Livs- nyteren Ludvik · 2013-10-10 · 20-siders rystende artikkel i magasinet PLOT. Da vi tok kontakt med sentrale helsepolitikere, fant flere av dem disse sakene svært kritikkverdige

nr 2 13 vern om livet

vern om livetm e n n e s keve r d n r 2 2013

side 4

Livs-nyterenLudvik

Verdivokterenside 8

Abort på overtidside 12

Rekordsommerside 16

vern om livet nr 2 13 nr 2 13 vern om livet

2 leder nr 2 2013 | liv kjersti s. thoresen 3

VERN OM LIVETMedlemsblad utgitt av Menneskeverd.Nr 2, 2013 Generalsekretær og ansvarlig redaktør:Liv Kjersti S. [email protected]

Redaktør: Maria Victoria K. [email protected]

Adresse: Storgaten 10 b, 0155 Oslo22 34 09 [email protected] Layout: Hilde Graatrud MacDesign Forsidefoto: Hans Arne Paulsen Gaver til Menneskeverd:3000.15.51228 Menneskeverds styre:Svein Granerud, styrelederElisabeth Løland, nestlederVeronica Hegertun, styremedlemYngve Davidsen, styremedlemMarta Bivand Erdal, styremedlemTore N. Forset, styremedlemMagne Supphellen, styremedlemLeif Arne Økland, 1.varaBjarte Vikingstad, 2.varaKirsten Grindheim Stenevik, 3.vara

Rådgivende utvalg:Faglig etisk og økonomisk utvalg

Opplag:12.000

Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen bioteknologisk forskning. Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen ble gjennomført i april 2002. Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og kommentarer skrevet av personer i Menneske-verds stab. Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. ISSN: 0333-158X

Norge har stemt. Erna Solberg blir vår nye statsminister. Vi ønsker henne og den nye regjeringen lykke til og håper at det blir økt fokus på å verne om menneskeverdet.

Erna Solberg markerte forbilledlig at hun er for å gi livet forkjørsrett da abortdebatten blusset opp i forkant av Høyres landsmøte i vår. En samlet programkomité og partiledelse ville fjerne alvorlig sykdom som eget kriterium for senabort. Til tross for at Høyre-lederen gikk på taler-stolen og argumenterte sterkt for å endre paragraf 2c i abortloven un-

der landsmøtets debatt, sa flertallet dessverre nei til en innstramming. «Det er et spørsmål om hvordan vi respekterer livene til de som lever med disse sykdommene i dag. Vi har et ansvar for hvilket signal vi sender til mennesker med funksjonshemninger», sa daværende statsministerkandidat Erna Solberg i debatten. Solberg ble kritisert for å flagge sin mening så tydelig. Høyre ble spådd sviktende velger-oppslutning på grunn av disse utspillene. Slik gikk det ikke.

Verdikampen fortsetter, og våre holdninger i samfunnet er avgjørende for manges liv. I dette maga-sinet kan du lese om abort på overtid. Helsedirektoratet slo i fjor fast at norske sykehus har brutt loven ved å abortere levedyktige fostre eldre enn 22 uker. Flere jordmødre ved sykehus i Oslo og Stavanger slo alarm fordi flere barn etter å ha blitt abortert, levde fra en til flere timer. I noen av disse tilfellene var senaborten innvilget av nemnd altfor sent i svangerskapet. Disse barna ble etter vanlig prosedyre lagt på skyllerom for å dø. Det ene barnet kjempet for livet i hele tre timer før det måtte gi tapt. Barnet hadde Downs syndrom.

Hele denne tiden hadde vi mye kontakt med flere involverte, inkludert journalisten som skrev en 20-siders rystende artikkel i magasinet PLOT. Da vi tok kontakt med sentrale helsepolitikere, fant flere av dem disse sakene svært kritikkverdige. Vi sendte klagesak til Helsetilsynet og Fylkesmannen i begge fylker, og Stavanger universitetssjukehus ble gransket. Forholdene ved Rikshospitalet i Oslo hadde allerede blitt kjent i media.

Sortering på et tidlig stadium blir mer og mer mulig. Foreldre kan føle seg presset til fosterdiagnos-tikk. Jordmødre og leger tar kontakt og forteller at aborter blir innvilget stadig senere og for stadig mindre alvorlige sykdommer eller tilstander.

Våre politikere har et overordnet ansvar for at personer som Ludvik, som du kan lese om i dette ma-gasinet, får mulighet til å vokse opp. Vi oppfordrer også den nye regjeringen til å prioritere det viktige arbeidet med å sikre at familier som bærer frem funksjonshemmede barn, får et godt og verdig tilbud. Disse foreldrene – og ikke minst barna selv – har ventet lenge nok.

Liv Kjersti S. Thoresen Generalsekretær

VERdIKAMp

MILJØMERKET

241 Trykksak

796

Anne Kari SorknesAdministrasjons-sekretær

Henry GrindheimAdministrasjons- og økonomiansvarlig

Maria Victoria K. AanjeInformasjonsansvarlig

HelenePederstadUngdomskonsulent

Menneskeverds stab

▶▶

Det som ikke har forandret seg, er at vi fortsatt må velge, men for-di mulighetene er så mange, kan det være vanskelig å velge riktig.

Internett- og medierevolusjonen har i tillegg gitt oss en utømme-lig kilde til informasjon som kan være nyttig, men også misledende eller direkte gal. Unge opplever i dag å bli presset fra flere kanter, både når det gjelder hvilken informasjon de skal stole på og hvilken retning de skal velge å gå.

Noen valg er også vik-tigere enn andre: Hvilken skole eller universitet skal du begynne på? Hvem skal du være kjæreste med? Når

skal du bli mamma eller pappa?Hvis du er 15 år og blir gravid, hva velger du da? Hvis kjæresten

din blir gravid, hvordan velger du å vise henne din støtte? Å være ung og gravid kan være veldig tøft, og mange opplever dessverre å stå alene i situasjonen. I 2012 ble det utført hele 1 798 tenåringsa-borter i Norge. Det er et høyt tall som vi i Menneskeverd jobber for å redusere. Hva skal til for at unge jenter velger å beholde barnet og bære fram det livet som har blitt satt i gang?

Vi trenger å snakke åpent om mulighetene – ikke umulighetene. Snakk med noen du stoler på, gjerne en fastlege, helsesøster på sko-len, eller veiledningstjenesten Amathea, men husk også å lytte til samvittighetsstemmen i deg. Valget du tar, må du leve med resten av livet. Ditt valg er verdifullt. Det er rett og slett livsviktig!

Tekst Helene Pederstad

aktuelt

Å være ung i 2013 ser annerledes ut enn for 30 år siden. De unge har mange flere valgmuligheter når det gjelder utdanning, livsstil og identitet.

TinaRenselMarkedskonsulent

«Det er valgene våre langt mer enn evnene,

som forteller hvem vi virkelig er.»

J. K. Rowling (britisk forfatter)

Visste du at hver tredje gravide kvinne under 25 år velger å ta abort?Tall fra Statistisk sentralbyrå og Folke-helseinstituttet viser at 34 prosent av alle gravide mellom 20 og 24 år valgte å ta abort i 2012.

I denne utgaven av Vern om Livet blir du for første

gang presentert for bladets egen ungdomsside.

Her ønsker vår ungdomskonsulent å ta opp

temaer som valg, verdi, seksualitet og grenser,

temaer som er knyttet til det å være ung i dag.

Vi håper at dette kan være en side de unge bruker

aktivt for å stille spørsmål, hente informasjon og

bli inspirert til å verne om menneskeverdet.

Følg også ungdomskonsulentens reiser, tanker og

ideer på bloggen, Menneskeverd Ung:

ung.menneskeverd.no

«The greatest power that a person

possesses is the power to choose.»

J. Martin Kohe (amerikansk forfatter)

KVITTER FRA TWITTER

"I've noticed that everybody that is

for abortion has already been born."

- Ronald Reagan #abortdebatten

Om Menneskeverd Ung

Et livsviktig valgSpør ungdomskonsulentenLurer du på noe om abort, verdi og sortering?

I Menneskeverd er vi opptatt av god opplysning.

Som Norges eneste livsvernorganisasjon er det vik-

tig for oss å kunne gi alle mennesker riktig og san-

nferdig informasjon på en forståelig

måte. I denne spalten ønsker derfor

ungdomskonsulenten å ta opp

noen av de store og vanskelige

spørsmålene mange unge tenker

på. Målet er å åpne opp for dialog

og skape etisk refleksjon, gjerne

avsløre noen myter.

Send inn ditt spørsmål til

[email protected], og

kanskje akkurat ditt spørsmål dukker opp anonymt

på denne siden i neste nummer.

Menneskeverd UngMENNESKEVERd UNg


4 livsnyteren 5livsnyteren

▶▶

Tekst Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto Jon Vegard Skreosen

«Jeg husker jeg satt og kikket på ordene. Det tok faktisk litt tid før hjernen min registrerte hva som

faktisk sto der.» Tonje Clausen

LivsnyterenPå en togstasjon i Porsgrunn står et foreldrepar med en liten gutt på

armen. Det er en sjarmerende gutt iført korte bukser og skjorte med

Disney-motiv. Da Ludvik Clausen ble født, var det noen som mente

han ikke fortjente å leve fordi han ble født med et ekstra kromosom.

Det er litt over to år siden.

på en solfylt terrasse utenfor det blå huset

– Hvem er det du har bilde av på t-skjorten din, Ludvik? – Puuu, svarer Ludvik og plas-serer en finger på bildet av Ole Brum på t-skjorten sin. Han ser opp på mamma Tonje, øynene myser mot sola som varmer godt på en lys blå himmel. De glitrer begge to: sola på himmelen og øynene til Ludvik. Det gjør at ettermiddagen på terrassen til familien Clausen i Porsgrunn skinner. – Han er så opptatt av alle ord på B, skyter pappa Glenn inn. – Blomst, brum, bade. Glenn ler en god trall og ser på sønnen sin som akkurat har spist en god porsjon grillpølse med ketchup og egenprodusert sennep fra Porsgrunn.

– For oss var det bedre å ikke vite noe. Skulle det være noe, så fikk vi heller ta stil-ling til det når barnet kom. Da ser du baby-en, og du kan for-holde deg til det på en helt annen måte. Vi ønsket oss barn, og det fikk vi. Så enkelt er det fak-tisk. Og så heldige var vi. Det er ikke alle som er så heldige at de får barn, sier Tonje.

grovt trakassert

Ludvik er i dag en to år gammel gutt med

Downs syndrom. Han ble født den 12. juli 2011. Etter at den lille gutten så dagens lys, la en stolt mamma ut bilder og statusoppdate-ringer om den lille gutten sin på nettsamfun-net Facebook. Foreldrene kunne nesten ikke tro sine egne øyne da det dukket opp grove og diskriminerende kommentarer relatert til Tonjes innlegg om den nyfødte sønnen deres. Det stod at han var en belastning for samfun-net, et misfoster, og at de burde tatt abort.

– Jeg husker jeg satt og kikket på ordene. Det tok faktisk litt tid før hjernen min re-gistrerte hva som faktisk sto der, forteller Tonje. – Det var helt fryktelig! Vi har aldri fått vite hvem denne hackeren var, og jeg ten-ker at det egentlig er like greit. Da kommen-tarene dukket opp, ville jeg så inderlig vite hvem denne personen var. Men når jeg har

fått dette på avstand, så vil jeg ikke vite. Nå har vi det kjem-pebra, legger hun til og tar en ny bit av koteletten sin.

Da saken verserte i ulike kanaler i 2011, laget Menneskeverd en Facebook-side med navnet «Velkommen til verden, Ludvik!» Den fikk raskt 42 000 følgere. Kommentarene florerte, og hils-ningene ble varmere for hver dag som gikk.

«Velkommen til verden, du er en nydelig gutt!» var en av dem, etterfulgt av et smi-lefjes. Selv om siden ikke brenner like hett etter to år, lever den fortsatt og har i dag 42 828 «venner».

En helt vanlig toåring

I dag er ikke moren i tvil om hvordan hun bruker Facebook-kontoen sin og gjør det alle stolte mødre gjør. – Jeg reagerte helt

Familien Clausen fungerer godt sammen i hver-

dagen. – Han trenger faste timer med fysioterapi

i løpet av uken. Dette får han i barnehagen og

det fungerer godt, forteller mamma Tonje.


6 livsnyteren 7livsnyteren

motsatt etter de grove utspillene. Tanke-gangen ble heller at «nå skal jeg virkelig vise frem sønnen min!» Folk skal få se Ludvik og de hverdagslige tingene. Folk er faktisk veldig opptatt av nettopp slike ting. De li-ker og kommenterer det jeg sier, og jeg får tilbakemeldinger fra folk at de synes det er morsomt å lese mine statuser, sier Tonje mens Ludvik samtidig ler fra hjertet. Det er akkurat som han forstår og er enig i morens Facebook-praksis. Tonje tar en serviett fra mannen sin og tørker bort ketchup og smu-ler fra magen til toåringen. – Har du spist du a mannen min? Glenn bøyer seg frem og ser på Ludvik som ikke vet helt om han har gjort noe galt eller riktig. – Jeg tror han skal bort i bassenget og bade litt jeg, sier han og løfter Ludvik opp fra stolen sin. – Babe, sier Ludvik og stråler. Det er det beste ordet han vet på B. Han krabber raske kneskritt bort til det lille bassenget. Ludvik grøsser litt idet pappa Glenn setter han oppi. Men det går fort over. Snart plasker han vilt rundt, og vannspruten står til alle kanter. Glenn tømmer en bøtte med varmt vann i bassenget. – Det er så viktig å leve her og nå. Du har alle debattene rundt problema-tikken med Downs syndrom. Hvordan blir min sønn og datter når de blir 20 år? Hvem kan med sikkerhet vite det om noen barn egentlig? Vi må ta det vi har her og nå. For to år siden hadde vi en liten baby og måtte forholde oss til det. I dag har vi en liten krabat på to år som er høyt og lavt. Det er det vi må fo-kusere på, ikke hvordan han blir når han går inn i de voksnes rekker. Hvis man skal tenke på alle tingene som skal skje i fremtiden, kan alle bli gale. Men det er veldig fort å gjøre det, når du er litt utenfor normen. Derfor jobber vi ekstra med å leve her og nå, og håndtere de utfordringene vi har på en best mulig måte. Hva skal han kunne, lære og hvordan skal han fungere som en toåring? sier Glenn og trekker et lettelsens sukk.

Belastning?

Selv om ord på B blir brukt hyppig i famili-en Clausen, er ikke alle like velkomne. – Be-

Mulighetens syndrom

Det er rundt 1 av 700 fødte barn som har Downs syndrom i Norge i dag. Gjennom-snittlig forventet levealder fra fødsel er over 60 år, og 10 prosent lever til de er 80. Det er tre typer Downs syndrom. Trisomi 21 er den mest vanlige, ca. 95 prosent har denne typen.

Ved Trisomi 21 har alle kroppens celler et ekstra kromosom nummer 21. De resterende (ca. 1–4 prosent) har enten translokasjon eller mosaikk. Ved translokasjon har en bit av kro-mosom 21 festet seg til et annet kromosom. Ved Mosaikk har bare noen av kroppens cel-ler et ekstra kromosom 21.

Downs syndrom kalles «mulighetenes syn-drom», fordi man ikke har sett grensene for hvor langt et menneske med Downs syndrom kan utvikle sine ferdigheter, når det gis re-

ell hjelp til det. Det er derfor ansett som svært viktig for det enkelte barns utvik-ling at barnet lærer gode mestringsstra-

tegier så tidlig som mulig. Dette er vesentlig både for å kunne tilegne seg lærdom, og også på den måten hindre adferdsproblemer.

Tegn-til-tale: En genistrek!

I Norge er det vanlig at barn med Downs syndrom får tilbud om språkstimulering etter Karlstadmodellen, som forskere i Karlstad, Sverige har utarbeidet. Karlstadmodellen er en helhetlig modell for språkstimulering, og er utviklet av den svenske professoren i spe-

sialpedagogikk og fonetikk, Iréne Johansson. Modellen kan tilpasses og anvendes over-

for barn, unge og voksne med ulike typer språk- og kommunikasjonsvansker. Bruk av tegn som støtte til talen og som pedagogisk virkemiddel er integrert i modellen. Denne metoden, som kalles Tegn-til-tale, brukes vanligvis med et hovedtegn som støtte. Det bli da slik at i setningen «skal vi spise?», bru-kes kun tegnet for «å spise».

-«Sove» er et tegn han bruker mye, fortel-ler Tonje. Det går ikke på manglende forstå-else hos Ludvik. Han skjønner alt, men får ikke sagt det med ord. Derfor er Tegn-til-tale metoden en genistrek. De som har utar-beidet konseptet er geniale. Jeg legger merke til at Ludvik blir mye mer åpen for å lære og mindre frustrert når han kan kommunisere sine ønsker til oss.

Flere studier demonstrerer en positiv sam-menheng mellom opplæring i Tegn-til-tale og taleutvikling. Launonen (1996, 2002) fant ut at barn med Downs syndrom som hadde fått Tegn-til-tale opplæring i alderen 6-36 måneder, gjennomsnittlig brukte flere talte ord da de var tre og fire år gamle, enn en sam-menligningsgruppe som ikke hadde Tegn-til-tale opplæring, men ellers hadde fått de samme tiltakene på andre områder.

Lever livet

– Det er mange som kaller de barn med spesielle behov, men da tenker jeg: Det har vi jo alle! Glenn ler en god trall og Ludvik blir med. Det blir en god far og sønn-latter. – Uansett hvor mange kromosomer du har, er det ingen som vet hva som skjer i morgen. Der har vi noe å lære av Ludvik. Han tar en dag av gangen. Han lever her og nå og be-kymrer seg ikke over dagene som kommer, sier Tonje og ser på gutten sin som sitter in-nerst i sofakroken på terrassen med et stort glis om munnen. – Det er det som er livet, og han nyter det. Det kan alle se, fortsetter hun og understreker at dette ikke er ment som en solskinnshistorie. – Han kan være utrolig trassig og umulig mange ganger. Men han er heldig med humøret. Han ligner på meg vet du, sier hun med et glimt i øyet.

lastning! Det blir brukt så mye i denne debatten at jeg grøsser når jeg hører det, sier Tonje. – Det er en utfor-dring å ha barn, det kan være vanskelig og slitsomt, men det er da ingen belastning! Jeg synes det blir en stor belastning for Lud-vik hvis alle skal gå rundt å tenke på hva han ikke kan. Da er det ikke lenger Ludvik som er en belastning, men samfunnet som fokuserer på det han ikke kan, i stedet for hva han faktisk kan utrette, legger hun til. Stemmen hennes har fått en engasjerende

klang i seg. – Ludvik har sittet på potte si-den han var ni måneder, og han sier ifra hver gang han må sitt fornødne, så ikke kom her og fortell meg at de ikke kan fungere like godt som andre barn som ikke har Downs syndrom. Ting tar litt lengre tid og Ludvik må få bestemme tempoet, men det må vi leve med og akseptere, avslutter Tonje mens Glenn tar over: – Hva slags samfunn vil vi ha? Hvis ingen får lov til å være litt utenom det vanlige, får vi et trist og ensrettet sam-funn. Mennesker er bygget slik at vi alltid

vil kjempe om noe. Hvis vi «lykkes» med å ta bort disse annerledes-barna, hva blir det neste vi kjemper om å fjerne? sier han spør-rende og ser bort på Ludvik som er i full gang med å fikle på et lite oliventre i en pot-te. – Det er helt utrolig hvor opptatt han er av det treet, utbryter Tonje. – Nei, Ludvik! Du skal ikke spise på det!

Et ønske om å hjelpe

Både Tonje og Glenn ønsker å være en ressurs for andre foreldre som måtte kom-me i samme situasjon. Derfor har de nå snakket med seksjonsledelsen på sykehu-set i Skien om å videreformidle deres kon-taktinformasjon hvis noen skulle komme i samme situasjon og vil snakke med noen som har opplevd å få et barn med Downs. – Kanskje folk er lei seg, redde? De vet jo ikke hva de går til, sier Tonje. – Da ønsker vi å ufarliggjøre det ved at de kan komme og treffe oss og Ludvik. Se at det nødven-digvis ikke er noe vondt og vanskelig. Vi har en livsnyter, en klatremus. Bare se på han, sier hun og klasker seg lett på låret. Ludvik er i full gang med å krabbe vekk fra terrassen og rundt det blå hushjør-net. Men han kommer ikke langt. Pappa Glenn er rask på foten og hanker han inn på «tryggere» grunn.

– Jeg har tenkt litt rundt det å vite eller ikke å vite, sier hun. Vi visste ingenting om Ludviks diagnose, og det er vi egent-lig ganske glade for. Ikke fordi jeg hadde valgt abort hvis jeg hadde visst at han hadde Downs tidligere. Det var vi begge klare på at vi ikke skulle gjøre. Men det er noe med det at det er lettere å få en slik beskjed når du har barnet foran deg. At jeg kunne ta på han, stelle han og se at det var en baby som trengte meg på lik linje med alle andre babyer. Skjønner du hva jeg mener? spør Tonje og understreker poenget sitt. – Vi hadde Ludvik der, da kunne det være det samme med hele diagnosen, legger hun til og setter to streker under svaret.

«Det er mange som kaller de barn med spesielle behov, men da tenker jeg: Det

har vi jo alle!» Glenn Clausen

Alle har tatt imot Ludvik med åpne

armer fra den dagen han ble født.

Glenn er en stolt pappa.


8 intervjuet 9intervjuet

Hva er menneskesortering for deg?

– Ordet menneskesortering har en forfer-delig historie. I dagens kontekst er truslene mot verdier som likeverd, respekt for liv og toleranse mye mindre. Men mange av dilemmaene og impulsene består, dog i en helt annen skala. I en politisk sammenheng i dag handler sortering om nettopp det ordet betyr: at man kategoriserer mennesker og fostre etter egenskaper, og behandler dem forskjellig ut fra dette.

De mest relevante debattene har handlet

heter for behandling, trygghet og tilretteleg-ging. Teknologien må ikke fremstilles som en fiende her. Men, det er viktig at vi har et lovverk som beskytter oss mot nettopp den sorteringen jeg beskrev i forrige spørsmål.

I Danmark har vi for eksempel lest at 9 av 10 fostre med påvist Turners syndrom, som ikke påvirker mentale fakulteter, blir abortert. Det viser en glidning i hva som anses som avvik å sortere. Jeg har stor forståelse for at mødre og fedre kan oppleve en svært vanske-lig situasjon om deres barn får påvist alvorlig sykdom, fysisk eller psykisk utviklingshem-ming. Jeg stiller meg ikke til doms over dem som føler at det riktige for seg er å avslutte et svangerskap som uansett vil være en forferde-

lig vanskelig beslutning, men jeg er redd for en utvikling der summen av forståelige avgjørelser skaper forhold i samfunnet vi ikke ønsker. Vi er opptatt av at lovverket er føre var, og setter etiske grenser for teknologien. I Høyres prin-sipprogram har vi vedtatt å stå bak denne for-muleringen: «Av respekt for menneskeverdet må det settes klare etiske og moralske grenser for å hindre at den teknologiske utviklingen gir uønskede konsekvenser.»

det har vært en del diskusjon i flere medier om

NIpd-blodprøven. Høyre er klare på at dere er

mot tidlig ultralyd som et generelt tilbud til

alle aldersgrupper. Hvordan vil dere håndtere

et evt. forslag som viser seg å være billigere

og mer nøyaktig?

– Denne blodprøven alene endrer ikke Høyres syn på at tidlig ultralyd er en gal prioritering i helsevesenet. Det må også sies at vår begrunnelse for dette skyldes fle-re ting: at det ikke er påvist noen helsege-vinst for mor og barn, selv om Kunnskaps-senterets rapporter og drøftelsen av disse i innstillingen til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, dessverre konkluderte i en annen retning likevel. I tillegg har vi ment at dette er en gal helseøkonomisk priori-tering. Dernest har vi vært klare på at om dette tiltaket, en tidlig ultralydundersøkel-se, som kun har som effekt å oppdage avvik hos fosteret av typen Downs syndrom, ikke

er noe vi vil støtte av etiske grunner. I vårt prinsipprogram slår Høyre fast at

«sortering av menneskelig liv ut fra egen-skaper ikke skal forekomme». Det gjør at vi vil være skeptiske til også andre tester som er ment å kunne legge til rette for dette.

Hvis en slik blodprøve får gjennomslag, er

det mange som frykter at mennesker med

downs vil bli utryddet. Hva tenker du om det?

– Jeg tror det er reelt at tidligere oppda-gelse og mer presis oppdagelse av Downs syndrom vil lede til at flere avslutter sitt svangerskap. Som jeg sa over, å avslutte et svangerskap er en tøff og vanskelig avgjø-relse for en kvinne og en eventuell partner. Derfor tror jeg ikke at ord som «utryddet» er heldig å bruke, ikke minst fordi det også henspeiler på sorteringstenkningens verste historie – og bygger en lite verdig likevekt.

I dag står vi ikke overfor noen bevisst sortering, men et samfunn som utvikler seg gradvis i retning av å tilrettelegge for mekanismer som bidrar til sortering. Det er nettopp fordi dette ikke er noen ønsket utvikling, at jeg tror det er viktig å få en økt etisk bevissthet rundt dette og jobbe mot et godt regelverk rundt bioteknologi og verdi-ene som skal styre bruk av denne.

Hva mener du er forskjellen på syndrom

og egenskap?

– Jeg vet ikke om jeg synes den begrepsmes-sige diskusjonen her er relevant i en poli-tisk sammenheng. Jeg mener at slik vi har diskutert dette politisk, har be-grepet egenskaper vært det mest relevante – fordi det ikke er syn-dromer i seg selv, men eventuelle begrensninger og egenskaper som påvirkes av dette, som er grunnlag for diskusjonen av annerledeshet.

Heidi Lunde, kjent som bloggeren

Vampus uttalte følgende i kronik-

ken, ”Et fattigere samfunn uten downs?”:

”En ny test bidrar nå til at vi får mindre risiko

knyttet til metoden og økt sikkerhet når det

gjelder testresultatet. Men det fører oss ikke

nærmere en utrydding av downs syndrom.

dessverre.” Når man tydeligvis har ulik opp-

Verdivokteren

Kvelden 9. september ble det klart at Norge får en borgerlig regjering med Høyre som plog-spiss. Trolig blir helseminister-posten besatt av helsepolitisk talsmann i Høyre, Bent Høie. Hva sier han om deres arbeid fremover for å styrke vernet av menneskeverdet?

Tekst Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto CF-Wesenberg

fattelse av hva downs er, i hvilken grad kan vi

være trygge på at Høyre vil jobbe mot et sorte-

ringssamfunn?

– Jeg tror man skal være forberedt på og for-ståelsesfulle for at det i saker som angår store etiske dilemmaer som dette, vil være elemen-ter av uenighet innad i en partiorganisasjon som favner så bredt som Høyre. Det skal vi respektere, og heller ta debattene om etikk, verdier og praktiske konsekvenser på en åpen og ærlig måte. Høyres linje i dette har imid-lertid vært en annen enn det som refereres i spørsmålet. Høyres prinsipprogram slår, som nevnt, tydelig fast følgende: «Alle mennesker er like mye verd, Høyre mener derfor at sor-tering av menneskelig liv ut fra egenskaper ikke skal forekomme.» Dette er prinsippro-grammet vårt, og et syn partiet står støtt på.

Som helseminister, hva vil du gjøre for å lette

hverdagen til foreldre som får et barn med en

funksjonshemming?

– Jeg er glad for dette spørsmålet, for det er noe som altfor sjeldent diskuteres i lys av problematikken over. I stedet for å fokusere på belastningen ved å få et funksjons- eller utviklingshemmet barn, bør man i større grad diskutere hvordan vi kan legge til rette for at familier som bærer frem slike barn, får et godt tilbud. Det er bred politisk enig-het om at ordningene som skal hjelpe for-eldre med funksjonshemmede barn, ikke er gode nok. Derfor satte regjeringen ned et utvalg med mandat til å gjennomgå dagens ordninger – spesielt omsorgslønn og plei-

epenger, og foreslå hvordan disse kunne organiseres mer hensikts-messig. Kaasa-utvalget leverte sin NOU i slutten av 2011, men er fortsatt ikke fulgt opp av regje-ringen.

Høyre har etterlyst en helhetlig reform av dette feltet i snart to år, men NOU-en som skulle danne grunnlaget for en slik reform ser

altså ut til å ha havnet i en skuff i Helse-departementet. Det er skuffende at det har tatt så lang tid. Derfor vil Høyre ta opp igjen dette viktige arbeidet. Foreldre til funksjons-hemmede barn – og ikke minst barna selv – har ventet lenge nok.

om hvordan samfunnet tilrettelegger for at fostre med egenskaper som noen ikke øn-sker, blir sortert bort før fødsel, og hvordan dette endrer sammensetningen i samfunnet, toleransen for avvik og mulighetene for, og selvforståelsen hos dem som er annerledes.

du sa til Vårt Land, 4. juli, at Høyre vil

arbeide for å styrke de etiske grensene og

hindre at menneskeliv sorteres. Hva vil det

bety i praksis?

– Først og fremst handler det om at teknolo-gien går i en utvikling der man kan oppdage stadig flere egenskaper og avvik ved fostre i en tidlig alder. For enkelte sykdommer kan det være et gode, om det også betyr mulig-

Liste over Norges helseministreUnder følger en oversikt fra embetet ble opprettet i 1992:Navn parti Begynte SluttetWerner Christie Ap 1992 1995Gudmund Hernes Ap 1995 1997Dagfinn Høybråten KrF 1997 2000Tore Tønne Ap 2000 2001Dagfinn Høybråten KrF 2001 2004Ansgar Gabrielsen H 2004 2005Sylvia Brustad Ap 2005 2008Bjarne H. Hanssen Ap 2008 2009Anne-Grethe Strøm-Erichsen Ap 2009 2012Jonas Gahr Støre Ap 2012 2013Bent Høie? H 2013

Da denne saken gikk til trykk, var verken regjerings- eller ministerkabalen på plass.


Verv en venn eller flere - vinn iPad mini

SAMMEN står vi opp for livet!

Vervekampanjen finner du på vårhjemmeside. Registrer deg og din venn der.

Deg + dine venner=

Hvert medlemskap er viktig for oss. Hjelp oss å bli flere - og dermed bli en sterkere stemme i samfunnet. Jo flere du verver, desto større

sjanse har du til å vinne.

11menneskeverd10 aktuelt

1. Hva legger du i en verdig avslutning av livet?

En verdig død er for meg preget av en viss ro, og ikke minst trygghet: Trygghet for at symptomer vil bli best mulig lindret, at noen vil være der for å støtte og trøste. Et minimum av slanger og apparater. Helst en følelse av at man aksepterer døden, selv om man ikke nødvendigvis hilser den velkommen.

2. Hvordan kan og bør vi møte mennesker som

ønsker å avslutte livet pga. smerter, depresjon

og livstrøtthet?

Dette er svært krevende, og noen ganger er vi for små for oppgaven vi står overfor. Vi kan ikke annet enn å gjøre vårt beste.

Det å bli hos den syke, være der og vise at vi bryr oss, er ofte det eneste vi kan gjøre. Men det kan være tungt, og det kan være fristende å trekke seg unna. Omsorg er den vanskelige utveien.

3. Frp-leder Siv Jensen spådde i 2009 at aktiv dødshjelp var

lov innen seks år. Fra en leges synspunkt:

Hvordan er dine ”spådommer” for fremtiden?

Nå er det 2013, og aktiv dødshjelp virker lenger unna enn før. Rent medisinsk vil behovet for aktiv dødshjelp bare avta, fordi vi får bedre metoder for både palliasjon og livs-forlengelse. Men samtidig ser vi en tendens til økende medikalisering og behov for kontroll: At døden skal bli en slags "medisinsk prosedyre" som personen selv bestem-mer over. Jeg tror imidlertid at mange leger kvier seg for å innta en slik rolle. Vårt fokus er på å lindre og hjelpe, ikke redusere oss selv til instrumenter for kontrollsamfunnet. Jeg tror mer på en utvikling der ikke-medisinere får lov til å rekvirere selvmordsmedisiner. Men et slikt system blir antagelig fryktelig vanskelig å avgrense og regulere.

Argumentene MOT legalisering av aktiv dødshjelp er gode og allmennmenneskelige. Jeg tror de vil holde også i framtiden, så sant vi får en rasjonell og opplyst debatt.

Historiske ÁngelaÁngela Covadonga Bachiller (30) er Spanias

første politiker med Downs syndrom. Bachiller ble

historisk da hun startet i jobben sin i kommune-

styret i Valladolid i Spania, i slutten av juli. Helt

siden 2011 har Bachiller vært

engasjert i valgkamp og poli-

tikk i hjembyen og kommunen

Valladolid. Ifølge den spanske

avisen El-País var 30-åringen

den første personen med

Downs syndrom som fikk en

yrkestittel i regionen Castilla y León.

På innsettelsesseremonien fikk hun rosende ord

fra borgermesteren i byen, Francisco Javier León de

la Riva, da hun ble tatt i ed. Han beskrev hennes

styrke og evne til å overkomme hindringer.

– Jeg er rørt, sa hun etter den høytidelige sere-

monien. Downs Spania håper nå at Bachiller kan

bidra til at personer med Downs syndrom kan få

styrket sine rettigheter og muligheter.

Kilde: Dagen

Cuba: Abortlov tar enda flere livI store deler av Latin-

Amerika er illegal abort et

stort helseproblem. Men i landene der dette er le-

galisert, viser det seg at en lovregulering nødven-

digvis ikke leder til færre aborter. I Cuba utføres

det nemlig tre ganger så mange aborter hos unge

kvinner sammenlignet med nabolandene. Ifølge

forskning finnes det mange gravide mellom 15 og

19 år som allerede har en medisinsk historie der

utført abort er ett av punktene.

– Abort ”løser” tilsynelatende ett problem, men

det skaper så mange andre. Det bør aldri kunne

være en løsning på tenåringsgraviditeter, sier Dr.

Jorge Pelàez, visepresident for kvinneklinikken

Cuban Society of Obstetrics and Gynaecology.

Kilde: IPS nyhetsbyrå

Helseminister innfører dødelig sprøyte i danmarkHelseminister Astrid Kragh fremmer nå tilbud om

kaliumsprøyter ved sene aborter til alle regioner

i Danmark. Det melder Kristeligt Dagblad. Kalium-

sprøyten gir fosteret hjertestans før en abort

utføres. På den måten unngår man livstegn ved

fødselen, som kan være en smertefull opplevelse

både for kvinnen, en eventuell partner og for

helsepersonalet. Det Etiske Råd som vurderer

slike saker og skal være rådgivende organ for

sittende Regjering, var delt på midten da de i mai

i år offentligjorde sin redegjørelse om bruken av

kaliumsprøyten.

Kragh har valgt å følge

den delen av rådet som

går inn for metoden.

Dagbladet Politiken

opplyste 4. august at helseministeren vil tilby

sprøyten ved sen provosert abort, hvis legen vur-

derer det som passende i den konkrete situasjon.

Kilde: Kristeligt Dagblad

Morten Horn, overlege og samfunnsdebattant

RETT pÅ SAK:

Notiser


13abort12 abort

Abort på overtid

I fjor smalt det både i media og i fagmiljøet. Til tross for frykt for å skape ubehag for ar-beidsgiveren, informerer ansatte ved Universi-tetssykehuset i Stavanger blant annet magasi-net Plot og forteller om sine erfaringer.

De ansatte ved fødeavdelingen har igjen vært vitne til en senabort. En kvinne innleg-ges 22 uker og seks dager inn i svangerskapet. To dager før har kvinnen svelget en tablett som stanser næringstilførselen til fosteret og får morkaken til å svikte. På sykehuset får hun flere tabletter, og riene kommer stadig tettere. Noen av de ansatte begynner å diskutere hvor grensene går for hva som er lov. Men det er for sent å diskutere. Jordmoren legger et lokk på bekkenet og bærer fosteret ut på skyllerom-met. Da hun tar av lokket, oppdager hun et bittelite barn. Det beveger armer og bein, hjer-tet slår og det kaster etter luft. Fosteret kjem-per for livet. Etter tre timer må det gi tapt.

Historien fra Stavanger er ikke unik. Be-kymringsmeldinger kommer også fra andre sykehus, som Oslo universitetssykehus Riks-hospitalet. I et brev jordmødrene der skriver til Helsedirektoratet, hevder de at enkelte

aborterte fostre lever i opptil 90 minutter. Jordmødrene opplever det som en enorm be-lastning å legge et levende barn til side for å dø mens kollegaer på naborommet prøver å redde et like gammelt barn. Det er så uuthol-delig at noen jordmødre har spurt legene om de kan hjelpe barnet å dø. Det kan de ikke. Aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge og jordmo-ren kunne blitt anmeldt, mens abortnemnda som godkjente aborten ville gått fri. Til Plot melder jordmødre om mareritt i etterkant av slike hendelser. De ber Helsedirektoratet om å få slippe å oppleve dette mer.

Brudd på loven

Et normalt svangerskap varer i 40 uker. Ifølge norsk abortlov har kvinner rett til selvbestemt abort frem til tolvte uke. Etter det må hun søke en nemnd bestående av to leger for å få godkjent en såkalt senabort. Kriteriene for sen abort er at det er fare for kvinnens psykiske eller fysiske helse. Det kan være at hun har en vanskelig livssituasjon, at graviditeten er et re-sultat av voldtekt eller incest, eller om mor har psykisk sykdom eller utviklingshemning. Se-

Tekst Torill Helene Heidal Landaasen Foto istockphotoTidligere publisert i magasinet Krigsropet

Helsedirektoratet har slått fast at norske sykehus har brutt loven ved å abortere levedyktige fostre eldre enn 22 uker. Nå har jordmødrene fått nok.

nabort innvilges også om det er fare for sykdom hos barnet.

Grensen for å få innvilget senabort er når fosteret er 22 uker, men abortloven åpner for senaborter helt frem til fødselen hvis fosteret har en diagnose som er «uforenlig med liv». De fleste senabortene skjer før uke 18, og etter det må det ifølge loven være svært tungtveiende grunner for å få det innvilget. Får man avslag på søknaden om senabort, er det automatisk anke dersom man ikke trekker søknaden innen tre dager. Det betyr at sykehuset sender saken videre til den sentrale ankenemnda.

I følge Rapport for svangerskapsavbrudd for 2012 fra Folkehelseinstituttet var det i fjor 14 654 selvbestemte og 652 nemndsbehandlede svangerskapsavbrudd. Det er en økning på 13 prosent nemndbehandlede avbrudd fra 2011. Seksten av de nemndsbehandlede ble godkjent i den sentrale klagenemnda.

Etter uke 22 skal ikke kvinnens lave alder, at graviditeten er resultat av en kriminell hand-ling, eller andre sterke sosiale årsaker, kunne be-grunne abort av levedyktige fostre. Men ifølge Helsedirektoratet har den sentrale abortklage-nemnda siden februar 2010 innvilget ti aborter etter uke 22 – også på levedyktige fostre. Jord-mødrene som i fjor stod frem i media bekrefter det: Unge jenter med friske fostre får abortere etter uke 22. Og den bittelille babyen på skyl-lerommet i Stavanger hadde Downs syndrom, en diagnose som er forenlig med liv.

– Dette er spørsmål som handler om liv og død, det er noe som berører oss alle, sier Reidar Pedersen.

MORTEN MAgELSSEN Ifølge Helsedirektoratet har den

sentrale abortklagenemda de siste to årene innvilget ti aborter på levedyktige fostre.

FAKTA

▶▶


15abort14 abort

Feilmargin på fosterets alder

I mai 2011 skrev derfor seksjonsleder ved fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet brev til Helsedirektoratet og til klinisk etikk-komité ved sykehuset og reiste spørsmål om praksisen deres i noen tilfeller brøt med norsk lov. Dette førte til at Helse-direktoratet i fjor kom med en presisering av begrepet «levedyktighet» ved å uttale at gren-sen for sene svangerskapsavbrudd går ved 22 uker. I tillegg ble det nedsatt en uavhengig faglig ekspertgruppe på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som skulle gjennomgå regelverket og praksis knyttet til senaborter. Reidar Pedersen, lege, filosof og forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, var medlem av ekspertgruppen.

– Har sykehusene brutt norsk lov?– Det har vært en praksis i den sentrale kla-

genemnda de siste årene som ikke har vært i tråd med regelverket som setter grensen på senabort på 22 uker. Sånn sett er loven brutt. Senabortene som fra 2011 er innvilget etter uke 22, har skjedd fordi regelverket hevdes å være uklart. Jeg mener grensen ble klart defi-nert allerede da abortforskriften kom i 2001.

På tross av regelbruddene har ikke Riksad-vokaten ønsket å ta ut tiltale.

– Det er etter min mening et lovbrudd, men regnes vel ikke som så alvorlig at det skal straf-fes, sier Pedersen.

Det som er uklart er hvorfor grensen er satt på akkurat 22 uker. Årsaken er ikke beskrevet i forarbeidet til loven, men det handler om fos-terets levedyktighet.

– Levedyktigheten ekskluderer ikke medi-sinsk hjelp. Med slik hjelp overlever de fleste fostre, og mange utvikler seg normalt, etter 23 uker.

For å unngå å abortere levedyktige fostre, må da tidsestimatet være presis. Feilmargi-nene er imidlertid relativt store, på pluss eller minus sju til elleve dager. Dette betyr at når det gis tillatelse til abort rett før tidsgrensen, kan fosteret være over én uke eldre eller yn-gre enn den veiledende tidsgrensen for leve-

dyktighet. Pedersen var den eneste i ekspert-gruppen som derfor foreslo å sette grensen for senabort på 21. uker.

– Vi trenger mer åpenhet

Pedersen har tatt til orde for at det bør være mer åpenhet rundt nemndenes begrunnelser for hvorfor senaborter innvilges. Til tross for at de har plikt til å begrunne vedtaket, fant ekspertgruppen at det som regel kun krysses av for om vedtakene har medisinske eller so-siale årsaker.

– En viktig årsak til senaborter er misdan-nelser hos fosteret. Om en ser på disse diag-nosene, kan det se ut som om det er innvilget abort ved mindre alvorlige misdannelser enn loven krever. Mangel på informasjonen gjør det vanskelig å konkludere. Det er mulig med mer åpenhet uten at taushets-belagt informa-sjon kommer ut.

– Tror du mer åpenhet ville ført til høyere terskel for å innvilge senaborter?

– Det kunne slått begge veier. Uansett mener jeg det er viktig å fatte vedtak og dis-kutere disse spørsmålene på et godt informa-sjonsgrunnlag.Han mener vi som allmennhet i liten grad var trent til å diskutere dette på en nyansert måte da vi hørte om jordmødrenes erfaringer.

– Dette er spørsmål som handler om liv og

død, det er noe som berøres oss alle. Det fin-nes mange sterke interesser og følelser, men lite faktainformasjon. Det gjør at det hele blir vanskelig å forholde seg til. Det kan jo også være gode grunner til at senaborter innvilges.

Han påpeker også at noen kvinner som kunne fått innvilget abort etter uke 22 fordi fosteret er i en tilstand som er «uforenelig med liv», velger å bære frem barna sine.

– Mange forteller at de opplever press til å ta abort. Dette snakkes det også lite om. Hvor fritt skal kvinnen få ta sitt valg? Hvor mye skal sykehusene stille opp for barnet? Vi bør snak-ke om kriteriene for hva var som er «uforenelig med liv». Er det livskvalitet? Livslengde?

Føler fosteret smerte?

Pedersen ønsker også mer informasjon mel-lom nemndene og sykehusene. Helsepersonell som utfører sen-aborter er langt på vei avskå-ret fra å få vite hvorfor kvinnen har fått inn-vilget abort.

– Det finnes heller ikke rutiner for tilba-kemeldinger fra dem som utfører abortene til dem som innvilger aborter, sier Pedersen.

Han påpeker at heller ikke abortsøkende kvinner får informasjon om usikkerheten knyttet til svangerskapets varighet og mulig-heten for livstegn ved senaborter. Informa-sjonen til kvinnen skal, ifølge abortnemnde-

nes håndbok, være objektiv og nøytral. Videre står det at beskrivelse av fosterets egenskaper, livlighet og hjerteslag, ikke bør forekomme ved ultralyd.

– Men er det alltid bedre, mer nøytralt og objektivt at kvinnen ikke vet om dette? Jeg tror større åpenhet på mange plan vil føre til at praksisen rundt senaborter ikke sklir ut slik at vi igjen gjør feil som bryter med lovverket, sier Pedersen.

– Som lege og filosof: Hva er et menneske?– Det er mange måter å definere det på. Det som kjennetegner oss som mennesker er at vi er bevisste på at vi lever og at vi kan kommunisere. Noe annet er hvordan vi rea-gerer på smerte. Det gjør fostre kanskje før grensen for abort går. Hvor mye smerte de opplever diskuteres, men så lenge vi ikke vet, synes jeg vi bør være varsomme og la tvilen komme fosteret til gode.

Helse- og omsorgsdepartementet opply-ser til Krigsropet at ekspertgruppens anbe-falinger om mer åpenhet og klargjøring av hvordan vi måler fosterets alder, for dermed å heve kvaliteten på nemndenes arbeid, nå er til vurdering hos dem. Noen dato for ferdigs-tillelse er ikke satt.

– Tre uker etter befruktningen slår også hjertet. Det sier noe om liv, sier Liv-Kjersti S. Thoresen Foto: Menneskeverd

Flere aborteres ved sykdom

Organisasjonen Menneskeverd, med leder og jordmor Liv Kjersti S. Thoresen i spissen, har også kastet seg inn i debatten om senaborter. Thoresen er skuffet over at ekspertgruppen ikke har tatt jordmødrenes erfaringer og ut-fordringer mer på alvor.

– Jeg har vært i kontakt med flere av jord-mødrene som forteller om en tendens til at aborter blir innvilget stadig senere og for sta-dig mindre alvorlige sykdommer eller tilstan-der. Et minimum bør være at nemndene får en tilbakemelding på hva slags livstegn og hvor lenge fostre etter senaborter viser dem, sier Thoresen.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har an-tall senaborter innvilget på bakgrunn av syk-dom hos fosteret økt med 44 prosent de siste ti årene.

– Tallene rommer også ikke-livstruende diagnoser som ryggmargsbrokk, Turner syn-drom og leppe/ganespalte. Jeg har hørt om barn som blir abortert ene og alene fordi de mangler en arm eller fingre. I tillegg vet vi at ni av ti norske kvinner velger abort når Downs syndrom oppdages. Vi må diskutere hva som er alvorlig sykdom.

– Handler det om bedre diagnostisering el-ler har vi lavere terskel for å ta abort?

– Begge deler. Nakkefoldundersøkelser ved ultralyd har for eksempel gjort det lettere å oppdage Downs syndrom. Samtidig handler det om våre holdninger. En merkelapp på samfunnet vårt er en streben etter det perfekte. Vi ønsker kontroll. Men livet kan bli godt selv om vi får et barn med ekstra behov.

gradert menneskeverd

Et godt liv forutsetter imidlertid at samfun-net stiller opp og gir gode ordninger, påpeker Thoresen. Det må bli bedre oppføring fra sy-kehus og kommune. Det er uverdig at foreldre må bruke tid og krefter på å få hjelp til sitt funksjonsnedsatte barn, slik mange må i dag. I tillegg har vi et ansvar som enkeltindivider. – Vi må jobbe med holdningene våre. Hvor-

dan møter vi hverandre og hvordan stiller vi opp for hverandre? Her har også menig-heter og kirker et ansvar. Hvordan legge til rette for dem som har båret fram sine funk-sjonsnedsatte barn? spør Thoresen.

Menneskeverd mener at starten på et liv skjer ved unnfangelsen.

– Det er et biologisk faktum. Tre uker etter befruktningen slår også hjertet. Det sier noe om liv. Diskusjonen går mer på når vi tillegger livet verdi. Vi mener den er der fra starten.

Hun mener barn i Norge har et gradert rettsvern. Før uke tolv har de ingen, og etter uke tolv har barn med en diagnose ikke sam-me rettsvern som friske barn.

– Det er diskriminering. Dagens praksis er også et alvorlig signal til dem som lever med de diagnosene som det aksepteres avbrudd for.

– Finnes det noen tilfeller hvor abort og se-nabort kan forsvares?

– Jeg mener abort er å ta et liv. Det er moralsk galt. Men noen situasjoner er ek-stra utfordrende, som når det handler om liv mot liv. Da prioriteres ofte morens. Jeg har også snakket med mennesker som er blitt gravide etter incest og voldtekt. I de tilfel-lene skal vi se det enkelte mennesket, samti-dig som vi kan ha prinsipper. For det vi ikke vet, er om abort er det beste. Heller ikke i unntakstilfellene.

– Tre uker etter befruktningen slår også

hjertet. Det sier noe om liv, sier Liv-Kjersti

S. Thoresen. Foto: Menneskeverd

– Dette er spørsmål som handler om liv og

død, det er noe som berører oss alle, sier

Reidar Pedersen. Foto: UiO

Barnet i mors mage er et komplett menneske.

Dette fosteret er 24 uker gammelt.


Navn: Maria Victoria K. Aanje, 28 år

Utdanning: Master i journalistikk, UIO

Sivilstatus: Gift

Tittel: Informasjonsansvarlig

Hvorfor søkte du på jobb i Menneskeverd?

Jeg synes organisasjonen gjør et utrolig viktig arbeid for de som ikke har

en stemme i samfunnet vårt i dag. De trenger folk som kan tale deres sak,

og kjempe for deres rett til eksistens, uavhengig av egenskaper eller om de

befinner seg i mors mage. Fordi jeg har en utdanning som var aktuell

for den utlyste stillingen, valgte jeg å søke.

Hva blir dine primære oppgaver i organisasjonen?

Å delta aktivt i den offentlige debatten når pressen skriver om saker som berører våre temaer. I

tillegg vil jeg få ansvaret for medlemsmagasinet og organisasjonens kommunikasjon utad, bygge

relasjoner og tegne ”ansiktet” til Menneskeverd ovenfor folk som tidligere ikke har hørt om oss.

Navn: Tina Rensel, 24 år

Utdanning: Bachelor i medier og kommunikasjon

Sivilstatus: Gift

Tittel: Markedskonsulent


Jeg søkte på denne jobben fordi jeg visste at jeg ville få muligheten til å

jobbe med et meningsfullt arbeid, samtidig som jeg ville få muligheten

til å bruke mine kreative evner. Det synes jeg er spennende. Jeg ønsker å

formidle organisasjonens temaer på en god, dagsaktuell og tiltalende måte.


Mine primære oppgaver blir markedsføring, grafisk design og kundepleie.

Navn: Helene Pederstad, 23 år

Utdanning: Bachelor i Kultur og kommunikasjon, UIO

Sivilstatus: I et forhold

Tittel: Ungdomskonsulent


Etter endt bachelorstudie søkte jeg på en stilling i Menneskeverd på oppfor-

dring fra en venninne.

Jeg har lenge hatt et ønske om å jobbe som 'advokat' for de stemmeløse og

arbeide for å fremme deres rettigheter. Det var derfor lett å identifisere meg med Menneskeverds

agenda og spesielt deres bidrag til abortdebatten.


Jeg skal jobbe som ungdomskonsulent. Det innebærer å snakke med ungdom over hele landet

om hvilke utfordringer man møter knyttet til seksualitet, grenser og hva som gir livet verdi. Mitt

ønske for denne jobben er å kunne skape gode og trygge holdninger blant tenåringer som er i

en sårbar fase i livet, der sex og karriere presser fra hver sin kant.

Nye ansatte i Menneskeverd

17aktuelt16 sommerfestival

Ny rekord

For en fin sommer det ble! I år har Menneskeverd satset stort på standvirksomhet, og vi har reist på både festivaler og leirer rundt om i Norge.

I løpet av sommeren møtte vi masse flotte ungdommer, vi fikk hele 500 nye medlemmer, og vi fikk muligheten til å informere, lære bort og snakke med hundre-vis av ungdommer om menneskets ukrenkelige verdi. Bare på Ung Landsmøte (UL) skrev vi inn 200 nye medlemmer. Det er ny rekord.

Mangler informasjon

– Jeg opplevde det å stå på stand som positivt, nødvendig og utfor-

Sommeren er en av de beste årstidene for å verve nye medlemmer. Festivalene er fulle av ungdom og mange er nysgjerrige på Menneskeverds arbeid.

Tekst Tina Rensel og Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto Tina Rensel

drende, sier Tina Rensel, markeds-konsulent i Menneskeverd, som også bidro på stand for organi-sasjonen. – Det er så viktig å for-midle våre temaer til ungdommer, fordi det er mange av dem som ikke vet hvor avansert et barn er allerede fra befruktningen. Det er ikke bare en liten celleklump, men starten på et komplekst menneske. Jeg registrerte også at det er mange som ikke har reflektert ordentlig over begrepet menneskets iboende verdi og hva dette egentlig betyr. Det råder et skeivt menneskesyn fordi man ikke vet nok, sier Rensel. – Da blir vårt informasjonsarbeid bare enda viktigere og mer nød-vendig, legger hun til.

Kristoffer Norbye, 26 år1. Hvorfor har du

blitt medlem

i Menneskeverd?

Fordi jeg synes det Men-

neskeverd står for er vel-

dig bra, og jeg er opptatt

av at hvert menneske har

uendelig verdi. Og så må

jeg jo innrømme at det er

billig med medlemskap

i Menneskeverd – man

støtter en god sak for en

rimelig pengesum.

2. Hva betyr begrepet

"menneskeverd"

for deg?

Menneskeverd betyr

for meg at mennesket

har verdi. Og for at det

skal ha verdi, betyr det

veldig mye hvem som er

opphavet til mennesket,

altså Gud. Menneske-

verd betyr at vi men-

nesker har en iboende

verdi fra befruktningen

til den naturlige død.

Marie Kjøndal, som sto på

stand for Menneskeverd,

fikk gode samtaler med

deltakere på festival.

Alle nye medlemmer fikk t-skjorte med budskapet ”I love life”.

Takk

Menneskeverd var å finne på stand i Kristiansand, Lyngdal, Risøya, Ha-

mar, Stavanger og indre Telemark. Takk til alle som stakk innom stan-den, og takk til alle nye medlemmer.

Rekordsommer

Tre på sommerstand

Melina Jerstad, 23 år1. Hvorfor har du

blitt medlem

i Menneskeverd?

Jeg ble medlem av men-

neskeverd fordi det er en

organisasjon som bygger

på verdier jeg som syke-

pleier og person setter

Marianne Saltbones, 22 år1. Hvorfor har du

blitt medlem

i Menneskeverd?

Spørsmålet er vel

egentlig hvorfor man

ikke skal bli medlem?

Man må tenke på at vi

har en verdi som ikke

kan bestemmes ut ifra

om vi har et lem for

mye eller for lite. Alle

mennesker har rett til

en livssjanse.


"menneskeverd"

for deg?

For meg betyr be-

grepet menneskeverd

at hver av oss har

verdi. Man er skapt

og formet, og verdi er

ikke noe som er for-

skjellig fra menneske

til menneske. Vi har

alle like stor verdi fordi

vi er mennesker.

Vil du ha besøk av Helene på din skole/i din konfirmantgruppe? Ta kontakt: [email protected]

Les også Helenes blogg i Menneskeverd: ung.menneskeverd.no

høyt. Med dette mener

jeg respekt for mennes-

kets iboende verdighet

og dets ukrenkelighet.

Hvis mitt lille bidrag

kan være med på at en

enkelt kvinne velger

liv framfor død for sitt

kommende barn, er det

utrolig verdifullt. Jeg er

stolt av å kunne være

medlem i en så bra

organisasjon!


"menneskeverd"

for deg?

Det betyr at alle

mennesker er skapt

unikt og med lik verdi,

uavhengig av alder

eller funksjon.

Vinner av quiz!Vi i Menneskeverd vil gratulere Olav Fjære, vinneren av vår spørrekonkurranse

gjennom sommeren. Du er nå eier av en iPad mini. Gratulerer!


19vervekampanje18 min side

Å holde en nyfødt baby i armene er ren lykke. En liten gutt, så perfekt og vakker! Stryke fingeren forsiktig over det myke kinnet og kikke inn i de dype øynene. En li-ten hånd som holder fast. Jeg kunne ikke sove den første natten med Caspian - jeg var for lykkelig tror jeg! Baby nummer to og en avslappet mamma som ikke fryktet det som skulle komme, men som gledet seg til å nyte et helt liv med en ny liten skatt.

Det å krasje kan bety døden, men jeg visste ikke en gang at jeg var i fritt fall før jeg traff bakken så hardt, så brutalt. Det begynte veldig forsiktig med noen små rykninger. Dette er ikke normalt tenkte jeg, men ammet videre. Nyfødte babyer gjør så mye rart, sa de, men vi skal sende dere til Kristiansand og barneavdelingen der. En to døgn gammel gutt og en fortvilet mamma, som plutselig skjønner i hjertet at dette ikke vil gå over av seg selv. Og når legen lukker dørene og sikrer en privat samtale - da vet vi det. Uker på sykehuset, en liten kropp som må gjen-nom utallige prøver og sterk medisinering. Det som døde

var den ubevisste drømmen om et normalt liv, hva enn det er. Det som likevel overlevde sterkt og klart var håpet og troen på en Gud som aldri svikter uansett.

Det å sitte midt i en storm, se de høye, skremmende bøl-gene og kjenne den kalde vinden, men likevel være beskyt-tet, det er en gave. Caspian er også en gave. Født med så sjeldne kromosomavvik at det ikke finnes noen registrerte tilfeller i hele verden av det samme. Han har epilepsi, er multihandikappet, hjer-neskadet, i praksis blind, omtrent som en tre måneder gammel baby i en alder av tre år, skriver legene. Men det er jo ikke Caspian. Det er bare noen merkelapper som hjelper oss å forstå. Han er en liten bit av himmelen, den mykeste huden og den varmeste latteren. En liten hånd som fortsatt holder fast. Overgitt og sårbar. Uendelig verdifull.

Kjerstin

Skriv dinhistorie

Caspian Elias er vår dyrebare skatt

Vi ønsker at

medlemmene våre skal

prege magasinet.

På denne siden trykker vi

bidrag fra dere.

Har du en historie

eller sak du

ønsker å dele?

Send bidraget ditt til

[email protected] Vil du fortsette å få tilsendt de to utgavene av Vern om Livet i papirformat, trenger

du ikke gjøre noe.

Motta VOL elektronisk

VINN EN KAFFEMASKIN

Tre gode grunner til å få magasinet digitalt:

1. Det sparer miljøet2. Menneskeverd sparer penger som igjen kan brukes for å redde flere menneskeliv 3. Skulle du være bortreist, får du bladet likevel

Nespresso kaffemaskinverdi 598 ,-

SEND OSS DIN E-POST

Aldri før har vi vært mer digitale. Både aviser, magasiner og bøker leses på data og på mobilskjermen. Det er lettvint, effektivt og miljøvennlig. I tillegg kan du lagre elementene uten at det tar all ”plassen” på hyllen din.

Som medlem hos Menneskeverd mottar du fire utgaver av Vern om Livet årlig, hvor to av disse er digitale. Nå ønsker vi å tilby våre medlemmer å få alle bladene elektronisk.

Blir du med på dette digitaliseringsprosjektet og sender inn vedlagte slipp eller fyller ut skjemaet på vår hjemmeside, er du automatisk med i trekningen av en kaffemaskin somdu får til odel og eie.

vern om livet nr 2 13

Nespresso kaffemaskinverdi 598 ,-

Send inn vedlagte slippeller fyll ut skjemaet på vår hjemmeside.

Motta VOL elektronisk

VINN EN KAFFEMASKINNespresso kaffemaskinverdi 598 ,-

SEND OSS DIN E-POST

Documents

Livs- nyteren Ludvik · 2013-10-10 · 20-siders rystende artikkel i magasinet PLOT. Da vi tok kontakt med sentrale helsepolitikere, fant flere av dem disse sakene svært kritikkverdige