Råd om energisparing i gamle hus

VEILEDER

Råd om energisparing i gamle hus

Tittel:

Veileder

Råd om energisparing i gamle hus

© Riksantikvaren august 2013 www.ra.no

ISBN 978-82-75-74080-7 (PDF)ISBN 978-82-75-74081-4 (trykt)

Design: Riksantikvaren

Tekst og bilder (der ikke annet er nevnt): Marte Boro, Riksantikvaren

INNHOLD

INTRODUKSJONGamle hus og energisparing................................................................................................ 5 Husets premisser.................................................................................................................... 5 Energisparing og reduksjon av klimabelastningene....................................................... 5 Hvem er denne veilederen for?........................................................................................... 5 FØR DU STARTERTa vare på de kulturhistoriske verdiene............................................................................ 6 Verneverdige bygg...................................................................................................... 6 Kulturhistorisk dokumentasjon.............................................................................. 6 Prinsipper for å ta godt vare på gamle hus............................................................ 6 Planlegging............................................................................................................................. 8 Kravene i plan- og bygningsloven........................................................................... 8 Teknisk tilstandsvurdering.................................................................................................. 8 Standarder - anvisninger........................................................................................... 8 Termografering........................................................................................................... 8 Tetthetstesting............................................................................................................ 8 Faren for bygningsfysiske skader og dårlig inneklima................................................... 10 Fukt og temperatur.................................................................................................... 10 Ventilasjon og inneklima.......................................................................................... 10 Belastninger fra klimaet............................................................................................ 11 Dampsperre................................................................................................................. 11 Valg av materialer....................................................................................................... 12 Våningshus i Kvinesdal - tilbakeført i fordoms storhet og energieffektivisert ....... 13

TILTAK FOR Å SPARE ENERGIPrioritering av tiltak............................................................................................................. 14 Hvor slipper varmen ut?........................................................................................... 14 Hvilke tiltak gir mest energisparing?..................................................................... 14 Temperaturstyring................................................................................................................ 16 Tetting..................................................................................................................................... 16 Isolering................................................................................................................................... 18 Etterisolering av etasjeskiller mot kjeller................................................................ 18 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft.......................................................... 20 Etterisolering av vegger.............................................................................................. 21 Vinduer.................................................................................................................................... 26 Hvorfor ta vare på vinduer........................................................................................ 26 Ressursforbruk og levetid......................................................................................... 26 Tetting........................................................................................................................... 26 Bedre isolering............................................................................................................. 27 Nye vinduer.................................................................................................................. 27 Isoleringsevne for ulike vindus- og glasstyper....................................................... 28 Nye forskningsresultater........................................................................................... 29

KILDE OG LITTERATURHENVISNINGER...................................................... 30

3

Disse bygningene har knappe takutstikk og mange enkle arkitektoniske detaljer. Selv små endringer vil forandre dem slik at deres særegenhet går tapt. Ved utvendig etterisolering er det sannsynlig at de originale bygningsdelene i praksis blir erstattet med nye selv om man prøver å demontere dem for gjenbruk. Forholdet mellom takutstikk, veggflaten, vinduene, grunnmuren, trappene endres ved utvendig etterisolering.

4

5

INTRODUKSJON

GAMLE HUS OG ENERGISPARING

For å motvirke klimaendringene må vi redusere klimagassutslippene. Dette handler om å redusere energiforbruket og hvilken energikilde vi bruker. Men også om hvordan vi bruker husene våre har også stor betydning.

Ettersom klimabelastningene ved selve byggingen (produksjon av materialer, transport, bygging) allerede er tatt for gamle hus, representerer de en viktig ressurs som vi må fortsette å bruke. Godt vedlikehold og bruk av materialer og bygningsdeler med lang holdbarhet betyr at man ikke trenger å produsere og skifte ut bygningsdeler så ofte.

Det er fullt mulig å energieffektivisere verneverdige bygninger uten å ødelegge bygningens karakter og historie. Ofte kan det gjøres uten store kostnader, samtidig som utgiftene til oppvarming reduseres og komforten i huset forbedres.

HUSETS PREMISSER

For gamle hus er det ekstra viktig å gjennomføre energieffektiviseringstiltak på husets premisser. Store endringer av bevaringsver-dige fasader og interiører bør vi unngå. Ennå viktigere er det å unngå tiltak som fører til fukt- og råteskader eller dårlig inneklima. Derfor er det viktig å forstå hvordan huset fungerer, og å være klar over konsekvensene av de ulike tiltakene.

Det fins ikke noen fasit på hva som er den beste løsningen når man skal gjennomføre energisparetiltak. Hvert hus har sin egenart både teknisk, arkitektonisk og bruksmessig, og må derfor vurderes individuelt. Ofte bør fagfolk med god kjennskap til tradisjonell bygningsteknologi, håndverk og bygningsfysikk kobles inn for å sikre at man gjennomfører de rette tiltakene på rett måte.

ENERGISPARING OG REDUKSJON AV KLIMABELASTNINGENE

Det er i dag sterk fokus på energibruk for å redusere belastningen på klimaet. For verneverdige bygg vil det ofte ikke være mulig å redusere energibruken slik at det tilsvarer nye bygg. Bruk av fornybar energi kan kompensere for dette, slik at byggene ikke belaster klimaet mer enn nye bygg.

Mange gamle hus varmes opp med vedfyring. Ved er en fornybar ressurs og regnes ikke med i CO2 regnskapet. Det finnes også flere andre alternative oppvarmingskilder slik som jord- og bergvarme, pelletsfyring og solvarme.

HVEM ER DENNE VEILEDEREN FOR?

Eiere og brukere av gamle hus Arkitekter og konsulenter Materialleverandører og håndverkere Saksbehandlere i kommuner og fylke

FØR DU STARTER

TA VARE PÅ DE KULTURHISTORISKE

VERDIENE

Eldre bygninger forteller om historisk utvikling, om hvordan folk levde før, om tilgang til og bruk av ressurser, om eldre bygningsteknologi og materialbruk og om hva folk syntes var pent og praktisk. De er kilde til kunnskap og opplevelser, og har ofte store bruksverdier. I tillegg er bygninger identitetsskapere og bidrar til å gi steder særpreg og karakter.

VERNEVERDIGE BYGG

Bygninger kan være vernet, enten fredet gjennom kulturminneloven eller vernet gjennom plan- og bygningsloven. Dersom de har et slikt juridisk vern har kommunen eller kulturminnemyndigheten i fylket (i Oslo Byantikvaren) oversikt over hvilke bestemmelser som gjelder. Bygninger kan også være listeførte som bevaringsverdige, for eksempel Byantikvaren i Oslos «Gule liste». Det er viktig å være klar over restrik-sjoner som eventuelt gjelder for bygningen før man planlegger endringer.

KULTURHISTORISK DOKUMENTASJON

Kulturhistorisk dokumentasjon består både av å kjenne bygningens historie og oppbygging, men ikke minst også av å se på «dagens kulturhistoriske tilstand». Hva er bevart? Hva er gjort av endringer? Hvilke deler og overflater er opprinnelige eller gamle? Hva er viktig å bevare? Hva kan framheves og utvikles slik at det blir enda mer attraktivt? Ofte vil en kombinasjon av teknisk og kulturhistorisk tilstandsvurde-ring gi bedre oversikt enn separate vurde-ringer. En teknisk svikt kan for eksempel ha oppstått som et resultat av endringer som er gjort gjennom tidene.

Prinsipper for å ta godt vare på gamle hus

-

Dette lille huset var opprinnelig et sveitserstilshus. Etter at panelet er skiftet ut og vindusomrammin-

gene, vannbrett og dekor er fjernet, er det bare husformen og bjelker som røper husets historie.

6

Dette er illustrasjoner hentet fra en kombinert teknisk og kulturhistorisk dokumentasjon av en bygning. Her er bygningsdelene registrert og man har

prøvd å datere ulike paneltyper, vinduer og andre bygningsdeler slik at man vet hva som kom først og hva som er endra underveis i husets historie. Også endringer underveis kan være verdt å ta vare på. Skader og lekkasjer er også registrert. Rapporten ender opp i en plan for istandsetting hvor

det også tilrettelegges for den bruken bygget skal ha. Rapport: M. Boro

7

PLANLEGGING

For å kunne planlegge energisparetiltak bør en ha god oversikt over:

hvordan huset er konstruert og hvilke særlige forhold en må legge vekt på for å unngå skader, slik som for eksempel fuktforhold i kjeller og inne i veggen

hvordan huset er beskyttet mot ut- og innvendige fuktpåkjenninger

hvordan huset fungerer når det gjel-der ventilasjon og oppvarming

hvor godt de ulike delene av bygget er isolert

den tekniske tilstanden hvilke bygningsdeler og karaktertrekk

det er viktig å verne om for å ta vare på husets kulturhistoriske verdier

Enkle tiltak, slik som å tette for trekk og utbedre vinduene, kan en gjennomføre uten å ha slik omfattende oversikt. Gjen-nomføres mer omfattende isolerings- og tettetiltak, er det viktig å ha kontroll over konsekvensene av dem.

Teknisk tilstandsvurdering er viktig for å få oversikt over eventuelle skader. Her er det ene

panelbordet tatt forsiktig av under et vindu for å se lafteveggens tilstand. Dette er et sted på bygninger hvor det ofte oppstår råteskader på

grunn av manglende tetting og avrenning ved vinduet over.

Kravene i plan- og bygningsloven

TEKNISK TILSTANDSVURDERING

Før man gjennomfører omfattende tiltak på en bygning bør en utføre tilstands-vurdering slik at en kjenner til hvordan huset er bygget opp og hvilke skader eller svakheter som finnes. Dette bør som oftest utføres av fagmann.

Tilstandsanalysen bør inneholde: registrering av tilstand, begynnende

fukt-, frost- og råteskader og årsaker til eventuelle skader

registrering av sannsynlige skjulte skader og konsekvenser dersom de er reelle

registrering av forhold som har betyd-ning for energiforbruket og innekli-maet, slik som tetthet og ventilasjon

vurdering av risiko ved aktuelle energieffektiviseringstiltak

behov for vedlikehold og reparasjoner behov for ytterligere undersøkelser

STANDARDER - ANVISNINGER

Standarder eller anvisninger er i praksis ofte gode verktøy både for den som skal utføre arbeidene og som referanse ved be-stilling av tjenester. Det er to standarder som kan være aktuelle: Norsk Standard (NS) 3424 Tilstandsanalyse av byggverk og NS-EN 16096 Bevaring av kulturmin-ner - Tilstandsanalyse av fredete og verne-verdige bygninger.

TERMOGRAFERING

Termografering og tetthetstesting kan være gode hjelpemidler for å få oversikt over byggets tetthet og isolerende evne. Ved termografering får en et fotografi som viser temperaturen på de ulike overflatene. Termografering måler infrarød stråling. Slik registrering kan avsløre kuldebruer, utettheter og mangelfull isolering.

8

Termografering kan også brukes til å kontrollere kvaliteten på etterisolerings-arbeider. I noen tilfeller kan termografering også avsløre vannansamlinger og våte partier.

For å gjennomføre termografering kreves normalt en temperaturforskjell på minst 10C° mellom inne og ute. Det er viktig at termografiutstyret er innstilt på en skalering som gjør at man får med seg de høyeste og laveste temperaturene. Skalaen må ikke være så liten at svært små tempe-raturforskjeller vises fordi dette er uten betydning for varmetapet.

TETTHETSTESTING

Mistenker man at ventilasjonen i huset blir for lav dersom man tetter og/eller isolerer huset, bør man sjekke ventilasjonsgraden og luftlekkasjene i bygningen for å for-sikre seg om at luftskiftet er tilstrekkelig. I en bygning med bare avtrekksventilasjon må luften uansett komme inn gjennom ytterkonstruksjonene, og det kan bli for dårlig luftskifte dersom det tettes for mye.

Termografi. Dette bildet er tatt ned mot hjørnet

ved gulvet i et rom innvendig. Temperaturskalaen til høyre viser sammenhengen mellom farge og

temperatur. Ved overgangen mellom gulv og vegg

er det utettheter /dårlig isolasjon som fører til at

temperaturen her er nede er 0 °C, mens resten av overflatene har høyere temperatur. Måleresultater

Herredshuset i Jessheim.

Det er stor forskjell på moderne og tradisjonell bygningsteknologi. Dagens bygninger (vist til høyre på tegnin-

gen) er basert på så luft- og vanntette strukturer som mulig. Det brukes mange typer materialer og inneklimaet

styres ved hjelp av balansert ventilasjon og varmegjenvinning. Eldre bygninger, (vist til venstre på tegningen)

er bygget av få, svakere og mer diffusjonsåpne materialer. Bygningene er designet med enkle strukturer som

lekker luft og varme, og dermed vil konstruksjonene tørke og lufta ventileres.

9

FAREN FOR BYGNINGSFYSISKE

SKADER OG DÅRLIG INNEKLIMA

FUKT OG TEMPERATUR

Når vi gjennomfører energisparetiltak endrer vi de bygningsfysiske forholdene (fukt og temperatur). Dette kan medføre risiko for skader over tid. Derfor må vi kjenne husets oppbygging, forstå hvordan konstruksjonene fungerer og vurdere kon-sekvensene ved endringer. Det er spesielt viktig å vite at gammel og ny bygningstek-nologi er svært ulik, se illustrasjonen på forrige side. Bruk av moderne løsninger og materialbruk kan føre til skader.

Noen bygningsdeler er avhengige av en viss varmetilførsel innenfra for å unngå byggskader. Når man etterisolerer på varm side av en konstruksjon reduseres denne varmestrømmen, og faren for kondens og oppsamling av fukt utenfor isolasjons-sjiktet kan øke. Innenfor isolasjonssjiktet blir temperaturen høyere og fuktforhol-dene vanligvis bedre. Spesielt i eldre byg-ningsdeler som er ømfintlige for variasjon i fuktighet, eller som har et fuktproblem fra før, bør man være varsom med å gjen-nomføre isoleringstiltak på innvendig side.

Jo tykkere isolasjonslaget er, jo kaldere vil de ytre delene av isolasjonen bli og det vil være fare for kondensasjon av vannet der-som den fuktige innelufta siver ut. Hvor tykt isolasjonssjiktet kan/bør være for eksempel opp mot et kaldt loft, er vanske-lig å si. Det avhenger av hvor tett himlin-gen er og hvor tette åpningene (luker med mer) i etasjeskillet er. Beregninger viser at for en laftet enebolig i to etasjer som har et tradisjonelt loftsbjelkelag isolert med stubbloftsleire, vil 15 cm tilleggsisolasjon gi en energireduksjon for bygget på 8%, mens 30 cm isolasjon gir 9% reduksjon. Dette viser at det er mest å tjene på de før-ste centimeterne. Kilde: SINTEF/NIKU

VENTILASJON OG INNEKLIMA

Ventilasjonen i eldre hus er som regel ba-sert på «naturlig oppdriftsventilasjon». De drivende kreftene i avtrekksystemet er vind og inneluftens termiske oppdrift. Den termiske oppdriften oppstår fordi varm luft er lettere enn kald luft og derfor stiger

opp. Lufta går ut gjennom avtrekkskanaler i pipa og gjennom utettheter i øvre del av huset. Om vinteren når det er kaldere ute er oppdriften størst. Friskluft blir tilført gjennom ventiler og utettheter i bygnings-konstruksjonen og ved lufting gjennom vinduene. Fyring med ved bidrar også til ventilasjonen, fordi luft blir sendt ut gjen-nom ovnen/pipa og frisk luft trekkes inn i huset. Den termiske oppdriften vil være svakere i sommerhalvåret, men da er det mer akseptabelt å lufte gjennom vinduene.

Et godt inneklima er viktig både for bru-kere og for huset. Noen ganger er venti-lasjonen utilstrekkelig i gamle hus, men vanligvis er den for kraftig. Vi forurenser innelufta med fukt, utåndingsluft (CO2) og partikler. Vi puster, lager mat og tørker klær. Møbler, tepper, elektrisk utstyr og maling gir fra seg gasser. Fuktighet kan føre til mugg og råteskader. For å trans-portere bort fukt og forurensninger, er det behov for å skifte ut innelufta med frisk luft utenifra.

Hva som er tilstrekkelig luftskifte disku-teres. Dagens krav til nybygg setter store og klart definerte krav til utskifting av luft. For at dette ikke skal lede til store energi-tap, er man avhengig av varmeveksling slik at varmen fra lufta som er på vei ut blir brukt til å varme opp lufta som er på vei inn eller til å varme opp varmtvannet. Dette forutsetter styrt ventilasjon (venti-lasjonsanlegg) og tette hus. Måling av den relative fuktigheten gjøres enkelt med en fuktmåler. Nyere undersøkelser viser at fuktstyrt ventilasjon kan redusere energi-behovet og -tapet samtidig som innelufta har tilfredsstillende kvalitet.

Når vi tetter husene våre reduseres den naturlige opptrekksventilasjonen. Ofte vil vi ikke tette så mye at dette blir noe problem, huset vil allikevel være utett nok til at vi får god nok isolasjon. Men det vil i noen tilfeller være nødvendig å etablere ventiler jevnt fordelt rundt i huset og me-kanisk avtrekk.

Eksempel - Kjeller

-

Eksempel - Yttervegg

Innblåst isolasjon i bjelkelaget ned mot kjelleren

har i dette huset gitt bedre vekstforhold for hus-soppen som allerede var etablert i bjelkelaget. Her burde det vært gjennomført en teknisk til-

standsvurdering, soppsanering og det burde vært vurdert om tiltaket ville ført til økt risiko for nye

skader. Foto: Mycoteam.

Baderom og kjøkken er de rommene som er mest utsatt for fukt i boliger. Ofte er det montert mekanisk avtrekk i disse rom-mene også i eldre hus. For baderom finnes det flere typer ventilatorer. Den beste vil ofte være en som slår seg på automatisk når fuktigheten når et visst nivå. Ved å bruke kjøkkenvifte sendes både matos og fuktighet fra matlagingen ut.

I eldre hus med åpne avtrekkskanaler til over tak kan man installere et sentralt me-kanisk ventilasjonsanlegg, men tidsstyrte vifter i de enkelte rommene/ kanalene er mye enklere og billigere. I bygninger der luftskiftet har vært lavt, kan sentralt mekanisk ventilasjonsanlegg innebære større varmetap fra ventilasjonen. Et sentralt mekanisk ventilasjonsanlegg må i alle tilfeller prosjekteres av en uavhengig rådgiver (ingeniør), ikke av de som leverer slike anlegg.

BELASTNINGER FRA KLIMAET

Kaldt og tørt innlandsklima setter helt andre krav til bygningene enn vindfullt, fuktig kystklima med mye slagregn. Den lokale byggeskikken i Norge tar hensyn til de ulike klimasonene. Vi kan lære mye av tradisjonene våre når det gjelder bygning-ers materialbruk, tekniske løsninger, plas-sering og organisering. Denne lærdommen bør vi ta med oss videre både ved nybyg-ging og vedlikehold av eldre bygg. Ved energieffektivisering er det svært viktig at man ikke reduserer bygningens evne til å tåle påkjenningene fra været.

DAMPSPERRE

Bruk av plast som dampsperre ved et-terisolering er et stort diskusjonstema. Moderne bygningsteknologi er basert på lufttette og godt isolerte yttersjikt med et damptett innvendig sjikt og et dampåpent utvendig sjikt. Dersom det blir skader i slike svært tette og godt isolerte bygnings-deler, kan den fuktige innelufta trenge ut i bygningsdelen uten tilstrekkelig mulighet til å tørke ut. Dette kan raskt gi skader.

De fleste eldre hus bygget før 1950-60 har ikke dampsperre. Ofte gir innvendige overflatesjikt som tapeter og maling til-strekkelig fuktsperre kombinert med en

Tegning som viser en toetasjes tømmerbygning med peis i 1. etasje og vedovn i 2. etasje. Fyring med

ved sender inneluft ut gjennom pipa og trekker frisk uteluft inn gjennom utettheter i huset. Slik sikres

frisk luft. Tegning av arkitekt Carl Berner, 1899. Tegning fra Riksantikvarens arkiv.

forholdsvis stor varmestrøm utover. Vann kan komme inn, men har mulighet for å tørke ut. For gamle bygg vil innføring av dampsperre bety en stor endring av fukt-bevegelsen i bygningsdelen. Det vil også være mye vanskeligere å få til god tetting av dampsperrene ved overgangene mellom bygningsdelene i et gammelt hus enn når man bygger nytt. Det vil derfor ofte oppstå lekkasjepunkter.

I dag har de fleste boliger ganske tørr luft inne. Husholdningene er enkle med lite fuktproduksjon, i motsetning til tidligere da klesvask og mye tradisjonell matlaging med koking i lange perioder produserte mye fukt. Erfaringen er at så lenge man ikke isolerer for mye på loftet, vil det som regel gå bra uten fuktsperre i rom som kjøkken med avsug over komfyr, sove-rom og stue. Innvendige plater og paneler vil være med på å tette slik at mengden fuktighet som trenger ut i veggen eller

bjelkelaget ikke blir så stor. I rom med stor fuktbelastning, slik som baderom, vil det være riktig å ha dampsperre og god utlufting.

VALG AV MATERIALER

Tradisjonelle bygningsmaterialer er som regel mindre bearbeidet og krever mindre energi å produsere enn moderne, og gir derfor mindre klimagass- og miljøbelast-ning.

På begynnelsen av 1900-tallet ble ulike materialer som bare hadde isolerende funksjon tatt i bruk i veggene. Kjennetegn for isolasjonsmateriale fram mot 1950-tal-let var at de var hygroskopiske. Det vil si at de var fuktutjevnende, de kunne ta opp og avgi fukt i form av vanndamp. Mineral-ull har ikke hygroskopiske egenskaper. Hygroskopiske materialer vil lettere avgi fuktigheten til lufta igjen enn for eksempel mineralull. Uansett er det en forutsetning

at fuktbelastningen ikke er for stor over tid, slik at fukten ikke samler seg opp og gir soppvekst og råteskader. Flere typer organisk isolasjon blir tilsatt giftstoffer for å hindre brann, soppvekst og skadedyr. Vær derfor bevisst ved valg av material-type.

Steinull har vist seg å føre til oppblom-string av gamle angrep av ekte hussopp fordi den inneholder mineraler soppen trenger for å vokse. Soppen har evnen til å hente vann gjennom sine mycelstrenger fra en fuktkilde flere meter unna. Ekte hussopp kan forårsake omfattende råte i treverk og spre seg hurtig i treverk og tilstøtende murverk.

Gips er et problemmateriale når det gjel-der muggsopp dersom materialet blir ut-satt for fukt. Mugg kan føre til allergi og kroniske luftveisinfeksjoner. Bruk derfor ikke gips der det er fare for fuktighet, slik som for eksempel i en kjeller.

HVA ER GJORT?

For en bygning som denne er det flere energieffektiviseringstiltak som kan gjennomføres uten av bygningen mister karakter og historisk verdi. De viktigste tiltakene vil være tetting, isolering mot kjeller og tak, samt ut-bedring av vinduene.

De fleste ytterveggene er isolert på inn-siden med 5 cm, men noen laftevegger står i dag uten isolasjon. Der det var be-vart innvendige originale veggoverflater er de tatt vare på og malt. Mange lag av plater, tapeter og paneler er rensket bort. De delene av veggene som var et «lapp-verk» er reparert der det var behov for det, og isolert der det var hulrom.

Kjellerveggene er ikke isolert, men de består av dobbel mur med jord mellom. Det er installert gulvvarme i kjelleren og i etasjeskillet opp mot 1. etasje. Kjeller-gulvet ble senket og det ble støpt ny såle med gulvvarmerør.

Kjelleren holder jevn varme sommer som vinter. I kjelleren er det avsatt et rom på 3 m2 til varmepumpe og akkumulatortank. Varmepumpa henter varmen fra jord-varme. Det er lagt ned omlag 500 meter rør og det holder til oppvarming av husets 230 m2. Varmepumpa bruker 2,2 kilowatt og gir tilbake omlag 6. Det fyres med ved i tillegg ved behov.

Det er drenert rundt hele huset og mon-tert egne rør som fører vannet fra taket vekk.

Bordtaket er reparert og det er lagt på papp, lekter og gammel takstein fra en låve i nærheten. På loftet er det isolert med 2x15 cm isolasjon ned mot 2. etasje. 2. etasje har også fire kott med skråtak og knevegger som er isolert.

Vinduene er kopier av de originale, men med innvendige koblete rammer for å bedre isolasjonen. Profilene er ikke nøy-aktig kopiert, men ganske like.

Huset ble satt opp på dette stedet i 1925, men er langt eldre. Det er et tømmerhus, med tilbygg i reisverk. Gjennom tidene er det ombygd, vinduene og

taksteinen er skiftet ut og huset har fått en annen panel. Nå er huset i stor grad tilbakeført utvendig til slik det en gang var. For det fikk eieren Kvinesdal

kommunes bygningsvernpris i 2011. Alle foto Jan Kåre Rafoss

VÅNINGSHUS I KVINESDAL - TILBAKEFØRT TIL FORDOMS STORHET OG ENERGIEFFEKTIVISERT

Da trappa ble flyttet tilbake til der den sto tidlegere og veggen åpnet viste det seg at to gamle vinduer var bygget inn i veggen. De ble utbedret og

inngangspartiet ble bygget om med dobbel inngangsdør og med de gamle vinduene på hver side.

TILTAK FOR Å SPARE ENERGI

PRIORITERING AV TILTAK

Rekkefølgen av tiltak bør bestemmes av hva som er mest skånsomt for bygningen og hva som gir mest energisparing.Som regel vil en hensiktsmessig rekkefølge være:

temperaturstyring tetting utbedring av vinduer etterisolering av gulv og tak etterisolering av vegger

Rekkefølgen av tiltakene er også avhengig av bygningens tilstand. Er det behov for store vedlikeholdsarbeider, bør dette alltid kombineres med energisparetiltak. Dette vil gjøre tiltakene mer lønnsomme.

Noen energisparetiltak gir god effekt, men reduserer de kulturhistoriske verdiene i så stor grad at de frarådes.

HVOR SLIPPER VARMEN UT?

Det er nyttig å vite gjennom hvilke deler av bygningen mest varme slipper ut. Figuren

Dette diagrammet viser hvor varmetapet normalt

vil være i en enebolig oppført i reisverk. Varme-

tapet er forholdsvis likt fordelt mellom de ulike

postene. Infiltrasjonen (luftlekkasjer utenfra og

inn gjennom bygningens ytterkonstruksjoner)

utgjør en liten del av det totale varmetapet i

eksempelbygget, men kan variere veldig mellom ulike bygninger. Varmetapet fra ventilasjonen er beregnet med en luftveksling som tilfredsstiller

teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med

1,2 m³/hm². Det beregnete varmetapet vil antake-

lig være høyere enn det reelle, fordi det i mange

tilfeller er lavere luftskifte. Kilde: SINTEF/NIKU.

under viser hvordan varmetapet fordeler seg mellom de ulike konstruksjonsdelene i en enebolig i to etasjer oppført i reisverk. Se egne informasjonsark om varmetap og energieffektivisering for ulike bygnings-typer på Riksantikvarens nettsider.

Alle data på denne og neste side er hen-tet fra rapporten «Energieffektivisering i eksisterende bygninger» Utarbeidet av SINTEF og NIKU på oppdrag fra Riks-antikvaren.

HVILKE TILTAK GIR MEST ENERGISPARING?

Tabellen på neste side viser den prosent-vise reduksjonen av nettoenergibehov til oppvarming for forskjellige tiltak. Net-toenergibehovet omfatter energiforbrukettil oppvarming, varmt vann, belysning og teknisk utstyr.

Tabellen leses slik: de blå søylene er ulike energitiltak. Gjennomføres Tiltak 1 - nattsenkning fra 21°C til 19°C, vil net-

toenergibehovet bli 96% av hva det var før tiltaket ble gjennomført.

Den røde linja tilsvarer dagens krav som er satt for energiforbruk for denne byg-ningstypen i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Dette kravet gjelder for nye bygg og for eksisterende bygg når det gjøres det som kalles hovedombygging. For å tilfredsstille dette kravet må man gjennomføre så omfattende sparetiltak at man bare bruker litt over 30 % av det opprinnelige energiforbruket. Dette er svært vanskelig uten å endre byggene så mye at de mister vesentlige kulturhisto-riske verdier. Teknisk forskrift gir åpning for at kravene ikke fullt ut må tilfredsstilles for verneverdig bebyggelse. Kilde: SIN-TEF og NIKU.

Forklaring til tabellen over:

Tiltak 1

Tiltak 2

Tiltak 3

Tiltak 4

Tiltak 5

Tiltak 6

Tiltak 7

Tiltak 8

Tiltak 9

Tiltak 10

Tiltak 11

Tiltak 12

Tiltak 13

Tiltak 14

Tiltak 15

Tiltak 16

Tiltak 17

TEMPERATURSTYRING

Vi trenger ikke samme varme i en gang som i rom hvor vi sitter stille. Å lukke dører mellom ulike temperatursoner er den aller mest lønnsomme formen for energisparing.

Et varmeanlegg som har natt- og dagsenk-ing innebærer at man reduserer inne-temperaturen i de periodene det ikke er behov for oppholdstemperatur i rom-mene. Som en tommelfingerregel sier en at energibehovet til oppvarming øker med rundt 5 % for hver grad økt innetemp-eratur.

Senkning av nattetemperaturen vil ha mest for seg i bygg med lette konstruksjoner. Laftevegger og murvegger er tunge kon-struksjoner som har stor termisk masse, det vil si at de er «trege» - de har stor evne til å lagre varme som så avgis over lang tid. En forutsetning er at slike tunge konstruksjoner ikke er isolert på innsiden.

Ytterpanelet på denne bygningen er fjernet. Før huset paneles bør det monteres papp for å hindre

trekk. Dette vil være et svært effektivt tettetiltak som ikke vil endre byggets utseende. Tilleggsisola-

sjon utvendig vil føre til at vegglivet kommer lengre ut og forholdet til grunnmur, vinduer og dører og takutstikket med de dekorerte sperrene vil endres. I mange tilfeller vil det kunne være akseptabelt

med noen få centimeter med isolasjon.

Risiko

-

-

TETTING

Tetting for luftlekkasjer gjennom utett-heter er billig og sparer energi. Mye av varmetapet i gamle bygninger skyldes in-filtrasjon. Når luftlekkasjene er store og lufthastigheten høy oppleves dette som trekk. Reduseres trekken, øker komforten, og det er i mange tilfeller mulig å gjen-nomføre dette uten store inngrep eller endringer av bygningen. Trekk kan ofte forveksles med såkalt «kaldras», som oppstår ved kalde flater (for eksempel ved et vindu) i et varmt rom. Det er viktig å kartlegge hvor mye av varmetapet som skyldes lekkasjer og muligheter for å løse dette, før man eventuelt setter i gang større isolasjonstiltak.

Trekkproblemer er vanligvis knyttet til overganger mellom vegg og andre byg-ningsdeler som ved grunnmur, vinduer,

dører og etasjeskiller, og mellom ramme og karm i vinduer og dører, ved utsparing for pipe, loftsluker og gjennomføringer. Pro-blemer med luftlekkasjer gjennom veggkon-struksjonen kan også forekomme, spesielt gjennom vegger uten vindsperre.

Tetting: hindrer kald luft fra å trenge inn i iso-

lasjonen og slik redusere isolasjonsevnen

hindrer at vanndamp og fuktig inneluft trenger inn i etasjeskillet mot et kaldt loft

hindrer støv og partikler fra isolasjons-materiale i å falle ned i rommet

forbedrer den termiske komforten gir bedre lydisolering

TILTAK BESKRIVELSE AV ARBEIDET RISIKO

-

-

-

-

-

-

Ved utvendig etterisolering vil ofte original kledning erstattes av ny med annet utseende. I tillegg vil

veggen komme lengre ut og derved endre forholdet mellom de ulike fasadedelene. Her ser vi også et

nytt vindu med langt grovere og enklere profiler enn det opprinnelige.

ISOLERING

Det er mange ulike isoleringstiltak som kan være aktuelle. Det er nødvendig med en grundig vurdering av alternativene før man setter i gang.

Etterisolering av bjelkelag mot kjeller og mot kaldt loft/tak kan i mange tilfeller gjøres skånsomt og lite synlig, og det gir god energieffektiviseringseffekt. Oppgrad-ering av vinduene vil også ha god effekt, og kan gjøres skånsomt. Etterisolering av yttervegger vil som regel være mer kom-plisert, dyrere og kan gi større risiko for bygningsfysiske skader.

Isolering på kald side av konstruksjonen er det teknisk beste fordi dette reduserer kuldebroene og reduserer faren for kon-dens- og fuktproblemer.

ETTERISOLERING AV ETASJESKILLER

MOT KJELLER

Isolering av golvbjelkelaget mot kjeller vil som regel gi betydelig forbedret kom-fort. Det kan også gjøre det mulig å senke romtemperaturen noe uten at det oppleves som kaldere.

Når man etterisolerer etasjeskillet mot kjelleren vil kjelleren bli kaldere. Kald luft har mindre evne til å holde på fukt enn varm luft. Når temperaturen senkes, stiger derfor den relative fuktigheten. Med lavere temperatur vil også uttørkingen re-duseres. Etterisolering fører også gjerne til økt tetthet slik at utluftingen av kjelleren blir redusert. Når kjelleren på denne måten blir fuktigere, kan det føre til mugg- og råtevekst og skader på konstruksjonene. Det kan også øke behovet for frostsikring i kjelleren. Sørg derfor for at kjelleren er ventilert og har en viss varmetilførsel.

Tegning som viser etterisolering av vegg i

tungt bindingsverk og dekkekonstruksjon mot kjeller og mot loft. Legg merke til at det

er sikret god lufting til loftet. Eldre bindings-

verksvegger vil sjelden ha lufting bak panelet slik som vist her. For å få det til må panelet

demonteres. Illustrasjonen over: Gamle trehus – Historikk, reparasjon og vedlikehold. Tore

Drange, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne

Tegning som viser ut- og innvendig etterisolering av en reisverksvegg og dekkekonstruksjon mot kjeller og mot loft. For å etterisolere utvendig i reisverks-vegger må panelet demonteres og det må monteres papp og lufting bak panelet.


-

-

-

-

-

-

-

-

--

s

-

--

-

ETTERISOLERING AV ETASJESKILLER

MOT KALDT LOFT

Med kaldt loft ligger det godt til rette for å tilleggsisolere loftsbjelkelaget og beholde takkonstruksjonen kald og luftet. Det er vanligvis enklest å legge et nytt isolasjons-lag oppå loftsbjelkelaget. En annen løsning er å blåse isolasjon inn i hulrommet over stubbloftsleira eller å kombinere disse.

Etterisolering vil senke temperaturen på loftet, og faren for kondensdannelse vil stige. For å redusere kondensrisikoen må man sørge for god utlufting.

På tilleggsisolerte loft vil det noen ganger komme muggdannelser på undersiden av yttertaket over loftsdører eller -luker. Dette skyldes kondensering av fuktigheten

i lufta som kommer opp gjennom utetthe-ter ved dør/luke. Etterisolering må derfor alltid kombineres med tetting av luker og dører.

Et kaldere loft kan bidra til mindre snø-smelting på taket, slik at vekten av snøen øker. Samtidig vil dette reduserer dannel-sen av istapper ved gesims.


-

--

-

-

---

-

-

-

-

-

ETTERISOLERING AV VEGGER

Etterisolering av yttervegger har god effekt, men det kan endre husets fasader eller interiører slik at vi taper kulturhisto-riske verdier. Etterisolering av vegger kan bli økonomisk svært kostbare holdt opp mot energisparegevinsten en får. Slike tiltak er derfor i praksis mest aktuelt på vegger der det uansett er behov for oppussing.

Vegger i eldre trehus egner seg i mange tilfeller for etterisolering. Det er langt enklere å få til gode løsninger i trehus enn i murgårder.

Tre er et organisk materiale som brytes ned av ulike skadeorganismer når temp-eratur og fuktforhold er gunstige. En eldre trekon-struksjon som har stått i mange år under ”naturlige” trekkfulle forhold, kan på få år utvikle store råteskader dersom den natur-lige luftingen av konstruksjonen blir hin-dret gjennom feil utført tilleggs-isolering og tetting.

Utmurt bindingsverk er svært utsatt for rå-teskader og man må være meget forsiktig med å endre fukt- og temperaturforhold ved etterisolering. Endring bør heller ikke skje uten i samråd med antikvariske myn-digheter.

KJELLERVEGGER:

Tegning som viser hvordan en tradisjonell murgård er bygget opp med bærende teglvegger og etasje-

skiller og takkonstruksjon i tre. Illustrasjon: Omarbeidet til norske forhold av Marte Boro ut fra tegning

i boka Äldre murverkshus, Reparationer og ombyggnad, Byggforskningsrådet


- -

-

-



-- -

-

-

--

-

-

MURVEGGER:

TILTAK RISIKOBESKRIVELSE AV ARBEIDET

-

-

--

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

TREVEGGER:

TILTAK RISIKOBESKRIVELSE AV ARBEIDET

-

-

-

-

bindingsver

-

-

--

Reisverksvegger

-

Vinduene er avanserte bygningsdeler. De skal beskytte oss mot kulde, varme, vind og holde regnvannet ute. Samtidig skal de gi oss lys og utsyn

og kunne åpnes for lufting. Vinduene er utviklet teknisk og estetisk over lang tid. Øverst i bilde er det krysspostvinduer med rammer delt inn i to ruter under, typisk for murgårdene fra 1850-1880-tallet. Etter hvert ble glass billigere og kunne produseres i større flater, slik vi ser i etasjen under.

VINDUER

Huseiere blir ofte anbefalt å skifte ut gamle vinduer. Riksantikvaren anbefaler i stedet å oppgradere dem. Gamle vinduer har nesten bestandig svært god material-kvalitet og de vil med stor sannsynlighet vare lengre enn nye.

HVORFOR TA VARE PÅ VINDUENE?

Vinduene betyr mye for opplevelsen av en bygning, de gir bygningen karakter. De forteller om tidsepoker og stilarter. Når gamle vinduer skiftes ut med nye, forsvin-ner de gamle vinduenes fine detaljering i treverk og beslag, og ujevnhetene i det gamle glasset blir borte. Det nye vinduet har gjerne grovere dimensjoner og lys-åpningen blir mindre. En del av bygnin-gens historiske dimensjon går tapt. Ethvert hus bør i utgangspunktet få beholde sine opprinnelige vinduer. Må man bytte ut vinduene, bør de nye vinduene være best mulig.

RESSURSFORBRUK OG LEVETID

Å skifte ut gamle vinduer med nye er ikke

slik at prisene på slikt arbeid varerier sterkt. Vi anbefaler at det innhentes pri-ser fra flere og gjerne fra håndverkere som holder til utenfor pressområdene. Priser på nye vinduer varierer sterkt avhengig av detaljering og rive- og innsettingskostna-dene kommer i tillegg.

TETTING

Trekk kan komme av to forhold, enten utettheter hvor kald luft kommer inn eller kaldras pga dårlig isolasjon for eksempel fra vinduer med bare enkle glass.

Utettheter mellom ramme og karm kan utbedres ved å demontere innvendige gerikter forsiktig og dytte isolasjon mel-lom veggen og karmen, og så remontere listverket.

Utettheter mellom vegg og karm kan tet-tes ved å montere tettelister. Her anbe-fales som regel gummilister med O- eller P-profiler. Dersom det er svært trangt kan det være aktuelt å frese inn spor for å feste tettelistene.

nødvendigvis et riktig miljøtiltak, selv om de nye vinduene isolerer noe bedre. Levetiden til nye vinduer anslås til 20-30 år, mens 100 år gamle vinduer laget av godt trevirke, vil kunne vare i 100 nye år dersom de vedlikeholdes godt. Erfaringen viser at svært mange vinduer kan oppgra-deres uten større reparasjonsarbeider.

For å finne ut hva som lønner seg øko-nomisk er det mange forhold som må vurderes. Det er ikke tilstrekkelig å sam-menligne prisen på billigste fabrikkfram-stilte vindu med prisen på omfattende restaurering av de gamle vinduene. Prisen på istandsetting avhenger av hvor omfat-tende vedlikeholdet/ istandsettingen av det gamle vinduet blir. Av og til blir det gjort for grundig istandsettingsarbeid, og dette blir unødig dyrt.

For noen vinduer kan det være tilstrek-kelig med enkel justering og ny overflate-behandling, for andre kan det være store råteskader som må utbedres. Det er også

Vinduene er viktige deler av bygningers fasader og viktig for opplevelsen av en bygning. De forteller om tidsepoker, stilarter, teknisk kunnskap og mulig-

heter, og om godt håndverk. Ethvert hus bør normalt få beholde den vindustypen det er bygget med, enten det er en murgård fra forrige århundreskiftet

eller en funksjonalistisk betongblokk. Når vinduene skiftes ut forsvinner viktige kulturhistoriske verdier, og opplevelsen av den historiske dimensjonen i

omgivelsene våre forflates.

Utettheter ved de innvendige vareram-mene fører også til kondens. Den varme og fuktige innelufta kommer ut i mellom-rommet mellom vinduene. Her blir lufta nedkjølt og den får derved mindre evne til å holde på fuktigheten. Det oppstår gjerne kondens på den ytre kalde glassflaten. Tet-ting rundt det innvendige varevinduet og karmen forhindrer dette. Ofte kan det også være aktuelt å forbedre/reparere lukkemekanismen.

BEDRE ISOLERING

Forbedring av isolasjonsevnen kan gjøres ved å supplere eller bytte ut gammelt glass med nye glass som isolerer bedre. Har man eksisterende koblete eller doble vinduer kan man bytte ut glasset i den innerste ramma med energiglass (enkelt glass med lavemisjonsbelegg) eller med isolerrute (to lag glass med lavemisjonsbelegg og gassfyl-ling mellom). Begge disse alternativene vil bedre vinduets isolasjonsevne vesentlig. Se egen informasjon om dette på neste side. Å sette inn nye varevinduer, eller å utbedre eksisterende varevinduer, er enkle tiltak, som kan være langt enklere og rimeligere enn å skifte hele vinduet.

Har man vinduer med gamle isolerruter bør man vurdere å bytte disse ut med moderne ruter med langt bedre isola-sjonsevne.

Montering av nye innvendige varevinduer kan være et godt alternativ. Noen ganger fungerer de gamle varevinduene dårlig og er kanskje heller ikke originale. Dersom man vil montere isolerruter vil ofte de gamle varevinduene ikke ha plass til dette, eller de er ikke solide nok til å bære slike tyngre glass.

Det er flere alternative løsninger for inn-vendige varevinduer. En løsning som særlig kan være aktuell der det er spesielt fint utformete vinduer med innvendige profiler med mer, er å montere glass uten egen ramme direkte på den gamle ytre ramma. Dette tilsvarer en koblet løsning slik at glasset er hengslet og kan åpnes for vasking. Dette gir ikke en så god iso-lasjonsevne som tiltakene nevnt over, men kan være et godt alternativ fordi dette blir en lite synlig tilføyelse.

NYE VINDUER

Som hovedregel anbefaler Riksantikva-ren at opprinnelige eller eldre bevaringsverdige vinduer bevares framfor å skiftes ut. Dersom de gamle vinduene er tapt eller er så dårlige at det ikke kan forsvares å sette dem i stand, er det viktig at de nye vinduene tilpasses huset og er gode kopier av de opprinnelige vinduene. For bygnin-ger med høy kulturhistorisk verdi bør det lages nøyaktige kopier av de opprinnelige, eventuelt med nye varevinduer.

De nye vinduene bør ha samme karm- og rammebredde som opprinnelige vinduer, da vil glassflatearealet bli det samme. Vinduene bør ha samme slagretning og hengsling som de opprinnelige. Gamle vinduer har ofte dryppneser og profiler som gir dem et helt annet preg enn moder-ne standardvinduers «flatere» inntrykk. Det bør derfor være en selvfølge at slike detaljer gjenskapes tilnærmet slik de var på de gamle vinduene. Glasset bør kittes inn, ikke listes inn slik som det er vanlig i dag. Sprossene bør være gjennomgående, ikke pålimte eller utenpåliggende. Vinduene bør settes i samme liv som de opprinnelige vinduene, det vil si ikke settes lenger ut eller inn i veggen.

Gamle vinduer har gjerne finere detaljert treverk med profiler, dryppneser og smale rammer og

karmer. Ved utskifting til nye blir profilene gjerne grovere, lysåpningen mindre. Her er den opprin-

nelige krysspostløsningen erstattes med et 2-fagsvindu. Nye vinduer leveres gjerne i samme farge

innvendig og utvendig, de gamle var gjerne hvite innvendig og med andre farger avhengig av

stilretning utvendig. I 1800-talls murgårder var de alltid mørke.

Når man utformer og monterer nye innvendige varevinduer er det viktig å se til at lysåpningene ikke

blir mindre på indre enn på ytre vindu, midtpost og rammer må ikke være bredere enn i det ytre. Det

er best å plassere det nye innervinduet nær yttervinduet for å redusere tap av lys og utsikt. Det synes

særlig når man ser på vinduet fra siden, slik som her. Bildet til venstre viser tradisjonelle innevinduer.

Bildet til høyre viser tilsvarende vindu med glass koblet direkte på ytterramma uten egen ramme for

det nye glasset.

Foto av vinduer med glass hengslet direkte på ytre ramme uten egen ramme. Dette er svært lite synlig

og dekker ikke til det gamle vinduets profiler. Det må monteres ei smal list med tettelist på innsiden,

slik at den tetter godt mot det nye glasset og fuktig inneluft ikke kommer ut i mellomrommet mellom

glassene. Det er mulig å bruke eksisterende lukkere og vindkroker, men dette må spesialbestilles. En

slik løsning gir en u-verdi på anslagsvis 1,7-1,9. når det brukes energiglass. Dette er langt bedre enn et ordinært dobbeltvindu med vanlig glass (u-verdi 2,7), men dårligere enn et dobbeltvindu med

energiglass (u-verdi 1,6). Kilde: Optiglas, Danmark.

Montering av nye innervinduer i Riksantikvarens

lokaler. U-verdien (isolasjonsevnen) forbedres fra cirka 4,6 til 1,6.

Isoleringsevne for ulike

vindus- og glasstyper

-

SINTEF utførte i 2012 på oppdrag fra Enova og Riksantikvaren testing av isoleringsegenskapene for oppgraderte tradisjonelle vinduer. Resultatet foreligger i rapporten: Energieffektive bevaringsverdige vinduer – målinger og beregninger. SINTEF 2012.Se også våre nettsider: www. riksantikvaren.no

Her er en kort oppsummering av resultatene.

U-verdien til de fem vindusvariantene ble målt i Hot-box ved SINTEF Byggforsks laboratorie. «Målingene viser at man oppnår vesentlig forbedring av U-verdien ved forbedring av et eksisterende vindu med en ekstra rute i en vareramme. Med to-lags isolerrute i varerammen blir U-verdien lavere enn 1,0 W/m2K som er på samme nivå som et nytt trevindu med en god tre-lags isolerrute.»

I tillegg til målingene ble to ulike beregningsmetoder sjekket for å finne ut hvor riktige svar de gir. Resultatet viser at den forenklete beregningsmetoden, som gjerne brukes, viser dårligere egenskaper enn det vinduene egentlig har. Den avanserte beregningsmetoden gir langt mer korrekte svar.

Det målte vinduet er et tradisjonelt torams-vindu med tre ruter i hver ramme. U-verdiene for andre tradisjonelle vindustyper ble beregnet.

NYE FORSKNINGSRESULTATER

Målt u-verdi for forskjellige vinduer vist i stolpediagrammet. Vindustypene er vist under:

A: Et tradisjonelt enkeltvindu.

B: Det tradisjonelle vinduet suplert med et nytt innervindu med ett lag energiglass plassert 7 cm fra det ytre glasset.

C: Samme vindu, men innervinduet plassert 14 cm fra ytterglasset.

D: Det tradisjonelle vinduet suplert med et nytt innervindu med isolerglass – dobbelt glass med argongass mellom,

lavemisjonsbelegg på begge glassflater, plassert 7 cm fra yttervinduet.

E: Det samme vinduet, men innervinduet plassert 14 cm fra ytterglasset.

KILDE- OG LITTERATURHENVISNINGER

Riksantikvarens nettside om energisparing www.riksantikvaren.no. Alle rapportene og informasjonsarkene under finnes på våre nettsider.

Rapporter"Energieffektivisering i eksisterende bygninger" Rapport utarbeidet av SINTEF og NIKU, på oppdrag fra Riksantikvaren

"Klimagassberegninger for vernede boligbygg vs. nye lavenergiboliger", utarbeidet av Civitas på oppdrag fra Riksantikvaren

"Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse", utarbeidet av Norconsult og Miljøanalyse på oppdrag fra Miljøverndepartementet

"Energieffektive bevaringsverdige vinduer - Målinger og beregninger" (norsk versjon) og "Energy efficient windows with cultural value - Measurements and calculations " (english version), utarbeidet av SINTEF på oppdrag fra Riksantikvaren

"Fiin gammel årgang - veileder i energisparing i verneverdige hus "(pdf ) Utarbeidet av SINTEF med støtte fra Riksantikvaren m.fl.

Informasjonsark 3.0.1 Kjenn ditt hus. Laftehus3.0.2 Kjenn ditt hus. Reisverkshus3.0.3 Kjenn ditt hus. Murgårder3.0.4 Kjenn ditt hus. Bindingsverkshus 3.8.1 Vedlikehold av vinduer3.11.3 Vedovner3.16.1 Bygning oppført i laft. Eksempel på energisparing3.16.2 Hus oppført i bindingsverk. Eksempel på energisparing3.16.3 Murgård. Eksempel på energisparing3.16.4 Reisverkshus. Eksempel på energisparing

Informasjon om materialers miljøbelastning og livssyklusbelastning. Statsbygg http://www.Klimagassregnskap.no

Gamle trehus – Historikk, reparasjon og vedlikehold. Tore Drange, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne ISBN 978-82-05-40143-3

SINTEF Byggforsk: Byggforskserien http://bks.byggforsk.no/

"Äldre murverkshus. Reperasjoner och ombyggnad" ISBN 91-540-5119-3

Besøksadresse: Dronningensgate 13, 0152 Oslo, Postadresse: Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Postboks 8196 Dep. N-0034 Oslo

Telefon: (+47) 22 94 04 00, Telefaks: (+47) 22 94 04 04, e-post: [email protected]

Documents

Råd om energisparing i gamle hus