R A P P O R T - Bioteknologirådet...Nettsted: Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet er et fagorgan og en del av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Direktoratet

R A P P O R T

Åpen høring 7. desember �00�

Åpen høring om forskning på befruktede egg

Ansvarligredaktør:SisselRogne

Redaktør:OleJohanBorge

Utgiver:Bioteknologinemnda

1.opplag:8.mars2006,4000eksemplarer

ISBN978-82-91-68341-6

Postadr.:Postboks522Sentrum,0105Oslo

Besøksadr.:Prinsensgt.18,Oslo

Internett:www.bion.no

E-post:[email protected]

Fotooggrafiskproduksjon:Bioteknologinemnda

Bioteknologinemnda

Bioteknologinemnda er et frittstående, regjerings-oppnevnt organ og ble første gang oppnevnt i 1991.Nemndaerhjemletilovomhumanmedisinskbrukavbioteknologi m.m. og lov om fremstilling og bruk avgenmodifiserteorganismer.Forutenåværerådgivendeisakersomangårbrukavbio-oggenteknologiirelasjontil mennesker, dyr, planter og mikroorganismer, skalnemndabidratilopplysningogdebatt.Isinevurderingerskalnemndaspesieltvektleggedeetiskeogsamfunns-messigekonsekvenservedbrukavmodernebiotekno-logi.Bioteknologinemndahar21medlemmerogobser-vatører fra seks departementer. Bioteknologinemndahar et budsjett på ca. 6,6 millioner kroner for 2005.Nettsted:www.bion.no

Sosial- og helsedirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet er et fagorgan og endel av den sentrale sosial- og helseforvaltningen.Direktoratetgirfagligerådtilsentralemyndigheter,kommuner, helseforetak, frivillige organisasjonerog befolkningen og har funksjoner knyttet oppmot kvalitetsutvikling og prioritering i helse- ogsosialtjenesten. Direktoratet bidrar videre til åiverksette og gjennomføre nasjonal politikk ihelse- og sosialsektoren. Direktoratet er underlagtArbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet og er delegert forvalt-ningsansvarforbioteknologilovenogbiobankloven.Nettsted:www.shdir.no

�

InnholdVelkommen.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4Hans Petter Aarseth, avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet

Forskningpåbefruktedeeggforprøverørsbefruktning... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Rita Kolvik, seksjonsoverlege, Haugesund sjukehus og medlem av Bioteknologinemnda

Hvasierpareneomådonerebefruktedeeggtilforskning?... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Lars Nilsson, docent og overlege, IVF og reproduksjonsmedisin, Sahlgrenska Universitetssykehus

Forskningpåhumaneembryonalestamcellerforfremtidigcelleterapioglegemiddelutvikling...12Johan Hyllner, Cellartis AB, Göteborg

NorgesDiabetesforbundønskerforskningenpåbefruktedeeggvelkommen... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Hege Winje, organisasjonskonsulent, Norges Diabetesforbund

Viharenforpliktelseoverforvårepasienter... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17Magne Wang Fredriksen, generalsekretær, Norges Parkinsonforbund

IngengrunntilatNorgeikkeskaltillateforskningpåbefruktedeegg.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19Tom Næss, organisasjonskonsulent, Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT)

Debarnløseerpositivetilforskningpåbefruktedeegg.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Sigrid K. Eriksen, leder, Foreningen for ufrivillig barnløse (FUB)

Måfålovtilådrivekvalitetsutvikling!.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Tom Gunnar Tanbo, leder, Norsk forening for assistert befruktning (NOFAB)

Embryonale stamceller – adulte stamceller... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Stefan Krauss, leder, Norsk nettverk for stamcelleforskning

Detmåværeplasstilalle–ikkebarenestenalle... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Laila Dåvøy, KrF, Stortinget

Vimåtadelikunnskapsoppbyggingen... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Jan Bøhler, helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet i Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget

Legemiddelindustrienmeneratforskningpåbefruktedeeggbørtillates... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Per Olav Kormeset, fagdirektør, Legemiddelindustriforeningen

Honnørordtømmesforinnhold... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Lars Østnor, professor, Det teologiske Menighetsfakultet

Etiskregnskapsførselmedflereukjentefaktorer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Jan Helge Solbakk, professor, Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Dobbeltmoralenshelligekuer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35Bjørn Hofmann, professor II, Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Avslutning ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Lars Ødegård, leder i Bioteknologinemnda

Møteprogram.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Deltakerliste.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41TidligeremøterarrangertavBioteknologinemnda.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43

Hans Petter AarsethAvdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet

Velkommentildenneåpnehøringenomforskningpåbefruktedeegg–arrangertavBioteknologinemndaogSosial-oghelsedirektoratetifellesskap.

Bakgrunnen for høringen er at Stortinget i juni i årvedtok at bioteknologiloven skulle endres slik at detåpnes for forskning på overtallige befruktede egg.Helse-ogomsorgsdepartementetharnåstartetloven-dringsarbeidetogharidenforbindelseinvitertBiotek-nologinemnda til å drøfte viktige samfunnsmessigeogetiskeaspekterknyttettilslikforskning.Sosial-oghelsedirektoratetersamtidiginviterttilåkommemedfagligeinnspilltilrevisjonen.

Norge vedtok i 1987, som det første land i verden,forbud mot å forske på befruktede egg. Bakgrunnenforforbudetharværtetønskeomåverneogbeskyttedetbefruktedeegget,ogåforhindreatbefruktedeeggblirframstiltforforskningsformål.

Forbudetblesenere(2002)presiserttilåomfatteogsåforskning på cellelinjer som er etablert ut fra cellerhentetfrabefruktedeegg.I forbindelsemedbehand-lingen av gjeldende bioteknologilov, er virkeområdetytterligere innstrammet. I merknadene til bestem-melseneomforskningpåbefruktedeeggheterdetat:”Forbudmotforskningpåbefruktedeegg,menneske-embryo og cellelinjer vil i denne bestemmelsen også

omfatte bruk av sliketilopplæring,metode-utviklingogkvalitets-sikring”.

I Norge hjelper visamtidig barnløseved assistert befrukt-ning. Alle prognosertilsier at behovet fordenne type helsetje-nesteviløkeframover.Tilbudet er basert på,og avhengig av, omfattende forskning på befruktedeegg,mendautførtutenforNorge.Detharværthevdetatdeter inkonsekvent,noenmenersågaruetisk,åsinei til forskning på befruktede egg og samtidig si jatil bruk av behandlingsmetoder som er utviklet pågrunnlagavslikforskning.

Detmåogsåansessomfagligproblematiskåanvendemetoder i klinikken som det ikke er anledning til ådriveopplæring,metodeutviklingogkvalitetssikringiforholdtil.

Godfagligpraksisvedassistertbefruktning tilsieratdet ideflestetilfellerframstillesflerebefruktedeeggenn de som faktisk benyttes. I 2001 og 2002 ble detkassert mellom 450 og 500 befruktede egg som ikkelengerkunneoppbevares.Mangestillerspørsmålved

�

Velkommen

Åpen høring om forskning på befruktede egg

om dette kan anses som mer etisk forsvarlig enn åbenyttedesammeeggenetilforskning.

ForslagsstillerneiStortingeti juniiårbegrunnetsittforslag om lovrevisjon med at det er inkonsekvent åbenyttebehandlingsmetoderiklinikkensomerbasertpåforskningsomviikketillater.Itilleggpektedepådenbetydningkunnskapbasertpåforskningpåstam-cellerfrabefruktedeeggvilkunnehaforbehandlingavenrekkealvorligesykdommer.

Både diabetes, Parkinson og hjerte-/karlidelser harvært nevnt som sykdommer det kan bli mulig åbehandle med basis i stamceller. Dette er imidlertidennåuklart,ogdeterihvertfalllangtframtilatmankantanoeavdetteibrukklinisk.

Stortingsflertallet i forrige periode har understreketbetydningenavåsatsepåstamcelleforskningiNorge,ogharogsåfulgtoppmedbevilgningertildette(selvommangemeneratbevilgningeneerforsmå).Deterimidlertidforskningpåsåkalteadultestamcellersomerblittprioritertogdetsiesklartattankenmeddetteeretønskeomåprioritereetalternativtilforskningpåembryonalestamcellerfrabefruktedeegg.Samtidiger

detslikatmanidagkanskjeserstørrepotensialibrukav adulte stamceller enn det man trodde var mulig,blant annet på grunnlag av norske forskningsresul-tater. På noen områder innen stamcelleforskning, erdetnorskeforskningsmiljøetsåledeslangtfremme.

Myetyderlikevelpåatdetervanskeligådrivegrunnlegg-ende stamcelleforskning og forstå hvordan stamcellerutviklersegtilåblispesialiserteceller,utenåhamulighettilogsååinkludereforskningpåembryonalestamceller.

Nårdetnåliggerantilatdetkanåpnesforforskningpå befruktede egg, betyr ikke dette at tanken omvernogbeskyttelseavdetbefruktedeeggeterforlatt.ForslagsstillerneiStortingetijuniunderstreketatnårdetforeslåsåpnetforslikforskningmådettebareskjepåovertalligeeggogdetmåværeforbudmotåfram-stillebefruktedeeggtilforskningsformål.

Forskning på befruktede egg er for mange et av devanskeligstespørsmåleneåtastillingtilnårdetgjelderbrukavbioteknologi.Møtearrangøreneønskeråbelysespørsmåletframangesynsvinkleroghåperderforpåenhøring idagmedbredde i synspunkteneogaktivdeltakelsefrasalen.

�Åpen høring 7. desember �00�

�Åpen høring om forskning på befruktede egg

Gjennom 17 år som lege ved Fertilitetsseksjonen iHaugesund har jeg vært med på å legge grunnlagetfor mer enn 2000 barn. I tillegg til de 2000 eggenesom er blitt til barn, er svært mange befruktede eggkassertunderbehandlingenfordideikketilfredsstillerkravenetilåkunnefryses.

Bioteknologilovenssisterevisjonkomi2003.Hensiktenmedselveloveneratbioteknologiskalbrukestildetbesteformennesket,ogdenskalbrukesietsamfunnderdeterplasstilalle.Respektformenneskeverdskalivaretas,detskaltashensyntilmenneskeligerettigheterogpersonligintegritet,ogdetskalikkeværediskrimineringpåarve-messiggrunnlag.Deterhellerikkevanskeligåskjønneatdetisamfunneterenredselforutglidning–atmanserforsegskrekkscenarioersomoftepresenteres,foreksempelsensasjonsoppslag om kloning. Men det er heller ikkevanskeligåpekepåatdeteruheldigesidervedatviikkekanbenytteossavdebefruktedeeggenepåenmåtesom,sett fra mitt perspektiv, er hensiktsmessig. Odelstings-proposisjonen som kom før loven, sier at forbudet motforskning på befruktede egg gjelder all opplæring, allmetodeutviklingogallkvalitetsutvikling.Såkanmanjodiskutereomdetegentligersnakkomforskning.Veldigmangevilsiatopplæring,metodeutviklingogkvalitets-utviklingikkeerforskning–deterikkeforåfremskaffenykunnskap,menforåforbedredenkunnskapenmanallerede har. I tillegg til at det er forbudt å forske, såkanbefruktedeeggbaretilbakeførestildenkvinnendestammerfra.

Utgangspunktetforenetiskanalyseeratmankjennertil alle relevante fakta før man går i gang med selveanalysen.Jegønskerherkommemedendelfaktasomkan være nyttig å ha med før man tar stilling til deetiske spørsmålene – også hvordan fagmiljøet ser pådette,hvaslagseggdetersnakkomoghvasomeven-tueltkangjøresmeddeeggene.

Hvordan blir et befruktede egg overtallig?

Hvilke befruktede egg er det vi snakker om? Jo, deter egg som er tatt ut i forbindelse med prøverørsbe-

handling. De blirenten befruktet vedat sædcellen selv gårinn i egget, eller vedmikroinseminasjon(ICSI). Mikroinsemi-nasjon gjøres hvis deterfåsædceller,elleratde har dårlig bevege-lighet.Eggenebevaresetter inseminasjoneni varmeskap medstabil gassblandingogtemperaturimellomtoogfemdagerførdesettestilbake,alternativtfrysesellerkastes.

Hvilke befruktede egg er det så aktuelt å forske på?Detteereggsompareneharfåttfrossetned,mensomdeikkeharønsketågjørebrukav–entenhardeblittgravide,fåttdebarnadeønskerseg,ellerikkeønsketåbenyttedemavandregrunner.Detinesetterfemår(forbudmotålagredemlengre),ogkastes.Itilleggerkanskjedenstørstegruppenavovertalligebefruktedeeggdesomikkeharutvikletsegnormaltetterbefrukt-ningen,slikatvivetatdeikkevilføretilengraviditet,ogikkeviltålefrysing–fryseprosessenerenganskehardhendtbehandling.Eggenebliraltsåkastet.

Vi kan også tenke oss egg som er tatt ut og donertspesielt til et forskningsformål. Sett fra mitt ståstedi klinikken, så er det lite aktuelt. Her kan man lageen lovbegrensning,menuansettommanikkehadde

Forskning på befruktede egg for prøverørsbefruktning

Rita KolvikSeksjonsoverlege, Haugesund sjukehus og medlem av Bioteknologinemnda

På bildet nr. to fra venstre er egget befruktet, og man kan se cel-lekjernene fra både eggcellen og sædcellen, og i kanten ser man de to pollegemene. På femte dag har egget begynt å organisere seg i det som skal bli morkakevev og foster, og vi kaller det en blastocyst på det tidspunktet.

7Åpen høring 7. desember �00�

den,såkanjegikkeseatdetskalværesærligaktuelt.Viderekandetteoretiskværefinebefruktedeeggsompasienten ikkeharbehov for.Deterogså liteaktueltiklinikken,forenpasientvil joaldriviteomhunergravid,såhunvilalltidønskeåfåsåmangeeggsommuligfrossetned.

Hvorforblirdetsåmangeovertalligebefruktedeegg?Vihenterutgjennomsnittlig8-10eggperkvinnesomertilprøverørsbehandling.70-80%avdeeggeneblirbefruktet.Omtrent50%avdisse igjenkanbenyttes,entenifersktilstandellerfrysttilsenerebruk.Vikanikkepåforhåndsihvilkeeggsomkommertilåutviklesegfint.Detvil altså si athvisvi tenkeratvihar10egg, så vil 7 bli befruktet. Hvis 4 er fine, får hun 1tilbakeog3leggesifryseren.Dastårmanigjenmed3befruktedeeggsomvikasserer,itilleggtilde3somvarubefruktet.Imitttilfelle,med20pasienteriuka,blirdetganskemangeegg.

Entingeråsihvilkebefruktedeeggviikkeskalbruke,menhvilketerdadetbesteegget?Deterogsåendelav metodeutviklingen – ikke å bare finne ut hvilkemanikkeskalbruke,menogsåhvilkemanbørbruke.Peridagharvibaregrovemetoderforåsileuthvilkeeggsomharstørstsjansetilåføretilengraviditetforkvinnen.Vivetatnaturenselvegentligerengansketøffsorterer.Etparsomerheltfrisktvilha25%sjansetilåbligravidedersomdeharsamleieakkuratrundteggløsningstidspunktet. Det vil si at 75 % av eggene

entenikkeblirbefruktet,ellerblirkassertavnaturen.Avdesomdablirgravide,vil15%abortere,ogsværtmangeavdisseabortererogsåfordideteretellerannetgrunnleggendefeilmeddeteggetsomersattinn.Detskjeraltsåensorteringinaturen.

Kan vi unngå overtallige befruktede egg?

Så kan vi tenke oss at vi bør unngå å lage overtalligeegg. Til en viss grad kan vi redusere antallet ved å gimindrehormonertilkvinnen,menhvisvigjørdet,såvilogsåhennessjanserforåbligravidreduseres.Dettefordiandeleneggsomblirbefruktetogsomdeternoegaltmed,vilværelik.Hvisvireduserertilentredjedelavantallegg,erfarenstorforathunikkefårnoeneggsatt tilbake, og i hvert fall stor for at ikke noen blirfrossetned.Hunmådagågjennomenslitsomhormon-behandlingflereganger.Detteharnoeågjøremedatviikkepåforhåndkansinoeomenkvinnekommertilålagemangeegg,fåegg,elleromkvalitetenergod.Dettekanogsåvarierefrasyklustilsyklus.

Hva kan vi bruke de befruktede eggene til?

Så er spørsmålet hva jeg, sett fra ”prøverørsbenken”,kantenkemegatvikanbrukebefruktedeeggtil.Jegmener vi først og fremst kan drive med opplæring,kvalitetssikring og metodeutvikling. Videre kan detgjøres stamcelleforskning og annen type cellefors-kningpåhumanebefruktedeegg.

Nårdetgjelderopplæring, såmåde sombegynner ilaboratoriet lære å håndtere egg og spermia. De skalflytteeggfraskåltilskål,ogdemålæresegåpipettereogbehandleinstrumenteneilaboratoriet.Dettegjøresmed ikke-befruktedeegg, sådet er for såvidt tillatt.SåerdetICSI-prosedyren,detvilsiatmanputterensædcelle innietegg,ogdaer joeggetperdefinisjonbefruktet.Deterdermedetspørsmålomhvordanmanskal tolke loven, fordi man kan ikke forestille seg atman skulle la den ferske bioingeniøren sette inn enspermie ietegg førhan/hunhar lærtseg teknikken,ogsåskulledeteggetetterpåsettestilbakeikvinnen.Detvigjøridag,eratvitareggsomharliggetsammenmedsædceller,menikkeharblittbefruktet.Vivetatdisse eggene ikke vil bli befruktet, så de vil ikke gåvidere.Jegoppfatteratviikkeeristridmedlovverket,menvierienslagsgråsone,sådeterønskeligatdetteblirklarereietnyttlovverk.

Her sees egg av høy kvalitet (for eksempel C3 og A3), egg som tydelig er i ferd med å gå i oppløsning (for eksempel D2) og som det aldri vil kunne bli et barn av. Et har veldig mye småfragmenter (for eksempel A2), og et er todelt (for eksempel D1) og har sikkert stoppet opp i utviklingen.

�Åpen høring om forskning på befruktede egg

Såharvidettemedkvalitetssikring.Enmåteåsikrekvalitetenpåerålabefruktedeeggsomikkeegnersegtilåfryses,oppbevaresnoendagertilforåsepåutvik-lingen.Detvilda sinoeomdenkvinnensevne til åskapegodeembryoer,menogsånoeomdedyrknings-mediene vi bruker, om miljøet i dyrkningsskapenevåreogomselvehåndteringen.Detblirpåenmåteentestpåvårbehandlingaveggene.Deterviktig.

Metodeutvikling er også viktig. En del av metodeut-viklingen er å sammenligne prosedyrer – kommerdetennymetode,ønskerviåsammenlignedenmeddetvibrukeridagforåsehvilkensomerbest.Someksempelviljegnevnetonyligestudier.Deteneerendansk studie som tar for seg oksygentrykkets betyd-ningforutviklingenavhumaneembryoer:Denviseratlavtoksygentrykkantakeligerbedreenndetoksy-gentrykketvibenytteridag.Detandreerenmuntliginformasjon fra Göteborg hvor de ser på en ny, raskfrysemetode som er i bruk i en del andre land, mensomforeløpigikkeeretablertiSkandinavia.Defryserned blastocyster og tiner de opp, og har også etterhverttenktåleggetilbakeeggsomerfrossetgjennomdennyemetoden,ikvinner.Beggedelerertingsomviikkekantadeli.Menvikanselvfølgeligietterkantdranytteavdetandreharfunnetut.Ibeggedissetotilfel-lenehardetværtsøktomgodkjenningavprosjektettilenetiskkomité,ogpasientenehardonerteggenesineettersamtykke.

Da jeg snakket med kolleger i Sverige, var de veldigopptattavdettemedatialleslikestudiersomerietområdesomeretiskvanskelig,vardetveldigviktigåhaskikkeligsøknadogfremgangsmåte,noesomogsåjegmenererheltriktig.

Undersøkelser av befruktede egg

Preimplantasjonsdiagnostikk,PreimplantationGeneticDiagnosis (PGD), utføres ved at en celle tas ut fra ettidlig embryo og testes. Når man bruker PGD ermannormaltpåjaktetterenspesiellsykdomellerenkromosomfeilsomerkjentifamilien.Entenharmorellerfarden,ellerdeharetsyktbarnfratidligere,somforeksempeliMehmet-saken.Manerdapåjaktetteråfinneutomdetbefruktedeeggeterbæreravdennesykdommenellerikke.Dersomeggeterfrisktkandetføres tilbake til kvinnen dagen etter, og hun kan bligravid. Det er alltid en viss usikkerhet ved alle slikemetoder,formankanaldrivite100%sikkertatden

cellenmanharundersøkterrepresentativ foralledeandrecellene–selvomdenstortsetterdet.

En variant av preimplantasjonsdiagnostikk er scree-ning (PGS). Ved PGS tar man utgangspunkt i devanligstekromosomfeilene,lagermarkørerfordet,ogseromdetbefruktedeeggetharnoenavdissemarkø-reneellerikke.Dennescreeningenkantilenvissgradogsågjørespåubefruktedeeggvedatmankanunder-søkepollegemene,noesomeggetgirfrasegførdeterbefruktet.Menvedåundersøkepollegemenesermanimidlertidbarepåmorsarveanlegg.Foråværesikkerpå at man har en sikker diagnose, bør man helst, itilleggtilundersøkingavpollegemet,ogsågjøredetpåencellefraetbefruktetegg.

Så kan man spørre seg hvorfor det er aktuelt medpreimplantasjonsdiagnostikkinnenprøverørsbehand-ling.Teorienerathvisvipåomtrentsammemåtesomnaturen siler ut de eggene som det er noe galt med,vilviøkesjansene forgraviditetogkanskje redusereabortraten.Hvilkepasienterharstørstsjanseforåhadentypenfeilvedkromosomene?Deterkvinnerover35år,de somharhattmangemislykkedeprøverørs-forsøk,gjentatteaborterellertilfellerdermannenhar

sterktredusertsædkvalitet.Ipraksisviserderappor-tenesomerkommet,littforskjelligeresultater,såmanerikkeheltsikkerpåatresultateneblirsåmyebedreenndetmanharallerede.

Iverdengjøres70%avpreimplantasjonsdiagnostikkennettopp for å finne ut om kromosomene er riktigeeller ikke. Luca Gianaroli, Italia, mener at de hadderedusertabortratenmed50%vedhansklinikkvedåtesteateggenehaddenormaltkromosomantall.Nårenkvinneer35,såvil50%av1.pollegemeværeaneup-loide,dvs.hafeilvedkromosomene.Påkvinnerover42hardenandelenstegettil75%.Manhardaaltsåbare25%normaltutseendearveanleggimorsegg.Feilvedkromosom13,16,18,21og22erdesomerenkleståteste for,ogdeeroftehyppig involvert i tidlige spon-tanaborter.

Vikanaltsågåinniembryoetoghenteutencellesomtestes,ellervikankonsentrereossomhvasomskjerrundtdet befruktede egget/embryo. Sukkermetabolismenkan måles, likeså oksygenopptaket og aminosyreom-setningen,ogmanharogsåfunnetvisseproteinersomproduseresavegg/embryosomerskadet.Sådetvikaller”dårligeembryoer”,embryoersomikkeharutvikletsegnormalt,harenannenproteinprofilennde”gode”.Detteifølge David Gardner, som er en kjent forsker fra USAsomharforsketmyepådyrkingavbefruktedeegg.

NårdetgjelderlovgivingiNorden,såhardeandrefirelandenetillattforskningpåbefruktedeeggiinntil14dageretteratdeerdonertavparet–nårdeharblittspurt,skrevetunderogvethvasomskalgjøres.Deharklausuleromatforskninggjørespåovertalligeegg,ogateggikkeskalbefruktesspesieltfordetteformålet.

Det var nevnt at vi må ha en regulering hvis vi skalåpneforforskning.Spørsmåletblirdahvordanvikanhindreuønsket forskning.Detviktigste tror jegeratmanhartransparentesystemerderklinikkeneråpenfor innsyn,atmanharkvalitetssystemer somgjøratmankanseogkontrollerealtsomgjøres,ognaturligvisatalleslikeprosjekterskaltiletiskkomité,og–nårdetgjelderbioteknologi–ogsåvurderesavBioteknologi-

nemnda.Deterdelvisogsåsnakkombiobankerher,sådetermangeinstansersomskalinnføretsliktprosjektblirklarert.

I dag kaster vi de overtallige befruktede eggene. Jegmeneratdekannyttiggjøresforåskapebedrebehand-ling for fremtidige pasienter, og på sikt også kunneredusereantalletovertalligeegg.

Idagerdet forbudtådonerebefruktedeegg.Detharværtuttaltidebattenatdissebefruktedeeggenekunnegistilandrebarnløsepar.Iløpetavde17årenejeghararbeidet idette fagfeltet,har jegaldrimøttenpasientsomønskeretbefruktetegg.Deønskeregghvisdeikkeharegg selv,mendavildebrukemannens sæd, ellerdevilhasæddonasjonfordimannenikkeharsæd,ellerdeviltilnød”låne”enlivmor–menikkebefruktedeegg. Hos de fleste par har tross alt den ene normalekjønnsceller.Selvomdetnåskullefinnesén,toellertrepariNorgesomkunneønskedette,vildetaldrikunneværesvaretpådetusenvisaveggenesomidagkastes.

ThomasPool,forskerfraUSA,forskerpådedyrknings-mediene vi bruker. Han sier at relasjonen mellomoksygenmetning og eggets fysiologi har noe å si forhvordaneggetutviklersegvidereogatikke-optimalebetingelserkangiskadepåeggetogdermedfosteret,og at det er under nøye forskning for tiden. Startenpå menneskelivet er en sårbar fase. Det har jo værtreist spørsmål om denne typen behandling fører tilmisdannelser,ogstortsettserdettrygtut,menvikanendaikkemed100%sikkerhetsiatdetikkekandukkeoppkomplikasjonerom10,20eller30år.Derforerdetviktigåhadenneåpenhetenogheletidentenkeatdetgjelderåfåtingsåoptimaltsommuligforåreduserefarenforuheldigesideeffekter.Hippokratespåbudsierjoogsåatviførstogfremstikkeskulleskadenoen,ogdetmedførerenforpliktelseoverforvårepasientertilstadigåforbedrevåremetoder.

Jeg tror at forskning kan hjelpe oss med å finne uthvilkeembryoersomkunneutviklesegtilbarn,menførstogfremståværemedpåålagebedreogtryggeresystemerforåtavarepådeembryoenevihar.

�Åpen høring 7. desember �00�

10Åpen høring om forskning på befruktede egg

Jeg vil konsentrere meg om hvordan vi informervårepasienteromådonereegg til forskning.Someteksempel tar jeg for meg stamcelleforskningen, mendetkanværeandreprosjekterogså.

Hvilke embryoer er aktuelle å donere til forskning?

Detfinnesenomfattendedokumentasjonvedrørendehvilke embryoer som har mulighet til å bli til friskebarn.Detteerimidlertidikkeet100%sikkertsystemsådetkanskjeatmanvelgerbortembryoersomkunnegittbarn.

I tillegg, finnes nedfrosne befruktede egg som ikkebenyttesavparetinnenrammenpåfemårene–somogsågjelderiSverige.

Jeg vil også stille spørsmålet om det er helt utenkeligat frivillige donorer skulle kunne donere embryo kuntil forskning? Hvorvidt dette er etisk forsvarlig hengernaturligvis sammen med hva samfunnet og personeneselvsynes.Jegvilikkeutelukkeatdetkunneværtetiskforsvarlig.DetteharimidlertidikkeforekommetiSverigeatdeterbefruktetutelukkendeforstamcelleforskning.

De såkalte defekteembryoeneerforeløpighovedkilden for stam-celleforskningen.Førstså avles de til blasto-cyststadiet, etter fem-seksdøgn.Derettertasden indre cellemassensominneholdercellenesom skal bli til selvefosteret.Ivissetilfellerkanmanfåutnormalestamceller selv omembryoet etter vår bedømming er mer eller mindredøende. Et videre problem er at kriteriene for å skillemellom ”gode” og ”dårlige” embryo ikke er absolutte.Mankanregnemedatrundt10%avdeviharkarak-terisertsomuegnetforåføretilbaketilkvinnenskullekunnehablitttiletbarn.Etpraktiskogetiskproblemerhvamangjørommanfårenutviklingavenblasto-cystsomserfinut,påtrossavatmankanskjepådag2eller3ikketroddeatdetkunneblinoe.Børmanforskeviderepådenneblastocystenellerskalmanrevurderesinoppfatningogforsøkeåfrysedenforparet?

ForskningutførtiGöteborgavThorirHardarsonviseratomeggetfårendårligkarakterpådagtoellertre,førdetavlesvideretilenblastocyst,så–selvomdet

Hva sier parene om å donere befruktede egg til forskning?

Lars NilssonDocent og overlege, IVF og reproduksjonsmedisin, Sahlgrenska Universitetssykehus

daserbrautsomblastocyst–erdetensammenhengmellom karakteren embryo fikk på dag to eller tre,ogembryoetsmulighettilågiopphavtiletbarn.Lavkarakterpådagtoellertregiraltsåetdårligeregravidi-tetsresultatsåviharnoenkriterierforåalleredepådagtoellertrekunnesiomdettekommertilåhadårligeresjansetilåblietbarn.

Såharvidefrosneembryoenesomparetikkeharvilletbruke.Ifølgesvensklovkandisseembryoenedoneresinnen femårsgrensen uten at man behøver å be omytterligere tillatelse. Hvis femårsgrensen risikeres åoverskrides, må forskerne gå til myndighetene og beomtillatelsetilålagrelengrefrasosialmyndigheteneiSverige.Hversakblirhervurdert for seg.Forutset-ningeneratparetikkeønskeråfådemtilbakeogikkeselvønskeråsøkenoenformfordispensasjon.Alter-nativeteraltsådestruksjon.

Donasjon av befruktede egg

SomiNorge,erdetiSverigeikkelovådonerebefruk-tedeegg.Deterogsåtvilsomtometterspørselenvilleværesærlig stor.Detetiskeproblemeteratmankantenkesegat,selvomdetikkeharforekommethososs,atparetavøkonomiskeellerandreårsakeravstår fraåbrukedelagredeembryoeneselv,selvomdegjerneskulleønskedet,ogfølersegpressetavenellerannenårsaktilådoneredettilforskning.

Informasjon til parene

Determangespørsmålknyttettildeninformasjonensom gis til parene. For det ene kan det diskutereshvemsombørgiparet informasjonen.Skaldetværeenforsker,behandlendelegeellereventueltenannenperson?Avpraktiskeårsakerblirdetofteenavlegenesomutførerinfertilitetsbehandlingensominformererparet.Vigjørdetveldigtydeligathvordanmanstillerseg til forskningen ikke fårnoeå si fordenbehand-lingenmanfår–atmanikkekommertilåfåenbedreeller dårligere, eller annerledes behandling om manvelgerådoneretilforskningellerikke.

Uansett om den som informerer er en lege eller en

annen person, kan denne ha drevet vitenskapeligetester slik at man prøver å overtale folk til å donere.Vedkommende kan være økonomisk eller på annenmåteavhengigavenforskergruppeellerindustrienforeksempelvedåeieaksjer,ogkanhapersonligemotiv.Jegvetatjegselvnoenganger,foråforklarehvastam-cellerkanværebrafor,nevnteatjegharensønnmeddiabetes.Nårjegtenkeroverdetlittsenere,serjegatmanegentligikkeskalsislikt–detblirforpersonligog de føler seg kanskje presset til å stille opp for atdiabetesforskningen skulle kunne ha nytte av dette.Informasjonen må ikke være så personlig, men merprofesjonell.GöranHermeréniLundharplanlagtenstudieavpasientopplevelsenavinformasjon.Jeghåperdennekommerigang.

Vipresisereratmanharrett tilå trekketilbakesittsamtykkenårsomhelst.Vihar imidlertidhattmyediskusjon rundt når man skal kunne trekke tilbakesitt samtykke. Om det blir klinisk mulig å anvendestamceller–idettetilfellet–forterapeutiskeformål,såblirdetganskeilleommankantrekkedettilbakedagenførnoenandreskalfåterapi.Detmåfinnesengrense.

Pasientenes velvillighet til forskning (lagt til etter møtet)

ViharunderhelevårvirksomhetblittsværtpositivtoverrasketavvåreIVF-pasientersstorevelvillighettilåstilleoppforforskningen.Deallerflestestilleropppådetteogbegrunnerdetteoftemedatdeikkeskulleha kunnet få denne behandlingen, om ikke andrepasienterførdemhaddebidratttildenneforskningenog utviklingen. Det er lite trolig at norske pasienterskullesedetteannerledes.DenorskepasienteneviharbehandletiGöteborgharikkeskiltsegfradesvenskepådetteområdet.

Somlegeogforskeranserjegdenkommendesvenskelovendringenforåværegod:Manangirbarerammeneforforskningen,detvilsihvasomikkeertillatt.Mankanutføreveldigmye innenfordefinerte forsknings-prosjekt,underforutsetningavatdenyeetikknemn-deneharvurdertoggodkjentprosjektet.


1�Åpen høring om forskning på befruktede egg

Jeg arbeider i et lite stamcellefirma og skal beskrivehvordanmankanbrukeforskningpåhumaneembry-onalestamcellerforfremtidiglegemiddelutviklingogcelleterapi.

Viskalværeklaroveratdettefremdeleseretpionérom-råde.Ennsålengepubliseresdetikkesåveldigmangevitenskapeligeartikleromdetteogdetteerfremdelesetliteforskningsfelt.Atdetteeretrelativtliteforskningsfeltgjøratvimåhaetbredtinternasjonaltnettverk-denneforskningenerglobal.Selvomvieretsvenskfirmasåharvi fått forskningsmidler fra foreksempelNationalInstitutesofHealth(NIH)iUSAsamtdenamerikanskeJuvenileDiabetesResearchFoundation.

Selvomdeterulikesynpåhvorvidtmanskalforskepå humane embryonal stamceller, bevilger EU fors-kningsmidlerpådetteområdet.

Enavdetingenesomhargjortathumanstamcellefors-kningharfåttetsåntgjennomslagimediene,varat9.august2001 taltepresidentBush tildet amerikanskefolket,ogbestemteatdehumaneembryonalestamcel-lelinjenesomvaretablertfremtildendagenhanholdttalen,gårdetanåbrukestatligeforskningsmidlerpå.Dettevaretkompromissdermansaatstatenikkeskalbrukepengerpååutviklenyeembryonalestamcelle-linjer,menaksepteredesomalleredefantes.Detsomerbraforosseratviharetparavdestamcellelinjene,somvikaller ”presidentlinjene”.Meddetteharvi enunik mulighet til å samarbeide med amerikanskeforskeresomharstatligfinansiering.

Kan lage alle de 220 celletypene i kroppen

Viarbeidermedembryonalestamcellelinjerfrabefruk-tedeegg.Detinteressantemeddissecellene,eratdeharpotensial til å bli til alle våre kroppsceller: de kan blihjertemuskelceller, hjerneceller, hudceller – samtlige avde220celletypeneikroppen.Viharvårt fokusområdepåå få fremfunksjonelleceller somviharderivert frahumaneembryonalestamceller(hES).

Vi sikter oss spesieltinn mot to områder:leverceller og hjerte-muskelceller. Dissecellenes første anven-delsesområde, tror vi,blir å anvende cellenetillegemiddelutvikling,menogsåfortoksikolo-giskestudier.Etavvårehovedmåleråforsøkeåerstattedyreforsøkmedhumane embryonalestamceller, slik at man går direkte på en menneskeligmodellistedetforåmåtteanvendeformangeforsøksdyr.Etannetområdet,somkanskjeerdetmestfascinerendeogsomharhøyestpotensialifremtiden,ercelleterapier.Celleterapiernoesomingenkommertilåklareågjørealene, men man trenger samarbeid over grensene ogmellomulikebedrifter,sykepleieogsåvidere–fordettekommertilåblienveldigkostbarprosess.

Hvordan lage en embryonal stamcellelinje?

Påfigurenunderservidetbefruktedeeggettilvenstre.Dette vokser i løpet av fem dager til det som kallesen blastocyst. Blastocyster er som en fotball med 0,1millimeter idiameter. Idenne”ballen”finnesdetendelcellersomtilsvarerlærbiteneienfotball,omtrent100-200celler. Disse cellene er de som kommer til åbygge opp deler av placentaen (morkaken). Så finsdetetområdemedopptil20celler som ligger inne i”ballen”.Dissecelleneutgørdetsomkalles”denindrecellemassen”, og er stamcellene som skal bli til allekroppenscellerifremtiden.

Detbefruktedeeggettransporteresopptilvårelokaler,ogundertilsynfrauniversitetet,anvendervimetoderforåødeleggedetbefruktedeeggetogisoleredenindrecelle-massen. Cellene i den indre cellemassen legges i plast-

Forskning på humane embryonale stamceller for fremtidig celleterapi og legemiddelutvikling

Johan HyllnerCellartis AB, Göteborg


skålerogbegynnerådeleseg.Etteratdehardeltsegendegangermådeblifordeltpåulikeplastskåler.Viharblittenigeomatvikananvendecellenetilvårforskningetteratviharfordeltdempånyeplastskåler.Detbefruktedeembryoeterpådettestadietødelagt,viharisolertcelleroganvendtteknikk–deteretresultatavforskning.

Hva er en stamcellelinje?

Allecellermankanavleopp,somherfraettbefruktetegg,kallesen linje–enstamcellelinje. Idagkjennervi ikke til noen begrensninger på hvordan lenge dekanvokse–detkankanskjepågåimangetiår.Vivetimidlertidatcelleneforeksempelfårgenetiskeskaderetterenstund,mendeviserallikevelenhøystabilitetsammenlignetmedandreceller.

I Göteborg har vi litt over 30 humane embryonalestamcellelinjer. De har vi fått frem i samarbeid medSahlgrenska Universitetssykhuset og GöteborgsUniversitet,ogjegtrorviharflestiverden.Vivilikkebare få frem disse stamcellelinjene, man må jo ogsåvise at de virkelig har egenskapen til å kunne bli tilalle celler i kroppen (bekrefte at de er pluripotente).Detteeretkrevendekarakteriseringsarbeidsombådeerarbeidskrevendeogsomkostermyepenger.

Ny sykdomsmodell

En av ”presidentlinjene” (kalt Sahlgrenska 002) vistesegåhatrekopieravkromosom13.Vifikkvitenska-peligstøttefraNIHiUSAforåforsøkeåidentifisereenpopulasjonsomhaddenormalkaryotype(baretokopieravkromosom13)foråfåetforskningsverktøyfor å kunne studere sykdommer som er koblet tilkromosom13.Vi trodde ikkedet skullegå,mendetlotseg faktiskgjøre.Detvisersegatdetsitterenheldelsykdommerkoblettilnettoppkromosom13,blantannet brystkreftgener. Dette kan bli et unikt forsk-ningsverktøytilåstuderevissespesiellesykdommer.

Kimærer

Man kan gjøre pluripotenstesten i en petriskål, mendet vitenskapelige samfunnet krever fremdeles dyre-forsøk,såviutføreromtrent30slikeforsøkiåret.Visetterinnstamcelleneviskalkarakterisereimusutenimmunsystem, eller i alle fall med et sterkt svekketimmunsystem. Om cellene er pluripotente vil vi fådannetenkreftsvulst(terratom)sominneholderceller

fraallevevstypeneviharikroppen.

Storproduksjon

Enutfordringerådyrkeembryonalestamcelleritilstrek-keligemengderforcelleterapieller legemiddelutvikling.I dag dyrkes cellene på tradisjonelle måter som kreverveldig mye håndarbeid og dyktig laboratoriepersonell.Vi,ogmangeandrerundtiverden,haretstortfokuspååkunneoppskalerevårdyrkningsbetingelser,slikatmanetterhvertskullekunnedyrkedissecelleneistorskala.

Hvordan bruke cellene i legemiddelutvikling?

Vi har kommet frem til at det første vi ville gjøre,ikkeeråbrukecellenepåpasienter–fordettørmanikke–menåanvendecellenetilnettopplegemiddel-utvikling, foreksempel. Idag,ommanforeksempelskaltesteennyhjertemedisin,kanmanikkekjøpeetmenneskehjerte å teste det på. Man kan heller ikkekjøpehjertemuskelcellersåmanmåanvendedyremo-deller.Dedyremodellenesombrukesidagerikkesågodetilåforutsieventuellebivirkningerlegemiddeletvilhapåetmenneskehjerte.

Vitror,oghåper,atmanomnoenårkommertilåvilleha enten funksjonelle celler, eksempelvis levercellereller hjertemuskelceller, for prekliniske transplanta-sjonsforsøkellerforanvendelseilegemiddelutvikling.

Screeningmetoder

For å identifisere nye legemidler bruker man ulikemetoder. Ofte bruker man encellede organismer,somharenhøyscreeningkapasitet,menenveldiglavkliniskrelevans.Naturligvisskullemanideeltsetthattfullstendige humane modeller der man kunne testesinelegemidler,mendeternaturligvisumulig.Istedetharenkeltelegemiddelselskaperidagbegyntåanvendeembryonale stamceller framus–enmodell somharen høy screeningkapasitet og en relativt høy kliniskrelevans.Hvismanistedetkanbrukemenneskeligvevdirekte,altsåforeksempelmenneskeligehjertemuskel-celler,såvildenkliniskerelevansenøkebetydelig.

Farmasifirmaenesstørsteproblemeruønskedeeffekterpå leverceller. Deretter kommer utfordringer knyttettilhjertemuskelcellerognerveceller.

Mankanidagkjøpelevercellerfralik-firmaeriUSA


samler levercellerfraavdøde,ogselgerblandingeravdissetillegemiddelfirmaer.Problemeteratetterbare24timer,erenzymaktivitetenenedeimindreenn10%.Detfinsogsåhumanekreftcellelinjersomerhentetfraleverkrefttumorer.Disseharimidlertidbareca.5%avdeenzymsystemersomfinnesilevendemennesker.

På grunn av svakhetene med metodene man har påleverceller fra mennesker fører det til at alle verdenslegemiddelfirmaerertvungettilåtestedereslegemidlerpå primærkulturer av rotteleverceller. Kan man få enhES-derivert levercelle, vil det virkelig kunne være tilstorhjelp.Idagmåhalvpartenavdelegemidlersomnårklinikkentrekkestilbakepågrunnavlevertoksisitet.

Nårdetgjelderhvorlangtforskningenharkommetmedådifferensierelevercellerfrahumaneembryonalestam-celler,finnesdetdata(fraossogandre)påatmanklareråfådetvikallerenhepatocyttlikcelle,altsåencellesomligner en levercelle. Det er mulig at den er helt lik enlevercelle,menviharikkenokdataidagforåsidet.

Nårdetgjelderhjertemuskelcellerharviogsåkommetetstykkepåvei.Alleredefornoenårsidenfikkvifremhumane hjertemuskelceller fra humane embryonalestamceller.Viharbegyntåsepåfunksjonerpådissecellene,oghittilhardevistdenormalekarakteristik-kenehjertemuskelcellerframenneskerhar.

Kjemikalielovverk

DetkommerennyloviEU(REACH),somvilinne-bære at alle kjemikalier som produseres på ulikenivåer, må bli testet før bruk. Det første forslaget,som kom fra Margot Wallström når hun var svenskmiljøkommisjonær,villeinnebæreatdetmedEuropasressurserville ta80åroggåmed20millionerrotter

–medandreordhelturealistisk ihenhold tilkjemi-industriens vurderinger. Man har nå inngått enkeltekompromisser,mendeterfremdelesslikatdetvilgåmed en masse forsøksdyr. Her fins potensialet til åanvende humane celler direkte i stedet. I dag har vibegyntåutarbeideslikemetoderforåmåletoksisitet,ogvibasererdempåhumaneembryonalestamceller,såetterhvertnårvifårfremdifferensierte,funksjonelleceller,kantesterforetasmednormalemenneskeceller.Jegtrorikkedetkommertilåerstattealledyreforsøk,menjeghåperatdetkommertilåværeetbrasupple-menttildedyreforsøkenesomgjøres.

Stamceller for terapi

Deterapiersomliggerivårtfokusområdegjelderhjer-tesykdommer, sykdommer i nervesystemet, diabetesog brusksykdommer. Til sammen koster disse denglobale økonomien i dag ufattelige 2300 milliarderUSD. Det finnes forhåpninger om at man ikke bareskal kunne tilby lindrende behandling, men at manpåetmenneskemedhjertesvikt,foreksempel,haretpotensialtilåkureresykdommen.Detteerikkedagensvirkelighet,menjeghåperatvikommerditendag.

Når vil de første kliniske studiene bli utført?

Jegantaratmanførstkommertilåtaforsegryggrads-brudd–altsåtilfellerdermanblirbundettilrullestol.Det fins så mange oppløftende prekliniske data fraforsøkpådyratjegtroratdetkommertilåbliutførtkliniskestudierinnenenfemårsperiode.

1�Åpen høring 7. desember �00�

Lars Ødegård

HyllnernevnteatstamcellelinjenesompresidentBushtillater å forske på kanskje blir mindre og mindreanvendbare,fordideharværtutsattforenvissgradavkontaminasjonfradyr.ErdetteogsåenutfordringfordenforskningensompågåriSverige?

Johan Hyllner

Når vi tok frem disse linjene i samarbeid med Sahl-grenska,var tankenaldriåanvendedemiklinikkenogdekanmuligensværekontaminerte.Viharnærmetossdetproblemetvedåavledemoppistoremengderveldigtidlig–etterbarenipassasjerharvifrossetnedflerehundrerørmedslikeceller.Såvikanheletidengåtilbaketiltidligerepassasjersomergenetiskhomo-gene.Pågrunnavdettetrorviatdetidligerelinjene,inklusiv”presidentlinjene”,kanbrukestillegemiddel-utviklingogtoksikologistudier.Menvitrorikke–ikkeheriEuropaihvertfall–atslikecellelinjerkommertilåanvendestilcelleterapi.DerimottrormanatUSAkommer til å tillate cellelinjer somharvært lagetpå

den tradisjonellemåten,medkontaminasjon fradyr,baremantesterdissecellelinjeneskikkelig.

Steinar Funderud

Hvordan vil industrien løse problemet med at ES-cellelinjene har en vevstype som ikke passer medmottager?

Johan Hyllner

Jeg tror ikke vi har løsningen på dette enda. Vi harvalgt å sette en begrensning på 30 cellelinjer som erframkommet. De er jo ulike, de fleste av dem. DeuttrykkerforeksempelAB0-systemetogviholderpåå HLA-type dem nå. Men, disse cellelinjene er ikketenktbrukttilcelleterapi.

Sigurd From

Har dere i Göteborg gjort forsøk på å fremstille detsomkalles”politiskkorrekteembryonalestamceller”?Detteerstamcellelinjerisolertfraencellesomtasutavetmuseembryopå8-cellestadiet,utenatrest-embryoetødelegges.Deterderforkanskjeenpolitisk/etiskaksep-terbarfremgangsmåteselvhvisdenlarseganvendepåhumantmateriale?Etannetspørsmål:Harderegjortforsøkpååfåhumaneembryonalestamcellertilåblioocytter?

Johan Hyllner

Svareterenkelt:Deterneipåbeggespørsmålene.Viharhittilfokusertpååfåfremdisselinjenepådentradi-sjonellemåten.Nåfokuserervihelevirksomhetenpååfåfremdissefunksjonelle,spesialisertecelletypene.

Lars Ødegård

I forlengelsen av det vil jeg si at av møter nemndaplanleggertilkommendeår,vilettaforsegdyreforsøki tilknytning til hvordan embryonale stamceller viloppføre seg når de kommer inn i kroppen – om degår til rett stedogomdeoppførersegpådenmåtenvivil atde skaloppføre seg.Vihar joogsåenpågå-ende internasjonaldebattomkimærer,omhvormyemenneskeligmaterialevikansprøyte inn idyrpåettidligutviklingsstadium.DetteerendebattsomikkehartattsærligavinoendelavSkandinaviatilnå.

Spørsmål til de innledende foredragene


Diabeteserenalvorligsykdomsomhartoforskjelligeansikter.Pådenenesidenkanduleveveldiggodtmeddiabetes,ogdeterheldigvisdetvihørermestom.MenmankanogsådøavdiabetesogdeterfortsattslikatdiabeteskrevermangeliviNorgehvertår.Itilleggkandiabetesgiveldigalvorligekomplikasjoner,somertilstorbelastningbådefordendetdreiersegomogforsamfunnet–ogsåøkonomisk.

Et av Diabetesforbundets overordnede mål er åstimulere til forskning somengangkanhelbredeogforebygge diabetes og komplikasjonene diabetes kangi. I Diabetesforbundet har vi et håp om at stamcel-leforskningkanværeen løsning,Vi seratdetharetstortpotensial.Vihåperatdenkunnskapenkanbidratilbådeålindrediabetes,ogkanskjeogsåtilåhelbrede–slikatvislipperåfåfleretilfeller,ogatdesomalle-redehardiabeteskanblikvittsykdommensin.

I2002haddeviiDiabetesforbundetenrelativtgrundigdiskusjonogavgaenhøringsuttalelse.Vigårinnforåfjerneforbudetmotforskningpåbefruktedeeggmedbakgrunnivåreoverordnedemål.IDiabetesforbundetkanviikkeseatdetermeruetiskåbenyttedeovertal-ligeeggenefraprøverørsbehandlingtilforskningennatdeblirkastet.

Vi har tatt et standpunkt med utgangspunkt i at vimenerateteggsombefruktesienlaboratorieskålikkekan utvikle seg til et barn dersom det ikke blir sattinnigjenilivmorentilenkvinne.Utifradenkontek-sten har vi sagt at det er moralsk forsvarlig å forskepådeovertalligeeggene,somellersblirdestruert.Viforsvarerderimot ikkeatdet skal fremstillesbefruk-tedeeggkuntildetformåletatdeskalforskespå.

Diabetesforbundeterogsåforterapeutiskkloning–selv-følgeligunderforutsetningavatdetstillesstrengekravtilforskningen,ogatdeterlovforbudmotåsettebefruktedeeggsomerfremstiltpådennemåteninnikvinnenslivmor–altsåreproduktivkloning.Iforbindelsemedhørings-prosesseni2002bledetuttaltatdeterrimeligåantaatkunnskapoppnåddvedkjernetransplantasjonvilkunne

bidra til at det raskereutvikles behandlingfor i dag uhelbredeligsykdom, deriblantdiabetes.Detteharværtviktig for Diabetesfor-bundetivårvurderingavsaken.

I Diabetesforbundetsynes vi det er viktigat denne forskningen,som annen medisinskforskning,baserespårespektogvernommenneskeverd.Vierikkeforetsorteringssamfunn,ogvivilhellerikkehadiskrimineringavfunksjonshemmedeellerfolksomhar kroniske sykdommer i dag. I Diabetesforbundetvilvihellerhareglersomstrafferdesomgjørnoegalt,fremforåhindregodforskning,ogvimeneratdetburdeværemuligsliksamfunneteridag.

Diabetesforbundetsynesogsåatdetgrensertildobbelt-moral å ikke forske på befruktede egg i Norge, menallikevel si ja takk tilåbenytte forskningsresultatenesomharframkommetpådennemåtenandrestederiverden. Diabetesforbundet mener at Norge må væremedpåforskningen,somuansettvilkommetilåskjerundtalleformerforstamceller,slikatvipåettidligstmulig tidspunkt kan dra nytte av resultatene denneforskningenkangi,ogsåheriNorge.

Norges Diabetesforbund ønsker forskningen på befruktede egg velkommen

Hege WinjeOrganisasjonskonsulent, Norges Diabetesforbund


Parkinsons sykdom er en nevrologisk degenerativsykdom, som oppstår fordi dopaminproduserendenerveceller i basalgangliene, dypt inne i hjernen, døri større omfang enn hos andre mennesker. Celletapetskaper bevegelsesforstyrrelser, og Parkinson-rammedefår problemer med å få kroppen til å lystre ens vilje.Man kan godt si at sykdommen invaderer og overtarstyringenoverkroppensmotoriskefunksjoner,oggjørdetvanskeligåbevegeseg,hvile,soveogkommunisere.

Selvmedøkendeforskning,ergåtenParkinsonssykdomikkeløst.Vivetikkeårsakentilatcelletapethosenkelteforseres,ogderforharviingensykdomsbremsendeellerkurativbehandling.Imotsetningtilmangeandrealvor-ligesykdommerfinnesdetingenmulighettilåblifriskhvismanfårdiagnosenParkinsonssykdom.

Detfinnes idagkunsymptomlindrendebehandling,ogforNorgesParkinsonforbunderderforspørsmåletomforskningpåstamcellerspesieltviktig,sidenmangeforskningsmiljøerogforskningsstudierviserresultatersomkangihåpomen fremtidigbehandlingsmetodeforParkinsonssykdom.

Men dette er også et svært vanskelig og mangesidigtema. Det har vært, er og blir – tror vi – en debattmedmangeutfordringer,sidendialogenofteerpregetav spissfindighet, og krever et visst begrepsapparat,noe som igjen utestenger mange i fra å delta aktivti debatten. I tillegg er det mange røster i dette land-skapet,ogåvelgehvilkemanskal,ellerikkeskal,lyttetil,kanofteværeenvanskeligereøvelseennåtastand-punkttilselveproblemstillingene.

Forskningpåstamcellerer iutviklingogvi fårstadigmer kunnskap om adulte og embryonale stamceller,samtmetoderforåtilførevekststofferellerutviklenyecellekulturer ved hjelp av kjerneoverføring. Mulighe-teneermangeogbegrensingenefå,ifølgealleoppslagogstudiersomgisoppmerksomhetogbringesuttilfolket.

INorgesParkinsonforbundharviforsøktåsetteossinnihvadeulikecelletypenerepresenterer–hvilkemuligheter

oghvilkebegrensningersom ligger i stamcellerhentet fra befruktedeegg, eller fra egenkropp.

Et avgjørende punktfor Norges Parkin-sonforbund har værtbevisstgjøring avhvor de embryonalecelleneblirhentetfra.Deallerflestepopula-sjoneravstamcellersomerderivertidag,erembryoerlagetvedin vitro-fertilisering(IVF)somdetikkeharvært behov for i befruktningsbehandling, og som erdonerttilforskning.Stamcellenefradisseembryoeneerhentetfrablastocyster,somdannes5-6dagerettereggetsbefruktning,ogsomaldrivilutviklesegvidereutennæringsstofferfraenkvinneslivmor.

Etteratforskningsmiljøerforfåårsidenkunnepubli-sere deres arbeid med kjerneoverføring, også kaltterapeutisk kloning, har vi på ny blitt utfordret til ådiskutere,ogtastillingtil,ennysideavforskningpåembryonalestamceller.Sidenkjerneoverføringkangiforskerneøkttilgangpåembryoerogkanskjeredusererisikoenforimmunologiskavstøtning,vildetteskapenyemuligheterogmuligensøkt tempoi forskningenpåembryonaleceller.

Embryonale stamceller fra blastocyster kan dermedhentes fra overskudd på befruktede egg fra in vitro-fertiliseringellerdyrkesin vitrovedkjerneoverføring.

Enrapportfradetamerikanskeforskningsrådet(NRC)listeroppflereproblemervedåfinne,isolereogdyrkeadultestamceller,utenatdebegynnerådifferensiere.Det amerikanske forskningsrådet mener derfor atforskning på adulte stamceller ikke på noen måtekanerstatteforskingpåembryonalestamceller.Disseutsagnene støttes av flere ledende forskningssentrainnenforembryonalforsking,ogsåheriSkandinavia.

Norges Parkinsonforbund deler bekymringen for atdet kan dukke opp uforutsette effekter, til tross for

Vi har en forpliktelse overfor våre pasienter

Magne Wang FredriksenGeneralsekretær, Norges Parkinsonforbund

gode intensjoner, men vi har tillit til forskningen iNorge–underlagtstringentreguleringavforsknings-fasiliteter,involvertepersonerogforskningsprosjekter.Fravårsidemenerviskilleterenkelt:hvismanlageretembryovedhjelpavkjerneoverføring,erdetforbudtåføredetinnienkvinneslivmor.LoveriNorgeogellersiverdenmåforbykloningavmennesker.

Norges Parkinsonforbund mener at selv om mangelovendestegertattiforskningenpåbådeembryonaleog adulte stamceller, er det fortsatt lang vei å gå, ogmangeutfordringerigjen,førforskningenvilkunnegiklinisknytteformenneskermedParkinsonssykdom.

Likevelmenervistamcellerkanskjeerdetfremsteogkraftigste redskap vi har, for å forstå grunnleggendemekanismeromsykdommen.Vedå tillate forskningpåembryonalestamcellerhåpervidetkanbidratilnykunnskap–kunnskapsomigjenendagkangiosssvarpåParkinson-gåten,ogsomvimåtropåkangiossenkurativ,ellermereffektiv,behandlingenndenvikantilbyidag.

Ide sisteårenehar jegmøttmangeungemenneskermed Parkinsons sykdom – unge i alderen 40-50 år,noen også enda yngre. Mennesker som er etablertmedethjem,familie,barnogarbeid.Mangeavdissetørr ikke vise at de har Parkinsons sykdom, de tørrikkeengangåtillatesegåtenkeatdeharParkinsonssykdom–fordideinnerstinnevethvadetinnebærer.Dekjennerhvordanmanmisterkontrollenoverførstsin egen kropp, så over sine omgivelser. Mange avdissefinnernødvendigstyrkeiatnoenavdefremsteforskningsmiljøene i verden mener at forskning påembryonalestamcelleråpner forheltnyemuligheter,

selv om det er adulte stamceller som har hatt størstsuksessiterapeutiskbehandlingforeløpig.

FraNorgesParkinsonforbundssideerviikkesikrepåhvaforskningpåembryonalestamcellervilbetyforvårgruppe.Detenesteviersikrepå,eratdisseproblem-stillingene vil vi måtte ta stilling til på ny, etter somforskningenvildrivedenneutviklingenvidere,ogvivilfånyviten,somigjenvilutfordreosstilåtanyedisku-sjoner,fremmenyesynspunkter,endreholdningerogtanye standpunkt i dette vanskelige, men viktige spørs-målet.

NorgesParkinsonforbundmenerviharenforpliktelseoverforvåremedlemmer,ogviønskerådeltaiutvik-lingen. Vi stiller oss derfor positive til forskning påbefruktedeegg,derhensyn tas i et strengt regelverk,menutenat forskningenvanskeliggjøresav frykt formisbruk.



Landsforeningen for nyrepasienter og transplantertehar3000medlemmer,ogrepresentererpasientermednyresvikt, dialysepasienter, nyre- og levertransplan-terte,ogderespårørende.

LNTstøtterenoppmykningavbioteknologilovenogønskeratstamcelleforskningpåovertalligebefruktedeeggskal tillates.Hvorfor?Vivilatdetskalåpnes forstamcelleforskningpåbefruktedeeggfordi:

- Vi tror dette i fremtiden kan hindre og helbredesykdommer som pasientgruppen vi represen-terer rammes av (organsvikt, hjerte/kar-sykdom,diabetes,etc.).

- Vimeneratmødresomfårprøverørsbefruktningmå kunne donere overtallige befruktede egg tilforskning.Visidestillerdettemedorgandonasjon,hvorpårørendegiretterlattesorganertiltransplan-tasjon.

- Viseratmangelandvilikeråsammenligneossmedtillaterdenneforskningen,ogbevilgermyemidlertil denne forskningen fordi de har tro på at fors-kningenvilledetilkunnskapsomkankommestore

pasientgrupper tilgode

- Vi ønsker at detnorske forsknings-miljøet skalkunnedeltaideninterna-sjonaleforskningensompågår.

- Vi ser de etiskedilemmaene og erlydhøre for motar-gumenter, men vimener at det gåranå tillatedenne forskningen samtidig sommanivaretarmenneskeverdet.

Viseratflereogflererammesavorgansviktoghavnerienlivslangbehandlingssitasjon.Blantannetrammesetøkendeantallmenneskeravnyresviktpågrunnavdiabetes,høytblodtrykkogandresykdommer.Mangefår dessuten komplikasjoner eller sykdom som følgeav medisinering etter en transplantasjon. Stamcelle-forskningkanbidratiløktkunnskapomsykdommer,biologiogimmunologisomkankommeetstortantallpasientertilgode.ViserderforingengrunntilatikkeNorgeskaltillatedenneforskningen.

Ingen grunn til at Norge ikke skal tillate forskning på befruktede egg

Tom NæssOrganisasjonskonsulent, Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT)

�0Åpen høring om forskning på befruktede egg

ViiFUBmeneratdetbørtillatesforskningpåbefruk-tedeeggiNorge.

Ved assistert befruktning vil det i de fleste tilfellerværebefruktedeegg tilovers,disseeggeneblir idagdestruert.ViiFUBmenerdetbørværetillattåforskepåeggsomertiloversetterassistertbefruktning.

Nårmanstarterbehandlingmedassistertbefruktningharmanetthovedmål,ågjørekvinnengravid.Detteinnebærer at eggkvaliteten på de egg som modnesfremmåværeavhøyestmuligkvalitet.Forskningpåbefruktedeegg,vilgibedrekunnskapomhvilkeeggsomeravhøykvalitet.FUBerkritisktilatviiNorgeskalbaserevårkunnskapinnenfordettefeltetpåfors-kninggjortiutlandet.

Vi i FUB mener at man i Norge bør ha best muligbehandlingstilbudforparmedetfertilitetsproblem.Etforbudmotforskingpåbefruktedeeggerethinderforforskning og videreutvikling av et slik behandlings-tilbud. Det er også et hinder for metodeopplæring,kvalitetssikringogopplæringavnyttpersonell.Detteservisomsværtuheldig.

Overtalligebefruktedeeggetterassistertbefruktningmådestrueresdersomdeikkekanfrysesnedforsenere

bruk. Å modne fremmangeeggforåkunnebruke overtallige eggtilforskning,vilstridetotaltmothovedmåletmedbehandlingen.Enslik behandling elleroverstimulering kanogså være skadeligfor kvinnen som fårbehandling.

Forskningsmiljøene iNorge har høy faglig og etisk standard, i tillegg kanforskningiNorgereguleresmedforskrifteroglovverk.Denne formen for kontroll kan man ikke garanterehar vært brukt, når man utelukkende baserer seg påmetoder og kunnskap utviklet gjennom forskning iandreland.

Foråsikredetenkeltepar,ønskerviatdetienlovgi-vingsomtillater forskningpåbefruktedeegg,gisenmulighet for par som er under behandling å kunnereserveresegmotatdereseggblirbrukttilforskning.

IFUBmenerviatmanbørinnføreenlovgivningsomtillater forskning på befruktede egg som er til oversetterassistertbefruktning(IVF/ICSI).

[Sigrid K. Eriksen var ikke selv tilstede på høringen, men innlegget ble lest av møteleder.]

De barnløse er positive til forskning på befruktede egg

Sigrid K. EriksenLeder, Foreningen for ufrivillig barnløse (FUB)

�1Åpen høring 7. desember �00�

Jegvilogsåfåtakkeforatjegfikkkommeogsinoeomforskningpåbefruktedeegg.Jegrepresentererfagmil-jøet innenfor det vi kaller assistert befruktning, og idaghaddejegtenktåprøveåfokuserelittpåfølgende:Hvaerforskning?Hvaermetodeutvikling?Ogomenmetode for åfinnedebestebefruktede eggene for atpasientenskal fåenvellykketbehandling–nemligåbligravid.

Vårjobberåhjelpeinfertiletilåfåbarn.En“spin-off”avdenvirksomheten,erovertalligebefruktedeeggsomeventueltkanbrukestilforskningpåembryonalestam-cellerogtilpreimplantasjonsgenetiskdiagnostikk.

Jeghararbeidetmeddette fagfeltet i 20år,og jeg erveldigoverrasketoverhvorforskjelligevieriNorden.En rapport er nettopp offentliggjort fra Nordisk rådsombeskriverpraksisog lovgivningNorden,nårdetgjelderassistertbefruktning.Derstårdet“Norway has been characterized as ‘an early legislator and a strict regulator’(Bleiklie2004,209)inthedomainofassistedreproduction.”Detteersamsvarendemeddetvifølerinnenfor vårt fagfelt. Derfor er vi veldig glade for atloven nå nok en gang skal opp til revisjon, og vi sermuligheten for å komme mer på linje med det somskjerellersiNorden.

Idagerdetslikatfradetøyeblikketviharblandetsper-mierogeggogfåttenbefruktning,såkanikkevigjørenoeforåutviklemetodeneslikatpasientenskalhastørst

mulig sannsynlighetforåbligravid.Deterfaktiskforbudt–ogdeterformegetdilemma.

Et eksempel: Vi vet atkvinners fruktbarhetavtar med økendealder.Kvinnerermestfruktbare når de er ibegynnelsen av 20-årene, og så begynnerfruktbarheten å avta,spesieltframanerrundt36-37år(sefigur).Figurenvisersannsynlighetenforåbligravidvedprøverørsbefrukt-ningmedegneegg.Hvisenkvinnepårundt40årfåreggdonasjonfraenungkvinne,vilsannsynlighetenforåbligravidfaktiskværeuavhengigavdenkronologiskealderenhennes.

Grunnentilatdeterslik,erathyppighetenavkromos-omfeilieggenetildennekvinnenøkernoksåbetydeligframidtenav30-årene.Deterdetvikallerforaneup-loidier: Det er for mange eller for få kromosomer. Itabellen under fra vårt materiale vises sannsynlig-hetenforateteggskalfesteseg,iforholdtilalder.Debefruktedeeggeneserheltlikeutiforholdtilhvordanviharskåretdem,menikkedestomindrefallersann-synlighetenforatdeskalfestesegbetydeligsamtidigsom abortfrekvensen går opp. Dette kan vi, som eteksempel,kanskjegjørenoemedhvisvikunnegjøresåkalt preimplantasjonsgenetisk screening (PGS) vedå se på såkalte pollegemer, utstøtt genetisk materiale

Må få lov til å drive kvalitetsutvikling!

Tom Gunnar TanboLeder, Norsk forening for assistert befruktning (NOFAB)

someggetikkeskalhamedsegvidere.Kanskjekunnevivedslikundersøkelseværeistandtilågipasientenemervellykketbehandling.EnstudiefraChicago,detstørste senteret for denne type virksomhet, viser atmanfaktiskkunnebedreresultatenemed50%.DetreindikasjoneneforågjørePGSer:Høyalder,gjentattemislykkedeforsøkogspontanaborter.

Vikanikkelevemednoesomsieratvifaktiskikkeharlovtilådrivekvalitetsutviklingavdenvirksomhetenvidriver.Deteretterminmeningheltumoralsk.Viskalgipasientenedenbestebehandlingiforholdtilåbligravide.

��Åpen høring om forskning på befruktede egg


Jegdriverselvmedstamcelleforskningogviltakkeforanledningentilåsnakkeher.Etterregjeringensinitiativharvibygdoppetnettverkrundtstamcelleforskning.Vistårganskelangtfremmepåforskningsfronten,ogdetkanderforværenyttigåhørenoenkommentarerfraforskningsmiljøeneomstamcelleforskning.

Deflesteersikkertkjentmedatdetfinnesforskjelligestamcellerikroppen,somallekommerfrastamcelleriblastocysten.Stamcelleneiblastocystenkandyrkes,og kalles embryonale stamceller. Disse stamcelleneutviklersegtilandretyperstamcellerogtildifferensi-erteceller.Etfosterharstamcellerialleorganer.Nårmennesket blir født, og etter hvert blir eldre har detfremdelesenrekkeforskjelligestamceller,menikkeialleorganer.Hvismanserpåpotensialettilstamcellene,erdetklartatstamcellerharetveldigstortpotensialpået

tidlig tidspunkt, mennår man nærmer segdetvoksnelivet,erdeallerflestestamcelleneveldig begrenset i sittpotensial, og mangeorganer manglerstamceller. Hvis manser på tilgjengelighetav stamceller, er detrelativt lett å få tak iembryonalestamcellersiden de kan dyrkesnærmest ubegrenset, mens det er mer problematiskå få stamceller fra fostre (baremuligvedabort).Deterbegrensedemuligheter til å få stamceller fra fødtemennesker. I en terapeutisk sammenheng er det enfordel å isolere stamceller fra selve pasienten, sidenman da ikke vil ha problemer med immunsystemetslikmanvilhamedstamcellerderivertfrablastocyster

Embryonale stamceller – adulte stamceller

Stefan KraussLeder, Norsk nettverk for stamcelleforskning

eller aborterte fostre som ikke kommer fra sammepasienten.

Enkortkommentar.Vivetatdetertitusentallsover-flødigeblastocysterrundtiverdensomaldrikommertil åblibabyer.Detfinnesgrupperinger i samfunnetsom har store problemer med å tillate forskning pådisseblastocystene.Desammegrupperingeneharikkestore problemer med å tillate prevensjon. Men hvisman tar en intrauterin spiral, så får man befruktedeeggogblastocyster somødeleggesavspiralennårdeskalsetteseginniuterus.Densammegrupperingenharhellerikkeinitiertlovendringpåaborthvormantar ut et menneske som har kommet ganske langt,og inneholder mengder av stamceller med betydeligpotensial.

Nårdetgjelderstamceller,kanmangåtoveier.Mankanbegynnemedblastocysterogisolererembryonalestamceller,differensierede tilmer spesialisertecellerogdekandabrukesenteninnenregenerativmedisin,detvil ligge litt frem i tid,ellermankanbrukedemsom referansecellelinjer for å lete frem til nye virke-substanser foreksempelmot tumorer.Mankanogsåbrukestamcellertilfarmakologiskescreeninger,ogdetharvialleredehørtomavHyllner.Adultestamcellerfinnesidefleste,menikkealle,organer–foreksempelikke i hjertet. I motsetning til det som har kommetfremidenvitenskapeligelitteraturenfornoenårsiden,er adulte stamceller begrenset i sitt potensial. Det eroverhodetikkeslikatdekandifferensierestilaltmanønsker.Det somogsåerviktigåvite,erathvismandyrkeradultestamceller,forandrerde,imotsetningtilembryonalestamceller, somoftestsinkarakterpåenuheldigmåte.Hvismandyrkerembryonalestamceller

til en mer differensiert celletype, vil man ofte ha encelletypesomfungererrimeligbraiforholdtildetdenskal.Hvismandyrkersomatiskestamcellerharmansom oftest store problemer med å få dem til å virkeriktig.

I tilleggkommerdetatselvomdetfinnesstamcellerimangeorganer,erdetikkealltidlikelettåhentedefrem.Someteksempel:Nevralestamcellermåhentesutavhjernen,menmankantenkesegatdetikkeeretinngrepsommanutenviderekan,ellervil,gjøremedenpasient.

Jegskalkortkommeinnpånoenfåsykdomsgrupper.Parkinsons sykdom har blitt omtalt veldig mye. Jegvilbare legge tilatdebesteresultateneavstamcelle-transplantasjoner har blitt oppnådd ved å transplan-tere celler fra aborterte embryoer eller embryonalestamceller.Hjertesykdommereretannetveldig stortområde som vil ha veldig stor betydning i fremtidigstamcellebasert terapi. Veldig mange har hjerteas-sosierte lidelser. Det har vært veldig mange studiersomharpåståttatmankanhente fremforeksempelhematopoetiskestamceller,settedeminnihjertetogfåfungerendehjertemuskelceller.Dettevisersegåikkeværereproduserbart.Deforsøkenesomharvistatmankandyrkefremfunksjonellehjertemuskelceller–derhvor man har hentet frem stamceller fra abortertefostre – viser at cellene kan differensiere til relativtgode hjertemuskelceller. Embryonale stamceller, kanogsådyrkesfremtilhjertemuskelceller.

Diabetes kommer til å bli et veldig viktig felt innenstamcelleforskning,spesieltnårdetgjelderembryonalestamceller.Detmanharsettimangestudier,eratceller


��Åpen høring 7. desember �00�

sommanharhentetfremfradenadulteorganismen,ikke blir til funksjonelle insulinproduserende celler.Det kan være teknologien gjør fremskritt, men meddagens teknologi går ikke dette. Derimot viser noenartikler at man kan differensiere embryonale stam-celler til betaceller som produserer insulin. I denneprosessen er første trinn fremdeles noe vanskelig,men resten av differensieringen er allerede ganskeveletablertslikatmanmuligensvilkommetiletveldiginteressantterapikonseptnårdetgjelderdiabetes.Nårdetgjelderryggmargsskader,viserdetsegnokengangat embryonale stamceller har stort potensial og kandifferensieres til nevroner som kan tenkes å erstatteødelagtenevroner.

Jegskalnevneetsisteområdehvorstamcelleforskninger meget viktig – det er kreft. Det viser seg at stam-celleteknologierveldigviktigforåforståkreft.Krefthar antakeligvis noen subpopulasjoner av celler somhar stamcellekarakter, og man kan dyrke frem disseog sammenligne dem med naturlige stamcellepopu-lasjoner. Ved å sammenligne disse to populasjonenehåpermantilåfinnenyevirkesubstansermotkreft(sefigur).Gjennommangeårsforskningharmanfunnetenvirkesubstanssomstopperetsignalsomeransvarligfor å opprettholde stamcellekarakteren, og hvis manbrukerdennevirkesubstansen,somhetercyklopamin,kanman idyreforsøkveldigvirkningsfulltbekjempeellerssværtalvorligetumortyper.

Allkontaktjegharmedkolleger,viseratdeteruhyreviktig å være sammen i internasjonale nettverk. Detgårikkeanåholdeforskningpånasjonaltnivå,manmåjobbeinternasjonalt.Akkuratnåviserdetseginter-nasjonaltatnårdetgjelderstamceller,måmanståpåtobein:stamcellerfrafødte individerogembryonale

stamceller.Hvasomtil sluttblirdenbeste løsningenvilværeavhengigavsykdomsgruppeogspørsmål,menå utelukke seg selv fra denne type forskning er ikkesærligansvarlig.Ensamlet innsatsskalgjøresnå,ogNorgeskal,etterminmening,deltaidenneinnsatsen.

Spørsmål og kommentarer etter innlegget:

Lars Ødegård

Hvorliggerdetstørstepotensialet:ideadulteellerdeembryonale stamcellene?Deteretvesenspoeng idetvidere arbeidet her også, å få høre tydelige betrakt-ninger omkring disse spørsmålene, med den kunn-skapenmanbesitternå.

Laila Dåvøy

Hans Petter Aarseth sa innledningsvis at det var etstørrepotensial,troddeman,ennmantidligerehaddetroddnårdetgjaldtadultestamceller.Nåsierjosisteforedragsholderdetstikkmotsatte.Erdetslikatdeterstoruenighetifagmiljøetomdette?

Stefan Krauss

Detvarenbølgeavartiklerhvormantroddeatadultestamceller veldig lett kan gå over til en annen feno-type. Dette var for 3-4 år siden. Så kom en bølge avforskningsartiklersomprøvdeåreproduseredette,ogsomvarnøyepåhvaslagscellersomoppstårommansetterstamcellerietannetmiljø.Detvistesegstortsettatdestamcellenesomvarflyttettilennyttmiljøikkebletilriktigefunksjonellecelletyper.Oppfattningenifeltetnåeratåforandredifferensieringspotensialettilenadultstamcelleikkeersålettsommantroddeforenstundsiden.Detkanaldriutelukkesatdetkommernyteknologi,menakkuratnåmenermanatmeddagensteknologi er potensialet til adulte stamceller noemindreennmanhaddetroddfornoenårsiden.

Lars Ødegård

Deterkanskjeetviktigpoengheråskillemellomhvasomkanbli fremtidig terapiogdagens tema,nemligforskning. Modercellen av alle moderceller, denbefruktedeeggcellen,harjouomtvisteligetstortdiffe-rensieringspotensial, men hvorvidt den i fremtidenogsåvilkunneværelikeegnetforterapiervelforsåvidtheltumuligåsvarepå idag,vil jegtro.Poengetervelatdervitenskapennåbefinnerseg,isøkenetterny kunnskap, og da er tilgangen på denne absoluttemorcelleniblastocystenetpoengsomjegserflereogflereforskningsmiljøertrekkerfrem.

Bernt Otto Ewald

Vivetalleatdeforskningsmidlenesomtilenhvertidertilgjengeligeerbegrenset.Dusaatmanmåforskebåde på somatiske stamceller og embryonale stam-celler.Medetgittbegrensetforskningsbudsjett,hvorhaddedulagtdineeggnåfortiden–ihvilkenkurv?Haddeduførstgåttvidere,dyptinnidenembryonalestamcelleforskningenforåkommelangveiderogsågåtttilbaketiladultestamceller,ellerhaddedudrevetibeggegatersamtidigforåheletidenforskeparalleltpåbeggedeto?

Stefan Krauss

Deterkanskjeikkesårelevanthvajegpersonligvillegjøre,menjegvillekanskjehabrukt30%påembryo-nale, og resten på somatiske. Men i sommer, på detstoreårligemøtet for stamcelleselskaper iSanFran-cisco, la jegmerketilatmellom40og50%avfore-dragenevaromkringhumaneembryonalestamceller.Dettekommertilågånoetilbakemedtiden,tenkerjeg,menakkuratnåerdetenveldigstorforsknings-innsatsforåkunneavslørepotensialogbegrensningertilembryonalestamceller.

Lars Ødegård

Krauss gjorde et poeng ut av at det ikke var muligå finne stamceller i hjertet. Man skal ikke lang tidtilbakeførmansadetsammeomhjernen–atdetikkefantesstamcellerihjernen.Mensåfantmandem.Medhvilkenskråsikkerheterdetdunåslårfastatdetikkefinnesstamcellerihjertettilvoksnemennesker?

Stefan Krauss

Jeg tror man alltid bør være noe beskjeden. Jeg vilaldriutelukkeatdetfinsnoesomkanbrukes,ogjegvil ikke utelukke at man i fremtiden kan forandrecelleneslikatenblodcelleblirennervecelle,ellerhvadetmåttevære.Menmeddagensteknikk,ogtiltrossfor en veldig stor forskningsinnsats, viser det seg atdetteermyevanskeligereennmanhaddetrodd.Utifradagensteknologiviljegnokmeneatdetikkefinnesnoenstamcellerihjertetsomkanlagehjertemuskler,menjegvetikkehvastatuseromfemår.



Jegvil førstog fremst takkeBioteknologinemndaforbåde dette møtet, og en rekke andre møter som harværtogsomkommeromdettetemaet.Jegharlysttilåsiatdetteeretfrykteligvanskeligtema.Jegkommervelkanskjesomførstemannher idagsomharet littannetsynenndeforegåendeinnlederne.

DeterenstyrkeatviheriNorgeialleårharhattenengasjerende debatt om bioteknologi og bioetikk, ogogså om abortloven. Den faglige utviklingen skjerrasktogersværtomfattende.Detervanskeligforosspolitikere å følge med, det er sågar vanskelig for endelfagfolkåfølgemed,ogikkeminstfordenvanligebefolkningerdetvanskeligåforstårekkevidden.Detvarmegetinteressantåhørepåinnleggeneheridag,hvor langtmanegentligerkommet.Like fullterdetklartatvisompolitikereharsomoppgaveåsørgeforatutviklingenerundersamfunnsmessigkontrollogåfinneenmåteåreguleredenyeteknikkenepåsomgjørdetmuligåutnyttedemangegodesidenederes,menogsåredusereellerforhindreskadevirkninger.

Somdeflestehersikkertvet,erKrFopptattavdettespørsmålet,ogønskerfortsattdebatt.Samtidigønskerviåmarkerevårmotstandmot forskningpåbefruk-tedeeggogmotpreimplantasjonsdiagnostikk(PGD).Iprinsippetkanflertallsregjeringen–somvinåhar– få gjennom det de ønsker ved endringen i biotek-nologiloven. Like fullt håper og ønsker jeg at vi får

en god etisk debatt.KrF er interessert i åknytte kontakter medde miljøene som ogsåeropptattavdetvieropptatt av, nemlig åforhindre ytterligereforskning innenfordisse områdene. Jegmener vi i Norge erganske liberale påområdet,datenkerjegikkeiforholdtillovensordlyd,meniforholdtilpraksisidennyeDispensa-sjonsnemnda.Nårviskalendreloven,erdetmitthåpatvibegrensernoeavdenpraksisensomer.

Jeg skal begrunne litt hvorfor vi i KrF er restriktive.Vi har det syn at et befruktet egg er starten på etmenneskeliv.Spesielterdettotingvierbekymretfor.Deteneerselvesorteringen.Jegkanikkeseatdennyeteknikkenikkevilmedføre,jakanskjevialleredeerigangmed,sortering.Determangesomsierdeermotsortering, og jeg skjønner veldig godt disse som harulikesykdommer,detharjegogsåiminfamilie,menjegvet ikkeomdetermuligåskillemellomåforskei forholdtilsykdom,ogsamtidigåsiatvivilklareåunngåsortering.Oghvemskaltrekkegrensene,hvemskalsihvaslagslivsomikkeerverdtåleve,ellerhvasom er et avvik? Det andre er at vi ikke må kommedithenatetmenneskeblirskaptsometmiddel foråreddeetannetmenneske.Jegmenerviernødttilåta

Det må være plass til alle – ikke bare nesten alle

Laila DåvøyKrF, Stortinget

den etiske debatten også, spesielt når vi ser på noenavdeunntakenesomogsåDispensasjonsnemndahargjort.

Jeghåperatikkebioteknologilovenendressværtrasktmed enkelte endringer. Jeg håper faktisk at vi får enskikkelighelhetligdebatt.Viskalihvertfalldeltafravår side. Formålsparagrafen i bioteknologiloven erveldiggod.Denharværtsiterttidligereidag,menjegvillesedenførstesetningenengangtil:“Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.” Er det mulig å opprettholde denne,dersomviendrer loven ienmer liberal retning?Detvetjegikke–jegharikkesvaret.Menvimåhvertfallikkekommedithen,atvifårenlovderviirealitetenfaktisksieratdetbareblirplasstilnestenalle,fordivisortererutdemviikkevilha.

Spørsmål og kommentarer etter innlegget: Lars Ødegård

Jegvilbareskyndemegåtilføyenoeiforbindelsemeddinetterlysningavenbredetiskdebatt.Detharværtstilt spørsmål om opplegget rundt denne prosessen,ogdethardepartementetværtveldigtydeligepå:Herkjører man en ordinær prosess, og dette er også etlovforslagsomkommerutpåhøring,ogallegruppervilkunnesisinmeningoggianbefalinger.

Jostein JakobsenJeg har jobbet i mange, mange år med psykisk utvi-klingshemmede, og jeg har sett opptil 8-9 barn frasamme familie somvarpsykiskutviklingshemmede.KristeligFolkepartiharhattendebattheletiden.Dusierduerreddforsorteringssamfunnet.Jegtrorikkeverdenmåbli sånn. Jegharogsåkristenetikk imittliv,oghar ingenproblemermeddet. Jegharsettallesiderveddissetingene,ogjegvilgjernehøreKristeligFolkepartissvarpåhvadetenkeromdette.

Laila Dåvøy

JegharprøvdåfåfremKrFsprinsipiellestandpunkt,og jeg sier ikke at dette er lett for oss. Jeg synes deter veldig vanskelig. Jeg har ingen enkle svar. Derformøter jegopppådettemøtet,ogkommer til åmøteopppåmøterfremover.Jegharselvjobbetmedtungtpsykiskutviklingshemmede imangeår.Hvaskal jegsi tildet? Jo:Dethar forandretmitt liv totalt.Deterikke én av de som jeg har møtt som jeg ikke vil sihaddeetfullverdigliv,selvmedsittfysiskehandikapp.Dette arbeidet tilførte mitt liv noe positivt. Men deterkanskjeenheltannendebattenndendebattensomharværtmest fremmeher,nemligdenmedå forskeforåfåbuktmedsykdommer.Aarsethvarjoinnepåtidligereidag,deteretalternativ-stamcelleforskningmedadultestamcellergamyebedreresultatennmanførstskulletro.Jegvilværemedsompolitikerogsørgefor,ommulig,atviforskerendamerher,fordetteerikkeetiskbetenkeligslikviserdet.


��Åpen høring 7. desember �00�

Jegtakkerforenfinanledningtilålæremerogdeltaidebatten.JegvilsiatjegsynesatinnleggenefraDiabe-tesforbundet,ParkinsonforbundetogLandsforeningenfornyrepasienterogtransplantertevarveldiggode.Jegvarenigialtdetdesa.

Jegharprøvdådeltaidennedebattenietparårstid,ogmåsiatjegsynsproblemeteratdesomeruenige-ogsomstodfordetteforbudetunderdenforrigeregje-ringen,heletidensnakkeromnoeannet.Desnakkeromsorteringssamfunnogåtuklemedselvelivet.Deterenheltannendebatt,noedeninformasjonenvifårheridagviser.

Jeg mener at det er to ting man må gjøre for best åsikre at man skal unngå et sorteringssamfunn og atman skal unngå å tukle med det ufødte liv. For detførstemåvihaetklartforbudmotkloning–kopieringav mennesker, arveanlegg, babyer og så videre. Detandre, somerdetviktigstepunktether-eratvimådrive denne forskningen og utviklingen innenfor etoffentligfinansiert,lovregulert,åpent,felleshelsevesensomviharherivårtland.Deterdetsomgirgarantienfor at det drives innenfor ordentlige rammer. Vi mågå foran i verden for å lage gode rammer for detteinnenfor fellesløsningerhvordet ikkeer lommebokasombestemmer,

FarensomDåvøyogandresnakkerom,serjegogsåhvisvi fårenutviklinghvorglobale, sterkekapitalkreftersatser massivt innenfor disse feltene og tar patenterog skaper monopoler. Det satses nå 20 milliarderdollar iCaliforniapåå lageet”SiliconValley”rundtdissetingene.Detersikkertveldigmyepositivkunn-skap som kommer fram i Storbritannia, Sør-Korea,Singaporeogandrelandhvormanerlangtfremmeiforskningen.Mendeterogsåtungekapitalinteressersom vil involvere seg, og vil kunne skape Microsoft-lignende monopoler på behandlingsformer som allevilha,fordimanblirheltavhengigavdem.

Jeg mener at hvismanskalhadeetiskemålenesomDåvøyogandretrekkeropp,omå unngå kopiering avmenneskerogetsorte-ringssamfunn-såharvi nettopp et ansvarfor å utvikle detteinnenfor et offentlig,trygt, lovregulert,demokratisksamfunnsomgreieråskaffesegdennekompetansenogværeiforkantpåforskningen.Derettermåvibrukeforskningsresultateneinnenforetfelles helsevesen som er gratis for alle, hvor det ikkebliravhengigavstørrelsenpålommebokaommanfårtilgangpådenyebehandlingsformeneellerikke.

Deterklartatmulighetenefor–ogtidshorisontenfornårmankanfåframnyebehandlingstilbud,variererinnendeforskjelligemedisinskeområdenesomertattoppidag.Noekanutviklesinnen5år,noeinnen10,15eller20år.Vimåbyggeoppet langsiktigprosjektherilandetforåbrukedennenyekunnskapen.Hvisviikkeerifrontkunnskapsmessigiverden,vilvialdrifå den tilliten som trengs til et felles finansiert skat-tesystem av skattebetalerne i Norge. Da overlater videt til dem som har størst lommebok å få den bestebehandlingen.

Jegsynsdeteretetiskuforsvarligstandpunktå ikkevillebyggeoppdetteinnenforvårfellesdemokratiskeramme.Detvi vil gjørenå, er først å foreslå lovend-ringer,slikvihartattinitiativtilforetparukersiden.Vivilderetter,nårlovendringenergjort(innenjuni-06harSylviaBrustadsagt) leggeopp til enopptrap-pingavforskningenogutviklingenpådettefeltet.Såfra1.1.2007måviihvertfallværeigang.Jegsynsatkunnskapsoppbyggingen her har blitt holdt tilbake iendelårpågrunnavlovforbudet.Nåvilviihvertfallkommeigang!Takkformeg.

Vi må ta del i kunnskapsoppbyggingen

Jan BøhlerHelsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet i Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget

30Åpen høring om forskning på befruktede egg

Deneuropeiske legemiddelindustriforeningenEFPIAstillersegiutgangspunktetpositivtilavanserttekno-logisk forskning og terapi. En ser for seg at dette vilværeavviktigbetydning iet folkehelseperspektivogåpne nye muligheter for behandling av sykdommersomikkekanbehandlesidag.

Potensialet for behandling og kurering av alvorligesykdommermåifølgeEFPIAutforskesvidere,samtidigsom bruken av embryonale- og fosterstamceller børbegrenses. All forskning på humane embryonale- ogfosterstamceller må være i overensstemmelse medlandeneslovgivningogetiskeretningslinjer.

Foreløpigerdetingenstamcellebasertterapisomharkommet til kliniske studier i behandling av sykdomhosmenneske.Fortsattfinnesstoreutfordringermedåoverførekunnskapfraeksperimentellgrunnforskningtilkliniskforskningogbehandling.

Destorefarmasøytiskefirmaenestårlittpåsidelinjennår det gjelder forskning på embryonale stamceller,ogvilsannsynligvisfortsetteågjøredetdenærmesteårene.Selvomdetforegårnoeindustriellforskningpådetteområdeterdetminstlikesannsynligatdeførsteforsøkene med klinisk bruk av stamceller kommerfra den offentlige forskningssektoren. StorbritanniasMedical Research Council er kommet langt i fors-kningenpå fostervevstransplantasjon ibehandlingenavHuntingtonssykdom.

GeroniCaliforniaeretteksempelpåetmindrefirmasom er langt fremme i stamcelleforskningen. Geronhar,ifølgeinformasjonpåsineinternettsider,utvikletniulikeembryonalecellelinjer.Deharklartåutviklevekst av humane embryologiske stamceller ved hjelpav kun én vekstfaktor, kalt ”basic fibroblast growth factor”.Gerontesterseksuliketerapeutiskecellelinjeridyrestudier.DeharplaneromåstarteFaseIkliniskestudier – sannsynligvis med fokus på behandling avakutt ryggmargsskade. De har ikke angitt tidspunktforoppstartavstudiene.

SelvomforskningentilGeronerkommetlangt,og deres forskningvirker lovende, er detlangtframtilatkliniskstamcelleforskningkanutføresistorskala.Deter også etterlyst fleredyrestudierførmangårovertilmennesker.Detmeste av denne fors-kningen er foreløpiggjortpågnagere.

Utvikling av terapeutisk nyttbare cellelinjer fraembryologiske stamceller er en meget kompleksprosess.Produksjonogvidereutviklingavslikecelle-linjer i storskala tilkostnadseffektivkliniskbrukvilblisværtutfordrende.Enkanseforsegetsamarbeidmellomoffentlig forskningog industriellproduksjonvedbehandlingmotrelativtvanligesykdommer,somdegenerativesykdommerellerdiabetestype1.Utvik-lingavcelleteknologiskbehandlingmåtroliginvolverekommersiellindustridersomenskalkunnebehandlestorepasientgrupper.

Industrienerfulltklaroveratenrekkeetiskedilem-maer må taes hensyn til ved stamcelleforskning ogeventuellkliniskutnyttingavforskningen.

Herereteksempelpåetiskeretningslinjerfraetinter-nasjonaltlegemiddelfirma:

- Human embryologisk stamcelleforskning er bareakseptabeldersomovertalligeembryodannetvedin vitro-fertiliseringbenyttes

- Fertiliseringen skal være foretatt i reproduktivhensikt. Det er uakseptabelt å fremstille embryokuntilkliniskforskning

- Foreldrene/mor til embryo må ha gitt informertsamtykketilbrukavembryotilforskning,ogikkefåbetaltfordette

- Detmåværeklarlagtatembryoikkeskalimplan-teresimor

- Terapeutiskkloningeruaktuelt

Legemiddelindustrien mener at forskning på befruk-tede egg bør tillatesPer Olav KormesetFagdirektør, Legemiddelindustriforeningen

Den europeiske legemiddelindustriforeningen menerat slik forskning bør tillates, under gitte forutset-ninger.Forskningpåbefruktedeeggerforeløpigikkeen aktuell problemstilling for legemiddelindustrieni Norge. Dette fordi det dessverre ikke finnes fors-kningsmiljøeriindustriensomaktualisererproblem-stillingen.MenvihariNorgeenrekkeforutsetningerfor å kunne håndtere slik forskning på en etisk ogforskningsmessig forsvarlig måte, blant annet viaen streng forskningslovgivning og et velfungerendesystem med etiske komiteer. Forskningslovgivningenkanytterligereforbedres,detvisesidensammenheng

tilNylenna-utvalgetsrapport(NOUnr.1,2005).Lege-middelindustriforeningenstøtter tankenomsamlingav lovverket innenfor medisinsk og helsefaglig fors-kningiénlov.

JegønskerhjerteligvelkommendenopptrappingenavforskningiregiavdetoffentligesomJanBøhlervistetil, men jeg vil samtidig minne om hva den forrigeregjeringensaiStortingsmeldingnr.20,”Viljetilfors-kning”–nemligatopptrappingavforskningskalværeetspleiselag,derdetprivateskalbidramed2/3.Såhermåvidrasammen.




IdebattenomhvorvidtviiNorgeskaltillateforskningpåbefruktedeegg,harvistundomhørtsagt:Hvorforskalvihaenannenlovgivningennsvenskene?Vikommertilåhøredetogsåidenoffentligediskusjonensomliggerforanoss:SetilSverigeoglæravdem!Erdetteetgodtråd?

Togangerdetsistehalveåretharjeghørtenframtredendesvenskprofessorholdeforedragmedengjennomgangavsvensklovgivningogregelverkmedhensyntilbiomedisinogbioteknologiskespørsmål.Herblevifortaltatforskningpåbefruktedeegg/embryoerertillatt,menbegrensettildeførste14dageneogettersamtykkefraparet.Vifikkogsåhøreatframstillingavembryoerforforskningsformål”kanværetillatt”(jussenervisstikkeheltklarpådettepunktet),likeså somatisk cellekjerneoverføring, men ikke repro-duktivkloning.Beggegangenehevdetforedragsholderenat menneskeverdet og respekten for menneskeliv ifølgesvenskrettstilstandskalfastholdes.Menhunmedgaathunikkekunneredegjøreforhvadettekonkretinnebar.

Underetsymposiumspurtejegsvenskeakademikereomhvadelaiuttrykket”respektforembryoer”–somdeoftebrukte.Detblestorusikkerhet,ogingenvaristandtilågietskikkeligsvar.

Hvaviljegmeddette?Dissetoeksempleneskalikketjenetilåhengeutsvenskene.Detjegvil,eråpekepåhvordandetgårnårsentralehonnørordblirtømtforinnhold.Grunneneratdetfattesjuridiskebeslutningerogetablerespraktiskeordninger i strid med ordenes normative substans. Såkommer man i forlegenhet. Man beholder ordene fordimanharentankeogkanskjeogsåfølelseavatdeerviktige.Menmankanikkeredegjøreforhvilkeetiskehandlingersomfølgeravdempådettekonkreteproblemområdet,oghvasomskaltilforåholdedemihevd.

Vitalerikkeheromhvilkeordsomhelst.Detdreiersegomnoenavdemestfundamentaleetiskenormeneidenhumanistiskeogdenkristnemoraltradisjonen:Mennes-keverdogrespektformenneskelivogformenneskekropphelelivstiden!

Norgeharmedsinrestriktivelovgivninginnenforbiotek-

nologi villet gi dissenormene gjennomslagpådetrettsligefeltetogi praktisk forskning ogmedisin. Vi står ikkealeneisåmåte,menharbestemmelser tilsva-rende det vi finner iflereandreland,somforeksempel Irland, PolenogØsterrike.

La oss ikke fornekte atvi har å gjøre med menneskeliv – hva ellers? Det dreierseglangtifraom”a blueprint”,entegningavetframtidigmenneske.Detdreierseghellerikkeometproduktellerenvaresomkangjørestilgjenstandforinternasjonalhandelmellomhelseinstitusjonerogforskningsmiljøer.Serviikkefarenfortingliggjøringavdenhøyesteformforlivsomvikjenner?

Hva bør vi så gjøre med dagens bioteknologilov nårdet gjelder kapittel 3 med forbudet mot forskning påbefruktede egg, mot framstilling av menneskeembryoerved kloning og mot reproduktiv kloning? Etter minmeningbørvibeholdedenneparagrafenslikdener.Såsiernoen:Erdetlikevelikkebedreatovertalligeeggetter in vitro-fertilisering blir brukt til forskningsformål og ikkebaredestrueresdirekte?Jeginnrømmeratdetfinnesetiskrelevanteargumenterforetsliktalternativ.Men:Problemethererjoprimærtatviharenpraksishvorvidanneretvisstantallovertalligeegg.Deterdettevibørtatakiogikkebidratilatoverflødigeeggblirattraktiveforforskning.Nårdetsågjelderåbefrukteeggoglageembryoerutelukkendeforetsliktformål,eventueltvedhjelpavkjerneoverføring(såkaltterapeutiskkloning),erdetetterminmeningendameralvorligetisksett.Herstårvinemligoverforetavdeklaresteeksemplenepåatmenneskelivheltogholdentblirreduserttiletmiddelforetannetformålennsegselv.

Menneskeverd og respekt for menneskeliv i dets allertidligstefase–skalvivedtaenlovgivningogetablereenpraksissommedføreratvipådetbiomedisinskeområdetikke lenger kan gjøre rede for hva vi innholdsmessiglegger idissebegrepene,ellerhvordanvietterleverdissenormene?

Honnørord tømmes for innhold

Lars ØstnorProfessor, Det teologiske Menighetsfakultet


Jegerhvamankankalleprofessorietiskregnskaps-føring.Idagharjegfirepoenger,treforslag,énpåmin-nelseogénadvarsel.

De fire poengene knytter seg til en konferanse omstamcellersombleavholdtiLondonfortoukersiden.

Det første poenget er at det var stor enighet blantstamcelleforskerne på den konferansen – at vi i dagbefinnerosspågrunnforskningsstadietnårdetgjelderdenneforskningen.Deterdetviktigåformidle,ogsåtil myndighetene, når dette området skal reguleres iNorge.

Det andre poenget er at det var enighet blant disseforskerne, enten de arbeidet med embryonale elleradulte stamceller, om at før vi kan begynne kliniskestudier,ervinødttilåværesikrepåatdetvitrorviharfunnetnårdetgjelderdifferensiering,spesialiseringogsåvidere,hargåttriktigforseg.Dettekanmanikkeforsikre segom,utenåbrukeembryonale stamcellersomkontrollceller–entenmanlikerdetellerikke.

Dettredjepoengeteratdetvarenighetpådennekonfe-ransenomatenavressursbegrensningeneidennefors-kningenerantallhjernersomkan forske idette feltet–deterikkenokforskeretilåforskepåalledeproblem-stillingenesomdeterviktigåløseførmaneventueltkanbegynnekliniskestudier.

Detfjerdepoengeteratdetvarenighetomatdenandrebegrensenderessursenerstamceller.

Førsteforslag:Nåskalaltsåbioteknologilovenendres.IsommerbaStortingetssosialkomitésamtidigomatman skulle utrede etableringen av en forskningsbio-bank for navlestrengsblod. I 2001 fikk vi en endringitransplantasjonsloven,hvordetfaktisknåertillattådrive forskning på stamceller fra provosertabortertefostere. Jeg tror det er viktig nå at myndighetenetenkerdissetingenesammenogetablererennasjonalforskningsbiobank for disse ulike stamcellekildene.Deterviktigatmanfårénbankhvordetførestilsyn

meddissestamcellene,ogsomharansvarforå både samle inn oglagre,ogogsåå leverestamceller til de fors-kningsmiljøene somdriver denne fors-kningen.

Andre forslag: For-slaget knytter seg tilmangelen på forsker-hjerner. Når man nåskaltenkefremover,erdetviktigåtenkepåhvordanmanskalsatsepådenneforskningeniNorge.Jegtrordeterviktigatvisentraliserer,altsåsamlerforskningenpåettsted,ihvertfalliførstefaseogatmanetablereretnasjonaltforskningsinstituttforstamcelleforskning.DeteraltforfåforskereiNorge,tilatmanigjenskalspredettetyntutover.

Tredjeforslag:NåharDispensasjonsnemndenvurdert21saker.Jegtrortidenerinneforåbegynneåspørreseg om man bør etablere et eget miljø i Norge forpreimplantasjonsdiagnostikk. Det er viktig at mantenkerathvismanskalgjøredet,såbørmanetableredet ett sted, for slik å samle erfaring, systematiserekunnskapen,ogsåvidere.

Enpåminnelse:Jegvilminneomat99%avalldiag-nostikkogbehandlingsmetoder sombrukes iNorge,importeresfrautlandet–deterresultatetavforskninggjortiutlandet.Slikvildetsannsynligvisogsåværeifremtiden.SådeterviktigåtenkeigjennomhvaslagsstamcelleforskningmanskalsatsepåiNorge.Detkangodt være at man ville få like mye ut av embryonalstamcelleforskningiNorgedersomovertalligebefruk-tedeeggiNorgeikkeforskespåherilandet,menvedetablerteforskningsmiljøer,foreksempelivårtnabo-landSverige.Desomerveldigopptattavåreduseredettotaleantalleggsomforbrukes,børtenkepåatdet ioppbygningsfasenavetslikforskningsåvildetgåmedflereegg.Deterogsåenkostnadidette.

Advarselen: Mange har sagt at vimå for all del ikkehavne i sorteringssamfunnet. Men vi har jo vært i

Etisk regnskapsførsel med flere ukjente faktorer

Jan Helge SolbakkProfessor, Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

sorteringssamfunnetimangetiårallerede!Viharhattmedisinskassistertsortering,bortsortering,ifleretiår.Utfordringenbestår ihvaslags typesorteringvikanakseptere.Hvor langtkanmangå i sortering, førdefleste av oss vil få problemer med å akseptere sorte-ringen?Laosskommebortfradettemedatviforalldel ikkemåhavne isorteringssamfunnet.Derharviværtlenge–imangetiår.Takk.

Spørsmål og kommentarer etter innlegget:

Sigurd From

Stamcellelinjer isolert fraet embryopå8-cellestadietkan gjøres uten å ødelegge eller skade embryoet.Hvordan ser du på etikken i denne sammenhengen,elleralvoretidette?

Jan Helge Solbakk

Deterviktigatmanerærligidennedebatten.Deterdetingensomharvistklartutifraforskningenatdetfinnes en etisk sett kostnadsfri vei frem til behand-lingsmetoderpådetteområdet.Dadenforrigeregje-ringenbegrunnetendringerirevisjonenavbiotekno-logiloven, såbledethenvist tilatnorsk forskningpåadultestamcellerharvistatdeterstørrefremskrittpådetteområdet.DetteknyttersegtilénstudieiNature Biotechnology, fra mai 2002. Den studien er veldiginteressant,mendenharingentingmedbehandlings-potensialetågjøre.Deterenstudiesomviserhvordanmanin vitrokansepåogstuderehvasomskjerunderprosessen med at stamceller går fra et stadium til etannet. Det er altså en metode for å studere celler in vitro,ogharingentingmedbehandlingågjøre.

Overselging er et problem på begge sider – de somer i mot forskning på embryonale stamceller, har entendens tilåoverselgehvor langtmanharkommet iforskning påadulte stamceller, ogde som forsker på

embryonalestamcellerharhattentendenstilåover-selge på andre områder. Skal man være ærlig, så erspørsmålet:Hvisviikkekankommeutenomåbrukeembryonalestamceller,somkontrollcellerihvertfall,iprosessenførvistarterprekliniskeogkliniskestudier,hvaskalvidagjøre?SkalvigjøresomIrland?Irlanderetavdefåmoralskkonsistentelandeneiverdenpådette området: de har også forbud av IVF, fordi deikkevilhabehandlingsmetoderutvikletpådennefors-kningen.MenjegtrorikkeNorgeeretavdelandenesomervilligtilågåIrlandsvei.Datrorjegdeterviktigatogsåstortingspolitikernetarinnoversegatviharetmedansvarnårdetgjelderåbetalenoenavdeetiskekostnadeneknyttettilutviklingenavbehandlingsme-toderpådetteområdet.Énmåteågjøredettepåeråeksportere våre overtallige egg til Sverige – da vi vilværemedpååbetaleregnskapet.Vikanikkefortsettemedåimporterebehandlingsmetoderfrautlandet,ogsåvaskevårehenderogsiatforskningenskalviikkeværemedpå,menvierlikevelinteressertiterapienedere eventueltutvikler. Det er, med respekt å melde,en avansert – men ikke særlig sympatisk - form fordobbeltmoral.

Lars Nilsen

Etikkerheletidenenbalansemellomulikeinteresser,ogmanmådiskuteredet.Jegforstårhvorfordeterpoli-tiskkorrektåsiatmanvilikkehadonorersomgireggbaretilbrukiforskning,ogatlovenskalsiathensiktenskalværeatdetskalblietmenneske.Menservitilbakepåhistorien,såhaddedetteværtfrykteliggaltavoss.Vi iGöteborgvarførst iNordenmedprøverørsbarn.Vi måtte gjøre befruktningsforsøk og se på hvordaneggetdelteseg,førdetblesattinnienkvinne.Måletpåsiktvarnaturligvisatdetskulleblibarn,menikkehosdenkvinnen.Dettevillealtsånåblittsettpåsometiskfeil,menmankanikkeutelukkeatdetkommerslikesituasjonerigjen,nårdetblirriktigågjøredet,foråvitehvamangjør.



Vimåtillateforskningpåbefruktedeegg,fordiikkeåtillatedeterdobbeltmoral!Detharværtdetviktigsteargumentetidennorskedebatten,menhvorholdbarterargumentet?

Det tyngst fremsatte argumentet for forskning påbefruktede egg er et motargument: Ikke å tillateforskningpåbefruktedeegg,og samtidigå ta ibrukresultater fra slik forskning er dobbeltmoral! Det ermedandreordmoralskinkonsistentåforbyforskningogsåimportereresultatenefraslikforskning.

Selv om dette argumentet er det tyngst fremsatte, erdetlangtfradettyngste,ogdersomdeterdetenesteargumentet for forskning på befruktede egg, bør viavstå.Grunnenerat argumentetharmangemorknepremisser.

Universell moralitet

Fordetførsteforutsetterdetatmoraliteteneruniver-sell.Detsomergaltfoross,erogsågaltforalleandre.Å lanoenandregjøredetsomvioppfattersomgalt,ergalt,fordideterlikegaltfordemsomfoross.Detteer like urimelig som å si at det er galt at indere skalnyttiggjøre seg av resultater fra forskning på norskekuer foråhelbredesinehelligekuer.Fordidemenerat forskning på kuer (som er hellige) er galt, skal deikkeoverlatetilandreåforskepåkuer,menforskepådisseselv.Premissetomat”detsomergaltfoross,erogsågaltfordem”kanibestefallbrukesidiskusjonermed absoluttister, men holder hardt i et pluralistisksamfunn.Detforskesidagstorstiltpåbefruktedeegg,ogdetgjøresavfolksommeneratdetteikkeermoralskbetenkelig.Dersomdette frembringerresultater,somkanreddeliv,ogvikananvendedisseresultatene,kandetfremmestungeargumenterforatvibørgjøredet.Etavdeviktigsteerfundertpåhjelpeplikten,somogsåbrukessomhovedargumentforåforskepåbefruktedeegg:Detkanfrembringekunnskapsomkanreddelivoghelbrede.

Poengeteratpremissetomuniversellmoralitetsynes

å være spekulativt ogvanskelig å opprett-holde i en verdi-pluralistisk verden,samtidig som kravetom moralsk konsis-tens er utfordrendeoverevnepåområdersomkrevervanskeligeavveiinger.

Alle bør forske på alt

Dobbeltmoral-argumentet bygger også på et premissom at alle (land) bør forske på alt. I dagens høyspe-sialiserte verden er dette utopisk. Dessuten overserdetenviktigarbeidsdeling i forskning.Vi tar ibrukforskningsresultater på en rekke områder uten at viharbidrattentøddeltilforskningen.Samtidigbidrarvitilforskningpåflereområderdervåreforsknings-resultaterblirbruktavandre,utenatviindigneresavdengrunn.

Vi er rike

Etannetpremisseratvierrikeogderforbørkunnebidra til forskning på en rekke områder. Dette er etmegetplausibeltpremiss,mendeterneppeholdbartforalle forskningsområder– ikkeengang innenbiotek-nologiogmedisin.Selvomviharbetydeligeøkono-miskeressurser,erdetneppetilstrekkelig tilådekkealleforskningsfelt.Dessutenvilleviikkekunneforskepåalleområder(innenbioteknologiogmedisin)selvomvihaddetilstrekkeligmedøkonomiskeressurser,ganske enkelt fordi vi kanskje ikke har tilstrekkeligmedintellektuelleressurser.

Spesielle forutsetninger

En grunn til at man kan hevde at vi bør forske påbefruktedeeggeratviharspesielleforutsetningerfordenne typen forskning. Det er riktig at vi har mate-rielleforutsetninger,somfrosnebefruktedeegg,atviharutstyrogendelforskeresomerinteressertidennetypeforskning,mendeterikkesikkertatviharnoekomparativtfortrinn.

Dobbeltmoralens hellige kuer

Bjørn HofmannProfessor II, Seksjon for medisinsk etikk, Univer-sitetet i Oslo

Tilsvarendekunnemanhevdeatvårebidragerspesieltviktige, men også her haroverbevisendeargumenterværtmangelvare.

Terapiargumentets foreløpige fall

Poenget er at det langt fra er klart at dobbeltmoral-argumentet er holdbart. Spørsmålet blir så hvorforpressetersåstortpååbedriveentypeforskningiNorgesomformangeersåkontroversiell?Standardsvaretpådetteerat forskningenharet så stortpotensial foråforbedreeksisterendebehandlingsmetodikkogforågibehandling for tilstanderogsykdommerdervi idagstårmaktesløse.Problemetmedterapiargumenteteratdetharværtkraftigoversolgt.Deterapeutiskeresulta-teneharværtfraværendeellerlattventepåseg.

Derfor ser vi at ledende forskere har blitt langt merforsiktige i å bruke terapiargumentet. Isteden frem-heverdepotensialetforforskningpåbefruktedeeggiforholdtillegemiddelutprøving.Selvsagterlegemiddel-utprøvingpåmenneskecelleristedenforforskningsdyretviktigargumentfordennetypeforskning,mendetharlangtmindrekraftennterapiargumentet.

Hvorfor er det så viktig å forske på dette området?

Fortsatt gjenstår spørsmålet om hva som gjør oss såivrigepåå forskepåbefruktedeegg.Hvorforønskermanåfremmeforskningpåetområdesomavmangeoppfattes som et moralsk minefelt, for ikke å si

hengemyr?Enmuligforklaringkanværeatembryonalstamcelleforskningeret”hot”nyttområdesomsamlermange dyktige forskere, får mye oppmerksomhet ogderdetsatsesbetydeligeressurserinternasjonalt.Detteerpåingenmåteenuvanligbeveggrunnforforskning,men det er ikke derved gitt at det er en god grunn.Teknologiiverog-optimismeernødvendigforådriveforskning, men historien viser at dersom det er denenestegrunnen,kandetgåriktiggalt.

Raushet og respekt?

Dersom det er slik at dobbeltmoralargumentet ikkeholder, dersom vi ikke har spesielle forutsetningerfor å drive forskning på befruktede egg (slik at viktigforskningikkevilbligjennomførtdersomikkevigjørdet),dersomterapiargumentet(somjegtrorerdetbesteargumentet!)ennsålengeikkesynesåværegyldig,ogettersom forskning på befruktede egg er så moralskvanskelig for en vesentlig del av befolkningen, reiserjegspørsmåletomviikkekanværesårauseatviviserdem som oppfatter et befruktet egg som mer enn en”celleklump”respektvedåavstå?Overgårdenmoralskegevinsten ved forbedret legemiddelutprøving og redu-sertbrukavforsøksdyrdenmoralskekostnaden?

Proponentenes(mis)brukavdobbeltmoralargumentet,samt overselging av terapiargumentet kan ha under-gravdtroverdigheten,ogdervedværtmertilskadeennnytte i forhold til å fremme forskning på befruktedeegg.



Jan Helge Solbakk

Detfaktumetatviimporterer99%avbehandlingsme-todene,gjøratdeterviktigatfagfolkiNorgefaktiskeristandtilåskillemellomhvilkenyebehandlingsmetoderogdiagnostiskemetodersomergode,oghvilkesomikkeerdet.Foråfåslikefagfolk,måvihafagfolksomselvharkjennskaptilforskninggjennomegenforskning.

Stein Anderaa

Jeg er utdannet teolog og har fungert som prest ogforeleser i Examen Philosophicum. Jeg har værtopptattavdetpoengetomåtaavstandfrasortering.Mitt poeng er imidlertid at det gjør vi hele tiden.Derforerdetiutgangspunktetenmeningsløshetåtaavstand fra sorteringssamfunnet som sådan. Det détegentligdreier segom,erhva slags type sorteringvimåtaavstandfra.

DetblenevntatviikkekanbrukesomargumentatforeksempelSverigegjørsånnogsånn.Deterklartatdetisegselvikkeernoeargument–mendetkanlikevelværenyttigå sehvaandregjør,om ikkeannet forålæreavandreserfaringer.

Deterdessverreikkealltidslikatvipåenklarmåtekandefinereting.Jegsynesselvatdenargumentasjonsom KrF og deres representanter ofte fører, er veldiguklarfordideleggervektpåmenneskeverdet,ogatdetbegynner allerede ved befruktningen. De gjør imid-lertid ikke rede for om et befruktet egg har sammeverdi,ogharkravpåsammetypebeskyttelse,sometbarnsomerfødt.

Nårdetgjelderhvamenneskeverdbetyr,såkanviikketydeliggjøre det på en annen måte, enn å si tydelig ifrahvilkentypehandlingersomvilværeistridmedmenneskeverdet, og hvilke type handlinger som erforenelig.Detvilalltidværeslikatdetfinnesmomentersomtalerimot,menatdetfinnesmomentersomtalerimot,er ikketilstrekkelig tilatdetbørværeforbud.Vi må alltid avveie forskjellige sider når vi vurdererkonsekvensene.Vimåutfraenhelhetsmessigbetrakt-ning finne ut hvordan vi best tar vare på verdien tilbefruktede egg, men også verner om verdien til demennesker som vi gjennom forskningen kan hjelpenårdetgjelderuliketypersykdommerogproblemer.

Per Haraldstad

Jeg er i den situasjonenat jeg har fått Parkin-sons sykdom som jegfikkdiagnostisertfor11år siden. Jeg har sidenoppdaget at Parkinsoner en sykdom somoppleves som seigpi-ning.Konstantoppleverman at funksjoner sommanhaddeerblittborte.Hvismanidetheletattskaldiskutereetikkenidette,såsynesjegviskalværeenigeomatdetheleblirenavveiningmellomminsttoonder.Detervelveldigfåhersomerpositivetilaborti segselv,og likevelerdet fåsommeneratmorskalkunne dømmes for mord etter et slikt inngrep. Mankanaltsåvurdereetikkenidettepåforskjelligemåter.Vikansiatenhandlingkanværeetiskakseptabelomennikkeønskelig.

Hvaformidlersåkristendommenidennesituasjonen?IBibelenerdetminsttoforskjelligeutsagn.DetståratvierfødtiGudsbilde,ogatGudkjenteossførviblefødt.Menhvismannåskalsuppleredettebildet,såmåmanogsåtafremforeksempel2.Mosebokkapittel20,somsierathvismaneruheldigog fremkaller fødselpåetugunstigtidspunkt,ogfosteretdør,såerikkedetlengernoesomskalstraffesmedøyeforøye,tannfortann,menmedbøter.Til tross fordetvelkjente”øyefor øye, tann for tann” synes Gud å operere med toulike standarder. Jegmenerderforvimåkunnesi jatilforskningpåbefruktedeegg,selvomdetteikkeeretiskønskelig,kandetværeetiskakseptabelt.

Hvisnoenikkeerenigeidette,viljegspørrehvagaltharjeggjort,somharfåttdennesykdommen,oghvorforjegmålevemeddentiljegdør,nårdetforhåpentligviskanblienmulighetforkurativbehandling.

Lars Ødegård

Et tema som tidligere fremsto som ganske hett varspørsmålet om betydningen av kjerneoverføring– terapeutisk kloning. Hvordan ser fagmiljøene pådetteisammenhengmedforskningenidagogerom

Debatt

detteernoendereønskeråadressereitilknytningtildenevalueringsomnåskalforegå?

Steinar Funderud

ES fremstilt ved tera-peutisk kloning løserdet med vevstype-problematikken, mensamtidigerdetaltsåenkloningavnoesomkanblitiletmenneskemedde farene for misbrukdette medfører. Somjeg ser det, vil detteværemåtenåmøtede

fleste terapeutiske behov på. Riktignok vil det værenoen unntakhvorenkanskjeogsåkannå fremvedå bruke de etablerte ES-cellelinjene i terapi, men ipasientbehandlingerdetterapeutiskkloningsomhardetstørstepotensialet,foråsidetrettut.Itillegggirdetmulighetentil forskningpåES-cellerderivert frapasienter–altsåmanfårstamcellelinjersomhardendefektensompasienteneventuelthar.Jegerikkenoenadvokat for terapeutisk kloning, jeg bare formilderfakta.

PeridagerdetingenforskningsmiljøeriNorgesomseratdeterbehovforådeltaiforskningenknyttettilterapeutiskkloning.Deproblemstillingenevihar,vilvære dekket fullt ut av de eksisterende cellelinjene,ellerdevimåtteønskeågenerere.

Johan Hyllner

Detertrossaltikkeslikatvivetomdestamcellelinjenesom kommer frem i fremtiden blir brukbare – fordidet finnes stor risiko for at det blir immunologiskeproblemer. Men det finnes også rapporter som viserat om man har et relativt stort antall stamcellelinjersåkanmananvendedemforterapimergenereltblantbefolkningen. Denne muligheten vet vi ikke så myeomenda.Deterikkesikkertatmanbehøveråbrukesomatisk kjerneoverføring, dvs. terapeutisk kloning,selv om det rent logisk er et attraktivt alternaiv. Jegtrorhellerikkedetblirbedriftersomgåribresjenher–jegtrordeterdenoffentligeforskningensomisåfallskaltadeførstestegeneidennetypenforskning.



Bioteknologinemndaogdirektoratetskalnågiinnspilltildepartementet idenvidereprosessen.Det somervårambisjon,itilleggtilåværeetstortøreutmotforsk-ningsmiljøeneogpasientorganisasjonene,eråforsøkeågienbestmuligdeskriptivbeskrivelseavhvastatuserpådettefeltetiNorge,Nordenoginternasjonalt.Viforsøker også å bidra i den delen av sorteringssam-funnetsomgårutpååsortereideetiskedilemmaenesomdukkeroppikjølvannetavdissespørsmålene.

ForBioteknologinemndaerdetikke,ogharaldrivært,etmålåjobbesegfremtilkonsensusogenentydigja-ellernei-anbefaling.Vårtoverordnedemåleråforsøkeåbidratilatproblemstillingerblirbelystpåbestmuligmåte,ogmedflereinnfallsvinkler,slikatbeslutnings-grunnlagetfordesomtilsyvendeogsistskalendeoppmed sine standpunkter og vedta lover, kan gjøre detmedbestmuligforutsetninger.

VikommertilåleggeutenrapportfradennedagenpåBioteknologinemndas nettsider: www.bion.no. I dengraddereharytterligereønskerominnspilltiloss,såerdetåpentfordet.Jegminnerogsåomatdeteravklartat lovendringen skal ut på offentlig høring, så det ermuligålasegbliytterligerehørtidenneprosessen.

Dennedagenharpåmangemåterhargittmegettyde-lige signaler inn mot de dilemmaer som de kliniskemiljøene står ovenfor i forhold til når det gjelderdagens lovgivning og konsekvenser for opplæring,kvalitetssikring og metodeopplæring. De signaleneharblittstadigtydeligere,ogikkeminsterdetvelogså

slik at brede miljøeri Stortinget har lagtvekt på å fremstilleakkurat disse dilem-maeneidebatten.

Så har vi den andrestore delen av dennedebatten: stamcel-leforskningen og demuligheter som kanligge der. Noe avdet som har vært etproblem,entenmanbefinnersegisentrumavdebattenellermer i randsonenavden, er atnårman førstogfremstlånersittøretildetsomsies,såkandetsynessomomvirkelighetenharkommetlangtnærmereenterapeutisk behandlingsmulighet enn hva tilfellet de factoer.Vimåvokteoss,nårviposisjonererossidennedebatten,foråoverselgedetpotensialetsomliggerder,fordidetkanskape falske forestillingerhos folksomskal tastandpunkt idebatten,og ikkeminstkandetogså skape falske forestillinger hos de som sitter oglengteretterenfremtidigbehandlingsmulighet.

Dennedagenharførstogfremstimponertmegmedatrepresentanterfrafagmiljøeneognæringslivsaktøreneselvharværtmedpååunderstrekedettepoenget,ogdettrorjegerviktigforåsikreatvikommerinnienfornuftig dialog fremover også. Jeg vil spesielt takkeforeleserne–detreinnlederne,ogdesomhaddeforbe-redteinnlegg,ogsåvil jegtakkederealleforatderetokderetidtilådeledennedagensammenmedossogleggeigjentankerogsynspunktersomvilværenyttigivårtvidereoppfølgingsarbeid.

Avslutning

Lars ØdegårdLeder, Bioteknologinemnda

Møteprogram

1145 - 1200 Registrering

Kaffeogte

1200 - 1210 Velkommen

HansPetterAarseth,Sosial-oghelsedirektoratet

1210 - 1235 Forskning på befruktede egg for prøverørsbefruktning

RitaKolvik,seksjonsoverlege,Haugesundsjukehus,medlemiBioteknologinemnda

1235 - 1250 Hva sier parene om å donere befruktede egg til forskning?

LarsNilsson,docentogoverlege,IVFogreproduksjonsmedisin,SahlgrenskaUniversitetssykehus

1250 - 1315 Forskning på humane embryonale stamceller for fremtidig celleterapi og legemiddelutvikling

JohanHyllner,CellartisAB,Gøteborg

1315 - 1340 Pause m/kaffe og kake

1340 - 1555 Forhåndsanmeldte innlegg (maks. 5 min.) og fri debatt

1555 - 1600 Avslutning

LarsØdegård,lederiBioteknologinemnda

�0Åpen høring om forskning på befruktede egg

Abildgaard,Christina;ForskningsrådetAmundsen,Silja;RikshospitaletAndreassen,Tina;LiervideregåendeskoleArntsen,Heidi;LiervideregåendeskoleAunmo,SjurEvenBentsen,Mette;LiervideregåendeskoleBirke,Charlotte;LegemiddelindustriforeningenBjerkely,Birgitte;Senterforsjeldnediagnoser,Riks-

hospitaletBjønness,BirgitteBorchgrevink,HansM;ForskningsrådetBorge,OleJohan;BioteknologinemndaBorgen,Cecilie;LiervideregåendeskoleBrinchmann,JanE.;Immunologiskinstitutt,Riks-

hospitaletBudak,Serhat;LiervideregåendeskoleBækken,Anne;LHLBøhler,Jan;StortingetChristoffersen,Monica;NorskForbundforUtvi-

klingshemmede(NFU)Dahl,TrineDahlen,HegeDalen,VibekeDirdal,HanneDøviken,Trym;LiervideregåendeskoleDåvøy,Laila;KrF,StortingetEgeland,Torstein;Immunologiskinst.,RikshospitaletEk,Christina;MenneskeverdEkern,Lise;ForskningsetiskekomiteerEriksen,Dagrun;StortingetEriksen,Sigrid;ForeningforufrivilligbarnløseErtzeid,Gudvor;Kvinneklinikken,RikshospitaletEvans,Lisa;LiervideregåendeskoleEwald,Bernd;NHDFjeldstad,Miriam;LiervideregåendeskoleFladeby,CathrineForus,Anne;Sosial-oghelsedirektoratet,avd.for

SpesialisthelsetjenesterFoss,Grethe;BioteknologinemndaFoss,Kristin;LiervideregåendeskoleFrom,Sigurd;UniversitetetiOsloFrølich,Wenche;UniversitetetiStavangerFunderud,Steinar;Avd.forimmunologi,Rikshospi-

talet-RadiumhospitaletHFFundingsrud,ChristinaGiltun,Vigdis;Stortinget

GjengstøUtheim,May-BrittGrytten,Silje;StortingetGrønevik,EirikHalvorsen,Kamilla;LiervideregåendeskoleHansen,Thomas;LiervideregåendeskoleHaugse,LindaHeiberg,Arvid;Rikshospitalet,avd.formedisinsk

genetikk,Hjort,PeterHofmann,BjørnHoleSkogen,MaliHolta,Mette;LiervideregåendeskoleHolth,BeritHorverak,TorbjørgHultin,Therese;Frambu,Senterforsjeldnefunk-

sjonshemningerHusabø,ErlingJohannes;BioteknologinemndaHøie,JohanHøy,Cathrine;LiervideregåendeskoleHøybergAure,MaritIddmark,NellyIndahl,UnniIndrebøHovland,Beate;LovisenbergDiakonale

HøgskoleJelstrupEgeland,Anne;LiervideregåendeskoleJensen,MarianneJuell,Ellen;Sosial-oghelsedirektoratetKarr,Ellen;LiervideregåendeskoleKnudsen,GunPeggy;RikshospitaletKongsted,KarlKristianKorbijn,Kjersti;LiervideregåendeskoleKormeset,PerOlav;Legemiddelindustriforeningen

(LMI)Krauss,Stefan;NorsknettverkforstamcelleforskningLalim,TorsteinLierRømuld,BorgrunLindøe,ThorgunnLinnestad,Casper;BioteknologinemndaLitland,Jorunn;AvisenesNyhetsbyråMaurveg,UnniMaurveg,Vigdis;Cyro-SaveMelhus,EvaMo,HeleneMohr,LisenJ.;Frambu,Senterforsjeldnefunksjons-

hemningerMosenden,Randi

Deltakerliste


Myrset,EspenAndersNanB.,Oldereid;Kvinneklinikken,RikshospitaletNeslein,Inger-Lise;Bioingeniørutdanningen,

HøgskoleniOsloNilsen,Nina;LiervideregåendeskoleNoodt,Barbra;Sosial-oghelsedirektoratet,TRPNæsgaard,IngerNæss,SvenErlingNæss,Tom;LandsforeningenforNyrepasienterog

TransplanterteOfstad,Toril;LiervideregåendeskoleOmland,AnneK;Kvinneklinikken,RikshospitaletOppedal,Mathias;BioteknologinemndaOpsahl,Kim-Andre;LiervideregåendeskoleRakkestad,KirstenE.;Nasjonaltfolkehelseinstitutt,

div.formiljømedisinRamnefjell,RandiRasmussen,Rune;Cryo-SaveNordicRefsnes,Magne;FolkehelseinstituttetReistad,RagnhildRenolen,Ingrid;Helse-ogomsorgsdepartementetRogne,Sissel;BioteknologinemndaRostvågUlltveit-Moe,Marte;BioteknologinemndaRuud,EgilSandvik,MaritSchulze-Krogh,AnnCamillaSimensen,MetteSivertsen,Silje;RokkansenteretSkjeggestad,LivKjersti;MenneskeverdSkjælaaen,RuneJ.;StortingetSkovli,Jeanine;LiervideregåendeskoleSkår,GrySletholt,Kjersti;NorgesforskningsrådSlåen,Silje;LiervideregåendeskoleSoknes,HardaSolbakk,JanHelge;Seksjonformedisinsketikk,UiOSolheim,SiljeAnetteSoppelandEknes,HelgaSpilde,Ingrid;forskning.no

Starrfelt,JosteinStaver,Rernille;Kvinneklinikken,RikshospitaletSteen,Fredrik;LiervideregåendeskoleStensrud,Lene;LiervideregåendeskoleStrutz,ÅseStåhl,Lene;NITO,BioingeniørfagliginstituttStålesen,Renate;LiervideregåendeskoleSyse,AslakSætrang,Marianne;LiervideregåendeskoleTanbo,TomGunnar;Kvinneklinikken,Rikshospi-

taletTandberg,Anne;Kvinneklinikken,Haukeland

UniversitetssykehusTennebøFlåm,SiriTollefsen,Wenche;Utdannings-ogforskningsdepar-

tementetTorheim,NorunnK.Tveit,Linn-Anita;LiervideregåendeskoleTøftemo,Martin;LiervideregåendeskolevonDüring,AnneSofie;Helse-ogomsorgsdeparte-

mentetWallem,Tore;BioteknologinemndaWangFredriksen,Magne;NorgesParkinsonforbundWangen,IdaWestgård,Wivi-AnnWinje,Hege;NorgesDiabetesforbundWold,AstriWorren,BeritMolton;LandsforeningenforNyre-

pasienterogTransplanterteØdegård,Lars;BioteknologinemndaØstbøl,Roger;Helse-ogomsorgsdepartementetØstnor,ProfessorLars;DetteologiskeMenighetsfa-

kultet,Øverlie,Inger;Sosial-oghelsedirektoratetÅbyholm,Thomas;Kvinneklinikken,RikshospitaletAanderaa,SteinAarskaug,ToneAas-Hanssen,Kristin


Tidligere møter arrangert av Bioteknologinemnda

-Høringompreimplantasjonsdiagnostikk(PGD).28.november2005,Oslo.-Hardangersblomstrendefruktnæring–hvakanvihøsteifremtiden?8.september2005,Ullensvang-DNA-registreringavhelebefokningen?13.juni2005,Oslo-Navlestrengsblod–Status,fremtidsmuligheterogprivatfinansiertlagring.17.mars2005,Oslo

-Smallmolecules–crucialquestions.17.september2004,Oslo-Genressurserogrettigheter.2.september2004,Tromsø-Etbarnidittbilde.16.juni2004,Bergen-Sameksistens.29.april2004,Oslo-Fosterdiagnostikk.29.januar2004,Trondheim

-Biobanker.18.desember2003,Trondheim-Fosterdiagnostikkogverdier.31.oktober2003,Oslo-Bioterrorismeogbiologiskevåpen.10.juni2003,Oslo-ReguleringavDNA-vaksineroggenterapipådyr.24.april2003,Oslo-BiopatenterogEU’spatentdirektiv.Åpentmøte10.februar2003,Oslo-Benefitorharm?PowerandpoliticsbehindGMfood.Åpentmøte5.februar2003,Oslo-Assessingtheriskfromtransgenicplants–Thenextstepforward.Åpentmøte3.-4.februar2003,Høvik

-Gentesteriarbeidslivet.Åpentmøte9.september2002,Oslo-Debattmøteombioteknologiloven,4.juni2002,Oslo-RisikoogGMO.Åpentmøte13.mars2002,Oslo

-Lekfolkskonferanseomstamceller,23.-26.november2001,Oslo-DNAirettssalen.Åpentmøte24.september2001,Oslo-ForsikringogDNA-tester.Åpentmøte18.april2001,Oslo

-Oppfølgingskonferansenomgenmodifisertmat.Åpentmøte15.-16.november2000,Oslo-Biopatenter.Åpentmøte29.september2000,Oslo-Kloningoghumanestamceller.Åpentmøte15.juni2000,Oslo-PostHUGO-æraen.Åpentmøte14.juni2000,Oslo

-GenteknologiietNord–Sør-perspektiv.Åpentmøte13.oktober1999,Oslo-Harvialleretttilåfåbarn?Åpenhøring7.april1999,Bergen-Xenotransplantasjon–transplantasjonfradyrtilmennesker–vilvihadet?Åpentmøte30.september1998,Oslo-Frakjøkkenbenktilfabrikk.Genteknologiogindustri.Åpentmøte18.mars1998,Oslo-Genteknologiiet10–årsperspektiv.Hvorvarvi?Hvorervi?Hvorgårvi?Åpentmøte27.august1997,Oslo-Genteknologioghavbruk.Åpentmøte23.april1997,Tromsø-Genmodifisertmat:konsekvenserforprodusentogforbruker.Åpentmøte30.august1996,Lillehammer-Gentesting–nåroghvorfor.Åpentmøte21.mars1996,Oslo-Vilgenteknologienfremmeetbærekraftiglandbrukoghavbruk.Åpentmøte15.september1995,Oslo-Brukavfostervev.Åpentmøte8.mars1994,Oslo-Genteknologiogmat.Åpentmøte19.oktober1994,Oslo-Genteknologiogdyr.Åpentmøte10.mars1994,Oslo-Patentpåliv.Åpentmøte3.november1993,Oslo-Prøverørsmetoden–assistertbefruktning.Åpentmøte17.mars1993,Oslo-Genmodifiserteplanter.Åpentmøte29.oktober1992,Oslo


BioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum0105 Oslo

Telefon: 24 15 60 20Faks: 24 15 60 29

e-post: [email protected]

R A P P O R T

Documents

R A P P O R T - Bioteknologirådet...Nettsted: Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet er et fagorgan og en del av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Direktoratet