0

Innhold

1. Kort handlingsreferat

2. Oppgaver som egner seg til forarbeid

3. Oppgaver som egner seg til etterarbeid

4. Bakgrunnsstoff om forfatteren og hans forfatterskap

5. Vedlegg 1

6. Vedlegg 2

7. Vedlegg 3

8. Vedlegg 4

1

Hvem er redd for Virginia Woolf? Av Edward Albee

Kort handlingsreferat Who is afraid of Virginia Woolf? er et tragikomisk kammerspill mellom to ektepar på et nachspiel. Hele dramaet utspiller seg i løpet av noen sene nattetimer under sterk påvirkning av alkohol. I løpet av denne natten demaskeres personene og løgnene i all sin brutalitet.

Konflikten mellom de middelaldrende ektefellene Martha og George er den drivende kraften i dramaet. Martha er 52 år og ganske alkoholisert. Hun hadde en gang en drøm om en karriere som skuespiller, men ga opp dette da hun giftet seg med den 6 år yngre George, som den gang var en lovende professor i historie ved universitetet. Han skulle være den naturlige etterfølgeren til Marthas far, som er rektor ved universitetet. Imidlertid viste det seg at han ikke hadde de kvalitetene som kreves av en rektor. Til Marthas og farens store skuffelse. Ekteparet har heller ingen barn. I sin bitterhet over ikke å ha fått realisert drømmen om karriere, kjærlighet og familielykke gyver ektefellene løs på hverandre med dødelig forakt for hverandres svakheter. Til å begynne med er det unge paret pinlig berørte vitner til Marthas og Georges gjensidige ydmykelser, men etter hvert dras de med inn i denne farlige leken. Gjennom en slags infam selskapslek iscenesatt av George og Martha lokkes de til å avsløre sannheten om sitt eget ekteskap og seg selv.

Nick giftet seg med Honey fordi hun var rik og dessuten gravid. Så fort de ble gift, kom det for en dag at Honey led av et hysterisk innbilt svangerskap, og egentlig ikke ønsket seg barn. Den ytre sett vellykkede fasaden i begge ekteskapene, med høy sosial status og solide akademiske utdannelser, smuldrer opp i løpet av natten. Da morgenen gryr og daglyset siver inn, sitter de igjen med den grelle sannheten om hverandre.

2

PEDAGOGISK OPPLEGG med bruk av filmklipp fra Mike Nichols film Who's Afraid of Virginia Woolf? Filmen er en adapsjon av Edward Albees teaterstykke Who's Afraid of Virginia Woolf? Filmen ble en formidabel suksess da den kom på kino i 1966. Den fikk en rekke priser og ble bl.a nominert til 5 Oscar. Elisabeth Taylor og Richard Burton gjorde legendariske rolletolkninger av Martha og George, og Taylor mottok Oscar for beste kvinnelige hovedrolleinnhaver. Det anbefales at klassen ser filmen i sin helhet som et studium av skuespillerkunst på sitt aller beste. De følgende oppgavene 1,2,3 og 4 egner seg spesielt for skuespillertrening i fagene: Teaterproduskjon 1 og 2 og Teaterensemble. Oppgavene er tenkt som forarbeid før elevene ser forestillingen. OPPGAVE 1 - ARBEID MED KARAKTERENE Tidsbruk ca. 90 minutter

Klassen leser handlingsreferatet fra stykket. Deretter ser dere videoklipp fra åpningsscenen i 1. Akt. Gjerne to ganger. http://www.youtube.com/watch?v=VQeJr65CBVE&NR=1 Arriving home. Tekst utdrag 1 (vedlegg 1) Arbeid i grupper med 3 elever. Les tekstutdrag 1 Gruppene diskuterer anslaget med utgangspunkt i følgende spørsmål: 1. Hvilket førsteinntrykk har dere av Martha og George? Lag en kort karakterbeskrivelse ut i fra det dere så på videoklippet. 2. Hva forteller åpningsscenen om forholdet mellom Martha og George, og hvordan er maktbalansen mellom de to i denne scenen?

3

3. Beskriv hvordan de fysiske handlingene og iscenesettelsen i videoklippet underbygger og forteller noe om forholdet mellom Martha og George og hvem de er. Forteller det noe om kjønnsrollemønster? Hva slags sosial status har de? 4. Diskuter hva som kan være motivet for at Martha maser om denne filmen? 5. Gruppene iscenesetter tekstutdrag 1 og lager eget arrangement for scenen. En er instruktør for de to andre som spiller Martha og George. OPPGAVE 2 - ARBEID MED UNDERTEKST OG MOTIVER Tidsbruk på A+B+C ca. 90 min

Klassen ser følgende videoklipp. Gjerne to ganger http://www.youtube.com/watch?v=oxQAWQKVCRg&feature=related Pour me a drink. Tekstutdrag 2 (vedlegg 2)

A: Tankebobler Arbeid i gruppe på 4 Gruppene analyserer videoklippet:

• Hvordan bruker skuespillerne ekspressivitet i uttrykket.

• Hvordan er forholdet mellom de to?

• Dialogen i utdraget er svært ironisk. Hva sier de egentlig til hverandre i underteksten?

To spiller rollene som Martha og George i utdrag 2 De to andre observerer. Utdraget spilles en gang til, og da skal de to observatørene stille seg bak Martha og George og være deres indre stemme. De sier høyt hva Martha og George tenker, (underteksten). De som spiller Martha og George må legge inn pauser etter replikkene slik at det gir rom til ”tankeboblene”.

4

Deretter bytter parene roller slik at de som først var de indre stemmene nå spiller teksten i rolle, mens de to andre stiller seg bak og er ”tankebobler” med sin tolkning av underteksten. Eksempel: MARTHA Jeg vil ha en STOR, VÅT SUSS (tankeboble: du er slaven min ) GEORGE (adspredt) Ikke akkurat nå, Martha. Du, hvor blir det av disse menneskene som du har bedt komme hit? (tankeboble: Du er full og ekkel, best å få deg på andre tanker)

Gruppen drøfter de ulike tolkningene av teksten og undertekst. Er det forskjeller i tolkningen? B: Jeg elsker deg /jeg hater deg Arbeid i par Spill deretter samme tekstutdrag fra 1. Akt (vedlegg 2) med innsmett av replikken: ”jeg elsker deg” etter hver replikk fra Martha, og ” jeg hater deg” etter hver replikk fra George. Skift og spill en gang til med omvendte innsmett slik at George sier ”jeg elsker deg” etter hver replikk, og Martha sier ”jeg hater deg etter hver replikk”. Drøft hvordan dette påvirker teksten og forholdet mellom de to. Spill deretter dialogen slik dere tolker situasjonen og motivene til de to. C: Ulike motiver og følelser Arbeid i par Spill samme utdrag fra Akt 1 (vedlegg 2) 2 to ganger med følgende motiver og følelser: 1 gang Martha: Du sørger over at dere aldri fikk barn og føler at det er din skyld. George: Du er forelsket i Martha, men redd hun skal drepe deg. 2 gang Martha: Du synes han er sexy og vil at han skal forføre deg George: Du morer deg over at hun er så sint og synes hun er en patetisk fyllebøtte

5

OPPGAVE 3 - FORHOLDET MELLOM ROLLEFIGURENE Tidsbruk ca. 90 min

Arbeid i grupper på 4 1. Skriftlig oppgave: Tenk dere at følelsen av autoritet og makt ligger på en skala fra 1 – 4. Hvis dere har makt som er lik nivå 1 så vil det si at dere ikke har noen autoritet i denne situasjonen, og er svært ydmyke. Hvis dere er på topp og har full kontroll og styring i situasjonen har dere en autoritet som tilsvarer 4. Se følgende videoklipp 2 ganger og studer maktforholdet mellom de 4 personene. http://www.youtube.com/watch?v=_H7IRs1vmS4&NR=1 Making conversation Tekstutdrag 3 (vedlegg 3) Plasser de fire rollefigurene i forhold til hverandre i et makthierarki på en skala fra 1- 4. Begrunn svaret ut i fra hva rollefigurene gjør og sier. Bruker de f.eks. hersketeknikker for å ydmyke hverandre eller selv få makt? Finn konkrete ting som sier noe om maktforholdet f.eks: stemmebruk, kroppspråk, blikk, plassering i rommet og hvordan de forholder seg til hverandre. 2. Les først hele tekstutdrag 3 og finn en passasje der alle fire rollefigurene er med. (Den må være lang at det kan skje en utvikling med alle rollefigurene) Fordel rollene. Hver og en bestemmer seg for hvilken status/makt dere har i forhold til de andre som utgangspunkt. Dere skal ikke fortelle hverandre hvilken status dere har valgt. Spill teksten, og skift status under forløpet slik at det skjer en utvikling med hver og en av dere. Bruk egne erfaringer for å finne frem til ulike følelser av status og makt eller mangel på det. Dere skal prøve ut alle nivåene på skalaen fra 1-4. Ikke spill med teksten, men velg status uavhengig av hva dere sier. Bruk kroppsspråk, stemme og blikk for å markere status.

6

OPPGAVE 4 - ARBEID MED BEVEGELSE OG MUSIKK Tidsbruk ca. 90 min

Arbeid i grupper med 4 Se følgende videoklipp http://www.youtube.com/watch?v=Lz1MpQ0n_ag&feature=related Dancing. Tekstutdrag 4 Akt. s. 112-124 (vedlegg 4) Gruppene leser gjennom tekstutdrag 4 etter at dere har sett videoklippet. Diskuter i gruppen hvordan dere kan iscenesette teksten ved bruk av bevegelse/dans og musikk som virkemidler (ikke kopier videoen). Tenk på hvordan dansen og musikken kan underbygge teksten og gi den et ekstra betydningslag. Finn musikk dere synes passer og iscenesett teksten med bevegelse/dans som det bærende elementet.

Disse oppgavene dekker følgende kompetansemål i programfagene teaterproduksjon og teaterensemble:

TEATERPRODUKSJON 1 Skuespillerutvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

•

• ����bearbeide monologer og dialoger og presentere dem i eget skuespillerarbeid og samspill

• �vise evne til rolleidentifikasjon og rollekarakterisering

• �nyttiggjøre seg instruksjon og respons Sjanger og spillestil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• �bruke sjangrer og beherske spillestiler fra ulike epoker

• �bruke musikk, dans og andre sceniske virkemidler i sjangerbestemt forestillingsarbeid TEATERPRODUKSJON 2 Skuespillerutvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske grunnleggende skuespillerteknikk og skape et selvstendig uttrykk

7

Scenisk formidling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• �gjøre rede for bruk av ekspressivitet i skuespillerens uttrykk

• �bruke ulike spillestiler i forhold til scenisk form

• �eksperimentere med sceniske virkemidler i forhold til rolle og scenisk handling

• �drøfte spillestil, virkemidler og tilnærmingsmåter TEATERENSAMBLE Skuespillerutvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke grunnleggende skuespillerteknikk med vekt på utvikling av kropp og stemme

• vise evne til å oppnå partnerkontakt

• bruke ulike typer tekster i arbeid med stemmetrening og formidling

Etter forestilling kan klassen jobbe med følgende oppgaver: OPPGAVE 1 - TEATERANMELDELSE

Skriv en teateranmeldelse av forestillingen Hvem er redd for Virginia Woolf? ? på Riksteateret:

Innledningsvis må du ha med: Presentasjon av stykket/oppsetningen:

• Navnet på stykket og dramatiker, regissør, skuespillere, scenograf evt. koreograf

• Kort om sjanger og handling

• Kort beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi Velg ett (1,2 eller 3) av følgende elementer i forestillingen som du analyserer mer inngående i anmeldelsen

1. Spillestil og skuespillerprestasjoner:

• Ekspressivitet: stemmebruk, fysisk uttrykk, emosjonell temperatur

• Samspill: kontakten mellom skuespillerne, hvordan bruker hverandre

• Rolletolkning: Var du enig med skuespillerne i fremstillingen av rollene?

• Konsentrasjon og scenisk tilstedeværelse/utstråling

2. Regi:

• Miljøskildring: tid og miljø

• Hva ønsker regissør å formidle: budskap/tema

8

• Spesielle regigrep

• Hvilken stemning ligger i forestillingen

• Rytme og tempo

• Personinstruksjon 3. Scenografi og bruk av virkemidler

• Lys

• Lyd/musikk

• Kostymer

• Farger

• Interiør og rekvisita

OPPGAVE 2 - SAMMENLIGNING AV EPOKER

Edward Albee var sterkt inspirert av August Strindberg drama Dødsdansen fra 1901 da han skrev Who is afraid of Virginia Woolf? 60 år senere.

August Strindbergs mange mislykkede ekteskap gjenspeiles i deler av hans dramatikk. Flere av skuespillene handler om det umulige parforholdet – som i hans ekteskapsdrama Dödsdansen fra 1901. Dette stykket handler om et ektepar som bruker mesteparten av tiden på krangler og på å vise sin forakt for hverandre.

Les følgende korte handlingsreferatet fra Dødsdansen

Dødsdansen handler om ekteskapet mellom artillerikapteinen Edgar og hans kone Alice. Edgar lokket Alice til å gi opp sin teaterkarriere da de giftet seg og flyttet ut til en festningsøy i skjærgården, hvor de stort sett har levd avskåret og isolert fra omverden. Ektefellene er bundet sammen i et kjælighet-hat forhold og begge skylder på hverandre for at de ikke har fått realisert sine drømmer og gjort karriere. De har blitt hverandres fangevoktere og næres av hverandres bitterhet og ydmykelse . I det dramaet begynner skal de to til å planlegge feiringen av sølvbrylluppet etter 25 års ekteskap. At de planlegger feiringen av et 25 års ekteskap som fortoner

9

seg som et eneste langt mareritt , er et av stykkets tragikomiske og absurde elementer. Vennen og slektningen Kurt kommer på besøk fra Amerika. Han forløser avsløringen av et ekteskap i ruiner og all bitterhet kommer opp til overflaten. Gjennom Kurt oppstår også muligheten for å bryte ut av dette helvetet, men etter et oppgjør fullt av gjensidige ydmykelser klarer de likevel ikke å bryte lenkene som binder dem til dette ekteskapelige. Kurt fremstår til slutt nærmest som en trussel og da han forlater dem, blir som før.

Alice: Gjesper du i din kones nærvær?

Kapteinen: Hva annet kan jeg gjøre? … Hører du ikke hvordan vi hele tiden gjentar oss selv? Da du nettopp kom med din gode replikk «i hvert fall her i huset», så burde jeg ha kommet med min gamle: «det er ikke bare mitt hus». Men siden jeg allerede har sagt det fem hundre ganger, så gjesper jeg i stedet. Gjespet kan da enten bety at jeg ikke gidder å svare, eller «du har rett, min engel», eller «nå slutter vi.»

Skriv et essay om de samfunnskritiske aspektene som ligger i Dødsdansen og Who is afraid of Virginia Woolf?. Hvilke sammenfallende temaer finner du i de to stykkene? Sammenlign til slutt den realistiske epoken i teateret på slutten av 1800-tallet som kom med Ibsen/Strindberg, og den psykologiske nyrealistiske bølgen som gjenspeiler seg i amerikansk dramatikk i USA 60 år senere. Bruk bøkene i teaterhistorie og ellers andre kilder du finner på internett. Les vedlegg om Edward Albees forfatterskap og evt. fra digitalisert lærebok: Teater i perspektiv http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=489

Disse oppgavene dekker følgende kompetansemål i programfaget Teater i perspektiv

TEATER I PERSPEKTIV 1 Teaterhistorie Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte historiske og kulturelle forutsetninger for ulike teateruttrykk Teaterteori- og analyse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser TEATER I PERSPEKTIV 2 Teaterhistorie Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og drøfte sentrale utviklingstrekk i teateret fra modernismen til egen samtid Teaterteori og -analyse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sammenhenger mellom samtidige og historiske teateruttrykk

• gjøre rede for sentrale teaterteorier og modeller fra modernismen til egen samtid

• analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv

10

Bakgrunnsstoff om forfatteren og hans forfatterskap

Edward Albee Franklin ble født 12. mars 1928 i Washington DC. Han ble forlatt av sine biologiske foreldre og adoptert av Reed A. og Frances Cotta Albee i New York, der han vokste opp. Foreldrene var rike og velutdannete og sendte sønnen på dyre privatskoler med store forhåpninger om at han skulle få en solid utdannelse og karriere. Edward gjorde tidlig opprør mot disse kravene, som han mente var et produkt av den snobbete og overfladiske kulturen i den amerikanske middelklassen og overklassen.

I 1944 begynte han på Choate College, hvor hans engelsklærer oppmuntret ham til å skrive. Han begynte å skrive dikt, essays, noveller og skuespill, men konsentrerte seg etter hvert om å skrive skuespill. Han ble imidlertid kastet ut av skolen etter tre semestre og flyttet til Greenwich Village, hvor han livnærte seg av strøjobber som selger, bartender etc. og av midler fra mormorens fond, mens han fortsatte å skrive skuespill. Disse skulle bli iscenesatt mye senere.

I 1958 skrev han The Zoo Story. Stykket ble iscenesatt på Schiller Werstatt Theater Berlin i september 1959. Det ble ikke godt mottatt i USA, selv om han mottok Berlin Festival Award for stykket. I april 1960 skrev han The Death of Bessie Smith, som ble produsert ved Schlosspark Theater Berlin.

Den amerikanske drømmen ble satt opp på New York i York Playhouse i januar 1961. Dette ble en suksess. Forestillingen ble spilt 360 ganger, og samme år mottok Albee The Loa D'Annuzio Award og fikk et Fulbright-professorat på Würzburg universitetet i Tyskland.

I oktober 1962 produserte Billy Rose Teater I New York Who's Afraid of Virginia Woolf??. Forestillingen ble spilt 664 ganger. Albee mottok Drama Critics Award og Tony Award for stykket.

I 1966 ble stykket filmatisert med Elisabeth Taylor og Richard Burton i rollene som Martha og George. Filmen mottok 5 Oscar og ble en klassiker.

Albee forsatte å skrive, og hans stykker har blitt iscensatt over hele verden. I 1994 mottok han Pulitzerprisen for Three Tall Women (1991). Han bor for tiden i Houston, Texas, hvor han underviser i skriving på Engelsk institutt ved University of Houston.

Albees forfatterskap i historisk kontekst

Albee hører til generasjonen av amerikanske forfattere som fornyet det realistiske teater. Teateret i USA var preget av kommersialisme og lettsolgt underholdning frem til 1910.

11

I Europa hersket nye politiske strømninger, og innenfor kunstfeltet gjorde avantgarden opprør mot naturalismen. Teateret ble en arena der man eksperimenterte med uttrykk som hentet inspirasjon fra ulike retninger og “-ismer”, innenfor politisk ideologi, kunstfilosofi og estetikk. Vi fikk symbolismen, ekspresjonismen, da-daismen, futurismen, og Brechts teater, som satte det politiske budskap i sentrum med en marxistisk ideologi som bakteppe. Teateret gjennomgikk en reteatralisering, dvs. at man fjernet seg fra realismens uttrykk og gikk bort fra et kunstteater, kunst for kunstens skyld. Det estetiske uttrykket og det politiske budskapet ble viktigere enn å lage teater som prøvde å kopiere og fremstille virkeligheten i de borgerlige hjem.

I USA kom disse nye strømningene mye senere og fikk aldri ordentlig gjennomslag. Den positivistiske ideologien hadde slått rot i politikken og den kollektive bevisstheten. Dette ga seg utslag i “The American dream” med troen på at enhver er sin egen lykkes smed, troen på fremskrittet med teknologiske nyvinninger og markedsliberalisme, og ikke minst kjernefamilien som sosialt og moralsk ideal.

Imidlertid ser vi at det vokser frem en ny generasjon dramatikere i USA i begynnelsen av 1900-tallet. Disse tok opp i seg strømningene fra Europa, men skapte en ny form for psykologisk realisme. Handlingen i stykkene skildrer gjerne det tomme og meningsløse livet i den amerikanske middelklassen som resultat av samtidens overfladiske materialisme, og den blinde troen på kjernefamilien, fremskrittet og konservative verdier. Eugene O`Neill, Tennessee Williams, Arthur Miller og senere Edward Albee var alle dramatikere som bidro til en fornyelse av den psykologiske realismen i teateret.

12

Vedlegg 1 MARTHA (ser seg om i værelset, kopierer Bette Davis): For et høl! Hei, hvor har jeg det fra? ”For et høl!” GEORGE Hvordan skal jeg kunne vite det… MARTHA Du er da ikke helt sløv! Du vet så inderlig godt… GEORGE … Martha… MARTHA Hvor HAR jeg det fra, spør jeg! GEORGE (trett) Jeg aner ikke hva du snakker om. MARTHA Jeg sa det jo nettopp. ”For et høl!” Hvor har jeg det fra? GEORGE Jeg aner overhode ikke… MARTHA Tosk! Det er fra en Bette Davis-film, en av disse svære, berømte… GEORGE Jeg kan da ikke huske alle filmene jeg… MARTHA Det er ingen som har bedt deg huske alle… bare en eneste film! Det ender med at Bette Davis får bukhinnebetennelse… og så har hun på seg en redselsfull svart parykk i hele stykket, og så får hun bukhinnebetennelse og dessuten er hun gift med Joseph Potten eller noe slikt… GEORGE … Noen… MARTHA … all right. Noen da… og så vil hun absolutt reise til Chicago hele tiden, fordi hun er forelsket i den skuespilleren med arret… men så blir hun syk, og hun setter seg foran toalettbordet sitt og… GEORGE Hvilken skuespiller? Hvilket arr?

13

MARTHA Jeg husker da for pokker ikke hva han heter. Det er navnet på filmen jeg vil ha greie på. Hun setter seg foran toalettbordet sitt… og så har hun bukhinnebetennelse… og hun prøver å ta på lebestift, men så greier hun det ikke… hun får lebestift over hele ansiktet… men så bestemmer hun seg til å dra til Chicago likevel, og… GEORGE CHICAGO! CHICAGO het den. MARTHA Hva er det du prater om? GEORGE Jeg sier bare at filmen het CHICAGO… MARTHA Men herregud… CHICAGO… det var jo en musikkfilm, fra 30-årene, med lille frøken Alice Faye i hovedrollen. Vet du ingenting, du da?! GEORGE Det var kanskje før MIN tid, ja, men… MARTHA Ti stille! Kutt ut… Bette Davis kommer altså hjem etter en slitsom dag i butikken… GEORGE Å, var hun ansatt i en butikk? MARTHA Hun var husmor, hun var ute og gjorde innkjøp… og så kommer hun hjem med varene, og hun lukker opp døren til den ganske almindelige stuen i det ganske almindelige huset som den ganske almindelige Joseph Cotton eier… GEORGE Hun var altså gift med ham? MARTHA Ja. De var gift. Med hverandre. Dust! Så kommer hun inn da, ser seg rundt, legger fra seg varene. Og så sier hun: ”For et høl!” GEORGE (pause) Å ja. MARTHA (pause) Hun er misfornøyd. GEORGE (pause)

14

Å ja. MARTHA (pause) Så si nå hva den filmen het da. GEORGE Jeg vet ikke, Martha. Jeg vet det virkelig ikke… MARTHA Tenk deg om da! GEORGE Jeg er trett, Martha… det er sent… og dessuten… MARTHA Ikke skjønner jeg hva du er blitt så trett av… du har ikke gjort et slag i hele dag, ingen forelesning, ingenting… GEORGE I hvert fall er jeg trett… Så lenge din far absolutt skal ha disse forbannede lørdagsorgiene hele tiden…

MARTHA Det er virkelig synd på deg, George… GEORGE (irritert) Uansett, det blir faktisk litt for meget for meg. MARTHA For deg! Som ikke VAR med i det hele tatt. Det er du forresten aldri. Du bare sitter der – og SNAKKER. GEORGE Hva vil du jeg skal gjøre da? Oppføre meg som deg? Gå rundt hele natten og vrinske opp i synet på folk – slik som du gjør? MARTHA (vrinsker høyt) JEG VRINSKER IKKE! GEORGE (lavt) All right… du vrinsker ikke. MARTHA (såret) Jeg vrinsker såvisst ikke. GEORGE Neida, neida. Jeg sa jo at du ikke gjorde det.

15

MARTHA (furtent) Lag en drink til meg da. GEORGE Hva? MARTHA (fremdeles lavt) Lag en drink til meg, sa jeg. GEORGE (går bort til barvognen) En godnatt-drink skal smake bra, ja. MARTHA Sa du godnattdrink? Tuller du? Vi får gjester. GEORGE (vantro) Hva er det du sier? MARTHA Vi skal ha gjester! GJESTER! GEORGE Gjester? MARTHA Ja… gjester… mennesker… Vi skal ha gjester her.

16

Vedlegg 2

MARTHA Jeg vil ha en STOR, VÅT SUSS. GEORGE (adspredt) Ikke akkurat nå, Martha. Du, hvor blir det av disse menneskene? Hvor er disse menneskene som du har bedt komme hit?

MARTHA De ble igjen for å snakke med pappa… De kommer nok snart… Hvorfor vil du ikke kysse meg? GEORGE (litt for nøkternt) Du vet jo hvordan det er… Hvis jeg kysser deg nu, så ville jeg bli voldsomt opphisset… helt fra meg, og så ville jeg ta deg, med makt, rett her, på teppet i dagligstuen, og plutselig ville gjestene våre kommet stimende inn… tenk bare på hva din far ville si til det. MARTHA Ditt svin! GEORGE (nedlatende) Nøff, nøff! MARTHA Ha, ha, ha, HA. Lag en drink til meg da… skatten min. GEORGE (tar glasset hennes) Jeg skal si at du pøser i deg. MARTHA (later som hun er et lite barn) Jei el så tø’st. GEORGE Jøss.

MARTHA (slår fullstendig om) Det er min minste kunst å drikke DEG under bordet… så bare ikke bry deg. GEORGE Jeg vet det, Martha, jeg har visst det lenge… Når det gjelder laster, er det ingen som slår deg…

MARTHA Vet du, George, at hvis du i det hele tatt eksisterte, hadde jeg skilt meg fra deg. GEORGE

17

Jeg håper bare at du greier å holde deg oppreist… Disse menneskene er dine gjester, vet du, og… MARTHA Jeg kan ikke se deg engang… Jeg har ikke vært i stand til å få øye på deg på mange år… GEORGE … hvis du skulle besvime eller kaste opp eller noe slikt… MARTHA … du er et null, et ingenting… GEORGE … og forsøk å beholde klærne på, er du snill. Jeg tåler litt av hvert, men synet av deg med litt for mange drinker innabords og skjørtet opp over hodet, er… MARTHA … et null og niks, ja… GEORGE … jeg mener naturligvis over hodene…

18

Vedlegg 3

GEORGE Men Martha, du har jo tatt på deg kirkestasen. HONEY (lett misbilligende) For en nydelig kjole. MARTHA (viser seg frem) Ja, ikke sant? (til George) Hva pokker mener du med å brøle sånn oppover trappen? GEORGE Vi følte oss så ensomme, skjønner du… vi savnet den milde, varme stemmen din. MARTHA (behersker seg) Jaså. Ta deg en tripp bort i baren, du… GEORGE (legger an samme tone) … og lag en stor, svær drink til den snille, lille mamma’n din. MARTHA (kniser) Akkurat, ja. (til Nick) Nå, hadde dere en hyggelig prat? Løste dere verdensproblemene, som dere mannfolk pleier? NICK Nei, vi… GEORGE (fort) Hvis du vil vite hva vi gjorde, så forsøkte vi bare å finne ut hva dere to snakket om. (Honey kniser, Martha ler) MARTHA (til Honey) Har du hørt på maken. Er ikke disse… (muntert nedlatende)… mannfolkene toppen av alt. (til George) Hvorfor snek du deg ikke opp og lyttet, da? GEORGE Kjære, jeg ville da ikke ha nøyd meg med å lytte. Jeg ville ha TITTET. (Honey kniser, Martha ler) NICK (med falsk hjertelighet, til George) Det er en sammensvergelse. GEORGE Og vi kommer aldri til å få vite hva den går ut på. Søren også!

19

MARTHA (til Nick, mens Honey smiler henrykt) Jeg skjønner at du er pokker til kar. Tenk å ta eksamen ved universitetet bare 12 år gammel. Hørte du det, George? NICK Å, jeg var nok nærmere tolv og et halvt. Neida! Jeg var nitten (til Honey) Du skulle ikke snakke om det der. Det… HONEY Ååååå… jeg er jo så stolt av deg…. GEORGE (trist, men oppriktig) Det er jammen… imponerende. MARTHA (hissig) Det er det, ja. GEORGE (sammenbitt) Jeg sa at jeg var imponert, Martha. Jeg er desperat av sjalusi. Hva vil du jeg skal gjøre da? Kaste opp? (til Nick) Jamen var det godt gjort. (til Honey) Du burde være så stolt som bare det. HONEY (skøyeraktig) Jeg har såvisst ikke noe å si på ham! GEORGE (til Nick) Du ender nok som den drivende kraft blant historikerne her. NICK Biologene. GEORGE Naturligvis…biologene. Det later til at jeg har fått historie på hjernen. For en bemerkning. (han inntar en flott stilling med den ene hånden på hjertet og hodet kastet tilbake og slynger ut) ”Jeg har historie på hjernen!” MARTHA (mens Honey og Nick småler) Ha, ha, ha, Ha. GEORGE (med en viss avsky) Nå er det visst min tur til å få en drink. MARTHA George har ikke historie på hjernen… bare historie-undervisningen her på collage. Og den har han på hjernen fordi han… GEORGE

20

… fordi han ikke er historien personlig, men bare EN av historikerne. Vi kjenner til det der, Martha… Vi gikk igjennom det mens du var ovenpå… og fiffet på deg. Det er ikke nødvendig å mase med det en gang til.

MARTHA Sier du det, skatten min? (til de andre) George sitter fast i historien, som i et myrhull. Han er en gammel myrmann blant historikerne her. Akkurat det er han. En myrmann… i et myrhull! Ha, ha, ha, Ha. Hei du, myrmannen min! GEORGE (behersker seg av alle krefter… og som om hun ikke skulle ha sagt noe mer enn ”Du George…”) Javel, Martha. Er det noe du vil ha?

MARTHA (morer seg og er med på leken) Tja… du kan jo tenne en sigarett for meg, hvis du absolutt vil. GEORGE (tenker seg om, trekker seg tilbake) Nei… det er grenser for alt. Et menneske kan finne seg i så og så meget, men så får det være slutt. Hvis han lar seg drive lenger, detter han flere trinn nedover på evolusjons-stigen… (fort, til Nick) … ja, det er jo ditt område… da begynner han å synke, Martha, og det er rart med den stigen, skjønner du… en greier ikke å klatre opp igjen når en først er begynt å skli nedover. (Martha sender ham et frekt slengkyss) Nei… jeg er villig til å holde deg i hånden når det er mørkt, og du er redd for busemenn, og jeg er villig til å bære ut gin-flaskene dine om natten, så ingen ser dem… men jeg vil ikke tenne sigaretter for deg. Og det er – som man sier – mitt siste ord. (kort pause) MARTHA (lavt) Jøss. (fort, til Nick) Jeg hører at du sparket fotball på college! HONEY (som merker at Nick er falt i tanker) Nick… NICK Hva? Jada… jeg sparket fotball også… men først og fremst drev jeg med boksing. MARTHA (begeistret) Boksing. Hører du det, George? GEORGE (resignert) Ja, Martha. MARTHA (til Nick, meget intenst og begeistret) Jeg er sikker på at du var veldig god… jeg mener, du ser jo ut som om du aldri skulle ha fått et ordentlig slag i fjeset.

HONEY (stolt)

21

Nick har flere studentmesterskap i boksing. I mellomvekt. NICK (flau) Honey… HONEY Jamen det har du da. MARTHA Såvidt jeg kan se, holder du kroppen din i fin form fremdeles… ikke sant? Kroppen din er da i fin form? GEORGE Martha… de enkleste sømmelighetshensyn… MARTHA (til George, mens han fremdeles ser på Nick) Hold munn! (til Nick igjen) Nå, hva sier du? Holder du kroppen din i form? NICK (ikke det minste sjenert… nærmest oppmuntrende) Jeg prøver så godt jeg kan. Holder meg i trening. MARTHA (smiler litt) Gjør du det? NICK Ja. HONEY Jada… han har… en flott, kraftig kropp. MARTHA (med det samme smilet – en privat meddelelse fra henne til Nick) Har du det? Det er jeg virkelig glad for å høre. NICK (selvbeundrende, men ikke bare til Martha) Tja, en kan jo aldri vite… (trekker på skuldrene)… og… når en først har det… MARTHA … ja, så vet en aldri når en kan få bruk for det. NICK Jeg tenkte nærmest… at da bør man jo ikke gi opp før man er nødt! MARTHA Jeg er så enig! (de smiler begge to, og det er nu skapt en slags løs forbindelse mellom dem) Jeg kan ikke si hvor enig jeg er. GEORGE Martha, din løsaktighet går over alle…

22

MARTHA George, stakkar, liker ikke snakk om legemlige for- og bakdeler… gjør du vel, skatten min? (intet svar) Nei, George føler seg litt uvel når samtalen begynner å dreier seg om muskler og slikt. Flat mave, hvelvet brystkasse… GEORGE (til Honey) Har du lyst til å ta en tur i haven? HONEY (spøkefullt bebreidende) Nei, vet du hva… GEORGE (vantro) Du synes altså sånt som dette er morsomt? (trekker på skuldrene) All right. MARTHA Muskler er ikke akkurat hans sterkeste side, nei Hvor meget veier du? NICK Ca. femogsytti… MARTHA Fremdeles i mellomvektklassen, altså. Det er jammen flott. (snur seg brått) George, fortell dem om boksekampen vi hadde den gangen. GEORGE (setter fra seg drinken med et smell, går mot hallen) Herregud! MARTHA Fortell da, George. GEORGE (ser kvalm og elendig ut) Nei, det kan du gjøre, Martha. Du forteller så godt. (ut) HONEY Det er ikke noe… galt med ham vel? MARTHA (ler) Med ham? Neida. George og jeg hadde denne boksekampen – jøss, det er tyve år siden… et par år efterat vi giftet oss. NICK Bokset dere – med hverandre? HONEY Er det sant? MARTHA Så sant som det er sagt.

23

HONEY (ler, skjelvende forventningsfullt) Det er det verste jeg har hørt! MARTHA Ja, det er altså tyve år siden, og det var naturligvis ikke i en ring eller noe sånt. Det var under krigen, og pappa var så veldig ivrig efter at alle her skulle holde seg i form… Han beundrer folk som holder seg i form… en må ikke bare rendyrke hjernen, sier han… man må tenke på kroppen også… ja, dere skjønner hva jeg mener? NICK Æ… æ… MARTHA Han sier at hjernen ikke funksjonerer hvis ikke kroppen også er i orden. NICK Det stemmer nå ikke helt… MARTHA Ja, ja, så er det vel kanskje ikke akkurat det han sier da… Men det var altså under krigen, og pappa fant ut at alle mannfolkene her burde lære å bokse… for å kunne forsvare seg selv. Han tenkte vel kanskje at hvis tyskerne gikk i land, skulle hele staben slå dem helseløse… jeg vet ikke, jeg. NICK Det var vel snarere en prinsippsak. MARTHA Akkurat. Ja, så ble vi invitert til pappa en søndag, sammen med noen andre, og vi gikk ut i haven, og han tok på seg boksehansker selv. Han er jo svært sterk… Ja, det merket du vel? NICK Ja… MARTHA Og så sa han til George at de to skulle bokse. Men George… ville ikke… det var vel noe med at han ikke ville skade sjefen sin, eller noe sånt… NICK Hm. MARTHA George sa i hvert fall at han ikke ville, og far sa: ”Kom igjen, unge mann… hva er du for slags svigersønn da…?”… og så videre. NICK

24

Javisst. MARTHA Mens de drev på slik… jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg gjorde det… så trakk jeg på meg et par hansker selv… og så stilte jeg meg rett bak George, bare for spøk. Og plutselig ropte jeg: ”Hei, George!” og i det samme lot jeg høyre hånd suse gjennom luften i et ordenlig svingslag… bare for spøk, altså. NICK Hm… MARTHA … og dermed snudde George seg, og hansken traff ham midt under haken… BANG! (Nick ler) Jeg gjorde det ikke med vilje… det er helt sant. Men altså… BANG! Midt under haken… og George sto vel kanskje litt ustøtt også… for han tumlet to, tre skritt tilbake og landet – med et brak – midt i en tornebusk. (Nick ler, Honey kniser og ryster på hodet) Det var fælt naturligvis. Moro også, men først og fremst fælt. (hun tenker seg om og småler angerfullt ved tanken på det som hendte) Jeg tror faktisk det har preget hele vårt liv. Det tror jeg virkelig. Det er i det minste en unnskyldning. (George kommer inn igjen. Han har hendene på ryggen. Ingen ser på ham) Det er den unnskyldningen han bruker for å unnskylde at han er blitt sittende fast i hengemyra… ikke er kommet noen vei her i verden. (George kommer nærmere, Honey ser ham) Og det var altså et rent uhell… rett og slett et uhell.

(George trekker frem en kort-løpet rifle, og ganske rolig sikter han på Marthas rygg med den. Honey skriker opp… reiser seg. Nick reiser seg, og samtidig snur Martha seg og ser på George, som trykker fingeren mot avtrekkeren)

GEORGE PANG! (Plopp! Ut av løpet på geværet blomstrer det en stor rød og gul kinesisk parasoll. Honey skriker igjen, ikke så høyt nå og først og fremst av lettelse og forvirring) Du er død! Pang! Du er død! NICK (ler) Jøss.

(Honey er vilt opphisset. Martha ler også… knekker nesten sammen, latteren hennes runger. George deltar også i den almindelige latteren og forvirringen. Den dør efterhånden bort)

HONEY

25

Det er det verste jeg har vært med på! MARTHA (henrykt) Hvor har du fått det der fra, din skurk? NICK (rekker hånden frem efter geværet) Får jeg se? (George gir ham geværet) HONEY Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv! Aldri! GEORGE (litt adspredt) Å, jeg har hatt det en stund. Syntes du det var morsomt? MARTHA (kniser) Din skurk! HONEY (for å tiltrekke seg oppmerksomhet) Aldri i mitt liv har jeg vært så redd… NICK Flotte greier. Det må jeg si. GEORGE (lener seg over Martha) Jaså, du likte det lille påfunnet mitt? MARTHA Ja, det er sikkert. (lavere) Får jeg en suss da. GEORGE (nikker i retning av de to andre) Ikke akkurat nå, skatten min.

(Men Martha gir seg ikke, og de kysser hverandre. George står og lener seg over Marthas stol, og hun tar hånden hans og legger den på det brystet som er lengst fra salen. Han river seg løs)

Nei, jaså! Et det det du vil? Du har kanskje tenkt at vi skulle spille en større erotisk scene for gjestene våre? Hva? MARTHA (såret og sint) Din… din… P… GEORGE (Pyrrhus-seirende) Hver ting til sin tid, Martha!

26

MARTHA (ordet hun har lyst til å bruke, er for grovt til å sies) Din… GEORGE (bort til Nick som fremdeles har geværet) Her skal du se… slik… og så inn i løpet. (slår ned parasollen og skyver den på plass) NICK Det er jammen fint laget. GEORGE (legger fra seg geværet) Og nå trenger vi visst noe å drikke – alle sammen. (tar Nicks glass og går bort til Martha) MARTHA (fremdeles sint og såret) Jeg har, takk! HONEY (idet han vil ta glasset hennes) Ja, nå trenger jeg virkelig en støyt. (han tar glasset og går bort til baren) NICK Er den japansk, tro? GEORGE Det er den nok. HONEY (til Martha) Jeg har aldri vært så redd. Var ikke du også redd? Bare et øyeblikk? MARTHA (kveler det raseriet hun føler overfor George) Det husker jeg ikke.

27

Vedlegg 4

HONEY Jeg danser lett som en vind. MARTHA (nøkternt) Jaså.

GEORGE (velger en plate) Martha hadde bildet sitt i avisen en gang… for ca 25 år siden… Hun fikk annenpremie i en av disse syv-dagers danse-konkurransene… Hun måtte forresten bære partneren sin den siste tiden. MARTHA Sett på en plate, du, og hold kjeft. GEORGE Javel, skatten min. (til de andre) Hvordan skal vi fordele oss da? Partnerbytte? MARTHA Ja, du innbiller deg da vel ikke jeg vil danse med deg, hva? GEORGE (eftertenksomt) Nei… ikke med den fyren i nærheten. Og ikke med den lille danseengelen der heller. HONEY Det er det samme hvem jeg danser med… jeg kan godt danse alene, jeg. NICK Honey… HONEY Jeg danser som en vind. GEORGE All right, folkens… sett i gang. (Musikken begynner… Annen sats av Beethovens syvende symfoni) HONEY (reiser seg, danser alene) Di, didi dada da, di dada di da da… flott altså…! NICK Honey… MARTHA All right, George… Det greier seg!

28

HONEY Dum, de de da da, da-da de, dum de da da… Åååå…! MARTHA Det greier seg, har jeg sagt. GEORGE (later som han ikke hører) Hva sier du, Martha? NICK Honey… MARTHA (idet George øker styrken) Hold opp, George! GEORGE Hva? MARTHA (reiser seg, går fort og truende bort til George) All right, din fordømte dritt… GEORGE (slår av platen med en gang. Rolig) Hva sa du, skatten min? MARTHA Din fordømte… HONEY (stanser midt i en bevegelse) Du stanset platen jo. Hvorfor gjorde du det? NICK Honey… HONEY (glefser mot Nick) Ikke bry deg! GEORGE Jeg syntes liksom den passet så godt, Martha. MARTHA Nei, tenk syntes du det? HONEY Du skal alltid bry deg når jeg har det morsomt. NICK (forsøker å ta det pent) Unnskyld, da. HONEY

29

Bare la meg være i fred! GEORGE Kanskje du skulle velge en plate nå, Martha. (går vekk fra grammofonen… overlater plassen til Martha.) Ja, nå overlater jeg hele ledelsen til Martha. Hun skal nok få sving på sakene. HONEY Jeg liker å danse, og så får jeg ikke lov av deg. NICK Du kan da skjønne jeg synes det er hyggelig at du danser. HONEY Bare la meg være i fred, har jeg sagt. (setter seg, tar en drink) GEORGE Nå skal Martha sette på noe hun forstår… Vår-offeret kanskje. (går og setter seg ved siden av Honey) Hei, smukka.

HONEY (hviner) Ååååååå! GEORGE (ler hånlig) Ha, ha, ha, ha. Så får du velge da, Martha… vise hvor flink du er! MARTHA (opptatt av grammofonen) Vær sikker. GEORGE (til Honey) Vil du danse med meg, du brystfagre mø? NICK Hva var det du kalte min kone? GEORGE (hånlig) Du verden da! HONEY (furtent) Nei! Hvis jeg ikke kan få lov til å danse litt for meg selv først, kan det være det samme. Jeg vil bare sitte her og… (trekker på skuldrene… drikker) MARTHA (har satt platen i gang, en langsom, moderne rytme) All right, kjekken. Nå setter vi i gang. (griper Nick) NICK Hva? Åja… Hei. MARTHA

30

Hei. (de danser tett sammen, langsomt) HONEY (surmulende) Vi får sitte her og se på, vi da. GEORGE Ja, la oss det. MARTHA (til Nick) Jøss, så sterk du er. NICK Hmmm. MARTHA Jeg liker å kjenne at det er krefter i en mann. NICK Hmmm. HONEY De danser som om de skulle ha danset sammen før. GEORGE Det er en kjent dans… de kan den begge to… MARTHA Bare ikke vær sjenert. NICK Det er… jeg ikke… GEORGE Det er et eldgammelt ritual, du lille brystkaramellen min… det eldste i verden. HONEY Jeg… skjønner ikke hva du mener.

(Nick og Martha har skilt lag nå og danser på hver sin side av George og Honey. De er vendt mot hverandre, og mens føttene deres så vidt beveger seg, følger kroppene deres i takt… det er som om de skulle klemme seg inn til hverandre)

MARTHA Jeg liker måten du beveger deg på. NICK Du beveger deg ikke så verst du heller. GEORGE (til Honey)

31

De liker hverandres bevegelser. HONEY (litt utenfor) Så hyggelig da. MARTHA (til Nick) Det forbauser meg at George ikke holdt den store forsvarstalen sin. GEORGE (til Honey) Er de ikke søte? NICK Han gjorde nå ikke det da. MARTHA Det er det jeg synes er så rart. (hun snakker kanskje mer eller mindre i takt med musikken.) NICK Jaså? MARTHA Ja, han lekser gjerne opp… når han får en chanse til det. NICK Gjør han det? MARTHA Det er jo en svært trist historie. GEORGE Din ondskap overgår enhver forstand, Martha. NICK Jaså? MARTHA Ja, den er faktisk til å gråte over. GEORGE For en djevel du er! NICK Tenk det da. GEORGE Du må ikke oppmuntre henne.

32

MARTHA Å, jeg kan da visst godt trenge litt oppmuntring. NICK Fortell meg da. (her kan de slippe taket i hverandre og så bølge mot hverandre igjen) GEORGE Du må ikke oppmuntre henne. Ja, nå ha jeg advart deg. MARTHA Nå har han advart deg – du får ikke lov å oppmuntre meg. NICK Jeg hører det. Fortell mer da. MARTHA (som bevisst legger an på å snakke på rim) Ja, Goggen hadde store ambisjoner, men, stakkars, han falt sammen som en klut…

GEORGE (rolig advarende) Martha… MARTHA For boken han skrev om Goggens synder i ungdommen, fikk aldri komme ut! Hei! Det rimet. Hørte dere at jeg rimet! GEORGE Vær forsiktig, Martha. NICK Ja, det rimet flott. Fortsett da. MARTHA Du skjønner, far kastet et blikk på romanen som Goggen hadde skrevet… GEORGE Nå er det like før jeg gir deg en på trynet… Det er alvor, Martha. MARTHA Bla, bla, bla! … og han ble voldsomt sjokkert over det han leste. NICK Du sier ikke det! MARTHA Jo, det er sikkert at han ble… en roman om en høyst utekkelig guttehvalp… GEORGE (reiser seg)

33

Dette finner jeg meg ikke i. NICK (nedlatende, til George) Bare ikke bry deg. MARTHA … ha, ha! en utekkelig guttehvalp som… eh… tok livet av både mor og far. GEORGE Martha! Hold opp! MARTHA Og pappa sa… Jeg finner meg ikke i at du utgir den boken… GEORGE (styrter bort til grammofonen, river platen av) All right. Slutt på dansen. Bare fortsett. NICK Hva er det du gjør nå da? HONEY (henrykt) Bare gyv løs på hverandre. MARTHA (høyt, eftertrykkelig) Og far sa… Hør nå her, gutten min. Du tror da vel ikke at jeg vil la deg gi ut sånt svineri. Å nei du, ikke så lenge du er ansatt her… Hvis du gir ut den boken, så er du ferdig her. GEORGE Hold opp! Jeg besverger deg! MARTHA Ha, ha, ha, Ha. NICK (leende) Han besverger deg! HONEY Slå hverandre i hjel! MARTHA Hvis du setter pris på din stilling her, unge mann… unge spirivipp, så trekker du det manuskriptet tilbake… GEORGE Jeg vil ikke gjøres narr av!

34

NICK Hør på ham da! Han vil ikke gjøres narr av. (ler, og Honey stemmer i uten å være helt klar over hva hun ler av) GEORGE Jeg vil ikke det, nei. (de ler av ham alle tre) Det er slutt på leken nå. MARTHA (driver på) Det er jo en helt fantasisk historie. En bok om en gutt som myrder sin mor og dreper sin far og så påstår at det bare skyldes et uhell! HONEY (vill av henrykkelse) Et uhell! NICK (husker noe som minner om det der) Vent nå litt… MARTHA (med sin egen stemme nå) Og nå skal du få høre det aller verste. Vet du hva den store kjekke Goggen sa til far? GEORGE Nei! Nei! Nei! Nei! NICK Vent nå litt… MARTHA George sa… men far… jeg mener… ha, ha, ha… men svigerfar, det er jo ikke noen roman i det hele tatt… (med den andre stemmen) Ikke en roman? (efterligner Georges stemme) Nei… det er det absolutt ikke… GEORGE (går mot henne) Nå sier du ikke mer! NICK (merker faren) Hei. MARTHA Jeg sier hva pokker jeg vil for deg. Bare hold deg unna, din kjempetufs! (viker litt unna… på ny med Georges stemme) Neida, svigerfar… dette er noe som har hendt i virkeligheten… som har hendt Meg! GEORGE (kaster seg over henne) JEG SKAL DREPE DEG! (tar henne i strupen. De slåss)

NICK Hei! (forsøker å skille dem)

35

HONEY (vilt) Slå hverandre i hjel! (George, Martha og Nick kjemper, skriker etc…) MARTHA Det har hendt i virkeligheten. Det har hendt meg! GEORGE Din satans tispe! NICK Hold opp! Hold opp, sier jeg. HONEY Bare gjør det. Bare slåss!

(de tre andre fortsetter å kjempe, George har strupetak på Martha. Nick river og sliter i ham og slenger ham over ende på gulvet. George blir liggende, mens Nick står bøyd over ham. Martha står ved siden av med hånden på strupen)

NICK Nå er det nok! HONEY (skuffet) Å… å… å…

(George kommer seg på bena og dumper ned i en stol. Han lider, men mer fordi han føler seg ydmyket enn på grunn av legemlige smerter)

GEORGE (de andre ser på ham… pause) All right… all right… ganske rolig nå… la oss være… ganske rolige alle sammen. MARTHA (lavt, mens hun ryster på hodet) Morder. Mor… der. NICK (lavt, til Martha) O. K… det greier seg.

36