Web misjonstidende 1 2013

misjon sn r . 1 - 2 0 1 3 1 6 8 . å r g a n g

tidendeung

48

12

Årets UcrewUng i Mali

Ukas høydepunkt

UNGTema

forside: tene metsma og triinu pihel fra estland klamrer seg fast til operataket. foto: team fra estland

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:Boks 226 Sentrum,

4001 StavangerBesøksadresse:

Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00 Kontonr. for gaver:

8220 02 85030

E-post: [email protected]

www.nms.no

Redaksjonen:Generalsekretær:

Jeffrey HusebyRedaktør:

Sigurd Egeland([email protected])

Redaksjonssekretær: Marit Rødland

([email protected])Informasjonskonsulent:

Siv Ane Nerhus ([email protected])

Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland

([email protected])

Abonnement: Tlf. 51 51 61 00

[email protected]Årsabonnement kr 395,-

Studenter kr 195,-Utlandet utenom

Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-)

Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-

Annonser:Halsne Reklame & Media

tlf 51 31 57 00

Misjonstidende er trykt på svanegodkjent,

miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Jeg liker godt å begynne på et nytt år. Det er en her-lig følelse å tenke at nå er det nye muligheter til å rette opp på ting. Magen skal inn, formen skal opp, garasjen ryddes, jeg skal bli flinkere på jobb, en bedre ektemann og far, etc. Jeg har naturligvis vært gjen-nom dette så mange ganger at jeg er nokså sikker på at mange av de samme tingene står på lista neste år. Men noen endringer kommer om man vil eller ikke,

og i NMS og Misjonstidende blir det noen endringer i 2013.Alle organisasjoner omorganiserer fra tid til annen, og fra nyttår vil to av-delinger ved NMS bli slått sammen. Kommunikasjons- og innsamlings-avdelingen blir ett. Det betyr blant annet at undertegnede tropper av som redaktør i Misjonstidende. Marit Rødland tar over, og hun er vel kjent med oppgaven. Mange av oss som har utgjort redaksjonen vil være de samme, men vi får litt andre ansvarsområder. Tidene endrer seg, og vi må følge med. I tillegg til å gi ut Misjonstidende må vi kommunisere via andre kanaler, først og fremst de digitale. Blant annet for å kunne få til dette har vi valgt å gjøre noen små endringer i utgi-velsesplanen til Misjonstidende. Tidligere har vi gitt ut 10 nummer i året, der to av utgavene var såkalte dobbeltnummer. Dette går vi bort fra nå, slik at de 10 utgivelsene som kommer i år vil være vanlige nummer med likt antall sider. Vi kommer ikke til å øke abonnementsprisen for 2013. Vi har noen ganger lett for å tenke at Internett er de unges medium. Man-ge av Misjonstidendes abonnenter er over sin første ungdom, men vi vet at mange av dere til tross for dette er aktive brukere av digitale medier. Vi vil oppfordre dere til å ta i bruke NMS sine digitale informasjonskanaler. Ta en tur innom www.nms.no, der ligger det alltid nye artikler fra arbeidet i inn- og utland. De av dere som «er på face» må ta en tur innom NMS sine Facebook-sider. Du må gjerne «like» oss, da blir vi mer synlige blant alle de andre aktørene som bruker nettet til å informere. I en tid der kostnadene stiger vil vi også prøve andre måter å kommuni-sere med dere på. Kanskje vil du motta en tekstmelding fra NMS i år. Det kan være i forbindelse med en giveraksjon eller det kan være for å minne deg på at abonnementet på Misjonstidende forfaller til betaling. Vi håper at dere er positive til det nye vi måtte prøve oss på. Si fra hvis vi bommer med noe, men vær sikker på at de tiltakene vi setter i verk kun er fordi vi ønsker å drive organisasjonen så effektivt som mulig. Da vil jeg til slutt takke for meg. Det ble en kort men lærerik periode. Jeg takker for konstruktive tilbakemeldinger når dere mener vi har noe som kan forbedres. En minst like stor takk går til dere som tar dere bry med å gi en tilbakemelding når dere synes noe er bra. Jeg kan love dere at det blir sitert i korridorene og fungerer som en skikkelig vitamininnsprøyting!

sigurd egeland,kommunikasj. sjef

Kjære leser

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

8

Leder

Utgangspunkt

Nistepakken

Bønnesiden

2151617

4 norge: Inviterer NMS sin ettåringstjeneste, Ucrew, inviterer unge til å gi ett år av sitt liv til tjeneste for Gud og mennesker. I år har 20 unge engasjert seg i ulike former for menighetsarbeid verden over.

6 thailand: Imponerende Pastor Bonmee og kona hans har startet opp et imponerende barne- og ungdomsarbeid i Fahuan, som ligger på landsbygda nord-øst i Thailand.

8 mali: Ung i Mali Tre søsken i Mali forteller om hvordan det er å være unge, kristne fulanier, og om framtidsdrømmene sine.

10 norge / madagaskar: Kontraster Kontrastene mellom jordbruket i Norge og på Madagaskar er store. Likevel er det mye å hente med seg tilbake til hverdagen, synes de to gassiske praksisstudentene som er i verterinærpraksis på Bryne.

12 norge: Høydepunkt – Ukas høydepunkt, sier en student i Oslo om sellegruppa hun er med i. Cellegrupper er en ny generasjons misjonsforeninger, og de vokser nå fram i hovedstaden.

18 madagaskar: Misjonshistorie Få med deg gløtt fra historien til misjonsstasjonen på Ihosy i Bara. De første bygningene ble ferdige i 1891-92.

i dette nummer

faste spalter

Innhold

6

122628313234

Misjonærkontakten

Rundturen

Bokomtaler

Nytt

NMS U-sidene

4

misjonstidende 1 - 2013 3

Ucrew er et NMS-tilbud til unge mennesker i alderen 19-25 år. Ungdommer som ønsker å bruke ett år til innsats for Gud og men-nesker i ett av NMS sine samarbeidsland i Afrika, Asia eller Europa. Det er ungdoms-organisasjonen, NMS-U, som rekrutterer til Ucrew, og som følger opp crewet der de befinner seg rundt omkring i verden. Av kvalifikasjoner ønskes først og fremst ungdommer med erfaring fra forskjellig barne- og ungdomsarbeid, gjerne som le-der. Det er ikke et krav, men en udelt for-del. Det er også en stor fordel om man trak-terer et instrument, utøver en eller annen form for idrett, har gode datakunnskaper og/eller har andre interesser eller hobbyer som kan bidra inn i barne-, ungdoms- og menighetsarbeid på en eller annen måte.

Anniken Na Ree Andersen (Oslo), KamerunCecilia Passos (Brasil), EnglandEli Tjelle (Oslo), JapanEricson Caron (Brasil), EnglandEsther Chen (Taiwan), EnglandGabriela Fonseca Pereira (Brasil), EnglandHanna Haraldstad (Oslo), JapanJanne Merete Melhus (Eikangervåg), EnglandJasmine Chang (Taiwan), EnglandKatiuska Fabiana da Silva (Brasil), England

Kristoffer Hansen-Ekenes (Vestskogen), MadagaskarLisa Daland (Oslo), EstlandMarte Schie (Oslo), KamerunRebeca Samantha Wimmersberger (Brasil), EnglandRebecca Breus Meier (Brasil), EnglandSigrid Hansen-Ekenes (Vestskogen), MadagaskarSigrunn Grønningen Aa (Torvastad), EnglandSiri Vidnes (Iveland), KamerunSynnøve Skaarheim (Kongsberg), Japan

q U CREW 2012/2013: Inspirasjonssamling med NMS-U.

Interessert, enten på egne eller andres vegne?

Ucrew, Det Norske Misjonsselskaps ettåringstjeneste, inviterer unge til å gi ett år av sitt liv i tjeneste for Gud og medmennesker. I år er 20 unge engasjert i ulike former for menighetsarbeid verden over.

crew1 års tjeneste

Årets

20 ungdommer i årets* Ucrew

*(skoleåret 2012-2013)

tekst & foto: vegar isachsen

misjonstidende 1 - 20134

Hanna Haraldstad (bildet) er 25 år og jobber i NMS U sitt Ucrew. Det be-tyr ett år i Japan, der menighetsarbeid og diakoni står i fokus. Her får du et gløtt inn i hennes japanske hverdag.

tekst & foto: hanna har aldstad Soloppgangens land, teknologiens land og Mangaens fødested. Landet som tvi-holder på sine unike kulturelle tradisjo-ner, men likevel i stor grad er påvirket av Vesten. Landet hvor shintotempler

og buddhisttempler står side om side, og Starbucks café lig-ger like rundt hjørnet. Landet for de kulturinteresserte, mo-teinteresserte og sportsinteresserte. For de matglade, natur-glade og turglade. For i Japan er veien kort fra urbant byliv til landsbygda og den tykkeste skog. Japan, hvor bare én prosent av befolkningen er kristne. I år bor jeg her.

Ulike menigheterJeg heter Hanna, er 25 år og har fått gleden av å være ett-åring i Japan, i landet hvor jeg er født og oppvokst. Til tross for at jeg snakket japansk som barn, er det lite jeg for-står av språket nå. Dette året jobber jeg i flere ulike menigheter, men hovedsa-kelig i Mukonoso, hvor jeg også bor. Det ligger midt mel-lom storbyene Kobe og Osaka. Jeg er med på mye forskjel-lig arbeid, og får jobbe med mange ulike folk i ulike aldre. I Mukonoso er jeg med på Kid’s Club og gudstjenestear-beid. Men noe jeg synes er særlig spennende her er matut-deling og middagsservering for hjemløse og vanskeligstil-te på «Rasteplassen». Det er ganske ulikt alt annet arbeid NMS driver i Japan, og jeg opplever det som en fin og kon-kret måte å spre Guds kjærlighet og omsorg på. I andre menigheter er jeg blant annet med på ungdomsar-beid, som er særlig rettet mot studenter, og jeg driver også noe engelskundervisning. To søndager i måneden skal jeg være med i Sanda menighet, hvor det bare er japanere.

Verdifull jobbMed min bakgrunn innen ungdomsarbeid og diakoni, vil jeg også bruke noe av tiden min til å dele erfaringer og tanker som jeg håper kan inspirere til mer arbeid på disse feltene!

Selv om språkbarrieren er stor og kulturforskjellen til tider kan virke uoverkommelig, føles både livet her og jobben jeg gjør, verdifull. Og så er det veldig lærerikt. Jeg må finne alternative måter å kommunisere og uttrykke følelser på, og med en ydmyk holdning i møte med Japan, har jeg til nå bare hatt gode opplevelser. Gjennom de utfordringene jeg møter, lærer jeg mye om meg selv, om Norge, om Japan og menighetsarbeid. Japan, sushiens opphavssted, landet hvor damer har ki-mono og menn alltid går i dress. Landet hvor få har hørt om Jesus. Japan trenger virkelig forbønn. Vær med og be!

– Jobben jeg gjør føles verdifull, sier Hanna Haraldstad.

Ta kontakt på nmsu.no/Ucrew/

Verdifulltcrew1 års tjeneste

:

p Typis japansk.

p ”Alle” liker baseball.

p Språkstudier.


tekst & foto: hilde gunn sletten

Samarbeidsråd for Menighet og Misjon (SMM) og Kateket-foreningen arrangerte en tur med tanke på trosopplæring i november 2012, og da ble det lagt til rette for et besøk i den lokale menigheten i Fahuan i nord-øst-Thailand.

Selvtillitt– Dette er ikke diakoni, men hjelp til selvhjelp, sier Bon-mee. – Når de har opplevd å vinne en sportskonkurranse, vil det også hjelpe dem til å oppnå andre og nye mål. Det er nytt for dem å tenke slik, men det gir dem en selvtillit som hjelper dem videre, sier han.Han og kona deler en levende visjon, og de vier livet sitt til dette.

Det er et arbeid som går ut til hele lokalsamfunnet, ikke bare menighetens medlemmer. Derfor er det for det meste buddhistiske barn som kommer. De blir ikke møtt med forkynnelse, men opplysnings- og utviklings-arbeid. Bonmee kaller det et program. Programmet er delt i fire deler; 1. Praktisk undervisning (eks. sport, reparasjoner og frisøropplæring), 2. Mat og helse, 3. Undervisning i etikk, moral og kristendom, og 4. Sam-funnsdeltakelse.Det er en interessant faktor i norsk kirkesammenheng at paret er så tydelig på at kirken skal drive et arbeid som ikke er rent barmhjertighetsarbeid, men at menneskene skal støttes slik at de blir i stand til å håndtere sine egne liv. Det ligner svært mye på en helhetlig diakonitenk-ning, og den prosessen som Den norske kirke allerede er inne i.

På landsbygda nord-øst i Thailand, i Fahuan, drives det et imponerende barne- og ungdoms-arbeid. Hver lørdag kommer rundt 120 unge som får et unikt tilbud. Pastor Bonmee og hans kone Pai har startet et arbeid for barn og ungdommer i den lille byen.

PaSTorPargår nye veier


De har gått en lang vei for å komme dit de er nå. Det gjelder både å forankre programmet i lokalbefolkningen og å få gjennomslag i kirken for denne måten å tenke diakoni på.

Tradisjon Bonmee hevder at det er tradisjon i den thailandske kirke å tenke diakoni som ren barmhjertighet, og dette program-met faller utenfor den definisjonen. Bonmee og Pai er radi-kale, og de opplever at de må brøyte vei i prosessen. Forelø-pig er det et arbeid som paret driver med støtte fra eksterne midler, som de får fra en internasjonal hjelpeorganisasjon som heter Compassion. Menigheten er en av omlag 20 me-nigheter under Den evangelisk lutherske kirke i Thailand (ELCT), som er Det Norske Misjonsselskaps (NMS) part-nerkirke her.Når det gjaldt å forankre programmet i landsbyen, tok det over ett år før pastorparet kom med forslag til innhold. Først ble de kjent med innbyggerne, fikk opparbeidet tillit, og ble kjent med utfordringene landsbyen hadde. Deretter fulgte en prosess med møter. De hadde møter med ung-dom og foreldre som var interesserte, og gikk gjennom be-

hovene. Dette dannet grunnlaget for arbeidet, som nå vokser. 120 barn og unge er aktive med i programmet, men det er nå om lag 200 navn på listen over interesserte.

Unge i gudstjenestenDen dagen den norske delegasjonen var på gudstjeneste hadde mange barn vært i kirka fra klokka seks om morgenen. De var der for å stelle i stand kirkerommet, øve på innslag og forberede gudstjeneste og lunsj. De var veldig glade for å få besøk fra Norge, og en hel yttervegg var malt og dekorert med et hjerte mellom et norsk flagg og et thailandsk flagg. Gudstjenesten ble også sterkt preget av de unge. De ledet takkebønn, musikk og sang, og de yngste fremførte en dans. Ungdommenes aktivitet i gudstjenesten ga et livlig inn-trykk av hva som kan vokse fram i kjølvannet av helhetlig tenkning i et kristent arbeid.

"Det ligner svært mye

på en helhet-lig diakoni-tenkning."

p vIeR LIvet: Pastor Bonmee og konen hans, Pai, vier sitt liv til ar-beidet for vanskeligstilte barn og unge i Fahuan.

u gLede: I glede over besøket fra Norge ble en hel yttervegg malt og dekorert med et hjerte mellom et norsk og et thailandsk flagg.


tekst: helge vatnefoto: else stor aas vatne

Far til de tre søsknene vi møter er selv lærer, så der i gården er det liten tvil om hva som blir forventet. Men forventnin-gen er av det positive slaget, hvor far selv bidrar med ekstra-undervisning hjemme for å sikre at barna lykkes på skolen.

Utdanning og oppgaver Fanta er storesøster i familien. Hun er 20 år og går på det vi i Norge vil kalle teknisk høgskole. Hun utdanner seg til ingeniør i bygningsfag. Lillesøsteren Aisata går første

året på videregående, og også hun har valgt tekniske fag. Ibrahim er 18 år og går siste året på videregående. Han tar allmennfag og håper å kunne studere jus neste år. Skal han lykkes med det, må han klare eksamen. Langt under halvparten av elevene i avgangsklassene får bestått, og kun et fåtall lykkes på første forsøk.– Det blir ikke mye tid til andre aktiviteter enn skole og arbeid med leksene, sier Ibrahim, med et ansiktsuttrykk som røper at han nok tynges litt av prestasjonskravene.– Så dere slipper å gjøre arbeidsoppgaver hjemme, da?– Nei, naturligvis har vi oppgaver hjemme, utbryter jen-tene nærmest i kor. Og ikke overraskende handler det om at de lager mat og passer småsøsken.

Skolearbeid kommer foran alt, det er de unge kristne i Mali enige om. og skulle noen finne på å mene noe annet, står det ofte en far parat i bakgrunnen, klar til å puffe de håpefulle i riktig retning.

Ung

i Mal

imisjonstidende 1 - 20138

t MoBIL UNgdoM: Ibrahim, Aisata og Fanta er vokst opp i enkle kår, men moped og mobiltelefon hører med!

– Jeg lager ikke mat, fastslår Ibrahim. Han forteller at han tar seg av familiens sju sauer, tar dem ut av innheg-ningen om morgenen, gir dem mat og samler dem om kvelden. – Og som regel er det jeg som drar opp vann fra brønnen, tilføyer han, som om det skulle være en liten bagatell å dra opp bøtter med vann til sju sauer og ni mennesker fra en ti me-ter dyp brønn.

Unge, kristne & fulaniMor, far og de sju bar-na bor i et enkelt hus av hardbanket leire med romslig gårdsplass foran. To rom pluss et uterom under stråtak er det de har, så det er trangt om plassen. Men denne fattigslige bakgrunnen synes ikke

utenpå de velkledde ungdommene, der de suser avgårde på moped, med ledning fra øret til en moderne telefon full av musikk i lomma.– Jeg er den eneste i klassen min som ikke har egen mo-biltelefon, sier 16-åringen Aisata da vi kommenterer øre-proppene til storesøster Fanta.Mor og far i familien ble kristne i voksen alder. Dog var de ikke eldre enn at alle barna er vokst opp med en kristen oppdragelse.– Alle de som kjenner oss vet at vi er kristne. Men mange synes det er rart at en fulani er kristen. Det har de ikke møtt før. De andre unge i kirka her tilhører andre folke-grupper som bozo, dogon eller folkegrupper fra Sør-Mali, forteller Aisata.Kirka som de går i hver søndag formiddag er én av to store kirker i byen de bor i. Menigheten er tilknyttet et selvstendig malisk kirkesamfunn med røtter til en tysk misjonsorganisasjon. Lørdag ettermiddag samles ung-domsgruppa i denne menigheten.

Minoritet – Akkurat nå holder vi på å øve inn skuespill og sanger som skal framfø-res i kirka under julefeiringen, fortel-ler Fanta når vi spør om hva de hol-der på med når de samles. De kristne er i klart mindretall i Mali. Majoriteten er muslimer, men det mangler pålitelig statistikk om religiøs tilhørig-het. En vanlig gjetning er at ca fem prosent av befolknin-gen er kristne.Våre tre unge fulani er således en minoritet i minoriteten. Så vi spør dem om de ikke savner et kristent fellesskap der de kan bruke sitt eget morsmål.– For to år siden hadde NMS sin samarbeidsorganisasjon en aktiv ungdomsgruppe der vi var med. Det var helt su-pert, smiler Ibrahim, vel kjent med at vi som intervjuer, er misjonærer i denne organisasjonen.De andre skyter til at de ønsker at de fortsatt hadde hatt dette fellesskapet. Men da misjonærbarna fra Benin flyt-tet for å studere, ble det for få igjen i det fulanispråklige kristne ungdomsmiljøet. – Vi gleder oss til å være sammen med unge fra andre byer og steder under fulanisamlingen i romjula, legger Fanta til. De tre unge forteller at de har pleid å være med på disse årlige samlingene som kalles Kawrital, og de har alltid likt det godt, ikke minst fordi det legges opp til eget program for barn og unge. Innøving av et teaterstykke står gjerne på programmet, sammen med ballspill og andre aktivi-teter.– Og kristen undervisning, understreker Ibrahim. - Vi trenger det også!

Ung

i Mal

i q KoRLedeR: Aisata leder her et barnekor på en gudstjeneste.

– Alle som kjenner oss vet at vi er

kristne.


norge: Hutrende står de to i gårdsrommet til Esther og Leif Gaute Haugland på Jæren en forblåst og regntung dag i november. Eller hutrende, - de fryser. Men smilet sit-ter likevel løst. Dr. Rasoloson Lantoson Lala Hajanirina, rektor ved Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe, og Ra-bemanantsoa Mamihariniaina Yony, lærer ved Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno, er i veterinærpraksis hos Fred-die Helgesen på Bryne. De reiser rundt til bønder på Jæ-ren sammen med Samy Rasamizafimanantsoa Andrianan-tenaina Herman, som er veterinær hos Helgesen, og fra Madagaskar. Det gir selvsagt de to praksiselevene et enda større utbytte av veterinæruken på Jæren.

Til inspirasjonDe to er helt på tampen av sitt to måneders lange prak-sisopphold i Norge, et resultat av samarbeidet mellom Jordbruksskolenes venner (JV) og de to jordbruksskolene i den gassisk lutherske kirke. – Åtti prosent av befolkningen på Madagaskar bor på landsbygda og driver sin egen jordlapp, stor eller liten, sier Arne Dragsund, tidligere misjonær og ivrig medlem i JV. – De fleste driver som generasjonene før dem har gjort. Uten utdanning vil ikke landet kunne ta ut sitt potensiale. Vi som har hatt muligheten til å utvikle og effektivisere landbruket vårt steg for steg, må derfor gjøre det vi kan for

å inspirere de som jobber med land-bruksutdanningen på Madagaskar, fortsetter han. Bonde Esther Haug-land setter de to gasserne raskt inn i fordelene med kalvehytter. De har blant annet resultert i sunnere dyr. Hun peker og forklarer. – Vi kan på ingen måte kopiere tek-nologi og metodikk fra Norge, men vi plukker med oss ideer og inspirasjon, kommenterer de to gasserne.

Vil endre kommunikasjonsformNorgesoppholdet har ikke utelukkende bestått av befa-ringer. Lala, dyrlegen og rektoren fra Antsirabe, har blant annet jobbet som gårdsgutt i Bjerkreim. – Hardt arbeid. Han gliser bredt. – Vi jobbet fra seks om morgenen til seks om kvelden, kun avbrutt av matpau-ser. Han er tydelig imponert over arbeidsmengde og stå-på-vilje. Men for ham har nok oppholdene på Gjennestad gartnerskole og Tomb Jordbrukshøgskole betydd mest. – Hos oss er vi opptatt av regler og styrer mye etter hva elevene skal og ikke skal gjøre. I Norge jobbes det etter en annen modell. Dialogen er viktig, og samtalene med elev-ene, det å skape forståelse og, ikke minst, rådgi, settes i fokus. Her har vi mye å lære. Og jeg kommer garantert til å jobbe for å snu måten vi kommuniserer med elevene på per i dag, sier Lala engasjert. Vi er på vei fra kalvehyttene og inn til stutene på Haugland-gården. Kjøttproduksjon

Kontrastene mellom jordbruket i Norge og på Madagaskar er store, ja, til dels gigantiske. De to gasserne som har vært på praksisopphold i Norge, har likevel funnet mye de både kan og vil gjøre nytte av.

tekst & foto: bethi dirdal jåtun – Vi kan plukke med oss idéer og inspirasjon.

Utdanning avler utvikling


ForedlingYony er blitt inspirert av det han har sett og lært om oste- og juiceproduksjon i Norge. – I sør har vi et stort og uutnyttet potensiale når det gjelder frukt. Tenk om vi kunne foredle frukten til juice. Etablere et produksjonsanlegg i det små. Det hadde vært noe! Samy sier ikke så mye. Han har valgt å forlate Madagas-kar til fordel for Norge, hvor han også tok sin veterinær-utdannelse for en del år tilbake. Nå bygger han hus på Kverneland på Jæren, barna hans går på skole her, og det norske livet begynner å ta form. Samy etablerte og var i en del år leder for den gassiske NRF-foreningen (Norsk Rødt Fe). Gjennom dette bidro han i stor grad til at mel-keproduksjonen blant bøndene i Antsirabe-området økte. Såpass mye at presidenten på Madagaskar bygget et stort meieri for å ta imot all melken, men da den politiske kri-sen kom i 2009 stanset meieriet all sin virksomhet.

Vi må holde kursen– Dette er en tålmodighetsprøve. Vi må jobbe med vårt, uavhengig av kriser og politiske svingninger. De to skole-ne våre har utdannet mange tusen unge mennesker, både jenter og gutter, - i jordbruk, husdyrbruk, hagebruk, øko-nomi og miljøkunnskap, sier Lala. – De to jordbruksskolene er sentrale for utviklingen av landbruket på Madagaskar. Bøndene som har fått sin ut-danning her, er ofte plogspisser for nye dyrkingsteknik-ker, bedre husdyrhold og en god økonomisk drift av går-dene sine ute på landsbygda, legger Dragsund til. Vi er tilbake hos veterinær Freddie Helgesen på Bryne. Og før vi tar farvel, runger en gassisk julesang i veggene, sunget med kraftfulle mannsrøster til en utsendt journalist. – Vi pleier alltid å ta farvel med en sang. Og denne er ikke importert. Den er 100 prosent gassisk.

utgjør i dag den største andelen av gårdsdriften, og det er Esther som sitter i førersetet.

Må velge mellom dyr og mennesker– Det er hun som er sjefen her på gården. Jeg jobber uten-for og hjelper bare til, sier mannen idet vi trer på oss plas-tikksokker og sluses inn til stutene. Dyrene er plassert et-ter størrelse. Gasserne er imponert. – Den gjennomsnittlige bonden på Madagaskar har 3-5 dyr, smiler Lala og ser seg rundt. – Det er ingen tvil om at et mer næringsrikt dyrefór både vil gi større melkeproduksjon og bedre kjøtt. Dette er i ut-gangspunktet et enkelt tiltak, men langt de fleste småbøn-dene på Madagaskar har ikke muligheten til å bruke deler av jordlappen sin på dyrefôr når jorda såvidt gir mat nok til dem selv. Da er ikke prioriteringen vanskelig… Hvor-dan skal man komme rundt en slik problemstilling?

Det må utdanning tilDragsund, Samy, Lala og Yony er skjønt enige om at veien å gå for landbruket på Madagaskar er utdanning, utdan-ning og atter utdanning. Rektor Lala mottok 240 søknader til 120 plasser dette året. Også ved Yonys skole er etter-spørselen større enn tilbudet.– Interessen er der, og det er utrolig viktig at de unge får undervisning i metode, økonomi og planlegging i tillegg til det rent praktiske. Dette henger sammen. Vi bidrar til å utvikle Madagaskar. Intet mindre, sier Yony. – En konkret utfordring er holdninger hos studentenes foreldre. Det er ikke få av studentene som opplever at gløden og engasjementet forsvinner når de kommer hjem, fordi mor og far ikke vil høre på deres nyervervede kunn-skaper, sier Lala.

t pRaKSISoppHoLd: Yony, Lala og Samy på besøk i fjøset hos Esther og Leif Gaute Haugland på Jæren.

u veteRINæRpRaKSIS: Yony (t.v.) på "veterinærpraksis"

sammen med Samy.


tekst & foto: torbjørn sæle

norge: Med fokus på å leve som disipler av Jesus sam-les studenter og unge voksne til cellegrupper, gudstjenes-ter og undervisningskvelder i F2 i Oslo. En ny generasjons «misjonsforeninger» vokser nå frem i hovedstaden. I F2 kalles de cellegrupper. Grupper på fem til ti studenter og unge voksne som samles for å dele liv, tro og tvil. Ønsket er å være disipler. I sin egen by. På studiested, arbeids-plass og blant venner. De fleste som kommer til F2 er i tjueårene, og her møtes de en gang i uken til cellegrupper for å dele liv, tro og tvil. I en cellegruppe blir man godt kjent med hverandre, for det er ikke mer enn 6-8 personer der. Fokuset er felles-skap, mat, samtale, bibel, bønn og utrustning. Annenhver søndag feires gudstjeneste i Fagerborg kirke, klokken sju om kvelden. De søndagene det ikke er gudstjeneste mø-tes man til F2-kvelder, med kveldsmat, lovsang og andakt i Fagerborg menighetshus. Noen ganger er det besøk av gjester som inspirerer til å ”gå og gjøre alle folkeslag til disipler” (Matt 28, 19). Det er også et misjonsprosjekt i F2, og ti prosent av alle menighetens inntekter går til dette

prosjektet i Thailand. Hvert semester drar de også på F2-weekend med godt fellesskap, spennende undervisning og mye moro.Lars Eivind Lervåg (28), Ragnhild Lindhjem (22) og Malin Solås (20) er alle med i hver sin cellegruppe i F2. Og lurer du på hvorfor det heter F2, så har det sin enkle forklaring i at F2-gudstjenesten er gudstjeneste nr. to for dagen i Fa-gerborg kirke.

Et mindre fellesskap– Det er fint å være en del av et fellesskap der alle blir lyttet til. Vi blir godt kjent med hverandre og deler både åndelige og hverdagslige utfordringer, sier Lars Eivind. Ragnhild er enig.– Det er lettere å åpne seg opp i en liten gruppe, sier hun, før Malin skyter inn:– Vi kan sette ord på ting man ellers ikke snakker så mye om. Vi lærer mer om Gud, og blir utrustet til å leve som disipler.I tillegg til et felles måltid er bibel, bønn og samtale vik-tige ingredienser når cellegruppa møtes. Verdier som om-

Ukas høydepunktI F2 samles studenter og unge voksne til cellegrupper hver uke. Målet er å hjelpe hveran-dre til å leve disippellivet i hovedstaden. – Cellegruppa er ukas høydepunkt, seier en av studentene.


sorg, trygghet og muligheten til å være seg selv blir høyt verdsatt. Det gjelder ikke minst i cellegruppa, men også på gudstjenester, turer og andre samlinger i F2. – F2 er familiepreget. Jeg lengtet et-ter et aktivt menighetsliv, og det har jeg hatt i F2 siden jeg kom til Oslo i 2005, sier Lars Eivind.– Du blir sett og godt kjent med alle. Det gir trygghet, sier Malin.– Et mindre fellesskap gir større rom for å være seg selv, sier Ragnhild.

Hver ukeRagnhild ble invitert med i en cellegruppe i F2 i fjor høst. Hun fant seg fort til rette, og syntes det var naturlig å en-gasjere seg også ellers i F2. I april ble hun valgt inn i leder-gruppa med ansvar for cellegrupper og misjon. Før møttes cellegruppene annenhver uke. Nå møtes de fleste hver uke. – Mange har gitt uttrykk for at det er lettere å prioritere når det er hver uke. Cellegruppa blir en fast del av uka. Noen ganger snakker vi videre om talen på F2-gudstje-nesten, andre ganger står bibelstudium i fokus, eller vi tar opp andre ting som opptar oss, sier Ragnhild.– Er cellegruppa mest for egen oppbyggelse eller med tanke på å dele evangeliet med andre?– Begge deler. Vi må bli utrustet for å ha noe å gi videre. Jeg er ikke så vant til å sette ord på troen, men i møte med mennesker som ikke er kristne, må jeg jo det. Da er celle-gruppa til god hjelp, sier Malin.– Før vi går ut til andre må vi også gå inn i fellesskapet, sier Lars Eivind.– Hvordan kan jeg spre Guds godhet? Hvordan kan min tro smitte over på mine kolleger? Hvordan klare å ta med Jesus i hverdagen? Dette er noen av spørsmålene som stil-les i F2. Det handler om misjonal livsstil. Tanken er at der man er, der kan man møte andre og gjøre en forskjell. Noen tenker på å reise ut som misjonærer senere. Men ak-kurat nå leves misjonskallet ut midt i Norges hovedstad.– Misjon er å leve som kristen, sier Ragnhild.– Er dere misjonærer i Oslo?– Jeg vet at jeg er en misjonær, men føler meg ikke som en. Det handler om å vise kjærlighet og være et medmen-neske som viser omsorg. Ikke bare i kirka, men alle steder folk er, sier Lars Eivind.– Vi må leve livet der man er. Ikke overfladisk, men et ær-lig liv, sier Ragnhild.

t UNge dISIpLeR I F2: Lars Eivind Lervåg (28), Ragnhild Lindhjem (22) og Malin Solås (20) setter stor pris på å være en del av et mindre fellesskap der liv, tro og tvil kan deles.

Dette er F2:– Vi må bli

utrustet for å ha nos å gi

videre.

9

• F2 er et cellegruppebasert menighetsfellesskap for studenter og unge voksne i Oslo.

• F2 ble startet i 2004 og er et samarbeid mellom Fagerborg menighet, Det Norske Misjons- selskap (NMS) og NMS U.

• F2 er en del av NMS` nettverk for misjonale menigheter.

• Navnet F2 kommer av at F2-gudstjenesten er nummer to for dagen i Fagerborg kirke.

• F2s visjon er at unge i Oslo skal finne et hjem hvor de sammen kan vokse i troen på Jesus og bli utrustet til modige disipler.

• Mye av driften er basert på giver- tjeneste blant F2s medlemmer.

• 10% av alle gaveinntekter går til F2s misjonsprosjekt gjennom NMS i Thailand.

• F2s egen nettside er www.f-2.no


Ut av boksenMalin fikk høre om F2 da hun gikk på Hald Internasjonale Senter forrige skoleår. Hun valgte bevisst å starte studiene i sosialt arbeid på Høgskolen i Oslo og ikke på et annet studiested med man-ge kristne.– Jeg ville ut av boksen. Misjon er for meg et litt skum-melt ord, men jeg vil være et lys. Et medmenneske som kan bety noe for andre, sier hun. Overgangen til Oslo var krevende. – For meg var det mer kultursjokk å komme til Oslo enn til Uganda med Hald i fjor, sier hun. Med bosted på Bislett er veien kort til F2 og Fagerborg.– Oslo er stort, så jeg liker å være en del av noe mindre. Jeg trenger et lite kristent fellesskap der vi kan være ærlige med hverandre. Cellegruppa er veldig bra. Høydepunktet i uka, sier Malin.

Et anker– Har dere noe å si til studenter og unge voksne som flytter til Oslo eller andre byer?– Finn dere en menighet og bli en del av den. I Oslo må det ikke være F2, men det kan være det, sier Malin med et smil. De andre to er enige.

– Bli en del av en menighet der du kan vokse i tro, sier Ragnhild. – Når du kommer i kontakt med en større virkelighet, er det viktig å ha et anker i Jesus og i menigheten. Du finner aldri den perfekte menighe-ten. Heller ikke i F2. Så det gjelder å bestemme seg og være lojal, sier Lars Eivind.

Disippel 2013De tre bestemte seg for F2, og 8.-9. februar ser de frem til å dele erfaringer fra F2 med andre fra hele landet. Da ar-rangeres nemlig konferansen «Disippel 2013: Del det vik-tigste» i Fagerborg kirke i Oslo. Da blir alle som ønsker å skape eller videreutvikle et kristent miljø for studenter og unge voksne invitert. Disippel 2013 er en konferanse som F2 sammen med NMS, NMS U og NMS’ nettverk for misjonale menigheter ser fram til med stor forventing.Sammen med mange andre med misjonserfaring fra både Norge og andre land, skal man dele tanker og erfaringer om hvordan en kan leve som disippel av Jesus. Mange deler mye i dag: Med venner, på Facebook og i andre sammenhenger. Men hvordan kan en dele det viktigste? Hvordan dele tro og dele liv?

– Cellegruppa er høyde-

punktet i uka, sier Malin.

p dISIppeL 2013: Lars Eivind Lervåg, Ragnhild Lindhjem og Malin Solås gleder seg til konferansen "Disippel 2013".


Dette nummeret av Misjonstidende har “UNG” som tema. Gjennom ulike re-portasjer ønsker redaksjonen å sette fokus på ungdomsgenerasjonen og noe av arbeidet som er rettet mot unge mennesker i NMS. Reportasjene er gode og gir et innblikk i hvordan unge kristne tenker, og hva som betyr noe for dem.

Deres tanker om hva som betyr noe for dem, bør bety noe for oss. De skal føre den kristne arven videre til sine barn og generasjonene etter dem - men enda viktigere: De er fullverdige unge mennesker som har en plass i Guds hjerte og i hans kirke på jord. Det kristne fellesskapet og menighetens liv er også til for dem!

Hver generasjon må høre evangeliet, og dette er avhengig av at voksne tar tid til kristent barne- og ungdomsarbeid. Jeg er selv et resultat av at voksne så verdien av å bruke tid på oss unge. For min del handler om et vedvarende og trofast arbeid i søndagsskole, barnekor, yngres, leirer, ungdomsklubb og mer til. Men det handler om mer enn aktiviteter. Det handler om at vi etter hvert som vi ble større ble tatt med i styre og stell og utfordret til oppgaver og an-svar. De voksne kunne ha drevet aktivitetene med mindre energi dersom de hadde gjort alt selv. Men det gjorde de ikke. De utfordret. De støttet og opp-muntret. De var gode forbilder. Og best av alt: De hadde Jesus i hjertet. Det kan hende aktiviteten ikke ble så strømlinjeformet, men resultatet ble bedre. Vi vokste mer enn vi ellers ville ha gjort - som mennesker og som kristne.

Barn og unge i vår tid trenger det samme: Voksne mennesker som har Jesus i hjertet og som bruker tid på dem. Dessverre er slike voksne i større grad enn før mangelvare mange steder - på tross av mer fritid og flere hjelpemidler enn noen gang. Det er et tankekors. Vi er i ferd med å bli oss selv nok, og stoler på at andre skal gi den kristne stafettpinnen videre til barn og unge.

Også vår tid kaller på voksne med Jesus i hjertet som bruker tid og krefter på dagens unge og som er gode forbilder. Nøkkelen kan være å ikke stå alene med ansvaret, og at man betrakter det man er med på som en kristen tjeneste og et åndelig fellesskap for sin egen del. Dessverre er der altfor mange trofaste som er ensomme på post. Da blir slitasjen større og virketiden kortere.

Noen vil nok være usikker på om de har noe å bidra med i møte med dagens unge som ofte virker så selvbevisste og sikre på seg selv. Selv er jeg overbe-vist om at unge ønsker det samme som de alltid har gjort: Å bli tatt på alvor, bli sett og bekreftet. De har behov for noen som bryr seg og som bruker tid på dem. Dette krever at noen prioriterer det, men de er verd innsatsen! Og til de som allerede er engasjert i kristent barne- og ungdomsarbeid! TAKK!

det Norske Misjonsselskap (NMS)er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

arbeidsprogrammer: • Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging

Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste.

Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner.

Misjonsavtaler:NMS har 616 misjonsavtaler med 577 menigheter i Den norske kirke.

gavebudsjett 2012: ca. 90,2 millioner kroner.

gaver til NMS:Bankgiro: 8220 02 85030NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS:Bankgiro: 8220 02 85073

jeffrey huseby,gener alsekretær i

det nor ske misjonsselskapUtgangspunkt

UNG


Jesus er eksepsjonell, verdens lys! Ingen var eller er som han. Hør bare hva han sier: Jeg er verdens lys! Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha li-vets lys. Joh 8, 12. Han eksluderer enhver annen kilde for det lyset vi mennesker trenger over li-vet. Han ble den Messias som Mosebøkene og profetene vitnet om i Jesaja 49,6: "Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende."Der han fòr fram fikk blinde synet igjen, døve hørselen og sengeliggende lam-me kunne ta sin seng opp og gå. Livet gav han tilbake til døende og døde, og hans undervisning, hans ord var brenn aktuelle, og praktisk talt alt slags folk fulgte han og hørte på han. Også noen av fariseerne trodde på ham, men de torde ikke stå fram. Da tjenerne som skulle gripe han kom tomhendte tilbake sa de: "Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen!" (Joh 7,46). Folket flokket seg om han, enten det var tidlig om morgenen når han gikk opp i tempelet, eller når han gikk opp i fjellet der de en gang oppholdt seg i tre dager, og der 4000 menn pluss kvinner og barn ble mettet. De kom fordi han svarte på deres egentlige behov.Mørket, hva med det ? Det Jesus sa må jo bety at de som ikke følger han lever i mørke! De fleste mennesker verden over er opptatt med å nyte all verdens goder og lyster: Makt og rikdom, fest og underholdning blir det aldri nok av. Nylig la jeg merke til et stort oppslag i lokalbladet der en mann ble spurt om det gode i livet sitt. Svaret var: – Det beste er å ha det kjekt, "Himla kjekt"! Det betyr jo å leve slik en har lyst. Men Paulus sier: den som lever etter sine lyster er levende død! Det er et liv i mørket, der en ikke ser veien, faller og lever i synd!Det samme mørket, men med litt annet innhold, møter vi i land NMS støtter lokale menigheters arbeid. Ennå i dag bruker flertallet av statsledere i Afrika hekse kunster for å såre sine motstandere! Også i dag gir dagvelgeren beskjed om vonde dager, og at barn født på disse ikke må få leve opp! Vi møter ennå ungdom som tror at de ikke er voksne før de har pådratt seg synfilis! Mørke...Forskjellen er sier Jesus:For dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder. (Joh 8,24) Men: "Den som tror på meg, skal leve om han enn dør." (Joh 11,25)

Eksepsjonell

foto: nms-info

Nistepakken jakob veafagkonsulent på miljø


Bønnesiden

• Takk for et nytt år og nye muligheter til å bringe Guds ord til alle folkeslag

• Takk og be for ledelsen i NMS, be om at de klarer å lytte til Guds stemme når vanskelige avgjørelser skal tas

• Takk for at Gud går foran og åpner eller stenger dører

• Takk for dyktige medarbeidere og stor arbeidsinnsats

• Be om at Gud må gi visdom til å ta de rette valgene i det videre arbeidet i NMS

• Be om at Gud må kalle flere til tjeneste, både som misjonærer og i hjemmearbeidet

• Be for de som lurer på om de skal søke stilling som misjonær, at de i møte med Gud og mennesker kan finne veien videre

• Be om at flere må få et kall til å jobbe i NMS, enten lønnet eller frivillig

• Takk og be for menigheten i São Jose do Rio Preto

• Takk og be for alt det positive som skjer, be for ansatte og frivillige

• Be for misjonær Tiago Seilert og hans familie

• Takk og be for menigheten i Santa Fé do Sul

• Takk for det nye kirkebygget og for de frivillige lederne

• Be for den nye misjonæren som en håper å få på plass fra 2013. Be om menighetsvekst

• Takk og be for det diakonale arbeidet i Gravatá. Be for alle barna på dagsenteret. Be for diakon Davi og hans familie, og for den lutherske menigheten i Gravatá

• Be for det første regionale kvinnemøtet som skal arrangeres i Nordøst-Brasil

• Be for den teologiske videreutdanningen for menighetsledere i Nordøst-Brasil

• Be for misjonsmenigheten i Pestano, for misjonær Tiago og for det diakonale arbeidet som skal startes i bydelen

• Be for det teologiske fakultetet FATEV. Be for studentene, for nye lærerkrefter og for en god og stabil økonomi

• Be for Den evangeliske kirken av luthersk bekjennelse i Brasil, særlig for Stormøtebevegelsen og misjons- organisasjonen Missão Zero. Be om gode samarbeids- forhold og om Guds ledelse i arbeidet

bønnved gunn bakken

foto: inger øybekk

Givertjenesten:• Takk for alle som gir både tid og penger slik at enda flere blir kjent med Jesus, verdens frelser

• Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter

• Be om at flere får erfare velsignelsen som ligger i å gi og dele

• Be om nye faste givere til NMS

Brasil: Norge:


Tobias Gahre fra Spangereid (1857-1889) var den første misjonæren til Ihosy i Bara på Madagaskar. Han kom godt i gang med arbeidet og fikk god kontakt med den gassiske guvernøren Ramaniraka. Han var en kristen som også hadde vært i Europa. Gahre hadde

store planer for arbeidet, og av hans brev hjem til hovedbestyrelsen kan vi se at han ber om flere medar-beidere. Behovet for opplæring i nær sagt alle slags fag var stort. Etter mindre enn ett år i arbeid, døde han i 1889.

Pionermisjonær Tobias Gahre fikk ikke oppleve den første misjonsstasjonen som lå på dette luftige platået mellom to høyder. Johan Smith stod for byggingen i 1891-1892, og han har sannsynligvis også tatt dette bildet, før huse-ne ble hvitkalket.

Slik beskriver Anders Rustad fra Voss (1860-1926) sitt første møte med Ihosy da han og mis-jonær John Jørgen Broch Smith fra Arendal (1860-1922) ankom landsbyen i 1891: ”Det første vi så da vi kom ind på stationspladsen var Gahres grav; en stenrøs med et simpelt trækors i midten, og lidt ovenfor graven et lite rørhus, som han for det meste hadde bygget opp selv (…). Huset bestod av 3 små rum. I det ene hadde Gahre bodd. De andre hadde han brukt til kirke og skolehus. Litt længere oppe i bakken stod et lite murhus opført av soltørret mursten med to små værelser med en gang imellem.”

Misjonshistorie fra MadagaskarFor 125 år siden kom Tobias Gahre fra Spangereid som første misjonær til Ihosy i Bara. Hans virke ble kort, men nye misjonærer fulgte etter og arbeidet ufortrødent blant Bara-folket. Her gir Nils Kristian Høimyr deg gløtt inn i misjonshistorien fra Ihosy.

Tegning av misjonsstasjonen slik den så ut i 1891-92. I bo-ken skriver Rustad. ”Smith, som også var lidt av en arkitekt, blev byggmester, og jeg den der væsentlig skulde ha med det egentlige missionsarbeide at gjøre. (…) Medens jeg var fraværende på mine reiser, hadde Smith fåt vort nye hus un-der tak og såpas indredet at vi kunne flytte ind i det. (…) Ved siden av våningshuset hadde vi fåt op et lite kjøkken hvor vi kokte vor mat. (…) Det var i slutten av oktober 1891 at vi flyttet ind i vort hus på klippen.”


Kunda Smith, Johan Smiths hustru, med datteren Anna på fanget. Anna døde av feber bare ett år gammel og ble gravlagt ved misjonsstasjonen. Rustad skriver i bo-ken: ”Til slut blev alle Smiths syke. Jeg husker ennå så nøie den tid Smith og frue lå inde i soveværelset medtagne av feber. Og deres lille Anna i dagligstuen. Hun lå i dagevis med en temperatur på over 40 grader. (…) Da det led mot døden, bar jeg hende ind til hendes mor, så hun kunde få dø i sin mamas arme. Hun døde straks efter. (…) Smiths holdt netop på med at ordne seg til at reise til indlandet igjen, men i begyndelsen av desember, døde fru Smith plutselig.

1893: En god del såkalte ”byrdebærere” på plassen foran huset, de venter på å komme seg av sted. Oppstilt langs veggen står flere bærestoler.

Misjonær Johan Smith undervis-er i en landsby i Bara. Han kom først til Madagaskar i 1887 og giftet seg med Kunda Helliesen Bertelsen fra Stavanger (1863-1892) i Antiananarivo i 1889. Sammen fikk de datteren Anna i 1890, ett år før de ankom Ihosy.

Det er uklart når vedtak om å flytte misjonsstasjonen fra høyderyggen og ned til den nye byen nær hovedveien ble tatt, men når det ble gjort, ble både stasjons-huset og kirken bygget på samme område nær sentrum av byen. En stor gress-brann i 1898 forårsaket at den gamle byen Ihosy, som lå på en skråning opp mot en åsrygg, brant ned. Også kirken og misjonens skole strøk med. Folk tok til å flytte ned på sletten der den franske militærstyrken hadde slått leir. Lars Meling (1867-1954) skriver om dette i sin årsrapport i Misjonstidende i 1899 : ”Og nu sid-der vi ensomme igjen langtfra folk her oppe i Fjeldet. Efter min mening har vi intet annet at gjøre end at flytte efter vi også. (…) Ny kirke må vi ialfald få oss.”


Johan Jørgensen ledet byggingen av kirken i lavlandet i Ihosy i perioden 1928-1932. Dette bildet er fra markeringen av 50-årsjubileet for Misjonsselskapets arbeid i Bara. I 1932 skrev Aksel Strande i Misjonstidende at ”(…) selv om det er mer enn førti år siden starten av arbeidet i Bara, ser det ikke ut til at dette folkets tid er kommet.” Under jubileet ble det ikke lagt skjul på hvor langsomt arbeidet hadde gått og hvor liten den totale innsatsen i det veldige baraområdet hadde vært. Likevel viser statistikken fra jubileumsåret at hele 7000 var blitt døpt gjennom disse femti årene.

Hans Rebeony og Tsimiha Samoela i Ivo-hibe i juni 1938. Tsimiha Samoela var den første fra Bara som ble prest. Det antas at Hans Ra-beony (18..-1956) var tilstede under 50-årsju-bileet i Ihosy. Han var i samme kull som Tobias Gahre på Misjonsskolen i 1880-årene.

tekst: nils kr istian

høimyr, pensjonert sjefs-

arkivar på misjonshøgskolen

foto: fr a nils kr istian

høimyr s r ikholdige

arkiv


Ruinene av gamle Ihosy misjonsstasjon som ble bygget i 1891-92 av Johan B. Smith oppe på haugen ved Ambatol-ampy-klippen. Dette bildet er tatt av Nils Kristian Høimyr i 2003.

Feiringen av 50-årsjubileet i Ihosy, Bara: Musikkorpset fra Betroka spiller under ledelse av dirigent F. Bøthun. Dette er på gårdsplassen på misjonsstasjonen.

I siste halvdel av forrige århundre ble det bygget både skoler og internater i ulike deler av Bara. 100-årsjubileet i 1988 for Ihosy ble likevel ikke feiret. Byen var uten prest akkurat da. Men på østkysten ble jubileet feiret i Vangaindrano med stor deltakelse også fra Norge. Lengst i sør ble det feiret et stort 100-årsjubileum i Fort Dauphin med stor deltakelse fra kirken i Amerika. De siste 15-20 årene kan det se ut som om satsingen har vært langt større enn tidligere. Det blir derfor spen-nende å se hvordan kirken utvikler seg i hele dette store Baralandet.

kilder: (1) anders rustad: minder fra bara. (2) misjonstidende, flere nummer. (3) arne høimyrs dagbok fra ivohibe. (4) g.a. melings bøkre: ”mens kampen sto” og ”vi var med” og ”da misjonsflyet kom”





Ravinala Reiser yter litt ekstra. Vi tilbyr deg noe i tillegg til strender, sol og safari. Det er din tur, og det du opplever skal være ekte. Erfaringen vår er at de største opplevelsene ofte finnes utenfor turistløypa. Ravinala Reiser er NMS sitt eget reisebyrå.

[email protected] | +47 51 51 61 47 |Ravinala Reiser AS, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

MADAGASKAR NATUR OG KULTUR

Bli med på tur til de flotte nasjonalparkene på Madagaskar. Madagaskar er verdens fjerde største øy. Hele 80 % av dyre- og planteartene på Madagaskar er endemiske. Sammen med tidligere misjonær og biolog Jon Erik Bakke vil vi besøke parker i den frodige regnskogen før vi drar videre til de kjente fjel-lene i den karrige nasjonalparken i Isalo. I hver av parkene vil det bli dagsturer, vi overnatter på hotell i parkene. Vi vil også ta en lengre stopp i høylandsbyen Antsirabe og avslutter turen på vest på halvøya Anakao.

Dato: 21. mars - 06. aprilPris: 22 675,- + flyskatter (3 577,- pr aug 2012)

For mer informasjon se www.ravinala.no eller ring 51 51 61 47.

PERU

BOLIVIA

USBEKISTAN

KAMERUN

KINA

ETIOPIA

MADAGASKAR

RWANDA

GEORGIA

EGYPT

VIETNAM

ARMENIA

THAILAND

LAOS

KAMBODSJA

UGANDA

MED FLERE


Terje Evensen er ansatt som pro-sjekt- og informa-sjonsmedarbeider på Madagaskar, med bosted i An-tananarivo. Han har ansvar for in-formasjon til gi-vere, administra-tiv assistanse og oppfølging av rap-porter.

Misjonær Terje Evensen er ny på Madagaskar, og er nå inne i en periode hvor han skal lære om prosjektene han skal jobbe i. Her forteller han om en av de siste turene han var på.

Jeg var nylig på en fire timers båttur til en mindre landsby langs kysten fra Mahjanga. Det er mange som har reist på tur med Shalom-båten, en norsk skøyte bygget for rus-kete vær langs norske kysten. Vi fikk derimot gleden av å dra på tur i en åpen skjær-gårdsjeep. Dette gikk helt flott helt til det begynte å bli en del sjø. En sprut eller to er gøy, men i fire stive timer mens mørket kommer snikende ble en selsom opplevelse. Kroppen var fra før overopphetet etter en lang dag på sjøen og i landsbyen. Når vi så ble gjennomvåte var det faktisk slik at det begynte å bli kaldt til slutt. 40 grader i sola og 30 grader i vannet hjalp lite. Når man er våt, blir man kald til slutt. Men, vi kom vel frem etter en strabasiøs tur som endte i mørk skumring over åpent havstrekke i store bølger. Utvilsomt en tur jeg kommer til å huske lenge. Heldigvis var jeg ikke alene, det hjelper godt å være flere om opplevelsene. Det ble sunget og vitset for å holde humøret oppe. Alle var etter hvert så fulle av salt at alt smakte salt, uansett hva man spiste. Et glass juice var som å drikke saltvann.Med på turen i båten hadde vi lunsjen vår, nemlig tre levende høner. Vi hadde ikke fått avtalt mat med vertskapet i landsbyen, så det tryggeste var å ta med maten selv. Hønene ble forberedt , tilberedt og smakte helt fortreffelig. I landsbyen ble vi ønsket velkommen og fikk en fin stund sammen med landsbyens kristne familier. Vi ble også ønsket velkommen av landsbyens leder, en muslimsk mann som ønsket oss alt vel. Landsbyen består av rundt tusen mennesker, og bare omtrent 25 av disse er kristne. Kirken har bygget en helsestasjon til landsbyen, der kirkens leder også er sykepleier. Vi hadde med en gave til helsestasjonen, nemlig en vekt, slik at de kan holde bedre over-sikt over barnas vekt. Spesielt viktig var det å styrke tilbudet til gravide kvinner og små barn. Ved undersøkelser var nesten alle kvinner og barn feilernærte. Informasjonsar-beid er derfor svært viktig. Landsbyen hadde også fått en brønn som ga rent vann. Vi ble ønsket varmt velkommen og fikk besøkt omtrent ti små hus. Det var veldig spen-nende å høre hva de var opptatt av, og deres store og små bekymringer. Men, aller mest var folkene glade og fornøyde, med et stort smil.

januar 2013

Mobil glede om meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://madagaskar1.blogspot.no/

Madagaskar

foto: nms-info

Kina

januar 2013

Elsket hjertet mer enn føtteneom meg:

Hald-student Ragnhild Kirstina Kvia oppholder seg for tiden i Kina. Mye i Kina er likt som i Norge, men det er også mye som er ulikt. – Jeg spurte en kineser som hadde vært i Norge ” Hva er den største forskjellen mellom Norge og Kina”, for-teller hun i bloggen sin. – Svaret var ALT.

Du vet du er i Nanjing, Kina, og begynner å bli vant med livet her:· Når du spiser maten din med pinner.· Når du ikke lenger reagerer på fyrverkeri til alle døgnets tider.· Når du ikke lenger reagerer når folk går i pysjamas og tøfler på butikken.· Når du blir vandt til å stå som ”sild i tønne” på metroen på vei til og fra jobb.· Når du ikke reagerer på alle de rare klærne og frisyrene folk gir HUNDENE sine.· Når du ikke reagerer på kinesernes køvaner eller mangel på køvaner.· Når du ikke reagerer når en gammel dame lager en harkelyd, for så å spytte. Alle spytter, på bussen, på gaten, overalt.· Når folk har vinduene åpne, selv om de klager på at det er forferdelig kaldt ute.· Når du har blitt så vandt med ”hull-i-gulvet-do”, at du blir lettere overasket når du finner et vanlig do.· Når du er et hode høyere enn alle de andre jentene i koret.· Når du ikke lenger synes at det er rart at voksne mennesker går rundt med ”Hello Kitty” eller ”Panda-motiv” klær.· Når du ikke reagerer når du kun får varmt vann å drikke fordi det er godt for helsen.· Når du ikke lengre får drikke til maten, det skal være usunt å drikke og spise på samme tid.· Når du er blitt vandt med at kinesere bruker paraply både når det regner og når det er sol.· Når du er strålende fornøyd med at du fikk kjøpt sko til 30 kroner (dog falskt merke, og kvaliteten deretter), og kollegaene på jobben ser dumt på deg, og sier DU burde kun betalt 20!

Ragnhild Kirstina Kvia er Hald-student i Kina.

Kjenner du noen som har lyst til å tilbringe seks måneder i et spennende land?www.hald.no

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://jaerbuikina.wordpress.com/

foto: trond hjorteland

Noe av det som blir mer og mer klart

for meg ettersom tiden går, er at i Guds familie her på jord er

familiemedlemmene veldig for-skjellige. Så forskjellige at det kan by på problemer. Akkurat

slik kan det også være i vår jor-diske familie.

Når en er opplagt og i god form ser en på problemene som ut-fordringer det skal bli interes-sant å ta fatt i og få løst, mens

når en ikke er særlig opplagt og formen ikke er så god, da

blir disse problemene store og uhåndgripelige. De kan til slutt

bli både tårn og fjell som vi ver-ken har kunnskap om hvordan vi skal få klatret over, eller kref-

ter til å forsere.Lettere blir det ikke om vi i til-legg får dårlig samvittighet av

at det er noen kristne søsken vi verken liker eller har lyst til å

være sammen med.

Jeg vil avlyse den dårlige sam-vittigheten. Det er ok å ikke gå rundt å like alle og enhver. Jeg

tror til og med det er fullt lovlig å mislike personer, selv om de

er kristne søstre og brødre. Men det er ikke lov å glemme at det

er Gud som har skapt oss alle. Også dem vi ikke kan fordra.

Og derfor er det heller ikke lov å sette seg på sin høye hest og trampe over noen, eller forsure

et helt miljø ved baksnakking og utidige bemerkninger.

Gud har skapt oss alle. Han har en mening med hver og en av

oss, og vi er skapte i hans bilde. Så får vi heller tenke ut noen

gode løsninger på hvordan vi kan fungere sammen

til tross for ulikhetene.

ansvarlig for rundturen: mar it rødlandrundturen

hei

marit :)

Tre foreninger i 150 årMisjonsforeningene i Lunner arrangerer hvert år misjonsuke som i år ble avsluttet søndag 14. ok-tober. Avslutningen var lagt til Lunner kirke og kirkestue der det først var gudstjeneste med pre-ken av regionleder Magne Mjærum og etterføl-gende kirkekaffe. Under kirkekaffen ble de mar-kert at Lunby, Søndre Oppdalen og Nordre Oppdalen misjonsforeninger feiret sitt 150 års jubileum. De tre foreningene har et felles opphav fra 1862. Region-leder Magne Mjærum hilste fra regionen og overrakte foreningslederne, Ruth Synnøve Lunder, Randi Rustad og Marit Grøntjernet, gratulasjonsdiplom og noen pakker gjenbrukslys. Foreningene har vært med på å gjøre livet bedre for mennesker ute i verden og på Lunner, med sin virksomhet. De fortjener en stor takk, og Guds velsignelse over arbeidet videre.

På festen ble også Ruth Synnøve Lunder takket for sin tjeneste som foreningsle-der gjennom 54 år. Det er lang og trofast tjeneste. Heidi Østby ble takket for sin tjeneste som leder av Søndre Oppdalen barnemisjon gjennom 16 år. Denne for-eningen er det nå Connie Weihe som leder. Hun ble presentert på kirkekaffen.

Thailandmisjonær Kari Sollie fra Lunner fikk overrakt et dreiet trefat fra en lo-kal produsent som takk for sin innsats. Menighetene og foreningene i Lunner har fulgt henne spesielt gjennom de årene hun har vært ute. Festen ble ledet av Marie Aubert Kleven, og det var hilsingstaler fra områdeut-valget og naboforeninger. Til slutt leste Arne Laderud et dikt han hadde skre-vet til dette 150 årsjubileet og NMS sitt 170 årsjubileum.

nms-info

p På bildet fra venstre: Ruth Synnøve Lunder, Lunby mis-

jonsforening. Randi Rustad, Nordre Oppdalen misjonsfore-

ning. Marit Grøntjernet, Søn-dre Oppdalen misjonsfore-

ning og regionleder Magne Mjærum.

GrAtulAsJoner

gratulasjoner Karen Andrine Flatø fyller 70 år den 23. februar. Hun var områdeleder på Nordmøre til hun gikk av for oppnådd pensjonsalder.


aktiv misjonsmannSverre Lindland heter en aktiv misjonsmann på Moi sør i Rogaland. Han er 89 år gammel og har i alle år stått i mye frivillig arbeid for Det Norske Misjons-selskap. Han har vært leder av Moi misjonsforening i mange år, vært medlem av kretsstyret og vært aktiv under oppbyggingen av Fjelltun Leirsted. Ved om-byggingen i 1966 var han i byggekomiteen og ledet arbeidet. Nå når Fjelltun-hallen skulle reises, deltok han på dugnaden flere dager. Han er møbelsnekker, og gjorde en flott innsats på Fjelltun i sitt 89. år! Han var også snorklipper un-der åpningen 3. november. Senhøstes har han sittet på Mega og solgt lodd til julemessa. Han selger også lodd på selve messa. I flere år har han laget flotte møbler til hovedlotteriet. Det-te året kom han med et nydelig hjørneskap han selv hadde laget, samt barne-møbler. For Sverre Lindland betyr misjonen mye. Og 89 år er ingen alder for tilbake-trekking når det gjelder denne mannen.

k jell erfjord

rundturenmange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: [email protected] eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-krusET

p Sverre Lindland

Basar på remøyaDet var ein fantastisk flott opplevelse å få vere med på misjonsbasar på be-dehuset på Remøya. Flotte gevinstar var oppleina på podiet, matsalen var nydeleg pynta og pådekka til 110 per-sonar, det vil seie til ein tredel av be-folkninga på øya! Underteikna syns nok at det var vel optimistisk, men der tok eg grundig feil. Det kom over 100 personar! Born og ungdom var veldig godt representert. Det dyktige barnekoret på øye, Noah deltok med mange flotte songar og songarar.Det var og trekning på loddbøker som hadde vore innom dei fleste hei-mane på øya før sjølve basardagen. Tusen takk til misjonsforeininga på Remøya, og takk for ca. 60 000 kro-ner til misjonsarbeidet!

tekst: laila tusvik helle, foto: svein-håvard sævik

Lønsauke & misjonsaukeDet siste ordet er nytt for meg, kanskje også for deg som les dette. Men saka kjenner vi svært godt frå før.Eg fekk nyleg skriv frå arbeidsgjevar med informa-sjon om at eg var tilgodesett med lønsauke i lokale forhandlingar. På førehand var alle tilsette opp-moda om å sende inn personleg lønskrav, ei sak eg

har eit anstrengt forhold til.Som dei fleste venteleg ville ha gjort; eg respnderte og takka og bukka.Ikkje alle har det slik. Heller ikkje i vårt eige land. Og lyfter vi blikket utover vårt eige kontinent, veit vi at mange tvert om får redusert både løn, tilgang til arbeid, sosiale ytingar og helsetenester. Land er på kon-kursens rand. Det er ikkje vanskeleg å finne noko å kjøpe for det som kjem inn på min lønskonto. Men er det rett? Skal eg nøye meg med å ha min plass i forbrukarsamfunnet, eller skal eg vere med i ein motkultur som vi hel-ler kan kalle forvaltarsamfunnet?Lønsauke kan vere med å bidrqa til misjonsauke. Det er mitt ærend i dag. Pengar som det heftar mykje urett med, er også eit gode som det kan fylgje velsigning med. Det kan føre til at det mangfaldige arbeidet NMS har medansvar for, kan haldast oppe, eller til og med utvidast.Eg las nyleg i ei bok full av ordtak: “Pengar er som gjødsel – dei er av det gode berre når dei blir spreidde!”Jesus har gode råd til oss alle: ”Bruk den uheiderlege Mammon til å vinna dykk vener som kan ta imot dykk i dei evige heimane når pen-gane tek slutt.” Luk 16,9.Gud sjølv har ikkje spart på noko for at frelsa skulle fullførast og for at alle skal bli tekne vare på for tid og æve. Eg vil vere med og bidra så min lønsauke kan føre til misjonsauke til velsigning for dei som treng det mest.

reidar standal (bildet),regionsstyreleiar i møre


ave & magne mølster

Estlandglimt fra

Det norske evangelium?En lørdagskveld i november var 62 mennesker samlet til norsk kulturkveld i Saku. Lars, en av de to ettåringene våre, ledet ar-rangementet på fremragende måte. For de frammøte var det tydeligvis eksotisk og spen-nende, med både slåtter og Grieg, grovbrød med brun-ost, Freias melkesjokolade, flatbrød med laks, potetløp, Fairytale, Ja vi elsker og mye annet.Noen av de frammøtte trod-de kanskje at å være norsk misjonær er å være misjo-nær for Norge? Selv om vi gjerne ville vise fram landet vårt, ville vi også gjerne dele noe mer. Lisa delte litt om troen sin, og om hvor stor forskjell det er på Søgne, hvor hun kommer fra og Estland i så henseende: I Estland er det kristne og de kristne en ganske anonym størrelse, noe helt annet enn bibelbeltet på Sørlandet. Ave og jeg fortalte og viste bilder fra arbeidet som er i gang i Saku. Det var tydelig at dette var nytt for endel. Arkitektens ut-kast til kirkebygget, som forhåpentligvis en dag blir bygget her, fikk de også se.Men det er ikke bare i Saku at det har vært store utadrettede arrange-menter den siste tiden: Første helg i desember var et stort løft for me-nigheten i Mustamäe. Ildsjeler i SAS har i mange år kjørt «julefly» med klær og andre varer fra Norge til blant annet Estland. Peeteli-kirka i Tallinn har vært hovedmottaker, fordi de driver så utstrakt diakonalt arbeid, og fordi denne bydelen er så fattig. Men også i Mustamäe bor det mange fattige, og de siste tre årene har juleflyet samarbeidet også med menigheten og sosialetaten i Mustamäe. Masse klær og mat fikk bein å gå på. Kanskje var det rundt 250 til stede. Estland er ikke langt fra Norge, men fattigdom og sosiale problemer har en helt annen di-mensjon. Litt leit at det var noen som tok med seg så mange matposer at det var noen få som ikke fikk. Men ellers gikk det kjempebra. Tryl-lekunstneren som kom, gjorde dette til en spesielt minnerik dag for barna. Søndagen samme helg hadde vi familiegudstjeneste i Mustamäe med fem dåp! Den første familiegudstjenesten var i oktober, og denne gan-gen var det så å si fullt i kirka. Det er ikke dagligdags! Så hører det med til historien at det nystartede Saku gospelkor sang på gudstjenes-ten. De fem som ble døpt var forresten barn av den samme mora – nå skulle de endelig døpes! En stor dag for flere enn dem, forresten. For flere av ungene i koret var dette første gang de så en dåp.

Av Magne Mølster

Fårikålfest på TømmernesetOmrådeutvalget i Troms in-viterte til fårikålfest på Tøm-merneset leirsted i høst. Tøm-merneset leirsted er NMS sitt leirsted i Midt-Troms, like ved Finnsnes. Det er nylig påbyg-get og restaurert. Det er blitt et flott sted for å arrangere leirer, kurs og konferanser. Og mis-jonsfester!

Vi var en hel flokk som møtte opp på en lørdag, og ble øn-sket velkommen av Gunvor Kongsvik, leder av Område-utvalget. Bordene var pent dekket, og mens praten gikk hyggelig, ble vi servert god og rikelig fårikål.

Etter middagen holdt NMS sin utsending, Gerd Aasvang, foredrag om ”Norsk kristen skole i utlandet. ”. Hun har lang erfaring som lærer på Madagaskar i ni år, og det siste året i Mali. Nå er hun på hjemmeopphold på grunn av situasjonen i Mali. Vi fikk god og interessant informasjon om norsk skole i utlandet, og for-andringene som har skjedd underveis.

Til kaffen var det naturligvis et skikkelig Troms-kakebord!Gerd Aasvang delte til slutt noen kveldstanker med oss. Og utpå nyåret, når skreien kommer, er det ny storsam-ling på Tømmerneset: Mølje-kalas!

nms-info


leseopplevelser som venter

fra evange-listens dagbokI samtale med Klaus MuffAsle Hetlebakke147 sider, paperbackSambåndet Forlag 2012

Høsten 1961 kom en dansk 17-åring til Norge. Han skulle reise rundt og ha møter for Det Norske Misjonssel-skap. De første møtene skulle være på Karmøy, og her ble han også væren-

bokomtalerde. Nå har Klaus Muff reist som evan-gelist i Norge i over 50 år. Han har hatt møter i bedehus og kirker over hele landet, en god del steder har han også stått i vekkelse. Han er kjent for sin enkle og varme Jesus-forkynnelse, for å bruke humor også på talersto-len, og for å være den samme enten han taler eller har fri.I denne boken deler Klaus Muff minner fra oppveksten i Danmark, og minner fra evangelistlivet helt fra starten og til nå. De siste årene har han vært pensjonist, men er stadig på farten likevel, enten som predikant eller som reiseleder på fe-

rieturer i SI-reiser.I 2011 mottok Klaus Muff HM Kon-gens fortjenstmedalje i sølv. Begrun-nelsen var hans mangeårige evange-listgjerning. Boken formidler takk og ære til den største Kongen, han som kalte til frelse og tjeneste.Dette er en bok full av både humor og alvor, og har mange fotografier fra Muffs private album. Boken kan godt leses av alle, men er kanskje spesielt interessant for de som kjenner til Klaus Muff fra hans mangeårige virke i landet vårt.

sambåndet/mar it rødland

p Ungdomsleiarane.Frå v.: Synne Magerøy,

Bjørg Myhre, Sophie Moke Meteke, Sunniva

Høgset og Daniel Lyngstad.

Samarbeid misjon og kykje Konfirmantleir for Aukra, Midsund og Sandøy på Harøya i november.

67 konfirmantar deltok på leiren som hadde base i ”Sandøyhagen” i år som i fjor (kom-munens skule- og kulturanlegg); i tillegg bruk av Harøy kyrkje og IPHUSE-hallen. Kon-firmantforeldra i Sandøy stilte opp med det praktiske lokalt, godt organisert av Ingunn Kvernberg; og både Midsund og Aukra stilte med ei god gruppe foreldre som òg deltok og budde sammen med ungdommane.

Eit allsidig leiarteam frå NMS U og Kyrkja hadde planlagt leirprogrammet sammen med to lokale studentar og ein ”loffar” frå Rogaland.

Fredagskvelden begynte med filmkveld. Laurdagen hadde undervisning og aktivitetar, og ei innhaldsrik ungdomsgudsteneste i Harøy kyrkje med misjonsinformasjon, bønne-vandring og nattverd avslutta kvelden.Søndag deltok alle på vanleg gudsteneste med dåp.Ei flott helg var det.

tekst & foto: else mar ie lervik coates


”tårnagentene” i Midtøsten & NordafrikaDen norskproduserte serien ”Tårnagentene” blir også dette året sendt i hele Midtøsten og Nordafri-ka. Uavhengige målinger viser at ca. 9 millioner barn ser regelmessig på SAT7 Kids - og det er bare en av de tre kanaler som kommer til å viser serien.

”Tårnagentene” er søndagsskolens navn på opp-legg for aldersgruppen 6 - 10 år, der barna lø-ser spennende oppdrag og mysterier. Det var Søndagsskolen Norge som tok initiativet til den kjente TV-Serien «Tårnagentene og den mystiske julegaven,» som ble produsert av Vidvinkel Me-dia for NRK Super. Serien er også utgitt på DVD og beskriver i ti episoder hvordan Silje, Bendik og Markus danner en hemmelige klubb og kaller seg Tårnagentene. De hjelper folk med kjøp av ga-ver. Etter hvert får de selv en magisk nøkkel til en gave som gjør at de kan reise 2000 år tilbake i tid.

Tårnagentene er spennende for både barn og voksne. Den vises på tre av Sat7s kanaler:SAT-7 KidsSAT-7 Plus ogSAT-7 Pars (til Iran og Afghanistan)

SAT-7 henvender seg til kristne i hele Midtøsten-regionen, også Iran, Tyrkia og andre ikke-arabiskta-lende land. De har forkynnende programmer, barneprogrammer, diskusjons- og debattprogram-mer og rådgivning av ulike slag. De har også et nettverk av konsulenter og kirker som seerne kan kontakte.

nms-info

Nytt fra inn- og utland

Kirkegjengere har bedre helse Kirkegjengere er mindre deprimerte enn de som ikke går i kirken. Det er et av funnene i cand. theol. Torgeir Sørensens doktoravhandling. Et annet funn Sørensen har gjort, er at de som går ofte i kirken har lavere blodtrykk enn de som ikke går så ofte. Og de som går sjelden i kirken har på sin side lavere blodtrykk enn de som aldri går dit. Sørensens doktoravhandling er den første studien i sitt slag i Skandinavia og bygger på data fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som omfattet nær 40 000 mennesker.Tro eller livsstil?

- Er det troen i seg selv, eller er det den livsførselen troende mennesker har som er årsaken til disse forskjellene som kommer fram i undersøkelsen, Sørensen?

- Avhandlingen påviser sammenhenger mellom religions- og helsefaktorer, men kan ikke påvise årsakssammenhenger mellom de aktuelle faktorene, understreker Sørensen.

Men han ser det som sannsynlig at troende menneskers livsstil er en forklaringsfaktor. De som er religiøst aktive røyker og drikker mindre enn gjennomsnittsnordmannen, de fører mer regelmessige liv, er mer trofaste mot ektefellen og har derfor mindre sjanse til å få seksuelt overførbare sykdommer, og så videre.

Sørensen peker også på en annen faktor, sosialt nettverk. I helseforskning er det tidligere påvist at godt sosialt nettverk øker sjansen for god helse. Amerikansk forskning viser dessuten en sterkere sammenheng mellom religiøse fellesskap og helse enn mellom andre typer sosiale nettverk og helse.

kpk

Meld deg på vårt nyhetsbrev på

www.nms.no


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

NMS- database overført til nytt programDet er mange detaljar som må vera på plass når databasen til Det Norske Misjonsselskap skal over i eit nytt program. Før jul vart det arbeidd iherdig i Stavanger og Kristiansand for å legga til rette for akkurat det.

Både på vegne av givarar, abonnentar og medlemmer – og for så vidt oss i administrasjonen også - håper me på ein mest mulig knirkefri overgang.

Namn, adresser, avtalar; alt skal med. Det som folk vil mer-ka er for det første at dei vert utstyrte med nye KID-nummer (dvs identifikasjonsnummer for all kontakt via bank). Dess-utan håper me på sikt å få ryddigare kommunikasjon med givarar, medlemmer, abonnentar o.a. At det også kan bli litt rusk i systemet i overgangen er me førebudde på, men me håper sjølvsagt at det vert minst mulig av det slaget. Spørsmål? Kontakt gjerne Infosenter på mail eller telefon 51 51 61 00

tre høgskoler blir énFra årsskiftet tar NLA Høgskolen over høgskoledriften ved Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staf-feldtsgate. Dette ble formelt bekreftet under generalfor-samlingen for NLA Høgskolen AS 21. november.

To mindre og en stor høgskole slås nå sammen til en ny og større skole. Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo har 170 studenter og Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand har 200, mens det er 1 600 studenter ved NLA i Bergen.De tre høgskolene kompletterer hverandre og represen-terer faglig bredde innen menighet, ledelse og musikk (Høgskolen i Staffeldtsgate), journalistikk-, medier- og kommunikasjonsfag (Gimlekollen) samt interkulturelle, teologiske og pedagogiske fag (NLA).

De tidligere eierne av de tre høgskolene er eiere av den fusjonerte høgskolen; Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband, Normisjon, Indremisjonsfor-bundet, Søndagsskolen Norge og Norges Kristelige Stu-dent- og skoleungdomslag. I forbindelse med sammenslå-ingen kommer Den Evangelisk Lutherske Frikirke i tillegg inn som eier, fra før deleier i Høgskolen i Staffelsgate.Styret er utvidet fra åtte til ni personer, inkludert ansatte og studentrepresentanter.

- Den fusjonerte høgskolen vil bli en nasjonal institusjon som vil utvide vårt arbeidsområde og skape bredde i fag-tilbudet i de tre byene. Her er mulighetene for vekst me-get store, sier rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen Lars Dahle, i et intervju til skolens meldingsblad.

nms-info

to doktordisputaser på MisjonshøgskolenMisjonshøgskolen har de siste fem årene hatt et forskningsprosjekt om hvordan tidligere barnesol-dater i "Lord's Resistance Army" i Uganda kan reintegreres i sam-funnet igjen. Mot slutten av 2012 disputerte to PhD-kandidater på undersøkelser innenfor dette feltet. 28. november forsvarte Nka-bala Helen Nambalirwa sin avhandling "There is no difference between Moses and Kony': A Critical Analysis of the Contextual Use of Some Old Tes-tament Texts and Motifs in the Early Years of the Lord's Resistance Army". Christine Mbabazi Mpy-angu disputerte tirsdag 4. desember med avhand-lingen "The Use of Ritual in the Reintegration of Female Ex-Child Soldiers in Northern Uganda".

p Nkabala Helen Namba-

lirwa og Christine Mbabazi Mpy-

angu har forsket på reintegrering av barnesoldater

i Uganda.


NMS U-sidene

tekst: vegar isachsen, foto: mahel r amirez

Godt nyttår alle sammen! Det nye året er her, og de blanke arkene ligger klare for å fylles av fargestifter i alle regnbu-ens farger. Hva er vel da bedre enn å la barna i klubben din gjøre det i en NMS U-klubb? Vår misjon tar ikke slutt, vi må fortsette slik vi har gjort siden 1842, vi må fortsette å spre det glade budskap. Ved å melde din klubb inn i NMS U kan du være med på å virkeliggjøre vår visjon: ”Unge disipler i hele verden”.

Det sies at barn kan forandre verden, og ved å melde inn en klubb i NMS U har du muligheten til å la barna få en arena der man kan gjøre nettopp det. Det er ofte i slike klubber drømmer starter, troen vokser, og veien mot et godt felle-skap sammen med Gud og mennesker legges. Hvem vet, kanskje er det nettopp din klubb som gjør slik at barn får det enda bedre. Med litt hjelp kan barn forandre verden.

Men hva er egentlig en klubb?En klubb er i følge norsk ordbok (nob-ordbok.uio.no) et lag av personer som er sammen om like interesser. En klubb i NMS U samles rundt Gud og Bibelen, samtidig er en NMS U-klubb et sted hvor man kan leke, lage ting, være på tur, spise, kose seg, ha hemmeligheter, være sammen og kanskje til og med hjelpe andre mennesker. Vi vil være disipler og samaritaner, som hjelper andre som trenger det. Som visjonen vår tilsier vil vi være unge dis-ipler i hele verden, og med det ønsker vi at en NMS U- klubb skal være et trygt og godt startsted i så henseende. Melder du en barneklubb inn i NMS U får du en klubb-

koffert som inneholder ”Gå og fortell”, et hefte som er tilrettelagt for barn mel-lom 4-10 år, ”Høre og gjøre”, et hefte som er tilrettelagt for barn fra 4. – 7. klasse, CD-rom med ressursmateriell for sam-lingene, bildelottospill og et verdenskart som er trykket på stoff. I tillegg får du en klubb-bok, fremmøtekort med klistre-merker og en kvitteringsblokk. Dette for at du skal få en god start som klubb hos oss. Du vil også få tilsendt bladet U-kid fire ganger i året til alle medlemmene i klubben din. Sam-tidig vil det også være mulig å få besøk til din klubb fra din NMS U-region.

Når du så er i gang vil du få 5000 ,- i oppstartsmidler, årli-ge frifondsmidler og mulighet for representasjon på NMS U og NMS sine årsmøter og generalforsamlinger.

Vi ønsker å være sammen om misjon og Jesus. Gjennom å lese historier om barn fra andre land og se bilder og filmer fra NMS U-land, kan det etter hvert gro frem et frø med et voksende engasjement for misjon. Ved å høre andakter, snakke om tro, lese i Bibelen, be sammen, vokser troen vår slik at vi sammen kan bli Unge disipler i hele verden!

Ønsker du å melde din klubb inn i NMS U se: www.nmsu.no/klubber-og-kor

Velkommen skal du være som klubb i NMS U!

NyttårsforsettHva med å starte en NMS U-klubb?


utviklingskonsulent i nms uvegar isachsen

u-kid

tekst: vegar isachsen

Trosopplæringsplanen sier Gud gir - vi deler. NMS U har den siste tiden lansert en ressursbank hvor vi øn-sker å gjøre nettopp dette. Vi ønsker å gi videre det vi har fått fra Gud. Dele ressurser som dere kan bruke i klubber, foreninger og i andre sammenhenger, som i menighetsarbeid eller annet kristent arbeid.

Kirkens grunnleggende oppdrag er å gjøre til disi-pler ved å døpe og lære å holde alt Jesus har befalt. Plan for trosopplæring i Den norske kirke har som formål å bidra til en systematisk og sammenheng-ende trosopplæring som:• vekker og styrker kristen tro • gir kjennskap til den treenige Gud• bidrar til kristen livstolkning og livsmestring• utfordrer til engasjement og deltakelse i kirke og samfunnsliv for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne.

...på NMS U sine nettsider

NMS U ønsker å bidra til dette, og ønsker gjennom vår visjon: ”Unge disipler i hele verden” å bidra til at misjon blir spredt rundt om i norske menigheter og norske hjem.

Ressursbanken finner du på nettsiden. Her vil du finne opplegg for alle aldre, musikk og historier fra misjonsland og annet stoff man kan knytte til tros-opplæring.

Ble du interessert i hva vi har å tilby? Finn frem en pc og klikk deg inn på denne adressen:

www.nmsu.no/trosopplaering

Og han sa til dem: ”Gå ut i hele verden og forkynn evan-geliet for alt som Gud har skapt!”

Markus 16, 15

kan forandre verden!

står ikke stille!u-kidmisjonstidende 1 - 2013 35

Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Ja, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:Ordinært - kroner 395,- pr. år inkludert Mt-krusetlyd-cd (innlest av KaBB), kroner 395,- pr. år inkludert Mt-krusetstudenttilbud - kroner 195,- pr. år inkludert Mt-kruset

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

abonnementet er en gave, send regningen til: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp

Velkomstgave: MT-krusetBladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected]

mt 1-2013

– Er det nebbete å spørre om du er abonnent?

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

Documents

Web misjonstidende 1 2013