Dødelige dråper

T YPE-IT AS, 13.07.2011ORDRE: 23222

Sidsel Dalen

Dødelige dråperThriller

T YPE-IT AS, 13.07.2011ORDRE: 23222

Personene i denne boken er oppdiktet. Enhver likhet med levende personer,firmaer eller institusjoner er tilfeldig og ikke tilsiktet.

© 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslowww.ascheoug.no

Satt med Sabon hosType-it AS, Trondheim

Papir:Printed in:

ISBN 978-82-03-35028-3

T YPE-IT AS, 13.07.2011ORDRE: 23222

Prolog

Foten traff en skarp stein som sto opp fra den solbrente bak-ken, og smerten sprengte gjennom ankelen. Men Luiz daSilva stormet videre. De kom like bak.

Han dekket ansiktet med hendene og stupte inn i et krattsom sperret den lite trafikkerte stien. De tette kvistene stop-pet solens stråler, og Luiz kravlet frem i mørket. Grunnenvar myk, våt og fuktig. En sump. Han hev etter pusten ogkjempet seg videre. En kvist rev opp den følsomme delen avøret. Blodet rant ned bak kjeven og nedover halsen.

– Gi meg styrke, ba han og presset til side tykke bregnersom åpnet for en ny strekning på den kuperte stien. I dypetav Floresta da Tropical, et avgrenset område av Amazonas,med status som nasjonalpark.

Parken var populær blant folk som likte følelsen av å værei klodens biologiske hjerte og lytte til trolske konserter avdyreskrik. Men de holdt seg stort sett i nærheten av inn-gangspartiet. Der man kunne sette seg på en benk og kan-skje ta en dusj i den vakre fossen. Men her – hvor stiene ikkevar merket– var det sjelden noen våget seg. Slanger og gif-tige frosker var best i glassbur. Men det var ikke dem Luizvar redd for. Det var de fire som fulgte etter ham. Anført aven høy fyr med kommandobukser.

– Luiz, hvor er du?Stemmen kom fra høyre. En pinne knakk på venstre side.

De holdt følge. Hjertet banket i munnen. Han var et lett bytte.

5

T YPE-IT AS, 13.07.2011ORDRE: 23222

– Nå kommer vi og tar deg.Luiz kjente tårene på kinnet. De lekte med ham.– La meg være i fred for faen, hvisket Luiz og brøytet seg

inn i nok et kratt. Denne gangen kom han inn i en slags hulemed tykke vegger av mahognitrær. Lianene slynget seg motbakken, pisket ham i ansiktet og viklet seg inn i armene. Hankavet vilt. Så hørte han en uhyggelig hvesing.

– Luiz-z-z-z-z.Luiz bråstoppet. Det lød som en slange. Den storvokste

mannen sto plutselig foran ham. Luiz snudde seg. To karermed tyrenakke og jaktkniver nærmet seg bakfra. Stille ogrolig. En profesjonell dødsskvadron.

Luiz så til siden, vurderte sine muligheter, men det varingen vei ut. Kreftene rant ut av kroppen. Han sank på kne.

– Jeg er sliten. La oss snakke, tryglet han.Det glitret i hvite tenner. Et smil.– Så, så. Du skal få hvile nå, sa kjempen.Luiz ble klar over at han fremdeles hev etter pusten. Det

rant nedover ansiktet hans. Blod, tårer og svette.– Legg deg ned nå.Lattermild røst. Den bar løfter om at det kom til å skje

noe gøy. Som at mannen plutselig ville slå seg på lårene ogle. Det er en spøk, Luiz.

Luiz veltet frem. Knuget ansiktet ned i ei seng av bløt bark.Dette kom til å gå bra. Det var bare et pek.

Men så kjente han det harde stålet mot nakkegropen. Detgled sakte opp mot skallen og stoppet midt på bakhodet.Luiz tenkte bare på én ting. Poderosa.

@@@

Som alltid var det en geskjeftig turgåer som slo alarm. Hanledet vei inn i dypet av jungelen og stoppet først etter at dehadde gått inn i et buskas hvor likstanken hang i lufta.

– For et griseri, sa overbetjent João Pedro Perez og så nær-mere på kadaveret.

Det var lett å konstatere dødsårsaken. En kule – av typen

6

T YPE-IT AS, 13.07.2011ORDRE: 23222

som eksploderer inni kroppen – hadde gått inn gjennom bak-hodet og sprengt bort mesteparten av ansiktet på vei ut.

Undersiden av bein og armer hadde en sterk blårød farge,et tegn på at blodet ikke lenger pumpet rundt i kroppen, menfulgte tyngdekraftens lover. Gass hadde samlet seg i krop-pens hulrom, og liket var hovnet opp til det ugjenkjennelige.Insekter og mark mesket seg i den dødes vev. Perez rynketpå nesen.

– Jeg tror at de var flere, sa assistenten hans, en skittviktigrekrutt med skyhøye ambisjoner, og pekte på de mange fot-avtrykkene på den myke bakken.

– Min hypotese er at han ble utsatt for et ran, for han haringen eiendeler, sa Perez.

– Jeg er ikke så sikker på det, sa assistenten og pekte påfingrene, hvor dødsstivheten hadde slått inn. De ytterste led-dene var kappet av, sannsynligvis med en kraftig avbiter-tang.

– Hvem kan det være? spurte den geskjeftige turgåeren.Perez så oppgitt på ham og slo fast:– Det får vi nok aldri vite. Det kan bli et problem å iden-

tifisere ham.– Si ikke det, sa assistenten og veltet den livløse skrotten

over på ryggen.Perez hevet et øyebryn. Han kunne ikke komme fort nok

vekk fra dette hølet.– Morderne har gjort en tabbe. De tok ikke klærne av

offeret før de stakk. Da hadde de sett denne, sa assistentenog grep en flat tøypose stukket ned i den opprevne under-buksa. Den var delvis tygget i filler, sannsynligvis av øglereller andre dyr med skarpe tenner.

– Hva er det? spurte turgåeren spent.Assistenten åpnet tøyposen og trakk triumferende ut inn-

holdet. Det obligatoriske ID-kortet som man etter lovenmåtte bære på seg i Brasil, penger, pressekort og bilder.

To timer senere satt overbetjent João Pedro Perez på konto-ret i Belém, hovedstad i den brasilianske delstaten Pará og

7

T YPE-IT AS, 13.07.2011ORDRE: 23222

inngangsport til Amazonas. Han stusset da han studerte bil-dene, tatt på en elvebredd i regnskogen. Ved første øyekastså det ut som om en gruppe turister lå ved siden av hver-andre i den hvite sanden, med rødsvidd hud og vide øynesom stirret stivt på den sterke solen. Det så ut som om devar brent til døde. Men Perez skjønte snart at det ikke varturister. Det var aper.

Perez la bildene til side uten å tenke mer på det. En dødape var en god ape. Aper klatret opp på terrassen i husethans og stjal mat. Noen ganger tok de seg til og med inn ileiligheten. Tyver hele gjengen.

Perez studerte resten av innholdet i den lille tøyposen. PåID-kortet sto navnet Luiz da Silva. Født i Brasil. Adresse iRio de Janeiro. Pressekortet fortalte at han var fotograf formagasinet National Geographic.

Perez la ID-kortene sammen med bildene inn i en mappe.Pengene stakk han i lomma. Deretter sjekket han registeretover savnede personer.

Ingen hadde meldt fotografen savnet.Perez var ikke overrasket. Han kjente typen. Luiz da Silva

var naturfotograf og brukte Belém som transitt på vei inn ogut av Amazonas, hvor han kunne skjule seg i ukevis. Bare forå ta bilder av kåte krokodiller i paringsakten og to månedersenere, av små reptiler som krøp ut av eggene.

Perez ristet oppgitt på hodet. Han kunne forstå at manskjøt en krokodille for å selge skinnet til folk som produ-serte håndvesker. Det var lønnsomt. Han kunne også forstå– selv om han ikke på noen måte godtok det – at narkoban-dene fanget reptilene for lage «krokodillegraver». Krokodil-ler hadde jo den egenskapen at de glefset i seg alt med kjøttpå beina og tok med beina i samme slengen. Det var prak-tisk når man hadde et lik å kvitte seg med. Og Perez var enpraktisk mann.

Men å fotografere, det var meningsløst. Etter adressen ådømme – Luiz da Silva var registrert i den nedslitte bydelenTijuca – var det heller ikke særlig innbringende.

Perez antok at da Silva var en ensom ulv. Den eneste som

8

T YPE-IT AS, 13.07.2011ORDRE: 23222

ville savne ham, var arbeidsgiveren, hvis han ikke leverte tildeadline.

Han registrerte naturfotografen Luiz da Silva som død ogville ganske sikkert gått i gang med å etterforske drapet omikke hans overordnede hadde ringt. Med en beskjed som komdirekte fra guvernøren i Divinopólis, den største og rikestekommunen i delstaten: Saken skulle henlegges.

Budskapet ble mottatt med lettelse. Perez hadde ikke lysttil å gå inn i jungelen for å granske åstedet nærmere, dess-uten hadde han mer enn nok på blokka.

Han printet ut filen og arkiverte mappen til Luiz da Silvaunder henlagte saker. Først med påskriften «opplagt selv-mord». Etterpå tenkte han at det var risikabelt. Kanskje vardet noen som brydde seg om fotografen og ville insistere påå se liket før det ble kremert. Perez skrev et nytt notat.

«Sannsynlig oppgjør mellom rivaliserende narkobander.Død mann antatt å være traficante, en narkobanditt.»

Dem var det ingen som brydde seg om likevel.

T YPE-IT AS, 13.07.2011ORDRE: 23222