skismøring1

main spo

nsort xc

PR0823 XC RACING MANUAL 11-07-08 14:18 Side i

Med et banebrytende forskningsarbeid kunneAstra AB i 1946 lansere en komplett serie avskismring basert p moderne syntetiske rva-rer. Den skalte tre-farge ideen med rd, bl oggrnn var et gjennombrudd som gjorde skism-ring enkelt og oversiktlig. Annen generasjonsskismring hadde kommet, borte var tjre,bivoks, sykkelslanger, grammofonplater og allede andre underlige ingrediensene man haddeeksperimentert med tidligere. Swix ble snartsalgsvare i alle land der det fantes sn ogskilping, og har opp gjennom rene bidratt tilflere OL og VM medaljer enn noen annenskismringsfabrikk.

I 1974 ble Liljedahl Skistavfabrikk overtatt avSwix. P denne tiden var bambus p vei ut somrrmateriale til turskistaver, og aluminium bleerstattet av karbonfiber for konkurransestaver,frst i langrenn, senere ogs i alpint.

P slutten av 80-tallet ble Swix den frsteaktren til kommersialisere 3dje generasjonskismring, Fluor pulveret. Cera F har sidenblitt en industristandard og er et varemerke forSwix.

Vrt nske med denne manualen er formidlede nyeste teknikkene nr det gjelder prepping,vre produkter og hvordan de brukes. Vi basereross p erfaringene fra verdens beste skismrereog lpere, og gr her i detalj for lpere med hygrad av interesse. For ytterligere informasjonom vre produkter kan vi ogs beskes pwww.swix.no og www.swixschool.no.

Lykke til med sesongen!

Oppfinneren av Swix festevoks Martin Matsbo(Holmenkollvinner 18 km i 1937) tester festet.

Vitenskapelig friksjonstesting - 1946.

Glidtest gjennom tidtagningssystem anno 1946.

ii SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL

PR0823 XC RACING MANUAL 11-07-08 14:18 Side ii

FR

EM

GA

NG

SM

T

ER

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 1

Innhold

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 - 9

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 - 18

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 - 23

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 - 25

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 - 35

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 - 39

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 - 43

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 - 57

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 - 59

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 - 61

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 - 66

Faktorer som pvirker smringsvalget

Swix snklassifikasjonssystem

Beleggsstrukturer og strukturverkty

Swix Cera Nova system

Brster og Roto-brster

Bruk av smrejern

Swix festevokser og klistere

Etterbehandling av steinslipte ski

Plegging av glider

Plegging av Cera F

Rubbing av langrennski

Plegging av festevoks

Plegging av grunnklister

Plegging av klister

Vedlikehold etter rennet

Photos: Swix Sport AS og ScanpixPrinted on recycled paper in Norway by BK Gruppen

SWIX SPORT ASServiceboks, N-2626 LillehammerTlf.: 61 22 21 00 Fax: 61 25 23 28www.swix.no

PR0823 XC RACING MANUAL 11-07-08 14:18 Side 1

www.swixschool.com

2 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALHvorfor smre/glide ski

Faktorer som pvirkersmringsvalget

Hensikten med skismring er enten skape frik-sjon eller minske den. Det man forsker er enbest mulig tilpasning av beleggets overflate tilunderlagets egenskaper. Disse egenskapenevarierer sterkt med temperatur og tid. Over tidendres den fysiske strukturen p en snkrystalldramatisk, denne endringen akselereres vedmilde temperaturer. I snen har vi dessuten gjre med bde vann og is. Vann finnes mellomsnkrystallene ogs ved relativt kalde temperatu-rer under frysepunktet. Fordelingen av vann ogis pvirker friksjon og slitasje i avgjrende grad.Resultatet er at Swix tar hensyn til en rekke fakto-rer ved komponering av den enkelte skismring.Under vil vi gi en overordnet innfring som hjel-per deg til forst de fysiske mekanismene sompvirker valget av skismring.

TemperaturEn avlesning av lufttemperatur i skyggen, er detviktigste utgangspunkt for valg av smring.Temperaturen br mles p flere punkter langslypetraseen, idet man er srlig oppmerksomp de kritiske omrdene som kan vre slakepartier eller spesielt soleksponerte steder.Sntemperatur, mlt akkurat i overflaten er ogset meget viktig parameter, i srdeleshet like iunderkant av null og noen grader lavere.Husk imidlertid p at snens maksimale (mild-este) temperatur er null grader; ytterligere energi-tilfrsel vil ikke bidra til ke sntemperatur,men til starte en smelteprosess. Ved tempera-turer over null grader nr det er varmegrader iluften, er det snens frie vanninnhold og kor-ningsgrad som er de vesentligste faktorer vedsmringsvalget.

FuktighetRelativ luftfuktighet er ogs en viktig parameter,spesielt nr snen er ny og vi befinner oss i nr-heten av null grader. Mengden vanndamp somluften kan holde p er avhengig av temperatur,derfor mler man det man kaller Relativ luftfuk-tighet. Det viktigste er likevel ha klart for segom det er trt, 50% eller lavere, normal fuktighet,50-80%, eller fuktig, 80-100%.

Snens korningsgradSnens korningsgrad, det vil si strukturen i selvesnoverflaten, vil alltid vre en viktig parameter,enten vi er over eller under 0C. Fallende ellernyfallen sn vil alltid vre vanskeligere beher-ske enn gammel sn utfra et smringsteknisksynspunkt, srlig i nrheten av snens og isenssmeltepunkt, 0C.

Nr snen er ny, vil den opprinnelige krystall-struktur, med skarpe kanter og relativt stor inn-trengningsevne, kreve en relativt hard voks,men det kreves ogs alltid god vannavsttendeevne. Dette er normalt forhold hvor Cera F visersin suverenitet.

Kunstsn begynner bli vanlig i konkurranse-situasjoner. Ved lav temperatur og relativt nylagetsn, vil vi i praksis g p harde iskorn. Det erda man trenger harde vokser med hy andelsyntetisk parafin som CH4, LF4, HF4, HF4BW,CH6, LF6, HF6 eller HF6BW. Etter hvert somkunstsnen blir eldre og deltar i de dagligesvingninger forrsaket av ytre,meteorologiskeforhold, vil den bli mer og mer lik et vanlig sn-dekke og vanlig voksvalg vil bli aktuelt.

Ved kende og vedvarende lufttemperaturover 0C vil snens innhold av fritt vann tilta.


www.swixschool.com

1. NY FALLENDE SNKuldegrader

2. FINKORNET SNKuldegrader

3. GAMMEL/OMDANNETSN

Kuldegrader

4. VT, GROVKORNETSN

Varmegrader

5. GROVKORNET SN (dannet ved smelting/frysing)Kuldegrader

Frst nr hele sndekket har ndd 0C, vil avren-ning finne sted. Da er det behov for en myk voksmed hy vannavsttende evne, samtidig somman har satt en grov struktur i belegget.

SnfriksjonFriksjonen mot is og sn er en blandet friksjon.Det betyr at fenomenet verken er en ren trrfrik-sjon eller en ren vskefriksjon. Kontaktenmellom skien og underlaget vil pvirkes dels avis/sn i fast form og dels vann, alts vske.Ved meget lave temperaturer vil friksjonen somoppstr kunne beskrives som trrfriksjon.

Ved mildere temperaturer rundt -4C til -10C,vil vannfilmen som dannes mellom ski og sn haen optimal tykkelse dvs. at det er i dette omrdetman fra naturens side har den beste gliden.Nr temperaturen nrmer seg smeltepunktet,0C, vil vannfilmen ke i tykkelse, og hvis det erytre betingelser for smelting til stede vil fritt vannkunne sirkulere mellom snpartiklene. Kontakt-flaten mellom ski og sn vil ke, og friksjonen blirstrre. Man vil f sug.

Swix snklassifisering

Swixs enkle snklassifikasjons system gjrsmringsvalget lettere.

Type 1Omfatter fallende sn og nyfallen sn, karakteri-sert ved at den opprinnelige atmosfriske sn-krystall fortsatt kan identifiseres. Kjennetegnesved relativt skarpe hjrner og kanter, og kreverderfor hardere voks enn de mer avrundede sn-partikler ved samme temperatur.

Type 2Mer avrundede sn- og ispartikler. Den kontinu-erlige nedbryting av krystallen har kommet slangt at den opprinnelige form ikke lenger ersynlig. Ofte kalt finkornet sn i skismringstermi-nologi.

Type 3Den avsluttende fasen i nedbrytingsprosessen.Partiklen har ftt en tilnrmet kulefasong.

Type 4Hvis partikler tilhrende enten type 1, 2 eller 3utsettes for mildvr vil det normalt gi smelting.Fuktighetsinnholdet i snen ker jo lengre mild-vrsperioden vedvarer. Partikkelen er fullstendigavrundet. I smringsterminologi: typiske klister-forhold.

Type 5Sn av type 4 kan p nytt avkjles og det frievanninnholdet gr over til is, vi har ftt type 5.Type 5 kjennetegnes ved relativt store sn/is-partikler. Snoverflaten er hard og isete.Typiske klisterforhold.

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 3Swix Snklassifikasjonssystem


www.swixschool.com

Struktur er et mnster som preges, freses ellerskjres inn i slen. Mlet med strukturen er redusere friksjonen ved bryte overflatespen-ningen i vannfilmen som dannes som et mikro-skopisk sjikt mellom sle og underlag. Vi skillermellom grunnslip/stein slip og strukturer sattmed hndholdte manuelle verkty.Frstnevnte, grunnslipen, settes med slipemaski-ner p skifabrikken eller i spesialforretninger.Grunnsliper kan deles inn i tre/fire hovedtypersom hver for seg tilpasses dagens forhold vedhjelp av manuelle verkty. De manuelt sattestrukturene blir brukt i samtlige renn p toppnivog gir muligheten for en optimal tilpasning til for-holdene.

I flere r har man eksperimentert med stein-sliping med ml om finne den ultimative slipen. Diverse mnstre, dybder, bredder, tett-heter etc. har vrt gjenstand for utstrakt testing.Etter hvert har man kommet til at det ikke finnesnoe slikt som den perfekte slip, rett og slett fordiforholdene aldri er de samme fra n dag til enannen. I stedet forsker racing teamene kon-sentrere seg om frre og enklere prinsipper.En god grunnslip er fremdeles svrt viktig,men man tar utgangspunkt i fire standardsliper.Dermed kan man reise med frre par ski hvilketer tidsbesparende samtidig som oppgaven med teste ut andre faktorer som spenn, voks ogpulver gjres langt mer oversiktlig. Til slutt vilman ske den optimale ski ved tune stan-dardslipen med hndholdte verkty ut i fradagens forhold.

Det m understrekes at manuelt satte struktu-rer p topp av en god steinslip har vist seg

Beleggsstrukturer ogmanuelle strukturverkty

gi fremragende resultater nettopp grunnetmuligheten for en nyaktig tilpasning til derdende forhold.

En viktig forskjell mellom steinsliping oghndsatte strukturer er at en steinslipen fresesinn i slen og dermed er permanent.Moderne manuelle strukturverkty presser ellerpreger mnsteret inn i slen og pvirker derforbelegget bare midlertidig.

Swix strukturverkty har fordelen av vreenkle bruke og kan legges umiddelbart frstarten i et renn. Samtidig gir disse verktyeneden beste mulighet for tilpasning til forholdene.I neste metningsprosess vil varmen fra smre-jernet gjre at det pregede mnsteret forlaterslen, mens steinslipen forblir inntakt. P dennemten er skiene igjen klare for manuell struktur-behandling for nye forhold ved neste anledning.

Det finnes flere typer steinsliper (basis slip),men man deler dem alle inn under kategorienefin, medium/fin, medium/grov og grov. I WorldCup rennene i skyting er de mest brukte sli-pene fin og medium/fin. I klassisk benytterman ogs medium til grovere typer. Forskjellen ibruk av basis slip ved skyting og klassisk har gjre med mer varierende forhold i en skyte-tras enn i spor preparert for klassisk.Dessuten spiller faktoren feeling en strre rollei skyting. Feeling-faktoren har gjre medfremfringen av skien og den opplevde motstan-den ved denne bevegelsen. Spesielt ved sky-ting i motbakker kan skyteski vre drlige pfeeling ved bruk av en for grov slip.

4 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALStruktur


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 5Struktur

Fire forskjellige kategorier avsteinslip (basis slip)

Fin struktur:Fine strukturer brukes hovedsakelig p ny- ogfinkornet sn. For skyting brukes denne struktu-ren normalt fra 0C og kaldere. I klassisk er denmest aktuell fra -5C til kaldere. Ny- og finkornetsn betyr fine og skarpe snkrystaller og da vildet ikke vre optimalt med en fersk/skarp struk-tur. P trr, kald, ny- og fin sn (normalt kaldereenn -7C) kan en skarp struktur rundes av medFibertex T262N (evt. forsiktig med en stlsikling).Normalt vil denne prosessen vre enda viktigerei skyting enn i klassisk. P den annen side,p ny sn med hy luftfuktighet nrmere 0Cskal strukturen med fordel vre skarp.

Medium/Fin struktur:Denne strukturen er mye brukt. I skyting blirden brukt p de fleste forhold fra -7C opp tilvtere sn. Under veldig vte forhold har enmedium/fin slip i kombinasjon med et manueltstruktur verkty (T401/T405) gitt gode resultater.

For klassisk anbefaler vi denne kombinasjo-nen p ny- og finkornet sn normalt mellom -7Cog 0C.

Medium/Grov struktur:I klassisk teknikk p fuktig sn og i vt, ny snmed blanke spor, ofte mellom 0C og +3C(KR50 Fiolett slv klister), er en medium/grov slip anbefale i bunn.

Denne strukturen er sjeldent brukt i skyting.De fleste lpere vil da foretrekke tune enmedium/fin slip mot noe grovere ved hjelp av enmanuelt satt struktur (T401/T405). Se tabellenlenger bak for spesifikke anbefalinger.

Grov struktur:For klassisk er denne brukt p grov vt sn(KR60 eller KR70 Rdt klister type fre) og iblanke/isete spor. Denne strukturen er sjeldentbrukt i skyting.

EKSEMPLER P STRUKTURER

FIN

MEDIUM/FIN

GROV


www.swixschool.com


Forbedring av basis steinslipmed Swix struktur verkty

De senere sesongene har vrt unike struktur-verkty T405, virkelig vist sine suverene egen-skaper. Verktyet brukes aktivt av alle teamenei World Cupen i de fleste renn og ved de flestetyper forhold.

Det flgende kapitlet beskriver hvordan mankan optimere en standard steinslipt ski fordagens forhold ved bruk av manuelle verkty.Swix World Cup strukturverkty T405 og rillejer-net T401 brukes over eller i alle typer underlig-gende basis slip. Dermed kan man med et frreantall par ski tilpasse seg dagens forhold.Dette er svrt hensiktsmessig for yngre lperes vel som for topp racing utvere. World Cupverktyet T405 benytter rullerende valser sompreger strukturen inn slen.

Det enklere verktyet, rillejernet T401,presser inn fine langsgende snitt i slen.

Swix Super Riller strukturverktyT401Swix Super Riller brukes i kombinasjon med ensteinslip i kalde temperaturer med de finere jer-nene, i milde temperaturer med de grove jernene(se ogs egen tabell s. 9).

Swix T401 brukes som regel etter skrapingog brsting av glider og Cera F pulver.

T401 leveres med 0,75 mm rillejern som stan-dard. Dette og spesielt 1 mm og 2 mm jernenebrukes ofte av smrerne i World Cupen som enbooster. Tester kan vise fartskninger p smye som 1 km/h med T401.

Til Swix Rillejern T401 kan flgende seriemed jern leveres:

X Fin 0,25 mmFin 0,50 mmMedium 0,75 mm (standard)Grov 1,00 mmX Grov 2,00 mmXX Grov 3,00 mm

SWIX SUPER RILLER (T0401) med medium(standard) rillestl 0,75 mm.


www.swixschool.com


Swix World Cup strukturverktyT405World Cup verktyet, T405, er et hndlagethy-kvalitetsverkty. Valsene er hndfrest og pro-dusert i en legering av herdet stl. T405 brukesbestandig etter skraping og brsting av glidereller pulver.

T405 preger slen med en fiskebensmnstretstruktur ved hjelp av reverserende valser.Resultatet er p.t. den mest optimale og samtidigden mest sknsomme struktur som settes av noetilsvarende verkty p dette feltet. T405 kommeri et sett med 2 pregevalser i 0,3 mm og 0,5 mm.

Grunnet hye kostnader i utvikling og produk-sjon har dette verktyet rettet seg fortrinnsvismot topp racing utvere, men grunnet lang levetid og fremragende resultater antar Swix atogs lag, klubber s vel som turrenn entusiastervil se utbyttet av en investering i verktyet overtid.

Swix T405 leveres med to valser:

FIN 0,3 mm:Denne valsen brukes i ny- og finkornet sn samtp grov sn fra -12C til 0C

MEDIUM 0,5 mm:Denne valsen brukes i ny- og finkornet-, grovsn og ved isete forhold fra -5C til +1C.P blandingssn (ny og omdannet) fra -1C til +3C.

I tillegg finnes:

GROV 1,0 mm:Denne valsen brukes p vt og veldig vt,grovkornet sn fra 0C til +20C. Valsen kankombineres med rillejernet T401 (1, 2 og 3 mm.).

SWIX STRUKTURVERKTY (T0405)Med to fiskebenstrukturer 0,3 mm og 0,5 mm.

Tips: Se skjema vedrrende praktisk bruki Racing manualen side 9.

1 mm


www.swixschool.com

Praktiske retningslinjerved bruk av Swix manuellestrukturverkty

Bruken av de forskjellige strukturjernene vil vari-ere med den underliggende slipen. Hvis slenhar en grunnleggende basis slip av typen fineller medium/fin (standarder innen skyting),kan den gjres midlertidig grovere ved behovved hjelp av et grovt hndholdt rillejern. Pdenne mten kan en relativt fin slip gjres gro-vere, p den annen side kan ikke en grov slipgjres finere ved sette en fin manuell strukturp topp.

I de aller fleste tilfeller settes den manuellestrukturen etter gliding, legging av Cera F ogbrsting. Etter ha preget den manuelle struktu-ren brstes slen en siste gang med en BlNylon brste.

Husk alltid at manuelle strukturer settes prenndagen siden effekten kan reduseres over tid.

Vr nye med trykket som legges p struktur-verktyet. Bruk alltid lettere trykk foran p skienenn bak. Spesielt for skyteski, bruk lett trykk pden fremre delen av skien, k til middels underbindingen og fra bindingens bakre del k trykketgradvis til et normalt fast trykk p den bakredelen av skien. Dette har vist seg gi den bestekombinasjonen av glid og feeling.

Hvis man skal kombinere to eller flere manuel-le strukturer, start alltid med det groveste jernetog fortsett med det finere.

MERK: Hold strukturjernene rene ogoppbevar dem separat og beskyttet.

Rengjr aldri Swix strukturverktymed metallbrste, bruk skirens ogFiberlene.




VEI

LED

NIN

G F

OR

BR

UK

AV

T40

1/T4

05:

Bes

kriv

else

av

snt

ype

og v

okst

ype

Ny-

, fin

- elle

r gr

ov-/

omda

n-ne

t sn

, k

unst

sn

(CH

4, L

F4, H

F4)

Kal

dere

enn

-1

2C

Lav

Uak

tuel

t0,

3Le

ttT4

05

Ny-

, fin

- elle

r gr

ov-/

omda

n-ne

t sn

, k

unst

sn

(LF6

, LF4

, HF6

, HF4

)

-12

C

-5

C40

% +

Uak

tuel

t0,

3Le

ttT4

05

Ny-

, fin

- elle

r gr

ov/o

mda

n-ne

t sn

, b

lank

e is

ete

spor

,t

rr k

orne

t sn

(F

C7, F

C8)

- 5C

+1C

60%

+0,

50,

5Le

ttT4

01 e

ller T

405

Ny-

, fin

- elle

r gr

ov/o

mda

n-ne

t sn

, b

land

ings

sn

ogv

t sn

(F

C8)

- 1C

+

3C

60%

+0,

75 +

0,5

0,5

+ 0,

3M

ediu

mT4

01 e

ller T

405

Vt

gro

vkor

net

sn

(FC8

, FC1

0)

0C

+

10C

60%

+1

1M

ediu

mT4

01 o

g T4

05

Meg

et v

t s

n(F

C10

, KR

70)

Kom

men

tar:

- St

rukt

uren

br

allt

id v

re

ska

rp/fe

rsk

unnt

att v

ed v

eldig

kald

e og

trre

forh

old.

- Br

uk a

lltid

lette

re p

ress

fora

n en

n ba

k ve

d se

tting

av

stru

ktur

.

0C

+

20C

60%

+1/

2 /

31

Har

dtT4

01 o

g T4

05

Luft

fukt

ighe

t%

Jern

/Val

se

T40

1

T40

5

Pre

ss p

ve

rkt

yet

Pre

ssV

erkt

y

Luft

tem

pera

tur

C


110C (230F) 120C (245F) 135C (275F) 140C (280F) 150C (300F)

150C (300F) 150C (300F) 150C (300F) 155C (310F)

165C (330F)

www.swixschool.com

10 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALCera Nova Systemet


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 11Cera Nova Systemet

Husk sikkerheten!

Cera F m ikke utsettes for ekstremetemperaturer over 300C.

Cera F m derfor ikke utsettes forvarmepistoler eller flammen frasmrebrennere. Strleovner m ikkebenyttes og ryking er absolutt forbudt.

Anbefalt arbeidstemperatur ligger p ca. 150C til 165C, alts langt under dentemperatur hvor spalting av Cera F kanfinne sted.

Cera F Pulver, Solid og Liquid

SWIX CERA F

Referansen for konkurrenter

og utvere

Den raskeste og mest brukte

Den hyeste renhetsgraden

Pulveret med flest seire

Ny produksjon og ytterligere forskning p Cera Fgjr at Swix ytterligere har forbedret produkteneforan denne sesongen. Det foregr som vanligseris testing for skaffe de mest krevendelperne den aller beste gliden.

Det finnes mange fluorholdige glidprodukterp markedet, men ingen har den samme renhetog krav til standard som Cera F-linjen.

Resultatet er: Hy akslerasjon og hastighet Hy vann- og smussavstting Svrt hy renhetsgrad Hy slitestyrke og god heft til slematerialet

Cera F inneholder ingen klor- eller svovelkjeder.Nedbryter ikke ozonlaget i atmosfren.

Dr. Voks Leif Torgersen Axell mler kontaktvinkelmellom vann og voks.


www.swixschool.com


FC10 - Cera F pulver for vt snProduktet er laget for gjennomvt sn.Bruksomrde +2C til +20C. Brukes oftest pvrparten ved smeltende sn eller p fallendevt sn. Jernet settes p 150C og fres engang, med ett drag p 4-5 sek. Kan ogs p-fres ved hjelp av Roto-kork eller vanlig kork.

Underlags voks kan vre HF10, HF10BWeller LF10. Pakninger p 30 g.

FC10B0 - Cera F Black Snow pulverCera F for vt, omdannet, skitten sn, 0C til+20C. FC10 med sort, smrende additive sombidrar til friksjonsreduksjon p forurenset vt sn.Brukes med HF10BW eller HF8BW som under-lag. Jernet settes p 150C og fres en gang,med ett drag p 4-5 sek. Kan ogs pfres vedhjelp av Roto-kork eller vanlig kork.Pakninger p 30 g.

Kategori 1:100% Fluorokarbon

Cera F pulver

FC78 - Super Cera F pulverEt nytt Cera F pulver med stort bruksomrde fra+1C til -10C. Ligger mellom FC8 and FC7.Brukes med HF4, 6, 7 eller 8, eller HFBW4, 6,7 eller 8 som underlag. Hyt smeltepunkt: 144C.Anbefalt innstilling p smrejernet er 165C.Varmes inn, brstes opp og deretter varmes innp nytt. Pakninger p 30 g.

NB! Anbefales bare benyttet av erfarne sm-rere p grunn av faren for delegge slen veddenne relativt hye arbeidstemperaturen.

FC7 - Cera F pulver for kaldt freStort bruksomrde p kuldegrader, ny eller gam-mel sn, -2C til -30C. Temperatur p smrejernca. 155C/160C. Ett drag med jernet skal nor-malt foreg i lpet av ca. 4-5 sek. p en skyte-ski. Varmes inn, brstes opp og deretter varmesinn p nytt. Kan ogs legges p ved hjelp avRoto-kork eller korkes inn for hnd.

Underlagsvoks for FC7 er vanligvis HF6,HF6BW, HF7, HF7BW, LF6 eller LF7.Pakninger p 30 g.

FC8 - Cera F pulver for normalt til mildt freBruksomrde p begge sider av null grader,med idealomrde fra -4C til +4C, og dekker defleste, normale vinterforhold. FC8 er derfor detmest benyttede produkt i serien. Varmes inn engang. Jernet settes p ca. 150C. Ett drag medjernet skal normalt foreg i lpet av ca. 4-5 sek.p en skyteski. Bruk av Roto-kork eller vanligkork er ogs mulig.

Underlagsvoks vil kunne vre HF8,HF8BW eller LF8. Pakninger p 30 g.


www.swixschool.com


FC10BS - Cera F Solid vt Turbo100% fluorkarbon i fast blokk. Bruksomrde fra0C til +20C. For grovkornet og skitten, vt sn.Det sorte additiv har en positiv innvirkning p gli-den p forurenset sn. Brukes alene eller somavsluttende akselerator.


Cera F Turbo - Solid (blokk)

Cera F Turbo er sintret pulver som leveres i20 grams blokker. Brukes vanligvis som toppingp sprintrenn og p korte distanser for juniorer.

Konsistensen gjr disse gliderne enklere legge p enn pulver for uerfarne smrere. De erogs et konomisk alternativ til pulver for junior-lpere.

Cera F Turbo med Rotokork er ogs myebenyttet i World Cup. Turboen kan brukesdirekte p glidere fra Cera Nova serien ellersom topping p Cera F pulver for oppnen ekstra effekt p de frste kilometerne.

Gni p et dekkende lag. Deretter korkesglideren inn med en Naturkork (T20) eller enKombibrste (T196) som har kork p den enesiden og en fin nylonbrste p den andre.Etter korkingen avslutter man med en finnylonbrste (T196 eller T160).

FC7BS - Cera F Solid Cold Turbo100% fluorkarbon i fast blokk. Bruksomrde fra -0C til -20C (tidligere FC1S). Brukes p omdan-net kunstsn. Det sorte additivet reduserer trrfriksjonen p kald sn. Brukes alene eller som enavsluttende akselerator.

FC8WS - Cera F Solid White Uni Turbo100% fluorkarbon i fast blokk. Bruksomrde fra+4C til -4C. For finkornet sn. Stort bruksomr-de p ren sn og dekker de vanligste vinterfor-hold. Brukes alene eller som en avsluttendeakselerator.


www.swixschool.com



Cera F Liquid flytende

P absolutt topp konkurranseplan benyttes allemidler til oppn maksimal glid. Mange service-folk bruker derfor en flytende Cera F utenp vanlig pulver som et avsluttende lag.

FC8L Cera F Liquid100% Fluorkarbon. +4C to -4C. Denne brukes oftest p noe omdannet sn,fuktig til vt. 29 ml.

FC10L Cera F Liquid100% Fluorkarbon. +2C til +20C.Flytende Cera F for vt, finkornet sn oggjennomvt, kornet sn. 29 ml.

FC8A - Cera F Rocket Spray100% Fluorkarbon. +4C til -4C. For grov- ogfinkornet sn. Legges utenp HF10, 8, 7 ellerHFBW10, 8, 7. Brukes ogs som topping overCera F pulver.

Ny spraydyse gir bedre kontroll ved pleg-ging. Flaske 70 ml.

Bruken av flytende Cera F vil garantere full dekking av glid-flaten som igjen vil bidra til optimal glid.


www.swixschool.com


Kategori 2:

HFBW-vokser

HFBW Black Wolf er et resultat av vr stadigeforskning for forbedre glidproduktene vre,og erstatter den tidligere BD-linjen. Den har vistfremragende resultater p tester i World Cupog VM i bde langrenn, skiskyting og alpint.Den utmerker seg srlig p kunstsn, omdannetsn og skitten sn samtidig som den fungererbra under kalde forhold med hy trrfriksjon.Det patenterte additivet har betydelig lavere frik-sjonskoeffisient enn tidligere additiv. Leveres ipakninger p 40 g eller 180 g.

HF4BWSort, -10C til -32C. Laget for ekstreme forhold med hy trrfriksjon.Brukes enten alene eller som underlag for SwixCera F FC7.

HF6BWSort, -6C til -12C. Meget godt egnet for bruk p kunstsn underkalde forhold. BW-additivet reduserer friksjonenmot snkrystallene og har gode slitasjeegenska-per. Brukes ofte som underlag for Swix Cera FFC7 eller FC78.

HF7BWSort, -2C til -8C. Slitesterk og anvendelig voks som er god jobbe med. Gode smussavsttende evner.Brukes p kunstsn eller omdannet sn somer litt skitten. Velegnet som underlag for SwixCera F FC7, FC78 og FC8.

HF8BWSort, +1C til -4C. Spesielt egnet for kunstsn eller omdannet natur-sn. Fungerer ogs veldig bra p skitten sn pgrunn av utmerkede smussavsttende egenska-per. Brukes normalt som underlag for SwixCera F FC78 eller FC8.

HF10BWSort, +10C til 0C. Den mykeste voksen innenfor BW-serien.Det naturlige valget p vt, skitten, kornet snsom underlag for Swix Cera F FC10 ellerFC10B0.


www.swixschool.com


Kategori 3:

HF-vokser

HF7Fiolett, -2C til -8C. Ikke s spr konsistens som HF6 og HF4, slik atinnvarming og skraping er lettere. Populr somrennvoks innen World Cup, som underlagsvoksbde for Cera F FC78/FC7 og fr innvarming avHF8 eller HF10.

HF8Rd/rosa, +1C til -4C. Dette er en smring som dekker de vanligstevintertemperaturer i vrt klima og er derfor hyp-pig benyttet. Kombinasjonen HF8 og Cera F pul-ver FC78/FC8 har etterhvert blitt en standard iracing-miljer. Brukt av det norske landslagetsom standard underlagsvoks/reisevoks.

HF10Gul, +10C til 0C. For gjennomvt sn og srpe, fallende vt sn,regn. Det anbefales dekke voksen medFC10/FC10B0.

HF betyr hyt fluorkarboninnhold. Det finnesfem vokser i denne gruppen som er basert phydrokarbonvokser med hy prosentandel av enfluorkarbon med et lavt smeltepunkt. Produktenehar fremkommet som en viderefring av Cera F-teknologien. Voksene gir meget god gli og hyakselerasjon. De har et bredt bruksomrde,og er slitesterke og smussavsttende.

HF-produktene kan meget vel brukes alenesom rennvoks, men den optimale kombinasjoner en HF-voks som underlag med Cera F utenp.Det er spesielt under forhold med hy luftfuk-tighet og/eller i sammenheng med nysn manvirkelig oppnr de beste glidegenskaper,sammenlignet med tradisjonell smring.Leveres i pakninger p 40 og 180 gram.

HF4 Med Nanopartikler!Lysegrnn, -10C til -32C. Normalt vil det vre slik at fordelene som opp-ns ved tilsetting av fluor-additiver avtar medsynkende temperatur. Imidlertid, hvis luftfuktighe-ten er hy, anslagsvis over 80%, er denne vok-sen ideell.

HF6Lysebl, -6C til -12C. Basisblandingen bestr av vanlige parafiner ogsyntetiske parafiner som har vist seg vremeget effektive p kald sn og hard kunstsn.Cera F FC7 kan med fordel benyttes som ytterstelag.


www.swixschool.com


Kategori 4:

LF-vokser

LF8Rd/rosa, +1C til -4C. Til trening og renn bruk. Brukes som grunn-prepping og transportvoks.

LF10Gul, +10C til 0C. For gjennomvt sn. Til rennbruk anbefales derfor Cera F FC10/FC10B0som ytterste lag. Brukes ogs til metting avbelegg.

LF3LF3 Pulver for ekstremt kalde forhold,-10C til -32C. En hard voks i pulver-form med fluorkarboninnhold.Brukes p finkornet sn ved megetlave temperaturer. Enkel varmeinn med smrejern. Bidrar ogs tilreduksjon av beleggslitasje p kaldt,aggressivt snunderlag.Pakninger 50 g.

LF betyr lavere fluorinnhold. Basis for seriener hydrokarbonvokser, tilsatt en lav andel av fluorkarbonmateriale. Brukes ofte til trening.Kan ogs brukes p renn, med Cera F som ytter-ste lag, men da er det mest vanlig brukeHFBW/HF som underlagsvoks.

Fargekoding og bruksomrder er sammen-fallende med HF-linjen. Leveres i pakninger p60 og 180 gram.

LF4Lysegrnn, -10C til -32C. Brukes alene ved kalde temperaturer med lavluftfuktighet, samt p tr, kald kunstsn. Det ervanlig benytte Cera F p topp hvis luftfuktighe-ten er hy og man samtidig befinner seg p denvarmere delen av temperaturomrdet.

LF6Lysebl, -6C til -12C. Dette er en voks som ofte legges p som etunderlag for annen voks. Den brukes ogs tiltrening og konkurranse ved lav luftfuktighet.Gir god slitestyrke p aggressiv kunstsn.Som rennvoks ved normal og hy luftfuktighetanbefales det dekke med Cera F FC7.

LF7Fiolett, -2C til -8C. En god voks ved lav luftfuktighet.


www.swixschool.com


Kategori 5:

CH-vokser

CH6Bl, -6C til -12C. Dekker de vanligste vintersituasjoner. Ogs til-passet kunstsn forhold. CH6 er ogs alene enmeget bra smring for trening. Gir god gli oggod beskyttelse av belegget til akseptabel pris.

CH7Fiolett, -2C til -8C. CH7 er en utmerket all round voks og trans-portvoks fordi bruksomrdet faller i midten avCera Nova systemet. CH7 er ogs god somgrunnvoks for varmere vokser. Brukes ogsalene som treningsvoks.

CH8Rd/rosa, +1C til -4C. En god og plitelig smring i lavt prisniv.Benyttes til trening, metting av sler (preppe-voks) og som transportvoks.

CH10Gul, +10C til 0C. For gjennomvt sn. Dette er verdens mestbrukte grunnprepp og oppbevaringsvoks.Anbefalt bruke i Hot Box.

CH str for hydrokarbon. Innenfor denne gruppen er det ikke tilsatt fluorkarbon. De erbasert p 100% full-raffinerte petroleumsvokserog syntetiske parafiner. Voksene innenfor dennefamilien er fullverdige og prisgunstige produktertil trening og renn bruk.

Fargekoding og bruksomrder korresponde-rer med HF- og LF-linjene. CH-voksene har noedypere farvetoner enn LF-voksene. Alle vokseneleveres i pakninger av 60 og 180 gram unntattCH3 som inneholder 40 gram.

CH3-12C til -32C. Ett rent, hvitt hydrokarbon pulver for ekstremeforhold. Kan brukes alene eller som underlag for redusere slitasjen p belegget og ke vrigevoksers holdbarhet. Lettere legge p enn hardvoks i fast form.

CH4Grnn, -10C til -32C. CH4 er et knepp hardere enn de korresponde-rende HF- og LF-voksene. Kan brukes alene ellerblandes med HF- og LF-vokser for ke slite-styrke p is og aggressiv kunstsn. Kan ogsbrukes opp til -7/-8C ved trre forhold. Br skra-pes mens den er enn er varm. Se avsnittet omplegging av voks.


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 19Swix brster

Brster og brsting av slen

Generelt om Swix brsteprogramSwix brsteprogram er under stadig utvikling ogforbedring basert p tilbakemeldinger fra SwixRacing Service som er vr enhet som er til stedeog jobber med alle verdens beste skinasjonerved hvert World Cup renn i alle disipliner.Resultatet er at vre kunder garanteres hyestekvalitet p produktene og de siste forbedringerog metoder fra smre teamene.

Swix brsteprogram deles inn i tre hovedka-tegorier, i tillegg kommer en prisgunstig konomilinje.

Swix pre-glide brster er designet for brukfr gliding for gjenvinne slens struktur ogoverflate. Disse brstene fjerner voks ut av struk-turen, fjerner oksiderte fibere og forurensning fraslen. Dessuten pner de skienes sler forbedre absorbere ny voks.

Swix etter-Glide brster er designet for bruketter gliding og sikling for brste overfldigvoks ut av slens struktur. De er helt ndvendigefor at skienes struktur skal komme til sin rett.Brstene i denne kategorien er for mange de viktigste da det er med disse man gjr den str-ste jobben.

Swix Cera F brster har til hensikt brsteopp og vekk samt gi pulveret (eller liquid/solid)som er varmet inn i slen den ndvendige finishen. Alle serise skiteknikere vil bruke egnebrster kun for Cera F og aldri delegge finishenmed brster som brukes med andre produkter.

konomi-brstene er anvendelige brsterlaget av rimeligere materialer og dekker behovettil sporty lpere som har noe lavere krav tilfinish.

Innenfor hver av kategoriene har brstene blitthndplukket for inneha sregne kvaliteter.I dette ligger valg av spesifikke fibere i rettlengde med riktig tykkelse og stivhet, og sist,men ikke minst, i rett tetthet p brsten alt for oppn den optimale effekt i forhold til bruks-omrdet. Ved spesifisere kravene ned tilminste detalj har hver av Swix brstene sinegen personlighet og hensikt.

NB! Husk alltid bruke egnebrster for Cera F. Dette for unng innblanding av voksi det ytterste laget.


www.swixschool.com

Photo: Scanpix

20 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALSwix brster

De fleste av brstene kommer i to strrelser. Den mindre rektangulre er lett i bruk og puttei smrekofferten. De strre ovale brstene ereffektive i bruk spesielt ved preparering av flerepar ski.

En komplett utstyrt serie med brsterbr inneholde flgende:- En fin stlbrste (T192N/T188) til bruk frvoksplegging for rense strukturen og fjerneoksidert materiale.

- En medium stlbrste (T179R/T179O) forfjerning av voks i strukturen etter sikling.

- En bl nylonbrste (T160/T186) til avsluttendepolering av voks.

For Cera F pulver anbefaler vi flgende tre brster:- En stiv nylonbrste (T194N/T199) for brsteopp Cera F pulver etter innvarming.

- En Hestehrbrste (T157/T195) eller enVillsvinbrste (T164/T198) for brsting av Cera Fpulver.

- En bl nylonbrste (T160/T186 eller T196) foravsluttende finish og polering av Cera F.

Tips: Bl nylonbrste T196 har kork p denene siden til bruk med Cera F Turbo Solid ellerLiquid.


www.swixschool.com

T192N T188

T179R T179O

T186T160

T162 T182


Aktuell brste til bruk frvoksplegging

T192N/T188 Fin stlbrsteEn fin stlbrste for rense og friske oppbeleggstrukturen fr plegging av voks.Gjr slen mottagelig for maksimalt opptakav voks. 5-6 drag.

Brster etter voksing og skraping

T179O/T179R Medium stlbrste (ellerT162/T182 Medium bronsebrste)Medium stl- eller bronsebrste som brukes etterinnvarming og skraping. For fjerning av voks istrukturen. 10-12 drag.

T160/T186 Bl nylonbrsteEn fin nylonbrste for avsluttende polering. 4-5 drag.


www.swixschool.com

T199

T164 T198

T195T157

T196

T194N

T16M HestehrbrsteDen beste allround brsten. For innledende br-sting av alle vokstyper. Brukes ogs p Cera F.Ikke bruk samme brste p vanlig voks som tilCera F. 100 mm bred.

T17B Svart stiv nylonbrsteSpesialbrste for harde kalde vokser. Kan ogsbrukes som frste brste p Cera F. 100 mmbred.

T17W Hvit eller bl myk nylonbrstePoler brste for voks og Cera F. Ogs brukt somallround brste. 100 mm bred.

22 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALSwix brster

Brster for Cera F Pulver

T194N/T199 Stiv nylonbrsteFor brste opp (ikke bort) Cera F pulver etterinnvarming (og fr innvarming av FC7 og FC78for annen gang). 4-5 drag frem og tilbake.

T157/T195 Hestehrbrste (ellerT164/T198 Villsvinsbrste)For brste bort Cera F pulver. 10-12 drag.

T161/T186 Bl nylonbrsteEn fin myk nylon brste for polering. 4-5 drag.

n brste for Cera F Turbo Solid

T196 Kombibrste TurboEn hendig brste som brukes av servicefolk pstart mellom omganger i alpint eller i sprintlang-renn. Brsten har naturkork p den ene siden ogfin nylonbust p den andre.

ROTO-BRSTER

Ved bruk av Roto-brster kan det spares innmye tid hvis det skal prepareres mange par ski.For lagledere som har ansvar for mange lpere,er dette en ren ndvendighet. Det er mange avde mest kjente servicefolkene som alltid brukerRoto-brster som frste behandling etter sikling-en, for deretter foreta poleringen med hnd-brste. Roto-kork brukes ofte p Cera F pulver,solid og liquid.

Det er bedre bruke driller som kan koblestil strmnettet fremfor batteridrevne, da de frst-nevnte lettere holder konstant hastighet, har hy-ere omdreiningstall og flere hastighetsvalg.Rpm fra ca. 1000 til 2000 anbefales.


www.swixschool.com

T16M

T17B

T17W

T18C

T19S

T14HN

T14HPS

T14SS - 100 mm

T14SM - 140 mm

T14SL - 200 mm

T15HS

T15NH

T15DB


T15HS Hestehr og stlbrstePraktisk voksbrste med to brster p en aksel.Den mest brukte og anvendelige roto-brsten iracing sammenheng. Hestehr brukes frst der-etter avslutter man med stl. Hestehr brukesfrst for unng at stlbrsten tetter seg.Det anbefales slve stldelen lett med sand-papir #100 frste gang brsten brukes. 140 mmbred.

T15NH Svart stiv nylon og hestehrbrsteBrukes p Cera F pulver. Start med stiv nylon ogavslutt med hestehr.140 mm bred.

T15DB Hestehr og myk nylonbrstekonomisk all round brste for bde voks ogCera F pulver. Start med hestehr og avslutt mednylon. 140 mm bred.

T15HPSHndtak med 140 mm lang aksel og 100 mmbredt deksel.

T14HPSHndtak med 100 mm lang aksel og 100 mmbredt deksel.

T18C KorkKork med hy kvalitet for plegging av Cera Fpulver, solid og liquid. 100 mm bred.

T19S StlbrsteFin stlbrste som brukes til rense og pnebeleggstrukturen fr voksing. Kan ogs brukeslett som annen brste etter T16M Hestehr-brste. Ny brste anbefales slves lett medsandpapir #100.

NB! Bruk alltid beskyttelsesbriller ved bruk av

Roto-brster. Bruk beskyttelsesdeksel (T12PS) for beskyt-

te ansiktet mot partikler. Bruk ikke for hardtpress, la brsten gjre arbeidet!

Brst fra tuppen og nedover, og med rota-sjonsretning slik at partiklene slynges motbakski.


www.swixschool.com

T72 World Cup digitalt mikroprosessorstyrtsmrejern (T72220) 12 mm ekstra tykk plate gir optimal stabiliet ptemperaturen ogs ved bruk i kalde rom.

Dette jernet er mikroprosessor styrt og tempera-turen reguleres digitalt. Temperaturen justeresderfor raskt og presist med knapper. Swix tarsom eneste leverandr i bransjen i bruk en nyvarmepasta teknologi som leverer hurtigregu-lerende og stabil varme med lavere wattstyrke.Varmeplaten er vinklet p n side og rett p denandre for bedre kontroll og nyaktig kontroll medovergangen til festesonen.

Smringsveiledning med riktige temperaturerfor Cera Nova vokser flger med i pakningen.550W.

24 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALSmrejern

Bruk av smrejernTips:

1: Bruk et jern beregnet for voks da dette ersikkert arbeide med og du unngr brentesler.

2: Fr jernet med jevn hastighet over slen,bruk f.eks. 4-5 sekunder per drag for Cera F(skyteski).

3: Brukes normalt innendrs.

4: Slen m vre i riktig stand fr behandlingenstartes.

T73 Performance mikroprosessorstyrtsmrejern (T73220)8 mm tykk plate som gir stabil temperatur. Patentert varmepasta teknologi som gir stabil ognyaktig temperatur. T73 har manuelt valg avtemperatur med visning av grader og foretasenkelt med et justeringshjul. Det kan justeres fra100C til 165C. Varmeplaten er vinklet p nside og rett p den andre for bedre kontroll ognyaktig kontroll med overgangen til festesonen.500W.

T74 Sport smrejern (T74220) Rimelig og godt smrejern med temperaturkon-troll som viser antall grader. Standard varmepla-te. Kontrollys for temperaturinnstilling. Med feste-anordning for FCI (Fast Clean Ironing), der mankan legge Fiberlene mellom sle og jern for raskog praktisk gliding uten mtte sikle/brste.400W.

Smrejernsfutteral (R0384)Beskytter jernet nr det ikke er i bruk.Passer p alle Swix smrejern.


www.swixschool.com

150C

140C

135C

120C

110C

150C

165C/155C

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 25


www.swixschool.com

Swix festevokser og klistere

Husk at velse gjr mester! Jo mer du testerog eksperimenterer p trening desto bedre vil dubli til smre for konkurranser. Ikke prv ting i konkurranse som du aldri harprvd p trening! Bruk heller 5 minutter p stoppe og smreom enn irritere deg over drlige ski p hele tre-ningsturen!

For se og lre mer om hvordan proffenepreparerer skiene sine br du beskewww.swixschool.no. Husk ogs benytte SwixWax Wizard p vr hjemmeside www.swix.no.

Generelt om festesmrningDet kan vre en enkel sak velge festesmr-ning dersom man har erfaring og kjenner smr-ningens egenskaper. Likevel kan selv den mesterfarne langrennslper framst temmelig rdvill itimene fr konkurranse der nervene er i helspennog tipsene varierer fra alle kanter. Denne racing-manualen har til hensikt gi deg noen rd ogholdepunkter i forbindelse med konkurranser,men samtidig bidra til ke skigleden ved turg-ing eller vanlig trening.

Skismring handler i mange tilfeller om inng kompromisser. I utgangspunktet nskerman seg spikerfeste og topp glid til enhver tid,men ofte varierer forholdene slik at dette ikke ermulig. Det gjelder da velge en kombinasjonsom i snitt vil gi det beste resultatet. En av devanligste feilene som Swix mter ute i felten erat lpere gr p for bakglatte ski. Mange er liv-redde for drlig glid og smrer derfor for tynteller velger en hardere smrning enn de burde.All erfaring tilsier imidlertid at lperen vil tapemer tid p ha drlig feste oppover enn hvahan (muligens) vil tjene p bedre glid nedover.Swix nsker avlive myten om at topplperegr p glatte ski for oppn bedre glid.Sannheten er at mange gr p mykere smrningenn hva temperaturen skulle tilsi, samt at smre-sonen er lengre og at de smrer tykkere ennmange turlpere later til tro.

Innledningsvis vil vi komme med noen gene-relle rd som er basert p mange rs erfaringute i felten. flge disse rdene vil gjre degmer bevisst p de smrningsvalgene du tar nrdu str ovenfor stressende og vanskelige situa-sjoner.

26 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALFestesmring


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 27Festesmring

VG35 GRNN UNDERLAGSVOKS-1C til -22C. En fleksibel og praktisk under-lagsvoks for VR- og V-vokserfor kaldere forhold enn -1C.

Opprubbing av festesonenFr du starter med legge p noen form forfestesmrning er det viktig at festesonen er godtopprubbet. Som en generell regel vil festesonenstrekke seg fra kanten av skohlen og ca. 65-70 cm framover p skien. Nr det er sagt s vilde fleste racingbutikker i dag kunne mle oppfestesonen mer nyaktig nr du kjper nye ski.Du kan ogs f en god pekepinn ved brukepapirmetoden. Bruk et jevnt underlag, st pskiene med halv kroppsvekt p hver ski og fnoen til dra en papirlapp framover og bakovermellom skislen og underlaget. Merk av derpapiret mter motstand. Start med denne sonensom utgangspunkt og juster eventuelt lengdenetter at du har begynt bruke skiene.

Bruk slipepapir til rubbe opp slen. Du kanenten bruke en spesiell rubbekloss (T11) eller etfint slipepapir (T330). Dra slipepapiret fram ogtilbake i lengderetningen. Unng slipe p tversav fartsretningen fordi du da lett vil runde avsidekantene og dette vil gjre pleggingen min-dre presis nr du for eksempel skal bruke sm-rejernet. Det er heller ikke pvist at opprubbingp tvers gjr at festesmringen holder bedre ennved bare rubbe p langs.

En ny ski eller en nyslipt ski trenger en grun-dig behandling, mens en tidligere rubbet skibare trenger noen f drag. Opprubbing av feste-sonen anbefales fr hver konkurranse. Rubb all-tid skien etter at all behandling av glidsonen eravsluttet. Unng for all del f fluorpulver inn ifestesonen fr du begynner legge festesmr-ningen ettersom dette medfrer stor risiko for atsmringen slites av raskere. Belegget skal ha ettydelig grtt preg etter opprubbingen. Lag gjer-ne et skarpt skille i punktet som deler glid ogfestesonen. Trk av slerester og annet smussmed Fiberlene (T150) fr du begynner leggefestesmringen.

Tips: Bruk en smrekloss eller noe som gir etgodt grep og med en skarp kant. Legg slipepa-piret rundt og kant klossen der du starter opp-rubbingen i punktet mellom glid og festesonen.

Plegging av trrvoksI de aller fleste tilfeller anbefales det leggegrunnvoks (VG35) som underlag for annen trr-voks. P lengre distanser eller ved stor slitasje(omdannet sn) er dette et trygt valg. Er det litenslitasje (kald, finkornet sn) kan mengden VG35reduseres eller erstattes helt av for eksempelV30 Bl voks. Du risikerer imidlertid ikke tapefor eksempel gli dersom du legger VG35 ogsunder slike forhold.

Det anbefales bruke smrejern nr du leg-ger grunnvoks. Legg p et jevnt lag og varm innmed smrejernet (110C) til du ser at hele detopprubbede feltet er dekket. Du kan eventueltdra lett over med en smrekork etter innvarming-en. La skien avkjles fr du legger p et lag V30.Varm inn p nytt, men vr lett p hnden slik atvoksen varmes opp og ikke blander seg inn igrunnvoksen. Kork lett til slutt og la skien avkj-les til omgivelsestemperatur fr du begynner legge dagens voks.

Grunnvoks brukes p toppniv i de allerfleste skirenn der man benytter vanlig trrvoks,og flere av verdens ledende landslag brukerkonsekvent Swix VG35 grunnvoks. VG35 harfremragende slitestyrke og evne til holde pannen voks, samtidig som den ikke reduserergliden.

Tips: Grunnvoksen er enklere legge hvis dener kald. La den ligge i kjleskapet eller i snenfr plegging.


www.swixschool.com

Dagens voksValg av dagens voks gjres p grunnlag av tem-peratur, luftfuktighet, snkonsistens, tidligereerfaringer etc. Temperaturanvisningene p bok-sen gir et godt utgangspunkt, men det henderofte at du m justere. Legg p voksen i fleretynne lag. Med tynne lag mener vi jevnt fordeltog uten klumper. Fordi skipar har forskjellig stiv-het, smrelengde etc. er det vanskelig gi engenerell regel p hvor mange lag du skal legge,men med riktig valg av voks br det normaltligge mellom 4 og 10 lag. Trenger du frre lager skiene for myke og trenger du flere er skienefor stive.

For unng at det dannes en skarp kant iendene av festesonen er det vanlig legge trr-voksen i pyramideform, dvs. at lagene gradvislegges kortere og kortere slik at smrningenblir tykkest der skiens spennkurve er hyest.Normalt vil du legge 3-4 lag i full lengde for der-etter forkorte lagene gradvis.

Smrekorken er et helt ndvendig redskap.Hvert lag med voks m korkes ut fr du legger etnytt. Dra ogs korken noen ganger i midtranden(med den ovale kanten) slik at voksen som harlagt seg der jevnes ut. Jo nrmere null graderman kommer og jo nyere snen er, jo viktigere erdet korke til en glatt og jevn flate. Dette vilredusere faren for ising eller kladder. For de har-dere voksene kan det lnne seg ikke korke forhardt. Litt struktur i smrningen vil ofte bidra tilbedre feste.

Tre mulige scenarierNr du har smurt ferdig og drar ut for teste ski-ene vil i grove trekk ett av flgende tre scenarierinntreffe (vi forutsetter at du har lagt riktig tyk-kelse/lengde i forhold til skienes stivhet/smre-sone):

A: Du har truffet riktig og skiene har perfekt feste.B: Du har lagt p for hard voks og har bakglatteski.

C: Du har lagt p for myk voks og skiene rimer,iser eller kladder.

Scenario AKort oppsummert er det bare si: Lykke til ognyt turen!

Scenario BHvis du er i tvil om du har lagt p for hard vokss prv legge p mer av den samme voksen.Dersom det gr greit og det ikke er indikasjonerp riming/ising er det sannsynlig at du har valgtfor hard voks til begynne med. Prv da leggep en mykere voks, noe som forhpentligvis vilgi bedre feste. Trenger du fortsatt justere smr-ningen s bruk samme framgangsmte til du blirhelt fornyd. Husk at nr du nrmer deg perfektfeste er det ikke ndvendigvis en enda mykerevoks som skal til, men ofte et lag eller to ekstramed samme voks.

Scenario CI denne kategorien snakker vi ofte om begre-pene riming, ising og kladding. Hva du foretardeg for rette opp festesmrningen avhengerav hvilken tilstand som har oppsttt.

Ved kladding er det ingen annen utvei enn skrape av alt og begynne p nytt med en har-dere voks. Voksen du hadde valgt var alt for mykslik at snkrystallene og sm vannpartikler frsfast i smrningen og resulterte i kladder. Merk atdenne tilstanden oppstr kun ved fuktig (fal-lende) nysn og temperatur rundt null grader.Omdannet sn vil aldri medfre kladder uansetthvilken voks du legger p.

Dersom smrningen iser vil du se blanke fel-ter i hele eller deler av smresonen. Du vil ogsmerke at det er umulig legge p mer voks veden slik tilstand (voksen sklir av). Hvis det ikkeer for mye is holder det med skrape bort detverste laget med voks og deretter korke ut medsmrekorken. Det er viktig f bort all fuktighet ismrningen fr du begynner legge p enannen (hardere) voks.



www.swixschool.com


Riming er stadiet fr ising, men er ikke s lett oppdage fordi man ikke ser blanke felter ismresonen. Du kan avdekke riming ved hjelpav prosedyren beskrevet i scenario B: Forsk legge p mer av den samme voksen som allere-de ligger p. Dersom voksen sklir av og duikke fr lagt p mer er dette en indikasjon priming. Dette betyr at voksen har vrt for myk ogat sm vannpartikler er i ferd med fryse fast ismresonen. Det er som regel mulig fjerneriming ved korke hardt fr du legger p en har-dere voks. Noen ganger kan det vre vanskelig fjerne vannperlene nr du korker, men det larseg gjre ved litt jobbing.

NullfreFret rundt null grader og fallende eller nyfallenfinkornet sn er det absolutt vanskeligste fret smre under. Det finnes ingen universell opp-skrift for hvordan dette hndteres men vi kan ginoen generelle retningslinjer. Valg av smrningvil vre avhengig av snkonsistens, luftfuktighetog temperatur, og sm variasjoner i disse para-meterne kan gi store utslag p resultatet.

Den viktigste faktoren er snkonsistensen.Er det ny eller finkornet sn er det stor risiko forat et klister vil ise eller kladde fordi denne typesn inneholder fine krystaller som lett fester segi klisteret. I slike tilfeller vil myk trrvoks vrealternativet. Hy luftfuktighet kompenseres ved legge en enda mykere voks.

Jo mer omdannet snen er desto mersannsynlig er det at klister vil vre det riktigealternativet. I mellom ytterpunktene finnes detmange varianter og kombinasjoner og en stordel av de vil innbefatte klister dekket medtrrvoks. Trrvoksen demper klisteret ved at denmotvirker ising i trrere partier med finkornet sn.Voksene VR55-VR75 vil vre de mest aktuelle bruke ved nullfre. VR70 er den eneste uten slvog fungerer bra p blanke spor, enten alene elleri kombinasjon med klister.

Litt om V-vokseneSwix V-serie er en prisgunstig serie festevoksersom inneholder litt rimeligere og andre rvareren VR-serien. Ikke desto mindre er komponen-tene som danner V-serien av samme hye kva-litet som de alltid har vrt.

V-serien inkluderer alle Swix klassikere somhar vunnet utallige medaljer opp gjennom histori-en, og tidvis er mange av V-voksene enda i brukp topp racingniv. Dette gjelder ikke minst BlEkstra som nyter hy anerkjennelse den dag idag.

Forskjellen i bruk mellom V- og VR-serien lig-ger i at V-voksene normalt ikke er like fleksible,spesielt fra null grader og varmere. En VR-vokshar generelt et noe videre spekter som den fes-ter p, men likevel er de meget presist definertmot sitt temperaturintervall. VR-serien inneholderdessuten fluor og har derfor en tanke bedre glid-egenskaper enn V-serien. Det kan vre verdt merke seg at V-voksene kan opptre et lite kneppmykere/varmere enn de parallelle VR-voksene.

Plegging av klisterDet anbefales legge klister innendrs og iromtemperatur dersom du har muligheten til detfordi klisteret da er mykere og mer medgjrlig.Hjelpemidler som smrebord, smreprofil,smrejern og varmepistol vil gjre pleggingenenklere og gi bedre resultat.

Start alltid med legge grunnklister. KB20 eret godt alternativ og kan legges uten hjelpemid-ler ettersom det sprayes rett p slen (se side 62for nyaktig instruksjon i plegging).

KR20 kan ogs brukes. Varm opp tuben medvarmepistol eller lignende til du nesten ikke kla-rer holde i den, og legg en tynn stripe medklister p hver side av midtranden. Bruk smre-jernet (110C) til varme klisteret inn i slen.Smrejernet kan med fordel kantes nr det drasover slen siden dette gir en kontrollert og finfordeling av klisteret. Klisteret skal ikke renne


www.swixschool.com

ned i midtranden eller ut over kantene, men bares vidt dekke opprubbingen av slen. Det kanlnne seg korke ut klisteret etter innvarmingenfor ta bort sm ujevnheter. La klisteret kjlesned til romtemperatur fr du begynner leggeneste lag.

Som mellomlagsklister bruker du enten KR30eller KR40. Hensikten med dette laget er bindede dagsaktuelle klisterne slik at de ikke drarseg eller slites bort. Varm opp tuben og legg ettynt lag i fiskebeinsmnster. Den beste mten jevne ut klisteret p er ved bruke tommeleneller hndbaken, men du kan ogs bruke ensyntetisk kork. Bruk eventuelt varmepistolen for gjre klisteret mer tyntflytende.

P topp legger du det klisteret du tror best vilhndtere de forventede forholdene. Som for trr-voks gjelder det legge klister i hele festesonen,men husk p at klister bygger mer enn trrvoks.Normalt vil festesonen derfor vre noe kortereenn ved bruk av trrvoks dersom du brukersamme par ski. Husk ogs p at det er topplagetsom gir deg feste. Dette skal vre tykkere enngrunn- og mellomlagsklisteret til sammen.Pass derfor p at de frste lagene ikke blir fortykke.

Dersom du m legge p mer klister etter atdu har prvd skiene s m du frst fjerne fuktig-heten som har kommet inn i smrningen. Bruk envarmepistol, propanbrenner eller eventuelt hnd-baken (ikke bruk noen form for smrejern).Fuktighet i klisteret fr du begynner legge pmer vil fre til en graktig tyggegummikonsistenssom ikke er nskelig.

Tips: Dersom du nsker blande to typer klisteri samme lag kan du legge annenhver stripe i fis-kebeinsmnster for s jevne ut.

AppelsinhudBegrepet appelsinhud er en betegnelse pdet man mener er den optimale konsistensen pklister. Etter ha testet skiene kan du kontrollere

dem. Dersom festet er bra og du ser massevisav sm fordypninger i overflaten av klisteret(appelsinhud), s er dette et tegn p at riktigklister er valgt. Mnsteret oppstr fordi de(grov)kornede snkrystallene trenger inn iputen med klister og slipper nr skien forlaterunderlaget. Mnsteret vil vre mest markant nrman bruker de mykeste klisterne (KR40, KR60,KR70, K22n).

Dekking av klister med trrvoksFor dempe sjansene for ising kan man dekkeklister med trrvoks. Nr dette gjres er det vik-tig at klisteret har ftt kjlt seg ned slik at voksenkan legges utenp klisteret s jevnt som mulig.Det br dekkes med minst tre lag som korkes utforsiktig mellom hver plegging slik at klisteretikke slr gjennom. Lagdeling mellom klister ogtrrvoks er det som etterstrebes.

De mest aktuelle klistere for dekking medtrrvoks er KR40, KR50 og K21. De mest aktuel-le vokser dekke med er VR40, VR45, VR50 ogVR55. Ved dekking brukes det gjerne en litt kal-dere voks enn man ville brukt dersom man kunhadde gtt p trrvoks. rsaken til det er at manhar en myk smrning i bunn (klisteret) som manm dekke med en hardere for unng ising.

KR40 brukes p kornet (omdannet) sn og eret ganske aggressivt klister. Temperaturen skalnormalt ikke falle langt under null grader fr detm dekkes, og det er mest aktuelt bruke VR40eller VR45.

KR50 egner seg for blandingsfre, dvs.omdannet sn med innslag av finere sn, og nrtemperaturen nrmer seg null fra den kaldesiden (snen er i ferd med bli kram). Ved kaldetemperaturer kan ogs KR50 dekkes medVR40/VR45, men rundt null grader kan VR50 ogtil og med VR55 vre aktuelle for dempeklisteret.

K21n gr ikke like langt inn i det kalde omr-det som KR50 og er sledes noe mer aggressivt.



www.swixschool.com

Swix Racing Service Team in action - Terje Smedvold og Ole Bjrn Tretterud.

K21n er anvendelig ned til ca. -3C/-4C, men erbedre enn KR50 p begynnende vtt blandings-fre (kornet sn med innslag av finere sn) ognr sporene begynner bli blanke rundt null gra-der. Aktuelle vokser for dekke K21n er VR45,VR50, VR55 eller VR60.

Tips: Dekking av klister br foreg utendrs etterat smrningen har ftt omgivelsestemperatur.Vr lett p hnden bde ved plegging og kor-king, og legg heller flere tynne lag med voks.



www.swixschool.com

Ny fallende sn fra +3C til +1C

Gammel/omdannet sn fra +2C til 0C

VR30 LYSE BLFor kalde forhold.


VR40 BLFor normale vinterforhold.

VR45 FLEXIEn fleksibel voks med bruksomrde omkring0C og noe kaldere.

VR50 FIOLETTFor fuktig til trr sn omkring 0C. Nr den brukesp kuldegradersiden vil det normalt vre hy luft-fuktighet og finkornet sn. Ny reseptur uten slv.

VR60 SLVFor kram sn. Ved bruk p kuldegradersidenkreves det hy luftfuktighet (evt. tke) og fin-kornet sn.

VR65 RD/GUL/SILVERVeldig god smring! Brukes p ny- og fuktigtil moderat vt sn.

Ny fallende sn fra -7C til -20C

Gammel/omdannet sn fra -10C til -30C



Ny fallende sn fra 0C til -4C


Ny fallende sn fra +1C til -2C

Gammel/omdannet sn fra 0C til -5C

Ny fallende sn fra +2C til 0C

Gammel/omdannet snfra +1C til -2C


Gammel/omdannet snfra +1C til -1C

VR70 RD KLISTERVOKSFor vt og fuktig nysn. Gr ogs bra p vt kor-net sn ned til 0C. Legg p et tykkere lag hvissnen er veldig vt.



VR55 SLV/FIOLETTFor fuktig sn rundt null, og for eldre omdannetsn like i underkant av null. Perfekt balansemellom feste og glid.

VR-SERIEN FESTEVOKS


www.swixschool.com

Tips:P eldre, omdannet sn smrer manmykere enn p nysn ved sammetemperatur.


Ny fallende sn fra +2C til +5C

VR-SERIEN FESTEVOKS

VR75 GUL KLISTERVOKSFor nyfallen vt sn, glasserte spor.M alltid legges jevnt p.

V-SERIEN FESTEVOKS



V20 GRNN



V30 BL



V40 BL EXTRA

Ny fallende sn fra 0C til -3C


V45 FIOLETT SPECIAL

Ny fallende sn rundt 0C


V50 FIOLETT



V55 RD SPECIAL


Gammel/omdannet sn fra +1C til -1C

V60 RD


www.swixschool.com

KR-KLISTER SERIEN

KR30 ICEBltt isklister. 0C til -15C.For grovkornet sn/is og harde spor.Er veldig bra p is/skarefre, menanvendes ogs som alternativ tilKR20 som underlagsklister. Da is-klisteret er noe lettere legge penn KR20. Bltt isklister brukes avproffer ogs som mellomlagsklis-ter opp KR20. KR30 blir sjeldentbrukt som verste klister i racinggrunnet prepareringen av lypene,men kan vre hyst ndvendig i tur-sammenheng p kalde morgeneretter mildvr dagen i forveien.

Grovkornet sn

KR20 BASEGrnt Base klister. -3C til -25C.Dette er utelukkende et underlag-sklister og har stor slitestyrke mot isog hard sn. Brukes som frste lagfor binde andre klistere til slen.Dette er et viktig klister og br alltidlegges innendrs. Det legges megettynt p ved bruk av varme (110-115 grader) og skal bare dekkerubben. Tuben varmes godt oppfr det legges p som en stripe.Deretter varmes det inn med smre-jern. Tips: Ved kante jernet nrdet varmes inn vil det fordeles kon-trollert utover.

KR50 FLEXIFiolett Flexi klister. +3C til -4C.Flexi klisteret skiller seg noe ut fraresten av rekken da det er for blan-dingssn (fin/grov) i det kalde omr-det. Idealomrdet ligger p kulde-gradesiden, men klisteret gir ogsfeste selv om temperaturen kommerover null. Det er det klisteret somtler mest finkornet sn av alle klis-tere i markedet. Dette skyldes delvisat KR50 inneholder slv. KR50 ernoe mer slitesterkt/hardere enn K21og rekker lenger opp i lia ennKR40.

KR40 KLISTER FOR KORNET SNFiolett klister for grovkornet sn.+2C til -7C.Fiolett klister er et meget godt klisterberegnet for grovkornet (eldre) sn.Det anvendes mest p kaldt fre,men gjr ogs jobben over p plusssiden, alts inn i det fuktige omr-det. Gr det derimot over fra fuktigtil vtt fre m et mykere klister vurderes, som for eksempel KR60.KR40 har for alvor ftt sitt gjennom-brudd i racing de senere sesongene.Det er ogs et godt underlagsklisterfor VR50 og VR45 ved grovkornetsn ved -2C til -5C.

Grovkornet sn

Vt, kornet sn

Grovkornet sn

Finkornet, fuktig sn

Vt, kornet sn

Grovkornet sn



www.swixschool.com

KB20 GRNT SPRAYGRUNNKLISTER Brukes som frste klisterlag.Deretter legges vanlig klister, tilpas-set fret, som neste lag. Et aktueltprodukt bde til racing og turbruk.Ny spraydyse for plegging hindrersl og gir bedre kontroll. Gjr detmulig legge et helt jevnt og tyntlag med klister. 70 ml.


KR60 VARIO Ny reseptur!Rdt klister. +5C til 0C.For vekslende fre rundt 0C medidealomrde p den varme siden.KR60 kommer i r med ny reseptursom er testet p racing niv medfremragende resultater. Det rdeklisteret tar over der KR40 blir forhard, og er for fuktig og vt, kornetog grovkornet sn p den varmesiden av null opp til ca. +5C.

KR70 AQUARdt vtsn klister. +2C og varmere.Bruksomrde er sn med hyt frittvanninnhold og varmegrader i luf-ten. Det brukes p gjennomvt snfra +2 C og varmere. KR70 er detklisteret som hndterer den mestvte, grovkornede snen.

Vt, kornet sn


Vt, kornet sn

Grovkornet sn

Vt, kornet sn

K22N VM UNIVERSALKLISTER+10C til -3C.For grovkornet/gammel vtsn. VM Universal klisteretfungerer best i entydiggjennomvt, men brukesgjerne p forhold varierendefra skare til vt sn. Husk legge underlagsklister.

Grovkornet sn


Vt, kornet sn

K21N SLV UNIVERSAL+3C til -5C. Slv Universaler god i blandingssn(fin/grov) fra vt, nyere ogmindre kornet sn til mer kor-net fuktig sn. Temperatur-omrde p begge sider avnull. Brukes som p mer fin-kornet sn enn K22. K21 ernoe mykere enn KR50 og girdermed bedre feste nr detblir mildere og er samtidigbredere i bruken enn KR50.K21 tler mer finkornet snenn VM Universal.


www.swixschool.com

www.swixschool.com

En komplett smre- og preppeskole.

Alltid tilgjengelig og helt gratis!

36 SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 37Etterbehandling av steinslipte ski

4.Start fra tuppen av skien og fr jernet bak-over i en sammenhengende bevegelse,dette for unng overoppheting av belegget.

La skiene avkjles 5 min.

ETTERBEHANDLING AV NYE ELLER NYLIG STEINSLIPTE SKI

En ski som har vrt steinslipt trenger en omhyggelig etterbehandling for at den skal fungere optimalt.Denne etterbehandlingen er delvis avhengig av hvilken type slip som belegget har ftt.

Slipetyper for kalde forhold trenger mer etterbehandling enn slipetyper for vtt fre. Det er srlig viktig fjerne alle mikrohr, spesielt p kaldsn ski. Noe som betyr at arbeidet med Fibertex frem og tilbake pskien br gjentas flere ganger p en kaldsn ski med finere strukturer enn p en vtsn ski med groverestruktur. Det kan faktisk vre slik at en nyslipt vtsn ski nesten kan vokses direkte, uten noen form foretterbehandling.

1.Start med voksrensing dette vil fjerne smussfra slipingen: Sett belegget inn med en mykvoks, CH10. Temperaturen p smrejernetskal vre slik at voksen smelter forholdsvislett. Ikke hyere enn 115C.

2.La skiene avkjles til romtemperatur (5-10 minutter) fr du sikler av med plexi-sikling (T823) og brster med en mediumbronsebrste (T162) eller stlbrste (T179).

3.Sett belegget inn med en myk voks (CH10).Temperaturen p smrejernet skal vre slikat voksen smelter forholdsvis lett. Ikke hyereenn 115C.


www.swixschool.com

38 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALEtterbehandling av steinslipte ski

5.Varm inn CH10 og vent 5 min. Varm inn4 ganger. Det skal ikke sikles ned mellomhver gang.

6.Sikle av etter avkjling til romtemperatur (5-10 minutter) med plexisikling (T823).

7.Brst med en medium bronsebrste (T162)eller stlbrste (T179). Start fra tuppen ogbrst bakover ca. 5-10 drag. Husk ikkebruke s mye kraft at hrene p brsten leg-ges flate.

8.Varm inn LF6 ved en temperatur p jernetomring 140C.

9.Sikle av etter avkjling til romtemperatur (5-10 minutter) med plexisikling (T823).


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 39Etterbehandling av steinslipte ski

10.Brst med en medium bronsebrste (T162)eller stlbrste (T179) ca. 10-20 drag.

11.Bruk fiolett Fibertex (T266N) for fjerne mikro-hr, 20-25 drag frem og tilbake.

12.Legg p LF6 for annen gang. Avkjles i 5-10 min. Sikle av og brst.

13.Bruk hvit Fibertex (T266), 20-25 drag.

14.Slen mettes med CH10/BP88 hvis det er envtsn ski eller med CH8/CH7 hvis det er enkaldsn ski. Temperaturen p jernet skal liggerundt 115C/125C. Vent 5 min. Gjenta dette4 ganger, uten sikling mellom hver gang.Avsluttende sikling og deretter brstingmed medium bronsebrste (T162/T182)ca. 10 drag.


www.swixschool.com

SMRETABELL

NYSN GAMMEL SN

Bruk HFBW vokser p: Eldre sn

Skitten sn

Kunstsn

40 SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 41Plegging av glider

Plegging av gliderCH, LF og HF vokser

Dette er en generell beskrivelse av metoder, benyttet av servicemenn p topp niv.

1.Fjern beskyttelsesvoks som ble lagt p ettersiste renn eller trening. Start med midtrand-skrape (T88) og deretter Plexisikling (T824).

2.Brst med en medium bronsebrste (T162)eller stlbrste (T179) ca. 20 drag fra tup-pen og bakover for pne slen og fjerneoksiderte partikler.

3.Smelt p dagens rennvoks. Voksen dryppesned p hver side av midtranden.


www.swixschool.com

42 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALPlegging av glider

5.Fjern all voks som ligger i midtranden og psidekantene med en midtrandsikling (T87 ellerT88). Dette gjres fr man sikler flatene p slen for unng at midtrand-siklingen skjrer ut og lager riper.

6.Hvis det benyttes harde, spr vokser somCH4/CH6, LF4/LF6 eller HF4/HF6, br manomg. sikle av det meste fr de strkner helt.Nr skiene er avkjlt, skal de sikles videremed skarp plexisikling (T823).

Andre vokser som CH7/CH8/CH10,LF7/LF8/LF10, HF7/HF8/HF10 sikles frst nrde er avkjlt til romtemperatur dvs. etter ca. 15 minutter.

4.Voksen skal smelte lett, men ikke slik at denbegynner ryke. Beveg jernet fra tuppenog bakover. Varm inn to til tre ganger.Avkjl til romtemperatur.


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 43Plegging av glider

7.Brst frst med en medium grov bronsebrste(T162) eller stlbrste (T179) ca. 20 drag fratuppen og bakover. All voks skal vekk.

8.Foreta avsluttende brsting og polering meden bl myk nylonbrste (T160).


www.swixschool.com

NB! Husk alltid bruke egne brster forCera F. Dette for unng innblandingav voks i det ytterste laget.

44 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALPlegging av Cera F

Tips for plegging av Cera F pulver

Forbehandling av slenFr plegging av Cera F br slen settes innmed en voks som er tilpasset dagsaktuelleforhold (HF-, LF- eller CH voks). Jo hyere fluorinnhold den dagsaktuelle voksen har, jo bedrebindes det ytterste laget med Cera F til slen.Innvarming, avkjling, sikling og brsting avdenne er pkrevd fr plegging av Cera F.

Plegging av Cera F med smrejernOver lengre distanser eller nr slen utsettes forstor slitasje fra snen, br Cera F legges p medsmrejern. Dermed oppns maksimal kontaktmed skislen.

Fordel frst pulveret jevnt utover slen.En 30 gr. pakning er vanligvis nok til 4 par klas-siske ski eller 3 par friteknikk ski. Har man sm-rejern med termostat stilles denne p 155C forFC7. Anbefalt temperatur for FC8 og FC10 er150C.

Ved plegging av FC8 og FC10 benyttesbare ett drag med smrejernet. P langrennsskitas ett drag p hver side av midtranden.

Bevegelseshastigheten p jernet i hvert drager ca. 4-5 sekunder (skyteski).

Ved bruk av FC7 skal pulveret brstes oppigjen etter ca. 5 min. avkjling. Bruk en Swix sortstiv Nylonbrste (T194/T199). Avslutt med etsiste drag med smrejernet.

Se Plegging av Cera F side 46-49.

Et godt smrejern som T72 eller T73 er viktigfor f et godt resultat med Cera F.

BrstingLa skiene st til avkjling i 5 minutter fr brstingforetas. Optimalt starter man med en Swix sortstiv Nylonbrste (T194/T199) og fortsetter medVillsvinbrsten (T164/T198). Man behver ikke sikle.

Avslutt med Swix Bl myk nylonbrste(T160/T196). Brst fra tuppen og bakover.

Plegging av pulver med korkEn metode som vanligvis benyttes ved korteredistanser opp til 5 km.

Pulveret fordeles jevnt utover slen noe tyn-nere enn det som er pkrevd ved bruk av smre-jern. Man kan velge om man vil benytte Swixnaturkork (T0020) eller Cera F filtbrste (T154).Gni hurtig frem og tilbake med tilstrekkelig trykk.Dette skaper nok varme og gjr at pulveret bin-der seg til slen. Brst deretter opp pulveretmed Swix Villsvinbrste (T164/T198) og kork innp nytt. Brst av med brsten og poler til sluttmed en fin Swix Bl Nylonbrste(T160/T196).

Plegging med Roto-brstingNoen landslag foretrekker denne metoden sidenden sparer skiene fra de varme smrejernene.Metoden har ogs gitt gode resultater med hen-syn til gli. Se fremgangsmten p side 50.

Plegging av Cera FPulver, Solid Turbo og Liquid


www.swixschool.com

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 45Plegging av Cera F

NOEN SIKKERHETSREGLER

o Srg alltid for arbeide i et godt ventilert rom. Srg fortilgang av frisk luft eller skikkelige vifter. Ofte neglisjererrennarrangrer dette og henviser lpere til drlig ventilertekjellerrom, garasjer o.l.

o Skismring skal ikke utsettes for pen flamme. Rking mikke finne sted der man bruker fluorkarbonholdige produkter.Disse produktene skal ikke utsettes for temperaturer over300C. Temperaturen fra et vanlig smrejern vil ikkeoverskride denne grensen.

o Brukes roterende, elektriske brster, vil det lett oppst myestvpartikler fra voksen. Det anbefales i denne sammenheng bruke en maske med stvfilter for unng at dettematerialet pustes inn.

o I forbindelse med roto-brsting anbefales ogs bruk avbeskyttelsesbriller da bde bust og partikler kan treffe yetmed uheldige flger.

o Hvis man skal smre mange par ski, og kanskje skal opp-holde seg i smrerommet i mange timer, kan en beskyttelses-maske vre aktuell. Masken skal da vre av en type som girbeskyttelse mot organiske gasser. En slik maske anbefalesnr man skal foreta beleggsreparasjoner ved hjelp avbrennende stenger eller polyetylen strimler.

o Vr kritisk ved valg av skirens. Srg for god utlufting.Filler og Fiberlene, dynket med rensevske, m ikkeslenge rundt og skal fjernes s raskt som mulig.


www.swixschool.com


ANBEFALT PLEGGING AV FC78 SUPER CERA MED SMREJERN

En 30 grams pakning av Cera F vil normalt vre nok til 4 par skyteski eller5 par klassiske ski. Vr forsiktig med drye Cera Fen. Bruk heller for myeda det kan bli mer kostbart delegge skislene p grunn av for hy varme.

Fr Cera F legges p skal skiene vre behandlet med dagsaktuell glidvoks.Flg punktene fra 3 til 9 under Plegging av glider s. 41-43.

Nr du skal legge FC78 er det veldig viktig ha et godt smrejern.Vi anbefaler kun T72 som smrejern for dette formlet.

1.Fordel Cera F pulveret jevnt utover.Nok pulver vil gi beskyttelse mot varmenfra smrejernet og gi bedre inntrengingi belegget.

2.Fr jernet i en jevn bevegelse p hver sideav midtranden. Anbefalt temperatur for FC78er 165C. Jernet beveges med en hastighetav ca. 4-5 sekunder p en skilengde (sky-teski).

Viktig: Pulveret vil ikke smelte helt ut og slen vil sedelvis hvit ut etter denne innvarmingen.


www.swixschool.com

5.Brst opp med en stiv nylonbrste (T194),10 drag, og fortsett med villsvinbrste (T164),10 drag.


3.Brst pulveret opp fra slen med en stiv,sort nylonbrste (T194). Pulveret skal barerufses opp og ikke brstes vekk.

4.Varm inn en gang til p samme mte som ipkt. 2. La skien kjle seg ned. Slen vil fortsattse delvis hvit ut etter innvarmingen, men ikkes mye som etter pkt. 2.

6.Avslutt med bl nylonbrste (T160), 3-4 drag.


www.swixschool.com

ANBEFALT PLEGGING AV CERA F PULVER MED SMREJERN

En 30 grams pakning av Cera F vil normalt vre nok til 3 par skyteskieller 4 par klassiske ski. Vr forsiktig med drye Cera Fen.Bruk heller for mye da det kan bli mer kostbart delegge skislenep grunn av for hy varme.

Fr Cera F legges p skal skiene vre behandlet med dagsaktuellglidvoks. Flg punktene fra 3 til 9 under Plegging av glider s. 41-43.

1.Fordel Cera F pulveret jevnt utover.Nok pulver vil gi beskyttelse mot varmenfra smrejernet og gi bedre inntrengningi belegget.


2.Fr jernet i en bevegelse p hver side avmidtranden. Anbefalt temperatur for FC7 erca. 155C. For FC8 ca. 150C. Jernet bevegesmed en hastighet av ca. 4-5 sekunder p enskilengde (skyteski).


www.swixschool.com

3.Etter avkjling til romtemperatur (5 min.)brstes pulveret opp fra slen med en stiv,sort nylonbrste (T0194). 10 drag.

MERK:FC7 varmes inn to ganger. Brst opp med T194 ogforeta annen gangs innvarming. Vent 5 min. og tavekk pulveret med samme brste. FC7 kan eventueltogs sikles forsiktig med en plastsikling fr brsting.

FC7 kan innledningsvis sikles lett med en plexi-sikling (T823) og brstes med en mix-brste (T155),da denne sitter spesielt hardt i belegget.

4.Fortsett med villsvinbrste (T164/T198).10 drag.


5.Avslutt med bl nylonbrste (T160). 3-4 drag.


www.swixschool.com

1.Pulveret fordeles jevnt p slen. Du kan heftepulveret til slen med noen lette trykk medvarmt smrejern.

2.Bruk Roto-kork (T18C), omdreiningstall1000-1500 rpm. Start i tuppen g nedoversamtidig som drillen beveges frem ogtilbake. Bruk lett trykk.


3.Bruk deretter T16M Roto-brste med hestehr.Rotasjonshastighet 1500 rpm. Ikke press hardt.Start fra tuppen (vokspartikler skal kastes bak-over p slen) og beveg drillen frem og tilba-ke ca. 30 cm om gangen mens du gradvisjobber deg bakover. Bruk lett trykk. Du kanogs bruke hestehrsbrste (T157). 10 drag.

PLEGGING AV CERA F PULVER MED ROTO-KORK

Slen forprepareres p samme mten som for plegging av Cera F med smrejern.Vi anbefaler ha separate T18C Roto-kork for hver type av Cera F pulver. Du kan rense Roto-korken

ved sette den p drillen og kjre den med hy hastighet mot en T62B standard bronsebrste. Et lag Cera F plagt med Roto-brste legges av og til utenp et lag Cera F plagt p tradisjonell mte,

med smrejern og etterflgende hndbrsting.

4.Avslutt med myk nylon Roto-brste (T17W).Ta to kontinuerlige drag med varighet 4-5 sek. fra tuppen og ned. (NB! Ikke bruksamme brste som p standardvokser).Bruk lett trykk. Du kan ogs bruke bl nylonhndbrste (T160/T186). 3-4 drag.


www.swixschool.com


3.Bruk deretter T16M Roto-brste med hestehr.Rotasjonshastighet 1500 rpm. Ikke presshardt. Start fra tuppen (vokspartikler skalkastes bakover p slen) og beveg drillenfrem og tilbake ca. 30 cm om gangen mensdu gradvis jobber deg bakover. Bruk lett trykk.Du kan ogs bruke hndbrste medvillsvinbust (T164/T198), 10 drag.

2.Bruk Roto-kork (T18C), omdreiningstall1500 rpm. Start i tuppen g nedoversamtidig som drillen beveges frem og tilbake.Bruk lett trykk.

1.Gni p et jevnt lag.

4.Avslutt med myk nylon Roto-brste (T17W).Ta to kontinuerlige drag med varighet 4-5 sek. fra tuppen og ned. (NB! Ikke bruksamme brste som p standardvokser).Bruk lett trykk. Du kan ogs bruke bl nylonhndbrste (T160/T186). 3-4 drag.

PLEGGING AV CERA F TURBO MED ROTO-KORK


www.swixschool.com

CERA F TURBO KORKET FOR HND


1.Gni p et jevnt lag

2. aBruk naturkork (T20)

3.Bruk fin bl nylonbrste (T196 ellerT160/T186). 10 drag.

2. bEller Kombibrste/kork (T196). 20 drag.


www.swixschool.com

PLEGGING AV FC8A ROCKET MED ROTO-KORK

1.Spray p FC8A ved fre flasken rolig p hverside av midtranden mens du holder knappeninne. Hold dysen 4-5 cm over slen.

La det trke ca. 5 minutter.

2.Gni inn med Roto-kork (T18C). Omdreiningstall1000-1500 rpm. Start fra tuppen og g nedoveridet drillen beveges fram og tilbake. Bruk letttrykk.

3.Avslutt med bl nylonbrste (T160/T186).



www.swixschool.com

FC8A ROCKET KORKET FOR HND

1.Spray p FC8A ved fre flasken rolig p hverside av midtranden mens du holder knappeninne. Hold dysen 4-5 cm over slen.

La det trke ca. 5 minutter.

2.Gni inn med naturkork (T20) eller kombibrste/kork (T196). 15-25 drag.

3.Avslutt med bl nylonbrste (T160/T186/T196).5 drag.



www.swixschool.com


1.Fordel vsken med Fiberlene eller filtklut.La det trke i 5 min.

2.Bruk Roto-kork (T18C), omdreiningstall 1000-1500 rpm. Start i tuppen og g nedover,idet drillen beveges frem og tilbake. Bruk letttrykk.

3.Bruk villsvinbrste (T164) alt. hestehrsbrste(T157). 10 drag.

4.Avslutt med bl nylonbrste (T160/T186). 5 drag.

PLEGGING AV CERA F LIQUID MED ROTO-KORK


www.swixschool.com


1.Legg p to lag som fordeles med Fiberleneeller filtklut. Trketid 5 min.

2.Bruk naturkork (T20) eller Kombi brste/kork(T196). 15-25 drag.

CERA F LIQUID KORKET FOR HND

3.Avslutt med bl nylonbrste (T196/T160/T186).5 drag.


www.swixschool.com


1.Legg p to lag som fordeles med Fiberleneeller filtklut. Trketid 5 min.

2.Ta to drag med smrejernet, varighet 3-4sekunder. Trketid 5 min.

CERA F LIQUID PLEGGING MED SMREJERN

3.Bruk villsvinsbrste (T164). 10 drag.

4.Avslutt med bl nylonbrste (T160/T186). 5 drag.


www.swixschool.com

Rubbing av langrennskiPunktene nedenfor forsker gi en stegvis ogdetaljert beskrivelse av hvordan man skal (kan)rubbe langrennski med standard slebelegg.Vr oppmerksom p at alle skileverandrer haregne null-fre ski med spesielt rubbe-belegg.Her m man flge produsentenes anbefalteframgangsmte, s beskrivelsen under erikke ment for denne type ski.

Nr br man rubbe?Tradisjonelt rubbefre betegnes ofte som; fallende vt nysn med lufttemperatur rundt null

grader eller litt varmere. Vi anbefaler prverubbing dersom alle forsk med tradisjonell fes-tesmring oppleves som hplst. Grunnen tildette er at det er rsm nyanser under slike sn-forhold, og kun sm forandringer i temperatureller nedbrintensitet kan gi veldig store utslag.Marginene mellom perfekte og hplse rubbedeski er veldig sm og generelt br man vreskeptisk til rubbing p lengre distanser (tremil,femmil, turrenn) da sannsynligheten for opp-leve vrforandringer er veldig store.

Valg av skiNormalt anbefales medium stive ski til rubbing.Nr man opplever rubbefre vil aktuell feste-smring vre enten veldig myk trrvoks (klister-voks) eller veldig tynt med klister dekket medtrrvoks. Skiparet som skal rubbes br derforvre et som passer for festesmrning beskrevetovenfor. Er paret for stivt vil det vre vanskelig f feste, og er det for mykt vil man lett kunneoppleve subb/sug. Det optimale er ha et egetskipar kun beregnet for rubbefre som man tarfram og prver nr det mtte vre behov for det.

Selve prosessenSrg for at festesonen er skikkelig rengjort fr dugr i gang med slipepapiret! Alle rester etter fes-tesmring m vre fullstendig borte. Start medslipepapir med korningsgrad 60 som er surretrundt en smrekloss eller tilsvarende. Rubb pskr i festesonen (ca. 45 vinkel) fra begge siderav midtranden slik at du ender opp med et fiske-beinsmnster som peker i fartsretningen.Gjenta prosedyren, men n med slipepapir medkorningsgrad 80. For oppn nsket effekt mman g ganske hardt til verks, noe som betyr atman bruker mer kraft enn nr man rubber slenfr grunnvoks/grunnklister skal legges.

Under spesielle (ekstreme) forhold nr sporetblir veldig hardt og blankt m man helt ned pkorningsgrad 40 og 60. Man m ogs brukeenda mer kraft enn beskrevet ovenfor, og det vilse ut som det nesten er skjrt i belegget meden skarp gjenstand. Selv etter re-sliping avbelegget vil man fortsatt kunne se rester etterrubbe-mnsteret nr man gr p s hardhendt.

EtterbehandlingNr man er ferdig med slipepapiret kan det vreen fordel g raskt over rubbefeltet med en pro-panbrenner (maks 1-2 sekunder). Dette for brenne av de aller fineste hrene som er skaptav slipepapiret slik at faren for ising blir redusert.

Til slutt m man impregnere rubbefeltet.Her er det mest vanlig bruke Cera-pulver somblir gnidd inn i rubbefeltet (eksempelvis FC8).Det er viktig at man bruker nok pulver og at detblir gnidd godt inn. Alternativt kan man brukeFC8A Rocket. Igjen er det viktig at man brukerrikelig med vske og at det blir massert godtinn i slen.

58 SWIX SPORT LANGRENNSMANUALRubbing av langrennski


www.swixschool.com

1 2

3 4

Husk at rubbing ogs slites ved bruk.Det gjr at man regelmessig m friske opp rub-besonen med slipepapir fr skiene brukes pnytt. Impregneringen m gjentas for hver gangskiene benyttes.

SWIX SPORT LANGRENNSMANUAL 59Rubbing av langrennski

SLIPEPAPIR#60 grovk

Documents

skismøring1