Maritanytt nr 4 2007

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 4 - 2 0 0 7 - 1 5 . å r g a n g

Toni Popov

Våknet uten abstinenser

Kongens Fortjenestemedalje til Arnold

Maritastiftelsen takker for gaven etter feiringen

SID

E 6

SID

E 4

SID

E 14

Svetlana Ivanovic

Transfixa – boken som forvandler livFo

to: S

teph

en F

olde

:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og me-ningsfullt liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby over 100 rehabiliteringsplasser på seks for-skjellige steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, un-dervisning og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.no

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadRedaktør: Bjørn Olav ThuneTrykk: PDC TangenLayout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens

grunnlegger

Avslag forTRAN

Jeg ble veldig frustrert da utvisningsdom-men mot Hiep Tran ble opprettholdt.

Jeg prøvde å forklare da jeg vitnet for domstolen og UDI at Tran ikke lenger er den han var. Å slippe den ”nye” Tran løs på gjengmiljøene i Oslo, ville helt klart ha ført til store kriminalitetsforebyggende resultater. Selv om jeg er frustrert, må jeg innrømme at deres reaksjon er forståelig. En så farlig person som Tran som har forvoldt så mye skade på mange andre mennesker, ville vanligvis vært farlig for omgivelsene, derfor bør han fratas mulig-heten til å skade flere i Norge. Saken er den at Tran er ikke lenger den samme som han var før. Han har blitt født på nytt. Det har også jeg og mange med meg (les om Svetlana, Milos og Toni i dette num-mer), men hvordan kan vi få de rådende myndighetspersoner til å skjønne det? Frelsen i Kristus er jo en hemmelighet. Selv om den er utførlig forklart i Bibelen, kan den ikke forstås før den oppleves.

UforklarligJeg har mange ganger trukket på smile-båndet når velmenende professorer og andre med store hoder har forsøkt å for-klare rasjonelt hva som har skjedd med

”slike som oss” – vi som har en dramatisk omvendelseshistorie, men hvordan kan jeg forvente at norske fagfolk skal forstå det som selv den bibelsprengte teologen, legen og dommeren Nikodemus ikke skjønte da Jesus forsøkte å forklare ham hva det innebar å bli født på nytt? Å bli født på nytt handler om at Den Hellige Ånd skaper nytt liv i vår ånd. Det var dette Jesus sa til Nikodemus (Joh 3:6).

Dette er vanskelig å forklare. Skulle ønske det hadde vært mulig å dele ut smaksprøver, men problemet er at det er kun tilgjengelig for dem som uten re-servasjoner overgir livet og fremtiden sin til Jesus. Det var dette Tran gjorde som førte til at hele hans indre ble forandret. I ett øyeblikk var plutselig hans karakter, verdier og oppførsel snudd opp ned, el-ler rettere sagt, ned opp! I likhet med hans store forbilde Paulus ble han helt utslått av møtet med Lyset fra Jesus og fra samme øyeblikk var han en ny person. De fleste jeg kjenner som har overgitt sitt liv til Jesus, har gjort det gradvis gjen-nom mange kriser, men Tran ga alt med en gang!

Det holder for mangeJeg er klar over at det er mulig for en nyomvendt kristen å bli en såkalt frafal-len, derfor hadde jeg ønsket å være med på å støtte min nyfødte bror i Kristus i stedet for å maktesløs stå og se på at han blir sendt til en uviss framtid i Saigon. Men selv om det skulle skje, tror jeg at Tran kommer til å holde seg hos Jesus og at han kommer til å bli til velsignelse for mange også der. Det har holdt for meg i over 30 år, så hvorfor skulle det ikke gå bra også med ham? Min hovedfrustra-sjon er ikke at Tran blir sendt til Vietnam, men at vi ikke får beholde ham her i Nor-ge. Jeg skulle så gjerne ha sett de samme positive ringvirkningene som er skapt gjennom Trans liv innenfor murene, spre seg i gjengmiljøene og andre ungdoms-miljøer også utenfor fengselsmurene. Vi trenger ham i Norge!

Foruten opplevelsen er tett oppfølging over lang tid viktig: - De trenger hjelp til å finne nye miljøer, veiledning i grunn-leggende sosiale ferdigheter, hjelp til å finne gode verdier og interesser, og kanskje tilbud om utdanning eller jobb. Tilbakefall skjer, men har de først klart å komme seg ut av kriminaliteten for en periode, er det håp om at de kan klare det igjen. Det er aldri for sent, under-streker Bjørnebekk. Til det kan vi i Ma-ritastiftelsen si et rungende, samstemt ja. Det er dette vi holder på med, og myndighetene bør ikke sitte med sine fasitsvar på hvilke opplevelser som skal få støtte. Religiøse opplevelser må tas med inn i den store sammenhengen og bli satt på dagsorden.

– Det er viktig for elevene at de blir kon-frontert med vårt budskap før helger og ferier. Mulighetene for at elevene blir tilbudt stoff er nemlig større i fritiden, sier Nebojsa Vucenovic, lederen for Drug Prevention Team i Novi Sad, Serbia.

De siste fem ukene har de besøkt seks skoler i to forskjellige byer og holdt over 30 foredrag med visning av Marita-

RAPPORT FRA MARITA – arbeidet i Serbiafilmen. 1577 elever fikk del i undervis-ningen. Skolene i et område har ofte tett kontakt, og anbefaler som regel opplegget til naboskolene. Slik får teamet mange nye forespørsler fra nye skoler som de tidligere ikke har besøkt.

Lærerstaben på alle skolene tok me-get godt imot det forebyggende teamet og responsen var ensidig positiv. Etter

Vårt Land hadde den 16. oktober 2007 et forsideoppslag med tittelen Tro snur livet til kriminelle. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøyskolen i Oslo kunne fortelle at tro og politisk enga-sjement kan bli vendepunktet for unge kriminelle. Dette er noe Maritastiftelsen også hevder, spesielt med bakgrunn i vårt intervju i forrige MaritaNytt nr. 3 2007 med Hiep Tran – Fra hat til kjærlighet. Vårt Land gjenga den sterke historien om Hiep Tran den 9. november.

Bjørnebekk nevner eksempler fra sin egen jobb. En veldig urolig gutt fikk interesse for filosofi og meditasjon, og endte opp som buddhist. Andre ung-dommer blir truffet av følelsesmessige opplevelser, som ofte er en religiøs ”aha-

TRO SNUR livet til kriminelleopplevelse” som gir nytt perspektiv på livet, og blir et vendepunkt. Om dette sier hun: - Religion kan skape mening og helhet i livet, og samtidig hjelpe ung-dommene med å utvikle samvittighet og moral. Vendepunktet kan også være andre ting, som sterke møter med kultur, politisk interesse, eller det å ha opplevd noe dramatisk, som for eksempel en al-vorlig voldsepisode. For de som mangler grunnleggende etikk og moral i opp-veksten kan religionens klare regler for hva som er rett og galt, gjøre det lettere å lære seg normene som gjelder i sam-funnet. Opphold på kristne institusjoner har også hjulpet noen. Bjørnebekk leg-ger også vekt på at dette må være frivil-lig og i egen interesse for ungdommene.

skoletid ble de kontaktet av flere elever som innrømte at de allerede hadde et narkotikaproblem.

– Vi er veldig glade for at vi på denne måten kan være med på å reparere noen av de skadene som vi har vært med på å spre, sier de to begeistrede foredrags-holderne, Nebojsa Vucenovic og Milos Gulan.

Nebojsa Vucenovic, lede-ren for det forebyggende

teamet i Serbia.

Milos Gulan deler sin erfa-ring for en skoleklasse (les mer om ham på side 5).

MARITANYTT :: Nr. 4 – 2007 3

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Vi har tidligere skrevet om Svetlana og SashaIvanovic fra Serbia. (Artikkelen ”Suksess i Serbia”, MaritaNytt 2-2004, side 13). De var begge heroin-misbrukere. Nå har Svetlana gitt ut sin livshistorie i boken Transfixa. Etter to år i rehabilitering på Malta, kom de i 1999 tilbake til hjembyen Novi Sad, samme år som NATO bombet byen deres. Pågangen av gamle venner som trengte hjelp, førte til at de åpnet sitt eget hjem for rehabilitering av narkomane.

TRANSFIXA– boken som forvandler liv

MARITANYTT :: Nr. 4 – 20074

Arbeidet har vokst til å omfatte et reha-biliteringssenter for gutter og et annet for jenter som har fått navnet Raskrsce (Korsvei). Beboerne får arbeidstrening i eget snekkerverksted, drivhus og lysstø-peri. De gjennomgår også et omfattende undervisningsopplegg som gir mellom-menneskelige og sosiale ferdigheter og innsikt i eksistensielle spørsmål slik Bi-belen omtaler det.

Mange har fått hjelp gjennom dette arbeidet til et nytt liv uten rus. Maritastif-telsen støtter også flere medarbeidere som driver forebyggende arbeid og viser Marita-filmen. I disse dager fullføres et nytt bygg for jentesenteret. Dette blir det første senteret i Serbia som kan ta imot mødre med barn. Et arbeid for de narkomanes barn er også planlagt. Noen av disse barna er også selv russkadet. Slik kan de gi et til-bud som kan gjenoppbygge hele familier.

Svetlana med ny bok”Transfixa – stå opp for sannheten” er tittelen på boken som Svetlana har gitt ut i høst. Boken er foreløpig kun utgitt på serbisk. Ordet ”transfixa” er vanske-lig å oversette til norsk. For det første handler det om sette seg et fix (ta en sprøyte). Dernest betyr det å ”stikke hull” og ”punktere”, f.eks. å stikke hull på (ødelegge) noens verdighet. I denne boken deler Svetlana sin livserfaring og gir dermed håp til andre som er i en lig-nende livssituasjon. En av de som kjenner Svetlana godt beskriver det slik: – Denne boken er en sann beretning om å ikke la fristelser og problemer frarøve oss hå-pet og gleden eller ødelegge kjærligheten. Transfixa gir håp om at det er mulig å komme ut av den sterke dype smerten og avhengigheten. Leiv Holstad har al-lerede snakket med Hermon Forlag som

– boken som forvandler liv

Milos Gulan ble født i 1978 i daværende Jugoslavia. Han vokste opp i byen Novi Sad, som i dag tilhører Serbia. 90-årene var preget av håpløshet og dårlige framtids-utsikter for den unge generasjonen. Det virket uoppnåelig å få seg utdanning og jobb. Milos vanket på gata sammen med vennene sine. De holdt sammen i tykt og tynt, men ettersom tiden gikk fant Milos ut at dette var en falsk trygghet.

– Vi oppsøkte kriminelle, for å tjene lette og raske penger, og det var slik det begynte å gå utfor… Jeg begynte å selge og røyke hasj, og slik gikk årene. På technopartyene brukte jeg mye ecstasy og partydop, og jeg

endte til slutt opp som heroinmisbruker. Jeg kunne fortalt mange lignende historier om venner som ble narkomane på samme måten. Det eneste høydepunktet jeg jaget mot hver dag var å bli høy på stoff.

Etter mange mislykkede forsøk på å bli fri fra rusen kom han til rehabiliterings-senteret Raskrsce (Korsvei), som er Ma-ritastiftelsens samarbeidspartner i Novi Sad, Serbia. Han trodde dette ville bli et nytt bevis på at han var en fiasko, og at han snart kom til å fortsette å ruse seg. Heldigvis tok han feil i dette! – Jeg har funnet en VARIG VEI UT av misbruket, sier Milos. Ikke bare har jeg blitt kvitt su-

MILOS fra rehabsenteret i Serbia

vil gi denne boken ut på norsk så snart manuskriptet foreligger på engelsk.

Intervjuet av CosmopolitanBoken gir også oppmuntring til alle som er deprimert, noe forfatteren også ønsker:

– Sannheten frigjør og friheten helbreder, sier Svetlana. Pressekonferansen i forbin-delse med utgivelsen av boken skapte stor interesse. Mange medier ønsket å dekke Svetlanas livshistorie. Det verdenskjente kvinnemagasinet Cosmopolitan ga plass til hele fire sider for å fortelle om forfat-teren Svetlana og hennes historie! Som en frukt av dette har også interessen for rehabiliteringssenteret vokst, så det er et rekordhøyt stort antall personer på ventelister for å komme inn til rehabi-litering.

Vi er stolte av å stå i partnerskap med et så flott arbeid!

get etter heroin, jeg har også lært å leve og takle problemene som livet byr på. Nå kan jeg endelig glede meg over alt det gode som livet gir meg. Dette er en sjanse som jeg aldri vil ødelegge på grunn av en kort og falsk rusnytelse, forsikrer Milos.

Fra venstre: Transfixa - Svetlanas bok, og artikkelen fra magasinet Cosmopolitan: Jeg overvant narkomani. Forsiden innringet sier: Korsvei; hvordan jeg gikk fra å være narkoman til å bli mor og medmenneske.

Milos før Milos i dag


Foto

: Ste

phen

Fol

de

– Mitt navn er Toni Popov og jeg er født i 1975 i Makedonia. I 2003 giftet jeg meg med Sneze og vi har en sønn som ble født i 2005. I dag lever jeg et godt liv uten stoff og ser at håp og drømmer jeg har for mitt liv blir til virkelighet. Men slik har det ikke alltid vært.

På videregående skole begynte jeg å røyke marihuana. 19 år gammel begynte jeg på heroin, og veien derfra var kort til å begå kriminelle handlinger: Snart stjal jeg og solgte narkotika. Jeg hadde problemer med politiet, og det var slåss-kamper i hjemmet mitt daglig. Heroinen ødela ikke bare for meg, men også for alle rundt meg.

En enkel setning reddet ToniSommeren 1997 møtte Toni veggen og brøt sammen, full av angst. Hjernen var så ødelagt av stoff, at han noen ganger ikke visste hvem han var. Han fikk ikke sove og led av forfølgelsesvanvidd hele tiden, paranoid og full av frykt. Toni forteller om en dag han aldri glemmer:

– På den tiden inviterte en venn meg til å bli med på et møte i en pinsemenighet i hjembyen Skopje. Han visste hvordan jeg hadde det og spurte om de kunne be for meg. Han sa at Jesus kunne hjelpe meg til å bli fri fra narkotika og gi meg evig liv. Jeg hadde lest litt i Bibelen tidligere, men jeg hadde ikke noe tro på dette selv. Jeg lot dem be for meg med et håp om at jeg kanskje kunne få fred i sjelen og litt søvn. Etter at de hadde bedt for meg, lærte de meg en bønn som jeg ba selv: – Jesus, hvis du virkelig finnes, her er jeg, kom og frels meg. – I samme øyeblikk begynte jeg å skjelve i kroppen og jeg

Toni var en nedkjørt heroinmisbruker. For ti år siden hadde han en helt spesiell åndelig opplevelse som satte ham fri fra dette. Siden 2003 har han vært en av Maritastiftelsens lønnede medarbeidere i Makedonia.

Toni våknetUTEN ABSTINENSER

Toni Popov med sin kone Sneze. Her er noe av utvalget i butikken.

Godt besøkt i lyse, trivelige lokaler.

Er det ikke innbydende med prøverom og det hele?

Toni og Sneze sammen med Bojan som gikk på heroin i 10 år. Han er en av de ansatte i butikken.

Arbeiderne i bruktbutikken er stolte av sin ar-beidsplass. Sneze Popova til venstre.


Toni våknet UTEN ABSTINENSER

Foto: Tor Undheim

begynte plutselig å gråte. Jeg visste der og da at selv om jeg var en kriminell lovbryter, elsket Jesus meg og tilga meg alt jeg hadde gjort. Han tok imot meg akkurat slik som jeg var. Jeg sov som en stein, og neste dag våknet jeg opp uten fysiske plager og abstinenser. I dagene som fulgte kom det ingen krise. Jeg var fri fra narkotikaavhengigheten. Det var et mirakel for alle som kjente meg. Det var som å bli født på ny, og ifølge Bibelen var det nettopp det jeg hadde blitt.

Drømmer om å hjelpe narkomaneToni roser sin kone: – Sammen har vi en drøm om å kunne starte opp et rehabilite-ringssenter. Hun har selv aldri vært narko-man, men begge har vi et inderlig ønske om å kunne hjelpe narkomane og spre lys i den harde og mørke tilværelsen de opplever. Det er anslått å være ca. 10 000 narkomane i Ma-kedonia. Å kunne hjelpe flest mulig av disse til å få det like godt som jeg har det nå, er en drøm jeg håper skal bli sann, avslutter han.

Ny Marita bruktbutikk i SkopjeI 2003 åpnet Maritastiftelsen et arbeid i Makedonia. Toni ble ansatt som en av flere tidligere narkomane som jobber med nar-kotikaforebyggende arbeid i skolene hvor de viser Maritafilmen og holder foredrag. På de fire årene som har gått har mer enn 20 000 elever hørt dette teamet advare mot narko-tika. Samtidig får de høre at det er håp for de som er avhengige av rusmidler. Det norske Utenriksdepartementet har støttet prosjektet i tre år. Den tidsbegrensede avtalen med UD er nå over, derfor må Marita Makedonia fin-ne andre ben å stå på. Dette ser ut til å lykkes. Med god hjelp fra Maritastiftelsen Norge og en annen norsk organisasjon, Ny start i Øst, og Nettverkskirken ved Tor Undheim, åpnet de i oktober en ny bruktbutikk i sentrum av Skopje. Begeistrede rapporter sier at omset-ningen var på 7000 euro første måneden. Det koster 600 euro pr mnd. å leie lokalet. Totalt er det syv ansatte i butikken.

Vår visjon og tanke er å hjelpe folk i gang med meningsfylt, inntektsbringende arbeid slik at de med stolthet kan stå på egne ben. Det er en stor glede for oss å kunne meddele Maritanytts lesere at arbeidet i Makedonia er på god vei til å bli selvstendig. Overskuddet vil også kunne være med på å finansiere det forebyggende arbeidet i Makedonia.

Sneze Popova, sammen med Stevche Dechev, daglig leder i Marita Makedonia utenfor Marita bruktbutikk. De forventer mange nye kunder.

Toni, Sneze med John, (kursholder i ledelse, utvikling og terapi forrehabilitering) Bojan og Stevche.

Her er hele Marita Makedonia-staben samlet, sammen med LivThorhild og Tor Undheim (nr 2 og 3 f.v.).


MaritaNytt er på besøk hos KrFs partileder Dagfinn Høybråten på hans kontor på Løvebakken. Som tidligere helseminister og arkitekten bak NAV- ordningen (Arbeids- og velferdsetaten) har han mye å si om saker Maritastiftelsen er opptatt av, både innen rusfeltet som vi jobber i hver dag, og om arbeidstreningen som vi tilbyr i samarbeid med NAV.

Av Bjørn Olav Thune

SLITEREn stemme til de som

Foto

: Ste

phen

Fol

de


Folk kommer og går på Løvebakken og flere skoleklasser er på omvisning. Etter en sikkerhetssjekk nesten lik den på Gar-dermoen og opp noen trappetrinn er vi inne på Stortinget, hvor vi blir tatt imot av en meget imøtekommende og hyggelig partileder. På vei inn mot stortingssalen, viser Høybråten oss et flott bildegalleri av Eidsvollsmennene som var med på å gi Norge selvstendighet fra Danmark og en egen grunnlov i 1814. Slik ble grunn-laget for vårt parlamentariske system og demokrati lagt. Til høyre i samme rom er det utstilt dokumenter og bilder fra 1905 den gang Norge ble selvstendig fra Sverige. Høybråten omtaler det som ”den fredeligste revolusjon noensinne”, og hå-per det kan være et forbilde for andre nasjoner til å løse kriser med fredelige midler.

Mens vi gjør oss klar kan vi høre høylytte taktfaste slagord utenfra. De kommer fra Løvebakken hvor kurder-ne demonstrerer mot Tyrkias invasjon i Sør-Kurdistan (Irakisk Kurdistan i Nord-Irak). Høybråten kommenterer demonstrasjonen som pågår utenfor veggene, og det får meg til å tenke på de mange gode saker mennesker kjem-per for. Det er kort vei fra fokus på det enkelte menneskets verdighet til inter-nasjonal storpolitikk. Det handler om det samme.

Hvordan trives du som partileder i KrF?

– Det er fantastisk å være leder for 784 folkevalgte representanter i kommune-styrer og fylkesting, for ikke å glemme det store flertall av de som stemte på oss i kommune- og fylkesvalget. I disse dager har vi avholdt partiets landsmøte og nylig møtte jeg alle de nye 25 KrF-ordførerne og de 51 varaordførerne fra KrF fra hele landet. Høybråten er stolt av dem alle og berømmer de mange som kjemper for KrFs saker. Han kjenner også godt til Maritastiftelsens arbeid og kommer uoppfordret inn på temaet:

– Vi i KrF ønsker å stå ved siden av de mennesker som sliter, og være en tyde-lig stemme for de i samfunnet som ikke makter å tale sin egen sak. Det går sjelden noe fakkeltog for dem som har behov for psykiatri og rusomsorg i landet vårt.

Om behandling Nå er det jo snart fire år siden vi fikk rusreformen

som skulle gi rusavhengige pasientrettigheter.

Hva mener du om at private ideelle hjelpetiltak

som er samlet under Stiftelsen KRAFT sliter med

å få kommunene til å betale for brukerne som

står i kø og vil inn hos oss behandling?

– Om dette vil jeg si to ting: I budsjett-forhandlingene fikk vi gjennomslag for økte bevilgninger til ideelle private rusinstitusjoner. Det er jo meningsløst med de lange køene som venter i flere måneder på behandling. Kommunene vil ikke betale for disse tjenestene og styrer derfor brukerne til statlige tilbud som gir gratis behandling (alle utgiftene er på forhånd dekket av Staten) selv om de er vel vitende om køene! Høybråten rister oppgitt på hodet og forteller at før vi kom i dag hadde han besøk av flere tidligere misbrukere fra Evangeliesenteret. Alle sa at om ikke tilbudet hadde vært der i det øyeblikket de var motivert til behandling ville det gått ille med dem.

– Heldigvis for dem, var det private tilbud som kunne ta imot dem, på tross av at kommunene ikke kunne garantere for dem, sier Høybråten.

Det er flott at politikerne ser den skjevheten

som har oppstått, men hvordan kan denne

type omsorgstilbud sikres bedre i fremtiden,

slik at ikke bare den statlige spesialisthelsetje-

nesten, men også kommunene følger opp

ansvaret for rusavhengige?

– Vi trenger en systemendring som stiller kommunene overfor samme økonomiske vilkår uansett om tilbudet er privat el-ler statlig. I praksis betyr nok det at det må være kostnadsfritt for kommunene uansett og at det må bevilges mer til de private. Det gjør vi for vår del i vårt al-ternative budsjett.

Systemfeil– Pasientene må stå i sentrum. Det er jo dem systemet er til for. Nå har systemet blitt pasientenes fiende i kommunene. Derfor vil vi kjempe for en systemend-ring hvor penger ikke er avgjørende. Det er et hav av forskjeller, hevder Høybråten, som sier det ikke skulle være et enten eller, men at det må tas hensyn til hvilke ønsker og behov den personen som søker behandling har. Det andre poenget parti-lederen peker på er at det virker som om regjeringen har gitt opp medikament-fri behandling og satser stort på LAR.

– Problemet er at LAR ofte har blitt bare LA (legemiddelassistert). R som står for rehabilitering har uteblitt. Likevel, flere har sagt til meg at metadon har reddet livet deres og gitt dem et bedre liv. Jeg

velger jo å tro på dem, men jeg har møtt kanskje enda flere som sier det motsatte, at de ikke har fått hjelp i det hele tatt. Statsdopet har bare gitt en ny form for avhengighet. Høybråten er særlig bekym-ret over at stadig flere yngre misbrukere får metadon.

Optimisme og nøkternhetSer du lys i enden av tunnelen som gjør en

endring mulig?

– Ja, vi har sett at vi har fått penger og bevilgninger til medikamentfrie tilbud selv om vi er i opposisjon og regjeringen gjør som den vil. Debatten går videre og vi vil fortsatt holde dette fram. Rusfrihet må bli det endelige målet.

RUSREFORMEN

I 2004 ble fylkeskommunale tiltak overført til staten. Mange rustiltak drives i regi av norske kommuner og av private med kommunale avtaler og garantier. Etter rusreformen sluttet kommunene å benytte rustiltak de måtte betale for. De sender heller rusavhengige til statlige spesialisthelsetjenester, hvor køene er lange. Årsaken er at kommunene slipper å betale for pasienter ved statlige tiltak. For private ideelle rusinstitusjoner betyr det færre brukere, i verste fall nedleggelse som følge av lite støtte, og at fagfolk med kompetanse må slutte.

”Det bør ikke koste noe mer

for kommunene å bruke de

private tiltakene enn det er

å bruke de statlige”.

En stemme til de som SLITER


Diskuterer dere politikere utspillet om utde-

ling av gratis heroin som har kommet fra

Venstre-politikere?

– Nei, det er det lite forståelse for i andre partier. Vi i KrF holder fast på at vi må ha en klar holdning mot all narkotika, også hasj, som aldri må liberaliseres. Vi setter ikke narkotikapolitikken opp mot alkoholpolitikken, men jeg mener at det er en sammenheng her som ikke folk ser. Uskyldige tredjepersoner lider, vold og utrygghet rammer mange når kommu-nepolitikerne uhemmet vil skru opp alle kraner for alkoholflyten.

Hva bør gjøres for å løse de økende proble-

mene med rusmisbrukere som har dobbelt-

diagnose?

– Det har nok blitt en tettere sammen-heng mellom rus og psykiatri, og der-for må løsningene også bli tettere. Folk sliter psykisk og tyr til rus, og rusen gir enda sterkere psykiske problemer, hev-der Høybråten. Han tar til orde for en skikkelig opptrapping av rusomsorgen og mener helsetilbudet må bli bedre og at fagmiljøet må øke sin kompetanse på psykiatrifeltet.

Arbeid til alleNAV er ett av dine hjertebarn. Hvordan er du

fornøyd med ordningen?

– Med NAV slo vi ut veggene mellom arbeidskontoret, sosialkontoret og tryg-

dekontoret. Dette gjorde vi fordi men-nesker lett ble kasteball mellom disse tre. Det betyr ikke at systemet forandres over natten. Høybråten mener et ensi-dig fokus på stønader må balanseres slik at heller arbeidstrening og oppfølging kan skje. – Nå er det en gylden anled-ning. Arbeidsmarkedet skriker etter ar-beidskraft, og med politisk enighet om at vi må inkludere alle skulle det være unødvendig å støvsuge naboland for å få nok arbeidere. Nå må vi skaffe den arbeidskraft vi sårt tiltrenger ved å få folk tilbake på jobb. En annen side han påpeker, er at det må legges til rette for hele skalaen i arbeidslivet. Folk skal få en positiv erfaring av å være på en arbeids-plass, enten det er i arbeid med bistand eller arbeid i ordinær jobb. Selv om folk sliter og ikke kan produsere lønnsomhet, må de inkluderes i arbeidslivet. Folk må få lov til å ta små skritt om gangen. Det må lages ulike rammer som gjør at flere grader av tilpasset arbeidsliv kan tilbys. En annen ting Høybråten løfter fram er at KrF alltid vil ta parti for de små og stå på enkeltmenneskets side. – Einar Gerhard-sen brukte uttrykket: ”Du skal slippe å stå med lua i hånda”. I møte med offentlige kontorer og byråkrati opplever mange at det krymper dem. Kontorene skulle være våre tjenere og ikke våre herskere, uansett hvem de betjener. Der har vi en lang vei å gå, innrømmer Høybråten.

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende informasjon

til skattemyndighetene om gavens størrelse, ditt navn, adresse og personnummer. For at vi kan ordne

dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene til skattemyndighetene. Du vil da

kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- fra din skattbare inntekt. Du vil motta en årsopp-

gave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSENGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta

gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skatte-

fradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost [email protected] å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no


M A R I TAs t i f t e l s e n

Foto

: Ste

phen

Fol

de

”KrF ønsker å stå ved siden av de mennesker som sliter”, sier Dagfinn Høybråten.

”KrF ønsker å stå ved siden av de mennesker som sliter”, sier Dagfinn Høybråten.

Frivillighet er lønnsomtKan KrF gjøre enda mer for å belønne frivillig

innsats?

– Vi tror at samfunnet bygges nedenfra og ikke ovenfra der makta sitter. Frivillig innsats i familien, lokalt og i næringslivet er samfunnsbyggende innsats. Som men-nesker har vi en iboende trang til å gjøre noe for andre. Vi har derfor kjempet for en ordning med skattefradrag på 12 000 kroner for hver enkelt som gir gaver. Vi foreslår i budsjettet for 2008 å øke dette til 18 000 kroner. Videre forfekter Høy-bråten at når det offentlige satser på fri-villighetssentraler og slik får flere titusen årsverk tilbake til samfunnet, lønner det seg for det offentlige å investere i frivil-lighet.

Åndelige lengslerMaritastiftelsen driver bruktbutikker, blant

annet for å motvirke den materialistiske

kjøp-og-kast-kulturen. Hva tenker KrF om

forbrukersamfunnet?

– Jeg stiller spørsmål om hvorfor vi ikke har det bedre når vi har det så godt? Vi mangedobler eiendelene våre, men redu-serer verdier – har det så travelt – og blir hensynsløst selvopptatte. KrF har reist en debatt i Stortinget om livskvalitet framfor levestandard som mål på hvor godt det går i samfunnet. Vi kommer til å stå fram som langt mer kritisk til den ensidige materialismen som preger Norge.

Hvilke tanker har du om tilværelsens åndelige

dimensjon i forhold til den materielle?

– Vi lever i et materialistisk samfunn, men har en dyp åndelig lengsel etter nærhet, omsorg og fellesskap. Dette kommer til uttrykk på forskjellige måter slik vi har sett i den siste engledebatten. Partilede-ren mener mennesket består av ånd, sjel og kropp og at alle har et grunnleggende behov for å bli elsket.

MaritaNytt har ofte historier om narkomane

som ber til Gud og får hjelp. Trenger men-

nesket og partilederen Dagfinn Høybråten

å be?

– Troen min er en del av det jeg er, helt enkelt min identitet. Bønn er en puls i livet mitt. Han er glad for alle brev, tekst-

meldinger og e-poster han får fra folk som ber for ham. De som ber har en stor oppgave, hevder han. – De må bare huske å be for alle, ikke bare for de som tror. De som ikke tror er like viktige og verdifulle, avslutter Dagfinn Høybråten.

Fra enkeltmennesket til storpolitikkEtter fotoseansen, ute på trappen igjen, ser vi mye politi som vil sikre at demon-strasjonen ikke utarter seg til slagsmål slik som sist på Youngstorget. Hvite ban-nere med røde bokstaver svaier. Parolene er For fred mot krig og Stopp Tyrkias in-vasjon av Sør-Kurdistan. En fredelig de-monstrasjon som uttrykker menneskers lengsel etter nærhet, omsorg og fellesskap, slik partilederen sa det.

Maritastiftelsen driver jo også interna-sjonalt arbeid i syv land. Der handler det også om det enkelte menneskets verdig-het og stor internasjonal politikk, i våre øyne. De venter på vår støtte i Serbia og

Makedonia, som du kan lese om i dette nummer. Som KrF vil være en stemme for dem som sliter i Norge, er vi i Mari-tastiftelsen også en stemme for de narko-mane og andre som trenger behandling, rehabilitering og arbeidstrening, både i Norge og i utlandet.

Inne på Stortinget fortsetter debatten, og vi vet at noen står på barrikadene og kjemper for saker som angår oss og en-keltmennesket i gata.

Vi i Maritastiftelsen er takknemlig for at det finnes ildsjeler som Dagfinn Høy-bråten. Uten den støtte vi har fått fra KrF, men også fra mange andre partier, ville det ha vært vanskelig å drive slik vi gjør. Spe-sielt KrFs bystyregruppe i Oslo har vist et særlig stort engasjement på våre vegne.

Takk til dere alle som kjemper sam-men med oss i Maritastiftelsen for å hin-dre at ungdommer begynner med rus, og for å hjelpe de som har begynt til et nytt liv uten rus.


Foto

: Ste

phen

Fol

de

I en fredelig demonstra-sjon utenfor Stortinget denne dagen uttrykker kurderne sin lengsel etter frihet og fred


M AR I TAs t i f t e l s e n

Kontaktkafeen

ligger på strøket i Oslo hvor

rusmisbrukere og prostituerte

samles. Fra kafeen sender vi ut

to og to personer som oppsøker

de utslåtte. Formålet med denne

virksomheten er å gi omsorg

til mennesker i en fortvilet livs-

situasjon, samt motivere og legge

til rette for tiltak som fører inn i

et meningsfylt liv uten behov for

kunstig rus.

Matpakkeutdeling

Hvert år lager Willy Danielsen

mer enn 25.000 matpakker som

han deler ut til rusmisbrukere og

andre i Oslos gatemiljø. Dette er

en viktig del av Maritastiftelsens

daglige omsorgsarbeid hvor målet

er å motivere til rehabilitering og

livsendring.

Fengselsarbeidet

består av regelmessige sosiale

samlinger preget av sang, deling av

livserfaringer og bibelundervisning i

de fem fengslene i Oslo. Besøkene er

en viktig del av motivasjonsarbeidet

for å inspirere til et nytt liv uten rus og

kriminalitet. Disse samlingene følges

opp med jevnlige besøk og individuelle

samtaler for de som ønsker det.

Maritastiftelsen

fikk navnet Marita i forbindelse med

dokumentarfilmen ”Marita – Et doku-

ment fra noen som overlevde” som

ble produsert i 1984 av stiftelsens

grunnlegger, Leiv O. Holstad. Tit-

telmelodien i filmen handler om ei

jente ved navn Marita som døde av

en overdose. Slik har Marita blitt et

symbol for alle våre venner som døde

av narkotikarelaterte årsaker. Mari-

tastiftelsens oppgave er å forhindre

at ungdom begynner med rusmidler

og å hjelpe dem som har blitt mis-

brukere til et nytt og meningsfylt liv

uten rus. Dette gjør vi gjennom:

kontaktkafé og oppsøkende virk- ■somhet på Oslos gater

fengselsarbeid i fem fengsler på ■Østlandet

kafé og musikkverksted for ungdom ■botilbud for ungdom ■arbeidstrening og oppfølging ■

Ja til livet NEI TIL RUS

Hjelp oss å hjelpe. www.marita.no

Fengselsbesøk; - personlig og sosialt

Willy Danielsen synger, snakker og

gir mat til narkomane på gata

For folk flest var kokain bare noe Eric Clapton, Jackson Browne og J.J. Cale sang om, men nå for-pester det norsk ungdom og voksne! Vi minner om kjente og dyrt kjøpte erfaringer fra Eric Clapton:

If you wanna get down, down on the ground; cocaine.She don’t lie, she don’t lie, she don’t lie; cocaine.Omdiktet til norsk:Hvis du vil gå til bunns, helt til bunns; kokain.Hun juger ikke; kokain.Maritakafeens avdelingsleder, Trond Akerholdt,

satt og spiste kebab på et spisested ved Karl Johan. Tre ungdommer kom inn, dro opp kokain fra lom-ma, lagde en stripe på bordet som de sniffet. De så ut som helt normale ungdommer, forteller Trond. Han er bekymret for ungdomsmiljøet i Oslo, blant annet fordi kokain er stadig mer akseptert blant ungdom og musikkinteresserte. Denne bekymrin-gen deles også av politiet som følger utviklingen:

Aften 25/9/07:Lanserer Operasjon Hvit Snø. Politiet frykter kokaintrenden i Oslos uteliv. Kokainmisbruket er alarmerende. Nå skal det slås hardt ned på salg og bruk av utelivsdopet.

Aftenposten 7/10/07:Vi er spesielt ute eter å ta forbilder og kjendiser som tror de opererer i et lovtomt rom, sier politi-inspektør Stensrud til NRK.

- Også innen finans- og meklermiljøet har vi opplysninger om at kokain brukes jevnlig. I mot-setning til andre typer narkotika øker kokainom-fanget i Norge. For første gang er det blitt beslaglagt kokain i alle landets politidistrikt.

Aftenposten 16/10/07:Festdopet flommer.

Fordobling. Norske tollere og politi har hittil i år beslaglagt over dobbelt så store mengder kokain og amfetamin som i hele 2006.

Ifølge eksperter går biler i skytteltrafikk mel-lom Baltikum og Norge, og beslagene avslørt på grensen er bare toppen av isfjellet.

Vi i Maritastiftelsen vil advare og si at om dette slår til og flommen av kokain øker, må sosial- og helsevesenet belage seg på å ta imot mange nye offer for dette ”folkedopet” i form av ødelagte sinn og liv. Retts- og fengselsvesenet kommer også til å få hendene fulle av nye saker som er begått under påvirkning av kokainrus.

Hvis du ikke vil at din venn skal ”gå til bunns” på kokain, må du rope varsko her!

”Hun juger ikke”.

Den storeKOKAINFLOMMEN


Fengselsarbeidet

består av regelmessige sosiale

samlinger preget av sang, deling av

livserfaringer og bibelundervisning i

de fem fengslene i Oslo. Besøkene er

en viktig del av motivasjonsarbeidet

for å inspirere til et nytt liv uten rus og

kriminalitet. Disse samlingene følges

opp med jevnlige besøk og individuelle

samtaler for de som ønsker det.

Maritastiftelsen

fikk navnet Marita i forbindelse med

dokumentarfilmen ”Marita – Et doku-

ment fra noen som overlevde” som

ble produsert i 1984 av stiftelsens

grunnlegger, Leiv O. Holstad. Tit-

telmelodien i filmen handler om ei

jente ved navn Marita som døde av

en overdose. Slik har Marita blitt et

symbol for alle våre venner som døde

av narkotikarelaterte årsaker. Mari-

tastiftelsens oppgave er å forhindre

at ungdom begynner med rusmidler

og å hjelpe dem som har blitt mis-

brukere til et nytt og meningsfylt liv

uten rus. Dette gjør vi gjennom:

kontaktkafé og oppsøkende virk- ■somhet på Oslos gater

fengselsarbeid i fem fengsler på ■Østlandet

kafé og musikkverksted for ungdom ■botilbud for ungdom ■arbeidstrening og oppfølging ■

Hans-Inge Fagerviks låt LA MÆ GI DÆ EI HAND har av programmet Kvelds-åpent og Musikkredaksjonen i NRK P1 blitt kåret til ”Tidenes veldedighetsmelo-di”. Dette var en konkurranse med mange andre i en SMS-aksjon i forbindelse med årets NRK- innsamling. Han skrev san-gen til Frelsesarmeen i 1995.

Hans-Inge benytter anledningen til å takke: - Jeg vil bare takke dere som var med og sendte inn SMS og stemte. Jeg sy-nes det er ekstra hyggelig at denne sangen fremdeles har sitt eget liv. Fortsatt får jeg mange henvendelser på sangen fra mange hold. Noen bruker den som terapi, andre som allsang.

Gjennom Rock mot rus presenterer Hans-Inge Fagervik et forebyggende program blant skoleelever, studenter og foreldre hvor formålet er å skape gjen-nomtenkte holdninger til rus. Rock mot rus er utarbeidet i samarbeid med fagfolk innen skolen og politiet og er gjennom 30 år blitt både etterspurt og godt mottatt over hele landet.

Fagert, Hans-Inge!Sakset fra avisen Agder, 3. oktober 2007:

Den erfarne artisten Hans-Inge Fager-vik gjorde stor suksess på Hidra i helga. Først samlet han de unge på Isbua til Rock mot rus, så besøkte han Hidra Omsorgs-senter på lørdagen før han avsluttet med en konsert i Hidra kirke sammen med koret Frisk Bris. Konserten varte i to klokketi-mer uten pause, og det var ikke et minutt for lenge. Han fengslet sitt publikum fra første strofe og krydret sangen med for-tellinger og visdomsord mellom strofene. I 30 år har han nå holdt på med sang og musikk. Gla i dæ og La mæ gi dæ ei hand når du strever, er klassikere fra Fagervik, og det var antydning til trampeklapp etter disse evergreenene. Kjærlighet var gjen-nomgangsmelodien gjennom hele konser-ten, både i musikken og i fortellingene. Og Maritastiftelsen sto sentralt i alt dette. I 26 år har han arbeidet med dette, og de som er kommet skakt ut i samfunnet, har han viet sitt liv til. De står øverst på prioriterings-lista i Fagerviks sosiale engasjement.

HANS-INGE TIL TOPPS

Har du ikke hørt Hans Inges jule-CD, kan vi love deg at den kommer til å bli en favoritt! Låten ”Svolværgutt” er alene god grunn til å skaffe seg CD’en. Den perfekte julegave til slekt og venner.

Da CD’en ”Deilige desember” ble utgitt, brakte den Hans-Inge Fagervik nesten til topps på Norsktoppen, hvor plata lå til ut i januar 2003.

Nå går det mot jul igjen, og vi anbefaler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget går i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika.

Plata kan du bestille direkte fra Maritastif-telsens kontor.

Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill ”Deilige desember”.

Pris pr. CD:Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto

Ved bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto

Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto

Bestillingsinformasjon:Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 OsloTel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10,e-post: [email protected]

Klar for ”Deilige desember”!

Hans-Inge Fagervik- artist og foredragsholder

i Maritastiftelsen


Et fullsatt Filadelfia-lokale i Oslo fikk se at Arnold Børud ble tildelt Kon-gens Fortjenestemedalje i gull lørdag 27. oktober 2007. Det skjedde under jubileumskonserten som hans venner arrangerte, for å markere hans 40 år som artist og hans 60-årsdag. Konfe-ransier Rune Larsen ledet det hele med god hjelp av Ole Børud. Det ble en mu-sikkhistorisk gjennomgang av Arnolds rike gospelskatter, helt fra 1969 og fram til i dag, med forskjellige utgaver og besetninger fra tiden med koret Tvers, og til sanger med hans barnebarn Lisa Børud.

Etter at KrF-partileder Dagfinn Høy-bråten hadde gitt sin hilsen til Arnold, annonserte han kongehusets representant som neste taler. Flere ante nok allerede da hva som skulle skje. Fylkesmann Hans Røssjordet åpnet med å si: - Kongens gull kan i særlige tilfeller gå til representanter for kunst, kultur og vitenskap for arbeid som har pågått i lang tid, og du, Arnold Børud, er verdig til å motta Kongens Fortjenestemedalje i gull. Det var hans arbeid som komponist, tekstforfatter og som drivende kraft i gospelmusikken gjennom flere tiår, som ga grunnlaget for prisen.

Overskuddet av billettsalget til jubi-leumskonserten gikk til Maritastiftelsen. Leiv Holstad, Maritastiftelsens grunnleg-ger, fortalte hva han opplevde i samme lokalet 2. pinsedag i 1973, på en konsert med nettopp Arnold Børud og Mini-Tvers. Dagen etter at Leiv hadde blitt bedt for på denne konserten, var mor-finabstinensene borte.

Takk for at du var akkurat her for 34 år siden for meg, sa Leiv og ga Arnold en god klem.

Maritastiftelsen takker Arnold Bø-rud, hans familie og hovedkomiteen for konserten for gaven på kr. 66.000,-

Kongens Fortjenestemedaljetil ARNOLD

Leiv Holstad hilser jubilanten og takker for alt det betydde for

ham den kvelden for 34 år siden.

Grace var sise sang på konserten, framført av Arnold sammen

med alle som deltok på konserten.

Arnold Børud mottar og takker for Kongens For-tjenestemedalje i gull. Fylkesmann Hans Røssjordet festet medaljen og overleverte diplomet, til øre-døvende applaus fra salen.

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Foto

: Ste

phen

Fol

deFo

to: S

teph

en F

olde


Hva skjer’a?

Høsten har vært en tøff tid for Marita-stiftelsen økonomisk, noe som først og fremst skyldes at Sosial- og helse-direktoratet uventet bestemte seg for likevel ikke å fortsette det faste årlige tilskuddet til Marita Bo. Vi hadde i år søkt om kr 900 000, og endelig beskjed om avslaget kom i slutten av august, etter at vi først hadde klaget på avsla-get. Alle frivillige organisasjoner må leve med den uforutsigbarheten det er å budsjettere med og begynne å bruke penger som man kanskje ikke får. Det offentlige budsjettåret begynner i ja-nuar, men pengene kommer ikke før et stykke ut i året.

Dersom vinden i et eller annet de-

Gave på 100 000 FRA PRIVATPERSONpartement eller direktorat snur, er det vi som blir sittende med svarteper. Det sier seg selv at å miste penger som man trodde man skulle få, og hvor mye al-lerede er brukt, skaper en vanskelig situasjon.

Vi har gått inn i et forpliktende sam-arbeid med mennesker som står midt oppe i sitt livs prosjekt: Nemlig å vinne tilbake livet sitt.

Vi har derfor skrevet til mange av våre trofaste støttepartnere og bedt om en ekstra gave denne tiden. Alle gaver er betydningsfulle, uansett størrelse. Vi opplever at alle gaver, uansett størrelse, er et viktig økonomisk bidrag til drif-ten, og en oppmuntring og et klapp på

skulderen. Dette gir oss inspirasjon til å stå på videre. Vi registrerte med glede en gave på 200 kroner fra et po-litikammer i Hedmark som kanskje er en respons på Trans historie i forrige MaritaNytt. Vi må likevel innrømme at hjertet hoppet litt ekstra da vi regis-trerte at en privatperson fra Østfold hadde sendt 100 000 kroner. Da vi ringte vedkommende for å sjekke om beløpet stemte, og for å takke, fant vi en glad pensjonist på 83 i den andre enden av røret som bekreftet at beløpet var korrekt. Vi er fortsatt avhengig av en betydelig økning i gaver, spesielt fra private givere, men vil med dette takke alle dem som til nå har gitt respons.

Den Røde Trådhar ikke lenger lokale i Møllergata 23. Både

personalet, klær, sko, plater og alt det andre

befinner seg nå i Maritas Bruktbutikk i Mark-

veien 67 på Grünerløkka.

Har du møbler, klær, bøker eller annet, ring

22 38 19 20 og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.30 -17.00

Lørdag: kl. 11.00 - 16.00

E-post: [email protected]

Møbeltapetseringen har nå flyttet til egne nye lokaler i Sinsenveien 11. Tomas Mörk driver nå møbeltapetseringen som et selvstendig prosjekt. De tar fortsatt imot lærlinger, og ønsker å samarbeide med Marita også i fremtiden. Vi anbefaler med glede Møbeltapetserer To-mas Mörk som du finner på følgende adresse: Sinsenveien 11

0572 Oslotel. 99 09 88 85 www.tapetserer.noE-post: [email protected]

Vi trengerbrukt og nytt!Bor du i Oslo-området og har møbler el-ler annet du vil gi bort? Ring oss på tele-fon 22 38 19 20, så kommer vi og henter.Åpningstider: Man-fre: kl 11.30 – 17.00

Lørdag: kl 11.00 – 16.00

MaritaBruktbutikkMarkveien 67, Oslo

15MARITANYTT :: Nr. 4 – 2007

Postabonnement B

RETUR:

MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noMer å lese på

Julen nærmer seg, og vi håper du får noen fine dager

sammen med familie og venner. I løpet av året er det mange av dere som har gitt en gave til Maritastiftelsens

arbeid, og som gjennom dette er med på å gi mange et nytt liv. Dette er noe som varmer,

både ansatte og frivillige medarbeidere i Marita og de enkeltpersoner som får hjelp.

Tusen takk!

God jul oggodt nytt år!

Documents

Maritanytt nr 4 2007