INNHOLD

FORORD 7

INNLEDNING 8En kort historikk 10Pensjonssystemets elementer 12Pensjonsblokka 15

FAKTA OM FOLKETRYGDEN 28Sentrale begreper i folketrygden 28Hva får du i pensjon fra folketrygden? 35Virkninger av folketrygdens regler

for beboerne i pensjonsblokka 49

PENSJONSORDNINGENE I STATEN, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER 54

Statens pensjonskasse 54Pensjonsordningen i kommunesektoren 55Viktige begreper i offentlig tjenestepensjon 57Pensjonsytelser i den offentlige

tjenestepensjon 59 Den offentlige tjenestepensjonen

i pensjonsblokka 64

AVTALEFESTET PENSJON (AFP) 66AFP-ordningen i privat sektor 67AFP i offentlig sektor 72Hvordan vil AFP-regleneslå ut for

beboerne i pensjonsblokka 75

TJENESTEPENSJON I PRIVAT SEKTOR 78Innledende om tjenestepensjon 79 Ytelsesbasert tjenestepensjon 81Innskuddsbasert tjenestepensjon 85Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 90Hvem i pensjonsblokka får privat

tjenestepensjon? 91Forslag til nye regler for private tjenestepensjoner 96Hvordan leser vi en kontoutskrift

og et pensjonsbevis? 98

EGEN SPARING TIL PENSJON 103Individuell pensjonsspareavtale (IPS) 103Andre måter å spare til pensjon på 105Hva blir den samlede pensjonen for beboerne

i pensjonsblokka? 107Hva bør beboerne i pensjonsblokka gjøre for å

bedre sin økonomi som pensjonister? 111

NYE SKATTEREGLER FOR PENSJONSINNTEKTER 113

PENSJONSREFORMEN 2011 114 Historien om pensjonsreformen 114Hva betyr pensjonsreformen for deg? 115Hovedtrekkene i de nye reglene 115Hvor langt er pensjonsreformen

kommet i dag? 117

SENTRALE BEGREPER 120

8 INNLEDNING

INNLEDNING

Tenker vi arbeidsliv, tenker vi gjerne arbeidstid, utford ringer, kompetanse og karriere. Iblant tenker vi på stress og tidsklemme og på hvor godt det hadde vært å ha bedre tid. Men arbeidslivet er en prosess fram mot en avslutning. Etter en god del år føler en del seg klare til «å gå inn for landing». Andre skal «glide-fly inn de siste årene». Andre håper på en ordning med avtale festet pensjon som gjør det mulig å få noen ekstra gode friår.

Andre igjen er opptatt av å få bli i arbeid. Noen håper at helsa holder lenge nok til at de får et tilstrek-kelig grunnlag til et godt liv som pensjonist. Mange frykter å bli overflødige. Noen av disse igjen er redde for en vanskelig tilværelse som arbeidssøker, andre er spente på hvor store sluttpakkene som har vært vars-let, vil bli, og hvem som vil kunne få dem. Kanskje kan

en sluttpakke gjøre det mulig å prioritere hobbyer og interesser?

Etter at finanskrisen rammet verdensøkonomien, er det mange som undrer på hva det betyr for fram-tiden deres. Det er fortsatt stor usikkerhet i mange bransjer, bedrifter og organisasjoner. Det snakkes om konkurser, nedleggelser, utflytting og outsourcing. Mange vet ganske sikkert at bedriften de arbeider i, vil bli rammet – og undres på om de, personlig, også vil bli rammet.

Sammenliknet med mange andre land kan vi som bor i Norge, føle stor grad av sikkerhet for vår økono-miske framtid. De fleste av oss kan være trygge på at livet ikke ender i noen økonomisk katastrofe.

Derfor har vi tradisjonelt ikke vært så opptatt av pensjonsspørsmål. Det har ordnet seg for de fleste –

INNLEDNING 9

om enn ikke for alle. Men med de nye pensjonsreglene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert.

I denne boka tar jeg for meg den økonomiske virke-ligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker. Det reiser en del spørsmål som mange opplever som kompliserte, og jeg vil ta for meg de mange reglene og ulike ordningene som kan få be-tydning for din økonomiske situasjon som pensjonist.

Jeg har unngått å gå for mye i detaljer vedrørende de enkelte ordningene. I stedet forsøker jeg å framstil-le dem på en enkel måte, dog med nok informasjon til at man kan forstå nyansene i systemet.

Hovedspørsmålet du bør stille deg er: «Hvordan vil jeg ha det som pensjonist?» Boka vil forhåpentlig hjelpe deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit.

Fra 1. januar 2011 fikk vi en ny pensjonsreform med helt nye regler for opptjening av pensjonsrett og beregning av årlig alderspensjon for den enkelte. Den blir innført med en overgangsperiode fram til 2025. Først da vil alle pensjonister få sin pensjon utelukken-de beregnet etter det nye regelverket. Fram til da vil vi måtte forholde oss til overgangsordninger.

INNLEDNING 19

Hans og HeleneHans og Helene kjøpte leiligheten da de flyttet til Oslo året før. Hans er født i 1977. Han studerte til arkitekt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og tok økonomisk spesialisering samme sted. Han arbei-det noen år ved et arkitektkontor i Trondheim fram til siste år. I Trondheim møtte han Helene, som er født i 1981. Hun er utdannet jurist og arbeidet med regule-ringssaker i Trondheim kommune.

Hans og Helene har nå vært samboere i seks år. De har imidlertid aldri tatt seg bryderiet med å sette opp noen samboeravtale eller noe testament seg imellom. De er jo unge, og ikke har de barn heller, så de ser ikke behovet, selv om hun er utdannet jurist. Det er vel her som i mange andre forhold, at «skomakerens barn har de dårligste skoene».

Da de flyttet til Oslo, startet Hans for seg selv med konsulentvirksomhet. Han var dyktig og har i dag mange kontrakter for Oslo kommune. Helene fikk en rådgiverstilling i et departement, slik at det ikke ble noen lojalitetskonflikter i stillingene deres.

Til sammen har de med andre ord en riktig god

lønnsinntekt. Men deres oppgave er jo å holde banken lykkelig, som Helene sier det. Et lån på leilig heten på så mye som 1,5 millioner kommer på toppen av Helenes studielån på 250 000 kroner og Hans’ studie-lån på 300 000 kroner. Til sammen har de 13 års ut-dannelse finansiert på lån. Det kommer de til å slite med i mange år. De håper på lave renter framover, men vet at de er i en situasjon der de risikerer at selv deres gode inntekt bare vil dekke renter og avdrag på lån, pluss et liv uten plass til store utskeielser.

Dessuten er de enige om at de skal ha tre barn, om de får det til. Det betyr at de etter hvert må ta pei-ling på å få seg en større leilighet, aller helst et hus. Det igjen betyr at de må sørge for å kunne spare noe og i tillegg vurdere om de kan bli i de yrkene og stil-lingene de har, eller om de må prioritere karriere og bedre lønn.

I leiligheten ved siden av dem, i samme etasje, bor Leonard. Han har en toroms leilighet som faren, Peder, eier. Leonard leier den av faren, og han er også ansatt i Peders firma.

PENSJONSORDNINGENE I STATEN, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER 63

måte som for de øvrige ytelsene. Det samme gjelder for oppsatt pensjon. Barnepensjon utbetales til utgan-gen av den måneden barnet fyller 20 år.

Svar:

Du kan ikke få med deg opptjente rettigheter i

Statens pensjonskasse over i en privat tjeneste-

pensjonsordning. Du vil derfor få en oppsatt

pensjon fra SPK. Denne er i utgangspunktet lik

66 % av den lønna du har når du går av. Dersom

du har mindre enn 40 års tjeneste i offentlig

sektor (for eksempel 25 år), vil den oppsatte

pensjonen din bli redusert til 25/40 av dette.

Helene:

Jeg er forespeilet ny jobb i en privat bedrift. Jeg

er jo opptatt av å beholde den gode pensjons-

ordningen jeg har fra det offentlige.

Hva må jeg tenke på eller gjøre for å beholde

godene?

Kan jeg beholde den gode pensjonsordningen i staten om

jeg går til det private?

Siden du er født etter 1. januar 1959, har du

ingen individuell garanti som sikrer at full tje-

nestepensjon blir 66 %. Den oppsatte pensjo-

nen vil da også bli levealdersjustert ved at den

beregnede oppsatte pensjonen skal deles på det

aktuelle forholdstallet, som i flg. NAVs progno-

ser vil være 1,231 når du fyller 67 år i 2048.

Du bør uansett legge vekt på at den private

bedriften enten har en ytelsesbasert ordning

med minimum 66 % og der alle regnes som

gifte, eller en innskuddsbasert ordning med en

innskuddsprosent opp mot det maksimalt til-

latte (5 % av lønna mellom 1 og 6 G og 8 % av

lønna mellom 6 og 12 G).

64 PENSJONSORDNINGENE I STATEN, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

Den offentlige tjeneste pensjonen i pensjonsblokka

Hans og HeleneHelene er den eneste av beboerne i pensjonsblokka som er ansatt i staten. Hun er derfor også den eneste som er medlem i Statens pensjonskasse. Hun får dess-uten med seg sin tidligere ansettelsestid i Trondheim kommune når pensjonen fra Pensjonskassen skal beregnes. Fortsetter hun i staten fram til pensjons-alder, vil hun få full statspensjon, som er 66 % av det pensjons grunnlaget hun måtte ha den dagen hun går av delt på forholdstallet ved 67 år for 1981-kullet (1,231). Hennes nåværende lønn på kr 420 000 vil gi henne en samlet alderspensjon etter samordning med folketrygden på kr 231 854, noe som på grunn av leve-aldersjusteringen kun er 55 % av pensjonsgrunnlaget. Hennes medlemskap i Statens pensjonskasse sikrer henne en derimot uførepensjon, som samordnet med folketrygden vil bli på kr 285 412, siden denne ikke er levealdersjustert.

Imidlertid vil ikke Hans få noen ektefellepensjon fra Pensjonskassen, da de to er samboere. Ektefelle-pensjonen fra Pensjonskassen gis bare til gjenlevende ektefelle. Samboere får bare ektefellepensjon fra folke-trygden.

EGEN SPARING TIL PENSJON 111

Hva bør beboerne i pensjonsblokka gjøre for å bedre sin økonomi som pensjonister?

Peder og BirgitPeder og Birgit bør først og fremst satse på å bedre den økonomiske situasjonen sin slik at de kan gå av (eller i hvert fall trappe ned) fra de er 62 år. Siden de ikke har noe særlig gjeld, og heller ikke vil få AFP, bør de spare det de kan. Slik kan de kompensere for den reduksjo-nen i pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon de vil få dersom de tar ut pensjon fra 62 år. Sparing kan foretas både som IPS og utenfor de skattemotiverte spareordningene. Velger de den siste formen kan det oppsparte beløpet disponeres når man selv ønsker det. Peder, som er 58 år, bør antakelig plassere sparepenge-ne i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer for å få en best mulig avkastning. På den annen side bør han ikke ha for mye i aksjemarkedet, da et kursfall kort tid før han skal ta ut pengene, vil kunne gjøre at han taper mye.

Birgit derimot har så lang tid igjen til pensjons-alderen at hun kan plassere mesteparten av det hun sparer i aksjemarkedet.

Hans og HeleneDette paret har mye gjeld, og de har ikke særlig gode muligheter for å spare. For dem er nok det beste å be-tale ned gjelda så raskt som mulig, så får de heller satse på å spare til pensjon senere i livet. De bør likevel sette av litt penger på en bankkonto, så har de litt reserve-kapital til blant annet nyinvesteringer i huset og ferier. Siden de to har gode tjenestepensjonsordninger, er det kanskje ikke så stort behov for å spare mye til pen-sjon.

Karl og KristineKarl og Kristine er over den første etableringsfasen, og gjelda er antakelig ikke så høy lenger. Til gjengjeld har de to barn, og det krever mye av familiens øko-nomi. De bør likevel begynne å spare til pensjon, for slik det ser ut i dag, vil de få en mye dårligere økonomi som pensjonister enn de har i dag, spesielt med den tjeneste pensjonsordningen som Karl har. Problemet er at Karl føler seg usikker med tanke på de permit-teringene som har vært i bedriften hans. Det er likevel bedre å spare et lite beløp enn ikke å spare i det hele tatt.

118 PENSJONSREFORMEN 2011

Birgit:

Jeg har hørt at den nye pensjonsordningen gir

anledning til å gå av ved 62 år. Er det det samme

som AFP? Jeg spør siden Peder, samboeren min,

er en del eldre enn meg

Svar:

Nei, det er ikke det samme som AFP. Etter

pensjonsreformen vil alle i prinsippet kunne ta

ut pensjon fra fylte 62 år. Den årlige pensjonen

blir da lavere enn om du venter til du er 67

år, fordi delingstallet for deg som 62-åring er

høyere enn det vil være om du venter til du er

67 år.

Det er også laget en ny AFP-avtale, som

gjør AFP-pensjonen til et livsvarig tillegg til

den pensjonen man får fra folketrygden. Det

er imidlertid en begrensning i retten til å ta

ut pensjon før 67 år; ingen kan ta ut pensjon

dersom den beregnede pensjonen blir mindre

enn garantipensjonen (tilsvarer den tidligere

minstepensjonen).

Tidligpensjon og AFP – er det det samme?