Nytt storfengsel på Agder - faglige beregninger

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger

1.[Tittel] Feil! Bokmerke er ikke definert.

Nytt storfengsel på Agder – faglige beregninger Vektlegging av nærhetsprinsippet og konsekvenser av nærhet for relevante samarbeidsaktører



Prosjektbeskrivelse Oxford Research har i dette prosjektet gjennomført

en faktabasert analyse hvor vi har sammenlignet konsekvenser av nærhet fra samarbeidsaktører til al-ternativene for lokalisering av nytt fengsel i Agder. I

denne analysen har vi diskutere nærhetsprinsippet, samarbeidsaktører og herunder transportmengden

disse aktørene har til og fra fengselet. Til slutt har vi gi et overslag av potensielle kostnader knyttet til

transportmengden.

Oppdragsgiver Agderbyen Eiendomsutvikling AS

Prosjektteam Senioranalytiker Jon Pachen Knudsen

Analytiker Marte Tobro Researcher Katrine Skrunes

Om Oxford Research Knowledge for a better society

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser,

evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger.

Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds-

og utdanningspolitikk.

Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Oxford Research er

en del av Oxfordgrupen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet.

Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4623 Kristiansand

Norge (+47) 40 00 57 93 [email protected] www.oxford.no

mailto:[email protected]

http://www.oxford.no/

Innhold

Sammendrag 1

1. Bakgrunn og beskrivelse av oppdrag 1

1.1 Bakgrunn for oppdraget 1

1.2 Kapasitetutfordringer 1

1.3 Dagens situasjon i Agder 1

1.4 Nærhetsprinsippet 2

1.5 Plassering av nytt fengsel 3

2. Samarbeidsaktører 4

2.1 Reise til tingrett 5

2.2 Frivillige organisasjoner 5

2.3 De ansatte 7

2.4 Helse og sykehus 7

2.5 NAV og avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ara) 8

2.6 Agder friomsorgskontor 8

2.7 Andre aktører 8

3. Relevante hensyn 10

3.1 Brannsikkerhet 10

3.2 Miljøpåvirkning 11

3.3 Politiets tidsbruk 11 3.3.1 Varetektsfengsling 12

5. Et overslag av transportmengde 13

5.1 Kostnader 13 5.1.1 Verdsetting av kostnader ved tjenestereiser 13

5.2 Nåverdi av kostnader 14

5.3 Strekninger i modellen 14

6. Konklusjon 15 Utsatte aktører 16

7. Vedlegg 17

8. Litteraturliste 22

1


Sammendrag

I følge Statlige planretningslinjer for samordnet bo-lig-, areal-, og transportplanlegging (2014) er det et mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursut-nyttelse. Dette prosjektet inneholder en faktabasert analyse hvor flere av alternativene for lokalisering av nytt storfengsel i Agder sammenlignes. I sammenlig-ningen har vi fokusert på nærhet av relevante samar-beidsaktører og transportmengden til fengselet.

Av de relevante samarbeidsaktørene er det noen som er mer sårbar for lokaliseringen av fengselet enn andre. Frivillige organisasjoner er en av disse. Siden arbeidet til disse organisasjonene er basert på frivil-lighet er det nærliggende å anta at aktivitetsmengden deres i fengslene er sårbar for avstand på reisevei. Om denne blir for lang, er det sannsynlig at færre vil ønske å opprettholde aktivitetene her. I henhold til St.meld. nr. 37 (2007-2008) har det i mange år vært politisk enighet om at frivillige organisasjoner er vik-tige samarbeidspartnere i arbeidet med å hjelpe straf-fedømte å finne tilbake til sin rolle og tilhørighet i lokalsamfunnet. Derfor vil en reduksjon i deres til-bud være svært negativt for fengslene.

For at dagens ansatte skal ha mulighet til å fortsette å arbeide for Kriminalomsorgen må det nye fengselet legges til en lokalisering som er tilgjengelig innen en rimelig tid. Det samme gjelder for pårørende av de innsatte i fengslene. Vi kan anta de pårørende er bo-satt i den sentralitetsgraden som gjelder for hele be-folkningen. Dersom reisetiden til fengselet blir for lang kan vi anta at det blir vanskeligere for pårørende å besøke de innsatte.

Per dags dato bruker politiet svært mye tid og ressur-ser på fangetransport for innsatte i varetekt. På grunn av sprengt kapasitet i fengslene i Agder må mange av

de innsatte midlertidig plasseres i andre fasiliteter, of-test i Rogaland. Fra Agder politidistrikt har vi fått oppgitt at de brukte omkring 4500 timeverk på fangetransport i 2014.

Gjennom utregningene av priser og frekvenser har Oxford Research konkludert at en ny lokalisering på Kjerlingland i Lillesand er det mest kostnadseffektive alternativet.

ESTIMERTE TIMEVERK PER ÅR BRUKT PÅ FANGETRANSPORT AV POLITIET

Kilde: Oxford Research AS og Agder politidistrikt

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

10000

1


1. Bakgrunn og beskrivelse av oppdrag

På vegne av oppdragsgiver Agder Eiendomsutvikling AS har Oxford Research gjennomført en beregning av konsekvenser og kostnader av nærhet blant alter-nativene for lokalisering av nytt fengsel i Agder. Oppdragsgiver representerer lokalisering på Kjer-lingland i Lillesand kommune, men ønsker at det blir gjennomført en faktabasert analyse hvor flere av al-ternativene for lokalisering sammenlignes. I sam-menligningen har vi fokusert på nærhet av relevante samarbeidsaktører og transportmengden til fengse-let.

1.1 BAKGRUNN FOR OPPDRAGET

I følge Statlige planretningslinjer for samordnet bo-lig-, areal-, og transportplanlegging (2014) er det et mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursut-nyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkav-vikling. Herunder er det presisert at «utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer» (Statlige planretningslin-jer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanleg-ging, 2014, s. 1).

I denne sammenheng har vi sett nærmere på hvor fengselets ulike samarbeidsaktører er lokalisert og viktigheten av nærhet til fengselet for disse aktørene. Det følger av sammenhengen at dette må vurderes i det regionale perspektivet som jo er fengselets «ned-slagsfelt».

1.2 KAPASITETUTFORDRINGER

I St.meld. nr. 12 (2014-2015) er det gjort en vurde-ring av soningskapasiteten i Norge totalt sett, i tillegg til en analyse av behovet for soningsplasser og geo-grafisk plassering av disse. I denne stortingsmel-dingen konkluderes det med at det er behov for ett nytt fengsel i Agder, som vil tilsvare en kapasitets-økning på ca. 180 soningsplasser, sammenlignet med situasjonen i dag. Dette vil utgjøre tilsammen 300 so-ningsplasser i Agderfylkene, ved den nye ordningen.

Stortingsmeldingen presenterer tre aktuelle utford-ringer når det gjelder straffegjennomføringskapasitet i Norge i dag. Først og fremst viser prognoser at det er behov for å øke kapasiteten i fengslene med 1000 plasser innen 2040, hvorav 550 av disse innen 2020. Den andre utfordringen kriminal-omsorgen står ovenfor er et behov for å erstatte ca. 1000 av dagens fengselsplasser med nye, som følge av dårlig stand på noe av kriminalomsorgens bygningsmasser. Den tredje utfordringen omhandler et behov for å avvikle soningskø. Behovet for flere fengselsplasser kommer primært som følge av befolkningsveksten.

Et langsiktig mål i møte med kapasitetsutfordringene er å redusere fengslingskøer og ventetid for soning. Det er ønskelig å ha flere varetektsplasser til rådig-het for politiet utenfor lange transportavstander, samt å forbedre innholdet i straffegjennomføringen. Det anslås at den viktigste årsaken til økt behov for fengselsplasser er at det har vært et økende antall dommer over ett år. Denne veksten kan videre se ut til å henge sammen med grenseoverskridende og or-ganisert kriminalitet, som har vært et økende pro-blem grunnet større mobilitet over landegrensene. Det forventes både antall dommer over ett år og bru-ken av varetektsfengsling vil være høyt også i årene fremover (St. meld nr.12, 2014-2015, s. 28).

1.3 DAGENS SITUASJON I AGDER

Dagens fengsler i Agder er organisert i fem lokasjo-ner, som til sammen utgjør 152 soningsplasser. Disse lokasjonene utgjør Kristiansand fengsel, Arendal fengsel, Arendal fengsel avd. Håvet, Arendal fengsel avd. Kleivgrend og Arendal fengsel avd. Evje.

I kapasitetsplanen til kriminalomsorgen (2012) vur-deres fengslene i både Arendal og Kristiansand å ikke være bygningsmessig tilpasset kravene til moderne fengselsbygg. På bakgrunn av dette er det blitt gjen-nomført en konseptvalgutredning med sikte på å av-vikle dagens bygg og erstatte disse enhetene med ny kapasitet. I denne utredningen fremkommer det at det forventes en underkapasitet i fengslene i Agder-fylkene i 2016, hvor gapet mellom behov og kapasitet når det gjelder fengselsplasser er beregnet til 102. Av

2


utredningen kommer det videre frem at utfordringer både ved soningskø og varetekt er større i Agderfyl-kene og Rogaland, enn i andre deler av landet. En konsekvens her er mer frakt og utveksling av fanger og domfelte på tvers av regioner og politidistrikt. Det konkluderes dermed i utredningen med at Sørvest re-gionen ser ut til å ha det største behovet for kapasi-tetsøkning fremover (Vennemo et al., 2013).

Som det fremkommer i St.meld.nr. 12 (2014-2015) opplever kriminalomsorgen i Agder også en under-dekning av antall soningsplasser. I sammenheng med en høy oppklaringsprosent i Agder politidistrikt (Ag-der politidistrikt, 2012) kan dette ha konsekvenser i form av lange soningskøer og stor bruk av ressurser ved transport av varetektsfengslede og domfelte på tvers av fylker og/eller regioner, når de skal fremstil-les for domstol og soning.

Dette kommer også frem i statistikk hentet fra SSB, gitt i Figur 1 nedenfor. Her ser vi at gjennomsnittet for antall siktede personer per 1000 innbyggere er høyere både for Aust-Agder og Vest-Agder, sam-menlignet med snittet for hele landet totalt. Dette gjelder både ved forbrytelser og forseelser.

FIGUR 1: SIKTEDE PERSONER PER 1000 INNBYGGERE, I SNITT ETTER BOSTED (2013)

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1.4 NÆRHETSPRINSIPPET

Meld. St. 12 (2014-2015) (s. 33) påpeker en rekke kri-terier som er aktuelle å ta hensyn til når en skal vur-dere fengsels- og friomsorgsstrukturen, deriblant nærhetsprinsippet.

Nærhetsprinsippet reguleres gjennom straffegjen-nomføringsloven § 11, andre ledd, som sier at ”dom-felte bør så langt det er praktisk mulig og formåls-tjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet”. Hensik-ten med dette er blant annet å legge til rette for at de innsatte kan opprettholde sin relasjon med familie, nettverk og nærmiljø. Dette for å sikre en god reha-bilitering og tilbakeføring til samfunnet, samt for å gi bedre sikkerhet i kriminalomsorgen. I denne sam-menheng vil begrepet ”nærhet” forstås som gjen-nomsnittlig reiseavstand/reisetid fra fengsel til dom-feltes hjem-sted, eller fra friomsorgskontor til straf-fedømtes hjemsted. Fengsels- og friomsorgsenheter bør der-med plasseres i, eller i nærheten av befolk-ningsrike steder.

Det er en økende del av Norges befolkning som bo-setter seg i de mest sentrale kommunene, en trend som antas å fortsette i tiden fremover (Kriminalom-sorgens sentrale forvaltning, 2012). SSB har utarbei-det definisjoner og nivå for sentralitet ved kommu-ner og tettsteder i Norge. Her er grunnlaget for sentralitetsvurderingen befolkningsstørrelse, hvor sentralitet forstås som kommunenes geografiske be-liggenhet i forhold til tettsteder av ulike nivå. Tett-steder defineres i tre nivåer hvorav nivå 1 er definert med et folketall på 5-15 000, nivå 2 med 15-50 000 og nivå 3 er definert med landsdelssentre eller et fol-ketall på minimum 50 000.

Sentralitet er videre definert på fire nivå, nivå 0-3. Kommuner som inngår i sentralitetsnivå 3, omfatter et tettsted på nivå 3, eller ligger innenfor 75 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum. Disse kommu-nene går inn under betegnelsen ”sentral kommune”. I henhold til kriminalomsorgens kapasitets-plan er 45 av 60 norske fengsler lokalisert i sentrale kommuner etter denne definisjonen. Også 11 av to-talt 17 fri-omsorgskontorer er lokalisert i sentrale kommuner i Norge.

7,01

8,578

8,729,87

9,25

0

2

4

6

8

10

12

Hele landet Aust-Agder Vest-AgderForbrytelser Forseelser

3


I en undersøkelse1 av reiseavstand for innsatte i fengsler med høyere sikkerhet viste resultatene at gjennomsnittlig avstand fra fengsel til hjemkom-mune var 13,1 mil. Videre viste undersøkelsen en sammenheng hvor avstand til hjemsted i snitt ville reduseres ved økt fengselsstørrelse. Dette er med på å forklare at store fengsler som er plassert sentralt fører til kortere reiseavstand i snitt.

Nærhetsprinsippet vil ofte være særlig viktig ved slut-ten av straffegjennomføringen for å sikre kontakt med nærmiljøet før løslatelse, både når det gjelder jobb, skole og bolig. Det er nærliggende å anta at domfelte som i liten grad soner i nærheten av sitt hjemsted også lettere kan oppleve utfordringer ved rehabiliteringsarbeidet. En konsekvens av dette er problemer med å komme tilbake til et normalt sam-funn (St.meld. nr. 12, 2014-2015).

Kriminalomsorgens kapasitetsplan (2012) presiserer også at politiet har et behov når det gjelder varetekts innsatte for å kunne gjennomføre etterforskning ef-fektivt uten lange transportavstander. Derfor er det viktig med et fengsel med varetektsplasser plassert sentralt i regionen.

Med utgangspunkt i nærhetsprinsippet vurderer Kri-minalomsorgens sentrale forvaltning (s.20) følgende:

fengsler og friomsorgskontorer bør legges til sentrale områder/tettsteder (også fordi po-liti og forvaltningssamarbeidspartner vil ha

1 Econ og Holte prosjekt (2005). Storfengselsutredning utarbeidet for Justisdepar-

tementet, her hentet fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (2012).

kontorer i sentrale tettsteder

nærhetsprinsippet i forhold til domfelte skal tillegges større vekt i fengsler med lavere sik-kerhet og overgangsboliger som ledd i pro-gresjon enn i fengsler med høy sikkerhet

nærhetsprinsippet er også relevant i forhold til de ansatte og deres bosted

1.5 PLASSERING AV NYTT FENG-SEL

Det er flere kommuner i både Vest- og Aust-Agder som er med i konkurransen om lokaliseringen av det nye fengselet.

I denne analysen har vi sett på fire av alternativene:

Kjerlingland, Lillesand

Blakstad, Froland

Evjemoen, Evje

Støleheia, Vennesla

4


2. Samarbeidsaktører

Fengslene i Agder samarbeider med en rekke aktører. Som det fremkommer av St.meld. nr. 37 (2007-2008) er det viktigste elementet i tilbakeføringsgarantien at det legges til rette for en forpliktende samarbeids-struktur mellom den innsatte, kriminalomsorgen og øvrige etater. Videre heter det i meldingen at ”straf-fegjennomføringen er gjennom forvaltningssamar-beidsmodellen et felles ansvar for ulike departemen-ter og sektorer”(s.174). Denne modellen omhandler tjenester innen skole, primærhelsetjeneste, prestetje-neste, bibliotekvirksomhet og til dels arbeids- og vel-ferdsetaten. Dette samarbeidet er viktig for å ivareta de innsattes rettigheter når det gjelder ulike typer av tjenester.

En levekårsundersøkelse av fengselsansatte (Friestad og Hansen, 2004) viser at en betydelig andel av de innsatte opplever problemer i forhold til ulike leve-kårsområder innen utdanning, inntekt, helse og bo-lig. Også ut i fra dette er det nærliggende å anta at det er særlig viktig å opprettholde et nært samarbeid med offentlige etater og andre organisasjoner som bistår innsatte.

På bakgrunn av dette har Oxford Research inkludert følgende aktørers reiseavstand, i målingen av kostna-der og konsekvenser av transportmengde:

Tingrett

Frivillige organisasjoner

Ansatte

Besøkende/pårørende

Advokatkontor

Sykehus

NAV

Avdelingen for rus og avhengighetsbehand-ling (ARA)

Agder friomsorgskontor

UiA

Ved å ta hensyn til disse aktørgruppene vil en enkle-re få et bilde av den transportmengden som skjer fra og til fengslene. Denne trafikken vil selvsagt variere over tid, så frekvensene vi bruker blir en påvisning på overordnet nivå.

Oxford Research har samlet informasjon om trans-portmengde fra flere ulike kilder. Den største ande-len av informasjonen vi benytter kommer fra de ek-sisterende fengslene i Arendal og Kristiansand. Det er mange ulike institusjoner og aktører som reiser til og fra fengslene og hyppigheten av besøkene varierer veldig over tid. Vi har derfor kun tatt i bruk grove estimater av frekvensene. Vi har også fått et anslag på timer brukt på fangetransport fra Agder politi-distrikt og resterende informasjon er hentet fra års-rapporter fra politi, kriminalomsorg og tingretten.

Oxford Research har på bakgrunn av informasjon fra disse kildene estimert totalfrekvens av de ulike aktør-gruppenes transport til og fra fengselet. Total-fre-kvensen er her et sammensatt begrep som innehol-der

antall besøk per uke

og gjennomsnittlig antall tjenestepersonell som er med per besøk

Videre blir frekvensen på reisen til fengslene doblet (tur-retur) for alle aktører utenom politiet. Politiet vil i sine oppdrag om fangetransport kjøre strekningen fire ganger. Først hente den innsatte, så kjøre til og fra destinasjon før de til slutt returnerer til utgangs-punktet.

For å gi en oversikt over tidsbruken til de ulike feng-selsalternativene har vi i dette kapittelet illustrert noen figurer som sammenligner kjøretid i minutter (uten trafikk) til de ulike destinasjonene. En mer de-taljert oversikt over avstander og tidsbruk finnes i vedlegget.

EKSEMPEL FREKVENS

Advokater har omtrent 4 besøk i uken til Arendal fengsel, det er 1 person som reiser i dette følget og det er en tur-retur reise.

Ukesfrekvens: 4*1*2 = 8

5


2.1 REISE TIL TINGRETT

Det er ikke tilgjengelig god statistikk om hvor mange ganger en innsatt må besøke tingretten. Hvor ofte en innsatt må i retten kommer an på sakens alvorlighets-grad og varigheten til rettsaken.

Aust-Agder tingrett er domstol for kommunene Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Aren-dal, Froland og Grimstad, som per 2012 til sammen har 88513 innbyggere. Til sammen hadde Aust-Ag-der tingrett 853 enedommersaker og 440 meddoms-rettsaker i 2012. (Aust-Agder tingrett, 2012)

Vest-Agder er den største tingretten i Agderområdet og omfatter hele 16 kommuner, de fleste i Vest-Ag-der og noen i Aust-Agder. Samlet folketall av disse kommunene er 168 000. Til sammen hadde Vest-Ag-der tingrett 1792 enedommersaker og 535 meddoms-rettsaker i 2012. (Vest-Agder tingrett, 2014)

Den tredje av de store tingrettene i området er Lister tingrett. Det var ikke tilgjengelig tall på antall saker denne retten behandler, så vi har regnet ut et for-holdstall basert på antall dommere og saksbehand-lere ansatt i forhold til de andre tingrettene.

For å estimere antall reiser til og fra Lister, Vest-Ag-der og Aust-Agder tingrett har vi basert frekvensene på tall fra Kriminalomsorgens årsstatistikk (2013). Her har vi brukt antall varetektsfengslinger foretatt i regionen. Frekvensen vi bruker er antageligvis under-estimert. En som er varetektsfengslet vil antageligvis ha flere turer fra fengselet til tingretten, men forelø-pig er det bare lagt inn litt over en reise per varetekts-fengslede. I tillegg er det ikke tatt hensyn til at noen av disse varetektsfengslede sitter fengslet i Rogaland på grunn av plassmangel, siden dette problemet blir antagelig borte når det nye fengselet er etablert.

2.2 FRIVILLIGE ORGANISASJONER

En annen viktig aktørgruppe er de frivillige organisa-sjonene. Dette innebærer en rekke ulike organisasjo-ner som Røde Kors, Blå Kors, Anonyme Narko-mane, Frelsesarmeen, WayBack og Kirkens bymi-sjon.

I henhold til St.meld. nr. 37 (2007-2008) har det i mange år vært politisk enighet om at frivillige orga-nisasjoner er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å hjelpe straffedømte å finne tilbake til sin rolle og tilhørighet i lokalsamfunnet. Dette begrunnes vi-

FIGUR 2: REISETID TIL TINGRETTEN (MINUTTER)

Kilde: Oxford Research AS

19

49

24

62

30

12

63

81

101

132

102

101

0 20 40 60 80 100 120 140

Lillesand

Froland

Vennesla

Evjemoen

Lister Tingrett Aust Agder Tingrett Vest-Agder Tingrett

6


dere med at frivillige organisasjoner ”representerer et til-bud innenfor lokalsamfunn, kultur, religiøs virksomhet, idrett og fritidsaktiviteter som kriminalomsorgen eller andre myndig-heter ikke kan oppfylle” (s. 187).

Siden arbeidet til disse organisasjonene er basert på frivillighet er det nærliggende å anta at aktivitets-mengden deres i fengslene er sårbar for avstand på reisevei. Om denne blir for lang, er det sannsynlig at færre vil ønske å opprettholde aktivitetene her.

Den totale frekvensen for besøk fra frivillige organi-sasjoner til begge fengslene er i dag ca. 8,5 i uka. Det er en høyere konsentrasjon av slike organisasjoner i Kristiansand, noe som er naturlig siden Kristiansand er en større by.

Av Figur 3 ser en at også her gir Evjemo-en den lengste reiseveien for de frivillige, med 61 minutt for organisasjonene fra Kristiansand og hele 83 minutt for organisasjonene fra Arendal. Igjen gir Kjerling-land en god mellomløsning for de to byene, hvor rei-setidene skilles med i overkant av ti minutter.

WayBack er en uavhengig stiftelse som jobber for at straffedømte kan få et liv uten rus og kriminalitet etter løslatelse. Stiftelsen startet opp en avdeling i Kristiansand i 2009 som har sitt arbeidsområde i Kristiansand fengsel, Evje fengsel, Arendal fengsel, samt overgangsboligen på Solholmen2. Kontoret er lokalisert sentralt, ca 1,2 km fra sentrum av Kristiansand.

Kirkens Bymisjon har tre avdelinger i Agder, lokalisert i Arendal, Kristiansand og Grimstad. Kontoret i Arendal ble opprettet i 2013, og er dermed relativt nytt. I dag tilbyr avdelingen Åpen barnehage, men jobber med å utvikle flere tilbud deriblant innen ettervern av fengselsfanger. Kirkens bymisjon i Kristiansand har en rekke tilbud, deriblant prestetjeneste som gjennomfører gudstjeneste i fengselet ca. en gang i måneden. (Kontoret i Grimstad tilbyd sin hjelp til personer med demens, og hjemmeboende eldre i samarbeid med Grimstad kommune). Alle tre kontorene er lokalisert i sentrum av kommunene.

2 http://wayback.no/kristiansand/om-oss/

FIGUR 3: REISETID FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONER (MINUTTER)


Vest-Agder Røde Kors har ni lokalforeninger, som er lokalisert i Kristiansand, Kvinesdal, Lista, Lygna, Lyngdal, Mandal, Songdalen, Søgne og Vennesla. Av disse er det Kristiansand (lokalisert 2 km fra sentrum) som tilbyr visitortjeneste, som er opprettet for å gi støtte og tilby samtalepartner til innsatte i fengsler. Aust-Agder Røde Kors har også ni lokalforeninger lokalisert i Arendal, Evje og Hornnes, Grimstad, Hisøy, Lillesand, Moland, Risør, Tromøy og Valle. På hjemmesidene er det kun Evje og Hornnes som oppgir at de tilbyr visitortjeneste.

Anonyme narkomane (NA) er opprettet for å støtte og hjelpe personer som har et rusproblem. I mange deler av landet holdes NA-møter i fengsler eller andre institusjoner får å møte rusavhengige som ikke selv kan oppsøke NA-møtene.

Stiftelsen Shalam samarbeider med Kristiansand fengsel, hvor det gjennomføres gruppesamtaler hver

19

48

23

61

31

13

65

83

0 20 40 60 80 100

Lillesand

Froland

Vennesla

Evjemoen

Frivillige organisasjoner Arendal

Frivillige organisasjoner Kristiansand

7


uke og en åpen samling for alle innsatte en gang i måneden. Utover dette tilbys også besøk og individuelle samtaler for de innsatte som ønsker.

2.3 DE ANSATTE

I en pressemelding fra Norsk fengsels- og fri-omsorgsforbund i region sørvest (2015), argumente-res det faglig for lokaliseringen av det nye fengselet. Her vektlegges det at ved en ny organisering av feng-selet i Agder, som omhandler en nedleggelse av feng-selet i Arendal og Kristiansand, er det viktig å forsøke å beholde den faglige kompetansen og erfaringen som ansatte i de allerede eksisterende fengslene be-sitter. Videre presenteres tilgjengelighet som et viktig argument, ved at fengselet bør lokaliseres i nærheten av E-18.

Det fremkommer videre i pressemeldingen at både NFF Kristiansand og NFF Arendal er av den opp-fatning at lokaliseringen av et nytt fengsel bør legges til Kjerlingland. Begrunnelsene for dette er at det nye fengselet dermed blir liggende nesten midt mellom Arendal og Kristiansand, samt at en har større sjanse for å beholde de ansatte fra Kristiansand og Arendal. I tillegg vil det også være enklere å opprettholde sam-arbeidet med ulike samarbeidspartnere når ikke av-standen til det nye fengselet blir for stor.

Mye av arbeidet ved fengselet er turnusbasert og det vil være en rekke mennesker innom hver dag, hele uken. For å estimere transportmengden til de ansatte har vi sett på hvor mange som reiser fram og tilbake fra arbeid hver dag – ikke hvor mange som jobber der totalt. Her har vi tatt utgangspunkt i en anslag oppgitt av Kristiansand fengsel og regnet også ut en rate for Arendal fengsel basert på totalt antall års-verk.3

Vi har ikke noen oversikt over hvor de ansatte ved de ulike fengslene er bosatt i dag, så i analysen har vi tatt utgangspunkt i et tyngdepunkt i Arendal og Kris-

3 Informasjon om årsverk er hentet fra Norsk Samfunns-vitenskapelig datatjeneste

tiansand. På lang sikt vil antagelig de ansatte lokali-sere seg nærmere den nye lokaliseringen av fengselet. Dette gjelder alle alternativene.

2.4 HELSE OG SYKEHUS

På Helsedirektoratets hjemmesider heter det at helse- og omsorgstjenesten i fengslene skal være likeverdig med helse- og omsorgstjenesten for den øvrige be-folkningen. Videre viser en undersøkelse gjennom-ført av Fafo i 2004 at en betydelig andel innsatte har psykiske problemer/lidelser og/eller rusproblemer. Hele 50 % av de innsatte oppgir i undersøkelsen at de har en eller flere kroniske sykdommer. Dette til-svarer dobbelt så mange som i befolkningsutvalget av undersøkelsen (Helsedirektoratet, 2013).

Når en ser ulike helsetjenester som sykehus, tann-helse, psykiatri under ett, er den ukentlige totalfre-kvensen i dag 9,5. Dette er videre tjenester som kre-ver at innsatte/domfelte fraktes av minimum to an-satte, og er slik særlig kostbare turer. Som det frem-kommer av er også her Evjemoen det klart mest tid-krevende alternativet om den inn-satte/domfelte skal fraktes til et sykehus, enten i Kristiansand eller Aren-dal. Ansvaret for transport til helsetjenester er delt mellom politiet og kriminalomsorgen. Det er politiet som har ansvar for den andelen innsatte som er va-retektsfengslet, mens kriminalomsorgen har ansvar for transport for de innsatte som er domfelt. Av de totale besøkene til ulike helsetjenester er frekvensen jevnt fordelt mellom politi og kriminalomsorg. For mindre helseplager finnes det tilbud av sykepleier (hele uken) og lege (et par ganger i uken) på fengselet.

8


FIGUR 4: REISETID FRA FENGSEL TIL SYKEHUS (MINUTTER)


2.5 NAV OG AVDELING FOR RUS- OG AVHENGIGHETSBEHAND-LING (ARA)

En av de offentlige samarbeidsgruppene som jevnlig reiser til og fra fengselet er arbeids- og velferdsfor-valtningen. Som det fremgår i St.meld. nr. 37 (2007-2008) er det mange av de innsatte og domfelte som er klienter ved ulike offentlige etater før de soner, og som også er avhengig av disse tjenestene under so-ning og etter løslatelse. Et nært samarbeid med eta-tene under straffegjennomføringen er dermed viktig for å begynne rehabilitering og integrering tilbake til samfunnet. I arbeidet med dette har kriminalomsor-gen og arbeids- og velferdsetaten undertegnet en for-pliktende samarbeidsavtale for å legge til rette for at innsatte/domfelte kan ivareta og styrke en tilknyt-ning til det lokale arbeidsmarkedet (Kriminalomsor-gen, 2015).

Totalfrekvensen for besøk fra NAV til Kristiansand fengsel er 1 person 1 gang i uken, og Arendal feng-sel er i dag har 2 personer 1,5 ganger i uken. Det er sannsynlig å anta at det lokale NAV-kontoret i kom-munen hvor det nye fengselet blir plassert vil ta over arbeidet. Så reisetiden i dette punktet vil reduseres.

En annen viktig samarbeidspartner for fengslene er rus- og avhengighetsavdelingen (ARA) som er en del av klinikk for psykisk helse- psykiatri og avheng-ighetsbehandling ved Sørlandet sykehus. Den ukent-lige totalfrekvensen for besøk til og fra fengselet er her 3,25 for Kristiansand og Arendal fengsel.

2.6 AGDER FRIOMSORGSKONTOR

Agder friomsorgskontor er lokalisert i Kristiansand sentrum og tilhører kriminalomsorgen region sør-vest. Kontoret tilbyr blant annet sinnemestringspro-gram, EN-TIL-EN-program samt ulike kurs. Videre har kontoret også i oppgave å administrere 20 so-ningsplasser for straffegjennomføring med elektro-nisk kontroll (Kriminalomsorgen, 2015b).

Den ukentlige totalfrekvensen er 3 når det gjelder be-søk fra friomsorgskontoret til fengslene i dag.

2.7 ANDRE AKTØRER

Det er mange aktører som med jevne mellomrom er i kontakt med fengsel, men ikke alle med like stor hyppighet. Forsvarsadvokater er innom fengslene ofte, og gjerne flere ganger per innsatt avhengig av type straffesak. Vi bruker frekvenser oppgitt fra fengslene am antall ganger i uken forsvarsadvokater besøker fengslene.

Besøkende/pårørende er også en stor gruppe som jevnlig besøker fengslene. Vi kan anta at disse er bo-satt i samme sentralitetsgrad som hele befolkningen, og de er dermed først og fremst avhengig av lett til-gjengelighet til fengselet fra de største byene i regio-nen der Kristiansand har størst befolkning med Arendal som nr 2. Ved å se på forventet befolknings-vekst fremover kan vi også anta at fremtidige pårø-rende kommer fra de største byene.

19

49

24

62

30

12

64

81

0 20 40 60 80 100

Lillesand

Froland

Vennesla

Evjemoen

Sykehus Arendal

Sørlandet sykehus (Kristiansand)

9


Et annet viktig aspekt med kriminalomsorgen er mu-lighetene for de innsatte å ta skolegang og utdanning. Yrkesutdanning og videregående skole foregår på fengselet, og har derfor ikke noe særlig transport-mengde. Vi har inkludert Universitetet i Agder i ut-regningene, men også der er frekvensen så lav at det ikke gir noe utslag på resultatet.

En annen gruppe aktører er de som driver med vare-levering til fengslene. Vi har ikke oversikt over hvor de ulike fengslene får varer fra, men kan anta at det er fra de større stedene i Agder. Siden vi ikke har noe frekvenser på varetransport er dette ikke inkludert i resultatene.

Tabell 1: Folketall og fremskrevet folketall

Folketall (2014)

Fremskrevet folketall

(2040)

Aust-Agder

Risør 6899 8114

Grimstad 21783 29896

Arendal 43841 54660

Gjerstad 2489 2830

Vegårshei 2000 2512

Tvedestrand 6059 6603

Froland 5486 7890

Lillesand 10106 13456

Birkenes 4993 7329

Åmli 1810 1739

Iveland 1314 1901

Evje og Hornnes

3549 4709

Bygland 1200 1317

Valle 1270 1409

Bykle 948 1046

Vest-Agder

Kristiansand 85983 113097

Mandal 15349 18881

Farsund 9516 10527

Flekkefjord 9013 9285

Vennesla 13986 20479

Songdalen 6303 9106

Søgne 11005 14204

Marnardal 2290 2904

Åseral 923 1109

Audnedal 1743 2376

Lindesnes 4853 5846

Lyngdal 8102 10651

Hægebostad 1690 2085

Kvinesdal 5891 6875

Sirdal 1831 2193

Kilde: Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå

10


3. Relevante hensyn

3.1 BRANNSIKKERHET

Det finnes ulike krav til brannsikkerhet for ulike ty-per institusjoner. I forskrift om tekniske krav til byggverk § 11-2 plasseres byggverk, eller ulike bruks-områder i et byggverk, i risikoklasser ut i fra den trus-sel en brann kan innebære for skade på liv og helse. Disse risikoklassene deles inn i flere nivå (Se vedlegg for hele riskoklassetabellen)

I henhold til NOU 2012:4 (s. 6) inngår arrestlokaler og fengsler i risikoklasse 6. For byggverk i denne klassen er det blant annet satt som krav at det skal være et automatisk brannslokkeanlegg samt at det fo-religger evakueringsplaner før byggverket tas i bruk.

Når lokaliseringen av et nytt fengsel vurderes vil det være vesentlig å ta hensyn til brannsikkerhet og ut-rykningstid fra nærmeste brannstasjon til fengsel. I en analyse av norsk brannstatistikk for bygningsbran-ner i perioden 1994-2003 påvises det en sammen-heng mellom utrykningstiden og brannskadeom-fanget når utrykningstiden er under 25-30 minutter. Det konkluderes videre i rapporten at alvorlighets-graden i skadeomfanget øker med lengden av utryk-ningstiden til brannvesenet (Mostue og Stenaas, 2005). I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen § 4-8 heter det at:

«Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsen-trert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter.

Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kom-munen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Inn-satstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter».

4 Kristiansand brann og reding IKS

Det er ikke et krav om at fengsler skal har en innsats-tid på under 10 minutter. Men kort innsatstid er selv-sagt en fordel. Dette gjelder spesielt for fengsler si-den det forekommer at innsatte aktivt motarbeider responstiden til brannvesenet, blant annet ved å dekke til detektorer4. Av de fire alternativene for fengsel har Kjerlingland, Froland og Evjemoen kort avstand til brannstasjon, mens Vennesla har litt lenger avstand. Det er noe ulike nivåer av vakt-beredskap på de forskjellige brannstasjonene, men alle er innenfor stasjoner med tilstrekkelig dekning.

§5-3 VAKTBEREDSKAP

I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidsper-sonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt.

I tettsteder med 3.000-8.000 innbyggere skal beredska-pen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt.

I tettsteder med 8.000-20.000 innbyggere skal bered-skapen være organisert i lag bestående av heltidsperso-nell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organise-res i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. § 5-2, kan være deltidsper-sonell med dreiende vakt.

I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. § 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt.

Kilde: Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap

11


3.2 MILJØPÅVIRKNING

Det er presisert i Statlige planretningslinjer for sam-ordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging (2014) at transportbehovet skal reduseres og man skal legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I diskusjonen omkring den mest hensiktsmessige plasseringen av nytt fengsel i Agder er det dermed vesentlig å også ta hensyn til miljøpåvirkningen trans-portmengden vil ha.

I Norge stammer ca. 30 % av klimagassutslippene, 85 % av støyplagene og ca. 65 % av NOx-utslippene fra transport (Transportøkonomisk institutt, 2015).

På miljødirektoratets hjemmesider fremkommer det at energibruk som resulterer i utslipp av drivhusgas-ser og luftforurensning, har en direkte sammenheng med arealbruk og transport. Et viktig tiltak i arbeidet med å øke bærekraften vil dermed være å redusere trafikken. I henhold til direktoratet bør dette gjøres gjennom begrensning i bruk av privatbil, styrking av kollektivtransport, samt å ha en bevisst arealplanleg-ging (Miljødirektoratet, 2015). Det presiseres også av regjeringen at lokal luftforurensning er et problem i de største byene i Norge, og at en bevisst plassering av virksomheter og boliger kan være med på å redu-sere den totale transportmengden som bidrar til luft-forurensning og støy (regjeringen, 2012). Trafikkre-duserende tiltak presenteres også som et viktig tiltak, for norske byer og tettsteder gjennom nettstedet luft-kvalitet.info, som på vegne av Miljødirektoratet, Sta-tens vegvesen og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) er etablert for å presentere nasjonal informa-sjon og kunnskap omkring luftkvalitet.

3.3 POLITIETS TIDSBRUK

Per dags dato bruker politiet svært mye tid og ressur-ser på fangetransport for innsatte i varetekt. På grunn av sprengt kapasitet i fengslene i Agder må mange av de innsatte midlertidig plasseres i andre fasiliteter, of-test i Rogaland. Fra Agder politidistrikt har vi fått oppgitt at de brukte omkring 4500 timeverk på fangetransport i 2014.

Det finnes flere ulike mål på tid brukt til fangetrans-port. Politiet fører ikke statistikk på frekvensen på

ulike strekninger, bare antall timer brukt. I en artikkel fra Fedrelandsvennen (2012) er det rapportert at po-litiet i Agder bruker 10 årsverk på fangetransport, hvor 4 årsverk er transport mellom fengsler i distrik-tet og 6 årsverk er transport av fanger til andre for-mål som blant annet lege, tannlege og fremstillinger i retten. Oppdragene utføres hovedsakelig av arrest-forvarere, men noe tilfaller også polititjenestemenn.

På bakgrunn av faglige vurderinger anbefaler Agder politidistrikt å legge et nytt fengsel til Lillesand. De ønsker et fengsel som ligger nært Kristiansand siden det er her det foregår mest kriminalitet og det er Kris-tiansand tingrett som behandler flest saker. Agder politidistrikt mener at et fengsel i Lillesand vil være mest effektivt for bruk av deres ressurser. Oxford Research beregninger støtter dette.

FIGUR 5: ESTIMERTE TIMEVERK PER ÅR BRUKT PÅ FANGETRANS-PORT AV POLITIET

Kilde: Oxford Research AS og Agder politidistrikt

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

10000

12


3.3.1 Varetektsfengsling

I henhold til Kriminalomsorgens årsstatistikk (2013) var det totalt 547 varetektsfengslinger region Sørvest (Agder og Rogaland). Grunnet en underdekning av varetektsplasser i Agder må en av del av disse fraktes til for eksempel Rogaland. For transport av en vare-tektsfange kreves det to politibetjenter/arrestforva-rere, og det vil dermed være kostnadsbesparende å lokalisere ett nytt fengsel i nærheten av de største by-ene, Kristiansand og Arendal. Det er videre nærlig-gende å anta at om lokasjonen for det nye fengselet

blir lagt til eksempelvis Evjemoen vil det likevel være nødvendig å drifte varetektsplasser i Kristiansand og Arendal. En slik ordning vil videre kreve ressurser. I mange tilfeller vil det være viktig for politiet at reise-avstanden ikke blir for lang, slik at de kan drive etter-forskning uten lange transportavstander (Kriminal-omsorgens sentrale forvaltning, 2012).

13


5. Et overslag av transportmengde

I dette prosjektet har Oxford Research brukt kartda-tasettet Elveg levert fra Kartverket. Dette datasettet inneholder blant annet informasjon om avstander, adresser, fartsgrenser og veiklasser.

I beregningen av alle avstander har vi tatt i bruk pro-grammet ArcGis, som er et ”geografic information system”. Dette er software som blir benyttet for be-handling og analysering av kartdata ved for eksempel samferdselsplanlegging og lokaliseringsanalyser. I dette programmet hav vi benyttet en funksjon for kostnadsmatriser i utregningen av optimal lokalise-ring.

Transport går over to dimensjoner; avstand og tid. Spesielt i byer kan trafikk bli komplisert, så det er vanlig å benytte seg av transportnettverktabeller for å modellere trafikkbildet. Et slikt transportnettverk består av et sett med noder og lenker som forbinder disse nodene. Sammen representerer dette en modell av et gatenettverk for (for eksempel) biler. Andre egenskaper kan også legges til den enkelte lenke, som for eksempel fart og kapasitet. Ved hjelp av dette nettverket kan man utvikle en origin-destination-matrise (OD-matrise). Mer avanserte transportnett-verk er dynamiske og vil ta hensyn til tettere trafikk etter hvert som flere biler velger samme rute. Denne funksjonen er sett bort ifra i dette prosjektet, siden vi antar at trafikken fra fengslene ikke kommer til å ha en nevneverdig påvirkning på trafikkbildet i Kristian-sand og Arendal.

Alle beregninger tar kun hensyn til tid som brukes på transportenetappen. Tid benyttet når destinasjonen er nådd blir ikke tatt med i betraktningen her. Når politiet henter en innsatt i varetekt for besøk til syke-hus vil det i deres oppdrag også inngå tid og ressurser til oppholdet på sykehuset, denne tidsbruken tar vi ikke hensyn til i dette prosjektet. Oxford Research tar bare hensyn til tiden i transportmiddelet.

5.1 KOSTNADER

Oxford Research har laget en beregning av mulige utgifter ved de ulike lokaliseringene. Alle beløpene er

grove estimater men gir en lett beregning av kost-nader. Alt i alt er antageligvis kostnadene underesti-mert fordi det er brukt lave enhetskostnader for alle aktører.

For å gjøre disse beregningene har vi tatt utgangs-punkt i «Den norske verdistudien – tid» av Trans-portøkonomisk institutt fra 2010 og rapporten «Til debatten om samfunnsøkonomisk analyse i trans-portsektoren» fra samme kilde (2012).

«Den norske verdsettingsstudien – tid» er et verktøy laget av Transportøkonomisk institutt med anbefa-linger om oppdaterte enhetspriser til bruk ved vur-deringer av samferdselstiltak i Norge. Rapporten ble bestilt av Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Jernba-neverket, Kystverket, Avinor AS og Samferdselsde-partementet.

Dataene har blitt samlet inn ved hjelp av spørre-un-dersøkelser hvor respondenten oppgir «Stated Prefe-rence». Gjennom denne teknikken har de estimert verdien av spart tid for private reisende med flere ulike transportmidler både til/fra arbeid og andre pri-vate turer. I denne rapporten vil det bare bli tatt hen-syn til prisene for bilførere som i 2009 ble estimert til 90 kr/t til/fra arbeid og 77 kr/t for andre private rei-ser. Dette gir henholdsvis verdiene 98 kr/t og 84 kr/t i 2014kr.

5.1.1 Verdsetting av kostnader ved tjenestereiser

Tjenestereiser, eller reiser i arbeidstid, skal reflektere det tjenestepersonen blir betalt i lønn i reisetiden. Ut-fordringen med å beregne kostnad for tjenestereiser er at det er to aktører som har kostnader ved reisen – arbeidsgiver og arbeidstaker. Tidsverdien for tje-nestereisene blir ikke dekket av «Den norske verdset-tingsstudien», men de kommer allikevel med noen anbefalinger til priser. Det finnes flere ulike metoder å tilnærme seg dette problemet, med det er en klar internasjonal tendens mot å kun ta hensyn til arbeids-givers tidskostnad (lønn, avgifter og sosiale kostna-der) og bare noen land velger å la denne satsen vari-

14


ere med ulike transportmidler. Denne fremgangsmå-ten bygger på kjent mikroøkonomisk teori og anta-kelsene om at spart reisetid på tjenestereise brukes til økt arbeidsinnsats, mens reisetiden ikke bruker tiden på produktivt arbeid (Samstad et al, 2010). Trans-portøkonomisk institutt anbefaler å bruke den samme satsen for alle transportmidler for korte reiser (under 100 km), denne satsen ble i 2009-kr satt til 380 kr. Ved omregning til 2014-kr er satsen 413 kr per time for tjenesteansatte5. Til sammenligning ble det i Sverige gjort en lenger tids-verdiundersøkelse i 2007 der de kom fram til satsen 447 SEK for tilsvarende tjenestereiser (482 2014-SEK6).

Men for flere av aktørene er det også medberegnet ytterlige utgifter utover kjøregodtgjørelsen. Gjen-nom regnskapstall og antall årsverk hentet fra Politi-ets Ressursanalyse (2013) har vi estimert timesatser per politibetjent. Med utgangspunkt i totale utgifter og totale årsverk får vi en timesats på 531 kr. Vi gjen-nomførte samme prosedyre for kriminalomsorgen basert på regnskapstall fra årsrapporten (2013) og fikk en timesats på 461 kr.

Forsvarsadvokater har også faste priser. Satsen for salær til advokater og andre som yter fri rettshjelp er i 2015 henholdsvis fra kr 970, og inntil kr 4 850, i enkelte tilfeller. Den endelige prisen blir regnet ut ba-sert på type straffesak og advokatens kvalifikasjoner7. Fordi denne satsen varierer såpass har vi valgt å bruke timesprisen 1500,- i våre vurderinger.

5 Omregning ble gjort ved bruk av SSB konsumprisindeks 6 Omregning ble gjort ved bruk av Statistika centralbyrån konumentprisindex

Noe av transporten vil også foregå utenfor normal arbeidstid og i helger. Det er ikke justert for høyere enhetspriser i helgene. En mer detaljert oversikt over kostnader finnes i Tabell 5 i vedlegget.

5.2 NÅVERDI AV KOSTNADER

I neste kapittel er det inkludert en figur som viser nå-verdien av fremtidige kostnader med hensyn til trans-port. I utregningen av nåverdien vi benyttet kalkula-sjonsrentene anbefalt i direktoratet for økonomisty-ring sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2014). De detaljerte fremtidige kostnadene er i Tabell 6 i vedlegget.

5.3 STREKNINGER I MODELLEN

Når vi har studert transportmengde har vi tatt ut-gangspunkt i dagens situasjon. Mange av disse størrel-sene er dynamiske og vil endre seg på kort eller lang sikt etter det nye fengselet er etablert.

OD-matrisen inkluderer alle de mulige strekningene for hvert fengsel alternativ. Det betyr ikke at disse strekningene vil bli benyttet i like stor grad ved et nytt fengsel. Blir for eksempel fengselet lagt til Vennesla er det ikke like logisk å kjøre innsatte til Arendal sy-kehus for en røntgensjekk. Frekvensen de to sykehu-sene kommer også an på tilbudet av tjenester, dette har vi ikke tatt hensyn til i denne rapporten. Og svar på dette spørsmålet vil kreve en mye grundigere ut-redning. Uansett utfall i valg av fengsel vil det nye fengselet sannsynligvis bruke det sykehuset som er nærmest for spesielle helsetjenester, foruten om de tjenester som bare finnes i Kristiansand eller Aren-dal.

Andre strekninger kommer nok til å beholde mye av den samme frekvensen, for eksempel reiser til de to tingrettene, besøkende og reiser fra frivillige organi-sasjoner.

7 Statens salærsatser, hentet fra Fri rettshjelp. http://frirettshjelp.no/sal%C3%A6rsats-2011

Bilfører

Reiser til/fra arbeid kr 98

Andre private reiser kr 84

Tjenestereiser kr 413

Tjenestereiser politi kr 531

Tjenestereiser forsvarsad-vokater

kr 1500

Tabell 2: Enhetspriser brukt i utregningen av kostnader

15


6. Konklusjon

Gjennom utregningene av priser og frekvenser har Oxford Research konkludert at en ny lokalisering på Kjerlingland i Lillesand er det mest kostnadseffektive alternativet.

Mange av størrelsene vi operer med i dette prosjektet er dynamiske. Men ved å endre på frekvenser og an-tall forblir det relative forholdet stabilt.

De aktørene som har størst påvirkning på kostnader er politiets transportvirksomhet til tingrettene og hel-setjenester, de ansattes reisetid, besøkende og for-svarsadvokatene. For alle disse tjenestene er det mer lønnsomt å ha en lokalisering som er nærmere Kris-tiansand. Av disse aktørene vil nok reisene til helse-foretakene og de ansatte forandre seg mest etter at fengselet er flyttet. Mens tingrettene, de besøkende og forsvarsadvokater kommer til å operere fra samme utgangspunkt som tidligere.

NÅVERDI AV FREMTIDIGE KOSTNADER


kr 0

kr 50 000 000

kr 100 000 000

kr 150 000 000

kr 200 000 000

kr 250 000 000

kr 300 000 000

kr 350 000 000

kr 400 000 000

kr 450 000 000

kr 500 000 000

0 5 10 20 30 50 75

År

Lillesand

Froland

Vennesla

Evje

16


Utsatte aktører Det er spesielt tre aktører som er sårbare for flytting av fengselet.

Dagens ansatte

Besøkende/pårørende

Frivillige organisasjoner

Politiets tidsbruk

For at dagens ansatte skal ha mulighet til å fortsette å arbeide for Kriminalomsorgen må det nye fengse-let legges til en lokalisering som er tilgjengelig innen en rimelig tid. Det samme gjelder for pårørende av de innsatte i fengslene. Vi kan anta de pårørende er bosatt i den sentralitetsgraden som gjelder for hele befolkningen. Dersom reisetiden til fengselet blir for lang kan vi anta at det blir vanskeligere for pårø-rende å besøke de innsatte. Frivillige organisasjoner er også en spesielt utsatt gruppe for lokalisering av fengsel. Dersom reiselengden blir for lang vil mest sannsynlig tilbudet fra disse organisasjonene synke. Som nevnt tidligere er frivillige organisasjoner ifølge St. Meld. 12 (2014-2015) viktige i arbeidet med å hjelpe straffedømte å finne tilbake til sin rolle og til-hørighet i lokalsamfunnet Fravær av dette tilbudet medfører nedsatt kvalitet i oppfølgingen av innsatte ved fengslene, som igjen kan få konsekvenser for fremtiden til de innsatte. Selv om transporttiden til frivillige organisasjoner ikke påløper store kostnader i modellen, vil en reduksjon i tilbudet medføre et større tap.

Frivillige organisasjoner er også en spesielt utsatt gruppe for lokalisering av fengsel. Dersom reise-lengden blir for lang vil mest sannsynlig tilbudet fra disse organisasjonene synke. Som nevnt tidligere er frivillige organisasjoner ifølge St. Meld. 12 (2014-2015) viktige i arbeidet med å hjelpe straffedømte å finne tilbake til sin rolle og tilhørighet i lokalsam-funnet Fravær av dette tilbudet medfører nedsatt kvalitet i oppfølgingen av innsatte ved fengslene, som igjen kan få konsekvenser for fremtiden til de innsatte. Selv om transporttiden til frivillige organi-sasjoner ikke påløper store kostnader i modellen, vil en reduksjon i tilbudet medføre et større tap.

Politiet vil også spare mye tid på en mer effektiv plassering av fengsel.

17


7. Vedlegg Tabell 3: Avstand i minutter og kilometer fra fengsel alternativene til ulike destinasjoner

(min) (min) (min) (min) (km) (km) (km) (km)

Destinasjon Kjer-lingland

Froland Venne-sla

Evje-moen

Kjerling-land

Froland Vennesla Evje-moen

Advokatkontor Arendal 31 13 65 83 40,9 11,7 80,0 82,3

Advokatkontor Kristiansand 19 48 23 61 24,5 67,4 18,5 60,2

Agder friomsorgskontor 19 48 23 61 24,7 67,7 18,1 59,8

ARA Arendal 27 12 61 82 35,6 11,9 74,7 82,5

ARA Kristiansand 19 47 26 63 22,3 65,3 19,2 60,8

Arendal sentrum (ansatte) 31 13 65 83 40,9 11,7 80,0 82,3

Arendal sentrum (besøkende) 31 13 65 83 40,9 11,7 80,0 82,3

Aust Agder Tingrett 30 12 63 81 40,4 10,9 79,5 81,4

Frivillige organisasjoner Arendal 31 13 65 83 40,7 11,7 79,8 82,3

Frivillige organisasjoner Kristiansand 19 48 23 61 24,7 67,6 18,5 60,1

Kristiansand sentrum (ansatte) 19 48 23 61 24,5 67,4 18,5 60,2

Kristiansand sentrum (besøkende) 19 48 23 61 24,5 67,4 18,5 60,2

Lister Tingrett 101 132 102 101 115,1 159,0 88,2 101,3

NAV Arendal 28 11 62 80 41,6 10,5 80,7 81,1

NAV Kristiansand 19 48 23 61 24,4 67,4 18,3 59,9

Sykehus Arendal 30 12 64 81 40,4 10,6 79,5 81,2

Sørlandet sykehus (Kristiansand) 19 49 24 62 25,3 68,3 19,0 60,6

UiA 17 47 25 63 23,1 66,1 17,2 58,8

Varetekt - Sykehus Arendal 30 12 64 81 40,4 10,6 79,5 81,2

Varetekt - Sørlandet sykehus (Kristian-sand)

19 49 24 62 25,3 68,3 19,0 60,6

Vest-Agder Tingrett 19 49 24 62 24,2 67,2 18,3 59,9

18


Tabell 4: Antall timer brukt på transport til hver destinasjon per år, vektet med frekvenser.

Destinasjon Lillesand Froland Vennesla Evje

Advokatkontor Arendal 215 90 451 575

Advokatkontor Kristiansand 198 499 239 634

Agder friomsorgskontor 33 83 40 106

ARA Arendal 35 16 79 107

ARA Kristiansand 82 204 113 273

Arendal sentrum (ansatte) 6394 2681 13407 17120

Arendal sentrum (besøkende) 1719 721 3605 4604

Aust Agder Tingrett 624 250 1310 1685

Frivillige organisasjoner Arendal 188 79 394 504

Frivillige organisasjoner Kristiansand 165 416 199 529

Kristiansand sentrum (ansatte) 4611 11648 5581 14803

Kristiansand sentrum (besøkende) 1647 4160 1993 5287

Lister Tingrett 1050 1373 1061 1050

NAV Arendal 146 57 322 416

NAV Kristiansand 99 250 120 317

Sykehus Arendal 364 146 777 983

Sørlandet sykehus (Kristiansand) 231 595 291 752

UiA 2 5 3 7

Varetekt - Sykehus Arendal 728 291 1553 1966

Varetekt - Sørlandet sykehus (Kristiansand) 461 1189 582 1505

Vest-Agder Tingrett 790 2038 998 2579

19


Tabell 5: Estimerte kostnader for hver destinasjon, per år

Destinasjon Lillesand Froland Vennesla Evje

Advokatkontor Arendal kr 322 400 kr 135 200 kr 676 000 kr 863 200

Advokatkontor Kristiansand kr 296 400 kr 748 800 kr 358 800 kr 951 600

Agder friomsorgskontor kr 13 601 kr 34 362 kr 16 465 kr 43 668

ARA Arendal kr 14 496 kr 6 443 kr 32 751 kr 44 026

ARA Kristiansand kr 34 004 kr 84 114 kr 46 531 kr 112 749

Arendal sentrum (ansatte) kr 626 638 kr 262 784 kr 1 313 919 kr 1 677 773

Arendal sentrum (besøkende) kr 144 435 kr 60 570 kr 302 848 kr 386 714

Aust Agder Tingrett kr 331 344 kr 132 538 kr 695 822 kr 894 629

Frivillige organisasjoner Arendal kr 15 798 kr 6 625 kr 33 124 kr 42 297

Frivillige organisasjoner Kristiansand kr 13 832 kr 34 944 kr 16 744 kr 44 408

Kristiansand sentrum (ansatte) kr 451 845 kr 1 141 504 kr 546 971 kr 1 450 661

Kristiansand sentrum (besøkende) kr 138 320 kr 349 440 kr 167 440 kr 444 080

Lister Tingrett kr 557 762 kr 728 957 kr 563 285 kr 557 762

NAV Arendal kr 60 133 kr 23 624 kr 133 151 kr 171 808

NAV Kristiansand kr 40 804 kr 103 085 kr 49 395 kr 131 004

Sykehus Arendal kr 150 332 kr 60 133 kr 320 708 kr 405 896

Sørlandet sykehus (Kristiansand) kr 95 210 kr 245 542 kr 120 266 kr 310 686

UiA kr 779 kr 2 153 kr 1 145 kr 2 886

Varetekt - Sykehus Arendal kr 386 568 kr 154 627 kr 824 678 kr 1 043 734

Varetekt - Sørlandet sykehus (Kristian-sand)

kr 244 826 kr 631 394 kr 309 254 kr 798 907

Vest-Agder Tingrett kr 419 702 kr 1 082 390 kr 530 150 kr 1 369 555

20


Tabell 6: Nåverdi av tatale kostnader i fremtiden

År Kalkulasjons-rente

Lillesand Froland Vennesla Evje

5 4 kr 19 406 523 kr 26 841 052 kr 31 427 409 kr 52 300 201

10 4 kr 35 357 270 kr 48 902 440 kr 57 258 448 kr 95 287 154

20 4 kr 59 243 375 kr 81 939 177 kr 95 940 204 kr 159 659 741

30 4 kr 75 379 972 kr 104 257 612 kr 122 072 213 kr 203 147 554

50 3 kr 112 161 991 kr 155 130 615 kr 181 637 935 kr 302 274 378

75 2 kr 168 602 485 kr 233 193 143 kr 273 039 083 kr 454 380 409

21


Risikoklasser Byggverk kun beregnet for sporadisk personopphold

Personer i byggverk kjenner rømningsforhold, herunder rømningsveier, og kan bringe seg selv i sikkerhet

Byggverk beregnet for overnatting

Forutsatt bruk av byggverk medfører liten brannfare

1 Ja Ja Nei Ja

2 Ja/nei Ja Nei Nei

3 Nei Ja Nei Ja

4 Nei Ja Ja Ja

5 Nei Nei Nei Ja

6 Nei Nei Ja Ja

Kilde: lovdata.no

Tabell 7: Risikoklasser for brannsikkerhet i bygninger

22


8. Litteraturliste

Agder politidistrikt (2012). Resultater og betraktninger om året 2011 i Agder politidistrikt. Kristiansand. Hentet fra: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_ved-legg/agder/Vedlegg_1547.pdf

Aust-Agder tingrett. (2012) Årsmelding 2012. Aren-dal: Aust-Agder tingrett.

Direktoratet for økonomistyring (2015) Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: Direktoratet for øjonomistyring

Friestad, C., Hansen, I.S. (2004). Sammensatte leve-kårsproblemer blant innsatte i norske fengsler. Hen-tet fra: http://ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminali-tet/artikler-og-publikasjoner/sammensatte-le-vekaarsproblemer-blant-innsatte-i-norske-fengsler

Helsedirektoratet. (2013). Helse og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder for helse og omsorgs-tjenester til innsatte i fengsel. Hentet fra: https://hel-sedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (2012). Kri-minalomsorgens kapasitetsplan – med enhetsstruk-tur for fengsler og friomsorgskontorer. Hentet fra:

Kriminalomsorgen. (2014). Kriminalomsorgens års-statistikk 2013. Kriminalomsorgen sentrale forvalt-ning. Hentet fra: http://www.kriminalomsor-gen.no/statistikk-og-noekkeltall.237902.no.html

Kriminalomsorgen (2015). Kulturarbeid. Hentet fra: http://www.kriminalomsorgen.no/kulturar-beid.237973.no.html

Kriminalomsorgen. (2015b). Agder friomsorgskon-tor. Hentet fra: http://www.kriminalomsor-gen.no/agder-friomsorgskontor.5033167-242494.html

Miljødirektoratet (2015). Transport, energi og for-urensning. Hentet fra: http://www.miljodirektora-tet.no/old/klif/publikasjoner/utvikling/1726/ka-pittel-2/kapittel02.html

Mostue, B. A., Stenaas, J. P. (2005). Analyse av DSBs brannstatistikk for bygningsbranner i tiårsperioden 1994-2003. Trondheim: SINTEF NBL as.

Myhre, C. (2015). Pressemelding: Nytt fengsel i Ag-der. NFF i region sørvest – Avd. NFF Kristiansand fengsel.

Regjeringen (2012). Ren luft og lite støy. Hentet 07.04.15 fra: https://www.regje-ringen.no/nb/sub/stedsutvikling/ny-emner-og-ek-sempler/luft-og-stoy/id535762/

Samstad, H., F. Ramjerdi, K. Veisten, S. Navrud, K. Magnussen, S. Flügel, M. Killi, A.H. Halse, R. Elvik og O. San Martin (2010) Den norske verdsettingsstu-dien. Sammendragsrapport. TØI-rapport 1053/2010.

Statistisk sentralbyrå (2015). StatRes. Kriminalom-sorgen. Aktiviteter og tjenester. Innsatte i fengsel, et-ter type reaksjon. Gjennomsnittlig antall. Hentet fra: https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVar-Val/Define.asp?MainTable=StatResIn-saReak&KortNavnWeb=kriminal_stat-res&PLanguage=0&checked=true

St.meld. nr. 37 2007-2008. Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Oslo: Justis- og po-liti-departementet.

St.meld. nr. 12 2014-2015. Utviklingsplan for kapasi-tet i kriminalomsorgen. Oslo: Justis- og beredskaps-departe-mentet.

Transportøkonomisk institutt (2015). Miljø og klima. Hentet fra: https://www.toi.no/miljo-og-klima/ca-tegory1301.html#id_id-2

Vennemo, H., Blaasvær, R-H, Bruvoll, A-G., Bråten, H. S., Holte, E., Rasmussen, I. (2013). KS 1- feng-sels-kapasitet i Agder, Buskerud, Telemark og Vest-fold. Vista Analyse AS, rapportnummer 2013/36.

http://www.kriminalomsorgen.no/agder-friomsorgskontor.5033167-242494.html



http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/utvikling/1726/kapittel-2/kapittel02.html



23


Hentet 07.04.15 fra: http://www.ntnu.no/docu-ments/1261860271/1261975586/KS1%20Feng-selskapasitet%2029.8.2013%20Holte%20Consul-ting,%20Vista%20Analyse%20O.pdf

Vest-Agder tingrett. (2014) Årsmelding 2014. Kris-tiansand: Vest-Agder tingrett.

http://www.ntnu.no/documents/1261860271/1261975586/KS1%20Fengselskapasitet%2029.8.2013%20Holte%20Consulting,%20Vista%20Analyse%20O.pdf




0


DANMARK NORGE SVERIGE FINLAND BRUXELLES LATVIJA Oxford Research A/S Oxford Research AS Oxford Research AB Oxford Research Oy Oxford Research Baltijas Konsultācijas, SIA

Falkoner Allé 20 Østre Strandgate 1 Norrlandsgatan 11 Helsinki: C/o ENSR Vīlandes iela 6-1

2000 Frederiksberg 4610 Kristiansand 103 93 Stockholm Fredrikinkatu 61a, 6krs. 5. Rue Archiméde LV-1010, Rīga, Latvija

Danmark Norge Sverige 00100 Helsinki, Suomi Box 4, 1000 Brussels Tel.: (+371) 67338804

Tel: (+45) 3369 1369 Tel: (+47) 4000 5793 Tel: (+46) 08 240 700 www.oxfordresearch.fi www.oxfordresearch.eu [email protected]

[email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] www.balticconsulting.com

http://www.oxfordresearch.eu/

mailto:[email protected]

Documents

Nytt storfengsel på Agder - faglige beregninger