Lesing – lesetrategier.Aviser i undervisningen

Lesing er basisferdighet som er nødvendig for alle fag og som skal trenes i alle fag.

2008 Avis i Skolen – Johannes Bøyum

Hva er lesekompetanse?

Grunnleggende tekniske ferdigheter: Avkoding og elementær forståelse, evne til å forme bokstaver og skrive ord og setninger.

Funksjonell lesekompetanse: Å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksanvisninger, aviser osv.)

Såkalt ”critical literacy”: Kunnskap om sjangrer og virkemidler og en bevisst og kritisk holdning til tekstens budskap.

Lesekompetanse

PISAs definisjon:

Å være i stand til å forstå, anvende og reflektereover skrevne tekster for gjennom dette å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sine muligheter, og være i stand til å delta i samfunnslivet

Leseundersøkelser

Pisa-undersøkelsen: 2002

En av fem norske elever er funksjonelt analfabeter når de går ut av skolen.

Leseundersøkelser

Pisa-undersøkelsen: 2006

Norske elever ligger under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Norge har hatt en tilbakegang i perioden 2000-2006, viser PISA 2006. (Utdanningsdirektoratet)

Om lesekompetanse

Fullt ut lesekompetent er en person først når teksten er knyttet til hans egen virkelighet

..Dette er ren logikk. Like logisk er det at en journalist formulerer seg ut fra sin kompetanse. Per Baugstø

Sammensatte tekster…

Hensikt

Estetikk

tekst BildeTegninger

Titler Grafi

Lyd

Film

Lesing er kommunikasjonKommunikasjonsmodell (Schramm/Shannon)

Sender Kode-former

MottakerKode-omformer

Signal(produkt)

Støy

Tilbakemelding

Erfaringsverden Erfaringsverden

Teksters vanskelighetsgrad er avhengig av leserens forforståelse

Jo mer man vet om et emne, desto lettere er det å lese en tekst om det.

Jo mindre man kjenner til emnet, jo vanskeligere blir lesingen

Forventning / forforståelse

Tittel, ingress og bilde sammen med dine egne kunnskaper og erfaringer, gir deg idé om hva saken/teksten handler om.

Du har en forståelse av saken før du har lest saken.

Dette gjør lesingen lettere fordi du i lesingen vil leite etter bekreftelser, ev. svar på spørsmål som dukker opp.

Avis som læremiddel: - Inneholder ulike typer stoff og sjangrer som gir muligheter for både sterke og svake lesere.

Redaksjonelt stoff

Avisen skal informere, kritisere underholde, være debattorgan

Redaksjonelle sjangrer:• Nyhet• Notis• Reportasje• Feature• Intervju• Enquete• Leder• Kommentar• Leserbrev• Anmeldelse• Petit

Annonser

Aviser er markedsplass

Ulike annonser:• Salgsannonser• Rubrikkannonser• Kunngjøringer

Aviser / aktuelle medier i lesetreningen

Mål middel

Leseferdighet

Fagkunnskap

Tekster som er autentiske er aktuelle er vesentlige gir identifikasjon som vekker interesse

Virkelighetsnære tekster

Leseferdighet

Hvorfor leser du?

1. For hygge og underholdning

2. For å finne fakta og andre opplysninger

3. For å lære noe

4. For å få faglig innsikt og utvikling

5. For å få personlig innsikt og utvikling

Hva leser du for å …?

Lesestrategi

For å kunne lese effektivt må du først vite hvorfor du leser og hva målsettingen med lesingen er.

Deretter velger du lesemåte og kombinasjoner av lesemåter som gjør at du når målene dine på en god og effektiv måte. (Stangeland/Forth)

Dette er å ha en lesestrategi

Lesestrategi

Forberedelse- Bestemme hva som er hensikten / formålet med lesingen

Gjennomføre valgt lesemåte(Skumme, scanne, ekstensiv, intensiv)

EtterarbeidTenke gjennom om du har oppnådd hensikten.Velge videre strategi. Hva gjør du videre?

Lesemåter

Skumlesing Scanning Ekstensiv lesing Intensiv lesing

Trene grunnleggende ferdigheter

Å uttrykke seg muntlig

Å uttrykke seg skriftlig

Å kunne lese

Å kunne regne

Å kunne bruke digitale verktøy

Kunnskapsløftet:

Å kunne lese i matematikk

- innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer.

Kunnskapsløftet:

Å kunne regne i norsk

- er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon.

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk viktig forståelse.