Upload
cappelendammno
View
232
Download
11
Embed Size (px)
DESCRIPTION
I sitt åttiende år har Kolbein Falkeid skrevet en ny diktsamling. Hvordan ser verden ut fra den gamle dikterens ståsted - er det slik at man blir visere med alderen? Diktene tar utgangspunkt i det hverdagslige og mellommenneskelige, og en ydmyk forfatter stiller selvgranskende spørsmål. Det er både en blidhet og et dypt eksistensielt alvor over disse betraktningene fra en bauta i norsk samtidspoesi.
Citation preview
Kolbein Falkeid
ØYET OGVIRKELIGHETEN
Dikt
Tidligere utgitt:
Gjennom et glass-skår (1962)Vi (1966)
Dissonans (1968)Gjenskinn (1971)
Reisenotater (1973)Afrika mitt Afrika (1974)
Horisontene (1975)Senghors sanger (1976)
Opp- og utbrudd ( 1978)Vagabondering (1979)
Noen skritt unna (1980)Terroristene (1980)Robinson (1981)
Redningsforsøk (1983)De andre (1984)
Trekket vestover. Dikt i utvalg (1984)Gledepunkter (1985)
Kaffekjelens vinger (1988)En annen sol (1989)
Bølgelengder. Dikt i utvalg (1991)Gjest (1995)
Linedanseren (1996)Utrøstelig bøddel (1997)Dikt og antidikt (1998)
Gjendiktning av Nicanor Parra (1998)De store strendenes samtale (1998)
Dikt i utvalg (1998)Enslige utsikter (2000)
Utestengt (2001)Vind, eple (2003)
Samlede dikt (2003)Uvisshetens land (2011)
Utvalgte dikt (2011)
Om forfatteren:
Kolbein Falkeid – et nærbilde av Ketil Bjørnstad (2008)
Blant surrealistene ble bildet av det lukkede øye brukt for å rive ned forestillingen
om den ytre verden som virkelighet. Det åpne øye – vanligvis oppfattet som
forbindelsen mellom individet og verden – så de som et falskt speil, en falsk
forestilling. Virkeligheten befant seg et annet sted.
Til omslagsillustrasjonen
«Det falske speil» av René
Magritte, 1928
INNHOLD
Håp av luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
På bunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Besøket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
En annen fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Nedfallsdikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Narren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Usentimentalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Hvit skjorte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Vismennene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Massasjeterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Fotografiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Det er ikke så farlig lenger . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Øynene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Den skyldige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Være nær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Unas kafé . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Diagnose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
Generasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
Endelig! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
God morgen i Sørkedalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Dukketeater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Gummisko 1942 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Ristediktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Joggerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
Menneskelys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
De hjelpeløse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
Drømmefangeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
Blåfjær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Uforståelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
Fra land til land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Hovmodet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Frekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
Jeg inntar årstidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
Pubertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
Tabloid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Minner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Gjerdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
Fra innlandene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
Radiologen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Betalingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
Unnskyld meg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85
To gjendiktninger av Charles Bukowski,
fra «Bone Palace Ballet», New Poems, 1997:
Ikke glem (don’t forget) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
Å dra bort (going away) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
Det finnes kun to måter å leve livet på. Den ene er å
leve som om ingenting er et mirakel. Den andre som
om alt er det.
Albert Einstein (1879–1955)
Til Siggen, barna og barnebarna våre.
HÅP AV LUFT
Jeg har ikke så mye å si mer.
Hvis jeg har ord, kommer de fra
tåkegrønne avgrunner
hvor utsikten fra bunnen
svever som feberblanke, bristeferdige bobler.
Tror du dette er virkelighetsflukt,
tar du feil.
Det er alder, ikke noe annet. Netters
urolige søvn, kastene fra
side til side, tanker
av krystallklar innsikt om fortid, fremtid
og nådeløs forgjengelighet.
Jeg tar på drømmens vonde side
og bittelille lyse, tar på
de silketynne gode trådene. Holder de?
Jeg klamrer meg til dem, lar håpet
være lettere enn luft. Tenker på
11
gode ansikter, barnebarn, alt
som kan redde meg. Og kjenner
et pust av søvn og fred
feie fremmede tanker vekk, vekk.
Ufortjent
setter jeg føttene på fastland
av morgen og nye sjanser.
12
PÅ BUNNEN
Når sinnet ditt som et tre
kvestes for mye –
Når natthimmelen bare forurenser
med en gul stank av stjerner –
Når en snøblind drøm ligger våken og verker,
da
er du alene i en gruveheis
som synker mot bunnen.
Det skal stor smerte til å falle så dypt.
Få er forunt eller fordømt
til denne erfaringen hvor døden er angst for døden,
kravlende på den jordslåtte siden av en stein
i skogen.
Selv har jeg aldri vært der. De fleste
har aldri vært der, selv om sorg
har ligget som blylodd i lommene på enhver
13
som vakler ved et eller annet brådjup.
Jeg reddet meg inn på et tverrslag av dikt
og kom meg, fortjent eller ufortjent,
opp igjen ved å kave med ord av håp.
Tungsinnets svarte sol
var lenket fast og glefset rimkaldt,
men fånyttes.
Så dypets blikk med jernbeslag
har jeg aldri sett, selv om jeg vet
det er nesten som tårer, nesten et språk
hvor alt er løgn, hvor alt fornektes, hvor alt
er en evig reise uten vei og hvor
meningsløsheten, denne fornektelsens ånd,
lengter paradoksalt og pinefullt etter noe
som kan frelse ham selv.
Det er derfor han stirrer inn i offerets øyne
når han piner det,
for å finne noe der som er sterkere enn ham,
kan overvinne ham og befri ham.
14
Men han er evig lidende,
evig fordømt. Bare du
har mulighet til å gjøre noe der nede.
Å velge parti: Det vonde eller det gode.
Helst ønsker jeg
at du tar heisen tilbake til gruveåpningen,
lyset og vindens sus.
15
BESØKET
Det sies at når vi føler oss feiet og prydet
og hjertet ligger som et tomt sneglehus i brystet.
Det sies at da
risikerer vi at en uren ånd kommer med det kolossale
flyttelasset sitt, veldigere enn tomhet.
Bare midlertidig har han vært borte. Nå har han
syv andre ånder med seg som er verre enn ham selv.
Og når han kommer med dem,
bor de der.
Sies det.
Og jeg tror jeg forstår denne gåtefulle historien.
Den likner permafrostens isblå koma,
knivseggen mellom fødsel og død,
skillet mellom aldri og sjelden.
16
For det er da
vi er flyktninger på jorden,
vilt fremmede som hatefullt
spyr ut ironi og sarkasmer.
Til plutselig
seismografen i sjelen
registrerer et skjelv.
Vi synes det går noe tungt forbi oss og at vi
får et slag så vi må flytte oss litt.
Så vekkes mennesket i oss.
Nyvasket.
Men ennå med en strime sot nedover sinnet
som etter en vond drøm.
17