FUNKELIA - KAMPENHAUGPIKERFOSS - EN INNHOLDSRIK DAG PÅ SYKKELSETET

ASPESETER OG LØKKAPÅ FINE STIER TIL SMÅPLASSER I LURDALEN

KNUTEFJELLETRUNDTUR LANGS RENNER OG DAMMER

GAMLEGRENDÅSENLANGS STIER OG VEIER PÅ GAMLE-GRENDÅSEN NORD

LANGEVANNSTOPPENVARIERT TUR TIL POPULÆRT UTSIKTSPUNKT

HASSELÅSENVARIERT SYKKELRUNDE

LÅGENTIL FOTS LANGS LÅGENS ØSTSIDE

HELGEVANNEN PERLE FOR FISKE, BADING OG FRILUFTSLIV

TANGENTJERN OG RUNDETJERNGODE STIER OG FINE VANN

HVITTINGFOSS - KONGSBERGNEDOVER LÅGENDALEN PÅ TO HJUL

Lengde: 21 kmKart: Knutefjell, 1:20.000

Turkart Flesberg/Notodden/Kongsberg 1:60.00

Lengde: 7,5 kmParkering: KjennerudvannetMer info: ut.no/tur/2.2721/

Lengde: 12 kmKart: Kultur- og turkart Knutefjell 1:20.000Parkering: Sachsen-krysset (Knuteveien, fra Saggrenda)Mer info: ut.no/tur/2.2717/

Lengde: 7 kmKart: Kart: Tur- og kulturkart Gamlegrendåsen - Skollenborg 1:15.000Mer info: ut.no/tur/2.1324/

Lengde: 9 kmKart: Kongsberg Nærturkart, 2013Parkering: Raumyr skoleMer info: ut.no/tur/ 2.1679/

Lengde: 30 kmKart: Kongsberg 1 : 15.000, Norge-serien 10026 Nordeca Sykkelkart 2006 – sykkelbyen KongsbergKortere variant: Fra Sundhaugen til Vestfossen, og retur med tog

Lengde: 8 km t/rKart: Nærturkart Kongsberg 1:10.000 Parkering: IndustriveienMer info: ut.no/tur/2.2718/

Lengde: 9 kmKart: Turkart Meheia 1:25 000Parkering: Brånabekk (Barmsveien, Meheia)Mer info: ut.no/tur/2.2645/

Lengde: 5,5 km Kart: Kongsberg Nærturkart, 1:10 000 Parkering: Idrettsparken / DyrgravveienMer info: ut.no/tur/2.2719/

Lengde: 45 km (én veg) Kart: Kongsberg (Eikern – Hvittingfoss – Svarstad),

1:50.000 (Ugland IT)Parkering: Fredrik stoll

Turen starter med en skikkelig kondistest: Opp bakkene i Håvet. Her er det bare å gå av sykkelen og ta seg god tid, nyte utsikten over byen og Skrimfjella. På løkkene beiter dyr. Vi passerer Kronene, Perseløkka og kommer til parkeringsplassen i Funkelia. Vi tråkker innover til høyre, på Kampenhaugveien. Underveis kan man studere kulturminnene etter sølvverksdriften.

Vi kommer til Jondalsveiskillet, og tar en avstikker ca. 180 m mot venstre. Ved Juels gruve er det er satt opp en platting, så man får en spennende titt ned i gruva.

Turen går videre nordover i retning Jondalen, gjennom lys furuskog. Vi passerer Charlotte Amalie gruve. 20 meter etter denne starter en smal sti inn til høyre. På berget rett innenfor her fi nner du fl ere inskripsjoner fra 16- og 1700-tallet.

Vi krysser lysløypa, og etter 650 m kommer et kryss der vi tar mot høyre. Så starter nedoverturen mot Jondalen, en humpete fornøyelse. Her gjelder det å ha bremsene i orden. I neste kryss tar vi også mot høyre. Nede på rv 37, Jondalsveien, hvor vi skal mot høyre, og kan nyte asfalt under hjulene. Etter 2,5 km når vi krysset til rv 40, Numedalsveien. Her ligger Jondalsdammen, et utmerket sted for en en dukkert.

Vi tråkker 1,5 km nordover Numedalsveien, før vi kan krysse Lågen ved Pikerfossdemningen. På andre siden tar vi stien mot høyre. Den går parallelt med jernbanelinja, og er ganske steinete. Så må vi trille et lite stykke på jernbanesporet. Vær oppmerksom på at det en sjelden gang faktisk kommer tog!

Ved neste grind tar vi til venstre og sykler gjennom Håvenga boligfelt ut på Bevergrendveien. Det er nå seks kilometer med grei landevei tilbake til byen. Hele veien har vi Lågen som slanger seg bedagelig på høyre side nedover Bevergrenda. Denne siste delen av turen er kanskje den fi neste?

I det innerste hjørnet av parkeringsplassen starter stien, som også er løypetrasé om vinteren. Vi krysser bekken, og svinger nordover til vi kommer til et stikryss. Her skal vi til høyre. Stien innover herfra er brei og fi n, og går i fl att terreng. Den vennlige furuskogen har spor etter folks bruk i gammel tid, her er både rydningsrøyser og steingjerder i fullt monn. Kanter er ryddet for kratt og småtrær, siden det kjøres skiløype her om vinteren.

Vi skal krysse under ei kraftlinje. Rett før ei skibru tar vi av til venstre fra hovedsporet. Den stien vi følger videre er mindre og går langs et bekkevassdrag. Den lille plassen Løkka ligger idyllisk til på en åpning i skogen. Her er ei fl ott eng. Det rødmalte stabburet har ei steintrapp som frister til en pust i bakken. Her fi nner vi årstallet 1885 inngravert.

Vi skal nå gå over åsen nordøst for Løkka. Noen meter inn på skogsbilveien mot åskanten tar en liten sti av mot venstre, oppover i åsen. Vi går nordøst-over til stien deler seg i et T-kryss. Her tar vi mot høyre, videre oppover og bortover i furulia. Vi går høyt oppe på åsen, parallelt med bekken, som nå har blitt ei lita elv. Etter en stund kommer nedstigningen. Elva krysses på ei bru, og vi skal videre mot venstre.Snart er vi oppe på Aspeseter. Her fi nnes gode hvilesteder for trøtte bein.

På hjemturen skal vi følge den breie veien sørover. Vi kommer til et veikryss. Her går bilvei til Løkka mot høyre. Flott utsikt mot Skrim! Vi krysser plassen, og fi nner stien som skal ta oss videre sørover. Vi passerer noen fi ne tyttebærkoller på høyre side. Så kommer vi til den breie trebrua og krysset der vi tok av på oppturen.

I det neste stikrysset skal vi nå ta av mot høyre. Vi kommer etter hvert ut på bilveien, og kan snart fi nne en liten sti mot Kjennerudvannet. Vi vil avslutte turen med å rusle langs vannkanten. Eller kanskje en dukkert?

Vi går til Sachsen, vel verdt en stopp. Her fi nnes sakkerhus, en rekonstruert hestegjøpel, fundamentet etter et vannhjul og andre minner fra Sølvverket. Vi skal så følge blåmerka sti skiltet «Knutehytta om rennene». Litt før vi kommer inn på selve rennene, ser vi dem til venstre for stien. De er steinsatt på nedsiden. Etterhvert kommer vi inn på stien langs selve rennene. Flott utsikt mot Jondalen. Damhuset og demningen til Gyldenløve dam kommer til syne. Vi går videre oppover, og nyter utsikten mot Hasselåsen og helt til Drammen. Tårnet på Jonsknuten synes overraskende nært. Terrenget fl ater ut, og vi kommer til rennene igjen. Ved neste kryss, følger vi renna, og de blå merkene. Ved enden av renna mot Gyldenløve dam, på et svakt hellende berg, fi nnes to fl otte inskripsjoner. Kryss renna, berget ligger bare fem meter

inn på andre sida. Den minste inskripsjonen sier: «Dette arbeide er bleven ferdig den 10 maan 1776». Den andre er en forklaring til hele arbeidet med renna. Langs Kongensdam-renna videre forteller inskripsjoner om arbeidets gang sommeren i 1776.

Et sted svinger renna krapt mot høyre, mens den blåmerka stien tar til venstre. Dette er korteste veien til Knutehytta. Men vi velger å følge rennene helt til startpunktet, selv om stien er noe mer kronglete og mindre oppgått her. Snart åpenbarer den store demningen seg: Kongens dam. Det er et imponerende byggverk i stein, bygget i årene 1711-13.

Nå velger vi stien øst for Kongens dam, litt oppi lia overfor dammen. Ved sørenden av Kongens dam klatrer vi ned på bilveien, som vi følger til Knutehytta.

Bak Knutehytta følger vi skiltet i retning «Kongsberg over Gyldenløve». I stikrysset litt nord for Henriks dam, må vi passe på å velge sti mot venstre. Den følger fjellkanten østover, se etter varden på nærmeste knaus og blå T-er. Vi kommer til idylliske Jerntjern, og følger stien over demningen. Vi passerer fl ere små tjern på veien ned til Sachsen igjen.

Vi starter å gå i Stertebakke, der et «Tursti»-skilt peker ut veien oppover i skogen. Denne første biten av ruta preges av lauvskog, ask, lønn og rogn. Deretter skal vi inn i furuskogen. Ei av byens best bevarte fegater leder oss inn i gammelt løkkelandskap. Her er det mye kulturhistorie i terrenget: steingjerder, beitegras og rydningsrøyser.

Rett etter at ganga har gått i bru over bilveien, skal vi ta av på en kjerrevei mot venstre. Den slanger seg innover, noen steder bygget fi nt opp med stein. På en lysning i skogen ligger Halling-låven på ei frodig eng.

Vi går videre inn i skogen, parallelt med et godt bevart steingjerde, som stien krysser etter hundre meter. I en labyrint av stier i alle retninger, følger vi nå Bystikomiteens blå merker fram til bilveien fra Åskafeen. Den følger vi mot høyre, i retning Majorplass.

Fra parkeringsplassen i krysset, går vi østover mot Hundehytta. Litt til venstre for hytta går en sti ut i skogen. Nå skal vi igjen velge den tydeligste stien gjennom et par kryss. Stien er fi n å gå gjennom furuskogen.

Det er omlag en kilometer til Store Haurevann. Her er det fi nt å hvile beina, og kanskje ta en dukkert? Vi nyter medbrakt på det store berget på den nærmeste odden. Så bærer det videre til Lille Haurevann, som ligger 250 meter sønnafor storesøstera.

Vi følger god og velbrukt sti tilbake til Hundehytta. Deretter går vi til Majorplassen, og ser på hestene på Stall K. Vi følger tråkk forbi ridesenteret, og gjennom ei grind. Det er viktig å holde grindene lukket, det er dyr i området.

Vi tar den tydeligste veien mot høyre, og havner ute på Langekjennveien. Vi går den til enden. Ved Langekjenntunet barnehage kan vi peile oss inn på fegata mot Stertebakke igjen. Den står merket med «Tursti»-skilt på oversiden av det hvite huset. Etter en snau kilometer er vi tilbake til utgangspunktet for turen.

Føtlg den rødmerka hovedstien fra Raumyr skole. Oppover åsen preges terrenget av steingjerder og andre spor etter gammel tid. Det er om lag 2 km til Fauleplass, men høydeforkjellen er bortimot 200 m. Først kommer vi til et kryss der vi følger pil mot «Øvre Lurdalen». Benken ved den falleferdige Fauleplass er et fi nt sted å ta en pust i bakken.

Velg så stien som går rett nordover, så kan du straks ta fatt på kneikene opp mot Langevannstoppen. Vi passerer under ei kraftlinje, og har et steingjerde på venstre side. Det stiger litt, og mer skal det bli.

Etter noen skikkelige pulsdriverkneiker er vi oppe på Langevannstoppen. Det høyeste punktet ligger på 497 m o.h. Det er fl ere rasteplasser her oppe, med bålpanne og fi ne sitteplasser. På det høyeste

punktet står ei krokete furu med ei kasse. Her fi nner vi boka der vi kan skrive inn navnet vårt. Utsikten er formidabel: Gaustatoppen, Jonsknuten, Blefjell, Skrim og Lågen, se og nyt!

Vi fortsetter nordover til Langevann, ei perle i furuskogen. På svabergene øverst i vannet er det godt å dyppe slitne føtter. Den som ikke er mett på utsiktsopplevelser, anbefales å gå ut på pynten bak hytta, øst for svaberget.

Vi følger stien vestover til T-krysset, der veien mot høyre går nordover mot Brennsetra. Terrenget er adskillig fl atere her oppe, men det stiger noe når vi følger stien nordover. Det bærer forbi et lite tjern og videre, til vi er på Brennsetra, som ligger på 540 m.o.h. Her er det fl ott å raste i enga med utsikt over tjernet nedenfor og Knutefjell i det fjerne.

Tilbaketuren følger hovedstien rett sørover.

Turen kan også starte fra parkeringsplass i Daniel Barths vei, eller fra Stretalia (via Stanga).

Fra sentrum tråkker vi opp Eikerveien til Rødshøgda, og tar fatt på Gamleveien. Den er skiltet som sykkelvei til Hokksund. Så langt skal ikke vi, men denne gamle Kongeveien er en perle for syklister. Den ble anlagt mellom 1624 og 1627, på direkte ordre fra kong Christian IV. Veien svinger seg mellom jorder og gårder i slake utforbakker, og det er ikke mye biltrafi kk. Legg gjerne inn en stopp ved Smedbrua, ei fl ott steinbru.

Bremsene får vi testet i nedkjøringen mot Darbu. Vi havner ut på hovedveien, og sykler mot høyre på gang- og sykkelvei et lite stykke. Så skal vi ta av til venstre ned Sundhaugveien. Dette er en fi n strekning, det er bare å nyte utsikten over Fiskumvannet og det frodige landskapet. Vi sykler helt bort til Sundhaugen, som er det naturlige stedet for en rast på denne turen. Her er det bare å velge mellom fi ne plasser, både ved Eikern og på Fiskumsida. Bading tillatt!

Vi tråkker tilbake til Råen-krysset, og tar fatt på stigningen oppover Åssideveien. Vi legger inn en kjærkommen stopp ved Råen naturreservat (se infotavle) på høyre side av veien. Her kan en studere vegetasjonstypen edelløvskog, med både alm, lind, hassel, hegg og lønn.

Veien videre over Hasselåsen gir en fi n opplevelsestur. Det bærer gjennom gårdstun og vakre enger med dyr. Det er frodig og grønt, og frukttrær og markblomster hele veien.

Vi triller ned mot hovedveien, og tar til høyre mot jernbaneundergangen. Etter 400 m skal vi inn Rudsåsveien, en gårdsvei mot venstre.

Vi passerer Rud, tar mot venstre gjennom bommen, og tråkker videre på skranglete skogsbilvei oppover mot Gamlegrendåsen. Vi fortsetter rett fram til krysset ved Stall K. Her tar vi mot venstre, forbi hestesenteret, gjennom grinda, og velger stien mot høyre. Vi havner på Langekjennveien, og kan sykle mot Langekjenntunet barnehage, og trille videre tilbake til sentrum.

Bystikomiteen har ryddet denne fl otte stien, utbedret på vanskelige partier, og utstyrt stien med tydelig og god merking. Startpunkt er Gomsrud, innerst i Industriveien. Der veien slutter fi nner vi «Tursti»-skilt og blåmalt staur, av den typen vi skal følge hele veien.

Vi går i lett lauvskog, og kommer snart ned mot Lågen, som åpenbarer seg med fl otte berg på motstående side. Det er ei øy. Elva smalner og fråder friskt ned Kloppfoss, nyt utsikten! Stien er forsterket med trappetrinn der det trengs.

Vi går videre, og har hele tida elva i øyekroken. Det går avstikkere ned til innbydende svaberg, og her er stille evjer med bademuligheter. Stien er god og velbrukt. Vi kommer opp på et jorde, og følger jordkanten et stykke. Dette er Bingeplassen. Ute i Lågen ser vi øya Korsika. Vi kommer ut i

skog igjen, og nå går stien et par-tre meter høyere enn Lågen. Her er områder med gammel granskog, og av yngre blandet barskog. Et sted får vi et glimt av Skrimfjella. En andefamilie driver svømmetrening i vannkanten nedenfor der vi går.

Vi kommer til Laugerudevja, der det er en sigevannslagune, hvor sigevann fra Gomsrud avfalls-anlegg blir renset. Stien er lettgått, og siden vi følger så tett ved elva, er det fritt for stigninger. Etter en stund blir lydbildet av vindens stille sus ispedd fuglesang utvidet med fjern trafi kklyd. Det er ikke langt i luftlinje til rv 40 – vi er på Sundlandet, ved Laugerud sund.

Etter en rast på hvilebenken ved vannkanten, labber vi trøstig videre. Vi passerer et sandtak, og her kommer turens første stigning. Vandringer fortsetter på veier og stier, vi holder oss til de blå merkekjeppene. Vi får et fl ott utsyn over Lågen på en liten avstikker overfor Sliperiøya. Vi kommer fram til Haugen, et stort hvitt sveitserhus, og en liten svipp tar oss ned til gang- og sykkelveien fra Rudsmoen til Labro.

En drøy kilometer fra E134, ved Barmsveien, ligger Brånabekk. Herfra følger vi blåmerka sti i retning Selsli oppover i lia. Etter 1,5 km deler stien seg, og vi følger anvisningen oppover mot venstre, i retning Selsli.

Vi kommer etter hvert til de godt bevarte ruinene etter Helgevanns pukkverk. Det ble bygget for å betjene gruvene i området, og var i drift mellom 1772 og 1806. Rydningsrøyser vitner om folks slit på den vesle plassen.

Vi følger stien videre nordover langs bekken. Ved neste y-kryss fortsetter den blåmerka stien mot Selsli, men vi velger en mindre sti mot høyre, til Helgevann, på 517 m o.h.

Her i sørenden er det fi n rasteplass. Vi skal gå rundt vannet, det er snaue 5 km. Mot nordøst ruver tårnet på Jonsknuten.

Den store halvøya i sørenden er spesielt fl ott. Vi passerer denne og går nordover langs vannets østre bredd. Helt i nord svinger stien rett vestover, og snart møter vi på kryssende blåmerka sti. Den følger vi sørover nå.

Denne strekningen er morsom og lettgått. Stien følger høydedraget. Furuskogen huser trær av alle slags fasonger, store, små, gamle, unge, krokete og rette. Stien passerer også et par små skjerp og berghalder, og et lite tjern. Etter å ha krysset en stor plankelagt myr, er vi tilbake til sørenden av Helgevann igjen. Vi følger den samme veien tilbake som vi kom opp, og det går som vanlig adskillig raskere ned.

Alternativ: En kortere adkomstvei til Helgevann, er å kjøre enda lenger inn på Barmsveien, ca. fi re kilometer fra hovedveien. Se etter informasjonstavle.

Vi starter fra «Tursti»-skilt mellom Dyrgravveien 31 og 33. En brei og velbrukt sti tar oss bratt oppover. Her er spor etter aktivitet i gammel tid i steingjerderester oppover i åsen. Det er også fascinerende med store steinblokker i terrenget. Endelig er vi oppe på demningen på Tangentjern. Vi fortsetter nordover langs vannets østre bredd.

Her går kronglete og smal sti, og innbefatter litt klatring her og der. Glem ikke å snu deg og se utsikten til Skrimfjella! Vi når enden av Tangentjern, og legger ruta ut langs kjerreveien som fører helt ut på neset i nordenden av vannet. Dette må være områdets fl otteste rasteplass!

Vi fyller drikkefl askene og rusler langs veien nordover et lite stykke. Rett etter den første hytta, tar vi stien mot venstre. Vi passerer den vesle plassen Nordre Roa, og krysser over tunet på Speider-Roa.

Langs stien nedover vitner rydningsrøyser og steingjerder om løkkedrift i tidligere tider. I stikrysset velger vi veien mot venstre. Dette er en fi n og lettgått sti, som følger høyden i terrenget. Vi går parallelt med Kvarthusdalen på høyre side. Etter en drøy kilometer er vi ved Tangentjern igjen, og fortsetter ved demningen på sørsida av vannet.

Mellom Tangentjern og Rundetjern går en brei kjerrevei. Vi tar oss tid til en liten avstikker mot høyre. Rett over ei lita brua, fi nner vi en stollåpning. Bakken videre oppover her blir kalt «Himmelfarten». Den er oppkalt etter Himmelfart gruve på åsen nordafor her. Navnet passer godt på den bratte kneika.

Vi snur før vi blir fristet til å klatre opp, og rusler i stedet langs Rundetjerns nordende. Her fi nnes det også et nes som er en populær rasteplass. Borte ved damhuset går veien nedover mot sivilisasjonen. Vi følger den til et utsiktspunkt, der du kan skue utover Sulusåsen, Stanga og deler av byen. Her velger vi stien mot venstre. Den går nedover gjennom stemningsfull gammel granskog, og ender innerst i Idrettsparken.

Ruta fra Kongsberg sentrum til Hvittingfoss er en sykkeltur verdt. Vi følger Lågen sørover og holder oss på lav trafi kkerte landeveier.

Første etappe går ut av byen på gang- og sykkelveien parallelt med Bergmannsveien. Det enkleste er å følge denne helt til Moane, forbi der den rødmerkede sykkelruta tar av. En drøy kilometer lenger ut, tar vi til venstre. Dette er en mindre bakkete vei til Hedenstad.

Hedenstad kirke ligger fi nt til i landskapet, og vi fortsetter rett fram, før vi tar av til venstre ved Berg skole. Vi følger den idylliske Voldenveien forbi gårder og enger med beitende dyr. Et fi nt sted å raste kan være nede ved den vakre fossen der det går bru over Kjørstadelva.

Når vi kommer ut på rv 40, skal vi sykle en snau kilometer

mot venstre, over Volden bru. Så forlater vi hovedveien igjen, inn den veien som er skiltet til Bjerknes. Vi tråkker litt opp og ned her på Hvamsida av Lågen, men bakkene er ikke tunge, og utsynet er upåklagelig. Her er nesten ikke trafi kk på de 9 kilometrene til Efteløtbrua. Vi sykler over brua og legger inn en stopp ved Efteløt kirke for å fylle vannfl askene. Rett bortenfor kirken tar vi av mot venstre, og følger skilt mot Passebekk.

Gjennom de neste fem kilometrene er det ca. 50 meter stigning. Etter denne kondistesten gjennom ganske tett og mørk skog, er det hyggelig å komme til Passebekk sentrum. Gå ikke glipp av en dukkert i badedammen!

Det er nå ca. 12 km igjen til Hvittingfossbrua. Veien går for det meste ganske fl att og greit. Vi passerer gårder og små grender, og har utsikt til Lågen mange steder. Ved Hvittingfoss bru kan man ta en liten avstikker ned til høyre og se på helleristningene.

Vi krysser brua, og tar til venstre. Hvittingfoss sentrum neste, med kiosk og matservering!