Misjonstidende nr 4 2013

misjon sn r . 4 - 2 0 1 3 1 6 8 . å r g a n g

tidendePåskePåske

46

18

Påske for alleKorleis luktar påska?

Gir tiende

PåskeTema

forside: istockphoto.com

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:Boks 226 Sentrum,

4001 StavangerBesøksadresse:

Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00 Kontonr. for gaver:

8220 02 85030

E-post: [email protected]

www.nms.no

Redaksjonen:Generalsekretær:

Jeffrey HusebyRedaktør:

Sigurd Egeland([email protected])

Redaksjonssekretær: Marit Rødland

([email protected])Informasjonskonsulent:

Siv Ane Nerhus ([email protected])

Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland

([email protected])

Abonnement: Tlf. 51 51 61 00

[email protected]Årsabonnement kr 395,-

Studenter kr 195,-Utlandet utenom

Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-)

Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-

Annonser:Salgs Forum AS

tlf 51 31 57 00

Misjonstidende er trykt på svanegodkjent,

miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Det er ikke laget så mange storfilmer om misjon. The Mission er en av dem, laget i 1986. Filmen forteller om en jesuittprest som midt på 1700-tallet får kon-takt med en indianerstamme i Sør-Amerika og starter opp et arbeid med fokus både på budskap, bistand og bygging. Det kan nok være elementer i filmen som vi kan bli inspirert av den dag i dag når vi skal prøve å drive godt misjonsarbeid, men i denne forbindelse

trekker jeg fram filmen fordi jeg ofte blir minnet om den rundt påsketider. Vi som driver med misjonsarbeid skal formidle Guds kjærlighet og nåde til alle folk. Noe av det vanskeligste er å forklare påskens budskap. Hvor-dan fungerer nåden? Vi må ofte ty til bilder når ting skal forklares, og når jeg skal forklare nåden for meg selv og andre tenker jeg på en scene fra The Mission. Robert de Niro spiller en leiesoldat og slavehandler som tynges av skyld blant annet etter å ha drept sin halvbror i duell. Han blir oppsøkt av jesu-ittpresten som tar ham med på en botsferd. Alle slavehandlerens våpen og uniformer blir pakket i en stor sekk som han så sleper etter seg gjennom jungelen. Til slutt må han klatre opp en fjellvegg til toppen av et svært fos-sefall med den tunge sekken på slep etter seg. På toppen blir han møtt av medlemmer av den indianerstammen han tidligere har jaktet på for å selge som slaver. Indianerne kutter tauet som binder ham til den tunge byrden han har dratt med seg og dytter den utfor stupet. Det går opp for slave-handleren at han er tilgitt og fri for den tunge byrden, han trenger ikke lenger slepe med seg fortiden. En av de flotteste filmscenene jeg vet om!Det er dette budskapet vi skal dele. Byrden av det vonde vi gjør og det gode vi ikke gjør kan ofte føles tung. Når vi bekjenner og om nødvendig gjør opp for oss, er tilgivelsen betingelsesløs og fullstendig. I påsken feirer vi at Jesus gjorde dette mulig. Vi ønsker alle våre lesere en riktig god påske.

sigurd egeland,kommunikasj. sjef

Kjære leser

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

12

Kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

Bønnesiden

2151617

4 Påske i Kamerun Påske vert feira stort i Kamerun. Det er ikkje uvanleg at muslimar deltar i feiringa, saman med kristne naboar eller vener.

6 Påskelukt Samaritanane har feira sin påske i over 2000 år. Bli med Magnar Kartveit til Garisim-fjellet i Israel.

9 Endelig Endelig står nå et hiv/aids-senter ferdig til bruk i Ngoundéré.

10 FAQ: Ofte stilte spørsmål

12 Konsert Salmeorkester og bambusharpe. Vennskapsforeningen Madagaskar Norge er ti år, og feirer med konserter. 18 Gir tiende Alle burde gi tiende av overskuddet sitt til noen som trenger det, mener bruktbilselger Ketil Stokkeland. Han og familien gir til et NMS-prosjekt som betyr hjelp til vanskeligstilte barn i slummen i Bangkok.

21 Sykloner Det er store ødeleggelser etter to sykloner på Madagaskar. NMS mobiliserer sammen med kirken i landet.

31 Påskekryssord

i dette nummer

faste spalter

Innhold

6

1826283234

Misjonærkontakten

Rundturen

Nytt

NMS U-sidene

4

misjonstidende 4 - 2013 3

tekst : Magadj i Thomasfoto: Trond Hjorteland/St ina M. Aa. Neergård

Eg hugsar ennå bodskapen om håp som evangelisten i landsbyen proklamerte då eg var liten: “Neste søndag er det påskedag, dagen då Kristus sigra over døden slik som ei sol gir løfte om eit liv utan ende. Gjer dykk klare til å ta imot sola!” Sidan har påska vore innprenta i meg som ei ufråvikeleg, årleg hending.Påska er ein realitet, ei levande sanning, ein bodskap som jamvel kryssar religiøse grenser her i Kamerun. Ho blir feira kvart år, med eit utømeleg engasjement, farga av dei ulike kulturelle og religiøse palettane me har. Sjølv om påska er meir stillferdig enn jula, representerer ho ei av dei mest levande og åndelege høgtidene i Kamerun.

TeaterSom regel startar påskefeiringa ganske roleg nokre månadar før påskesøndag, først med fastetid og undervisning i kate-kismen for barn og unge og vaksne som førebur seg til dåp og konfirmasjon. Feiringa tiltar i styrke opp mot palmehel-ga og påskeveka med ulike aktivitetar i kyrkja. Det kan vera teaterframsyningar av og med kvinnegrupper eller søn-dagsskular, lovsongskveldar, faste- og bønedagar.Også familiane har gjerne eit tettpakka påskeprogram. Nokre foreldre les påskeevangeliet saman med ungane sine. Det er også vanleg å slakta ein hane for å illustrera

Kristus sitt offer, og for å synleg-gjera at me har eit liv i Jesus som døyr og står opp att for alle. An-dre foreldre viser gjerne “Jesus-filmen” og har samtalar om den-ne med ungane sine.

Sann profetEg hugsar godt ei jente som såg Jesus-filmen for første gong. Ho spurte meg: “Viss Jesus er Gud, kvifor gjer han ikkje noko for å hindra at han blir mishandla og håna? Søn-dagsskulelæraren vår har jo sagt at Gud er sterk og vernar alle på jorda!” Det gav meg eit høve til å forklara at Je-sus har akseptert audmjukinga og lidinga i solidaritet med oss, og som ei kjærleikshandling for vår frelse.Ein muslimsk fulani-ven som me hadde invitert heim ein langfredag fekk også sjå Jesus-filmen. Etter filmen utbraut han: “Issa (Jesus) er verkeleg ein sann profet! Han har urettmessig blitt påført lidingar, sjølv om han elska - og gjorde gode gjerningar - for alle han møtte.”Feiringa når sjølvsagt sitt høgdepunkt påskedag. Dagen startar med gudsteneste for å feira Jesu oppstode saman med kyrkjelyden. I vår liturgi seier først presten: “Jesus er oppstanden!” Og kyrkjelyden responderer: “Han er verke-leg oppstanden!”

Påske for alle– Det er ikkje uvanleg at muslimar deltar i påskefeiringa saman med naboane sine eller kristne vener, skriv Magadji Thomas i denne artikkelen om påskefeiringa i Kamerun.

u FEStMåltid: Magadji Thomas (i gult) seier

at det ikkje er uvanleg at mus-limar kjem for å delta i den

kristne påskefeiringa, gjerne som gjester til festmåltidet

første påskedag.

"Jesus er oppstanden.

Ja, han er verkeleg opp-

standen."

misjonstidende 4 - 20134

Dåp og fengselsbesøkPåskedag er også ein stor dåps- og konfirmasjonsdag i vår kyrkje. Dåpssakramentet er for oss ein konkret manifestasjon av påskedag, og eg vil seia det så sterkt at ein påskedag utan dåp er ein ufullstendig påskedag for meg.Seinare på dagen drar me til fengselet saman med nokre av prestane for å formidla trøyst og håp til fangane. Det er også vanleg at me tar med oss såpe, klede, mat og medisinar til fangane, som ofte lever under svært kummerlege kår. Om ettermiddagen og i kveldinga fortset festen i nabolaget - kor ein deler måltid saman. Det er ikkje uvanleg at muslimar deltar i feiringa saman med naboane sine, heime hjå kristne venner eller saman med kristne familiemedlemmer. Det hender også at nokre muslimar fastar saman med dei kristne, som ei sympatihandling. Somme kristne gjer det same under ramadan, musli-mane sin fastemånad. I sentrum for desse skikkane står offera til Ismael, Isak og Jesus – ei ideell ramme for interreligiøse relasjonar. Påska i Kamerun er alltid eit høve til påfyll for den kristne, både åleine og saman med sine nære. Livet blir leveleg når ein veit at Kristus er levande; for han lever, og gjennom dette får me også liv, uansett kva prøvelsar livet måtte gi oss. Det er påske for oss i Kamerun – og for alle kristne.

artikkelforfattaren: Magadji Thomas er leiar i MICCAO, ein organisasjon som koordinerer det krist-ne fulaniarbeidet i Vest- og Sentral-Afrika. Han bur i Garoua, nord i Kamerun, og er medlem i ein av kyr-kjelydane til Den evange-lisk-lutherske kyrkja i Ka-merun (EELC).


tekst : Magnar Kartveitfoto: Dag Smemo

Og korleis høyrest påska? Det er den stillferdige gudste-nesta langfredag. Nesten lydlaus. Eller lyden av «Deg være ære, Herre over dødens makt!» i ei festpynta kyrkje. Fullt orgel.

Smaken av påskeMen korleis smakar påska? Sjokolade og marsipan? Lammesteik med kvitløk? Turistane stimar saman for å koma til påskefeiring på Garisim-fjellet i Israel. Dei har sine lukter, sine lydinntrykk og smakar med seg. Dei er der for det eksotiske, og dei har sin bakgrunn, ein vanleg bakgrunn.På Garisim har samaritanane feira påske i over to tusen år. Det er den mest ekte påskefeiringa som finst, dersom ein vil tilbake til det opprinnelege. Dei valfartar til fjellet i påskehelga; ikkje for å stå på ski, men fordi det er ei reli-giøs plikt. Turistane har for lenge sidan oppdaga denne spesielle feiringa, og det blir meir populært for kvart år å dra opp til fjelltoppen, ein av dei høgste i Israel. Israela-

rane har feira påske i meir enn to tusen år dei også, men ikkje på denne måten – dei er forvitne på kva dette er.Samaritanane feirar påske etter oppskrifta i 2. Mosebok 12: Israelittane er i Egypt, men vil ut. Farao vil ikkje la dei dra, og harde tiltak blir sette inn: Ti plager, der døden til alle førstefødde er klimaks. Mordet på dei førstefødde er temaet i 2. Mosebok 12, og berre israelittane slepp denne døden. Dei slaktar påskelammet, stryk noko av blodet på dørkarmane, og slepp frå dødsengelen. Så skal dei binda om seg, gjera seg klare til reise, og eta lammekjøtet med usyra brød og bitre urter i hast. Dermed er det slutt på slaveriet i Egypt, og Israel kan dra ut i fridom.

FeiringIsraelittane feira nok påske etter dette ritualet lenge. Dei slakta påskelammet og åt kjøtet, men det var ingen grunn til å kle seg for utfart og å eta i hast. Måltidet kunne skje i ro og mak i heimane. Men slaktinga måtte skje på tempel-plassen i Jerusalem. Dermed måtte dei valfarta til Jerusa-lem og feira påske der. Det kunne bli fullt av folk i byen, og vanskeleg å finna eit rom for påskemåltidet for dei som var tilreisande. På Jesu tid var dette skikken, og Jesus feira

Nyskrella appelsin i solveggen – det er påskelukt. Nykokt egg på frukostbordet eller på stranda, slik luktar påska.

Påske i lukt, lyd & smak

KorleIs luktar påska?


eit jødisk påskemåltid med læresveinane i Jerusalem. Den dag i dag finst eit hus der mange meiner dette skjedde. Men i år 70 etter Kristus øydela romarane tempelet i Je-rusalem, og slaktinga av påskelammet tok slutt. Då måtte jødane finna ein annan måte: Dei brukte lammekjøt, usyra brød og bitre urter, men markeringa i heimane fekk all vekt. Samstundes utvikla dei ein liturgi for dette påske-måltidet, ein liturgi som blir brukt i heimane i dag, Hag-gadah sjel pæsach, Påskeforteljinga.Samaritanane hadde også eit tempel i førkristen tid. Det stod på Garisim, og der slakta dei påskelammet. Dette templet vart mislikt av dei styrande i Jerusalem. År 110 før Kristus drog Johannes Hyrkan frå Jerusalem til Ga-risim og øydela templet, og sidan den tid har det ikkje blitt bygt opp att. Men slaktinga av påskelammet fortsette. Og samaritanane gjorde opprør mot romarane i det før-ste hundreåret etter Kristus – det vart slått ned. Så kom dei kristne, bysantinske herskarane; samaritanane gjorde opprør igjen, og det vart knust. For å gjera undertryk-kinga av samaritanane komplett, bygde dei kristne keisa-rane ei kyrkje på tempeltomta på slutten av 400-talet, og ruinane av denne kyrkja er det einaste som står igjen på staden i dag.

OfferMen er det hit samaritanane og turistane drar kvar påske? Nei, det er nokre hundre meter lengre nord; der er det laga ein offerplass. For dette er eit offer, ikkje for å halda borte dødsen-gelen frå 2. Mosebok 12, men for å sikra gudsdyrkinga som skal gå sin gang gjennom året. Hit kjem dei på valfart, tre gon-ger om året, nokre har til og med bygt seg hus på fjellet. Med den politiske situasjonen nede i byen ved foten av fjellet, i Nablus, kan det vera lurt.På dagen for slakting av påskelammet er det trengsel. Ikkje for å koma ut av slaveriet, men for å koma inn på den av-stengde offerplassen. Der er lamma som skal slaktast, der er alteret, der er omnane der kjøtet blir steikt, der er tribunen for prestane, der er podiet for øvstepresten. Det er mennene som dominerer scenen her, kvinnene held seg under solta-ket og steller frisyren og dei flotte kjolane. Alle ber bønene som innleier feiringa, alle deltar i eit ustemt kor av messing, song og bøn. Lyden av påske? For samaritanane og turis-tane, ja, dei siste må kanskje justera sine sanseinntrykk.

"Dette er eit offer for å

sikra guds-dyrkinga gjen-

nom året."

p oFFER: På dagen for slakting av påskelammet er det trengsel.


Så blir lamma førde fram til alteret, ei lang grøft i bakken, steinsett på begge sider, og med plass til slaktarane. Dei er nøye utvalde og trente, og utstyrde med skarpe kni-var. Her er det lukta av sau som rår, ingen sjokolade- eller appelsinlukt. Det kan vera røft for ein turist som er meir vand med vellukt i påska. Men det er først no det startar. Øvstepresten er på podiet og les frå 2. Mosebok 12. Når han kjem til setninga «Då skal heile Israelslyden slakta det i skumringa», fer kni-vane over lammestrupane, og blodet pumpar. Slik skal det skje, dette er godkjend metode, og blodet blir smørt på panna til born og unge i heile forsamlinga. No er jen-tene framme og sikrar seg eit merke på panna, alle vil ha. Er det retta mot ein fare? Er det fordi det markerer at dei er samaritanar?

Ikkje for alleLamma blir reinsa, flådde og salta, og så går dei i omnane, spende opp på lange stakar. I omnane blir dei steikte i ti-mevis, og no blir turistane sende vekk. Resten av feiringa er berre for medlemer, gjester har ikkje tilgang til målti-det. Smaken av påske er lam, urter og usyra brød, men

berre for dei som høyrer til.Turistar kan bestella adgang til eit jødisk påskemåltid. Då kjem ein til ein familie som er villig til å ta imot framande, og som gjerne deler smaken av påske. Ingrediensane i måltidet er dei same, og dessutan vin. Dei to ingrediensane som Jesus brukte ved innstiftinga av nattverden, brød og vin, er der.Korleis luktar påska? På Garisim er det lukter av sau, blod, slakting – det er påske.Korleis høyrest påska? For samaritanane er det song, mes-sing, bøn, og jubel og glede når lamma døyr.Korleis smakar påska? Bitre urter, usyra brød, lam for somme, i tillegg vin for andre.Men norsk påske er også påske, med våre lukter, lydar og smak.

p PåSKE: På Garisim har samaritanane feira påske i over to tusen år.

"Smaken av påske er lam,

urter og usyra brød, men ber-

re for dei som høyrer til."


tekst & foto: Sandra Bischler

Det Norske Misjonsselskaps (NMS) aidsprosjekt ”Alle mot AIDS” startet så tidlig som i 2002. Første fase av prosjektet handlet om å spre informasjon om hiv/aids. I 2010 gikk prosjektet over i en annen fase, hvor hovedfokuset har vært på hiv-positive.

RessurssenterProsjektet avholdt gratis test-kampanjer hvor informasjon ble spredd ut til lokalsamfunn, og hvor målet har vært å nå ut til flest mulig hiv-positive og tilby dem medlems-skap i støttegrupper. I den nye fasen av prosjektet ble det derfor innvilget penger til å bygge et hiv/aids-senter ved sykehuset i Ngaoundéré, Centre d’écoute. Dette senteret er tenkt som et ressurssenter hvor både hiv-positive og deres pårørende kan henvende seg både for å få informasjon, ha veiledningssamtaler, få medisinsk oppfølging, og hvor seminarer og undervisning om hiv/aids kan avholdes.Så skjedde det som skjer litt for ofte i dette landet: Budsjet-tet er satt og godkjent i regntiden, og når tørketiden setter inn, starter arbeidet. Og midt i arbeidet innser man at bud-sjettet ikke strekker til for å fullføre bygget. En av forkla-ringene til dette er sementfenomenet i Kamerun. Kamerun produserer nemlig egen sement, men langt fra i tilstrekke-lige mengder til å forsyne etterspørselen i landet. De fleste planlegger sine budsjetter i regntiden, da er byggeaktivite-ten i landet lav og lagrene fulle av sement. Derfor er også prisene lave. Men så kommer tørketiden, og alle vil sette

sine prosjekt ut i livet. Resulta-tet er at sementprisene skyter i været. I perioder er hele landet tomt for sement, og dyr sement fra utlandet blir importert, noe som kan få et hvilket som helst budsjett til å sprekke.

Hardt mot hardtResultatet ble at bygget ble stående halvferdig. Dette syn-tes NMS var for galt, og innvilget derfor en ny sum til fer-digstilling av bygget. Til tross for at en garanti om ferdig-stilling av huset var et krav for at NMS skulle gi denne siste pengesummen, ble ikke bygget ferdig denne gangen heller, da samtlige av veggene i bygget måttet forsterkes på grunn av sprekker. Bygget står nemlig på en gammel tomt med flere septiktanker. Nå var NMS klar i sin tale; OSEELC (helsearbeidet i kirken) måtte nå selv ta ansvar for å ferdigstille dette arbeidet. Til tross for en stram øko-nomi omdisponerte OSEELC allikevel en del av sine mid-ler for å ferdigstille bygget. Og i forrige uke kunne tre sykehusprester, en sosialarbeider og hele avdelingen som har den medisinske oppfølging av hiv-postive flytte inn i helt nye kontorer. I tillegg har de til disposisjon en møtesal hvor både støttegruppene og andre kan samles både for undervisning og for utveksling. Så nå har sykehuset i Ngaoundéré fått sitt eget senter, hvor hiv-positive, pårørende og andre interesserte kan henven-de seg for informasjon, samtale og hjelp.

Hiv/aidssenterByggeprosessen har ikke vært uten hinder, men med pågangs-mot, tålmodighet og noen økonomiske justeringer står nå et hiv/aidssenter i Ngaoundéré, Kamerun, klar til bruk.

p KlAR: De ansatte er

klare til å ta i mot pasienter og

pårørende.

Nå har sykehuset i Ngaoundéré fått

sitt eget senter.


godtfolk!Kjære

Starten på 2013 har vore hektisk og utfordrande, og NMS har ikkje kunna yta den service til medlemmer og givarar, foreningar og menigheter som me så gjerne ville. I sam-band med omlegging og konvertering av databasen vår, opplever me at ting tar lang tid, og at lister og rapportar ikkje kjem på plass slik me har hatt dei før. Ingen tvil om at omlegginga på sikt gir gode løysingar og vil spara oss for både tid og pengar, men no i overgangen er det kre-vande både for organisasjonen og alle som støttar oss.

Ikkje ein gong ein skikkeleg TAKK har me fått sendt våre nye og gamle givarar, og det kjen-nest ikkje godt. For takksame er me; det skal de vita.

Dette er bakgrunnen for at me i dag presenterer dette FAQ-oppslaget; ”Frequently Asked Questions” (=ofte stil-te spørsmål). Både på telefon, mail og i brev får me kom-mentarar og spørsmål, og det anar oss at fleire undrar seg utan at spørsmåla kjem til oss. Kanskje dette kan gjera det heile litt klarare?

Årskvitteringar 2012– Årskvitteringa til personlege givarar kom veldig seint i år; betyr det noko for opplysningane til Skatteetaten?Skatteetaten fekk sine filer på fristen 20. januar, og som vanleg kunne ikkje alt frå fjoråret koma med på den. Det vart rapportert inn ved neste frist, og skal koma med på sjølvmeldinga du får om eit par månadar.– Kva med kvitteringa til foreningar og menigheter for mot-tatte gåver? Me høyrde ikkje noko innan årsmøtet vårt.Kvitteringa med takk og nye giroar er vonleg mottatt når du les dette, men me måtte prioritera skatteinnberetninga og dei personlege givarane. Det er sjølvsagt å beklaga at foreningar måtte halda årsmøta sine utan at kvitteringa var mottatt, men slik vart det i år.

Jubileums- og minnegåver– Me ønskjer oversikt over alle som har gitt i samband med ei gravferd, eit bryllup, ei feiring av eit eller anna slag!?Desse oversiktene vil koma, men det tar lengre tid no i overgangsfasen. NMS er takksame for alle som bruker slike høve til å løfta fram misjon, gjerne via eit prosjekt eller eit land, så me vil absolutt gjera det på ein måte som givarane ønskjer.

SMS og epostFor første gong prøvde me i år å senda ut betalingsvarsel for Misjonstidende og medlemsskap via SMS til dei me har mobilnum-mer på. Det sparer oss for ein del porto, men betyr ikkje at SMS er den einaste kanalen. Du kan framleis få giro tilsendt i brev om du ønskjer det. Kostnadane til porto er store, så både SMS og epost vil bli tatt meir i bruk som kommuni-kasjonskanal.

NMS U og Ravinala?– Det stod på bankutskrifta at eg gir til NMS U og Ravi-nala i tillegg til NMS??Det var fleire som kontakta oss og lurte på kva som hadde skjedd med givartenesta deira: ”Mi gåve skal jo framleis gå til det eg har avtalt!” Me kan stadfesta at så skjer. Av ein eller annan grunn kom alle einingane i systemet opp som mottakar på avtalen, men alle gåver går til NMS uansett. Ravinala og NMS U mottar berre fakturainnbetalingar. No skal det vera retta opp.

– Kan ein enkeltgivar bli knytta opp mot foreninga si slik at gåver også blir godskrive foreininga? Denne ordninga held fram, men med den endringa at alle avtalegåver frå éin givar kjem med i rapporten for forei-ninga. Enkeltgåver elles går ikkje via foreninga, men vert berre bokført personen.

Min side - leirpåmeldingEndringar av namn, adresse og telefonnummer kan no gjerast av den enkelte på Min Side på nms.no. Her kan du også melda deg på og betala leir og andre arrangement. Sjølvsagt kan du også ringa oss og ordna det over telefon. Det er opp til deg.

Men for at det ikkje skal være nokon som helst tvil: Det Norske Misjonsselskap er framleis på banen og bidrar til å gi menneske eit verdig liv og varig håp. Skal me klara det, treng me all mulig støtte både frå gamle og nye NMS-arar!

Hilsen kommunikasjonsavdel ingen ved Åslaug Ihle Thingnæs

Kanskje dette kan gjera

det heile litt klarare?

FAQ (=ofte stilte spørsmål)


Salmeorkester og bambusharpe, vennskap og fred. Det kan du oppleve i Oslo og Sandnes, der Vennskapsforeningen Norge-Madagaskar (VNM) i år feirer sitt 10-årsjubileum.

Salmeorkester & bambusharpe

tekst : Kr istoffer Hansen-Ekenes redigert av : Marit Rødlandfoto: Grændsen Salmeorkester

Jubileet feires med brask og bram både på Østlandet og Vestlandet, og det kommer spennende gjester for å delta.Vennskapsforeningen Norge-Madagaskar (VNM) er et viktig møtepunkt for mange som har et forhold til og en-gasjement for Madagaskar. Så er det heller ikke små mål foreningen har satt seg: Støtte en fredelig, demokratisk og samfunnsnyttig utvikling på Madagaskar, samt bidra til vennskap, utveksling og samarbeid mellom de to landene på bredest mulig basis. Dette skjer blant annet på områ-der som kultur, bistand, turisme, miljø og næring.

SkoletemaI forbindelse med 10-årsjubileet arrangeres et heldags-program i Kulturkirken Jakob i Oslo den 13. april, med blant annet paneldebatt og konsert. ”Skole” er temaet for paneldebatten. Blant gjestene er politisk rådgiver Unni Berge fra Utenriksdepartementet, og tidligere Madagas-kar-misjonær Monika Thollefsen. Konserten fremføres både i Oslo og Sandnes. I Sandnes holdes den 14. april. Den har fått tittelen «Bemiray», som er gassisk, og betyr «mange forenet» eller «mange som er sammen». De som skal forenes på konserten er den gas-siske artisten Rajery og Grændsen Salmeorkester. Musik-ken vil spenne fra kjente og ukjente salmer i ny drakt til gassisk folkemusikk.

Grændsen SalmeorkesterGrændsen Salmeorkester består av Kari Iveland (vokal), Fredrik Svartdal (bass), Markus Hernes (perkusjon) og Anders Rønnin-gen (valiha/bambusharpe og strengeinstrumenter). De kom sammen i forbindelse med et prosjekt Det Norske Misjonssel-skap (NMS) hadde med Kari Ive-land og Kirkelig Kulturverksted, «Avtrykk», i 2004. De hadde en konsertturné i Norge den høsten sammen med militærkoret Lova fra Tulear. Forløperen til turneen var en plateinnspilling med kor fra Tulear og Kari Iveland. NMS-misjonær Anders ble en slags lokal koordinator for prosjektet, både på grunn av musikkinteressen - men også kjennskapen til gassisk mu-sikk, språk og kultur. I tillegg var han leder på lærersko-len i Fandriana, hvor NMS og Bistandsnemnda hadde gått sammen om å innrede et musikkstudio. Fredrik og Markus kom med i prosjektet ved en tilfeldig-het; de hadde hatt noen spillejobber for Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted tidligere, og han anbefalte dem da man trengte musikere til denne turneen. – Det var en helt spesiell stemning mellom de involverte, og det syntes å smitte over på publikum, forteller Mar-kus. – I etterkant av turneen holdt vi fire kontakten, og bestemte oss for å fortsette samarbeidet som et band, med fokus på møtet mellom norske salmer og gassisk musikktradisjon.

Det er en helt spesiell stem-ning mellom

de involverte, som synes å

smitte over på publikum.

p SAlMEoRKEStER: Grændsen Salmeorkester med Fredrik Svartdal, Kari Iveland, Anders Rønningen og Markus Hernes.

9misjonstidende 4 - 2013 13

Rajery - world music stjerneFandriana var også stedet hvor Anders først møtte Rajery. I 2003 jobbet Haugesund teater med en forestilling rundt livet til Fartein Valen, som vokste opp som misjonærbarn på Madagaskar. De var på jakt etter en gassisk musiker som kunne bidra, og valget falt på Rajery. Han holdt til i Fandriana-området, og slik møttes de to musikerne. De spilte sammen på denne forestillingen, og har siden vi-dereutviklet vennskapet og samspillet gjennom flere kon-serter både i Norge og på Madagaskar. Rajery er Madagaskars absolutt største world music stjer-ne, hyllet som «prinsen av valiha» i hjemlandet. Han er en viktig drivkraft i gassisk musikk- og kulturliv, en helt særegen valiha-spiller og en dyktig sanger. Valiha, eller bambusharpe, er Madagaskars nasjonalinstrument, som blant annet gjennom Rajery er blitt verdenskjent. Samar-beidet med Rajery og andre gassiske musikere har foregått parallelt med Anders’ misjonærtilværelse på Madagaskar. Hvordan har arbeidsgiveren, NMS, forholdt seg til dette? På en forbilledlig måte, skal vi tro Anders, som gjerne snakker om «kulturoppdraget». NMS er kjent for å holde et høyt nivå på misjon og bi-stand. Anders mener at NMS nå er på offensiven også på det kulturelle plan. Gjennom mange år har en samlet seg stor kompetanse i tverrkulturelle relasjoner, og NMS har i dag mange som er gode på for eksempel gassisk kultur. At en misjonsorganisasjon, en gruppe musikere eller en vennskapsforening involverer seg i og ser verdien av lo-kal kultur, gir økt selvrespekt og stolthet over egen kultur til dem en arbeider sammen med. Slikt gir positive ring-virkninger.

p vERdENSStjERNE: Rajery er Madagaskars absolutt største world music stjerne. Foto: Privat.


Det er godt å ha pengar på konto når rekningar kjem, og det er ei god kjensle å logga ut av nettbaken og vita at årsavgifta på bilen, bompengar og straumrek-ninga er betalt. Uteståande krav må jo betalast, det er ingen veg utanom. Difor er det greitt å få ordna opp.

Vi lever i eit rikt land der dei fleste av oss får inn på konto kvar månad til det vi treng, og mange av oss til meir enn det.Som innbyggjarar i eit av dei rikaste landa i verda kviler det eit stort ansvar på oss, og som kristne er det vår oppgåve å forvalta og å dela. Vi lever ikkje for oss sjølve, men vi er kalla til å bruka oss sjølve og vår rikdom til å tena våre medmenneske, og til å byggja Guds kyrkje på jorda. Bibelen gjev oss tydelege meldingar om dette. Mange kristne har god struktur på gjevartenesta si, og tiende er ein god tom-melfingerregel som gjev fridom for den enkelte, og god støtte til misjons- og kyrkjelydsarbeid. Andre har mindre struktur på gjevartenesta si, og kan gjerne bli utfordra på det.NMS legg ikkje skjul på at vi treng pengar, og at vi stadig har bruk for meir. Vi har store og ambisiøse mål fordi vi ser at arbeidet vårt nyttar. Men vi er av-hengige av pengar. Foreløpige tal for 2012 viser svikt i innsamla midlar. Vi erfarer at inntekts-gunnlaget vårt dei siste åra er svekka. Vi må difor setja endå større fokus på stabilt inntektsgjevande arbeid, og vi må bli meir frimodige til å be om konkret støtte. For det finst midlar!

I november var eg på misjonsreis på Madagaskar. Det var flott å oppleva at 350 NMS-kroner kunne brukast til å gje ei ung åleinemor ein ny kvardag der. Støtte til bakarovn gjorde at ho kunne brødfø seg sjølv og svigerforeldra, pluss tre unge jenter ho hadde i arbeid hos seg. For 350 kr vart ho sett i stand til å be-tala sine rekningar, og til å hjelpa andre til det same. Det var også meiningsfylt å sjå at 50 000 NMS-kroner, 10 prosent av landsbyutviklingsprosjektet i Maro-lambo, gjev redusert spedbarns- og barselsdød, at fleire knekkjer lesekoden, at jorda gjev større avlingar og husdyrhelsa blir betre. At kyrkja i byen har blitt for liten, syner at arbeidet vi deltek i også gjev kyrkjevekst.

Det er snart påske. Påske handlar om at rekninga er betalt! Oppgjer og skuld-sletting vart på ein underleg og dramatisk måte gjennomført. Det var ikkje med sølv eller gull vi vart frikjøpte, men med Kristi blod, skriv apostelen Peter i 1. Peters brev. Skuldbrevet mot oss vart sletta, skriv Paulus i Kol 2.14. Rekninga for all verdens synder er gjort opp, den vart stempla betalt av Jesus! Dette er den unike bodskapen vi skal formidla! Ein bodskap til frigjering og oppreisning for menneske i denne verda, ein bodskap som gjev håp og framtid.

det Norske Misjonsselskap (NMS)

er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

Arbeidsprogrammer: • Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging

Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste.

Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner.

Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner.

Gaver til NMS:Bankgiro: 8220 02 85030NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS:Bankgiro: 8220 02 85073

kar i skår sørheimlandsstyreleiarUtgangsPUnKt

Betalt!


k jetil aano,prost i tungenes prosti

Påske handlar også om å komma heim. Eg veit ikkje om de har lagt merke til at den siste setninga i forteljinga hos Johannes om då disiplane møtte den levan-de Jesus, lyder slik: ”Så gjekk læresveinane heim”.Her hadde dei i fleire år vandra saman med ein person som hadde fylt dei med ærefrykt og glede. På tragisk vis hadde dei opplevd å mista han. Men, midt i sorga, har han møtt dei igjen, og det på ein slik måte at dei får heile sitt verds-bilete snudd opp ned. For han som var død, sto der framfor dei, lys levande. Og så går dei heim!

Kvart liv er ei reise. Gud kallar oss til å foreta ei livsreise. For kvart menneske er den ulik. Men vi reiser alle, noen sittande i stolen medan tankar og bøner går verda rundt. Andre, stadig fleire av oss reiser sjølve.Misjon er å reisa. Slik har det vore frå første dagen. For dei læresveinane som rusla heim frå grava den alle første påskedagen, blei dei ikkje verande heime. Dei for vidt omkring. Og noen av oss er ufordra til det også i dag. Nei, forresten, ikkje noen, alle, men på ulik måte. Og på vår livsreise er vi ut-sendingar. Vi går med han vi har møtt, han som på forunderleg vis lever endå han var død. Og han både sender oss og går med oss på vår veg. Vår samtid har gjenoppdaga pilegrimstradisjonen og pilegrimsbegrepet. Vi er alle pilegrimar. Enten vi sit i vår stove og ber eller vi fartar verda rundt i ulike oppdrag, er vi på veg, på vandring. Misjon er også ei pilegrimsreise. Men pilegrimsreisa er ikkje fullført før vi er i mål, før vi er heime. Eg trur det er dette Johannes vil fortelja oss i dagens ord. Vår reise tar til der vi er – og der har vi vårt viktigaste utgangspunkt. Og vår reise som læresveinar, saman med den levande og oppståtte Jesus Kristus, skal enda der, heime. Det betyr at kvar pilegrimsreise alltid har heimen som mål. Og heime i vår sammenheng, betyr meir enn ein ting. Det tyder først og fremst der vi har vår daglege heim, for der deler vi samværet med han som døde for oss og oppsto for oss. Og det tyder den heimen som overgår alle heimar; den som oppfyller det vi lengtar etter, den heimen ingen av oss heilt og fullt har erfart, men som dei av oss som er så heldige at vi har vakse opp i ein god heim, eller sjølve har klart å skapa ein heim som er trygg og vár og omsorgsfull, likevel har kjent smaken av. Guds heim.I ein av sine mange vakre ballader syng Sissel Kyrkjebø ”velkommen hjem”. Eg trur det er dette ho syng om. Påske handlar om å vera på vandring, og å ha ein som lever sjølv om han var død, på underfundig og uforståeleg vis saman med oss på den vandringa. Og det handlar om å vita at vi har ein heim som vi skal få komma til. Og det hand-lar om å innby menneske til å bli med å vandringa dit.Derfor, god påske, og velkommen heim!

fo

to: is

toc

kp

ho

to.c

om

Velkommen heim!

nIstePaKKen


NMS Gjenbruk• Takk og be for alle butikkene, for Knausen lysstøperi og for forretningsstyret

• Takk og be for de ca 1500 frivillige medarbeiderne

• Takk og be for alle givere og kunder som støtter NMS

• Be for nyrekrutteringen av medarbeidere, og om at en må lykkes med å starte opp flere butikker i ulike landsdeler

• Be om at medarbeiderne må få formidle et kristent menneskesyn og smittende misjonsengasjement

Japan• Takk for godt samarbeid med Kinki evangelisk-lutherske kirke

• Takk og be for alle japanske prester og arbeidere i Kinki-kirken

• Takk og be for misjonærene Yukiko Yamaoka Idland, Orlaug Fukuzawa, Dagny og John Olav Straume, Rut Terese og Ivan Fjeld og ettåringene Synnøve Skaaheim og Hanna Haraldstad

• Takk og be for de mange frivillige

• Takk og be for alle som kom til tro og ble døpt i 2012

• Takk og be for framgang i de forskjellige aktivitetene

• Takk og be for det japanske folk

• Takk og be for kirkeledelsen i Kinki-kirken

• Be for arbeidet som fortsatt pågår i de katastroferammede områdene i Øst-Japan

• Be for rekruttering av japanske prester

• Be for Kobe Lutheran Seminary, som utdanner prestene i Kinki-kirken, og for den vanskelige økonomiske situasjonen seminaret er i

• Be om fortsatt godt samarbeid mellom NMS og Kinki-kirken

• Be om at Gud må kalle nye misjonærer til Japan

• Be for det diakonale arbeidet i menighetene

• Be for kirkens barnehager, alle barnegruppene og søndagsskolene

bønnved gunn bakken

Påskeleirer • Takk for påsken og for at Jesus døde for vår skyld

• Takk og be for alle barn og unge som kommer på leir

• Be om at mange denne påsken virkelig kan få et glimt av Jesus og forstå at Han døde på korset for vår skyld

foto:istocphoto

BønnesIden

GF 2014Bønnekampanjen er i gang! Ta utfordringen og vær med og be; i menigheten, i foreningen, med venner eller alene.

• Be om at glede og forventning skal prege forberedelsene til GF

• Be om at alt praktisk og økonomisk går i orden

• Be om at mange får lyst til å komme

Bønn er ikke monolog, men dialog.Ikke bare å snakke, men også å lytte.Ikke bare å kreve, men også å ta imot.Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.Ikke å forandre Guds vilje til vår. Men å oppdage Hans guddommelige plan.

grace adolphsen brame


q dElER ovERSKUddEt: Ketil Stokkeland fra Vigrestad driver eget bruktbilfirma der deler av over-

skuddet går til barn og unge i slummen i Bangkok.

tekst & foto: Bethi Dirdal Jåtun

Misjonstidende møter Ketil Stokkeland fra Vigrestad på Jæren, innehaver av firmaet KS Bruktbilhjelp, en hutrende vinterdag i februar. Bilhallen ligger på svigerfarens gård på Tjelta i Sola kommune, ikke langt fra Sola flyplass. Vinden nærmest røsker i bilhallen der sju-åtte flunkende blanke biler står utstilt. Der har Stokkeland en kontorpult, noen stoler, en PC og en kaffemaskin i det ene hjørnet. Lo-kalene er nøkterne, men bilene glinser i lampelyset. Her er det ikke mye som stemmer med fordommene i ”bruktbil”-begrepet. Her er det orden og ryddighet helt ut til finger-spissene. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Men så har også Ketil Stokkeland som mål om å drive butikk med Jesus som forbilde.

Guds ledelse– Hva legger du i det?– Jeg opplever at Gud vil at jeg skal gjøre akkurat dette ak-kurat nå. For meg er det viktig å gjøre det best mulig. Jesus er den beste læremester, også her. Stokkeland er utdannet bilmekaniker. I firmaet KS Brukt-bilhjelp importerer han biler fra Europa og selger dem ut fra bilhallen på Tjelta. Firmaet etablerte han i 2007, og i fjor hadde han sitt beste år så langt. Derfor valgte han å invitere alle sine kunder til et hyggelig julearrangement. I invitasjonen gjorde han oppmerksom på at KS Bruktbil-hjelp ga deler av sitt overskudd til et NMS-prosjekt blant vanskeligstilte barn og unge i slummen i Bangkok.

– Det var en fantastisk opplevelse da jeg i ettertid fikk en e-post fra en av dem som deltok på arrange-mentet, der han takket for en flott dag og samtidig ba om å få konto-nummeret til Thailand-prosjektet. Han ville også gjerne bidra. Stok-keland smiler, noe han gjør ofte i løpet av samtalen. Han forteller at livet fikk en vending etter at han og kona i begynnelsen av år 2000 foretok en seks måneders reise ”jorden rundt”.

Mennesker med livsgnist– Dere opplevde mye fattigdom og nød?– Vi opplevde mennesker som deg og meg. Mennesker med livsgnist og planer, men med rammebetingelser lys-år fra våre. Disse møtene har fulgt oss siden, og bidratt til at vi har fått en langt større bevissthet rundt vår egen givertjeneste. Bibelen er klar i sin tale om å gi av sin over-flod. I Norge er vi alle rike sammenliknet med nærmere halvparten av jordas befolkning, og jeg mener at alle bur-de kjenne på det samfunnsansvaret det innebærer. Som kristne har vi et spesielt ansvar, tror jeg, og min erfaring er at man blir rikere av å gi. Etter at Ketil og kona kom tilbake fra sin verdensomspen-nende reise, var de blant initiativtakerne til etableringen av en Normisjon-forsamling på Vigrestad. Ketil har vært forsamlingsleder der siden starten i 2003, og har gjennom disse årene opplevd Guds ledelse:

– Alle bedriftseiere, kristne eller ikke, burde gi tiende av over-skuddet til noen som trenger det. Vi har det ufattelig godt i det-te landet, og langt de fleste av oss har muligheten til å gjøre noe for andre, også økonomisk.

BruktBiloverskudd til thailand

Jeg opplever at Gud vil at

jeg skal gjøre akkurat dette

akkurat nå.

Gir tiende


– Jeg fikk anledning til å forpakte en gård der arbeidsryt-men var slik at jeg daglig kunne jobbe med oppgaver i forsamlingen, noe som var spesielt viktig i startfasen. Et-ter fem år var perioden som bonde over, og KS Bruktbil-hjelp et faktum.

Gode investeringer– Jeg opplever også denne butikken som Guds styrelse, sier han enkelt. Her har jeg fått muligheten til å etablere, drive og utvikle et firma som går bedre og bedre for hvert år. Økte overskudd betyr større investeringer i prosjekter, som virkelig betaler seg:– Vi kjente at Gud utfordret oss som familie til å gi en skik-kelig solid sum til et prosjekt i den tredje verden. For oss ble det klart at vi skulle finne et prosjekt i Asia. Ketil Stok-keland henvendte seg til organisasjoner med arbeid i Asia og fikk svar fra dem alle. Valget falt på NMS-misjonær Anne Storstein Haugs prosjektbeskrivelse fra arbeidet blant barn og unge i slummen i Bangkok.– Etter hvert forstod vi at pengene ikke kunne styres di-rekte til for eksempel innkjøp av skolemateriell eller oppussing av klasserom, men at de gikk inn i potten som

bidrar til at arbeidet i slummen i det hele tatt kan drives. Ketil og Elin Stokkeland har to gutter på henholdsvis seks og ni år, og ville veldig gjerne at de med egne øyne skulle få se de prosjektene de var med på å støtte.

Karakterbygging– Det gjør noe med karakteren vår. Vi trenger å møte virkeligheten for å forstå hva det går i, mener han. Julen 2011 feiret familien Stokkeland fra Vigrestad i Bangkok, sammen med misjonærer samt barn og unge i slummen. – Fire dager var vi der. Jeg håper vi kan dra tilbake denne julen, sier han.Ketil Stokkeland er opptatt av formidling enten det er i forsamlingen, i familien, blant venner eller kunder. Han liker å ha med mennesker å gjøre, og han liker å bidra. – Fornøyde kunder er utrolig kjekt! At hver kunde dessu-ten er med på å bidra til økt livskvalitet for barn og unge i slummen i Bangkok, er enda kjekkere. Og for oss er det med på å gi livet mening.

p På BYGdA: Bilhallen til Ketil Stokkeland ligger mellom jorder og gårder på Tjelta i Sola.

Vi trenger å møte virkelig-

heten for å forstå hva

det går i.


p HARdt RAMMEt: Stor og små landsbyer på sør-vest kysten ble hardt rammet.

Syklonen Haruna forårsaket enorme menneskelige og økonomiske skader da den beveget seg over det sørlige og vestlige Madagaskar denne uken.

Hardt rammetSå langt meldes det om 18 døde, 16 savnede og 81 skad-de. Nesten 23.000 mennesker er rammet i forskjellig grad og siste opptelling viser at nesten 10.000 innbyg-gere er hjemløse. Syklonen har også rammet områdets bygninger hardt. Nesten 5000 private hus er ødelagt, noen er skadet av flom og andre av sterk vind. 68 skoler, ni helsesenter og over 100 kirker er ødelagt. Jordbruket er også alvorlig rammet. 1500 rismarker og 6400 marker er overflommet.

Etter at to sykloner rammet Madagaskar er Det Norske Misjons- selskap (NMS) i gang med hjelpeaksjon, og samler inn penger for å støtte menneskene som er berørt av denne naturkatastrofen.

HjelpearbeidetStrømnettet er ødelagt flere steder, og reparasjon er van-skelig pga det høye antallet kabler som ligger på jorden og i vannet. Telefonlinjene ser ut til å fungere.Hjelpearbeidet er allerede i gang, og framover er hoved-fokus på å få utlevert rent vann og mat, samt reparere en ødelagt dam og få i gang strømtilførselen.

Madagaskarstore ødeleggelser etter to sykloner.NMs mobiliserer sammen med kirken i landet.

gi din gave til konto 8220 02 85030 ref 131324

eller på nms.no/gi


Gi din gave til konto 8220 02 85030 ref 131324 eller på nms.no/gi

MadaGaskarstore ødeleggelser etter to sykloner.NMs mobiliserer sammen med kirken i landet.


Ta kontakt på telefon 51 51 61 47 eller gå til www.ravinala.no

VI REISER

SAMMEN

Skreddersydde turerVil du reise for deg selv eller sammen med familie og gode venner? Med mange års erfaring og gode kontakter skreddersyr vi en tur som passer for deg. Du bestemmer – vi tilrettelegger!

Vandringsmannen oppdager Madagaskar 29. sep. - 14. okt. 2013Dette er turen for deg som liker å gå tur! Stikkord for turen; fjell, regnskog, savanne, strender, gjestfri kultur, fellesskap, musikk, levende kirke, misjon. Reiseledere: Per Ørjan Aaslid og Magne Mjærum

Ny destiNasjoN! Kappadokia & Istanbul 20. - 29. sep. 2013I Kappadokia besøker vi underjordiske byer og grottekirk-er, noen av dem med flotte freskomalerier. I Istanbul skal vi rusle innenfor bymuren, ved Sultanahmet, blant mos-keer og museer og i den store basaren, en vandring gjennom hverdag så vel som historie. Reiseleder: Gerd Marie Ådna

hald.no

Studium i tverrkulturell forståelse & internasjonalt arbeid

34 spennende reisemål blir her presentert!

Du finner katalogene i din nærmeste Bok & Media butikk.

Eller du bestiller den på 70 17 90 00/ [email protected]

Du finner den også på www.si-reiser.no

Våre kataloger for sommer/høst 2013 er klare.


Lisa Daland, ettåring i Estland

ESIK er en gruppe med kristne ungdommer som er ledere - eller bare over gjennomsnittet interessert i - ungdomsarbeid i Saku, Estland.

De er ca 15 personer som hver første fredag i måneden arrangerer ungdomskveld i Saku. Jeg har ansvar for musikken. En helg i januar var vi på leir for å planlegge vå-ren, bli litt bedre kjent og ha det gøy! (Ordet Esik betyr forresten “gang/hall”, altså det første rommet man kommer til når man går inn i et hus).På lørdagen hadde vi to timer med hjelpearbeid. Vi var på leir på “landet”, en time utenfor Tallinn. Tre mennesker skulle få ny leilighet et sted hvor ingen andre vil bo, og vi var på tur med folk fra sosialkontoret for å hjelpe til. Guttene kjørte flyttelass frem og tilbake, jentene bar ved og vasket. Jeg var på vasketeamet som skulle vaske leilighe-ten de skulle flytte inn i.Jeg fikk sjokk da jeg kom inn i leiligheten. Det fantes ikke innlagt vann, det luktet fjøs, og det gikk ikke an å ta av seg jakken fordi jeg var redd for å legge den fra meg. Vi hadde to timer på oss, så vi feide gulv, luftet, vasket vinduer, fyrte opp i peisen, fjernet spindelvev fra alle hjørnet, fjernet titalls døde insekter fra vinduskarmene, ristet tepper og tørket skitt av gamle møbler som stod igjen. Det var et kultursjokk for meg, dette var leiligheten de skulle bo i. Jeg kan ikke forestille meg hvordan den gamle leilighe-ten så ut.Be gjerne for ungdomsarbeidet her og for ungdomslederne. De står ofte alene som kristne, både i skole og i hjem!

mars 2013

ESIK-helg med mening om mEg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://estlandlisa.blogspot.no/

Estland

foto: inger mar ie k. stangeland

Kamerun

mars 2013

Ungdommene tar styringen om mEg:

Jeg har blitt utfordret på å gjøre noe for ungdommene i kirken her. Jeg har fått være med å starte noe vi kaller Espace Jeunes – fritt oversatt betyr dette et sted for ungdom. I innhold og form tror jeg dette ligner mye på hva vi i Norge vil kalle en ungdomsgudstjeneste eller et ungdomsmøte.

Jeg har tidligere jobbet mye med prosjektarbeid både i skole og menighet, og har er-fart at dersom en skal lykkes er det viktig med god organisering og en klar struktur på arbeidet. Her er det mange som er flinke til mye, men innen feltet organisering og le-delse har de vel litt å lære. For meg har det vært viktig at ungdommene er med i dette arbeidet. Vi har valgt et slagord: “Pour les jeunes et par les jeunes” - For ungdom og av ungdom. Den største utfordringen så langt har vel kanskje vært å få de voksne til å forstå at dersom de unge skal få eierskap til dette arbeidet, må de også få lov til å være med og bestemme.Arbeidet har blitt organisert med et overordnet koordinasjonsteam som igjen skal hjelpe de ulike gruppene som har ansvar for hver sin del av gudstjenesten. Bønn og veiledning, program og debatt, mat, lovsang og musikk, teknikk, førstehjelp, vakt og møtevert, dekorasjon, drama/sketsj/dans, kommunikasjon. Her jobber de unge sammen med en voksen som skal veilede, hjelpe og støtte i deres arbeid.Det var med stor spenning vi sist søndag skulle ha vår første samling. Det var hengt opp plakater i hele byen, og mange menigheter hadde fått informasjon. Også jeg måt-te stille opp. Mitt bidrag var live-intervju i radioen for å reklamere for Espace Jeunes. Selv om jeg nå har bodd her noen måneder er ikke jeg helt på nett når det gjelder tids-forståelsen. Som bussjåfør i mange år har dette med punktlighet i forhold til tid satt seg fast, og da er det en prøvelse (øvelse) når til og med presten kommer 40 minut-ter etter at gudstjenesten skulle begynt. Men da klokka nærmet seg en time etter tids-punktet vi egentlig skulle startet, var det nærmere 200 personer til stede. Hver under-gruppe jobbet bra og det var utrolig flott å se mange smilende ansikt. Her var det flott lovsang, sketsj, andakt, debatt om de unges plass i kirken og flott bevertning til slutt.Jeg håper og tror at dette arbeidet kan bli til stor velsignelse for både de unge, kirken og samfunnet her. Vær gjerne med å be for dette arbeidet!

Johannes Nyhamn er nå på ettårig språkkurs i Kamerun og be-gynner etterpå som ordinær mis-jonær.

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://nyhamn.wordpress.com/

foto: ole henr ik kalviknes

ansvarlig for rundturen: mar it rødlandrUndtUren

marit :)

Møljekalas på TømmernesetSå er sola her igjen! Og skreien! ”Det e’ så mykje fesk at det e’ kul på havet!!” Det må feires med møljekalas.Ruben og Håkon kjører til ”rettsia” (yttersia av Senja) og kjøper 2-300 kg skrei med tilbehør, og flekker den. Willy skjærer den i kokestykker, Solfrid og Inger rensker levra og gjør den kokeklar. Gunvor pakker rogn. Olav og John dekker bord. Rakel koker skrei, rogn, lever og gulrot. Gjett om det smaker for 53 glade gjester! Vi spiste for kr. 13 250,-.Etter middagen ser vi lysbilder fra en tur i Dronningen av Sabas land, i Etiopia. Vi drikker kaffe, prater, synger og samler kollekt til SAT7, kr. 5 530,-. Var det noen som klaga? Ja, at 3 ½ time var for lite tid til å prate. Hvis sola og skreien kommer igjen om et år, blir det forhåpentligvis nytt kalas. Men da må du være tidlig ute, for det er ikke plass til flere enn 53.

tekst & foto: gunvor kongsvik

En livsvandring - Karen Andrine Flatø feiret 70-årsdagen med en konsert i Frei kirke. Iste-denfor gaver til seg selv ønsket hun penger til menighetens misjonspro-jekt i Mukdahan i Thailand, og lysanlegg til kirken. Det ble nesten full kirke – en strålende konsert under ledelse av kantor Rune Tylden – og til nå nesten 21.000 kr. til prosjektene.

P almer og en varm bris...Det kunne jeg tenkt meg nå. Palmene skulle svaie lett, og jeg skulle nyte varmen og brisen og at jeg var akkurat der og opp-levde gode dager.

Å stedet for påskedramaet var Jerusalem. Jeg vet ikke hvordan det var med brisen, men det var palmegrener og heia-rop, alle heiet på Jesus. Og så, etter kun kort tid, sluttet de å heie. De be-gynte å rope: Korsfest!

S ynd og skam, tenker jeg. Men likevel; uten korsfestelsen, hvor hadde vi vært da? Uten at Jesus døde og vant over døden, hva hadde skjedd da?

k ristus. Det var han som gjorde forskjellen. ”Jeg tror på Jesus Kristus. Guds enbårne sønn, vår Herre. Som ble unn-fanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint un-der Pontius Pilatus, ble korsfes-tet, død og begravet. Fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dagen, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal komme derfra igjen for å dømme levende og døde.”

e vangeliet er at han døde for oss. Men ikke bare det, han vant også over døden. Han gjorde det umulige mulig. For oss.

GoD PÅSke!

hei


rundturenAktiv misjonskvinneMartha Lorentzen kom flyttende til Skogn fra Mjøndalen for ni år siden, og har hele tida gjort en stor innsats for både NMS og andre misjonsorganisasjoner her. Først og fremst er det NMS Gjenbruk på Levanger som nyter godt av hennes iver og arbeidsvilje. Hun er i butikken minst to hele dager i uka, men hvis andre trenger vikar, er Martha den som først blir spurt, og sjelden sier nei. Hun bidrar sterkt til at butikken stadig får ros for å være så rein og ryddig. Vi undres hvordan butikken skulle greid seg uten Martha! Ellers baker hun hvert år småkaker til minst tre julesalg, og hun har strikket utallige vakre, forseggjorte dokkebunader til ulike basarer (se bildet). I tillegg til alt hun gjør her, tar hun jevnlig turer tilbake til Mjøndalen, for å gjøre en innsats på Solsetra leirsted, og for å hjelpe til med den store

misjonsbasaren i Drammen. Martha Lorentzen fortjener virkelig MT-kruset!

på vegne av hennes venner i midt-skogn kvinneforening, r andi blæstervold

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: [email protected] eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruseT

Ei flott helg er over, og for oss som fekk vera med på ”Mannen mellom himmel og hav” på NMS sitt kurs- og mi-sjonssenter ”Himmel & Hav” vart det ei ekstra fin helg. Etter god planlegging av ein kreativ komité, sette 27 ka-rar kursen mot den gamle leirplassen som i dag tok i mot oss med moderne fasilitetar og topp service. Her skulle somme boltra seg i bølgjene med våtdrakt og brett, medan andre ville gå i ”Vandringsmannens tegn”. Heile Solavika låg som ein blank lagune, ikkje ei bølgje å sjå, men sol og vindstille over blank sjø. Med Bård Mæ-land (rektor ved Misjonshøgskulen) sitt foredrag fredag kveld om ”Misjon og menn” i tankane, stod tolv menn klare til vandring laurdag føremiddag i kuldegrader, sol og vindstille, alt låg til rette for ein flott tur. Per Inge Fjelde var ”sjefsvandrar”, og han hadde laga eit opplegg med idear frå andre Vandringsmenns-grupper. Han samla oss kring seg til song og morgonbøn før turen gjekk langs sjøen frå Solastranda mot Ølberg. Kanskje me alle tenkte at konseptet ”Vandringsmannen” kunne vera verdt å prøva ut i eige nærmiljø. Og så kom kaf-fikanna og twistposen fram, med pause og drøs før vandringa gjekk vidare innover markene tilbake til Solastranda. Per Inge hadde tenkt på alt. Tankane gjekk nok også til dei som leita etter bølgjer på Borestranda, men snart skulle me samlast til felles lunsj før me på ny tok ut, ettermiddagstur med ”M/S Los” frå Tananger til Rott. Laudragskvelden fekk vi festmiddag, ein utfordrande bibeltime med Haakon Kessel og lått & løye med Lars Sigurd Tjelle. Initiativet til helga kom frå områdeutvala for Sandnes/Stavanger og Jæren/Ryfylke og det var medlemer i desse utvala som utgjorde komiteen. Ein av deltakarane sa det slik: – Eg såg på dette som ein oase i ein travel kvardag. Her kunne ein kome som ein er, og alle prata med alle. Eit ope og godt fellesskap trass i stort sprang mellom ung og gammal.

svend håvik

”Vandringsmann” på mannsweekend


ave & magne mølster

EStlandglimt fra

Brødre med pågangsmotBrødrene Märt (19) og Siim (23) Liiv bor med for-eldre og søsken i et lite hus i skogen utenfor Saku. Siim sitter i rullestol, mens Märt går med krykker, så de er avhengige av transport med bil. De har begge en sjelden, arvelig muskelsykdom som legene ikke finner ut av. Det preger hele kroppen, også talen. En professor i medisin hadde egentlig gitt dem en diagnose, men den er nå trukket tilbake. Og siden de ikke har noen diagnose, får de heller ingen medisiner. Eller...? Siim og Märt sine medisiner er av en litt annen type. De er ute blant folk fra morgen til kveld. De er på kommunens dagsenter på formidda-gen, og på ungdomssenteret på ettermiddagen. Der er forresten Märt også praktikant for tiden. Innimellom får de fysikalsk behandling. På kveldene er det rullestolhockey og gospelkor; de er med på ungdoms-samlinger både i Saku og andre menigheter; og de er med i Emmaus-messe-teamet. Innimellom gjøremålene ringes det flittig med telefonen. Siim har en vennebok hvor alle venner skriver ned forskjellige ting, også fødsels-dato. På bursdagene deres ringer han og gratulerer. Telefonen brukes også til å avtale skyss hit og dit, for pappa jobber mye - og mamma kjø-rer ikke bil. Da er det greit å ha frimodighetens nådegave. I Saku vet mange hvem de er, og deres pågangsmot blir beundret. Har de først kommet seg til Saku, kommer de seg rundt på egenhånd. Det har vært strabasiøst i vinter med mye snø. Siim har kjørt seg fast og Märt har falt og blitt liggende mange ganger, men det er alltid noen som hjelper. Brødrene ble barnedøpt, men sier de tok et aktivt valg om å bli kristne for to-tre år siden. Da gikk de først på et alfakurs, og siden ble de konfirmert. Märt og Siim smiler mye. – Er dere alltid glade? – Ja, jeg tror det, sier Siim, og smiler. – Livsgleden er der. – Ikke alltid, sier Märt, og forteller at han ble mobbet hele ungdoms-skolen. Men nå for tiden er han mest glad. – Hva vet dere om Norge? – Veldig vakkert, masse fjell og vann, og noen gode skiløpere! – Hva vil dere at de i Norge skal be til Gud om? – At legenes viten utvikler seg, og at det skal bli en bra ungdomskveld på fredag, sier Siim. Märt må tenke seg om, men etter litt hjelp fra sto-rebror er ønsket klart: – At vi skal vinne en million euro!

Magne Mølster

p AKtivE: Märt og Siim er to

aktive ungdommer i menigheten i Saku.

Gratulasjoner

jakob vea fyller 70 år den 19. april. Han har tjenestegjort som misjonær på Madagaskar gjennom mange år. Fra høsten 2004 og fram til oppnådd pensjonsalder i 2010 var han i stilling som programleder Diakoni og Bistand ved hovedkontoret i Stavanger. For tiden er han i et engasjement som fagkonsulent på miljø i 40 %, innenfor FU-programmet.

Mona Nordstrand fyller 40 år den 29. april. Hun er tilsatt som administrasjonskonsulent i Ravinala Reiser AS.

Tredje ord, tredje versMarias sønn

og paradisets barn

I ham forenes himmelen

med jorden

I ham går begge under

De forgår

De svinner bort som blod

fra Jesu sår

men Ordet som han taler

Det består

Dette er siste del av 3. ord i kapittelet som heter Påske i ”Nå er den hellige time”, en diktbok til de tre kristne høytidene. Den er skrevet av Eivind Skeie og utgitt på Avenir Forlag i 2002.


Frist for innlevering av kryssordet er 5. april 2013. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 5, 2013. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Navn: _______________________________________________________________________________________

Adresse: _____________________________________________________________________________________

Postnr./sted: _________________________________________________________________________________

lag

et a

v r

olf

ba

ng

se

idkryss droPåsKeKryss


fra inn- og utland

Marit rypdal er dødDet er med stor sorg vi har mottatt meldinga om at tidlegare landssty-releiar i Det Norske Misjonsselskap, Marit Rypdal, er død. Marit blei på 1990-talet vald inn i landsstyret for NMS og på generalforsamlinga i Sta-vanger i 1999 blei ho første kvinne som leia landsstyret i NMS. I 2005 ga ho stafettpinnen som styreleiar vidare, men var svært engasjert i misjonsarbeidet heilt fram til sin død. Vi lyser fred over Marit Rypdal sitt minne.

nms-info

nytt

Vellykket bokmesse i kairoTusen takk for deres bønner for bokmessen, skri-ver Ramez Atallah, direktør i Bibelselskapet i Egypt. På tross av lavt fremmøte grunnet politis-ke og økonomiske bekymringer, er vi takknemlig for at det ikke oppstod voldelige episoder på mes-seområdet.Alle følte en åpen og avslappet atmosfære! Vår langvarige tilstedeværelse i det offentlige rom har bidratt til at folk føler seg trygge. Mange, uansett bakgrunn, kommer inn i våre boder, samtaler og kjøper bibler og andre trykksaker.

Mange familier var takknemlige for de nye pro-duktene vi hadde for barn i år. Det mest popu-lære produktet var hvordan Bibelen kom til oss: ”The Story of the Book That Changed the World” (Historien om boken som forandret verden). Dette emnet er ikke omtalt og utgitt tidligere i et så tilta-lende format og til en subsidiert pris.Søndagsskolelærere kjøpte bøker for bruk i sine klasser. En kirke kom med en bestilling på 1400 eksemplarer! Mange kirkefremmede syntes også denne boken var interessant. Vårt opplag på 50.000 eksemplarer ble solgt ut umiddelbart. Hvis finansiering blir mulig, vil vi gjerne gjøre et opp-trykk på ytterligere 150.000 eksemplarer.Vi lever i usikre og ustabile tider. Likevel må vi gripe enhver anledning til å gjøre Guds Ord til-gjengelig på en måte folk kan forstå og til en pris de har råd til. Vi vil fortsette å annonsere i media, åpne bokhandler, og styrke vår tilstedeværelse. NMS er engasjert i arbeidet som Bibelselskapet i Egypt driver.

nyhetsbrev fr a bibelselskapet i egypt

formidler evangeliet gjennom sjakkKanalen SAT-7 TÜRK sitt nye program King’s Strike benytter nå uttrykk fra sjakkspillet for å kommunisere det kristne budskapet. Sjakk blir stadig mer populært i Tyrkia, og på skolene blir det undervist i det. Det nye program-met til SAT-7 TÜRK, som på tyrkisk heter Kralin Hamlesi, er på 13 episoder og er skrevet og pre-sentert av Mr. Tunc Alankus. Han er en troende kristen, medlem av det tyrkiske sjakkforbundet og er i tillegg en begavet kommunikator. Hver episode består av fire elementer: en leksjon i sjakkstrategi, videoklipp fra verdens sjakk-olym-piade, anekdoter knyttet til sjakk og en relevant leksjon fra Bibelen. Målet er å gi undervisning i grunnleggende kristendom ved hjelp av sjakk.Direktør Melih Ekener i SAT-7 TÜRK forklarer symbolikken mellom kristendom og sjakk:– Bonden kan sies å representere en sann kristen. Når den kristne beveger seg framover, er han som bonden i sjakk-spillet - det er ingen vei tilbake. Han må gå stadig framover mot målet. Hans en-delige mål er å bli kongelig.Den tyrkiske kristne befolkningen er liten, og noen sliter med å finne forsamlinger og kirker hvor de kan ha et fellesskap. Mange kristne kan ikke gå til kirke fordi det ikke finnes noen i deres landsby eller by, men tyrkere ser på TV åtte timer daglig. Gjennom kristne TV-program får de krist-ne delt sitt budskap med resten av samfunnet.NMS støtter SAT-7 sitt arbeid i Midtøsten.

kpk


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Disippelskap og det å leve misjonalt stod i fokus på DISIPPEL 2013 som ble arrangert helgen 8.-9. febru-ar i Oslo. Det var et felles initiativ fra F2 studentme-nighet, NMSU og NMS. Konferansen er et tydelig ledd i Det Norske Misjonsselskaps satsing på 18-40 generasjonen.

I de fleste regioner har en ansatt fått ansvar for gjen-nomføringen for 18-40. Dessuten har NMS gjennom sitt nettverk for misjonale menigheter også i stor grad arbeidet med denne målgruppen i en årrekke. Det er bl.a F2 studentmenighet i Oslo et godt eksempel på. Mellom 60 og 70 personer var samlet til inspirasjon og oppmuntring til bredere satsing blant unge voksne.Etter en god start med deilig purresuppe og “bli kjent- muldring” rundt bordene, satte Maicon Steuernagel tonen med sitt foredrag: «Skråblikk på norsk kultur og kristenliv». Her stiftet vi bekjentskap med den hittil ukjente 13. disippel, Ola Normann. Et morsomt, men likevel tankevekkende foredrag om hvor reservert denne disippelen Ola var, mens han samtidig hadde et stort hjerte for andre.

På DISIPPEL 2013 fikk vi stifte bekjentskap med for-skjellige typer arrangement og samlinger for unge voks-ne. “Damenes drømmedøgn» som er arrangert i Trøn-delag. En kort weekend med spa – velvære for kropp og sjel, samtidig som den munner ut i misjonsengasjement.

«Attentretti»-gruppa fra Bergen, som samler studen-ter til Middag & Misjon, Quiz & Kvelds og Bønn & Burritos. I Førde samles unge voksne til «Café & Be» til et sosialt fellesskap som vil bety noe utover seg selv. De støtter opp om et misjonsprosjekt knyttet til NMS’ menighetsbyggende arbeid i Estland. Dessuten hørte vi om trosopplæring for voksne i form av solid bibelundervisning som samler mange unge voksne både i Førde og i Oslo.Lørdag var seminardagen med to hovedforedrag og samtale rundt bordene. Anne Mari Schiager Topland underviste om «Å leve misjonalt der du er» og Espen Tveten underviste om «Disipler med oppdrag». Begge delte nyttige og aktuelle erfaringer fra eget liv og fra Bibelen. De utfordret sterkt til å gå ut i livet og leve misjonalt i hverdagen.Det ble også satt av tid til å reflektere over; «Hvem er du sendt til?» og «Hvem er du sendt sammen med?» Konferansen ble avsluttet med F2 gudstjeneste i Fa-gerborg kirke. En inspirert forsamling ble sendt ut med bl.a Jesu ord: «Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.» Joh. 17, 18.

Du kan lese mer om DISIPPEL 2013 og følge med på det deltakerne deler med hverandre etter konferansen: https://www.facebook.com/disippel2013

nms-info

Unge voksne på konferanse om å dele det viktigste


NMS U-sidene

John Martin har lang fartstid som NMS U’er. Han hadde også god kjennskap til barne- og ungdomsarbeid før han startet i NMS U. Det var som tidligere NMS-misjonær i Hongkong det startet, gjerne også før det:

Her er en liten kavalkade over John Martins liv som en ”hardbarka” NMS U’er.

Hvorfor begynte du i NMS U?

– Jeg var veldig opptatt av barne- og ungdomsarbeid både før, under og etter at jeg reiste til Hongkong. Jeg var med i barne- og undomsarbeid i Hongkong, hvor jeg blant annet satt i barne- og ungdomskomiteen i kirken hvor vi jobbet. Interessen for barne- og ungdomsarbeid ble bare sterkere og sterkere når jeg kom hjem. Hjemme så jeg at NMS U hadde en ledig stilling som administrasjonsleder og TMF-festivalsjef. Jeg søkte stillingen og fikk den. Det var veldig gøy!

Mange gode og et dårlig minneHva er ditt beste minne fra NMS U - tiden?

– Oi. Det var et vanskelig spørsmål! Det er mange gode minner! Det har vært utrolig mange kjekke turer med kollegaer, veldig mange kjekke festivaler og arrangement. Det å ha fått lov til å være med på å utvikle NMS U har vært gøy! Det å få NMS U som egen organisasjon i 2007 var en fantastisk opplevelse! Det at vi også klarte å få på plass den første Youth Online i Hongkong var også veldig kjekt! Når vi greier å gjøre nye ting som vi ikke har gjort før, er det en veldig god følelse!

Den sindige mannen fra Haugesund, John Martin Bore, forlater nå roret som daglig leder i NMS U. Han slutter etter ni år i sjefstolen innerst i gangen, oppe i tredje etasje på NMS-bygget i Stavanger. Etter totalt 15 år med NMS U på brødskiva er det altså klart: John Martin Bore gir fra seg roret til Stig Sunde.

Tekst: Vegar Isachsen Foto: Marit Rødland

Bore forlater roret


utviklingskonsulent i nms uvegar isachsen

u-kid

Gode minner er fint å ha med seg. For man opplever vel noen mindre minneverdige øyeblikk også, eller?

– Hva er ditt verste minne fra tiden i NMS U?

Svaret kommer kjapt: – Det skjedde på min første TMF (Ten-misjonsfestival). Det kom 300 mennesker i festivalteltet fordi det pøsregnet ute. Det regnet så mye at det ble flom på campingplassen. Tenk deg: Det er midt på natten og vi må flytte halvparten av deltakerne over i sirkusteltet! Vi satt vakt hele natten og det var kaos over alt! Det er nok mitt verste minne.

Nytenkende unge menneskerHva vil du savne mest med å jobbe i NMS U?

– Jeg kommer til å savne gode kollegaer gjennom mange år. Det å være med å forme noe, forme NMS U til det er i dag, har vært veldig kjekt og givende! Det som jeg også tror jeg vil savne mye er det å stadig møte unge som hele tiden tenker nytt og annerledes. Det har hele tiden vært en veldig stor berikelse for meg personlig. For jeg har jo hele tiden møtt mennesker som utfordrer meg. Når jeg nå går over i NMS, vil jeg møte mennesker som er mer på min egen alder, og det kommer til å utfordre meg på en ny måte. Det blir spennende!

Hva vil du ikke savne?

– Jeg går fra jobben som daglig leder med et godt sinn, og NMS U er en organisasjon jeg er glad i! Men nå kjenner jeg at tiden er over for meg i NMS U, mens tiden er inne for meg til å slippe andre krefter til. Jeg går fra NMS U med et tungt hjerte, men er samtidig glad for at noen andre kan ta over nå. Menneske førstHva har du fått ut av denne tiden?

– Personlig har jeg utviklet med veldig som menneske. Jeg har truffet veldig mange spennende mennesker. Jeg har lært mye om tålmodighet og hvordan behandle folk bra, samtidig som jeg nå vet mer om hvordan det er å tenke helhetlig og involverende. Men kanskje det viktigste av alt: Jeg har lært hvor viktig det er å tenke mennesket først i alle saker!

– Det å tenke mennesket først er viktig i alt man gjør, sier

John Martin. Dette er noe han også vil ta med seg videre inn i sin nye jobb, når han nå flytter ned en etasje til kommunikasjonsavdelingen i NMS. Der skal han jobbe med kommunikasjon og innsamling, og forsøke å finne nye måter og

samle inn penger på.

– Jeg gleder meg til å drive med det gode gamle innsamlingsarbeidet til NMS.

Så helt til slutt: Har du en utfordring til NMS U, på veien videre?

– Noe vi har jobbet med i NMS U er jo dette med at vi skal ”hive ut gamle pianoer”. Det vil si at man må tørre å prøve på nye ting. Derfor vil jeg utfordre NMS U til å tørre å gi slipp på noe, for å så finne på noe nytt. Det tror jeg er viktig både for NMS U og for NMS at NMS U gjør. Any famous last words?– Run Forrest, run!

Stå på, vær frimodig, våg!

Takk, John Martin, for en av mange hyggelige samtaler jeg har hatt sammen med deg! Samtidig vil jeg på vegne av alle i NMS U takke for jobben du har gjort for NMS U i alle disse årene!

Takk for nå, og lykke til i din nye jobb i NMS!

p ovER: Tiden er over for meg i NMS U, mens den er inne for å slippe andre krefter til.


Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

JA, jeg bestiller et gaveabonnement på Misjonstidende til kr 395,-

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

mottaker(e) av gaveabonnementet: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp

mt 4-2013

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

– vi må sørge for at misjons-engasjementet vert oppretthalde! derfor ønska eg å gje eit årsabonnement til svigerinna mi på fødselsdagen hennar. Misjonstidende er ei GUllGod & ENKEl gåve å gje.

Misjonstidendeer ei GullGoD & enKel gåve å gje

betaler av gaveabonnementet:

Kr 395,-

for 10 nr. i året

...eller bestill på www.nms.no/misjonstidende - du kan også benytte skjemaet under.ring inn din bestilling på 51 51 61 00 i dag...

Documents

Misjonstidende nr 4 2013