23
Govven: Berit Karen S Sabbasen, Kviby, mearraskuvllas Namma:__________________________

Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

  • Upload
    others

  • View
    6

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Govven: Berit Karen S Sabbasen, Kviby, mearraskuvllas

Namma:__________________________

Page 2: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Sisdoallu / Innhold

Veaháš áigodaga birra / Litt om periodeplan

Diibmoplána / Timeplan

Matematihkka / Matematikk

Sámegiella

Duodji

Matematihkka čiekŋudeapmi

ROEE / KRLE

Engelsk fordypning

Servvodat / Samfunnsfag

Engelsk

Sámegiella čiekŋudeapmi

Dárogiella / Norsk

Fysisk aktivitet og helse

Lášmmohallan / Kroppsøving

Luonddufága / Naturfag

Forskning i praksis

Musihkka/ Musikk

Suomagiella

2

3

5

6

7

8

9

10

11

12

14

15

16

17

18

29

20

21

Page 3: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

VEAHÁŠ ÁIGODAGA BIRRA / LITT OM PERIODEN Dát áigodat bistá njeallje vahkku / Denne perioden varer i fire uker

38-41

Matematihkka/Matematikk Svein Ole Sandvik, Jan Henrik Biti

Sámegiella I Berit Karen S Sabbasen, Else Hætta Eira

Luonddufága/Naturfag May Torill H. Siri

Duodji Berit Karen S Sabbasen, Svein Ole Sandvik

Fremmedspråk/ Tove Børresen (engelsk)

Valgfag Svein Ole Sandvik (matem)

Berit Karen S Sabbasen (styrk)

Else Hætta Eira (suomagiella)

Berit Karen S Sabbasen (forskning)

Johan Mathis Hætta (fysiskfostring)

Kroppsøving/ Svømming Johan Mathis Hætta

Engelsk Jan Henrik Biti

Norsk Tove Børresen, Else Hætta Eira

ROEE/KRLE Berit Karen S Sabbasen

Samfunnsfag Berit Karen S Sabbasen

Musikk Terje Aho

Uke Hva 38 Nationálageahččaleamit

39 Čakčaluopmu 26/9-28/9

40

41

Gulahallan oahpaheaddji/Kontaktlærer: Berit Karen S Sabbasen mob.tlf.47660067 e-post: [email protected]

Page 4: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Diibmoplána/ Timeplan 8A

Vahkku Mánnodat

Distat

Gaskavahkku

Duorastat

Bearjadat

1.

08.30-09.30

Sám

Mat

Mat

(08.30-09.15)

Saf

Svøm

2.

09.40-10.44

Mat

Nat

Nor

(09.25-10.10)

Duo

Sam

3.

10.50-11.50

Krø

Nor

Frem

(10.20-11.05)

Duo

Krle

4.

12.20-13.20

Mus

VF

Eng (11.35-12.30)

Nat

Eng

5.

13.30-14.30

Saf

VF

Krle

Saf

Fuom!

Gaskavahkku gerget oahppit skuvllas beal ovttas (12.30)

Ávžžuhit buohkaid váldit niesti mielde skuvlii.

Page 5: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

MATEMATIHKKA / MATEMATIKK Vahkku/Uke 38-41 Temá/Tema: Olles logut/Hele tall

Don galggat oahppat/ Du skal lære: - Voluma, guhkkodaga, mássa ja áiggi mihtuid/ om mål for volum, lengde, masse og

tid. - Nuppástuhttit ovttadagaid, ovdamearkka dihte mehteris desimehterii/

omgjøringer av enhetene, for eksempel fra meter til desimeter - Rehkenastit desimálaloguiguin/ å regne med desimaltall - Válljet rievttes rehkenastinvuogi/ å velge riktig regneart - Jorbet loguid ja sulllii rehkenastit/ å runde av tall og gjøre overslag - Oktavuođa desimálaloguid ja cuovkkaid gaskka/ sammenhengen mellom desimaltall

og brøk

MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE: Vahkku Bargat skuvllas:

Gjøres på skolen

Dát galgá vahkus bargojuvvot:

Skal gjøres i løpet av uka:

38 Vuolggasadji / startpunkt

39 Vuolggasadji / startpunkt

40 Bargosárggus – mihttolávva

Arbeidstegning - målestokk

1.1 – 1.4

41 Linjjáid, nurkkiid ja čiegaid namat

Mihtidit čiegaid

Navn på linjer, hjørner og vinkler

Måle vinkler.

1.5 -1.10

ÁRVVOŠTALLAN / VURDERING: Oassálastin diimmuin ja sisaaddin /

Arbeidsinnsats i timene og innlevering

OAHPPONEAVVU / LÆRESTOFF: Sirkel 8A

Page 6: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

SÁMEGIELLA Vahkku/ Uke 38-41

Temá: Lohkanstrategiijat

M-06:MAID GALGABEHTET MÁHTTIT

Máhttit riektačállima

Máhttit hábmet oanehis čállosa

Máhttit ipmirdit giela ja teavstta rolla

MAID GALGABEHTET BARGAT: Vahkku Bargat skuvllas Bargat vahkkus

38 Mánnodaga: Čađahit nationálageahččaleami

Bearjadaga: Lohkat romána “Čábbámus

iđitguovssu”

39

Mánnodaga: Čállinstrategiijat Šuvva 1 girjjis

s. 14 lohkat ja bargat bargobihtáid

Bearjadaga: Čakčaluopmu

40

Mánnodaga: Čállinstrategiijat Šuvva 1 girjjis

s. 19-22 lohkat ja bargat bargobihtáid

Bearjadaga: Lohkat romána “Čábbámus

iđitguovssu”

41

Mánnodaga: Čállinstrategiijat Šuvva 1 girjjis

s. 22-23 lohkat ja bargat bargobihtáid

Bearjadaga: Lohkat romána “Čábbámus

iđitguovssu”

ÁRVVOŠTALLAN

Oassálastin diimmuin, njálmmálaš oassálastin ja čálalaš barggut. Ovdanbuktin.

OAHPPONEAVVUT/VEAHKKENEAVVUT:

Šuvva 1 ( bargogirji), Eatnigiella váldogirji (grámmatihkka girji).

Sátnegirji, dihtor.

Šuvva 1

Eatnigiella váldogirji = EV

Hárjehusat I =Hárj 1

Page 7: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

DUODJI 8A Vahkku 38 - 41

Temá: Duodjeseahkka ja Salatbestikk

FÁDDÁ/ EMNE:

Garra duodji/sløyd: Gohpat baste ja gáffala / Uthulingsoppgave,

salatbestikk

Dipmá duodji/tekstil: Vadjat,hábmet ja goarrut mášiinnain duodjeseahka /

Designe og sy med maskin sekk av bomullsstoff.

Ulbmilat:

Oahppat hábmet duoji/ Lære å forme

Oahppat mášiinnain goarrut/ Lære å sy med symaskin

Oahppat bárgidit/ruvdet / Lære å flette/

DÁN GALGGAT MÁHTTIT/ DETTE SKAL DU LÆRE:

Vahkku Bargat skuvllas

Gjøres på skolen

Bargat skuvllas

Gjøres på skolen

Garraduodji / Sløyd Dipmáduodji / Tekstil

38 Joavku 2

Duddjot salahta reaidduid /

Lage salatbestikk

Joavku 1

-Hábmet, vadjat ja goarrut duodjeseahka

iežas dujiide / Designe og sy sekk.

-Bárgidit (ruvdet) bátti duodjesehkkii. /

Flette

39 Joavku 1

Čakčaluopmu

Joavku 2

-Hábmet, vadjat ja goarrut duodjeseahka

iežas dujiide / Designe og sy sekk.

-Bárgidit (ruvdet) bátti duodjesehkkii. /

Flette

40

Joavku 2

Duddjot salahta reaidduid /

Lage salatbestikk

Joavku 1

-Hábmet, vadjat ja goarrut duodjeseahka

iežas dujiide / Designe og sy sekk.

-Bárgidit (ruvdet) bátti duodjesehkkii. /

Flette

41 Joavku 1

Duddjot salahta reaidduid /

Lage salatbestikk

Joavku 2

-Hábmet, vadjat ja goarrut duodjeseahka

iežas dujiide / Designe og sy sekk.

-Bárgidit (ruvdet) bátti duodjesehkkii. /

Flette

ÁRVVOŠTALLAN / VURDERING:

Hámálaš vuođđu. Válmmas duodji. / Ferdig produktMot barggat diimmuin.

Áŋgirvuohta, beroštupmi ja bohtosat.

Page 8: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

MATEMATIHKKA VÁLJJENFÁGA / MATEMATIKK VALGFAG

Vahkku/Uke 38-41 Temá/Tema: Algebra ja logut

Don galggat oahppat/ Du skal lære:

MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE: Vahkku Bargat skuvllas:

Gjøres på skolen

Dát galgá vahkus bargojuvvot:

Skal gjøres i løpet av uka:

38 Logut ja algebra

39 Logut ja algebra

40 Logut ja algebra

41 Logut ja algebra

ÁRVVOŠTALLAN / VURDERING: Árvvoštallaneavttuid vuođul/ Etter vurderingskriterier

OAHPPONEAVVU / LÆRESTOFF:

Page 9: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

ROEE/ KRLE Vahkku/Uke 38-41 Temá/Tema: Osku ja eallinoaidnu/ religion og livssyn Válljen ja árvvut / Valg og verdier

MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:

ovdandivvut muhtin mearkkašanveara filosofaid ja digaštallat sin jurdagiid

reflekteret filosofalaš fáttáid birra mat leat čadnon identitehtii ja eallindulkomii, lundui

ja kultuvrii, eallimii ja jápmimii, riektavuhtii ja boasttuvuhtii

gávdnat Biibbala guovddáš čállagiid ja čilget Boares ja Ođđa testamentta oktavuođaid

Uke Skuvllas bargat / Gjøres på skolen: Leaksu/ Lekse:

38 Duorastaga/ Bearjadaga: Hvem er du? s.20-

25

Fáttát: identitehta, árbbi, birrasa ja ovdagovaid/

Tema: identitet, arv, miljø og forbilder,

Egenvurdering s. 214

Ohcat dieđuid filosofaid birra

39 Duorastaga /Bearjadaga: Čakčaluopmu

40 Duorastaga: : Familie og venner s. 26-31

Fáttát: Mii lea bearaš?, Olbmat

Temaer: Hva er familie?, Venner

Bearjadaga: Rett og galt s.32-39 Fáttát: beaivválaš válljejumit, etihka ja morála

Temaer: daglige valg, etikk og moral

41 Duorastaga Bearjadaga /: Rett og galt s.32-

39 Fáttát: beaivválaš válljejumit, etihka ja morála

Temaer: daglige valg, etikk og moral

Bearjadaga: Iežas árvvoštallan/ egen

vurdering

Oahppoávdnasat/Gáldot / lærestoff/kilder: Under samme himmel 1

Page 10: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

ENGELSK FORDYPNING Week 38-41 2018

Tema: Bli kjent med faget/Film 8.kl

K-06: Utforsking av språk og tekst

beherske et ordforråd som dekker ulike emner som f.eks. dagligliv, skole og

fritid

identifisere noen språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget

morsmål og utnytte dette i egen språklæring

eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike

sjangere

identifisere kjennetegn ved ulike teksttyper og bruke disse i egen

tekstproduksjon.

UKE: HVA SKAL GJØRES PÅ SKOLEN:

38 Bli kjent med faget og forventningene.

Film: Mr.Bean

39 Høstferie

40 Film: Mr.Bean

41 Movie: Mr.Bean + Exercises

VURDERINGSKRITERIER:

Skriftlig og muntlig kommunikasjon ved bruk av ulike medier

Page 11: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Servodatfága / Samfunnsfag Vahkku/Uke 38-41

Temá/Tema: Skuvlaservodat, identitehta ja kultuvra

K- 06/ M-06:

Servodatoahpus lea fáddá lagas biras. Dovddidit iežaset lagas servodahkii.

I samfunnsfag skal du bli kjent med nærmiljøet, og se på din plass i

samfunnet.

MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE: válddahit duhpáha ja gárihuhttinmirkkuid geavaheami ovdáneami ja váikkuhusaid Norggas ja

reflekteret guottuid gárihuhttinmirkkuide

válddahit rollaid iežas árgabeaivvis ja guorahallat ja digaštallat makkár vuordámušat daidda rollaide čatnasit

mii oaivvildat identitehta- ja kultuvra-doahpagiin

MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE: Vahkku

Uke

Skuvllas bargat / Gjøres på skolen: Bargat vahkus:

Skal gjøres i løpet av

uka:

38 Diet buorre servodat s. 11-21

Mánnodaga: Fáddá: skuvlaservodat

Duorastaga: Fáddá: Skuvlaservodat

Identitehta ja kultuvra s.27-45

Bearjadaga: Fáddá: Gii leat don?

39 Mánnodaga: Fáddá: Sosialiseren, rollat ja rollaid

neaktit, iešdovdu

Duorastaga /bearjadaga: Čakčaluopmu

40 Mánnodaga: Máidnosiid fápmu

Duorastaga: Gárrenmirkkut

Bearjadaga: Bargobihtáid bargat s.43

Dan maid ii geargga skuvllas,

šaddá leaksu

41 Mánnodaga: Válljet guokte bargobihtá s. 45

guovtti ja guovttis

Duorastaga: Joatkit bargobihtáiguin

Bearjadaga: ovdanbuktit bargguid

Dan maid ii geargga skuvllas,

šaddá leaksu

Árvvoštallan / Vurdering:

Njálmmálaš ja čálalaš aktivitehta fágas.

Muntlig og skriftlig aktivitet i faget.

Oahppanreaiddut / Lærestoff:

Servvodatoahppu 8-10, Interneahtta, mátki

Samfunnskunnskap 8-10, Internett, tur på

Page 12: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

English 8A Week 38-41

Unit 1 The Key to Communicaton

Mål:

Språklæring: Eleven skal:

få en forståelse for hvorfor en lærer engelsk

få et forhold til hva det vil si å lære språk

finne ut av forskjeller og likheter mellom engelsk og samisk/ norsk

Kommunikasjon: Eleven skal:

lære å introdusere seg selv

få kjennskap til hvilke hilsningsmåter som passer ved forskjellige anledninger

lære om substantiv

Kultur, samfunn og litteratur: Eleven skal få kjennskap til engelsk som verdensspråk, og til

at det er mange forskjellige typer engelsk

What to do: At home:

38 Wednesday: Text 1A: Where do People Speak

English? Textbook p.10-12

Friday: Unit 1 English, a world language.

Textbook p. 6-7, workbook p.4

Working with the text

Ex.1-2 p.12(Textbook)

Ex. 16 in workbook, p.7

39 Wednesday:How to introduce yourself in

English?

Textbook p.14-15

Fri:Text 1B: The Key, textbook p.16-19,

workbook p.7

Workbook p.6 Ex.10 and 11

Text 1B and the vocabulary

40 Wednesday: Phonetics, workbook p.8

A/an workbook p.9

Fri: Pre-reading activities p.10 A Fish of the

World, Working with the text p.22 TB

Text 1C and the vocabulary

41 Textbook p.20-23

Getting set to write. Ex.21

Prepare to the test

Vurdering: jfr.mål, og muntlig og skriftlig aktivitet i faget.

Lærestoff: Key English 8 Textbook and workbook

Page 13: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

M-06/ K-06: HVA DERE SKAL KUNNE:

mestre sentrale rettskrivingsregler og tegnsetting

setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp

forskjell på helsetninger og leddsetninger

ordklasser; verb og substantiv

HVA DERE SKAL GJØRE:

Uke Gjøres på skolen: Lekser:

38 Tirsdag: Kartleggeren Onsdag: Grammatikk og rettskriving. Oppgaver på ark

39 Høstferie

40 Tirsdag: Grammatikk og rettskriving. Oppgaver på ark Onsdag: Grammatikk og rettskriving. Oppgaver på ark

41

Tirsdag: Grammatikk og rettskriving. Oppgaver på ark Onsdag: Grammatikk og rettskriving. Oppgaver på ark .

Vurdering: Jfr.mål og deltagelse i undervisningen i timene. Kilder: Kontekst 8-10, +tilhørende kop.org.

NORSK Uke: 38-41 8A 2018 Tema: Byggesteiner i språket

Page 14: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Kompetansemål;

Kompetansemål;

Utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet

Samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede

Delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både

koordinative og fysiske ferdigheter

Gjøre sitt beste, samhandle og oppmuntre medelever

MAID BARGAT: Vahk. Bargat skuvllas: Ruovttus:

38 Dis./tir.(18/9); Sykkelmátki. NB,

Ferte jealbma.Sii geat eai

sykkellaste vázzet Ginalvárrái.

Čállet nama vel girjái mii lea

doppe./

Sykkeltur. Husk hjelm! De som ikke

sykler går til Ginalvárri. Skriver

navnet sitt i boka der.

NB! Muitte ahte don berret lihkadit

unnimusat 60 min. juohke beaivve. Daid

beivviid go dus ii leat lašmmohallan skuvllas,

berret fridjaáiggis hárjehallat.

Muitte maid borrat dearvvašlaš biepmuid.

Váhkkoloahpa gal lea lohpi veaháš njálgaid

borrat.

39 Dis./tir (25/9);

Sávrivuođahárjehallan/Utholdenhets

trening. «Bakkeintervaller». Maŋŋil

mii jogget/vázzit birra

Nuortamanjávrri.

40 Dis./tir (2/10); Alle velger seg en

eller to utendørs aktiviteter som de

NB! Husk at du bør ha minst 60 minutters

fysisk aktivitet hver dag. Spesielt de dagene

VALGFAGET: FYSISK AKTIVITET OG HELSE Uke: 38 - 41

Page 15: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

gjennomfører disse to timene.NB!

De som velger å sykle må ha hjelm.

Husk å ha på dere klær som passer

til trening(bl.a.joggesko). Vi møtes

først på klasserommet til 8B

du ikke har kroppsøving på skolen, må du

være fysisk aktiv i fritiden.

Husk også å spis skikkelig mat. I helga kan

man spise litt godterier.

41

Dis./tir.(9/10);

Sávrivuođahárjehallan/Utholdenhets

trening. Du velger selv om du vil

jogge til Ginalvárri eller på

gangstien opp til Gártnetluohkka og

videre rundt Nuortamanjávri og

tilbake til skolen.

Page 16: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Kroppsøving/ Lášmmohallan Uke/vahkku: 38-41

Emne/ Fáddá: Idrett :Orientering, Friidrett Fuomaš ahtedal mii álgit maiddái

vuodjamin. Mii leat vel olgun lášmmohallandiimmuin dán áigodagas

NB! Svømmeundervisningen starter nå. Vi er ute i gym-timene i denne perioden

også.

DETTE SKAL DU LÆRE/ DÁN GALGGAT OAHPPAT:

Uke/

Vahkku:

Mánnodat/ mandag

Lášmmohallan/Gym.

Bearjadat/ fredag

Vuodjan/Svøm.

38 17/9: Orientering. Mii deaivvadit plenas

olggobealde skuvlla.

21/9: Vuodjat ja buokčat/svømme og

dykke.

39 24/9: Friidrett(viehkat 60m, 100m,

3000m, bálkut unna-spáppaža, njuiket

trestega/lengde)

28/9: Čakčaluopmu/høstferie

40 1/10: Friidrett(viehkat 60m, 100m,

3000m, bálkut unna-spáppaža, njuiket

trestega/lengde)

5/10: Deattuhit crawlvuodjama

41 10/10: Friidrett(viehkat 60m, 100m,

3000m, bálkut unna-spáppaža, njuiket

trestega/lengde) .

14/9: Deattuhit crawlvuodjama

Page 18: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

VURDERINGSKRITERIER KROPPSØVING

IDRETT OG DANS

Kompetanse-

mål Kompetanse-

nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

være med i et

bredt utvalg av

idretter

Høy Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre og søker utfordringer, viser meget god samarbeidsevne, er selvstendig.

6 5

Middels Viser mestring i flere aktiviteter. Etterligner og tar til seg nye teknikker relativt raskt. Tar littinitiativ og samarbeider greit.

4 3

Lav Deltar i noen av aktivitetene. Kan utføre andre aktiviteter med aktiv støtte fra lærer eller medelever.

2

utøve tekniske

og taktiske

ferdigheter i

utvalgte

lagidretter

Høy Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) svært godt. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag, serve, smash og blokk. Taktikk: forstår spillet svært godt og bruker regler og teknikk til å holde spillet i gang.Regler: Regler: kunne regler godt og følge dem i spill

6 5

Middels Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i noen av skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) brukbart. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag og serve Taktikk: forstår en del av spillet og evner å bruke regler og teknikk til å bli med i spil. Regler: kjenner noen regler og følger dem stort sett i spill

4 3

Lav Teknikk: Klarer å treffe ballen og forsøker å delta i øvelsene. Taktikk: Forstår grunnprinsippet i spillet. Regler: Skjønner hovedreglene i spillet.

2

svømme på

magen og på

ryggen og dykke

Høy Kunne svømme 1000 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis) Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl med høy teknisk ferdighet med pusteteknikk over 100m. Rygg: kunne svømme effektivt på ryggen

6 5

Middels Kunne svømme 500 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis) Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl 25-50 med god teknikk Rygg: kunne svømme på ryggen med rimelig fremdrift

4 3

Lav Kan svømme 200 meter uten stans. Bryst og crawl: Kan svømme bryst.

2

Friluftsliv

Kompetanse-

mål Kompetanse-

nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

praktisere ulike

former for

friluftsliv i ulike

naturmiljø

Høy Delta på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Være aktiv i og ta initiativ til aktiviteter.

6 5

Middels Delta på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Deltar i aktiviteter.

4 3

Lav Er med på tur. 2 Aktivitet og livsstil

Kompetanse-

mål Kompetanse-

nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

benytte ulike

treningsformer

med

utgangspunkt i

kjente

aktiviteter

Høy Ha meget god kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kunne benytte ulike treningsformer for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenne til og kunne benytte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning.

6 5

Middels Ha noe kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kunne benytte noen av treningsformene for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenne til og kunne benytte noen prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning

4 3

Lav Kan vise enkle oppvarmingsøvelser og uttøyninger. Deltar i noen grad i egentrening.

2

Page 19: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Luonddufága/ Naturfag Uke/vahkku: 38-41

Emne/ Fáddá: Ekologiija/ Økologi

Må kunne/Fertejit máhttit:

- Čilget mii ekologiija ja ekovuogádat lea/Forklare økologi og økosystem - Máhttit muitalit makkár eallit ja šattut leat mearas. - Oahppat doahpagiid mat gusket mearraskuvlii. - Máhttit muitalit abiohtalaš ja biohtalaš osiid birra luonddus.

MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE: Uke Skuvllas bargat:

Gjøres på skolen:

Bargat vahkkus:

Skal gjøres i løpet av uka:

38 Dis: Barggut mat gusket mearraskuvlii/ arbeid

knyttet til sjøskolen, ekovuogádat.

Duo: Barggut mat gusket mearraskuvlii/

arbeid knyttet til sjøskolen.

39 Dis: Joavkobargu ekovuogádat

Duo: Čakčaluopmu/ høstferie

40 Dis: Joavkobargu ekovuogádat

Duo:. Ovdánbuktin/fremføring

41 Dis: Gjennomgå s. 220- 222 + fokus spørsmål

s. 222 1-8

Duo: Prøve kap 8 økologi/ geahččaleapmi kap

8 ekovuogádat les. s. 198-223

Árvvoštallan/Vurdering:

Faglig muntlig deltagelse

Tilegnet forståelse av emnet

Oahppoávdnasat/Gáldot / lærestoff/kilder: Tellus 8

internett/data www.lokus123.no

Page 20: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Forskning i praksis Uke/vahkku: 38-41

Emne/ Fáddá: Ieža válljen maid áigot dutkat/iskat

M-06/ K-06:

Idéutvikling:

Hovedområdet omfatter de kreative sidene som inngår i alle stadier

av forskningsprosessen. Utgangspunktet er en problemstilling som

man lurer på og vil finne svar på. Det omfatter videre å lage gode

forskningsspørsmål, få innspill fra andre, reformulere i lys av

innspillene, og planlegge undersøkelser. I dette hovedområdet

utvikler elevene mulige hypoteser, henter inn andre relevante data og

sammenlikner og diskuterer ideer med andre elever.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: finne problemstillinger, formulere forskbare spørsmål og forslag til hypoteser

planlegge undersøkelser basert på egne eller gruppas forskningsspørsmål og hypoteser

delta i samtaler om egen og andres utforskning

argumentere for egne hypoteser i lys av funn og andre relevante undersøkelser

Praktisk utforskning:

Hovedområdet omfatter arbeid med ulike prosesser ved praktisk

gjennomføring av de planlagte undersøkelsene. Det er viktig at

elevene prøver ut og bruker forskjellige metoder, gjør seg kjent med

og tar i bruk ulike typer utstyr og samler inn og systematiserer data.

I tillegg skal elevene prøve ut tolkninger og sammenlikne egne funn

med andres samt formidle resultatet.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjennomføre planlagte undersøkelser og foreta relevante justeringer underveis

bruke relevante metoder og utstyr for innsamling og analyse av data

demonstrere og forklare metoder, virkemåten til utstyr og prosedyrer for datainnsamling i

gjennomførte forskningsprosjekter

systematisere data slik at mønstre kommer tydelig fram og vurdere usikkerheter

formidle resultater fra egne prosjekter

Page 21: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE:

Uke Plan

38 Jobbe med valgt oppgave.

Idèbank på Internett:

www.naturfag.no www.nysgjerrigper.no

39 Lære å skrive rapport

40 Jobbe med valgt oppgave.

41 Jobbe videre med valgt oppgave.

Árvvoštallan/Vurdering:

Underveis i prosessen og ved sluttstilling av oppgave

Krav til presentasjonen: - Presentere forskningsspørsmålet/spørsmålene

- Hypotese/ hypoteser

- Plan for praktisk gjennomføring

- Beskrivelse av gjennomføringa (hvis du har, bruk bilder, film) Justeringer underveis.

Demonstrere og forklare metoder, virkemåten til utstyr og prosedyrer for

datainnsamling i gjennomført forskningsprosjekt.

- Resultat: Se tilbake på hypotesen(e) Stemte egne hypoteser? Resultat med

forklaringer.

Page 22: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Musihkka/Musikk Uke/vahkku: 38-41

Emne/ Fáddá: Samiske artister

M-06/ K-06:

Må kunne/Fertejit máhttit: Redegjøre for kjente samiske utøvere og komponister

MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE: Uke Skuvllas bargat:

Gjøres på skolen:

Bargat vahkkus:

Skal gjøres i løpet av uka:

38 Arbeide med presentasjon av samisk artist

39 Arbeid med presentasjon av selvvalgt samisk

artist

40 Presentasjon

41 Presentasjon

Árvvoštallan/Vurdering:

Oahppoávdnasat/Gáldot / lærestoff/kilder:

Page 23: Namma:...setningsanalyse; hvordan en setning er bygd opp forskjell på helsetninger og leddsetninger ordklasser; verb og substantiv HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Lekser:

Suomagiella/Suomenkieli 8 Vahkkut/ Viikot 38-41

Temá/Aihe: grammatihkka/kielioppi, Vearbbat ja dáid sojáheapmi/

Verbit ja niiden taivuttaminen, ođđa sániid/ uudet sanat

Maid galggalii máhttit/Mitä pitäisi osata:

Diehtit mat leat vearbbat/ Tietää mitä on verbit

Máhttit sojahit vearbbaid/ Osata taivuttaa verbejä

Oahppat ođđa sániid/ Oppia uusia sanoja

Vahkku Bargat skuvllas Bargat ruovttus

38

Temá: Grammatihkka/Kielioppi

Geardduhit dán maid leat oahppan/ Kerrata

sen mitä ollaan opittu.

Temá: Vearbba sojaheapmi, verbin taivutus,

preesens ja imperfekti

Geahččat sániid maid ohpit leat gávdnan.

Juohke gaskavahkkui:

Ohcat ođđa sániid maid

háliida oahppat. / Etsiä

uusia sanoja joita haluaa

oppia.

39 Temá: Geardduhit/kerrata preesens ja

imperfekti

Ohppiin friddja

40

Temá: Vearba sojaheapmi, verbin taivutus,

perfekti ja pluskvamperfekti

Temá: Geardduhit visot maid mii diehtit ja

máhttit vearbbaid birra./ kerrata kaikki mitä

tiedämme ja osaamme verbeistä.

Ruovttus geardduhit dán

maid ledne oahppan.

Kotona kerrata se mitä

ollaan opitttu.

41

Temá: Unna geahččaleami/ Pieni koe

Temá: Ovddas árvvostallan/ yhdessä arviointi

ÁRVVOŠTALLAN

Njálmmálaš oassálastin/ Osallistuminen tunneilla

Čálalaš barggut/ Tehtävät

Geahčaleapmi/ Koe

VEAHKKENEAVVUT:

Digitála reaiddut

Oahppogirjjit