Misjonstidende nr 10/2013

hellige jul 2013 1

misjon sn r . 1 0 - 2 0 1 3 1 6 8 . å r g a n g

tidendegod jul

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Utgitt av Det Norske MisjoNsselskap (NMs)aDresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.noreDaksjoNeN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland([email protected])• Redaksjonssekretær: Marit Rødland ([email protected]) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected])• Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected])aboNNeMeNt: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. forsiDe: iStockphototrykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

På en reise til Østen nylig fikk jeg anledning til å ta en ukes rundtur i Kina sammen med to av misjonærene NMS har i området. Kina er et fantastisk land å reise i på mange måter. Utviklingen har vært enorm i landet, samtidig som store deler av befolkningen ikke har tatt del i den økono-miske veksten. Den ene dagen sitter vi langt ute på landsbygda i enkle kår sammen med men-nesker som virkelig må stå på for å få endene til å møtes, den neste dagen sitter vi i en togkupe sammen med folk fra middelklassen og ser fartsmåleren bikke 300 km/t.

Sett med misjonsøyne er Kina et fantastisk land. Det misjonsarbeidet som ble utført fram til kul-turrevolusjonen bærer frukt, selv om landet i flere år var stengt for misjonærer og religion var for-budt. Antallet kristne i Kina er, selv etter de mest nøkterne prognoser, mange ganger større enn hele Norges befolkning. Antallet øker, og mange av de kristne er flinkere til å dele sin tro med andre enn vi er her til lands. Det er inspirerende å besøke nybygde bibelskoler og se store kirker under oppføring. Vi skal gi oss selv lov til å glede oss over kirkens vekst, både i Kina og i mange land i Afrika og Latin-Amerika. Vi skal sende en takknemlig tanke til de som reiste ut og sådde ordet, og vi skal takke Herren som har latt det slå rot og vokse til livskraftige kirker. Sammen med andre misjons-organisasjoner har NMS fått være med på store ting, vi har vært med i en bevegelse som har for-andret verden. Det er ennå mye igjen å gjøre for NMS, både i land vi har arbeidet i fram til nå, og på nye felter. Utfordringen vår er å få nye generasjoner til å se at arbeidet er viktig og ta et ansvar.Vi skal glede oss over de store linjene, men vi skal også glede oss over enkelthistoriene. I dette nummeret av Misjonstidende møter vi blant annet en norsk jente som møtte Jesus mens hun gikk på Hald, og en thailandsk kvinne som møtte Jesus gjennom den lokale presten. Nå når vi skal feire Jesu fødsel gleder vi oss over at Han møter nye mennesker hver eneste dag, og kaller dem til omvendelse og et liv med Ham.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul.

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

kjære leser

hellige jul 2013 3

Møtte jesusDen fineste julegaven Sunniva Høgset noen gang har fått, er at hun fikk feire jul i Laos sammen med menigheten hun jobbet i. Der møtte hun Jesus.

barnas julemesseEgen julemesse på barnas premisser bærer duften av deilig saft og nydelige muffins med seg. Og lyden av engasjerte barn og voksne - som synes det er viktig å føre tradisjonen med misjonsmesser videre. jul i HongkongJulen feires i menigheten med dåp. Første juledags dåpsgudstjeneste betyr at noen har tatt det endelige steget inn i Guds rike.

slapp våpenetAmnat var full og rasende. Hun ville drepe presten, men så skjedde noe...

kinaEt lite glimt fra et stort land.

korttidsmisjon 2014

en viktig reiseMaria ga ti prosent av konfirmasjonspengene sine til noen som trengte dem bedre enn henne.

kjære leser

Nistepakken

bønnesiden Utgangspunkt

Misjonærkontakten

rundturen

Nytt

NMs U-sidene

4

8

12

14

22

24

42

2

18

20

21

36

38

44

46

iNNHolD

Det Norske MisjoNsselskap (NMs) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. visjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arbeiDsprograMMer: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MisjoNærer/ettåriNger: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gavebUDsjett 2013: 90,7 millioner kroner. gaver til NMs: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.skattefrie gaver til MHs: Bankgiro: 8220 02 85073

i Dette NUMMer

4 8 12 22faste spalter

hellige jul 20134

hellige jul 2013 5

NORge

– DEn FinEStE JuLEGAvEn JEG nOEn GAnG HAr Fått Er At JEG Fikk FEirE JuL i LAOS, SiEr SunnivA, OG LEGGEr tiL: – DA bLE øynEnE MinE åpnEt FOr At JuL ikkE HAnDLEr OM ALt DEt MAtEriELLE vi i nOrGE viL SkAL HørE JuLEn tiL. GuD kOM tiL OSS SOM Et LitE bArn. DEt Er DEt SOM Er viktiG.

tekst & foto: Marit rødland

Sunniva Høgset var en aktiv ung dame da hun gikk på videregåen-de i Molde. Hun gikk på musikk-

linjen, og der likte hun seg. Det var en temmelig aktiv tid; hun var med som utøver på konserter, hun var med på å arrangere Operasjon Dagsverk (OD), var tillitsvalgt i klassen, med i Ungdomsråd og ungdomsklubber. Hun hadde mange oppdrag og tok mye ansvar.

aktiv– Jeg hadde lyst til å gi noe av meg selv, og derfor passet OD bra for meg. Der ga vi en dag av vår ut-danning for at barn i utviklingsland skal få gå på skole. Jeg var med og arrangerte OD på to ulike skoler, og fikk mye kunnskap gjennom dette. Den-ne kunnskapen fikk jeg lyst til å få bruke i praksis, sier Sunniva, og forteller videre:– Jeg vanket ikke i kristent miljø. Jeg kommer ikke fra noen kristen sammenheng, så det var ikke na-turlig for meg. Men da jeg var ferdig med videre-gående, lette jeg etter en skole med utenlandsopp-hold. En venninne av meg i OD hadde gått på Hald Internasjonale Senter i Mandal, og hun anbefalte meg sterkt å gå der. (Hald er en kristen fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonal arbeid som eies av Det Norske Misjonsselskap, Laget og Strømmestiftelsen). Der var det jo flere måneders

Dette er historien om en norsk jente som ville ut i verden og se seg om. Det hun ikke hadde regnet med var at hun på denne reisen skulle møte Jesus.

utenlandsopphold av skoleåret, også. Jeg slo opp på nettsidene til Hald, og syntes denne skolen så bra ut. Jeg hadde ingen andre planer, så jeg søkte bare på Hald. Jeg kjente at det var dette jeg ville, selv om det var en kristen skole.

HalD iNterNasjoNale seNter– Jeg dro altså til Hald enda jeg ikke var kristen selv, og hadde søkt på den linjen som så greiest ut for en ikke-kristen i mine øyne. Men så fikk jeg en telefon fra Agnar Aasland, lærer på Det Nor-ske Misjonsselskap sin linje på samme skole, Con-

Dro til Laos – møtte Jesus

e

hellige jul 20136

nect. Han spurte meg om jeg heller kunne tenke meg å gå på ”Connect”, for den linjen jeg hadde søkt på var helt fullbooket. Jo da, jeg var på dette tidspunktet så innstilt på å gå på denne skolen at jeg sa ja til det. Men etter en stund gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort! Jeg var 19 år og dro fra alt kjent og kjært til noe helt ukjent og frem-med. Jeg skulle ha praksis i et land langt borte fra venner, kjente og kjære, og være der i seks må-neder! Jeg begynte å gråte idet jeg reiste fra hjembyen min, Molde, og like til Mandal der Hald ligger. Men da jeg kom fram til skolen, tok jeg meg beinhardt sammen og tørket tårene. Jeg gikk der alene fram mot hovedbygget, og der kom det akkurat en gjeng med internasjonale studenter ut. Alle sammen kom bort til meg og håndhilste! Da følte jeg meg velkommen, skal jeg si! Og jeg kjente på en godhet og kjærlighet fra dem, og tenkte: – Dette året kommer til å bli fantastisk, samme hva!

gi gUD eN sjaNseSunniva fant raskt ut at hun ikke hadde noe å være redd for. Hun syntes undervisningen på Hald var helt enestående med tanke på interessefeltet hen-nes. Og religion ble en større del av hennes tanke-verden.– Aldri før hadde religion vært en så stor del av min hverdag som det den ble på Hald. Men det var ingen klam eller vond opplevelse, tvert imot. Romvenninnen min var kristen og fra Brasil, og hun måtte jeg jo spørre ut om dette med kristen tro. Jeg ble mer og nysgjerrig, og jeg tror nok jeg stilte kritiske spørsmål også, for å finne ut av ting. Men hun svarte meg tålmodig. Det var en styrke for meg.En kveld utfordret romvenninnen Sunniva:– Gi Gud en sjanse, da!– Hun fortalte at jeg kunne be til Gud om at han skulle slippe inn til meg, - og så se hva som skjed-de. På dette tidspunktet var jeg så interessert at jeg virkelig ville prøve dette, så det gjorde jeg. Jeg ba om at jeg ønsket å bli hans barn, at han måtte vise meg sin veg, og hva han hadde å by. Jeg ba om at han måtte gi meg et glimt av seg selv. Men – det skjedde ikke noe radikalt. Ikke som jeg oppdaget, i alle fall.Sunniva forteller videre at på skolen gikk dagene som vanlig, det var mye å lære og ta seg til. Hun fikk boken ”Kristen med god grunn”, men fikk ikke lest så mye i den.– Folkene på Hald ga meg egentlig det gudsbevi-set jeg lette etter og trengte på at han fantes. Jeg så Gud gjennom dem, sier Sunniva.

laosSå skulle hele gjengen dra på utenlandsopphold. Sunniva og en annen jente skulle til Laos. Der skul-

le de være engelsklærere på en skole, samt være frivillige i kirken. Tiden i Laos ble vel-

dig utfordrende for Sunniva.– Det skjedde mye i meg. Det var van-

skelig å være så langt borte fra alt kjent og kjært, vi kunne ikke språket, maten var

fremmed. Men så kom det likevel en følelse i meg av at Gud var med meg. Det gjorde godt.

– Å være frivillig i kirken gjorde at jeg lærte utrolig mye. For kristne i Laos er kirken deres andre hjem. Alle er med, ung som gammel. Ungdommens fri-villige oppdrag var å vaske opp etter søndagslun-chen, som menigheten spiste sammen. Damene laget maten, ungdommene vasket opp, mennene gjorde sine praktiske oppgaver. Dette var ingen sur plikt for dem, men en glede. De mente det de gjorde. Ingen sa nei. Det var mye glede i menighe-ten, og alt arbeidet de gjorde for kirken skapte et godt samhold. Det viktigste var kanskje at de var der for hverandre og ba for hverandre.

jUl i freMMeD laNDDa julen kom, merket Sunniva hvor godt det gjor-de å ha en annerledes jul. I Vesten er vi så opptatt av det materielle til jul, mens i Laos var det mate-rialistiske mindre til stede.– Vi vasket og pyntet kirken til fest for Jesus. Det var så fint! Jeg lærte så mye i denne menigheten. Jeg føler det slik at jeg her ble påvirket til å bli et bedre menneske. Julen i Laos har gjort noe med meg, sier Sunniva.Etter jul var Sunniva med på en kjempestor kris-ten konferanse i Bangkok. Den kjente kristne stør-relsen Joyce Meyer (amerikansk forfatter og taler) var med.– Det var en virkelig stor konferanse dette, med mange tusen deltakere. På ett av møtene hvor Joy-ce Meyer talte, opplevde jeg noe spesielt. Til tross for at det var flere tusen mennesker samlet, var det liksom meg hun talte til. Alt passet. Og etter talen hennes var det at det gikk opp for meg at jeg fak-tisk var blitt en kristen, forteller Sunniva.

vitNesbyrDTilbake i Norge var det avslutning på Hald, og der-etter var hun med på TenMisjonsfestivalen samt en misjonstur til England i forbindelse med OL. Her hadde Sunniva vitnesbyrd, og fikk for første gang oppleve at Gud kunne tale til andre gjennom henne.

– ALDri Før HADDE rELiGiOn vært En Så StOr DEL Av Min HvErDAG SOM DEt DEn bLE på HALD.

e

hellige jul 2013 7

NORge

– Jeg tenkte at hvis mitt vitnesbyrd kunne ha noe å si for noen, så ble det til en stor glede for meg. Og jeg tenkte at jeg ville følge Jesus, også i Norge. Da ville jeg få svar på mine spørsmål. Mine gam-le venner og familien min merket jo at det hadde skjedd noe med meg, at noe var forandret. Jeg syn-tes ikke det var så enkelt å komme tilbake til de gamle omgivelsen og være den nye Sunniva. Jeg ble fort usikker, fikk mine tvil. Men jeg kom tilbake til at jeg innerst i hjertet mitt ikke tvilte, bare i det ytre. Senere så hun en annonse hvor Det Norske Misjonsselskap søkte etter barne- og ungdomsarbeider i region Stavanger. – Da jeg helt tilfeldig så denne annonsen på fa-cebook, fikk jeg lyst til å søke. Men først snakket jeg med to venner fra Hald. Trodde de at jeg kun-ne fungere bra i denne jobben? Det trodde de, og jeg søkte. Og så fikk jeg jammen stillingen! Jeg tror virkelig Gud vil arbeide med meg og livet mitt. At han kan virke gjennom meg, det skaper en glede i meg. En veldig sterk glede!Veien videre vet ikke Sunniva noe om. Jobben i NMS U Region Stavanger er bare et vikariat, så til neste år blir det spennende hvor hun er og hva hun gjør.– Jeg vet ikke hvordan ting blir etter dette året.

– JEG vEt At GuDS pLAnEr Er MyE bEDrE Enn MinE, SiEr SunnivA.

Aner verken hvilken utdanning jeg skal ta el-ler noe om jobben jeg havner i til slutt. Men

jeg vet at Guds planer er mye bedre enn mine, sier hun. Likevel er det jo noe

hun har mer lyst til enn annet. – Jeg har lyst til å bli alt fra frisør og make-

up-artist til prest. Men alt har en felles faktor: Jeg vil tjene Gud. Jeg satser på at han vil vise meg

veien jeg skal gå. Jeg har lyst til å reise enda mer, reise ut og lære mye mer. Og så ønsker jeg å kom-me tilbake til Norge og praktisere det jeg har lært, sier Sunniva Høgset til slutt.

e

r – At Gud kan virke gjennom meg, skaper en sterk glede i meg, sier Sunniva Høgseth.

hellige jul 2013 9hellige jul 20138

Det lukter sjokoladekake, stivpyntede muffins og saft, og glade barnestemmer høres over alt. Midt i mylderet av barnevennlige salgsvarer, fargerike tombolagevinster, fristende kafékaker og afrikanske gevanter sitter en gjeng og lager julekort på et lite juleverksted. Vi er på Barnas Julemesse på Kleppe Bedehus (Jæren).

tekst & foto: Marit rødland

Maria F. Bergseth Sikkeland fikk først idèen til en slik julemesse.– Vi hadde små barn selv. Det var da

noen av oss kom på dette med en egen julemesse for barna, på deres egne premisser. Vi ville arran-gere den samtidig med de voksnes, og samle inn penger til misjonen, vi også, forteller Maria. Hun hadde gode støttespillere i bror og svigerinne, samt venner. Og så var de plutselig i gang.

eNgasjeMeNtDet startet litt forsiktig, men fra i fjor av ble det skikkelig julemesse.– Tanken vår har vært at det skal bli lettere for flere å gå på julemesse med dette tilbudet for bar-na. Vi har også fått engasjert mange andre som er med oss på dette, så det er veldig kjekt å være mange sammen om det, forteller Maria. Alt som er bakt har de laget selv. – Det er mye arbeid å lage dette til. Hvorfor gjør dere alt dette?

BarnasJulemesse

o


– bArnA SnAkkEr OM JuLEMESSEn OG GLEDEr SEG tiL DEn i LAnGE tiDEr på FOrHånD, SiEr MAriA F. bErGSEtH SikkELAnD.

– Jeg tenker slik at det er viktig å få misjon med fra grasrota. Og så er dette vi gjør nå, med på å videre-føre en del av en viktig tradisjon. Hvis barna ikke får inn dette fra barnsben av, kan vi ikke vente at de skal være med senere heller. Det er noe med å så de små frøene…slik at de kan vokse og gro. Og så synes jeg at det er bra å få utviklet dugnadsån-den for oss voksne, sier Maria.

lav terskel– Et lavterskeltilbud?– Absolutt. Og så skal det være kjekt å være her. Mor og far skal kunne slappe av.– Hvordan får dere så mange med?– Vi har det veldig gildt sammen! Det er kjekt både når vi planlegger og når jule-messen arrangeres. Og barna får være med på begge deler. De snakker om julemessen og gle-der seg til den i lange tider på forhånd, sier Maria F. Bergset Sikkeland.

favNe barNefaMilierMagnus Bjørkavoll-Bergseth er bror til Maria og en annen av initiativtakerne til Barnas Julemesse på Kleppe Bedehus. – Vi prøver å gi folk et litt annet inntrykk av mi-sjon og bedehus enn de kanskje har fra før. Og så

ønsker vi å favne barnefa-miliene. I misjonssammen-heng er det ofte kvinnefo-reninger og mannsforeninger det er snakk om, med medlem-mer på i alle fall 40 år og oppover. Her prøver vi å favne de unge familiene. Og hvis du ser hvem som er her nå, ser du at det er nettopp de unge familiene med små barn, sier han, og fortsetter:

– Det er veldig kjekt å gjøre noe sammen med barna. Og her har vi det kjekt sammen. Barna

koser seg, og da koser vi voksne oss også. Dette arrangementet har slått godt an, sier Magnus.

Han liker å kunne arrangere noe for barne-familiene.

o

r Litt hjelp er godt å få for barna på juleverkstedet.

NORge

9


– Vi synes også at det er viktig å føre tradisjonen med misjons-

julemesse videre. De som driver med ”den voksne” julemessen en etasje

opp her, er den eldre generasjon. Vi tenker det er viktig å engasjere bredt for å få nye folk med, og har for eksempel kontaktet forskjellige hobby-grupper om de vil delta. Og nå er det jo en grup-pe som syr barneklær som er her i år. De har vært med her og bidratt til julemessen oppe. Et helt stativ med nydelige småbarnsklær er resultatet! sier Magnus.

kjekt å kUNNe biDraSygruppen har vært svært produktiv og hatt det veldig kjekt sammen. – Vi fikk spørsmål om å være med og lage barneklær, og syntes det var kjekt å kunne bi-dra med hobbyen vår, sier Randi Tjelle. Hun sier også at det å være med i sygruppen har motivert dem til å delta på messen.– Ja, det er gildt å kunne bidra her, er de alle enige om.Men nå har de ikke tid til å prate mer, for her er det mange oppgaver å ta fatt på. Kaffe skal kokes, saft blandes, lekre kaker skal legges pent på fat.

ALLE kOSEr SEG, båDE SMå OG StO-rE. OG bArnA vEt HvA DE DELtAr på: DE Er på JuLEMESSE! DEttE HAr DE GLEDEt SEG tiL LEnGE, OG nå Er DEt bArE å nytE, Så LEnGE DEn vArEr...

Tusen ting skal selges fra salgsboden, og på juleverkstedet lages det julekort og annet

fint som noen må ha littegrann hjelp for å få til. Men alle koser seg, både små

og store. Og barna vet hva de deltar på: De er på Julemesse! Dette har de gledet seg

til lenge, og nå er det bare å nyte, så lenge den varer…

o

r Her selges poser med julemessens eneste gagnbare valuta: knapper. Dette konsep-tet fungerer veldig bra! i år solgte de for 12 000 kroner i knapper. Maria og Oskar berg-seth Sikkeland.v t.v.: Maria og Emilie bergseth Sikkeland.


r på barnas julemesse kan du finne mye kjekt. trebåtene drives fram i vannet når du blåser opp ballongen. De fine luene er til babydukkene. En snill mormor har strikket myke froskebamser. Det er flott barnetøy laget av en sygruppe og mye an-net. Gyngehestene og juletrærne laget av bjørnemose hørte egentlig til på de voksnes julemesse.

s Magnus og Andrea bjørkavoll-bergseth selger pepperkakehjerter og mye annet.

NORge


tekst & foto: Ole-Jacob Grønvold I løpet av tiden i Hongkong har jeg mange ganger tenkt: – Kalenderen forteller meg at vi er i desember,

men hvor er julestemningen? Hvor er mørke, våte kvelder med løv på bakken eller frost og stålis på vannene i skogen? jUl og varMeJeg ser meg rundt: Utetemperaturen er behagelige 20 grader med sol og blå himmel. Norsk sommer med andre ord. Sjøen er blå, innbydende og ikke minst varm. Klar for en svømmetur. Julestria i hei-men tenker vi ikke på. Gaver som må være i Norge julekvelden, er allerede innkjøpt og sendt i novem-ber. Juletre og dekorasjoner hjemme kan vente til

advent eller sånn der omkring. Det resterende tar vi lille julaften. Men vent, er det egentlig min jul jeg beskriver? Det er vel heller den norske førjulsstemningen som kommer til syne her? Til det er å si at den norske førjulsstemningen, med unntak av klimaet, nå er i ferd med å rykke inn i Hong Kong også. På godt og vondt. Sterke kommersielle krefter står bak. De trenger absolutt ikke hjelp av misjonærer. I midten av november kom juletreet på plass i nabolagets kjøpesenter – et digert bygg med alt en noensinne kan trenge av materielle goder. At forretningsfolkene faktisk klarer å få med noe av det kristne budskapet i sine lysdekorasjoner er flott. Her er det helt klart Betlehemsstjernen det dreier seg om, og vise menn på reise. Det hele er egentlig ganske interessant, for den vanlige kine-

Jeg er Ole-Jacob Grønvold og utsending for Det Norske Mi-sjonsselskap i Kina. Bosted er Hongkong, byen som etter 17 års botid har blitt min hjemby mer enn noen annen.

O, JuL

a

med din glede

v Her synges det julesanger i AGLC. F.v. Ole-Jacob Grønvold

og Chow Wing Fai. Foto: kennet yip Man Lok


ser på gaten har liten peiling på hva disse dekora-sjonene dreier seg om. Så er det neppe «den van-lige kineser» som er målgruppen heller. Nei, de-korasjonene er beregnet på millioner av turister som strømmer til Hongkong hele året. Hongkongs største turistattraksjon er shopping.

kirkeNDen norske familiefesten i juletiden er det lite av i Hongkong. Den kinesiske familiefesten er for-beholdt tiden rundt kinesisk nyttår, der før-ste nyttårsdag til neste år faller på 31/1 2014, ifølge vår norske tidsregning. Jul er noe vi i Amazing Grace Lutheran Church (AGLC) feirer i menigheten. Jul er første juledags-gudstjeneste, og den foku-serer på dåp. Jul er målet for oppsamlingsheatet av dåpskandidater. Tiden da en tar det endelige steget inn i Guds rike og i dåpen stadfester at en vil leve som kristen. «Forsake djevelen og alle hans gjerninger», som det gamle dåpsritualet sier.Igjennom året har de som enda ikke er døpt vært sammen med sin mentor og blitt lært opp både i kristentroens teoretiske innhold, og like mye i hva et kristenliv i praksis betyr. Siden denne opplærin-gen skjer i et «en-til-en»-forhold, er det en svært åpen og personlig reise for begge to, og særlig for den som forbereder seg til dåp. Mot slutten av de-sember, rett under jul, har ofte min kollega – seni-or-presten i AGLC – en dåpsklasse på noen få ti-mer. Men den viktigste jobben er allerede gjort av legfolket i mentorforholdene.

DåpDa «Snoopy» (midt på bildet) ble døpt, og

hun og Lau Mei Lan (t.h på bildet) avla et vitnesbyrd på dåpsdagen, var gle-

destårene ikke langt unna. Stoltheten til Mei Lan over å ha ført Snoopy fram til dåp

var til å ta og føle på. I tillegg til dåp på juledag preges også julen av

noen ekstra offentlige fridager i Hongkong. Me-nigheten bruker en av disse til utadrettet virk-somhet. Siden 25. desember ofte faller på en hver-dag, har vi ofte brukt den tilstøtende søndagen til «gudstjeneste» i nærmiljøet. Ett år hadde vi jule-opptog med julesanger på formiddagen i gatene rundt kirken. Se bildet. Rødt betyr glede i kine-sisk kultur. På ettermiddagen delte vi ut små ga-ver til eldre med svak økonomi i vårt eget nabo-lag, andre års julefeiring har bestått i å arrangere evangeliseringsmøter i samarbeid med andre me-nigheter og grupper.

JuL Er MåLEt FOr OppSAMLinGS-HEAtEt Av DåpSkAnDiDAtEr.

a

kiNa

v rev Chow Wing Fai, Snoo-py Lau og Lau Mei Lan med vitnesbyrd før dåp i AGLC. Foto: Zoe Alice


tekst & foto: Marit ngamchalad

– Jeg løftet hånden og var klart til å hugge til, da kvinnen jeg hadde be-gynt å hate åpnet døren. Bak denne

døren fant jeg sannheten om mitt tragiske liv, for-teller Amnat.Hun en av kvinnene i nordøst-Thailand som har vokst fram til å bli en sterk leder. Amnat er en av de mest trofaste på seminarene, tar stadig nye steg og lever ut det hun lærer. Men det har ikke alltid vært slik. Her er Amnats historie.

alkoHol, spillegjelD og siNNeHun vokste opp i en liten landsby i Isaan i nord-øst-Thailand. Her giftet hun seg og fikk to barn, en gutt og en jente. Etter hvert tok hun valg som skulle vise seg å skape store problemer.– Jeg begynte å røyke, drikke og spille poker med andre kvinner i landsbyen. Samtidig vokste et voldsomt sinne i meg. Det gikk hardt ut over dem jeg hadde rundt meg, forteller hun.Hun drakk tett fra hun sendte barna på skolen til sent på kveld. Alle pengene gikk til alkohol og spillegjeld. Barna vokste opp med en mor som hadde nok med sine egne problemer.

– Jeg var glad i barna mine, og ville fortelle dem forskjellen på rett og galt. Men livet jeg levde vit-net om noe helt annet. Ordene jeg sa hadde ingen annen virkning enn at de slo tilbake på meg selv, og jeg så hvilket miserabelt liv jeg hadde skapt, forteller hun.

ville Drepe presteNEn kveld da hun satt og drakk sammen med nabokvinnene, fortalte de henne om Somphorn. En ung, kvinnelig prest hadde flyttet til landsbyen og startet husmenighet. – Av en eller annen grunn kjente jeg et stort sinne reise seg gjennom alkoholtåka, og bestemte meg for å drepe presten. Jeg bevæpnet meg med en stokk, og idet jeg banket på døra var hånden min

Slapp våpenet, fant Livet

“Hva kan jeg hjelpe deg med?” Spørsmålet fikk henne til å slippe våpenet hun hadde i hendene. Amnat var der for å drepe personen i døra, men hun fant livet i stedet.

Hun DrAkk tEtt FrA Hun SEnDtE bArnA på SkOLEn tiL SEnt på kvELD. ALLE pEnGEnE Gikk tiL ALkOHOL OG SpiLLEGJELD.

w Amnat er en av dem som har vokst til å bli en lederskikkelse i prosjektet “Ledertrening i Mukdahan” i thailand. Hun lever ut det hun lærer her, og betyr svært mye for arbeidet. nå forteller hun sin sterke historie om veien frem til der hun er i dag.

r

hellige jul 2013 15hellige jul 2013 15hellige jul 201314

mukdahaN


– På vei hjem etter å ha fulgt barna på skolen, møt-te jeg vennene som jeg pleide å drikke med. De ropte på meg og ba meg bli med dem. Da jeg svar-te at jeg ikke ville drikke mer, ble de sinte. De slo og skjelte meg ut. “Hvem er du som tror du kan slutte å drikke? Dette er livet vårt, og du er ikke bedre enn oss,” sa de. Slagene haglet. Jeg bare stod der og tok imot, mens de helte whisky over meg, forteller Amnat.“Kjenn den gode lukten. Drikk nå, så spanderer vi i dag,” sa de. Hun hadde alltid likt lukten av alko-hol. Nå var den ikke til å holde ut. – Jeg ble likevel sittende sammen med dem hele dagen. Hver gang det ble min tur til å ta en slurk av brennevinet, sa jeg nei. Da helte de den over ho-det på meg, forteller hun.Hun luktet alkohol da hun kom hjem til barna, men sa at det ikke var fordi hun hadde drukket. – De hadde ikke problemer med å tro meg. For vanligvis ropte og skrek jeg lang vei. Det gjorde jeg ikke denne dagen, fortsetter hun.Det ble den siste gangen vennene ville ha henne med på laget.

Møtte MotstaND– Barna mine satte pris på den nye meg. Endelig visste de hvor de hadde meg, sier Amnat.

Men ikke alle var like glade. Mannen og slekt-ningene likte ikke at hun ble kristen, og

prøvde å presse henne til å slutte å gå i kirken. Mannen hennes ville skille seg fra henne.

– I tiden som fulgte var jeg mye sammen med presten Somphorn. Der hun gikk, fulgte

jeg. Jeg sugde til meg all undervisning og alt jeg hørte om Jesus. Det var som å bli født på ny. Jeg måtte jo lære alt på nytt. Det var som om jeg be-gynte å drikke av livets vann. Jo mer jeg smakte, dess mer ville jeg ha, forteller hun.

stolte på jesUsEtter en kort stund oppdaget Amnat at hun var gravid. – Mannen min og jeg hadde et dårlig forhold. Vi hadde knapt snakket med hverandre etter at jeg bestemte meg for å bli kristen. Da han hørte om barnet, nektet han å ta på seg foreldreansvaret. Jeg må fremdeles gråte når jeg tenker tilbake på at han anklaget meg for å bære en annen manns barn, sier hun.Mange rundt henne mente at hun heller burde ta abort. – Det var like før jeg gjorde det, men Somphorn kom meg i forkjøpet. Hun sa at hun ville ta seg av barnet som sitt eget dersom jeg beholdt det. Gud vil ikke ta liv, født eller ufødt, forklarer Amnat.Samtidig bestemte hun seg for å bli døpt. – Det var en fantastisk tid. Jeg var mye i kirka, og

løftet til slag. Da hun åpnet døren, skulle jeg til ta livet av henne, forteller Amnat.Hun forstår fremdeles ikke helt hvordan det skjed-de. Da presten åpnet døren, spurte hun vennlig: “Hva kan jeg hjelpe deg med?” Spørsmålet traff Amnat rett i hjertet. Dette hadde ingen spurt hen-ne om før.– Plutselig så jeg klart hvilket liv jeg levde. Jeg inn-så der og da at jeg virkelig trengte hjelp, forklarer Amnat. Presten ba henne inn og gav henne et glass vann. Så spurte hun igjen: “Hva kan jeg hjelpe deg med?”– Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Rundt om-kring i rommet var det mange bøker. Jeg spurte om jeg kunne få låne en, forteller Amnat. Det ble tilfeldigvis boken “Jesus er svaret på pro-blemene dine”.

Da livet sNUDDeI et par måneder fortsatte hun som før med drik-king, spilling og krangling med ektemannen. Men en kveld ble hun liggende og tenke over livet. Da kom hun plutselig på boken hun hadde lånt av presten, og begynte å lete etter den. – Jeg leste fortellinger om mange som hadde hatt det vanskelig, men opplevde at Jesus hadde gitt dem fred. Jeg visste at jeg måtte gjøre noe. Livet kunne ikke fortsette slik, sier Amnat.Boken fortalte om Jesus, og at han kunne hjelpe. Bakerst i boken fant hun en bønn om at Jesus skulle komme inn i livet. – Den natten lå jeg i sengen og ba om at Jesus skulle bli Herre i livet mitt, for-teller hun.

eN Ny DagDet var en ny kvinne som stod opp dagen etter. – Jeg fortalte barna at mamma skulle begynne et nytt liv, og at jeg ikke skulle drikke mer whisky, sier hun.Men dette valget møtte fort motstand.

”GuD, Du ELSkEt vErDEn Så MyE At Du GAv Din EGEn Sønn FOr å Dø FOr MinE SynDEr på Et kOrS, Så At ALLE DEM SOM trOr på DEG ikkE viL Gå FOrtApt, MEn HA Et EviG Liv. Ditt OrD, bibELEn, SiEr At vi Er FrELSt Av nåDE GJEnnOM trO SOM En GAvE i FrA DEG. DEt Er inGEn-tinG JEG kAn GJørE FOr å FOrtJEnE DEnnE FrELSEn.”

Kilde: bibelundervisning.com

r


Vi vil at mennesker som Amnat skal ha en som Somphorn

(bildet) i sitt nabolag. På Senter for ledertrening i Mukda-

han blir mennesker utrustet til å ta lederansvar i sine lokale

menigheter. På denne måten sørger de for at arbeidet blir

bærekraftig, og stadig vokser seg sterkere. Samtidig utrus-

tes ledere som kan bety noe for sitt nabolag.

Les mer på www.nms.no

Prosjektnummer 540 232

mukdahaN

i tiDEn SOM kOMMEr Må FOkuSEt vårt værE å byGGE Opp GODE LEDE-rE SOM HAr En tEtt rELASJOn MED Sin SkApEr OG FrELSEr, SiEr AMnAt.

vokste sakte men sikkert til å bli en trygg person som stolte på Jesus.

et UNDerFødselen startet midt under en gudstjeneste. Somphorn tok henne med til det lokale sykehuset, og vesle Matteus blir født. – Barna tok så godt imot meg da jeg kom hjem fra sykehuset. De visste ikke hva godt de kunne gjøre. Forholdet til barna mine blomstret virkelig. De var så lykkelige fordi mammaen hadde fått et nytt liv, sier hun glad.Hun får tårer i øynene når hun forteller om det neste underet som skjedde.– Mannen min begynte å elske både meg og lille Matteus. Vi hadde ikke snakket sammen på snart ni måneder. Nå helbredet Gud forholdet vårt.

saMlet faMilieSomphorn tilbød seg å ta over omsorgen for den lille gutten. Det ville ikke Amnats mann ha noe av.Han begynte å ta seg av barna på en svært god måte. Før tok han dem med til den lokale medisin-mannen når de var syke. Nå ville han bare at krist-ne skulle legge hendene på barna og be for dem, forteller hun.Nå er de en varm familie som elsker hverandre.– Mannen min er enda ikke frelst, men det er min største bønn at han skal bli det.

Jeg føler meg veldig velsignet og takker Gud for hver eneste dag.

vokser åNDelig– De siste årene har jeg vokst mye ånde-

lig. Fra å være en kristen som har nok med seg selv, til å bli en som også kan lede andre,

smiler hun.Siden NMS-prosjektet “Lekmannsopplæring i Muk-dahan” startet, har hun vært en trofast deltager. – Her har jeg begynt å se meg selv som en leder. Jeg har også lært å høre fra Gud gjennom bønn, lovsang og bibellesning, forteller Amnat, som spe-sielt har deltatt på seminaret Agenda 1. – Jeg vil at alle kristne skal få oppleve den gode un-dervisningen i dette prosjektet. I tiden som kom-mer må fokuset vårt være å bygge opp gode le-dere, som har en tett relasjon med sin Skaper og Frelser, avslutter Amnat.

r Da presten Somphorn kom til landsbyen for å bygge husmenighet, ble hun kjent med Amnat. Det skulle vise

seg at hun skulle få bety mye for denne kvinnen.

r

betyr noe for nabolaget

hellige jul 201318

jUletaNker

Den amerikanske musikeren Joan Osborne har en låt fra 1995 med tittelen One of us/En av oss. Der stiller hun mange spørsmål som er relevante for julen. Hun spør blant annet:

Hvis Gud hadde et navn, hva ville det vært og ville du tiltalt ham med dethvis du møtte ham ansikt til ansikt i hele hans herlighet? Hva ville du spurt ham om, dersom du hadde bare ett spørsmål?

Hva om Gud var en av oss?Bare en slask som alle oss andre. Bare en fremmed på bussen på vei hjem.

Hvis Gud hadde et ansikt, hvordan ville han sett ut. Og ville du ønsket å se ham, hvis det å se førte til tro på ting som himmelen, Jesus, de hellige og profetene.

Hva om gud var en av oss?

Dersom vi leser denne sangteksten sammen med juleevangeliet, kan vi se at svaret på spørsmålet om Guds navn er Jesus. Vi ser også at svaret på spørsmålet «Hva om Gud var en av oss?» er ja, Gud er en av oss, det skjedde i julen. Når vi feirer jul, feirer vi inkarnasjonen, det at Gud ble menneske. Vi feirer akkurat det at Gud ble en av oss. Dette er ikke et hypotetisk spørsmål, men en realitet. Gud er en av oss. Hva betyr det for oss? At Gud ble menneske, betyr at Gud har levd et helt vanlig menneskeliv. Han har levd et liv, med alt det vanskelige det innebærer. Med alt det fantastiske det innebærer. Og med alt det midt i mellom, det helt vanlige, kanskje til og med kjedelige. Det at Gud ble menneske, at Gud er en av oss, betyr at han kjenner seg igjen i våre helt vanlige liv. Det gir unik verdi og mening til våre liv, i all sin normalitet. Det gir oss mulighet til å glede oss over håpet som Guds inkarnasjon sammen med Jesu død og oppstandelse gir oss. God jul!

e

hellige jul 2013 19

Foto: iStockphoto

ingeborg Mongstad-

kvammen er generalsekretær i

bibelselskapet. Hun studerte ved Mi-

sjonshøgskolen på 90-tallet og har sin

doktorgrad i Det nye testamente fra Misjonshøgskolen i 2008. Hun har tidli-gere vært lærer på

folkehøgskole og prest i sjøforsvaret.

1. Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5. for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7. og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. 8. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11. I dag er det født dere en

frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» 15. Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16. Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Luk 2,1-20


bøNNesiDeN

Norge:• Takk for at vi atter en gang skal få feire at Jesus ble født i en fattig, ussel stall for vår skyld

• Be om at vi alle klarer å være et medmenneske for de mange som gruer seg til jul • Takk og be for alle våre misjonærer, U- Crew og Hald- studenter som skal feire jul i et fremmed land

• Takk og be for alle ansatte og frivillige, be om Guds ledelse i arbeidet og at alle får en god og fredelig jul

kina/ Hong kong: • Takk og be for NMS sine fire misjonærer og deres barn

• Be for det internasjonale biogassprosjektet som omfatter Kina og Madagaskar, og om at det blir en god langtidsutvikling for biogassteknologien på Madagaskar

• Be for studenter og lærere ved Det lutherske teologiske seminaret i Hongkong (LTS), spesielt for rekruttering av nye lærere når mange i staben snart går av med pensjon

• Be om ledelse og nye visjoner for arbeidet ved LTS i årene framover

• NMS samarbeider med Cell Church Mission Network (CCMN) i Hongkong om utsendelse av korttidsmisjonærer. Be om at denne muligheten til å sende unge voksne til et misjonsfelt kan virke til fornyelse for menigheter i Norge og til vekst for de som deltar

• Be for samarbeidet mellom kirkerådet i Kina (China Christian Council) og NMS, og be spesielt for det spennende kompetansebyggende kurset i diakoni vi står sammen om

• Be for NMS’ nye samarbeidspartner, Guangxi- provinsens offisielle kirke (Tre selv bevegelse/ Guangxi provins sitt Kristne Råd). Be for kirkens nye bibelskole og vårt samarbeid om litteratur- prosjekt med Guangxi bibelskole

• Be for ledelsen i NMS sine partnerorganisasjoner og om åpenhet, dialog og gode løsninger som kan være til velsignelse for organisasjonene på lang sikt

bønn er ikke monolog, men dialog. ikke bare å snakke, men også å lytte. ikke bare å kreve, men også å ta imot. ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

ikke å forandre Guds vilje til vår. Men å oppdage Hans guddommelige plan.

Grace Adolphsen brame

trøndelag: • Takk og be for alle ansatte og frivillige

• Takk og be for alle som er engasjert i å bety noe for andre

• Takk og be for gjenbruksbutikkene og Knausen Lys som ved praktisk arbeid skaper gode møteplasser og gode inntekter til arbeidet

• Be om trøst og kraft for de som opplever sorg og savn etter å ha mistet sine kjære

• Be om nytt håp og fred for de som av forskjellige årsaker opplever tungsinn og frykt

• Be om hjelp for den enkelte medarbeider til å disponere kreftene og planlegge tiden på en god og bærekraftig måte

v

Gunn bakken,ansvarlig for bønnesiden


UtgaNgspUNkt

Dette utgangspunkt skal brukast til å løfta fram og å heidra frivillig innsats i NMS. Et-ter fleire messer, basarar, misjonsfestar, gjenbruksbutikkbesøk, gudstenester ja, endå til ein leir denne hausten, har det slått meg med fornya styrke; det er ein formidabel frivillig innsats som blir lagt ned for NMS! Det er grunn til å ropa ut ein høglydt takk til alle frivillige i NMS!

– Vi som har førebudd denne basaren har ei eiga tidsrekning, det er tida før og etter ba-saren. Slik uttrykte ein foreiningsleiar det på ein av basarane eg har deltatt på i haust.– Så lenge helsa held, vil vi halda fram, vart det sagt ein annan stad.– Vi har sett ny rekord på messa i år, sa ein tredje. Mange fleire kan seia det same. Hadde vi lagt saman alle timar frivillige har arbeid for NMS dette året, hadde det blitt mange årsverk. For mange har frivillig arbeid for NMS blitt eit kall og ein livsstil. Engasjementet får næ-ring og gjev eigarskap gjennom forkynning, kunnskap, involvering og fellesskap. Det er med stor respekt eg møter menneske som med glede takkar for at dei kan delta. Truskap er rette ordet om desse.Andre er unge og ferske i sitt engasjement, og vi kjenner pulsen i engasjementet deira! Vi ønskjer, og ser det som heilt nødvendig, å gje næring til den veksande iveren som er skapt i ein ny generasjonen. NMS U er ein viktig samarbeidspart, og vi har grunn til å følgja utviklinga deira med forventning, forbøn og takk. Det same gjeld «Ny giv»- pro-sjektet, og 18-40 arbeidet. Det var ei positiv oppleving å registrera det unge engasjemen-tet på rådsmøtet for NMS i haust. I kyrkjelydar rundt i landet blir det også lagt ned viktig frivillig arbeid for misjon, og NMS er takksame for det som skjer der. Vi har fått eit nytt og veksande arbeidslag dei siste åra gjennom medarbeidarane i gjen-bruksbutikkane. Gjennom deira arbeid får NMS mange nye andlet ut i nærmiljøet. «NMS Gjenbruk» har blitt eit begrep lokalsamfunn rundt i landet, og ca 1800 frivillige utgjer mange årsverk.I NMS vil vi også i større grad enn før leggja til rette for frivillig arbeid utanfor landet sine grenser. Gjennom volontørar, eittåringar og nyskapningen «ferie med mening», øn-skjer vi at arbeidet heime og ute skal knyttast saman og binda varige samarbeidsband for NMS. I tida som kjem trengs det mange som vil gje tid, evner, kreativitet og pengar til NMS. I det store aktivitetspresset som møter oss i frivillighetsnorge, må vi finna næring til det som tenner hjarte for uthaldande misjonsarbeid. Vi treng å læra av unge radikale kristne, og av trufaste eldre misjonsvenner!

Som kristne er vi kalla til å vera disiplar som følgjer Jesus med alt det vi er og har. Verda treng Jesus, og vårt kall er å forkynna han til omvending og etterfylging! Det er dette vi deltek i når vi gjev vår frivillige innsats til misjonen!

Frivillig NmS-arbeid kari Skår Sørheim

landsstyreleiar i Det norske Misjonsselskap (nMS)

Foto: Marit rødland


tekst & foto: Sigurd Egeland

Jeg er på tur i Midtens rike, i landet med en av de største kirkene i ver-den, med en eventyrlig økonomisk

vekst, og med store forskjeller mellom rike og fat-tige. Guidene mine er den mannlige halvparten av de to misjonærekteparene NMS har i Kina og Hongkong, Ole-Jacob Grønvold og Tom Kamau Rode-Christoffersen. Til sammen sitter de på rundt 20 års erfaring i området, og behersker til sammen seks språk, der swahili var det vi hadde minst bruk for på turen. Det er et stort privilegium å ha anledning til å se arbeidet til NMS på nært hold. En ukes tur gir så mange inntrykk og opplevelser at det tar for lang tid å komme innom alt i denne artikkelen, men her er noen smakebiter.

stor vekst krever store byggFørste stopp på turen er en liten godbit. Som første NMS-er får jeg være med til Nanning og se det nye teologiske seminaret. Kirken har fått en stor eien-dom i gave av en kristen forretningsmann, og nå står selve skolen så godt som ferdigstilt ved siden av en stor kirkebygning som ennå har et halvt års tid igjen før den kan tas i bruk. Kirken i Kina har hatt en eventyrlig vekst de siste 50 årene, en vekst som muligens er uten sidestykke i kirkehistorien. En av de store utfordringene for en kirke som vok-ser så raskt er å skaffe mange nok kvalifiserte pre-ster og lærere. Behovet er nærmest umettelig, og seminaret i Nanning er et viktig ledd i dette arbei-det. Vi får en prat med rektor Wang Cong Lian.– Nå er folk åpne for evangeliet, både unge og gamle, sier han. Men det er ikke mange nok til å lære dem opp. I dag er det ca 3 000 kristne pr prest, og det blir ikke utdannet mange nok.

– Vi må be, sier Tom, mens vi står i innsjekkingskøen. Glo-ria er vår lokale guide, og hun er litt urolig for om vi rekker innenlandsflyet til Zhangjiajie, da et av møtene våre varte litt over tiden.

r

et lite glimtfra et stort land


Han forteller videre at det ikke er nok kirker, og at folk ikke finner de kirkene som eksisterer. På den nye kirken har han planer om å sette opp et stort kors som skal vise vei til de som leter. – Vi har ikke lov av myndighetene til å evangeli-sere, men det er åpnet opp for at vi kan drive dia-koni. Her trenger vi hjelp utenfra til å lære oss opp. Misjonærer kan ikke preke og evangelisere i Kina, men de kan være lærere. Vi har lyst til å lære om hvordan kirken kan arbeide blant eldre og mennesker med funksjonshemming. Ole-Jacob snakker kantonesisk, og har begynt å lære seg mandarin. Han kaster seg stadig frampå for å få praktisert litt. I taxien på vei ut til flyplassen får han øye på en ny kinesisk bilmodell. Han vender seg mot taxisjåføren og spør om bilen smaker godt. Tom flirer fra baksetet og forteller Ole-Jacob hvor tonen i setningen gikk feil vei.

bibler til folketI Nanjing har vi fått avtalt en omvisning på bi-beltrykkeriet. Forventningene var store, men ble overgått av virkeligheten. Selve produksjonshal-len er gigantisk, med papir og maskiner så langt øyet kan se. Her ligger det stabler med bibler på forskjellige stadier i prosessen, på flere språk og i ulike utgaver. Maskinene i trykkeriet er i noen til-feller det beste du kan få tak i på dagens marked, og flere av dem er donasjoner fra bedrifter og or-ganisasjoner i utlandet. Behovet for bibler er stort i Kina, og produksjonen øker for hvert år.

DiakoNi på kiNesiskFra Nanjing går turen til Yongshun. Dette er i kine-sisk målestokk en liten by, og vi må ganske mange timer i bil fra Zhangjiajie før vi kommer fram. Da-gen starter med et besøk på en vevskole der kvin-

ner fra landsbygda får lært seg et håndverk som gjør dem i stand til å bedre familie-

økonomien. Vi besøker familier som har deltatt på kurset, og som nå opplever

at det er enklere å få endene til å mø-tes. Turen går videre langt ut på landsbyg-

da for å se på biogassprosjekter. Det gjør vir-kelig stort inntrykk å se hva en liten investering

fra NMS’ side kan bety for menneskers liv. Ikke bare blir det frigjort tid som tidligere gikk med til å samle brensel, kjøkkenet er et mye mindre helse-farlig sted å være når det fyres med gass i stedet for åpen ild. Som om ikke det er nok, blir restene etter prosessen med å omdanne dyreavføring til gass brukt til gjødsel, som øker avlingene. Selv om Kina opplever en stor økonomisk vekst, er fordelingen veldig skjev, og landet vil ennå ha behov for vår støtte - både til utviklingsprosjekter og til å bistå den voksende kirken. Og for de som lurer; vi rakk flyet til Zhangjiajie.

v tom dro til frisøren og forklarte at han skulle ha håret litt kortere. på resten av turen falt det et par kom-mentarer fra hans turkamerater når det gjaldt ferdigheter i mandarin.

på DEn nyE kirkEn HAr HAn pLAnEr OM å SEttE Opp Et StOrt kOrS SOM SkAL viSE vEi tiL DE SOM LEtEr.

r behovet for bibler i kina er nesten umettelig! bibeltrykkeriet i nanjing gjør sitt beste for å imøtekomme etterspørselen.Mi Er Mei (38) har gått på vevkurs og fått en mer forutsigbar familieøkonomi. Her sammen med sønnen peng Shu San(3).

v når man bygger kirke i kina bygger man stort. Likevel er den sannsynligvis for liten innen den blir åpnet.

r

kiNa

hellige jul 201324

Bakgrunn:De senere år har genera-

sjonen mellom 18 og 40

år gradvis uteblitt fra mis-

jonssamlinger. Interesse

for misjon har blitt noe

som vi finner mer hos de

over 40.

På sikt vil dette prege

misjonsbildet, og det øn-

sker NMS å gjøre noe med!

Sommeren 2013 dro NMS

til Hongkong for å opprette

en relasjon med en beve-

gelse kalt Cell Church Mis-

sion Nettwork (CCMN).

CCMN har siden 1997

arbeidet tverrkirkelig mot

den globale kirke med det

målet å gi unge voksne

misjonserfaring, og der-

med brann for misjons-

oppdraget!

Nå har vi gleden av å tilby en spennende opplevelse for alle unge voksne som ønsker mer ut av sitt kristne liv.

Velkommen til en misjonsopplevelse!

Konseptet:CCMN har kontakt med 80

menigheter i Asia og Midt-

østen. Disse står klare til

å ta imot team, og til å la

teamene være med på me-

nighetens oppgaver.

Meld deg på ved å kontakte

oss. Når land er klare, kan

du søke deg til ett av flere

land og medfølgende ar-

beidsoppgaver.

25. juli møter du opp i Hong-

kong for 3-4 dager med

teamtrening, undervisning

og misjonsinspirasjon! Her

blir du kjent med teamet ditt

som har valgt samme land

som deg. Så sendes dere

formelt ut som et team til

ditt valgte land for sju dager

med misjon.

Etter dette reiser du til-

bake til Hongkong for én

dag med evaluering og sis-

te del i misjonstreningen.

Ved ankomst Norge vil menighet/prest bli ut-fordret til å la din per-sonlige vekst fortsette!

Informasjon:Påmelding skjer fortløpen-

de. Registrering av land og

arbeidsoppgaver begynner

3. mars. Fristen for regis-

trering er 6. juni.

Pris: Varierer noe, men en

bør forvente ca 15 000,-

ved avreise fra Sør-Norge.

Prisen avhenger av hvilket

land man velger og hvilken

pris man får på flybillett

Norge - Hongkong.

Team: Alt foregår på

engelsk, og en kan forvente

kulturelle forskjeller både

i Hongkong og i misjons-

land. Dette er en del av

opplevelsen!

Ved ankomst Hongkong

blir en trygt og sikkert ledet

gjennom hele konseptet.

Alt praktisk er ordnet og

klart for deg.

Vi venter på deg på flyplassen i Hongkong!

k o r t t i d s m i s j o n 2 0 1 4KINA - MALAYSIA - KAMBODSJA - THAILAND - JAPAN - INDIA - PAKISTAN - NEPAL - FILIPPINENE - LIBANON - MACAU - VIETNAM - MYANMAR

hellige jul 2013 25

k o r t t i d s m i s j o n 2 0 1 4

KINA - MALAYSIA - KAMBODSJA - THAILAND - JAPAN - INDIA - PAKISTAN - NEPAL - FILIPPINENE - LIBANON - MACAU - VIETNAM - MYANMAR

”The international teams gave me a feeling of unity in the biggest sense possible.

Knowing that I’m not the only one fighting for the Kingdom, but resting in the fact that there are others, thousands of miles away that are fighting the same battle as I am!

This Short time mission (STM) was life changing! If you want to see God work in YOUR life...take a step of faith and GO GO GO!”

Chris, Los Angeles, USA. Team Nepal 2013.

Følg med på:www.nms.no/ktm Facebook: nms/arrangementer

MisjonskonsulentRune Restad40406083

Video:


Velkomen til julefeiring i rolege omgjevnader, med tradisjonell julemat, program og mykje sosialt samvær, i tida 23.-27. desember.

6793 INNVIK

Enno ledige plassar i jula 2013!

Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS, 6793 Innvik tlf. 57 87 49 90, fax 57 87 49 99, e-post: [email protected], www.innvikfjordhotell.no


hellige jul 201328

hellige jul 2013 29

hellige jul 201330

hellige jul 2013 31

hellige jul 201332

hellige jul 2013 33

NYE TURER – NYE MULIGHETER!

Vi besøker noen av kirkens- og mi-sjonens mangfoldige prosjekter. Reisen går vestover til kystbyen Morondava med milelange hvite strender og tropisk stemning. Vi besøker Tsingy nasjonalpark og baobab-alleen. Personlige og nære møter med enkeltmennesker i de-res hverdag og tjeneste.

Pris: 21 950,- + flyskattReiseledere: Magne og Gro Smørdal (far og datter)

Bli med Mette og Erling Rimehaug til Tallinn i Estland. Ekteparet har et nært og brennende engasjement for kirken i Estland. Møt den estis-ke presten Tiina Klement og hen-nes menighet. Opplev de gamle ar-kitektoniske mesterverkene i gam-lebyen. Erling vil guide oss i histo-rie, kultur og kirkeliv.

Pris: 5 260,- + flyskattReiseledere: Mette og Erling Rimehaug

Godkjent kurs innen allmennmedi-sin, samfunnsmedisin og barneme-disin på Hôpital Protéstant i Nga-oundéré, Kamerun. Norske og ka-merunesiske leger med bred erfa-ring foreleser. Sosialt program med utflukter, konsert. Ferietur med sa-fari i nasjonalparken og gode dager på strendene i sør.

Pris: kr 20 598,- + flyskattReiseledere: Dr. Rolf Bergseth og Dr. Hans Petter Torvik

Madagaskar 17. juli – 01. august 2014

Tropemedisinkurs13. – 23. feb 2014(ferietur 22. – 28. feb.)

Tallinn23. – 26. mai 2014

Flere turer i 2014:25.09 Thailand (Mukdahan), Norlys Nilsen26.09 Høsttur til Madagaskar (Tulear), Rolf og Beate Ekenes17.10 Madagaskar (Manakara), Malvin Tomren og Erik Tangedal25.10 Kina, Jofrid Vigre Braadland26.10 Thailand, Egil S Eide

Turer til Kamerun og Etiopia kommer.

Ravinala Reiser AS - [email protected] - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no


aNNONSe


JulJulegaven til den som har alt ...unntatt Misjonstidende

Kr 395,-

for 10 nr. i

året

...eller bestill på www.nms.no/misjonstidende - Du kan også benytte skjemaet under.

Ring inn din bestilling på 51 51 61 00 i dag...

vi sender deg gavekort i posten: for å garantere at gavekortet kommer fram til jul, må din bestilling være hos oss senest 14. desember. mottakeren av julegaveabonnementet vil få tilsendt sin første utgave av misjonstidende etter jul.

JA, jeg bestiller et julegaveabonnement:Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. årStudenttilbud - kroner 195,- pr. år

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

mottaker(e) av julegaveabonnementet:

betaler av julegaveabonnementet:

mt

10-2

013

svarsending 7030 0096 oslo

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

hellige jul 201336

tom kamau rode-Christoffersen

arbeider med pro-sjekter innen diako-

ni og bistand.– Når jeg blir voksen vil jeg bli bonde, smiler Cao YeBing (8). Etter at han ble elev på døvesenteret i ChangSha i Hunan-provinsen i Kina, har framtidsutsik-tene hans endret seg.Cao YeBing har gått på døvesenteret i tre år, hvor han også bor til vanlig. Hvis han ikke kunne bo der sammen med de andre internatelevene, kunne han nok ikke gått på skole. Til frokost liker han best å spise BaoZi, som er en type bolle fyllt med kjøtt. Fa-vorittfaget hans er tegning, men han elsker også å danse. På kveldene liker han å se på Tv-en på skolen, og på søndag, ukens eneste fridag, liker han å gå i par-ken sammen med de frivillige universitetsstudentene som kommer for å være sammen med Cao YeBing og de andre internatelevene.Cao YeBings mor forlot ham og faren da YeBing var liten, fordi faren er handi-kappet og har en del psykiske problemer. Etter at YeBing begynte på senteret og lærte å snakke, osv, har moren tatt kontakt med døvesenteret og har gjen-opptatt kontakten med både YeBing og faren. På denne måten har dette døve-senteret vært med på å forsone mange familier.Når Cao YeBing blir stor, drømmer han om å bli bonde. Da han var liten, så han at faren hans arbeidet veldig hardt på gården deres. Som handikappet var det ikke lett, men Cao YeBing gledet seg over at de kunne høste nok mat slik at han og faren kunne spise seg mette. Han forteller at han ikke vet om noe annet arbeid som kan gi nok mat slik at han ikke trenger å være sulten.

Oppnåelige drømmeroM Meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://www.nmsikina.blogspot.no/

Kina

Foto: trond Hjorteland

hellige jul 2013 37

Madagaskar

Trygg skoleveioM Meg:

terje Evensen er ansatt som pedago-gisk rådgiver i pro-vert. Han har også en deltidsstilling som informasjons-medarbeider i nMS med ansvar for in-formasjon til givere, administrativ as-sistanse og oppføl-ging av rapporter.

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://madagaskar1.blogspot.no/

Foto: terje Evensen

På Madagaskar får ordene “trygg skolevei” en ny betydning. For hvordan skal man få barna trygt til skolen når de må krysse en elv full av krokodiller?Disse barna går ikke på skolen nå, fordi broen er ødelagt, og de har ingen skole i sin egen lille landsby. Landsbyene ligger ganske tett, det er omtrent 4 km mellom tre landsbyer. El-ven med krokodillene skiller landsbyene fra hverandre, og det er for langt å gå rundt. For å løse problemet var det derfor kalt inn til landsbymøte i forbindelse med vårt besøk. Eneste post på programmet var å løse problemet med barnas skolegang. Det var fire mulige løsninger:- Drepe alle krokodillene - Bygge ny skole slik at det var en skole på hver side av elven- Bygge bro- Anskaffe båt til å frakte elevene over elvenÅ drepe alle krokodillene var ingen god løsning, fant man raskt ut. Det var ikke forenlig med natur, miljø og bærekraftig tenkning. Når det gjaldt broen, så var det en mulighet. Men det var allerede forsøkt to ganger, og en ny bro ville måtte være stor og solid. Vannet stiger over 10 meter i syklon- og regntiden, og ødeleg-ger lett en bro. Å bygge en ny skole var ikke så lett, det må nemlig være minst 10 km mellom landsbyene for å kunne få støtte til ny skole. Dessuten ønsket lands-byene helst at barna skulle kunne ha et større miljø og en god skole. De fleste syntes derfor det var bedre med en skole enn flere små. Da stod man igjen med forslaget om å anskaffe en båt, helst i aluminium. Dette syntes alle ville være en bra løsning. Bare krokodillene ikke kunne bite hull i båten , var det greit.Møtedeltakerne ble enige om et sted hvor elven gikk fra å være et elveløp til å dele seg i tre. Der ville alle barna fra de tre stedene kunne møtes og fraktes til og fra skolen. Søknad om støtte til kjøp av båt ble derfor undertegnet, og be-handles i nærmeste fremtid.


jUlegleDerJeg har vært

på tre jule-

messer i år.

De har alle

vært både

gode, kjekke og oppmun-

trende. Men hjertet mitt

smeltet spesielt for ”Barnas

Julemesse” på Kleppe, Jæ-

ren. En julemesse for barn

arrangert av foreldre med

små barn. Foreldrene vil føre

julemessetradisjonen videre;

misjon er viktig! Samtidig er

alt på barnas premisser.

Nydelig!

I høst fikk jeg også gleden

av å oppleve Etiopia, og ikke

minst etiopiske kristne. Lan-

det er vakkert, og folket er

også vakkert, både inni og

utenpå. Mekane Yesus-kir-

ken, som NMS samarbeider

med, har hatt stor vekst. Det

er fortsatt mange som blir

kristne, og det er ikke enkelt

å ha nok prester og evange-

lister til alle oppgavene som

finnes. Likevel er det veldig

mye som skjer i kirkens regi.

Det gleder et misjonshjerte!

La oss ta dette med oss nå

på tampen av året: Mye godt

skjer både i vårt land og i an-

dre land. Takk og lov!

Velsignet jul og godt nytt år!

Marit

rUNDtUreN

Marit rødland,redaksjonssekretær

Misjonstreff på flekkerøyaEn fin, men forblåst torsdag i slutten av oktober arrangerte områdetutvalget i Kristiansand det årlige misjonstreffet på Flekkerøya. Vi samlet oss i Flekkerøya kirke, og ble først traktert med kaffe og kaker, før vi gikk inn i kirkesalen til den første samlingen.

Hjemmeværende Madagaskarmisjonær Trond Henrik Sand fortalte og informerte om Shalom-prosjektet på nordkysten av Madagaskar. Det er et spennende prosjekt der kristne blir opplært i hvordan møte muslimer med evangeliet. Flere av oss lærte mye nytt om dette viktige arbeidet NMS er med på.Etter første samlingen ble det servert (selvfølgelig på Flekkerøya), reker med loff og majones. Arrangørene hadde virkelig stått på for at dette treffet skulle bli en fest. Vi hadde god tid, og El-len Jorunn Nordheim underholdt med å lese morsomme historier for oss.Siste samling ble preget av vakker solosang ved Ingvild Skjekkeland, og der regionleder Espen Schiager Topland hadde talen.

Espen Schiager topland. Foto: commons.wikimedia.org

La ikke sorgene ta din bønn. Håpet vil vokse som tro i lønn. La ikke hendene falle slakt,men løft dem mot himmelens Gud, for alle som ber skal bli hørt. Sår kan om legedom bringe bud. Livsreisens gleder tar aldri slutt bare vi lærer å takke Gud, også i motgang og sjelekval, når alt i vårt sinn er i splid, for Gud gir en høst som er sval. Glede blir enden på all vår strid.

tekst: r.k.M. Foto: commons.wikimedia.org

Frykt ikke stormene vinterstid. Livsspiren modnes i trengselstid. Våren vil bringe sin rike frukt av sæd som i jorden blir nyførst etter det gamle er dødt. Natten gir varsel om morgengry.

frykt ikke!

o


Ung redaktør i ørstaDette er forsida og eit par si-der til inne i bladet som Eirik Stave er redaktør for. Han er frå Ørsta, og har gitt ut ”Mar-kanytt” sidan han var seks år gammal. Nå er han blitt åtte år. Han tek 50 kroner – eller meir – for kvart blad han sel. Pengane gir han til Det Nor-ske Misjonsselskap.

Tusen takk, og lukke til vida-re, Eirik! Kjempebra blad!

gåve til lavvo på kjeldsundPå haustleirane kunne born og unge ta i bruk den nye lavvoen på Kjeldsund Ungdomssenter. Det kom også hyggeleg besøk frå Sparebanken Møre i Fosnavåg. Dei ville overrekke gavediplom på kr. 20.000,- til Lavvoprosjektet. Støtta er tildelt frå Sparebanken Møre sitt Gullkornprosjekt.

I tildelinga er det er lagt stor vekt på å støtte tiltak som er med på å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, samt støtte opp om frivillig engasjement som bidreg til å skape eit rikt og le-vende lokalsamfunn.Det Norske Misjonsselskap sin barne- og ungdomsomsorganisasjon NMS U, har lenge hatt ynskje om ein lavvo til bruk i barne og undomsarbeidet på Kjeldsund. Dei kontakta støttegruppa Kjeldsundfamilien om det var muleg å få realisert prosjektet, og vi har hatt gleda av å få hjelpe til med finansiering og sluttføring. I tillegg til lavvo har Kjeldsundfamilien også hatt gleda av å få hjelpe ungdomane med pengar til oppussing og innreiing av flott ungdomslokale i møtesalkjel-lar, samt ny sti for tilkomst med rullestol til ungdomsrom og lavvo. Stor takk til sponsor, og alle som har støtta Kjeldsundfamilien! Til våren er det ny Kjeldsundbasar og loddlister rundt på bygdene, så då får de sjansen til vida-re støtte til Kjeldsund. Du er også velkomen til medlemskap i støttegruppa Kjeldsundfamilien. Kontakt Karen eller Eli Kristine på Kjeldsund Ungdomssenter.

Steinar torvik, kjeldsundfamilien

v Anne britt kvalsvik (midten) og Anne beate Myrvågnes (t. h.) overrekker Spare-banken Møre sin gavediplom til leir-sjef Sivert Hovde og glade deltakarar på Haustleir 2 på kjeldsund ung-domssenter. Foto: Steinar torvik


I kveld møter vi for første gang den nye konfirmantgruppa i Saku. Det er spennende, og jeg gleder meg! I fjor og i forfjor har vi hatt henholdvis en og to som har gått på „konfirmasjonsskolen“, som det heter. I år er det sju! Ikke så mange, tenker du kanskje? Men i vår situasjon er det veldig bra!Kanskje har den økte interessen sammenheng med at vi ble en selvstendig menighet i vår? Dessuten har både menigheten og det planlagte kirkebygget fått omtale i lokalavisa. I alle fall er vi glade over at Gud har kalt disse, og vær gjerne med og be for dem!I Norge konfirmerer jo nesten „alle“ seg det året de blir 15 år. Sånn er det ikke i Estland. Til kveldens samling venter vi konfirmanter fra 18 til 64 år. I skrivende stund har jeg ikke den nøyaktige oversikten, men det vanlige er at konfirmantene også må bli døpt før de blir konfirmert. Hvorfor ønsker godt voksne folk å bli døpt og konfirmert? For noen har det sammenheng med at de ikke ble døpt i kommunisttiden, til tross for at det var kristne i familien. Det kunne få negative følger hvis noen fikk rede på at man døpte barna sine. Noen av dem som nå kommer, sier at de først nå har kommet dit at de selv ønsker å bli døpt. Og til det kreves det opplæring. For andre konfirmanter kan motivasjonen være å lære mer, eller å bekrefte sin dåp. Noen ganger handler det også om å ha muligheten til å vie seg i kirka – det kan nemlig bare en mann og en kvinne gjøre hvis begge er døpt og konfirmert.Også i Mustamäe er det interesse for dåp og konfirmasjon. Dette året har Tiina for første gang satset på både en høstgruppe og vårgruppe der – såpass stor har interessen vært. Den 15. desember døpes og konfirmeres fire av dem inn i menigheten. Det blir en stor dag! „Glimt fra Estland“-spalten har vært å finne i hvert eneste nummer av Misjonstidende i to år. Nå er det andre misjonærer som skal slippe til med sine glimt, og vi takker av med spalten vår. Men er du interessert i å følge med videre i utviklingen fra Estlands-arbeidet, kan du gjerne gå inn på www.molsterestland.blogspot.no på internett. Der skal vi legge ut noen små rapporter fra arbeidet og hverdagen vår med jevne mellomrom. I tillegg kommer giverbrevet fra Estland tre ganger årlig. Vi takker MT-leserne for følget så langt!

gliMt fra estlaND:

endelig konfirmantgruppetekst: Magne Mølster

w i dåps- og konfirma-sjonsgudstjenesten i juni

var det kun en konfirmant, Maarit (i hvit kjole).Foto: Ebe Meiesaar


Hobbytips Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg sjølv eller andre. Lukke til :)

kul julLei av å pynte treet med dei same gamle julekulene år etter år? Fortvil ikkje. Slepp heller fantasien laus, og kle dei gamle kulene i ny drakt. Du kan hekle rundt. Du kan spraylakkere dei. Eller du kan gjere det slik:

1. Du treng: Avispapir, lim, bladgull, lim til bladgull, hobbymaling og dymo.1. Riv opp avispapir i små bitar og legg lagvis med lim på alle tre kulene. La det tørka i ein times tid.1. Mal med hobbylim. Ei av kulene er heilt dekt av maling. På den andre kula har eg malt eit hjerte. På kule nummer tre har eg malt halve kula. Gjer det du synes er finast. La malinga tørka, før du tek eit strøk til. 1. På kule nummer tre: Mal halve kula med lim for bladgull. Legg bladgullet forsiktig på kula. Bruk ein tørr klut og trykk gullet forsiktig til kula. Det gjer ingenting om overflata vert ujamn. Det er berre stilig. La det tørka.1. Skriv noko artig med dymo, og fest det på.

Lykke til! Og god jul.

tips

tekst & foto : Helene reite uglem

gratUlasjoNMargit Tytingvåg fyller 60 år den 3. januar. Hun er økonomikonsulent ved Hovedadministrasjonen i Stavanger.

1 2

3 4


Da Maria Skjold (15) reiste tilbake til Madagaskar, ga hun ti prosent av konfirmantpengene til noen som trengte dem mer enn henne.

– 3000 kroner er mye mer der enn her. Jeg tenkte at hun hadde mer bruk for dem enn jeg, sier Maria.Hun bodde på Madagaskar fra hun var fire til hun ble åtte år. Foreldrene jobbet i Shalom, et prosjekt som inneholder både landsbyutvikling og helsearbeid. Her ble Maria kjent med en jente.– Hun lekte med meg, passet meg, og gav meg så mye tid og oppmerksomhet. Det gjorde inntrykk på meg. Jeg ville gi noe tilbake, sier 15-åringen.

GRåT aV GLEdEDa Maria konfirmerte seg i IMI-kirken, ble ungdommene oppmuntret til å gi ti prosent til et prosjekt. – Jeg hadde allerede tenkt på at jeg ville hjelpe venninnen min. Hun hadde fortalt meg at hun drømte om å studere. Nå hadde jeg sjansen til å hjelpe henne, forteller Maria.I sommer reiste familien tilbake til Madagaskar for første gang siden de bodde der i 2006. Maria overrakte pengene selv.– Hun gråt av glede. Det var veldig stort for henne. Pengene betydde så mye mer for henne enn for meg. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, sier Maria med et smil.

STERkT GjENSYNDet ble en spesiell opplevelse å komme tilbake.– Alle minnene kom tilbake, og det var fantastisk å treffe alle igjen, forteller 15-åringen.Det hadde vært tøft for henne å flytte tilbake til Norge i 2006. Likevel er hun glad det skjedde.– I begynnelsen tenkte jeg at alt var så mye bedre på Madagaskar. Jeg husket bare de gode tingene. Da vi kom tilbake, var det ikke det samme lenger. Jeg ble veldig takknemlig for å bo i Norge, forteller hun.90 prosent lever under fattigdomsgrensen på Madagaskar. Landet er vanstyrt, og flere av vennene til familien Skjold sliter med å bli mette. Det ble en sterk opplevelse for familien å få et gjensyn med dette.– I tillegg var det mer kriminalitet enn jeg husket. Man kan ikke gå ut alene, og jeg følte meg ufri. I tillegg får man ubehagelig mye oppmerksomhet. Dette var sider jeg hadde glemt, sier hun.

EN VIkTIG TURMaria er likevel glad for at hun reiste tilbake, men mest av alt takknemlig for å ha fått bidra.– Det var en viktig tur. Jeg fikk se hvor heldig jeg er som bor i Norge. I tillegg var det inspirerende å få gi noe av min overflod, sier den engasjerte 15-åringen.Nå ønsker hun å engasjere seg mer.– Først og fremst ved å gi penger til misjonsarbeid. Jeg har jo sett hvor mye en slant med penger betyr for mennesker som venninnen min. Nå kan hun følge sin drøm om å studere, og få seg en jobb, avslutter Maria.

tekst: Helene reite uglem

en viktig reise

r Maria Skjold ga ti prosent av konfirmasjonspengene til noen som trengte dem mer enn henne.


Frist for levering av kryssordet er 10. januar 2014. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 2, 2014. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Navn: ___________________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________________

Postnr./sted: _____________________________________________________________

julekRySSORd

Laget av rolf bangseid. Foto: comm

ons.wikim

edia.org

WX WX WX WX ZY WX WX WX WX

hellige jul 201344

NYTT FRa iNN- Og uTlaNd ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Hvor går veien?Sommerfest & Generalforsamling 2-6. juli 2014 blir din beste anledning til å være med å bestemme kursen videre for Norges første misjonsorganisasjon. Menneskene som i dag berøres minst av kristen tro er de som bor i området mellom 10. og 40. breddegrad, fra Gibraltar i vest til Kina i øst. Er det her vår innsats skal øke i årene som kommer?Forhandlinger og valg er spennende og avgjørende! I løpet av sommerfesten skal vi ha debatt om veien videre for arbeidet i NMS. En ny kurs skal stakes ut for de neste tre årene.Bare 1 prosent av ressursene som brukes på misjon, brukes på å nå menneskene i området mellom 10. og 40. breddegrad, som kalles 10/40-vinduet. Tenk så spen-nende hvis vi i Det Norske Misjonsselskap (NMS), som allerede jobber i flere land og områder innenfor dette beltet, kan styrke vår innsats der enda mer, og dermed ta vår tids viktigste misjonsutfordring på alvor!Andre viktige tema for generalforsamlingen er rekruttering av nye misjonærer, vårt for-hold til Den norske kirke og hvordan NMS og NMS U sitt arbeid i Norge skal være. Dessuten skal vi velge ny landsstyreleder og nytt landsstyre.

nMS-info

NMs gjenbruk utvikler segBruktmarkedet i Norge vokser og utvikler seg stadig i nye retninger. Det siste nye er at det kommer en ny aktør fra vårt naboland Sverige. Det er viktig å møte fremtidens utfordringer med tanke på endringer i bruktmarkedet og den økende grad av behov for om-stilling, rekruttering og videreutvikling. Til det trengs nytenkning og vilje til endringer i riktig retning. NMS Gjenbruk vokser og ligger an til et godt resultat i år. Vår nyeste butikk, som startet opp i Lyngdal 1. august i år, er et godt eksempel på dette med sin betydelige omsetning allerede. Butikken ligger i et kjøpesenter, en ny alternativ løsning til beliggenhet. Erfaringer forteller at dette har vært positivt. Gjenbruk har blitt og skal fortsatt være en viktig bi-dragsyter til NMS sitt arbeid i ulike deler av verden. Det utarbeides i disse dager en ny organisering av NMS Gjenbruk som vi håper skal styrke denne delen av virksomheten til NMS. Vi satser på en utvikling av butikkene som i større grad tilpasser seg det et vok-sende gjenbruksmarked etterspør.NMS Gjenbruk handler ikke bare om forretnings-drift. Vårt motto er “Trivsel med brukt”, og formålet med NMS Gjenbruk kan sammenfattes med ordene Misjon – Miljø – Møteplass. Overskuddet fra forret-ningsdriften fremmer NMS sitt misjonsarbeid, gjen-bruksbutikkene bidrar til å spare miljøet, og dessuten er butikkene møteplass for mennesker.Du kan lese mer om NMS Gjenbruk på våre nettsider www.nms.no/gjenbruk

nMS-info

Ballspil

l,

misjon

bading,

kos,

waterwal

kers,

paintbal

l...

Lek, moro, sang, prat, møt nye

venner...

hellige jul 2013 45

Glasskunstner Astri Vadla Ravnås fra Ryfylke i Rogaland lager vakre julekrybber til vinduet. En unik, personlig og meningsfylt gave under treet. Og det beste av alt; overskuddet går til noen som virkelig trenger det. Julekrybben er et samleobjekt på totalt fem deler. I 2011 kom krybben, året etter kom en-glene, og i år er det hyrdene sin tur.Har du ikke fått med deg de tidligere mo-tivene, så kan du kjøpe disse også! Hver del koster 1000 kroner, og 750 kroner av dette går direkte til NMS sitt verdensvide misjons- og bistandsarbeid.Tilbud: Kjøp alle tre motivene for 2500 kroner. Neste års motiv blir de hellige tre konger, og i 2015 kommer et misjonsmotiv. Glasskunsten har en diameter på 10 cm.

Bestill på NMS’ infosenter

tlf: 51516100eller e-post:

[email protected]/

julegave

På jakt etter den unike gaven?

Årets motiv

Torstein Oftebro:

”VisjOn Og Tragedie

Liv og virke til misjonslege Christian T. Oftebro, 1842-1888”

Boken er i A-4 format, er trykket i farger og har 110 illustrasjoner, hvorav et tyvetall ved multikunstner Nils Ole Oftebro.Boken konsentrerer seg først og fremst om misjonslege Christian Oftebros virksomhet, hans visjoner for hvordan en fruktbar misjonsvirksomhet best kunne drives, og hvordan hans synspunkter og praktiske tiltak i den grad kom i konflikt med Det Norske Misjonsselskaps forutsetninger at han ble oppsagt fra sin tjeneste.Men boken tar oss også med til Christian Oftebros oppvekst i Lyngdal, til hans sjømannskarriere, til hans misjonærstudium i Stavanger og til hans legestudium i Edinburgh. Vi følger også en rekke av hans samtidige slektninger og kolleger i Sør-Afrika, og opplever de kriger og den ufred han måtte forholde seg til i hverdagen, ja til og med på sin egen dørstokk.

Ny litteratur fra norsk misjons pionertid i Zululand

Interesserte kan bestille boken fra:[email protected], eller på telefon: 32 84 24 43 / 97 14 10 31 eller bruk postadresse: Torstein Oftebro, Nøsteveien 91, 3402 Lier. Boken koster kr. 300,- pluss porto, for tiden kr. 80,-

hellige jul 201346

NMs U-siDeNe

tekst: vegar isachsen Foto: team Etiopia

Denne høsten sendte NMS U et team til Etiopia for å arbeide to uker på et ungdomssenter i den lille byen Kamashi. Her er et tilbakeblikk på vårt tre ukers lange opphold i det vakre landet Etiopia.

Reisen startet i Oslo. 19. september kl. 12.20 satte vi oss inn i flymaskinen til Turkish Airlines som vendte snuten mot Istanbul, og deretter videre til Afrikas og Etiopias hovedstad Addis Abeba. Et-ter en lang dag på reisefot ble vi møtt av misjonær Marit Breen, som tok oss med til NMS sitt hoved-kontor og gjestehus i Addis. Her skulle vi være en dag før vi skulle kjøre videre til Marit sin bopel i Bodji. Der fikk vi blant annet overvære en guds-tjeneste, samtidig som vi fikk se og høre om noe av arbeidet som drives i byen. Det ble en veldig in-spirerende start på vårt opphold i Etiopia! Therese Lilleborg Holm, Marit Fauskanger Pedersen, Marie Svendsen Nerheim, Lars Kristian Lowzow og un-dertegnede utgjorde gruppen som 19. september, forlot Norge til fordel for Etiopia og Kamashi. Men så: Tirsdagen kom, og det var tid for å skifte roller fra å være passiv observerende hvor man tok inn mye informasjon, til aktiv deltakende. Vi skul-le til Kamashi.

vi ønSkEt At DEttE SkuLLE bLi En kuLturELL utvEkSLinG HvOr vi LærtE Av HvErAnDrE.

UNgDoMsseNteret i kaMasHiDet første vi gjorde var å ha en aldri så liten kick off sammen med senterets ungdommer. Rundt 70 ungdommer hadde møtt opp i senterets bibliotek for å bli kjent med oss. Sammen med senteret lo-kale komite presenterte vi oss selv gjennom både sang og dans, samtidig som vi fortalte litt om hva vi ville gjøre de ukene vi var på senteret. Planen vår var klar. Med aktivitetsbasert undervisning ønsket vi å dele våre erfaringer i form av engelsk-undervisning, dataundervisning, lederskap- og kommunikasjonsundervisning og førstehjelps-kurs. Utenom dette hadde vi jente- og guttesemi-nar og et seminar om identitet.

ut på turaldri sur med team

etiopia

w team Etiopia:

fra venstreLars kristian

Lowzow, Marit Fauskanger pe-

dersen, Ham-bissa, Marie

Svendsen ner-heim, therese

Lilleborg Holm, og vegar isachsen.

,

hellige jul 2013 47

Fra morgen til kveld var det ungdom på sente-ret som ønsket å ta del i det vi hadde planlagt for dem. Engelskunder-visningen, lederskap- og kommunikasjonsun-dervisning samt første-hjelpskurset gikk for ful-le hus. Likevel var det en ting som trakk noe flere folk, og det var dataun-dervisningen. Fire og en halv time av fem plan-lagte datatimer, ble dess-verre avlyst på grunn av strømmangel. Men det er som man sier: Vi er det vi er til enhver tid, og må ta det som det kom-mer (og går). Men nok om det. Nå var det nå en gang slik at hovedgrunnen for at NMS U sendte et team til Etiopia og Kemeshi, nettopp var for at vi i teamet kunne lære bort noe av vår kunnskap til senterets ungdommer, samtidig som vi ønsket å in-spirere ungdommene til å bruke sente-ret i fremtiden. Men vi i teamet ønsket noe mer: Vi ønsket å lære noe fra dem. Vi ønsket at dette skulle bli en kulturell utveksling hvor vi lærte av hverandre.

åpNiNgsserMoNiDet var nettopp det, som ble resultatet. Hver dag utenom søndagene kjørte vi opplegg på senteret. Lærevillige ung-

dommer fra Kamashi kom i hopetall, noe som gjorde at vi av og til måt-te flytte undervisningen ut på uteområdet til sen-teret. I pausene spilte vi volleyball, frisbee og slå-ball, samtidig som go-mosungdommen (Go-mos er navnet på folke-gruppen i Kamashi) lær-te oss lokale sanger, le-ker og danser. Som et re-sultat av den kulturelle utvekslingen ble noe av det vi lærte hverandre vist på senterets store åpningsdag 6. oktober, noe som også var vår siste dag på senteret. En kjekk og verdig avslut-

ning på vårt opphold i Kamashi. Noe av det som gjorde denne dagen enda mer spesiell, var at vi fikk besøk av noen folk fra NMS prosjektet ”Bygg en kirke”. De hadde kommet til Etiopia for å se litt

av NMS sitt arbeid, noe som blant annet innebar et besøk på ungdomssenteret. Så til slutt vil jeg bare si: Skulle NMS U ved en senere anledning sende ut et nytt team, er det bare til å søke. For det blir et minne for livet!

r Fra morgen til kveld var det ungdom på senteret som ønsket å ta del i det vi hadde planlagt for dem.

r Det var også tid til lek og moro inni mellom.

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Nun drømmer om en framtid

“

Send kodeord NMS til 2377 og du gir 200 kroner eller bruk bankkonto 8220 02 85030, merk med 131331

La din julegave oppfylle noens drømmer!

For Nun og mange andre barn er Lovsangshjemmet deres andre hjem. På det lille senteret midt i Bangkoks slum, oppfylles drømmer for framtiden.

Den ekstra julegaven kan bety mer enn du tror.

BLI MED Å GI:

julegaveGi en ekstra

- Skolestipend- Fritidsaktiviteter- Næringsrik mat- Musikkundervisning- Turer- Julefest... og mye mer

Documents

Misjonstidende nr 10/2013