Bjørn Hauger

Det gode elevmøtet!Skolen som arena for tidlig intervensjon

og positivt forebyggende arbeid:Teori, praktiske eksempler og metoder.

Bjørn Hauger

Det gode elevmøtet!Skolen som arena for tidlig intervensjon

og positivt forebyggende arbeid:Teori, praktiske eksempler og metoder.

STYRKEBASERT LÆRING

Innenfor pedagogikken er ikke bruk av en styrkebasert tilnærming tillæring en ny tanke. Allerede på 1920-tallet viste Elisabeth Hurlockgjennom sine arbeider at det å skryte av elevers matematikkferdigheterhadde en større positiv effekt på deres prestasjoner enn kritikk. Andrepedagoger har viet livet sitt til å studere ”det beste av det beste hos ele-vene”, for å finne fram til oppskriften på suksess3. Andre anerkjente pe-dagogiske filosofer som særlig har vært opptatt av hvordan skolen ogundervisningen kan få fram elevenes beste kvaliteter, er blant annetJohn Dewey, Benjamin Franklin, Johan Stuart Mill og Herbert Spencer(Lopez 2006).

En styrkebasert tilnærming til læring er også forankret i nyere pedago-giske tradisjoner. Lopez (ibid) peker blant annet på en utviklingstrend iskolen med større vekt på individualisering, hvor undervisningen i størregrad tar utgangspunkt i interessene til elevene, hvor man er mer opp-tatt av å gjøre læringsprosessen mer personlig tilpasset og der under-visningen bygger på en systematisk kartlegging av elevenes sterke siderog ressurser. Fra mange hold pekes det særlig på det arbeidet som Gal-lup Organization har gjort for å utvikle verktøy og program for å iden-tifisere og trene elevers sterke sider. Vi skal kort redegjøre for noen avdisse erfaringene senere i dette kapittelet.

Det er nærliggende å tenke seg at kunnskapen fra den styrkebaserteforskningen vil kunne få innflytelse i skolen når det gjelder det fore-byggende arbeidet. Fra mange hold understrekes det at skolen har enviktig oppgave og er en viktig arena for å forebygge ulike typer pro-blemutvikling blant barn.

Kap 2. Teoretisk fundament.Skolen som arena for positivtforebyggende arbeid.Forebyggende arbeid som begrep, kan forstås på ulike måter og knyt-ter seg opp til ulike fagtradisjoner og ulike vitenskapsteoretiske måter åforstå verden på. Bruk av forskjellige tilnærmingsmåter åpner opp forflere muligheter i det forebyggende arbeidet.

Begrepet positivt forebyggende arbeid ble første gang introdusert avprofessor Martin Seligman i 1998. Som teori og begrep knytter det segtil framveksten av positiv psykologi som et eget forskningsfelt (Selig-man 2002). Denne forskningen hevder at det finnes en rekke mennes-kelige egenskaper som fungerer som buffer mot psykiske og sosialeproblemer. Når man aktiviserer disse ressursene hos mennesker som eri en risikosone, vil man kunne få til et effektiv forebyggende arbeid. Åbidra til økt livsmestring vil være et sentralt mål for denne typen fore-byggende innsats.

I dette kapitlet vil vi gi en kort presentasjon av sentrale teorier og nyereforskning som ligger til grunn for bruk av en styrkebasert tilnærming tillæring og forebyggende arbeid i skolen. I de neste kapitlene vil vi gi enfyldig presentasjon av de praktiske erfaringene. Boka legger særlig vektpå å presentere konkrete metoder som kan brukes i det daglige arbei-det i skolen.

16 17

3 Lewis Terman, se Terman og Oden 1947.

Det gode elevmøtet! Kapittel 2 • Teoretisk fundament.

�

fokusere på de positive erfaringsområdene. Jeg er overbevist om atdet viktigste prinsippet i psykologi er at folk motiveres best gjennompositive styrkebaserte prinsipper framfor fryktbaserte, eller negative, til-nærmingsmåter. Selv om dette er det viktigste prinsippet innen psyko-logi, så er dette lite kjent blant vanlige folk i USA og i resten av verden.Heldigvis er det tegn på at denne mangel på kunnskap begynner å fåoppmerksomhet i media og i institusjoner som jobber med høyere ut-dannelse.”

Martin Seligman (2003) har gjennom sin forskning dokumentert at styr-ker ikke bare bygger opp en buffer mot mentale sykdommer og ressur-ser for å mestre kriser i livet, men ved å ta i bruk styrkene våre kan viutvikle vårt største potensial som mennesker. Fram til nå har det imid-lertid vært lite stuerent å forske på disse fenomenene. Det å fokusere pådet som er positivt, har blitt sett som naivt eller søndagsskoleaktig. Po-sitiv psykologi har imidlertid satt seg som mål å løfte fram studier avpositive fenomen som et vitenskapelig tungt og bredt anlagt forsk-ningsfelt. Forskningen som har omhandlet studier av menneskers pro-blemer er ikke feil, men vi trenger også kunnskap om hva det er i denandre enden: Når mennesket er på sitt mest vitale, når relasjoner er liv-givende og når mennesker evner å mestre kriser og problemer på egenhånd. Isteden for bare å studere hvordan fagfolk kan bidra til å repareredet verste som et menneske kan oppleve, trenger vi også kunnskap omhvordan vi kan skape et liv som er best mulig.

Positiv psykologi konsentrerer seg om tre områder: Positive opplevelser,slik som lykke og glede, positive individuelle personlighetstrekk, somkarakter, talenter og interesser som muliggjør positive erfaringer, og po-sitive institusjoner som skoler, familier, næringsliv og lokalsamfunn sombidrar til å forme positive personlighetstrekk.

Seligman har gjennom sin forskning på fenomenet lært hjelpeløsheterfart at økt fokusering på de forholdene som gjør at mange barn ogunge ikke mestrer livene sine, fører til at hjelpeløsheten deres øker. Påbakgrunn av denne innsikten stilte han spørsmål om hvordan barn ogunge som var i risikosonen, kan utvikle en mer positiv og hjelpefull inn-stilling til seg selv og egne liv, og hva slags ferdigheter barn og ungetrenger for å få til dette. Gjennom sitt arbeid har han kommet på sporetav en type ferdigheter som alle barn og unge har, men som de ofte bru-ker på en feil måte. Disse ferdighetene beskriver han som en type dis-kusjonsferdigheter (disputing).Bruken av disse ferdighetene på en riktig måte utgjør kjernen i det Se-ligman kaller for lært optimisme. For å illustrere hva han mener meddette, kommer han med følgende eksempel: Tenk deg en situasjon derdu og en kollega har søkt på en nyopprettet stilling, og den personensom du konkurrerer med, feilaktig anklager deg for ikke å klare din nå-værende jobb og at du derfor ikke fortjener stillingen. I denne situasjo-nen vil du sannsynligvis prøve å finne fram til alle fakta som taler mothans synspunkter, og du vil gjøre alt for å rive hans argumenter fra hver-andre. Men hvis disse falske anklagene kommer fra en selv, skriver Se-ligman, og det er du selv som mener at du ikke fortjener jobben, såaksepteres synspunktene uten motforestillinger. Man blir sin egen verstefiende.

Håp som livskompetanse

Evnen til å være optimistisk og møte livets utfordringer på en optimis-tisk måte er en av flere styrker som barn og unge trenger for å mestrelivene sine på en god måte.Professor Jerald Forster, fra University of Washington, formulerte det sliki et foredrag til amerikanske skolerådgivere (Forster 2005):

”Hvis du er en person som er interessert i å hjelpe unge mennesker i åutvikle seg på en optimal måte, så gjør du det mest effektivt ved å

18 19

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

Erfaringer med bruk av styrkebaserte tilnær-minger i arbeidet med barn og unge

Gallup Organization var sannsynligvis et av de første forskningsmiljø-ene som begynte å interessere seg for styrkebasert tilnærming til læringog utvikling. Allerede på 1950-tallet viste studier av leseopplæringen iskolen at barnas naturlige talenter og styrker hadde større innvirkningpå prestasjonsutvikling enn lærernes metodevalg. På bakgrunn av denneog lignende studier utviklet man en hypotese om at både mennesker ogorganisasjoner utvikler seg best når man investerer tid, opplæring ogressurser i det man naturlig er best på.

I tidsrommet 1994–1997 gjennomførte forskere fra Gallup Organizationet styrkebasert program på en byskole i Chicago. Hvert år fikk et tilfel-dig utvalg av lærere opplæring i bruk av et intervju for talentidentifise-ring til bruk i arbeidet med elevene. 807 elever ble intervjuet medpåfølgende tilbakemelding på det som var deres talenter. En kontroll-gruppe med omlag samme antall (841) elever ble ikke intervjuet. Der-etter ble resultatene mellom de to elevgruppene sammenlignet etterførste semester i forhold til studieprogresjon, fravær og ”forsentkom-ming”. Resultatet var at elevgruppen som hadde fått kartlagt sine talen-ter og fått tilbakemelding på disse, hadde i snitt per elev 0,8 gangermindre forsentkomming, 3,8 dager mindre fravær og bedre gjennom-snittlige karakterer (Clifton og Harter 2003).

På Shaw High School, en videregående skole med 1100 studenter i Ohio(USA), var det opp til 40 % av elevene som ikke klarte å fullføre ellerbestå avsluttende eksamen. For å gjøre noe med dette, ble det satt i ganget pilotprosjekt rettet mot den elevgruppen som det var ”minst håp for”.Dette var elever som hadde strøket tre ganger og hvor lærerne hadde gittopp håpet om at de noen gang ville kunne klare eksamen. 25 eleverble invitert til å være med i et fem ukers program. Av disse aksepterte

Øvelse:

Når du skal introdusere et tema, et prosjektarbeid eller en oppgave duvet at barnet/ barna vil ha glede av å gjennomføre, gi dem i oppgave åse for seg det beste som kan skje når de skal jobbe med dette. Hva somer det beste bør nødvendigvis ikke handle om hva de skal oppnå av re-sultater, men også hvordan de ønsker å ha det mens de gjør oppgaven,hva de ønsker å få av oppmerksomhet og tilbakemeldinger underveis.

Be barna finne fram til det de liker å gjøre i friminutt eller i fritiden. Detkan være å spille fotball, hoppe strikk, eller spille et spill på internett.Be dem tenke seg en uke, to uker eller en måned fram i tid, da skal deha oppnådd et resultat de er stolt av på dette området. La meg ta et ek-sempel. En av guttene i klassen er glad i å turne. Hjemme øver han endel på å stå på hendene. Denne eleven setter seg som mål å skulle klareå gå 10 skritt på hendene i løpet av en måned. Det er viktig at det debarna setter seg av mål er på et område som interesserer dem. Dersomnoen av barna er lite trena til å sette seg og nå mål kan det være lurt åbryte ned større mål til mindre mål.

Med andre ord: Å ha et positivt fokus i en problemsituasjon øker sann-synligheten for å mestre situasjonen. Forskere som har fulgt barn somlever i familier med alkohol- og stoffmisbruk, eller som har opplevdovergrep eller mentale sykdommer, har registrert at mange barn på trossav dette klarer seg. En har funnet ut at over halvparten av disse barnavokser opp til å bli normale, kompetente og omsorgsfulle menneskermed stor evne til å vise fortrolighet (Werner og Smith 1992). Positive oghøye forventinger til seg selv og fra omgivelsene synes å være en viktigdel av forklaringen på hvorfor disse barna klarer seg så godt.

20 21

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

Positivt forebyggende arbeid

Da forebyggende arbeid var tema på en konferanse for den amerikan-ske psykologforeningen i 1998 var man opptatt av hvordan man kanforebygge problemer som depresjon, alvorlige voldsepisoder i skoleneosv. Martin Seligman som på det tidspunktet var leder i den amerikan-ske psykologforeningen konkluderte med at 50 års forebyggende innsatsbasert på en sykdomsmodell ikke ga svaret.

Sykdomsmodellen har sin basis i naturvitenskaplig forskning. En slik be-traktningsmåte forutsetter at virkelighetene kan beskrives på en objek-tiv måte, og at de problemene som oppstår skjer uavhengig av hvamenneskene måtte mene om det som skjer. Slik er det for eksempel nårman utsettes for en ulykke. Detter du ned fra en stige når du maler huseter det tyngdekraften som gjelder. Når kroppen treffer bakken er det kraf-ten i sammenstøtet mellom kroppen og bakken som bestemmer ska-dens omfang. I tillegg vil det ha betydning hvordan underlaget er – oghvilken kroppsdel som treffer bakken først. Meningene som personenhar om det som skjer mens han faller har sannsynligvis liten betydningfor hvor stor skaden blir. Men sosiale forhold har betydning for de vur-deringene som personen gjorde før han klatret opp i stigen. Vurderingenav risiko, sinnstemning o.a. hadde sannsynligvis betydning for det somvar med på å utløse ulykken.

22 av elevene invitasjonen. Programmet skulle ta i bruk Appreciative In-quiry i arbeidet med alle fagene, matematikk, språk osv. Gjennom pro-grammet undersøkte og lærte lærerne og elevene av de situasjonene derundervisningen fungerte godt og der elevene opplevde mestring oghadde størst framskritt og suksesser i eget arbeid. På slutten av pro-grammet klarte 19 av de 22 elevene eksamen. Alle disse sa at de ønsketå begynne med høyskolestudier (Henry 2003).

Imagine Chicago

Mange barn og unge vokser opp i samfunn med vanskelige oppvekst-vilkår. Dette er også situasjonen til barn og unge i mange av de fattigebydelene i Chicago. Mange faller ut av skolen. Utdannelsesnivået er lavt,kriminaliteten høy og det er omfattende bruk av rusmidler. Hvordanskape håp blant barn og unge? Og hvordan få barn og unge til å tenkepå seg selv som medskapere av det samfunnet de vokser opp i? Dissespørsmålene motiverte Bliss Browne, en mor, prest og tidligere bankle-der, til å etablere Imagine Chicago i 1992. Imagine Chicago er et part-nerskap mellom lokale organisasjoner, skoler, kirker, frivillige ogkulturelle organisasjoner og har som formål å være katalysatorer for å fåfolk til å tenke på seg selv som medskapere av byens framtid (Bliss ogShilpa 2002). Dette skjer ved å sette søkelysene på de gode erfaringene,håpene og ønskene som finnes blant folk som lever i lokalsamfunnet. I1993 - 1994 startet Imagine Chicago opp som et pilotprosjekt. Ved hjelpav Appreciative Inquiry som tilnærmingsmåte begynte man å undersøkedet som var bra. I dette arbeidet ble barn og unge involvert i stort om-fang. Tanken var at barn og unge skulle fungere som agenter for å skapehåp og inspirasjon. På denne måten ønsket man også å bidra til at barnog unge i de fattige områdene kunne løsrive seg fra de negative mer-kelappene som ble skapt av dem selv og av andre.Imagine Chicago har på bakgrunn av sine positive resultater blitt eninternasjonal bevegelse med avleggere i mange storbyer.

22 23

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

Seligman hevder at de mest oppløftende erfaringene i feltet for fore-bygging kommer fra tilnærmingsmåter hvor man systematisk har arbei-det med å bygge kompetanse – og ikke av å korrigere svakhet (Seligman2002). I praktisk forebyggende arbeid handler det ikke om å velge enten– eller. Vi trenger både kunnskap om årsakene til problemene, og ef-fektive tiltak for å redusere eller fjerne risikofaktorer. Mye tyder på atbåde den forebyggende innsatsen, lover og regelverk er forankret i enmedisinsk forståelse – der et mekanisk syn på årsaker og virkninger do-minerer. Hvor man er opptatt av å fjerne årsakene til det farlige. Dettegjelder for eksempel håndtering av Arbeidsmiljøloven. Internkontroll-forskriftene stiller krav om kartlegging av farer, risikovurdering og tiltak.I forhold til å skape et best mulig oppvekstmiljø for elevene er dettesannsynligvis ikke godt nok. Forebygging av frafall og rusmiddelfore-byggende arbeid med elever i risikosonen kan også skje gjennom å læreav det som er velfungerende hos elevene, i klassen og på skolen – oghvordan man kan aktivisere elevenes styrker for og nå mål som erviktige for dem.

Positivt forebyggende arbeid handler om å ta i bruk arbeidsmåter ogmetoder for å identifisere, forsterke og trene opp sterke sider hos per-soner som er i risikosonen slik at de mestrer å stå i vanskelige situasjo-ner uten å få alvorlige problemer (Seligman 2002). Sett fra skolensståsted handler det om evnen til å se ”den andre siden av mynten”, detvil si legge merke til de sterke sidene hos elevene. Dette betyr ikke atproblemene skal dekkes over eller at en ikke skal stille krav til eleversom viser uakseptabel atferd.

24 25

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

Noen av de elementene som kan fremme resiliens, er ifølge Aambø(2004):

At en oppmuntres til å sette seg langsiktige mål og legge planer forå bli bevisst tidligere suksess og ved å sette seg små, realistiske målsom kan gjennomføres innen kort tid.At en skaffer mentorer – dvs. mennesker som fungerer som støtteog rådgivereAt en kan ha en positiv interaksjon med andre som er i sammesituasjonAt en kan dyrke interesser og oppleve egen styrke ogpåvirkningskraftAt det legges til rette for at de som er hjelpere overfor folk i kriseogså kan utvikle seg

Figur over: Kjennetegn på en positiv tilnærming til det forebyggendearbeidet kontra en risikotilnærming.

Menneskesynet bak positivt forebyggendearbeid har vi prøvd å sirkle inn i figurennedenfor:

På tross av vanskene i livet har alle mennesker styrker ogressurser de kan mobilisere for å forbedre livskvaliteten sin.

Personens motivasjon øker ved vedvarende kartlegging av detsom personen definerer som sine styrker og ressurser.

Det å oppdage styrker og ressurser krever at hjelper oghjelpesøkende går gjennom en felles oppdagelsesprosess.

Det å fokusere på styrker og ressurser gjør at hjelperensoppmerksomhet blir ledet bort fra det å bli fristet til å klandrepersonen for de problemene han eller hun har, og i stedet ledes iretning av å synliggjøre og understøtte personens potensialog muligheter.

Alle miljøer, selv de karrigste, har styrker og ressurser.

Figur over: Grunnleggende antakelser i positivt forebyggende arbeid.

Innenfor resiliensforskningen har man påvist at ikke bare risikoreduse-rende tiltak (for eksempel å redusere tilgjengelighet på alkohol), menogså tiltak som bygger sosial kapital og tiltak som bidrar til problem-løsningskompetanse, har en positiv effekt i forhold til å mestre situasjo-ner preget av motgang (Snyder, Rand og Sigmon 2002).

26 27

Det gode elevmøtet! Kapittel

1

2

3

4

5

Risikotilnærming til det forebyggendearbeidet

Analysere problemet

Finne årsaken

Identifisere løsningen

Implementere løsningen

Positiv tilnærming til detforebyggende arbeidet

Utforske når personenfungerer på sitt beste

Identifisere faktorersom skaper suksess

Forestille seg det ideelle

Identifisere første skritt

•

•

•

•

•

Du på ditt besteDeltagerne ble bedt om å skrive om en gang der de opplevde å være påsitt beste og reflektere over hvilke personlige styrker som kom til uttrykki historien. De ble bedt om å hente fram historien en gang hver dag i løpetav en uke og reflektere over de styrkene de hadde identifisert.

Identifisering og bruk av signaturstyrker på en ny måteDeltagerne ble bedt om å ta en test for å finne fram til sine fem sterkestesider (signaturstyrker) (www.authentichappiness.org) og bruke disse påen ny måte hver dag i løpet av en uke.

Alle øvelsene hadde en kortvarig positiv effekt (etter en uke). Det viste segat to av disse øvelsene: Bruk av signaturstyrker på en ny måte og tre godeting i livet økte lykken og reduserte depresjoner over en periode på seks må-neder. Det viste seg at takknemlighetsbesøket skapte den største positiveendringen i studien. Denne effekten ble registrert inntil en måned etter at for-søket ble gjennomført, men tre måneder etter forsøket var denne gruppenikke mer lykkelig eller mindre deprimert enn de hadde vært ved oppstart.

Mye taler for at ”lykke” effekten vil øke når tiltakene kombineres, ogdisse gjentas over tid. Slike program med multiøvelser har blitt utviklet,men er ennå ikke blitt testet gjennom vitenskapelige forsøk. Mye talerogså for at effekten av slike tiltak vil øke hvis øvelsene gjennomføres iansikt til ansikt- møter med en fagperson. Det er også mulig å tenke segat de ferdighetene som brukes for å kunne gjennomføre øvelsene, foreksempel evnen til å legge merke til alt som er bra i livet, vil bli bedrenår man har holdt på en tid.

En positiv tilnærming har fokus på å utarbeide energifylte mål sammenmed den enkelte person. Disse kan konkretiseres gjennom at arbeids-leder spør, og deltaker svarer. Gjennom en løsningsfokusert dialog trerdet frem et samarbeidsområde med mål, som både hjelperen og perso-nen selv blir dypt motiverte til å realisere.

Forskning på økt tilstedeværelse av lykke

I behandling og forebyggende arbeid rettet mot psykiske lidelser stillesdet krav til at tiltakene skal ha en vitenskapelig dokumentert effekt. Til-svarende krav bør stilles til intervensjoner som har som mål å øke til-stedeværelsen av lykke. De første vitenskapelige forsøkene på detteområdet har nå blitt gjennomført. I et forsøk som ble gjennomført av Se-ligman og kolleger (2002), testet man ut fem tiltak for å øke lykken ogforebygge depresjoner. I forsøket brukte man internett til å rekrutteredeltagere, gjennomføre forsøkene, og til å samle inn data4. Forsøkene blegjennomført med samme krav til vitenskapelig bevis som i tradisjonellpsykologisk forskning.

De fem tiltakene som ble testet ut var:

TakknemlighetsbesøkDeltagerne ble bedt om å skrive og personlig levere et brev til en per-son som hadde vært særlig hjelpsomme for dem, men som de aldri hartakket på en ordentlig måte.

Tre gode ting i livetDeltagerne ble bedt om å skrive ned tre gode opplevelser som haddeskjedd i løpet av dagen. Dette skulle gjøres hver kveld i løpet av en uke.For hver av de gode tingene som ble listet opp skulle man finne framtil en forklaring på at dette skjedde.

28 29

4 Til sammen 577 personer deltok i forsøket.42% av deltagerne var menn. To tredjedel avdeltagerne var mellom 35 og 54 år.

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

POSITIVE FØLELSER SOM EN RESSURSFOR LÆRING OG LIVSMESTRING

Forskningen med utgangspunkt i positiv psykologi er økende. Siden1998 er det gitt ut et titalls bøker som beskriver forskning som er gjortpå feltet (Forster 2005). Et av de områdene som har frambrakt ny ogviktig innsikt om hvordan positive forhold påvirker læring og utvikling,er Barbara Fredrickson (1998;2001) sine studier av positive følelser.

Fram til nå har forskningen om følelser vært konsentrert om negative fø-lelser, hvilken funksjon de har og hvordan de påvirker våre handlinger.Negative følelser er både uunngåelige og kan være nyttige. For men-nesket har det alltid vært viktig å kunne ”være” farer og forberede segpå flukt eller kamp. De negative følelsene sinne og angst setter kroppeni kampberedskap (men på forskjellig måte), og har vært viktige for atmenneskearten har kunnet overleve farer. I vårt moderne samfunn ernegative følelser for eksempel knyttet til bekymringer og stress, og kanvære et signal om at noe i livene våre må endres.

Men negative følelser kan også skape en lang rekke problemer for en-keltmennesket og for samfunnet. Frykt og angst kan forsterke fobier ogandre angstsykdommer, og dette sammen med akutt og kronisk stresssom kan svekke immunforsvaret (Fredrickson 2000). For noen vil trist-het kunne utvikle seg til depresjoner og av og til også selvmord. Nyereforskning har også vist hvordan negative følelser som angst, frykt ogtristhet påvirker nervesystemet og øker hjerterytmen og blodtrykket (Fre-drickson 2004).

(bilde s.23 i Positiv læring)

Positive følelser: Barna i 3. klasse på Ringshaug skole bruker kamerafor å fange de gode situasjonene på skolen. Her er det glede!

30 31

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

Barbara Fredrickson viser gjennom sin forskning at positive følelser ikkebare utvider tanke- handlingsrepertoaret, men at de bidrar til å byggepersonlige ressurser. Teorien som beskriver hvordan dette skjer, er nåkjent som den nevnte broaden- and- build theory. Hennes bidrag er sær-lig de positive følelsene sine ressursbyggende funksjon. Positive følelserhar en funksjon ut over det å føle seg vel og det å utvide tanke- hand-lingsrepertoaret i her og nå - situasjoner. Studier viser for eksempel atpersoner som har mer positive følelser, håndterer problemer på en merkonstruktiv måte, og de har en mer følelsesmessig distanse til stressfullenegative hendelser.

Forholdet mellom følelser og handlinger

Når det gjelder spørsmålet om hvilken betydning følelser har for hand-linger, har det meste av forskningen vært knyttet til studier av negativefølelser. Det viser seg at det er en spesifikk sammenheng mellom uliketyper negative følelser og spesifikke handlinger. Frykt ser ut til å væreforbundet med handlingen å flykte, sinne med handlingen å angripeosv. Mens negative følelser ser ut til å begrense handlingsrepertoaret tilmennesker, viser forskningen til Barbara Fredrickson at handlingsten-densene som utløses av de positive følelsene, er mer vage og vanske-lige å spesifisere. Fredrickson argumenterer for at man derfor ikke kanoverføre den teoretiske modellen man har anvendt på studier av nega-tive følelser, over på studiene av positive følelser. Hennes forskning viserat positive følelser har en større betydning på menneskets kognitive ak-tivitet, enn de har i forhold til spesifikke handlinger. Hun bruker derforbegrepet tanke- handlingstendenser. Mens negative følelser begrensertanke- handlingsrepertoaret, så viser ulike studier at positive følelseråpner det samme repertoaret (Isen 1987).

Fredrickson (2000) viser videre at tilstedeværelsen av positive følelserikke bare er et uttrykk for optimal fungering. I sin broaden-and-buildtheory viser hun hvordan positive følelser utvider menneskers kognitivekapasitet og tanke- handlingsrepertoar. Hun viser også at positive fø-lelser over tid bidrar til å bygge opp ressurser som barn og voksne kanbruke for å mestre sine liv og ha det godt.

Arbeidet til Alice Isen (1987) og hennes kolleger synes også å bekreftedette. Deres erfaringer bekrefter at positive følelser utvider den kogni-tive konteksten. Positive følelser bidrar til å skape tankemønstre som ermer kreative, uvanlige og fleksible. Studier av personer med mye nega-tive følelser, viser at disse personene har større problemer med å huskekompliserte oppgaver og at depresjon fungerer som et filter som stop-per eller utelukker viktig informasjon (Harter, Schmidt og Keyes 2002).

32 33

Det gode elevmøtet! Kapittel

TANKEHANDLING

FØLELSE

Glede

Glede viser seg å være den følelsen som er nærmest knyttet opp til spe-sifikke handlinger. Glede ser ut til å stimulere de mer spontane og uplan-lagte handlingene. Lek, eller det vi kan kalle en leken væremåte, er eteksempel på aktiviteter som fremmes av følelsen glede. Leken kan tamange former, og ifølge Fredrickson er lek i seg selv det motsatte av enforhåndsdefinert og spesifikk handling. Leken bidrar til å utvide barn ogvoksnes tanke- handlingsrepertoar.

Interesse

Dette er den følelsen vi opplever oftest. Interesse og andre beslektedefølelser som finnes i situasjoner der vi er nysgjerrige eller føler oss opp-rømte, ser ut til å henge sammen med utforskertrang. Interesse ser ut tilå stimulere et ønske om å undersøke, være med på noe, bli involverteller å utvikle seg selv gjennom å hente inn nye kunnskaper og bli kjentmed andre. Et fellestrekk ved disse tanke-handingsmønstrene er åpen-heten til nye ideer, erfaringer og handlinger.

Det er viktig å se at positive følelser er en ressurs for å mestre proble-mer og forebygge sykdom, og at positive følelser har stor betydning forå optimalisere helsen og mulighetene til å leve et godt liv. Fredricksonviser at tilstedeværelsen av positive følelser over tid bygger vedvarendepersonlige og sosiale ressurser. Disse ressursene fungerer som et reser-voar vi kan utnytte for å mestre livet, og for å trives.

Forskning viser for eksempel at de som har hatt tilstedværelse av posi-tive følelser når de har gjennomgått behandling på sykehuset, oftere såframover og evnet å tenke mer fleksibelt om sin nye livssituasjon, og dela framtidsplaner i større grad enn andre pasienter.

Hennes studier viser også at mennesker som regelmessig har positive fø-lelser, ikke vil stagnere, men de vokser i retning av optimal menneske-lig fungering (Fredrickson 2003).

Fredrickson peker på at positive følelser har vært en uutnyttet ressursinnen arbeid med helse, livsmestring og organisasjonsutvikling. Hennesstudier viser at positive følelser:

a) utvider folk sin evne til å tenkeb) reduserer negative følelserc) er en buffer mot depresjond) bygger vedvarende psykologiske ressurser ogøker oddsene for at man vil føle godt i framtiden

Studier har vist at dersom en person uttrykker positive følelser i ansikttil ansikt -relasjoner, vil dette kunne skape positive følelser hos den per-sonen som tar i mot.Det viser seg at det å overvære eller høre om at dette skjer, i seg selvkan frambringe positive følelser.

34 35

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

Excellence (fremragenhet) skal ikke forstås som et enten eller spørsmål.Det er ikke slik at noen skoler er fremragende på alle områder, og andreskoler er det ikke. Slike egenskaper kan komme til uttrykk hos enkelt-personer, i mange klasser og i hele skolemiljøet. Noen skoler kan hamange av disse egenskapene eller handlingene. Andre kan ha få. Menalle organisasjoner har en iboende mulighet til å få fram disse egen-skapene.

I organisasjonssammenheng opererer man med to kjennetegn på frem-ragenhet (virtuositet). For det første relaterer det seg til menneskeligehandlinger eller egenskaper. Man legger særlig vekt på betydningen avmoralsk godhet. Virtuositet er nært beslektet med det Aristoteles kaltegoder av første orden. Det vil si goder som velges for sin egen skyld, foreksempel kjærlighet, lek og læring. (Goder av andre orden er ting vikan bruke som et middel for å oppnå andre goder, for eksempelpenger.) For det andre bidrar virtuose handlinger til sosiale forbedringer.Hensikten er ikke bare egen belønning. Resultatet av det man gjør skalogså komme andre til gode. Det skal skje uten at man forventer å fånoe tilbake, også kalt altruisme.

Appreciative Inquiry(AI) er en tilnærmingsmåte til (skole)utvikling somhar som målsetting å utvikle fremragende organisasjoner. Det vil si or-ganisasjoner som henter fram det beste hos individer, ledere og medar-beidere ved å studere når de er ”på sitt beste”, ved å studere detvelfungerende. I denne tilnærmingsmåten er det ikke gitt å studere etproblem for så å arbeide med problemløsning, men å finne ønsket omløsning som ligger i et problem for så å jobbe løsningsfokusert med detsamme problemet. Et av prinsippene i AI er å alltid arbeide mot det duønsker deg mer av. Ikke bare for at virksomheten skal være effektiv,men for at de betingelsene menneskene har på jobben (eller på skolen)skal være best for alle. Det er disse bakenforliggende teoretiske anta-gelsene som har ligget til grunn for utvikling av Minnefangerprosjektet(kapittel 3) og Anerkjennende elevsamtaler (kapittel 5). Vi ønsker å

TILNÆRMINGSMÅTER FOR Å SKAPEPOSITIVE ORGANISASJONER

Positiv psykologi har inspirert organisasjonsforskere til å ta i bruk enstyrkebasert tilnærming i arbeidet med utviklingen av ”positive organi-sasjoner”, for eksempel en skole eller i dette tilfelle en skoleklasse. Forå forklare hva vi legger i begrepet positive organisasjoner, vil vi illustrereved å tegne opp et linjestykke. På midten av linjestykket har vi merketav et punkt som representerer det normale, eller det vi kan kalle sunneorganisasjoner. På den venstre siden av dette midtpunktet har vi orga-nisasjoner med prestasjoner som avviker negativt fra det man forventernormale organisasjoner skal prestere. I den høyre enden har vi organisa-sjoner som representerer et positivt avvik. Disse organisasjonene har fåttmerkelappen positive, virtuose eller fremragende organisasjoner. Det erorganisasjoner som får folk til å blomstre og ta fram det beste i seg selv.

(s.26 i heftet ”Positiv læring!”)

Figur over: Illustrasjon på positive avvik langs en kontinuerlig akse.Etter Cameron (2003).

36 37

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

Forskning på organisasjoner viser at ansatte som hadde positive følelserpå tidspunkt 1, opplevde økt sosial støtte fra både kolleger og leder påtidspunkt 2. Lønnen var også blitt høyere. Disse medarbeiderne visteseg å være mer suksessfulle i det lange løp. Mange av følelsene i orga-nisasjoner har et sosialt utspring. Den som gir anerkjennelse, en kom-pliment eller er hjelpsomme overfor andre, fremkaller ikke bare positivefølelser hos den som mottar anerkjennelsen, men også hos tredjeperso-ner som overværer eller får høre om det som skjer.

OPPSUMMERING

I dette kapitlet ble vi kjent med det teoretiske fundamentet som liggertil grunn for styrkebasert tilnærming til læring, og nyere forskning ompositivt forebyggende arbeid. Appreciative Inquiry og LØFT er to til-nærmingsmåter for praktisk metodisk arbeid for positiv læring, og det erdisse to tilnærmingsmåtene som ligger til grunn for prosjektene som blirpresentert i de tre neste kapitlene.

Vi skal videre bli kjent med metoder og praktiske erfaringer frahenholdsvis tre prosjekter:

Ringshaug skole i Tønsberg sitt arbeid med Minnefangerprosjektet i3.klasse, som bygger på AI- metoden (kapittel 3), samt eksempler fraKirkevoll skole i Vestfold.

Horten, Holmestrand og Færder videregående skoler i Vestfoldsarbeid med Prosjekt Elevmøte som bygger på LØFT (kapittel 4).

Arbeidsinstituttet i Buskerud, Buskerud fylkeskommunes arbeid medAnerkjennende elevsamtaler i forebyggende arbeid med frafall ivideregående opplæring som bygger på AI-metoden(kap.5).

utvikle et klassemiljø som framstår som et positivt avvik - et miljø somfår elever og lærere til å blomstre, som er gjennomsyret av godhet ogsom inspirer andre til å få til det samme.

LØFT handler om en praktisk kommunikasjonsmåte som har vist seg åvære nyttig for mennesker som ønsker å skape endring – enten ut-gangspunktet har vært et problem eller ikke. LØFT tilbyr en måte å tenkeog samtale på som aktiviserer styrker, kvaliteter og kompetanser hosden enkelte, og gjør personen bedre i stand til å gjøre hensiktsmessigeforebyggende og/eller reparerende handlinger. Denne tilnærmingsmåtenligger til grunn for ”Prosjekt Elevmøte” som presenteres (kapittel 4).

Vi tenker oss at kunnskapen om å få dette til, ligger latent i alle organi-sasjoner, skoler og skoleklasser. Det handler om å identifisere og videre-utvikle de beste kvalitetene som allerede finnes hos barna, blant lærerne,og i samspillet dem i mellom. Det er med andre ord evnen til å under-søke og lære av disse erfaringene som er nøkkelen til suksess!

Når det gjelder å utvikle positive organisasjoner, vet vi at:

Alle mennesker og alle organisasjoner har sterke sider de kanmobilisere for å få til forbedringer eller jobbe seg ut av kriser.

Motivasjonen øker ved vedvarende vektlegging av det som enperson, team eller organisasjon definerer som sine sterke sider.

Det skapes mer likeverdige relasjoner, gjensidig respekt og positiverelasjoner når man sammen undersøker hverandres styrker.

Personer, team og organisasjoner som baserer arbeid ogutvikling på styrker, presterer bedre.

38 39

Det gode elevmøtet! Kapittel 2

•

•

•

•

•

•

•