Maritanytt nr 3 2010

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 3 – 2 0 1 0 – 1 8 . å r g a n g

SIDE 3

SIDE 6

SIDE 12

Hans-Inge Å, SÅ VAKKERT!Olegs vei ut av rus

EN KAFFEKOPP OG EN UNNSKYLDNINGMilan i Marita Balkan

PÅ SERBISK TV Foto

: Zor

an Ž

ivan

čevi

ć

Jeg har sett gutter og jenter bli store innvendig, så til de grader at de har reist seg opp og vært i den syvende himmel og brukt store ord for å beskrive hva de har opplevd i møte med tro og håp om rusfrihet. Jeg har også sett folk krype og nesten spise jord, kjent lukten av jord. En søndag mens Oslo Maraton-løpere inntok byens gater, fikk jeg hjelpe et men-neske som var i ferd med å synke helt i sammen. Det gir perspektiver på livet!

På side 6 kan du lese om Oleg. Milan på side 12 var narkoman, men er nå fore-bygger. Det er eksempler på hva som skjer internasjonalt gjennom Maritastiftelsens samarbeidspartnere.

Hvis du pusser og gnikker på mennes-keperler som har skjult seg bak et lag med tilgrodd kamuflasje, er det som å gå på skattejakt der ute. Nok et Eidsvåg sitat: ”Eg fekk pusta i din nåde, og fekk evne te å sjå ditt bilde i min neste, og fekk mot te å gå”.

Det som har forundret meg mest er å se at vi ikke er så forskjellige, men når vi får øye på hans bilde i vår neste, kan vi reise oss sammen og få mot til å gå videre i livet. Marita er mennesker som gir av sin tid og investerer i enkeltmennesker uten å få så mye heder og ære tilbake. Det har irritert meg å se at enkelte spør etter resultater og snur på kronene når det er snakk om hvor mye tid og ressurser som skal brukes for å få et liv på beina igjen, men Maritafolka strekker seg langt. Takk, Marita!

:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, un-dervisning og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.www.teenchallenge.com

:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.noFnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadRedaktør: Bjørn Olav ThuneTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran Zivancevic

Takk,Marita!

Av Bjørn Olav Thune

”Smak av himmel, lukt av jord” er en bok-tittel. ”Eg hadde sett eit glimt av himmel, men eg kjente lukt av jord” synger Eids-våg. I dette skjæringspunktet mellom himmel og jord har jeg beveget meg i tre år som redaktør og miljøarbeider i Maritastiftelsen. Alle tiders mennesker, asfalt, fengselsporter og besøksrom ser jeg for meg. Tiden er kommet for å si takk idet jeg gir stafettpinnen videre til andre. Takk, Marita!

På en av de siste arbeidsdagene mine kom en av studentene som hadde prak-sis på Maritakafeen i Oslo sentrum noe oppglødd tilbake fra et besøk på Plata. Hun hadde opplevd noe som gjorde inn-trykk: ”Hei, er dere fra Marita? ”hadde noen på Plata spurt henne. ”Ja, det er vi, men hvorfor tror du det?” svarte hun.

”Jo, du skjønner det at for de andre er vi gjennomsiktige, men dere er de eneste som stopper opp og prater med oss.”

Kanskje navnet Sakkeus sier deg noe? Det var en som var livredd for at noen skulle få øye på ham. Han klatret opp i et morbærtre for å få øye på Jesus. De andre sto i veien. Kanskje han var liten av vekst, men han var mindre inni seg. Han følte blikkene og visste at han ikke hadde rent mel i posen. Men blikket fra denne personen som sa navnet hans ut-løste en annen reaksjon, som endte i et middagsselskap og fest. Det begynner ofte med en prat.


Foto

: Bjø

rn O

lav

Thun

e

En av de sistnevnte er vår egen Hans-Inge Fagervik. Maritanytt traff ham da han kom rett fra sommerfesten i IKO hvor boken ble presentert.

• Når begynte du å interessere deg for

miljøet?

Jeg skrev min første miljøvise på 70-tallet, og på 80-tallet ble sangen ”Livets Kyrie” lan-sert. Pressen kalte den for en av de sterkeste miljøviser som fantes på den tiden. Ideen om ”Å, så vakkert!” begynte med at min kone Merete overtok barnekoret hjemme på Tromøya. Siden jeg reiser mye ville hun ha guttene med i koret og da slapp hun jo å ha barnevakt, sier Hans-Inge med et smil. Guttene forlangte at de måtte ha tøffere san-ger og at koret måtte ha et ordentlig band. Kona spurte meg om å skrive noen tøffe sanger. Da møtte jeg barna for å høre hva de var opptatt av. Hans-Inge fikk høre at barna var opptatt av jorda vår og tenkte

mye på det siden det var så mye på nyhetene om miljøet. – Siden dette har vært en del av mitt hjerte fra mange år tilbake falt det veldig lett å skrive de sangene. Musikalen ble først en lokal suksess, og koret vokste fra 20 barn til 100! Han forteller oppglødd at de har fått masse positive tilbakemel-dinger. Meretes engasjement med barn var en vesentlig årsak til dette. Koret ble invi-tert til miljøkonferanse i Oslo og det ble snakk om at dette måtte flere kor få tak i, så de spilte inn CD. Snøballen har fortsatt å rulle og det har blitt til et notehefte og singback. Nå har akkurat miljøboka ”Å, så vakkert!” kommet ut, skrevet av en av fe-drene i Mini Sing, Øivind Berg. Han har gitt ut 60 bøker, så det er en betydelig forfatter i norsk sammenheng.

• Miljø og Marita, hører det sammen?

– I aller høyeste grad! Er det noen som jobber med miljøet er det Maritastiftelsen,

slår Hans-Inge fast. – Selv om de er mest kjent for å jobbe med miljøet på gata og miljøet for unge mennesker i en vanske-lig alder, er det en selvfølge at vi er på Skaperens parti når det gjelder det som vil ødelegge alt på denne jord. Når vi leser om at Gud skapte, så er det ingen som ser det tydeligere enn folk i Maritastiftelsen, at det er noe Gud ikke har sluttet med. Vi ser gang på gang at han skaper nytt liv hos forkomne mennesker. Han tenner lys i øynene der lyset har vært slukket i mange år.

Jo da, Hans-Inge er optimist, og etter denne samtalen smittes også jeg av troen på at både miljøet på jorda og det indre og ytre miljø for mennesker kan skapes på nytt. Også der ting er ødelagt og har gått i stykker ”nytt liv av daude gror”. Vi ønsker Hans-Inge lykke til med både Rock mot Rus i kampen mot rusens ødeleggelse og i miljøkampen for jorda.

Å,SÅ VAKKERT!

– Ingenting er mer oppe i media enn miljøsaken, og det med rette, fordi det blinker noen lys om at jorda vår ikke har det så bra. De mest pessimistiske sier at det blir ulevelig for våre barnebarn. De mest opti-mistiske sier at dette skal vi klare å endre.

Hans-Inge Fagervik er ute med ny barnemusikal om jorda vår kalt ”Å, så vakkert!” Barne-koret Mini Sing fra Tromøya synger sammen med Hans-Inge, kona Merete og sønnene deres. Nå har forfatteren Øivind Berg skrevet ”Miljøboka Å, så vakkert!” og det er også utgitt notehefte og singback slik at flere kor kan fremføre sangene.

3MARITANYTT :: Nr. 3 – 2010

Roy Vega i Levangeravisa skildret et besøk Hans-Inge Fagervik hadde i Levanger på denne måten: – Han er kristenfolkets svar på Åge Aleksandersen og Halvdan Si-vertsen – i en og samme person, bare enda mer elektrisk og bevegelig av natur. I så henseende ligner han mest på seg selv.

Reportasjen fortsetter: – Du kan være så umusikalsk at du tror en gitar er en stor spade, og fortsatt bli fanget av rytmer og stemning når Fagervik girer opp med sitt enorme overskudd av innfall og utfall; ramsalt humor med umiskjennelig eim av sjøluft og helgelandskyst, ispedd høydramatiske sekvenser fra eget liv nordpå og ikke minst sørpå, hvor den samme Fagervik har gått svært mange runder sammen med rusmisbrukere. Hvor livets terskler i kombinasjon med rusmisbruk tidvis har vært plassert så tett innpå trubaduren personlig, at han for noen år siden ble stående smertelig alene tilbake da de som stod han aller nærmest også falt fra. Historiene er så sterke at det er på grensen av hva publikum tåler. Men kanskje må det nettopp slike tidsbilder og virkemidler til i vår blaserte og likegyldige

hverdag. Beklageligvis er det nemlig en urovekkende stor del av befolkningen som mer eller mindre i det

skjulte, som usynlige barn og ofre, har opplevd nettopp slike avlange mareritt knyttet til alkohol

og stoffmisbruk. Det er – fra topp til tå – noe rotekte ærlig over Hans-Inge Fagervik når han snakker om innsiden av sitt tidligere, utagerende liv og ikke minst sitt mangeå-rige engasjement for rusmisbrukere, for livet, håpet og Gud. Mer enn de fleste vet denne mannen hva han snakker om. Det finnes ikke anstrøk av påtatt from-het, falske smil og kokett distanse over

denne mannen. I så henseende er det flust av kristne og ikke-kristne miljø som vil ha

utbytte av en god dose Fagervik.

ØnskesangenJeg ønsker at jeg kunne tegne jorda vår på nyMed glade barn i lek, i alle land, i bygd og by.

Jeg ville tegne voksne som var trygg og god og glad Hvis jeg fikk det til da tror jeg alle fikk det bra

Jeg ønsker at jeg kunne male verden om igjenMed gode lyse farger som et speil av himmelen

Jeg ville male kjærlighet, håp og framtidstroHvis jeg fikk det til da ville verden vår bli god

Tenk om jeg kunne spille slik at alle danset medSå selv soldater tok i ring og la sitt hat og sine

våpen ned

4 MARITANYTT :: Nr. 3 – 2010

I mer enn 30 år har Hans-Inge Fagervik be-søkt skoler med programmet Rock mot Rus, som er utarbeidet i samarbeid med fagfolk innen skolen og politiet. Rock mot Rus er både etterspurt og godt mottatt, og har som formål å skape gjennomtenkte holdninger til rus. Tittelen er valgt fordi Hans-Inge benyt-ter rockemusikk som en del av opplegget. Programmet vises både for skoleelever, stu-denter og foreldre og varer i cirka 90 minut-ter, og består av musikk og dialog.

I 2009 holdt Hans-Inge Fagervik 82 skoleopplegg og konserter for 18 326 til-hørere, og er godt i gang med årets turneer. Fra tid til annen får vi tilbakemeldinger på innsatsen våre forebyggere gjør. Vi er stolte av de som representerer Marita, og det er ekstra hyggelig med tilbakemeldinger som den Hans-Kristian Arntsen fra Fenstad menighet gir her:

M A R I TAs t i f t e l s e n

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende

informasjon til skattemyndighetene om gavens størrelse, ditt navn, adresse og personnum-

mer. For at vi kan ordne dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene

til skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- fra

din skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er

innrapportert til skattemyndighetene.

SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSENGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta

gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skatte-

fradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost [email protected] å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no

BØR HANS-INGE klones? Hei

Jeg er leder i Fenstad menighet og vi har de siste 5 årene vært en lørdag på Maritakafeen med konfirmantene og hørt på Roar Skumlien og Randi og Anders Søyseth. Dette er et opplegg som er kjempebra og som jeg håper vi kan fortsette med i mange år!!

I går kveld (8. april) hadde vi konsert i Fenstad kirke med Hans-Inge. Vi var ca 70 stk samlet og vi fikk en opplevelse for livet! Jeg har drevet med konfir-mantarbeid på fritiden i ca 30 år og det som skjedde i går kveld var en av de sterkeste opplevelser jeg har hatt når det gjelder forebygging innen rus, hold-ninger og moral (uten at han virket fordømmende) samt formidling av det kristne budskapet. Det å holde en stor gjeng med konfirmanter i ånde i en time og tre kvarter forteller at oppleg-get slo an! Foreldrene som var der ga også tydelig positive tilbakemeldinger.

Denne mannen bør klones!Mvh Hans-Kr. Arntsen ”

”



Oleg viser fram skolen og gymsalen i Nebidov som skal gi plass til 40 personer i rehabilitering.Smilende fortalte Oleg at katten var den første

studenten. Trond Akerholdt fra Maritastiftel-sen (t.h.) liker å møte en mann som forandrer verden. Det betyr alt for dem som utkjemper

sitt livs kamp i Hviterussland.

Foto

: Bjø

rn O

lav

Thun

e

Oleg Loiko er født i 1977 og bor sammen med sin familie i Nebidov, som ligger sør i Hviterussland. Inntil 2002 var han kriminell, men livet fikk en ny kurs. Nå er han leder av et rehabiliteringssenter for alkoholi-kere og narkomane som i flere år har hatt tilhold i landsbyen Strelichevo, nær Khoiniki-regionen, i sonen som ble evakuert og fraflyttet etter Tsjernobyl-katastrofen. Dette er området som ble hardest rammet av radioaktiv stråling.

– en unnskyldning og en kaffekopp


Veien ut av rus for Oleg

Guttene på rehab i Strelichevo ordner ved til vinteren Oleg utenfor huset deres og sammen med familien sin (t.h.)

Fram til nå har det bodd lite folk der, men nå tar det seg opp igjen. – Nettopp her, på et ”dødt” område hvor andre mennesker flyttet i fra, gir Gud nytt liv til folk som har gjort mange ulovlige handlinger og som var på vei mot døden i sine synder, forteller Oleg. Mange har kommet til tro og funnet nytt liv i Jesus og opplevd å bli fri fra sine synder på rehabiliteringssenteret.

– Det er ikke lenge siden jeg selv levde uten håp og var på vei til å dø. I 2002

ble jeg invitert med på et møte i en kafé for rusmisbrukere i Baranovichi. Det ble starten på en ny reise for Oleg. En kompis av han som han tidligere satte sprøyter sammen med hadde vært på rehabili-tering i Strelichevo. Etter behandlingen reiste denne Valeri tilbake til Baranovichi. Oleg forklarer at de var innblandet i nar-kohandel sammen tidligere. Ved et annet tilfelle hadde Oleg blitt banket opp av en gjeng som også var beskyttere og kompi-ser av Valeri.

– En dag kom han for å be om unn-skyldning for at han tidligere hadde lurt meg for penger. Vi hadde handlet heroin og skulle selge det videre, men han be-drog meg. Da Valeri står på døren kan jeg ikke gå glipp av anledningen til å endelig hevne meg. Jeg fant et tungt brekkjern og i det øyeblikket jeg åpnet døren og ville slå til ham, kom han mot meg for å gi meg en stor klem og be om unnskyldning. Da skjedde det noe merkelig med Oleg. Han mistet slagvåpenet og brast i gråt. I dag sier han at det var Den Hellige Ånd som rørte ved hjertet hans. Han tilga kompisen og så pratet de veldig lenge sammen.

– Da Valeri inviterte meg til kafeen, ble jeg veldig forvirret og for sikkerhets skyld tok jeg kniven med i lommen. Han husker det var en mørk kveld med mye ruskevær. På det avtalte møtestedet ventet Valeri på ham sammen med sin bror, som også hette Oleg.

– Vi møttes, men det var en voldsom kamp inni meg. Det var som om to krefter holdt på å kjempe og sloss inni meg. Den ene ville gå på møte i kafeen, men den an-

dre ville at jeg skulle ta et godt grep rundt kniven og bruke den. Jeg holdt neven i lomma, men fingrene ble helt numne og rare, så jeg kunne ikke bruke kniven. Inne på kafeen traff Oleg mange kjente ansikter. Noen hadde han truffet på steder hvor det ble omsatt og injisert narkotika, andre had-de han gjort innbrudd og tyveri sammen med, og atter andre hadde han drukket tett sammen med. Til hans store overraskelse var disse folkene tilsynelatende seg selv, men det var likevel noe som var forandret og annerledes ved dem.

– Vi drakk kaffe sammen og etterpå snakket jeg med han som hadde ledet det kristne møtet. Han var også en tidligere narkoman! Jeg likte meg godt på kafeen for der kunne jeg være meg selv og jeg begynte å gå dit regelmessig. Jeg så på meg selv som et åpent og snilt menneske og ikke som en ulv med store tenner, slik de fleste i gata gjorde. Gata har sine egne lover, men i kafeen følte jeg meg virkelig fri og tilbrakte mer og mer tid der. Etter to uker ba jeg Gud tilgi meg alle mine synder og bekjente at jeg ville følge Jesus. Oleg bruker et bilde for å illustrere kursendringen: – Gud tok

meg med i sitt fly og siden jeg gikk om bord har jeg fulgt hans rute. Alt skjedde veldig fort. Jeg ble fri fra narkotika, alkohol og røyk. Til Olegs overraskelse sluttet han også å banne.

Han fikk jobb som vaktmester i en kirke i byen og ble med i et kor. I tillegg ble han opptatt med sosialt arbeid og gi hjelp til fattige. Han begynte også selv å hjelpe til i kafeen for rusmisbrukere.

De hadde ikke så mye å rutte med, men

fra 2002-2010 har Oleg og familien sett mange ”under”. Et av de som Oleg omtaler som det største underet var da de flyttet til Nebidov. Det ble planlagt å starte opp et nytt rehabiliteringssenter i Nebidov i stedet for det gamle i Strelichevo. Myndighetene gav en hel skolebygning og tomten til dette formålet. Der renoveres nå bygningene og det skal bli plass til 20 gutter og 20 jenter. I skolegården blir det en liten kirke med plass til 60 personer.

– Gud ga oss en spesiell kjærlighet til landsbyfolket og vi ville gjerne gjøre noe for dem, sier Oleg. Det er tydelig at han ikke lenger går omkring som en ulv med store tenner, men at han har funnet tilbake til sitt rette jeg. – Alt dette er takket være Frelseren som fant meg en dag. I dag lever vi og tjener Gud etter Jesu vilje, slik han vil. Husk og be for oss, rehabsenteret, jorden og folket her i Khoiniki. De som bor her har opplevd så mye sorg etter Tsjernobyl. Gud velsigne dere!

En unnskyldning fra en gammel kompis og et kafébesøk ble veien ut av rus for Oleg og et nytt liv for hele familien. Nå viser han andre veien.


Av Jonatan Greenberg Hansen

Foto

: Bjø

rn O

lav

Thun

e

Tradisjonen tro ble det arrangert felles-skapsdag for Maritastiftelsens ansatte til leirstedet Bakken på Malmøya 18. august. Dagen begynte med rekelunsj, og hygge-lig fellesskap der samtalene summet rundt bordene. Selv om været ikke da var på topp, kunne vi uansett sitte utendørs og hygge oss. Som neste punkt på programmet

denne dagen fikk vi en innføring i ”Choice Theory” av to av våre ansatte, Nils Rune Kind og Marte Maria Norberg. Veldig kort sagt går teorien ut på at hvert menneske har en valgfrihet, og at både tanker og hand-linger er noe man selv kan ta kontroll over. Disse to faktorene påvirker igjen mennes-kets følelser og fysiologi, hvor alle disse fire

faktorene avgjør hvordan man forholder seg til den eksterne verden, altså den felles verden vi lever i. Mye av ansvaret legges da hos hvert enkelt menneske, og ønske om forandring i livet må komme innenfra for at resultatet skal være mest mulig fruktbart. Mange brukere av helse- og sosialtjenestene i dag blir fortalt hvordan de skal oppføre

Skrubbsultne ansatte

MAlMØyAMarita på

Mat og fellesskap er viktige ingredienser

Dype samtaler og meningsutveksling

Foto

: Jon

atan

Gre

enbe

rg H

anse

nFo

to: J

onat

an G

reen

berg

Han

sen

MARITANYTT :: Nr. 3 – 20108

Marius Løken er avdelingsleder på RUS-telefonen. MaritaNytt møtte ham på SI-RUS hvor vi deltok på et seminar om ”Hvorfor overdosedødsfallene i Norge er så høye og hva kan vi gjøre med det?” Vi benyttet anledningen til å spørre litt mer om RUStelefonen og hva de gjør som tidlig intervensjon for ungdom.

• Hvem er RUStelefonen for?

RUStelefonen ble åpnet i desember 2002 på bakgrunn av et ønske om en veilednings- og informasjonstjeneste for ungdom i en eksperimenterende fase med utprøving av rusmidler. Også deres pårørende og fagfolk i rusfeltet kan benytte seg av tjenesten. Vi fokuserer på å gi faktainformasjon om rusmidler og hjelpetiltak, i tillegg til at vi ønsker å tilby støtte og veiledning til folk i en vanskelig livssituasjon. Du som ringer er anonym.

På hjemmesiden vår finner man blant annet en anonym spørretjeneste, anbefalte nettsider om rusmidler og hjelpetiltak, og en artikkel om utregning av promille. Ungdom som har skoleopp-gaver om rus kan få god hjelp. Foreldre som har barn som ruser seg vil også finne flere anbefalinger og tips.

• Hva kan man spørre om?

Vi svarer på alt om rus og rusproblema-tikk. Får vi spørsmål vi opplever som litt utenom vårt kompetanse- eller fagom-råde forsøker vi å veilede folk i forhold til hvor de kan henvende seg..

RUStelefonen har et slagord: Ingen pekefingre, bare svar på det du lurer på! Vi tror det beste er å gi saklige og faktaorienterte svar.

I tillegg til telefontjenesten og hjem-mesiden har vi også en anonym SMS-tjeneste. Send en SMS til 08588 med spørsmål, så får du svar innen åpnings-tiden mellom kl. 11.00 og 19. 00. Du kan også sende et kodeord, for eksempel am-fetamin, til 08588 og få svar tilbake hele døgnet. SMS koster kr. 1,-

• Hvor mange ansatte er det?

Vi er 5,5 stilling., herunder 4,5 fagkon-sulenter og 1 avdelingleder. Vi har alle lang erfaring innen rusfeltet, og vi me-ner vi er gode på det vi driver med. Alle folk som har spørsmål og utfordringer i forhold til rus i hverdagen sin, kan ta kontakt.

Hermed er utfordringen gitt! Sjekk ut www.rustelefonen.no.

Foto

: Jon

atan

Gre

enbe

rg H

anse

n

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.AV

TALE

GIRO

seg, og hva de skal eller må gjøre for å få til en forandring i livet sitt. ”Choice Theory” fokuserer mer på at motivasjonen må kom-me innenfra. Ved at man bistår enkeltmen-nesker i disse avgjørende valgene og sørger for godt ettervern kan man få til gode og permanente forandringer i menneskers liv. Undervisningen ble godt tatt i mot av Ma-ritas ansatte, og mange spørsmål ble stilt og godt besvart av Nils Rune og Marte Maria. Ifølge dem er ”Choice Theory” et verktøy Maritastiftelsens ansatte kan bruke både i arbeidet de gjør i de forskjellige avdelin-gene, men også i eget liv.

I løpet av timene vi hadde tilbrakt innendørs hadde solen begynt å titte frem ute, og sammen med Maritastiftelsens styre kunne vi kose oss med grilling ute i go’været utover ettermiddagen. Mange små krabater hadde også tatt turen ut med mor og far, og dagen ble en skikkelig hyggedag.

www.rustelefonen.no

Marius Løkenfra RUStelefonen

▶

Kaffekos og avslappet stemning

Foto

: Jon

atan

Gre

enbe

rg H

anse

n


Et nytt halvår har gått, og uttallige timer med øvelse var lagt ned da Maritastiftelsens musikkverksted igjen holdt konsert i lokalene til SubScene i slutten av mai i år. Helt siden forrige konsert i desember i fjor hadde ungdommene øvd inn nye låter og finspisset teknikken for siste konsert før sommeren. I løpet av året som gikk har musikkverkstedet fått mange nye ansikter, og det har vært en fin gjeng hvor både nybegynnere

og viderekommende musikanter har deltatt. Konserten denne maikvelden ble åpnet av Sebastian (15), som er ny av året. Han ønsket selv å takke musikkverkstedet for musikkundervisningen og fellesskapet, og ønsket videre velkommen til alle i publikum som hadde tatt veien for å høre på. Etter åpningen braket sho-wet løs med låter fra band som Nirvana, Flyleaf, Boxcar Racer og Paramore. Alikhan (16) hadde dessuten skrevet en egen låt

Av Jonatan Greenberg Hansen

VÅrkonsert med maritastiftelsens

Musikkverkstedets øvingslokaler/Sub Scene Unge og gamle rockere

Sebastian i full sving på bass

Foto

: Jon

atan

Gre

enbe

rg H

anse

nFo

to: J

onat

an G

reen

berg

Han

sen

Foto

: Jon

atan

Gre

enbe

rg H

anse

n


Lisbeth, Silje, Marianne, Astri og Joakim.

som han fremførte akkompagnert av en av musikkverkstedets lærere. For dette mottok han jublende applaus og tilrop fra publikum, og stemningen på SubScene denne kvelden steg ytterligere. Suzanne (21) gjorde en kjempejobb som vokalist, og gav alt og litt til da hun fremførte de tre låtene hun hadde øvd på dette halvåret. Ungdommens energi smittet etterhvert over på publikum og mot slutten av konserten var det fullt

rockeshow og dans både på scenen og iblant publikum. Det har vært en fin gjeng med ungdommer på musikkverkstedet i år, og både under øvingen og i fruktpausene har det vært rom for argumentasjon, gode samtaler og mye latter. Med vårens konsert takket musikkverkstedet og MaritaUngs ungdomsarbeid på SubScene for seg for i år. Arbeidet starter opp igjen som før til høsten, noe både deltakere og ledere ser frem til.

musikkverkstedHer rockes det løs Alikhan viser hva han har øvd på

Marius og Suzanne synger av full hals

Foto

: Jon

atan

Gre

enbe

rg H

anse

nFo

to: J

onat

an G

reen

berg

Han

sen

Foto

: Jon

atan

Gre

enbe

rg H

anse

n

MARITANYTT :: Nr. 3 – 2010 11

▶

i serbia har marita blitt omtalt og godt dekket på

de to tV stasjonene radio televizija indjija og sremska televizija. et tV-team følger

milan på skolebesøk og vi gjengir her et lite utdrag av

en reportasje.

TV-KANAlER

Marita Serbia påsERbIskE

Milan Djordevic er lederen for all innsats Maritastiftelsen gjør

på hele Balkan.

Foto

: Zor

an Ž

ivan

čevi

ć

MARITANYTT :: Nr. 3 – 201012

kan hjelpe de som allerede er avhengige av narkotika til å finne veien ut av det. Illustrasjonene og eksemplene som Mi-lan bruker er meget gode og jeg vet at det har effekt på studentene. Jeg hører hva de snakker om når de kommer ut av klas-serommet etter undervisningen. De har lært noe, de samtaler om det og er meget interesserte. Det aller viktigste er at de har skjønt farene ved narkotikabruk, og at de bestemmer seg en gang for alle for aldri

å røre narkotika, og ikke engang å tenke på det. Samarbeidet med Milan er noe vi kommer vi til å fortsette med, avslutter rektoren.

Milan: – Både skolens og studentenes holdning til undervisningen er meget positiv, og studentene er åpne for å lære mer om temaet. Dessverre er det noen myter blant ungdommene som fører til feil holdning mot enkelte stoffer. Da er

det viktig å få dem til å forstå farene og at ingen stoffer er uskyldige, uansett hvilke historier de har hørt fra andre. Da vil de forhåpentligvis tenke seg om og si nei til all narkotika.

– De siste syv årene har vi en gang i året besøkt alle førsteklassene ved den tek-niske videregående skolen Mihajlo Pupin i byen Indjija med Maritafilm og foredrag. Når dette skjer, pleier et TV-team å lage en reportasje som sendes på to regionale TV-stasjoner i Vojvodina. Vojvodina er en provins i den nordlige delen av Serbia og har ca to millioner innbyggere, sier Milan.

Rektor for skolen, Nikola Spasic, fortel-ler at denne forebyggende undervisningen

om narkotikaens skadevirkninger og farer gjentas hvert år for å promotere en sunn livsstil og gode verdier. Både elever og an-satte er med. – Jeg tror dette er den rette måten å lære studentene om konsekven-sene av narkotikamisbruk på. Derfor støt-ter vi dette arbeidet og vil gjerne fortsette det gode samarbeidet med Marita Serbia, nettopp fordi vi ser gode resultater blant elevene, sier han.

Reporteren beskriver narkotikapro-blemene som et problem i hele Serbia og skulle gjerne sett at denne typen undervis-ning hadde vært tilgjengelig i alle skoler si-den behovet er stort: – Denne interaktive

workshop-undervisningen gjennomføres av en mann som selv har vært i rehabili-tering på grunn av rusmiddelavhengighet. Siden han selv har erfart hva narkotika kan gjøre med et menneske, er han meget motivert til å hjelpe studentene slik at de kan ta en bestemmelse som skal gjelde hele livet, at de alltid skal si nei om de blir tilbudt stoff.

Milan bekrefter: – Vi er her for å hjelpe studentene til å innse konsekvensene av

et potensielt narkotikamisbruk, og hjelpe dem til å ta en livslang kompromissløs be-stemmelse om å si nei til narkotika.

Reporter: Siden bruk av narkotika øker, burde vi alle, familien, samfunnet og alle være involvert i forebygging og gjøre vår del.

Rektor Nikola: – Jeg tror effekten av denne type undervisning er så stor nett-opp fordi foredragsholderen har vært

på den andre siden og derfor kjenner til medaljens bakside. Som en rehabilitert mann kan han nå på den mest effektive og overbevisende måte fortelle om farene med narkotika. Han vet også hvordan man

Oppmerksomme tilhørere lytter til Milan i en forsamling i Serbia

Milan vet hva han snakker om og håper elevene bestemmer seg for å si nei til narkotika.

Rektor for skolen, Nikola Spasic, forteller at denne forebyggende undervisningen om narkotikaens skadevirkninger og farer gjentas hvert år for å promotere en sunn livsstil og gode verdier. Både elever og ansatte er med. – Jeg tror dette er den rette måten å lære studentene om konsekvense-ne av narkotikamisbruk på. Derfor støtter vi dette arbeidet og vil gjerne fortsette det gode samar-beidet med Marita Serbia, nettopp fordi vi ser gode resultater blant elevene, sier han.

Marita Serbia på serbiske TV-kanaler


OsLOLEGEVAkT


Et hjertesukk fra

Odd Martin Vallersnes, lege og skiftleder ved

Legevakten i Oslo.


Noen av oss fra Maritakafeen deltok nylig på seminar arrangert av SIRUS (Statens Institutt for rusforskning) om de høye overdosedødsfallene i Norge. Hvorfor er de så høye her og hva kan vi gjøre med det? Det er ingen tvil om at Norge ligger høyt i Europa i forhold til innbyggertallet. På den såkalte ”Europarankingen” lå Norge som nr 3 i 2009. Noe skyldes at Norge har en utbredt sprøytekultur, mens i en del andre land som Frankrike, Belgia, Nederland, Danmark, Irland og England røykes det mer heroin enn hva det injiseres.

SERAF (Senter for rus og avhengighets-forskning) og SIRUS har begge beskjeftiget seg med analyser. Helge Waal, professor fra SERAF og Einar Ødegård, ekspert på narkorelaterte dødsfall fra SIRUS, innle-det seminaret. Disse to var noe uenig om hvordan tallmaterialet skulle forstås. Waal hevdet at tallene ikke er så høye, selv om de er høye. Ødegård imøtegikk dette med at de norske tallene ikke er fra mangelfulle politidata, men bygger på fakta fra Statis-tisk sentralbyrå og stemmer. I 2008 var det uansett dokumentert 263 overdosedødsfall i Norge. 210 av disse var menn og 43 var kvinner. Alle er enige om at det må jobbes med å redusere dette. Slik fordelte overdo-sedødsfallene seg på ulike stoffer:

■ Heroin 131 ■ Opioder 57 ■ Metadon 31 ■ Syntetiske 7 ■ Kokain 1

Dødsfallstatistikkene i de enkelte land bygger på forskjellige fakta. Det er store forskjeller på hvordan man teller fra land til land. Dødsfall pga narkorelaterte syk-dommer og selvmord forveksles med over-doser, og politidata er ofte ufullstendige. Waal mener at årsaken til høye overdose-tall bunner i som han selv uttalte at ”det er typisk norsk å injisere heroin med ben-zodiazopiner i alkoholberuset tilstand.”-

Odd Martin Vallersnes, lege og skiftle-der ved Legevakten i Oslo var sistemann ut. Han har jobbet der siden 1998. Han har til gode å se et overdosedødsfall i sine lokaler, men som han sa: ”Vi ser dem før de kommer så langt.” De behandler hundrevis av akutte forgiftninger og lykkes med det. I 2003 var 956 akutte forgiftninger som kom inn till legevakten fordelt slik: 22%

opiater, 49% etanol, 10% benzodiazopiner og 6% var andre illegale rusmidler. 1860 akutte forgiftninger ble behandlet av am-bulansetjenesten i 2003. 691 av disse ble behandlet av ambulanse

■ 13 døde ■ 150 innlagt Legevakt eller sykehus ■ 76 % ble igjen på stedet

Fra 2004 – 2009 har det skjedd mer enn en dobling. Totalantall akutte forgiftninger ved Legevakten i 2008 har økt til om lag 2400.

Vallersnes’ hjertesukk var: Hva skjer etterpå? Når pasienten står på beina, fire timer etter en akutt forgiftning, når obser-vasjonen er slutt, spaserer de ut til neste skudd. Vi opplever en skrikende mangel på muligheter videre. Det har skjedd fint lite etter 2004 og også lite før det. Tidli-gere fantes muligheten for direkte innleg-gelse på avrusingsstasjonene Storgata 36, Montebello eller M3. Sosial Vakttjeneste formidler fortsatt akuttovernattingsplasser for rusmisbrukere.

Forventingene vi har nå er til det nye RusAkuttMottaket med 12 sengeplasser som er i ferd med å åpne ved OUS Aker. Legevaktens klare ønske er:

■ Alle som har vært observert for akutt opiatforgiftning tilbys inn-leggelse ved RusAkuttMottaket der og da. ■ Overdose er alvorlig ■ Det er et gyllent øyeblikk for in-tervensjon ■ Flere til legevakten og færre igjen på stedet? ■ De må sendes videre i systemet, det er den beste løsningen for pasienten.

I den påfølgende debatten sa senior-rådgiver i Helsedirektoratet, Gabrielle Welle Strand, at 200-250 overdosedødsfall er for høyt å leve med uansett hvordan man teller. SERAF har fått midler til et forskningsprosjekt for å finne ut mer om hvorfor så mange dør. Flere fokuserte på ettervern og oppfølging etter behandling og fengsel. Representanten fra Dalsberg-stien hus, Seksjon Skadereduksjon, nevnte Rusmiddeletatens samarbeid med Helse-

etaten om å ha lavterskeltilbud med Su-buxone, noe som har fått avslag foreløpig. Det ble etterlyst mer politisk press for å endre på tingene. Andre etterlyste bedre LAR- oppfølging. Atter andre, som Rus-forebyggende Senter i Drammen, lurte på om det ikke gikk an å lære norske hero-inbrukere til å røyke istedenfor å injisere. Lilleba Fauske fra Rusmiddeletaten stilte spørsmålet: Trenger vi ny kunnskap om noe vi har gjort feil? Uteseksjonen hadde et godt poeng og sa at når folk avbryter behandlingen bør de fanges opp så snart som mulig. Gunnbjørg Linjord fra RUS-telefonen/Maritastiftelsen stilte spørsmål om hvorvidt misbrukerne selv blir spurt om overdoser, siden de sitter med første-håndserfaring. Waal svarte at aktivisering av brukermiljøene er vanskelig og at det største problemet er at de som setter over-doser oftest dør alene, og at livsnederlag, ensomhet og mangel på tilgjengelighet på hjelp avslutter livet.

De fleste var enige om at hjertesukket fra Oslo legevakt var på sin plass. Selv om han hadde minst tid av innlederne, gjorde hans presentasjon sterkt inntrykk.


Postabonnement B

RETUR:

MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noMer å lese på

Vi trengerbrukt og nytt!Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00 Lørdag: kl 10.00 – 16.00

MaritabutikkenMarkveien 67, Oslo Tlf. 22 38 19 20 E-post: [email protected]

Finnes det noen dypere hensikt med livet?

Han som skapte oss ønsker å ha kontakt med oss. Gud er en

Far som ønsker seg en familie – og derfor ble vi skapt.

Er ikke alle uten videre en del av Guds familie?

Dessverre ikke. Mennesket snudde ryggen til Gud og ville være

sjef sjøl. Dette kaller Bibelen for synd, og det skiller oss fra vår

Far. Vi trenger hjelp for å komme ut av denne situasjonen.

Historiens mest storstilte redningsaksjon!

Da Jesus fra Nasaret ble født, var det Gud selv som kom til jor-

den for å redde oss. Gjennom alt det gode Jesus gjorde og sa,

viste Han oss hvem Gud er og hvordan Han ser på oss men-

nesker. Og da Jesus døde på korset tok Han den straff for synd

som vi skulle hatt. Derfor er du fra Guds side tilgitt og frikjent

her og nå, – det eneste du trenger å gjøre er å ta imot!

En helt ny start!

Når du inviterer Jesus inn i livet ditt – eller blir en kristen, som

vi ofte kaller det – starter et helt nytt liv på innsiden av deg. Du

får en ny verdiskala, en ny drivkraft, en ny kjærlighet – en ny

hverdag! Bibelen kaller dette for noe så radikalt som å bli født

én gang til, så her er det virkelig snakk om å få lov til å be-

gynne med blanke ark, og med Jesus som ressurs til å leve

dette nye livet.

Hva nå?

Når du har invitert Jesus og mottatt det nye livet, ligger det i

sakens natur at du gjerne vil dele dette fantastiske budskapet

med andre – la flere få vite at Gud virkelig er en god Far som

ønsker oss bare godt. Han vil også hjelpe deg til å få orden på

de tingene som trenger å korrigeres for at tilværelsen din skal

bli det Gud hadde tenkt, så du kan møte hverdagens proble-

mer med trygghet, glede, tilgivelse og kjærlighet på innsiden.

Det er smart å lese litt i Bibelen hver dag. Det er der du møter

Jesus! Start gjerne med Det nye testamente. Der lærer du

mer og blir inspirert til å leve det nye livet.

Du trenger også fellesskap og oppmuntring fra andre i Guds fa-

milie – andre kristne. Ta gjerne kontakt med oss, så vil vi anbefa-

le deg et menighetsfellesskap som kan passe for deg. Lykke til!

MEN HAR DU TENKT OVER HVORFOR?VI LEVER ...

Documents

Maritanytt nr 3 2010