NORSK LOVTIDEND - LovdataEtter søknad kan brannsjefen i særlige tilfeller dispensere fra forbud i § 4. § 7. ... Med denne forskriften forbys på generelt grunnlag all åpen brenning

Nr. 4 - 2008 Side 359- 427

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 4 Utgitt 27. november 2008

Innhold Side

Forskrifter 2006 Sept. 21. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Askøy (Nr. 1733) .................. 359 2007 Juni 21. Forskrift om sikring av hund, Leirfjord (Nr. 1824) ................................................................ 361 Des. 11. Forskrift om bandtvang for hund, Skodje (Nr. 1827).............................................................. 361 2008 Sept. 1. Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort for perioden 2008–2012, deler av Aust-Agder

(Nr. 996)................................................................................................................................... 361 Sept. 3. Forskrift om gebyr for behandling og kontroll med avfallsplaner i større byggesaker,

Ringsaker (Nr. 997) ................................................................................................................ 362 Sept. 3. Forskrift om renovasjon, Sørum (Nr. 998).............................................................................. 362 Sept. 3. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til

handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Sørum (Nr. 999) ...... 364 Sept. 4. Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, Sømna

(Nr. 1000)................................................................................................................................. 365 Sept. 3. Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, Vevelstad

(Nr. 1015)................................................................................................................................. 366 Sept. 5. Forskrift om forlenget tid for jakt på elg og hjort i deler av Buskerud (Nr. 1016) ................. 367 Sept. 12. Forskrift om fredning av Vikanbukta fuglefredningsområde, Stjørdal (Nr. 1017) ................. 368 Sept. 15. Forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m., innenfor

grunnlinja fra Bodø og sørover til Trøndelags grense, Nordland (Nr. 1018).......................... 369 Mars 11. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens § 107 om skilt og reklame, Re (Nr. 1029) . 369 Sept. 9. Forskrift om utvidet jakttid for elg i deler av Oppland fra 1. november 2008 til og med 31.

mars 2012, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel, Vågå, Gausdal, Lunner og Jevnaker (Nr. 1030) .. 371 Sept. 23. Forskrift om utvidet jakttid for elg, Kautokeino (Nr. 1031) ................................................... 371 Sept. 23. Forskrift om utvidet jakttid for elg, Karasjok (Nr. 1032) ....................................................... 372 Sept. 24. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde sykdommen Pancreas

Disease (PD) hos akvakulturdyr, Rødøy (Nr. 1033)................................................................ 372 Mai 9. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Levanger (Nr. 1053) ............................ 375 Sept. 18. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Sarpsborg (Nr. 1054) ................................... 376 Sept. 18. Forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent

alkohol, Sarpsborg (Nr. 1055) ................................................................................................ 376 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Holmdalen naturreservat, Nærøy (Nr. 1056).... 376 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Landfallvika naturreservat, Namsos

(Nr. 1057)................................................................................................................................. 377 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Midtibrenna naturreservat, Lierne (Nr. 1058).. 379 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 4. Munklia naturreservat, Orkdal og Skaun

(Nr. 1059)................................................................................................................................. 380 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 5. Fuggdalen naturreservat, Rendalen

(Nr. 1060)................................................................................................................................. 381 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 6. Ledsageren naturreservat, Stor-Elvdal

(Nr. 1061)................................................................................................................................. 383 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 7. Bersvenmyra naturreservat, Stor-Elvdal

(Nr. 1062)................................................................................................................................. 384 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 8. Skorbekklia naturreservat, Trysil (Nr. 1063) ... 385 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 9. Vålberget naturreservat, Grue (Nr. 1064) ........ 386 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 10. Skjellingshovde naturreservat, Sør-Aurdal,

Nordre Land og Søndre Land (Nr. 1065) ............................................................................. 387 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 11. Leirfalla naturreservat, Eidsvoll (Nr. 1066) ... 389 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 12. Råsok naturreservat, Fet (Nr. 1067) ............... 390 Sept. 26. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 13. Delingsdalen naturreservat, Oppegård

(Nr. 1068)................................................................................................................................. 391 Sept.

26.

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 14. Hølvannet naturreservat, Aurskog-Høland og Rømskog (Nr. 1069)........................................................................................................... 393

Sept. 18. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Sarpsborg (Nr. 1085)................................................................................................................................. 394

Sept. 22. Forskrift om jakt etter hjort, Askvoll (Nr. 1086) ..................................................................... 398 Sept. 24. Forskrift for åpnings- og skjenketider for serveringsstedene, og salgstider for

alkoholholdig drikk fra forretningene, Holmestrand (Nr. 1087) ............................................ 398 Okt. 1. Forskrift om utvidelser av jakttid på elg og hjort fra 1. november 2008 til og med 31.

januar 2012, Hedmark (Nr. 1088) .......................................................................................... 399 Okt. 5. Forskrift om standardvedtekter for kommunale skolefritidsordninger, Oslo (Nr. 1090) ......... 401 Mai 28. Forskrift om hundehold, Oppegård (Nr. 1104)....................................................................... 404 Sept. 26. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for

alkoholholdige drikker mv., Nittedal (Nr. 1105)..................................................................... 405 Okt. 20. Forskrift om åpningstider, Vågan (Nr. 1128) .......................................................................... 408 Okt. 15. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner og tønner, Strand (Nr. 1145). 408 Okt. 15. Forskrift om inntaksregler for videregående opplæring, Oslo (Nr. 1146) ............................... 409 Okt. 16. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og

miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeid, Vestre Toten (Nr. 1147) .................... 411 Okt. 21. Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort i deler av Vestfold (Nr. 1148)............................. 411 Okt. 21. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Karmøy (Nr. 1149) ...................................... 412 Okt. 23. Forskrift om sals- og skjenketider for alkoholhaldige drikkar, Luster (Nr. 1151) .................. 413 Okt. 27. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder i forbindelse med

militærøvelsen «FWIT 08», Sør-Trøndelag og Oppland (Nr. 1152) .................................... 413 Okt. 7. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Spydeberg

(Nr. 1172)................................................................................................................................. 415 Okt. 7. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg (Nr. 1173) .................................... 416 Okt. 9. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Våler (Nr. 1174)............................................. 419 Okt. 9. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Våler

(Nr. 1175)................................................................................................................................. 422 Okt. 23. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delingssaker, seksjoneringssaker,

forurensingssaker, kart- og oppmålingsarbeider, Lenvik (Nr. 1176) ...................................... 423 Okt. 27. Forskrift om jakt etter hjort, Fjaler (Nr. 1177)........................................................................ 423 Okt. 30. Forskrift om utvidet jakttid for bever, Rendalen (Nr. 1178) ................................................... 424 Okt. 30. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Øyer (Nr. 1179) .................... 424 Nov. 4. Forskrift om skiltvedtekter, Lier (Nr. 1181)............................................................................ 425

Endringsforskrifter 2008 Okt. 2. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Fauske (Nr. 1089) ................................................................................................................... 400 Okt. 6. Endr. i forskrift om fredning for Leira naturreservat, Trondheim (Nr. 1106) ........................ 407 Okt. 21. Endr. i forskrift om vern av Bleiken naturreservat, Rømskog (Nr. 1150) ............................... 413 April 10. Endr. i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Østre Toten

(Nr. 1171)................................................................................................................................. 414 Diverse 2008 Okt. 9. Opph. av enkelte forskrifter om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos

akvakulturdyr, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Finnmark, Hordaland, Troms, Nordland (Nr. 1107) ............................................................................................................... 407

Okt. 15. Opph. av forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m., innenfor grunnlinja fra Bodø og sørover til Trøndelags grense, Nordland (Nr. 1127) ........... 408

Okt. 31. Opph. av forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Suldal (Nr. 1180)..................................................................................................................... 425

Rettelser Nr. 2/2006 s. 170 (i forskrift 4. mai 2006 nr. 516 om tilskudd til barne- og

ungdomsorganisasjoner i Oslo kommune, Oslo) ..................................................................... 427 Nr. 3/2008 s. 301 (i forskrift 26. juni 2008 nr. 756 om bruk av og orden i havner,

Nordkapp og Porsanger kommuner, Finnmark)....................................................................... 427 Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ........................................................................ 4. omslagsside

21. sept. Nr. 1733 2006 Norsk Lovtidend359

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 27. november 2008 Nr. 4

21. sept. Nr. 1733 2006

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Askøy kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Askøy kommunestyre 21. september 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen

brenning og brenning av avfall i småovner.

§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor Askøy kommunes grenser.

§ 3. Definisjoner a) Åpen brenning: brenning som skjer utendørs, inkludert bråtebrenning og gressbrenning. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke er godkjent av Statens forurensingstilsyn eller fylkesmannen, eller er

godkjent etter sentrale forskrifter med hjemmel i forurensningsloven. c) Rent trevirke: ubehandlet trevirke.

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av denne forskriftens § 5. Både innendørs og utendørs brenning av impregnert, malt eller lakkert trevirke, samt avfall og emballasje, er

forbudt.

§ 5. Unntak fra forbudet Følgende åpen brenning er tillatt:

a) Grilling av mat på utegrill. b) Åpen brenning i utepeis og kaffebål. c) Brenning av rent trevirke i vedovn. d) Brenning av avispapir og liknende i vedovnen hjemme eller på hytta. e) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk.

I perioden 15. april–15. september er det likevel forbud mot all åpen brenning i eller i nærheten av skogsmark uten tillatelse fra brannsjefen, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn.

§ 6. Dispensasjon Etter søknad kan brannsjefen i særlige tilfeller dispensere fra forbud i § 4.

§ 7. Tilsyn Brannsjefen i Askøy kommune fører tilsyn med at forskriften overholdes.

§ 8. Klage Klageorgan for enkeltvedtak truffet av rådmannen i medhold av denne forskriften, er Klagenemnden i Askøy

kommune.

§ 9. Straff Overtredelse av denne forskriften kan medføre straffeansvar etter forurensningsloven.

§ 10. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 21. september 2006.


Merknader til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Askøy kommune, Hordaland Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er i seg selv ikke

bindende, men skal tjene som en rettledning. Forskriften og merknadene bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.

Til § 1. Formål Forskriftens formål er å fremme helse og trivsel og miljø for kommunens innbyggere. Utslippene av miljøgifter fra åpen brenning er relativt høye hvor røyk fra slik brenning rammer spesielt den delen

av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. Småbrenning representerer samtidig utslipp som kan bidra til en forverret forurensningssituasjon lokalt, regionalt og sentralt, da forbrenningen ofte er ufullstendig, urenset og i bakkenivå. Både i konsentrasjoner og i samlet mengde, er utslipp av f.eks. tjærestoffer, dioksiner og tungmetaller fra åpen brenning og brenning av avfall i småovner, langt høyere enn fra moderne forbrenningsanlegg med røykgassrensing.

Til § 2. Virkeområde Forskriften gir et generelt forbud mot alle former for utendørs avfallsbrenning og åpen brenning, med de unntak

som er angitt i § 5. Bråtebrenning er ofte av lokal karakter, materialet er ofte fuktig og utvikler mye røyk i bakkenivå. Kompostering

av hageavfall er en bedre ressursutnyttelse.

Til § 3. Definisjoner Åpen brenning gjelder alle former for utendørs brenning uavhengig av hva som brennes.

Til § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Forbudet gjelder all åpen brenning og all brenning av avfall i småovner med de unntak som er angitt i § 5. Det

gjelder også andre innretninger med åpen brenning, f.eks. vedfyrte badestamper. Slike innretninger skal heller ikke fyres med annet enn ved, f.eks. diesel eller parafin eller brennbart avfall.

Med denne forskriften forbys på generelt grunnlag all åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

Til § 5. Unntak fra forbudet a) Ved åpen brenning i utepeis og kaffebål forutsettes bruk av rent trevirke. b) Brenning av rent trevirke i vedovn. Impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke avgir miljøgifter både

under brenning og i asken og tillates ikke brukt. c) Brenning av avispapir og liknende i vedovnen hjemme eller på hytta. Minner om de etablerte returordninger

for papir og henstiller om at disse i det alt vesentlige benyttes. d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk.

Som tettbygd strøk regnes: Kleppestø, øvre- og nedre Kleppe, Strusshamn, Marikoven, Follese, Hetlevik, Krokås/Juvik, Søre Haugland, Ravnanger, Tveit, Kollevåg, Florvåg, Erdal, Strømsnes og Ask.

Til § 6. Dispensasjon Askøy kommune kan etter søknad dispensere fra forskriften. Det må særlige grunner til for å kunne gi en slik

dispensasjon. Eksempel på en særlig grunn er bråtebrenning for rydding av beite eller vedlikehold av kulturlandskap på gårdsbruk eller i kulturlandskap. Et annet eksempel kan være brenning av kondemnable hus som ledd i brannvesenets øvingsopplegg. I slike tilfeller må det foretas en helse- og miljøfaglig vurdering hvor blant annet spredningsforhold, boligtetthet, forurensningsbelastning som området har før brenning, om boligen er miljøsanert, årstid, nabovarsel, høring av naboer og vurdering av andre behandlingsløsninger osv.

Med miljøsanering menes fjerning av bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnert materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale fremgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet.

Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av næringsavfall/-produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall, da dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11.

Til § 7. Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i forskriften kan kommunen benytte følgende virkemidler:

– pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd. – forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73. – iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges, jf. forurensningsloven § 74. – kreve refusjon av utgifter i forbindelser med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74. – anmelde forholdet, jf. forurensningsloven § 78 og § 79.


Til § 8. Klage De enkeltvedtak som rådmannen treffer i medhold av denne forskriften kan påklages.

Til § 9. Straff I medhold av forurensningsloven § 78 kan den som forurenser i strid med loven eller forskrift gitt i medhold av

forurensingsloven, straffes med bøter og/eller fengsel inntil 3 måneder.

21. juni Nr. 1824 2007

Forskrift om sikring av hund, Leirfjord kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Leirfjord kommunestyre 21. juni 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Kunngjort 11. september 2008 kl. 14.35.

For sikring av hund gjelder reglene i hundeloven. I tillegg til disse reglene gjelder følgende forskrift for sikring av hund i Leirfjord kommune:

Hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt fra og med 20. august til og med 20. oktober, jf. hundelovens § 6 annet ledd bokstav e).

Bestemmelsen over gjelder ikke for de unntak som gis i hundelovens § 9. Kommunen kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften og sikringsbestemmelsene i hundelovens § 4, §

6 eller § 7.

11. des. Nr. 1827 2007

Forskrift om bandtvang for hund, Skodje Heimel: Fastsett av Skodje kommunestyre 11. desember 2007 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. Kunngjort 9. oktober 2008 kl. 15.30.

§ 1. Eigar eller innehavar av hund i Skodje kommune pliktar å halde hunden i band eller forsvarleg innestengd eller innegjerda frå og med 1. april til og med 31. oktober.

§ 2. Bandtvangen i § 1 gjeld likevel ikkje for: a) Hund til bruk under lovleg jakt, jakthundtrening og jaktprøvar. b) Dresserte gjetarhundar når de vert nytta til å drive eller vakte over husdyr. c) Hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningsteneste eller under trening eller prøving for slik teneste. d) Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såra eller sjukt vilt.

§ 3. Hundar har ikkje adgang til kommunen sine kyrkjegardar. Dette gjeld likevel ikkje førarhund i teneste.

§ 4. Hundeeigar som forsettleg eller uaktsomt ikkje held reglane i denne forskrift, vert å straffe etter hundelova § 28.

§ 5. Denne forskrift gjeld frå kunngjeringsdato i Norsk Lovtidend.

1. sept. Nr. 996 2008

Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort for perioden 2008–2012, deler av Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Aust-Agder 1. september 2008 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3, pkt. 1 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 11. september 2008 kl. 14.35.

I Jakttiden for elg utvides fra og med 1. november til og med 15. november i årene 2008 til og med 2011 i

Mykland Viltlag sitt område i Froland kommune.

II Jakttiden for hjort utvides fra og med 16. november til og med 23. desember i årene 2008 til og med 2011 i

kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Gjerstad, Vegårshei, Bygland og Valle.

III Både kommuner, grunneiere og jegerorganisasjoner skal arbeide aktivt for å praktisere samjakt storvilt/småvilt.

Kommunene skal årlig rapportere praksis for samjakt sammen med rapportering av storviltjakta og utvikle informasjon om jakttider av hensyn til andre brukere av utmarka.

Fylkesmannen kan evaluere alle sider ved utvidelse av jakttiden for både elg og hjort i 2009.


Fylkesmannen kan når som helst i løpet av jakttidsperioden 2008–2012 oppheve ordningen med utvidet jakttid, om det blir særlige ulemper for andre brukere av utmarka.

IV Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. mars 2012.

3. sept. Nr. 997 2008

Forskrift om gebyr for behandling og kontroll med avfallsplaner i større byggesaker, Ringsaker kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Ringsaker kommunestyre 3. september 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52 a, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 15–9. Kunngjort 11. september 2008 kl. 14.35.

1. Formål Avfallsprodusenten skal betale gebyr som dekker kommunens kostnader ved saksbehandling og kontroll av

avfallsplaner i større byggesaker.

2. Virkeområde Det skal betales gebyr for alle saker som etter avfallsforskriftens § 15 utløser krav om avfallsplan.

3. Gebyrets størrelse Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret. Dette gjøres normalt ved den årlige budsjettbehandlingen.

4. Klage Enkeltvedtak om gebyrets størrelse kan påklages til kommunens klageorgan.

5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 4. september 2008.

3. sept. Nr. 998 2008

Forskrift om renovasjon, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 3. september 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 11. september 2008 kl. 14.35.

I

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde Disse forskrifter gjelder:

– Hele kommunen – Sortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall – Husholdninger/virksomheter hvor det oppstår husholdningsavfall – Fastsettelse av avfallsgebyr for disse abonnenter.

§ 2. Unntak Kommunen kan:

– Unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Skriftlig søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes til Sørum kommune og avgjøres av Sørum kommunalteknikk KF.

– Gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidshus og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. – Unnta bestemte avfallsstoffer i forbruksavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av

slike stoffer.

§ 3. Definisjoner Med husholdningsavfall forstås i disse forskrifter avfall fra boliger, hytter, fritidshus og lignende definert som

private husholdninger, dvs. boliger som i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom

eiendommene er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år.

Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnenten holder nærmere bestemte stoffer i avfallet adskilt og behandler eller leverer dette etter nærmere fastsatte regler.


Med avfallssug menes sentrale anlegg for flere husholdninger med nedgravd rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingsenheter.

§ 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for oppsamlingsutstyret og skal følge de bestemmelser som er gitt i kapittel 2 om

plassering, bruk, renhold m.m. Abonnenten plikter å betale fastsatt avfallsgebyr til kommunen.

§ 5. Kommunens plikter Kommunen skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har et miljømessig hygienisk forsvarlig og

effektiv tilbud for å kunne bli av med sitt husholdningsavfall, herunder muligheter for kildesortering av husholdningsavfallet.

§ 6. Avfall fra andre virksomheter Virksomheter med annet avfall enn husholdningsavfall skal selv sørge for og bekoste oppsamling og transport av

dette avfall til offentlig godkjent avfallsbehandlingsanlegg, eller til sorterings-/gjenvinningsanlegg.

Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall

§ 7. Type, størrelse av oppsamlingsutstyr Det skal benyttes godkjent oppsamlingsutstyr med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallsfraksjoner, og sikret

mot skadedyr og hygieniske ulemper.

§ 8. Anskaffelse, renhold og fornyelse av oppsamlingsutstyr ROAF besørger normalt anskaffelse, utsetting og fornyelse av oppsamlingsenhetene. Unntak er avfallssuganlegg og avfallsbrønner (dypoppsamling) som må bekostes av og eies av abonnenten. Slike

anlegg skal godkjennes av ROAF. Abonnentene er ansvarlig for at enhetene ikke kommer bort, skades eller ødelegges. Abonnentene er ansvarlig for renhold av oppsamlingsenhetene, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold, kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens

regning.

§ 9. Felles oppsamlingsutstyr Kommunen kan i samråd med ROAF gi tillatelse til eller påby oppsamlingsutstyr felles for flere abonnenter,

herunder avfallssug og avfallsbrønner (dypoppsamling).

§ 10. Plassering av oppsamlingsutstyr Beholdere på hjul skal abonnenten sette fram til tømming ved kjørbar vei (jf. § 11). Kommunen kan, etter søknad i spesielle tilfeller, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Containere skal plasseres slik at tømmebilen kommer frem uhindret under alle slags føreforhold, og slik at

tømmebilen har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Kommunen kan godta lengre henteavstand hos abonnent ved tegning av serviceabonnement. Kostnader forbundet

med økt henteavstand belastes abonnenten i form av et servicegebyr.

§ 11. Definisjon av kjørbar vei Som kjørbar vei regnes gjennomgående vei og blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold,

bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være greiner eller annet som kan hindre renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og

eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en privat vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende.

§ 12. Bruk av oppsamlingsutstyret Oppsamlingsutstyret må kun brukes til oppsamling av det husholdningsavfallet som omfattes av disse

forskriftene. Oppsamlingsenheter til bestemte avfallsfraksjoner skal kun benyttes til disse. Oppsamlingsenheter skal ikke overfylles og de må ikke pakkes fastere med avfallet enn at de lett kan tømmes.

Abonnenter som enkelte ganger kan ha behov for større tømmekapasitet kan benytte de tilleggstjenester kommunen tilbyr.

I oppsamlingsenhetene skal det ikke legges flytende avfall, varm aske, stein, bygningsavfall, selvantennelige eller etsende stoffer, bilbatterier, sprøytespisser, olje eller lignende.

Skarpe gjenstander tillates lagt i beholderne, men skal pakkes inn forsvarlig. Fuktig avfall, for eksempel matavfall, skal alltid være pakket inn slik at tilsøling av beholderne unngår. Avfallsfraksjoner som det er etablert sentrale mottaksstasjoner for, skal leveres til disse.

§ 13. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfallet, er bare pliktig til å ta med avfallet fra de avtalte oppsamlingsenheter. De ulike

avfallsfraksjoner avhentes regelmessig. Hentehyppigheten fastsettes for den enkelte avfallsfraksjon og slik at det ikke oppstår hygieniske problem. Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres og meddeles de enkelte abonnenter i god tid.


For øvrig skal innsamlingen utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand.

§ 14. Egen levering av avfallsmaterialer Abonnentene kan uten tilleggsgebyr levere nærmere bestemte sorterte avfallsmaterialer til dertil etablerte

innsamlings- og gjenbruksstasjoner. Gjenvinningsstasjoner skal også kunne motta blandet avfall fra abonnentene mot gebyr.

Kap. 3. Renovasjonsgebyrer

§ 15. Gebyrer Abonnentene skal betale et årlig renovasjonsgebyr til kommunen. Det årlige renovasjonsgebyret fastsettes av kommunen etter samråd med ROAF. Det kan fastsettes differensierte

gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de fremmer sortering, gjenvinning og effektiviteten i renovasjonssektoren. ROAF fastsetter leveringsgebyrer for levering til egne mottaksanlegg.

§ 16. Innkreving, renter Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 5–1. Om

renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

Kap. 4. Avsluttende bestemmelser

§ 17. Klage Vedtak etter disse forskrifter fattes av Sørum kommunalteknikk KF og kan påklages til miljø- og

utviklingsutvalget som særskilt klagenemnd.

§ 18. Straff Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningsloven § 79 annet ledd.

§ 19. Forhold til helseforskrifter Leder for helse- og sosialseksjonen i Sørum kommune eller den han/hun bemyndiger skal godkjenne den til

enhver tid gjeldende renovasjonsordning.

II Forskriften trer i kraft 15. september 2008. Fra samme tid oppheves renovasjonsforskrift for Sørum kommune,

Akershus, 24. mars 1994.1 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

3. sept. Nr. 999 2008

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 3. september 2008 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2 annet ledd, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 11. september 2008 kl. 14.35.

I

§ 1. Formål Lokal forskrift om gebyr for oppfølging av handel med fyrverkeri i Sørum kommune gjelder all handel med

pyroteknisk vare som omfattes av krav om tillatelse til handel. Gebyrene skal dekke faktiske kostnader forbundet med saksbehandling av søknader om tillatelse til handel med

fyrverkeri i klasse II, III og IV samt gjennomføring av tilsyn. Forskriften gjelder ikke søknader om avbrenning av fyrverkeri mellom kl. 20.00 den 31. desember og kl. 02.00

den 1. januar.

§ 2. Definisjoner Fyrverkeri/pyroteknisk vare inndeles i følgende klasser etter risikonivå:

a) Klasse I a: Kruttlapper, knall Bon-Bon etc. b) Klasse I b: Bordbomber, Party-Poppers, stjerneskudd etc. c) Klasse II: Markfyrverkeri samt mindre romerske lys, soler og annet fyrverkeri med begrenset fareområde. d) Klasse III: Raketter, luftbomber, ildbeger og større romerske lys og bombebatterier etc. e) Klasse IV: Profesjonelt Display-fyrverkeri.


§ 3. Krav om tillatelse til handel Den som vil drive med handel med fyrverkeri klasse II og III må årlig søke kommunen v/ Østre Romerike Brann-

og Redningsvesen IKS om tillatelse. Søknad om tillatelse til handel må være brann- og redningsvesenet i hende innen 1. mai.

Søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse IV behandles på særskilt grunnlag i hvert enkelt tilfelle. Uten tillatelse kan det drives handel med fyrverkeri klasse I. Tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II og III kan bare gis for perioden 27.–31. desember til

handelsvirksomheter som kan fremlegge firmaattest fra Foretaksregisteret, har fast utsalgssted, egnede handelslokaler, samt har en særskilt utpekt person som kan dokumentere tilfredsstillende kunnskaper om de eksplosive varer som skal selges.

Etter søknad fra kjøper kan Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS ut fra en brannteknisk vurdering av bl.a. brukssted, værforhold og årstid, gi særskilt tillatelse til kjøp og bruk av fyrverkeri klasse II og III i et enkelt tilfelle i et annet tidsrom. I slike tilfeller må det også innhentes særskilt tillatelse fra politiet.

Tillatelse til handel med fyrverkeri klasse IV kan bare gis til importør eller norsk produsent for direkte videresalg til kvalifisert bruker.

§ 4. Gebyr For å dekke utgiftene med oppfølging av handel med fyrverkeri klasse II og III innkreves gebyr etter følgende

satser: a) Oppfølging av ordinær søknad fra aktør som tidligere har hatt tillatelse til salg av fyrverkeri, inkludert kontroll

med utsalgsstedet i salgsperioden kr 1300,– b) Oppfølging av nye søkere, samt søkere der det er skjedd endringer med vesentlig betydning, inkludert et tilsyn

under behandlingen av søknaden kr 2100,– c) Ekstra oppfølging dersom utsalgsstedet ikke er i samsvar med tillatelsen kr 1300,– d) Utsalgsteder som har vist seg å ha forskriftsmessige lokaler, god kompetanse og gode organisatoriske rutiner

kan innrømmes egenmelding annet hvert år. For slik egenmelding betales et gebyr på kr 350,– For å dekke utgiftene for oppfølging av handel med fyrverkeri klasse IV innkreves gebyr etter følgende satser:

e) Behandling av søknad kr 1500,– f) Må det i tillegg gjennomføres tilsyn faktureres dette med kr 650,– pr. tilsyn.

Gebyrenes størrelse er underlagt årlig justering. Gebyrenes størrelse fastsettes av styret i egen sak innen utgangen av året og gjøres gjeldende for påfølgende år.

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2009.

4. sept. Nr. 1000 2008

Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, Sømna kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Sømna kommunestyre 4. september 2008 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 tredje ledd. Kunngjort 11. september 2008 kl. 14.35.

§ 1. Formål Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav i Sømna har som formål å hindre

forurensing til luft, vann og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla utnyttes best mulig som en ressurs for planteproduksjonen.

Videre er det et mål å sikre at gjødsla disponeres på en slik måte at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas.

§ 2. Virkeområder Denne forskriften gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder bl.a. husdyrgjødsel,

silopressaft, avløpslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel og gjelder for hele kommunen.

§ 3. Forbud mot vann- og luftforurensing Gjødselvarer av organisk opphav skal disponeres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing,

eller på annen måte berører hensyn nevnt i § 1.

§ 4. Spredetidspunkt Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke

tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og andre vekster bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er

mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 15. september. Det må vises generell aktsomhet ved spredning av husdyrgjødsel langs vassdrag, bekkeløp og åpne kanaler.


Ved spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og andre vekster i perioden 1.–15. september skal det settes igjen en sone som ikke gjødsles på minimum 30 m mot bekker, vassdrag og åpne kanaler (profileringer). Det må unngås å spre husdyrgjødsel på sterkt hellende mark i denne perioden.

Kommunen kan ved enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som nevnt i 1.–4. ledd, i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning.

§ 5. Forhold til andre lover og forskrifter Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover eller forskrifter må oppfylles.

§ 6. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av

produksjonstilskuddet gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 12 og § 14.

§ 7. Klage Enkeltvedtak fattet av kommunen etter § 4, 5. ledd kan påklages til fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra det

tidspunkt vedtaket er kommet fram til søkeren. Klagen sendes om kommunen.

§ 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

3. sept. Nr. 1015 2008

Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, Vevelstad kommune, Sør-Helgeland, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Vevelstad kommunestyre 3. september 2008 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 tredje ledd. Kunngjort 18. september 2008 kl. 13.15.

§ 1. Formål Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav i Vevelstad har som formål å hindre

forurensing til luft, vann og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla utnyttes best mulig som en ressurs for planteproduksjonen.

Videre er det et mål å sikre at gjødsla disponeres på en slik måte at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas.

§ 2. Virkeområder Denne forskriften gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder bl.a. husdyrgjødsel,

silopressaft, avløpslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel og gjelder for hele kommunen.

§ 3. Forbud mot vann- og luftforurensing Gjødselvarer av organisk opphav skal disponeres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing,

eller på annen måte berører hensyn nevnt i § 1.

§ 4. Spredetidspunkt Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke

tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og andre vekster bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er

mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 15. september. Ved spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og andre vekster i perioden 1.–15. september skal det settes

igjen en sone som ikke gjødsles på minimum 30 m mot bekker, vassdrag og åpne kanaler (profileringer). Det må unngås å spre husdyrgjødsel på sterkt hellende mark i denne perioden. Det bør vises generell aktsomhet ved spredning av husdyrgjødsel langs vassdrag, bekkeløp og åpne kanaler.

Kommunen kan ved enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som nevnt i 1.–3. ledd, i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning.

§ 5. Forhold til andre lover og forskrifter Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover eller forskrifter må oppfylles.

§ 6. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av

produksjonstilskuddet gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 12 og § 14.

§ 7. Klage Enkeltvedtak fattet av kommunen etter § 4, 4. ledd kan påklages til fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra det

tidspunkt vedtaket er kommet fram til søkeren. Klagen sendes om kommunen.


§ 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. september 2008.

5. sept. Nr. 1016 2008

Forskrift om forlenget tid for jakt på elg og hjort i deler av Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 5. september 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1 bokstav a. Kunngjort 18. september 2008 kl. 13.15.

§ 1. Endret jakttid og områdebegrensninger

Elg Fylkesmannen har utvidet tidene for elgjakt i deler av Buskerud slik:

Kommune Gjelder områdene Utvidelse av tid for elgjakt Fra og med–til og med

Gol Hele kommunen 1. november–23. desember Nes Områdene øst for Hallingdalselva 1. november–23. desember Hol Dagali og Skurdalen 1. november–23. desember Nore og Uvdal Tunhovd 1. november–23. desember Øvre Eiker Områder i elgregion Drammen Sør inklusiv Sirikirke 1. november–30. november Nedre Eiker Områder i elgregion Drammen Sør inklusiv Sirikirke 1. november–30. november Drammen Områder i elgregion Drammen Sør inklusiv Sirikirke 1. november–30. november Hemsedal Hele kommunen 1. november–15. november Krødsherad Hele kommunen 1. november–15. november Modum Hele kommunen unntatt områdene i Finnemarka 1. november–15. november Sigdal Hele kommunen 1. november–15. november Ringerike Hele kommunen unntatt valdene Ask og Tyristrand 1. desember–14. desember

Hjort Fylkesmannen har utvidet tidene for hjortejakt i deler av Buskerud slik:

Kommune Gjelder områdene Utvidelse av tid for hjortejakt Fra og med–til og med

Gol Hele kommunen 15. november–23. desember Nes Hele kommunen 15. november–23. desember Hol Hele kommunen 15. november–23. desember Nore og Uvdal Hele kommunen 15. november–23. desember Øvre Eiker Områder i elgregion Drammen Sør inklusiv Sirikirke 15. november–23. desember Nedre Eiker Områder i elgregion Drammen Sør inklusiv Sirikirke 15. november–23. desember Drammen Områder i elgregion Drammen Sør inklusiv Sirikirke 15. november–23. desember Krødsherad Hele kommunen 15. november–23. desember Modum Hele kommunen unntatt områdene i Finnemarka 15. november–23. desember Sigdal Hele kommunen 15. november–23. desember Ringerike Hele kommunen unntatt valdene Ask og Tyristrand 15. november–23. desember Lier Hele kommunen 15. november–23. desember Ål Hele kommunen 15. november–23. desember Flå Hele kommunen 15. november–23. desember

§ 2. Vilkår Fylkesmannen kan oppheve eller endre forskriften dersom utvidet jakttid medfører særlige ulemper for andre

brukere av utmarka, eller om forutsetningene for utvidet jakttid blir endret.

§ 3. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft umiddelbart.


12. sept. Nr. 1017 2008

Forskrift om fredning av Vikanbukta fuglefredningsområde, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 14 annet ledd og § 9, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 18. september 2008 kl. 13.15.

§ 1. Avgrensing Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Stjørdal kommune: 80/1, 80/6, 80/8, 80/9, 80/11, 80/14, 80/27,

80/86, 81/1, 81/2, 81/4, 81/5 og 82/1. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 0,81 km2 hvorav ca. 0,75 km2 er landareal og tørrfallsområder.

Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet september 2008.

De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Forskriften med kart oppbevares i Stjørdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med

det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er et viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter. Spesiell verdi knytter seg til området som hvile- og beiteområde for vadere, andefugler og dykkere. § 3. Vernebestemmelser

For fuglefredningsområdet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjon på land og i vann (herunder tang og tare) som er viktig for fuglenes livsmiljø, er fredet mot enhver

skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres. 2. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse.

Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Dyr må ikke innføres. Hunder må ikke slippes løs i fredningsområdet.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de natur- og/eller kulturgitte produksjonsforholdene eller forringe fuglenes livsmiljø, som f.eks. drenering og annen form for tørrlegging, oppføring av nye bygninger, opplag av båter, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, uttak eller oppfylling av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall og framføring av luftledninger og jordkabler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.

4. Høsting av skjell er forbudt. 5. Motorisert ferdsel er forbudt på land og sjø, herunder start og landing med luftfartøy. Forbudet gjelder også

bruk av motor på modellfly, modellbåt o.l. 6. All ferdsel skal skje hensynsfullt og forsiktig i samsvar med fredningens formål, slik at områdets natur- og

kulturverdier bevares.

§ 4. Generelle unntak Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:

1. Gjennomføring av militær, operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed. Gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.

2. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for:

3. Midlertidig oppankring/fortøyning. 4. Fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 5. Skjellsanking til eget bruk. 6. Sanking av bær og matsopp. 7. Samling av rak. 8. Beiting. 9. Nødvendig vedlikehold av eksisterende gjerder, dreneringer, kabler og ledningsnett, dog ikke i perioden fra og

med 15. april til og med 15. juni, samt perioden fra og med 15. august til og med 15. oktober. 10. Opplag av båt på tradisjonell plass til egen bruk for grunneier.

Bestemmelsene i § 3 nr. 5 er ikke til hinder for: 11. Ferdsel med båt i forbindelse med yrkesfiske. 12. Ferdsel med båt langs merket lei. 13. Utsetting av båt på egen grunn, og bruk av båtens motor ved trafikk til og fra opplagsplassen. 14. Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tillatt vedlikehold/fremføring/etablering av gjerder,

dreneringer, kabler og ledningsnett.

§ 5. Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

11. mars Nr. 1029 2008 Norsk Lovtidend369

1. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. 2. Vedlikehold av eksisterende gjerder, forbygginger, dreneringer, kabler og ledningsnett, utover § 4. 3. Fremføring/etablering av gjerder i tilknytning til husdyrhold, forbygginger, dreneringer, jordkabler og

ledningsnett for vann og kloakk. 4. Grunneiers uttak av grus til husbruk (tilsvarende fornyelsesraten, men maksimum 5 m3 pr. år), og nødvendig

motorisert ferdsel i forbindelse med dette. 5. Jakt, fangst og felling av arter som kan redusere verneverdiene. 6. Bruk av gjeterhund. 7. Tynningshogst av kantskog.

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for

vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen.

§ 7. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i

samsvar med fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselen.

§ 8. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

15. sept. Nr. 1018 2008

Forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m., innenfor grunnlinja fra Bodø og sørover til Trøndelags grense, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet region Troms 15. september 2008 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4 og forskrift 14. desember 2007 nr. 1686 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2008 § 20. Kunngjort 18. september 2008 kl. 13.15.

§ 1. Stenging av fiskefelt Det er fra og med 16. september 2008 kl. 1500, forbudt å fiske norsk vårgytende sild innenfor grunnlinja fra

Bodø og sørover til Trøndelags grense. Det stengte området avgrenses av 2 rette vestgående linjer ut til grunnlinja, gitt av følgende startposisjoner: 1. Nord 67 grader 18,6 minutter – Øst 14 grader 24 minutter. 2. Nord 65 grader 01,9 minutter – Øst 11 grader 44,7 minutter.

Fiskeridirektoratet region Troms kan dispensere fra forbudet i spesielle tilfeller. Det skal da innhentes tillatelse før fiske etter NVG-sild innenfor grunnlinja kan ta til.

Dette gjøres ved å ta kontakt med Fiskeridirektoratets sjøgående ressurskontroll på tlf. 91187475.

§ 2. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold

til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 3. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2008.

11. mars Nr. 1029 2008

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens § 107 om skilt og reklame, Re kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Re kommunestyre 11. mars 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 107. Kunngjort 25. september 2008 kl. 15.00.

§ 1. Formål Sikre god estetikk og kvalitet ved utforming av skilt og reklame, samt at dette ikke medfører fare eller ulempe for

omgivelsene. Det skal særlig legges vekt på orienterings- og bevegelseshemmedes interesser.

§ 2. Virkeområde Alle skilt og reklameinnretninger er søknadspliktige jf. plan- og bygningslovens (pbl) § 93, og skal godkjennes

av kommunen før de blir satt opp. Skilt og reklame (frittstående og plassert på bygg) langs riks- og fylkesveg krever i tillegg tillatelse fra Statens vegvesen jf. vegloven.

11. mars Nr. 1029 2008 Norsk Lovtidend370

Tidligere tillatelser til oppføring av skilt og/eller reklame gjelder inntil søknad eller melding om nytt tiltak jf. plan- og bygningsloven (pbl) på bygget/eiendommen blir behandlet. Nytt tiltak på eksisterende bygg/eiendom, eller utarbeidelse av skiltplan, vil utløse disse vedtektene i likhet med nye tiltak jf. pbl.

§ 3. Definisjoner Skilt og reklame omfatter:

Reklameinnretninger: er utendørs skilt eller andre innretninger, som ved sin utførelse reklamerer for varer og tjenester eller spesielle meningsytringer.

Andre innretninger: er markiser, baldakiner, vimpler og lignende som ikke inneholder reklamebudskap.

Virksomhetsskilt: er utendørs innretninger som navngir virksomhet eller henviser til denne og som ikke inneholder reklame. Gjelder også logoer og designelement og lignende som ikke inneholder reklamebudskap.

Lysskilt/lysreklame: er direkte eller indirekte belyst, lysende skilt eller reklame, lyskasser, symboler, bilder og andre innretninger.

Informasjonstavle: Opplysningsskilt med informasjon om offentlig eller privat virksomhet, uten reklamebudskap.

§ 4. Søknad Innen Re kommune må skilt og reklame jf. § 3 ikke settes opp før kommunen har gitt tillatelse til tiltak jf. pbl

kap. XVI. Eier av bygget må stå ansvarlig som tiltakshaver.

§ 5. Behandling av søknad om skilt og reklame Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet plan for skilt og reklame for et avgrenset område

eller for en bygning/tiltak. Ved behandling av søknad skal kommunen ta hensyn til om tiltaket virker sjenerende eller skjemmende i seg

selv, eller i forhold til omgivelsene. Skilt og reklame skal tilpasses og harmonere med bygningen og miljøet for øvrig.

§ 6. a. Generelle krav til plassering, utforming, sikkerhet og vedlikehold

Det skal legges vekt på følgende: Størrelse: Skilt og reklame skal ha moderat størrelse og ikke virke dominerende på omgivelsene.

Uthengsskilt fra fasader skal ikke ha større areal enn 0,5 m2 og ikke større bredde (utheng) enn 1 meter. Plassering: Skilt skal som hovedregel plasseres ved innganger. Skilt og reklame på bygninger skal

plasseres på veggflater og tillates ikke montert på møner, takflater, gesimser eller mer enn 1/3 av vindusflater. Skilt og reklame tillates ikke oppført på gjerder eller stolper.

I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samles i oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Virksomheter i lokaler med fasade langs fortau eller gate med egen inngang kan ha egne skilt.

Antall: Antall skilt skal være maksimum 2 stk. for hver virksomhet som holder til på eiendommen. Antallet skilt kan økes dersom virksomheten disponerer flere fasader på eiendommen langs fortau eller gate der det er naturlig å sette opp skilt.

Høyde: Minste lovlige fri høyde til skilt, markiser og andre innretninger som stikker ut fra fasaden er 2,5 meter over fotgjengerareal. Over kjørevei skal fri høyde være minst 4,7 meter.

Utforming: Skilt og reklame skal ha moderat utforming og farge som er tilpasset bebyggelsen og omgivelsene rundt.

I områder satt av til landbruk, natur- og friluftsliv skal det ikke oppføres skilt og reklame som er større enn 1 m2 .

I bolig- og hytteområder må det ikke oppføres skilt og reklame. Mindre skilt inntil 0,5 m2 på forretninger, kiosker og boliger og lignende kan føres opp i den grad dette ikke er sjenerende i forhold til omgivelsene.

b. Spesielle krav til ulike typer skilt og reklame Idrettsarenaer og enkeltarrangement: Skilt og reklame på idrettsarenaer kan plasseres uten søknad om

tillatelse når de er vendt mot anlegget eller når de er knyttet til enkeltstående arrangement. Lysskilt: Indirekte lys på bakvegg kan benyttes for å fremheve relieffet av bokstaver og symbol. Lyskasser

kan tillates dersom de inngår i en skiltplan. Lysskilt med varierende lysstyrke eller blinkende lys skal ikke tillates.

Fortauskilt: Av hensyn til orienterings- og bevegelseshemmede tillates ikke fortauskilt (løsfotreklame) i sentrumsområder.

Veggmonterte tavler: Mindre felt avsatt til reklame kan tillates hvis det inngår i skiltplan. Informasjonstavle kan tillates. Løse plakater på vegg tillates ikke.


Banner, vimpelkjeder, midlertidige skilt og reklame: Banner eller vimpelkjeder på tvers av vei eller gate kan settes opp inntil 14 dager før et større arrangement og skal fjernes straks arrangementet er avviklet. Fri høyde skal være minst 4,7 meter og den aktuelle veimyndigheten må gi godkjennelse. Midlertidige skilt og reklame kan settes opp ved særskilte markeringer, men skal meldes til kommunen. Kommunen kan nekte oppsetting eller sette vilkår.

§ 7. Gebyr For behandling av søknader etter denne forskrift skal det betales gebyr etter gjeldende betalingsregulativ fastsatt

av kommunestyret med hjemmel i plan- og bygningsloven.

§ 8. Fjerning av skilt og reklame m.m. Kommunen kan i alle tilfeller kreve alle skilt og reklame som er oppført ulovlig eller som kan antas å medføre

fare fjernet. Når en virksomhet blir nedlagt eller flyttet, skal skiltene straks fjernes.

§ 9. Unntak Når særlige grunner foreligger kan kommunen etter begrunnet søknad, gjøre unntak fra forskriften og sette

nærmere vilkår for unntaket. For skilting av bensinstasjoner skal det legges til grunn egen rettleder. (Lokalisering og utforming av

bensinstasjoner – Retningslinjer, Norsk Form, Norsk Petroleumsinstitutt 1994) Det skal dokumenteres at tiltaket inngår i en helhetlig landsomfattende omprofilering.

For skilting av bedrifter som er medlem av landsdekkende kjeder, skal kjedenes profileringskonsept legges til grunn.

§ 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1 måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.

9. sept. Nr. 1030 2008

Forskrift om utvidet jakttid for elg i deler av Oppland fra 1. november 2008 til og med 31. mars 2012, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel, Vågå, Gausdal, Lunner og Jevnaker kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 9. september 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, jf. forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3, nr. 1 bokstav a. Kunngjort 25. september 2008 kl. 15.00.

§ 1.

Kommune Utvidet jakttid før nyttår Utvidet jakttid etter nyttår Vågå Fra og med 1.11.–til og med 23.12. Fra og med 1.1.–til og med 31.1. Sel Fra og med 1.11.–til og med 23.12. Fra og med 1.1.– til og med 31.1. Nord-Fron Fra og med 1.11.–til og med 23.12. Fra og med 1.1.–til og med 31.1. Sør-Fron Fra og med 1.11.–til og med 23.12. Fra og med 1.1.–til og med 31.1. Gausdal Fra og med 1.11.–til og med 23.12. Lunner Fra og med 1.11.–til og med 23.12. Jevnaker Fra og med 1.11.–til og med 23.12.

§ 2. Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. september 2007 nr. 1124 om utvidet jakttid for elg fra 1. november 2007 til og med 31. mars 2012, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel, Vågå, Lunner og Jevnaker kommuner, Oppland.

23. sept. Nr. 1031 2008

Forskrift om utvidet jakttid for elg, Kautokeino kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 23. september 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1 a. Kunngjort 25. september 2008 kl. 15.00.

Jakttiden for elg i deler av Kautokeino kommune er utvidet for perioden 1. oktober til og med 15. oktober 2008. Utvidet jakttid gjelder for jaktfelt i delbestand/sone 1, som ligger i området sør for riksveg 92 mellom

kommunegrensen til Karasjok og riksveg 93 ved Gievdneguoika, og øst for riksveg 93 mellom Gievdneguoika og riksgrensen mellom Norge og Finland. Utvidelsen omfatter ikke Øvre Anarjohka nasjonalpark.

Forskriften trer i kraft straks.


23. sept. Nr. 1032 2008

Forskrift om utvidet jakttid for elg, Karasjok kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 23. september 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1 a. Kunngjort 25. september 2008 kl. 15.00.

Jakttiden for elg i deler av Karasjok kommune er utvidet for perioden 1. oktober til og med 15. oktober 2008. Utvidet jakttid gjelder for jaktfelt i delbestand/sone 1, 2 og 3, som ligger sør for Iesjohka/Karasjohka. Utvidelsen

omfatter ikke Øvre Anarjohka nasjonalpark. Forskriften trer i kraft straks.

24. sept. Nr. 1033 2008

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde sykdommen Pancreas Disease (PD) hos akvakulturdyr, Rødøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. september 2008 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 40. Kunngjort 25. september 2008 kl. 15.00.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sykdommen Pancreas Disease (PD) hos

akvakulturdyr i Rødøy kommune, Nordland.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsesområde og overvåkningsområde i

Rødøy kommune. Forskriften gjelder for bekjempelsesområdet i området omkring øyene Renga, Rangsundøya, Rødøy, Gjerdøy og

Sundøya. Bekjempelsesområdet omfattes av to sirkler med seks km radius ut fra følgende to punkter med koordinatene (alle koordinater i henhold til UTM (WGS 84): – vest for Renga – 33 W 411400 7392600 – vest for Gjerdøya – 33 W 415800 7386600

Overvåkningsområdet ligger utenfor bekjempelsesområdet og avgrenses som følger: indre deler av Rødøy kommune, avgrenset av en konveks linje (sør– nord) fra – vest for Nesøya – 33 W 392275 7386776 til – øst for Bolgværet – 33 W 420986 7408127

I vedlagte kart er bekjempelsesområdet merket med rødt, og overvåkningsområdet merket med gult.

§ 3. Definisjoner I forskriften menes med:

Akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg

Akvakulturanlegg: en eller flere installasjoner på en lokalitet med akvakultur med fisk

PD (Pancreas disease): Er en virussykdom forårsaket av salmonid alfavirus (SAV) og kan gi sykdom både hos atlantisk laks og regnbueørret i sjø

Laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo (atlantisk laks og ørret), Salvelinus (røye) og Oncorhynchus (stillehavslaks og regnbueørret) i familien Salmonidae

Kontrollområde: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av PD, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud

Lukket brønn: transport av fisk uten vannutskifting eller hvor sirkulert-/inntaksvann er gjenstand for godkjent desinfeksjon

Godkjent laboratorium: et laboratorium som er godkjent av Mattilsynet til å utføre de diagnostiske tester som er angitt i denne forskriften.

Kapittel II. Tiltak i bekjempelsesområdet

§ 4. Overføring av akvakulturdyr i og ut av bekjempelsesområdet Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsesområdet uten tillatelse fra Mattilsynet.


Det er forbudt å føre akvakulturdyr mellom anlegg i bekjempelsesområdet eller fra anlegg ut av bekjempelsesområdet uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg.

§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsesområdet Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsesområdet skal besøkes av egen fiskehelsetjeneste med maksimum to

måneder mellom hvert besøk. Fiskehelsetjenesten til matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsesområdet der PD ikke er påvist skal hver 2.

måned ta ut prøver for PD som skal sendes til et offentlig godkjent laboratorium. Kopi av prøvesvar skal sendes Mattilsynet fortløpende.

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsesområdet skal ved hjelp av egen helsetjeneste gjennomføre full diagnostisk utredning av alle situasjoner med økende dødelighet i anlegget. Det skal rutinemessig undersøkes for PD. Prøvene skal sendes til et offentlig godkjent laboratorium. Kopi av prøvesvar sendes Mattilsynet.

Matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsesområdet skal slaktes/destrueres innen en fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet. Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum seks måneder.

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsesområdet der PD ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum to måneder.

Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsesområdet må føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.

§ 6. Rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsesområdet Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsesområdet skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å

behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsesområdet atskilt fra nøter fra andre anlegg. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsesområdet skal foregå i en lukket transport og langs en

transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsesområdet, skal alt avløpsvann samles

opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Ved bruk av notvaskeri utenfor bekjempelsesområdet skal det meldes fra til Mattilsynet tre virkedager i forkant

av transporten. Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor, eller som har vært benyttet i

bekjempelsesområdet skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet.

§ 7. Tiltak ved transport i/fra eller gjennom bekjempelsesområdet All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsesområdet skal så vidt mulig gå

utenom bekjempelsesområdet. Ved transport gjennom bekjempelsesområdet skal det på forhånd meldes fra til Mattilsynet og brønnbåter skal gå med lukkede ventiler i hele bekjempelsesområdet.

Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsesområdet slik som bl.a. krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.

Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsesområdet som kan innebære fare for smitteoverføring.

Kapittel III. Tiltak i overvåkningsområdet

§ 8. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningsområdet Matfiskanlegg for laksefisk i overvåkningsområdet skal besøkes av egen helsetjeneste med maksimum tre

måneder mellom hvert besøk. Matfiskanlegg for laksefisk i overvåkningsområdet skal ved hjelp av egen helsetjeneste gjennomføre full

diagnostisk utredning av alle situasjoner med økende dødelighet i anlegget. Det skal rutinemessig undersøkes for PD. Prøvene skal sendes til et offentlig godkjent laboratorium. Kopi av prøvesvar sendes Mattilsynet.

§ 9. Tiltak ved transport i overvåkningsområdet Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i

overvåkningsområdet slik som bl.a. krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.

Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overvåkningsområdet dersom slik transport kan innebære fare for smitteoverføring.

§ 10. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkningsområdet Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overvåkningsområdet som kan

innebære fare for smitteoverføring.


Kapittel IV. Kontrollområdets varighet

§ 11. Opphevelse av bekjempelsesområdet Etter at anlegg der det er påvist PD er tømt for fisk, og anlegg og utstyr er forskriftsmessig rengjort og desinfisert,

og lokaliteten er brakklagt i minimum seks måneder, og det i løpet av de siste 12 måneder etter brakklegging ikke er påvist eller er mistanke om nye tilfeller av PD, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsesområdet skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsesområdet oppheves, innlemmes den i overvåkningsområdet. § 12. Opphevelse av overvåkningsområdet

Mattilsynet kan vedta at overvåkningsområdet skal oppheves når det er gått to år siden bekjempelsesområdet ble opphevet.

Kapittel V. Andre bestemmelser

§ 13. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynets lokale distriktskontor tilsyn med og fatter de nødvendige

enkeltvedtak innenfor sitt geografiske tilsynsområde for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt.

§ 14. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride

mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 15. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er

straffbart i henhold til matloven § 28.

§ 16. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks og oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves, jf. § 12.

9. mai Nr. 1053 2008 Norsk Lovtidend375

9. mai Nr. 1053 2008

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Levanger kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Levanger kommune 9. mai 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Levanger kommune.

II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote er som angitt i

tabellen: Deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa

Område 1 jf. kart 1.500 8.000 500 Område 2 jf. kart 10.000 30.000 20.000 Område 3 jf. kart 4.000 30.000 500 Område 4 jf. kart 1.500 30.000 500 Område 5 jf. kart 4.000 30.000 2.000 Område 6, Ytterøy1 4.000 10.000 250 Område 7 jf. kart2 1.500 20.000 250 1 For Ytterøy teller innmark som tellende areal for rådyr. 2 For område 7 teller innmark som tellende areal for rådyr.

Inndelingen i ulike områder er gitt på kart i forskriften som også er tilgjengelig på Levanger kommunes hjemmeside under lover/regelverk.

III Denne forskrift trer i kraft 9. mai 2008 og samtidig oppheves:

– Forskrift 30. april 2003 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Levanger kommune, Nord-Trøndelag.


18. sept. Nr. 1054 2008

Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 18. september 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Serveringssteder kan ha åpent: 1. Alle dager kl. 06.00–02.00. 2. I tidsrommet 15.06–15.08 på fredag, lørdag og dager før hellig- og høytidsdager kl. 06.00–02.30. 3. Serveringsvirksomheten ved overnattingssteder som avholder kurs, konferanser og lukkede selskaper kan på

fredag, lørdag og dager før hellig- og høytidsdager for deltakere ved slikt arrangement og i lokaler som kun er tilgjengelig for deltakerne, ha åpent i tidsrommet kl. 06.00–03.00.

4. I de tilfeller en dag faller inn under både nr. 1 og 2 ovenfor vil bestemmelsen i nr. 2 gjelde.

§ 2. Bensinstasjoner er unntatt fra åpningstidsbestemmelsene i § 1.

§ 3. Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2009.

18. sept. Nr. 1055 2008

Forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarsborg bystyre 18. september 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 06.00 til kl. 20.00.

På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 18.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.

Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.

For pinse-, jul- og nyttårsaften tillates ølsalg mellom kl. 06.00 og 15.00.

§ 2. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. juli 1992 nr. 600 om tidsbegrensing for salg av øl, Sarpsborg kommune, Østfold.

26. sept. Nr. 1056 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Holmdalen naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører gnr./bnr.: 138/3 i Nærøy kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 489 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk

1:6000 datert Miljøverndepartementet september 2008. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Nærøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt skogområde i en markert dal med sitt biologiske mangfold i

form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Fredningen tar sikte på å bevare et skogområde med almedominert edellauvskog med innblandning av gråor- og heggeskog, omgitt av grandominert gammel barskog. Området har et oseanisk preg.

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.

§ 3. Vernebestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:

1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing er ikke tillatt. Nye plantearter må ikke innføres.

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.


3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom eksisterende veger.


1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Dette unntaket omfatter ikke øvingskjøring.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at

det syke/skadde dyret er lokalisert. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før uttransport finner sted.

3. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 5. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Oppsetting av nødvendige midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 7. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med utøvelse av storviltjakt. 8. Sanking av bær og matsopp. 9. Beiting. 10. Bruk og vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.

§ 5. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:

1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet for formål nevnt i § 4 nr. 1. 2. Uttransport av felt storvilt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 4 nr. 3. 3. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 7. 4. Transport gjennom området i forbindelse med skogsdrift av bakenforliggende terreng på snødekt mark.

Transporten skal ikke sette vesentlige spor i terrenget.

§ 6. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for


§ 7. Forvaltningsplan og skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å

fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan eller avtale, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel eller annet tiltak.

§ 8. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskriften.

Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordningen som etableres.


26. sept. Nr. 1057 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Landfallvika naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr i Namsos kommune.: 2/1 og 3/5.


Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 361 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet september 2008. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Namsos kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt område med barskog med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området karakteriseres som kystgranskog og fredningen tar sikte på å bevare et sjønært område med kystbarskog.












Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 5. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Oppsetting av nødvendige midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 7. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med utøvelse av storviltjakt. 8. Sanking av bær og matsopp. 9. Beiting. 10. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet for formål nevnt i § 4 nr. 1. 2. Uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 4 nr. 3. 3. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 7.









26. sept. Nr. 1058 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Midtibrenna naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Lierne kommune: 39/2. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2640 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk

1:12 000 datert Miljøverndepartementet september 2008. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Lierne kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt område med flommarkskog og mosaikkformede områder

med gammel barskog i et myrlandskap, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser.












Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 5. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Oppsetting av nødvendige midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 7. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med utøvelse av storviltjakt. 8. Sanking av bær og matsopp. 9. Beiting. 10. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.



1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet for formål nevnt i § 4 nr. 1. 2. Uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 4 nr. 3. 3. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 7.








26. sept. Nr. 1059 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 4. Munklia naturreservat i Orkdal og Skaun kommuner, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Orkdal kommune: 27/1, 36/4, 36/9 og 37/1. Skaun kommune: 102/3. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1855 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Orkdal kommune, i Skaun kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt område med barskog med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Fredningen tar sikte på å bevare et skogområde med en stor andel skog med høy produktivitet og med betydelig innslag av lågurtgranskog og høgstaudegranskog.





4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleir, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre er forbudt utenom eksisterende skogsveier. Ridning er forbudt utenom

eksisterende skogsveier og ridetraseer som er godkjent i medhold av forvaltningsplan.






3. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Bruk, vedlikehold og eventuell oppgradering av skogsveien vest for (grensende inntil) naturreservatet.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 5. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Oppsetting av nødvendige midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 7. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med utøvelse av storviltjakt. 8. Bruk av ferdselsveien gjennom naturreservatet øst for Skåggåsetra (jf. vernekart) som vinterdriftsvei for

uttransport av virke på frosset og snødekt mark fra bakenforliggende skog. 9. Rydding og vedlikehold av eksisterende ferdselsveier (jf. vernekart) gjennom naturreservatet fra Munklia til

Engseterdalen og fra Munkli til Blomliåsen. 10. Sanking av bær og matsopp. 11. Beiting. 12. Bålbrenning med tørrkvist eller medbragt ved, i samsvar med gjeldende regelverk. 13. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet, herunder leirplass og anlegg ved Blomlitjønna.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet for formål nevnt i § 4 nr. 1. 2. Uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 4 nr. 3. 3. Nødvendig motorferdsel for vedlikehold av anlegg som nevnt i § 4 nr. 13. 4. Istandsetting og vedlikehold av kulturminner. 5. Hogst av etablerte plantefelt. 6. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 7. 7. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 8. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5.

§ 6. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for

vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen.





26. sept. Nr. 1060 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 5. Fuggdalen naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Rendalen kommune: 9/1, 9/3, 9/71, 10/11, 10/36, 10/43, 10/44, 10/47,

10/56, 11/5, 11/10, 12/1, 12/40, 12/41, 12/117, 13/1, 13/4, 13/13, 13/45, 13/64, 13/66, 13/67 og 13/85. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 52,7 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Rendalen kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare som helhetlig økosystem et barskogområde med ulike skogtyper, et

nedbørfelt med myrer, vassdrag og omkransende snaufjell samt naturlig forekommende vann- og landlevende arter.


Fredningen skal ivareta spesielle naturtyper som raviner, bekkekløfter, kildeframspring med kildevegetasjon, gransumpskog og bærlyngfuruskog. Området har særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning fordi det omfatter et helt nedbørfelt med begrensede tekniske inngrep.



2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, gjerder, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre og ridning er forbudt.


1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, rednings-, politi-, brannvern- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Dette unntaket omfatter ikke øvingskjøring.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjørende beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at


Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Beiting. 7. Vedlikehold av bygninger som er i bruk på fredningstidspunktet. 8. Fjerning av fremmede treslag. 9. Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk. 10. Rendal Renselskaps nødvendige tilsyn med rein med snøscooter så lenge selskapet har konsesjon og slikt

tilsyn er et konsesjonsvilkår.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – vedlikehold av bygninger som nevnt i § 4 nr. 7.

2. Uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 4 nr. 2. 3. Nødvendig bruk av snøscooter til transport av brensel, materialer, utstyr og proviant til eksisterende seter,

hytter og buer. 4. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier. 5. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 6. Opplag av båter.

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for






§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2004 nr. 953, vedlegg 2, fredning av

Fugglia naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark.

26. sept. Nr. 1061 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 6. Ledsageren naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Stor-Elvdal kommune: 13/84, 19/146, 27/1, 27/3, 30/1, 33/5, 33/13. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 15,8 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Stor-Elvdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et naturskogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv.

Av særskilt vitenskapelig betydning er det at området har innslag av en rekke ulike, til dels rike vegetasjonstyper med forekomst av en rekke sjeldne og truede arter.


1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing er ikke tillatt. Nye plantearter må ikke innføres.



4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre og ridning er forbudt utenfor eksisterende veier og stier.





3. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Bruk av traktor til framkjøring av felt elg og hjort på traktorvei avmerket på vernekartet. 5. Nødvendig kjøring på vegen fram til hytte på gnr./bnr. 33/13, jf. avmerking på vernekartet. 6. Nødvendig kjøring på Syrklettvegen og traktorvei fram til Rødkoia på gnr./bnr. 30/1 for vedlikehold av denne,

jf. avmerking av veiene på vernekartet. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for:

7. Sanking av bær og matsopp. 8. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 9. Beiting. 10. Vedlikehold uten standardheving av hytta på toppen av Ledsageren, hytte på gnr./bnr. 33/13 og Ljørkoia og

Rødkoia på gnr./bnr. 30/1. 11. Vedlikehold uten standardheving av Syrklettvegen og av veg til hytte på gnr./bnr. 33/13. 12. Oppsetting av nødvendige midlertidige mobile jakttårn for under storviltjakt. 13. Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.



1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet for formål nevnt i § 4 nr. 1. 2. Nødvendig motorferdsel for vedlikehold nevnt i § 4 nr. 10. 3. Nødvendig kjøring på Syrklettveien. 4. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper.


vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i spesielle tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen.

§ 7. Forvaltningsplan og skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å

fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan eller annen avtale, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel eller annet tiltak.



26. sept. Nr. 1062 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 7. Bersvenmyra naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Stor-Elvdal kommune: 47/3, 49/1 og 50/13. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3470 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Stor-Elvdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare i naturtilstand og som landskapselement et vel avgrenset myrkompleks

hvor rikmyr dominerer og et barskogområde med til dels rike vegetasjonstyper, samt å bevare tilhørende vegetasjon og fauna.











Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 3. Beiting. 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk i perioden fra og med 10. september til og med 31. mars.

Villreinjakt er tillatt fra og med 20. august. 6. Fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 7. Vedlikehold av anlegg og innretninger som er i bruk på fredningstidspunktet.


1. Framkjøring av felt elg og hjort ved hjelp av lett beltekjøretøy. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av anlegg og innretninger som er i bruk på

fredningstidspunktet.






§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 7. desember 2001 nr. 1434 om verneplan for myr

i Hedmark fylke, vedlegg 8, fredning av Bersvenmyra naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark.

26. sept. Nr. 1063 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 8. Skorbekklia naturreservat, Trysil kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Trysil kommune: 26/8, 51/6,11, 51/12 og 51/68. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 10,25 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Trysil kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å ta vare på et naturskogområde som økosystem med alt naturlig plante- og

dyreliv. Av særskilt vitenskapelig betydning er det at området har innslag av sjeldne og truede arter.











3. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for:

4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Beiting. 7. Vedlikehold av koia ved Trysilelva. Vedlikehold skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Vedlikehold

omfatter ikke ombygging eller utvidelse av bygningen. 8. Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk. 9. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn under storviltjakt.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet for formål nevnt i § 4 nr. 1. 2. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Ombygging av koia ved Trysilelva.







26. sept. Nr. 1064 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 9. Vålberget naturreservat, Grue kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 112/42 i Grue kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 340 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Grue kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante og dyreliv.

Området utgjør en spesiell naturtype ved at det består av gammel granskog med lauvskoginnslag og det har særskilt vitenskapelig betydning ved at det inneholder flere kravfulle gammelskogarter.






4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre og ridning er forbudt.


1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Dette unntaket omfatter ikke øvingskjøring.




4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Beiting.

§ 5. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med

øvingsvirksomhet for formål nevnt i § 4 nr. 1.







26. sept. Nr. 1065 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 10. Skjellingshovde naturreservat, Sør-Aurdal, Nordre Land og Søndre Land kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Sør-Aurdal kommune: 69/1, 70/1, 73/16, 73/17, 73/18. Nordre Land

kommune: 8/1, 8/3, 129/1. Søndre Land kommune: 35/15. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 28,5 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk



Verneforskriften med kart oppbevares i Sør-Aurdal, Nordre Land og Søndre Land kommuner, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et forholdsvis urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et av de få gjenværende større, sammenhengende og godt arronderte områdene med gammel naturbarskog i Norge uten tekniske inngrep av vesentlig omfang. Området har en variasjon i natur-, skog- og vegetasjonstyper som gjør det representativt for barskogen i regionen.





4. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom eksisterende veger.





Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3 er ikke til hinder for: 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 5. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 6. Bruk av hest for uttransport av felt storvilt og i forbindelse med tilsyn av husdyr. 7. Beiting. 8. Brenning av bål med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 9. Vedlikehold av bygninger som er i bruk på fredningstidspunktet.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – Uttransport av felt elg og hjort. – Vedlikehold av bygninger som nevnt i § 4 nr. 9. – Hogst av etablerte plantefelt, jf. nr. 3. – Hogst/rydding av vegetasjon rundt eksisterende buer og koier, jf. nr. 4. – Hogst av ved til bruk på eksisterende buer og koier i området, jf. nr. 5. – Opplag av båter, jf. nr. 7. – Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. nr. 8. – Istandsetting og vedlikehold av Tverrvassætra som kulturminne, jf. nr. 9.

2. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 3. Hogst av etablerte plantefelt. 4. Hogst/rydding av vegetasjon rundt eksisterende buer og koier. 5. Hogst av ved til bruk på eksisterende buer og koier i området. 6. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 7. Opplag av båter. 8. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.


9. Istandsetting og vedlikehold av Tverrvassætra som kulturminne. 10. Vedlikehold av verdifulle kulturminner.






§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2004 nr. 952, vedlegg 1, fredning av

Skjellingshovde naturreservat, Sør-Aurdal, Nordre Land og Søndre Land kommuner, Oppland.

26. sept. Nr. 1066 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 11. Leirfalla naturreservat, Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 224/1 og 225/21 i Eidsvoll kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 162 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Eidsvoll kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare en velutviklet edelløvskog med alm-lindeskog og gråor-askeskog med

dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området innehar en av de rikeste gråor-askeskogene langs Mjøsa og på Østlandet. Området har en særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning som et eksempel på denne type skog i lavlandet på Østlandet.



2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse eller unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.


4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom eksisterende stier.







4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Beiting. 7. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.


1. Vedlikehold og merking av eksisterende stier og løyper. 2. Istandsetting og vedlikehold av kulturminner og gamle ferdselsveier. 3. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 4. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 5. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder som angitt i § 5 nr. 4.






§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 17. september 1982 nr. 1412 om fredning for

Leirfalla naturreservat i Eidsvoll kommune, Akershus.

26. sept. Nr. 1067 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 12. Råsok naturreservat, Fet kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fet kommune: 48/1, 49/4, 49/8. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 100 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Fet kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare flere skogtyper under marin grense med dets biologiske mangfold i

form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området består av rikt hasselkratt, boreal løvskog og rik sumpskog. I tillegg innehar området flommarkskog og gråor-heggeskog i tilknytning til Nordre Øyeren. Området har en særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning som et eksempel på denne type skog i lavlandet på Østlandet og en egenart knyttet til områdets beliggenhet inntil det store deltasystemet i Nordre Øyeren. § 3. Vernebestemmelser

For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne

planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing er ikke tillatt. Nye plantearter må ikke innføres.


3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.


Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom eksisterende veier.






4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Beiting. 7. Vedlikehold av hytte på eiendom gnr./bnr. 48/1 som er i bruk på fredningstidspunktet. 8. Vedlikehold av to båtfester knyttet til eiendom gnr./bnr. 48/1 og 48/6.


1. Vedlikehold og merking av eksisterende stier og løyper. 2. Istandsetting og vedlikehold av kulturminner og gamle ferdselsveier. 3. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 4. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 5. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder som angitt i § 5 nr. 4.







26. sept. Nr. 1068 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 13. Delingsdalen naturreservat, Oppegård kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Oppegård kommune.: 32/68, 48/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 399 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Oppegård kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et velutviklet gammelskogområde med stor andel rike skogtyper som

rik sumpskog og høgstaudegranskog, og med dets biologisk mangfold.





3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg eller varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom eksisterende stier.






4. a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Bruk av motorisert transport er tillatt. såfremt det i etterkant

sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når

dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til fredningsformålet. 5. Vedlikehold av øvrige anlegg og innretninger som er i bruk på fredningstidspunktet. 6. Sanking av bær og matsopp. 7. Jakt i samsvar med gjeldende lovverk. 8. Beiting.


1. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper, 2. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 nr. 4 a og c. 5. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 nr. 4 c. 6. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 7. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder som angitt i § 5 nr. 6.

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for





§ 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.


26. sept. Nr. 1069 2008

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 14. Hølvannet naturreservat, Aurskog-Høland og Rømskog kommuner, Akershus og Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. september 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 1. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr: Rømskog kommune: 73/10, 73/11, 73/13, 74/3 og 74/10. Aurskog-

Høland kommune: 152/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 5537 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Rømskog og Aurskog-Høland kommuner, hos Fylkesmannen i Østfold, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et lite påvirket naturområde med sitt naturlige biologiske mangfold,

med landskap, naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, særlig barskog og våtmark. Området har også særskilt vitenskapelig verdi som referanseomrade og er egenartet med forekomster av gammel skog, myrer og vassdrag.



2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Jakt og fangst i Hølvannet med øyer og på Finnemosen, er forbudt i tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, gjerder, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt på Hølvannet og på øyene.

5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom eksisterende stier. 7. Bålbrenning i reservatet er forbudt langs strandsoner og på øyene i Hølvannet. 8. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger i Hølvannet og på øyene er forbudt. 9. I tiden f.o.m. 15. april t.o.m. 15. juli er all ferdsel forbudt i Hølvannet og på øyene, med unntak for ferdsel i

medhold av § 4 nr. 10.





3. Uttransport av felt elg og hjort og transport av mobile jakttårn med bruk av motorbåt og lett terrenggående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Beiting. 6. Vedlikehold av eksisterende bygninger. 7. Vedlikehold av eksisterende stier. 8. Bålbrenning på Storøya utenom i strandsonen, i samsvar med gjeldende regelverk i tiden f.o.m. 16. september

t.o.m. 14. april. 9. Bruk av tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved til bålbrenning, i samsvar med gjeldende regelverk.


10. Ferdsel, inklusive bruk av motorbåt, over Hølvannet korteste vei til og fra hytter, samt ferdsel på Storøya for brukere tilknyttet hytte på øya.

11. Fjerning av uønsket vegetasjon og enkelttrær ved bygninger. 12. Uttak av ved til bruk på hytte på Storøya i henhold til avtale 7. november 1994 mellom staten ved

Miljøverndepartementet og grunneier. 13. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. Jakt og fangst i Hølvannet med øyer og på Finnemosen, er

likevel forbudt i tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august. 14. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra 3 uker før jaktstart til 3 uker etter

avsluttet jakt. 15. Fiske i samsvar med gjeldende lovverk.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – Vedlikehold av bygninger som nevnt i § 4 nr. 6. – Vedlikehold av stier som nevnt i § 4 nr. 7.

2. Begrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 3. Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn det som er nevnt i § 4 nr. 3. 4. Uttak av ved på anviste steder til bruk på hytter i reservatet. 5. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 6. Merking av eksisterende, samt opparbeiding og merking av nye stier. 7. Istandsetting og vedlikehold av finneboplassen Lukashytta, samt rydding og vedlikehold av et areal omkring

denne. 8. Vedlikehold av eksisterende damanlegg i utløpsbekk fra Hølvannet. 9. Tiltak i forbindelse med forvaltning av fiske og vilt. 10. Bruk av reservatet til miljøtilpasset reiselivsvirksomhet i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 7.

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for





§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. mai 1992 nr. 400 om vern av Hølvatn

naturreservat, Rømskog og Aurskog-Høland kommuner, Østfold og Akershus.

18. sept. Nr. 1085 2008

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 18. september 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12– 6 og § 12–16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 9. oktober 2008 kl. 15.30.

Lokal forskrift erstatter kun kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til 12–13. Utover dette gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften kap. 12.

§ 1. Krav til avløpsnett Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og

vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og egenskaper b) forebygging av lekkasjer og c) begrensning av forurensninger av resipienten som følge av overløp.

§ 2. Krav til renseeffekt Alle avløpsanlegg som omfattes av denne forskrift skal i gjennomsnitt over året ha renseeffekt for fosfor (Tot-P)

på 90 % og organisk stoff (BOF5 ) på minimum 70 %. Ved brukerinteresser (badevann, drikkevann, etc.) stilles i


tillegg krav om minimum 90 % renseeffekt på organisk stoff samt krav om rensing av bakterier (TKB). Alle anlegg som ligger innenfor sone 1 og 2, jf. vedlegg I, skal oppfylle utslippskrav for bakterier. Analyser som dokumenterer overholdelse av rensekrav skal utføres minimum 1 gang hvert annet år.

Utløpsvannet fra avløpsanleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter: Parameter: Utslippskonsentrasjon:

Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90 %) BOF5 <75 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >70 %) <25 mg/l (Dette tilsvarer en

renseeffekt på >90 %) Termotolerante koliforme bakterier

<1000/100 ml

§ 3. Godkjente renseløsninger Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad, jf. § 4. I vedlegg til

forskriften er det gitt eksempler på hvilke renseløsninger som kan godkjennes for bolig- og fritidsbebyggelse og hvordan disse bør prosjekteres og utformes for å tilfredsstille krav til renseeffekt. Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i krav i denne forskrift.

§ 4. Dokumentasjon av rensegrad Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-31 eller tilsvarende standard for

rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Det skal også foreligge dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller kravet utslipp av fosfor og organisk materiale målt som BOF5 . Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. For renseanlegg som kun renser gråvann skal det som minimum foreligge en beskrivelse av infiltrasjonskapasitet og risiko for forurensning.

Dokumentasjonen skal utføres av fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 i forurensningsforskriften skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. 1 Felles Europeisk standard for godkjenning av produkter.

§ 5. Utforming og drift av anlegget Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle

klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.

Det er eier av anlegget som er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11 i forurensningsforskriften.

Service skal utføres ved følgende tidsintervaller for nevnte anleggstyper: – Minirenseanlegg: Minimum 2 ganger pr. år – Våtmarksfilter: Minimum 1 ganger pr. år – Biofilter for gråvann: 2 ganger pr. år for anlegg tilknyttet boligbebyggelse 1 gang pr. år for anlegg tilknyttet fritidsbebyggelse.

§ 6. Utslippsted Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik at:

a) utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 5 meter under laveste vannstand, b) utslipp til elv/bekk kun forekommer til elv/bekk med helårsavrenning, c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser.

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.

§ 7. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes

for sjenerende lukt.

§ 8. Forholdet til eksisterende utslipp Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1.

mai 2008 er gyldige inntil disse eventuelt oppheves i enkeltvedtak i medhold av forurensningsloven § 18. Utslipp etablert før 1. mai 2008 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det

på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra følgende tidspunkt:


Sone 1 (nedslagsfelt Isesjø og Tunevann) – 1. mai 2010 Sone 2 (Sonekart kystområdet) – 1. januar 2012 Sone 3 (øvrige områder) – 1. januar 2013.

Disse utslippene skal ut fra lokalisering søke om fornyet utslippstillatelse før fristen utløper, og det anbefales at det søkes innenfor følgende tidspunkt:

Sone 1 (nedslagsfelt Isesjø og Tunevann) – 1. mai 2009 Sone 2 (Sonekart kystområdet) – 1. januar 2011 Sone 3 (øvrige områder) – 1. januar 2012.

§ 9. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. mai 2008.

Vedlegg

Avløpsløsninger som kan være aktuelle i forbindelse med utslipp av sanitært avløpsvann for Sarpsborg kommune

Eksemplene nedenfor er ment som en rettledning for hvilke avløpsløsninger som kan tilfredsstille krav til utslipp av sanitært avløpsvann i Sarpsborg kommune. Det forutsettes at anleggene prosjekteres og utføres i henhold til NKF og NORVARs VA/Miljøblad.

Det er utarbeidet eget sonekart for kystområdet. Sonekartet er ment som et hjelpemiddel i valg av hvilken renseløsning som kan godkjennes med bakgrunn i de stedegne forholdene og krav i forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann for Sarpsborg kommune. – Infiltrasjonsanlegg. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget.

Anlegget skal ha slamavskiller og støtbelastning. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 59 eller som beskrevet i vedlegg til sonekartet.

– Jordhauginfiltrasjonsanlegg. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. Anlegget skal ha slamavskiller og støtbelastning. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 59.

– Våtmarksfilter. Anlegget skal ha slamavskiller og støtbelastning med pumpe. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 49.

– Biofilter (gråvannrenseanlegg). Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Anlegget skal ha slamavskiller og støtbelastning med pumpe. Anlegget godkjennes kun der det er muligheter for infiltrasjon, utslipp til bekk med helårsvannføring eller direkte til sjøen (dypt strømførende vann). Der utslippet ligger i nærhet av drikkevannsinteresser skal det etableres ekstra hygieniseringstrinn. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 60.

– Sandfilter. Godkjennes kun i forbindelse med gråvannrenseanlegg. – Minirenseanlegg. Det skal foreligge dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller EN-12566-3. Anlegget skal

være konstruert for fjerning av både fosfor og organisk stoff. Overflateresipient som skal motta renset avløpsvann fra minirenseanlegg skal ha helårs vannføring, dvs.

vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt.

– Tett tank for svartvann. Dette godkjennes generelt bare for svartvann i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Toalett skal være utstyrt med vannmåler. Det skal være alarm for høy vannstand. Det skal være kjørbar adkomst til tanken(e) med tømmebil. Det tillates også å benytte urinseparerende toalett med tette tanker for fast og flytende fraksjon. Tett tank for toalettavløp skal ha et volum på minimum 3 m3 . Det skal inngås avtale med Sarpsborg kommune om tømming av tett tank. Det skal også inngås avtale med kommunen om montering av vannmåler.

– Tett tank for alt avløp. Godkjenningen gjelder bare i de tilfellene der ingen andre løsninger er mulige. Bygningen skal ha vannmåler. Det skal være alarm for høy vannstand. Tett tank for alt avløp skal ha et volum på minimum 6 m3 . Det skal inngås avtale med Sarpsborg kommune om tømming av tett tank. Det skal også inngås avtale med kommunen om montering av vannmåler.



22. sept. Nr. 1086 2008

Forskrift om jakt etter hjort, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Askvoll kommunestyre 22. september 2008 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 9. oktober 2008 kl. 15.30.

§ 1. Det er lov å jakte etter hjort i Askvoll kommune.

§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald, fellingsløyver og grunnlag for fordeling av fellingskvote er: a. 1000 dekar for fjellområda på Dalsstølen, Øvre og Nedre Fossedalen, gnr. 263, 264 og 246, avgrensa i aust til

kommunegrensa mot Gaular, i nord til eigedomsgrensa mot utmarka til Gjelsvik/Mandelid (tidl. kommunegrense Askvoll/Fjaler), i vest til Langevatnet og Vindheim si utmark og i sør til Fossevika og Ottersteinen gnr. 246 og 263.

b. 400 daa for resten av kommunen.

§ 3. Kommunen sin heimel etter forskrifta § 6 til å fråvike minstearealet med inntil 50 % ved tildeling av fellingsløyve vert delegert til rådmannen.

§ 4. Denne forskrifta trer i kraft straks og samstundes vert fastsett minsteareal for Askvoll kommune i forskrift 28. april 2003 nr. 530 om jakt etter hjort, Askvoll kommune oppheva.

24. sept. Nr. 1087 2008

Forskrift for åpnings- og skjenketider for serveringsstedene, og salgstider for alkoholholdig drikk fra forretningene, Holmestrand kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Holmestrand bystyre 24. september 2008. med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 første ledd og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 9. oktober 2008 kl. 15.30.

Virkeområde Forskriften regulerer åpningstider for serveringssteder og skjenketider for serveringssteder med kommunal

bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, samt salgstiden for alkoholholdig drikk fra forretninger i Holmestrand kommune.

§ 1. Serveringsstedenes åpningstider Serveringssteder i Holmestrand kommune kan holde åpent fra kl. 08.00 til kl. 03.00. Åpningstiden gjelder

godkjente lokaler innendørs og utendørs. Åpningstidene i første ledd gjelder ikke servering ved overnattingssteder til overnattingsgjester, jf.

serveringslovens § 15, femte ledd.

§ 2. Serveringsstedenes skjenketider Skjenking av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol (alkoholholdig drikk gruppe 1) og

alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent (alkoholholdig drikk gruppe 2) kan skje fra kl. 08.00 til kl. 02.00.

Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer (alkoholholdig drikk gruppe 3) kan skje fra kl. 13.00 til kl. 02.00.

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp, jf. alkohollovens § 4–4, sjette ledd.

På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene ovenfor, jf. alkohollovens § 4–4, syvende ledd.

§ 3. Salgstider for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol fra forretningene Salgssteder med kommunal bevilling til salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1, kan selge/utlevere

alkoholholdig drikk fra kl. 08.00–20.00 mandag til fredag og dagen før Kristi himmelfartsdag kl. 08.00–18.00 dager før søn- og helligdager kl. 08.00–16.00 påske-, pinse- og julaften (jf. lov om helligdager og helligdagsfred § 5 første ledd.)

Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov, jf. alkohollovens § 3–7 tredje ledd.

§ 4. Dispensasjon Serveringssteder kan for en enkelt anledning gis dispensasjon fra åpnings- og skjenketidene i denne forskrift etter

særskilt søknad når det foreligger særlige grunner, jf. alkohollovens § 4–4, andre ledd og serveringslovens § 15, fjerde ledd.

Dispensasjonsspørsmålet avgjøres av rådmannen.

1. okt. Nr. 1088 2008 Norsk Lovtidend399

§ 5. Overtredelse Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften straffes i henhold til bestemmelsene i lov om omsetning av

alkoholholdig drikk m.v., kap. 10, serveringsloven, kap. 4 og lov om helligdager og helligdagsfred, § 6. For øvrig vises til alkohollovens § 1–8 om inndraging av salgs- og skjenkebevilling, samt alkoholpolitiske

retningslinjer for Holmestrand kommune med blant annet retningslinjer for reaksjoner i forbindelse med overtredelser av alkohollovens bestemmelser.

§ 6. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2009. Fra samme tid oppheves forskrift 22. juni 1993 nr. 4471 for åpnings-

og skjenketider for serveringsstedene, og salgstider for øl fra forretningene, Holmestrand kommune, Vestfold.

1. okt. Nr. 1088 2008

Forskrift om utvidelser av jakttid på elg og hjort fra 1. november 2008 til og med 31. januar 2012, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 1. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 23, § 24 og § 44, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592, jf. delegeringsvedtak 30. april 2001 nr. 1670. Kunngjort 9. oktober 2008 kl. 15.30.

§ 1. Lokale utvidelser av jakttid for elg i Hedmark Kommune Utvidet elgjakt Vinterområder for elg Hjort

Eidskog 08.11–21.11 Kongsvinger 01.11–14.11 Sør-Odal 01.11–14.11 Nord-Odal 01.11–14.11 Grue 01.11–14.11 Åsnes 01.11–21.11 Våler 01.11–21.11 Elverum 01.11–21.11 Elverum – øst for Glomma og nord for Rv 25

01.11–23.12

Løten 01.11–23.12 Løten – sør for Rv 25 med Elverum sør for Rv 25 og vest for Glomma

01.01–31.01

Stange 01.11–23.12 Hamar 01.11–23.12 Ringsaker 01.11–23.12 Trysil 01.11–23.12 Åmot 01.11–23.12 Åmot – Elgregion Trysil–Åmot–Rendalen 01.01–31.01 Stor-Elvdal 01.11–23.12 Stor-Elvdal, utmarksområdene Stai & Negård, Trønnes/Westgård, Koppang, Atnosen, Atndalen og Glomdalen viltadministrasjon

01.01–31.01

Rendalen 01.11–23.12 16.11–23.12 Engerdal – statsallmenningen 01.11–16.12 Tolga 01.11–23.12 16.11–23.12 Tolga, Glommadalføret 01.01–31.01 Tynset 01.11–23.12 16.11–23.12

§ 2. Ikrafttredelse Forskrifta trer i kraft fra 1. november 2008 og gjelder til 31. januar 2012. Samtidig oppheves forskrift 17.

september 2007 nr. 1068 om utvidelser av jakttid på elg i Hedmark fra og med 1. november 2007 til og med 31. januar 2012.


2. okt. Nr. 1089 2008

Forskrift om endring i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fauske kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. oktober 2008 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 35, jf. § 30. Kunngjort 9. oktober 2008 kl. 15.30.

I I forskrift 4. mai 2007 nr. 491 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fauske

kommune, Nordland gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde: Forskriften gjelder for observasjonssonen i Fauske, Bodø og Saltdal kommuner, Nordland, jf. kartbilag I. Observasjonssonen omfatter hele indre del av Skjerstadfjorden/Saltdalsfjorden, jf. skravert gult felt i kartbilag.

Sonen avgrenses av rett linje i vest mellom Alvenestangen – UTM-koordinater 33WWQ017618 og Skjerstad kirkested – UTM-koordinater 33 WWQ009576.

Kapittel II oppheves.

§ 13 skal lyde: Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Fauske kommune er slaktet ut, anlegg og utstyr

forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging i minimum 2 måneder og anlegget der det er påvist ILA er brakklagt i minimum 6 måneder, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. Bekjempelsessonen er ved endring 2. oktober 2008 innlemmet i observasjonssonen.

Vedlegget skal lyde:


Vedlegg: ILA-soner – Fauske kommune (kartbilag)

II Endringene trer i kraft straks.

5. okt. Nr. 1090 2008

Forskrift om standardvedtekter for kommunale skolefritidsordninger, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av byråden for kultur og utdanning 5. oktober 2008 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 13–7 tredje ledd, bystyrets vedtak 5. mai 2004 sak 235 vedtakspunkt 3 nr. 65 og byrådets vedtak 17. juni 2004 sak 1186 vedtakspunkt 65. Kunngjort 9. oktober 2008 kl. 15.30.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder for alle kommunale skolefritidsordninger i Oslo (heretter kalt SFO), inkludert spesial-SFO. Spesial-SFO benyttes i denne forskrift som betegnelse på det forsterkede SFO-tilbud som drives i tilknytning til

spesialskoler, eller SFO-tilbud for barn som går i spesialgrupper ved 1.–7. årstrinn ved ordinære grunnskoler.

§ 2. Formål SFO skal i nært samarbeid med foresatte legge til rette for å gi barn som omfattes av ordningen, et trygt omsorgs-

og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser skal tilbudet preges av barns behov for omsorg, lek, aktiviteter og sosial læring. SFO skal også bidra til å styrke barnas faglige kompetanse. Det skal gis mulighet for læringsstøttende aktiviteter, herunder lekselesing og leksehjelp. SFO skal omfatte både ute- og inneaktiviteter.

§ 3. Hvem er omfattet av tilbudet Barn på 1.–4. årstrinn, og barn med særskilte behov på 1.–7. årstrinn.


§ 4. Eierforhold Oslo kommune ved Utdanningsetaten er eier av de kommunale SFOene.

§ 5. Driftsstyrets ansvar og oppgaver Driftsstyret er plassert administrativt i linjen mellom direktør i Utdanningsetaten og rektor ved den enkelte skole. Det overordnede ansvaret for SFO ligger hos driftsstyret ved den enkelte skole.

§ 6. Ledelse og bemanning Rektor er administrativ og faglig leder av SFO. Rektor fastsetter organisering og bemanning av SFO på egen skole i tråd med føringene i disse vedtektene.

Organiseringen omfatter blant annet måltider, samarbeid med Oslo musikk- og kulturskole og frivillige organisasjoner.

SFO skal ha en grunnbemanning på minst ett årsverk pr. 24 barn innmeldt i SFO pr. gitt dato. I spesial-SFO og ordinære SFO med stort innslag av barn med særskilte behov kan det være behov for styrket

bemanning og/eller særskilt kompetanse hos personalet.

§ 7. Leke- og oppholdsareal SFO skal ha ute- og innearealer som er egnet til formålet. Driftsstyret fastsetter den enkelte SFOs leke- og

oppholdsareal. Ut fra tilgjengelige arealer, fysiske, helsemessige og ressursmessige forhold kan driftsstyret fastsette et maksimalt

antall plasser fordelt på heldags- og halvdagsplasser i den enkelte SFO.

§ 8. Åpningstid SFO er åpen alle virkedager unntatt lørdag, søndag, helligdager, offentlige fridager, julaften og nyttårsaften. SFO

holder stengt hele juli måned. Daglig normal åpningstid er kl. 07.30–16.30. Driftsstyret kan utvide åpningstiden med inntil ½ time før og etter normal åpningstid. Utvidet åpningstid gir ikke

anledning til økning av satsen for oppholdsbetaling utover de satser som bystyret har fastsatt.

§ 9. Oppholdstid Heldagsplass i SFO er et tilbud på 12,5 timer og mer pr. uke innenfor rammen av daglig åpningstid for den

aktuelle SFO. Når skolen er stengt og SFO holder åpent, kan plassen benyttes i hele den aktuelle SFOs åpningstid. En halvdagsplass i SFO er inntil 12 timer pr. uke. Rektor fastsetter de ytre rammer for hvordan halvdagsplassen skal benyttes. Rektor avgjør hvordan

halvdagsplassen skal benyttes i skolens ferier og på eventuelle enkeltdager gjennom året hvor skolen er stengt. Innenfor rammene som nevnt ovenfor skal det inngås individuell avtale mellom rektor og foresatte for hvert barn

om hvordan timene skal benyttes ukentlig og gjennom året. Det skal utvises fleksibilitet i forhold til barnets og foresattes behov.

For barn med halvdagsplass kan det inngås avtale mellom rektor og foresatte om betaling for et økt antall timer pr. enkeltdag etter fastsatt timepris beregnet forholdsmessig etter den til enhver tid gjeldende sats for halvdagsopphold. Slike løsninger kan være hensiktsmessige dersom SFO organiserer spesielle aktiviteter når skolen er stengt, som for eksempel dagsutflukter etc. hvor det er praktisk og ønskelig at alle barna med plass i SFO kan være med.

Avtalt oppholdstid kan søkes endret i løpet av skoleåret. Rektor avgjør om søknaden kan innvilges og fra hvilket tidspunkt den ønskede endring kan gis.

§ 10. Opptaksmyndighet Rektor er opptaksmyndighet.

§ 11. Opptaksperiode Det tildeles plass til og med 4. årstrinn. Til barn med særskilte behov tildeles plass til og med 7. årstrinn.

§ 12. Opptak og frister Hovedopptaket til SFO skjer om våren med søknadsfrist 1. april. Med «hovedopptak» menes det årlige opptaket som foretas etter 1. april til de plasser som blir ledige i perioden 1.

til 31. august, samme år. Til ledige plasser gjennom skoleåret skjer det supplerende opptak. «Supplerende opptak» er opptak som ikke

omfattes av hovedopptaket. Det tildeles som hovedregel heldagsplass eller halvdagsplass i skolefritidsordningen. Rektor kan tildele plass i SFO for et kortere tidsrom (for eksempel heldagsplass i 2 uker), eller med et redusert

timeantall (for eksempel deltidsplass som utgjør 6 timer pr. uke) dersom det foreligger særskilt behov hos barnet eller familien. Avgjørelse om dette fattes av rektor etter en skjønnsmessig vurdering. Det er en forutsetning at det er ledig kapasitet og tilstrekkelige tilgjengelige ressurser i den aktuelle SFO. Opptaksperioden står særskilt angitt i tildelingsbrevet. I slike tilfeller betales en fastsatt pris for det aktuelle tilbudet beregnet forholdsmessig etter den til enhver tid gjeldende sats for halvdagsopphold.


§ 13. Opptak etter prioritet Prioritet ved opptak innebærer at barnet går foran andre ved tildeling av plass. Oppnådd prioritet gir ikke rett til plass i SFO. Plass i SFO tildeles etter følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge (1 til 2):

1. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn med vedtak etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 4–12 og § 4– 4 annet og fjerde ledd.

Dokumentasjon: Dokumentasjon fra sakkyndig instans må bekrefte at barnet har nedsatt funksjonsevne. Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og

talevansker, adferdsvansker og psykiske lidelser. Ikke enhver funksjonsnedsettelse gir rett til fortrinn ved opptak. En sakkyndig instans må vurdere om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for plass i SFO enn for skolebarn ellers. Sakkyndig instans er de faglige instanser og fagpersoner som har hatt med barnet å gjøre fra det ble født eller fra det tidspunkt funksjonsnedsettelsen ble oppdaget/diagnostisert. Dette kan for eksempel være lege, helsestasjon eller PP-tjeneste. I tvilstilfeller kan opptaksmyndigheten konferere bydelsoverlegen som medisinsk-faglig rådgiver. Ved avslag på søknad om prioritet skal bydelsoverlegen ha gitt sin vurdering og denne vurdering skal følge avslaget.

Vedtak i henhold til barnevernloven må dokumenteres med fylkesnemndas eller barneverntjenestens vedtak.

Dokumentasjonen må ikke være eldre enn 3 måneder når søknaden sendes opptaksmyndigheten. 2. Yngre barn går foran eldre barn, basert på fødselsdato innenfor kalenderåret.

Barn med SFO-plass som flytter innen Oslo kommune og som har behov for SFO-plass i tilknytning til ny skole kan etter søknad om ny plass prioriteres ved opptak i det supplerende opptaket, men først etter at eventuelle samtidige søkere fra prioritetsgruppe 1 samt barn på 1. årstrinn, som for eksempel barn med fleksibel skolestart, er sikret plass.

§ 14. Avslag Søkere som ikke tildeles plass i hovedopptaket får avslag om plass innen 1. juni. Disse blir automatisk satt på

søkerliste. Ved tildeling av plasser i supplerende opptak gis det ikke avslag til de øvrige på søkerlisten.

§ 15. Fastsettelse av oppholdsbetaling Betalingssats for kommunal SFO-plass fastsettes av Oslo bystyre. Oppholdsbetaling for SFO-plass fastsettes ut fra foresattes inntekt. Beregningsgrunnlaget er husholdningens samlede personinntekt i henhold til skatteloven kapittel 12. Som en husholdning regnes gifte, registrerte partnere og samboende. Som samboere regnes 2 ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd i ekteskapslignende

forhold i minst 1 år eller har felles barn. Dersom foresatte er separert eller skilt og bor alene er beregningsgrunnlaget kun dennes inntekt. I de tilfelle der barn bor fast hos begge foresatte, for eksempel 1 uke hos hver, beregnes oppholdsbetalingen ut fra

inntekten til den foresatte som har samme folkeregisteradresse som barnet.

§ 16. Dokumentasjon og endring av sats Foresatte skal ved tildeling av plass levere seneste skatteoppgjør innen den frist opptaksmyndigheten har fastsatt.

Dersom skatteoppgjøret ikke er levert innen denne fristen settes høyeste betalingssats. Dersom skatteoppgjøret leveres etter den fastsatte frist, vil dette gi redusert oppholdsbetaling med virkning fra

påfølgende måned. Opptaksmyndigheten kan til enhver tid kreve nødvendig dokumentasjon fra foresatte for å fastsette

beregningsgrunnlaget. Foresatte plikter å melde enhver endring i inntekt som kan ha betydning for oppholdsbetalingen. Endring gjøres gjeldende fra påfølgende måned. Dersom opplysninger om forhøyet inntekt fremkommer senere,

vil den forhøyede betalingssats bli beregnet med tilbakevirkende kraft.

§ 17. Varsel om økt oppholdsbetaling Økte satser for oppholdsbetaling iverksettes først etter minst 6 ukers skriftlig varsel.

§ 18. Betalingsregler Det gis forholdsmessig fratrekk i oppholdsbetalingen:

a) Ved barns sykefravær på fire sammenhengende uker eller mer. Sykefraværet må være dokumentert ved legeattest.

b) Fra andre dag ved streik, eller uforskyldt avbrudd fra kommunens side. c) Ved andre typer fravær kan det gis forholdsmessig fratrekk dersom særskilte forhold gir grunn til det. Dette

kan for eksempel omfatte tilfeller hvor rektor unntaksvis har innvilget søknad om permisjon fra plassen for en nærmere bestemt periode. Ordinær ferie hos barn/foresatte i løpet av året gir ikke fratrekk i oppholdsbetalingen. Juli måned hvor SFO er stengt er betalingsfri.

28. mai Nr. 1104 2008 Norsk Lovtidend404

Oppholdsbetalingen løper fra startdato gitt i tilbudsbrevet. Betaling skal skje forskuddsvis. Det betales ut oppsigelsestiden.

§ 19. Flytting Dersom familien flytter innen Oslo kommune og barnet får plass i ny SFO skal det ikke betales for to SFO-

plasser samtidig. Foresatte betaler for SFO-plassen ut oppsigelsestiden i den ordning hvor barnet slutter, og begynner deretter å betale for den nye plassen. Betaling for SFO-plassen der hvor barnet slutter må være oppgjort før ny SFO-plass tas i bruk.

§ 20. Forsinket og manglende betaling Ved for sen betaling påløper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket

betaling. For purringer sendt tidligst 14 dager etter at kravet er forfalt kan det ilegges purregebyr. Barn av familier med utestående oppholdsbetaling fra kommunal barnehage, barnepark eller SFO blir ikke tildelt

plass i SFO før tidligere utestående oppholdsbetaling er oppgjort. Unntak fra dette kan gjøres for søkere som omfattes av vedtak truffet av fylkesnemnda med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester.

§ 21. Permisjon Rektor kan unntaksvis innvilge permisjon fra SFO-plass for en nærmere bestemt periode, maksimalt ut

inneværende skoleår. Rektor avgjør slike søknader etter en skjønnsmessig vurdering. Det er en forutsetning for innvilgelse av permisjon at barnet har tatt plassen i bruk og at det foreligger et særskilt behov hos barn og foresatte for permisjon. Ordinær ferie hos barn/foresatte i løpet av året regnes ikke som grunnlag for permisjon. Det er ikke klageadgang på avslag på søknad om permisjon fra SFO-plassen da avgjørelser om å innvilge eller avslå søknader om permisjon ikke er å regne som enkeltvedtak.

§ 22. Oppsigelse fra foresatte Barnets foresatte kan si opp plassen skriftlig med én måneds varsel fra den 1. i måneden. Mottatt oppsigelse

bekreftes skriftlig av rektor med angivelse av sluttdato.

§ 23. Oppsigelse på grunn av mislighold Rektor kan si opp plassen med én måneds varsel fra den 1. i hver måned dersom det foreligger vesentlig

mislighold av avtalen. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig varsel for å få anledning til å rette opp forholdet.

Som vesentlig mislighold regnes blant annet: a) ikke betalt oppholdsbetaling til tross for purring i henhold til betalingsrutinene, b) dersom avtalt oppholdstid overskrides gjentatte ganger.

§ 24. Generell oppsigelse Driftsstyret kan med minimum 3 måneders varsel fra den 1. i måneden foreta en generell oppsigelse av samtlige

plasser i den enkelte SFO. Slik generell plassoppsigelse kan kun gjøres gjeldende med virkning fra begynnelsen av et nytt skoleår.

§ 25. Klage Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagen

fremsettes for den instans som har truffet vedtaket. Endelig klageinstans er Oslo kommunes klagenemnd.

§ 26. Endringer De rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne forskrift kan på ethvert tidspunkt endres av

byråden for kultur og utdanning, også med virkning for nåværende plassinnehavere.

§ 27. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra vedtakelsestidspunktet. Fra samme tid oppheves forskrift 1. mars 2005 nr. 182 om Oslo

kommunes skolefritidsordninger, Oslo kommune.

28. mai Nr. 1104 2008

Forskrift om hundehold, Oppegård kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Oppegård kommunestyre 28. mai 2008 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd bokstav a–d, § 6 fjerde ledd, § 11 og § 12. Kunngjort 16. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Formålet med forskriften er å fremme et godt og forsvarlig hundehold som ivaretar hensynet til sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden.

§ 2. Sikring av hund 1. Det er ordinær båndtvang i perioden fra og med 1. april til og med 20. august. 2. Hund skal føres i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt hele året:

a) i og i tilknytning til følgende boligområder og handleområder: Kolbotn, Tårnåsen, Trollåsen, Sofiemyr, Myrvoll, Greverud og Oppegård. Begrensningene gjelder områder som er regulert til formålene


b) på offentlige regulerte friområder i tettbebygd strøk c) på offentlige områder regulert og tilrettelagt for lek og idrett.

3. Hund skal holdes i bånd på offentlig tilrettelagte badeplasser utover vanlig båndtvangstid frem til 15. september.

4. Hund skal føres i bånd i forbindelse med ferdsel i preparerte lysløyper i Oppegårdmarka og på Svartskog. 5. Det er ikke tillatt å lufte hund på kirkegården. Hund skal føres i kort bånd på kirkegårder, grav- og urnelunder.

§ 3. Adgang til skolegårder og barnehager Hunder har ikke adgang til skoler, skolegårder og barnehager uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og den

ansvarlige for skolen eller barnehagen.

§ 4. Ro og orden Av hensyn til alminnelig ro og orden og for å motvirke forsøpling skal hundeeier eller innehaver av hund

1. fjerne ekskrementer etter hund langs offentlige veier og på områder tilgjengelige for allmennheten i tettbygd strøk, på gravlund/kirkegårder og langs turvei- og turstier

2. ikke holde hund med støyende adferd ute i tettbygd strøk uten aktivt tilsyn mellom kl. 22.00–07.00 av hensyn til folks nattero.

§ 5. Merking av hund Hundeeier/innehaver av hund oppfordres til å utstyre den med halsbånd med opplysninger om navn, adresse og

telefonnummer for å lette arbeidet med å identifisere og kontakte eier når løs hund er tatt inn.

§ 6. Unntak fra forskrift Forskriftens § 2 og § 3 om båndtvang hele året i særlig avgrensede områder gjelder alle hunder med unntak av

1. førerhund/servicehund for funksjonshemmede 2. hund i aktiv politi-, toll-, militær og redningstjeneste eller organisert trening eller prøving for slik tjeneste 3. hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller skadet vilt 4. dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit.

Hund som brukes for jakt, jakthundtrening, jaktprøver og trening og prøving av ettersøkshund kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet dog ikke der det er båndtvang etter forskriftens § 2 pkt. 1, 2 og 4.

§ 7. Straffebestemmelser Etter § 28 i hundeloven straffes overtredelse av denne forskriftens § 2, § 3 og § 5 eller vedtak hjemlet i

forskriften med bøter eller fengsel inntil seks måneder dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

§ 8. Dispensasjon Kommunen kan etter skriftlig begrunnet søknad dispensere fra bestemmelsene i § 2 og § 3.

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

26. sept. Nr. 1105 2008

Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker mv., Nittedal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 25. august 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdige drikk m.v. § 3–7 og § 4–4. Stadfestet av Formannskapet i Nittedal kommune 26. september 2008. Kunngjort 16. oktober 2008 kl. 14.30.

§ 1. Åpningstider for serveringssteder Serveringssteder skal holdes lukket mellom kl. 02.30–06.00. Serveringssteder med skjenkebevilling skal holdes lukket mellom kl. 02.30–08.00. Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra åpningstidsbestemmelser for det enkelte

serveringssted. Kommunen kan ved enkeltstående anledning gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til den tid som

er vedtatt av kommunen i 1., 2. eller 3. ledd, samt ta stilling til utvidet skjenkelokale.

§ 2. Skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin Skjenking av øl, rusbrus og vin på serveringssteder skal ikke finne sted mellom kl. 02.00–08.00, og for

uteserveringssteder mellom kl. 24.00–08.00 alle dager. Skjenking av brennevin på serveringssted må ikke finne sted mellom kl. 02.00–13.00, og på uteserveringssteder

mellom kl. 24.00–13.00. Dersom kommunen fatter vedtak om å innskrenke åpningstiden etter § 1, må skjenketiden følge skjenkestedets

åpningstid, dog slik at skjenking skal opphøre senest ½ time før skjenkestedet stenger.


§ 3. Salgs- og utleveringstiden for alkoholholdige drikker med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salgs- og utleveringstiden for alkoholholdige drikker med høyst 4,7 volumprosent alkohol følger utsalgsstedets

åpningstid, dog slik at alkoholholdige drikker med høyest volumprosent alkohol ikke kan selges eller utleveres mellom kl. 20.00–08.00 på hverdager og mellom kl. 18.00–08.00 dag før søn- og helligdag unntatt dagen før Kristi himmelfart.

Salg og utlevering av alkoholholdige drikker med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan ikke skje på søn- og helligdag, 1. og 17. mai og på stemmedag for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt i lov.

§ 4. Retningslinjer for behandling av søknader om salgs- og skjenkebevillinger

a. Generelle retningslinjer Alkohollovens krav må være oppfylt for at bevilling skal kunne gis.

Søknad om skjenkebevilling I tillegg skal det ved behandling av en søknad om skjenkebevilling blant annet legges vekt på følgende

forhold: – stedets beliggenhet, trafikkforhold, målgruppe m.m., – politiets uttalelse – skatte- og avgiftsmyndighetenes uttalelse – sosialtjenestens uttalelse (NAV) og – sammenholdt med øvrige alkoholpolitiske hensyn jf. alkohollovens § 1–7a.

Som hovedregel skal det ikke gis permanent skjenkebevillinger som er: – i tilknytning til idrettsanlegg og undervisningsbygg – lokalisert utenfor naturlige sentrumsområder eller ved rene boligområder eller boligkomplekser – ved arrangementer beregnet på barn og unge.

Slike steder kan gis bevilling til deltakere i sluttede selskap dersom det ikke er i strid med annet lovverk. Det gis ikke tillatelse til innførsel eller tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.

Søknad om salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salgsbevilling for alkoholholdige drikker med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan gis til

dagligvareforretninger og øl/mineralvannsutsalg. Det gis ikke bevilling til nettsalg. I tillegg skal det ved behandling av søknad om bevilling for salg av alkoholholdige drikker med høyst 4,7

volumprosent alkohol blant annet legges vekt på følgende forhold: – stedets beliggenhet, trafikkforhold, målgruppe m.m., – politiets uttalelse – skatte- og avgiftsmyndighetenes uttalelse – sosialtjenestens uttalelse (NAV) og – sammenholdt med øvrige alkoholpolitiske hensyn jf. alkohollovens § 1–7a.

b. Unntak Skjenkebevilling gis ikke for utøvelse ved gatekjøkken.

c. Brennevin Skjenkebevilling for brennevin gis etter de samme retningslinjer som skjenkebevilling for øl og vin, med

mindre tungtveiende alkoholpolitiske hensyn tilsier at brennevin ikke tillates skjenket. – Skjenkebevilling for brennevin skal i hovedsak gis til serveringssteder som drives med hovedvekt på

matservering – Det settes krav om minimum 20 års aldersgrense på kvelder hvor det skjenkes alkoholholdig drikk som

inneholder over 22 volumprosent alkohol – På kvelder man ønsker 18 års grense, skal det ikke skjenkes alkoholholdig drikk som inneholder over 22

volumprosent alkohol

§ 5. Delegering Avgjørelsen etter denne forskriften fattes av den instans i kommunen som til enhver tid har myndighet til det, jf.

delegeringsreglementet.

§ 6. Inndragning av bevilling Bevillingshavers brudd på gjeldende lov, forskrift og bestemmelser kan medføre inndragning av bevillingen for

kortere eller lengre perioder, avhengig av hvor alvorlig bruddet er.

§ 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 26. september 2008. Samtidig oppheves forskrift 27. april 1998 nr. 416 om åpningstider for

serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker m.v., Nittedal kommune, Akershus.


6. okt. Nr. 1106 2008

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Leira naturreservat, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 6. oktober 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 16. oktober 2008 kl. 14.30.

I I forskrift 6. februar 1987 nr. 102 om fredning av Leira naturreservat, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag

gjøres følgende endring:

Kapitel II skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 92/1, 92/2, 92/3 og 92/13. Reservatet dekker et areal på ca. 90 dekar. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5000, datert Miljøverndepartementet juli 1985. Kartet

og fredningsbestemmelsene oppbevares i Trondheim kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes.

II Endringen trer i kraft straks.

9. okt. Nr. 1107 2008

Forskrift om opphevelse av enkelte forskrifter om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Finnmark, Hordaland, Troms, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 9. oktober 2008 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 35, jf. § 30. Kunngjort 16. oktober 2008 kl. 14.30.

I Bekjempelsessoner vedtatt i følgende forskrifter oppheves:

– Forskrift 28. oktober 2004 nr. 1421 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy og Vikna kommuner, Nord-Trøndelag

– Forskrift 3. mars 2004 nr. 446 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag

– Forskrift 12. desember 2003 nr. 1814 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag

– Forskrift 2. desember 2003 nr. 1554 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag

– Forskrift 13. august 2003 nr. 1060 om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Åfjord og Roan kommuner, Sør-Trøndelag.

Samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift 24. desember 2004 nr. 1773 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Vargsundet i Kvalsund og Alta kommuner, Finnmark – Forskrift 17. desember 2004 nr. 1690 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Bømlo kommune, Hordaland – Forskrift 7. desember 2004 nr. 1594 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Fusa kommune, Hordaland – Forskrift 28. oktober 2004 nr. 1421 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Nærøy og Vikna kommuner, Nord-Trøndelag – Forskrift 2. september 2004 nr. 1241 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Karlsøy og Tromsø kommuner, Troms – Forskrift 6. august 2004 nr. 1188 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i

Lenvik og Berg kommuner, Troms – Forskrift 9. juni 2004 nr. 882 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Vestvågøy kommune, Nordland – Forskrift 3. mars 2004 nr. 446 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bjugn

kommune, Sør-Trøndelag – Forskrift 12. desember 2003 nr. 1814 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Flatanger kommune, Nord-Trøndelag


– Forskrift 2. desember 2003 nr. 1554 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag

– Forskrift 13. august 2003 nr. 1060 soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Åfjord og Roan kommuner, Sør-Trøndelag

– Forskrift 23. juni 2003 nr. 761 om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vevelstad, Vega, Alstahaug og Vefsn kommuner, Nordland.

II Opphevelsene trer i kraft straks.

15. okt. Nr. 1127 2008

Forskrift om opphevelse av forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m., innenfor grunnlinja fra Bodø og sørover til Trøndelags grense, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet region Troms 15. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 14. desember 2007 nr. 1686 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2008 § 20, jf. lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4. Kunngjort 23. oktober 2008 kl. 13.10.

I Forskrift 15. september 2008 nr. 1018 om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m.,

innenfor grunnlinja fra Bodø og sørover til Trøndelags grense, Nordland oppheves.

II Opphevelsen trer i kraft straks.

20. okt. Nr. 1128 2008

Forskrift om åpningstider, Vågan kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Vågan kommunestyre 20. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 23. oktober 2008 kl. 13.10.

§ 1. Serveringssteder med skjenkebevilling kan ha åpent mellom kl. 0600 og kl. 0300.

§ 2. Serveringssteder uten skjenkebevilling, med unntak av bensinstasjoner, kan ha åpent mellom kl. 0600 og kl. 0400.

§ 3. Bensinstasjoner kan ha døgnåpent, og servere mat hele åpningstiden.

§ 4. Det forutsettes av serveringsstedet har serveringsbevilling, jf. samme lovs § 3.

§ 5. Åpningstider fastsatt etter § 1 og § 2 gjelder ikke servering ved overnattingssteder til overnattingsgjester.

§ 6. Forskriften trer i kraft 1. november 2008 og erstatter forskrift 12. mars 2008 nr. 292 om åpningstid, Vågan kommune, Nordland.

15. okt. Nr. 1145 2008

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner og tønner, Strand kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Strand kommunestyre 15. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 30. oktober 2008 kl. 14.40.

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning

og brenning av avfall i småovner.

§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner/tønner innenfor kommunens grenser.

§ 3. Definisjoner I denne forskrift menes med:

a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er

tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.


§ 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt:

a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) sankthansbål, f) ranke- og flatebrenning i skogbruket, g) halmbrenning i jordbruket, h) nedbrenning bygninger i forbindelse med nødvendige brannøvelser for Strand brannvesen.

§ 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra forbud i § 4 etter skriftlig søknad. Brannvesenet gis generell dispensasjon i forbindelse med øving og opplæring av egne mannskaper og annet

personell. Dette gjelder brenning av kondemnable bygninger, samt brenning av bensin/diesel i brennkar. Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

§ 7. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven § 28, 2. ledd.

§ 8. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.

§ 9. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. november 2008. * Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende forskrifter. Det henvises til forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om

brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2 og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern § 9b.

15. okt. Nr. 1146 2008

Forskrift om inntaksregler for videregående opplæring, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 15. oktober 2008 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 30. oktober 2008 kl. 14.40.

§ 1. Fordeling på skoler: Utdanningsprogrammene på videregående trinn 1 (Vg1) Det fastsettes følgende inntaksbestemmelser for utdanningsprogrammene på videregående trinn 1 i Oslo: Inntak

til utdanningsprogram foretas på grunnlag av konkurransepoeng basert på karakterer fra grunnskolen. Fordeling på skoler skjer etter samme prinsipp.

§ 2. Undervisning i spesielle språkfag – Utdanningsprogram for studiespesialisering Det legges til rette for at alle elever på Vg1 studiespesialisering (uten formgivningsfag) kan søke spesielle

språkfag som russisk, japansk og lignende.

§ 3. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for musikk, dans og drama – Vg1 Ved inntak til Vg1 musikk, dans og drama fordeles inntil 50 % av plassene på grunnlag av inntaksprøve og 50 %

av plassene på grunnlag av karakterpoeng fra grunnskolen.

§ 4. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for studiespesialisering – Videregående trinn 2 (Vg2) Ved inntak til programområdene Vg2 realfag og Vg2 språk, samfunnsfag og økonomi gis elever og

utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på Vg1 studiespesialisering (uten formgivingsfag) som søker påfølgende programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg2 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn. § 5. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for studiespesialisering – Videregående trinn 3 (Vg3)

Ved inntak til programområdene Vg3 realfag og Vg3 språk, samfunnsfag og økonomi gis elever og utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på henholdsvis Vg2 realfag og Vg2 språk, samfunnsfag og økonomi som søker påfølgende programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg3 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn. § 6. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for musikk, dans og drama – Vg2

Ved inntak til programområdene Vg2 musikk, Vg2 dans og Vg2 drama gis elever og utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på henholdsvis Vg1 musikk, Vg1 dans og Vg1 drama som søker påfølgende programområde det påfølgende skoleåret.


Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg2 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn.

§ 7. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for musikk, dans og drama – Vg3 Ved inntak til programområdene Vg3 musikk, Vg3 dans og Vg3 drama gis elever og utvekslingselever fra egen

skole fortrinn fremfor elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på henholdsvis Vg2 musikk, Vg2 dans og Vg2 drama som søker påfølgende programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er flere søkere med fortrinn til opprykk til Vg3 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn.

§ 8. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for idrettsfag – Vg2 Ved inntak til programområdet Vg2 idrettsfag gis elever og utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor

elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på Vg1 idrettsfag som søker påfølgende programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg2 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn.

§ 9. Fordeling på skoler: Utdanningsprogram for idrettsfag – Vg3 Ved inntak til programområdet Vg3 idrettsfag gis elever og utvekslingselever fra egen skole fortrinn fremfor

elever fra andre skoler. De to gruppene behandles likt. Fortrinnet omfatter elever på Vg2 idrettsfag som søker påfølgende programområde det påfølgende skoleåret. Dersom det er flere søkere med fortrinn til Vg3 på egen skole enn det er elevplasser ved den aktuelle skolen og programområdet, avgjøres inntaket etter vanlig poengkonkurranse mellom søkere med fortrinn. § 10. Fordeling på skoler: Øvrige utdanningsprogram – Vg2 og Vg3, samt Vg2 og Vg3 formgivningsfag

Søkere som har konkurrert seg inn på et programområde fordeles mellom skolene som tilbyr programområdet etter karakterpoeng fra det programområdet som gir inntaksgrunnlag.

§ 11. Om minoritetsspråklige søkere Særlige bestemmelser for minoritetsspråklige søkere

a) Minoritetsspråklige søkere i aldersgruppen 16–19 år uten norsk grunnskole eller tilsvarende behandles som søkere med rett til 3 års videregående opplæring, forutsatt at de: – har påbegynt grunnleggende norskopplæring senest semesteret etter at de har fått lovlig adgang til slik

opplæring og fullfører slik opplæring med maksimalt timetall senest våren det året de søker, og – møter til tester og intervjuer som de innkalles til i forbindelse med søknadsbehandlingen, og – søker og påbegynner videregående opplæring, eventuelt egne tilbud for minoritetsspråklige elever,

direkte etter fullført grunnleggende norskopplæring, og – fullfører egne tilbud.

b) Minoritetsspråklige søkere i aldersgruppen 16–19 år som tas inn etter individuell vurdering til et opplæringsløp som strekker seg ut over den perioden søkeren har opplæringsrett, vil få forlenget opplæringsretten slik at søkeren kan fullføre opplæringsløpet som elev med opplæringsrett.

c) Inntak av minoritetsspråklige søkere – med eller uten norsk grunnskolevitnemål – som søker tilbud spesielt organisert for denne elevgruppen, skjer etter individuell behandling for minoritetsspråklige søkere, basert på uttalelser fra innsøkende instans, dokumentasjon som følger søknaden, og eventuelle tester og intervjuer.

Inntak av minoritetsspråklige søkere uten norsk grunnskolevitnemål til ordinært Vg1 skjer også etter individuell behandling for minoritetsspråklige søkere.

Individuelt inntak av minoritetsspråklige søkere omfatter kun ungdom med lovfestet rett til videregående opplæring (opplæringsloven § 3–1) og søkere i aldersgruppen 16–19 år som behandles som søkere med rett til videregående opplæring etter vedtakspunkt 11 a.

d) Minoritetsspråklige søkere til Vg1 uten opplæringsrett for ungdom og som heller ikke omfattes av vedtakspunkt 11 a, må konkurrere om plass gjennom ordinær søknadsbehandling. For søkere uten norsk grunnskole vurderes inntaksgrunnlaget individuelt.

§ 12. Antall ønsker på søknaden Søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 må føre opp tre alternative

utdanningsprogram på Vg1 i prioritert rekkefølge, i henhold til forskrift til opplæringsloven § 6–8 andre ledd. Søkere som ikke fører opp 3 forskjellige utdanningsprogram vil eventuelt bli plassert vilkårlig på utdanningsprogram på Vg1 med ledig kapasitet.

Øvrige søkere til Vg1 og alle søkere til Vg2 og Vg3 (herunder lærefag) kan føre opp inntil 4 programområder på søknaden.

Alle søkere kan føre opp inntil 3 skoler per utdanningsprogram eller programområde.

§ 13. Omfanget av inntak utenom poengkonkurranse Inntil 10 % av plassene i fellesinntaket kan avsettes til søkere som ber om individuell søknadsbehandling utenom

ordinær poengkonkurranse, det vil si til individuelt inntak av minoritetsspråklige søkere og individuelt inntak av søkere med stort/omfattende behov for spesialundervisning.


§ 14. Omplassering og innplassering av elever I medhold av opplæringsloven § 3–1, syvende ledd, skal fylkeskommunen tilby annet opplæringstilbud dersom

en elev, lærling eller lærekandidat har særlige vansker med å følge den opplæringen som er valgt. Ved sterke medisinske eller sosiale grunner kan søkere unntaksvis innplasseres på bestemte skoler. Forholdet må dokumenteres.

§ 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2009. Fra samme tid oppheves Regler om inntak til grunnkurs og videregående

kurs i den videregående skolen i Oslo, fastsatt av bystyret 28. januar 19981 i sak 15/98 og Inntaksreglene til videregående skoler i Oslo fastsatt av bystyret 8. desember 20041 i sak 509/04. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

16. okt. Nr. 1147 2008

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeid, Vestre Toten kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Vestre Toten kommunestyre 16. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 15–9. Kunngjort 30. oktober 2008 kl. 14.40.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyrer til dekning av kommunens kostnader knyttet til saksbehandling og

tilsyn i forbindelse med avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeid.

§ 2. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr etter gjeldende satser for bygge- og rivesaker der det etter avfallsforskriften kap.

15 er krav om innsending av avfallsplan og ev. miljøsaneringsbeskrivelse. Størrelsen på gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av kommunens gebyrregulativ. Fra

ikrafttredelsesdato og frem til første revisjon av gebyrregulativet gjelder følgende satser:

Nybygg/tilbygg: kr 1000,– Riving/rehabilitering med forenklet miljøsaneringsbeskrivelse: kr 1000,– Riving/rehabilitering med omfattende miljøsaneringsbeskrivelse: kr 2000,– Tiltak som genererer over 10 tonn bygge- og anleggsavfall: 2000,–.

Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader til saksbehandling og tilsyn.

§ 3. Innbetaling av gebyr Kommunen sender faktura til tiltakshaver når innsendt avfallsplan og ev. miljøsaneringsbeskrivelse er godkjent,

med forfall etter 30 dager.

§ 4. Innkreving av gebyr Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg med hjemmel i forurensningsloven § 52a, jf. tvangsfullbyrdelsesloven. Kommunen kan når særlige grunner foreligger redusere eller frafalle gebyret.

§ 5. Klage Enkeltvedtak etter § 4 annet ledd om å redusere eller frafalle krav om gebyr kan påklages til kommunal

klagenemnd, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd.

§ 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 16. oktober 2008.

21. okt. Nr. 1148 2008

Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort i deler av Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Vestfold 21. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9. Kunngjort 30. oktober 2008 kl. 14.40.

§ 1. Formål Formålet med utvidet jakt på elg og hjort er å imøtekomme særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige

behov.

§ 2. Utvidet jakttid Jakttida for elg og hjort blir utvidet til og med 30. november innen alle elg- og hjortevald som er med i

Eikern/Lågen elgregion i Hof og Holmestrand kommuner. Jakttiden for elg og hjort blir utvidet til og med 30. november innen alle elg- og hjortevald som er med Drammen

Sør elgregion i Sande og Svelvik kommuner.


Jakttida for elg og hjort blir utvidet til og med 30. november innen alle elg- og hjortevald i Larvik kommune og i den delen av Hedrum elgvald som strekker seg inn i Andebu kommune.

Jakttida for elg blir utvidet til og med 30. november og jakttida for hjort blir utvidet til og med 23. desember innen alle elg- og hjortevald i Lardal kommune, unntatt: vestre Andebu storvald, driftsplanområdet Lardal NØ/Vivestad, samt valdene Undersvold og Hem nord.

§ 3. Vilkår Fylkesmannen kan oppheve forskriften dersom utvidelsen medfører særlige ulemper for andre brukere av

utmarka. Utvidelsen forutsetter at det tillates samjakt (småvilt og rådyrjakt sammen med elg- eller hjortejakt) fra seinest to

uker etter jaktstart for elg i alle områder med utvidet jakttid. Det må også utvises særlige hensyn til andre brukere av naturen, spesielt i bynære strøk, langs turstier og i områder med konsentrert hyttebebyggelse.

§ 4. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2012. Fra samme tid oppheves forskrift 19. september 2007 nr. 1069 om utvidet jakttid for elg og hjort i Hof,

Holmestrand, Larvik og Lardal kommuner, Vestfold.

21. okt. Nr. 1149 2008

Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Karmøy kommunestyre 21. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 30. oktober 2008 kl. 14.40.

§ 1. Åpningstider for serveringssteder uten skjenkebevilling, jf. serveringslovens § 15 a) Serveringssteder uten skjenkebevilling kan ha åpent mellom kl. 06.00 og kl. 03.00. b) Det gjøres unntak for bensinstasjoner som har døgnåpent slik at det her kan serveres mat 24 timer i døgnet. c) Uteservering på serveringssteder uten skjenkebevilling kan ha åpent mellom kl. 09.00 og kl. 03.00.

§ 2. Åpningstider for serveringssteder med skjenkebevilling Åpningstidene for serveringssteder med skjenkebevilling framkommer i de til en hver tid gjeldende

alkoholpolitiske retningslinjer for Karmøy kommune.

§ 3. Dispensasjon Kommunen kan, etter søknad ved enkeltstående anledninger, gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn

til de tider som er fastsatt i § 1 a) og b). Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om dispensasjon. Klageinstans: Formannskapet.

§ 4. Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssted, jf. serveringslovens § 17 Politiet kan stenge et serveringssted for inntil syv dager dersom det er nødvendig:

a) for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser,

b) for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, c) for å avverge eller stanse lovbrudd.

§ 5. Politiets stenging av serveringssted, jf. serveringslovens § 20 Politiet skal stenge et serveringssted som mangler serveringsbevilling eller som fortsetter å drive etter at det er

fattet vedtak om suspensjon, etter tilbakekall av bevilling eller at serveringsbevilling er falt bort på grunn av overdragelse, konkurs eller bevillingshavers død, jf. serveringslovens § 18, § 19, § 22 til § 25.

§ 6. Straff, jf. serveringslovens § 21 Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt bl.a. driver serveringssted uten serveringsbevilling som

kreves i henhold til serveringslovens § 3, ikke oppfyller kravet til daglig leder, daglig leder ikke har gjennomført etablererprøven etter serveringsloven, vandelskravet i serveringslovens § 6 ikke er oppfylt, åpningstidene ikke overholdes, ikke oppfyller politiets pålegg i medhold av serveringslovens § 16 om å holde godkjent ordensvakt eller unnlater å melde endringer til kommunen jf. serveringslovens § 14.

§ 7. Iverksettelse Denne forskrift trer i kraft 1. februar 2009.


21. okt. Nr. 1150 2008

Forskrift om endring i forskrift om vern av Bleiken naturreservat, Rømskog, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. oktober 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 30. oktober 2008 kl. 14.40.

I I forskrift 8. mai 1992 nr. 399 om vern av Bleiken naturreservat, Rømskog, Østfold gjøres følgende endringer:

Kapitel II skal lyde: Det vernete område berører følgende gnr./bnr.: 66/1, 11, 13. Reservatet dekker et areal på ca. 448 daa, hvorav ca. 370 daa er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet januar 1992.

Kartet og verneforskriften oppbevares i Rømskog kommune, hos fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene bør koordinatfestes.

Kapittel V nr. 5 oppheves.

III Endringene trer i kraft straks.

23. okt. Nr. 1151 2008

Forskrift om sals- og skjenketider for alkoholhaldige drikkar, Luster kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Luster kommunestyre 23. oktober 2008 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 30. oktober 2008 kl. 14.40.

§ 1. Med heimel i alkohollova 2. juni 1989 nr. 27 § 3–7, vert det fastsett fylgjande salstider for øl frå forretningar. 1. På vanlege kvardagar kan det seljast øl mellom kl. 09.00 og kl. 20.00. 2. På dagar før søn- og helgedagar mellom kl. 09.00 og kl. 18.00. 3. Påske-, pinse-, jul- og nyårsafta mellom kl. 09.00 og kl. 13.00.

§ 2. Med heimel i alkohollova 2. juni 1989 nr. 27 § 4–4 vert det fastsett følgjande skjenketider: 1. Skjenking av brennevin skal vere avslutta kl. 01.00. 2. Skjenking av øl og vin skal vere avslutta kl. 01.30. 3. Skjenking av øl, vin og brennevin utandørs skal vere avslutta kl. 23.00.

Formannskapet får fullmakt til å tillate felles skjenketid ute og inne ved dei skjenkestader det ligg til rette for det.

Det må vere ei restriktiv handsaming av søknadene som kjem inn. Kvar søknad skal handsamast individuelt.

Forskrifta tek til å gjelda frå kunngjeringsdato. Forskrift 21. september 2000 nr. 1117 om sals- og skjenketider, Luster kommune, Sogn og Fjordane, vert

oppheva.

27. okt. Nr. 1152 2008

Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder i forbindelse med militærøvelsen «FWIT 08», Sør-Trøndelag og Oppland Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. oktober 2008 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om luftfartsmyndighet, delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak 17. desember 2002 nr. 1658. Kunngjort 30. oktober 2008 kl. 14.40.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å reservere luftrom for å ivareta sikkerheten i luftrommet i forbindelse med

militærøvelsen «FWIT 08».

§ 2. Stedlig virkeområde Denne forskriften gjelder i følgende områder:

EN R374 Lateral utstrekning: 632628N 0092614E–630552N 0094242E–625812N 0085529E–632132N 0084846E–(632628N 0092614E)

10. april Nr. 1171 2008 Norsk Lovtidend414

Vertikal utstrekning: SFC–7000FT AMSL Tidsrom: 03–07 November 1245–1500 UTC og 1645–1900 UTC 10–14 November 1245–1500 UTC og 1645–1900 UTC

EN R375 Lateral utstrekning: 632628N 0092614E–630552N 0094242E–625812N 0085529E–632132N 0084846E–(632628N 0092614E) Vertikal utstrekning: FL200–FL270 Tidsrom: 03–07 November 1245–1500 UTC og 1645–1900 UTC

10–14 November 1245–1500 UTC og 1645–1900 UTC

EN R376 Lateral utstrekning: 624630N 0081842E–625149N 0082401E–625812N 0085529E–630552N 0094242E–630828N 0095905E–622800N 0104000E– 620000N 0103600E–613000N 0103200E– 613000N 0091616E–620000N 0085416E–(624630N 0081842E) Vertikal utstrekning: SFC–FL500 Tidsrom: 03–07 November 1245–1500 UTC og 1645–1900 UTC 10–14 November 1245–1500 UTC og 1645–1900 UTC

Områdene aktiviseres ved behov etter koordinering mellom Avinor og Forsvaret. Deltakende luftfartøy skal innenfor restriksjonsområdene overholde en buffer på 2,5 NM fra de publiserte

grensene. Lufttrafikktjenesten skal sørge for standard IFR-atskillelse mellom ikke-deltakende luftfartøy og restriksjonsområdenes publiserte grenser.

§ 3. Luftromsrestriksjoner og konsekvenser All ikke-deltakende flyging er forbudt i restriksjonsområdene i de angitte tidsrommene. Dispensasjonssøknad kan

rettes til Luftfartstilsynet. Flyging i forbindelse med ambulanse, politi-, søk- og redningsoppdrag er unntatt fra flygeforbudet, men må

koordinere flygingen med Avinor/Lufttrafikktjenesten Bodø kontrollsentral +47 75 54 29 00/Oslo kontrollsentral +47 66 79 25 30.

§ 4. Ikrafttredelse og opphør Denne forskriften gjelder fra 3. november til 14. november 2008.

10. april Nr. 1171 2008

Forskrift om endring i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Østre Toten kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Østre Toten kommunestyre 10. april 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

I I forskrift 9. februar 2006 nr. 279 om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Østre Toten kommune,

Oppland, gjøres følgende endringer:

§ 5 bokstav g og h skal lyde: g) Brenning av ubehandlet trevirke mandag til og med fredag i perioden 15. april til 31. mai, med unntak av

offentlige fridager. Det skal sendes melding til kommunen innen 1 virkedag før brenningen skal gjennomføres. Meldingen kan skje muntlig. Kommunen kan forby brenning nær skoler, barnehager, idrettsanlegg og helseinstitusjoner.

h) Følgende kan brennes året rundt mandag til og med fredag med unntak av offentlige fridager: miljøsanerte bygninger som objekter for brannøvelse i regi av brannvesenet og sivilforsvaret, floghavre, rydningsvirke på setervoll og utmarksbeite. Det skal sendes melding til kommunen innen 1 virkedag før brenningen skal gjennomføres. Meldingen kan skje muntlig. Kommunen kan forby brenning nær skoler, barnehager, idrettsanlegg og helseinstitusjoner.

§ 6 skal lyde: Kommunal forurensningsmyndighet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter skriftlig søknad.

Søknaden skal foreligge i god tid, senest 7 dager før brenningen skal foregå.

II Endringene trer i kraft 15. april 2008.


7. okt. Nr. 1172 2008

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Spydeberg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 7. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt

avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann.

§ 2. Definisjoner I samsvar med forurensningsforskriften § 11–3 gjelder følgende definisjoner:

Sanitært avløpsvann. Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder

avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende.

Kommunalt avløpsvann. Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann

og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2.000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann.

Avløpsanlegg. Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter:

avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning.

Personekvivalent (pe): Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk

oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person.

§ 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved:

– søknad om utslippstillatelse. – søknad om endring av utslippstillatelse.

Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg.

Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad.

§ 4. Kontrollgebyr Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde.

Hver husstand skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet.

Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg.

For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen.

§ 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er mottatt. Kontrollgebyr

faktureres årlig.

§ 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven § 52a og lov om tvangsfullbyrdelse kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr.

§ 7. Klage Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. Enkeltvedtak fattet etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om

vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 27 og § 28.



7. okt. Nr. 1173 2008

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 7. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

§ 1. Formål Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold og tekniske løsninger knyttet til nybygging,

vesentlig utvidelse eller rehabilitering av mindre avløpsanlegg i Spydeberg kommune, slik at hensynet til de respektive resipientene og brukerinteressene ivaretas.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp, mindre enn 50 pe, av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og

andre virksomheter, med innlagt vann i Spydeberg kommune.

§ 3. Definisjoner Definisjoner er gitt i forurensningsforskriftens § 11–3. I tillegg gjelder følgende:

Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs.

Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann.

Gråvann: Den delen av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert.

Tot-P: Total fosfor (summen av alle fosforforbindelser P)

Orto-P: Ortofosfat (løst fosfor, PO43- ).

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann.

TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Indikator på forekomst av tarmbakterier.

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern).

ADK-1: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp, iht. Norsk Vann (tidligere NORVAR) rapport nr. 124-2002.

Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann.

EN-12566-3: Europeisk norm; «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (PT) – Del 3: Prefrabrikkert og/eller montert på stedet».

§ 4. Krav om utslippssøknad/dokumentasjonskrav Etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig i

henhold til Forurensningsforskriften § 12–4. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. I tillegg til punktene a–i under § 12–4, første ledd, kan kommunen kreve informasjon (inkl. vannanalyser) om

vannkilden. I forbindelse med fritidsbebyggelse kan innlagt vann tillates, men det gis kun utslippstillatelse for gråvann. Det

tillates ikke installert vannklosett eller bruk av tett tank for fritidsbebyggelse. Ved søknad om utslippstillatelse for minirenseanlegg skal følgende dokumentasjon vedlegges (i tillegg til

kravene i forurensningsforskriften § 12–4, punkt a–i): – Dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN 12566-3, inkludert dokumentasjon på at oppnådde

renseresultater for Tot-P og BOF5, for den aktuelle anleggstypen tilfredsstiller kravene i § 6. – Kopi av service-/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (jf. § 9) i henhold til vedlegg 2.3 i kapittel 11 i

forurensningsforskriften. For anlegg med infiltrasjon i stedlige masser, eller hvor det ellers er allment akseptert at det er problematisk å

kunne ta representative utslippsprøver, skal oppnåelse av rensekrav dokumenteres ved utslippssøknaden og omfatte følgende: – Grunnundersøkelse – Hydraulisk kapasitet – Infiltrasjonskapasitet – Løsmassenes egenskaper som rensemedium – Risikovurdering (risiko for forurensning).

Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i plan- og bygningslovens § 66.


Kommunen kan, med hjemmel i forurensningsloven § 18, gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter denne forskriften. Dersom et område på et senere tidspunkt blir dekket av kommunalt avløpsanlegg kan kommunen gi pålegg om tilknytning når vilkårene i plan- og bygningsloven § 66 er oppfylt.

§ 5. Krav til planlegging, prosjektering og utførelse Foretak som planlegger, prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være godkjent

for ansvarsrett i henhold til Plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll.

Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke er til sjenanse, verken med hensyn til inngrep i naturen, utseende eller lukt.

Ved bruk av naturbaserte løsninger skal prosjekterende også utføre kontroll av utførelsen. Praktisk utførende personell skal i tillegg ha ADK-1 godkjenning, og kunne dokumentere nødvendig kompetanse

for utførelse av arbeidet.

§ 6. Utslippskrav Anlegg som slipper ut renset sanitært avløpsvann eller svartvann skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner;

Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l* BOF5 <25 mg/l*

* Tilsvarer 90 % reduksjon Der hvor særskilte brukerinteresser (for eksempel fiske, bading, drikkevann) blir berørt, kan det stilles krav til

utslipp av bakterier (TKB). Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet minimum gjennomgå rensning med godkjente renseløsninger

som beskrevet i § 8.

§ 7. Utslippssted Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med andre brukerinteresser, slik som uttak for

drikkevann eller rekreasjon. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring (jf. § 3 i lov om vassdrag og

grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til drens- eller overvannsledning dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring.

Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Dersom utslippet føres til terreng skal massene ha tilstrekkelig dreneringskapasitet.

Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. Til elv/bekk skal utløpet være dykket ved normal tørrværsavrenning.

§ 8. Godkjente renseløsninger Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad, jf. § 4. Avhengig av

stedlige forhold og anleggets formål er følgende renseløsninger godkjente: – Lukkede infiltrasjonsanlegg – Jordhauginfiltrasjonsanlegg – Filterbedanlegg (konstruert våtmark) – Minirenseanlegg – Tett tank for svartvann fra boliger – Prefabrikkerte gråvannsanlegg – Sandfilteranlegg for gråvann.

Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Basert på fremlagt dokumentasjon og stedlige forhold, vil kommunen vurdere om nye renseløsninger for

avløpsvann kan godkjennes.

§ 9. Krav til drift og vedlikehold Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Ved bruk av renseløsninger

som inkluderer mekaniske komponenter, som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, skal anleggseier inngå service-/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak.

Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Inntil nasjonal godkjenningsordning for service-/vedlikeholdsforetak foreligger, er leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket dokumentere internt opplegg for opplæring av service-/vedlikeholdspersonell.

Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtaler med annet godkjent foretak.

Service og vedlikehold skal minimum utføres med følgende tidsintervall: – Minirenseanlegg: 2 ganger pr. år – Filterbedanlegg: 2 ganger pr. år


– Infiltrasjonsanlegg: 1 gang pr. år – Sandfilteranlegg: 1 gang hvert annet år – Tett tank: 1 gang hvert annet år og trykktestes hvert 4 år – Prefabrikkerte

gråvannsanlegg: 1 gang pr. år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter (der dette er aktuelt) sjekkes og kontroll/tiltak skal

dokumenteres på egne servicerapporter: – Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres). – Kjemikaliebeholder kontrolleres, og eventuelt etterfylles. – Ødelagte deler repareres eller skiftes ut. – Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager. – Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, osv. skal fjernes. – Utløpsvannet skal kontrolleres med portabelt instrument (fotometer m/digital skjerm) for ortofosfat. – Kontroll/kalibrering av kjemikaliedosering. – Kontroll/kalibrering av sensorer/instrumenter for styringsparametere. – Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler. – For anlegg med mekanisk beluftning i bioreaktor skal lufttilførsel kontrolleres. – Innløps- og utløpsdykker kontrolleres. – Kontroll av biofilter/forfilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret (våtmarksfilter). – Kontroll av vannivå i filterbedet (våtmarksfilter). – Kontroll om det er synlig oppslag/utsig av urenset avløpsvann (infiltrasjonsanlegg). – Kontroll av vannivå i peilerør (infiltrasjonsanlegg).

Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service.

Dersom portabelt instrument indikerer for høy verdi av ortofosfat, skal korrigerende tiltak straks iverksettes. Kopi av servicerapport skal da sendes kommunen, med beskrivelse av korrigerende tiltak. Portabelt instrument skal vedlikeholdes og kalibreres i henhold til produsentens spesifikasjoner.

Slamavskillere skal tømmes i samsvar med retningslinjer fra leverandør og i henhold til Forskrift for tømming av slam fra spredt avløpsanlegg, fastsatt av Spydeberg kommunestyre 17. juni 2008.

Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer og håndtering av avvik. – Resultater fra analyser med portabelt instrument. – Vurdering av nødvendige utbedringer, herunder utskifting av filtermedium.

Kommunens standardiserte skjema skal benyttes for årsrapport.

§ 10. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter med dette å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet

omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold. Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamrenovatør ved hver tømming i henhold til

kontrollskjema. Ved avvik eller unormale hendelser/omstendigheter, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen om forholdet.

Kommunen plikter å ta prøver av utløpsvannet med jevne mellomrom. Dette gjennomføres som risikobasert tilsyn, slik at den totale anleggsmassen for boliger i gjennomsnitt kontrolleres minimum hvert annet år, og hvert fjerde år for fritidsboliger.

Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Det skal analyseres for parametere der er stilt krav til i utslippstillatelsen. Analysemetoder beskrevet i Forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes.

Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagt mulighet for prøvetaking på utløp. For infiltrasjonsanlegg regnes tilfredsstillende dokumentasjon i henhold til § 4 å være dokumentasjon på at rensegrad vil bli oppnådd. I tillegg skal anleggene kontrolleres for synlig utsig av urenset avløpsvann, samt kontroll av vannivå i peilerør.

Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøver skal utføres i henhold til Norsk Vann (tidligere NORVAR), rapport nr. 082/1997 «Veileder for prøvetaking av avløpsvann».

All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen prøvetaking og avløpsrensing. Ekstern fagkyndig virksomhet skal godkjennes av kommunen og særskilt avtale skal inngås mellom partene. Leverandører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kan ikke utføre prøvetaking for utslippskontroll.

Kommunen skal føre statistikk over utført kontroll, med eventuelle avvik. I henhold til forurensningsloven § 73 har kommunen sanksjonsmuligheter dersom anleggets ytelse ikke er

tilfredsstillende, samt om service og vedlikehold er mangelfull.


§ 11. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter

det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlig fra 1. januar 2009.


9. okt. Nr. 1174 2008

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Våler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Våler kommunestyre 9. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og erstatter kravene i forurensningsforskriftens § 12–7 til og med § 12– 13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

§ 1. Formål Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold og tekniske løsninger knyttet til nybygging,

vesentlig utvidelse eller rehabilitering av mindre avløpsanlegg i Våler kommune, slik at hensynet til vassdraget og brukerinteressene ivaretas.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp, mindre enn 50 pe, av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og

andre virksomheter, med innlagt vann i Våler kommune.

§ 3. Definisjoner Definisjoner er gitt i forurensningsforskriftens § 11–3. I tillegg gjelder følgende:

Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs.

Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.

Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med eller uten vann, inkludert kun fra menneskelig stoffskifte.

Gråvann: Den delen av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert.

Tot-P: Total fosfor (summen av alle fosforforbindelser P).

Ortofosfat: Løst fosfor (PO4 3- ).

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann.

TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Indikator på forekomst av tarmbakterier.

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern).

ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp, iht. NORVAR rapport nr. 124 – 2002.

Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann.

NS-EN-12566–3: Europeisk norm: «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (Pe) – Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet».

PE: Det en person med sin aktivitet slipper ut per døgn (forenklet definisjon).

VA-Miljøblad: Stiftelse opprettet av Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og Norsk VA-verkforening (NORVAR) som utgir veiledende normer for tekniske løsninger og arbeidsoperasjoner innen VA-fagene.

§ 4. Krav om utslippssøknad/dokumentasjonskrav Etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig i

henhold til forurensningsforskriftens § 12–4. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. I tillegg til forurensningsforskriftens punkt; a–i under § 12–4, første ledd, kan kommunen kreve informasjon

(inkl. vannanalyser) om vannkilden. I forbindelse med fritidsbebyggelse kan innlagt vann tillates, men det gis kun utslippstillatelse for gråvann. Det tillates ikke installert vannklosett eller bruk av tett tank for avløp for fritidsbebyggelse. Fritidsbebyggelse

skal ha avløpsfrie biologiske toalett (fullverdig kompostering forutsettes).


For de fritidseiendommer som ikke har innlagt vann henvises til egne kommunale retningslinjer, med hjemmel i forurensningsloven § 7, § 11 og § 18, plan- og bygningsloven § 75 nr. 2 og forskrift om miljørettet helsevern § 9 bokstav b.

Ved søknad om utslippstillatelse fra infiltrasjons- og filterbedanlegg skal prosjekteringsdokumentasjon medfølge (i tillegg til kravene i forurensningsforskriftens § 12–4, punktene a–i).

Ved søknad om utslippstillatelse fra minirenseanlegg skal følgende dokumentasjon vedlegges (i tillegg til kravene i forurensningsforskriftens § 12–4, punktene a–i): – Dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN 12566–3, inkludert dokumentasjon på at oppnådde

renseresultater for Tot-P og BOF5, for den aktuelle anleggstypen tilfredsstiller kravene i § 6. – Kopi av service-/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (jf. § 9) i henhold til vedlegg 2.3 i kapittel 11 i

forurensningsforskriften. For anlegg med infiltrasjon i stedlige masser, eller hvor det ellers er allment akseptert at det er problematisk å

kunne ta representative utslippsprøver, skal oppnåelse av rensekrav dokumenteres ved utslippssøknaden og omfatte følgende: – Grunnundersøkelse – Hydraulisk kapasitet – Infiltrasjonskapasitet – Løsmassenes egenskaper som rensemedium – Risikovurdering (risiko for forurensning).

Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i plan- og bygningslovens § 66.

Kommunen kan, med hjemmel i forurensningsloven § 18, gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter denne forskriften. Dersom et område på et senere tidspunkt blir dekket av kommunalt avløpsanlegg kan kommunen gi pålegg om tilknytning når vilkårene i plan- og bygningsloven § 66 er oppfylt.

I særlige tilfeller kan kommunen sette krav til utslippet selv om vann ikke er innlagt.

§ 5. Krav til planlegging, prosjektering og utførelse Foretak som planlegger, prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være godkjent i

aktuelle godkjenningsområder og -klasser i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad om ansvarsrett, prosjektering, utførelse og kontroll.

Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke er til sjenanse, verken med hensyn til inngrep i naturen, utseende eller lukt.

Ved kontroll av utførelse for naturbaserte anlegg (etter plan- og bygningsloven) kreves samme kompetanse nivå som for prosjekterende.

Praktisk utførende personell skal minimum ha ADK-1 godkjenning, og kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet.

§ 6. Utslippskrav Anlegg som slipper ut renset sanitært avløpsvann eller svartvann skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner.

Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l* BOF5 <25 mg/l*

* Tilsvarer 90 % reduksjon Der hvor særskilte brukerinteresser (for eksempel fiske, bading, drikkevann) blir berørt, kan det settes

grenseverdier for utslipp av bakterier (TKB). Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet minimum gjennomgå rensing med godkjente renseløsninger

som beskrevet i § 8.

§ 7. Utslippssted Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med andre brukerinteresser, slik som uttak for

drikkevann eller rekreasjon. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring (jf. § 3 i lov om vassdrag og

grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til drens- eller overvannsledning dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring.

Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Dersom utslippet føres til terreng skal massene ha tilstrekkelig dreneringskapasitet.

Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. Ved utslipp til elv eller bekk skal utløpet være dykket ved normal tørrværsavrenning.

§ 8. Godkjente renseløsninger Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad, jf. § 4 ovenfor. Avhengig

av stedlige forhold og anleggets formål er følgende renseløsninger godkjente:


– Lukkede infiltrasjonsanlegg – Jordhauginfiltrasjonsanlegg – Filterbedanlegg (konstruert våtmark) – Minirenseanlegg – Tett tank for svartvann fra boliger (kun i særlige tilfeller) – Prefabrikkerte gråvannsanlegg – Sandfilteranlegg for gråvann – Fritidsbebyggelse skal ha avløpsfrie biologiske toalett (fullverdig kompostering forutsettes).

For de fritidseiendommer som ikke har innlagt vann henvises til egne kommunale retningslinjer, med hjemmel i forurensningsloven § 7, § 11 og § 18, plan- og bygningsloven § 75 nr. 2 og forskrift om miljørettet helsevern § 9 bokstav b.

Det kan gis unntak for forbud mot WC i fritidsbebyggelse som kan knyttes til offentlig avløp eller til større renseanlegg som er i helårsdrift.

Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering (PE) og utforming er benyttet. Basert på fremlagt dokumentasjon og stedlige forhold, vil kommunen vurdere om andre renseløsninger for

avløpsvann kan godkjennes.

§ 9. Krav til drift og vedlikehold Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Anleggseier plikter å ha

gyldig serviceavtale med godkjent firma til enhver tid. Den skal kunne framvises når kommunen ber om det. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Inntil

nasjonal godkjenningsordning for service-/vedlikeholdsforetak foreligger, er leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket dokumentere intern opplæring av service-/vedlikeholdspersonell.

Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtale med annet godkjent foretak.

Service og vedlikehold skal som et minimum utføres med følgende tidsintervall: – Minirenseanlegg: 2 ganger pr. år – Filterbedanlegg: 2 ganger pr. år – Infiltrasjonsanlegg: 1 gang pr. år – Sandfilteranlegg: 1 gang hvert annet år – Tett tank: 1 gang hvert annet år og trykktestes hvert 4. år – Prefabrikkert gråvanns-

anlegg (hytter): 1 gang hvert annet år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter (der dette er aktuelt) sjekkes og kontroll/tiltak skal

dokumenteres på egne servicerapporter: – Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) – Kjemikaliebeholder kontrolleres, og ev. etterfylles – Ødelagte deler repareres eller skiftes ut – Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager – Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomediet, etc. skal fjernes – Utløpsvannet skal kontrolleres med portabelt instrument (fotometer m/digital skjerm) for ortofosfat – Kontroll/kalibrering av kjemikaliedosering – Kontroll/kalibrering av sensorer/instrumenter for styringsparametere – Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler – For anlegg med mekanisk lufting i bioreaktor skal lufttilførsel kontrolleres – Innløps- og utløpsdykker kontrolleres – Kontroll av biofilter/forfilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret (våtmarksfilter) – Kontroll av vannivå i filterbedet (våtmarksfilter) – Kontroll av om det er synlig oppslag/utsig av urenset avløpsvann (infiltrasjonsanlegg) – Kontroll av vannivå i peilerør (infiltrasjonsanlegg).

Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service.

Dersom portabelt instrument indikerer for høy verdi av ortofosfat, skal korrigerende tiltak straks iverksettes. Kopi av servicerapport skal da sendes kommunen, med beskrivelse av korrigerende tiltak. Portabelt instrument skal vedlikeholdes og kalibreres i henhold til produsentens spesifikasjoner.

Slamavskillere skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning og retningslinjer fra leverandøren. Hvilken slamtømmeordning som er gjeldende skal fremgå av avtalen mellom kommunen og leverandøren. Rapportskjema for slamtømming skal fylles ut og oppbevares på egnet sted ved anlegget, for eksempel i styringsskapet.

Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer og håndtering av avvik.


– Resultater fra analyser med portabelt instrument. – Vurderinger av nødvendige utbedringer, herunder utskifting av filtermedium.

Kommunens standardiserte skjema skal benyttes for årsrapport.

§ 10. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter med dette å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet

omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold. Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamtømmer ved hver tømming i henhold til

kontrollskjema. Ved avvik eller unormale hendelser/omstendigheter, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen om forholdet.

Kommunen plikter å ta prøver av utløpsvannet med jevne mellomrom. Dette gjennomføres som risikobasert tilsyn, slik at den totale anleggsmassen for boliger i gjennomsnitt kontrolleres minimum hvert annet år, og hvert fjerde år for fritidsboliger.

Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Det skal analyseres for parametere det er stilt krav til i utslippstillatelsen. Analysemetoder nevnt i Forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes.

Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagt mulighet for prøvetaking på utløp. For infiltrasjonsanlegg regnes tilfredsstillende dokumentasjon i henhold til § 4 ovenfor å være dokumentasjon på at rensegrad vil bli oppnådd. I tillegg skal anleggene kontrolleres for synlig utsig av urenset avløpsvann, samt kontroll av vannivå i peilerør.

Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøver skal utføres i henhold til NORVAR-rapport nr. 082/1997 «Veileder for prøvetaking av avløpsvann».

All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen prøvetaking og avløpsrensing. Ekstern fagkyndig virksomhet skal godkjennes av kommunen og særskilt avtale skal inngås mellom partene. Leverandører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kan ikke utføre prøvetaking for utslippskontroll.

Kommunen skal føre statistikk over utført kontroll, med eventuelle avvik. I henhold til forurensningslovens § 73 har kommunen sanksjonsmuligheter dersom anleggets ytelse ikke er

tilfredsstillende, samt om service/vedlikehold er mangelfull.

§ 11. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter

det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar 2009.

§ 12. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar 2009.

9. okt. Nr. 1175 2008

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Våler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Våler kommunestyre 9. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

§ 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt

avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann.

§ 2. Definisjoner I samsvar med forurensningsforskriften § 11–3 gjelder følgende definisjoner:

Sanitært avløpsvann. Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder

avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende.

Kommunalt avløpsvann. Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann

og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2.000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann.

Avløpsanlegg. Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter:

avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning.


Personekvivalent (pe): Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk

oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person.

§ 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved:

– søknad om utslippstillatelse. – søknad om endring av utslippstillatelse.

Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg.

Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad.

§ 4. Kontrollgebyr Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde.

Hver husstand skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet.

Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Det vil ikke bli utført årlig kontroll.

For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen.

§ 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er mottatt. Kontrollgebyr

faktureres årlig.

§ 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven § 52a og tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr.

§ 7. Klage Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. Enkeltvedtak fattet etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om

vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 27 og § 28.

§ 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2009.

23. okt. Nr. 1176 2008

Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delingssaker, seksjoneringssaker, forurensingssaker, kart- og oppmålingsarbeider, Lenvik kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lenvik kommunestyre 23. oktober 2008 med hjemmel i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)§ 52a og lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven)§ 5–2. Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

I Lenvik kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delingssaker,

seksjoneringssaker, forurensingssaker, kart- og oppmålingsarbeider. Gebyrregulativet finnes på kommunens hjemmeside: www.lenvik.kommune.no

II Forskrift for gebyrregulativ iverksettes fra 1. oktober 2008.

27. okt. Nr. 1177 2008

Forskrift om jakt etter hjort, Fjaler kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Fjaler kommunestyre 27. oktober 2008 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

§ 1. Det er lov å jakte hjort i Fjaler kommune.

§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald, fellingsløyver og grunnlag for fordeling av fellingskvote er:

http://www.lenvik.kommune.no/sub_body.asp?side_id=310&meny_parent=151&meny_id=654&hoyre=1


a. 200 dekar for gnr. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 97, 98/2, 98/3, 232 og 233. b. 300 dekar for resten av kommunen.

§ 3. Kommunen sin heimel etter forskrifta § 6 til å fråvike minstearealet med inntil 50 % ved tildeling av fellingsløyver vert delegert til rådmannen.

§ 4. Denne forskrifta trer i kraft straks og samstundes vert fastsett minsteareal for hjort i forskrift 10. desember 2001 nr. 1445 om jakt etter hjort og elg, Sogn og Fjordane, oppheva.

§ 5. Plan for hjortestammen vert rullert i 2009.

30. okt. Nr. 1178 2008

Forskrift om utvidet jakttid for bever, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Rendalen kommunestyre 30. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3–2, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37. Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

§ 1. Utvidet jakttid på bever Jakttiden for bever i Rendalen kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai.

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks.

30. okt. Nr. 1179 2008

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Øyer kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Øyer kommunestyre 30. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen

brenning og brenning av avfall i småovner.

§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.

§ 3. Definisjoner I denne forskrift menes med:

a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er

tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.

§ 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt:

1. åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, 2. brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, 3. brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, 4. sankthansbål, (avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. skal ikke

brennes på sankthansbål). 5. ranke- og flatebrenning i skogbruket, 6. vårbrenning av halm i landbruket og brenning av tørt ryddingsvirke, (greiner m.m.) fra beiter og innmark og

kantsoner rundt jorder, når avstanden til annen bebyggelse, offentlig veg og friareal er større enn 200 m. I følge brannlovgivningen er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i tidsrommet 15. april til

15. september uten særskilt tillatelse. Planlagt brenning skal meldes brannvernmyndigheten på forhånd.

§ 6. Dispensasjon Rådmannen, eller den han bemyndiger, kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.

§ 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

§ 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan.

4. nov. Nr. 1181 2008 Norsk Lovtidend425

§ 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.

§ 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1 måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.

31. okt. Nr. 1180 2008

Forskrift om opphevelse av forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Suldal kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 31. oktober 2008 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 35, jf. § 30. Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

I I forskrift 7. juli 2005 nr. 865 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Suldal

kommune, Rogaland oppheves observasjonssonen. Samtidig oppheves forskriften.

II Denne forskrift trer i kraft straks.

4. nov. Nr. 1181 2008

Forskrift om skiltvedtekter, Lier kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Lier kommunestyre 4. november 2008 med hjemmel i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 3 og § 4. Kunngjort 6. november 2008 kl. 14.30.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1–1. Virkeområde Forskriften gjelder all oppføring, plassering og endring av skilt og lignende innretninger i eller rettet mot det

offentlige rom. Skilt og lignende innretninger på kjøretøy, tilhengere m.m. som er langtidsparkert eller ikke i bruk, samt fartøy som er fortøyd omfattes også.

Forskriftens kapittel 3 og 4 gjelder også for skilt og lignende innretninger som ikke er søknadspliktige etter § 2–1.

Følgende skilt og lignende innretninger er allikevel ikke omfattet av forskriftens bestemmelser: a) innendørs skilt og lignende innretninger. b) arenareklame som er orientert inn mot selve området og som verken er skjemmende eller til sjenanse for det

omkringliggende miljø.

§ 1–2. Definisjoner Følgende definisjoner legges til grunn i forskriften:

a) Skilt og lignende innretning; innretning som formidler eller er egnet til å formidle eller markedsføre et budskap

b) Reklameskilt; skilt og lignende innretning som annonserer varer, tjenester, arrangementer og lignende c) Virksomhetsskilt; skilt og lignende innretning som formidler budskap om stedlig virksomhet d) Frittstående skilt; skilt som er plassert på frittstående innretning (på stolpe, sokkel, mast, stativ m.m.) e) Løsfotskilt; skilt og lignende innretning som enkelt kan flyttes f) Nedhengskilt; skilt og lignende innretning som er montert ned fra tak, balkong og lignende g) Uthengskilt; skilt og lignende innretning som er montert vertikalt ut fra bygningens fasade h) Vindusdekor; skilt og reklame i form av tekst, maling, folie eller tilsvarende som er påført vindusflate eller

dørpartier i) Lysskilt; skilt og lignende innretning som er belyst eller som har integrert lys j) Byggeplasskilt; midlertidig skilt og lignende innretning montert på byggeplasser i byggeperioden med

informasjon om involverte foretak, tiltaket og tilsvarende k) Skiltplan; samlet plan for plassering av skilt og lignende innretninger innenfor et avgrenset område/bygning, og

som i tillegg viser utførelse, materialbruk og størrelse.


Kapittel 2. Saksbehandling

§ 2–1. Søknadsplikt Skilt og lignende innretninger som er større enn 1,0 m2 kan ikke oppføres eller plasseres uten at kommunen etter

søknad på forhånd har gitt tillatelse. Tilsvarende gjelder for endring av eksisterende skilt og lignende innretninger. Oppføring og plassering av byggeplasskilt er unntatt fra søknads- og meldeplikt.

§ 2–2. Skiltplan Tiltakshaver skal utarbeide samlet skiltplan for alle næringsbygg før tillatelse gis.

Kapittel 3. Teknisk utførelse og vedlikehold

§ 3–1. Krav til teknisk utførelse og vedlikehold Skilt og lignende innretninger skal monteres og holdes i slik stand at fare eller annen vesentlig ulempe ikke

oppstår for person eller eiendom. Skilt og lignende innretninger skal vedlikeholdes slik at innretningen ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.

Løse plakatrester skal snarest mulig fjernes, tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes og stativer som ikke er i bruk skal fjernes. Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, skal slukkes inntil vedlikehold er utført.

Kapittel 4. Utforming, plassering m.m.

§ 4–1. Generelle hensyn ved utforming av skilt og lignende innretninger Ved utforming av skilt og lignende innretninger skal det legges stor vekt på tilpasning til byggets arkitektur og

det omkringliggende miljø. Skilt og lignende innretninger skal være underordnet og tilpasset bygningens og nabobebyggelsens arkitektoniske utforming, proporsjoner, materialer og farger. Dominerende skilt og lignende innretninger tillates ikke, og de skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden.

Historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre og det omkringliggende miljø, skal så vidt mulig bevares. Skilt og lignende innretninger skal i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger være underordnet disse hensyn. Dette gjelder uansett innretningens størrelse og utforming, og det skal tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom de aktuelle skilt og lignende innretninger.

Ved vurderingen etter denne bestemmelsen skal det legges vekt på om tiltaket gjelder reklameskilt eller annen type skilt.

§ 4–2. Generelle krav til plassering og utforming av skilt og lignende innretninger Følgende krav gjelder for oppføring av skilt og lignende innretninger:

a) Hvor det er flere virksomheter i en bygning, skal virksomhetsskilt så langt kommunen finner det hensiktsmessig samles. Utformingen skal være ensartet og tilpasset hverandre.

b) Skilt og lignende innretninger skal ikke endre bygningens profil og silhuett, og plassering over bygningens hovedgesims er ikke tillatt.

c) Skilt og lignende innretninger skal ikke ha tall, symboler, figurer og lignende som er høyere enn 1,0 meter. d) Skilt og lignende innretninger skal tilfredsstille kravene til universell utforming.

§ 4–3. Skilt og lignende innretninger på landbrukseiendommer På landbrukseiendommer kan det oppføres ett virksomhetsskilt tilknyttet stedbunden næring per driftsenhet. Reklameskilt er ikke tillatt på landbrukseiendommer.

§ 4–4. Reklameskilt Reklameskilt kan kun oppføres i begrenset omfang, og maksimalt to per virksomhet på den enkelte eiendom.

§ 4–5. Lysskilt Lysskilt på den enkelte bygning skal ha samme type lyskilde, og lysnivået skal ikke overstige det generelle

lysnivået i nærområdet. Reflekser og blending skal unngås. Skilt og lignende innretninger med blinkende, skiftende eller pulserende lys tillates ikke. Tilsvarende gjelder for

skilt og lignende innretninger med skiftende farge. Med skiftende lys og farge mener innretninger hvor dette endres oftere enn en gang i døgnet.

Lyskasse med hellysende front godkjennes ikke.

§ 4–6. Vindusdekor Vindusdekor tillates kun ved transparente løsninger eller ved løsninger der mindre enn 1/3 av vindusflaten blir

overdekket. Der avblending av vindu er nødvendig, skal en slik avblending ikke brukes til reklame.

§ 4–7. Utheng- og nedhengskilt Uthengskilt skal maksimalt stikke 1,0 meter ut fra veggen, inkludert innfesting. Utheng- og nedhengskilt skal

plasseres minimum 2,5 meter over bakken, målt fra underkant på skiltet.


§ 4–8. Frittstående skilt Denne typen skilt og innretninger kan kun godkjennes i begrenset omfang, og krever utarbeidelse av en helhetlig

skiltplan for området.

§ 4–9. Løsfotskilt Løsfotskilt er ikke tillatt på fortau eller andre områder der det kan være til hinder for gående og syklende.

Skiltene kan kun stå oppe i åpningstiden.

§ 4–10. Flagg, bannere, vimpler og lignende Reklameflagg på godkjent flaggstang kan ikke være større enn 2/3 av flaggstangens høyde delt på flaggets høyde

+ bredde (lengde). Bannere og vimpler tillates bare brukt i forbindelse med markeringer eller arrangement, og tillatelse gis kun for

en nærmere begrenset tidsperiode.

Kapittel 5. Ikrafttreden og oppheving av tidligere skiltvedtekt

§ 5–1. Ikrafttreden og oppheving av tidligere skiltvedtekt Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 11. juli 1995 nr. 665 om vedtekt til plan- og

bygningsloven § 93 første ledd bokstav g og § 107 første ledd, Lier kommune, Buskerud. Søknader som er innkommet før ikrafttredelsen av denne forskriften skal behandles etter vedtekten fra 1995.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 2/2006 s. 170 (i forskrift 4. mai 2006 nr. 516 om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo kommune, Oslo)

Datofeltet skal lyde: 3. mai Nr. 516 2006

Nr. 3/2008 s. 301 (i forskrift 26. juni 2008 nr. 756 om bruk av og orden i havner, Nordkapp og Porsanger kommuner, Finnmark)

§ 5–15 ble ved en inkurie ikke kunngjort, den skal lyde:

§ 5–15. (tildeling av omlastingstidspunkt) Ved oljeomlasting av petroleumsprodukter fra skip til skip i Sarnesfjorden og Ytre Kåfjord, er det

havneadministrasjonen som administrerer tildeling av tidspunkter for omlasting i disse omlastingsområdene.

_______________________________ Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2008-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2006 2 170 Forskrift nr. 516 4 2006 5 474 Forskrift nr. 1821 1 2007 3 305 Forskrift nr. 1712 2 2008 3 301 Forskrift nr. 756 4

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I

[email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. Norge Norden Verden Abonnement for 2008 koster Avd I kr 1140 kr 1700 kr 2360 Avd. I og II kr 1430 kr 2470 kr 3480

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected] Lobo Media AS, Oslo. 11.2008. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk)

2008204

Documents

NORSK LOVTIDEND - LovdataEtter søknad kan brannsjefen i særlige tilfeller dispensere fra forbud i § 4. § 7. ... Med denne forskriften forbys på generelt grunnlag all åpen brenning