Møte tirsdag den 16. juni 2009 kl. 10

President: T h o r b j ø r n J a g l a n d

D a g s o r d e n (nr. 102):

1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer ogvaramedlemmer til den forberedende fullmaktskomité(Innst. S. nr. 361 (2008–2009))

2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen omei forvaltning for demokrati og fellesskap(Innst. S. nr. 321 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 19(2008–2009))

3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteenom representantforslag fra stortingsrepresentanteneJan Arild Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nis-tad og Anders Anundsen om endring i ordningen forembetsdommeres lønnsfastsettelse(Innst. S. nr. 293 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:103(2008–2009))

4. Innstilling frå næringskomiteen om Det gode innkjøp(Innst. S. nr. 348 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 36(2008–2009))

5. Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomi-teen om nytt informatikkbygg ved Universitetet i Oslo(IFI2)(Innst. S. nr. 334 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 87(2008–2009))

6. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom nokre saker på Samferdselsdepartementets område(Innst. S. nr. 312 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 72(2008–2009))

7. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom delvis bompengefinansiering av Kvammapakken iHordaland(Innst. S. nr. 342 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 77(2008–2009))

8. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltaki Bømlo kommune i Hordaland(Innst. S. nr. 343 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 78(2008–2009))

9. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom utbygging og finansiering av E6 på strekninga Dal-Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hedmark(Innst. S. nr. 344 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 82(2008–2009))

10. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomite-en om delvis bompengefinansiering av trinn 1 avmiljøpakke for transport i Trondheim(Innst. S. nr. 347 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 85(2008–2009))

11. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endrin-ger i statsbudsjettet for 2009 under Helse- og omsorgs-departementet (takstoppgjørene for leger, psykologerog fysioterapeuter, samt fullmakt til bestilling av pre-pandemivaksine)(Innst. S. nr. 352 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 86(2008–2009))

12. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-

sentantforslag fra stortingsrepresentantene GunvaldLudvigsen og Trine Skei Grande om Personvernkom-misjonens innstilling, opprettelse av kjernejournal ogsikring av sensitive helseopplysninger(Innst. S. nr. 296 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:70(2008–2009))

13. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen,Harald T. Nesvik, Jan Arild Ellingsen og Robert Eriks-son om en plan for en verdig og helhetlig rusomsorg,med enkeltindividet i fokus(Innst. S. nr. 351 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:73(2008–2009))

14. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Gun-hild Woie Duesund, Laila Dåvøy, Dagfinn Høybråtenog Hans Olav Syversen om økt satsing på forebyg-ging av narkotikamisbruk gjennom nulltoleranse fornarkotikaomsetning, opphør av sprøyterom og sterkeresatsing på helhetlig forebyggingsarbeid(Innst. S. nr. 323 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:79(2008–2009))

15. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Gun-hild Woie Duesund, Hans Olav Syversen, Laila Dåvøyog May-Helen Molvær Grimstad om endring av al-koholloven slik at servering av alkohol ikke kan skjeetter kl. 02.00, strengere sanksjoner for brudd påalkoholloven og større vektlegging av politiets råd(Innst. S. nr. 322 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:80(2008–2009))

16. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol-berg, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli om en opp-trappingsplan for habilitering og rehabilitering(Innst. S. nr. 325 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:81(2008–2009))

17. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen,Harald T. Nesvik, Jan-Henrik Fredriksen og VigdisGiltun om å be Regjeringen, innen utgangen av 2009,legge frem forslag om en takordning for hvor myeden enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendigtannbehandling(Innst. S. nr. 327 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:89(2008–2009))

18. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Jan-HenrikFredriksen, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og BårdHoksrud om å innføre ny nasjonal behandlingsnormfor nakkeskader i samsvar med WHO-konvensjonensom Norge har ratifisert(Innst. S. nr. 353 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:90(2008–2009))

19. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.Nesvik, Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen om åinnlemme Capio Anoreksisenter i ordningen med frittsykehusvalg

16. juni – Dagsorden3696 2009

(Innst. S. nr. 328 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:91(2008–2009))

20. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.Nesvik, Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen omfri etablerings- og refusjonsrett for psykologer ogpsykiatere med autorisasjon(Innst. S. nr. 333 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:92(2008–2009))

21. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Inge Løn-ning og Sonja Irene Sjøli om en konsensuskonferansefor heroinassistert behandling(Innst. S. nr. 326 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:93(2008–2009))

22. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja IreneSjøli og Inge Lønning om en ny nasjonal helseplan(Innst. S. nr. 331 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:94(2008–2009))

23. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja IreneSjøli, Inge Lønning og Vigdis Giltun om bedre tilbudtil barn med autisme(Innst. S. nr. 332 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:95(2008–2009))

24. Forslag fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredrik-sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels-tingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 109):

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det fi-nansielle ansvaret knyttet til drift av sprøyterom til-legges staten, mens kommunene stilles ansvarlig forfremskaffelse av egnede lokaliteter.»

25. Forslag fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredrik-sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels-tingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 111):

«Stortinget ber Regjeringen innføre de samme av-giftsfrie kvoter ved import av alkoholdige drikker somman har i Sverige.»

26. Forslag fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredrik-sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels-tingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 112):

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for etstyrket folkehelsearbeid i kommunene, der de oppga-ver som er foreslått tillagt fylkeskommunen, inngår.Fylkesmannen tillegges ansvaret for samordning ogsamhandling i folkehelsearbeidet.»

27. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Biblio-tek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena iei digital tid(Innst. S. nr. 320 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 23(2008–2009))

28. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Nasjonalstrategi for digital bevaring og formidling av kulturarv(Innst. S. nr. 313 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 24(2008–2009))

29. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringav reglene om oppnevning og sammensetning av Norskkulturråd

(Innst. S. nr. 316 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 65(2008–2009))

30. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thom-messen, Hans Olav Syversen og Trine Skei Grande omat Stortinget får behandle en sak om Nasjonalmuseetsfremtidige innretning, lokalisering mv.(Innst. S. nr. 324 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:65(2008–2009))

31. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen forførste byggetrinn av Nødnett(Innst. S. nr. 346 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 83(2008–2009))

32. Referat

Presidenten: Den møtende vararepresentant for Vest-fold fylke, Jan Fredrik Vogt, foreslås innvalgt i Lagtingetfor den tid han møter for representanten Per Ove Width.– Det anses vedtatt.

Det foreligger to permisjonssøknader:– fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon

for representanten Henning Skumsvoll i dagene16. og 17. juni for å delta i møte i Den vesteuro-peiske unions parlamentariske forsamling i Paris

– fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re-presentanten Elisabeth Røbekk Nørve i tiden fra ogmed 16. juni til og med 19. juni

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig beslut-tet:1. Søknadene behandles straks og innvilges.2. Vararepresentantene, for Vest-Agder fylke, Kjell Ivar

Larsen, og, for Møre og Romsdal fylke, Rolf JarleBrøske, innkalles for å møte i permisjonstiden.

Presidenten: Kjell Ivar Larsen og Rolf Jarle Brøskeer til stede og vil ta sete.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vilpresidenten foreslå at kveldsmøtet settes kl. 17.

Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for-slag, og det anses vedtatt.

S a k n r . 1 [10:01:20]

Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmerog varamedlemmer til den forberedende fullmaktskomité(Innst. S. nr. 361 (2008–2009))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.(Votering, se side 3811)

S a k n r . 2 [10:01:32]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen omei forvaltning for demokrati og fellesskap (Innst. S. nr. 321(2008–2009), jf. St.meld. nr. 19 (2008–2009))

16. juni – Ei forvaltning for demokrati og fellesskap 36972009

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvalt-ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be-grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter tilstatsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegneseg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletidpå inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rolf Reikvam (SV) [10:02:09] (ordfører for saken): Jeghar behov for innledningsvis å presisere hvilke tema somer omhandlet i meldingen. Det som er omhandlet, er stats-forvaltingen, Regjeringens eget forvaltningsapparat. Når vileser komitéinnstillingen, kan vi få et annet inntrykk. Derer det samlet i hop det aller meste av offentlig forvaltning,alt fra kommuner til direktorater. Jeg gjør oppmerksom påat det er opposisjonen som har benyttet anledningen til åskrive inn det meste av det de mener om offentlig forvalt-ning generelt. Men det er altså ikke tema, og vi, posisjo-nen, har valgt å holde oss til det som er tema i meldin-gen. Den er uheldig, den måten som opposisjonen har gjortdette på, for det blir en utvanning, og vi får ikke den opp-merksomheten rundt dette viktige temaet som er drøftet imeldingen.

Flertallet har trukket fram tre tema som vi har skreveten god del om. Det er New Public Management i offentligsektor, vi har skrevet om utdanning og kompetanse, og vihar skrevet om økonomistyring, bl.a. i tilknytning til SSØ.

«Forvaltning» og «byråkrati» er ofte brukt som skjells-ord, i hvert fall i visse deler av det politiske landskap. Ialle debatter om reduserte utgifter er det forvaltningen somskal kuttes, og det er der det er mulighet til å kutte. Deter enkelt, det er uforpliktende, og dessuten er det politiskopportunt.

Vi trenger en god og lojal forvaltning som skal iverk-sette de politiske vedtakene. Forvaltningen har i sin his-torie vært preget av to styringsmodeller. Det er den tra-disjonelle regelstyringsmodellen, og de siste 20–30 årenehar markedsstyringsprinsippene fått større innflytelse ogsåi offentlig sektor. Chicago-skolen, med Milton Friedman,har gitt de økonomiske premissene for ivrige politikere fraNew Zealand til England. Også her i landet har den værtpolitisk rådende. Disse ideene har også slått igjennom i denoffentlige forvaltningen, og de kjennetegnes av bl.a. kvan-titative målinger og oppsplitting i små resultatenheter somskal måles, og som skal kunne konkurrere med andre enhe-ter. Stikkord er outsourcing, privatisering, økt konkurranseog økt bruk av kontraktsrelasjoner.

Meldingen diskuterer og problematiserer disse prinsip-pene som styringssystem for offentlig sektor. Flertallet ertydeligere i sine anbefalinger. Vi understreker samordningog helhet framfor fragmentering og konkurranse, altså enmåte å tenke styring på som direkte angriper New Pub-lic Managements konkurransetenkning. Vi forventer, og viregner med, at det vi skriver, de merknadene vi legger inn,og de føringene vi legger inn, vil skape en ny debatt innad

i regjering og i forvaltningen om hvordan en skal organise-re det offentlige bort fra kvantitative målinger til utviklingav kvalitative parametre dersom det er behov for å brukemåling for å sette tall eller data på effektivisering.

Ledelse, styring, basert på ytre motivasjon, slik NewPublic Management opererer med, er en dårlig måte å fåfram det kreative i den enkelte ansatte på. Flertallet setterkompetanse og medvirkning som alternativer til hierarkis-ke ledelsesstrukturer med ytre motivasjon som grunnlag.Den beste måten å skape en effektiv organisasjon på er åslippe folk fri, altså ikke la dem være i de sterke hierarkiskestrukturene.

Vi ønsker, og vi understreker, at offentlig sektor skalkjennetegnes som innovativ, der en vektlegger utdanningog kompetanse som vil stimulere til innovasjon. Offentligsektor skal ha som mål å være den mest innovative sektori vårt samfunn både når det gjelder kapital og – først ogfremst – når det gjelder bruk av mennesker.

SSØ er et ektefødt barn av New Public Management,av markedsliberalisme, og vi problematiserer SSØs rolleog dens oppgave i den offentlige sektor.

E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.

Åge Starheim (FrP) [10:08:00]: Stortingsmeldinga viskal behandle i dag, handlar om statsforvaltninga, dvs. Re-gjeringa sitt administrative apparat. Statsforvaltninga skalsjå til at politiske avgjerder vert sette ut i livet, lojalt ogeffektivt. Statsforvaltninga førebur saker for dei politiskestyresmaktene, men tek òg sjølv avgjerder om folks rettarog plikter. Dette gjer forvaltninga til ein sentral del av detdemokratiske og politiske systemet.

Meldinga legg til grunn at det no trengst ein forvalt-ningspolitikk som styrkjer dei demokratiske verdiane ogstrekar under politisk styring av ressursane og institusjo-nane til fellesskapet.

Forvaltningspolitikk dreier seg ofte om å vege ulikeomsyn opp mot kvarandre. Framstegspartiet meiner at ho-vudutfordringa er at den statlege verksemda ikkje er godtnok organisert i forhold til den største delen av offent-leg sektor, som er kommunesektoren, og vi viser i dennesamanheng til KS sine høyringsinnspel.

Vi vil likevel framheve at vi her i landet har eit høgt nivåpå velferdstenestene i forhold til mange andre land, og atdet er brei politisk semje om at det offentlege skal sikrealle god tilgang på viktige velferdstenester. Men Fram-stegspartiet registrerer at noverande regjering er lite villigtil å late private og frivillige organisasjonar supplere deioffentlege tenestene og oppgåvene.

Framstegspartiet meiner politikarane har eit stort an-svar for å fornye, og har fire hovudmål med modernise-ringsarbeidet:– ein enklare kvardag, betre service og valfridom for

innbyggjarane– mindre administrasjon, som gjev fleire og betre tenester– sikre offentleg sektor som spennande og kompetent

arbeidsplass– sikre langsiktig velferd i heile landet

Framstegspartiet ønskjer å fristille fleire statlege for-

16. juni –3698 2009

valtningsorgan og sikre marknadseksponering. Vi vil i densamanheng vise til ein rapport frå BI frå 2008, der dei harundersøkt erfaringar frå selskap som Statkraft, Statnett,Posten, Telenor, jernbaneselskapa, Avinor, Mesta og EntraEiendom. BI konkluderer klart med at ein endra struktur ogei endra styringsform har gjeve eit kvalitetslyft hos dessestore aktørane.

Vi vil påpeike at omgjeringa av forvaltningsorgan tilsjølvstendige juridiske verksemder har hatt ei rekkje posi-tive effektar. Dei aller fleste av desse føretaka produsererno fleire og betre tenester til ein lågare kostnad enn før.

Kommunesektoren vert etter vårt syn i altfor stor gradstyrt av statlege reguleringar. Framstegspartiet vektleggdet lokale sjølvstyret og meiner det er viktig med ein po-litikk som tilrettelegg og stimulerer det lokale næringsli-vet. Det vil vere det beste for den samla verdiskapinga ilandet.

Framstegspartiet meiner at langt fleire oppgåver børløysast lokalt framfor av ein fylkeskommune eller av sta-ten. I tidlegare sak om regionreforma hadde vi fleire fram-legg om å overføre makt og mynde frå sentralt hald tilkommunane ved lokalpolitikarane, noko regjeringspartiarøysta imot.

Framstegspartiet meiner at regionreforma er mislykka.Framstegspartiet vil nedleggje fylkeskommunen og mei-ner at i eit lite land som Noreg er det tilstrekkeleg medto forvaltningsnivå, nemleg stat og kommune. To for-valtningsnivå vil styrkje lokaldemokratiet og gje eit betretenestetilbod.

Framstegspartiet meiner at dagens organisering av hel-setenestene er altfor byråkratisk. Dei regionale helseføre-taka er eit fordyrande og unødvendig mellomledd. Vi hardifor eit framlegg om å avvikle helseføretaka og erstattedesse med eit statleg sjukehusdirektorat, som m.a. bør hakoordineringsansvaret og tilretteleggingsfunksjonar. Dettevil etter vårt syn føre til auka samhandling mellom ulikehelse- og omsorgstenester i heile landet.

Eg vil til slutt ta opp både dei framlegga Framstegs-partiet er åleine om, og dei vi står saman med andreom.

Presidenten: Representanten Åge Starheim har tattopp de forslagene han refererte til.

Kari Lise Holmberg (H) [10:12:34]: Jeg hørte hvasaksordføreren sa innledningsvis, men fra Høyres side måjeg si at denne stortingsmeldingen er lite engasjerende oglite framtidsrettet. Den er mest beskrivende, lik en årsrap-port om statsforvaltningen. Til å være en stortingsmeldinger den lite visjonær og dynamisk, og vi savner flere temaer.

Fordi så lite har skjedd med modernisering og effektivi-sering i forvaltningen disse fire årene med den rød-grønneregjeringen, har Høyre i forbindelse med denne stortings-meldingen valgt å peke på det som burde ha skjedd – detvi ved ulike anledninger har foreslått, og som vi ønsker ågjennomføre, og det som har betydning for en debatt omden statlige forvaltningen. Derfor fremmer vi også i dagen rekke forslag på området, sammen med andre partierher i salen.

Fordi Regjeringen har sørget for fire tapte år i moder-niseringsarbeidet, vil Høyre påpeke hvor viktig det er åbenytte seg av flere løsninger for å klare de store sam-funnsoppgavene landet står overfor. Det er lite hensikts-messig at det offentlige skal produsere alle tjenestene selv,slik Regjeringen har en usvikelig tro på. Regjeringen harforsøkt å løse alle utfordringer med bevilgninger over detoffentlige budsjettet, men uten å tenke nytt i valg av godeløsninger. Det er alvorlig i en situasjon hvor mangelen påkvalifisert personell er stigende. Den manglende moder-niseringen eller fornyelsen har etter Høyres mening førttil en svak innovasjonsevne i offentlig tjenesteproduksjonog et høyere kostnadsnivå enn nødvendig.

I en høring med finanskomiteen i Stortinget 22. mai2008 uttrykte da også sentralbanksjefen stor bekymringfor manglende effektivisering og omstilling i offentlig sek-tor. Nå, ett år senere, står vi på stedet hvil. Det bekymrerHøyre, for desto smartere et offentlig tjenestetilbud kanutvikles, desto større er muligheten for at det er nok ar-beidskraft til å gi gode tjenestetilbud over hele landet, i bysom i bygd. Den samme gevinsten får en også ved å gjørebruk av private leverandører og konkurranseutsetting, detvære seg innen helse og omsorg eller innen utdanning.OPS-prosjekter i samferdselssektoren er et annet eksem-pel. Regjeringens allergi mot private løsninger henger somen tung sky over landskapet vårt.

Fordi det i dag er for mye dobbeltarbeid mellom stat-lige direktorater, fylkesmannsembetene, fylkeskommunenog kommunene, mener Høyre det er behov for en hel-hetlig gjennomgang av direktorater og tilsyn. Målet skalvære å redusere antallet, unngå dobbeltarbeid og sikre enmer effektiv drift. Omleggingen må gjennomføres slik atdirektoratene og tilsynene kan utvikles til å bli enda merattraktive arbeidsplasser.

Fordi det kommer stadige signaler om at fylkesmenne-ne i økende grad overprøver det kommunale skjønnet, øns-ker Høyre å skille skjønn og legalitetskontroll. Vi menerfylkesmannsembetet har en uheldig sammenblanding avdisse rollene. Ikke minst fra mitt eget fylke, Telemark, kanjeg trekke fram flere eksempler. Det er udemokratisk atansatte hos fylkesmannen opptrer som politiske aktører,uten folkevalgt kompetanse.

Fordi regionreformen er mislykket, vil Høyre nedleg-ge fylkeskommunene. Vi mener et lite land som Norgegreier seg best med to forvaltningsnivåer. En organiseringav forvaltningen med bare stat og kommuner vil styrkelokaldemokratiet og gi et bedre tjenestetilbud. Større ogmer robuste kommuner eller kommuner i samarbeid kanoverta de fleste av fylkeskommunens oppgaver, til bestefor befolkningen.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Høyre ogKristelig Folkeparti står sammen om.

Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg hartatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:16:58]: Stortingsmeldin-gen om en forvaltning for demokrati og fellesskap leggervekt på at forvaltningen både må være et effektivt redskap

16. juni – 36992009

for den politiske ledelsen og samtidig tjene innbyggerne ogtrekke dem med i utviklingen av offentlig sektor. KristeligFolkeparti støtter Regjeringens syn om at forvaltningen,uavhengig av partipolitisk tilhørighet til den til enhver tidsittende regjering, skal fremme demokrati og rettstrygghetog stå for faglig integritet og effektivitet.

Meldingen påpeker bl.a. at samfunnet er blitt mer diffe-rensiert, mer mangfoldig, mer individualisert og på mangemåter også mer fragmentert. Forvaltningen blir derfor ut-fordret når det gjelder valg mellom standardiserte og spe-sialiserte løsninger. Samtidig har folk større forventningertil kvalitet, effektivitet og service. Det er en utfordring foren stadig voksende forvaltning.

Sammenlignet med mange andre land har Norge enstor offentlig sektor. Helt fra velferdsstatens gryende be-gynnelse på 1930-tallet har den norske velferdsmodellenbygd på at sentrale velferdsordninger skal være universel-le. Dessuten har oppgavene tradisjonelt i stor grad blitt ut-ført av det offentlige. De siste tiår har vi både nasjonaltog internasjonalt fått større innslag av markedsløsninger.Kristelig Folkeparti mener at private ideelle og frivilligealternativer er viktige supplement til det offentlige når detgjelder tjenester innenfor helse og omsorg og f.eks. mang-fold i skolen. Målet må imidlertid alltid være mangfold ogvalgfrihet, og ikke virkemidlene i seg selv.

Regjeringspartiene har denne gangen satt inn en noemerkverdig merknad i innstillingen, og jeg siterer:

«Flertallet merker seg at ulike mindretall, både iform av merknader og med forslag, beveger seg langtutenfor meldingen. I lange merknader som ofte er gjen-takelser fra tidligere saker som komiteen har behand-let, fremmes det forslag på områder som ikke er temaeri meldingen. Flertallet viser til at meldingen behand-ler mange og viktige prinsipielle spørsmål og ser ingengrunner til å svekke meldingens politiske innhold vedå trekke inn temaer som ikke er drøftet. Flertallet kom-mer derfor ikke til å kommentere mindretallsmerknaderder disse tematisk ikke er behandlet i meldingen.»Kristelig Folkeparti setter spørsmålstegn ved regje-

ringspartienes tilløp til flertallsarroganse. For er det noe vibehandler i dette stortinget som favner bredt, og som børinkluderes i alle debatter, så er det diskusjonen om for-valtningen, der alt henger sammen med alt. Hvis komi-teen vil diskutere fylkesmannembetet og kommunestruk-turen eller andre relaterte områder, så må ikke flertalletsi at dette vil de ikke være med på – men være glade forat opposisjonen har tatt inn nye temaer i debatten om vårstatlige forvaltning.

Statsforvaltningen har gjennomgått store endringer desiste 20 årene, og som flere har vært inne på, har denvært mer inspirert av markedsløsninger. Det har vært lagtmer vekt på hvordan økonomiske incentiver fungerer, må-ling av resultater, konkurranseutsetting og innslag av be-lønnings- og straffesystemer. Flere oppgaver løses nå i etmarked, og dette har igjen skapt større behov for tilsynog kontroll. Begrunnelsen for dette har vært krav til økteffektivitet og bedre ressursutnyttelse. For å legge grunn-lag for måling av resultater er også flere offentlige enheterblitt inndelt i såkalte resultatenheter. Dette har igjen ført

til økt fragmentering og desintegrering av forvaltningsor-ganisasjoner.

Kristelig Folkeparti er enig i at intensjonene nok harvært gode. Kravet til offentlig sektor har økt. Det offent-lige har ansvar for livsviktige og grunnleggende tjenestersom betyr mye i folks hverdag, og som legger beslag påstore ressurser.

Det er fornuftig og nødvendig å være opptatt av at res-sursene skal brukes effektivt og treffsikkert. Men mangeav de sentrale målene for offentlige tjenester, som f.eks.rettssikkerhet, likebehandling og betryggende saksgang,er vanskelig å måle og resultatorientere. Det at forenkledemålestandarder legges til grunn, kan være til skade for ef-fektiviseringsprosesser. Forvaltning er ikke, og skal hellerikke være, sammenlignbart med vanlig produksjon.

Kristelig Folkeparti mener derfor at styringsprinsip-pene for offentlig sektor må være samhandling og hel-het framfor fragmentering og utstrakt konkurranse. Detmå bygges på kompetanse og målstyring og ikke bare påmålbare formuleringer.

Kristelig Folkeparti ønsker en sterk offentlig sektormed høy kompetanse, og at private, ideelle og frivillige al-ternativer blir viktige supplement til det offentlige når detgjelder velferdstjenester innen bl.a. helse og omsorg.

Arild Stokkan-Grande (A) [10:22:15]: Folk skalglede seg til de skal møte offentlig forvaltning. Men er detsånn i dag? Nei, jeg tror dessverre at folk altfor ofte følerseg små i møte med offentlig forvaltning. De føler kanskjeofte at offentlig forvaltning framstår som utilgjengelig,kronglete, og kanskje til og med kranglete.

Meldingen har som ambisjon å gjøre noe med dette.Det er tre hovedprinsipper som ligger til grunn, slik jegser det. Det går på samordning, det går på service, og detgår på folkemakt.

De siste 20 årene har vi sett en avpolitisering av of-fentlig sektor. Mange oppgaver som før var under direktepolitisk styring, er nå lagt ut til enten direktorat, foretakeller til tilsyn. Vi har også sett en fragmentering av statli-ge oppgaver i form av ulike regioninndelinger. Vi ser der-for behov for mer samordning av forvaltningen. Tiden foravpolitiseringen av Norge er nå forbi, og det er viktig at vinå prøver å sørge for at politikere igjen får større innfly-telse over viktige samfunnsfunksjoner. Det er viktig ikkebare for å styrke politikkens makt, men også for at folkskal få en følelse av at her er det enkelt å henvende seg tilpolitikere, og politikere har mulighet til å gripe inn, og atman dermed også skal få klare ansvarslinjer.

Det som går på servicenivå, handler om en åpen, inklu-derende og serviceinnstilt forvaltning. Det handler om åta folk på alvor. I møte med forvaltningen skal folk føleat de blir lyttet til, at deres utfordringer blir håndtert, ogat det fungerer raskt og effektivt. Kanskje kan også envelfungerende og omstillingsvennlig statsforvaltning væreen god strategi for konkurranse om både arbeidskraft ognæringsliv internasjonalt.

Demokratiaspektet er svært viktig. Det er viktig at of-fentlig forvaltning er preget av rask og effektiv saksbe-handling. Jeg er glad for at de ansattes medbestemmelses-

16. juni –3700 2009

rett blir understreket i meldingen, og det er også viktig atvi ser på hvordan demokratiperspektivet i større grad kanprege offentlig forvaltning.

Som et apropos til det har vi jo også utfordringer idenne sal, hvor vi ser at når vi diskuterer politiske saker,er ofte debatten i media ferdig for lenge siden, og vi serdessverre sjelden at pressen er til stede i salen her og lyt-ter til debattene som foregår. Det handler om en generellutfordring for det offentlige Norge med hensyn til å værepå banen, og særlig er det også viktig for nasjonalforsam-lingen at man ikke får en situasjon hvor politikken gårrundt de politiske institusjonene, at man velger løsningeruavhengig av det som skjer i denne sal.

Åge Starheim var inne på Fremskrittspartiets syn påantall forvaltningsnivå og presenterte Fremskrittspartietssyn med tanke på at man ønsker to nivåer, noe også KariLise Holmberg var inne på. Ja, enten ville det føre til atdet blir mer statlig styring og dermed også mer byråkra-ti, og for mange av våre innbyggere en opplevelse av atmakten kommer lenger bort fra dem, eller så ville det føretil veldig store kommuner for at man skal være i stand tilå ivareta de forvaltningsoppgavene som det er snakk om.Jeg vil advare mot den holdningen.

Jeg kan bruke mitt hjemfylke, Nord-Trøndelag, someksempel, et fylke som er totalt avhengig av politikk, ogsom har små kommuner med lavt innbyggertall. Komiteener godt kjent med området Namdalen i Nord-Trøndelag.Ja, du kan slå sammen hele Namdalen til én kommune, oglikevel har du nesten ikke det antallet innbyggere som ertilstrekkelig for å ivareta den typen oppgaver det er snakk.Så her er det altså snakk om enten å fjerne makt fra inn-byggerne eller å lage så store forvaltningsområder i en-kelte distrikter i Norge at man ikke er i stand til å ivare-ta de oppgavene på en god nok måte, fordi avstandene ogulempene blir så store.

Vi skal altså ikke redusere politikkens innflytelse, viskal styrke den. En reduksjon av politikkens innflytelse vilbåde svekke mulighetene til å skape noe i Distrikts-Nor-ge, og det vil føre til en avfolkning. Det er feil løsningerpå de utfordringene vi står overfor.

Med denne meldingen justerer vi kursen, fra markeds-tenkning og over til fokus på demokrati og fellesskap.

Vera Lysklætt (V) [10:27:43]: Venstre er glad i of-fentlig sektor. Gjennom den skal vi løse viktige oppga-ver på vegne av fellesskapet. Det er viktig at offentligsektor er både effektiv og omstillingsdyktig, og at denikke vokser seg for stor på bekostning av det privatenæringsliv.

Fram mot år 2050 står vi overfor en stor endring i dendemografiske sammensetningen i Norge, med en doblingav antallet eldre over 67 år og en reduksjon i antallet skat-tebetalere i yrkesaktiv alder. Dette vil kreve at vi organi-serer offentlig sektor smart og optimalt for å frigjøre såmange hender og hoder som mulig til å drive både velferdog verdiskaping.

Perioden 2010–2020 framstår som særdeles gunstig forå gjøre offentlig sektor optimalt tilpasset de store utford-ringene i eldreomsorgen fra 2020. I perioden 2010–2020

har vi en viss økonomisk handlefrihet og en viss demo-grafisk stabilitet.

Venstre vil ha tre folkevalgte nivå i offentlig sektor. Forå sikre mer folkestyre og mer desentralisering vil Venstresette et tak på statens virksomhet på om lag 50 pst. avoffentlig sektor og ta hele Norge i bruk ved å fordele deøvrige oppgavene på fylker og kommuner. Venstre øns-ker primært at mellomnivået skal være organisert somenhetsfylke. Vi mener at det må foretas en gjennomgangav statens oppgaver med sikte på mer brukernær service,mer sammenhengende kjeder av velferdstilbud og merdesentralisering.

Når det gjelder statens organisering, viser vi til at Makt-og demokratiutredningen påpekte at forvaltningsendringe-ne de senere tiår har vært preget av sektorvise reformersom har medført økt differensiering og fragmentering avoffentlig virksomhet. Den regionale statsforvaltningen be-står av 41 ulike virksomheter med om lag 29 000 årsverk.Det er i dag 34 virksomheter som har en inndeling somer større enn fylkene, og ingen av disse har sammenfal-lende regiongrenser. Sett i lys av dette bør det være mye åhente på både demokratisering og effektivisering i statligsektor. Forvaltningsreformen som trer i kraft fra 2010, vildessverre i liten grad endre den sektorvise, fragmenterteog embetsstyrte regionale stat, slik ambisjonen med denopprinnelige regionreformen var. Faktisk blir staten selv,ved fylkesmannen, styrket.

Det er dessverre gjort lite i inneværende periode forå effektivisere både statlig og kommunal sektor. Sentral-banksjefen har ved flere anledninger uttrykt bekymringover manglende effektivisering og omstilling i offentligsektor. Å ta i bruk ny teknologi er en viktig del av detå styrke tilbudet til innbyggerne, bedre forvaltningen ogbidra til effektivisering. Bedre samordning mellom ulikeforvaltningsnivå og forenkling er en annen del av dette.Venstre mener også at det er en del å hente på å utfordreoffentlig sektor til å konkurrere mer, både med seg selvog andre. Her vil vi særlig peke på potensialet i frivilligsektor som ofte har et idealistisk formål og engasjementsom mobiliserer til innsats. Vi har også gode eksempler påforbrukersamvirker i Norge som i større grad kan brukestil fellesskapets nytte.

Venstre er opptatt av å bruke posisjonen som offent-lig forvaltning har som stor kunde og bestiller, for å bidratil konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenes-ter, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føreen åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbyderne.Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offent-lige kjøper, er de beste på markedet når det gjelder miljø-egenskaper. Venstre vil legge til rette for omfattende brukav elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpetav neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle of-fentlige innkjøp gjøres elektronisk og ressursene frigjørestil å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:32:43]: Stortings-innstillinga tyder på at det er brei semje om forvaltnings-politikken. Ein samla komité sluttar opp om Regjeringasi understreking av verdiane som må prege forvaltninga.

16. juni – 37012009

Komiteen har ingen merknader til prinsippa for organise-ring og sluttar opp om understrekinga av brukarmedverk-nad og at folk skal ha innverknad på utviklinga av offent-lege tenester. Komiteen er òg samd med Regjeringa i atforvaltninga må dra nytte av dei tilsette sin kompetanse iutviklingsarbeidet.

Statsforvaltninga er ein del av den demokratiske sty-ringskjeda. Forvaltninga har makt og tek avgjerder om ret-tar og plikter til folk. Det gjer forvaltninga til noko mykjemeir enn ein tenesteprodusent. Forvaltninga har meir sa-mansette mål enn privat verksemd har. Forvaltninga skaltreffe avgjerder baserte på rettssikkerheit og likebehand-ling. Forvaltninga skal vere open og inkluderande. Folkskal ta del i utforminga av velferdssamfunnet, og dei skalha tenester som er tilpassa det dei treng. Styringssystemaog oppbygginga av forvaltninga skal sørgje for politiskstyring med viktige samfunnsområde.

Forvaltninga er til for fellesskapet. Fellesskapet sineressursar skal brukast på den beste måten, slik at vi nårdei politiske måla. Vi er forplikta til å finne fram til eieffektiv oppgåveløysing. Effektivitet er då ikkje berre eitspørsmål om kostnadsreduksjon, men òg om å prioriteremellom ulike mål og velje verkemiddel som gjer at deiprioriterte måla faktisk vert nådde.

Eg har merka meg at Framstegspartiet, Høgre ogVenstre vil gjere fleire forvaltningsorgan om til sjølv-stendige juridiske einingar. Representanten Holmberg varinnom det i innlegget sitt. Men dei seier ikkje kva for for-valtningsorgan eller kva for oppgåver dette gjeld. Dei for-valtningsorgana vi har i dag, har stort sett oppgåver knyt-te til avgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring. I og med atdesse partia ikkje har merknader til organisasjonsprinsip-pa, går eg ut frå at dei sluttar seg til at oppgåver knytte tilavgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring skal organiserastsom ein del av staten. Regjeringa slår fast at utøvinga avavgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring er maktutøvingog må vere under demokratisk kontroll.

Organiseringa i staten skal vere ryddig. Det skal ikkjevere tvil om statsråden er ansvarleg eller ikkje. Det går tilkjernen av det parlamentariske systemet vårt.

Fridomen som verksemdene treng – fagleg, økonomiskog administrativt – må vegast opp mot kravet om politiskstyring og statsrådsansvaret. Vi skal ta omsyn til samhand-ling med andre aktørar, f.eks. når vi skal velje geografiskinndeling av statsetatane. Eg er glad for at komiteen ògsluttar opp om desse prinsippa.

Offentleg sektor skal utviklast som offentleg sektor.Forvaltninga skal byggje på eigne verdiar og styrkar,ikkje blindt ape etter løysingar som finst i marknaden. Vier altså ikkje kundar av forvaltninga.

Openheit og aktiv involvering av folk og tilsette i for-nyinga av offentleg sektor gir gode løysingar og er eit de-mokratisk poeng i seg sjølv. Forvaltninga kan lære mykjeav delingskulturen til f.eks. nettsamfunna. Medverknader noko mykje meir enn å stemme på valdagen. Vi skalha innbyggjarane med på laget, i politikkutforminga og iutviklinga av tenestene.

Å tilpasse tenestene til det brukarane treng, er meirkomplisert i forvaltninga enn i marknaden. Forvaltninga

skal ta omsyn til fellesskapsinteressene, særleg til dei somikkje like enkelt når fram med krava sine. Nettopp diforhar vi organisert desse tenestene i fellesskap og ikkje imarknaden.

Mange av oppgåvene i forvaltninga inneber bruk avmakt. Forvaltninga skal ikkje berre ta dei rette avgjerde-ne, men dei skal ta avgjerdene på rett måte. Folk skal harett til å bli høyrde, ha rett til ny vurdering og klage, ogvedtaka skal vere heimla i lov, byggje på fakta og veregrunngjevne.

Det viktigaste grepet i fornyinga av offentleg forvalt-ning handlar om IKT. Vi stiller sterkare krav om samord-ning og heilskapstenking. Vi lagar gode og enkle sjølv-beteningsløysingar for brukarane. Vi gjer tilværet enklarefor brukarane, og vi utnyttar ressursane betre. Når etatarfor framtida ber om løyvingar til store IKT-prosjekt, mådei vise korleis dei tek omsyn til dei køyrereglane vi harlaga, og til felles arkitekturprinsipp – dette for å få ei mestmogleg effektiv løysing på fornyingsarbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [10:38:04]: I innstillinga står detat heile komiteen meiner at statsforvaltinga skal bruke res-sursane på ein effektiv måte. Det er derfor viktig at innkjøpvert gjort på ein skikkeleg og ordentleg måte. Det offent-lege kjøper inn varer og tenester for over 250 milliardar krkvart år. Men det er framleis slik at ein bryt regelverket istor grad, også i departementa.

Mitt spørsmål til statsråden er då: Kvifor vil ikkje Re-gjeringa vere med på å setje ned eit utval for å utformeforslag til ei meir effektiv handheving av regelverket foroffentlege anskaffingar?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:38:49]: Det er fordiRegjeringa allereie har sett ned det utvalet. 19. desem-ber 2008 sette Regjeringa ned – i statsråd – eit utval somskal sjå på handhevinga av reglane om offentlege innkjøpsom følgje av eit EU-direktiv, men òg med mandat til ågå igjennom det eksisterande regelverket. Dette ville re-presentanten Åge Starheim ha visst om han hadde snak-ka med Framstegspartiets medlemer i næringskomiteen.Vi skal seinare i ei sak diskutere stortingsmeldinga omoffentlege innkjøp. Eg har lagt merke til at Framstegspar-tiets medlemer i næringskomiteen har valt ikkje å fremjedet forslaget, for dei har følgt med i timen og sett at detutvalet allereie er sett ned.

Kari Lise Holmberg (H) [10:39:45]: Arild Stok-kan-Grande sa i begynnelsen av sitt innlegg at folkskal glede seg i møtet med offentlig sektor. Det er jeghjertens enig i. Han nevnte bl.a. service, og det viljeg konkretisere med å si: åpningstider i statlige eta-ter.

Høyre mener at åpningstidene i offentlig sektor måvære tilpasset det moderne arbeidslivet og det modernefamilielivet – det livet vi har i dag, hver dag. Det kreverbredere åpningstider og bedre, større fleksibilitet. Høyrehar ved enhver mulig anledning i denne fireårsperioden

16. juni –3702 2009

tatt initiativ til dette, ikke minst overfor statsråden – menjeg velger å si: forgjeves.

Nå vil jeg spørre: På hvilken måte har statsråden gjen-nom de fire årene som er gått, lagt til rette for bedre, bre-dere og lengre åpningstider og en større fleksibilitet i destatlige etatene?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:40:52]: Denne re-plikken er jo eit resultat av at Høgre har sett seg fast igårsdagens løysingar. I mine fire år i statsrådsstolen kaneg nesten ikkje hugse at eg har motteke ein einaste e-post,eller melding, frå folk som er opptekne av opningstida.Dei er opptekne av elektroniske tenester. Det betyr at op-ningstida er 24 timar i døgnet, sju dagar i veka, 365 dagari året.

Eg var på besøk i Kongsberg kommune tidlegare i år.Der sa dei at barnehagesøknadene kjem inn kl. 02 om natta.Det er tilpassa det moderne familielivet som folk lever idag. Det er ikkje telefontid og opningstid folk er opptekneav. Folk er opptekne av å ha elektroniske tenester slik atdei kan utføre tenestene når det passar dei – ikkje når detpassar staten.

Når det gjeld elektroniske tenester, har denne Regje-ringa gjort veldig mykje – berre sjå på helseområdet ogdet vi no har gjort i forhold til frikortordninga, reseptord-ninga, og dette med kvitteringar når ein har vore ute ogreist. Folk skal sleppe å gå på Nav-kontoret for å få igjenpengar. No vert dette elektronisk ordna. Det er å leggje tilrette for eit moderne familieliv, og vi kan ramse opp te-neste på teneste som det er viktig at folk får tilgjengeleg.Det er det som er å møte framtida – ikkje ha svaret pågårsdagens utfordringar.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:42:24]: Denne stortings-perioden er snart over, og det kan være nyttig å se påperioden som helhet.

Hvis en ser på denne perioden, har Regjeringen værtopptatt av å stoppe en utvikling som er basert på markeds-orienterte løsninger og effektivisering. Regjeringen vil merover på samhandling, kompetanse og andre styringsformer– og har fått tilslutning til det gjennom et bredt flertall iStortinget.

Men så har man også hatt noen store reformer, og lameg nevne to av dem. Nav-reformen har hatt en smertefullstart – eller fødsel. Jeg vil gjerne ha statsrådens kommen-tar til denne ene store reformen. Den andre er forvaltnings-reformen, som skulle bli en stor demokratireform. Ble deten stor demokratireform, eller ble det bare en liten juste-ring? Jeg vil gjerne ha den oppsummerende kommentarenfra statsråden.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:43:16]: Eg er veldigglad for Kristeleg Folkeparti si støtte gjennom heile perio-den til den kursendringa som denne regjeringa har gjort –vekk frå marknadsorientering og over på, som represen-tanten sa, samhandling og samordning som dei viktigastestikkorda. Det er viktig, òg at vi leverer dei viktigaste te-nestene gjennom offentleg sektor. Eg merka meg òg i inn-stillinga at Kristeleg Folkeparti har teke ganske markant

avstand frå dei tre andre borgarlege partia i merknadeneom konkurranseutsetjing. Det er sjølvsagt vi veldig gladefor.

Når det gjeld forvaltningsreforma, meiner eg at ein un-dervurderer veldig det som ligg i ho. Om ein høyrer pådebattane rundt om i dei ulike fylka knytt til alt som harmed vegar, f.eks. riksvegar, å gjere, begynner det å gåopp for folk kva for store oppgåver som faktisk er dele-gerte nedover i systemet. Fylkespolitikarane kjem til å fåei veldig stor oppgåve knytt til noko som alle politika-rar og innbyggjarar er opptekne av i dette landet, nemlegsamferdsle. Det er ei viktig demokratioppgåve at det vertløyst lokalt. Ein må ikkje undervurdere alt det som ligg iforvaltningsreforma.

Vera Lysklætt (V) [10:44:33]: Hvordan ser statsrå-den og Regjeringen for seg at staten kan bli en mermiljøvennlig innkjøper?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:44:46]: Det ser vifor oss på følgjande måte: Vi har skjerpa regelverket ilov om offentleg anskaffing knytt til at innkjøparane skalta miljøansvar. Eg har merka meg at der er det divergensspesielt mellom Framstegspartiets og Høgres merknader idenne saka, samanlikna med neste sak. I den neste sakaskal vi behandle stortingsmeldinga om lov om offentleginnkjøp. Der har Framstegspartiet og Høgre valt å gå utav ein fleirtalsmerknad, der komiteen presiserer at offent-leg sektor gjennom dei store innkjøpa vi faktisk gjer – vihandlar for 270 milliardar kr kvart år – skal setje miljø-krav. Vi har hatt eit panel som har laga kriterium for korleisden enkelte innkjøparen kan stille dei miljøkrava knytt tilbåde kjøp av hotelltenester, IKT eller kva det skal vere. Vier veldig opptekne av det. Det vert følgt opp av konkreteråd og konkrete verktøy slik at ein faktisk får gjort det. Detå bruke innkjøpsregelverket er sjølvsagt ein sentral del avdet. Vi er glade for å ha Venstre si støtte til det.

Ib Thomsen (FrP) [10:45:59]: Det var mange forvent-ninger og mye håp knyttet til regionreformen. Ikke alt blesom forventet i den meldingen.

Saksordføreren sa at det ble lagt mye jobb ned i dennemeldingen, St.meld. nr. 19, om forvaltningsreformen, ogsaksordføreren kom også inn på at det kanskje var noe avdet viktigste man hadde behandlet denne perioden. Reto-rikken hans var noe overfladisk, og han oppsummerte velmed å si at dette var et diskusjonsnotat til regjeringspar-tiene. Men kan statsråden nevne noe hun vil framheve –f.eks. fire punkter som innbyggerne i Norge vil merke –ved denne meldingen som vi har til behandling i dag?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:46:43]: Ja, det gjereg veldig gjerne.

Det viktigaste, trur eg, er det som representanten ArildStokkan-Grande var inne på, at her tek ein den politiskestyringa tilbake. Ein går frå marknadsstyring til folkemakt.Det er eit viktig grep. Det er det viktigaste overordna gre-pet. Eg vil òg nemne handlingane. Vi har brukt fire år påå snu skuta vekk frå meir og meir marknadsorientering,

16. juni – 37032009

som det var under den førre regjeringa, sterkt støtta avFramstegspartiet, slik at vi no tar tilbake politisk styringog har politisk kontroll over viktige avgjerder.

Så har vi gjort vesentlege endringar når det gjeld denfragmenteringa og den desentraliseringa som vart gjordnår det gjaldt alle verdas små og store avgjerder. Vi sa-mordnar, og vi skaper ein heilskap no, både på tvers avorganisasjonane og verksemdene og innanfor verksemde-ne, slik at det skal verte meir heilskap, slik at den enkelteinnbyggjaren og næringslivet skal vite kva ein faktisk ståroverfor. Ikkje minst er brukarmedverknaden av ein heiltannan karakter. Ein skal vere med og påverke tenesteneog vere mykje meir i direkte dialog, både med verksemderog med politikarar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil

3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [10:48:08]: Regionreformen, somvi behandlet tidligere denne perioden, ble ikke så vellyk-ket som man hadde forventet og håpet. Forvaltningsmel-dingen, som vi behandler i dag, er vel ikke noe av det mestspenstige vi har behandlet i Stortinget i denne perioden.Jeg vil ikke tro at innbyggerne vil merke stor forskjell påfør og etter denne meldingen. Jeg tror ikke de store refor-mene fra denne regjeringen vil bli husket for noen verdensting.

Fylkeskommunen skal visstnok framstå som det storenavet i lokaldemokratiet – uten oppgaver, og nå med noenslitne veier, men uten penger til å drifte disse. Norge er etlite land, der det bør være tilstrekkelig med to forvaltnings-nivåer, stat og kommuner. Det ville være å styrke lokalde-mokratiet og gi bedre tjenester. Å legge flere oppgaver tilkommunen kan være nøkkelen til dette.

Det må være en målsetting å bedre åpningstidene i of-fentlig sektor, fordi offentlig sektor er til for å yte ser-vice for innbyggerne og ikke omvendt. Hvem er til forhvem, spør mange seg. Åpningstider i offentlige kontorermå være tilpasset det moderne mennesket. Service over-for den yrkesaktive delen av befolkningen bør priorite-res høyere. Det innebærer etter min mening en kombina-sjon av bredere åpningstider og digitalisering av offentligtjenesteyting.

Alle har ropt på bedre IKT-løsninger, og alle bør fådet, også i offentlig sektor. Det kan gi redusert byråkratiog bedre tjenester. Bedre IKT-tjenester i forvaltningen vilvære en pådriver til bedre tjenester til innbyggerne, ogsånår det gjelder døgnåpen forvaltning.

Noen har vært innom elektronisk politianmeldelse påInternett. Det kan være en god løsning for innbyggerne,som kan slippe å ta seg fri fra jobben for å anmelde ettyveri. Politiet bør kunne frigjøre tid til å forebygge ogetterforske vold.

I dag er det stor underrapportering når det gjelder vin-ningskriminalitet, f.eks. mindre tyveri. Mange velger ikkeå anmelde tyveri på grunn av åpningstidene på lensmanns-kontorene og hos politiet – det er vanskelig å rekke det foren som jobber. Det er ikke mulig å anmelde via Internett.

Over et år etter at det ble fremmet forslag om elektroniskpolitianmeldelse her i Stortinget, har det ikke skjedd mye.

I Danmark har man allerede i seks år kunnet anmeldevisse tyverier elektronisk, altså over Internett. Internett harjeg stor tro på er kommet for å bli. Så her bør det satses.

Rolf Reikvam (SV) [10:51:22]: Det er ikke vanlig atjeg sitter igjen med sympati for og medfølelse med for-valtningen og statsråden etter en debatt i Stortinget. Menetter denne debatten må jeg si at jeg har stor medfølelsemed forvaltningen.

Her er det laget en stortingsmelding som omhandler etviktig tema. Det er knapt berørt i debatten. Det går rettog slett ikke an. Her har vi hørt om fylkeskommunen ogkommunesammenslåinger, vi har hørt om lensmannskon-torer, om politikontor, osv. osv. Men selve styringssyste-met i offentlig forvaltning har knapt vært berørt av taler-ne. Derfor var den merknaden vi skrev, berettiget. Den erikke uttrykk for noen form for arroganse, men et forsøk påå få debatten inn på det sporet som meldingen legger opptil, og som meldingen forutsetter at debatten skal være –men som den ikke ble. Det var ikke uttrykk for noen formfor arroganse, men faktisk en nødvendig påpeking.

Selv om det er utenfor saken, må jeg få kommentere:Både Høyre og Fremskrittspartiet utbasunerer med stortyngde at forvaltningsreformen er mislykket.

Det er mulig den blir mislykket, men den er jo ikkeiverksatt ennå! Den skal iverksettes fra 1. januar 2010, også får vi se om den blir mislykket. En kan ikke i utgangs-punktet utbasunere at den er mislykket – før en har setthvordan det blir. Dette viser egentlig hvilket debattnivå vier på. Dette er et viktig område, der vi burde ha diskutertstyringssystemer i offentlig sektor og offentlig forvaltning.

Fremskrittspartiet vil gjerne privatisere – de bruktemasse tid på å snakke om privatisering. Men jeg går utfra at det ikke er den delen av offentlig forvaltning som ertema for denne meldingen, de ønsker å privatisere. Jeg gårut fra at Fremskrittspartiet ikke vil privatisere regjeringensforvaltningsapparat. Dette vil de kanskje kommentere.

Meldingen har et viktig tema: Hvilke styringssystemervil vi ha? Er det regelstyring, er det markedsstyring – hvavil vi ha?

Ifølge Høyre er vi umoderne. Høyre elsker jo ordet«moderne». Hva det betyr, sier de ikke noe om, men deter et eller annet der, som er moderne, og noe som ikke ermoderne. Jeg vil påstå at forvaltningen, slik den har ut-viklet seg – det som har skjedd der – er moderne, selvom det ikke har gått akkurat i den retning Høyre ønsket.Jeg ønsker at vi skal gå enda lenger når det gjelder å av-vikle, og si at New Public Management er en dårlig måteå styre offentlig sektor etter – som er å styre ut fra kon-kurranse og ut fra ideer hentet fra det private næringsliv,der markedsstyring ligger i bunnen, der en splitter opp oglager enheter som skal konkurrere, og der en setter segkvantitative mål.

Jeg tror ikke dette er en god måte å styre offentlig sek-tor på. Dette får ikke fram det beste i den enkelte ansatteog stimulerer ikke til innovasjon og kreativitet. Derfor måvi over på en måte å tenke ledelse og styring av offentlig

16. juni –3704 2009

sektor på som framelsker nettopp dette – og det blir påmange måter å si farvel til New Public Management.

Presidenten: Da sier presidenten farvel til Reikvamog ber Kari Lise Holmberg innta talerstolen.

Kari Lise Holmberg (H) [10:54:43]: Jeg må få sitil Rolf Reikvam at i forbindelse med en melding mådet være lov å ta opp temaer man savner, temaer somgår rett inn i det grunnleggende i offentlig sektor og istatsforvaltningen.

Det vi i Høyre er opptatt av, er selvfølgelig at offent-lig sektor løser oppgavene for befolkningen til beste forbefolkningen – og mest mulig lønnsomt, totalt sett.

At jeg meldte meg på til et treminuttersinnlegg, varegentlig fordi statsråden – i svaret på min replikk til henne– framhevet IKT-løsninger og den digitale verden. Selvføl-gelig er jeg enig i at vi hele tiden skal ha en utvikling pådette området som gjør det tilgjengelig for folk flest. Mendet er med dette området som med andre områder: Vi blirikke verdens beste med én gang. Det synes jeg statsrådengodt kan ta litt inn over seg. Hvis man f.eks. ringer sittligningskontor for å få litt orden på økonomien, får manikke snakke med noen lokalt – man får oppgitt at man måringe andre steder. Man henvender seg forskjellige steder,mislykkes noen ganger, begynner på en ny runde – og blirtil slutt nr. 54 i køen. Dette tjener jo teleselskapene brapå, men det er den enkelte bruker som må betale – medpenger, med tid, og, totalt sett, også med krefter. Jeg harfått mange henvendelser om frustrasjon etter møte medoffentlig sektor.

Jeg kunne godt tenke meg at statsråden kommentertedenne delen av den digitale virkeligheten, og hvordan hunkan forbedre de statlige etatene på dette området.

Tore Hagebakken (A) [10:56:58] (komiteens leder):Denne meldingen representerer en politisk høytrykksspy-ling av det som er igjen av høyremarinade i offentligforvaltning. Men når marinaden er borte, kommer Frem-skrittspartiet med malingsspannet og bred pensel – og detgår i svart, helsvart. Det er ikke grenser for hvor tafattde synes denne meldingen er – og så er det å repeteremotstanden mot denne forvaltningsreformen.

Jeg synes det må være en grense for hvor langt en kangå når det gjelder å framstille tingene annerledes enn defaktisk er – også på en politisk arena som Stortinget – nem-lig at fylkeskommunene er uten oppgaver og uten penger.La oss ta dette med pengene først, f.eks. penger knyttettil oppgaven «øvrige riksveier». For 80 pst. av veinettet iNorge gjennomfører vi tidenes samferdselsløft. Vi liggermilliard på milliard over det nivået som Fremskrittsparti-et tidligere bare var i nærheten av å tenke på. Når de nåbruker pengene på begge sider, og ikke tar noe ansvar forlandets økonomi, er det liksom blitt andre tall.

Poenget er at fylkeskommunene får store oppgaver –ikke minst på veisektoren – og får overført betydelige mid-ler, i form av både rentekompensasjonsordninger og frieinntekter, i tillegg til de pengene som brukes til disse for-målene i dag. Og dette er bare begynnelsen – det skal jo

trappes kraftig opp, i henhold til Nasjonal transportplan.Samtidig skal fylkesveiene få et løft. Det er vedtatt pålandsmøtet i Arbeiderpartiet – og da har det lett for å blislik. I hvert fall synes vi det er en fin arbeidsform. Fyl-keskommunene får i tillegg en rekke nye oppgaver. Jegnevner tippemidler, over 600 mill. kr, som fylkeskommu-nene skal fordele – heller ikke det er småpenger. Fylkes-kommunene får helt og fullt ansvaret for fagskolene. Enserie oppgaver gjør at fylkeskommunene vil stå sterkeresom regionale utviklingsaktører.

For dem som ønsker markedsmakt, er det en fordel åfå bort et demokratisk nivå, men for oss som ønsker fol-kestyre, er fylkeskommunene viktige. I Europa er det heltvanlig å ha tre nivåer, så dette er ikke noe særnorsk. Da erdet heller ganske utypisk i europeisk sammenheng å gå forden løsningen som Fremskrittspartiet går for, en løsningsom innebærer en dramatisk endring i kommunestruktu-ren. Én ting skal Fremskrittspartiet ha: Akkurat på det om-rådet er de i hvert fall ikke opptatt av hva folk mener, forder har de tenkt å kjøre rått.

Statsråd Heidi Grande Røys [11:00:22]: Eg teiknameg på talarlista for å kommentere noko som eg ikkje rakki innlegget mitt.

Lat meg begynne med representanten Holmberg. Deteksempelet som representanten Holmberg tek opp, er heiltrett. Det er mange av oss som fortvilar over å måtte stå ikø, men det har på ingen måte noko med opningstidene ågjere. Det har heller ikkje med digitalisering å gjere. Dethar å gjere med at dei ulike verksemdene, ut frå det somsannsynlegvis er kostnadseffektivt for dei, har valt ei løy-sing som er billigare enn å ha folk som kan svare for deneinskilde verksemda. Med det alternative budsjettet Høgrelegg opp til for offentleg forvalting, er vel det eit av deivala som ein er tvinga til å gjere. Ein får altså ikkje i poseog sekk.

I 2004 hadde Lånekassa 70 000 telefonoppringingar iveka. Etter at dei valde å bruke pengane på å lage nye,digitale løysingar, er dei no nede i 25 000 oppringingar iveka. Dei har spart 80 årsverk. Det er heilt i tråd med detHøgre og andre har vore inne på her. Vi må spare årsverki offentleg sektor. Vi må jobbe meir effektivt, slik at vibrukar menneske til dei oppgåvene og dei tenestene sommå løysast av menneske i framtida.

Når så mange færre faktisk ringjer inn, kan ein ikkjepå same tid ha ei forventing om at Lånekassa skal utvideopningstidene sine, som er ein konsekvens av Høgre ogFramstegspartiet sitt forslag i innstillinga. Ein får ikkje ipose og sekk. Ein lyt ta eit val. Vi har teke eit val, og detvalet har innbyggjarane sett stor pris på. Lånekassa haraltså 50 000 færre oppringingar i veka. Folk gjer oppgå-vene i Lånekassa på nettet, slik som i ein vanleg nettbank,og når det passar ein sjølv. Det er altså brukarvenlegheit,og det er servicevenlegheit over ein låg sko.

Representanten Holmberg var òg inne på at det harskjedd lite dei siste fire åra, og at det er svak innovasjons-evne i offentleg sektor, som ho sa. Lat meg ta eit eksem-pel: Då eg vart statsråd i 2005, arva eg eit forslag frå Mor-ten Meyer om korleis vi skulle forme ut eID i offentleg

16. juni – 37052009

sektor, noko som er grunnlaget for at vi kan digitaliserestadig fleire tenester, ikkje minst dei personsensitive. Detvar ein marknadsmodell. Vi gjekk i gong og arbeidde vi-dare med han. Men det var ikkje vi som ikkje ville ha denmodellen. Marknaden ville ikkje ha han. Vi måtte avvik-le heile modellen. Vi sette i gong våre eigne byråkratartil å lage ein ny modell. No har vi 1,2 millionar brukararav offentleg elektronisk ID. Så innovasjonsevna i offentlegsektor er absolutt til stades. Vi må ikkje underkjenne detarbeidet som faktisk vert gjort.

Så skal eg berre kvittere ut Ib Thomsen, som spurde omnår det skal verte mogleg å få melde frå over nettet. Detkjem. Politidirektoratets arbeid med ny elektronisk løysingfor publikumskontakt i politiet, under dette ny nettløysing,skal lanserast primo september. Det skal vere mogleg åmelde frå om enkle lovbrot med ukjend gjerningsmann,som tjuveri av mobiltelefonar, syklar osv., etter modell avSverige og Danmark. Ein har òg ambisjonar på sikt omå bruke Altinn-løysinga for å utvide nettopp det digitaletenestetilbodet.

Åge Starheim (FrP) [11:03:46]: Representanten ToreHagebakken svinga seg til dei store høgdene, som han oftebrukar å gjere. Det er Framstegspartiet og Høgre som fårsmake pisken. Hagebakken snakka om den store vegsat-singa i fylka. Ja, det er mogleg, men fylkesrådmannen iSogn og Fjordane har i ei innstilling til fylkesutvalet noskrive at ein har ikkje ti øre å bruke for å ta igjen etter-slepet på vegsektoren. Då må det vere eit eller anna somer gale. Etter det som eg har høyrt, er stillinga ikkje nokosærleg betre i våre nabofylke heller.

Statistisk sentralbyrå, som også Hagebakken brukar åskryte hemningslaust av, presenterte sist måndag ei over-sikt over kommuneøkonomien. Der viser det seg at kom-munane sin økonomi i 2008 hadde det dårlegaste resultatetsom Statistisk sentralbyrå nokon gong har målt. Årsaka tilnedgangen i brutto driftsresultat er at auken i driftsutgifte-ne var klart høgare enn auken i driftsinntektene. Det viseroffentlege tal. Då må eg spørje: Kva er årsaka til at Sta-tistisk sentralbyrå ikkje har greidd å finne den fantastiskekommuneøkonomien som regjeringspartia skryter av?

Så avslutta Hagebakken med at Framstegspartiet iall-fall har gjort seg skuldig i ikkje å bry seg om folkeviljennår det gjeld kommunesamanslåing. Då har Hagebakkenikkje registrert at det no er presentert ein statistikk somviser at 51 pst. av folket vil ha større kommunar. Då spøreg: Kva er det som er så gale med det?

Så vil eg presisere heilt til slutt at Framstegspartiet ikkjehar noko framlegg, heller ikkje i sitt program, om at vi skalslå saman kommunar med tvang. Vi held oss framleis tilfolkeviljen, og vi seier at det skal vere ei folkeavrøystingfør ein slår saman kommunar.

Tore Hagebakken (A) [11:06:44]: Også vi i Arbei-derpartiet sier i vårt program at det er behov for endrin-ger i kommunestrukturen. Nå er vi ganske på siden av detsaken egentlig handler om, men alt henger sammen medalt, og det demonstrerer vi til fulle i dag.

Det er klart at hvis en skal kutte ut mellomnivået, altså

det regionale nivået, og hvis en mener at det fortsatt skalvære et snev av demokrati, og at det er den lokale kunn-skapen og helhetstenkningen som skal ligge til grunn forde politiske prioriteringer, må en lage temmelig store kom-muner hvis en skal få effektivitet og få dette til å funge-re. Da er det ingen vei utenom å bruke tvang. Det betyr atden løsningen som Fremskrittspartiet står for, ikke holdervann, hvis en samtidig sier at en ikke vil bruke tvang. Enfår ikke så store kommuner i Norge uten å bruke tvang.

Så vil jeg kort si om kommuneøkonomien at jeg er klarover at 2008 var et krevende år av forskjellige årsaker –finanskrisa slo inn, lønnsoppgjøret ble kostbart, men desom har fått økte lønninger, fortjener det jo. Samtidig erdet slik at det opplegget som nå er lagt fram i forbindel-se med revidert, og kommuneproposisjonen, på 5,3 milli-arder kr, er like mye i én kommuneproposisjon som ErnaSolberg som kommunalminister foreslo i løpet av fire år,den gangen Fremskrittspartiet var forhandlingspart. Frem-skrittspartiet fikk dratt det litt opp, men det er ikke myeå skilte med, sett i forhold til de summer vi opererer mednå. Men kommunene trenger hver eneste krone som vi nåsørger for.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:08:44]: Jeg deler re-presentanten Hagebakkens betraktninger om at vi nå be-veger oss litt på utsiden av kjernen av det vi egentligskulle diskutere i dag. Samtidig trekker man opp en delviktige ting som jeg går ut fra vi også kommer til å fort-sette å debattere i morgen. Men man går noe langt nårman ser den forrige regjeringens og tidligere statsråd ErnaSolbergs satsing på kommunene som synonymt med detFremskrittspartiet står for.

Fremskrittspartiet befant seg i opposisjon i forrige pe-riode. Vær klar over at Fremskrittspartiet i hele inneværen-de periode har foreslått ytterligere midler til kommunene –utover Regjeringens egne forslag. Fremskrittspartiet er detpartiet som klarest og tydeligst har ønsket å styrke kom-muneøkonomien, og selv om vi legger til grunn et annetsystem, innser vi at vi inntil videre må forholde oss til detsystemet som faktisk eksisterer i dag, men det er en be-tydelig styrkning i forhold til Regjeringens opplegg. Sist,i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, foreslo Frem-skrittspartiet en økning på 4,8 – nesten 4,9 – milliarder krutover Regjeringens opplegg.

Så til kommunesammenslåing. Jeg vet ikke hva manbaserer seg på, men det er ikke slik at Fremskrittspartiet –selv om man prøver å gi inntrykk av det – ønsker tvang iforbindelse med kommunesammenslåing. Men represen-tanten Hagebakken sier jo ganske mye selv når han sier atbehovet for kommunesammenslåing klart er til stede. Såfinnes det altså måter man kan gjøre det på som ikke hand-ler om å bruke pisk, som ikke handler om å bruke tvang,som ikke handler om å presse – hadde jeg nær sagt – kom-munene til å gjøre noe de stritter imot. Det er bare å seseg litt rundt i Norden – se til våre naboland, til Danmarkikke minst, som klarte å få til en prosess som fikk kom-munene med på lag. Det er i den retning man bør tenke.Da er det ikke nødvendig å bruke pisk i det hele tatt.

Jeg tror de aller fleste også i Kommune-Norge – lokal-

16. juni –3706 2009

politikere generelt, forstår problemstillingen og forstår atfor å få ytterligere oppgaver, for å kunne utøve sin rollei lokaldemokratiet best mulig trenger man større og merrobuste kommuner. Jeg håper det er en forståelse blant destørste partiene i denne salen for at man bør jobbe i denretning. Men å gjøre dette til en kamp hvor man brukerpisk og tvang, er selvfølgelig fullstendig uaktuelt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.(Votering, se side 3812)

S a k n r . 3 [11:11:57]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen omrepresentantforslag fra stortingsrepresentantene Jan ArildEllingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og AndersAnundsen om endring i ordningen for embetsdomme-res lønnsfastsettelse (Innst. S. nr. 293 (2008–2009), jf.Dokument nr. 8:103 (2008–2009))

Rolf Reikvam (SV) [11:12:32] (ordfører for saken):Dette er et forslag fra Fremskrittspartiet om å endre måtenlønnen til dommere i tingrett og lagmannsrett blir fastsattpå.

Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall. Fler-tallet består av alle partiene, minus Fremskrittspartiet somønsker å endre dagens system.

Dagens system er slik at disse dommerne får fastsattsin lønn av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.Dette er basert på en protokoll fra 1999, altså en ti år gam-mel protokoll, mellom partene i arbeidslivet og departe-mentet, som legger premissene for lønnsfastsettelsen.

Fremskrittspartiet er åpenbart redd for domstolenesuavhengighet og frykter at det blir knyttet sterke bånd mel-lom dem som fastsetter lønnen, og domstolene. Jeg trorikke det er grunn til å frykte det og ha den engstelsen. Vi iflertallet oppfatter det også slik at her har vi etablert et sy-stem som partene i arbeidslivet er enige om, og vi mener atdet er viktig at lønnsfastsettelsen skjer gjennom forhand-linger mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgive-re. Her har en funnet en form som partene er enige om.Protokollen åpner for at hvis en av partene ønsker å endredette, kan de ta det opp. Verken staten som arbeidsgivereller organisasjonene ønsker å endre denne måten å fast-sette lønn på. Så vi føler at dette er en god måte, det er enriktig måte, og det skaper ingen avhengighet som gjør atdomstolenes integritet er i fare.

Anders Anundsen (FrP) [11:14:25]: Ordføreren idenne saken, Rolf Reikvam, sa i forrige sak at debatteni den saken ikke dreide seg mye om det som var hoved-opplegget i stortingsmeldingen. Det kan han i grunnen siom flertallets forhold til denne innstillingen også, for detdreier seg ikke mye om det saken faktisk handler om.

Det er tre hovedårsaker til at komitéflertallet ikke vilbifalle forslaget fra Fremskrittspartiet. Det ene er at det eret grunnleggende prinsipp at partene i arbeidslivet inngåravtale om lønn. Det andre er at partene ikke har initiert

noen nye forhandlinger eller noe ønske om nye forhand-linger. Det tredje er at en ikke politisk skal overprøve etvelfungerende forhandlingssystem.

Dette er ikke engang i randsonen av det som er forsla-gets prinsipielle utgangspunkt. Forslagets prinsipielle ut-gangspunkt dreier seg om det som skjedde på maleriet bakher: Grunnloven i 1814 og maktfordelingsprinsippet somder ble nedfelt. Den dømmende makts uavhengighet er deret helt grunnleggende prinsipp, og det skal være uavhen-gighet mellom den lovgivende, utøvende og dømmendemakt. I dag utnevnes dommere og embetsmenn av Regje-ringen. De samme embetsmenn får sin lønn fastsatt av Re-gjeringen, og det er et helt klart avhengighetsforhold. Deter underlig at komitéflertallet ikke engang drøfter den pro-blemstillingen det skaper, når staten i stadig flere saker erpart i retten. Der møter altså staten som part den domme-ren de selv har utnevnt, den dommeren de har forhandletlønn sammen med, og den dommeren som i neste omgangskal forhandle lønn med staten. At den potensielt prinsi-pielle utfordringen som ligger der, ikke engang er verdten setning fra komitéflertallet, synes jeg er underlig.

Domstolenes uavhengighet gjelder ikke bare Høyeste-rett. I dag er det en annen måte å beregne lønnen forhøyesterettsdommere på, nettopp bl.a. for å sikre høy-esterettsdommernes uavhengighet av staten. Domstolenesuavhengighet gjelder selvfølgelig hele domsapparatet fratingrett til Høyesterett. Derfor er det underlig at hellerikke denne problemstillingen er nevnt fra flertallets side iinnstillingen.

Riktignok ønsker Fremskrittspartiet en helt ny måte åutnevne høyesterettsdommere og embetsdommere på enndet som er tilfellet i dag, for å sikre uavhengigheten tilden dømmende makt på en enda bedre måte. Forholdet tillønns- og arbeidsvilkår, særlig lønnsvilkår, er et viktig ele-ment i den enkelte dommers hverdag, og jeg hadde håpetat vi i denne saken hadde kunnet få en debatt som var noemer prinsipielt betont, enn å si at det er et grunnleggendeprinsipp at partene forhandler på den måten de alltid harforhandlet på, uten å vie det prinsipielle spørsmålet omuavhengighet for den dømmende makt en eneste setningfra flertallets side. Det er leit, men jeg tar det til etterret-ning. Jeg har heller ikke tenkt å bidra til å forlenge debattenfor å provosere frem noen reaksjoner. Men dette handlerikke om forhandlingsteknikk. Det handler om beinharde,prinsipielle realiteter i forhold til hvordan vi for fremtidenskal sikre domstolenes uavhengighet.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen hartatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.(Votering, se side 3813)

S a k n r . 4 [11:18:00]

Innstilling frå næringskomiteen om Det gode inn-kjøp (Innst. S. nr. 348 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 36(2008–2009))

16. juni – Det gode innkjøp 37072009

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre-sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter tilhver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegneseg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletidpå inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [11:18:55] (ordførar for saka):Det offentlege handlar for om lag 270 milliardar kr kvartår. Dette er fellesskapet sine midlar, som må utnyttast påein best mogleg måte. Det er difor viktig at det offentle-ge opptrer som ein profesjonell og ryddig innkjøpar, somfølgjer alle lover og reglar. Betre innkjøpsrutinar i det of-fentlege kan frigjera store beløp til andre ting. Folk flestskal kunna ha tillit til at offentlege innkjøp skjer på einsamfunnstenleg måte.

Denne stortingsmeldinga er den siste i ei lang rekkjetiltak frå Regjeringa i denne perioden, som viser at of-fentlege innkjøp vert tekne på alvor og sette høgt opp pådagsordenen i konkurransepolitikken. Rettleiing om kor-leis ein kan sikra gode innkjøp, har vorte utarbeidd. Eitsanksjonssystem er på plass, med bøter på inntil 15 pst.ved ulovlege kjøp, og det er oppretta eit eige direktoratfor forvaltning og IKT, som heiter Difi. Komiteen har hatthøyring i saka, og begge dei to høyringsinstansane sommøtte, NHO og KS, var veldig nøgde med meldinga.

Kompetanse, informasjon og rettleiing er føresetnaderfor at informasjonsregelverket skal kunna etterlevast påein god måte, og det vert vektlagt i meldinga. I innstillin-ga understrekar alle parti – med unnatak av Høgre, someg ser ikkje er kome her i dag, dei er vel på veg – at inn-kjøp skal vera eit leiaransvar. Leiarar skal ha ansvar for åsetja innkjøpsarbeidet i ein strategisk samanheng og sjå tilat verksemda har den naudsynte kompetansen til å gjerainnkjøp på ein korrekt måte.

Offentleg sektor er ein sentral aktør på marknaden ogdifor viktig i ein næringspolitisk samanheng. Ein sterk ogeffektiv offentleg sektor som har evne til å fornya seg itakt med endra behov, er viktig for å sikra gode tenesterlandet over. Ved å vera ein krevjande kunde kan offentlegsektor stimulera til nyskaping og innovasjon. God dialogmellom offentleg sektor og bedriftene er svært viktig. Spe-sielt innan helse- og omsorgssektoren er det viktig at mefinn nye måtar me kan løysa dei store oppgåvene på. Herkan meir innovative innkjøp bidra til å utvikla nye pro-sessar, varer og tenester. Ein strategisk bruk av offentlegeinnkjøp kan stimulera næringslivet til auka fokus på inno-vasjon og på den måten bidra til å gjera næringslivet vårtmeir konkurransedyktig. Det er òg viktig at det offentle-ge, gjennom bruk av miljøkrav, stimulerer til innovasjonpå miljøområdet, såkalla grøne innovasjonar.

Høgre- og venstresida har på ein måte litt ulike tilnær-mingar til offentlege innkjøp. Ein stor diskusjon i denneperioden har vore terskelverdiar og den såkalla «lille Dof-fin». Då me heva terskelverdien til 500 000 kr, var det

store protestar bl.a. frå Høgre. Difor er det viktig at flei-re merkar seg at hevinga av terskelverdien frå 200 000 krtil 500 000 kr, som ein gjorde i 2005, faktisk har voresamfunnsøkonomisk lønsam. Det er konklusjonen til As-plan Viak, som har evaluert konsekvensane av endringa-ne. Det viser seg at både leverandørar og innkjøparar harspart pengar på enklare innkjøpsprosessar, og at tapet påein eventuell redusert konkurranse ikkje overstig dennegevinsten.

Den nye offentleglova som tok til å gjelde 1. ja-nuar 2009, gjer at alle innkjøpsprotokollar og tilbod skalvera offentleg tilgjengelege. Under komitéhøyringa vartdet teke til orde for ein enkel måte å kunna få tilgangtil innkjøpsprotokollane på – det vart det stilt spørsmålom – og difor har fleirtalet bedt Regjeringa sjå nærmarepå dette, slik at dei kan koma fram med ei god løysingfør me innfører nye ordningar, noko som opposisjonen harføreslått.

Me legg meldinga ved protokollen, og opposisjonen vilheilt sikkert fremma sine eigne forslag i saka.

Øyvind Korsberg (FrP) [22:16:09]: La meg først fåtakke saksordføreren for arbeidet i denne saken – det eren stor og viktig sak. Man kunne kanskje ønsket seg atman hadde litt bedre tid til behandling i komiteen for ågå nærmere inn i ulike problemstillinger, og at meldin-gen hadde kommet på et tidspunkt da det hadde vært littkortere dager på Stortinget, så man kunne hatt en brederedebatt og engasjert flere utenfor næringskomiteen.

Som saksordføreren var inne på, kjøper offentlig sek-tor varer og tjenester for over 270 milliarder kr pr. år –det er med andre ord en formidabel sak. Det som det harvært interessant å følge med på, er Riksrevisjonens av-sløringer og omfattende merknader om brudd på reglenefor offentlige kjøp. Det synes vi er alvorlig. Når det gjel-der det kommunale og fylkeskommunale, har man avslørtsamme tilstander der. Det er alvorlig.

Jeg har lyst til å vise til det som Riksrevisjonen kommed i januar i år, og pressemeldingen der Riksrevisjonenskriver at de er:

«særlig bekymret over at forvaltningen ikke klarer å et-terleve og praktisere regelverket for offentlige anskaffel-ser. Mange av de samme etatene får nærmest likelyden-de merknader knyttet til brudd på anskaffelsesregelverketsom ved siste revisjonsrapport. Den store oppmerksomhe-ten som både Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- ogkonstitusjonskomité har rettet mot dette området har ikkemedført særlige forbedringer.»

Det er en svært alvorlig kritikk som framkommer.Videre:

«Brudd på anskaffelsesregelverket er fortsatt etgjennomgående problem i staten. Fem departementerog en rekke underliggende etater har fått merknader tilegen anskaffelsesvirksomhet. For tredje år på rad harRiksrevisjonen merknader til at anskaffelsesregelver-ket ikke følges i Fornyings- og administrasjonsdepar-tementet, som er regelverksforvalter på området. Detteer et område som vi har vært kritiske til over lang tid,og der vi dessverre ser få spor til bedring.»

16. juni – Det gode innkjøp3708 2009

Det er alvorlig. Jeg forventer at statsråden i sitt innlegglitt senere i debatten forteller konkret hva departemente-ne har gjort, og hva departementene kommer til å gjøre iframtiden. Det kan ikke være slik at man tar så lettvint påden typen oppgaver, når man forvalter så store verdier.

Som sagt er vi glade for at meldingen kommer, men vietterlyser mer handlekraft i meldingen. Det er også der-for opposisjonen har fremmet en rekke forslag i innstil-lingen. Dessverre får jo ikke – som vanlig – opposisjonenflertall, for de rød-grønne stemmer ikke for våre forslag.Vi er opptatt av at regelverket blir klart og tydelig, bådenår det gjelder tilbyder og innkjøper, og at man sikrer likkonkurranse.

Det er viktig for oss at det er en ordning der man offent-liggjør hvilke leverandører som leverer varer og tjenestertil offentlig sektor. Vi synes det er viktig med åpenhet, ogat man har en oversikt over den typen tjenester, rett og slettfor å fjerne enhver form for mistanke og tvil om hvordandette slår ut, og at de som konkurrerer, har en mulighet tilå se hvordan avtaler blir inngått.

Like viktig er det å styrke KOFA. Der er det mangemåter å gjøre det på, og det er nedsatt en gruppe som skalse på det som skjer der. Vi fremmer også forslag om åetablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser. I etslikt system kan man tenke seg at KOFA er et organ somankebehandler den typen spørsmål.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Fremskritts-partiet fremmer sammen med andre partier i innstillingen.

S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her tatt over presi-dentplassen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg hartatt opp de forslagene han refererte til.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [22:21:32]: Kristeleg Fol-keparti ser positivt på at det no ligg føre ei stortingsmel-ding som prøver å følgja opp den omfattande kritikkensom har kome frå Riksrevisjonen, om brot på anskaffings-regelverk på ulike nivå i offentleg forvalting. Det er vik-tig at regelverket er klårt og utvitydig både for tilbydar oginnkjøpar. Auka konkurranse om å vera leverandør til detoffentlege er med på å betra effektiviteten og innovasjons-evna i norsk næringsliv. Dette sikrar best mogleg kva-litet til lågast pris, gode service- og oppfølgingsavtaler,og ikkje minst forhindrar gode innkjøpsrutinar korrupsjoneller mistanke om det.

Mange av Regjeringa sine forslag er positive, men deter òg til dels betydelege manglar. Kristeleg Folkeparti ogdei andre opposisjonspartia føreslår difor ei rekkje forbet-ringar. Ikkje minst er Kristeleg Folkeparti skuffa over atRegjeringa held fram med å setja menneske ut på anbod.Dette skjer trass i at EØS-avtala opnar for unntak for ideel-le organisasjonar som yter helse- og omsorgstenester. Denkyniske konkurranseutsetjinga rammar brukarar over heilelandet som har opphald i frivillige institusjonar som yterbarnevernstenester og rusomsorg. For det første ber Kriste-leg Folkeparti Regjeringa om snarast å fremja forslag somsikrar at ideelle verksemder som yter helse- og omsorgste-

nester, under dette barnevernstenester, vert unnatekne fråkravet om anbod i lov om offentlege anskaffingar.

For det andre ber Kristeleg Folkeparti Regjeringa sna-rast sikra at Helse Sør-Aust følgjer den avtalepraksisen forhelse- og omsorgstenester som dei andre helseregionanefølgjer.

For det tredje ønskjer Kristeleg Folkeparti at Regjerin-ga snarast må fremja forslag som sikrar at den kommuna-le eigendelen på ideelle rusbehandlingsplassar vert fjerna,slik at kommunane vert stilte overfor den same økono-miske situasjonen, uavhengig av om kommunen nyttar einideell eller ein statleg institusjon.

På bakgrunn av dette tek eg opp dei forslaga som gårfram av innstillinga.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn hartatt opp de forslagene han refererte til.

Leif Helge Kongshaug (V) [11:31:32]: Det er gle-delig at Regjeringen har lagt fram en stortingsmeldingom offentlige innkjøp, da det offentlige er en av de vik-tigste innkjøperne i landet vårt. Det ligger en stor ef-fektiviseringsgevinst i å forenkle innkjøpsprosedyren oggi klare retningslinjer, slik at reglene rundt innkjøp bliropprettholdt både av tilbyder og innkjøper.

Venstre er enig med Regjeringen på mange punkt idenne meldingen, men vi mener at på enkelte punkt mang-ler Regjeringen vilje til å gjennomføre disse tiltakene, dadet mangler en plan for hvordan de gode intensjonene skalbli satt ut i livet. Eksempler på det er miljø, arbeidsvilkår,individuelle tilpasninger og innovasjon.

Venstre er glad for at det blir satt miljøkrav for of-fentlige innkjøp, for som en så stor innkjøper som detoffentlige er, kan dette medføre at bedrifter som leverermiljøvennlige produkter, har en mye større sjanse for åoverleve og kunne videreutvikle bedriften, slik at de blirmer konkurransedyktige opp mot resten av markedet.

Som flere andre talere har vært inne på, har Riksrevi-sjonen i flere rapporter i mange år avdekket omfattendebrudd på reglene for offentlige anskaffelser. RiksrevisorJørgen Kosmo uttaler at han er

«særlig bekymret over at forvaltningen ikke klarer å et-terleve og praktisere regelverket for offentlige anskaffel-ser. Dette er bekymringsverdig, for hvis det offentlige ikkeklarer å etterleve eget regelverk er det en stor fare for atregelverket ikke blir noe annet enn en god intensjon.»

Venstre deler de bekymringene som Riksrevisjonen herkommer med.

Venstre er også positiv til at løftet i Soria Moria-erklæ-ringen om å heve anbudsterskelen fra nivået på 500 000 kropp mot EU-nivå, som i 2005 var rundt 1,8 mill. kr, nåblir skrinlagt. Derimot er det grunn til å anta at signaletfra den rød-grønne regjeringen om en slik svekkelse avinnkjøpsregelverket, kombinert med at forenklet kunngjø-ringsplikt ble droppet, ikke har stimulert stat og kommunetil å ta regelverket mer på alvor.

Komiteens medlemmer fra opposisjonen, deriblantVenstre, viser til at Regjeringen ikke er i nærheten av ånå målet om at 25 pst. av de offentlige anskaffelsene skal

16. juni – Det gode innkjøp 37092009

skje gjennom elektronisk handel, og at målsettingen ikkeblir opprettholdt i meldingen. Elektronisk handel vil økekvaliteten på innkjøpspraksisen betydelig, men vil måttemedføre en viss omlegging av innkjøpsprosedyrene mangesteder. Venstre stusser over at Regjeringen her, i likhet medpå forenklingsområdet, går bort fra konkrete målsettinger.Fravær av målsettinger svekker oppfølgingsmulighetene.Derfor mener Venstre at Regjeringen bør ha en konkretmålsetting, konkrete tiltak for å nå målet og en metode forfortløpende oppfølging av hvordan man ligger an i løypa.

Ellers viser jeg til de forslag som vi er sammen medandre partier om.

Torbjørn Hansen (H) [11:35:00]: Politikken for of-fentlige innkjøp har vært gjenstand for mye debatt i dennestortingsperioden. Da den rød-grønne regjeringen over-tok etter Bondevik II-regjeringen, hadde Regjeringen nett-opp hevet terskelen for å kreve anbudskonkurranse fra200 000 kr til 500 000 kr. Det skjedde like før regjerings-skiftet. Hensikten var å forenkle hverdagen for bedrifte-ne og for offentlige innkjøpere. Anbudsregelverket stilleren del krav til saksbehandling, som innebærer kostnaderbåde for kjøper og for selger. Heving av terskelverdien varet resultat av en grundig vurdering av kostnad og nytte.Ulempen var at konkurransen kunne bli svekket under an-budsterskelen, fordelen var at transaksjonskostnadene gikkned.

Bondevik II-regjeringen vurderte fordeler og ulempernøye og kom fram til at anbudsterskelen kunne heves til500 000 kr dersom man samtidig innførte en forenkletkunngjøringsplikt for mindre innkjøp under 500 000 kr.Kunngjøringsplikt innebærer at innkjøper må legge en kortinformasjon om innkjøpet ut på Internett. Den skulle påubyråkratisk vis sørge for at kravet til konkurranse, somogså gjelder under anbudsterskelen, ble fulgt, og at næ-ringslivet dermed fikk kunnskap om innkjøp som skullegjøres, i stedet for at disse ble gjort i form av uryddigedirekteinnkjøp.

Så ble det regjeringsskifte høsten 2005 og ganske andretoner i innkjøpspolitikken, for å si det forsiktig. De rød-grønne partiene skrev inn i regjeringserklæringen at an-budsterskelen skulle heves opp mot EU-nivå, altså vide-re fra 500 000 kr opp mot EU-nivå, som den gangen låpå 1,8 mill. kr, så forslaget ville praktisk talt ha rasertnorsk innkjøpspolitikk. I tillegg besluttet statsråd GrandeRøys å skrinlegge planen om forenklet kunngjøringspliktfor innkjøp under 500 000 kr.

Disse to grepene var en klar svekkelse av innkjøpspo-litikken i Norge og gav et klart negativt signal til innkjø-pere i både stat, fylkeskommune og kommune om at opp-følging av regelverket ikke var et prioritert område for denregjeringen.

Det sier seg selv – jeg tror nesten de fleste ser dette –at når man gjør offentlige innkjøp for rundt 270 milliar-der kr, er det av stor samfunnsmessig betydning hvordandisse innkjøpene blir gjennomført. Innkjøpene skjer ogsåmot private bedrifter, og de er som kjent skrudd i hop påden måten at de skal sikre trygge arbeidsplasser, men ogsåskape størst mulig overskudd for aksjonærene. Det medfø-

rer selvfølgelig at man ikke tar én krone mindre enn nød-vendig for de varer og tjenester man selger. Dette reiseren del spørsmål av stor samfunnsmessig betydning.1. Får innbyggerne den beste varen og tjenesten for de

skattepengene samfunnet bruker?2. Er det en reell konkurranse om innkjøpene, slik at man

vet at den beste leverandøren er valgt, og at prisener så lav som mulig for gitt kvalitet?

3. Skjer innkjøpene på en ryddig måte, eller skjer depå en måte som medfører risiko for korrupsjon,kameraderi, uryddighet og smøring?

4. Har bedriftene – tusenvis av små og mellomstore be-drifter – like konkurransevilkår, og får de på en enkelmåte kunnskap om innkjøp som skal gjøres?Det er dessverre lett å svare et rungende nei på alle

disse fire spørsmålene. Gjentatte rapporter fra Riksrevisjo-nen etterlater ingen tvil: innkjøp i Norge skjer ikke i hen-hold til regelverket, og risikoen for sløsing, kameraderi ogforfordeling er stor.

Det samme illustreres av en rekke relativt pinlige av-sløringer knyttet til departementenes egen innkjøpsprak-sis, også i etater under Fornyingsdepartementet – hvilketburde bekymre statsråden relativt kraftig.

Stortingsmeldingen Det gode innkjøp er laget for åmøte kritikken fra Riksrevisjonen. Høyre er positiv til atdet kom en melding om innkjøp, og vi er positive til tiltaksom styrker kompetansen, som innebærer mer veiledning,og som er positive initiativ for å styrke innkjøpskvaliteteni Norge.

Høyre mener likevel at vi trenger et strengere regelverk,mer aktiv oppfølging og tilsyn og større grad av åpenhetrundt offentlige innkjøp. Det er også lett å lese fjerningenav målsettingen for elektronisk handel som klart defensivt.Derimot er vi strålende fornøyd med at man går bort fraløftet om å heve anbudsterskelen, men det var jo et langttilbakesteg i utgangspunktet.

Høyre er derfor medforslagsstiller til en rekke forslagi innstillingen:– Forenklet kunngjøringsplikt for innkjøp mellom

100 000 og 500 000 kr– Innføring av målsettinger for elektronisk handel– Etablering av tilsynsfunksjon for offentlige innkjøp,

ikke bare et klageorgan– Offentliggjøring av innkjøpsprotokoller– Offentliggjøring av hvem som leverer varer og tjenes-

ter til ulike nivåer i offentlig sektorDisse forslagene er utformet med et visst forbehold

om utredning, så vi ber Regjeringen vurdere disse tingenenøye.

Anskaffelsespolitikken fikk en dårlig start og har værtet forsømt område i denne stortingsperioden. Stortings-meldingen er bra, men det må sterkere lut til for at inn-byggerne skal få de varer og tjenester de burde fått, gittde ressursene som settes inn.

Statsråd Heidi Grande Røys [11:40:07]: La meg star-te med å takke saksordføraren og komiteen for det arbei-det som er lagt ned, ikkje berre i forhold til meldinga, for,som fleire av representantane har vore inne på, er dette

16. juni – Det gode innkjøp3710 2009

eit tema vi har diskutert og har hatt gode diskusjonar om,og som eg òg oppfattar at vi har hatt ei felles målsettingom i heile fireårsperioden.

Stortingsmeldinga har ei omfattande omtale av kva somer gjort for å betre og forenkle reglane og styrkje hand-hevinga, og viser ikkje minst korleis opprettinga av DIFIgjer at brukarane får eit betre tilbod om rettleiing og nyeverktøy. Men det er òg ei melding som peikar framover ogseier kva ein skal jobbe vidare med. Kartlegginga av brotpå reglane viser at årsaksforholda er mange og samanset-te. Nokre brot har si årsak i manglande regelverkskompet-anse og innkjøpsfagleg kunnskap i verksemdene. Innsat-sen for å gi brukarane eit godt rettleiingstilbod må diforvidareførast.

Meldinga viser òg at mange av brota og dei dårlege inn-kjøpa skriv seg frå manglande leiarfokus. Utan at leiara-ne set av tilstrekkelege ressursar til innkjøp, både i formav menneske, tid og pengar, vil ikkje andre tiltak som viset i verk, få god nok effekt. Å jobbe med innkjøp måverdsetjast som ein profesjon.

Regjeringa si satsing for å auke bruken av elektroniskeløysingar er viktig for å betre og effektivisere offentlegeinnkjøp. Pålegg om innføring av elektronisk faktura kanmedverke til å frigjere milliardbeløp i offentleg sektor, ogdet er altså eit pålegg Regjeringa har gått inn for. FADhar òg no inngått ein rammeavtale med KS for å gjere detlettare å gjennomføre konkurransar elektronisk – altså ut-arbeiding av ein ny e-handelsplattform. I tillegg har altsåEU gitt oss i oppdrag å leie eit prosjekt, PEPPOL, somskal gjere det enklare for offentleg sektor i alle europeiskeland å gjere innkjøp over landegrensene. Dette er frå EUsi side ei anerkjenning av at Noreg er heilt i teten når detgjeld utvikling av elektroniske tenester og elektronisk han-del – altså heilt i teten! Det vert, som eg sa, planlagt eineigen webfakturaportal for verksemder som ikkje sjølvehar eigne løysingar for elektronisk faktura.

Tenestetilbodet for elektroniske løysingar i innkjøps-prosessen vert altså stadig betre. Ved å gjennomføre syste-matiske målingar av bruken, vil vi kunne følgje utviklingatett og setje i gong målretta tiltak for å auke bruken. At vigår systematisk til verks, viser at vi tek utfordringane påalvor og har høge ambisjonar, vi har på ingen måte ned-skrive ein ambisjon om 25 pst. – det ligg òg i brevet fråmeg til komiteen.

Med KOFA som eit supplement til domstolane harNoreg eit godt system for handheving av reglane for of-fentlege innkjøp. Ifølgje fleirtalet av brukarane vert KOFAopplevd som rask, rimeleg og mindre konfliktfylt enndomstolsbehandling. Spesielt er dei nøgde med at KOFAer eit lågterskeltilbod som gir avklaring på prinsipiellespørsmål. Regjeringa har auka løyvingane til KOFA medvel 5 mill. i perioden – frå 3,5 mill. i 2006 til 8,87 mill.i 2009. Det er nettopp for å gi brukarane ei akseptabelsaksbehandlingstid.

Heile klageordninga skal no under lupa. EU har komemed eit nytt handhevingsdirektiv som skal implemente-rast i Noreg. Vi har sett ned eit utval som skal vurde-re nærare korleis det samla norske handhevingssystemetkan organiserast. Eg meiner at det, i lag med tiltaka for å

heve kompetansen om offentlege innkjøp, vil betre etter-levinga av reglane, og at det difor ikkje er føremålstenlegå opprette meir byråkrati rundt offentlege innkjøp, slik eitilsynsordning ville vere.

Terskelverdien på 500 000 kr vert ståande. Det er godsamfunnsøkonomi å la den vere uendra no. Men ro ogstabilitet rundt regelverket har vore det viktigaste omsy-net i vurderinga av å halde på terskelverdien og i spørs-målet om innføring av forenkla kunngjering. Innføring avei plikt til forenkla kunngjering vil gi større utfordringartil innkjøparane og gi auka byråkrati og meir kompliser-te innkjøpsrutinar der det ikkje er nødvendig. Det er ikkjemeir kompliserte regelverk vi treng no.

Reglane skal sikre at innkjøpa er opne, at dei kan et-terprøvast, og at dei skjer etter konkurranse. Reglane skalgjere det lettare å oppdage og forhindre korrupsjon og kor-rupsjonsliknande framferd. Med ny forskrift og ny offent-leglov er rettstilstanden endra frå ein situasjon utan plikttil å føre innkjøpsprotokoll for små innkjøp, og der pro-tokollen kunne verte unnteken offentlegheit, til ein situa-sjon med plikt til å føre protokoll og der protokollen eroffentleg. Det er viktige tiltak for å sikre innsyn i innkjøpa.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:45:29]: Jeg synes innleg-get til statsråden var interessant, for her har vi jo en re-gjering og en statsråd som har vært svært passiv i dissespørsmålene i den tiden Regjeringen har sittet. Når stats-råden i sitt innlegg peker på forklaringen, er den altså atdet ikke har vært gode nok rutiner når det gjelder opplæ-ring, man har hatt for dårlig fokus på opplæring, man harhatt for svake innkjøpsrutiner osv. Det er jo en effektivmåte å sparke ansvaret nedover i systemet på.

Jeg vil egentlig forholde meg til statsråden, som haransvaret. Da er spørsmålet: Vil disse forholdene når detgjelder brudd på offentlige anskaffelser, ha forbedret segi neste riksrevisjonsrapport?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:46:33]: Eg veit ikkjeom det å ha fullført arbeidet med ei ny lov, laga ny for-skrift, oppretta eit direktorat med ei eiga avdeling somberre jobbar med innkjøp og rettleiing for innkjøp over-for både statleg og kommunal sektor, det å ha opprettanye verktøy, både digitale og nye kompetansetiltak knyttetil offentlege innkjøp, og ikkje minst av EU har fått denanerkjenninga det er å leie eit stort EU-prosjekt knytt tiloffentlege innkjøp, er å vere passiv. Det er mogleg at det errepresentanten Korsbergs framstilling av det. Eg kjennermeg ikkje igjen i den framstillinga.

Eg har teke riksrevisjonsrapportane på største alvor.Vi har betra vesentleg talet på brot, men eg beklagarbrota. Eg har sagt heile vegen at eg ikkje finn meg iat det er brot. Vi har endra vesentleg innkjøpsorgani-seringa i mitt departement, og eg har bedt mine stats-rådskolleger gjere det, i sine departement, og har bedtom at det skjer også nedover i etatane, for ein harhatt ein altfor desentralisert organisering rundt offentlegeinnkjøp.

16. juni – Det gode innkjøp 37112009

Torbjørn Hansen (H) [11:47:53]: Vi er heldigvisvitne til en full retrett når det gjelder Regjeringens løfteom å heve anbudsterskelen for offentlige innkjøp. Menproblemet er at denne retretten kommer etter nesten fireår med denne Regjeringen, og det har vært en perio-de uten særlig effektive tiltak for å bedre tilstanden påanskaffelsesområdet.

Så hører vi at statsråden argumenterer mot forenk-let kunngjøring for bedriftene når det gjelder anskaffelserunder 500 000 kr, med at det vil være byråkratiserendefor kommunene, og at vi skal ha ro rundt regelverket. Mendette er jo så lite byråkratiserende at det er veldig mangekommuner som for sin egen del allerede har innført fri-villig kunngjøringsplikt når det gjelder offentliggjøring avinnkjøp. Grunnen til det er at det er svært lite arbeids-krevende å kunngjøre et innkjøp. Det er en liten notis påInternett, og så er jobben gjort.

Har statsråden overhodet konsekvensutredet kostnader,fordeler og ulemper med forenklet kunngjøring med tankepå den betydelige forenklingen det ville medføre for debedriftene som selger varer og tjenester til offentlig sektor?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:48:57]: Saksordfø-rar Gunvor Eldegard begynte sitt innlegg med å refereretil at på høyringane i komiteen hadde både NHO og KSvore svært godt nøgde med meldinga. For å seie det sånn,eg brukar sjeldan å få ros frå NHO viss dei ikkje meinerdet. Så eg vil vel tru at Høgre si framstilling av denne pe-rioden, som dei seier er heilt utan effektive tiltak, må vereHøgre sitt ansvar åleine, og det vil iallfall ikkje finne støttef.eks. i NHO.

Når det så gjeld forenkla protokollplikt, fortel represen-tanten sin replikk alt om at han ikkje veit kva det faktiskinneber. Det er ikkje berre å annonsere i avisa at ein skalføreta eit kjøp, ein må jo følgje opp dei anboda som kjeminn. Ein må ha rettssikkerheit, og ein må sørgje for at deter likebehandling av dei ulike tilbydarane. Det krev eit re-gelsett, som ikkje er det fulle regelsettet som ein har overterskelverdien, men som er noko mildare. Altså må ein haeit heilt nytt byråkrati og nye rettsreglar for å sikre denlikebehandlinga som vi i Regjeringa faktisk er tilhengararav.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:50:18]: Eg er ikkjeoverdriven optimist med tanke på å få eit imøtekomandesvar, for dette er rundar som me har hatt tidlegare. Menlike fullt er dette ei kjempeviktig sak, og difor tek eg detteopp på nytt.

Me er i den situasjonen at uerstattelege behandling-plassar, bl.a. i barnevern og rusomsorg, er i ferd med åforsvinna. Det er plassar som er drivne av ideelle, ikk-je-kommersielle organisasjonar, og grunnen er at desseorganisasjonane vert behandla på same måten som pri-vate, kommersielle aktørar. Det gjer at uerstattelege in-stitusjonsplassar kan gå tapt. Her finst det ein mogleg-heit i EØS-regelverket for å gjera eit unntak for desseorganisasjonane. Mitt spørsmål er: Ser statsråden for-skjellen på desse aktørane, og vil ho gjera noko meddette?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:51:20]: Ja – og eghar svart representanten Sørfonn på dette tidlegare. Meneg gjentek gjerne det eg har sagt. Når vi kjøper helse- ogsosialtenester, stiller regelverket aldri krav om bruk av an-bodskonkurransar f.eks. når det gjeld kjøp av barnevernste-nester. Tvert imot har Barne- og likestillingsdepartemen-tet pålagt BUF-etat å berre bruke forhandlingar med deiulike ideelle, ikkje-kommersielle aktørane. Det har eg sagttidlegare, og eg gjentek det gjerne.

I tillegg har BUF-etat i februar 2008, ved politiske ved-tak i Barne- og likestillingsdepartementet, fått beskjed omå forlengje dei kontraktane dei har, slik at desse unganeopplever noko meir kontinuitet enn det dei opplevde tid-legare, under f.eks. Bondevik II-regjeringa, då ein haddeveldig korte periodar. Det er all grunn til å utnytte EØS-regelverket til fulle – som representanten er inne på – og gåfor lange periodar. Når ein ferjekontrakt kan vare i sju år,skulle det berre mangle om ikkje ein barnevernskontraktkunne vare tilsvarande.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil

3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [11:52:46]: Flertallet, inklu-sive Kristelig Folkeparti, peker på den særstillingen sosi-ale tjenester og andre tiltak fra Nav ofte står i. Da hand-ler offentlige innkjøp om mer enn regler og konkurransemellom tilbydere. Vedtak om lovpålagte tjenester til en-keltpersoner kan unntas fra moms. Da må det også gjel-de andre regelverk, f.eks. anbuds- og innkjøpsreglene, dervanlige kriterier, som pris, kan underordnes hensyn somer viktigere for god gjennomføring, som behovet for nær-het til brukeren, at tiltaket haster, kvalitet, langsiktighet,stabilitet, service, muligheter for god individuell tilpas-sing, for å nevne noe. Dette handlingsrommet må utnyttesbedre til beste for brukeren. Det handler om politikk. AtFremskrittspartiet og Høyre ikke er med, forundrer megikke. Jeg er mer overrasket over Venstres holdning til etså viktig sosialpolitisk spørsmål.

Også fravær av politikk kan få politiske konsekvenser.Derfor sier flertallet i saken at det må gis føringer for utfor-ming av gode innkjøpsformer for lovpålagte tjenester ogtiltak til enkeltpersoner. I arbeids- og sosialkomiteen harvi flere konkrete eksempler på uønskede konsekvenser avanbud som er kjørt etter innkjøpsboka, men som mang-let de politiske føringene som var nødvendig for å tyde-liggjøre hva en ville oppnå. Når politikken er fraværende,fylles det tomrommet administrativt, og resultatet kan bliannerledes enn det som er politisk ønskelig. Det kan gjel-de beslutninger om når og hvor anbud skal brukes, ellernår anbud først skal eller må brukes: Hvordan skal det dautformes? Hvor mange leverandører skal en velge?

Et konkret eksempel: Internt i Nav hevdes det at kom-muneansatte ikke kan utføre statlig finansierte tiltak utenå vinne anbud. Kan det virkelig være riktig – vinne anbudinternt i samme etat? Resultatet er i hvert fall at gode tilbudforsvinner. Et annet eksempel: Arbeidsinstituttet i Buske-rud er fylkets eget tilbud til «drop outs» fra videregående

16. juni – Det gode innkjøp3712 2009

skole. Fylket må altså levere anbud til Nav. Hadde Kunn-skapsdepartementet hatt ansvaret, ville anbud vært over-flødig. Et tredje eksempel gjelder hjelpemidler for perso-ner med nedsatt funksjonsevne: Mange leverandører haralltid sikret lokal service og individuell tilpassing. Plutse-lig ble det bestemt at man bare skulle velge én leverandør– bra for prisen, men ikke for brukeren. Og hvem var detegentlig som bestemte at man heretter bare skulle ha énleverandør, som gjorde at brukeren måtte tilpasse seg hjel-pemidlet istedenfor at hjelpemidlet ble tilpasset brukeren?Et fjerde eksempel er Vegvesenet som nettopp raderte ut100 arbeidsplasser for personer med nedsatt arbeidsevne,som politikerne hadde opprettet.

Sånn kan vi faktisk ikke ha det. Det betyr at politikk ogledelse må sterkere inn, slik meldingen og flertallet under-streker. Det blir en viktig del av det videre arbeidet medgod praksis å se konsekvenser av ulike valg når en kjøperinn offentlige varer og tjenester.

Steinar Gullvåg (A) [11:56:00]: Jeg synes det i ut-gangspunktet er interessant å høre at Høyres næringspoli-tiske talsmann karakteriserer det regelverket for offentli-ge innkjøp som eksisterer i 27 EU-land, som en raseringav norsk innkjøpspolitikk.

Jeg har for øvrig merket meg at opposisjonspartienebeklager seg over at Regjeringen er opptatt av å forhindreøkt ressursbruk og byråkrati i forbindelse med offentligeinnkjøp. Jeg synes Regjeringen generelt sett fortjener rosfor sitt arbeid med forenkling og avbyråkratisering. Menopposisjonspartiene ser helt bort fra slike hensyn når be-driftenes konkurransemuligheter skal forsvares. Følgeligforeslår de at alle offentlige innkjøp fra terskelverdien oghelt ned til 100 000 kr skal kunngjøres i en offentlig dre-vet database. Det vil naturligvis ha sin pris. Skal det værenoen mening med et slikt register, må noen legge inn kunn-gjøringene, noen må innhente og vurdere tilbudene, noenmå forvalte regelverket, noen må kontrollere, noen må be-handle klager, og noen må reagere på eventuelle brudd påregelverket.

Reglene for offentlige anskaffelser er jo krevende. En-hver som har hatt ansvar for offentlige innkjøp i en vissstørrelsesorden, vet at det krever tid og det krever ressur-ser. Det er naturligvis en grense for hvor stort ressurs-bruk vi bør pålegge offentlige instanser i så måte. Av dengrunn hevet denne regjeringen allerede i 2005 den såkal-te terskelverdien for offentlige innkjøp fra 200 000 kr til500 000 kr. Det manglet ikke på advarende pekefingrefra opposisjonspartiene, som også den gangen foreslo for-enklet kunngjøring av alle innkjøp over 100 000 kr. Jegkonstaterer i dag at Asplan Viak, som har evaluert kon-sekvensene av endringene, konkluderer med at både kjø-per og leverandør har tjent på enklere innkjøpsprosedyrer.Det er dessuten et paradoks at opposisjonspartiene nå rei-ser flere forslag som i sum vil bidra til å øke det offentligeinnkjøpsbyråkratiet ganske kraftig.

Gunvor Eldegard (A) [11:59:21]: Kristeleg Folkepartiforeslår på nytt at Regjeringa skal fremja forslag som sik-rar at ideelle verksemder som yter helse- og omsorgstenes-

ter, vert unnatekne frå kravet om anbod osb. Eg har berrelyst til å visa til meldinga, sidene 22 og 23, der det faktiskstår eit heilt kapittel om kjøp av helse- og omsorgstenesterfrå ideelle organisasjonar:

«I regelverket for offentlege innkjøp finst det eitsærleg unntak for kjøp av helse- og sosialtenester fråideelle organisasjonar (…) Unntaket gir innkjøparaneeit val. Dei kan halde avgrensa konkurransar der berreideelle organisasjonar får levere tilbod.»Vidare står det at Regjeringa er oppteken av korleis

det gjeldande regelverket og det eksisterande unntaket forideelle organisasjonar best kan utnyttast.

Som eg sa, det er allereie eit unntak, men det er inn-kjøparane sjølve som kan ta stilling til om dei vil setja utpå anbod eller ikkje. Eg har òg sett at det er ulik praksisrundt omkring, der Helse Sør-Aust bruker anbod, medanf.eks. Helse Vest ikkje gjer det. Det eg er einig i, og gans-ke mange i komiteen er einige i, er at konkurranse ikkjealltid er føremålstenleg, og at enkelte sektorar på områdetikkje eignar seg for konkurranseutsetjing.

Dei friviljuge organisasjonane spelar ei viktig rolle forden norske velferdsstaten, og me synest dei er eit vik-tig supplement til offentlege etatar. Arbeidarpartiet øn-skjer at dei ideelle og private ikkje-kommersielle organi-sasjonane òg i framtida skal vera ein viktig bidragsytar tilvelferdsstaten og vil leggja til rette for det.

Under debatten her registrerer eg at både Framstegs-partiet og Kristeleg Folkeparti, og Venstre òg, er opptekneav brot på reglar. Det er me òg. Det er alvorleg. Derfor fo-kuserer Regjeringa på dette. Derfor har me faktisk ei eigastortingsmelding om offentlege innkjøp.

Høgre seier at oppfølginga ikkje er prioritert av denneregjeringa. Tja – sanksjonsmoglegheiter, oppretting avDifi, informasjon, kunnskap og stortingsmelding. Einmerknad der vi òg fokuserer på leiaransvaret for innkjøp,er ein merknad Høgre stiller seg utanfor, medan resten avkomiteen er einig. Eg vil kalla det god oppfølging!

Når det gjeld elektroniske innkjøp, merkar eg meg atopposisjonen er mest oppteken av prosenttalet i staden forå sjå på korleis me kan bruka elektroniske innkjøp og utvi-da bruken av slike, og me undersøkjer vidare kva meir mekan få til ved å bruka elektroniske innkjøp og elektroniskverktøy som eit meir effektivt verkemiddel.

Heilt til slutt vil eg seia at komiteen i denne fireårspe-rioden har hatt ei felles fokusering på offentleg innkjøp.Me har i alle fall hatt eit felles mål om det gode innkjøp.

Torbjørn Hansen (H) [12:02:44]: Det er mulig det eren velfungerende metode i skoledebatter i Vestfold å til-legge motstandere meninger de ikke har, men når det gjel-der innlegget til representanten Gullvåg, har jeg altså ikkesagt at det norske regelverket er en rasering.

Det jeg derimot sa, var at den rød-grønne regjeringensløfte om å svekke innkjøpsregelverket kraftig og heve an-budsterskelen til 1,8 mill. kr var et svært negativt signal.Da det ble kombinert med at man fjernet ideen om kunn-gjøringsplikt for innkjøp under 500 000 kr, var det en svek-kelse av den norske innkjøpspolitikken. Det tror jeg var etsignal som veldig mange kommuner, statsetater og fylkes-

16. juni – Det gode innkjøp 37132009

kommuner fanget opp, slik Riksrevisjonens gjennomgangviser om hvordan det utviklet seg videre.

Så er representanten Gullvåg bekymret for offentligbyråkrati. Det er selvfølgelig også Høyre. Innkjøp skjer istørrelsesorden 270 milliarder kr i året. Det er med andreord snakk om 14 pst. av brutto nasjonalprodukt. Det hand-ler om hvor mye man får ut av de kroner og øre man bevil-ger til offentlige formål. Det er klart man må være villigtil å akseptere noen prosedyrer og litt byråkrati rundt detfor å sørge for at man får en god konkurranse, som gjørat man får bedre tjenester til innbyggerne.

Så sier Steinar Gullvåg at noen må reagere på bruddpå anskaffelsesregelverket. Det er jeg helt enig i. Det måskje. Derfor må man ha en tilsynsfunksjon i stedet for etklageorgan. Alle vet at en bedrift som har tapt et anbud,har null interesse av å reise en debatt om en anbudsprose-dyre, fordi det vil svekke bedriftens renommé inn mot detoffentlige kjøpet. Det er helt opplagt at når det er i innbyg-gernes interesse at innkjøp skjer på en ordentlig måte, børen også ha en tilsynsfunksjon på vegne av offentligheten,ikke bare et klageorgan på vegne av bedriftene.

For å ta et eksempel: Vi har innkjøp av offentlige tjenes-tepensjoner på rundt 23 milliarder kr hvert år. Det utgjørnesten 10 pst. av alle offentlige innkjøp. Der eksisterer detknapt nok konkurranse. Konkurransetilsynet sendte stats-råden et brev 18. mars der departementet blir bedt om åklargjøre at det skal skje regelmessig utlysing av anbud påoffentlige tjenestepensjoner. Så svarer statsråden at detteskal utredes, og at dette tar tid. Nå er vi i juni, og jegmener at det er et så enkelt spørsmål at hvis det var en klarvilje til å sikre konkurranse på et så stort område innenforoffentlig innkjøp, burde Regjeringen for lengst ha skåretigjennom og bare erklært at dagens praksis uten anbud eri strid med innkjøpsregelverket.

Så registrerer jeg at mange skryter av det som har værtgjort. Vi har ikke gått imot det som har vært gjort, mensynes det er helt opplagt at man trenger ikke bare positivetiltak, ikke bare gulrot og opplæring, man trenger også etklart regelverk og ikke minst en klar oppfølging av detteregelverket hvis man skal få disse tusenvis av innkjøp somskjer hvert eneste år, til foregå på en måte som er god forlandets innbyggere.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:05:57]: Eg er gladfor at både statsråden og saksordføraren er positive til ånytta dei unntaksreglane som finst for anbod når det gjeldideelle organisasjonar som driv si verksemd.

Poenget og problemet er at praksis er annleis. Tilbake-meldingane går ut på at dette fungerer ikkje. Det er einulik praksis i dei ulike helseregionane. Det gjer i realitetenat viktige institusjonsplassar, drivne av ideelle organisa-sjonar, kan forsvinna. Difor ber me i forslag om at Regje-ringa sikrar at Helse Sør-Aust følgjer same avtalepraksi-sen som andre helseregionar. Difor ber me òg om at denkommunale eigendelen på ideelle rusbehandlingsplassarvert fjerna, slik at det vert ei reell likestilling mellom einstatleg institusjon og ein institusjon som blir driven av einfriviljug organisasjon.

Dette dreiar seg ikkje om å berga friviljug sektor eller

dei ideelle organisasjonane. Dei vil nok greia seg. Poen-get er at dette er viktige, uerstattelege institusjonsplassarsom betyr enormt mykje for brukarane. Dei kan forsvinna,og dette bekymrar brukarane. Det er difor me må ha detteengasjementet i denne saka.

Lise Christoffersen (A) [12:07:39]: Jeg har bare lysttil å gi et lite tilsvar til Ingebrigt Sørfonn, for jeg føleregentlig at vi spiller på samme lag, og vi er med på densamme merknaden.

Jeg har lyst til å understreke ytterligere noe som jeg varinne på i mitt første innlegg, og det er at når vi snakkerom innkjøp og konsekvenser av måten innkjøp utføres på,så er praksis ofte like viktig som regler. Det sies jo for-holdsvis klart i meldingen at vi har et nødvendig regelverkfor å kunne innrette dette som vi vil, og jeg understreketogså behovet for politikk og ledelse når det gjelder måtenregelverket praktiseres på. Det gjelder både lokalpolitike-re og sentralpolitikere både i storting og regjering, og jegsynes at meldingen er veldig tydelig på – og flertallsmerk-nadene også – at dette ønsker vi å følge opp. Det basererseg på den nødvendige gjensidigheten det er mellom po-litikk og administrasjon på alle nivåer. Administrasjonenmå skjønne at den jobber i en politisk styrt organisasjon.Derfor blir forankring av innkjøp i en administrativ ledel-se, enten det er sentralt eller lokalt, helt nødvendig, og po-litikerne må også skjønne at signalene må være tydelige,og at resultatet av innkjøp også er politikk. Så det dreierseg hele tiden om dette samspillet mellom politikk og ad-ministrasjon, og der har vi, enten vi er ledere på den eneeller andre banehalvdelen, et like stort ansvar for at detteskal fungere og gi bra resultater for brukerne våre.

Presidenten: Da ser det ut til at både enighet oguenighet er tilstrekkelig utdebattert.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.(Votering, se side 3813)

S a k n r . 5 [12:09:23]

Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomi-teen om nytt informatikkbygg ved Universitetet i Oslo(IFI2) (Innst. S. nr. 334 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 87(2008–2009))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.(Votering, se side 3814)

S a k n r . 6 [12:09:36]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomite-en om nokre saker på Samferdselsdepartementets om-råde (Innst. S. nr. 312 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 72(2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommuni-kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir

16. juni – Nokre saker på Samferdselsdepartementets område3714 2009

begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter tilstatsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegneseg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletidpå inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [12:10:37] (ordfører for saken):Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram endel saker under programkategoriene 21.30 Vegformål og21.50 Jernbaneformål. Jeg skal kommentere flertallets syni noen av dem, og jeg forutsetter at mindretallet selvfremmer sitt syn og sine forslag.

Stortinget har tidligere gitt sin tilslutning til at ansva-ret for øvrig riksveinett i det vesentligste skal overføres tilfylkeskommunene og Oslo kommune fra iverksettelse avforvaltningsreformen, jf. Innst.S. nr. 166 for 2006–2007. ISt.meld. nr. 16 for 2008–2009, Nasjonal transportplan2010–2019, er det gjort nærmere rede for saken.

Denne saken omhandler omklassifisering av de riks-veiene, inklusiv gang- og sykkelveier, som skal bli fylkes-veier, i Oslo kommunal vei, og forslag til opptak av fyl-kesvei og kommunal vei som skal bli riksvei i sambandmed forvaltningsreformen.

Totalt er 17 240 km riksvei foreslått omklassifisert. Debudsjettmessige konsekvensene er omtalt i kommunepro-posisjonen. Til grunn for dette forslaget ligger det et settkriterier for hvilke riksveier som skal forbli riksveier ogsåetter reformen. Det har vært en bred prosess i forbindelsemed dette.

For å imøtekomme høringsinstansenes syn foreslår de-partementet å beholde noen flere veistrekninger og ferje-samband som statlige, enn det Vegdirektoratet la opp til.Jeg viser til Regjeringens proposisjon om hvilke deler avdet øvrige riksveinettet med tilhørende gang- og sykkelvei-er som skal overføres til fylkeskommunene og Oslo kom-mune, og vil bemerke at flertallet slutter seg i all hovedsaktil det, men vi mener i tillegg at rv. 3/rv. 25 Løten–Hamar,rv. 13/rv. 55 Oppheim–Hella–Sogndal og rv. 94 fram tiltunnellinnslaget på Melandet, fortsatt skal være riksveier.Og rv. 4 sør for Sinsenkrysset skal omklassifiseres tilfylkesvei.

Neste sak i proposisjonen gjelder kostnadsøkning påprosjektet Krosby–Knapstad i Østfold. Prognosene forsluttkostnadene på prosjektet er av ulike årsaker økt til1 314 mill. kr, og Samferdselsdepartementet legger der-med til grunn ny kostnadsramme på 1 330 mill. 2009-kro-ner, som skal dekkes inn ved 57 pst. statlige midler og43 pst. ved bompenger. Flertallet understreker at det erveldig viktig at dette prosjektet blir gjennomført. E18Ørje–Oslo er den nest viktigste landverts utenlandskorri-doren etter E6 Oslo–Svinesund, og ut fra det er det vel-dig viktig at denne kostnadsøkningen ikke forsinker pro-sjektet. Dermed er det veldig gledelig at Regjeringen harfunnet en løsning for inndekning av den.

Så er det en sak som Stortinget har behandlet flere

ganger, om plassering av bomstasjon på fylkesvei 311 iØstfold. Den har som sagt vært behandlet flere ganger,og har vært gjenstand for en grundig og omfattende be-handling. Det er ulike syn på om bomstasjonen skal flyt-tes eller fjernes i de berørte kommuner og fylkesting. Fler-tallet i komiteen legger vurderingene fra Statens vegvesentil grunn i forhold til trafikkutvikling, hensynet til miljøet,trafikksikkerhet og trafikkavvikling og mulig reduksjoni bompengeinntektene som svekker finansieringsgrunnla-get, og slutter seg derfor til anbefalingene fra Statens veg-vesen og departementet om at bomstasjonen blir stående.Det er imidlertid viktig at trafikktellinger også blir gjortframover.

Så vil jeg kommentere spesielt to saker til. Den enegjelder ras i Løsberga på E6 gjennom Steinkjer, der ko-miteen understreker at vi ser veldig alvorlig på at deti forbindelse med sprengningsarbeid på prosjektet E6Vist–Jevika–Selli ved to tilfeller i 2008 gikk ras, og at detmedførte stengning av både jernbanen og veien i perio-der. Det har også gitt en merkostnad på prosjektet på40–45 mill. kr. I forbindelse med dette ble det oppretteten referansegruppe som har skrevet en rapport med en til-råding. De konklusjonene i rapporten som viser at det eravvik og mangler, ser vi veldig alvorlig på. Komiteen leg-ger imidlertid til grunn at det omtalte arbeidet som Statensvegvesen har startet med å revidere gjeldende retningslin-jer, og som etter at rapporten forelå, nå har blitt forsert, blirraskt ferdigstilt, og at Statens vegvesen vil bruke dennehendelsen som grunnlag for læring, og vurdere om det børgjennomføres eventuelle tiltak.

I tillegg vil komiteen understreke en annen sak som ståromtalt i proposisjonen. Det gjelder signal- og sikringsan-legget Merkur. Det skulle tas i bruk på Ganddal godster-minal, men har ikke fått den nødvendige godkjenningen.Komiteen ser alvorlig på at denne manglende godkjennin-gen har medført store merkostnader for prosjektet, og atman fortsatt ikke har noen god løsning i forhold til dennesaken.

Jeg legger fram innstillingen fra komiteen.

Arne Sortevik (FrP) [12:16:01]: Jeg tar opp de forsla-gene Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen medHøyre.

Fremskrittspartiet er, som vel kjent i denne sal, imotforvaltningsreformen, altså nedklassifisering av øvrigeriksveier og flytting av riksveiferjer fra staten til fylkes-kommunene. Vi ber også om å få en egen sak om en vedli-keholdsmessig opprustning av dagens stam- og riksveinettknyttet til at de veiene som nå flyttes til fylkeskommunene,har et oppsamlet vedlikeholdsetterslep på 12 milliarder kr.

Vi går også inn for å fjerne bomstasjonen i krysset mel-lom fylkesvei 311 Osloveien og fylkesvei 7. Vi går inn forat kostnadsøkningen i prosjektet Krosby–Knapstad i Øst-fold i sin helhet dekkes av staten. Vi går imot å godkjen-ne en forlenget innkreving i den eksisterende bompenge-ordningen i Kristiansand.

Så har det skjedd en feil i innstillingen angående detforslaget som er fremsatt på side 6 i punkt 1.2.6 Bergens-programmet Hordaland. Dette forslaget er ikke kommet

16. juni – Nokre saker på Samferdselsdepartementets område 37152009

med på slutten av innstillingen. Jeg tar opp det forslagetsom er gjengitt i kolonne 2 på side 6 i innstillingen.

Vi ønsker å foreta grunnerverv for andre etappe avRingveg vest i Bergen, men vi ønsker å drive skadebe-grensning når det gjelder Bybanen, som vi mener er et feil-rettet prosjekt. Nye trafikkanalyser viser at det skjer detsom ble varslet da saken om Bybanen ble behandlet somen del av Bergensprogrammet, nemlig at trafikken økermellom bydelene og ikke til og fra sentrum. Vi ønsker ågå videre med en skinnebasert kollektivløsning i Bergen,men vi ønsker, slik vi har fremmet forslag om flere gangerfør i Stortinget, at det skal gjøres i samarbeid med Jern-baneverket og NSB som en forlengelse av dagens jern-banenett, først og fremst til Flesland, som er Norges neststørste flyplass. Dette vil gi anledning til å få et godt tra-fikknutepunkt mellom jernbanenettet og flynettet. Det eren mulighet for at det også kan kobles til en fremtidig nygodshavn i Bergen, der Fleslandsområdet er ett av de mestaktuelle alternativene for lokalisering, og ikke minst ogsåtil en bybane, et lokaltog, mellom Bergen sentrum og by-delen Fyllingsdalen, som er en av de store bydelene medover 40 000 innbyggere. Det ville være en god løsning ogdekke etterspørselen etter transporttjenester på en langtbedre måte enn det Bybanen og ikke minst forlengelsenav Bybanen vil være i stand til.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tattopp de forslagene han refererte til.

Trond Helleland (H) [12:19:33]: Samleproposisjoneninneholder likt og ulikt. Høyre har merknader til en delav temaene som legges fram for Stortinget. Der vi velgerikke å si noe, er vi enige med saksordføreren og flertallet.

Vi vil først vise til våre merknader og forslag i Ot.prp.nr. 68 for 2008–2009 om lov om overføring av rettigheterog forpliktelser ved omklassifisering av veg i forbindelsemed forvaltningsreformen. Her stemte Høyre imot. Vi eraltså imot overføring av øvrige riksveier fra staten til fyl-keskommunene. Etter vår mening vil en slik overføringføre til dårligere veier i Norge ved at det blir en oppsplit-ting av samferdselspolitikken og uklarhet om finansieringav 17 150 km vei som staten før overføring har direktefinansieringsansvar for. I går meldte Nationen at fylkes-ordførerne nå er frustrerte – og med god grunn. Den milli-arden som fylkene skulle få til å ruste opp de nedslitte fyl-kesriksveiene, smuldrer bort. Nå er tallene klare: StatensVegvesen får 537 mill. kr for å administrere de nye fylkes-veiene, mens fylkene sitter igjen med 463 mill. kr. Til sam-menligning koster 1 km ny firefelts vei minst 100 mill. kr.Så det som er igjen av forvaltningsreformen, er at fylkenefår mulighet til å bygge i underkant av 5 km ny vei nesteår!

Regionreformen ble berget som fødte en mus, riks-veiene blir salderingsposten, og norske bilister vil fortsattgremme seg over veistandarden.

Vi slutter oss til at man går videre med utbyggingenav E18 Krosby–Knapstad, selv om prosjektet blir noe dy-rere enn forutsatt. Nok en gang opplever vi en kostnads-sprekk som man ville ha unngått dersom flertallet hadde

sluttet seg til Høyres gjentatte forslag om å gjøre heleutbyggingen av E18 gjennom Akershus og Østfold til etOPS-prosjekt. Da hadde prislappen for utbyggingen værtvedtatt en gang for alle, og utbyggeren hadde hatt ansva-ret for eventuelle kostnadsoverskridelser. Dette ville hagitt raskere gjennomføring av prosjektet og samtidig fjer-net usikkerheten for kostnadsoverskridelser for staten ogbilistene.

Videre har vi merket oss at Akershus fylkeskommu-ne og Vestby kommune ønsker bomstasjonen på fylkesvei311 nord for krysset mellom fylkesvei 311 Osloveien ogfylkesvei 7 Brevikveien fjernet på grunn av uheldige virk-ninger for trafikksikkerhet og miljø langs Brevikveien ogresten av sideveinettet. Jeg har også merket meg at flertal-let i denne saken uttrykker tvil om det er en klok beslutningå videreføre bompengeinnkrevingen på fylkesvei 311. Degår riktignok inn for det, men stiller samtidig spørsmål vedom man ikke da bør foreta hyppige trafikktellinger for åse om det er grunnlag for å gå videre.

Vi vil peke på at den gjenstående utbyggingen av Øst-foldpakken i hovedsak er på E18. Vi mener derfor det erlite hensiktsmessig å fortsette bompengeinnkrevingen påfylkesvei 311. Sammen med Fremskrittspartiet fremmerHøyre forslag om at bomstasjonen på fylkesvei 311 straksblir fjernet.

Høyre synes det er positivt at det legges opp til å opp-gradere Kolsåsbanen fram til Bekkestua, men vil samtidigpeke på at utgangspunktet for oppgraderingene av Kolsås-banen var at banen, naturlig nok, skulle oppgraderes heltfram til Kolsås. Høyre vil også vise til de mange kostnads-overskridelsene innenfor prosjekter i Oslopakke 3 som sta-ten i utgangspunktet har hatt ansvaret for, og at dette leggerpress på finansieringen av de øvrige prosjektene i pakken,f.eks. Kolsåsbanen. Det er derfor gledelig at styringsgrup-pen for Oslopakke 3 nå har foreslått å prioritere viderefø-ring av Kolsåsbanen helt fram til Kolsås. En Kolsåsbanefram til Bekkestua er ikke akkurat noen Kolsåsbane.

Høyre viser til sine forslag i Nasjonal transportplan ogvil peke på at Høyre vil ha en egen pott på 3 milliarder krtil finansiering av bybaner/superbusstraseer. I tillegg øns-ker vi å øke belønningsordningen for kollektivtrafikk til 1milliard kr årlig i løpet av planperioden. Vi viser også tilvåre merknader knyttet til Ulvensplitten–Sinsen i innstil-lingen om Oslopakke 3 trinn 2, der vi peker på det urime-lige i at alle statlige overskridelser blir veltet over på bi-listene. Dette legger press på Oslopakke 3 og skaper tvilom statens vilje til å bidra til tidenes største kollektiv- ogveipakke.

Høyre har ikke avvikende merknader i forhold til fler-tallet på andre punkt i proposisjonen, bortsett fra at vislutter oss til kritikken fra Kristelig Folkeparti angåendesignal- og sikringsanlegget Merkur.

På bakgrunn av dette vil Høyre stemme imot punkt 1, 2og 3 i innstillingen, og for punkt 4 og 5, og stemme for deto forslagene vi står sammen med Fremskrittspartiet om.

Jan Sahl (KrF) [12:24:06]: Jeg skal ganske kortkommentere to biter av denne samleproposisjonen.

For det første vil jeg kommentere omklassifisering av

16. juni – Nokre saker på Samferdselsdepartementets område3716 2009

veier i forbindelse med forvaltningsreformen. Som jeg haruttrykt tidligere fra denne talerstolen, er Kristelig Folke-parti for å flytte makt nedover i strukturene. Vi går derforfor den overføringen av øvrige riksveier til fylkene som detnå ligger til rette for, også med de endringene som liggeri proposisjonen. Men, som jeg har understreket også tid-ligere: Det skulle følge nok penger med, og som vi hørtefra forrige taler, er det kommet faretruende opplysningeretter at vedtakene var gjort. I forbindelse med behand-lingen av kommuneøkonomiproposisjonen har vi under-streket at Kristelig Folkeparti vil følge opp sine lovna-der: Når vi overfører oppgaver til fylkeskommunen, skaldet også følge penger med. Vi har lagt inn én ekstra frimilliard i kommuneøkonomiproposisjonen, som bl.a. skalkunne bidra til å styrke de øvrige riksveiene som nå blirfylkesveier.

Så til et punkt i proposisjonen der Kristelig Folkepar-ti stiller svært kritiske spørsmål. Det gjelder signal- ogmerkingsanlegget Merkur, som skal brukes til automati-sering på Ganddal, på strekningen Sandnes–Stavanger ogpå Nordlandsbanen. Jeg vet ikke om jeg skal ta så ster-ke ord i min munn, men for Kristelig Folkeparti kan detse ut som om det seiler opp en skandale på det området,der vi altså har bestilt et anlegg som ikke blir godkjentav norske myndigheter, og som vi sannsynligvis ikke kanbruke. Nytt anlegg må innkjøpes, og vi får utgifter kan-skje i størrelsesorden 1⁄2 milliard kr til sammen, på grunnav forsinkelser og det det koster å kjøpe nytt anlegg.

Jeg ser at Jernbaneverket har startet en uavhengig re-visjon av hva som har skjedd, og jeg går ut fra at Stor-tinget på et egnet vis vil bli orientert om hvordan fram-tiden skal se ut. Det som er ekstra vanskelig her, er jo atdisse anleggene får en betydelig utsettelse av ferdigstillel-se. Jeg er på Kristelig Folkepartis vegne særlig opptatt avNordlandsbanen, som vi nå har ventet på skulle bli auto-matisert, og der det er mulig i framtiden å doble antal-let godstog på banen. Nå blir det utsatt. Tidligst kan viregne med automatisering i 2011, sannsynligvis vil det talengre tid. Det er sterkt beklagelig. Det jeg i tillegg syneser beklagelig, er at en strekning som virkelig har behovfor midler, ikke minst til krysningsspor, blir fratatt 100mill. kr, som så blir overflyttet til generelt innkjøp av ut-styr til jernbanen i Norge. Kristelig Folkeparti har i for-bindelse med revidert nasjonalbudsjett på våre vegne førtdisse pengene tilbake igjen, og vi har lagt inn 25 mill.kr ekstra, slik at det for Nordlandsbanen er til disposi-sjon 125 mill. kr til å få fart på byggingen av krysnings-spor mens vi venter på at vi skal få automatisering avNordlandsbanen.

Borghild Tenden (V) [12:28:26]: Jeg takker saksord-føreren for en grundig og god gjennomgang av proposi-sjonen.

Også jeg, i likhet med representanten Helleland, erglad for at flertallet er positive til arbeidet for at Kols-åsbanen blir videreført, og at anleggsstart på strekningenJar–Bekkestua blir framskyndet til 2009, slik styrings-gruppen for Oslopakke 3 og Akershus fylkeskommuneber om. Men jeg vil samtidig peke på at utgangspunk-

tet for oppgraderingen var helt fram til Kolsås, noe ogsårepresentanten Helleland var inne på.

De mange kostnadsoverskridelsene innenfor prosjekteri Oslopakke 3, som staten i utgangspunktet har hatt an-svar for, legger press på finansieringen av de øvrige pro-sjektene i pakken. Venstre mener at staten bør bidra mertil oppgradering av Kolsåsbanen, og vil bl.a. vise til våralternative nasjonale transportplan, hvor Venstre foreslårå øke overføringene til kollektivtrafikken i kommunesek-toren med over 10 milliarder kr mer enn det som følgerav regjeringspartienes innstilling, og at midlene også skaldisponeres til bybaneprosjekter.

Så er jeg glad for at komiteens medlemmer fra Ar-beiderpartiet, SV og Senterpartiet merker seg kostnadsøk-ningene på prosjektet riksvei 150 Ulvensplitten–Sinsen.De ber i en merknad om at Samferdselsdepartementet måkomme tilbake til Stortinget med saken i statsbudsjettetfor 2010. Kostnadssprekken Ulvensplitten–Sinsen er sværtalvorlig for Oslo og kollektivandelen i Oslopakke 3.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:30:23]: St.prp.nr. 72 tek opp forskjellige saker som gjeld veg og jernba-ne. Eg er sjølvsagt nøgd med at fleirtalet i komiteen i allhovudsak sluttar seg til forslaga i proposisjonen.

I proposisjonen fremjar Regjeringa forslag om at omlag 17 000 km av dagens øvrige riksvegar vert omklassifi-serte til fylkesveg, i Oslo kommunal veg, i samband medgjennomføringa av forvaltningsreforma. Forvaltningsre-forma er ei viktig reform for det lokale sjølvstyret og vil gifylkeskommunane ei rekkje nye oppgåver som vil styrkjedeira rolle som regional utviklingsaktør.

Dei viktigaste konsekvensane av reforma vil me sjåi samferdslesektoren. Samla vil fylka overta om lag17 000 km av dagens øvrige riksvegnett. Etter gjennom-føringa av reforma 1. januar 2010 vil fylka ha ansvaretfor eit om lag 44 000 km langt fylkesvegnett, medan sta-ten vil ha ansvaret for om lag 10 000 km vegnett. Detstatlege vegnettet etter forvaltningsreforma vil verte kallariksvegar og vil i all hovudsak bestå av det me i dag kallarstamvegar. Trafikken på vegane vil verte fordelt med omlag 50 pst. på kvart av vegnetta.

Fylkeskommunane vil i framtida verte ein viktig bi-dragsytar i den nasjonale transportpolitikken. Fylka vilspele ei spesielt viktig rolle i den nasjonale trafikktrygg-leikspolitikken.

Eg er nøgd med at fleirtalet i komiteen sluttar seg tilhovudprinsippa i Regjeringa sitt framlegg om omklassifi-sering av dagens øvrige riksvegnett.

Eg er positiv til komiteen sitt ynske om at rv. 3/rv. 25mellom Hamar og Løten, rv. 13/rv. 55Oppheim–Hella–Sogndal og strekninga på rv. 94 frå Ham-merfest til anlegget på Melkøya framleis skal vere riksveg.Forslaget frå komiteen vil òg kunne få konsekvensar forferjesambandet Vangsnes–Hella–Dragsvik, som Regjerin-ga har føresett skal verte overført til fylket. Samferdselsde-partementet vil vurdere om òg dette sambandet skal verestatleg som ei følgje av forslaget frå komiteen. Det vil egkome attende til.

Fram mot iverksetjinga av forvaltningsreforma vil det

16. juni – Nokre saker på Samferdselsdepartementets område 37172009

vere ein gjennomgang av dei økonomiske rammene, ogdet kan kome justeringar. I denne prosessen vil det verenaturleg å sjå på konsekvensane av Stortingets vedtak omå behalde noko meir veg på staten si hand.

Når det gjeld utbygginga av E18 i Østfold, har Sam-ferdselsdepartementet no bede Vegdirektoratet om så rasktsom praktisk mogleg å gjere ei vurdering av moglegeløysingar med sikte på ei forsert utbygging av vegen.

Regjeringa fremjar forslag om å forlengje den eksiste-rande bompengeordninga i Kristiansand fram til den vertavløyst av samferdslepakke for Kristiansandsregionen fase1. Samferdselsdepartementet vil leggje ein proposisjon omdette fram for Stortinget så snart som råd. Etter at St.prp.nr. 72 vart lagd fram, har me kome til at framdrifta er forstram. Eg har difor i brev til Stortinget endra forslag tilforlenging frå årsskiftet 2009/2010 til ut vårsesjonen 2010for å gi lokale styresmakter nok tid til å setje ny ordningi verk.

Statens jernbanetilsyn har fram til no ikkje funne åkunne godkjenne Merkur som signal- og sikringsanlegg.Dette er grunngitt med at det nye systemet m.a. ikkjeer godt nok dokumentert for å fastsetje det tryggleiksni-vået som vert kravt. Dette har medført forseinkingar oghar pådrege ekstrakostnader på jernbaneprosjekta Ganddalgodsterminal, dobbeltspor Sandnes–Stavanger og fjernsty-ringsanlegget mellom Mosjøen og Bodø. For å kunne av-grense kostnadsauken har Jernbaneverket i samråd medSamferdselsdepartementet valt å halde på Merkur-kon-traktane, føresett at ABB får godkjent ei generell sertifi-sering av Merkur som system. Dette vil gjere det letta-re for Jernbaneverket å få den nødvendige godkjenningaav Merkur på dei tre jernbaneprosjekta. Godkjenninga avsystemet må vere på plass hausten 2010. Om dette ikkjelukkast, må Jernbaneverket gå ut med eit nytt anbod.

Det fysiske arbeidet med å installere eit mellombelsNSI 63-anlegg er i rute, slik at dobbeltsporetSandnes–Stavanger som planlagt kan opnast i oktober i år.Søknaden om å kunne ta i bruk systemet er no til hand-saming i Jernbanetilsynet. Ut frå det eg har fått opplyst,har eg ikkje grunn til å tru at søknaden ikkje vil verte inn-vilga. Jernbaneverket har allereie fått på plass nødvendigedispensasjonssøknader.

Eg er sjølvsagt ikkje nøgd med dei problema som haroppstått på grunn av den manglande godkjenninga av Mer-kur. Eg vil vente og sjå kva som kjem ut av den uavhengi-ge granskinga av anskaffings- og utviklingsprosessen nårdet gjeld Merkur, og korleis den har vore handtert internti Jernbaneverket. Eg er oppteken av at den kan gi osseit grunnlag for å gjennomføre konstruktive tiltak, slik atJernbaneverket unngår å kome opp i liknande situasjonarved seinare innkjøp av jernbaneutstyr.

Eg har merka meg at opposisjonspartia finn det opp-siktsvekkjande at Regjeringa i samband med revidertstatsbudsjett for 2009 føreslår å flytte 100 mill. kr fråNordlandsbana på grunn av forseinkinga av fjernsty-ringsanlegget. Som det går fram av Regjeringa sitt for-slag til revidert statsbudsjett for 2009, vil mestepartenav midlane – heile 84,5 mill. kr – verte brukte til åkjøpe nytt snøryddingsutstyr og til å auke førebyggjande

vedlikehaldstiltak som òg kan brukast på Nordlandsba-na.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:35:50]: Jeg har to spørsmålom forvaltningsreformen – selv om vi skal behandle kom-muneproposisjonen i morgen, går jeg ut fra at samferdsels-ministeren også har oppfatninger omkring det. Først til denene nye milliarden i frie inntekter: Forholder det seg slikat vel halvparten forsvinner i en regning betalt til Statensvegvesen, som altså skal tjene to herrer, både statens gjen-værende veier og fylkeskommunenes nyanskaffede veier?Forsvinner halvparten av milliarden til det?

Det andre spørsmålet om samme forvaltningsreformer: Hvilke nasjonale føringer vil komme fra sentrale myn-digheter? Nå har statsråden minnet om at bakgrunnenfor reformen er at fylkeskommunene skal være regionalutviklingsaktør. Men i andre sammenhenger der forvalt-ningsreformen er behandlet, har det jo vært understreketen viss bekymring og signalisert et ønske om nasjonale fø-ringer, altså utover det regionale. Vil det komme nasjonaleføringer omkring veistandard og ferjestandard?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:37:01]: For det fyr-ste må eg få rydde opp i den misvisande framstillinga somer gjord i forhold til den siste milliarden, og at den skal gåtil å betale rekning til Statens vegvesen. Det er jo sjølvsagtat Statens vegvesen brukar delar av dei eksisterande mid-lane til å byggje fylkesvegar, eller det som i dag er «øvrigeriksvegar», og som vert fylkesvegar frå nyttår. Det er deimidlane som vert øyremerkte. Det har aldri vore spørsmålom den siste milliarden. Kor stor del av eksisterande ad-ministrasjonskostnader som er knytte til andre riksvegar,har vore aktuelle spørsmål lenge før revidert nasjonalbud-sjett var påbegynt, og det er den fordelinga som er gjordinnanfor Statens vegvesen sitt eksisterande budsjett. Så egmå ta sterkt avstand frå at ein prøvar å framstille det påein så feilaktig måte som ein ser i media.

Trond Helleland (H) [12:38:10]: Denne flertallsregje-ringen er jo ikke kjent for å dele altfor mye informasjonmed Stortinget om vi ikke ber uttrykkelig om det. Jeg for-holder meg til Nationen, som jeg trodde stod samferdsels-ministeren nær, der det heter at 537 mill. kr neste år skalgå til å administrere veier som fylket skal overta. Fylkes-ordføreren i Sør-Trøndelag fra Arbeiderpartiet, som uttalerseg, er opprørt:

«Vi har erfaring med «dealing» med staten frå før,i samband med sjukehusreforma. Det var statleg røveripå høglys dag, seier Sandvik».Vil statsråden gi Stortinget en utførlig utgreiing om

hva disse pengene skal gå til, og hvilke penger som någår til administrasjon? Jeg ble ikke noe klokere av svaretstatsråden gav til representanten Sortevik.

Er det slik at 537 mill. kr av den siste milliarden gårtil administrasjon, eller er det noen andre millioner visnakker om? Dette kunne det vært greit å få en skriftligredegjørelse om fra statsråden.

16. juni – Nokre saker på Samferdselsdepartementets område3718 2009

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:39:09]: Lenge førein starta arbeidet med revidert nasjonalbudsjett, der meplussa på fylkesvegramma, var det sjølvsagt ei vurderingog ei utgreiing av kor stor del av den eksisterande rammatil Statens vegvesen som går til administrasjon. Det veitdei ut frå årsmeldinga. Det gjeld faktisk dei stillinganesom Statens vegvesen rår over i dag.

Så var det ein diskusjon om korleis dette er fordelt iforhold til dei oppgåvene som no skal gjerast med å be-tene fylka sett opp mot dei oppgåvene som går på å be-tene dei statlege vegane. Og det er den fordelinga som ergjord.

Ut frå lengda på fylkesvegane skulle ein kanskje tru atden summen som der er angitt, skulle vore endå større, fordet er jo ein større del av vegnettet. Samtidig er det slik atein del av dei statlege vegane er meir komplekse, og at eindel av den sentraladministrasjonen som sit i Vegdirekto-ratet, uansett vil vere på staten si hand. Difor er fordelin-ga slik at ho nesten blir fifty-fifty, og ikkje endå sterkarefordelt over på fylka.

Borghild Tenden (V) [12:40:27]: Som jeg sa i mittinnlegg, er jeg bekymret over kostnadssprekken påUlvensplitten–Sinsen. I dag har jeg vært på et møte der jegfikk ny kunnskap om hvor alvorlig dette er for Oslopakke3 og for kollektivandelen i Oslo.

Jeg er glad for merknaden fra regjeringspartiene omat dette vil man komme tilbake til i statsbudsjettet. Mittspørsmål er om samferdselsministeren deler dette synet,og om det er noe hun vil komme tilbake til i statsbudsjettettil høsten.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:41:09]: Som alltidgjer statsråden det Stortinget og fleirtalet har bestemt. Eghar sjølvsagt òg drøfta dette med fleirtalet, og eg er heilteinig i det som her ligg føre frå Stortinget. Eg er òg samdmed representanten Tenden i at Oslopakke 3 i seg sjølver ei særdeles viktig sak. Me vil sjølvsagt følgja opp ogkoma tilbake til denne saka i statsbudsjettet.

Jan Sahl (KrF) [12:41:53]: Som det går fram av inn-stillingen, er Kristelig Folkeparti bekymret for det som nåskjer, ved at vi ikke får gjennomført automatiseringen påflere strekninger på grunn av at innkjøp av Merkur ikkeblir godkjent, i hvert fall ikke nå.

Så ser vi av proposisjonen at det skal settes inn et al-ternativt anlegg på strekningen Sandnes–Stavanger. Mittspørsmål er: Er det et anlegg som kan bli stående dersomMerkur ikke blir godkjent? Og skal det eventuelt tas nedhvis Merkur blir godkjent?

Det var det ene. Det andre er at vi har lagt inn en merk-nad og gjentatt et ønske, som også Stortinget har gjort ved-tak om, nemlig om disse sovevognene som skulle settesinn i Kristiansand, Mo i Rana og Mosjøen. Det er faktisket vedtak om at de skulle plasseres i Kristiansand. Hvorforer ikke disse vognene kommet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:43:02]: Når detgjeld eit mellombels NSI 63-anlegg, som det òg står i pro-

posisjonen, så ligg det i den føringa at det er eit mellom-bels anlegg, og at ein anten får godkjend Merkur-systemeteller må ut med eit nytt anbod. Så langt eg har fått opp-lyst frå Jernbaneverket og frå mine folk, er det altså eimellombels løysing.

Når det gjeld sovevogner til Kristiansand, har det voreeit langt lerret å bleikje. For viljen frå Stortinget var godog tydeleg, og eg deler den viljen. Det som har vore di-lemmaet, er rett og slett å få tak i det materiellet som einynskjer seg. Stortinget hadde jo òg stilt midlar til disposi-sjon, sjølv om dei på ingen måte ville rekke, uansett sy-stem. Men eg har no drøftingar i Regjeringa, og håpar åkome tilbake med den saka i budsjettet, slik at me får eiendeleg avklaring der.

Arne Sortevik (FrP) [12:44:16]: Jeg fikk ikke svarpå mitt spørsmål om nasjonale føringer, men det er ikkegrunnen til at jeg ber om en replikk til. Mitt spørsmål nådreier seg fortsatt om finansieringen.

Statsråden må gjerne kjefte på opposisjonen, det er vivant med, men som andre har pekt på, er det uro og uklar-het også blant fylkeordførere fra posisjonen, fra regjerings-partiene, knyttet til hvorvidt forvaltningsreformen, medoverføring av veier, er finansiert, og hvordan den er finan-siert. Spørsmålet er altså fortsatt om noe av denne ekstramilliarden i frie midler skal brukes til å finansiere de tje-nestene som Statens vegvesen og Vegdirektoratet skal ut-føre for fylket når de overtar tidligere statlige veier, altsåøvrige riksveier. Det er det som fremdeles er uklart, ogsåfor dem som styrer i fylkene, så det er viktig at statsrå-den kan bidra til en klargjøring omkring finansieringen avreformen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:45:15]: Etter opp-slaget i Nationen har eg gått igjennom referat frå møtetder fylkesordføraren i Sør-Trøndelag har vore til stades,og skriftleg kommunikasjon. Ingen av dei kritiske merk-nadene som kjem fram i Nationen, er å finne nokon stad,så me får avvente at fylkesordføraren òg tek den formellevegen.

Svaret mitt er heilt tydeleg: Ikkje ei krone av den mil-liarden skal gå til administrasjon i Statens vegvesen ellerVegdirektoratet. Dei midlane er der alt i dag. Dei liggi eksisterande budsjett som i dag er disponert av Sta-tens vegvesen. No vert ein del av det eksisterande budsjet-tet til Statens vegvesen knytt til tenester som fylket skalha.

Var det forståeleg, president? Eg håpar det. Den sistemilliarden går til å byggje vegar rundt om i fylka.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil

3 minutter.For øvrig tror ikke presidenten at han skal gjøre seg

til dommer over hva som er klart og ikke klart i en slikdebatt.

Torstein Rudihagen (A) [12:46:35]: Kanskje eg kanbidra til at i alle fall forvirringa kjem på eit litt høgare

16. juni – Nokre saker på Samferdselsdepartementets område 37192009

nivå, for det var med tanke på finansieringa av det framti-dige fylkesvegnettet eg bad om ordet. Det var Trond Hel-leland og Jan Sahl som gav støyten til det, for dei var joopptekne av finansieringa.

Av innlegget til Helleland kunne ein kanskje forstå detslik at det berre var denne ekstra milliarden som fylkes-kommunane skulle få til rådvelde for å halde ved like ogruste opp vegnettet sitt framover. Eg må presisere at detsom ligg i botnen, er jo 2009-budsjettet for «øvrige riksve-ger». Det skal då følgje med over til fylka. Viss ein ser påbudsjettet for 2009, er det ein rimeleg stor auke frå 2008til 2009, så det er allereie på eit høgt nivå.

Så er det i Nasjonal transportplan lagt opp til at riks-vegen skal ha ei opptrapping i åra framover. Det står klartog tydeleg at ein litt avhengig av konjunktursituasjonenskal trappe opp ramma i den tiårsperioden som dette dreierseg om. Det same står ikkje når det gjeld fylkesvegen, ogpå landsmøtet til Det norske Arbeiderparti var det mangesom var opptekne av det. Det blei òg gjort eit vedtak omat det framtidige fylkesvegnettet skulle ha same opptrap-pinga som riksvegen. Det meiner eg er følgt opp gjen-nom kommuneproposisjonen, der det er lagt inn den ekstramilliarden i 2010.

Viss ein ser på snittet over ein tiårsperiode, bør det opppå 1,5–1,6 milliardar kr. Men viss ein tenkjer seg at detskal vere ei opptrapping, tilfredsstiller den eine milliardendet. Så det kjem då oppå det som staten i dag brukar pådet same riksvegnettet.

I tillegg veit vi jo at tilstanden på mykje av dette veg-nettet er dårleg. Derfor er det avsett ei rentefri låneord-ning på 2 milliardar kr i året som fylkeskommunane kangjere seg nytte av. Samla sett vil altså fylkeskommunanei framtida ha mykje betre føresetnad for å ta vare på ogruste opp vegnettet enn det som har vore ramma for stateni forvaltinga av akkurat det same vegnettet pr. i dag.

Arne Sortevik (FrP) [12:49:16]: Det er mulig noenlar seg berolige av de to svarene som statsråden har gittnår det gjelder finansieringen. Jeg er ikke sikker på at allevil gjøre det, men jeg tillater meg gjennom innlegg å stillenok et spørsmål.

Det er altså kjent at det er et etterslep på 12 milliar-der kr på det veinettet som overføres. Det er jo departe-mentets egne tall. Hvor lang tid vil det etter statsrådens syngå, med den finansieringen som nå ligger fra staten knyt-tet til forvaltningsreformen – eller hvor lang tid bør detgå, er vel riktigere å si – før man har fått tatt igjen vedli-keholdsetterslepet på de veiene man nå gir fylkeskommu-nen ansvar for å vedlikeholde, og som man ikke har klartå vedlikeholde når staten har stått som eier?

Jenny Klinge (Sp) [12:50:24]: Denne nye reforma,der fylka ikkje berre skal ha ansvaret for, men også eigar-skapen til det som no blir kalla fylkesvegar, frå nyttår, erei spennande reform, og eg har full forståing for noko avden usikkerheita som er knytt til korleis fylka skal vere istand til å skjøtte den oppgåva dei får – for det er ei storoppgåve.

For meg er det viktig å presisere at staten har, og vil

alltid ha, eit ansvar for at dei overføringane som den girtil både fylke og kommunar til dei oppgåvene som deiskal gjennomføre, må vere store nok til at oppgåvene kangjennomførast på ein god måte. For oss i Senterpartiet leggdet nokre føringar framover på at ikkje berre skal rammafor 2010 vidareførast til fylka, men det er også ikkje minstein føresetnad om at opptrappinga skal vere på lik linjemed den auken som dei statlege vegane skal ha. Det synesteg er viktig å presisere.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:51:39]: Det vartstilt eit spørsmål om kor lang tid det skal ta før ein tekatt vedlikehaldsetterslepet. Ja, det vil jo vere avhengig avbåde dei framtidige rammene korleis fylket sjølv vel å dis-ponere dei rammene. For i motsetnad til tidlegare, då dethar lege ein pott til vedlikehald, ein pott til investering ogein til ulike område, vil jo fylket no få full fridom til kor-leis en vel å bruke pengane. Det vil nok vere forskjellig fråfylke til fylke. Nokon har store investeringsprosjekt somein vil setje først, og andre vil ha meir fokus på at ein kan-skje har bygt ut dei viktigaste prosjekta og skal gå på meirvedlikehald enn ein har gjort tidlegare.

Eg vil minne om at det er 34 pst. auke i rammene.Når tidlegare har ein sett ein slik auke? Då Høgre – someg registrerer i dag er kritisk til denne reforma – la framsin transportplan, var det kutt til «øvrige riksveger» på700 mill kr. Då synest eg ein vert veldig høg og mørk – egveit ikkje om det er eit parlamentarisk uttrykk, president,kanskje eg skal la vere å seie det. Men då synest eg i allefall at ein er frimodig når ein i dag er kritisk til ei reformsom er sterkt ynskt i fylka. Etter ti år i fylkespolitikken ereg vel kjend med alle dei utsegnene frå fylkesordførarkol-legium og fylkesting landet rundt der ein har bedt om åfå desse vegane fordi ein ser det som viktig å sjå regionalplanlegging på tvers, sjå samferdsel, arealpolitikk og mil-jøpolitikk i ein større samanheng og ikkje minst inn motnæringsutvikling og prioriteringa langs dei linjene.

Som ved alle endringar skjønar eg at det vert reist spørs-mål både om utviklinga og om staten sin vilje til å følgjeopp. Då tenkjer eg at alle dei som stiller dei spørsmåla,bør sjå tilbake på kven som har vist vilje til å følgje oppfylkeskommunane sin økonomi, og kven som då vil vereein garantist for at det skal verte ei ytterlegare opptrap-ping òg i dei komande åra – som er mitt mål at vi skal fåtil.

Trond Helleland (H) [12:54:04]: Jeg liker å se på megselv som både høy og mørk, men har nok grånet litt etterhvert.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er ikke for å drive om-kamp om NTP eller ta en ny runde på forvaltningsrefor-men. Den odelstingsproposisjonen har vi behandlet. Bak-grunnen er det store oppslaget som Nationen hadde i går.Der sier statssekretær Pollestad at Statens vegvesen harfått mindre enn hva de mente de trengte. Videre sier han:

«Vi har fordelt ein del til fylka og ein del til Sta-tens vegvesen. Dei meinte den totale summen var 1,1milliard, og vi har justert denne ned til 1 milliard kro-ner. Så har vi fordelt mellom stat og fylke ved hjelp av

16. juni – Nokre saker på Samferdselsdepartementets område3720 2009

same fordelingsnøkkel som har vore nytta til drift ogvedlikehald.»Han forteller at departementet legger til grunn at dette

tallet er riktig, men om det viser seg ikke å være det, skaldet ses på igjen:

«Vi har full interesse av å få ei rettast moglegfordeling, og vi skal ha ytterlegare kvalitetssikring.»Som svar på kritikken om manglende dialog sier han:

«Eg ser at dialogen før kommuneproposisjonenkunne ha vore betre. Men det tek vi att no, gjennomden dialogen som skal vere både mellom departementaog fylka, og Statens vegvesen og dei enkelte fylka.»Dette er for meg veldig vanskelig å forstå. Det er mulig

jeg er tungnem, men jeg har problemer med å forstå hvaslags fordeling som er foretatt, og hva slags fordelingsnøk-kel som er lagt til grunn. Jeg synes det hadde vært greitom også Stortinget kunne bli trukket inn i denne dialogensom skal være, i hvert fall bli informert om hva som skje.Her skal det være en dialog mellom departement og fylketog mellom Statens vegvesen og de enkelte fylkene. Fort-satt er det Stortinget som er bevilgende myndighet, og daser jeg i hvert fall fra opposisjonens synsvinkel – og jegtror også posisjonen vil ha glede av det – et behov for åvite hvilke fordelingsnøkler som legges til grunn, hvordanfordelingen blir gjort, og hvilke tall som er lagt til grunn.

Jeg er fullt klar over det representanten Rudihagen sa istad, om at midlene til de øvrige riksveiene selvsagt liggeri bunn, at det er en påplussing på 1 milliard kr osv. Menjeg føler meg veldig usikker på dette, og det må være lovå stille spørsmål. Selv om vi har et kritisk blikk på denneforvaltningsreformen, og selv om vi har stemt imot den,har også opposisjonen krav på å få vite hvordan disse for-delingene gjøres, og få innsyn i det departementet nå hartenkt å informere fylkene om, og det Statens vegvesen skalinformere fylkene om.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:56:47]: Då vi skullegjere denne fordelinga, måtte vi sjølvsagt ta utgangspunkti eit oversyn over Statens vegvesen sine driftskostnader.Då var det ein diskusjon om kva som skulle inkluderast iden fordelinga. Det er rett, som Pollestad seier i Nationen,at det låg litt høgare frå Statens vegvesen si side enn detsom vart godkjent i departementet. Det er ikkje noko spe-sielt i det. Det skjer i mange saker at justeringar kjem fråSamferdselsdepartementet. Det er ingen dramatikk i det.Det handlar om kva ein då inkluderer.

Dette er ein gjennomgang som sjølvsagt er gjord påbasis av dei reelle kostnadene. Det er ikkje noko hokus-pokus. Det finst eigentleg ingen politikk i det, det er rettog slett ein teknisk gjennomgang.

Fylkesordførarkollegiet vart orientert 19. mai. Det eròg lova fylka ein full gjennomgang, òg på detaljnivå, avdette. Eg skjønar at fylkeskommunane føler at det kan verenødvendig, men som sagt, det ligg ingen politikk i dette.Det er meir teknikk enn politikk.

Det som er viktig, er at viss den summen hadde vorestørre, hadde det vorte endå mindre igjen av han til å for-dele på dei andre programområda, på investering, driftog vedlikehald. Det at Samferdselsdepartementet la inn

1 milliard kr som fordelingsgrunnlag, betyr at 100 mill. krkunne brukast til veg – ei overføring til vegbiten og ikkjetil styring av byggjeprosessar og planlegging og alt detsom elles skal skje.

Vi har ein særs god dialog med KS. Vi har ein goddialog med fylkesordførarkollegiet og med rådmannskol-legiet. Det har heile vegen vore brukt mykje tid frå minefolk på den dialogen, og vi har fått mykje positivt tilbakepå det. Det er klårt her er mange store og mindre sakersom ein må utvikle ei felles forståing omkring når ein skalgjere ei så stor reform som dette. For det er ei stor re-form at fylka får råderett over dette vegnettet. Og at deifår overført så mykje midlar, gir sjølvsagt fylka eit heiltanna handlingsrom for å drive regional utvikling.

S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her tekeover presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til saknr. 6.

(Votering, sjå side 3814)

S a k n r . 7 [12:59:32]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom delvis bompengefinansiering av Kvammapakken i Hor-daland (Innst. S. nr. 342 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 77(2008–2009))

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommu-nikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida bliravgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt tilstatsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled-ning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemerav Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg påtalarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Øyvind Halleraker (H) [13:00:36] (ordfører forsaken): Vi skal nå i rask rekkefølge behandle to saker fraHordaland, med initiativ og søknader fra næringsliv oglokale myndigheter om brukerfinansiering gjennom bom-penger – dette for å få løst et presserende behov for ut-bygging av viktig infrastruktur i egen kommune. Innstil-lingen i denne saken, om Kvammapakken, fremmes av etflertall i komiteen, alle utenom Fremskrittspartiet.

I Kvammapakken ligger det vesentlige investeringerog utbedringer på rv. 7 mellom Norheimsund og Øysteseog ved Kvamskogen, men også tiltak i Granvin, i krys-set mellom rv. 7 og rv. 13, og utbedringer på rv. 49 iStrandebarm – totalt 440 mill. kr, hvorav kun 10 pst. fi-nansieres av staten. Det er mange enkeltprosjekter, ogplanarbeidet er på et varierende nivå, kan man si. Innkre-vingen av bompenger skal skje i to automatiske bomsta-sjoner på rv. 7, i hver ende av kommunen, men dog slik

16. juni – Delvis bompengefinansiering av Kvammapakken i Hordaland 37212009

at trafikk fra vest, som bare skal til Kvamskogen, ikkebelastes.

Det er lokalpolitisk enighet om bompengeopplegget,og flertallet i komiteen støtter dette. Det samme flertalletmener dessuten at lokale forhold som detaljer i gjennom-føringstakt o.l. drøftes i et samarbeid mellom lokale myn-digheter, bompengeselskapet og Statens vegvesen. Fler-tallet har forutsatt at forutsetningene i søknaden i størstmulig grad må imøtekommes, så sant dette ikke svekkerfinansieringsplanen for pakken vesentlig.

Komiteens flertall har merket seg at det er lagt til grunnet rentenivå på 6,5 pst., og at dette har skapt litt disku-sjon om nedbetalingstid og fremdrift. Komiteens flertallvil for sin del bemerke at styringsrenten i dag ligger på 1,5pst., og selv langsiktig rentebinding – fem–ti år – liggerpå nivåer godt under 6,5 pst. Flertallet i komiteen har der-for bemerket den gunstige rentesituasjonen, og at dennebør ses i lys både av total innkrevingstid og innfasing avenkeltprosjektene i pakken.

Det er flertallets syn at kommunestyrets vedtak ombyggetid er innenfor rekkevidde, men har tillit til at alleslike vurderinger gjøres best av dem som har det dagligeansvaret for gjennomføringen av hele pakken, dvs. Statensvegvesen, lokale myndigheter og bompengeselskapet.

Flertallet konstaterer at finansieringen blir gunstig vedat Hordaland fylkeskommune stiller en selvskyldnergar-anti på 370 mill. kr. Komiteens flertall mener at løpendevurderinger av pakkens soliditet, oppad til fylkeskommu-nens garantiramme, best kan foretas av den lokale gruppenjeg nevnte, med godkjenning i Vegdirektoratet.

Det har vært noen formaliteter og litt fram og tilbakeunder saksbehandlingen, men med departementets propo-sisjon, med tillegg av komiteens tilråding og fleksibel for-ståelse underveis i utbyggingen, er dette blitt en sak somi stor grad imøtekommer lokale og regionale ønsker. Detskulle da også bare mangle, det er jo disse som påtar segansvar og risiko for 90 pst. av finansieringen – og som fårsvi hvis noe går galt. Det er det imidlertid lite som tyder påi denne saken. Så om noen år er situasjonen for trafikanterog lokalbefolkning i dette området sterkt forbedret.

Arne Sortevik (FrP) [13:04:35]: Det kommer nå, meddenne saken, fire bompengesaker i Stortingets siste uke isesjonen – og også i perioden. Tidligere i mai–juni har vihatt ytterligere fire bompengeproposisjoner. Det samledebildet, slik vi også har fremstilt det i innstillingen, er atsummen av alle disse sakene som kommer helt på slutten,er et investeringsbeløp på over 12 milliarder kr – og bi-listene må betale over 12 milliarder kr. De skal riktignoki utgangspunktet betale en bompengeandel, en særskatt-andel, på 70 pst. av investeringsbeløpet, men når vi reg-ner inn rentekostnadene og innkrevingskostnadene, somsamlet utgjør mer enn 3,6 milliarder kr, blir altså total-regningen for bilistene omtrent det samme som samtligeprosjekter koster å gjennomføre.

I tillegg til iveren etter å bruke særskatt via stortingsbe-handling av slike saker har disse siste sakene det til fellesat det har gått veldig fort. Det gir begrenset mulighet til ågå inn i de enkelte sakene. Det er beklagelig. Jeg lurer på

om vi har hatt anledning til å gå nærmere inn på påstan-der som kommer fra i hvert fall én bedrift som blir ram-met av disse tiltakene, nemlig Hardanger Feriesenter. Dehevder å få bedriften sin ødelagt i forbindelse med gjen-nomføring av prosjektløsning, og omtaler forventede er-statningskostnader i størrelsesorden 30–40 millioner. Jegfinner ingenting om det i proposisjonen. Jeg lurer på omdet er kjent, og i hvilken grad det er hensyntatt.

Når det gjelder bruk av bompenger, ekstraskatt, er detfristende å knytte en liten forbindelse til torsdag i forrigeuke, da vi behandlet Nasjonal transportplan. Jeg merketmeg at i debatten omkring bruk av Offentlig Privat Sam-arbeid, OPS, som kom litt mot slutten av en lang debattsist torsdag, sa samferdselsministeren:

«Mens me som privatpersonar vanlegvis har for-holdsvis slunken lommebok, er det ei velfylt statskas-se, gode statsfinansar, som gjer at det ikkje er behovfor å byggje veg på avbetaling.»Men det er jo det vi gjør her. Det er jo det vi gjør i denne

saken, i neste sak, i forbindelse med St.prp. nr. 82 for2008–2009, om E6, og det er det vi gjør i den såkalte miljø-pakken for Trondheim, i St.prp. nr. 85 for 2008–2009. Deter å kjøpe vei på avbetaling, uten at innbyggerne i detminste er spurt direkte. Rett nok kan det hevdes at det erlokale flertall for å gjøre det på denne måten. Men vi stil-ler oss fortsatt spørrende til om det er opplyst godt nokom de store ekstraregningene som ligger i å kjøpe vei påavbetaling på denne måten, for dette blir dyrt.

La meg ta opp våre forslag, som dreier seg om statligfinansiering av tiltakene. La meg også – for å unngå noenmisforståelser – understreke at vi mener det er behov fortiltakene. Det er behov for å skape bedre forhold, både fordem som bor i området, og for dem som bruker veienegjennom området. La meg også peke på at plasseringenav bomstasjonene trekker nyttebegrepet ganske langt, idetsvært mange av dem som kommer til å betale bompenger,ikke kommer til å få direkte nytte av disse forbedrings-tiltakene, som i hovedsak skal gjøres i området mellomØystese og Norheimsund.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tekeopp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:09:06]: Eg er gladfor at Stortinget i dag vil gi si støtte til forslaget om delvisbompengefinansiering av Kvammapakken.

Som det går fram av både innstillinga og drøftinga heri dag, er alle partia samde om å følgje opp dei vedtakasom er fatta av Hordaland fylkeskommune 10. desember2008 i denne saka, med unntak av Framstegspartiet.

Fylkeskommunen i Hordaland og Kvam kommune ersamde om å fremje bompengesøknad for finansiering avprosjekt og tiltak på rv. 7 og rv. 49 i Kvam kommune i Hor-daland, Kvammapakken. Eksisterande vegar har i hovud-sak dårleg standard. På fleire strekningar er det behov fortiltak for gåande og syklande. Pakken omfattar nokre nyeveglenkjer, utbetring av eksisterande veg, gang- og sykk-elvegar, fortau og kryssutbetringar, og har ei samla rammepå 440 mill. 2009-kr.

16. juni – Delvis bompengefinansiering av Kvammapakken i Hordaland3722 2009

Som følgje av forvaltingsreforma er rv. 49 og dei de-lane av rv. 7 som inngår i pakken, føresett omklassifiser-te til fylkesvegar, og føresette statlege midlar må løyvastav fylkeskommunen. Det er 90 pst. bompengedel.

Det er lokalt lagt til grunn at bompengeinnkrevjingagår over 19 år. Det er lagt opp til både parallell- og etter-skotsinnkrevjing. Dette er vanleg for pakkar. Det er lokal-politisk støtte til bompengeopplegget. Samferdsledeparte-mentet legg i proposisjonen til grunn at innkrevjinga kangå over 20 år dersom det er lokalpolitisk støtte til det.

Bompengepakkar er meir fleksible enn bompengeinn-krevjing for enkeltprosjekt. Det vert lagt til grunn at om-fanget av utbygginga i Kvammapakken vert tilpassa deiøkonomiske rammene. Det vert lagt til grunn eit maksi-malt låneopptak på 250 mill. kr, basert på ein byggjepe-riode på åtte år. Dette er fire år lengre enn det som vartlagt til grunn i den lokale behandlinga, og er gjort for åauke fleksibiliteten. Alle kostnadsaukar er føresett løysteinnanfor desse økonomiske rammene for Kvammapakken.

Eit fleirtal i komiteen peiker på at dersom økonomieni pakken vert betre enn føresett, kan lokale styresmakteri samarbeid med Statens vegvesen sjå på om pakken kanbyggjast raskare enn over åtte år, og om innkrevjingsperi-oden kan setjast til 19 år i staden for 20 år. Fleirtalet visersærleg til at det bør vere mogleg å oppnå lågare rente enn6,5 pst. Merknadene frå komiteen vil sjølvsagt verte følg-de opp, med dei avgrensingar som også fleirtalet har settmed omsyn til økonomien og heilskapen i pakken. Eg vil iden samanhengen peike på at ein vil vite mykje meir omøkonomien i pakken når bompengeinnkrevjinga har verkaminst eit års tid, og ein har kome lenger med planleggin-ga av dei mindre tiltaka. Ein vil då ha eit betre grunnlagfor å ta stilling til om innkrevjinga skal gå over 19 eller20 år, og om byggjetida kan kortast ned.

At Framstegspartiet ikkje er nøgde med at lokale sty-resmakter, med fylkeskommunen i spissen, faktisk ser detsom den beste løysinga å gå inn for delvis bompengefi-nansiering i utviklinga av riks- og fylkesvegnettet, er ikkjeoverraskande. Merknadene og forslaga frå Framstegspar-tiet kan berre sjåast på som eit ledd i å gjere deiraprinsipielle motstand mot bompengar meir synleg.

Når det gjeld det som vart sagt frå talarstolen om OPSog bompengar kontra avbetaling, er det faktisk ein for-skjell. Det me diskuterte i samband med OPS, galdt nårstaten går inn og finansierer. Staten har i dag eit handlings-rom som bør brukast til auka investering bl.a. i samferdsle.Etter 2020 vil det handlingsrommet skrumpe inn som føl-gje av eit behov på andre sektorar, ikkje minst innan eld-reomsorga. At ein då peiker på stor aktivitet når det gjeldPrivat Offentleg Samarbeid, OPS, der staten sine store ut-betalingar i hovudsak vil kome etter 2020, heng ikkje i hop.

Når det gjeld bompengar, kan ein sjølvsagt òg seie atdet handlar om avbetaling. Samstundes handlar bompen-gar om å skunde fram prosjekt som i den ordinære pro-sessen, gjennom prioritering innanfor den statlege ramma,hadde måtta vente lang tid. Med Framstegspartiet sin ster-ke motstand her i denne salen mot bompengar – me veitjo at den ikkje er like sterk elles rundt om i landet – er detmange gode prosjekt som aldri hadde vorte bygde.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:13:34]: Dette siste var johelt som forventet. Jeg gjentar statsrådens uttalelse fra sisttorsdag, der hun brukte uttrykket «velfylt statskasse, godestatsfinansar». I denne saken er det slik at verken den vel-fylte kassen eller de gode finansene brukes til nødvendi-ge veitiltak. Det er vårt ærend i denne saken, akkurat somdet er det i andre saker. Så får vi registrere at vi har uliktsyn på hvordan vi kan koble statens velfylte kasse til allede nødvendige prosjektene.

Jeg vil stille et konkret spørsmål knyttet til valg av løs-ning, som jeg var inne på i mitt innlegg. Slik jeg har opp-fattet det, har det vært fremme et alternativ om lang tun-nel. Det er et av hovedprosjektene her. Forslag om en åpenløsning har vært fremme, og det er kommet innspill somgår på at det her er snakk om store erstatningskostnader.Er det kjent?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:14:34]: Me harfølgt opp dei planane som ein lokalt har vorte samde om.I motsetnad til Framstegspartiet har eg ei sterk tru på atein lokalt evnar å finne dei beste løysingane og avvege deiulempene som måtte følgje for enkelte. Me veit at det åbyggje nye vegar og utvide vegar kan føre til ulemper forenkelte. Ein må sjølvsagt prøve å gjere dei ulempene fær-rast mogleg, men eg kan ikkje gå inn i drøftingar av ulikeframlegg som er komne i prosessen her. Eg berre støttarmeg på vedtaket i Hordaland fylkeskommune og i Kvamkommune.

Når det gjeld satsing på samferdsle og bruk av den vel-fylte statskassa, vil eg minne om at denne regjeringa satsarså sterkt på samferdsle at opposisjonen har funne det nød-vendig å peike på at me har meir pengar å bruke – sjølvom dei vel veit at den underliggjande veksten i denne pe-rioden har vore tilnærma lik den underliggjande veksten iden førre perioden.

Prioriteringa av samferdsle har vore sterk i denneregjeringa.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.(Votering, sjå side 3815)

S a k n r . 8 [13:15:55]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomite-en om delvis bompengefinansiering av prosjekt og til-tak i Bømlo kommune i Hordaland (Innst. S. nr. 343(2008–2009), jf. St.prp. nr. 78 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommuni-kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av-grensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etterinnlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordeltetaletida.

16. juni – Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i Bømlo kommune i Hordaland 37232009

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg påtalarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Øyvind Halleraker (H) [13:16:53] (ordfører forsaken): Denne saken dreier seg om bompengefinansiert ut-bygging av vegnettet i Bømlo, en kommune jeg for øvrigkjenner svært godt.

I denne saken omtales Bømlopakken som tiltak for etantall riks- og fylkesveger av begredelig standard, somaltså – gjennom disse tiltakene – rustes opp til å bli vegerav moderne og tjenlig standard. Hele pakken er kostnads-beregnet til en drøy milliard kroner, hvorav 12–15 pst. dek-kes av statlige bevilgninger. Med andre ord: Dette er etformidabelt lokalt løft for å sette i stand vegene i en aktivog næringsrik kommune.

Bømlo er den største lakesoppdrettskommunen i Hor-daland, det største laksefylket. Om kort tid vil 60–70 pst.av all oppdrettslaks i Hordaland bli slaktet i Bømlo, ho-vedsakelig på tre slakterier. I Bømlo er det bedrifter somer verdensledende innen skipsframdrift, skipsservice ogelektronikk, og det er flere rederier. Det er også et sværtrikt kulturliv, med store arrangementer hvert år. Bedrifte-ne og kommunens innbyggere – 11 000 i tallet – har der-for et stort transportbehov i en relativt desentralisert ogfem mil lang kommune, beliggende mellom Haugesundog Bergen.

Trafikkgrunnlaget er på 2 700 i de to innkrevnings-punktene, som ligger på de to mulige innfartsvegene tilBømlo – en med ferjeforbindelse og en via Trekantsam-bandet. Bømlopakken kan derfor med rette defineres somen bomring. Etter åpningen av Trekantsambandet – medfast forbindelse – i 2001 har man sett en formidabel tra-fikkvekst og -utvikling i kommunen. Flertallet i kommu-nen, alle unntatt Fremskrittspartiet, står – som flertallet idenne sal – bak pakken. Vi stiller oss altså bak pakkeni den komitétilrådingen som foreligger. Dette gleder sik-kert også de lokale krefter, som har arbeidet med saken imange år.

Departementet har lagt til grunn en lånerente på 6,5 pst.også i denne saken. Som jeg nevnte i forrige sak, har vi enstyringsrente på 1,5 pst. NIBOR-baserte, fylkeskommu-nalt garanterte lån vil i det flytende markedet bare liggemarginalt over dette, p.t. Også lengre rentebinding, påfem til ti år, er for tiden gunstig. Flertallet har derfor til-rådd at man vurderer å avdekke renterisiko så tidlig sommulig. En slik avdekking vil gi en solid buffer mot andreeventuelle negative elementer når det gjelder kostnader ogtrafikkutvikling, men også representere en solid reserve.Flertallet har derfor pekt på at dette kan bety at enkeltpro-sjekter kan bli realisert raskere innenfor samme lånegar-antiramme, selvsagt forutsatt at den økonomiske risikoenikke øker vesentlig.

Når det gjelder takster og rabattstruktur, har flertallet,i samråd med departementet, funnet fram til en fornuftigløsning på et forhold som ikke helt var avklart i forut-setningene. Det går fram av proposisjonen at kommunenhar ønsket samme rabattsystem som i Haugalandspakken.

Haugalandet ligger i geografisk nærhet. Betingelsene iKvammapakken, som vi nettopp behandlet, er relevan-te for Bømlopakken. Flertallet finner det rimelig at manlegger til grunn samme prinsipp, og tilrår derfor et rabatt-opplegg som i Haugalandspakken, forutsatt at dette ikkesvekker finansieringsgrunnlaget vesentlig.

Flertallet i komiteen mener også at de endelige takstenefor bomringen må bestemmes av den administrative og po-litiske styringsgruppe, som flertallet støtter departementeti blir etablert for prosjektet.

Med disse anmerkninger og tilføyelser følger dermedstortingsflertallet opp det lokale ønsket om og den lokaleviljen til om noen år å kunne tilby et aktivt næringsliv ogkommende generasjoner et moderne vegnett. Jeg vil tro atdette er en historisk dag for Bømlo. Det er god grunn foross i denne sal til å takke for innsatsen lokalt og gratuleremed dagen.

Arne Sortevik (FrP) [13:21:53]: Det er ingen grunn tilå takke for en ny sak som gjelder ekstra transportskatt – pågrunn av unnlatelse fra en regjering som ikke vil bruke avden velfylte statskassen. Det er ingen grunn til å heise flag-get for dette. Denne pakken betyr nok en tilleggsregning,på 177 mill. kr, og at bompengeandelen, som begynner på64 pst., vil ende på 82 pst.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i denne saken.Jeg skal ikke gjenta debatten. Jeg vil bare peke på at

når det gjelder nytteprinsippet, kan man pirke på det ogsåi denne saken. Interntrafikken går uten bompenger. Deter jo bra for dem som slipper å betale, men det er noenandre som må betale. Så dersom man skal ut av kommu-nen, får man en slags dobbeltstraff for det gjennom å betalebompenger.

Så til slutt: Det har gått vel fort også i departementet,vil jeg tro, for på side 8 i proposisjonen er det referert tilKvammapakken, men det var foregående sak. Det er myepapirstempling i departementet også, akkurat som det erkort tid på saksbehandlingen i Stortinget – dessverre.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tekeopp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:23:32]: Eg er gladfor at Stortinget vil gi støtte til forslaget om delvis bom-pengefinansiering av Bømlopakken. Eg er òg glad for atStortinget både i denne saka og i andre saker i dag har syttfor at det har gått raskt å få sakene opp og fram til ved-tak i Stortinget. Eg vil gjerne nytte høvet til å takke fordet. Eg vil i same setning ta avstand frå påstandane om atme driv med stempling av saker i departementet. Det erei solid og skikkeleg sakshandsaming som vert gjord. Eger lei for at det er ein trykkfeil i proposisjonen. Det børikkje førekome, men det har dessverre skjedd.

Som det går fram av innstillinga, er alle partia, medunntak av Framstegspartiet – i denne saka som i den førresaka – samde om å følgje opp dei vedtaka som vart fattaav Hordaland fylkeskommune i mars i år.

Som saksordføraren sa på ein glimrande måte i singjennomgang, har denne saka vore arbeidd med lenge.

16. juni – Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i Bømlo kommune i Hordaland3724 2009

Bømlo kommune har gjennom Trekantsambandet, somvart opna i 2001, fått fast samband til Stord og Sveio.Det har vore ein sterk trafikkvekst, og vegnettet er ikkjetilpassa dagens trafikk. Dette er ei etterlengta sak – einfår både utbetring av eksisterande veg, bygd nye vegar,gang- og sykkelvegar og kryssutbetringar. Slik sett vil pak-ken gi betre framkomst og trafikktryggleik og eit betrelokalmiljø.

Det er lokal støtte til pakken. Det er vedteke regule-ringsplanar for alle prosjekt som skal startast opp i deifyrste fem åra, 2009–2013. Som følgje av forvaltings-reforma er riksvegane på Bømlo føresett omklassifiser-te til fylkesvegar frå 2010. Det er difor, på same måtensom i Kvammapakken, lagt til grunn at føresette statlegemidlar til prosjektet etter 2009 vert dekte av Hordalandfylkeskommune. Det har fylkeskommunen slutta seg til.

Fleirtalet i komiteen peiker på at det bør vere moglegå få til ein avtale om ei lågare rente enn 6,5 pst., og at einlokalt ynskjer eit rabattopplegg som i Haugalandspakken,der det er eit passeringstak med maksimalt 75 passerin-gar pr. månad og ein timesregel. Fleirtalet tilrår eit sliktsystem dersom det ikkje svekkjer finansieringsgrunnlagetog heilskapen i pakken vesentleg. Dette avvik frå oppleg-get i proposisjonen, men eg er positiv til at ein ser på omdet er mogleg å kome lokale styresmakter i møte på dettepunktet.

Fleirtalet peiker òg på at lågare rentenivå vil kunnemedføre betre økonomisk utvikling i prosjektet, og at dettevil kunne bety at enkeltprosjekt kan verte realisert raskare.Eg ser det som heilt naturleg at dette vert vurdert i sam-arbeid mellom lokale styresmakter og Statens vegvesen –i praksis den styringsgruppa som vil verte nedsett.

At Framstegspartiet ikkje er like nøgd med dette fram-legget som dei andre partia, er ikkje overraskande. Det fårein berre ta med i Framstegspartiets dobbeltsidige kom-munikasjon – lokalt og sentralt – sjølv om ein lokalt idenne saka har stått på det ein er bedt om å gjere frå sen-tralt hald, og ikkje har gjort det som ein har gjort i andrekommunar, nemleg å innføre bompengefinansiering.

Eg håper folk på Bømlo vil få stor nytte av denne pak-ken, og at næringslivet som blomstrar i dag, vil blomstreendå meir når dei får betre kommunikasjon.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til saknr. 8.

(Votering, sjå side 3815)

S a k n r . 9 [13:27:28]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomite-en om utbygging og finansiering av E6 på strekningaDal–Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hed-mark (Innst. S. nr. 344 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 82(2008–2009))

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommuni-kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av-grensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled-ning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemerav Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne segpå talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid påinntil 3 minutter.

– Det er å sjå på som vedteke.

Eirin Faldet (A) [13:28:27] (ordfører for saken): Nåbehandler Stortinget andre utbyggingsetappe av prosjektetE6 Gardermoen–Kolomoen. Det legges opp til anleggs-start allerede høsten 2009 og åpning for trafikk høsten2011. Derfor er dette en gledens dag. Så mye glede det eri denne salen i dag!

Jeg synes det er verdt å merke seg at utbygging av vegog jernbane blir samordnet på strekningen langs Mjøsa.Samtidig utbygging av veg og bane betyr faktisk en innspa-ring på om lag 400 mill. kr og vil dessuten redusere ulem-pene for beboere og trafikanter langs denne strekningen ianleggsperioden.

Strekningen Dal–Minnesund er 19 km lang og liggeri Eidsvoll kommune. Utbyggingen omfatter utvidelse aveksisterende tofeltsveg til firefeltsveg.

E6 er betegnet som en dødsveg. Det har skjedd altformange ulykker. E6 mellom Gardermoen og Lillehammerer den farligste vegstrekningen i Norge – den med flestdødsulykker. Utbyggingen vi nå behandler, vil bidra til åfå ned antall ulykker. Det vil bety mye for næringslivet,som også vil få bedre framkommelighet. For alle oss tra-fikanter som bruker vegen ofte, vil utbyggingen av E6 tilfirefeltsveg med midtdeler bety at vi kan ferdes på E6 medstørre trygghet.

Jeg vil benytte anledningen til å rose statsråden og Re-gjeringen for den gode løsningen som etter hvert er funnetfor regulering langs Mjøsa.

Jeg vil også tillate meg å nevne at videre utbygging avE6 fra Kolomoen til Lillehammer er helt nødvendig. Enkontinuerlig utbygging av E6 fra Gardermoen til Lilleham-mer vil bety reduserte kostnader, men først og fremst – ogviktigst av alt – vil det bety færre ulykker. Det må være enviktig målsetting i vår samferdselspolitikk.

Fremskrittspartiet vil sikkert legge fram sitt syn påbompenger i et eget innlegg – det gjør de jo stadig. Jegvil bare si at når Fremskrittspartiet både vil samarbei-de med Høyre og samtidig er imot bompenger, ser jeg atdette prosjektet og hele E6 aldri vil kunne bli noe av. Er-faringene fra Bergen viser at Fremskrittspartiet har eks-treme behov for egenmarkering i forbindelse med bom-penger. Det er for så vidt greit nok, men det behoveter tydeligvis mye større enn evnen til å inngå samarbeidfor å løse trafikkproblemene. Det bør velgerne merkeseg.

Det jeg er fornøyd med, er at denne regjeringen gjen-nomfører det den lovet. Vi bygger E6 kontinuerlig for åsikre trafikksikkerhet og framkommelighet. Men i dennesaken, som i så mange andre saker, er det bred tilslutningtil Regjeringens forslag, bortsett fra fra Fremskrittspartiet,som også her isolerer seg.

Akk ja, president, det skal bli moro å følge med i sam-

16. juni – Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Dal–Minnesund i Akershus ogSkaberudkrysset i Hedmark

37252009

ferdselspolitikkens utvikling fra sidelinjen de neste fireårene!

Presidenten: Presidenten er spent på om gleda eska-lerer.

Arne Sortevik (FrP) [13:32:10]: Det velgerne børmerke seg, er at vi fra Fremskrittspartiets side i dennesaken også fremmer et alternativt forslag om statlig fi-nansiering. Det velgerne bør merke seg, er at i utgangs-punktet er denne etappen som vi behandler i denne saken,prissatt til 2,3 milliarder kr – og det skal være en bompen-geandel på 65 pst., altså halvannen milliard. Det velgernebør merke seg, er at tillegget er betydelig. Det er altså entilleggsregning på nesten 1,5 milliarder kr, slik at biliste-ne totalt skal betale 2,9 milliarder kr for en pakke som detkoster 2,3 milliarder kr å bygge. Det er fordi man holderpå den velfylte statskassen, man holder på de gode stats-finansene og bruker dem til andre ting – eller lar være åbruke dem – og lar bilistene betale. Det velgerne også børmerke seg, er at dette er en av flere etappevise utbyggin-ger på en av våre viktige stamveier, nemlig E6. Det vel-gerne også bør merke seg, er at den samlede utbyggingenav det prosjektet som dagens prosjekt er en bit av, har enprislapp på 4,8 milliarder kr, og at bilistene skal ende oppmed å betale 8,5 milliarder kr. Det er fordi Regjeringenholder på en velfylt statskasse, passer på de gode statsfin-ansene og sørger for at de betaler minst mulig for utbyg-ging også av stamveinettet, samtidig at bilistene kjøper veipå avbetaling og derfor får størst mulig kostnader knyttettil det.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tekeopp dei forslaga han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [13:34:27]: Bare en kortkommentar fra Høyres side i denne saken.

Vi støtter flertallsinnstillingen, men har likevel bemer-ket det uheldige i at en av Norges viktigste veier byggesut på denne måten, i relativt små etapper og ved enkelt-prosjekter – etter det jeg forstår, hele 35 enkeltprosjekter.

Høyre har tatt nye grep når det gjelder viktige strek-ningsbaserte korridorer, og vi har i vår alternative trans-portplan gått inn for at de gjenstående utbygginger på E6gjennom Akershus, Hedmark og Oppland organiseres somOPS-prosjekter, inndelt i hensiktsmessige strekninger ogparseller. Målet må være så snart som mulig å få en tra-fikksikker og moderne E6, gjerne firefelts, og da en va-riant med såkalt smal firefelts, som etter vår mening børvelges framfor vekselvis to- og trefeltsløsninger.

Det var i grunnen den lille kommentaren jeg ville gi isaken.

Jan Sahl (KrF) [13:35:59]: En kort kommentar ogsåfra Kristelig Folkeparti, som støtter proposisjonen og erpositiv til det foreliggende forslag om utbygging og finan-siering av E6 på strekningen Dal–Minnesund i Akershusog Skaberudkrysset i Hedmark. Prosjektet er andre etap-

pe av prosjekt E6 Gardermoen–Kolomoen. Hele dette pro-sjektet vil, når det er ferdig, gi betydelig bedre framkom-melighet og øke trafikksikkerheten på denne strekningen.

E6 er den viktigste nord–sør-forbindelsen i Norge, menveien har en sterkt vekslende standard. Det er derfor stortbehov for en kraftig oppgradering.

Så vil jeg for ordens skyld understreke at Kristelig Fol-keparti selvsagt deler flertallets syn, slik det framkommerpå side 6 i innstillingen, hvor man understreker behovetfor lange, sammenhengende utbygginger på de viktigsteveiene i Norge. Ved en forglemmelse er vi ikke med pådenne merknaden, men alle som har fulgt med i timen,vet at Kristelig Folkeparti er svært opptatt av sammenhen-gende utbygginger. Vår modell, med etatene i en frierestilling som statsforetak og med en statlig låneordning påplass, ville gitt betydelig rom for store, sammenhengendeutbygginger.

Vi konstaterer at vi må ha en ny regjeringskonstellasjonpå plass før vi kan få til sammenhengende og effektivesamferdselsløsninger i Norge.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:37:48]: Til sistetalar vil eg då seie: Ja, all erfaring tilseier at ei regjeringbeståande av Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti vil haei storstilt satsing på samferdsle! Det fortel historia.

Eg er glad for at Stortinget i dag vil støtte forsla-get om delvis bompengefinansiering av E6 på streknin-ga Dal–Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hed-mark. Som det går fram, har vi den same konstellasjonensom i tidlegare saker: Det er brei semje – med unnatakav Framstegspartiet – om å følgje opp dei vedtaka som erfatta av Hedmark fylkeskommune 16. september 2008 ogAkershus fylkeskommune 23. oktober 2008 i denne saka.

Ved behandlinga av St.meld. nr. 24 for 2003–2004, Na-sjonal transportplan 2006–2015, slutta Stortinget seg tilutbygging av vegprosjektet E6 Gardermoen–Kolomoen.Strekninga E6 Dal–Minnesund og kryss ved Skaberud ut-gjer andre utbyggingsfasen av totalt tre fasar på strek-ninga E6 Gardermoen–Kolomoen, jf. m.a. St.prp. nr. 87for 2006–2007, Om utbygging og finansiering av E6 påstrekningane Gardermoen–Dal og Skaberud–Kolomoen iAkershus og Hedmark. Første utbyggingsfasenGardermoen–Dal og Skaberud–Kolomoen i Akershus ogHedmark er under arbeid og er føresett opna for trafikk ioktober 2009.

Det er lokal tilslutning til prosjektet og bompengeopp-legget. Styringsramma er på 2,3 milliardar 2009-kroner,og kostnadsramma er på 2,490 milliardar 2009-kroner.Innkrevjinga er føresett å starte etter kvart som delstrek-ningane vert opna for trafikk. Det er lagt opp til 15 årsinnkrevjing i kvar bomstasjon. Det er gjennomført eksternkvalitetssikring av prosjektet.

Strekninga Dal–Minnesund er 19 km lang og ligg iEidsvoll kommune. Utbygginga omfattar utviding av eksi-sterande veg frå tofelts til firefelts. Utviding av Julsrud ogMinnesund bruer – til saman 850 m – og nytt løp i Eids-volltunnelen – på 1 200 m – inngår i prosjektet. Vidareinngår 20 brukonstruksjonar, inklusiv ny bru over Andel-va og nytt rasteplassanlegg ved Andelva. I andre utbyg-

16. juni – Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Dal–Minnesund i Akershus ogSkaberudkrysset i Hedmark

3726 2009

gingsfasen inngår også utbygging av den 2 km lange par-sellen Labbdalen–Skaberud. Det omfattar utbygging avSkaberudkrysset og tilstøytande E6. Sistnemnde parsellvar ikkje planklart til fyrste utbyggingsfasen på grunn avusemje om utforminga av krysset. No er dette avklart oginngår derfor i andre fasen. Det er lagt opp til anleggstarttil hausten og opning av trafikk hausten 2011.

E6 mellom Gardermoen og Kolomoen er svært uluk-kesbelasta, og det er nødvendig med tiltak. Nye E6 påstrekninga Dal–Minnesund og parsellen ved Skaberud-krysset vil – saman med strekningane i utbyggingsfase 1som vert ferdige til hausten, og utbyggingsfase 3, førebelsanslått ferdig i 2014 – gi betra framkomst og tryggleik fortrafikantane og innbyggjarane i området.

Fleirtalet har ein merknad der det vert opna for at bom-pengeselskapet om nødvendig får høve til å forskotteremidlar til planlegging, prosjektering og grunnerverv for åleggje til rette for å fortsetje utbygging av E6 nordover fråKolomoen til Lillehammer. Sjølv om ein har ei høg utbyg-gingstakt på denne vegen, forstår eg – og deler – fleirtaletsutolmod etter å kome vidare. Ein slik søknad vil sjølvsagtverte vurdert på beste måte om den kjem. Likevel er detviktig å merkje seg at ei slik forskottering vil auke finan-sieringskostnaden for bompengeselskapet dersom ein gårinn for det.

I dei turbulente tidene vi har, både nasjonalt og interna-sjonalt, er det viktig å ha orden i statsfinansane. Veljara-ne skal merke seg både mangt og mykje. Men eg meinerveljarane skal merke seg Framstegspartiets sitt uhemmaforbruk av statlege midlar til nær sagt alle føremål, i kom-binasjon med skattelette. Det er viktig å ha ei velfylt stats-kasse, det er viktig å ha gode statsfinansar. Det ser meikkje minst no, i ei tid med finanskrise, der andre land harei arbeidsløyse som eskalerer dag for dag – mens me kansetje inn tiltak som er langt kraftigare enn det land rundtoss har evne til å gjere. Etter ein periode med Framstegs-partiet ved styringa ville det anten vore slik at Framstegs-partiet hadde hatt faneflukt frå alle lovnader, eller det villeha vore heilt slutt på å snakke om gode statsfinansar ogvelfylt statskasse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:42:41]: Det var avslutningensom førte til ønsket om replikk.

Veldig kort: Mener statsråden at når man bruker statenspenger på å bygge vei, så er det et forbruk?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:42:59]: Når mebrukar pengar på å byggje veg, er det ei investering forframtida. Det er eg og representanten Sortevik samdeom. Samtidig må dei midlane ein brukar på det, òg ta-kast frå den same potten som ein brukar til forbruk. Tilsjuande og sist handlar det om å finne økonomiske ram-mer som gjer at ein – både på kort og på lang sikt –held orden i statsfinansane og sikrar at me har den nød-vendige balansen og romslegheita når det trengst. At deter viktig, har ikkje minst det siste året vist oss. Detbør veljarane merke seg, når me no er inne i tider

som kan verte vanskelege for både folk og nærings-liv.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.(Votering, sjå side 3816)

S a k n r . 1 0 [13:44:00]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakkefor transport i Trondheim (Innst. S. nr. 347 (2008–2009),jf. St.prp. nr. 85 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommu-nikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida bliravgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt tilstatsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høvetil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer avRegjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne segpå talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid påinntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Truls Wickholm (A) [13:44:55]: I dag skal vi vedtamiljøpakke Trondheim. Denne pakken vil legge grunnla-get for et framtidsrettet, effektivt og miljøvennlig trans-portsystem i Trondheimsområdet. Pakken støttes av sekspartier, og dermed et stort flertall i Trondheim bystyre.Den har som mål å redusere CO2-utslippene med 20 pst.innen 2018. Andelen som reiser miljøvennlig – gang-,sykkel- og kollektivtransport – skal økes til 50 pst. innen2018. Dermed skal andelen som reiser med privatbil,reduseres med 50 pst. innen samme tidspunkt.

Det er beklagelig at partiet Høyre ikke har kunnet væremed på denne dugnaden for miljøet og klimaet. Det er vik-tig at vi har fått denne saken fram i Stortingets vårsesjon,slik at Trondheim – og klimaet – dermed slipper å ventehelt til oktober med å få den vedtatt. I proposisjonen stårdet at Statens vegvesen mener at det vil ta om lag åttemåneder fra Stortingets vedtak til innkrevingen kan star-te opp. Når Stortinget nå gjør sitt vedtak her i dag, betyrdet også at Regjeringen må ha fokus på å komme i gangså raskt som mulig med innkrevingen i trinn 1. Flertalletmener at midten av februar 2010 må bli sett på som sistefrist for å få på plass dette.

Fylkeskommunen forutsetter at midler til kollektivtra-fikk, drift og investering utgjør mer enn en femtedel avden totale miljøpakken, og at dette også prioriteres fra opp-start av perioden. Dette synet deler flertallet i komiteen. Itillegg til denne femtedelen vil Trondheim også kunne fåmidler fra belønningsordningen for kollektivtrafikk. Sam-men vil dette utgjøre en kraftfull satsing på kollektivtra-fikken. Det er viktig å presisere at midlene som tas innvia bompenger eller drivstoffavgift, skal komme i tilleggtil eksisterende bevilgninger.

16. juni – Delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim 37272009

Det pågår nå en betydelig omlegging av kollektivtrafik-ken i Trondheim. For eksempel vil innfasingen av hybrid-busser på linje 5 føre til en reduksjon av CO2-utslippenepå 40 tonn når bussen står på holdeplassen, fordi moto-ren ikke er i gang. Dobling av belønningsmidlene som blevarslet i NTP, gir også en større statlig medfinansiering avmiljøtiltak i Trondheim enn det som var forutsatt. Beløn-ningsmidlene kommer i tillegg til inntektene i miljøpakkenog bevilgningene fra fylkeskommunen.

Flertallet i komiteen mener at de økonomiske andelenetil drift og investeringer i kollektivtrafikk ikke må reduse-res, heller ikke dersom de store investeringsprosjektene ipakken blir dyrere enn forventet. Det er også viktig at mani KS1-prosessen har fokus på å finne fram til de prosjek-tene som best kan ivareta de målene som er satt i miljø-pakken. Klimaeffekten må legges til grunn for prioriteringmellom prosjektene både i trinn 1 og i trinn 2.

I pakken omtales også et opplegg for innkreving avlokal drivstoffavgift som skal kunne brukes både til driftog investeringer i kollektivtrafikken i tillegg til veianlegg.Det har lenge vært et ønske i denne sal at det leggesfram en lovsak som gjør dette mulig. Dette er også i trådmed Regjeringens politikk, at lokale myndigheter må haflere verktøy i arbeidet for reduksjon av klimautslipp påsamferdselssektoren.

Det er i denne pakken lagt opp til differensierte pri-ser i betalingssnittene i pakken. Det er en forutsetning forstatens økonomiske engasjement at investeringsordningenskal ha trafikkregulerende effekt. Derfor må takstene bidratil bedre trafikkflyt, og dette vil bl.a. kreve høyere taksteri rushtiden.

Dette er en bra dag for Trondheim. Vi får på plass enkraftfull samferdselssatsing som kombinerer opprustingav vei med klimatiltak og kollektivsatsing.

Arne Sortevik (FrP) [13:48:50]: La meg starte med åta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Tiltak på riksveier er vi for, men vi er også for at statenskal bruke av sin velfylte kasse til å finansiere de tiltakene.

Jeg synes å huske at det fra lokale forhold knyttet tilkommunevalget i 2005 var partier, bl.a. Arbeiderpartiet,som var veldig tydelig på at man ikke ville ha ny bomringi Trondheim. Nå er man like tydelig på at man vil ha enmiljøpakke istedenfor.

Jeg siterer fra en leder i Adresseavisen 24. april 2008,der tittelen er «Falskt flagg»:

«Alle partiene i Trondheim, unntatt Høyre og Frem-skrittspartiet, vil innføre avgifter for å finansiere inves-teringer i veier og kollektivtilbud. Det som i realitetener en gigantisk avgiftspakke forsøkes kamuflert som«klimaforlik», bensinavgift blir «miljøavgift», bom-penger kalles «punktfinansiering». Politikerne under-vurderer velgerne med sin politiske nytale. Den storstil-te pengeinnsamlingen er et svært lite effektivt middeltil å løse klimautfordringene.»Jeg har også merket meg at bl.a. SINTEF Teknolo-

gi og samfunn var noe skeptisk til om miljømålet lar segrealisere med de tiltakene som ligger i pakken.

Her innføres trinn 1 av en pakke som kommer i flere

trinn. Det neste trinnet er å legge til rette gjennom lov-endring for mer drivstoffavgift. Det er Fremskrittspartietimot. Derfor fremmer vi også forslag og sier at det vil viikke ha. Her kommer det i denne delen av en samlet pakkeogså innføring av rushtidsavgift, en slags minirushtidsav-gift om man vil. Det vil Fremskrittspartiet heller ikke ha.I denne pakken er det på samme måte som vi har fått iOslopakke 3, åpning for at en del av bompengeinnbetalin-gen skal brukes til drift av kollektivtransport. Foreløpig erdet ganske uklart og ganske vanskelig å få tak i hva detteegentlig går ut på, og hva som skal bli brukt. Jeg viser tilnoe av det som stod i forbindelse med saken:

«Det er ein føresetnad at bruk av bompengar tildriftstiltak for kollektivtrafikken skal gi ei reell styr-king av kollektivtilbodet.»Men så sent som i svar på spørsmål fra komiteen, i et

brev datert 10. juni i år, slås det fast at det er«vanskelig å gi et anslag på hvor mye av bompenge-

inntektene som vil bli brukt til kollektivtransport.»Men det haster altså å komme i gang med ekstraskatt.

Det haster å få dette på plass så fort som mulig, slik atbilistene nå kan få en ny gigantregning på nesten 4 mil-liarder kr i denne delen av avgiftspakken for biltrafikkeni Trondheim. Fremskrittspartiet vil ha en statlig finansie-ring av nødvendige veitiltak, og har fremmet forslag omdet.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tekeopp det forslaget han refererte til.

Trond Helleland (H) [13:52:38]: Høyre har merketseg at det er bred enighet om å etablere en miljøpakke fortransport i Trondheim, men det er betydelig uenighet omvirkemidlene som tas i bruk.

Først noen ord om saksbehandlingen her i Stortinget.Dette er en pakke med nye prinsipper for inndriving avavgifter til veibygging og til drift av kollektivtrafikk. Dethadde vært på sin plass med høring, og det hadde vært påsin plass med befaring for å se på hva pakken vil inne-bære for innbyggerne i Trondheim og i nabokommunene.Høyre stiller seg derfor svært kritisk til Regjeringens saks-behandling. Saken sendes til Stortinget 14 dager før vår-sesjonens slutt. Dette vitner om en arroganse overfor de-mokratiet og Stortinget og gir ikke rom for en forsvarligsaksbehandling.

Høyre i Trondheim var ikke en del av flertallet somstøttet opplegget for miljøpakken for transport. På dennebakgrunn vil Høyre stemme imot den foreslåtte pakkenog imot innstillingen her i dag og samtidig presentere al-ternative løsninger for en framtidsrettet miljøpakke fortransport i Trondheim.

Høyre ønsker ikke at det skal innføres en lokal driv-stoffavgift. Det videre arbeidet med dette må stoppes, ogall lokal medfinansiering må gjøres gjennom bompenger,dersom man ønsker å bruke det.

Høyre vil som følge av motstand mot drivstoffavgiftengå imot den foreslåtte bomstasjonen på østsiden av byen,Være. Denne settes opp på en strekning som ikke omfat-tes av utbyggingsprosjektene i pakken, og den eneste hen-

16. juni – Delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim3728 2009

sikten med bommen er å hindre folk i å kjøre til Malvik– en nabokommune – for å fylle drivstoff.

Vi går også imot den såkalte rushtidseffekten i bom-pengeinnkrevingen. Det heter altså ikke «rushtidsavgift»i Trondheim. Det heter «rushtidseffekt». Satsene for pas-sering skal differensieres slik at det er dyrere å kjøre irushtiden. Dette er rushtidsavgift – ingenting annet – noeHøyre er sterkt imot.

Høyre ønsker å gjennomføre utbyggingen av E6 sør, fraTonstad til Jaktøyen, raskere enn Regjeringen legger opptil, at veien bygges i ett sammenhengende prosjekt somOPS, og at man starter lengst nord og går sørover. I pak-ken fra Trondheim kommune legges det opp til at den skalbygges i tre etapper, med endene først og midten til slutt– altså en repetisjon av det vi nettopp har diskutert langsMjøsa: begynne i hver sin ende, ta en pause og ta midtentil slutt.

Regjeringen skriver heldigvis noen kloke ord om dettei innstillingen:

«Viss konsekvensane av prioriteringane i formann-skapet og fylkesutvalet er at det ikkje er rom for åbygge ut E6 Jaktøyen–Tonstad som ein del av miljø-pakka, er det grunn til å stille spørsmål om det er rik-tig å krevje inn bompengar i bompengesnittet på Klett.Utan ei satsing på utbygging av E6 Jaktøyen–Tonstadsom det er lagt opp til i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Na-sjonal transportplan 2010-2019, vil det ikkje vere godsamanheng mellom betaling og nytte for dei trafikan-tane som passerer denne bomstasjonen. Det vil derforvere naturleg å kome tilbake til dei konkrete priorite-ringane av riksvegprosjekta i samband med utarbeidin-ga av handlingsprogrammet for riksvegar i trinn 2 avmiljøpakka.»Høyre sier seg helt enig med Regjeringen i dette og

vil vise til at utbygging av E6 er et høyt prioritert pro-sjekt i Høyres alternativ til Nasjonal transportplan. Viviser til våre merknader knyttet til korridor 6, hvor Høyreønsker at strekningen E6 Trondheim–Oppland grense or-ganiseres som et OPS-prosjekt og bygges ut i hensikts-messige parseller. I den sammenheng vil vi peke på atdet er naturlig å komme i gang med utbygging av pro-sjektet Tonstad–Jaktøyen, som er avgjørende for et godttransporttilbud ut og inn i Trondheim fra sør.

Høyre fremmet i NTP forslag om både å sette av enegen pott på 3 milliarder kr til bybane/kollektivtraseer ogom å trappe opp belønningsordningen til 1 milliard kr iløpet av planperioden.

Dette kunne bidratt til å redusere bilistenes andel avfinansieringen og tilsvarende økt den statlige andelen avfinansiering av miljøpakken for transport i Trondheim.

Trondheim trenger en miljøpakke for transport, menHøyre vil ikke støtte den framlagte proposisjonens virke-midler. Drivstoffavgift og rushtidsavgift er etter Høyre me-ning nye former for skattlegging, som bør unngås. Det åtyne folk som er avhengige av bil i jobben, virker lite mo-tiverende for mer miljøvennlig atferd. Jeg håper Trond-heimspakken vil vise at utelukkende å satse på negativevirkemidler – pisk i stedet for gulrot – vil være feilslåttpolitikk. Bare så synd at innbyggerne i og rundt Trond-

heim må være prøvekaniner for et rød-grønt transporteks-periment!

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:57:33]: Lat meg star-ta med å replisera til Høgre når det gjeld demokratiaspek-tet, at det faktisk har vore eit svært stort engasjement fråTrondheim sine folkevalde for å driva denne saka gjen-nom før sommaren, slik at dei kunne koma i gang meddet viktige miljøarbeidet. Det er faktisk det lokaldemo-kratiske intiativet som gjer at me har lytta til det og nolegg opp til denne gjennomføringa. Det burde Høgre ògvera interessert i når dei eventuelt sit i regjering – lytta tillokaldemokratiet, slik denne regjeringa gjer.

Eg vil gratulera Trondheim med eit flott initiativ. Åha ei målsetjing om 20 pst. reduksjon i klimagassutsleppainnan 2018 synest eg er glimrande! Det kostar, og då måein gjera ein del vonde ting. Eg vil berre seia at det erviktig at ein prioriterer det som har klimaeffekt først, sliksaksordføraren var inne på. Det trur eg blir essensielt der-som ein skal få til den målsetjinga ein har om å reduseraklimagassutsleppa med 20 pst.

Det er veldig positivt at 50 pst. av miljøpakka går tilmiljøprosjekt, kollektivtrafikk og gang- og sykkelvegar.Det er slike prioriteringar me i SV ønskjer oss frå flei-re byar. Me gler oss til å sjå reaksjonane i andre byar iNoreg på det Trondheim no gjer, om det vil få effekt, f.eks.for mitt eige område, Nord-Jæren, der ein òg jobbar medliknande pakkar som den pakka som me vedtek her i dag.

Heilt til slutt: Høgre er med i klimaforliket, men par-tiet synleggjer ikkje gjennom forslaga sine korleis dei skalredusera klimagassutsleppa. Dei er altså i ferd med å be-vega seg vekk frå klimaforliket ved berre å seia ja til meirveg, men ikkje fortelja korleis ein skal få ned klimagass-utsleppa. Då er det rart, synest eg, at Høgre heller ikkjehøyrer på NHO, lastebileigarane og andre, som meiner atein må ha regulering av trafikken, spesielt i rushtida. Næ-ringslivet ber oss altså om reguleringar som vil gjera atvaretransporten kan gå lettare, dei kan tena meir pengar,og det er bra for klimaet. Høgre seier berre ja til alt, også seier dei ingenting om korleis dei skal redusera klima-gassutsleppa, som dei har forplikta seg til i klimaforliket.Altså: Kva for tiltak er det Høgre har som skal reduserabiltrafikken? Det høyrer me lite om. Men det har ErnaSolberg skrive under på, og ein får rekna med at Høgresnart kjem med nokre forslag, og viser korleis dei skal fåned klimagassutsleppa – ikkje berre snakka om det.

Ein liten visitt til Framstegspartiet og deira stadigebompengeharselas. Me kjenner jo situasjonen i Oslo, så egskal ikkje repetera den. Siv Jensen sitt lokallag har bedtoss om å gje bompengar til drifta av kollektivtransporten.Det er eit klokt forslag som Stortinget har vareteke.

Så er det også slik at Arne Sortevik og Framstegspartieti fleire budsjett har stemt for at ein kan ta inn 14,5 mil-liardar kr av bilistane, då dei styrte landet saman medBondevik II. Det har dei gløymt når dei står her i dag ogforsøkjer å dela ut pengar frå statskassa. Då dei var i po-sisjon, tok dei ikkje vekk ein einaste milliard. Dei stem-te altså for at bilistane skulle betala 14,5 milliardar kr ibompengar. Så slik er livet – det er ikkje alltid like lett når

16. juni – Delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim 37292009

det kjem til realitetane. Det er lett å bruka luftpengar, sliksom Framstegspartiet no gjer.

Jan Sahl (KrF) [14:01:34]: Kristelig Folkeparti vil giros til politikerne i Trondheim kommune og Sør-Trøndelagfylkekommune for å ha fått på plass en offensiv og fram-tidsrettet pakke og et opplegg med en klar miljøprofil. Na-bokommunene til Trondheim har også gitt sin prinsipielletilslutning til at denne miljøpakken blir etablert.

Det pågår nå en omlegging av kollektivtrafikken iTrondheim. Det er gledelig at økningen i belønningsord-ningen, som skyldes klimaforliket, vil bidra til ytterlige-re å styrke kollektivtrafikken i Trondheim. Trondheim erett av flere eksempler på den positive effekten av øktbelønningsordning.

En kan diskutere hvorvidt Stortinget burde få dennetype saker til behandling rett før perioden avsluttes. Deter på grensen til det forsvarlige. Men jeg vil likevel si atav hensyn til prosessene som har vært lokalt, og av hen-syn til framdriften i prosjektet, er det bra at departemen-tet sørget for å få denne saken til behandling nå. Det villevært unødvendig om Stortinget skulle bidra til å forsinkedette.

Kristelig Folkeparti lokalt var en del av det politiskeflertallet som støttet opplegget for miljøpakken for trans-port i Trondheim. Ja, Kristelig Folkeparti har vært en på-driver for å få dette gjennom, og da støtter selvfølgeligKristelig Folkeparti sentralt proposisjonen.

Jenny Klinge (Sp) [14:03:16]: Denne saka gjeld eiomfattande miljøpakke i storbyen i trivelege Trøndelag.Så vidt eg hugsar, betyr namnet Trond han som «trivst»,så Trondheim er såleis ein triveleg by.

Uansett kor kjekt ein har det ein stad, vil likevel sterktrafikkvekst, aukande miljøproblem og støy redusere triv-selen. Ikkje berre det – med bilkøar går også kollektiv-trafikken seinare. Det blir ein vond sirkel med periodevisdårleg framkomst, og dette verkar hemmande for nærings-livet og handelsstanden. Vi som ferdast ein del i om-rådet der, veit at noko må gjerast. Men det kan somtidfortone seg kanskje ikkje som politisk sjølvmord, men ialle fall som politisk sjølvpining å gjennomføre verksametrafikkregulerande tiltak.

Derfor vil eg gi ros til Trondheim kommune for eitdjervt arbeid som forhåpentlegvis vil løyse mange avtrafikk- og miljøproblema i byen.

Eg vil særleg peike på planane dei har for eit heilskap-leg sykkelvegnett, som er eit grep som vil føre til færrebilar, betre luft og ikkje minst meir frisk luft til alle deisom kan ta sykkelen fatt.

Sjølv om alle kan vere einige i at ulike avgifter kanvere ergerlege å betale, er eg likevel overtydd om at dennepakka samla sett vil bidra sterkt til at Trondheim ogsåframover vil vere ein triveleg by.

Borghild Tenden (V) [14:04:59]: Jeg vil først takkesaksordføreren for en grundig gjennomgang.

Venstre har både lokalt og sentralt vært en pådriver fordenne miljø- og transportpakken i Trondheim. Blant annet

gikk stortingsrepresentant Odd Einar Dørum ut i sistevalgkamp og mente at Trondheim trengte en Oslopakke 3.

Jeg kjenner til at det har vært til dels harde debatter i by-styret, men etter hvert innså stadig flere partier at en bom-pengeløsning var den eneste veien å gå for å løse de storeutfordringene som Trondheim stod overfor. Bilene holdtrett og slett på å ta kvelertak på Midtbyen. I tillegg hardepartementet vært tydelig og brukt belønningsordningensom lokkemiddel – og det er bra.

Venstre lokalt er svært fornøyd med denne innstillin-gen. Til tross for at jeg deler Høyres kritikk av at det hargått litt kjapt i komiteen, vet jeg at mange lokalt er sværtfornøyd med at de nå kan komme i gang, og det haster!

Når det gjelder takstene i bomringen, blir jeg somAkershus-representant ikke veldig imponert, og jeg und-rer meg litt over at Samferdselsdepartementet på sin nett-side viser en svært stor grad av entusiasme. Men jeg skalla det ligge og glede meg over at Trondheim nå får fart påmiljø- og framkommelighetsutfordringene.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:06:32]: Miljøpak-ken for transport i Trondheim inneheld ei rekkje tiltak somm.a. har som mål å redusere CO2-utsleppa med 20 pst.innan 2018, auke delen som reiser med miljøvenleg trans-port og redusere reisene med privatbil. For å nå desse målavert det satsa på ei rekkje ulike tiltak. Det er prioritert åvidareføre utbygginga av eit hovudvegnett, som m.a. skalavlaste biltrafikken rundt dei sentrale byområda. Eg visertil at miljøpakken vil gi betre framkomst, trafikktryggleikog betre lokalmiljø.

Finansieringa av miljøpakka er basert på innkrevjingav bompengar, på statlege, fylkeskommunale og kommu-nale midlar. Eventuell brukarbetaling i form av lokal av-gift på omsetnad av drivstoff må Regjeringa kome tilba-ke til i samband med trinn 2 av miljøpakken, då det i dagikkje er lovmessig grunnlag for å ta i bruk dette.

Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommu-ne ynskjer å kunne starte bygginga av dei høgast prioriter-te veg- og kollektivprosjekta i pakken så snart som mog-leg. Dei har derfor bede om å få fremje miljøpakken i totrinn, der første trinn av pakken inneheld tiltak og verke-middel som pr. i dag er avklarte i forhold til lovverk ogøkonomiske rammer. Formålet med trinn 1 er å leggje tilrette for å innføre ei trafikantbetaling i Trondheim basertpå lokale vedtak. Trinn 2 vil innehalde ein heilskapleg planog endelege prioriteringar av prosjekt og tiltak i miljøpak-ka, der òg omsynet til arealbruken er vurdert. I og medat pakken vert lagd fram i to trinn, er det naturleg nok iden proposisjonen som no er til handsaming, ikkje ei full-stendig framstilling av pakken. Dette må me kome tilba-ke til på same måte som me gjorde det ved handsamingaav Oslopakke 3.

Departementet går – i tråd med dei lokale forslaga – innfor eit opplegg med tidsdifferensierte takstar som ein delav finansieringsgrunnlaget for miljøpakken for transporti Trondheim. Ei slik ordning gjer at dei trafikantane sombelastar vegsystemet mest, må betale mest. Dette gir denmest rettferdige fordelinga av betalingsplikta og inneberein viss trafikkregulerande effekt.

16. juni – Delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim3730 2009

Til slutt vil eg framheve at det er all grunn til å gi rostil dei lokale styresmaktene for ein framtidsretta og mil-jøvenleg pakke som har kome i stand basert på eit forlikmellom seks parti i bystyret i Trondheim. Og ein takk tilkomiteen for ei rask handsaming av saka.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [14:09:04]: Til akkurat det siste:Mener statsråden at komiteen har hatt tid til en forsvarligsaksbehandling? Dette er den siste saken vi behandler iStortingets sal knyttet til en slik pakke. Vi begynte for fireår siden med Bergensprogrammet som en av de første sa-kene, hvor det var en omfattende behandling. Blant annetvar det befaring på transportkomiteens første reise, og detvar lokal høring om saken i Bergen. Også der var det lo-kale flertall, men det ble også – sikkert til glede og gagnfor saken – anledning til en grundig behandling og fak-tisk også en befaring på stedet for å sette seg inn i en såomfattende bompengepakke, som vi altså nå ser igjen idenne pakken i Trondheim, som går i hurtigtogsfart i løpetav en knapp uke i komiteen. Har det vært en forsvarligsaksbehandling?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:10:09]: Min del avdette arbeidet er å ha ei forsvarleg handsaming og leggjefram eit forsvarleg saksgrunnlag for Stortinget. Så er detStortinget og komiteen, med komitéleiaren i spissen, somavgjer handsaminga av dei ulike sakene. Eg vil ikkje pånoko vis kritisere Stortinget for deira handsaming. Eg erglad for at ein har valt å føreta ei rask handsaming av dennesaka.

Trond Helleland (H) [14:10:42]: Det er vanskelig åkritisere statsråden for behandlingen i komiteen. Men nårkomitélederen blir nevnt, så har komitélederen sammenmed resten av Fremskrittspartiets representanter og Høyreskrevet en protokolltilførsel der vi bad om at denne sakenble utsatt, etter at den hadde blitt nedstemt i komiteen.Det er for så vidt opp til Stortinget å vurdere om saksbe-handlingen har vært tilfredsstillende. Jeg mener at den påingen måte har vært det.

Det som er et av problemene våre med å behand-le denne pakken nå, er at det innføres nye prinsipper.Det er drivstoffavgift – ok, en har hatt det i Tromsø– men her skal en ha bompenger, drivstoffavgift og så-kalt rushtidseffekt. Statsråden var i sitt innlegg inne påat det betyr differensierte takster i bompasseringen. Errushtidseffekt etter statsrådens mening det samme somrushtidsavgift?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:11:42]: Det som erlagt fram her, er ein pakke der ein har lagt opp til ei dif-ferensiert innkrevjing. Det er ikkje frå dei som har syddsaman denne pakken, brukt ordet rushtidsavgift, men einhar differensiert satsane på vegen. Eg kan ikkje setje lik-skapsteikn mellom dei, men det er heller ikkje poenget. Po-enget er at ein skal oppnå både målsetjingane om at færreskal bruke bil, og målsetjingane om å få ned klimagass-

utsleppa, og slik sett er ein viss trafikkregulerande effektav dette venta.

Borghild Tenden (V) [14:12:30]: I debatten om Oslo-pakke 3 ble det reist en problemstilling rundt klimaforli-ket og belønningsordningen. I klimaforliket står det at deter en forutsetning at det inngås bindende avtaler om tiltakfor å redusere biltrafikken.

Ser samferdselsministeren Oslopakke 3 og Trond-heimspakken som bindende avtaler for å redusere biltra-fikken?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:13:03]: Nei, detteer ikkje ein bindande avtale for å redusere biltrafikken.Dette er pakkar som på nokre punkt vil redusere biltrafik-ken, men der det òg finst element av vegutbygging somvil ha motsett effekt. Likevel er det for den pakken somme behandlar i dag, ein føresetnad at ein får ein sterk re-duksjon i CO2-utslepp. For Oslopakke 3 veit me jo av KS-utgreiingane at den ynskte nedgangen i klimagassutsleppkanskje ikkje vert så stor.

Når det gjeld forpliktande avtalar, vil dei bli inngått di-rekte mellom den enkelte byen og staten i form av avtalarsom det då skal skrivast under på, og ha spesifikke tiltak.Her har me jo ein kombinasjon av tiltak som redusererklimagassutslepp og aukar kollektivbiten, men det er ògein del andre tiltak inne i pakken.

Tord Lien (FrP) [14:14:12]: Flere fra statsrådens par-lamentariske grunnlag i Stortinget har argumentert med atlokaldemokratiet vil ha dette. Statsråden tilhører et partisom i hvert fall i gamle dager var opptatt av lokaldemo-kratiet. Situasjonen er den at ved siste lokalvalg i 2007stemte ca. 80–85 pst. av velgerne i Trondheim på et partisom var imot bomring, imot drivstoffavgift og imot rush-tidsavgift – altså 80–85 pst. av velgerne stemte imot alledisse tiltakene og for partier som var imot disse tiltakene.

Mener da statsråden at dagens votering er en støtte ogen heder og en ære for det norske lokaldemokratiet, ellerer det grunn til å si at lokaldemokratiet har ført velgernebak lyset i denne saken?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:15:11]: Som stats-råd held eg meg til dei vedtaka som vert gjorde av dei valderepresentantane lokalt, i motsetning til det me ser Fram-stegspartiet gjer i denne salen i mange saker, i alle fall deisom går på bompengefinansiering, der ein lokalt har ynsktseg det. Derfor meiner eg denne saka absolutt er i tråd medlokaldemokratiet og med gode lokaldemokratiske tradisjo-nar, at ein gjer lokale vedtak som vert følgde opp sentralt.

Så vil det alltid vere slik at dei vedtaka som vert gjordelokalt, vert gjorde ut frå ulike føresetnader. Eg har ikkjemoglegheit til å gå inn og sjå på grunnlaget for dei – detmå det enkelte partiet gjere. Det vert jo det enkelte partietsin kommunikasjon med veljarane som i så fall vil avklareom dei opplever at dei vert varetekne.

Trond Helleland (H) [14:16:06]: I og med at dette blirmin siste replikk til statsråden i denne stortingsperioden

16. juni – Delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim 37312009

og på dette området, hadde det vært hyggelig å få et svarpå det jeg stilte spørsmål om i stad. Jeg er fullstendig klarover at politikerne i Trondheim har definert dette som ensåkalt rushtidseffekt. Men det jeg ønsket å vite – i og medat statsråden har jobbet en del med disse tingene – var omhun kunne se noen forskjell mellom det som ellers bliromtalt som rushtidsavgift, og dette som nå omtales somrushtidseffekt. Er det akkurat det samme opplegget, ellerer det noen forskjell på det?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:16:42]: Det finstnok nokre forskjellar, men vi har jo ikkje så mykje erfaringmed rushtidsavgift. Derfor ligg det nok nokre forskjellari dette systemet sett opp mot det som me tradisjonelt harkalla rushtidsavgift. Så eg vel å halde meg til det som einhar brukt lokalt, og som er brukt i innstillinga, nemleg atdette er ei bompengeavgift som har ein rushtidseffekt. Detburde halde både for meg og for representanten Helleland.

Elles har det vore mange gode spørsmål frå represen-tanten Helleland i replikkrundane. Eg håpar jo at hanopplever å ha fått svar på nokre av dei òg.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på

inntil 3 minutt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:17:42]: Først viljeg kommentere representanten Langelands innlegg. Hanhevdet at det har vært et stort påtrykk fra de folkevalgte iTrondheim for å få denne saken presset igjennom før som-meren. Hadde jeg representert de rød-grønne, hadde jeggjort akkurat det samme – for å si det sånn: Det er ikkeakkurat noen kioskvelter å gå ut i valgkampen og tvin-ge på trønderne både drivstoffavgift, rushtidsavgift og nyebommer rundt Trondheim.

Høyre følger opp Trondheim Høyres krav i bystyret. Visier nei til drivstoffavgift, vi sier nei til rushtidsavgift, ogvi sier nei til ny bom på Være. Høyre holder det vi lover.Høyre sier et klart nei til rushtidsavgift. Trondheims inn-byggere trodde også lenge at Arbeiderpartiet ville si neitil rushtidsavgift, og det trodde de ut fra Rita Ottervik ogJens Stoltenbergs løfter i valgkampen. Da sa nemlig bådeOttervik og Stoltenberg nei til rushtidsavgift. Derfor brytesi dag nok et valgløfte, og vi er vitne til nok et løftebrudd.

For Trondheims befolkning vil drivstoffavgiftenkomme på toppen av alle andre avgifter som bilistene måbetale. En stor del av bilistene vil fylle drivstoff utenforbyen for å slippe avgiften. Bommen på Være ved Malviketableres kun for å hindre den lekkasjen og gir ingen nyeveier til dem som passerer bommen. Disse ekstraavgifteneer etter Høyres mening nye former for skattlegging, sombør unngås. Folk som ikke har noe valg og må bruke bilentil jobben, er dem som rammes hardest av dette. Ofte erdet barnefamilier, familier med små barn som må levere ibarnehage, og som kanskje må kjøre gjennom byen for åkomme seg på jobb.

Høyre sier ja til raskere utbygging av E6 fra Tonstadtil Jaktøyen, og vi sier ja til større statlige bevilgningertil vei- og miljøprosjekt i Trondheim. Utbygging av E6

er et prosjekt som Høyre prioriterer høyt. Høyre ønsker åbygge ut hele E6 fra Trondheim til grensen mot Opplandog organisere det som et OPS-prosjekt. Trønderne har joselv erfart hvor vellykket en sånn organisering er. Høyremener det er meningsløst å bygge E6 sørover fra Tonstadi tre etapper, med midten først og endene til slutt.

For Høyre går større veisatsing hånd i hånd med en sat-sing på miljø og kollektivtrafikk. Derfor har vi også fore-slått en opptrapping av belønningsordningen til storbyene,fra dagens litt over 300 mill. kr pr. år til 1 milliard kr pr.år.

Tord Lien (FrP) [14:21:13]: Man skal få høre mye idenne salen. Det er en historisk dag, sa saksordføreren. Ja,det er i hvert fall et historisk usolidarisk vedtak vi gjør idag.

Jeg kjenner ikke samferdselsdebatten så godt som sam-ferdselskomiteen gjør, men jeg kjenner Trondheim destobedre. Det er altså engang sånn at i Trondheim går allebussrutene rett inn og rett ut fra byen. Hvis man da er såuheldig, som mange er, å ha små barn i en barnehage somikke ligger på den aksen som tilfeldigvis går inn til byen, erman avhengig av bil. Disse menneskene har ikke noe valg,og det er dem det går hardest ut over. Det er ikke alle dissefolkene som tjener like bra som stortingsrepresentantenegjør, og dermed får de en vanskeligere hverdag.

Så tilbake til mitt spørsmål til statsråden. Det er altsåsånn at i 2007 gikk et betydelig flertall av partiene i Trond-heim til valg på «motstand mot rushtidsavgift». Jeg er jolekmann, jeg er ikke medlem av transport- og kommu-nikasjonskomiteen, så jeg må si jeg blir litt forvirret avdisse begrepene. Men jeg tror heller ikke velgerne forstårforskjellen mellom rushtidsavgift og avgift med rushtids-effekt og mellom bomring og bompunkter med en ellerannen annen effekt. Drivstoffavgift er for så vidt noe mertydelig.

Så vil jeg bare slutte meg til forrige taler. Det er klartat flertallet i bystyret i Trondheim vil ha denne saken be-handlet i Stortinget før valget, for å ha denne avgiftsbyr-den som et tema i valgkampen har jeg full forståelse forat Arbeiderpartiet ikke ønsker. Der tror jeg statsråden erinne på noe viktig. Hun sa at dette står i en god, historisktradisjon. Ja, det er at Arbeiderpartiet sier noe når det ervalg, og så gjør de det stikk motsatte når de kommer tilmakten. Slik sett står dette i en helt glimrende historisktradisjon. Jeg skjønner godt at Arbeiderpartiet ikke ønskerå ta denne debatten i valgkampen.

Så er det mange som har snakket om køene. Nå er detnoen køer utenfor Trondheim, men de store køene i Trond-heim er skapt av det samme flertallet som har stengt defleste veiene, nærmest med den målsetting å skape mer kø.Så kan man gå til Stortinget og si: Se hvor mange køer vihar i Trondheim, og så får man lov til å innføre alle muligeavgifter for sine egne innbyggere. Det er fordi lokaldemo-kratiet i Trondheim selv ved flertallet, alle partiene uten-om Fremskrittspartiet og Høyre, har valgt å stenge nestenhalvparten av utfartskapasiteten fra Trondheim sentrum.

Så er det slik at de samme lokalpolitikerne har i10–15–20 år snakket om å konkurranseutsette busstjenes-

16. juni – Delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim3732 2009

ten. Hvis vi ser på busstilbudet i Oslo, på hva man harfått til her med hyppigere avganger, og hvor mye bedrebusstilbudet har blitt på grunn av konkurranseutsetting –det har politikerne i Trondheim i årevis blånektet å gjøre.Nå subsidierer de en trikk som er over dobbelt så dyr sombussen. Det bruker de pengene på. Da blir jeg veldig be-tenkt når vi i dag vedtar å innføre en hel haug med avgifteruten at vi vet hva pengene faktisk skal gå til.

Truls Wickholm (A) [14:24:31]: Det var interessantat foregående representant ønsker å se til Oslo. Her harman nettopp brukt inntektene fra betalingssnittene, somjeg tror de kaller det, til å finansiere kollektivtrafikken.Den pakken er det Fremskrittspartiet som står i førersetetfor, og de har søkt Samferdselsdepartementet om å få lovtil å opprette en bompengering, og så kan de bruke pen-gene til å drifte kollektivtrafikken sin og til å investere ikollektivtrafikken. Men hvis en reiser til Trondheim, erdette altså prinsipielt feil.

Fremskrittspartiet tror ikke på klimaforliket. De trorheller ikke på klimautfordringene, så det er kanskje ikkeså rart at de så behovet for å få på plass en klimapakke.Jeg vil gi ros til politikerne i Trondheim som greide, barefire måneder etter klimaforliket på Stortinget, å få på plassdenne klimapakken for byen. Det er ingen tvil om at deogså har sett de samme utfordringene som man så i Stor-tinget, og ønsket å gjøre noe lokalt med det. Jeg sier igjen:Det er beklagelig at Høyre ikke ønsker å være en del avdenne klimadugnaden.

Så til Høyres påstand om uforsvarlig saksbehandling.Det blir litt rart når representanten Halleraker står på dennetalerstolen og gratulerer Stortinget og Bømlo med dageni saken om en pakke som hadde en tilnærmet lik behand-lingstid. Så lenge Høyre var for veisatsingen, var det an-takeligvis greit med kort behandlingstid. Da blir det liteprinsipielt. Det er tydelig at dette er retorikk fra Høyresside.

Linda C. Hofstad Helleland vil heller ha OPS ennbom. Da lurer jeg på om dette er et fullt statlig finansiertOPS-prosjekt. Er dette et nytt OPS-prosjekt hvor det ikkeskal være noen bompengeinntekter? Jeg ber velgerne ogsålegge merke til Høyres kamuflering av bompenger medOPS. Jeg synes Høyre skal være ærlig og si at når de sierOPS, så mener de bompengeprosjekter.

Dette er en bra, helhetlig pakke for Trondheim, sominvesterer i kollektivtrafikk. De skal få på plass et helhet-lig gang- og sykkelveinett, satse på trafikksikkerhet og be-kjempe støy. De skal også redusere CO2-utslippene med20 pst. Dette er absolutt bra!

Helt til slutt vil jeg bare si at Jens Stoltenberg har lovtat staten aldri skal tvinge norske kommuner til å innførerushtidsavgift. Det har han heller ikke gjort. Her har detvært et ønske fra et stort lokalt flertall av seks partier omå innføre en rushtidseffekt, og det sier Stortinget ja til.

Arne Sortevik (FrP) [14:27:39]: Det er mange måterå drive utpressing på. Denne regjeringen har dyrket utpres-singsvirkemiddelet til nærmest fullkommenhet.

Det er også forskjell på Kvammapakken og Bømlo-

pakken i forhold til Trondheimspakken, som er langt meromfattende og langt mer kompleks. Derfor synes jeg atsammenligningen til Bergensprogrammet er mye mer re-levant, og der ble det tid til en langt bredere og langt mergrundig behandling.

Dette er de brutte løfters pakke. Det er de brutte løf-ters pakke, hvor løftebruddene kamufleres i nytale, hvorbompenger erstattes med miljøavgifter. Dette er en skat-tepakke med ekstraskatt helt generelt, med rushtidsav-gift, med avgift i begge retninger, som vi heller ikke hartid til å problematisere, og med bruk av bompenger tilkollektivdrift.

Bilistene skal i denne delen av pakken, som vi behand-ler her i dag, og som flertallet godkjenner, stilles i utsikt3 900 mill. kr i bompenger. Det hadde vært rimelig å få etanslag over hvor mye av de pengene som skal brukes tildrift av kollektivtrafikken, men det får vi altså ikke.

Så en helt annen ting til slutt. Også for mitt vedkom-mende er det siste sak med statsråden, siste debatt medsamferdselsministeren, som skal ha ros for stort enga-sjement og sterk fokusering på samferdsel. Vi er ganskeuenige om hvorvidt det engasjementet og fokuseringen hargitt Norge god samferdselspolitikk. Det har i alle fall gittbilistene store ekstraregninger. Det løftet som er kommeti Nasjonal transportplan, som vi behandlet i forrige uke,er et løfte om enda mer bompenger.

S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi-dentplassen.

Trond Helleland (H) [14:29:53]: Jeg husker startenav denne stortingsperioden da en nyvalgt, ung og entusias-tisk representant fra Oslo, Truls Wickholm, gikk i bresjenfor å ha en bred høring om Bergensprogrammet. Vi haddetil og med høring om saken i Bergen på et folkemøte, derflere hundre var til stede og hadde mulighet til å stille ko-miteen til veggs, stille spørsmål og komme med innlegg.Så går tiden, og representanten glir inn folden, og i løpetav to uker skal vi behandle en pakke som gjelder Trond-heim, som er mer omfattende når det gjelder bruk av nyevirkemidler, og som har en helt annen innretning når detgjelder drivstoffavgift, rushtidsavgift og andre virkemidler.

Så til representantene Wickholm og Langeland: Nei,Høyre kamuflerer ikke hva vi mener. Jeg sa i mitt innleggat Høyre lokalt og Høyre sentralt har åpnet for bompen-geinntekter knyttet til miljøtransportpakken i Trondheim.Såpass ærlige er vi at vi sier det vi mener. Men vi øns-ker altså å stemme imot denne pakken, ikke fordi det harvært kort tid til saksbehandlingen i Stortinget, men fordidet er nye prinsipper for skattlegging av bilistene. Og somrepresentanten Lien påpekte, så er det ikke noe busstilbudi Trondheim som kan fange opp de problemene som nåoppstår for bilistene. For dem som kjører inn til Trondheimforbi Lerkendal osv., der det tidligere var et kollektivfelt,er det en evig kamp for å komme seg inn til byen. Det ernå beregnet en time fra Klæbu og inn til Trondheim nåom morgenen – altså en økning på en halv time. Og deter altså ikke noe busstilbud som er tilpasset bygdene oggrendene i nabokommunene til Trondheim. Jeg trodde at

16. juni – Delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim 37332009

Trondheim skulle være en by som er åpen for innpendling,og som er avhengig av det.

Men dette er utfordringen til bystyret i Trondheim. Vårutfordring i Stortinget er å ta hensyn til de prinsippenesom skal legges til grunn. Det er derfor Høyre har ment atsaksbehandlingstiden og behandlingen av denne saken erfor dårlig, for det er helt riktig, som representanten Sor-tevik sier, selv om jeg er uenig i bruk av bompenger i deulike pakkene, at det er dusinvare. Vi har hatt noen og tret-ti slike bompengeproposisjoner til behandling i Stortingettidligere i denne perioden. Men dette er altså den førstepakken som inneholder nye elementer, som rushtidsavgift,og drivstoffavgift. Dette er helt nye elementer som Stor-tinget får kastet på seg, og som man skal avgjøre i løpetav én ukes saksbehandling i komiteen. Det er for dårlig.

Truls Wickholm (A) [14:33:03]: Det er jo hyggelig åbli omtalt som ung og lovende – eller hva det nå var re-presentanten Helleland sa. Men min kritikk av Høyre ogLinda Hellelands argumentasjon gikk på at man sier atman ikke vil være med på rushtidsavgiften. Man vil ikkevære med på dette opplegget, fordi det er en innføring aven ekstraskatt og en urettferdig skatt for Trondheims inn-byggere. Så går også Trond Helleland opp på talerstolenog sier at Høyre er for bompengeinnkreving, at det er heltgreit, og at dette er en del av et OPS-prosjekt. Da blirdet litt forvirrende for oss som sitter i salen, tror jeg, ogkanskje også for velgerne, å skjønne hva Høyre egentligmener. Er bompengeinnkreving usosial skatt, eller er deten helt akseptert del av veiprosjekter og OPS-prosjekter,som Høyre er for?

Når det gjelder behandlingen, behandlet Stortingetogså Oslopakke 3 i to trinn. I trinn 1 innførte vi et nyttprinsipp om at man kunne bruke inntekter fra bompenge-ringen til å drifte kollektivtrafikken. Det var en sak somhadde tilnærmet like lang behandlingstid i Stortinget, fordidet da var viktig også for Høyre å få på plass denne pakkeni Oslo. Men når Høyre er imot pakken, er det prinsipieltfeil å gjøre ting raskt for å løse ting lokalt.

Drivstoffavgiften er heller ikke til behandling nå. Denvil vi komme tilbake til i fase 2, og da vil Stortinget ogsåfå rikelig anledning til å diskutere hvordan det skal gjøres,hva det eventuelt vil bety for Trondheims innbyggere, ogogså som et prinsipp for samferdsel i resten av landet.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:35:22]: Eg trur denlitle ueinigheita som er i familien Helleland, lèt seg ryddaopp i. Den hørdest ikkje veldig alvorleg ut. Men det ermeir alvorleg det som Høgre no har kome fram til, fordet vil eg karakterisera som eit løftebrot. Erna Solberg harnemleg skrive under på at ein må redusera biltrafikken ibyområda viss ein skal få pengar frå belønningsordninga.Det signalet har Erna Solberg sendt til Trondheim kom-munestyre og til bystyret. Det er sendt rundt om i Noreg.Trondheim svarar på det signalet frå Høgre, men Høgreseier, nei, dette vil me ikkje vera med på. Høgre svararaltså ikkje på kva ein skal gjera for å redusera biltrafik-ken. Kva skal ein gjera med trafikkbiletet i Trondheim forå få ned klimagassutsleppa? Det svarar jo ikkje Høgre på.

Og då er det eit brot med det som står i klimaforliket. Po-enget er ikkje kva dei meiner lokalt i dei ulike partia. SVhar vore tydeleg på rushtidsavgift heile vegen i mange år,for me har trudd på at det verkar. Det har verka i Stock-holm, og det har verka i London. Tida har gått, og las-tebileigarane har slutta opp om SV. NHO er no for detteetter mange år, fordi dei ser at det er lurt. Dei ser at detblir mindre klimagassutslepp, og dei ser at trafikken glirbetre, og at næringslivet tener pengar. Høgre og høgresi-da har ikkje svaret på spørsmålet om korleis dei skal fåned bilkøane. Dei berre pøser på med pengar til asfalt oghåper det løyser seg sjølv.

Nei, eg meiner at Høgre her har eit forklaringsproblem.Framstegspartiet har no sitt løp, men kvar gong dei harmakt, er det altså sånn at då sit Arne Sortevik, Per Sand-berg og Siv Jensen og stemmer for at ein skal flå bilistanemed 14,5 milliardar kr. Det har dei gjort fleire gonger nårdei har hatt makt, utan spørsmål om å fjerna bompenge-ringane. Faktisk lét Framstegspartiet dei bli ståande. Einkan jo tvila på Framstegspartiets vilje i desse sakene og ibompengeproblematikken, når ein i posisjon ikkje fjernarein bom i det heile, men lèt dei stå og gladeleg tek imotpengane frå bilistane.

Det er veldig bra at Trondheim no får denne miljøpak-ka. Eg trur fleire byar kjem til å kopiera det Trondheimgjer, for eg trur fleire byar vil vera opptekne av å gjeradet som er bra for klimaet, som er bra for næringslivet, ogsom er bra for folk flest.

Presidenten: Trond Helleland har hatt ordet to gangertidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1minutt.

Trond Helleland (H) [14:38:25]: Jeg kan berolige kli-makamerat Langeland med at Høyre fortsatt står ved kli-maforliket på alle punkter, inkludert det punktet som sierat en kan innføre rushtidsavgift «eller andre trafikkregu-lerende tiltak». Derfor har Høyre – og her er familien Hel-leland samstemt – gått inn for at en kan innføre bompunk-ter i Trondheim. Men det vi går imot, er bomstasjon påVære, inn mot Malvik kommune, som overhodet ikke harnoe med nybygging av veier å gjøre, men bare vil hindrefolk i å kjøre til nabokommunen for å fylle bensin der.

Høyre går imot denne pakken fordi det innføres nyeprinsipper. Vi ønsker en god utvikling av miljø og trans-port i Trondheim. Det mener vi – det viste jeg også til i mittinnlegg – kan gjøres på andre måter og gjennom å stimu-lere, bruke gulrot istedenfor kun pisk, som representantenLangeland har gjort seg til talsmann for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.(Votering, se side 3816)

S a k n r . 1 1 [14:39:33]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endrin-ger i statsbudsjettet for 2009 under Helse- og omsorgs-departementet (takstoppgjørene for leger, psykologer og

16. juni – Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse- og omsorgsdepartementet3734 2009

fysioterapeuter, samt fullmakt til bestilling av pre-pande-mivaksine) (Innst. S. nr. 352 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 86(2008–2009))

Harald T. Nesvik (FrP) [14:40:03] (komiteens lederog ordfører for saken): Da skal vi bevege oss litt vekk fraasfalten og over på de mer myke verdiene.

Saken som vi har til behandling, dreier seg om to ting.Det ene er selve takstoppgjøret for leger, psykologer ogfysioterapeuter. Den andre saken er fullmakt til bestillingav prepandemivaksine.

Når det gjelder takstoppgjøret for leger, er det noe manmå komme tilbake til siden forhandlingene ikke er slutt-ført. Jeg vil i den forbindelse bare henvise til en enstemmigkomitémerknad i innstillingen. Der heter det:

«Komiteen støtter forslaget om å gi en fullmakt somdet legges opp til i proposisjonen, men under den klareforutsetning at det ikke blir en økning i egenbetalingenfor pasientene ut over de 5 prosent som allerede er ved-tatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettetfor 2009».Alle partier unntatt Fremskrittspartiet var med på en

egenandel på 5 pst.Grunnen til at jeg tar ordet i denne saken, er knyttet

til prepandemivaksine. Som de aller fleste sikkert har fåttmed seg, erklærte WHO den 11. juni en pandemi fase 6. Iden forbindelse har Norge forpliktet seg til å kjøpe innvaksine, slik at forslaget som ligger i proposisjonen omen prepandemivaksine, dermed faller bort. Jeg har derforfremmet et forslag om at vi gir en bestillingsfullmakt tilHelse- og omsorgsdepartementet under kap. 710, post 21Spesielle driftsutgifter. Det er en fullmakt på 830 mill. kr.,slik at man kan få kjøpt inn en vaksine. I avtaleverket er detsnakk om 9,4 millioner brukerdoser. Det står også gjen-gitt i innstillingen fra komiteen og viser at komiteen fak-tisk allerede hadde tatt høyde for dette i forbindelse medavgivelse av saken.

Med dette fremmer jeg det omdelte forslaget om enbestillingsfullmakt på 830 mill. kr, slik at Regjeringen hardet verktøyet som skal til for å kunne gjøre jobben ut-over høsten, uten å måtte komme tilbake til Stortinget. Jeghåper det er tilstrekkelig for Regjeringen, slik at vi nå fårdisse tingene på plass – til nytte og glede for det norskefolk.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tattopp det forslaget han refererte til.

Dag Ole Teigen (A) [14:42:51]: Jeg vil bare helt kortslutte meg til at det forslaget som nå er fremmet, er i trådmed den endringen som WHO har gjort.

Jeg vil for ordens skyld opplyse om at regjeringspartie-ne vil stemme for forslaget, slik at dette blir rett. Jeg regnermed at et samlet storting også kommer til å gjøre det.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:43:25]: Jegmener det er ønskelig og nødvendig for meg i denne an-ledning å si noen ord om situasjonen hva gjelder influensaA(H1N1).

Som også komiteens leder var inne på, hevet Verdenshelseorganisasjon, WHO, den 11. juni beredskapsnivåettil fase 6 i utviklingen av den nye influensaepidemien.Dette betyr at verden erfarer den første influensapandemi-en siden 1968. For første gang i historien blir vi imidler-tid ikke tatt på senga, men har, i motsetning til tidligerepandemier, hatt mulighet til å forberede oss.

WHOs beslutning om heving av beredskapsnivået erbasert på rapporter fra hele verden. Siste oppdaterte tall fraWHO viser at det så langt, pr. 15. juni, er registrert smit-tede i 76 land med nær 36 000 bekreftede smittetilfeller,inkludert 163 dødsfall. Blant EU- og EFTA-landene er detbekreftet nær 2 400 smittetilfeller, og første dødsfall blerapportert fra Skottland 14. juni.

Basert på tilgjengelig informasjon så langt vurdererWHO og også norske helsemyndigheter alvorligheten veddenne pandemien til å være moderat. Det overveldendeflertall av de smittede har erfart milde symptomer ogblir raskt helt friske, ofte uten behov for medikamentellbehandling.

Det er vanlig at virus utvikler seg over tid. Derfor ermyndighetene opptatt av å få mer kunnskap om hvordandette nye viruset eventuelt utvikler seg, og er forberedt påat sykdomsbildet kan bli mer alvorlig enn det er i dag. Dajeg deltok på Verdens helseforsamling for en tid tilbake,var det ikke minst denne faren for at viruset ikke er sta-bilt og kan endre seg, som ble vektlagt veldig sterkt, ikkeminst fra WHOs generalsekretær, doktor Chan.

I St.prp. nr. 86 for 2008–2009 er det redegjort for atNorge har forpliktet seg til å kjøpe 9,4 millioner vaksine-doser til en samlet pris på anslagsvis 650 mill. kr dersomWHO erklærer pandemi fase 6, videre at den nye avtalenom prepandemivaksine vil bli satt til side dersom produ-senten starter produksjon av pandemivaksine etter at pan-demi fase 6 er erklært. Med WHOs erklæring av fase 6er premissene for forslag til vedtak i St.prp. nr. 86 for2008–2009 knyttet til prepandemivaksine, dermed endretog har utløst behov for en fullmakt til å bestille 9,4 mil-lioner doser pandemivaksine innenfor en ramme på 650mill. kr. Jeg er glad for at Stortinget nå har ivaretatt detteved behandlingen av innstillingen i dag – at det ligger antil at Stortinget kan gjøre det.

Første leveranse av en pandemivaksine vil foreliggetidligst tre–fire måneder etter produksjonsstart, som for-ventes å skje i begynnelsen av juli. Folkehelseinstitut-tet er i gang med å klargjøre for vaksinering av be-folkningen i henhold til planene for vaksinering ved enpandemi.

Så bare helt til slutt noen få ord om takstoppgjø-ret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Vi forhand-ler med Den norske legeforening, Norsk Psykologforen-ing og Norsk Fysioterapeutforbund om økonomiske vilkårmv. Det er nå enighet med Psykologforeningen og Fysi-oterapeutforbundet om vilkårene for neste periode, mensforhandlingene med legene fortsatt pågår.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 11.

(Votering, se side 3817)

16. juni – Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse- og omsorgsdepartementet 37352009

S a k n r . 1 2 [14:47:43]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Gunvald Lud-vigsen og Trine Skei Grande om Personvernkommisjonensinnstilling, opprettelse av kjernejournal og sikring av sen-sitive helseopplysninger (Innst. S. nr. 296 (2008–2009), jf.Dokument nr. 8:70 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegneseg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletidpå inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olav Gunnar Ballo (SV) [14:48:50] (ordfører forsaken): Innst. S. nr. 296 gjelder et representantforslag frastortingsrepresentantene Gunvald Ludvigsen og Trine SkeiGrande om Personvernkommisjonens innstilling, oppret-telse av kjernejournal og sikring av personsensitive opp-lysninger. I dokumentet fremmes til sammen sju forslag.

Forslag I er sikring av sensitive personopplysninger,slik at de ikke formidles av helsepersonell til pasien-ter i påhør av uvedkommende, inkludert en revisjon avlegevisitten ved sykehus.

Forslag II dreier seg om pseudonymisering av indivi-dualiserende kjennetegn for elektronisk pasientjournal.

I forslag III ber forslagsstillerne Regjeringen om en re-degjørelse for hvor stort behov det reelt sett er for tilgangtil postjournaler på tvers av helseforetakene.

Forslag IV gjelder rett for pasientene til innsyn itilgangsloggen til pasientjournalen.

Forslag V gjelder opprettelse av et moratorium motetablering av nye helseregistre inntil dagens registre ergjennomgått.

Forslag VI gjelder opprettelse av elektronisk kjerne-journal, hvor den enkelte kan samtykke til at livsnødven-dige opplysninger kan lagres pseudonymisert og kryptert.

Forslag VII gjelder opplærings- og holdningsskapendetiltak for at taushetsplikten etterleves.

I merknadene fra komiteen viser komiteens flertall,fra Fremskrittspartiet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti ogVenstre, til sitater fra Personvernkommisjonen. Dette sita-tet er knyttet opp mot helseforskningsloven som ble vedtattden 20. juni 2008:

«Personvernkommisjonen har observert at deler avlovforslaget har vært gjenstand for kritikk og disku-sjon fra høringsinstansene og fagmiljøet. Dette gjelderblant annet bruken av såkalte brede samtykker, det vilsi samtykker som omfatter ett eller flere overordnedeforskningsformål og forskningsfelt, uten at de enkeltedetaljer som ønskes forsket på er spesifisert.»Flertallet har ytterligere et sitat fra Personvernkommi-

sjonen:

«En annen del av kritikken mot loven gjelder svek-kelse av personvernet ved at mulighetene for aviden-tifisering ikke utnyttes fullt ut. Etter Personvernkom-misjonens oppfatning kan en tilsvarende kritikk ogsårettes mot andre sentrale helseregistre, som for eksem-pel Norsk pasientregister, hvor lovgiver i nyere tid harvist en tendens til å velge bort pseudonymisering sompersonvernfremmende tiltak.»Forslag I, om at det opprettes nye rutiner for å sikre

retten til at sensitive helseopplysninger ikke formidles ipåhør av andre, støttes av en samlet komité.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartietog Fremskrittspartiet går imot forslag II, der Stortinget berRegjeringen utvikle standarden for elektronisk postjour-nal, slik at individualiserende kjennetegn ved enkle grepkan erstattes med genererte pseudonymer.

Når det gjelder forslag III, mener flertallet, alle partierminus Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at Regjeringen børlegge fram en stortingsmelding der det redegjøres for hvorstort behovet for tilgang på pasientjournaler på tvers reeltsett er.

Forslag IV, om tilgang til pasientlogg, har alle partierstøttet under behandlingen av Ot.prp. nr. 51. Forslaget erdermed ivaretatt.

Forslag V, om moratorium mot nye helseregistre, støt-tes av et mindretall bestående av Høyre, SV, KristeligFolkeparti og Venstre.

Forslag VI, om opprettelse av elektronisk kjernejour-nal, støttes av et mindretall bestående av Høyre, SV,Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag VII, tilrettelegging for opplærings- og hold-ningsskapende tiltak for at taushetsplikten skal ivaretas,støttes av hele komiteen.

Det betyr altså at forslagsstillerne på flere punkterenten har fått med seg et flertall i komiteen eller også helekomiteen.

Så har jeg lyst til å legge til i det minuttet jeg har igjen,at jeg opplevde i morges i forbindelse med en diskusjon påNyhetskanalen i TV 2 med overordnet ansvarlig for Na-sjonalt senter for telemedisin at begrepet «personvern» nåtydeligvis gis et helt nytt innhold. For vedkommende ar-gumenterte der med at man med personvern også menerat pasientens interesser i forhold til forsvarlig behandlingivaretas på en annen måte enn tidligere. Jeg har også lagtmerke til at i korrespondanse med komiteen i forbindelsemed behandlingen av saken har helseministeren tatt i bruket nytt begrep, nemlig «pasientvernet». Jeg ser at det påden måten, med den type nytale, oppstår en slags uklar-het om hva personvern egentlig er. Jeg har derfor lyst tilå sitere fra Wikipedia når det gjelder begrepet:

«Personvern er vern om det personlige individ, menkan inneha noe forskjellig betydning, avhengig av kon-tekst. To vanlige måter å betrakte begrepet på går utpå å se begrepet i en teknisk og en sosial kontekst.Det tekniske synspunktet går ut på å kontrollere infor-masjon om en selv og hva den brukes til. Den sosialetolkningen handler om at alle har et behov for å værealene.»Det er altså i den konteksten at flertallet og mindretal-

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

3736 2009

let i komiteen har understreket at det er viktig å ivaretapersonvernet.

Presidenten: Ønsker representanten Olav GunnarBallo å ta opp forslagene nr. 1, 2 og 3, fra mindretallet?

Olav Gunnar Ballo (SV) [14:54:09]: Ja.

Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo harda tatt opp de forslagene det er referert til.

Jan Bøhler (A) [14:54:26]: Denne saken vitner omat det er engasjement i helse- og omsorgskomiteen medhensyn til hvordan vi skal få bedre pasientbehandling ogbedre personvern til å gå hånd i hånd. Det fremmes joogså to samlede komitéforslag, og et av forslagene som låi representantforslaget, anser komiteen som ivaretatt.

Jeg vil bruke min tid til å kommentere et par problem-stillinger som jeg mener er viktige i representantforslaget.Det ene gjelder det moratoriet som er foreslått, og som etmindretall i komiteen støtter, når det gjelder helseregistre.Det synet som det blir gitt uttrykk for i representantfor-slaget, at helseregistre ikke redder liv, og at ingen av vårehelseregistre brukes i forbindelse med behandling, over-rasker meg. Forrige gang Venstre hevdet et lignende syn,mottok Venstres stortingsgruppe et brev fra Kreftregiste-ret der Kreftregisteret bl.a. påviste at man på bakgrunnav den gjennomgangen som de foretok av behandlingenav endetarmskreft og tykktarmskreft i Norge, hadde redu-sert antall tilbakefall fra 28 pst. til 9 pst. – ca. 200 men-nesker i året ble reddet fra tilbakefall ved tykktarmskreft/endetarmskreft. Lignende gjennomganger gjøres på andreområder av Kreftregisteret, og det vitner om en litt skrem-mende mangel på innsyn i hva man fremmer forslag om,når man ikke setter seg inn i brev man får, og tar hensyntil det i sin argumentasjon.

Et annet aktuelt spørsmål i forhold til dette moratorietvil være arbeidet med et nytt nasjonalt hjerte- og karregis-ter. Vi har her på Stortinget diskutert hvordan behandlin-gen av gruppen slagpasienter er veldig ulik rundt i Norgesland – 15 pst. får trombolyse, altså blodproppoppløsen-de medisinsk behandling, i Haukelands foretaksområde,mens bare i gjennomsnitt 1 pst. får det på landsbasis. Sy-kehuset i Fredrikstad gir flere en slik avansert behandling,langt flere enn det Ullevål universitetssykehus bl.a. hargreid å gjøre i samme tidsperiode, siden det ble innført,så det er store forskjeller. Dette gjelder 15 000 pasienteri året – det er bare slagpasientene, og det er mange andresom har ulike hjerte- og karsykdommer. Det er åpenbart atet slikt helseregister innenfor hjerte- og karområdet, hvisvi fikk samme kvalitet på det som Kreftregisteret, villebety mye for å redde liv og for å få mulighet til å behand-le disse pasientene bedre. Så det er urovekkende, menerjeg, at et mindretall kan hoppe på et forslag om morato-rium på denne måten. Jeg vil si at andre helseregistre ogkvalitetsregistre som man jobber med i fagmiljøene, f.eks.i forbindelse med nevrologiske sykdommer som Alzhei-mer, ALS, MS, Parkinson, også vil være veldig viktige åse på her på Stortinget, for å få opp kvaliteten ved så ut-

satte sykdomsområder som dette. Det samme gjelder mus-kel- og skjelettlidelser, hvor vi mangler kvalitet i deler avbehandlingen, og det blir også viktig å få fram flere un-derregistre, behandlingsregistre, i forbindelse med kreft-sykdommer. Det er et paradoks at en har inntrykk av at ender vil kunne åpne for det, og hvis mindretallet er for flerekvalitetsregistre i forbindelse med kreft, er det vanskelig åse den prinsipielle forskjellen ved å gå inn på disse andreregistrene.

Jeg synes at det flertallet viser til i innstillingen, nemligat statsråden og departementet har etablert et nasjonalt pro-sjekt, som startet i 2008, for å sikre kvalitet og personverni helseregistrene, er en mye bedre vei å gå. Man bør ikkefremme raske konklusjoner i disse krevende spørsmålene.

Det gjelder også nasjonal kjernejournal. En samlet ko-mité er for en nasjonal kjernejournal, men flertallet gårikke inn for nå å konkludere med at den skal være samtyk-kebasert, pseudonymisert, kryptert osv. Vi mener vi tren-ger en utredning av det, en oversikt over hva bl.a. nasjonalkjernejournal skal inneholde.

Også forslaget, som man hopper på vel raskt, om pseu-donymisering av e-post, som mindretallet fremmer, virkerlitt lite kvalitetssikret. Når man spør Regjeringen om hvor-dan Helsedepartementet ser på det forslaget, svarer Helse-departementet i brev til komiteen at det for dem ikke virkersom om det gir mening, fordi man har regler for unntakfra offentlighet, regler for at post som er unntatt offentlig-het, utgår av e-postlister osv, og man forstår ikke hvordankryptering eller pseudonymisering skal fungere i forholdtil det for e-postsystemet. Det sies ingenting fra forslags-stillerne om hvordan man tenker seg det, og det sies sværtlite i innstillingen fra mindretallet.

Så jeg ønsker gjennomgående et godt samarbeid ombedre personvern, men jeg mener at vi må jobbe grundi-gere med forslagene enn det som går fram av innstillingenfra mindretallet.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:00:04] (komiteens leder):Innledningsvis vil jeg faktisk gi ros til representantene fraVenstre som har fremmet dette forslaget, for forslaget erviktig i den forstand at man jevnlig har disse debatteneknyttet til personvern og lagring av informasjon, og ikkeminst det som har med helseregister å gjøre. Vi hadde forså vidt en tilsvarende debatt i forrige uke, der vi haddeen konkret sak om helseregisterloven, men også en mergenerell debatt knyttet til disse temaene.

Når vi snakker om dette, er det litt viktig at man harslått fast følgende, i hvert fall fra Fremskrittspartiets side:Målet i seg selv er ikke flest mulig helseregistre, målet erå ha de riktige helseregistrene, helseregistre som gjør at vikan få på plass en bedre pasientbehandling, og at vi kangå videre, slik at pasientene får det tilbudet som de harmest nytte av. Det er jo det som er målet med dette. Menda skal vi heller ikke se oss blinde på og nærmest si at nåer vi kommet dit, nå skal vi ikke ha flere registre, eller atvi skal ha et moratorium, som mindretallet gir uttrykk forher.

Jeg er svært usikker på hva som kunne ha blitt konse-kvensene av et slikt moratorium hvis det hadde fått fler-

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

37372009

tall. Representanten Bøhler var inne på det med hjerte- ogkarregister. Jeg er ikke helt sikker på om man vet alt. Kandet f.eks. påvirke en del andre underregistre? Selv om manhar gitt konsesjon til hovedregisteret, som er Kreftregiste-ret, kan det plutselig bli slik at det også vil kunne rammeen del av disse underregistrene? Jeg vet ikke nok om dette.Jeg kan ikke jusen i det. Selv om også jeg har fått opplystat disse ikke vil bli rammet, er jeg allikevel ikke sikker.

Jeg vil også knytte noen kommentarer til det som harmed kjernejournaler å gjøre, altså forslag nr. 3 fra mindre-tallet. Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet ikke støtter detforslaget, er at vi først må se på hva som skal være innhol-det i kjernejournalen, før vi ser på om det skal være pseu-donymisert, kryptert og samtykkebasert. Da vil vi kommetilbake til det. For man må jo komme tilbake til Stortin-get med dette før et slikt forslag vil kunne bli vedtatt.Fremskrittspartiet vil ta stilling til det når det kommer.

Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at ting skal væresamtykkebasert. Men la oss nå først se på selve innholdeti kjernejournalen før vi gjør det endelige vedtaket. Det erderfor Fremskrittspartiet stemmer imot, og det skriver viogså i våre merknader, at vi vil avvente og se innholdeti den. Det samme gjelder det jeg har sagt som har medmoratorium å gjøre.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal ha gode hel-seregister, men samtidig er vi opptatt av at vi også måbeskytte pasientene, altså de som er registrert der, mot eteventuelt misbruk. Det føler vi at vi gjør gjennom de for-slagene som vi har gått inn for her, I, II og III, som er godeforslag. Dem støtter vi fullt ut. Vi ønsker også en meldingfor å se på bruken av og behovet for et helseregister påtvers av helseforetakene. Det er det viktig å få med.

Når det gjelder nye helseregistre, tror jeg vi skal ta innover oss det som har med moratoriet å gjøre: Alle helse-register må jo komme til Stortinget for å bli vedtatt. Deter lovbasert. Dermed vil vi ta stilling til dette underveis,etter hvert som det kommer hit, gjøre et grundig arbeid iStortinget og ta vurderingen der, i stedet for å si at nå tarvi et moratorium. Det vil kunne ta sin tid før man da kankomme videre. Det kan være at vi går glipp av viktige tingunderveis, men vi stoler på at Stortinget i slike sammen-henger vil kunne ta den riktige vurderingen i hvert enkelttilfelle.

Inge Lønning (H) [15:04:24]: Noe av problemet i detmoderne kunnskapssamfunn er at kunnskapen er sektori-sert og spesialisert, og det fører gjerne til at organiseringenblir det samme og politikken blir det samme.

Av og til kan man sitte med en fornemmelse av atSkriftens ord om at den ene hånden ikke skal vite hva denandre gjør, er det idealet som ligger til grunn for måtenvi organiserer samfunnet på. Derfor kan det være verdt åminne om at det som er utgangspunktet for dette repre-sentantforslaget, er Personvernkommisjonens innstilling,hvor det så vidt jeg har registrert, har vært unison poli-tisk enighet om at det er behov for en bred gjennomgangav personvernproblematikken på alle samfunnsområder,på samme tid. Videre, så vidt jeg har registrert, er prak-tisk talt alle anbefalingene fra Personvernkommisjonen

enstemmige, og det er et tverrpolitisk, bredt sammensattutvalg.

Det er Personvernkommisjonen som har tatt til orde foret moratorium, med den begrunnelse at de ser at det er enhel serie med uløste personvernutfordringer i helsesekto-ren, og med den utvikling vi har hatt av helselovgivningende siste år.

Helsetilsynet, Helsedirektoratet og Datatilsynet harikke tatt til orde for et moratorium i sine høringsuttalelsertil Ot.prp. nr. 51 for 2008–2009, men de har argumen-tert langs nøyaktig de samme linjer som en enstemmigpersonvernkommisjon, nemlig at vi er i ferd med å over-trekke kontoen for tillit til at personvernet blir ivaretatt påforsvarlig måte. Jeg har ennå til gode å se én rapport fraDatatilsynet etter at man har gått inn og foretatt sjekkerav situasjonen i dag, som konkluderer med at det ikke eravvik og feil og klare forsømmelser i rutinene ved vårestore helseforetak.

Den siste rapporten, som gjelder Oslo universitetssy-kehus, kom i forrige uke, og den påtaler igjen helt åpen-bare svikt og feil ved dagens system. Da må det være rik-tig, når man går videre i retning av å åpne kvantitativt settfor enda større risiko enn før – for det er nå en gang slikat jo større kvantitet av informasjon som overføres, destostørre er risikoen for at noe av dette kan misbrukes – å tahensyn til de erfaringene som allerede er vunnet, og ta segtid til å sikre at personvernet er skikkelig ivaretatt.

Etter mitt skjønn burde alle forslagene ha vært vedtattenstemmig, og det burde ha vært en enstemmig komitésom hadde stilt seg bak dem, for jeg kan ikke se at deter fremført noen tungtveiende argumenter mot noen av deforslagene som foreligger fra Venstre i denne sak.

La meg bore litt dypere når det gjelder forslag VI omkjernejournal, som også komiteens leder brukte litt tid påi sitt innlegg i sted. Det er for meg uforståelig hva manmener når man sier at man ikke har noe grunnlag for åta stilling til hvorvidt dette bør være samtykkebasert ellerikke. Hva slags scenario er det man ser for seg hvor detikke trenger å være samtykkebasert? Det er for meg ufor-ståelig. Hvis man mener alvor med det man sa i innstillin-gen til Ot.prp. nr. 51, hvor jo flertallet i komiteen innførteet samtykkekrav som ikke forelå i forslaget fra Regjerin-gen, må vel det være å forstå som et prinsipielt begrun-net standpunkt, og ikke som et skjønnsmessig kvantitativtvurderingsstandpunkt når det gjelder antallet opplysningerdet dreier seg om.

For meg er samtykkeprinsippet, informert samtykke velå merke, virkelig et prinsipp, og det er uoppgivelig. Jeg erikke i stand til å forstå at noen sier at de må vente og sehvor mange opplysninger som skal inn i en kjernejournal,før man tar standpunkt til om man skal be om samtykkeeller ikke. Det er for meg ubegripelig.

Laila Dåvøy (KrF) [15:09:56]: Jeg vil først av alt fåtakke representantene fra Venstre for dette gode forslaget.Forslaget slik jeg ser det, er et svar på Ot.prp. nr. 51, somkomiteen behandlet i Odelstinget i forrige uke, og somble vedtatt mot Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti ogrepresentanten Ballos stemmer – i alle fall når det gjaldt

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

3738 2009

noen av de viktige forslagene. Det forslaget vi behandleri dag, mener jeg er et fullgodt og mer realistisk alternativså langt som vi er kommet i dag hva gjelder personvern.Kristelig Folkeparti støtter fullt ut forslaget om innføringav kjernejournal som skal inneholde livsnødvendige opp-lysninger, i motsetning til Regjeringens forslag, som varsvært vidtgående.

Jeg vil i mitt innlegg ta utgangspunkt i Mental Helsesuttalelser om Venstres forslag. Det er interessant å høre hvaorganisasjoner knyttet til psykisk helse, mener. De støtterforslaget, og de mener at forslaget er et godt forsøk på å av-grense Regjeringens forslag i ovennevnte odelstingspropo-sisjon. Blant annet støtter de seg til representantforslagetsinnhold, der det heter:

«De store problemene i helsevesenet handler om feildiagnose, (og da ofte fordi det begås feil, ikke fordidet er mangel på opplysninger) Elektronisk kommuni-kasjon fjerner ikke feildiagnoser, feilbehandling ellerfeilmedisinering. Men det kan derimot gjøre folk reddefor å snakke med helsepersonell og øke sjansen for atnaboen og andre uvedkommende får vite ting som denenkelte ønsker å holde privat.»Dette er en bekymring som mange pasientgrupper

innen psykisk helsevern ser for seg kan bli et problem iframtiden når de vil ha større sikkerhet enn det de har fåtti dag.

Det har vært interessant å lese ulike innlegg på nett-steder i de sosiale mediene etter at Regjeringen fremmetOt.prp. nr. 51. Svært mange har fortalt om episoder deregen journal har kommet på avveier eller er blitt «lekket»fra. Andre mener det er helt greit å innføre Regjeringensordning. Uansett: Regjeringen har altså ikke klart å for-midle eller skape forståelse og ro i alle rekker for at deresforslag er det best tenkelige med hensyn til ivaretakelse avpersonvernet. Da er det, slik jeg ser det, helt nødvendig åvære føre var. I så måte er Venstres forslag glimrende ogbetimelig.

Jeg er enig i det som står i representantforslaget, omat det handler om at for hver opplysning som blir letteretilgjengelig, øker sjansen for at opplysninger kan kommepå avveier. Jeg er også enig i at selv om ingenting kom-mer ut, er det uakseptabelt at folk av ren nysgjerrighetkanskje skal kunne lese en persons fullstendige medisin-ske historie. Vi må være trygge for at det aldri kommer tilå skje.

Vi ser at alle barrierer forsvinner, at mer og mer av liv-ene våre åpnes for andre. Personvernet utfordres litt etterlitt i ulike saker, som etter min mening samlet sett kan blifaretruende.

Jeg mener veldig sterkt at regjeringspartiene og Frem-skrittspartiet nærmest overkjørte opposisjonspartiene,Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, viktige pasientor-ganisasjoner som FFO og Mental Helse, og andre vikti-ge instanser som Den norske legeforening, Helsetilsynetog Datatilsynet i forrige uke, gjennom vedtakene som blegjort i forbindelse med Ot.prp. nr. 51. De har ikke villethøre på forslag – jeg vil si – til bedre løsninger. Det erbeklagelig.

Jeg har også lyst til å takke representanten Ballo for

hans gode klargjøringer av begrepet «personvern». Jeg trordet var klokt og betimelig at vi fikk en gjennomgang avdet begrepet.

Og så finner jeg det ganske pussig at representantenBøhler kritiserer dette forslaget, Venstres forslag, for åvære uferdig. Han bruker vel også begrepet «lite kvalitets-sikret». Jeg vil bare henvise til Regjeringens Ot.prp. nr. 51,som virkelig av tunge høringsinstanser ble kritisert for åvære uklar og prematur.

Gunvald Ludvigsen (V) [15:14:44] : Først vil eg seietusen takk til alle som har kome med godord om dette re-presentantforslaget. Det teiknar godt, for vi må ha ei slagsfelles plattform når vi skal diskutere så prinsipielle tingsom personvernet er.

Respekten for den enkelte sitt privatliv er ein grunn-leggjande menneskerett som må takast vare på av helsete-nesta i samsvar med artikkel 8 i Den europeiske menneske-rettskommisjonen og artikkel 17 i kommisjonen om sivileog politiske rettar. Pasientane sine privatliv er beskytta bl.a.gjennom fastsetjing av helsepersonalet si teieplikt, som frågamalt av har vore berebjelken i lege-pasient-forholdet, ogsom er ein føresetnad og ein grunnorm for helsetenesta.Utan tillit til behandlarane si teieplikt ville mange la vereå oppsøke helsevesenet når dei treng hjelp.

Det er alminneleg akseptert at teieplikta er avgjerandefor det tillitsforholdet som må herske mellom pasient oghelsetenesta. Pasienten skal kunne tru seg til behandlarensin i trygg forvissing om at informasjon ikkje blir braktvidare, og behandlaren skal kunne ta imot opplysningar iforvissing om at desse ikkje kan krevjast uleverte.

Det som eg no sa, var noko som står i innstillinga,og som heile komiteen er einig i. Alt hadde vore berrefryd og gaman, hadde ikkje Personvernkommisjonen gåttså tungt inn i personvernet i helsesektoren som dei gjer iNOU 2009:1. Då hadde Venstre heller ikkje fremma deiforslaga vi behandlar i denne saka.

I grunnen trur eg, noko som eg også får inntrykk avnår eg høyrer talarane her, at dei aller fleste er opptekneav personvernet. Men eg trur mange har eit naivt syn påIT-teknikken, at han er ufeilbarleg, og at alt helseperso-nell er aktverdige og ikkje nysgjerrige borgarar. Dessver-re høyrer vi altfor ofte om tekniske og menneskelege feilknytte til helseregister som inneheld dei mest sensitivehelseopplysningar. Snoking i pasientjournalar er dessver-re heller ikkje sjeldan. Eg har lese ei felles årsmelding fråpasientomboda. Vi har 19 pasientombod i Noreg, og deihar gitt ut ei felles årsmelding for 2008. Årsmeldinga tekopp tre punkt. Punkt ein gjeld personvernet og teieplikta,punkt to gjeld brot på rettar i det psykiske helsevernet, ogpunkt tre gjeld samhandling og visjon om ei heilskapleghelseteneste.

Alle tre punkta er viktige, men eg noterer meg at detførste punktet som desse 19 pasientomboda tek opp, ogdesse omboda må vi vel kunne karakterisere som kanskjepasientane sine fremste talsmenn, gjeld personvernet ogteieplikta. Eg tolkar dette slik at personvernet er særs vik-tig for pasientane, og at debatten vi hadde i Odelstinget sistonsdag om Ot.prp. nr. 51, og debatten vi har her i dag, er

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

37392009

uhyre viktige. Eg kunne ha sitert frå denne årsmeldinga.Det skal eg ikkje gjere, berre vise til ho.

Venstre er i alle fall glad for at heile komiteen støttardei forslaga som saksordføraren refererte til.

Det som eg til slutt vil snakke lite grann om, er nokrekommentarar frå ein annan representant. Eg oppfattar re-presentanten Bøhler sitt syn som at han er ute etter ei nærsagt uendeleg liste med helseregister. Alle register er posi-tive. Eg meiner at ein naturlegvis skal ha helseregister, ogat ein skal forske. Men eg meiner at det er ingen problemå forske viss ein brukar pseudonym og ikkje gjer namnaallment kjende.

Når det gjeld forslag nr. 2, om moratorium, kva er detvi seier der? Jo, vi seier at vi vil ha ein gjennomgang ogei utgreiing av dette. Elles når det gjeld dette punktet iOt.prp. nr. 51, som var veldig mykje diskutert, om behovetfor tilgang på tvers: I tilrådinga frå komiteen, III, foreslårvi at vi skal få ei utgreiing av behovet for tilgang på tvers.Eg trur rett og slett at vi har veldig god tid på oss før til-gang på tvers er komen på plass, så eg kan ikkje forstå atikkje alle kan støtte det punktet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:20:27]: Det erhelt avgjørende for helsetjenesten at den kan sikre trygg ogsikker kommunikasjon av helseopplysninger. Det gjelderså vel muntlig kommunikasjon som skriftlig og elektroniskkommunikasjon. Helseopplysninger skal behandles medvarsomhet og respekt for integriteten til den opplysningengjelder.

Taushetsbelagte opplysninger kan ved opphold i syke-hus bli røpet ved legevisitten ved at andre pasienter ellerkanskje også besøkende overhører en samtale mellom enlege og hans eller hennes pasient. Jeg er selvfølgelig enigmed komiteen i at dette må unngås så langt det er mulig.

Statens helsetilsyn kan gi pålegg om å rette på forhol-dene hvis virksomheter drives på en måte som kan ha ska-delige følger for pasienter eller på annen måte er uheldigeller uforsvarlig, herunder ivaretakelse av taushetsplikten.

Jeg vil be Helsedirektoratet og Helsetilsynet vurderehvilke tiltak direktorat og tilsyn anser som nødvendige forå sikre bedre personvern i behandling av og kontakt medpasientene.

Når det gjelder bruk av pseudonymer i en elektroniskpostjournal, er jeg usikker på om dette vil innebære en styr-king av personvernet. De som fører og mottar posten, viluansett måtte vite avsenders eller mottakers identitet forbesvarelse av henvendelsen. Det må alltid kontrolleres atopplysninger som legges ut på en elektronisk postjournal,ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger. Selv om enskulle endre standarden på en elektronisk postjournal, vilman fortsatt stå i fare for at det skjer menneskelige feil.

Det er for øvrig Kultur- og kirkedepartementet som eransvarlig for arkivlovgivningen.

Behovet for tilgang til pasientopplysninger på tvers avhelseforetak ble drøftet under debatten om Ot. prp. nr. 51den 10. juni. Proposisjonen bygger bl.a. på rapporten frade regionale helseforetakene til Helse- og omsorgsdeparte-mentet i desember 2006, hvor behovet for spesialisthelse-tjenesten er utredet. Norsk senter for elektronisk pasient-

journal gjorde en utredning for Helsedirektoratet i 2007om det samme, og jeg nøyer meg med å vise til det.

Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av å sikreet godt personvern. Det er umulig å sikre en god og for-svarlig helsetjeneste uten samtidig å sikre et godt person-vern. Et sentralt element i personvernet er at den enkelteskal ha rett til og en reell mulighet til å ha kontroll overhelseopplysninger om seg selv. Jeg er derfor glad for at etflertall i Odelstinget sluttet seg til helse- og omsorgsko-miteens innstilling om å lovfeste pasientens innsynsrett ilogg.

Teknologisk utvikling gir stadig bedre og nye mulighe-ter for å innhente helseopplysninger til bruk for behandlingog forskning, men det gir også store personvernmessigeutfordringer. Bruk av teknologi for å bedre personvernetog å gi et godt regelverk vil gi grunnlag for fortsatt åsamle og bruke data til bl.a. forskning. De sentrale hel-se- og kvalitetsregistrene skal gjennomgås med sikte påbedre utnyttelse, bedre kvalitet og sikrere håndtering avdata til forskning og helseovervåking. Det kan bli foreslåttnye helseregistre dersom det vurderes viktig for et bedrehelsevesen.

Departementet har under utredning et sentralt be-handlingsrettet helseregister, ofte kalt kjernejournal. Be-handlende helsepersonell skal ved uplanlagte behov forhelsehjelp kunne få tilgang til kritisk informasjon om en-keltpasienter. En forutsetning for at man kan gi rask, ef-fektiv faglig og forsvarlig helsehjelp til en pasient er atman vet hvem denne pasienten er. Helseregistre som bru-kes til pasientbehandling, må ha helseopplysninger som ergjenfinnbare på bakgrunn av en persons identitet. Opplys-ninger i en kjernejournal kan derfor ikke lagres pseudo-nymisert. Kryptering vil bli vurdert, men det er for tidligå konkludere med om dette er mulig og hensiktsmes-sig.

Kunnskap og holdninger hos dem som behandler helse-opplysninger, er viktig. Ledelsen i enhver helsevirksomhethar ansvar for å sørge for nødvendig opplæring, kunnskapog holdninger, slik at ansatte har god kjennskap til regle-ne om informasjonssikkerhet, herunder taushetsplikt, pasi-entrettigheter, rutiner, etc. Det vil bli inntatt bestemmelserom dette i forskriften om informasjonssikkerhet som nå erunder arbeid. Jeg vil også vurdere å be Helsedirektoratetom å utarbeide en veileder for dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:25:26]: Det norske folkbeveger seg – holdt jeg på å si – over landegrensene. Vi eret reisende folkeferd både i arbeidssammenheng og ikkeminst i feriesammenheng. Det blir stadig vanligere at folk,i kortere eller lengre perioder, bosetter seg i utlandet, ogsykdom oppstår. I slike sammenhenger er det selvfølge-lig viktig å ha tilgang til helseinformasjon om den enkel-te der man måtte befinne seg. Derfor er det viktig å få påplass en kjernejournal og et elektronisk helsekort, menerFremskrittspartiet.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvor står vi i dag? Vivet at det foregår en utredning på feltet: Kan statsråden si

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

3740 2009

noe om når man kan forvente å få en slik sak, eller i hvertfall hva han ser som progresjonen i denne saken? Detteer faktisk veldig viktig for dem som beveger seg og er påreise.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:26:30]: Det lig-ger nok et stykke fram før vi er der. Vi må være klar overat det som ble vedtatt i Odelstinget i forrige uke, knyttettil Ot.prp. nr. 51, er at det nå åpnes for at det kan lagesforskrifter som kan danne grunnlag for forsøk med f.eks.regionale kjernejournaler. Vi er ikke kommet lenger enn atdet i lovverket åpnes for å gjennomføre prosjekt og forsøkmed regionale kjernejournaler. Først etter at vi har gjortoss noen erfaringer med det, vil det kunne være spørsmålom å gå så langt som komiteens flertall ønsker nå, nem-lig å lage nasjonale kjernejournaler. Så langt har ikke de-partementet vært villig til å gå ennå. Først etter at det erutviklet, kan vi vurdere elektroniske kort som enten skalstyre tilgangen til journalen, eller som kan inneholde opp-lysninger som man kan bringe med seg ut i verden. Detskjer jo et arbeid i EU-sammenheng her, men heller ikkedet arbeidet har kommet så langt, så det er et stykke framtil dit Harald T. Nesvik ønsker seg.

Inge Lønning (H) [15:27:50]: Statsråden uttrykte singlede over at det under komitébehandlingen av Ot.prp.nr. 51 var kommet inn en del ting. Han nevnte ikke sam-tykkekravet, men jeg går ut fra hans glede omfatter detogså. Det er bakgrunnen for mitt spørsmål. Som jeg sa imitt innlegg i sted, undrer jeg meg stort over at man ikkeer i stand til å ta stilling til hvorvidt prinsippet om infor-mert samtykke bør ligge til grunn også i forbindelse meden nasjonal kjernejournal, for den dreier seg jo virkelig omdet identifiserbare enkeltindivids opplysninger og har ikkenoe annet formål enn å dekke behovet for opplysninger ipåkommende tilfelle for vedkommende person.

Nå er det etter norsk helselov slik at ingen av oss harplikt til å motta behandling. Vi har til og med rett til å mot-sette oss behandling. Hvorfor kan statsråden da se for segden mulighet at man ikke skal ha rett til å motsette seg atdet lagres opplysninger?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:29:01]: Depar-tementet og Regjeringen er ikke så dristige som represen-tanten Lønning at vi allerede nå er villig til å gå så langtat vi går inn for en nasjonal kjernejournal. Det må nokgjøres en del arbeid i forkant av det, f.eks. å sikre person-vernet bedre, før vi er villige til å gå så langt. Derfor gårvi nå inn for at det kan åpnes for forsøk med en regio-nal kjernejournal. Dersom det skulle bli aktuelt i kjølvan-net av Ot.prp. nr. 51, og det blir et spørsmål om at opp-lysninger i en elektronisk kjernejournal, i en region, skalvære opplysninger som flere har tilgang til, mener jeg atdet må være samtykkebasert. Det vil være den eneste lo-giske konsekvensen av det vedtak som Odelstinget fatteti forrige uke.

Laila Dåvøy (KrF) [15:30:05]: Jeg ble svært begeist-ret for Olav Gunnar Ballos definisjon av dette med per-

sonvern, og ser at det er utrolig viktig. Det jeg ønsker åspørre om, er om statsråden er enig i representanten Ballosdefinisjon av personvern, og at det er viktig at dette be-grepet ikke utvannes. Jeg antar at helseministeren menerat hans begrep «pasientvern» ikke er synonymt med be-grepet «personvern». Eller er vi i ferd med å utvanne detallerede?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:30:40]: Nåhørte jeg også representanten Ballo lese opp en definisjon.Det er litt vanskelig i farten å si at ethvert ord som der blelest opp, er nøyaktig lik den måten jeg selv ville ha definertdet. Men det hørtes i farten ut som en god definisjon.

Det at man er opptatt av personvern, betyr ikke at manikke også kan være opptatt av pasientvern. Det jeg menerer min og denne salens store utfordring, er å legge vektpå begge deler – at vi skal greie å få til et godt pasient-vern med et godt personvern. Greier vi det, ivaretar vi deviktige interessene som ligger i personvernet, men vi gjørdet på en slik måte at vi samtidig styrker pasientens rollei helsevesenet. Det er min og Regjeringens ambisjon. Jegregistrerer at vi diskuterer fram og tilbake om vi lykkes i ånå den ambisjonen, men for meg er det ikke noen motset-ning mellom personvern og pasientvern. Men vi må huskepersonvernet når vi jobber med å utvikle pasientvernet.

Olav Gunnar Ballo (SV) [15:31:52]: I debatten omOt.prp. nr. 51 refererte statsråden til Oslo universitetssy-kehus og ivaretakelsen av personvernet der. Han sa:

«Det er selvfølgelig ikke slik at da Oslo universitets-sykehus ble etablert, fikk vi en situasjon der alt helse-personell fikk tilgang til alle journalene. Det er kont-rollert. Det er regler for hvem som skal kunne gå inn ijournaler, også ved Oslo universitetssykehus – faktiskganske strenge regler.»Dette ble sagt den 10. juni. Den 8. juni kom Datatilsy-

net med en rapport, nettopp fra Oslo universitetssykehus,avdeling Aker, der man kan lese følgende:

«Forholdet som er gransket ved Oslo Universitets-sykehus, Aker avdekker at foretaket ikke har hatt entilfredsstillende Internkontroll slik regelverket krever.Det er videre stadfestet relativt vid tilgangskontroll, ikombinasjon med mangelfulle kontrollsystemer for åavdekke eventuell uautorisert tilgang til eller bruk avhelseopplysninger. Datatilsynet konstaterer videre atdet er uklare rammer for melding av avviket internt iforetaket og for så vidt også i forhold til pliktmessigemeldinger til Datatilsynet etter personopplysningsfor-skriftens § 2-6.»Kjente statsråden til denne rapporten fra Datatilsynet

da han redegjorde for saken i Stortinget den 10. juni?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:33:02]: Ettermin oppfatning er det ikke noe motsetningsforhold mel-lom det jeg sa i Stortinget og det som kommer fram av Da-tatilsynets rapport. Jeg konstaterte i det jeg sa til Stortin-get, at det er et strengt regelverk. Så konstaterer jeg ogsåat det er krevende å sørge for at det regelverket etterleves.Jeg har overhodet ikke lagt skjul på at vi jobber hver eneste

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

37412009

dag med å få til gode rutiner for at regelverket skal etter-leves. Derfor er jeg veldig glad for den type rapporter fraDatatilsynet som hjelper oss i arbeidet med de viktige te-maene på en slik måte at vi får regelverket etterlevd. Deter et regelverk, og det må etterleves. Derfor er jeg gladfor at lovverk strammes til, at Datatilsynet gjennomførerrapporter, at vi følger opp i oppfølgingsbrevene, og at vihele tiden jobber med å sørge for at regelverket etterleves.Og vi forsterker regelverket, som vi nå gjør i kjølvannetav Ot.prp. nr. 51.

Gunvald Ludvigsen (V) [15:34:19]: Venstre er posi-tive til at informasjon i helsevesenet i større grad blir digi-talisert, og vi er positive til meir elektronisk samhandling.Men vi meiner at det går ei grense mellom alle moglegeopplysningar og livsnødvendige helseopplysningar. Det erdet som er bakgrunnen for at vi har fremma dette forslagetsom bl.a. handlar om elektronisk kjernejournal.

Det som er eit poeng her som kanskje ikkje alle har fåttmed seg, er at vi seier at «den enkelte kan samtykke» tilat nettopp livsnødvendige opplysningar kan lagrast. Altsåkan pasienten sjølv få lasta dette ned via sitt journalsystem.

I debatten sist onsdag sa statsråden at han hadde vel-dig tru på kjernejournal. I dag seier statsråden at forsøkmed regionale kjernejournalar er aktuelt. Mitt spørsmål er:Kvifor kan ikkje Regjeringa støtte Venstre sitt forslag omkjernejournal her i dag?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:35:25]: Jeg trorjeg må være litt nøye på det: Regjeringen stemmer ikkei denne salen. Så det får de partiene som stemmer, rede-gjøre for. Men jeg må si at jeg har to innvendinger. Jeg erikke villig til allerede nå til å gå inn for nasjonal kjerne-journal. Jeg vil ikke gå så langt som Venstre. Jeg menervi må gjøre en del regionale forsøk først.

For det andre: Det som ble vedtatt i Odelstinget i for-rige uke i forhold til tilgang på tvers, er jo nettopp at deopplysningene som Venstre ønsker å legge inn i en kjer-nejournal, er den typen opplysninger som skal gjøres til-gjengelige på tvers. Det er jo journalens kjerne som skalgjøres tilgjengelig på tvers, akkurat det samme som kjer-nejournalen. Så det jeg ikke skjønner så veldig mye av, er atVenstre er for elektronisk kjernejournal, men mot tilgangpå tvers. Det synes jeg er et ganske krevende resonnement.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil

3 minutter.

Heikki Holmås (SV) [15:36:37]: Jeg tar ordet fordiSVs stortingsgruppe har et syn som i noen grad avvikerfra det Olav Gunnar Ballo har gitt uttrykk for. Derfor erdet ryddig at vi gjør rede for det.

Jeg vil begynne med å gi ros til representantene fraVenstre som har tatt opp disse forslagene. Det er også slikat komiteen på flere punkter har sluttet seg til dette, bådei denne saken og i den saken som ble behandlet i forrigeuke.

Respekten for den enkeltes privatliv er en grunnleg-

gende menneskerettighet. Vi har alle krav på at sensitiv in-formasjon skal holdes hemmelig. Dette gjelder ikke minsthelseopplysninger. Derfor må adgang til helseopplysnin-ger bare gis til autorisert personale. De som besøker enlege eller legges inn på et sykehus, må være helt sikre påat opplysningene ikke misbrukes eller kommer på avvei-er. Hvis pasienter ikke er trygge på det, kan det innebæ-re dårligere behandling fordi opplysninger holdes tilba-ke. Derfor er et godt personvern helt sentralt for et godthelsevesen.

Det er et problem at sensitive helseopplysninger for-midles i påhør av personer som ikke skal ha denne infor-masjonen. Det typiske eksempelet er legevisitten. I slikesituasjoner bør det unngås at informasjonen kommer flerefor øre. Det er derfor viktig at det er en enstemmig komitésom fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å sikre pasientensrett til at personsensitive helseopplysninger ikke for-midles i påhør av andre, blant annet under legevisit-ten.»Når det gjelder forslag om rett til innsyn i tilgangs-

loggen til pasientjournalen, viser jeg til behandlingen avOt.prp. nr. 51 for 2008–2009 i Odelstinget i forrige uke.En av lovendringene som ble vedtatt, var pasientens rett tilinformasjon om hvem som har vært inne i vedkommen-des journal. Det innebærer at pasienten får en lovfestetrett til å få en oversikt over hvem som har hatt tilgang tilhelseopplysninger om ham eller henne – og dermed ogsåinformasjon om hvorvidt andre enn de som skal behandlepasienten, har lest journalen.

Det holder ikke bare med gode regler for å sikre etgodt personvern – reglene må etterleves. Og her er det romfor forbedringer. Det tror jeg er veldig klart dokumentertgjennom både Datatilsynet og historier fra virkeligheten.Dette gjelder ikke minst taushetsplikten. Jeg tror det derforer klokt å legge til rette for opplæringstiltak og holdnings-skapende tiltak på området. Opplæring i og bevisstgjøringog kunnskap om taushetsplikt og dens grenser må være enviktig del av kvalitetssikringsarbeidet i helseforetakene.

Personvernkommisjonens utredning skal følges opp.Den er sendt ut på høring, med høringsfrist 20. august. Jeghåper vi får mange innspill. SV mener at en del av pro-blemstillingen som representantforslaget reiser, bør vur-deres i forbindelse med den videre behandlingen av Per-sonvernkommisjonens utredning, istedenfor å opprette etmoratorium mot nye helseregistre.

Selv om SVs representant i komiteen ikke følger deto andre regjeringspartiene på alle punkter, gjør SVs stor-tingsgruppe det. Vi vil stemme for komiteens tilrådingunder I og II, som er fremmet av en samlet komité, mens vivil stemme mot komiteens tilråding under III. Vi vil ogsåstemme mot alle mindretallsforslagene.

Olav Gunnar Ballo (SV) [15:40:18]: Jeg vil innled-ningsvis slutte meg til den betraktningen en av forslagsstil-lerne, Gunvald Ludvigsen, hadde når det gjaldt innleggetfra Jan Bøhler. Det er jo ikke slik at Venstre helt løsre-vet fra hva man måtte ha hatt av betraktninger for øvrig,har kommet med sine forslag, men man har altså bygd

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

3742 2009

opp forslagene med utgangspunkt i en offentlig utredning,NOU:2009: 1 Individ og integritet Personvern i det digi-tale samfunnet, som er svært bredt sammensatt. Og somInge Lønning også var inne på, er det i all hovedsak oggjennomgående enstemmighet i innstillingen.

Det man snakker om med hensyn til helseregistre, erpersonidentifiserbare helseregistre. Jeg hadde jo ønsket atbåde statsråden og for den saks skyld Jan Bøhler i myestørre grad hadde problematisert hvorfor det er nødvendigat Kreftregisteret i dag er personidentifiserbart. Moder-ne teknologi muliggjør jo at man kunne ha avidentifiserthele registeret, pseudonymisert det og drevet med akku-rat den samme forskningen. I stedet argumenterer man påen rekke nye områder for at befolkningen skal inn i nyeregistre, som også skal være personidentifiserbare, selvom Stortinget gjennom helseregisterloven i 2001 enstem-mig vedtok at den typen registre skal pseudonymiseres.Skal de ikke det, skal Stortinget opprette registrene. Detjeg har lagt merke til, også i Regjeringens framlegg, er atman ikke problematiserer enstemmige vedtak i Stortinget,men lager saksframstillinger som om de vedtakene ikkehar funnet sted.

Så vil jeg si når det gjelder Datatilsynets rapport fraden 8. juni: Hvis det er riktig at statsråden da han svarte iOdelstinget den 10. juni, kjente til rapporten fra den 8. juni,er jo den framstillingen han gir, på mange måter helt vil-ledende. Han framstiller det som om personvernet ivaretasgodt ved Ullevål universitetssykehus, ved Aker universi-tetssykehus og ved Oslo universitetssykehus, mens det Da-tatilsynet gav en rapport om to dager før, og som statsrå-den sier han er kjent med, er at personvernet ikke ivaretasgodt. Det er altså slik at man kopierer en journal og senderden til feil pasient, hvorpå man får en klagesak mot seg.Det sier statsråden at han er kjent med, men på tross avat han er kjent med det, sier han ikke ett ord til Stortingetom det to dager etterpå.

Slik kunne man ha gått gjennom dette – hvis det haddevært tid. Gjennomgående når det gjelder Datatilsynet, ognår det gjelder avvik fra de kravene man står overfor idag, og som man etter loven plikter å følge opp, har manikke fulgt opp. Hvis man da liberaliserer lovverket ytter-ligere, slik at enda flere får tilgang til akkurat den sammeinformasjonen, er det naturligvis ikke slik at man oppnårmer personvern – man oppnår et svekket personvern. Der-for er det her man må begynne, med myndighetenes egnetilsynsmyndigheter, og ta på alvor de rapportene man fårinn.

Inge Lønning (H) [15:43:35]: Jeg oppfattet statsrå-dens svar i replikkordskiftet i sted slik at han erklærteseg enig i forslag nr. 3, fra mindretallet i komiteen, pådet springende punkt, nemlig at hvis det opprettes enkjernejournal, skal den være basert på informert samtyk-ke. Det synes jeg er meget positivt. Men det må jo betyat hvis regjeringspartiene er enig med sin statsråd, burdede med god samvittighet stemme for forslaget – og detsamme burde Fremskrittspartiet kunne gjøre. Hvis statsrå-den mener det er udiskutabelt at prinsippet om informertsamtykke skal gjelde, uansett hvor mange opplysninger –

eller «hva slags type opplysninger», som det står i merk-nadene fra flertallet – som inngår, burde man være i standtil å manne seg opp til å slå det fast her og nå.

I likhet med representanten Ballo er jeg overrasket over– dette er først og fremst en kommentar til representantenBøhlers innlegg i denne debatten, men også til en del avde innlegg som ble holdt i Odelstinget under behandlingenav Ot.prp. nr. 51 – at man sier at de innspill som kommerfra statens egne faglige organer, Datatilsynet, Helsetilsy-net og Helsedirektoratet, gjør inntrykk. Det var det ut-trykket statsråden selv brukte. Samtidig finnes det ikke etspor i proposisjonen av at disse tunge uttalelsene har hattnoen som helt innflytelse på noe punkt. Jeg må i så tilfel-le be om å få vite på hvilket punkt man har tatt hensyn tilog lagt vekt på de innvendingene som tilsynsorganene ogfagorganene har kommet med.

I stedet har man opplevd at mange representanter hargått langt i å sette dette til side, nærmest med en påstandom at Helsetilsynet ikke vet hva de snakker om, og Data-tilsynet vet i hvert fall ikke hva de snakker om. Hvis deter tilfellet, burde det være et ansvar å sørge for at fagor-ganene blir mer kompetente – hvis de har så lite kunnskapom den virkeligheten de uttaler seg om.

Det er grunn til å uttrykke bekymring over at såpassprinsipielle og tunge innvendinger, også fra sentrale pasi-entorganisasjoner, ikke medfører at det skjer innstramnin-ger eller forandringer på noe punkt. Den eneste innstram-ning som har skjedd i denne prosessen, er den som skjeddei Stortinget.

Gunvald Ludvigsen (V) [15:47:00]: Eg tolkar stats-råden slik – av hans svar til meg no i replikkordskiftet ogav det han sa i debatten sist onsdag – at han samla sett erpositiv til elektroniske kjernejournalar. Han gav også ut-trykk for her i dag at han no vil prøve ut dette regionalt. Dettolkar eg slik at han prinsipielt er einig i at kjernejournaler vegen å gå framover. Det er eg veldig glad for.

Derimot blir eg overraska dersom statsråden er einig iat det berre er avgrensa opplysningar, livsnødvendige opp-lysningar, som skal leggjast til grunn, altså opplysningarom blodtype, allergiar, om ein er blødar, osv. – lat oss seieti forskjellige opplysningar. Viss det er dei opplysninga-ne som vi meiner skal liggje i ein kjernejournal, altså deilivsnødvendige, som også ligg til grunn i Ot.prp. nr. 51 –eg oppfatta nesten statsråden slik – er ingenting betre enndet sett frå Venstre sitt synspunkt. I så fall er det jo ei reinskinnusemje, og det må vi få bringa ut av verda.

Elles har eg berre lyst til å nemne eit lite eksem-pel. Ein av dei som var med i Personvernkommisjo-nen sitt arbeid, eit namngitt pasientombod, gikk ut i VG23. mars i år og fortalte at ho hadde gått inn i sineigen journal for å sjekke ut korleis den verkelege verdaer. Og kva finn ho? Jo, ho finn at nokon har snoka.Alle har ein pasientjournal, og viss det er nokon somhar snoka i han, er det ikkje slik at det blir gitt mel-ding om det til den det gjeld. Det er heilt tilfeldig omein får vite om det. Då er iallfall skaden skjedd. Det erslike forhold vi må verne oss mot. Det er heilt urime-leg at slike ting kan gå føre seg. Jo fleire opplysningar

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

37432009

ein samlar, jo større er risikoen for at noko uheiderlegskjer.

Jan Bøhler (A) [15:50:17]: Jeg vil bare kommentereet par ting i debatten – for det første påstanden fra repre-sentanten Ludvigsen om at jeg gikk inn for en uendeligliste med helseregistre. Jeg nevnte for det første et registerfor hjerte- og karsykdommer, noe alle de andre skandina-viske landene har. Dette er den største sykdomsgruppen iNorge. Vi er urolige for de store kvalitetsforskjellene somer når det gjelder behandlingen av den pasientgruppen. Deter all grunn til å få en bedre oversikt over hvordan hjerte-og karpasienter behandles i Norge. Pasientorganisasjonersom LHL, Diabetesforbundet og Nasjonalforeningen forfolkehelsen jobber aktivt for å få dette registeret fram. Manhar etterlyst tidligere her i debatten at man bør høre påpasientorganisasjonene. Det burde man gjøre også i dettetilfellet.

Jeg nevnte to andre registre som jeg mener man børse på. Det gjelder et register for nevrologiske sykdommer– altså behandling av pasienter med Parkinsons sykdom,ALS, Alzheimer og MS – hvor det er et stort behov forå se om vi har god nok kvalitet på behandlingen i Norge,for å få en bedre oversikt over hvordan disse pasientenebehandles, slik at man kan gjøre de forbedringene somStortinget helt sikkert ønsker. Det tredje jeg nevnte, varbehandling av pasienter med muskel- og skjelettlidelser.

Så jeg har ikke nevnt en uendelig liste. Jeg har nevntnoen spesifikke områder med svært store pasientgrupper.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan personvernetog kvaliteten ved disse registrene skal sikres, satte statsrå-den i gang et prosjekt i 2008 for å gjennomgå kvaliteten,personvernet og praksisen i de ulike pasientregistrene. NårStortinget så skal behandle nye registre, får vi ta stand-punkt til hva slags regelverk vi skal ha på de områdene somer tatt opp her i dag, i det enkelte tilfellet.

Det er klart at det er viktig å se på hvorfor f.eks.Kreftregisteret har kunnet få de resultatene som repre-sentanten Ludvigsen ikke vil forholde seg til. Når hansier i representantforslaget at Kreftregisteret ikke redderliv, at det ikke brukes i forbindelse med medisinsk be-handling, viser jeg til gjennomgangen av pasienter medtykktarms- og endetarmskreft, hvor anslagsvis 200 flerepasienter reddes i året på grunn av Kreftregisteret, somhar vært personidentifiserbart, slik at man har kunnet gåigjennom behandlingsforløpet. Man forholder seg ikke tilden typen argumenter. Jeg skulle ønske at vi også gjor-de det, og at vi kunne jobbe mer sammen om disse pro-blemstillingene – bedre pasientbehandling, bedre person-vern.

Det er sagt at vi ikke hører på høringsinstanser osv.Både personvern i forhold til aktivt informert samtykkeog lovfesting av dette med pasientens innsyn i logg var toviktige forsterkninger som det ble gjort vedtak om her iStortinget i forrige uke, og som bl.a. bygde på påpekingerfra Helsetilsynet.

Vi skal høre på hverandre i denne debatten. Jeg skul-le ønske vi kunne unngå svartmalingen og prøve å ivaretabåde pasientbehandlingen og personvernet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:53:47]: Jeg harbare noen kommentarer. Jeg vil forsøke å svare på noenspørsmål som er stilt til meg i løpet av debatten.

Først til representanten Lønning om samtykkebasering:Det som Odelstinget vedtok den 10. juni, var at dersom detskal gis tilgang på tvers med hensyn til opplysninger somligger i en pasientjournal, må det være samtykkebasert.Det samme prinsippet mener jeg må gjelde for en fram-tidig kjernejournal. Dersom det gis tilgang på tvers i denkjernejournalen, må det etter min mening samtykkebase-res for å få en helhet og en logisk sammenheng i lovverket.Det mener jeg er helt tilsvarende det resonnementet somkomiteen hadde omkring det å innføre samtykkebaseringnår det gjelder tilgang på tvers.

Så noen ord til representanten Ludvigsen. Det som ertenkingen bak tilgang på tvers, er at de opplysningene ijournalen som skal gjøres tilgjengelige på tvers, skal værede helseopplysningene som er nødvendige for at pasien-ten skal gis rett behandling på det stedet man kommer til.Det er de viktigste opplysningene om pasienten, f.eks. in-toleranse overfor ulike narkosestoffer. Jeg mener at det erveldig mye av den samme tenkingen som ligger i tenkin-gen rundt kjernejournal. Derfor er jeg for tilgang på tvers,men jeg er også for at vi nå prøver ut kjernejournal – iførste omgang i en regional kontekst.

Så til representanten Ballo. Jeg har ikke sagt – verkennå eller forrige gang – at jeg kjente til rapporten fra Data-tilsynet, som ifølge Ballo kom den 8. juni, men jeg hørteBallo referere fra rapporten i replikken til meg. I det somhan refererte, ble det fra Datatilsynet bekreftet et regel-verk, men at utfordringen er å etterleve det regelverket. Iså måte, dessverre, bekrefter rapporten av 8. juni det somandre rapporter fra Datatilsynet som jeg har lest, også erinne på, at vi ikke må hvile et sekund i arbeidet med åsørge for at det regelverket som etableres, blir etterlevd.Og det er jeg svært opptatt av i min dialog med de regio-nale helseforetakene. Derfor vil det også være slik at nårvi mottar den rapporten fra Datatilsynet som jeg tror viikke har mottatt ennå, vil vi lese den veldig nøye og følgeden opp overfor Oslo universitetssykehus, for regelverketskal etterleves.

Laila Dåvøy (KrF) [15:57:09]: I likhet med represen-tanten Ludvigsen vil jeg knytte en kommentar til det somstatsråden sier i dag, at det kun er kjerneopplysninger somskal gjøres tilgjengelig på tvers, i likhet med det som lig-ger i representantforslaget fra Venstre. Da synes jeg det errart at verken Datatilsynet, Legeforeningen, Helsetilsyneteller jeg selv har oppfattet det slik, og at det ikke går anå lese ut av odelstingsproposisjonen den klarhet som jegsynes statsråden uttaler seg med her i dag om dette. Så erdet jo slik at vi har heller ikke de nødvendige elektroniskeløsninger på plass.

Så til representanten Bøhler, som i likhet med mangeav oss andre vil ha flere helseregistre. Men hva i all verdener det som gjør at disse ikke skal være personidentifiser-bare? Jeg vet at representanten Bøhler har en klokkertropå og er veldig opptatt av IKT-løsninger. Hva er det somgjør at han ikke tror at vi i Norge anno 2009 – kanskje

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

3744 2009

neste år og året etter, men i hvert fall ikke nå – kan klareå lage dette, uten at det nødvendigvis skal være identifi-serbart? Det forstår jeg ikke. Det skulle vi veldig gjernehatt et svar fra Bøhler på.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for-middagens møte er straks omme. Siden det bare er éntimes pause, vil presidenten foreslå at møtet heves, og atnytt møte settes kl. 17. – Det anses vedtatt.

Møtet hevet kl. 16.

16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

37452009

Møte tirsdag den 16. juni 2009 kl. 17

President: T h o r b j ø r n J a g l a n d

D a g s o r d e n :

Sakene på dagens kart (nr. 102)

Man fortsatte behandlingen av

s a k n r . 1 2

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Gunvald Lud-vigsen og Trine Skei Grande om Personvernkommisjonensinnstilling, opprettelse av kjernejournal og sikring av sen-sitive helseopplysninger (Innst. S. nr. 296 (2008–2009), jf.Dokument nr. 8:70 (2008–2009))

Olav Gunnar Ballo (SV) [17:01:09]: Jeg merket megdiskusjonen mellom Gunnvald Ludvigsen og Jan Bøhlerangående opprettelsen av nye helseregistre. Jan Bøhler saat han mente ikke et uendelig antall nye helseregistre. Hannevnte registre innen hjerte- og karområdet, nevrologi ogmuskel- og skjelettlidelser. Jeg prøvde å tenke: Hva avkroppen er det disse ikke dekker? Hadde man opprettet re-gister også for innvoller, ville man ha dekket alt. Jeg synesat der Gunvald Ludvigsen påpekte dette i forhold til per-sonidentifiserbare register, synliggjør svaret fra Jan Bøh-ler at det nærmest bare blir fantasien som setter grenserfor hva slags nye register som skal opprettes.

Jeg registrerte under høringen at Camilla Stoltenbergtok til orde for at man burde hatt et vaksineregister, fordet ville være praktisk. Da ville man kunne registrere helebefolkningen i et sånt register med hensyn til når det vargitt vaksine, og hvem som hadde fått vaksine. På spørsmålom det ikke måtte være etter aktivt samtykke, argumen-terte hun for at det ville være upraktisk fordi registeret daikke ville bli så komplett som ønskelig.

Hvis man da begynner å se på helseregisterloven fra2001, synliggjør både den og forarbeidene til helseregister-loven – med en offentlig utredning helt tilbake på 1990-tal-let – at allerede den gang var det helt unødvendig å opp-rette personidentifiserbare helseregistre for forskning. Deter altså fullt mulig for den som skal forske på det, å følgebegivenheter over tid – også den enkelte pasient – og like-vel ikke identifisere den enkelte. Etter mitt syn er der-for Gunvald Ludvigsens tilnærming helt plausibel, ogsånår det gjelder kreftregistre. Det hadde vært fullt mulig åpseudonymisere kreftregistre og likevel berge liv, som JanBøhler er opptatt av. Det er ingenting rent teknisk som ertil hinder for det, og det var ingenting rent teknisk somvar til hinder for det for ti år siden heller.

Derfor er det ganske forunderlig at flertallet vil vedtaen lov, som man gjorde når det gjaldt Ot.prp. nr. 51 for2008–2009, om løsninger som teknisk sett overhodet ikkeer mulige – mens man ikke vil være med på å videreføreden lov som er vedtatt i regi av et enstemmig storting, om

løsninger som er fullt ut teknisk mulig. Det er der det ergrunn til å spørre seg: Er det fordi man ikke er spesielt opp-tatt av personvernet at det ene blir så viktig, mens det andreikke blir det? Det synes jeg enda en gang underbygges avstatsråden, når han tar i bruk begrepet «pasientvern». Jegkjenner ikke til begrepet «pasientvern» fra før. I morgesbrukte lederen for Nasjonalt senter for telemedisin begre-pet «personvern» helt bevisst om at man skulle sikre be-handlingen for den enkelte pasient og på den måten vernedet. Med den type uklarhet blir det også uklart hva mandiskuterer i forhold til personvern. Derfor er jeg en sterktilhenger av presis begrepsbruk. I forbindelse med helse-registerloven vedtok man presise begreper, men jeg ser atet flertall i denne salen ikke lenger er spesielt opptatt avpresis begrepsbruk. Det samme gjelder i forhold til begre-pet «kjernejournal». Kjernejournal kan man helt presistdefinere, men jeg ser at også statsråden der bruker uklarebegreper med hensyn til hva som ligger i begrepet. For åvære tydelig på hvor man vil i denne saken, mener jeg deter tjenlig at man er presis i begrepsbruken.

Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to gangertidligere i debatten, og får ordet til en kort merknad,begrenset til 1 minutt.

Inge Lønning (H) [17:04:59]: Av de viktige avkla-ringer i denne debatt er statsrådens avklaring av at hanprinsipielt fastholder prinsippet om informert samtykke,også i tilknytning til en eventuell kjernejournal. Det gjørdet desto mer nærliggende å spørre én gang til: Flertal-let i innstillingen avviser forslag nr. 3, som dreier segom nettopp dette, ved å vise til at man ikke kan ta stil-ling til prinsippet om informert samtykke før man even-tuelt ser hvilke opplysninger det skal dreie seg om. Er detslik å forstå at flertallet i komiteen her er grunnleggendeuenig med statsråden, ville det være nyttig om det bleavklart.

Til sist en liten bemerkning til representanten Holmås’innlegg. I odelstingsdebatten om Ot.prp. nr. 51 for2008–2009 sa den parlamentariske leder for SV at SV idenne sak, som i alle andre saker, stiller seg bak Regje-ringen. Jeg oppfattet at det var det samme budskapet fraHeikki Holmås. Det er kanskje en yrkesnevrose, men detfår meg til å tenke på, fra mitt fagfelt, at det er de nyom-vendte som er de mest nidkjære. SV har aldri tidligere hattregjeringserfaring, men i løpet av fire år har de klart å bliden mest disiplinerte puddel av alle.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen har hatt ordet to gan-ger tidligere i debatten, og får ordet til en kort merknad,begrenset til 1 minutt.

Gunvald Ludvigsen (V) [17:06:35]: Det har vore eininteressant debatt. Eg synest det har kome fram ein delpositive ting, ikkje minst er det mange som har sagt atdebatten er viktig og positiv å få med seg.

Men slik eg ser det, står det att noko viktig: Kva meinereigentleg statsråden er det substansielle innhaldet i omgre-pet «livsnødvendige helseopplysninger»? Det burde stats-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Ludvigsen og Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling,opprettelse av kjernejournal og sikring av sensitive helseopplysninger

3746 2009

råden kunne seie noko om her. Eg meiner at det poenget– kva som er det substansielle innhaldet i omgrepet «livs-nødvendige helseopplysninger» – også er ei viktig sak, eitgrunnlag for debatten og for ei mogleg usemje også her isalen i dag. Derfor vil det vere naturleg at definisjonen avdet, ei konkretisering her, blei lagd fram for Stortinget påeit eller anna vis.

Presidenten: Jan Bøhler har hatt ordet to ganger ogfår ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan Bøhler (A) [17:07:50]: Til spørsmålet som Dåvøystilte om hvorfor registre ikke skal være personidentifi-serbare.

Kreftregisteret begrunner det med at man skiller mel-lom behandlingsregistre, hvor man går inn i behandlings-forløp og trenger å undersøke nærmere hva som har skjeddmed den enkelte pasient, og derfor har man personiden-tifiserbare registre. Det har gitt de resultatene jeg nevntenår det gjelder f.eks. tykktarms- og endetarmskreft, og pa-sientforløpet der. Den samme problemstilling vil være nårman skal gå inn i nye behandlingsregistre, som Kreftregis-teret ønsker å opprette for andre kreftformer, som f.eks.lungekreft, prostatakreft osv. Her oppfatter jeg at komi-teen er positiv. Jeg har ikke registrert noen forslag i Stor-tinget om at man når det gjelder Kreftregisterets behand-lingsregistre, skulle frata de den lovhjemmelen de har forat de skal være personidentifiserbare. Det vil i tilfelle væredramatisk.

Det er mulig at dette kan gjøres på andre måter ogmed bedre teknologiske løsninger framover, men det harvi behov for å se på i hvert enkelt tilfelle. Derfor sa jegat vi ikke kan si generelt at det ikke skal være person-identifiserbart, men at vi må komme tilbake til det når vibehandler hvert enkelt nye register.

Presidenten: Harald T. Nesvik har hatt ordet to gangerog får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:09:31]: RepresentantenLønning hadde en utfordring knyttet til det som har medsamtykkebiten å gjøre. Det var Fremskrittspartiet som fikkinn dette med at det skal gis aktivt samtykke, i forbindelsemed behandlingen av Ot.prp. nr. 51 for 2008–2009. Frem-skrittspartiet står bak det, og det er viktig at det står der.Det var derfor vi sa at det måtte på plass, for at vi kunnegi vår tilslutning.

Når det gjelder forslag nr. 3 som ligger her, går detlenger enn det som har med samtykkebiten å gjøre. Detstår nemlig at Regjeringen bes opprette en løsning medelektronisk kjernejournal

«hvor den enkelte kan samtykke til at livsnødvendigeopplysninger kan lagres pseudonymisert og kryptert».

Den videre behandlingen av hvordan opplysningeneskal behandles, gjør at vi fremmer det forslaget. Så kandet være, som Inge Lønning også påpekte, at det er muligat det ikke er godt nok skrevet i merknaden. Men Frem-skrittspartiet står for det med samtykke, men vi har sagt:La oss nå få saken til Stortinget, det er her den skal be-

handles. Vi vil følge opp det som vi har gjort hele veien,og kommer også til å gjøre det da.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 12.

(Votering, se side 3817)

S a k n r . 1 3 [17:10:50]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ha-rald T. Nesvik, Jan Arild Ellingsen og Robert Eriksson omen plan for en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltin-dividet i fokus (Innst. S. nr. 351 (2008–2009), jf. Dokumentnr. 8:73 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgsko-miteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta-lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jorodd Asphjell (A) [17:11:51] (ordfører for saken):Først vil jeg gi honnør til forslagsstillerne for at de tar oppet viktig tema som berører mange enkeltpersoner og fami-lier hver eneste dag. Forlagsstillerne reiser mange enkelt-forslag som de har gått veldig grundig inn i, og den sentraleproblemstillingen som har blitt reist, vil være viktig i detvidere arbeidet med en helhetlig politikk på rusfeltet iframtiden.

En kunne selvsagt gått inn på enkelte av disse forsla-gene og sluttet seg til dem, men jeg mener at det sam-let sett blir vanskelig å gi sin tilslutning på ulike områderpå dette tidspunktet, uten å ta høyde for helheten og deplanene som allerede er iverksatt av Regjeringen.

Som saksordfører vil jeg vise til at Regjeringen har lagtfram en helhetlig plan for rusfeltet med tiltak innen fore-bygging, behandling, rehabilitering samt satsing på forsk-ning og kompetanse. Denne opptrappingsplanen dannerrammene for Regjeringens politikk på området, og rusfel-tet er styrket med over 700 mill. kr i inneværende perio-de. Iverksetting og gjennomføring av opptrappingsplanenvil ta tid. Målet er at alle tiltakene skal være gjennomførteller igangsatt innen 2010.

Vi har merket oss statsrådens svar til forslagsstillerneom at denne planen skal avløses av en ny plan, en langsik-tig strategi som ser helhetlig på utfordringene innen rusfel-tet. Det vil være viktig i det videre arbeidet med oppfølgin-gen av opptrappingsplanen at den nye strategien har bredog god involvering av alle berørte parter, herunder bru-kere, pårørende, frivillige aktører, fastleger, helseforetak,kommuner og private aktører innenfor området.

Jeg vil berømme Regjeringen for å ha gjort mye på fel-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson om en planfor en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

37472009

tet og økt bevilgningene i denne perioden, men mener atdet fortsatt er store utfordringer knyttet til rusfeltet når detgjelder å få etablert et mer helhetlig og bedre tilbud til allesom trenger hjelp, enn det vi har i dag, og også raskereenn det vi ser på mange områder.

Jeg har merket meg at etter at opptrappingsplanen blelagt fram høsten 2007 med 147 nye tiltak, viser Helsedi-rektoratets statusrapport for 2008 at 74 pst. av tiltakene iplanen allerede er påbegynt.

Gjennom opptrappingsplanen skal det rusforebyggen-de arbeidet styrkes, og brukerne skal gis økt innflytel-se, og pårørende, herunder barn og søsken av rusmiddel-avhengige, skal ivaretas på en bedre måte. Vi er fornøydmed at verdigrunnlaget for planen er at hele rusfeltet skalses i sammenheng og forankres i Regjeringens helhetligepolitikk, hvor de gode tjenestene og brukerne skal stå isentrum.

Flertallet i komiteen forundrer seg litt over det forsla-get som er reist, og at man ikke omtaler forebygging påen enda bedre måte enn det man gjør i det man har skre-vet. Det som er viktig i forbindelse med ruspolitikken, erå ha en restriktiv alkohol- og ruspolitikk, som bl.a. føresi Norge og mange andre land. Dersom ikke dette dannergrunnlaget for politikken på det området, er det vanskeligå se forslagene som helhetlige.

Vi vil også vise til at en samlet komité i budsjettinn-stillingen for 2009 bad Regjeringen legge opp til en stra-tegisk satsing på tiltak for rusmiddelavhengige også etter2010. Komiteen var omforent om at det etter planperiodenville være behov for en videre satsing innenfor rusomsor-gen, på tross av at regjeringen Stoltenberg har styrket rus-feltet med ytterligere 307 mill. kr for 2009. Derfor menervi at regjeringen Stoltenberg må få mer tid til å følge oppanmodningsvedtaket i samsvar med komiteens innstillingog Stortingets vedtak.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:16:21]: La megførst slå fast det vi alle bør være enige om: Rusmisbru-kere har vært en forsømt gruppe i Norge i mange år, ogrusomsorgen i Norge har behov for nye tanker, nye grepog nye løsninger.

Undertegnede har registrert at politikere fra flere par-tier – om ikke samtlige – har vært ute og påpekt beho-vet for en mer verdig og helhetlig rusomsorg. Det er der-for med overraskelse og undring at jeg registrerer at ingenav Fremskrittspartiets 55 forslag som fremmes i salen idag, får tilslutning fra ett eneste av de andre partiene. Itillegg registrerer jeg at det ikke kommer ett eneste for-slag til forbedring av rusomsorgen fra de andre partiene.Med respekt å melde – også for mitt eget kollegium i hel-se- og omsorgskomiteen: Det virker som om kreftene erblitt brukt til å diskutere kjernejournal og pasientvern oglover. Ingen ønsker å gå inn på situasjonen til dem somhar et rusproblem. Det er trist, og det er meget respektløstoverfor misbrukerne. Er det bare i media man mener noeom behovet for en bedre rusomsorg? Det er åpenbart ikkede andre partienes ståsted at noe bør gjøres når saken nåligger til behandling i Stortinget.

Fremskrittspartiet skisserer i denne omfattende saken

svært mange problemstillinger og forslag til løsninger.Alt, fra tiltak knyttet til forebygging, hverdagsalkoholis-me, rusinstitusjoner, ettervern, LAR-behandling og sosia-le rammer, er omtalt. Dessverre er det ingen som går innpå ett eneste forslag.

Fremskrittspartiets rusplan har vært på høring i over50 organisasjoner og institusjoner. Et overveldende fler-tall av disse er positive til den helhetlige tilnærmingensom ligger i planen. Aktører som normalt sett har inntattulike standpunkter i rusomsorgsdebatten, enes om mangeav forslagene som i dag fremmes. Det er derfor grunn tilå hevde at dette representantforslaget har skissert løsnin-ger som mange kan slutte seg til. Dessverre ser det ikkeut til at noen av partiene slutter seg til det. Eller kan detvære at de er overarbeidet av komitéarbeid?

Det er overraskende at partier som sier de får en bedreutnyttelse ved private og ideelle rusinstitusjoner, ikke støt-ter vårt forslag i dag. Det er over 4 300 rusmisbrukere somstår i kø, og problemet er økende, uavhengig av om densittende regjering har bevilget mer midler. Samtidig vetvi også at det finnes ledig kapasitet og ledige senger hosFrelsesarmeen, Vangseter og en rekke andre institusjoner.

Jeg har hørt en rekke politikere snakke om viktighe-ten av R-en i LAR-behandlingen, ikke minst om behovetfor ettervern fra dag én. Man har mulighet til å gå inn fordette i dag, men dessverre ønsker man ikke å forholde segtil forslaget i det hele tatt.

I denne innstillingen fremmes forslag om en rekke til-tak som sørger for at problemer knyttet til hverdagsrus, iall hovedsak alkoholisme, blir møtt med nye virkemidler.Det er et problem at det i dag er for lav kompetanse iprimærhelsetjenesten, skolehelsetjenesten og barnevernetknyttet til disse problemene. Det er derfor nødvendig, slikvi ser det, å gripe fatt i disse problemene på en ny måte.Dette trodde jeg oppriktig talt var noe som flere av partie-ne var enige i. Hvorfor man da velger å stemme imot for-slagene, uten selv å fremme forslag om andre tiltak, blirpå mange måter en politisk umulighet.

Denne saken dreier seg om verdighet og omsorg. Dennesaken dreier seg kort og godt om hvordan vi som samfunnskal ta vare på dem som sitter nederst ved bordet. Dettedreier seg om mange tusen pårørende, som hver dag leveri engstelse for sine kjære som har havnet på kjøret. Burdeikke vi, som er landets høye organ, ta dette med noe størrealvor?

Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksenhar tatt opp de forslag han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [17:21:47]: Jeg vil også gi hon-nør til forslagstillerne for at de tar opp dette temaet, og forat de har gått så grundig inn i de sentrale problemstillin-gene på rusfeltet. I likhet med det de andre partiene harsignalisert, kunne Høyre enkeltvis ha sluttet seg til noenav forslagene, men vi mener at det samlet sett er vanske-lig å gi vår tilslutning til de ulike områdene nå, uten å tastilling til helheten og de planer som faktisk er iverksatt.Men jeg oppfatter at det er bred enighet i Stortinget om at

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson om en planfor en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

3748 2009

vi ønsker å forbedre rusomsorgen, selv om jeg også menerat Regjeringen har sviktet de rusavhengige i de årene dehar hatt regjeringsmakt.

Jeg må også si at representanten Fredriksen må havært ganske fraværende hvis han ikke har registrert detengasjementet som har vært for ruspolitikk disse årene.

Antallet mennesker som rammes av rusproblemer, ersvært mange – og når vi regner med alle foreldre, barn,venner og arbeidskolleger til dem som har et rusproblem,blir det ganske mange. Rusproblemer angår oss alle sommedmennesker.

For Høyres del er et bedre tilbud til rusavhengige ogderes familier på toppen av vår prioriteringsliste, sammenmed psykisk helsevern. Begrunnelsen er enkel – det erdisse pasientene som trenger det mest. Målet er at mennes-ker med psykiske lidelser og rusproblemer skal oppleve atde får et tilbud fra verdens beste helse- og omsorgstjeneste.

Samarbeidsregjeringen sørget for å doble antall plas-ser i legemiddelassistert rehabilitering. Vi utvidet tilbudetom lavterskel helsetjenester fra tilbud i åtte kommuner i2001 til 38 kommuner i 2005. Bevilgningene til spesia-lisert, tverrfaglig behandling i helseforetakenes regi blestyrket, og det ble også etablert en egen tilskuddsordningfor kommunale oppfølgingstiltak. Så det har skjedd en delogså i de siste årene.

Selv om det har vært en uttalt politisk målsetting å styr-ke tilbudet til rusavhengige og psykisk syke, er realitetenden at det har vært den somatiske helsetjenesten som klarthar økt mest de siste årene. Det var Høyres helseministerAnsgar Gabrielsen som instruerte de regionale helsefore-takene om at veksten i rusbehandling og psykisk helse-vern skulle være sterkere enn i somatikken i 2005. Og forførste gang i historien ser vi at dette ble en realitet, noejeg har registrert at Stoltenberg-regjeringen har fulgt opp.

Vi er ikke i mål. Vi mener, i likhet med de andre partie-ne, at en nasjonal forpliktende opptrappingsplan på detteområdet er helt nødvendig. Tiltakene i planen bør omfatteen styrking av forebyggings- og omsorgstiltakene, i til-legg til et bedre behandlingstilbud. Forebyggingstiltakenemå bli mer målrettede, særlig overfor barn og unge somlever i familier som preges av rusproblemer og psykis-ke lidelser. Lavterskel helse- og omsorgstiltak må styrkes,slik at også personer som lever med rusavhengighet, kanfå dekket grunnleggende behov for et hjem, et måltid ognødvendig helsehjelp.

En opptrappingsplan for rusfeltet må sikre et balan-sert tilbud av legemiddelassistert rehabilitering og medika-mentfrie behandlingstilbud. Selv om vi fortsatt har behovfor flere plasser i LAR, er det avgjørende at vi nå sikreroppfølging av pasienter i disse tiltakene. Den kommuna-le sosialtjenesten spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, ogmå ha tilstrekkelige ressurser til å følge opp brukerne medhensyn til sysselsetting, bolig og støttetiltak. Dessuten erdet viktig å huske på at metadon og Subutex er alvor-lig avhengighetsskapende preparater. Medikamentfrie be-handlingstilbud bør derfor være førstevalget for de flestepasienter. Det kan imidlertid se ut som om noen er i ferdmed å gå fra den ene grøften til den andre – fra en holdningom at metadon er bannlyst, til en holdning om at dette er

den eneste løsningen. Det som verre er, er helseministerensvurdering av heroinassistert rusbehandling.

Avslutningsvis vil jeg understreke at alle i denne salenmå ha ydmykhet i forhold til de spørsmålene vi nå disku-terer. Ruspolitikk inneholder mange dilemmaer, men førstog fremst skal vi strekke ut en hånd til dem som har rus-problemer, og til deres familier – ikke støte ut, straffe ellerfordømme.

Laila Dåvøy (KrF) [17:26:19]: Det er spennende atFremskrittspartiet initierer denne debatten i dag.

Dokumentet om ruspolitikk som vi behandler, bestårav nærmere 50 sider. Likevel står det, etter hva jeg kan se,lite eller ingenting om sammenhengen mellom tilgjenge-lighet til rusmidler, forbruk og skader. Øker tilgjengelig-heten, øker forbruket. Øker forbruket, øker skadene. Måterå hindre tilgjengelighet på er høyere pris og begrenset til-gang til alkohol og narkotika. Dersom dette fjernes, vilforbruket øke. Det vil føre til flere skader og dødsfall, ogdette vet vi er dokumentert.

Når Fremskrittspartiet vil liberalisere den norske alko-hollovgivningen ved f.eks. å gjøre vin tilgjengelig i bu-tikker, senke avgiftene og utvide skjenketidene, vil detmedføre økt forbruk og økt skadeomfang. Skadene ram-mer ikke bare den som misbruker, men også andre uskyl-dige: barn som vokser opp med rusavhengige foreldre,og folk ute på byen som blir utsatt for blind vold. Enslik politikk gjør det etter min mening vanskelig å serepresentantforslaget som helhetlig.

Når vi først behandler en sak om alkoholpolitikk og al-koholspørsmål, vil jeg bare som et apropos nevne en heltny organisasjon som er startet opp i disse dager, som heterBAR – Barn av rusmisbrukere. Det er en veldig spennendeorganisasjon, og de jobber med følgende formål:– De skal ivareta barneperspektivet i forhold til er-

faringer som barn av foreldre med rusmisbrukhar.

– De skal synliggjøre mennesket og barnet bak rus-misbrukerfasaden – de ressursene og mulighetenesom ligger der.

– De skal styrke rettighetene til barn av rusmisbrukere.– De skal synliggjøre barn av rusmisbrukere som en

ressurs.– De skal jobbe mot endringer i lovverket som gjør

rusmidler mer tilgjengelige.Det er jo nettopp dette som er så viktig, at vi også har

med den biten av alkoholpolitikken når vi diskuterer tiltak.Rus skal ikke, og må ikke, være en del av barns hver-

dag. Det nytter etter min mening ikke bare å reparere ska-der og ikke være villig til å se på alkohollovgivningen somnettopp kan bidra til å beskytte barna bedre.

Representanten Fredriksen sa fra talerstolen i stad atmange organisasjoner – jeg tror han nevnte tallet 40 –hadde vært en slags høringsinstans, og de var svært enigi forslagene. Det kjenner ikke komiteen til. Personlig harjeg fått tilsendt to høringsbrev, og i ett av disse stilles det ialle fall en del spørsmål til flere av forslagene. Det er jo så!

Likevel vil jeg si at det er mange av disse forslagenesom i seg selv er gode, og som Kristelig Folkeparti godt

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson om en planfor en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

37492009

kunne vært med på. Bakgrunnen for at vi ikke er med, eraltså at vi ikke føler at det her er en helhetlig plan. I til-legg er vi enige i de argumentene som er framført bådefra saksordføreren og fra representanten Sjøli, og vi slutteross til det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:29:55]: Disse for-slagene ble fremmet etter at vi hadde hatt en opphetet, fø-lelsesladet og veldig engasjert debatt om norsk ruspolitikk– om vi gjorde ting godt nok, og om vi gav riktig hjelp tilrusmisbrukere. I det representantforslaget vi behandler, erdet mange gode tiltak der en fokuserer bredt. Grunnen tilat vi i Senterpartiet ikke stemmer for flere av enkeltfor-slagene her, er ikke at vi er imot forslagene, men at det nåer blitt lagt fram en helhetlig plan for å se på arbeidet pårusfeltet.

Stoltenberg-utvalget, som ble satt ned i vinter, har detyngste brukerne i fokus, men de har selv gitt uttrykk forat de ønsker å fokusere på hele kjeden. Stoltenberg-utval-get er bredt sammensatt og skal legge fram sin rapport ifebruar neste år. Vårt håp er at de anbefalingene utvalgetkommer med, skal gi et godt grunnlag for å utforme enmer målrettet politikk for hele feltet. Vi er alle enige om atdet trengs. Selv om det har vært en kraftig opptrapping avrusomsorgen, ser man dessverre også med det blotte øyeat utfordringene er store, og at rekrutteringen til rusmiljøeter altfor høy.

I debatten om ruspolitikk blir det fort det akutte mandiskuterer. Det verker i hjertene når vi ser folk lider. Mendet som vi ikke må miste av syne i vårt ønske om å hjelpedem som har et rusproblem, er at den viktigste jobben vigjør på sikt, er å satse på forebygging. Heldigvis er ikkerusmisbrukerne glemt. I budsjettet i fjor gav et stort ogbredt flertall i komiteen, på tvers av tradisjonelle skillelin-jer, uttrykk for at de ønsket en ny opptrappingsplan. I løpetav vinteren har det kommet på plass 50 mill. kr til rusakutti Oslo gjennom krisepakken i januar. Senere i vinter komdet på plass 60 mill. kr til Kirkens Bymisjon i strakstiltak.Det er åpenbart at vi må gi mer hjelp og bedre hjelp. Vikommer ikke unna å øke bevilgningene mye, men ukritiskå pøse på med mer penger er ikke løsningen. Vi må satsepå det som virker, og det er og vil være et bredt spekter avtiltak. Flere av tiltakene i Fremskrittspartiets forslag er til-tak vi kan være enige om, og som jeg tror vil bli spilt inni arbeidet til Stoltenberg-utvalget av partiets representantCarl I. Hagen.

Det er enkeltmennesker vi snakker om, og alle en-keltmennesker, hvert eneste ett, er jo samfunnets viktig-ste ressurs, samfunnets formue. Vi må greie å tenke fore-bygging for å redusere antallet som får rusproblemer. Også må vi ikke glemme at når det gjelder selv den tyngsterusmisbruker, må vi ikke gi opp håpet om at han kan blirusfri.

En god og trygg start for ungene i familien, i barne-hagen og i skolen er avgjørende for at alle kan bli myndi-ge og trygge mennesker. Senterpartiet har sterk tro på detmyndige mennesket som tenker selv og tar vare på seg ogsine, og som vil bidra i det sikkerhetsnettet som trengs forå hjelpe dem som faller igjennom. Jeg tror ikke samfunnet

noen gang vil greie å bevilge nok til politi, sykehus, om-sorgspersonell, rusbehandling dersom vi ikke satser merpå å bygge en solid grunnmur av myndige folk med hold-ninger som går på at alle har ansvar for egen helse, og atnaboen og klassekameraten har det bra.

Det som har varmet mest i det året jeg har sittet i helse-komiteen, er møtet med alle enkeltmenneskene, de bren-nende sjeler som ønsker å hjelpe medmennesker. Jeg harstor tro på de frivillige organisasjonene, og troen har blittstyrket etter at jeg har besøkt Gatehospitalet, som Frelses-armeen driver, Møtestedet til Kirkens Bymisjon, folk i=Oslo, og sett i min egen hjemby, Hamar, hvordan Kirkenssosialtjeneste hjelper folk som er kommet litt på utsidenav det daglige samfunnsliv. Disse organisasjonene gjør enenorm jobb på hvert sitt unike vis. Det å støtte opp underde ideelle virksomhetene er svært viktig. De kjenner folksom har problemer, og vet i mange sammenhenger ogsåhva som virker.

Hvis jeg kort skal oppsummere hva jeg mener er denstørste utfordringen på rusfeltet, så er det for det førstemålrettet forebygging – færre må inn i rusmiljøet – og fordet andre at de som kommer inn i rusmiljøet, må ha trygg-het for en bolig, trygghet for et hjem. Dem av oss somhar vært inne i et hospits en del ganger, vet at det ikke ernoen varig løsning. Vi må få bukt med behandlingskøen.En må få behandling når en er motivert, og ikke stå i køover lang tid. Vi må få ned antallet overdosedødsfall. Derer rusakutten et viktig virkemiddel. Vi må fylle r-en medinnhold, så det blir rehabilitering, ikke bare legemidler.Men det som gir meg håp, er at nå har vi satt ned et bredtutvalg, det er bred enighet i komiteen, og det er bred enig-het i Stortinget om å satse og tenke nytt, så jeg tror vi kanfå mange spennende debatter på dette feltet framover.

Gunvald Ludvigsen (V) [17:35:15]: Dette er jo einviktig debatt. Venstre er oppteken av at dei som treng detmest, har høg prioritet og får hjelp til å leve verdige liv.

Venstre har ved fleire høve i denne perioden invitertStortinget til å drøfte situasjonen for rusmisbrukarar, m.a.hugsar eg at vi hadde ein interpellasjonsdebatt i 2007, ogvi fremja også eit representantforslag i mars 2008. Somdet er sagt, andre parti har også teke liknande initiativ iløpet av denne stortingsperioden når rusomsorg har vortedrøfta her i salen.

Eg sluttar meg iallfall heilt til det som representantenSjøli sa, at vi har vore opptekne av dette både i enkeltde-battar her i Stortinget og også i samband med dei årlegebudsjetta. Så eg vil avvise at vi ikkje er opptekne av dette,men det vi må erkjenne, er at det ikkje er nokre enkle løy-singar. Eg trur at det kanskje er vanskelegare å møte deiutfordringane vi har innanfor rusomsorgen, enn det er påmange andre område. Da må vi utvikle og betre dei tra-disjonelle løysingane. Vi må ikkje gje på båten det somfungerer. Men Venstre er òg oppteken av – som nokonallereie har sagt her – nye løysingar, vi må vere villigetil å prøve nye løysingar. Venstre har vore positiv til – ogvi støttar – f.eks. det å gjere sprøyteromsordningane per-manente, fordi vi meiner det er viktig sett i ein nasjonalsamanheng. Eg hugsar at eg i den debatten også nemnde

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson om en planfor en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

3750 2009

at vi må gjere kommunepolitikarar ansvarlege for eigneinnbyggjarar i eigen kommune – det synest eg, som sjølvkjem frå ein liten plass, er veldig viktig – slik at ein ikkjeberre ser ryggen på dei når dei set seg på bussen eller togetog reiser til storbyen. Eg kjenner mange eksempel på detlokale sosiale tilbodet – hadde eg nær sagt – ein har påein måte vore litt fornøgd når eit problem blei borte. Deter trist og tragisk, men sånn er det nok, dessverre.

Vi har også foreslått at fastlegen si rolle overfor mis-brukarar må bli styrkt. Dei må få skrive ut medikament.Venstre er også positiv til eit prøveprosjekt med heroin påresept, tilnærma ein modell frå land som Sveits. Når vi erdet, er det fordi vi ser at her er det så mange – som Tryg-ve Slagsvold Vedum sa, og som eg er heilt einig i – en-keltindivid. Det er jo det vi snakkar om. Vi må ha eit va-riert tilbod. Men vi må ikkje berre ha eit medisinsk tilbod,noko også andre har vore inne på, for det er ikkje nok. Vimå ha eit tilbod om bustad, vi må ha eit tilbod om arbeid,og vi må ha sosial oppfølging. Så er det naturlegvis slikat førebygging også er ein del av det, men for dei som harkome litt skeivt ut, er det heilt avgjerande at ein har dettetotale ettervernstilbodet – bustad, arbeid og sosial oppføl-ging. Der trur eg ikkje vi har vore flinke nok. Vi har ikkjevore flinke på dei andre områda heller.

Eg trur berre eg vil seie at med den konsensusen somer i denne salen, er det litt trist at vi ikkje i fellesskap harklart å kome litt lenger. Men eg ønskjer i alle fall å støttealle gode initiativ, også nye initiativ.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:40:05]: La megogså starte med å berømme representantene Jensen, Ne-svik, Ellingsen og Eriksson for å ha gjort en god og grun-dig jobb med dette representantforslaget, selv om jeg ogsåmener at representanten Dåvøy har veldig mange godepoeng i sitt innlegg.

Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lagt fram høsten2007. Opptrappingsplanen danner rammene for Regjerin-gens politikk på området. Satsingene på rusfeltet må sesi sammenheng med bl.a. innsatsen for å forebygge fattig-dom og innsatsen i boligpolitikken og på området psykiskhelse.

Planen har 147 tiltak innen forebygging, behandling,rehabilitering, forskning og kompetansebygging på rusfel-tet. Gjennom opptrappingsplanen styrker Regjeringen detrusforebyggende arbeidet, brukerne gis økt innflytelse, ogbarn og søsken og andre pårørende skal ivaretas bedre. Re-gjeringen er opptatt av at tilbudet til rusmiddelavhengigeskal være en del av det samlede tilbudet i helse- og sosial-tjenesten, selv om det på enkelte områder vil være behovfor særskilte tiltak.

De fleste tiltakene i opptrappingsplanen for rusfeltet erigangsatt, 74 pst. ifølge Helsedirektoratets årlige status-rapport for denne planen. Målet er at alle tiltakene skalvære gjennomført eller i alle fall igangsatt innen 2010.

Det er fortsatt mye som gjenstår på rusfeltet, men jegvil understreke at vi er godt i gang. De årlige bevilgningenetil rusfeltet er styrket med mer enn 700 mill. kr siden Re-gjeringen tiltrådte. I tillegg er kommunene og sykehusenebetydelig styrket.

Men jeg er enig med forslagsstillerne i at situasjonenknyttet til rusomsorgen i Norge fortsatt ikke er tilfreds-stillende. Jeg har jo spissformulert dette som «svikt i alleledd». Jeg er opptatt av å møte utfordringene gjennom etsystematisk arbeid for å finne fram til hvor det svikter,hvorfor det svikter og hva vi kan gjøre med det. Jeg er sik-ker på at noen av forslagsstillernes 55 punkter inneholdernoe av svaret.

Det er nødvendig å bygge videre på erfaringene fra opp-trappingsplanen. Mange av tiltakene evalueres uavhengigav hverandre, og jeg vil sørge for en samlet gjennomgangav erfaringene med planen. Samtidig er det viktig å ta mederfaringer fra andre lands ruspolitikk.

Opptrappingsplanen må avløses av en ny, langsiktigstrategi som ser helhetlig på utfordringene på feltet. For åfå til en god strategi vil jeg legge vekt på en grundig pro-sess med bred involvering av alle berørte parter, både bru-kere, pårørende, frivillige aktører, fastleger, helseforetak,kommuner, private aktører og selvfølgelig Stortinget.

Jeg har tidligere uttalt at jeg er helt trygg på at det ertverrpolitisk enighet om at vi fortsatt skal satse på rusfel-tet i årene framover, også etter at opptrappingsplanen forrusfeltet går ut i 2010. Det er jeg fortsatt trygg på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:43:11]: Jeg tviler ikke påhelseministerens engasjement på feltet. Det har han gittuttrykk for flere ganger, også at han vil vurdere nye tiltak.To spørsmål til statsråden:

Spørsmål 1: Vil statsråden nå i hvert fall sørge for åta med seg de forslagene som Fremskrittspartiet her harfremmet, slik at de kan følge både statsråden og depar-tementet i det videre arbeidet med å få på plass en merhelhetlig og effektiv rusbehandlingskjede?

Spørsmål 2: Flere har vært inne på problematikkenknyttet til forebygging og hvor viktig det er, ikke minstoverfor barn og unge. Ungdom Mot Narkotika, som er ensvært viktig organisasjon nettopp på det feltet, leverte ifjor sin søknad om støtte for sent. Det gjorde at de mis-tet statsstøtten og muligheten for å drive videre med sittforebyggende arbeid. Vil statsråden sørge for at denne or-ganisasjonen nå får en fornyet vurdering, slik at de kanfortsette arbeidet sitt?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:44:23]: Til detførste spørsmålet er svaret åpenbart ja. Departementet harfått denne planen oversendt fra Fremskrittspartiet for å gien uttalelse til komiteen i forbindelse med behandlingen,og det er mange som har sagt at dette er et grundig ar-beid som er viktig for det videre arbeidet med rusfeltet.Det betyr ikke at vi er enig i alt, men det betyr at det ermange viktige forslag.

Til det siste spørsmålet: Hvis jeg skal svare ordentligog skikkelig på det, må jeg få lov å komme tilbake til re-presentanten Nesvik – for hvis jeg skal svare veldig kortpå det, tror jeg det vil bli mer avvisende enn imøtekom-mende. La meg derfor få anledning til å se på saken førjeg svarer.

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson om en planfor en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

37512009

Sonja Irene Sjøli (H) [17:45:23]: Statsråden sa at deter svikt i alle ledd i tilbudet til rusavhengige. Det er jegenig i. Det er 4 300 mennesker som venter på rusbehand-ling. De aller fleste av dem ønsker en rusfri tilværelse.Man kan vel si at Regjeringen har sviktet de rusavhengige,iallfall sier fagfolkene og de rusavhengiges organisasjonerdet.

Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig underden rød-grønne regjeringen, samtidig som de har kuttet utmange behandlingsplasser ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Mitt spørsmål er: Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:46:04]: Jeg måærlig talt innrømme at hvis det skal være noe redelighet ipolitikken, vil jeg med glede innrømme at vi kunne gjortenda mer. Vi har arbeid å gjøre! Men det er i hvert fallén ting som er sikkert, og det er at vi har gjort mer ennden forrige regjering. Hvis det skal være noen slags hel-het i det, må man si: Vel, den forrige regjering gjorde noe,denne regjeringen har bygd det videre og gjort enda mer.Det betyr ikke at vi er i mål.

Så til spørsmålet om antall behandlingsplasser. Detenkleste man kunne sagt, var at suksess i ruspolitikkenhandler om hvor mange behandlingsplasser man har, og atman får flest mulig inn i en behandlingsplass. Jeg er minstlike opptatt av å si: Hva skjer med de menneskene når deer ferdig med behandlingen? Greier de da å leve livet sittmed sitt rusproblem? Det kan ikke være noen målsettingat flest mulig skal ha rusbehandlingsplasser. Det må væreat rusbehandlingen gir effekt. Derfor kan man ikke ute-lukkende se på antall, men også på kvalitet. Det tror jegegentlig representanten Sjøli er enig med meg i.

Sonja Irene Sjøli (H) [17:47:14]: Helt enig, statsråd!

Laila Dåvøy (KrF) [17:47:24]: I likhet med repre-sentanten Sjøli er jeg også bekymret over at ventetidenøker spesielt innenfor rusbehandlingen, og at vi har ledigkapasitet i en del rusinstitusjoner som likevel ikke tas ibruk.

Men spørsmålet mitt gjelder egentlig noe annet.Spesielt her i Helse Sør-Øst ser man at behandlings-

tiden, altså oppholdstiden i institusjoner, er blitt redusertdrastisk. Det er bare 15 plasser igjen i dette området hvorman kan være i mer enn ett år. Vi har fått meldingerfra ulike rusorganisasjoner om at nå er også ruspasienterblitt svingdørspasienter. Det jeg lurer på, er om statsrådenkunne tenke seg å gjøre en undersøkelse, for det er fryk-telig hvis det blir slik at noen ruspasienter går inn og ut –kanskje de telles flere ganger, at samme pasient telles omog om igjen. Da er det meningsløs statistikk som kommerfram. Mitt poeng er det samme som statsrådens – det erhvert enkelt menneske som må telle, om de får hjelp ellerikke. Jeg kunne tenke meg å høre om statsråden kunnesvare positivt på om han vil undersøke om dette skjer, ogi hvor stor grad.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:48:36]: For detførste er det viktig å si med hensyn til situasjonen i Helse

Sør-Øst at de nå har gjennomført en stor kjøpsrunde, oger nå i ferd med å etablere – jeg tar et forbehold – 60nye plasser. Jeg mener at det er 60 nye behandlingsplasseri Helse Sør-Øst. Med forbehold mener jeg også å huskeat flere av dem er rettet inn mot langtidsbehandling. Dethandler om at man prøver å justere tilbudet når man ser atman ikke treffer de behovene som er der.

Så til det spørsmålet som Dåvøy tar opp: Hva skjer medpasienten? Det er jeg veldig opptatt av. Derfor er det vik-tig at vi nå, som jeg sa i hovedinnlegget mitt også, evalue-rer opptrappingsplanen grundig. Jeg mener også at vi nåhar pasientregistertall som kan fortelle oss noe om hvor-vidt vi har et problem med svingdørspasienter. Jeg vet vihar hatt det, men målsettingen er at vi skal ha færre. Lameg se på det spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil

3 minutter.

Jorodd Asphjell (A) [17:50:05]: Representanten Fred-riksen lurte på om komiteen var litt overarbeidet ettersomen ikke hadde gått inn i forslagene og ville støtte de enkel-te forslagene. Han mente det var svært lite med nye tan-ker. Det viktigste er vel ikke nye tanker, men de tankenesom ennå ikke er tenkt, er kanskje de viktigste for omsor-gen i framtiden. Men jeg vil minne om, som jeg sa i mittinnlegg, at det er altså 147 tiltak som er med i denne opp-trappingsplanen som Stortinget samler seg rundt, og somnå snart er gjennomført.

Der vil jeg bare vise til noe av det som allerede ergjennomført:

Det er etablert rusrådgivere hos fylkesmennene for åbidra til iverksetting og gjennomføring av opptrappings-planen.

Det er laget et eget forskningssenter, SERAF.Det er laget et nasjonalt kompetansenettverk for å fore-

bygge og behandle problemer hos barn av psykisk sykeog/eller rusmiddelavhengige.

Det er også innført et treårig forsøk med koordinerendetillitspersoner i 30 utvalgte kommuner.

Pasientrettighetsloven er endret med fokus på indi-viduelle behov, kvalitet og innhold framfor rammer ogstrukturer.

Det er et kvalifiseringsprogram, og det er boligsatsing.Det er etablert rusmestringsenheter.Det er foretatt en rettslig regulering av barns rettigheter

når foreldre har alvorlig sykdom – innenfor rus, psykiatrieller somatikk.

Det er videreutdanning i rusproblematikk.Det er et eget tiltak for kvinner i Bredtveit fengsel og

eget tiltak i Oslo kommune – Gatehospitalet.Det er lagt til rette for kombinert forskning og klinisk

tjeneste for psykologer og leger innenfor TSB.Og det er Ventetidsgarantien for barn og unge.I tillegg har statsråden sagt at underveis er helhetlige

kommunale rusmiddelpolitiske planer, tiltak mot kahtmis-bruk i forbindelse med familietiltak i familier der dette eret problem spesielt, forskrifter om Legemiddelassistert re-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson om en planfor en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

3752 2009

habilitering, LAR-retningslinjer, endringer i alkoholloven– bl.a. når det gjelder skjenketider – bedre sammenheng oghelhet i behandling og rehabilitering, tidlig intervensjon –30 prosjekter er i gang – bedre helsehjelp for alvorlig sykerusmisbrukere, de som er vanskelige å nå i dag – bedreregistrering og dokumentasjonsordninger, det handler omkvalitet både i behandling og i rehabilitering – og ikkeminst styrket tilbud til personer med både rusavhengighetog psykisk sykdom. Så har vi praksiskonsulentordningenpluss langt flere forslag som altså er underveis, og somskal være igangsatt før 2010.

Når vi får tatt dette litt inn over oss og ser på evaluerin-gen, har Regjeringen sagt at den kommer med en ny plansom skal følge opp dette med nye tiltak. Da tror jeg deforslagene som allerede er fremmet av Fremskrittspartiet,og som statsråden bekrefter, vil være en del av den vur-deringen. Derfor vil jo flertallet i denne komiteen fortsattstå på det som er vedtatt tidligere.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:53:30]: Det er joikke slik at man begynte med ruspolitikk eller rusbehand-ling i går, men spørsmålet er om det man driver med, fun-gerer godt nok. Og der tror jeg man får ulike svar ut frahvem man snakker med. Når man hører på Asphjell, skulleman tro at man i Norge har en rusomsorg som skinner sådet stråler – men det er faktisk ikke tilfellet. Uavhengig avhva vi snakker om, har vi over 4 300 mennesker som ståri kø for å få behandling, vi har store samhandlingsutford-ringer knyttet til førstelinjetjenesten, spesiallinjetjenesten,og vi har også stor manglende kompetanse når det gårpå primærhelsetjenesten. Det er det ingen tvil om. Så deutfordringene vi har, er mange.

Vi ble beskyldt her for at vi ikke har forebyggende po-litikk. Det har vi, og vi prioriterer det, og nettopp derfortar vi opp organisasjonen «Ungdom Mot Narkotika» somet viktig element i forhold til forebyggende tiltak. Og jegmå si at når Venstre kommer med påstander om at de harhatt oppe liknende initiativ, og at dette er noe som hargått igjen i perioden, er det faktisk slik at av forslag somhar kommet fra partiene, er dette det største og mest om-fattende vi har hatt. Det sier seg selv at Regjeringen somsådan sitter med helt andre ressurser for å kunne utarbeidebåde tanker og forslag rundt ting.

Til Kristelig Folkeparti som snakker varmt om tiltak forbarn: Jeg er veldig enig i at det er viktig. I den forbindelsekan man se på følgende forslag, først forslag nr. 24:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak somsørger for at primærhelsetjenesten og skoleverket fårøkt kompetanse knyttet til problematikken rundt barnav rusmiddelbrukere.»Forslag nr. 25:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak somhever kapasiteten og omfanget av tilbud til barn avrusmiddelbrukere.»Forslag nr. 26:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for en evalue-ring knyttet til det statlige og kommunale barnevernetshåndtering av barn i familier med rusproblematikk.»Forslag nr. 27:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette nødvendigetiltak for å heve kompetansen knyttet til problematik-ken rundt barn av rusmiddelmisbrukere i barne- ogungdomspsykiatrien.»Hvis Kristelig Folkeparti mener at dette er tiltak som

må implementeres i den norske rusomsorgen, så må destemme for forslagene våre.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:56:42] (komiteens leder):Jeg tror det er svært få ganger jeg har deltatt i en komi-tébehandling, og med det resultatet som vi har nå, hvorjeg mener at forslag har fått slett behandling. Det virkerfor meg som om komiteen på mange måter i denne sakennærmest har lett med lys og lykte etter en grunn for ikke åbehandle forslagene som ligger der. Og det er forferdeliglett gjennomskuelig. Jeg skal bare lese litt fra merknade-ne, som viser nettopp hva man har lett etter. Der står detat komiteens flertall

«mener det er oppsiktsvekkende at forslagsstillerne(…) ikke berører sammenhengen mellom (…) alkoholog rusmidler, forbruk og skadevirkninger.»Det aksepterer jeg at man mener. Det er vel dokumen-

tert etc., etc. Så står det videre:«Dersom ikke dette danner grunnlaget for politik-

ken på området, er det vanskelig å se representantfor-slaget som helhetlig.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslagetvedlegges protokollen.»Dette må da med respekt å melde sies å være det tyn-

neste halmstrået jeg noen gang har sett for å slippe å be-handle et forslag. I den forbindelse vil jeg faktisk lese fraet høringsutkast fra Blå Kors. Det er ikke så ofte jeg site-rer Blå Kors fra Stortingets talerstol. Det skal jeg nå gjøre.Dette høringsutkastet fra Blå Kors er datert 30. mars 2009,og det står følgende:

«Forslaget resonnerer godt rundt «en helhetlig til-nærming», både med tanke på finansieringssystemog den viktige omsorgskjeden forebygging, behand-ling og oppfølging. Vi noterer mange gode forslag tilenkelttiltak.»Videre må jeg komme med en henstilling til represen-

tanten Dåvøy. Etter sitt innlegg snakket hun om viktig-heten av barn. Representanten Fredriksen var inne på, ogskisserte, forslagene. Jeg lurer på om man faktisk har lesthele dette forslaget, før man behandlet det. Jeg vil hen-lede oppmerksomheten på side 29 i representantforslaget,under punkt 3.6.1, Barn av rusmiddelmisbrukere. Der stårakkurat det som Laila Dåvøy viste til. Jeg vil også hen-lede oppmerksomheten på punkt 3.6.2, Familievern, ogpå 3.6.3, Sosiale nettverk. For i punkt etter punkt har jonettopp dette forslaget tatt inn i seg det som alle sam-men har vært på talerstolen og sagt, nemlig at her måvi gjøre noe. Men jeg er i hvert fall glad for én ting,og det er at statsråden vil ta med seg dette i sitt vide-re arbeid. Jeg aksepterer at man ikke har funnet det bryetverdt å gå inn og vurdere enkeltforslagene – for det erdet det er. Det er 55 enkeltforslag som ligger til behand-ling, og det er trist å vite at Stortinget vil stemme ned 55enkeltforslag.

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson om en planfor en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

37532009

Laila Dåvøy (KrF) [18:00:06]: Jeg forstår at Frem-skrittspartiet er skuffet over at ikke noen partier vil stem-me for denne planen. Det er ikke Stortinget eller de en-kelte partiene som har kalt denne planen for en helhetligplan. Det er jo i Fremskrittspartiets forslag at det står atdette er «en plan for en verdig og helhetlig rusomsorg,med enkeltindividet i fokus».

Planen inneholder mye mer enn enkeltforslag. I prosa-teksten står det ingenting om f.eks. skadevirkninger av al-kohol. I det kapitlet som innleder til forslagene, står detlitt om alkohol. Det står en del tall som er helt riktige. Deter ingen feil. Det står tall om utviklingen. Slik jeg leserdette, er det et stort «men» i flere av avsnittene, at alkoholf.eks. ikke er så mye i bruk i Norge som i andre land, ogat det er stor usikkerhet om antall rusmiddelmisbrukere.Vi vil ikke si at man på en måte bagatelliserer tallene, fortallene er riktige. Men det er mulig at det er en slags for-klaring på hvorfor Fremskrittspartiet ikke vil gå inn på ogkomme med forslag til hvordan man kan se på sammen-hengen mellom f.eks. tilgang på alkohol og skadevirknin-ger. Derfor blir det bare reparerende tiltak. Det er noe avbakgrunnen iallfall for at jeg og Kristelig Folkeparti ikkekan se på dette som en helhetlig plan. Dette er ikke bare en-kelttiltak, men det foreligger også en prosatekst. At mangeorganisasjoner støtter enkelttiltakene, synes jeg er veldigpositivt. Vi har ikke hørt hva alle disse organisasjonene harsagt i høringer. Jeg har hørt en. Der satte man spørsmåls-tegn ved flere av forslagene og sa at det kanskje kunne havært gjort på en litt annen måte. Men noen av forslage-ne er bra. Vi kan likevel ikke gå for at det som foreliggerher, er en helhetlig plan. Det er noe av bakgrunnen. Jeghåper Fremskrittspartiet forstår det. Så vil det helt sikkertkomme mange forslag i andre saker i denne salen som vikan være enige om. Jeg går ikke god for en hel plan, slikden foreligger her.

S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her tekeover presidentplassen.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:03:06]: Jeg synes det ertrist at det Kristelig Folkeparti her henger seg opp i, erinnledningen til selve forslaget der det står at man leggerfram en helhetlig plan, en helhetlig plan som Blå Kors harsagt at det er mange gode tiltak i. Ungdom Mot Narkotikahar sagt det, =Oslo og en rekke andre har gitt det sammeinntrykket. Men det Stortinget inviteres til å ta stilling tili dag, er 55 enkeltvedtak. Det står ikke innledningsvis atalle disse er med i en helhetlig plan, og at man må stem-me for disse tiltakene. Nei, nettopp for å imøtekommedet som representanten Dåvøy er inne på, er det fremmet55 enkeltforslag.

Det er heller ikke riktig som representanten Dåvøy sier,at det ikke står noe om alkohol. Det står veldig mye omalkohol. Det står nevnt at alkohol er det største problemetvi har på rusfronten i dag. Det står om alkohol knyttet tilforebyggingsmessige tiltak blant barn og unge. Det står omalkohol i forbindelse med lavterskeltilbud knyttet til rus.Det står om viktigheten av å utsette debutalderen for demsom begynner å drikke alkohol. Det står om en rekke tiltak

knyttet til alkohol. Hvis representanten Dåvøy hadde lesthele forslaget, hadde hun sett at disse tiltakene er nevnt idette dokumentet.

Jeg respekterer selvfølgelig at man ikke vil stemme forforslagene. Men jeg synes ikke man skal prøve nærmestå lete etter begrunnelsen for hvorfor man ikke vil gå inn idisse forslagene. En rekke forskjellige forslag er behand-let i denne salen. Vi har kalt dem forskjellige ting. Men vihar i hvert fall hatt den respekt for dem at vi har gått innog vurdert de forslagene som har vært fremmet. Her kanman nærmest få inntrykk av at man leter med lys og lyktefor å slippe å begynne å se på hvert enkelt forslag. Det ermulig det ikke er riktig, men jeg sier at det er det inntryk-ket jeg sitter igjen med. Jeg er i hvert fall veldig glad forat man skal ta disse forslagene med seg videre. Det fortje-ner rusmiddelmisbrukerne. Det er ikke for Fremskrittspar-tiets skyld, men for rusmiddelmisbrukernes skyld. Det erde som trenger denne oppfølgingen. Det er de som trengerbrede tiltak. Vi skylder dem faktisk det, for vi har holdtså mange festtaler på dette feltet at vi skylder dem å gåinn i disse forslagene. Det er det som skuffer meg mest.Det er ikke nødvendigvis det at 90 pst. av forslagene vårehar blitt nedstemt. Men det som skuffer meg, er at det kanvirke som om man ikke er interessert i å gå inn i disseforslagene. Det er det som er det triste.

Presidenten: Jan-Henrik Fredriksen har hatt ordet togonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensatil 1 minutt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:06:06]: Frem-skrittspartiet kan ikke kreve eller forlange at noen skalstøtte oss. Det får det bli opp til hvert enkelt parti å avgjø-re selv. Men man legger til grunn en politisk prinsipielluenighet, f.eks. at vi har en annen skjenkepolitikk enn detKristelig Folkeparti har. Ja, det har vi. Men skal det leg-ges til grunn for at man ikke kan støtte forslag som går påå ivareta barn av rusmiddelmisbrukere, mener jeg at manhar gått for langt i forhold til sine prinsipielle holdnin-ger, og man glemmer å se rusmiddelmisbrukerne og derespårørende.

Vi vil komme konkret tilbake med hvorfor vi går imotKristelig Folkepartis forslag senere i dag, men da gjør videt med respekt for Kristelig Folkeparti. Det er ikke slikat vi derfor er uenig med Kristelig Folkeparti i alle andresaker.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:07:26]: Det er littunderlig å sitte og høre på debatten. Jeg har fulgt debat-ten ganske nøye. Først hørte jeg på representanten JoroddAsphjell, som gav ros til forslaget og sa seg enig i vel-dig mange av enkeltforslagene som lå i saken, og menteat dette var noe vi måtte ta med oss videre. Så hørte jegpå representanten Sjøli, som gjorde akkurat det samme.Så hørte jeg på meg selv, og jeg gav også veldig mye ros.Så hørte jeg på Ludvigsen, og han gav veldig mye ros, også hørte jeg på statsråd Hanssen, som sa at han skulle tamed seg de 55 forslagene i det videre arbeidet. Jeg trorjeg sjelden har sittet under en debatt i Stortinget der jeg

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson om en planfor en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus

3754 2009

har hørt så mye ros av Fremskrittspartiet og det arbeidetsom er gjort, og så mye ros av et Dokument nr. 8-forslag.Men når jeg så hører på den oppsummerende runden, fårjeg inntrykk av at vi har sittet og kritisert forslaget sønderog sammen, selv om det er det motsatte som har skjedd.

Det denne debatten viser, er at vi alle ønsker å tref-fe de mest mulig målrettede og gode tiltakene. Jeg vistetil Stoltenberg-utvalget, der Carl I. Hagen er representertfra Fremskrittspartiet, og sa at vi ønsker en bredest muliggjennomgang. Når vi skal sette i gang nye tiltak, må vivære sikre på at de er målrettede, at de er gode, og at vifår brukt ressursene på en mest mulig effektiv måte. Der-for har vi ikke gått inn på enkeltforslagene. Vi mener atdet er satt i gang mange tiltak som vi må se hvordan fun-gerer, og det er satt i gang prosesser der vi skal få nyevurderinger av nye, målrettede og gode tiltak på feltet.

Robert Eriksson (FrP) [18:09:02]: Det har vært inter-essant å følge denne debatten. Det har også vært mangegode innlegg, og det er en viktig debatt. Men i likhet medmine kollegaer i Fremskrittspartiet er jeg skuffet over atman ikke er i stand til å kunne gjøre et eneste vedtak, ikkeer i stand til å kunne støtte ett av de forslagene som liggertil behandling, og som er foreslått av Fremskrittspartiet.

Dette vitner om at vi nok en gang opplever de store fest-taler, for hva har vi ikke hørt opp gjennom tiden, spesielti fjor sommer? Alle partiene etterlyste en stor rusdebatt.Man etterlyste at man måtte komme med konkrete tiltakfor å løse problemene innenfor rusomsorgen. Når da et avde politiske partiene på dette huset setter i gang et sånt ar-beid, inviterer til en bred debatt, til å gå konkret og i dyb-den på det enkelte forslag, er jeg svært skuffet på vegneav alle landets rusmisbrukere over at man ikke våger seginn på den debatten som man selv har etterlyst gjennomflere år og gjennom flere somre. Jeg synes det er synd.

Så er det som representanten Vedum sier, signalisert atman vil ta med seg forslagene. Men det er ingen forplik-telse. Det er ingen forpliktelse! Det at man sier at manskal ta med seg et forslag i en koffert, forplikter ingenting.Det å gjøre konkrete vedtak over de forslagene som lig-ger til behandling i dag, hadde vært langt mer bindende.Man kunne satt i gang et helt annet arbeid på et mye tid-ligere tidspunkt og fått mye større intensitet i arbeidet forå hjelpe alle de misbrukerne som trenger hjelpen så sårt.

Jeg har selv siden jeg kom inn på Stortinget i 2005,brukt somrene til å møte rusmisbrukere på gaten og rundtomkring i landet. Jeg har møtt pårørende og besøkt deulike behandlingsinstitusjonene. Et av de store probleme-ne er, som også forslaget trekker opp i seg, at det er veldiglite samordning og samhandling. Mange etterlyser faktiskmange av disse forslagene som fremmes i dag. Det harvært et unisont ønske fra alle disse leirene, både på bruker-siden, behandlingssiden og pårørendesiden, om å få gjortmange av disse vedtakene. Da er det ekstra skuffende atikke Stortinget er villig til å fatte vedtak. Jeg synes det ersynd, for jeg skulle så gjerne ønsket at de øvrige partie-ne, og spesielt regjeringspartiene, hadde tenkt seg om engang til.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til saknr. 13.

(Votering, sjå side 3818)

S a k n r . 1 4 [18:11:17]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild WoieDuesund, Laila Dåvøy, Dagfinn Høybråten og Hans OlavSyversen om økt satsing på forebygging av narkotikamis-bruk gjennom nulltoleranse for narkotikaomsetning, opp-hør av sprøyterom og sterkere satsing på helhetlig forebyg-gingsarbeid (Innst. S. nr. 323 (2008–2009), jf. Dokumentnr. 8:79 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjevehøve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei sommåtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Dag Ole Teigen (A) [18:12:48] (ordfører for saken):Dette gjelder et representantforslag fra Kristelig Folke-parti om økt satsing på forebygging av narkotikamisbrukgjennom nulltoleranse for narkotikaomsetning, opphør avsprøyterom og sterkere satsing på helhetlig forebyggings-arbeid.

Når det gjelder debatten om sprøyterom, har en samletkomité vist til innstillingen om sprøyteromsloven, som blebehandlet i Odelstinget sist onsdag, og der de respektivepartienes standpunkt går fram.

Ellers vil jeg si at jeg synes forslaget fra Kristelig Fol-keparti inneholder mye bra om forebygging. Forebyggingmå være en viktig del av ruspolitikken sammen med be-handling, oppfølging og det å skape rammer for et verdigliv. Det er en samlet komité som er enig i behovet for opp-trapping på rusfeltet og i at økt satsing på forebygging måutgjøre en viktig del av dette.

Opptrapping på rusfeltet var også et tema som komi-teen diskuterte bl.a. i forbindelse med budsjettinnstillin-gen i fjor høst, der det bl.a. var tverrpolitisk enighet om åforlenge opptrappingsperioden utover 2010.

I denne saken inngår det to forslag i tilrådingen frakomiteen. Det ene forslaget, I, om en sterkere satsing påhelhetlig rusbehandling og oppfølging i forbindelse medstatsbudsjettet for 2010, står hele komiteen bak. II i tilrå-dingen, om å øke den norske innsatsen i internasjonalt nar-kotikaarbeid og i arbeidet med WHOs globale alkoholstra-tegi, fremmes av alle partiene unntatt Fremskrittspartiet.

Det er tre mindretallsforslag, to fra Høyre og KristeligFolkeparti og ett fra Kristelig Folkeparti. Jeg regner medat mindretallet selv kommer til å begrunne sine forslag idebatten. Jeg vil nøye meg med å kommentere ett av dem,forslag nr. 2, om nulltoleranse.

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy, Høybråten og Syversen om øktsatsing på forebygging av narkotikamisbruk

37552009

Vi har vært skeptiske i utgangspunktet til å gå inn pået forslag om nulltoleranse fordi vi har vært i tvil om hvaen skal ha nulltoleranse overfor. Men vi er selvsagt for atsalg av narkotika skal være forbudt, som det også er, ogdet må innebære nulltoleranse for salg av narkotika.

Komiteen mener også det er potensial til å gjøre merfor å hindre innførsel, transport og salg av narkotika, atdette må være et prioritert område, og at det særlig børsettes inn ressurser for å forhindre rekruttering i tilknyt-ning til skoler, ungdomstilbud og andre oppholdssteder forungdom, og at det her er viktig med god dialog mellomhelsemyndigheter og justismyndigheter.

På den bakgrunn ber jeg forslagsstillerne om å se påmuligheten for å gjøre om forslag nr. 2 til et oversendelses-forslag. I så tilfelle kommer vi til å støtte at det oversendesRegjeringen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:15:52]: KristeligFolkeparti fremmer i denne sak seks forslag med denintensjon å få på plass en bedre rusomsorg i Norge.

Aller først vil jeg vise til Fremskrittspartiets helhetligeforslag til rusomsorg, et forslag som tar for seg den fore-byggende siden, den behandlende siden, rehabilitering oghabilitering, den sosialøkonomiske delen og den viktigesamfunnsinkluderende delen – tilbake til samfunnet forrusmisbrukerne. Forslagene tar for seg alle grupper alko-hol- og rusmiddelavhengige og gir en helhetlig rusomsorg,med enkeltindividet i fokus.

Så vil jeg forklare hvorfor vi støtter bare deler av for-slagene fra Kristelig Folkeparti. Det fremmes følgendeforslag:

«Stortinget ber Regjeringen sikre at det på nasjonaltplan og varig basis blir gjennomført en nulltoleranse-linje overfor alle former for narkotikaomsetning.»Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i nulltoleranse

overfor alle former for narkotikaomsetning, men vi vil på-peke at man ikke setter en stopper for ulovlig omsetningav narkotika kun gjennom vedtak i denne sal. Omsetningav narkotika er, så vidt jeg vet, forbudt og har vært deti minst 40 år. Skal Stortinget opprettholde sin legitimitetgjennom denne type vedtak, må det følges opp i praksis.Fremskrittspartiet har gang på gang fremmet forslag omå øke bevilgninger til både politietaten og Tollvesenet forbekjempelse av organisert kriminalitet og narkotikasmug-ling, uten at noen politiske partier har støttet våre forslag.Det er kun gjennom denne type aktiv bekjempelse av orga-nisert kriminalitet at denne virksomheten kan stoppes. Såer vi selvfølgelig klar over at det er mange andre hensynsom må tas, og mye forebygging som må utføres.

Videre fremmes det forslag om «at forebygging og rus-frihet legges til grunn som hovedprinsippene i norsk rus-politikk». Vi må ikke glemme at rusomsorg inneholdermange dimensjoner, og selv om alle har som intensjon atforebygging og rusfrihet skal legges til grunn, må vi sompolitiske partier og mennesker forholde oss til den ver-denen rusmiddelmisbrukeren befinner seg i, og at mangealdri vil bli i stand til å bli rusfrie. Mangfoldet i tilbudettil rusmiddelavhengige er av den største betydning. Det åskille behandlingstilbudet ut fra kriterier om at rusfrihet

skal legges til grunn for behandling, som Kristelig Fol-keparti her gjør, vil ikke bare innsnevre samfunnets ka-pasitet til å gi hjelp, men føre til at mange tungt rusmid-delavhengige vil ramle på utsiden av ethvert tilbud. Skalvi forby LAR-behandling også? For den behandlingen erikke akkurat det vi kan kalle rusfri.

Det fremmes videre forslag om å forby sprøyterom.Fremskrittspartiet har vært og er positiv til sprøyterom.Sprøyterom er et av mange tilbud som samfunnet bør yteoverfor en av de svakeste gruppene i samfunnet. Det girtrygghet for den opiatavhengige, og tilbudet gir en vissgrad av verdighet.

Det er trist at Kristelig Folkeparti vil ha oss tilbake tilårtusenskiftet med de overdosedødstallene vi opplevde da.Jeg må nesten spørre: Hvor befinner nestekjærligheten segi Kristelig Folkeparti når man ønsker å kaste brukerne avsprøyterommet på gata? For fjerner man dette tilbudet, ergata alternativet.

Avslutningsvis: For de opiatavhengige som bruker dettetilbudet, er ikke bønner svaret og det beste alternativet.

Sonja Irene Sjøli (H) [18:19:58]: Narkotikamisbrukog narkotikarelatert kriminalitet er et av de største og mestalvorlige problemer i dagens samfunn. Det er svært sam-mensatt, ved at det både er et medisinsk, sosialt og for såvidt også et kriminelt problem. Det er tragisk for den en-kelte rusavhengige, som reduserer sine muligheter for ut-danning og arbeid og for muligheten til å delta aktivt isamfunnet.

De siste årene har det utviklet seg en praksis for atbruk og besittelse av narkotika bortimot er akseptert. En-kelte steder foregår det salg og bruk helt åpenlyst. Derforer det på tide at vi tar et tydelig grep i narkotikapolitikken.Høyre vil ha nulltoleranse mot narkotika.

Antallet rusavhengige øker ikke lenger like mye somtidligere, og antall overdosedødsfall er redusert de sistetre årene. Det er allikevel svært tragisk for dem som ram-mes. Den nye utfordringen er at flere rusavhengige somdør etter en overdose, aldri har vært i kontakt med be-handlingsapparatet. Det er unge og ofte sosialt veltilpas-set ungdom som starter sitt misbruk av narkotika som etalternativ til alkoholbruk.

Narkotikaproblemene angår oss alle. De rammermange mennesker, familier og deres nære omgivelser. Itillegg til de mange menneskelige tragediene og sosialeog helsemessige skadevirkninger av misbruket skaper pro-blemene utrygghet i hverdagen for folk flest. Det er vik-tig å holde fast ved den langsiktige målsettingen for nar-kotikapolitikken: et samfunn fritt for misbruk. At vi ikkehar lyktes med alt i narkotikabekjempelsen, må ikke føretil at vi forlater denne målsettingen.

Et sivilisert og humant samfunn kan ikke tillate at men-nesker går til grunne uten å prøve å hindre det. Noen hev-der at eksperimentering med narkotika skjer som et resul-tat av vår mulighet til det frie valg. Men når avhengighetenav stoff er der, er det ikke lenger noe fritt valg, verken forden som er avhengig, for foreldrene eller søsken eller forde barna som har foreldre som er rusmiddelavhengige.

Et samfunn skal legge til rette for at vi kan utfolde oss

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy, Høybråten og Syversen om øktsatsing på forebygging av narkotikamisbruk

3756 2009

og ha personlig frihet for utvikling og vekst. Det er imid-lertid nødvendig for et demokratisk samfunn å begrenseog bekjempe det som krenker friheten til enkeltmennesketog omgivelsene. Alle mennesker har rett til et verdig liv.Derfor må samfunnet sette noen grenser.

Det er viktig å ha kunnskap om hva som foregår i deulike ungdomskulturene. Ungdom søker etter identitet ogfellesskap, og det vil ofte stå sentralt i de valg som de gjør.Ungdom deltar ikke bare i egne miljøer. Identitet og til-hørighet bygges opp på arenaer som vi alle deltar i. Der-for er det et felles ansvar å danne motkulturer, bygge oppunder holdninger mot rus og hindre tilgjengeligheten tilillegale stoffer.

Betydelige menneskelige og økonomiske ressurser in-vesteres i det forebyggende arbeidet i dag. Et sentralt vir-kemiddel er å ta vare på og styrke de rusfrie miljøene.Å forebygge rusmiddelmisbruk handler også om å skapegode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Skal vi ha mu-lighet til å lykkes med det forebyggende arbeidet, må sam-arbeid mellom de ulike etater styrkes, og de ulike tiltakmå samordnes bedre.

Som foreldre og engasjerte borgere er tanken på atbarna våre skal begynne å eksperimentere med narkoti-ka noe av det vi frykter mest. Jeg vil ikke at 14–15-årin-ger skal vite at det finnes steder hvor de lett kan få kjøptnarkotika. Jeg vil ikke at skolegården skal være en mar-kedsplass for narkotika. Jeg vil at de unge skal oppleve atvoksne setter grenser mot narkotika.

Vi skal bry oss om dem som er rusavhengige, og bidratil å sikre dem bedre livskvalitet. De som har rusproblemer,skal få hjelp til behandling og avvenning og muligheter foren ny sjanse til et rusfritt liv. Derfor har Høyre bidratt til ågi rusavhengige pasientrettigheter og trappet opp bevilg-ningene til rusbehandling betydelig i sine alternative bud-sjetter, også i den perioden da vi var med i Samarbeidsre-gjeringen. Vi har også økt antallet behandlingsplasser forlegemiddelassistert behandling. Det er også viktig å sikreet godt ettervern, sikre at de får sysselsettingstiltak og -mu-ligheter, og også gode botilbud. Men det viktigste av alter å hindre rekruttering av ungdommer inn i rusmiljøet.

Jeg tar ikke opp sprøyterom nå. Det behandlet vi joforleden dag, så det vil jeg ikke komme inn på. Men jegvil også her berømme Kristelig Folkeparti for at de taropp dette temaet, og at de snakker mye om forebyggingav narkotikamisbruk. Det tror jeg er viktig.

Ellers var representanten Teigen inne på om forslagnr. 2 kunne gjøres om til et oversendelsesforslag, og det erHøyre og Kristelig Folkeparti enige om å gjøre. I tilleggtar jeg opp forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli harteke opp det forslaget ho refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [18:25:37]: Det er store behovfor tiltak i ruspolitikken, og det er et samlet storting sommener det. Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi står sam-let om hva som skal ligge til grunn for ruspolitikken. Der-for har vi fremmet forslag om at rusfrihet fortsatt skal væreutgangspunktet.

Flere forslag fra Regjeringen de siste månedene kan såtvil om nettopp det. Vi har nylig hatt til behandling forslagom permanent lov om sprøyterom, og den bidrar etter minmening til å opprettholde et misbruk framfor å bekjempedet. De siste årene har mange millioner kroner blitt bruktpå dette. Disse pengene kunne vært brukt på andre og –etter Kristelig Folkepartis syn – bedre tiltak, som kom allerusmiddelavhengige til gode, tiltak som samtidig haddehatt det signal at målet er hjelp til å komme ut av misbruketog den krevende tilværelsen som rusavhengig.

Bare en kommentar til representanten Fredriksen: Jeghåper ikke nestekjærlighet skal måles i om vi sier ja ellernei til sprøyterom. Det er også slik at evalueringen avsprøyterommene viser at antall overdosedødsfall slett ikkeer gått ned etter at vi fikk sprøyterom. Det er også noe avårsaken til at vi mener at det ikke er en god løsning å gjøredisse permanente.

Heroin på resept har vært et annet tiltak som Regjerin-gen har initiert en debatt om. Det kan også så tvil om hvor-vidt rusfrihet er målet med behandlingen. Rusmisbruker-nes Interesseorganisasjon sier ganske betegnende at tiltaksom ikke har rusfrihet som mål, har følgende budskap:

«Vi har ikke tro på deg. Vi tror ikke du kan kommeut av det. Kom hit, så kan du få fortsette å gjøre detsom holder deg nede.»Mange rusmiddelavhengige opplever nedlatende hold-

ninger fra hjelpeapparatet og etterlyser holdninger somsier: Vi har tro på deg. Noen andre må tro på at du kanfikse livet ditt uten rus, helt til du faktisk fikser livet utenrus.

Åpenlys narkotikaomsetning har vært et økendeproblem de siste årene. Det er svært uheldig. Uteseksjoneni Oslo er bekymret og viser til rekrutteringen dette inne-bærer. Sverige er et land vi kan sammenligne oss med.Der er det nulltoleranse for kjøp og salg av narkotika, ogsåsmåskalahandel, og narkotikahandel blir dermed vanske-ligere. FNs narkotika og kriminalitetsmyndighet mener atdette kan ha bidratt til Sveriges gode resultater, der dehar lavere misbruk og langt færre overdosedødsfall enn iNorge.

Det er en kjensgjerning at primærforebygging rettetmot barn og unge, og spesielt risikoutsatt ungdom, ikkehar vært noe særlig i fokus eller hatt økt satsing de sisteårene. Dette er alvorlig, spesielt med tanke på at en storandel barn og unge i lang tid har vært eksponert for sværtsynlig narkotikaomsetning, spesielt i storbyene.

Tilskuddet over statsbudsjettet til frivillig rusforebygg-ende arbeid har i realiteten kun vært indeksregulert de sisteårene. Andelen midler fra denne ordningen som har gåtttil narkotikaforebyggende tiltak i regi av frivillig sektor,har ikke hatt noen merkbar økning. Jeg kan i den sammen-heng nevne det beklagelige, som også representanten Nes-vik var inne på i en tidligere sak, at Ungdom Mot Narko-tika ikke har fått de sårt tiltrengte midlene de trenger. Jeghåper statsråden kan se nærmere på dette og rydde opp idet.

Det rusforebyggende arbeidet må bli langt mer helhet-lig og overordnet styrt. Fra nasjonalt nivå må kunnskaps-baserte strategier legges i samarbeid med fylker, kommu-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy, Høybråten og Syversen om øktsatsing på forebygging av narkotikamisbruk

37572009

ner og frivillige organisasjoner. Målrettet arbeid må sikretreffsikre resultater. I Sverige er dette utført med stort helli det såkalte ANT-arbeidet.

Jeg er glad for at flertallet slutter seg til å øke det in-ternasjonale narkotikaarbeidet og Verdens helseorganisa-sjons globale alkoholstrategi. Det er et viktig arbeid overlandegrensene.

Videre ser Kristelig Folkeparti fram til en langt ster-kere satsing på helhetlig rusbehandling, fra forebyggingtil sammenhengende avrusing, behandling og oppfølging ietterkant, slik at vi kan hindre at rusavhengige blir sving-dørspasienter som går på nye nederlag etter rusbehandling.Vi vet, som det har vært sagt i en tidligere sak i dag, at over4 000 rusavhengige står i kø, samtidig som det er ledigeplasser i ideelle rusinstitusjoner. Dette er et paradoks.

Presidenten: Skal representanten Dåvøy ta opp for-slag?

Laila Dåvøy (KrF) [18:30:22]: Takk, president.Jeg tar hermed opp Kristelig Folkepartis forslag, som

ikke er omtalt tidligere.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt oppdet forslaget hun refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:30:39]: Økt satsingpå forebygging er jo et hovedtema i representantforslaget.

Jeg har selv vært leder for Aksjonsuka mot narkotika,som har drevet en landsdekkende kampanje mot videre-gående skoler. Noe av det som slo meg da vi drev meddette, var at de ungdommene som var mest engasjert, varde som selv var lengst fra å begynne med narkotika. Såvi styrket i hvert fall holdningene til det brede laget avnorsk ungdom i forhold til rus og narkotika. Det er jo vik-tig å huske på når vi diskuterer forebyggingsarbeidet, atdet brede lag er veldig tydelig og tar avstand fra bruk avnarkotika. Så når det gjelder forebyggingsarbeidet, er detviktig at vi, selv om vi har hatt lederverv innenfor det fri-villige rusarbeidet, har et mye bredere perspektiv på detenn på hvor mye mer eller mindre midler som går til deideelle virksomhetene.

En av de største utfordringene i forebyggingsarbeidet,slik jeg ser det, er manglende samhandling f.eks. når detgjelder videregående skole, mellom drift av skolen, somer fylkeskommunens ansvar, helsesøstertjenesten, som erkommunens ansvar, politiet, som er statens ansvar, og rus-arbeidet, som også er statens ansvar. Stat, kommune ogfylke i eksemplet med videregående skole, der mange eks-perimenterer med rus, samarbeider for dårlig når enkelt-personer får rusproblemer.

Det er også en utfordring at for få lærere – helt natur-lig, for de er ikke utdannet til å være ruseksperter – kla-rer å fange opp, har systemer for å ta signaler om at herer det fare på ferde. Man ser det også på en del av deinternatskolene som vi har rundt omkring i Norge.

Jeg mener det er viktig at vi satser på de ideelle orga-nisasjonenes forebyggingsarbeid, at vi styrker det bredelag av befolkningens holdninger til rus og narkotika. Det

er også viktig for dem som faller utenfor. Men det er ikkeminst viktig at vi ser på hvordan vi bruker de ressursenevi har, innenfor hovedelementene skole, politi, helse. Detvar min kommentar til det med forebygging.

Så var det det med nulltoleranse, som er mye omtalt isaken. Det kan i utgangspunktet virke litt rart at vi ikkestemmer for forslag nr. 1, for vi er enig i målsettingen omrusfrihet, og at nulltoleranse skal legges til grunn. Det erhovedprinsippet i norsk ruspolitikk.

Grunnen til at vi ikke gjør det, er skadereduksjonstan-kegang. Det er klart at dilemmaet med skadereduksjonalltid er hvor grensen skal gå. Men vi mener jo at lege-middelassistert rehabilitering er et godt tiltak som hjelpermange. Så ser vi at det er en del svakheter ved det tiltaket,at det kanskje blir vel mye legemidler og litt for lite reha-bilitering, og jeg tror det er en tverrpolitisk enighet om atvi skal løfte det. Det er grunnen til at vi ikke går inn fordet. Men vi ser at det godt kan tolkes også i den retningat vi er kritiske til bruk av legemidler, opiater, for å skapeet bedre liv for dem som er sprøytenarkomane i dag. Menvi er jo enig i hovedprinsippet, vi er enige i målsettingenom at det er rusfrihet som selvfølgelig er det beste målet.

Senterpartiet har vært imot sprøyterom, og har stemtmot det tidligere, og vi stemte for det nå i denne omgan-gen. I alle saker er det jo flere sannheter, og det er veldigvanskelig å se hva som er det helt korrekte. Vi har hatten kritisk tilnærming til det, men vi har også en praktisktilnærming, og ser at det kan være gode argumenter for.

Jeg var i Nederland for noen år siden og så på den ska-dereduserende politikken der – når man drar det for langt.Der har de gått så langt at de til og med har begynt å testeecstasy for ungdommen før helgene, slik at de kan brukeden trygge ecstasyen istedenfor den utrygge ecstasyen. Deter hele problemstillingen rundt skadereduksjon: Hvor skalgrensene gå når vi først har åpnet opp? Men jeg mener atvi i Norge har en god balansegang. Vi har klart å holdeet veldig snevert og tydelig fokus, men det er viktig at viklarer å lande på en god måte, at den skadereduserendepolitikken ikke legitimerer rusbruk i det brede lag.

Jeg går forbi Oslo S hver bidige dag fordi jeg er tog-pendler, og ser den åpenlyse omsetningen av narkotika der.Legitimering av rusbruk i brede lag er en mye, mye stør-re utfordring enn den skadereduserende politikken. Så dermå vi ta en diskusjon: Hvordan kan vi løse dette? Hvordankan vi klare det uten at politiet skal jage folk rundt, mensamtidig slå ned på den åpenlyse narkotikahandelen somvi ser hver eneste dag, som gjør at terskelen – tror jeg – forenkelte kan bli lavere for å gå inn i et rusmisbruksforhold,enn hvis det hadde vært slått mer ned på i det daglige?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:35:45]: Jeg serat representantene Duesund, Dåvøy, Høybråten og Syver-sen gjennom sitt representantforslag har tatt opp en rekkeviktige problemstillinger på rusfeltet.

La meg fastslå at Regjeringen holder fast ved visjo-nen om et samfunn fritt for misbruk av narkotika. Detoverordnede målet for norsk rusmiddelpolitikk er å re-dusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har forenkeltpersoner og for samfunnet.

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy, Høybråten og Syversen om øktsatsing på forebygging av narkotikamisbruk

3758 2009

Narkotikaomsetning er og skal være forbudt. Norgeskal fremme en restriktiv narkotikapolitikk som samtidigopprettholder en grunnleggende menneskevennlig tilnær-ming, som tar hånd om de svakeste, og som er forankreti FNs menneskerettighetslovgivning.

Alle som har et rusmiddelproblem, har rett til et ver-dig liv og til å møtes med respekt av samfunnet og hjelpe-apparatet. Samtidig skal forebyggende tiltak, en restriktivnarkotikapolitikk og kunnskapsbaserte strategier legges tilgrunn for ruspolitikken.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 59 for 2008–2009 fremmetforslag om endringer i den midlertidige sprøyteromslovenmed sikte på å videreføre loven på permanent basis. Meden permanent sprøyteromslov gis kommuner som ønskerdet, et rettslig grunnlag for å kunne etablere sprøyterom.

Sprøyteromsordningen skal ikke erstatte tiltak som ret-ter seg mot forebygging og rehabilitering, men være etsupplement i en helhetlig tiltakskjede for dem som harstore helsemessige problemer og store vanskeligheter medå komme seg ut av sin narkotikaavhengighet.

Regjeringen arbeider målrettet med internasjonalt nar-kotikaarbeid. Regjeringen har nylig utarbeidet et po-sisjonsnotat om norsk narkotikapolitikk. Dette skal giføringer for representanter for norske myndigheter i inter-nasjonale fora. Som et tillegg til posisjonsnotatet utarbei-der Helse- og omsorgsdepartementet en strategi for hvor-dan Norges posisjoner best kan fremmes og ivaretas. Detteskal sikre at Norge bidrar til et fortsatt forpliktende oglangsiktig internasjonalt narkotikasamarbeid.

Den internasjonale handelen med narkotika er en ve-sentlig del av den organiserte, grensekryssende krimina-liteten. Kampen mot organisert kriminalitet skal priorite-res. Spesielt er det nødvendig å videreutvikle samarbeidetmed land som er sentrale når det gjelder illegal produk-sjon og smugling av narkotika bestemt for det norske mar-kedet, slik at man internasjonalt kan styrke bekjempelsenav narkotikakriminalitet og hindre misbruk innenlands.

Opptrappingsplanen for rusfeltet løper – som sagt iflere runder her i kveld – fram til og med 2010. Planenskal avløses av en ny, langsiktig strategi som ser helhet-lig på utfordringene på feltet. Det er viktig å bygge viderepå erfaringene fra opptrappingsplanen. Mange av tiltakeneevalueres uavhengig av hverandre, og jeg vil sørge for ensamlet gjennomgang av erfaringene med planen. Samtidiger det viktig å ta med erfaringene fra andre lands politikk.Både ANT-modellen fra Sverige og KRAM-modellen fraDanmark er eksempler på forebyggingsmodeller som serde største folkehelseutfordringene i sammenheng.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet tilsak nr. 14.

(Votering, sjå side 3820)

S a k n r . 1 5 [18:39:20]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild WoieDuesund, Hans Olav Syversen, Laila Dåvøy og May-Helen

Molvær Grimstad om endring av alkoholloven slik at ser-vering av alkohol ikke kan skje etter kl. 02.00, strenge-re sanksjoner for brudd på alkoholloven og større vekt-legging av politiets råd (Innst. S. nr. 322 (2008–2009), jf.Dokument nr. 8:80 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høvetil replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtteteikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får eitaletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jan Bøhler (A) [18:40:35] (ordfører for saken): Jeg erglad for at det i denne innstillingen er et bredt flertall forviktige hovedstøttepunkter til representantforslaget. Dethandler om å se sammenhengen mellom vold og utrygg-het og alkoholforbruk, særlig ved skjenking på utestede-ne. Det handler om å innse at den enkeltes frihet ikke kangå på bekostning av andres trygghet, og at man må seinnstramminger i skjenkereglene i lys av det.

Man kan ikke i kommunene ensidig gjøre beslutnin-ger som binder opp betydelige statlige politiressurser, ogsom også binder opp helseressurser, på grunn av behovetfor ekstrainnsats i helgene knyttet til mange episoder medhøyt alkoholforbruk og vold sent nattetid. Det handler omå tenke nytt når det gjelder sanksjoner mot dem som bry-ter skjenkereglene. Det brede komiteflertallet nevner dermuligheten til å stenge på stedet ved skjenking av mindre-årige, og at man kan innføre nye tiltak for å sørge for atnoen ikke omgår sanksjonene ved stadige eierskifter.

Et bredt flertall i komiteen har kommet videre til enfelles basis for hvordan man nærmer seg disse problem-stillingene. Særlig er jeg glad for at også Høyres repre-sentanter i komiteen er med på disse delene av innstillin-gen som jeg mener gir et godt utgangspunkt for viderevurderinger på dette feltet.

Det er imidlertid noen dilemmaer som ligger i innstil-lingen, som jeg vil nevne. Det gjelder de punktene derHøyre og Venstre sammen med Fremskrittspartiet drøfterdisse spørsmålene knyttet opp mot lokalt selvstyre. Her erdet åpenbare dilemmaer som jeg tror vi alle tar inn oveross. Men i det øyeblikket man sier at man ikke bør bindeopp statlige politiressurser ved ensidige vedtak i kommu-nene, og man advarer mot at man binder opp store helse-ressurser ved den ekstrainnsatsen det er behov for, i hvertfall i de større byene i helgene – i det øyeblikket man gårinn og påpeker den typen problemstillinger, blir det vans-kelig å se hvorfor man ikke tar dem med i vurderingen avom dette skal overlates til det kommunale selvstyret. Detsamme gjelder også når man åpner for å vurdere sterkeresanksjoner for det jeg nevnte: stadige eierskifter og skjen-king av mindreårige. Der må statlige lovendringer til for åfå de delene på plass. Da er det ikke en helt god sammen-heng mellom det og det at man ikke vil støtte forslag IIIom nye statlige regler for sanksjoner. Det samme gjelderfor så vidt selve forslaget som Kristelig Folkeparti frem-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Syversen, Dåvøy og Molvær Grimstadom endring av alkoholloven

37592009

mer, om å endre alkohollovens ytre ramme for åpningstidfra kl. 03 til kl. 02 om natten. Man argumenterer for kom-munalt selvstyre og for at kommunene skal sette grensen,men uansett finnes det en grense, og den har vi satt na-sjonalt, her i Stortinget. Så man kan ikke bruke en prinsi-piell argumentasjon for kommunalt selvstyre hvis man erfor selvstyre bare til kl. 03. Man burde da, med disse andreargumentene, som også Høyre og Venstre er med på, og utfra de mange hensynene som ligger i saken, kunne vurde-re nærmere forslaget om å sette en felles nasjonal grensetil kl. 02. Selvsagt er det bare en liten del av befolknin-gen som får stadig større problemer jo lenger utover nat-ten denne skjenkingen pågår – de aller fleste har et godtog ansvarlig forhold til sitt alkoholforbruk .

Jeg er glad for at vi har kommet et stykke lenger i ålage en felles basis for å gå inn i disse problemstillinge-ne. Høyre og Venstre er også med regjeringspartiene i enmerknad om å be Regjeringen komme tilbake til Stortingetså vi får mulighet til å se nærmere på dette.

Regjeringspartiene skulle ønske at vi kunne fått enannen innstilling. Vi vil gjerne uttrykke at vi er positivetil alle forslagene fra Kristelig Folkeparti, men vi har ikkemulighet (presidenten klubber) til å gå inn for disse – fornå er saken ute på høring, og den må fremmes for Stortin-get. Jeg skulle derfor ønske at man enten ville være medpå noen formuleringer i forslaget om en vurdering – somman da ikke ville – (presidenten klubber), eller oversende.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det er viktigat ein held seg til den tilmålte tida.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:46:09]: Aller førsthar jeg lyst til å understreke at Fremskrittspartiet er for åkontrollere utesteder, gjerne hyppig. Og blir folk skjenketoverstadig fulle – eller mindreårige får alkohol – skal detselvfølgelig sanksjoneres.

Norsk avholdsbevegelse har alltid gått inn for å begren-se folks tilgang til alkohol. Det dette forslaget tar opp, drei-er seg om å tvinge alle utesteder til å stenge serverings-kranene kl. 02. Dette forslaget inneholder ingen tanker ogideer om å ville stoppe utagerende vold, det dreier seg iall hovedsak om avholdspolitikk.

Det lukter billig symbolpolitikk lang vei når man hev-der at én time kortere skjenketid er det som skal til forå stoppe volden. Det er merkverdig at vår helseminister,som har vist så stort mot på andre områder, synes å ha enoppfatning som heller sterkt mot: ja takk til gratis statligheroin, men nei takk til øl etter kl. 02.

De levekårsundersøkelser som er blitt gjort, viser et heltannet bilde enn det bildet som Kristelig Folkeparti gjen-nom dette forslaget legger for dagen. Det er riktig at flerenordmenn oppsøker utesteder, men antallet som sier dehar blitt utsatt for vold eller trusler, har vært uforandret iperioden 1983–2001. Så sammenhengen mellom uteliv ogvold er ikke så entydig som enkelte gir uttrykk for. Når vi itillegg vet at nærmere 80 pst. av alkoholkonsumet i Norgeforegår i de tusen hjem og ikke på skjenkesteder, blir heledenne ideen fullstendig feil og lite sammenhengende.

Det er stort sett unge menn som slåss i fylla i helge-

ne, og det er veldig ofte de samme personene som slår ogsparker gang etter gang – slåss med hverandre, men ogsåmed uskyldige. Dette kommer klart fram i undersøkelser.Det er alvorlig. Dette er meningsløs vold, og noe myndig-hetene absolutt burde bekjempe, f.eks. ved å bevilge mermidler til politiet og sende flere politifolk ut i gatene framidnatt og ut i de små timer. Hvorfor skal gjengangere somutøver rå vold gang på gang, bli gitt anledning til det? Deter vel det spørsmålet vi burde stille i denne saken. Eller såkunne kanskje politiet prioritert bekjempelse av det hvitestoffet som heter amfetamin – som på ingen måte er noefredsdop. Det samme kan sies om andre miljøer som be-visst doper seg på testosteron, anabole steroider o.l. for åkomme i slåsskampmodus.

Det er ikke mange årene siden Stortinget vedtok inn-skjerping i de ytre rammene for skjenketider, fra kl. 04.00til kl. 03.00, uten at dette har hjulpet på utagerende voldi byene. Det er også verdt å merke seg at med en tid-lig skjenkestopp fortsetter gjerne festlighetene i privatehjem – i rekkehus og blokker – med de bekymringer detteinnebærer.

Norge har den tradisjon innen alkoholpolitikken atStortinget i vesentlig grad overfører demokrati og myndig-het til kommunene – lokalpolitikere bestemmer innenforde ytre rammer som Stortinget har bestemt. Ved å flyttegrensen fra kl. 03.00 til kl. 02.00 i helgene har ikke lokal-demokratiet lenger noen egentlig rolle. Stortinget har fjer-net en viktig, riktig og nødvendig del av det kommunalelokaldemokratiet, hvis dette forslaget blir vedtatt. Under-søkelser som er blitt gjort, viser at lokale folkevalgte tardette på alvor, uten unødvendige statlige pålegg. 21 av 50kommuner har valgt å redusere skjenketiden, mens bareén kommune har utvidet skjenketiden.

Dette forslaget vil ikke bare være innskrenkende forvårt lokaldemokrati, det vil også distansere Norge fra hvasom er en gjennomført og akseptert alkoholpolitikk i vårenordiske naboland og i EU.

Inge Lønning (H) [18:51:26]: Jeg hadde egentlig ikketrodd at det var behov for noen lang debatt i denne saken,men sakens ordfører brukte atskillig tid på å argumenterefor de forslagene som Kristelig Folkeparti står alene om iinnstillingen, og som regjeringspartiene altså ikke kommertil å støtte. Det er jo litt uvanlig.

Den uenighet som er til stede, dreier seg ikke om vik-tigheten av problemet som representantforslaget adresse-rer. Det dreier seg heller ikke om de intensjonene som lig-ger bak, men det dreier seg om – etter mitt skjønn – denoverdrevne tro på at ny og revidert lovgivning er svaret pådisse utfordringene.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sa i enrefleksjon for noen år siden at en av de tingene som hanhadde forstått etter mange, mange år i politikken, varat Kristelig Folkeparti kanskje hadde hatt en overdreventro på lovgivning som virkemiddel når det gjelder å løseproblemer som har med folks atferd og holdninger å gjøre.Han var kommet til at den troen kanskje med fordel kunnemodereres noe, til fordel for andre virkemidler.

Spørsmålet som må stilles til forslagene fra Kristelig

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Syversen, Dåvøy og Molvær Grimstadom endring av alkoholloven

3760 2009

Folkeparti er jo ganske enkelt: Er det mangler ved lov-givningen som er problemet? Betyr det at problemet kanløses ved å forandre på lovgivningen, enten det er punk-tet med maks skjenketid – fra kl. 03 til kl. 02 – eller erdet innskjerping av andre regler? Mitt svar på det spørs-målet er: Nei, det er ingen mangler ved alkoholloven. Dener aldeles utmerket som den er. Problemet er bare at denpraktiseres ikke. Eller den praktiseres meget tilfeldig. Detproblemet løses ikke ved at man eventuelt erstatter en regelmed en regel som er et hakk mer restriktiv, for problemetmed håndheving av reglene kommer til å være nøyaktigdet samme som det er i dag.

Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har den helt klarefelles oppfatning at det er de lokale politikere som harde beste forutsetningene for å vurdere de forholdene somtrenger å vurderes når det gjelder å vedta lokale regler. Vikan ikke se noen som helst grunn til at statens rolle pådette området skal forstørres til fortrengsel for det loka-le selvstyret. Om det er noe område hvor det lokale selv-styret er «to the point», og hvor det er grunn til å satsepå nettopp det lokale selvstyret, er det akkurat her.

Vi har i innstillingen vist til at utviklingen klart pekeri retning av at lokalpolitikerne forvalter sitt ansvar på enmåte som ikke tyder på at de trenger noen ytterligere peke-finger fra statens side. De utnytter stort sett det handlings-rommet de har fått, til å legge seg på mer restriktive linjerenn de maksimumsrammene som er fastsatt gjennom stat-lig lovgivning. Da er det et paradoks at Stortinget i tilfel-le skulle være av den oppfatning at man er nødt til å for-andre det statlige rammeverket fordi kommunene ikke eri stand til å forvalte ansvaret sitt på en betryggende måte.Alt taler for at det er kommunene. Jeg ser ingen som helstgrunn til at vi skal fravike det prinsippet i fremtiden.

Laila Dåvøy (KrF) [18:56:14]: Det er en dokumen-tert sammenheng mellom alkohol og vold. Alkohol er in-volvert i 60-70 pst. av alle voldstilfeller. Når skjenketide-ne utvides, får vi mer vold – og omvendt. Et tiltak for ågjøre det tryggere for alle å ferdes ute om kvelden er åendre alkohollovens ytre ramme for servering av alkoholfra kl. 03 til kl. 02, slik vi foreslår. Jeg er veldig glad forat Regjeringen ser ut til å støtte dette gjennom et forslagde nå har varslet at de vil sende på høring.

Representanten Bøhler hadde et godt innlegg – ikkeminst når det gjelder kommunalt selvstyre og en del av detsom står i dokumentet. Jeg vil også vise til at det er et fler-tall i komiteen, inkludert regjeringspartiene, som ser po-sitivt på begrunnelsen og intensjonen i representantforsla-get, som de sier. De ber også Regjeringen komme tilbaketil Stortinget med et opplegg i forbindelse med den vars-lede forebyggingsmeldingen, og det går på håndhevingenav alkoholloven. Det er jeg veldig glad for. I og med atregjeringspartiene er med på dette, regner jeg med at detkommer til å skje.

Flere har trukket frem det kommunale selvstyret, menpå ulik måte. Det er riktig at mange kommuner har gåtttil det skritt å stenge alkoholserveringen tidligere enn kl.03. Likevel må det være grunn til å bruke alkoholloven,slik jeg ser det, til å innføre dette i alle kommuner, fordi vi

ser en så åpenbar grunn til å gjøre det. I mange kommunervil de alkoholpolitiske målene kunne komme i bakgrunnfordi sterke næringsinteresser presser på for det motsatte.Mange steder er dette vanskelig for lokalpolitikere å ståimot. Det er noe av bakgrunnen for at vi ønsker å ned-felle en strengere regel om skjenketider i alkoholloven.Viktigere enn det kommunale selvstyret mener jeg er atfolk kan gå trygt gjennom byen om natten. I Oslo vet viat halvparten av befolkningen ønsker en innstramming iskjenkereglene.

I innstillingen kan det synes som om Fremskrittsparti-et mener det ikke er en sammenheng mellom alkohol ogvold i det hele tatt. Dette kunne det være interessant omFremskrittspartiet ville si noe mer om. Det er slik at poli-tiet i Oslo og i en del andre storbyer i Norge nærmest harbedt Stortinget om å redusere både skjenketider og antalletskjenkesteder, nettopp på grunn av økt vold om natten.

Det må også, slik jeg ser det, innføres flere og bedrekontroller og sterkere sanksjoner mot skjenkesteder sombryter alkoholloven. Det skal ikke være mulig å spekulerei å bryte loven og tjene store penger fordi straffen er lav.Særlig gjelder dette overskjenking og aldersgrenser.

Politiet gir også råd om hvordan vi kan motvirke voldog kriminalitet. Jeg mener alkoholloven med fordel kanendres slik at politiets råd blir tillagt større vekt.

Jeg er glad for støtten til forslaget om å gjennomføreprosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stock-holm, som bl.a. inneholder samarbeid med salgsnæringenom opplæring av personale i alkoholloven og konflikt-håndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- ogserveringsstedene.

Så en kommentar til representanten Inge Lønning somsier at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik harsagt at overdreven tro på bruk av lovgivningen kanskjehar vært overdrevent sterk i Kristelig Folkeparti. Jeg skul-le gjerne hatt ham her nå, slik at vi kunne ha tatt en litendebatt om det. Det er mulig at det på en del områder erriktig, men samtidig har jeg lyst til å vise til en del lov-endringer som er foretatt, og som nettopp har vært med ogendret atferd. Jeg tror at innenfor alkohollovgivningen kandet kanskje være klokt å foreta endringer. Jeg vil vise tilrøykeloven, og jeg vil også vise til bilbeltebruken, som erlovhjemlet. Det er klart at i disse tilfellene har loven hattstor betydning for atferd, hvilket jeg tror også kan skje idette tilfellet.

Til sist vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag, somer referert i dokumentet.

S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi-dentplassen.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt oppde forslagene hun refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [19:00:50]: Denne inn-stillingen er et tegn på et skifte i norsk alkoholpolitikk.Vi har hatt en periode da det har vært konkurranse om åvære mest mulig liberal, å argumentere best mulig for ut-videde skjenketider, og for at det er fornuftig at det har

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Syversen, Dåvøy og Molvær Grimstadom endring av alkoholloven

37612009

blitt tusen nye skjenkesteder i Norge i løpet av de siste tiårene. Det har liksom vært bølgen. Den siste kommunenmed ølmonopol er vel snart historie. Vi – mitt eget partiinkludert – har konkurranse om å ha pol i alle kommuner.Denne saken viser at det er et slags taktskifte. Det somstatsrådene Hanssen og Storberget har varslet på vegne avRegjeringen, nemlig innstramming av skjenketider, viserogså at det er et taktskifte i norsk alkoholpolitikk.

Det er ingen som i utgangspunktet ønsker å strammeinn, for man fratar jo både folk og kommuner en frihet.Det er klart at det er en kostnad, men den veier jeg opp motat 11 pst. av sykehusinnleggelsene påstås å være alkohol-relaterte, at det blir sagt at 47 000 personer årlig blir fy-sisk skadet av full person, og at 200 000 barn lider underforeldres rusmiddelmisbruk. Jeg kunne ha ramset opp dentype tall. Når man veier denne kostnaden opp mot den fri-heten som blir begrenset for deg, for meg og for den en-kelte kommune, mener vi i Senterpartiet at prisen er riktig,og at det er bra at Regjeringen i denne saken har vars-let en lovendring i den retning som Kristelig Folkepartiønsker.

Det som også er interessant i innstillingen, er å lesehvor Høyre står. Jeg har tidligere i livet gått inn i mangedebatter med litt yngre høyrefolk enn dem som sitter i ko-miteen. Hovedpoenget til disse i debatten var ofte å løftefram en rusbrus e.l. og å skåre billige politiske poengerom hvor fortreffelig det var at alkoholen fløt fritt, og at detikke var noen restriksjoner, at dette var det optimale målpå folks frihet. Men heldigvis ser vi her et mer anstendigog ordentlig Høyre, som viser at det er et bredt flertall somser alkoholens utfordringer, og at man kan være villig til åstramme inn på folks frihet for å nå andre samfunnsmål.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:03:39]: Det erviktig at vi fokuserer på alkoholrelaterte skader og utford-ringer, og jeg er glad for at også Stortinget ser det. Regje-ringen har besluttet å sende på høring et forslag om å re-dusere alkohollovens maksimale tider for skjenking med 1time. Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av sommeren.

Jeg vil bare knytte noen få kommentarer til dette, for vifår jo rikelig anledning til å diskutere det senere. Jeg hørterepresentanten Fredriksen kalle forslaget for et avholds-forslag. Forslaget betyr at antall timer man kan skjenkealkohol, reduseres fra 21 timer til 20 timer, så «avholds-forslag» synes jeg kanskje er å ta i litt, når man beskriverdet slik.

Så ser jeg selvfølgelig at dette er en debatt om forhol-det mellom statsmakt og lokalt selvstyre. I dag er det enarbeidsdeling mellom statsmakt og lokalt selvstyre i dettespørsmålet. Det er ikke 100 pst. lokalt selvstyre. Også idag har staten lagt rammer for det lokale selvstyret. Mankan velge å skjenke fram til kl. 03.00, men ikke fram til kl.04.00. Det ligger utenfor det lokale selvstyret. Rammenfor det lokale selvstyret er lagt til kl. 03.00.

Regjeringen har sett hva som skjer ute i gatene. Vi harlyttet til politiet i Oslo, i Bergen, i Stavanger, i Trondheimog i Tromsø. Vi har lyttet til helsevesenet på de samme ste-dene og sier at vi fortsatt skal ha en arbeidsdeling mellomlokalt selvstyre og statsmakt, men rammen for det lokale

selvstyret skjerpes med 1 time. Det kan ikke være slik atvi har lokalt selvstyre hvis man kan skjenke til kl. 03.00.,men vi har ikke lokalt selvstyre hvis man kan skjenke tilkl. 02.00. Det blir etter min mening en for begrenset for-ståelse. Så kan man si at man kunne jo også gått videre,og sagt at rammen for skjenking gjelder til kl. 01.00., tilkl. 24.00. eller til kl. 23.00. Her har man altså foretatt enavveining mellom individets frihet, det lokale selvstyretog statens ramme for individet og det lokale selvstyret ogforeslår 1 times innskrenking. Det mener jeg verken gjørdet norske folk til avholdsfolk, eller avvikler det lokaleselvstyret.

I tillegg vil vi i det høringsdokumentet som sendes ut,gå igjennom kontroll- og reaksjonsbestemmelsene, somvil bli nøye vurdert. Men jeg vil poengtere at alkohollo-ven etter mitt syn allerede inneholder gode muligheter forkontroll og sanksjon. Her er jeg veldig enig med represen-tanten Lønning i at vi på dette området åpenbart har behovfor å få loven til å fungere bedre. Vi har ingen problemermed å få skjenkestedene til å stenge kl. 03.00. Så det å flyt-te skjenketiden fram til kl. 02.00 er en effektiv lovendring.Men den skjenkingen som skjer i det tidsrommet da deter tillatt, har vi behov for å forbedre kontrollrutinene for.Her skjer det nå et stort arbeid. Helsedirektoratet gjør enbetydelig innsats på dette feltet, med oppfølging og samar-beid med kommunene. Det gjennomføres kvalifiserings-tiltak, opplæringsprogram o.l. Det er et veldig omfattendearbeid som skjer.

Jeg er enig i at når det gjelder STAD-prosjektet i Stock-holm, kan man godt hente inspirasjon derfra. Men det atman skal hente inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stock-holm, betyr ikke at det ikke også skjer veldig mye positivtpå dette feltet i Norge.

Summa summarum: Dette er en forpostfektning. Re-gjeringen vil sende et lovforslag på høring i løpet av som-meren. Forslaget vil komme til Stortinget etter at vi harhatt høringer og har lest høringsuttalelsene. Så vil vi fåden ordentlige debatten når det kommer til behandling.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har entaletid på inntil 3 minutter.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [19:08:34]: Grunnentil at jeg sier at dette er et forslag som i all hovedsak gårpå avholdspolitikk, og ikke et forslag som går ut på å fåknekt utagerende vold, er faktisk at de levekårsundersø-kelser som er gjort, viser et helt annet bilde enn det bådeKristelig Folkeparti og statsråden legger for dagen.

En levekårsundersøkelse viser helt klart at antall men-nesker som har vært utsatt for vold eller trusler, harvært uforandret, til tross for at mange flere gikk på ute-steder i perioden 1995–2001 enn de gjorde i perioden1983–1995. Dette var til tross for at det var en økning.Sammenhengen mellom utelivet og vold er derfor ikke såentydig som noen ønsker å presentere det som.

Den samme levekårsundersøkelsen konstaterer også atdet stort sett er unge menn som slåss i fylla i helgene, ogdet er veldig ofte de samme personene som slår og sparkergang etter gang. Dette er gjengangere som vi kunne tatt ut

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Syversen, Dåvøy og Molvær Grimstadom endring av alkoholloven

3762 2009

effektivt på en rimelig lettvint måte. Det ville ha hjulpetpå voldssituasjonen i byene på en helt annen måte enn vedå sette skjenketiden til kl. 02.00 istedenfor til kl. 03.00,som man tror er det store botemiddelet. Vi har prøvd medå endre skjenketiden fra kl. 04.00 til kl. 03.00. Det hjalpingenting. Det er andre tiltak som må til.

Inge Lønning (H) [19:10:48]: Statsråden har natur-ligvis rett i at uenigheten ikke dreier seg om hvorvidt detskal være lokalt selvstyre eller ikke. Uenigheten dreierseg vel om hvorvidt det er begrunnet å ta fra kommuneneen frihet, som representanten Vedum helt riktig og presistformulerte det.

Min oppfatning er at det er den som ønsker å flytte bal-ansepunktet, som har plikt til å komme med en overbevi-sende begrunnelse for hvorfor man ønsker å ta fra kom-munene en frihet, og hvorfor man ønsker å utvide statensmyndighetsutøvelse på kommunenes bekostning. Jeg erikke i stand til å se at vi har fått en slik begrunnelse.

Det blir jo ikke spesielt overbevisende når man går di-rekte over fra å begrunne 1 times innskrenkning av skjen-ketidene med å henvise til de totale utfordringene vedvoldsbruk og alkoholrelaterte skader, for hvis man forramme alvor mener at det å forandre på skjenketidene,skulle være et svar på det, må man ta litt mer i enn et pus-lete forslag om 1 time. Det blir liksom verken fugl ellerfisk. Det er vel ingen som for ramme alvor tror at det ivesentlig grad kommer til å influere på det totale alkohol-forbruk, eller at det i vesentlig grad kommer til å reduse-re voldsproblematikken som politiet sliter med i våre byer.Det forutsetter jo at alt alkoholinntak skjer på offentligeskjenkesteder. Det gjør det som kjent ikke.

Troen på at dette tiltaket med å flytte maksimumsgren-sen 1 time, skulle ha noen avgjørende innflytelse på nord-menns atferd på dette området, tror jeg at jeg må få lov tilå karakterisere som overtro.

Representanten Dåvøy sammenlignet med røykeloven.Det er i og for seg interessant, og det kunne vært inter-essant å gå dypere inn i den materien. Men det er den av-gjørende forskjell at det var en virkelig radikal lov somgikk til ondets rot. Sammenlignet med det, blir det å for-andre maksimum skjenketid med 1 time rimelig puslete.Jeg tror egentlig at dette er relativt mye skrik om relativtlite ull.

Laila Dåvøy (KrF) [19:13:52]: Dette er jo ganskemorsomt! Ut fra det representanten Inge Lønning sier,burde vi kanskje ha foreslått 4 eller 5 timer reduksjon. Dethar vi altså ikke gjort. Vi har foreslått å redusere skjen-ketiden med 1 time i troen på – eller overtroen på, somrepresentanten Lønning sa – at noe av volden kanskje kanreduseres. Jeg tror faktisk på det.

Vi så at da Finland liberaliserte, eksploderte volden.Jeg tenker som så at hvis vi kan hindre noen i å bli utsattfor vold, og hvis vi kan hjelpe noen barn av foreldre somruser seg, slik at disse kommer hjem tidligere på kveldenfordi det ikke er mer å få, er det også viktig.

Jeg skulle gjerne vært mer radikal enn det vi har værti dette forslaget, men troen på at vi kanskje kunne få et

flertall i denne sal ved å foreslå det vi foreslo, var det somgjorde at vi ikke gikk mer radikalt til verks.

Jeg er veldig glad for at Regjeringen sender dette ut påhøring, og det blir interessant å se hva høringsinstansenesier. Jeg tror faktisk at veldig mange, kanskje spesielt for-eldre med barn og unge i familien, vil synes det er positivtat dette blir foreslått fra Regjeringens side.

Helt til sist, kanskje spesielt til Fremskrittspartiet, somi veldig mange sammenhenger snakker om politiet på enveldig positiv måte: Jeg synes det er rart at når politietfaktisk foreslår og kommer og nærmest ber om at vi re-duserer både skjenketider og ikke minst også skjenkeste-der, bare overser de det helt og sier at det har ingen be-tydning hva politiet her sier. Jeg lytter til politiet. Politiethar kompetanse.

Jeg er aldri ute i gatene ved 02–03-tiden om natten –det tør jeg ikke, og jeg oppfordrer de nærmeste i familientil heller ikke å være det – men jeg tror det ville værttryggere hvis skjenkestedene hadde stengt tidligere.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [19:16:18]: I motset-ning til representanten Dåvøy hender det jeg er ute i ga-tene både kl. 03 og kl. 03.30 om natten etter å ha hatt dethyggelig på f.eks. The Dubliner her i Oslo. Det er en delav livet. Men så sitter vi her som stortingsrepresentanterog politikere og skal veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Representanten Lønning prøver på en måte å bagatel-lisere det, at det ikke har noen betydning i det hele tatt atvi strammer inn skjenkepolitikken, at vi får en endring avden politikken som har vært ført over lang, lang tid, deralt har gått i motsatt retning. Det er de mange enkelttiltaki sum som skaper endring i et samfunn.

Senterpartiet er sterke forsvarere av dagens vinmono-polordning. Det finnes flere representanter i Høyre somsetter spørsmålstegn ved det. Vi er sterke forsvarere av å haet høyt avgiftsnivå på alkohol i Norge. Det er lett å finnerepresentanter fra Høyre som er uenige i det. Vi ønsker nåå stramme inn skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02, og vi haren sterk vilje til å bruke midler på forebyggende tiltak. Såklart er det summen av tiltak – vinmonopol, skjenketider,avgiftspolitikk, antall skjenkesteder – og holdningsskapen-de arbeid i befolkningen som vil skape en endring, og somforhåpentligvis gjør at antallet personer som blir rammetav vold, som lider under foreldrenes rusmiddelmisbruk, ogsom blir innlagt på sykehus på grunn av alkoholrelaterteskader, kommer til å gå ned. Det er så enorme tall. Jeg haren rekke med tall her som viser hvor store kostnader al-kohol skaper for samfunnet. Alle tiltak hver for seg villeisolert sett kunne slås i hjel med å si at det er da lite, mendet er summen av tiltakene som skaper endring.

Så er det også litt interessant å sitte og høre på debat-ten, for de to partiene som virker å være mest uenige heri salen, er de to partiene som sier at de skal gå i regjeringsammen. Så det blir spennende for Kristelig Folkeparti åse om de kan gå i regjering med Høyre og Venstre, somikke har tatt ordet i det hele tatt, basert på Fremskritts-partiet med tanke på ønsket om å stramme inn norsk al-koholpolitikk. Det viser seg jo i denne saken, som i sværtmange andre saker, at når det kommer til stykket, er det

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Syversen, Dåvøy og Molvær Grimstadom endring av alkoholloven

37632009

Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkepartisom er enige om hovedretningen i norsk politikk.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:19:00]: Jeg skalbare komme med noen merknader til denne debatten somnå pågår.

I forkant av debatten har vi i Regjeringen gjort en delvurderinger av det kunnskapsgrunnlaget vi har, for å sepå sammenhengen mellom skjenketider og mengden vold.SIRUS har foretatt en internasjonal kunnskapsoppsumme-ring av temaet, og SIRUS sier – nå gjengitt av meg – atall tilgjengelig internasjonal forskning viser at det er ensammenheng mellom hvor lenge en skjenker, og mengdenvold. All tilgjengelig internasjonal forskning viser en sam-menheng. Det betyr ikke at hvis en begrenser skjenketi-den, forsvinner volden. Men den reduseres. Det er i hvertfall ett viktig kunnskapsgrunnlag.

Når det gjelder punkt 2, som jeg var inne på i mitt førsteinnlegg, ber politiet i Oslo, i Bergen, i Stavanger, i Trond-heim og i Tromsø – de som ofte sies å være de der ute pågata som har skoen på, som vet hva som hjelper; jeg trorjeg har hørt det noen ganger før – oss innstendig om å re-dusere skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02. Det vil virke, sierpolitiet. Det vil ikke fjerne volden, men det vil reduserevolden.

Så har vi også noen erfaringer fra Østfold – så langt.Disse er ikke over lang tid, så vi skal ikke overvurderetallene ennå. Vi må analysere dem mer grundig. Der haraltså Sarpsborg, Fredrikstad og Moss, tror jeg, nå nylig re-dusert skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02, og volden har gåttned. Volden har gått ned, ikke forsvunnet, men gått ned.

Både representanten Fredriksen og representanten Løn-ning sier at ingen av de internasjonale forskningsresulta-tene er relevante. Hva politiet mener, er ikke relevant. Ogdet som så langt er erfaringen i Østfold, er ikke viktig.Lønning sier til og med at dette er så «puslete», det blirantakeligvis ikke en stor nok reduksjon av volden. MenLønnings svar på dette er ingen forslag, ingen synspunk-ter. Vel, hvis internasjonal forskning stemmer, hvis poli-tiet har rett, og hvis erfaringen fra Østfold stemmer, vilnoen færre bli voldsofre når vi gjennomfører KristeligFolkepartis forslag her. Det synes jeg er viktig.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:22:05]: Det er utrolighvor mye én times reduksjon kan medføre av debatt i par-lamentet. Nå har vi snart holdt på i en time og diskutertén times innskrenking – faktisk en time som kommune-ne fritt kan gå til innskrenking av allerede i dag. Det erjo nettopp det som helseministeren viste til når det gjaldtØstfold. Ja, man har brukt det lovverket som er der. Manhar sagt at ut fra våre lokale forhold synes vi det er lurt.

Så har man redusert. Det samme gjelder i en del andrekommuner som ut fra de lokale forholdene nettopp harvurdert dette og innskrenket med en time. Loven setterbare maksimaltider, den setter ikke minimaltid, altså nåren må ha åpent. Den sier at mellom kl. 03.00 og 06.00skal det ikke skjenkes alkohol. Det er på mange måter detloven sier. Men her sier man: Nei, vi mener denne sistetimen er for viktig, den skal ikke kommunepolitikerne få

lov til å styre med, der vet vi best. Vi må altså ta opp dette iStortinget og si: Beklager, dere kan ikke skjenke så lengesom til kl. 03.00, dere må stenge kl. 02.00. Det er dettesaken dreier seg om.

Til Slagsvold Vedum: Når man utfordrer Kristelig Fol-keparti på hvorvidt man kan gå i regjering eller ikke pågrunn av denne timen, vil jeg minne om en debatt vi haddeforrige uke og har hatt i dag knyttet til interne uenigheteri regjeringspartiene. De har nærmest gått til en æreskjel-ling av hverandre. Da synes jeg dette ble veldig spesielt.Vi kan jo minne om en viss aksjon ute på plenen her: Mensman vedtok jagerflysaken inne i salen her, stod resten utepå plenen og demonstrerte. Vi bør nok gå litt ned i ossselv, og til de problemene som vi selv har.

Fremskrittspartiet og Høyre sier at det må være de lo-kale politikerne som må få lov til å bestemme, for lov-verket ligger der. Det brukes bare ikke. Det gjelder ogsåpolitiet. Det finnes ulike oppfatninger i politiet knyttet tilhvorvidt de mener det er veldig viktig å skjære ned på be-villingene i de enkelte kommuner. Statsråden viste til destore byene. Ja, de store byene kan også gjøre det. De kanogså bruke dagens alkohollov til å redusere, hvis de menerdet er viktig.

Jeg har gang på gang tatt opp bl.a. problemstillingerknyttet til at det er bostedsadresser som regulerer eldre-omsorg. Da har jeg fra statsråden og andre fått beskjedom at dette er noenlunde likt fordelt over hele landet. Detgjelder åpenbart ikke for denne ene viktige timen, hvor-vidt du kan skjenke eller ikke. Da er ikke lokalpolitikernegode nok, da skal ikke lokaldemokratiet gjelde, for det erfor farlig.

Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger ogfår ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Inge Lønning (H) [19:25:11]: Komiteens leder har retti at denne debatten viser at det er mulig å få mye ut avlite. Jeg har bare behov for å presisere et par ting. LailaDåvøy viste til de finske erfaringene med liberalisering avalkoholpolitikken. Det tror jeg, med respekt å melde, er etbomskudd. Det dreide seg ikke om skjenketider, det drei-de seg om en radikal senkning av prisnivået. Det er natur-ligvis langt mer dramatisk og har mye, mye større effektenn det vi her diskuterer.

Vedum var inne på at dette skulle være et varsel omden totale omlegging av utviklingen i alkoholpolitikken.Det tror jeg, med respekt å melde, er en overdrivelse. Hanviste til vinmonopolet. Senterpartiet har vært en varm til-henger av å øke antallet polutsalg. Jeg har ikke inntrykkav at man har tenkt verken å reversere det eller slutte medå gjøre det.

Til sist: Selvfølgelig har statsråden rett i at det er ensammenheng. Spørsmålet er bare: Hvilken sammenheng?Forskningsresultatene taler slett ikke til fordel for at det åflytte grensene én time har noen dramatisk virkning. Slikkan ikke forskning brukes. Da misbruker man den.

Presidenten: Debatten i sak nr. 15 er over.(Votering, se side 3821)

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Syversen, Dåvøy og Molvær Grimstadom endring av alkoholloven

3764 2009

S a k n r . 1 6 [19:26:25]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli om en opptrappings-plan for habilitering og rehabilitering (Innst. S. nr. 325(2008–2009), jf. Dokument nr. 8:81 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne segpå talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid påinntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Vigdis Giltun (FrP) [19:27:22] (ordfører for saken):Etter nærmere fire timers rus- og alkoholdebatt som erveldig engasjerende, er det vel nå på tide å snakke omrehabilitering. Det dreier dette forslaget seg om.

Forslagsstillerne framholder at formålet med habilite-ring og rehabilitering er å gi mennesker som er rammet avskade, sykdom eller funksjonshemming en ny mulighet tilå mestre hverdagen og til å delta i samfunns- og arbeidsliv,og samtidig redusere behovet for helse- og omsorgstjenes-ter og trygdeytelser. Videre vises det til flere undersøkelsersom fastslår at det er behov for et langt bedre tilbud både påkommunalt nivå og innenfor spesialisthelsetjenesten. For-slagsstillerne mener derfor at det er alarmerende når an-tallet behandlingsdøgn i opptreningsinstitusjoner er redu-sert med nærmere 54 000 under regjeringen Stoltenberg,samtidig som behovet for rehabilitering faktisk er økende.En samlet helse- og omsorgskomité uttalte i Budsjettinn-stilling S. nr. 11 for 2006–2007 at det neste store helsepo-litiske satsingsområdet skulle være habilitering og rehabi-litering. Dette mener forslagsstillerne må skje i form aven forpliktende opptrappingsplan med øremerkede midlersom sikrer bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet.

Flertallet i komiteen – Fremskrittspartiet, Høyre, Kris-telig Folkeparti og Venstre – viser til at fagmiljøene og pa-sientorganisasjonene ved mange anledninger har uttalt segkritisk til Regjeringens manglende satsing innenfor detteviktige området, og mener at forventningene til «Nasjo-nal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011»etter hvert har endret seg til stor frustrasjon og skuffelse.Når stadig flere ikke får oppfylt sine rettigheter, og beho-vet samtidig øker, viser det at man ikke er i ferd med å nåden tverrpolitiske målsettingen om et tilbud til alle som harbehov for det. For å øke innsatsen innenfor forskning ogfagutvikling vil komiteen at midler til forskning og kom-petanseutvikling skal kanaliseres både til primærhelsetje-nesten og til spesialisthelsetjenesten, men også til privateog private/ideelle aktører innenfor dette feltet.

I rapporten om landsomfattende tilsyn med habilite-ringstjenesten til barn avdekket Helsetilsynet i 2006 storeavvik og svakheter i fire av fem kommuner. Det er også

store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Komi-teen mener derfor at organiseringen og finansieringen avdisse tjenestene må endres slik at tilbudene blir likeverdi-ge.

Komiteen er opptatt av at all rehabiliteringskapasitetsom oppfyller gjeldende kvalitetskrav, enten den er offent-lig, privat eller privat ideell, utnyttes best mulig, og at kva-litet og kvantitet tilpasses behovet til beste for brukerne.

Et flertall bestående av opposisjonspartiene mener deter kritikkverdig at opptreningsinstitusjoner i hele landetfremdeles driver med redusert kapasitet, og at mange ak-tører har måttet legge ned hele eller deler av tilbudet i entid hvor stadig flere pasienter mangler et tilbud. Komiteenviser også til at diabetes og KOLS er satsingsområder medegne planer, men opposisjonspartiene påpeker at Regjerin-gen kun i liten grad har fulgt opp planene økonomisk. Detøkende behovet møtes ikke i tilstrekkelig grad med friskemidler og ved å øke antall plasser, men ved å nedprioritereandre grupper. Det rammer spesielt revmatikere, kronikereog eldre, og komiteen kjenner til at flere pasienter nå måbekoste rehabiliteringsoppholdene selv, noe som bidrar tilå forsterke de sosiale helseforskjellene.

Opposisjonspartiene tar også opp behovet for å økeantall behandlingsreiser til utlandet, og vil gi pasientersom har et spesielt behov for ledsager, og hvor behand-lingsinstitusjonen krever det, mulighet til å ha med enledsager.

Opposisjonen er av den mening at private og private,ideelle institusjoner ikke kan regnes som et supplement til,men må ses på som en del av det ordinære, offentlige be-handlingstilbudet, og ser det som uheldig at helseforeta-kene har en dobbeltrolle som kjøper og utøver av sammetjenester. De mener også at en ny finansieringsordning måpå plass. Dagens finansieringssystem fører til ulik praksisog varierende oppfølging og tilbud i kommunene, og op-posisjonspartiene mener derfor at rehabilitering bør ha enstatlig finansiering.

Opposisjonen viser til at Regjeringens opplegg forkommunesektoren nå fører til dårligere økonomi og farefor et enda dårligere rehabiliteringstilbud, mens regje-ringspartienes medlemmer mener det motsatte. Jeg reg-ner med at regjeringspartiene selv vil redegjøre for egnemerknader. Så lenge opposisjonen har flertall i komiteen,er de forslagene som ligger der, innstillingen.

Jeg vil påpeke at punkt 4 og punkt 9 i forslaget til ved-tak er identiske. Nå er det slik at gode forslag gjerne kangjentas, men det er ikke noe i veien for at vi stryker punkt9, så vi ikke behøver å stemme over det.

Jorodd Asphjell (A) [19:32:48]: I forrige debatt vardet snakk om å lytte til både politi og andre etater, menvi som sitter på bakerste benk i salen her, har lyttet tilKampen Janitsjarorkester, og det var bare god musikk.

Regjeringspartiene vil vise til at målsettingen med pla-nen knyttet til rehabilitering og habilitering skal være åsikre at alle som er rammet av sykdom eller nedsatt funk-sjonsevne, får hjelp til å bedre eller bevare et best muligfunksjonsnivå. Komiteen ser det slik at det vil bidra tilå bedre livskvaliteten og selvstendigheten for den enkel-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning og Sjøli om en opptrappingsplanfor habilitering og rehabilitering

37652009

te pasient og de pårørende. Samtidig vil en satsing på ha-bilitering og rehabilitering legge til rette for at flere kandelta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og bidra til at be-hovet for helse- og omsorgstjenester begrenses. Opptrap-pingsplanen for habilitering og rehabilitering skal sikre etbedre tilbud til alle pasientgrupper, uavhengig av tilknyt-ning til arbeidslivet, alder, diagnose og kjønn. Det måsikres øremerkede midler til å styrke dette området.

Det er viktig å øke innsatsen innenfor forskning ogfagutvikling, slik at behandlingstilbudet i større grad blirkunnskapsbasert, holder høyt kvalitativt nivå og er kost-nadseffektivt. Midler til forskning og kompetanseutvik-ling må kanaliseres til primærhelsetjenesten og til spesia-listhelsetjenesten, men også til private og private ideelleaktører innenfor området.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det har vært en be-tydelig vekst i de generelle bevilgningene til helsetjenes-tene de siste årene, og at antall behandlede pasienter øker.Det har aldri tidligere vært brukt mer ressurser på rehabi-litering og habilitering. De fleste helseforetak har nå egnerehabiliteringstilbud samt rehabilitering gjennom polikli-niske og ambulante team. I tillegg tilbyr flere helseforetakarbeidsrettet rehabilitering.

Jeg vil også peke på at styrket kommuneøkonomi harbidratt til at kommunene har fått mulighet til å følge oppsitt ansvar innenfor området på en enda bedre måte, og itillegg brukes det mer ressurser på private rehabiliterings-institusjoner enn tidligere.

Regjeringspartiene vil også minne om at etter at Bon-devik II-regjeringen overførte ansvaret for finansiering ogbestilling av tjenester fra private opptrenings- og reha-biliteringsinstitusjoner til de regionale helseforetakene i2006, har bevilgningene økt med ca. 120 mill. kr. Tilskud-det til private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonerer i tråd med Magnussen-utvalgets innstilling lagt inn ide ordinære basisbevilgningene til de regionale helsefore-takene for 2009. Gjennom oppretting av skjevfordeling ioverføring av ressurser til rehabiliteringstjenester har hel-seregionene blitt tilført økte bevilgninger og økte forut-setninger for å styrke sin innsats innen rehabilitering ogopptrening.

Jeg vil vise til at det har vært en rekke omstillings-prosjekter i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitu-sjoner de siste tre årene. Bevilgningene til dette er ogsåvidereført i budsjettet for 2009 for å understøtte omstil-lingsprosessene og videre utvikling av det faglige tilbudet.

«Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering2008–2011», som ble lagt fram i forbindelse med statsbud-sjettet for 2008, la vekt på at det skal settes av tilstrekkeli-ge ressurser og utvikles riktig kapasitet, og at brukermed-virkningen skal styrkes. God samhandling mellom nivåerog etater for å skape helhet og sammenheng i tjenesteneer også en utfordring som strategien tar tak i.

Regjeringspartiene er enig med forslagsstillerne i at ha-biliteringstilbudet til barn og unge ikke er godt nok, og atdet ikke er nok kunnskap om hva som er det beste tilbudet.Derfor er forskning og evaluering viktig. I tillegg til utvik-ling av habiliteringstjenesten for barn innenfor spesialist-helsetjenesten gjennom tilskuddsmidler er det nødvendig

å sette mer fokus på det kommunale habiliteringsarbeidetog samhandling mellom de ulike tjenestene. En handlings-plan for habilitering av barn og unge er under arbeid ogvil bli ferdigstilt om kort tid.

Vi kjenner til at det fortsatt er brukergrupper som ikketilbys voksenhabiliteringstjenester, bl.a. fordi kompetan-sen og ressurser i form av bl.a. leger og psykologer er be-grenset. Samarbeid og ansvarsfordeling med andre deler avspesialisthelsetjenesten må bedres, særlig når det gjelderpsykisk helsevern.

Én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet.En av hovedutfordringene for vårt velferdssamfunn er åinkludere flere i yrkeslivet og redusere antall mottakere avtrygd. Ordningen «Raskere tilbake», som innebærer kjøpav helsetjenester for sykmeldte, er et slikt tiltak.

Regjeringen har allerede tatt initiativ til at habiliterings-og rehabiliteringsfeltet står sentralt i det arbeidet som nåer satt i gang med en ny samhandlingsreform, som snartvil bli lagt fram. Det er viktig at den sterke veksten somhar vært innenfor området, blir videreført, og at en gjen-nom samhandling mellom kommunene og spesialisthelse-tjenesten kan få enda mer ut av de midlene som bevilges,både når det gjelder kvalitet og kvantitet.

Til slutt vil jeg ta opp mindretallets forslag, om atrepresentantforslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har tattopp det forslaget han refererte til.

Inge Lønning (H) [19:38:16]: I forrige regjeringsperi-ode satte vi i gang en kartlegging av behovet på rehabilite-ringsområdet. Det resulterte i en rapport utarbeidet av SIN-TEF i 2005. Den forrige regjeringen startet også arbeidetmed en handlingsplan for habilitering og rehabilitering.Det arbeidet ble ikke videreført etter regjeringsskiftet.

I inneværende stortingsperiode tok Høyre initiativ tildet som ble en felles komitémerknad i budsjettinnstillin-gen for 2007, hvor en samlet komité sa at rehabiliteringmå bli det neste store satsingsområdet i norsk helsepoli-tikk. Det er ikke mulig å se at dette har avsatt noen spori den utvikling som har vært på feltet etter den tid.

Det markeres også ved at samtlige organisasjoner somjobber med habilitering og rehabilitering, hvert eneste århar markert sin utålmodighet og sin misnøye med fravæ-ret av satsing på det som en samlet helsekomité sa skullebli det neste store satsingsområdet.

I innstillingen til dette forslaget er det bemerkelsesver-dig at regjeringspartiene gir uttrykk for tilfredshet medtingenes tilstand og gir direkte uttrykk for at man ikke harnoe ønske om å løfte ambisjonsnivået i forhold til dagenssituasjon. Man sier i denne merknaden:

«Det er viktig at den sterke veksten som har værtinnenfor området, blir videreført».Den sterke veksten er det ingen andre enn regjerings-

partienes representanter i helsekomiteen som har fått øyepå. Det er riktig at det har vært en sterk vekst i hel-sebudsjettene, det er riktig at det har vært en betyde-lig vekst i antall pasienter som mottar behandling, men åhevde at det har vært en sterk vekst på området habilite-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning og Sjøli om en opptrappingsplanfor habilitering og rehabilitering

3766 2009

ring/rehabilitering, savner ethvert grunnlag i de faktiskeforhold.

Så sier regjeringspartiene i sin begrunnelse for ikke åstøtte forslaget at de er tilfreds med «at Regjeringen alle-rede har tatt initiativ til at habiliterings- og rehabiliterings-feltet står sentralt i arbeidet som nå er satt i gang med enny samhandlingsreform.»

Det er det jo ikke helt lett for oss andre å forholdeseg til, fordi kunnskapen om hva man holder på med der,har man jo bare fått bitvis, og jeg har ikke registrert i detinnsalget man har holdt på med av samhandlingsreformensom skal legges frem når Stortinget går fra hverandre, atrehabilitering i det hele tatt har vært nevnt som et satsings-område i den sammenheng. Det har vært lagt stor vekt påå snakke om viktigheten av forebygging. Det er selvfølge-lig riktig i et langsiktig perspektiv, men det hjelper jo fintlite dem som har bruk for rehabilitering.

Det har også vært snakk om at man skal gjøre grunn-leggende grep når det gjelder sykehusfinansiering og slusedet via kommunene, men det er heller ikke motivert medhenvisning til at det er behov for å satse mye sterkere pårehabilitering – i hvert fall har ikke jeg oppfattet det slik.

Så har det til sist vært sagt at man på mange måter skaloppheve fastlegereformen, i hvert fall underminere denganske kraftig, for å få til bedre samhandling. Men det erda heller ikke noe svar på behovet for økt satsing på ha-bilitering og rehabilitering. Så i den utstrekning det vir-kelig er et sentralt poeng og et sentralt formål med sam-handlingsreformen, er det på høy tid at vi får vite det, forhittil har det vært en vel bevart hemmelighet.

Laila Dåvøy (KrF) [19:42:50]: Jeg vil takke represen-tantene fra Høyre for dette forslaget. Samtidig er det littvemodig at vi gang på gang må reise debatter om habilite-ring og rehabilitering fra opposisjonspartienes side. Det erfordi Regjeringens strategiplan ikke i realiteten er en for-pliktende opptrappingsplan, slik vi ser det. En rekke pasi-entorganisasjoner har gang på gang påpekt det samme. Deetterlyser regjeringspartienes reelle vilje og synliggjøringav å satse på habilitering og rehabilitering.

La meg si noe om organisasjonenes frustrasjoner ogetterlysninger:

Unge funksjonshemmede i FFO påpeker viktigheten avpunkt 3 i representantforslaget om en plan for utvikling avet mer mangfoldig tilbud som er tilpasset ulike pasienteri ulike livssituasjoner, herunder ungdom. De ser også etklart behov for å innrette tjenester i en retning som spe-sielt tar hensyn til ungdomsfasen. De har lenge ønsket åfå etablere et nasjonalt kompetansesenter for ungdom ogrehabilitering.

FO, Fellesorganisasjonen, sier rett ut at de ikke har settigjen satsing på habilitering og rehabilitering i de konkre-te budsjettforslagene fra Regjeringen, til tross for at reha-biliteringsstrategien påpeker flere utfordringer som det ernødvendig å få løst.

Norsk Revmatikerforbund mener at en forpliktendeopptrappingsplan bør sørge for at kapasiteten for mennes-ker med revmatisme, muskel- og skjelettplager utvides pårehabiliteringsinstitusjoner både i Norge og i utlandet. Vi-

dere har de påpekt at tilbudet til revmatikerne nå er blittdårligere, fordi enkelte grupper helt har blitt fratatt til-bud de hadde tidligere. Regjeringens svar er at samhand-lingsreformen og overføring av ansvar til kommunene skalivareta grupper som har mistet sitt tilbud.

Actis viser til at dersom opptrappingsplanen for rus-feltet fra 2007 hadde blitt fulgt opp med nødvendige mid-ler, hadde det ikke vært nødvendig å ta russektoren spesi-fikt opp i forbindelse med den saken vi behandler i dag.Likevel har de måttet gjøre det. De sier dessuten at frivilli-ge organisasjoner er en undervurdert kraft i arbeidet medå rehabilitere og integrere mennesker med avhengighet tilalkohol og narkotika.

Det siste jeg vil nevne, er at rehabiliteringsaksjonen girfull støtte til behovet for en forpliktende nasjonal hand-lings- og opptrappingsplan for habiliterings- og rehabili-teringsfeltet – altså selve forslaget som framlegges i dag.Kreftforeningen og FFO gjør det samme.

Dersom vi ser tilbake på Regjeringens strategidoku-ment, husker sikkert flere at Regjeringen den gangen detkom, ble kritisert for sin definisjon av rehabilitering. Somnoen den gang uttalte: Nå er jo alt blitt rehabilitering, tilog med et fastlegebesøk. Men vi kan ikke, og må ikke,kalle alt rehabilitering. Da er det jo lett for en regjering åsi at man har gjort veldig mye mer.

Helseministeren har tydeligvis kommet med signalerom at kommunene skal få et langt større ansvar for rehabi-litering. Da blir jeg litt betenkt, og da tenker jeg på mer tilkommunene i forhold til i dag. Jeg antar at rehabiliteringinnen spesialisthelsetjenesten også skal styrkes og vide-reføres, og at kommunene ikke skal overta der spesialist-helsetjenesten til nå har sviktet, eller ikke har gjort en godnok jobb. Særlig er jeg bekymret for den institusjonaliser-te rehabiliteringen som i dag pågår i andrelinjetjenesten,og som det fortsatt vil være et skrikende behov for.

Til sist: Vi ser nok alle fram til fredag 19. juni medspenning. Da kommer kanskje noen av svarene også på demange behovene som ligger på habiliterings- og rehabili-teringsfeltet, selv om vi fra Stortingets side, i likhet meddet som representanten Lønning sier, ikke har hørt så myeom det til nå. Jeg håper inderlig at vi alle blir beroliget, ikkeminst pasientgrupper og enkeltmennesker som fortsatt ståri kø for nødvendig habilitering og rehabilitering.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:47:18]: Stor-tinget behandlet Nasjonal strategi for habilitering og re-habilitering 2008–2011 i forbindelse med statsbudsjettetfor 2008. Jeg tar sikte på å utarbeide et statusdokumenthalvveis i strategiperioden som skal danne grunnlaget forHelse- og omsorgsdepartementets prioriteringer for sistedel av strategiperioden. Dette statusdokumentet vil bli lagtfram i forslaget til statsbudsjett for 2010.

Habilitering og rehabilitering er et viktig felt somdenne regjeringen har fokus på. Rehabilitering er et bredtog omfattende felt, der tjenester fra flere etater er nødven-dig for å få en god og helhetlig rehabiliteringsprosess. In-nenfor helsetjenesten skjer habilitering og rehabiliteringbåde i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Innenforspesialisthelsetjenesten gis det rehabiliteringstjenester i

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning og Sjøli om en opptrappingsplanfor habilitering og rehabilitering

37672009

sykehus, både i avdelinger for fysikalsk medisin og rehabi-litering og i andre avdelinger, i poliklinikker, gjennom re-habiliteringsteam og gjennom lærings- og mestringssentre.Det finnes spesialsykehus for rehabilitering, og det gis til-bud i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.

Etter at ansvaret for tjenester i private opptrenings-og rehabiliteringsinstitusjoner ble overført til de regionalehelseforetakene, er dette tilbudet sett i sammenheng medøvrige tilbud i spesialisthelsetjenesten. Gjennom avtalerstilles det krav til tjenestene. Dette innebærer at kvalitetener bedre enn tidligere. Kompetansen er også blitt bedre, forantall leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere ogidrettspedagoger ved institusjonene har økt.

I henhold til statistikk fra Norsk pasientregister vardet 33 571 rehabiliteringsopphold i 2008. I 2005 var det32 920 opphold. Antall opphold gikk noe ned i 2006 – detførste året etter overføringen – men har økt både i 2007 og2008. Nå vurderes det mer individuelt hvor lenge et opp-hold bør vare, og hvilke pasienter som bør ha opphold iinstitusjon. Noen institusjoner har tilbud om dagopphold.Noen av de pasientene som tidligere fikk opphold i pri-vate opptrenings- eller rehabiliteringsinstitusjoner, får, ogbør få, tilbud i kommunen.

Jeg er enig i at det er fullt mulig å gjøre mer på detteområdet. Derfor har vi også en nasjonal strategi for å byggeopp dette feltet. Det er under oppbygging, både når detgjelder kompetanse og kapasitet.

Samhandlingsreformen vil ha et klart fokus på rehabi-litering, og det er kommunisert fra meg tidligere, også heri salen. Så det at rehabilitering vil være en del av samhand-lingsreformen, er viktig. Men hovedfokuset der kommertil å være på kommunal rehabilitering, ikke fordi vi skaloverføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommu-nehelsetjenesten – spesialisthelsetjenesten skal også byg-ges ut på dette området – men jeg mener nok at den størstesvikten innenfor rehabiliteringsfeltet ligger på det kom-munale nivået. Derfor vil samhandlingsreformen spesieltha fokus på det kommunale feltet, og så vil den status-rapporten som jeg sier skal legges fram i forbindelse medstatsbudsjettet, særlig legge vekt på den videre utbyggingav spesialisthelsetjenesten.

Det er viktig å si at en arbeidsgruppe som er nedsattav Helsedirektoratet, har som oppfølging av Nasjonal stra-tegi for habilitering og rehabilitering foretatt en samletgjennomgang av private virksomheters rammebetingelserpå rehabiliteringsområdet. Helsedirektoratet har avgitt enrapport som nå er til behandling i Helse- og omsorgsde-partementet. Det er også en del av den oppsummeringenvi må gjøre halvveis i strategiperioden.

Avslutningsvis vil jeg bare si at det er fullt ut muligå diskutere større behov på rehabiliteringsfeltet. Nettoppderfor jobber vi med å bygge det ut, og nettopp der-for vil også rehabiliteringsfeltet være en viktig del avsamhandlingsreformen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Inge Lønning (H) [19:52:16]: Statsråden viste til to

ting i sitt innlegg. Det ene var en statusrapport for den eks-isterende strategien midtveis. Deri ligger det jo ikke noeløfte om noe høyere ambisjonsnivå, det er selvfølgelig barerent deskriptivt. Det andre var at samhandlingsreformenville inneholde noe om rehabilitering, men det er knyttetopp mot primærhelsetjenesten.

Da er mitt spørsmål: Har jeg oppfattet det riktig at detheller ikke der ligger noen antydning til varsel om øktsatsing, altså at ambisjonsnivået skal løftes fra den stra-tegiplanen man nå har, og opp på et betydelig mer am-bisiøst nivå? For det var jo det en enstemmig komité sai budsjettinnstillingen i 2007, og som ikke er blitt fulgtopp etterpå. Oppfattet jeg statsråden riktig, at det han nåsa, var at det heller ikke kommer til å bli fulgt opp ifortsettelsen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:53:25]: Det lig-ger jo en ambisjon om en opptrapping av feltet i den nasjo-nale strategien. Det er viktig å se at vi faktisk følger den,og så er det viktig å vurdere hvordan statusen er nå halv-veis. Så er det viktig å gjøre en oppsummering på basis avdet, og i de årlige budsjettene komme med en oppfølgingav en plan som har en ambisjon om en opptrapping.

Så er det i og for seg helt legitimt for meg at Inge Løn-ning mener at det burde ha vært trappet opp enda mer.Det er en del av den politiske dialog. Men det ligger enambisjon på feltet, den ligger i planen. Vi evaluerer omvi nå greier å få til den oppbyggingen som vi ønsker oss.Vi vurderer nivået i forbindelse med budsjettet, og reha-bilitering vil være en viktig del av samhandlingsreformen.Det vil Lønning kunne lese når meldingen kommer påfredag.

Inge Lønning (H) [19:54:32]: Svaret er interessant,men problemets utgangspunkt er jo at ingen av dem som erinne i dette feltet – da tenker jeg på brukerorganisasjonene– er tilnærmelsesvis tilfreds med den eksisterende strate-gi. Det er jo det som også var utgangspunktet for den en-stemmige komitémerknaden i 2007, at man ikke mente atdet var et adekvat svar på utfordringen, og det var jo derforkomiteen samlet sa at dette er den virkelig store utfordringtil et nytt hovedsatsingsområde i norsk helsepolitikk.

Igjen må jeg da spørre: Har ikke statsråden noe ster-kere svar på det enn å vise til den eksisterende strategi,og at han skal vurdere hvorvidt han har klart å følge denstrategien som ingen andre er fornøyd med?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:55:30]: Nivåetpå den årlige aktiviteten i helsesektoren, også inkludertrehabilitering og habilitering, er jo i tråd med det Stortin-gets flertall vedtar. Det er jo fullt ut avstemt med Stortin-get. Det er ikke slik at Regjeringen her har et nivå på re-habiliteringsfeltet som er i strid med det Stortinget ønsker.Regjeringen gjennomfører Stortingets vedtak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.(Votering, se side 3821)

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning og Sjøli om en opptrappingsplanfor habilitering og rehabilitering

3768 2009

S a k n r . 1 7 [19:55:59]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ha-rald T. Nesvik, Jan-Henrik Fredriksen og Vigdis Giltun omå be Regjeringen, innen utgangen av 2009, legge frem for-slag om en takordning for hvor mye den enkelte selv skaldekke av utgifter til nødvendig tannbehandling (Innst. S.nr. 327 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:89 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta-lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [19:56:55] (ordfører forsaken): Ja, her er det best å bite tennene sammen ogfortsette.

Dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet gjel-der en takordning for hvor mye den enkelte selv skal dekkeav utgifter til nødvendig tannbehandling. Vi har det sisteåret diskutert tannhelse flere ganger, noe som viser at detteer et tema som opptar oss, og som vi ikke er i mål medeller er der vi vil være.

Forslagsstillerne ønsker en tannhelsereform, og det ertverrpolitisk enighet i komitéen om at en utvidelse av ret-tighetene er nødvendig. Populært sagt mener vel alle attennene nå skal være en del av kroppen. I St.meld. nr. 35for 2006–2007 ble den framtidige tannhelsetjenesten drøf-tet, og ny lov ble varslet, noe vi nå venter på.

Et flertall, representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre,SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser tildet som er varslet i St.meld. nr. 35. De viser også til detsom er gjort av Samarbeidsregjeringen tidligere, og somsenere er fulgt opp og videreutviklet av nåværende regje-ring. Det vises spesielt til innsatsen overfor rusmisbrukereog når det gjelder behandling av periodontitt.

Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet vil ha en reformnå. De er utålmodige og foreslår at dette skal skje alleredefra 2010. Venstre har sin egen løsning med høykostnads-beskyttelse, som jeg regner med at de vil argumentere for.

Forslaget som ligger her, er bra. Det gir en god inn-fallsvinkel til framtidige løsninger, men som forslagsstil-lerne nevner, er dette en omfattende og svær reform. Detmå fås på plass avtaleverk med tannlegene, grensesettingfor kosmetisk og nødvendig tannbehandling må på plass,og en må se på tilgjengeligheten til tannleger rundt om ilandet, som er variabel i dag. Dette er en utfordring nårdet gjelder rekruttering.

Jeg regner med at forslagsstillerne vil redegjøre for sitteget forslag, mens flertallet foreslår å legge det ved proto-kollen. For de rød-grønne partienes del ønsker vi å utvik-le ordninger som fanger opp dem som trenger det mest.Dette er i tråd med St.meld. nr. 35, der man sakte, men

sikkert innlemmer flere grupper i nye ordninger. Alle detre rød-grønne partiene har landsmøteforslag om tannhel-se som alle utvider dagens ordninger radikalt. Det betyrat vi i neste stortingsperiode vil gå videre i tråd med deforslagene. Det er jo ikke slik som det kan se ut av detFremskrittspartiet skriver i sin merknad, at med en gang etlandsmøteforslag er vedtatt, blir det effektuert. Det visteFremskrittspartiet til fulle for noen uker siden da vi her isalen debatterte dette med aktiv dødshjelp, som var vedtattpå deres landsmøte rett før.

I salen ble det sagt at det selvsagt ikke skulle gjeldenå. Det var framtidig politikk. Det gjelder også vår tann-helsepolitikk. Fremskrittspartiet viste det ved å konfirme-re sitt vedtak i Odelstinget rett etter, der man stemte imotsitt eget landsmøteforslag. Det gjør ikke vi rød-grønne.Vi ønsker å legge forslaget ved protokollen, for vi menerdette er et godt forslag og en god innfallsvinkel.

Det er valgkamp. Det vises på de mange forslagene franettopp Fremskrittspartiet i disse dager. Forslaget er veldigbra, men det må nok jobbes mer med det.

P e r R u n e H e n r i k s e n hadde her overtatt presi-dentplassen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:00:41]: Frem-skrittspartiet fremmer i dokumentet forslag om at «Stor-tinget ber Regjeringen legge fram forslag for Stortin-get, innen utgangen av 2009, om en takordning for hvormye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendigtannbehandling», med sikte på innføring 1. januar 2010.

Fremskrittspartiet mener det er behov for en omfat-tende tannhelsereform, en reform hvor den enkeltes øko-nomiske situasjon ikke skal være avgjørende for om manhar råd til å skaffe seg nødvendige tannhelsetjenester.Dette kan best gjøres, slik vi ser det, gjennom å etablere etøvre egenandelstak for hva den enkelte selv må betale fortannhelsetjenester som er sykdomsrelaterte. Samtidig erdet også et behov for en forbedring av tannhelsetilbudet tilde grupper som i dag har rett til gratis tannhelsetjenester,eller allerede er innenfor refusjonssystemet.

Når vi ønsker en tannhelsereform, er det nødvendig atdepartementet utarbeider kriterier for nødvendig og for-svarlig tannlegebehandling, hvor det skilles mellom kos-metiske og sykdomsrelaterte behandlinger, og det må etab-leres et avtaleverk mellom myndighetene og Den norsketannlegeforening relatert til refusjonstakster og andre ram-mevilkår for en tannhelsereform. Vi trenger ikke nødven-digvis å finne opp kruttet helt på nytt. Sverige har gjen-nomført denne type ordning og har således erfaring påområdet.

Det er på høy tid at sykdom i munnhulen likestillesmed sykdom i resten av kroppen. Det er et kunstig skil-le i norsk helsevesen mellom hvordan tannhelsetjenestenog øvrige helsetjenester blir behandlet. All annen helse-tjeneste er refusjonsberettiget. Vi er alle kjent med hvilkeproblemer dagens situasjon i Norge avstedkommer for denenkelte som har store problemer med tennene og med syk-dom i munnhulen. Dagens prisnivå i Norge er for mangealtfor høyt. Dette får mange konsekvenser: Selvbildet blirsvekket, mange isolerer seg og unngår å søke jobb. Jeg har

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Fredriksen og Giltun om en takordningfor hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling

37692009

selv hatt samtaler med personer som har hatt periodontitt,og som bestemt har ment at dette var hovedårsaken til atman stod uten arbeid. Cirka 3 000 norske tannlegepasien-ter drar til utlandet hvert eneste år til ulike behandlinger –fra behandling for periodontitt til innsetting av implantater.

Det er mange sider som kunne vært nevnt, men jeg vilsærlig nevne den oppfølging som de eldre får. Mangelenpå kunnskap og kompetanse i fylkene er stor, og vi harsom nasjon en jobb å gjøre.

Det forunderlige i denne saken er at både Arbeiderpar-tiet og Sosialistisk Venstreparti på sine respektive lands-møter i vår har vedtatt å gå inn for en slik tannhelseordningsom den dette representantforslaget tar opp, og da er detmerkelig at man går ut høyt på banen og i media og ønskeren tannhelsereform velkommen. Ja, Sosialistisk Venstre-parti gikk sågar så langt at man fremmet en interpellasjonhvor man ønsket en tannhelsereform hjertelig velkommen,kritiserte dagens ordning og fikk støtte av Arbeiderpartiet.Det kan virke som om det gamle slagordet «tomme tøn-ner ramler mest» virkelig er en god beskrivelse av Regje-ringens politikk på området. Jeg vil anbefale de rød-grøn-ne om å støtte dette forslaget, la prestisjen ligge og støtteet forslag som de i utgangspunktet er enig i. Det ville hahjulpet tannhelsepasientene, og det er vel for pasientenesdel vi er her.

Jeg vet ikke om valgkampen var noe mindre startetda Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet hadde sinelandsmøter enn hva den er i dag. Jeg fremmer hervedFremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksenhar tatt opp det forslaget han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [20:05:12]: Høyre er enig medforslagstillerne i at en utvidelse av rettigheter innen tann-helsefeltet er helt nødvendig, og vi ser fram til at Re-gjeringen kommer med den varslede gjennomgangen iforbindelse med ny lov om tannhelsetjenester.

For knapt to uker siden hadde representanten Ballo eninterpellasjon i Stortinget som berørte disse spørsmålene,og i tillegg behandlet vi en tannhelsemelding fra Regje-ringen i fjor. Det viktigste politiske tiltaket i stortingsmel-dingen var for øvrig at den rød-grønne regjeringen avlysteløftene om gratis tannbehandling til alle.

Det Regjeringen har levert på disse fire årene, er ikke6 milliarder kr til en tannhelsereform, men 6 mill. kr, ikketil tannbehandling til dem som trenger det mest, men tilkompetansetiltak.

Høyre har aldri lovet gratis tannbehandling til alle,fordi vi mener at dette ikke ville være en riktig prioriteringav helsekronene. Høyre vil ikke skape en forventningskri-se på dette området. For de aller fleste representerer ut-gifter til tannbehandling en overkommelig utgift. I en tidda de fleste har god privatøkonomi og god tannhelse, jakanskje den beste noen gang, mener vi det ikke er grunn-lag for å gå inn for generelle refusjonsordninger for disseutgiftene.

Det har imidlertid vært, og er, et sentralt element iHøyres tannhelsepolitikk at de som har lave inntekter og

høye tannhelseutgifter, må få bedre offentlige støtteord-ninger. Dårlig tannhelse kan føre til sterke smerter, proble-mer med å spise og oppleves som sosialt stigmatiserende.Slike tannhelseproblemer rammer i særlig grad personermed rusproblemer, syke eldre og personer med psykiskelidelser. Samtidig har enkelte så lav inntekt over tid at dehar problemer med å dekke utgifter til tannlege.

Høyre har styrket tannhelsetjenesten for dem som tren-ger det mest, og vi mener dette er den viktigste retningenfor det videre arbeidet på tannhelsefeltet.

Samarbeidsregjeringen innførte en helt ny skjermings-ordning med egenandelstak 2, som sikrer offentlig støt-te bl.a. til kirurgisk behandling for tannproblemer ogbehandling av periodontitt.

Samarbeidsregjeringen sørget også for en betydeligutvidelse av lavterskel helsetjenester for rusavhengige.Tannhelsetjenester til mennesker med store problembe-lastninger må utformes som ubyråkratiske lavterskeltil-bud. Dette er helt nødvendig for at mennesker medeksempelvis alvorlige rusproblemer og alvorlige psykiskelidelser skal få hjelp. Eldre og andre som mottar omsorgs-tjenester, må også være prioritert. I den forbindelse vil jeghelt til slutt vise til Høyres forslag om et kunnskapsløftfor ansatte i omsorgstjenesten, og at bedre kunnskap omtannhelse og tannpleie bør være en del av det.

Olav Gunnar Ballo (SV) [20:08:34]: Høyre ønskeringen offentlig tannhelsereform, gjorde Sonja Irene Sjølihelt klart her, og det er jo et ærlig standpunkt å gå inn ivalgkampen med. Derfor skal jeg heller ikke bruke myetid på Høyre – tannstatusen blir neppe bedre av det – meni stedet konsentrere meg om Fremskrittspartiet.

Det synes ut fra det forslaget som Fremskrittsparti-et legger fram her, som om ingen, absolutt ingen, par-tier i denne salen har større forventninger til Regje-ringens gjennomføringsevne enn Fremskrittspartiet. Hvisman skulle tenke seg rent teoretisk at man med utgangs-punkt i et flertallsvedtak i dag skulle ha en tannhelsere-form opp og gå fra 1. januar 2010, betyr det at dennesaken må håndteres atskillig raskere enn da Olsen-utval-get og nedsettingen av det ble håndtert – såpass urealis-tisk er det. Det betyr også at en måtte gått i forhandlingermed Tannlegeforeningen for å få til en type avtale som varforpliktende, som gjorde at de ikke kunne ha mer enn etvisst beløp i egenandeler, og som gjorde at alt dette skulleutvikles gjennom sommeren og høsten, for så å være påplass 1. januar 2010, og det overfor en yrkesgruppe somhar motsatt seg den typen tiltak gjennom hundre år.

Jeg må si at hvis det er noe man kan lære av det for-slaget fra Fremskrittspartiet, er det at deres tiltro til denneflertallsregjeringen sprenger grenser, for jeg har ikke såstor tiltro til noen regjering om at dette er mulig. Derforer også dette forslaget helt komplett urealistisk. Det finnesikke snev av realisme i det. Det har kun en eneste hensikt,og det er å kunne brukes i valgkampen for å lure det nors-ke folk til å tro at Fremskrittspartiet er spesielt opptatt avå gjøre noe med tannhelsen, noe de ikke har vært når dehar sittet i posisjon og forhandlet om budsjettet. Jeg kanikke huske en eneste gang i noe enkeltstående budsjett der

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Fredriksen og Giltun om en takordningfor hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling

3770 2009

Fremskrittspartiet har vært med og skapt flertall, at de harprioritert så mye som én krone til tannhelse. Dette fallerjo helt på sin egen urimelighet.

Vi har altså brukt nokså nøyaktig ti år på Opptrappings-planen for psykisk helse. Det SV helt ærlig har sagt, er athvis vi skal få til en plan som er gjennomgående og gjen-nomgripende for utligning av egenandeler når det gjeldertannhelse, trenger man i hvert fall fire år på det, sann-synligvis trenger vi mer, for kostnadsnivået vil jo ligge istørrelsesordenen 5–6 milliarder kr. Dersom Fremskritts-partiet hadde vært i posisjon, hadde de selvfølgelig ikkehatt noen som helst sjanse til å gjennomføre dette – ingensjanse.

Vi har et langt sakskart med denne typen forslag fraFremskrittspartiet. Jeg har sett at vi senere kommer til Ca-pio-senteret, og da kan vi på samme måte analysere inn-holdet i det forslaget. Dessverre er det noen som blir lurtav denne typen forslag. Men for oss er det viktig å synlig-gjøre at dette bokstavlig talt er et spill for galleriet. Hel-digvis, vil jeg si, er ikke galleriet på langt nær fullt, såsånn sett gjør det vel ikke synderlig inntrykk.

Laila Dåvøy (KrF) [20:11:53]: Kristelig Folkepartimener det er viktig med en tannhelsereform. Vi må ha etvern mot høye tannhelseutgifter. Et aktuelt nivå som Kris-telig Folkeparti vurderer, er refusjon for utgifter over 3 000kr i løpet av ett år, og at utgifter på mellom 3 000 kr og15 000 kr dekkes 50 pst. Utgifter på over 15 000 kr dek-kes fullt ut. Våre vurderinger på dette området er ganskelik Venstres. Men uansett bør nivået på dekning av utgif-ter vurderes nærmere, og Kristelig Folkeparti har ikke tattde endelige beslutningene.

Svært mange dropper å gå til tannlegen fordi de ikkehar råd, og dette kan selvfølgelig føre til store problemer.

Mange eldre som har funksjonstap, står i fare for åfå dårligere tannhelse. Mange av disse har i dag tilbudom tannbehandling uten å betale, men den rettigheten erknyttet til om vedkommende mottar offentlige helse- ogomsorgstjenester. Dermed er eldre som pleies av sine på-rørende, ikke inkludert. Dette har vi hatt forslag om tidli-gere i forbindelse med omsorgsmeldingen, men ikke fåttflertall for. Også psykisk syke og rusmiddelavhengige ergrupper som har svært utsatt tannhelse.

Det synes å være tverrpolitisk enighet om å få på plassviktige endringer på tannhelsefeltet. Etter valget er detnødvendig å fremme forslag om dette, enten det blir høs-ten 2009 eller senere. Det er også viktig å få på plass en re-fusjonsordning som er håndterbar, og som ikke innebæreret stort byråkrati å administrere, men som dekker utgiftersom er helt nødvendige, og som dekker utgiftene slik atikke sosiale ulikheter i helse opprettholdes.

Gunvald Ludvigsen (V) [20:13:42]: Eg skal kome til-bake til det forslaget som Venstre har fremja i denne saka.Men først vil eg seie at helsefinansiering i Noreg til nohar vore prega av – ein kan seie – eit stor hol, nemleg attennene ikkje blir behandla på linje med andre delar avkroppen. Har nokon brote ein finger, er behandlinga gra-tis, men har nokon brote ei tann, må ein bla opp for be-

handlinga sjølv. Slik meiner vi i Venstre at det ikkje måvere.

Vi i Venstre har vore opptekne av dette problemet, ogpå landsmøtet vårt vedtok vi òg eit program der vi slårprinsipielt fast at tannhelsebehandling skal vere offentlegfinansiert på same måten som anna helsebehandling. Mendet er klart, som representanten Ballo var inne på, at deter ikkje berre å knipse med fingrane for å få det løyst, detmå gå noka tid. I alle fall veit vi at tannbehandling er formange svært dyrt. Dei fleste av oss har likevel råd til en-kelte tannsjekkar, men det finst grupper som ikkje har det,og ofte er det dei same som har størst behov.

Dårleg tannhelse er sosialt stigmatiserande og kan gjeredet vanskeleg å få seg jobb. Anten ein vel å ta opp lån forå dekkje tannlegebehandling eller ein vel å droppe tann-legen, blir det berre ein negativ økonomisk effekt for densom er ramma. Grupper med svak økonomi som minste-pensjonistar, langtidsmottakarar av sosialhjelp, kronikararog rusmisbrukarar må derfor prioriterast først.

Venstre vil før 2013 gå inn for å utvide den offent-leg finansierte tannhelsebehandlinga slik at fleire grupperfår fullfinansiert utgiftene til tannbehandling. Alle norskeborgarar skal dessutan bli omfatta av eit høgkostnadsvern,som hindrar at folk må betale urimeleg store summar fornødvendig og omfattande tannlegeinngrep. Vi kan ikkjegjere så mykje med tannlegeskrekk, men vi kan i det minstehindre at folk let vere å gå til tannlegen av økonomiskeårsaker.

Som sagt har vi fremja eit eige forslag som eg skal taopp, og det gjeld eit såkalla høgkostnadsvern, slik at detoffentlege dekkjer 50 pst. av nødvendige tannlegekostna-der mellom 3 000–15 000 kr årleg og 85 pst. av kostnadenesom overstig 15 000 kr.

Eg tek dermed opp dette forslaget.

Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen hardermed tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:16:56]: Vihadde en debatt den 3. juni om disse spørsmålene i forbin-delse med en interpellasjon fra representanten Ballo. Jeghar ikke tenkt å gjenta det jeg da sa, men bare kort opp-summere det med at det som er Regjeringens politikk påområdet, er at vi nå har fått en klar bestilling fra Stortin-get gjennom innstillingen som er avgitt til St.meld. nr. 35for 2006–2007.

Innfallsvinkelen i den meldingen er at man må startemed dem som trenger det mest. Det er helt åpenbart noengrupper som i dag virkelig trenger økt offentlig støtte tiltannbehandling, og det er der det er viktigst å starte.

Det stemmer ikke at ikke regjeringspartiene har en am-bisjon om å gjennomføre det som er regjeringspartienesprogram for neste stortingsperiode, men det som stemmer,er at det er mer enn nok å gjøre nå, og det er mange opp-gaver som ligger der før diskusjonen om tak er den allerviktigste diskusjonen.

Det er selvfølgelig slik at gitt at de tre regjeringspar-tiene som i dag danner regjering, vinner valget i høst, vilman med utgangspunkt i de programmene de tre partie-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Nesvik, Fredriksen og Giltun om en takordningfor hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling

37712009

ne nå har vedtatt, se at et hovedtema i neste diskusjon omregjeringserklæring vil måtte bli innføring av et tak. Deter mange utfordringer knyttet til det både teknisk, politiskog finansielt. Jeg har i løpet av kvelden lett etter en anled-ning til å kunne si at jeg er helt enig med representantenBallo, og nå fant jeg den! Det er helt åpenbart at når detgjelder den tenkningen som representanten Ballo har omå gjennomføre en så stor reform som en takordning vilvære, tror jeg det er veldig lett å se hen til andre store løftvi har gjort de siste årene, både gjennomføringen av eld-replanen og også kanskje særlig Opptrappingsplanen forpsykisk helse.

Stortinget har vedtatt en politikk hvor det er mer ennnok å jobbe med for Regjeringen pr. i dag. Så gjenstår det åse valgresultat og regjeringsdannelse og regjeringserklæ-ring før vi får den endelige bestilling på hva som skal væreinnholdet i den neste store reformen, tannhelsereformen,som det ligger an til å bli.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har entaletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:20:05] (komiteens leder):Vi har muligens større tiltro til Regjeringen enn detrepresentanten Ballo har, men det aksepterer jeg fullt ut.

Bakgrunnen for at jeg tar ordet, er for å hjelpe represen-tanten Ballo litt med hukommelsen. Det var Fremskritts-partiet som gikk i bresjen for bl.a. å utvide refusjonsord-ningen vedrørende periodontitt, som er noe som har skjeddde senere årene, og som nettopp har hatt positive konse-kvenser for personer med sykdommer i munnhulen. Detvar det Fremskrittspartiet som fikk igjennom og forhandletfram!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 17.

(Votering, se side 3822)

S a k n r . 1 8 [20:13:18]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fred-riksen, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Bård Hoksrudom å innføre ny nasjonal behandlingsnorm for nakkeska-der i samsvar med WHO-konvensjonen som Norge harratifisert (Innst. S. nr. 353 (2008–2009), jf. Dokumentnr. 8:90 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta-lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Irene Sjøli (H) [20:22:00] (ordfører for saken):Vi skal i dag behandle et representantforslag fra Frem-skrittspartiet – Innst. S. nr. 353 for 2008–2009 – om å inn-føre en ny nasjonal behandlingsnorm for nakkeskader isamsvar med WHOs konvensjon som Norge har ratifisert.

En samlet komité deler forslagstillernes intensjon omå sikre at pasienter som rammes av nakkeslengskade, fårrask og korrekt diagnose, god medisinsk behandling ogoppfølging. Mange pasienter som rammes av nakkesleng,kan få betydelige helseplager, og en enstemmig komitémener det er behov for å styrke behandlingstilbudet tildenne pasientgruppen.

Og videre sier en samlet komité at tilbudet i den nors-ke helsetjenesten så langt som mulig bør være i sam-svar med anerkjente internasjonale retningslinjer. Komi-teen viser også til en interpellasjonsdebatt om tilbudet tilnakkeslengskadde 8. januar i år, der statsråden opplyste atHelsedirektoratet mener at tilbudet om behandling og dia-gnostisering av nakkeslengskadde i Norge er forsvarlig, ogpå linje med tilbudet i sammenlignbare land. Komiteen ertilfreds med at det både har vært et møte, og at det skalavholdes et møte til, mellom Helsedirektoratet og Lands-foreningen For Nakkeslengskadde om behandlingstilbudetnettopp til denne pasientgruppen.

Komiteens flertall, unntatt Fremskrittspartiet, ber Re-gjeringen om å sørge for at helsetjenesten har oppdatertkunnskap om den internasjonale utviklingen i behand-lingstilbudet til pasienter med nakkeslengskader.

Jeg regner med at Fremskrittspartiet vil redegjøre forsitt syn.

Det er fremmet to forslag i denne saken. Det er et fraregjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og et fra Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre. Bakgrunnen for at Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre ikke kan støtte forslaget fraregjeringspartiene og Fremskrittspartiet fullt ut, og derforfremmer et eget forslag, er at vi er svært usikre på hvaordene «skadeomfang», «jus» og «forsikring» i flertalletsforslag innebærer i denne sammenheng, hvor det er snakkom WHOs retningslinjer for diagnostisering, behandlingog oppfølging. Verken Fremskrittspartiet eller regjerings-partiene har kunnet redegjøre for det, til tross for utalligeoppfordringer. Men det er jo mulig at vi i løpet av debattenvil få en klargjøring av hva som ligger i dette.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer altsået forslag hvor vi

«ber Regjeringen sørge for at alle parter som forhol-der seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs ret-ningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF vedbruk av DRG (diagnoserelaterte grupper), diagnostiseringog videre oppfølging.»

Jeg tar herved opp forslaget fra Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tattopp det forslaget hun refererte.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [20:25:11]: Først vil jegtakke saksordføreren for en veldig grei redegjørelse. Denvar dekkende for det som skjedde i komiteen.

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Fredriksen, Nesvik, Giltun og Hoksrudom en ny nasjonal behandlingsnorm for nakkeskader

3772 2009

Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet – og spesielt viljeg da framheve representanten Fredriksen – har engasjertseg i en litt annen type saker enn vi tradisjonelt sett har ikomiteen. Jeg har lyst til å berømme Fredriksen for enga-sjementet og en innsikt i et tema som kanskje er litt ukjentfor oss i komiteen.

I utgangspunktet er det sjelden vi sier noe om hva slagsbehandling og hvilke retningslinjer som skal brukes vedsykdommer, og vi bør nok være varsomme med det ogsåvidere framover. Det bør være sånn at noen, altså depar-tementet og de rette instanser, sørger for at de fagligeretningslinjene som skal brukes, blir fulgt.

Arbeiderpartiet er med på forslaget fra forslagsstiller-ne, der vi ber om at alle som skal forholde seg til det syste-met, altså WHOs system og retningslinjer, skal gjøre det.Vi har fått tilbakemeldinger om at så skjer, men hvis deter slik at det ikke skjer, er det viktig at vi her fra Stortin-gets talerstol presiserer hvor viktig det er at de retnings-linjene blir fulgt. Derfor synes vi det er greit å være medpå det forslaget. Blir ikke retningslinjene brukt, bør det ihvert fall gjøres nå.

Når vi velger å stemme for forslaget fra Fremskrittspar-tiet, er det fordi vi mener at hvis det har skjedd en feil –saksordføreren var inne på at den var ganske vid den sistedelen av forslaget som ikke er lik – så bør det ryddes oppder det har skjedd, f.eks. i forsikring. Vi vet heller ikke nåhva slags konsekvenser det har, men det bør jo være sånnat det ryddes opp overalt. Sånn sett dekker også forslagetfra mindretallet det vi mener, og jeg synes det er synd atvi ikke har klart å få til ett forslag, der vi kunne vært enfelles komité.

Når det gjelder merknadene som Fremskrittspartiet har,har ikke vi gått inn i disse fordi de er veldig detaljerte ogfaglige, og det har vi ikke forutsetninger for å kunne hakunnskap for å verifisere.

Igjen vil jeg skryte av forslagsstillerne, som har et ærligengasjement for å bedre hverdagen for nakkeskadde. Dehar – og spesielt representanten Fredriksen – virkelig en-gasjert seg, og det medfører at Fremskrittspartiet endeligfår vedtatt et forslag i denne perioden fra helsekomiteen.Det synes jeg er litt hyggelig for dem sånn helt på tampen,så da kan vi også gratulere dem med det.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:28:32]: Aller først:Takk for rosende ord! Jeg har også lyst til å si noen rosen-de ord til Regjeringen, og spesielt til medlemmer fra re-gjeringspartiene i helse- og omsorgskomiteen. Jeg vil ogsårose statsråden som i denne saken har tatt inn over seg atmange nakkeskadde i Norge over lang tid har blitt til delen dårlig behandling og oppfølging både av helsevesenetog av andre etater.

Jeg vet at vedtaket i dag vil kunne redde mange livi framtiden, og jeg vet at veldig mange med nakkeskadeer glade i dag. Når det er sagt, vil jeg si at det er ogsåslik at dette forslaget alene ikke vil snu opp ned på allurettferdighet, men om vi tar utgangspunkt i WHOs ret-ningslinjer og implementerer dem både i helsebehandling,i skadeoppfølging og ved behandling av forsikringssakerog jus, har vi bygd en enhetlig plattform som et utgangs-

punkt for en god behandling gjennom ICD-10-koder ogdiagnostiseringssystemet og ICF rehabilitering og oppføl-gingssystemet utarbeidet av WHO. For øvrig er det avta-ler som Norge gjennom sitt medlemskap i WHO, har ra-tifisert og anerkjent. Dette behandlings- og kodesystemettar for seg pasientens rolle og behov ved nakkeskader påen langt bedre måte enn det WAD-systemet som er blittbrukt ved alvorlige nakkeskader i Norge tidligere.

Slik jeg ser det, er det utrolig viktig at implementerin-gen av dette forslaget i helsevesenet og andre etater i fort-settelsen blir fulgt opp internt i etatene og i tett dialog ogsamarbeid med de ulike pasientorganisasjonene for nak-keskadde, for jobben er ikke slutt med å vedta dette for-slaget. Det er da arbeidet med å gi et bedre tilbud til demmed alvorlige nakkeskader begynner.

Forslaget vil styrke pasientenes rettigheter når det gjel-der skadeomfang og oppfølging. Det vil også medførestore fordeler for samfunnet, idet gjennomføringen av for-slaget vil gi en fullstendig oversikt over aktører, behand-lere, pasienter, kostnader, tilstander, effekt osv. Det står iskarp motsetning til hva tilstanden er i dag, hvor mangelenpå struktur er stor.

Personer blir påført nakkeskader ved fødsel, fritidsak-tiviteter, vold og ofte ved trafikkulykker. Det er liten tvilom at det i fagmiljøene har vært uenighet om metodikkog behandling, underrapportering av skader og for nærerelasjoner mellom det nevrologiske miljøet og deler avforsikringsselskapene. Blir forslaget fulgt opp på en rik-tig måte, har man alle muligheter til å rydde opp og få påplass et regime som er der for pasienten og ikke for særligeinteresser.

Gjennomsnittlig behandlingstid for nakkeskader i for-sikringssaker i Norge er på ni år. I over 15 år har vi jevnliglest om uverdig behandling og sågar om mennesker somgrunnet manglende oppfølging og smerter har tatt sineegne liv. Mangelen på diagnostisering, og at man unnlaterå ta ISO-sertifiserte følgebilder ved forsikringssaker, til-sier at pasienten blir uten rettigheter både i helsevesenet,i Nav og i øvrig behandlingstilbud. Selve systemsviktenskjer i det øyeblikket man blir kategorisert som en forsik-ringssak. WHOs retningslinjer forsvinner ut av helsevese-net, Nav-etaten og forsikringsdelen forsvinner som duggfor solen og blir erstattet av WAD-systemet, som er utar-beidet på en slik måte at det ivaretar forsikringsaktørersinteresser framfor pasientenes behov.

Siden jeg er litt stolt av dem som sitter i komiteen sam-men med meg, ønsker jeg avslutningsvis å sitere Guro Bir-keland, lege, jurist og generalsekretær i Norsk Pasientfore-ning: «Hvis pasienten var i sentrum, ville norsk helsevesensett ganske annerledes ut.»

Dette forslaget setter pasienten i sentrum. Jeg fremmerherved forslaget.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksenhar fremmet det forslaget han refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [20:33:54]: Også jeg vil takkerepresentantene for nok en gang å reise en debatt i Stortin-get om nakkeskader. Jeg viser bl.a. til interpellasjonsdebat-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Fredriksen, Nesvik, Giltun og Hoksrudom en ny nasjonal behandlingsnorm for nakkeskader

37732009

ten 8. januar i år. Men også tidligere har problemstillingerrundt nakkeskadde vært tatt opp av ulike representanter ogpartier, faktisk over mange år. Problemstillingen har stortsett vært den samme: manglende diagnostisering og ade-kvat behandling for alvorlig nakkeskadde, med påfølgendeproblemer ikke minst knyttet til forsikring.

I interpellasjonsdebatten i januar i år sa helseministerenat den behandlingen nakkeskadde får i Norge, er forsvarligog på høyde med det andre land som vi kan sammenligneoss med, gir. Han ville den gangen invitere pasientorgani-sasjoner og fagfolk rundt et felles bord for å gjennomgåbehandlingstilbudet og den aktuelle kritikken. Det kan jovære spennende å få høre resultatet av denne rådslagnin-gen, og om man kom til enighet om noe. Jeg synes detvar en klok avgjørelse å sette folk som er sterkt uenige,rundt en felles bord. Selv påpekte jeg den gangen viktig-heten av at også en fra Helse- og omsorgsdepartementetvar representert i denne samtaledebatten, ikke minst fordiHelsedirektoratet som faglig instans tydeligvis var uenigmed pasientorganisasjonene. Det ble også i januar påpektbehov for kompetanseheving hos fastlegene på dette om-rådet. Jeg håper at det har skjedd noe her, eller at man harplaner om det.

Jeg skal ikke dra denne debatten lenge utover kvelden,men til sist vil jeg bare si at jeg er veldig glad for at detterepresentantforslaget ender opp med at alle partier er enigeom at det er Verdens Helseorganisasjons behandlings- ogdiagnostiseringsnorm som skal brukes, selv om vi har tolitt separate forslag i saken. Denne normen har jo ogsåNorge ratifisert, som representanten Fredriksen påpekte.Det har vist seg nødvendig å presisere helt spesifikt at deter den normen som skal legges til grunn.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:36:25]: Barenoen få merknader fra min side.

Til representanten Dåvøy: Jeg kan i hvert fall bekrefteat vi har gitt oppdrag til Helsedirektoratet om at det skaletableres en slik dialog. Men jeg er ikke nå på stående foti stand til å redegjøre for hvorvidt det har kommet i gangog eventuelt omfanget av det.

Det som nå er viktig for meg å si, er at Regjeringensoppgave er å følge opp Stortingets vedtak. Så nå må vigå i gang med det. Jeg deler jo forslagsstillernes intensjonom at nakkeskadde skal få en rask og korrekt diagnosesamt god medisinsk behandling og oppfølging, videre athelsetjenesten skal ha oppdatert kunnskap om den interna-sjonale utviklingen i behandlingstilbud til pasienter mednakkeslengskader. Jeg vil gi Helsedirektoratet i oppdragå følge opp komiteens tilrådning. Samtidig vil jeg ogsåbe Helsedirektoratet om å vurdere å etablere et samarbeidmed andre nordiske land for å komme fram til større fag-lig enighet om hvordan nakkeskader skal klassifiseres ogbehandles i helsetjenesten.

Så må jeg si at når jeg ser på komiteens tilråding, visesdet til begrepene jus og forskning. Vi har ikke hatt dennesaken til uttalelse i departementet – den er ikke oversendtfra komiteen til oss til uttalelse – og for meg er det uklarthva begrepene skadeomfang, jus og forskning viser til.Det høres i hvert fall fort ut til at det er områder i politik-

ken som ligger utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsom-råde. Derfor må vi i Regjeringen nå gå løs på helheten iforslaget, og det må involvere flere departement. Dersomvi skulle ha problemer med å forstå Stortingets vilje, måvi komme tilbake til Stortinget og få en dialog om det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:38:46]: Jeg kanopplyse om at det står jus og forsikring.

Aller først vil jeg takke statsråden veldig mye for atman har klart å samforene meninger, og for at man fårigjennom dette forslaget i Stortinget i dag.

Det er slik at nakkeskader har veldig mange sider. Nåønsker ikke jeg å få et ja-/nei-svar fra statsråden, men jegønsker at han skal ta med seg noe tilbake når det gjelderdet. Veldig mange med nakkeskader er svake ressursperso-ner som bruker mye av livet sitt på disse skadene. Mangeav dem blir behandlet i utlandet, og bruker utlandet rela-tert til behandling. Men de får også avslag på sine søkna-der, og når de får avslag, er ikke de begrunnet. Men hvisman bruker penger på advokat og anker avgjørelsen, fårman en begrunnelse. Kan statsråden se på om det er enmulighet for å få til en bedre løsning enn vi i dag har meddet systemet som ligger der?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:40:03]: Jeg gårut fra at man nå henviser til at pasienter mener at norskhelsevesen ikke har god nok kompetanse til å behandleden aktuelle lidelsen, og at man dermed ønsker å få finan-siert behandling i utlandet. Hvis man får avslag i førsteinstans, som er det aktuelle sykehuset der man går til be-handling, er det vel fordi sykehuset mener at man har godnok behandling i Norge for den aktuelle lidelsen.

Da har man muligheten til å klage det inn for enegen nemnd, som jeg ikke har noen instruksjonsmyndighetoverfor eller muligheter til å styre. De vil vel da begrun-ne sitt vedtak. Men jeg vil jo si at det er en begrunnelsei første instans også – man mener at man har et relevanttilbud i Norge. Det er det som er begrunnelsen for å avslåutenlands behandling.

Inge Lønning (H) [20:41:09]: Statsråden sa i sitt inn-legg at det forslaget som mindretallet – altså Høyre, Kris-telig Folkeparti og Venstre – står bak, forstår han innhol-det i, mens det forslag som flertallet står bak, med denlange opplisting av likt og ulikt, forstår han ikke innhol-det i, hvis jeg oppfattet riktig. Da er vi i samme båt, forvi har slitt i komiteen også med å forsøke å få svar på hvaforslaget egentlig betyr, uten at det har lyktes. Og situa-sjonen blir jo enda litt mer eiendommelig i og med at detflertallet som støtter forslaget, ikke støtter premissene forforslaget, dvs. man sier bare at man vil stemme for et for-slag som man ikke er i stand til å redegjøre for innholdeti. Da må jeg si at jeg misunner ikke statsråden den opp-gave han blir pålagt. Og jeg forstod det slik at statsrådenheller ikke misunner seg selv. Er det riktig?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:42:24]: Jeg vet

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Fredriksen, Nesvik, Giltun og Hoksrudom en ny nasjonal behandlingsnorm for nakkeskader

3774 2009

ikke om jeg har følelseslivet så veldig engasjert på denmåten i saken. Regjeringens oppgave er jo å iverksetteStortingets vilje, og jeg ser at det helt klart er deler avdette vedtaket som sannsynligvis vil komme i Stortingeti kveld, som direkte angår helsetjenesten, og som det ermitt konstitusjonelle ansvar å følge opp. Når jeg ikke for-står f.eks. jus-begrepet oppi dette, forutsetter jeg at det erandre statsråder som må følge opp den delen av vedtaket.Vi må få kartlagt hvordan det skal skje. Hvis vi blir usik-re, får vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte ogspørre om vi har forstått det riktig.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:43:19]: Jeg vil bare følgeopp videre litt det som representanten Lønning var innepå. Det er klart at det er forskjellige grenseoppganger sommå gås i en sånn sak som dette. Når man snakker om jus-og forsikringsbiten, er det bl.a. fordi man har en del situa-sjoner der bruken av sakkyndige og hvem som blir hen-tet inn som sakkyndige i en del av disse sakene, kan værevanskelig i seg selv, knyttet til behandlingsbiten.

Spørsmålet mitt til statsråden er selvfølgelig om stats-råden nå vil ta disse grenseoppgangene også med de andre,som man har sagt her nå, slik at vi kan prøve, i hvert fallså raskt som mulig, å få på plass et regelverk med tankepå å bruke den behandlingsbiten som ligger her, slik atdisse pasientene slipper å vente unødig lenge før man fårpå plass et godt, adekvat tilbud.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:44:17]: Somsagt, enhver regjering som prøver seg på ikke å oppfylleStortingets vilje, vil jo i prinsippet ikke være i regjeringveldig lenge. Vi har ambisjoner om å være i regjering vel-dig lenge, så vi må gå løs på vedtaket nå, sånn som detfattes. Det er jo ikke sånn at vedtaket fattes av komiteen.Det er et samlet storting som fatter det, og dermed er detlike forpliktende for enhver statsråd. Det må vi ha somutgangspunkt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil

3 minutter.

Sonja Irene Sjøli (H) [20:45:17]: Innledningsvis viljeg gi ros til forslagsstillerne, som har tatt opp dette proble-met. Det er vel et problem vi kjenner de fleste av oss,også gjennom folk vi kjenner, enten det er slektninger ellernaboer, som har slitt med nakkeslengskader i årevis.

Men jeg har lyst til å gå litt tilbake til replikkordskiftetmellom statsråden og representanten Lønning. Jeg synesjo det er litt oppsiktsvekkende at regjeringspartiene ikkevet riktig hva de har gått inn på, og hva «skadeomfang, jusog forsikring» betyr i denne sammenheng, hvor vi snak-ker om diagnostisering, behandling og videre oppfølging.Jeg fikk heller ikke noen klargjøring fra Fremskrittsparti-et av hva det innebærer, og Mandt-Bartholsen var jo ogsårimelig klar på at de vel heller ikke forstod hva detteinnebar.

Heller ikke statsråden synes jeg har gitt noe svar påhva dette betyr, hva det innebærer, og hvilke konsekven-

ser det har. Han sier sågar at det ligger utenfor hans de-partements område. Så siden det er så stor usikkerhet omhva dette innebærer, kunne jeg tenke meg å anbefale atvi samles her i Stortinget om ett forslag. Det med «ska-deomfang, jus og forsikring» er jo blitt sagt mange gan-ger, så det ligger i forslaget, men jeg kunne tenke meg atvi samler oss om det som går på diagnose, behandling ogvidere oppfølging. Jeg vil spørre Fremskrittspartiet om dekan gå for et slikt forslag, at vi samles om ett forslag ogfår et enstemmig storting. For det er jo ikke det at Venstre,Kristelig Folkeparti og Høyre ikke er enige, men jeg harlært i de årene jeg har vært på Stortinget, at det er iallfallviktig å forstå det du skal stemme over.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:47:55]: Jeg skalforsøke å gi et best mulig svar på det. At det står «ska-deomfang, jus og forsikring», har nettopp noe med detå gjøre at Norge har implementert et system som heterWAD. Det er gradert i fire deler – de alvorligste tilfelleneav nakkeskader er kategorisert som WAD III og WAD IV.Får man den diagnostiseringen, havner man helt på utsidenav Verdens Helseorganisasjons retningslinjer. WHOs ICD-10-koder og ICF-kodesystem blir satt til side i det nors-ke systemet, og man forholder seg kun til WAD-systemet,dvs. at man omgår hele systemet som Verdens Helseorga-nisasjon har utarbeidet som retningslinjer for behandlingav nakkeskader, og som Norge har ratifisert. Derfor er detsærdeles viktig at direktoratet som sådant gjør en jobb ogfår implementert dette på plass når det går på skadeom-fang, jus og forsikring, for det er der den store feilen idagens system ligger, og det er der vi ikke oppfyller våreinternasjonale forpliktelser overfor Verdens Helseorgani-sasjon. Derfor blir det på mange måter slik at man, hvisman tar vekk det som går på skadeomfang, jus og forsik-ring, får en situasjon hvor man står på stedet hvil. Så jegvil si at ønsker man en forandring på det systemet som erder i dag, må heller Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstregå for forslaget slik det foreligger.

Inge Lønning (H) [20:50:35]: Statsråden har selvføl-gelig helt rett i at enhver statsråd er forpliktet til å følgeStortingets vilje. Men jeg vil anta at enhver statsråd somskal følge Stortingets vilje, har et behov for å vite hva dengår ut på for å kunne følge den, og i denne saken er manjo i den underlige situasjon at hoveddelen av det flertalletsom ønsker å stemme for det forslaget som etter mine be-greper språklig sett er helt uforståelig, heller ikke er vil-lig til å gi sin egen begrunnelse eller sine premisser forhvordan det tolker forslaget.

Dermed er vi i den eiendommelige situasjon at det bareer Fremskrittspartiet som har lagt inn premisser, mens re-gjeringspartiene går for konklusjonen, men reserverer seguttrykkelig i forhold til premissene. Det må man ha lov tilå gjøre, men da har man jo etter mitt skjønn en soleklarforpliktelse til å formulere sine egne premisser som for-klarer hvordan man forstår forslaget, og som redegjør forhvorfor man stemmer for det. Det man risikerer i voterin-gen i dag, er at det er et flertall som stemmer for et for-slag som ingen er i stand til å forklare innholdet av. Det

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Fredriksen, Nesvik, Giltun og Hoksrudom en ny nasjonal behandlingsnorm for nakkeskader

37752009

synes jeg egentlig ikke er til spesiell heder for Stortinget,for da vil man jo få en betydelig mistanke om at det erutenforliggende hensyn som ligger bak, som har med po-litisk hestehandel å gjøre, og som ikke har noe med sa-kens innhold å gjøre i det hele tatt – og det er ikke spesielthyggelig.

Spørsmålet her er jo ikke hvilke statsråder de forskjel-lige saksområder sorterer under, spørsmålet er hva forsla-get, slik det er formulert, betyr. Og det er fremdeles ingensom har vært i stand til å oppklare hva det betyr, og dermedhva Stortingets vilje eventuelt er dersom det er et flertallsom stemmer for det.

Det eneste som er klarlagt gjennom debatten, er at dendelen av forslaget som ubestridelig har med helsevesenetog diagnostiseringssystemet å gjøre, er det hundre prosentenighet om. Det andre er det et flertall som er for, men deter ingen som er i stand til å redegjøre for hva det betyr.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [20:53:27]: Det stem-mer at vi ikke har gått inn i merknadene til Fremskritts-partiet. Jeg sa i mitt innlegg at de er veldig tekniske ogveldig faglige, og vi kan ikke verifisere dem. Men vi leserdet forslaget vi er med på slik at når det gjelder det somramses opp i forhold til bl.a. forsikring, skal også WHOsretningslinjer gjelde. Forsikringen skal følge de retnings-linjene, og direktoratet skal utarbeide retningslinjer somgjelder også for den bransjen.

Hva vi ikke vet, er konsekvensene i forhold til økono-mien, som Høyre bl.a. stresset i komiteen. Vi vet fremde-les ikke hvordan det blir i forhold til forsikringsselskapene.Men vi mener det er viktig å få den ordningen implemen-tert de steder der nakkeskadde har en behandlingskjede.Så må direktoratet utarbeide de retningslinjene som fangeropp disse tingene.

Inge Lønning (H) [20:54:52]: Jeg verdsetter i og forseg forsøket på en oppklaring, men må nok innrømmeat jeg ikke ble veldig mye klokere av det. Vi – Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre – har skrevet i innstillin-gen at norsk erstatningsrett og forsikringslovgivning regu-leres gjennom helt andre mekanismer enn diagnoseskje-ma, og de forandres eventuelt også gjennom helt andreprosesser, og med helt andre begrunnelser. Mitt spørs-mål til Sonja Mandt-Bartholsen er jo da: Er det det regje-ringspartiene mener å gå inn for, å pålegge helseministe-ren eller Regjeringen å forandre norsk erstatningsrett ogforsikringslovgivning?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 18.

(Votering, se side 3822)

S a k n r . 1 9 [20:55:56]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen om å innlemme

Capio Anoreksisenter i ordningen med fritt sykehusvalg(Innst. S. nr. 328 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:91(2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5minutter til hver gruppe, og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegneseg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletidpå inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [20:56:57] (ordfører forsaken) : I Dokument nr. 8:91 foreslår medlemmer fraFremskrittspartiet å innlemme Capio Anoreksi Senter ASi ordningen med fritt sykehusvalg.

Når det gjelder temaet spiseforstyrrelser, er det tverr-politisk enighet om at det er viktig å få til gode tilbud.Alle er enig i beskrivelsen som gis i forslaget, at tilbu-det på Capio er godt, og at vi må ha et bredt spekter avbehandlingstilbud når det gjelder spiseforstyrrelser.

Det finnes flere behandlingsformer når en sliter medspiseforstyrrelser, og vi har under behandlingen av sakenfått mange innspill, og mange har delt sine erfaringer ogbekymringer med oss. Vi blir alle rørt av det, og vi ser pro-blemene som finnes. Jeg tror jeg har hele komiteen medmeg når jeg sier at tilbudet som gis rundt om, ikke er godtnok, ikke treffer alle som trenger det, og at det må følgesnøye opp av oss som helsepolitikere.

Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad tilbyr god behand-ling, og mange ønsker tilbudet. Problemet, slik det er skis-sert i forslaget, er at Capio ikke kommer inn under ordnin-gen med fritt sykehusvalg, og dermed ikke kan velges avdem som ønsker det. Capio søkte om godkjenning både i2006 og i 2008 for å få status som sykehus, men fikk av-slag i tråd med spesialisthelsetjenesteloven § 4-1. En avbegrunnelsene for avslaget er at fritt sykehusvalg er en ret-tighet for pasienten, og ikke en ordning som den enkelteinstitusjon kan søke om deltakelse i. Capio er ikke god-kjent som sykehus, dermed faller de utenfor. Capio søkteom sykehusgodkjenning, noe de ikke har fått, med bak-grunn i at kravene for hva et sykehus skal inneholde, ikkeer oppfylt.

Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet,Høyre, SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,viser til at det er etablert et nasjonalt klinisk nettverk forbehandling av spiseforstyrrelser, og at alle poliklinikkerfaglig skal være i stand til å behandle og følge opp perso-ner med denne diagnosen. Behandlingsansvaret skal værei helseforetakene, og siden tilbudet nå bygges opp der, blirkonsekvensen at det kjøpes færre plasser av Capio enn før.Det er hovedsakelig Helse Nord som har kjøpt plasser iden senere tid, men også her vil det etableres et regionaltsenter, og dermed vil også disse plassene falle bort.

Capio faller, som flere andre gode helseinstitusjoner,ikke inn under ordningen med fritt sykehusvalg fordi detikke er et sykehus. Dette kommer godt fram i forslaget,

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Nesvik, Giltun og Fredriksen om å innlemmeCapio Anoreksisenter i ordningen med fritt sykehusvalg

3776 2009

som presiserer at en slik tilknytning vil kreve lovendring.Det er imidlertid mulig å avtale kjøp av tjenester, noe somforslagsstillerne fra Fremskrittspartiet mener ikke er nok.

Et annet flertall, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste-lig Folkeparti og Venstre, påpeker at ventetiden er for langog problematisk for dem som sliter. Disse ønsker derforen lovendring.

Det blir presisert av flertallet i komiteen, Arbeiderpar-tiet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, at nåmå statsråden ta ansvaret sitt og gi klar beskjed i oppdrags-dokumentet om at tilbudet ved Capio skal brukes mer. Deter viktig for oss at mangfoldet i tilbudet benyttes for ånå flest mulig, og at tilbud som virker, skal få leve. Detteforventer vi følges opp.

Fremskrittspartiet, som er forslagsstiller sammen medHøyre, viser til hva som skjer på Capio, og foreslår dennelovendringen, og jeg regner med at de vil argumentere forog underbygge sine egne forslag.

Capio gir helsetjenester som jeg tror alle komitémed-lemmene ser vi trenger. Spørsmålet er da: Hva er et sy-kehus, og når kan institusjoner komme inn under fritt sy-kehusvalg? Det er flere institusjoner som ønsker seg innunder ordningen, og det betyr kanskje et nytt syn på hvaet sykehus skal være, om det fortsatt skal være kriterierfor at en skal få godkjenning.

Jeg tar opp mindretallets forslag og kommer hellertilbake med vår egen argumentasjon etterpå.

Presidenten: Representanten Sonja Mandt-Barthol-sen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Vigdis Giltun (FrP) [21:01:29]: Denne saken følgesi dag av veldig mange med spiseforstyrrelser og veldigmange pårørende. Anoreksi er en alvorlig psykisk lidel-se, og mange unge er rammet av denne sykdommen i denviktigste delen av livet, noe som får stor betydning i for-hold til å gjennomføre utdanning, fungere i arbeidslivetog å stifte familie. Mange unge, spesielt jenter, men ogsågutter, får sykdommen, og mørketallene er store.

Det offentlige helsevesen har i liten grad klart å gi etgodt behandlingstilbud, og mange blir tidlig uføretrygdetog pådrar seg livsvarige lidelser. Anoreksi er også den psy-kiske lidelsen med høyest dødelighet. Pasienter med ano-reksi og spiseforstyrrelser er en pasientgruppe som har retttil et behandlingstilbud som er tilpasset deres lidelse. SlikFremskrittspartiet ser det, har denne gruppen ikke fått detde har krav på. Vi mener også at denne pasientgruppenpå lik linje med andre pasienter bør ha valgfrihet når detgjelder behandlingstilbud. Denne valgmuligheten må ogsåomfatte private, godkjente behandlingssentre som Capio,for det hjelper ikke å gi pasientene mulighet til å velgemellom ulike tilbud når tilbudene ikke virker eller i verstefall gjør pasienten sykere. Ofte venter pasienter i årevisfør de får den hjelpen de trenger, og dessverre er det ogsåmange som aldri får hjelp.

Jeg viser til de mange personlige brevene og til ett somkom i dag, hvor vedkommende forteller hvordan hun følerde blir møtt i det offentlige helsevesenet: «Det vi møtte

var uvitenhet, uvilje, mangel på ressurser og laaaaaangventetid».

Mangel på kunnskap fører i mange tilfeller til at pasi-entene blir sykere, og det kan få alvorlige følger. Ofte blirpasientene plassert sammen med andre psykisk syke medhelt andre lidelser, og de blir behandlet deretter. Pasien-tene blir ikke friske når de havner på feil sted og blir ut-satt for feilbehandling. En nylig framlagt SINTEF-rapportviste at over 30 pst. av psykisk syke var feilbehandlet ogfeilplassert, og jeg antar at den gruppen vi her snakker omi dag, er innenfor den gruppen.

Hva er det som gjør at pasienter og pårørende slår ringom og kjemper for å få behandling ved et privat behand-lingssenter som Capio? Jo, pasientene møtes med respektog verdighet, personalet har spisskompetanse, de får indi-viduell behandling og tett oppfølging, følelsen av et hjemog ikke en institusjon. De blir møtt med tålmodighet, defår prøve og feile, de får en langsiktig plan, og det finnesutslusingsleiligheter hvor de forsøker å bo og greie mat-stellet sitt på egen hånd. Det er samarbeid med hjem oghjemkommune, og det påvises gode resultater. Det finnesogså masse resultater fra behandlingstiden med sammekonseptet i Sverige, dit hvor norske pasienter tidligerereiste.

Det er noe galt når pasienten kan velge behandling påen psykiatrisk avdeling som har betegnelsen sykehus, menikke får velge behandling på samme nivå ved en institusjonhvor den såkalte sykehusdefinisjonen ikke er innfridd.

Helse- og omsorgskomiteen har i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2008–2009 uttalt at Capio skal være ettilbud til pasienter i hele landet. I Dagsnytt 18 den 25. feb-ruar lovet Ballo på vegne av Regjeringen at tilbudet omnødvendig skulle bli tilgjengelig under fritt sykehusvalg.Men pasientene venter fremdeles. Statsråden så, den gangjeg tok opp spørsmålet i spørretimen, ingen grunn til åfølge opp saken, og Capio har fremdeles stor ledig kapa-sitet og ingen forutsigbarhet som følge av at de ikke erunder fritt sykehusvalg. Spørsmålet nå er jo hvor lengesenteret klarer å drive uten et forutsigbart pasientgrunnlag.Nedtrappingen er allerede for lenge siden begynt.

Dette handler verken om sunn fornuft eller økonomi,for det private tilbudet koster ikke mer enn det offentlige.Dette handler om politikk, og i denne saken har de rød-grønne møtt seg selv i døra. Det er ikke mulig å oppretthol-de private behandlingssteder som ikke får pasienter ellerlangsiktige avtaler. Det vil ikke være mulig for pasienterå velge Capio som behandlingssted så lenge det er opp tilhelseforetakene å bestemme. Det har historien vist.

Denne saken er et godt eksempel på den rød-grøn-ne helsepolitikken, en politikk som lar ideologien om atdet offentlige vet og kan alt best, komme foran pasien-tenes behov. Iveren etter å forskjellsbehandle private ogoffentlige og fase ut private har her vist hva det fører til.

Jeg hadde et lite håp om at SV skulle støtte forsla-get, spesielt etter Ballos klare løfter, men dette viser bareat ideologi, kontroll og politikk går foran sunn fornuft ogpasientrettighetene, og det blir en stor skuffelse i dag hvisde to forslagene som vi nå fremmer, ikke får flertall.

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Nesvik, Giltun og Fredriksen om å innlemmeCapio Anoreksisenter i ordningen med fritt sykehusvalg

37772009

T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presi-dentplassen.

Sonja Irene Sjøli (H) [21:06:37]: Det er bred enig-het om at pasienter som lider av spiseforstyrrelser, ikkefår god nok hjelp i den offentlige helsetjenesten i dag. Dethar skjedd en positiv utvikling på dette området, men til-budet er fortsatt mangelfullt. Ifølge nettstedet «frittsyke-husvalg.net» er ventetiden for døgnbehandling for barn ogunge med spiseforstyrrelser mellom 3 og 14 uker, avhen-gig av behandlingssted. For voksne med spiseforstyrrel-ser er ventetiden opp til 20 uker for døgnbehandling vedenkelte helseforetak.

De pasientene som har behov for døgnbehandling forsine spiseforstyrrelser, er alvorlig syke. Når vi er alvorligsyke, er det uholdbart å vente i mange uker på hjelp. Høy-res helsefraksjon har fått flere henvendelser fra fortviltemennesker med spiseforstyrrelser og deres pårørende. Deforteller om alvorlige helseproblemer og mangelfull opp-følging fra helsetjenesten. Flere har påpekt at de har fåttsvært god hjelp på Capio. Noen har selv måttet bekostedette, bl.a. ved hjelp av lån fra familien.

Til tross for at Capio har et faglig anerkjent tilbud sompasientene er fornøyd med, opplever mange pasienter atde ikke får benytte dette tilbudet for det offentliges reg-ning. Det er uakseptabelt at byråkratiske barrierer forhind-rer pasientene fra å benytte gode tilbud som kan gi demrask hjelp.

Men det aller mest oppsiktsvekkende er at Capio Ano-reksi Senter er av de tilbud som regjeringen Stoltenbergønsker bort. Det fremgår klart både av Soria Moria-erklæ-ringen og i oppdragsdokumentet til de regionale helsefore-takene at private, kommersielle tilbud skal begrenses. Be-grunnelsen ser ut til å være et rent ideologisk forsvar fordet offentlige tjenestemonopolet. Når vi registrerer en vissimøtekommenhet fra regjeringspartiene i denne saken, erdet et klart bevis på at denne monopolpolitikken ikke stårseg i møte med virkeligheten. En politikk der gode pri-vate tilbud bare er tilgjengelig for dem som har god råd,står seg ikke i møte med enkeltmennesker, særlig ikkenår helsekøen har økt med 65 000 pasienter under denneregjeringen.

Høyre mener at de private tilbudene bidrar med kvalitetog mangfold i den offentlige helsetjenesten. Mange privateaktører har vært pionerer i faglig utvikling og god ressurs-bruk. De private tilbudene gjør den offentlige helsetjenes-ten bedre og gir pasientene økt valgfrihet. Disse tilbudenebør ikke være forbeholdt pasienter med god økonomi, somkan kjøpe seg ut av en stadig økende helsekø. Høyre harderfor gått inn for at den offentlige helsetjenesten må beta-le langt flere behandlinger i private klinikker, slik at pasi-entene kan komme ut av køen og inn i behandling. Dennepolitikken lyktes vi med under Samarbeidsregjeringen, dahelsekøen og ventetiden ble betydelig redusert.

Fra Høyres side vil vi berømme Fremskrittspartiets for-slag, som vil bidra til et bedre tilbud til pasienter medspiseforstyrrelser. Når vi støtter deres forslag i sin opprin-nelige form, er det fordi vi er enig i at pasienter i hele lan-det må få benytte tilbudet ved Capio for statens regning,

i kraft av retten til fritt sykehusvalg. Vi mener også at detbør fremmes lovendringsforslag dersom dette er nødven-dig, men disse lovendringsforslagene må i så fall omhandlealle tilsvarende private tilbud og ikke bare Capio.

Olav Gunnar Ballo (SV) [21:10:20]: I foregående sakvar det en del snakk om Stortingets vilje, og at Regjerin-gen må følge opp Stortingets vilje. Jeg oppfatter, ut ifraflere runder vi har hatt om Capio Anoreksi Senter, bl.a.i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, at Stortingetsvilje er at Capio Anoreksi Senter skal benyttes, og at plas-sene skal benyttes fullt ut så lenge det ikke finnes andretilsvarende steder som kan forestå behandlingen.

Så registrer jeg at spesielt Vigdis Giltun har en form forretorikk knyttet opp mot årsakene til at man ikke går innpå forslaget, som jeg synes er veldig misvisende, og somikke er egnet til å skape avklaringer i denne saken, menbare forvirring. Det som jeg har sagt tidligere, og som jegfortsatt står ved, er at det kan ikke være sånn at man skaldefinere virksomheten som sykehus for at vi skal kunnebenytte plassene fullt ut. Jeg har også i den debatten somVigdis Giltun refererer til, sagt at det er noe av en fallitter-klæring dersom vi skal måtte begynne å karakterisere virk-somheter som sykehus for å kunne benytte dem. Nå hørervi representanten Sonja Irene Sjøli si at dersom man skalforandre loven og legge til rette for at Capio skal define-res som sykehus, bør man gjøre tilsvarende med en rekkeandre institusjoner. Det har vært min begrunnelse for atman ikke bør gjøre det. Jeg har hele tiden argumentert forat Capio skal brukes fullt ut. Det står jeg for i dag. Jeg opp-fattet også at en av merknadene som ligger fra flertallet ikomiteen, fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstre-parti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mensom Fremskrittspartiet ikke er med på, synliggjør det:

«Helseforetakene må bidra til at slike tilbud be-nyttes i et helhetlig behandlingstilbud for anoreksipa-sienter.»Så mener jeg at hvis det viser seg at helseforetakene

på tross av en rekke henstillinger fra Stortinget ikke tar ibruk plasser, eller bare tar dem i bruk i beskjeden grad,må statsråden bidra til at helseforetakene tar dem i bruk.Det har jeg sagt før, det har Giltun hørt på, og det menerjeg fortsatt. Det er faktisk ikke sånn at helseforetakenehelt alene og bare på egen kjøl skal ta stilling til gode be-handlingstilbud. Det bør og skal også statsråden gjøre. Jegmener at vi på sikt vil få en nasjonal helseplan til behand-ling i Stortinget, der man nettopp må spesifisere hva slagstjenester som skal være i bruk, og hvordan de skal bru-kes. Når det gjelder anoreksi, har jeg av egen erfaring settat behandlingstilbudet i dag generelt er altfor dårlig. Detat, så vidt jeg vet, bare fem av femten plasser er i bruk, erkritikkverdig etter mitt syn.

Til den måten Vigdis Giltun har valgt tilnærmingenpå her: Jeg har også fått de e-postene, jeg har også settpå tekster der foreldre beskriver barna sine som er sterktsyke, men som har hatt nytte av behandlingen ved Capio,og som burde ha fått behandling videre der – andre burdeogså ha fått det – og så leser jeg hva Vigdis Giltun fårseg til å skrive til disse pårørende: Dessverre sviktet de

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Nesvik, Giltun og Fredriksen om å innlemmeCapio Anoreksisenter i ordningen med fritt sykehusvalg

3778 2009

rød-grønne partiene inklusive SV i denne saken. De talermed to tunger, og forslaget de fremmer, vil ikke føre tilnoen endring. Dette skriver Vigdis Giltun til pårørendetil pasienter som har fått behandling ved Capio. Jeg harproblemer med å finne ord som er dekkende for hva jegsynes om den typen korrespondanse, fordi jeg oppfatter atdet er så ufint overfor andre partier i Stortinget og så mis-visende med tanke på engasjementet. Jeg kan ikke få un-derstreket sterkt nok: La oss ta alle plasser i bruk! Haddejeg vært statsråd, hadde jeg krevd at alle plassene skulletas i bruk. Men jeg er faktisk ikke statsråd, og det kan jegbare beklage.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [21:14:40]:Aller først har jeg lyst til å takke forslagsstillerne for å hafremmet dette viktige forslaget.

Spiseforstyrrelser rammer mange unge jenter, menogså gutter. Mange er syke i mange år før de får hjelp.Capio Anoreksi Senter har et behandlingstilbud som visergode resultater. Behandlingen tar utgangspunkt i kogni-tiv terapi og et systematisert program med mat, hvile ogaktiviteter.

Capio Anoreksi Senter utgjør, slik Kristelig Folkepar-ti ser det, et viktig supplement og er et korrektiv til of-fentlige tilbud som er bygd opp de siste årene. Dessverrekan det synes som om det er manglende politisk vilje tilå benytte private aktører som et supplement til offentlighelsetjeneste. Vi ser flere eksempler på dette, til tross forat helsekomiteen i årets budsjettinnstilling sa at tjenestensom Capio utfører, skal være tilgjengelig for pasienter ihele landet. Når Capio nå ikke er innlemmet i ordningenmed fritt sykehusvalg, medfører det at pasienter som tren-ger en behandlingsplass, ikke får det, til tross for at det erledig kapasitet pr. i dag.

Problemet for disse pasientene er at de tilhører feil hel-seregion. Hvis vi fokuserer på de sykeste av de syke medspiseforstyrrelser, har de bokstavelig talt veldig lite å gåpå. Vi vet at noen av disse har fått hjelp via Capio-sente-ret. Ja, de har vært i det offentlige, men – dessverre – detoffentlige har ikke klart å hjelpe dem.

I et svar til meg skriver statsråd Bjarne Håkon Hanssenat han i tildelingsbrevet har

«bedt Helsedirektoratet om å foreta en kunnskapsopp-summering om den nyeste forskningen på virksomme be-handlingsmodeller for mennesker med spiseforstyrrelser.»

Han vil bruke denne kunnskapsinnhentingen til å vi-dereutvikle tilbudet over hele landet. Det er bra. Vi månok innrømme noen hver av oss at vi ikke har værtgode nok her. Statsråden skriver også noe som er meroppsiktsvekkende, synes jeg, og det er at han vil

«følge opp at de regionale helseforetakene oppfyllersitt «sørge for»-ansvar overfor denne pasientgruppen.»

Jeg håper at denne pasientgruppen, som alle andre, fården behandling man har krav på i forhold til sørge for-ansvaret. Det som er viktig, er at de får behandling, mendet er like viktig at de får behandling som virker. Capio-senteret har gitt mange jenter et behandlingstilbud som vir-ker. Derfor støtter Kristelig Folkeparti at Capio AnoreksiSenter blir med i ordningen med fritt sykehusvalg.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [21:18:03]: Somkomiteen – unntatt Fremskrittspartiet – selv uttaler i inn-stillingen, er det mange gode helseinstitusjoner som ikkefaller inn under ordningen med fritt sykehusvalg. Det erlikevel viktig å presisere at det ikke er noen formelle hind-ringer for at de regionale helseforetakene kan inngå avtalermed Capio dersom de har behov for det, og det er doku-mentert ved at det er inngått slike avtaler, og det eksistererslike avtaler i dag.

De regionale helseforetakene skal, med bakgrunn isørge for-ansvaret, til enhver tid vurdere om tilbudet tilmennesker med spiseforstyrrelser har god nok kvalitet ogkapasitet. Dersom tilbudet innen det offentlige ikke er til-fredsstillende, kan de regionale helseforetakene inngå av-taler med private institusjoner. Hvis det ikke er noe alter-nativ, skal de inngå avtaler med private institusjoner for åoppfylle sitt sørge for-ansvar.

Jeg får også mange henvendelser fra mennesker somforteller om gode resultater etter opphold ved Capio, ogjeg har tatt med meg det.

For å styrke kvaliteten av behandlingen i alle helseregi-onene er det stilt krav om at det skal være regionale klinis-ke kompetansemiljø for spiseforstyrrelser i alle helseregi-onene. Disse er nå på plass i tre regioner, og Helse Nordhar informert meg om at de skal ha sitt kompetansemiljøpå plass i løpet av 2009. De regionale helseforetakene harogså styrket kapasiteten av tilbudet til denne gruppen, slikat behovet for å bruke Capio har blitt mindre.

La meg bruke et eksempel som viser at de regionalehelseforetakene er opptatt av sitt sørge for-ansvar. Som jeghar sagt innledningsvis, er det slik at dersom det ikke erkapasitet i det offentlige systemet, skal sørge for-ansvaretoppfylles på annen måte, f.eks. ved kjøp av private plas-ser. Det å forsterke behovet for å kjøpe plasser i forholdtil spiseforstyrrelser har blitt understreket av departemen-tet, og vi har understreket at man skal utnytte ledig kapa-sitet. Den regionen som har hatt lavest kapasitet, har værtHelse Nord, og de har økt kjøp av plasser ved Capio. I2006 kjøpte f.eks. Helse Nord ikke mer enn 224 behand-lingsdøgn. Oppdragsdokumentet har understreket behovetfor nok plasser til folk med spiseforstyrrelser. Derfor øktekjøpet av behandlingsdøgn fra Helse Nord, fra 224 i 2006til 822 i 2007, og videre opp til 843 i 2008, men nå byggerogså Helse Nord opp sitt tilbud. Helse Nord vil i løpet avkort tid etablere en enhet for voksne i Bodø og en enhetfor barn i Tromsø. Jeg mener at hvis det faglige innholdeti disse tilbudene er gode, må det – sannsynligvis – værebedre for en person fra Bodø å få behandling for sin spi-seforstyrrelse i Bodø enn i Fredrikstad. Jeg har forståelsefor at man velger å bruke det tilbudet. Det vil selvfølge-lig føre til at bruken av Capio går noe ned. De regionalehelseforetakene oppfyller da sitt sørge for-ansvar gjennomå bygge opp tilbudet selv. Da skal selvfølgelig det kjøpetskje på den skikkelige måte, slik at man følger gjeldenderegelverk for offentlige anskaffelser.

Så vil jeg si at Capio ser ut til å kunne tilby god behand-ling for noen av dem som har spiseforstyrrelser – ikke alle,men noen med spiseforstyrrelser. Blant annet har de ikketilbud til de aller dårligste. Disse vil ha behov for et til-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Nesvik, Giltun og Fredriksen om å innlemmeCapio Anoreksisenter i ordningen med fritt sykehusvalg

37792009

bud på regionalt nivå, i tett samarbeid med den somatiskespesialisthelsetjenesten.

Så mitt utgangspunkt er at jeg mener at jeg som hel-seminister tar ansvar. Folk med spiseforstyrrelser skal haet godt tilbud. De har pasientrettigheter. De pasientrettig-hetene skal oppfylles. Dersom de ikke oppfylles, har defor det første fristbruddordningen. Det har vi ikke noe av.Hvis de mener at de ikke får rette garantier, kan de klagetil Helsetilsynet. Det er det regelverket denne salen haretablert. Hvis de regionale helseforetakene ikke kan opp-fylle sitt sørge for-ansvar, må de kjøpe av private, og detgjør de, bl.a. av Capio.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har entaletid på inntil 3 minutter.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [21:23:33]: Jeg vilfortsette der jeg slapp i stad.

Hvorfor stemmer så Arbeiderpartiet mot forslaget nårvi mener at det tilbudet bør brukes, og vi skryter av det,som jeg gjorde tidligere? Spørsmålet i forslaget gjelderfritt sykehusvalg. Etter vår mening er det viktig at det eren faglig godkjenning som ligger til grunn når et sykehusskal godkjennes, med kriterier som legestillinger, tilste-deværelse osv. Det kreves også at det skal være en avtalemed et eller flere helseforetak. Capio er en behandlings-institusjon som behandler en snever gruppe av pasienter.De kommer ikke i den kategorien, og de oppfyller hellerikke flere av kriteriene som legges til grunn når det gjeldersykehus.

En åpning for en slik type institusjon vil skape prese-dens for andre, og dermed vil definisjonen av hva et sy-kehus er, endres betraktelig. Det er interessant at det erFremskrittspartiet som er så ivrig etter å utvide sykehusbe-grepet og å gi enkeltinstitusjoner sykehusstatus, eller hvade nå har lyst til å definere det som, etter en lovendring.Det kan skape presedens. Og hva hørte vi? Vi hørte SonjaIrene Sjøli si at her må også andre institusjoner kommeinn når grensen endres.

Vi støtter oss til de faglige vurderingene, og vi forven-ter faktisk at statsråden følger opp vår merknad. Vi måfinne ut av hvordan vi skal bruke tilbudet best mulig. Forvi mener at det bør kunne gjøres uten å bruke ordningenmed fritt sykehusvalg. Vi kommer til å følge det nøye opp.

Det er, uansett forslag som vedtas her i dag, viktig attilbudet blir brukt, om det er Capio eller andre tilbud sombygges opp. Capio er et viktig supplement til vårt offentli-ge helsevesen, og de fyller ut der vi mangler kompetanse.Vi er ikke allergiske mot private, men det må være slik atvi følger de lovene og reglene som vi har å forholde oss tilher i Stortinget. Det gjelder definisjonen av hva et sykehuser. Tilgjengelighet og valgmulighet er viktig, og vi vil nøyefølge utviklingen på Capio – om helseforetakene brukertilbudet, om statsråden følger opp i oppdragsdokumentet,og om sørge for-ansvaret blir ivaretatt.

Vigdis Giltun (FrP) [21:26:07]: Jeg vet ikke om dennedebatten blir noe særlig mer klargjørende for dem som sit-ter og venter på et svar på om de skal få bruke behand-

lingen ved Capio videre. Men det som klart er framkom-met, er at statsråden viser til at de må ha en avtale. Ja,Capio har en avtale med Helse Sør-Øst, men Helse Sør-Øst bruker dem ikke. Selv ikke pasienter fra Østfold fårbruke det tilbudet i Fredrikstad. Så det handler ikke om atde nødvendigvis må bo nærme.

Det sies også at helseforetakene skal utnytte egen ka-pasitet bedre. Ballo sier også at man skal bruke Capio sålenge det ikke finnes tilsvarende tilbud innenfor helsefo-retakene. Det vil med andre ord si at når helseforetakenebygger opp egen kapasitet, betyr det ikke lenger noe atCapio har et litt annet tilbud, et tilbud som mange pasien-ter føler at de får bedre hjelp av – for det er helseforeta-kene selv som vil beholde pasientene, enten behandlingenhjelper eller ikke. Det er de som avgjør.

Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet hadde en julehilsen tilmeg i desember. Han sa at nå kunne jeg også glede megover at pasienter fra hele landet skulle få benytte Capio.Det har jo ikke skjedd noe. Nå sa Ballo at statsråden måttefølge opp dette i bestillerdokumentet. Bestillerdokumen-tet pålegger ikke helseforetakene å gjøre noe. Jeg har tid-ligere sett slike skriftlige bestillerdokumenter, bl.a. om atdiabetesteamene skulle styrkes i Østfold. Uken etter kut-tet styret i Sykehuset Østfold halve diabetesteamet. Stats-råd Brustad fulgte ikke det opp, selv om hun ble klar overdet. Så her er det motsigelser hele veien.

Når Ballo angriper meg på den måten som han gjordei sitt innlegg, mener jeg det kun tyder på dårlig samvit-tighet. Det er mange som har sett opptaket fra Dagsnytt18. Det er mange som vet hva Ballo lovte i det opptaket,og hva han sa. Jeg tror faktisk at Ballo mente det han sada. Men dessverre er ikke politikken til SVog Regjeringenslik at det lar seg gjøre. Om det skaper presedens at Capiokommer under fritt sykehusvalg, spiller ikke det noen rollefor Fremskrittspartiet. For Fremskrittspartiet betyr det noeat pasientene får rett behandling på rett sted – ikke hvemsom utfører det. For Fremskrittspartiet er det viktig at pa-sientene får den behandlingen betalt med offentlige mid-ler, at de ikke må ta opp lån for å kunne klare å overle-ve. Det er ikke noe som sier at det må være sykehus forat det skal være under fritt sykehusvalg. Dette er noe somkan endres. I dag heter det fritt sykehusvalg. Dette er noevi i denne salen kan endre. Vi kan legge hvilke tilbud vivil under fritt behandlingsvalg, eller om det så heter frittsykehusvalg. Skal det liksom være til hinder for at pasi-entene skal få riktig behandling? Dette er jo totalt me-ningsløst. Vi har her mulighet til å gjøre noe med det.Her sitter man og beskylder hverandre for å være ufinefor at man har informert pasienter om det som er virke-ligheten. Jeg står ved hvert eneste ord jeg skrev til denpasienten!

Olav Gunnar Ballo (SV) [21:29:30]: Da vi disku-terte tannhelseforslaget fra Fremskrittspartiet, nevnte jegCapio Anoreksi Senter som et annet eksempel på hvordanFremskrittspartiet rimelig rått, vil jeg si, prøver å utnytteen situasjon som er uavklart, for på den måten å søke åskape sympati for sin egen politikk. Jeg står ved mine re-aksjoner når det gjelder Vigdis Giltun, fordi jeg mener –

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Nesvik, Giltun og Fredriksen om å innlemmeCapio Anoreksisenter i ordningen med fritt sykehusvalg

3780 2009

som hun – at Capio Anoreksi Senter gir et godt tilbud tilanoreksipasienter. Kapasiteten bør utnyttes fullt ut.

Det jeg gjentatte ganger har sagt til Vigdis Giltun, erat jeg tror den tilnærmingen som Fremskrittspartiet harvalgt, nemlig at man skal definere senteret som et syke-hus, er et blindspor. Så kan Vigdis Giltun på en måte ho-vere over at blindsporet hennes er det stort sett bare Frem-skrittspartiet og et mindretall som støtter, men det hjelperjo ikke Capio Anoreksi Senter – på samme måte som detikke hjelper pasienter innen tannhelse at Fremskrittsparti-et fremmer et forslag som er helt urealistisk, og som aldrikommer til å bli iverksatt. I stedet for på denne måtenå søke å mistenkeliggjøre andre for deres motiver kunneVigdis Giltun kanskje ha gått i en type dialog med regje-ringspartiene og spurt: Hvordan er det mulig å få utnytteti helseforetakene kapasiteten ved Capio Anoreksi Senter?Hva skal til for å klare å få det på plass?

Når Vigdis Giltun kritiserer SV med hensyn til helse-foretakslovgivningen, en lovgivning som SV var imot, måjeg si at vi advarte jo mot den. Vi har ment at Stortin-get skal vedta på det overordnede plan hvordan strukturenfor spesialisthelsetjenesten skal være. Det ville jo betyddat vi faktisk hadde vedtatt at disse plassene skulle brukes.Men dette har Fremskrittspartiet konsekvent vært imot. Ognå, når de må smake konsekvensene av sin egen politikk,finner de det opportunt å kritisere alle andre enn seg selv.

Jeg vil igjen understreke: Jeg mener at disse plasseneskal brukes fullt ut, og at statsråden bør følge opp det Stor-tinget har sagt, på en slik måte at plassene brukes fullt ut.Jeg vet ikke hvor mye klarere det kan sies. Men uansetthvor klart jeg sier det, kommer Vigdis Giltun aldri til å blifornøyd – for hun er interessert i å skape det inntrykketat det er hun, og hun alene, som er interessert i at disseplassene tas i bruk.

Presidenten: Vigdis Giltun har hatt ordet to ganger ogfår ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

Vigdis Giltun (FrP) [21:32:10]: Jeg mangler faktiskord for hvordan jeg skal betegne den oppførselen vi harvært vitne til på talerstolen her.

Vi behandler et forslag som er seriøst ment. I to år harFremskrittspartiet og jeg – med støtte fra andre partier –jobbet seriøst for å få til et forslag som kan hjelpe pasien-ter til å kunne velge seg behandling ved Capio AnoreksiSenter. Det er fullt mulig. Det kan Stortinget vedta. Stor-tinget kan i dag vedta at det skal legges fram et forslag tilen lovendring som gjør det mulig. I stedet for å henge segopp i om senteret er sykehus eller ikke, synes jeg Balloskulle bruke energien sin på å finne ut hvordan man kanfå et fritt behandlingsvalg.

Det har også vært rikelig anledning til i komiteen åkomme med andre forslag. Ballo har ikke kommet medett eneste et som kunne ha hjulpet pasientene til å få dettetilbudet. Så kritikken synes jeg han får rette mot seg selv.

Inge Lønning (H) [21:33:29]: Jeg skal ikke legge megopp i slagsmålet mellom representantene Ballo og Giltun– det er livlig nok som det er – men bare minne om at

saken koker ned til et meget enkelt spørsmål, gitt at deter enighet om at dagens regelverk er rigid og ikke mulig-gjør at man åpner for at pasienter på fritt grunnlag kanvelge, fordi de foretrekker det tilbudet som formentlig erdet beste: Capio Anoreksi Senter.

I forslaget sies det at gitt at det er enighet om at det erønskelig, er det ikke mer komplisert enn at man kan endreregelverket. Det er jo det forslaget går ut på: å be Regje-ringen om å myke opp regelverket, slik at det blir mulig.Mer dramatisk er det faktisk ikke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 19.

(Votering, se side 3822)

S a k n r . 2 0 [21:34:32]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen om fri etablerings-og refusjonsrett for psykologer og psykiatere med autorisa-sjon (Innst. S. nr. 333 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:92(2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an-ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de sommåtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Inge Lønning (H) [21:35:30] (ordfører for saken):En samlet komité konstaterer i innstillingen at rapporten«Ventetider og pasientrettigheter 2008» viser at ventetidenfor voksne med behov for psykiatri- og psykologtjenestengjennomsnittlig er på 53 dager. Når det gjelder barn ogunge, er ventetiden i snitt på 78 dager.

Det konstateres også av flertallet i komiteen – Frem-skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – atdet er betydelige rettssikkerhetsproblemer på området nårdet gjelder tilbudet om behandling. Det er nok å vise tilRiksrevisjonens gjennomgang, som er relativt fersk, ogsom påviser at det er svære variasjoner, som ikke kan for-klares ut fra ulikheter i helsetilstanden i de forskjellige hel-seregionene, eller ut fra ulikheter mellom enkeltpasienter.I enkelte helseforetak opplever faktisk samtlige pasienterbrudd på vurderingsgarantien. Blant barn og unge som harrett til psykisk helsevern, opplever 18 pst. at de ikke fårbehandling innenfor den medisinsk fastsatte frist, mensandelen er 15 pst. blant voksne.

På denne bakgrunn er det man må forstå det represen-tantforslaget som er til behandling. Det dreier seg rett ogslett om å få til en bedre utnyttelse av kompetanseressurse-ne som finnes på dette området, gitt at det er svært mangepasienter som i dag ikke får sine lovfestede rettigheter.

Det som er kontroversielt i innstillingen, er at det er

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Nesvik, Giltun og Fredriksen om fri etablerings- og refusjonsrettfor psykologer og psykiatere med autorisasjon

37812009

én del av komiteen – og dette dreier seg om et fler-tall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkepar-ti, Senterpartiet og Venstre – som hevder følgende omavtalesystemet:

«Flertallet mener at kravet om avtaler med regionalehelseforetak eller kommuner som vilkår for refusjoner nødvendig» – jeg understreker nødvendig – «medtanke på hvordan de samlede ressurser i helsetjenestenskal nyttes.»Det er vi som støtter forslaget, grunnleggende uenige i.En samlet komité er helt enig i at prioriteringsforskrif-

ten skal ligge til grunn, at tilsyn skal føres med alle somjobber i feltet, enten de er offentlig ansatte eller priva-te spesialister, og vi er enige om at det skal tilstrebes engod ressursutnyttelse. Det vi er uenige om, er hvorvidtden eneste måten å sikre dette på er dagens avtalesystem,med alle de åpenbare svakheter som dette avtalesystemethar. Det flertallet som består av Fremskrittspartiet, Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre, har pekt på at det er et pa-radoks at enkelte av de private avtalespesialistene bare fåravtaler om å behandle fristbruddspasienter, mens de ikkefår refusjon for behandling av pasienter før fristen er ut-løpt. Det er helt åpenbart i strid med intensjonene i lov-givningen, men det er faktisk et godt stykke på vei slik detpraktiseres i dag.

Vi mener helt klart at avtalesystemet i dag fører til enbetydelig begrensning i tilgangen på tjenester, og hvis manønsker å sette pasientenes interesser i sentrum, taler allegode argumenter for at dagens avtalesystem bør fjernes.

Jeg tar opp det forslaget som Høyre og Fremskrittspar-tiet står sammen om i innstillingen, og går ut fra at flertalletvil begrunne sitt standpunkt.

Presidenten: Representanten Inge Lønning har tattopp det forslaget han refererte til.

Jorodd Asphjell (A) [21:40:23]: Det er meget viktigat det er god tilgjengelighet til det psykiske helsevernet,og komiteen er enig om at denne ikke er god nok overhele landet – det til tross for at kapasiteten er økt betyde-lig gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse og psy-kisk helsevern. Vi har sett at det har vært en stor utbyg-ging av både distriktspsykiatriske og polikliniske sentre,og tilbudet er blitt langt bedre når det gjelder kvantitet, ogikke minst når det gjelder kvalitet.

Flertallet i komiteen er enig med forslagsstillerne i atdet særlig er behov for å styrke det psykiske helseverneti kommuner og distriktspsykiatriske sentre. Vi ser at detkan være mangelfullt både med hensyn til fagkompetanseog kapasitet, og at det fortsatt er hull å fylle.

Men det er også viktig at de tilbudene som skal etab-leres rundt omkring, er lavterskeltilbud, spesielt innen-for skolehelsetjenesten, som gjør at ungdommer lett kankomme i kontakt med faglig hjelp.

Det er viktig at ressursene blir prioritert rett i alle delerav helsevirksomheten. Enten det er innenfor somatikken,innenfor psykiatrien eller innenfor rusområdet osv., er detviktig at vi har god kontroll med hvordan dette styres, oghvordan dette ordnes. Samtidig er det viktig å sikre god

dekning i hele landet, og det er klart at det er større ut-fordringer å ha god dekning i enkelte fylker og kommunermed få innbyggere i vårt langstrakte land enn i sentralestrøk. Men det er viktig å sikre at pasientene får god infor-masjon om ledig kapasitet, om aktuelle behandlingstilbudi egen kommune, i eget fylke eller andre steder.

De regionale helseforetakene har ansvaret for å gi be-folkningen tilbud om nødvendig helseundersøkelse hoslegespesialist. Tjenestene finansieres ved driftstilskudd frahelseforetakene, stykkprisrefusjoner fra folketrygden ogegenandeler fra pasientene. Dersom pasientene ønsker etoffentlig finansiert behandlingstilbud hos private aktører,må det foreligge en avtale mellom de regionale helsefore-takene og vedkommende spesialist eller institusjon.

Etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4 er det etkrav at det skal foreligge en avtale mellom kommunenog den private helsevirksomheten dersom kommunen ellertrygden skal dekke behandlingen.

Flertallet i komiteen mener at kravet om avtaler medde regionale helseforetak eller kommuner som vilkår forrefusjon er nødvendig med tanke på hvordan de samlederessursene i helsetjenesten skal brukes. Det handler omhvordan dette skal styres – hver eneste dag og på hverteneste område. Da må det foreligge noen avtaler som sik-rer en god styring med de politiske prioriteringene og dehelsefaglige prioriteringene som hver eneste dag skal gjø-res i alle kommuner i landet. Men det å styrke det psykis-ke helsevernet i kommunene og i de distriktspsykiatriskesentrene er viktig for å sørge for at vi har god tilgang pålegespesialister så nært pasientene som mulig.

Vigdis Giltun (FrP) [21:44:20]: Evalueringer av Opp-trappingsplanen for psykisk helse viser store svakheterinnenfor de fleste områder, som Lønning også var innepå. Mangelen på fagpersonell er stor, og pasienter venteri måneder og år på time hos psykolog eller psykiater –hvis de i det hele tatt får noen time. Dette problemet erikke ukjent, men det har ikke vært politisk vilje til å øketilgjengeligheten på offentlig betalte tjenester.

Når det gjelder Fremskrittspartiet, har vi vært veldigbekymret for denne situasjonen gjennom veldig mange år.Jeg kan gå tilbake til 1997 og sitere John Alvheim, somden 17. juni sier til Stortinget:

«Det er for meg imidlertid et stort paradoks at sam-tidig som man konstaterer en betydelig mangel på psy-kiatere og psykologer, har Regjeringen med tilslutningfra et flertall i Stortinget fått gjennomslag for å fratade såkalte avtale-løse psykiatere og psykologer refu-sjon fra Folketrygden, noe som helt åpenbart på sikt,og på kort sikt, vil gjøre personalmangelen i den psy-kiatriske helsetjenesten enda verre enn tilfellet er i dag,og som vil ha alvorlige konsekvenser for framtidige ognåværende pasienter.»Det har altså eksistert en annen ordning tidligere. John

Alvheim var en forutseende mann, han fikk rett.For to år siden spurte jeg daværende helseminister, Bru-

stad, om hun ville vurdere å gjeninnføre ordningen medat avtaleløse psykologer og psykiatere kunne få refusjonfra folketrygden, slik at pasienten selv kan velge hvem de

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Nesvik, Giltun og Fredriksen om fri etablerings- og refusjonsrettfor psykologer og psykiatere med autorisasjon

3782 2009

skal gå til, og slik at behovet for flere innen disse yrkenekan reguleres i tråd med det som pasientene faktisk harbehov for. Den gangen var det oppslag i Aftenposten omat pasienter ringte rundt til femti forskjellige psykologerog det var ventetider på langt over ett år. Statsråden svar-te da at hun var opptatt av å få til et system som fungertei praksis. Hun sa også at spørsmål knyttet til refusjon varen av de tingene de akkurat da skulle gå gjennom, og såskulle de – jeg regner med det var Regjeringen – konklu-dere når den jobben var gjort. Konklusjonen må tydelig-vis ha blitt at det er viktigere å begrense offentlig betal-te behandlingstimer enn å imøtekomme pasientens behovfor behandling, noe som også gjenspeiles i Riksrevisjo-nens rapport, hvor det viser seg at det ofte er tilgjengelig-heten innenfor det enkelte helseforetak og ikke pasientenstilstand som avgjør om pasienten får innvilget behandlingog hva slags behandling som tilbys. Dette er alvorlig. Nåforsøkes en ny ordning innenfor Helse Sør-Øst som skalhjelpe pasientene med å bestille time. Men det endrer ikkedet faktum at det mangler kapasitet, i alle fall så lengepasientene kun får benytte psykologer og psykiatere medavtaler hvis de skal få refusjon.

Det er lite samfunnsøkonomisk lønnsomt å la sykdomutvikle seg over tid. Dette gjelder også for psykisk syke.Den største økningen av uføretrygd skjer blant unge menn,og årsaken er stadig oftere psykiske lidelser. Ventetider,mangel på tilgjengelighet og avkortede tilbud er med påå gjøre pasientene sykere. Dette er pasienter som trengerindividuell behandling, og hvor pasientens tillit til tera-peuten eller legen er av veldig stor betydning. Det betyr atvalgfrihet er viktig, og at muligheten til å skifte behandlerogså må være reell. Økningen i antallet psykologer somfølge av opptrappingsplanen ble bare 60 pst. av det somvar den opprinnelige målsettingen. Det mangler massevisav psykologer og psykiatere. Opprustningen i kommuneneog innenfor DPS-ene er ikke på langt nær nok i forhold tilde oppgavene de har å utføre. Ved å åpne for at alle psy-kologer og psykiatere med autorisasjon skal få tilby sinetjenester med refusjonsrett til pasienter som henvises tilbehandling – og på bakgrunn av det også Lønning rede-gjorde for – vil man sørge for kortere ventetider og langtstørre valgmuligheter enn det vi har i dag. Dette vil væremed på å sikre likeverdige tjenester til de svakeste og bidratil å reversere de store helseforskjellene som er skapt desiste årene. Det vil også inspirere flere til å utdanne segog spesialisere seg innenfor psykisk helsevern og føre tilbedre kvalitet og bedre tilgjengelighet, noe som i nesterekke kommer hele samfunnet til gode.

Fremskrittspartiet har tro på et bedre helsetilbud ved åtilby korte ventetider, større tilgjengelighet, bedre kvali-tet og valgfrihet. Vi mener det er viktig at alle kan benyt-te den fagkompetansen som faktisk finnes i landet i dag,betalt med offentlig refusjon til beste for pasientene.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [21:49:07]: For-slagsstillerne mener det ville være hensiktsmessig med enordning der psykologer og psykiatere med autorisasjon gisfri etableringsrett og refusjonsrettigheter. Forslaget inne-bærer at det ikke skal stilles krav til driftsavtale med helse-

foretak for psykologer og psykiatere for å kunne praktiseremed trygderefusjon.

Regjeringens overordnede mål for helsetjenesten er atalle skal få likeverdig tilgjengelighet til helsetjenester oggod helsehjelp når de har behov for det. Jeg vil i dennesammenheng vise til ny ventetidsgaranti for barn og ungeunder 23 år med psykiske og rusrelaterte lidelser. Ingenmed rett til nødvendig helsehjelp skal vente på behand-ling i spesialisthelsetjenesten mer enn 65 virkedager, ogalle skal ha rett til vurdering innen ti virkedager. De sistetallene fra Norsk pasientregister viser at totalt fikk 90 pst.av pasienter under 23 år med psykiske lidelser og rusre-laterte lidelser, vurdert henvisningen innen ti virkedager.I oppdragsdokumentet for 2009 har jeg stilt krav om atde regionale helseforetakene skal etablere systemer sominnebærer at henvisninger til spesialisthelsetjenesten innenpsykisk helsevern blir koordinert, slik at pasienter slipperå henvende seg til flere tjenesteytere for å få hjelp. Kravetgjelder særlig henvisninger til avtalespesialister.

Systemet med driftsavtaler og driftstilskudd ble innførtmed kommunehelsetjenesteloven av 1984. Formålet medinnføring av driftsavtaler var knyttet til kommuners og fyl-keskommuners – senere regionale helseforetaks – ansvarfor å sørge for tilgjengelige helsetjenester til befolkningen.For at regionale helseforetak skal kunne ivareta sitt sørgefor-ansvar, kan de enten tilby tjenester i egne helsefore-tak eller inngå avtale med private. De regionale helsefo-retakene må med andre ord ha en råderett over ressurseneknyttet til sitt befolkningsansvar.

Det var fremdeles anledning til å drive privat praksis påtrygdens regning, uten driftsavtale også etter 1984. Detteførte til skjev geografisk fordeling av tilbudet og en kon-sentrasjon av leger, fysioterapeuter og psykologer utendriftsavtale i og rundt de store byene. Blant annet på grunn-lag av denne skjevfordelingen ble refusjonsretten til leger,fysioterapeuter og spesialister i klinisk psykologi som ikkehadde avtale med kommune eller fylkeskommune, avvik-let fra 1993. Behandlingsomfanget fra de etablerte praksi-sene fortsatte å øke også etter at det ikke lenger ble etab-lert nye avtaleløse praksiser finansiert med trygderefusjon.Dette medførte at betydelige offentlige midler ble kanali-sert til helsetjenestetilbud uten planmessig innretning motprioriterte pasientgrupper og god geografisk fordeling. Fra1998 ble derfor refusjonsretten til legespesialister og spesi-alister som ikke hadde driftsavtale med fylkeskommunene,avviklet i sin helhet. Noe av de frigjorte midlene ble øre-merket opprettelsen av nye driftsavtaler i fylkeskommu-nene og medførte sterk økning i antall driftsavtaleårsverkfor private avtalespesialister.

Siden 1998 har det kun være en mindre økning i av-talte årsverk. På denne bakgrunn og for å sørge for bedreressursbruk ble det i Nasjonal helseplan varslet at det villesettes i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetin-gelsene for å få en bedre integrering av avtalespesialistenei de regionale helseforetaks sørge for-ansvar, og for å vi-dereføre ordningen med privatpraktiserende avtalespesia-lister. Departementet vil i løpet av kort tid sende på høringet forslag til nye rammebetingelser for avtalespesialistene.Forslaget innebærer at avtaleansvaret for de forskjellige

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Nesvik, Giltun og Fredriksen om fri etablerings- og refusjonsrettfor psykologer og psykiatere med autorisasjon

37832009

avtalene samles hos regionale helseforetak. De etablertetakstsystemene for avtalespesialistene vil i utgangspunktetvidereføres som finansieringssystem. Jeg mener at en slikendring vil legge et viktig grunnlag for å integrere avtale-spesialistene i sørge for-ansvaret på en bedre måte enn idag. Fri refusjonsrett for psykologer og psykiatere vil ettermin mening ikke legge til rette for en slik integrering, ogheller ikke for en god og rettferdig bruk av ressursene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 20.

(Votering, se side 3823)

S a k n r . 2 1 [21:53:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Inge Lønningog Sonja Irene Sjøli om en konsensuskonferanse for hero-inassistert behandling (Innst. S. nr. 326 (2008–2009), jf.Dokument nr. 8:93 (2008–2009))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.(Votering, se side 3823)

S a k n r . 2 2 [21:53:27]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøliog Inge Lønning om en ny nasjonal helseplan (Innst. S.nr. 331 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:94 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an-ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de sommåtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [21:54:20] (ordførerfor saken): Følgende blir tatt opp i dette forslaget: Stor-tinget ber Regjeringen utarbeide en ny nasjonal helseplangjennom sju konkrete forslag.

Kort fortalt har komiteen delt seg og har noe ulike synpå forslagene. Regjeringspartiene viser til at Regjeringenallerede arbeider med en ny nasjonal helseplan for perio-den 2011–2014, og at planen skal legges fram for Stor-tinget i form av en stortingsmelding. Regjeringspartiene,Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget harbedt om å få til behandling en nasjonal helseplan hvertfjerde år. Den første fulgte som vedlegg til St.prp. nr. 1for 2006–2007.

Både Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget, menjeg skal holde meg til Fremskrittspartiets syn i saken. Vimener det er på tide å få på plass en ny nasjonal helseplan.

Fremskrittspartiet viser til merknad i Innst. O. nr. 118 for2000–2001:

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,Høyre og Fremskrittspartiet, mener reformer er nød-vendig for å øke kapasiteten i helsevesenet. Manglenei helsevesenet er åpenbare. Organiseringen er preget avuklare ansvarsforhold og bidrar til at de menneskelige,økonomiske og tekniske ressurser som settes inn, ut-nyttes dårlig. Antallet leger, og særlig sykepleiere, pr.innbygger er høyt i Norge sammenlignet med andreeuropeiske land. Kostbart utstyr står ubrukt store delerav døgnet. Det delte finansieringsansvaret mellom sta-ten og fylkene hindrer rasjonell ressursutnyttelse og harbidratt til at ledig kapasitet ikke blir utnyttet.»Det var da, og situasjonen har ikke forandret seg

vesentlig.Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,

Senterpartiet og SV, sier i merknad i Innst. S. nr. 172 for2000–2001 at de ser at privatiseringen av helsetjenesterkan bidra til konkurranse om helsepersonell og helsekro-ner og skape voksende skille mellom pasienter med godog dårlig økonomi, noe som ikke var intensjonen.

Hvor er vi i dag? Dagens regjering har sørget for åfå det klasseskillet man ikke ønsket å få. Bare på de tresiste årene har helsekøene økt med 65 000 pasienter, ogalle som har god råd eller forsikring, kjøper seg ut av hel-sekøene, mens Ola og Kari må vente. Dette har skapt ethelseklasseskille i Norge.

Regjeringens politikk, hvor man setter politisk ideolo-gi foran pasientbehandling, fører til et slikt resultat, forman bruker ikke den kapasiteten som er i det norske hel-sevesenet. Det at vi har helsekøer på nærmere 300 000mennesker, tilsier at vi må prioritere etablering av fleretilbud utenfor sykehusene, samtidig som vi må bruke denkapasiteten som ideelle og private aktører har.

På fire år har ca. en sjettedel av plassene innen reha-bilitering forsvunnet som dugg for solen, til tross for atbehovet for rehabiliteringsplasser er økende.

De økende samhandlingsproblemene som er blitt tyde-lige mellom ulike forvaltningsnivåer, må løses med struk-turelle grep. Et av de grepene er, slik Fremskrittspartietser det, å fjerne de regionale helseforetakene og innføreen modell som sikrer bedre nasjonal styring. Det er ogsåpå høy tid å styrke pasientens rettssikkerhet og få på plassen gjennomgang av pasientrettighetslovens bestemmelser.Det skal ikke være slik vi ser i mange tilfeller i dag, atpasienten ofte i praksis blir underordnet økonomisk evneog prioriteringer i helseforetakene.

Til slutt: Ordningen med politisk oppnevnte medlem-mer av styrene i helseforetakene har ikke ført til noen bed-ring. Skal vi få på plass en bedre økonomisk styring, kanman med fordel slippe til profesjonelle personer i styre-ne, framfor politisk valgte personer, hvor relasjoner betyrmer enn kompetanse.

Inge Lønning (H) [21:59:32]: La meg begynne medformelt å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyresom står i innstillingen. La meg dernest kort begrun-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Sjøli og Lønningom en ny nasjonal helseplan

3784 2009

ne hvorfor vi har fremmet forslag om en ny nasjonalhelseplan.

Nasjonal helseplan er et innarbeidet begrep, men deter et begrep som ikke har veldig klare konturer, og noeav hensikten med forslaget er at det skal få klarere kontu-rer. Det har utviklet seg den praksis at det man bruker be-nevnelsen nasjonal helseplan på, gjerne fremlegges somet vedlegg til den årlige budsjettproposisjonen. Det inne-bærer at den i praksis meget sjelden blir gjenstand for inn-gående debatt i Stortinget i det hele tatt. Det henger velsammen med at nasjonal helseplan i denne sammenhenghar fått en altfor deskriptiv karakter. Det har mer karak-ter av en oversikt over hva man holder på med, enn etstyringsverktøy som er ment å invitere Stortinget til over-ordnet debatt om hvorledes man ønsker å utvikle det na-sjonale helsetilbudet. Derfor mener vi at de problemstil-lingene som er tatt opp i de syv punktene i forslaget, erpresiseringer av hva vi mener at en nasjonal helseplan børgi svar på og gi Stortinget mulighet til å forholde seg til.

Saksordføreren pekte på en del av punktene, og de hardet til felles at de alle sammen for så vidt er uavklartespørsmål som er blitt hengende etter sykehusreformen isin tid, og som frem til i dag ikke har fått noen tilfreds-stillende avklaring. De aller viktigste spørsmålene knytterseg til de regionale helseforetakenes nøkkelrolle, som vimener er altfor amøbeaktig til at den virkelig fungerer somstrukturelt grep. Hovedproblemet ligger i at de regionalehelseforetakene er blitt en mellomting mellom flere for-skjellige funksjoner, hvor særlig sammenblandingen mel-lom sørge for-ansvaret og ansvaret for å levere tjenesterfungerer uheldig, fordi det billedlig talt fører til at én ogsamme organisasjon sitter på begge sider av bordet ogfører forhandlinger med seg selv. En del av de foregåendesakene i dagens møte er utslag av akkurat denne svakheten.

Vi mener altså at en nasjonal helseplan bør ha et merpresist innhold. Selve begrepet og også innholdet i planenbør være så presist at Stortinget har et skikkelig grunnlagfor å ta standpunkt til overordnet retning for utviklingenav helsetjenesten.

Og så til sist: Det har jo vært sagt i en tidligere debatther i salen, med helsekomiteen som hovedaktør, at vi nå itrekvart år har opplevd at statsråden svært ofte har hatt etbudskap som lyder slik: Svaret er samhandling. Hva varspørsmålet? Det illustrerer litt, synes jeg, det uavklarte ibruken av betegnelsen nasjonal helseplan, for det statsrå-den nå har vennet seg til å kalle for en samhandlingsre-form, burde jo i realiteten være en nasjonal helseplan, hvisjeg har forstått det riktig når det gjelder ambisjonsnivåetfor den. Men det er vel nettopp der uenigheten eventueltligger, at en nasjonal helseplan ikke kan være et skipper-tak én gang hver mannsalder, som jeg har inntrykk av atstatsråden tenker når han snakker om samhandlingsrefor-men. En nasjonal helseplan må være av en slik karakterat den lar seg rullere, f.eks. hvert fjerde år.

S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her over-teke presidentplassen.

Presidenten: Representanten Inge Lønning har tekeopp det forslaget han refererte til.

Olav Gunnar Ballo (SV) [22:04:43]: Jeg oppfattet atrepresentanten Lønning sa at det var noe «amøbeaktig»over den måten som Regjeringen håndterer nasjonal hel-seplan på. Jeg satt og filosoferte over hva det er somkjennetegner opposisjonen når det gjelder den tilnærmin-gen de velger. Jeg tenkte først at det er noe visst pa-rasittaktig over det, men så tenkte jeg at det er sikkertupassende, at det kommer sikkert presidenten til å klub-be. La oss derfor velge ordet symbiose i stedet, at oppo-sisjonen på mange måter lever i en slags symbiose medRegjeringen.

Vi har jo erfart hvordan vi har diskutert en offentligtannhelsereform, og at opposisjonen straks kom med for-slag. De må ha tenkt: Oi, Regjeringen tenker å gjøre noemed tannhelse, la oss skynde oss og foreslå en tannhelse-reform. Når Regjeringen foreslår at vi skal stenge kl. 2 omnatta, tenker de: La oss skynde oss og foreslå at vi ogsåskal stenge kl. 2 om natta. Når Regjeringen har tenkt å haen opptrappingsplan på rusfeltet, tenker de: La oss ogsåskynde oss og foreslå noe på rusfeltet. Slik er det vi opp-lever at dette blir lang dags ferd mot natt, for da kommerdet ene forslaget etter det andre. Når man har oppfattet atRegjeringen er i ferd med å foreta seg noe, vil man gjerneselv foreslå det samme. Nå er det altså nasjonal helseplanvi diskuterer.

Til saken: Når det gjelder regjeringspartiene, viser vitil at Regjeringen arbeider med en ny nasjonal helseplanfor perioden 2011–2014, og at planen skal legges framfor Stortinget i form av en stortingsmelding. Regjerings-partiene har merket seg at Regjeringen har igangsatt etinterdepartementalt arbeid for å vurdere behovet for ster-kere nasjonal styring og kontroll med investeringene i spe-sialisthelsetjenesten. Regjeringspartiene viser til at helse-myndighetene med utgangspunkt i Nasjonal helseplan viletablere en strategisk ramme for personell- og utdannings-området. En strategisk ramme gir handlingsrom og hjem-ler kompetansestrategiene knyttet til helsetjenestens ulikeroller på området. Helsetjenestens operasjonalisering ogkonkretisering av egne kompetansestrategier må stå i for-hold til den nasjonale helseplan. Regjeringspartiene av-venter og ser fram til resultatet av Regjeringens arbeid medden nye nasjonale helseplanen.

Jeg vil jo legge til at vi i SV er veldig glade for det Re-gjeringen tar tak i, siden vi var rimelig tidlig ute og fore-slo en nasjonal helseplan. At opposisjonen nå også ser uttil å samle seg om den ideen, er på ingen måte grunnlagfor at vi skal hisse oss opp over det – snarere tvert imot.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at sjølv om bru-ken av ordet «parasittaktig» blei brukt indirekte, meinerpresidenten likevel at det er eit upassande parlamentariskuttrykk.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [22:07:45]: Stor-tinget har bedt om å få en nasjonal helseplan til be-handling hvert fjerde år. Den første fulgte som ved-legg til St.prp. nr. 1 for 2006–2007. I Nasjonal helseplan2007–2010 blir status for helsetjenesten presentert, og detforeslås politiske grep som kan gi en bedre helsetjenes-te. Regjeringen vil våren 2010 legge fram Nasjonal hel-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Sjøli og Lønningom en ny nasjonal helseplan

37852009

seplan for årene 2011–2014. Den nye helseplanen vil blilagt fram som en melding til Stortinget.

Vi har behov for å styrke analyse-, plan- og beslut-ningssystemer som setter søkelyset på hvordan den of-fentlige innsatsen på helse- og omsorgsområdet innrettesog mest rasjonelt fordeles mellom de ulike innsatsområ-dene, slik som forebygging, diagnosearbeid, behandling,habilitering og rehabilitering. Et sentralt virkemiddel er ågjøre Nasjonal helseplan til et godt redskap til utviklingav hovedlinjene i helse- og omsorgstjenestene.

Det trengs gode nasjonale plansystemer som kan leggebedre til rette for at de ulike delene av helse- og omsorgs-tjenestene bygges opp med ressurser og kompetanse somer tilpasset den ønskede helheten. Nasjonalt råd for kvali-tet og prioritering representerer en viktig utvikling av merhelhetlige prioriteringer. Som en videreutvikling av dettevil Regjeringen utvikle Nasjonal helseplan til et mer ope-rativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede hel-se- og omsorgstjenesten. Særlig vil vi legge vekt på ana-lyser av og konklusjoner om hvordan det bør prioriteresmellom hovedområdene, mellom alle helse- og omsorgs-tjenester under det kommunale ansvaret, herunder fastle-gevirksomhet, rehabilitering, omsorg og forebygging påden ene siden og spesialisthelsetjenesten under det statligeansvaret på den andre siden.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, harei taletid på inntil 3 minutt.

Inge Lønning (H) [22:10:20]: Det jeg sluttet meg til avpresidentens kommentar til representanten Ballos innlegg,var at det indirekte må bety at presidenten anser amøbensom et all right dyr. Det er jeg enig med presidenten i.

Men representanten Ballo hørte nok feil. Det jeg bruktekarakteristikken «amøbeaktig» om, var de regionale helse-foretakenes dobbeltrolle, og den karakteristikken tror jegpasser ganske godt.

Så kom jo representanten Ballo, da han var kommethalvveis i sitt innlegg, til saken. Han sa selv i hvert fallat da skulle han komme til saken, og det gjorde han velkanskje.

Men jeg hadde egentlig behov for bare å knytte en litenkommentar til hans generelle refleksjoner om forholdetmellom opposisjon og regjering. Den beskrivelsen at detdreier som et symbioseforhold, er jo ganske ukontroversi-ell. Hva skulle det ellers dreie seg om i et parlamentariskdemokrati? Det er jo med nødvendighet slik at posisjonenog opposisjonen har hver sin rolle og hver sin oppgave.Hvis demokratiet skal fungere tilfredsstillende, må beggeparter fylle rollen sin. Så jeg skjønner egentlig ikke hvor-for representanten Ballo hadde noe generelt behov for åbeklage seg over opposisjonens rolle. Jeg trodde jo ellersat han i størsteparten av sitt liv her i huset hadde akslet denrollen med glede. Jeg registrerer jo også at han fremdelesi mange saker aksler opposisjonsrollen med glede.

Presidenten: Presidenten vil seie at representantenLønning tek feil av presidentens vurdering av bruk av ordet«amøbe». Så lenge det ikkje koplast til personar, men tilein plan, aksepterer presidenten bruk av ordet «amøbe».

Derimot, dersom det hadde blitt brukt om ein kollega ellerein person, ville ikkje presidenten akseptert det.

Olav Gunnar Ballo (SV) [22:12:53]: Mitt innlegg varikke ment som en kritikk, verken av representanten Løn-ning eller av opposisjonen, men tvert imot som en kom-pliment om at man følger opp forslag som kommer fraRegjeringen, og selv synes at mange av de ideene Regje-ringen har lagt fram, er gode. Man ønsker til og med åkomme Regjeringen i forkjøpet.

Derfor sa jeg også at det at alle partier i Stortinget nåer opptatt av at vi bør ha en nasjonal helseplan, synes jegikke det er noen grunn til å «hisse oss opp over – snareretvert imot». Det er det grunn til å glede seg over, så re-presentanten Lønning har ingen grunn til å føle at jeg harbegått noe angrep på hans person eller hans vakre parti.

Presidenten: Representanten Inge Lønning har hattordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,avgrensa til 1 minutt.

Inge Lønning (H) [22:13:52]: Min lille kommentar tilBallo betyr aldeles ikke at jeg er verken «såra eller von-broten». Jeg føler bare behov for å presisere at represen-tanten Ballo tar feil når han mener at begrepet «helseplan»er oppfunnet av denne regjering. Det er det aldeles ikke.

Jeg kan minnes at begrepet «Nasjonal helseplan» blebrukt allerede på slutten av 1980-tallet. Etter at man haddefulgt opp den første prioriteringsutredningen og haddegjennomført høringsrunder, la man frem et dokument forStortinget den gang som ble kalt «Nasjonal helseplan».

Så det å påstå at det begrepet er nytt, det er simpelthenmangel på hukommelse.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til saknr. 22.

(Votering, sjå side 3823)

S a k n r . 2 3 [22:14:52]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli,Inge Lønning og Vigdis Giltun om bedre tilbud til barnmed autisme (Innst. S. nr. 332 (2008–2009), jf. Dokumentnr. 8:95 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høvetil replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtteteikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får eitaletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [22:15:48] (ordførerfor saken): Dette er en av de sakene der komiteen gjennomsin arbeidsform viser at det er mulig å bli enig om hoved-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning og Giltun om bedre tilbudtil barn med autisme

3786 2009

målene. Hovedmålet her er veldig tydelig. Det er å bedrebåde kunnskapen om og tilbudet til barn med autisme.

Forslagsstillerne har fremmet seks forslag i sitt Doku-ment nr. 8-forslag. Det er kun Høyre og Fremskrittspartietsom kommer til å stemme for forslagene. Selv om regje-ringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke stem-mer for forslagene, kan ikke det – slik samtalen var i ko-miteen, og slik innstillingen ble laget – direkte kobles til atvi er imot forslagene som sådanne. Det som gjør at vi ikkevil konkludere så tydelig som forslagsstillerne ønsker, erat komiteen fikk kjennskap til at det i fagmiljøet var sterkemotforestillinger mot å gi et så klart og entydig råd, at viskulle satse på biomedisinsk behandling, og at det skullevære et særlig satsingsområde. Derfor mener hele komi-teen at man ønsker mer kunnskap og mer kjennskap til bio-medisinsk behandling, mens flertallet ikke ønsker å trek-ke en så tydelig konklusjon som den mindretallet ønskerom at det allerede nå skal måtte slås fast.

Komiteen har da også helt samlet gitt uttrykk for at entrenger mer kunnskap om hvordan biologiske og biokje-miske faktorer påvirker autismebarnas helse og livskvali-tet. Det viktigste med denne saken, slik jeg ser det, er atdet er en helt samlet komité som framover ønsker å styrketilbudet til barn med autisme og ønsker å styrke kunnska-pen om hvordan vi kan gi barn med autisme et best muligtilbud.

Vigdis Giltun (FrP) [22:18:21]: Internasjonale studierviser at 70 av 10 000 personer kan ha autismespekterdia-gnose, ASD. I Norge betyr det at ca. 20 000 gutter kan hadiagnosen innen autismespekteret. Det dreier seg altså omen stor gruppe mennesker med en sykdom man fremdelesvet for lite om, både når det gjelder årsak og behandlingsamt de underliggende medisinske forholdene.

Dette er en pasientgruppe som er ulik, men som oftehar behov for tett oppfølging både av helsepersonell og avegen familie. Det er også mange tilfeller av tvangsbruk, ogdet kan oppstå mange vanskelige situasjoner i hverdagen.Det viser seg at ved å gi en mer helhetlig behandling ogved å foreta en del endringer i kostholdet og annet, så kanhelsetilstanden og hverdagen bli mye bedre. Det er der-for, slik Fremskrittspartiet ser det, god grunn til å sette innressurser på forskning, økt kompetanse, utvidet diagnos-tisering og tilrettelegging for alternative og mer helhetligemetoder å behandle sykdommen på.

Fra det offentlige tilbys ulike varianter av adferdsana-lytisk opplæring, men som vi er gjort kjent med, er til-budet om medisinsk utredning og tilhørende behandlingsvært mangelfull.

I forbindelse med at Helsedirektoratet har arbeidet meden kunnkapsoppsummering om biomedisinske ubalanserog behandling innen autismespekterdiagnosen, har flerepåpekt at pasientgruppen ofte har store underliggendemedisinske problemer innen fordøyelsessystemet og ogsåinnen immun- og nervesystemet. Disse underliggende me-disinske forhold har negativ innflytelse på utviklingen ogkan forårsake skader og sekundære effekter innen autis-me, som sanseforstyrrelser, svekket koordinasjon, redusertkognitiv adferd, humørsvingninger, utsatt allmenn helse,søvnproblemer og nedsatt mage- og tarmfunksjon.

Foreldre til barn med autisme rapporterer om betyde-lig reduksjon i autistiske trekk hos barna som følge avbiomedisinsk behandling, bl.a. gjennom diett, kostsikringog medisinering. Det bidrar til bedre læringsmuligheterog betydelig bedre livskvalitet både for barn og familier.Her må man også sikre like rettigheter når det gjelder re-fusjon av høye kostnader i forbindelse med sykdommen.Dette har jeg tidligere tatt opp i et spørretimespørsmåltil statsråd Bjarne Håkon Hanssen den gangen han haddeansvarsområdet med refusjon gjennom Nav.

Det offentlige helsetilbudet oppleves imidlertid sommangelfullt på dette området, bl.a. på grunn av begren-set kunnskap i helsetjenesten. Det er viktig å bidra til øktkunnskap om biomedisinsk behandling, og sikre at barnmed autisme får et godt tilbud om utredning og behand-ling. Det er årsaken til at Høyre og Fremskrittspartiet hargått inn for disse konkrete forslagene, som vi mener vilbidra både til økt kompetanse og et mye bedre tilbud tildisse barna. Vi har truffet både barn og foreldre som viserhelt klare, store forbedringer. Da er dette et viktig områdeå se nærmere på og tilrettelegge slik at alle får lik behand-ling i hele landet. Dette må ikke bare blir forbeholdt enliten gruppe, men gjøres tilgjengelig for alle som trengerdet, selv om de ikke har foreldre som er så ressurssterkesom de vi har truffet her.

Jeg vil da fremme forslaget på vegne av Høyre ogFremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tekeopp det forslaget ho refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [22:22:13]: Representanten Gil-tun redegjorde på en utmerket måte for omfanget av barnmed autisme, så jeg skal ikke gjenta det. Men tilbudetfra fagmiljøet i Norge er ulike varianter av atferdsana-lytisk opplæring, og tilbudet om medisinsk utredning ogtilhørende behandling er svært mangelfullt.

Nyere internasjonal forskning hevder at det forekom-mer underliggende helseproblematikk hos barn med au-tisme, og at disse problemene ved behandling vil kunnebidra til å bedre barnets helse og livskvalitet betydelig.

I en pressemelding fra daværende Sosial- og helsedi-rektoratet den 21. desember 2006 ble det påpekt at deter behov for å systematisere gjennomførte studier somkan belyse biologiske og biokjemiske forhold hos per-soner med autisme. Og Helsedirektoratet iverksatte etarbeid med en kunnskapsoppsummering om biomedi-sinske ubalanser og behandling innen autismespekterdia-gnosen.

I forbindelse med dette arbeidet ble det påpekt atflere pasienter med autisme har underliggende medi-sinske problemer innen fordøyelsessystemet, immun- ognervesystemet.

Foreldre med autistiske barn i organisasjonen «Vårvei» har tatt initiativ til å bedre forskningen rundt biome-disinsk behandling basert på egne erfaringer med helse-tjenesten. Autismeforeningen støtter også forslaget om åstyrke kunnskapsgrunnlaget på dette området.

Det er, som saksordføreren var inne på, bred enigheti komiteen om at det er behov for mer kunnskap om

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning og Giltun om bedre tilbudtil barn med autisme

37872009

betydningen av biologiske og biokjemiske faktorer forautismebarns helse og livskvalitet.

Men det er vel på dette område, som på mange andreområder, uenighet i fagmiljøene om hvilken behandlingsom virker. Jeg har møtt mange fagfolk fra Sverige ogUSA som har et helt annet syn og en helt annen erfaringog kunnskap på dette området enn det det norske fagmil-jøet har. Jeg har ikke minst møtt familier som har både ettog tre autistiske barn, og som har dratt til USA for egenregning og fått hjelp og behandling, og med svært gode re-sultater. Jeg har stor respekt for den erfaring og kunnskapdisse foreldrene har skaffet seg.

Derfor er jeg litt overrasket over at regjeringspartieneog Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er betenke-lig å peke på biomedisinsk behandling som et særskilt sat-singsområde for økt forskning og kompetanseoppbygging.Det er jo nettopp på bakgrunn av ny internasjonal forsk-ning at Helsedirektoratet har satt i gang en kunnskaps-oppsummering, og i forbindelse med dette arbeidet hardet kommet fram at denne pasientgruppen ofte har storeunderliggende medisinske problemer. Det er bakgrunnenfor at Høyre ønsker at fagfolk i Norge også må skaffe segny kunnskap, eller, jeg kunne kanskje si, erkjenne at detfaktisk er andre behandlingsmetoder enn de tradisjonelle,som virker.

Men det er vel på dette området som på mange andreområder, at det tar tid å snu holdninger.

Jeg bare nevner behandlingsopplegg og habilitering avsterkt funksjonshemmede barn. Også på det området erdet foreldre som selv har skaffet seg kunnskap, reist tilutlandet for egen regning og fått hjelp fra andre behand-lingsmetoder enn hva norske fagfolk anerkjenner. De harkjempet fram nye individuelle behandlingsopplegg, somhar bidratt til bedre helse og bedre livskvalitet for barnaog for familiene. Slik blir det vel antakelig også på detteområdet.

Høyre er i alle fall villig til å igangsette tiltak for å bidratil økt kunnskap om biomedisinsk behandling av barn medautisme, og satse på forskning og kompetanseoppbyggingogså i Norge. Vi er opptatt av at barn med autisme må fået bedre tilbud om utredning og behandling også av sinesomatiske helseplager.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [22:26:17]: Det erviktig at barn med autisme får et godt tilbud. De regionalefagmiljøene for autisme og Nasjonal kompetanseenhetfor autisme ved Oslo universitetssykehus Rikshospitaletskal bidra til dette. Autismeenheten har en landsdekkendefunksjon som driver kompetanseoppbygging, fagutviklingog forskning. Enheten samarbeider med regionale helse-foretak om høyspesialiserte tjenester. Gjennom de regio-nale fagmiljøene for autisme vil kompetansen på behand-ling av autisme og individuelt tilrettelagte, helhetlige oglangsiktige tjenester styrkes.

Ingen behandling kan kurere autisme i dag. Ulike til-tak kan likevel hjelpe mennesker med autisme og deresfamilier til å tilrettelegge og mestre hverdagen. Det er vik-tig at personer med autisme får nødvendige undersøkelser

ved symptomer som krever medisinsk utredning.Det er foreløpig få studier som bekrefter at biomedi-

sinsk behandling har effekt på autistiske trekk. Helsedirek-toratet bevilget i 2006 et tilskudd til Høgskolen i Akers-hus for å finansiere et forprosjekt til studier om tidligintervensjon og biomedisin for barn med autisme. Hel-sedirektoratet har mottatt kunnskapsoppsummeringen påområdet tidlig intervensjon, men har ikke mottatt ende-lig kunnskapsoppsummering på biomedisinsk behandling.Helsedirektoratet kan ikke gi anbefalinger på ulike biome-disinske behandlingsformer nå, fordi den vitenskapeligedokumentasjonen av behandlingsformene er mangelfull.

Folkehelseinstituttet gjennomfører et omfattende forsk-ningsprosjekt knyttet til autisme. Studien ved Folkehelse-instituttet, som gjennomføres i samarbeid med ColumbiaUniversity i USA, har som formål å kartlegge årsaker tilautisme, samt å studere hvordan autismespekterforstyrrel-ser utvikler seg hos barn.

Spørsmål om eventuell opprettelse av egne spesialist-hjemler innen biomedisin må vurderes av Nasjonalt rådfor spesialistutdanning av leger og legefordeling, som errådgivende instans overfor departementet i slike spørsmålsom angår gjennomføringen av og kvaliteten på spesialist-utdanning av leger.

Jeg mener vi nå bygger ut et godt kompetansemil-jø på autisme ved etableringen av autismeenheten og deregionale fagmiljøene for autisme. Når det gjelder spørs-mål knyttet til biomedisinsk behandling, mener jeg vimå avvente kunnskapsoppsummeringen og resultatet fraforskningsprosjektet ved Folkehelseinstituttet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til saknr. 23.

(Votering, sjå side 3824)

S a k n r . 2 4 [22:29:11]

Forslag fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredrik-sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin-gets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 109):

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det finansiel-le ansvaret knyttet til drift av sprøyterom tillegges sta-ten, mens kommunene stilles ansvarlig for fremskaffelse avegnede lokaliteter.»

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 24.(Votering, sjå side 3824)

S a k n r . 2 5 [22:29:20]

Forslag fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredrik-sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin-gets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 111):

«Stortinget ber Regjeringen innføre de samme avgifts-frie kvoter ved import av alkoholdige drikker som man hari Sverige.»

Em. 16. juni – Forslag fra repr. Fredriksen, oversendt fra Odelstinget, om å innføre de sammeavgiftsfrie kvoter ved import av alkoholholdige drikker som man har i Sverige

3788 2009

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 25.(Votering, sjå side 3824)

S a k n r . 2 6 [22:29:29]

Forslag fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredrik-sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin-gets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 112):

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et styr-ket folkehelsearbeid i kommunene, der de oppgaver somer foreslått tillagt fylkeskommunen, inngår. Fylkesman-nen tillegges ansvaret for samordning og samhandling ifolkehelsearbeidet.»

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 26.(Votering, sjå side 3824)Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presi-

denten foreslå at sakene nr. 27 og 28 blir behandla undereitt.

Det er å sjå som vedteke.

S a k n r . 2 7 [22:29:57]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bibliotek.Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digi-tal tid (Innst. S. nr. 320 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 23(2008–2009))

S a k n r . 2 8 [22:30:19]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Nasjo-nal strategi for digital bevaring og formidling av kultur-arv (Innst. S. nr. 313 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 24(2008–2009))

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomi-teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til10 minutt til saksordførarane, 5 minutt til kvar av dei andrepartigruppene og 10 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høvetil 5 replikkar med svar etter innlegg frå medlemer avRegjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg påtalarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil3 minutt.

– Det er vedteke.

May Hansen (SV) [22:31:47] (ordfører for sak nr. 27):Som saksordfører vil jeg si at jeg er veldig glad for at ko-miteen står samlet bak mange av merknadene i innstillin-ga til stortingsmeldinga om bibliotek. Det har også værtveldig mange artige debatter rundt omkring i landet, ogogså her i Oslo, så jeg syns det har vært veldig hyggeligå være saksordfører for denne meldinga. Selv om repre-

sentanten fra Venstre har uttalt at meldinga ikke har værtverdt å vente på, sier komiteen i en felles merknad seg til-freds med at Regjeringa har lagt fram en stortingsmeldingom bibliotek som omfatter hele bredden og mangfoldet isektoren.

Meldinga gir en god oversikt over bibliotekområdetog legger grunnlaget for en videre utvikling og styrkingav de ulike bibliotekene. Meldinga tar til orde for å utvik-le omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby bedre biblio-tektjenester. I dette ligger det at bibliotekene må tilpassetilbudet til brukerne og utvikle kompetanse og nye formid-lingsformer. Brukerperspektivet er sentralt i utviklinga avbibliotekene. Målet med meldinga er å legge grunnlagetfor en statlig politikk som kan bidra til at bibliotekene kanmøte framtidas utfordringer i en digital tid og i et flerkul-turelt samfunn. Bibliotekene er en del av kunnskaps- ogkulturpolitikken, og bibliotekene er viktige møteplasser idet flerkulturelle samfunnet.

Journalisten og forfatteren Mustafa Can, som er kur-disk innvandrer i Sverige, skriver i sin bok Tett inntildagene:

«Biblioteket var ikke bare vegger med bøker i pynte-lige rekker, det var et univers og et mangfold av hori-sonter som tok meg ut på reise, hinsides drabantbyenssnevre grenser … Jeg eide verden ved å ha adgang tilbiblioteket.»Jeg synes dette er en vakker beskrivelse av hvor viktige

bibliotekene er i et integreringsperspektiv.Folkebiblioteket er den viktigste og mest besøkte kul-

turarenaen i kommunen. Bibliotekene skal bidra til å styr-ke demokrati og ytringsfrihet, og meldinga slår fast at fol-kebibliotekene fortsatt skal være gratis i alle kommuner,noe SV er svært glad for. Et tilgjengelig gratis bibliotek-tilbud gir alle mulighet til å delta og ha tilgang til bøker,nett og tidsskrifter, uavhengig av bakgrunn og økonomi. Etgodt bibliotektilbud vil være med på å bygge ned klasse-skiller, og det er en god læringsarena og demokratibyg-ger.

De digitale utfordringene vil prege utviklinga i biblio-tekene framover. Digitalisering og formidling av digitaltmateriale stiller bibliotekene overfor utfordringer når detgjelder opphavsretten, og derfor er det viktig at kompetan-sen på dette feltet styrkes i sektoren. Lisensiert materialeer svært viktige kunnskapskilder i bibliotekene. Lisense-ne må forhandles som et nasjonalt gode, der også folke-bibliotekene kan gi en slik tilgang. Regjeringen ber i sinmerknad Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsde-partementet arbeide videre med omfang, organisering ogfinansiering av slike nasjonale lisenser. Jeg vil også under-streke betydningen av at universitets- og høgskolebiblio-tekene har et oppdatert og tilgjengelig tilbud med hensyntil lisensiert materiale.

Dataspill er i dag en viktig del av barn og unges kultur.Bibliotekene bør bidra til å skape sosiale og trygge ram-mer rundt dataspill og samtidig gi dette kulturuttrykket enrettmessig plass.

Jeg vil framheve norske dataspill – de er morsommeog av høy kvalitet, og de bør være et tilbud på våre bib-liotek i framtida. Kunnskap om dataspill må også inngå

Em. 16. juni – 1) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid2) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

37892009

som en del av den nødvendige kompetansehevingen ibiblioteksektoren.

Hele komiteen er positiv til at meldinga legger opp tilet tettere samarbeid mellom ulike bibliotek, samtidig somden åpner for utvikling av ulike samarbeidsmodeller. Sti-muleringsmidler til samarbeid og samordning kan bidra tilat kommunene vil prøve ut ulike modeller.

Kompetanseutviklingsprogram er en nødvendig satsingfor å styrke bibliotekene. Jeg har besøkt mange bibliotekfør behandlinga av meldinga, og jeg vil si at mange stederrundt omkring i landet gjør man nå spennende framstøtfor å bli modellbibliotek. Jeg har vært i Molde, som er etsted hvor man virkelig har jobbet med denne type tankerframover.

Departementet ønsker også å fremme en sak om end-ringer i bibliotekloven. Det er nødvendig og bra. Det er etsterkt behov for en overordnet nasjonal politikk på vesent-lige områder innenfor bibliotekfeltet, som kompetanseut-vikling og tjenesteutvikling. Det er bra at forvaltningenav spillemidler til kulturbygg overføres til fylkeskommu-nen. Det betyr at investeringsstøtte til bibliotek og mobiletjenester inngår som en del av denne ordninga.

Det utnevnes nå en nasjonal aktør for litteratur i Denkulturelle skolesekken. Norsk Forfattersentrum har langerfaring med forfatterturneer og god regional dekning.Dette er positivt. Norsk Forfattersentrum må som nasjo-nal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken bidratil at også litteraturproduksjoner bygd på faglitteratur,utenlandsk litteratur og litteratur av avdøde forfattere kanformidles til elevene.

Vi vil understreke bibliotekets oppgave som lærings-arena, og da spesielt skolebibliotekenes viktige rolle, oger glad for at Regjeringa har satt i gang et eget programfor skolebibliotekutvikling. Dette vil bidra til faglig styr-king av skolebibliotekene, noe som er særdeles viktig ognødvendig.

Regjeringspartiene mener det er viktig at faglitteraturog sakprosa formidles på lik linje med den øvrige litte-raturen, som er omfattet av den statlige kulturpolitikkengjennom innkjøpsordningene, f.eks. skjønnlitteratur. Vi erfornøyd med at departementet vurderer en egnet måtefor hvordan formidling av faglitteratur og sakprosa kanforsterkes i bibliotekene.

Vi er glad for den økte satsinga på fengselsbibliotekenesom har vært gjennomført de siste årene. Regjeringspartie-ne registrerer at meldinga legger grunnlaget for at pasient-bibliotekene også blir administrativt forankret i helseve-senet. Det blir viktig at man ved denne omlegginga sikrerpasienters rett til bibliotektjenester, så denne tjenesten ikkeblir svekket.

Komiteen er glad for styrkinga av Norsk lyd- og blin-deskriftbibliotek, og er kjent med at lyd- og blindebiblio-teket til KABB gir et svært viktig og supplerende tilbudtil blinde og svaksynte. KABBs utgivelser kommer i til-legg til tilbudet fra NLB, og er derfor en naturlig del av detsamlede nasjonale tilbudet av bibliotektjenester til blindeog svaksynte.

Barn, unge og voksne som helt eller delvis manglertale, har behov for alternative kommunikasjonsformer for

å uttrykke seg og gjøre seg forstått. For mange av disseer alternativ eller supplerende kommunikasjon, ASK, deteneste alternativet. Komiteen ber om at det også blir vur-dert at et tilbud til denne gruppen inngår som en del av etnasjonalt bibliotektilbud. Det er nødvendig å styrke bib-liotekene som bidragsytere i inkludering, integrering ogkulturelt mangfold. Derfor er det viktig for alle gruppersom har ulike problemer med å få sin litteratur tilgjenge-lig, at det også blir et tilbud i bibliotekene. Det flerspråk-lige bibliotek yter viktige bidrag til hele sektoren på detteområdet. Gjennom denne tjenesten kan alle bibliotek ytebedre tjenester til sine brukere.

Vi behandler i dag også meldinga om nasjonal strate-gi for digital bevaring og formidling av kulturarv. Dennemeldinga henger nøye sammen med bibliotekmeldinga,og aktualiserer at vi trenger et kompetanseløft i sektoren.IKT-politikken på kulturfeltet er å gjøre mest mulig avsamlingene våre i arkiv, bibliotek og museer tilgjengeligfor flest mulig ved framtidas bruk av IKT-løsninger. Sam-lingene skal være søkbare og tilgjengelige på tvers av heleABM-feltet, og innholdet skal formidles brukerorientert,slik at det er tilrettelagt og enkelt å bruke. Det er en rivendeutvikling på området som vi bare kan ane konsekvenseneav.

Sosiale medier er barn og unges hverdag. Det erframtidsrettet og spennende, og det gir uante mulighe-ter til et mer rettferdig og demokratisk informasjons- ogkunnskapssamfunn.

Til slutt har jeg lyst til å si at noe av den kritikkensom har kommet mot bibliotekmeldinga, går på at det stårmye om å vurdere og å anta osv., men det er helt klart atvi skal følge opp det som står i meldinga. Enhver mel-ding på kulturfeltet som er behandlet av denne regjerin-ga, har blitt fulgt opp med midler i budsjettene. Vi skalha et kulturløft framover, som denne regjeringa har gjen-nomført. Det er en historisk satsing på kultur, og det skalvidereføres, slik at disse to meldingene også følges oppmed årlige bevilgninger, men det avhenger av en ny rød-grønn regjering.

Britt Hildeng (A) [22:42:08] (ordfører for sak nr. 28):Den nye IKT-teknologien åpner helt nye muligheter bådetil å ta vare på vår kulturarv og til å gjøre den til-gjengelig og helt andre muligheter for å framstille uliketyper kildematerialer på tvers av tradisjonelle sektorvisevisningssteder.

Visjonen for Regjeringens IKT-politikk på kulturfelteter å gjøre mest mulig av samlingene våre i arkiv, biblio-tek og museer tilgjengelig for flest mulig. Formålet medmeldingen er å utmeisle en strategi for å realisere dissemålene.

Tilgangen til IKT i et samfunn i rask forandring er etvirkemiddel til å opprettholde og videreutvikle grunnleg-gende demokratiske verdier som bl.a. lå til grunn for folke-opplysningstanken og tilgjengeliggjøring av bibliotekene.

En bred folkeopplysning var en forutsetning for demo-kratiutvikling, der en gjennom kunnskap skapte grunnlagfor deltakelse i samfunnet. Bibliotekmeldingen bærer medseg denne visjonen, men tar utgangspunkt i hvordan et

Em. 16. juni – 1) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid2) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

3790 2009

framtidsrettet bibliotek må være mer enn en boksamlingder en kan hente kunnskap.

Bibliotek i vårt globale informasjonssamfunn ser heltannerledes ut. Det skal legge til rette for så vel informa-sjon som opplevelse av kunst og kultur – basert på fysiskemøteplasser, men også på virtuelle opplevelser og møte-plasser. Det skal gi muligheter for individuell fordypningog muligheter for felles diskusjoner og opplevelser. Dendigitale verden vil gi helt nye muligheter og stille nye kravtil hvordan et moderne bibliotek skal utformes og hvilkenkompetanse og hvilke tjenester som skal tilbys.

Kjernen i det hele er at de nye mulighetene som lig-ger i IKT-samfunnet, skal gjøres tilgjengelige, skal gi bru-kerne nye muligheter til opplevelse og til å delta aktivt isamfunnet. Sentralt i utviklingen av bibliotekene står ar-beidet med å digitalisere kulturarven vår. Digitalisering avkulturarven kan bidra til et mer rettferdig og demokratiskinformasjons- og kunnskapssamfunn.

Regjeringen ser tilgang til kulturarvmaterialet som etsentralt skritt mot realisering av den kulturelle digitaleallmenningen.

Jeg er glad for å kunne si at det er bred oppslutningom de vurderinger som er gjort og de tiltak som foreslåsi meldingen, skjønt enkelte nyanser forekommer.

Arbeidet med digitalisering skjer på flere områder, påulike sektorer, sentralt, regionalt og lokalt. I den forbin-delse er det behov for å samordne en rekke virkemidler.Komiteen støtter at det iverksettes tiltak innrettet på fel-lesløsninger for sektorenes og institusjonenes arbeid fordigital bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av deressamlinger.

Det er Arkivverket og Nasjonalbiblioteket sammenmed ABM-utvikling og museene som danner fundamen-tet i en nasjonal digitaliseringssatsing på Kultur- og kirke-departementets område. Komiteens flertall slutter seg tildet entydige operative sektoransvar som ligger til grunnfor arbeidsdelingen. Nasjonalbiblioteket er hovedaktør idigitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet og har eneansva-ret for nasjonale bibliografiske standarder og digitale løs-ninger for å søke på tvers av alle bibliotek. Arkivverketskal ha tilsvarende operativt ansvar for arkivsiden, mensABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggendeoppgaver for museer og privatarkiver utenfor Arkivverket,men ingen direkte operative oppgaver i digitaliseringssam-menheng.

Komiteen understreker betydningen av å etablere ensamlet oversikt over innhold og tjenester i norske bibliotek,arkiv og museer. I den forbindelse er nasjonale standarderfor digitalisering på ABM-feltet viktig.

De nasjonale fellesløsningene for data fra arkiv, biblio-tek og museum vil danne grunnlaget for et integrert søksom genererer treff på tvers av institusjonsgrensene ogpeker direkte mot innhold fra ulike baser og kilder.

Så vel åndsverkloven som pliktavleveringsloven og per-sonopplysningsloven er med på å sette rammer for digitaltilgjengeliggjøring. Det samme er tilfellet når det gjelderforvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.

Forholdet mellom samfunnets ønske om tilgang til ver-net materiale og opphavsmennenes rettigheter er et kjer-

nespørsmål når det gjelder digital tilgjengelighet. Komi-teen er kjent med at dette også er blant de temaenesom tas opp i forbindelse med revisjon av åndsverklo-ven.

Komiteen ser positivt på Nasjonalbibliotekets samar-beid med norske opphavsrettsorganisasjoner for å gjørenorske verk digitalt tilgjengelig over Internett. Nasjonal-bibliotekets pilotprosjekt Bokhylla.no kan på sikt dannemodell for forenklet klarering gjennom avtalelisens etteråndsverkloven § 16 a. Dette prosjektet kan danne modellfor ordninger med avtalelisenser også for annet opphavs-rettslig vernet materiale.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [22:49:40]: Vi i Fremskritts-partiet er tilfreds med at det nå legges frem både en stor-tingsmelding om bibliotek og en om digitalisering av vårkulturarv.

Fremskrittspartiet mener den norske kulturarven repre-senterer store verdier for det norske samfunn. Den er vårfelles historie og hukommelse og er sentral som grunnla-get for vårt moderne samfunn. Vi ser arkiver, bibliotekerog museer som helt sentrale når det gjelder ivaretakelsenav vår kulturarv og formidling av denne i dagens samfunnog til kommende generasjoner.

I et kunnskapssamfunn som vårt er tilgang på informa-sjon av avgjørende betydning, og bibliotekene har gjennommange år vært viktige bidragsytere i så måte. Det er enviktig offentlig oppgave å sikre tilstrekkelige bevilgningertil drift og investeringer i biblioteksektoren.

Samtidig mener vi sektoren kan styrkes ved godt sam-arbeid med utdanningsinstitusjoner, lokale foreninger, fri-villige entusiaster, næringsliv og fagfolk, f.eks. innen ut-danningssektoren. Et åpent og godt samarbeid med detøvrige samfunn vil styrke bibliotekene, særlig med hensyntil formidling.

Formidling er sentralt i bibliotekenes virksomhet.Fremskrittspartiet mener at alle de offentlige samlinger –enten det dreier seg om biblioteker, arkiver eller museer – istørre grad skal rette seg mot publikum, slik at samlingeneblir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker,styrke norsk kultur og gi glede til mange.

Selv om vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet måstyrkes, mener vi at aktivitet med hensyn til rene un-derholdningstilbud som konkurrerer med privat nærings-liv, med fordel kan reduseres. Dette gjelder bl.a. utlån avdataspill, CD-er, DVD-er, osv.

Ellers mener vi den fremlagte meldingen har for stortfokus på det flerkulturelle. Fremskrittspartiet ønsker enkulturpolitikk som i første rekke ivaretar norsk kultur ogkulturarv. Vi mener integrasjon av uttrykk fra andre kultu-rer bør foregå i et naturlig tempo og ikke bør være en of-fentlig oppgave. Norsk kultur lever i naturlig samvær medandre kulturer og trenger derfor ikke egne stimuli over of-fentlige budsjetter for å ta til seg nye impulser. De blir besttatt imot når de ikke blir forsert inn.

Vi kan derfor ikke se behov for at norske bibliotekerskal bruke betydelige midler til publikasjoner som f.eks.aviser og litteratur fra innvandrernes hjemland. Unntatt fradette er selvfølgelig fag- eller skjønnlitteratur som er vik-

Em. 16. juni – 1) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid2) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

37912009

tig sett i et internasjonalt perspektiv, og som er tilgjengeligpå internasjonalt brukte språk.

Til slutt noen ord om digitaliseringsmeldingen. I vårtmoderne samfunn er det viktig at samlingene digitalise-res for å sikre innholdet for ettertiden, og for å øke publi-kums tilgjengelighet. Det sentrale med samlingene når dedigitaliseres, er at de på en egnet måte skal kommuniseremed folk gjennom utlån og tilgjengelighet over Internett.

Brukerperspektivet må være sentralt i utviklingen avbibliotekenes digitale tjenester. På dette feltet er det bredenighet. Det er selvfølgelig svært hyggelig og også inter-essant å se den brede enigheten. Det er også interessantdet som det faktisk ikke konkluderes med i den fremlagtemeldingen. Det gjelder området rundt rettigheter, lisensie-ring etc. Der står det betydelige utfordringer foran oss for åfinne praktiske løsninger som kan gjøre det mulig å få digi-taliserte samlinger tilgjengelig for brede lag av samfunnet.

Olemic Thommessen (H) [22:53:52]: Så vel biblio-tekmeldingen som meldingen om digitalisering er gode oginstruktive gjennomganger av de respektive feltene.

Kanskje er det litt lite politisk konfliktstoff som harkommet til overflaten i disse meldingene. Jeg tror vi kankonstatere at det i de aller fleste hovedtrekkene er ganskebred enighet her i salen. Noe av det kan kanskje kommeav at det er vel mange honnørord og relativt lite med of-fensive og forpliktende målsettinger. Det blir fort enighetav slikt.

Digitaliseringen er en stor utfordring, økonomisk og iforhold til de tekniske og arbeidsmessige ressursene sommå legges ned. Med ABM-reformen i friskt minne, deralle politiske leirer ble ganske kraftig utfordret til å finnepenger til en gjennomføring, ser jeg at det å sette av res-surser til digitaliseringen blir et stort løft. Jeg merket megrepresentanten May Hansens lovnader om at man skalfinne penger til dette. Jeg må nok i den sammenheng siat selv i gode rød-grønne kulturbudsjetter snakker vi omsvært mange penger dersom digitaliseringen skal skje i etbrukbart tempo.

Det er også i denne sammenheng viktig at vi greier åfinne midler til å få gjennomført digitalisering av priva-te arkiver og samlinger. Her ligger det et betydelig øko-nomisk behov i årene som kommer, og nok også innenforområder der det ellers ville være vanskelig å finne penger.

For bibliotekfeltet hadde nok Høyre ønsket en litt meroffensiv melding med en mer dyptpløyende analyse avhvordan bibliotekets kunnskapsformidling vil bli brukt ogdistribuert i fremtiden. Det informasjonssamfunnet vi servokse frem, endrer grunnleggende samfunnsstrukturer istort tempo. Dette berører ikke minst bibliotekene. Kan-skje er det vanskelig å se inn i glasskulen, men jeg spår aten ny bibliotekmelding må komme om ganske få år. Denvi nå behandler, bygger etter Høyres oppfatning i for storgrad på gårsdagens premisser for hva et bibliotek forventeså være.

Et felt i så stor endring som bibliotekene trenger res-surser, kompetanse og gode nettverk. Når det gjelder opp-byggingen av gode nettverk og arbeid på tvers i sektoren,er det mange steder gjort et svært godt arbeid, ikke minst

i mitt eget hjemfylke, Oppland, der fylkesbiblioteket lederan i viktige utviklingsarbeider som binder bibliotekenesammen. Men på tvers av feltene innenfor ABM-områdeter det fortsatt en omfattende jobb å gjøre. Der mener jegABM har en viktig oppgave å ta tak i som det kan værenødvendig å komme tilbake til.

Utvikling og omstilling krever kompetanse. Dessver-re er det litt så som så rundt omkring. 108 kommunerhar fremdeles mindre enn ett årsverk til biblioteket. 124kommuner har ikke fagutdannet biblioteksjef. 72 kommu-ner har mer enn fem årsverk, og bare 31 har mer ennti. Opposisjonens forslag om en kompetansereform forbibliotekene er absolutt på sin plass.

Også ut fra mange andre hensyn diskuteres en ny kom-munestruktur. Her tror jeg nok at bibliotekfeltet har mangepositive muligheter. Man må følge nøye med hvordan mankan bygge opp en bedre biblioteksektor med noe størreenheter, og selvfølgelig med det utgangspunkt at man skalha gode tilbud ut til hele befolkningen.

Et annet tema er forholdet mellom Nasjonalbiblioteketog ABM-U. Det skal ikke stikkes under stol at vi sitterigjen med følelsen av at ABM-U har trukket det kortes-te strået. Dette er en debatt og en avveining Høyre for-beholder seg retten til å få komme tilbake til med åpentsinn.

Selvsagt er det viktig å ha en sterk bibliotekfaglig in-stitusjon i førersetet fremover, men det er også klart at vårdigitale morgendag kommer til å bety at museene, arkive-ne og bibliotekene må ses i nærmere sammenheng. Mor-gendagens bibliotek må evne å ta inn over seg nye oppga-ver og nye arbeidsmetoder. Bokhylla.no er et spennendeeksempel på hvordan vi gjennom å være offensive kan tagrep om en utvikling som ellers farer forbi og legger egnepremisser. Jeg håper også at biblioteksektoren vil evne åta morgendagen i egne hender og legge premissene.

Jeg tar opp de forslag Høyre er med på.

S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi-dentplassen.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessenhar tatt opp de forslag han refererte til.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:59:14] (ko-miteens leder): Dette er siste dag med debatter for fami-lie- og kulturkomiteen. Jeg vil benytte anledningen til å situsen hjertelig takk for et kjempegodt samarbeid i komi-teen. Jeg tror at det for de fleste av oss har vært en storglede å få lov til å jobbe med kulturfeltet og med familie-politikken. Nå er det den siste innspurten før det blir envelfortjent ferie for alle.

Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kildetil aktivitet, opplevelse og kunnskap. Kristelig Folkepar-ti vil styrke og videreutvikle biblioteksektoren. Vi menerbibliotekene skal tilby et bredt spekter av tjenester.

Særlig viktig er det at bibliotekenes digitale verktøyog tilbud videreutvikles. Samtidig vet vi at digitaliseringog formidling av digitalt materiale vil stille bibliotekeneoverfor store utfordringer i tiden som kommer, både når

Em. 16. juni – 1) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid2) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

3792 2009

det gjelder investering i ny teknologi, og i spørsmål omopphavsrett. Derfor er det bra at bibliotekmeldingen ogdigitaliseringsmeldingen ses i sammenheng.

Bibliotekmeldingen gir grunnlag for videre satsing påbiblioteksektoren. Det er bred enighet om at vi fortsatt skalha et sterkt offentlig engasjement, slik at vi kan sikre gode,attraktive og robuste bibliotektilbud over hele landet. Deter jeg glad for.

Men jeg er kritisk til at Regjeringen vil fjerne kravetom fylkesbibliotek i bibliotekloven. Fylkesbibliotekene erviktige ressurs- og kompetansesentre, og de er verdifullebidragsytere inn mot hele biblioteksektoren. Fylkesbiblio-tekene bør ikke svekkes. Tvert imot bør de styrkes. En lov-forankring av fylkesbibliotek er viktig for å sikre fortsattgode bibliotektjenester på regionalt og lokalt nivå.

For mange av oss er det en glede å krype inn i bokasverden. Det er svært viktig at også blinde og svaksynte hargode bibliotektilbud. Det er bra at Norsk lyd- og blinde-skriftbibliotek blir styrket, og jeg vil også nevne KABB,Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte. KABB er ennaturlig del av det samlede nasjonale tilbudet til blinde ogsvaksynte. Syns- og lesehemmede skal ha et godt og varierttilbud. Jeg forventer at Regjeringen vil foreslå å øke be-vilgningene til KABB på neste års budsjett, noe KristeligFolkeparti har foreslått mange ganger.

Jeg er bekymret for framtiden til Pasientbiblioteket påRikshospitalet. Regjeringen overfører nå ansvar for driftog finansiering av bibliotektjenester i helseinstitusjoner tilhelsevesenet. Dermed overføres finansieringen av Pasient-biblioteket fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett ogover til helsesektoren uten at midlene øremerkes. Jeg berstatsråden påse at dette viktige tilbudet ved Rikshospitaletikke blir svekket.

Som nevnt innledningsvis vil digitalisering og utvik-ling av nye medietjenester og -plattformer stå sentralt itiden som kommer. Dette angår i høyeste grad biblioteke-ne. Det åpner seg helt nye muligheter for formidling ognye muligheter for lagring og arkivering.

Det er for øvrig viktig at Nasjonalbiblioteket styrkessom ressurs på digitalisering, og at de har tilstrekkeligkompetanse på opphavsrettslige spørsmål.

Men digitaliseringen berører selvsagt ikke kun bib-lioteksektoren. Den berører museer og arkiver – ja, helekulturlivet og samfunnet for øvrig influeres.

Det pågår nå en heftig debatt om opphavsrett. Detteer en viktig debatt. Ny teknologi utfordrer rettighetsha-vernes rett til å få godtgjørelse for sine produkter. Mensamtidig åpner ny teknologi for store muligheter. Det ut-vikles nå tjenester der fildeling og nedlasting av digitaltmateriale foregår i lovlige former. Vi har reklame- ellerabonnementsfinansierte tjenester som gir brukerne tilgangtil store mengder materiale – helt lovlig. Dette vil øke iomfang. Vi ser at streamingtjenester er i ferd med å ta av.

Økt båndbredde og større prosessorkraft åpner for heltnye tjenester, som er attraktive for sluttbrukeren. Dette erbra. Teknologiutviklingen gir nye muligheter til å sikreat rettighetshaverne ivaretas på en god måte. For Kriste-lig Folkeparti er det helt avgjørende at vi er i stand til åverne om opphavsretten. Gode og brukervennlige tjenes-

ter som gjør det attraktivt å laste ned lovlig materiale, hil-ser vi derfor velkommen. Dette er et viktig tilbud i dendigitaliserte tidsalder som vil bidra til kreativitet og styr-ket innholdsproduksjon. Men vi må nå få på plass en re-vidert åndsverklov. Utviklingen går raskt, og vi trenger etoppdatert lovverk på dette området.

Trine Skei Grande (V) [23:04:07]: Vi som er biblio-tekvenner, har hatt mange store bibliotekopplevelser. Jeghar lyst til å dele en av dem med dere. Jeg besøkte Sara-jevo. Sarajevo har et fantastisk gammelt bibliotek som blehelt utbombet under krigen. Det var bare rammeverket somstod igjen, og ikke én bok var igjen. Så var jeg og besøk-te Kairo. Og da jeg stod i biblioteket i Kairo, kom en vel-dig kjent filosof fra Sarajevo inn i biblioteket med en storeske under armen. Han sa at i krig er bibliotek det førstesom blir angrepet. – Da min familie ble angrepet, sa han,var det første de gjorde, å tenne på familiens bibliotek.Da min hjemby, Sarajevo, ble angrepet, var det første degjorde, å sette biblioteket i brann. Et bibliotek uten bøkerer ingenting verdt, sa han og satte igjen esken med bøkeri biblioteket i Kairo.

Framtidas klasseskille kommer til å gå mellom demsom klarer å finne fram i informasjonssamfunnet, og demsom ikke klarer å finne fram i informasjonssamfunnet.Sånn sett er kanskje bibliotek både det viktigste konflikt-forebyggende og det viktigste for å hindre klasseskille idet nye informasjonssamfunnet. Bibliotek er aldri et mål,men en metode. Det er en metode å jobbe etter.

Har man reist til biblioteket i Kairo eller biblioteket iMadrid, i New York, det fantastiske nye i Seattle, eller settpå alle folkebibliotekene i Oslo, har man sett at bibliotekalltid er et produkt av det miljøet det er i. Det er stor for-skjell på folkebiblioteket på Røa i Oslo og folkebiblioteketpå Tøyen. Det er fordi befolkninga er ulik.

Saksordføreren sa at en samlet komité var glad for atmeldinga var kommet. Ja, vi er veldig glade for at mel-dinga er kommet, men vi er fortsatt litt usikre på om denvar verdt å vente på. For den er veldig uforpliktende, herer det lite prioriteringer, og det er ingen store forpliktel-ser når det gjelder penger. Vi i Venstre har prioritert bib-liotek høyt i alle våre alternative budsjett, både innenforinnkjøpsordninga for sakprosa, skolebibliotekene innen-for innkjøpsordninga og kunnskapsoppbygging i biblio-tek. Vi ser egentlig ikke igjen noen imøtegåelse av deprioriteringene i denne meldinga.

Så må jeg bare ha en liten kommentar til Fremskritts-partiet, som ikke vil ha ren underholdning. Mye litteraturer ganske ren underholdning. Jeg vil påstå at veldig myeav skjønnlitteraturen er ren underholdning.

Jeg må informere Fremskrittspartiet, sjøl om det ikkevirker som de ikke har fått det med seg, at sjøl om deter noen som selger dataspill, og det er noen som selgerdvd-er, så er det også noen som lever av å selge bøker.Så hvis vi skulle legge det prinsippet til grunn at det ikkeskulle være noe underholdning, eller noe som noen tjen-te noe på ved å selge, skulle det heller ikke være bøker iFremskrittspartiets bibliotek.

Jeg tror at vi har en kjempeutfordring når det gjelder

Em. 16. juni – 1) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid2) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

37932009

sakprosa. Vi har en kjempeutfordring i forhold til heleposisjonen sakprosaforfatterne har. Jeg er fortsatt bekym-ret for det etter at vi har behandlet denne meldinga, ogdet er også min bekymring etter å ha lest evalueringa avbokavtalen. Vi må gjøre noen større grep når det gjelderå stimulere til god sakprosalitteratur.

Jeg vil være så frimodig at jeg kommer med en idé tilstatsråden, for jeg hører rykter om at han nå har store ideerom hva han skal gjøre videre. Han bruker ikke å høre påoss i opposisjonen, men jeg tenkte jeg skulle være så fri-modig at jeg prøver meg likevel. Hvis man nå skal få enrevidert biblioteklov, mener vi i Venstre at da burde manha slått sammen alle kulturlovene til én lov, både innenforarkiv, bibliotek og museum, og kanskje fått litt mer meningi den kulturloven vi vedtok, som jo ikke var all verdensforpliktende.

Så til slutt i forhold til digitaliseringsmeldinga: Jeghadde egentlig håpet å få mer støtte til Venstres forslag omen offentlig utredning knyttet til revisjonen av åndsverk-loven. Grunnen til det er at det er en veldig sammensattproblemstilling, det er en problemstilling som inneholdermange elementer, fra et personvern- og forbrukerperspek-tiv til et åndsverk- og kunstnerperspektiv, og jeg tror atden loven hadde stått seg godt på å få alle partene rundtet bord, slik at en kunne diskutere ulike løsninger og ulikemodeller for framtida. Det tror jeg loven hadde stått segpå også når den skal behandles her i salen, der vi har hav-net på hælene når det gjelder åndsverklovgivning. Jeg erlei meg for at vi ikke får mer støtte for forslaget, men jegvil gjerne ta det opp.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande hartatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Trond Giske [23:09:38]: Denne regjeringenhar lagt fram mange meldinger i denne stortingsperioden,også på kulturfeltet. Jeg tror vi nå har kommet til den17. stortingsmeldingen som vi behandler fra departemen-tet, og det betyr at vi snart har gått gjennom alle de ulikekunst- og kulturfeltene. Det gjenstår en stortingsmeldingom museer, som kommer til sommeren, men da har vi stortsett fått helhetlige gjennomganger av alle sektorene.

Det er kanskje vanskelig å rangere de ulike meldinge-ne. Jeg har jo uttalt tidligere at språkmeldingen sannsyn-ligvis er denne periodens aller viktigste kulturmelding,men jeg vil si at disse tvillingmeldingene, bibliotek-meldingen og digitaliseringsmeldingen, kommer tett bakspråkmeldingen i betydning.

Digitaliseringsmeldingen er en offensiv nasjonal stra-tegi for å realisere en Internett-basert kultur- og kunn-skapsallmenning til glede og nytte for hele befolkningen.Jeg tror ikke det er for sterkt sagt å si at den teknolo-giske endringen vi nå gjennomgår i digitaliseringen, barekan sammenlignes med den enorme endringen vi fikk datrykkekunsten ble oppfunnet. Den måten vi nå kan lagre,formidle og bruke informasjon på gjennom å gjøre i prak-sis, etter hvert, hele menneskehetens oppsamlede kunn-skap tilgjengelig ved et tastetrykk, vil forandre måten sam-funnet ser ut på, og det utfordrer oss i hvordan vi skal nå

de ordinære, viktige, politiske målene om rettferdighet,en mulighet for alle, deltakelse og demokrati i en digitaltidsalder.

Ofte blir det oppmerksomhet om problemene, senest idag hørte vi at musikkbransjen truet med anmeldelse, jegtror de gikk til sak, mot Telenor på grunn av ulovlig spred-ning av materiale, som rettighetshaverne da ikke fikk be-talt for. Vi vil oppleve det samme med film, etter hvertsom båndbredden blir større, og etter hvert som bruker-snittet og lesevennligheten blir bedre, vil vi nok opplevedet samme innenfor bøker.

Men midt oppe i alle disse utfordringene med beta-lingsstrømmer og sikring av opphavsrett skal vi ikke glem-me det fantastiske verktøyet digitaliseringen kan være, oghvilke utrolige muligheter det gir. Vi har enorme samlin-ger i Norge av bøker, gjenstander, ulike ting som er enviktig del av vår kulturarv. Vår ambisjon er å gjøre mestmulig av disse samlingene tilgjengelige for flest muliggjennom digitalisering. Det vil gi oss helt nye muligheternår det gjelder formidling av kulturen vår, både gjennommuseer og bibliotek og ordinære kanaler, og også på andresamfunnsområder, som undervisning, forskning og andresamfunnsmål.

Utfordringen for digital bevaring, tilgjengeliggjøringog formidling av samlingene på ABM-feltet er mange,både juridisk, samlingsteknisk og organisatorisk. For detførste er jo arbeidsoppgaven i seg selv enorm. Det er jobare i 10–15 år – la oss si 15, for å ta i litt – at vi harlevd i den digitale tidsalder. Alt før det må gjennomgåspå nytt, og digitaliseres for første gang. Og det sier segselv at det meste av det menneskeheten har produsert avmateriale, ble produsert før midten av 1990-tallet. Det eraltså en enorm oppgave vi må gå løs på. Heldigvis hjel-per teknologien oss. Det blir lettere og raskere å scanneting og legge ut ting, men det er et formidabelt arbeid viskal gjennomføre. Da er det viktig at vi har gode priorite-ringer. Hva er viktig å digitalisere først, og hvor mye skaldigitaliseres? Dette må skje etter faglige vurderinger i in-stitusjonene, men det må også være et samfunnsperspek-tiv på det: Hvordan skal vi sørge for at det viktigste blirgjort tilgjengelig først?

Så må vi spørre: Hvordan kan vi få de sentrale aktøre-ne på hele arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet til å gjen-nomføre en helhetlig digital samlingsforvaltning, hvor-dan kan vi gjøre dette entydig enkelt både for brukereog for dem som digitaliserer, hvordan kan vi få et en-tydig operativt sektoransvar i digitaliseringen, og hvemskal ha ansvar for hvilke sektorer? Dette gir vi svar på imeldingen.

Arkivverket og Nasjonalbiblioteket skal utvikle syste-mer for langtidslagring som også skal omfatte museenessamlinger, og vi skal også utvikle sektorspesifikke søke-tjenester og fellessøk på tvers av institusjonsgrenser ogsamlinger. Målet er at dette ikke bare blir digitalisert, menat det blir enkelt, ubyråkratisk og forståelig for folk flestå bruke disse samlingene.

Vi er allerede i gang med å gjøre en god del mate-riale tilgjengelig. Bokhylla.no, som nylig ble lansert, leg-ger ut en del av vår litteraturarv. Men vi prøver også ut nye

Em. 16. juni – 1) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid2) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

3794 2009

og innovative digitale formidlingstjenester innenfor ABM-feltet.

Bibliotekmeldingen tar for seg hele biblioteksektoren,men har et særlig blikk på folkebibliotekene. Noen harspurt seg om vi lenger har bruk for biblioteket midt oppei denne digitale tidsalder, hvor vi etter hvert kan nå heleverdensbiblioteket og verdensinformasjonen med datama-skinen vår hjemmefra. Svaret i stortingsmeldingen er sole-klart: Ja, vi har bruk for biblioteket. Folkebibliotekene skalfortsatt være et sted hvor man får hjelp til å finne den in-formasjonen man trenger, hvor man kan finne den infor-masjonen man kanskje ikke visste at man trengte, særliginnenfor kulturfeltet, men også annen type informasjon,hvor man finner ressurser, informasjon, kunnskap og sti-mulans som man ikke i utgangspunktet lette etter, og ikkeminst hvor man får faglig assistanse fra folk som vet åfinne fram i informasjonssamfunnet.

Den målsettingen vi har om at alle skal ha mulighet til ådelta, alle skal ha mulighet til å tilegne seg kunnskap, alleskal ha mulighet til å bruke biblioteket som en ressurs i sinutdanning, i sin utvikling og i sin dannelse, er like viktig,om ikke viktigere, i et samfunn hvor det digitale klasse-skillet eller informasjonsskillet kan stå i fare for å øke.

Biblioteket skal også være en møteplass, ikke bare enressurs. Jeg tror vi må snu litt på måten vi ser på bib-lioteket på, for en del av oss er oppvokst med biblioteketførst og fremst som en gigantisk bokhylle, et svært rommed avisutklipp og bøker og noen hyggelige folk som harkunnskap til å hjelpe oss fram. Jeg tror at det å utvik-le biblioteket som læringsarena, et sted hvor menneskermøtes, hvor kulturaktiviteter foregår, en allmenning hvorvi faktisk har den mellommenneskelige kontakten, er enviktig framtidsutvikling for bibliotekene. Dette skriver viogså om i bibliotekmeldingen: Et av målene er å utvik-le robuste og omstillingsdyktige biblioteker som gir bru-kerne gode bibliotektjenester og et bibliotek som er verdtå bruke i nærmiljøet. Det krever mer samhandling mel-lom folkebibliotekene lokalt og regionalt, mer samarbeidmellom ulike bibliotektyper, om f.eks. drift, formidling,teknologisk infrastruktur og kompetanseheving.

Vi går i meldingen ikke inn for noen tvangssammen-slåing av de aller minste bibliotekene, selv om vi ser atdet er en prekær mangel på faglig utdannet personale ide minste kommunene. I stedet ønsker vi å bruke positivevirkemidler, og gi ekstramidler og stimulans til dem somlager gode samarbeidsprosjekt.

Vi ønsker frivillige samarbeidsavtaler mellom staten ogfylkeskommunene om bibliotekutvikling. Vi ønsker å ut-vikle modellbibliotek som løfter fram gode, framtidsret-tede bibliotek. Vi ønsker å styrke kompetansen, og vi av-klarer også ansvarsforholdene mellom ABM-utvikling ogNasjonalbiblioteket på bibliotekfeltet.

Jeg tror dette er en riktig strategi. Hvis vi forlanger atandre skal bruke ressursene effektivt, godt og hensikts-messig, må vi også se på de statlige virkemidlene.

Den digitale utviklingen er en stor utfordring for bib-liotekene. Dagens virkemiddelapparat for biblioteket, somf.eks. innkjøpsordninger osv., må tilpasses den digitale ut-viklingen, f.eks. med nasjonale lisenser, slik at vi kan ko-

ordinere ressursene og legge til rette for at bibliotekenerundt omkring i hele landet kan ha felles tilgang på tingsom vi har rettighetsklarert i fellesskap.

I bibliotekmeldingen er det foreslått at 2010 skal væreet nasjonalt leseår. Det vil være en god mulighet både forå løfte bibliotekene og for å løfte den viktige oppgavenmed å fremme leseevne og leselyst.

Jeg er stolt over disse to meldingene. Jeg tror de pekerlangt framover. Jeg er også glad for at det er så pass bredtilslutning til dem i komiteen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [23:20:01]: Det er et temajeg ønsker å utdype. Det er ikke sikkert at vi nødvendigviser så uenige om det, men jeg vil gjerne ha det litt utdypet.Det går på de tiltakene som er beskrevet. Når det gjelderforholdet mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling,kan det se ut som om man legger opp til, hva skal jeg si, enryddeaksjon, eller, kanskje riktigere, en sorteringsaksjoni forhold til det å sortere oppgaver mellom disse to virk-somhetene. Det vil jeg gjerne høre litt mer om, og stillespørsmål ved.

Statsråden la selv vekt på det digitale samfunnets sam-mensmelting av oppgaver og endring av oppgaver, og ty-pisk for ABM-feltet tror jeg vil være at her vil oppga-vene og informasjonen smelte sammen. Er det da lurtå rydde dette slik at man får to kunnskapspoler? Burdeman ikke heller se dette i sammenheng og søke et tydeligtyngdepunkt for kompetanse som samler dette området?

Statsråd Trond Giske [23:21:08]: Det er i hvert fallviktig at vi spør oss selv om hvordan vi kan bruke statensressurser best mulig. Hele vår kulturpolitikk de siste fireårene har jo handlet om å prøve å få ressursene ut, redu-sere offentlig byråkrati, redusere antall støtteordninger ogfå mest mulig av en stadig økende kulturpott ut til akti-vitet, som her: ut til lokale bibliotek, folkebibliotek, sko-lebibliotek, få bedre innkjøpsordninger – altså få det ma-terielle innholdet i bibliotekene sterkere. Så jeg har ikkenoe dogmatisk forhold til ABM-utvikling eller Nasjonal-biblioteket. Jeg har et forhold til at de statlige oppgavenemå gjennomføres.

Det finnes kanskje gode argumenter for at a-en og b-enog m-en kan gjøre ting i fellesskap, men det finnes minstlike gode argumenter for at b og b, «bibliotek» i Nasjonal-biblioteket og B-en i ABM-utvikling kan gjøre ting sam-men. Det er dette vi fordomsfritt går inn i, og prøver å fåen avgrensing av og en opprydning i, slik at vi bruker res-sursene best mulig. Og konklusjonen på det vil vi kommetilbake til Stortinget med på en egnet måte.

Trine Skei Grande (V) [23:22:03]: Jeg har lyst til å fåen avklaring fra statsråden når det gjelder åndsverkloven,fordi Venstres forslag om å få en litt bredere gjennomgangfår ikke støtte her i salen i dag. Statsråden mener åpenbartat det er nok best at dette blir avgjort innad i departementet.

Det er i og for seg greit nok, men vi har blitt varslet omat dette vil komme ganske fort. På ulike nettsteder i dag

Em. 16. juni – 1) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid2) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

37952009

ser jeg at alle saker er utsatt og kommer først i 2010. Davil jeg gjerne at statsråden kan avklare: Er dette noe vikommer til å få fort, eller er det statsrådens plan at vi vilfå en revidering av åndsverkloven først i 2010?

Statsråd Trond Giske [23:23:02]: Det å gjennomgååndsverkloven vil ta tid. Så vidt jeg husker, foreslo Venstrefaktisk å sette ned et offentlig utvalg og her få en bredNOU. Det mener vi er litt for lang tid, så jeg tror nokvi skal prøve å få til en mellomting, en god utredning oggjennomgang, men få en sak forholdsvis raskt.

Jeg er enig med representanten Skei Grande som sieri innlegget sitt at dette er et utrolig viktig tema framover:Hvordan bruker vi den digitale allmenningen på en godmåte? Men mitt inntrykk er at Venstre kanskje har glemtden andre biten, nemlig: Hvordan sikrer vi betaling til demsom skaper materialet?

Jeg ser jo nå at en av interesseorganisasjonene går utmed en kraftig advarsel mot å stemme Venstre i stortings-valget, og uavhengig av hvor man står politisk, tror jegvi skal ta den frykten i sektoren for at man faktisk misterinntektene for arbeidet sitt, på dypt alvor. Hvis resultatetav en slik omlegging blir at de som skal leve av å skapedet som skal være innholdet i den spredningen, ikke fårbetalt, da hjelper det ikke med god spredning, da har viingenting å spre.

Olemic Thommessen (H) [23:24:14]: Det er til digita-lisering, og det gjelder de private arkivene – eller de halv-private, eller hva man nå vil kalle dem. Det finnes ganskemange samlinger av viktig stoff. Det kan dreie seg om småmuseumssamlinger, det kan dreie seg om bedriftsarkiver– i det hele tatt, det er en stor bredde i de private arkiver.

Så langt er vel det et av de få områdene som jeg trorjeg tør si at statsråden har behandlet litt stemoderlig i bud-sjettsammenheng. Det ligger litt tilbake å ønske der når detgjelder håndteringen av disse. Når vi nå tråkker inn i di-gitaliseringen, er jeg helt enig i statsrådens analyse om atdet ikke blir småtterier av en ressurskrevende prosess. Vilstatsråden prøve å lete frem til den delen av kulturarvensom ligger i de private arkivene?

Statsråd Trond Giske [23:25:11]: Ja, jeg er enig medrepresentanten Thommessen i at det finnes mye verdi-fullt og interessant materiale i private arkiver som børdigitaliseres og gjøres tilgjengelig.

Når vi har måttet prioritere i dette fireårsløpet og tahovedløftene på de offentlige arkivene, skyldes det at dether er enorme behov. Vi åpnet nettopp en ny fjellhall påSogn. Vi gav nettopp startsignal for bygging av et nyttstatsarkivbygg i Bergen, og Thommessen kjenner behove-ne fra sin egen region. Det er altså enormt med materialei den statlige arkivsektoren som må tas vare på.

Men jeg er helt enig i at vi også må sørge for et godtsamarbeid med de private arkivene. Vi kan nok neppe tapå oss hele kostnaden når det gjelder de private arkivene,men det vi kan gjøre nå, er å legge til rette for at de fårtilgang til teknologi, til enkle måter å få digitalisert sinesamlinger på, slik at vi koordinerer ressursene som vi har,

også inn mot dem, og gjør dette rimeligst mulig og enklestmulig også for de private arkivene som finnes.

Trine Skei Grande (V) [23:26:18]: Ja, jeg vil gjernefølge opp videre det spørsmålet som jeg stilte.

Nå skal ikke jeg ta på meg på 50 sekunder å prøve åoverbevise statsråden om at man må finne andre typer fi-nansieringsmodeller hvis man skal klare dette. Det er klartat vi har en kjempestor utfordring hvis vi nå sier at dagensåndsverklov er perfekt, og at dagens åndsverklov ivaretaralle rettighetene til komponister og forfattere. Men det erklart at den fungerer jo ikke helt perfekt, det tror jeg ogsåstatsråden må innrømme, for i dag påstår mange at de taperhundrevis av millioner.

Hvis statsråden skal bruke enda to år på å revidereloven, en lov som ingen vil håndheve, vil ikke det føretil at statsråden legger et grunnlag for at komponister ogforfattere taper enda mer enn det de gjør i dag?

Statsråd Trond Giske [23:27:11]: Det er jo ikke noegalt med loven i prinsippet. Loven sier veldig klart at densom har laget et eller annet som er opphavsrettighetsbe-lagt, har rett til å få betalt hvis han vil. Det er han eller hunsom bestemmer om dette skal være gratis eller ikke. Ut-fordringen med Venstre er at man mener at det ikke skalvære slik lenger at man bestemmer om det skal være gra-tis eller ikke, det er systemet, for siden det nå er fritt fram,må det være gratis.

Jeg har den motsatte tilnærmingen. Det er veldig mangesom bryter fartsgrensene også. Det er slik sett fartsgren-sene som gjør folk til lovbrytere. Men løsningen på det erjo ikke å fjerne fartsgrensene. Det er klart at du kan fjer-ne alle lovbrytere i trafikken hvis du fjerner trafikkregle-ne, men det vil jo skape ganske uoverstigelige problemer.På samme måte er det på kulturfeltet: Det er klart at hvisdu fjerner loven som sier at dette er et tyveri, når du tarandres materiale og legger det ut og sprer det for alle vin-der uten betaling, fjerner du lovbruddet, men du fjerner joikke det faktum at de folkene som har laget materialet, måbegynne som servitører eller snekkere eller lærere, ellermed helt andre ting, og slutte å lage musikk, slutte å lagefilm og slutte å skrive bøker, for de har ikke lenger råd,for de får jo ikke lenger betalt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil

3 minutter.

Lena Jensen (SV) [23:28:28]: En av de beste gave-ne vi som politikere kan gi barna våre, er å legge til retteslik at de blir glad i språk, i ord, i fortellinger om sin egenkultur, andres kultur, reise inn i fortid og framtid, ta del iandres tanker og reiser. Det å få barna til å like å lese ogskrive er for det enkelte barn og for kunnskapssamfunneti sin helhet veldig viktig.

Derfor er det en merkedag i dag når stortingsmeldin-gen om bibliotek blir diskutert og vedtatt i Stortinget. Avmeldingen framgår det at bibliotek er et av de viktigstevirkemidlene som skal brukes for å styrke kunnskapssam-

Em. 16. juni – 1) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid2) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

3796 2009

funnet, og den gir et tydelig signal om at vi skal satse påbibliotek og bibliotekutvikling i årene som kommer.

Bibliotek og utvikling av bibliotekene til en sent-ral møteplass er viktig. Bibliotekene skal være en so-sial møteplass, en kulturell arena og ikke minst en viktiglæringsarena, og det skal være tilgjengelig og gratis.

Gratisprinsippet i bibliotekene står som en påle, som ermotsatt til det kommersielle samfunnet, der mye er basertpå kjøp og salg. Det å satse på bibliotek vil være å satse påå utjevne de sosiale forskjellene vi har i samfunnet vårt.

Stortinget vedtar et leseår 2010. Neste år skal bli etnasjonalt leseår. Dette ser jeg fram til.

Det å satse på leseglede blant barn, unge og voksne erviktig, og spesielt det å satse på leseglede blant barn ogunge. Det at alle barn skal lære å lese og skrive, er vik-tig. Satsingen som skjer på skolebibliotek, og det å knyt-te skolebibliotekene tettere inn på læringen i skolen, erekstremt viktig. Det er etablert et skolebiblioteksprogramfor å styrke utviklingen og kompetansen og innholdet iskolebibliotekene.

Bibliotekene bør være selve hjertet i enhver skole. Menvi vet at kvaliteten på skolebibliotekene er varierende fraskole til skole. Jeg mener det er viktig at man i leseåret2010 prioriterer en styrking av skolebibliotekene, og atde prioriteres fordi det å satse på skolebiblioteksutviklingbetyr å satse på kunnskap i skolen.

Trine Skei Grande (V) [23:31:07]: For det første måjeg bare si at når det gjelder Lena Jensens innlegg, var jegenig i alt hun sa, så da håper jeg at også SV kan stemmefor Venstres forslag når det gjelder skolebibliotek og inn-kjøpsordning. Men det var ikke egentlig det jeg tok ordetfor.

Det var en moment jeg ikke fikk tid til i mitt innlegg,og det var at vi i dag har veldige harde skott mellom hvasom er folkebibliotek, hva som er fagbibliotek, og hva somer de ulike sektorers bibliotek. Jeg tror at vi i framtidamå begynne å bryte ned de harde skottene. Jeg tror at vihadde hatt godt av å prøve ut noen nye modeller innenforeierskap på det området som gjør at vi kanskje ikke villese det som noe stort problem om vi f.eks. på Tøyen, derman har et fantastisk fagbibliotek knyttet til Naturhisto-risk museum og et lite folkebibliotek som skal serve be-folkningen, hadde slått sammen de to bibliotekene og fåttet bedre tilbud fra begge parter. Jeg tror ikke det haddevært til noen stor skade for Tøyen.

Så må jeg få lov til å bemerke til slutt: Det er klart athvis man skal revidere åndsverkloven først i 2010, haddeman hatt god tid til å sette ned en NOU hvis man haddegjort det da Venstre sa at man skulle gjøre det, nem-lig første gang vi foreslo det. Da hadde man hatt tid tilbåde NOU og utredning og høring og likevel hatt densamme framdriften som statsråden har når det gjelderåndsverkloven.

Noen kommer veldig snart til å merke at keiseren ikkehar klær på, for det er fint å smøre seg med en åndsverklovsom høres fin ut, men som man ikke er villig til å hånd-heve. Skal man håndheve loven, må man være villig til åla politiet hente inn alle fjortenåringers harddisker. Hvis

man er villig til å gjøre det, må man gjerne skryte av atman er for en åndsverklov som man er villig til å håndhe-ve. Men snart må folk slutte på skryte av en åndsverklovsom man ikke er villig til å håndheve, og som man ikkeer villig til å ta følgene av, og heller prøve å lage en lovsom man er villig til å håndheve og til å ta følgene av. Daskal også jeg godta at folk smører seg med gode ord omalt hva den står for.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [23:33:41]: Kun en kort kom-mentar på slutten av debatten til noen opplysninger somfremkom i Skei Grandes hovedinnlegg, altså ikke i hen-nes siste innlegg nå, som kunne tolkes dit hen at Frem-skrittspartiet ønsket å fjerne en del bøker fra biblioteke-ne – bøker av helt ordinær bibliotekkarakter. Jeg vil siterefra mitt hovedinnlegg, hvor jeg sier: «Selv om vi mener atbibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes (…)». Jeg sieraltså at vi må styrke kjernevirksomheten, og som både SkeiGrande og de øvrige storingsmedlemmer vet, er kjerne-virksomheten i bibliotekene bøker, bare så vi har avklartdet. Vi skal styrke den når det gjelder bøker.

Men samtidig mener vi at når det gjelder rene under-holdningstilbud som konkurrerer med det private nærings-liv, f.eks. video- og DVD-butikker, platebutikker, spillbu-tikker etc., kan de med fordel reduseres. Det gjelder bl.a.utlån av underholdningsdataspill, CD-er og DVD-er. Viser det ikke som en viktig oppgave for offentlige budsjet-ter og for norske biblioteker å låne ut «The Terminator»eller Bruce Willis-filmer eller «World of Warcraft» ellera-has siste skive. Vi synes det kan overlates til det privatemarkedet når det gjelder utleie og kjøp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakenenr. 27 og 28.

(Votering, se sidene 3824 og 3825)

S a k n r . 2 9 [23:35:30]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringav reglene om oppnevning og sammensetning av Norskkulturråd (Innst. S. nr. 316 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 65(2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne segpå talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid påinntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tove Karoline Knutsen (A) [23:36:20] (ordfører forsaken): I St.prp. nr. 65 foreslår Regjeringa en forenklingog omlegging av regelverket for oppnevning og sammen-setting av Norsk kulturråd. Departementets konklusjoner

Em. 16. juni – Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd 37972009

tar utgangspunkt i Løken-utvalgets sluttrapport Forenklet,samordnet og uavhengig, som ble avgitt 5. juni 2008, ogsom bl.a. hadde som mandat å se på ulike sider ved Norskkulturråds sammensetning, arbeidsmåte og funksjon. Denforeliggende stortingsproposisjonen omhandler kun regle-ne for oppnevning og sammensetning av Kulturrådet, ogikke øvrige sider ved rådets virksomhet.

Flertallet slutter seg til departementets resonnement omat et råd med færre medlemmer kan arbeide mer dynamiskog effektivt enn et råd på 13 medlemmer, som det nåværen-de antallet er. Departementet foreslår ti medlemmer, et litthøyere antall enn anbefalt i Løken-rapporten. Komiteensflertall er enig i at dette kan være en passende rådsstørrel-se. Vi er også enig i at rådet i sin helhet oppnevnes av Kon-gen etter forslag fra Kultur- og kirkedepartementet. Det vilkunne bidra til helhetlig tenkning rundt sammensetningaav rådet, slik at dette blir et godt fungerende kollegium.

Regjeringa foreslår at kunst- og kulturfaglig kompe-tanse må være gjeldende kriterier for oppnevning av rådet.Det betyr selvfølgelig ikke at annen viktig erfaring fraf.eks. politikk, organisasjonsarbeid eller samfunnsliv forøvrig er uinteressant for rådsarbeidet. Men flertallet erenig i at rådsmedlemmene ikke skal representere spesi-fikke partier eller organisasjoner, slik det gjerne har værttidligere. Gjennom å legge vekt på medlemmenes kunst-og kulturfaglige bakgrunn ved oppnevning vil Norsk kul-turråd kunne utgjøre viktig komplementær kompetanse iforhold til statlig, regional og lokal kulturforvaltning.

Flertallsfraksjonen i komiteen har spesielt understre-ket betydningen av at rådet har bred geografisk represen-tasjon. Det blir stadig flere profesjonelle frilanskunstneresom ønsker å bosette seg i landets ulike regioner, og deter av stor betydning at Norsk kulturråds medlemmer hargod dialog med og bred kunnskap om disse kulturmiljø-ene. Dette er et prisnipp som også bør gjelde for sam-mensetninga av Kulturrådets ulike fagutvalg. Det er verdtå merke seg at de fleste av høringsuttalelsene til Løken-utvalgets rapport som omtaler Norsk kulturråd, er positi-ve til at rådet må være bredt sammensatt og er enig i prin-sippet om at kunst- og kulturfaglige kriterier må ligge tilgrunn for utnevnelsene av rådsmedlemmene.

Noen av de resonnementene opposisjonen bringer tiltorgs i denne saka, er faktisk litt vanskelig å forstå. Det erikke uten videre innlysende at regjeringsoppnevnte råds-medlemmer vil ha tettere politiske bindinger enn stortings-oppnevnte medlemmer, som opposisjonspartiene visstnokser ut til å mene – spesielt ikke når rådsmedlemmenefra nå av faktisk skal utnevnes på kunst- og kulturfagliggrunnlag, og ikke, som tidligere, ut fra partipolitisk ellerorganisasjonsmessig tilhørighet.

Jeg kan heller ikke se at opposisjonen på noen som helstmåte antyder hvordan de mener at rådet best kan oppnev-nes. Opposisjonen hevder også at det er umulig å behandlespørsmålet om oppnevning og sammensetning uten å trek-ke inn alle sider ved Kulturrådets virke. Det er jeg uenigi. Det er fullt mulig å avgrense konkrete forhold knyttet tilhvem som skal oppnevne rådet samt kriterier for sammen-setning – og så ved et senere høve ta for seg ulike andresider ved rådets virksomhet.

Jeg er fornøyd med de forslag til endringer for oppnev-ning av Norsk kulturråd som departementet har lagt fram.Jeg tror både Norsk kulturråd og kulturlivet vil tjene pådet.

Olemic Thommessen (H) [23:40:50]: Saken om opp-nevning og sammensetning av Norsk kulturråd fremstårsom uforløst og svakt begrunnet i forhold til hva manegentlig vil med rådet. Saken kommer nå på tampen avperioden – tilsynelatende mest motivert av at det nye rådetmå oppnevnes rett og slett fordi det gamle sitter på over-tid med en forlenget tid som går ut, antagelig, 1. juli. Dethadde vært bedre om Regjeringen ved denne korsvei haddeinnsett at dette blir hengende i luften, og innrømmet atden på dette området ikke kom i mål på tilfredsstillendemåte.

For å ta stilling i denne saken må Stortinget invite-res til en bred drøfting av Norsk kulturråds oppgaver ogplassering i virkemiddelapparatet. Høyre mener derfor atsaken bør sendes tilbake til Regjeringen. Sett med Høy-res øyne fremstår denne saken som nok et trekk for å kon-sentrere makt om departementet. At rådet skal være bredtgeografisk sammensatt, forhindrer ikke dette.

Hvilken kompetanse som er ønsket i rådet, hengernøye sammen med hvilke oppgaver rådet faktisk skal ha,og hvilken plassering rådet har i virkemiddelapparatet forøvrig. Er det virkelig slik at faglige hensyn som desen-tralisering eller ivaretakelse av folkekulturen ikke lengerskal være til stede? Spørsmålet går til Senterpartiet. Ogselvsagt er det ikke slik at bare departementet kan finnefaglig kvalifiserte folk. Det kan utmerket godt også andreinstanser gjøre. Det er et spørsmål man kan legge føringerfor også i Stortinget.

Vi har i hele denne perioden hørt honnørbegrepet «arm-lengdes avstand» som svaret på vår påpekning av makt-sentrerende grep fra Regjeringens side. I den saken sombør komme om Norsk kulturråd, bør maktperspektivet løf-tes frem og armlengdes avstand-begrepet analyseres nær-mere. Hvor lang er veien egentlig? Og hvilke hensyn tas ikulturlivet i lys av statens tildeling av penger og kriterienede bevilges etter?

Det er sagt at de nye medlemmene skal være bedrefaglig skolert og gi rådet større integritet i kraft av dette.Men hva betyr det egentlig i det praktiske liv? Skal detteha noe innhold, må det vel også bety at rådsmedlemme-ne skal ha en mer omfattende oppgave og gå dypere inni saksbehandlingen. Og hva vil da forholdet mellom rådog fagutvalg bli? Det er vanskelig å se at dette ikke betyren maktforskyvning fra fagutvalg mot råd – og dermedogså nærmere departementet. Også i dag har vi vel grunntil å tro at det gis et og annet hint en gang i blant fradepartementet til Kulturrådet om ønskede prioriteringer.

Kort sagt: Her står spørsmålene i kø. Vi har fått ensmal flis av en sak om styringen av det viktigste organet ivirkemiddelsapparatet overfor hele det frie feltet innenfornorsk kulturliv. Dette er kort og godt for tynt.

Det er ikke slik at jeg først og fremst er engstelig forat Arbeiderpartiet – tross gode tradisjoner – skal utnev-ne partifeller eller folk som er lojale mot partiet, til kul-

Em. 16. juni – Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd3798 2009

turrådsmedlemmer. Det er ikke det som er poenget rundtmaktkonsentrasjonen. Poenget er at vi ser, i den ene sakenetter den andre, at departementet blir oppnevningsinstans,og dermed rekrutterer man styremedlemmer – eller råds-medlemmer i denne sammenhengen – med utgangspunkti ett miljø og hva det ene miljøet legger vekt på av krite-rier. Det mener jeg over tid er en uheldig utvikling somman aktivt bør motarbeide.

Det å ta stilling til denne saken kan man selvfølge-lig gjøre, slik representanten Knutsen gjorde. Det er baredet at jeg ikke tror det er hensiktsmessig. Det er langt frafornuftig å gjøre det.

Så jeg tar opp det opposisjonen har samlet seg om avforslag, som går ut på å sende saken tilbake til Regjerin-gen, la rådet sitte videre, og at vi får en skikkelig sak omdette. Det er ikke noe stort problem om man viderefø-rer den måten man har oppnevnt Kulturrådet på så langt.Kulturrådet fungerer utmerket, så vidt jeg kan konstatere.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessenhar tatt opp de forslagene han refererte til.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:46:07] (ko-miteens leder): Norsk kulturråd er en viktig institusjon.Rådet forvalter ressursene på en måte som bidrar til åskape vekst og utvikling i norsk kulturliv.

Nå strammer statsråden grepet om Norsk kulturråd.Knut Olav Åmås sa det slik i Aftenposten 9. mai i år:

«Giskes grep om Norsk kulturråd er et svar påspørsmål ingen har stilt, en løsning på problemer ingenhar hatt.»Det var kanskje godt sagt.Hovedinnholdet i Regjeringens forslag er å flytte makt

over til den til enhver tid sittende politiske ledelse i Kul-turdepartementet. Jeg mener det er en demokratisk styr-ke at den folkevalgte forsamling bidrar til sammensettin-gen av Kulturrådet. Dette er en demokratisk funksjon vivil miste med Regjeringens forslag.

Det har alltid vært viktig å verne om ordninger somsikrer en armlengdes avstand mellom Kulturrådet og de-partementet. Med Regjeringens forslag blir Kulturrådet istørre grad et forvaltningsorgan under departementet. Detinnskrenker Kulturrådets politiske handlingsrom, og detsvekker rådets rolle som kulturpolitisk aktør. Jeg menerdet er uheldig. Vi trenger et kulturråd som har et vissthandlingsrom, og som kan fylle rollen som korrektiv ogutviklingsaktør – med en viss avstand fra regjering ogstorting.

Under den rød-grønne regjeringen har kulturpolitikkenblitt stadig mer strømlinjeformet. Enkelte oppryddingerhar vært positive, og de har vi støttet. Men i iveren etter årydde opp må man ikke strømlinjeforme virkemiddelap-paratet i så stor grad at fleksibiliteten, mangfoldet og dekritske røstene forsvinner. Det er det som er i ferd med åskje.

Det er viktig at kunst- og kulturfaglig skjønn spres påflere aktører. Spredning av makt er nødvendig for å styrkehele bredden i norsk kulturliv. Dersom Regjeringen skaloppnevne hele rådet, svekkes maktspredningen ytterligere.

Mønsteret har vi sett over tid fra Regjeringen. Kulturrådetsselvstendige stilling svekkes. Føringene i budsjettproposi-sjonene er mer detaljerte enn under tidligere regjeringer,og Kulturrådet er ikke lenger delaktig i hovedfordelingenav midlene.

Kristelig Folkeparti vil ha et fritt og uavhengig kultur-liv. Utviklingen vi nå ser, der stadig mer makt sentralise-res til departementet, er bekymringsfull. Og vi må væresærlig på vakt i tider der statlige tilskudd øker. Jeg harogså merket meg at mange av høringsinstansene som ut-talte seg om Løken-utvalgets rapport, har pekt på dette oger bekymret for det som nå skjer.

Regjeringen foreslår å redusere antall medlemmer irådet. Men Kulturrådet har jo sin verdi nettopp i å sikremangfold og bredde. Da må rådet være i stand til, og haressurser til, å ivareta hele bredden innen kunst- og kul-turlivet. Rådet skal fange opp nye impulser fra hele lan-det. Da er det ingen grunn til å foreta denne slankingen. Etbredt sammensatt råd, med tilstrekkelig antall medlemmer,er en styrke, ikke en svakhet.

Det er også viktig at rådet får mulighet til å være fag-lig oppdatert og også oppleve en del av det kulturlivet somde skal være med og vurdere tilskudd til. Det håper jegat statsråden vil ta med i den videre vurderingen av detarbeidet.

Trine Skei Grande (V) [23:49:42]: De to siste innleg-gene var veldig gode og presise, så jeg har bare lyst til åkomme med noen få bemerkninger.

Det vi blir invitert til å gjøre i dag, er en bit for bit-behandling av det som var Løken-utvalgets rapport. Detvirker nesten som om statsråden forholder seg til denneinnstillingen som Peer Gynt forholder seg til løken – deter bare å ta litt lag for lag, her og der, uten at man kommertil kjernen. Men kjernen holder vi på å avsløre. Kjernener å samle mest mulig makt på ett sted.

Det framgår ikke av saken hvorfor det er så viktig ågjøre dette, eller hvorfor det haster så utrolig mye. Manskulle nesten tro at statsråden følte at det brant litt underham, og at makten var i ferden med å gli ut. Fordi: Nårsaksordføreren sier at det er ingen bevis for at det er tette-re politiske bindinger mellom stortingsoppnevnte og stats-rådsoppnevnte medlemmer, er det noe fundamentalt vedmakt man ikke har skjønt. Den store forskjellen er at manbindes til det samme. I stedet for at ulike partier faktiskkommer med forslag, er det én person som har mulig-het til å komme med alle forslagene – all makten liggerhos statsråden. Det er det grepet som gjøres her. Hvis re-presentanten Knutsen ikke skjønner forskjellen på om énhar makt eller mange har makt, skjønner man at røttene iArbeiderpartiet er veldig godt festet.

Poenget for Venstre på dette området er at vi fak-tisk trenger flere uavhengige beslutningstakere. Vi tren-ger flere som deltar i debatten. Kulturen trenger ikke baremakt, men også motmakt. Dette er et veldig godt eksempelpå at det har ikke riktig alle skjønt.

Statsråd Trond Giske [23:51:49]: Regjeringen fore-slår endringer i reglene om oppnevning og sammenset-

Em. 16. juni – Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd 37992009

ting av Norsk kulturråd på bakgrunn av et utvalg nedsattav departementet, Løken-utvalget, som gjennomgikk ord-ningene for tildeling av statstilskudd til kulturformål. Deforeslo en rekke endringer, som også har betydning forKulturrådet, bl.a. endringer i reglene for oppnevning ogsammensetting av rådet.

Løken-utvalget foreslår at rådsmedlemmene i sin hel-het bør oppnevnes av Kultur- og kirkedepartementet, even-tuelt av Kongen, etter forslag fra departementet, og atde skal oppnevnes etter kunst- og kulturfaglige kriterier.De foreslår også at antall medlemmer bør reduseres, ogat oppnevningene bør være rullerende. I dag oppnevner– som kjent – Stortinget fire medlemmer og Kongen nimedlemmer, hvorav to etter forslag fra KS.

I høringene fikk dette forslaget bred støtte fra dem somuttalte seg om det. Det er derfor ingen grunn til å konklu-dere annerledes enn at kulturlivet selv ønsker denne end-ringen velkommen. At opposisjonen i Stortinget har enannen oppfatning, er selvsagt bare å ta til etterretning, mennoe særlig representativitet med hensyn til hva kulturlivetønsker, ligger det ikke i det synet.

Hvis vi ser utviklingen i et historisk perspektiv, ser vi atKulturrådet har endret sin posisjon fra midten av 1960-tal-let, da det ble etablert, og fram til i dag. I 1965 fantesdet ikke et eget kulturdepartement. De ulike kulturinsti-tusjonene var få og hadde få ansatte. Senere har vi fått eteget kulturdepartement, og vi har fått sterke kulturinstitu-sjoner, med store fagmiljøer. Også kommuner og fylkes-kommuner har hatt en kraftig utbygging av kulturkompet-anse. Kulturrådet har i større grad blitt et fordelingsorganpå grunnlag av et kunstfaglig skjønn. I 1965 fordelte Kul-turrådet en fjerdedel av hele kulturbudsjettet. I dag erprosenten ca. 7 – så vidt jeg husker.

Medlemmene i rådet bør være uavhengige og ikke re-presentere organisasjoner, institusjoner eller partier. Deskal arbeide etter prinsippet om en armlengdes avstandbåde fra politiske myndigheter, fra markedet og fra ulikeinteresser. Rådet bør ha full autonomi i sin kunstfagligeskjønnsutøvelse, og det bør være det kunst- og kulturfagli-ge skjønnet som legges til grunn når man etterspør hvilkekvaliteter og egenskaper medlemmene skal ha.

Rådet har fram til i dag vært oppnevnt av ulike aktører.Jeg hadde ikke hatt noe imot å finne en løsning som kunneha videreført dette, hvis vi fortsatt kunne ha sikret oss atdet var de kunst- og kulturfaglige skjønnsvurderingene ogde kunst- og kulturfaglige kvalitetene som ville ligge tilgrunn for utnevningene. Vi har imidlertid sett at utmerkedepersoner fra stortingspartiene – jeg har vært med på detteselv også – har kommet inn i Kulturrådet, kanskje ikkeførst og fremst ut fra en kunst- og kulturfaglig bakgrunn,men mer ut fra en kulturpolitisk bakgrunn.

Vår tankegang er at vi må ha en klarere skillelinje mel-lom hvem som skal drive med kulturpolitikk, og hvemsom skal drive med det kunstfaglige skjønnet. Kulturpoli-tikken skal utøves av dem som enten blir valgt, eller somutgår av dem som er valgt av folket – og som dermedkan kastes av folket. Denne salen skal drive med kultur-politikk. Kulturkomiteen i Stortinget skal drive med kul-turpolitikk. Kulturdepartementet skal selvsagt drive med

kulturpolitikk. Kulturrådet skal gi gode kulturpolitiskeråd, men først og fremst drive med et kunst- og kultur-faglig vurderingsarbeid – på armlengdes avstand fra osspolitikere.

Det er veldig vanskelig å finne den røde – eller even-tuelt den blå eller den mørkeblå – tråden i opposisjonenspolitikk. Da vi foreslo at Stortinget istedenfor Kongen istatsråd skulle få ta stilling til de kulturpolitiske priorite-ringene rundt Kulturrådet, sa opposisjonen nei. I innstil-lingen står det i en merknad fra opposisjonen – Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre – at

«Norsk kulturråd ikke lenger inviteres til å være medi hovedfordelingen av midlene».Dette er feil. Rådet får lov til å skrive en stor søk-

nad om hvordan de ønsker prioriteringene gjort. Vi har tilog med innført et møte hvert eneste år i forkant av bud-sjettet, et møte som den forrige regjeringen ikke pleide ågjennomføre.

Det står også i merknaden at«føringene i budsjettproposisjonene er mer detaljerteenn de som tidligere har ligget til grunn».Det er riktig, men disse detaljerte føringene lå tidligere

hos Kongen i statsråd – ikke i Stortinget. Det er altså endemokratisering – en mer åpen prosess og et større innsyn– som nå legges til grunn.

Vi støtter Løken-utvalgets innstilling. Vi har likevelgjort noen endringer. Vi mener at rådet bør være større,for å få en større bredde, og at det er Kongen i statsråd ogikke departementet som bør oppnevne det, slik at vi ogsåher får en større prosess, med flere departementer. Vi erglad for at Stortinget slutter seg til disse endringene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [23:57:12]: Vi har velgrunn til å tro at det går slik denne gangen som det hargjort før, at Regjeringen får det som den vil – og får ved-tatt dette. Og da sitter det noen nede i gaten her som skalbegynne å saksbehandle og jobbe.

Hvis man ser på saken, ser man at arbeidsmåten er be-skrevet greit, punktvis – jeg prøvde å finne det her, menjeg tok med feil innstilling, så jeg kom ikke så langt. I allefall: Vi skal få nye rådsmedlemmer, som skal være fagligkompetente, og som skal arbeide ut fra et faglig ståsted. Deskal forholde seg til fagutvalgene i Kulturrådet, som til nåpå en måte har vært det faglige tyngdepunktet. Jeg lurerpå om statsråden kunne tenke seg å redegjøre for oss omdet nye rådet får andre og mer omfattende oppgaver når detgjelder faglige vurderinger. Hva blir forholdet mellom denye rådsmedlemmene og fagutvalgene? Det tror jeg noenvil interessere seg meget for å få høre mer om.

Statsråd Trond Giske [23:58:16]: Per definisjon erdet egentlig Kulturrådet som har den avgjørende myndig-heten, men det er klart at veldig mange av de kunstfagli-ge vurderingene gjøres jo i fagutvalgene. Slik vil det heltsikkert fortsatt være.

Kulturrådet vil ha en sammensetning som gjenspeilerbredden av ulike kunst- og kulturområder, dvs. at man ikke

Em. 16. juni – Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd3800 2009

vil få mange personer fra hver enkelt sektor. Det er kanskjeogså et mål i seg selv å finne folk som er sektorovergrip-ende – som ikke bare har kunnskap om og engasjementfor én sektor.

Det blir sagt i debatten at dette vil føre til at departe-mentet får mer makt – kanskje til og med til at jeg person-lig får mer makt. Vel, jeg kunne jo nå, etter dagens reg-ler, ha oppnevnt et flertall av rådet, ni medlemmer – to avdem riktignok etter innstilling fra KS – som skulle ha sit-tet i fire år. Isteden skal vi nå oppnevne fem medlemmersom skal sitte i seks måneder, og fem medlemmer somskal sitte i to og et halvt år. Det betyr at det er stortings-valget og det neste flertallet – den neste kulturministerenog den neste regjeringen – som ganske raskt vil sette sittpreg på dette rådet. Hadde jeg vært opptatt av at jeg skullebestemme, hadde jeg beholdt dagens ordning.

Olemic Thommessen (H) [23:59:29]: Det var også etannet perspektiv, om hvem kulturlivet støttet, eller hva kul-turlivet mente i denne sammenheng. Her vil jeg anbefa-le statsråden å lese høringen med Forfatterforeningen, derdet pekes på en rekke av de temaene som opposisjonenhar tatt opp. Men det var ikke det jeg hadde tenkt å spørrestatsråden om.

Jeg hadde tenkt å ta tak i noe han sa i sitt innlegg, atman ikke hadde funnet noen annen løsning hvis man skul-le ha kulturrådsmedlemmer som hadde kunst- og kultur-faglig bakgrunn. Det kan da ikke være riktig forstått. Mankunne jo tenke seg at man tok utgangspunkt i at man skulleha kunst- og kulturfaglig bakgrunn, og la slike kriterier tilgrunn. Fortsatt måtte da vel Stortinget eller andre instan-ser enn nødvendigvis Regjeringen være i stand til å finnedet. Mener statsråden virkelig at det bare er departementetsom er i stand til å finne den type rådsmedlemmer?

Statsråd Trond Giske [00:00:33]: Nei, det tror jegikke. Men vi har f.eks. vært inne på og drøftet om ulikekultur-/kunstnerorganisasjoner burde utnevne. Problemetder er jo umiddelbart: Hvem? Hvilke? Hvor mange? Jegtror at en ganske raskt ville få uoverstigelige konfliktermellom ulike kunstnerorganisasjoner dersom noen fikkoppnevningsrett, mens andre ikke fikk det.

Jeg har heller troen på den modellen vi nå har funnet,hvor en annethvert år får en utskifting av halve Kulturrå-det, og at en kan få en ganske bred debatt om hva slagskvalifikasjoner som skal til for å sitte i Kulturrådet, ogkanskje også en større åpenhet rundt utnevningen til fagut-valg og begrunnelser, kanskje, for Kulturrådets vurderingosv. – få en større åpenhet rundt aktiviteten der.

Jeg tror i hvert fall at en finner forsvinnende få i kul-turlivet som ønsker opprettholdelse av den ordningen derde fire største partiene i Stortinget hver for seg finner énperson som er mer en kulturpolitiker enn en kunst- og kul-turfaglig person – ikke til forkleinelse for dem som har sit-tet der, alle og enhver av de fire kunne sikkert vært kultur-minister, men kunst- og kulturfaglig skjønn er noe annetenn kulturpolitisk utøvelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 29.(Votering, se side 3825)

S a k n r . 3 0 [00:01:48]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thommes-sen, Hans Olav Syversen og Trine Skei Grande om at Stor-tinget får behandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidigeinnretning, lokalisering mv. (Innst. S. nr. 324 (2008–2009),jf. Dokument nr. 8:65 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomi-teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled-ning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svaretter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor denfordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta-lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin S. Woldseth (FrP) [00:02:48] (ordfører forsaken): Vi skal behandle et representantforslag fra stor-tingsrepresentantene Olemic Thommessen, Hans Olav Sy-versen og Trine Skei Grande om at Stortinget får be-handle en sak om Nasjonalmuseets framtidige innretning,lokalisering m.v.

Saken ble referert i Stortinget den 24. mars i år og blirbehandlet i dag. Jeg føler at jeg må si at dette ikke skyl-des saksordførerens manglende vilje til å få satt saken pådagsordenen.

Som saksordfører for denne saken har jeg lært litt avhvert, men det skal jeg ikke komme inn på her, annet ennå si at i denne saken greide ikke komiteen å samle seg omnoen ting. Jeg vil derfor kort redegjøre for hva opposisjo-nen mener, og så antar jeg at regjeringspartiene vil si noeom sitt standpunkt.

Forslagsstillerne peker helt korrekt på at Nasjonalmu-seets framtidige innretning og lokalisering burde vært for-ankret i Stortinget. Det burde dessuten vært gitt mulighetfor Stortinget til å debattere saken. Så har ikke skjedd. Irevidert budsjett gis det en redegjørelse om saken, menden gir langt fra alle svar på spørsmålene rundt det å flyttesamlingen til nye lokaler.

Den offentlige debatten viser også at selv blant fag-folk og kunstnere er det stor uenighet om hva som børgjøres med Nasjonalmuseet, og engasjementet er enormt.Mange hundre underskrifter er kommet for å bevare Na-sjonalmuseet. Debatten pågår på de fleste kultursider ognettsider.

Nylig ble det også framlagt en undersøkelse som viserat det er fullt mulig å gjøre det nåværende Nasjonalmuseettil et moderne museum.

Statsråden tok dessverre ikke opposisjonens signal omå vente med å utlyse en internasjonal arkitektkonkurran-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Thommessen, Syversen og Skei Grande om at Stortinget fårbehandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.

38012009

se for bygget på Vestbanen – dette til tross for at de forri-ge arkitektkonkurransene han utlyste, ikke resulterte i noesom helst. Hadde statsråden ventet til vi hadde fått disku-tert denne saken i Stortinget, hadde han kanskje unngåttat Norge nå blir sett på med et litt useriøst blikk i inter-nasjonale arkitektmiljøer. Men her var det åpenbart vikti-gere å få en bauta enn å ha nybygget forankret i Stortin-get. Vi ønsker oss en skikkelig sak og en debatt. Det fårvi ikke i denne perioden, noe som vi dessverre synes erveldig dumt.

Noe særlig mer er det ikke å si i denne saken, og jegtar med dette opp de forslagene vi er med på.

P e r R u n e H e n r i k s e n hadde her overtatt presi-dentplassen.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth hartatt opp de forslagene hun refererte til.

Britt Hildeng (A) [00:05:54]: Allerede i statsbudsjet-tet for 2008–2009 ble det orientert om planene for et ut-byggingsprosjekt på Vestbanen og at det så snart sommulig ville bli utlyst en arkitektkonkurranse dersom depar-tementets kvalitetssikring gav grunnlag for det. Alle par-tiene unntatt Fremskrittspartiet gav sin tilslutning – ingenforbehold om at Regjeringen ikke kunne gå videre meddette arbeidet. Dette ble mulig etter avtalen mellom byrå-det i Oslo og departementet om kjøp av Vestbanetomten –et columbi egg for muligheten til å realisere tidligere stor-tingsvedtak om å samlokalisere de visuelle kunstartene ogfor muligheten til å ta betydningsfulle byutviklingsgrep iOslo.

Venstres representanter både i Stortinget og i kommu-nen har smykket seg med at de har vært en vesentlig driv-kraft for å realisere denne avtalen, som innebærer at Mun-ch-museet og Deichmanske bibliotek flytter til Bjørvika,og at staten kjøper tilbake Vestbanetomten og gjør dentilgjengelig for et nytt nasjonalmuseum.

Avtalen må forstås som en pakke der enkeltelementenehenger sammen. Vestbanetomten var for dyr for kommu-nen til å ha liggende, og kommunen trenger disse pengenefor bl.a. å realisere sine prosjekter i Bjørvika.

På bakgrunn av de standpunkter Venstre viser nå, måjeg stille spørsmål om det er slik at Venstre ønsker å an-nullere avtalen om kjøp av Vestbanen og dermed skapeusikkerhet om flytting og bygging av Munch-museet ogDeichmanske bibliotek. Mener Venstre på Stortinget detsamme som Venstre i Oslo bystyre og havnestyret, somhar satt mye inn på å realisere nybyggene i Bjørvika?

Jeg må stille spørsmål til Høyres representant OlemicThommessen: Er han beredt til å stoppe kjøp av Vestba-netomten og således kunne torpedere Høyre og byrådsle-derens visjon om Bjørvika og fjordbyen? Er han beredttil å sende planer om et framtidig nasjonalmuseum på nyørkenvandring? Det må påregnes flere års behandlingstidfor en oppheving av et fredningsvedtak på Vestbanen.

Det er for øvrig også andre sider ved Høyres frednings-forslag. Jeg forstår at Høyre mener at den fredede sta-sjonsbygningen ikke kan kombineres med et signalbygg,

som Nasjonalmuseet bør være. Da er det et tankekorsat da Høyre fanatisk arbeidet for Operaen til Vestbanen,ble den innvendingen aldri reist. Den fredede bygningenskulle derimot gi et spennende operabygg, mente Høyreda. Hva har skjedd? Eller har Høyre en skjult dagsordennår det gjelder dette forslaget som fremmes? Kan Høyresrepresentant i så måte redegjøre for den?

Dette er nesten en uvirkelig sak. Vi behandler et Doku-ment nr. 8-forslag, der det bes om en redegjørelse for Na-sjonalmuseets framtidige innretning og lokalisering, og atdenne redegjørelsen må komme senest i forbindelse medrevidert nasjonalbudsjett. Så imøtekommes forslaget – deter i revidert nasjonalbudsjett gitt en bred redegjørelse. Dakommer opposisjonen med nye forslag som bare kan hatil hensikt å legge hindringer i veien for en framdrift av etnybygg for Nasjonalmuseet – et nybygg som alle har øns-ket, med unntak av Fremskrittspartiet, som hele tiden harhatt et konsekvent standpunkt om ikke å bruke penger pånoe nybygg.

Jeg synes det er trist at opposisjonen for øvrig løper franoe som vi har vært sammen om hele veien, og hvor prin-sippet om samling av de visuelle kunstartene til overmålble fremmet av en Bondevik-regjering.

Flertallet foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Olemic Thommessen (H) [00:11:12]: Etableringenav det nye nasjonalmuseet har vært en ganske torne-full sak – det være seg under skiftende direktører medpersonalproblemer og den byggesaken vi nå står oppe i.

Det er en viktig og sentral oppgave å få museet så åsi ut av grøfta og få en fremdrift og en konstruktiv pro-sess rundt det nye bygget på Vestbanen. Jeg kan forsikrerepresentanten Hildeng om at Høyre ikke har til hensikt åstoppe eller torpedere det prosjektet.

Når det gjelder spørsmålet om Høyres holdning dengangen Operaen var der, kan jeg også orientere represen-tanten Hildeng om at det også den gangen var en omdis-kutert sak hvorvidt man burde se på fredningsbestemmel-sene for Operaen. Undertegnede, f.eks., var en offentligdebattant som mente at Operaen burde legges til Bjørvika,nettopp fordi det ville gi en bedre ramme for bygningen,noe jeg nå synes vi ser med stort ettertrykk i forhold til densuksess som operabygningen er. Måtte vi greie det sammefor et nasjonalmuseum på Vestbanetomten!

Når vi har tatt opp spørsmålet om fredning, er vi velvitende om at dette er i seneste laget fordi arkitektkonkur-ransen har kommet langt. Jeg mener at det er riktig å opp-rettholde vårt forslag om fredning, også fordi dette kan blitema i forhold til deler av bygningsmassen, for å greie å fåtil en god tilpasning. Jeg minner om at da Oslo kommu-ne arbeidet med Deichman-prosjektet på tomten, var fred-ningsbestemmelsene en ganske kompliserende side veddet arbeidet.

Vi mener altså at det er viktig at vi nå får kjørtprosessen videre, og vi mener selvsagt ikke at det skalvære noen revers i forhold til byrådets avtale med sta-ten og til det å bygge et stort, samlet nasjonalmuseum påVestbanetomten.

Jeg tror også det er fullt mulig, og det finnes eksemp-

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Thommessen, Syversen og Skei Grande om at Stortinget fårbehandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.

3802 2009

ler – ikke mange riktignok, men det finnes eksempler –på at man kan kombinere gammel og ny bygningsmasse.Et annet spørsmål er om man bør ha det med som en pre-miss når man setter i gang et slikt prosjekt. Jeg ville nokment at det hadde vært en styrke dersom man kunne se dengamle bygningsmassen som en mulighet mer enn som enpremiss. Slik den ligger nå, har det vært en del av arki-tektkonkurransen, og der ligger det antakelig en del juri-diske føringer som man bindes opp til og må forholde segtil fremover. Det mener jeg åpenbart betyr begrensningeri forhold til hva man kan få til. Slik sett må det jo være be-friende for Munch-museet og Deichmanske bibliotek, somnå kan ha en arkitektkonkurranse der man i fri utfoldelsekan skape gode signalbygg.

Vi skal huske på at vi i denne sammenhengen faktiskskal lage det fremtidige hjem for nasjonens historie innen-for kunst og design. Hvilke bygg skulle mer kreve nett-opp det armslaget som en godt beliggende tomt uten altformange føringer burde representere?

Så har det vært hevdet at et slikt forslag vil undergravefredningsinstituttet.

Det mener jeg ikke. Fredning kan ikke være slik en hel-lig ku at man skal være avskåret fra å kunne debattere detved noen anledning. Det å bygge et nasjonalmuseum forkunst er en helt enestående oppgave. Det er ikke noe til-bakevendende tema. Det er ikke slik at vi får dette proble-met for alle nasjonalmuseene for kunst som vi skal byggerundt i landet. Avfredning er en komplisert sak i forholdtil dagens lovverk. Om det tar så lang tid som represen-tanten Hildeng antyder, vet ikke jeg, men man må i allefall opp på et meget høyt nivå, og det er ingen lett sak åfå det til. Det synes jeg er greit. Det er der det også hørerhjemme. Høyre går ikke på noen måte inn for å undergravefredningsinstituttet som sådant. Hadde dette vært ethvertannet bygg, et kontorbygg, et hotell e.l., hadde det selv-sagt overhodet ikke kommet på tale å komme med et sliktforslag. Vi ønsker i alle fall det beste for et godt nasjonal-museum, som kan fremstå med gode kvaliteter innholds-messig og arkitektonisk. Vi ønsker ikke å bidra til forsin-kelse av dette, men opprettholder allikevel vårt forslag omfredningsbestemmelsene, som jeg tar opp her nå.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessenhar tatt opp det forslag han refererte til.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [00:16:47]: Detbegynner å bli seint, men eg vil kome med ein kortmerknad frå Kristeleg Folkeparti på tampen her.

Etter press frå opposisjonspartia har Regjeringa gitt einomtale av nytt nasjonalmuseum i revidert nasjonalbudsjett.Slik sett er forslaget, slik det er formulert i representantfor-slaget, delvis imøtekome. Men framleis står det att ei rekk-je uavklarte spørsmål, og ekspertise møter motekspertisenår det gjeld både kostnader og tekniske moglegheiter. Vifinn det derfor nødvendig å be om ei ny sak om framtidatil Nasjonalmuseet.

Den nye bygningen for Nasjonalmuseet er ei stor sat-sing. Eg er sikker på at så nær som alle parti ønskjer atdette skal bli ein suksess. Det fortener både dei tilsette og

alle som skal ha glede av dette bygget i mange år framover.Det er mogleg statsråden har hatt behov for å vise

handlekraft i denne saka, men her gjekk det nok litt overstokk og stein. Eg vil trekkje parallellen til då vi behandlaoperasaka. Ho vart behandla grundig, og Stortinget drøftasaka i si fulle breidd før arkitektkonkurransen blei utlyst.Vi hadde fleire rundar i Stortinget om dette, og nettoppderfor blei ho så godt forankra, sjølv om ein har mindrekommentarar – ei setning her eller ei setning der, med litaskrift i eit tjukt statsbudsjett, med liten omtale. Etter kvartsom ein har fått belyst saka meir og har fått fram meir in-formasjon, har det også blitt klart at Stortinget burde hahatt denne saka i ei større breidd. Så kan ein sjølvsagtdiskutere om ein burde ha formulert tydelegare krav her.Burde ein ha gjort det slik? Og har ein stilt dei riktigespørsmåla på riktig tidspunkt? Men i alle fall har ein fåttfram at her er det behov for meir informasjon, her er detbehov for fleire utgreiingar, og vi burde ha hatt saka i sifulle breidd. Då synest eg at vi kan gå tilbake og sjå pånettopp korleis operasaka blei handtert, kor godt ho er blittforankra, og kor godt resultat vi har fått. Vi står saman omdet resultatet – i alle fall dei fleste av oss. Slik kunne viønskje at også saka om Nasjonalmuseet blei behandla.

Trine Skei Grande (V) [00:19:39]: Før vi begyntemed dette som kalles flertallsregjeringer, var det en tradi-sjon i denne salen at store nasjonale løft, viktige begiven-heter, var noe man faktisk gjorde samla. Nå lærte jeg herom dagen at arroganse er et uparlamentarisk ord, også nårdet framstår som ideologi, så jeg skal ikke nevne det. Menher er det en redsel for en debatt, som jeg ikke skjønner.Det virker som om man er redd for å tape den, hvis denskulle komme opp.

Jeg må be representanten Hildeng dokumentere sineutsagn, for de var ganske feil og må tilbakevises her, heltklart. Venstre vedtok i 1995 at man ønsket å flytte Munch-museet ned til Bjørvika. Det har vi kjempet for siden. Vivedtok også at Deichmanske skal ligge på Vestbanen. Deuklare ansvarsforholdene knyttet til tomta, bl.a. at Oslokommune ikke eier hele tomta – det virket her i Hildengsinnlegg som om de gjør det, men staten eier faktisk enstor del av tomta – gjorde det vanskelig å bygge Deich-manske der, og man valgte å flytte det. Da de to flyttinge-ne ble gjort, er det ikke – meg bekjent – noen avtale medOslo kommune om at det skal bygges et nytt nasjonal-museum på Vestbanen. Hvis det eksisterer en slik avtale,er det meget interessant, for den avtalen har i så fall ikkeflertallet i Oslo bystyre, for bystyret er ikke bedt om råd.Jeg vet at bydelsutvalget for Frogner, som dette kommerinn under, har vært veldig kritisk til f.eks. den store kon-torandelen. Andre reguleringsmyndigheter har også værtkritiske til den store kontorandelen. Dette ser mer ut somom det skal bli et nytt utenriksdepartement, med et mu-seum hengt på. Det er reist usikkerhet knyttet til hvor stortUD skal være, og hvor mye de skal ha av plassen. Det erogså reist usikkerhet om alle analyser og kalkyler når detgjelder dette.

Hvis vi skal se på behovet, er behovet på dette områdetat vi trenger et nytt samtidskunstmuseum. Det er det store

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Thommessen, Syversen og Skei Grande om at Stortinget fårbehandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.

38032009

behovet. Det er det behovet som må løses. Det er det somburde ha vært gjort fort. Et samlet storting ønsker å samlealle de nasjonale museene på dette feltet. Da er spørsmålethvorvidt det betyr at alt skal samles i ett bygg. Det prinsip-pet har vi allerede gått bort fra, for vi har bygd et arkitek-turmuseum, et aldeles flott arkitekturmuseum, som fort-satt er en del av Nasjonalmuseet, sjøl om de holder til i eteget bygg. Det er ingen grunn til å si at det samlevedtaketogså var et samlevedtak om lokalisering – nødvendigvis.

Jeg mener at det er ganske utrolig å si at man imøte-kommer forslaget gjennom revidert. Vi ber spesifikt omen sak. Det får vi ikke. Vi får en redegjørelse for finans-komiteen. Hvis man mente det var riktig å komme med ensak, kunne vi vedtatt det i mars, men i stedet velger manå trenere hele saken fordi man ønsker å komme unna meden lettest mulig redegjørelse.

Så til slutt: Jeg har merket meg at SV ikke tegner segpå talerlisten. Jeg vet at Oslo SV deler Venstres syn påhva som burde gjøres. Få dager før Regjeringa la fram sittsyn, gjorde Oslo SV akkurat det samme vedtaket til loka-lisering som Venstre har. Men det er vel lettest å kommeseg unna denne debatten med ikke å stå for det man gjør.Jeg hadde ønsket å ha Oslo SV med på laget, for å bry ossom denne saken også.

Det man nå gjør, er at man ikke bryr seg om Stortinget– man ønsker ikke en behandling i Stortinget. Man bryrseg ikke om byen – man ønsker ikke å ta med byen på råd.Man bryr seg ikke om dem som jobber i systemet – vel-dig mange ønsker å ta vare på det historiske Nasjonalgal-leriet. Man bryr seg heller ikke om den offentlige debat-ten. Dette er kort sagt noe man ikke ønsker å diskutere –man ønsker ikke å høre på andre, man bare turer fram. Jegmener at dette er trist for byen. Det er trist for kunsten, ogdet er trist for den offentlige debatten.

Statsråd Trond Giske [00:24:34]: Det har vært bredenighet om at Nasjonalmuseet er viktig, og at det er en in-stitusjon som er grunnsteinen i god bevaring og formidlingav visuell kunst i Norge. Konstruksjonen Nasjonalmuseet– sammenslåingen av en rekke institusjoner – var det tid-ligere regjeringer som stod for. Dette arvet vi, men vi harfulgt opp arbeidet fra disse regjeringene, selv om det virkersom om enkelte nå flyr fra sine gamle standpunkter.

Det har også vært tverrpolitisk enighet om at Nasjo-nalmuseet skal få gode og hensiktsmessige bygningsfor-hold. I mange år har det vært klart at Nasjonalmuseetsforhold ikke møter museets behov. Det er rett og slett kunn-skapsmangel å si at det er Samtidskunstmuseet som slitermest. Det museet som sliter aller mest, er Nasjonalgalleri-et med samlinger av kunst til flere milliarder kroner, somikke holder fuktighet ute, som ikke har tilgjengelighet forfunksjonshemmede, som ikke har muligheter for å ta imotskoleklasser, og som har forhold som ikke er disse sam-lingene verdig. Hvis det er den type kunnskap man base-rer sitt standpunkt på, er det ikke rart at man kommer utå kjøre.

Utredningsarbeidet har vært basert på flere forutsetnin-ger: For det første å få gode bygningsmessige forhold forsikring og bevaring av museets samlinger, og for det andre

å legge til rette for museets forskningsaktivitet og et va-riert formidlingsarbeid. Bygningene skal legge til rette fordette, også slik at publikum får best mulig nytte av dem.

Stortinget har gjennom hele prosessen vært holdtløpende orientert om utviklingen. Vi har fulgt de sammeprosedyrene som i alle andre bygningssaker, bortsett fraén eneste, Operaen, hvor det ble valgt et annet løp. Opera-en var en ekstraordinær sak. Det har aldri, før i dag, fram-kommet fra Stortinget at denne saken skulle behandlesannerledes enn andre bygningssaker.

Utredningsprosessen har fulgt det kvalitetssikringssys-temet som gjelder for statlige investeringsprosjekter. I pro-sjektet er det gjort en systematisk analyse av sterke ogsvake sider ved de alternativene som skal vurderes. Kon-klusjonene i utredningsarbeidet og hos den eksterne kva-litetssikreren er helt grunnleggende og kategorisk på atalternativet på Vestbanen både tilfredsstiller bedre museetsegne behov og i tillegg sannsynligvis er ca. 1 milliard krrimeligere. Så sier man her at man har en usikkerhets-margin på 45 pst. Ja, det er riktig. Det betyr at det kanvære bare 550 mill. kr i fordel, men det kan også bety atdet er 1,5 milliard kr i fordel, fordi usikkerhetsmarginengår begge veier. Men det viktigste er hva som er best formuseet.

Tullinløkka ble utredet av flere tidligere regjeringer.Alle arkitektkonkurranser ble lagt i en skuff. Det er på tideat vi får et prosjekt som kan realiseres.

Jeg er glad for at mange er opptatt av Nasjonalmuseet,og at vi får et nytt museum. Dette er måten å gjøre det på.Samtidig er det viktig at Nasjonalgalleriet og bygningender brukes på en god måte. Men det vil være fundamentaltfeil av oss sju–åtte år før tiden å konkludere med hva denbygningen skal brukes til. Nettopp der må byen inviterestil diskusjon. Nettopp der må ulike forslag få komme påbordet, og nettopp der må mange få lov til å si sin mening,slik at dette blir både til byens og kulturlivets beste.

Jeg er glad for at Høyre viser ansvar i denne saken –dog med unntak av Vestbanens bygninger, som vi er uenigeom – men at de faktisk står på det som byrådet også harstått på, nemlig at staten skal kjøpe tilbake tomten. Detteer jo en avtale på 170 mill. kr.

Dette er ikke noe man kan svinge kappen med ettervinden, slik som Venstre gjør. Skal vi kjøpe tomten, ellerskal vi ikke? Det må Venstre si noe om. Hele planen tilVenstre om å legge Munch-museet og Deichmanske tilBjørvika baserer seg jo på at staten kjøper tilbake tomten.Men i stedet for å svare på det spørsmålet forlater TrineSkei Grande både salen og debatten, og det er vel kanskjesymptomatisk for hvordan man behandler en slik sak.

Vi leker jo ikke tomtepolitikk i Oslo, og vi leker ikkenasjonalmuseumsutbygging. Dette er store saker. HaddeErling Lae og byrådet vært i nærheten av Venstres tilnær-ming til denne saken, hadde dette vært umulig å gjennom-føre. Heldigvis utviser byrådet et helt annet ansvar. Jeghusker jo da vi hadde pressekonferanse hvor vi presenter-te dette i fjor sommer. Ola Elvestuen løp rundt som enguttunge og skulle ta æren for det Erling Lae og jeg varkommet fram til. Han mente at det var hans idé – Deich-manske og Munch-museet til Bjørvika og Nasjonalmuseet

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Thommessen, Syversen og Skei Grande om at Stortinget fårbehandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.

3804 2009

til Vestbanen. Vi har jo sitater på hvor viktig dette var, oghvor riktig dette var. Nå har Venstre opplevd litt motstand,og da svinger kappen med vinden. Venstre må ikke for-veksle det å holde fast på et standpunkt over noen uker ogmåneder med å være arrogant.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [00:29:50]: Hvis det er en såsvær sak som statsråden nå sa fra talerstolen, burde den velnettopp vært debattert i Stortinget.

Men det var ikke det jeg skulle spørre om. Det er blantsvært mange og blant tungvektere innen kulturlivet i Norgestor motstand mot at Nasjonalgalleriet skal flyttes. Det erdebattinnlegg, det er underskriftskampanjer osv. Er statsrå-den villig til også å lytte til hva motstanderne av flytting avNasjonalgalleriet har å si, og kan dette påvirke planene?

Statsråd Trond Giske [00:30:29]: Jeg er kjent medkampanjen «Bevar Nasjonalgalleriet» og det engasjemen-tet som er for at denne historiske bygningen skal brukestil gode kulturformål. Det støtter jeg fullt ut, men å se forseg at vi skal bygge et svært nasjonalmuseum på Vestbanensom skal romme samtidskunst og så fullt ut oppgradere Na-sjonalgalleriet til den historiske kunstsamlingen, det blir tobyggeprosjekter istedenfor ett. Hvis det er det Fremskritts-partiet fisker etter her, så får de ikke det hos meg. Jeg trorkanskje heller ikke Fremskrittspartiet mener det.

Jeg mener at vi skal bygge ett stort nasjonalmuseum, såkan vi godt fortsatt bruke Nasjonalgalleriet til kunstvisningsammen med andre formål og få en oppgradering av Nasjo-nalgalleriet tilpasset de formålene. Men vi trenger ett nasjo-nalmuseum, og det er det viktig at vi får på Vestbanen. Deter realiserbart og da risikerer vi ikke, som i de to tidligereprosjektene, at arkitektkonkurransene blir lagt i en skuff.

Trine Skei Grande (V) [00:31:39]: Jeg skal bare be-trygge statsråden med at jeg ikke har tenkt å forlate ham,og han trenger ikke å bli engstelig for det, sjøl om noenbærer papirer rundt hjørnet.

Men jeg har lyst til å spørre om et veldig viktig poengher. Det ene er at jeg gjerne skulle ha visst om statsrådenkunne dokumentere at Venstre har støttet denne flyttingengjennom uttalelser. Jeg var meget spesifikk på – og Ola El-vestuen var meget spesifikk på – at statens rotunde hadde viikke noen mening om før vi fikk en sak i salen. Det troddevi faktisk at vi skulle få på den tiden, men det viste seg åvære for naivt av oss. Men jeg er for at staten kjøper tilba-ke tomten, fordi vi er for å bygge et samtidskunstmuseumder.

Men foreligger det noen andre avtaler? Foreligger det enblankofullmaktavtale mellom byråden og staten om at sta-ten kan få lov til å bygge hva man vil, at man kan få re-gulere hva man vil? Foreligger det en avtale om hvor stortUtenriksdepartementet skal være? Foreligger det en avtaleom hvor stort museet skal være? Jeg vil gjerne ha klarlagthva den avtalen egentlig inneholder.

Statsråd Trond Giske [00:32:43]: Jeg må bare si at

representanten Skei Grandes manglende kunnskap i dennesaken er helt forbløffende. UDs tomt er ikke involvert i dettei det hele tatt, det er en annen del av dette tomtearealet. Sådet er ikke et forhold mellom byrådet og staten når det gjel-der hva den tomten som UD eventuelt ønsker å bygge på,skal brukes til. Deichmanske-tomten er mer enn stor noktil Deichmanske. Når Skei Grande står på talerstolen herog sier at det var for trangt å bygge Deichmanske på dentomten, er det rett og slett feil. Så selv det stemmer jo ikke.Hvis det igjen er denne typen kunnskapsnivå man baserersitt standpunkt på, er det altså ikke rart at det går helt galt.

Det er vel og bra å bygge et eget samtidskunstmuseumpå Vestbanen, og så beholde Nasjonalgalleriet og Kunstin-dustrimuseet, men hvorfor pinte og plaget Venstre alle disseinstitusjonene til å slå seg sammen? De har jobbet i sju årfor å få dette til å bli en enhet, og når man endelig skalkomme inn i et felles hus, få hele synergien ut av det, fåfelles faglighet, få felles samlinger, få felles forvaltning, såsier man: Nei, det gjør vi ikke likevel!

Trine Skei Grande (V) [00:33:50]: Jeg vil gjerne gjen-ta spørsmålet mitt, og så vil jeg gjerne påpeke at statsrå-den feilsiterte meg. Jeg sa ikke at Deichmanske-tomten varfor trang. Jeg sa at Deichmanske-tomten hadde en så avan-sert eierstruktur at det var vanskelig å få til en avtale medstaten, og det var det det strandet på. Det vet jeg, for jegsatt med disse forhandlingene, det var jeg som var byråd iOslo på det tidspunktet. Da kan man kanskje tone ned detmanglende kunnskapsnivået.

Jeg vil også påpeke at det er ingenting ved en organisato-risk sammenslåing som betyr at alt skal være i samme hus.Det er utrolig smålig å tenke at man skal gå på museet nårman skal gå på et museum.

Men jeg vil gjerne gjenta spørsmålet mitt, det jeg vir-kelig spurte om: Foreligger det noen annen avtale mellombyrådet og Regjeringen enn en tomtekjøpavtale? Foreliggerdet en avtale om hva denne tomten skal inneholde? Fore-ligger det en blankofullmakt på at byen kommer til å gå foret museum her uansett?

Statsråd Trond Giske [00:34:47]: Det er jo for galtå bruke Stortingets talerstol til rent elementær opplysning.Det var ikke noe komplisert eierforhold med Deichmanske-tomten. Den var eid av Oslo kommune. Det er den vi kjø-per tilbake for 170 mill. kr. Den var eid i sin helhet av Oslokommune, det fantes ikke komplisert i det hele tatt.

Når det gjelder hva den skal brukes til, så er den jo re-gulert til kulturformål. Det er derfor Oslo kommune sittermed den tomten og ikke kan bruke den til andre ting. Dener regulert til bestemte formål. Hadde Oslo kommune kun-net bruke denne helt fritt, hadde situasjonen kanskje værtlitt annerledes, da hadde det ikke vært så prekært for Oslokommune å få solgt den til noen som kunne bruke den tilde kulturformålene som tomten var regulert for.

La meg midt oppe i dette si, siden dette antakelig er sisteinnlegg i en kulturdebatt i denne perioden – nei, det kom-mer et innlegg til fra Olemic Thommessen, da får jeg anled-ning til å si det senere. Kjære meg, jeg er så glad for at Er-ling Lae, Olemic Thommessen og regjeringspartiene i slike

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Thommessen, Syversen og Skei Grande om at Stortinget fårbehandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.

38052009

store saker faktisk står sammen, og jeg oppfatter Venstresrolle i dette som meget, meget spesiell.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil

3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [00:36:17]: Bare et parkommentarer avslutningsvis fra min side.

Jeg synes nok at statsråden bør ha forståelse for at detgrepet som ble gjort, altså flyttingen fra Tullinløkka tilVestbanen, er et såpass stort grep at Stortinget nok kunnehatt behov for en gjennomgang av konsekvensene, og at vikunne hatt en bedre politisk forankring av de følgene somdette fikk. Den debatten vi har nå, og den debatten som erutenfor huset, bærer preg av at denne saken ikke er godt nokpolitisk forankret, og det er en risikosport for denne typenbygg. Det vet vi mye om fra tilsvarende byggs historie.

En av de store endringene som er der, er at Nasjonalgal-leriets nåværende bygning blir liggende igjen, så å si. Detvar jo en integrert del av det prosjektet vi hadde på Tul-linløkka. Så flytter man til Vestbanen, og dermed blir dengamle bygningsmassen «hengende i lufta».

Jeg er nok uenig med statsråden i at den bygningen påen måte fortjener at det blir lagt ut til åpen diskusjon hvaden skal brukes til fremover. Vi vet også at det er en byg-ning som krever betydelig oppussing og tilrettelegging forat den skal kunne brukes til f.eks. kunstformål fremover.

Det gleder meg å høre at prosjektet på Vestbanen blirsåpass mye billigere. Kanskje kunne man her legge Nasjo-nalgalleriet inn i Nasjonalmuseets prosjekt og faktisk finnemidler til å foreta den oppussingen. Slik Høyre ser det, erdette en interessant bygning med en lang historie når detgjelder kunstpresentasjon. De klassiske kunstsamlingene,synes jeg i alle fall, lider noe av ofte å være henvist til endel av de faste samlingene, som er bygget opp på gitte pre-misser. Kanskje kunne vi i Nasjonalgalleriet få en helt unikløsning med vekslende utstillinger innenfor det klassiskeområdet. Dette synes jeg er et tema man bør arbeide videremed, og søke å komme frem til en løsning der vi faktisk fåret styrket nasjonalmuseum: gjennomføre de planene som ertenkt når det gjelder innhold, volum og anlegging på Vest-banen, men faktisk også utvide prosjektet med Nasjonalgal-leriets gamle bygning. Høyre ville i alle fall være beredt tilå gå inn i en kreativ prosess rundt de ekstra ressurser detteville føre med seg.

Ved å gjøre et slikt grep trenger ikke restaureringsarbei-det på Nasjonalgalleriets gamle bygg å gjennomføres somom det skulle være det permanente museum. Antakelig vilprisen bli lavere da enn den ville være dersom man skullegi seg til å bygge nytt i den sammenheng.

Trine Skei Grande (V) [00:39:31]: Jeg er enig i myeav det som representanten Olemic Thommessen sa nå. Jegtror faktisk det hadde vært mulig å lage noen breie, politis-ke kompromisser knyttet til dette området hvis man haddevært villig til å høre, hvis man hadde vært villig til å drøf-te, hvis man hadde vært villig til å vurdere noe som helstav en idé som andre har hatt, eller et lokalt engasjement

knyttet til et hus som betyr mye for mange. Jeg tror faktiskdet hadde vært mulig. Men man føler at man ikke enganghar kommet til orde fordi man har bestemt seg. Ja, statsrå-den har faktisk bestemt seg på tross av lokalpartivedtak pådette området. Det er en opptreden som ikke fører til kom-promisser i så store viktige saker, som jeg syns man skaltilstrebe, men det er en politisk arbeidsmåte vi tydeligvis eruenige om.

Så må jeg bare minne om at reguleringsmyndighet lig-ger til kommunen. Hvis kommunen ønsker å omregulereen tomt, så omregulerer kommunen tomten. Det er det jegsyns henger i luften etter i dag – om det ligger noen typeavtale mellom byrådet og staten som sikrer en type regu-lering, eller er det bare en kjøpskontrakt? I så fall er detveldig stor åpenhet om hva som kan skje med det området.

Jeg må også minne om at Oslo ikke er preget av detsamme som staten er preget av for tida. Man har ikke etflertallsbyråd. Man har et byråd som må gå til bystyretog skape flertall. Flertall skaper man gjennom dialog – enganske morsom og spennende prosess i et demokrati – ogdet kommer nok til å skje i Oslo kommune også. Sjøl omman har kjøpt en tomt, og sjøl om den er regulert for etkulturformål, er det klart at byen kommer til å ha en me-ning om hvordan dette bygget skal være, hvordan det skalframtre, og hvordan balansen skal være på tomten. Det erennå mange x-er i dette systemet, og de kunne man kan-skje ha utradert med en skikkelig stortingsbehandling og enskikkelig dialog mellom partiene om hva som er viktig.

Når man reiser til museum rundt omkring i Europa, serman at det ikke bare er de nye byggene som klarer å takleutfordringene. Man ser fantastiske gamle bygg tatt i bruk,og de framtrer som fantastiske, moderne gallerier. Man serogså gamle bygg, som f.eks. Tate Modern i London, som eret av de flotteste museene, etter min mening, som er bygdi en gammel kraftstasjon. Det er ingenting som tilsier at altmå flyttes til et nytt bygg, og det er ingenting som tilsierat mange av de gamle byggene – mye eldre enn Nasjonal-galleriet – ikke kan fungere som fantastiske scener for ut-stillinger rundt omkring i Europa. Jeg skjønner ikke hvor-for man ikke skulle ta med det i beregningen, når man skalgjøre en så stor rokade som man her gjør.

Statsråd Trond Giske [00:42:49]: Jeg skjønner mindreog mindre av dette, for nå snakkes det om et gammelt fab-rikklokale. Skal vi bygge et annet sted? Er det det Venstrenå foreslår? Er det et annet lokale man har i tankene, erdet å finne en annen gammel fabrikkbygning hvor dettemuseet skal legges, eller er man nå bare ute med strøtankerom hvordan dette skal gjøres? Et nasjonalmuseum byggesikke av strøtanker. Det bygges av vedtak, av bevilgninger,av arkitektkonkurranser, av avtaler og av forutsigbarhet.

Nå klarte altså Skei Grande å komme opp her og noken gang si feil. Det er ikke sånn at Oslo kommune fritt kanomregulere den tomten de har kjøpt av staten, til Deichman-ske, for den ble kjøpt under forutsetning av at den skullebrukes til kulturformål. Det var også grunnlaget for pris-settingen av tomten den gangen Oslo kommune kjøpte denav staten. Det var det som var grunnlaget også da. Så detvar ikke bare for Oslo kommune å omregulere den.

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Thommessen, Syversen og Skei Grande om at Stortinget fårbehandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.

3806 2009

Representanten har jo ikke greie på saken, og det måvære et minstekrav når man tar en helt annen linje enn detStortinget for øvrig går for, og skifter mening. Det er heltgreit å skifte mening, men å basere det på kunnskap er altsåikke dumt: at Deichmanske var for liten – feil, at UD harnoe med Oslo-tomten å gjøre – feil, at Deichmanske haddeet komplisert eierforhold – feil, at man fritt kunne omre-gulere i forhold til kulturformål – feil, at det er Samtids-kunstmuseet som har størst behov for nybygg – feil. Femfeil i løpet av en halvtimes debatt er jammen meg ganskegodt gjort! Det tror jeg er ny stortingsrekord, og det passerjo bra at det kommer den siste uken.

Dette er den største byggesaken på kulturområdet sidenOperaen. Da kan man ikke bare snu kappen etter vindenselv om noen hundre demonstranter ringer og sender e-posttil Trine Skei Grande eller oss andre. Da må man værelitt rakrygget. Man må vise litt forutsigbarhet. Jeg må barespørre Skei Grande: Hvorfor var det så om å gjøre for for-rige regjering å smelte disse ulike institusjonene, Museetfor samtidskunst, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet,Ariktekturmuseet og Riksutstillingene, sammen i én sam-menslutning, som det i hvert fall var store protester mot,hvis man ikke skal få ut av det synergien i felles verksted,felles publikumslokaler, felles tilrettelegging for funksjons-hemmede, felles restaureringsarbeider, felles infrastrukturosv.? Det er jo nå vi virkelig kan få det positive ut av densammenslåingen, ikke bare det trøblete, som stort sett harvært dominerende så langt.

Det ville være veldig fint om Skei Grande kunne si hvor-for det var viktig å legge denne byrden på alle de ansatte iNasjonalmuseet i så mange år, når det som skulle være lyseti tunellen, nemlig et flott felles bygg, som ledelsen ønsketseg, som de ansatte ønsket seg, nå skal skyves ut i det blå.Det synes jeg er å holde folk for narr rett og slett.

Presidenten: Trine Skei Grande har hatt ordet to gangerog får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [00:45:58]: Hvis statsråden slut-ter å fortelle usannheter om meg, skal jeg slutte å fortellehele sannheten om ham.

Poenget her er at vi, som statsråden, har støttet den sam-menslåinga. Men den sammenslåinga forutsetter ikke at altskal i ett lokale. Den sammenslåinga fører faktisk til at vihar bygd et eget arkitekturmuseum, så alt kommer aldritil å være i samme lokale. Arkitekturmuseet fungerer heltperfekt.

Men det man ikke er villig til å diskutere, er at de gamlebyggene også har en verdi, de gamle byggene var faktisken del av løsningen tidligere. Det setter man bare en strekover og lar være å bry seg noe om. Så her ser vi statsrå-den sånn som statsråden egentlig er, og sånn som statsrå-den ønsker å opptre. Men med sine siste innlegg nå er detklart at han gjør dette til en valgkampsak. Han gjør det tilen valgkampsak hvorvidt man skal ture fram på dette viseteller om man faktisk skal ta byen, kunstnere og ansatte somikke har den samme meninga som statsråden, med på løpet.Det tror jeg nok godt vi skal klare å gå inn i en valgkampmed. Jeg er i hvert fall veldig komfortabel med det.

Presidenten: Olemic Thommessen har hatt ordet toganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [00:47:13]: Jeg vil gjernekomme tilbake til stillingtagen til den gamle bygningsmas-sen på Nasjonalgalleriet. Jeg fikk ikke noe svar på det. Nårstatsråden nå skal ha ordet, ber jeg om et synspunkt på omstatsråden faktisk vil ta noen initiativ for å innarbeide detnåværende Nasjonalgalleriet i det nye nasjonalmuseet, omhan kan tenke seg å gå videre med et arbeid for å se hvor-dan det kan gjøres, og hvordan man kan ivareta den gamlebygningsmassen også til utstillingsformål, eller om det vir-kelig er slik at han har tenkt å levne den gamle bygnings-massen – jeg hadde nær sagt på lykke og fromme – en slagsåpen diskusjon om hva man skal finne på å ha der. Jeg harhørt mange gode forslag, alt fra juridisk lesesal til mer fri-vole forslag. Men i alle fall: Jeg vil gjerne ha statsrådenssvar på disse problemstillingene.

Statsråd Trond Giske [00:48:24]: La meg først få inn-rømme at jeg tok feil. Jeg trodde at fem feil i løpet av enhalv times debatt var den rekorden som kunne settes. Detvar galt. Det var seks, for Skei Grande sa i sitt innlegg atsammenslåingen har ført til bygging av Arkitekturmuseet.Det er feil. Bygging av Arkitekturmuseet var bestemt førsammenslåingen og er heller gjort på tross av sammenslåin-gen enn på grunn av den, bl.a. med en sjenerøs privat gavetil Arkitekturmuseet. Så vi får korrigere: Seks feil i løpetav en halv times debatt er ny norsk stortingsrekord.

Så til Olemic Thommessen: Ja, jeg er like opptatt somham av at Nasjonalgalleriet skal brukes til fornuftige formål.Noe av bygningen kan jo faktisk også brukes til kunstfor-mål, altså billedkunst og tekstiler, det som krever en høye-re fuktighet enn i dag, uten store bygningsmessige endrin-ger. Det er vel ca. 65 pst. av bygget, så vidt jeg husker, somganske enkelt kan tilrettelegges for det. Resten av byggetmå, hvis man ikke skal ta enorme ombygginger, brukes tilandre formål som ikke er avhengige av den type fuktig-het. Det kan også brukes til den historiske kunsten. Det erStatsbygg som eier dette bygget, så vi sitter for så vidt iførersetet og bestemmer dette.

En fordel med at vi bygger helt nytt på Vestbanen, er atvi – i motsetning til i Sverige, hvor de nå tenker å restaure-re sitt gamle nasjonalgalleri, som blir like dyrt som et nytt,og hvor de antakelig må stenge hele sin virksomhet i syvår for å få restaurert det gamle huset – kan ha virksomhe-ten fullt oppdatert i Nasjonalgalleriet til den uken, den må-neden eller den perioden det tar å flytte til et fullt operativtnasjonalmuseum på Vestbanen. Så kan vi da raskt sette igang med det nødvendige restaureringsarbeidet i Nasjonal-galleriet for å tilrettelegge for en ny aktivitet i det. Men vihar da noen år på å diskutere det.

Når jeg sier at vi skal få innspill, at vi skal invitere byen,at vi skal invitere kunstnere og kulturarbeidere og kunst-nerorganisasjoner, skal ikke det skje på lykke og fromme.Det må være en fri debatt med mange forskjellige forslagdet inviteres til.

Tullinløkka vil jo med dette forslaget også bevares som

Em. 16. juni – Representantforslag fra repr. Thommessen, Syversen og Skei Grande om at Stortinget fårbehandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.

38072009

den åpne flotte plassen som byen har ønsket seg, som mangehar ønsket seg. Man har et fantastisk parkområde bak Uni-versitetet. Man har Historisk museum på andre siden avplassen. Dette kan bli et flott område i Oslo, som jeg trorosloborgere og tilreisende vil sette pris på.

La meg til slutt si at det sjelden er kjedelig når kultur-komiteen braker løs i stortingssalen. Det er også sånn aten regjering aldri blir bedre enn det opposisjonen presseross, utfordrer oss og stimulerer oss til, verken retorisk ellerhandlingsmessig.

I og med at dette er siste runden vi har i kulturkomiteen idenne perioden, har jeg lyst til å takke kulturkomiteens med-lemmer for engasjerte og friske debatter og godt samarbeidi mange store og viktige saker. De to sakene vi hadde tidli-gere i dag, digitaliseringsmeldingen og bibliotekmeldingen,viser også at vi finner sammen i veldig mange store og vik-tige saker. Jeg er sikker på at når valgkampen får lagt seg,finner vi godt sammen også i saken om Nasjonalmuseet.

Takk for godt samarbeid gjennom fire år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 30.(Votering, se side 3825)

S a k n r . 3 1 [00:51:35]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteenom fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen forførste byggetrinn av Nødnett (Innst. S. nr. 346(2008–2009), jf. St.prp. nr. 83 (2008–2009))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommuni-kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blirbegrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter tilstatsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer avRegjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne segpå talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid påinntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [00:52:42] (ordfører for saken):Som saksordfører vil jeg ta for meg flertallsinnstillin-gen som alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet, står bak.Jeg regner med at Fremskrittspartiet redegjør for sinemerknader og tar opp sitt forslag selv.

Jeg vil innledningsvis bemerke at denne saken blefremmet på tampen av vårsesjonen, og at to av partiene ikomiteen, Fremskrittspartiet og Høyre, i protokolltilførseli møte i transportkomiteen 8. juni, som er gjengitt i saken,avviser å behandle flere saker på grunn av kort behand-lingstid. I Justis- og politidepartementets svar på spørsmåltil saken fra Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen,er bakgrunnen for den korte behandlingstiden berørt. Jegvil gjerne framheve at flertallet i komiteen har vist storvelvilje for å få saken behandlet.

Så til selve saken. Stortinget vedtok i desember 2004

at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne inngå kon-trakt om første utbyggingsområde av et felles digitalt ra-diosamband for nød- og beredskapsetatene i politidistrik-tene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, SøndreBuskerud og Østfold.

I behandlingen av St.prp. nr. 30 for 2006–2007 vedtokStortinget at et første utbyggingstrinn for nytt digitalt nød-nett i Norge skulle igangsettes, og Justis- og politidepar-tementet fikk fullmakt til å inngå kontrakt om utbyggingi resten av landet med forbehold om at landsdekkende ut-bygging ikke kan igangsettes før evaluering av første trinner gjennomført og Stortinget eventuelt har vedtatt videreutbygging.

Stortinget har i tillegg til disse sakene blitt informertom status og framdrift og behandlet nødnett i flere sakeri perioden.

Saken vi skal behandle i dag, er forslag om at Stor-tinget gir Kongen fullmakt til å øke kostnadsrammen forførste byggetrinn av nødnettet med inntil 110 mill. kri forhold til gjeldende kostnadsramme for første bygge-trinn og totalrammen. Den framforhandlede kostnadsram-men for en landsdekkende utbygging av nødnett i to trinnble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 2004–2005 anslått til3,6 milliarder kr.

Årsakene til at det kan være behov for å øke rammener at– leverandøren som gjennomfører kontrakten, Nokia

Siemens Networks Norge AS, er ytterligere for-sinket i forhold til tidligere meldt

– etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjo-ner

– det er økt ressursbehov i DNK for oppfølging avleverandør

– det er økte kostnader knyttet til innføring i etatene– det er mulige behov for økt kapasitet i nettet og mu-

lige behov knyttet til styrket dekning av spesielleobjekter utover det som er spesifisert i kontrakten

– det er valutasvingningerKomiteen er blitt varslet om forsinkelser i prosjektet i

flere saker fra 2006 og til nå.Ut fra gjeldende framdriftsplan ligger det nå an til at

politiet vil ta nødnettet i operativ bruk fra tidligst fjerdekvartal 2009.

Flertallet i komiteen vil uttrykke sterk bekymring overat nødnettet ikke kan tas i bruk som planlagt. Forsinkel-sene er svært uheldige for samfunnet og for nødetatene,som har sterkt behov for det nye digitale radiosambandetsom skal erstatte de eksisterende analoge radionettene.

Etatene har nå ventet svært lenge på nytt nødnett. Dethar i denne tiden ikke vært investert i særlig grad i oppdate-ring av eksisterende nettverk. Flertallet i komiteen ser detderfor som viktig at første utbyggingstrinn nå blir ferdig-stilt og tas i bruk innenfor den framdrifts- og kostnadsplansom nå foreligger.

Det er DNK som har ansvaret for utbygging og for-valtning av nødnettet. De skal sørge for at forplikten-de framdriftsplaner blir fulgt opp av leverandøren, slik atnødetatene så langt som mulig kan planlegge å utføre sineoppgaver i tråd med forutsetningene, og de gjennomfører

Em. 16. juni – Fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett3808 2009

løpende vurderinger av kostnadsutviklingen i prosjektet.Vi legger til grunn at dette arbeidet følges opp videre,

og at Justis- og politidepartementet setter i verk eventuel-le nødvendige tiltak for å få ferdigstilt utbyggingstrinn 1innenfor de framdriftsplaner og kostnadsrammer som nåforeligger.

Komiteen ser det som viktig å holde seg orientert omutviklingen i prosjektet, og derfor ber flertallet om at enoppdatert status med framdriftsplan og kostnadsoversiktfor utbyggingstrinn 1 blir gitt Stortinget i forbindelse medframleggelse av statsbudsjettet for 2010.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at detetableres et nødnett som gir samfunnet, etatene og pub-likum den nødvendige tryggheten for at nød- og bered-skapsetatene kan løse sine oppgaver på en tilfredsstillendemåte, og at nødnettet fungerer etter intensjonene. Stortin-get har derfor vedtatt at det skal gjennomføres en evalue-ring av første utbyggingstrinn før et eventuelt vedtak omlandsdekkende utbygging fattes. Det er beskrevet i sakenat enkelte evalueringsaktiviteter allerede er gjennomførtog påbegynt. Det forutsettes at evalueringen gjennomfø-res som forutsatt og blir framlagt Stortinget til behandlingfør eventuell videre utbygging vedtas.

Jeg viser for øvrig til innstillingen og komiteens tilrå-ding.

Bård Hoksrud (FrP) [00:57:22]: Etter debatten i deforegående sakene skal man være forsiktig med å si at Re-gjeringen er arrogant, men det er i hvert fall ikke tvil om atman kan tenke seg det når man opplever gjentatte gangerat denne saken kommer tilbake til Stortinget og blir kjørtgjennom Stortinget med under 14 dagers behandlingstid!Det er faktisk slik at det snart begynner å se ut som atStortinget er blitt et ekspedisjonskontor for Regjeringen idenne typen saker.

Man kan også av og til begynne å lure på hvilken stats-råd som skal svare. Man opplever når man sender skrift-lige spørsmål, at det er én statsråd som svarer. Når mankommer i Stortinget, er det en annen statsråd som svarerfor denne viktige saken.

Jeg synes det er utrolig spesielt at man velger å kjøreen sak igjennom i Stortinget på under 14 dager. Man fåraltså én dag fra departementets og statsrådens svar til Stor-tinget til saken skal avgis i Stortinget. Det er den saksbe-handlingstiden som det politiske flertallet i Stortinget harvalgt for denne saken.

Jeg synes det er svært beklagelig. Jeg synes også deter beklagelig at når man til og med må stille tilleggsspørs-mål, får man svært kort tid på det. Og når også Stortingetskal behandle Nasjonal transportplan mellom den dagenman har fått svaret og dagen for avgivelse i komiteen, blirdet vanskelig å ettergå og kvalitetssikre de svarene manfår fra statsråden, men jeg forutsetter selvfølgelig at desvarene som er gitt, er grundige. Det virker tilforlatelig ogbra det som kommer, men selvfølgelig må vi ta forbeholdom at de svarene som er gitt fra statsråden, er korrekte.Jeg synes dette var viktig å ha med seg da jeg hørte påsaksordføreren, som foretok en grei redegjørelse i saken.

Så sier man at dette er alle nå enige om at vi må kjøre

videre på, men det er ikke veldig lenge siden Helsedirek-tøren var ute og sa at helseetaten faktisk vurderer å trek-ke seg fra hele samarbeidet fordi man er bekymret for denløsningen, og at man kanskje ikke klarer å få til de teknis-ke løsningene som man trenger for at dette skal bli et godtnødnett, som de ansatte og alle brukerne virkelig trengerfor å kunne gjøre jobben sin på best mulig måte.

Jeg har også lyst til å si at det er store utfordringer nårdet gjelder kostnadsbildet i saken. Vi vet bl.a. at NedreRomerike brann- og redningstjeneste har foretatt bereg-ninger som viser at det i hvert fall er en kostnadsøkningpå opp mot 75 pst. Og det var jo ikke det som var fore-speilet den gangen man valgte å si ja til dette. Så det erstore utfordringer her. Vi er også enig i at det er viktig åfå denne saken på plass, og sørge for at nettet kommer påplass så fort som overhodet mulig, men jeg håper ikke atdette skal være gjennomgangsmelodien, at man altså fårsaker direkte til Stortinget og får en uforholdsmessig dår-lig tid til å behandle saken på. Og som sagt, den gangensaken ble behandlet i 2006, hadde man svært kort tid tilbehandling i Stortinget – også den gangen var det 14 dager.

Saken er som sagt belyst flere ganger, bl.a. i statsbud-sjettet for 2009, men det er svært lite som står der. Jeg hargått gjennom alle statsbudsjettene fra Regjeringen, og deter svært lite som står om nødnettet. Det er på fra halvannentil under én side det står noe om nødnettet. Det er svært liteinformasjon som blir gitt til Stortinget. Så jeg synes at dedokumentene og den dokumentasjonen som foreligger, ersvært dårlig og lite tilfredsstillende når vi gang på gangopplever nye forsinkelser for innføring av det nye nødnet-tet. Vi har flere ganger fått forsikring om at nå tror man atman har ting på stell, nå er tingene i ferd med å kommepå plass, men nå sier man altså at man forventer at mantidligst kan starte opp i 2009. Vi har hørt helt andre tids-planer tidligere. Jeg synes at når man nå fortsatt ikke hardet på plass, og det fortsatt er store usikkerhetsmomenter,er det trist at ikke stortingsflertallet synes at det er fornuf-tig at Stortinget på egnet måte blir orientert underveis, slikat man kan forsikre seg om at den framdriften som mannå hele tiden får høre er på stell, faktisk er på stell også,og at man får det nødnettet på plass i løpet av 2009. Jegfrykter at man er langt ut i 2010 før man virkelig har fåttdet på plass. Det er som sagt et utrolig viktig verktøy somde som jobber innenfor redningsetatene, må få på plass,slik at de får det nødnettet de er blitt lovt i lang tid, at detfaktisk kommer på plass slik at de kan begynne å ta det ibruk.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presi-dentplassen.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tattopp de forslagene han viste til.

Statsråd Trond Giske [01:02:32]: La meg innled-ningsvis si at jeg forstår representanten Hoksrud godt.Dette er ikke noen heldig måte å behandle så omfattendesaker på, og hadde vi hatt informasjonen tidligere, så

Em. 16. juni – Fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett 38092009

hadde vi sjølsagt kommet til Stortinget tidligere, eller der-som stortingssesjonen hadde vært lengre, hvilket jeg trorde færreste ønsker seg, så hadde vi hatt bedre tid. Så dethar vært uheldige omstendigheter rundt dette. Det er ikkenoe ønske fra Regjeringen å ha en slik kort saksbehandlingi Stortinget. Desto viktigere er det selvsagt at vi får fullanledning til å komme tilbake til denne saken i statsbud-sjettet. Det er klart at det er vi som har lagt hodet på blok-ken dersom vi har lagt fram informasjon som skulle viseseg å være unøyaktig, så her vil helt sikkert hele Stortingetfå full mulighet til å gå de ulike elementene nøyere etteri sømmene når saken behandles ved senere anledninger.

Det er i St.prp. nr. 67 for 2008–2009 redegjort for sta-tus i utbyggingen av nødnettet. Det har nå blitt klart atdet er knyttet ytterligere utfordringer og forsinkelser tilprosjektet. Departementet ble kjent med behovet for øktkostnadsramme på et så sent tidspunkt at det ikke varmulig å fremme forslag om fullmakt til å øke kostnads-rammene på et tidligere tidspunkt. Det hadde jo vært na-turlig i revidert, men da hadde vi ikke nok kunnskapog hadde ikke fått kvalitetssikret den informasjonen vihadde.

Det viktigste er at Stortinget fortsatt står bak at vi fåret nytt nødnett. Det skal erstatte det eksisterende analogeradionettet og bidra til at nød- og beredskapsetatene kanløse sine oppgaver på en god måte. Dette er en stor inves-tering. Det er en enorm satsing for å sikre at nødetatenevåre kan gjøre en god jobb.

Staten inngikk en fastpriskontrakt med Siemens AS.Kontrakten skal gjennomføres av Nokia Siemens Net-works Norge AS. Leverandøren skal gjennomføre plan-legging og utbygging av radionettet, levere utstyr til kom-munikasjonssentraler og radioterminaler for brann, politiog helse, og videre sørge for at alle tekniske komponen-ter virker hver for seg og sammen, bygge opp og levereløpende operatørtjenester i nødnettets levetid, gi opplæ-ring og forestå en innføring av systemet i de tre etatene.Det skal gjennomføres en evaluering av første trinn knyttettil kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, øko-nomi og prosjektgjennomføring før Regjeringen eventueltlegger fram forslag for Stortinget om vedtak om videreutbygging.

Ved Stortingets behandling ble departementet gitt full-makt til å inngå kontrakt om utbygging av første trinnmed en kostnadsramme på 900 mill. kr. Det meste av ra-dionettet i første trinn er bygd. I Østfold og Follo po-litidistrikter, der radionettet er planlagt tatt i bruk først,er 81 av 84 stasjoner bygd. Det foregår testing av allefunksjoner, og av om dekningen i området er god nok.Politiet har tatt ni av sine ti kommunikasjonssentraleri bruk mot det ordinære telefonnettet og det gamle ra-diosystemet med gode resultater. Flere av kommunika-sjonssentralene til brann og helse forventes levert i løpetav 2009, og det er levert om lag 5 300 radiotermina-ler.

Utfordringene og forsinkelsene i prosjektet er nå særligknyttet til usikkerhet og framdrift ved utvikling av kom-munikasjonssentralene i brann og helse. Det ligger fort-satt an til at radionettverket vil være ferdig utbygd i løpet

av 2009, og at politiet vil ta Nødnett i operativ bruk fratidligst fjerde kvartal 2009.

Forsinkelsene har ført til at staten har måttet opprett-holde sin prosjektorganisasjon for oppfølging av leveran-døren lenger enn planlagt, og med større ressursinnsats.Foruten leverandørens forsinkelser knyttet til utbygging ogidriftsettelse av radionettet, har det vært knyttet utfordrin-ger til å få utviklet og levert alle de funksjonene som bleavtalt, og som ligger i kontrakten. Det er i tillegg avdekketbehov for endringer og tillegg i spesifikasjonene til kom-munikasjonssentralene til helse og brann. Disse utfordrin-gene lar seg ikke løse innenfor prosjektets gjeldende kost-nadsramme, og endringene og tilleggene anses nødvendigefor å kunne ta nettet i operativ bruk.

Leverandørens forsinkelse og nødetatenes endringsbe-hov kan resultere i høyere kostnader enn tidligere forut-satt, og det er derfor sannsynlig at første utviklingstrinnikke vil kunne ferdigstilles innenfor gjeldende kostnads-ramme, og at det derfor var behov for en fullmakt for åkunne øke kostnadsrammen med de ulike forholdene somligger til grunn:– endrede spesifikasjoner– økt ressursbehov i direktoratet– økte kostnader i etatene– mulig behov for økt kapasitet i nettet– mulig behov knyttet til styrket dekning av spesielle

objekter, og– valutakurssvingninger

Basert på våre beregninger indikeres det et samlet mer-behov på inntil 110 mill. kr. Det endelige behovet vilbli vurdert og klarlagt i løpet av sommeren 2009, etterat Direktoratet for nødkommunikasjon har gjennomførtforhandlinger med leverandøren. En eventuell økning avkostnadene antas ikke å medføre behov for økte bevilg-ninger i 2009, siden forsinkelsen har ført til at den ram-men som allerede er bevilget i budsjettet, ikke blir bruktopp.

Vi kommer selvsagt tilbake med saken i en mer grundigredegjørelse om hva som har skjedd i løpet av sommerenved høstens behandling av budsjettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [01:07:55]: Statsråden har værttydelig på at det er inngått veldig klare og tydelige kon-trakter når det gjelder ansvarsforhold. Jeg vil gjerne atstatsråden redegjør litt nærmere for hvorfor det er slik atdet medfører statlige kostnader på over 100 mill. kr eks-tra, fordi leverandørene har problemer. Er ikke dette kost-nader som burde ha vært dekket av leverandørene, sidende ikke klarer å levere det man har bestilt?

Jeg har også lyst til å stille spørsmål til statsråden omdet forhold at vi i vårt første brev til statsråden bad hamkonkretisere tidsperspektivet. Da fikk vi ingen tidsangi-velse, mens vi i neste svar fikk en tidsangivelse. Når manvet at det over flere år har vært problemer med nødnet-tet, skjønner jeg ikke helt hvorfor departementet måtte haen ny utredning om hvorvidt man skulle legge fram ensak for Stortinget eller ikke. Hadde det ikke vært fornuf-

Em. 16. juni – Fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett3810 2009

tig å orientere Stortinget umiddelbart, slik at man haddevært klar over at det faktisk kunne være en sak på vei tilStortinget?

Statsråd Trond Giske [01:08:57]: Så vidt jeg hus-ker, spurte Fremskrittspartiet etter en garanti for når dettekunne være på plass. Det kan vi ikke gi.

Det er ingen tvil om at leverandøren har store proble-mer med framdriften. Når vi ser på de store forskjellenepå de ulike anbudene, tror jeg kanskje at den prisen somden valgte leverandøren gav, i ettertid vil vise seg å væreproblematisk også for leverandøren. Det er en god pris forstaten. Det er selvsagt en juridisk mulighet for at vi kantrekke oss fra kontrakten fordi kontrakten er brutt, og såkan vi spare de pengene vi har igjen. Men vi anser dennekontrakten som såpass gunstig for staten og nødnettet også viktig for etatene og tryggheten i Norge at vi ønsker åfå det gjennomført. Derfor ønsker vi også å ha denne ram-men, slik at vi er trygge på at vi får dette i havn, delvisved at de statlige utgiftene øker ved at det blir forsinkel-ser, men også for å diskutere med leverandøren hvordanvi kan få dette på plass.

Dette er et kjempeløft for dem som jobber med vårtrygghet og sikkerhet til daglig, og det er viktig at vi får detgjennomført. Denne fullmakten sørger for at vi får dettetrygt i havn.

Bård Hoksrud (FrP) [01:10:07]: Jeg vil takke stats-råden for svaret, men jeg har lyst til å utfordre statsrådenom driftskostnadene, for det sa statsråden ingenting om isitt innlegg.

Vi vet at Nedre Romerike brann- og redningsvesen harberegnet at kostnadene for kommunene vil øke med 75 pst.ved innføring av det nye nødnettet. Det er langt fra de for-utsetningene som lå der. Jeg tror at man i mange kommu-ner etter hvert kan risikere at man kvier seg for å innførenødnettet i brann- og redningstjenestene og i helsetjenes-ten hvis man ikke får kompensasjon på en eller annen måtefra storting og regjering. Jeg lurte på om statsråden kan sinoe om hva han tenker om de enorme kostnadsøkningene.

Statsråd Trond Giske [01:10:48]: Dette er jo ting somnaturlig hører hjemme i den evalueringsrunden vi skal hafør vi endelig beslutter å gjennomføre hele prosjektet.

Jeg tror at vi må ta inn over oss at nettene i et moder-ne samfunn er veldig sårbare, og at vi må ha et høyeresikkerhetsnivå, særlig når det gjelder driftssikkerhet. Allevi som bruker vanlig mobiltelefon, vet hvor forargelig deter når kontakten brytes, og vi plutselig blir uten dekningfordi nettet ligger nede. Det har vi rett og slett ikke rådtil når det gjelder brann og helse, de viktigste trygghets-funksjonene rundt livet vårt. Vi vet at samfunnet blir mersårbart, så dette er en kostnad vi er nødt til å ta. Vi fårselvsagt diskutere hvordan dette skal fordeles på de ulikeetatene og de ulike forvaltningsnivåene osv., men det fårvi god tid til. Jeg er glad for at Stortinget har gitt bred til-slutning til at vi skal etablere et slikt nett. Jeg tror at deti ettertid vil vise seg at Regjeringen, i hvert fall når detgjelder første trinn, har fått en kontrakt som prismessigvil vise seg å være svært gunstig for staten. Jeg er sikkerpå at Hoksrud er enig med meg i at det er viktig å brukeoffentlige penger på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 31.(Votering, se side 3826)

Etter at det var ringt til votering, sapresidenten: Stortinget skal nå votere i sakene på

dagens kart.

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt:

Som medlemmer og varamedlemmer til forberedendefullmaktskomité velges:

Medlemmer: Personlige varamedlemmer:

1. Bendiks H. Arnesen, leder Svein Roald Hansen2. Marit Nybakk Lise Christoffersen3. Sigvald Oppebøen Hansen Torfinn Opheim4. Eirin Faldet Hilde Magnusson Lydvo5. Arne L. Haugen Terje Aasland6. Torny Pedersen Marianne Aasen7. Anders Anundsen, nestleder Bård Hoksrud8. Ulf Leirstein Christian Tybring-Gjedde9. Morten Høglund Vigdis Giltun

10. Elisabeth Aspaker Ivar Kristiansen11. Gunnar Gundersen Elisabeth Røbekk Nørve12. Geir-Ketil Hansen May Hansen13. May-Helen Molvær Grimstad Ola T. Lånke14. Inger S. Enger Rune J. Skjælaaen15. Anne Margrethe Larsen André N. Skjelstad

Em. 16. juni – Voteringer 38112009

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram 13 for-slag. Det er– forslagene nr. 1 og 2, fra Åge Starheim på vegne av

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti ogVenstre

– forslagene nr. 3–6, fra Åge Starheim på vegne avFremskrittspartiet, Høyre og Venstre

– forslagene nr. 7–11, fra Åge Starheim på vegne avFremskrittspartiet og Høyre

– forslag nr. 12, fra Åge Starheim på vegne av Frem-skrittspartiet

– forslag nr. 13, fra Kari Lise Holmberg på vegne avHøyre og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 13, fra Kristelig Folkeparti.Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en reformsom innbærer at de regionale helseforetakene leg-ges ned og at ressurser og makt flyttes til de lokalehelseforetakene.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 86mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.20.33)*

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fraFremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om enegen forvaltningsdomstol/et eget forvaltningstilsyn forå behandle klager etter kommunale planvedtak.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.20.50)

Presidenten: Vi skal så votere over forslagenenr. 7–11, fra Fremskrittspartiet og Høyre.Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for-slag om å etablere en ny forvaltningsstruktur med bareto folkevalgte nivåer, stat og kommune.»

*Ny votering, voteringsutskrift kl. 01.22.52, se side 3813.

Forslag nr. 8 lyder:«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for

Stortinget en sak om at oppgaver innenfor miljø, land-bruk og naturforvaltningen overføres fra Fylkesmannentil kommunene.»

Forslag nr. 9 lyder:«Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsord-

ning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalgfor å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelseav regelverket for offentlige anskaffelser.»

Forslag nr. 10 lyder:«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for

Stortinget om å oppheve boplikten og fjerne prisregu-leringen på landbrukseiendommer.»

Forslag nr. 11 lyder:«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi-

ge lovendringsforslag slik at konsesjonsmyndighet foralle kraftverk opp til 1 MW delegeres til den enkeltekommune.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.21.07)

Presidenten: Det skal så voteres over forslagenenr. 3–6, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:«Stortinget ber Regjeringen etablere følgende mål-

settinger for bedre åpningstider i offentlig sektor somskal være gjennomført før 2010:

Statlige kontorer med stor publikumspågang skalvære åpne til kl. 1800 på hverdager og i noen tilfeller pålørdager. Eksempler: trafikkstasjoner, Skatteetaten, Ar-beidstilsynet, passhenvendelser, toll- og avgiftsetaten.

Alle statlige kontorer med publikumshenvendelserskal i løpet av denne stortingsperioden ha løsninger fortelefonbetjening fram til kl. 1800 på hverdager og frakl. 1000 til kl. 1400 på lørdager. Eksempler: Husban-ken, Statens lånekasse for utdanning, Brønnøysund-registrene, Fylkesmannen, Statens forurensningstilsyn,Arbeidstilsynet.»Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stor-tinget en oppgaveliste med oppgaver som er aktuel-le å flytte fra staten og til kommunesektoren i pe-rioden 2010 til 2020, med et særlig fokus på mersammenhengende kjeder av velferdsoppgaver.»Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen etablere en uavhengigkonkurransenemnd som skal kunne omgjøre vedtak påfaglig grunnlag.»Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin-get en egen melding om en fremtidsrettet landbrukspo-litikk.»

Em. 16. juni – Voteringer3812 2009

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre blemed 60 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.21.23)

Presidenten: Det skal nå voteres over forslagenenr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke-parti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber Regjeringen bruke økonomiske in-

centiver for å stimulere kommuner til å slå seg sam-men.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at innbygger-ne kan få gitt elektronisk politianmeldelse på Inter-nett.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.21.39)

Bent Høie (H) (fra salen): Jeg tror ikke voteringen overForslag nr. 13 gikk helt riktig for seg.

Presidenten: Presidenten vil da foreslå at det vo-teres på nytt over forslag nr. 13, fra Høyre og KristeligFolkeparti.

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 80mot 23 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.22.52)

Komiteen hadde innstilt:

St.meld. nr. 19 (2008–2009) – Ei forvaltning for de-mokrati og fellesskap – vedlegges protokollen.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Anders Anund-sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslagsom endrer lønnsfastsettelsen for embetsdommere slikat den blir lik ordningen for dommere i Høyesterett.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi-teens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:103 (2008–2009) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, SolveigHorne, Thore A. Nistad og Anders Anundsen om end-ring i ordningen for embetsdommeres lønnsfastsettelse –bifalles ikke.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifaltmed 79 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.23.50)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram niforslag. Det er– forslagene nr. 1–5, fra Øyvind Korsberg på vegne av

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti ogVenstre

– forslag nr. 6, fra Øyvind Korsberg på vegne avFremskrittspartiet, Høyre og Venstre

– forslagene nr. 7–9, fra Ingebrigt S. Sørfonn på vegneav Kristelig FolkepartiDet voteres over forslagene nr. 7–9, fra Kristelig Fol-

keparti.Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa snarast fremma forslagsom sikrar at ideelle verksemder som yter helse- ogomsorgstenester, herunder barnevernstenester, vert un-natekne frå kravet om anbod i lov om offentlegeanskaffingar.»Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa snarast sikra at HelseSør-Øst følgjer den avtalepraksisen for helse- og om-sorgstenester som dei andre helseregionane følgjer.»Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa om snarast å fremmaforslag som sikrar at den kommunale eigenandelen påideelle rusbehandlingsplassar vert fjerna, slik at kom-munane vert stilt overfor den same økonomiske situa-sjonen uavhengig av om kommunen nyttar ein ideelleller ein statleg institusjon.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 7stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.24.28)

Em. 16. juni – Voteringer 38132009

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fraFremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest innføre krav omat det regelmessig gjennomføres anbudskonkurranserom kjøp av offentlig tjenestepensjon.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre blemed 61 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.24.46)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1–5,fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti ogVenstre.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber Regjeringen, senest i statsbudsjet-

tet for 2010, å innføre plikt til forenklet kunngjøringved innkjøp mellom den nasjonale terskelverdien foranbudsplikt og 100 000 kroner, og legge til rette for eneffektiv ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur fordette.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene forelektronisk handel på ulike områder og etablere ambi-siøse mål med tilhørende tiltak.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsord-ning for offentlige anskaffelser.»Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning slikat innkjøpsprotokoller for kjøp over 100 000 kroner bliroffentliggjort.»Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en hensiktsmes-sig ordning om offentliggjøring av hvilke leverandørersom leverer varer og tjenester til offentlig sektor.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.25.06)

Komiteen hadde innstilt:

St.meld. nr. 36 (2008–2009) – om Det gode innkjøp –vert å leggja ved møteboka.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt:

Stortinget samtykkjer i at kostnadsramma for nytt in-formatikkbygg ved Universitetet i Oslo (IFI2) vert aukamed 151,5 mill. kroner til 1 357,5 mill. kroner i prisnivåpr. juli 2009.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram seksforslag. Det er– forslagene nr. 1 og 2, fra Arne Sortevik på vegne av

Fremskrittspartiet og Høyre– forslagene nr. 3–5 er forslag inntatt på side 6, annen

spalte i innstillingen, fra Arne Sortevik på vegneav FremskrittspartietPresidenten gjør oppmerksom på at det siste forslaget

– som da blir forslag nr. 6 – ved en feil ikke har kom-met med under punkt 2 i innstillingen, under forslag framindretall.

Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Fremskrittspar-tiet.

Forslag nr. 3 lyder:«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen

sak om vedlikeholdsmessig opprustning av dagensstam- og riksveinett basert på statlige finansieringsord-ninger.»Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnads-økning på vegprosjektet Krosby–Knapstad i Østfold på130 mill. kroner fullt ut dekkes av staten.

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om fullstatlig finansiering av hele prosjektet uten bruk av bom-penger basert på budsjettmessig inndekning i statsbud-sjettet for 2010. Stortinget legger til grunn at statenom nødvendig forskotterer midler for å sikre frem-drift av prosjektet og at innkreving av bompenger tilfinansiering av prosjektet opphører.»Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget godkjenner ikke forlenget innkreving ieksisterende bompengeordning i Kristiansand.»Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget godkjenner grunnerverv til etappe 2på Ringveg vest i Bergen. Stortinget godkjenner ikkegrunnerverv for etappe 2 for Bybanen i Bergen.

Stortinget ber Regjeringen sørge for samordning avBybaneprosjektet i Bergen, jf. St.prp. nr. 75(2004–2005) og Innst. S. nr. 94 (2005–2006), med ut-vikling av nærtrafikk med jernbane i Bergensregionen.Stortinget legger til grunn at staten overtar ansvaret forutbygging av prosjektet.»

Em. 16. juni – Voteringer3814 2009

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.26.23)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget godkjenner ikke overføring av øvrige

riksveier og riksveiferjer til fylkeskommunene og tilOslo kommune. Stortinget ber Regjeringen gjennom-føre nødvendige tiltak for å reversere gjennomførte til-tak og stoppe planlagte tiltak knyttet til forvaltningsre-formen innenfor samferdselssektoren.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at bomstasjonpå fv 311 nord for krysset mellom fv 311 Osloveien ogfv 7 Brevikveien straks blir fjernet.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.26.42)

Komiteen hadde innstilt:

Stortinget samtykkjer i at:1. riksveg med tilhøyrande gang- og sykkelveg som går

fram av vedlegg 1 i St.prp. nr. 72 (2008–2009), blirmed heimel i veglova § 62 tredje ledd omklassifi-sert til fylkesveg, i Oslo kommunal veg, med verk-nad frå 1. januar 2010, med unntak av rv 3/rv 25Løten–Hamar, rv 13/rv 55 Oppheim–Hella–Sogndalog rv 94 fram til tunnelinnslaget på Mellandet, somframleis skal vere riksveg, og rv 4 sør for Sinsenkrysseti Oslo som vert omklassifisert til kommunal veg.

2. veg med tilhøyrande gang- og sykkelveg som går framav vedlegg 2, blir med heimel i veglova § 62 tredjeledd teken opp som riksveg frå 1. januar 2010

3. Samferdselsdepartementet fastset med endeleg verk-nad kor riksveg tek slutt.

4. prosjektet E18 Krosby–Knapstad i Østfold blir gjen-nomført basert på revidert kostnadsramme.

5. Bompengeselskapet får høve til å forlengje eksiste-rande bompengeordning i Kristiansand, maksimalt utvårsesjonen 2010. Vilkåra går fram av St.prp. nr. 72(2008–2009) og Innst. S. nr. 312 (2008–2008).

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartietog Høyre ønsker å stemme imot punktene 1–3, og atFremskrittspartiet ønsker å stemme imot punktene 4 og 5.

Vo t e r i n g :

1. Komiteens innstilling til punktene 1–3 ble bifaltmed 60 mot 40 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.27.11)

2. Komiteens innstilling til punktene 4 og 5 ble bifaltmed 76 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.27.34)

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik sattfram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget samtykker i bygging av prosjekt og

gjennomføring av tiltak som omtalt i St.prp. nr. 77(2008–2009) basert på full statlig finansiering.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at prosjekt og tiltak startesså snart som mulig basert på forskottering av statligemidler. Stortinget legger til grunn at sak om statlig fi-nansiering av Kvammapakken innarbeides i statsbud-sjettet for 2010.»Det voteres alternativt mellom disse forslagene og

komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

IStortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve

til å krevje inn bompengar til delvis bompengefinan-siering av Kvammapakken etter vilkåra i St.prp. nr. 77(2008–2009) og Innst. S. nr. 342 (2008–2009).

IISamferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av-

tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar forfinansieringsordninga.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifaltmed 80 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.28.04)

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Arne Sorteviksatt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget samtykker i bygging av prosjekt og

gjennomføring av tiltak som omtalt i St.prp. nr. 78(2008–2009) om Bømlopakken basert på full statlig fi-nansiering av de omtalte prosjekter og tiltak knyttet tilriksveinettet.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at prosjekt og tiltak startesså snart som mulig basert på forskottering av statligemidler. Stortinget legger til grunn at sak om statlig fi-

Em. 16. juni – Voteringer 38152009

nansiering av Bømlopakken innarbeides i statsbudsjet-tet for 2010.»Det voteres alternativt mellom disse forslagene og

komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

IStortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve

til å krevje inn bompengar til delvis bompengefinansieringav Bømlopakken etter vilkåra i St.prp. nr. 78 (2008–2009)og Innst. S. nr. 343 (2008–2009).

IISamferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av-

tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar forfinansieringsordninga.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifaltmed 80 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.28.36)

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik sattfram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget samtykker i att bygginga av E6 på strek-

ninga Dal–Minnesund i Akershus og Skaberudkrysseti Hedmark gjennomføres som omtalt i St.prp. nr. 82(2008–2009) og basert på full statlig finansiering.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at prosjektet startes så snartsom mulig basert på forskottering av statlige midler.Stortinget legger til grunn at sak om statlig finansieringav E6 på strekninga Dal–Minnesund i Akershus og Ska-berudkrysset i Hedmark innarbeides i statsbudsjettetfor 2010.»Det voteres alternativt mellom disse forslagene og

komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

IStortinget samtykker i at bompengeselskapet får løyve

til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bom-pengefinansiering av utbygginga av E6 på strekningaDal–Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hed-mark etter vilkåra i St.prp. nr. 82 (2008–2009) og Innst.S. nr. 344 (2008–2009).

IISamferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av-

tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar forfinansieringsordninga.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifaltmed 80 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.29.05)

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Arne Sorteviksatt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla-get lyder:

«IStortinget samtykker i bygging av prosjekt og gjen-

nomføring av tiltak som omtalt i St.prp. nr. 85(2008–2009) om trinn 1 av Miljøpakke for transport iTrondheim. Stortinget legger til grunn at dette base-res på full statlig finansiering av de omtalte prosjekterog tiltak knyttet til dagens riksveinett og uten bruk avbompenger og eller rushtidsavgift.

IIStortinget samtykker i at prosjekt og tiltak startes

så snart som mulig basert på forskottering av statli-ge midler. Stortinget legger til grunn at sak om stat-lig finansiering av trinn 1 av Miljøpakke for transporti Trondheim innarbeides i statsbudsjettet for 2010.

IIIStortinget avviser at det skal åpnes for bruk av lokalt

finansieringstilskudd på omsetning av drivstoff.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.29.36)

Komiteen hadde innstilt:

IStortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve

til å krevje inn bompengar til delvis bompengefinansie-ring av miljøpakke for transport i Trondheim etter vil-kåra i St.prp. nr. 85 (2008–2009) og Innst. S. nr. 347(2008–2009).

IISamferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av-

tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar forfinansieringsordninga.

Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme motinnstillingen, og det vil Fremskrittspartiet også gjøre.

Em. 16. juni – Voteringer3816 2009

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble bifalt med 67 mot 36 stem-mer.

(Voteringsutskrift kl. 01.30.00)

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Harald T. Nes-vik satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.Forslaget er omdelt i salen.

Presidenten har oppfattet det slik at en samlet komitéstår bak det forslaget som komiteens leder har framsatt,og at det kommer til erstatning for innstillingens forslagtil vedtak under II.

Komiteen hadde innstilt:

IStortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdeparte-

mentet og Kommunal- og regionaldepartementet får full-makt til å gjøre endringer i bevilgningen til kommuneneog trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fy-sioterapi fra 1. juli 2009 på grunnlag av eventuelle avtalermed Den norske legeforeningen, Norsk Psykologiforeningog Norsk fysioterapeutforbund fra samme dato.

IIBestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdeparte-mentet i 2009 kan foreta bestillinger utover gitte bevilg-ninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger oggammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap Post Betegnelse Samlet ramme

710 Nasjonalt folkehelseinstitutt21 Spesielle driftsutgifter 470 mill. kroner»

Presidenten: Det voteres samlet over I og forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«IIBestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2009 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger,men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap Post Betegnelse Samlet ramme

710 Nasjonalt folkehelseinstitutt21 Spesielle driftsutgifter 830 mill. kroner»

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling til I og forslaget fra Fremskritts-partiet til II ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Innstillingens forslag til vedtak underII bortfaller som følge av at forslaget er vedtatt.

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten har Olav GunnarBallo satt fram tre forslag på vegne av Høyre, SosialistiskVenstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Under debatten har Heikki Holmås fra Sosialistisk Ven-streparti opplyst at partiet vil følge Arbeiderpartiet ogSenterpartiet i voteringene.

Det voteres først over forslagene nr. 1–3, fra Høyre,Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venst-re.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber Regjeringen utvikle standarden for

elektronisk postjournal slik at individualiserende kjen-netegn ved enkle grep kan erstattes med generertepseudonymer.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette et morato-rium mot etablering av nye helseregistre inntil dagensregistre er gjennomgått.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en løsningmed såkalt elektronisk kjernejournal hvor den enkeltekan samtykke til at livsnødvendige opplysninger kanlagres pseudonymisert og kryptert.»

Em. 16. juni – Voteringer 38172009

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kriste-lig Folkeparti og Venstre ble med 76 mot 27 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.31.30)

Komiteen hadde innstilt:

IStortinget ber Regjeringen om å sikre pasientens rett

til at personsensitive helseopplysninger ikke formidles ipåhør av andre, blant annet under legevisitter.

IIStortinget ber Regjeringen legge til rette for opplæ-

rings- og holdningsskapende tiltak for at taushetspliktenskal etterleves, eksempelvis som del av kvalitetssikrings-arbeidet i helseforetakene.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling til I og II ble enstemmig bi-falt.

Videre var innstilt:

IIIStortinget ber Regjeringen om en redegjørelse for hvor

stort behovet for tilgang til pasientjournaler på tvers avhelseforetakene faktisk er.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Sosia-listisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre stårbak innstillingen.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling til III ble med 53 mot 50 stemmerikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.33.07)

Votering i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Jan-Henrik Fredrik-sen satt fram 55 forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber Regjeringen innføre et helhetlig fi-

nansieringssystem i rusomsorgen, som gjør at pengenefølger den enkelte pasient til de steder hvor behandlingog ettervern forekommer, og at finansieringsansva-ret for hele behandlings- og ettervernsløpet tilleggesstaten.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en egen til-skuddsordning for bygging av boliger for rusmiddel-

misbrukere etter modell fra tilskuddsordningen foromsorgsboliger.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å igangsette prø-veprosjekt knyttet til forebyggende programmer ettermodell fra Supra-F-prosjektene i Sveits.»Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette prosjekterrettet mot mødre etter modell fra FemmeTICH-prosjek-tene i Sveits.»Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette en evalue-ring av det forebyggende arbeidet knyttet til rus, samtiverksette tiltak for å heve debutalderen for bruk avrusmidler, herunder lage et eget undervisningsoppleggfor ungdomsskolen for å øke kompetansen knyttet tilskadevirkningene av rus.»Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at organisa-sjoner som jobber målrettet med rusproblematikk blantbarn og unge, blir gitt gode økonomiske rammevilkårgjennom en tilskuddsordning.»Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre tiltak som heverkompetansen knyttet til rusmiddelmisbruk på arbeids-plassen.»Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre tiltak som økerbevisstgjøringen knyttet til sykdommen alkoholisme.»Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak somsørger for at fastlegene og andre deler av primærhelse-tjenesten øker sin kompetanse når det gjelder å avdekkerusproblemer blant pasientene.»Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak somsørger for økt bruk av lavintensive intervensjonerknyttet til alkoholismeproblematikken.»Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre et takstsystemfor offentlige ettervernstjenester, som også utløser fi-nansiering for tjenester som frivilligheten bidrar med,etter avtale med Nav.»Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at LAR gjø-res lettere tilgjengelig for dem som oppfyller krave-ne.»Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at LAR ikkehar for rigide og strenge krav til sidemisbruk av mildererusfrimidler.»Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det er denenkeltes rushistorie som er avgjørende for hvorvidtman kommer inn i LAR-systemet.»Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at ventetidenebåde på søknad og behandling i LAR reduseres til etminimum.»

Em. 16. juni – Voteringer3818 2009

Forslag nr. 16 lyder:«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det eksis-

terer en helhetlig rehabiliteringsplan gjennom obliga-torisk bruk av individuell plan for pasienter i LAR-behandling.»Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasien-trettighetene gjøres gjeldende og følges for pasienteromfattet av LAR.»Forslag nr. 18 lyder:

««Stortinget ber Regjeringen foreta en vurderingknyttet til å utvide praksisen med å bruke behandlings-dommer, både hva gjelder omfang og grupper.»Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en plikt for po-litiet til å følge berusede/rusede mindreårige hjem tilvedkommendes foreldre.»Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kapasite-ten ved psykiatriske sikkerhetsavdelinger i alle lan-dets helseregioner økes, slik at man på kort varselkan ta imot psykisk syke innsatte fra fengselsvese-net.»Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak somsørger for at pasienter med rusproblemer blir gitt denbehandlingen de har krav på i henhold til pasientrettig-hetsloven.»Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at retten tilindividuell plan gjøres obligatorisk, og at det iverkset-tes tiltak som gjør at individuell plan blir utarbeidettidlig i behandlings-/tiltaksforløpet.»Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurderingknyttet til tvangsbehandling av rusmiddelmisbruke-re og fremme en sak for Stortinget om dette innenutgangen av 2009.»Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak somsørger for at primærhelsetjenesten og skoleverket fårøkt kompetanse knyttet til problematikken rundt barnav rusmiddelmisbrukere.»Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak somhever kapasiteten og omfanget av tilbud til barn avrusmiddelmisbrukere.»Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for en evalue-ring knyttet til det statlige og kommunale barnever-nets håndtering av barn i familier med rusproblema-tikk.»Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette nødvendigetiltak for å heve kompetansen knyttet til problematik-ken rundt barn av rusmiddelmisbrukere i barne- ogungdomspsykiatrien.»Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at

alle landets innbyggere har tilgang til familievern,uavhengig av den enkeltes bostedsadresse.»Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at rusmiddel-misbrukere får én saksbehandler å forholde seg til i helebehandlings- og ettervernsforløpet.»Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det øko-nomiske finansieringsansvaret for forebygging, etter-vern og behandling av rusmiddelmisbrukere overførestil Nav.»Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en egen koor-dinator i Nav med ansvar for utarbeidelse av individuel-le planer for innsatte før løslatelse og med oppfølgingetter løslatelse. Det vil være viktig at slik oppfølgingskjer i god tid før løslatelse.»Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag ommer langsiktige og forutsigbare finansieringsordningerfor å sikre et bredere og bedre tilbud innen yrkesrettetrehabilitering for rusmiddelmisbrukere.»Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for å gi unge medtiltak etter barnevernsloven rett til tiltak fram til fylte23 år.»Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag slikat ansvaret for økonomisk sosialhjelp overføres frakommunen til staten, at det innføres normerte satserlikt for hele landet som er høyere enn dagens anbefaltesatser, og at ansvares legges inn under Nav.»Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjen-nomgang av tilskuddsordningene til arbeidsgiverne,med sikte på å utarbeide bedre og mer treffsikretilskuddsordninger.»Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige end-ringer i dagens regelverk slik at arbeidsgivere sikreslønn fra Nav fra første fraværsdag slik tilfellet er forandre med kronisk sykdom.»Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgangav dagens regelverk med sikte på å kunne tilpasse bru-ken av arbeidsmarkedstiltak rettet mot rusmiddelmis-brukere som er under LAR-behandling.»Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at tidligererusmiddelmisbrukere gis samme ordninger som psy-kisk syke.»Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det iverk-settes nødvendig kompetanseheving innen rehabilite-ringssystemet, slik at hjelpeapparatet sikres nødvendigkunnskap og kompetanse for å hjelpe rusmiddelmis-brukere med gjeldsproblemer.»Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang

Em. 16. juni – Voteringer 38192009

av det offentliges rutiner og opptreden som kreditormed sikte på å skape bedre, ensartede og mer humanerutiner.»Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgangav de tilfeller der det offentlige har forrang som kre-ditor eller panthaver, vurdere hensiktsmessigheten ogpå bakgrunn av dette fremme nødvendige forslag omendringer.»Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering avmulige forbedringer ved sentralisering av namsmanns-oppgaven med sikte på bedret kompetanse og mereffektiv saksbehandling både i tid og kostnad.»Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at frister i for-bindelse med behandling av gjeldsordning overholdesmed hensyn til lov og dagens fastsatte krav, slik det ogsåble påpekt i Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:5(2005–2006).»Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering avhensiktsmessigheten av å slå sammen de ulike trekk-instanser i gjeldsforhold til én trekkinstans.»Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen avsette forskningsmid-ler til å kartlegge måloppnåelse knyttet til ulike insti-tusjonsmodeller og forebyggingstiltak innenfor rusom-sorgen.»Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for åsikre adekvate og riktige ventelistedata for rusbehand-ling.»Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kapasitetenknyttet til avrusning/avgiftning økes, slik at ventetidenreduseres.»Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasientersom kommer til akuttinnleggelse, blir gitt mulighetentil behandlingstilbud umiddelbart etter endt oppholdved rusakutten.»Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at private ogideelle rusinstitusjoner likestilles med offentlige insti-tusjoner, og at pengene følger brukeren til den institu-sjonen som blir benyttet.»Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en godkjen-ningsordning for rusinstitusjoner.»Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en avtalepliktmellom behandlingsinstitusjon og den enkeltes hjem-kommune hva gjelder ettervern fra første dag etter endtinstitusjonsopphold.»Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for bedremuligheter knyttet til sosialisering i ettervernsforlø-pet for rusmiddelmisbrukere, blant annet ved å innfø-

re en takstordning for frivillige sponsorer/støttekontak-ter.»Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak somsørger for økte forpliktelser for rusmiddelmisbruke-re til å delta i hverdagsaktiviteter i ettervernsforlø-pet.»Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak somsørger for at pasienter med rusdiagnoser blir gitt infor-masjon om eksisterende NA- og AA-grupper.»Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for en kontinu-erlig evalueringsprosess av tiltakene, som sikrer atmåloppnåelsen er adekvat og hensiktsmessig.»Det voteres alternativt mellom disse forslagene og

komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:73 (2008–2009) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Harald T. Nesvik,Jan Arild Ellingsen og Robert Eriksson om en plan for enverdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus– vedlegges protokollen.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifaltmed 80 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.34.05)

Votering i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for-slag. Det er– forslag nr. 1 og 2, fra Sonja Irene Sjøli på vegne av

Høyre og Kristelig Folkeparti– forslag nr. 3, fra Laila Dåvøy på vegne av Kristelig

FolkepartiUnder debatten er forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig

Folkeparti, omgjort til et oversendelsesforslag. Forslagetlyder i endret form:

«Det henstilles til Regjeringen å sikre at det på na-sjonalt plan og varig basis blir gjennomført en nulltoler-anselinje overfor alle former for narkotikaomsetning.»Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re-

gjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.Det voteres over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti.Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen intensivere det narko-tikaforebyggende arbeidet gjennom å etablere et ANT-arbeid etter svensk modell, med kommunale, fylkes-kommunale og statlige forebyggende tiltak, i nært sam-arbeid med frivillige organisasjoner, rettet særlig motbarn og unge.»

Em. 16. juni – Voteringer3820 2009

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 7stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.34.51)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fraHøyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sikre at forebygging ogrusfrihet legges til grunn som hovedprinsippene i norskruspolitikk.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 82mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.35.29)

Komiteen hadde innstilt:

IStortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud-

sjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing påhelhetlig rusbehandling og oppfølging.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

IIStortinget ber Regjeringen øke den norske innsatsen i

internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet med WHOsglobale alkoholstrategi.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartietønsker å stemme imot.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 22 stem-mer.

(Voteringsutskrift kl. 01.36.00)

Votering i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten har Laila Dåvøy sattfram tre forslag på vegne av Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber Regjeringen om snarest å fremme

forslag om endringer av alkohollovens ytre ramme forservering av alkohol fra kl. 03.00 til kl. 02.00.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslagom endring av alkoholloven som innebærer flere ogbedre kontroller og strengere sanksjoner mot brudd på

alkoholloven, særlig når det gjelder overskjenking ogaldersgrenser.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om snarest å fremmeforslag om endring av alkoholloven som innebærer ster-kere vektlegging av politiets råd om motvirking av voldog kriminalitet.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 9stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.36.24)

Komiteen hadde innstilt:

Stortinget ber Regjeringen samarbeide med kommu-nene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fraSTAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeidmed salgsnæringen om opplæring av personale i alkohol-loven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontrol-ler av salgs- og serveringsstedene.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten har Jorodd Aspjellsatt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Dokument nr. 8:81 (2008–2009) – representant-forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, IngeLønning og Sonja Irene Sjøli om en opptrappingsplanfor habilitering og rehabilitering – vedlegges protokol-len.»Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi-

teens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en opp-trappingsplan for habilitering og rehabilitering som måinneholde følgende elementer:1. En vurdering av behov for habiliterings- og rehabilite-

ringstjenester for ulike pasienter, og en gjennomgangav det eksisterende tilbudet på området.

2. Konkrete måltall for opptrapping av tilbudet innenforhabilitering og rehabilitering, med hensyn til kapasi-tet i tilbudet, rekruttering av personell og økonomiskeressurser.

3. En plan for utvikling av et mer mangfoldig tilbudsom er tilpasset ulike pasienter i ulike livssituasjoner,herunder for ungdom.

4. Ordninger for åpne kvalitetsvurderinger av både of-fentlige og private tilbud.

Em. 16. juni – Voteringer 38212009

5. En plan for å sikre mer forutsigbare rammevilkårfor private aktører, herunder driftsavtaler med 5 årsvarighet som hovedregel.

6. En klargjøring av ansvarsforhold med hensyn til habili-terings- og rehabiliteringstjenester mellom kommuner,helseforetak og Nav.

7. En plan for utvikling av internasjonalt samarbeid omspesialiserte tilbud for eksempel når kronisk syke mårehabiliteres for andre skader.

8. Øremerkede midler til forskning på habilitering og re-habilitering, som grunnlag for et bedre og mer kunn-skapsbasert tjenestetilbud.

9. Ordninger for åpne kvalitetsvurderinger av både of-fentlige og private tilbud.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det erFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstresom står bak innstillingen, og at punktene 4 og 9 eridentiske, og at punkt 9 derfor skal strykes.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling– med den nevnte rettelse – og forslaget fra Arbeiderparti-et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble forslagetbifalt med 53 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.37.48)

Votering i sak nr. 17

Presidenten: Under debatten er det satt fram toforslag. Det er– forslag nr. 1, fra Jan-Henrik Fredriksen på vegne av

Fremskrittspartiet– forslag nr. 2, fra Gunvald Ludvigsen på vegne av

VenstreDet voteres over forslag nr. 2, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en høykost-nadsbeskyttelse som gjør at det offentlige dekker50 prosent av nødvendige tannlegekostnader mellom3 000 og 15 000 kroner årlig, og 85 prosent av kostnadersom overstiger 15 000 kroner.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 6 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.38.28)

Presidenten: Det voteres så alternativt mellominnstillingen og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. For-slaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeidmed etablering av en takordning for tannhelsetjenestermed sikte på innføring fra 1. januar 2010.»

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:89 (2008–2009) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Harald T. Nesvik,Jan-Henrik Fredriksen og Vigdis Giltun om å be Regje-ringen, innen utgangen av 2009, legge frem forslag omen takordning for hvor mye den enkelte selv skal dekkeav utgifter til nødvendig tannbehandling – vedleggesprotokollen.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifaltmed 81 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.39.10)

Votering i sak nr. 18

Presidenten: Under debatten har Sonja Irene Sjølisatt fram et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle partersom forholder seg til nakkeskader, må forholde seg tilWHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-kodingog ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper),diagnostisering og videre oppfølging.»Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi-

teens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle parter somforholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOsretningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICFved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper) og dia-gnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang, jus ogforsikring.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bleinnstillingen bifalt med 76 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.40.07)

Votering i sak nr. 19

Presidenten: Under debatten har Sonja Mandt-Bartholsen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpar-tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslagetlyder:

«Dokument nr. 8:91 (2008–2009) – representant-forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,

Em. 16. juni – Voteringer3822 2009

Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen om å inn-lemme Capio Anoreksisenter i ordningen med frittsykehusvalg – vedlegges protokollen.»Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi-

teens innstilling.Presidenten gjør oppmerksom på at det er Fremskritts-

partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som stårbak innstillingen.

Komiteen hadde innstilt:

IStortinget ber Regjeringen legge frem lovendringsfor-

slag som åpner for at Capio Anoreksi Senter AS blirtilgjenglig for pasienter under fritt sykehusvalg.

IIStortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter fra

hele landet får mulighet å velge Capio Anoreksi Senter ASsom behandlingsalternativ som om institusjonen var underfritt sykehusvalg frem til en lovendring trer i kraft.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar-ti og Senterpartiet ble forslaget bifalt med 54 mot 49stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.40.50)

Votering i sak nr. 20

Presidenten: Under debatten har Inge Lønning sattfram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for fri etable-ringsrett og refusjonsrett for alle psykologer og psykia-tere med autorisasjon.»Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi-

teens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:92 (2008–2009) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Gil-tun og Jan-Henrik Fredriksen om fri etablerings- og re-fusjonsrett for psykologer og psykiatere med autorisasjon– vedlegges protokollen.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin-gen bifalt med 66 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.41.37)

Votering i sak nr. 21

Komiteen hadde innstilt:

Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskon-feranse, der representanter fra både fagmiljø og brukeror-ganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessi-ge sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandlingfor rusmiddelavhengige i Norge.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 22

Presidenten: Under debatten har Inge Lønningsatt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet ogHøyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny nasjo-nal helseplan som inneholder følgende:1. En tydelig prioritering av de viktigste oppgave-

ne for helse- og omsorgstjenesten, med vekt påetablering av flere tilbud utenfor sykehus og til-bud i samarbeid med kommuner. I tillegg må til-budet om habilitering og rehabilitering styrkesbetydelig.

2. En overordnet struktur for helsetjenesten, med klarenormer for funksjonsfordeling og organisering avhelsetjenesten.

3. En plan for avvikling av de regionale helseforeta-kene og innføring av en modell som sikrer bedrenasjonal styring.

4. Tiltak for å sikre et mer likeverdig helsetilbud i helelandet, og bedre rettssikkerhet for pasientene.

5. Skille rollene som bestiller og utfører i de regionalehelseforetakene.

6. En langsiktig plan for å sikre at helseforetakenedrives i økonomisk balanse, med vekt på effek-tivisering av støttefunksjoner og hensiktsmessigomlegging av pasientforløp.

7. Avvikling av ordningen med politisk oppnevntemedlemmer i styrer for helseforetak og regionalehelseforetak.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi-teens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:94 (2008–2009) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli og Inge Løn-ning om en ny nasjonal helseplan – vedlegges protokol-len.

Em. 16. juni – Voteringer 38232009

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin-gen bifalt med 66 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.42.37)

Votering i sak nr. 23

Presidenten: Under debatten har Vigdis Giltun sattfram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen1. bidra til økt kunnskap om biomedisinsk behandling

av barn med autisme, blant annet gjennom øktebevilgninger til forskning på området,

2. sikre at helsetjenesten har kompetanse om biomedi-sinsk behandling for mennesker med autisme,

3. sørge for at barn med autisme får et bedre til-bud om utredning og behandling av somatiskehelseplager,

4. opprette en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal bidratil et bedre behandlingstilbud av barn med autis-me,

5. etablere arenaer for samarbeid, forskning og erfa-ringsutveksling om autisme,

6. vurdere om det skal opprettes egne spesialisthjem-ler innen biomedisin som kan bidra til bedrebehandling for mennesker med autisme.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi-teens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:95 (2008–2009) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Inge Løn-ning og Vigdis Giltun om bedre tilbud til barn med autisme– vedlegges protokollen.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin-gen bifalt med 67 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.43.17)

Votering i sak nr. 24

Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre-presentant Jan-Henrik Fredriksen på vegne av Fremskritts-partiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2009:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det fi-nansielle ansvaret knyttet til drift av sprøyterom til-legges staten, mens kommunene stilles ansvarlig forfremskaffelse av egnede lokaliteter.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 24stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.43.41)

Votering i sak nr. 25

Presidenten: Det voteres over forslag fra stor-tingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen på vegne avFremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni2009:

«Stortinget ber Regjeringen innføre de samme av-giftsfrie kvoter ved import av alkoholholdige drikkersom man har i Sverige.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.44.00)

Votering i sak nr. 26

Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre-presentant Jan-Henrik Fredriksen på vegne av Fremskritts-partiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2009:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for etstyrket folkehelsearbeid i kommunene, der de oppga-ver som er foreslått tillagt fylkeskommunen, inngår.Fylkesmannen tillegges ansvaret for samordning ogsamhandling i folkehelsearbeidet.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.44.17)

Votering i sak nr. 27

Presidenten: Under debatten er det satt fram fireforslag. Det er– forslagene nr. 1–3, fra Olemic Thommessen på vegne

av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre– forslag nr. 4, fra Trine Skei Grande på vegne av

VenstreDet voteres over forslag nr. 4, fra Venstre. Forslaget

lyder:

Em. 16. juni – Voteringer3824 2009

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig om åigangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler.Satsingen på et investeringsprogram skal gjelde forhele neste stortingsperiode, og tydeliggjøres gjennomen forpliktende opptrappingsplan.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 6 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.44.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fraHøyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber Regjeringen å utvide innkjøpsord-

ningene for litteratur til å gjelde skolebibliotek i grunn-og videregående skole.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag omhvordan sakprosa kan formidles på lik linje med denøvrige litteraturen som er omfattet av innkjøpsordnin-gene.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig om åigangsette en kompetansereform gjennom et kompe-tanseutviklingsprogram for biblioteksektoren. Satsin-gen på et kompetanseutviklingsprogram skal gjelde forhele neste stortingsperiode, og tydeliggjøres gjennomen forpliktende opptrappingsplan.»

Vo t e r i n g :

Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreble med 76 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.45.04)

Komiteen hadde innstilt:

St.meld. nr. 23 (2008–2009) – Bibliotek Kunnskaps-allmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid –vedlegges protokollen.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 28

Presidenten: Under debatten har Trine Skei Grande sattfram følgende forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å igangsette en of-fentlig utredning knyttet til revisjonen av åndsverklo-ven.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 6 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.45.41)

Komiteen hadde innstilt:

St.meld. nr. 24 (2008–2009) – Nasjonal strategi fordigital bevaring og formidling av kulturarv – vedleggesprotokollen.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 29

Presidenten: Under debatten har Olemic Thommessensatt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:«St.prp. nr. 65 (2008–2009) om oppnevning og

sammensetning av Norsk kulturråd sendes tilbake tilRegjeringen.»Forslag nr. 2 lyder:

«Funksjonstiden for det sittende kulturråd prolon-geres til 31. desember 2009.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om Norskkulturråds oppgaver og organisering, der rådets posi-sjon og statens makt i forhold til norsk kulturliv sees isammenheng.»Det voteres alternativt mellom disse forslagene og

komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Medlemmene og varamedlemmene av Norsk kulturrådoppnevnes av Kongen.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 48stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.46.34)

Votering i sak nr. 30

Presidenten: Under debatten er det satt fram treforslag. Det er– forslag nr. 1, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem-

skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Em. 16. juni – Voteringer 38252009

– forslag nr. 2, fra Karin S. Woldseth på vegne avFremskrittspartiet og Venstre

– forslag nr. 3, fra Olemic Thommessen på vegne avHøyre

Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder:«Stortinget ber Regjeringen gjøre de nødvendige

tiltak for at fredningsbestemmelsene for den eksis-terende bygningsmasse på Vestbanetomten ikke skallegge begrensninger i forhold til det nye bygget forNasjonalmuseet.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Høyre ble med 89 mot 14 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.47.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem-skrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Saken om nybygg og lokalisering stilles i bero førsaken er fremlagt for Stortinget.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 76mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.47.29)

Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi-teens innstilling og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig kommetilbake til Stortinget med fyllestgjørende sak om Nasjo-nalmuseets fremtidige innretning og lokalisering mv.»

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:65 (2008–2009) – representantforslagfra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, HansOlav Syversen og Trine Skei Grande om at Stortin-get får behandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidigeinnretning, lokalisering mv. – vedlegges protokollen.

Vo t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingog forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 54 mot 49stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.48.09)

Votering i sak nr. 31

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud sattfram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen jevnlig rapportere omfremdriften av utbyggingen av nødnettet på egnet vistil Stortinget for å sikre at fremdriftsplanen og budsjettholdes.»

Vo t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikkebifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.48.41)

Komiteen hadde innstilt:

Stortinget samtykker i at Kongen gis fullmakt til i 2009å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnetttil inntil 1 139 mill. kroner.

Vo t e r i n g :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

S a k n r . 3 2 [01:49:06]

Referat

1. (296) Årsrapport for 2008 fra Stortingets billighets-erstatningsutvalg (Dokument nr. 20 (2008–2009))-

Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt ut-kast til innstilling for familie- og kulturkomiteen tiluttalelse før innstilling avgis.

2. (297) Riksrevisjonens undersøkelse av Helse Midt-Norge RHFs gjennomføring av anskaffelsesprosessenog oppfølging av kontraktene om levering av ambu-lansetjenester (Dokument nr. 3:12 (2008–2009))

3. (298) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og for-valtning av barnehagetjenestene (Dokument nr. 3:13(2008–2009))

4. (299) Riksrevisjonens utvidede revisjon av Norsk Tip-ping AS (Dokument nr. 3:14 (2008–2009))

Enst.: Nr. 2–4 sendes kontroll- og konstitusjonsko-miteen.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.Ønsker noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 01.50.

Em. 16. juni – Referat3826 2009