Lærlingeavisa

3UTDANNING

U T D A N N I N G S M A G A S I N

Foto

: Chr

is S

tiks

rud

2 UTDANNING Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Valget er ditt

GDs utdanningsmagasin er en avis til deg som nå skal velge utdanningsvei, bestemme deg for hva du vil bli «når du blir stor». Hva skal du velge når du skal inn på videre-gående skole?

Avisen kan også godt leses av dine foreldre/foresatte og dine rådgivere, enten dine rådgivere er vennene dine, besteforeldrene dine, lærerne dine eller skolerådgiveren din.

Hva vil du bli? Valgmulighetene er mange. Og valgene kan være vanskelige å ta. I dette magasinet kan du lese om forskjellige utdanningsveier. Du kan lese hva elever på de videregående skolene i vårt distrikt har å si om sitt valg. Du kan også se hva lærlinger i forskjellige fag har å si om det yrket de har valgt. Kanskje kan dette hjelpe deg når du skal bestemme deg for utdanningsretning. Vi håper det.

Avisen kan også gi deg noen tips om hvordan du går fram for å skaffe deg plass som lærling. Og du kan lese om muligheter for å ta en del av læretiden i utlandet.

Avisen er utgitt av GD, Gudbrandsdølen Dagningen. I utvelgelsen av temaer og intervjuobjekter har vi hatt samarbeid med fylkesopplæringssjefens kontor.

God lesning, og godt valg. For husk: Valget er ditt.

Chris Stiksrud

Hva vil du bli?

UTDANNINGUtgitt av Gudbrandsdølen Dagningen februar 2013.

Ansvarlig redaktør: Kristian SkullerudMagasinredaktør: Chris StiksrudAnnonser: GD ReklameTrykk: Avis-Trykk Hamar AS

INNHOLD

Hvilke fag trenger folk? 4

– Helsefag gir glede 5

Holder skolen på nett 6

Med salg i blodet 9

Utdanning med gnist 10

Godt å vite for lærlinger 11

Reiselivsutdanning gir muligheter 14

– Som lærling får du lønn 16

Fysikk-forskerne 17

Pionérer i byggfag 19

– Bli lærebedrift, hjelp de unge! 20

– Greit å være litt kreativ 21

– Mediautdanning er gøy! 23

Det viktige og spennende valget 24

Drømmejobb i lakkeringsverkstedet 27

NTG-elever har det både i hodet og i beina 28

– Jeg vil kjøre gravemaskin 30

Datavaktmestrene 32

Ingen skoledag uten trening 35

De blir framtidens ledere 37

Slik blir du lærling i utlandet 39

Neste generasjons kjendiskokker? 40

Med filmfestival på CV~en 42

Ny giv når motivasjonen svikter 43

Faget for matmonser 45

Med bensin i blodet 46

3UTDANNINGOnsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

TRAFIKKSKOLEN

Velkommen til trafikkskolen for bil, bil og tilhenger, traktor, moped og MC

Opplæring i førerkort-klassene

Klasse M MopedKlasse A1 Lett MCKlasse A Tung MCKlasse B PersonbilKlasse BE Bil med hengerKlasse T Traktor m/henger

Teoriundervisningrafikalt grunnkurs

MC - teoriopedteori

ilLastsikringskurs

BilopplæringBilopplæringen foregår året rundt og starter med trafikalt grunnkurs.Vi starter dine kjøretimer fra Vinstra, Otta og Dovre/Dombås og Sør-Fron. Vi kjører med Subaru , Volvo V50, Volvo V70, Volvo XC70 ogVolvo C70.

MopedopplæringMopedopplæring foregår i tidsrommet mellom april og oktober.Vi har kurs på Vinstra og Otta

MC- opplæringMC - sesongen starter opp igjen i april 2013.Meld deg på MC kurs, og kom i gang så tidlig som mulig, nårsnøen har forsvunnet.

Traktoropplæring Traktoropplæringen foregår året rundt, og kjøretimene blir i sin helhet gjennomført på Otta.Opplæring kl BE, og tilhørende lastsikringskurs for kl T og BE, blir gjennomført etter behov på Otta.

BE-OPPLÆRING OTTA

Geir WangenDaglig leder

[email protected]. 906 90 123

Jan Erik LienTrafikklærer


Anders Masseng SylteTrafikklærer


Marthe SlettaTrafikklærer


Per Arne KlashaugenTrafikklærer


Edel Sø[email protected]. 971 08 830

Per Arne KlashaugenAnders SylteGeir Wangen

Kontakt Geir på 906 90 123

For påmelding kontor: Tlf: 61 29 10 77 / 97 10 88 30 Åpningstider kontor:Mandag og onsdag 08.30-14.30Fredag 08.30-11.30

G. Wangen Vinstra Otta Tlf. 906 90 123www.gwangen.no


– Arbeidslivet trenger men-nesker med kompetanse. Det er viktig å ta en utdan-ning, å lære seg et fag.

Tekst og foto: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: – Men det kan være van-skelig å velge, og mulighetene er mange. I Oppland er det nå cirka 1260 løpende lære- og opplæringskontrakter, sier Gard Tekrø Rolid, fagopplæringsleder i Oppland fylkes-kommune.

Ungdom trenger læreplasser for å fullføre en fagutdanning. Derfor kan det være lurt å orientere seg om hvilke fag det finnes lære-plasser i og hvor det er behov for arbeids-kraft.

Trenger folk– Arbeidsmarkedet etterspør dokumentert kompetanse på ulike nivå innen de fleste fag-felt. De tradisjonelle bygg- og anleggsfagene har vært populære, og det er mange lære-plasser. Disse fagene vil også trenge kvalifi-sert arbeidskraft framover, både i Oppland og i resten av landet. Tømrerfaget er det faget med flest søkere til læreplass hvert år, og er det faget med flest antall lærekontrak-ter i Oppland.

– Det er også svært stor etterspørsel etter lærlinger innen kontor- og administrasjons-fag og mange industrifag. Alle kvalifiserte søkere til industrifagene fikk læreplass i 2012. I tillegg måtte bedriftene rekruttere mange lærlinger fra andre fylker for å få dek-ket sitt behov, sier Gard Tekrø Rolid.

– Vi hadde veldig gode resultater også på formidling av elektrikerlærlinger.

– I restaurant- og matfag har det vært en nedgang i elevtallet de siste årene. For dem som søker læreplass innen kokk, institusjons-

kokk eller industriell matproduksjon, har det vært lett å få læreplass.

Økende behov– Helsesektoren vil trenge mange lærlinger framover. For å få dekket framtidas behov for helsefagarbeidere, må det utdannes mange flere. Vi blir stadig flere og vi blir eldre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil kunne mangle 41000 årsverk med helsefag-arbeidere i 2030.

– Mange kommuner gir melding om at de sliter med å rekruttere nok kvalifiserte hel-sefagarbeidere, sier Gard.

Flinke ungdommer– Når bedrifter skal ansette lærlinger, ønsker de selvsagt ungdom som er kvalifiserte. Og vi har mange flinke ungdommer i Oppland. Årsaken til at noen mangler læreplass er flere. Noe avhenger av hvor mange skoleplas-ser det er innen de forskjellige fagene, altså hvor mange som blir utdannet i forhold til hva arbeidslivet har behov for.

– Dessuten har noen ungdommer stryk i

ett eller flere fag, og noen har høyt fravær. Erfaringene viser at bedriftene ofte vegrer seg for å ansette disse søkerne. Lavt fravær er noe bedriftene verdsetter, og det er et krav at all teori skal være på plass for å få fag-/svennebrev. For dem som har slitt med teori kan lærekandidatordningen være en alterna-tiv vei for å fullføre videregående opplæring. – I faget «prosjekt til fordypning» (PTF) i videregående skole, skal både elever og skole bli bedre kjent med lokalt arbeidsliv, ikke minst med tanke på å skaffe seg kontakter for mulig læreplass. Dette ser vi resultater av, og vi har som mål at samarbeidet skole/bedrift skal bli enda bedre, slik at de som utdannes i de videregående skolene matcher arbeids-livet best mulig.

– Vær aktiv

– For å få læreplass er det viktig at den enkelte ungdom selv er aktiv og oppsøkende overfor aktuelle lærebedrifter. Å få læreplass er noe helt annet enn å få en skoleplass. Hver og én som skal bli lærling ansettes i bedriften på samme vilkår som andre ansatte. Ingen har rett på en læreplass, men alle har rett på å få fullført sin utdanning, sier Gard Tekrø Rolid.

– Jeg vil komme med en oppfordring til alle bedrifter som ikke har lærling: Tenk over muligheten for å ta inn en lærling. Det er så mange positive sider ved å få en ung arbeids-taker inn i bedriften. Samtidig er det en svært god måte å rekruttere medarbeidere på, sier Gard Tekrø Rolid.

– Mange muligheter

PÅ NETT: Cecilie Fordham (f.v.), Ingrid Rønningen og Ingvild Homb Reistad valgte medier og kommunikasjon.

PÅ STRAK ARM: Aslak Fjeld Skorpen valgte idrettsfag.

PÅ SMAK: Cecilie Møllersen valgte konditor.

GIR RÅD: – Det er viktig å ta en utdan-ning, å lære seg et fag, sier Gard Tekrø Rolid. Foto Halvor Løkken


før jul. Nå skal også jeg til Nederland, sier Kristin.

Lene har planer om å bli sykepleier eller vernepleier.

– Her på Mesna får jeg grunnleggende kunnskaper som kan brukes i den utdannin-gen.

– Jeg skal ut i læretid. Deretter skal jeg

jobbe og legge meg opp penger, for så å stu-dere videre, sier Anette.

– Med fagbrev som helsefagarbeider har du noe å falle tilbake på. Jeg er usikker på hva jeg skal velge, det er så mange retninger.

Påbyggingsår– For meg blir det påbyggingsår for å få stu-

diekompetanse. Deretter satser jeg på syke-pleierutdanning, sier Kristin.

– Skolen her er ok, det er et godt miljø her. Og det vi lærer, gir et godt grunnlag for videre utdanning. Liker du å jobbe med men-nesker, så søk deg hit. Da får du det ikke kjedelig, sier trioen.

– Vi trives med å jobbe med mennesker, å være til hjelp – og å få glede tilbake, sier Lene, Anette og Kristin.


LILLEHAMMER: – Det er veldig godt å få tilbakemeldinger som sier at det vi gjør, blir satt pris på, sier de tre 17-åringene. De går VG2 Helsefagarbeider på Mesna videregå-ende skole.

Lene Slåen er fra Vestre Gausdal, Anette Petersen er fra Østre Gausdal og Kristin Enger er fra Øyer.

– Som helsefagarbeidere kan vi få jobb på sykehjem, arbeide med eldre mennesker, sier Lene.

– Eller vi kan arbeide i et bofellesskap, eller hjemmetjenesten. Vi blir på en måte en «blanding» av hjelpepleiere og omsorgsarbei-dere, sier Anette.

– Utdannelsen her på Mesna videregå-ende gir oss også et godt grunnlag for videre studier, sier Kristin.

Til NederlandEtter jul får to av elevene på helsefag anled-ning til et månedslangt opphold i Nederland. Da skal de ha praksis på et sykehjem der. I år er det Anette og Kristin som er plukket ut til dette utenlandsoppholdet. 23 februar reiser de til sykehjemmet som ligger like utenfor Amsterdam.

– Gjett om vi gleder oss, sier Anette og Kristin.

– Vi har praksisperioder to ganger i løpet av skoleåret. Periodene varer sju-åtte uker. Da er vi ute i praksis tre dager i uka. Det kan være på sykehjem, i et bofellesskap eller i hjemmetjenesten.

– Før jul har vi praksis på et sted, etter jul et annet. Disse periodene er lærerike.

– Jeg hadde praksis på Jørstadsvea avlas-tingsbolig før jul, og i andre halvår skal jeg ha praksis på Follebutunet, sier Lene.

– Hjemmetjenesten var min praksisplass før jul. Nå blir det praksis i Nederland, sier Anette.

– Helsehuset var stedet jeg hadde praksis

– En jobb som gir oss glede

HELSEFAGARBEIDERE: – Som helsefagarbeidere får vi jobbe med mennesker, får være til hjelp for noen som trenger oss. Og vi får mye tilbake, sier Kristin Enger (t.v.), Lene Slåen, for anledningen pasient, og Anette Petersen.

Karrieresenteret Opus

Karrieresenteret Opus Lillehammer

Wiesesgt. 2, 2609 Lillehammer - Tlf. 61 28 90 40www.karriereoppland.no

Karrieresenteret Opus Midt-Gudbrandsdal

Vinstra vidaregåande skule, 2640 Vinstra - Tlf. 61 29 23 00www.karriereoppland.no

Karrieresenteret Opus Nord-Gudbrandsdal

Skansen 7, 2670 Otta - Tlf. 61 21 54 70www.karriereoppland.no

KARRIEREVEILEDNING OG UTDANNING FOR VOKSNE

Videregående opplæring FagskoleutdanningHøgskoleutdanning

- der du bor


Vi har full support på alle PC-er. Det er nok elevene som har mest problemer med sine datamaskiner. Elevene bruker PC-en til mer enn bare skole. De laster ned for mye... Henrik, Kristen og Joakim,

dataelektronikk-lærlinger

– Jobben vår er å drifte nettverket og det interne datanettet. Det vil si at vi har ansvaret for at 500 elever og 100 ansatte er «på nett».


VINSTRA: Det forteller dataelektronikk-lærlingene Joakim Hage, Kristen Grimstad og Henrik Bjørkheim. Arbeidssted er Vinstra vidaregåande skule, og arbeidsgiver er Opp-land fylkeskommune.

– Når det kommer inn et nytt sett med elever her på Vinstra, 200 stykker i tallet, skal de ha sin PC. Maskinene skal mates med programmer. Her fant vi ut at vi måtte få til en rasjonell installering. Vi har utviklet et opplegg som gjør at vi kan installere pro-grammene på 20 PC-er samtidig.

Joakim Hage, 20 år, fra Dombås, er andreårslærling i dataelektronikk. Det sam-mer er Henrik Bjørkheim, 20 år, fra Vinstra.

Kristen Grimstad, 21 år, fra Skjåk, er før-steårslærling.

Elevene mest drevne– Når noen her på skolen, eller på OPUS, får svarte skjermer, eller har rotet til PC-en sin, skriker de på oss.

– Vi har full support på alle PC-er. Det er nok elevene som har mest problemer med sine datamaskiner. Elevene bruker PC-en til mer enn bare skole. De laster ned for mye, tapper maskinene for kapasitet. Men samti-dig er elevene mer drevne på data – og bedre til å løse dataproblemer – enn lærerne. Lærerne har nok litt mindre kompetanse når det gjelder å løse problemer på sin PC.

– Når en PC blir invadert av datavirus, blir vi tilkalt. For å bli kvitt viruset, velger vi som regel å slette all programvare på maskinen, og formattere den på nytt. Da er vi kvitt viru-set. Alle programmer som trengs, installeres på nytt.

– Dersom en av våre «kunder» får ødelagt PC-en sin, kjøper vi inn nye deler og bytter ut de ødelagte delene.

– Elever og lærere har PC-en sin koblet til trådløst nettverk. Administrasjonen som har stasjonære PC-er er koblet til nettverket gjennom kabler. Det samme gjelder skrivere, skannere og multifunksjonsmaskiner.

Valgte et tredje skoleårGuttene har gått VG1 elektrofag og VG 2 data og elektronikk.

Lærlinger i faget har to og et halvt års læretid dersom de går ut i lære etter VG2. Men etter VG2 data og elektronikk kan du ved Vinstra vidaregåande skule gå et tredje år med utdanning innen dataelektronikerfa-get.

– Vi valgte å ta dette tredje året på skolen, VG3 dataelektronikk. Dermed fikk vi halvan-net års læretid, i stedet for to og et halvt år.

– Vi som velger dette tredjeåret på skolen, får en fordypning i faget, og mer data enn på VG2. Dermed skal vi ha mer kompetanse i dataelektronikk når vi går ut i lære.

I år er det ni elever som har valgt å gå VG3 dataelektronikk på Vinstra vidaregåande

skule.– Hit kommer elever fra Lillehammer og

Valdres fordi tilbudet er interessant, sier Henrik.

Utrolig variert fag– Faget er utrolig variert. Du blir aldri utlært i dette faget, sier de tre lærlingene.

– En dataelektroniker kan for eksempel jobbe med å installere servere, installere og drifte datanettverk, installere innbruddsalar-mer, sette opp parabolopplegg, montere brann- og tyverialarmer og annet innen svak-strømsopplegg – som telefon- og internett-opplegg.

– Vi var blant annet med på å koble opp utstyret som skulle til i forbindelse med videokonferanser på OPUS.

– Jeg kunne ikke tenkt meg å drive med noe annet enn dette. Jeg har en god arbeids-plass i en «temperert» sone, nemlig innen-dørs, sier Henrik.

Fagprøve om kort tidJoakim og Henrik skal opp til fagprøve om kort tid.

– Prøven består blant annet i å utføre en montering, eksempelvis å strekke en nett-verkskabel fra et nettverksskap til et punkt for tilkobling av en PC, skanner, printer eller annet datautstyr, sier Henrik.

Joakim og Henrik har planene klare for tiden etter læretid.

– Vi skal gå videre på skole. Ta forkurs for ingeniørutdanning, slik at vi får studiekom-petanse. Den utdanningen skal vi ta i Trond-heim. Det blir ett år med mye matte og fysikk. Du kan også ta denne utdannings-veien på Gjøvik, men vi har valgt Trondheim fordi vi kjenner mange der, og fordi Trond-heim er en fin by.

Etter forkurset skal Henrik studere data.– Jeg er ikke helt sikker, men det blir stu-

dier i et ingeniørfag, enten innen elektronikk eller data, sier Joakim.

– Har ikke tenkt så mye på hva jeg skal gjøre etter læretida, men det kan nok tenkes at det blir ingeniørstudier for meg, sier Kris-ten, som fortsatt har ett års læretid igjen før fagprøven.

Holder skolen på nett

DATAELEKTRONIKK-LÆRLINGER: – Vi var blant annet med på å koble opp utstyret som skulle til i forbindelse med videokonfe-ranser på OPUS, sier (f.v.) Henrik Bjørkheim, Joakim Hage og Kristen Grimstad.

JUNGEL: Ikke lett å ha oversikten over ledningsjungelen i et nettverksskap. Men dataelektronikk-lærlingene Henrik (f.v.), Kristen og Joakim er sikre på at de har full oversikt.


BLI LÆRLING I RINGEBU KOMMUNE

Saksnr: 13/292 LÆRLING I FEIERFAGETMidt-Gudbrandsdal Brannvesen har ledig lærlingplass i feierfaget. Arbeidssted fra Ringebu Brannstasjon. Feiervesenet er underlagt brannvesenets forebyggende avdeling. For rett person er feierutdanningen et godt grunnlag for videre utdanning og karriere i brannvesenet. I tillegg til lærlingelønn, dekker brannvesenet alle kostnader i forbindelse med utdanningen.Ønskede kvalifikasjoner: Søkere bør ha fullført videregående skole, men også andre kan søke. God fysikk og personlige egenskaper vil bli vektlagt. Nærmere opplysninger kan fås hos brannsjef Per Martin på telefon: 95743757 eller e-post: [email protected]. el-ler leder forebyggende Tom Gaustad på telefon: 90959018 eller epost: [email protected] Søknadsfrist: 1.mai 2013 og tiltredelse fra 1.august 2013Vi ber deg fortrinnsvis søke elektronisk, men søknadsskjema kan fås ved henvendelse til Fellestjenesten, tlf 61283000 eller finnes på www.ringebu.kommune.no Søknad sendes: Ringebu kommune, Hanstadgt. 4, 2630 Ringebu.

- KOMMUNEN HVOR DET ER LOV Å LYKKES!

Ringebukommune

Nord-Fronkommune

Sør-Fronkommune

Ringebu kommune har 4578 innbyggere(2011) og har ny politisk og administrativ ledelse. Utviklings- og for-nyingsarbeid er satt på dagsorden. Viktige tema nå er lederutvikling på ulike nivå, ny arbeids-giver-politikk, god sykefraværsoppfølging, og å utvikle en lærende organisasjon med positiv organisasjonskultur. Vil du være med på laget?Ringebu kommune tilbyr fagopplæring av høy standard og store utfordringer i læretiden. Når læretiden er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskaper innen faget ditt.Fra høsten 2013 kan vi tilby følgende lærlingeplasser:

Saksnr: 13/297 HELSEFAGARBEIDERVi søker etter en motivert, aktiv og nysgjerrig elev som ønsker å bidra aktivt til vårt utviklingsarbeid. Krav: fullført og bestått VG1 helse- og oppvekstfag og VG2 helsearbeiderfag.Nærmere opplysninger kan fås ved å kontakte Mona Fæste Knudsen på telefon: 61283302 eller på e-post: [email protected]

Rail Jam i Kaupangerparken fredag 22. februar kl. 18.00Snowboard/ski. Åpen Jam for alle fra kl.18.00. Fine premier, musikk, liv og røre!Kvalik. til Kvitfjelljammen lørdag fra kl. 19.30.Speaker/dommere: Henning Owren, Erkki Rustad og Simen Sanderlien.Møt opp som deltaker eller publikum!Følg oss på Facebook: Ringebu RailJam

Gullbussen 28. februar – 2.mars på Ringebu ungdomsskoleFilmverksted 28. februar - 2. mars. Stort show med kjendiser som programledere, gallamiddag og rød løper lørdag 2. mars. Arr. Gullbussen, Oppland fylkeskommune, Ringebu ungdoms-råd og Ung i Midtalen.

Ringebu ungdomshus tirsdag 5. mars kl. 19.00Quiz, sang og musikk ved elever fra kulturskolen og servering.

Ung i Midtalen byr på Kulturvikkua 4.- 10. marsFølg oss på Facebook: Kulturvikkua 2013

Ringebu kommune inviterer til


Har du lyst,har du lov...

til å jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter

Dette er spennende jobber og interessante fag som gir gode fremtidsutsikter.

Velg mellom• Tømrer • Betongarbeider • Asfaltarbeider

• Anleggsmaskinfører • Murer • Maler

Valget er ditt - vi trenger deg!

Evensen & Evensen AS er en entreprenørbedrift mederfaring og kompetanse til åutføre alle typer byggarbeider.Med administrasjon påLillehammer dekker Evensen& Evensen AS nedre del avGudbrandsdalen, Gausdal ognordre del av Mjøsa. Vi harnærmere 50 dyktige hånd-verkere som er stolte av sittarbeid og innehar et faglighøyt nivå. De aller fleste i vårarbeidsstokk har fag- ellersvennebrev. Vi er opptatt av å lære opp våre egne med-arbeidere, og det betyr at visørger for rekrutteringen vedalltid å ha lærlinger i bedrif-ten. Vi har til enhver tid hattmestere i ledelsen, og i dager det totalt 4 tømrermestere i organisasjonen

Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer

Vi bygger med håndverkstradisjoner

En stabil arbeidskraft og dyktige fagfolk i alle ledd sikrer en kontinuerlig vekst innen byggfag i fremtiden.Derfor har vi en bevisst satsing på vår rekruttering av dyktige fagfolk.

For alle som ønsker utdanning innen byggfag anbefaler vi å ta kontakt med ossmed forespørsel om lærlingeplass.

Hovemovegen 33 - 2624 Lillehammer

VELGER DU BYGGFAG - VELGER DU FORNUFTIG!

Vi anbefaler byggebransjen fordi:

Mer informasjon: www.backe.no

AS MiljøbyggKontrollveien 2Postboks 42807 HunndalenTelefon: 61 13 10 50Telefaks: 61 23 10 60

Kontor LillehammerRosenlundveien 4Postboks 1175 Skurva2605 LillehammerTelefon: 61 05 78 00Telefaks: 61 05 78 01

Kontor HadelandPostboks 282713 RoaTelefon: 61 31 97 00Telefaks: 61 31 97 04

Bedriftene nedenfor er medlemmer av BYGGOPP

INGEN FREMTID UTEN REKRUTTERING

Storgt. 150 - 2390 Moelv. Tlf. 62 34 69 00. Fax 62 34 69 15e-post: [email protected] - www.byggopp.no

Har du lyst...har du lov!

Du kan jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter.

Velg mellom:

Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter.

Storgata 150 - 2390 Moelv - Tlf. 62 34 69 00 - Mob. 958 53 950e-post: [email protected] - www.byggopp.no

Mer informasjon: www.miljobygg.no

AS MiljøbyggKontrollveien 1Postboks 42807 HunndalenTelefon: 61 13 10 50Telefaks: 61 23 10 80

Kontor LillehammerFåberggaten 116Postboks 7282604 LillehammerTelefon: 61 13 10 50Telefaks: 61 23 10 80

Kontor HadelandHadelandsvegen 2207DPostboks 282713 RoaTelefon: 61 13 10 50Telefaks: 61 23 10 80


Før jeg begynte på service og samferdsel hadde jeg aldri sett på meg selv som en sosial person. Dette har endret seg.

Nils Rusten, lærling

om artiklene i elektrobutikken.– Man må kunne mye mer. Det var en

utfordring i starten, men det har blitt mye bedre med tiden, smiler han.

Nils roser butikkmedarbeiderne på Expert i Skjåk, som har tatt ham godt imot og vært gode støttespillere.

– Hvem man jobber med har mye å si for læringen. Det har ikke vært noe problem her, sier han.

21-åringen er ferdig med lærlingtiden sin i oktober i år. Etter det vurderer han som nevnt videreutdanning.

Nils Rusten (21) er ikke i den minste tvil om hva han vil jobbe med i framtiden. Men han har ikke alltid vært like sikker.

Tekst og foto: Thomas Tangen

BISMO: Rusten er inne i sitt andre år som lærling hos Expert Skjåk. Arbeidsoppgavene er varierte, og ifølge ham selv har han lært utrolig mye i sin tid som lærling.

– Nå forstår jeg mye mer av hva salg går ut på, sier han.

Et langt løpDen joviale 21-åringen har ikke alltid vært like sikker på hva han ville studere, og hvil-ken jobb som ville passe ham. Dette resul-terte i at han søkte seg inn på elektrofag på Vinstra videregående skole. Han fullførte første året, men droppet ut andre året. Der-med startet søket etter et nytt utdanningsløp.

– Jeg fikk god hjelp, og ble rådet til å søke på service og samferdsel på Otta, sier han.

Det gikk ikke lang tid før han skjønte at han hadde kommet rett.

– Før jeg begynte på service og samferdsel hadde jeg aldri sett på meg selv som en sosial person. Dette har endret seg, sier lærlingen. Han gleder seg nå over at han får muligheten til å møte nye mennesker hver dag gjennom jobben.

– Mange muligheterEn av fordelene ved å søke seg inn på service og samferdsel er, ifølge Nils, den store spenn-vidden. Det er mange veger å gå og mange jobbmuligheter. Nils forteller at dersom butikkjobben ikke hadde passet ham, kunne han søkt læringsplass som blant annet kon-torlærling eller securitaslærling. Til tross for at han har valgt å ta lærlingtiden sin på hjem-plassen, er han ikke like sikker på om det er her han vil slå seg ned.

– Jeg har ikke lagt noen planer enda. Akkurat nå har jeg lyst til å videreutdanne meg, sier han.Lærlingen har fra tidligere erfaring som butikkmedarbeider på Coop Prix. Den stør-ste utfordringen med å gå over til Expert var å kunne svare på de spørsmål kundene hadde

Med salg i blodetNils (21) stortrives som lærling i elektroforretning

LÆRLING: Nils Rusten stortrives på Expert i Skjåk. Han skal være på elektrobutikken fram til oktober i år. Her i prat med Thomas Eiesar.

VARIERT: Nils forteller om en variert og lærerik hverdag på elektrobutikken.


tid ingenting å utsette på utdanningen. – Det er spennende og variert, samtidig

som det er lett å få jobb, sier han. Selv vil han bruke den siste tiden som lærling til å suge til seg all den kompetansen han er i stand til. På den måten kan han legge grunnlaget for sin yrkeskarriere.

– Det er nå jeg har sjansen til å vise hva jeg kan. Det vil jeg bruke for hva det er verdt, sier han. De som eventuelt måte søke elektro til høsten, har mye å se fram til ifølge Håvard Hansen.

Håvard Hansen (20) fra Vågå er lærling hos kraftsel-skapet Eidefoss. Drømmen er å bli planlegger eller tekniker.


LALM: Håvard startet utdanningsløpet sitt på elektrolinjen på Vinstra videregående skole. Etter to år på skolebenken valgte han å søke på lærlingplass hos Eidefoss. Det er en erfaring han ikke har villet være foruten.

– Jeg stortrives. Dessuten har jeg lært utrolig mye, sier 20-åringen.

EnergimontørHåvard har vært lærling hos Eidefoss siden juni i 2011. Han har fortsatt ett år igjen av lærlingtiden. Etter det kan han avlegge fag-prøve.

Som lærling hos Eidefoss får Håvard til-delt mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det er som energimontør Håvard går i lære. Hovedoppgaven hans er å drive ettersyn og vedlikehold av kabelanlegget.

– Det er et spennende yrke. Det var mye derfor jeg søkte elektro på Vinstra også. Jeg kan bekrefte at det er like spennende som jeg trodde, sier han. Som lærling i Eidefoss inn-går han i team. Til tross for at Håvard er nokså selvgående, er det godt å ha et lag å støtte seg og rådføre seg med.

– Hvor mange som inngår i teamet varie-rer. Det kommer an på arbeidsoppgaven, sier han.

Har veilederDriftsformann i Eidefoss, Arne Frikstad, fungerer som veileder for Håvard. Han mener det er viktig at studentene får et tilbud om lærlingplass i de aktuelle bedriftene slik at de kan ta fagbrevet.

– Vi tar jevnlig inn lærlinger. Det gjør at vi har opparbeidet oss en god kompetanse på dette området, sier Frikstad.

Håvard har som nevnt ett år igjen av lær-lingtiden i Eidefoss. Han har allerede begynt å se på muligheter for vegen videre.

– Jeg vurderer å gå mer skole. Drømmen er å bli planlegger eller tekniker. I så fall må jeg fortsatte utdanningsløpet mitt, sier han.

– Jeg tror elektrofaget passer for de aller fleste. Det kommer selvfølgelig litt an på interesse også, sier Håvard. Han har imidler-

Utdanning med gnistHåvard (20) er lærling i kraftselskapet Eidefoss

LÆRLING: Håvard Hansen (20) har hatt stort utbytte av å være lærling hos Eidefoss. I slutten av 2013 kan han ta fagbrevet.

MENTOR: Driftsleder i Eidefoss, Arne Frikstad (t.v.) fungerer som veileder for Håvard Hansen.

dnb.no

B for BSU 2.0Boligsparing for unge, sånn det burde være.


Er du på vei ut i lære? Her er en del gode tips og opplys-ninger om tidsfrister og matnyttige opplysninger for deg som skal søke læreplass.

Av: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: – Du må kvalifisere deg, sende søknader og være aktiv for å få en læreplass. Når du får læreplass, er det bedrif-ten som ansetter deg, og du er arbeidstager i bedriften – på lik linje med de andre arbeidstagerne, sier fagopplæringsleder i Oppland fylkeskommune, Gard Tekrø Rolid.

Søknadsfrist 1. marsFristen for å søke læreplass er 1. mars (for søknad etter individuell vurdering og opplæ-ringskontrakt i bedrift, var fristen 1. februar).

– På skolen din, gjennom rådgiver, kon-taktlærer eller spesielle arrangement i sam-arbeid med lokalt arbeidsliv, kan du få orientering om veien frem til lærekontrakt/opplæringskontrakt. Det finnes også gode nettsider du kan bruke. For eksempel www.vilbli.no og fylkeskommunens webside for deg som søker læreplass, www.oppland.no/soker

– Det er viktig at alle som ønsker lære-plass søker på www.vigo.no innen fristens utløp den 1. mars. Hvis du allerede har lære-plass – eller har fått lovnad om dette – er det

likevel viktig å søke. Hvis du ikke søker, og bedriften ikke kan inngå kontrakt i tråd med lovnaden, har du ingen rettigheter.

Vær en aktiv søkerDet er viktig at elevene selv er aktive i proses-sen med å skaffe seg læreplass. Gjennom faget «prosjekt til fordypning» (PTF) på vg2 har alle yrkesfaglige elever praksis ute i arbeidslivet. Det er en fin mulighet for både elev og bedrift til å finne ut om lærekontrakt/opplæringskontrakt kan være aktuelt.

Elevene kan også ta kontakt med andre bedrifter enn der de har hatt praksis. Alle som ønsker en læreplass, må sende søknad eller ta annen kontakt direkte med lærebe-driftene. Det er bedriftene selv som bestem-mer hvem de skal ansette. Oversikt over hvilke bedrifter som er godkjent i forskjellige fag finner du på www.oppland.no/soker

Arbeidstaker/LærlingHvis du er lærling, skal du ha en godkjent lærekontrakt. Denne undertegnes av lærlin-gen, bedriften og fylkeskommunen v/fagopp-læringen, som så godkjenner kontrakten.

Alle arbeidstagere, også lærlinger, er underlagt Arbeidsmiljøloven, men som lær-ling gjelder ikke prøvetid og oppsigelse. Det er Opplæringsloven som regulerer at det ikke er lov til å avtale prøvetid for lærlinger under 21 år. Likeledes regulerer Opplæringsloven at en lærekontrakt/opplæringskontrakt ikke kan sies opp av partene i kontrakten på tra-

disjonelt vis, med bakgrunn i Arbeidsmiljø-lovens bestemmelser. Også her gjelder Opplæringsloven.

Rett til ferieAlle lærlinger har rett til ferie i tråd med Ferielovens bestemmelser. Skoleferiens tid er forbi, og ferien er i utgangspunktet 25 virkedager for alle arbeidstakere. Det er vik-tig at hvis du i læretiden planlegger ferie-reise, så gjør deg kjent med når din bedrift planlegger ferie. Ferieavvikling må avtales med din bedrift.

Ansvar for opplæringen Det kan ofte være en stor overgang fra skole til jobb. Dette oppfattes ofte som spennende at man får tildelt større ansvar i forhold til sin egen opplæring. Lærlingen må selv «følge med» på hvilken opplæring som er gitt og hva man faktisk har lært i henhold til den aktu-elle læreplanen som det blir gitt opplæring i. Alle læreplanene er tilgjengelig på www.udir.no

– Lærlingen og instruktør/faglig leder i bedriften skal ha samtaler om opplæringen og hvordan lærlingen utvikler seg i faget. Bedriften plikter å følge opp lærlingen, slik at opplæring skjer i tråd med læreplan for faget og kravene som Opplæringsloven og forskriftene stiller. Kvalitet i opplæringen er sterkere i søkelyset enn noen gang, og fylkes-kommunen tilbyr alle bedrifter kurs og kom-petanseheving som er knyttet til læreplaner

og endring i lov og forskrift. – Fagopplæringskontoret vil arbeide

aktivt med å følge opp søkerne utover våren og høsten. Det er derfor viktig at vi er kjent med hvor du er. Hvis det er endring i boste-dadresse, telefon osv., gi melding om dette til oss i «Fagopplæringskontoret i Oppland fyl-keskommune», på [email protected], sier Gard Tekrø Rolid, fagopplæringsleder i Opp-land fylkeskommune.

Godt å vite for lærlinger

EN DAG PÅ KONTORET: Silje Grønvold er lærling i kontorfaget. Her er hun (t.h.) sammen med to kollegaer på grottetur da hun var utenlandslærling på Malta.

Foto: Privat

TEKNO: Henrik Bjørkheim (f.v.), Joakim Hage og Kristen Grimstad er lærlinger i faget dataelektronikk.

BROOM: Sigurd Kongsli Kjorstad er lærling i landbruksmekanikerfaget.Foto: Chris Stiksrud

FAGOPPLÆRINGSLEDER: – Du må være aktiv for å få deg læreplass. Når du får læreplass, er det bedriften som ansetter deg, og du er arbeidstager i bedriften, sier Gard Tekrø Rolid i Oppland fylkeskommune.

Foto: Havor Løkken


www.vinstra.vgs.no

Som elev hos oss vil du bli ein del av eit trygt miljø prega av trivsel og kunnskap, med energiske og glade lærarar som vil vere med på å gjere deg klar for framtida.

Kva er viktig FOR DEGnår du skal VELJE SKULE til hausten?

• Elektrofag• Helse- og oppvekstfag• Teknikk og industriell produksjon

• Bygg- og anleggsteknikk• Musikk, dans og drama• Studiespesialisering

Våre opplæringstilbod:

– ein skule med glede – energi – fellesskap!

Vi ønsker deg velkommen som elev ved Vinstra vidaregåande skule!

LILLEHAMMERvideregående skole

Et hav av muligheter Har et stort og godt miljø for læring med ca. 550 eleverSkolen har gode resultater og høy trivsel

Vi tilbyrStudiespesialiserende studieprogram:

- Realfag m/6 fagområder - Samfunnsfag, språk og økonomi m/12 fagområder

I tillegg tilbyr vi studiespesialisering hvor man følger et normalt 3-årig løp, men kombinerer det med satsing på fotball, ski eller kultur; - Studiespesialiserende med toppidrett - fotball eller langrenn - Studiespesialiserende med musikk og dans

www.lillehammer.vgs.no

videregående skole

Oppland fylkeskommune

LILLEHAMMER Telefon: 61 28 71 00 E-post: [email protected]


Liker du å drive med dyr, planter, teknikk og vil ha en

utdannelse, er naturbruk kanskje NOE FOR DEG?

NaturbruksutdanningenVideregående opplæring med studiekompetanse

www.natopp.no

Gausdal videregående skole Valle videregående skole

TA ET STEG VIDERE

STUDIER PÅ:

Tlf. 61 14 54 00

Teknologiv. 12

Besøk oss på www.fagskolen-innlandet.noE-post: [email protected]

Tlf. 62 42 16 00Fax: 62 42 16 01

HEDMARKFYLKESKOMMUNE

LANDSLINJE TILBUDAktuelle linjer hvor vi tar inn elever fra hele landet.

Kontakt skolen for søknadsskjema og nærmere opplysninger.

VG2 ANLEGGSTEKNIKKInntakskrav: VG1 Bygg – og anleggsteknikk

Søknadsfrist 01.03.13.

VG3 YRKESSJÅFØRFlere alternativer, også kurs for voksne elever. 19 ukers varighet.

Inntakskrav: Eleven må være 21 år eller eldre, og må ha vitnemål fra ett avgrunnkursene Vg1 Service og samferdsel eller Vg1 teknikk og industriell pro-

duksjon i Kunnskapsløftet eller tilsvarende fra ett av grunnkursene som gainntak til VK1 transportfag i Reform 94. Oppstart januar og august 2013.

10 ukers kurs for lærlinger – elever fra VG1 Service og samferdsel.VG2 Transport og logistikk.


VG3 ANLEGGSMASKINREPARATØRInntakskrav: VG2 Arbeidsmaskiner


Etter gjennomført VG2 Anleggsteknikk kan du velge mellom 5 forskjellige fagretninger når du skal ut i lære. Skolen samarbeider m. bl.a. Statens Vegvesen.

Alle kurs gir rett til stønad og lån fra Lånekassen.Undervisningen er gratis – kopier av attester og vitnemål vedlegges

søknaden og sendes skolen. Vi hjelper deg med å skaffe hybel. Besøk vår hjemmeside:

www.soloer.vgs.no


Oda Tofte (17) har alltid vært glad i å reise. Nå er hun godt i gang med reise-livsutdanningen.


OTTA: – Interessen for reise har nok gått i arv. Familien min er også glad i å reise, sier 17-åringen.

Valget om å søke seg inn på Service- og samferdselslinjen på Otta tok hun når hun gikk i 10. klasse. Det har hun ikke angret på.

– Det er en spennende utdanning, samti-dig som det er så mange veger å gå. Jobbmu-lighetene er mange og gode, sier hun.

Viktig erfaring

Tofte forteller at det gjennom utdanningen er lagt opp til en del praksis. Et eksempel på dette er ungdomsbedriften som elevene skal starte, drive og avvikle. Det mener hun er viktig, og ikke minst en motivasjonsfaktor for elevene.

– Vi får muligheten til å prøve oss ute i arbeidslivet. Det er en erfaring som er verdt å ta med seg, sier hun.

I april setter Oda seg på flyet til Malta sammen med tre andre klassekamerater. Dette er en praksisperiode som hun ser fram til.

– Det er alltid fint med nye utfordringer. Dessuten skal det bli spennende å se hvor-dan de jobber på Malta, sier hun.

Vegen videre er Oda usikker på. Hun vur-derer å gå påbygg, men også ta lærlingtiden

i utlandet.– Det hadde vært artig å prøvd seg i Eng-

land. Det å få jobbe på et hotell der hadde vært en fin erfaring, sier hun.

Anbefaler utlandetEn som allerede har tatt lærlingtiden sin i utlandet er Tonje-Eilin Løkken (20) fra Vågå. I likhet med Tofte, har også hun stu-dert service og samferdsel på Nord-Gud-brandsdal videregående skole avdeling Otta.

– Etter å ha vært utplassert én uke gjen-nom PTF på videregående var jeg så heldig at jeg fikk læreplass i Internasjonalt service-kontor for Oppland og Hedmark, sier hun.

60 hvert årKontoret sender årlig ut om lag 60 lærlinger til ulike land i Europa. I januar i 2011 reiste

Tonje-Eilin sammen med seks andre lærlin-ger til Freiburg i Tyskland.

– Utenlandsoppholdet er nok den desi-dert største utfordringen jeg har møtt i løpet av livet mitt, sier hun. Til tross for hjemleng-sel og til tider noe språkproblem, vokste hun stort på de 14 ukene.

Mer ansvar– Etter at jeg kom hjem fikk jeg mer ansvar i kontoret, og markedsføringen av kontoret var noe jeg virkelig kunne stå inne for, sier 20-åringen. Hun mener hun gjorde rett i å bli lærling å ta deler av lærlingtiden i utlan-det. Nå har hun fått et vikariat ved Interna-sjonalt servicekontor, og gleder seg stort over det.

– En utdanning, mange muligheter

REISELYSTEN: Oda Tofte (17) studerer VG2 Reiseliv ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole avdeling Otta. Hun vurderer å ta to år som lærling i England.


Velkommen til oss!

Vi gir deg et godt bank- og forsikringstilbud. Besøk oss i Kirkegata 77.


– Tar du fagopplæring som lærling, har du en stor for-del. Du får lønn i læretida. Mens mange må ta opp store studielån for å få seg en utdanning, kan i mange tilfelle lærlinger klare seg uten lån, hvis de ikke har for stort forbruk, sier rådgiver i fagopplæringa i Oppland fylkeskommune, Astrid Buhaug.

Av: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: Lønn i stedet for lån bør være et viktig argument for den som vurde-rer å bli lærling. I løpet av de to årene som lærling får du som hovedregel utbetalt én årslønn som fagarbeider i yrket. Det dreier seg som regel om den grunnlønna fagarbei-deren har. Lærlinger kan også søke støtte til utdanning gjennom Statens lånekasse. Se lanekassen.no.

Forskjellige modeller– Årslønna kan bli utbetalt på ulike måter. En vanlig modell er at lærlingen får 30 prosent av årslønna det første halvåret, det neste halvåret 40 prosent av årslønna, så 50 pro-sent det tredje halvåret, og 80 prosent det siste halvåret, mens andre igjen får 50 pro-sent hele læretida, sier Astrid Buhaug.

Lærlinger skaper verdier– Lærlingen skal delta i verdiskapning, utføre en jobb, samtidig som de lærer. Meningen er at en lærling skal jobbe tilsvarende ett års-verk i løpet av læretida. Dette er bakgrunnen for at lærlingene får lønn i læretida, sier Astrid Buhaug.

– Det er «lønnsomt» å være lærling

RÅDGIVER: Astrid Buhaug.

Opplæringskontor og opplæringsring er samar-beidstiltak mellom bedrif-ter som driver med opplæring av lærlinger og lærekandidater.

LILLEHAMMER: Alle bedrif-ter kan i utgangspunktet være med i et opplæringssamarbeid. Dette er en løsning for bedrifter som ikke ønsker, eller kan stå for fagopplæringen alene.

Yrkesopplæringsnemnda i Oppland, som består av partene i arbeidslivet i Oppland, ønsker at flest mulig lærekontrakter og opplæringskontrakter skal teg-nes gjennom opplæringskontor.

– Vi anbefaler alle bedrifter å bli med på et slikt samarbeid om opplæring. Erfaringene i Opp-land er at opplæringskontor er en svært god støtte for bedrif-tene og lærlingene/lærekandida-tene i arbeidet med å drive opplæring, sier Gard Tekrø Rolid, fagopplæringsleder i Opp-land fylkeskommune.

Opplæringskontor– Uansett om man er lærling eller lærekandidat tilknyttet en enkeltbedrift, et opplæringskon-tor eller en opplæringsring, er målet for opplæringen at lærlin-gen/lærekandidaten skal bestå fag-/svenneprøven eller kompe-

tanseprøven til slutt i læretiden, og dermed bli en fagarbeider.

Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan mellom enkelt-bedrifter som sammen påtar seg opplæringsansvar. Det er opplæ-ringskontoret som har hovedan-svaret for at medlemsbedriften gir opplæring etter en godkjent læreplan. Lærekontrakten eller opplæringskontrakten skrives med opplæringskontoret i stedet for med den enkelte bedrift.

Opplæringskontoret har ansvar for planlegging, organise-ring og kvalitetssikring, mens medlemsbedriften foretar den faglige opplæringen.

Det innebærer at det juridiske

ansvaret for opplæringen ligger hos opplæringskontoret og ikke i medlemsbedriften. Opplærin-gen kan foregå i én av medlems-bedriftene til opplærings- kontoret, eller deles på flere bedrifter.

Opplæringsring– En opplæringsring er et samar-beid mellom enkeltbedrifter som samlet godkjennes som opplæ-ringsbedrift. Det er bedriften selv som har det juridiske ansva-ret for opplæringen. Samarbei-det bedrifter imellom forenkles ved medlemskap i en opplæ-ringsring, sier Gard Tekrø Rolid.

Opplæringskontor og opplæringsring

FYLL OPP SPAREGRISEN: Også lærlinger får betalt for den jobben de gjør. Illustrasjonsfoto: Silje Rindal

En lærling skal jobbe tilsvarende ett årsverk i

løpet av lære-tida.

Astrid Buhaug, rådgiver i fagopplæringa

i Oppland fylkeskommune

fers

kvan

n.no

UNGDOM + KORTKjøpes på Lillehammer skysstasjon, Otta skysstasjon eller våre regionbusser.

www.opplandstrafikk.no

= REIS SÅ MYE DU VILi 30 dager med Innlandskortet ungdom for 220,-


Hvis du vil studere på universitet og høy-skole, er studiespe-sialiserende programmer et godt sted å starte.

Tekst og foto: Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: Velger du stu-diespesialiserende studieretning på Lillehammer videregående skole, kan du velge mellom pro-gramområde for språk, samfunns-fag og økonomi og programområde for realfag.

De viktige realfageneVi får være med på en fysikktime, der tyngdekraft og luftmotstand skal undersøkes. Ved hjelp av ultra-lydsensor og program på PC, skal elevene registrere hva som skjer når en, to, tre eller flere muffins-former blir sluppet ned mot gulvet.

Anna Ødegaard Lauen, Ingrid Rudi og Mariann Kristensen sitter konsentrert over arbeidet, men kan likevel fortelle litt om livet på realfagavdelingen.

– Det er interessante fag, mye spennende å lære, sier Mariann.

– Og så åpner det mange mulig-heter for valg etter videregående. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre etterpå, men tror det kan bli medisin eller veterinær. Jeg har vært på utplassering på Sentrum dyreklinikk, og det var veldig interessant, forteller hun.

Mange valgmuligheterOgså Ingrid synes det er viktig at det er mange valgmuligheter.

– Jeg vet ikke hva jeg skal satse på, så derfor er jeg glad det er mange veier videre. Og så er det mange fag å velge i her på skolen, sier hun.

Anna visste ikke hva hun skulle bli, hun heller, men hun har bestemt seg underveis.

– Jeg valgte egentlig realfag fordi jeg synes det er mye artigere enn de andre fagene. Og nå har jeg kommet fram til at jeg tror jeg vil satse på å bli sivilingeniør av ett eller annet slag, sier hun.

– Mye å gjøreMohammed Ali Rezai jobber sammen med Aleksander Amund-sen, Ali Reza Heydari og Aleksan-der Fauske med å få de lette muffinsformene til å lande på sen-soren så de kan bli registrert. Også guttene er opptatte av at fagvalget deres gir et bredt grunnlag å velge videre på.

– Jeg liker skolen her, og jeg liker realfag. Det er en del arbeid med skolen, men det gir mange muligheter, sier Mohammed.

Kanskje er det morgendagens rakettforskere og hjernekirurger vi har hilst på?

Fysikk-forskerne

LUFTMOTSTAND: Mohammed Ali Rezai og Aleksander Amundsen prøver å få lette muffinsformer til å lande på sensoren som registre-rer data til grafen deres.

DATAREGISTRERING: Aleksander Amundsen, Ali Reza Heydari, Ali Rezai og Aleksander Fauske samarbeider.

IKKE SÅ ENKELT: Anna Ødegaard Lauen, Ingrid Rudi og Mariann Kristensen syntes det var litt vanskelig å treffe sensoren.


Tilbod 2013-14:Avd. Lom

StudiespesialiseringBygg- og anleggsteknikk

Avd. HjerleidStudiespesialiseringStudiespesialisering m/toppidrett skiskytingBygg- og anleggsteknikk

Avd. OttaStudiespesialiseringStudiespesialisering m/toppidrett badmintonIdrettsfag med fleire toppidrettstilbodDesign og handverkHelse- og oppvekstfagRestaurant- og matfagService og samferdselTeknikk og industriell produksjon

vidaregåande skule


NORD-GUDBRANDSDAL

“Mange moglegheiter i nasjonalparkriket”

www.n-g.vgs.nowww.facebook.com/ngvgs

Foto

: Nor

d-Gu

dbra

ndsd

al v

gs.,

Eina

r Alm

ehag

en/G

D

OPPLÆRINGSKONTORETfor fylkeskommunale lærlinger

Opplærings-kontoret er godkjent som lærebedrift i følgende lærefag:

- følger opp lærlingene på den enkelte læreplass

- er behjelpelig med alle spørsmål om lærlingeordningen

- for opplæringskontoret er at lærlingene skal bli dyktige

Opplæringskontoret

Målet

Oppland FylkeskommuneOpplæringskontoret for fylkeskommunale lærlingerLeder: Arne OpedalServiceboks, 2626 LillehammerTlf. 61 28 92 16Mobil: 907 42 158E-post:[email protected]

Kontaktperson: Elin BakkeTelefon: 61 21 70 05Adresse: Skjåk kommune, 2690 SkjåkE-post: [email protected]

Lærling i Skjåk?Lærling i Skjåk?Vi ynskjer å ta inn 2 nye læreplassar i 2012

AKTUELLE FAG:HelsearbeidarfagetInstitusjonskokkIKT-service-fag

Søknadsfrist 31. mars 2013Du er velkomen til å søkje plasshjå oss, og vi vil gjere vårt bestefor at du skal trivast!

— bli maler!www.erdufargerik.no

www.erdufargerik.no

KontaktHedmark og Oppland

Maler- ogByggtapetsermesterlaug

v/Malermester Roy Magne Stensrud

E-post:[email protected]

Mobil: 911 20 350

19UTDANNING

Sju byggfagelever tar stra-keste veg inn i yrkeslivet, og går rett på tømrerfaget fra starten av VG1.


LILLEHAMMER: Det er et pilotprosjekt som gir elevene denne muligheten til å gå rett på sak. Vanligvis er elevene det første året innom flere områder innenfor byggfag, før de bestemmer seg for hva de vil satse videre på når de kommer til VG2.

De sju elevene i 1BYC fikk allerede etter få dager muligheten til å gå rett på tømrerfaget.

Denne modellen er det Sogn videregå-ende skole i Oslo og Vargstad i Lillehammer som prøver ut, etter et initiativ fra Byggenæ-ringens Landsforbund for å få flere fagarbei-dere. For skolene er det også et opplegg som de håper skal hindre at elever dropper ut av skolen.

VekslingsmodellenVanlig skoleløp på yrkesfag er at elevene går på skolen i to år først, og så har to års læretid før de kan gå opp til fagprøve eller svenne-prøve. I denne modellen, som kalles veks-lingsmodellen, kommer elevene tidligere ut i yrkeslivet, fordi de veksler mellom skole og praksisperioder gjennom hele skoleløpet på fire år. Deretter kan de avlegge svenneprøven etter det fjerde skoleåret.

Det er godt motiverte elever som har valgt denne vrien. Arne Eimstad Ekre, Hallvard Søderholm, Daniel Skar, Mohammed Ahmadi, Kristian Ekerhaugen, Emil Huso Opsahl og Azuolas Adomaitis har bare en plan: Tømrer.

Lett å velge– Det var ikke noe vanskelig valg. Jeg har

noen i familien som er tømrere og har fått vært med dem litt, og jeg er sikker på at det er dette jeg vil, sier Arne. For ham er det viktig at han får bruke kroppen og være med og skape noe.

– Dette gir fine hverdager, jeg kan ikke sitte på et kontor, sier han.

Hallvard er også opptatt av at dette ikke er rutinearbeid.

– Det er ikke to dager som er like, det er

veldig varierte dager, sier han.

Teori og praksisVariert er også skoleuka. De tre første dagene i uka er programfag dager, de dagene de dri-ver med snekring og den slags. Torsdag og fredag er fellesfagdager. Da har de alle teori-fagene. Det synes guttene er veldig greit.

– Du vet hva du har å holde deg til på sko-len, og når vi er bare sju i klassen, vet vi alle

hvor vi har hverandre. Fellesfagene har vi sammen med andre klasser, men det går greit. Det er godt miljø i klassen vår, sier Emil.

Alle guttene er enige om at det er et godt tilbud de har fått med denne måten å organi-sere skolegangen på. At det også er lyse utsik-ter for å få jobb, og at det ikke er vanskelig å få læreplasser, er også et pluss.

– Dette er et kjempebra opplegg, sier de fremtidige tømrerne.

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Pionérer på stø kurs

BYGGEPIONÉRENE: Sånn ser en klasse med kommende tømrere ut når de samles i og på et godt påbegynt lekehus. Tre dager praktisk arbeid og to dager med fellesfag pr uke passer disse guttene godt på vegen mot tømrerutdanning.

www.s1g.no

UNGDOM 18+

SpareBank 1 Gudbrandsdal ønsker å tilby deggode produkter og god rådgivning etter sombehovene endrer seg. Kom innom i banken oghør om vår ungdomspakke 18+.

Tlf: 61 21 80 00 E-post: [email protected]


– Det er et stort behov for læreplasser i mange for-skjellige fag. Vi trenger bedrifter som kan gjøre ungdommene til dyktige fagarbeidere. Bli lærebedrift, oppfordrer rådgiver Arne Aulstad (bildet t.h.).

Av Chris Stiksrud

LILLEHAMMER:– Alle bedrifter som har faglig kompetanse kan bli lærebedrift. Ta kontakt med fagopplæringskontoret i Opp-land fylkeskommune, eller gå inn på www.oppland.no/bedrift for å finne mer informa-sjon om dette, sier Aulstad.

– Hvorfor ansette en lærling/lærekandi-dat?

– Mange nye lærebedrifter melder tilbake til fagopplæringskontoret at det er svært positivt for bedriften å ta inn en lærling. Aktuelle resultater kan være økt kompetanse i bedriften, økt status for yrket og stabil til-gang på arbeidskraft. Bedriften får en bevisst holdning til å heve kunnskapsnivået i bedrif-ten og bransjetilpasset opplæring gir «skred-dersydde» arbeidstagere.

Hvordan bli lærebedrift?For å kunne ta inn lærling/lærekandidat, må bedriften være godkjent som lærebedrift i faget. Det er fylkeskommunen som godkjen-ner lærebedrifter. For å få en slik godkjen-ning, må bedriften ha en faglig leder som har

lang erfaring og god kjennskap til faget. Lære-bedriften skal lage en intern plan for opplæ-ringen. Opp-l a n d fylkeskommune bistår bedriften med veiledning

hvis det er ønskelig. Faglig leder/instruktør/veiledere får tilbud om gratis kurs i regi av Oppland fylkeskommune.

Tilskudd til bedriftenAlle godkjente lærebedrifter får tilskudd for å drive opplæring av lærlinger. Dette er et opplæringstilskudd for bedriften, slik at opp-læringen av lærlingen prioriteres og settes i system.

Læretiden er, etter to år i skole, normalt to år; ett år med opplæring og ett år med verdiskapning.

– Hvis bedriften ønsker å ha lærling, men ikke ønsker å ha alt oppfølgingsansvaret alene, kan de knytte seg til et etablert opplæ-ringskontor. Da er det opplæringskontoret som har hovedansvaret for at opplæringen finner sted, at det er gode systemer for opp-følging, og for at bedriften overholder alle forpliktelser som bl.a. opplæringslov og – for-skrifter krever. Yrkesopplæringsnemnda ønsker at bedrifter skal knytte seg til et opp-læringskontor der det er hensiktsmessig. Ta kontakt med fagopplæringskontoret eller gå inn på www.oppland.no/bedrift for informa-sjon, sier Arne Aulstad.

– Ta dem innI ARBEID: Fagopplæringskontoret i Oppland ønsker flere lærebedrifter. Illustrasjonsfoto: Torbjørn Olsen

dnb.no


GAUSDAL

2012-2013

IDRETTNATURBRUK

MEDIER OG KOMMUNIKASJONSTUDIESPESIALISERING

Tlf: 61 22 42 00www.gausdal.vgs.no

videregåendeskole

videregående skole


GAUSDAL- Pierre de Coubertin


Martin Skyberg fra Tretten liker å bruke hendene sine til å mekke og skru litt.


LILLEHAMMER: Siden i høst har Martin Skyberg vært lærling på Mustad Longline på Gjøvik. Han er lærling i industrimekaniker-faget, og dagene går med til å skru sammen deler til industrien. Den dagen vi besøker ham, driver han med å montere automati-serte fiskesystemer til fiskelinebåter.

En liten omvegVegen inn til verkstedhallen på Gjøvik fikk en liten utenom-sving før Martin bestemte seg for hva han skulle gjøre.

– Første året gikk jeg på TIP på Vargstad. Så tok jeg automasjon på Raufoss andre året, men det var ikke helt det jeg ville. Derfor tok jeg VG2 en gang til, og tok industriteknologi på Vargstad. Så ble det lærlingplass her fra i høst, sier han.

Lang arbeidsvegHan er fornøyd med arbeidsplassen sin, og synes ikke det er særlig problematisk at han har lang veg til jobben. Han bor nemlig på Tretten, og reiser i nesten to timer med buss for å komme på jobb.

– Egentlig begynner jeg klokka sju, men så tidlig går det ikke busser, så jeg kommer litt for seint. Men så jobber jeg heller litt ut over ettermiddagen, sier han.

Litt «Reodor»

– Hva kreves for å bli en god industrimekani-ker, da?

– Du må være fingernem, og så må du må være litt kreativ. Noen ganger må man tenke ut løsninger selv. Litt sånn Reodor, sier Mar-tin, og skynder seg å føye til at de fleste gan-gene kan man følge arbeidstegninger.

Martin har alltid likt å skru.– Er du en sånn type som skrur fra hver-

andre alt mulig bare for å sette det sammen igjen?

– Nei, jeg driver ikke mye med det, nei. Men jeg har vokst opp på gård, så jeg har jo mekket og reparert litt opp gjennom årene.

Nordsjøen lokkerUtdanningen kvalifiserer for arbeid innenfor mange typer industri. Martin er ikke helt sik-ker på hvor han kommer til å havne, men han har en drømmejobb.

– Jeg har veldig lyst til å jobbe i Nordsjøen. Det tror jeg er kjempeflott, sier han. Han satser på å kunne være klar når oljeselska-pene tar inn folk med fagbrev i 2015.

Bra betaltI lærlingetida starter han på ganske lav lønn, men den stiger etterhvert. Når han har tatt fagbrev og er kommet ut i jobb, ser det bra ut på lønnssiden:

– Lønna avhenger jo av hvilken jobb man har, men det er muligheter for å tjene godt som industrimekaniker, sier Martin Skyberg.

– Greit å være litt kreativ

MONTERER SYSTEM FOR LINEFISKE: Martin Skyberg fra Tretten er lærling i industrimekanikerfaget hos Mustad Longline på Hamar. Han har lyst til å jobbe i oljeindustrien.

Jeg har veldig lyst til å jobbe i Nordsjøen. Det tror jeg er kjempeflott.

Martin Skyberg, industrimekanikerlærling

STIFTELSEN NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS NTG Lillehammer, Birkebeinerveien 124, 2618 Lillehammer, Tlf: 61 27 01 30, Fax: 61 27 01 43, www.ntg.no

Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer

Vår spesialitet er å gi deg som elev den beste muligheten

til å kombinere idrettssatsing med videregående skole!

Gjennom 3 år på NTG oppnår du full studiekompetanse, og du kan velge mellom programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.

Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de i stor grad lykkes i å nå sine idrettslige og skolefaglige mål. Eksamensresultatene til våre elever ligger på eller over landsgjennomsnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag.

Våre gode resultater skyldes blant annet tilpasset opplegg, leksehjelp, fleksible lærere og utstrakt bruk av digitale verktøy. Vi utvikler hele tiden

skolen til elevenes beste!


BRIMI-KJØKENOpplæringskontoret Brimi-Kjøken er eit samarbeid mellom fleire bedrifter. Arne Brimi har gjennom ei årrekkje vore inspirator - og vertskapa har lytta til og lært av den matfilosofien han står for.

OpplæO lmelloårreklært a

Målet for opplæringskontoret er å skape attraktive plassar for kokk- og bakarlærlingar på bedriftene i området, slik at vi i neste omgang skal sikre oss godt kvalifisert og engasjert kjøkenpersonale som samla sett er med og set bedriftene på kartet også gastronomisk. Vi legg til rette for at ungdom frå heile landet skal kunne ut danne seg innan kokk- og bakarfaget med tanke på eit yrkesliv i regionen. I tillegg blir lærlingane kjent med kva området kan by på av natur og kutlur.

BESSHEIM FJELLSTUEBessheim Fjellstue ligg ved innfallsporten til Jotunheimen. På Bessheim satsar vi på å servere tradisjonell norsk mat. Vi har utleige av hytter, leiligheter og rom. Det er plass til 140 personar i matsalen.Tlf. 61 23 89 13 www.bessheim.no

HAUGSETER FJELLSTUEVertskapet ønskjer velkomen til hytter og leiligheter med overnatting og båtutleie. Vi lager vår eigen stølsrumme og serverer flott norsk mat med råvarer frå lokale leverandør-ar. Utsal av lokale mat- og handverkprodukt.Tlf. 61 34 15 10 www.haugseter.no

Opplæringskontoret Brimi-Kjøken

Skansen 7. Tlf. 971 78 996e-post: [email protected]

www.brimikjoken.no

HINDSÆTER FJELLHOTELLHindsæter fjellhotell er eit tømmerhotell frå 1898. Hotellet ligg fint til, berre 15 min med bil frå Gjende/Besseggen. Vi serverer spe-sialitetar av fisk og vilt. Våre kulturhistoriske menyar gir gjesten ei lokal oppleving.Tlf. 61 23 89 16 www.hindseter.no

GJENDESHEIMGjendesheim ligg vakkert plassert i mektig og storslått natur ved foten av Besseggen. Vi ser-verer mat basert på lokale råvarer og lokale mattradisjonar. Vi ønskjer å by på det lokale, det særprega og ekte.Tlf. 61 23 89 10 www.gjendesheim.no

RAUBERGSTULENPå Raubergstulen serverer vi god hiemelaga mat. Vi har eit moderne kjøken som lagar variert, velsmakende og næringsrik mat til sultne fjellfolk. Menyen varierer gjennom året og med tilgangen på råvarer.Tlf. 61 21 18 00 www.raubergstulen.no

VIANVANGArne Brimi ønskjer at du «skal oppleve Vianvang ikkje berre for å bli mett, men for å kunne reise heim med kunnskap om saman-hengar som knyter kvar og ein inn i den na-turlege veven som vi er ein del av». Vianvang høver for grupper frå 2 til 80 personar.Tlf. 41 93 11 11 www.brimiland.no

BRIMI FJELLSTUGUBrimi Fjellstugu ligg på snaufjellet omkransa av høge og stolte fjell. Opprinneleg er Brimi Fjellstugu bygd opp rundt eit gamalt tømra ystehus, og ved fjellstugu kan du enno oppleve gamalt seterliv på setrene som er i drift.Tlf. 61 23 98 12 www.brimiland.no

LEMONSJØ FJELLSTUE & HYTTEGRENDLemonsjø Fjellstue & Hyttegrend ligg i hjartet av Jotunheimen. Familien Furuset står bak meir enn 30 års drift og har opparbeidd eit ut-merka kjøken som tilbyr tradisjonsrike rettar laga med ferske kvalitetsråvarer.Tlf. 61 23 87 22 www.lemonsjoe.no

BAKERIET I LOMBakaromnane er vedfyrte - brøda alltid ferske og baka etter gode gamle tradisjonar. Brøda og bakverka våre er laga for at dei skal bli hugsa. God tid og gode råvarer - det er det som gjev gode brød. Tlf. 61 21 18 60 www.bakerietilom.no

MAURVANGEN BESSEGGEN FJELLPARKDet flotte området rundt oss er eit veldig po-pulært utgangspunkt for både korte og lengre turar, sommar som vinter. Vi har både cam-pingplass og hytteutleige, restaurant og kafe, butikk og resepsjon.Tlf. 61 23 89 22 www.maurvangen.no


– Det fine ved denne linjen er at vi får varierte og prak-tiske oppgaver. Vi får oppga-ver innen journalistikk, vi får lage film, drive med foto og grafisk design. Vi har blant annet hatt oppdrag i forbin-delse med World Cup i hopp og kombinert. Og tredje-klasse har ansvaret for nettsidene til Amandusfesti-valen, sier Cecilie, Ingvild og Ingrid.


GAUSDAL: De tre er elever på VG3 medier og kommunikasjon ved Gausdal videregå-ende skole. Cecilie Fordham, 19 år, Ingvild Homb Reistad, 18 år, og Ingrid Rønningen, 18 år, er alle fra Gausdal.

– Medielinjen er allsidig. Her får vi utfolde oss i alle sjangre innen medier, design og kommunikasjon. Og vi behøvde ikke ha noen

spesiell kunnskap om fagområdet før vi begynte.

Men kreativitet, engasjement og skapert-rang er gode egenskaper å ha for å gå på medier og kommunikasjon.

Varierte oppgaver– Vi får som sagt varierte oppgaver i under-visningen. De siste to årene har vi hatt opp-drag i forbindelse med World Cup i hopp og kombinert i Lillehammer. Vi laget reporta-sjer om det som skjedde rundt arrangemen-tene – kultur og folkeliv – og la dem ut på arrangørenes nettsider, sier Ingrid og Yng-vild.– Dessuten har tredjeklasse ansvaret for nett-sidene til Amandusfestivalen, filmfestivalen for unge filmskapere. Amandusfestivalen arrangeres på Lillehammer uken før påske.

Gir studiekompetanseCecilie, Ingrid og Ingvild er tre av de 15 elev-ene som iår går VG3 medier og kommunika-sjon på Gausdal videregående skole.

– Her får jeg studiekompetanse samtidig som vi har varierte praktiske oppgaver, og det passer meg utmerket, sier Ingrid.

– For meg var det ønske om å få studie-kompetanse samtidig som jeg ønsket meg en litt morsommere skolehverdag enn bare å lese teori. Derfor medier og kommunikasjon,

sier Ingvild. – Jeg er interessert i kreativt arbeid, som

foto, film, design. Dessuten ville jeg ha en utdannelse som ga generell studiekompe-tanse. Medier og kommunikasjon var et fint alternativ for meg, sier Cecilie.– Her lærer vi også mye om kommunikasjon, reklame, påvirkningsteorier. Det er veldig interessant lærdom. Alt vi lærer her, både i teori og praksis, er viktig kunnskap. Bruk av teknikk og data, for eksempel, sier Ingvild, Cecilie og Ingrid.

Alternative valgI stedet for å gå VG3 medier og kommunika-sjon, kan elevene på linjen velge å ta utdan-ning som mediegrafiker. Etter to år på medier og kommunikasjon velger da elevene halvannet års påbygging innen mediedesign. Disse elevene får altså tre og et halvt års sko-legang. En annen mulighet er å gå to år på skolen og så gå ut i lære, som fotograflærling eller typo-graflærling.

Framtidsplaner– Målet mitt er å gå lærerhøgskolen i Trond-heim, og bli grunnskolelærer, sier Ingvild. – Jeg har lyst til å studere journalistikk på journalisthøyskolen i Oslo dersom jeg kom-mer inn, sier Cecilie.

– Et alternativ kan være å arbeide med pro-filering og reklame. Dersom jeg ønsker meg spesiell studiekompetanse, kan jeg ta matte og fysikk som privatist, sier Cecilie.Ingrid har som videre mål å gå på Høyskolen i Lillehammer eller Høyskolen i Hedmark, og studere til sosionom, vernepleier eller barne-vernspedagog. – Politihøyskolen er også et alternativ. Jeg kan godt tenke meg å bli politibetjent. Jeg ønsker meg å arbeide med mennesker, hjelpe mennesker. Jeg vil inn i et yrke der jeg kan dra nytte av det jeg lærer om folk og kom-munikasjon her på skolen.

– Artige oppdrag innen journalistikk, film og foto

MEDIER OG KOMMUNIKASJON: – Foto er et av de interessante fagene vi har på medier og kommunikasjon, sier (f.v.) lysmester Cecilie Fordham, fotomodell Ingrid Rønnin-gen og fotograf Ingvild Homb Reistad. Jentene går VG3 medier og kommunikasjon på Gausdal videregående skole.

RADIO: Klart for radiosending fra Gausdal videregående skole. Ved mikrofonene (f.v.) Cecilie Fordham, Ingvild Homb Reistad og Ingrid Rønnin-gen.


– Når du skal inn i videregå-ende skole, står du foran et viktig og spennende valg. Valgmulighetene er mange. Vi ønsker vi å hjelpe dere til å gjøre et reflektert og bevisst valg, sier fylkesopplæringssjef Inge Myklebust.

Av Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: – Vi har som mål å ha et opplæringstilbud der hver enkelt kan finne noe som passer for seg og som er tilpasset arbeidslivets behov for kompetanse både lokalt og nasjonalt. Vi vet det er en sammen-heng mellom det å fullføre videregående opplæring og hvilke muligheter du kan få i et framtidig yrkesliv.

– Hva skal jeg bli?– Det viktigste er å velge noe du er interes-

sert i og har evner og anlegg for. Deretter må du ha som mål å fullføre et videregående løp som gir deg en plattform, enten i form av studiekompetanse, fag-/svennebrev eller grunnkompetanse. Utdanningssystemet er fleksibelt og gir muligheter for tilpasning.

Hjelpemidler – Nettstedet www.vilbli.no er fylkenes infor-masjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Her finner du generell informa-sjon som er lik for alle fylker samt spesiell informasjon fra hvert fylke. Utdannings- og yrkesrådgiver (UOY) på skolen din kan vei-lede deg. Vilblino gir god og informativ over-sikt over fag- og timefordelingen for de enkelte utdanningsprogrammene. Det er også laget en folder som heter «Informasjon til elever og foresatte på 10. trinn». Denne får du av UOY-rådgiveren din.

– Alt som omhandler videregående opp-læring i Oppland kan du også finne informa-sjon om på www.oppland.no/vgo. Vi har laget en folder som gir oversikt over skoler og til-bud i Oppland for 2013-2014 (www.oppland.no/soking).

– I tillegg til UOY-rådgiveren og kontakt-lærer er foresatte viktige når du skal velge. Derfor oppfordrer vi dem til å engasjere seg og sette seg godt inn i utdanningstilbudene og bruke tid sammen med deg når du skal velge.

– Det er i skolen eller bedriften at lærin-gen foregår. Derfor er det viktig at du møter opp og engasjerer deg i undervisningen. Forskning viser at det er stor sammenheng mellom resultater, fravær og motivasjon for å fullføre videregående opplæring.

Kontinuerlig samtale– Det er fortsatt for mange unge som starter på en videregående opplæring som ikke full-fører. Som skoleeier fokuserer vi på dette gjennom en kontinuerlig samtale med de videregående skolene og lærebedriftene våre. Det jobbes blant annet med å forbedre rådgivningstjenesten med vekt på faget utdanningsvalg. Andre stikkord er yrkesret-ting av fellesfag, et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og sommerskole for å ta opp fag som ikke er bestått.

Lettere overgang– Vi arbeider også med å lette overgangen

– Et viktig og sp

HVA SKAL JEG BLI?: Hva skal jeg bli? Mulighetene er mange, og valget kan være vanskelig. Men fremtiden ligger i dine hender.

HVA SKAL JEG BLI?: – Et viktig, men spennende valg, mulighetene er mange, sier Inge Myklebust. Foto: Chris Stiksrud

mellom grunnskole og videregående skole, samt videregående skole/arbeidsliv. Dessuten ønsker vi gjen-nom opplegget med «ungt entrepre-nørskap» og ungdomsbedrifter å pirre elevenes nysgjerrighet og inspi-rere til nyskaping. Vi ønsker å moti-vere framtidige gründere.

Behov for kompetanse og arbeids-kraft er stadig i endring. Noen yrker forsvinner, noen vil bestå og det vil dukke opp nye spennende yrker i framtiden. Et viktig råd er å skaffe deg en utdanning du kan bygge videre på. Evne til omstilling vil der-for være en etterspurt kompetanse framover.


pennende valg

dnb.no



Ønsker du flere opplysninger - ta kontakt med Opplæringskontoret for Handel, Håndverk og Industri AS, tlf. 61 05 41 93 - 995 24 427www.ohhi.noE-post: [email protected]

Velg mellom:

Sats på en fremtid i

Autocenteret asTlf. 61 27 93 00

Industrigt. 20, 2619 LillehammerE-post: [email protected]

www.autocenteretas.no

Tlf. 61 28 01 00Tromsnesvegen, 2634 Fåvang

E-post: [email protected]

Dekkservice asTlf. 61 28 13 33

2634 FåvangE-post: [email protected]

Hundorp AutoTlf. 61 29 86 802647 Sør-Fron


Vinstra Karosseri asTlf. 61 21 60 602640 VInstra.www.vikas.no

Tlf. 61 29 29 20Lomoen, 2640 VInstra.


Heidal ASTlf. 61 23 34 00

Ysterivn. 5, 2676 Heidal.E-post: [email protected]

www.motorsenteret-heidal.no

Otta Karosseri

Tlf. 977 38 100Skansen 20, 2670 Otta.


Tlf. 61 24 04 33Høyveg Industriområde, 2662 Dovre.

[email protected]

Steinar Skaansar

Tlf. 61 21 10 412686 Lom.


Verksted as

Tlf. 61 29 48 402642 Kvam.


Tlf. 480 15 3002670 Otta.


Tlf. 61 23 81 50Skansen 28, 2670 Otta.


Tlf. 61 23 56 00Skansen 18, 2670 Otta E-post: [email protected]

www.iverbil.no

Tlf. 61 23 22 22Industriveien 42, 2680 Vågå.


Fron AS

Tlf. 61 29 09 99. Fax: 61 29 02 00.Strandgata, 2640 Vinstra.

Fyksen Servicesenter as

Tlf. 61 27 97 97Industrigt. 37b, 2619 Lillehammer

E-post:[email protected]

Tlf. 61 25 87 77Snekkerv. 1, 2619 Lillehammer

www.bilia.no

Tlf. 61 23 79 50Industriveien 40, 2680 Vågå

E-post: hagenbilservice.online.nowww.hagenbilservice.no

Tlf. 61 25 00 00Storgt. 170, 2615 Lillehammer E-post: [email protected]

www.helleberg-bil.no

Tlf. 61 26 86 00Gudbrandsdalsvn. 187, 2619 Lhmr.


Toyota Sulland

Tlf. 61 26 58 10Lagerveien 1


Sulland

Tlf. 61 25 00 00Moaveien 35


Sulland

Tlf. 61 27 98 00Industrigata 24


Tlf. 61 05 15 50 Korgvn. 40, 2619 Lillehammer


Tlf. 61 24 68 40 Hagevegen 15, 2613 Lillehammer


Skaansar Auto asTlf. 61 25 34 81

Moavegen 33b, 2619 Lillehammer E-post: oddmartin@[email protected]

www.skaansar-auto.no

Stensgård & Co

Tlf. 61 27 02 00 2602 Lillehammer


Tlf. 61 27 16 60 Industrigt. 58, 2605 Lillehammer


Verksted DA

Tlf. 61 24 02 41 Stasjonsvegen 4, 2664 Dovre


Toyota

Tlf. 61 26 58 10 Lagerveien 1, 2619 Lillehammer


Tlf. 61 26 69 20 Korgvn. 32 - 2619 Lillehammer

www.scania.no

InterdekkTlf. 61 25 90 00

Korgvn. 33 - 2619 LillehammerE-post: [email protected]

www.interdekk.no

Tlf. 61 26 58 00Industrigt. 26, 2619 Lillehammer


Tlf. 61 26 56 60Industrigt. 58b, 2619 Lillehammer


Tlf. 61 26 05 10Hagevn. 9B S. Ål - 2613 Lillehammer



Du må være tålmodig og nøye, først og fremst. Du må behandle hver eneste bil som om den var din egen, eller helst enda litt bedre!

Ken Oscar Arnevik, lærekandidat

Ken Oscar Arnevik (26) har snart nådd målet om å bli billakkerer.

Av Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: – Det er dette jeg har drømt om, sier Ken Oscar mens støvskyen står rundt slipemaskina han bruker.

Å være lærekandidatKen Oscar er lærekandidat hos Lillehammer Karosseri og lakk. Å være lærekandidat vil si at du ikke har det samme faglige grunnlaget fra videregående skole som en lærling har. Dermed er læretida lenger, opp til fem år. Ettersom Ken Oscar har jobbet ett år og har ett års skolegang, blir hans læretid to år.

Etter å ha jobbet med overflatebehand-ling av biler tidligere, har han nå flyttet fra Lillesand til Lillehammer for å ta den utdan-nelsen han ønsker seg, nemlig som billakke-rer.

– Jeg satser på å bli motivlakkerer. Jeg har fått prøve det litt, og øver litt hjemme i stua,

smiler han.

Tålmodig og nøye– Jeg hadde for dårlige karakterer til å komme inn på den linja jeg ønsket meg, og så skled jeg ut av skolen. Dermed har jeg ikke fullført videregående skole på samme måte som en vanlig lærling har gjort. Men jeg gjør den samme jobben som en lærling, sier Ken Oscar. Til daglig jobber han sammen med Benjamin Høglien, som er ordinær lærling, og de har den samme opplæringen og de samme oppgavene i bedriften.

Ken Oscar forteller hva som skal til for å bli en god billakkerer:

– Du må være tålmodig og nøye, først og fremst. Behandle hver eneste bil som om den var din egen, eller helst enda litt bedre! Så må du kunne møte kundene på en god måte. Jeg har fått prøve meg litt med kunde-behandling, og synes det er kjempegøy, for-teller han.

I tillegg til det daglige arbeidet på verkste-det, hjelper bedriften ham til å få kurs som er relevante for arbeidet han skal gjøre. Det neste nå er at han skal på et datakurs.

God veiledningKen Oscar skryter av arbeidsplassen sin:

– Jeg får veldig god veiledning, og blir fulgt godt opp. Det er så mye flotte folk her, sier han.

For å få lærekandidatplass som billakke-rer, måtte Ken Oscar altså flytte til Lilleham-mer. Og han trives godt og ser ikke bort fra

at han blir værende i byen.– Nå ser jeg fram til fagbrevet, og så tar

jeg det derfra. Jeg trives med folk i Lilleham-mer, og jeg prøver å gi et godt inntrykk her på jobben. Kanskje kan jeg få jobbe videre her hvis det trenges folk når jeg er ferdig. Det er lov å håpe, avslutter Ken Oscar.

– DrømmejobbenKen Oscar Arnevik håper å bli motivlakkerer

LÆREKANDIDAT: Ken Oscar Arnevik trives godt som lærekandidat hos Lillehammer Karosseri og lakk. Han vil gjerne drive med motivlakkering.

SAMARBEID: Til daglig jobber Ken Oscar Arnevik sammen med Benjamin Høglien, som er ordinær lærling.


REISEDAGER: Oskar Svendsen går på skole også når han er på reise. Foto: Kjell H. Vollan

STRUKTURERT: Eirin Udnæs klarer fint å satse på både skole og langrenn. Foto: Kjell H. Vollan

Tre VG3-elever forteller hvordan det er mulig å kombinere krevende teori-fag og målrettet satsning på idrett.

Av Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: På Norsk Topp-idretts-gymnas (NTG) er det lagt opp til at elevene skal kunne klare å kombinere skolegang og trening, og oppnå gode resultater på begge områder. Mange av elevene her reiser mye på samlinger og konkurranser, og da er det om å gjøre å kunne få med seg skolestoffet også.

–Jeg har blitt mye mer struktrert etter at jeg begynte på NTG, sier langrennsløper Eirin Udnæs.

Engasjerte lærereEirin har valgt et skoleløp der hun satser på realfag kombinert med idrett. Det samme har syklisten Oskar Svendsen og skiskytteren Fredrik Mack Rørvik gjort. Hvordan er det mulig å kombinere to så arbeidskrevende felt?

– Skolen har veldig klare planer og enga-sjerte og fleksible lærere. Vi får hjelp til å planlegge og gjennomføre fagoppleggene

selv om vi er bortreist, sier Oskar. Han fortel-ler at det likevel kreves en del selvdisiplin for å klare å sette seg ned med lekser etter en dag med trening eller konkurranser. Med opptil 90 reisedager i skoleåret, vet han hva som kreves.

– Må planlegges godtFredrik er enig:

– Vi må ta mye ansvar selv når vi er ute og reiser, og må sørge for å få ting gjort. Men ofte kan vi få gjort unna ekstra mye når vi er på skolen, sånn at vi ligger litt foran når vi reiser. Da er det ikke så mye som må gjøres mens vi er borte og når vi kommer hjem, forteller han.

Skolen bruker den digitale læringsplatt-formen Fronter, der elevene har med seg skolen på PC uansett hvor de er i verden. I klasserommet på Lillehammer bruker lærerne Smartboard, en elektronisk tavle. Det de skriver på tavla av notater og beskje-der, kan lagres på Fronter og blir dermed tilgjengelig for elever som befinner seg på helt andre steder

Gode treningsforholdFredrik flyttet fra Bardufoss til hybelliv på Lillehammer da han var 15, for å gå på NTG.

– Det som trakk meg til Lillehammer, var at her er det bedre treningsmatching her enn jeg kunne fått nordpå, sier han. Han mener

det er mer intenst på NTG enn på andre vide-regående skoler, fordi det hele tiden er noen som er ute og reiser.

– Det hender vi er bare to-tre stykker i klassen, og da utnytter vi situasjonen til fulle. Da har vi jo læreren mye mer for oss selv, og kan få mye unnagjort, sier Eirin. Hun mener hun ikke gir avkall på mye, selv om hun sat-ser tøft på både skole og idrett.

Går ikke glipp av noe– I perioder ser jeg ikke så mye til vennene

mine, men det å drive idrett er jo i seg selv veldig sosialt både på samlinger og konkur-ranser, unntatt den der lille stunden du er ute og går i løypene. Så jeg føler absolutt ikke at jeg går glipp av noe, sier hun.

Oskar er enig. Han mener de egentlig er med på et luksuriøst opplegg.

– Tenk så mye vi får oppleve,vi er ute og reiser, vi får veldig god undervisning, og vi får drive med det vi er mest opptatte av. Nei, jeg synes virkelig ikke jeg går glipp av noe, sier han.

Har det både i hodet og i beina

MÅLBEVISSTE: Eirin Udnæs, Oskar Svendesn og Fredrik Mack Rørvik kombine-rer realfag og satsing på sport. Det er mye arbeid, men god tilrettelegging fra skolens side gjør det mulig. Foto: Anne-Grete

Fostås


Frisør

Et yrke med hurtig skiftende

trender og moter. Som frisør

må du holde deg oppdatert

og stadig perfeksjonere deg

gjennom ulike kurs.

Du må like å arbeide med men-

nesker, og du bør være utadvendt,

tålmodig og ha evnen til å lytte.

Frisørfaget er et håndverksfag med

lange tradisjoner og det er viktig å

kunne litt om ulike frisyrer gjennom

tidene, i tillegg til å holde seg oppda-

tert innenfor moter og trender.

Frisører som er medlem i

FRISØRStorgt. 61, Lillehammer

Tlf. 61 25 06 80

Strandtorget, LillehammerTlf. 61 25 83 03

Vestringsvegen 12, 2651 Østre GausdalTlf. 51 22 09 00

Ønsker du flere opplysninger - ta kontakt med Opplæringskontoret for Handel, Håndverk og Industri AS:

Tlf. 61 05 41 94Mob. 986 08 641E-post: [email protected]

- et kreativt ogutfordrende yrke!

Storgt. 40, LillehammerTlf. 61 26 00 10

Opplæringskontor for trefagwww.tresenterost.noTrevare- og møbelbransjen i Oppland trenger dyktige lærlinger/fagarbeidere i moderne bedrifter - med moderne teknologi som CNC-styrte maskiner.


Even Røysheim (18) fra Lillehammer har aldri vært i tvil om hva han ville bli når han ble stor: Det er anleggsmaskiner som gjør arbeidslivet morsomt.

Tekst og foto: Anne-Grete Fostås’

GAUSDAL: 18-åringen er lærling hos Løype Anleggsdrift i Gausdal. Her får han drive med det han alltid har hatt lyst til, nemlig å kjøre anleggsmaskiner. Alle typer og størrelser skal han kunne mestre, og det er del av opplæringen hans å ta maskinførerbevis.

– Jeg har litt igjen før jeg er ferdig med opplæring på bulldoser, men ellers kan jeg kjøre alle maskinene her. Vi har små og store maskiner som brukes til alt fra grøftegraving til vegbygging. Og det er noen tunge tak også, man kan ikke bare sitte i setet og styre maskin hele tida, forteller Even.

Også utplasseringHan har lang fartstid bak seg i bedriften han nå er lærling i, ettersom han var på utplassering der da han gikk på ung-domsskolen. Han har også hatt som-merjobb og kveldsjobb der.

Men det er nå, som lærling, han får drive med maskinene han har drømt om siden han var guttunge. Vegen til lærlin-geplassen gikk via VG1 på Bygg og Anlegg på Vargstad og VG2 på Anleggs-teknikk på Våler videregående. Lærlin-getida er på to år, og etter det planlegger Even å ta fagprøven og bli fagarbeider.

Gravemaskin best– Jeg liker best å kjøre gravemaskin. I sommer hadde jeg en jobb der jeg grov ut og planerte en ny hage i Lilleham-mer. Da jobbet jeg alene i over en uke, og det var skikkelig artig.

– Er det en jobb for livet?– Ja, jeg tror jeg kan holde på med

dette til jeg blir pensjonist. Jeg har tenkt gjennom noen andre muligheter også, men det frister ikke like mye. Man kan tjene rimelig godt i denne bransjen, så jeg ser absolutt på dette som en jobb for livet, avslutter Even Røysheim.

- Det er dette jeg vil!

TRIVES MED STORE MASKINER: Even Røysheim (18) er godt i gang med tiden som lærling i maskinførerfaget. Han mener han har funnet drømmejobben, og regner med å fortsette i dette yrket til han blir pensjonist.

dnb.no



Gausdal kommune, 2651 Ø. GausdalTlf. 61 22 44 00 • Fax 61 22 09 54 • [email protected]

www.gausdal.kommune.no

Gausdal kommune har ledig to læreplasser for helsefagarbeider.Vi ønsker å komme i kontakt med elever som kan tenke seg kommunen som sin lærebedrift. Kommunen er profesjonell på produksjon av helsetjenester og tilbyr et godt læringsmiljø. Er du interessert i å høre mer, ta kontakt med Frode Frydenlund telefon 61224400.Send oss gjerne en søknad, til Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 Østre Gausdal eller til [email protected] 08.03.2013

Er du vår neste lærling?

www.lillehammer.kommune.no Tlf 61 05 05 00

LÆRLINGPLASSERFra høsten 2013 har Lillehammer kmmune ledige lære-plasser innen helsefagarbeid, barne- og ungdomsarbeid og institusjonskokk.For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og «ledige stillinger».Ifølge Offentlighetsloven §25 kan søker bli offentliggjort, selv om det er bedt om konfidensiell behandling. Søkeren vil i så fall bli forspurt om dette.Søknadsfrist: 15. mars 2013.

SEL KOMMUNE

Sel kommune har gode og trygge oppvekstvilkår for barn ogunge, boligtomter i alle deler av kommunen, muligheter forvariert friluftsliv, aktive lag og organisasjoner, et bredt arbeids-marked og varehandelstilbud samt et spennende kulturtilbud. På kommunens nettside www.sel.kommune.no vil du finneinformasjon om Sel kommune, tjenestetilbud, kulturtilbud ogaktiviteter.

Ungdomsmusikalen i Nord-Gudbrandsdalen er kjent for mange flotte forestillinger. Jubileumsforestillingen som blir vist våren 2013 er musikalen Rent. Les mer på www.ungdomsmusikalen.noBesøk oss på Facebook!

Vil du bli lærling?

Jubileum

Vi trenger:

Søknadsfrist 22.3.

[email protected]

Se også Sel kommune på www.sel.kommune.no

Nordea - beste totalbankNorsk Familieøkonomi har kåret Nordea til beste totalbank i 2010.

Vi ønsker å være konkurransedyktige over tid, samtidig som vi tilbyr våre kunder personlig rådgivning.

Ta kontakt for å avtale et møte slik at vi kan se på et tilbud tilpasset ditt behov. Ring oss på 06001 eller besøk nordea.no

XxxxxxTlf.: 06001nordea.no

TOTAL-BANK

BESTE DE 10 BESTE TOT

1 Nordea

2 Postbanken

3 Skandiabanken

4 DnB NOR

5 Sparebanken

6 SpareBank 1

7 SpareBank 1

8 BNP Paribas

2 Postbanken

3 Skandiabanken

4 DnB NOR

5 Sparebanken

6 SpareBank 1

7 SpareBank 1

8 BNP Paribas


På Vargstad videregå-ende skole utdannes de som kan hjelpe når elektronikken svikter.


LILLEHAMMER: I klasse 2ELD finner vi ti gutter som har valgt å satse på data og elektronikk. Etter VG1 elektrofag har de valgt å gå videre mot arbeidsoppgaver som går på å drifte nettverk og IKT-løsninger.

Dette er en yrkesgruppe det er stort behov for i en verden der digi-tale verktøy og «dingser» er viktige for å holde hjulene i gang, både i arbeidslivet og i folks fritid.

Drifter data på skolenJan Roger Øverbø, Erlend Skare Medby og Tormod Smidesang er elever i klassen, og har arbeidsopp-gaver sammen som gjør at den elektroniske hverdagen på Varg-stad fungerer.

– Det oppstår en del feil fordi folk bruker ting feil, for eksempel på mediarommet. Der driver vi for tida og bytter fjernkontroll, så alle funksjoner kommer på samme boks.

Dessuten tar vi oss av projekto-rer og smartboards rundt omkring på skolen, og ellers det som måtte trenges. Vi får mye veiledning og samarbeider godt med lærerne, så det er ikke så ofte vi må gjøre noe om igjen. Det blir riktig første gan-gen, forteller Jan Roger.

Praksis er viktigElevene er ute i praksis hos bedrif-ter i området i to perioder i løpet av et skoleår. I tillegg har de hatt opp-drag utenfor egen skole også:

– Ja, vi var på Hammartun skole og satte opp infoskjerm. Det var en artig jobb, og litt vanskelig. Vi måtte ta bort alle tingene våre når det var friminutt, og det var mye folk rundt oss hele tiden, forteller Erlend.

Han forteller at han valgte denne retningen fordi han syntes det så interessant ut.

– Det ser greit ut å få jobb innen-for dette feltet. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre framover, men det kan hende jeg satser på servicetekniker, sier Erlend.

Populære hjelpereFor Jan Roger og Tormod var det mer tilfeldig at det ble data og elek-tronikk. Begge to sier at dette vir-ket som det mest interessante av det de vurderte.

Det var også viktig for dem at det er mange muligheter videre fra VG2 data og elektronikk. Lærling-kontrakt er en mulighet, påbygg og etterfølgende studier på fagskole eller høgskole er en annen.

– Og så er vi jo populære hjel-pere for familie og venner også, sier Tormod med et smil.

– Det er alltid noe som skal fikses!

Datavaktmestrene

HØYT OG LAVT: Noe av elektronikken ligger skjult i taket. Erlend S. Medby får veiledning av lærer Karl Erik Bevolden, og finner fram så han kan få fikset på infoskjermen på veggen.

NY KONTROLL: Tormod Smidesang og IT-ansvarlig på Vargstad, Bjørn Svendby, studerer ny fjernkontroll til medierommet.

MÅLER STRØM: Jan Roger Øverbø og Tormod Smidesang trives med å jobbe med kabler og måleapparater.


Hytter Hus

Steinshågån 4 - 2651 Østre Gausdal

958 00 014

Vi utfører små og store byggeoppdrag:

Spør oss – vi utfører det meste!

Forskaling Rehabilitering

Vedlikehold Stillasutleie

TØMRERFAGET- et spennende valg!

TØMRERYRKET • Ekte skaperglede - Fremtidsmuligheter

Tlf. 61 27 56 00 - 414 44 615www.passbygg.no

Pass Bygg AS er en av landets største hytteentre-prenører. Vårt primære geografiske område erHafjell, der vi i løpet av de siste 10-12 år har bygdet betydelig antall nye hytter samt påbygg oganneks til eksisterende hytter. Vi har en solid stam-me med ansatte håndverkere som sammen medvårt kvalitetssikringssystem gir garanti for toppkvalitet på den håndverksmessige utførelsen.

Vårt hovedkonsept er å tilby komplette løsninger.

Nybygg Tilbygg Rehabilitering

KOMPLETTE LØSNINGER

Vi er spesialister på rehabilitering, tilbygg og nybygg medkompetanse innen tegning, prosjektering, byggeledelse og

administrasjon. Vi innehar sentral godkjenning innen prosjektering og utførelse.

Har du et byggeprosjekt, ta kontakt med våre fagfolk. Vi garanterer et bra sluttresultat.

2607 Vingrom - Tlf. 61 05 43 80

www.vingrombygg.noAlt innen bygg

Vi ønsker lærlinger påkontrakt for fremtidig

rekruttering.

Vår bedrift har 30 ansatte med en årlig omsetningpå 40 mill. Vi har solid økonomi og en meget

stabil arbeidsstokk med høyt faglig nivå.

NORDBOHUS VINSTRAVINSTRA Tlf 61 29 21 70 - LILLEHAMMER Tlf 61 22 18 70

www.nordbohus.no/vinstra

Bottom Bygg A/S Hunderfossveien 448, 2625 Fåberg

Bygg Øst A/S Industrigt. 54, 2619 Lllehammer

Bjørge Entreprenør A/S 2636 Øyer

Gausdal Byggeservice A/S Heggeveien 20, 2656 Follebu

Halland Bygg Åsmarkveien 1629, 2365 Åsmarka

Tømrer Frank Jakobsen 2653 Vestre Gausdal

Jøra Bygg A/S Heimstadjordet 15, 2656 Follebu

Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal BA Linflåa, 2651 Ø. Gausdal

Mesnali Bygg og Blikkenslager A/S Åsmarkv. 2149, 2616 Lismarka

Murern & Snekkern AS Rugdevegen 1c 2609 Lillehammer

Norbohus Vinstra AS avd. Lhmr. Storgata 120, 2615 Lillehammer

Pass Bygg A/S Hafjell 2636 Øyer

Sjusjøen Byggeservice A/S Sjusjøveien 1256, 2610 Mesnali

Wayne Rodwell Kløverenga 9, 2611 LIllehammer

Byggmester Torgeir Staum Solevegen 6, 2656 Follebu

Byggmester Helge Slettmoen Turistveien 1154, 2372 Brøttum

Tretten Bygg A/S Nordtrettenveien 16, 2635 Tretten

Vingrom Bygg A/S 2607 Vingrom

Sverre Johan Vinjusveen Brekkenvegen 25, 2607 Vingrom

Vargstad Videregående Skole Postboks 1143, 2605 Skurva

Snakk med oss omBYGGEPLANER!

2656 FOLLEBU Tlf. 61 22 46 10 Faks 61 22 46 15 Mob. 992 03 040 - 992 03 058/992 03 044E-mail: [email protected] - www.jora-bygg.no

Hytter – Entreprenør – Hyttetomter – Rehabilitering

Ring oss for

hyttekatalog

Vi utfører restaurering, tilbygg og nybygg.Våre snekkerehar svennebrev, mesterbrev, lang erfaring og et godt rykte.Det gjør oss til et trygt og profesjonelt valg for deg.

TØMRERFAGET-et spennende valg!

Medlemsoversikt:Bottom Bygg AS, Reinsvollvegen 69, 2830 RaufossBygg Øst AS, Industrigata 54, 2619 LillehammerByggmester Helge Slettmoen, Turistveien 1154, 2372 BrøttumByggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 Østra GausdalGausdal Byggservice AS, Heggesveien 20, 2656 FollebuHalland Bygg, Åsmarkveien 1629, 2365 ÅsmarkaInnlandsBYGG AS, Industrigata 36, 2619 LillehammerJøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FollebuMesnali Bygg og Blikkenslager AS, Åsmarkvegen 2149, 2616 LismarkaMurern og Snekkern AS, Rugdeveien 1C, 2609 LillehammerNordbohus Vinstra AS avd. Lillehammer, Storgata 120, 2615 LillehammerPaa Bygg AS, Hafjell, 2636 ØyerRolf Tåje, Lysvoldvegen 48, 2870 DokkaSjusjøen Byggservice AS, Sjusjøvegen 1256, 2610 MesnaliStaum Byggmester AS, Solevegen 6, 2656 FollebuTretten Bygg AS, Nordtrettenveien 16, 2635 TrettenTømrer Frank Jakobsen, Høgdavegen 134, 2653 Vestra GausdalVingrom Bygg AS, Postboks 52, 2607 VingromWayne Rodwell AS, Kløverenga 9, 2611 LillehammerVargstad VGS, Postboks 1143, 2605 Skurva

Er du interessert?Ta kontakt med ringens sekretærJens Martin Holme - mob. 995 24 411E-post: [email protected]

Vi utfører store og små

BYGGEOPPDRAG

www.vingrombygg.no Tlf. 61 05 43 80

Ta kontakt med oss!


igt.

no

www.medby-as.no 952 32 000

Gausdal / LillehammerTlf 952 32 000

ØyerTlf 909 24 363

Gudbrandsdalen / OttaTlf 909 24 363

Ringsaker / MoelvTlf 909 75 000

DØGNVAKT

Vår målsetting er...- å være den beste rørleggerbedriften i nærområdetMedby skal fremstå profesjonelt og være en problemløser. Gjennom å levere kvalitet, både håndverksmessig og på varene vi monterer vil vi jobbe for å sikre oss et godt rykte og lang levetid i området.

Vi har lang og god erfaring medlærlinger i rørleggerfaget!

– daglig leder Lars Medby

– Rørlegger når du trenger det!

Trenger du rørlegger?- snakk med oss!

Vwww.bademiljo.no

DRØMMER DU OM NYTT BAD?

bademiljø.noSteinsmoen 5, 2651 Østre GausdalTlf. 61 22 74 94 [email protected]

Vi utfører alt av

rørlegger-arbeid!

bli RØRLEGGER- et godt yrkesvalg!

Rørleggerfaget er et variert yrke med fullt av forskjellige jobbmu-ligheter og utfordrin-ger. Tar du utdanning som rørlegger kan du få en godt betalt jobb uten å måtte ta studielån!

SLIK BLIR DU RØRLEGGER:

Fullført utdanning og bestått svenneprøvegir deg svennebrev som rørlegger.

Ønsker du flere opplysninger - ta kontak med Opplæringskontoret for Handel, Håndverk og Industri AS:

Tlf. 61 15 4 93/995 24 427eller e-post: [email protected]

www.ohhi.no

Fagområder: Fagarbeider i industriell matproduksjon, butikkslakter, pølsemaker, kjøttskjærer,

slakter, automatiker, produksjonsteknikk, reservedelsekspeditør, platearbeider,industrimekaniker, logistikkoperatør, yrkessjåfør.

Matbransjen tilbyr: Mange arbeidsplasser, ordnede arbeidsforhold, sosialt arbeidsmiljø,

gode karrieremuligheter og fleksibelt arbeid!

Les mer om våre medlemsbedrifter, yrkene, utdanningsveien ogaktuelle læreplasser på våre hjemmesider

www.matbransjen.no

Velg en utdanning som fører til jobb i matbransjen!

Velkommen som lærling!

Matbransjen er en stor og viktignæring i Hedmark og Oppland som sysselsetter flere tusen arbeidstakereinnen mange fagområder! For at vi skal kunne produsere matvarer avtopp kvalitet trenger vi dyktige fagarbeidere!

Vi tilbyr mange læreplasser innen mange fagområder!


– En skoledag uten trening kan vi ikke tenke oss, sier Thea og Aslak. Begge går på idrettsfag med breddeidrett på Gausdal videregående skole.

– Her får vi en skolegang der vi kan kombinere trening med fag som gir oss studie-kompetanse. Vi får drive med idrett samtidig med at vi får en utdannelse.


GAUSDAL: Thea Brattås Holte, 18 år, er fra Svingvoll i Gausdal. Hun går VG2 idrettsfag med breddeidrett på Gausdal videregående skole.

– Jeg valgte idrett fordi jeg er opptatt av helsa mi, og fordi jeg synes det er artig med fysisk aktivitet - ikke for å bli spesialutøver i en eller annen idrettsgren, sier Thea.

Aslak Fjeld Skorpen, 19 år, er fra Tretten. Han går VG3 idrettsfag med breddeidrett.

– Jeg hadde breddeidrett i første klasse. Så valgte jeg fotball i andre klasse, men er nå tilbake på breddeidrett, sier Aslak.

Bredde- eller toppidrettIdrettsfag på Gausdal videregående skole gir deg mulighet til å velge mellom toppidrett eller breddeidrett.

– Du trenger ikke å være godt trent eller være eliteutøver for å gå på idrettsfag her. Er du en som synes gym er gøy, er dette stedet for deg. På idrettsfag i Gausdal er alle hjerte-lig velkomne, uavhengig av nivå og ambisjo-ner, sier Aslak og Thea, to av de 130 elevene som går på idrett i Gausdal.

Fysisk aktiveBåde Aslak og Thea har vært fysisk aktive i oppveksten.

– Jeg har blant annet drevet med turn, skiskyting, alpint og dans, sier Aslak.

– Dessuten har jeg spilt fotball «hele livet», helt til sist vår. Da kuttet jeg fotballen for å kunne drive styrketrening. Nå trener jeg styrke både hjemme og på skolen. Melder meg kanskje inn i Brumunddal styrkeløft-klubb.

– Jeg har drevet med skihopping, lang-renn, turn, fotball, dans, ridning og friidrett, sier Thea.

Allsidig skolegang– Gjennom idrettsfagene treningslære, idrett og samfunn, treningsledelse og aktivitets-lære får vi en helhetlig idrettsfaglig utdan-ning. Utdanningen gir oss generell studiekompetanse.

– Elevene får trene 12 timer hver uke, i skoletida. Fem av disse timene kan vi bruke til spesialtrening i valgt idrett.

Velger elevene toppidrett, kan de spesia-lisere seg i håndball, fotball, langrenn/skisky-ting, eller snowboard/alpint/twintip. Breddeidretten er for dem som i større grad liker variert trening.

– Vi er innom mange aktiviteter – blant annet innebandy, turn, volleyball, dans, bad-minton, basistrening, ski, for å nevne noen, sier Thea og Aslak.

Får trenerutdanning– Gjennom faget treningsledelse får vi trene-rutdanning. Vi får erfaring i å lede og instru-

ere barn og unge i fysisk aktivitet, samt at vi får planlegge og gjennomføre ulike idrettsar-rangement.

– I tillegg til de praktiske Idrettsfagene har vi teoretiske idrettsfag der vi blant annet lærer om hva som skal til for å bli en så god idrettsutøver som mulig. Vi lærer om hvor-dan vi bør trene, hvordan kroppen er bygd opp og hva som skjer med den når vi trener.

– Vi lærer også om hvorfor det er viktig å ha det gøy med idrett og fysisk aktivitet.

Gulrot: Lanzarote-oppholdTredje klasse idrett (vg3) begynner i år med treningssamling på La Santa på Lanzarote. Det vil etter all sannsynlighet bli en årlig tur dit for tredjeklassingene.

Ny idrettshallOgså de fysiske omgivelser på Gausdal vide-regående skole har gitt idrettsfag nye «gul-røtter». Her har det vært stor

anleggsvirksomhet de siste årene. Ny idretts-hall er nå tatt i bruk, samtidig med at den gamle idrettshallen får helrestaurering. Nå er hele anlegget – skolen og de to idrettshal-lene - én samlet bygningsmasse under ett tak.

I tillegg har skolen fått tilgang til ny frii-drettsbane med tartandekket løpebane og fotballbane med kunstgress.

FramtidsplanerThea har tanker om å jobbe med ernæring.

– Kan tenke meg å studere ernæringsfy-siologi i Oslo eller Trondheim. Kanskje bli personlig trener med ernæring/kosthold som spesialfelt. Jeg har også lekt med tanken på å bli fysioterapeut, sykepleier eller lege. Kort sagt, jeg har ingen helt bestemte planer, sier Thea.

– Jeg skal i militæret etter dette skoleåret. I og med at jeg er utkalt til militærtjeneste, kan jeg godt tenke meg å gå toårig befals-skole. Deretter kan det kanskje bli fysiotera-

piutdanning på meg. Eller jeg kan bli personlig trener. Har også tenkt på politiet. I alle disse yrkene er det behov for god fysikk, sier Aslak.

Trener hver eneste dag

IDRETTSFAG: – Spinningrommet i den nye idrettshallen er et populært sted å trene, sier Thea Brattås Holte og Aslak Fjeld Skorpen, elever på idrettsfag ved Gausdal videregående skole.

TRENER: – Slik skal du ta i…. Thea og Aksel ved treningsapparat. Aksel


Mulighetene er der - VALGET ER DITT!

OBG er godkjent i disse fagene:

Kontakt oss:

Vi har i dag lærlinger i følgende firma i Lillehammer og Gudbrandsdalen

Wiesesgt 3 - 2609 Lillehammer - Tlf. 61 25 17 60www.hb-elektro.no [email protected]

Storgt. 68A - 2609 Lillehammer - Tlf. 61 24 67 10Faks: 61 24 67 14 [email protected]

Mesnadalsv. 4, 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00. Fax 61 05 33 01

[email protected] www.elektro.moelven.com

www.skogvang.no 61 22 66 99www.el-installasjon.no

Industrigt. 35 Lillehammer Tlf. 61 25 60 [email protected]

Opplæringskontoret i håndverk- og indus trifag følger opp lærlinger i bl.a. ELEKTRO SALG BY GG- og ANLEGGSFAGENE

Jernbanegata 2 - 2821 Gjøvik(Inngang Turistkontoret)

Tlf. 61 14 67 20 E-post: [email protected]

Gausdal - Lillehammer - Øyer - Tretten

HB Elektro ASHolsether og Bergum

2634 Fåvang. Tlf. 61 28 16 40. Mob. 489 98 055

Oppfølging lærlinger og bedrifterinnen elektrikerfaget.

Kursansvarlig.Tlf. 61 14 67 21

Mob. 94 16 79 58E-post: [email protected]

Vegard LervoldFagkonsulent Elektro

[email protected] www.elektro.moelven.com

Niels Ødegaards gate 4C2815 Gjøvik


De er ikke fremmede for tanken på å bli sjef. De er bare ikke riktig sikre på hva de skal bli sjef for.


LILLEHAMMER: VG2-elevene Mikkel Nymo Foss, Anna Herregården Jeremic, Kristen Sjørengen og Ida Therese Bråthen går på Lillehammer videregående skole. De har alle valgt programfag for språk, sam-funnsfag og økonomi, med markedsføring og ledelse som programfag. Ingen av dem angrer på valget sitt.

Kristen begynte å tenke på dette faget etter at han som tiendeklassing hadde besøkt Lillehammer videregåendes Åpen dag.

– Jeg hadde ikke noen klare planer da, men syntes dette så spennende ut. Så da bestemte jeg meg for denne vegen, sier han. Han er fornøyd med valget sitt.

Mange muligheterBåde Krister og de andre tre holder altså mulighetene for en framtidig lederkarriere åpen, men ingen av dem har konkrete planer om hvilket område det skal bli på.

– Jeg vil gjerne jobbe med markedsføring. Jeg har en tante som jobber med det, og synes det ser spennende ut, sier Anna.

Mikkel er ikke sikker, men tror han vil bli siviløkonom. Etter tre år med dette program-området, har han spesiell studiekompetanse. Det vil si at det er noen fag som har krav til ulike realfag han ikke kan velge, men ellers står han fritt til å velge mellom høyere utdan-ningsinstitusjoner.

Omfattende fag

– Det er det som er fint med dette faget. Det er et veldig bredt utvalg av muligheter. Vi lærer om markedsføring og kommunikasjon, og det er jo fag som kan komme godt med nesten uansett hva vi skal gjøre i fremtiden. Ledelse er også nyttig å kunne, i flere sam-menhenger, sier de fire.

Hvem som sier hva, er ikke alltid lett å holde orden på. De er nemlig veldig enige, og snakker på skift i høyt tempo.

Inspirerende og motiverendeUndervisningen skryter de av. Den er variert, og med mye bruk av gjesteforelesere får de også den virkelige verden inn i klasserom-met. Det er motiverende og inspirerende, sier de.

Engasjerte lærere er også et pluss de nev-ner. To klasser med rundt 25 elever i hver samarbeider mye, og det er også noe som gjør skoledagen mer interessant. Elevene jobber mye med presentasjoner og gruppe-oppgaver, og det er ikke så mange oppgaver av typen «les tekst, svar på spørsmål».

– Jeg synes det er spennende med psyko-logien rundt markedsføring. Prosessen fra idé til ferdig produkt er interesant.

– Må stå på– Det er et ganske intenst fag. Det er ikke dødperioder og hvilepauser, det skjer alltid noe. Om en er åpen og kreativ, og løsningso-rientert, er dette et fag som passer. Det er greit å kunne tenke litt utenfor boksen. Det viktigste er jo at man velger noe man liker, avslutter de fire.

Framtidens ledere?De valgte markedsføring og ledelse som sitt fag

BLIR KANSKJE SJEFER: Mikkel Nymo Foss, Ida Therese Bråthen, Anna Herregården Jeremic og Krister Sjørengen lærer om kommunikasjon og markedsføring, og jobber blant annet mye med å lage presentasjoner.


Helse- og oppvekstfagHelse- og oppvekstfag Vg1Barne- og ungdomsarbeider Vg2Helsefagarbeider Vg2Helseservice Vg2Helsesekretær Vg3

Service og samferdselService og samferdsel Vg1Salg, service og sikkerhet Vg2Reiselivsfaget Vg2IKT-servicefaget Vg2

Restaurant- og matfagRestaurant- og matfag Vg1Kokk- og servitørfag Vg2Matfag Vg2

Allmennfag påbygging Vg31-årig1/2-årig

Tilbud skoleåret 2013/2014 Læring for livet...

www.mesna.vgs.novideregående skole


MESNA

VELG ANLEGGS- ELLER SKOGSUTDANNING!Du vil oppleveSpennende utdannings og jobb-muligheter innen anleggs- og skogfagene.

Søk deg inn på et av disse tre utdanningsløpene

For mer info om fagene og bransjen

TA KONTAKT SÅ KAN VI HJELPE DEG MED NÆRMERE INFORMASJON


Internasjonalt servicekon-tor på Gjøvik kan hjelpe deg til et utenlandsopphold som lærling.


GJØVIK: Italia, England, Malta og Irland er populære reisemål.

– I fjor sendte vi 60 lærlinger fra Opp-land og Hedmark utenlands, sier Pål V. Tvete og Tonje-Eilin Løkken ved service-kontoret.

– I år har vi fått mer penger, og har som mål å sende 70 lærlinger på utenlandsopp-hold. Vi har en stipendordning gjennom EUs Leonardo da Vinci-program, som gjør disse utplasseringene mulig. De varer i 14 uker, sier Tonje-Eilin.

– I fjor valgte fem lærlinger et opphold i Italia, åtte valgte Irland, elleve valgte Malta og sju valgte England. Ellers hadde vi lær-linger i Danmark, Sveits, Østerrike, Spania og Tyskland. For øvrig reiste 15 veiledere på besøk gjennom Internasjonalt servicekon-tor.

Alle fag– Lærlinger i alle fag har mulighet til å søke om utenlandsopphold. Betingelsen er at du har bosted og/eller læreplass på en bedrift i enten Oppland eller Hedmark. Blant de som reiser ut, er kontorfag, barne- og ung-domsarbeiderfag, kokkefag, helsearbeider-fag, IKT-fag og frisørfag. Vi har også hatt lærlinger ute i ambulansefag, låsesmed, servitør, industriell næringsmiddelproduk-sjon og hestefag.

– Oppholdet finansieres av Leonardo da Vinci-programmet. I tillegg får lærlingene stipend fra Lånekassen som dekker daglige leveomkostninger. Dette gjelder bolig, reise til og fra, språkkurs, forsikringer og oppføl-ging på stedet.

– Målet er at lærlingene skal klare seg uten egne utgifter under utenlandsopphol-det. En forutsetning da er at de ikke har for store utgifter hjemme, som husleie for eksempel. Noen lærlinger får lønn fra lære-stedet sitt her hjemme mens de er i utlan-det, men det er unntaket, ikke regelen.

Får hjelp– Når søknadene kommer inn til oss, tar vi først et intervju med lærlingen. Hvis lærlin-gen får et ja fra oss, går vi straks i gang med å finne bolig og arbeidsplass via våre kon-taktpersoner ved de ulike destinasjonene. Vi ordner også det praktiske, som flybillet-ter og forsikringer, sier Pål.

– Vi ønsker at lærlingene søker så tidlig som mulig, slik at de blir best mulig forbe-redt. Kvaliteten på oppholdene øker når vi har vært i kontakt med lærlingen over len-gre tid. Det er også et faktum at vi får flere og flere søkere, slik at det kan lønne seg å søke tidlig for å øke sjansen til å få komme med. Og det er svært enkelt å søke: Gå inn på hjemmesiden vår, www.reisut.no, og søk så fort som mulig, sier Tonje-Eilin.

– Hvis du er i tvil om du vil eller tør, så søk allikevel. Vi tar gjerne en samtale og forklarer deg mer om vårt program.

– Ta en tur til utlandet FRISTER: – Vi kan hjelpe deg ut i verden, sier Pål V. Tvete og

Tonje-Eilin Løkken på Internasjonalt servicekontor.

– Dette er en læreplass for reise-lystne. Som lærling har jeg vært i Tyskland og Polen. Når denne avisen går i trykken, er jeg i Østerrike, sier Iselin Kongsrud fra Otta.

GJØVIK: 18 årige Iselin er lærling i reiselivs-faget på Internasjonalt servicekontor på Gjøvik. Kontoret organiserer utenlandsopp-hold for lærlinger. Kontoret sendte i fjor ut 60 lærlinger på 14 ukers opphold i forskjel-lige europeiske land.

Skolegang i TrondheimIselin har gått på videregående skole i Trond-heim.

– Først gikk jeg ett år på service og sam-ferdsel på skolen «Adolf Øien», sier Iselin.

Deretter gikk hun ett år på reiseliv i Trondheim, før hun ble lærling på Interna-sjonalt servicekontor på Gjøvik.

– Jeg fikk tips om å søke. Jeg kontaktet Tonje- Eilin Løkken, som har vært lærling på servicekontoret og nå har et vikariat her. Jeg ble innkalt til prøve. Og fikk plassen. Jeg begynte som lærling her 6. august i fjor. Arbeidet består mye i vanlige kontoroppga-

ver. Det dreier seg blant annet om gå gjen-nom søknader fra lærlinger som ønsker seg utenlandsopphold, sier Iselin.

– Jeg er også med på intervjuene med dem som søker på utenlandsopphold.

Følger opp – Reisevirksomheten dreier seg mye om å følge opp lærlinger som er på utenlandsopp-hold. Første turen var i oktober i fjor. I fem dager var jeg med på oppfølgingsreise til lærlinger i Korbach og Freiburg i Tyskland. Jeg reiste sammen med Pål Tvete på service-kontoret. I Freiburg besøkte vi lærlinger i landbruksmekanikk, dataelektronikk, bilfag og industriell matproduksjon. I Korbach var

det lærlinger i bilfag vi besøkte, sier Iselin. – I begynnelsen av november var jeg med

på et møte med samarbeidspartnere i Poznan i Polen. Etter dette har jeg vært 14 dager på språkskole i Freiburg. Som reiselivslærling har jeg krav på meg til å lære meg et nytt språk, og jeg valgte tysk. Jeg fikk mange ven-ner på språkkurset, venner som lærte meg om kulturer jeg ikke kjente mye til, sier hun.

– Jeg har også vært med i en tyskklasse på Gjøvik videregående. Og jeg blir testet i hvor mye jeg kan av Tonje-Eilin.

Er i ØsterrikeNå er Iselin på et fjorten ukers utenlandsopp-hold som lærling – i Graz i Østerrike.

– Her jobber jeg på et servicesenter for ungdom, Logo. Vi legger opp arrangement for ungdommer – turer, utflukter, språkkurs. Jeg vurderer å ta et påbyggingsår for å få studiekompetanse etter læretida. Det vil jeg ta i Trondheim, jeg liker meg så godt i den byen. Jeg liker å gå på skole, så det blir nok studier på meg. Hva jeg skal studere, er åpent, jeg har så mange planer. Psykologi og psykatri er interessante fagområder. Eller kanskje det blir noe innen reiseliv, jeg liker å reise. Vi får se, sier Iselin.

– En læreplass for reiselystne

SPENNENDE: – Som lærling på Internasjonalt servicekontor får jeg reise mye. Blant annet har jeg fått et 14 uker langt opphold i Graz i Østerrike, sier Iselin Kongsrud fra Otta.

Jeg fikk mange venner som lærte meg om

kulturer jeg ikke kjente mye til.

Iselin Kongsrud, lærling


Aabas og Espen er ikke i tvil: De vil ut-danne seg til kok-ker.


OTTA: – Jeg har alltid likt å lage mat. Det var en viktig faktor som spilte inn når jeg skulle søke studieplass, sier Espen De Presno (17). Sammen med Aabas Abeldulraheen (25) går han kokk og servitør på Nord-Gud-brandsdal videregående skole avdeling Otta.

Også for Aabas var kjærligheten til mat-laging viktig for hvilken studieretning hun skulle velge på videregående.

– Jeg hadde noe erfaring fra Fossberg hotell. Og jeg er veldig glad i å lage mat, sier hun.

– SpennendeIfølge faglærer ved linjen, Jan Teigen, er det stort behov for kokker. Jobbutsiktene er gode, og de som velger å søke seg inn på restaurant og matfag har et spennende utdanningsløp framfor seg. Det kan Espen og Aabas bekrefte.

– Utdanningen er godt planlagt. Det er omtrent like mye teori som praksis, sier Aabas. Hun mener det er viktig at utdan-ningsløpet vektes på denne måten.

– Det er en stor motivasjon. Det er også med på å øke kunnskapen vår på kjøkkenet, sier hun.

Ut i praksisDet store høydepunktet for de aller fleste er lærlingtiden. Etter to år på skolebenken, er det lagt opp til at elevene kan gå ut som lær-

ling eller velge påbygg for å få studiekompe-tanse. Espen og Aabas skal ut i arbeidslivet: Aabas på Lemonsjøen Fjellstue og Espen hos Tid for mat på Lillehammer.

– Det som var viktig for meg når jeg skulle velge lærlingplass, var hvordan de tilbereder maten. På Lemonsjøen lager de alt fra bun-nen av. Det er en utfordring som jeg vil nyte godt av, sier hun.

Begge mener at lærlingtiden kan være en døråpner dersom de gjør et godt inntrykk.

– Vi skal stå på å vise hva vi kan, sier Espen. Etter lærlingtiden kan elevene avlegge fagprøve. Består de denne, får de fagbrevet.

MatgledeI løpet av en uke har de unge kokkene mange timer på kjøkkenet. Der får de muligheten til

å prøve ut det de har lært i praksis.– Vi er ikke ferdigutdannede når vi går ut

fra skolen, men vi kan det grunnleggende, sier Espen. Både han og Aabas er spent på hvordan lærlingtiden vil bli. Fram til nå har de hatt faglæreren å støtte seg til, snart må de stå på egne bein. Det blir både litt skum-melt og spennende.

– Det er nå vi virkelig skal prøve oss. Vi må ta fram alt vi har lært, og bruke det, sier Espen. Han legger til at dette studievalget passer for de aller fleste.

– Ingen dag er lik. Det er stadig nye utfor-dringer. Jeg er glad for at jeg får drive med det jeg liker best, sier han.

Neste generasjons Brimi og Hellstrøm

SIKKERT VALG: Aabas Abeldulraheen (25) og Espen De Presno (17) bestemte seg tidlig for å søke seg inn på Restaurant- og matfag på Otta. Nå går de andreåret og skal snart ut i praksis.


OEG OPPLÆRINGSKONTORET

FOR ELEKTROFAGI GUDBRANDSDALENGamle Skåbuveg 10, 2640 Vinstra

Edel Sørlie, 908 64 426, [email protected] Ellen Espnes, 951 80 556, [email protected]

Interessert? Ta kontakt med

Elektro-fag

En av Norgesmest populære

utdannings-veier

Er du lærling i Oppland eller Hedmark?

Ta tre måneder av læretida i et land i Europa, da vel!!

!rennev eyn åF !kårps ræL

Få noe skikkelig «gromt» på CV´en Bli mer selvstendig!

Bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet Opplev en ny kultur!

Les mer her: www.reisut.no Du kan også ringe eller sende oss en e-post:

Oppland (Tonje-Eilin Løkken): Tlf. 950 10 634 E-post: [email protected]

Hedmark (Pål V. Tvete): Tlf. 97 67 95 99 E-post: [email protected]

NATURBRUK

www.vallevgs.noTelefon: 61 14 33 50 E-post: [email protected]

SKOGBRUKANLEGGSGARTNERHEST OG HOVSLAGERLANDBRUK OG GARTNERI

Studiekompetanse eller yrkesutdanning

videregående skole


VALLE

Energi- og miljøfag med studiekompetanse

Sør-Fron kommune ligger midt i Gudbrandsdalen og har ca 3200 innbyggere. Kommunens næringsliv er i hovedsak landbruk, reiseliv, industri og offentlige tjenester. Avstand til Lillehammer er ca 70 km.

Vil du være lærling i Sør-Fron kommune fra høsten 2013?Vi har læreplasser i fagene:

Vi kan tilby:

Søknadsfrist: 22. mars 2013


forskjellige innbudne gjester, skuespillere og nominerte. Jeg fikk ikke rollen som prisvin-ner, ikke en gang som en av de nominerte, men gøy var det lell. Under selve showet var jeg publikummer. Mange kjente filmfolk var der. Jeg så blant andre Mads Mikkelsen.

Silje delte leilighet med tre andre lærlin-ger.

– Vi bodde i byen Msida, ti minutter med bil fra hovedstaden Valetta. Vi lagde mat hjemme, og spiste sammen. Men i helgene var vi ute og koste oss. Nasjonalretten her er kanin-ragu. Det spiste jeg ikke. Det gikk i pizza, diverse kjøttretter og pasta.

Fra sted til sted– Jeg jobbet sammen med jevnaldrende fra

Tyskland, Spania og Malta. Vi var endel ute sammen. I etterkant har vi hatt litt kontakt på internett, men jeg skulle nok ha vært mer aktiv. Så lenge det var temperatur til det, badet vi en god del. Det var en løpebane i nærheten av der jeg bodde, jeg trente en del der. Og det var mange butikker i nærområdet – så det var gode muligheter til shopping. Jeg kjøpte en del ting og en del klær. Artig å ha klær som ingen andre har her hjemme. Som lærling i fylkeskommunen går jeg fra «sted til sted», får erfaringer fra forskjellige avde-linger. Jeg har vært på avdelingen for videre-gående opplæring, og nå er jeg på arkivet.

Videregåends skolegang hadde Silje på Mesna videregående skole. Begynte på ser-vice og samferdsel, og fortsatte på VG2 Salg,

service og sikkerhet. – Jeg var på utplassering i fylkeskommu-

nen i praksisperioden, og ble spurt om jeg ville ha lærlingplass her. Det takket jeg ja til.

Til sommeren skal Silje opp til fagprøve. – Deretter skal jeg ta halvårig påbygg for

å få studiekompetanse. Hva det blir etter det vet jeg ikke – jobb eller skole. Jeg angrer ikke at jeg tok sjansen og fikk med meg utenlands-oppholdet på Malta, det kan anbefales, sier Silje.Og for ordens skyld – Silje og kjæresten er fortsatt sammen.

– Jeg fikk være med på å arrangere filmfestivalen «European Film Awards». Det var spennende, sier Silje Grønvold.

Tekst: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: 19-åringen har hatt utenlandsopphold som lærling på Malta. På festivalen fikk hun oppleve at filmen «Amour» ble tildelt prisen «Årets film».

Silje fra Biristrand er lærling i kontorfa-get i Oppland fylkeskommune. Hun startet som lærling i fylkeskommunen i august 2011.

Opphold på Malta– Jeg fikk høre om mulighetene til å få noe av læretiden i utlandet. Alle sa at jeg burde søke, men jeg var i tvil. Å være borte fra familie og kjæreste i tre og en halv måned syntes jeg var lang tid. Men jeg hørte på dem som sa jeg skulle søke, at det var en fin mulighet, at det var noe jeg kunne dra nytte av seinere. Jeg gikk på nett og søkte. Det samme gjorde ei venninne. Vi søkte begge om å komme til England, og håpet vi kunne dra sammen. Men hun fikk plass i England, jeg på Malta.

– På Malta var det først to uker på språk-kurs. Jeg lærte utrolig mye på de to ukene.

FilminnspillingerEtter språkkurset arbeidet Silje i en bedrift som legger til rette for filminnspillinger. «Kon-Tiki» er blant annet et stikkord her.

– Bedriften er behjelpelig med å finne innspillingssteder for filmer. Dessuten bistår de med administrative oppgaver i forbin-delse med filminnspillinger – e-poster, doku-menter og lignende.

– Firmaet organiserte også opplegget for «European Film Awards». Dette er en film-prisutdeling som har sitt utgangspunkt i Berlin. Men hvert fjerde år legges utdelingen til et annet sted, og i 2012 var den lagt til Malta. Dette fikk jeg være med på. Det var spennende. Det var et jubileum, prisutdelin-gen skjedde for 25. gang.

Filmen «Amour» ble Årets film 2012 da European Film Awards ble utdelt på Malta.

– I oppkjøringen til showet, på prøvene, var jeg stand-in i salen. Vi skulle «spille» de

– Spennende MaltaSilje fikk være med på å arrangere film-festival

OPPLEVELSE: – Som utenlandslærling på Malta fikk jeg blant annet være med på «European Film Award, sier Silje Grønvold, kontorfaglærling i Oppland fylkeskommune. Foto: Privat

Med venneregnskap er det enkelt å holde oversikt over dine egne og venners utlegg. Mobilbank laster du gratis ned i App Store, Google play eller Windows Marketplace.Søk etter «mobilbank» eller «sparebank1».

Med venneregnskap er det ikke skummelt å sitte igjen med regningen

Apple, the Apple logo and iPhone are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc.


Det hender at skolemoti-vasjonen svikter. Da kan NyGIV hjelpe.


LILLEHAMMER: Det kan være mange grunner til at motivasjonen for skolearbeid er laber på slutten av 10. klasse. Da er det en del elever som faller litt av.

NyGIV (GIV står for Gjennomføring I Videregående skole) kan være tingen da. Gjennom dette prosjektet får eleven tilbud om en mer praktisk rettet under-visning i mindre grupper.

BasisferdigheterSvake basisferdigheter er den viktigste grunnen til at elever ikke greier å henge med i videregående skole. Derfor er det basisferdighetene lesing, skriving og regning som er i fokus, og elevene får intensiv undervisning av lærere som er blitt spesielt kurset for oppgaven.

Prosjektleder for NyGiv i Oppland, Ingerid Myrvold, forteller at de fleste som får tilbud om å delta i NyGIV, tak-ker ja.

– Det er skolen som ser hvem som kan ha nytte av dette tilbudet, så det er ikke noe man kan melde seg på.Noen tror nok at dette ikke er noe for dem, men de aller fleste er glade for å få muligheten til å få tatt igjen noe av det de har mistet, sier Myrvold.

NyGIV starter med en ekstra innsats det siste halvåret av 10. klasse. Det er litt ulikt hvordan skolene organiserer tilbu-det, men opplæring i basisferdighetene står sentralt overalt.

– Elevene har også muligheter til å delta på ulike sommeraktiviteter, Som-meren 2012 var det camp på Toten fol-kehøgskole. Dessverre var det ikke så mange deltakere der, blant annet fordi informasjon kom ut for sent, sier Myr-vold. Hun forteller videre at årets som-mertilbud kommer i august, rett før skolen begynner, og byr på en uke med noe skolerettet aktivitet, men også en

hel del sosiale aktiviteter. Sommer-skolen er gratis for elevene.

NyGIV skal gjøre overgangen mel-lom ungdomsskole og videregående skole smidigere for elevene. Selv om

det ikke venter samme undervisnings-opplegg videregående skole, er det meningen at det ungdomsskolen skal informere videregående skole om hvil-ket tilbud eleven har hatt gjennom NyGIV.

Det virker!Og at NyGIV virker, kan man se av tal-lene for gjennomføring dette skoleåret. Av 225 NyGIV-elever er det fire som har sluttet på skolen det første halvåret. Det er fire for mye, men likevel et positivt tall.

– Det er veldig viktig at vi hjelper elevene å få opp motivasjonen, ved å vise dem at vi har tro på dem. Da slipper de å havne i drop out-statistikken, avslutter Myrvold.

Ny giv for elever

med motivasjonssvikt

Liliana Knudsen (17) var NyGIV-elev på Åretta ungdomsskole da hun gikk i 10- klasse våren 2012. LILLEHAMMER: – Hvilken nytte har du hatt av NyGIV-opplegget når du nå har begynt på videregående?

– Jeg går på Helse og sosialfag på Mesna Videregående, og jeg vet mye bedre hvordan jeg skal jobbe, for eksempel fram mot prøver, og jeg forstår mye mer av det vi driver med. Det er lettere å lære. Aller best liker jeg PTF, for da er vi ute i praksis. Da får jeg se litt av hvordan voksenlivet er, med å stå opp om morgenen og komme seg på jobb, sier Lili-ana.

Før jul var hun i praksis på Lillehammer Helsehus. Der trivdes hun godt, og skryter veldig av «kollegene» der. Nå har hun startet med praksis i Norbana barnehage.

– Jeg gleder meg veldig til å jobbe der, og har tenkt å gå videre med barne- og ung-domsarbeiderutdanning, forteller hun.

Liliana var også en av de som var med på sommercamp på Toten. Hun er full av lovord om opplegget:

– Jeg vil egentlig ikke si at det var som-merskole, det var mer som en sommerleir med litt skole i. Og det som var av skole, var morsomt. Det var akkurat passelig mye skole, sier hun.

Og apropos komme seg opp om morge-nen:

– Nå jeg gleder meg til å gå på skolen nes-ten hver eneste dag. På ungdomsskolen slet jeg med motivasjonen, men nå er det ikke noe vanskelig å komme seg på skolen. Jeg har kommet i verdens beste klasse og har en kjempeflott kontaktlærer, smiler Liliana.

Liliana (17) er topp motivert

PROSJEKTLEDER: – Det er veldig viktig at vi hjelper elevene å få opp motivasjonen, sier Ingerid Myrvold.

FORNØYD: Liliana Knudsen var NyGIV-elev i fjor.


www.a-k.no

Kontaktperson:VerksmesterHarald NystuenMob. 915 34 [email protected]

2640 VinstraTlf. 61 29 25 55

www.eiksenteret.com

Kontaktperson:Daglig lederThor FredriksenTelefon: 61 22 71 90Mobil: 913 25 [email protected]

Gausdal2652 SvingvollTlf. 61 22 71 90

www.frontraktorservice.no

Kontaktperson:VerksmesterStein LienMobil: 469 79 [email protected]

Vinstra - Tlf. 61 29 24 60www.frontraktorservice.no

Kontaktperson:VerkstedlederJørn KraabølTelefon: 61 26 54 80Mobil: 906 61 [email protected]

avd. LillehammerTlf. 61 26 54 98

www.fka.no

Kontaktperson:Jo Kjetil SætherMob. 954 50 188

Brynsbakken - 2640 Vinstra. Tlf. 954 44 899.

www.akershustraktor.no

www.eiksenteret.com

Vinstra2640 VinstraTlf. 61 21 60 50

Kontaktperson:Verksmester Odd Erik RognlienTLf. 61 21 60 55Mob. 958 07 [email protected]

Kontaktperson:VerkstedlederBjørnar ThoTelefon: 61 23 39 80Mobil: 970 83 [email protected]

avd. OttaTlf. 61 23 39 98

www.fka.no



Kontaktperson:Verksmester Torgeir HolenTelefon: 61 23 39 80Mobil: 918 45 [email protected]

www.felleskjopet.no

Ønsker du en spennende mekanikerutdanning?

Bli landbruks-mekaniker!

Vi trenger dyktige mekanikere til dagensavanserte traktorer og maskiner,

og kan gi deg læreplass i en av våre medlemsbedrifter.

Følgende utdanningsprogram gjelder:

av våre medlemsbedrifter og skrive lærekontrakt.

Traktorbransjens Opplæringskontor Tlf. 917 92 817

www.traktorbransjen.no

Kontaktperson:Jan Erik UlheimTlf. 61 24 04 33Mob. 911 08 [email protected]

HØYVEG MEK. VERKSTED2662 Dovre. Tlf. 61 24 04 33


Søker læreplasser

– Nå søker vi læreplasser. Mange får lære-plasser der de har hatt praksisutplassering. Det er forhåpentligvis en mulighet vi også får, sier Cecilie, Veronica og Marita.Innen restaurant- og matfag er det mange

ledige læreplasser, så det skulle være gode muligheter for konditortrioen til å få lære-plass.– Etter svenneprøven kan vi ta et påbyg-gingsår, for å få generell studiekompetanse. Målet er å åpne eget konditori en gang,

sier trioen.– Spiser dere mye kaker selv?– Ikke på langt nær så mye som før vi begynte å lage kaker…

Uten mat og drikke duger hverken helter eller andre.


LILLEHAMMER: Derfor har elevene på restaurant- og matfag på Mesna videregå-ende skole valgt framtidsoppgaven å lage mat på alle fat. Og blant det som lages, er mange kaker søte. Det sørger blant andre Cecilie, Veronica og Marita for.

– Når vi har valgt utdanning innen matva-reproduksjon, regner vi med at vi er sikret jobb. Alle skal jo spise, og ikke alle lager maten sin selv. Veien om restaurant- og mat-fag skal være veien til en trygg og sikker fremtid i yrkeslivet. Vi hører at næringslivet «skriker» etter arbeidskraft, sier Cecilie, Marita og Veronica. De er elever på VG2 matfag/konditor på Mesna videregående skole.

Cecilie Møllersen, 17 år, og Veronica Hauklien, 17 år, er fra Fåberg. Marita Svan-held, 18 år, er fra Fagernes.

Kaker på bestiling Etter å ha gått VG1 restaurant- og matfag, har elevene valget mellom ni matfag og tre fag innen kokk og servitør når de skal gå VG2. Cecilie, Marita og Veronica valgte ett av de ni matfagene, konditor.

– Vi valgte konditor fordi vi synes det er gøy å lage og dekorere kaker. Marsipankaker er det artigste. Du kan selvsagt også pynte sjokoladekaker, men marsipankaker er en større utfordring. Vi får bestillinger på kaker til dåp, bryllup, konfirmasjoner, fødselsdager og andre høytideligheter.

– Vi lagde også kake til Magnus, en av lærerne våre, da han ble bestefar. Og vi lagde ei kake som så ut som racerbil, «Lynet Mc Queen», til en femårings bursdagsselskap.

UtplasseringMatfag på Mesna har samarbeid med lokale bedrifter. På VG1 har elevene utplassering i bedrift to ganger to uker i løpet av skoleåret. VG2-elevene har en ni uker lang praksispe-riode, der de er ute i bedriften fire dager i uka, og har én dag på skolen. Dermed får elevene jobberfaring, og kjenne hva yrkesli-vet er.

Skolen har samarbeid med over 20 lokale bedrifter.

– Min praksisplass er baker Kristiansen i Moelv, sier Cecilie.

Veronicas praksis er hos Fattigmann og på restaurant Velvet i Lillehammer, mens Maritas praksisplass er baker Granum på Lillehammer. Den siste uka i praksisperioden kan elevene få være på den arbeidsplassen der de har søkt om lærlingplass.

– Det er en fordel å kjenne folk i bedriften.To dager i uka er det produksjon av mat-

varer på matfag på Mesna. Det skjer i helt nye produksjonslokaler med alt av moderne utstyr innenfor de ulike fagfeltene. Matva-rene som produseres, legges ut til salg på skolens eget utsalg, «Paa hjørnet», som ligger på hjørnet av skolen, hjørnet som ligger nær-mest Haakons hall. Salgsdag er fredag.– Vi hadde julemarked på «Paa hjørnet», og det ble godt besøkt, sier Veronica.– Her solgte vi bakervarer, sylte, kjøttvarer, sauser og surkål, alt laget her på skolen.I løpet av januar og februar avlegger elever fra restaurant- og matfag på Mesna 12 besøk i ungdomsskoler. Der skal de veilede niende-klassinger i matlaging, og det hele resulterer i et gedigent koldtbord – et festmåltid for elevene.

Bake kake søte...

FRISTER MED KAKE: – Vil du smake på utdanningskaka vår? Bare forsyn deg, sier (f.v.) Cecilie Møllersen, Marita Svanheld og Veronica Hauklien, konditorelever på Mesna vgs.

VÆRSÅGOD: På skolens utsalg «På hjørnet» selges brødbakst produsert av elever på restaurant- og matfag på Mesna, her representert ved Cecilie Møllersen, Benja-min Sletten Nilsen og Bjørn Olav Kristoffersen.

SØT: «Lynet Mc Queen» som kake til bursdagsselskap. Foto: Privat


– Jeg valgte landbruksmeka-nikerutdanning fordi jeg er interessert i motorer, i trak-torer og anleggsutstyr. Jeg liker å mekke, sier Sigurd Kongsli Kjorstad.


VINSTRA: 18-åringen fra Harpefoss er lær-ling i Landbruksmekanikerfaget hos AK maskiner på Vinstra. Som lærling driver Sigurd service på traktorer. AK maskiner har seks ansatte på verkstedet, inkludert lærlingen.

– Det kan for eksempel dreie seg om å skifte en sliten clutch, eller å reparere ei ødelagt gearkasse, sier Sigurd.

Må fortsatt skru– Jeg liker å mekke, og selv om det nå er mye elektronikk på nye traktorer, er det fortsatt behov for å skru på dem. Datamaskiner leser feilene, så retter vi opp feilene.

Sigurd har nå vært lærling på AK maski-ner et halvt år, begynte 9. juli i fjor. Før lære-tiden gikk han på Vinstra vidaregåande skule.

– Jeg gikk VG1 på TIP, teknikk og indus-triell produksjon. Dette valget gir deg inn-gangsbillett til i alt 58 forskjellige yrker innen teknisk industri, skipsindustri, bil-bransjen, kjemisk prosessindustri, traktor- og anleggsmaskinbransjen og oljeindustrien, sier Sigurd.

– Andreåret valge jeg arbeidsmaskiner, jeg ville bli landbruksmekaniker.

Behovet øktBehovet for landbruksmekanikere har økt i takt med mekaniseringen av landbruket og at flere bransjer bruker traktorer og utstyr. På skolen jobbes det med alt fra enkle mas-kiner til høyteknologi-maskiner og traktorer med nyeste teknologi.

– Jeg valgte Vinstra vgs fordi det lå så nær hjemme, sier odelsgutten på gården Solstad på Harpefoss.

– Jeg likte meg godt på skolen. Godt miljø, og gode lærere. På VG2 arbeidsmas-kiner var vi åtte elever. Sigurd har tenkt å ta over gården når opp-havet finner tiden inne for det, og bli saue-bonde. På gården har de nå 90 vinterforete sau.

– Jeg må nok kombinere gårdsdriften med annet arbeid, saueholdet gir ikke nok til å leve av. Men jeg tror det skal ordne seg med jobb som landbrukdmekaniker i nærhe-ten, sier Sigurd.

Fagbrev måletSigurds mål er å ta fagbrev etter to års lære-tid, og så få jobb som landbruksmekaniker. Med fire store landbruksmaskinforhandlere på Vinstra, bør jo mulighet for jobb være der.

En landbruksmekaniker er på grunn av sin allsidighet en ettertraktet person, også i andre bransjer.

Som lærling får Sigurd lønn. Betyr det at han klarer seg uten bidrag fra lånekassen?– Jeg klarer meg godt økonomisk. I tillegg til jobben som lærling, jobber jeg flere kvelder i uka i grustaket på Vinstra. Dessuten har jeg et enkeltmannsforetak, der jeg blant annet presser rundballer. Jeg behøver derfor ikke å ta opp lån i forbindelse med utdanningen.

Etter fagprøven kan du begynne å jobbe, eller gå videre på fagskole. Tar du påbygging

og får studiekompetanse, kan du gå videre i høyskolesystemet eller på universitet.

– Hva jeg skal gjøre i framtida, er jeg ikke

helt sikker på. Fantaserte om å bli ingeniør, men jeg vet ikke. Det fine er at jeg med denne utdanningen kan gå videre på teknisk

fagutdanning. Og uansett hva du velger – praktisk innsikt er god å ha med seg, sier Sigurd.

– Liker å mekke

TRAKTORLÆRLING: – Selv om det er mye elektronikk på nye traktorer, er det fortsatt behov for å skru

på dem. Og jeg liker å mekke, sier Sigurd Kongsli Kjorstad.


TRANSPORT

REISELIVMEK. FAG

Opplæringskontoret kan hjelpe med læreplasser i de fleste fag.

Kontakt oss for informasjon:

Else Larsen - tlf. 908 85 006Skansen 7 - 2670 OttaE-post: [email protected]

ELSE LARSEN

Vil du bli en

DYKTIG FAGARBEIDER?Vi bruker godkjente lærebedrifter som tilbyr en meningsfylt opplæring med kvalitet!

For deg som vil jobbe kreativt med naturens materialer.

Vea har følgende studietilbud:FAGSKOLEAnleggsgartnerteknikerBotanisk DesignEksperimentell formgivningHistoriske grøntanleggPark- og hagedrift

VOKSENOPPLÆRINGBlomsterdekoratør deltidBlomsterdekoratør heltidGartner

VIDEREGÅENDEVG2 blomsterdekoratør


Spennende jobber og utfordringer i

Fagoperatør i matfag: Utdannelse på videregående skoles nivå. Kvalifiserer til å ha ansvar for å styre produksjonsprosesser som for en stor del er ate. Du blir fagopera-tør ved å velge VG1 - Restaurant og matfag, VG2 og VG3 - Matfag og ved å jobbe to år i matvareindustrien, for eksempel i TINE.Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk: Aktuelt for søkere med fagbrev innen mat-fagene, eller med lang og variert praksis fra næringsmiddelindustrien.Matteteknologiutdanning i Trondheim: Dette er en 3-årig videreutdannelse ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Utdanningen krever studiekompetanse, men skolen har også tilbud om tilpasningskurs for søkere som ikke har godkjent studiekompetanse.Matvitenskapstudiet på Ås: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås gir utdannelse både på bachelor, master og forskernivå i matvitenskap. Masterstudiet er 5-årig og fører til utdanningstittelen cand.agric. eller matviter.

Tine Meieriet Frya Tlf. 61 38 18 72

Tine Meieriet Tretten Tlf. 416 63 620

Sentralbord TINE: 03080

For mer informasjon: www.tine.no

MellommåltidsrikkerKesam mellommåltiderSportsdrikkerRestitusjonsdrikker

TINE har som visjon å være Norges viktigste verdiskaper. For å nå dette trenger vi i TINE å knytte til oss og videreforedle de dyktigste fagfolkene på alle nivåer.TINE har flere bedrifter her i distriktet; Tretten Frya, Lom & Skjåk og Dovre. Hver bedrift har sitt spesialområde, mange oppgaver og stort behov for fagområder.Alle TINE-bedriftene er godkjent, eller kan godkjennes som opp- læringsbedrifter. Flere av bedriftene er medlemmer av Opplæringskontoret for industriell næringsmiddelprodukt.

YTEtter endt utdanning som Master i Matvitenskap fra UMB på Ås fikk Solveig jobb som trainee ved TINE Meieriet Frya / Tretten. Trainee ord-ningen i TINE går over to år og Sol-veig fullførte denne i august. I perioden frem til nyttår jobbet hun som prosesskonsulent ved TINE Meieriet Frya og fra nyttår fikk hun fast jobb som arbeidsleder prosess. Det er vi svært godt fornøyd med, sier meierisjef Oskar Aarnes. Kompe-tanse er viktig for å utvikle bedriften og så sant det er behov bør vi ta vare på de med rett utdannelse som har tilknytning til Gudbrandsdalen.

Fremtidsut- sikter i TINE

Documents

Lærlingeavisa