Nytt inntektssystem for kommune-Norge

KS drøftingsmøte på Gardermoen 18.01.06 - Rådmannsutvalget Troms v/ leder Jan-Hugo Sørensen, Karlsøy

Forenkle inntektssystemet Komplekst system i dag Kunnskapen om systemet er dårlig blant

politikere, administratorer og media Løsningen:

Forenkle og/eller Informere/skolere

Øke kunnskapen om inntektssystemet Inntektssystemet er det desidert viktigste

fundamentet for driften av kommune-Norge

Økt kunnskap om systemet bør være en prioritert oppgave framover: Folkevalgtopplæring Kursing ansatte i kommunene

Bedre kunnskap om inntektssystemet Gir større engasjement omkring systemet Gir bedre diskusjoner og forslag om

endringer Ikke bare fokus på konsekvens-tabellene

bak i NOU’ene

Arbeidet i ressursgruppen som KS oppnevnte Prisverdig at KS legger opp til en slik

arbeidsform Dyktige fagfolk og økonomer i KS Krevende å delta i et slik arbeid da det

forutsetter at man må sette av en god del tid til lesing og forberedelser

Hva er kommune-Troms ? 25 kommuner + fylkeskommunen Fylkeskommunen er en saga blott om kort

tid: Vil IS (Inntektssystemet) gjøres gjeldende for de nye regionene, eller skal de finansieres på en annen måte ?

Nord-Norge blir ikke enig om region-inndelingen

Troms-kommunene inndelt i 4 grupper

Kommune-Troms og IS i 2006 De 25 kommunene m/ 152.000 innbyggere får

1.935 millioner kroner i rammetilskudd (inkl. selskapsskatt) + økningen fra Stoltenberg

Sum frie inntekter utgjør 4.831 millioner kroner + økningen Stoltenberg-regjeringen

Troms fylkeskommune: 747 mill kr i rammetilskudd. Frie inntekter 1.356 mill kr (begge tall før tillegg Stoltenberg-.regj)

Troms Statlige rammetilskuddet har stor

betydning for finansieringen av kommunsektoren i Troms

Kommunene kan i liten grad påvirke skatteinntektene: Alle kommunene jobber energisk for å skape nye arbeidsplasser og skape vekst i lokalsamfunnet, uavhengig av finansieringsordningene og skatteandel !

Foreslåtte endringer i inntektssystemet Kostnadsnøklene:

Faglig begrunnet Matematikk Slår ut +/- over hele landet

Distriktstilskuddet: Inndelingen i ulike soner Tromsø og Bodø

Forslagene til endringer i IS-systemet FORNØYD MED:

Prognosebasert inntektsutjevning Avvikling av ordningen med oppdaterte

folketall i utgiftsutjevningen IKKE FORNØYD MED:

Avviklingen av Nord-Norge tilskuddet og regionaltilskuddet med nytt distriktspolitisk tilskudd. Fordelingen av distriktstilskuddet

Reduserte skjønnstilskudd

Distriktstilskuddet Skal erstatte Nord-Norge-, regionaltilskuddet og

skjønnsmidlene Flere kommuner får tilgang til det nye tilskuddet Nord-Norge, og særlig Troms, blir en stor taper Fordelingen med 15 % fastbeløp pr kommune +

85 % etter innbyggtall (dissens i IS-utvalget)

Tromsø og Bodø Faller ut av distriktstilskuddet, men har i

dag Nord-Norge tilskudd Betydelige tap for disse 2 kommunene:

Tromsø 160 mill kr og Bodø 75 mill kr Regionale kraftsentra som betyr mye for de

øvrige kommunene i Nord-Norge

Skjønnsmidler Fortsatt viktig med skjønnsmidler Inntektssystemet makter ikke å ivareta alle

hensyn, og vil aldri kunne bli 100 % rettferdig

Vekstkommuneproblematikk Økt folketall gir behov for nye

investeringer Kommuner med folketallsnedgang har

betydelige problemer med å fase inn minusveksten med lavere driftsnivå (1 % nedgang i folketall betyr ikke at man over natta kan redusere skolebudsjettet med 1 %)

Hva er situasjonen for mange distrikts-kommuner når man drøfter endringer i innt.systemet Fortsatt betydelig ubalanse i økonomien, selv om

2006-budsjettet viser en kursendring Mange kommuner sliter med befolkningsnedgang Sentraliseringen og regionaliseringen fortsetter

med stor styrke Kommunene blir derved avventende til alle

endringer som foreslåes, eksempelvis kommunestruktur og inntektssystem

Kraftkommunene Vannkraftkommunene får beholde sine

inntekter Kommuner med vindkraft, bølgekraft og

lignende får ikke slike inntekter Kommuner som stiller kystsonen til

rådighet for oppdrettsnæringen får ikke særskilte inntekter/kompensasjon for dette

Vekstkommuner som tilfeldigvis får olje- og gassterminaler Betydelig rikdom i form av nye

arbeidsplasser, eiendomsskatt m.m. Slike kommuner får fortsatt nyte godt av

overføringer gjennom inntektsystemet Inntekter fra slike anlegg burde fordeles ut

på kommunene i hele regionen

KOU 2005:1 ”Egne inntekter for kommunene” Jeg har deltatt i ”Tenkegruppen” i forkant

av det utvalget som ble nedstat av sentralstyret 2. mars 2005

Bør behandles samtidig med NOU 2005:18 KOUen er på 71 sider NOUen er på 502 sider

Troms inndelt i ulike regioner 4 Nord-Troms kommuner: får distriktstilskudd 7 Nord-Troms kommuner (tiltakssonen) Tromsø: får ikke distriktstilskudd Resten av Troms Store interne forskjeller internt mellom Troms-

kommunene Store forskjeller mellom Finnmark og Troms

KS Troms og Finnmark Vedtak på høstkonferansene til begge

fylkeskretsene og i styremøter: Meget avventende til NOU-en

KS Troms og Finmark har bestilt en utredning fra Norut NIBR Finnmark som skal se på inntektssystemet i forhold til kommunene og fylkeskommunene i Troms og Finnmark

Forprosjektet og aktuelle problemstillinger Utgiftsstrukturen i tjenesteproduksjonen N-Norge- og regionaltilskuddets formål og

fuksjon Skjønnsmidlenes betydning Forprosjektet ferdig våren 2006 med

forhåpentligvis ny kunnskap