Misjonstidende nr 3 2013

misjon sn r . 3 - 2 0 1 3 1 6 8 . å r g a n g

tidendebistand

48

12

Bruk dine talenterDen gode vilje

Misjonens rolle

BistandTema

forside: kaffebær ligger til tørk. foto: ole henrik kalviknes

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:Boks 226 Sentrum,

4001 StavangerBesøksadresse:

Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00 Kontonr. for gaver:

8220 02 85030

E-post: [email protected]

www.nms.no

Redaksjonen:Generalsekretær:

Jeffrey HusebyRedaktør:

Sigurd Egeland([email protected])

Redaksjonssekretær: Marit Rødland

([email protected])Informasjonskonsulent:

Siv Ane Nerhus ([email protected])

Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland

([email protected])

Abonnement: Tlf. 51 51 61 00

[email protected]Årsabonnement kr 395,-

Studenter kr 195,-Utlandet utenom

Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-)

Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-

Annonser:Halsne Reklame & Media

tlf 51 31 57 00

Misjonstidende er trykt på svanegodkjent,

miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Bistand er et spennende tema å jobbe med for redak-sjonen i et misjonsblad. Det er et tema som mange har meninger om, og som også diskuteres flittig i det offentlige rom for tiden. NMS har som mål å være seriøse og profesjonelle i bistandsarbeidet. En bekreftelse på at vi har lykkes med dette, er at vi er den første misjonsorganisasjo-nen som har fått en rammeavtale med Digni (para-

plyorganisasjon for misjonsorganisasjoner overfor Norad). Det betyr at vi har noe større fleksibilitet i planlegging og rapportering på midler vi får fra Norad. Det samme Norad stiller krav om å skille mellom misjon og bis-tand. Dette er misjonsorganisasjonene blitt relativt flinke til, noe Øyvind Eggen belyser i sin artikkel. Han ser på verdiformidling også i «sekulær» bistand, og hjelper oss å få et perspektiv på Norges rolle som giverland. Bistand er et komplekst fagfelt å formidle fra. Jeg har selv erfaring fra å vise fram det jeg mente var et godt og fremgangsrikt bistandsarbeid til nordmenn, og etterpå få antydninger om at det var litt «skuffende» at nø-den ikke var større. Det kan være fristende å rapportere fra arbeidet med de fattigste, der elendigheten er stor og synlig. Motivet kan være å vise våre støttespillere at det er mye å gjøre og at vi trenger fortsatt støtte. Men vi vil jo aller helst vise fram det som virker, der vi har vært med på å få til endringer i et lokalsamfunn og hos enkeltmennesker. Det er mange gode historier å fortelle, og det vil vi prøve å gjøre i Misjons-tidende. Vi vil vise at det nytter å støtte NMS, at det vil ha en negativ ef-fekt for en del mennesker rundt omkring i våre samarbeidsland hvis støt-ten opphører. Så er det jo også slik at vi alltid må prøve å bli flinkere. Vi må bli mer effektive med de kronene vi forvalter. Det kan bety at vi må innrømme at noe av det vi har gjort i våre forsøk på å skape utvikling ikke har vært vellykket, og at ny kunnskap gjør at vi må endre våre metoder. Les for eksempel Anne Karin Kristensens interessante artikkel om hva den gassiske kirken tenker om hvordan utviklingsprosjekter kan organiseres for å være mer effektive. Vi kan noen ganger få spørsmål om det ikke er bedre å sette fokus på å bare forkynne evangeliet. Det går an å si at for et menneske er det viktigste å ha forholdet til Gud i orden, og at det kommer foran for eksempel rent vann og økt økonomisk stabilitet. Men for en organisasjon som skal for-kynne budskapet om Jesus er det nødvendig å også vise at hele mennesket blir tatt på alvor. Jesu eget liv og forkynnelse viser oss dette. For å få tro-verdighet hos et annet menneske må vi bli berørt av de behov hele perso-nen har, og også være villige til å dele med oss av det materielle. Der kan vi bare friske opp Jesu ord i Matteus 25, 31-46 hvis vi skulle være i tvil.

sigurd egeland,kommunikasj. sjef

Kjære leser

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

12

Kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

Bønnesiden

2151617

4 Utvikling Ingen har funnet super-oppskriften på utvikling ennå. Men se hvordan den gassisk-lutherske kirken tenker omkring temaet.

8 God vilje Vi har mye god vilje her i landet. Men er det nok for at mennesker skal få et bedre liv?

12 Bistandsdebatt Nå er bistandsdebatten i vinden igjen. Utviklingsforsker Øyvind Eggen ser på misjonsorganisasjonene fra et bistandsfaglig synspunkt.

14 kina: Miljødugnad I Jiang Su-provinsen har den offisielle kirken organisert bruktmarked sammen med mange andre kirker. De kaller det "Kirkens felles miljødugnad".

24 norge: Leirstedene jobber sammen Over 30 leirstedsfolk var samlet på Mesnali leirsted i januar for å diskutere hvordan man skal få leirstedene til å fungere som en mer ensartet del av NMS. 28 norge: Generalforsamling Sommeren 2014 er det igjen generalforsamling for NMS - i Oslo. Nå deles arrangementet i to.

i dette nummer

faste spalter

Innhold

8

242628313234

Misjonærkontakten

Rundturen

Bokomtaler

Nytt

NMS U-sidene

4

misjonstidende 3 - 2013 3

Bruk dine talenter

Ingen har til nå funnet den ultimate oppskriften på utvikling. Men lignelsen om talentene har inspirert den gassisk-lutherske kirken til å reflektere over hvordan lignelsens budskap om å bruke det man har, kan bidra til større deltakelse i arbeidet for egen utvikling.

tekst: anne kar in kr istensenfoto: sigurd haus

I lignelsen om talentene (Mt.25,14-30) får vi vite at vi har et forvalteransvar for de ressurser vi er blitt gitt. Vi får ulikt, men alle har ansvar for å arbeide med det de har. Vi skal ikke være redde for å bruke det vi har, selv om det er lite. Denne fortellingen har inspirert Den gassiske lutherske kirken til å reflektere over hvordan denne tenkningen kan bidra til større deltakelse i arbeidet for egen utvikling.

Tradisjonell tenkningOftest er det et departement på nasjonalt nivå i kirken som har ansvar for utviklingsaktiviteter i lokalsamfunnet. Dette er en vanlig måte å organisere seg på. Utviklingsde-partementet opererer for det meste helt atskilt fra andre departement i kirkestrukturen, og det skapes et skille der utviklingssektoren har mer ressurser enn andre fordi de er finansiert utenfra. Vanligvis er ikke lokalmenighetene særlig involvert i dette kirkelige arbeidet, selv om de både samla og ved hjelp av lokale ressurspersoner kunne hatt en svært positiv innvirkning lokalt for å oppnå resultater. Dermed får de heller ikke eierskap til prosjektene og reg-ner det ikke som deres kirkes arbeid. Den gassisk-luther-ske kirken ønsker å endre dette.

En konstruert framtid?I den vanlige prosjekttenkningen er det vanlig å gjøre en forundersøkelse for å definere folks behov og lage planer for endringer ut fra dette. De som har et behov, blir gjer-ne definert som målgruppe. Det blir laget handlingspla-ner med mål og indikatorer for måloppnåelse. Innsats-midler i form av finansiering og menneskelige ressurser blir definert, risikoanalyse blir foretatt, og så sendes en prosjektsøknad. Ofte blir prosjektet gjennomført av spe-sialister som kommer utenfra, og det har vist seg vanske-lig å involvere lokalbefolkningen på en slik måte at de virkelig føler seg delaktige. Spørsmålet er om det er mu-lig å beskrive et samfunn så nøyaktig at en kan definere eksakt hva som mangler for at utvikling kan skje. Er det mulig å skape endringer i et samfunn ved å planlegge alt i minste detalj og så å si konstruere en framtid?

Utvikling fra grasrotaKirken har sagt at de ikke ønsker en stor utviklingsavdeling i sin struktur. Det har de prøvd. Det endte med for mye penger i omløp, for liten kontroll med pengene og for store fristelser for enkeltperso-ner. I stedet har de etablert et utvi-klingskontor som har som hovedoppgave å motivere, un-dervise og gi råd. Kirkens policydokument om utvikling fra 2005 sier: ”Utvikling starter fra grasrota ved at folk går sammen for å finne løsning på sine egne problemer.” Det-te førte til etableringen av prosjektet Bruk dine talenter. Prosjektets visjon er: ”Å stimulere og støtte alle i kirken til å bruke sine talenter for å bygge et bedre Madagaskar.” I nesten hele prosjektperioden har landet vært i en slags unntakstilstand etter kuppet, og den generelle utviklin-gen har virkelig stått i stampe. Alternative utviklingsmo-deller har derfor vært livsnødvendige.

Menigheten som utviklingsagentKirken har organisert utviklingsarbeidet ved å etablere utviklingskomiteer på alle nivå i kirkestrukturen, nasjo-nalt, regionalt og på distrikts- og menighetsnivå. Det er etablert et rapporteringssystem mellom de ulike nivå. Ut-viklingskomiteene består av frivillige. Fra nasjonalt nivå legges det til rette for møteplasser for erfaringsdeling og undervisning. Utviklingskomiteene i menighetene har som mål å invol-vere frivillige som har en idé eller som tar initiativ til å gjøre noe med en utfordring de har i nærområdet. Det lages lister over ressurspersoner, og folk gis utfordringer i tråd med evner og økonomiske muligheter. De ønsker å drive nettverksbygging som fremmer samarbeid både innad i kirken og utad i samfunnet. De gir ikke penge-støtte, men leter etter lokale utviklingsaktører som er vil-lige til å bidra.

Folk går sammen for å finne løsning på sine egne

problemer.

9


Aktører for egen utviklingMenighetene ønsker ikke å bli definert som målgruppe i et eller annet prosjekt, men de ønsker selv å være aktører for egen utvikling. Uttrykket målgruppe indikerer at de som skal nyte godt av utviklingen, ikke er de samme som de som har satt i gang prosjektet eller er ansvarlige for gjennomføringen. Menighetene ønsker selv å organisere utviklingsarbeidet sammen med andre organisasjoner og samfunnsaktører. Det sentrale punkt er at kvinner og menn kommer sammen for å diskutere hva de kan gjøre sammen. Det trengs evne til å organisere og finne fram til samarbeidspartnere som er villige til å investere. Den-ne form for mobilisering bryter med følelsen av hjelpe-løshet som ofte er forbundet med fattigdom og avmakt. Det skapes et handlingsrom og en tro på å kunne bidra til egen utvikling. Det gir også en mulighet til å følge utviklingen over tid.

Vi trenger ei bruNår menigheten engasjerer seg i å skaffe ei bru til lands-byen sin, er det fordi de har erfart et behov selv. De har sett at elva blir flomstor i regntiden og at det er umulig å komme over. De har erfart at kvinner som skal føde ikke kommer seg til klinikken, at barna ikke kommer seg til

skolen eller at det er umulig å få salgsprodukter til markedet. Dermed har de en egen motiva-sjon for å gå i gang på frivillig ba-sis. Prosjektet Bruk dine talenter har gitt dem tro på at det er mu-lig å få til noe ved hjelp av lokale ressurser. I dette tilfellet tar me-nighetens utviklingskomite et initiativ til å gå sammen om et byggeprosjekt. De henvender seg til kommunen, som vil bidra med stein. Militærleiren i nærheten kan skaffe store tømmerstokker, og en lokal utviklingsorgani-sasjon vil bidra med sement. En i utviklingskomiteen har kompetanse på brubygging, og dermed går de i gang. Alt arbeidet er frivillig. Det er ingen tvil om hvem som eier brua, den er alles.

Ny tenkning utfordrerIngen har til nå funnet den ultimate oppskriften på å oppnå utvikling. Vi har selv vært sterkt påvirket av profesjonalisering av bistandsarbeidet. Vi er på let etter noen alternativer. Det er viktig å ikke binde seg til en bestemt tradisjon eller måte å gjøre ting på. Erfaringen vi har med prosjektet Bruk dine talenter utfordrer vår tradisjonelle tenkning.

Det skapes et handlingsrom og en tro på å

kunne bidra til egen utvikling.

p foRveNtNiNGSfULLe: Den lokale utviklingskomitéen ser forventningsfullt fram mot resultatet av arbeidet.

misjonstidende 3 - 20136

ErfaringsdelingNMS vil i en tre-års periode lede et fagutviklingsprosjekt gjennom paraplyorganisasjonen Digni, der vi sammen med andre partnere vil være på let etter en ny metodikk for den typen lokalsamfunnsutvikling som vi har sett gjennom prosjektet Bruk dine talenter. Vi har hatt det før-ste nettverksseminaret i Kenya sammen med representan-ter fra metodistkirken i Zimbabwe, pinsekirken i Kenya, Mekane Yesus kirken i Etiopia og selvsagt Den evangelisk lutherske kirken på Madagaskar. Her har vi delt erfaringer fra ulike tilnærminger som har vært brukt for å fremme utvikling lokalt. Deltakerne ønsker å besøke hverandre for å lære og få nye idéer. Vi ønsker også å knytte til oss noen læreinstitusjoner i Afrika og Europa som arbeider med denne problematikken. Kirken på Madagaskar skal arrangere et seminar der de kan dele sine erfaringer på den kommende generalforsamlingen i Kirkenes Verdens-råd i oktober. Her vil tanken om menigheten som den pri-mære utviklingsagent være i fokus.

Det skapes mange spørsmål i forhold til prioriteringer og pengebruk:

• Tør vi å tenke mer prosessuelt?

• Tør vi ha noen ”åpne” budsjettlinjer?

• Er det rom for eksperimentering og læring?

• Hvor stort kan handlingsrommet være?

• Er det en god idé med utviklingsfond som en kan søke på lokalt?

• Hvilke kriterier for støtte kan vi tenke oss?

• Kan vi utnytte et opparbeidet engasjement bedre?

• Er vi villige til å gi fra oss noe kontroll på hva som prioriteres?

p teStGåiNG: Brua i Fianarantsoa-området er ferdig og klar for testgåing.


Den gode vilje


tekst & foto: r agnhild mestad

– Lokalt eierskap, deltagelse og relevans, summerte evalu-eringsteamet. Men hva betyr disse ordene som gjentas, og hvorfor er de så viktige?I løpet av våren sender NRK en serie om bistand: Den gode viljen. Er god vilje nok for at mennesker skal få et bedre liv? spør programskaperne. I NMS tror vi ikke at god vilje er nok.

VerdighetEvangeliene forteller om en døvblind mann som ropte på Jesus. Da Jesus hørte ham, svarte han mannen ved å spørre: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Jesus lar man-nen selv definere sine egne behov, og lar ham få lov til å beholde styringsretten i eget liv. I 2009 snakket jeg med landsbysjef Boureima Dicko i Mali. Han la vinn på å fortelle at noe av det de satte mest pris på med NMS’ utviklingsprosjekt, var at prosjektet snakket med dem og lot dem selv beskrive egne behov. – Når dere kommer, spør dere oss hva vi trenger før dere gjør noe. Det er det vi liker så godt med dere, sa Dicko. Jeg spurte litt mer hva han mente, og han svarte med å kom-me med et eksempel. Noen hadde kommet og gravd en brønn et stykke utenfor landsbyen. Han visste ikke helt hvem som hadde gjort det, men brønnen ble ikke brukt fordi den lå på feil sted. Den brønnen NMS-prosjektet hadde gravd derimot, var gravd etter avtale med lands-byen. De hadde selv vært med på å grave, og de sørget for at den ble vedlikeholdt gjennom brønnkomiteen som var etablert. Denne brønnen og vaksinasjonsprogram-met som vi hadde medvirket til, hadde ført til at barna i landsbyen nå overlevde i langt større grad enn før. –Se så mange barn det er her. Før var det nesten ikke barn. De døde alle sammen. Før vi fikk brønn måtte vi også ar-beide om natta. Da var det kjøligere. Nå overlever barna, vi kan vaske oss, og slipper å arbeide om natta.

Bærekraftig Det å selv få lov til å definere sine egne behov har med verdighet å gjøre. Men like viktig er det at resultatene av innsatsen ofte blir bedre og mer bærekraftige når lokal-befolkningen ikke bare er passive mottagere, men aktive medspillere i utviklingen.

Den gode viljen har vi. Men er god vilje nok for at mennesker skal få et bedre liv? Nei, det tror vi ikke i Det Norske Misjonsselskap.

t oveRLeveR: – Nå overlever barna våre, sier landsbysjef Boureima Dicko.


NMS gjør dette gjennom å bidra til å etablere lokale utvi-klingskomiteer i prosjektene som drives av samarbeids-kirkene. Medlemmene blir valgt av allmøtet i landsbyen. Utviklingsprosjektene har sjekklister som de bruker for å sikre at både kvinner og menn av alle lag i samfunnet er representert i komiteen. – Hva er de største behovene i landsbyen? spør vi folk. De svarer ofte at de mangler rent drik-kevann, vei, skole og helsetilbud til befolk-ningen. Avlingene er kanskje dårlige, og de mangler både innsatsvarer og mulighet for å selge varene på markedet. Noen er opptatt av at mange ikke kan lese og skrive. Atter andre at de unge jentene prostituerer seg for å få penger til mat og såpe. Ett enkelt prosjekt kan ikke løse alle problemer for folk. Vi tror imidlertid at når landsbyen får hjelp til å organisere seg, og lærer hvordan de kan arbeide sammen med myndighetene for å løse noen problemer, kan de selv løse andre behov senere. Vi gir dem altså redskaper til å løse utfordringer i lokalsamfunnet. For å få dette til, må de også selv delta og komme med bidrag til utviklingen.

Gode resultatI landsbyen Ankazoabo i Baraområdet på Madagaskar traff jeg en kvinne (bildet under) som hadde gjennomført lese- og skriveopplæring gjennom det integrerte utviklingspro-sjektet som kirken driver, støttet av NMS. Hun gjennomfør-

te kurset, fikk diplom, og etablerte en forening sammen med de andre som også hadde fullført lese- og skriveopplæringen. De lærte også litt regning på kurset. I denne landsbyen var folk ukjent med bruk av penger, så det fikk de også opplæring i. Staben i prosjektet kom med for-slag på hva medlemmene i foreningen kunne gjøre for å øke inntektene sine. De valgte å star-te med å dyrke peanøtter og bruke forbedrede metoder for risdyrking. Min venninne fikk to små bokser med peanøtter som frø, og sådde

dem på rette rader. Etter den første avlingen gav hun tilbake de to boksene med peanøtter så andre kunne arbeide med dem. Resten av avlingen beholdt hun selv. Året etter hadde hun nok peanøtter både til mat til familien og til salg. Slik fikk hun inntekter. I tillegg startet kvinnene i Fotivolo en kvinneforening som arbeidet med kvinnerettigheter. De var spesielt opptatt av at giftealderen for de unge jentene var så lav. De unge jen-tene etablerte en ungdomsforening der de møttes og fikk

p KviNNeRS RettiGheteR: Kvinner i Gimbi-området forteller om arbeidet for kvinners rettigheter.


hjelp til å få inntekter på annet vis enn ved å prostituere seg. I landsbyen Fotivolo var det ikke unormalt at jenter på 10-12 år ble gravide og fødte. Kvinnene jeg snakket med fortalte mange flere historier om konsekvensene av dette. Vi ser altså at en liten gnist som tennes gir enormt store resultater - fordi prosjektet arbeider så tett sammen med målgruppen. I løpet av høsten 2012 ble prosjektet evaluert av et eksternt evalueringsteam, som skryter uhemmet av resultatene til prosjektet. Prosjektet evner å få til deltagelse, lokalt eier-skap, og innsatsen er relevant. Den svarer altså på beho-vene til befolkningen.

Lokalt eierskapI de integrerte utviklingsprosjektene i Etiopia, Mali og Madagaskar er ett av de viktigste kriteriene for prosjek-tene at folk selv skal definere sine egne behov. Lokalt eier-skap kaller vi det når folk ikke bare er mottagere av hjelp, men selv opplever at de eier prosjektet. De deltar gjennom at de er med og definerer behovene sine. De deltar gjen-nom dugnader og fellestiltak. Og de deltar ved at de selv sørger for vedlikehold. Når målgruppen går fra å være mottager til å bli deltager, blir de også eiere av prosjektene, og sørger samtidig for at tiltakene er relevante for dem.

Verden i endringAfrika har forandret seg svært mye de siste 50 årene siden frigjøringen. Det er i dag skoler og helseklinik-ker over alt. For 50 år siden var det et stort behov for utenlandske sy-kepleiere og lærere. I dag utdanner de fleste afrikanske landene sine egne lærere og sykepleiere. Dette betyr at vi som misjonsorganisasjo-ner, kirker og myndigheter har fått svært gode resultater på innsatsen vi har gjort for at barn skulle gå på skole og få et helsetilbud. Samtidig må vi tenke framover for å dekke dagens behov, og finne ut hvilken plass kirkene skal ha i utviklingen av samfunnet. Statens rolle er mye mer aktiv i dag enn før. I NMS sin innsats for flyktningene i Mali, er det de regionale myndighetene i Mopti region som koordinerer innsatsen gjennom en flyktningekomité. NMS sin samarbeidsorgani-sasjon er representert i denne komiteen. God vilje har aldri vært tilstrekkelig for å få gode resultater, men det er heller ikke nok å sette i gang med gode tiltak. De må koordineres med myndigheter og kirkenes strategier. Dette kan være et krevende arbeid. Samtidig opplever vi som misjonsorgani-sasjon at denne måten å arbeide på gir svært gode resultater.

p BRøNN: Prosjektkoordinator Allayidi Bary (t.h.) viser fram en av de nyeste brønnene som utviklingsprosjektet i Mali har laget.

Når målgrup-pen går fra å

være mottager til å bli del-

tager, blir de også eiere av prosjektene.


Bistandsdebatt er igjen i vinden, og den forestående valgkampen kan tyde på en ny runde med debatt om statlig støtte til de frivillige organisasjonenes bistandsarbeid.

tekst: øyvind eggen(utviklingsfor sker og jobber ved interna-tional law and policy institute)

Det er liten grunn til å vente store endringer i den samlede støtten til frivillige organisasjoner, men det kan bli tøffere konkurranse og mer bevissthet om hva som er de enkelte or-ganisasjonenes spesielle fortrinn. Da er det verdt å reflektere litt over misjonens plass i norsk bistand. Etter å ha studert bistand som forsker og konsulent i noen år, har jeg vært borti en del misjonsorganisasjoner og blitt godt kjent med Digni (tidligere Bistandsnemnda) som organise-rer de fleste. Jobben min har vært å se på misjonsorganisa-sjonene fra et bistandsfaglig synspunkt og ikke som misjon.

FortrinnDet er stor forskjell mellom misjonsorganisasjonene og vanskelig å vurdere dem samlet, men de fleste leverer bistand som er fullt på høyde med andre organisasjoner, når det måles etter dagens krav til kvalitet og resultater. Likevel skiller de seg ut. Paradoksalt nok er noen av deres fremste fortrinn også en av deres svakheter: Lang historie, god lokalkunnskap, personlige relasjoner og engasjerte mennesker som engasjerer seg over lang tid, er en unik og

uvurderlig ressurs sammenlignet med bistandsorganisa-sjoner som er raskere til å dra til nye steder og nye trender. Men samme fortrinn åpner selvsagt også for spørsmålet om de er raske nok til å tilpasse seg nye behov og skif-tende omstendigheter. Et område der misjonsselskapene tydelig skiller seg ut, får liten oppmerksomhet: Misjonen har nemlig mange tiårs erfaring med å håndtere et av bistandens største dilemma, nemlig at sårt trengt materiell hjelp formidles sammen med et bestemt verdensbilde og verdisett. Mi-sjonen har erkjent dilemmaet for lenge siden, med kraftig drahjelp av Norads krav om at offentlige midler ikke skal brukes til misjon. Her har øvrig norsk bistand mye å lære av misjonen.

Bistandens evangeliumDet er nemlig liten forskjell på misjon og øvrig bistand når det gjelder dette dilemmaet. Nesten all norsk bistand gis med et ”evangelium” på kjøpet. Det er budskapet om at stater, institusjoner, samfunn og enkeltmennesker bør gå gjennom ganske radikale forandringer etter vestlig modell for at de skal oppnå utvikling. Stater må endre politikk og styresett for å bli mer åpne, inkluderende og demokratiske, og samfunnet må deles opp i klart avgren-sede sfærer mellom sivilsamfunn, stat og marked. Det må

Misjonens rolle i bistand


være klare grenser som sikrer at disse”moderne" sfærene ikke forstyrres av familie, etnisitet, religion og tradisjon. Relasjonen mellom enkeltmennesker og staten skal sty-res av menneskerettighetene, og markedet skal styres av fri konkurranse. Det hele gjennomsyres av en ide om at enkeltmennesket er autonomt og må gjøre sine egne valg uavhengig av lokale autoriteter, vennskaps- eller familie-bånd, eller tradisjon. Dette budskapet representerer et gjennomgående liberalt syn på stat, samfunn og mennesker, en samfunnsforstå-else som bare har ordentlig fotfeste i den vestlige verden. Det finnes knapt en setning i strategiene for menneskeret-tigheter, likestilling, godt styresett og fattigdomsbekjem-pelse som ikke også kan leses som uttrykk for spesifikt norske eller vestlige verdier, og nesten ikke et eneste bi-standstiltak som ikke er gjennomsyret av slike. Norge bruker mange milliarder kroner årlig på å fremme et gan-ske radikalt budskap til fattige land og folk. Når det ikke blir diskutert i Norge, er det sannsynligvis fordi bistandens evangelium har bred støtte i den norske befolkningen; iallfall om vi ser bort fra det med sekulari-sering, som aldri har vært en hovedsak i norsk bistand. Derfor tenker man lite her hjemme på at norsk bistand knyttes direkte til eksport av viktige verdivalg i stor skala. Om misjonen gjør det samme i liten skala, er det proble-matisk fordi mange er uenige i budskapet.

KontroversieltMen på mottakersiden ser det of-test annerledes ut. I størstedelen av Afrika og Latin-Amerika er det kristne evangeliet langt mindre kontroversielt enn de fleste av bi-standens verdivalg. Selv i mange land i Asia vil de liberale og seku-lære ideene fra Nord-Europa være vanskeligere å svelge enn et kristent budskap. Om vi ser bort fra at evangeliet er et annet, ligner dette ganske mye på en sammenblanding som misjonen tok av-stand fra for flere tiår siden. Forskjellen er at misjonen har erkjent problemet: Når avsender av et budskap er over-bevist om at de fremmer noe som er universelt og ytterst viktig, blir man lett så blendet av sine egne ambisjoner at man ikke legger merke til hvordan det kan oppfattes på andre siden. Det er velkjent i misjonshistorien. Men mens misjonen har tatt et oppgjør med dette, har man i øvrig bistand knapt nok begynt å erkjenne problemet.

DonormaktNoen vil nok mene at det er en vesentlig forskjell på et religiøst budskap og bistandens hovedbudskap, fordi bi-standen ikke påberoper seg en høyere makt. Men utenfor den lille, sekulariserte enklaven i Nord-Europa er det ikke nødvendigvis noen avgjørende forskjell på guddommelig autoritet og pengemakt. For ikke snakke om donormakt. Fattige lands ledere viser til Verdensbanken og andre gi-vere like ofte som USAs president viser til Gud. Poenget her er ikke å ta lett på misjonens dilemma eller kritisere øvrig bistand. Men det er interessant at mens mi-sjonen i noen tiår har jobbet intenst med dilemmaene, har den øvrige bistanden faktisk gått motsatt vei. Ambisjone-ne om å "omvende" stater og samfunn til liberale vestlige verdier er sterkere nå enn noensinne tidligere, og kobles ganske ukritisk til sårt trengt materiell hjelp. Jeg tror vestlig bistand snart blir nødt til å slutte med slikt. Det er rett og slett fordi de fleste fattige land etterhvert får bedre råd, samtidig som nye ikke-vestlige donorer kom-mer på banen. Fattige land vil fortsatt ha behov for bistand, men når de får et alternativ, takker de kanskje nei, simpelt-hen fordi de er lei av vestlig formynderskap. Vi ser slike tendenser allerede, og både statlige og frivillige organisa-sjoner klager over et dårligere forhold til sine partnere. Da kan det være nyttig å vite at misjonen, som gjerne blir sett på som konservativ, faktisk ligger flere tiår foran noen andre når det gjelder å håndtere det å ha to tanker i hodet på en gang - å både ville hjelpe de fattige, og samtidig om-vende dem.

Poenget er ikke å ta lett

på misjonens dilemma eller kritisere øvrig

bistand.

p fULLt på høyDe": De fleste misjonsorganisasjoner leverer bi-stand som er fullt på høyde med andre organisasjoner, når det må-les etter dagens krav til kvalitet og resultater. Foto: Ravinala


Siden 2010 har den offisielle kirken i JiangSu-provin-sen organisert “bruktmarked” med mange kirker i pro-vinsen. «Kirkens felles miljødugnad» kaller de disse markedene, som de lager i ulike byer i hele JiangSu-provinsen.

I 2012 var det markeder i disse byene: Kunshan, Wuxi Yangzhou, Nanjing og Wuzhong i Suzhou. En dag i året får kirkene markedstillatelse fra politiet og organiserer telt og bord som tas med til bysentrum. Mange i menigheten tar med seg klær, leker eller andre ting som de har hjemme, og/eller ting de har samlet inn som de vil gi bort. Marke-det gir mye oppmerksomhet, og gir menigheten mulighet til å bli bedre kjent i byen. I tillegg til brukte ting, selger de også «love notes», som er klistremerker hvor den kristne bistandsorganisasjonen Amity takker for støtten.

Disse markedene kalles «miljømarkeder». Bruk-og-kast-kulturen er på fremmarsj i Kina, selv om det er relativt «nytt» mange steder og nesten ukjent andre steder. Navnet Miljømarked gjenspeiler både at gjenbruk er miljøvenn-

lig, men også at midlene som samles inn går til miljøpro-sjekter som kirkens bistandsorganisasjon, Amity, driver. Det spennende med disse markedene er at det er kirkene som har tatt initiativet og bruker mye energi på dette, til tross for at det i kinesisk kultur er liten tradisjon for kjøp av brukte ting, spesielt klær. Grunnen til skepsisen er nok delvis synet på renhet og helse, og til ting som man ikke vet er rene. En annen grunn er nok at å få nye ting i en ki-nesisk kulturell kontekst, også innebærer mentalt en «ny start» med muligheter for å «snu sin lykke», eller starte noe nytt og positivt. Det er av den grunn f.eks. veldig vik-tig for mange kinesere å ha minst ett nytt klesplagg til ki-nesisk nyttår, som man kan bruke når det nye året starter. Med disse markedene har kirken altså startet en aldri så liten “motkultur”. Og heldigvis ser dette med markedet ut til å vokse hvert år.

tekst & foto: tom kamau rode-chr istoffer sen

i KinaMiljømarked


Dette nummeret av Misjonstidende er viet bistand. Bistand er stort og voksen-de. Det er mye økonomi i bistand, og gjennom skattepengene bidrar det nor-ske folk til den store verdensvide bistandsøkonomien. Bistand har blitt indus-tri. Men bistand har også blitt et fag og en profesjon på høyeste nivå. Bistand er mye, og det er ikke godt å få fram alt på få linjer. Men det skal likevel bli noen linjer om hvorfor vi som misjonsorganisasjon engasjerer oss i bistand, og hva noen av utfordringene er.

Vårt bistandsengasjement begynner hos Gud. Bibelen forteller om en Gud som er Gud for alle mennesker. Hans kjærlighet gjelder alle. Men Gud er ikke bare en kjærlig Gud. Han er også rettferdig. I denne sammenhengen medfører dette at han vil at alle mennesker skal ha det de trenger for å leve. Begge deler går som en rød tråd gjennom Bibelen.

Men også Jesus sitt eksempel motiverer til å hjelpe mennesker som trenger det. Han oppsøkte selv mennesker i nød, og mennesker som var satt utenfor det gode selskap. Han hjalp dem med fysiske - og ikke bare åndelige behov. Noen ganger sa han at troen hadde frelst dem, men stilte ikke krav om tro eller etter-følgelse fra dem han hjalp.

Den treenige Gud vil bistand, og ønsker å motivere oss til det. Det betyr ikke at vi manipulerer eller stiller krav til tro. For meg var det flott å høre om hvor-dan vår samarbeidskirke i Japan ytet hjelp etter tsunamien. De viste omsorg og hjalp alle som trengte det, så langt pengene rakk. Det var ikke snakk om bare å hjelpe de kristne, slik som noen organisasjoner gjorde.

Utfordringene innen bistand er mange. En av dem er at mennesker lett kan gjøres avhengige av bistanden. I stedet ønsker vi at bistanden skal være bære-kraftig og gi varige resultater ved at mennesker settes i stand til å mestre sin egen livssituasjon. En annen utfordring er at vi i vår iver står i fare for å se ned på de som er gjenstand for vår bistand, og overser de ressurser som det enkelte menneske har.

En tredje utfordring er at den som gir bistand står i fare for å forrykke maktba-lansen i et lite lokalsamfunn på en uheldig måte. Derfor må bistanden porsjo-neres ut riktig. Det handler om å myndiggjøre mennesker og bruke de ressur-sene som finnes i den enkelte og i lokalsamfunnet.

NMS har lang erfaring med bistand. Dessuten samarbeider vi alltid med lo-kale partnere. Vi anser dette som helt avgjørende for å oppnå varig endring og utvikling. Som organisasjon kan vi være stolte av å ha opparbeidet mye god kompetanse innen bistand. Evalueringer som eksterne konsulenter har gjort, vurderer vårt arbeid som meget godt. Det motiverer oss til fornyet innsats i Den godes tjeneste!

Det Norske Misjonsselskap (NMS)

er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

Arbeidsprogrammer: • Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging

felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste.

Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner.

Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner.

Gaver til NMS:Bankgiro: 8220 02 85030NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MhS:Bankgiro: 8220 02 85073

jeffrey huseby,gener alsekretær i

det nor ske misjonsselskapUtgangspunkt

Bistand


Nistepakken inger kar i søyland,progr amsjef og ass. gener alsekretær

i det nor ske misjonsselskap

I oppveksten hadde jeg et ønske om at dette skulle være sant. Det gikk altfor lang tid til å vente på at julen skulle komme, men så gikk selve julen også så altfor fort! Som voksen har jeg fått litt andre perspektiver på tiden, men sam-tidig har jeg også oppdaget at julen faktisk varer helt til påske, ja, endog enda lengre!

Uten jul ingen påske, og uten påske ingen julefest! De kristne høytidene henger sammen. Nå er vi på vandring mellom jul og påske. Bibeltekstene i tiden like etter jul viser oss hvem Jesus er. Etter hvert blir fokuset rettet mer og mer mot påske-underet.Midt i denne logiske oppbyggingen av kirkeårets tekster kommer Maria Bud-skapsdag. Det gikk noen år før jeg helt forstod koblingen. Den var på en måte altfor menneskelig og naturlig… Det er jo ni måneder igjen til jul! Markering av denne dagen hjelper meg å få tak i det ekte menneskelige i det at Jesus kom til jorden. Hele vår kristne tro baseres på sannheten om Jesu fødsel som en planlagt inn-gripen i verden fra Guds side, og på påskens budskap om Jesu død på korset og oppstandelse. Det handler om en vandring fra liv til død, og til liv igjen!

”Han gjør død til liv”. Dette ble sagt om en misjonærs møte med mennesker i dyp sorg over en brors altfor tidlige død. Et fantastisk vitnesbyrd om hva Jesus kan gjøre i menneskers liv.

Jesus er håpet som kan tenne en livsgnist midt i mørke. Jesus gir oss livet!Jesus er håpet som kan bidra til fred mellom mennesker.Jesus gir oss fred med Gud!Jesus er håpet som kan skape ny kjærlighet mellom mennesker.Jesus gir oss del i Guds kjærlighet!

I flere år har jeg tent et spesielt lys hver søndag som symbol på at Jesus er født, at han lever i dag og at han vil være et lys for meg i hverdagen. Dette hjelper meg til ikke å bare vente på neste jul, men å feire Jesu tilstedeværelse i mitt liv her og nå. Jeg feirer på en måte både jul og påske hver uke!

”Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under lo-ven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.” Gal.4, 4-5

fo

to: e

ivin

d h

au

glid

Og jula varer helt til påske...


Bønnesiden

Leirstedene• Takk og be for alle ansatte på leirstedene og for godt samarbeid og arbeidsmiljø

• Takk for alle som støtter leirstedene med penger, andre gaver og frivillig innsats

• Takk for de mange ungdommene som har møtt Jesus på leirstedene

• Takk og be for leirlederne, at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling

• Be for det pågående arbeidet knyttet til leirstrategi

• Be om at barn og unge må få møte Jesus på leirene som arrangeres

• Be om at leirstedene må bidra til at NMS oppnår sin visjon om en levende, handlende, misjonerende kirke i alle land

Europa• Takk for den positive utviklingen i de nystartede menighetene i Mustamäe og Saku i Tallinn

• Takk for at ettåringene i Tallinn har fått kontakt med mange nye barn/ungdommer, bl.a. gjennom oppstart av ten-sing kor

• Takk for at nye misjonærer har funnet sin plass både i Estland (Mølster), Carlisle (Tjemsland) og i Oslo (Steuernagel), og at de hver på sin plass finner tjenesten meningsfull

• Takk for at Indremisjonen i Paris fortsatt vil satse på guds- tjenestefornyelse og opplæring/motivasjon av lekfolk

• Takk for god oppslutning og godt miljø i den internasjonale menigheten i Oslo

• Takk og be for samarbeidet mellom NMS og Carlisle Bispedømme i England

• Be for fortsettelsen av ungdomsprosjektet i Barrow når misjonærene Roar og Ingvild Evjedal avslutter sin tjeneste til sommeren

• Be for den nye kirkeunionen i Frankrike, hvor den lutherske og den reformerte kirke er slått sammen til l’Église Protestante Unie fra 1. januar 2013

• Be for rekruttering av nye ettåringer til England og Estland høsten 2013

• Be for nettverkskonferansen for misjonale menigheter i Norge i april

• Be for en gruppe fra Estland som skal besøke en rekke norske menigheter/kirkebygg for å få inspirasjon og ideer til fremtidige kirkeprosjekt i menighetene Mustamäe og Saku

bønnved gunn bakken

NMS Region Sør• Takk og be for regionstyret, regionrådet for NMS U og områdeutvalgene

• Takk og be for gjenbruksbutikkene

• Takk og be for områdemøtene

• Takk og be for studentene på Hald Internasjonale Senter

• Takk og be for ansatte og frivillige

• Takk for alle som gir av sin tid og sine penger til NMS

• Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter

• Be om at mange må melde seg på leir

foto: odd bjarne ellefsen


8.-10. mars: Regional konferanse for Kvinner i nettverk Annie Schau og Wenche Egeland 27. mars-1. april: Påske v/fjord og fjell Talar: Otto Høvik. Song: Arvid Larsen Vertskap: Mona Ekstrøm og Jon Knut Drageset 12.-14. april: Lovsongshelg Tove og Jan Honningdal Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS, 6793 Innvik tlf. 57 87 49 90, e-post: [email protected] www.innvikfjordhotell.no

6793 INNVIK


For første gang arrangerer Misjonshøgskolen (MHS) en alumni-dag.

Programmet for dagen vil gi faglig påfyll og inspira-sjon, i tillegg til en oppdatert orientering om MHS.MHS Alumni er et faglig- og sosialt nettverk for tidli-gere studenter ved Misjonshøgskolen, samt den tidli-gere Misjonsskolen og Misjonsskolen for kvinner.MHS Alumni skal bidra til å styrke de uteksaminerte studentenes identitet til Misjonshøgskolen og skape et nettverk hvor studenter og skole kan nå hverandre.

Vi ønsker gjennom MHS Alumni å gi våre tidligere studenter en faglig støtte i yrkeslivet. Vi håper videre at Alumni-medlemmer vil være gode ambassadører og støttespillere for skolen på ulike måter.

VelkoMMen til MHS lørdAg 6. APril, FrA 11 til 15.30!

Fra programmet:Bård mæland, rektor: MHS i 2013

Kari Storstein Haug, førsteamanuensis: Migrasjon og teologi

Knut Holter, professor: institusjonelt nettverksarbeid med Afrika - 150 år etter Moses

anna rebecca Solevåg, postdoktor: Jakten på den lytefrie kroppen: kropp og funksjons-hemming i det nye testamente

Hva med å benytte anledningen å arrangere en sosi-al samling eller treff for dine tidligere medstudenter i forbindelse med Alumni-dagen? Vi vil være behjel-pelige med utlån av rom hvis det skulle være behov for dette.

påmelding:Påmelding til inger Brit Haugen, tlf.: 51516224, e-post: [email protected], innen 15. mars 2013.

deltakeravgift: kr. 150 som betales ved ankomst. lunsj og forfriskninger er inkludert i prisen.

6. APrilwww.mhs.no/alumni

til alumni-dagSi-REISER er kristenfolkets egen turoperatør og ønsker Deg velkommen på tur også i 2013. Da får du en tur som er .....mer enn ferie!

VELKOMMEN på tur med gode opplevelser i 2013.

BUSSFERIE*Wien og Praha..................... Påsketur......................... 22/3*Holland................................ Blomstringstur............... 24/4*Innvik................................... Pinsetur......................... 18/5

OPPLEVELSESTURER* New Orleans & Florida Mia og Karl Otto Olsen..................................... 17-30. april* Toscana (Cinque Terre, Pisa, Firenze) Reidun og Kurt Hjemdal.............................. 29.april-4. mai* Roma (Shalomtur) Brynhild og Jan Heitman........ 1-5. mai* Budapest Storbyweekend Jolaug og Paul Odland 1-5. mai* Santiago De Compostela Pilegrimsvandring Torill Solli Haugen og Jon Ytrehorn............. 23.mai-2. juni* Patmos og Samos I Paulus og Johannes`fotspor Bjørg og Harry W. Andersen........................ 28.mai-4. juni* Hurtigrutecruise FÅ PLASSER IGJEN Jon Teigen, Jostein Mulelid, Klaus Muff.... 30.mai-10. juni* Dolomittene Europaferie Reidun og Kurt Hjemdal, Kurt A. Henriksen......................................... 24. juni-1. juli* Balkan Rundreise Sissel Marie og Sveinung Fjelde................... 25. juni-2. juli

PÅSKEN I ISRAEL 22. MARS – 1. APRILÅ feire påske i landet der det skjedde…, er et minne for li-vet. Det var her Mesteren ble født, vokste opp virket før sin død og oppstandelse. Si-REISER har hele 11 gruppeturer til Påskelandet. Nå er kanskje tiden for at du skal få oppfylt din drøm om å være der akkurat i denne høytiden.Ta kontakt for program for turene!

hald.no

Studium i tverrkulturell forståelse & internasjonalt arbeid

Å motivere leirstedene for endring er kanskje den viktigste oppgaven til NMS sin leirsted-leder, Seth Ueland Chancy. Han kom til stillingen via NMS-leirstedet Himmel & Hav på Sola, og har restaurantbakgrunn fra større kjeder i USA og flere spisesteder i Sandnes.

hvordan utvikle leirstedene?


tekst & foto: bethi dirdal jåtun

norge: Da Chancy begynte i NMS, var organisasjonen alt i gang med å sentralisere leirstedene. De var tidligere underlagt regionene. Landsstyret (LS) hadde valgt å opp-rette et eget forvaltningsstyre for eiendommene, og hadde også besluttet å sentralisere driften av de ulike stedene. Et resultat av dette var opprettelsen av stillingen som leir-stedleder. Seth Ueland Chancy kom inn i organisasjonen midt oppi denne snuoperasjonen, eller ”paradigmeskif-tet”, som han foretrekker å kalle det.

Samling– NMS sine leirsteder har tradi-sjonelt sett stått relativt fritt både med hensyn til hvordan de har lagt opp arbeidet og hvordan de har prioritert. Samling til en fel-les enhet innebærer i større grad uniformering av leirstedene, økt samarbeid dem imellom og en felles strategiplan, be-gynner Chancy. Misjonstidende treffer ham på Mes-nali leirsted ved Sjusjøen i begynnelsen av januar. – Leirstedene skal fortsatt utvikle sine aktiviteter og være lydhøre overfor det lokale markedet. Selvsagt! Men vi står nå sammen på en annen måte enn tidligere, sier Chancy, som mener at disse grepene på sikt vil styrke leirstedene. – Mange tror at underskudd på leirstedene tapper orga-nisasjonen for penger. Det er ikke riktig. Leirstedene går nå snart i balanse. Saken er at eiendoms- og driftsavdelin-gen totalt sett i 2012 leverte et overskudd til NMS sitt ordi-nære driftsbudsjett på 1,5 millioner kroner. Underskuddet på flere millioner kroner, som inntil for få år siden var en realitet, er nå snudd. Vår utfordring er å videreutvikle ste-dene slik at vi kan nå ut til nye grupper, understreker han.

StrategivalgSeth og de som er daglig leder på leirstedene er opptatt av å plassere disse inn under NMS sin hovedstrategi. Med bakgrunn i strategiplanen som ble vedtatt under general-forsamlingen i Kristiansand i 2011, ble det derfor nedsatt et leirstrategiutvalg som skulle jobbe med akkurat dette. Og mange venter spent på konklusjonene.– Vi vil veldig gjerne både forvalte og videreutvikle leirste-dene, men ønsker ikke å igangsette tiltak før vi vet mer om hvordan NMS og NMS U ønsker å bruke leirstedene stra-tegisk. Mange av framtidens misjonærer og misjonsvenner er å finne på leirstedene i dag, som det alltid har vært. Det

er derfor ikke vanskelig å se hvordan de fortsatt kan bidra i NMS sitt verdensvide arbeid. Vi ser fram til tydelige strategivalg, for da kan vi fortsette å videre-utvikle leirstedene, sier Chancy.

UtfordringerForvaltningsstyret vedtok i 2012 å engasjere et kon-sulentfirma for å gjennomføre en teknisk tilstands-analyse som inkluderte det meste av NMS sin eien-domsmasse. Den viser et ti års etterslep når det gjel-der vedlikehold av bygningsmassen. I dag er alle ei-endommer underlagt sentraladministrasjonen, men etterslepet har gjort at det totale vedlikeholdsbehovet på NMS sine eiendommer beløper seg til omkring 200 millioner kroner i løpet av de neste ti årene. Hvordan dette skal løses er foreløpig ikke bestemt. – Så snart organisisjonen har sagt hva den vil med leirstedene, vil forvaltningsstyret jobbe med den videre utviklingen. Vi går spennende tider i møte. Mulighetene er mange, og svarene få. For meg, som trives med stadige utfordringer, passer dette godt, avslutter Chancy.

– Vi går spen-nende tider i møte, sier

Seth Ueland Chancy.

fakta:forvaltningsstyret: Gunnar Rønnestad, (leder)

NMS eiendoms- og driftsavdeling: tor helge Køhn (eiendomssjef / avdelingssjef)

Seth Ueland Chancy (leirstedsleder)

fast ansatte på leirsteder: 38

Annet driftspersonell: 5

Leirsteder: 15 steder i aktiv bruk

Samlet areal bygningsmasse: ca 45 000 kvm

Samlet teknisk verdi: Anslått til 7 – 800 millioner kroner

vedlikeholdsbehov: Anslått til ca 200 millioner kroner

t KLAR tiL DySt: Seth Ueland Chancy, leirstedleder i NMS, ser frem til en snarlig avklaring på hvordan leirstedene skal videreutvi-kles. – Vi er klar til innsats! sier han.


tekst & foto: bethi dirdal jåtun

norge: Daglig leder for Mesnali leirsted, Thor Kristi-an Ringsbu, tok sammen med sine ansatte hjertelig imot kolleger fra hele Norge. I tillegg til husrom og god for-pleining hadde vertskapet toppet oppholdet med hunde-spannkjøring i nydelig vinterlandskap, etterfulgt av bål og rykende fersk elggryte. Dette var en viktig del av det lag-byggende arbeidet i avdelingen.

Utvikling av leirstedeneMesnali har satset på aktiviteter og opplevelser, og har et-ter hvert et bredt spekter å tilby sine leir- og kursdeltakere. Mjuklia ungdomssenter i Trøndelag har utviklet catering som en etter hvert voksende del av virksomheten, mens

Åpta Camping- og misjonssenter i Vest Agder opplever at campingandelen øker. De fleste av leirstedene trenger også utbedringer og opp-gradering av bygningsmassen. Ellers karakteriseres NMS sine leirsteder av at de gjennom årenes løp har utviklet egne særtrekk, alt etter geografiske muligheter og de an-satte og frivilliges kompetanse. Forvaltningsstyret for leir-stedene (FS) er opptatt av merkevarebygging og profile-ring. Alle skal kunne se at leirstedet er et NMS-sted. Der-for har FS vedtatt grafisk profilering, slik at NMS-tilhørig-heten skal bli mer merkbar og synlig. Under samlingen på Mesnali ble den nye grafiske profi-len presentert. Logo, brevark og annet informasjonsma-teriell skal utformes etter samme mal ved hvert leirsted. I praksis vil dette si at de som besøker ett NMS- leirsted, ikke skal være i tvil om tilknytningen når de besøker det neste.

Hvordan få leirstedene til å fungere som en mer ensartet del av NMS? Dette var utgangs-punktet da representanter fra Eiendoms- og driftsavdelingen, over 30 i tallet, møttes på Mesnali leirsted like ved Sjusjøen utenfor Lillehammer tidlig i januar.

Leirstedene jobber sammen

p LAGByGGiNG: Lagbygging er viktig når leirfolket samles på Mesnali. Foto: Tine Thaler


t veLKoMMeN: Thor Kristian Ringsbu, daglig leder ved Mes-

nali, var vertskap da representanter fra

alle NMS sine leirsteder

var samlet i begyn-

nelsen av ja-nuar.

Endret begrepsbruk Noen av deltakerne ut-trykte et behov for endring av begrepsbruk for bedre å kunne kommunisere med både eksisterende og nye mål-grupper. Dette er også noe som FS er opptatt av.– Jeg opplever at ordet ”leirsted” ikke kommunise-rer på samme måte i dag som tidligere. Derfor har vi lekt litt med tanken om å kalle oss ”Camp Sjusjøen”, forteller Thor Kristian Ringsbu, daglig leder på Mes-nali. Foreløpig venter han som de andre spent på hvor-dan NMS ønsker å videreutvikle sitt tradisjonelle leirar-beid og sine dertil tilhørende leirsteder inn i fremtiden.

t t MANGe MøteR: Lyttende leirstedsrepresentanter under møtet

om ny grafisk profil.

p hUNDeSpANN: Kjøring med hundespann var en spennende og ny opplevelse for alle som var med. Foto: Seth Ueland Chancy


tekst: siv ane nerhusfoto: kenneth davidhaugen

I slutten av januar var seksti NMS-ere samlet i KFUM-hal-len på Ekebergsletta i Oslo for Kick Off til GF 2014. Gene-ralforsamlingen arrangeres 2-6. juli om litt over ett år, men planleggingen av arrangementet er allerede godt i gang.

Endring og utviklingAlle GF-komiteene var representert under Kick Off. Ho-vedkomiteleder Øyvind Meling ledet forsamlingen gjen-nom et variert program med hilsener både fra utlandet og det politiske Oslo.Teolog Wandee Wajanathawornchai ved sjelesorgsenteret i Bangkok holdt en andakt hvor hun pekte på viktigheten av at vi stadig utvikler oss, både som mennesker og som redskap for Gud. Hun understrekte hvor viktig det er at vi tenker nytt og ikke forblir den samme hele tiden. Samti-dig skal vi følge den Hellige Skrift som også oppfordrer til endring og utvikling.

Frivillighet bærer samfunnetPå Kick Off var det også besøk fra det politiske Oslo. Byråd Aud Kvalbein åpnet med å gratulere forsamlingen med en flott oppstart til GF 2014 og en stor og viktig oppgave. -

Frivillighet bærer samfunnet, forklarte Kvalbein. - Det of-fentlige kan ikke erstatte frivillighetsarbeid. Frivillighet i det kristne fellesskapet er veldig viktig. Vi skal ikke bare hente inspirasjon fra Guds ord. Vi skal hente liv.Og liv ble det da Per Johan Bjerkeli tok ordet. Han fortal-te engasjert om programkomiteens ønske om å formidle Guds budskap til nye generasjoner. Han oppfordret tilhø-rerne til å kjenne på gleden av fellesskapet og gleden av å bli utfordret. En invitasjon som går ut til alle NMSere. Bjerkeli ønsket seg en generalforsamling med et mylder av kultur og folkeslag, både fra våre samarbeidskirker og fra Norge. – Vi skal lage en generalforsamling for sanse-ne både inni Ekeberghallen og utenfor, avsluttet han. – En drøm er å lage en global landsby på Ekebergsletta. Mette på god mat, nye tanker og friskt mot forlot deltaker-ne Kick Off klar for det videre arbeidet fram mot GF 2012.

Kom på generalforsamling og misjonsfest på ekebergsletta

i oslo, 2-6.juli 2014. informasjon om påmelding

kommer høsten 2013.

Sammen mot målet– Vi skal drømme stort! Med disse ordene gikk startskuddet for planleggingen av GF 2014 i Oslo.


tekst: siv ane nerhus

– Denne gangen skal vi prøve noe nytt, forteller hovedkomiteleder Øyvind Meling (bildet). – Vi skal ha forhandlin-ger onsdag til fredag ettermiddag. Så feirer vi med en storslått misjonsfest i helgen. Til misjonsfesten fredag til søn-dag utfordres vi til å invitere med oss

venner og kjente fra fjern og nær.

– Hvorfor deler dere generalforsamlingen i 2014?– Generalforsamlingen i Bergen 2008 vedtok endringer i hvem som kan være delegater til GF. Tidligere hadde vi en generalforsamling med valgte representanter fra forenin-ger, medlemmer og direktemedlemmer. Nå er det vedtatt at alle som er medlemmer i Det Norske Misjonsselskap og de som arbeider i gjenbruksbutikker kan stille som dele-gater på GF. Tidligere var det mange som var med på GF uten å være representanter. Mange av disse fulgte delvis saksbehandlingen, men i stor grad deltok de på semina-rer og annet program rundt GF. Sist opplevde vi at mange ville følge både forhandlinger og delta på seminarer. Det viste seg vanskelig å få til. Det hadde vært mulig å strø forhandlingene utover hele uken, med mange pauser med annet program, men generalforsamlingens hovedkomité og Landstyret (LS) har ønsket å prøve denne modellen.

Vi tror at det er noen som bare ønsker å delta på én del av det GF alltid har vært; generalforsamling eller misjons-fest. Det vil nå være mulig, selv om vi håper de fleste vil ha med full pakke.

– Hva slags grep gjør dere for å få unge til forhandlingene for å tenke misjonsstrategiske tanker?– Det er en utfordring som vi nok ikke har løst. Vi har be-gynt å jobbe ut mot miljøene. I tillegg vil vi i sommer ar-rangere familieleir for et par-tre familier i hver region som etterpå kan tenke seg å jobbe for å få med seg flere familier fra regionen til GF. Vi må også ta utfordringen fra NMSU om å stille med ledere på barne- og ungdomsarrangemen-tene slik at flere unge har mulighet til å delta.

– Er det fare for at kun eldre kommer på forhandlingene og at de unge først kommer på sommerfesten?– Jeg håper ikke det. Jeg tror i hvert fall at de eldre gjerne vil ha med seg både og. Vi må jobbe for at alle generasjo-ner deltar på hele arrangementet.

– Hvorfor skal folk komme på GF 2014?– Jeg synes de skal komme for å være med på å bestemme NMS sin fremtid og prioriteringer i de neste årene. De vil også få misjonsinspirasjon gjennom å møte dagens mi-sjonsarbeid ute og hjemme, samt få aktuell og faglig opp-datering på misjonstenkning og misjonsstrategier.

Deler GF i 2014Arbeidet med generalforsamlingen (GF) i Oslo i 2014 er allerede i gang. En betydelig endring i GF-programmet er allerede vedtatt. Generalforsamlingen deles i to.

p KLAR tiL iNNSAtS: En flott gjeng klar til innsats for NMS' generalforsamling

i Oslo sommeren 2014.


Rut Terese K. Fjeld arbeider innen program-met evangeliser-ing og menig-hetsbygging.

Ivan og Rut Terese K. Fjeld, misjonærer i Japan, opplevde i høst å bli foreldre for andre gang. Mens de selv kunne glede seg over et friskt barn, opplevde et annet foreldrepar sin største sorg – nemlig tapet av et barn.

I november var vi så heldige å bli foreldre til nok en herlig jente. Men det er ikke bare vi som har fått barn, for i løpet av de siste månedene har mange av mødrene fra me-nighetens babysanggruppe også fått barn. Ekstra kjekt var det da en av de som har vært aktivt med fra starten av babysanggruppen, endelig fikk en gutt – etter allerede å ha to jenter fra før. Gleden var stor, men det skulle gå knappe to måneder før det tik-ket inn en melding på mobilen. Moren hadde funnet den lille gutten sin kald og livløs i sengen, uten noen tegn til sykdom eller andre nærliggende årsaker. Med tanke på at det kunne vært vårt lille barn, var det ikke vanskelig å forstå noe av den enorme sor-gen som denne familien nå opplevde. I tillegg visste jeg at hun hadde hatt et langt og tøft svangerskap bak seg. Dagen etter bestemte lederen for babysanggruppen og jeg oss for å gå innom med en liten gave og si at vi følte med dem i sorgen. En mann fra et buddhistisk begravel-sesbyrå var hos familien akkurat da for å gjøre i stand til begravelsen, men moren ville gjerne at vi skulle komme inn likevel. Og der i stuen lå gutten så nydelig på en liten madrass omringet av vakre, hvite blomster. I tillegg var det lagt ut ulike religiøse sym-boler som ville være til hjelp for den døde. Foreldrene fikk nøye instruksjoner om når de skulle brenne hvilken røkelse. Skapdørene, som til vanlig skjuler det store fedre-alteret, var satt på vidt gap. Snart ville asken til den lille være plassert sammen med de avdøde slektningene. Mange japanere har et slikt alter stående hjemme som de bren-ner levende lys foran. De setter også fram litt drikke, eventuelt mat, og ber en bønn til de avdøde om hjelp og beskyttelse for familien – men dette er dessverre også ofte gjort av frykt for at ulykker ellers kan ramme dem. Mens jeg satt der på gulvet sammen med denne familien, tenkte jeg på hvilket stort håp vi som kristne har; et løfte om å få komme til himmelen, og at vi en gang skal få se våre kjære igjen. Jeg skulle så gjerne ønske at denne familien og alle andre vi møter kunne få del i dette håpet.

mars 2013

Kort vei mellom glede og sorgom meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://ivanogrut.blogspot.no/

Japan

foto: ole henr ik kalvines

Madagaskar

mars 2013

Hvor skal man begynne?om meg:

Disiplin eller dekorasjoner? Hva er viktigst i en undervisningssituasjon? Misjonær Terje Evensen har besøkt en av skolene vi støtter på Madagaskar.

Jeg er på skolebesøk for å få et innblikk i hvordan skolene drives og hvilke utfordrin-ger de står ovenfor. Som pedagogisk rådgiver i ProVert skal jeg særlig se etter po-tensial for å bedre undervisningsmåtene, klasserommets utforming og dekorasjon. På utsiden er det lite eller ingenting som tyder på at her går det 500 barn i alderen 4-14 på skolen. Det er i gjennomsnitt 55 barn i hver klasse, og det er benk med pult til alle. Skolegården er fint pyntet opp med blomsterbed, men ingen lekeapparater eller an-net som kan fortelle om stor aktivitet. Skolen ligger rett ved kirken, og det er ingen skilt eller utsmykning som forteller meg at her er det en skole. Riktignok er det laget noen streker i sanden til en lek, men ellers er det ikke lett å se at dette er en skole. Veggene i det første klasserommet jeg besøker er helt tomme. Rommet er veldig fullt av pulter med benker, og det er mye sand på gulvet, siden vinduer og dører ikke er tette og det blåser inn. Jeg ser lite tegn til hva klassen jobber med og rommet innbyr ikke til læring slik jeg er vant til fra Norge. Men til min glede er det andre klasserom som derimot er rikt dekorert både med farger og det klassen har jobbet med. Jeg ser at noen lærere er flinkere til å innrede klasserommet enn andre, noe som gir god mulighet for videre diskusjon. Jeg skal være med og veilede i forhold til hva som er viktig når et klasse-rom skal innredes og hva en kan ha på veggene for å innby til læring. Det kan f.eks være lurt å ha noen bokstaver og tall på veggen i en klasse som skal lære å lese og regne! I samtale med rektor forteller han at det de er mest stolte av er disiplinen barna utviser ved å jobbe godt og å gjøre som de får beskjed om, noe han mener viste seg i gode resultater på forrige eksamen. Kanskje er det innholdet i undervisningen og samspillet mellom lærer og elev som er det viktigste, ikke nødvendigvis hvor fint byg-get er og at man har det nyeste innen tekniske hjelpemidler. På denne skolen må de f.eks klare seg uten strøm, slik at data er helt utelukket i undervisningen.

Terje Evensen er ansatt som peda-gogisk rådgiver i ProVert med bo-sted i Antananari-vo. Han har også en deltidsstilling som informasjons-medarbeider i NMS med ansvar for informasjon til givere, adminis-trativ assistanse og oppfølging av rapporter.

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://madagaskar1.blogspot.no/

foto: nms-info

Her om da-gen fikk vi et kjempestort

amerikabrev i posten. Det var fra en dame i staten Washington

med norske immigrant-beste-foreldre. Oppi den bobleplast-fora konvolutten lå Det Norske

Missionsselskaps julehefte, Hellige Jul, fra 1928.

Damen, som heter Linda, la ved et brev der hun skriver at

hun er kristen og barnebarnet til norske immigranter. Hun

fant juleheftet, som virkelig er en nydelig trykksak med hele fem ekstra kunsttrykk inni, på

en antikvitetsbutikk. Nå hadde hun hatt det i mange år, og ville sende det tilbake til Det Norske Misjonsselskap, slik at vi kunne

ta vare på det. Så hilste hun oss med ordene i Mat 28, 18-

20 (Misjonsbefalingen) og kom med følgende ønske: – Måtte

Herren velsigne deres misjons-selskap i arbeidet dere gjør for å

spre evangeliet!

Rart å tenke på at den befalin-gen Jesus kom med for snart 2000 år siden tente mennes-

ker til å ”gå ut” slik at det i 1928 var 256 368 mennesker som

var døpte bare på Det Norske Misjonsselskaps felter! Og det

tallet leste jeg om i et julehefte som ble gitt ut i 1928, og som vi fikk tilsendt fra en dame i Ame-

rika med besteforeldre som kom fra Norge.

Slikt setter tankene i sving. Tenk på alle dem som har ”gått ut”

før vi ante noe om Jesus og hans befaling her i landet! Og tenk på alle dem som fortsatt

”går ut”, både her og i hele verden! Det er jammen et stort

takkeemne.

ansvarlig for rundturen: mar it rødlandrundturen

hei

marit :)

Kongens fortenstmedalje Dagny Lovise Eide fekk tildelt Kongens Fortenstmedalje i sølv laurdag 12. januar. Ordføraren stod for overrekkinga, som fann stad på Eide bedehus under barneforeningsbasaren. Der var det møtt fram mange som ville heidre henne.

Medaljen blir m.a. delt ut til personar som har utført ”Særlig fortjenestefullt ar-beid gjennom lang tid i privat eller offentlig tjeneste, hvor innsatsen har ligget betydelig over det normale og hvor vedkommende også har vist aktivt sam-funnsengasjement utover sin arbeidsinnsats.” Dagny Lovise har på frivillig basis vore den som folk i bygda kunne vende seg til når dei hadde behov for sjukepleiefagleg hjelp, nokon å snakke med eller å rådføre seg med til alle døgnets tider. Alle i bygda veit kven ”Lissen” er, og ho er ei høgt verdsatt kvinne i bygda.Inne på bedehuset var det god både hjartevarme og ovnsvarme. Den store, svar-te, flotte vedomnen ga god varme inne når gradestokken viste 12 minus ute!Lovise var ein av initiativtakarane til å starte opp Fjellrosa NMS barnefore-ning i 1980, då ho meinte at det var behov for eit kristent fritidstilbod for bor-na i bygda. Lovise har vore med alle åra etter dette. Ho var og med på å starte NMS-foreininga i bygda, som ho er aktiv med i endå. Både barneforeininga og vaksenforeininga har laga gjenstandar på foreiningsmøta som blir lodda ut på den årlege basaren.Sjølvsagt var det og denne ettermiddagen stor tombola og loddsal på bok der ein kunne vinne flotte heimelaga gevinstar!Heile bygda var med denne dagen, både unge og gamle; ein ting var klart; dei-ra kjære Lissen skulle settast pris på! Det var fleire talar, og alle var samde i at dei ikkje kunne få understreka nok verdien av det arbeidet Lovise har gjort og gjer lokalt for sambygdingane.I tillegg har Lovise vore leiar i Eidsdal helselag i snart 20 år, vore aktiv i sokneråd og kommunestyre, og er elles ein støttespelar for det frivillige arbeidet i bygda.Vi gratulerer og ynskjer lukke til vidare!

laila kar in tusvik helle, foto: laila kar in t. helle


rundturenMT-kruseT

MT-kruset er en spalte som dere lesere og vi i redaksjonen lager sammen. Vi kan umulig vite om

alle de som fortjener MT-kruset som en bitteliten påskjønnelse for et stort frivillig misjonsenga-

sjement. Men dere lesere vet om mange. Vårt forslag er: Hvis du tenker på en person i din nær-

het som kunne fortjene å få MT-kruset, så skriv til oss om hvem denne personen er; navn, hva

hun eller han har drevet med i sitt frivillige misjonsengasjement, og kanskje noe som beskriver

personen. Så tar du et bilde – eller skaffer et bilde – og sender det hele til [email protected] (helst elek-

tronisk, eller til MT, Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.) Nå er utfordringen gitt. Vi håper mange

tar imot den, og gleder oss til å få sende MT-krus til misjonsvenner også i framover!

vennlig hilsen fr a mar it

Helga 29. -30. september var det stor jubileumsfei-ring i Flakstad menighet. Da markerte Flakstad mis-jonsforening sitt 150-årsjubileum.

Flakstad misjonsforening markerer 150-årsjubileumLederen av foreningen, Bergljot Rørtveit, kunne ønske velkommen til et lødig program som startet med et overblikk over historien. Foreningen gikk lenge under navnet Flakstad prestegårdsforening, da det her, som så mange andre steder, var presten som i sin tid startet den. I mange tiår ble alle møtene holdt i prestegården, de samme lokalene som denne lørdag ettermiddagen ble fylt opp av mennesker fra alle ”fastlandskommu-nene” i Lofoten.Prost Ann-Helen Fjeldstad Jusnes delte tanker om hva foreningen betyr i menighetens liv i dag. Foreningen er en ”vaktbikkje” inn i menigheten. Den hjelper oss til å holde fokus på misjon og rette blikket ut over lo-kalmiljøet. Foreningen er kanskje eneste gruppen her i Flakstad som har sitt hovedfokus utenom landets grenser og er med på å ta et globalt ansvar. Videre skisserte diakon Jorunn Tetlie Larsen noen ideer om hvordan en ser for seg misjonsengasjementet i kom-mende generasjon. Selvsagt hørte veldekkete kaffe-bord og kaker med!Om kvelden fyltes den karakteristiske 240 år gamle tøm-merkirken til Lina Sandell-kveld. Den svenske operasan-geren Johnny van Hal, ansatt ved operaen i København, men med bolig i Lofoten, hadde samen med prost Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, kantor Brita Falch Leutert og Gu-drun A. Berre satt sammen et program med tekst og to-ner som gav mye både for øret og hjertet!Ved søndagens gudstjeneste talte programleder Anne Karin Kristensen som var utsending fra NMS sentralt. Kirkekaffe avsluttet et vellykket jubileum som hadde gitt glede og fornyet engasjement for de mange som denne helga var samlet på Flakstad i Vest-Lofoten.

tur id w peder sen


ave & magne mølster

estlandglimt fra

Evangeliet synges til esterneMustamäe gospelkor er virkelig blitt en suksess! De synger på familie-gudstjenester, og var med og sang på barnas juletrefest i menigheten (bil-det). Det er virkelig flott når koret fyller kjelleretasjen med sang – menig-hetens første eget kor. I slutten av april kommer Søgne Soul Children på besøk, og da skal vi ha store gospelkonserter i både Mustamäe og Saku. Det er ettåringene våre – Lisa og Lars – som leder alle korene. I Mustamäe skjer det mer spennende for tiden. I januar ble det døpt enda ett barn inn i menigheten, og nå nærmer medlemstallet seg 40. Menighe-ten startet med 12 medlemmer for to år siden, og det går sakte men sik-kert oppover! Det var nettopp menighetsrådsvalg i Mustamäe. Nå er det folk i alle aldre i menighetsrådet, og det gjør det lettere å se de forskjellige behovene. Fjorårskonfirmantene (som er unge voksne) er også blitt med i rådet, og deltar aktivt i menighetslivet. En ny konfirmantgruppe startet nylig opp – med tre voksne konfirmanter. Det er nemlig vanlig med voks-ne konfirmanter i Estland. Det var jo en langvarig pause med liten kristen aktivitet i sovjettiden, og nå må folk i alle aldre få lov til å lære om kristen tro og liv, og bli døpt og konfirmert. I Mustamäe-menigheten startes det nå også opp et mer regelmessig hjelpearbeid for fattige familier i bydelen: Hver onsdag skal det deles ut mat og klær til trengende. En kald torsdag i januar var cirka 40 barn og unge samlet her i Saku for å delta på pannekakekveld. Inne i kirken var det god stemning og fyr på peisen, og det luktet veldig godt! Dette var et diakoniarrangement, som vi håper kan glede folk som ikke har alt de trenger. Tidligere er det også blitt delt ut mat og klær på disse kveldene. Denne gangen var det et kristent budskap, sang, leker og pannekaker på agendaen. Et team fra Ungdom i Oppdrag fra Norge var på estlandsbesøk, og de var hovedat-traksjonen ved siden av pannekakene. Gjennom et morsomt drama og etterfølgende fortelling om Sakkeus, forklarte de at vi trenger Gud, og at Han elsker oss. Det var mange søndagsskolebarn der, og i tillegg var det noen voksne fra menigheten og teamet fra Norge. Vi drømmer om også å bli kjent med foreldrene til søndagsskolebarna, og inviterte dem spesielt. Men ingen foreldre kom denne gangen. Et bønnetema! Derimot hadde barna det veldig bra, og koste seg masse med pannekaker.

Ave Mølster

Ny turgruppe i VoldaDen nystarta turgruppa i Vol-da i Region Møre hadde sin første tur torsdag 25. januar. Dei er seks personar som ynskjer å gå tur kvar veke.

Ikkje alle kunne møte fyrste gongen, men gruppa ville kome i gong, og denne dagen gjekk turen Gamlesetrevegen frå Hjorthaug til Alldalen og opp til mastene, ein tur som tok vel tre timar.Triveleg matpause på toppen med Ord for dagen av initia-tivtakar Valborg Hustadnes. Damene vil gjerne vere med å støtte eit NMS-prosjekt.Sidan damene møtast til tur på torsdagar, har gruppa fått namnet: NMS Torsdagstur Volda.Kontaktperson: Valborg Hu-stadnesLukke til med flotte turar for kropp og sjel!

nms-info

p SUKSeSS: Mustamäe gospelkor.

Foto: Tuuli Korsar



crew1 års tjeneste

Nytt fra inn- og utland

Ucrew - ettåring i NMS Et tilbud til ungdom om ett års tjeneste i utlandet. Vi vil sende unge disipler i hele verden. Du kan være med på et misjonsoppdrag: Bygge en levende, handlende og misjonal kirke i alle land. Minstealder på kandidatene er 19 år. Du får dekket, bolig og lommepenger. Det er ingen egenandel lengre, men reiseutgiftene må dekkes av den enkelte.• Mulige arbeidsoppgaver:• Miljøarbeid/undervisning ved norsk eller lokal skole og barnehage• Evangelisering og menighetsarbeid• Undervisning i engelsk, data for mindre grupper• Diverse kontorarbeid og praktisk arbeid• Andre oppgaver etter evne og interesse

I 2013-2014 har vi fire land for ettåringer: England, Estland, Kamerun og Japan.Du finner søknadsskjema på www.nms.no/ucrewSøknadsfrist: 15.mars 2013

nms-info

Nytt samtalehefte Endelig! Mange har ventet på nytt samtalehefte til bruk i foreninger og grupper. Nå er det klart!Det Norske Misjonsselskap har i mange år laget samtalehefter til bruk i foreninger og grupper. Nå er et nytt hefte klart til bruk. Heftet har fått titte-len “Misjon i balanse”.- I årets samtalehefte inviterer vi dere til å sam-tale over noen tekster som er skrevet av flere ulike personer. Vi tror vi har funnet en god ba-lanse mellom NMS sine egne ansatte, partnere og god venner, mellom kvinner og menn og unge og gamle. Mellom ulike syn og tilnærminger til spørsmål som omhandler misjon i dag: balansen mellom rikdom og avkall, mellom sosialhjelp og bærekraft, mellom hindringer og drømmer og mellom politikk og religion, skriver Dag Rune Sameien i forordet.Heftet er produsert med støtte fra NORADS infor-masjonsstøtteordning, RORG, og det er godkjent av Kristelig Studieforbund slik at det kan søkes om støtte til samlingene. Det har seks kapitler og fire spørsmål til samtale fra hvert kapittel.Heftet blir snart sendt ut til foreninger og grupper i NMS, men det kan alt nå bestilles fra NMS’ in-formasjonssenter på telefon 51516100 eller e-post [email protected]. Heftet er gratis.

nms-info

teaterpremiere på BibelenDet Norske Teatret åpner jubileumsåret 2013 med en stor begivenhet på Hovedscenen. I seks timer blir publikum tatt med på en reise inn i den vest-lige verdens største og mest betydningsfulle verk. På scenen står Bjørn Sundquist som Gud, Frank Kjosås som Jesus og Jan Grønli som Satan. Urpre-mieren fant sted 1. februar. Forestillingen er i to deler, og man kan enten se begge på en og samme kveld – eller hver del for seg over to dager. Første delen henter stoffet fra Det gamle testamentet, den andre delen fra Det nye testamentet.

kpk


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Meld deg på vårt nyhetsbrev på

www.nms.no

Den flotte, nye NMS Gjenbruk-butikken på Hinna i Stavanger åpnet 1. februar. Den første dagen nådde kassasummen 32 700 kroner.– Jeg er veldig stolt av å arbeide i en organisa-sjon som var så ”in” i tiden at man startet opp med gjenbruk for femten år siden. Og det er fantastisk at det er så mange frivillige som står på for gjenbruksbutikkene! Dette sa regionleder Eivind Hauglid da han var med på å klippe den gjenbrukte snora til den nye butikken.

Det var en hel skare mennesker som ventet på at bu-tikken skulle åpne denne dagen, og det var både unge og eldre. Det er mange unge som liker 60- og 70-talls møbler og serviser, ja, alt fra de årene. Og det var en god del å finne fra hele 1900-tallet. Alle fikk smake på hjemmebakte kaker og kaffe. Og kaffekroken, som er fast inventar i alle gjenbruksbu-tikkene, ble umiddelbart tatt i bruk. Folk koste seg, og praten gikk høylydt.– Det er jo de tre m’ene vi vil understreke med disse butikkene, sier Eivind Hauglid videre: – Misjon, miljø og møteplass. Han og gjenbrukskonsulent Håkon Høy-

innsamling til MaliMot slutten av januar satte Det Norske Misjonssel-skap i gang en SMS-aksjon for å samle inn penger til hjelpearbeid blant flyktninger i Mali. I skrivende stund har vi samlet inn nesten 500 000 kroner. Du kan fortsatt gi en gave via SMS. Send MALI til 2377 og gi 300 kroner. Du kan også gi en gave via våre nettsider: www.nms.no, Diakonale tiltak i Mali.

Flott åpning for Gjenbruk i Stavangerland er skjønt enige om at alle disse tre m’ene er grunnlaget. – Når det gjelder misjon, så vil vi gjerne infor-mere om det flotte arbeidet vi har. Misjon er å forkynne evangeliet i ord og handling. Når det gjelder miljø, så har vi alle ansvar for miljøet. Gjenbruk tar dette på alvor. Og når det gjelder

å være en møteplass, så ser vi at vi treffer. Ensomhet er den største folkesykdommen i Norge i dag. Da er det godt å kunne ha en møteplass der kaffien er varm og so-fakroken åpen, sa Eivind Hauglid videre.

De frivillige ble takket ekstra for å gjøre dette arbeidet mulig. Med butikksjef og primus motor Bjørn Bakkane i spissen, var butikken blitt et syn på åpningsdagen. Det er ikke få gjenstander som skal til for å fylle 500 kvadratmeter butikk, og hver eneste ting er samlet inn og priset før den blir satt ut i lokalet. Det var mange ivrige kjøpere som fant seg ”skatter” på Hinna denne dagen, og lang kø for å få betalt dem. Men godt humør og god tid preget alle kjøperne.

nms-info

p åpNiNG: Misjons-konsulent for frivillige, Marta

Dale, var innom gjenbruks-butikken under åpningen.


NMS U-sidene

Tekst: Vegar Isachsen Foto: Odd Bjarne Ellefsen

Det første vi gjorde var å få i oss en matbit. Da ble vi møtt av ettåring Vanja Galland Haug, som for tiden jobbet på stedet. Etter matbiten kom vi på at dette var en familieleir og at ingen av oss hadde familie med oss. Alle som er med på en familieleir, må ha en familie, tenkte vi. Dermed laget vi vår egen leirfamilie. 22. februar 2012 var dagen ”The GEIL-family” så dagens lys for første (og kanskje siste) gang. Det er på mange måter som leirprogrammet sier: Vinterferieleiren er for alle typer familier! Store familier, små familier og utradisjonelle familier. Vi var åpenbart av den siste gruppen. Alle er velkommen!

Dagene som fulgte var preget av mye bortover- og nedoverski. Med flott natur på Sjusjøen like ved leirstedet, fikk vår lille familie (og alle andres familier) noen glade dager i sporet, og solskinnet fulgte oss hele veien til ende. Ute var vi mye, og det var kjempegøy når man fikk være sammen med så mange smilende mennesker i så fin natur. Det gjorde liksom ingenting at noen (meg) ikke var så flink til å gå på ski. Vi ventet på hverandre, vi var sammen hele veien.

Når vi var ferdig med å være ute, gikk vi inn. Her møtte vi de samme hyggelige menneskene rundt et hyggelig

middagsbord eller en kopp kaffe. Her fikk vi med oss bibelsamlinger om morgenen, spennende inntrykk fra den verdensvide kirke og mye annet moro! Som regel skulle vi være sammen, men noen ganger var vi delt opp i grupper etter alder. Sammen med Odd Bjarne hadde jeg ansvar for gruppen med tenåringer. Vi hadde blant annet quiz, så film, spilte bordtennis og var på hundekjøring. Det var kjempegøy, og kanskje skjer det noe slikt i år også. Hvem vet?

I år har jeg fått vite at det blir et innblikk i hva som skjer på Madagaskar og i Kina. Alle deltakerne får også komme en tur innom Chinatown. Hva som venter der, må man nesten se når man kommer, men gøy blir det garantert! På lørdagen skal vi også feire 100-årsjubileumet til Torbjørn Egner. Da er det duket for høy kostymefaktor og en stor Kardemommebyfest.

Gå ikke glipp av det! Tante Sofie har allerede meldt sin ankomst.

Vil du være en del av Vinterfamilieleiren i år? Meld deg på via e-post: [email protected]

Velkommen skal du være!

Kjekt på leir

Det var en gang for lenge, lenge siden. Datoen var 22. februar 2012 og jeg satt på flyet fra Stavanger i retning Oslo. På Gardermoen ventet Odd Bjarne Ellefsen og Rebecca Lunde, som var noen av de jeg skulle være leder sammen med på vinterfamilieleiren. Etter en god time i bilen med sang, musikk og quiz var vi fremme på Mesnali, klare for fine dager på vinterferieleir!


utviklingskonsulent i nms uvegar isachsen

u-kid

Leste du om Vegar som var på leir? Synes du det virket som han hadde hatt det kjekt? Kunne du tenkt deg å reise på leir og møte nye venner? I påsken arrangerer NMS U leir flere steder i landet, for både store og små. Ta en kikk på kartet og se om det ikke er en leir du kunne tenke deg å bli med på. For mer informasjon og for å melde deg på kan du gå til www.nmsu.no

••••••

•

•

Påskeleir for 2.-4. kl.15. - 17. marsBli med på leir, få nye venner og lær mer om Jesus & misjon!

Påskeleir for 5.-7. kl.22. - 24. marsVelkommen på leir med mye gøy i ny aktivitetshall!

Fjelltun ved Flekkefjord

Påskeleir for 2.-4. kl.15. - 17. marsReis på leir sammen med nye og gam-le venner. Lær mer om Jesus og mi-sjon. Her blir det mye glede, spesielt om du kommer!

Påskeleir for 5.-7. kl.22. - 24. marsMøt nye og gamle venner på en super påskeleir!

Himmel & Hav på Sola

Leir for 7.-8. kl.9.-10.marsDette er en ny leir i år. Den er en sam-arbeidsleir mellom NMS U og menig-hetene i Øvre Eiker. Det blir et inn-holdsrikt døgn med god blanding av lek, moro, bibelundervisning og mis-jonsfokus.

Påskeleir for 4.-7. kl.23. -25. marsStart påskeferien på Solsetra! Bli med på denne populære leiren. Her har vi hatt som tradisjon å bygge Jerusalem i snøen, så vi håper snøen ligger slik at vi får gjort det i år også!

Solsetra ved Drammen

Påsketenleir23.-27. marsBli med på en kjekk påsketenleir ved Norges beste langrennsdestinasjon.

Mesnali ved Sjusjøen

Påskeleir for 4.-7. kl.23.-25. marsBli med oss på leir sammen med nye og gamle venner.

Kjeldsund på Herøy

Påskeleir for ungdom (8. kl. og oppover)23.-26. marsSammen med KFUK/M inviterer vi til påskeleir for ungdom.

Fjellsetra ved Sykkylven

Vatnlia ved Bodø

Påskeleir for 1.-4. kl.22.-24. marsVelkommen til påskeleir, her skal vi ha lek, moro og lære om Jesus.

Knøtteleir (3-7år i følge med voksen)16. - 17. marsLeiren hvor besteforeldre, tanter/onkler eller foreldre kan ta med seg barna og oppleve ett døgn på leir sammen med oss. Sammen skal vi dele gode opple-velser vi kan leve lenge på!

Påskeleir for 2.-7. kl.22. - 24. marsÅrets påskeleir på vakre Furutangen. Dette må du bare få med deg!

Furutangen på Randøy

Påskeleir for familier28.-31. aprilPåskefeiring med hyggelig og inspireren-de fellesskap. På programmet står skitu-rer i løype og i bakke, misjonstivoli, vok-senkvelder, festmiddag for store og små, konkurranser, leker, sang og musikk

Kvamshaug ved Bergen

•

Påske med NMS U


Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:Ordinært - kroner 395,- pr. år inkludert Mt-krusetlyd-cd (innlest av KaBB), kroner 395,- pr. år inkludert Mt-krusetstudenttilbud - kroner 195,- pr. år inkludert Mt-kruset

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

abonnementet er en gave, send regningen til: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp

Velkomstgave: MT-krusetBladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected]

mt 3-2013

– Er det nebbete å spørre om du er abonnent?

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

Documents

Misjonstidende nr 3 2013