A-AVIS

FOT

O: K

LA

US

WÆ

RP

EN

Året som gikkSIDE 41

Neste avis kommer 9. januar

19. DESEMBER 2008 NR. 46 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Markedets eneste DNV-sertifi serte evne- og ferdighetstester

HOPPET ETTER WIRKOLA SIDE 22

Visergodt lederskap

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har fått Ukeavisen Ledelses pris «Godt lederskap 2008». Støre er en leder av internasjonalt format. Han er en kunnskapsformidler av rang og opptrer med et smittende engasjement. SIDE 15

LEDERVERKTØY: TIL SLUTT AVGJØR SMAK OG BEHAG SIDE 24

FOTO: SCANPIX

FOT

O: S

CA

NP

IX

«Hvordan klare og la være å tenke på alt som skal gjøres? Hvordan klare å se igjennom fi ngrene med alt som ikke er gjort?»» SIDE 36

MER ENN JOBBEN

Vanskelige ledersituasjonerConsidium Consulting Group inviterer til to-dagers kurs

For mer informasjon: www.considium.no

ÅRSKONFERANSEN 2009Fortsatt ledige plasser! Sett av disse dagene - og få med deg viktige verktøy til din bedrift.

NOEN TEMAER:

• Hvordan skape en sterk læringskultur i din bedrift?

• Hvilken type ledelse trengs for en mest mulig vellykket nedbemannings-/

endringsprosess?

Velkommen til Handelshøyskolen BI i Oslo 27. og 28. Januar.

BI Kompetanseforum www.bi.no/arskonferansen

Å

FOT

O: S

CA

NP

IX

19. DESEMBMBBMBBMBMBBBBBBMMBMBBBBBMBMMBBMMMMMM EREEEEEEEEE 2008

2 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Hemmelig om søkereStillingen som ny direktør ved Nasjonalmu-

seet lyses nå ut. Kritikerne har alt kommet på banen – ikke uventet. Fagfolk er kritiske

til at det ikke skal stil-les krav om kunstfag-lig kompetanse til den som skal være øverste sjef. Styret ønsker seg nok en sjef som har så god greie på kunst som mulig, men de mener det er viktigere at den som ansettes har solid bakgrunn innen kultursektoren og erfaring fra å lede store organisasjoner og kompliserte proses-ser. Nå kan det hende styret fi nner en som har god greie både på

kunst og ledelse. Da blir alle glade. Sannsynligvis vil den nye direktøren mangle

spisskompetanse innen kunst. Da må han eller hun være forberedt på å bli møtt med skepsis fra en del allerede fra dag én av, og at denne skepsisen også vil komme til uttrykk offentlig. Fageksperti-sens voktere er sjelden sene med å fl agge hva de mener på fagets, og ofte også på egne, vegne.

Da Svein Aaser ble utpekt som styreleder, ble han møtt med den samme skepsisen. Han oser av forstand på ledelse og organisasjonsendrin-ger, men det er så som så med kunstforståelsen. Selvsagt kan han gjøre en glimrende jobb som styreleder, selv om han ikke er vel bevandret i kunstens verden.

Aaser møter nå også kritikk for å love søkere konfi densiell behandling. Det har de ikke lov til, sier Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk. Nasjonalmuseet er underlagt

Offentlighetsloven. Offentlige stillinger skal lyses ut og søkerlister er offentlige. Søkere kan be om at deres navn ikke blir offentliggjort, men ansettende myndighet kan ikke love konfi densi-alitet. Bodahl-Johansen sier til NRK at dette blir innskjerpet i de nye bestemmelsene i offentlig-hetsloven.

Styreleder Svein Aaser sier de tolker loven slik at de kan tilby konfi densialitet. Han er opptatt av å gi søkere trygghet og frykter at kompetente personer ikke vil søke dersom de risikerer å få sitt navn offentliggjort i mediene.

Om Gunnar Bodahl-Johansen har rett i formalitetene, er det imidlertid realitetene som teller. Når stillingen er lyst ut med tilbud om konfi densiell behandling, blir det slik.

Gunnar Bodahl-Johansen ønsker at offentlig-heten skal få innsikt i hvem som søker. I det ligger det implisitt at vi også får en offentlig diskusjon om hvem som bør ansettes. Da kan vi fort ende opp med at ulike fl øyer kjører frem sin kandidat. Slik vil ikke styret ha det. De vil bestemme hvem som skal ansettes uten innblanding fra offentligheten. Slik må det være. Det er en leder som skal ansettes, ikke en politiker som skal velges.

Virkeligheten er ikke slik Bodahl-Johansen ønsker seg. Det er ikke slik at de best kvalifi serte for stillingen som direktør for Nasjonalmuseet melder seg som søkere innen fristen. Det kan være noen ringer Svein Aaser for å signalisere at de er interessert. Men derfra og til å søke er det en lang vei. Og svarer Aaser «send en søknad, så hører du fra oss», kan han være ganske sikker på at de ikke søker.

Jonas Gahr Støre svarte ikke på hvorvidt han kunne tenke seg en plass på Stortinget før det var avgjort at han skulle inn på sikker fjerdeplass. Han visste han var sterkt ønsket og trengte ikke ta en kamp om plassen i full offent-lighet. Slik er det blitt. Man står frem når saken

i realitetene er avgjort. Man søker når man vet at man får stillingen.

Gunnar Bodahl-Johansen kan gjerne få listen over dem som har søkt innen fristen. Den viktige listen er den Svein Erik Aaser har laget seg og de han snakker med. Ofte er det slik at de som ikke har søkt, kan ha samtaler både med styreleder, styremedlemmer eller en hodejeger. Noen ganger handler det om å overtale den man helst vil ha. Når saken i realiteten er avgjort, kommer søknaden, slik at formalitetene kom-mer på plass.

Styret ved Nasjonalmuseet er opptatt av å få tak i den beste til å lede Nasjonalmuseet. Da må de signalisere til søkere at de kan være trygge på at deres navn ikke havner i alle aviser dagen etter at søknadsfristen er ute.

Det er styret som har kompetanse og oversikt til å avgjøre hvem som er den beste til å lede Nasjonalmuseet. Vi i mediene jakter på infor-masjon som noen mener ikke bør komme ut, hver eneste dag. Vi ville gjerne visst hvem Svein Aaser har på sin liste. Men her kommer vi ingen vei, med mindre vi klarer å få noen som vet til å lekke. Vi må bare innse at ansettelser i dag foregår ved at de mest aktuelle sonderer inter-esse og muligheter og at søknader ofte kommer som avslutningen og ikke som starten på en prosess. Slik er det blitt for at man skal kunne sikre seg den beste, som sannsynligvis sitter i en annen interessant stilling. De fl este velger å ikke fl agge at man er på vei ut, for så å tape kampen i full offentlighet om en ny og mer spennende stilling. Det svekker ofte ens posisjon i den stil-lingen man har.

I det offentlige må en avveie hensynet til offentlighet i forhold til behovet for å få tak i de beste lederne til toppstillinger det er offentlig interesse knyttet til. Det får en garantert ikke ved å kjøre full offentlighet.

Styreleder Svein Aaser vil holde hemmelig hvem som kan tenke seg å bli direktør for Nasjonalmuseet.

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

«Ofte er det slik at de mest aktuelle søkerne sonderer interesse og muligheter og at søknader kommer som avslutningen og ikke som starten på en prosess.»

LEDERPLASS

Ved redaktør Magne Lerøml@ukeavisen.no

Nå må styret ved Nasjonalmuseet tåle kritikk for at de vil gi søkere til direktørstillingen konfi densiell behandling. Det må nok til for å sikre seg de virkelig gode kandidatene.

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 3

Årets julepresang er en forrykende helaften!

Gled familie og venner med en opplevelse, ved å gi gavekort på Smuget Dinnershow til jul!

Gavekortet gjelder for to personer, og inkluderer tre retters middag og show og koster 1435,- inkl. billettavgift. Mottaker velger selv den forestillingen som passer best .

Gavekortet blir sendt pr post og leveres sammen med eget kort og konvolutt. For bestilling av gavekort eller vanlig billettbestilling kontakt oss på 815 70 435.

Kan brukes på alle forestillinger frem til påske 2009.

Hotellpakker Thon: 23080200Radisson SAS: 09901

Meny, priser og info:www.smugetdinnershow.no

I løpet av de siste månedene har myndighe-tene, selv i USA, kastet på sjøen mye av det de tidligere har ment og sagt om statens forhold

til næringslivet. I land etter land har staten reddet banker og servert krisepakker for næringslivet i stor målestokk. I USA nekter markedsliberalisten George Bush å akseptere at hans eget parti ikke vil bruke hundrevis av milliarder fra skattebeta-lerne for å redde den amerikanske bilindustrien.

Think har nå skaffet oss en liten nasjonal variant av de problemene verdens bilin-dustri sliter med.

De som til vanlig har snak-ket med kraft og overbevis-ning om markedets fortref-felighet når det gjelder å styre utviklingen, har vært mer spake i røsten i det siste. Men når det gjelder Think har de kommet seg på banen igjen. Think er en bedrift som man-

gler kapital. Det gjør også mange andre bedrifter. Hvis ikke eierne vil spytte inn mer kapital, får bedriften gå konkurs. Så får noen eventuelt kjøpe konkursboet hvis de mener det er grunnlag for videre drift. Vil eierne redde bedriften, må de stille opp. Vi skal ikke ha noe StatThink, lyder det fra godt gammelt næringsliberalistisk hold.

De har utvilsomt noen poeng, men i sin prinsipielle avlysning stenger de også for noen muligheter.

I Think kjemper administrerende direktør, Richard Canny dag og natt for å redde selskapet. De trenger nærmere 200 millioner kroner og ber regjerin-gen om støtte. Regjeringen henviser selskapet til Innovasjon Norge som får nye milliarder til disposisjon over nyttår. Og i løpet av januar skal det også komme en krisepakke fra regjeringen. I mellomtiden blir rundt to tredjedeler av de ansatte i Think permittert.

Den største investoren, Alf Bjørseth, har stengt igjen pengekranene. Det samme har de profi lerte eierne Petter Stordalen og Stein Erik Hagen gjort. De venter på hjelpen fra staten.

Hagen åpner nå døren på gløtt. Han kan gå inn med mer kapital, dersom de andre eierne er med. Petter Stordalen sier til Aftenposten at han har puttet noen millioner inn i selskapet, ikke ut fra en forventning om god avkastning, men fordi han har så stor sans for det Think representerer.

Det virker som om ledelsen i Think mener de skal kunne hente støtte fra staten direkte. Det er ikke veien å gå. Det kommer til å være fl ere bedrifter med et par hundre ansatte som må begjære oppbud i tiden fremover. Staten kan ikke være redningsmann for bedrifter i krise.

Det er også foreslått at krisen kan løses ved at stat og kommune kjøper inn et par tusen biler og betaler på forskudd. Slik kan det ikke gjøres. Offentlige innkjøp skal på anbud. Det kunne ende med at Thinks konkurrent, Buddy, ble foretrukket.

Når Think har kommet slik i fokus, er det fordi

Think representerer en miljøsatsing med globale ambisjoner. Det er knapt noe mer fornuftig man kan sysle med i disse tider enn å lage gode biler som ikke forurenser. Think er nå i produksjon. Men de må øke produksjonen betraktelig for å oppnå lønnsomhet. Think illustrerer det som er problemet for en rekke bedrifter for tiden. De får ikke fi nansiering, og i alle fall får ikke Think det, som fremdeles er et risikoprosjekt.

Innvendingen mot å gå inn med kapital i Think, er at Think blir for liten til å klare seg i konkurranse om miljøvennlige biler når de store gigantene virkelig kaster seg på miljøbølgen. Hvis det er tilfelle, burde Think vært begravd for lengst. Men det fi nnes mennesker som tror at Think har en mulighet for å lykkes i fremtiden, på grunn av sin nyskapende teknologi.

Hvis nåværende eiere, som langt fra er blakke, ikke vil gå inn med mer kapital, er det et tegn på at de ikke har nok tro på at Think vil lykkes. Da er det bare å sette strek med en gang. De kan ikke forvente at staten redder selskapet. Det burde imidlertid være gode muligheter for at Think kan få nyte godt av de bevilgningene Innovasjon Norge får på nyåret. Her må Think vurderes på lik linje med andre som søker om fi nansiering.

Håp for Think

«Hvis nåværende eiere, som langt fra er blakke, ikke vil gå inn med mer kapital, er det et tegn på at de ikke har nok tro på at Think vil lykkes.»

Thinks Richard Canny har ikke bare et tidsriktig bilkonsept, men dessverre også et tidsriktig fi nansieringsproblem.

LEDERPLASS

Vil eierne bidra, bør ikke alle dører lukkes for at staten via Innovasjon Norge kan tre støttende til.

FOT

O: J

OH

N H

UG

UE

S/S

CA

NP

IX

4 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

/SC

AN

PIX

Den tredje mannLO-leder Roar Flåthen er ikke påhol-

den på kravene til sin rød-grønne regjering.

SISTE UKE

LO-leder Roar Flåthen ser for seg 100 000 ledige her i landet fra neste år, og krevde denne uken 30 milliarder

kroner av regjeringen til en «venstre-pro-fi lert» tiltakspakke: 15 milliarder til bygge-prosjekter i stat og kommune. Resten til å styrke kommuneøkonomien gjennom ulike tiltak. Det foreløpig siste kravet på ønske-listen til statsminister og partifelle Jens Stoltenberg (Ap) er elbil-foretaket Think, som han også krever reddet før jul. Egent-lig er de samlede krav på 60 milliarder kroner, men LO regner med at rentekutt vil kunne stå for halvparten av den summen.

Et politisk spillDet kunne virke som om Norge hadde en borgerlig regjering i høst, med skatte- og avgiftslettelser på programmet, hadde det ikke vært for at Flåthen avviser nettopp skat-telettelser – som både NHO, YS og deler av

opinionen har krevd. Det samme gjelder kravet fra næringslivet om en omlegging av formuesskatten og arveavgiften. «Det er bare et politisk spill, og ikke et seriøst krise-tiltak», sier han til Klassekampen.

Ledelsens knefallMen han ville ikke kommentere hvordan det nylig vedtatte tjenestedirektivet vil kunne slå ut i forhold til fi nanskrisen. Der har han i høst møtt direkte mistil-lit fra egne rekker: Et fl ertall i El & IT-forbundet sier at «LO-ledelsens knefall for Aps avgjørelse er svært skuffende, og må få konsekvenser på LO-kongressen i mai 2009». Men det er lenge til mai og mulige oppgjør på kongressen. Roar Flåthen har vært ute en vinternatt, før. Da han som hovedkasserer foretok store ned-skjæringer i Fellesforbundet på 90-tallet, for å få økonomien under kontroll, fi kk

han tilnavnet «Slakteren på Lilletorget».

Veien til toppenFørste gangen han virkelig trådte frem i offentligheten her i landet var han for-mann i verkstedklubben ved Kongsberg Våpenfabrikk og forsvarte nasjonal pro-duksjonen av våpen. Men våpenfabrikken tjente ikke penger og gikk etter hvert inn. Da var han regionleder i Fellesforbundet og mulig listekandidat for Buskerud Ap. I 1992 skjedde det store spranget: Han ble valgt til hovedkasserer i Fellesforbundet. Ni år senere var han første nestleder i LO, under Gerd-Liv Valla. Etter syv år ble han selv LO-boss og kunne straks notere seg én stor seier: Den nye AFP-ordningen. Regjeringen måtte ut med 100 milliarder

kroner for denne ordningen.

Den tredje mannDet kan derfor være tvil om begrunnelsen i VGs kåring av Flåthen som den tredje mektigste her i landet, etter statsminister og fi nansminister, fortsatt gjelder: «Samar-beider svært godt med statsministeren, lite tyder på at LOs makt er blitt svekket etter Valla: Der hun kunne irritere gjennom sin åpne bruk av kanalen inn til Stoltenberg, går Flåthen oftere via statsrådene, og ska-per forståelse for LOs krav». Det er langt fra sikkert at forståelsen er spesielt stor på statsministerens kontor akkurat nå, hvor de arbeider med en ny krisepakke som kan vise seg å være noe mindre venstre-profi lert enn det Roar Flåthen vil like.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Roar Flåthen (58)En krisepakke på 60 milliarder ■

kroner står på LO-lederens ønskeliste denne julen.

Navn i uken

U K E N S givergiverPetter Stordalen og andre

velstående nordmenn vil fortsette å gi penger til gode formål, fi nanskri-sen til tross, melder avisen Vårt Land.

Økonomiprofessor og frelsesar-mesoldat Ola Grytten har oppfor-dret nordmenn med velfylte lomme-bøker til å gi mer til Frelsesarmeens julegryte, og sier til avisen at det i nedgangstider er tid for å tenke på dem som rammes, og tenke profi tt i form av hjelp fremfor kroner.

Som svar på oppfordringen bekrefter så vel hotellinvestor Stordalen, Bunnpris-gründer Trond Lykke og Ferd-sjef Johan H. Andre-sen overfor Vårt Land at de vil fort-

sette å gi penger til veldedige formål i nedgangstider.

I bloggen sin har for øvrig Storda-len slått fast at samfunnsansvar ikke er noe man kan fettsuge etter noen gode år. «Bedrifter som kan kutte samfunnsansvaret i dårlige tider mener ikke noe med det», skriver hotellinvestoren.

Petter Stordalen er har fått spaltemeter med oppslag etter å ha engasjert seg i miljøsaker og andre samfunnsansvarlige prosjekter. Det ser imidlertid ut til at det går en grense for «veldedighet» også for ham.

Investor Stein Erik Hagen kom denne uken med et utspill om at

han vil gå inn med mer penger for å redde el-bilprodusenten Think hvis Stordalen gjorde det samme. Den typen «veldedighet» ser imid-lertid Stordalen ikke ut til å ønske å bedrive, til tross for at det er en kjendisinvestor som i full offentlig-het går på frierføtter på vegne av den miljøriktige bilfabrikanten.

Stordalen har rett og slett avvist Hagens invitasjon, og sier til E24 at Stein Erik overhodet ikke er avhen-gig av ham for å gå videre i Think. Stordalen forklarer at det han gjorde i Think var gjort mer med hjertet enn med hodet. Det var et spen-nende prosjekt, og hovedmålsetnin-gen skal etter sigende ikke ha vært å

tjene mest mulig penger på selskapet. Engasje-mentet på 14 millioner var det totale beløpet Stordalen ønsket å gå inn i Think med. Punk-tum fi nale. Hvor hardt Stordalens giverhjerte vil banke for andre spennende prosjekter i 2009 vet neppe verken Hagen eller andre friere.

am

est mulig pengerapet. Engasje-på 14 millionerotale beløpetn ønsket å gå nk med. Punk-le. Hvor hardtns giverhjerte vilr andre de ereterkenllerere.

am

FOT

O: K

NU

T F

AL

CH

/SC

AN

PIX

6 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

2007 var året da fornuften døde. 2008 var året da tilliten til det økonomiske systemet ble knust. I 2009 vil det handle om å bevare håpet på at utviklingen kan snus før det er for sent.

Kommentar vedFrode Haukenes

frode.haukenes@mentormedier.no

Det tåpelighetens fyrverkeri som vi nå opplever i form av vettskremte banksjefer, forvirrede investorer og panikkslagne poli-tikere startet i januar 2007.

Hele Norges fi nanselite var da samlet på SAS Raddison Hotel i Oslo, der Skagen Fondene inviterte til konferanse med noen av de fremste økonomiske ekspertene i ver-den. Blant andre den amerikanske investor-legenden Jim Rogers.

«En myk landing»Konsensus blant ekspertene var at de siste årenes eventyrlige vekst ikke ville fortsette til evig tid, og at veksten ville avta svakt i løpet av de neste årene til et mer «normalt» nivå. Meldingen til fi nansfolkene var; det blir en «myk landing».

Jim Rogers advarte riktignok mot både skyhøye råvarepriser og kollaps i dollarkur-sen. Men også Rogers delte oppfatningen om at den enda mer eventyrlige utviklingen i Asia ville fortsette, og sørge for at USA og Europa kunne gire ned et par hakk uten betydelige problemer.

Med all respekt for Jim Rogers; det er over 20 år siden min første arbeidsdag som nyutdannet fi nansjournalist, mandag 19. oktober 1987, den såkalte «Black Monday». Siden da har jeg rapportert om en rekke økonomiske opp- og nedturer, men jeg har aldri hørt snakk om noen «myk landing».

Det undrer meg stadig at ingen så varsel-lampene, at ingen så de klassiske tegnene på en økonomisk boble.

Da fornuften dødeDen årlige veksten i brutto nasjonalprodukt her til lands nærmet seg 10 prosent.

Boligprisene fl ere steder i landet økte med 20 prosent i året, og ifølge Deutsche Bank overpriset med 25 prosent. Eiendoms-meglerne spår ytterligere prisstigning.

Norske husholdninger økte sin gjeld med rekordstore 163 milliarder kroner. Nes-ten 40 prosent av norske boligeiere har nå lånt mer enn boligen deres er verdt. I Oslo selges leiligheter til en million kroner over takst. Hovedindeksen på Oslo Børs når ny toppnotering 19. juni med 524 poeng, etter fem år med en gjennomsnittlig vekst på 33 prosent.

Norske bedriftsledere ser lysere på situa-sjonen nå enn de gjorde for ett år siden, og venter at de gode tidene vil fortsette i 2008, melder NHO.

På Wall Street og i London blir det utbetalt bonuser for til sammen 80 mil-liarder dollar – et beløp som tilsvarer det samlede brutto nasjonalprodukt i land som for eksempel Romania eller Ukraina. Og mens subprimeskandalen eksploderer i all sin elendighet og FNs klimapanel advarer mot en økologisk katastrofe, er verdens oppmerk-somhet stort sett rettet mot Paris Hilton. 2007 var året da fornuften døde.

Tidenes pyramidespillSubprimefadesen avslørte et nytt og for mange ukjent fi nansmarked. Et lovløst marked for fi nansielle instrumenter som fungerte som et kasino for storbanker og hedgefond der man kunne vedde på alt, fra hvilke aksjer som vil falle i kurs til hvilket vær det kom til å bli.

I løpet av seks år hadde dette markedet vokst fra praktisk talt 0 til over 60 000 milliarder dollar – like mye som verdien av alle aksjene på verdens 10 største børser. Et fi nansmarked bestående av verdipapirer uten underliggende verdier, basert på lånte penger, til folk som i stor grad aldri ville bli i stand til å betale tilbake.

Men gjelden kunne refi nansieres, økes og selges videre til både store og små inves-torer. For storbankene var det bare å håve inn. Tanken om at tilgangen på ny kreditt skulle forsvinne var totalt fraværende.

– Dette er det største pyramidespillet i fi nansmarkedenes historie, mener deriva-tekspert Janett Tavakoli.

Tidenes regnefeilStorbankene satte astronomer, fysikere og matematikere til å konstruere sofi stikerte instrumenter de færreste forsto noe av. Papi-rene fi kk den beste sikkerhetsvurdering av ratingbyråer som Standard & Poor’s og Moody’s. Hvordan pakker med subprimelån kunne få trippel-A-rating er fremdeles ufor-ståelig. Det kan sammenlignes med et reg-nestykke der 10 pluss 5 pluss 1 blir til 30.

De kompliserte matematiske modellene som bankenes derivateksperter konstruerte viste praktisk talt null risiko. De hadde glemt en vesentlig faktor i regnestykkene sine; den menneskelige.

– Spørsmålet er om risikoanalytikere er i stand til tenke forbi matematikken og formlene, og verdsette den menneskelige siden av fi nanssystemet, fl okkmentaliteten og de utilsiktede konsekvensene, skriver den britiske fi nansguruen Paul Wilmott i en blogg.

– Selv om kunnskap om avansert mate-matikk er viktig i moderne fi nans, savner jeg de gamle dager da banksjefene hadde studert historie og vært ledere i debattgrup-pen på skolen.

– Mye matematikk er ingen erstat-ning for litt sunn fornuft og et åpent sinn, fastslår en av verdens fremste eksperter i moderne fi nans.

Tidenes sjokkDe mest pinlige øyeblikkene i fi nanskri-sens utvikling fant sted i Kongressen i for-bindelse med debatten om krisepakken på 700 milliarder til fi nanssektoren.

Banksjefene som hadde skapt krisen var dypt sjokkert over spekulasjonene de hadde tatt del i, og hevdet at de ikke ante hva som foregikk. Samtidig som de ba om milliar-der i krisehjelp, ga de millionbonuser til

toppledelsen.Toppene i forsikringsgiganten AIG

brukte 500 millioner dollar på manicure, pedicure og massasje etter å ha mottatt nærmere 100 milliarder dollar i nødlån for å unngå konkurs.

– Jeg har innsett hvor komplisert denne saken er, sa sentralbanksjef Ben Bernanke, og da han var ferdig med å beskrive situa-sjonen for politikerne var det dødsstille i salen. Finansminister Henry Paulson ble spurt om hvorfor han ikke hadde innført en tilsynsordning med krisepakken på 700 milliarder og svarte: – Jeg ønsker ikke å være uforskammet.

Det aller mest pinlige øyeblikket var trolig når tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan måtte forklare seg.

– Jeg er i en tilstand av sjokk og vantro. Jeg forstår fremdeles ikke helt hva som har skjedd, sa mannen som anses som en av verdens fremste økonomieksperter.

Fyrverkeri av idioti2008 kulminerer i et fyrverkeri av idioti og tåpeligheter. Tre toppsjefer i amerikansk bilindustri ankommer Washington i hvert sitt luksuriøse privatfl y for å be om nye mil-liarder i krisehjelp på bekostning av skatte-betalerne. Merrill Lynch-sjefen John Thain forlanger 10 millioner dollar i bonus i år for å ha solgt selskapet. Goldman Sachs hjelper California å selge obligasjoner, men anbefa-ler samtidig sine kunder å selge dem.

Politikerne lover nye krisepakker, selv med ufi nansierte forpliktelser i helsesektoren for 50 000 milliarder dollar, en utenlandsgjeld som er like stor og et underskudd på statsbud-sjettet som overstiger 1000 milliarder.

Forvalterlegenden, Bernard Madoff, er arrestert og siktet for underslag av 50 milliarder dollar. Og den amerikanske sentralbanken nekter å opplyse hvem som har mottatt nødlån for til sammen 2000 milliarder dollar av frykt for å skape mer uro.2008 var året da tilliten til fi nansmar-kedene ble knust.

I 2009 vil det handle om å bevare håpet. Håpet om at den negative utviklingen kan snu før det får konsekvenser vi helst ikke vil snakke om.

Det store rentesjokketDenne uken har USAs sentralbank satt ned sty-

ringsrenten til praktisk talt null prosent. Norges Bank har foretatt det største rentekuttet i historien. Men i fi nans-markedene råder det tvil om hva myndighetenes aggres-sive pengepolitikk kan føre med seg.

Jubelen sto i taket tirsdag da Federal Reserve annon-serte at styringsrenten i USA skal være mellom 0 og 0,25 prosent i lang tid fremover. På Wall Street steg aksje-markedet rundt 6 prosent. Men også denne gangen ble rentegleden kortvarig.

– Så er vi her; bånn i bøtta, sier sjeføkonom Ian Shep-herdson hos High Frequency Economics. – Vi gleder oss ikke over bekreftelsen på at vårt syn om at 0,01 prosent er den riktige renten for USA. Det er en refl eksjon av et ytterst sørgelig økonomisk bilde, som vil eksistere i forut-sigelig fremtid, skriver Shepherdson.– Dette er egentlig en forferdelig, ydmykende dag, sier

sjeføkonomen.– Det er et tegn på fortvilelse. Dette er de siste tiltakene

som kan gjøres, det er ikke mange pengepolitiske mulighe-ter igjen, sier sjefstrateg Roger Kunz hos Clariden Leu.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem derimot fi kk både blomster og gratulasjoner etter å ha foretatt det kraftigste rentekuttet i Norges Banks historie på 1,75 prosentpoeng.

– Dette er svært positive signaler fra myndighetene og viser at de har forstått alvoret i situasjonen, lyder meldin-gen fra Bergens næringsråd.

Den eneste som ikke er helt fornøyd med Norges Bank er sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel, som mener Gjedrem burde signalisert det dramatiske rentekuttet på forhånd.

De store rentekuttene har sendt både dollarkurs og kronekurs markert ned, og i pengemarkedet har rentene falt betraktelig. Det mest urovekkende som har skjedd denne uken er at oljeprisen har duppet under 40 dollar fatet for første gang på fi re år.

Oljefallet kom like etter at OPEC annonserte at de kutter produksjonen med ytterligere 2,2 millioner fat per dag. Ana- lytikere mener oljeprisen kan falle videre til under 30 dollar.

N Ø K K E LTA L L

SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING

Idiotiens fyrverkeri

TOYOTA HAR BRUKT 74 ÅR PÅ DENNE ANNONSEN

I Toyota tenker vi alltid langsiktig – uansett!

Dette har gjort oss til verdens mest fremgangsrike bilkonsern. Nøkkelen til dette er i seg selv ingen hemmelighet eller særlig komplisert. Det er ganske enkelt slik at alt vi gjør har sitt utspring i The Toyota Way. En filosofi som sammenfatter enkle prinsipper. Toyota lar ikke kortsiktig økonomisk gevinst komme foran langsiktige mål. Et av resul-tatene av denne langsiktige jobbingen er Toyotas første hybridbil, Prius, som ble lansert for over 10 år siden.

Den samme filosofien gjenspeiles i firmabilprogrammet Toyota in Business - en totalløsning for deg som profesjonell bilbruker. For mer informasjon om Toyota in Business se www.toyotainbusiness.no

Toyota in Business™

The Toyota WayPrinsipp #1: Tenk langsiktig

8 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE

i den ulovlige virksomheten.Det foreslår Fornyings- og administra-

sjonsdepartementet i et høringsnotat om endringer i konkurranseloven. Hensikten med endringene er å avsløre og forhindre kartellvirksomhet og ulovlig prissamarbeid.

– Varslere av konkurransekriminalitet skal i enda større grad enn nå kunne sikres anonymitet, sier fornyings- og administra-sjonsminister Heidi Grande Røys.

Hun mener det ofte er en påkjenning å varsle lovbrudd, og vil derfor gjøre det let-tere for varslerne.

– Å avsløre og stoppe kartellvirksomhet er ikke bare viktig for å få mest mulig velferd ut av offentlige midler, men det legger også

grunnlaget for en effektiv og konkurranse-dyktig privat sektor, sier statsråden. (©NTB)

Går for veldedighetMatkjedemillionær Trond Lykke,

hotellkonge Petter Stordalen og investor Johan A. Andresen bruker heller pengene på gaver og veldedighet i julen, enn på aksjes-pekulasjoner.

– Jeg vil være med på å ta et ekstra sam-funnsansvar, sier Stordalen til Vårt Land.

De som får glede av rikingenes nådegaver er veldedighetsorganisasjoner som Frelses-armeen, Kirkens Bymisjon, Fransicushjel-pen, Støtteforeningen for kreftsyke barn,

SOS-barnebyer, og fl ere andre.Økonomiprofessor og soldat i Frelsesar-

meen, Ola Grytten, sier til Vårt land at det i nedgangstider uansett ikke lett å oppnå økonomisk gevinst. Tvert imot tid for å tenke på dem som rammes, og tenke profi tt i form av hjelp framfor kroner.

– Jeg synes vi skal gi uavhengig av høytid og økonomiske nedgangstider, sier Trond Lykke.

– Totalt sett vil vi gi mer til de organisa-sjonene vi i mange tiår har støttet oppunder jul. Vi mener det er helt naturlig, siden det er en risiko for at disse organisasjonene får mindre fra andre steder, sier Andresen til Vårt Land.

Siemenssaken i oppløsning

Politiet har til nå henlagt fi re av de tretten mulige korrupsjonsforholdene i Siemens-saken og Siemens kan nå levere til Forsvaret igjen. Svartelistingen av Ikon er også offi sielt avsluttet.

De siktelsene som er henlagt er de mot Atle Torbjørn Karlsvik, Jan Reksten, Arne Morten Grønningsæter, Jon Rikter-Svendsen, Fujitsu-Siemens Computers og Ikon. Tiltalen for bedrageri mot Siemens Business Service står fortsatt, samt tiltalene for korrupsjon for Stortingets ombudsmann Kjell Arne Bratli, Siemens-toppene Frank Almaas og Hans Lødrup, og Siemens AS. Bernt Refsdahl, Vidar Berg, Boye Tranum,

Haga krever grønn krisepakke

Åslaug Haga (Sp) krever at milliarder av regjeringens varslede krisepakke går til økt satsing på bioenergi og vindmøller.

Den tidligere Senterparti-lederen og eks-statsråden mener forslaget vil ha dobbel effekt:

– Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Ved å satse stort på fornybar energi kan vi løse både miljø- og fi nanskrisen. Miljøkrisen klarer vi ikke å løse uten sterk satsing på fornybar energi, og det fl otte er at en slik satsing også vil gi mange nye arbeidsplasser, sier Haga til Nationen.

Haga vil ikke tallfeste forventningene ut over å si at satsingen på fornybar energi bør være på «fl ere milliarder kroner». Hun har tro på gjennomslag:

– Jeg er optimist fordi dette er klok politikk. Både med tanke på klimautfordrin-gene verden står overfor, og med tanke på å skape økt aktivitet og fl ere arbeidsplasser, sier hun. (©NTB)

Forventer snuoperasjon

KrF-leder Dagfinn Høybråten går ut fra at Frelsesarmeens Ungdom likevel ikke mister statsstøtten.

Onsdag måtte statsminister Jens Stolten-berg (Ap) svare for seg i Stortingets spørre-time da Høybråten konfronterte Stoltenberg med at Frelsesarmeens Ungdoms stats-støtte på 1,2 millioner kroner har blitt stop-pet på grunn av organisasjonens forbud mot å gi soldatstillinger og lederverv til homofi le.

– Etter det statsminister Stoltenberg sa i spørretimen tar jeg for gitt at vedtaket som rammer Frelsesarmeen, blir omgjort. Jeg forventer også at det blir satt i gang arbeid for å endre på forskriften som er utgangs-punkt for beslutning. Forskriften strider mot trosfrihet og religionsfrihet, sier Høybråten til Vårt Land.

I forskriften for å gi støtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner heter det at det ikke er rom for å støtte organisasjoner som «ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrup-per, uavhengig av kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering».

I spørretimen sa Stoltenberg at han ikke kunne detaljstyre en enkeltsak som nå var under behandling.

– Men som Voltaire vil jeg forsvare andres rett til egen overbevisning. Det er en utfordring å vise aksept også for organisa-sjoner med en annen holdning og praksis enn den vi selv tår for, sa Stoltenberg.

Regjeringen vil belønne varslere

Folk eller foretak som bidrar til å avsløre kartellvirksomhet skal beskyttes mot personlig straffansvar selv om de har deltatt

Vil tvinge Solheim til å tvinge StatoilHydroSaken: Statens forurensningstilsyn har bedt regjeringen sørge for en utredning om hvorvidt CO

2-

utslippene fra StatoilHydros anlegg på Melkøya kan skilles ut og lagres.

Aktør: Miljøvernminister Erik Solheim

Perspektiv: Lagring her vil kunne fjerne en million tonn CO

2-utslipp årlig.

En million tonn tilsvarer nesten hele økningen i norske utslipp fra 2006 til 2007, de siste årene Statistisk Sentral-

byrå har tall for. I 2007 slapp Norge ut 55,0 millioner tonn CO

2 -ekvivalenter. Det er ny

nasjonal «personlig rekord», og økningen på 11 prosent fra 1990 er stikk i strid med intensjonene fra Kyoto.

Melkøya tar imot gassen fra Snøhvit, og fangst og lagring her vil være viktig for at Norge skulle kunne nå sine mål om redu-serte klimagassutslipp. Det er allerede byg-get et returrør ut i havet for deponering av CO

2 på Snøhvit. Det er tenkt brukt når olje-

selskapet skal skille CO2 ut fra den naturgas-

sen som skal selges, for på den måten å øke verdien av det ferdige produktet.

Politisk motDe utslippene SFT viser til i brevet sitt, stammer fra gasskraftverket som sørger

for energi til det gedigne mottaksanlegget. Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvern-forbund, sier til Dagsavisen at Solheim nå må oppvise «politisk mot til å tvinge Norges rikeste og største forurenser, StatoilHydro, til å gjøre noe med sine utslipp».

– Her er det virkelig store muligheter for rensing fordi infrastrukturen for depone-ring er på plass, understreker han.

Erik Solheims eneste kommentar til Dagsavisen er at «det jobbes med saken». StatoilHydro selv har ikke vært villig til å rense eksosen fra gasskraftverket. Melkøya vil imidlertid ha stor betydning dersom den rødgrønne regjeringens «månelandingspro-sjekt» skal la seg gjennomføre. Klimaforli-ket i Stortinget slår fast at Norge skal kutte sine utslipp med 30 prosent innen 2020, og Stoltenbergs «månelanding» dreier seg om å utvikle og anvende teknologi for å fange og lagre CO

2 fra kraftverk og andre store

industrianlegg.

Støtte til månelandingenMange er skeptiske til om dette er mulig, men i befolkningen har prosjektet økende støtte. På ett år har antallet nordmenn som er positive til gasskraft med CO

2 -rensing

økt med hele 16 prosentpoeng. Mye tyder på at Stoltenberg kan høste politisk gevinst for sitt månelandingsprosjekt.

Det viser en undersøkelse som energi- og teknologiselskapet Alstom har fått gjennom-ført. 56 prosent av de spurte sier nå at de er positive til gasskraftverk med CO

2-rensing.

– Dette er hyggelig lesning for oss som hver dag jobber for mer miljøvennlige ener-giløsninger, sier Arne Ellestad administre-rende direktør i Alstom i Norge.

– Energibehovet i verden er stadig økende. Skal vi møte dette uten å ødelegge

miljøet, må det satses på innovative pro-sjekter, sier Ellestad.

Gasskraftverk med CO2-rensing har nå

sterkere støtte i befolkning enn utbygging av nye vannkraftverk. Støtten til opprust-ning av eksisterende vannkraftverk er stabil på rundt 80 prosent.

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

FOT

O H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 9SISTE UKE

FOT

O: S

TIA

N L

YS

BE

RG

SO

LU

M/S

CA

NP

IX

Petter Mostue, Per Johnny Haugen og Pål Johannessen er fortsatt siktet, skriver Aftenposten.

– Jeg er ikke overrasket over henleggel-sene, men er forbauset over at ikke også saken mot Siemens AS er henlagt, sier sel-skapets advokat, Ellen Holager Andenæs.

Siemens Business Service nektet for et år side å godta en foretaksbot på 9 milli-oner kroner for å ha overfakturert Forsva-ret. Denne saken skal opp i retten i juni neste år, skriver Aftenposten.

Anmeldt for millionunderslag fra Bymisjonen

En tidligere ansatt er anmeldt for underslag av 1 million kroner fra Kirkens Bymisjon.

Forholdet ble avdekket etter at arbeids-forholdet var avsluttet og utenom revisjon, opplyser Bymisjonens advokat Else Bugge Fougner.

Politianmeldelsen ble levert i slutten av november.

– Dette er en ulykksalig sak, selvsagt for den anmeldte, men også for Kirkens Bymi-sjon, sier Bugge Fougner til Dagbladet.

Kirkens Bymisjon er en diakonal stiftelse som blant annet driver oppsøkende arbeid innen rusomsorg, eldreomsorg, barnevern og psykisk helsevern.

Ifølge etterforskningsleder Rune Skjold

ved fi nans- og korrupsjonsgruppen i Oslo politidistrikt skal mannen i 40-årene ha lagt alle kort på bordet. Mannen har sagt han vil gjøre opp for seg og betale tilbake det han skylder. (©NTB)

Kan utsette «månelandingen»

CO2-rensingen på Mongstad blir ikke ferdig før tidligst i 2020, spås det.

Regjeringens «månelanding», prosjektet med utvikling av ny renseteknologi, skal i utgangspunktet være ferdig i 2014. En ny

rapport setter spørsmålstegn ved om det er en realistisk målsetning, skriver VG.

Det er Cambridge Energy Research Associates som har i en rapport slår fast at kommersiell CO2-rensing i beste fall vil kunne skje rundt år 2020.

Internt i StatoilHydro skal det pekes på at utviklingen av renseteknologi tar lengre tid og koster mer penger enn forventet.

Leder av Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, er kritisk til StatoilHydro.

– Jeg er redd for at StatoilHydro har ført regjeringen bak lyset, og at de enten vil ha utsettelse på rensekravene, eller velte en stor regning over på staten, sier han til VG.

Opprusting av vannkraften– Opprusting av vannkraft er en enkel måte å skaffe mer ren energi på, uten store inngrep i naturen. Det ikke mange vet er at mange av dagens vannkraftverk går på 50-tallstekno-logi og yter langt mindre enn mulighetene dagens teknologi gir, sier Ellestad. Her ligger det et stort potensial for forbedring.

Undersøkelsen viser at Jens Stoltenberg nyter størst troverdighet blant norske top-politikere i miljø og energispørsmål. 19 prosent svarte at statsministeren er tro-verdig i miljøpolitikken. Kristin Halvor-sen kommer på en soleklar annenplass. 14 prosent mener hun har stor troverdig-het. Erna Solberg og Siv Jensen får begge

åtte prosent av «stemmene», mens kun syv prosent har tro på Lars Sponheim. Den klare vinneren ble likevel «ingen». Hele 30 prosent mente at ingen av partilederne var troverdig i disse spørsmålene.

DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

MA

RIT

HO

MM

ED

AL

/SC

AN

PIX

Tidligere i år gikk varselet om at fi nanskrisen kunne føre til fl ere selvmord. Psykolog mener krisen gjør at enkelte ikke lenger tenker rasjonelt.Tidligere i vinter uttalte politimesteren i Asker og Bærum at fi nanskrisen hadde ført til fl ere selvmord.

– Vi har hatt tilfeller av selvmord i den siste tiden som åpenbart kan føres tilbake til fi nanskrisen, sa Torodd Veiding til Asker og Bærums Budstikke i slutten av november. Senere ble det arrangert et folkemøte i Sand-vika der blant annet selvmord var et tema.

– Flere menn sier de ønsker å ta livet sitt fordi de etterlatte da kan få gjeldsslette, sa Nora Blaasvær, generalsekretær i Kirkens SOS til VG etter møtet.

Psykolog Rolf Lindgren mener mange som rammes av krisen ikke er forberedt på det de går gjennom.

– Folk må begynne å ta av et repertoar som de ikke har brukt før. Folk blir gjerne irrasjo-nelle, de vet ikke hva de skal gjøre, har plut-selig en hel masse følelser i kroppen de ikke har hatt før, og vet ikke hvem de skal gå til for å få hjelp, sier han til Ukeavisen Ledelse. Spesielt for mennesker som er vant til å være økonomisk komfortable kan en økonomisk smell få fatale konsekvenser.

– Alle mennesker har behov for en viss grad av prediksjon og kontroll i tilværelsen. Alle mennesker trenger en form for sikker-hetsnett. Når folk har vært vant til at det har vært oppgangstider lenge så mister de opple-velsen av kontroll, og da er selvmord typisk. Da får man i hvert fall kontroll over dét, sier Lindgren. Han mener psykologer har mye å bidra med i slike tilfeller.

– For mennesker som går gjennom en krise hjelper det å få vite på forhånd hvilke følelser man skal gå gjennom, for det har man en del forskning på. For mange mennesker kan det hjelpe å få beskjed om hvilke følelser man kommer til å oppleve fremover. Kom deg til psykolog og få hjelp til å få sortert ut disse følelsene, som det heter på utenlandsk, sier Lindgren, og legger til:

– De følelsene som oppstår hos folk når de merker at de ikke har kontroll lenger, kan gjøre at folk ikke ser at det kan fi nnes enklere utveier.

Be om hjelp

10 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE

Stoltenberg ønsker avklaring fra Høyre

Statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg mener i likhet med KrF og Venstre at Høyre må avklare sitt forhold til Fremskrittspartiet.

Invitasjonene i helgen til Høyre om å være med på samtaler om regjeringsplatt-form med KrF og Venstre, falt på steingrunn.

Høyre-leder Erna Solberg slo fast at kra-vet for samtalene om at Høyre må utelukke regjeringssamarbeid med Frp, er «urime-lig». Solberg mener velgerne må bestemme og sier kun at hun vil jobbe for en borgerlig regjering med et sterkt Høyre.

Men også statsministeren mener nå at Høyre bør ta et klarere standpunkt opp mot det største ikke-sosialistiske partiet:

– Jeg er helt enig med KrF og Venstre i at Høyre bør avklare sitt forhold til Frp. Det ville vært ryddig for alle å få avklart hvilket regjeringsalternativ som fi nnes på borgerlig side, sier Stoltenberg til Aftenposten.

Han viser til at de rødgrønne kom med en avklaring før forrige valg:

– For at velgerne før neste valg skal kunne avgjøre, må de jo vite hva de skal velge mellom, sier Stoltenberg.

Han vil ikke gå så langt som å beskrive situasjonen på borgerlig side som kaos, men mener det er «uklart og usikkert, fordi Høyre ikke vil avklare». (©NTB)

Islandsk ja-bølge når ikke Norge

For 14. måned på rad sier over halv-parten av Norges befolkning nei til norsk medlemskap i EU.

Målingen som Sentio har utført for Klas-sekampen og Nationen i desember, viser at 50,7 prosent sier nei, 37,5 prosent sier ja og 11,7 prosent sier de ikke vet på spørsmålet om norsk medlemskap i EU.

Det er et fall for nei-siden fra november på hele 5,1 prosentpoeng, og den tredje laveste oppslutningen om nei-siden for de siste 12 månedene.

Sentio forklarer imidlertid den rekordhøye nei-målingen like før Nei til EUs landsmøte på Stjørdal i forrige måned med en statis-tisk feil – noe meningsmålingsinstituttet mener vil kunne skje én av 20 ganger, skriver Nationen.

Dermed er folket mer eller mindre tilbake til «normalen» i synet på EU-medlemskap, og fremdeles relativt upåvirket av ja-strøm-ningene på Island. Den siste målingen på sagaøya viste et ja-fl ertall på 47 prosent, mens 32 prosent sier nei. (©NTB)

Ikke-vestlige sparkes først

Ikke-vestlige arbeidstakere kjen-ner sparekniven dobbelt så brutalt som etnisk norske ansatte, ifølge tall fra Nav.

Advarer mot enda lavere rente

Renta bør ikke bli så lav at det blir lønnsomt å låne penger, mener Senterparti-ets Per Olaf Lundteigen.

Han mener det var riktig av Norges Bank å sette ned renta med 1,75 prosentpoeng onsdag, men advarer mot ytterligere rente-kutt, melder Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lundteigen vil ikke ha styringsrenta ned på 2-tallet.

– Nei, for da vil det lønne seg å låne, sier han.

Senterpartiets parlamentariske leder Rune Skjælaaen går enda lenger i å advare mot nye rentekutt:

– Jeg ble overrasket over at Norges Bank satte ned renten så mye. Det burde holdt å sette ned renten med ett prosentpoeng. Nå ser jeg en stor fare for at vi igjen kan havne i en situasjon der mange låner seg til fant, sier Skjælaaen.(©NTB)

Strengere straff for ID-tyveri

Justisminister Knut Storberget (Ap) vil skjerpe straffen for identitetstyveri.

Stadig fl ere opplever at andre kjøper varer og tjenester i deres navn, mens regningen ender i postkassen til offeret.

I forslaget til ny straffelov som blir lagt fram fredag, heter det at identitetstyveri kan bli straffet med bot eller fengsel i opptil 2 år, melder NRK.(©NTB)

LO krever fi nanskommisjon

LO krever forbud mot opsjoner for ledere og mot ubegrenset bonus for meklere, og vil ha en offentlig oppnevnt fi nanskommisjon til å gjennomgå hvordan fi nanskrisen har rammet Norge.

Det sier LO-leder Roar Flåthen til Dagens Næringsliv. LO er særlig opptatt av at ikke ledere og andre aktører i markedet skal ha stor fortjeneste av handlinger som ikke tje-ner verken landets økonomi eller de enkelte bedriftene på sikt.

– Mitt personlige syn er at aksjebasert lederlønn er en uting, sier sjeføkonom Stein Reegård.

– Opsjoner kan føre til beslutninger som på kort sikt hever aksjekursen, men som på sikt er uheldig for bedriftene. Vi har sett fl ere eksempler på dette, også i Norge.

LO har sendt et skriv til fi nansdepar-tementet hvor de blant annet peker på at krisen har utviklet seg gjennom sterk tro på at fi nansmarkedene ikke skal reguleres. LO ønsker også å begrense meklernes bonuser i forhold til fast lønn, for å unngå aggressive salg hvor for mye risiko legges på kjøper. Videre vil LO ha et forbud mot shortsalg av aksjer, det vil si handel som baserer seg på at man tjener penger på at kursen synker.

Treholt setter

punktumSaken: Etter snart 25 år i rettsvesenet er Arne Treholt ferdig med spionsaken.

Aktørene: Gjenopptakelseskommisjonen fi nner ingen grunn til å ta opp saken, men Treholt fi nner trøst i en dissens.

Perspektivene: Norges mest kjente spionsak får neppe fl ere runder i retten.

–En som føler seg uriktig dømt, vil alltid kjempe for å bli renvasket, sier Arne

Treholt. Men nå vil han ikke ta spionsaken videre.

20. januar 1984 ble Arne Treholt arres-tert, siktet for spionasje. Halvannet år senere ble den tidligere byråsjefen og pressetals-mannen i Utenriksdepartementet dømt til 20 års fengsel for landsforræderi og spio-nasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Mandag fi kk Treholt avslag på søknaden om gjenåpning av spionsaken, og dermed velger han å avslutte forsøket på å bli renvasket, selv om han fortsatt nekter for å ha gjort seg skyldig i spionasje.

– Jeg tror tidspunktet er kommet for å sette punktum, sier Treholt.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straf-fesaker retter kritikk mot deler av dommen, men fi nner ikke grunnlag for å ta saken opp igjen.

«Kommisjonen har kritiske merknader til fl ere sider ved saken og dommen. Kom-misjonens fl ertall har likevel kommet til at en helhetlig og ny analyse av beviskjeden ikke gir holdepunkter for at bevisresultatet er feil. Det foreligger således ikke særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig,» heter det i den 150 sider lange avgjørelsen fra kommisjonen. Dermed er den snart 25 år gamle saken rettslig avslut-tet.

– Det eneste som vil kunne forandre på det, er om det skulle dukke opp nye forhold eller omstendigheter i saken, sier Treholts advokat Harald Stabell til NTB.

DissensEtt av de fem medlemmene i kommisjo-nen, psykologiprofessor Svein Magnussen, tar dissens fra avgjørelsen og mener det på grunn av svakheter i beviskjeden foreligger grunnlag for gjenåpning av saken. Treholt valgte å fokusere på dissensen da avgjørel-sen hadde falt.

– Jeg er svært glad for dissensen. Jeg har alltid framholdt at jeg ikke har bedrevet spio-nasje, og hadde jo ønsket at fl ertallet også hadde landet på en annen konklusjon. Det

hadde vært sunt for det norske rettssamfun-net. Min sak ligger der som en verkebyll, et trauma, sier Treholt. Han beskriver avgjørel-sen fra Gjenopptakelseskommisjonen som «en tynn suppe».

– Ikke holdbarDet er spesielt det såkalte pengebeviset – funnet av dollarsedler i Treholts leilighet – som har fått kritikk, og Gjenopptakelses-kommisjonen imøtekommer denne kritik-ken i stor grad. «Kommisjonen har kommet til at ransakingene hos Treholt – pengebevi-set i vid forstand – er beheftet med svakheter og formelle feil. Fotografi ene av penger i Treholts attachékoffert på nærmere angitte

FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 11SISTE UKE

FOT

O: S

TIA

N L

YS

BE

RG

SO

LU

M/S

CA

NP

IX

Fram til november i år hadde 1.694 perso-ner fra ikke-vestlige land meldt seg arbeids-ledige. Det er en økning fra året før på 24 prosent, mot 12 prosents økning i antallet etnisk norske ledige, skriver Aftenposten.

Forsker på minoriteter og arbeidsmarked ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Jon Rogstad, sier at innvandrere er utsatt fordi de ofte har vært blant de siste som er ansatt. Dessuten er en betydelig del sys-selsatt i konjunktursensitive bransjer, og mange er i midlertidige ansettelsesforhold. (©NTB)

Frykter sosial dumping fra sommeren

Fra 1. mai blir det fritt fram for arbeidsgivere å la arbeidsinnvandrere innen fl ere bransjer jobbe for luselønn, advarer Arvid Eikeland i Fellesforbundet.

Når den såkalte overgangsordningen for nye EU-land utløper 1. mai, står arbeids-innvandrere innen bransjer som renhold, service og landbruk uten garantert rett til minstelønn, regulert arbeidstid, betalt over-tid og feriepenger.

– I praksis blir det fritt fram for arbeids-givere å tilby så lav lønn de vil. Arbeidsgiver kan tilby 20 kroner i lønn, uten ekstra over-tidsbetaling, sier Arvid Eikeland til Dagsavi-sen.

Fram til 1. mai har arbeidsinnvandrerne

rett på en minstelønn på 95,50 kroner i timen.

Arbeidsinnvandrerne innen byggebran-sjen vil ikke bli rammet av at overgangs-ordningen forsvinner. De er nemlig sikret norske lønns- og arbeidsvilkår ettersom tariffavtalene gjelder for alle som jobber i bransjen. Den såkalte allmenngjøringen gjelder imidlertid ikke for ansatte i bransjer som renhold, service og landbruk.

Fellesforbundet vurderer nå om de skal stille krav om allmenngjøring av tariffavtale i landbruket, en av sektorene som er aller mest utsatt for sosial dumping. (©NTB)

tidspunkter dokumenterer ikke tid, sted, beløp og valører», heter det.

Professor Ståle Eskeland ved Universi-tetet i Oslo er enig med Magnussen i at straffesaken burde vært gjenåpnet. Han mener det ikke fi nnes bevis for at Treholt skal ha gitt fra seg dokumenter som gjør at han rammes av straffelovens paragraf 90, spionparagrafen.

– Gjenopptakelseskommisjonen tolker en rekke forhold som forenlige med at Tre-holt har gjort det. Den slutningen er ikke holdbar. Etter straffeprosessloven kreves det bevis uten rimelig tvil. Det kravet er ikke oppfylt, sier Eskeland til NTB.

Statsadvokat Stein Vale er på sin side for-

nøyd med at Gjenopptakelseskommisjonen lar saken ligge.

– Påtalemyndigheten er tilfreds med at saken ikke gjenopptas, med andre ord at den er ved veis ende. En liten krets rundt Arne Treholt har valgt å holde liv i saken, men de bør nå slå seg til ro med at den opprinnelige dommen var riktig, sier Vale til NTB.

Treholt sonet åtte år og fem måneder av dommen på 20 år før han ble benåded av helsemessige grunner i 1992.

AV MATHIAS RONGVED

mathias@mentormedier.no

FOT

O: Ø

RN

BO

RG

EN

/SC

AN

PIX

Krisen gjør opposisjonspartiene ekstra sårbare for påstanden om at de bare er opptatt av spill – ikke bare

når det gjelder krisehåndtering, men også i samarbeidsspørsmålet.

Når regjeringen har fl ertall bak seg i Stortinget, er det ille å være opposisjons-polititker – nesten uansett hva man sier eller gjør får det ikke noen betydning for styringen av landet. Ekstra ille har det vært denne høsten. Den politiske styrin-gen er kraftigere enn på svært lenge, men alt styres fra statsministerens kontor. Opposisjonspolitikerne er blitt invitert til to eller tre dialogmøter, mens alle invitasjoner og bøn-ner om dugnad og felles politikkutforming er blitt avvist.

Opposisjonens svar på avmakten er stort sett å kritisere Regjeringen for å handle for sent og for lite – det er det som ikke gjøres som blir kritikkverdig. Det blir praktisk talt aldri sagt noe negativt i Stortinget om alle de tiltakene som allerede er blitt satt inn for å motvirke krisen.

Sett utenfra blir dette ganske komisk – noe som ble illustrert i Stortingets spontan-spørretime denne onsdagen. Siv Jensen og Erna Solberg hudfl etttet Jens Stoltenberg for at han ikke straks kom med tiltak som gjør det lettere for «sunne» bedrifter å få lån. Det var forsåvidt riktig at han ikke der og da kom med noen tiltak, men alle som hørte på ham forsto at tiltakene er rett rundt hjørnet – når bare embedsverket og de berørte parter i næringslivet er enige om hvordan det skal gjøres. Når dette leses, er de kanskje allerede kjent, og det er ingen dristig spådom at Høyre og Fremskritts-partiet vil nikke anerkjennende – kanskje med et tillegg om at doseringen burde ha vært kraftigere.

Det er Jens Stoltenberg som har gitt opposisjonen rollen som spiller. Han kunne ha involvert Stortinget i større grad denne høsten og dermed ansvarliggjort opposisjonspartiene, men det passer ham åpenbart bedre at Jensen, Solberg, Spon-heim og Høybråten står på tribunen. Effek-ten er trolig at mange velgere får bekreftet et inntrykk av at at opposisjonspolitikerne er mer opptatt av spill enn av å handle.

Det rare er at opposisjonspolitikerne ikke ser ut til å være opptatt av at terskelen for å bli oppfattet som spillere er blitt sen-ket. Det virker i hvert fall ikke slik når de til stadighet kommer med nye utspilll om hvem som bør samarbeide med hvem før og etter valget. Forrige helg var det Lars Sponheim og Dagfi nn Høybråten som beskyldte Erna Solberg for å dytte velgere over til Stoltenberg. Årsaken var at hun ikke ville være med på å støtte oppunder det regjeringsalternativet Sponheim og Høybråten mener er det mest naturlige. Sponheim var til og med så raus denne uken at han sa at Solberg kunne være statsminister, selv om han i mars i år ga et intervju til VG der han sa at hun ikke hadde «de personlige egenskapene» som var nødvendige for en statsminister.

Om det skulle være noen nye lesere av denne føljetongen, så vil altså KrF og Ven-stre samarbeide med Høyre og utelukke

Frp. Fremskrittspartiet på sin side ville opprinnelig ha en fi repartiregjering, men går nå for å danne regjering på egenhånd, mens Høyre nekter å gi opp håpet om at alle de partiene som nå er i opposisjon skal fi nne sammen etter neste valg.

Det forunderlige i dette spillet er at Høyre aldri klarer å komme seg ut av taper-posisjonen. Erna Solbergs urokke-lig standpunkt om ikke å velge bort noen regjeringsalternativer kommuniseres på en slik måte at det fremstår som defensivt. Det virker som om Høyre ikke klarer å

velge.Kanskje endrer spillet

seg av seg selv. Det som virker defensivt i dag, kan fremstå som fornuftig i morgen. Samtidig er det ganske risikabelt av Høyre å lene seg tilbake i et håp om Sponheim overspiller så lenge og så mye at sympa-tien renner over til Solberg.

Høyre har noen mulig-heter til selv å endre situasjonen, og den mest åpenbare mulighetene

er å skifte samarbeidsretorikk. Istedet for å understreke at Høyre ikke vil velge samarbeidspartner før valget, kan Erna Solberg fortløpende gjøre valg på grunn-lag av meningsmålingene. Hun kan si til sine velgere at hun vil gjøre et forsøk på å regjere bare sammen med Fremskritts-partiet, dersom valgresultatet blir slik det var på endel meningsmålinger rett før sommeren. Det var de Høyre og Frem-skrittspartiet fi kk rent fl ertall i Stortinget. Så kan hun plukke en av de aller ferskeste meningsmålingene som et grunnlag for å si at Høyre vil søke å danne regjeringen sammen Venstre og Kristelig Folkeparti. Noen av målingene nå for tiden viser at tre-partialliansen Høyre/KrF/Venstre er større enn både Høyre og Arbeiderpar-tiet.

Høyres leder vil med en slik strategi fremstå som mer tydelig og offensiv, samti-dig som hun i realiteten ikke sier noe særlig annet enn det hun har gjort frem til nå. Hun vil i enda sterkere grad enn hittil få frem at Høyre faktisk har tenkt å ta vel-gerne på alvor. De vil forsøke å få til den regje-ringen som er en mest naturlig følge av valgre-sultatet. Og det er faktisk Høyres hovedpoeng.

Presset på HøyrePOLITISK ANALYSE

«Når regjerin-gen har fl er-tall bak seg i Stortinget, er det ille å være opposisjonspoli-titker.»

Av Aslak Bondeaslakbonde@

politiskanalyse.no

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

g g g vil søkeeringen nstre ogkeparti. lingeneviser at tre-n Høyre/er større

øyrepar-

m og

mti-n i ke lig etrt

dad

re

l-or.ke ågje-er urligre-detøyres.

k Bonde er frittstående analytiker

12 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

BekymringsmeldingDnB NOR har en fantas-tisk utkikkspost til norsk økonomi. I våre bøker forvaltes nær 2 000 mil-liarder kroner på vegne av husholdninger, bedrifter, offentlige instanser og private organisasjoner.

Kommentar vedRune Bjerke

konsernsjef i DnB NOR

I våre valutarom kan vi bokstavelig talt følge over halvparten av Norges han-del med utlandet. I løpet av høsten har bekymringsmeldingene tiltatt, både i styrke og mengde.

Volvo som eksempelStemningen var neppe god på Volvos hovedkontor i Göteborg 30. september, da antall ordrer på lastebiler i Europa skulle telles opp. Fra tredje kvartal i 2007 til tredje kvartal i 2008 var ordreboka for verdens nest største lastebilprodusent tilnærmet 100 prosent redusert, fra 41.970 til 115 las-tebiler. Volvo fungerer som en illustrasjon på hva vi høyst sannsynlig vil se mer av i året som kommer. Heller ikke varer og tjenester av høy kvalitet går fri.

Alle ubesvarte spørsmål kan gjøre oss famlende: Vil de polske gjestearbeiderne dra hjem? Hvordan vil kronen utvikle seg? Hva vil skje med de små oljeselskapene om oljeprisen holder stand på 50 dollar fatet?

Vi vet ikke svarene, men vi vet hvilken vei pilen peker. Og nedoverbakken er alt brattere enn vi alle først trodde. Mitt bud-skap ved inngangen til et nytt år, er at vi ikke kan sitte stille og la utfarten bringe oss dit den vil. Rask, smart og effektiv handling må til.

Et bredt samarbeid Ifølge «Economic Outlook» fra 25. novem-

ber mener OECD at infl asjonen i Norge tro-lig vil falle under to prosent i 2010, og gi rom for at Norges Bank kutter styringsren-ten i løpet av 2009. Pengepolitikken spiller en viktig rolle. Men også fi nanspolitikken må ta innover seg det kommende sterke fallet i realøkonomien.

Vi trenger å få på plass tiltak som i størst mulig grad kan forebygge problemene. Der-for oppfordrer jeg til bredt samarbeid, både på tvers av politiske skillelinjer og mellom politikk og næringsliv. Norges Bank anslår en BNP-vekst i Norge i 2009 på 0,3 pro-sent. Jeg tror ikke offentlige investeringer og forbruk vil være tilstrekkelig alene. Vi vil trenge tiltak som gir både langsiktige og umiddelbare effekter.

En negativ vekstFor 2009 venter nå både IMF, OECD og et gjennomsnitt av ulike analysemiljøer (ifølge den månedlige Consensus Fore-casts) en BNP-nedgang i industrilandene på 0,3 prosent. 23. september sa sentral-banksjef Ben Bernanke: «Looking for-ward, the Federal Reserve is committed to working closely with the Congress, the

Administration, other federal regulators, and other stakeholders in developing a stronger, more resilient, and better regu-lated fi nancial system».

Markedet kan ikke lage reguleringer. Men dersom fi nansmarkedene ikke har tiltro til at fi nanspolitikken er bærekraf-tig på lang sikt, kommer reaksjonene øyeblikkelig. Myndighetenes reduserte handlingsrom er ikke det samme som at deres beslutninger betyr mindre. New York Times-spaltist Thomas Friedman mener globaliseringen fører til at nettopp kvaliteten på nasjonalstaten betyr mer enn før.

En sterk statDet er derfor ingen tvil om at vi nå trenger en sterk stat, til å regulere og støtte imper-fekte markeder. Men mer enn en sterk stat, trenger vi en rask, dynamisk og målrettet stat. «Tidene er hva man gjør dem til», sa Arne Garborg. Det er en sannhet med modifi kasjoner, men myndighetene har mulighet til å legge til rette for at norske bedrifter og husholdninger får ett bedre år enn vi frykter.

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad valgte å lene seg mot politikere og næringsliv med 1,75 prosentpoengs kutt i styringsrenten onsdag. «Troverdigheten til infl a-sjonsmålet gjør det nå mulig å bruke pengepolitikken aktivt for å dempe utslagene av fi nanskrisen på norsk økonomi», sa han, og fortsatte: «Risikoen for en markert lavkonjunktur i norsk økonomi har økt. Samtidig er faren for at infl asjonen fremover skal bli for høy redusert. Både hensynet til å stabilisere infl asjonen rundt infl asjonsmålet og hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting taler for at renten settes ned vesentlig».

TroverdighetenNorge var langt fra det første landet i Europa til å holde seg med en uavhengig sentralbanksjef. Tradisjonelt har pengepolitikken vært politisk styrt. Etter omleggingen til uavhengig sentralbank er det Stortingets mandat banken skal styre etter. I denne sammenhengen vil det si et infl a-sjonsmål. I øyeblikket faller infl asjonen over hele verden. Det var også et poeng for Qvigstad på onsdag. Men usik-kerheten om hva hovedstyret i Norges Bank ville gjøre var stor til det siste. Regjeringen – det vil si kongen i stats-råd – har derfor skaffet seg et solid smutthull for også å kunne påvirke bankens virksomhet gjennom pålegg i enkeltsaker, om de ikke skulle like et vedtak

KuttmulighetenNår statsminister Jens Stoltenberg (Ap) før rentemøtet så for seg et betydelig rentekutt, var det et utspill langs en linje hvor lav utlånsrente til bankene kunne få fi nansmar-kedet til å begynne å fungere igjen. Politisk ville det også være profi tabelt gjennom at et stort kutt kunne føre til at bankene kuttet renten på sine lån – noe som også kunne få boligmarkedet i gang, igjen. Dette har vært politikernes og næringslivets store sak – eller bekymring – den siste

måneden. Stoltenberg ble bønnhørt. Hvilke grep som kunne blitt tatt om kuttene hadde blitt mye mindre, blir dermed helt hypotetisk.

LavkonjunkturenMed kuttet på 1,75 prosentpoeng er dagens styringsrente på tre prosent – det samme som den var i september 2006. Norges Bank varsler dessuten at den bør ligge mellom to og tre prosent frem til Norges Bank skal legge frem sin pengepolitiske rapport ved påsketider. Det er

fortsatt høyt i forhold til for eksempel Den europeiske sentralbanken og mange EU-land, som har to prosent. I USA er styringsrenta nå litt over null prosent. Det er for øvrig bare seks uker siden Norges Bank så for seg et kutt på 0,25 prosentpoeng i styringsrenten i desember. Det bør ikke være noen tvil om at lavkonjunkturene er på vei til Norge, også.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

UTSIKTER FOR 2009

0

2

4

6

0

2

4

6

8%8

10

12%

1991 2000 2008 2011201020091993*

Tidenes renteendringSlik har Norges Bank satt styringsrenten fra 1991 til desember 2008. Så stor er sannsynligheten for

hva renten blir i tiden fremover.

Tror på enda lavere rente

Tall i prosent.

3,0%

+1,5%.

-1,0%

-1,0%

+ 1,5%.

-1,75%+1,0%.00%.

2000

7.8.1998: 8%

12.3.2004: 1,75%

8.9.1992: 11%

KILDE: norges-bank.no

Anslag for fremtidig rente

Sjansen for at renten blir lavere er stor.

* Daglånsrente fram til sommeren 1993, foliorenten innført.

30%50%70%90%

Mindre sannsynlig Mer sannsynlig

Populært rentekutt

Vi finner løsninger

Fjordveien 1, 1363 Høvik - Telefon 67 57 57 00 - firmapost@agenda.no

LedelsesutviklingTeamutviklingKompetanseutviklingArbeidsmiljøutviklingSamarbeidsutviklingLØFT

StrategiOms llingOrganisasjonsanalyseEvalueringStyringProsjektledelse

AGENDA Utredning & Utvikling er et høyt kvalifisert, tverrfaglig rådgivningsmiljø. Våre kjerne-områder er utvikling av menneskelige ressurser, organisasjonsutvikling og samfunnsanalyse.

Les mer om oss på www.agenda.no

14 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Årets nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, holdt foredrag i Oslo nylig.

Han var oppriktig engstelig for hvor sterk den økonomiske nedgangen vil kunne bli. Når en kapasitet som ham uttryk-ker dette så sterkt, gjør vi nok klokt i å forberede oss på en mer varig nedgang. Dette vil selvsagt også ramme Norge, og konse-kvensene er allerede merkbare i mange næringer. NHO melder at over halvparten av bedriftene i en undersøkelse rapporterer om mulig nedbemanning på kort sikt. Dermed må vi forvente at også næringslivets forskning vil rammes. Etter min vurdering blir det viktig å fi nne tiltak som kan motvirke dette og samtidig sikre kompetansen i de nærings-rettede forskningsinstituttene.

Norsk næringsliv forsker årlig for cirka 15–16 milliarder kroner. Bransje for bransje er denne innsatsen omtrent på linje med det vi fi nner i andre land. Men hvis Norge skal ha et konkur-ransedyktig næringsliv, må innsatsen økes i årene fremover. For en avansert økonomi med et høyt utdannings, velferds- og lønnsnivå, er en stadig mer kunnskapsintensiv verdiskaping nødvendig. Norsk nærings-

livs egne forsknings- og utvi-klingsaktiviteter blir viktigere i fremtiden.

Mye av forskningen er en risi-kosport og forskningsprosjekter med en usikker gevinst vil stå utsatt til for kutt når bedriftene må redusere kostnader. Dette ble bekreftet i en undersøkelse som Forskningsrådet har fått gjen-nomført blant norske bedrifter. Her svarte et betydelig antall at de vurderte å redusere eller helt avvikle forsknings-prosjekter.

Det er ikke minst i krisetider at grunnlaget for innova-sjon og ny vekst kan legges. Forskning og utvikling bør derfor være det siste man kutter. Det offent-lige kan ha en viktig rolle for å motvirke redusert aktivitet fordi offentlig fi nansiering allerede spiller en viktig rolle for næringslivets forskning. For å hindre alvorlige tilbakeslag, med langsiktig negativ innvirkning på verdiskapingen bør dose-ringen av de enkelte tiltakene justeres. Med økte budsjetter til

næringsrettet forskning vil det kunne gis rom for fl ere grep.

Ett tiltak er at vi kan øke den offentlige støtten til forsknings-prosjekter i næringslivet. Det er faktisk lønnsomt for samfunnet at bedriftene forsker mer. Derfor har det offentlige virkemidler for å stimulere til dette. En stor del av støtten skjer gjennom såkalte brukerstyrte prosjekter hvor bedriften er kontraktspartnere

og hvor et eller fl ere fors-kningsinstitutt gjerne er med som samar-beidspartnere. Normalt fi nansierer det offentlige en tredjedel av kostnadene,

men når bedriftenes muligheter reduseres på grunn av økono-misk nedgang, bør det offentlige ta en større andel.

En annen måte å sikre forskningen på i en konjunktur-nedgang, er å styrke basisfi nan-sieringen av de næringsrettede forskningsinstituttene. Det er anerkjent at oppdragsinstitut-tene spiller en meget viktig rolle i det norske innovasjonssystemet. Instituttene er partnere både

gjennom avansert teknologiut-vikling i samarbeid med store bedrifter, og gjennom rådgiv-ningsvirksomhet overfor småbe-drifter. Når bedriftene sliter, vil oppdragsmarkedet for institut-tene krympe. Dette kan ramme viktige arbeidsområder og lede til at instituttene må nedbemanne og dermed avvikle viktige kom-petanseområder. I stedet kan vi bidra til at ledig kapasitet settes målrettet inn i arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle kompetanseområder.

Et tredje tiltak er å legge til rette for kompetanseheving gjennom videre utdanning. Vi har i Norge helt til det siste hatt en bekymring for at næringslivet i gode tider har trukket til seg mange av de beste kandidatene som har vært velkvalifi sert for en forskerutdannelse. I en konjunk-turnedgang vil vi vente at det blir vanskeligere for nyutdannede å få jobb i næringslivet. Da er det et meget godt alternativ å tilby fl ere kandidater doktorgradsutdan-ning. Ordningen med nærings-phd, dvs. doktorgradsutdanning i samarbeid mellom bedrifter og universiteter, kan styrkes og antall doktorgradsstipend kan økes. Flere ferdige «doktorer» kan også tilbys postdoktorstipend

for å arbeide videre med prosjek-tene sine. Her ligger en viktig kilde til fornyelse.

Et fjerde tiltak er at «Skatte-funn» kan gjøres mer attraktiv for å sikre fokus på utviklingsak-tiviteter. Skattefradragsordnin-gen Skattefunn gir bedriftene redusert skatt når de gjennom-fører forsknings- og utviklings-prosjekter. Dette er en mobilise-ringsordning som særlig treffer mindre bedrifter.

Forskningsrådet har også foreslått et femte og mer tradi-sjonelt motkonjunkturtiltak, nemlig å forsere innsatsen på nybygg, rehabilitering og fors-kningslaboratorier. Dette hører også med i bildet, men mitt hovedbudskap er at vi må møte konjunkturnedgangen med å satse på kompetanse. Det vi skal leve av i fremtiden er ikke minst evnen til å frembringe, innhente og anvende avansert kunnskap.

Økt forskning har en begrenset rolle i en tradisjonell motkonjunkturtenkning. Det er likevel svært gode grunner til å ta med også et kompetanseper-spektiv i arbeidet med tiltak for å møte nedgangen. Dette vil legge grunnlaget for den innovasjon vi er avhengige av for å komme ut av krisen.

Det er ikke minst i krisetider at grunnlaget for innovasjon og ny vekst kan legges. Forskning og utvikling bør derfor være det siste man kutter. Det offentlige kan her ha en viktig rolle for å motvirke redusert aktivitet, skriver Arvid Hallén.Arvid Hallén er adm.dir. i Norges forskningsråd.E-post: ahl@forskningsradet.no

«Norsk næringslivs egne forsknings- og utviklingsaktivi-teter blir viktigere i fremtiden.»

DE NNE UK E N:

Forskning og utvikling bør være det siste man kutter.

Kompetansesatsing mot nedgangstider

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

UKEFORUMSISTE UKE

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

FOT

O: A

ND

ER

S K

NU

DS

EN

FOTO: BJØRN R. JENSEN

LIV & LEDELSE

Vant prisen

Turnover for nyansatte ledere Side 20

Utenriksminister Jonas Gahr Støre får ros for sin innsats som politiker, men også for sitt forfatterskap og lederskap. Under en boksignering denne uken ble han tildelt Ukeavisen Ledelses pris for godt lederskap.

Bla om!

16 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

«Godt lederskap 2008»PRISEN: Ukeavisen Ledelse deler hvert år ut prisen «Godt lederskap» til en leder som har demonstrert godt leder-skap det siste året. Første gang prisen ble delt ut var i 2004.

KÅRINGEN: Åtte ledere var nominert til prisen. Vinneren kåres etter en samlet vurdering gjort av Ukeavisen Ledelse, fagfolk og leserne (nettavstem-ming).

TIDLIGERE VINNERE: 2007: MARIT BREIVIK■

- trener for kvinnelandslaget i håndball

2006: JAN EGELAND■ - visegeneralsekretær og nød-hjelpskoordinator i FN

2005: EINAR ENGER■ – konsernsjef i NSB

2004: HEIDI PETERSEN■– adm.dir Rambøll Future AS.

Fakta

POLITISKE VERV2005 - Utenriksminister, Jens ■

Stoltenbergs andre regjering2000-2001: Statssekretær ■

og stabssjef, Statsministerens kontor, Jens Stoltenbergs første regjering

YRKESERFARING2003-2005: Generalsekre- ■

tær, Norges Røde Kors2002-2003: Arbeidende ■

styreformann, Econ analyse1998-2000: Stabssjef, Ver- ■

dens helseorganisasjon1998: Ambassadør, Den nor- ■

ske FN-delegasjonen i Geneve1995-1998: Ekspedisjons- ■

sjef, internasjonal avdeling ved Statsministerens kontor

1989-1995: Spesialrådgiver, ■Statsministerens kontor

1986-1989: Forsker, Bedrifts- ■økonomisk Institutt

1986: Teaching Fellow, ■Harvard negotiation project, Harvard Law School

UTDANNING1981-1985: Statsviter med his- ■

torie og sosialøkonomi, Institut d’Etudes Politiques de Paris

1979-1981: Marinens befal- ■skole OMA III ved Sjøkrigssko-len i Bergen

Jonas Gahr Støre (48)

Ukeavisen Ledelses lederpris

Støre fi kk «Godt lederskap 2008»

AV ANITA MYKLEMYRam@ukeavisen.no

Utenriksministeren har fått og får mye ros som leder og politi-ker, og denne uken delte Ukea-visen Ledelses redaktør, Magne Lerø, ut avisens pris «Godt leder-skap» til nettopp Jonas Gahr Støre. Det skjedde etter en samlet vurdering foretatt av Ukeavisen Ledelse, fagfolk og leserne.

Støre er en politiker av format som i løpet av 2008 har utøvet sitt virke i stadig fl ere formater. Han befestet sin posisjon på viktige internasjonale arenaer for poli-

tisk lederskap. Ministeren med den behagelige fremtredenen går blant annet for å være en svært god forhandler, og fi kk senest i høst ros av EUs handelskom-misær Peter Mandelson for sin innsats i WTO-forhand-lingene.

Da Ukeavi-sen Ledelse tidligere fi kk ana-lysert Støres lederskap i serien «Toppsjefen», viste det seg imid-lertid at han også blir vurdert

som en av landets desidert beste ledere. Med 79,5 poeng er Støre den lederen som har fått nest

mest poeng av alle de 40 lederne som er blitt vurdert av medarbeidere, ledere, fagfolk og analytikere i serien opp gjen-nom årene.

I tillegg til de tradisjonelle leder- og poli-tikeroppgavene, har Støre i år skrevet bok for å få mer debatt og kunnskap om politikk. Han

reiser mye rundt og holder fore-drag om politikk, og noen av stu-dentforedragene hans har vært så populære at arrangøren har måttet vise dem på storskjerm utenfor lokalet for dem det ikke er plass til inne.

Møter menneskerUtdelingen av prisen «Godt leder-skap» skjedde under en boksigne-ring hos Norli bokhandel onsdag denne uken. Støre hadde da kom-met fra New York samme dag, og skulle videre til Praha neste morgen. Køen av bokkjøpere som ville ha eller gi bort Støres bok med signatur var imidlertid lang, og Jonas Gahr Støre skuf-fet dem ikke. Han smilte, hilste på hver eneste en, småpratet og signerte. Da en dame fortalte at hun skulle gi boken i gave til mannen, som tidligere hadde hatt Støre som sjef, husket Støre ikke bare medarbeideren, men

«Man må ha et klart bilde av den verdiforankringen man har.»

– Det er veldig hyggelig å få prisen. Jeg har ikke noe bevisst forhold til temaet lederskap, men jeg opplever at det er noe som blir til i møtet med andre mennesker. Hvis noen anerkjenner dét, vil jeg takke for det, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

LIV & LEDELSE

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 17

En leder av internasjonalt formatJonas Gahr Støre har i 2008 befestet sin posisjon som leder på den internasjonale arena og markert seg som en av landets mest betydningsfulle politikere.

Han har vunnet innpass i brede grupper av det nor-ske folk utover de snevre partigrensene og kvittert for tilliten ved å stille til valg til Stortinget. Som første uten-riksminister etter krigen, har Støre i år gitt ut en bok der han deler sine visjoner og refl eksjoner om aktuelle uten-rikspolitiske spørsmål.

Gjennom bokutgivelsen og som foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt, understreker han den faglige siden ved det å være leder. I en travel hverdag der dagens gjøremål lett kan legge beslag på all oppmerksomhet, utfor-dres ledere til å kunne løfte blikket, ta tid til refl eksjon og å formidle sine tanker og visjoner. Det har Støre gjort på en forbilledlig måte i høst som forfatter.

Jonas Gahr Støre er ingen ensidig maktpolitiker. Han er en refl ektert kommunikator. Støre satser på ordets makt. Han er dyktig til å overtale, et funn når det gjelder å forklare og en retorisk mester i å argu-mentere. Støre har en insiste-rende kraft i det han snakker om. Han opptrer med enga-sjement og overbevisning. På denne måten formidler han en tro på at det nytter å ta ansvar og kjempe for det man tror på. For Støre handler det om «å gjøre en forskjell».

I Jonas Gahr Støre har Norge fått en politisk leder av internasjonalt format som både folk fl est og verdens topp olitikere lytter til.

Han er en fremragende ambassadør for Norge og spiller en viktig rolle når tidens brennbare spørsmål står på dagsorden i internasjonale fora, heter det i begrunnelsen.

Derfor «Godt lederskap 2008»

Redaktør Magne Lerø, Ukeavisen Ledelse

til Jonas Gahr Støre

sendte også med en hilsen. Han husket dessuten nøyaktig når de to hadde jobbet sammen.

Dette glimtet av tilstedevæ-relse i møtet med andre men-nesker han la for dagen en travel førjulsdag i en overfylt bokhan-del, har Ukeavisen Ledelse fått bekreftet av folk som har jobbet nær ham. Det var sorg i Røde Kors da Stoltenberg hentet Støre til regjeringen. Det sies at folk gråt over å miste sjefen sin.

«Han var en omsorgsfull, stor inspirator som tente lys i øynene våre. Han er den mest populære politiker noensinne fordi han gjør oss stolte. Han er visjonær og vekker nasjonal stolthet over hva Norge får til i utlandet», sa en tidligere nær medarbeider til Ukeavisen Ledelse i «Toppsje-fen-analysen».

Fremdeles signerende på bøker i et hjørne av bokhande-len forteller Jonas Gahr hvordan

han selv ser på lederrollen sin. Temaet lederskap er ikke noe han har et bevisst forhold til. For ham er lederskap noe som blir til i møtet med andre men-nesker. Om det er i den indre krets i Utenriksdepartementet eller eksternt.

Kompleks oppgaveÅ være minister er en spesiell lederoppgave.

– Du skal nå resultater gjennom andre, som i all annen ledelse. Som i alt leder-skap skal du ha klare mål, men som minis-ter må du i dette arbei-det fi nne kompromissene mel-lom ulike arenaer, sier Støre.

– Arbeidet med strategiske mål skjer i departementet, men også i regjeringen, hvor man skal være en lagspiller, og inn mot Stortinget, som man skal ha behørig respekt for. I tillegg skal man ta hensyn til de eksterne arenaene. Man må være seg bevisst arbeidet med å balansere disse fi re arenaene, og i dette arbeidet må man ha et klart bilde av den verdiforankringen man har, samt en strategi for

hvordan man skal nå de poli-tiske målene. Alt i alt er det en kompleks lederoppgave. Det er mer krevende å omsette poli-tisk strategi i praksis enn

det jeg tror mange utenfor poli-tikken er klar over.

KommunikatorenI serien «Toppsjefen» lar Ukea-visen Ledelse et bredt spekter av kilder, herunder medarbeidere, ledere, hodejegere, fagfolk og analytikere av ulike slag vurdere norske toppledere etter ti krite-rier. Kildene som vurderte Støre fremhevet spesielt hans evne til å skape et positivt omdømme i offentligheten, hans integritet, hans innovative tankegang og hans evne til å skape motiva-sjon og lagånd. Og jo tettere folk hadde jobbet med ham, jo bedre var skussmålene. Støre er en av få ledere som har fått kritikk for å være for god.

– Hans hemmelighet er nett-opp språkføringen – levende, tydelig og presist. Dermed behersker han det som er aller viktigst i et demokrati, nemlig evnen til å kommunisere fort og forståelig med mange mennes-ker, uttalte en utenriksredaktør i Toppsjefen-analysen.

Det er imidlertid blitt stilt spørsmål ved hvorvidt han har lykkes med å gjennomføre omstillinger internt i Utenriks-departementet og om han har levert varene i forhold til å få for-bedret det mye omtalte arbeids-miljøet i departementet.

– Vi har tatt arbeidet med arbeidsmiljøet, inkludert mob-bing og modernisering av perso-nalpolitikken, på alvor. Det har prioritet, sier Støre, som mener dette handler litt om strukturelle forhold og mye om kultur.

– Strukturer tar det ikke så lang tid å endre på. Kultur er imidlertid innviklet, og noe det tar lang tid å endre på. Jeg tror at vi over tid vil få gode resultater av det arbeidet vi gjør.

– Hva kan du som toppleder gjøre med dette?

– Jeg kan tydeliggjøre de utfordringene vi har og gi støtte til de i departementet som arbei-der med å ta tak i dette. Det dummeste jeg kunne gjort var å overta administrasjonens arbeid og oppgaver.

Glad av jobben– Du har fått mye ros som leder, hva er du selv mest fornøyd med?

– På det personlige planet er jeg mest fornøyd med å ha en så trivelig arbeidsplass. Jeg blir glad hver gang jeg kommer inn i departementet. Folk har mye gjøre, men trives med det de job-ber med og føler at det de gjør betyr noe. Det er viktig også for min trivsel. Jeg er også stolt av at vi langt på vei har gjennom-ført det oppdraget vi som regje-ring ga oss selv gjennom Soria Moria.

Støre tar en ørliten pause i ordene.

– Jeg gleder meg til å gå på jobben hver eneste dag, sier han.

– Enda så travelt det er?– Ja.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ble Utenriksminister Jonas Gahr Støre ble tildelt prisen «Godt lederskap 2008» tildelt prisen «Godt lederskap 2008» av Ukeavisen Ledelses redaktør Magne av Ukeavisen Ledelses redaktør Magne Lerø under en boksignering på Norli Lerø under en boksignering på Norli bokhandel i Oslo onsdag denne uken. bokhandel i Oslo onsdag denne uken.

FOT

O: A

ND

ER

S K

NU

DS

EN

«På det personlige planet er jeg mest fornøyd med å ha en så trivelig arbeidsplass..»

LIV & LEDELSE

18 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Han og konen hans var så godt forlikte, at alt mannen gjorde, syntes konen var så velgjort at det aldri kunne gjøres bedre; hvordan han

så bar seg at, var hun like glad i det. De åtte huset sitt, og hundre tusen kroner hadde de sydd inn i madrassen, og i garasjen sto to biler.

Men så ble det fi nanskrise i verda og i landet der de budde og da sa kjerringa en dag: «Jeg synes du skulle legge inn den ene bilen på fi nn.no og selge henne, så vi kunne få oss noen penger til julehandel. Vi er så bra folk at vi godt kan handle litt, og hjelpe til med å berge landet ut av krisa vi og, liksom andre. De hundre tusen kronene som ligger innsydd i madrassen, kan vi ikke ta hull på, for det kan bli enda dårlige tider, og i banken er det ikke trygt å ha dem. Men jeg vet ikke hva vi skal med mer enn en bil.”

Ja, det syntes Gudbrand var både vel og riktig talt; han tok et fi nt bilde av bilen og gikk inn på fi nn.no for å selge den. Men da han vel hadde logget seg inn, var det ingen som ville kjøpe en velholdt Volvo stasjonsvogn.

Men så fant han en som hadde en åpen gammel Cadillac som skulle selges, og Gud-brand syns det var bedre å ha åpen Cadillac enn velholdt Volvo stasjonsvogn, og så byttet han med ham. Han ventet litt lengre på kjøpere, men brått fant han en feit Harley Davidson, og så syn-tes han det var bedre å ha feit Harley Davidson enn en åpen Cadillac, og fi kk byttet til seg den. Han ga seg ikke med det, og kom over en spesi-elt fi n scooter. Han tenkte det saktens var bedre å ha scooter enn Harley Davidson, og så byttet han med ham som hadde scooteren. Så fant han en som skulle selge en helt rå offroadsyk-kel; og med ham byttet han. For han tenkte: Det er alltid bedre å ha offroadsykkel enn scooter. Da han nå hadde ventet og søkt litt på måfå en stund igjen, fant han et par joggesko med ekstra god fjæring; så byttet han bort offroadsykkelen med joggeskoene. Så ventet han videre til det led langt utpå dagen; men da kom han på at de beste vennene skulle ha lutefi sklag på en kafé i bygda. Så solgte han joggeskoene for et bud på fi re hundre kroner, fi kk penger med det samme og strøk av sted til bygda.

Det vart et lystig lag og først dagen etter bega han seg hjemover til kona. Da han kom fram til nærmeste nabo, som var aksjespekulant, gikk han innom. «Hvordan har det gått deg på fi nn.no?» spurte folkene. «Å, det har nå gått så som så,» sa Gudbrand i Lia; «ikke kan jeg rose lykka mi og ikke kan jeg laste den heller,» og dermed fortalte han det hele, hvordan det hadde gått fra først til sist. «Ja du blir da vel mottatt når du kommer hjem til kjerringa di,» sa naboen. «Hjelpe deg! ikke ville jeg være i ditt sted.»

«Enten det nå er gått ille eller vel, så har jeg så snill kjerring at hun aldri sier noe, hvordan jeg så bær meg av» sa Gudbrand

«Ja, det vet jeg visst, men ikke for det jeg trur det,» sa naboen. «Skal vi vedde på det?» sa Gudbrand i Lia; «jeg har hundre tusen kroner sydd inn i madrassen.» Ja, det syntes naboen var en mye bedre investering enn å kjøpe aksjer på børsen der alt gikk lukt til helvete og de veddet, og så ble han der til om kvelden. I mørkningen ruslet de sammen bortover til huset hans Gud-brand. Der ble naboen stående utenfor døren og

lye, mens mannen selv gikk inn til kjerringa. «God kveld,» sa Gudbrand i Lia da han kom

inn. «God kveld,» sa konen; «gudskjelov er du her!» Ja, han var da det. Så spurte konen hvordan det hadde gått ham på internett. «Å, så som så,» svarte Gudbrand, «Da jeg først fi kk satt inn annonsen på fi nn.no, var det ingen som ville kjøpe Volvo, så jeg byttet bort Volvoen mot en åpen Cadillac.»

«Ja, det skal du riktig ha takk for, det,» sa konen; «vi er så bra folk at vi kan kjøre til kirke i kabriolet, vi likeså vel som andre, og når vi har råd til å holde en bensinslukende amerikaner, så kan vi da vel legge oss til en.»

«Jeg har nok ikke Cadillacen, da jeg hadde søkt litt lengre, byttet jeg den bort for en fet Harley Davidson.»

«Nei, nei!» ropte konen, «det var da riktig som jeg sjøl skulle gjort det! Nå kan vi dra på motorsykkeltreff på Vågå og ha noe gildt å vise fram til folk, vi og. Hva skulle vi med Cadilla-cen? Folk ville si vi var blitt så store på det at vi ikke lenger kan kjøre til kirke i vanlig bil som før!»

«Men jeg har nok ikke motorsykkelen heller,» sa Gudbrand; «da jeg hadde vært på internett litt lenger, byttet jeg den bort med en scooter.»

«Å nei, å nei, så vel du gjør allting!» ropte konen. «Hva skulle jeg med Harleyen, når jeg riktig tenker meg om. Folk hadde bare sagt: der borte bryr de seg ikke om at det er dårlige tider. Nei nå har jeg scooter, så kan jeg selv kjøre til Rema 1000 og handle billig mat i krisa.»

«Nei, jeg har nok ikke scooteren heller, jeg,» sa Gudbrand; «da jeg hadde lett litt mer byt-tet jeg bort scooteren og fi kk en offroadsykkel isteden.»

«Nei!» ropte konen; «du har gjort det akkurat som jeg sjøl skulle ha vært med. Hva skulle vi med scooteren? Jeg måtte klyve i berg og daler om jeg fi kk motorstopp. Har vi offroadsykkel, kan vi tråkke og holde oss i god form.»

«Men jeg har nok ikke sykkel lenger,» sa Gud-brand; «for da jeg hadde vært på fi nn.no enda en stund, byttet jeg den bort mot et par joggesko»

«Takk skal du ha for det,» sa konen. «Og mange takk også! Hva skulle jeg med sykkelen? Jeg har jo verken kondisjon eller god balanse, og ikke bryr jeg meg om vekta heller. Nå kan du komme i enda bedre form mann min, for det trenger vi når krisa kommer for alvor.»

«Ja, jeg har nok ikke skoa heller,» sa Gud-brand; «da jeg hadde lett enda mer, kom jeg plut-selig på lutefi skmiddagen til vennene mine ned i bygda. Jeg var så skrubbsulten, og så måtte jeg selge skoa for fi re hundre kroner så jeg kunne bli med i laget.»

«Nå gudskjelov for du det gjorde!» ropte konen. «Hva skulle du da også med skoa? Vi er jo våre egne herrer, vi kan ligge om morgenen så lenge vi vil, uten å måtte stresse og jogge og få hjerteinfarkt. Og venner og nettverk er det viktigste vi har i krisetider. Når jeg bare har fått igjen deg som steller alt så godt, trenger jeg verken til sykkel eller scooter. Verken til Harley Davidson eller Cadillac.»

Så lukket Gudbrand opp døren. «Har jeg vun-net de hundre tusen kronene nå?» sa han, og det måtte naboen tilstå at han hadde.

Gudbrand i LiaDet var en gang en mann som hette Gudbrand; han hadde ett hus som lå langt borti en åsli, og derfor kalte de ham Gudbrand i Lia. Erik Grønner

Bedriftsleder og forfatter. Debuterte med thrillerromanen «Brent B»E-post: erik.gronner@hesselberg.no

Valgerd Svarstad HauglandKirkeverge i Oslo, tidligere Kultur og Kirkeminister og leder for Krf.E-post: valgerd.svarstad.haugland@oslo.kirken.no

Eva BratholmInformasjonsdirektør i Norad, tidligere journalist i NRK og Kultur redaktør i DagbladetE-post: eva.bratholm@norad.no

LITTERATUR OG LEDELSE

Jens FrydenlundDirektør for forretningsutvikling i Vensafe AS. Debuterte med romanen«Adresse Oslo Vest» E-post: jens.frydenlund@vensafe.com

Finn Bergesen jr.Administrerende direktør i NHO.E-post: finn.bergesen@nho.no

LIV & LEDELSE

Kurset gir en grundig innføring i hva helse, miljø og sikkerhetsarbeid innebærer for virksomheten og den enkelte arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen danner grunnlag for kursets innhold. Kurset tilfredsstiller lovens kravtil opplæring for ledere, AMU-medlemmer og verneombud. Målet er at kurset skal føre til økt aktivitet og utvikling ivirksomheten. Innhold Aktørene i arbeidsmiljøarbeidet, verneombud, leder, arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste og AMU

erfaringer. MålgruppeKurset arrangeres jevnlig over hele landet

Opplæring for virksomheter og bransjer som har avtalt kortere grunnopplæring enn 40 timer. Kurset gir en kortfattetinnføring i de viktigste temaer innenfor helse, miljø og sikkerhet. Deltakerne skal kunne forstå hvilke problemstillinger som omfattes av Arbeidsmiljøloven og forskrifter.

Kurset skal utvikle hovedverneombudet til å bli en ressursperson og samarbeidspartner for alle i virksomheten innen helse, miljø og sikkerhet. Ditt forhold til toppleder og til vernetjenesten vektlegges spesielt. Du skal kunne lede og delta i råd og utvalg på

Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheters toppledere gjennomfører opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Kursetgjennomføres med forelesninger, dialog og praktiske øvelser som setter prinsipper i forhold til de praktiske utfordringene.

innretting mot det organisatoriske miljøet.

kartlegging til handling. Målet er å få fram ressursene i hver enkelt, og i hver gruppe og avdeling. Kurset er forankret i

20 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Nyansatte ledere har mye større sjanse for turnover enn andre i mange år etter tilsetting. Nesten halvparten av dem slutter før et år har gått, og annenhver leder er usikker på om jobben er den rette for dem.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Årsaken er at lederne kommer inn i en organisasjon som allerede fi n-nes. Det krever planmessig sosia-lisering inn i organisasjonen, om lederen i etterkant skal kunne ta et grep om den og gjøre den til sin.

En ny organisasjonDet sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Frode Haa-land. Han mener bevisst organi-sasjonssosialisering av nye ledere er et farlig svakt punkt i de fl este virksomheter.

– Forskningen viser at nye ledere blir kortere tid i jobben enn andre. Det gjelder både de som blir ledere for første gang, og de som har vært ledere tidligere, men som skifter arbeidsplass. Felles for dem er at de møter en ny organisasjon. Det blir som da Columbus kom til Ame-rika: Indianerne var der allerede. Europeernes sosialisering inn i deres organisasjon, for deretter å kunne ta grep for å gjøre den til deres egen – og få tak på gullet deres – gikk ikke akku-rat smertefritt. Det er i praksis de samme mekanis-mene som funge-rer med nye ledere i en virksomhet, sier Haaland.

Individuelle læringDet er med andre ord snakk om å oppøve en så stor grad av planmes-

sighet som mulig, i hvordan rolle, organisasjon og sosialisering hånd-

teres i virksomhe-ten, for hver enkelt leder.

– Dermed blir også spørsmålet hvordan en virk-somhet skal legge til rette for individuell og organisatorisk læring i lederskifte. Utgangspunktet vil

som oftest være at lederen trer inn på en arena der spillet allerede er i gang. Lederen arver en organisa-sjon med budsjetter, medarbeidere, oppgaver, arbeidsmåter, problemer

– ofte også en del uløste – brukere, frykt, historie, ønsker, håp og drøm-mer. Det kan også være et antall mellomledere, etablerte team og avdelinger, ikke avsluttede prosjek-ter, allerede iverksatte markeds- og strategiplaner, kompetanseplaner, rutiner, prosedyrer og systemer – og kanskje også en rullerende ver-diprosess, fortsetter han.

Forutsigbare faser– Lederen trer som oftest også inn i sporene av en konkret forgjenger, og har dermed ikke bare en rolle å fylle, men også en å «etterfylle». Samtidig med at organisasjonen skal rulle og gå og produsere, skal

den nye lederen lære å kjenne orga-nisasjonen – som er ny for ham eller henne – og kunne veksle mel-lom å handle og refl ektere og etter hvert lære å spille sammen med det bestående. For å få til dette må lederens inntreden i organisasjonen begynne før første dagen på jobben, følges opp gjennom fl ere måneder i stillingen, til den nyansatte og organisasjonen faller til ro. Det kan ta lang tid. Men de ulike fasene er forutsigbare og kan – i hvert fall i noen grad – både planlegges og organiseres. Som at det i perioden før tiltredelse i ny stilling også fi n-nes en organisasjon lederen forlater, forklarer Haaland.

Rebygge lederskapet– Her vil den tidligere sjefen, men også lederens familie og venner, fungere som «sosialiseringsagen-ter» i forhold til integrasjonen i den nye organisasjonen. På plass i den nye organisasjonen vil mye være opp til lederen selv, familie og ven-ner, og nye kolleger og medarbei-dere. For de kommende måneder med oppfølging og videreutvikling er det igjen lederen selv, men også virksomhetens HR-organisasjon, som er avgjørende. Fungerer sosi-aliseringen planmessig og godt, øker den nye lederens tilfredshet og følelse av egenverd, samt at lederens forpliktelse mot organisasjonen

Turnover for nyansatte

Det er mye strengere krav til kulturell forståelse og innordning for ledere enn det er for medarbeidere, sier Frode Haaland.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

«Lederen trer inn på en arena der spillet allerede er i gang.»

LIV & LEDELSE

Nyansatte ledere mener de sliter i jobben, og det tar dem ikke mange månedene i sin nye stilling for å komme til den erkjennelsen.

Årsaken til at de sliter og at de slut-ter er ofte sammenfallende: Man-glende sammenhenger og hel-hetstenkning i virksomheten de er ansatt i. Det mener Frode Dale i De Gode Hjelperne AS. Svaret hans er helhetlig planlegging:

Hele verdikjeden– Som eksempel på plan kan vi bruke det jeg kaller «Humanka-pitalens verdikjede»: Først må virksomheten gjøre seg attrak-tiv som arbeidsgiver – gjennom info og PR, eller byråer. Så må de bygge opp kvalitetssikrede og effektive seleksjonssystemer for intern og ekstern rekruttering av ledere. Det kan de gjøre selv, eller bruke et rekrutteringsfi rma. Så må nye ledere sikres optimal avvikling av sin gamle jobb, og en effektiv oppstart og oppfølging i sin nye. Personalavdelingen vil

være sentral her, sier han.

Et langt «livsløp»– For at lederne skal bli værende, må de få en plan for karriereut-vikling. Virksomheten selv kan stå for den, eller et konsulentselskap. Organisasjonen må også ha eta-blerte systemer for å hjelpe ledere til å forlate dem på en troverdig og effektiv måte – en utfasingsplan. Nøkkelordet her er altså å ha laget seg en modell for hver enkelt leders «livsløp» i organisasjonen, og vite hvem som har ansvaret for hvert enkelt punkt, fra rekruttering til utfasing. Ellers blir det som han «som hadde så mye ved å sage, at han aldri tok seg tid til å slipe saga» sier Frode Dale.

Lag dere en plan

Alle virksomheter bør laget seg en modell for hver enkelt leders «livsløp» i sin organisasjon, mener Frode Dale.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 21

øker. Den rollen lederen etter hvert tar vil være preget av sosialiserings-prosessene – men også av selve inte-grasjonsprosessen: En rebygging av lederskapet i en organisasjon for at den skal kunne tilpasse seg sin nye leder, understreker han.

Reforhandle verdiene– Er det deler av disse prosessene som fungerer annerledes for ledere enn for andre ansatte, og derfor bør gjøre at toppledelsen eller HR har et spesielt fokus på disse?

– For det første er det at ledere har veldig mange diffuse oppga-ver, som fungerer som signalgivere både innad og utad. Det kan være ting som krise-håndtering, per-sonalkonfl ikter, møteledelse og annet. Dess-uten helt spesi-fi kke oppgaver, som lovene og regelverket i arbeidslivet, i forbindelse med arbeidsprosesser, og annet. Det er mye strengere krav til kulturell for-ståelse og innordning for ledere enn for medarbeidere. Både å lære seg kulturen å kjenne og bli en del av den og ta del i dens implisitte for-utsetninger, grunnleggende vur-

deringer og internaliserte normer og verdier – men også reforhandle disse normene og verdiene, og per-sonlig overskride kulturen, påpeker Haaland.

Få fokus på lederne– Slike ikke helt enkle prosesser er det altså knapt noe fokus på i norske virk-somheter?

– Fokuset er helst bare delvis, selv om det fi nnes mange punk-ter aktørene kan notere seg for å få prosessene på rett spor: HR og organisasjonen må utforme et overordnet system for integre-ring, det kan være å innhente fag-lig ekspertise, planlegge og styre

prosessene, utvikle støtteroller – coaching, mentoring – og ellers stå for den opplæring som er nødvendig. Den nye lederens nærmeste overordnede må styre rekruttering, introduk-sjon og integrasjon av den nyansatte, avklare den nye lederens rolle

og oppgaver i forhold til avgåtte leder, og gi den nyansatte jevnlige tilbakemeldinger. Den nye lederen selv bør ta initiativ til oppstartssam-taler med alle signifi kante aktører og sikre seg videreutvikling som leder, sier Frode Haaland.

ledere

«Ledere sikres en optimal effektiv oppstart og oppfølging.»

LIV & LEDELSE

Bryt barriereneNye plikter, nye muligheter

Er din virksomhet forberedt på nye plikter, økt ansvar og nye muligheter fra 1. januar 2009?

Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven innebærer at offentlige institusjoner som NAV, skoler og sykehus må legge til rette slik at flest mulig kan benytte dem.Kravet om tilrettelegging gjelder også andre virksomheter somretter seg mot allmennheten – som restauranter, butikker, hoteller, kinoer og frisører.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve loven, gi råd og behandle klagesaker.

Har du spørsmål? Ta kontakt:

Les mer om loven på

Det var en av lærdommene rådgiver og tidligere admin. dir. i CDG Sandberg AS, Anders Haugen, kunne trekke etter fusjo-nen mellom DM-selskapene Selektiv og Sandberg i 2002.

Et felles system– Vi hadde manglende og sprikende leder-kompetanse, fl ere feilansettelser og to kom-plette organisasjoner med ulike kulturer. Det fusjonerte selskapt skulle dessuten gå over fra å være produksjonsorientert til å bli en løsningsorientert kompetanseorga-nisasjon. Vi trengte et helhetlig system for lederutvikling, å etablere en felles ledelses-plattform, å strukturere humankapitalen og redusere antallet feilansettelser – en total rekrutteringsfi losofi fra ansettelse til utfasing. Jeg delte lederne i grupper som fi kk søke teoretisk bakgrunn til supplere egne erfaringer, sier han.

Et verdi grunnlag Etter tilbakemeldinger fra de øvrige grup-pene dannet gruppenes arbeid til slutt bedriftens TREFF-dokument – Total RekrutteringsFilosofi : Attraktivitet, Rekrut-tering, Integrering, Kompetanseutvikling og Utfasing. Dette ble lagt ut på intranett som oppslagsverk for bruk i daglige leder-situasjoner. Den ble også utgangspunkt for bedriftens egen lederhåndbok. Her knesettes «KLOKE ledere» som prinsipp og bærende verdigrunnlag: Klar, Lyttende, Omsorgsfull, Konsekvent og Engasjert, for-talte Anders Haugen.

Toppsjefen sentral

Skal hele human kapitalens verdikjede bli tatt vare på i en organisasjon, er det viktig at beslutningen om dette er forankret i toppledelsen.

Ut fra ingenting utviklet Anders Hagen og hans 22 ledere et 400-siders, helhetlig system for rekruttering og integrering.

22 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Hoppet etter WirkolaMen fortsatt føler storhopperen Per Bergerud at

han ofte må ta sats for at organisasjonen hans skal bli best i det avgjørende nedslaget.

– Ja, ja. Du kan vel kanskje si det på den måten også, smiler den tidligere storhopperen.

– Vi må i hvert fall også prestere hver eneste dag samtidig som vi er i en bransje som fort kan pre-ges av næringslivets ned- og oppturer. I tillegg er vi en organisasjon som lever av å levere menneskelig kvalitet i ordets rette forstand. For vi formidler jo menneskelig arbeidskraft på alle nivåer i organisa-sjonen. Sånn sett er det nok mange likheter både med hopperen og næringslivslederen Per Bergerud.

Toppsjefen har nettopp fl yttet inn i et ganske så beskjedent arbeidsrom med hvitmalte strieveg-ger på loftet i Proffi ce-bygningen i Prinsens gate i Oslo.

– Dette passer meg utmerket og jeg har valgt det selv, sier Bergerud.

Fire levereglerDe fi re ledestjernene til de ansatte i Proffi ce som allerede var innført da han overtok for åtte år, som selvfølgelig også inkluderer ham selv, er:

– Mot, nærhet. hand-lingsfrihet og driv. Lede stjerner som innfris ved at hver enkelt av de 178 ansatte klarer å oppnå nærhet til både kunder og sine kollegaer for å kunne vise engasje-

ment, tilby fl eksibilitet og ikke minst inngi trygghet. Samtidig skal hver enkelt også kunne tilby kundene handlingsfrihet gjennom konkurransekraftig og fl eksibel kompetanse. Og det skal være driv i utvik-lingen av nye tjenester og konsepter.

– Innfrir vi dette er vi godt på vei til å bli den beste i markedet, mener rekrutteringssjefen.

Tilrettelegging og fokus– Den aller viktigste lederoppgaven mener jeg, er å tilrettelegge for at hver enkelt medarbeider på best mulig måte skal kunne forstå, akseptere og ikke minst utføre sine oppgaver til kundens beste. Akku-rat det å få tilrettelagt ting rundt seg lærte Bergerud mye om da han var aktiv idrettsutøver.

– Ja. Uten all tilrettelegging ville vi ikke hatt samme mulighet for fokus på resultat og mål, mener Bergerud. Derfor har han tatt med seg dette som en av sine viktigste lederoppgaver. Men i tilrettelegging ligger også tilbakemeldinger og oppfølging.

Derfor må topplederen synliggjøre og tydelig-gjøre både seg selv og bedriftens strategi. Strategien bør være tydelig og enkel å forstå. Men dermed er

det ikke sagt at alt skal være ferdig tygd. Da blir det for lite rom for viktige og ikke minst nyttige inn-spill og kreativitet. De ansatte skal føle at de virkelig får muligheten til og både bidra og påvirke, mener Bergerud.

– På den måten føler de at de både betyr noe og har et ansvar.

Han vet hva han snakker om for i mange år måtte han selv prestere, bidra, motivere seg selv og ta ansvar for resultatene.

– Det måtte vi så absolutt og uten riktig fokus ville det vært helt utenkelig i en beinhard konkur-ranse med andre toppidrettsutøvere fra hele verden. I forhold til en del andre vinteridretter har ikke en skihopper særlig lang tid til å vise hva han eller hun er god for heller. Et skihopp er over på noen sek-under fra start til mål. Heldigvis har vi i hvert fall noe lenger tid i næringslivet – også til å rette opp feilene våre, ler Per Bergerud.

Ikke alltid best selv– Hvorfor er noen ledere tydeligvis så engstelige for å ansette folk som matcher dem selv både når det gjelder menneskelige som faglige egenskaper?, spør Bergerud.

– Jeg mener at det er viktig at en leder tør å ansette folk som til og med kan gå utenpå en selv. Det kan lederen faktisk lære noe av, samtidig som hun eller han har folk rundt seg som er tilstrekkelig kompetente og virkelig har noe å bidra med. Både for lederen selv og ikke minst bedriften.

Myk overgang Da han første gang gikk over i det private næringsliv var ikke overgangen fullt så stor som han kunne forventet.

– Men å gå fra å være midtpunktet i en indi-viduell idrett som skihopp jo er, til å bli en del av en organisasjon var en overgang. Det skal jeg villig innrømme. Det meste var jo tilrettelagt for oss hele tiden – hver eneste dag. I næringslivet må en klare seg selv i langt større grad.

Han mener for øvrig selv at noe av grunnen til at det gikk ganske smertefritt var nok at han fi kk fortsette å jobbe med idrettsrelaterte oppgaver som han var godt kjent med fra før.

– Jeg kjente de i hvert fall fra den andre siden av forhandlingsbordet, og det tror jeg faktisk var en fordel, mener Bergerud.

Marked, salg og gaveproblematikkI Forende forsikring fi kk han blant annet ansvaret for hovedsponsorkontakten med Norges Skifor-bund.

– Men en ting jeg opplevde i min nye rolle var at fordi jeg tydeligvis hadde et kjent fjes, så vanket det både blomster og gaver når jeg avholdt møter internt i de enkelte bedriftene. Det var både litt rart og også litt vanskelig. Så til slutt måtte jeg, på en pen måte, be dem slutte med den oppmerksomheten.

– Dette jeg gjør nå er faktisk jobben min og jeg får betalt for det. Det gikk greit det.

Etter hvert ble det fl ere lederoppgaver innenfor marked og salg, men hele tiden innenfor fi nans-bransjen.

– Jeg fant ut at nå ville jeg skifte beite. Det var under sammenslåingen av Vår Bank og Forsikring og Sparebank 1-Gruppen. En prosess jeg hadde en sentral rolle i forresten. Så da stillingen i beman-ningsselskapet Proffi ce var ledig i 2008 takket jeg ja. Siden har han vært der og han sier han stortrives. I dag sitter Per Bergerud også i konsernledelsen i Proffi ce som har sitt hovedsete i Stockholm.

Fokus og forbilderollenSom idrettsutøver lærte han å ha fokus på resultatet og jobbe både for og målrettet mot nye mål hele tiden.

– Fokus er et stikkord jeg er veldig opptatt av, presiserer Bergerud.

– En profi lert toppiddrettutøver er også et forbilde for mange, særlig unge mennesker. Men akkurat sånn er det også for en næringslivsleder. Du er et forbilde og folk følger deg, eller bør i hvert fall følge deg. Derfor må du være klar over hva du sier og gjør – hele tiden. Eksemplets makt gjelder så abso-lutt her. Vi hadde ledere som var forbilder for oss. Var de ikke det kunne de heller ikke være ledere.

Stilling: Administrerende direktør i Proffi ce.Familie: Samboer, 2 barn.Oppvekst: Kongsberg.Bosted: Ullern i Oslo.Utdannelse: Utdannelse.Karrièreglimt: Forenede forsikring – sponsor, salg og marked. Gjensidige forsikring -salgssjef og direktør. Vår Bank og forsikring - salgs- og markedsdirektør. Sparebank 1 – integrasjonsansvarlig for salgsapparatet.Idrettskarriere: Er blant annet verdensmester i laghopp i 1982, Holmenkollvinner i 1979 og verdensmester individuelt i Innsbruck i 1985. Åtte individuelle NM-gull, 5 kongepokaler og Holmekollmedaljen.

Per Bergerud (52)

Han ble best i hoppbakken både ute og hjemme selv om han hoppet noen år etter Wirkola. I dag leder han den norske delen av et av de største rekrutteringskonsern i Norden.

LEDERSPEILET

Klaus Wærpen

redaksjonen@ukeavisen.no

LIV & LEDELSE

Norske ledere er mest kon-fl iktsky i Norden, hevder

Proffi ce.Syv av ti norske ledere

har unnlatt å ta tak i pro-blemer på jobben for å ikke

skape dårlig stemning, ifølge en undersøkelse Visendi har utført for bemannings- og rekrut-teringsselskapet Proffi ce. Det siste året har halvparten av

lederne ønsket at de ikke var sjef.– Jeg tror det er mange som

har hatt en følelse av at norske ledere er noe mykere enn sine nordiske kolleger, og nå har vi fått det ettertrykkelig dokumentert. Men at de er såpass konfl iktsky som de innrømmer her, det overrasker meg faktisk, sier Per Bergerud, administrerende direk-tør i Proffi ce..

Konfl iktsky ledere Tenk nytt om jobbenEr det mulig å øke folks job-bengasjement gjennom å endre måten de tenker på jobben sin på? Ja, mener canadiske for-skere. En gruppe bestående av 24 helsemedarbeidere ble sendt på en workshop kalt «Spirit at work» som handlet spesifi kt om hva disse arbeidstagerne ønsket å

oppnå på jobben og i egen karri-ere. Etter seminaret ble de fulgt opp i åtte uker. Sammenlignings-gruppen i den canadiske studien fi kk ikke tilbud om noe av dette.

Val Kinjerski ved universitetet i Alberta sier at menneskene som fant mening og hensikt i jobben, og kunne se hvordan de gjorde en forskjell gjennom job-ben de gjorde, var friskere, mer fornøyde og mer produktive enn andre arbeidstagere.

LIV & LEDEEEEEEEEEEEEELLLLLLLLLLLLLLLLLLLLSSSSSSSSSSE

Norske ledere er mest kofl iktsky i Norden, hevder

Proffi ce.Syv av ti norske lede

har unnlatt å ta tak i prblemer på jobben for å i

skape dårlig stemning, ifølgundersøkelse Visendi har ufor bemannings- og rekruteringsselskapet Proffi cesiste året har halvparten

Konfliktsky le

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 23

tider som store deler av næringslivet er i akkurat nå, viser vei. Samtidig mener han veien til målet ikke nødvendigvis må være lagt på forhånd. Det må være åpenhet, og ikke minst villighet hos ledelsen for både innspill og kreativitet fra andre deler av organisasjonen.

Viktig å ta grepToppsjefen i Proffi ce mener det er bra at fl ere bedrif-ter nå ser framover og tar grep for å sikre seg. Selv om bedriften skulle gå med solid overskudd, noe som selvfølgelig kan virke underlig på de ansatte der og da.

– Om ledelsen bare sitter og venter på at ting skal gå over av seg selv kan derimot være direkte livsfarlig. Det er jo ikke første gang markedet faller i vår bransje så noe vet vi allerede, mener Bergerud.

–Det er derfor viktig at ledelsen er tidlig ute med tiltak for å motvirke negative konsekvenser. Tiltak som skal få bedriften til å leve videre og helst også utvikle seg.

Må ha mot– Mot er ett stikkord. En leder må tørre. Tørre å ta beslutninger og ikke minst sette disse ut i praksis. I tillegg må enhver leder tørre å stille utfordrende spørsmål – også til kunden. Det er viktig for at slutt-resultatet skal bli bra. Dette motet må lederen klare å overføre til sine medarbeidere. For eksempel må alle våre rådgivere tørre å utfordre både kunde og kandidat for å fi nne den beste til stillingen. Det er faktisk ikke alltid kunden er helt bevisst på hva de

egentlig trenger og da er det vår oppgave å hjelpe dem å fi nne ut dette.

I Proffi ce har alle fast ansatte i sin ansettelsesav-tale at dersom man må gå fra stillingen sin på grunn av nedbemanning, så kan man isteden få tilbud om en stilling hos en av oppdragsgiverne dersom de er kvalifi sert og selv vil.

– Dette gir hver enkelt en ekstra trygghet og fak-tisk også en mulighet for videre skolering i arbeids-livet, mener Bergerud. Fortsatt vil Proffi ce sitte med arbeidsgiveransvaret, slik de også gjør med alle sine utleide vikarer, men selve lønnskostnaden fl yttes ut av bedriften.

I følge Bergerud har tilbudet blitt benyttet av fl ere av de ansatte, med stort hell. Flere av de som benyttet seg av tilbudet har senere kommet tilbake til Proffi ce i fast stilling igjen når det har blitt behov for å ansette fl ere folk.

– Ordningen er selvfølgelig frivillig både for den ansatte og kunden, presiserer Bergerud.

Trening, trening og atter treningEn ting den tidligere toppidrettsutøveren aldri slut-ter å forundre meg over er hvor lite næringslivet trener for å bli gode.

– Jeg opplever at mange bedrifter aldri trener eller i beste fall trener alt for lite. Du kan gjerne si at en bedrift ofte bare spiller kamper. Som idretts-utøver trente vi kanskje opp mot 80 prosent og kon-kurrerte kun de resterende 20. Jo mer en trener – jo bedre blir en når det gjelder. Det handler om å være forberedt på det meste.

FOT

O: C

LA

US

WÆ

RP

EN

Idretten er ganske kravstor på akkurat det området og det hendte at ledere ble skiftet ut. Hadde ikke vi tro på lederen og følte at han eller hun kunne tilføre oss noe eller at vi som måtte lære lederen noe som vedkommende burde kunne, så ble det håpløst og resultatene ofte der etter. Det er så viktig å ha tro på det du skal oppnå, og da er det ikke nok bare med deg selv, mener Per Bergerud.

– Jeg som leder må også være en god coach og tåle at ting kan gjøres annerledes enn det jeg i utgangs-punktet tenkte og mente, sier Bergerud. Det er to ting som gjelder for vår organisasjon, å møte kun-den og møte kandidaten samt å behandle folk skik-kelig – hele veien. Det er å være kvalitetsbevisst både i seg selv og overfor andre.

Synlighet– En leder må være både tydelig og ikke minst syn-lig, noe som selvfølgelig er enklere i en mindre og mellomstor organisasjon enn i en stor en. I en stor organisasjon kan du jo ikke prate med alle hver dag, men da er det viktig å være synlig på en annen måte. – Proffi ce er en resultatfokusert bedrift og organisa-sjon. Derfor er det så viktig at alle i organisasjonen er kjent med strategien og målene. En bedrift skal ha et solid verdigrunnlag på hvordan man oppfører seg i markedet.

– Dette blir bedriftens omdømme, og det kan både ta og gi oss kunder. Husk at ordtaket «evig eies kun et dårlig rykte» fort kan bli til virkelighet.

Som leder av bedriften Proffi ce mener Per Ber-gerud at det viktig at han, og da særlig i så usikre

«Noe av det viktigste jeg lærte av idretten er å ha fokus.»

LIV & LEDELSE

Det er omtrent dobbel så stor risiko for at høyskoleutdannende innvandrere er overkvalifi serte for den jobben de har enn at andre er det. Bortimot 39 prosent av de høyskole-utdannede med innvandrerbakgrunn har yrker som ikke krever høysko-lebakgrunn. Til sammenligning har bare 19 prosent av befolkningen totalt sett yrker de er overkvalifi sert for. Det kommer fram i rapporten «Riktig yrke

etter utdanning», som er ført i pennen av Ole Villund i Statistisk sentralbyrå.

Det viser seg også at det ikke er likegyldig hvilken verdensdel man kommer fra, skriver bladet «Personal og ledelse». Blant høyskoleutdannede asiater og afrikanere har over halvpar-ten jobber de er overkvalifi serte for. For arbeidstakere fra Vest-Europa og Nord-Amerika gjelder dette for henholdsvis 26 og 31 prosent.

Overkvalifi serte innvandrere Innvanderere er oftere Innvanderere er oftere overkvalifi serte for overkvalifi serte for jobben de har. jobben de har.

24 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Når vi vet hva slags druer vinen er laget av, hva slags mat den passer til og i tillegg kjenner dens historie – og erfart at den ikke er sur – blir det opp til den enkeltes smak og behag hvor intens fargen skal være. Slik er det også med jobbsøkere.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

For som med vin, er det ikke på slump man har kommet fram til det endelige resultatet om hvem av jobbsøkerne som er rett person på rett plass, mener psykolog og bedriftsrådgiver Espen Skorstad.

Ny og gammel vin«Tenk deg at du står på en fl yplass og skal kjøpe din lovlige kvote vin – tre fl asker. Så blir du presentert for ti ulike vinfl asker som visstnok skal være enestående. Det blir lett litt tilfeldig hvilke tre fl asker du velger, etter som alle fl askene tilsy-nelatende inneholder høy kvalitet. Når du kommer hjem, og får åpnet den ene fl asken, synes du vinen virker helt topp. Maken til vin, ten-ker du. Helt til du husker alle de andre, gode vinene du ikke fi kk anled-ning til å smake. Slik er det også med ansettelser: Du får sjelden anledning til å fi nne ut av hvordan de øvrige kandidatene hadde pre-stert i jobben – de som åpenbart var godt kvalifi serte, men som tapte på målstreken», er dine åpningsord i boken «Rett person på rett plass»?

Du må gjøre et valg– Noen kandidater til en ledig stil-ling kommer godt ut av testene, øvelsene, intervjuene og referanse-sjekken, mens andre ikke gjør det. En kompetansemiks viser tydelig hvem som har kommet best ut.

Noen ganger kan to komme ut med likt resultat, men det er sjel-den, og løses som oftest ved at den som ansetter velger kandidat ut fra personlig kjemi og smak. Det er uproblematisk, så lenge kandida-ten matcher stillingens krav. Den som velges vil neppe være perfekt – ingen scorer på topp på alle områ-der. Liksom med vinen, så har vi tatt et valg og må leve med det – og i uvisshet om hva andre kunne ha fått utrettet. Men slik er det bare, konkluderer Skorstad.

Vurder potensialet– Det som er viktigere er at det brukes minst like mange ressurser både på jobbanalysen og perioden etter at ansettelseskontrakten er signert, som både før og etter selve utvelgelsen. Her slurves det mye. Det blir ofte mye venstrehånds-arbeid ute i organisasjonene. Det betyr at all den – ofte også kostbare – informasjonen som er samlet inn i seleksjonsarbeidet, blir liggende helt eller delvis ubrukt. Det fi nnes ting som tyder på at dette arbeidet blir tatt mer seriøst ved ansettelse av yngre medarbeidere, for eksem-pel traineer, enn om den ansatte er en eldre leder. Men utviklingstiltak burde gjelde for alle nyansatte, om ikke nødvendigvis etter samme mal. Vi har alle områder hvor vi kan forbedre oss, og de aller fl este har dessuten et stort potensial for endring, poengterer han.

Planlegging viktigst– Hvordan bør man gå fram når man skal fi nne den beste kan-didaten, og

hvilke informasjoner fra denne pro-sessen er de viktigste for å kunne fi nne den beste kandidaten og gi personen best mulig oppfølging i ansettelsesforhold, for å kunne fylle den tiltenkte stillingen?

– Vi vil trenge hele boken om vi skal forsøke å gripe over alt dette, så noe forenklet sagt kan denne malen følges: Planlegging er og blir det viktigste i denne prosessen. Etter å ha arbeidet med jobbanalysen vet vi hvilke kompetanser vi vil vurdere.

Når vi skal velge metoder er det også jobbanalysen vi må støtte oss til. Den strukturerer også arbeidet når vi skal sammenstille all den informasjonen vi sitter på, når kompetansevurderingen nærmer seg slutten – når vi skal avgjøre hvil-ken kandidat som er best egnet for oss, forklarer Skorstad.

Alle må være enige– Dersom vi tar utgangspunkt i et assesmentsenter, sitter vi igjen med en kompetansematrise som skal uttrykke den felles oppfat-ning gruppen som står for anset-telsen har. Dette gjelder på hvert enkelt testelement – for eksempel personlighetstest, presentasjonsø-velse, kompetansebasert intervju og gruppeøvelse. Disse testene kommer inn på områder som for eksempel muntlig kom-munikasjon, sosial sensitivi-tet, problemløs-ning, påvirkningskraft, forretnings-orientering og stresstoleranse. Til slutt blir gruppen enig om et total-resultat. Det blir en kvantitativ vur-dering. Poenget er ikke å lempe på med tester og øvelser i seg selv, men å få ut mest mulig informasjon og hvordan kandidaten faktisk opptrer i arbeidssituasjonen, påpeker han.

Avdekk mønstreneDet å avdekke mønstrene for hver enkelt handlingsrepertoar er gull verdt for både den nyansatte i for-hold til oppfølging og videreutvik-ling, og for dem som skal søke seg til andre stillinger, andre steder.

– Tilbakemelding er ytterst viktig om virksomheten vil vise at den er seriøs i omgang med jobbsø-kere. Som sagt er god planlegging nødvendig for at den gruppen som evaluerer kandidatene skal kunne gi god tilbakemelding til alle kan-didatene. Lederne må kjenne alle testene og øvelsene godt. Det vil si, lederen bør ha gått sertifi serings-kurs, har formell utdannelse for dette – som psykolog, for eksempel. Prosessen kan også kvalitetssikres av for eksempel Det Norske Veritas. Det bør, som sagt, ikke tas lett på

tilbakemeldingsprosessen, under-streker Skorstad.

Fastlagte rammer– Også testing, som personlighets-tester, bør utføres av kvalifi serte folk?

– Ja, både at det er kvalifi serte folk som står for de ulike proses-sene og at prosessene kvalitetssi-kres, bidrar til å styrke seriøsiteten til rekrutteringen, og til å redusere mistenksomheten hos kandidatene til spesielt arbeidspsykologiske tes-ter. Det er fortsatt stor skepsis til slike, og det er viktig å skape en mest mulig trygg situasjon rundt slike tester. Det samme gjelder når resultater skal gjøres kjent for kan-didatene. Ledelsen må videre være

oppmerksom på at en test også kan være en begrensende faktor i forhold til å kompe-tansevurdere en kandidat. Testen gir kandidaten mulig-het til beskrive seg innenfor fastlagte

rammer, nemlig de dimensjonene testen måler. De vil ikke alltid yte en kandidat full rettferdighet, for eksempel ved at fremtredende sider ved kandidatens personlighet ikke blir avdekket, fortsetter han.

Smak og behag– Også av den grunn er tilbakemel-dingsprosessen viktig: Gå gjennom alle egenskapene, men bruk mest tid på dem som er viktige for stil-lingen. Vær presis i hva resultatene viser for hver enkelt kandidat, og sjekk ut om kandidaten kjenner seg igjen i beskrivelsen. Det vil være noe som er kjent, og noe det blir stusset over. Finn ut hvorfor, for det er viktig å fi nne ut mer om en person på et resultat han eller hun ikke kjenner seg umiddelbart igjen i. Så får man velge den kan-didaten man har størst tro på ut fra alle resultatene og en grundig referansesjekk. Eller: Vi vet nå hva slags druer vinen er laget av, hva slags mat den passer til og i tillegg kjenner vi dens historie – og har erfart at den ikke er sur. Det er altså ikke på slump vi kommer fram til det endelige resultatet, sier Espen Skorstad.

«Planlegging er og blir det viktigste.»

Smak og behag avgjør

Bare 14 prosent av medarbeiderne har god evne til å tilpasse seg forandrin-ger. Det er konklusjonen i en ny undersø-kelse IBM og Economist har gjort blant over 400 personalsjefer i over 40 land.

Michael Jepsen i IBM Danmark sier ifølge nettstedet epn.dk at mangelen på forandringsevne byr på utfordringer for personalsjefene. For organisasjonens del handler det blant annet om å være i stand til å forutse fremtidige kompe-

tansekrav. De må også identifi sere og lokalisere eksperter, samt gjøre sitt for å fremme samarbeid på tvers av organisa-sjonsgrensene.

Stadige forandringer og nye globale utfordringer krever sitt av lederne. Lede-ren skal kunne jobbe effektivt sammen med eksterne samarbeidspartnere, fungere som forbilde og mentor, og være i stand til å veilede medarbeidere uansett alder, erfaringsnivå og kultur.

Forandring? Nei takk.Har man en dårlig sjef øker risikoen for hjertesykdommer.

Det viser en studie gjort av blant andre Karolinska Institutet i Sverige, skriver Du&Jobbet.

Forskerne har fulgt drøyt 3000 mannlige arbeidstagere fra 1992, og resultatene deres viser at en dårlig sjef øker risikoen for hjerteinfarkt med 25 prosent.

Sjefene i studien ble gradert ut fra blant annet følgende faktorer: Om de tok hensyn til ansatte, om det var klare mål og forventninger på arbeids-plassen, om personalet fi kk medvirke og om de ansatte fi kk tilstrekkelig med informasjon.

Rapporten skal publiseres i tidsskriftet «Occupational Environmental Medicine»

Dårlig sjef kan gi dårlig hjerte

Dårlig ledelse Dårlig ledelse går på helsa løs.går på helsa løs.

LIV & LEDELSE

«Ikke ta lett på tilbakemeldings-prosessen.»

Det er med jobbsøkere som det er med vin:

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 25

Om en organisasjon skal tas seriøst, må den ha sikre rutiner for tilbakemelding til stillingssøkere. En slik oppfølging er viktig både overfor den som blir ansatt, og de som ikke blir det. Mange vil hevde at vi har en etisk forpliktelse til å gi deltakerne tilbakemelding om hvordan de har skåret på tester og øvelser, mener forfatter og psykolog Espen Skorstad. Han synes også at kandidatene bør få en tolk-ning av resultatene i en dialog hvor det legges vekt på deres muligheter for videreutvikling og resultatforbedring. I kort-form kan det se slik ut:

1 OmfangJo fl ere kandidater som er testet – for eksempel 300

eller fl ere – sier det seg selv at tilbakemeldingen til dem må bli mer kortfattet, av rent praktiske grunner bli. Et mini-mum er likevel en samtale til slutt, der hovedfokus ligger på de konkrete resultatene fra øvelsene og testene.

2MetodeDen som leder samta-len med kandidatene

må legge opp til en dialog, hvor det kan kommenteres og stilles spørsmål. En kardinal-feil vil være å forsøke å gi en «fasit» på hvordan kandida-ten «er». Formidling av svake resultater lettes ofte gjennom kandidatens selvinnsikt.

3 TeknikkNoen ledere begynner med å si noe positivt,

så noe negativt og avslutte med noe positivt – the poiso-ned sandwich som den heter – men det viktigste er uansett å gi kandidaten innsikt i resul-tatene, vise forbedringspoten-sialet og at man vil kandidaten vel, det hele gjennom dialog.

4 StrukturBenytt samme struktur på samtalen, område

for område og del for del. For eksempel med det du likte hos kandidaten, det du likte mindre godt og det du mener kandidaten kunne ha gjort annerledes – og som kandida-ten kan gjøre annerledes ved neste ansettelsessituasjon.

5BalanseAlle punkt du tar opp med kandidaten må ha

et balansepunkt mellom posi-tivt og negativt. Gi helt kon-krete eksempler. Hvis hvordan handlingene ble oppfattet av ansettelsesgruppen. Fokuser på atferd, ikke personlighet. Vær klar og tydelig. Unngå nøling og bortforklaringer.

6Lytt og lærAktiv lytting er en grunnleggende kom-

munikasjonsferdighet og holdning enhver leder må beherske. Om du skal lykkes med å gi gode tilbakemeldin-ger, avhenger av aktiv lytting. Det vil si å forsøke å forstå hva kandidaten føler, eller hva dennes budskap egentlig inneholder.

LEDERVERKTØY

FOT

O: B

JØ

RN

R. J

EN

SE

N

Det er likevel ikke på slump at vi kommer fram til den beste kandidaten, eller vinen, sier

Espen Skorstad.

Oslofolk mest fornøydeNordmenn flest trives på jobben. Mest for-nøyde er Oslofolk.

I en arbeidslivsundersøkelse fra Xtra perso-nell svarer seks av ti at de er fornøyde eller svært fornøyde med arbeidsgiveren sin. Oslofolk er mest fornøyde, mens det er fl est misfornøyde arbeidstagere i Hedmark og Oppland. Generelt sett er menn mer fornøyd enn kvinner.

Totalt sett er det 14 prosent av de spurte som ikke ser ut til å ha så gode dager på jobben. Disse oppgir at de er misfornøyde eller svært

misfornøyde med arbeidsgiveren, melder leder-nett.no.

Kristian Fæste, administrerende direktør i Xtra personell, tror at valgmulighetene kan være en forklaring på at Oslofolk er mest fornøyde:

– Den enkelte har fl ere valgmuligheter, og er således kanskje oftere er på riktig hylle i arbeids-livet enn andre steder hvor valgmulighetene kan-skje er litt færre, sier Fæste i en pressemelding.

1062 personer i jobb er intervjuet i undersø-kelsen som ble foretatt i september 2008.

Det er ikke alle Det er ikke alle som frydes av som frydes av forandringer.forandringer.

Oslofolk trives på Oslofolk trives på jobb.jobb.

LIV & LEDELSE

Et etisk ansvar

26 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

HVA SKJER?

JANUAR 6–7 Mental Trening i Bergen

Kommunikasjon og mental trening for salgspersonellInformasjon og påmelding: www.ringom.no, T: 40 60 21 00

8–9 På randen av ledelseDel 2www.bi.no/kompetanseforum

12 ProsjektledelseHøgskolen i Ålesund (Ålesund) og Prosjektforum AS gjennomfører kurs i prosjektledelse, 15 studiepoeng. www. prosjektforum.no eller 936 34 790

12–14 Utdanning i Coaching for ledere og nøkkelpersonellKusten å Coache Modul I-III. Høy falg-lig standard og i henhold til internasjo-nal standard (ICF).Utdanningen fyller kravene til Coach Spesifi kk Trening og gir adgang til serti-fi sering gjennom ICF, når ellers krav for praksis er oppfylt. Thon Hotell Slotts-parken, Oslo.www.norskcoachakademi.no

13–14 Inspirerende Coaching™Profesjonell utdannelse, som fører frem til sertifi seringOppstart i Bergen 13 – 14. januarInformasjon og påmelding: www.ringom.no, T: 40 60 21 00

14 Aktuelle skattespørsmålOslowww.bi.no/kompetanseforum

16 Aktuelle skattespørsmålBergenwww.bi.no/kompetanseforum

20–21 Presentasjonsteknikk – for deg som ønsker bedre gjennomslagskraftCoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no info@coachteam.no tlf 4000 4500

20–22 Praktisk prosjektledelseProsjektforum AS gjennomfører kurs i Oslo. www. prosjektforum.no eller 975 43 235

22–23 Operativ salgsledelseSeminar, del 2www.bi.no/kompetanseforum

29 ProsjektledelseHøgskolen i Østfold (Sarpsborg) og Prosjektforum AS gjennomfører kurs i prosjektledelse, 15 studiepoeng. www. prosjektforum.no eller 957 35 315

27–28 Årskonferansen 2009Oslowww.bi.no/kompetanseforum

27–29 Langtidsfrisk prosesslederutdanning www.bi.no/kompetanseforum

28 28. 01.09: Heldagskurs «Hvordan opti-malisere din messedeltakelse» - www.chamber.no

28–29 Mental Trening i BergenMental Trening, grunnkursProfesjonell utdannelse, som fører frem til sertifi seringInformasjon og påmelding: www.ringom.no, T: 40 60 21 00

FEBRUAR 3 Flerprosjektledelse

Høgskolen i Østfold (Sarpsborg) og Prosjektforum AS gjennomfører kurs i fl erprosjektledelse, 15 studiepoeng. www. prosjektforum.no eller 957 35 315

3 Internasjonal nettverksdagwww.chamber.no

3–4 ForhandlingsteknikkFor deg som ønsker å lære mer om argumentasjon og kommunikasjon CoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no info@coachteam.no tlf 4000 4500

4 100 % Lederen i Bergen100 % Lederen™ – den nye type lederen med spisskompetanse på mennesker.Informasjon om påmelding: www.ringom.no, T 40 60 21 00

5 Dagskurs «Regler for innleie av utenlandsk arbeidskraft» – www.chamber.no

9–12 NLP Practitioner Selveldelse, Kommuni-kasjon og Coaching Modul 1. Kommunikasjon og plattformCoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no info@coachteam.no tlf 4000 4500

10 Frokostmøte «Expo Shanghai 2010’> www.chamber.no

11–12 EndringsledelseOslowww.bi.no/kompetanseforum

26 26.02.09: Heldagskurs i presentasjons-teknikk - www.chamber.no

MARS 3 «International Forum – foredrag v/Aker

Yards» www.chamber.no

5 1/2-dagskurs «Corporate Image - Personal packa-ging» – www.chamber.no

9–12 NLP Practitioner Selveldelse, Kommuni-kasjon og Coaching Modul 2. Språk og strategierCoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no info@coachteam.no tlf 4000 4500

13 Fra Idé til prosjektProsjektforum AS gjennomfører en-dags seminar. www. prosjektforum.no eller 418 56 904

16 ProsjektledelseHøgskolen i Østfold (Oslo) og Pro-sjektforum AS gjennomfører kurs i prosjektledelse, 15 studiepoeng. www. prosjektforum.no eller 975 43 235

17 Frokostmøte «You attract the best brains - we make them stay» www.chamber.no

18 Heldagskurs for nybegynnere i handel med India www.chamber.no

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser

KURS OG KONFERANSER

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - post@hurdalsj.no - www.hurdalsj.no

Vintereventyret

Du trenger ikke dra så langt for å oppleve vintereventyret. I Hurdal er det et stort løypenett og preparerte alpinbakker. På Hurdalsjøen Hotell

arrangerer vi kurs og konferanser hele året. Ønsker du vinteraktiviteter i tillegg - har vi mye å by på! Du finner oss rett nord for Gardermoen,

kun en time fra Oslo. Les mer om oss på:

www.hurdalsj.no

LIV & LEDELSE

Nedprioriterer man yrkes-hemmede i krisetider, er vi alvorlig redde for at antall

uføretrygdede kommer til å øke ytterligere.

Jakten på tiltak for å begrense arbeidsledigheten må ikke gå på bekostning av arbeidet med å inkludere yrkeshemmede i arbeidslivet. Månedstallene fra NAV i november gir grunn til bekymring fordi antallet yrkes-hemmede stiger til hele 82047 som er 3,3 prosent av arbeidsstyr-ken menes de helt arbeidsledige utgjør 45180 som er 1,8 prosent av arbeidsstyrken.

Attføringsbedriftene i NHO Service støtter opp om de tiltak som regjeringen har iverksatt på bred basis for å møte arbeids-ledigheten. Men nedprioriteter man innsatsen overfor personer med en yrkeshemming i en situasjon med økende arbeidsle-dighet, er vi alvorlig redde for at antallet uføretrygdede kom-mer til å øke ytterligere. Faren for unødvendig uføretrygding er nemlig betydelig større for utsatte grupper som yrkeshem-mede i dårligere tider enn for ordinært arbeidsledige. Dette skjer særlig når man går lenge i en passiv ventefase. Den økono-miske handlingsregelen må ikke bare brytes for å holde hjulene og næringslivet i gang, men også for å få yrkeshemmede i aktivitet eller arbeid selv om veien tilbake til arbeidslivet ofte er lengre enn for andre.

Regjeringen fortjener hon-nør for at 68,6 prosent av alle personer med en yrkeshemming er i tiltak i november 2009, men det er nedgang på nesten 3 prosent fra samme måned i fjor hvor i overkant av 71 prosent var i aktive arbeidsmarkedstiltak. Aller verst er antallet som venter på tiltak som har økt med 20 prosent siden samme tidspunkt i fjor. Bak alle disse tallene fi nnes enkeltindivider som også ønsker å ta strevet med å komme tilbake til arbeidslivet. I en krisetid er det så altfor lett å kun prioritere dem som man med litt enklere midler kan få i arbeid. Det må ikke skje!

Innsatsen for yrkeshemmede må trappes opp i krisetider

■ Av direktør Johan-Mar-tin Leikvoll i Attføringsbe-driftene i NHO Service

«Jakten på tiltak for å begrense arbeidsledigheten må ikke gå på bekostning av arbeidet med å inkludere yrkeshemmede i arbeidslivet.»

INNLEGG

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 27

www.podium.no

Vi skaper vinnere i omstillingsprosesserPodium AS - Norges ledende rma på omstilling står parat til å bistå deg i henhold til dine behov fra en av våre 33 karrieresentre rundt om i landet.

Omstilling er krevende for bedriften, men ikke minst for de ansatte. All erfaring tilsier at gode prosesser knyttet til omstilling er viktig. Vår rolle som støttespiller og rådgiver vil gi deg verdifull hjelp og mulighet for å fokusere tilstrekkelig på drift og andre oppgaver som krever oppmerksomhet.

Ta kontakt for et uforpliktende møte for å diskutere utfordringene som din virksomhet står ovenfor. Elina B. Bjørck: 916 6546, Kari Hilde Høvik 481 44939, Knut O. Christensen 908 95435, Servicekontoret: 69 88 87 91

Vi tilbyr følgende tjenster:Rådgivning i omstilling og nedbemanning • Karriereomstilling/outplacement, individuelt eller grupper, for ledere og medarbeidere•

LIV & LEDELSE

Museumsdirektør

søkesTo direktører har forsøkt å lede Nasjonalmuseet uten hell. Forholdene kan imidlertid ligge bedre til rette for nummer tre.

Én av årsakene til det, er at det nå er Svein Aaser som er styre-leder ved museet. Det sier Elin Ørjasæter, tidligere hodejeger – nå kommentator i E24, til Klassekampen.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har ikke fungert etter planen etter storfusjonen for noen år tilbake. Stridighetene mellom de ansatte og den forrige lederen, Allis Helleland, var til tider så skarpe at de tillitsvalgte ikke ville snakke med direktøren. De gikk rett til styreleder. Konfl iktene har handlet om arbeidsmiljøspørsmål, men også faglige for-hold og organiseringen av museet.

Denne gangen er det kunstfaglige aspektet tonet ned i stil-lingsutlysingen. Det mener Ørjasæter er en fordel. Hun sier ti Klassekampen at det museet trenger nå, er en person som har erfaring i å administrere kultur, forskning eller medisin.

– Alle disse såkalte «primadonnakulturene» er ekstremt krevende å lede, sier Ørjasæter til avisen.

Direktør ved Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, Knut Ljøgodt, sier til samme avis at hvis man hadde fått på plass en ny museumsstruktur med mindre og sterkere fagavdelinger, så ville ikke så mye stått og falt på direktøren.

Megleres prosentavløn-ning er en viktig årsak til kortsiktighet og kan

føre til et misforhold mellom hva meglerne innenfor ulike forretningsområder oppnår av godtgjørelse og verdien av det de tilbyr, hevder Tor Wallin Andreassen ved BI i en artikkel i Ukeavisen Ledelse 5.12.2008.

En større utfordring enn kortsiktighet er at de aller fl este kunder, også meglerne selv, ikke er i stand til å vurdere verdien av deres arbeide. En prosentandel av en omsetning kan gi en godt-gjørelse til megler som kan være helt ute av proporsjoner i forhold til de verdier som leveres. Dette er en av grunnene til innføring av den nye loven om eiendoms-megling som ble vedtatt av Stortinget i mai 2007 og som pålegger eiendomsmeglere å gi et bindende tilbud basert på en timepris. Noen lignende ordning fi nnes ikke for fi nansmeglere.

Forskeren Valarie Zeithaml påpekte i en studie fra 1988 at når vurdering av kvalitet blir vanskelig, vil kjøper vurdere kvalitet ut fra selgers rykte. Det har vi nylig sett eksempler på der anerkjente fi nansinstitusjoner har satt sammen låneprodukter som ingen vanlige kunder hadde noen forutsetninger for å forstå noe av,

produkter som det ikke hadde vært mulig å selge med mindre anerkjente institusjoner sto bak. Kunden antar altså at en selger med et godt rykte også leverer kva-litet som står i forhold til prisen.

Det er åpenbart at i svært mange kjøper-selger relasjoner har vi å gjøre med fenomenet «asymmetrisk informasjon», det vil si at selgeren av tjenesten vet mer enn kjøperen av tjenesten. Her ligger det til rette for oppor-tunistisk* atferd fra selgers side. Det betyr at i en kjøper/selger relasjon, kan det oppstå et misfor-hold mellom hva selger oppnår av godtgjørelser og verdien av hva en kunde mottar, rett og slett fordi selger vet mer enn kjøper og utnytter denne situasjonen.

Denne opportunistiske atferd fra selgere i fi nansbransjen samt manglende kvalitet på arbeidet de gjør, har åpenbart pågått i all moderne tid, men har blitt mer synliggjort av den fi nansielle kri-sen. Når verdien av investeringer øker er det lett for fi nansmeglere å påberope seg æren. Når verdier avtar blir de ofte avslørt – kvalite-ten på rådene holder ikke mål og hva megleren visste på forhånd viste seg ikke å bli formidlet videre til kunden.

Her ligger det an til mer kontroll for å beskytte kunden,

slik man har forsøkt seg på når det gjelder eiendomsmeglere. Det er også et paradoks at mange meglere blir med på oppturene, men at de også kan tjene penger på nedturen gjennom provisjo-ner og administrasjonsgebyr eller hva de nå kaller de tjenes-tene de tar betalt for.

* En meget god artikkel som tar for seg opportunistisk atferd i industrien

er: Kenneth H. Wathne og Jan B.Heide (2000): «Opportunism in Interfi rm Relationships: Forms,

Outcomes, and Solutions,» Journal of Marketing, Vol. 64,

No. 4. (October 2000).

Lønnsfastsettelse for meglere■ Av Hans Mathias Thjø-møe, Handelshøyskolen BIE-post: hans.m.thjomoe@bi.no

«Det er åpenbart at i svært mange kjøper-selger relasjoner vet selgeren av tjenesten mer enn kjøperen av tjenesten.»

INNLEGG

LIV & LEDELSE

FOT

O: H

AL

LG

EIR

VÅ

GE

NE

S/S

CA

NP

IX

FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX

BI KOMPETANSEFORUMS 12. ÅRSKONFERANSE

Velkommen til Handelshøyskolen BI, Oslo 27. og 28. januar 2009

ALLIS HELLELANDtidl. Nasjonalmuseet

TOM REMLOVDen Norske Opera

BENTE E. ENGESLANDtidl. NRK og KK

KARSTEN HETLANDNokia, Finland

INGMAR BJØRKMANHanken, Helsinki

ANNE AASHEIMDagbladet

HENRIETTE F. ELLEKROGSAS, Stockholm

URS GASSER kommer fra Berkley, Harvard, for å snakke

om den nye generasjonen arbeidstakere – Digital Natives

STEINAR BJARTVEITHandelshøyskolen BI

ELIN ØRJASÆTERe24.no

BÅRD KUVAASHandelshøyskolen BI

CATHRINE FILSTADHandelshøyskolen BI

KNUT HAANÆSBoston Consulting Group

ERIK KREYBERG NORMANNA-hus

For informasjon og påmelding: www.bi.no/arskonferansen

telefon 46 41 08 88 eller e-post kompetanseforum@bi.no

TOM COLBJØRNSENHandelshøyskolen BI

Norges viktigste møteplass innen HR, ledelse, kompetanseutvikling og trender i arbeidslivet

Årskonferansen 2009 gir deg kunnskap og verktøy du kan bruke i din arbeidshverdag!

• Talentledelse i turbulente tider

• Hva motiverer til gode prestasjoner?

• Hvordan skape en sterk læringskultur i din bedrift?

• Hvordan lede mennesker som ikke lar seg lede?

• Nedbemanning og omstilling – hvordan gå riktig fram?

• Krav til ledere i nedgangstider

• Vær klar for generasjon Y – fremtidens arbeidstakere

• 15 cases og 30 forelesere gir deg tyngden du trenger

Du får bl.a. høre følgende fremragende foredragsholdere:

www.bi.no/kompetanseforum

14. januar

Aktuelle skattespørsmål, Oslo

www.bi.no/skatteseminar

16. januar

Aktuelle skattespørsmål, Bergen

www.bi.no/skatteseminar

27. - 28. januar

Kompetanseforums Årskonferanse 2009, Oslo

www.bi.no/arskonferansen

11. - 12. februar

Endringsledelse, Oslo

Hvordan lykkes med endringer i din bedrift?

www.bi.no/endringsledelse

16. - 17. mars

På randen av ledelse, Hadeland

Introduksjonsseminar for førstegangsledere,

Sanner Hotell

www.bi.no/forstegangsledelse

26. mars

Lederkonferansen, Oslo

Finans og følelser i turbulente tider

Etikk og IA i nedbemanning

www.bi.no/kompetanseforum

1. - 2. april

Kristiansandkonferansen 2009

Flyttbare innretninger – sikkerhet og

kompetanse

www.bi.no/kristiansandkonferansen

15. - 16. april

Salgsledelse i turbulente tider, Oslo

Arbeidsseminar over 2+2 dager

www.bi.no/salgsledelse

21. - 22. april

HR-dagene 2009, Oslo

www.bi.no/hrdagene

22. - 24. april

International Bunker Conference 2009, Oslo

30 års jubileum

www.bunkerconference.com

29. - 30. april

På randen av ledelse, Hadeland

Introduksjonsseminar for førstegangsledere,

Sanner Hotell

www.bi.no/forstegangsledelse

5. mai

Norsk Kundebarometers Årskonferanse 2009,

Oslo

Kundetilfredshet i turbulente tider

www.bi.no/nkb

26. mai

Integrasjon av nyansatte medarbeidere, Oslo

www.bi.no/nyansatte

27. mai

Nedbemanning og omorganisering i praksis,

Oslo

www.bi.no/omorganisering

27. - 28. mai

Ålesundkonferansen 2009

Servicefartøyer i offshoretjeneste, Ålesund

www.bi.no/alesundkonferansen

09. - 10. juni

Introduksjonskurs i shipping, Oslo

www.bi.no/shipping

VÅRE ARRANGEMENTER VÅREN 2009

For mer informasjon kontakt oss på telefon 46 41 08 88 eller e-post kompetanseforum@bi.no

BI Kompetanseforum

30 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Er du en fremragende leder?

Tror du på deg selv som leder og på dine medarbeidere? Har du tilstrekkelig kunnskap i forhold til hva som motiverer? Gir du ofte konstruktive tilbakemeldinger? Kommuniserer du godt med dine medarbeidere? Hvis du kan svare et klart ja på alle disse spørsmål er du sannsynligvis en fremragende leder og har neppe behov for å lese videre i denne artikkelen, skriver Steinar Gjengaar.

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – T IL OG FOR LEDERE

Det fi nnes noen ledere som virkelig kan betegnes som fremragende. Selv hadde jeg høsten 2006 gleden av å studere de beste

lederne i Kongsberg Defense & Aerospace AS (KDA). Jeg opplever at funnene vi gjorde bekref-tes av nyere forskning.

TroFremragende ledere tror på bedriftens visjon og verdier. De har et positivt menneskesyn, tror på sine medarbeidere og tror på seg selv som ledere. De er bevisste at de først og fremst er ledere, og at det er medarbeiderne som produserer og skaper resultatene. De er overbeviste om at med-arbeiderne gjør sitt beste hvis de blir vist respekt og tillit, og kommunikasjonslinjene er åpne og konstruktive. Det er fantastisk å høre hvor varmt de omtaler medarbeiderne sine.

Troen på medarbeiderne og seg selv som leder er en forutsetning for at leder skal kunne opptre troverdig overfor sine medarbeidere.

KunnskapForskning viser at motiverte medarbeidere yter mest og skaper de beste resultatene. Fremra-gende ledere vet hva som skal til for å gjøre den enkelte medarbeider motivert. De vet hvordan dette skal gjøres og hvilken positiv effekt dette har på medarbeiders atferd, ytelse, mestrings-følelse, selvtillit og omgivelser. En fornøyd medarbeider tar denne tilstanden med seg videre til sine kollegaer og hjem til sine barn, ektefelle, venner osv. Ringvirkningene er store. Lederne erfarer dette og blir ytterligere styrket i sin tro på sine medarbeidere og sin egen rolle som leder.

Kunnskap i forhold til individuelle motiva-sjonsfaktorer påvirker bedriftens økonomiske resultat.

På oss selv kjenner vi ikke andreDet fi nnes dessverre mange eksempler på man-glende kompetanse blant ledere. Noen tror at ved å kjenne seg selv, kjenner de andre. Min påstand er motsatt: På oss selv kjenner vi ikke andre. Mennesker er individuelle og har ulike faktorer som motiverer. Forskning viser at medarbeidere og ledere har forskjellige motivasjonsfaktorer. Ledere motive-res først og fremst av gode lønninger, jobbsikker-het og forfremmelsesmuligheter Medarbeidere motiveres først og fremst av anerkjennelse, involvering og å bli vist omtanke og forstå-else (Clenn Tobe & Assosiates i Crane, 1999).

Medarbeidere er først og fremst opptatt av å bli sett, lyttet til, verdsatt og vite at de betyr noe for bedriften. Konsekvensen av manglende kunn-skap og dårlig ledelse kan bli misforståelser, utilsiktede konsekvenser og dårlige resultater. Skal ledere kunne samarbeide godt med medar-beiderne må de vite hvordan den enkelte tenker og hvorfor han/hun handler som han/hun gjør.

Liten kunnskap – stor skade. I forbindelse med utdelingen av vitnemål til avgangsklassene ved Rosthaug videregående skole i Buskerud ønsket rektor et år å gjøre ekstra stas på de elevene som fi kk gjennom-snittskarakteren 5 eller mer. Mot slutten av utdelingen ble de beste elevene ropt opp med navn, fi kk rose, godord og ble fotografert. I mellomtiden satt de andre elevene med foreldre som tilskuere. Flere reiste seg og gikk. Frem-gangsmåten provoserte til mange avisinnlegg i etterkant. Rektor, som sikkert hadde en god intensjon, hadde neppe sett for seg denne reaksjonen.

En kamerat var frustrert over sin leder som ledet etter prinsippet: «Hvis du ikke hører noe, er alt ok. Jeg sier bare fra hvis du gjør feil.» For min venn ble det viktigere å fokusere på ikke å gjøre feil, enn å fokusere på å gjøre ting riktig. Fire måneder senere var han ansatt hos en annen arbeidsgiver.

Andre ledere unngår den vanskelige samta-len. De er redde for reaksjonen, redde for å bli upopulære og dårlig likt.

Gode ledere gir konstruktive tilbakemeldin-ger.

Hva er en konstruktiv tilbakemelding?Konstruktive tilbakemeldinger handler om å gi anerkjennelse, vise omsorg, omtanke og involvere. Og det er tilbakemeldinger basert på både positive og uønskede handlinger. Lederne mener det er deres plikt som ledere også å ta tak i de uønskede handlingene. Dersom leder kun konsentrerer seg om de «hyggelige» sakene og overser de mindre hyggelige, vil tilbakemeldin-gene ikke oppfattes som konstruktive. Kon-struktive tilbakemeldinger kan ha faglig eller personlig (sosial/psykososial) innhold. De er faktabasert og fremtidsrettet slik at medarbeider kan dra lærdom av handlingen.

Gode og positive tilbakemeldinger skal gis ofte, minimum 80-90 % av alle konstruktive tilbakemeldinger. De behøver ikke nødvendigvis bare bestå av ord. I noen tilfeller vil et tydelig

kroppsspråk som tommelen opp, klapp på skul-deren, nikking med hodet etc. være tilstrekkelig.

Den «vanskelige» samtalen kan være utfor-drende og krever forberedelser. I denne fasen gruer lederne ofte til samtalen. De innhenter tilstrekkelig dokumentasjon og vurderer mulige konsekvenser. Hva er målet med samtalen? Hvilket resultat ønsker jeg samtalen skal føre til? Hva må jeg få frem i samtalen?

I selve handlingsfasen er lederne følelsesmes-sig i balanse slik at samtalen blir mest mulig saklig. Eventuelle følelser er ristet vekk. Samta-len foregår uforstyrret, under fi re øyne og på et nøytralt sted. Leders kontor skal kun assosieres med positive ting og brukes ikke til denne type samtaler. Lederne er bevisste på tydelig kommu-nikasjon i forhold til ordbruk, understreket av stemmeleie og kroppsspråk.

Lederne inviterer til dialog og lytter aktivt: hvilke ord brukes, hvordan er stemmeleiet og hva sier kroppsspråket? Er det samsvar mellom ord, stemmeleie og kroppsspråk? Har medarbei-der virkelig forstått budskapet? Hva kan gjøres annerledes neste gang?

Atferd Det var en glede å høre hvor ofte lederne på KDA gir konstruktive tilbakemeldinger til medarbeiderne. Mange ledere skylder på tids-klemma. I kampen mellom administrative og mellommenneskelig oppgaver kan sistnevnte bli en salderingspost. Fokus på mellommen-neskelig lederskap må være forankret helt til topps i ledelsen.

Ledere som mangler tro kan ha all verdens kunnskap til liten nytte. De vil ikke kunne opp-tre troverdig overfor sine medarbeidere og leder vil røpe dette gjennom sin atferd, ord, stem-mebruk og kroppsspråk. Kunnskap uten tro blir kun teknikk og metodikk uten varme.

Win win!Ledere som tror på seg selv som ledere og på sine medarbeidere, har god mellommenneskelig kunnskap og har riktig atferd, oppleves som dyk-tige ledere og motivatorer av sine medarbeidere. Motiverte medarbeidere yter mer og skaper gode resultater. Medarbeiderne får hovedfokus på å produsere og å gjøre ting riktig. Dette er win win.

«Kunnskap uten tro blir kun teknikk og metodikk uten varme.»

Steinar Gjengaar, coach og kursholder i Coachsupport.E-post: steinar@coachsupport.no

LIV & LEDELSE

LEDERFOKUS

Tro

Kunnskap

Atferd

Motiverte medarbeidere

Høyere ytelse

Bedre resultat

Fremragende ledere

«VERDEN I 2009» Årets utgave av The Economists berømte årsmagasin gir en unik bakgrunn, oversikt og

fremtidsperspektiv på sakene som vil prege nyhetsbildet i 2009.

HENRY KISSINGER JULIA TIMOSJENKO

QUEEN RANIA JOSEF ACKERMANN

LULA DA SILVA KRISTIN HALVORSEN

PAUL ALLEN

RRKO

www.

ISSN 1890-2642

9771890264001

01

VERDEN

i salg nÅ

32 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

ADVOKAT GUIDEN

Arntzen de Besche– din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett.

Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr:rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning,

pensjonsforhold m.v.bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed.bistand ved prosessoppdrag.

Arntzen de Besche Advokatfirma ASOslo – StavangerTelefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no

www.haavind.noTlf. 22 43 30 00

SPØR OSS OM LOV11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, somer et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norskeog utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen-for arbeidslivsområdet.

Med arbeidsrett som verktøy for gode løsninger

Tlf: +47 67 56 53 00Mobil: +47 905 42 770www.norseng.noE-post: advokat@norseng.no

Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

MNA ANS

DUE LUND

ADVOKATFIRMAET

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

Vil du annonsere her?Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21

E-post: pm@mentormedier.no

Spør juristene om råd

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål

om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: red@ukeavisen.nokari.andersen@sbdl.noterje.andersen@sbdl.no

Permittering eller oppsigelseSpørsmål: Vi vurderer å gå til per-mitteringer fremfor oppsigelser av en del av arbeidsstokken. Er permittering i forhold til oppsigelse lovregulert? Hva gjelder her?

Svar: Hva som er saklig grunnlag for permittering er ikke lovregulert, bare lønnsplikten under permittering. Arbeidsmiljøloven regulerer som kjent grunnlaget for – og prosessen med oppsigelse, men ikke permittering. Dersom bedriften har en tariffavtale, vil denne kunne ha regler om permit-tering, men vi forutsetter at dette ikke er tilfelle her. Permittering vil kunne være lovlig der hvor uforutsette for-hold medfører midlertidig redusert i aktivitet og produksjon eller at mangel på arbeid/arbeidsoppgaver på annen måte skyldes midlertidige forhold. Der arbeidsgiver ikke kan bevise eller sannsynliggjøre at det gjelder midlerti-dig opphold i arbeidet/produksjonen, vil oppsigelse være det korrekte. En permittering vil derfor i tilfelle bli ansett som urettmessig.

PermitteringHer minner vi om følgende:Permittering er midlertidig opphør av arbeidsforholdet. Permittering skal begrenses til de tilfellene hvor det foreligger forbigående arbeidsmangel eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, og dette medfører driftsinnskrenkning eller driftsstans. Arbeidstaker er fortsatt ansatt og har rett og plikt til å vende tilbake når permitteringen oppphører.

Når arbeidsgiver velger å permit-tere ansatte skal dette gjøres etter saklige utvelgelseskriterier: Hvilken kompetanse kan unnværes / ikke unnværes i permitteringsperioden, Ansiennitet, samt Alder og sosiale hensyn. Det ansatte skal som hoved-regel ha varsel om permitteringen 14 dager før permitteringen trer i kraft. Dog ved uforutsette hendelser er fristen 2 dager.

Når permitteringen inntrer må de ansatte som permitteres få et permit-teringsbevis, som den permitterte må legge frem for NAV ved søknad om dagpenger.

Arbeidstaker-forhold?Spørsmål: Jeg ser plass på nettet at et unntak fra feriepenger er honorar som utbetales som en fast godtgjø-relse, ikke skal inngå i feriepenge-grunnlaget. Jeg fotograferte babyer på et sykehus fast to ganger i uka i noen år, og fi kk 1800 kroner måneden, men ikke feriepenger av det selv om det var lønnsinntekt. Er det riktig?

Svar: I utgangspunktet fremstår det som forholdsvis klart at dette er arbeid som arbeidsgiver plikter å svare feriepenger av. Basert på det du skriver kan det imidlertid reises spørsmål om du i forhold til sykehu-set er å anse som arbeidstaker. Det er kun arbeidstakere som har rett til feriepenger. Arbeidstaker er i ferielo-ven § 2 (1) defi nert som «Enhver som utfører arbeid i annens tjeneste.» En tilsvarende defi nisjon fi nner man også i arbeidsmiljøloven § 1-8 (1). Det kan nok synes som om du snarere er å anse som oppdragstaker, særlig vil dette gjelde dersom du fakturerer arbeidet gjennom eget selskap. Hvor-vidt man skal anses som arbeidstaker eller oppdragstaker må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. I forar-beidene er begrepets innhold nær-mere presisert. Der heter det bl.a. at en person skal regnes som arbeidsta-ker i lovens forstand hvis tilknytningen til arbeidsgiver reelt sett har karakter av et ansettelsesforhold. Det skal foretas en helhetsvurdering av samt-lige omstendigheter i avtaleforholdet. Følgende kriterier vil tale for at det foreligger et arbeidstakerforhold:

Arbeidstakeren har plikt til å stille ■sin personlige arbeidskraft til rådig-het og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning.

Arbeidstakeren har plikt til å under- ■ordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet.

Arbeidsgiveren stiller til rådig- ■het arbeidsrom, maskiner, redskap, ar beidsmaterialer eller andre hjelpe-midler som er nødvendige for arbei-dets utførelse.

Arbeidsgiveren bærer risikoen for ■arbeidsresultatet.

Arbeidstakeren får vederlag i en ■eller annen form for lønn.

Tilknytningsforholdet mellom par- ■tene har en noenlunde stabil karak ter, og er oppsigelig med bestemte frister.

Det arbeides hovedsakelig for én ■oppdragsgiver.

Listen er ikke uttømmende og momentene er ikke absolutte holde-punkter, men en rettesnor for vurde-ringen.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kari Advokatfirmae

om arbeids

Postadre

E-pos

S P Ø R

O M A R B E I D S R E T T

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 33

Brasil skapte fl yhistorie i 2005. Verdens første kommersielle fl y drevet

100 prosent på biobrensel var en realitet. Scientifi c American omtalte dette som en av årets viktigste innovasjoner. Verdens fjerde største fl yprodusent er brasiliansk. Av de 24 000 ansatte driver over 20 prosent med forskning og utvikling.

Petrobras forskerOljeselskapet Petrobras investe-rer årlig rundt én milliard ameri-kanske dollar i FoU. Selskapet er i ferd med å ferdiggjøre et nytt kontorbygg med plass til 2000 forskere. Hovedfokus er olje og gass. Forskning på biobrensel representerer fem prosent. Målsettingen er å doble andelen i løpet av de neste fem årene. Det satses også på hydrogen, vind og solenergi. Selskapet er tidligere i år rangert som verdens mest fornybare oljeselskap.

Ifølge den London-baserte tankesmien DEMOS er Brasil i dag, ikke minst takket være FoU, en av de mest produktive jordbruksområdene i verden og fortsatt med et enormt potensial. Over 2000 vitenskapsmenn, hvorav halvparten har en dok-torgrad, mottar 13 prosent av de føderale forskningsmidlene og får æren av å ha revolusjonert produksjonen av soyabønner.

Oljekrisen i 1973Ifølge rapporten «Brazil the natural knowledge economy» etablerte regjeringen, som et svar på oljekrisen i 1973, en egen bioetanol-politikk for å sikre ener-gitilførselen. En kombinasjon av effektiv regulering, subsidier, skattefordeler og teknologisk utvikling slik som «fl ex fuel»-motoren innebar at i 2006 kunne 83 prosent av alle biler solgt i Brasil kjøres på biobrensel. I dag er landet verdensledende innen produksjon av biobrensel og representerer over 40 prosent av verdens tilbud av etanol.

Og større forandringer er underveis. Antallet PhD’s innen vitenskap har vokst med tolv prosent årlig de siste ti årene. Videre er Brasil blant de raskest voksende når det gjelder publi-sering av vitenskapelige artikler. Landet gjør seg gjeldende innen «software» og stamcelletekno-logi. Bare i Brasils sørøstlige region alene produseres over

dobbelt så mange vitenskapelige artikler som i Norge.

Åpen innovasjonNatura, som er Brasils ledende produsent innen kosmetikk, har systematisk lært av andre innovative bedrifter som Procter & Gamble og Nokia og legger til grunn en «triple helix» modell med både økonomisk, miljømes-sig og sosialt ansvar. Man baserer seg på åpen innovasjon med det mål at 50 prosent av forskningen skal foregå utenfor selskapet. Selskapet har egen seksjon på hjemmesiden der de ulike fors-kningsutfordringene man står overfor presenteres i den hensikt at forskere kan melde tilbake sine forslag til løsninger.

Mange av nyskapningene fokuserer på prosesser og ikke produkter. Førstnevnte har typisk som mål å senke produk-sjonskostnadene ved å utnytte allerede eksisterende teknologi og ikke å skape genuine nye teknologiske muligheter. Bare en fjerdedel av landets viten-skapsmenn arbeider i privat sektor. Til sammenligning er de tilsvarende tallene for Sør-Korea og USA fi re femtedeler.

InnovasjonslovMange multinasjonale selskaper er aktive i Brasil uten at man foretar forskning lokalt. Det er nå innført en regel med krav om FoU. Derfor har for eksempel Motorola et forskningsbudsjett på tre prosent av omsetningen og en utviklingsavdeling på 400 ingeniører.

I 2004 fi kk Brasil, som det før-

ste landet i Sør-Amerika en egen innovasjonslov. Her ønsker man å promovere nyskapning i privat sektor, man gir insentiver til part-nerskap mellom universiteter, forskningsinstitutter og bedrifter. Bedrifter kan nå ansette viten-skapsmenn fra universiteter. Myndighetene kan også gi støtte til bedriftsutvikling.

EntreprenørskapEtter militærregimets fall på midten av 80-årene kom inkuba-torbevegelsen som en reaksjon på de store ovenfra og ned styrte teknologiprosjektene. Man har nå over 375 inkubatorer. Brasil er imidlertid ikke noe enkelt sted å starte en bedrift. Fortsatt er holdningen blant unge men-nesker at de ønsker å jobbe i de store, kjente selskapene. En mer solid makroøkonomi samt eta-blering av en rekke venturefond forventes å bidra til mer entre-prenørielle holdninger.

Naturbasert kunnskapsøkonomiBrasils økte styrke innen råva-

rer og naturbaserte områder kommer på en tid der klima-endring, miljø, matmangel og økende behov for energi er i fokus. Regnskogen bidrar med 15 prosent av verdens oksygen. Hvordan kan man sikre vekst og innovasjon uten at det går på bekostning av miljøet?

Ifølge tankesmien er ikke vitenskap og teknologi motsat-

sen til naturressurser. De hengersammen. I Brasil er innovasjo-nen på sitt beste når man utnyt-ter befolkningens kreativitet på de naturgitte ressursene. Hvor effektivt kan Brasil konkurrere i et stadig endret globalt land-skap? Hvilke sterke sider vil bli utviklet? Vil de være i stand til å utdanne tilstrekkelig med viten-skapsmenn og ingeniører?

Innovative tall i Brasil■ Av Ras-mus FalckE-post: ras-mus.falck@hotmail.com

«I Brasil er innovasjonen på sitt beste når man utnytter befolknin-gens kreativitet på de naturgitte res-sursene.»

INNLEGG

LIV & LEDELSELIV & LEDELSE

Sykmelding?Eller kanskje ikke?Har du spørsmål om:

Ring Raskere tilbake-telefonen for arbeidsgivere:

75 42 64 06Se også nav.no/raskeretilbake

Brasils president Lula ser et fl y som går på bioetanol under en internasjonal messe om biodrivstoff i Sao Paulo. Brasil er langt fremme når det gjelder forsking og utvikling på biodrivstoff.

Forsikring er det vanligste fryn-segodet i norske virksomheter, deretter kommer fl eksitid, bedriftshelsetjeneste, hjemme-kontor og frukt. Det viser «HR-lønnsundersøkelsen 2008», som er blitt gjennomført av HR Norge og Hay Group. Mye omtalte fryn-segoder, som bruk av vaskehjelp, vask/stryking av tøy og barnepass ser ikke ut til å ha slått til som

frynsegode i Norge, registrerer HR Norge. Fleksitid er imidlertid nærmest blitt en selvfølge. Dette er de mest brukte frynsegodene:

Gruppelivsforsikring - 89 % ■Fleksibel arbeidstid - 85% ■Bedrifthelsetjeneste - 73% ■Hjemmekontor - 65% ■Frukt på arbeidsplassen - 64% ■

FrynsetoppenE

rer ertid

Dette ene:

%%%%%%%%%%%%%%%

64%

Frukt og Frukt og grønt er et grønt er et populært populært frynsegodefrynsegode

To av tre ledere sier de har blitt smisket med. Noen innrømmer også at de lar seg påvirke. 67 prosent av de norske lederne svarer ja på spørsmålet om de har opplevd at ansatte har «logret eller smisket for å oppnå fortrinn i arbeidsmiljøet». Det viser en arbeidsmarkedsundersøkelse gjort Proffi ce har fått utført i Norge, Sverige og Finland. 18 prosent av lederne oppgir at smiskeren faktisk i noen tilfeller kan tjene på det, skriver dn.no. Sjansen for å bli avslørt er imidlertid absolutt til stede. 79 prosent av lederne svarer at de enten overser det eller gjennomskuer det.

Sjefer påvirkes av smisking

34 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

I forhandlinger påvirkes vi ofte av en tendens til å instinktivt stole på intuisjon eller magefølelse. I boken «Judgment in Managerial Decision Making» (Wiley 2008) presenterer professorene Max H. Bazerman ved Harvard Business School og Don A. Moore ved Car-negie Mellon de fem vanligste feilgrepene de har identifi sert, og foreslår hvordan du kan forhindre feilaktige strategier i å ødelegge viktige samtaler.

Feil nummer 1: Å se forhandlinger som et nullsumspillForhandlere går ofte – feilaktig – ut fra at deres interesser og mot-partens interesser er diametralt motsatte. Fordi konkurranse er så dominant i vårt samfunn, fra sport til universitetsopptak til forfremmelser på arbeidsplassen, tror mange automatisk at andre situasjoner er vinn-eller-tap-situasjoner. Sannheten er ofte at to parter som er ute etter å mele sin egen kake på bekostning av den andre, heller kan gå sammen om å gjøre kaken større. Videre viser det seg at når to parter ser

på en forhandling som en direkte konkurranse med motparten har man en tendens til å undervur-dere verdien av ettergivelser som gis av motparten.

Løsning: Del på informasjon. Den letteste måten å bli kvitt en tankegang som ser på forhandlin-gen som et nullsumspill er å dele informasjon med motparten. For eksempel: Hvis en kunde klager på prisene dine kan du dele regne-stykket som ligger bak prisbereg-ningen. Er kunden villig til å gå ned i kvalitet eller opp i leverings-tid for å redusere sine utgifter? Ofte kan dere sammen komme til en tilfredsstillende løsning uten at motparten vil dra utilsiktet nytte av informasjonen du deler.

Feil nummer 2: Å kaste anker på første tilbudIkke la det første tallet som intro-duseres i samtalen styre resten av forhandlingen. Klamrer du deg til et unaturlig høyt tall vil forvent-ningene dine aldri innfris.

Løsning: Ikke kast anker ved første mulighet. Dårlig forberedte forhandlere har større sjanse for å takke ja til dårlige tilbud enn for-handlere som har brukt litt tid på å forberede seg. Før du går inn i forhandlingsrommet bør du sette deg konkrete mål slik at du gjen-kjenner et dårlig førstetilbud når du ser det.

I tillegg bør du ha i mente at du tenker mindre rasjonelt når du tvinges til å ta raske avgjørelser.

Derfor bør du ikke la motparten tvinge deg til å gi et svar med en gang – legg heller inn en pause mellom øktene slik at du får tenkt uforstyrret over ting.

Feil nummer 3: Stigende forpliktelserIfølge Bazerman og Moore har forhandlere en tendens til å irra-sjonelt øke sine forpliktelser. Vi forsøker gjerne å rettferdiggjøre tidligere avgjø-relser og inves-teringer, både for oss selv og andre. Etter at du har lagt ned store mengder tid og energi i en strategi er det vanskelig å vite når det er på tide å fi nne på noe annet.

Mange av oss vil heller fort-sette med en feilslått strategi enn å innrømme at vi er i ferd med å ommøblere et brennende hus.

Løsning: La gjort være gjort. Dersom du hele tiden tenker på at du må rettferdiggjøre tidligere investe-ringer i et prosjekt vil du ikke ha mot til å komme deg ut i tide. Økonomer forteller oss at vi ikke skal la tidligere investeringer avgjøre våre fremtidige valg. Hver gang du skal ta et valg må du sørge for å rettferdiggjøre eventu-elle forpliktelser.

Feil nummer 4: Å ha for stor selvtillitEn overdreven tro på at motparten din vil oppfylle krav kan ta livet av en forhandling. For eksempel har jobbsøkere ofte en overdrevet forestilling om hvor langt arbeids-giveren er villig til å strekke seg for å sikre seg søkerens tjenester. Dersom du stiller urealistiske krav i en forhandling kan du oppleve å sitte igjen uten noe som helst.

Løsning:Vurder alterna-tivene. Før du begynner for-handlingene bør du spørre deg selv om forvent-ningene dine stemmer overens med virkelighe-ten, og forsøke å innhente infor-masjon som kan vise at du tar feil. Presenter gjerne dine forventnin-

ger til en nøytral part som kan fortelle deg om du har realistiske forventninger – eller om du er helt på jordet.

Videre bør du være villig til å ta imot harde tilbakemeldinger og ta dem til deg. Ved å ta din egen usikkerhet og motpartens interes-ser med i beregningen vil du være i stand til å komme med forslag som alle kan akseptere.

Feil nummer 5: Å holde

for smal fokusEvnen til å fokusere intenst på en person eller en problemstilling kan mange ganger være uvurder-lig, som når du tar en prøve eller er i et forhold. I forhandlinger, deri-mot, kan et for smalt fokus være en ulempe, ifølge Bazerman og Moore. Spesielt står forhandlere i fare for å fokusere for mye på kort-siktige problemer, på sine egne ønsker, og på åpenbare utfordrin-ger i stedet for de nye og ukjente.

Bazerman forteller en historie om to selskaper som sammen skulle ta et produkt til markedet – uten å avklare en rekke uklarheter først. Så langt har de brukt over 350 millioner dollar på å avklare hvilket selskap som eier hvilken del av markedet. Større fokus på langsiktige utfordringer kunne ha unngått det problemet.

Løsning: Still spørsmål og gi mange tilbud. Ved å stille mange spørsmål om motpartens posisjon og interesser vil du danne deg et bedre bilde over din mulighet til å få hva du vil, nå og i framtiden. I tillegg bør du legge fram fl ere til-bud som har samme verdi for deg. Motpartens reaksjoner på dine forskjellige forslag vil sette deg i stand til å formulere avveininger og komme med nye forslag som viser at du er fl eksibel og interes-sert i å få en avtale på plass.

© Harvard UniversityFormidlet av New York Times

Syndicate oversatt av Mathias Rongved

Når tankene dine motarbeider deg

Når to parter ser på en forhandling som en direkte konkurranse med motparten har man en tendens til å undervurdere verdien av ettergivelser som gis av motparten.

«Forhandlere går ofte – feilaktig – ut fra at deres interesser og motpartens interesser er diametralt motsatte.»

LIV & LEDELSE

36 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Det nærmer seg jul med stormskritt. Lysene er tent i gatene og alle butikkene har gull-forgylte og innbydende juleutstillinger.

Hjemme i de tusen hjem bakes det og smakes det. Noen pakker, andre planlegger hva de skal pakke. Andre slapper av foran tven…

Det er et mål at ikke julekvelden skal komme som på kjerringa. Jeg setter meg hvert år et mål i tiden frem til jul – målet er ulike varianter av hvor-dan klare å skape julestemning uten å bli julestres-set. Hvordan klare og la være å tenke på alt som skal gjøres? Hvordan klare å se igjennom fi ngrene med alt som ikke er gjort? Hvordan beholde roen til tross for at alt ikke synes å gå som planlagt? Hvordan klare å se det som faktisk blir gjort?

Jeg jobber med dette hver dag og med ulike innfallsvinkler. I år har jeg tenkt på hva det var

jeg gjorde i fjor som gjorde at jeg klarte å unngå stress (det gjorde jeg ikke), men når kjente jeg meg mindre stresset? I fjor var ungenes julekalender – hjemmelaget – faktisk til stor hjelp. Da jeg skulle gå i gang med å kjøpe inn småting som skulle pak-kes inn, var det første butikken jeg besøkte en hobbybutikk. Det var faktisk ikke så dumt.

Det slo meg at vi kunne lage en gjørekalender. For hver dag kunne jeg henge opp en lapp eller en ting som kunne minne oss om noe vi skulle gjøre den dagen.

Egentlig tenkte jeg vel at dette var litt ambisiøst – en ting hver dag - men det hadde en deilig effekt. Da kalenderen hang på veggen var alle aktiviteter som skulle gjø-res plutselig planlagt. Jeg visste når jeg skulle bake pepperkaker med ungene, vi visste når vi skulle på juleforestilling og vi visste når vi bare skulle slappe av foran peisen med mandariner og kakao. Julestresset kom ikke før vi dro til Gardermoen for å fl y til besteforeldre i Bergen.. De fl este husker vel fl ykaoset i fjor?

I år skal vi ikke fl y, og takk og pris for det.

Vi skal være hjemme og nyte tilværelsen. Det minimerer risikoen for julestress. Likevel er jeg veldig tidlig i år blitt minnet om at julen nærmer seg. På min minste sønn sin barnehage lærer de om gammeldags jul. Det begynte de med i midten av november. Noe som forårsaket at min lille sønn kom hjem fra barnehagen mandag 24. november og sa: «Mamma, nå er det jul!» «Hva?» sa jeg som ikke hadde begynt å tenke på den hjemmelagede julekalenderen enda. «Nå er det jul,» gjentok Elias og jeg leste en epost fra barnehagen om at de nå ryddet og vasket, hengte opp gammeldags grankvister på dørene, og at ungene valgte hva de ville lage av f.eks såpe, bivokslys, lefser og kokosmakroner.

Det var da jeg skjønte at jeg burde forklare ham litt mer inngående om hva jul er. Jeg svarte at: «Nei, det er ikke jul helt enda. Det er ikke jul før julaften. Det vi er inne i nå er advent. Og advent er en form for ventetid,» sa jeg..

Da varte det ikke lenge før han begynte å spørre på sitt sedvanlige vis, slik han gjør når det er noe han ønsker å være med på og som han

ser frem til: «Hvor lenge til jul mamma?» Jeg ga meg i grunnen der og da, og siden har vi feiret jul i hele desember.

Vi gjør som alle andre. Vi feirer jul helt frem til jul og så er vi ferdig med jul i det julaften er over. Vi feirer ikke lenger jul til trettende dag jul – selv om vi kanskje burde – siden Elias har lært om gammeldags jul. Nei, nå lager vi pepperkaker og spiser dem samtidig. De er faktisk best før jul. Vi åpner presanger hver dag i julekalenderen, og hinter om presanger som kommer på julaften slik at det nesten ikke er spenning knyttet til det å pakke

opp, og juletreet kjøper vi inn og pynter i god tid før jul.

Det er bare en ting vi har bestemt oss for å vente med, og det er pinnekjøttet til julaften. Ikke en pinne før julaften – ikke en gang på julebord eller koldtbord. Når pinnekjøttlukten sprer seg i huset på julaften ettermiddag, da skal juleroen senke seg. Da skal jeg være fornøyd. Da skal jeg tenke at julen er verd det, og at det ikke er noe så koselig som jul, og at det å planlegge til jul i år faktisk gikk ganske bra.

Ellen Kjos-Kendall

Jan Spurkeland

LisaWade

«Hvordan klare og la være å tenke på alt som skal gjøres? Hvordan klare å se igjennom fi ngrene med alt som ikke er gjort?»

Berit Cappelen

Morten Müller-Nilssen

LIV & LEDELSE

MER ENN JOBBENAv GRY ESPEDALGry Espedal er teolog, coach og forfatterE-post: : gry.espedal@ldh.no

Tro på julero?

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 37

ETIKK & SAMFUNN

MENNESKERETTIGHETER, SUNN FORNUFT OG POLITIKK:

Utydelig skilleFNs menneskerettighetserklæring har 60-års jubileum, samtidig som det går infl asjon i begrepet, skriver Janne Haaland Matlary.

Bla om!

38 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

barn er ingen slik rett, selv om mange nå sier at assistert befruktning av barnløse er en menneske-rett. Vi kan fortsette, eksemplene er skremmende mange. Når jeg pålegger min yngste datter å rydde på rommet, spør hun om jeg ikke vet at barn også har menneskerettigheter.

Infl asjonen av menneskerettigheter er altså et gedigent problem i vår politiske kultur, og den brer seg til det globale nivå. Dette store ordet, menneskerettigheter, gir en større styrke i politisk argumentasjon enn noe annet. Derfor bruker alle det og faren for at begrepet mister sitt innhold er overhengende. Men problematiseringen av denne infl asjonen og det subjektive i selv å defi nere nye menneskerettigheter mangler i norsk offentlig ordskifte. Vi ser en begynnende bevissthet om det store omfanget dette problemet har, men hittil er ikke debatten kommet i gang.

Da regjeringsadvokaten, Sven Ole Fagernes, introduserte problem-stillingen i Verdibør-sen1, var han svært forsiktig: «Det jeg nok har vært litt skeptisk til, er den utviklingen som har skjedd den siste tiden med men-neskerettighetene. Det er vel særlig dette at det har gått en slags infl asjon i hva som kan kalles menneskerettig-heter.» Han peker på at Strasbourg-domstolen, som dømmer etter Den Europeiske Menneske-rettighetskonvensjonen

(EMK) av 1950, har fått en rolle som er problema-tisk: «Selv om vi ser på en slik alvorlig domstol som Den Europeiske Menneskerettighetsdom-stolen (EMD), så har den en veldig dynamisk tolkningstradisjon som innebærer at man skal ta standpunkt til veldig vage ord og uttrykk og rettslige standarder, og de trekker mer og mer under begrepet menneskerettigheter. Det er nok en utvikling jeg har vært betenkt over og som selvfølgelig Maktutredningen har vært betenkt over, fordi vi overfører større og større myndighet fra de politiske organene til dommere og domsto-ler utenfor vårt eget land.»(ibid.)

Til dette svarer hans motdebattant, professor Mads Andenæs, daværende direktør ved Institutt for Menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, at det er en demokratisk sikkerhet i at man kan prøve menneskerettighetene for internasjonale domstoler og at menneskerettighetene naturlig nok ofte står i konfl ikt med nasjonale standarder i jus og politikk. Han peker også på at det er norske politikere selv som har valgt å binde seg til masten ved å vedta at menneskerettighetene står over norsk lov. Vi har altså lagt oss under en overnasjo-nal myndighet på jussens felt, med menneskeret-tighetene som en standard vi skal tilpasse oss.

Men hvis disse menneskerettighetene tolkes i nye retninger, gis et innhold som ikke var tiltenkt

1 Verdibørsen, NRK P2, 31.5 og 1.6. 2008

«Human rights? What a silly idea!» sa en bekjent av meg. Han er britisk offi ser og vant til å vite helt presist hva han skal gjøre

og hva han arbeider med. Jeg ble paff, og svarte: «What do you mean? Are you against human rights?» Svaret var like klart som det var rasjonelt: «People claim these rights all the time nowadays, but what do they really mean? Who can defi ne them? And who has given them to whom?»

Hans spørsmål om disse fundamentalt viktige presiseringene var logiske, men mange stiller dem aldri. Her kommer politiker etter politiker og snakker i festtale etter festtale om menneskeret-tighetene, mens ingen vet hva de konkret innebæ-rer og hvilken status de har i en nasjons politiske liv. Offi seren var med rette ytterst skeptisk til dette fenomenet.

Det er to mulige svar her – enten har offi seren rett i at menneskerettighetene er en «silly idea», eller har han det ikke. Menneskerettighetene må kunne defi neres objektivt dersom vi skal holde på mennes-kerettighetene som et konkret politisk begrep. Dersom de kan bety forskjellige ting for forskjellige mennes-ker, er man like langt. Menneskerettighetene forutsetter en defi ner-bar menneskenatur, og ikke bare det, men også en defi nisjon av hva menneskeverd er.

Menneskerettighe-tene er defi nert som «inherent» og «inalienable» i FNs Menneskerettighetserklæring av 1948 – de er altså «medfødte» og «uforanderlige». Dette er store ord, og de setter tilsynelatende en stopper for politi-sering av menneskerettighetene. Hvis en slik rett er medfødt, kan den ikke endres, fratas eller gis av et annet menneske, selv om han eller hun er statsleder. Politikere kan altså ikke endre på slike rettigheter. Men det er jo nettopp det som skjer når alle interesser påberoper seg menneskerettighetsstatus i det politiske kakofoni som er blitt dagligdags i vestlige demokratier.Skal man slå gjennom med sin politiske argumenta-sjon, er det mest effektive å påberope seg mennes-kerettighetene. Da WTO-forhandlingene strandet, uttalte en representant for Bondelaget at «det er en menneskerett å spise norskprodusert mat». Og vik-tigere, mens artikkel tre i erklæringen gir retten til liv, er abort, eutanasi og dødsstraff innført i mange land, til og med som rettigheter. Mens artikkel 18 gir rett til religionsfrihet og offentlig religionsutø-velse, er kristendom forbudt i mange land. Eller ta artikkel 16 om familien som defi nerer den siste som en fundamental «group unit of society», altså som en naturlig basis for ethvert samfunn. Likevel omdefi neres familien av politikerne.

«Det er en menneskerett å ha bil», sier mange. Men det er jo rent sludder. «Det er en menneske-rett å få barn», mener andre. Men også dette er feil. Barn har menneskerettigheter, men å få

Mer problematiske enn du aner

Menneskerettighetene:

Det er 60-års jubileum for FNs menneskerettighetserklæring. Her er en annerledes festtale.

dem da de ble nedskrevet, hva da? Det problemet de to juristene nærmer seg med stor forsiktighet fordi det ikke er god tone å problematisere begre-pet menneskerettigheter i Norge – et begrep med nesten «teologisk» status – er mer akutt enn man vet om i norsk debatt.

Den ene dimensjonen av problemet er nasjonal vs. internasjonal, dvs. hvor mye av selvbestem-melsen over norsk jus skal vi overføre til interna-sjonale domstoler? I dette spørsmålet ligger også kjernesaken, nemlig hvor skillet mellom politikk og menneskerettigheter går. Det er klart at det som er «ordentlige» menneskerettigheter, de facto er over-nasjonalt og upolitisk, mens det som er politisk, henhører under nasjonal politikk. Og det som er politikk, skal ikke bestemmes av dommere, nor-ske eller utenlandske, men av folk fl est gjennom sine valgte representanter eller direkte i folkeav-stemninger. Det var dette Maktutredningen ansa som et demokratisk problem, fordi beslutninger ble «eksportert» til domstoler i stedet for å bli løst på demokratisk vis her hjemme. Nasjonal demo-kratisk kontroll er det viktigste, mente professor Øyvind Østerud.

Denne debatten fortsetter i dag: Kjernen dreier seg om hva som skal defi neres som men-neskerettigheter og derved som overnasjonalt og juridisk. I en kronikk i Klassekampen 16.8.2008 skriver Østerud at det er fl ere problemer med å inkorporere internasjonale menneskerettighets-konvensjoner i norsk rett: «For det første er de generelle og upresise. Det skyldes at de er vedtatt som politiske kompromisser, ofte etter langva-rig dragkamp og tilpasning, for at de skal være spiselige for signatarstatene. Dermed gir de ikke klare holdepunkter i konkrete rettstvister. For det andre inneholder avtalene mange motstridende rettigheter. Det gjelder både internt i den enkelte konvensjon og mellom ulike konvensjoner … For det tredje tolkes ikke internasjonale avtaler i lys av lovgivers intensjoner gjennom forarbeidene, slik det skjer med nasjonale lover.» Det som presenteres som menneskerettigheter er altså resultat av nokså tilfeldige politiske kompromisser mellom alle stater som interesserer seg nok til å delta aktivt i en konvensjonskonferanse. Derfor blir slike konvensjoner tilfeldige i sitt innhold i

Ved hvert månedsskifte analyserer professor Janne Haaland Matlary utviklingstrekk, dilemma og utfordringer internasjonale statsledere og/eller næringslivsledere står overfor.

«Infl asjonen av menneskerettigheter er altså et gedigent problem i vår politiske kultur, og den brer seg til det globale nivå.»

GLOBALT UTSYN

ETIKK & SAMFUNN

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 39

forhold til juridisk og logisk stringens, og når de inkorporeres i nasjonal lovgivning får plutselig nasjonale dommere oppgaven med å tolke dem. Som Østerud treffende sier: «Tekstene lever et ... ubestemt liv som leire i dommernes hender».

Dette betyr at politikk og jus blandes på proble-matiske måter: mens vi tror at internasjonale kon-vensjoner er jus på høyeste nivå, er de oftest sterkt politiske kompromisser. Når de da blir grunnlaget for nasjonal jus og tolkes av nasjonale dommere, blir de «juridifi sert» ved at jurister må tolke og forvalte dem, ofte uten klart juridisk grunnlag. Vi kunne føye til at disse tekstene er kommet til gjennom delvis udemokratiske metoder interna-sjonalt, fordi de internasjonale representantene ikke alltid har klart mandat som er demokratisk kontrollert hjemme – internasjonal politikk er tradisjonelt utført som et prerogativ av regjeringer.

Kjernen i problemstillingen er altså at men-neskerettigheter kun kan gjelde over nasjonal rett og som overnasjonale standarder for oss alle dersom vi er sikre på at de er det de utgir seg for å være, nemlig rettigheter som er «medfødte» og begrunnet i menneskets natur og verdighet. Poli-tiske interesser som klarer å få etablert seg som menneskerettigheter seiler derfor under falskt fl agg, for å si det slik. Det er altså noe som er ekte menneskerettigheter og noe som er politikk forkledd som slike. Hvis en interessegruppe til slutt får inn en tekst i en internasjonal konvensjon som kalles en menneskerettighet og denne konvensjonen blir inkorporert som overnasjonal i vår lovgivning, er dette høyst problematisk. Men denne innvendin-gen krever at vi da kan skille mellom jus og poli-tikk, nærmere bestemt mellom ekte menneskeret-tigheter og politiske produkter som kalles slike.

Hva er menneskesynet som er basisen for FNs menneskerettighetserklæring? Og kan vi erkjenne hva det er? Eller er alle spørsmål som ikke tillater empirisk verifi kasjon bare subjektiv synsing?

Naturretten er den etiske tradisjon i vestlig tenkning som svarer ja på dette. Fra Aristoteles og fremover har man ment at det er mulig å erkjenne hva et menneske er og at mennesket har noen grunnverdier som ikke lar seg redusere til nyt-tebetraktninger. Evnen til å erkjenne er medfødt, men kan korrumperes og sløves. Professor i jus

Dette store ordet, menneskerettigheter, gir en større styrke i politisk argumentasjon enn noe annet. Derfor bruker alle det og faren for at begrepet mister sitt innhold er overhengende.

ved Columbia University, Robert P. George, sier at mennesket i naturrettstenkningen er et mål i seg selv, «a locus of intrinsic value, and as such, an end in itself who may never treat himself or be treated as a mere means, but whose well-being includes relationships with others and members-hip in communities, beginning with the family, in which he or she has, as a matter of justice, both rights and responsibilities».2 Mennesket er altså slik skapt at det er annerledes enn dyrene, og denne forskjellen ligger i evnen til å resonnere og i de frie valg man gjør. Dyr følger instinkt, men kan ikke velge fritt på grunnlag av vurderinger.

George påpeker at vi derfor straks kan tale om negative rettigheter, som for eksempel en rett til ikke å bli drept eller solgt som slave. Det følger av dette at retten til liv krever en prinsipiell diskusjon og spesielt nøyaktige begrunnelser dersom

man skal ta andres liv, det være seg det ufødte eller gamle og syke liv.

Men hvordan kan vi bevise at mennesket er noe annet enn et instrumentelt vesen som tenker i nytteverdi? Den svenske riksdagsmannen Per Landgren:3 gir et eksempel: To mennesker redder folk ut fra et brennende hus. De intervjues etterpå

2 «Natural law, God, and human rights», Paper to the XIII International Conference

on Canon Law, Venezia, 19-21.2008

3 Per Landgren, «Naturretten – en mänsklig etikk», kapittel 5, Det gemensama bästa – Om

kristendemokratiens idégrund, Stockholm, 2002

av avisen, og journalisten spør hvorfor de risikerte sine egne liv for å gjøre dette. Den ene sier at han tenkte ikke over dette spørsmålet i det hele tatt; han bare handlet. Den andre sier at han trodde han ville bli rik av å få en pris for mot, at han kunne bli berømt, etc. – Journalisten forundres over dette svaret. Noe virker veldig galt, uverdig og unaturlig ved det.

Dette eksempelet illustrerer argumentet til naturrett; en naturlig reaksjon er å prøve å redde liv, selv om man er redd. En unaturlig reaksjon er å gjøre det for å tjene penger på det. Man kan til og med si at den senere reaksjonen er ond, dårlig, feil – slik er det en naturlig evne hos oss til å skille riktig fra galt.

Landgren poengterer at det er noen grunnver-dier som er universelt gjenkjent som slike: å leve heller enn å dø, å bli respektert, å være frisk, å lære, å verdsette sannhet heller enn løgner, etc. op.cit., s. 120). Det motsatte av disse verdiene er morbid og unaturlig, vil de fl este mennesker være enige om.

Poenget med disse verdiene er at de er med-fødte, iboende, grunnfestede – de defi nerer hva et menneske er. Sant nok fi nnes det massemordere og masochister, men vi pleier å beskrive dem som avvikere, perversjoner, unaturlige. Hvis vi er sanne relativister, ville vi måtte si at en massemorder bare har andre subjektive preferanser enn våre.

Når vi så leser Verdenserklæringen om Men-neskerettighetene, ser vi at rettighetene den beskri-ver stort sett er grunnprinsipper som er sunn fornuft for alle mennesker. Om begrepet mennes-kenatur benektes, fi nnes intet grunnlag for disse menneskerettighetene – da er det bare politikk.

«Menneskerettighetene er stort sett grunnprinsipper som er sunn fornuft for alle mennesker.»

ETIKK & SAMFUNN

www.mmservice.no

• Gaveartikler • Arbeidstøy • Sports- og fritidstøy • Gavepenner • Strøpenner • Skilt • Stempel

Ønsker gamle og nye kunder en riktig God Jul og et Godt Nyttår!

FOT

O:

I SALG NÅAbonnement: lmd.kundesenter.com – kun kr 440,- for ett år

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 41

ÅRET SOM GIKK

42 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Olli heter han som overtok makten fra den regjerende koalisjonen av Norske Samers Riksforbund (NSR) – som ikke er et politisk parti – og har regjert i mindretall siden. En

fersk meningsmåling fra Opinion for NRK viser at Ap øker oppslutningen blant de samiske velgerne: 39,4 prosents oppslutning – en fremgang på 7,5 prosent siden valget i

2005 – og rykker dermed også fra NSR, som ligger på 2005-nivå med 24,6 prosent. Også på landsplan gjør Ap det skarpt: 32,5 – som ved valget i 2005 – på siste Respons-måling.

Barskere JensStatsminister Jens Stoltenberg

fi kk vist solide lederegenskaper i år: Taklin-gen av fi nanskrisen og DnB NOR-saken har så langt gitt pen uttelling på meningsmå-lingene. Kanskje også overkjøringen av SV på jagerfl y, av både SV og Sp på tjeneste-direktivet og av SV igjen – og deler av eget parti – på asylpolitikken. «SV er blitt som små regjeringspartier pleier å bli: Gode til å fordøye nederlag, og enda bedre til å glede seg over de små seire i regjeringen. Å se lyst på livet og ikke å pleie misnøyen er opphevet til en av de største dyder», het det i en kom-mentar fra Aslak Bonde i Ukeavisen Ledelse.

Tilbake til startSiv Jensen overtok et nytrimmet

Fremskrittsparti for to år siden, med målin-ger som viste at partiet knivet med Arbei-derpartiet om å være landets største. På den siste meningsmålingen som er utført av respons for Aftenposten er alt tapt: Frp får 21,5 prosent oppslutning, en tilbakegang på 1,5 prosentpoeng fra forrige måned. Frp har nå mindre oppslutning enn ved stortings-valget i 2005. Bare siden september har hun mistet 240 000 velgere.«Det er bare én meningsmåling som teller, den tas opp 14. september neste år», sa Frp-formann Siv Jensen til Aftenposten i sakens anledning.

Ap på viddeneFor første gang er Arbeiderpartiet

i posisjon i Sametinget. Ap-veteran Egil

Makta rårFO

TO

: KY

RR

E L

IEN

/SC

AN

PIX

FOT

O: L

EH

TIK

UV

A/S

CA

NP

IX

FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCANPIX

Etter nominasjonsmøtet i Oslo SV i høst kan Akhtar Chaudhry legge Ibsens ord i munnen på fl ertallet i sitt parti: Ja, tenke det, ønske det, ville det – men gjøre det, det skjønner jeg ikke?

AV BJØRN R. JENSEN

bj@ukeavisen.no

For tanken, ønsket og viljen til å profi ttere på innvandrerstemmer var nok like sterk i Oslo SV som før, men 406 stemmer sikret at det ikke ble omsatt i handling: En såkalt «sikker» annenplass på Stortinget etter SV-leder Kristin Halvorsen.

Etniske minoriteterDe 406 stemte på partiets fi nanspolitiske talsmann, Heikki Holmås. Det er ikke slik at Stortinget har manglet innvandrere av en eller annen generasjon, gjennom snart 200 år. Men de har vært fra samme kul-turkrets. Det er representanter fra den voksende, fremmedkulturelle befolknings-gruppen som har manglet. SV har derfor utviklet et politikkområde for å sikre seg deres stemmer: «Oslo SV vil arbeide for at etniske minoriteter sikres større mulighet til deltakelse …», som en passus i program-met deres for 2007–2011 åpner med. Men dette har ikke nedfelt seg i valgregler i form av kvotering, slik det ble for kjønn.

Begrenset spilleromI Arbeiderpartiet skal kjønnsfordelingen være fl eksibel innenfor visse rammer – en slags Lex Støre, etter nominasjonskampen i Oslo Ap om tredjeplassen der. Men i Stø-res tilfelle var det bare adresse og bankkonto som var et ankepunkt. I SV må annenhver på listene være kvinne og mann. At SV-leder og fi nansminister Kristin Halvorsens vara på

Stortinget – Chaudhry – hadde fungert som partiets fremmedkulturelle alibi de siste tre årene, var nok underordnet antakelsen om at Halvorsen kan komme til å trekke seg i den kommende perioden: Nå vil også Holmås være i posisjon som mulig etterfølger.

Ingen gratisstemmerI den grad mangel på innvandrerstemmer gir avgjørende utslag for de øvrige parti-ene neste år, så er trolig SV det partiet som trenger slike stemmer mest nå som meningsmålingene er dårlige. Tidligere kunne SV profi ttere på billige Ap-stemmer fra en venstrefl øy der som protesterte mot ett eller annet. Ingenting tyder på at slike gratisstemmer kan ventes til det kommende valget. «Innvandrerstemmer» er derfor gull verdt for et SV i jakten på «friske» stemmer: De i denne gruppen som benytter stemme-retten – det er ikke så veldig mange – velger mest partier på venstresiden. Det vil si også Ap og Rødt.

Går for gullpensjonHva de nye medlemmene Chaudhry skaffet Oslo SV med mobiliseringen for seg selv nå vil gjøre, er uvisst. Oslo SVs innvandrerpo-litikere selv sier at valget av Holmås ikke endrer noe, for her ligger det mange vik-tige stemmer til det kommende valget. Men SV har i høst vist at partiet ikke tenker å gi dem noe klippekort til plasser i det lovgi-vende – og rundhåndede – Stortinget. Den utvandrede bergenser Heikki Holmås kan, om han får en ny periode neste høst, forlate Løvebakken med gullpensjon i 2013. Da er han 40 år og har tilbrakt om lag en tredjedel av livet på Stortinget.

Lukrative posisjonerNominasjonsprosessen i Oslo SV er også et varsel til den neste gruppen partiet ønsker å kunne mobilisere stemmer fra: 16- og17-åringene. SV har gjennom årene stått for nedsatt stemmerettsalder. Teorien bak er at ungdom går for mer radikale løsninger enn eldre. I rollen som det foretrukne, radi-

kale partiet har SV plassert seg selv. Men for generasjonen etter Kristin Halvorsen, eller Audun Lysbakken, Bård Vidar Solhjell, Heikki Holmås eller en annen, middelal-drende, hvit mann som skal overta SV, kan politisk radikalisme ha funnet andre uttrykk enn å stemme dem videre inn i lukrative posisjoner i etablerte institusjoner.

Snarveier og bakveierAt heller ikke ungdomsskoleelevene vil kunne regne med å få noe klippekort på del-takelse på høyeste nivå, bør de kunne notere seg. Heller ikke Sosialistisk Ungdom er noe «shortcut» til makt. Det er også i norsk, poli-

Det var makta som rådde i Oslo Det var makta som rådde i Oslo SV også, der Akhtar Chaudhry SV også, der Akhtar Chaudhry knepent tapte listeplassen for knepent tapte listeplassen for Heikki Holmås.Heikki Holmås.FO

TO

: TE

RJ

E B

EN

DIK

SB

Y/S

CA

NP

IX

ÅRET SOM GIKK

DronningskifteLiv-Signe Navarsete kunne sette seg

på tronen i Senterpartiet i høst – noe tidligere enn planlagt – for den regjerende Åslaug Haga og hennes gemal hadde rotet det så til for seg privat med hytte og brygge og stabbur til leie, at hun måtte trekke seg som partileder og statsråd for at det ikke skulle ramme partiet. I høst kom

hun tilbake – til Stortinget – fra sin rekon-valesens på Ås. Samtidig gjorde Sp det

klart at for å regjere med Ap i en ny periode må Norges medlem-

skap i EØS utredes. Men først og fremst er det overføringer til distrik-ter og landbruk som topper agendaen – uansett hvem som er leder i dette partiet.

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 43FO

TO

: BJ

ØR

N S

IGU

RD

SØ

N/S

CA

NP

IX

FOT

O: T

OR

RIC

HA

RD

SE

N/S

CA

NP

IX

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

Lover omkamp I tre år har den rødgrønne regje-

ringen blitt målt mot sin plattform – Soria Moria. Nå har Sp og SV blitt enige om hva de vil kreve av Ap for Soria Moria II, og fortsatt regjeringsdeltakelse fra 2009. Om velgerne vil. Først og fremst er det omkamp om alle tapte slag i den nåværende regjerin-gen, samt en tydeligere miljøpolitikk, mer vekt på fordeling og en forsterket sosial boligpolitikk – men minst like kostbart: Flere milliarder til kommunenes velferdsproduk-sjon. SV er spesielt interessert i at norske styrker forlater Afghanistan og et varig vern av Lofoten og Vesterålen fra oljeutvinning – to av partiets tapssaker fra tidligere.

tisk tradisjon at det å være folkevalgt er å representere sine velgere ved å se bredere og vise, gjennom år i politisk arbeid, at de er til å stole på som lovgivere i Stortinget og maktutøvere i regjering. Men snarveier har alltid forekommet. Jonas Gahr Støre var ikke den første, og blir heller ikke den siste som gikk nyinnmeldt til en statsrådspost – eller som ble sluppet inn «bakveien» på en sikker plass på en fylkesliste.

Partikamp i dybdenÅ tilkjennegi divergerende rolletolkninger som representanter i parti eller Storting fi kk i år noen uvanlige konsekvenser: Georg Ape-

nes’ karakterdrap av Østfold Høyres Martin Engeset satte en ny standard for nomina-sjonskamp. Engeset ble kastet etter to perio-der på tinget. Han hadde ikke virket godt nok for Østfold. Hordaland Sps leder Stein-ulf Tungesvik tapte nominasjonskampen sin med en stemme for, etter eget utsagn, å ha arbeidet for bredt. Lokalregnskapet gikk ikke opp der heller. Hordaland KrFs stor-tingsrepresentant Ingebrigt Sørfonn trakk seg fra nominasjonskampen da han ikke fi kk førsteplassen.

Partikamp i breddenDet var etter at fylkespartiets høyrefl øy

hadde mobilisert for en annen kandidat – som til overmål ikke nådde opp på nomina-sjonsmøtet. For øvrig har lokalavisene vært fulle av små og større personlige tragedier, politiske krumspring og kampanjer for å få egne kandidater inn på valglistene. Bygd og by, sogn og fogderi, høyrefl øy og ven-strefl øy, offentlig og privat sektor, kjønn og alder – eller det alltid forløsende ordet «fornyelse» – nær sagt hva som helst som kan tenkes som grunn til å foretrekke én politiker fremfor en annen, har virket til fordel for den ene eller den andre i høst. Bare ikke etnisitet. Det selger ikke engang i SV.

ÅRET SOM GIKK

Dagfi nn i klem

KrF har hatt et van-skelig år. Mellom et regjeringshissig Frp og et åpent Høyre, har KrF hatt trange kår. Å skulle ta opp igjen Jåttas rolle i forsvarsstrukturen – partileder Dagfi nn Høybråten stiller også neste år for Rogaland – har ikke gjort den store susen: Nå ved års-skiftet faller KrF til 6,7 prosent på Respons-målingen i Aftenposten. At en av partiets tillitsvalgte etterlyser en eksklusjonsparagraf – etter bråket i Hordaland – har ikke gjort situasjonen bedre. Ifølge Klassekampen håper nå en mer moderne fl øy av partiet at Akershus-mandatet til Knut Arild Hareide skal få nok stemmer til at det kan bli en motvekt mot partiets «mørkemenn».

Lars i portenVenstreleder Lars Sponheim har

satt porten til EU på klem på årets siste dager. Et fl ertall i programkomiteen går inn for at venstre skal gå for EU-medlemskap. Men året som helhet ble først og fremst dominert av hans refs av partiets landsstyre fordi de ikke brydde seg om tidligere nest-leder Olaf Thommessens bok «På innsiden utenfor». Det kom til å overskygge hans absolutte veto mot å gå i regjering med Frp. I boken karakteriseres Sponheim som en som etterlever sine egne interesser, og ikke partiets, og ikke er til å stole på. En oppslut-ning på rundt seks prosent før årsskiftet betyr at velgerne kanskje stoler på ham, likevel.

Etter klimaforliket har Høyre og partileder Erna Solberg hatt lite av seire å se tilbake på. Finanskrisen i andre halvdel av dette året har ikke ført til noe. Regjeringen har gjort som den ville. Det samme med statsbudsjettet. Det har likevel ikke plaget Høyrevelgerne stort. Høyre gikk frem 1,6 prosentpoeng til 18,2

prosent på Respons desembermåling for Aftenposten, og pus-ter Frp i ryggen – uten egentlig å ha fått til så mye. Derimot ser partiet fremover, til Landsmøtet i mai neste år og en avgjørelse om blant annet kontantstøtten, om partiet skal satse på miljøvern eller oljeboring i nord.

FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

/SC

AN

PIX

Enkelt for ErnaEnkelt for Erna

44 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

SykepleierenDet har vært mye forkjølelse og

vondt i halsen i norsk politi i høst. Den som har stått frem i media som en annen syke-pleier for å forklare hvor alle virusene har kommet fra, har vært Arne Johannessen fra Hardanger. Han har til gjengjeld vært svært så frisk i uttalelsene.

Politiet har lenge vært misfornøyd med lange og mange arbeidsdager, med lønna og med manglende rekruttering til yrket. I høst har misnøyen toppet seg i det som for alle andre enn en fagforeningsleder frem-står som organiserte aksjoner. I Trondheim for eksempel, strøk tilfeldigvis nesten hele utrykningsenheten på den obligatoriske årlige skyteprøven – samtidig. Tilfeldigvis.

Arne Johannessen har som jobb å fortelle opinionen at politiet fortsatt er til å stole på, selv om de ikke alltid kan rykke ut når det kommer melding om innbrudd eller gateslagsmål. Samtidig skal han overbevise politikerne om at det er myndighetene, og ikke politifolkene, det er noe galt med. Han har klart seg brukbart i 2008, selv om mange frykter at politiet kan tape mer omdømme enn godt er av all snufsingen, hostingen og bomskytingen.

SuperetatsjefenTor Johan Saglie har ledet NAV

gjennom et år hvor den såkalte «super-etaten» er blitt kritisert for ikke å ha klart å yte sine brukere god nok service. Lange ventetider, manglende utbetalinger og evige prosesser for å avgjøre om en bruker er egnet for å vende tilbake til arbeidslivet eller ikke, har skapt frustrasjon og dårlig medieomtale.

Etaten ble til høsten 2006 som en sam-mensmelting av den tidligere trygdeetaten, sosialetaten og arbeidsmarkedsetaten. En serie praktiske samordninger og lovendrin-ger har lagt grunnlaget, og etableringen av NAV er såpass omstendelig at hele omleg-gingen ikke skal være ferdig før i 2010. Da skal alle de 460 planlagte kontorene landet over være i virksomhet.

Og tida kan komme godt med når denne kolossen skal strømlinjeformes. NAVs 17.000 ansatte skal behandle 6 milli-oner saker fra 2,5 millioner brukere – og disponere mer enn 250 milliarder kroner. Brukerne utgjør over halvparten av landets befolkning, og pengene et tredels statsbud-sjett.

Saglie leder en virksomhet som er unik, ingen andre land har foretatt noe som tilsvarer den norske arbeids- og velferdsre-formen. Det spørs om han ikke allerede nå må stålsette seg ved tanken på at mediene vil henge seg opp i reformens ufullkom-menheter også i 2009. Feilansettelsen

I august trakk danske Allis Helle-land seg som direktør for nasjonalmuseet etter mange måneder med harde konfl ikter med styre og ansatte. Mange av konfl iktene ble beskrevet som samarbeidsproblemer, og ble tilskrevet Hellelands lederstil. Det var perioder hvor ansatte nektet å snakke med sin sjef, og gikk rett til styret i stedet.

Noe av det spesielle med denne saken var at konfl ikten mellom direktør Helleland og styreleder Kristian Bjelland ble en åpen happening. Helleland mente styret blandet seg inn i hennes arbeidsfelt og bidro til den alminnelige usikkerheten. Bjelland svarte med å karakterisere henne som en feilanset-telse, mens Helleland mente at styrelederen gang etter gang hadde sviktet henne og falt henne i ryggen. Hun kalte ham feig og upro-fesjonell. Han har sagt at han fant henne ubrukelig lenge før hun selv sa opp.

Det endte med at begge gikk. Svein Aaser er Nasjonalmuseets nye styrele-der. Hans første forsøk på å skaffe seg ny direktør resulterte i en annonse hvor søkerne loves konfi densialitet, i strid med norsk lov. Så moroa ved Nasjonalmuseet bare fortsetter.

FOT

O: K

YR

RE

LIE

N/S

CA

NP

IX

FOT

O: J

AN

PE

TT

ER

LY

NA

U/S

CA

NP

IX

Norge taper terreng på Transparency Internationals ranking over korrupsjonen i verdens land. Ekspertene tror at dette ikke bare skyldes bedre etterforskning eller en tilfeldig opphopning av større saker i kongeriket. Mange frykter en helt reell utvikling mot mer korrupsjon i Norge.AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

Jan Borgen, som i seks år har ledet den norske av delingen av Transparency international, er blant pessimistene

som tror utviklingen går mot det verre. Norge har det siste året falt klart tilbake på organisasjonens årlige liste over antatt korrupsjonsnivå verden over – både i plas-sering på listen og målt i poeng på den skalaen rankingen baseres på. Mens alle de fi re andre nordiske landene er å fi nne innenfor topp syv, er Norge nå nummer 14.

Vil ikke snuBorgen tror ikke dette er en trend som kom-mer til å snu i 2009.

– Jeg er blitt mer og mer pessimist, og hovedårsaken er at jeg ikke opplever at nor-ske offentlige myndigheter tar korrupsjon på alvor, sier han.

Noen politikere viser likevel en konstruk-tiv holdning, mener Borgen, som trekker frem ledelsen i forsvarsdepartementet som eksempel.

– Der har de forstått nødvendigheten av å fl ytte fokus fra avsløring til forebygging. Noen statsråder markerer denne forståelsen, men ikke alle departementer har vist den samme viljen.

Det har ikke minst riksrevisjonen fortalt oss gjennom sine rapporter, sier Borgen, og viser til at riksrevisor Jørgen Kosmo i novem-ber uttalte at både skatteetaten og toll- og

ÅRET SOM GIKK

Et år

FamiliekonkursenBiskop Ernst Baasland måtte

trekke seg fra stillingen sin i desember, etter å ha vært i offentlighetens søkelys lenge. Baasland ble slått personlig kon-kurs som følge av at hans sønn Bjarte Baasland hadde gamblet bort fl ere titall lånte millioner kroner fra sitt oppholds-sted i Praha. Pengene var i stor grad skaf-fet til veie av biskopens kone, som hadde formidlet lån fra venner og kjente til det alle trodde var et IT-prosjekt i Tsjekkia.

Biskopen var den som visste minst, var alle parter enige om. Det var kona som hadde hatt kontakten med sønnen og formidlet nyhetene om hans tsjekkiske gründerbedrift.

Biskopen trakk seg dels som følge av presset mot ham fra offentligheten, og dels etter å ha innsett hvor vanskelig det var å ha tillit som biskop i en situasjon hvor han var personlig involvert i sønnens økonomiske kriminalitet. Etter at kon-kursen var et faktum, var det i realiteten ingen vei tilbake.

Biskop Ernst Baasland Biskop Ernst Baasland gikk konkurs etter at gikk konkurs etter at sønnen hadde gamblet sønnen hadde gamblet bort fl ere ti-talls lånte bort fl ere ti-talls lånte millioner.millioner.

FOT

O: A

RA

SH

NE

JA

D/S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

TIA

N S

OL

UM

/SC

AN

PIX

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 45

FOT

O: J

AN

BO

RG

EN

avgiftsetaten svikter i kampen mot korrup-sjon og økonomisk kriminalitet.

– For meg blir dette veldig tydelig når jeg snakker med mennesker nedover i sys-temene i offentlig sektor. Jeg merker en klar motstand mot at temaet i det hele tatt bringes på bane. Mange opptrer som om dette ikke er noe som angår dem, men det er jo helt feil. Alle myndigheter som gir offentlige til-latelser eller kjøper for offentlige penger er sårbare for ulovlig påvirkning. Likevel møter jeg folk som bare ser uforstående på meg og helst vil avslutte samtalen når jeg fremmer slike synspunkter, sier Jan Borgen.

Etikk ikke viktigSlike holdninger kom eksempelvis til syne i Medarbeiderundersøkelsen for 2007 som fornyingsdepartementet offentliggjorde i mars. Den viste blant annet at lederne i offentlig sektor rangerte etikk som noe av det minst viktige når de vurderte de utfordrin-gene de sto overfor i sin daglige jobb. Det kan likevel hende at noen av dem forandret oppfatning utover i 2008, ettersom en rekke betydelige straffesaker ble rullet ut gjennom avispressene. Stikkord er eksempelvis vann-verkssaken på Romerike, Ullevål sykehus og Bærum kommune.

Tre Aftenposten-journalister utga i høst boken Korrupsjon i Norge, og de talte opp ikke mindre enn 22 domfellelser for slik kriminalitet i første halvår i 2008. Når året nå går mot slutten, kan tallet være doblet. Blant annet har saken mot ni personer som er tiltalt for grov korrupsjon i Bærum kom-mune gått i tingretten mot slutten av året. I denne tiltalen er den såkalte mafi aparagra-fen, som omhandler organisert kriminali-tet, for første gang brukt i en korrupsjons-sak her til lands. Andre saker som mediene har bruk mye plass på er vannverkssaken på Romerike og ulovlighetene ved Ullevål sykehus.

Skjeletter i utenlandske skapOgså fra norsk næringslivs virksomhet i utlandet kommer det skjeletter ut av skapet. Tre ledere i Statoil/Hydro måtte gå i oktober, etter at det kom frem at selskapet hadde arvet en antatt korrupsjonssak fra Libya. Saken

skrev seg fra før Hydro kjøpte oljeselskapet Saga, og hadde mange likhetstrekk med den Iran-skandalen som i 2003 felte Statoil-sjef Olav Fjell. Det var snakk om å skaffe seg fordeler gjennom «konsulentavtaler» med personer som satt mistenkelig nær maktens sentrum.

Tradisjonelt har både nordmenn og andre argumentert med at slik betaling er «en del av den lokale kulturen», noe man som utlen-ding verken kan eller bør forsøke å forandre på. De fl este fremtredende norske nærings-livsledere har lært at de bør distansere seg fra slik tankegang, men Transparency International opplever likevel at de gamle holdningene fortsatt er rotfestet nedover i rekkene i svært mange bedrifter, forteller Jan Borgen.

Ikke si «kultur»– Jeg møter stadig denne type argumenta-sjon fra representanter for norske bedrifter. Noe av det første jeg gjør da, er å protestere mot begrepet «lokal kultur». Jeg kan gå med på å kalle korrupsjon en «lokal praksis», men det er en fornærmelse mot enhver kultur å koble den sammen med snylting, tyveri og skjult konkurransevridning, som korrupsjon jo er. Men for forretningsfolk som aksepterer korrupsjon, er «kultur» selvsagt et behagelig begrep å bruke. Det som er synd, er at det er så mange av dem, også i vårt eget land. Jeg kjenner selvfølgelig norske næringslivsfolk som har et refl ektert verdisyn og som tar avstand fra slik praksis, men jeg må dess-verre si at de tilhører et mindretall, slår Jan Borgen fast.

Norges fremste offentlige korrupsjonsje-ger, Eva Joly, tror de moralske holdningene som holdt mange borte fra korrupt atferd, er i ferd med å svekkes.

Hun ser imidlertid et håp i at krisen har fokusert på den destruktive rollen skattepa-radisene spiller. Det er her pengene fra den tunge politiske korrupsjonen som domi-nerer statsapparatet i mange land, til slutt havner.

– Hvis fi nanskrisen fører til at vi får bedre kontroll over skatteparadisene, vil korrupsjo-nen gå ned, tror Eva Joly.

Jan Borgen i Transparency Jan Borgen i Transparency Inter nationals protesterer mot Inter nationals protesterer mot at forretningsfolk gjemmer seg at forretningsfolk gjemmer seg bak begrepet «lokal kultur» for å bak begrepet «lokal kultur» for å rettferdiggjøre at de aksepterer rettferdiggjøre at de aksepterer korrupsjon.korrupsjon.

ÅRET SOM GIKK

VELG MELLOM TO DAGERS KURS ELLER VIDEREFØRING TIL HØYERE UTDANNING.

Våre kurs i praktisk rettet ledelse blir stadig mer populære. En av fordelene er at kursene kan videreføres til høyere utdanning i regi av vår

samarbeidspartner Universitetet i Agder. Hvert kurs er på to dager, med en videreføring og fordypning på to dager og påfølgende eksamen. Bestått

eksamen gir 5 studiepoeng.

Våren 2009 har vi satt opp følgende kurs i Oslo:

Prosjektledelse 15. og 16. januarProsjektledelse 15. og 16. januar

Praktisk personalledelse 21. og 22. januarPraktisk personalledelse 21. og 22. januar

Situasjonsbestemt ledelse og selvledelse 9. og 10. februarSituasjonsbestemt ledelse og selvledelse 9. og 10. februar

Strategisk ledelse og målstyring 23. og 24. februarStrategisk ledelse og målstyring 23. og 24. februar

Team og teamutvikling 19. og 20. marsTeam og teamutvikling 19. og 20. mars

Forebygging og håndtering av konfl ikter 30. og 31. marsForebygging og håndtering av konfl ikter 30. og 31. mars

Strategisk kompetanseutvikling og den lærende organisasjon 23. og 24. aprilStrategisk kompetanseutvikling og den lærende organisasjon 23. og 24. april

Organisasjonskultur 25. og 26. mai Organisasjonskultur 25. og 26. mai

Ledelsesteorier anvendt i praksis 28. og 29. maiLedelsesteorier anvendt i praksis 28. og 29. mai

Husk også lederkonferansen i Husk også lederkonferansen i NEW ORLEANS NEW ORLEANS 5. – 12. mai5. – 12. maiFor nærmere omtale og program se:For nærmere omtale og program se:

www.klm-lahnstein.comwww.klm-lahnstein.com

LAHNSTEIN a.s

i korrupsjonens tegn

VarslerenKampen mot korrupsjon

setter også fokus på varslerne i arbeidslivet. I 2008 ble Per-Yngve Monsen tildelt Fritt Ords pris. Det var Monsen som varslet om forholdene i Siemens Norge, etter at han blant annet oppdaget at selskapet overfakturerte det nor-ske Forsvaret.

Monsen varslet først internt i konsernet 2003, etter å ha rea-gert på fl ere straffbare forhold ved driften. Brevet han sendte til hovedkontoret i Tyskland kom imidlertid i retur til ledelsen i Norge. Monsen ble «avslørt» og etter en tid oppsagt.

Per-Yngve Monsen har senere tatt oppdrag for å hjelpe både varslere og arbeidsgivere med å håndtere mulige varslingssitua-sjoner. Han har i år begynt i ny jobb som administrasjonssjef i Fretex.

Per-Yngve Monsen Per-Yngve Monsen fi kk Fritt Ords pris i fi kk Fritt Ords pris i 2008.2008.

46 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Det blåser på toppen i idretten. Mange ledere har gjort en for dårlig jobb, og har fått sparken i 2008. Men de får raskt ny jobb igjen.

AV BÅRD ANDERSSON

bard@mentormedier.no

Konfl ikter, manglende resultater, betinget fengsel og fi nanskrisen er noen av årsakene til mannefallet blant idrettsledere i Norge i 2008.

OL-helterNRKs Brennpunktredaksjon viste tidligere i år sjeldne perler fra OL-kulissene, da de fulgte organisasjonen Tromsø 2018s arbeid mot medier og myndigheter. Komiske tilstan-der fulgte. Leder Bjørge Stensbøl ble stemplet som arrogant og ufi n av sine konkurrenter i Oslo og Trondheim. Bakgrunnen var meto-dene han brukte for å påvirke politikere og opinionsdannere.

Det ble mye negativ omtale i kjølvannet av NRK-dokumentaren. Tromsø 2018 ble grad-vis spist opp av interne samarbeidsproblemer. Stensbøl sluttet én gang for så å komme til-bake. Til slutt fi kk han nok, og tok sin hatt og gikk 29. april. Med i dragsuget fulgte tid-ligere kollega fra SAS og styreleder i Tromsø 2018, Petter Jansen.

SpiseforstyrrelserDet blåste også friskt i Olympiatoppen i 2008. Etter ett oppsigelsesforsøk, mekling og forsoning, fi kk Jorunn Sundgot-Borgen nok. Hun var ikke fornøyd med Olympiatoppen og leder Jarle Aambøs satsing på forebygging av spiseforstyrrelser hos idrettsutøverne.

Stjernen-rettssakDirektør for hockeyklubben Stjernen, Svein Bergstrøm, ble oppsagt i slutten av oktober. Han nektet å godta oppsigelsen, og etter et møte med ledelsen i Fredrikstad-klubben krevde han å få tilbake jobben og ville også ha en kompensasjon for det han mener er en usaklig oppsigelse. Styreleder i Stjernen, Lars Joramo, avviste alle kravene fra den tidligere direktøren og begrunner oppsigelsen med klubbens økonomiske situasjon. Det tror ikke den tidligere direktøren på, og har nå gjort det klart at han vil prøve saken rettslig.

Betinget fengselJohn Obi Mikel-saken fra 2005 ble Morgan Andersens bane. Etter brått å ha forlatt stil-lingen som sportsdirektør i Lyn i 2006, gikk Andersen inn i en stilling med utvidet ansvar i Fredrikstad. Den kontrover-sielle saken, som endte med en betinget fengselsdom, ble imidlertid avgjørende for at Andersen ble sagt opp fra sin stilling i april i år. Etter dette forsøkte Andersen lykken som rallysjef for norgesmester Mads Østberg. I dag har Morgan Andersen allerede gjort seg bemerket som sportssjef og assis-tenttrener for Stjernen Ishockey.

Fotballen rullerFotballen er vant med høy temperatur og hyp-pige trener- og lederskifter. Men det er ikke alltid at det er konfl ikter mellom ledere som har fått hodene til å rulle. Dette var tilfellet på Åråsen i 2008. Lillestrøm var klubben som ikke var stor nok for både trener Tom Nordlie og sportsdirektør Jan Åge Fjørtoft.

Det endte med en tåredryppende exit for Nordlie, som også vant supporternes hjer-ter i større grad enn Fjørtoft, som brukte en stor del av sine siste måneder i klubben på å gjenoppbygge forholdet til lokalmediene og supporterne.

Nordlie ble tatt imot med åpne armer i Kongsvinger, klubben som strevde i bunnen av 1. divisjon. Thomas Berntsen måtte vike for frelseren Nordlie.

Ut med assistentenI Brann ble det gjort bemerkelsesverdige grep, for å få fjorårets gulltog på skinnene igjen. Den populære assistenttreneren, Lennart Steffensen, ble ofret uten at trener Mons Ivar Mjelde ble spurt. Mjeldes umiddelbare reaksjon skal ha vært at han også ønsket å slutte. Og slutte gjorde han. Gulltreneren fra

Fire år med prat

FOT

O: S

CA

NP

IX

Åge Hareide lovte mer enn han kunne holde med det norske fotballandslaget. Til slutt måtte han ta konsekvensen av dette.

AV BÅRD ANDERSSON

bard@mentormedier.no

Mannen med idretts-Norges tøffeste leder-jobb sa takk for seg på tampen av året. Sjef for fotballandslaget, Åge Hareide, oppnådde ikke de resultatene han hadde forventet. Etter et helt år uten seier var begeret fullt og motivasjonen borte. Støt-ten i folket hadde for lengst forsvunnet.

Få stolte øyeblikkHareide proklamerte stolte øyeblikk og mer underholdende spillestil da han begynte som landslagssjef. I de første kampene, riktignok mot svært b-pregede motstan-dere, lyktes han. Men optimismen snudde raskt. Uten spillere til å beherske spillesti-len, måtte han krype til Drillo-korset og få langpasset til seg poeng på ekte norsk vis. Spillerne ble imidlertid bare delvis med på denne strategien, og resultatene og spil-let ble deretter. Bunnlinjen på Hareides fi reårsperiode viser null sluttspill, få hjem-meseirer i viktige kamper og til slutt altså den katastrofale 2008-sesongen.

GalgenhumorSom leder har Hareide alltid stått oppreist i stormen. Andre ledere har muligens noe å lære av moldenseren når det gjelder kri-sekommunikasjon. Mannen har servert

pressen den ene galgenhumoristiske lis-sepasningen etter den andre når han har følt seg presset:

– Enten er dere med oss, eller så holder dere med italienerne (på pressekonferanse før kvalifi seringskamp mot Italia).

– Noen ganger har du lyst til å henge deg – andre ganger føler du for en fest. Det blir nok tauet i kveld (pressekonferanse etter tap mot Skottland).

– Det er jakttid, er det ikke? Så vi får bare organisere et skikkelig jaktlag og sørge for å få storoksen felt (pressekon-feranse før kvalifi seringskamp mot Ned-erland).

– Det å stå imot på Hampden Park, det å ha litt stake i seg, blir utrolig viktig. Så i Glasgow må vi stille med noen som har litt skjeggstubber (før Skottland-kampen for fi re år siden).

– Vi trippet rundt på høye hæler. Det er det damer gjør, vet du.

(pressekonferanse etter Tsjekkia–Norge i 2005).

– Jeg sa til spillerne at 12., 13. og 14. mann var viktige. Men onsdag hadde vi kanskje trengt 450 mann for å vinne (pressekonferanse etter tap mot Skottland i 2005).

Det nye livetHareide er klar på hvordan han skal til-bringe tiden etter den krevende jobben som landslagssjef.

– Jeg skal legge meg sent og sove lenge på formiddagen. Jeg skal på fjorden for å se på havørna. Jeg skal lade batteriene nå. Slappe av og samle tankene. Dette sa Hareide med et smil på pressekonferan-sen, da han kunngjorde at hans tid på landslaget var over.

MOTIVASJONEN MOTIVASJONEN BORTE: Åge Hareide BORTE: Åge Hareide feilet med landslaget feilet med landslaget og tok konsekvensen og tok konsekvensen av det. Et helt år uten av det. Et helt år uten seier var dråpen som seier var dråpen som fi kk begeret til å fl yte fi kk begeret til å fl yte over. Hareide er en av over. Hareide er en av mange som har for-mange som har for-svunnet fra lederstillin-svunnet fra lederstillin-ger i idretten i 2008.ger i idretten i 2008.

ÅRET SOM GIKK

Runddans

Bjørge StensbølBjørge Stensbøl

Tom NordliTom Nordli

Jorunn Sundgot-BorgenJorunn Sundgot-Borgen

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47ÅRET SOM GIKK

på idrettstoppensesongen 2007 kunngjorde at nok var nok før sesongen var ferdigspilt.

FinanskriseI Vålerengas armé av trenere og ledere kom kuttene ubønnhørlig etter årets sesong. Begrunnelsen var imidlertid av det overras-kende slaget. På grunn av fi nanskrisen måtte

tre av lagets ni trenere avskjediges, ifølge spil-lende manager Martin Andresen. Defensiv spil-lerutvikler, David Broc-

ken, offensiv spillerutvikler, Mike Speight, samt fysisk trener, Truls Hallen måtte alle gå som følge av Andresens analyse av den økonomiske utviklingen.

Parallelt med dette har Vålerenga nå ansatt ny sportsdirektør etter Jan Erik Aalbu, som sluttet etter å ha blitt fratatt fl ere av sine arbeidsoppgaver. Erstatteren, Truls Haakon-sen, kommer fra sportsdirektørstillingen i Ham-Kam.

En annen sentral skikkelse i Ham-Kam, Lars Tjærnås, slutter også i klubben. Sports-sjefen skal nå konsentrere seg om sine jobber som ekspertkommentator og spaltist i hen-holdsvis Canal + og Aftenposten.

Rekdal hoppet rundtI Ålesund ble stemningen desperat, etter hvert som laget nærmet seg bunnen av tabel-len. Svenske Søren Åkeby, som gjorde en god jobb med laget i fjorårssesongen, måtte

pakke sammen og reise alle-rede i august. Et par måneder senere fi kk han ny jobb. Åkeby fl yttet til Sundsvall i Sverige. Der avløste han tidligere Rosen-borgtrener, Per Joar Hansen,

som nylig hadde fått sparken på grunn av dårlige resultater. Hansen er i dag trener for 2. divisjonslaget Ranheim.

Åkebys etterfølger i Aalesund FK, Kjetil Rekdal, hadde selv fått sparken i Kaiserslau-tern i Tyskland. I tillegg var han innom jobben som sjeftrener i det nyopprettede Akerakade-miet i Molde. Den stillingen hoppet han raskt av, da han ble tilbudt Aalesund-jobben.

Hånet klubbens satsingArne Sandstø har alltid vært kjent som en frittalende trener. Etter mange suksessfulle år i Odd, fi kk han Start opp i Tippeligaen igjen på første forsøk. Sandstø var imidlertid sterkt kritisk til klubbens sportslige satsing. Han brukte media som utluftningskanal for frustrasjonen, og slaktet klubbens sportslige ambisjoner. Det endte med oppgjør på kam-merset, og en pressekonferanse der han trakk seg fra stillingen.

Erstatteren, tidligere B-lagstrener Frode Fredrik-sen, fi kk et ublidt møte med storkapitalen. En lokal man-gemillionær bestemte seg for å gå inn med et betydelig beløp for at Start skulle kunne skaffe seg en trenerkapasitet. Betingelsen var imidlertid at Frode Fredriksen ikke skulle ansettes som trener. Dermed trakk Fredriksen seg.

KulturforskjellerDrillo og Otto Ulseth fi kk smertefullt erfare at det ikke er noen dans på roser å trene Iraks fotballandslag. Da det irakiske fotballforbun-det forsto at de ikke ville få sponsoravtaler og økonomisk støtte av Norges Fotballforbund,

som følge av signeringen med de norske tre-nerne, begynte en vanskelig periode for det norske radarparet. Enden på visa ble oppsi-gelse via mediene. Drillo og Ulseth har krevd erstatning og etterbetaling av lønn fra det irakiske fotballforbundet.

Stabilt i Rosenborg?Rosenborg har etter Nils Arne Eggen blitt kjent for en svært hyp-pig utskiftning av trenere, i jakt på godfotfølelsen. Trond Hen-riksen, som hadde stor suksess som vikarier-ende trener på høstsesongen i fjor, måtte tre inn i sin opprinnelige rolle som assistenttre-ner da svenske Erik Hamrén kom inn midt i årets sesong.

Rett utSuksesstrener Tor Thodesen i Sandefjord fi kk en trang inngang på årets sesong. Poengene uteble, og tidligere bragder ble fort glemt, da Thodesen etter få serierun-der fi kk sparken hos 1. divisjonslaget. Et spil-leropprør som Thodesen selv ikke var kjent med, skal ha vært med på å påvirke ledelsens beslutning.

Olsen utFotballekspert på TV2 og tidligere landslag-skeeper, Frode Olsen, ble i 2007 ansatt som sportsdirektør i 1. divisjonsklubben Bryne. Alt gikk imidlertid ikke på skinner for jær-buene eller Olsen. Etter svake resultater fi kk Olsen fyken, og er i dag tilbake som ekspertkommentator.

Byttet beiteFlere trenere har valgt å søke nye utfordringer neste sesong. Henning Berg gjorde det klart midt i sesongen at han ville forlate Lyn for å trene Lillestrøm neste sesong. Berg ønsket likevel å fortsette i Lyn ut sesongen. Det gikk ikke. Sportsdirektør Torgeir Bjarmann gikk også til Lillestrøm. Assistenttrener, Kent Bergersen tok over den vaklende Lyn-skuta. Sportslig gjorde Lyn en god sesong. Men Lyns usikre økonomiske situasjon etter at investor Atle Brynestad tidligere på året hadde trukket seg, var uholdbar. Et krafttak, en dugnad og velvilje fra Chelsea bidro til at Lyn fortsatt er en Tippeligaklubb sesongen 2009.

Byen er BergenSteinar Nilsen, som nesten klarte medalje med Tromsø, ga beskjed etter sesongen at

han var klar for størreutfordringer. Ettermange spekulasjonerhavnet han i Bergen.

• Morgan Andersen – sluttet i Fredrikstad, sluttet i Adapta Rally, begynte i Stjer-nen Ishockey

• Svein Bergstrøm – sluttet i Stjernen Ishockey

• Jorunn Sundgot-Borgen – sluttet i Olym-piatoppen

• Bjørge Stensbøl – sluttet i Tromsø 2018• Petter Jansen – sluttet i Tromsø 2018• Åge Hareide – sluttet som Landslagssjef i

fotball• Drillo – sluttet som landslagssjef for Irak• Otto Ulseth – sluttet som assistenttrener

for Irak• Steinar Nilsen – sluttet i Tromsø, begynte

i Brann

• Mons Ivar Mjelde – sluttet i Brann• Lennart Steffensen – sluttet i Brann• Thomas Berntsen – sluttet i Kongsvinger• Tom Nordlie – sluttet i Lillestrøm,

begynte i Kongsvinger• Jan Åge Fjørtoft – sluttet i Lillestrøm• Henning Berg – sluttet i Lyn, begynte i

Lillestrøm• Torgeir Bjarmann – sluttet i Lyn, begynte i

Lillestrøm• Atle Brynestad – sluttet i Lyn• Søren Åkeby – sluttet i Ålesund• Kjetil Rekdal – sluttet i Kaiserslautern,

sluttet i Molde, begynte i Aalesund• Jan Erik Aalbu – sluttet i Vålerenga• David Brocken – sluttet i Vålerenga

• Truls Hallén – sluttet i Vålerenga• Mike Speight – sluttet i Vålerenga• Truls Haakonsen – sluttet i Ham-Kam,

begynte i Vålerenga• Lars Tjærnås – sluttet i Ham-Kam• Per Joar Hansen – sluttet i GIF Sundsvall,

begynte i Ranheim• Trond Henriksen – sluttet som trener for

Rosenborg, begynte som assistent-trener

• Erik Hamrén – begynte i Rosenborg• Arne Sandstø – sluttet i Start• Frode Fredriksen – sluttet i Start• Frode Olsen – sluttet i Bryne• Thor Thodesen – sluttet i Sandefjord

Disse kom og gikk i 2008Kjetil RekdalKjetil Rekdal

Arne SandstøArne Sandstø

Martin AndresenMartin AndresenErik HamrénErik Hamrén

Henning BergHenning Berg

Steinar NilsenSteinar Nilsen

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

48 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Biografi objektetOlav Thon klatret tidlig i år forbi Stein

Erik Hagen og tok tilbake tittelen som Nor-ges rikeste. Han fulgte opp med å bli gjen-stand for to biografi er. Det var imidlertid lite tvil om at han likte den ene betydelig bedre enn den andre.

Olav Thon er nøysomhetens profet i en krets av milliardærer som ikke alltid preges av beskjedenhet. Vi fi kk stifte mye bekjentskap med strikkelua hans i slutten av november da både Dag Ellingsens kritiske biografi og Hallgrim Bergs mer vennlig-sinnede versjon nådde bokhyllene nokså

samtidig. Thon selv stilte på lansering med kaffe og kaker – men bare for å promotere Hallgrim Bergs versjon. Den andre kan han styre sin begeistring for.

OppdrettskvinnenDet er så få kvinner i toppen av

norske børsnoterte selskaper at vi med lett-het kan markere hver og en av dem. 2. mars tok Ase Aulie Michelet over som sjef for Jon Fredriksens oppdrettsimperium, Marine Harvest.

Hun kom fra 28 år i den farmasøytiske industrien, hvor hun ble administrerende

direktør i det som etter hvert ble hetende GE Healthcare Norge. Slik sett passet hun kanskje til å overta en bedrift i en næring som også står medisinindustrien nær. Syk-domsproblemer har alltid vært en svøpe for fi skeoppdretterne, og beskyldningene om overmedisinering er heller ikke noe ukjent fenomen.

I Ukeavisens spalte toppsjefen like etter jobbyttet, gikk Aulie Michelet rett inn i topp-sjiktet blant norske næringslivsledere. Hun blir omtalt som en verdiorientert leder med gode evner som kommunikator. Ikke minst er hun fl ink til å skape positiv oppmerksom-het rundt selskapene hun leder, noe som kan bli nyttig all den stund hennes nye sjef, Jon Fredriksen, på alle punkter er kjent som det rake motsatte. Klimavakthunden

Amanda Wicklund har kontor i Stockholm, og leder det nordiske arbeidet til næringslivets internasjonale vakthund for klimaspørsmål, Carbon Disclosure Project.

Organisasjonen ga i oktober ut en rapport som viser at norsk næringsliv er dårligst i Norden på klimabevissthet. Bak rapporten står en stor gruppe internasjonale institusjonelle investorer. Det de vil ha svar på er hvilke forretningsmessige muligheter og trusler bedriftene ser i klimaendringene, og hva de gjør for å møte dem. I tillegg blir bedriftene også spurt om hva de selv gjør for å minimalisere sin egen klimapåvirkning.

Den norske svarandelen er lavere enn både i Danmark, Sverige og Finland. I Sve-rige svarer åtte av ti bedrifter, noe som også er tilfellet blant de største virksomhetene på verdensbasis. I Norge svarer bare fi re av ti.

Det året det ble så brattVerdens behov for aluminium syntes umettelig, og ovnene står bokstavelig talt og gløder. Det var budskapet da Eivind Reiten orienterte om Hydros årsresultat for 2007. Riktignok var selskapet inne i et gedigent investeringsprogram i utlandet, men det var ingen grunn til å frykte for arbeidsplassene i Norge.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

Men det var i februar 2008. 10 måneder senere fremstår verdensøkonomien som en eneste bratt motbakke. Aluminium kan stå som selve symbolet på hvordan den interna-sjonale fi nanskrisen rammer norsk industri. Råvareprodusentene fl agger ut av Norge og inn i Midtøsten. Bildelindustrien, som i stor grad er basert på aluminiumsprodukter som felger og støtfangere, ser ikke ut til å ha noe å fl agge i det hele tatt. Arbeidsplassene ryker i store antall begge steder.

Hydro og Sør-Norge Aluminium kutter den norske produksjonen med ti prosent neste år, og nå vurderer også Elkem å inn-føre kutt. Hydro har valgt å satse i utlandet, og kunngjorde i desember at Søderberg-anlegget på Karmøy skal legges ned. Bare der mister 450 ansatte jobben. Dette skal skje allerede i januar. Industrien er blitt beskyldt for å bruke fi nanskrisen som en velkommen unnskyldning for upopulære tiltak, men det er et faktum at prisen har falt med nær to tredeler. På topp i juli ble aluminium betalt med 3200 doller, mens prisen ved årets utgang var nede rundt 1400. Målt i norske kroner er imidlertid fallet noe svakere, ettersom dollaren har styrket seg i forhold til kroner i mellomtiden.

Råtne boliglånKrisen i fi nansmarkedet har dominert nyhets-bildet stadig sterkere utover i 2008. Proble-mene ble utløst av et sammenbrudd i det amerikanske boligmarkedet, hvor mange og store lån gjennom mange år var gitt til bolig-kjøpere med dårlige økonomiske forutsetnin-ger. Bankene led store tap gjennom at kundene hadde anledning til å gå fra huset «på rot», de kunne forlate sitt synkende skip og gi det tilbake til banken uten å være ansvarlig for et eventuelt restlån etter et salg. Det amerikan-ske boligmarkedet ble plutselig oversvømt av hus til salgs, og problemene spredte seg fra fi nansnæringen til byggeindustrien.

Fra den spede starten i 2007 akselererte

problemene, og i september i år ble de store boliglånsbankene Freddie Mac og Fannie Mae satt under administrasjon. Den 15. sep-tember gikk Lehman Brothers over ende, og få dager senere måtte verdens største forsi-kringsselskap, AIG, reddes av den amerikan-ske sentralbanken.

Island til bunnsMen da var krisen for lengst blitt interna-sjonal, og det vi merket sterkest i Norden var sammenbruddet i økonomien i Island. Finansindustrien, som var bygget kraftig opp etter 2000, sank i Atlanterhavet med mann og mus, og landets valuta gikk nærmest i oppløsning. I desember har media kunnet

fortelle om islendinger som rømmer landet, blant annet for å slå seg ned i Norge, et drøyt årtusen etter at 30-ganger-tippoldefedrene deres reiste motsatt vei.

Her kommer de i det minste til et land som har tålt stormene bedre, men som likevel er langt fra uberørt. Oljeprisen har falt drastisk fra toppunktet på over 150 dol-ler per fat og ned til godt under en tredel. Etterspørselen etter råaluminium faller når industrien går i stå – blant annet sliter de internasjonale bilfabrikkene tungt og med dem de norske bildelprodusentene.

Svak norsk kroneMediene er også i god gang med kutt, tvun-

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

ÅRET SOM GIKK

FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

/SC

AN

PIX

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 49

FOT

O: K

YR

RE

LIE

N/S

CA

NP

IX

TeleslyngelenTelenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er

blitt sterkt kritisert for ikke å ha kontrol-lert forholdene hos underleverandørene til Grameen Phone i Bangladesh, et selskap hvor Telenor eier 62 prosent av aksjene. En dansk tvjournalist avslørte i en fi lm at det har skjedd en rekke dødsfall på grunn av uholdbare arbeidsforhold hos fl ere av under-leverandørene.

Baksaas har innrømmet at Telenor ikke har fulgt opp sine leverandører godt nok. Selskapet hans er blant annet medlem av Initiativ for Etisk handel, og hele formålet med dette medlemskapet er at norske

selskaper skal følge med i hva som skjer bakover i sine kjeder og bidra til å bedre forholdene der.

Men Telenor eier ikke Grameen Phone alene. Minoritetsandelen på 38 prosent eies av Grameen Telecom hvor fredsprisvinner Muhammad Yunus er sjef. Yunus kaller Baksaas udugelig og fraskriver seg ethvert ansvar.

Det kan han imidlertid ikke, sier nor-ske etikkeksperter, som mener Yunus og Baksaas har like mye skyld for barnearbeid, dødsfall og manglende sikkerhet. Yunus har faktisk bedre praktiske muligheter til å foreta kontroller enn Telenor, påpeker de.

Eivind Reiten og Norsk Hydro kunngjorde Eivind Reiten og Norsk Hydro kunngjorde i desember at Søderberg-anlegget på Kar-i desember at Søderberg-anlegget på Kar-møy skal legges ned. Bare der mister 450 møy skal legges ned. Bare der mister 450 ansatte jobben. Dette skal skje allerede i ansatte jobben. Dette skal skje allerede i januar.januar.

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

ÅRET SOM GIKK

get av et annonsemarked som tørker mer og mer inn. Stadig fl ere fl yseter og hotellsenger blir stående tomme, og varehandelen gruer seg til alle blåmandagene på nyåret når folk har lagt den obligatoriske julefråtsingen bak seg. Og skulle du ha råd til en liten ferie, oppdager du raskt at fallet i kronekursen har gjort både juleturen til Kanariøyene og shoppingturen til Paris betydelig dyrere. Trøsten er at den norske renta tvinges ned-over og at den lave kronekursen er gull verdt for de av oss som lever av å eksportere mer enn vi importerer.

I tillegg til at nyhetsbildet har vært opptatt av den økende ledigheten, står også norske tiltak for å begrense skadene

på vår egen økonomi høyt på dagsorden. Det største problemet er at ingen vet hvor lenge lavkonjunkturen vil vare, og hvor dypt kurven vil gå. Sist ute i denne debatten var LO, som advarte mot de mest optimistiske ekspertene som mente Norge ville være på rett kjøl allerede i 2010. LO etterlyser en stor tiltakspakke, 30 milliarder kroner, for å holde fl est mulig hjul i gang. Organisa-sjonen er blant de mange som mener det offentlige Norge bør satse på et storstilt opp-gradering av offentlige bygg og veianlegg. Slikt vedlikehold har en tendens til å bli utsatt i gode tider fordi det da blir for dyrt, men nå er muligheten til stede for å gjøre en ekstraordinær satsing.

FinanskriseinvestorenIdar Vollvik ble stor både som investor

og eier av eksklusive biler etter at han solgte sitt mobiltelefonselskap Chess. I høst ga han fi nanskrisen et ansikt, da han vendte nesten blakk hjem til Norge etter å ha tapt store deler av formuen på aggressiv aksjespekula-sjon i et nedadgående marked.

Men Volvik gir seg ikke. Etter å ha vunnet i Chess og tapt i Monopol er han nå i gang med å spille Ludo. Den kjente investoren skal ha samlet enkelte nøkkelmedarbeidere fra Chess-tiden for å gjøre en storsatsing på mobiltelefoni, internett og telefoni. Babyen har fått navnet Ludo.

– Det er en fi n tid å starte lavprisselskap på. Folk må jo spare penger, slår Vollvik fast. Optimistisk som alltid.

SkipsreparatørenHurtigruten har sprunget lekk.

Kystens rødmalte travere fl yter stadig tyngre i vannet, og noen av dem må kjøres opp på land for at de skal gå til bunns.

Olav Fjell ble ansatt som hurtigruteskip-per i 2007, men jobben går mer i retning av å være skipsreparatør. Høysesongen gir ikke høye nok inntekter, og det må kuttes både til vanns og til lands. Fjell, som tidligere bidro stort til statskassa gjennom sin jobb som sjef i Statoil, står nå i regjeringskontorene og ber tynt om å få litt av pengene tilbake til sin nye arbeidsgiver.

Hurtigruten består av 14 skip. Det trengs 11 til å gå den daglige ruta mellom Bergen og Kirkenes, de siste tre er arbeidsledige. Det har også en god del av de ansatte fått beskjed om at de kommer til å bli.

I mellomtiden sloss man om hurtigrutas fremtid. Langs kysten sitter det fl ere dusin ordførere som ikke frivillig går med på å miste anløpet på nettopp sitt sted, og i Brus-sel sitter ESA og bestemmer at staten ikke kan sprøyte offentlige midler inn i den syn-kende Hurtigruten selv om det måtte være en aldri så god politisk sak for de rødgrønne.

GrønnvaskerenAlternativ energi er så inn som det

aldri før har vært, og oljemastodonten for-søker etter beste evne å være litt grønne de også. Men det gikk ikke så bra da selskapet startet sin kampanje «Alle må gjøre litt – vi må gjøre litt mer». Annonsene med fl ytende melkekartonger, store sparepærer og gigan-tiske kildesorteringsanlegg ble for mye av det gode. De ble stemplet som i strid med markedsføringsloven, og Helge Lund måtte fi nne seg i å bli karakterisert som en sleip grønnvasker.

Derfor går debatten rundt Statoil fortsatt om de temaene sjefen liker dårligst: Om hvorfor Statoil absolutt vil gamble med fi s-kefeltene utenfor Nordland, hvorfor de gjør så lite for å utvikle vindmøller, hvorfor de

slipper ut mangegangeren så mye klimagas-ser som de har lov til fra Melkøya, hvorfor de absolutt må grave i forurensende oljesand i Canada og hvorfor de må menge seg med korrupte «fat cats» i diverse regjeringskon-torer i Afrika.

Mens Statoil må ut av Norge for å vokse, vokser også bevisstheten rundt av at sel-skapet arbeider i den minst klimavennlige næringen som tenkes kan. Det siste gjør at Helge Lund bare kan glemme å bli sett på som grønn. Han får heller konsentrere seg om ikke å bli malt så alt for svart.

HimmelstormerenRune Bjerkes lederegenskaper er

noe av det mest fullkomne verden har sett siden Jesus, skal vi tro de som ble intervjuet i Ukeavisens spalte Toppsjefen i september. Han motiverer og kommuniserer og verdiori-enterer og sosialiserer til ni på skalaen. Det er sannsynligvis bare intervjuobjektene instink-tive skepsis til å tro at noen er fullkommen, som gjør at han ikke får tiere i stedet. Form egentlig tyder alt på at han er det.

Men artikkelen ble skrevet før krisene kom. Det startet med beskyldninger om at bankens selgere hadde fått privatkunder til å ta opp lån for å kjøpe spareprodukter som viste seg å være lite lønnsomme. Ille ble det i bakkant av regjeringens redningspakke for fi nansnæringen i oktober. To DnB-ansatte ble siktet for innsidehandel etter å ha solgt statsobligasjoner på et «veldig heldig« tids-punkt, muligens som følge av informasjon den ene av dem hadde fått fra Norges Bank.

I forbindelse med samme redningspakke ble Rune Bjerke personlig beskyldt for uregel-messig samrøre med statsministerens kontor. At han også ble han forlangt sparket fra jobben av sinte kunder fordi banken han ikke var kjapp nok til å sette ned renta mens det svingte mest i de nervøse markedene, er vel i denne sammenhengen for en ikke-sak å regne.

FOT

O: S

TIA

N L

YS

BE

RG

SO

LU

M/S

CA

NP

IXFO

TO

: HÅ

KO

N M

OS

VO

LD

LA

RS

EN

/SC

AN

PIX

50 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Mette Marit– årets ustødigeDet har i grunnen gått bedre med Mette Marit som kronprinsesse enn en kunne forvente. Men nå har hun problemer med å holde det gående. Hun brakk beinet i påsken. Hun snublet på Island. I høst holdt hun på å falle da hun satte stiletthælen ned i et av de mange hullene vi har i asfalten her i landet. VG kunne vise bilde av kronprinsessen som nærmet seg vannrett stilling. Men det gikk bra. Det gjorde det ikke i Ukraina. Hun falt i en trapp og pådro seg hjer-nerystelse. Men helt ille er det ikke. Hun løp 10 km midt i Oslo sentrum for noen uker siden. Da klarte hun å holde seg på beina hele tiden.

ÅRET SOM GIKK

SIDEN SIST 2008Åge Hareide

– årets psykolog trengendeÅge Hareide sa han vil engasjere en

psykolog til landslaget i fotball. Men det var for seint. Tapene hadde satt seg fast. Tanken var god. Den tid er forbi der staute karer i tyveårene skal tape kamp etter kamp uten at samfunnet stiller opp med en skikkelig krisepsykiater til hver av dem. Det holder ikke lenger at man går rundt og bærer alle nederla-

gene inni seg. De må snakke om det.Det er mulig det er en krisepsykiater

som har fått Hareide til å innse at det er like godt å

gjøre noe annet når en ikke vinner landskam-per.

Åge Hareide sa han n psykolog til landslaggvar for seint. TapennTanken var god. DDstaute karer i tyveeetter kamp uten aaaaaopp med en skikkkkkkkhver av dem. Det hhman går rundt og

gene inni seg. De mmmmmDet er mulig dee

som har r innseeeee

gjøøøøøikkkkk

FOTO: SCANPIX/LISE ÅSERUD

FOTO: FRAMSKRITTSPARTIET

FOTO: ARBEIDERPARTIET

FOTO: HØYRE

FOTO

: SCA

NPI

X/T

ERJE

BEN

DIK

SBY

FOTO

: SCA

NPI

X/K

NU

T FA

LCH

Mannspanelet har funnet ut at menn går for seint til legen. Dette må det gjøres noe med. Det er riktignok mennene som må gå selv. Men det hadde vært fi nt om politikerne sa at de bør gjøre det. Menn må mases på. Plutselig er det problemer med prostataen. Da er det i seineste laget. Panelets leder, Arild Stokka-Grande, er opptatt av at menn egentlig også har

problemer med graviditet.Mange menn føler seg lite inkludert under graviditeten, sa han.

Det er liksom som om kvinner har noe menn ikke har. Det er ikke rettferdig. Det burde ha vært likt. Og når barnet er født mener Stokkan-Grande at mannen på en måte starter med ni måneders etterskudd. Det blir mye å ta igjen.

Arild Stokka-Grande– årets mannemann

Trygve Hegnar eier rundt en tredjedel av Gyldendal, men innfl ytelse har han fi nt lite av. Det sørger Erik Must for. I realiteten er det han som har kontrollen over hvem som skal sitte i styre og stell. Must og Hegnar er gamle fi ender. Det går 30 år tilbake, da Hegnar tok for seg Must i Kapital, slik bare Hegnar kan gjøre.

Første gang Hegnar ble avvist som styremedlem, var argu-mentet at han hadde feil kjønn. Hegnar ga da beskjed om at noe kjønnsskifte ikke var aktuelt. Så sterkt var dog ikke suget etter å komme inn i styret.

I år har det skjedd et aldri så lite under i relasjonen mel-lom de to. Hegnar har fått bli med i valgkomiteen.

Det er mulig Hegnar må sende sin takk til Svein Gje-drem for at han har kommet så langt.

– Under årsmiddagen i Norges Bank greide de faktisk å gi meg Must som borddame, og han snakket ustoppelig i tre og en halv time. Vi forlot hverandre ikke akkurat som kamerater, men vi greier i hvert fall å snakke sammen, forklarte Hegnar til Dagens Nærings-liv.

Borddamer kan være slitsomme greier, men denne prøven har nå bordkavaler Hegnar bestått. I 2009 gjelder det bare for Hegnar å motstå fristelsen til å satse på delt innstil-ling: Valgkomiteens mindretall, Trygve Hegnar, går inn for Trygve Hegnar som nytt styremedlem.

Trygve Hegnar– årets bordkavaler

Carl Ivar kong Hagen

– årets prektigsteI likhet med Stein Erik Hagen, har Carl I. Hagen latt seg male. Omtrent slik man tidligere malte kongene. Verdige, prektige og herlige. Plutselig hang han i Stortinget. Om det er Eli eller Geir Moe som i nattens mulm og mørke har hengt det opp på Stortinget, er det ingen som. Inge Løn-ning gjorde det klart at det er Stortinget utsmykkingsutvalg som skal avgjøre

slikt. Eller vil det jo bli kaos. Det var like før Lars Sponheim komme trekkende

både med en byste og et storslaget maleri av seg selv.

se r ende. ublet på a hun satte

hullene vie vise bildeg vannrett de det ikke i ro seg hjer-. Hun løp 10ker siden. Dae tiden.

FOTO

: SCA

NPI

X/K

NU

T FA

LCH

PARTIET

se v.av seg s

men innfl ytelse r det han ell.

dajøre. argu-

m at uget

el-

r detstil-

or

Jan Petersen– årets hårløseIfølge Dagbladet forsvant håret til forsvarskomite-ens leder, Jan Petersen «plutselig». Om det var over

natten, i løpet av en uke eller et år, får vi ikke vite. Men fort gikk det. Så pass fort at Petersen opp-søkte lege. Men han kunne konstatere at Peter-sen var så pass frisk som folk på 62 år, hvorav 27 på Stortinget, kan regne med å være.

– Jeg er glad for å oppklare for alle som lurer: Legen fant ikke noe, sa Petersen. Han kunne avkrefte at han hadde gått på cellegift.

Tove Lill Løite– årets puppDen lokale lederen i FpU i Kristiansand, Tove Lill Løite, gjør også suksess med å vise frem mer enn de fl este. Hun er glamour-modell på si og har en egen nettside der hun viser mye pupper og lår. SU-leder Kirsti Bergstø har selvsagt hardt refset Løite for at hun reduserer seg selv til objekt for menn, uansett politisk avskygning.

Frps leder, Trond Birkedal, har tent på alle pluggene og beskyldt Bergstø for å se et par pupper der de ser en oppegående jente som vil ha bedre eldreomsorg og helsevesen.

Det er som sagt øynene som ser som er det avgjørende. I FpU ser mennene tydeligvis andre ting enn det menn fra andre partier ser.

Martine Aurdal– årets anvendeligeJammen har Dagbladetfått mye for pengene ved å ansette den tidligere Ny Tid-redaktøren, Martine Aurdal. Hun er leder for politisk avdeling og spaltist i avisens lørdagsmagasin. En lørdag var hun også intervjuet i magasinet om hvordan det er å være en pen kvinne. I Dagbladet går de ikke over bekken etter vann.

Av Magne Lerø og Dag Håkon Hellevik

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 51

Det meste går den rette veien for Petter Stordalen, men ikke når det

gjelder høner. I fjor avslørte Her og Nå at Stordalen byg-get hønsehus i hagen på Bygdøy. Og skal det være, så skal det være. Hønse-huset var arkitekttegnet og alt ble lagt til rette for at hønene skulle trives i gode, økologiske omgi-

velser. Men Stordalen lykkes ikke med sitt ambisiøse høneprosjektet.

– Satsingen min på økologiske høner var så mislykket privatøkonomisk at jeg i ettertid har full forståelse for at norske bønder trenger enorme årlige overføringer, forklarte han til Dagens Næringsliv.

Stykkprisen pr. egg nærmet seg tusen kroner, innrømmer Stordalen. Selv for miljøbevisste Stordalen ble dette i dyreste laget.

ÅRET SOM GIKK

Skråblikk på ledere i forviklinger

Villmarkas mann, Lars Monsen, har i årevis boikottet Se og Hør. Men det går jo ikke an for et blad som Se og Hør ikke å skrive om en som etter hvert er blitt en såpass stor kjendis som Monsen. Så de skrudde sammen et oppslag om ham basert på et intervju som Monsen ga til Aftenposten i 2005. Gode intervjuer kan det aldri bli for mye av. De kan

brukes igjen og igjen. Men Se og Hør klarte å presentere feil kvinne som Monsens kjæreste. Kvinnen som ble avbildet var prosjektdirektør i Coop NKL. Hun har aldri møtt Monsen. Dette er selvsagt ikke bra. Men det kunne vært så mye verre. Se og Hør har tross alt truffet når det gjelder kjønn. Nå har Se og Hør fått med seg at Trine Rein er den nye kjæresten.

Lars Monsen– årets damebytte

FOTO: SCANPIX/TERJE MORTENSEN

FOTO

: SCA

NPI

X/K

YR

RE

LIEN

Kristin Halvorsen– årets veiopplevelse Her i landet går en god del av samferdelspolitikken ut på at det bygges tunneler og bedre veier i den delen av landet som samferdsels-ministeren kommer fra. Men noen ganger skjer det at en politiker blir direkte berørt av en sak og at en skakende opplevelse får fortgang i saken.

– Kristin Halvorsen har selv opp-levd gigantiske veihull på kroppen nylig og går inn for en opprustning av riksveier og lokale veistrekninger, skrev NTB.

Det er ingen spøk hvis en stakkars kropp faller ned i noen av de største veihullene vi har her i landet.

Trond Giske– årets dragedreper Det var Trond Giske som reddet oss fra å måtte se våre landslagsspillere løpe rundt med en drage på skjorta i stedet for det norske fl agget. Han skal ha gjort dersom det skal synges på fotballkamper det klart at det er nasjonalsan-gen som skal synges. Og det er kongen i egen person som skal inviteres til kongelosjen, ikke Aylar, Pia Haraldsen eller andre som gjerne har medi-efolk hengende etter seg.

Angela Merkel– årets utringning Det er jo en kjent sak at folk blir litt mer løsslupne og dristige når de krysser landegrensene. Dette gjelder også for den tyske forbundskansleren Angela Merkel, som besøkte Jens Stoltenberg da Den Norske Opera ble åpnet. Hun stilte i en kjole med så dyp utring-ning at åpningen av operaen ble en verdensbegivenhet i mediene.

Petter Stordalen – årets svindyre eggDet mestePetter Storda

gjeldeHegeBshoag

FOTO: SCANPIX/FRODE HANSEN

Jonas Gahr Støre– årets oppfi nnelseDet er ingen ting i veien med selvbildet til Jonas Gahr Støre. I forbindelse med at han for noen uker siden lanserte en bok om verdens elendighet og hva han har tenkt å gjøre med det, fortalte han til Dagbladet at han egentlig er en oppfi nnelse.

– Jens fant meg opp, forklarte han. Oppfi nnelsen Støre kan til en

viss grad sammenlignes med oppfi nnelsen av hjulet. Ingen triller så mye rundt i verden som Støre. Eller med glødelampen. Ingen av statsrådene skinner som han verden over.

Men det var Jens som fant han opp. Æres den som æres skal.

Lars Sponheim– årets ikke-psykolog– Jeg er ikke psykolog og vil der-for ikke uttale meg, forklarte Venstrele-der Lars Sponheim.

Kasuset han snakker om er Olaf Thommessen som nettopp har skrevet bok blant annet om hvordan det er å ha Sponheim på nakken hver dag.

Stein Erik Hagen– årets relieffStein Erik Hagen og Mille-Marie Treschow som er god for atskillige milliarder, har bestilt et portrett av seg selv til det nye kulturhuset i Larvik. Men det hadde ikke styret hørt et eneste ord om. Det er ikke alt det er meningen alle skal vite. Det er meningen at noe bare skal bli sånn. Plutselig skulle det bare henge et relieff av de to i kulturhuset. Og det er det ikke noe å si på. De to har bidratt med tomt og 30 millioner kroner. Det må det da i det minste kunne bli et relieff av.

Stein Erik Hagen – årets sparefantomStein Erik Hagen er en utømmelig kilde til sparing. Tenk, han kjøper ikke en gang ny skjorte. Han sender heller den gamle til England og får skiftet snipp. I 2009 kan det være han begynner å gå med litt større skritt for å spare på lakkskoene.

FOTO: MORTEN HOLM / SCANPIX

FOTO: ERLEND AAS / SCANPIX

FOTO: ERLEND AAS / SCANPIX

g pDet var Trond Giske som reddet oss fra å måtte se våre landslagsspillere løperundt med en drage på skjorta i stedet for det norske fl agget. Han skal ha gjort dersom detskal synges på fotballkamperdet klart at det er nasjonalsan-gen som skal synges. Og deter kongen i egen person somskal inviteres til kongelosjen,ikke Aylar, Pia Haraldsen eller andre som gjerne har medi-efolk hengende etter seg.

finnelseveien med selvbildet

forbindelse med atn lanserte en bok omhva han har tenkt å han til Dagbladet at

fi nnelse. p, forklarte han.kan til en

es med

ndter en

52 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSEÅRET SOM GIKK

SIDEN SIST 2008Skråblikk på ledere

i forviklinger

Fortsettelse fra forrige side

FOTO: SCANPIX/ERLEND AAS

Thomas Hylland-Eriksen– årets glemsommeProfessor Thomas Hylland-Erik-sen har mer oppe i hodet enn de fl este av oss. Men som professorer fl est er det ikke alle ting han husker like godt. Professorer glemmer gjerne småting. For Hylland-Eriksen er det motsatt.

– Å tro på Gud, å få barn og det tredje har jeg glemt, svarte han på Morgenbladet spørsmålet hvilke tre ting som gir livet mening. Det er mulig det tredje punktet er «å huske hvem man er» til enhver

Oddvar Stenstrøm– årets synser om snørrete jentungerEtter at Oddvar Stenstrøm i årevis har

plaget en hel generasjon med «Holmgan-ger», bestemte han seg endelig for å legge inn årene. Det ble selvsagt markert som

en nasjonal begivenhet i mediene. Hva han skal gjøre nå, er ikke klart. Han har

prøvd seg litt som rikssynser.Dagbladet ville ha en kommentar

på at Aylar skal gi ut bok. – En snørrete jentunge på 23 år, det

er helt sjukt, ifølge Stenstrøm. Denne mannen kan mediene utvil-

somt ha mye glede av fortsatt.

Karita Bekkemellem– årets kjolesynTidligere likestillings- og kjo-leminister, Karita Bekkemellem, sier nå til VG at kvinner som vil nå toppen bør kle seg som menn.

– Femininitet er et problem i ulike miljøer. Lar du være å frem-stå kvinnelig, er det lettere å bli akseptert og du kommer lettere i posisjon.

Når Karita Bekkemellem to ganger har lykkes med å bli stats-råd til tross for at hun har vist seg i den ene kjolen fjongere enn den andre, forteller det hvor usedvan-lig dyktig hun er. Og når hun ikke er statsråd lenger, skyldes vel det at mediene til slutt ikke lenger ble interessert i det hun sa, bare i det hun hadde på seg.

FOTO: ARBEIDERPARTIET

FOTO: ARBEIDERPARTIET

Jens Stoltenberg– årets avslagDe to venninnene Anne Lise-Ryel og Manuela Ramin Osmundsen røk i tottene på hverandre på nyåret. Anne Lise mener en statsminister bør få vite alt kvinner snakker om, men ikke alt de tenker. Manuela innrømmer at hun var for knipen med å fortelle Jens «alt» og derfor er hun ikke lenger statsråd.

Det som ifølge Dagbladet virkelig var ille i denne saken, er at Jens Stoltenberg ikke ville megle mellom de to. «Jens vil ikke megle», var overskriften.

Avisen skrev:På spørsmålet om statsministeren eller Statsministerens

kontor vil foreta seg noe for å bedre forholdet mellom Ramin-Osmundsen og Anne Lise Ryel, sier kommunikasjonssjef Trude Måseide til Dagbladet:

– Relasjonen mellom de to er et privat anliggende og derfor ikke en sak for statsministeren.

Er det noe rart det blir krig i verden? Han kunne i det minste ha gått en runde rundt Sognsvann med dem, ettersom han i hele 2008 har sluppet å rusle rundt med Gerd-Liv Valla.

Jens Stoltenberg– årets dysfunksjonelleForfatter og filosof Nina Karin Monsen undrer seg over hva som går av politikere som er tilhengere av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Forklaringen er ifølge Monsen at fl ere politikere kommer fra dysfunksjonelle familier.

– Jens Stoltenberg for eksempel. Han har en søster som er narkoman, og foreldre som har tatt ham med over hele verden sammen med en masse tjenere og barnepiker. Det er ikke sik-kert politikerne representerer den biologiske familien best, sa hun.

Med en slik traurig bakgrunn, må det sies at statsministeren har klart seg rimelig bra i 2008.

Ola Borten Moe– årets bonden i røykenPoliti og brannvesen rykket ut da det ble meldt om brann på gården til Senterpartiets nye stjerne, Ola Borten Moe. Men det var bare Borten Moe som var hje-mom og så seg lei på all halmen som lå på gården til ingen nytte. I 2006 fi kk han bot og 18 dagers betinget fengsel for å ha kjørt i 126 km/t i 80-sonen. Denne gan-gen var det ulovlig halmbrenning.

– Som enhver borger, og medlem av nasjonalforsamlin-gen hviler det et ansvar for å følge loven, men det har skjedd verre ting enn fartsoverskridelse og halmbål, forklarte Borten Moe til VG. Utvilsomt.Terje Riis-Johansen

– årets snegledødare– Vi må ut og ta sneglene før de tar oss, oppfordret landbruks-minister Terje Riis-Hansen på en nasjonal konferanse om iberias-neglen. Menneskene ser ut til å ha vunnet det første slaget. Men til sommeren vil iberiasneglene angripe på nytt.

Bjarte Hjelmeland– årets «hjemme hos»-reportasjeEn dag sto leiligheten til teatersjefen ved Den Natio-nale Scene i Bergen, Bjarte Hjelmeland, og samboe-ren Terje Stenstad annon-sert for salg. På slutten av annonseteksten sto det «Se leiligheten presentert i Se og Hør førstkommende tirsdag». I 1996 urinerte Bjarte Hjelmeland på Se og Hør på direkten i Mandagsklub-ben. Nå er det glemt. Når det handler om ens egne kroner og øre er ikke minst Se og Hør god å ha.

Kjell Inge Røkke– årets underbetalteI det lange løp blir det litt for daft for Kjell Inge Røkke å rusle rundt som eier i Aker-systemet og ellers fi ske reker i Oslofjorden. I år har han tatt en tur innom som administrerende direktør i et av sine selskaper, Aker BioMarine. Han nøyde seg med én krone i årslønn.

Etter vel en uke i jobben, sparker han noen sjefer. For fi skeren Røkke er det slik at den som ikke får fi sk, ikke får fi ske. Blant dem som må gå er fi nansdirektør Nils Brendemo, som sa til Dagens Næringsliv at det er vemodig å slutte i selskapet som han har vært ansatt i siden 2007.

Klart det er vemodig. Han har jo tjent Røkke i langt over hundre dager. Samtidig kom meldingen om at de arbeidet med å fi nne ny sjef. Røkke ville tilbake til rekefi ske. Det ble lite å tjene på å være administrerende for ham.

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / SCANPIX

FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX

plaget en heger», besteminn årene. D

en nasjonhan ska

prøvdDa

på at A– E

er helt Den

somt h

FOTO: SSSSTSTSTSTISTIAN SSSS LYSBERG SOLUM / SCAN

årets «hjemme hos»-reportasjen dag sto leiligheten tilatersjefen ved Den Natio-ale Scene i Bergen, Bjarte jelmeland, og samboe-n Terje Stenstad annon-

ert for salg. På sluttenv annonseteksten sto det Se leiligheten presentert ie og Hør førstkommende rsdag». I 1996 urinerte Bjartejelmeland på Se og Hør pårekten i Mandagsklub-en. Nå er det glemt.år det handler om

ns egne kroner ogre er ikke minste og Hør godha.

Fra personalkonsulent til partner?

JOBZONE

Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje-ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. Vi søker stadig nye partnere med bran-sjeerfaring og lokalt nettverk.

Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no

REKRUTTERINGSGUIDEN

Rekruttere fra Europa?// NAV EURES hjelper degMer informasjon på www.eures.no

Hvorfor Adecco Select?Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske markedet. Vil du vite mer? Ring 04321.

adecco.no/select

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder.

For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

bjerkeluther.no

Litt av helheten. Hver dag.

I Dagens Næringsliv blir stillingsannonsen din lest av de mest attraktive arbeidstakerne i Norge.For info, kontakt Stian Svenningsen:Tlf. 22 00 12 38E-mail: stian.svenningsen.dn.no

21 ÅR I NORGE!

Din rekrutteringspartner når du trenger nye ledere og nøkkelpersoner!

www.transearch.no – telefon 215 20 215Epost: oslo@transearch.comNydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive

Du fi nner oss med kontorer i Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand

- Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å

rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste

stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell.

Les mer på manpowerprofessional.no

www.vikarhjelpen - post@vikarhjelpen.noTelefon

ww

w.h

eim

.no

HovedkontorBuskerud: Hønefoss

Våre lokale kontorerAkershus/Oslo:

NittedalBærum

Oppland: Gjøvik

Hedmark: Hamar

Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å

kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt

frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag.

Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00.

GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR

F lk l t til t ?

Spesial priser på annonser til rekrutteringsguiden!Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21Epost: per.myhre@mentormedier.no

Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg

HR-HUSET Rekruttering Leder/-

teamutviklingGaruda Lederskole

HR-verktøy

ww

w.g

aru

da

.no

54 NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSESTILLINGSANNONSER

NR. 46 – FREDAG 19. DESEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 55

Tilbake- og fremoverblikk

19. desember fredag ■ i 1906 ble Leonid Bresjnev fødti 1915 ble Edith Piaf født ■i 1943 skjedde Filipstadeksplosjonen, hvor over 800 tonn ■

ammunisjon eksploderte i havnen i Osloi 1945 ble Østerrike republikk ■i 1972 returnerte Apollo 17, den siste bemannede måneferden, ■

til jorden i 1984 avtalte Storbritannia og Kina at Hong Kong skulle ■

tilbakeføres til Kina i 1997

20. desember lørdag■ i 1868 ble Harvey Firestone, amerikansk bilpioner, født

i 1886 kom Christian Kroghs roman «Albertine» ut, og den ble ■beslaglagt dagen etter

i 1960 ble Viet Cong dannet ■i 1968 døde John Steinbeck, amerikansk forfatter ■i 1989 sendte USA tropper til Panama i samband med Opera-■

tion Just Cause i 1995 begynte NATO sitt fredsbevaringsoppdrag i Bosnia ■i 1999 ble den portugisiske kolonien Macau avstått til Kina■

21. desember søndag■ i 1879 ble Henrik Ibsens «Et dukkehjem» oppført for første gang i København

i 1879 ble Josef Stalin født■i 1898 oppdaget Marie og Pierre ■

Curie radiumi 1913 ble det første kryssordet ■

utgitt i 1923 ble Nepal uavhengig■i 1933 ble Newfoundland kron-■

kolonii 2002 døde helseminister Tore ■

Tønne

22. desember mandag■ i 1877 oppdaget Wilhelm Röntgen Røntgenstrålene

i 1969 skjedde drapene i Fredrikstad som Per Liland ble uskyl-■dig dømt for

i 1986 startet oljeproduksjonen på Gullfaksfeltet ■i 1997 ble Værøy rammet av et jordskjelv (3,3 på Richters skala) ■i 1999 døde skuespilleren Per Aabel■

23. desember tirsdag■ i 1918 ble Helmut Schmidt, tysk kansler, født

i 1973 styrtet et fransk Caravalle jetfl y i Marokko, 106 mennes-■ker omkom

i 1986 landet fl yet Voyager etter å ha fl øyet rundt jorden uten ■mellomlanding

i 1990 bestemte Slovenia å bryte ut av Jugoslavia etter folkeav-■stemning

24. desember onsdag■ i 1524 ble Vasco da Gama født

i 1643 ble øya «Christmas Island» oppdaget av William ■Mynors

i 1818 skrev Joseph Mohr og Franz Xaver Gruber salmen «Stille ■Nacht, heilige Nacht» (Glade jul)

i 1906 gikk verden første radioprogram på luften. Det inne-■holdt en diktopplesing, et fi olinstykke og en tale

i 1924 ble Albania republikk ■i 1946 ble Frankrikes femte republikk dannet■i 1951 ble Libya selvstendig■i 1954 ble Laos selvstendig ■i 1994 nådde Liv Arnesen Sydpolen alene■i 1999 gjennomførte hæren statskupp i Elfenbenskysten■

25. desember torsdag■ i 1642 ble Sir Isaac Newton, fysiker og matematiker, født

i 1918 ble den egyptiske presidenten Anwar Sadat født■i 1924 ble en gudtjeneste kringkastet for første gang i Norge■i 1938 ble Finn Graff Født■i 1941 overga Hong Kong seg til Japanerne■i 1977 døde Charlie Chaplin■i 1989 ble Nicolae og Elena Ceausescu henrettet■i 2000 omkom 309 mennesker i en diskotekbrann i Kina■

Isak og Iselin har navnedag.Oslo: ■ Rosa frå Betlehem.

Konsert med Sondre Bratland, Knut Reiersrud, Iver Kleive og Paolo Vinaccia i Kulturkirken Jacob kl. 19.00.

Norge: ■ Premiere på Joachim Rønning og Espen Sandbergs fi lm om Max Manus.

Abraham og Amund har navnedag.Tyskland:■ Det er 75 år siden den tyske riksdagen bestemte

å sterilisere 400.000 tyske borgere for å fjerne arvelige defekter. Noen dager senere ble steriliseringsprogrammet fordømt av Paven.

Irak: ■ Sør-Korea trekker sine siste soldater ut av Irak. Sør-Korea hadde en gang den tredje største utenlandske, militære kontingenten i landet

Tom, Tomas og Tommy har navnedag har navnedag.Frankrike:■ 50 år siden

Charles de Gaulle ble valgt til president i Frankrike.

Oslo: ■ Julekonsert med Solveig Slettahjell og Tord Gustavsen i Kulturkirken Jakob kl. 19.00.

Den nordlige halvkule: ■ Vintersolverv.

Ingar og Ingemar har navnedag.Oslo:■ 45 – en omgang kortfi lm.

Klingenberg kino kl. 17.40.

Sigurd og Sjur har navnedag.Japan:■ Feirer nasjonaldag.Irland: ■ På denne dagen i 1920 ble lov om selvstyre i Irland

undertegnet av den britiske kongen.

Adam og Eva har navnedag.Kashmir: ■ Sjuende og siste

omgang i valg på folkevalgt forsamling i den indiske delen av Jammu og Kashmir.

Globalt: Julaften■Oslo: ■ Alternativ Jul på Folkets

Hus. Julefeiring for rusavhengige, bostedsløse med mer.

Det er juledagen.Thailand:■ Thailands høyesterett skal ta stilling til om det

skal tas beslag i formuen som landets avsatte statsminister Thaksin Shinawatra har i thailandske banker og som staten har frosset.

Globalt: ■ Juledagen. Jesu fødsel markeres av kristne over hele verden.

DETTE SKJERDETTE SKJEDDE

NESTE UKEUkeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns-ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko-nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

REDAKSJON:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT KL. 8-16:Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05E-post: ukeavisen@kundesenter.com

ANNONSE:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: ann@ukeavisen.no

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo

UTGIVER: Mentor Medier AS

PRIS: kr 1285 per år (45 utg.)

TRYKKERI: Nr1Trykk AS

PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press eorganisa sjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

onsdag

torsdag

ke kongen.

g.g sistegt forsamlinggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggmu og

å Folkets

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:Magne Lerø — 22 31 03 22 — red@ukeavisen.no

REDAKTØR:Terje Aurdal – 22 31 02 40 — terje@mentormedier.no

DESKSJEF:Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – pc@mentormedier.no

REDAKSJONSSEKRETÆR:Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — sivkri@ukeavisen.no

JOURNALISTER:Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — am@ukeavisen.no

Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — brj@ukeavisen.no

Bård Andersson — 22 31 02 16 — bard@mentormedier.no

Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — dhh@ukeavisen.no

Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – elisabeth@mentormedier.no

Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – kjersti@mentormedier.no

Maren Næss Olsen — 22 31 02 13 maren@mentormedier.no

DESIGNSJEF / WEBMASTER:Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51jorn@ukeavisen.no

WEB:Marianne Reinskou Granerud (permisjon) Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — mrg@ukeavisen.no

ANNONSER:Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 46arnt-ove.drageset@mentormedier.no

Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse22 31 02 12 — 98 61 71 61 — hilde.leitring@mentormedier.no

Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61per.myhre@mentormedier.no

Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 arne.bergsli@mentormedier.no

Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 64 — geir.johansen@mentormedier.no

OPPLAG:Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70stian.almli@ukeavisen.no

Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72monar@ukeavisen.no

ORGANISASJON OG INDIVID I SAMSPILL

Vi bidrar til

VELLYKKEDE OMSTILLINGSPROSESSERDin Utvikling AS er en av Norges ledende leverandører av tjenester knyttet til omstillings- og nedbemannings- prosesser innen norsk industri og serviceytende næring. Vi leverer topp resultater, og har de siste 9 årene håndtert i overkant av 3000 ansatte og hjulpet disse over i nye faste løsninger.

● Omstillingsrådgivning ● Privatøkonomisk rådgivning ● Jobbsøkerkurs ● Karriererådgivning ● Drift av jobb - karrieresenter ● Prosjektledelse ● AFP-rådgivning/Seniorkurs ● Kurs for ledere/tillitsvalgte ● Outplacement

En profesjonell gjennomført omstillingsprosess påvirker bedriftens omdømme positivt - eksternt og internt Din Utvikling AS har et resultatorientert og proaktivt team med dyktige omstillingsrådgivere/coacher som har allsidig erfaring fra denne type prosesser. Sammen med våre oppdragsgivere

planlegger og gjennomfører vi aktiviteter som hjelper den ansatte i en vanskelig situasjon. Vi utfører oppdrag over hele landet, og jobber både med enkeltpersoner og grupper.

Ta kontakt med oss for et uforpliktende møte, tilsendelse av firmapresentasjon og referanseoversikt.

Partner/leder avd. Omstilling: Bjørn-Eirik Buschmann 909 70 113 eller Partner/daglig leder Geir Nordal 911 94 028.

Se vår hjemmeside: www.dinutvikling.no

Innen omstillinger tilbyr vi følgende:

– Hellige kyr er blitt svelget mothårs i Wash-ington de siste ukene, skriver investor Jens Ulltveit-Moe i Aftenposten. Dette med hellige kyr, har Vårt Land greie på. De minner om at det vanligvis er kameler vi svelger og hellige kyr vi slakter.

Men når George Bush vil bruke milliarder av skattebetalernes penger på å redde utdaterte amerikanske bilfabrikker, kan en jo begynne å lure på om ikke det er jevngodt med å svelge ei gammel seig ku med horn og det hele.

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloFO

TO

: SC

AN

PIX

Trine Eilertsen er ansatt som ny sjefredaktør i Bergens Tidende. Hun sier til Dagens Næringsliv at hun ønsker seg mindre papir. Det har nok utløst jubel i styret. Som regel vil redaktører ha mer papir, fordi man lever i den villfar-else at folk leser det som står i avisene.

Å servere mindre papir, blir nok den enkleste oppgaven for den nye redaktøren. For nå skal sparekniven svinges og det blir færre annonser – og unektelig mindre papir.

Ellers er redaktør Eilertsen forsiktig med å komme med for vidløftige programerklæ-ringer. Men hun skal være

god på å gjennomføre det hun bestemmer seg for. På spørsmålet om hun har noen nyttårsforsetter, svarer hun:

– Fra jeg var 20 til jeg ble 30 hadde jeg to forsetter, det var at jeg ikke skulle bli narko-man eller gravid.

Dette klarer hun fortsatt å holde seg unna.

Hellige kyr

SIDEN SIST

FOTO: TINE

UK ENS S TA NDA RDApple går stadig nye veier. Nå lanserer de nye MacBok og MacBok Pro med «ny design, nye funksjoner, ny teknologi. Alt utviklet etter stan-darder som ikke eksisterer ennå».Det aner oss at det er de samme folkene som også står bak pro-

duksjonen av de jagerfl yene som Norge har tenkt å kjøpe. De er ikke produsert ennå, og ingen vet hva de vil koste. Det skal særlig være de svenske fl yene som er utviklet etter standarder som ennå ikke eksiste-rer. Da blir det dyrt.

FOT

O: S

CA

NP

IX

George W. Bush holdt nylig en tale hvor han siterte en av sine stamfedre, en hårete fyr som bodde i noen trær for bare et par generasjoner siden.

Erling Fossen, her avbildet i den nyeste forkledninger, har meldt seg inn i debatten rundt årets julefi lmer. Han skriver i Aftenposten at all motstand mot ethvert undertryk-kende regime bør forbys, med mindre man opptrer i uniform og fulle pontifi kalier. Det ville gjort det såpass vanskelig å bevege seg ano-nymt rundt i Oslo under krigen at vi kunne unngått alle de pinsler som Max Manus og Gunnar Sønsteby den gang påførte Norge.

Dette skriver Erling Fossen fordi han ønsker å tilhøre det ufarlige politiske sentrum i norsk politikk. Han er samboer med Martine Aur-dal, en etter noens mening frem-tredende personlighet på venstre-siden. Gjennom sitt utspill - som i parentes bemerket har brakt ham

et æresmedlemsskap i Foreningen av Internasjonale Okkupanter - har han plassert seg selv så langt ute på den gjørmebrune høyresiden som det er forunt noe menneske å komme. Dermed har han lagt husholdningens gjennomsnittlige samfunnssyn midt i det konturløse sentrum, slik mannen gjorde som ville holde riktig kroppstemperatur ved å ha hodet i stekeovnen og beina i fryseren.

Vi gleder oss til 2009, og til kro-nikken hvor Erling Fossen vil skrive at Robert Mugabe har rett i at det er Gordon Brown som har plantet kolera i Zimbabwe. Han har lovet å skrive den straks det har dødd noen tusen afrikanere til, slik at han kan få bedre swung på sin planlagte punchline.

UKENS SENTRUMSPOLITIKER

Sjefredaktør med forsetter

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: ukeavisen@kundesenter.com

FOT

O: S

CA

NP

IX