Nr. 5/2010 - NSG

Nr. 5/2010

M e d l e m s b l a d f o r N o r s k S a u o g G e i t

2 • Sau og Geit nr. 5/2010

Leder 3

Tilsette i NSG 4

Reportasjer/Marked/Økonomi

Flotte dyr og små tap 8

Vellykkede geitedager i Geiranger 12

Geitenæringas plass i norsk landbruk 14

Geitebønder på Marvik Ytre 22

Kystgeita jubilerer: En stolt, men sårbar 10-åring! 26

Vitja norskfødde sauer i England og Wales 28

Skottland – et land med mye sau og flott natur 32

Kan forpakting lette eierskiftet? 46

Sauenæringa i fokus 66

Sau

Veiledende priser på avlssau 2010 24

Reduserer besetningen etter isbrann og dårlig vær 36

Geit

Produksjon av godt grovfôr til geit 18

Høyt energiopptak ga redusert melkekvalitet 20

Fullfôr til geit 21

Mohairgeita: - Verdiskaping i mange ledd 48

Beitebruk

Beitekvalitet i utmark kan klassifiserast 5

Resignerte Grue-bønder 39

Spesialister på bjørn 42

Skadefellere i hardtrening 44

Dyrehelse

Samarbeid om smittevern 54

Tilbyr helsetjeneste for geit etter sanering 56

Fjøsgrupper med helsefokus 58

Helse og økonomi 59

Organisasjon

Organisasjonsnytt 50

Annet

Bokomtale: Sams bok om Soaysauene 60

Nortura-nytt 62

Nytt fra Sauekontrollen 63

Tips til Sauekontrollen Web 64

Innhold

Skottland – et land med mye sauog flott natur s. 32

Flotte dyr og små tap s. 8

Vellykkede geitedager i Geiranger s. 12

Resignerte Grue-bønder

s. 38

Beitekvalitet i utmark kan klassifiserast s. 5

Høsten er godt i gang og med denogså lammeslaktingen. Det er nå tidenhar kommet for å måle resul tatene avsiste årets satsning på og arbeid medvalg av livdyr, parings kombinasjoner ogikke minst om en har lykkes medfôringen gjennom innesesongen. Detsom til sist er avgjørende for slakte -vekter og klasseresultat er riktignok beitesesongen, men denne har bondenselv svært liten innflytelse på.

«Årets ferske lam» er faktisk et begrepen møter til stadighet i disse dager,enten det er i form av medie reklamesom fokusprodukt i butikken eller fra demange svært dyktige matskribentene,som også nå kjenner sin besøkelsestid.Opplysningskontoret for egg og kjøtt vartidlig ute med presse informasjon og for-beredte sesongen med kommentarerfra NSGs styre leder, Ove Ommundsen,om hvordan kvaliteten så ut til å bli.Dette ga faktisk mange medieoppslagog la, etter min mening, et meget godtgrunnlag for en forventning hos for -brukerne på hva høsten ville bringe.

Hvordan står det så til med prognosenefor markedsdekningen i 2010? Det vartidlig klart at det kunne bli et overskuddi løpet av året, men usikkert hvor stortdette ville bli. Statens Landbruks -forvaltning la nylig fram en prognosesom tilsier et større overskuddslager påslutten av året i år enn de foregåendeårene, noe som har gjort det nødvendigmed en ekstra satsning på markeds -siden. Det som imidlertid er gledelig erat det i år er hovedsakelig norsk lam imarkedet, og svært lite importert

lammekjøtt. Samtidig har pris tilprodusent holdt seg forholdsvis høy sålangt i sesongen. Prisutviklingen for lamher i Norge følger verdensmarkeds -prisen, og denne er nå den høyeste på 37 år.

Og endelig ser det ut til å være et årder det meste har klaffet, i hvert fall sålangt.Slaktingen kom forholdsvis tidlig i gang,med slaktemodne lam akkurat i rett tidfra flere områder av landet, og kvalite-ten er så langt på topp. Pr. uke 37 melder Animalia om ny rekord islakteklasseresultat og mindre fettrekkenn tidligere år.

Hvor stort lageret vil være på slutten avåret vil altså avhenge mye av hvordansesongen og salget videre utover høstenutvikler seg. Lammesesongen har en tendens til å slutte svært brått, noe somavhenger mye av satsningen fra daglig-varehandelens side. - Det er viktig å skifte fokusprodukt før dette misternyhetens interesse, mener de. Noenæringa trolig må finne seg i å leve med.

Spørsmålet er så hva næringas utøvereselv gjør for å skape etterspørsel etteregne produkter og holde denne oppeutover høsten. Akkurat nå er vi inne i entid med lammefestivaler og andrearrangementer der næringa sammenmed andre lokale aktører slår et ekstraslag for nettopp å markedsføre egneprodukter.

Siste torsdagen i september er den årlige Fårikålens Festdag. Fårikål er som

Leder

Årets ferske lam…

kjent Norges ubestridte nasjonalrett, ogtidspunktet for å feire nasjonalretten vårpasser godt i forhold til at det er akkurat på denne tiden lamme -slaktingen er på topp og kjøttet er ferskvare i butikkdiskene. Egentlig er det en festdag hver gang vi kan ha fårikål, men lammekjøttet er jo ogsåråstoffet til mange andre fortreffeligematretter. Og det er nettopp her dethar skjedd en radikal endring de sisteårene. Fra å selge hele og halve lam ogfårikålkjøtt, som lokkeprodukt til lavpris,tilbyr nå de fleste kjedene lammekjøtt ien rekke varianter. Samtidig er prisenepå et nivå som bør gi lammekjøttet status som kvalitetsprodukt. Enreklameavis som kom i postkassadenne uka inneholdt f.eks. ikke mindreenn 18 ulike varianter av produkter fra«Årets ferske lam».

Med slik tilgang på råvarer er kunstenegentlig bare å utnytte mulighetene ogde gode idéene. Og her er Opplysnings -kontoret for egg og kjøtt sin nettportalMatPrat (www.matprat.no) et ypperligsted å starte. Der finner man inspira-sjon og ikke minst oppskriftene til detmeste lammekjøttet har å by på.

Når var forresten du sist inne og sjekketoppskriftene på MatPrat og hva gjør dufor å inspirere familie, venner og kjentetil å spise norsk lammekjøtt? Akkurat nåer det tid for ÅRETS FERSKE LAM…Lykke til!

Sau og Geit nr. 5/2010 • 3


Styret i NSG:Leiar : Ove Ommundsen, 4130 HjelmelandMobil: 450 34 192 - [email protected]

Nestleiar : Magnhild Nymo 9372 GibostadMobil: 915 76 840

Erling Offerdal 6885 Årdalstangen

Kristin Bakke Lajord2975 Vang i Valdres

Olav Edvin Heggvold 7288 Soknedal

Ove Holmås 5956 Vågseidet

Tone Edland 3895 Edland

Ordførar : Aslak Snarteland 3870 Fyresdal

Nr. 5/2010, 63. årgangKjem ut med 6 nummer per årISSN 0036-5009

Manusfrist nr. 6/2010: 11.11.10 Materiellfrist annonser: 16.11.10

Lars Erik WallinGeneralsekretærT: 481 50 [email protected]

Redaktør: Arne FlatebøTlf: 995 99 226E-post: [email protected]

Annonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes: [email protected]

Grafisk produksjon:Hennum Tekst og BildeTlf: 993 97 943

Utgjevar: Norsk Sau og GeitPostboks 104, 1431 ÅsKontor: Moerveien 2, ÅsTlf: 950 96 060Faks: 64 94 17 04E-post: [email protected]: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420

Tilsette i NSG

Signe Dahl Organisasjonsrådgiver – 50%PermisjonT: 977 52 938 [email protected]

Leiv Sigbjørn Eikje AvlsforskerT: 916 88 [email protected]

Mona Skjønhaug Kontorfullmektig/sentralbordT: 950 96 [email protected]

Anne-Cath. Grimstad KommunikasjonsrådgiverT: 915 36 [email protected]

Even Olsen OrganisasjonssekretærT: 971 01 [email protected]

Thor BlichfeldtAvlssjefT: 901 99 [email protected]

Inger-Johanne Holme Avlsforsker - UMB80% stilling T: 976 57 [email protected]

Stig-Runar StørdalRegionkons. saueavl i region Midt/gjeterhundansvarlig, 50% stillingT: 952 56 [email protected]

Bjørn Erik Frislie Driftsleder - Staur og HjermstadT: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: [email protected]

Ellen Frislie Laboratorieleder - Staur ogHjermstadT: 62 57 39 10 E-post: [email protected]

Stein Haugland Fjøsmester - Særheim50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: [email protected]

NSG Semin AS

(Foto: Anne-Cath. Grimstad)

Inger Anne BomanAvlsforskerT: 991 65 976 [email protected]

Ingrid RimeslåttenØstensen Rådgiver geitT: 977 23 [email protected]

Arne Flatebø Redaktør/ seniorrådgiverT: 995 99 [email protected]

Anne Grete Stabekk Regionrådgiver Øst: 35% stillingRådgiver sau: 15% stillingT: 902 01 [email protected]

Kjell Steinar Løland Regionkonsulent saueavl Vest50% stillingT: 975 25 [email protected]

Frank Simensen Regionkonsulent saueavl i regionNord, 25% stillingT: 977 50 [email protected]

Kari Anne KaxrudWilbergBeite- og utmarksrådgiverT: 990 14 [email protected]


Beitekvalitet i utmarkkan klassifiserastDet er stor variasjon i beite -kvaliteten i utmarka, både lokaltog regionalt. Akkurat som skog-bruket har system for å boniteremarka etter eigenskapar for produksjon av trevyrkje, trengbeitenæringa reiskap for å vurdere marka etter produksjonav beiteplanter.

Ei inndeling av plantedekket i vegeta-sjonstypar er den einaste systematiskereiskapen vi har for å arbeide med arealkvalitetar i utmarksbeitet.

Vurdering av beitekvalitetUtmarksbeitet har til alle tider voregjeve karakteristikkar som magre ogdårlege eller saftige og gode. Dette erlite presise omgrep og er svært avhengig av kva referanse den har sombrukar dei. Den einaste systematiske reiskapenvi har for å vurdere kvalitet avutmarksbeite, er ei inndeling av vege -

tasjonsdekket i vegetasjonstypar. Einvegetasjonstype er ei karakteristisksamling av artar som vil vekse på stader med like veksetilhøve. Denfattigaste marka vil til dømes veradominert av nøysame lyngartar somkrekling, tyttebær og røsslyng samanmed lavartar. Den rikaste marka blirdominert av gras og urter. Utgangspunktet for bruk av vege tasjonstypar ved beitevurdering erat artssamansetting, planteproduksjonog næringsinnhald i plantene innaforkvar vegetasjonstype varierer lite frålokalitet til lokalitet innafor eit geografisk avgrensa område.Beiteverdien for den enkelte vegetasjonstype vil i første rekkje vera avhengig av produksjonen av beiteplanter, næringsverdien ibeiteplantene og utnyttingsgraden (kor stor del av plantemassen somblir teke opp av dyra). Dyra sitt

Den beste marka i fjellet er dominert av gras og urter med eit busksjikt av vier som særleg er typisk for innlandsstrok. Dette er vegetasjonstypen høg staudeeng og her finn ein det beste beitet.

Michael Angeloff i gang med vegetasjons-kartlegging. Grenser mellom vegetasjons -typane og signatur for kvar figur blir teikna inn på flybilete. ››


VEGETASJONSKART Vegetasjonskartethar mange farger og signaturar som kanvera vanskeleg å forstå for den som ikkjevil bruke litt tid på kartet.

BEITEKART FOR SAU Det avleia beite -kartet viser beitekvalitet som tre grønn -tonar der mørkaste tonen er beste beitet.Ulike skravur blir bruka for å få fram spesielle eigenskapar ved beitet somforsumping eller sein snøsmelting.

val av beiteplanter og område vil ògvera påverka av faktorar som tilgjenge,høve til ly, fordeling av vegetasjonen i høgdesoner, mangfald i vegetasjonen,beitepress, årstid, vêrtilhøve, plasseringav saltsteinar m.m. Verdsetting avbeitet blir såleis svært komplekse vurderingar som mykje må byggjast på skjønn ut frå god kunnskap omplantedekket, beitevanar og andre faktorar som er nemnt.

VegetasjonskartleggingKartfesting av utbreiinga av vegeta-sjonstypar blir kalla for vegetasjons-kartlegging. Vegetasjonskartet viser den mosa -ikken av vegetasjonstypar som finst ieit område. Vegetasjonskartet er eit komplisert kart som gjev svært mykjeinformasjon om utmarka for mangebrukargrupper. Forsking og erfaringhar gjort at ein kan sortere vegeta-

sjonstypar etter beitekvalitet. Det vanlege er å dele i tre klassar: sværtgodt beite, godt beite og mindre godtbeite. Den siste klassen er areal dervegetasjonsdekket har så lite beite -planter at beitedyr ikkje vil ha vesent-leg næringsopptak herifrå. Alle kartdata blir i dag produsertdigitalt. Dersom ein matar data -maskina med opplysningar om kart -figurar og kva vegetasjonstype somfinst i kvar figur, saman med ein eigenskapstabell for beiteverdien tilvege tasjonstypane, kan maskina rasktgjera om vegetasjonskartet til eit beitekart. Dette viser variasjonen ibeite kvalitet i tre fargar og er mykjelettare å forstå enn vegetasjonskartet.Saman med det topografiske kartgrunnlaget gjev dette ein svært god dokumentasjon av variasjonen ibeitekvalitet i eit område.

Store variasjonar i beitekvalitet Utmarksbeitet har store variasjonar iNoreg. Dette gjeld regionalt, men ògover korte avstandar lokalt. Kvalitetenpå beitet ser ein att i avdråtten frå beitedyra. Same prinsippet gjeld iutmarka som i fjøset - produksjons -resultatet er avhengig av kvaliteten påfôret dyra har tilgang til. Dette ser einsærleg i sauehaldet der halvparten avårsfôret blir teke frå utmarka. Norsk institutt for skog og landskapbegynner no å få fylkesoversikter overbeitekvalitet. Resultat frå 10 fylke foreligg. Dette viser at i snitt for fylkaer kring 15% av arealet svært godtbeite, 45% godt beite og 41% mindregodt beite. Troms er beste fylket med25% av beitet i beste klasse, medanAgderfylka er skrinnare med berre 3% som svært godt beite.Innafor fylka er det igjen store varia-sjonar.

Den middels rike marka blir dominert av dvergbjørk, blåbær, krekling og smyle. Dette ervegetasjonstypen rishei som er den vanlegaste av alle typane i fjellet. Risheia er rekna sommiddels godt beite.

På den fattigaste marka veks berre lav, krypande dvergbjørk eller krekling og andre lågelyngartar. Her er det lite å hente for beitedyr og lavheia har verdien mindre godt beite.


Viktig med kunnskap om utmarksbeitetDet er mange interessegrupper somønskjer og vera med å bestemme korleis utmarka skal forvaltast. Beite næringa er kanskje den areal -brukaren som brukar størst del avNoregs landareal. For næringa er detviktig å ha kunnskap om ressurs -grunnlaget for å synleggjera areal -interesser i høve til andre brukarar avutmarka. Kunnskap om beitet er ogsåviktig for å bruke beitet optimalt og fåmest muleg att frå beitesesongen iform av kjøt, mjølk og ull. Eit utmarksbeite må skjøttast skaldei gode kvalitetane takast vare på.Grasinnhaldet i vegetasjonen blir fremma av beiting og beiting hindrartilgroing med treaktige vekstar. Ulikeskjøtselstiltak kan ha ulik verknad ettermarktype. Kunnskap om natur -grunnlaget er difor viktig skal ein fåmest muleg att for dei tiltaka som blirsette i verk. Kunnskap er også viktig forå vise at næringa driv god natur -forvalting med langsiktig berekraftigbruk som mål.

Beitekartlegging ved Skog og landskapNorsk institutt for skog og landskaphar i mange år drive vegetasjons -kartlegging for ulike bruksformål.Fundamentet for dette arbeidet er eitstandardisert system av vegetasjons -typar for vegetasjonskartlegging somblir bruka for heile landet. Beite -næringa har etter kvart vorte viktigasteoppdragsgjevaren for kartleggings -prosjekt. Med grunnlag i kartleggingog den lokalkunnskap dette gjev, hardet vore drive rådgjeving kring beitebruk og landskapsskjøtsel.Parallelt med dette har det vore drivemetodeutvikling for å gjera kart -legginga til eit best muleg reiskap for å vurdere beite kvalitet- og beite -kapasitet i utmark. Dette arbeidet harforegått mykje i samarbeid medInstitutt for husdyr vitenskap vedUMB. Alle vegetasjonskart blir lagt inn idatabasar. Desse skal no snart bli til-gjengelege for alle på Internett. Allerapportar frå tidlegare kartleggings -prosjekt kan finnast på Skog og landskap sine nettsider.

Tekst og foto: Yngve Rekdal

Der snøen smeltar seint ut finn vi grasdominerte areal med låg planteproduksjon.Vegetasjonstypen grassnøleie har høg verdi for beitet da ein her finn næringsrik nygroe påei tid da anna vegetasjon fell i kvalitet.

Vegetasjonskartlegging består i å gjengi hovudtrekka i korleis vegetasjonstypar fordeler segi eit område.

Lågliberget beitelag, som disponerer et område på ca. 200km2 på Hardangervidda, fraHalne i nordvest til Hara-natten i sørøst, taper rundt 2%av dyr i fjellet - langt undergjennom snittet i landet. For åoppnå et slikt resultat må manha gode tilsyns- og sankings -rutiner, i tillegg er detavgjørende å slippe besøk av rovdyr om sommeren.

Gjennomtenkte traséer som sauenledes i under sankingen og et effektivtskilleanlegg bidrar til at belastningenbåde for folk og dyr blir mindre og giret lavere tidsforbruk i forbindelse medsanke- og skillearbeidet.

Strålende i fjellet under årets sankingVi var med da årets sanking startet påHardangervidda i begynnelsen av sep-tember, og værgudene viste seg fra sinaller beste side disse dagene. Lågliberget beitelag, som består av10 medlemmer, slapp til sammen ca.1.500 dyr i fjellet i slutten av juni.Lagets medlemmer holder til i øverstedel av Numedal, nærmere bestemt iNore og Uvdal. Under sankingen er detantall dyr som bestemmer hvor mangesankere den enkelte dyreeier må stillemed. Brita Brun Løvstuen er ett av med-lemmene i beitelaget. Sammen medmannen Tor driver hun med sau iUvdal. - Sanking er en veldig trivelig jobb,særlig når værgudene er med oss.Miljøet i beitelaget er også en viktig

faktor, og god kommunikasjon eravgjørende for at alt skal fungere, sierBrita.

Lågliberget beitelagLågliberget beitelag ble etablert i 1965.En av ildsjelene den gangen var daværende leder i Nore og Uvdalsaualslag, Arvid Brun, Britas far. I dager det nåværende leder for laget, JanBirger Nymoen, som koordinerer ogorganiserer sankingen. Dette er enoppgave som går på omgang. Det er treorganiserte beitelag fra Buskerud sombenytter Hardangervidda som som-merbeite. I tillegg beiter også sau frabåde Rogaland og Hordaland i området. Tidligere var utfordringen forLågliberget beitelag lang tidsbruk påinn- og utdriving av sauene. I 1989 bledet bygd vei fra Ossjøen ved Dagali og

Sauesanking på Hardangervidda:

Flotte dyr og små tap


inn til Haranatten. Etter utbyggingenkunne beitelaget kjøre ut sauene fraHaranatten istedenfor Solheimstulen.Dette medførte nesten en dagsmarsjmindre både for folk og dyr høst ogvår. Ei gammel hengebru som tidligerega mange utfordringer for sauene er nåerstattet med ei ny. Samtidig ble et nyttog moderne skilleanlegg bygd påHaranatten. Når det skal lages traséerog anlegg for en effektiv og skånsomhåndtering av dyrene er det en forut-setning at en forstår noe om sauensatferd. Hvordan lever og oppførersauen seg i fri tilstand og hvilkenbetydning har medfødte atferdstrekk?Nettopp dette har de som grunnla ogorganiserte Lågliberget beitelag tenktnøye gjennom da de laget det nye skilleanlegget og endret traséen dersauene skulle drives inn.

Gjeteren passer kanten mot vestMed utgangspunkt fra gjeterbuaRibohei passer gjeteren på at dyra ibeitelaget holder seg på østsiden av fylkesgrensen mot Hordaland i vest. Itillegg ser han etter salteplassene somer i området. Eierne på sin side går

gjennom et definert område øst ibeitet. Her legger de ut salt og holdertilsyn. - Vi er helt avhengig av å ha en gjeter som passer kanten motfylkesgrensa. Avhengig av værdragetkan sauene fort dra ut av området ogover i nabobeitet, fordi det ikke er noenaturlig skille her, sier Jan BirgerNymoen.

God organisering svært viktigI år startet Lågliberget beitelag å sanke1. september. Målet var å få flest muligav sauene ut av området før rypejaktenstarter 10. september. Beitelaget startersanken fra nordvest på vidda, vedHalne og Tinnhølen. Mannskapetgrupperes i to lag for å dekke helebeitet. De to lagene overnatter på flereforskjellige hytter i området. For å unngå tilbakeslag av sau på deområdene som det allerede er sanketfra, er det viktig at sankemannskapetligger et stykke bak sauene. For å fåmest mulig ut av dagene, er sankelageti gang før det er lyst. Sauen begynner åtrekke når det lysner, og da gjelder detå være på plass. De to mannskapslagene møtes ikke

igjen før den siste dagen når inn -drivingen på kvea skal gjøres. Sikrings -radio brukes for å holde kontakten. Jonærmere Haranatten beitelaget kom-mer, jo større blir flokken av dyr. Selveområdet avgrenses mer og mer avelven Hein på den ene siden og Lågenpå den andre. Elvene lager naturligestengsler slik at sauen må gå framover.Mannskapet bak går også tettere ogtettere slik at det blir nær sagt umuligfor dyra å snu. Skilleanlegget vedHaranatten ligger der elvene møtes.Når flokken nærmer seg Haranattenkommer flere hjelpere til. Dette mannskapslaget har først tatt med segdyrene som er i nærområdet og startet skillingen av disse om morgenen. Deretter går de oppover og venter på den store flokken av dyrsom kommer fra lenger inne i fjellet.Dyrene får beite og hvile på en holme over natten før de blir skilt ogsendt hjem dagen etter. Dagen avsluttes med en felles middag påHaranatten når vi kommer ned omkvelden. I tillegg holdes det et lite oppsummeringsmøte når de to lagene møtes igjen. ››

Lågliberget beitelag benytter store områder på Hardangervidda.



- Det er viktig alltid å ligger i bakkant av sauedrifta. Derfor går vi alltid et stykke tilbakeom kvelden, sier John Bergerud og Brita Brun Løvstuen som her ser etter at ingen dyr blirigjen.

Jo nærmere Haranatten sankelaget kommer, jo større blir flokken av dyr.

Gode hjelpere gjør jobben enklereDe fleste av lagets medlemmer brukergjeterhund av rasen border collie somhjelpere i fjellet. Tidligere ble det oftebrukt buhund. Gode hunder er uunn-værlige under sankingen, og de sparersine eiere for mange skritt i løpet av endag. Sauer som er vant til hund vilogså av erfaring vite at det ikke lønnerseg å sette seg opp, men vil snu og gåframover etter hundens ordre.Hundene har også bedre hørsel ennmenneskene og vil derfor være til godhjelp i å lokalisere dyr som menneskerkanskje hadde gått rett forbi. I tilleggtil hunder brukes det sikringsradiomed en felles kanal, «Sank 1». Pådenne måten kan beitelagets medlem-mer, som er spredt over store områder,kommunisere med hverandre.

Kjente slakteribil-sjåfører gjør jobben enklereSauedrifta deles opp i flere mindreflokker når dyra skal inn i skille -anlegget. Hele anlegget er bygget undertak med binger på hver side. Dyreneblir først ledet inn i en binge. Eiernemed de største besetningene tar først

sine dyr over i egne binger. Når de hartatt ut sauene sine ledes resten av flokken videre til to nye eiere, som tarut sine sauer og så videre…

Slakteribiler fra Nortura er bestilt i godtid. - Det flotte med dette, sier Brita, erat sjåførene er de samme år etter år. De


Lågliberget beitelag har et moderne og effektivt skilleanlegg. Her sorteres dyrene raskt i rik-tige flokker.

vet hvor vi bor og hvor de skal slippedyra av. Vi trenger ikke å ha folk hjemme til dette. Når dyra er skilt og kommet velhjem, tas grindene ned og legges undertak i påvente av ny sesong. Grindenemå ned fordi dette området er et godtutgangspunkt for folk som skal vandrefra hytte til hytte på Hardangervidda,og området trengs som parkerings-plass. Det gir også noen utfordringermed mye folk i beiteområdet. Bl.a. erdet svært viktig at de som ferdesrespekterer båndtvangen. - I sommer var det løshunder i

nabobeitelaget, Lågaros, som forstyrretog drepte sauer, legger Jan BirgerNymoen til.

Lite tap i fjelletMålet med å ha sau på fjellet er å sankefriske og sunne dyr med god slakte -kvalitet om høsten og ha minst muligtap gjennom beitesesongen. En av destore utfordringene for sauenæringa ernettopp det store tapet av lam. De sisteårene har mer enn 120.000 dyr, de flestelam, gått tapt på sommerbeite. Årsakenetil tap og redusert velferd på beite, varie-rer fra område til område. I enkelte

områder fører rovdyrangrep til store tap,mens andre sliter med alveldproblem. - Friske dyr til fjells og et godt tilsyngjennom sommeren er nok grunnen tilat tapstallene er på knappe 2% her iLågliberget beitelag, sier Brita BrunLøvstuen. Hun legger til at de er heldigesom har sluppet unna rovdyr. Taps -tallene i beitelaget har vært lave i alle år.

God sommer i fjelletAllerede helgen etter hovedsanken erdet ettersanking for å få med de sauenesom lurte seg unna sankemannskapetog hundene helgen før. Det er godt forbåde sankere og hunder, med såre føtter, å få noen dager med hvile førområdet skal gjennomgås en gang til. Været var ikke fullt så bra underettersanken. - Det har vært mye nedbør og datrives soppen, noe dyrene setter storpris på, sier lagets leder, Jan BirgerNymoen. Han legger til at dyr som«sopper» er vanskelige å drive, og nårde i tillegg er sultne blir det slitsomt åvære sanker. Heldigvis er rypejegere ogandre fjellfolk flinke til å varsle hvis deser sau i fjellet senhøstes. Årets beitesesong i fjellet tyder påtunge lam og få dyr som går igjen ifjellet. I sommer har beitelaget kunfunnet et par døde søyer. - Etter at ettersanken var gjennom-ført mangler laget kun 30 dyr, hvorav 4sett med søyer og lam som hører sam-men, så dette lover godt for en nysesong med lite tap, avslutter Jan BirgerNymoen.

Tekst og foto: Grethe Ringdal, Animalia

Beitelaget med en del av medlemmene oginnleide sankere:Sverre Holme (innleid sanker), Petter Undebakke (hatt sau i laget siden1966), John Bergerud (ny i laget i år),Brita Brun Løvstuen, Jan Birger Nymoen(lagets formann), Tor Olav Røisgaard,Harald Bergan (tidligere medlem, men nåinnleid sanker), Hans Sønstebø.Sittende til høyre: Eirik Bø (sanker og gjeter i sommer). Sittende foran: Tor Løvstuen og Kjetil Bø(med en del av sankehundene)


STOR DELTAKELSE: Hele 180 geiteinteresserte bønder og fagfolk var til stede under årets geitedager i Geiranger.

Rundt 180 geitebønder, ektefellerog fagfolk deltok da produsent-miljøet på Vestlandet inviterte tilGeitedagane 2010 i Geiranger fra20. til 22. august.

Et interessant fagprogram og triveligesosiale tilstelninger så ut til å treffe deengasjerte geit- og geitmelkprodusen-tene, som kom reisende fra hele landet.

Landbruksmelding og markedssituasjonenEtter at fylkesmannen i Møre ogRomsdal, Lodve Solholm hadde åpnet,ble ordet gitt til statssekretær Ola T.Heggem i Landbruks- og matdeparte-mentet, som redegjorde for prosessenrundt og arbeidet med den nye forestående landbruksmeldinga. Styreleder i TINE Meieriet Vest, JanOve Tryggestad orienterte om mar-kedssituasjonen, utvikling og mulig -hetene for produkter av geitmelk, mensgeitebonde og styremedlem i TINE,Heidi Hylland, fortalte om arbeidetmed konsernets nye strategiplan.

Fag og utflukterGeitefolkets fagdag nummer to var delt

i to, der første del var viet forskningrundt grovfôrproduksjon og effekter påhold og melkeproduksjon i forhold tilhøstetidspunkter og ensilerings metoder.Temaene ble tatt opp av forsker ÅshildTaksdal Randby og stipendiat InggjerdDønnem ved Institutt for husdyr ogakvakultur ved UMB, mens spesialråd-giver på fôring i TINE, Kari M. Sølvbergla fram prinsipper og teknikker forfullfôr, og tok opp spørsmålet om det istørre grad kunne brukes til geit.

Direktør Katrin Blomvik i Stiftelsen«Geirangerfjorden Verdsarv» rede -gjorde for landskap og landskapspleiesom tiltak i verdsarvområdet. Så var turen kommet til utfluktene,der deltakerne kunne velge mellomrene turist- eller friluftsopplevelser iGeirangers vakre natur, eller om deville ut og se på nye fjøsbygninger.Turene foregikk per buss og/eller egnebein og varte resten av dagen. På kvelden inviterte arrangørene til

Vellykkede geitedager iGeiranger

GEIRANGERFJORDEN VERDSARV:Direktør Katrin Blomvik i Stiftelsen «Geir angerfjorden Verdsarv» redegjorde for landskap og landskapspleie som tiltak i verdsarvområdet.

FRISKERE GEITER: Prosjektleder forFriskere Geiter, Dag Lindheim orienterteom status og prosjektets kommende sluttfase.


ARRANGEMENTSKOMITÉEN HEDRES: Generalsekretær Lars Erik Wallin deler ut en påskjønnelse til arrangørene av årets Geitedager.Fra venstre ses Magnus Skjerdal, Åshild Melkeraaen, Margaret Skåre, Inger-Johanne Tafjord, Helga Kvamsås, Ola Søgnesand og BjørnHarald Haugsberg.

festmiddag med kulturelle innslag ogpåfølgende sosialt samvær ut over kvelden.

Driftsbygninger til geitSøndagens fagprogram startet meddriftsbygninger til geit som tema.Professor Egil Simensen ved NVHgjennomgikk evalueringen av fire forsøksbygg rundt om i landet somgikk på husutformingens innvirkningpå dyras trivsel og velvære.

Geitmelkprodusent Leidulf Rygg Bogstad fra Årdal i Breim snakket om sine erfaringer rundtplan- og byggeprosessen vedomgjøring av geitfjøset, mens prosjektleder Ola Søgnesand i Geit iVekst orienterte om prosjektet somskal få oppsving i geitenæringa iHordaland, Sogn og Fjordane ogMøre og Romsdal.

Helse, kjekjøtt og avlSå var tida kommet til helse og syk-domssanering. Ola Nyberg fra Friskeregeiter redegjorde for helseplanen somskal videreføre helsearbeidet på geit,etter at prosjekt Friskere geiter avsluttesom noen år. Leder for prosjektet, DagLindheim orienterte om status og prosjektets kommende sluttfase. Avslutningsvis snakket salgssjefSigmund Fossberg i Premium NorturaMarked om hva som skjer og kan skjemed kjekjøtt i Nortura-konsernet,mens NSG-rådgiver på geit, TrineBjørnerås, på overtid, kjapt orienterteom den avlsmessige framgangen somhadde skjedd på geiter og avlsbukkerde siste årene.

Tekst og foto: Anne-Cath. Grimstad

GÅRDSBESØK: En av lørdagens utfluktergikk til Georg Indreeides (innfelt) nye driftsbygning for geit i Eidsdal. Fjøset harrullende fôrbrett, og er bygget med råd ogbistand fra prosjekt Geit i Vekst. Her orienteres deltakerne av prosjektleder i Geiti Vekst, Ola Søgnesand, om byggeprosessenog fjøsets mange finesser.


- Det vil fortsatt være et mål forregjeringen å opprettholde etaktivt landbruk over hele landet,med variert bruksstruktur ogmed klar distriktsprofil.Satsingen på det grasbasertehusdyrholdet vil i den sammen-heng være innlysende, sa stats -sekretær Ola T. Heggem iLandbruks- og matdeparte -mentet i sin innledning underårets geitedager.

Statssekretæren redegjorde for proses-sen rundt og arbeidet med den nyeforestående landbruksmeldinga. Hanforsikret at geita var med i meldingen,men kunne foreløpig ikke si noe omhvilke konkrete valg som ville bli tatt iløpet av prosessen.

Åpen prosess- Det er gjennomført 6 regionale møtermed oppmøte på over 900 deltakere ogover 100 har hatt innlegg. I tillegg er

det gjennomført lokale møter og møtermed en rekke organisasjoner. Det er kommet skriftlige innspill iform av 250 dokumenter. Muntligeinnspill er notert og skriftlige innspillblir lest. Departementet vil nå fram-over bygge på dette tilfanget når meldingen skal utformes. Her finnesdet også innspill om hvordan geite -holdet best skal fylle sin rolle i norsklandbruks- og matproduksjon fram-over, sa Heggem, som presiserte at meldingen skulle baseres på en åpenprosess.

Grasbasert husdyrholdHeggem understreket at det fortsatt vilvære et mål for regjeringen å opprett-holde et aktivt landbruk over hele landet, med variert bruksstruktur ogmed klar distriktsprofil. Satsingen pådet grasbaserte husdyrholdet vil i densammenheng være innlysende. I dette bildet har geita sin klareplass, med mjølkeproduksjon som detviktigste, men der vi også må værebevisst på verdsetting og utvikling avde andre produktene, som kjøtt,

kulturlandskap, reiseliv/opplevelse,«grønn omsorg» og andre samfunns-goder. For å oppnå de overordnede målenevil det være nødvendig også å gi plasstil deltidslandbruket. - Når det gjelder grunnlaget fornorsk geitehold framover vil regjering-en sikre norsk landbruk en fortsatthandlefrihet innenfor en ny WTO-avtale, sa statssekretæren.

Kulturlandskap og bosettingHan mente at geiteholdet også er viktigfor å bevare kulturlandskapet gjennomproduksjon av grovfôr, inkludert beiting i inn- og utmark, og at det måvære klart at det er sauen og geita somer de husdyra våre som ivaretar utmarka best. Heggem viste til at saue- og geitehol-det er preget av småskalaproduksjon, oger en nøkkel for å opprett holde boset-ting og drift på mange desentralisertebruk, nettopp fordi produksjonen kankombineres med andre produksjoner påbruket og jobb utenfor. Han mente geiteholdet bidrar tilnæringsutvikling, basert på miljø ogbærekraft, og at produktene fra norsksmåfehold må stå fram som noe av detmest norske vi har, for eksempel geitost, pinnekjøtt og fårikål! Heggemnevnte også småfeets betydning forturisme og reiseliv.

Lønnsomhet i småfeholdetFor å oppnå tilstrekkelig norsk pro-duksjon for å dekke det innenlandskemarkedet for melk og kjøtt av sau/lamog storfe, mente statssekretæren at detogså er viktig å satse på tiltak rettetmot de noe større besetningene. - For geit har det vært gjennomført

Geitenæringas plass i norsk landbruk

GEITEPRODUKTER: Ved bufféen i konferansehotellets spisesal fantes det foranledningen både geitesmør og fetaost avren geitmelk.


en innretning av de økonomiske virke-midlene ved å øke grunntilskuddet forgeitmelk i stedet for å øke husdyrtil-skuddet. Når det gjelder økonomien i småfe-holdet, sa han at bidraget til bedring avlønnsomheten i næringa ikke bare kanskje gjennom tiltak ved jordbruksopp-gjøret. Det er viktig at vi oppnår engod avdrått per dyr og en kostnads -effektiv drift for å få et tilfredsstillendeøkonomisk resultat av drifta. Samtidigunderstreket han at det, i tillegg tilbonden, er helt nødvendig at meierienesom mottar melka gjør en god jobb.Det både i forhold til mottak, foredlingog markedsføring av ferdige produkter.

Geitmelk- Vi er opptatt av at så mange sommulig av dagens geitmelkprodusentermå fortsette å produsere geitmelk ogsåi framtida, og vil jobbe aktivt for atdisse skal få gode rammebetingelser, saHeggem. Geitemelkproduksjonen er i storgrad sentrert til enkelte områder påVestlandet og i Nord-Norge. Det erviktig å holde oppe det sterke geite -miljøet i disse områdene. En svekkelseav disse betyr svekking av fagmiljø,samarbeidsmuligheter og grunnlag foreffektiv inntransport av melk.

Roser TINE sin innsatsI dag er den totale kvotemengden på ioverkant av 23 mill. liter geitmelk,mens TINE sitt behov for geitmelk bleanslått å kunne være noe lavere for2010 enn for 2009. Dette er i hovedsakpå grunn av mindre salg av brunost ogmindre eksport av geitmelkprodukter. - Vi er fornøyde med at TINE taransvar for å opprettholde markeds -balansen gjennom å satse sterkere påsalg og markedsføring av disse produktene. Med satsing på produkt-utvikling kan det bli grunnlag for øktproduksjonsomfang, sa han.

Interessant kjøttsatsing- Når det gjelder kjøtt av geit, har det ihovedsak vært en satsing på kjekjøtt ogi de senere år kjøtt som hoved- ellerbiprodukt av andre geiteraser sommohair, kasjmir, kystgeit, boergeit.Dette utgjør i den store sammenheng etlite kvantum, men det skjer en interes-sant utvikling i totalt dyretall og antallbuskaper som grunnlag for ulike spesialproduksjoner, sa Heggem.

Friskere geiterStatssekretæren gav ros til geitenæring-en for det arbeidet som er lagt ned oglegges ned i å sanere geitebestanden forsjukdommene CAE, paratuberkuloseog byllesjuke. Han mente at avtalepartenes avset-ning til videreføring av prosjektet i enfase III fra 2011 kan ses som en aner-kjennelse av arbeidet som er nedlagt oget tydelig signal om at geitenæringa harsin plass i norsk landbruk framover.Det er avsatt 15 mill. for 2010 som ervidereført med samme beløp for 2011.- Prosjektet har bidratt til sunnere dyr,høyere ytelse, bedre produktkvalitet,bedre dyrevelferd og et betydelig kompetanseløft for næringen, sa han.

Vurderer regelverksendring - Det er nå viktig at investeringene somer lagt ned i Friskere geiter blir fulgtved at gjenværende besetninger meldespå for sanering, og at arbeidet kangjennomføres så raskt de årlige rammene tillater. Heggem mener at deter et ansvar både for myndighetene og

geitenæringen å forvalte og utvikleresultatene som er oppnådd. Myndig -hetene vil i den forbindelse vurdereregelverksendringer som motiverer forsanering, samtidig som det forventes atmeieri/slakteri støtter opp med differen-siering av produktpriser mellom doku-mentert friske besetninger og andre.

Økologisk geitI dag er det i underkant av 50% produsenter som har i overkant av1.300 geiter i økologisk drift. Mange avdisse er små produsenter som har noenenkelte geiter. Geita kan da inngå somen del av allsidigheten ved drifta somer viktig i økologisk produksjon. - Det gis i dag økologiske tillegg tilalle produsenter som har økologiskareal, men ikke husdyrtillegg til øko -logisk geiteproduksjon. En økt stimuliav økologisk geitmelkproduksjon forutsetter at avsetningen i markedetav økologisk geitemelk er sikrere enn idag, sa Heggem.


GEITA ER MED: Statssekretær Ola T. Heggem forsikret at geita er med i den nyelandbruksmeldingen.


TINE lanserte 1. september dennye Balsfjordosten, en fast hvitost av hundre prosent geitmelk.Andre av Tines hvite geitosterinneholder også kumelk.

Styreleder i TINE Meieriet Vest, JanOve Tryggestad presenterte nyheten forgeitebøndene allerede under sitt inn-legg under Geitedagane. Lagret Balsfjord er en halvfast, modnet hvit geitost som er en spesialitet,

spesielt i de nordligste fylker. Den er smidig og skivbar med ostehøvel, menbør skjæres med kniv. Osten er småpipetog har en syrlig og mild geitsmak, heterdet i Tines produktomtale av Balsfjord -osten.

I sitt innlegg under møtet i Geirangerorienterte Tryggestad om markedssitu-asjonen, utvikling og mulighetene forprodukter av geitmelk generelt. - Selv om forbrukerne etterspørnorske varer også i ostehyllene, er detvanskelig å komme inn på det norskemarkedet med nye produkter.Meierigiganten satser store midler påmarkedsføring, men konkurransen erså hard at når man lanserer ett nyttprodukt, tar man gjerne to andre pro-dukter ut av markedet. - Fast Snøfrisk er for eksempel enost som har fått stor oppmerksomhet iutlandet, men som det har vært verre åfå inn i norske butikkhyller. Den nyeBalsfjordosten kan kanskje åpne noendører for begge, selv om smaksforskjel-len er ganske stor, sa Tryggestad.

Ellers er det Snøfrisk fersk kremost, i

tillegg til tradisjonelle brunosttyper,som har fått nordmenns oppmerksom-het. Brukerundersøkelser viser at 90%av det norske folk har kjennskap tilSnøfrisk, og at en tredel av befolkning-en kjøper denne osten i en eller annenvariant. Snøfrisk er laget av 80% geit-melk og 20% kufløte. - Snøfrisk kremost er for øvrigkommet med to nye varianter i andrehalvår 2010; nemlig Snøfrisk Pepperrotog Snøfrisk Rødløk og Timian, saTryggestad.

Balsfjordosten – 100 prosentgeitmelk

HARD KONKURRANSE: Styreleder iTINE Meieriet Vest, Jan Ove Tryggestad,orienterte om markedssituasjonen, utvikling og mulighetene for produkter avgeitmelk generelt.

REN GEITOST: Balsfjordosten er en fasthvit ost av hundre prosent geitmelk, somble lansert 1. september i år.

Geita viktig iMøre ogRomsdalArrangementet ble åpnet avFylkesmannen i Møre og Romsdal,Lodve Solholm, fredag ettermid-dag. Det er åtte år siden sist Møreog Romsdal arrangerte Geite -dagane. Siden den gang er antallgeitebruk redusert, men geitmelk-produksjon er likevel en viktignæring i fylket, med relativt storebesetninger. Geitebruka i Møre ogRomsdal har i snitt 113 årsgeiter,mot et landsgjennomsnitt på 90, og melka tas fortsatt imot vedTINEs meieri i Ørsta.

HØYT OG BRATT: Geitmelk-produksjon er fortsatt en viktignæring i de bratte liene i Møre ogRomsdal.


Det går i Pluss for folk og fePluss Multitilskudd Sau og Appetitt SauFor at sauen skal kunne bidra med en

god produksjon, må den få tilført nok

nærings-stoffer. God helse og fruktbarhet

krever riktig mengde, energi, protein,

mineraler, vitaminer og vann. Behovet for

de ulike næringsstoffene varierer, avhengig

av dyras produksjonsstadium.

Det vil alltid være behov for ekstra

mineraler og vitaminer når

kraftfôrmengden er under 3-4 hekto,

ved dårlig grovfôrkvalitet eller ved

bruk av alternative fôrmidler.

OK

TAN

Tro

ndhe

im -

Fot

o: V

era

Gje

rsøe

Pluss Multitilskudd Sau (pellets) og Pluss Multitilskudd Appetitt Sau (pulver) får du i FK butikken.

Den nye strategiplanen avløser dennokså ambisiøse planen for 2006-2010,og skal ivareta hele verdikjeden forgeitmelk - fra råstoff til produkt.Konsernet opplever fire områder somsærlig må ivaretas i strategiplanen:

- Melkekvaliteten - der frie fettsyrerer hovedutfordringen

- Bedre anvendelse av proteiner(kasein)

- Markedet - det å klare å komme seginn og få selge

- Politiske rammebetingelser

Melkeleveransen gjennom året, deroktober, november og desember ermåneder med til dels lite tilgang, er en

problemstilling som krever en strategi for håndtering. Det sammegjelder en produkttilpasning, derdet er samsvar mellom produksjonog det konsernet greier å selge iinn- og utland. TINE er en veldigliten aktør i det utenlandske markedet for geitmelkprodukter, ogmarkedsarbeidet er av avgjørendebetydning for en slik småskala -portefølje. Trumfkortet i markeds-føringen bør imidlertid være dettemed norske geiter og utmarks -beiting, som det er viktig å greie å formidle videre ut til markedet.

Det arbeides nå hardt internt iTINE med Strategiplan Geit, medtanke på behandling i konsernstyreti november 2010, høring i organisasjonen fra november 2010 til februar 2011 og endeligvedtak i konsernstyret i mars 2011.

Ny strategiplan for geit i TINE

NY STRATEGIPLAN: Geitebonde og styremedlem i TINE, Heidi Hylland, redegjorde for arbeidet med nyStrategiplan Geit i TINE.

TINE skal legge fram et for-slag til ny Strategiplan Geit inovember 2010. Geitebondeog styremedlem i TINE, HeidiHylland, fortalte de tilstede-værende under Geitedagane iGeiranger om mandatet,utfordringene og prosessen sålangt.


grei gjennomgang av hva som kjenne-tegner et godt grovfôr. For det første erdet et fôr som har høyt næringsinn-hold. Dette avhenger av grasets kvalitetved høsting og høstetidspunktet. Fôretmå dessuten ha god gjæringskvalitet,noe som er avhengig av konservering-en. Surfôret skal videre ha god hygienisk kvalitet, uten muggifter,bakteriegifter eller bakteriesporer. Svært mange muggsopper kan produsere mykotoksiner, som igjen kanoverføres til produkter som melk ogkjøtt. Uønskede bakterier kan gi infek-sjoner, både hos dyr og mennesker. Foreksempel Listeria-bakterien, som småfeer særlig utsatt for. Hygienekvalitetenhar sammenheng med konserveringen,samt mulig smitte fra jord og gjødsel. Godt grovfôr skal også ha riktigstruktur, det vil si fiber i riktig mengdeog kvalitet, samt ønsket hakkelengde.Her spiller høstetiden og graden avoppkutting en stor rolle.

Ulik vektleggingDe ulike kvalitetskriteriene vektleggesimidlertid forskjellig, alt etter hva slagsdyreslag og hva slags produksjon det ersnakk om. Næringsinnholdet i fôret er viktig

Produksjon av godtgrovfôr til geit

ved intensiv produksjon basert på myegrovfôr. Gjæringskvaliteten har stor betydning ved ønske om høytgrovfôropptak. Den hygieniske kvaliteten er viktigved all husdyrproduksjon. Hest ogsmåfe er ekstra utsatt, men bakterie -sporer kan også gi trekk i melkeprisen. Når det gjelder strukturen i fôretbør det være tilstrekkelig, men ikkeunødvendig mye i intensiv produksjon,mens den bør være rikelig til dyr i lavproduksjon.

Vi kommer tilbake med en mer omfattende artikkel om ensilering,høstetid og høstemetoders betydningfor grovfôrkvaliteten i Sau og Geit på vårparten 2011.

- God gjæringskvalitet øker fôr-opptaket. Unngå feilgjæring vedgod høsteteknikk. Sett alltid høyekrav til god hygienisk kvalitet.Uønskede mikroorganismer ifôret kan føre til sykdom, og skalikke tolereres i noen husdyr -produksjoner.

Det sa forsker Åshild Taksdal Randbyved Institutt for husdyr og akvakulturved UMB, da hun snakket til geite -folket om forskningsresultater og ensilering, høstetid og høstemetodersbetydning for grovfôrkvaliteten.

Alle siderRandby gikk gjennom en rekke sider avgrovfôrproduksjonen, fra; kvalitets -vurdering, ulike gjæringskvaliteter,behov for ensileringsmiddel, type ensi-leringsmiddel og fordeler og ulempermed de enkelte typer. Hun snakketvidere om fortørking og grasets utviklingstrinn, fortørking i vanskeligvær, fortørking til rundballer og ønskettørrstoffnivå til rundballer og silo.

Godt grovfôrGeitebøndene i Geiranger fikk også en

GROVFÔR: forsker Åshild TaksdalRandby ved Institutt for husdyr ogakvakultur ved UMB, snakket omensilering, høstetid og høstemetodersbetydning for grovfórkvaliteten.

VÆR FORSIKTIG: Oppbevaringen av surfôrballene kan ha stor betydning for kvaliteten på fôret. Bløte rundballer av lite fortørket grasbør ikke flyttes på eller stables oppå hverandre, mens baller av relativt tørt gras som holder seg runde og fine - tåler mer.

Ammekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Medium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Høyt reinnett 160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Kvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.

Sauenett 90.6.15 Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kg

Mediumnett 90.6.15. Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kg

Utmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kg

Lavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kg

Viltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kg

GjerdemateriellPRAIRIE JORDBRUKSNETT MARKEDSLEDER I NORGE

4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94 Mail: [email protected] · Hjemmeside: Fjermestad.no

ALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink = Lengst levetid

Trefil ARBED garantererkvaliteten!

Lamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kg

Sauenett 90.8.15 Tråder 3,00/2,00 100 m = 45.6 kg

Stort utvalg i galv tråd1,5—5,0 mm.Til binding og strekk

Kramper 20—70 mm. Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann. Kramper m/mothake 4,0x40 eller 4,0x50. Leveres i 5 kg. Spann.

Har også stort utvalg i spiker.

Piggtråd 1,70 mm. Ruller à 250 m.

Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.


Frie fettsyrerHøyt innhold av frie fettsyrer ansessom den største utfordringen når detgjelder kvaliteten på geitmelk og geit-melkprodukter. De frigjøres fra fettet imelka ved fettspalting, og forekomstenav frie fettsyrer kan bli påvirket av flerefaktorer, blant annet laktasjonssta-dium, energibalanse og fôring.

Hva betyr fôret?Prosjektet ble gjennomført ved UMB i2008, og målet var å undersøke;- hvilket utviklingstrinn engvekstene

bør høstes på for å maksimere grov-fôropptak, produksjon og melke -kvalitet,

- virkningen av ulike kraftfôrmengderi kombinasjon med ulike grovfôr -kvaliteter,

- om geiter som får det tidligst høstasurfôret unngår uønsket høg negativenergibalanse og oppnår energi -balanse tidlig i laktasjonen og

- om energidekning i tidlig- og topp-laktasjon, ved bruk av godt grovfôr,vil gi mer stabil melkekvalitet.

Siden hovedmålet var å studere ulikehøstetider for surfôr ble det nytta vanlig drøvtyggerkraftfôr, og ikke detfettrike spesialkraftfôret til geit somhar vist seg å gi bedre melkekvalitet.

To forsøkDet første forsøket ble utført med 18geiter av rasen norsk melkegeit i perioden 4. februar til 3. mai, etter atde hadde kjeet fra 10.- 20. januar. Dyrable fôret med grovfôr fra henholdsvisveldig tidlig, tidlig og normal høstetid.Det ble brukt to kraftfôrnivå - 0,6 kgper dag eller 1,2 kg per dag. Til sam-men altså 6 ulike fôrrasjoner. Forsøketble gjort i form av ombyttingsforsøk på4 perioder á 4 uker, slik at hvert dyrfikk prøvd 4 av de 6 rasjonene. Geiteneble balansert i forhold til hold vedkjeing, slik at det alltid var ett dyr frahver holdgruppe; dårlig, normalt ellergodt hold, på hver fôrrasjon.

Forsøk 2 ble gjort med 12 geiter isamme periode, men med to melke-prøveuttak på beite i juni og august itillegg. Dyra ble inndelt etter hold, somi første forsøk, men fôret med grovfôrfra bare to høstetidspunkter (veldigtidlig og normalt), samt to kraftfôrnivå- 0,6 kg per dag eller 1,2 kg per dag.Geitene ble fôret med samme rasjon ihele innefôringsperioden.

Konklusjoner fra forsøkene:• Svært tidlig høstetid gir høyt opptak

av surfôr og grunnlag for høy melkeytelse.

• Ved bruk av surfôr høstet til normaltid vil geitene gi bedre respons fortilskudd av mer kraftfôr enn vedsvært tidlig høsting.

• Det var fullt mulig å unngå fett -mobilisering i tidlig laktasjon ved åbruke et energirikt fôr.

• Høyere energiopptak ga ikke reduksjon i innhold av frie fettsyreri melka, det var heller motsatt – atdet høyeste kraftfôrnivået økte inn-holdet av frie fettsyrer.

• Høy energibalanse var korrelertmed høyt innhold av frie fettsyrerog dårlig smak på melka.

• Den beste melkekvaliteten ble produsert av geiter som var inormalt eller godt hold ved kjeing,men i negativ eller lav energibalansei melkeperioden, og som bruktemobilisert kroppsfett til melke -produksjon.

Les mer om forsøkene i tidligereartikkel i Sau og Geit nr. 1, 2010, s. 34-36.

Anbefaling: Bruk fettrikt geitekraftfôr inntil årsakene til høyt innhold av friefettsyrer i geitmelk blir bedre kjent!


Høyt energiopptak garedusert melkekvalitet

FÔR OG MELKEKVALITET: StipendiatIngjerd Dønnem ved UMB har forsket påeffekten av surfôrets høstetid og kraftfôr-mengde i forhold til melkeproduksjon ogmelkekvalitet hos geit.

- Høyere energiopptak gir ikkereduksjon i innhold av frie fett-syrer i geitmelk i tidlig og midt-laktasjon, det er heller motsatt.Høyest kraftfôrnivå økte innholdet av frie fettsyrer.

Stipendiat Ingjerd Dønnem vedInstitutt for husdyr og akvakultur vedUMB la fram overraskende resultaterfra et forskningsprosjekt rundt effektenav surfôrets høstetid og kraftfôrmeng-de i forhold til melkeproduksjon ogmelkekvalitet hos geit.


Fullfôr til geitFullfôr brukes bare i liten gradtil geiter i Norge, men er mervanlig i utlandet. Under Geite -dagane i Geiranger la spesial -rådgiver på fôring i TINE, KariM. Sølvberg fram prinsipper ogteknikker for fullfôr og tok oppspørsmålet om dette i større gradkan brukes til geit her i landet.

Fullfôr er en fôrblanding som, pågrunn av sin sammensetning, er til-strekkelig til å dekke dyrets behov.

Alt i ettAlt fôret dyret spiser, både grovfôr,kraftfôr og tilskuddsfôr, blir blandet ien og samme miks i en fullfôrblander.Blanderne finnes i mange varianter,både hva størrelse og teknisk løsningangår. Valget av blander gjøres i forholdtil plass i fjøset, utfôringssystem, hvaslags fôrslag som skal blandes med mer. Fullfôr egner seg spesielt godt fordem som har tilgang på flere grovfôr -slag, samt tilgang på billige biproduk-ter, og som ønsker en jevn fôrkvalitetog høyere fôropptak enn ved ordinærfôring. Fullfôr brukes mer og mer til storfe- men hvordan egner dette fôret seg tilgeit?Kari M. Sølvberg la fram argumenter

AKTUELT FOR GEIT: Kari M. Sølvberg lafram prinsipper og teknikker for fullfôr, ogtok opp spørsmålet om dette i større gradburde brukes til geit.

både for og imot en slik løsning i geite-fjøset.

Argumenter for fullfôr til geiter kan være:- Stabil blanding - passer godt til

kresne geiter.- Kan være en fordel ved konsentrert

kjeing, fordi man kan benyttesamme styrke på miksen.

- Det er mulig å blande inn ønsketstruktur i en fullfôrmiks.

- En fullfôrblander kutter grovfôret imindre partikler, som igjen gir høyere fôropptak.

- Fullfôr gir jevn pH i vomma.- Man kan blande ulike fôrkvaliteter

til én stabil blanding.- Geita vil spise større andel av

fôrrasjonen sin, og få i seg høyereandel fiber.

Argumenter mot fullfôr til geit:- En geiteflokk spiser forholdsvis lite

fôr per dag, slik at effektiviserings-gevinsten blir relativt liten.

- Det kan gå varmgang i fullfôret omdet ikke blandes nytt hver dag.

- Et fullfôranlegg er en stor investering.

- Det tar stor plass.- Fullfôrblanding tar tid.- Det er mer teknikk som skal virke.


KRAFTFÔR: Et av målene med forsøketvar å undersøke virkningen av ulike kraftfôrmengder i kombinasjon med ulikegrovfôrkvaliteter til melkegeit.


Geitebøndene påMarvik YtreWidar Marvik i Straumfjord iTroms er tidligere leder iNordreisa Sau og Geit og fortiden direktevalgt geiterepre -sentant i representantskapet iNSG. Sammen med kona Hildeog deres tre barn, driver han geitebruket Marvik Ytre med 130årsgeiter og en melkekvote på112 tonn.

Marvik Ytre er Widars farsgård.Ekteparet overtok drifta i 1989, og denda 12 år gamle driftsbygningen fungerte godt ut fra 80-talletsforventninger. Men da familien startetsykdomssanering av geitebesetningenallerede i 2004/2005, som en av de første, var det uansett blitt på tide årenovere fjøset.

NyrenovertFamilien brukte gårdens verksted som

oppvekstlokaler for de nysnappedekjea, og leide senere samme høst etannet fjøs i bygda for å ha dem i omhøsten. Da de gamle geitene var sendttil slakt, begynte de å rive ut treinnred-ningen i det gamle geitefjøset. Inn komen praktisk stålinnredning, rustfrie plater på veggene og, ikke minst, en2x12 melkestall. I januar 2006 var det nyrenoverte fjø-set igjen klart til bruk, og gårdens nye,unge geitebesetning flyttet inn i loka-lene. Året etter ble fjøset bygget på, ogytterligere renoveringsarbeid ble utført.

Eid og leidI dag driver Widar og Hilde Marvikgeitebruket med 130 årsgeiter og enmelkekvote på 112 tonn. De høstergrovfôr fra 200 mål dyrkamark, hvoravca. halvparten er leid. Som medlem avStraumfjord avløserring deler Marvikog to andre geitebønder på en fastavløser, som nå har vært tilsluttet ringen i 30 år.

Sommerbeitet er i stor, fellesutmark, men der Marvik og nabo/geitekollega Morten Risto i år har valgtå sette opp sperregjerde i smittefore-byggende øyemed.

AvlsbesetningEkteparet Marvik trives som geite -bønder i Nordreisa, i et lokallag avNSG som favner hele 10 melkegeit -besetninger. Alle dem som holder tilrundt Straumfjorden har sanert, ogselv om én besetning har opplevd å fåresmitte, har de samlet sett hatt en veldig helsemessig forbedring på dyra.Marvik Ytre er nå en av avlsbesetning-ene i NSG med gransking av bukker iegen besetning. Gården leverer også«rene» kje til lokale geiteholdere somskal starte opp eller mangler kje ettersanering. Geitebøndene i Nordreisa har etgodt og aktivt miljø seg imellom.Dessuten har de en lokal dyrlege somer usedvanlig geiteinteressert, og somtilbyr helsetjeneste for geit i forleng-elsen av prosjekt «Friskere geiter» sittoppfølgingsarbeid.

Senere kjeing- Nordnorske geitebesetninger er muligens litt mer forskånet for diversesykdommer på grunn av kaldere klima,men er samtidig litt mer utsatt i for-hold til de frie fettsyrene, blant annetpå grunn av sein beiteslipp, fortellerWidar Marvik. Selv skifter han, som andre, utenkeltgeiter etter melkemålinger, og

NYRENOVERT: Marvik Ytre i Nordreisakommune i Troms ligger i lia mellomSvartfjellet og Straumfjorden, og egner segutmerket til geitehold. Driftsbygningen ernylig utvidet og renovert. Bolighuset tilhøyre er Widars barndomshjem, mensHilde og Vidar Marvik selv bor i nytt hus imotsatt retning.


unngår å sette på døtre etter geiter medhøy forekomst av frie fettsyrer. Men itillegg mener han det vil være fornuftigfor veldig mange å utsette kjeinga frajanuar til april/mai. - Det er tradisjon, mer enn fagligegrunner, for at geita absolutt skal haavkommet sitt tidlig på vinteren. På Marvik Ytre la de om kjeingstids-punktet i forbindelse med sanerings-prosessen.

Penger å tjeneSom geiteholder i representantskapet iNSG kan Widar Marvik likevel se atnæringa har mange oppgaver og utfor-dringer foran seg. Han er blant annetveldig opptatt av rekrutteringen til geitenæringa i Norge, og mener atdagens yrkesutøvere må sende positivesignaler til den oppvoksende slekt. - For det er gode penger å tjene pågeitmelkproduksjon med skikkeligarbeidsinnsats, sier han.

Flere produkter og større salgMarvik etterlyser også større engasje-ment og innsats i TINE Meieriet, bådeinnen produktutvikling og på markedssiden. - Riktignok har det skjedd en deldette siste året, men det monner så litei det store og hele, mener han. - På grunn av ubalanse i markedettrenger vi regulering i dag. Likevelhåper og tror jeg på en framtidig situasjon med fri produksjon, men damå vi først få opp salget, både innen-og utenlands, sier Marvik.

Ekstra betalt- Dessuten synes jeg det er på tide atdeltagelse i prosjekt Friskere geiter blirinnarbeidet i elitemelkkravet, fortsetterhan. Han oppfordrer TINE til å dokumentere påstanden om at sanertegeitebesetninger leverer bedre melke -kvalitet. - For hvis det virkelig er sånn, bør visom har sanert få litt ekstra betalt!

Bruk avlsprogrammetGeitenæringa har et godt hjelpemiddel

i avlsprogrammet, mener Marvik, derman kan lese alle avlsdata på enkeltdyr.Han anbefaler flere produsenter til åbruke dette aktivt. - Hvis vi følger avlsindeksene i detbevisste avlsarbeidet, får vi gode kombinasjoner. Og medkaseingentesting av blodet, og nå ogsåpå hårprøver, vil vi kunne sikre stadigbedre og sunnere produksjonsdyr i defleste besetninger, avslutter Marvik.


- Byllesjuke bør være en utfor-dring også for sauenæringen. I dag er den et ikke-tema inæringen fordi den er forholds-vis lite utbredt, og stort settbare forekommer hos sau iområder med fellesbeiting ellerkombinerte besetninger avbåde sau og geit.

Widar Marvik mener det snart er påtide at det tas tak i byllesjuke på saufra NSG sin side. Han viser til at geitenæringa fortsatt har en storutfordring i å få alle geitebesetningeri landet sanert gjennom prosjektFriskere Geiter, for i neste omgang åholde disse fri for smitte.

- I dag har vi god kontroll påsmittevernet mellom geiteflokker,men hva når dyra går på fellesbeitemed sauer som ikke engang erundersøkt, undrer Widar Marvik? Byllesjuke smitter både geit ogsau, men mens geita som regel utvikler byllene på synlige steder påkroppen, har sauen ofte byllene iindre organer der de ikke er så lette åoppdage før de slaktes. Mest alvorliger de byllene som sitter i områdetrundt lungene. De kan gi redusertfôropptak, nedsatt produksjon ogpusteproblemer. Marvik frykter at det kan bli vanskelig å bli helt kvitt dennesykdommen i landets geitebeset -ninger så lenge det ikke gjøres noe på sauesida.

Må ta tak i byllesjuke hos sau

SAMMEN OM ARBEIDET: Selv om Hilde Marvik også arbeiderdeltid innen helsesektoren, er geitene og melkeproduksjonen noeekteparet Marvik er sammen om. - Det hadde ikke gått uten at vibegge tok vår tørn, sier de.

TRIVES: Widar Marvik trives som geitebonde. Her ser han tildyra inne i det etter hvert lyse, moderne og lettstelte fjøset.


Avlsrådet fastsetter nye veiledende priser for kåraværlam, granska værer ogsøyelam/avlssøyer hvert år.Nedenfor finner du prisenesom gjelder fra høsten 2010.

Kåra værlam:Grunnpris: 2.300 kronerTillegg for hvert poeng over 150 isum kåringspoeng: 30 kroner.Kåra lam skal ikke prises etterlevende vekt.For værlam som kjøpes inn til ringen skal en benytte deveiledende prisene.

Avkomsgranska værer:Grunnpris: 3.300 kronerTillegg for hvert poeng over 115 iO-indeks: 100 kroner.Gjeldende indeks ved salgstids-punktet benyttes for prisbereg -ningen. Endringer i indeks ved seinere beregninger, både opp ogned, får ikke konsekvenser for prisen.

Seminværer:Seminværer betales som granska værer,men ut fra indeks ved siste indekskjø-ring om høsten.I tillegg betales det et seminvær tilleggpå 4.000 kr som skal dekke blodprøve-taking og veterinærattest i felt, samtkompensasjon for ekstraarbeid og«plunder og heft». Seminværtilleggetinneholder også et element av premiefor å levere en seminvær, for det erseminværene som fremst av alt driveravls arbeidet framover.Seminværer fra raser som ikke fårberegnet indeks, betales med grunnprisog seminværtillegg, til sammen 7.300kr. Prisen gjelder for værer tatt innetter 1. juli 2010.

Søyelam:Prisene gjelder for søyelam omsatt omhøsten, før paring, fra en avlsbesetning:Grunnpris: 1.700 kr. Tillegg for hvert poeng over 115 i O-indeks: 20 kroner.Lam fra besetninger som deltar i være-ring eller væreholdslag (avlsbesetning)prises ikke etter levendevekt. Men det

er en forutsetning at de er så store atde med god fôring, fram til vanligparingstid i området, med stor sannsynlighet vil komme i brunst. Saulam til liv fra andre besetning-er foreslår vi prises etter levendevektmed utgangspunkt i slakteverdien,og så legges det på et litelivdyrtillegg.

Søyer:Gjelder voksne søyer, omsatt september-november, fra en avls -besetning:Grunnpris: 2.500 kr. Tillegg for hvert poeng over 115 i O-indeks: Ikke noe tillegg.

Veiledende priser på avlssau 2010

Det er i utgangspunktet forbudt å selge søyer ogsøyelam. Om det likevel ernødvendig/ønskelig å kjøpe livdyr må kjøper søkeMattilsynet om tillatelse omdispensasjon fra forbudet.

(Foto: Lars Erik Hennum)

Ravndal KlyppeserviceJorunn og Peder Ravndal - Hadland - 4330 Ålgård

Tlf. 51 61 69 10 - fax 51 61 69 99

Mobil 916 35 364

E-post: [email protected]

Nettbutikk: www.klyppeservice.no

Sliping og reparasjoner utføresStort utvalg av reservedeler for de fleste typer maskiner og håndstykker

Be om gratis tilsendt brosjyre

Heiniger AcuteccSlipemaskinfor sliping av sauekammer og kniver.Komplett proffmaskin 14.500,-

KLYPPEUTSTYR

Heiniger slipepapir 40/80 .....................49,-

Klyppebukse, meget slitesterk..........550,-

Moccasin av filt eller lær ............fra 250,-

T-skjorte i ull med lang rygg .............220,-

Heiniger IconVerdens mest bruktehandstykke ......3.750,-

Heiniger kammer for denkvalitetsbevisste. Finnes i flere ulike varianter fra 85 til 98 mm 220,-

Heiniger kniver for denkvalitetsbevisste. Finnes iflere ulike typer. 49,50

13.900,-10.900,-

9.900,-

Heiniger EVOmed Fleksi

Heiniger EVOmed fast drev

Heiniger ONE

Maskinene «alle» vil ha!

Som ventet har Heiniger One og Evo blitt suksess.Mange fornøyde kunder er bevis på det.

Stort utvalg av kammer ogkniver for sau, geit, storfe oglama-arter.Noen eksempler:

Alle priser eruten mva og porto.

Bestiller du for mer ennkr 1.000,- sendesvarene portofritt.

Heiniger Xtra Handmaskin for klypping av små besetningerog storfe. 3.950,-

Heiniger Eazygrind SlipemaskinDen enkleste måte å slipe på. Same skive for både kam og kniv med sjølvklebende slipepapir. Komplett slipemaskin 8.950,-

Nyhet


- Vi skal være stolte av hva vi harfått til på disse ti åra, saKystgeitlagets første æresmedlem,Knut Åland, i sin takketale påjubileumsfesten under 10-årsmarkeringen som ble arrangertpå Ytre Stadlandet grendaskule13. august i år.

- Vi har fått et livskraftig lag, vi har fåttdokumentert mye av drifta og tradi -sjonene knyttet til kystgeita i utstilling-en «Kystgeita i Selje», det er frosset nedsæd etter bukker av kystgeit og vi harfått anerkjennelse for at rasen vår erunik og verneverdig. Dette er viktigegrunnpilarer i det videre arbeidet forrasen. Og vi må ha som mål å få fleretil å drive med kystgeit og derved økepopulasjonen, avslutta en alltid likeentusiastisk Knut Åland.

Kystgeitlaget feiret jubileet med et rikholdig dagsprogram med både fagligog kulturelt innslag. Kystgeitlagetsleder, Sidsel Otnes, holdt en stø kursgjennom dagen og inviterte også på

utferd til Hovden i Ervik på YtreStadlandet med Egil Ervik som guide.Geitene var langt og høyt til fjellsdenne dagen, så de fikk vi ikke sett.Men det vakre og bratte landskapet tilkystgeita, som er sterkt preget av havetog hardt vær, fikk vi oppleve. Vi fikkogså høre flere fascinerende historierom menneskenes møte med natur -kreftene her ute i havgapet og om tyskernes fangeleir for russiskekrigsfanger under annen verdenskrig.

Første æresmedlemDet er lett å forstå at Åland ble utnevnttil æresmedlem i Kystgeitlaget. Han haraldri hatt kystgeit sjøl, men da han jobbet ved jordbrukskontoret i Selje på1990-tallet var han svært aktiv med åkringkaste for omverdenen at geite -holdet i Selje var noe spesielt. Han harved flere anledninger fått kjendis -kokker til Selje for å lære om og doku -mentere mattradisjonene knyttet tilkystgeitholdet. Han kontak-tet allerede i 1993 sen-trale forvaltnings-myndigheter, somda var Norsk

Landbruksmuseum, og fortalte at dehadde bønder i Selje som mottok produksjonstilskudd for geit uten atdet ble produsert en dråpe geitmjølk ikommunen. Og det var ikke fordi geitebøndene nettopp hadde sluttamed mjølkeproduksjon. Nei, for dethar aldri vært produsert geitemjølk deri bygda - det han visste. Dette måtte davære interessant for det norskegenressursarbeidet for husdyr, mentehan. Visst var det interessant. Vi somda jobbet ved Landbruksmuseet ogGenressursutvalget for husdyr fikksnart bekreftet at geitebøndene i Seljepraktiserte det geiteholdet som de for-villede geiteflokkene på Skorpa ogSandsøya i hhv. Herøy og Sande kommuner i Møre og Romsdal en ganghadde vært en del av.

Utstilling om kystgeitaSeinere har Nordfjord Folkemuseum,Kystgeitlaget og Norsk Landbruks -museum laget en flott utstilling hvoralle sider ved kystgeiteholdet i Selje er

beskrevet, bl.a.; Året med kystgeita,Heimeslakting og Lokale mattradi -sjonar. Utstillingen ble åpnet tid-

Kystgeitlaget jubilerer:

En stolt, men sårbar 10-åring!

Knut Åland ble utnevnt til Kystgeitlagetsførste æresmedlem i forbindelse med lagets10-årsmarkering. (Foto: Nina Sæther)

(Foto: Nina Sæther)


lig i vinter og står nå på NordfjordFolke museum. I tillegg harKystgeitlaget fått et eksemplar av utstil-lingen, som var hengt opp på jubi-leumsfesten. Kystgeitene går ute på de store viddene på Stadlandet store deler avåret, men i forbindelse med kjeing erde sterkt knyttet til gardene de hørertil. Kystgeitbøndene bruker denne tidatil å prege og temme de nyfødte kjea, itillegg til å kastrere de fleste bukkekjea. Mange utenforstående stusser på atstjerneproduktet i kystgeitproduksjonener tre til fem år gamle kastrater. Menuten ribbe fra slike slakt til middag blirdet visst en stusselig julekveld for kyst-geitbøndene og deres trofaste kunder!

Kystgeita preger kulturlandskapetNoe av kystgeitas landskap på Stad -landet er valgt ut av Sogn og Fjordanefylke til å være deres Utvalgte kultur-landskap i jordbruket. Dette gjelder landet mellom grenda Hoddevik oggarden Liset, et område med lange tradisjoner for hold av kystgeit.Utnevn elsen av kystgeitas beitemarkertil et utvalgt kulturlandskap i jord -bruket viser hvor viktig og spesielt dettelandskapet er for regionen. Det må væreviktig for den videre forvaltningen å haet tett samarbeid med de som har kyst-geit, slik at de enorme beitemarkenefortsatt blir beitet. Uten beiting vil myeav områdets særpreg og biologiskemangfold bli svært endret over tid.

Kystgeitas framtidI løpet av de ti åra Kystgeitlaget hareksistert har populasjonen av kystgeitnesten blitt fordobla, fra ca. 150 dyr tildagens ca. 300 avlsgeiter fordelt på iunderkant av 20 eiere i Selje kommu-ne. I tillegg finnes tre-fire forvilledeflokker, bla. de to nevnte på Skorpa ogSandsøya i Møre og Romsdal. Med så få dyr er det klart at innavl eren utfordring, og de siste bukkene somble tatt inn til semin i 2007 viste ogsåtegn på at innavlen er på rask vei til å bliet problem. Disse bukkenes sædkvalitetminnet sterkt om sæd fra svært innavlapopulasjoner og var så dårlig at detknapt ble frosset noe sæd etter dem. De forvillede flokkene kan repre -sentere nytt og interessant blod for detamme kystgeitene. Men siden en evt.flytting av dyr fra Sandsøya ellerSkorpa innebærer flytting over ei

fylkesgrense, må flyttingen godkjennesav Mattilsynet. Norsk genressurssenter, som erdagens sentrale forvaltningsorgan fornasjonale og truede husdyrraser, vil inær framtid ta initiativ til et møte hvoralle berørte og involverte parter vil bliinvitert. Her skal vi diskutere muligetiltak for å sikre kystgeitas framtid ograsens store utfordringer som; liten

FATLAND ULL ASP.B. 90, HUSØY, 4299 AVALDSNES

Fatland Ull, KarmøyTlf. 52 84 30 15

Fatland Ull, JærenTlf. 51 66 93 93

Fatland Ull, LofotenTlf. 76 08 00 72

Fatland Ull AS tar i mot ull

fra hele landet, og vi henter ulla

etter avtale!

Levering av høstull !Det er klart for høstklipp og det er på tide å tenke på ullevering. I densiste tiden har vi fått inn mye ull hovedsaklig fra Fatland sine egne slakterier, men nå gjør vi oss klar til å ta i mot produsentull. Vi håper deforskjellige sauelag som ønsker å levere til oss tar kontakt, slik at vi kanfå planlagt innsamlingen i god tid. Husk at jo tidligere dere får levert ulla, jo tidligere vil dere få oppgjør!

Det har vært god etterspørsel etter ull dette året, så det har vært jevntog godt salg hele veien. Vi har nå inngått kontrakter på storparten avhøstulla, noe som betyr at ulla vi får inn vil bli sendt til kundene våre såfort det lar seg gjøre. Siden sommeren har vi hatt god omsetning påulla, og det er for tiden bra etterspørsel etter norsk ull. Selvfølgeligkunne vi tenkt oss en høyere pris, men det ser ut som om prisen på verdensmarkedet er i ferd med å stabilisere seg på et litt høyere nivåenn det var for et år siden. Om denne utviklingen fortsetter inn i det nyeåret, så kan det være muligheter for høyere ullpriser til neste år.

Vi har i løpet av de siste årene registrert at en del produsenter ikke harklippet om høsten, og bare klippet en gang i året. Dette er noe vi ikke vilanbefale. For de aller fleste vil det lønne seg å klippe to ganger pr. år; vår og høst.Vi vil derfor oppfordre folk til å ikke droppe høstklippen.

Minner også om vår innsamlingsstasjon på Helldalsneset for de som bor i Bergensområdet. Kontakt Bjørn/Gerd Skjoldal på tlf. 55 13 70 74 om du vil levere her.

populasjon, dårlig sædkvalitet og atdyra er spredt over flere fylker. I dettearbeidet vil det være svært viktig å hamed et aktivt Kystgeitlag. Uten bøndersom driver med kystgeit vil tradi -sjonene knyttet til beiting og høstingav bratt kystlandskap på Vestlandet fortkunne bli historie.

Tekst: Nina SætherLeder av Norsk genressurssenter


Hausten 2009 vart den fyrsteeksporten av norske søyelam ogverar til England og Wales einrealitet. Avlssjef Thor Blichfeldtstod for det heile. Hol vereringdrog i sommar over til Englandfor å sjå korleis dei norskesauene hadde det.

Lamma og verane vart kjøpte inn frå 6avlsflokkar i Hol verering. RhydwynPrice, Stephen Welton og CharlesSercombe kom tidleg i oktober i fjorover til Norge for å ta ut 150 av 200førehandsutplukka søyelam. Britanevar spesielt opptatt av tannstilling,klauver samt at lamma hadde tett ull-fell med tanke på nyfødde lam i kaldtog surt regnver. Grunnen til at dessekarane ynskte norske sauer var rett ogslett at vi i Norge har fått ein særdelesproduktiv sau med spesielt god vekst -

evne -The Wonder Sheep - som deiomtala den norske sauen. Dei var spesielt opptatt av at landbruks -subsidiane skal takast bort i EU i 2013.Nedtrappinga har føregått over fleire årno, etter at The Single Farm paymentvart innført i EU. Den første snøen hadde falle førlamma drog ut på den lange ferda tilEngland i fjor haust. Eitt døgns kvile iHolland gjorde heilt sikkert godt. Menovergangen til ein regnfull og våt haustder borte vart hard, skulle det vise seg.

Flott hotell og delikatessebutikkVi var 18 interesserte sauebønder fråHol som drog over i forbindelse medThe Royal Welsh Show i juli i år. Måletvårt var å få inntrykk av korleis det er ådrive med sau i Storbritannia. Har vinoko å lære her heime? Med leigebilar sette vi kursen motThe Clive ved Ludlow, ikkje så langt fråWales. Gode kartlesarar og sjåførar,

som ein skulle tru hadde køyrt på venstre side heile sitt liv, gjorde at vialle var framme på hotellet i løpet av 5minuttar. Eit førsteklasses hotell å feirefødselsdagar på, var det òg! Jarlen av Plymouth eig hotellet. Hanhadde også eit eige lokalt matsentersom låg vegg i vegg med hotellet.Senteret marknadsførde at 70% avmaten dei selde var lokalprodusert,men ikkje berre frå dei 32.000 målajarlen eigde sjølv. Derimot stamma allelammerettane sjølvsagt frå hans eigne3.000 søyer, slakta på eit lokalt slakteri.Kundane kom langvegs frå for å handlei denne delikatessebutikken. At eit heiltlammeslakt kosta kun 5 kroner meirpr. kg enn det bonden fekk, merka vioss. I Norge er skilnaden 17-18 kroner!At ein også kunne få kjøpt lammelever,nyrer, hjarta m.m., produkt som slakte-ria tener pengar på og som gjer at pristil bonde blir halden oppe, er ogsåverdt å merke seg. Ingen tvil om atnorske slakteri og kjeder har noko ålære!

Ludlow MarketEit besøk på livdyrmarknaden i Ludlowhøyrde sjølvsagt med, ettersom mebudde like ved. Her kom lamma innom morgonen, vart vegne og i løpet avein halv time var 3.500 lam selde. 5-6slakteri var med å by på dyra. Alt gjekki ein rasande fart. Slakteribilane stodklare utanfor, og før dagen var ommevar alle dyra slakta. Det er tvilsamt omdet gjekk halvfulle lass til slakteria derifrå! Prisen på lamma i binganevarierte, avhengig av forventa slakte-prosent og feittmengde. R. Handley, som vi kom i prat med,passa på at lamma hans hadde fylt seggodt opp frå godt beite før han køyrdedei til Ludlow Market måndags morgon. Han var godt fornøgd med åoppnå 700 kroner pr. lam for den einebingen med 46 kilos lam og 10 kronermindre pr. lam for den andre bingen.

Vitja norskfødde sauer iEngland og Wales

I fjøset hjå Lars Perstølen er desse med for å plukke ut søyelam til England og Wales. Frå venstre: Charles Sercombe, Thor Blichfeldt, Rhydwin Price, Stephen Welton, LarsPerstølen og Ivar Slettemoen.


Også desse lamma var 46 kg. Opp -gjøret kom seinare i veka og då vartomkostningane, som ein ikkje kanklage på, trekte frå. Mange av lammasom vart selde på marknaden vart fôramed kraftfôr før slakting. Lammakunne ikkje takast med heim att, diformåtte dei halda ein rimeleg god stan-dard. Det som likevel overraska oss mestvar prisane ein kunne oppnå for godeverar og søyer til slakt. Heile £80-100(ca. 800-1.000 norske kroner) var opp-nåeleg. Sett i forhold til reduksjonen ipris på ver frå 48 øre til 26 øre pr. kg,som Nortura føretok i sommar, erdesse prisane av ei anna verd. Noko avforklaringa med så gode prisar forvaksne dyr er nok at 3% av folketalether er muslimar og står for 27% av for-bruket av lam – halalkjøtt. – Men iNorge er det også ca. 3% muslimar!

På gjensyn med dei norskesaueneBesøk hjå Stephen og Rhydwyn varnok for mange høgdepunktet på turen.Vi var godt førebudde på at sauene fråNorge møtte tøffe forhold der borte. Då lamma kom over, vart dei vaksi-nert mot alle dei sjukdomar dei derkunne vaksinere mot – blant anna mot5-6 stammer av munnskurv. Det somviste seg å bli det største problemet varlikevel Border Disease - BVD. Dette erein sjukdom som fører til kasting, død-

fødde lam, at lam dør etter fødsel ogden gir redusert tilvekst for dei somoverlever. Dei reknar med at til neste årer dei norske sauene immune motBVD. Vaksine mot sjukdomen finstikkje. Det er ingen tvil om at det å koma ieit heilt nytt miljø, ikkje å ha detimmunforsvaret som skal til, kan verakatastrofalt. Stephen og Rhydwynhevda med styrke at desse problemavar dei førebudde på. Dei hadde også kryssa sine new -zealandske romneysauer med dei

norske verane. Desse avkomma såg fineut. Tanken er at denne kombinasjonenskal gje fin jurform og spenestilling påavkomma. Søyer av romneyrasen mjølkar godt. Kor godt gjenstår å sjå. Både Stephen og Rhydwyn var opp-tatt av å halde utgiftene i sauehaldetnede. Dei meinte at dette ville bli særsviktig i framtida. Dei 110 000 kronene ioffentleg støtte - som den eine av deifekk, og som var uavhengig av produksjon - ville forsvinne i 2013. Deihevda at dei hadde høyrt at nårlamminga nærma seg på New

Christin og Rhydwin Price viser oss sauene sine. Humøret er påtopp, sjølv i øs pøs regnver og trass i store problem med dei nyedyra så langt.

Veterinær Tor Bakken studerer munnskurvvaksina. I bakgrunnenlurer Bjørn Kåre Slåtto på om vi nokon gong får ei liknande vaksinei Norge basert på norske stammer. Det er viljen det står på!

Sauebøndene frå Hol samla til middag på The Clive.

››


Her konkurreres det om ære. Fra mønstringen av søyer under Royal Welsh AgriculturalShow.

Zealand jaga sauebøndene der rom-neysøyene til fjells, mens dei sjølvereiste på ferie. Dei søyene som så komheim att med to lam avla dei vidare på.Effektivt utval på sikt - men kanskjeikkje den beste dyreetikken? Fyrst til neste år vil dei sjå korleisdei norske dyra vil klare å konkurreremed alle dei britiske rasane. Stephen ogRhydwyn vil heilt sikkert gjere ein godjobb med dyra dei har importert oggjennom det setja den norske sauen påkartet, det føler vi oss overtydde om. Christin, veterinær og norsk kone tilRhydwyn, sa det var litt av eit sjokk forhenne då ho første gongen kom bortdit og fikk sjå kor liberale forholda varnår det gjaldt medisinbruken. Vi i tur-følgjet var alle samstemte om at einmellomting mellom britisk praksis ogeit byråkratisk norsk system, der endåtil kun 2.000 sau skal kunne ha kontaktmed kvarandre innanfor ringsystemet,hadde vore ynskjeleg. Britane vil ha einæring som lever og blomstrar. Vi føltemed dei, og det er ingen tvil om at vårebritiske yrkesbrør har ein tøff kvardag,og endå tøffare vil det bli.

The Royal Welsh ShowSjølvsagt måtte vi besøkja Royal WelshShow. Her var dyra frisert, farga ogpussa på - det var ære og marknadsfø-ring det stod om. Marknader for sal avlivdyr kjem seinare mot hausten. At detsamstundes var klyppe-VM sette sjølv-sagt ein spiss på det heile. Her fant vistands av alle slag, så det var rikeleganledning til å slå av ein fagprat. Vifekk vite at det finst firma som utanproblem kan analysere kva virusstam-mer ein har av munnskurv i einbuskap - for at en så i neste omgangkan lage ei vaksine mot viruset. Akk ja,her heime på berget veit eg berre omein person som har laga vaksine motmunnskurv, med utgangspunkt i skurvi eigen flokk. Resultatet vart bra. Kor tenkeleg er det å gjennomføreeit «Royal Welsh Show» i Norge, med40.000-50.000 besøkjande om dagen ogmassemønstring av dyr av alle slag ograsar? Eg berre spør! På utstillinga kunne ein dessutan slåav ein prat med representantane fråslakteria. Farmers Fresh Ltd, det størstesamvirkeslakteriet der borte, slaktaberre sau - 680.000 dyr i året. Deibetalte bonden etter vekt og klasse,som i Noreg, men i enorm kontrast tilheime var slaktekostnadane kun 70

kroner pr. lam. Dette gjorde at engros-pris låg berre 5 kroner pr. kg høgareenn det sauebonden fekk. Mykje avforklaringa til den store skilnadenmellom Norge og Storbritannia er ganske enkelt at hos oss blir det gjortein elendig jobb med biprodukta.Britane derimot utnyttar alt! Dei varòg opptekne av at det er lam i butikkentil alle tider på året, og at kjedene ikkje

fekk for stor makt. Derfor eksportererdei mykje lam.

Turen tok 5 dagar. Rimeleg vart denogså ved at vi organiserte den som vigjorde og at gruppa ikkje var for stor.Forslag om nytt reisemål er alt komeinn.

Tekst og foto: Ivar G. Slettemoen

Handley og kollegaen hans smiler godt etter å ha oppnådd 700 kroner pr. lam for ei samling lam med ei gjennomsnittsvekt på 46 kg.


Strekkmetall

Løst eller på selvbærende rammer! Ny type 4 mm platetykkelse = 11,2 kg/m2.

Kjøp innredning fra sauebonde og få et produkt som fungerer i praktisk arbeid!

Ferdigbehandlede plater, for utsatte miljøer.Forhandler over hele landet.

En prisgunstig norsk tak- og veggplate til bruk i husdyrrom.

Veggplate i helstøpt plast.Ingen gnaging.

Komposittgulv • 38 x 38 mm• 17 mm spalteavstand

• ca. 16 kg/m2

Komposittgulv i flammehemmende

polyester med antisklibelegg.Kompositten er selvbærende opp til 240 cm.

Se mer på våre nye hjemmesider:www.sorboen.com

Varene leveres med pris inklusive frakt ihele landet.Ring oss for nærmere info.

Tlf. 320 85 514Mob. 412 38 340/975 62 268

Fax. 320 83 003E-post: [email protected]

www.sorboen.com


I mange år har det vært ønskeom en større fagtur i Akershus.Styret i Akershus Sau og Geit toksaken i egne hender. Høsten 2009ble to av styrets medlemmer,Kjetil Fagerlund og Mina Sjuvevalgt til å planlegge og gjennom-føre en slik tur. Valget falt påSkottland.

Reisetidspunktet ble bestemt slik at vikunne oppleve The Royal HighlandShow. Det hele ble satt sammen til en 6dagers tur fra 23. til 28. juni 2010 medulike gårdsbesøk, messe og aktiviteter.Responsen lot ikke vente på seg og tilslutt kunne vi telle opp 27 påmeldtedeltagere.

Lokal guideSpente deltagere satte seg på flyet mednesa mot Skottland og hovedstaden,Edinburgh den 23. juni. Askeskyeneglimret med sitt fravær og vi kom alletrygt fram. Under hele oppholdetbodde vi på hotell sentralt i byen. Dettega lett utfart til både messe, flyplass,severdigheter, dagsturer med buss oguteliv. Vi hadde på forhånd hatt kontaktmed en lokal kjentmann; sauebonde ogguide, Angus Dickson, som vi kom ikontakt med etter at lokallaget EidsvollSau og Geit var i Skottland for to årsiden. Han var til uvurderlig hjelp foross og visste hva som var å vise framog hvordan vi, som ukjente nordmenn,kunne få et variert og godt innblikk isaueholdet i Skottland.

GårdsbesøkAndre dagen var satt av til gårdsbesøk.Med leid buss og Angus som guide drovi ut på landet, vekk fra byen. Førstegård lå i et lite tettsted, Galashiels, sørfor Edinburgh. Gården bestod av 2.400dekar jord og beiter. Gårdbrukeren varen bekjent av Angus. Han hadde togårder; den vi besøkte samt nabogår-den til guiden. Driften bestod av pro-duksjon av slaktelam og søyelam til avlsamt noe ammekyr for kjøttproduk-sjon. Slaktelamma var en krysning aven skotsk rase tilsvarende norsk kvitsau og suffolk. Neste gårdsbesøk var hos Angusselv. Gården hadde han kjøpt for 5-6 årsiden og han drev nå med restaureringav bygninger. Han hadde 450 søyermed lam og satset på bruksdyrkrysning

Reisebrev frå Akershus Sau og Geit:

Skottland – et land medmye sau og flott natur

Guiden Angus demonstrerer praktisk bruk av gjeterhund på deler av flokken sin. Her er det to hunder i sving.


for produksjon av lam til slakt. Krys -ningene bestod av ulike raser som beltex (en ekstrem variant av texel,lignende belgisk blå hos storfe), texelog suffolk. I Skottland er nytten av en god gjeterhund minst like stor, om ikkestørre, som i Norge. Med digre, over-siktlige beiteområder og store flokkermed sau er bruk av gjeterhunder enselvfølge. Angus viste praktisk brukmed sine gjeterhunder. Siste post på programmet var besøkpå Glenkinchie Whiskey Destilleri. Derble det guidet omvisning i produk-sjonslokalene. En selvfølge når man er iSkottland.

HøylandetTredje dagen var også satt av til bussturmed ulike gårdsbesøk. Første stopp varen gård i Selkirk. Der var det to karersom dreiv en samdrift med sau og noegallaway-storfe. Det siste var riktignokhobby. Denne gården lå betydelig høyereover havet enn de andre vi haddebesøkt. De drev med skotsk svartfjes,lignende spælsau. Rasen var nøysomog greide seg godt i skrinnere områderi høyden. Totalt hadde de ca. 5.000søyer og lam. Hoveddrifta var produk-sjon og salg av avlsdyr. Disse høyereliggende områdene varrammet av dårligere lønnsomhet, og desiste årene hadde mange bønder sluttetmed dyr. Noen arealer ble leid ut, mensstore områder ble liggende brakk. Detvar en drastisk nedgang i dyretallet oglandskapet sto mange steder i fare for ågro igjen med kratt og kjerr.

«Easy care»-sauNeste besøk var en gård i Broughton.Denne lå også i høylandet. Der drev demed en såkalt «easy care»-sau.Intensjonen var at sauen skulle røyteulla gradvis en gang i året, ikke få inn-vollssnyltere/flueproblemer, ha genereltgod helse og få to lam uten behov forhjelp. Dette var et nytt opplegg ogdenne besetningen var foreløpig en avde få i Skottland som hadde begynt avlfor å finne de rette individene. I Skottland er avlen generelt basertpå produksjon av kjøtt, ulla er av litenverdi. Klipping blir normalt gjennom-ført etter lamming og koster en gård-bruker omtrent sju ganger så mye somverdien av ulla. «Easy care»-sauen skulle miste ulla

gradvis, en gang i året, uten opphop-ning av store ulldotter på jordet. Somfølge av høy luftfuktighet var ogsåfluer/fluelarver et problem. Det er der-for skottene vanligvis kuperer halen påsauene.

Det var kun en liten del av beset-ningen som eierne betegnet som «easycare» i dag, men målet var å bygge segopp til en betydelig avlsbesetning meddenne «rasen». På slutten av denne dagen dro

Hele gruppa i Skottland. Guiden, Angus, nummer to fra venstre. Reiselederne ytterst påhver side.

Fornøyde representanter for styret i Akershus Sau og Geit etter vellykket tur. F.v.: KjetilFagerlund (styremedlem), Mina Sjuve (nestleder) og Helge Aas (leder).

››


STREKKMETALLLøst eller på selvbærende ramme

Gunstige priser!Be om tilbud.

Navn: .....................................................................

Adresse: ...............................................................

Tlf.: .........................................................................

6891 VIK I SOGNTlf. 57 69 83 40 · Fax 57 69 83 49 · www.sopro.no

Strekkmetallrister

Innredninger

Ferister

Drikkerenner

vi til en slags «inn på tunet»-gård. Derble det drevet med produksjon av øko-logiske grønnsaker samt diverse dyrsom fasaner, ender, kyllinger osv. Dehadde blant annet et opplegg slik atman kunne betale en viss sum for der-

etter å kunne hente friske, økologiskegrønnsaker når man måtte ønske. Dehadde også en gårdsbutikk med godtutvalg av varer, både egenproduserte ogfra andre. Det mest populære var noklikevel et galleri med kunst, og ikke

minst restauranten med servering avgod mat.

The Royal Highland ShowFjerde dagen var fullt og helt satt av tilThe Royal Highland Show. Det er enstor messe med utstillinger av maski-ner, redskap og dyr, ulike show ogmange salgsboder. Årlig er det rundt150.000 besøkende fra torsdag til søndag. Dette var en interessant og morsomopplevelse. Det var et svært rikt utvalgav ulike saueraser og eksteriørkåringermed stor ære og prestisje. Avlsdyr iSkottland går for høye priser; gjernemellom 50.000 og 150.000 norske kroner for en god vær. Det var ogsåkonkurranser av ulike slag, deriblantsaueklipping og ullhåndtering. De siste to dagene var til fri disposi-sjon. Mange valgte å se severdigheter ihovedstaden, en ekstra dag på messa,«topptur», shopping eller bare tusle litti byen. Konklusjonen må bli at dette var envellykket tur til et flott land med etflott landskap, store mengder sau ogmed en sjarmerende hovedstad. Vi kanvarmt anbefale andre fylkeslag ellerlokallag å ta turen til Skottland!

Tekst og foto: Kjetil Fagerlund og Mina Sjuve

Skotsk svartfjes i høylandet.


I-mek Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering fk-landbruk.no

Ny innredning til sauFrontene er klargjort for påsetting av lam-eteåpning, vannopplegg, stengsel og lammebingeskille. Skillegitter kan også leveres med integrert port.

2. generasjons komposittgulv med bedre gjødselgjennomgang og større bæreevne.Gårdbrukerservice er vår leverandør.

Les mer på fk-landbruk.no og ta gjerne kontakt med en av våre selgere.


KALD SOMMER: Etter en vinter med mye isbrann, ble sommeren i Nord-Norge både våt og kald. Her er John Helge Steinnes imidlertidfotografert med sauer og lam i juni, mens han ennå håpet at den nysådde enga i bakgrunnen skulle få fine vekstforhold.

John Helge Steinnes i Balsfjord iTroms må nå redusere saue -flokken med nærmere 40% pågrunn av værforholdene det sisteåret.

Isbrann på jordene etter 2010-vinteren,samt regn og lave temperaturer nå isommer, har ført til en grovfôrproduk-sjon som bare er 55% av det han har iet normalår. Etter anbefaling fra slakte-rirådgiveren sin, slakter han derfor utca. 60 av i alt 160 søyer, deriblant alle ide to eldste årgangene fra 2004 og2005. Samtidig vil også fjøset være frittfor påsettlam denne vinteren. Denne løsningen tror John HelgeSteinnes blir den mest økonomisk forsvarlige for sin egen del, så lenge deter 30% egenandel på avlingsskad e -erstatningen.

Elendig avlingDa isen smeltet på de bratte jordene ilia ned mot Balsfjorden i vår, så manstraks hvilke skader den hadde med-ført. Som så mange andre steder iTroms denne våren, lyste det i sværegråhvite felt overalt der grasrøttene vardøde. John Helge var raskt ute medplog og harv. Han sådde i jordene pånytt og håpet på tidlig varme og en finvekstsesong. Men sommeren ble ikke slik i år.Det ble mye regn og lave temperaturer.Ja, så lav var temperaturen i jorda at

telen mange steder ikke slapp før ut iaugust, sånn at folk som hadde mistetvanntilførselen i vinter først da kunnefå den igjen.

Reduserer besetningenetter isbrann og dårlig vær

ENORME UTMARKSOMRÅDER:Steinnes er den eneste som driver med saui Laksvatn, og har flere hundre kvadrat -kilometer med utmarksbeite tilgjengelig fragården og videre innover den sørligstedelen av Lyngenhalvøya.


ROVVILTGURU: John Helge Steinnes iBalsfjord har store kunnskaper om rov-vilt med tilhørende regelverk, jakt ogforvaltning, og benyttes som sakkyndig iflere sammenhenger.

John Helge Steinnes i Laksvatn iBalsfjord overtok gården Steinnes i1990 og driver i dag med ca. 160 vin-terfôra. Steinnes er John Helges barn-domshjem. Bestefaren kjøpte gårdenfra Mausundgodset i 1916. På dentiden var Steinnes en relativt storgård, men bonden hadde tre sønnerog gården ble delt mellom dem. JohnHelges far drev sin tredjedel som etsmåbruk med ku, noen sauer ognoen geiter i kombinasjon med fiske,mens John Helge selv igjen dispone-rer alle de tre delene av Steinnes.

Mange vervJohn Helge Steinnes er en ivrig ogentusiastisk sauebonde. Han inneharog har hatt mange verv innennæringa, og har også mange jern i

ilden utenom faget. For tiden sitterhan i styret i Balsfjord Sau og Geit,representerer landbruksnæringa istyringsgruppa for det fylkesbaserteprosjektet «Leve i Naturen» og sittersom folkevalgt for Senterpartiet iBalsfjord kommune.

«Rovviltguru»Steinnes var også tidligere medlemav NSGs utmarksråd, og det er ingenhemmelighet at rovviltforvaltning erdet politiske tema som ligger hanshjerte nærmest. Han er også medlem av det regionale skadefellingslaget i regi avTroms og Finnmark fylker. I tilleggtil selv å være en ivrig jeger, er handessuten instruktør under kurs i jaktpå jerv og gaupe.

Bonden på Steinnes

Og avlingene var elendige. Selv omSteinnes sådde grøntfôr, som raigras ogkorn, for å få maksimalt proteininn-hold i fôret, greide han altså ikke åoppnå mer enn vel halvparten av normal avling.

Godt sommerbeiteBeitesesongen i fjellet i Balsfjord ogomegn har imidlertid vært bedre ennvanlig, og de lamma han - i skrivendestund - har hentet hjem, har sett rundeog fine ut. - Men sånn er det ofte, sier JohnHelge Steinnes. - Når det er dårligevekstforhold på innmarka, er det gjer-ne helt motsatt i fjellet. John Helge er den eneste som drivermed sau i Laksvatn, og har flere hundre kvadratkilometer medutmarksbeite tilgjengelig fra gården ogvidere innover den sørligste delen avLyngenhalvøya. Også reinsdyr fraKautokeino blir drevet vestover og inni dette området på sommerbeite, menifølge Steinnes er det nok beite til alle.

Høy og kraftfôrI tillegg til det egenproduserte surfôret,kommer Steinnes denne sesongen til åkjøpe inn litt tørt høy og mye kraftfôrfor å holde sauene sine med mat. Haner imidlertid veldig spent på om hangreier å finne den rette balansen ifôringa nå før parring. Han er nemlig

«plaget» med litt for høyt lammetall frafør, og frykter at bruk av kraftfôr nå ihøst vil kunne føre til holdøkning hos

dyra og enda høyere lammetall tilvåren.


Future rundbuehallerDen originaleFuturehallen5X6 meter. Flyttbar og medtopp kvalitet iplater. Kan ogsåbrukes som ekstrahus i lamminga og ved utegangersau. Pris: kr 19.900.- + mva.

Permanente haller: 8, 10, 12 og 14 m bredde.Priseksempel for 12X24 m: kr 171.600 + mva.Alle priser er uten treverk og frakt.

Future rundbuehaller

www.futurehaller.no - [email protected]

Futurehall hos GunnbjørnStåland i Folldal.


Det var en «handfull» saue -bønder som nærmest hadde gittopp næringa si som møtte ordføreren i Grue kommune iHedmark og utmarksrådet i NSGpå Skaslien Gjestgiveri påKirkenær 6. september – mednoen få unntak.

Bakgrunnen for møtet var det kata-strofale tapet av beitedyr i sommer.Rovdyr hadde herjet i det 11.000 dastore skogsbeitet som er sikret med«rovdyrsikkert» gjerde. Av ca. 250slippte dyr har 2 bjørner drept så å sialle søyene, med unntak av noen få, ogen stor del av lamma.

Ordfører som bryr segOrdfører Herdis Bragelien hadde tattinitiativet til møtet med de få saue -bøndene som er igjen i kommunen forå høre hva de mente at kommunenkunne bidra med i denne tragiske situasjonen.

Bad om tilbakemelding fra beitebrukerneOrdfører Bragelien utfordret de fram-møtte sauebøndene til å komme medtilbakemeldinger på hva de mente nåmå gjøres. Leder i Grue Sau og Geit, OddHolen, som for øvrig også er varaord-fører i kommunen, gikk hardt ut motdagens rovdyrpolitikk. Han mente atsoneinndelingen for hvor det skal værerovdyr og hvor beitedyra skal ha første-prioritet er en feilslått politikk. - Det har vist seg at det er nestenlike vanskelig å felle skadedyr utenforrovdyrsonene som innenfor, og da ervel vitsen med soneinndelingen borte,sa en engasjert lokallagsleder. Holenmente at om en skal ha rovvilt så måbelastningen med disse fordeles påflere. Han oppfordret de frammøtte tilikke å gi opp, men kjempe videre. I denforbindelse viste både Holen og andre imøtet til at Stortinget nå skal se påbestandsmåla for bjørn og ulv på nytt.Alle var enige om at ulven er det rov-dyret som er mest problematisk å levemed for beitenæringa – det går simpelthen ikke an å kombinerebeitebruk og ulv. Ulven er også detrovdyret som er vanskeligst å holde«kontroll på» bestandsmessig.

Slutt på sauehold i Grue?Flere av de frammøtte sauebøndeneuttrykte at de fryktet at saueholdethadde tapt rovdyrkampen i Grue. Enfortalte at han hadde søkt om om -stillingsmidler, men hadde fått nei frasentrale myndigheter på det. Frustra -sjonen var derfor stor. Noen haddebestemt seg for å slutte, noen telte påknappene om de skulle slutte, mensandre ønsket i hvert fall å ha et hvileårfør de tok en endelig avgjørelse. Desiste hadde ikke gitt opp kampen helt,men ville bruke «hvileåret» til å jobbefor beiteinteressene. Dermed er detkanskje fortsatt et håp for sauenæringapå Finnskogen. En av de frammøtte saueholderne ikommunen, Øystein Sørby, som ogsåsitter i fylkesstyret i Hedmark Sau ogGeit, var fast bestemt på at han villefortsette som sauebonde. Han hadde

Resignerte Grue-bønder

En alvorsprega møteledelse da Grue kommune hadde invitert sauebøndene i kommunentil dialogmøte etter sauemassakren bak rovdyrgjerdet til Finnskogen beitelag. Fra venstre:ordfører Herdis Bragelien og sauebonde Ann-Merete Furuberg.

- Jeg stiller meg mange spørsmål idenne saken. Hva med framtiden fordere saueholdere som har opplevddenne dyretragedien – ja, for hele saue-næringa i kommunen vår? Det økono-miske er én ting, men det emosjonelleog dyrevelferdsmessige er kanskje detverste, sa ordføreren. Hun var også opp-tatt av de arbeidsplassene som kom -munen har mistet og de få som er igjen,på grunn av rovdyrproblema i Grue. - Om få år kan beitenæringa værehistorie på Finnskogen om dette skalfortsette, sa ordfører Herdis Bragelien.Hun viste til medias/storsamfunnetsinteresse for tap av arbeidsplasser nårindustribedrifter blir lagt ned, men atavisene er helt fraværende i debattenom at dagens rovviltpolitikk fører til en«stille» nedlegging av viktige arbeids-plasser for distriktene. - Sentrale myndigheter er opptatt avå bevare kulturlandskapet, men dagensrovdyrforvaltning gjør at dette måletblir vanskelig å nå. Uten beitedyra grorkulturlandskapet igjen, mente ordføre-ren i Grue.


løst rovdyrproblema med å sendesauene på sommerbeite i Vingelen,nord i Østerdalen. Sørby driver ogsåmed storfe og var som de andre frammøtte opptatt av å finne godeløsninger på rovdyrproblema i Grue. Leder i Finnskogen beitelag BA, LarsHolen, sa at han aldri kommer til å gi

opp kampen for å bruke utmarka påFinnskogen som beite. - Det er Finn-blod i oss, advarteHolen med et lurt smil.

Ordføreren oppsummerteOrdfører Herdis Bragelien avsluttetmøtet med å oppsummere slik:• Møtet har vist at vi bør ha et todelt

mål med arbeidet vårt: Et for åfinne løsninger på de akutte problema og et langsiktig som sikrerfortsatt beitebruk på Finnskogen.

• Det må være fylkesmannens ansvarå sikre at det inngjerda beitet er frittfor rovdyr når dyra slippes omvåren. Dette skal beitebrukerne slippe å ha ansvar for. Beitebrukernemå også sikres midler til ettersyn ogvedlikehold av strømgjerdet.

• Samarbeide med sentrale myndig-heter og andre kommuner som er isamme situasjon som Grue.Ordføreren hadde også notert seg etordføreropptog som et forslag frasalen.

• Starte underskriftskampanjer ikommunen for beite-/utmarksinte-ressene hadde ordføreren også fåttmed seg som et forslag.

• Kampen for mer riktige bestands-mål for bjørn og ulv var også notertpå ordførerens blokk.

Konklusjonen blir da: Ja, det er fortsattet håp for saueholdet på Finnskogen,men forutsetningen er at det må til enendring av rovdyrpolitikken, og ikkeminst rovdyrforvaltningen.

Tekst og foto: Arne Flatebø

De frammøtte sauebøndene var fortvila, arge og en smule resignerte etter sommerens hendelser. Fra venstre: Arve Dahl, Per-Ivar Helgeberg, Inge Sagen og leder i Finnskogenbeitelag, Lars Holen.

For første gang i nyere tid lød etklagerop til Gud under guds -tjenesten i Grue Finnskog kirkesøndag 12. september. Klageropetble fremført av sogneprest AnneSkonhoft på vegne av fortviledebønder som har mistet buskap irovdyrangrep.

- Jeg er partipolitisk nøytral, men støtter bøndenes kamp for å ta vare pålivsgrunnlaget sitt, sier Skonhoft.Tidligere stortingspolitiker og pro -fessor Berge Furre deltok også undergudstjenesten.

«Du, Herre Krist, ser de som lider,Kom nær og vis oss vei. Ta hånd om husdyr og bønder omsider,Vend død til liv, vi ber deg».

Slik avsluttet sogneprest AnneSkonhoft sitt klagerop til Gud undergudstjenesten denne september -søndagen. - Hvorfor lar du bøndenes fortvilelsebli en del av gudstjenesten? - Jeg er partipolitisk nøytral. Menjeg kan ikke sitte med hendene i fangetnår jeg ser den fortvilelsen bøndene isognet opplever når de stadig misterdyr på beite. Jeg støtter deres kamp forå bevare livsgrunnlaget sitt på Finn -skogen, sier sogneprest Skonhoft. Hun hadde også byttet ut den fastsattetekstrekken denne søndagen, og tok istedet utgangspunkt i 1. Mos 1, 26-28. - Jeg er ikke i mot dyr og mangfold inaturen. Men vi mennesker er satt til åråde over naturen. Vi kan ikke la rovdyrene overta der mennesker skalbo og virke, sier Skonhoft.

Sauebonde og dr.scient MereteFuruberg fra Grue Finnskog mistet isommer alle avlsdyrene sine da bjørnog gaupe angrep innenfor såkalt rov-dyrsikkert gjerde. - Vi er mange som føler utrygghetnår vi må leve med store rovdyr i hver-dagen. I dagens rovdyrsituasjon eravmaktsfølelse et beskrivende ord. Vihar forståelse for at det kan være vanskelig for utenforstående å sette seginn i hva det betyr stadig å miste dyr irovdyrangrep. Men i et demokrati somvårt bør det være et prinsipp at de somberøres må tillegges reell innflytelseover egne levebetingelser, sierFuruberg. - Vi skal stå på de svakes side. Detvar det Jesus gjorde. Da får vi prøve ågjøre det samme, sier sogneprest AnneSkonhoft.

Klagerop til Gud fra fortvilede bønder på Grue Finnskog


Utmarksrådet hadde lagt septembermøtet til GrueFinnskog. Bakgrunnen var atrådet ønsket samtaler med beitebrukerne i Finnskogenbeitelag BA og befaring i forbindelse med de store tapenebeitelaget har hatt i sommerinnenfor det «rovdyrsikre» gjerdet.

Finnskogen beitelag BA fikk i 2007, vedhjelp av midler fra Fylkesmannen iHedmark, satt opp et 13 km langtstrømgjerde for å gjerde inne ca.11.000 da skogsbeite. I sommer gikknoe fryktelig galt. To bjørner på inn siden av gjerdet drepte så å si alle søyene, to overlevde, og en stor del avlamma.

Tar et «hvileår»Det var et bra år for sauene iFinnskogen Beitelag i fjor; små tap og fine lam. - Vi fikk lam i U-klassen. Det varnytt for oss i Grue som har slitt medrovdyrproblem, mer og mindre, desiste 30 åra, sa Ann-Merete Furubergsom er en av de som har hatt sau påbeite innenfor strømgjerdet tilFinnskogen beitelag. I år fikk hun hjem1 søye av 30, som var sluppet i dettebeitet. - Katastrofe, og nå er jeg i tenke -boksen og lurer på om jeg orker å fort-sette med dette lenger. Jeg har gitt megsjøl et hvileår til å vurdere situasjonen.Om jeg skal fortsette eller ikke etter deter avhengig av om Stortinget gjørendringer i bestandsmåla for bjørn ogulv og om vi får en mer effektiv rov-dyrforvaltning. Det må for eksempelbli lettere å få fellingstillatelse på skadevoldere, sa Ann-Merete Furuberg.Hun hadde tenkt å bruke mye av «friåret» sitt på å overbevise politikerneom hva dagens rovviltpolitikk og -for-valtning fører til i praksis.

Ønsker hjelp til skadeoppgjøretBåde formann i Finnskogen beitelagBA, Lars Holen, og Ann-Merete

Furuberg ønsket hjelp i forbindelsemed skadeerstatningskravet som vil blisendt fylkesmannen. Utmarksrådetsmedlemmer mente at her måtte det tilen individuell behandling. Når alle livdyra er borte er det viktig at allekostnader og utgifter med tapet blirtatt med. Holen og Furuberg ble opp-fordret til å søke ekspertråd der detteer å finne. - NSG er til for medlemmene og vibistår der vi kan og så får vi henvise tilandre der det er nødvendig, sa med-lemmene i utmarksrådet.

Må ikke gi oppÅrsaken til det katastrofale utfallet forbeitedyra i år skyldes at de to bjørnenesom har forårsaket tapet sannsynligvisvar på innsiden av gjerdet da dyra blesluppet i vår. Lars Holen kunne fortelle at dehadde gjennomsøkt beitet nøye førdyra ble sluppet, men på tross av dettehadde de to bjørnene ikke blitt opp -daget. Han poengterte at 11.000 da,

med til dels kupert skogsmark, ikke erså lett å gjennomsøke grundig nok. Beitelaget har hatt møte medFylkesmannen i Hedmark, som eransvarlig for gjerdet, og det vil bli lagtopp til en annen prosedyre forgjennomsøking av beitet til neste vår. - Det skal være flere møter med fylkesmannen om dette og målet er å fåtil en skriftlig avtale som klargjør atfylkesmannen både har ansvar forkostnadene med vedlikeholdet og tilsynet med gjerdet og utdriving aveventuelle rovdyr før sauene slippesom våren, fortalte Holen. Skal de fort-satt kunne bruke beitet mente bådehan og utmarksrådet at dette er avgjørende. Lars Holen sa, med litt galgen -humor, at de hadde jo fått bevis for atgjerdet er rovdyrsikkert. - Vi må bare sikre oss at bjørnene erpå utsiden og ikke på innsiden, under-streket lederen i Finnskogen beitelag oghåpet at rovdyrgjerdet skulle få enmulighet til.

Utmarksrådet på befaring hosFinnskogen beitelag

Leder i utmarksrådet i NSG, Ove Holmås (i midten) og leder i Finnskogen Beitelag BA,Lars Holen (t.h.) lytter til hva sauebonde og «rovdyrpolitiker» Ann-Merete Furuberg har åsi til utmarksrådet.


Strømgjerdet som Finnskogen beitelag har satt opp er 13 km langt, 1,20 m høgt og har 6strømførende tråder i tillegg til en jordingstråd. Det er opparbeidet en gjerdetrasé på ca. 4-5 m rundt hele beitet, som letter framkommeligheten og tilsynet med gjerdet.

Etter at Sau og Geit var i Grue ogsnakket med medlemmene iFinnskogen beitelag og Gruekommune har også ulv kommetseg på innsiden av gjerdet. Dette kan bety slutten forrovvilt gjerdet på Finnskogen,antyder Fylkesmannen iHedmark til avisa Nationen.

- Av de fire store rovdyra er ulv denletteste å holde ute med gjerde, sa prosjektlederen bak rovviltgjerdet påFinnskogen, Erik Ola Helsted, til avisa Glåmdalen 2. september. Ni dager senere påviser Statens naturoppsyn (SNO) at et maltraktert

lam innenfor gjerdet var drept – av ulv. - Det er nå en reell mulighet for atårets beitesesong innenfor rovvilt -gjerdet blir den siste. Det er så storedyrelidelser og så store belastninger påoss som driver at det ikke er sikkert deter verdt forsøket å fortsette innenforgjerdet neste år, sier Merete Furuberg iFinnskogen beitelag. Også Fylkesmannen i Hedmarkåpner for at det kan bli kroken på dørafor rovviltgjerdet. - Vi må diskutere neste beitesesongmed beitelaget, også om det finnesalternative løsninger, sier fungerendemiljøverndirektør Kristin Schneede.Hun har tidligere åpnet for en nysesong for Finnskogen Beitelag BA –dersom bøndene ønsker det.

Ulveangrep kan knekke rovviltgjerdet

Innredningfor sau, geit og storfe

Strekkmetall

Tlf...........75 19 11 90Mob. ......481 56 374Fax ........75 19 11 90

HolmsletMek. verksted AS

8646 Korgen


Bioforsk Svanhovd i Pasvikdaleni Finmark har arbeidet medbrunbjørn siden 1993, og har fra2005 hatt ansvaret for DNA- analysene i den nasjonalebestandsovervåkingen. Nå arbeider fagmiljøet vedSvanhovd for å bli et autoriserttemasenter, eller på folkemunne«Nasjonalt brunbjørnsenter».

- Ved et slikt senter vil vi drive egenforskning og samle kunnskap om denforskningen som er gjort på brunbjørni ulike miljøer, når det gjelder dyretsbiologi, bestandsøkologi og adferd. Ogvi vil også gjerne være et kompetanse-senter i forhold til det å leve med bjørni nærmiljøet, sier daglig leder IngvildWartiainen.

Samlet kompetanse- Ambisjonen er at vi stadig utvikler ogforbedrer metodene for å kunne gi sikker og god informasjon om brun -bjørnen. Dette blant annet for at miljø-myndighetene skal kunne legge opp sin

rovviltforvaltning på best mulig måte.Bedre kunnskap om dyras adferd oghvor de oppholder seg til ulike tider pååret vil også være nyttig informasjonrettet direkte mot husdyrholdere ogandre med ønske om å unngå konflikt-situasjoner. Landbruks- og matdepartementethar for 2010 satt av 7 mill. kroner tilutvidelse av Svanhovd. Byggingen blepåbegynt i sommer og omfatter ny spisesal, nytt utstillingsareale ogtakterrasse med mer.

InformasjonsansvarBioforsk Svanhovd er i dag et av 15autoriserte nasjonalparksentre som harinformasjonsansvar for en eller flereparker. For Svanhovds del gjelder detØvre Pasvik nasjonalpark, der brun-bjørnen allerede står sentralt.

Informasjonssenteret har i dag tre vik-tige elementer:• Besøkssenteret, som er beregnet for

allmennheten, studenter, skole -klasser, turister og konferansegjester,har utstilling og informasjon om altsom omfattes av topografi, geologi,

ANALYSER: Bioforsk Svanhovd har, fra 2005, hatt ansvaret for DNA-analysene i dennasjonale bestandsovervåkingen av bjørn. Her ser vi laboratorietekniker Mari Bergsvåg iarbeid i laboratoriet.

Spesialister på bjørn

ENDA BEDRE: - Framtidshåpet er at vistadig utvikler og forbedrer metodene for åkunne gi sikker og god informasjon ombrunbjørn, sier daglig leder IngvildWartiainen ved Bioforsk Svanhovd.

flora og fauna i nasjonalparken.• Forskning og utvikling på bjørn ved

såkalte ikke-forstyrrende metoder.Det vil si at man på basis av inn-samlet materiale kartlegger popu -lasjonsstrukturer, vandremønster ogannet til bruk i vurderingen avhvordan ulike forvaltningsmodulervil påvirke bestanden. Svanhovd harutstrakt samarbeid med alle våre trenaboland i nord når det gjelderdenne forskningen, og har selv 4laboratorieteknikere som blantannet jobber med DNA-analyser utfra hår og ekskrementer.

• Utdanning og undervisning.Svanhovd har en egen doktorgrads-stipendiat på brunbjørn, og harellers ansvaret for generell for -midling om Øvre Pasvik nasjonal-park, inkludert undervisning avskoleklasser både utendørs og inne isenterets lokaler. I nærområdetrundt er det laget en egen bjørne -natursti for barn og unge, og ca.fem kilometer unna er det bygget etfugletittetårn. Svanhovd vil imidlertid ikke holde ville dyr ifangenskap på gården.

Anne-Cath. Grimstad


Svanhovd gård i Svanvik ble i 1932-34 etablert som en forsøks- ogdemonstrasjonsgård i forbindelsemed bureisingsperioden iPasvikdalen i Finnmark. Av politis-ke årsaker la myndighetene opp tilen bevisst kolonisering av dalen, ogSvanhovd ble etablert for å tilbybureiserne opplæring i jordbruk ogplantebruk, samt lån av utstyr.

Samarbeid med RusslandI 1993 ble Svanhovd gård en del avPlanteforsk og et kompetansesenter,som i samarbeid med Russland påden andre siden av elva, skulle hafokus på natur- og miljøvernsidenved utnytting av utmarka. Samtidigstartet et arbeid med å kartleggespesielle grenseoverskridende dyr-og plantearter, samt etablering av enbotanisk hage. Det ble blant annetforsket på helsefremmende stoffer iplanter, med vekstforsøk og analyserav ulike virkestoffer. Samarbeidet

med naboen i øst var utstrakt. Blantannet ble de kjemiske analysene avplantematerialet utført i Russland.

Nasjonalparksenter I dag er Bioforsk Svanhovd også etautorisert nasjonalparksenter med

PRAKTGÅRD: Svanhovd gård i Svanvik i Pasvikdalen ble i 1932-34 etablert som en forsøks- og demonstrasjonsgård i forbindelse medbureisingsperioden i Pasvikdalen.

Svanhovd gård informasjonsansvaret for ØvrePasvik nasjonalpark. Daglig leder erIngvild Wartiainen, som har vært istillingen siden 2007. Hun er Dr. scient med spesialkompetanse innenmikrobiologi og genetikk, og erutdannet ved Universitetet i Tromsø.

INFO-SENTER: Bioforsk Svanhovd er i dag et autorisert nasjonalparksenter, sier dagligleder Ingvild Wartiainen, med den nyeste delen av anlegget i bakgrunnen.


I Neiden i Finnmark møtes de 25medlemmene i skadefellingslageti Sør-Varanger til ukentlig skyte-trening gjennom hele sommeren.Sau og Geit fikk være med påskytebanen.

Én etter én kommer bilene kjørendeopp grusveien mot skytebanen iNeiden i Finnmark. Jaktkledte menn -og én kvinne - henter geværfutteralerog ammunisjon ut av bagasjerommeneog bærer det med seg inn i skytter -huset. Skadefellingslaget i Sør-Varangerhar obligatorisk treningskveld og skaltreffe bevegelige bjørnefigurer i storfart, men først venter kaffe og kake.

Kaffe og kake- Vi starter gjerne med litt sosialt sam-vær først, sier leder og nestleder i laget,Bjørnar Benum og Linda Hølvold, mensde finner fram kopper og kaffekanner.Kaka er det en av de andre karene somhar kommet med. Denne kvelden vet deat de har journalist på besøk, og noetyder på at kakestan darden også muligens bærer litt preg av det.

Etter 20-30 minutter rundt salong-bordet i skytterhuset bryter gruppaopp og går ut. På linje etter hverandrebeveger forsamlingen seg forbi denordinære standplassen og videre utover banen til anlegget med bevegeligeviltfigurer.

Tre kommunerSkadefellingslaget i Sør-Varangerstartet som et samarbeid mellomFylkesmannen i Finnmark og Sør-Varanger kommune i 2004, den gangbestående av 7 skyttere under navnet«beredskapsgruppa for nærgåendebjørn». I dag er laget et selvstendig skade -fellingslag med 25 medlemmer, derav tokvinner. Antallet inkluderer også skyttere fra de to samarbeidende kom -munene Tana og Nesseby, og laget haralle de tre kommunene som arbeidsom-råde. Totalt er det snakk om nærmere10.000 kvadratkilometer. På grunn avarealets størrelse har de også satt gren-sen for kommunesamarbeid her.

Flere oppgaverDe enkelte kommunene er arbeids -

givere når skadefellingslaget er ute påfellingsoppdrag, men utgiftene dekkesav FKT-midler via fylkesmannen. I til-legg tar laget også på seg ettersøk ogavliving ved viltpåkjørsler, bistand vedoppsetting av og vakthold ved bered-skapsgjerder, samt enkelte fellings -oppdrag utenfor eget område, forStatens Naturoppsyn. I Porsanger er det etablert et egetkommunalt skadefellingslag, oppbygdpå omtrent samme måte som i Sør-Varanger.

Forutsetter lokalkunnskap- Når det gjelder skadefelling av bjørner det helt avgjørende at medlemmenei fellingslaget er lokalkjente, sierBjørnar Benum. - Det er det som erden store forskjellen på de kom -munale lagene og det nye skade -fellingskorpset på 23 personer i regi avprosjekt «Leve i naturen», som i prinsippet skal dekke både Troms ogFinnmark. Skytterne i Sør-Varanger har litentro på at et slikt korps greier å arbeidesærlig effektivt, og frykter også at utgiftene til å drive det vil gå ut over

Skadefellere i hardtrening

ERFARNE FOLK: Det er skyttere av begge kjønn på skadefellingslaget i Sør-Varanger. Felles for dem er imidlertid solid skolering, langerfaring som storviltjegere og obligatorisk, ukentlig skytetrening.


det øvrige skadeforebyggende arbeidetrettet mot rovvilt i de to fylkene.

Faste vakterRent praktisk har man delt skade -fellingslaget i Sør-Varanger opp i tregrupper, som hver har beredskapsvakthver tredje uke gjennom hele beite -sesongen. Om et medlem ikke kandelta den uka han eller hun er satt opppå vakt, er det vedkommende selv sommå skaffe erstatter blant de andre lagsmedlemmene. På denne måten er et komplett fellingslag operativt i løpet av kort tid.Jo raskere de får startet søket etter rovviltet, jo større er sjansen for athundene greier å følge sporet. - Derfor er det egentlig best ombønder eller andre som finner en rovviltdrept sau, ikke går ut i marka ogleter etter dyra sine eller eventuelt flerekadaver, men overlater den biten tilskadefellingslaget, sier Benum.

Treningsområde for hundHundene er alfa og omega for å lykkes isøket etter rovviltet når fellings tillatelsener gitt, og flere av medlemmene i skade-

fellingslaget har selv skaffet seg bjørne -hunder av typene Laika (russisk bjørne-hund), Karelsk bjørnehund eller Jämt-hund. De må riktignok til Sverige for å gåpå kurs med hundene, men laget dispo-nerer selv et eget treningsområde i ØvrePasvik, hvor de har tillatelse til å drivesporing med line i tidsrommet 15. juni til1. august. Ellers leter de hele tiden etterferske bjørnespor i nærområdet sitt, for åla hundene trene seg på lukta.

Høy terskelMedlemmene i skadefellingslaget i Sør-Varanger har ulik alder og bakgrunn,men alle er lokalkjente storviltjegeresom er vante til å ferdes over langestrekninger i ulendt terreng. For øvrigstilles det høye krav til den som skalvære medlem av laget. Grunnskoleringen er Finnmark Jeger-og Fiskeforenings bjørnekurs. I tilleggmå de gå ettersøkskurs, ta årlig storvilt-prøve og delta på minst halvparten av deukentlige skytetreningene ved skyte -banen i Neiden, fra mai og ut august.

Bevegelige målHer trener de på bevegelige mål, både

sidelengs og forfra. Pappfigurer avbjørn i naturlig størrelse går på skinneri realistisk fart. Og når man vet at enløpende bjørn kan komme opp i enhastighet på 50-55 kilometer i timen,skjønner man at skytterne ikke harlange stunda å tenke på før skuddet måvære avfyrt. - Av sikkerhetsmessige årsaker går vi også alltid flere sammen når vi erute på oppdrag. Skulle en skytter få bjørnen på skuddhold, men bommeeller skadeskyte den, vil han ikke rekkeå lade om før bjørnen er der. Og enskadeskutt bjørn er livsfarlig, sierBjørnar Benum.

Og treningen gir dokumentérbareresultater. Blant annet bestod samtlige25 storviltprøven ved første gangs forsøk i 2009. Laget felte bjørn ved 2 av3 fellingstillatelser i fjor. Med andre ordvar medlemmer fra skadefellingslaget iSør-Varanger med ved ni bjørne -fellinger i løpet av året. I 2010 har bjørneplagen vært mindre, og laget harkun felt én bjørn.

Anne-Cath. Grimstad

SIDELENGS: Medlemmene av skadefellingslaget skyter på bevegelige mål, både sidelengsog forfra. Her trener de etter tur på sidelengs løpende bjørn.

SKADESKUTT: Bjørnefiguren på skyte -banen i Neiden har utallige skuddsår.Noen ville ha skadeskutt en virkelig bjørn iterrenget, mens den største treffkonsentra-sjonen ligger innenfor det området somville ha drept rovdyret momentant.


Forpakting kan være en måte åstarte et generasjonsskifte i land-bruket på. Forpakting innebærerat den nåværende eier forpakterbort eller leier bort grunn ogbygninger til neste generasjon.

En slik trinnvis overgang, som for -paktingsforholdet kan sees på, mot etendelig eierskifte, kan fremstå som etøkonomisk aktuelt alternativ fordikostnadene vil være mindre enn ved etdirekte eierskifte. En forpaktings -kontrakt gir forpakteren blant annetkrav på ulike produksjonstilskudd. På den annen side kan et langsiktigforpaktingsforhold kanskje innebære atet eierskifte ikke blir gjennomført på etgunstig tidspunkt. Forpaktings -forholdet kan bli en «sovepute».

Hva er forpakting?Forpakting kan juridisk defineres somen total bruksrett; dvs. rettighets -haverens besittelse av gjenstanden eromfattende og eksklusiv. En forpaktingsavtale omfatter,

foruten jord- eller skogbruksarealer,også ett eller flere hus på eiendommen;t.d. bolig og driftsbygning. Denne typeavtaler reguleres, med noen unntak, avforpaktingsloven. Forpaktingsforholdetkan ha ulikt innhold, alt fra tilfellerhvor forpakteren leier hus, melkekvoteog produksjonsarealer, til de tilfellerhvor naboen bare leier deler av jord-bruksarealene eller for eksempel endriftsbygning der han holder ungdyr. Forpakteren må følge det sammeregelverket for regnskaps- og avgifts -føring som næringsdrivende i land -bruket som eier sin egen eiendom.Utenfor forpaktingsloven faller denrene jordleien, for eksempel når jordbruksarealet drives av naboen somsupplement til produksjonen på egnearealer. I slike tilfeller holdes huseneutenfor avtalen.

ForpaktingslovenBestemmelsene om forpakting fremgårav lov om forpakting av 25. juni 1965,nr. 1. Forpaktingsloven er i utgangs -punktet bindende for avtalepartene.

I §2 er det fastsatt at reglene i for -paktingsloven ikke kan endres vedavtale, med mindre det fremgår positivt at endring kan foretas.

Ufravikelige bestemmelser Av lovens §3 fremgår det at en forpak-tingsavtale må være utformet skriftlig.Kravet til skriftlighet anses også ivare-tatt når partene er enige om at et elektronisk medium, for eksempel e-post, kan benyttes. Selv om det ikke skulle være inngåttskriftlig avtale, vil en muntlig avtaleallikevel være bindende mellom partene så fremt forpaktingsforholdeter påbegynt. Det er et krav at avtalen skal inne-holde en spesifisert arealoppgave overdet som forpaktes, samt utførlige opp-lysninger om hvilke rettigheter og plikter som avtalen omfatter.Videre kreves det at forpaktings -avgiften skal være fastsatt i penger.Betaling i naturalia godtas således ikke. Ytterligere er det et vilkår knyttet tilbehandlingsmåten, idet avtalen skalforelegges kommunen, jfr. §4. For -

Kan forpaktinglette eierskiftet?

Illustrasjonsbilde. (Foto: Arne Flatebø)


pakteren skal forelegge kommunenavtalen i original versjon, eller vedbekreftet kopi, innen en måned etter atforpaktinga er tiltrådt. Unnlatelse av ålegge fram slik avtale er forbundet medstraffansvar. Den aktuelle sanksjonener i så fall bøter. Dersom kommunen ved singjennomgang av avtalen finner at denstrider mot ufravikelige lovbestem-melser, skal den gå i dialog med partene med sikte på å bringe den isamsvar med loven. Kommunen skalogså påse at forpaktingsavtale blir opp-rettet når den for eksempel blir kjentmed at et jordleieforhold er etablertmellom to gårder eller dersom en gård-bruker leier driftsbygning på en nabo-eiendom.

Bestemmelser som kan fravikesAv lovbestemmelser som kan fravikesved avtale, nevnes avtalelengden. En forpaktingsavtale skal normaltikke være kortere enn 5 år. Dersom dener under 5 år kan kommunen, når spe-sielle grunner foreligger, akseptere enavtale med kortere varighet. Hvis dener mer enn 10 år kreves det konse-sjonsbehandling.

SkjønnI forbindelse med tiltredelse og fra -tredelse skal det avholdes skjønn tilbedømmelse av den aktuelle eiendom-mens tilstand, med mindre det alleredeforeligger tilfredsstillende opplysningerom dette.

OppsigelseDersom partene ikke avtaler annenordning, må forpaktere som vil avslutteforpaktingsforholdet ved avtalens utløpvarsle dette skriftlig til bortforpakteren,senest ett år før avtaleperioden er ute,jfr. §8.

Overtakelse av gårdenDersom partene har inngått avtale omforpakting som en «mellomstasjon»eller som en trinnvis overgang til etpåfølgende eierskifte, skjer eierskiftetved forpaktingsavtalens opphør. Hardet funnet sted et skjønn ved avtalensavslutning, vil det danne et godtgrunnlag ved gjennomføringen av eier-skiftet.

Vilkår for tidligpensjonFor å oppnå eller lette eierskifte i jord-bruket for de som har hatt hoveddelen

av sine inntekter fra jordbruk og/ellerskogbruk, er det fra myndighetenesside gitt åpning for at eieren eller forpakteren (kalt bruker) avlandbrukseiendom, dennes ektefelleeller samboer kan utløse tidligpensjon. Dersom bruker og ektefelle/sam -boer har tatt aktivt del i driften, kanpensjon til begge (tobrukerpensjon)utbetales på bestemte vilkår.For å oppnå eller utløse tidligpensjonmå blant annet følgende betingelservære oppfylt:• bruker må ha fylt 62 år,• landbrukseiendommen må være

overdratt til ny eier eller forpaktingsavtale være oppsagt,

• bruker må ha vært jordbruker iminst 15 år.

• I tillegg gjelder spesifikke bestemmelser med hensyn tilinntekt fra næringsvirksomheten.

Ved pensjon til begge/tobrukerpensjonmå:

• ektefellen/samboeren ha fylt 57 år,samt

• ha bodd og virket på landbruks -eiendommen de siste 5 åra.

• Med hensyn til inntekt fra nærings-virksomheten gjelder i tillegg spesifikke bestemmelser.

OppsummeringInngåelse av forpaktingsavtale kanfremstå som et aktuelt alternativ idetdet ikke innebærer det samme øko -nomiske løftet som et direkte eierskifterepresenterer. Selv om forpaktingsloven i utgangs-punktet har tvingende regler for hva etavtaleforhold skal inneholde, gir denallikevel gjennom sine fravikeligebestemmelser åpning for at partenekan finne tjenlige løsninger tilpassetsitt behov.

Ola Kvernes [email protected]

STREKKMETALL TIL SAUNorsk kvalitet, galvanisert

Beste kvalitet, til beste priser!

Platetykkelse: 3,0 + 3,5 eller 4,5 mmHullåpning: 15 x 38, 17 x 38 eller 19 x 40 mmPlatelengder på lager: 160 – 300 cm

Vi leverer:Løse plater, (til deg som har trevirke selv)Som byggesett, (vi lev. imp. plank, m/festemidler)

Sveiset på stålrammer, (med 3,5 mm plater)

Vi sender over hele landet, på billigste måte.(leverer selv i Sør-/Vest-Norge, med egen bil)

4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 - Fax. 51 48 77 94


Mohairgeita er et «columbi-egg»,som kan skape verdier på mangeområder. Lønnsomheten kan bligod, sjøl med et relativt lite dyretall, men er avhengig av enbetydelig egeninnsats på foredlingssiden.

Dyrehold i Norge er krevende, entenman produserer mat eller andre produkter. Mohairgeiter holdesprimært for produksjon av fiber (ull)av høy kvalitet. Imidlertid er det ogsåflere kilder til inntjening ved hold avmohairgeiter, noe som gjør mulig -hetene for verdiskaping større dersomde aktivt utnyttes. Generelt for all produksjon er; - jo høyere bearbeid -

ingsgraden er - dess bedre blir inntjeningen.

Fem områder for verdiskapingav mohairgeiter:• Fiber (ull) og ullprodukter• Fellen, skinnet og horna• Kjøtt og -produkter• Kulturlandskapet• Livdyrsalg og opplevelsesverdi

Fiber og ullprodukter Mohairfiberen har glatt overflate, ertynne, krymper ikke og er svært glans-full. Plagg laget av mohairfiber er der-for 30% varmere enn vanlig ull, letteog behagelige å ha på og klør ikke. Ulike kvaliteter av garn lages medulik innblanding av annen ull, ofte

inntil 20% fra merino- eller dalasau.De yngste dyrene har den fineste fiberen og denne prises også best - opptil kr 230,- pr. kilo. Mohair egner seg,foruten til klær, også svært godt tilulike interiørtekstiler, siden det ersvært slitesterkt og flammehemmende. Et voksent dyr klippes to ganger pr.år og produserer normalt 4-6 kilomohairfiber. Telespinn AS i Svartdal iTelemark tar imot fiber fra hele Norge- faktisk er det større etterspørsel ettergarn fra Telespinn enn det man klarerå produsere (se www.telespinn.no).Foruten lokale gründere er NorskMohairlag og mange av lagets medlem-mer aksjonærer i Telespinn. Videreforedling av garn til ferdigeprodukter kan enten gjøres som hånd-

Mohairgeita:

- Verdiskaping i mange ledd


verk eller industrielt. Mange som harmohairgeiter tar tilbake sitt eget garnog produserer egne strikkevarer forsalg; enten i butikker, på nettet, messereller i egne gårdsutsalg. Dette gjør atmohairprodusentene kan tilføre produktene «opplevelsesverdi» ved atde kan selge garn og produkter medkobling til egen gård i en ubrutt verdikjede. Se www.ullrommet.no ogwww.nervemohair.no. Industriell bearbeiding gjøres også. For eksempel lager JorineMohair, sammen med Safa, norske kvalitets sokker av mohair. Se www.jorinemohair.no. Telespinnutfører også leiespinning med annenull enn mohair.

Fellen og skinnetGeiteskinn har alltid vært råvare forhansker og votter. Dette fordi skinneter veldig mykt og med ulla på – og blirderfor svært varmt. Selve skinnfellenfra ei mohairgeit blir lett, myk, krøllete,glansfull og varm. En slik fell, av godkvalitet, selges etter garving for kr1.750-2.000. Horna kan brukes tilknapper, knivskaft og annet. Bukkenehar spesielt tykke horn.

Kjøtt og -produkterMohairgeita har mildt, smaksrikt,magert og godt kjøtt. Dette kan brukessom spekelår, pinnekjøtt eller «geit-i-kål». Slaktevekta for voksent dyr er 18-25 kg. En del av bukkekjeene blir kastrert

for å beholde god fiberkvalitet lenger.Disse slaktes ofte etter 2,5 år og girsvært fine slakt mellom 15 og 22 kg.Levert via slakteri er prisene for kjøttetskamfullt dårlige, men etterspørselenved privat salg er økende. Slakting påslakteri og retur av kjøttet/styknings -delene for salg fra gården er derfor engod mulighet for å øke lønnsomheten. Kjøtt av ungdyr omsettes for 70-100kroner pr. kg. Omsatt som pinnekjøtteller spekelår er prisen langt høyere.

KulturlandskapetNorge gror igjen, og behovet for beite-dyr øker i hele landet. Mohairgeita ersvært nøysom i kosten og gjør en megetgod jobb som beiterydder. Geita er en«toppgresser» og mer enn halvparten avmaten er blad og bark fra småskog ogkratt. Det er gjerne igjen om lag 10 cmhøyt gress etter beiting. Mohair geiteneer lette på foten og ødelegger derfor ikketorva. Det blir et flott mykt landskapnår beitejobben er gjort. For de som ønsker å tilretteleggebeitearealer også for allmenn bruk, vildet være muligheter for å søke omSMIL-midler til gjerder og andre land-skapstiltak. Enkelte dyreeiere har de siste år hattgeiter utleid for å gjøre en ryddejobb,selv om dette ennå ikke er et myeutbredt inntektsgrunnlag.

Livdyrsalg, opplevelsesverdi og dyreholdDet har de siste åra vært stor interessefor kjøp av livdyr. Normal pris for avls-

dyr er 4.000 - 5.000 kroner + mva. pr.dyr. For unge bukker og bukkekje;2.500 kroner + mva. Som opplevelse og trivselsdyr ermohairgeita svært velegnet. Den har etsvært rolig lynne uten aggresjon, ogden er enkel å gjerde for. Normaltbenyttes vanlig 90 cm sauenetting, 4tråders strømgjerde eller elektriskplastnettinggjerde. Flokken vil normaltalltid holde seg samlet og dyrene erlette å holde innenfor gjerdene. Med sitt sjarmerende utseende ermohairgeita velegnet i forbindelse medturisme, «Inn på tunet-aktiviteter» eller annen form for aktiviteter dermøte mellom mennesker og dyr er sentralt. Om vinteren oppstalles mohair -geiter normalt i kaldfjøs med talle.Dette innebærer små krav til investe-ring i driftsbygninger og utstyr.Tilskuddssatser er som for annet småfehold i Norge. Mange besetningerer med i prosjektet Friskere geiter.Norsk Mohairlag driver et aktivt avls-arbeid, blant annet med registrering avdyrene i egen stambok for å sikre riktig utvalg av avlsdyr og god raseut-vikling.

Mer informasjon om mohairgeitafinner du på www.mohairgeit.com og ta gjerne kontakt med noen av oss i Norsk Mohairlag for mer infor-masjon.

Frank Olav Hvaal, leder i Norsk Mohairlag


Organisasjonsnytt

På landsmøtet i Hordaland 16.-17. mars2011 skal utmerkelsene Lykleprisen ogGromsauen deles ut for tredje gang.

Lykleprisen og Gromsauen er opp -rettet av Norsk Sau og Geit og skal væreen utmerkelse til en person/personerinnenfor geite-/saueholdet som har gjorten ekstra innsats for næringen og som påen positiv måte har bidratt til å fremme geitas/sauens sak.

Ola Søgnesand (2009) og SigmundIndrevoll (2007) har tidligere fåttLykleprisen og Bjørn Høyland (2009) ogHåkon Sigstad (2007) har fåttGromsauen.

Forslag til kandidater for de to prisenekan fremmes av enkeltmedlemmer, menNSG ønsker at dette skal gjøres gjennomlokallag/fylkeslag (som også har fullstendigestatutter for prisene). Begrunnede forslagpå kandidater til disse prisene må væreNSG i hende innen 31.12.2010.

Møtekalender2010:

19. oktober: Styremøte i NSG, Gardermoen

20.-21. oktober: Representantskapsmøte i NSG, Gardermoen

9.-10. desember: Styremøte i NSG, Ås. Samrådingsmøte med avlsrådet for sau

2011:

Styremøter:

11. februar : Styremøte i Stjørdal

14. mars: Styremøte i Bergen (Flesland)

7. juni: Styremøte på Ås eller Gardermoen

6. september: Styremøte på Ås eller Gardermoen

18. oktober: Styremøte på Gardermoen

9. desember: Styremøte på Ås

Representantskapsmøter:

15. mars: Representantskapsmøte i Bergen (Flesland)

19.-20. okt.: Representantskapsmøte på Gardermoen

Landsmøte:

16.-17. mars: Landsmøte i Bergen (Flesland)

Andre viktige datoer

12.-13. februar : Lam 2011, Stjørdal

Lykleprisen og Gromsauen2011

Morsomme sommerminner

Her er to lam inne i hytta mi. Dette var enav tre ganger de måtte «kastes» ut! Erdet dette som menes med «husdyr»?

Denne frosken hoppet fra sau til sau utenat dyra foretrakk en mine, der de sover«ettermiddagssøvnen» sin!

Men du verden så avslappende deter å omgås sauer i en stressende hverdag. Og vi bidrar da tross alt til littproduksjon av kjøtt og ull!

Dyra på bildet er av typen fargetspæl og lever i Finnemarka i Lier. Selver jeg medlem i Lier Sau og Geit.

MVHBirgit Olsen

Fra ei dame i Drammen har vi fått disse bildene som en mor-som sommerhilsen.

Sender litt stoff som jeg håper faller ismak til ett av høstens nummer av medlemsbladet.

Sauene på bildene går integrert i enstørre besetning, siden undertegnedeer hobbysaueeier. Med andre ord ingenstor sauebonde.

Sau og Geit byr på interessant stoff foralle! Enten det er på to eller fire bein.Værlam nr. 0003 er særs interessert. Leggmerke til de fine horna!


NSG har lenge sett et klart behovfor å ha en nær dialog med deandre faglagene på viktige saker irovvilt -arbeidet. Torsdag 9. sep-tember hadde NSG derfor inviterttillitsvalgt og administrativ ledelsei Norges Bondelag (NB) og NorskBonde- og Småbrukarlag (NBS) tilet drøftingsmøte om samarbeidframover i arbeidet medrovviltspørsmål.

På møtet ble det vedtatt å etablere etkontaktforum som kan drøfte de storeutfordringene beitenæringen står overforog samordne uttalelser og innspill i sakerder det er behov for at næringen stårsamlet. De tre organisasjonene skal sammen arbeide for å utvikle kontakt -forumet og invitere inn andre interesse -organisasjoner til å delta i forumet utoverhøsten.

Møte med statssekretærenDet første de tre organisasjonene stodsamlet om var utarbeidelsen av innspillettil nye bestandsmål for bjørn og ulv, somble overlevert statssekretær HeidiSørensen i Miljøverndepartementet fredag 17. september. NSG hadde avtaltmøte med Heidi Sørensen for lang tid tilbake, men da statssekretæren meldteforfall til det opprinnelige møtet 17.august brukte NSG tiden godt for å fåsamlet de tre landbruksorganisasjonene tilden nye møtedatoen.

Rovdyrbestanden må reduseresNSG, NB og NBS vektlegger forholdenefor beitenæringen høyt i sin uttalelse, ogmener antall rovdyr må reduseres for ådempe konfliktnivået i de rovdyrutsatteområdene. De tre organisasjonene menerogså at nødvergeretten for hund skal presiseres i den nye meldinga. Fellesbrevetsom ble overlevert Heidi Sørensen liggertilgjengelig på våre nettsider.

Rimelig godt fornøydStyreleder Ove Ommundsen var rimeliggodt fornøyd etter møtet med stats -sekretæren, selv om det ikke ble gitt løfterom noe som helst. Han tror det var braat NSG, NB og NBS la frem et samletinnspill fra landbrukets side og fikk inn-trykk av at MD satte pris på å få et

samlet innspill fra de tre organisasjonene.Ommundsen fikk forståelse av at innspilletble tatt på alvor, men tiden vil vise i hvorstor grad vårt syn blir vektlagt i det viderearbeidet med den nye rovviltmeldingen.

- Nå må vi arbeide hardt videre påsentralt-, fylkes- og lokalplan for å nåigjennom hos politikerne, menerOmmundsen og oppfordrer enhver somtreffer på en stortingspolitiker om å taopp rovviltproblematikken.

Neste oppgave i samarbeidet organisasjo-nene imellom blir nå å invitere flere aktører med på laget for et enda brederealliansegrunnlag i de store utfordringenenæringa står overfor i rovviltproblematik-

Torbjørn Jaran Knive ble nordiskmester med hunden Maico. Jo Agnar Hansen og Siko ble nr.2 og Sander Hindenes toktredje plassen med Wisp undermester skapet som foregikk iDanmark 17.-19. september.

Av 16 hunder i finalen var 8 fra Norge.Med andre ord ble dette en jubelhelgfor Norge i vakre Kertminde, hjemmehos den danske deltakeren TonyOttesen, der nordisk mesterskap i bruk av gjeterhund i 2010 ble arrangert.

Banen var stor og utfordrende, mensauene som ble brukt i konkurransendisse 3 dagene var veldig jevne oggode. Forholdene ble derfor like foralle.

Fra venstre: Torbjørn Jaran Knive som blenordiske mestere, Jo Agnar Hansen (2. plass) og Sander Hindenes (3.plass).

Felles plattform i rovviltarbeidet

Norge gjorde reint bord i Nordisk

Statssekretær Heidi Sørensen advartenæringa mot en for sterk krisemaksimering,da hun mener å ha belegg for påstandenom at det er i en del tungt rovviltutsatteområder sauetallet har økt mest de senereårene


Siste helga i august var det saue-sanking i Øyresfjella iMauranger i Hordaland. Veretvar ikkje det aller beste, mensidan slaktebilen skulle komarett over helga, måtte me berrekøyra løpet.

Dei sankarane som gjekk inne påJukla-aust fekk faktisk snøbyger på seg!Men dei to som skulle sanka områdetbak ved Botnabreo fekk nok den største overraskinga. Då me kom bakKvadneberget såg me noko lite kvittattmed ein sau. På lang avstand truddeme først at det var ein hare som haddefått på vinterpelsen i høve sludd -bygene. Men då me kom litt nærareviste det seg å vera eit nyfødd lam somgjekk i lag med ei «gjeldjymber»... Det var ingen tvil om farskapet, forme hadde 3 gjeldjymbrar i vår somgjekk i lag med veren Tommy eit parmånader før dei gjekk til fjells. Deilevde tydelegvis livet... Lammet var nok 2-3 dagar gamalt,

og i fin form. Den nybakte mora passasvært godt på det vesle krypet. Det varimponerande å sjå kor godt det fotaseg nedover i røysane. Det gjekk fintover bekkane, men over eit par elvarmåtte det få litt hjelp.

Dåpen fann stad på turen heim, ognamnet vart Sanker… Godt å veta at me har fått Sankerheim til noko lunare forhold og grønare gras til ho mor.

Tekst og foto: Ingfrid Øyre

Sauesanking med overrasking på lur

Mor og son startar heimturen frå Botnane, like innved Folgefonna, der forbausa sankararfann sauene gåande å beita.

• Full oversikt over buskapen din, hver søye harkartotekkort med hele livet på et sted.

• Enkel og sikker registrering.• Slaktedata og indekser hentes fra Internett.• Henter data fra vekter, PDA og lesestaver.• Helse - Fôring - KSL - prognoser - stamtavle.• Vi hjelper deg i gang. Pris kr 1.200,- + mva

Led-Sau – dataprogram for aktive saueholdere

PDA, med og uten RFID-leser forenkler registreringen betydelig.• Vi har 3 års erfaring med PDA til registrering av opplysninger.• Kan brukes til registrering av vekter, paring, lamming, scanning,

hendelser, behandling, sortering, oppslag m.m.• Kan sende til Sauekontrollen.Pris PDA og nødvendig program, fra kr 2.890,- + mva

For flere opplysninger ring: 62 34 50 05– eller besøk vår nettside: lindholtdata.no-20 år med data så folk forstår det!

Raidex fargestif-ter i 8 sterkefargar: raud, blå,grøn, orange, fio-lett, gul, svart ogkvit. Kr 9,50 pr.stift.

10 stk. i same farge kr 90,00.

De har valet - Nessemaskin har utvalet!Be om gratis katalogareller sjå vår nettbutikk

www.nessemaskin.noNessane, 6899 BalestrandTlf 57 69 48 00, Fax 57 69 48 01

415-4125PVC, Forklede i PVC for vær.For bruk på den tida du ikkje ynskjer atsauene skal verta para. Kr 80,00.

Aktuelt for slaktesesongen!Aktuelt for slaktesesongen!Aktuelt for slaktesesongen!Aktuelt for slaktesesongen!Aktuelt for slaktesesongen!

019-351920, Bajonettsag, 1010 W, vekt 3,1kg, 28 mm slaglengde. Eit veleigna verktøytil partering med sitt 40 cm rustfrie spesial-blad. Levert i plastkoffert, kr 2150,00.

Solide elektriske kjøttkverner i fleirestorleikar. Pris frå kr 2600,00.

Schou solide viltposar.Hare, str. 75 x 50 cm, kr 40,00.Rådyr, str. 215 x 72 cm, kr 110,00.Hjort/rein, str. 300 x 145 cm, kr 205,00.Elg, str. 425 x 145 cm, kr 280,00.

138-90606000, Dick pølsestappar.Solid tysk konstruksjon. Sylindarog botnramme i rustfritt stål. Kapa-sitet 6 l. Vekt 13,5 kg. Kr 5900,00.

Pølsestappar i fleire størrelsar,pris frå kr 775,00.

Fleire ulike modellar vakuumpakke-maskiner i plast og rustfritt stål. Prisfrå kr 1200,00.

138-9023500, Dick slaktepistol for heime-slaktaren. God sikkerheitslås. Kr 950,00.Slaktepatroner, kaliber 9, kr 3,00 pr. stk.

Springsele for vær. Para sau vert tydeleg merka avfargeblokka som ein festar på undersida av selen.Sele i lær kr 135,00. Sele i nylon kr 130,00.Fargeblokk kr 32,00. Finst i 5 ulike fargar.

Aktuelt i tida!Aktuelt i tida!Aktuelt i tida!Aktuelt i tida!Aktuelt i tida!

Vern dyra dine mot kulde og trekk vedå montera gjennomsiktig plaststrimmel-port. Solid, UV-stabil PVC plast, somheller ikkje vert gul av sollyset.

Plaststrimmelport

Bandsag frå kr 13.900,00

Fleire modellar utbeinings- ogned-skjærings-knivar med kule-sliping og antibakterielle handtak.Eurocut - eigen fiskeknivserie.

60 cm nylonhals-reim, breidde 25mm. Lær-forsterka hulling.Gul, blå, raud oggrøn. Kr 36,00.

Alle prisar er utan moms. (med atterhaldom prisendringar og trykkfeil)Fraktfri levering ved ordre over kr1800,00 + mva. (med få unntak)

1331-16995, Elektriskoppskjæremaskin, 110 W.Stålbladdiam. 195 mm. Leverastmed slipeapparat. Kr 2800,00.

4 1 5 - 5 11 4 ,Solid vær-grime i nylon,kr 110,00

HK drektigheitsapparatfor sau og geit.Enkel i bruk.Broten tone - ikkje drektig,uavbroten tone - drektig.Kompl. med spiralsonde ogbatteri, kr 3150,00.

Grøn eller grå ventilasjons-netting som reduserar luft-gjennomgangen med 90 eller65%. Leverast i breiddene100, 150 og 200 cm.WB90, kr 42,00 pr. m².WB65, kr 48,00 pr. m².

Ventilasjonsnetting WB 90 og WB 65.

3 mm tjukk - breidde 30 cm, kr 69,00 pr.m.2 mm tjukk - breidde 20 cm, kr 30,00 pr.m.Me har og opphengssystem for strimmelporten.

138-90130000, Knivslire i hardplastmed belte og reim for skjerpestål.For 4 knivar. (Lev. utan knivar ogskjerpestål.) Kr 330,00.

007-3000, Slaktesett Mora.To knivar og skjerpestål medProgrip-skaft (gummiert). Leve-rast i vasstett futteral. Kr 600,00

Vi har det meste - rimelegare enn dei flesteVi har det meste - rimelegare enn dei flesteVi har det meste - rimelegare enn dei flesteVi har det meste - rimelegare enn dei flesteVi har det meste - rimelegare enn dei fleste!!!!!

DrikkekarM a n g em o d e l l a rS u e v i ad r i kkekar,med flottøreller røyr-ventil.

Nytt!

m/varmeelement

363-2712, Sau- og værgrime i lær, kr 66,00.


Tidligere benyttet naboene ogsmåfebøndene Widar Marvik ogMorten Risto i Nordreisa i Tromset stort felles utmarksbeite. Isommer fikk de lov til å dele beitemarka i to med et 1.800meter langt sperregjerde, for åredusere risikoen for sykdom ogsmitte.

Widar Marvik er geitebonde med 130årsgeiter. Morten Risto har en kombi-nert besetning på 85 årsgeiter og 40vinterfôra sauer. Begge sykdomssanertegeiteflokkene sin i 2004/2005. Siden detbare var de to som benyttet dette felles-beitet, hadde ingen av dem betenkelig-heter med å fortsette med fellesbeitingai det to tusen mål store lauvskog -området i lia under Svartfjellet.

En vekkerFire år senere ble det imidlertid, tilalles overraskelse, oppdaget resmitte avbyllesjuke i Ristos besetning. Flere dyrmåtte igjen slaktes ut, og naboene fikkbegge en kraftig vekker i forhold tildette med å tenke smitte og smittevern.Kanskje var det ikke nok med alle dehygienetiltak de begge hadde gjennom-ført hjemme på gården? Det skjer av og til at geiteflokker påutmarksbeite blander seg med hver -andre, så kanskje de var nødt til å tenkeforsiktighet også i utmarka?

Delt i toRespektive grunneiere ble kontaktet, ogetter et fellesmøte før jul i fjor med geitebøndene, kommunens jord -bruksetat, Mattilsynet, TINE-rådgiver,veterinærer fra helsetjenesten og prosjektet Friskere geiter, samt NSGsavlssjef som representant for Friskeregeiter, ble man enige om et nytt opp-legg. Et 1.800 meter langt sperregjerdeskulle dele beiteområdet i to, derMarviks dyr skulle beite på den enesiden og Ristos dyr på den andre.

Likevel ville hver av dem kunne disponere flere hundre mål hver og hamer enn rikelig tilgang på beitemark.

Søkte støtte1,8 kilometer gjerdenetting med til -hørende påler koster imidlertid penger.80.000 kroner ble det hele kalkulert til,inkludert arbeidet med å sette det opp.De to naboene søkte støtte både frasaneringsprosjektet, lokallaget av NSGog ikke minst SMIL-midler via fylkes-mannen, og satte i gang med arbeidetutpå forsommeren straks forholdene imarka tillot det. Det var mye tele ijorda denne vinteren så det tok lengertid enn beregnet, men i begynnelsen avjuli var gjerdet på plass.

Har fungertOg samarbeidet om smittevern harfungert utmerket. Selv om det er geiter det er snakk om, har gjerdetgreid å holde flokkene adskilte. - Bare én gang kom noen få

geiter over på feil side, sier WidarMarvik. I tillegg til bedre smittesikkerhet hargjerdet også spart bøndene for arbeidetmed å sortere dyra ved hjemhenting tilmelking. - Det var ikke så ofte flokkene blandet seg før heller, men det hendteen og annen gang, sier han.

Billig forsikringFinansieringen ble det også en ordenpå, selv om det ikke ble tildelt fullt såmye SMIL-midler som forespeilet. Meni det store og hele fikk de to naboenesatt opp sperregjerdet nesten utendirekte kostnadsutlegg. Og om det varen del arbeid med å få det opp, synesbegge det er en liten pris å betale forden økte sykdomssikkerheten. - Derfor anbefaler vi andre geite-bønder i samme situasjon å sikre segpå samme måte som oss, sier WidarMarvik til slutt.


Samarbeid om smittevern

DELER: Småfebøndene Widar Marvik (t.v.) og Morten Risto ble, med kommunens og grunneiernes velsignelse, enige om å dele utmarksbeitet for geitene sine i to med et sperregjerde. Her er naboene fotografert i juni i år, mens gjerdinga ennå pågikk.


- Markedets mest:

- Driftssikre system

- Servicevennlige system

- Opptil 2x50 meter rør

- Enkel betjening

- 24 timer batteridrift

- Trådløs eller kablet overføring

- FG godkjent

- Levering direkte fra lager

BRANNVARSLING TIL LANDBRUKBRANNVARSLING TIL LANDBRUK

Boks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / [email protected] 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / [email protected]

Lite eller stort, Icas tilpasser anlegget etter dine behovLite eller stort, Icas tilpasser anlegget etter dine behov

Ta kontakt nå for tilbudTa kontakt nå for tilbud

Gunstig pris ved utskifting av aspirasjonsdetektorfra andre produsenter.

- Markedets gunstigste trådløse overføring mellom bygningene

Ullstasjoner:

Harstad Ullstasjon tlf. 77 01 94 40

Førde Ullstasjon tlf. 57 83 42 13

Sandeid Ullstasjon tlf. 52 76 10 21

Forus Ullstasjontlf. 51 57 45 65

Gol Ullstasjon tlf. 32 02 98 37

Bjerka Ullstasjontlf. 75 19 00 50

Høstsesongen 2010

August godt i gang og vi i Norilia er klare for høstsesongen

Vi minner alle om at prisforskjellen mellom enerkvaliteter og øvrige kvaliteter erstørre enn noen gang. Det er med andre ord lønnsomt å ta vare på og håndtere ullariktig!

Spesielt er det viktig at ulla har minst mulig skogsrusk, borr og kutteflis og at du unngår å bruke fettfargestift. Sørg også for dyrene er tørre ved ankomst til slakteriet. Våt ull mugner ved pressing.

Norilia ønsker alle lykke til med et nytt ullår og minner om at dere får flere fordelermed å levere ulla til en av våre ullstasjoner:

• pristillegg på ull som tilfredsstiller kravene til god ullbehandling• differensierte pristillegg på høstull som avregnes fra uke 1-24• personlig tilbakemelding på avregningen om kvaliteten på ulla og ullbehandlingen• 85 øre per kg ull til de lokale sauealslagene som samarbeider med Norilia om

innsamling, jf avtale med NSG

Norilia ønsker alle en riktig god høst


Veterinær Birgit DorotheaNielsen i Nordreisa tilbyr geite-bønder i Nord-Troms en egenhelsetjeneste for geit, med jevnligoppfølging av besetningen etterat saneringsprosessen er fullført.

- Etter å ha gjennomført en sanerings-prosess som «Friskere geiter», er geite-holderne gjerne ekstra bevisste pådyrehelse. Mange føler behov for å haen ordning med veterinæren der det ertid og rom til å sette seg ned og disku-tere både dyrestell, hygiene og drifts-opplegg uten at taksameteret går, sierNielsen. Etter å ha vært prosjektveterinær iprosjekt Friskere geiter noen år, harhun sett behov for et tilbud om helse-tjeneste for geit, etter at saneringspro-sessen er ferdig. Nielsen har nå inngåttslik avtale med flere geitebønder iNord-Troms.

Årlig gjennomgangHelsetjenesten er en avtale der veteri-næren, for en avtalt pris, sørger for ethelhetlig helsetilsyn med geiteflokkengjennom året, og ordningen blir en delav kvalitetssikringa av drifta på gården.Avtalen inkluderer blant annet en årliggjennomgang av besetningen, der vete-rinær og bonde i fellesskap setter segmål for kommende år i forhold tildyras helse. Aktuelle innfallsvinklerkan være alt fra fokus på avl ogkaseingenstatus til problematikk rundtkjeoppdrett, mastitt eller fôring.Fôrrådgivningen kan også skje i samar-beid med TINE-rådgiveren. Som helsetjenesteveterinær skriverBirgit så en rapport om helsetilstandog -utfordringer i besetningen, og føl-ger opp denne i de neste månedene.Rapporten er også et viktig dokument iforbindelse med forsikringsavtaler ogtilsvarende.

Helhetlig avtaleI tillegg utfører hun alle de rutinemes-

sige kontroller og behandlinger i flok-ken gjennom året. Birgit forsøker ogsåså langt det er mulig å være den avveterinærene i området som dekker deakutte besøkene det måtte bli behovfor i avtalebesetningene. Samkjøringmed sin veterinærektemann gjør detteenklere for henne enn for mange andreveterinærer. I praksis kan det bli snakk

om et titalls besøk i året i hver av avta-lebesetningene.

Alltid på telefonAvtalekundene kan dessuten når somhelst ta kontakt med Birgit pr. telefoneller e-post, og alle telefonkonsultasjo-ner er kostnadsfrie. - Den største fordelen med en slik

Tilbyr helsetjeneste for geit etter sanering

FOKUS PÅ KJE: - Friskere geiter-prosessen har gjort noe med bevisstheten rundt kjeopp-drett og verdien på kje. Holdningen har endret seg fra «avfallsprodukt» til livdyrpotensiale,sier veterinær Birgit Dorothea Nielsen, her i fortrolig samvær med et kje i Nordreisa.


helhetlig ordning er at veterinæren -det vil si jeg - er godt kjent både meddyra og menneskene på gården. Jeg erder mye, og har kanskje derfor letterefor å få gjennomslag for tiltak jegmener er nødvendig i ulike sammen-henger, sier hun.

Håper på flereBirgit Dorothea Nielsen er så vidt vitesden eneste veterinæren i landet somtilbyr egen helsetjenestepakke for geit.Flere veterinærer har vist interesse forNielsens opplegg, men de fleste somkjører i ordinær veterinærpraksis harnok med de vanlige og mer akutteoppdragene de blir utkalt til. Nielsen selv håper denne samar-beidsformen mellom veterinær og gei-tebonde skal etablere seg rundt om igeitemiljøene i landet. Hun tror at gei-tebonden har behov for en slik mulig-het, og har fått veldig god tilbake -melding fra de geitmelkprodusentenesom hun selv har etablert en slik ordning med.


FØLGER OPP: Tidligere prosjektveteri-nær i «Friskere geiter», Birgit DorotheaNielsen ser et klart behov for helhetlighelseoppfølging i geitefjøset, også etterat prosessen rundt sanering er fullført.

Birgit Dorothea Nielsen er opp-rinnelig fra Oslo, men bor og arbeider nå som veterinær iNordreisa i Troms. Sammen medkollega og ektemann Geirmund Vikhar hun også en liten gård i kom -munen, med 10 sauer og 17 lyngs-hester. Nielsen er for øvrig leder iAvlslaget for lyngshest. I tillegg harhun et toårig engasjement som prosjektleder ved NordnorskHestesenter i Målselv for å bevare ogutvikle denne norske hesterasen,som det ikke er flere enn tre tusen avpå landsbasis. Nielsen ble tidlig med som prosjektveterinær i «Friskere geiter».Her sluttet hun i 2008, men så etklart behov for å etablere et ramme-verk for en helsetjeneste for geit,etter at besetningene var sanert ogprosjektets oppfølging var fullført.

Birgit Dorothea Nielsen

Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no

ELEKTRONISK VEKT - SORTERING

Elektronisk vekt fra

Elektronisk vekt - manuell eller automatisk sortering

BioControl WSS3000elektronisk vekt

En meget fornøyd bruker av BioControl sorteringsvekt Christer Skreslett, Korgen. Du treffer ham på mobil 41242882

Strekkmetall, kompositt, plastrister.


Fjøsgrupper med helsefokusHelsetjenesten for sau har startetopp pilotprosjektet «Fjøsskoler isauefjøset» der vi har med 14veterinærer fra ulike deler avlandet. De skal i løpet av høstenog vinteren få i gang og værekoordinatorer for fjøsgrupper isine hjemtrakter.

Fjøsgrupper eller fjøsskoler (oversattfra det danske «staldskoler») er enform for erfaringsutveksling og grupperådgivning som blant annetbenyttes i storfeholdet i Danmark, mensom foreløpig er ganske nytt i Norge.Hovedprinsippet for disse «skolene» erat en gruppe bønder møtes hos hver-andre for å utveksle erfaringer og

komme fram til gode og praktiske løsninger på utfordringer/forbedringsområder den enkelte deltaker er opptatt av. Veterinæren ermed som tilrettelegger, møteleder oghelsefaglig støttespiller. Møtene holdeshjemme hos deltakerne. Gruppas koordinator (veterinæren) setter påforhånd opp en dagsorden for møtetsammen med verten. Hvert møtebegynner med et besøk i fjøset, oggruppa skal etter tur besøke alle deltakerne.

For å holde kostnadene for deltakernenede, gir Helsetjenesten for sau økono-misk tilskudd til fjøsskolene.

Disse veterinærene er med i pilot -prosjektet:

Marit Johanne Apeland, Ålgård, Roy Anders Berg, Verdal, Asle Bjørgaas,Voss, Reidun Fatnes, Førde, MargretheHandeland, Eiken, Berit Hansen, Bø iVesterålen, Mimmi Hauglid, Seljord,Anne-Kari Kind, Ål i Hallingdal, AreKoren Krohg, Kvam i Gudbrandsdalen,John Erik Meland, Ålen, Per EinarNørstebø, Ørnes, Marie Skavnes,Tretten, Margit Solem, Soknedal ogGrete Steihaug fra Tynset.

Det vil være et begrenset antall produsenter som kan delta i førsterunde, men er du interessert så ta kontakt med den på lista som er i dittområde. Mer informasjon finner duogså på: www.animalia/htsau

Tekst: Lisbeth Hektoen

Fjorten «saueveterinærer» fra ulike deler av landet deltar i pilotprosjektet Fjøsskoler i sauefjøset i regi av Helsetjenesten for sau. Da vi hadde kameraproblemer på den forberedende samlingen i september, lar vi disse entusiastiske sauene representere gruppa. (Foto: Grethe Ringdal)


KURS I SPINNING20 timers helgekurs.Opplæring i mange ull- og rokketyper.Ring tlf.: 35 01 22 64 for mer info.

Den siste tida har eg jobba medeit lite økonomiprosjekt, der egønskjer å finne ut kor mykjeulike sjukdommar kostar. Dettetrur eg er viktig både for å få eioversikt over kva for sjukdom-mar som påverkar økonomien istørst grad, og for å sjå på kvafaktorar som gjer at sjukdom-mane kostar så mykje.

I denne artikkelen vil eg ta for meg detsom truleg er den dyraste enkeltsjuk-dommen i sauehaldet; jurbetennelse.

Kostnadsposter ein må ta omsyn til vedjurbetennelse:• Auka arbeidsinnsats med søya og

lamma• Utgifter til veterinær og medisin• Avdråttstap på lamma:

o Lengre oppfôringstid og dermedauka utgifter til grovfôr og parasittbehandling

o Redusert slaktepris på grunn avseinare leveringstid, og eventueltdårlegare klassifisering på lamma

• Utrangeringo Redusert slakteinntekt ved å

slakte søya med jurbetennelse, istaden for eit søyelam

o Redusert produksjon året etter:• Redusert lammetal på påsett-

lammet samanlikna med denutrangerte søya

• Redusert tilvekst på lamma tilpåsettlammet samanlikna med tilveksten på lamma denutrangerte søya ville hatt

• Tap som oppstår dersom søya døyrsom følgje av jurbetennelsen:o Verdi av tapt søyeo Redusert tilskot som følgje av at

søya døyro Tilveksttap på lamma (sjå

punktet «avdråttstap på lamma»ovanfor)

o Lam som døyr som følgje av atmora døyr:• Tapt slakteinntekt• Allereie påkosta fôrutgifter til

søya sin fosterproduksjon• Kostnader av allereie påkosta

parasittbehandling m.m.• Redusert tilskot som følgje av

dødt lam.

Som ein ser er det svært mange kost-nadsposter som går inn i reknestykketover kva ein jurbetennelse kostar. Detteviser korleis sjukdom hos ei søyepåverkar økonomien på mange måtar.Redusert tilvekst og utgifter til veteri-nær er lett synlege kostnader, medanutrangeringskostnader og reduksjon itilskot er tap som ein lett gløymer.

For å rekne ut kostnaden ved jur -betennelse har me sett som føresetnadat 6% av alle søyene i buskapen får jur-betennelse. Av desse får halvparten ein alvorleg jurbetennelse og den andrehalvparten ein mindre alvorleg jur -betennelse. Då det er mange faktorarsom er med i kostnadsspørsmålet, ogikkje alle desse vil vera aktuelle i alletilfella, vil prisen på jurbetennelsekunne variere. Dette er ein variasjonme har tatt med i reknestykket. Med våre føresetnadar vil ein jur -betennelse koste ein stad mellom 1.400og 2.200 kroner. I ein buskap med 70dyr vil ein slik førekomst av jur -

betennelse i snitt koste om lag 8.000kroner per år. I ein buskap med 500dyr i snitt vil det koste om lag 51.000kroner.

Ved hjelp av statistiske analysar kan einsjå på kva faktorar som bidreg mest islike reknestykke. I vårt reknestykkeover jurbetennelse var det tre postarsom slo særskilt mykje ut. Det førstevar reduksjonen i slaktevekt på lammatil søya med jurbetennelse. Dennereduksjonen har det blitt rekna på tid-legare med tal frå Sauekontrollen. Mehadde difor satt denne til eit samlaavdråttstap på 14 kg levandevekt persøye. Den andre faktoren som bidrogsvært mykje var kostnaden med aukaarbeidsinnsats som følgje av sjukdom-men. I vårt reknestykke har me sagt atein nyttar totalt sett 1 time meir persøye som får jurbetennelse. Detteomfattar både ekstra tid til behandling,etterbehandling og oppfølging avlamma. Me sette timelønna til 120 kroner. Den siste faktoren som slotydeleg ut på kostnaden var utrange-ringskostnaden. Det var reduksjon ilammetal, som følgje av at den utrang-erte søya var erstatta med eit påsett-lam, som kosta mest. Dette er kanskjeikkje eit overraskande resultat, men detviser to ting som er særs viktig; atutrangering er ein reell kostnad somein alltid må ha med og at ein ikkjeskal undervurdere sjukdom som årsaktil meirarbeid.

Desse kostnadsoverslaga fortel oss i til-legg noko anna som er viktig - nemlegkor mykje tid og pengar ein kan legge iå førebygge sjukdommen. I dennesamanheng vil eg nemne sjukdoms -registreringar. Kan slik registrering ineste omgang danna grunnlag for å taavlsmessig omsyn som kan gi oss einsau med mindre jurbetennelse?

Åshild Øritsland VågeHelsetjenesten for sau

Helse og økonomi


«Sams bok om Soaysauene» ble tilfordi en liten gutt, ved navn SamGreen, for noen år siden spurteMichael Darlow i England om å fortelle noe om hans vesle flokkmed Soaysau, som tilhørerStorbritannias eldste og minste (60cm høy) sauerase. Michael har skrevet en sjarmerende barneboksom lesere i alle aldre kan ha gledeav. Soaysauene stammer fra en for-blåst, skotsk øygruppe, St. Kilda. Igodt sommervær ligger øya 8 timersbåttur rett vest for ytre Hebridene iAtlanter havet. Vikingene var innomSt. Kilda, og da de så de små saueneder, kalte de den ene øya hvor dissedyra holdt til for Soay - saueøya.Det har aldri vært noen helgen somhet «St. Kilda» og navnet formodeså være av norrøn opprinnelse, kanskje betød det noe i nærheten av«skinnende skjold». Boken tar forseg den urgamle opprinnelsen tilSoaysauene, samt anekdoter omenkeltindivider. Boken er illustrertmed farverike bilder. Grunnen til at jeg fikk vite omsauerasen Soay, var at en av minemuflonhybrider, kjøpt av Åsmund

Fjellbakk i Østfold, rømte medsitt nyfødte lam fra et stort ogvilt beite langs Glomma. Ved ågoogle «How to catch a wildsheep», kom jeg i kontakt medto damer via Internett;Christine Williams fra Wales ogKathie Miller fra Oregon i USA.Begge brenner for Soaysauene,og de ga meg gode råd og støttei to lange måneder før jegkunne fange søya og henneslam. Åsmund Fjellbakk haddesiden 90-tallet latt sinemuflonsauer fra Langedrag gåsammen med det han kunnefinne av gamle saueraser iØstfold - steinaldersau/vikingsau og gammel norskspælsau. Åsmund haddebegynt å få fram en spesielltype sau som røytet sin korteull og som kunne forveksles med etrådyr når det gjaldt oppførsel og utseende. Dette var nesten en egen rasesau som faktisk ligner mye på Soaysau,bare større. Da jeg fikk mulighet til å oversetteMichael Darlows bok til norsk, fikk jegogså lov til å legge ved fortellingen om

Bokomtale:

Sams bok om Soaysauene

søya mi som rømte med lammet sitt,og om Åsmunds spesielle type sau.Jeg overveide å ta DNA-prøver avdisse sauene som ligner på Soay,men det ble for komplisert og kost-bart. Så det forblir en gåte: KanÅsmund Fjellbakks spesielle sauvære Østfold-slektninger avSoaysau? Boken «Sams bok omSoaysauene» av Michael Darlow,som er på 32 sider, kan bestilles fraKråkerøy Sheep/Runaway Forlag påe-post: [email protected] på mob.: 415 11 137. Bokenkoster 50 kroner pluss frakt. Noen avinntektene av salget av boken vil gådirekte til The Soay Sheep Societysom beskytter og formidler kunn-skap om disse fascinerende dyrene. I dag er St. Kilda et verdensarv-sted. Nyttige adresser hvis man vilfinne ut mer om Soaysau er: www.soaysheepsociety.org.ukwww.soayandboreraysheep.com

Carol Holmsen

MYHRES maskinomsetning AS3158 Andebu – Tlf 33 44 00 76 www.myhresmaskin.no

Jyfa dyrehenger for traktor Bateson traktorhenger, leveres i en og to etg.

Bateson Bil-Sau-Varehenger Bateson bilhenger, leveres i en og to etg.

Norges største og beste utvalg av dyrehengere


Rovdyrtalet i Noreg aukar. Det er til-med uttrykt ynskjer om å auke talet påulv og bjørn fordi bestandsmålet ikkjeer nådd! Som tilleggsargument blir detsagt at desse dyra er utryddingstrua.

I Sverige vil dei innføre russisk ulvfor di dei er redd for innavl i dei svenske ulveflokkane. Ulvetilhengararher heime fylgjer på og syter for at deifår del i denne innføringa i Sverige. Herer styrt innvandring eit viktig tiltak. Mehar alle fått oppleve Galventispane meddei store skadane desse dyra fekk tilher i landet på stutt tid.

Dei som fekk oppleva skadane pånært hald har ingen tillit til myndigheiterog forvaltarar lenger. Dei ser at dette erein stiltiende agenda til å fordriva deisom nyttar naturen som eit levegrunn-lag. Det vil seia at dei som slepper bufeut på beite i utmarka, driv tamreindrift,eller prøver å arbeida fram viltartarsom kan hausta frå naturen til mennesket sitt beste under jakt.

Alt slikt arbeid blir nedvurdert utanå taka innover seg skadeomfanget slikdet no har synt seg over fleire år. Dettevil føra til at skadane vil nå heile folkettil slutt. Over 1 milliard menneskjerlever i underskot på mat. I Noreg erdet 43% kaloridekning av norsk produsert mat for folket, resten 57%blir kjøpt inn frå utland som faktisk harunderskot til menneska i dei naturaktive(einsidig produksjon) områda. Varenesom blir produsert av lågløna arbeidarar og bønder blir samla opp foreksport til land med god betalingsevne.

Norsk rovdyrpolitikk vil kunne føratil at Noreg blir ramma av underskot påmat og det som det vil kunne føra medseg. Denne sommaren har synt ei storskadeutvikling serleg av bjørn og ulv.Naudverjefelling har utløyst politi -aktivitet og etterforsking i stor utstrek-ning. Med tidlegare tiders politirassia,påtaletiltak og domar mot ærleg og faktisk uskuldige menneskjer blir einundren over at det er ressursar til slikeaksjonar frå myndigheitene.Ser ein dette i samanheng opplever medette som ei uverdig utvikling.

Alvdal i september 2010Ola Tronsmoen

Leserinnlegg

Ei uverdigutvikling

Du får detsom du vil!

Bygge nytt eller restaurere?

«Islandsk»- eller tradisjonsinnredning.Strekkmetall, plastrister, gjødseltrekk eller talle.Glas og dører.Fører også Lac-Tec mjølkedrikkautomat for lam.

2943 Rogne. Tlf 61 34 25 50 Mob 90 60 90 93e-post: [email protected]


Nortura stimulerer i år til endameir tidlig levering av lam for åkunne være forsyningsdyktigoverfor kundane frå starten avsesongen. Saueprodusentane iNortura har til dei grader tekesignalet. Aldri har Nortura slakta så mykje lam så tidleg isesongen som i år.

Når dette blir skrive, har vi slakte -statistikk for vekene 27 og 36 (5. juli-12. september). I desse vekene har vislakta ca. 30.700 fleire lam enn på sametid i fjor – samstundes ser vi at stadigstørre del av lamma som blir slaktaheld stjernelamkvalitet. Dette er eitgodt bevis på at Nortura-sauebondener marknadsbevisst både når det gjeldkvalitet og slaktetidspunkt. I tillegg harvi denne sesongen hatt god drahjelp aveit flott sankevær og ein god beite -sommar. Lamma har difor god vekt, erkjøttfulle og er passeleg feite. Det er naturlegvis enda alt for tidlegå summere opp lammesesongen 2010,men salsrapportane frå NorturaMarked syner ein kjempegod start. Pågrunn av gode tilførslar, alt frå midtenav august, har vi pr.veke 36 dobla saletav fårikålkjøtt oglammelår ihøve til fjor -året. Vestlandet,og spesieltRogaland,dominererslaktestatistikkenså tidleg i sesongensom vi er når detteblir skrive. Dette året teiknarveldig bra for denne landsdelen. 20 kg imedel slaktevekt og nesten 84%Stjernelam er eit flott resultat!Austlandet og Midt-Noreg har ogsåkome godt i gang med auke i vekt,mindre feittrekk og fleire Stjernelam ihøve til 2009. For Nord-Noreg sin del

er sesongen så vidt i gang. Det er diforfor tidleg å si noko om korleis åretslam vil bli der. Du finn fersk fylkesvisslaktestatistikk på: http://medlem.nortura.no/smaafe/

Årets lammekampanjarOpplysningskontoret for egg og kjøtt(OEK) vil også dette året marknadsføre«Norske lam i verdstoppen». Tre lam-mefilmar vil gå som fjernsynsreklame iseptember og oktober. Her vil lamme-filet og klassikarane lammesteik ogfårikål bli presentert. Ein tidlegarefransk verdsmeister i kokkekunst viluttale seg om den gode kvaliteten pånorske lam i lammefiletfilmen. Fårikålens festdag blir grundig markert den 30. september. Hersamarbeider OEK med Kokke -mestrenes Landsforening om å settefårikål på menyen på flest mogleg stader det blir servert god mat. Det blirogså arrangert fårikålfestivalar fleirestader i landet i månadsskiftet september/oktober. For å rekrutterenye fårikålentusiastar, jobbar OEK medat det skal bli arrangert fårikålfest påskulekjøkkenet med gjester og presse tilstades. Alt ligg altså til rette for ein godsalssesong for lam.

Positiv utvikling på skinnverdien

Det er mindre sau i store saue-land som New Zealand ogAustralia. Dette har positivinnverknad på prisen somNorilia oppnår på verdsmark-naden på norske skinn. Frå 13.

september utgjer skinnverdienkr 1,33 pr. kg kjøtt. I fjor på

same tid, under verste finanskrisa,var skinnverdien nede i kr 0. I prisprognosen vi presenterte iårets lammesesonginfo, var det settopp ein prisnedgang frå 13. septemberpå kr 0,70 (inkludert sesongtillegg).Pga. den positive utviklinga i skinn -verdien, og den gode jobben Noriliagjer med sal av skinn, blir denne prisnedgangen berre kr 0,37.

Kjempestart på lammesesongen!

Meld deg på LAM 2011For femte gong inviterer Nortura, i samarbeid med Norsk Sau ogGeit, til kongress for landets saueprodusentar.

Støtte til kjøp av elektroniskeøyremerkeNortura vil også neste sesong støttekjøp av elektroniske merke med kr 10 pr. merke. Dei elektroniskemerka blir da rimelegare enn deiøyremerka som berre er visuelle. I 2010 er to nye fabrikkar,Nortura Malvik og NorturaMålselv, utstyrt med slaktelinjermed linjeklipp. Sentralt for atdenne moderniseringa skal fungereoptimalt er at alle slaktelam harelektronisk øyremerking. Elektroniske øyremerke opnarogså for muligheiter for rasjonali -sering på garden og på beite. Einannan god grunn til å kjøpe elektroniske merke til alle lamneste år, er at styresmaktene stillerkrav om at alle dyr født etter31.12.2010 skal merkast med elek-tronisk øyremerke før dei er 12månader gamle. Kjøper du elektro-niske øyremerke til alle lam, trengdu ikkje å merke om påsettlamma.


I fjor fikk i alt 470.000 lam iSauekontrollen registrert enhøstvekt, og midt i september i århadde 112.000 lam fått detsamme. Med en registrert høst-vekt får du ut nyttige rapporter iSauekontrollen Web både pålammet selv og avdråtten til mor.Har du ikke registrert årets lameller vekter enda, er det ikke forsent!

Årets indeksberegningerDet er Avlsrådet for sau i NSG som haransvaret for indeksberegningen, menden baserer seg på opplysninger som erkommet inn til Sauekontrollen. Nyeindekser beregnes med registrerings-frist i Sauekontrollen den 11. og 25.oktober, og inkluderer stadig merinformasjon om bl.a. værenes avkoms-gruppe. Årets siste indeksberegning harregistreringsfrist 15. november medslaktefrist 5. november. Etter hverindekskjøring blir nye indekser lest inni Sauekontrollen og kan hentes ut fraSauekontrollen Web. Værindeksenepubliseres på www.saueavl.nsg.no/

Glemt å registrere høstvekter?Ta en sjekk på rapporten Haust ->Manglande opplysning, der vil du enkeltse om noen av årets lam mangler vekt.Du kan også sjekke om alle våropp -lysningene er registrert. Da går du tilrapporten Vår -> Manglande opplys-ninger. Når alt er på plass kan du ta utrapportene Middeltal -> Haust ogBuskap for å få en oversikt over åretsom har gått. Dette kan gi deg førsteformening på om noe bør endres tilneste sesong. For å gå mer i detaljeranbefales det å se på for eksempel rapporten Vår -> Tilvekst graf, hvor duenkelt ser ved hvilket fødselstidspunktlammene vokser best. Kanskje man tilneste år bør utsette lammingen noendager? En oversikt over søyenes avdråttfinnes i rapporten Haust ->Rangeringsliste søye. Etter hvert somslakteopplysningene blir komplette, finnes det flere lister som viserslakteopplysninger rangert etter søyerog værer som er brukt i besetningen.

Planlegg paringssesongenRapporten Avl -> Avlsindekser er etviktig hjelpemiddel ved planlegging av

årets paringssesong. Den lister opp allesøyene med de siste beregnede avls -verdiene. Her kan du rangere søyeneetter egenskap ved å klikke på over-skriften, for eksempel på O-indeks, slikat dyra blir sortert etter O-indeksen. ISauekontrollen Web kan du enkeltfinne ut om det er nært slektskapmellom søyene og de aktuelle værene idin besetning. Ta ut rapporten som dufinner under Avl -> Innavl.

Mange nyttige rapporterHar du brukt værene i besetningen tidligere sesonger, kan du ta utrapporten Vêr -> Vêrar brukt i buskap.Rapporten lister opp gjennomsnitts -resultater på avkommene etter disse ogdu kan sammenligne resultatene og utfra dette kunne bestemme hvilke søyerdu skal pare med hvilke værer. Du kanogså ta ut en liste over paring ogomløp for i fjor, hvor du ser om noenav værene ga mer omløp enn andre.Rapporten Noteringsliste -> Paring ernyttig å ha i fjøset slik at du kan noterened paringsopplysningene direkte.Samtidig som den viser deg avstam-ning og avlsverdiene til søyene i besetningen. Dersom du registrererparing og seminbruk i SauekontrollenWeb, overføres opplysningene automatisk til NSG Semin.

Av Grethe Ringdal og Stine Løvik Huse

Nytt fra Sauekontrollen

Søye og lam beiter på Herøy i Helgeland. (Foto: Grethe Ringdal)

Prøv vår nye demoversjon Vurderer du å melde deg inn iSauekontrollen eller kanskje dubare har lyst til å vite hva den inne-holder? Gå inn påwww.animalia.no/sauekontrollenDer finner du en ny demoversjon avprogrammet. Demoen besvarer dealler fleste spørsmålene omSauekontrollen og webprogrammet.

SøyeindekslisteListen sendes ut i uke 43 til Sør-Norge og i uke 45 til Nord-Norge.


Paring - har du rapportert tilGeitkontrollen?Hvis ikke er det på høy tid. NSG sintjeneste på www.geiteavl.nsg.noPlanlegg påsett oppdateres medparingsopplysninger fra Geit -kontrollen. Dette er en svært nyttigrapport til bruk ved planlegging avpåsett og for avlsarbeidet for øvrig.Rapporten viser bl.a. forventet avls -verdi på avkommet, og rangerer fram-tidige avkom etter avlsverdien. Dette eret viktig hjelpemiddel for rett og slett åplanlegge hvilke kje som skal tas varepå og ikke. For at denne skal gi bestmulig utbytte er det derfor avgjørendeat paringsopplysninger er rapportert tilGeitkontrollen.

Avlating av geitene - husk rapportering til Geitkontrollen!Dette er avgjørende for riktig bereg-ning av mjølkeproduksjonen til geita. Itillegg er selvfølgelig riktig veging ograpportering av mjølkemengde på denenkelte kontroll og geit også avgjør -ende for riktige beregninger. Avlatingsdato skal fortelleGeitkontrollen når laktasjonen skalavsluttes for den enkelte geit. Manglerdenne vil Geitkontrollen fortsettemjølkeberegning ut året for de geitenesom skulle vært avlatt før nyttår.Manglende rapportering av avlating pågeitene gir derfor et uriktig bilde avhva geita er god for produksjons -messig. Det gir en beregning med altfor høy mjølkemengde for denenkelte geit. Da blir noe av grunnlagetfor bruk av resultatene fraGeitkontrollen for oppfølging i dinbuskap misvisende og til liten nytte. Riktige data rapportert tilGeitkontrollen gir det beste grunnlagetfor god planlegging og oppfølging i dinbesetning!

Snøfrisk med nye smakerSnøfrisk Kremost kommer medto nye smaker denne høsten. Det er Rødløk/Timian ogPepperrot.

Balsfjord ostBalsfjord har tidligere vært enhvit geitost med iblanding avkumelk. Fra 1. september bleosten lansert hvor produksjonener basert 100% på geitmelk.

www.fk.no www.bruvik.no

Sørg for korrekt ventilasjon,unngå trekk og fuktighet.

Kontakt din FK i-mek selger for en god

handel.

VentilasjonVentilasjon


Kvalitet på geitmelkGrafene til høyre viser utviklingen i geite-melkkvalitet de siste tre år. Som det framgårav grafen er det en bedring i 2010 i forholdtil året før. Det er framgang på de fleste kriterier, men andel frie fettsyrer er fortsatten stor utfordring for meieriindustrien. Detmå derfor fortsatt være fokus på rådgivingog tiltak i forhold til frie fettsyrer i melk. Vioppfordrer til å ta kontakt med rådgiverdersom det er høye verdier for frie fettsyrer.

Ny teknologiplattform for kaseinfraksjoneringTINE har vedtatt at det skal investeres i nyteknologi for kaseinfraksjonering. Metodener såkalt mikrofiltrering. Dette øker fleksibiliteten og gir bedre ystbarhet,merutbytte og bedre kvalitet ved ysting avhvitost av geitmelk. Kaseinkonsentratet kanlagres og dermed bidra til å utjevne sesongvariasjonen, og følgelig føre til enbedring i lønnsomheten.


235 sauebønder fra heleRogaland deltar nå i det treårigesatsingsprosjektet «Auka produk-sjon i sauehaldet i Rogaland»,der målet er å øke produksjonenved hjelp av kompetansehevinghos bøndene.

Prosjektet «Auka produksjon i saue -haldet i Rogaland» ble etablert høsten2009, etter to års forprosess, og drives iregi av Rogaland Landbruksselskap vedlandbruksavdelingen hos Fylkes -mannen i Rogaland. Prosjektansvarliger Geir Skadberg, og prosjektet er etsamarbeid med Rogaland Sau og Geit,Innovasjon Norge, kommuner i Roga -land og slakteribedriftene Nortura,Prima og Fatland. Ambisjonen er et utviklingsprogramfor saueholdet i Norge generelt ogRogaland spesielt, basert på kompe -tanseheving hos produsentene.

Positiv triggingVed prosjektstarten hadde man et målom å skaffe minimum 220 bønder somdirekte deltakere i løpet av treårsperio-den. I dag, et knapt år senere, deltarallerede 235 sauebønder fra hele fylket.Deltakerne er organisert gjennom sineslakterikontakter, delvis fordelt i grupper ut fra type problemstilling deer mest interessert i å jobbe med.Alternativene spenner vidt, fra fôringog stell, beitelag, sykdom og helse ogønsker om redusert lammetap, tilnybegynnerproblematikk, nytt sauehusog økonomi. - Prosjektet skal trigge næringa påen positiv måte i hele Rogaland, sierprosjektansvarlig Geir Skadberg.

Åpent fagmøteProsjektet vil blant annet stå for et egetskulderarrangement under «Agrovisjon2010» i Stavanger Forum 22.-24. oktober. Arrangementet holdes isamarbeid med Rogaland Sau og Geit,og får form av et åpent møte på dagtidlørdag 23. oktober. Ulike innledere vilsnakke om tema som nytte og bruk avSauekontrollen, tilskuddsordninger ogøkonomi i saueholdet og ulike formerfor sauehus.

Tanken med skulderarrangementeter å gjøre Rogalands storsatsing påsauenæringa kjent for enda flere enndem som allerede deltar, og skape for-nyet blest om prosjektet før man går igang med nye møterunder nå i høst.

Økt kompetanse- Tanken er nemlig at alle saueholdere iRogaland, som føler de har et forbed -ringspotensial på et eller flere områder,skal kunne henvende seg til prosjektetved sin slakterikontakt og kunne fåkunnskap, råd og veiledning for å tafatt på problemet. Dette er et kompe -tanseprosjekt. Hvis slakteriene ikke selvinnehar den nødvendige kunnskapenfor å hjelpe sine medlemmer, skal prosjektmidlene kunne gjøre det muligå kjøpe denne et annet sted.

Realistiske målProsjektets endelige resultatmål er åøke det totale sauetallet i fylket med5% i løpet av prosjektperioden, og i tillegg øke antall kilo fårekjøtt til slakteriene med 15%.

- Jeg har god tro på at disse målenevil nås, sier Geir Skadberg, som viser tilat antall vinterfôra sauer i Rogalandhar økt med 3,7% bare i løpet av detsiste året.

Stor aktivitetProsjektet har et årlig budsjett på900.000 kroner inkludert egen -innsatsen fra slakteriene. Hoved-finans ieringen kommer fra InnovasjonNorge, men de fleste kommunene iRogaland bidrar også med øko-nomisk støtte til denne satsingen. I løpet av de tre første kvartalene av det første prosjektåret er det brukt 900 timer i prosjektet, hovedsakelig til aktiviteter rettet mot enkelt -deltakere. I disse dager starter en ny møteseriefor gamle og nye deltakere rundt om ikommunene. Da blir temaet «Helse oglammetap», ledet av spesial -veterinærene Siv Svendsen og Tone R.Skadsem.


Sauenæringa i fokus

HELE FYLKET: - Dette prosjektet skal trigge næringa på en positiv måte i hele Rogaland,sier prosjektansvarlig Geir Skadberg.

OMEGA STÅLHALL.

6 eller 8 m bredde. 3 x 3 m dør i

begge gavler. Lager, dyr, leskur,

garasjer, o.a. Prisex. eks mva:

6 x 10 = 60 kvm = kr. 69.000,- 6 x 12 = 72 kvm = kr. 78.000,- 8 x 10 = 80 kvm = kr. 75.000,- 8 x 12 = 96 kvm = kr. 86.000,- 8 x 20=160 kvm = kr. 145.500,- Enkel montasje.

LISTER NOVAHengeklippemaskin.Enestående kvalitet. NOVA komplett: Kr. 8.100,-Høsttilbud:

gratis læretui

med 1 kam + 1

kniv til verdi kr. 485,-

LISTER NEXUS

3 speed for erfarne klippere.Leveres med fleksibel drivkabel kr 11.500,-eller faste drev:Kr 13.700,-

KRONE 190 cm, 5 delt, til hestog storfe, 10 åpninger.

TITAN-serien består av rimelige rammer og for-ingsutstyr. Rammene koples lett sammen medet låsestag. 100, 120. 150 cm. Lag binger, lede-ganger, selektiv lammeforing o.a. Prisgunstig.TITAN REGULERBAR LAMMEPORT gir adgang tilkraftfor for vårlam og ikke slaktemodne høstlam på enrimelig måte uten stress. Den gir selektiv inngang avlam eller blålam. Regulerbar avstand mellom sylin-drene. TITAN HOPPER kraftforhekk, tar en sekkkraftfôr. Reg.bar nedfall.

ROYAL STÅLHALLER

5 x 6 m eller lengre til

helårsbruk som lager, enkel

dyrebolig, leskur garasje,

verksted. Varmgalv. stål.

STALLELEMENTER. i varmgalvanisertstål, bredde etter ønske. Skyvedør medseksjonsåpning i døren hengslet i ned-kant. Leveres med eller uten treverkeller plastplank. Meget konkurranse-dyktige priser.

SILVA PERMANENTE ELEKTRISKE

GJERDER for alle slags beitedyr ereffektive og meget kostnadseffektive. 5 tråders 125 cm holder rovdyr ute. Vi prosjekterer gjerdet for deg (gratis),eller gir veiledning.

OSTER

SHEARMASTERfor sau Kr. 2300,-

EUROPLEX Doseringspistol

m/ryggtank.

ALVIN drikkekar i varm-galv. stål med flottør.

SAUESANKERKIKKERT

8-20x50 zoom. kr. 1000,-

ORION SAUERING med retteeller skrå åpninger, nå medtak.170 cm

RAMBO FORHEKK med 35plasser for sau. Lett ilegg.Kommer med takSammenleggbar.

Norsk Småfeservice asÅrosvn. 195 - 1480 Slattum

tel 67 07 31 00 www.smaafe.no

Alle priser eks frakt og moms.

Forbehold om prisendringer og

trykkfeil.

Vil du vite mere, kontakt oss for

brosjyrer eller besøk våre hjemme-

sider.

VIKTOR multiforer til alle for-slag for 15 sau

SALTOSaltsteins-holdere2 eller 4 stein

BINGOPÅHEKTNINGSHEKK forrammer rundt binger.85 cm bred. Til grovfor ogkraftfor. Fin i lamminga.Opptil 3 sau.

RIMELIGE STÅLHALLER

RETURADRESSE: Sau og Geit, Postboks 104, 1431 Ås

B-BLAD

Documents

Nr. 5/2010 - NSG