Omdømmeundersøkelse - Difi · Harald Nyquist Sektor Politikk og Samfunn 24.10.11 116649|© TNS 1 Metode og statistikk 4 2 Hovedfunn 7 3 Kjennskap til Difi og Difis tjenester 10

Omdømmeundersøkelse for Direktoratet for forvaltning og IKT

Om undersøkelsen

Bakgrunn Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har ønsket å gjennomføre en omdømmeundersøkelse innen

medio oktober 2011. Det er første gang Difi gjennomfører en slik undersøkelse. Hensikten er å hente inn

data om omgivelsenes holdninger til Difi, og å bruke resultatene som underlag i sine strategiprosesser.

Undersøkelsen er en del av en todelt undersøkelse der man både har henvendt seg til

toppledere/avdelingsdirektører i forvaltningen og publikum. Denne rapporten viser til resultatene fra

publikumsundersøkelsen hvor 1962 tilfeldigvalgt personer fra GallupPanelet har blitt rekruttert. Av disse

svarte 1083 personer en uke før den opplyste fristen. Dette tilsvarer en svarprosent på 55 prosent (på et

forhåndsrekruttert panel). Feltarbeidet for undersøkelsen foregikk i perioden 6.-13 oktober.

Kontaktperson i Difi har vært Harald Nyquist, kontaktpersoner i TNS Gallup har vært Ingvild Reymert og

Roar Hind.

TNS Gallup ønsker å takke for samarbeidet.

Oslo, Oktober 2011

Indeks Omdømmeundersøkelse

for Direktoratet for

forvaltning og IKT For

publikum

Forfatter

Ingvild Reymert

Roar Hind

Klient

Difi

Harald Nyquist

Sektor

Politikk og Samfunn

24.10.11

116649|© TNS

1 Metode og statistikk 4

2 Hovedfunn 7

3 Kjennskap til Difi og Difis tjenester 10

4 Vurdering av Difi 12

5 Vurdering av Difis tjenester 17

Metode og statistikk 4

Metode

Metode

Undersøkelsen er gjennomført som en web-undersøkelse, hvor

utvalget er et tilfeldig og representativt utvalg fra GallupPanelet.

GallupPanelet og består av en database med ca 50 000

respondenter som har sagt seg villig til å svare på

markedsundersøkelser. TNS Gallup gjennomfører, og er validert

som kilde for landsrepresentative befolkningsundersøkelser ved

flere anledninger. Panelet drives i henhold til ESOMARS

retningslinjer for aksesspaneler, og er også ISO-sertifisert.

TNS Gallup har erfaring med at svarprosenten varierer mht

kjønn, alder, utdanning og geografi. For å få et mest mulig

representativt utvalg er derfor utvalget stratifisert med henhold til

disse faktorene. Resultatene er også vektet i henhold til de

samme variablene.

Tabellene til høyre viser forholdet mellom bruttoutvalget, de som

ble invitert til å være med i undersøkelsen, og nettoutvalget, de

som svarte (i prosent). Nettoutvalget avviker i liten grad fra

bruttoutvalget mht kjønn, alder og utdanning. Avvikene er

oppgitt i prosentpoeng.

Bruttoutvalg Nettoutvalg Avvik

Grunnskoleutdanning 6,7 5,5 -1,3

Videregående utdanning 27,1 26,8 -0,3

Fagutdanning/yrkesutdanning 14,8 14,3 -0,5

Universitets-/høgskoleutdanning

(inntil 4 år)

35,9 37,0 1,1

Universitets-/høgskoleutdanning

(mer enn 4 år)

15,4 16,5 1,1


Mann 51,2 49,5 -1,7

Kvinne 48,8 50,5 1,7


15-29 18,6 15,1 -3,5

30-44 28,7 25,6 -3,2

45-59 26,1 27,1 1,1

60+ 26,6 32,1 5,6

Alder

Utdanning

Kjønn

Usikkerhet og feilmarginer

Feilmarginer

Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Tabellen nedenfor viser estimerte statistiske

usikkerhetsmarginer for utvalgsundersøkelser. Usikkerheten varierer med både svarfordelingen og med antall

respondenter. Jo færre respondenter, og jo mer fordelingen nærmer seg en 50%/50%, jo større blir usikkerheten. Tabellen

viser f. eks at feilmarginene for hele utvalget er på +/-1,4 – 3,1 prosentpoeng.

STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG

Antall enheter 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)%

50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13,9

100 +/- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9,8

200 +/- 3 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6,9

400 +/- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4,9

500 +/- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4,4

600 +/- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4,0

1000 +/- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3,1

1500 +/- 1,1 +/- 1,5 +/- 2,0 +/- 2,3 +/- 2,4 +/- 2,5

2500 +/- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0

Tabell. Feilmarginer

Hovedfunn 1

Oppsummering

Kjennskap til Difi og Difis tjenester:

89 prosent oppgir at de har hørt eller har kjennskap til

MinID, 65 prosent har hørt om Minside, mens 20 prosent har

hørt om Difi.

Vurdering av Difi:

Av de 20 prosentene som svarte at de hadde hørt om eller

hadde kjennskap til Difi, svarte 49 prosent at de kun har vag

kjennskap til Difi. 20 prosent svarte at de ikke vet eller er

usikre. Bare 3 prosent oppga at de kjente Difi godt.

Hele 60 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet om Difis

samlede omdømme og anseelse, mens 27 prosent svarer at

de synes Difis samlede omdømme eller anseelse er svært

bra eller bra. Ingen vurderer Difis samlede omdømme som

usedvanlig bra, og bare 2 prosent som dårlig.

57 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet om hvordan de

skal vurdere inntrykket av Difi totalt sett. 30 prosent vurder

inntrykket som ganske godt, mens ingen oppgir at de vil

vurdere inntrykket av Difi som dårlig.

60 prosent svarer «vet ikke» på hvordan de vil vurdere Difis

produkter og tjenester. 32 prosent svarer ganske bra eller

akseptabelt, mens ingen svarer usedvanlig bra og kun to

prosent dårlig.

Det er særlig kvinner, eldre, personer fra Trøndelag og

Nord-Norge og personer med lav personlig inntekt som

svarer «vet ikke» på disse spørsmålene.

Vurdering av Difis tjenester:

Jo flere som sier de hørt om eller har kjennskap til Difis

tjenester, jo flere sier de har ganske eller svært god

kjennskap til dem.

Av de 959 personene som sier at de har hørt om MinID

sier 43 prosent at de kjenner den ganske eller svært

godt.

Jo flere som har hørt om eller har kjennskap til den

aktuelle tjenesten, jo større andel av disse har benyttet

seg av den.

Hele 86 prosent av de som har hørt om MinID oppgir at

de også har brukt den. Bare 9 prosent av de som har

hørt om ID-porten har benyttet seg av den.

Jo flere som har hørt om den aktuelle tjenesten, jo flere

opplever tjenesten som nyttig og færre har et nøytralt

forhold til den. 87 prosent av de mange som har hørt

om MinID synes tjenesten er en nyttig (positive verdier

på en skala fra -3 til 3). 57 prosent av de få som har

hørt om ID-porten synes denne tjenesten er nyttig.

Jo flere som har hørt om den aktuelle tjenesten, jo mer

fornøyd er respondentene med tjenesten. 77 prosent av

de mange som har hørt om MinID er fornøyd med

tjenesten (positive verdier på en skala fra -3 til 3). 20

prosent av de få som har hørt om ID-porten er fornøyd

med tjenesten.

Konklusjon

Bare hver femte nordmann har hørt om Difi, og få har et bestemt

inntrykk av direktoratet.

Mange kjenner til og bruker MinID og Minside, og mange er svært

fornøyde og synes disse er nyttige tjenester.

Hvor fornøyd publikum er med Difis tjenester og hvor nyttig de

synes tjenestene er avhenger av hvor kjent den aktuelle tjenesten

er: Jo mer kjent tjenesten er, jo flere har brukt tjenesten, er

fornøyde med den og synes tjenesten er nyttig.

Kjennskap til Difi og Difis tjenester 2

Flest oppgir å ha hørt om MinID (89 prosent).

Kun 20 prosent har hørt om Difi.

89 prosent oppgir at de har hørt eller

har kjennskap til MinID, 65 prosent

har hørt om Minside, mens 20

prosent har hørt om Difi. Kun 5

prosent har hørt om ID-porten.

Flere menn enn kvinner har hørt om de ulike offentlig

virksomhetene.

Hele 97 prosent av respondentene under 30 år har

hørt om MinID, mens bare 73 prosent av de over 60

år. Det er spesielt store aldersforskjeller når det

gjelder Norsk lysningsblad: Mens 72 prosent av de

over 60 år har hørt om Norsk lysingsblad, har under

2 prosent av de under 30 hørt om tjenesten. Også

offentlig elektronisk postjournal er mer kjent blant de

eldre enn de yngre.

De med høyere lønn har i større grad hørt om Norsk

lysingsblad, men ellers er det små forskjeller mellom

ulike inntektsgrupper. Det er også små geografiske

forskjeller.

5%

7%

20%

36%

36%

65%

89%

0% 50% 100%

ID-porten

Offentlig elektronisk postjournal(OEP)

Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi)

Norge.no

Norsk lysingsblad

Minside

MinID

Har du hørt om eller har du kjennskap til noen av følgende offentlige virksomheter eller tjenester?

*) N = 1083

Vurdering av Difi 3

Kun 5 prosent kjenner Difi godt eller svært godt

Av de 20 prosentene som svarte at

de hadde hørt om eller hadde

kjennskap til Difi, svarte 49 prosent

at de har vag kjennskap til Difi. 20

prosent svarte at de ikke vet eller er

usikre. Bare 3 prosent oppga at de

kjente Difi godt.

Det er spesielt de unge, de som er bosatt i Trøndelag

eller Nord-Norge og personer med lav personlig

inntekt som i større grad oppgir at de har vag

kjennskap til Difi.

49%

26%

3% 2%

20%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

Har vagkjennskap

Har noekjennskap

Kjenner godt Kjennersvært godt

Vetikke/usikker

Hvor godt vil du si at du kjenner Difi?

*) dette spørsmålet gikk bare til de som oppga å ha hørt om eller har kjennskap til Difi. N = 229

60 prosent har ikke noe formening om Difis

omdømme eller anseelse

Av de som har hørt om Difi, svarer hele

60 prosent «vet ikke» på spørsmålet

om Difis samlede omdømme og

anseelse. Det er gjerne kvinner, eldre,

personer fra Trøndelag og Nord-Norge

og personer med lav personlig inntekt

som svarer «vet ikke».

27 prosent av de som har hørt om Difi

synes Difis samlede omdømme eller

anseelse er svært bra eller bra. Personer

fra Oslo og Akershus og personer med

høy inntekt er overrepresentert blant

disse.

Ingen vurderer Difis samlede omdømme

som usedvanlig bra, og bare 2 prosent

vurderer Difi som dårlig.

60%

0%

4%

23%

11%

2%

0% 20% 40% 60%

Vet ikke

Usedvanlig bra

Svært bra

Bra

Akseptabelt

Dårlig

Hvordan vil du vurdere Difis samlede omdømme eller anseelse?


57 prosent har ikke et klart inntrykk av Difi

Av de som har hørt om Difi, svarer 57

prosent «vet ikke» på spørsmålet om

hvordan de skal vurdere inntrykket

av Difis totalt sett. Igjen er det

kvinner, eldre, personer fra

Trøndelag og Nord-Norge og

personer med lav personlig inntekt

som svarer «vet ikke».

30 prosent vurder inntrykket som

ganske godt, mens ingen oppgir at de

vil vurdere inntrykket av Difi som dårlig.

57%

1%

5%

30%

7%

0%

0% 20% 40% 60%

Vet ikke

Svært godt

Meget godt

Ganske godt

Ikke spesielt godt

Dårlig inntrykk

Hvor godt eller dårlig er ditt inntrykk av Difi totalt sett?


60 prosent er usikker på hvordan de skal

vurdere Difis produkter og tjenester

Av de som har hørt om Difi, svarer 60

prosent «vet ikke» på hvordan de vil

vurdere Difis produkter og tjenester.

32 prosent svarer ganske bra eller

akseptabelt, mens ingens svarer

usedvanlig bra og kun to prosent

vurderer Difis produkter og tjenester

som dårlige.

60%

0%

7%

20%

12%

2%

0% 20% 40% 60%

Vet ikke

Usedvanlig bra

Meget bra

Ganske bra

Akseptabelt

Dårlig

Sett under ett - hvordan vil du vurdere kvaliteten på Difis produkter og tjenester?


Vurdering av Difis tjenester 4

43 prosent sier de kjenner MinID ganske eller

svært godt. 7 prosent sier det samme om ID-

porten.

56% 63%

83% 76%

86% 84%

43% 35%

14%

19%

10%

7%

1% 3% 3% 4% 4% 9%

0%

20%

40%

60%

80%

100%

MinID (N=959) MinSide(N=705)

Norge.no(N=373)

Norsklysingsblad

(N=395)

Offentligelektroniskpostjournal

(N=81)

ID-porten (N =55)

Hvor god kjennskap har du til følgende offentlige tjenester?

Vet ikke

Kjenner ganske eller svært godt

Har vag eller noe kjennskap

Jo flere som sier de hørt om eller har

kjennskap til tjenesten, jo flere sier de har

ganske eller svært god kjennskap til den.

Av de 959 personene som sier at de har hørt

om MinID (89 prosent av utvalget), sier 43

prosent at de kjenner tjenesten ganske eller

svært godt. Av de 55 personene som sier de

kjenner til ID-porten (5 prosent av utvalget),

sier bare 7 prosent det samme. Samtidig sier

hele 84 prosent av de som kjenner til ID-

porten at de bare har vag eller noe

kjennskap. Det tilsvarende tallet for MinID er

43 prosent.

For å illustrere hvordan kjennskap til

tjenesten henger sammen med hvor mange

som har hørt om tjenesten, vises figuren fra

slide 11 om hvor mange som har hørt om de

ulike tjenestene her:

5%

7%

20%

36%

36%

65%

89%

0% 50% 100%

ID-porten

Offentlig elektronisk postjournal (OEP)

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Norge.no

Norsk lysingsblad

Minside

MinID


86 prosent av de med kjennskap har benyttet seg

av MinID. Kun 9 prosent av de med kjennskap har

benyttet seg av ID-porten. Jo flere som har hørt om eller har

kjennskap til den aktuelle tjenesten, jo

større andel av disse har benyttet seg av

den.

Av de 959 personene som sier at de har hørt

om MinID (89 prosent av utvalget), sier 86 at

de også har brukt den, mens bare 9 prosent av

de 55 personene (5 prosent av totalutvalget)

som har hørt om ID-porten har benyttet seg av

denne tjenesten.

For å illustrere hvordan andelen som har

benyttet seg av tjenesten henger sammen med

hvor mange som har hørt om tjenesten, vises

figuren fra slide 11 om hvor mange som har

hørt om de ulike tjenestene her:

86%

66%

53%

24% 24%

9%

7%

18%

27%

63%

74%

59%

8% 16%

19% 14%

3%

32%

0%

20%

40%

60%

80%

100%

MinID(N=959)

MinSide(N=705)

Norge.no(N=373)

Norsklysingsblad

(N=395)


(N=81)

ID-porten (N =55)

Har du benyttet noen av følgende offentlige tjenester?

Vet ikke

Har ikke benyttet

Har benyttet5%

7%

20%

36%

36%

65%

89%

0% 50% 100%

ID-porten



Norge.no

Norsk lysingsblad

Minside

MinID


Svarene avhenger av kjønn, alder, inntekt og

bosted

Kjennskap til tjenestene: Det er spesielt kvinner, eldre og de med lav inntekt som har vag

kjennskap til Norge.no. Menn, eldre og fra Sør-Vestlandet har vag kjennskap til MinID. Yngre

kjenner Minside bedre enn eldre, mens yngre har vag kjennskap til ID-porten. Spesielt er det

personer fra Trøndelag og Nord-Norge og lav inntekt som har vag kjennskap til OEP. Kvinner,

yngre og personer fra Trøndelag og Nord-Norge har spesielt lav kjennskap til Norsk lysingsblad.

Benyttet seg av tjenestene: Yngre respondenter har i større grad benyttet seg av norge.no,

MinID, Minside. Norge.no er i større grad benyttet av menn, mens MinID i større grad er benyttet

av folk som bor i Oslo/Akershus. Norsk lysingsblad er i større grad brukt av respondenter med

høy inntekt.

87 prosent mener MinID er en nyttig tjeneste.

57 prosent mener med samme om ID-porten.

2% 2% 5% 9% 8%

0%

87% 87% 78% 71% 74%

57%

11% 11% 17% 20% 18%

43%

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

MinID (N=959) MinSide (N=705) Norge.no(N=373)

Norsklysingsblad

(N=395)


(N=81)

ID-porten (N =55)

Hvor nyttig eller unyttig er følgende offentlige tjenester

Unyttig Nyttig Nøytral

Jo flere som har hørt om tjenesten, jo

flere opplever tjenesten som nyttig og

færre har et nøytralt forhold til den.

87 prosent av de som har hørt om MinID

synes tjenesten er en nyttig (positive verdier

på en skala fra -3 til 3). 57 prosent av de

som har hørt om ID-porten synes denne

tjenesten er nyttig.

Også grad av nøytrale holdninger,

respondenter som hverken opplever

tjenesten som nyttig eller unyttig, varierer

med hvor mange som har hørt om den

aktuelle tjenesten. Kun 11 prosent oppgir at

de hverken synes MinID er nyttig eller unyttig

(verdi 0 på en skala fra -3 til 3), mens hele

43 prosent sier det samme om ID-porten

som langt færre har hørt om.

5%

7%

20%

36%

36%

65%

89%

0% 50% 100%

ID-porten



Norge.no

Norsk lysingsblad

Minside

MinID


77 prosent er fornøyd med MinID. 20 prosent er

fornøyd med ID-porten

7% 7% 4% 4% 9%

0%

77% 75%

68%

60%

75%

20%

17% 18%

27%

37%

17%

80%

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

MinID (N=959) MinSide(N=705)

Norge.no(N=373)

Norsklysingsblad

(N=395)


(N=81)

ID-porten(N =55)

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende offentlige tjenester?

Misfornøyd Fornøyd Nøytral

Jo flere som har hørt om tjenesten, jo mer

fornøyd er respondentene med tjenesten.

77 prosent av de som har hørt om MinID er fornøyd

med tjenesten (har svart 1-3 på en skala fra -3 til 3).

20 prosent av de som har hørt om ID-porten er

fornøyd med tjenesten.

Også grad av nøytrale holdninger avhenger av hvor

kjent tjenesten er. 17 prosent oppgir at de hverken er

fornøyd eller misfornøyd (verdi 0 på en skala fra -3 til

3) med MinID som mange har hørt om, mens hele 80

prosent oppgir det samme om ID-porten. Offentlig

elektronisk postjournal (OEP) skiller seg litt ut her.

Selv om færre har hørt om OEP enn Norsk

lysingsblad og norge.no, svarer færre at de har et

nøytralt forhold til OEP enn Norsk lysingsblad og

norge.no.

5%

7%

20%

36%

36%

65%

89%

0% 50% 100%

ID-porten



Norge.no

Norsk lysingsblad

Minside

MinID


5 © 2011 TNS Gallup

Takk for samarbeidet. Bare ta kontakt om det skulle være noen spørsmål: Ingvild Reymert | Rådgiver/ Research Executive TNS Gallup - Politikk & Samfunn m: +47 97 59 58 45 | t: +47 911 11 600 | f: +47 23 29 16 01 P.O.Box 240 Sentrum | N-0103 Oslo | Norway e: [email protected] | w: www.tns-gallup.no

mailto:[email protected]



http://www.tns-gallup.no/



Documents

Omdømmeundersøkelse - Difi · Harald Nyquist Sektor Politikk og Samfunn 24.10.11 116649|© TNS 1 Metode og statistikk 4 2 Hovedfunn 7 3 Kjennskap til Difi og Difis tjenester 10