Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008

Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet”26. juni 2008

Biofarma og helserelatert life science – status og muligheter

Knut Haanæs

2Forskning for livet 2008.ppt

Diagnose av nåværende situasjon for biopharma i Norge

• Nåværende selskaper• Verdiskaping• Bransje attraktivitet • Tilgang på kapital• Nasjonale initiativer /

virkemidler• Idéer, resultater, patenter, IPR

osv.• Relevans og kvalitet på FoU

Situasjonen for biopharma i andre, sammenliknbare land

• Nasjonale ambisjoner• Samspill mellom universiteter,

offentlige forsknings-institusjoner, investorer og myndigheter

• Viktighet av pharma selskaper• Initiativer / virkemidler• Koplinger til relaterte bransjer• Læring for biopharma i Norge

Områder hvor Norge har vekstpotensiale

• Hvilke fortrinn eksisterer?• Hvilke tiltak kreves?• Hva kan oppnås dersom

potensialet blir fullt utnyttet?• Direkte og indirekte effekter• Timing: kort- vs. lang sikt• Alternative ambisjonsnivåer

for biopharma i Norge

Prosjektet hadde fire klare fokusområder

Dagensbiopharma landskap i Norge

Sammenlikninger med - og læring fra - andre land

Beskrivelse av mulighetsrom for biopharma i Norge

Anbefalinger for realisering av potensial

1 2 3

4

• Industrielle og politiske prioriteringer

• Utviklingsinitiativer, virkemidler og støtteordninger

• FoU implikasjoner


Sluttleveranser fra prosjektetStruktur av hovedleveranser (begge på engelsk)

Sluttpresentasjon

Sammendrag av funn og anbefalinger• Beskrivelse av den globale

bioteknologiindustrien• Norsk bioteknologibransje – oversikt og

kartlegging• Sammenlikning med andre land / regioner• Viktigheten for Norge av å ha en

fremgangsrik ”bioteknologi” bransje• Forutsetninger for å realisere potensialet i

Norge

Bør understøttes av muntlig presentasjon / gjennomgang

Rapport

Endelige funn og anbefalinger fra prosjektet• Mobiliseringsprosess• Virkemidler

Detaljer og forklaringer mht. gjennomført analyse

• Mer detaljert informasjon vedrørende norsk biopharma landskap

• Profiler på relevante land for sammenlikning (”benchmarking”)

• Identifikasjon av mulige konkurransefortrinn

A B

Helhetlig materiale med detaljert oversikt over analyse og grunnlag for anbefalinger (ca. 150 foiler – på engelsk)

Rapport som oppsummerer funn og anbefalinger (64 sider – på engelsk)

4Xxxxx-xx/Footer

It is necessary to act quickly in order to use momentum created by Parliamentary Innovation Bill

junsep

20082007

maijandesnovokt feb mar apr

Commercialisation infrastructure

Incentives for commercialisation

Mobilize and attract international resources

Meetings “Chief Executive Roundtable”

Activities

Initiate cooperation and agree on shared ambition

Prepare joint communication for parliamentary innovation bill

Develop a shared plan

Getting the Government onboard

Establish a “Chief Executive Roundtable”

Milestones

Discussion document Parliamentary Innovation Bill

Finalize input to Parliamentary Innovation Bill

Final document Parliamentary Innovation Bill

3Xxxxx-xx/Footer

A holistic mobilization required to tap the commercial potential identified in biopharma in Norway

Building a shared vision

Continuous upgrading

Create one common vision so that main actors “speak with one voice”

Create attention and the clarity that can “sell” the Norwegian biopharmaopportunity

Engage and involve all major players

• Attract both pharma and VC presence and activities

Develop a strong Hospital –university – business collaboration model

Build networks and interfaces to interact and cooperate

Promote an ongoing, sustained effort to gradually build momentum

Continue to encourage investments in research to ensure “the idea base”grows stronger

Set new ambitions

Enlist government and public support on an action plan

• Initiate structural improvements

• Initiate collaboration among the main industry actors

• Appropriate tax incentives and commercialisation vehicles

Getting government

onboard

Attract international

resources

3

2

1

There is no simple “quick fix” for biopharma i n Norway –but clear opportunities if longer term strategy

2Xxxxx-xx/Footer

Closing R&D commercialisation gap a reasonable first stepClosing the gap to the competitors requires a more comprehensive strategy

The estimated potential of employees and revenues depends on the level of ambition...

The estimated potential of employees and revenues depends on the level of ambition...

...tapping the R&D potential is a reasonable first step

...tapping the R&D potential is a reasonable first step

Note: Employees and revenues 2007 are calculated by using the CAGR 2001-2005 for biotech. For Business as usual the CAGR is continued until 2015. In tapping the R&D potential, employees and revenues in 2015 are calculated from a base where Norway are utilizing their R&D spending equally well as the average of Sweden, Finland, UK and Ireland from 2008 and continuing the growth calculated by CAGR for 2001-2005. Close the gap is the calculated based on equal utilization on per capita basis in the same countries

Source: MENON Business Economics; Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, EuropaBio; BCG Analysis

Tapping of the R&D potential means that Norway is able to commercialise the R&D results equally well as the competitors, this requires

• Focus on translating science to commercial products

• Continued focus on R&D within specialized fields

When the first step has been completed, a more comprehensive strategy can be formulated in order to close the gap to the leading biotech companies

• Increased the R&D effort• Increasing commercialisation by

building activities along the value chain

Total revenues[BNOK]

6 22 83 153

1 800

17 500

8 400

4 800

0

5 000

10 000

15 000

20 000

Business as usual (2015E)

Tapping the R&D potential (2015E)

2007E Close the gap (2015E)

Employees

Legemiddelindustriforenin

genBioPharma

landscape in Norway:

Current status and

opportunity space

Final Report

September 2007

Legemiddelindustriforenin

genBioPharma

landscape in Norway:

Current status and

opportunity space

Final Report

September 2007


Fortsatt vekst forventet innen global biopharma Solide produktporteføljer og betydelig finansiering av biotech selskaper

0

300

600

900

1200

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Totale komponenter under utvikling (antall)

Fase I

CAGR 5%

Fase II

CAGR 4%

Fase III

CAGR 2%

Forskningsproduktivitet driverinnovasjon i bioteknologi og biopharma(1)

Forskningsproduktivitet driverinnovasjon i bioteknologi og biopharma(1)

1. Data for 20 viktigste legemiddel og største 10 biotech selskaper. 2006 data estimert basert på ”year-to-date” tall fra og med juni.Kilder: Biotechnology Industry Organization, Ernst & Young, BCG Analyse

10-år CAGR: 3,7%

5,4

11,8

38

15,1

10,5

16,920,8 20,1

28,0

0

10

20

30

40

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Total finansiering(BUSD)

Finansiering av nye biotech prosjekter fortsetter å øke

Finansiering av nye biotech prosjekter fortsetter å øke

5-år CAGR: 13%


Internasjonale legemiddelselskaper benytter i økende grad bioteknologi selskaper som “innovasjonsmotorer”

Bioteknologi nå en viktig innovasjonsmotori legemiddelindustrien

0

10

20

30

40

50

60

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Antall nye produkter godkjent (av FDA)

0

10

20

30

40

50

60

70

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

FoU investeringer (BUSD)

Biotech selskaper viktige for USA’s legemiddel innovasjon...

Biotech selskaper viktige for USA’s legemiddel innovasjon...

...på tross av at FoU investeringer er betydelighøyere i store legemiddelselskaper

...på tross av at FoU investeringer er betydelighøyere i store legemiddelselskaper

Note: Store legemiddelselskaper er avgrenset til de 15 største ut fra markedsverdi, 31. desember 2005Kilde: Ernst & Young

Store legemiddel selskaper

Bioteknologi

Store legemiddelselsk. Biotechselskaper


Forskningsintensive SMB vekstselskaper viktige motorer for verdiskaping innen biopharma

1. Totalt 70 ledende selskaper som ikke er ”topp 20” i markedsverdiKilde: Pharma Projects Feb 2003, BCG Analyse

Fase I Fase II Fase III Arkivert

Topp 10 legemiddelselskaper

11 – 20 legemiddelselskaper

Andre pharma(1)

Topp 10 bioteknologi

Mindre bioteknologi

Total

17

8

38

4

83

150

Total

242

172

314

60

1,650

2,438

41

35

46

7

259

388

101

72

154

28

798

1,153

83

57

76

21

510

747

Legemiddelutviklingsportefølje: Februar 2003


Biopharma skiller seg fra andre bransjer i Norge

Direkte sammenheng mellom forskningskvalitet og kommersiell suksess

Forskningskvalitet nødvendig men ikke tilstrekkelig.

Kommersialiseringsevne avgjørende for verdiskaping!

Biopharma er en global industri – ikke rom for lokale løsninger

Med legemiddelindustriens økende bruk av bioteknologi som

“innovasjonsmotor” blir åpne innovasjonsmodeller og immaterielle

rettigheter (”IPR”) avgjørende for kommersiell suksess

Små, forskningsintensive vekstselskaper helt sentrale for total

verdiskapning

1

2

3

4

5


Biopharma bransjen fortsatt relativt ubetydelig i Norge...

Norge marginale innen den globale

bioteknologi bransjen...

Norge marginale innen den globale

bioteknologi bransjen......og bioteknologi en

marginal bransje i Norge...og bioteknologi en

marginal bransje i NorgeDet er få norske

foretak i bransjenDet er få norske

foretak i bransjen

Det er 53 kjente ”bioklynger” i verden... ...hvorav ingen enda er norske3

Det er over 150 noterte bioteknologi selskaper i Europa... ...kun 7 av disse er norske

Men Norge har vist evne til å skape spennende kommersielle muligheter!

0

200

400

600

800

1 000

1 200

No

rge

Olje

og

ga

ss

He

lse

vese

n

ICT

Bio

tek

B NOK

0,7

Verdiskaping i Norge

1. Asia-Pacific inkluderer kun noterte selskaper, de gjenværende tallene er total industri 2. Antatt at biopharma består av 5% av Farma/Bio verdiskaping 3. BioExecutive International, BDK ThinkTank, Scotland Executive, World Economic Forum Kilde: Ernst & Young, Innovasjon Norge, NFR, BCG Analyse

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

US

A

Eu

rop

a

Asi

a-P

aci

fic

Sve

rig

e

No

rge

M USD

6061,067

Total omsetning per land, 20051

2


80

90

100

110

120

130

140

1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

...men kvaliteten på norsk ”life science” forskning høy

Norge

SverigeFinland

Danmark

Verdens-gjennomsnitt

1. Siteringer brukes her som indikator på forskningskvalitetKilde: NIFU STEP

Kvaliteten på norsk forskningøkt siste 30 årene...

Kvaliteten på norsk forskningøkt siste 30 årene...

...og nesten 60% av alle publikasjonene innen ”life science”

...og nesten 60% av alle publikasjonene innen ”life science”

0

10

20

30

40

50

60

70

Siteringsindeks1 (%) Andel av total (%)

”Life science” Ingeniørvitenskapog matematikk

Fysikk Sosiologi


Norge har høy andel siteringer på flere hovedområder

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

"Life science"samlet

Kreft Kliniskeforsøk

Immunologi DNA Stamcelle Neurologi Marine

Vurdering av forskningskvalitet basert på andel siteringer innen områder med spesifikk fokus på bioteknologi – ”life science” i Norden

Andel Nordiske siteringer 2006-071 (%)

Sverige Norge Danmark Finland

1. Alle siteringer fra tidsperioden 1. juli 2006 – 31. juni 2007, unntatt neurologi som er fra perioden 1. juli 2004 – 31. juni 2007 for å få et mer signifikant utvalgNote: Viser andel siteringer innen de forskjellige områdene i Norden unntatt Island. Utvalget forskningsområder er basert på ekspertise, dvs. her fra Sentre for Fremragende Forkning (SFF)Kilde: PubMed, BCG Analyse


Dog gap relatert til kommersialisering av biopharma i Norge

Miljøet for risikovillig kapital og ”private equity” i Norge er fortsatt begrenset...

Miljøet for risikovillig kapital og ”private equity” i Norge er fortsatt begrenset...

...og begrenset tilgang til relevant ledererfaring og entreprenørskap...og begrenset tilgang til relevant ledererfaring og entreprenørskap

1,75

1,35

0,5

0,220

0,5

1

1,5

2

Sverige UK Danmark Norge

PE og VC kapital investeringer som andel av BNP (%, 2006)

1. Tall fra 2005 2. Ujevne tidsintervallerKilde: UiO – The biotechnological business in Norway (2007), MENON Business Economics, Brønnøysundregistrene, Norsk Venture

64

12 13

6

0

5

10

15

20

–1989 1989–93 1994–98 1999–2001 2002–04

Antall bioteknologi oppstarter2

Det er færre enn 6000 ansatte i norsk biopharma

Kun fem ”venture capital” selskaper innen bioteknologi/”life science” i Norge

1 1


Noen positive tegn mht. biopharma i Norge de siste årene

0

5

10

15

20

'88 '90 '92 '94 '96 '98 '00 '02 '04 '06

Antall Norske TTOer

Opinion balanse for bioteknologi, Norge (pos. – neg. %)

-20

0

20

40

60

80

100

1994 1995 1996 1997 1999 2002 2004 2005 2006

NorgeDanmarkUKIrlandFrankrikeTyskland

Note: Positive = ”de som tror at teknologi vil forbedre livsstilen vår”, Negative = ”de som tror at teknologi vil forverre livsstilen vår”Kilde: Statistisk sentralbyrå – Flere ser mere positivt på bioteknologi (Torben Hviid Nielsen: 2007), UiO – Strategy for medical faculty 2005-2009, NTNU nettside, Innovest, Stortingsmelding nr 20

“Vilje til forskning”

Generell oppfatning av bioteknologi er betydelig forbedret...

Generell oppfatning av bioteknologi er betydelig forbedret...

...myndighetene har signalisert prioritering av bioteknologi...

...myndighetene har signalisert prioritering av bioteknologi...

...og universiteter fokuserer på økt kommersialisering (f.eks. ”technology

transfer offices” TTOer)

...og universiteter fokuserer på økt kommersialisering (f.eks. ”technology

transfer offices” TTOer)

Internasjonalisering

Grunnleggende forskning (fokus på kvalitet i vitenskap)

Forskningsbasert innovasjon

Energi & MiljøTematisk Mat Helse

ICT BioteknologiNye materialernanoteknologi

Strukturell

Teknologisk

Hav

Nye prioriteter i Norsk forskningspolitikk“Vilje til Forskning” – 2004/2005


Tross positive tegn er ikke Norge i ferd med å dramatisk endre kurs mht. kommersialisering av biopharma

Få produkter når klinisk fase sammenliknet med resten av Norden...

Få produkter når klinisk fase sammenliknet med resten av Norden...

...og ressurser til kommersialiseringer begrensede, tross økt fokus

...og ressurser til kommersialiseringer begrensede, tross økt fokus

~1B NOK allokert til finansiering av offentlig FoU innen bioteknologi i 2005

• Med ytterligere ~1B NOK i privat finansiering

To tredeler av offentlig finansiering av kommersialisering av bioteknologi kanalisert gjennom Forskningsrådet

• Mesteparten av finansieringen er for forskningsaktiviteter fra programmer som FUGE og BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena)

Forskningsrådet allokerer omtrent 75M NOK til kommersialisering av bioteknologi hvert år

• Tilsvarende 13.5% av total finansiering i 2006 -- 12% i 2005

• Spredt over omtrent 50 prosjekter• Gjennomsnitt på 1.5M NOK i midler til hvert prosjekt

Fire av de nye Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) lansert av Forskningsrådet i 2006 bioteknologi relaterte

6443

10

38

15

5

42

20

14

7

7

1

0

50

100

150

200

Danmark Sverige Norge

Fase III

Fase II

Fase I

Preklinisk

Bioteknologi komponenter (2006)

Note: FUGE = Funksjonell Genomforskning; SFI: Sentre for forskningsdrevet innovasjonKilde: Norges forskningsråd, NIFU STEP, Ernst & Young


Kommersialiseringsstrukturen i Norge meget kompleksSynes ikke å være optimal for et spesialisert (og lite) område som biopharma

BMI

Campus Kjeller

Medinnova

Sinvent AS

Radiumhospitaletsforskningsstiftelse

Simula

UniversitetUniversitetRegionRegion

ForskningsfeltForskningsfeltInstituttInstitutt

Spiller rollen som forvalter av fond

Ikke involvert i BiotekKilder: Forskningsrådet, TTO nettsider, Innovasjon Norge

NTNU TTO

Birkeland UiO

TTO Nord UiTø

Bioparken UMB

BTO UiB

*

*

Forskningsparken

Leiv Erikson Nyskapning

Norinnova

Prekubator

Sørlandets teknologisenter

Sarsia innovation *

*

*

Ansvarlig for alle

forskningsfelt ved

universitetet

Ansvarlig for alle

forskningsfelt innen regionen


Vi har sett på biopharma klynger spredt over hele verdenTotalt over 150, seks bioklynger studert

California

Uppsala

Singapore

Irland

Scotland

Medicon ValleyCambridge

MassachusettsFrankrike (region)

Kilde: BioExecutive International (November 2006)

PhiladelphiaBaltimore

Research Triangle NC

West Havana

Manchester/Liverpool

ParisBioAlps

Brussels

Israel

Sophia-Antipolis

Biovalley

Munich BioRhineBioCon Valley

Helsinki

BangaloreHyderabad

New DelhiHong Kong

Dengkil

ShanghaiTaipei

Hsinchu

Kansai

Tokyo

SeattleSan FranciscoLos Angeles

San Diego

Austin

Minneapolis

Sasktoon TorontoMontreal

New YorkHokkaido

Brisbane

Sydney

MelbourneDunedin

Cape Town

Rio de Janeiro

Sao Paulo


Seks internasjonale bioklynger og regioner analysert

Biopharma klynger i

verdensklasse

Sammenliknbare biopharma

klynger

Andre biopharma klynger

Rasjonale for valgRasjonale for valg

• “Beste praksis” eksempler• Komplementær industri / kapital• Selskaper i alle faser• Solide forskningsmiljøer / ledende

universitetsmiljøer

• Likhetstrekk med norsk struktur • Tidlig fase av bioteknologi utvikling • Uferdig industrielt fundament• Begrenset hjemmemarked• Kulturelle likheter

• Land som satser på biotech – og som har vist langsiktighet

• Omtalt som “suksess historier” / ofte studert / populære “myter”

Biopharma klyngerBiopharma klynger

Cambridge (UK)

California (USA)

Massachusetts (USA)

Medicon Valley (Sverige/Danmark)

Frankrike

Irland

KategoriKategori


Sammenlikning identifiserte flere generelle suksessfaktorer

Suksessfaktor California Massachusetts Cambridge Medicon Valley Frankrike Irland

Verdensklasse FoUTilgang til privat kapitalTilgang på relevant talentSamarbeid (“triple-helix”)Skatteordninger og virkemidlerInternasjonale nettverk“Life science”infrastrukturOffentlig engasjementOppstarts-miljø

Innenfor mange felt

Alle typer

Dynamisk konkurranse

Stimulerende

Flere felt

Alle typer

Dynamisk konkurranse

Stimulerende

Flere felt

Sterk og

attraktiv

Flere kvalitets nettverk

Visse felt

Koordinert

Strategiske allianser

Legemiddel-industri

Noen områder

Sterk pharmatilstedeværelse

Meget attraktivt

Lite

Attraktiveskatteincentiver

Nettverks-bygging

Tiltrekker int. selskaper

Identifisert som nøkkelfaktor ifm. suksess i relevante biopharma klynge

Kilde: “Benchmarking” / analyse av internasjonale biopharma klynger, BCG Analyse


Viktig for Norge å tiltrekke internasjonale FoU investeringer

~80% av internasjonal FoU kom fra de 26 mest FoU intensive selskapene, hvorav fire er fra legemiddel/pharma og bioteknologi

Kilder: FoU-statistikken, MENON Business Economics, NIFU/STEP, NFR

0%

25%

50%

75%

100%

Andel av totale inngående FoU investeringer (2005, %)

Offshore/energi Prossess industri ICT Pharma og Biotech

31%

19%

19%

12%

81 %


Norge kan ta et skritt videre i kommersialisering

Tid

Utviklingsnivå

FoU-basert biopharma system

Kommersiell biopharma klynge

Tidlig biopharmakommersialisering

Global biopharma klynge

Karakteristika• Verdensklasse FoU og

universiteter• Stor tilgang på risikokapital• Betydelig tilgang på

management / entreprenører

• Tiltrekker hovedkontorer / kjerneaktivitet

– Multinasjonale selskaper

– Venture capital og andre investorer

– Komplementære kompetanser og spesialister

• Intens rivalisering mellom selskapene

• Global fokus

Eksempler• California / Boston

Karakteristika• Verdensklasse FoU og

universiteter / sykehus• Spesialisering innen flere

felt • Industriell aktivitet i stor ,

internasjonal skala• Sterke koplinger mellom

universiteter, industri og “venture capital”

• Intens rivalisering mellom selskaper

• Betydelig oppstartsvirksomhet

Eksempel• Cambridge

Karakteristika• FoU innen spesialiserte

felt / nisjer• Fokus på overføring fra

vitenskap til kommersielle produkter / tjenester

• Tiltrekker utenlandske investeringer og eksport av idèer/produkter

Eksempler• Medicon Valley • Frankrike

Karakteristika• FoU av høy kvalitet innen

spesialiserte områder• Forskningsmessig og

klinisk samarbeid mellom universiteter og sykehus

• Eksport av idéer for kommersialisering

Eksempel• Norge

Kilde: BCG Analyse

Fremvoksende biopharma klynger Etablerte biopharma klynger


Norge bør kunne utnytte kommersialiseringspotensialet

Potensialet mht. biopharma avhenger av ambisjonsnivå...Potensialet mht. biopharma avhenger av ambisjonsnivå...

... og utnyttelse av FoU potensialet fornuftig første

steg

... og utnyttelse av FoU potensialet fornuftig første

steg

Utnyttelse av FoU potensialet innebærer å kommersialisere FoU resultater på lik linje med konkurenter, dette krever;

• Fokus på oversettelse av vitenskap til kommersielle produkter

• Fortsatt fokus på FoU innen spesialiserte felt

Når dette steget er tatt, kan en mer ambisiøs strategi formuleres for å lukke gapet til de ledende bioteknologi landene i Europa

• Økt FoU innsats• Økende kommersialisering ved å

bygge aktiviteter langs hele verdikjeden

Total inntekt[BNOK]

6 22 83 153

1 800

17 500

8 400

4 800

0

5 000

10 000

15 000

20 000

2007E “Business as usual” (2015E)

Utnyttelse av FoU potenialet (2015E)

Lukke totalgapet mot EU (2015E)

Ansatte

Note: Ansatte og inntekt 2007 kalkulert ved å bruke vekst 2001-2005 for bioteknologi. For “business as usual” er vekst siste 5 år fremført til 2015. Ved å “utnytte FoU potensialtet” er antall ansatte og inntekt i 2015 kalkulert ut fra en forutsetning om at Norges kommersialisering av FoU er på lik linje med Sverige, Finland, UK og Irland i perioden fra 2008. Videre vekst er kalkulert ut fra vekst for perioden fra 2001-2005. Å “lukke EU gapet” innebærer å ha FoU og kommersialiseringseffektivitet per capita i forhold til samme land. Alle tall kalkulert for bioteknologi og biopharma.Kilde: MENON Business Economics, Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, EuropaBio, BCG Analysis


Flere gap må adresseres for mer effektiv kommersialisering

Identifisert gap Observasjon i NorgeIllustrasjoner fra

analyser av biopharma klynger

Felles ambisjoner om kommersialisering

Begrenset enighet om ambisjoner for alle hovedaktører, offentlige og private, for en felles mobilisering. Flere agendaer og uklar forståelse av potensalet i Norge

Felles industrielle interesseorganisasjon for private og offentlige aktører identifisert i alle bioklynger, spesielt i Boston og Medicon Valley

Kommersialiserings- infrastruktur

For fragmentert offentlig/inustriell infrastruktur for kommersialisering av biopharma (e.g. TTO’er), som begrenser nettverksbygging, profilering og internasjonal synlighet

Benchmark analyser viser at effektiv kommersialiserings- infrastruktur er avhengig av skala, som tillater utvikling av kompetanse, nettverksbygging, profilering og synlighet

incentiver for kommersialiseringen

Manglende generelle incentiver/virkemidler for raskt voksende FoU-baserte bedrifter, samt gap relatert til “seed funding” og patenter

Mange incentiver identifisert, som skattefordeler for nyetablerte FoU bedrifter i Frankrike. Massachusetts og Irland benytter skatteincentiver aktivt

Samarbeid(“triple helix initiativer”)

Begrenset samarbeid mellom universiteter/sykehus og næringsliv mht. kommersialisering, innovasjon og etablering av nye selskaper

Triple-Helix modeller identifisert i ledende biopharma klynger, dvs. formalisert samarbeid mellom sykehus, universiteter og næringsliv (Medicon Valley og Frankrike)

Privat / kompetent kapital

Vanskelig å få tak på kompetent kapital for biopharma bedrifter. Mangel på synlighet hos investorer og bedrifter utenfor Norge

Offentlig investerings struktur for å dele risiko innen forskjellige utviklingstrinn (Danmark). Irland tar en bred tilnærming på tvers av flere kunnskapsområder

Tilgang på kommersielle talenter

Mangel på ledere og entrepenører med ekspertise fra bioteknologi og legemiddelbedrifter

Danmark bygger nettverk med svensk pharma-industri og tilbyr skattelettelse for å tiltrekke flere internasjonale ledere

Etablerte industrielle aktører

Begrenset legemiddelaktivitet i Norge. Mangel på en tydelig forståelse av viktigheten av legemiddelindustri i Norge for FoU og innovasjon innen biopharma

Irland tiltrekker stor legemiddelselskaper gjennom skatteincentiver. Alle studerte biopharma klynger har initiativer for å attrahere internasjonale legemiddelselskaper


En mobiliseringsprosess for å utnytte det kommersielle potensialet nødevendig

Etablereen felles visjon

Løpende oppgradering

Skape felles visjon, dvs. at sentrale aktører “snakker med en felles stemme” og har felles ståsted og ambisjoner for næringen

• Skape oppmerksomhet for å “selge” den norske biopharma muligheten til investorer og myndigheter

Inkludere internasjonale aktører i mobilisering

• Tiltrekke både legemiddel og “venture capital” tilstedeværelse og aktivitet

• Tiltrekke relevant kommersiell ekspertise, dvs. ledere med erfaring og grundere også fra utenfor Norge

• Bygge nettverk og brukergrensesnitt (“Invest in Norway” enhet)

• Utløse mer privat FoU

Gradvis sette høyere ambisjoner

• Opprettholde innsats og gradvis å øke momentum

• Fortsette å oppmuntre investeringer i grunnleggende forskning

• Videreutvikle områder hvor man ser kommersielt potensiale

Inkludere myndigheter i en forpliktende handlingsplan for biopharma

• Initiere samarbeid med industrielle aktører

• Strukturelle forbedringer

• Relevante skatteincentiver og kommersialiserings- virkemidler

• Utvikle en bedre samarbeidsmodell mellom sykehus / universitet / næringsliv

Forpliktelse fra myndig-

hetene

Tiltrekke internasjonale

ressurser

3

2

1

Norge har store muligheter innen biopharma – men det vil kreve langsiktig satsing

Documents

Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008