Misjonstidende nr 9_ 2014

misjonstidende 9 - 2014 1

misjon sn r . 9 - 2 0 1 4 1 6 9 . å r g a n g

tidendevarig håp

varig håp

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Utgitt av Det Norske MisjoNsselskap (NMs)aDresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.noreDaksjoNeN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])• Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forsiDe: Middle East Media (MEM) aboNNeMeNt: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Håp er grunnleggende for oss. Vi må kunne tro at ting skal endre seg, at drømmer skal gå i oppfyllelse, at det skal gå godt til slutt.

Materielt sett er vi relativt godt stilt her til lands, og det er store muligheter for at det vi håper å oppnå på den fronten vil ordne seg til slutt. Jeg har møtt mennesker rundt om i verden som ikke har det samme håpet. At det finnes en vei ut av fattigdom er for mange en nesten urea-listisk tanke. Mange har så lite forutsetninger for å endre sine omgivelser at det ikke har noen hensikt å drømme om en annen framtid. Dette er en av de verste konsekvensene av fattigdom-men, og det er en av grunnene til at NMS må fortsette å bekjempe den der vi kan. Samtidig for-teller mange fattige kristne i Bangkoks slum at de opplever at Gud er med i hverdagen. Midt i motgang, fattigdom og forfølgelse kjenner de en fred som overgår all forstand. Det er ikke bare framtidshåpet som holder dem oppe, men også et håp som gjelder her og nå. Håp handler ikke bare om det materielle. Det er godt å kunne forkynne evangeliet om Jesus for de som har trange kår på jorden. Det gir styrke i hverdagen å tenke på at alt skal forandres en dag, at rettferdigheten skal seire og undertrykkelsen ta slutt. Mange av oss som har det vi trenger for å leve komfortable liv, vil oppleve at evangeliet gir oss håp på et annet plan. Et håp om at alt skal bli nytt en dag, at det skal bli slik Gud tenkte da han skapte oss. Før dette håpet går i oppfyllelse, vil vi jobbe for at Guds kirke skal ha framgang på jorden. Vi ønsker at flere skal få høre evangeliet, at nye generasjoner må få anledning til å ta imot. Vi vil gi evangeliet til land der nesten ingen er kristne, og i land der kristendommen er på vikende front. Vi har et realistisk håp om at dette nummeret av Misjonstidende skal bli til inspirasjon for man-ge til å fortsatt be og arbeide for Guds rikes vekst på jorden.

I dette nummeret får du også en aktivitetskalender med bibelvers for hver dag. Kalenderen blir sendt ut til ca. 33 000 Vårt land-lesere og 15 000 Dagen-lesere, i tillegg til alle Misjonstidendes abonnenter.

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

kjære leser


åpne hjerter i mali: Landet var i en dyp krise, og mye viktig evangeliseringsarbeid gikk i vasken. I dag er situasjonen en helt annen.

skitt under neglene: Studenter i NMS U i Bergen var lei av teorien i studiehverdagen og lengtet etter å grave litt i jorda. De fikk ønsket oppfylt hjemme hos misjonskonsulent Alvhild Vassel Eide.

toveis misjon: NMS` nettverk for misjonale menigheter viser at misjon har mange veier.

sterkt gjensyn: Etter 16 år er Håvard Eidhamar tilbake i Mali. Hans gamle venner har vært gjennom tøffere ting enn han hadde trodd.

lang vei til mali: Veien til Mali var kronglete for ekteparet Asou og Gashou Gashahun fra Etiopia.

farmasøyt med misjonskall: Kari Lyng Nenningsland kjenner seg kalt til å være en god kollega, gi mennesker gode medisinske råd og ikke minst dele av sine inntekter.

mat for gane og hjerte: Finn fram kokkeluen og bli med på et høstlig krafttak for NMS.

f2 10 år: Studentmenigheten i Oslo feiret bursdagen sin med søppelplukking, bønnevandring og vaffel- og kakaoservering i hjembyen.

5

7

10

12

14

22

24

26

iNNholD

Det Norske MisjoNsselskap (NMs) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. visjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arbeiDsprograMMer: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MisjoNærer/ettåriNger: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gavebUDsjett 2014: 86 millioner kroner. gaver til NMs: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.skattefrie gaver til Mhs: Bankgiro: 8220 02 85073

i Dette NUMMer

5 7 10 20

kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

bønnesiden

fokus

Misjonærkontakten

rundturen

Nytt

NMs U-sidene

2

17

18

19

20

30

32

36

38

faste spalter

misjonstidende 9 - 2014 5misjonstidende 9 - 20144 misjonstidende 9 - 20144

Illustrasjonsfoto: Sigurd Egeland

misjonstidende 9 - 2014 5misjonstidende 9 - 20144

mali

Tekst: Stina M. Aa. Neergård

Dette er bare tre av mange fulanier som Mali- misjonærene har blitt kjent med det siste året. I mars møttes de på et stevne for kristne og søkende fulanier. «Hvem er Jesus Kristus?» var tema. I et land som var hardt rammet av krig og politisk kri-se, og hvor mye evangeliseringsarbeid gikk i vas-ken, finnes det likevel mange åpne dører og hjerter.

eN tUrbUleNt tiDDe tre siste årene har vært anstrengende for mi-sjonær Frode Brügger Sætre. Krig, uro og flere evakueringer tar på. Han måtte flytte fra småbyen Douentza til hovedstaden Bamako, og fulanime-nighetene i Nord-Mali måtte klare seg uten daglig kontakt med misjonæren. Mange nomadefulanier, som Frode og de andre misjonærene pleide å følge opp, har ikke fått besøk på lenge. Likevel ser de at Gud har sine egne veier. Til tross for vanske-lighetene har det siste året bragt mange gleder i arbeidet. – Kanskje det er sunt at våre menneskelige planer faller i grus av og til. Det er trosstyrkende å se at krisen også har ført til nye muligheter, sier Frode.

speNNeNDe troshistorierKumba deler ut deler av Bibelen til muslimske le-dere. Hun imponerer misjonærene med sin store frimodighet. Kumba ble kristen da hun så Jesus i en drøm, mens hun bodde i et annet muslimsk

land. I dag bor hun i Mali og er et sterkt vitne for sitt tidligere nettverk. Boukari jobber i landsbyen hvor misjonær-familien Sorobaye fra Kamerun bodde un-der urolighetene. Nå vil han følge Jesus og ønsker at hele storfamilien hans også skal få kristen undervisning. Brügger Sætre var med da de besøkte slekten hans for første gang. Det ble en hyggelig kveld med overnatting i landsbyen. Mennene i familien deltok på morgenbønn dagen etter, og ønsket undervisning i kristen tro.

Møter spottEn episode fra stevnet i mars illustrerer hvor van-skelig det kan være for fulanier å bli kristne: – Deltakerne gikk sammen på vei hjem fra en guds-tjeneste da en fulani begynte å rope stygge kom-mentarer etter dem. Kumba reagerte med sinne. Da de etterpå var samlet rundt matfatet sa Adama Ba: «I dag har vi fått en stor glede. Vi er blitt funnet verdige til å bli fornærmet for Jesu navns skyld».

Maryama mistet ektefelle og barn for troens skyld. Kumba deler ut bibeldeler til muslimske ledere. Boukari hadde aldri møtt kristne fulanier før. Nå ønsker han å følge Jesus.

– DET Er TrOSSTyrKENDE å SE AT KrISEN OGSå HAr FørT TIL NyE MULIGHETEr.

Åpne dører& hjerter

Frode Brügger Sætre



Han viste de andre en annen måte å takle si-tuasjonen på, forteller Brügger Sætre.

Fulanier som blir kristne kan ofte møte motstand i

Mali. Å følge Jesus er derfor et stort skritt å ta, og det blir ekstra viktig å treffe andre i samme situasjon.

Nytt verktøy I år er et nytt verktøy for for-midling av bibelhistorier en-delig klart. Metoden tar for

seg fortellinger fra Bibelen med tilhørende spørsmål.

Det har tatt 10 år å over-sette det.

– Det viser hvor vik-tig tålmodighet og

utholdenhet er i arbeidet blant fu-laniene. Det er ikke bare å set-te i gang med en ny metode.

Fulanienes levemåte og kultur krever tilpasning. Hvis ikke materialet er på fulani, har det begrenset verdi, sier Brügger Sætre. Misjonærene tok i bruk materialet i 2004. Først nå er alt oversatt, tilpasset og utgitt slik at fulaniene selv kan undervise hverandre. – Vi har både bøker og lydavspillere, hvor bibel-historiene er innlest. Vi har holdt tre kurshelger for kristne fulanier, og ser nå at mange bruker det. Å lytte til historier fungerer godt i denne muntlige kulturen, legger han til. Frode drømmer nå om at misjonen i Mali klarer å gå inn der Gud åpner dører. – Vi har ikke kapasitet til å følge opp alt som skjer. Vi trenger nye misjonærer. Be om at Gud kaller folk til å gå ut, avslutter han.

– TåLMODIGHET OG UTHOLDENHET Er VIKTIG I ArBEIDET BLANT FULANIENE.

r Et nytt verktøy for formidling tar for seg fortellinger fra Bibelen med tilhørende spørsmål.

Navn og noen person-opplysninger er endret av

hensyn til sikkerheten.



Tekst & foto: Marit Mjølsneset

Ytterst på Eideneset på Sotra ligg garden til misjonskonsulent Alvhild Vassel Eide. Den regn-tunge ettermiddagen klarar ikkje å skjule sjarmen til det vesle gardsbruket i havgapet. I dag svinsar 12 unge vaksne rundt på gardstunet med hekke-sakser, river og hakker. Her skal grøfter gravast, buskas tynnast og småtre fellast. For litt over to år sidan gjekk Alvhild sin ektemann, Jakob-Ørjan Eide, bort. Det var han som gjorde det meste av vedlikehaldsarbeidet på garden. Det praktiske ar-beidet hopa seg etter kvart opp, og det er her stu-dentarbeidet til NMS U kjem inn i biletet.

viNN-viNN– For ei stund sidan sendte me ut eit skjema over kva folk i 18.30-miljøet i Bergen kunne tenkje seg å bidra med. Svært mange kryssa av på «praktisk dugnadsarbeid», fortel barne- og ungdomsarbei-dar Kristian Mjølsneset i NMS U Bjørgvin. Då Alvhild fortalte at det var mykje ho ikkje fekk

med skitt under neglene

Då NMS U i Bergen inviterte til dugnad i landlege omgjev-nadar, var ikkje studentane tunge å be.

dugnad

w Veronica Garstad og Siri Mæland trivs godt med trefelling.


pernille Hagland synest det er godt å få bidra med noko praktisk.


gjort på garden, kom Kristian på ideen om å leggje det månadlege arrangementet «Quiz og kvelds» til Sotra. Slik fekk Alvhild hjelp, byungdomane fekk ein etterlengta sjanse til å få skitt under neglene og eit heimelaga måltid attpåtil. Mange meldte si in-teresse. Kristian trur mange ungdomar i byane har lyst til å drive med godt, gamaldags kroppsarbeid.– Mange har kanskje flytta frå bygd til by og sak-nar praktisk arbeid oppi all lesing og teori i studie-kvardagen, meiner barne- og ungdomsarbeidaren.

vil biDraErlend Mongstad er ny i 18.30-miljøet i Bergen, men nytta sjansen til litt dugnadsarbeid midt i veka. – Eg har jobba mykje heime hjå bestemor opp gjen-nom og har mange gode minne frå det. No når be-stemor har gått bort, har eg ingen annan stad å bi-dra på den måten, fortel nord-hordalendingen.Det at han får gjort ei god gjerning, og får med litt misjonskunnskap på kjøpet, er ein fin bonus, mei-ner Erlend.

eksotisk løeEtter eit par timar med arbeid i det fri, tuslar gjen-gen fornøgd inn i løa til Alvhild. Her ventar quiz og kveldsmat. Sjølv om studentane set pris på litt dug-nadsarbeid, ser det ikkje ut til at oppvarting med heimelaga suppe og kaffimat er så verst det heller. Løa er heimekoseleg med trekvite veggar og vov-ne teppe. At det fire meter lange slangeskinnet på veggen er litt mindre typisk, understreker at det ikkje er ei heilt vanleg norsk løe me har kome inn i. Det er nemleg ei misjonsløe.Etter eit godt måltid ventar det faste misjonsinnsla-get, men av ein litt annan type enn den vanlege an-dakten denne gongen. Alvhild fortel om misjon på

r Alvhild Vassel Eide fortel historier til ei lydhøyr forsamling (Foto: Kristian Mjølsneset)

r Kristian Mjølsneset og Erlend Mongstad kosar seg med heimelaga tacosuppe i misjonsløa til Alvhild.

– MANGE SAKNAr prAKTISK ArBEID OppI ALL LESING OG TEOrI.

ein levande måte gjennom ei omvisning i løa som husar over 200 gjenstandar frå misjonsmarka, sær-leg frå Peresletta i Kamerun.– Etter 13 år som misjonær i Kamerun fekk eg og mannen min så mange gåver at me ikkje lenger hadde plass i stova heime. Der kom ideen om ei utstilling, fortel Alvhild.

iNspireraNDe kvarDagsskilDriNgarGjennom kvardagsskildringar frå Kamerun skil-drar Alvhild noko av essensen i misjon, og studen-tane vekslar mellom gisp, latter og spørsmål gjen-nom omvisinga.– Det er veldig inspirerande å høyre Alvhild for-telje. Eg får lyst til å reise ut som misjonær sjølv. Ho får det til å verke litt mindre skummelt, synest Pernille Hagland.Alvhild sjølv meiner det er viktig at heimvendte misjonærar tek seg tid til å vidareformidle det dei har opplevd til nye generasjonar.– Eg prøver å formidle noko meir gjennom å fortel-je om gjenstandane i løa, seier misjonskonsulenten, som var strålande nøgd med innsatsen ungdoma-ne gjorde på det vesle gardsbruket ut mot havet.

dugnad

Kristian Mjølsneset


Tekst & foto: Stina M. Aa. Neergård

Øst møter vest på restauranten Ricebowl i Oslo en septemberdag. Rundt bordet sitter to nyankomne pastorer fra Hongkong, et brasiliansk misjonærek-tepar, en norsk studentprest, en bønneleder og ut-veksler erfaringer. Relasjonen mellom pastorduo-en og NMS` nettverk for misjonale menigheter er et eksempel på at misjon går flere veier.

bygger fellesskapI 15 år har Chow Fai vært pastor i menigheten Amazing Grace lutherske kirke i Hongkong, som de siste fem årene har vokst fra 70 til 180 medlem-mer. Endringen skjedde da Chow Fai kom i kon-takt med Ben Wong, som leder et cellegruppear-

beid og fokuserer mye på ærlighet og disippel-skap. Også pastorer skal være åpne om sine utfor-dringer i livet, mener han, og det kristne fellesska-pet skal være livsnært og støttende. Alle bør være noens disippel og være mentor for andre. Denne formen for menighetsliv har doblet størrelsen på Amazing Grace lutherske kirke. Kan erfaringene overføres til Norge?

pastorene Chow Fai og Ben Wong fra Hongkong reiser år-lig til Norge for å veilede norske prester i NMS` nettverk for misjonale menigheter.

– DET KrISTNE FELLESSKApET SKAL VærE LIVSNærT OG STøTTENDE.

Ben Wong

pastorer viser vei


Kommentarr Thai-mat og kirkeprat passer godt sammen når prester frå øst og vest møtes. (F.v.) Torbjørn Sæle, Rolf Arne Tjøstheim, Carolina Steuernagel, Maicon Steu-ernagel, Ben Wong, Stine Karin Sæle og Chow Fai.

MeNtororDNiNgSiden 2012 har Hongkong-pastorene hatt en men-toravtale med tre norske prester, hvor de møtes to ganger i året. Når de likevel er i Norge benyt-ter de sjansen til å treffe blant andre studentprest Torbjørn Sæle i studentmenigheten F2. Sæle møtte dem for første gang da de underviste på Disippel-konferansen i Oslo. – Jeg sitter igjen med deres sterke fokus på at vi ikke bare må gå i kirken, men være kirken. Jeg set-ter også pris på den tydelige utfordringen på mi-sjon, både globalt og lokalt. Ikke alle deres tanker og erfaringer kan overføres direkte til Norge, men de kan likevel inspirere, sier Sæle. F2 jobber nå med å få på plass en mentorordning. – I høst starter vi opp med de første 10 som møter sine mentorer en gang i måneden. Det er et spen-nende og viktig tilbud, legger han til. – La det viktigste forbli det viktigste, er Ben Wongs budskap til unge prester i Oslo. – Dette hjelper oss til stadig å fokusere på det vik-tigste i oppdraget vi har fått av Jesus, nemlig å gjø-re disipler, avslutter Sæle.

toveis-misjon

Stina M. Aa. Neergård

Bra å krysse grenserForestillingen om at misjon går fra nord til sør, og er en slags pakke fra oss til dem, har aldri vært mindre sann. De fleste vet at NMS også sender misjonærer fra Kamerun og Etiopia til Mali, ettåringer fra Brasil til England, og nå også pastorer fra Hongkong til Norge.

Misjon handler om å krysse grenser. Det kan virke som det grensesprengende ved misjon er nødvendig, og at det er nettopp slik Gud vil ha det. Når vi krysser kultu-relle, språklige og geografiske grenser som Jesu vitner, skjer det noe fint, både i den som sender og den som mottar budskapet. Slik Gud måtte bli menneske og Paulus måtte bli greker, kan også vi bære frukt når vi våger å ta i mot Guds grensesprengende kall. Når vi må starte på nytt, uten å kjenne språklige og kulturelle koder, blir vi mindre i oss selv, og Gud får mer spille-rom. Vi blir noe nytt i en ny sammenheng.

Misjon går i alle retninger. Derfor er det NMS sin opp-gave å legge til rette for at kirkene man har vært med å etablere også sender misjonærer. Norge trenger også at noen krysser våre grenser og kommer hit. Vi må for all del heller ikke slutte å krysse grenser selv.


DE BLE BUNDET TIL EN TrESTOKK OG pISKET 100 GANGEr HVEr. En av dEm dødE.


Tekst & ill. foto: Håvard Eidhamar

– Er dere friske? Er dere bevart fra farer? Jeg er tilbake i byen Douentza etter 16 år. De obli-gatoriske hilsningene, som for en nordmann fort kan oppleves som tomhet, får mening. For etter 16 år, der ett har bydd på islamistisk okkupasjon, er spørsmålene nødvendige. Gode venner er døde, og flere har etterlatt seg små barn.

DeN vaNskelige tiDeNVi kommer fort inn på hvordan livet var da isla-mistene inntok byen. Dikko måtte dekke hodet med et tøystykke hver dag. Om litt av ansiktet stakk fram, ble man slått. Flere i den lille menigheten hadde flyttet før isla-mistene kom. Da misjonærene evakuerte, var det kun en håndfull troende igjen. – Noen ganger hadde vi gudstjeneste kl. 7 om morgenen. Andre ganger kl. 15. Slik skjulte vi når gudstjenestene egentlig var, forteller Dikko. Hun forteller videre om tre unge menn som ble tatt for å drikke alkohol. – De ble bundet til en trestokk og pisket. Midt i sentrum fikk de 100 slag hver. En av dem døde. Det blir litt stille. Jeg forstår at våre venner i Dou-entza har levd under et forferdelig press.

trosset frykteNVår tidligere vaktmann forteller om en gang han klarte å snakke islamistene fra å ta en fullpakket lastebil med misjonens eiendeler. I tre timer disku-terte han med menn som bar maskingevær. Med et glimt i øyet forteller han at han etterpå krevde pen-ger til te etter all tiden han hadde brukt på dem. – De ble svært overrumplet av spørsmålet. Skulle de gi penger til en vaktmann? Jeg svarte ja. De had-de jo brukt av tiden min. Viste man dem at man var redd, var løpet kjørt, forteller Mamoudou. Den endte med at han fikk 25 kroner til te.

bøNN i NoMaDeleireNEn av de fineste opplevelsene var å få dra på overnattingsbesøk i nomadeleiren til en kjær venn. Da han var ung satt vi i den-ne leiren og hadde lese- og skriveunder-visning. Mennene var den gang muslimer. Likevel tok vi oss tid til en bibel- og bønne-stund i ny og ne. Denne kvelden foreslår min venn Ali å be en kveldsbønn. Sønnen Samba, som var to år sist jeg så ham, har nå blitt 18. Ali ber ham innlede bønnen. Når denne 18-åringen, fra en landsby hvor alle var muslimer og koransko-lene lå tett, leder oss i bønn i Jesu navn, kjenner jeg at det er stort. Noen vil kanskje si det går sent med misjonsarbei-det i Mali. Jeg kjenner det som et under for hvert menneske som frimodig holder fast på troen etter alle urolighetene.

Personnavnene i fortellingen er fiktive

DET SKjEr ET UNDEr FOr HVErT MEN-NESKE SOM FrIMODIG HOLDEr FAST på TrOEN ETTEr ALLE UrOLIGHETENE.

16 år etter at han forlot Mali som misjonær er Håvard Eidhamar tilbake. Det blir et sterkt møte med hans gamle venner.

de ble bundet til en trestoKK og pisKet 100 ganger hver.

mali

Håvard Eidhamar

en av dem døde.


den lange veien til

fulaniene


Over 30 000 mennesker er tilstede under misjonærinn-vielsen av ekteparet Asou og Gashou Gashahun, som kjen-

ner seg kalt til fulaniene. Nå er den etiopiske fami-

lien på plass i Mali.

Tekst & foto: Else Storaas Vatne

Men veien dit har vært lang og kronglete. Etter at de i januar 2010 blir innviet som misjonærer, reiser

de til Kamerun for ett år, men blir bo-ende der enda ett år. Da de i august 2013 ankommer Mali, er det fremdeles uro i nord. Bostedet blir derfor i en liten by i sør. Nå har de endelig flyttet inn i huset sitt i Douentza.

tyDelig kall Ekteparet kjenner seg tydelig kalt til å job-be blant fulaniene. – Læreren på presteseminaret utfordret oss til å skrive ned hva vi trodde vi ville gjøre om 10 år. Jeg skrev at jeg ville jobbe med disippelgjøring i et muslimsk land. Noen år senere spurte Mekane Yesu-kirken om vi ville reise til Mali, forteller Gashou, som da studerte teologi ved prestesemina-ret i Addis Abeba.Over 30 000 mennesker er samlet under misjonærinnvielsen som er lagt til en stor stadion utenfor Addis. Under seremonien

blir det født en liten gutt som får navnet Fulani.

I august 2010 begynner de på fransk språkstu-dium i Kamerun. Ekteparet er ikke forberedt på

mali

v Asou og Gashou med barna Kaku og Beki utenfor kirken i Douentza.

misjonstidende 9 - 201416

mali

den store overgangen. De er jo afrikanere, dog fra Øst-Afrika, men de blir behandlet som utlendin-ger. Kulturen, maten og språket er uvant, og det første halvåret blir svært vanskelig. Flere ganger spør de Gud om hvorfor de er her. I ettertid ser de likevel at de fikk en indre kraft som hjalp dem hele veien.

Uroligheter Den opprinnelige planen er å flytte til Mali i 2011, men på grunn av uroligheter blir det utsatt ett år. Det ekstra året i Kamerun gir dem mulighet til å videreutvikle fransken, og de etablerer kontakt med Kamerun-fulaniere. – Vi ble gode venner. Det var godt og oppmuntren-

I ETTErTID SEr DE AT DE FIKK EN INDrE KrAFT SOM HjALp DEM HELE VEIEN.

de for oss, med tanke på det som ventet oss i Mali, forteller misjonærparet. Den første tiden i Mali blir nemlig utfordrende for den lille familien. Mange ting skal på plass før hverdagen fungerer for store og små. Etter hvert får de både dagmamma og engelsklærer for barna, og mor og far kan konsentrere seg om å lære fu-lani. Hele tiden ser de fram til å flytte til et fulani-språklig miljø for å praktisere språket. – Etter flere års språklæring og noen gode som-mermåneder i hjemlandet, takker vi Gud for at vi nå endelig er framme. Vi har kommet til et sted i Mali hvor vi er omgitt av fulanier, sier Asou. Misjonærene fortsetter språkstudiet noen måneder utover høsten, men gleder seg til å komme i gang med å forkynne evangeliet. Veien hit har vært lang, men det har gitt dem ekstra styrke og motivasjon for tjenesten som ligger foran.

r Asou og Gashou nyter etiopisk mat på en restaurant i Bamako i Mali.


UtgaNgspUNkt

NMS ble stiftet av kristne som ønsket å gi mennesker varig håp. De ville for-telle om Guds kjærlighet til alle i Jesus Kristus. Med Bibelen som kilde, for-kynte de håpet om tilgivelse og evig liv ved troen på Jesus. Et håp som varer helt inn i evigheten.

Alle håp må forankres et sted. Noen forankrer håpet i seg selv. Det gjør de ved å leve så godt de kan. Andre forankrer håpet i en religion og følger dens leveregler etter beste evne. Håpet handler om at innsatsen skal belønnes med forfremmelse i det neste livet eller at de blir forfremmet til paradis på direk-ten. Noen tror at håpet gjelder dette livet, og at dødens grense betyr slutten på alt håp. Det kristne håpet er annerledes. Det er forankret i troen på Jesu død og opp-standelse. Det handler om et håp om tilgivelse og evig liv. Et håp som varer. Dypest sett er dette uforståelig. Paulus skriver at dette budskapet ikke er noe mennesker har funnet på, men at vi kan tilegne oss det ved å bli kjent med Bibelen. Dette håpet er ikke noe logisk vi kan resonnere oss fram til. Derfor er det ikke nok å lese Bibelen med fornuft og erfaring. Bibelen er også åpenbaring. Selv-sagt skal vi bruke både forstand og levd liv i møte med Bibelens tekster, men vår forstand og våre erfaringer kommer til kort overfor troens mysterium. Det kristne håp kan ikke bevises, men det kan erfares. Det skjer når vi sitter på Bi-belens fang og ikke bare med Bibelen i fanget.

”Varig håp” er tema for dette nummeret. Det er hentet fra årets motto ”Verdig liv - varig håp”, og handler om et håp som varer inn i evigheten. Men det handler også om å gi mennesker et håp for dette livet. Mange mennesker har for lite å leve av og utsiktene til et verdig liv er små. Denne situasjonen ønsker NMS og støttespillerne å gjøre noe med. Vår innsats betyr en stor forskjell for mange, men vi skulle gjerne ha hjulpet flere. Mange mennesker har gjennom vårt arbeid fått et varig håp. Med egen inn-sats og ressurser utenfra, blir håp og drømmer om en bedre framtid virkelig-gjort. Dette er vi stolte av å kunne fortelle videre. Takk til alle dere som leser dette og støtter arbeidet med bønn og gaver.

Et håp som varer

Foto: Arild Vik

jeffrey Huseby,generalsekretær

i NMS

”DET KrISTNE HåpET Er ANNErLEDES”


NistepakkeN

Merete Hallen,representant i Europa

Vi trenger håp for våre forfulgte søsken i Midtøsten, håp for vår forurensede klode og håp for de døende kirker i Europa. Det kan virke så håpløst at det tar rent motet og troen fra oss. Da er det på tide å gå til kilden for å se hva vi kan finne der.Jeg søkte i nettbibelen etter bibelvers med ordet håp, og fant ganske mange. Jeg valgte det mest kraftfulle av dem alle:

”Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.” Ef. 1: 18-19.

Håp forbinder jeg ofte med noe litt svakt. ”Vi får jo håpe”, sier vi noen ganger. Men i dette bibelverset blir håpet forbundet med en overveldende kraft. Må han gi lys til våre hjerters øyne, så vi kan se at det finnes et kraftfullt, varig håp, selv når det i våre øyne virker håpløst. La han vise oss Middel East Media og SAT-7 som gir håp til våre søsken i Midtøsten. La han vise oss biogassprosjektet som våre søsken fra Kina deler videre

til Madagaskar. Og la han vise oss kirkene i Europa, som målbevisst jobber for å snu kristendommens tilbakegang, og eksemplene på at de klarer det. Et slikt eksempel er Le Marais menighet i Paris. For ca 15 år siden var dette en av mange døende menigheter i storbyen, med et gudstjenesteoppmøte man kunne telle på to hender. I dag har de tre gudstjenester hver søndag for å få plass til alle, og i tillegg låner de ut kirken til to etniske menigheter. De har altså fem gudstjenester hver søndag.

La dette være noen små glimt av det veldige håpet vi er kalt til ha. Når vi tenker på hvor langsomt det gikk for de første misjonærene i Sør-Afrika, og ser at i dag er kristendommen hovedreligion i hele Afrika sør for Sahara, så kan vi forstå at det virkelig finnes et ekte, kraftfullt håp for andre områder også.

La dette håpet gi oss den overveldende kraften vi har i Ham til å fortsette å være med å gi varig håp videre, som lønnede og ulønnede arbeidere, eller som støttespillere gjennom bønn og gaver.

vi trenger håp!

”Må HAN GI DErE LyS TIL HjErTETS øyNE, Så DErE Får INNSIKT I DET Håp HAN HAr KALT DErE TIL”

iStockphoto


bøNNesiDeN

Midtøsten:• Takk og be for alle som kommer til det diakonale senteret i Kairo og alle som arbeider der

• Takk for at så mange er med på å gjøre Jesu gjerninger for en gruppe mennesker som sliter med å få endene til å møtes

• Takk og be for alle bibelbutikkene i Egypt med sine mange trofaste arbeidere som bidrar til at mange blir kjent med Bibelen

• Takk og be for det teologiske fakultetet i Kairo som feirer 150-årsjubileum i november, for alle studentene og lærerne

• Be for våre kristne søsken i Midtøsten, særlig i Syria og Irak, både de som er på flukt og de som fortsatt kan bo hjemme; om kraft og styrke, visdom og fellesskap i denne krevende tiden

• Be for de ansatte i TV-kanalen SAT-7 og produksjonsselskapet Middle East Media. Be om kreativitet og glede i arbeidet med å løfte fram menneskeverdet

• Be for alle kvinnene som blir utsatt for vold og mishandling; at de får behandling og hjelp på Anafora og andre steder, til å leve oppreiste liv

en misjonerende kirke:• Takk og be for NMS’ nettverk for misjonale menigheter, og for leder Rolf Arne Tjøstheim

• Takk og be for ny menighetsplanting på Spikkestad i Røyken sokn. Be for ansettelsen av prest/prosjektleder der.

• Takk og be for internasjonale menigheter og fellesskap i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen

• Takk og be for misjonsengasjement lokalt og globalt i menighetene

Gunn Bakken,ansvarlig for bønnesiden

Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.

Grace Adolphsen Brame

v

NMs stavanger:• Takk for stort misjonsengasjement blant frivillige og ansatte

• Takk og be for alle misjonærer, ettåringer og Hald-studenter

• Takk og be for regionstyret og områdeutvalgene

• Takk og be for de over 20 misjons- og julemessene

• Takk og be for alle gjenbruksbutikkene i regionen

• Takk og be for Bok & Musikk i Egersund. Be for lønnsom drift og butikkens betydning i lokalmiljøet

• Takk og be for kontakten med menighetene i bispedømmet

• Takk og be for ansatte og frivillige i NMS U Stavanger

• Takk og be for leirstedene i regionen og for alle som deltar på leirene

www.nms.no/bibelogbonn

FOKUS: japaN

Tekst: Helene UglemFoto: Ole Henrik Kalviknes

Disse menneskene tilhører Kinki evangelisk-luth-erske kirke (KELC). Det er NMS sin samarbeids-partner i Japan, og sammen jobber vi med å spre evangeliet blant Japans befolkning.

gir evaNgeliet viDere NMS støtter flere prosjekt i Japan. Ett av dem er Gi evangeliet videre. Her er barne- og ungdomsarbei-det en viktig del, og Kinki-kirken arrangerer blant annet årlige ungdomsleirer. Som i Norge kommer mennesker ofte til tro via tillit og vennskap, men også ved å delta på kirkeaktiviteter. Kinki-kirken arrangerer både engelskundervisning, klubber,

kor, studentarbeid, åpen kirke og matutdeling. NMS støtter også vedlikehold av kirkebygg og sik-ring mot naturkatastrofer.

Deler Ut Mat Hver onsdag formiddag åpnes Rasteplassen uten-for Mukonoso kirke. Det er tid for den ukentlige matutdelingen. Siden høsten 2010 har menigheten åpnet kirken for å servere mat til hjemløse og folk i en vanskelig livssituasjon. Hit kommer mennesker som sliter med alt fra alkohol- og spilleavhengig-het til ren uflaks i livet. 30-40 mennesker, de fles-te menn, kommer innom hver uke. Den siste tiden har flere og flere kvinner tatt turen også. Her får de ris, karri, litt snacks og frukt. Staben består av fri-villige fra Mukonoso og andre menigheter.

sammen for

I et land med bare 1,5 prosent kristne finnes det mennesker som brenner for å spre evangeliet.

soloppgangens land

Gi evanGeliet videre

Japan

alder ingen hindring

sammen for når du støtter Gi evanGeliet videre bidrar du til:

•evangelisering•Barne- og ungdomsarbeid •Menighetsbyggende arbeid

De dukket opp i Mukonoso kirke vinteren 2009. Herr og fru Takita. Hun hadde vært kris-ten i mange år. Han var ikke kristen, og noe skeptisk til konas menighet. Begge var over 80 år og hadde begynt å tenke over at de kanskje ikke hadde så mange år igjen. Fru Takita hadde et sterkt ønske om at mannen skulle bli kristen, men han hadde ikke lyst til å gå i menigheten hennes. De begynte å se seg om etter en annen kirke. Via internett fant de Mukonoso kirke, og bestemte seg for å prøve den. Siden den gang har ekteparet kommet regelmessig til gudstje-neste. Etter noen måneders bibelstudium ble herr Takita døpt første pinsedag 2009. Nå er han 92 og hun 87, men alderen er ingen hind-ring. Ekteparet er et verdifullt tilskudd til me-nigheten og miljøet.

Japan er ett av landene med lavest andel kristne i hele verden. de trenger evangeliet. Støtt evangelisering og menighetsarbeid i Japan. Bruk kontonummer 8220 02 85030 og merk med 542 000.les mer på www.nms.no/japan

Foto: Straume


ET FOLKESLAG DU IKKE KjENNEr SKAL DU KALLE på, ET FOLKESLAG SOM IKKE KjENNEr DEG, SKAL LøpE MOT DEG.

– Jeg har alltid vært opptatt av nådegaver og at alle har sin spesielle plass i Guds rikes ar-beid. Vi tilhører jo Jesu legeme alle sammen, sier Kari Lyng Nenningsland, som ser jobben

som sitt misjonskall.

hjerte for laosI senere tid forstår hun hvilket folkeslag bibelver-set hun fikk sikter til. – Jeg har fått hjerte for NMS-prosjektet «Landsby-utvikling i Laos». Visepresident Khampeng Mitt-pasa i Laos evangeliske kirke er også farmasøyt, og har en sterk historie. Under utdanningen ble han fengslet da han sammen med noen medstuden-ter oppsøkte en fabrikk som framstilte heroin fra opium. I fengselet ble han kristen. Senere fikk han også misjonskall, forteller hun. Da Nenningsland studerte på 70-tallet, fikk hun høre en professor i naturstoffkjemi fortelle om opi-umsproduksjon. – Han var medlem i FNs narkotikakommisjon og underviste om Burma, Laos og Thailand, om opi-umproduksjon og veien videre til sterkere stoffer. Engasjementet smittet. Vi har selv opplevd narko-

medFarmasøyt

misjonskall

Tekst: Helene UglemFoto: Atle roger Mydland

Hva ville Gud bruke henne til? Hun hadde stilt spørsmålet mange ganger. Prøvd forskjellige vei-er, men fant ikke fram. Plutselig kom svaret; åpen-bart, men likevel overraskende. Det hadde ligget der hele veien. Det var farmasøyt hun var, og det skulle hun fortsette å være.

tyDelig kall– I 2006 kom jeg over et bibelvers som gjorde noe med meg: «Et folkeslag du ikke kjenner skal du kalle på, et folkeslag som ikke kjenner deg, skal løpe mot deg», i Jesaja 55:5. Ordene traff meg der og da, og ble flere ganger bekreftet i tiden etterpå, forteller Nenningsland. Hvilket folkeslag Gud mente, visste hun ikke. Hun visste bare at dette var hennes kall, og at hun måtte gå. – Folk med høy utdannelse, gode jobber og høye lønninger kan bidra med dette i Guds rike. Mi-sjonsvirksomheten min består blant annet i å gi deler av inntekten min til NMS. I tillegg er man misjonær når man bruker sine gudgitte evner i hverdagen. Gud har ferdiglagte gjerninger for oss. Holder vi oss nær til Gud, vil han lede oss, erfarer farmasøyten.


misjonsKall

r Kari Lyng Nenningsland

opplevde at Gud la Laos på hjertet

hennes. Menig-heten hennes har støttet prosjektet Landsbyutvikling i seks år. prosjek-

tet bygger skoler, gir rent drikke-

vann, utdanning og ledertrening til mennesker i Laos.

tikaproblemer i nær familie og vet litt om hva man-ge i disse landene utsettes for.

bærer korset Kari opplever at arbeidsplassen er hennes misjons-mark. – Jeg prøver å være åpen om mitt kristne livssyn og fortelle om det som engasjerer meg, sier Nennings-land, som også kan invitere kolleger med på ting. – Å være misjonær på sin arbeidsplass handler om de små tingene: Å bære kors, ikke baksnakke, være med å skape et godt miljø, anbefale gjenbruksbu-tikken, legge Misjonstidende på pauserommet og ha tid til å prate med mennesker. Jeg bruker også faget mitt ved å gi helsehjelp og råd til riktig medi-sinbruk.

DeN viktige tieNDeNDen siste tiden har hun flere ganger blitt minnet på viktigheten av å dele. – Jeg har gitt penger til misjon i mange år, men fø-ler meg fremdeles utfordret. «Gudsfrykt med nøy-somhet er en stor vinning», står det i 1. Tim. 6:6. Det er en formaning gitt i kjærlighet. Vi er forvalte-re og har et ansvar. Gud vil alltid det beste for oss, selv om jeg noen ganger føler meg utfordret til å gi utover det som er behagelig, sier hun. Lignelsen om den forsvunne mynten har lært hen-

ne noe viktig. – Jeg tror lignelsen symboliserer noe som har for-svunnet i vår tid; nemlig det å gi tiende. Det tren-ger ikke bare være tiende av lønn, men av arv el-ler gaver. Å gi fører til velsignelser. Det så man da Jesus mettet 5000 med bare to fisker og fem brød.

breNNeNDe fellesskap I seks år har Laos vært menighetens prosjekt. – Vi har arrangert basarer, møter, inspirasjons-kvelder og hatt besøk av de norske misjonærene, sier hun. NMS-engasjementet er en viktig del av livet hennes. – Jeg får tilhøre et fellesskap som er opptatt av mi-sjon. Det er et vindu mot verden, sier Nennings-land, som er engasjert i forening, julemesse og me-nighetens misjonsprosjekt. – «Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være», sier Jesus i Joh. 12:26. Han er ute blant de som lider, som lever i mørke og som trenger å høre evangeliet. Der vil han at vi skal være med våre midler.


Tekst: Stina M. Aa. NeergårdFoto: Martin paliocha

Konseptet er verken nytt eller komplisert: Invi-ter venner, kolleger eller bibelgruppen og velg et misjonsprosjekt dere ønsker å støtte. Server mid-dag, gjerne en rett fra samme land som misjons-prosjektet, og fortell hva prosjektet betyr for deg. Del ut NMS sin giverbrosjyre, ha en liten utlod-ning eller send rundt kollektkurven. Så enkelt er det å arrangere Middag & Misjon.

for gane & hjerteI Middag & Misjon er opp-skriften på giverglede enkel: Noe sosialt og noe velsma-kende. Finn fram kokkelu-en og bli med på et høstlig krafttak for NMS.

midtøsten: KJØttSPYd

En smakfull og enkel kjøttrett med spennende krydder og urter. Perfekt for grillen!

Ingredienser 500 gram lamme- eller karbonadedeig1 fedd hvitløk 2 ts spisskummen 2 ts timian 1 ts kanel

Bland kjøttdeigen med ett fedd finhakket hvitløk, spisskummen, timian og kanel. Rull og trykk dette rundt grillspyd, eller rull som kjøttboller og stek de på panne.

Prøv mynteyoghurt som dipp:2 dl tykk gresk yoghurtsalt1 revet hvitløksfeddhakket frisk mynte

Instagram-konkurranseLegg ut bilder fra ditt arrangement på Instagram med hashtag #middagmisjon, og bli med på vår

bildekonkurranse. Instagram-profilen din må være åpen for å delta. Er profilen din lukket, kan du likevel delta ved å laste opp bilder på Facebook-siden Middag&Misjon.

31. desember kårer vi en vinner som kan velge mellom en langbordsduk fra Mali eller en matkurv med eksotiske

ingredienser og oppskrifter.

mat r Sigrid

Hansen Ekenes og

Marthe Schie på

Middag & Misjon i

Oslo.


middag & misjon

Fem om middag& misjon

1. Hva er din favorittrett fra NMS sine samarbeidsland?2. Hva ville du servert og hvilket misjonsprosjekt ville du fortalt om dersom du skulle arrangere Middag & Misjon?

MagNe MjæruMRegionleder i NMS Øst 1. Henaritra med lasary. Henaritra er nasjonalretten på Madagaskar, og består av kjøtt fra høne, okse eller svin. Lasary er en tomatsalat.2. Jeg ville servert en kjøttrett med peanøtt-saus og fortalte om bibeloversettelse i Mali.

KNut HalleNDaglig leder i Samarbeidsråd for Menighet og Misjon (SMM)1. Paneng gai-gryte med kylling fra Thailand.2. Jeg ville servert en av de vanligste rettene i Laos, lab, som er en kjøttrett med basilikumblader og klebrig ris. Så ville jeg fortalt om NMS sitt samarbeid med kirken i Laos, hvor man blant annet gir rent vann og utdanningsmuligheter.

INger MarIe Oppegård Daglig leder i Lærernes Misjonsforbund1. Shirashisushi. En sushirett som la-ges i et stort fat med fisk, grønnsaker og sopp. 2. Jeg ville servert kare-risu, som er kjøtt og ris i karrisaus med poteter og gulrøtter. Jeg ville fortalt om prosjektet Budskap i Ja-pan.

HIlde NIcOlaISeN Førskolelærer1. Sprøstekt and i ananassaus fra Kina.2. Jeg ville servert kylling i tamarinsaus fra Thailand og fortalt om Lovsangs-hjemmet i Bangkok.

jONataN Neergård 6. klassing på Kirkevoll skole1. Injeera wott fra Etiopia. Helst wott av gule bønner.2. Jeg vil servet nyiri-oro (hirsestappe), lemburuuji (frosne saftposer) og farine (hveteboller stekt i olje) og fortalt om arbei-det som NMS gjør i Mali.

mali: MAARUSAAME/RISAUGRAS

Oljekokt ris er en klassisk vestafrikansk rett som lages på ulike måter. Denne versjonen er fra Øst-Mali.

Ingredienser (5 personer)500-700 g storfekjøtt i terninger 5 tomater2 løk3 dl olje (peanøtt- sesam- eller maisolje)1 ss tomatpuré3 røde pepper eller 1-2 ts rød pepper i pulverform5 dl rissalt2 poteter200 g kål3 gulrøtter5 gombo (en grønnsak som kan kjøpes på inn-vandrerbutikker. Kan droppes.)

Framgangsmåte: Kutt løken, skjær opp tomatene, del potetene i fire og kutt gulrøttene i staver. Gomboen kut-tes i biter. Stek løken gyllen i olje. Tilsett kjøtt og la det brunes. Tilsett tomater og tomatpuré. La dette koke i 2 minutter.Tilsett gombo og 2 liter vann. La det koke en time på sterk varme. Tilsett poteter, gulrøtter og kål når det er ca 15 minutter igjen av koketiden. Tilsett litt pepper de siste minuttene.Ta kjøttet, grønnsakene og en god del av sausen ut av gryta. La det være igjen nok saus til å koke risen. Til 5 dl ris blir det litt over en liter saus. Tilsett risen i sausen, og la den koke på sterk varme i 5 minutter, deretter på svak varme til den er ferdig kokt og vannet/sausen er borte. Ri-sen er nå oransje og litt oljete.

Se flere oppskrifter og tips til hvordan du lager Middag & Misjon på

www.nms.no/middag Facebook: Middag&Misjon

Instagram: middagmisjon


Tekst: Stina M. Aa. NeergårdFoto: Stina M. Aa. Neergård og Ingunn M. ruud

F2 har gudstjenester i Fagerborg kirke annenhver søndag kveld, og temakvelder i Fagerborg menig-hetshus de andre søndagene. De fleste er også med i cellegrupper. Et eget lovsangsteam sikrer høy musikalsk kvalitet, og menigheten fokuserer på bønn og inderlig trosliv. Nylig kom de fram til sin nye visjon: Følge Jesus, dele liv.

UNike ressUrser– Menigheten er unik når det gjelder å gi av sin fri-tid til menighetsarbeid. Studentlivet er en livsfase

Studentmenigheten F2 er 10 år. Det ble feiret med fest-middag, søppelplukking, bønnevandring og vaffel- og kakaoservering i Oslo.

med stor frihet, noe som gir en unik ressurstilgang på frivillig innsats, sier Øyvind Refvik. Han var den første presten i menigheten og bidro med et historisk tilbakeblikk under festkvelden. – Studentmenigheter preges av stor gjennomtrekk. Hvert år vil mange forlate menigheten fordi de

– MENIGHETEN Er UNIK Når DET GjELDEr å GI AV SIN FrITID.

10-årsdag vafler til hele byen

med

Øyvind Refvik


v Å plukke søppel i nabolaget var også en del av 10-årsferiringen.

s Ole og Camilla Merkesvik Ådland bidro med egen-komponert lovsang under festkvelden.

s (F.v.) Øyvind Refvik var med på å starte F2. Regionleder Magne Mjærum har fulgt menigheten hele veien, og Torbjørn Sæle er prest i F2 nå.

flytter eller er ferdige med utdannelsen. Dette må vi feire og markere som en utsendelse, for de vil bety mye for lokalmenigheten der de eta-blerer seg, påpeker Rolf Arne Tjøstheim, som er konsulent for menighetsutvikling i NMS. NMS jobber nå med å etablere studentmenighe-ter i Bergen og i Tromsø.

125 vafler– Vi fikk mange positive opplevelser med å bi-dra i nærmiljøet, sier Ragnhild Lindhjem. 14 liter kakao og 125 vaffelplater gikk med da menigheten delte ut gratis forsyninger i områ-det rundt Fagerborg kirke lørdag. De delte også ut gode ord og komplimenter til folk på gaten. Noen plukket også søppel i nærområdet, mens andre gikk en bønnevandring.

stor bUrsDagsgaveF2 betyr mye for NMS i Oslo. Menigheten har misjonsprosjekt i England og planlegger å reise dit på besøk til våren. Torbjørn Sæle listet opp 10 gode opplevelser med F2 i talen sin under fest-middagen. Konferansen Disippel og Sommer-fest & Generalforsamling ble nevnt som høyde-punkter. I tillegg er F2 med på å arrangere den tradisjonsrike julemessen i Oslo. Den største bursdagsgaven til jubilanten er at F2 og prestestillingen som følger med, ikke lenger er et prosjekt som må fornyes hvert tredje år. Nå er det en fast ordning, med en fast stilling, som NMS, Fagerborg og F2 deler på å finansiere. Tor-bjørn Sæle, som har vært prest her de tre siste årene, ble fast ansatt i august.

F2 10 År

Ingrid Myrset Hatlebakk tenner lysene på flygelet.



thailand 11. – 22. februar 2015Smil, orkideer, tropisk frukt, delikat mat, lekker silke, imponerendeKunst, vakker natur og mye mer. Vi reiser fra Bangkoks pulserende stor-byliv til ro og harmoni på lands-bygda i Nordøst-Thailand og Laos. Opplev dagens misjons- og bistandsarbeid på nært hold. Det vil gjøre inntrykk.reiseleder: Knut Hallenturpris 19 600,- + flyskatter

Grip sjansen!

ravinala reiser aS - [email protected] - tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no

KaMerun 12. – 27. februar 2015Opplev sangen i Milleniums-kirken i Ngaoundéré, misjonssykehuset,‘Kvinner for Kristus’ og Lamidoen (kongen). Overnatting i landsbyenMbe. Dyreliv i nasjonalparken Buffle Noir. Bading i kystbyen Limbeved foten av Mount Cameroun. Kun 3 ledige plasser!reiseledere: Ranveig og Finn Ove Kaldholturpris: 20 286,- + flyskatter.

JaPan 27. mars – 08. april 2015Bli med til et land fullt av mot-setninger. Fra tradisjonelle og fredelige landsbyer med rismarker så langt øye kan se til travle million-byer hvor fargerike reklameplakater blinker mot oss. Med Kyoto, Nara,Kobe og Hiroshima blir dette en uforglemmelig tur!Pris: 23 900,- + flyskatter.reiseledere: Eldrid Folkeson og Jofrid Vigre Braadland

MadaGaSKar 24. juni – 12. juli 2015Fellesskap og friluftslivTuren går til de unike Tsingy-fjellene. De helt spesielle fjellformasjoner minner mest om en forstenet skog. Vi skal også reise med båt nedTsiribihina-floden, besøke den kjente baobab-alléen og det blir tid til å nyte de flotte strendene på Madagaskar.Pris: 21 950,- + flyskatter.reiseledere: Gro Smørdal og Guro Veum

Store opplevelser, små grupper, lokalkjente reiseledere.

-


magne mølster jobber som menig-hetsbygger/ barne-

og ungdoms-arbeider i estland.

Årets Ucrew er ankommet Estland. Sondre Dahle (20) og Elna Øhlund (23) skal stå til tjeneste for Den estisk-lutherske kirken i ett skoleår. Sondre og Elna skal ha et særlig fokus på barne- og ungdomsarbeid i de to menighe-tene som NMS støtter, Mustamäe og Saku.

Siden språkkurset var i gang allerede før de kom, prøvde jeg å gi dem et lite grunnkurs. Skulle selvfølgelig kommet igjennom alle de 14 kasusene, men vi rakk da innom en fem-seks stykker, og det var ikke så verst. Det tar nok på med så mange nye mennesker og kasus på en gang. Man kan bli et kasus av mindre. Men de tar de sport. Dette lover godt.

I gudstjenesten i Saku ble det bedt for dem og deres tjeneste. De ble øn-sket godt velkommen, men merket nok allerede nå at den gjennomsnittlige ester er mer tilbaketrukket overfor fremmede enn nordmenn. Vi spiste kake og hygget oss. Det er forresten noe nytt nå at vi prøver å ha en enkel kirke-kaffe eller kirkete hver søndag. Vi er sikre på at vi skal få god bruk for dem, for de har masse ressurser og er tjenestevillige.

Takk for alle som ber for oss!

tjenestevillig ungdom

oM Meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://www.molsterestland.blogspot.no/

Estland


Frimodighet til å dele

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://laoshighandlow.wordpress.com/

Laos

Jeg er nå i Laos med Hald Internasjonale Senter i seks måneder og merker en klar forskjell på hvordan det er å dele evangeliet her sammenliknet med i Norge.

Det er strengt forbudt for en utlending å komme til Laos og drive misjons-arbeid. Loven sier at laoter ikke kan drive åpen gatemisjon. Hovedgrunnen til dette er at Laos tidligere var en kommunistisk stat. Men iveren etter å dele evangeliet med de som ikke har hørt det, er så stor at de gjør det like-vel. Jeg har hørt sagt av noen laoter at i Bibelen står det at de skal bli satt i fengsel for evangeliets skyld. Derfor stopper ikke myndighetenes trussel om fengsel dem. Men heldigvis er det i nyere tid blitt lettere å dele budska-pet på gaten, og myndighetene slår ikke så hardt ned på det som før.

Når det gjelder det kristne fellesskap i kirken er det meget sterkt. Min for-ståelse så langt, er at de vet omtrent hvor hver eneste kristne familie bor og jobber her i Vientiane, hovedstaden i Laos. Det er i kirken du bruker mes-teparten av tiden din og har de fleste vennene dine. Det er folk fra kirken du går ut og spiser med når du skal det, og det er dem du inviterer hjem til deg. Det er et stort fokus på det åndelige. I kirken starter hvert arrange-ment med lovsang og bønn. Det samme gjentar seg under og etter møtet, før hvert måltid og før hver biltur. De lever et unikt og nært liv til Gud. Det er inspirerende å se hvordan den kristne laot har med seg Herren i hver ting han foretar seg. Denne iveren og frimodigheten til å dele evangeliet som de har i Laos er noe jeg ønsker å ta med meg hjem til Norge i april. Vi kristne i Norge har mye å lære av laotene når det gjelder å leve nær Gud. De vender seg med alt til Ham og stoler fullt på at Han vil gi dem det de trenger.

oM Meg:

Tommy-André Olsen er student ved Hald Inter-nasjonale Senter 2014/15, på NMS sitt program Connect. Skal bo seks måneder i Laos.


Hei!

Eg har vunne i lotto. Det slo meg medan eg kutta agur-ken til fredagstacoen, at eg av og til gløymer kor heldig eg er. Så skjer det noko som gjer at eg blir minna på denne lottogevinsten: Nem-lig at eg bur i Noreg, og kan nyte taco og gullrekka, utan å uroe meg over mat på bordet i morgon.Denne fredagen tenkte eg på ein annan lottogevinst. Nemlig at eg har vakse opp i ein kristen heim. Ikkje berre fekk eg mat på bordet kvar dag, men eg har også fått det viktigaste bodskapet inn med morsmelka. Ville eg vore kristen viss ikkje? Ville eg hatt dette varige håpet? I England fins det ungdommar som aldri har høyrt om Jesus. Mange trur Jesus er eit banneord, fordi ingen har fortalt dei noko anna. Det er urettferdig. Dei har jo rett på eit val. Men kven kan ta eit val om ingen fortel om valmogleghei-tene? Eg er veldig takksam for min ”lottogevinst”; at eg kjenner evangeliet godt. Eg er også takksam for at NMS fortel ungdom i England kven Jesus eigentleg er, slik dei har rett på å få vite.

Helene:)

rUNDtUreN

Helene Uglem,redaksjonssekretær

to jubileum på en kveld1. oktober feiret to misjonsforeninger i Hafrsfjord menighet 50-årsjubileum på Hafrs-fjordsenteret. Tidligere misjonsprest Stig Syvertsen talte, en gruppe fra Madagaskar sang og kom med en hilsen. Da misjonær Leif Helgesen skulle starte forening i 1964 kom det så mange interesserte at den ble delt i to. Den ene fikk navnet Vanggruppa, og Gunhild Lunde leder den i dag. Ingjerd Mestad leder den andre som heter Ivolo. Tanken bak foreningene var å arbeide for et sykehus i Vangaindrano på Madagaskar, men det kom hindringer i veien, så syke-huset ble ikke bygget da. De ble da enige om å gi pengene direkte til NMS.

12. september hadde det nye høgskole-styret, som ble valgt under sommerens generalforsamling, sitt første møte. Bjørg Tørresdal, som har vært styreleder i en treårsperiode, fortsetter som styreleder. – Jeg gleder meg til å lede gjennom en ny periode. Misjonshøgskolen er en liten skole med et stort oppdrag. Det er om-fattende endringer på gang i universi-tets- og høgskolesektoren, og som styre har vi ansvar for å være godt forberedt på det som kommer, sier hun. Styret består av Ingvill Hagesæther Foss, Helge Sylfest Gaard, Einar O. Iversen, Inger Kari Søyland, Knut Alfsvåg (ansat-tes representant) og Hans Christian Kvå-le (studentrepresentant). I tillegg møter generalsekretær Jeffrey Huseby i NMS og Kjersti Wee som 1. vara.

v Styrets ordinære styremedlemmer. Helge Gaard var ikke tilstede.

Nytt høgskolestyre for Misjonshøgskolen


fekk pris for innsatsen

Magne Hersvik mot-tok 3. oktober Devotio-nal Person Award 2014, skriv Stavanger Aften-blad. Hersvik har i 10 år vore misjonær for NMS i Thailand, saman med kona Dr. Ragna Thime

Hersvik og deira tre barn. Prisen vart gitt av the Supreme Buddhist Patriarch of Thailand for Hersvik sitt kjennskap til thailandsk språk og kultur, i tillegg til inn-satsen for mennesker i Thailand, Laos og Benin. Det er sjeldan at ein representant frå ein kristen organisasjon mottek prisen, og det skal vere første gong den blir gitt til ein utlending.

Misjon – ei demo-kratisk kraft

Som eit ledd i den norske grunnlovsmar-keringa inviterer Missiologisk Forum til fagdag om misjon onsdag 19. november ved Menighetsfakultetet. Frikyrkjene og dei frie misjonsorganisasjonane innan Den norske kyrkje har spelt ei viktig rolle i ut-forminga av ein demokratisk samfunns-orden, noko som ofte vert oversett eller nekta for. Gjennom framståande forskarar vil denne fagdagen belyse og drøfte misjo-nens og frikyrkjene si rolle i demokratiut-viklinga både i Norge og globalt.

rettelse

I Misjonstidende nr. 8 stod det feil alder på Trygve Sandvik, som talte på Stranda kvinneforening sin basar i september. Den riktige alderen er 90 år. Misjonstidende beklager feilen.

gratUlasjoNer

Sondre Fossan dahle fyller 20 år 3. november. Han er Ucrew i Estland.

Bjarte thorsen fyller 50 år 17. november. Han er innsamlingskonsulent i NMS.

Jakob ekre leinebø fyller 20 år 19. november. Han er Ucrew i Paris.

til MiNNe

Per aasen døde 28. september d.å. Han var født 7. august 1919. Aasen var utdannet misjonsprest ved Misjonsskolen i 1951. Sammen med kona Ingrid M. Aasen, som døde 7. september 1996, var han misjonær på Madagaskar fra 1953-1986. Fra 1974-1980 hadde de et lengre Norges-opphold, da Per var styrer for misjonærhjemmene i Oslo.Fra 1967-1968 var han kretssekretær i Hedmark krets. Per Aasen ble pensjonist 1. januar 1987.

Marit helmine Orset nielsen døde 11. oktober d.å. Hun var født 23. desember 1916. Orset Nielsen var gift med Lauritz Nielsen, som døde 24. desember 1995. Hun var misjonær på Madagaskar fra 1946 til 1965, avbrutt av Norges-opphold. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for deres lange og trofaste tjeneste og lyser fred over deres minne.

hjeM- og Utreise

Åshild Bjørkum Furukawa reiser fra Norge til Osaka 9. oktober. Hun reiser ut til fortsatt engasjement som fagvolontør i Japan.

Solbjørg Pilskog reiser fra Norge til Kamerun 24. oktober for en ny periode i Kamerun på privat basis. Etter planen blir det retur 20. april 2015.

toamana Sambehasiny reiser fra Madagaskar til Norge 17. oktober. Han kommer til hjem etter endt fagvolontørtjeneste. ektefellen henriette Sanne kom til Norge 29. juni.

Jorunn Kjelle og andreas Granerud, med barna ada Sofie (snart 2) og Johanne (3 mndr.) reiser fra Oslo til Stavanger 12. november for å delta på innføringskurs. Deretter deiser de til England 14. november for sin misjonærtjeneste.

Celestine razafindravelo og Kåre Oksholen reiser fra Madagaskar til Oslo 22. desember. De kommer hjem etter avsluttet periode.


HvordanserenvanlighverdagutforenmisjonærfamilieiEngland?

Tekst: Kristian Tjemsland

Denne onsdagen i oktober begynner som vanlig altfor tidlig. Vekkerklokka er tre gutter som kommer hoppende inn i senga. Etter litt frokost og en skoleuniform som tas på i all hast, bærer det avgårde til skole og barnehage. Nå kan vi endelig puste lettet ut og ta veien inn til sentrum for å møte Jonathan på Foxe’s Cafe.

Spennende utfordringJonathan er læreprest i en av menighetene i byen. Han har ansvar for ungdoms-gruppen, men trenger hjelp til å fortsette den. Nå lurer han på om vi i nettverkskir-ken kan overta gruppen og la den bli en del av nettverket vårt. Vi synes det høres spennende ut. Det blir i så fall den første allerede-eksisterende gruppen vi vil ha

ansvar for. De andre har vi startet selv. Det blir en spennende prosess å finne en god modell for hvordan gruppen kan være en del av både sognemenigheten og nettverks-menigheten som vi representerer.Neste post er prosten. Det er tid for den månedlige prostisamlingen for alle prestene og meg. Samlingene går både til å oppmuntre hverandre og diskutere prostisaker. Sakene omhandler alt fra begravelser til sognesammenslåing og disippelskap. Denne onsdagen deltar to fra en frivillig organisasjon, som har hjulpet oss å forstå hvordan vi kan hjelpe mennesker med mentale helseproblemer.

Behov for ledereEtter en hårklipp og et par ærender, møter jeg og vår nye U-Crew, Aline fra Brasil, en tenåring som vi prøver å oppmuntre til å bli med som ungdomsleder. De fleste ung-dommene vi jobber med er ikke kristne, og lederne er stort sett over 25 år. Det er kan-skje ikke så gammelt, men når man tenker på at en 35-åring som meg er tredobbelt så gammel som flere av deltakerne, ser vi behovet for eldre ungdom. Å være nærmere i alder er et stort pluss for ungdommene. De får forbilder som er lettere å relatere seg til, som skjønner kulturen, musikken og TV-programmene. Heldigvis har hun sagt ja til å være med.

et privilegium Arbeidsdagen er over. Jeg skynder meg hjem til tre gutter som står klare til å gå på svømmetime. Så er det tid for middag og litt lekser før leggetid. Endelig kan mor og far kollapse på sofaen med en kopp kaffe, en episode av Downton Abbey og en stor haug med klær som skal brettes. Til slutt er det leggetid for oss også, før det igjen blir på’n igjen så altfor tidlig. Det høres kanskje litt travelt ut, men stort sett koser vi oss som misjonærer og små-barnsforeldre. Vi er utrolig privilegerte som får være med på hva Gud gjør i Carlisle. Samtidig vet vi at vår aller viktigste misjonsmark er hjemme med våre tre gutter.

gliMt fra eNglaND:

en helt vanlig dag på jobben

r Simon (3), Oskar (5), Matias (7), Leah og Kristian Tjemsland er misjonærer i Carlisle i England.


tips

1 2

3 4

hobbytips Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg sjølv eller andre.

Tekst & foto : Helene Uglem

Blomsterpotter kan vere dyrt, men på NMS Gjenbruk-butikkane finn ein ofte billige krukker i fleng. Så kvifor kjøpe nye når dei brukte kan bli som nye? Ei fin julegåve kan det også bli.

1. Du treng: blomsterkrukker (gjerne terrakotta), ein mjuk pensel, tavlemaling og kritt.

2. Sett krukka på avispapir og eit stykke plastfolie, slik at ikkje avispapiret festar seg til malinga.

3. Mal eit strøk, la det tørke og mal eit siste strøk.

4. Dekorer krukka med kritt. Skriv til dømes namnet på planten. Ein fin måte å markere krukkene på for dei som sår frø til kjøkenhagen.

Lykketil:)

piff opp pottene


NYTT Fra inn- og utland ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

å jobbe i NMs gjenbruk er helt fantastisk!Spør hvem du vil av våre frivillige, og jeg er sikker på at det er dette svaret du får.

Tekst: Hildegunn Lofthus Berntsen

”Trivsel med brukt” er mottoet i NMS Gjenbruk. NMS Gjenbruk har i dag 45 butikker og er med å skaffe NMS flere millioner kroner i året. Dette kla-rer vi takket være våre mange frivillige. Vi regner med at det er ca 1700 frivillige mennesker som job-ber i NMS Gjenbruk. Det er mange frivillige som står på, enten det er sommer, vinter, ukedag, lørdag, dag eller kveld.

Så hva gjør egentlig våre frivillige medarbeidere i butikken? De gjør uten tvil et godt stykke hardt arbeid. For at varene skal kunne selges og skaffe oss penger i kassen, trenger de en real gjennomgang med både vask, stryking og støvsuging etter å ha blitt levert hos oss eller hentet av våre sjåfører. Butikkene må holdes ryddige og rene, utstillinger skal ordnes og lysene fra Knausen lysstøperi skal komme godt fram i butikken. Bak kassen står det alltid en smi-

lende butikkmedarbeider som ønsker å hjelpe kun-den. Mye skal ordnes, og det kan bli travle dager for de frivillige i NMS Gjenbruk.

Stort utvalgButikkene våre bugner over av flotte varer. Det er en fryd å se alt butikkene selger. Noen butikker har møbler som så vidt kommer innenfor butikken før de er solgt. Andre selger mer krystallvaser, leker til barn, lamper og andre små interiørvarer. Har du ikke vært innom på en stund, så ta deg en tur. Vel-kommen skal du være! Bli fristet og støtt NMS!

For en fantastisk gjeng alle våre medarbeidere er! De frivillige legger ned mange timer i butikkene og gjør dette med stor glede og entusiasme. Det er der-for med stor glede vi ønsker å takke alle medarbei-derne for det frivillige arbeidet de gjør i NMS Gjen-bruk. De er uten tvil viktige for NMS Gjenbruk og er med på å forsterke vårt motto: Trivsel med brukt!

Kjøp julegavene hos nMS Gjenbruk – eller hva med et gavekort?



NMs U-siDeNe

på hjemmebaneLeir


Tekst & foto: Helle L. Kartveit

NMS U ønsker mer leir. Det er et viktig redskap til å fortelle om Jesus og øke misjonsengasjementet, men konkurransen fra fotballturneringer, korps-turnéer og ferieturer merkes. Noen barn synes det er skummelt å sove borte. For an-dre kan det være for langt og dyrt å reise. Leirer på hjemmebane kan der-for være en mulig-het til å samle flere.

LEIrEr på HjEMMEBANE KAN VærE EN MULIGHET TIL å SAMLE FLErE.

Man trenger ikke reise så langt for å delta på leir. Bo hjemme-leirer senker terskelen for mange som vil på leir.

Ved å samarbeide med menigheter kan man arran-gere flere leirer der barna bor.

lokale helterI Solund kommune, ytterst i Sognefjorden, har NMS U arrangert Bo hjemme-leirer i mange år. Her samarbeider NMS U med den lokale menig-

heten. Den gamle prestegården fylles opp med barn som leker, lærer sanger og hører om

misjonsprosjekter. Det står alltid en tro-fast skare av lokale helter på kjøk-

kenet og disker opp med middag, boller og frukt.

MisjoNstivoliProgrammet er tettpakket på Bo hjemme-leirene. Man skal ha tid til lek, måltider, høre om Gud og be sammen. Dessuten går store deler av lørdagen til

misjonstivoliet. Her kan man kjøpe egne ”misjonssedler” som

brukes på de ulike postene. Her er det både trekking av seigmenn, suk-

kerbitstabling, hårfletting, pilkasting og lynlotteri. Pengene går til misjonspro-

sjektet man fokuserer på under leiren. Etter en intens lørdag med misjonstivoli kan det være godt å sove hjemme i egen seng og bli frisk og opplagt til neste dag. Søndagen inneholder ofte postløype, mer lek og ikke minst en gudstje-neste med misjonsfokus. På Bo hjemme-leiren i Solund løfter leirkoret taket i Hardbakke kyrkje, i tillegg til å bidra med forskjellige opp-gaver under gudstjenesten.

Gjennom Bo hjemme-leirene får barn som ellers ikke ville kommet seg på NMS U-lei-rer en mulighet til å oppleve det hektiske og innholdsrike leirlivet.

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

JA, jeg vil kjøpe unik glasskunst med julemotiv!_____ stk. krybben (2011)

_____ stk. englene (2012)

_____ stk. sett med alle de fire første motivene

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

Bestillingen sendes til NMS, Postboks 226 sentrum, 4100 STAVANGER

&gi få

- Hver gang jeg ser på et av motivene, vet jeg at jeg har

bidratt til verdig liv og varig håp for

et medmenneske!

nms.no/julegave

_____ stk. hyrdene (2013)

_____ stk. de vise menn (2014 - årets motiv)

ÅRETS JULEGAVE!Kjøp unik glasskunst med julemotiv laget for Det Norske Misjonsselskap av kunstneren Astri Vadla Ravnås! Serien har fem motiv, alle er 10 cm i diameter: Krybben (2011), englene (2012), hyrdene (2013),

de vise menn (2014 - årets motiv) og et misjonsmotiv (kommer i 2015).

PRIS: Kr 1000,- per motiv. (Av dette går kr 750,- direkte til NMS sitt verdensvide misjonsarbeid.)TILBUD: Kjøp de fire første motivene samlet for kr 3500,-.

BESTILLING: Ring 51 51 61 00,send epost til [email protected],eller bruk skjemaet under.

Documents

Misjonstidende nr 9_ 2014