Sotrasambandet 2014-03-04 · Bilag 3: Overordnet trafikkanalyse av tilknytningen til transportnettet i Bergen, rapport av Siv ing Helge Hopen AS, 09.12.10 Bilag 4: ROS analyse av

Statens vegvesen

Sotrasambandet Fastlandssambandet Sotra – Bergen Kommunedelplan med KU. Kolltveit - Liavatnet

Eksisterande samband

PLANPROGRAM

Dato 27.01.11 Revidert 12.09.11

Sotrasambandet. Delprosjekt 1; Fastlandsambandet Sotra – Bergen Planprogram og siling

P:\12R0555U_014\P_adm\Dokumenter\Høst 2010 Utvida planområde - nytt planprogram\Endelig planprogram sept 2011\Endelig planprogram_12-09-11.doc 2



Forord Dette dokumentet er endeleg planprogram for planarbeid med konsekvensutgreiing og kommunedelplan for nytt vegsamband mellom Sotra og Bergen på strekninga Kolltveit - Liavatnet. Det viktigaste med planprogrammet er å slå fast kva for alternativ som skal utgreiast og kva for konsekvensar som skal utgreiast i det vidare planarbeidet. Dette planprogrammet har bakgrunnen i vedtak gjort i Bergen bystyre 22.03.10, sak 70/10 og 71/10, om utviding av planområdet til Liavatnet. Vedtaket i Bergen bystyre fører til vesentlege endringar i planomfang og i vurderingar av veg- og transportløysingar. Planprosessen må derfor startast på nytt. Første fase er utarbeiding av nytt planprogram. Det er allereie vore utført omfattande planarbeid for Sotrasambandet. Eit første planprogram for området mellom Kolltveit og Storavatnet vart fastsett sumaren 2008 og på grunnlag av det planprogrammet vart det utarbeidd eit framlegg til kommunedelplan med konsekvensutgreiing som vart lagt ut til høyring haust/vinter 2008/2009. Samstundes vart det arbeidd med ei konseptvalutgreiing for Sotrasambandet med sikte på at regjeringa skulle kvalitetssikre tiltaket i ein tidleg planfase (KS1), jf regjeringa si avgjerd om KS1 for alle samferdselsprosjekt over 500 mill.kr. Mykje av utgreiingane som vart utført i 2008 vil danne grunnlag for vidare og oppdaterte utgreiingar i dei tema som skal utgreiast i samband med utviding av planområdet til Liavatnet. Som del av arbeidet med planprogrammet, har det vore ei siling av aktuelle alternative løysingar for vegsamband innanfor det utvida planområdet. Dette arbeidet er omtalt i vedlagte rapport, bilag 2.. Eit samandrag av silingsrapporten er teke med i planprogrammet, sjå pkt 11. Som grunnlag for siling og utarbeiding av planprogram er det utarbeidd følgjande rapportar som føl planprogrammet: Bilag 1: Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet,

utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11 Bilag 2: Grunnlag for siling, rapport av Statens vegvesen, desember 2010, revidert

25.01.2011 Bilag 3: Overordnet trafikkanalyse av tilknytningen til transportnettet i Bergen, rapport

av Siv ing Helge Hopen AS, 09.12.10 Bilag 4: ROS analyse av aktuelle løysingar i utvida planområde, Safetec Norge AS,

februar 2011 Bilag 5: Sotrasambandet – Rv 555 Fastlandssambandet Sotra – Bergen. Kommunedelplan

med konsekvensutgreiing. Vidare gang i saka etter KS1 avklaring. Tilhøve til vedteke planprogram og traséalternativ som skal vurderast i revidert kommunedelplan, notat av Statens vegvesen, 25.11.09

Allereie utført planarbeid er oversendt tidlegare og ligg føre som uttrykte bilag. Alt planmateriale ligg på Statens vegvesen sine internettsider: http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/sotrabergen Framlegg til planprogram og grunnlag for siling er utarbeidd av Statens vegvesen Region vest i nært samarbeid med kommunane Bergen og Fjell. Hordaland fylkeskommune og kommunane Askøy og Øygarden samt selskapet Sambandet Sotra/Øygarden – Bergen AS har og vore med i planarbeidet.

http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/sotrabergen



Høyringsframlegg til planprogram for fastlandssambandet Sotra-Bergen, parsell Kolltveit – Liavatnet vart vedteke utlagt til offentleg høyring i Fjell kommunestyre 24.03.2011, sak 21/11 og i Bergen bystyre 30.05.2011, sak 98/11. I samband med handsaming av utleggingssaka vart det og vedteke både av Fjell- og Bergen kommune å legge prinsipp 1 med deling av planområdet i to kommunedelplanar, strekning Kolltveit – Storavatnet og strekning Storavatnet – Liavatnet, til grunn for vidare planarbeid. Saka har lagt ute til offentleg høyring i perioden 05.06.2011 – 15.08.2011. Det er kome inn 9 merknader frå private grunneigarar, interesseorganisasjonar, næringsdrivande m.m og 16 uttale frå offentlege - og andre høyringsinstansar. Det er berre to merknader frå private grunneigarar i kryssområdet ved Storavatnet som vil legge prinsipp 2 med lang tunnel Drotningsvik – Liavatnet til grunn. Elles er alle samd i val av prinsipp 1. Planprogrammet er justert på nokre punkt med bakgrunn i utleggingssaka til Fjell og Bergen kommune, og dei merknader og uttale som er komne inn.. Den viktigaste endringa er at Statens vegvesen ønskjer å greie ut to løysingsvariantar av alternativ med ny lang tunnel mellom Storavatnet og Liavatnet (alternativ P103) for å redusere inngrep i Liavatnet samstundes som ein tek vare på dei positive konsekvensane for nærmiljø/bumiljø mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen. Justeringane er nærare omtalt i pkt 3.3.2 og pkt 12.2.3. Bergen 12.09.2011 Statens vegvesen Region vest



Innhald 1 SAMANDRAG ............................................................................................................................................. 7

1.1 TIDLEGARE PLANPROSESS ......................................................................................................................... 7 1.1.1 Regjeringa si avgjerd om Sotrasambandet august 2009 ................................................................. 7 1.1.2 Vedtak om utviding av planområdet i Bergen bystyre mars 2010 ................................................... 7

1.2 KVA ER OPPNÅDD MED VEDTAKET OM UTVIDA PLANOMRÅDE? ................................................................. 8 1.3 NY KOMMUNEDELPLANPROSESS FOR UTVIDA PLANOMRÅDE KOLLTVEIT – LIAVATNET – NYTT PLANPROGRAM .................................................................................................................................................... 9

1.3.1 Siling av løysingsalternativ for utvida planområde til Liavatnet .................................................... 9 1.3.2 Kommunale vedtak som grunnlag for vidare arbeid ..................................................................... 10 1.3.3 Omtale av traséalternativ .............................................................................................................. 11 1.3.4 Oppsummering av utgreiingsbehov ............................................................................................... 16

2 INNLEIANDE DEL .................................................................................................................................. 20

2.1 LOKALISERING ........................................................................................................................................ 20 2.2 OPPDELING I TRE PLANPROSJEKT ............................................................................................................. 20 2.3 UTVIKLING I REGIONEN ........................................................................................................................... 21 2.4 EKSISTERANDE SAMBAND ....................................................................................................................... 21 2.5 GRUNNGJEVING FOR PLANLAGT TILTAK .................................................................................................. 22 2.6 PLANNIVÅ ............................................................................................................................................... 23 2.7 FØREMÅL MED PLANPROGRAMMET ......................................................................................................... 23

3 OMTALE AV TIDLEGARE PLANPROSESS ...................................................................................... 24

3.1 OPPSUMMERING AV TIDLEGARE PLANPROSESS FRAM TIL VÅREN 2010 .................................................... 24 3.2 UTTALE OG VEDTAK TIL VIDARE PLANARBEID ETTER KS1 AVGJERDA .................................................... 27 3.3 NYTT PLANPROGRAM .............................................................................................................................. 28

3.3.1 Kommunale vedtak om høyring av planprogram og oppstart planarbeid – grunnlag for vidare planarbeid ................................................................................................................................................... 28 3.3.2 Oppsummering av høyring av planprogram ................................................................................. 29 3.3.3 Samandrag av justeringar i planprogrammet ............................................................................... 30

4 OMTALE AV VIDARE PLANPROSESS .............................................................................................. 33

4.1 NY KOMMUNEDELPLANPLANPROSESS MED UTVIDA PLANOMRÅDE KOLLTVEIT - LIAVATNET ................. 33 4.1.1 Konsekvensutgreiing og kommunedelplan .................................................................................... 33

4.2 VIDARE PLANARBEID ETTER AT KOMMUNEDELPLANEN ER VEDTEKE ...................................................... 34 4.3 KVALITETSSIKRING ................................................................................................................................. 34 4.4 TIDSPLAN ................................................................................................................................................ 34

5 INFORMASJON OG MEDVERKNAD .................................................................................................. 35

6 ORGANISERING ..................................................................................................................................... 36

6.1 TILTAKSHAVAR, PLANSTYRESMAKT ........................................................................................................ 36 6.2 ORGANISERING AV PLANARBEIDET.......................................................................................................... 36

7 RAMMER OG FØRINGAR .................................................................................................................... 37

7.1 NASJONAL TRANSPORTPOLITIKK ............................................................................................................. 37 7.2 KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANAR ...................................................................................... 37 7.3 REGULERINGSPLANAR SOM BERØRER PLANOMRÅDET ............................................................................. 38

8 VIKTIGE UTFORDRINGAR OG PROBLEMSTILLINGAR FOR PROSJEKTET ........................ 39

8.1 GENERELLE UTFORDRINGAR.................................................................................................................... 39 8.2 UTFORDINGAR FOR NYTT HOVUDSAMBAND MELLOM SOTRA OG BERGEN ............................................... 39

9 MÅLSETTINGAR .................................................................................................................................... 41

9.1 SAMFUNNSMÅL ....................................................................................................................................... 41 9.2 HOVUDMÅL FOR FASTLANDSSAMBANDET SOTRA-BERGEN ..................................................................... 41 9.3 DELMÅL .................................................................................................................................................. 41

10 PLANOMRÅDET OG INFLUENSOMRÅDET .................................................................................... 43



10.1 GRENSE FOR OMRÅDE SOM SKAL KONSEKVENSUTGREIAST ................................................................. 43 10.2 GRENSE FOR INFLUENSOMRÅDET ........................................................................................................ 43

11 SILING SOM DEL AV PLANPROGRAMARBEIDET ........................................................................ 44

11.1 OPPSUMMERING AV SILING ETTER FASTSETTING AV KONSEPT (REGJERINGAS AVGJERD I KS1) .......... 44 11.2 SILING AV LØYSINGSALTERNATIV FOR UTVIDA PLANOMRÅDE TIL LIAVATNET ................................... 45

11.2.1 Inndeling i to hovudprinsipp..................................................................................................... 45 11.3 KOMMUNALE VEDTAK SOM GRUNNLAG FOR VIDARE ARBEID ............................................................. 46

12 OMTALE AV ALTERNATIV ................................................................................................................. 47

12.1 OMTALE AV 0-ALTERNATIV ................................................................................................................ 47 12.2 OMTALE AV ALTERNATIVE TRASÉAR SOM SKAL UTGREIAST ............................................................... 47

12.2.1 Innleiing ................................................................................................................................... 47 12.2.2 Traséalternativ på strekninga Kolltveit – Storavatnet .............................................................. 49 12.2.3 Traséalternativ på strekninga Storavatnet - Liavatnet ............................................................. 57

13 FRAMLEGG TIL KVA SOM SKAL UTGREIAST .............................................................................. 65

13.1 TILHØVE TIL ANNAN PLANLEGGING .................................................................................................... 65 13.2 STANDARD OG UTFORMING FOR NYTT SAMBAND ................................................................................ 65

13.2.1 Vurdering av standard .............................................................................................................. 65 13.2.2 Vurdering av løysingar – teknisk forprosjekt ........................................................................... 66 13.2.3 Vurdering av funksjonalitet og fleksibilitet ............................................................................... 66 13.2.4 Tilhøve til eksisterande Sotrabru .............................................................................................. 66

13.3 TRANSPORT - FRAMKOMST ................................................................................................................. 67 13.3.1 Trafikkanalyse .......................................................................................................................... 67 13.3.2 Vurdering av trafikkregulerande tiltak og behov for overføring til kollektivtransport. ............ 67 13.3.3 Kollektivtransport ..................................................................................................................... 67 13.3.4 Gang- og sykkeltransport ......................................................................................................... 69 13.3.5 Næringstransport ...................................................................................................................... 70

13.4 ANLEGGSTEKNISK GJENNOMFØRING – TILHØVE TIL VIKTIG INFRASTRUKTUR ..................................... 71 13.4.1 Geologi og geoteknikk .............................................................................................................. 71 13.4.2 Massehandsaming – forureina massar ..................................................................................... 72 13.4.3 Tilhøve til viktig infrastruktur - kraftoverføringsliner .............................................................. 72

13.5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE ....................................................................................................... 73 13.6 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE ....................................................................................................... 73

13.6.1 Generelt .................................................................................................................................... 73 13.6.2 Prissette konsekvensar .............................................................................................................. 73 13.6.3 Ikkje prissette konsekvensar ..................................................................................................... 75

13.7 LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING ....................................................................................................... 80 13.8 ANLEGGSPERIODEN ............................................................................................................................ 81 13.9 OPPSUMMERING AV UTGREIINGSBEHOV ............................................................................................. 82 13.10 SAMANSTILLING OG MÅLOPPNÅING .................................................................................................... 85

14 TILRÅDING .............................................................................................................................................. 85

15 VIDARE OPPFØLGING.......................................................................................................................... 85



1 Samandrag 1.1 Tidlegare planprosess Det er allereie vore utført omfattande planarbeid for Sotrasambandet. Eit første planprogram for området mellom Kolltveit og Storavatnet vart fastsett sumaren 2008 og på grunnlag av det planprogrammet vart det utarbeidd eit framlegg til kommunedelplan med konsekvensutgreiing som vart lagt ut til høyring haust/vinter 2008/2009. Samstundes vart det arbeidd med ei konseptvalutgreiing for Sotrasambandet med sikte på at regjeringa skulle kvalitetssikre tiltaket i ein tidleg planfase (KS1), jf regjeringa si avgjerd om KS1 for alle samferdselsprosjekt over 500 mill.kr.

1.1.1 Regjeringa si avgjerd om Sotrasambandet august 2009 Regjeringa si avgjerd i KS1 kom august 2009. Konklusjonen var at to konsept med bruløysing i dagens vegkorridor Sotra – Bergen vest skal utgreiast vidare i ein kommunedelplan (KDP) etter plan og bygningslova:

1. Konsept F med ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru – (som var tilrådd i foreløpig

forslag til KDP og KU) 2. Nytt konsept J med utviding av dagens veg til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens

bru Etter dette har det vore ein prosess der Statens vegvesen har vurdert aktuelle alternativ innanfor dei to konsepta, og tilhøve til tidlegare fastsett planprogram.

1.1.2 Vedtak om utviding av planområdet i Bergen bystyre mars 2010 Som et resultat av denne prosessen fatta bystyret i Bergen kommune vedtak av 22.03.10, sak 70/10 og 71/10, om å utvide planområdet frå Storavatnet til Liavatnet. I pkt 4 og 5 står det: 4. ”Planområdet utvides til Liavatnet. I tillegg til å utrede egne traseer for kollektivtransporten, må det også utredes nye tunnelløsninger for den øvrige vegtrafikken. Disse utredningene skal innarbeides i kommunedelplan og konsekvensutredning. 5. Planprogram for nytt Sotrasamband, vedtatt av byrådet 2. juli 2008, tas opp til ny behandling så langt det kreves for å utvide planområdet til Liavatnet” Bakgrunnen var ønsket om å avklare kva for konsekvensar nytt fastlandssamband Sotra - Bergen vil ha for nærmiljøet og trafikksituasjonen i Ytre Laksevåg. Tidlegare planprosess er omtalt summarisk i pkt 3 i planprogrammet og meir inngåande i Bilag 1 til planprogrammet.



1.2 Kva er oppnådd med vedtaket om utvida planområde? For områda i Bergen viser vurderingane som er gjort i samband med planprosessen for nytt planprogram basert på utvida planområde Kolltveit – Liavatnet, at: Storavatnet som hovudknutepunkt Hovudknutepunkt mellom vegsystem og kollektivtransport bør vere ved Storavatnet. Dette samsvarar og med tilrådinga i KVU Regionpakke Bergen. Det gir størst fleksibilitet i høve til val av løysing for transportsystemet i Bergen vest. God trafikkavvikling Trafikkanalysane viser at både Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken får god framkomst med nytt fastlandssamband Sotra-Bergen. Flaskehalsane i dagens vegsystem vert borte. Men vurdering av trafikkutviklinga fram til 2030 viser at det kan verte utfordringar i timen med høgast trafikk i morgon- og ettermiddagsrushet med omsyn til feltkapasiteten til/frå Askøy i krysset ved Storavatnet, samt noko avviklingsproblem i krysset ved Liavatnet der Ringveg vest vert kopla til rv.555; Vestre innfartsåre. Desse utfordringane er knytt til prognosane for trafikkauke til/frå Askøy og den generelle trafikkauken i Bergensområdet, og er uavhengig av om fastlandssambandet Sotra-Bergen vert bygd eller ikkje. Avlasting av dagens vegsystem – betring av nærmiljø Alle bruløysingar for nytt fastlandssamband Sotra-Bergen gir inngrep i nærmiljø rundt brufestet i Drotningsvik. Vidare mot Storavatnet og Liavatnet viser vurdering av ulike tunnelløysingar og løysingar for utforming av krysset ved Storavatnet, at ein kan oppnå best trafikkavlastning av dagens vegsystem med å velje løysing med oppdeling i to tunnelar og fullt kryss i dagen ved Storavatnet i staden for ein lang tunnel heilt fram til Liavatnet. Olsvikkrysset vert opprettheldt Fullføring av Ringveg vest vil auke trafikkmengda i Lyderhorntunnelen, og dermed avlaste Loddefjorddalen men gjennomkjøringstrafikk på ca. 3.000 ÅDT. Trafikkanalysane viser at eit nytt fastlandssamband Sotra-Bergen ikkje vil auke trafikken gjennom Loddefjorddalen. I alle traséalternativ vil Olsvikkrysset med ramper retning Bergen vere med. Kollektivtransport på eigen trasé Kollektivtrafikken vil få vesentleg betre fremkomst på eigne felt eller traséar mellom Sotra og Storavatnet. Prinsippet med eigne kollektivfelt ligg inne i alle løysingsalternativ mellom Kolltveit og Storavatnet bortsett frå konsept J, alt J101, som føreset blanda trafikk. I KVU Regiponpakke Bergen vert det tilrådd høgstandard kollektivløysing på eigen trasé til bydelane. Mot vest bør dette førast fram til eit knutepunkt ved Storavatnet. I Bergen er det tilrådd at bybane vert velt som kollektivløysing. Dette vert lagt til grunn for vurderingane knytt til fastlandssambandet Sotra – Bergen.



1.3 Ny kommunedelplanprosess for utvida planområde Kolltveit – Liavatnet – nytt planprogram

Vedtaket i Bergen bystyre førte til vesentlege endringar i planomfang og i vurderingar av veg- og transportløysingar. Planprosessen måtte derfor startast på nytt. Første fase var utarbeiding av nytt planprogram. Dette planprogramdokumentet omfattar eit program for vidare planarbeid med kommunedelplan og konsekvensutgreiing for vegløysingar i dagens vegkorridor frå Kolltveit fram til Liavatnet. I samsvar med avklaring i regjeringa (august 2009) er det berre vurdert alternativ med bruløysing mellom Sotra og Bergen. Mykje av utgreiingane som vart utført i 2008, vil vere grunnlag for vidare og oppdaterte vurderingar i samband med utviding av planområdet til Liavatnet.

1.3.1 Siling av løysingsalternativ for utvida planområde til Liavatnet Som følgje av vedtak i Bergen bystyre om utviding av planområdet til Liavatnet er det utført ei siling av moglege løysingsalternativ heilt til Liavatnet. Det er i dette arbeidet sett på heile strekninga Kolltveit – Liavatnet. Vest for Storavatnet på Bergenssida er tidlegare vurderte traséalternativ, omtalt i pkt 11.1.1, lagt til grunn for dei nye løysingsvurderingane. Inndeling i to hovudprinsipp Ei vurdering av moglege løysingar viste at vegsystemet knytt til samband mellom Sotra og Bergen vest innanfor Bergen kommune fram til Liavatnet kunne delast i to prinsipielt ulike løysingar: Ei vurdering av moglege løysingar viste at vegsystemet knytt til samband mellom Sotra og Bergen vest innanfor Bergen kommune fram til Liavatnet kunne delast i to prinsipielt ulike løysingar: Prinsipp 1: Planområde Kolltveit – Liavatnet. Inndeling i to delplanar der delplan 1 omfattar Kolltveit – Storavatnet og delplan 2 Storavatnet – Liavatnet I prinsipp 1 kan planområdet Kolltveit – Liavatnet planleggast i to delplanar. Mogleg oppdeling i to delplanar er grunna i vegløysing med eit eintydig felles knutepunkt med kryss i dagsone ved Storavatnet både mellom hovudvegane mot Sotra, Askøy og Bergen og mellom hovudvegane og lokalvegnettet. All av- og påkøyring både mellom hovudvegane og lokalvegnettet skjer i dagen. Dette gir totalløysing med svært stor fleksibilitet.

Prinsipp 1 med to delplanar



Prinsipp 2: Planområde Kolltveit – Liavatnet. Ein plan I prinsipp 2 vert vegløysing mellom Sotra og Bergen vest planlagt for heile strekninga Kolltveit – Liavatnet i ein plan. På Bergenssida omfattar prinsipp 2 berre ei løysing med ein ny lang tunnel (4,5 – 5 km ) mellom Drotningsvik og nytt kryss ved Liavatnet.

Prinsipp 2

Dei løysingane som er vurdert som moglege innafor kvart prinsipp, er omtalt og vurdert i Bilag 2; Grunnlag for siling, datert 07.12.10.

1.3.2 Kommunale vedtak som grunnlag for vidare arbeid Fjell- og Bergen kommune gjorde vedtak om at prinsipp 1 skal danne grunnlag for vidare planarbeid i samband med utlegging av planprogram og oppstart planarbeid, jf pkt 3.3.1. Fjell kommune har i pkt 2 i sitt vedtak “Fjell kommunestyre sluttar seg til tilrådinga i framlegg til planprogram om at Prinsipp 1 skal leggjast til grunn for det vidare arbeidet med kommunedelplan. Prinsipp 1 tyder at det framtidige planarbeidet vert delt opp i to sjølvstendige planar, ein for strekket Kolltveit – Storavatnet og ein for strekket Storavatnet – Liavatnet” Bergen kommune har i pkt a i sitt vedtak: “Forslag til planprogram for rv 555 Sotrasambandet, delstrekning Kolltveit - Liavatnet, sendes på høring. Prinsipp 1 blir lagt til grunn for det videre planarbeidet.” Omtale av traséalternativ i pkt 1.3.3 og meir detaljert i kapittel 12 tek utgangspunkt i dei kommunale vedtaka for vidare planarbeid.



1.3.3 Omtale av traséalternativ Omtale av 0-alternativ 0-alternativet er dagens situasjon framskreve til analyseåret 2030 pluss anlegg som er finansiert i handlingsprogrammet knytt til Norsk transportplan (NTP) for perioden 2010 - 2019. Den delen av Ringveg vest som no er ferdigbygd, og den delen som vert starta opp vidare arbeid på i 2011, er teke inn som del av overordna vegsystem i 0 - alternativet. Det gjeld:

1. Første byggetrinn av Ringveg vest Dolvik – Sandeide – ferdig 2010 2. Oppgradering av Ytrebygdsvegen Birkelandskrysset – Dolvik – ferdig 2008 3. Andre byggetrinn av Ringveg vest Sandeide – Liavatnet – starta opp 2011,

planlagt ferdig 2015 I tillegg er ny Ev 39 Os – Rådal teke inn som del av overordna vegsystem i 0 – alternativet. Omtale av alternative traséar som skal utgreiast Det vert vist til meir detaljert omtale i kapittel 12. Konsept F - Parsell Kolltveit – Arefjord Konsept F har ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru. Det vert parallell lokalveg på heile strekninga. Alternativ C101 – tunnel forbi Straume

Vegsystem Ny 4 felts veg mellom Kolltveit og Arefjord med nytt kryss på Bildøy og tunnel under Straume sentrum. Eksisterande rv 555 vert hovudstamma i sekundærvegnettet.

Alternativ C102 – miljøtunnel for veg gjennom Straume

Vegsystem Ny 4 felts veg mellom Kolltveit og Arefjord som vert ført i dagens vegkorridor gjennom Straume. Vegalternativet inkluderar miljøtunnel i ca 400 m lengde forbi Straume sentrum som avbøtande tiltak i høve til miljø og byutvikling i tettstaden. Nytt kryss på Bildøy Ny sekundærveg må etablerast med bru mellom Bildøy og Straume.



Konsept F - Parsell Arefjord – Storavatnet Konsept F har ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru. Det vert parallell lokalveg på heile strekninga. Alternativ C7/C9 – dagsoner og fleire korte tunnelar på heile parsellen

Vegsystem På Sotrasida Ny 4-felts veg frå kryss i Arefjord over Arefjordspollen og i kort tunnel til Mustadvatnet i Valen/Knarrvika området. Ny 4-felts bru m/gang- og sykkelveg over sundet mellom Sotra og Bergen. Brua ligg i høgspenttraseen ca 400 m sør for dagens Sotrabru. Løysinga føreset at høgspentlina vert kabla mellom Arefjord og Alvøyvegen. Kryss i Knarrvika med rampar retning Bergen kan etablerast På Bergenssida Ny 4 felts veg frå brufestet i søre Drotningsvik inn i ein kort tunnel under Janahaugen fram til kryss i Drotningsvik. Vidare vert dagens rv 555 nytta til ny hovudveg ved å utvide vegen til 4 felt fram til Storavatnet. Det fører med seg bygging av parallelle tunnelar gjennom Kiplehaugen og Harafjellet. Nytt kryss i Drotningsvik med ramper retning Bergen. Nytt kryss ved Storavatnet for å få ei utforming som gir best mogleg trafikkavvikling og kapasitet både for Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken. Mellom Arefjord og Drotningsvik vert dagens rv 555 inkl dagens Sotrabru, lokalveg. Frå Drotningsvik vert lokalvegen Janaflaten forlenga fram til Breiviksskiftet med vidareføring langs Godviksvingane fram til kryssområdet ved Storavatnet. Dagens kryss ved Breivik vert fjerna.

Alternativ C7 – lang tunnel Drotningsvik – Storavatnet på Bergenssida

Vegsystem På Sotrasida Same traséløysing som alt C7/C9. Einaste skilnad at kryss i Knarrvika med ramper retning Bergen må etablerast. På Bergenssida Ny 4 felts veg i tunnel (2 km lengde) frå brufestet i søre Drotningsvik fram til krysset ved Storavatnet. Nytt kryss i Drotningsvik med ramper retning Bergen som vert ført i tunnel inn på ny hovudvegstunnel. Av- og påkøyring i tunnel krev søknad om fråvik frå vegnormalane og skal godkjennast av Vegdirektoratet. Nytt kryss ved Storavatnet for å få ei utforming som gir best mogleg trafikkavvikling og kapasitet både for Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken. Lokalveg som C7/C9 fram til Drotningsvik. I dette alternativet kan ein vurdere bruk av dagens rv 555 mellom krysset i Drotningsvik og ved Storavatnet til lokalveg og kollektivveg. Det er og eit alternativ å nytte dagens veg til kollektivtrasé og etablere lokalveg via Janaflaten med forlenging til Godviksvingane og vidare langs Godviksvingane fram til krysset ved Storavatnet som i alt C7/C9.



Konsept J Parsell Kolltveit – Arefjord - Storavatnet Konsept J er utviding av dagens veg til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens bru mellom Kolltveit og Storavatnet. Innanfor den fysiske løysinga, er det to moglege løysingar for transportsystemet som er prinsipielt svært ulike og gir ulike verknader for dei ulike transportgruppene. Det er ikkje parallell samanhengande lokalveg. All trafikk må nytte utvida rv 555. Alternativ J101 – utviding til 4 felt med blanda trafikk

Vegsystem Alle 4 felt skal kunne nyttast av alle typar køyretøy. Kollektivtransporten må gå i blanda trafikk. For å få 4 felt på heile strekninga må det i tillegg til utviding av alle dagsoner, byggast ny tunnel med to køyrefelt parallelt med dagens Kolltveittunnel på Sotrasida og ny tunnel med to køyrefelt gjennom Kiplehaugen og Harafjellet på Bergensida. Det må og byggast ny 2 felts bru ved sidan av dagens bru over Bildøystraumen og Straumsundet i tillegg til ny 2 felts bru over sundet mellom Sotra og Bergen. Ny 2 felts bru med g/s felt mellom Sotra og Bergen vert bygd på nordsida av dagens Sotrabru. Det vert planskilte kryss på Bildøy, Straume, Arefjord, Knarrvika, Drotningsvik, Breivik og Storavatnet. Kryssområdet ved Kolltveit kan verte utforma som ein stor rundkøyring med nord-sørgåande hovudstamme i vegnettet på Sotra. Dette vert avklart i den vidare planprosessen. Ved Storavatnet vert krysset omforma for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet.

Alternativ J102 – utviding til 4 felt der to av felta vert reservert for kollektivtransport – ikkje auka vegkapasitet

Vegsystem I dette alternativet vert kollektivtransporten prioritert framfor kapasitetsauke for annan køyretrafikk ved at 2 av dei 4 felta vert reservert kollektivtransport (vist med raud strek på illustrasjonen). Dei fysiske tiltaka vert i prinsippet likeeins som i alternativet med blanda trafikk (alt J101), men detaljutforminga av kryssområda vert tilpassa kollektivprioriteringa. Vegkapasiteten vert ikkje nemneverdig auka. Alternativet inneheld trafikkregulerande tiltak som til dømes køprising for mellom anna å kunne regulere personbiltrafikken i rushtidene da problema med trafikkavviklinga i dette alternativet vil vere størst. Dei to felta for biltrafikk må nyttast av alle typar køyretøy (bortsett frå kollektivtransport).



Parsell Storavatnet - Liavatnet Vegløysing på Bergenssida føreset eit felles knutepunkt med kryss i dagsone ved Storavatnet både for hovudvegsystem og lokalvegnett. All av - og påkøyring både mellom hovudvegane mot Sotra, Askøy og Bergen og mellom hovudvegane og lokalvegnettet, skjer i dagen. Det er tre aktuelle traséalternativ for strekninga Storavatnet – Liavatnet. Alternativ P101 – Mindre tiltak på eksisterande vegnett Storavatnet – Liavatnet

Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet, vert dagens 4-felts veg knytt til rv 555, Vestre innfartsåre nytta fram til Liavatnet. Det vert berre utført mindre justeringar av eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre mellom kryssområdet Storavatnet og Lyderhorntunnelen for å få best mogleg trafikkavvikling både for Sotra-, Askøy- og lokaltrafikken. Det vert vurdert å endre Olsvikkrysset slik at det berre vert tilknytingsramper mot Bergen - som del av tiltak for betra trafikkavvikling på hovudvegen. I dette alternativet er det ikkje behov for endring i kryssutforminga ved Liavatnet utover det som er planlagt i samband med fullføring av Ringveg vest fram til Liavatnet med tilkopling til Vestre innfartsåre.

Alternativ P102 - Utviding av eksisterande rv 555 til 6 felt mellom Storavatnet og Liavatnet

Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet, vert eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre utvida til 6 felt mellom kryssområdet Storavatnet og kryssområdet Liavatnet. Utvidinga omfattar utviding til dagens veg til 6 felt i dagsona mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen og utstrossing av kvart løp i Lyderhorntunnelen slik at det vert 3 felt i kvart løp. Det vert vurdert å endre Olsvikkrysset slik at det berre vert tilknytingsramper mot Bergen. I dette alternativet er det heller ikkje behov for endring i kryssutforminga ved Liavatnet utover det som er planlagt i samband med fullføring av Ringveg vest fram til Liavatnet med tilkopling til Vestre innfartsåre.



Alternativ P103 - Ny tunnel mellom kryss ved Storavatnet og nytt kryss ved Liavatnet Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet, vert det etablert ny tunnel (ca 2 km) mellom Storavatnet og Liavatnet. Denne tunnelen kan nyttast både av Sotratrafikken og Askøytrafikken. Løysinga fører med seg at det må etablerast nytt fullt kryss i dagen ved Liavatnet. Dagens rv 555,Vestre innfartsåre mellom Storavatnet og Liavatnet, vert avlasta og vert del av lokalvegnettet.

Alt P103

Tilleggsvariantar som følgje av høyringa av planprogrammet, nærare omtale i pkt 12.2.3. Variant P103 A - oppretthalde mest mogleg av dagens vegsystem Vegsystem Denne varianten er ein kombinasjon av alternativ P 103 med ny tunnel forbi busetnaden mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen og alternativ P 102 med utviding av austre del av dagens Lyderhorntunnel til 6 felt. For å unngå auka trafikk gjennom Loddefjord, føreset løysinga at det vert tillate å bygge rampar mellom dagens rv 555 og den nye tunnelen (kryss i tunnel). Det vert ingen endring av krysset ved Liavatnet.

Prinsippskisse Variant P103 A

Variant P103 B - prioritere trafikkstraumen Ringveg vest – Sotra/Askøy Vegsystem Denne varianten er ny veg i tunnel frå Storavatnet til Liavatnet som i alternativ P103, men med trasé retta mot Ringveg vest og dagens kryssområde ved Liavatnet. Vegen Ringveg vest – ny veg retning Sotra/Askøy vert gjennomgåande og har på- og avrampingar mot vestre innfartsåre og mot lokalvegsystemet. Dagens Lyderhorntunnel vert del av lokalvegsystemet som i alternativ P103. Det vert behov for ombygging av krysset mellom dagens rv 555 og Ringveg vest ved Liavatnet.

Prinsippskisse Variant P103 B



1.3.4 Oppsummering av utgreiingsbehov Det vert vist til meir detaljert omtale i kapittel 13. Ruter med gul farge markerer endringar som følgje av innkomne merknader og uttale. Tema Moglege

verknader Kjent kunnskap Utgreiingsbehov

Kolltveit-Storavatnet

Storavatnet - Liavatnet

Transport -framkomst

Trafikkanalyse Betre kapasitet og framkomst kan gi auka trafikk, kan gi nye flaskehalsar, endringar for lokalvegnett og vegnett til Bergen sentrum

Trafikkprognosar 2030 Utført trafikkanalyse (rapport jan 2011, Bilag 3)

Tilstrekkeleg utgreidd

Nye løysingsvariantar krev tilleggsvurdering av trafikkstraumar, trafikkmengder og kapasitet i høve til kryssområdet Liavatnet og tilkopling til vestre innfartsåre mot Bergen.

Kollektivtransport Betre framkomst Meir attraktivt Auka bruk Behov for auka transportkapasitet

Strategi kollektivtrafikk (Bergen, Fylket). Rapport om framtidig bybanenett. KVU Regionpakke Bergen m.fl.

Vurdering av framkomst. Løysingar med kollektiv på eigne felt/eigen trasé. Kollektivterminalar. Park& ride. Konkurransetilhøve kollektiv / privatbil. Fleksibilitet m.o.t. bybane til Straume/ Bildøy

Avhengig av overordna avklaring for heile regionen. Føreset kapasitetssterk bybane på eigen trasé til terminal ved Storavatnet. Vurdere evt innverknad på kollektivløysing fram til bybane er etablert. Konkurransetilhøve kollektiv / privatbil.

Gang- og sykkeltransport

Samanhengande, separat, trygg og attraktiv g/s løysing Sotra – Bergen. Auka bruk av sykkel som transportmiddel

Sykkelstrategi 2010-2019 for Bergen.

Vurdering av effektiv framkomst og tryggleik både for gåande og syklande i dei ulike traséalt. Vurdere tilhøve for dei som syklar til og frå jobb, skule m.m spesielt.

Er utbygd g/s veg på aktuell dag-strekning Storavatnet-Lyderhorntunnelen. Vurdere kva for innverknad traséalternativa har på g/s vegane.

Næringstransport - godshamn

Betre framkomst, mindre sårbarhet.

Krav om god og sikker framkomst med tilstrekkeleg kapasitet til godshamn

Vurdere kapasitet, framkomst og sårbarhet i dei ulike traséalt.


Anleggsteknisk gjennomføring

Geologi / geoteknikk / grunntilhøve

Geologiske tilhøve og grunntilhøve har

Utført geologiske undersøkingar og undersøkingar av


Vurdere fjellkvalitet i samband med tunnel gjennom



Tema Moglege verknader

Kjent kunnskap Utgreiingsbehov



stor innverknad på teknisk gjennomføring og anleggskostnad

grunntilhøve på kritiske stader Kolltveit – Storavatnet (2008 og supplert 2010)

Lyderhorn. Vurdere djupne til fjell og grunntilhøve ved evt utfylling i Liavatnet

Tilhøve til BKK sine høgspennings-anlegg

Nokre traséalternativ fører med seg behov for omlegging av parsellar av eksisterande 300 kV leidning og 132 kV leidning Bergen – Sotra / Øygarden. Evt verknader for forsynings-tryggleik og kostnader

BKK sine utgreiingar av konsekvensar for forsynings-tryggleik og vurdering av løysingar og kostnader utført i 2008/2009

Supplering og opp justering av tidlegare konsekvens-vurderingar og kostnader spesielt vedr. kryssing av sundet mellom Sotra og Bergen. Vert utført av BKK

Ingen konflikt med høgspennings-anlegg

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Risiko og sårbarhet Ny veg kan gi mindre sårbarhet i vegsystemet og sikrare framkomst for alle trafikantgrupper, betre beredskap. Endre risikobilde på lokalvegnett

Krav og retningsliner for ROS- analyser. Kommunane sine beredskapsplanar. Utført ROS analyse (januar 2011, Bilag 4)


Nye løysingsvariantar krev tilleggsvurdering av risiko- og sårbarhet både på ny veg og eksisterande vegnett.

Samfunns-økonomisk analyse

Prissette konsekvensar

Trafikant og transportbrukar-nytte

Budsjettverknad for det offentlege

Ulykkeskostnader Støy og

luftforureining Klimautslepp

m.m

Få fram samfunns-kostnader og samfunnsnytte i dei ulike alt.

Svv handbok 140 og 217 Plan- og profiltegn. for traséalt. Skisseprosjekt for brukonstruksjonar. Tidlegare utført anslagsutrekningar for Kolltveit-Storavatnet. Oppdatert utrekning av støy og luftforureining er utført (2010).

Anslag for investerings-kostnader er utført. Kost-/nytteutrekningar må utførast (verktøy EFFEKT)

Både anslag og kost-/nytte utrekningar må utførast (verktøy EFFEKT)

Ikkje prissette konsekvensar

Landskapsbilete Inngrep i / endring av

Svv handbok 140. NIJOS ref.system.

Tidlegare fagutgreiing må

Konsekvens av vegutviding







landskapsbilete og vår oppleving av landskapet, reiseoppleving

Utført landskapsanalyse 2006. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)

supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J)

Storavatnet – Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet.

Nærmiljø og friluftsliv

Inngrep i og påverknad av nærmiljø / bustadmiljø og turdrag, turområder, idrettsanlegg

Svv handbok 140. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008) Oppdatert utrekning av støy og luftforureining er utført (2010).

Tidlegare fagutgreiing må supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J). Ta med konsekvensar for nærmiljø i kryssområdet Storavatnet.

Konsekvens av trafikkauke, vegutviding Storavatnet – Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet.

Kulturmiljø Inngrep i registrerte fornminne ved Bildøystraumen, endring i kulturmiljø Bildøy, Straumsundet, Knarrvika. Inngrep i vassdrag knytt til tidlegare industriverksemd. Evt inngrep i omr. med funnpotensiale

Svv handbok 140. Databasen Askeladden og Sefrak Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)

Tidlegare fagutgreiing må supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J)

Konsekvens av vegutviding Storavatnet – Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet som er del av det regulerte Tennbekk - Gravdalsvassdraget.

Naturmiljø Inngrep i naturtypar, endringar i biologisk mangfald som følgje av inngrep og evt forureining på land og i vassdrag

Svv handbok 140. Kommunal kartlagging av vilt og biologisk mangfald. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)


Konsekvens av vegutviding Storavatnet – Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet.

Naturressursar Inngrep i landbruksområde på Bildøy og evt vassressursar på Litlesotra og i Bergen vest.

Svv handbok 140 Kommunale landbruksplanar. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)


Konsekvensar av ytterligare utfylling av Liavatnet m.o.t. evt bruksverdi.

Lokal og regional utvikling

Lokal og regional utvikling i samhandlings-regionen Bergen, Askøy, Fjell, Sund

Korleis kan forbetringar i tilgjenge gje nye moglegheiter eller avgrensingar for

Svv handbok 140 Kommunale planar. Offentleg statistikk frå SSB. RVU 2000 og

Suppleringar av konsekvensar for arealbruk og inngrep i areal i kryssområdet ved

Endringar i tilgjenge, arealbruk og arealinngrep i området Storavatnet-







og Øygarden busette og næringsliv. Konkrete endringar i arealbruk og inngrep i areal

2008 Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)

Storavatnet Liavatnet



2 Innleiande del

2.1 Lokalisering

Oversiktskart

Nytt Sotrasamband omfattar nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen og nytt nord-sørsamband på Sotra mellom Ågotnes i nord til Austefjorden i sør. Dei to sambanda vert knytt saman i eit sentralt og funksjonelt kryss i Kolltveitområdet på Sotra. Sambandet vil være med på å binde øykommunane i vest; Fjell, Sund og Øygarden betre saman, samstundes som det skal binde øykommunane saman med fastlandet og resten av regionen. Fastlandsambandet vil ha størst innverknad på kommunikasjonslinjer og

transporttilhøve i kommunane Bergen, Fjell, Øygarden og Sund. Men det vil og påverke ferdsel til og frå Askøy kommune.

2.2 Oppdeling i tre planprosjekt Planoppgåvene som gjeld fastlandssambandet Sotra – Bergen og det nord-sørgåande sambandet på Sotra, er svært ulike i høve til problemstillingar og omfang. Planområdet er derfor oppdelt i 3 planprosjekt med eigne planprosessar som vist under:

1. Nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen

2. Sotra sør. Kolltveit - Austefjorden 3. Sotra nord. Kolltveit - Ågotnes

Kommunedelplanen for delprosjekt 2 og 3; Sotra sør og Sotra nord vart vedteke i Fjell kommunestyre 26.11.09, sak 95/09 og 96/09 og i Sund kommunestyre 13.04.10, sak 045/10. Undervegs i planprosessen stoppa vidare handsaming av delprosjekt 1; fastlandssambandet Sotra-Bergen opp i påvente av overordna avklaring i regjeringa i samband med deira krav om konseptvalutgreiing og kvalitetssikring av samferdselsprosjekt i tidleg fase (KS1). Denne prosessen vert nærare omtalt i kapittel 3 og i bilag nr 1.



2.3 Utvikling i regionen Det har vore sterk vekst i næringsutvikling, særskilt i oljerelatert verksemd, og auke i folketal og bustadbygging på Sotra og i Øygarden dei siste 10-15 åra. Dette har ført til sterk auke i trafikken mellom Sotra og Bergen. Sidan Sotra/Øygarden og Bergen har felles bustad - og arbeidsmarknad, er det stor og gjensidig/tovegs transportaktivitet mellom Bergen og kommunane i vest. Om lag 8.000 menneske pendlar mellom Sotra/Øygarden og Bergen kvar dag. Trafikkmengda på Rv. 555 mellom Sotra/Øygarden og Bergen har auka dramatisk dei siste 10-åra. Trafikkmengda i 2009 var om lag 26000 bilar pr. døgn (ÅDT). Veksten på Sotra er i stor grad konsentrert langs eksisterande transportkorridor Sotra-Bergen (rv 555) og langs det eksisterande nord-sør sambandet Øygarden - Fjell – Sund (rv 561 og rv 555). Sambandet Sotra-Bergen har ein viktig funksjon i det integrerte samspelet mellom øyane i vest og Bergensområdet.

2.4 Eksisterande samband Det er i dag berre eitt samband mellom Sotra/Øygarden og Bergen; Rv 555 Sotrabrua med tilførselsvegar. Hovudproblemstillingane for eksisterande samband kan kort oppsummerast slik:

Trafikken på Sotrabrua og tilførselsvegnettet til brua overstig i morgon- og ettermiddagsrushet det som vegsystemet har kapasitet til å handtere. Det er periodevis store køar på sambandet over Sotrabrua, mellom Straume i vest og Storavatn i aust.

Kollektivtrafikken har dårleg framkomst fordi bussane må stå i same køen som biltrafikken.

Transportstandarden på Sotrabrua er dårleg. Sjølve brua har to relativt smale køyrefelt som ikkje tilfredsstillar dagens normalkrav, og det er ikkje tilbod til gåande/syklande.

Transportsystemet er sårbart ved ulukker, motorhavari etc. Når det oppstår slike situasjonar, er det særs vanskeleg med forbipassering. Det oppstår som regel full stans i trafikken, med lange køar som følgje.

Brua er sårbar for sterk vind frå syd og nord (90 grader på brua). Men sidan 1. januar 2005 har Sotrabrua berre vore stengt tre gonger i 1-2 timar pga svært sterk vind.

Situasjon med utrykking på Sotrabrua

Kø på rv 555 over Litlesotra



2.5 Grunngjeving for planlagt tiltak Med bakgrunn i gjennomgang av status og utfordringar for kommunikasjonane mellom Sotra og Bergen, og dei viktigaste interessene som er knytt til sambandet, er det i samband med konseptvalutgreiinga og regjeringa si kvalitetssikring av prosjektet (KS1), identifisert dei viktigaste forholda som direkte utløyser behovet for nytt Sotrasamband. Det er særleg eitt behov som utløyser behov for tiltak: Behov for betra transportkapasitet og framkomst mellom Sotra/Øygarden og Bergen Dette grunnleggjande utløysande behovet, er det semje om både nasjonalt og lokalt i regionen. Dette gjeld ein region som er prega av stor aktivitet, og som er viktig for nasjonal verdiskaping. Det er ikkje akseptabelt at framkomsten for mellom anna næringstransporten er så uviss som i dag. Skjer det noko på Sotrabrua eller på tilførselsvegane til brua, er det særs vanskeleg med forbipassering. Det oppstår som regel full stans i trafikken, med lange køar og store forseinkingar som følgje. I tillegg er Sotra/Øygarden er eit av områda med sterkast vekst både i folketal og i næringsetableringar / tal på arbeidsplassar i Bergensregionen. Området er ein viktig brikke i vidare utvikling av Bergensregionen som ein felles arbeids, bustad- og serviceregion. Behovet for transportkapasitet, sikker framkomst og god tilgjenge vil auke. Det vil ikkje vere mogleg å få til eit akseptabelt transporttilbod mellom Bergen, Sotra og Askøy med dagens vegnett. Dei politiske retningslinene både nasjonalt og lokalt om å legge til rette for meir miljøvennleg, trygg og energieffektiv transport med auka andel kollektivtrafikk og auke i tal som går eller syklar, kan ikkje etterkommast i dagens Sotrasamband . Kollektivtrafikken står i same køen som annan biltrafikk og har like dårleg og uviss

framkomst som annan trafikk. I dagens samband er det ikkje mogleg å prioritere framkomst for kollektivtrafikken framfor privatbilen utan samstundes å gjere tilhøva enno verre for næringstransporten og annan trafikk

Det er ikkje tilbod til gåande og syklande over dagens Sotrabru. Nytt fastlandssamband vil kunne løyse behovet for betre og framtidsretta framkomst for alle trafikantgrupper betre tryggleik mindre sårbarhet Planen for fastlandssambandet skal innehelde løysingar for både vegsystem, kollektivsystem og gang/sykkelvegnett.



2.6 Plannivå Det skal utarbeidast kommunedelplan med konsekvensutgreiing for nytt samband mellom Sotra og Bergen. Planarbeidet følgjer forskrift om konsekvensutgreiing som vart sett i kraft 1. april 2005. På dette plannivået dreier det seg om prioriteringar og verdival, ikkje om detaljert, konkret utforming av løysingar. Planarbeidet skal danne grunnlag for val av lokalisering og prinsippløysing for nytt fastlandssamband.

2.7 Føremål med planprogrammet I arbeidet med planprogrammet har ein hatt som mål:

Avklare premisser, målsetjingar for prosjektet Avgrense planområdet Avklare kva for alternativ som skal utgreiast Avklare kva for verknader for miljø og samfunn som ein meiner er vesentlige, og

korleis ein tar sikte på å klargjere desse i planframlegget med konsekvensutgreiing Avklare kva som er relevant for planarbeidet av dei registreringar og dokumentasjon

som ligg føre, og kva for tema det er behov for meir kunnskap om Avklare løysing for informasjons og medverknad i planprosessen

For å avgrense talet på alternativ og få fram realistiske alternativ, er det gjort ei siling i samband med planprogrammet, sjå omtale i kapittel 11. Silinga gir grunnlag for fastsetting av kva for alternativ som skal utgreiast vidare i konsekvensutgreiinga. Vurdering av traséalternativ har grunnlag i regjeringa si overordna avklaringa i KS1 prosessen for Sotrasambandet, og den prosessen som har vore etter denne avklaringa, sjå omtale kapittel 3 og i Bilag 1.



3 Omtale av tidlegare planprosess 3.1 Oppsummering av tidlegare planprosess fram til våren 2010 Tabellen under viser ein oppsummering av hovudpunkta i planprosessen og framdrifta til no. Meir inngåande gjennomgang av tidlegare planprosess er omtalt i bilag 1; Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11 Aktivitet 2004/

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Arbeid med trasésøk og siling, utarbeiding av framlegg til planprogram

Krav om konseptvalutgreiing (KVU) og KS1

●

Parallell prosess KVU/KS1 og utarbeiding av forslag til KDP med KU

Avgjerd KS1 (17. 08. 2009) med krav om utgreiing av nytt konsept

●

Vurdering og handsaming av nye traséalternativ basert på KS1, ny vurdering av planprogram.

Bergen kommune vedtar krav om utviding av planområde og utgreiing av nye traséalt knytt til utvida planområde (bystyrevedtak 22.03.2010).

●

Innleiande planarbeid - utarbeiding av framlegg til planprogram Planarbeidet for Sotrasambandet vart starta opp allereie i 2004. Første del av planarbeidet omfatta utarbeiding av framlegg til planprogram for konsekvensutgreiinga og kommunedelplanen. Arbeidet inkluderte siling av traséalternativ. Det vart vurdert ulike prinsipp og korridorar for nytt fastlandssamband. Korridoren langs dagens rv 555 omfatta strekninga Kolltveit – Storavatnet. Krav om KVU og KS1 og vidare arbeid med planprogrammet Da vi omtrent var ferdige med framlegg til planprogram, kom det krav frå regjeringa om konseptvalutgreiing (KVU) og kvalitetssikring i tidlig fase (KS1) for Sotrasambandet hausten 2006. Det ble søkt om fritak frå kravet om KS1, men dette vart avslått. Parallelle planprosessar Normalt ville vi venta med vidare arbeid med planprogram og kommunedelplan til KS1 var avklart. Men arbeidet hadde som eit viktig mål å ha vedtatt kommunedelplan slik at prosjektet kom inn i NTP 2010-2019. Etter påtrykk frå dei berørte kommunane som vart støtta av regjeringa, ber Samferdselsdept. i brev 07.06.07 ”om at Statens vegvesen prioriterer både arbeid med KS1 og planlegging etter plan og bygningslova høgt. Arbeidet bør vere ført så langt hausten 2008 at Sotrasambandet kan bli vurdert blant prosjekta som kan vere aktuelle å starte opp i perioden 2010 – 2013. Dette inneber at planprogrammet for kommunedelplanen endeleg bør fastsetjast når Statens vegvesen har klarlagt samfunnsmål og aktuelle konsept i konseptvalutgreiinga.”



Konseptvalutgreiing (KVU) Framlegg til KVU vart ferdigstilt av Statens vegvesen Region vest i februar 2008 og oversendt Vegdirektoratet 21.02.08. Arbeidet med KVU hadde ikkje ført inn nokon nye konsept i høve til dei som allereie var med i forslag til planprogram for Sotrasambandet. Måla for tiltaket var og i hovudsak dei same. Slutthandsaming av planprogram – arbeid med KDP og KU I samsvar med brev frå Samferdselsdept. vart framlegg til planprogram med silingsrapport slutthandsama etter at KVU var ferdig. Planprogrammet vart vedteke i dei tre kommunane Bergen, Fjell og Sund som er planmynde for planarbeidet, juni / juli 2008. I vedtaka til planprogrammet kom det ikkje nokon merknad til planomfang dei framlegga til traséalternativ som skulle utgreiast vidare i konsekvensutgreiing og kommunedelplan.

Førebels framlegg til kommunedelplan (KDP) med KU som var utarbeida i samsvar med vedteke planprogram, vart oversendt kommunane i oktober 2008 og lagt fram til offentlig høring november 2008. Slutthandsaminga av framlegg til KDP vart lagt på vent i påvente av endeleg avklaring for KS1.

Tilrådd bruløysing i førebels framlegg til KDP. Dagens Sotrabru til venstre. (Illustrasjon: Tor Sponga, Bergens Tidende) Avgjerd KS1 Regjeringa si endeleg avgjerd i KS1 prosessen kom ikkje før i august 2009. Da vart det avklart at det berre var konsept med bruløysing i dagens vegkorridor Sotra – Bergen vest som skulle utgreiast vidare. Avgjerda inneheldt krav om å utgreie to konsept i det vidare arbeidet med KDP etter plan og bygningslova:

3. Konsept F med ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru – (som var tilrådd i foreløpig

forslag til KDP og KU) 4. Nytt konsept J med utviding av dagens veg til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens

bru Det nye konseptet er ein billigare løysing som vart tilrådd av ekstern konsulent i KS1 prosessen. Dette konseptet hadde vegvesenet i samarbeid med kommunane opphavleg forkasta tidleg i silingsfasen knytt til planprogrammet, pga sårbarhet og dårleg fleksibilitet med omsyn til framtidig utvikling. Planarbeid og planprosess etter KS 1 avgjerda Avgjerda i KS1 prosessen inneber at det skal utarbeidast eit revidert framlegg til kommunedelplan der det berre konsept med bruløysing mellom Sotra og Bergen vert vurdert.



Framlegget må ut på ny høyring før slutthandsaming i dei berørte kommunane Fjell og Bergen. Hausten 2009 vart det arbeidd med vurdering av aktuelle traséalternativ innanfor dei to konsepta som skal utgreiast i revidert KDP, og om det nye konseptet ville føre til behov for endring i vedtatt planprogram. Desse vurderingane vart samla i eit notat frå Statens vegvesen datert 25.11.09 (bilag 5) som vart sendt til dei kommunane som er planstyresmakt, for stadfesting / vedtak; dvs Bergen og Fjell kommune. Notatet vart og sendt dei andre berørte kommunane Sund, Øygarden og Askøy kommune og til Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og Kystverket til uttale. Statens vegvesen sin tilråding: Trasealternativ Konsept F På strekninga Arefjord – Storvatnet tilrår Statens vegvesen at alternativ med tunnel på

begge landsidene av ny bru (alt C7) og alternativ med kombinasjon veg i dagen / korte tunnelar (alt C7/C9) vert med i det vidare arbeidet med kommunedelplanen.

På strekninga Kolltveit – Arefjord tilrår Statens vegvesen at alternativ med miljølokk forbi Straume i dagens trasé (alt C102) og alternativ med lang tunnel forbi Straume (alt C101) vert med i det vidare arbeidet med kommunedelplanen.

Konsept J Utviding av dagens rv 555 til 4 felt med ny 2 felts bru like nord for dagens bru. To alternative transportsystem bør vurderast vidare: Ein 4 felts veg der kollektivtransport og biltransport er blanda (alt J101) Ein 4 felts veg der kollektivtransporten vert prioritert på eigne felt og der det ikkje vert

auke i vegkapasiteten for biltransport. Trafikkregulerande tiltak må gjennomførast for å sikre trafikkavvikling og framkomst (alt J102).

Tilhøve til planprogram Statens vegvesen meiner at det ikkje er behov for nye tilleggsutgreiingar utover dei som fell innanfor krava gitt i vedteke planprogram for fastlandssambandet Sotra-Bergen. Det er derfor ikkje behov for ny høyring og handsaming av planprogrammet.



Traséalternativ etter KS1 avgjerda

3.2 Uttale og vedtak til vidare planarbeid etter KS1 avgjerda Uttalene som kom inn frå Sund, Øygarden og Askøy kommunar samt Hordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og kystverket, sluttar seg i prinsippet til Statens vegvesen si tilråding om traséalternativ og at det ikkje var naudsynt med endringar i vedteke planprogram. Fylkesmannen peikar spesielt på løysing der vegkapasiteten ikkje vert vesentleg auka og der ein legg til rette for å få mest mogleg av trafikkveksten over på kollektivtransport og gang-/sykkeltransport. Fjell kommune slutta seg og til Statens vegvesen sin tilråding i sitt vedtak, mens Bergen kommune fatta vedtak om utviding av planområdet til Liavatnet mellom anna for å få betre avklaring av vegsystem og kollektivløysingar i Ytre Laksevåg. Vedtaka følgjer under: Fjell kommune, formannskapsvedtak av 14.12.09, sak 57/09

1. ”Formannskapet sluttar seg til at alternativ innanfor konsept J ikkje utløyser behov for spesielle utgreiingar utover det som følgjer av planprogrammet, og at det ikkje er behov for fastsetting av nytt planprogram.

2. Formannskapet er samd i vegvesenet si tilråding til trasear som vert med i revidert kommunedelplan.”

Bergen kommune, bystyrevedtak av 22.03.10, sak 70-10 og 71-10

1. ”Bergen kommune beklager regjeringens avgjørelse om ikke å utrede undersjøisk tunnel som ett av alternativene i kommunedelplanen.

2. Følgende alternativer innarbeides i kommunedelplan for nytt Sotrasamband: Konsept F Alternativ C7 med tunnel fra brofestet i Drotningsvik til Storavatnet og kryss i Drotningsvik og Knarrevik utredes. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. Konsept J



Utvidelse av eksisterende veg til 4 felt og ny 2-felts bro med reserverte traseer (felt) for kollektivtrafikken. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre.

3. Byrådets kommentarer utgjør Bergen kommunes øvrige merknader til Statens vegvesens notat datert 25. november 2009.

4. Planområdet utvides til Liavatnet. I tillegg til å utrede egne traseer for kollektivtransporten, må det også utredes nye tunnelløsninger for den øvrige vegtrafikken. Disse utredningene skal innarbeides i kommunedelplan og konsekvensutredning.

5. Planprogram for nytt Sotrasamband, vedtatt av byrådet 2. juli 2008, tas opp til ny behandling så langt det kreves for å utvide planområdet til Liavatnet.”

3.3 Nytt planprogram Som følgje av Bergen bystyre sitt vedtak, er det utarbeidd nytt planprogram for heile strekninga Kolltveit – Liavatnet. Dette planprogramdokumentet er eit program for vidare arbeid med kommunedelplan og konsekvensutgreiing der vegløysingar fram til Liavatnet og program for vidare utgreiingar, vert vurdert. Det viktigaste med planprogrammet er å slå fast kva for alternativ som skal utgreiast og kva for konsekvensar som skal utgreiast i planarbeidet for nytt fastlandssamband Sotra-Bergen. Høyringsframlegg til planprogram som er utarbeid i samarbeid med Fjell, kommune, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og med medverking frå Askøy og Øygarden kommune, vart sendt over til Fjell - og Bergen kommune 15. februar 2011.

3.3.1 Kommunale vedtak om høyring av planprogram og oppstart planarbeid – grunnlag for vidare planarbeid

Fjell kommune og Bergen kommune handsama høyringsframlegget til planprogram hendhaldsvis i mars og i mai 2011. Det vart fatta følgjande vedtak: Fjell kommune Handsama i Kommunestyret - 24.03.2011 / sak 21/11: Tilråding gjort i formannskapet vart samrøystes vedteke (42 representantar i salen) Vedtak i Kommunestyret - 24.03.2011:

1. Fjell kommunestyre sluttar seg til at framlegg til planprogram for Sotrasambandet –Fastlandssambandet Sotra – Bergen, datert 27.01.2011., vert lagt ut til offentleg høyring i regi av Statens vegvesen.

2. Fjell kommunestyre sluttar seg til tilrådinga i framlegg til planprogram om at Prinsipp 1 skal leggjast til grunn for det vidare arbeidet med kommunedelplan. Prinsipp 1 tyder at det framtidige planarbeidet vert delt opp i to sjølvstendige planar, ein for strekket Kolltveit – Storavatnet og ein for strekket Storavatnet – Liavatnet.

3. Kommunestyret ber formannskapet om å nytte høyringsperioden for å komme til semje med Bergen kommune om felles løysingar



Bergen kommune Bergen bystyre behandlet saken i møtet 300511 sak 98-11 og fattet følgende vedtak: I medhold av plan og bygningslovens §§ 11.12 og 11.13 vedtas: a. Forslag til planprogram for rv 555 Sotrasambandet, delstrekning Kolltveit - Liavatnet,

sendes på høring. Prinsipp 1 blir lagt til grunn for det videre planarbeidet. b. Det varsles oppstart av kommunedelplanene rv 555 Kolltveit - Storavatnet plannummer

19920000 og Storavatnet - Liavatnet plannummer 61800000 c. Kommunedelplanene Kolltveit - Storavatnet og Storavatnet - Liavatnet skal utarbeides

parallelt og det må settes av tilstrekkelige ressurser til begge planoppgavene. Krysset ved Storavatnet skal inngå i kommunedelplanen Kolltveit - Storavatnet.

d. Det skal rapporteres til Bergen kommune etter nærmere avtalte rutiner om framdriften i

planarbeidet. e. Byrådet fastsetter planprogrammet etter høring Grunnlag for vidare planarbeid Både Fjell og Bergen kommune gjorde vedtak om å leggje prinsipp 1 til grunn for det vidare planarbeidet. Det vil si at planområdet vert delt i 2 kommunedelplanar, plan nr 19920000 for strekninga Kolltveit – Storavatnet og plan nr 61800000 for strekninga Storavatnet – Liavatnet. I det reviderte planprogrammet vert derfor berre silingsprosessen knyta til val av prinsipp omtalt.

3.3.2 Oppsummering av høyring av planprogram Saka har lagt ute til offentleg høyring i perioden 05.06.2011 – 15.08.2011. Det er kome inn 9 merknader frå private grunneigarar, interesseorganisasjonar, næringsdrivande m.m og 16 uttale frå offentlege høyringsinstansar. Private merknader Dei private merknadene handlar mest om private interesser og nærmiljø i Bildøy/Straumeområdet på Sotrasida og nærmiljø / forureiningstilhøve i bumiljøa langs vegkorridorane på strekninga Drotningsvik – Lyderhorntunnelen på Bergenssida. Merknadene går på val av alternativ – lite på innhaldet i planprogrammet. Sotrasida Liegruppen omtaler sitt planarbeid på Bildøy og ønskjer at det vert teke omsyn til deira planar i det vidare planarbeidet med fastlandssambandet. I merknader frå hytteeigarar på Nordre Bildøy og frå Storhilderen Vel på Straume er det sterk motstand mot alternativ C101 med ny veg i dagens vegkorridor og framlegg til ny lokalveg mellom Bildøy og Straume. Spesielt er det motstand mot lokalvegen. Dei ønskjer alternativ C102 med ny veg i tunnel forbi Straume. Olav Kobbeltvedt meiner at konsept J med utviding av dagens veg til 4 felt vil vere tilstrekkelig i lang tid framover.



Bergenssida Både “Ja til Sotratunnel” og Tjønnveien Borettslag protesterer mot traséalternativ som har stor del av veg i dagen og utvider dagens veg pga negative konsekvensar for nærmiljø/bumiljø, auking av støy og luftforureining og dårlegare tryggleik. Dei ønskjer mest mogleg tunnel og går inn for alternativ C7 med tunnel mellom Drotningsvik og Storavatnet og alternativ P103 med ny tunnel mellom Storavatnet og Liavatnet. Dei som bur i kryssområdet ved Storavatnet (jf merknader frå Åse Karin Spjeld), meiner at konsekvensane for deira eigedomar og nærmiljø er omtalt for dårleg. Dei ønskjer helst ein lang tunnel frå Drotningsvik heilt til Liavatnet utan eit stort vegkryss og transportknutepunkt ved Storavatnet, slik at inngrepa i deira eigedomar vert avgrensa. Dei ønskjer å utvikle eigedomane sine i samsvar med gjeldande kommuneplan til bustad- og næringsføremål. Offentlege uttale Bergen kommune hadde i si saksutgreiing til utlegging av planprogrammet til høyring, kommentarar til kollektivtransport og utgreiing av konsekvensar for kollektivtransporten. I høyringa er det ikkje kome inn nokon andre vesentlege merknader til planprogrammet. I hovudsak er det støtte til vegvesenet sitt framlegg til planprogram og til å dele planområdet i 2 kommunedelplanar; Kolltveit – Storavatnet og Storavatnet – Liavatnet. Det er heller ikkje merknader til dei traséalternativa som er lagt fram, og som skal utgreiast. Fagetatane kjem med nokre opplysningar, krav og presiseringar innafor deira fagfelt. Planprogrammet vert justert på nokre punkt i samsvar med dei uttalene som er komne inn.

3.3.3 Samandrag av justeringar i planprogrammet Parsell Kolltveit – Storavatnet, inkl kryssområde ved Storavatnet Endringar i vegløysingar På strekninga Kolltveit – Storavatnet er det ikkje kome inn nokon merknad eller uttale som gir behov for endringar i vegløysingar. Endringar i utgreiingsprogrammet Med bakgrunn i punkt c i utleggingsvedtaket til Bergen bystyre av 30.05.11, meiner Statens vegvesen at det er viktig å få fram i planprogrammet at denne parsellen inkluderer kryssområdet / transportknutepunktet ved Storavatnet slik at alle tema som skal utgreiast, også omfattar dette området. Dette kryssområdet har vært med i fastlandssambandet Kolltveit – Storavatnet heile tida, men det har kanskje kome dårleg fram i planprogrammet. Innanfor denne parsellen er det tilhøve til pågåande planarbeid i Straume- og Bildøyområdet, tilhøve til bruk av eksisterande bru – mellom anna standard og levetid, konsekvensar for eigedomar og nærmiljø i kryssområdet ved Storavatnet og omlegging av høgspenningsanlegg til BKK Nett som etter Statens vegvesen sitt syn bør inn som endringar i planprogrammet. Til merknad frå Liegruppen AS Kapittel 7; Rammer og føringar blir oppdatert med omsyn til planprogram og oppstart av

kommunedelplan og områdereguleringsplan for Bildøy nord, vedtak i Fjell Formannskap 16.5.2011, og områdereguleringsplan for Straume sentrum som vart vedteke i Fjell kommunestyre 16.06.2011.



Justeringar i kapittel 8 om utfordringar i høve til lokal utvikling i Straume / Bildøyområdet.

Justeringar i kapittel 13, pkt 13.3 og 13.9 om kollektivtransport der ein endrar Straumeområdet til Straume/Bildøyområdet.

Til merknad frå “Ja til Sotratunnel” Ta inn i kapittel 13.2, nytt underpunkt; tilhøve til eksisterande Sotrabru, eit punkt om

vurdering av eksisterande bru og konsekvensar for bruk, tryggleik, sårbarhet, levetid i dei ulike traséalternativ.

Til merknad frå Åse Karin Spjeld på vegne av 8 grunneigarar i Storevatnområdet Spesifisere meir konkret utgreiing av konsekvensar for dei som bur i Storavatnområdet,

kva for konsekvensar veganlegget og transportknutepunktet får med omsyn til støy og luftforureining og annan innverknad på nærmiljø og bumiljø. Dette er teke inn i kapittel 13, pkt 13.6.3 Ikkje prissette konsekvensar. Det vert og teke inn vurdering av konsekvensar for arealbruk og lokal utvikling i kryssområdet ved Storavatnet i pkt 13.7 Lokal og regional utvikling.

Til uttale frå BKK Nett Det vert teke inn eit nytt punkt i planprogrammet om konsekvensane for straumnettet og

forsyningstryggleiken for Sotra, Øygarden og dei store oljeverksemdene i forsyningsområdet. Det gjeld både i anleggsperioden og i driftsperioden med omsyn til både risiko for og konsekvens av utkoplingar, feilsituasjonar og feilrettingstid. BKK Nett peikar på at feilrettingstida generelt er vesentleg lenger for kabelanlegg enn for luftleidningar. Ein oppdatert kostnadsvurdering av naudsynt omlegging av straumanlegga vil og verte teke inn i arbeidet.

Parsell Storavatnet - Liavatnet Endringar i vegløysingar - nye løysingsvariantar Etter vurdering av dei merknadene og uttalene som er komne inn, ser Statens vegvesen at det kan vere ønskjeleg å sjå nærare på løysingar der ein oppnår dei nærmiljøfordelane ein ny tunnel på strekninga Storavatnet – Liavatnet gir, samstundes som ein reduserer dei store utfyllingane i Liavatnet slik det er vist i alternativ P103. Både Fylkesmannen og Grøn etat i Bergen kommune er svært kritiske til denne løysinga. Det har ført til at nokre av løysingsvariantane for hovudveg mellom Storavatnet og Liavatnet som tidlegare vart forkasta i silinsgarbeidet, er teke opp at og utvikla vidare. Variant P103 A, oppretthalde mest mogleg av dagens vegsystem Statens vegvesen vil sjå på ei løysing som kombinerer alternativ P 103 med ny tunnel forbi busetnaden mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen og alternativ P 102 med utviding av av dagens Lyderhorntunnel til 6 felt. Dette kan gjerast ved å føre ny tunnel frå Storavatnet (som vist i P103) inn på dagens tunnel, strosse ut dagens tunnel til 6 felt for å få på- og avkøyringsfelt vidare mot dagens kryssområde ved Liavatnet. For å unngå auka trafikk gjennom Loddefjord, føreset løysinga at det vert tillate å bygge rampar mellom dagens rv 555 og den nye tunnelen (kryss i tunnel). Variant P103 B, prioritere trafikkstraumen Ringveg vest – Sotra/Askøy Statens vegvesen vil og sjå på ei løysing for samband til/frå Sotra/Askøy som fører ny veg i tunnel frå Storavatnet til Liavatnet som i alternativ P103, men med trasé retta mot Ringveg



vest og dagens kryssområde ved Liavatnet. Vegen Ringveg vest – ny veg retning Sotra/Askøy vert gjennomgåande og med på- og avrampingar mot vestre innfartsåre og mot lokalvegsystemet. Dagens Lyderhorntunnel vert del av lokalvegsystemet som i alternativ P103. Denne løysinga fører med seg behov for ombygging av krysset mellom dagens rv 555 og Ringveg vest ved Liavatnet. Begge desse nye variantane vert nærare omtalt i pkt 12.2.3. Traséalternativ på strekninga Storavatnet – Liavatnet. Endringar i utgreiingsprogrammet Det er få innspel til utgreiingsprogrammet for parsell Storavatnet - Liavatnet.. Fylkesmannen presiserer i sin uttale kor viktig det er å få fram alle miljøkonsekvensar ved evt utfylling i Liavatnet. Endringar er omtalt under. Dette er Statens vegvesen samd i og temaene er allereie teke inn i planprogrammet pkt 13.6.3; Ikkje prissette konsekvensar, og i oppsummeringstabellen i pkt 13.9. Tilhøve til nærmiljø/bumiljø på strekninga Storavatnet – Liavatnet som både “Ja til Sotratunnel” og Tjønnveien burettslag kommenterer, er teke inn i pkt 13.6.3 og oppsummeringstabellen i pkt 13.9. Etter Statens vegvesen sitt syn er det berre innspelet til Bergen kommune om tilhøve til kollektivtransport som krev endringar i utgreiingsprogrammet på denne strekninga. Kapittel 13.3.3 Kollektivtransport og oppsummeringstabell i pkt 13.9 Ta inn eit punkt om at tilhøve for kollektivtransporten inn mot sentrum i tida fram til

bybane er etablert, skal omtalast i kommunedelplanen. Spesielt sjå på framkomst i løysing med kollektivtransport i blanda trafikk. Det same gjeld konsekvensar for kollektivtransporten, spesielt i Loddefjordalen, om Lyderhorntunnelen eller Ringveg vest vert stengt.

I tillegg krev dei nye løysingsvariantane i alternativ P103 nokre endringar i utgreiingsprogrammet: Kapittel 13.3.1 Trafikkanalyse og oppsummeringstabell i pkt 13.9. Variant P103 B krev ein tilleggsanalyse for trafikkstraumar, trafikkmengde og

kapasitetsvurdering spesielt i høve til kryssområdet Liavatnet og tilkopling til veste innfartsåre mot Bergen.

Kapittel 13.5 Risiko og sårbarhetsanalyse og oppsummeringstabell i pkt 13.9. Både variant P103 A og P103 B krev ein tilleggsvurdering med omsyn til risiko og

sårbarhet i dei nye løysingsvariantane. Elles kjem dei nye løysingane inn under dei generelle krava til utgreiingar som er omtalt under kvart tema i utgreiingsprogrammet.



4 Omtale av vidare planprosess 4.1 Ny kommunedelplanplanprosess for planområde Kolltveit -

Liavatnet Med grunnlag i fastlagt planprogram skal det utarbeidast kommunedelplan med konsekvensutgreiing. Både Fjell og Bergen kommune gjorde vedtak om å leggje prinsipp 1 til grunn for det vidare planarbeidet. Det vil si at planområdet vert delt i 2 kommunedelplanar, plan nr 19920000 for strekninga Kolltveit – Storavatnet og plan nr 61800000 for strekninga Storavatnet – Liavatnet.

4.1.1 Konsekvensutgreiing og kommunedelplan

Føremålet med ein konsekvensutgreiing er å sikre at omsynet til miljø, naturressursar og samfunn blir teke i inn i førebuingane for planar eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på kva for vilkår, planar eller tiltak kan gjennomførast. Føremålet med kommunedelplan for nytt samband, er å avklare korleis sambandet skal løysast og kor veganlegget skal ligge. Det må gjerast vedtak om kommunedelplanen i kvar av kommunane som vert rørt av tiltaket, dvs Bergen og Fjell kommunar. Statens vegvesen Region vest vil utarbeide konsekvensutgreiing og kommunedelplan for kvar delstrekning; Kolltveit – Storavatnet og Storavatnet – Liavatnet, i samsvar med fastsett planprogram for utvida planområde

Skjematisk framstilling av planprosessen

Kolltveit - Liavatnet, og i samsvar med regjeringa si avgjerd i KS1 prosessen som seier at berre løysingar med bru i dagens vegkorridor Kolltveit – Bergen vest er aktuelle å greie ut. Når framlegg til kommunedelplan og konsekvensutgreiing ligg føre, vert alt planmaterialet handsama i Fjell og Bergen kommune, sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Alle som ynskjer det, kan komme med kommentarar til konsekvensutgreiinga og til kommunedelplanen. Etter høyringa vert planmaterialet handsama på nytt og vedteke i Fjell og Bergen kommune.



4.2 Vidare planarbeid etter at kommunedelplanen er vedteke Etter at kommunedelplanen er vedteke, må det utarbeidast reguleringsplan for veganlegget. Reguleringsplanen er ein detaljplan som fastset fysiske rammer for utforming og arealbehov for veganlegget og er juridisk grunnlag for grunnerverv. Med grunnlag i vedteke reguleringsplan vert det utarbeidd ein søknad om finansiering for Sotrasambandet. Finansieringa skal godkjennast av Stortinget. Før bygging må det utarbeidast ein byggeplan og gjennomførast ein kontraheringsprosess for val av utførande entreprenør. Det er ikkje avklart når arbeidet med reguleringsplanlegging, byggeplanlegging og gjennomføring av prosjektet eventuelt vert starta opp. Planprosessane fram til vedteke plan både for kommunedelplanen og reguleringsplanen, og finansieringa av prosjektet er dei viktigaste usikre faktorane i høve til vidare framdrift.

4.3 Kvalitetssikring I samsvar med krav frå regjeringa, skal det i løpet av ein slik planprosess inn to eksterne kvalitetssikringsprosessar. KS 1 med konseptvalutgreiing er utført, jf kapittel 3. KS 2 gjeld kvalitetssikring av kostnader, uvisse moment m.m og skal gjennomførast som del av reguleringsplanprosessen, før prosjektet vert fremma som pengeløyvingssak i Stortinget. KS 2 vil ha størst innverknad på tidspunkt for søknad om og godkjenning av finansiering.

4.4 Tidsplan Med utgangspunkt i det som står ovanfor, kan tidsplanen for prosjektet bli som tabellen nedanfor viser. Jo lenger fram i tid, jo meir usikker er framdrifta. Tidspunkta som er angitt, føreset normal framdrift.



Aktivitet Tid Kvalitets-

sikring Merknad

KS 1 avgjerd 17.08.09

Planprogram for planområde Kolltveit - Liavatnet

Høyring / offentleg ettersyn vår/sumar 2011. Fastsetting hausten 2011

Konsekvensutgreiing og kommunedelplan

Høyring / offentleg ettersyn årsskiftet 2011/2012. Vedtak kommunedelplan etter årsskiftet 2011/2012. Dette føreset rask sakshandsaming og lågt konfliktnivå.

Reguleringsplan Planarbeidet fram til vedteke plan tar 2 - 3 år avhengig av konfliktnivå og planhandsaming.

KS 2

Søknad om og godkjenning av finansiering

Erfaringsmessig tar dette 1,5 – 2,5 år.

Kjøpsavtale / annan avtale om bruk av grunn

Erfaringsmessig tar dette 1- 2 år. Grunnerverv og arbeid med byggeplan vert normalt utført parallelt Byggeplan – anbod,

kontrakt entreprenør Arbeidet med byggeplan og kontrahering fram til kontrakt med entreprenør er klar, tar 2 – 2,5 år.

Bygging Byggetida er usikker. Eit anslag kan vere 3 - 4 år avhengig av val av løysing og moglege utbyggingsetappar.

5 Informasjon og medverknad Statens vegvesen har som mål å gi god og open informasjon om Sotrasambandet slik at alle partar skal ha ein god forståing for løysingar og konsekvensar. Dei viktigaste kanalane for informasjon/kommunikasjon nord vil være informasjonsmøte med dei som blir berørt av prosjektet, i samband med høyringa av framlegg til planprogram og seinare kommunedelplan med KU. Det vil og vere møter med dei ulike forum og grupper som er vist i organisasjonsplanen. I tillegg vil vegvesenet satse på at oppdatert informasjon til ein kvar tid er å finne på vegvesenet sine internettsider http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/sotrabergen. Bruk av regionale og lokale media blir vurdert når det er formålstenleg som del av planprosessen. Statens vegvesen har som tiltakshavar, ansvaret for utarbeiding av framlegg til kommunedelplan for Sotrasambandet, og vil stå som hovudansvarleg for informasjon om planarbeidet i planprosessen. Prosjektleiinga vil stå som ansvarleg for all informasjon og vil være kontakt mot presse og andre media. I samband med offentlig høyring og politisk handsaming av planforslaget, vil også dei berørte kommunane Bergen og Fjell som planmynde informere om tiltaket i sine informasjonskanalar.

http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/sotrabergen



6 Organisering

6.1 Tiltakshavar, planstyresmakt Statens vegvesen vil vere tiltakshavar med ansvar for å utarbeide planprogram og planforslag m/ konsekvensutgreiing. Dei berørte kommunane er ansvarleg styresmakt med ansvar for å fastsette planprogrammet og vurdere om tiltaket er godt nok utgreidd. Kommunane vil som planstyresmakt, vedta kommunedelplanane. Det praktiske planarbeidet vil skje i eit tett samarbeid mellom Statens vegvesen og kommunane.

6.2 Organisering av planarbeidet Prosjektet er organisert på følgjande måte:

Koordinering av prosjekta Det satt ned ei administrativ gruppe for prosjektkoordinering som koordinerer planlegginga mot overordna statlige, fylkeskommunale og kommunale retningsliner og planer. Det er i tillegg oppretta plangruppe som har ansvaret for å gjennomføre utgreiings- og planarbeidet for prosjektet. Berørte kommunar er med i plangruppene for prosjektet og vil heile tida vere aktive deltakarar i planprosessen. Det er jamlege møte i desse gruppene. Etatar og næringsliv For Sotrasambandet er det oppretta referansegruppe der statlege, fylkeskommunale og kommunale etatar er representert samt representantar frå næringsliv, transportselskap og overordna miljøorganisasjonar.

REGIONVEGSJEFEN

GRUPPE FOR PROSJEKTKOORDINERING - Statens vegvesen - Hordaland Fylkeskommune - Bergen kommune - Fjell kommune - Sund kommune - Øygarden kommune - Askøy kommune - Sambandet S/Ø – B AS

REFERANSEGRUPPE - Fylkesmannen i Hordaland

Miljøvernavd - Hordaland fylkeskommune

Kultur- og idresttsavd Samferdselsavd

- Kommunale etatar - Næringslivsorganisasjonar - Kollektivselskap - Miljøorganisasjonar

PLANGRUPPE FASTLANDS-SAMBANDET - Statens vegvesen - Bergen kommune - Fjell kommune



7 Rammer og føringar Rammer og føringar er omtalt inngåande i vedlagte bilag 1; Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11

7.1 Nasjonal transportpolitikk NTP 2010 – 2019 der Sotrasambandet er teke inn i handlingsplanen for perioden 2014 -

2019 med 400 mill kr i perioden. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging Klimamål i transportsektoren

7.2 Kommunale og fylkeskommunale planar Kommunane har følgt opp sine vedtak ved oppstart i planarbeidet i sine respektive kommunale planar og vedtak. Nytt samband til Sotra er med i kommunane sine kommuneplanar og overordna strategiske planar. Også Fylkesplan for Hordaland 2005 – 2008 har vist til behov for betre samband mellom Bergen og Sotra og satt som handlingspunkt 8.1. i planen: ”Utarbeiding av plan for nytt vegsamband Bergen – Sotraregionen”. Under er det lista opp viktige overordna planar som er del av grunnlaget for planarbeidet knytt til sambandet Sotra-Bergen: Fylkesplan for Hordaland 2005-2008. Planen er forlenga inntil vidare.

Klimaplan for Hordaland, Regional plan 2010-2020

Bergensprogrammet for miljø, transport og utvikling

Konseptvalutgreiing (KVU) Regionpakke Bergen. Dette utgreiingsarbeidet vil vere viktig for vurdering av mogleg løysing for veg - og kollektivsystem i arbeidet med fastlandssambandet Sotra-Bergen, spesielt for strekning Storavatnet - Liavatnet. KVU rapporten ligg pr sept 2011 ute til høyring .

Strategi for kollektivtrafikken i Bergen (2005)

Kollektivtransporten i Bergensområdet – Mål, strategiar og rutestruktur (vedteke i Hordaland fylkeskommune mars 2008)

Rapport om Framtidig bybanenett i Bergensområdet (2009)

Nokre viktige kommunale plandokument som vedkjem Sotrasambandet

Kommuneplan for Bergen kommune 2006 – 2017 (2025), 25. juni 2007, framlegg til ny arealdel 2010

Kommuneplan for Fjell kommune, arealdel 2011-2022, vedteken 14.april 2011

Kommunedelplan for Straume. vedteken 30. mars 2006

Kommunedelplan og områderegulering av Bildøy, planarbeid starta opp våren 2011

Kommuneplan for Sund kommune 2003 – 2013, vedteken 3. februar 2004

Strategisk næringsplan for Sund kommune, 2006-2009, vedteken 8. februar 2006.

Kommuneplan for Øygarden kommune 2006-2014, 14. juni 2006

Kommuneplan for Askøy kommune, 2006-2018, vedteken 21. juni 2007, framlegg til ny arealdel 2010-2021

Kommunedelplan for næring Askøy 2005 – 2008, vedteke 17. mars 2005



Sykkelstrategi 2010 – 2019 og ein handlingsplan for utbygging av sykkelruter Kommuneplanar og kommunedelplanar i berørte kommunar; Bergen, Fjell, Sund,

Øygarden, Askøy, sjå liste over Både kommunane og fylkeskommunane har ved fleire høve gjort vedtak om gjennomføring av planarbeid for fastlandssambandet Sotra-Bergen og understreka behovet for at sambandet kom med i Nasjonal Transportplan ved første rullering.

7.3 Reguleringsplanar som berører planområdet I korridoren Kolltveit – Bildøy – Straume – Knarrvik – Drotningsvik – Storavatnet – Liavatnet er det meste av arealet detaljdisponert og bygd ut i samsvar med vedtekne reguleringsplanar. Men det er likevel stor planleggingsaktivitet i delar av området. I Fjell kommune vert det arbeidd med reguleringsplan for næringsområde, bustadområde og område for fritidsaktivitetar (golf) i Kolltveitområdet, kommunedelplan og områderegulering for Bildøy med føremål utvikling av bustadområde og nærings-/kulturverksemder, og områdereguleringsplanarbeid for vidare utvikling av Straume tettstad sør for dagens rv 555. I Bergen kommune vert det arbeidd med reguleringsplan som del av fortetting / transformering av næringsområde i Drotningsvik. Det er vidare starta opp planarbeid for Harafjellet, Fagerdalen og Ørjebekk som ligg inn mot krysset ved Storavatnet. Reguleringsføremål er næringsområde og bustadområde i samsvar med vedteke kommunedelplan. Det ligg førebels ikkje føre nokon planframlegg. Planar knytt til eksisterande rv 555 Følgjande planar er knytt direkte til eksisterande rv 555: Breivik - Drotningsvik

Mellom Breivik og Drotningsvik er det utarbeida reguleringsplan for å utvide eksisterande Rv555 med to køyrefelt. Dei nye felta vert regulert som kollektivfelt. Nær kryssa vert kollektivfeltet også nytta som akselerasjons- og retardasjonsfelt. Planen vart vedteke i Bergen bystyre 23.03.10.

Knarrvika Det er utarbeidd framlegg til reguleringsplan for å slå saman kryssa i Knarrvikområdet til eitt kryss på hovudvegen. Vegen frå Hjelteryggen vert då ført bort til vegen frå Valen/Brattholmen. Dei vert så knytt til hovudvegen i ei rundkøyring. Tidlegare er det utarbeidd forprosjekt for toplanskryss her, men pga. kostnader og store terrenginngrep vart desse planane lagt vekk. Planen er ikkje vedteke.

Straume - Knarrvika Det er og utarbeidd framlegg til reguleringsplan for for å utvide eksisterande Rv555 med kollektivfelt mellom Straume og nytt planlagt kryss i Knarrvika. Planen er ikkje vedteke.

Ny veg Arefjord - Storaskaret Det ligg føre ein eldre, godkjent reguleringsplan for ny veg frå Arefjord aust for Straume sentrum, til Storskaret / Straume sør. Vegen er tenkt som avlasting av eksisterande veg gjennom dei sentrale delane av Straume med mellom anna Sartor senter. Det er no starta opp nytt reguleringsplanarbeid for oppjustering av den eldre planen i regi av Statens vegvesen i samarbeid med Fjell kommune.



8 Viktige utfordringar og problemstillingar for prosjektet

Viktige utfordringar og problemstillingar for prosjektet vert meir inngåande omtalt i bilag 1; Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11

8.1 Generelle utfordringar Hordaland er ein av Noregs sterkaste verdiskapingsregionar, trass i transportmessige utfordringar. Transportutfordringane må løysast for å handtera veksten og fjerne flaskehalsar. Området kan definerast som ein felles arbeids-, bustad og serviceregion, med Bergen som hovudsenter. Kommunegrensene får stadig mindre å seia. Veksten i folketalet er stor. Bustadbygginga i omlandskommunane vil bli endå sterkare medan vegkapasiteten i Bergen og mot omlandskommunane er avgrensa. Tilhøva for kollektivtrafikken er ikkje tilfredsstillande, og det hastar med å betra framkomsten. Utbyggingsmønsteret i regionen må sjåast under eitt, og Bergen må utviklast som eit effektivt regionalt transportknutepunkt.

8.2 Utfordingar for nytt hovudsamband mellom Sotra og Bergen Dei største utfordringane i fastlandssambandet er: Transportsystem

Forventa auke i busetting og næringsutvikling både på Sotra, Askøy og i Bergen vil føre med seg vesentleg auke i trafikken i dei næraste åra. Å finne løysingar som kan handtere den totale trafikkauken både til/frå Sotra, til/frå Askøy og lokalt i Bergen vest, vil vere ein viktig utfordring.

Det er og viktig å finne løysingar som gjer dagens transportsystem mindre sårbart. Tilknyting og fordeling av auka trafikk på hovudvegnettet i Bergen. Løysingar som gjer kollektivtransporten meir attraktiv og konkurransedyktig i høve til

privatbil, og som kan vere med på å redusere veksten i biltrafikken. Løysingar for gangtransport og sykkeltransport som gir god og trygg framkomst og

gjer det meir attraktivt å gå eller sykle enn i dag. Økonomi

Tenleg og framtidsretta transportsystem innanfor ei teknisk - økonomisk gjennomførleg ramme

Landskap

Nytt fastlandssamband går i aust - vestleg retning på tvers av dei nord-sørgåande hovudretningane i terrenget. Det er ei stor utfordring å innpasse eit nytt vegsamband på ein estetisk og god måte i det sårbare småskala landskapet.


Bustadområde i Straume og Knarrvika på Sotrasida og mellom Drotningsvik og Lyderhorn på Bergenssida er bygd tett inntil dagens rv 555. Både alternativ med



utviding av eksisterande samband og alternativ med nytt samband, vil vere svært utfordrande i høve til inngrep i og miljøpåverknad av eksisterande bustadområde.

Inngrep i grøntstruktur og tur-/gangdrag på tvers av nytt samband / utviding av eksisterande samband vil være ei viktig utfordring.

Natur og kulturmiljø

Inngrep i natur og vassdrag kan vere konfliktfullt i høve til viktige naturtypar og biotopar. Det gjeld i første rekke område i Bergen vest (Liavatnet, Tennebekkområdet og Storavatnet) og vassdraget ved Kolltveit på Sotra.

Det er registert automatisk freda fornminne på begge sider av Bildøystraumen og ved Arefjorden. Av nyare tids kulturminne kan ein nemne naustmiljø i Bildøystraumen, kulturlandskap på Bildøy, og det gamle industrimiljøet i Knarrvika. Inngrep i desse områda bør ein prøve å unngå.

Lokal og regional utvikling Arealbruk

Drotningsvik-/Olsvik-/Loddefjordområdet og Knarrevikområdet er til dels ferdig utbygd område med næringsbygg, forretningsbygg og bustader. Langs store delar av eksisterande rv 555 er det bygd tett innpå vegen. Her vert det ein stor utfordring å føre ny veg / utviding av eksisterande veg gjennom eit ferdig utvikla område. Det gjeld spesielt omsyn til fysiske inngrep i industri- og bustadmiljø på Knarrevik, bustadmiljø i Drotningsvik, bustadmiljø på Kiplehaugen og bustadområde vest for Lyderhorntunnelen.

Også forbi Straume tettstad er det bygd tett inntil vegen nokre stader. Fjell kommune har avklart at den vidare sentrumsutviklinga skal gå vestover mot Bildøy, og det vil vere ei stor utfordring å få til ein planprosess som kan gi ein god samordna transport- og arealplanlegging i heile området Straume-Bildøy.

Tilgjenge

Tilgjenge til Straume og dei andre tettbygde stroka på Bildøy og Litlesotra. Grunnlag for vidare utvikling av Straume tettstad.

Tilgjenge til Drotningsvik lokalsenter, Vestkanten bydelssenter og dei andre tettbygde stroka i Bergen vest.

Risiko og sårbarhet

Utfordingar i høve til risiko og sårbarhet for nytt og eksisterande samband ved ulike hendingar.

God og rask framkomst for utrykkingskøyretøy og tilkomst for redningspersonell er viktig.



9 Målsettingar

9.1 Samfunnsmål I arbeidet med konseptvalutgreiinga og kvalitetssikringa av prosjektet (jf kapittel 3) vart det formulert følgjande samfunnsmål for heile Sotrasambandet:

Nytt Sotrasamband skal gje sikker veg og styrke Sotra/Øygarden si rolle for regionale og nasjonale næringsinteresser som ein integrert del av ein funksjonell Bergensregion

9.2 Hovudmål for fastlandssambandet Sotra-Bergen Med bakgrunn i gjennomgang av nasjonale planar og retningsliner, lokale vedtak og KVU-arbeida både med Sotrasambandet og Regionpakke Bergen, er det formulert mål for fastlandssambandet mellom Sotra og Bergen. Desse måla samsvarar i stor grad med måla i tidlegare vedteke planprogram i 2008. Det skal utviklast eit fastlandssamband mellom Sotra/Øygarden og Bergen som sikrar

gode og effektive kommunikasjonstilhøve til bysentrum, bydelar og til sentrale transportknutepunkt for hovudvegnett, jernbane, sjø- og lufttransport.

Fastlandssambandet skal sikre langsiktig gode kommunikasjonstilhøve som legg eit godt grunnlag for vidare vekst og verdiskaping lokalt, og vidare utvikling av Bergensregionen som ein felles arbeids, bustad- og serviceregion.

Nullvisjonen – ”ingen drepne eller livsvarig skadde i trafikken ” skal danne grunnlag for sambandet.

Bidra til at transportsektoren reduserer utslepp av klimagassar.

9.3 Delmål Følgjande delmål er sett for sambandet: Transportutvikling

- Sambandet skal ha tilstrekkeleg standard og kapasitetsreserve ut over venta trafikkmengde i 2030.

- Sambandet skal være effektivt, sikkert, fleksibelt og robust. - Alle trafikantgrupper skal sikrast god framkomst og god trafikktryggleik. - Sambandet skal sikre betre framkomst, mindre kø og kortare reisetid mellom Sotra og

Bergen enn det er i dag. Det skal takast god omsyn til næringstransport. - Transportmengda i nytt fastlandssamband skal ikkje ha store negative konsekvensar på

den totale tilgjengelege kapasiteten til eksisterande transportnett i Bergen. Kollektivtransport

- Det skal leggjast til rette for at større del av transportbehovet mellom Sotra og Bergen skal kunne dekkast gjennom auka bruk av kollektivtransport.

- Kollektivtransporten skal ha god framkomst på eige felt eller eigen trasé uavhengig av annan trafikk. Den skal kunne prioriterast føre annan trafikk der det er blanda trafikk.



- Det skal etablerast effektive kollektivknutepunkt med god tilgjenge til overordna vegnett.

Gang- og sykkeltransport - Bruk av sykkeltransport skal aukast - Det skal etablerast gode, effektive og trygge ruter for sykkeltransport Sotra - Bergen

som kan inngå i planlagt hovudrutenett for sykkeltransport i Bergen. - Det skal etablerast godt og trygt samband for gåande Sotra – Bergen

Økonomi og finansiering - Sambandet skal kunne gjennomførast innanfor realistiske rammer for finansiering.

Lokal og regional utvikling – arealbruk - Det skal vere god samordning mellom areal- og transportutvikling. - Nytt samband skal bygge opp under den senter- og næringsstrukturen som dei berørte

kommunar har vedteke. - Det skal vere lett tilgjengelege og attraktive sambandsløysingar mellom senterområde,

større bustadområde / næringsområde og nytt samband. - Ein skal unngå inngrep i eksisterande bustadområde så langt det er råd.

Nærmiljø - Veganlegg og områda som ligg inntil vegen, skal utformast på ein måte som tek omsyn

til bustadmiljø og grøntområde i høve til vegens støy- og barriereverknad - Krav til grenser for støy og anna forureining i omgjevnadene skal samsvare med

gjeldande retningsliner. Landskap og estetikk

- Veganlegg skal utformast slik at det tilpassar seg lokale landskapstilhøve både på Sotrasida og Bergenssida. Verdfullt og sårbart landskap skal takast spesielt omsyn til.

- God estetikk skal prioriterast ved utforming av veg og dei anlegg som høyrer til. Reiseoppleving

- Sambandet skal gje ei god reiseoppleving og eit visuelt inntrykk av overgangen mellom innland og kystområde.

Natur- og kulturmiljø - Veganlegg skal utformast slik at det tar omsyn til viktige natur- og kulturminne.

Klima - Det skal leggjast vekt på løysingar som gir lågt utslepp av klimagassar



10 Planområdet og influensområdet

10.1 Grense for område som skal konsekvensutgreiast

Planområdet

Det totale planområdet for konsekvensutreiinga er vist på figuren til vestre. Området omfattar areal som vert berørt av alle traséalternativa som skal utgreiast, jfr omtale i kapittel 12. Planområdet går frå Kolltveitområdet i vest med tilknytingspunkt til nord-sørgåande vegsystem på Sotra i Fjell kommune og til Liavatnet i aust med tilknytingspunkt til Vestre innfartsåre og Ringveg vest i Bergen kommune. Dette samsvarar med Bergen bystyre sitt vedtak av 22.03.10, pkt 4.

10.2 Grense for influensområdet

Influensområdet

Influensområdet er det samla området der ein forventar at verknadar frå tiltaket kan opptre. Influensområdet vil variere for kvart tema og må definerast under dei einskilde fagtema. For tema natur- og kulturmiljø vil til dømes influensområdet være avgrensa til dei områda som vert direkte påverka av tiltaket. Mens for tema lokal og regional utvikling, må ein sjå på kva for konsekvensar nytt samband får i heile lokalregionen dvs kommunane Sund, Fjell, Øygarden, Askøy, Bergen.



11 Siling som del av planprogramarbeidet For nærmare omtale av siling i tidlegare planarbeid, vert det vist til omtale i fastsett planprogram datert 31.01.08. Det er og omtalt i kapittel 1 i Bilag 1; Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11.

11.1 Oppsummering av siling etter fastsetting av konsept (regjeringas avgjerd i KS1)

Regjeringa si avgjerda i KS1 prosessen inneber at det skal utarbeidast eit revidert framlegg til kommunedelplan der berre konsept med bruløysing mellom Sotra og Bergen vert vurdert. Dette valet er grunnlaget for planprogram for utvida planområde til Liavatnet på strekninga Kolltveit – Storavatnet. Konsepta er:

Konsept F – ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru Konsept J – utviding av dagens veg til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens bru

Hausten 2009 vart det arbeidd med løysingsalternativ innanfor dei to konsepta som skulle danne grunnlag for vidare planarbeid i korridoren Kolltveit - Storavatnet. Desse vurderingane vart samla i eit notat frå Statens vegvesen datert 25.11.09 som ligg ved planprogrammet som bilag 5. Sjå også omtale av handsaminga av notatet og kommunale vedtak i bilag 1. Statens vegvesen sin tilråding for vidare utgreiing er: Konsept F På strekninga Kolltveit – Arefjord tilrår Statens vegvesen eit alternativ med miljølokk for

veg gjennom Straume i dagens trasé (alt C102) og eit alternativ med lang tunnel forbi Straume (alt C101).

På strekninga Arefjord – Storvatnet tilrår Statens vegvesen på Bergenssida eit alternativ

med lang tunnel mellom brufestet og Storavatnet (alt C7) og eit alternativ med kombinasjon veg i dagsone som utviding av dagens rv 555, og fleire korte tunnelar (alt C7/C9). På Sotrasida er det berre eit alternativ med ny veg i dagsone og kort tunnel (alt C7).

Konsept J Utviding av dagens rv 555 til 4 felt med ny 2 felts bru like nord for dagens bru. To alternative transportsystem bør vurderast vidare: Ein 4 felts veg der kollektivtransport og biltransport er blanda (alt J101) Ein 4 felts veg der kollektivtransporten vert prioritert på eigne felt og der det ikkje vert




Traséalternativ etter KS1 avgjerda

11.2 Siling av løysingsalternativ for utvida planområde til Liavatnet Som følgje av vedtak i Bergen bystyre om utviding av planområdet til Liavatnet er det utført ei siling av moglege løysingsalternativ heilt til Liavatnet. Det er i dette arbeidet sett på heile strekninga Kolltveit – Liavatnet. Vest for Storavatnet på Bergenssida er tidlegare vurderte traséalternativ, omtalt i pkt 11.1.1, lagt til grunn for dei nye løysingsvurderingane.

11.2.1 Inndeling i to hovudprinsipp Ei vurdering av moglege løysingar viste at vegsystemet knytt til samband mellom Sotra og Bergen vest innanfor Bergen kommune fram til Liavatnet kunne delast i to prinsipielt ulike løysingar: Prinsipp 1: Planområde Kolltveit – Liavatnet. Inndeling i to delplanar der delplan 1 omfattar Kolltveit – Storavatnet og delplan 2 Storavatnet – Liavatnet I prinsipp 1 kan planområdet Kolltveit – Liavatnet planleggast i to delplanar. Mogleg oppdeling i to delplanar er grunna i vegløysing med eit eintydig felles knutepunkt med kryss i dagsone ved Storavatnet både mellom hovudvegane mot Sotra, Askøy og Bergen og mellom hovudvegane og lokalvegnettet. All av- og påkøyring både mellom hovudvegane og lokalvegnettet skjer i dagen. Dette gir totalløysing med svært stor fleksibilitet.

Prinsipp 1 med to delplanar



Prinsipp 2: Planområde Kolltveit – Liavatnet. Ein plan I prinsipp 2 vert vegløysing mellom Sotra og Bergen vest planlagt for heile strekninga Kolltveit – Liavatnet i ein plan. På Bergenssida omfattar prinsipp 2 berre ei løysing med ein ny lang tunnel (4,5 – 5 km ) mellom Drotningsvik og nytt kryss ved Liavatnet.

Prinsipp 2

Dei løysingane som er vurdert som moglege innafor kvart prinsipp, er omtalt og vurdert i Bilag 2; Grunnlag for siling, datert 07.12.10.

11.3 Kommunale vedtak som grunnlag for vidare arbeid Fjell- og Bergen kommune gjorde vedtak om at prinsipp 1 skal danne grunnlag for vidare planarbeid i samband med utlegging av planprogram og oppstart planarbeid, jf pkt 3.3.1. Fjell kommune har i pkt 2 i sitt vedtak “Fjell kommunestyre sluttar seg til tilrådinga i framlegg til planprogram om at Prinsipp 1 skal leggjast til grunn for det vidare arbeidet med kommunedelplan. Prinsipp 1 tyder at det framtidige planarbeidet vert delt opp i to sjølvstendige planar, ein for strekket Kolltveit – Storavatnet og ein for strekket Storavatnet – Liavatnet” Bergen kommune har i pkt a i sitt vedtak: “Forslag til planprogram for rv 555 Sotrasambandet, delstrekning Kolltveit - Liavatnet, sendes på høring. Prinsipp 1 blir lagt til grunn for det videre planarbeidet.” Omtale av traséalternativ i kapittel 12 tek utgangspunkt i dei kommunale vedtaka for vidare planarbeid.



12 Omtale av alternativ

12.1 Omtale av 0-alternativ 0-alternativet er dagens situasjon skreve fram til analyseåret 2030 pluss anlegg som er finansiert i handlingsprogrammet knytt til Norsk transportplan (NTP) for perioden 2010 - 2019. Det er heller ikkje teke med nokon av dei anlegga som er planlagt eller er under planlegging, på strekninga Straume – Storavatnet. Det gjeld til dømes plan for nytt kryss i Knarrvika, planer for kollektivfelt langs eksisterande rv 555, plan for ny nord-sørgåande ringveg forbi Straume mellom Foldnes og Straume sør. Den delen av Ringveg vest som no er ferdigbygd og den delen som er starta opp vidare arbeid på, er teke inn som del av overordna vegsystem i 0 - alternativet. Det gjeld:

4. Første byggetrinn av Ringveg vest Dolvik – Sandeide – ferdig 2010 5. Oppgradering av Ytrebygdsvegen Birkelandskrysset – Dolvik – ferdig 2008 6. Andre byggetrinn av Ringveg vest Sandeide – Liavatnet – starta opp 2011,

planlagt ferdig 2015 I tillegg er ny Ev 39 Os – Rådal teke inn som del av overordna vegsystem i 0 – alternativet.

12.2 Omtale av alternative traséar som skal utgreiast

12.2.1 Innleiing Som resultat av silingsprosessane omtalt i kapittel 11, har ein kome fram til at prinsipp1 skal danne grunnlag for vidare planlegging. I prinsipp 1 kan planområdet delast i to delplanar, og vegløysingane innanfor kvar delplan, kan veljast uavhengig av kvarandre. Det vil si følgjande framlegg til alternative løysingar som skal utgreiast i kommunedelplanen og konsekvensutgreiinga: Strekning Kolltveit – Storavatnet Konsept F På strekninga Kolltveit – Arefjord tilrår Statens vegvesen eit alternativ med miljølokk

forbi Straume i dagens trasé (alt C102) og eit alternativ med lang tunnel forbi Straume (alt C101).

På strekninga Arefjord – Storvatnet tilrår Statens vegvesen på Bergenssida eit alternativ med lang tunnel mellom brufestet og Storavatnet (alt C7) og eit alternativ med kombinasjon veg i dagsone som utviding av dagens rv 555, og fleire korte tunnelar (alt C7/C9). På Sotrasida er det berre eit alternativ med ny veg i dagsone og kort tunnel (alt C7).

Konsept J Utviding av dagens rv 555 til 4 felt med ny 2 felts bru like nord for dagens bru. To alternative transportsystem bør vurderast vidare:



Ein 4 felts veg der kollektivtransport og biltransport er blanda (alt J101) Ein 4 felts veg der kollektivtransporten vert prioritert på eigne felt og der det ikkje vert


Desse traséalternativa fikk tilslutning i dei berørte kommunane og hos aktuelle offentlege høyringspartar bortsett frå i Bergen kommune (jf omtale i pkt 3.2). Punkt 2 i bystyret i Bergen kommune sitt vedtak av 22.03.10 (sak 70/10 og 71/10) om traséalternativ og planprogram omtaler val av løysingar innanfor Bergen kommune slik: ”2. Følgende alternativer innarbeides i kommunedelplan for nytt Sotrasamband:

Konsept F Alternativ C7 med tunnel fra brofestet i Drotningsvik til Storavatnet og kryss i Drotningsvik og Knarrevik utredes. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. Konsept J Utvidelse av eksisterende veg til 4 felt og ny 2-felts bro med reserverte traseer (felt) for kollektivtrafikken. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre.”

Grunngjevinga for at Statens vegvesen likevel tilrår å utgeie fleire alternativ er: Alternativ innanfor konsept J med utviding av dagens rv 555 til 4 felt der kollektivtransport og biltransport er blanda (alt J101), samsvarar med regjeringa si avgjerd i KS1 som ber om at denne løysinga vert utgreidd. Alternativet kan derfor ikkje forkastast. Alternativ innanfor konsept F med nytt 4 felts samband med lengre dagsoner, korte tunnelar og alle kryss i dagsone (alt C7/C9) mellom Drotningsvik og Storavatnet, ønskjer ikkje Statens vegvesen å forkaste no. I løysinga med lang tunnel mellom Drotningsvik og Storavatnet (alt C7) er det løysing med kryss i tunnel ved Drotningsvik. På så høgtrafikerte vegar som fastlandssambandet, er det i prinsippet ikkje ønskjeleg med lange tunnelar. Det er heller ikkje ønskjeleg med kryss i tunnel. Derfor tilrår Statens vegvesen å få utgreidd alternativ (alt C9/C7) med veg i dagen innanfor same vegkorridor som dagens veg med korte tunnelar og alle kryss i dagsone. Strekning Storavatnet – Liavatnet Mindre tiltak på eksisterande vegnett Storavatnet – Liavatnet (alt P101) Utviding av eksisterande rv 555 til 6 felt mellom Storavatnet og Liavatnet (alt P102) Ny tunnel mellom kryss ved Storavatnet og nytt kryss ved Liavatnet (alt P103)

o Variant P103A; kombinere ny tunnel og utviding av dagens Lyderhorntunnel til Liavatnet

o Variant P103B; ny tunnel til Liavatnet der trafikkstraumen Ringveg-vest – Sotra/Askøy vert prioritert



12.2.2 Traséalternativ på strekninga Kolltveit – Storavatnet Konsept F: Nytt 4 felts vegsamband i dagens korridor – ny 4 felts bru mellom Sotra og Bergen Hovudgrepet i konsept F er å bygge nytt firefelts hovudsamband i dagens korridor basert på bruløysing mellom Litlesotra og Bergen. Denne korridoren har endepunkt Kolltveit på Sotrasida i vest, og Storavatnet på Bergenssida i aust. Alle traséalternativa har felles knutepunkt i kryss ved Arefjord på Litlesotra og traséalternativ for parsellen Kolltveit –Arefjord kan kombinerast med alle traséalternativ for parsellen Arefjord – Storavatnet. Det vert lagt opp til parallelt lokalvegsystem på heile strekninga. Parsell Kolltveit – Arefjord Alternativ C101 – tunnel forbi Straume

Vegsystem I alternativ C 101 vert det etablert ny tunnel med 2 løp og 2 felt i kvart løp Kolltveit – Bildøystraumen, ny 4 felts bru over Bildøystraumen og nytt kryss på Bildøy. Vidare frå Bildøy går ny veg i dagen, med ny 4 felts bru over Straumsundet (ved gamle brua over Straumsundet) og 4 felts tunnel under Straume sør til Arefjord. Eksisterande rv 555 vert hovudstamma i sekundærvegnettet. Kollektivtransport Vegsystemet har god kapasitet og kollektivtransporten kan gå i blanda trafikk på strekninga. Både kollektivtransporten og annan trafikk vil ha god framkomst. Systemet er fleksibelt med omsyn til å kunne reservere to av felta på ny hovudveg for kollektivtransport. Gang-og sykkeltransport Det kan etablerast ny gang- og sykkelveg frå Kolltveitvegen langs ny bru over Bildøystraumen og vidare langs eksisterande rv 555 fram til tilknyting til eksisterande gang- og sykkelveg frå Bildøy til Straume. Vurdering Inngrep på Bildøy og tilhøve til kryssing av Straumsundet og innverknad på eksisterande og planlagt bustadområde rundt Straumsundet er viktig å få avklart i det vidare planarbeidet.



Alternativ C102 – miljøtunnel for veg gjennom Straume

Vegsystem Alternativ C 102 er ny tunnel Kolltveit – Bildøystraumen, ny bru over Bildøystraumen, nytt kryss på Bildøy som i alt C 101. Vidare vert dagens rv 555 utvida over Straumsundet til 4 felt inkl ny 2-felts bru ved sidan av eksisterande, ny veg i dagens korridor gjennom Straume fram til kryss i Arefjord. I Straume sentrum inkluderar alternativet ein miljøtunnel i ca 400 m lengde som avbøtande tiltak i høve til miljø og byutvikling i tettstaden. Ny sekundærveg må etablerast med bru mellom Bildøy og Straume. Kollektivtransport Vegsystemet har god kapasitet og kollektivtransporten kan gå i blanda trafikk på strekninga. Både kollektivtransporten og annan trafikk vil ha god framkomst. Systemet er fleksibelt med omsyn til å kunne reservere to av felta på ny hovudveg for kollektivtransport. Gang- og sykkeltransport Som for C101 kan ny gang- og sykkelveg frå Kolltveitvegen etablerast langs ny bru over Bildøystraumen og vidare langs eksisterande rv 555 fram til krysset på Bildøy og vidare til Straume. Det er og mogleg å etablere gang- og sykkelveg langs ny sekundærveg mellom Bildøy og Straume. Vurdering Tilhøve til kryssing av Straumsundet og tilhøve til Straume sentrum vert sentrale vurderingstema i dette alternativet. Likeeins vert løysing for ny lokalveg mellom Bildøy og Straume tettstad viktig å få avklart i det vidare planarbeidet.



Parsell Arefjord – Storavatnet Alternativ C7/C9 – dagsoner og fleire korte tunnelar på heile parsellen

Vegsystem På Sotrasida går alternativ C7/C9 på ny 4-felts viadukt frå kryss i Arefjord over Arefjordspollen frå krysset ved Arefjord og inn i ny 4 felts tunnel som kjem ut ved Mustadvatnet i Valen/Knarrvika området. Vidare går traséen på ny firefelts bru m/gang- og sykkelveg over sundet mellom Sotra og Bergen. Brua ligg i høgspenttraseen ca 400 m sør for dagens Sotrabru. Løysinga føreset at høgspentlina vert kabla mellom Arefjord og Alvøyvegen. Frå brufestet i søre Drotningsvik vert vegen ført inn i ein kort tunnel under Janahaugen fram til Drotningsvik. Vidare vert dagens rv 555 nytta til ny hovudveg ved å utvide vegen til 4 felt fram til Storavatnet. Det fører med seg bygging av parallelle 2 felts tunnelar gjennom Kiplehaugen og Harafjellet. I Drotningsvik er det lagt opp til eit kryss med austvendte ramper som gir kopling mellom ny hovudveg og lokalvegnettet i Drotningsvik. Ved Storavatnet vert krysset bygd om for å få ein utforming som gir best mogleg trafikkavvikling og kapasitet både for Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken. Mellom Arefjord og Drotningsvik vert dagens rv 555 inkl dagens Sotrabru, lokalveg. For å få ein samanhengande lokalveg fram til krysset ved Storavatnet, vert lokalvegen Janaflaten forlenga fram til eksisterande kryss ved Breivik med vidareføring langs Godviksvingane. Krysset ved Breivik vert fjerna. Kollektivtransport I alt C7/C9 kan to av køyrefelta på ny hovudveg og ny bru reserverast for kollektivtrafikk. Lokalbussar kan i tillegg gå på lokalveg i blanda trafikk. Det er mogeleg å etablere god haldeplass for kollektivtrafikk ved Mustadvatnet på Sotrasida, og i Drotningsvikområdet på Bergensida. Det vert etablert ny kollektivterminal ved Storavatnet med park & rideanlegg, sykkelparkering m.m Gang- og sykkeltransport Det vert etablert gang- og sykkelveg langs ny hovudveg frå Knarrvika, over brua, gjennom tunnelen under Janahaugen og vidare fram til Storavatnet. Mellom Arefjord og Knarrvika følgjer gang- og sykkelvegen eksisterande veg. Vurdering Konsekvensar i samband med nærmiljø spesielt på Bergenssida er viktig å få avklart i dette alternativet.



Alternativ C7 – lang tunnel Drotningsvik – Storavatnet på Bergenssida

Vegsystem Mellom krysset i Arefjord og brufestet i Søre Drotningsvik følgjer traséen i alt C7 same trasé som omtalt for alt C7/C9. Frå brufestet i Drotningsvik vert ny hovudveg ført i tunnel (ca 2 km lang) med 2 løp og 2 felt i kvart løp fram til krysset ved Storavatnet. Det vert kryss i Knarrvika med austvendte ramper inn på ny hovudveg. Det er viktig for å gi god tilgjenge til ny hovudveg for trafikken til/frå Valen / Knarrvika, Hjelteryggenområdet og få liten resttrafikk over dagens Sotrabru (jf omtale av løysing for kollektivtrafikken). I Drotningsvik er det lagt opp til eit kryss med austvendte ramper i tunnel inn på tunnelen for ny hovudveg. Desse rampene gir kopling mellom ny hovudveg og lokalvegnettet i Drotningsvik. Vestvendte ramper til/frå Drotningsvik er ikkje teknisk mogleg innanfor gjeldande vegnormalar for stamveg. Av- og påkøyring i tunnel krev søknad om fråvik frå vegnormalane og skal godkjennast av Vegdirektoratet. Ved Storavatnet vert krysset bygd om for å få ein utforming som gir best mogleg trafikkavvikling og kapasitet både for Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken. I dette alternativet kan ein vurdere bruk av dagens rv 555 mellom krysset i Drotningsvik og ved Storavatnet til lokalveg og kollektivveg. Det er og eit alternativ å nytte dagens veg til kollektivtrasé og etablere lokalveg via Janaflaten med forlenging til Godviksvingane og vidare langs Godviksvingane fram til krysset ved Storavatnet (slik som omtalt i alt C7/C9). Kollektivtransport I alt C7 må kollektivtransporten følgje dagens rv 555 pga lang tunnel for ny hovudveg på Bergenssida utan mogleg etablering av busshaldeplassar på bakkenivå. For å få til kollektivtransport på eigne felt, må dagens rv 555 utvidast med kollektivfelt på Sotrasida mellom Straume og Knarrvika. Likeeins kan dagens rv 555 utvidast med kollektivfelt mellom Drotningsvik og Breivikskiftet på Bergenssida. Alternativ vert dagens rv 555 reservert for kollektivtransport og lokaltrafikken kan nytte forlenga veg gjennom Janaflaten. Over dagens Sotrabru mellom Knarrvika og Drotningsvik må kollektivtransporten gå i blanda trafikk. Med kryss med ny hovudveg både i Knarrvika og i Drotningsvik, vert det liten resttrafikk på denne strekninga og framkomsten vil vere god. Det er mogleg å prioritere kollektivtransporten over dagens Sotrabru med innføring av tilfartskontroll på begge sider. Mellom



Breivikskiftet og Storavatnet kan dagens rv 555 reserverast for kollektivtransport og lokaltrafikk førast langs Godviksvingane. Det vert etablert ny kollektivterminal ved Storavatnet med park & rideanlegg, sykkelparkering m.m Gang- og sykkeltransport Det vert etablert gang- og sykkelveg langs ny hovudveg frå Knarrvika, på ny bru og fram til dagens rv 555 i Drotningsvik. Frå Drotningsvik vert det etablert gang- og sykkelveg langs dagens rv 555 fram til Breivikskiftet og vidare langs Godviksvingane fram til Storavatnet. Mellom Arefjord og Knarrvika følgjer gang- og sykkelvegen eksisterande rv 555. Vurdering I dette alternativet er det først og fremst dei tekniske vegløysingane med kryss i tunnel som er viktig å få avklart slik at ein er trygg på at løysinga kan gjennomførast.



Konsept J: Utviding av dagens rv 555 til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens Sotrabru. Hovudgrepet i konsept J er ein breiddeutviding av dagens vegtrasé til fire felt med bruløysing mellom Litlesotra og Bergen. Vegstrekninga har endepunkt Kolltveit i vest på Sotrasida, og Storavatnet i aust på Bergenssida. Løysinga føreset å nytte eksisterande Sotrabru som del av hovudsambandet og vil saman med ny 2 felts bru, gi 4 felts veg på heile strekninga. Ny bru vert lokalisert like nord for dagens bru. I konsept J vert det ikkje eit gjennomgåande parallelt lokalvegsystem, og vegen må avvikle lokaltrafikken i tillegg til gjennomgangstrafikken. Innanfor den fysiske løysinga med utviding av dagens veg til 4 felt og ny 2 felts bru, er det to moglege løysingar for transportsystemet som er prinsipielt svært ulike og gir ulike verknader for dei ulike transportgruppene. I dette konseptet er det naturlig å vurdere heile strekninga Kolltveit – Storavatnet i ein parsell. Alternativ J101 – utviding til 4 felt med blanda trafikk

Vegsystem For å få 4 felt på heile strekninga inneber løysinga at det må byggast ny tunnel med to køyrefelt parallelt med dagens Kolltveittunnel på Sotrasida og ny tunnel med to køyrefelt gjennom Kiplehaugen og Harafjellet på Bergensida. Det må og byggast ny 2 felts bru ved sidan av dagens bru over Bildøystraumen og Straumsundet i tillegg til ny 2 felts bru over sundet mellom Sotra og Bergen. Det vert ikkje eit gjennomgåande parallelt lokalvegsystem, og hovudvegen må avvikle lokaltrafikken i tillegg til gjennomgangstrafikken. Alle 4 felt skal kunne nyttast av alle typar køyretøy – også moped og traktor. Gjennom Straume vert dagens veg utvida med to felt slik som på resten av parsellen Kolltveit – Storavatnet. Dagens kryss på Straume vert justert noko, men i prinsippet halde oppe som i dag.



Det vert kryss på Kolltveit, Bildøy, Straume, Arefjord, Knarrvika, Drotningsvik, Breivik og Storavatnet. For å god framkomst og tilgjenge vert kryssområda utforma som planskilte kryss med på- og avkøyringsrampar til/frå hovudvegen. Kryssområdet ved Kolltveit kan verte utforma som ein stor rundkøyring med nord-sørgåande hovudstamme i vegnettet på Sotra. Dette vert avklart i den vidare planprosessen. Ved Storavatnet vert krysset omforma for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet. Kollektivtransport Kollektivtransporten må gå i blanda trafikk utan nokon spesiell prioritering. I dette alternativet er det ikkje mogleg å etablere eigne kollektivfelt. Det vert etablert ny kollektivterminal ved Storavatnet med park & rideanlegg, sykkelparkering m.m Gang- og sykkeltransport Alternativet inkluderer løysing for eigne felt for gang- og sykkeltrafikken langs hovudvegen mellom Sotra og Bergen og på ny bru over sundet Sotra-Bergen. Vurdering Vurdering av behov for oppjustering av dagens rv 555 med omsyn til krav i vegnormalane til linjeføring og teknisk standard for riksvegar med høg trafikk vil vere viktig i dette konseptet. Vegkapasitet og framkomst og behov for evt trafikkregulerande tiltak må avklarast. Det same gjeld konsekvensar for nærmiljøet og arealinngrep langs vegen både på Sotrasida og Bergenssida. Sårbarheta i vegsystemet er og viktig å få vurdert.



Alternativ J102 – utviding til 4 felt der to av felta vert reservert for kollektivtransport – ikkje auka vegkapasitet

Vegsystem I dette alternativet vert kollektivtransporten prioritert framfor kapasitetsauke for annan køyretrafikk ved at 2 av dei 4 felta vert reservert kollektivtransport som vist med raud strek på illustrasjonen. Dei fysiske tiltaka vert i prinsippet likeeins som i alternativet med blanda trafikk (alt J101), men detaljutforminga av kryssområda vert tilpassa kollektivprioriteringa. Vegkapasiteten vert ikkje nemneverdig auka.. Alternativet inneheld trafikkregulerande tiltak som til dømes køprising for mellom anna å kunne regulere personbiltrafikken i rushtidene da problema med trafikkavviklinga i dette alternativet vil vere størst. Dei to felta for biltrafikk må nyttast av alle typar køyretøy (bortsett frå kollektivtransport) – også moped og traktor. Det vert ikkje eit gjennomgåande parallelt lokalvegsystem, og hovudvegen må avvikle lokaltrafikken i tillegg til gjennomgangstrafikken. Kollektivtransport Dei to nye køyrefelta som skal byggast for å få 4 felts veg, vert sett av til kollektivtransport. Det vert etablert ny kollektivterminal ved Storavatnet med park & rideanlegg, sykkelparkering m.m Gang- og sykkeltransport Alternativet inkluderer løysing for eigne felt for gang- og sykkeltrafikken langs hovudvegen mellom Sotra og Bergen og på ny bru over sundet Sotra-Bergen. Vurdering Vurdering av fysisk løysing vert som i alternativ med blanda trafikk. Det same gjeld tilhøve til miljø og arealinngrep og sårbarhet i vegsystemet. I dette alternativet vil det vere spesielt viktig å vurdere kva for tiltak som er naudsynt for å sikre framkomst for alle transportgrupper i framtida. Det gjeld aktuelle trafikkregulerande tiltak og ei vurdering av kor mykje av behovet for persontransport mellom Sotra og Bergen som må overførast til kollektivtransporten for å sikre framkomst for annan trafikk – i det heile ein realismevurdering av alternativet.



12.2.3 Traséalternativ på strekninga Storavatnet - Liavatnet Vegløysing på Bergenssida føreset eit felles knutepunkt med kryss i dagsone ved Storavatnet både for hovudvegsystem og lokalvegnett. All av - og påkøyring både mellom hovudvegane mot Sotra, Askøy og Bergen og mellom hovudvegane og lokalvegnettet, skjer i dagen. Det er tre aktuelle hovudalternativ for strekninga Storavatnet – Liavatnet. Alternativ P101 – mindre tiltak på eksisterande vegnett Storavatnet – Liavatnet

Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet (jf omtale i traséalternativ i pkt 12.2.2), vert dagens 4-felts veg knytt til rv 555, Vestre innfartsåre nytta fram til Liavatnet. Det vert berre utført mindre justeringar av eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre mellom kryssområdet Storavatnet og Lyderhorntunnelen for å få best mogleg trafikkavvikling både for Sotra-, Askøy- og lokaltrafikken. Det vert vurdert å endre Olsvikkrysset slik at det berre vert tilknytingsramper mot Bergen - som del av tiltak for betra trafikkavvikling på hovudvegen. I dette alternativet er det ikkje behov for endring i kryssutforminga ved Liavatnet utover det som er planlagt i samband med fullføring av Ringveg vest fram til Liavatnet med tilkopling til Vestre innfartsåre.



Kollektivtransport Frå ny kollektivterminal ved Storavatnet føreset vegløysinga at kollektivtransport med god kapasitet og god og sikker framkomst på eigen trasé vert bygd vidare til sentrum og andre bydelar innanfor dei neste 20 - 30 år for å kunne dekke mykje av det venta framtidige transportbehovet i området. Førebels vert løysing med bybane til Storavatnet lagt til grunn. Endeleg løysing vert avklart i overordna planarbeid knytt til KVU Regionpakke Bergen og vidare arbeid med handlingsplanar for mellom anna kollektivtransport. Gang- og sykkeltransport Gang- og sykkeltrafikken vert løyst langs lokalvegnettet frå kryssområdet ved Storavatnet vidare gjennom Loddefjordområdet til Liavatnet i samsvar med plan for overordna sykkelrutenett i Bergen, som vist i sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. Vurdering Vegkapasitet og framkomst må avklarast. Det same gjeld konsekvensar som følgje av endring i krysset ved Olsvik, trafikktilhøve i Loddefjordalen, konsekvensar for nærmiljø m.m. Sårbarheta i vegsystemet er og viktig å få vurdert.



Alternativ P102 - Utviding av eksisterande rv 555 til 6 felt mellom Storavatnet og Liavatnet

Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet (jf omtale i traséalternativ i pkt 12.2.2), vert eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre utvida til 6 felt mellom kryssområdet Storavatnet og kryssområdet Liavatnet. Utvidinga omfattar utviding til dagens veg til 6 felt pluss av - og påkøyringsramper i Olsvikkrysset i dagsona mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen og utstrossing av kvart løp i Lyderhorntunnelen slik at det vert 3 felt i kvart løp. Olsvikkrysset må justerast og delvis ombyggast slik at krysset vert tilpassa vegutvidinga. I dette alternativet er det heller ikkje behov for endring i kryssutforminga ved Liavatnet utover det som er planlagt i samband med fullføring av Ringveg vest fram til Liavatnet med tilkopling til Vestre innfartsåre. Kollektivtransport Frå ny kollektivterminal ved Storavatnet har ein lagt til grunn utbygging av kollektivtransport med god kapasitet og god og sikker framkomst på eigen trasé vidare til sentrum og andre bydelar. Førebels vert løysing med bybane til Storavatnet lagt til grunn. Endeleg løysing vert avklart i overordna planarbeid knytt til KVU Regionpakke Bergen og vidare arbeid med handlingsplanar for mellom anna kollektivtransport. Gang- og sykkeltransport Gang- og sykkeltrafikken vert løyst langs lokalvegnettet frå kryssområdet ved Storavatnet vidare gjennom Loddefjordområdet til Liavatnet i samsvar med plan for overordna sykkelrutenett i Bergen,



som vist i sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. Vurdering Konsekvensar for nærmiljø og arealinngrep i samband med utviding av dagens rv 555 til 6 felt må avklarast både i anleggsfasen og i driftsfasen. Det gjeld spesielt tilhøve til bustadområde langs Gamle Kjøkkelvikveg på nordsida av vegen og til gravpassen på sørsida av vegen. Naudsynt omlegging av Olsvikkrysset, lokalvegsystem (Kjøkkelvikvegen og Lyderhornvegen) og g/s veg som følgje av utviding av tunnelportalane til Lyderhorntunnelen, må og vurderast. Det same gjeld konsekvensar som følgje av endring i rampesystem til/frå krysset ved Olsvik og trafikktilhøve i Loddefjordalen. Sårbarheta i vegsystemet er og viktig å få vurdert. Kostnadene ved utviding til 6 felt vil vere viktig i vurderingane av alternativet.



Alternativ P103 - Ny tunnel mellom kryss ved Storavatnet og nytt kryss ved Liavatnet

Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet (jf omtale i traséalternativ i pkt 12.2.2), vert det etablert ny 2 løps tunnel med 2 felt i kvart løp (ca 2 km) mellom Storavatnet og Liavatnet. Denne tunnelen kan nyttast både av Sotratrafikken og Askøytrafikken. Løysinga fører med seg at det må etablerast nytt fullt kryss i dagen ved Liavatnet. Vegløysing der tunnelen kjem ut i dagens kryssområde ved Liavatnet er vurdert og forkasta (jf rapport ”Grunnlag for siling”, pkt 2.3.4.- Bilag 2). Det er ikkje mogleg å få til ei akseptabel kryssutforming med alle svingebevegelsar innanfor gjeldande vegnormalar utan å bygge eit heilt nytt og stort kryss som vil føre til vesentleg utfylling i Liavatnet og store landskapsinngrep i eit område med viktige friluftsinteresser knytt til Tennebekkområdet og Kanadaskogen. Dagens Vestre innfartsåre mellom Storavatnet og Liavatnet vert avlasta og vert del av lokalvegnettet. Kollektivtransport Frå ny kollektivterminal ved Storavatnet har ein lagt til grunn utbygging av kollektivtransport med god kapasitet og god og sikker framkomst på eigen trasé vidare til sentrum og andre bydelar. Førebels vert løysing med bybane til Storavatnet lagt til grunn. Endeleg løysing vert avklart i overordna planarbeid knytt til KVU Regionpakke Bergen og vidare arbeid med handlingsplanar for mellom anna kollektivtransport. Gang- og sykkeltransport Gang- og sykkeltrafikken vert løyst langs lokalvegnettet frå kryssområdet ved Storavatnet vidare gjennom Loddefjordområdet til Liavatnet i samsvar med plan for overordna sykkelrutenett i Bergen, som vist i sykkelstrategi for Bergen 2010-2019.



Vurdering I dette alternativet vert hovudproblemstillinga ei avveging mellom kostnader for ny tunnel og nytt kryss ved Liavatnet og noko betra tilhøve for nærmiljø langs dagens rv 555 mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen. Ulempa med løysinga er at nytt kryss ved Liavatnet krev omfattande inngrep i form av utfylling i vatnet. Konsekvensane av dette kryssområdet i høve til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og nærmiljø må vurderast nøye. Det same gjeld tilhøve til trafikkavvikling på Ringveg vest / Vestre innfartsåre. Nye variantar av alternativ P103 Etter vurdering av dei merknadene og uttalene som er komne inn, ser Statens vegvesen at det kan vere ønskjeleg å sjå nærare på løysingar der ein oppnår dei nærmiljøfordelane ein ny tunnel på strekninga Storavatnet – Liavatnet gir, samstundes som ein reduserer dei store utfyllingane i Liavatnet slik det er vist i alternativ P103. Både Fylkesmannen og Grøn etat i Bergen kommune er svært kritiske til denne løysinga. Det har ført til at nokre av løysingsvariantane for hovudveg mellom Storavatnet og Liavatnet som tidlegare vart forkasta i silinsgarbeidet, er teke opp at og utvikla vidare. Variant P103 A, oppretthalde mest mogleg av dagens vegsystem ved å kombinere ny tunnel og utviding av dagens Lyderhorntunnel

Prinsippskisse Variant P103 A Delvis ny tunnel, delvis utviding av eksisterande Lyderhorntunnel. Ramper retning Bergen frå/til Loddefjord/Olsvik/Kjøkkelvik. Krysset ved Liavatnet vert ikkje endra. Vegsystem Statens vegvesen vil sjå på ei løysing som kombinerer alternativ P 103 med ny tunnel forbi busetnaden mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen og alternativ P 102 med utviding av av dagens Lyderhorntunnel til 6 felt. Dette kan gjerast ved å føre ny tunnel frå Storavatnet (som vist i P103) inn på dagens tunnel, strosse ut dagens tunnel til 6 felt for å få på- og avkøyringsfelt vidare mot dagens kryssområde ved Liavatnet. For å unngå auka trafikk gjennom Loddefjord, føreset løysinga at det vert tillate å bygge rampar mellom dagens rv 555 og den nye tunnelen (kryss i tunnel).



Vurdering Fordelen med denne varianten er at ein ikkje treng noko omlegging av kryss ved Liavatnet utover det som vert bygd no i samband med Ringveg vest, og at ein unngår ytterligare utfylling i Liavatnet. Men det er uvisse knytt til godkjenning av kryss i tunnel. Det er førebels og noko uvisse knytt til anleggsperiode og teknisk gjennomføring. Variant P103 B, ny tunnel til Liavatnet, prioritere trafikkstraumen Ringveg vest – Sotra/Askøy

Prinsippskisse Variant P103 B Ny tunnel som vert kopla til Ringveg vest i ombygd kryss ved Liavatnet. På- og avrampingar mot Vestre innfartsåre og mot lokalvegsystemet Vegsystem I konseptvalutgreiing (KVU) for Regionpakke Bergen har ein vurdert ulike ringvegsystem rundt dei sentrale områda i Bergen for å kunne redusere biltrafikken i sentrum. Førebels ser ein eit ytre ringvegsystem som bygger vidare på Ringveg vest, Flyplassvegen, søre del av søre innfartsåre og ein ny Ringveg aust via Arna som mest realistisk løysing. Statens vegvesen vil og sjå på ei løysing for samband til Sotra/Askøy som lettare kan føre trafikkutviklinga i retning av eit slikt ringvegsystem. Det kan gjerast ved å føre ny veg i tunnel frå Storavatnet til Liavatnet som i alternativ P103, men med trasé retta mot Ringveg vest og dagens kryssområde ved Liavatnet. Vegen Ringveg vest – ny veg retning Sotra/Askøy vert gjennomgåande og med på- og avrampingar mot vestre innfartsåre og mot lokalvegsystemet. Dagens Lyderhorntunnel vert del av lokalvegsystemet som i alternativ P103. Vurdering Denne løysinga fører med seg behov for ombygging av krysset mellom dagens rv 555 og Ringveg vest ved Liavatnet. Det vert og ytterligare terrenginngrep i fjellsidene mot Lyderhorn og i Tennebekkområdet samt meir utfylling i søre del av Liavatnet. Sannsynlegvis fører og løysinga med seg noko inngrep i dagens næringsområde i Bjørndalen sør for kryssområdet. Fordelen med løysinga er at ein samlar terrenginngrep og utfylling i same området som dagens kryssområde, og at nordre del av Liavatnet vert urørt.





13 Framlegg til kva som skal utgreiast Utgreiingsprogrammet er utforma slik at det kan tilpassast oppdeling av planområdet i 2 kommunedelplanar. Plan 1 (plan nr 19920000) omfattar strekninga Kolltveit – Storavatnet. Denne planen omfattar og kryssområdet ved Storavatnet. Plan 2 (plan nr 61800000) omfattar strekninga Storavatnet - Liavatnet inkludert eventuelt nytt kryss eller ombygd kryss ved Liavatnet.

13.1 Tilhøve til annan planlegging Konsekvensutgreiinga skal kort oppsummere tilhøve til nasjonale mål og retningslinjer og transportplan, andre planar som fylkesplanar, kommuneplanar, evt verneplaner m.v. i området. Det skal gjerast greie for i kva grad tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldande planar, mål og retningslinjer. Konsekvensutgreiinga skal også innehalde ei omtale om kva for løyvar frå offentlege mynde som eventuelt er naudsynte for å gjennomføre tiltaket, samt ei omtale om kva for spesielle lovar som kan ha innverknad for tiltaket.

13.2 Standard og utforming for nytt samband

13.2.1 Vurdering av standard Vegsambandet mellom Kolltveit på Sotra og Bergen sentrum (Rv 555) er definert som riksveg etter forvaltningsreforma som vart gjennomført 01.01.2010. Ut frå funksjon, områdetype og trafikkmengder må veg i dette sambandet definerast som ”stamveg”, (handbok 017). I samsvar med handbok 017 og tal for trafikkmengde, vert det lagt til grunn for planarbeidet at det skal vere eitt 4-felts vegsamband mellom Sotra og Bergen. Det vil seie anten ny 4-felts veg eller alternativt utviding av dagens veg til 4 felt. Fartsgrense og dimensjoneringsklasse skal inngå som ein del av vurderingane for traséalternativa.

Prinsipp for tverrprofil for stamveg med trafikk over ÅDT 12000 (mål i m) Midtdelaren skal ha ein bredde på minst 2 m inklusive bredda på indre vegskuldrer og den skal ha midtrekkverk. Vert det velt rekkverkstype som krev større bredde enn 1 m, må bredda aukast tilsvarande. Der vegen går i tunnel, skal det byggjast to parallelle einsretta tunnelar. Vegbredde og stigningar på tunnelan skal inngå som ein del av vurderingane for traséalternativa.



I alternativ der ein baserer løysingane på utviding av eksisterande Rv 555 (konsept J, alt J101 og J102), må ein tilpasse utforminga etter geometrien til noverande veg. Dette krev søknad om fråvik med grunnlag i tilpassing til lokale tilhøve med omsyn til vertikal- og horisontalkurvatur og vegbredder. I alternativ med ny 4 felts hovudveg (konsept F) ynskjer ein å få vurdert ulike løysingar for standard og utforming for alle traséalternativa med omsyn til: 1. Løysingar som samsvarar med krav med gjeldande vegnormalar i handbøkene 017 og 021 2. Løysingar som krev søknad om fråvik med grunnlag i:

evt fråvik i vertikal- og horisontalkurvatur for lokal tilpassing kryss i fjell (kryss i tunnel ved Drotningsvik i alt C7)

13.2.2 Vurdering av løysingar – teknisk forprosjekt Alle traséalternativa skal vurderast og optimaliserast med omsyn til:

Løysing for vegstandard og veggeometri, inkluderar vurdering av tekniske løysingar for bruer og tunnelar.

Vurdering av kryssløysing med den nord-sørgåande delen av Sotrasambandet mellom Ågotnes og Austefjorden på Sotra

Vurdering av kryssløysingar og lokalisering av kryss med omsyn til tilknyting til utbyggingsområde og senterområde

Vurdering av traséalternativ og kryssløysingar i høve til eksisterande infrastruktur - mellom anna dei store kraftanlegga og kraftoverføringslinene i området

Løysingar for lokalvegsystem Løysingar for kollektivtrafikk Løysingar for gang- og sykkeltrafikk

Ein må i desse vurderingane leggje vekt på å få ein så optimal løysing for vegalternativa, både teknisk /økonomisk og i høve til nærmiljø, landskap og arealbruk, som mogleg. Dette vil sannsynlegvis føre til endringar av traséar og løysingar i høve til dei førebelse prinsippløysingane for traséalternativa som ligg føre i planprogrammet.

13.2.3 Vurdering av funksjonalitet og fleksibilitet Traséalternativa skal vurderast i høve til:

Funksjon Fleksibilitet Sårbarhet Etappevis utbygging Tilhøve til næringstransport

13.2.4 Tilhøve til eksisterande Sotrabru Det skal utførast ei vurdering av eksisterande bru og konsekvensar for bruk, tryggleik, sårbarhet og levetid i dei ulike traséalternativ.



13.3 Transport - framkomst

13.3.1 Trafikkanalyse I samband med silingsarbeidet i planprogramprosessen er det utført ein overordna trafikkanalyse av tilknytingen til transportnettet i Bergen (rapport av Siv.ing Helge Hopen AS datert desember 2010, Bilag 3). Grunnlaget for analysen er

trafikkutviklinga over Sotrabrua sidan ho vart opna i 1972 kapasitet og trafikkavvikling i rushperiodane basert på gjennomsnittleg trafikkmengde

pr time i uke 18 i mai 2010 transportmønster for Sotratrafikken basert på reisevaneundersøkinga både i 2000 og

2008 trafikkprognosar for 2030 basert mellom anna på prognosar for busette og sysselsette

frå oppdaterte data frå Statistisk sentralbyrå (2008). I prognosetala er det teke omsyn til kva for verknadar innføring av bompengar vil ha på trafikkutviklinga i utbyggingsalternativa fram til 2030 og kva for verknadar den avgrensa vegkapasiteten i 0 alternativet vil ha på trafikkutviklinga fram til 2030.

Trafikkanalysen har lagt størst vekt på trafikkutviklinga på transportnettet på Bergenssida og omhandlar kapasitetsvurderingar og trafikkavvikling for 0-alternativet i 2030 og i dei ulike alternative utbyggingsalternativa i 2030 fram til Liavatnet. Det er og sett på konsekvensar for transportnettet vidare til Bergen sentrum, aktuelle avbøtande tiltak og mogleg vidare trafikkutvikling etter 2030. Statens vegvesen meiner at dette tema er tilstrekkeleg utgreidd for hovudalternativa. Tilleggsutgreiing Det skal utførast ein tilleggsanalyse for dei nye variantane av P103 (variant P103A og P103B) med omsyn til trafikkstraumar, trafikkmengde og kapasitetsvurdering spesielt i høve til trafikk gjennom Loddefjordalen, kryssområdet Liavatnet og tilkopling til veste innfartsåre mot Bergen.

13.3.2 Vurdering av trafikkregulerande tiltak og behov for overføring til kollektivtransport.

Det er behov for ytterligare vurderingar om trafikkregulerande tiltak – spesielt i J konseptet, alt J102, der to av fire felt vert kollektivfelt og det ikkje er auke i vegkapasitet. I dette alternativet vil det vere spesielt viktig å vurdere kva for tiltak som er naudsynt for å sikre framkomst for alle transportgrupper i framtida. Det gjeld aktuelle trafikkregulerande tiltak og ei vurdering av kor mykje av behovet for persontransport mellom Sotra og Bergen som må overførast til kollektivtransporten for å sikre framkomst for annan trafikk – i det heile ein realismevurdering av alternativa.

13.3.3 Kollektivtransport Tilrettelegging for kollektivtrafikken og gang/sykkeltrafikken er ein føresetnad for balansen i framtidig transportsystem, særlig med tanke på kapasiteten på hovudvegnettet i Bergen.



Kollektivtransporten Sotra – Bergen, Askøy - Bergen og lokalt i Bergen vest vil vere del av overordna kollektivtransportsystem i heile regionen. I KVU Regionpakke Bergen vert det tilrådd høgstandard kollektivløysing på eigen trasé til bydelane. Mot vest bør dette førast fram til eit knutepunkt ved Storavatnet. I Bergen er det tilrådd at bybane vert velt som kollektivløysing. Dette vert lagt til grunn for vurderingane knytt til fastlandssambandet Sotra – Bergen. KVU for Bergensregionen som vart ferdigstilt mai 2011, ligg no til høyring i dei berørte kommunane og skal kvalitetssikrast av regjeringa sentralt. Det er uvisst når det kan ligge føre ei avklaring for løysing for det totale transportsystemet i Bergensregionen. Strekning Kolltveit - Storavatnet Mellom Sotra og transportknutepunktet ved Storavatnet er det ei viktig føring for planarbeidet frå Bergen kommune si side, er at det skal leggjast til rette for kollektivtransport med god og sikker framkomst på eigen trasé eller på eigne felt. Det vidare planarbeidet skal avklare korleis ein kan løyse kollektivtransporten på eigne felt i dei ulike traséalternativ i fastlandssambandet, først og fremst mellom Straume og Storavatnet der trafikkmengda er størst. I KVU-arbeidet som har ein tidshorisont fram til 2040, har ein vurdert buss som mest aktuelt kollektivmiddel frå bybaneknutepunktet ved Storavatnet og vidare vestover. Sett i samanheng med vidare utvikling av Sotra / Øygardenområdet, er det aktuelt å vurdere ei mogleg vidareføring av bybane til Sotra/Bildøy i framtida og i kva grad dei ulike traséalternativa kan tilpassast framføring av bybane. Ein annan viktig føring er at mest mogleg av persontransporten skal overførast frå personbil til kollektivtransport. Det vidare planarbeidet skal vurdere kor effektive, attraktive og konkurransedyktige kollektivløysingane i dei ulike traséalternativ er i høve til bruk av personbil. Lokalisering av funksjonelle og attraktive omstigingspunkt frå bil eller sykkel til buss / evt framtidig bane må vurderast. Dette er og eit viktig punkt for å gjere det attraktiv å nytte kollektivtransport framfor eigen bil. Hovudpunktet i konsekvensutgreiinga og det vidare planarbeidet for strekninga Kolltveit - Storavatnet vil vere:

lokalisering av og løysing for funksjonelle og framtidsretta kollektivterminalar med anlegg for ”park & ride”, god tilknyting til vegsamband m.v. på strekninga Kolltveit - Storavatnet

generell vurdering av tilgjenge og framkomst for kollektivtrafikken i alle alternativ i kva grad er det mogleg med løysing for kollektivtransport på eigne felt vurdering av konkurransetilhøve mellom kollektivtransport og bruk av personbil traséalternativa sin fleksibilitet i høve til mogleg framtidig vidareføring av bybane til

Straume Strekning Storavatnet – Liavatnet På grunn av uvisse knytt til endeleg avklaring av overordna rammer for transportsystemet, ser Statens vegvesen det som mest tenleg at ein tek utgangspunkt i tilrådingane i KVU



Regionpakke Bergen for å komme vidare med planarbeidet for fastlandssambandet Sotra - Bergen. Det vil seie at det vert lagt opp til eit sentralt transportknutepunkt ved Storavatnet for biltransport, sykkeltransport og kollektivtransport og gode overgangar mellom dei ulike transporttypane. I samsvar med tilråding i KVU - arbeidet, føreset ein at hovudlinja i kollektivtransportsystemet vert ført fram til Storavatnet på eigen trasé uavhengig av vegsystemet i Bergen vest og at bybane vert lagt til grunn som kollektivmiddel. Med den føresetnaden, kan traséar for kollektivtransporten utformast uavhengig av vegsystemet i dette området, og treng derfor ikkje avklarast no i samband med fastlandssambandet Sotra-Bergen. Lokale matebussar i Bergen vest området må nytte lokalvegnettet i blanda trafikk. Dette lokale bussystemet må inngå i fylket sin detaljplanlegging av kollektivsystemet i Bergen vest og kan gjennomførast uavhengig av planlegginga knytt til fastlandssambandet. Ein generell viktig føring er at mest mogleg av persontransporten skal overførast frå personbil til kollektivtransport. Det vidare planarbeidet skal vurdere kor effektive, attraktive og konkurransedyktige kollektivløysingane i dei ulike traséalternativ er i høve til bruk av personbil. Hovudpunktet i konsekvensutgreiinga og det vidare planarbeidet for strekninga Storavatnet – Liavatnet vil vere:

i kva grad dei alternative vegløysingane mellom Storavatnet og Liavatnet har innverknad på moglege løysingar for kollektivtransport på eigen trasé

i kva grad kryssutforming ved Storavatnet knytt til dei ulike vegalternativa, har innverknad på utforming av ein effektiv kollektivterminal og etablering av park & ride anlegg i same område

vurdering av konkurransetilhøve mellom kollektivtransport og bruk av personbil i dei ulike alternative vegløysingane

I tillegg har Bergen kommune i deira saksutgreiing til utlegging av planprogrammet, kome med innspel om å omtale tilhøve for kollektivtransporten inn mot sentrum i tida fram til bybane er etablert. Ein må spesielt sjå på framkomst i løysing med kollektivtransport i blanda trafikk. Det same gjeld konsekvensar for kollektivtransporten, spesielt i Loddefjordalen, om Lyderhorntunnelen eller Ringveg vest vert stengt.

13.3.4 Gang- og sykkeltransport Etablering av eit godt og trafikksikkert samanhangande samband for gang- og sykkeltransport mellom Sotra og Bergen er ein viktig målsetting. Tilrettelegging for sykkel skal vektleggast i samsvar med Bergen kommune sin målsetting om vesentleg auking i sykkelbruk som transportmiddel. Sykkelstrategiplanen for Bergen 2010 – 2019 (jf omtale i pkt 6.2.6) og tilhøyrande handlingsplan vert grunnlaget for vurderingane. Strekning Kolltveit - Storavatnet Denne strekninga er viktig å vurdere i høve til målsetting om samanhengande gang- og sykkelveg Sotra - Bergen. Dagens tilbod til gåande og syklande er av vekslande kvalitet. Delar av strekninga har ikkje noko tilbod, andre delar har tilbod av dårleg kvalitet og dei mest sentrale delane på Litlesotra mellom Straume og Knarrvika har eigen g/s veg med relativt god standard. Mellom Kolltveit og dagens kryss på Bildøy og over Sotrabrua er det i realiteten



ikkje tilbod til desse gruppene i det heile. På Bergenssida er det dårleg tilbod på strekninga Drotningsvik – Storavatnet. I samband med tidlegare utført planarbeid for fastlandssambandet, vart det utført vurdering av om det var mogleg å få fram gang - og sykkelveg på dagens Sotrabru. Vurderingane viste dette ville krevje ein vesentleg og kostnadskrevjande ombygging / forsterking av brukonstruksjonen. Det var og uvisse om det i det heile var teknisk tilrådeleg, og det vart konkludert med at løysinga var uaktuell. Gang- og sykkelsamband mellom Sotra og Bergen må byggast på ny bru. Konsekvensutgreiinga skal innehalde:

vurdering av traséalternativa i høve til løysing for tenleg og trygt gang- og sykkelvegsamband mellom Kolltveit og Storavatnet. Sambandet over sundet mellom Sotra og Bergen og løysing for tilknyting på begge sider skal vektleggast spesielt

vurdering av traséalternativa i høve til tilknytingspunkt mellom nytt og eksisterande gang- og sykkelvegnett og anna vegnett for mjuke trafikkantar.

vurdering av framkomst og transportstandard for transportsyklistar til og frå jobb og for skuleborn til og frå skule på strekninga Kolltveit - Storavatnet

Strekning Storavatnet – Liavatnet For store delar av strekninga Storavatnet – Liavatnet er det ikkje naturleg å knyte løysingar for g/s trafikken til løysingar for fastlandssambandet av di store delar av sambandet i alle aktuelle løysingar vert ført i tunnel gjennom fjellet Lyderhorn. For den delen av sambandet som ligg i dagsone langs Storavatnet og vidare austover mot Lyderhorntunnelen, er det bygd ut eigen gang- og sykkelveg langs hovudvegen med relativt god standard. Løysingar for gang- og sykkelveg mellom Storavatnet og Liavatnet er teke inn i sykkelstrategiplanen for Bergen og vert gjennomført stegvis som del av tiltaka i den tilhøyrande handlingsplanen. På denne strekninga er det viktig å få fram om nokon av løysingalternativa vil

ha innverknad på framkomsten og tryggleiken til dei syklande og gåande mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen

medføre evt endringar i etablert gang- og sykkelveg mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen og evt peike på alternative løysingar

13.3.5 Næringstransport Næringstransport for industri, handel og annen næringsverksemd God framkomst for næringstransport er ein del av målsettingane for fastlandssambandet. CCB basen på Ågotnes, dei store olje- og gassrelaterte verksemdene i Øygarden, og andre viktige næringsområde både aust og vest for Sotrabrua, har behov for ei god kopling til eit effektivt overordna transportnett med god framkomst. Dette vart og definert som samfunnsmål for sambandet i KVU / KS 1 prosessen for Sotrasambandet. Det skal utføras ei konsekvensutgreiing av alle traséalternativa med omsyn til føljande:

Tilgjenge og framkomst for næringstransport Effektar for transportsystemet i området



Godstransport og tilhøve til alternativ for ny godshamn Hordaland fylkeskommune arbeider i samarbeid med hamnevesenet og kommunane i Bergensregionen, med lokalisering av ny godshamn i Bergensregionen. Det ligg føre tre alternativ til godshamn.

1. Alternativ 0, dagens hamn på Dokken 2. Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens hamn, med auka bruk av CCB på

Ågotnes og Mongstad 3. Flesland

Det skal no utarbeidast ei konsekvensutgreiing for desse alternativa. Det er berre evt ny hamn ved CCB på Ågotnes som vert påverka av Sotrasambandet. Det er ein viktig føresetnad at en ny godshamn har en god og sikker framkomst med tilstrekkeleg kapasitet. Mellom Kolltveit og Ågotnes er det allereie vedteke ein kommunedelplan for nytt tilfredsstillande vegsamband (Sotra nord, rv 561 Kolltveit – Ågotnes). Avklaring av framtidig løysing mellom Kolltveit og transportnettet i Bergen manglar. Løysing for fastlandssambandet Sotra – Bergen vil ha viktig innverknad på tilkomsten til Ågotnes. Det skal derfor vurderast i kva grad dei ulike traséalternativa vil ha innverknad på god og sikker tilgjenge og framkomst for godstransport til og frå evt ny hamn på Ågotnes.

13.4 Anleggsteknisk gjennomføring – tilhøve til viktig infrastruktur

13.4.1 Geologi og geoteknikk Det er viktig å få fram dokumentasjon for grunntilhøve, overdekning av tunnelar, svakheitssoner, kritiske punkt i høve til fare for innlekking, senking av grunnvasstand og setningsproblematikk, når ein skal vurdere anleggsteknisk gjennomføring og anleggskostnadar i prosjektet. Strekning Kolltveit – Storavatnet I samband med tidlegare utført planlegging av fastlandssambandet er det utarbeid geologiske / geotekniske rapportar for aktuelle korridorar mellom Kolltveit og Storavatnet. Det er og i samband med trasévurderingar etter regjeringa si KS 1 avgjerd, utført supplerande undersøkingar for lausmassedjupne og nivå for fast fjell vinteren 2009/2010 i område der det er kritisk med omsyn til fjelloverdekning over planlagt tunnel. Det gjeld område sør for krysset i Drotningsvik og område sør for Breivikkrysset ved Alvøyvegen. Denne strekninga er etter Statens vegvesen sitt syn tilstrekkeleg utgreidd for å gi godt nok grunnlag for val av løysing i kommunedelplanen. Strekning Storavatnet – Liavatnet Strekninga Storavatnet – Liavatnet må utgreiast med omsyn til geologi og geoteknikk. På denne strekninga ligg det føre eldre data for Lyderhorntunnelen og nyare data for del av Liavatnområdet som vert omfatta av arbeidet knytt til Ringveg vest.



I samband med vurdering av alt P 102 der dagens veg skal utvidast til 6 felt, er det naudsynt med supplerande geologisk / geoteknisk undersøking av:

fjellkvaliteten i Lyderhorn med omsyn til utstrossing av kvart tunnelløp til 3 felt og naudsynt utviding av tunnelpåhogg

I samband med vurdering av alt P103 som har tunnel mellom krysset ved Storavatnet og nytt kryss i Liavatnet, er det naudsynt med supplerande geologisk / geoteknisk undersøking av:

fjellkvaliteten i Lyderhorn i planlagt korridor, spesielt i området rundt dei planlagde tunnelpåhogga ved Storavatnet og ved Liavatnet

grunntilhøva i Liavatnet, spesielt djupne til fjell og stabilitet av massar i planlagt kryssområde

Vurdere omfang og konsekvensar for anleggsteknisk gjennomføring for alle traséalternativa.

13.4.2 Massehandsaming – forureina massar For alle alternativ skal det gjerast greie for korleis overskotsmassar kan handsamast. Det skal settast opp eit grovt oversyn av kor mykje overskotsmassar ein må rekne med i dei ulike traséalternativa. Løysing med evt bruk av overskotsmassar i samband med utbyggingsprosjekt eller andre prosjekt til gode for samfunnet og ålmenta skal og vurderast i samarbeid med dei aktuelle kommunane. Det skal og gjerast greie for om det er risiko for forureina masser som krev handsaming som spesialavfall eller annan spesialhandsaming. Det gjeld til dømes massar frå område med bergartar som avgjer Radongass eller massar frå område med forureina grunn.

13.4.3 Tilhøve til viktig infrastruktur - kraftoverføringsliner BKK har store og viktige kraftoverføringsliner gjennom planområdet som kommer i konflikt med ulike traséalternativ fleire stader. Den største konflikten er kryssingspunktet av sundet mellom Sotra og Bergen. Fleire traséalternativ (alt C7 og C7/C9) ligg i høgspenttraséen mellom Arefjord og Drotningsvik og føreset kabling av kraftleidningane. I samsvar med uttale frå BKK til planprogrammet, skal konsekvensane for straumnettet og forsyningstryggleiken for Sotra, Øygarden og dei store oljeverksemdene i forsyningsområdet utgreiast. Det gjeld både i anleggsperioden og i driftsperioden med omsyn til både risiko for og konsekvens av utkoplingar, feilsituasjonar og feilrettingstid. BKK Nett peikar på at feilrettingstida generelt er vesentleg lenger for kabelanlegg enn for luftleidningar. BKK har allereie utført det meste av dei naudsynte konsekvensutgreiingane i samband med planarbeidet som vart utført 2008/2009. Men dei ønskjer å oppdatere vurderingane sine i samsvar med dagens kraftforsyningssituasjon og status for konsesjonssøknader på anna overordna overføringsnett i regionen. Ein oppdatert kostnadsvurdering av naudsynt omlegging av høgspenningsanlegga vil og verte teke inn i arbeidet. Statens vegvesen har avtalt med BKK i møte 7. september 2011 at dei utførar oppdateringane av konsekvensane for kraftoverføringsanlegga som er naudsynte som grunnlag for val av traséalternativ.



13.5 Risiko og sårbarhetsanalyse I samband med tidlegare planarbeid for strekninga Kolltveit – Storavatnet og silingsarbeidet i planprogramprosessen for utvida planområde til Liavatnet, er det utført ein risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for aktuelle traséalternativ mellom Kolltveit og Liavatnet (rapport av Safetec Nordic AS datert januar 2011, Bilag 4). Rapporten omhandlar vurdering av risiko for liv og helse knytt til dei som ferdast på og langs vegen og risiko/sårbarhet for samfunnsviktige funksjonar som følje av ulike hendingar på vegen. Framlegg til avbøtande tiltak som er omtalt i ROS analysen, skal innarbeidast i neste planfase. Statens vegvesen meiner at tema er tilstrekkeleg utgreidd for hovudalternativa. Tilleggsutgreiing Det skal utførast ein tilleggsanalyse for dei nye variantane av P103 (variant P103A og P103B) med omsyn til risiko og sårbarhet både for ny hovudveg og for eksisterande vegnett i Loddefjordområdet. Det gjeld spesielt vurdering av kryss i fjell, risiko og sårbarhet i anleggs- og i driftsperioden i variant P103A, og spesielt vurdering av ny, samla kryssløysing ved Liavatnet i variant P103B, både anleggs- og driftsperiode.

13.6 Samfunnsøkonomisk analyse

13.6.1 Generelt Statens vegvesens handbok 140 ”Konsekvensanalyser” skal nyttast i konsekvensutgreiinga både med omsyn til metodikk og presentasjon av konsekvensar. For konsekvensar som ikkje er dekka av handbok 140, skal annan kjent metodikk nyttast. Traséalternativa og alternativ 0 skal utgreiast innanfor ein analyseperiode på 25 år etter opningsåret. I samsvar med Norsk transportplan (NTP) vert opningsåret sett lik samanlikningsåret som er 4 år ut i den transportplanperioden der ein forventar at prosjektet vert realisert. Levetida til prosjektet vert sett til 40 år. Prisnivå for 2010 skal leggast til grunn for kostnadsutrekningane.

13.6.2 Prissette konsekvensar Metodikk For dei prissette konsekvensane skal berekningsverktøyet EFFEKT for nytte-kostnadsanalyse brukast. I budsjettkostnad inngår investeringskostnader ved prosjektet. Anleggskostnader skal utarbeidast og kvalitetssikrast for alle alternativ etter metoden ANSLAG (handbok 217 Anslagmetoden). Ved utarbeiding av kostnadsanslag skal det takast utgangspunkt i ei uvisse på maks +/- 25 %. Analyseperioden er normalt 25 år rekna frå opningsåret for veganlegget. Opningsåret for fastlandssambandet Sotra-Bergen er uviss. Som grunnlag for effektutrekningane har ein velt ein analyseperioden fram til 2045.



Trafikant- og transportbrukarnytte Innanfor dette temaet skal nytte for trafikantar og transportbrukarar utgreiast i samsvar med handbok 140. Det omfattar biltrafikk, kollektivreisande og mjuke trafikantar og utgjer distanseavhengige, tidsavhengige og andre kostnader. Operatørnytte Operatørnytte skal utreknast for å få fram endring i driftskostnader for operatørane av kollektiv-, parkerings- eller bompengeselskapene. Budsjettverknad for det offentlege Investeringskostnadar Investeringskostnadane for tiltaket omfattar i tillegg til sjølve byggekostnadene for ny veg også utgifter til innløysing av grunn, ulempeerstatningar, støytiltak, eventuelle vegomleggingar, deponiområde, byggherrekostnader, handsaming av sideareal, naudsynte tiltak på eksisterande veg og anna berørt vegnett etc. Det skal utarbeidast kostnadsoverslag for alle traséalternativ. Kostnadsoverslag på kommunedelplannivå skal ha ei uvisse på +/- 25 %. ANSLAG skal nyttast som verktøy for berekningane. Strekning Kolltveit – Storavatnet For strekninga Kolltveit – Storavatnet vart det utført anslag for investeringskostnader (etter handbok 217) våren 2010 med grunnlag i aktuelle traséalternativ etter regjeringa si KS 1 avgjerd. Dette kostnadsanslaget skal oppjusterast med omsyn til prisstigning sidan 2010. Det oppjusterte kostnadsanslaget skal danne grunnlag for EFFEKT utrekningane på denne strekninga. Strekning Storavatnet - Liavatnet For denne strekninga må det utførast anslag for investeringskostnader i samsvar med handbok 127 basert på 2010 prisnivå som grunnlag EFFEKT utrekningar på strekninga. Drifts- og vedlikehaldskostnadar For alle traséalternativ skal det bereknast endring i drifts- og vedlikehaldskostnadar i forhold til referansesituasjonen. Ulykkeskostnadar Ulykkesanalysen som skal gjennomførast, skal ha følgjande innhald:

Utrekning av ulykkesfrekvens på det aktuelle vegnettet for alle år i analyseperioden Kartlegging av ulykkestypar og skadegrad. Utrekning av ulykkeskostnader for hele analyseperioden basert på ulykkesfrekvens,

ulykkestype, skadegrad og samfunnsøkonomiske kostnader. Dei totale samfunnsøkonomiske kostnader for ein trafikkulykke omfattar både dei realøkonomiske kostnadene og det velferdstap trafikkskadde og pårørande opplever ved redusert livskvalitet og tap av helse eller leveår. Støy og luftforureining Støy og luftforureining skal reknast ut både for referansesituasjonen (0-alternativet) og dei ulike traséalternativa. Utrekningane for referansesituasjonen og de andre traséalternativa skal



gjerast for 2030 og framskrivast innanfor den resterande delen av analyseperioden. Alle alternativa skal samanliknast med referansesituasjonen. Konsekvensane av støy og luftforureining er for en stor del prissett og går inn som ein del av tiltaket sin nytte-/kostnadsanalyse, men støy og luftforureining har og verknader som ikkje er prissett. Dei ikkje-prissette verknadane kjem fram i vurderingane av nærmiljø og friluftsliv. I samband med dei prissette konsekvensane skal det gjevast informasjon om:

Tal på bustader og institusjonsplassar i gule (55-65dB) og raude (>65dB) støysoner. Analysen av støy skal gjerast i samsvar med gjeldande retningslinjer for handsaming av støy i arealplanlegging (T-1442). Støysonekart skal utarbeidast.

Tal på personar som er utsett for meir enn 55 dB utandørs støynivå utanfor rom til støyfølsom bruk.

Tal på personar utsett for NO2 og PM10 over nasjonale mål Evt gevinst i samband med evt betring av miljø langs eksisterande veg må takast med i rekneskapet. Klimautslepp Utslepp av klimagassen CO2 skal reknast ut både for referansesituasjonen (0-alternativet) og dei ulike traséalternativa. Utrekningane for referansesituasjonen og de andre traséalternativa skal gjerast for 2030. Alle alternativa skal samanliknast med referansesituasjonen. I utrekningane for CO2 må det takast omsyn til at det er krav til reduksjon av CO2 for nyare bilar frå 2009 (120 g/km). Restverdi Framtidig nytte (verdi) av prosjektet etter beregningsperioden. Skattekostnader Effektivitetstap knytt til skattefinansiering, 20 % av offentlege utgifter

13.6.3 Ikkje prissette konsekvensar Generelt Konsekvensane for de ulike tema skal utgreiast i tråd med Statens vegvesens Handbok 140, Konsekvensanalyser. Kriterie for vurdering av verdi og omfang skal nyttast. Konsekvensen kjem fram ved å kombinere områdets verdi med tiltakets omfang inkludert eventuelle avbøtande tiltak. Konsekvensar for dei ulike miljøtema langs eksisterande vegsamband som følje av nytt fastlandssamband, skal inngå i den samla vurderinga av tiltaket sine konsekvensar i kvart traséalternativ. Strekning Kolltveit - Storavatnet Fagrapportane for dei ulike tema under ikkje prissette konsekvensar som vart utført i 2008 for strekninga Kolltveit – Storavatnet skal ikkje endrast. Fysisk løysing for traséalternativa innanfor konsept F med nytt 4 felts samband i dagens korridor, er dei same som dei som er utgreidd tidlegare for traséalternativ i dagens korridor mellom Sotra og Bergen vest; prinsipp 2 – brualternativ (C-alternativa). Dei fysiske konsekvensane vil vere dei same. I tillegg kjem dei to alternative transportløysingane under konsept J der dagens veg skal utvidast til 4 felt. Fysisk er denne løysinga den same som tidlegare utgreidd alt A2 i prinsipp 1



mellom Straume og Storavatnet. Dei fysiske konsekvensane for alternativ i konsept J vil vere dei same som i alt A2. For strekninga Kolltveit-Straume skal det utførast ny vurdering av omfang og konsekvens på grunnlag av dei verdivurderingane som er utført tidlegare. Denne suppleringa omfattar ein kort strekning med få konfliktar, og kan omtalast direkte i kommunedelplanrapporten utan eigne fagrapportar. Konsekvensar for kryssområdet ved Storavatnet vert og omtalt meir detaljert i kommunedelplanrapporten med omsyn til punkta nærmiljø og friluftsliv (støy, luftforureining, tilgjenge til friluftsområde m.m) og lokale verknader (konsekvensar for arealbruk og arealinngrep). Dette er i samsvar med merknader til planprogrammet frå grunneigarane i området. Strekning Storavatnet – Liavatnet Det skal utarbeidast konsekvensutgreiing for alle ikkje prissette konsekvensar for denne strekninga basert på handbok 140. Utgreiingane skal nytte omtala for ei ulike tema i dei neste underpunkta, som grunnlag. Omtala er i prinsippet likeeins som dei som danna grunnlag for dei utgreiingane som vart gjort i 2008 for strekninga Kolltveit – Storavatnet. Temaemna skal der ikkje anna er nemnt og skal så lang det er råd, skal utgreiast med grunnlag i tilgjengeleg data frå offentlege databasar og rapportar. Landskapsbilete Generelt Temaet landskapsbilete handlar om estetiske verdiar i landskapet og menneskja sin visuelle oppleving (bilete) av omgjevnadene, og om korleis dei visuelle aspekta ved omgjevnadene vert endra som følgje av eit storskala vegtiltak. Temaet tar for seg både korleis tiltaket er tilpassa landskapet sett frå omgjevnadane og korleis landskapet vert opplevd sett frå vegen (reiseoppleving). Metode Arbeidet skal utførast for alle traséalternativa med bakgrunn i tidligare utført overordna landskapsanalyse for eksisterande vegkorridor frå Kolltveit til Liavatnet (rapport datert august 2006 frå Asplan Viak AS), synfaring av strekninga, kartmateriale, flyfoto og bilete, samt anna tilgjengeleg grunnlagsmateriale. Metode for verdivurdering av landskapet og landskapet sin sårbarhet skal være den same som angitt i den landskapsanalysen som ligg føre (rapport august 2006) som har basis i NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) referansesystem for landskap. Omfanget skal seie noko om kor store endringar tiltaket vil føre med seg for landskapsbilete i dei berørte områda. Omfanget er ein kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernverknad og verknadar av dei avbøtande tiltaka som er foreslått. Konsekvens for landskapet vil være dei fordelar og ulemper tiltaket vil føre med seg i høve til referansesituasjonen, ut frå å samanhalde verdi og omfangsvurderingane. Ein må spesielt legge vekt på å få fram konsekvensane av eit stor veganlegg i det småskala landskapet på Sotra og i kryssingspunkt / inngrepspunkt med vatn og sjø. Kryssing med ny bru over sundet mellom Sotra og Bergen og vesentleg utfylling i Liavatnet vil vere viktige punkt å få vurdert. Avbøtande tiltak skal vurderast og omtalast.



For strekninga Kolltveit – Storavatnet er det utført ein fagrapport for tema Landskap i samband med planarbeidet i 2008. Utgreiingane må supplerast med vurdering av konsekvensar for traséalternativ i konsept J. For strekninga Storavatnet – Liavatnet må det utarbeidast konsekvensutgreiing i samsvar med metoden som er omtalt over. Reiseoppleving Det er eit mål for planarbeidet å gjøre reisa positiv ved at opplevinga av å køyre mellom innlandsområda i Bergen og kystområda på Sotra vert teke vare på. Det skal omtalast korleis dei ulike traséalternativa verkar inn på reiseopplevinga. Nærmiljø og friluftsliv Generelt Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal få fram tiltaket sine verknadar for dei som bur eller på annan måte nytter, dei berørte områda. Helse, trivsel, sosialt liv og høve til fysisk aktivitet er viktige tema i nærmiljø og friluftsliv. Nærmiljø omfattar heilskapen i menneskja sine daglege livsmiljø. Temaet vert avgrensa i denne samanhengen til dei fysiske omgjevnadane, altså korleis endringane gjer dei fysiske tilhøva for utandørs aktivitetar betre eller dårlegare i eit område. Viktige problemstillingar knytt til dette tema er i størst grad relatert til:

Strekninga Kolltveit – Storavatnet o bustadområda i Bildøy/Straume- og Knarrvikaområdet, i Drotningsvikområdet,

på Kiplehaugen, i kryssområdet / transportknutepunktet ved Storavatnet o grøntstruktur med anlegg for fritidsaktivitetar, turvegar, skulevegar, andre

ferdselsliner for mjuke trafikkantar som vert berørt av tiltaket. Strekninga Storavatnet – Liavatnet

o strekninga Storavatnet – Lyderhorntunnelen og i Liavatnområdet o grøntstruktur med anlegg for fritidsaktivitetar, turvegar, skulevegar, andre

ferdselsliner for mjuke trafikkantar som vert berørt av tiltaket. For strekninga Kolltveit – Storavatnet vart det utarbeidd ein fagrapport for konsekvensane for nærmiljø og friluftsliv i samband med planarbeidet i 2008. Denne rapporten må supplerast med omsyn til konsekvensar av traséalternativ i konsept J. Konsekvensane for nærmiljøet i kryssområdet ved Storavatnet / Ørjebekk må og vurderast nærare enn det som er gjort i utført rapport. For strekninga Storavatnet – Liavatnet må det utarbeidast ny konekevnsutgreiing for nærmiljø og friluftsliv i samsvar med metoden som er omtalt under. Metode Relevante tilhøve knytt til nærmiljøet og friluftsliv skal dokumenterast ut frå den grunnlagsinformasjonen som ligg føre frå offentlige etatar, lag, organisasjonar og andre, samt frå eigne synfaringar i området. Utbygde områder, spesielle anlegg for utandørs aktivitetar både på dagtid og kveldstid, fri - og friluftsområde, ferdslelinjer, bruk av strandsona, andre spesielle friluftskvalitetar skal kartleggast. Influensområdet for nærmiljø og friluftsliv skal identifiserast. Heilskaplege områder skal kartfestast og omtalast.



Vurdering av omfanget av tiltaket skal omfatte: Barriereverknader i høve til ferdsel og oppleving. Endringar for gåande og syklande med omsyn til bruk og tilkomsttilhøve. Endringar i utandørs støy og luftforureining ved bustadar og utandørs opphaldsareal.

Kor mange eller kor stor andel vert berørt. Endring i kor attraktive områda er Endring i identitetsskapande verdiar

Det skal gjerast greie for i kva grad tiltaka kan ha innverknad på folks helse, sosiale nettverk, dvs bryter opp etablerte samanhengar i nærmiljøa. Forslag og vurdering av avbøtande tiltak skal omtalast. Kulturmiljø Generelt Kulturminne og kulturmiljø er definert i Kulturminnelova. Kulturminne er alle spor etter menneskja sine aktivitetar i det fysiske miljøet, inkludert lokalitetar som er knytt til historiske hendingar, tru eller tradisjon. Kulturmiljø er definert som ”område der kulturminne går inn som ein del av ein større samanheng”. For strekninga Kolltveit – Storavatnet vart det utarbeidd ein fagrapport for konsekvensane for kulturmiljø i samband med planarbeidet i 2008. Denne rapporten må supplerast med omsyn til traséalternativ i konsept J. For strekninga Storavatnet – Liavatnet må det utarbeidast ny kulturminnerapport i samsvar med metoden som er omtalt under. Metode Utgreiinga skal gje ein vurdering av kva for kulturmiljø som er viktige å ta vare på for ettertida. Status til kulturminna/kulturmiljøa i høve til lovverket skal gå fram av utgreiinga. Det skal også gjerast ei vurdering av potensiale for kor ein eventuelt kan finne ikkje-kjente automatisk freda kulturminne (potensialvurderingar). Det er viktig at arbeidet med å finne fram til område med potensiale for funn, skjer i nært samarbeid med fylkeskommunen for å gje best mogleg grunnlag for vurdering av eventuell konflikt med kulturminne og val av trase ved handsaming av kommunedelplanane. Det er utført registrering av nyare tids kulturminne i deler av området, men desse registreringane er ikkje dekkande og må føljast opp med meir systematisk kartlegging. Temaet omfattar følgjande innanfor planområdet:

Automatisk freda kulturminne (kulturminne eldre enn 1537) Nyare tids kulturminne Kulturmiljø inklusive kulturlandskap Vurdering av område med potensiale for funn

Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderast i høve til:

Arealinngrep i verdfulle kulturminne eller kulturmiljø. Nærføring som reduserar verdien av kulturmiljø Om tiltaket bryt med viktige strukturar i kulturmiljøet Om støy og luftforureining påverkar verdien av kulturmiljøet.



Tilhøve til evt inngrep i oppdemma vassdrag som utgjer del av historisk industriverksemd – til dømes vassdraget Tennebekk – Gravdal som Liavatnet er del av

Kjente kulturminne skal omtalast og kartfestast, og det skal også visast kor ein kan forvente å finne ikkje-kjente, automatisk freda kulturminne. Landskapet sitt historiske innhald og forståing av historia (kulturlandskapets historiske verdi) skal omtalast under dette temaet. Konsekvensar og moglege avbøtande tiltak skal omtalast. Områder med potensiale for funn der det er behov for fleire undersøkingar på reguleringsplannivå skal avgrensast på kart. I samarbeid med fylkeskommunen skal handsaminga av kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiinga følgjast opp vidare i reguleringsplanfasen med forundersøkingar / prøvestikking. Kulturminnelovens § 9 (undersøkingsplikt mm) føreset ein vert oppfylt i samband med utarbeiding av reguleringsplan. Naturmiljø Generelt Tema naturmiljø handlar om naturgrunnlaget, naturtypar og det biologiske mangfaldet knytt til dei einskilde naturtypane. Dei berørte kommunane Bergen og Fjell har utført kartlegging og klassifisering av naturtypar og viltområde. Denne kartlegginga har vore utført med basis i metodikk frå Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfald på land og i ferskvatn (DNhandbok 11-1996, 13-1999, 15-2001). Kartlegginga fokuserar på spesielt viktige lokalitetar for biologisk mangfald. Desse rapportane gjer eit godt grunnlag for vurdering av omfang og konsekvensar for naturtypar og viltområde. Det må likevel gjerast ein gjennomgang av alle traséval og ei synfaring i felt for å få fram evt viktige lokale naturområde og biotopar, vilttrekkvegar og liknande som ikkje er registrert tidlegare. Eit slik arbeid vil venteleg resultere i at det kjem fram nye område som bør takast med i konsekvensutgreiinga. For strekninga Kolltveit – Storavatnet vart det utarbeidd ein fagrapport for konsekvensane for naturmiljø i samband med planarbeidet i 2008. Denne rapporten må supplerast med omsyn til traséalternativ i konsept J. For strekninga Storavatnet – Liavatnet må det utarbeidast ny konsekvensutgreiing for naturmiljø i samsvar med metoden som er omtalt under. Metode I tillegg til oppsummering og kartfesting av dei verdfulle naturtypane og viltområda som er registrert anten frå tilgjengeleg data eller frå eigen synfaring og vurdering, skal alle vassdrag, vatn og sjøområde som vert berørt av tiltaket, kartleggjast. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderast i høve til:

Arealinngrep i områder som er verdfulle for naturmiljøet. Nærføring til naturområde som gir konsekvensar for det biologiske mangfaldet. Effektar for viltområde (inkl hjortetrekk) Terrengendringar med innverknad på naturmiljøet. Evt. forureining i grunnen, avrenning til vassdrag eller støy som påverkar det

biologiske mangfaldet. Endringar i grunnvassnivået og inngrep i bekkar som påverkar naturmiljøet.



Endringar i vatn og vassdrag som følje av vesentleg utfylling som til dømes i Liavatnet i alt P 103 med variantar der det er planlagt nytt kryss på fylling i vatnet.

Forslag og vurdering av avbøtande tiltak skal omtalast. Naturressursar I dette planarbeidet er det mest relevant å sjå på konsekvensane for landbruk og vatn. Det er hovudsakleg landbruksområde på Bildøy som vert berørt av tiltaket. Vassdrag med bruksinteresse i samband med industriverksemd eller annan verksemd, skal registrerast og klassifiserast. Vassdraget vest for Kolltveit og vassdraget knytt til industriverksemda i Knarrvika er det mest interessant å få vurdert. Begge disse vassdraga er demt opp. Dei viktigaste konsekvensane innanfor dette temaet vart utgreidd i samband med utgreiingsarbeidet i 2008 for strekninga Kolltveit - Storavatnet, men må supplerast med omsyn til konsept J som er utviding av dagens veg til 4 felt på heile strekninga. For strekninga Storavatnet – Liavatnet skal det avklarast om Liavatnet har nokon bruksverdi som vassressurs og om evt inngrep har konsekvensar for evt bruksverdi.

13.7 Lokal og regional utvikling I samband med tidlegare utgreiingsarbeid frå 2008 vart konsekvensane for lokal og regional utvikling utgreidd. Vurderingane vart utført med utgangspunkt i å synleggjere korleis forbetringar i tilgjenge kan gje nye moglegheiter eller avgrensingar for busette og næringsliv. I prosessen med vurdering av lokale og regionale verknader av fastlandssambandet Sotra - Bergen, kom ein fram til at det i praksis var vanskeleg å setje eksakte skilje mellom lokale og regionale verknader av eit slikt avgrensa samferdselstiltak. I dette tilfellet ville lokale verknader òg omfatte verknader innan den lokale samhandlingsregionen som utgjer eit større område som omfattar deler av Askøy, Bergen vest og Litle Sotra. Å skilje mellom lokale og regionale verknader innanfor den avgrensa miniregionen, hadde ingen innverknad for dei konklusjonar som vart dregne som følgje av desse vurderingane. Det har ikkje vore store endringar innanfor transportinfrastrukturen eller utbyggingsstrukturen sidan rapporten vart laga i 2008. Vurderingane som gjeld konsekvensane for ulike alternative vegsystem i dagens korridor, er framleis aktuelle på strekninga Kolltveit - Storavatnet. Denne strekninga er etter Statens vegvesen si meining, tilstrekkeleg utgreidd fram til kryssområdet ved Storavatnet. Det må utarbeidast ein tilleggsutgreiing for sjølve kryssområdet i høve til konsekvensar for arealbruk, arealinngrep og lokal utvikling. Vurdering av lokale verknader må supplerast for strekninga Storavatnet – Liavatnet med omsyn til:

Endring i arealbruk som konsekvens av tiltaket



Tilgjenge Arealinngrep Lokal utvikling

13.8 Anleggsperioden Det skal vurderast om tiltaket vil medføre lokale konsekvensar i anleggsperioden. Bare kortsiktige verknadar skal takast med under dette punktet. Dei langsiktige verknadane vert omtalt under dei enkelte tema. Spesielt er det viktig å få fram tilhøve som vil ha innverknad på

trafikkavvikling i eksisterande samband utslipp til vassdrag og grunn natur- og kulturmiljø nærmiljø med omsyn til støy og luftforureining, fysiske barrierar, trafikktryggleik arealbruk tilgjenge til sentrumsområda, bustadfelta, næringsområda m.m

Eventuelle avbøtande tiltak i anleggsperioden skal omtalast.



13.9 Oppsummering av utgreiingsbehov Ruter med gul farge markerer endringer som følgje av innkomne merknader og uttale. Tema Moglege

verknader Kjent kunnskap Utgreiingsbehov



Transport -framkomst

Trafikkanalyse Betre kapasitet og framkomst kan gi auka trafikk, kan gi nye flaskehalsar, endringar for lokalvegnett og vegnett til Bergen sentrum

Trafikkprognosar 2030 Utført trafikkanalyse (rapport jan 2011, Bilag 3)


Nye løysingsvariantar krev tilleggsvurdering av trafikkstraumar, trafikkmengder og kapasitet i høve til kryssområdet Liavatnet og tilkopling til vestre innfartsåre mot Bergen.

Kollektivtransport Betre framkomst Meir attraktivt Auka bruk Behov for auka transportkapasitet

Strategi kollektivtrafikk (Bergen, Fylket). Rapport om framtidig bybanenett. KVU Regionpakke Bergen m.fl.

Vurdering av framkomst. Løysingar med kollektiv på eigne felt/eigen trasé. Kollektivterminalar. Park& ride. Konkurransetilhøve kollektiv / privatbil. Fleksibilitet m.o.t. bybane til Straume / Bildøy

Avhengig av overordna avklaring for heile regionen. Føreset kapasitetssterk bybane på eigen trasé til terminal ved Storavatnet. Vurdere evt innverknad på kollektivløysing fram til bybane er etablert. Konkurransetilhøve kollektiv / privatbil.

Gang- og sykkeltransport

Samanhengande, separat, trygg og attraktiv g/s løysing Sotra – Bergen. Auka bruk av sykkel som transportmiddel

Sykkelstrategi 2010-2019 for Bergen.

Vurdering av effektiv framkomst og tryggleik både for gåande og syklande i dei ulike traséalt. Vurdere tilhøve for dei som syklar til og frå jobb, skule m.m spesielt.

Er utbygd g/s veg på aktuell dag-strekning Storavatnet-Lyderhorntunnelen. Vurdere kva for innverknad traséalternativa har på g/s vegane.

Næringstransport - godshamn

Betre framkomst, mindre sårbarhet.

Krav om god og sikker framkomst med tilstrekkeleg kapasitet til godshamn



Anleggsteknisk gjennomføring

Geologi / geoteknikk / grunntilhøve

Geologiske tilhøve og grunntilhøve har

Utført geologiske undersøkingar og undersøkingar av


Vurdere fjellkvalitet i samband med tunnel gjennom







stor innverknad på teknisk gjennomføring og anleggskostnad

grunntilhøve på kritiske stader Kolltveit – Storavatnet (2008 og supplert 2010)

Lyderhorn. Vurdere djupne til fjell og grunntilhøve ved evt utfylling i Liavatnet

Tilhøve til BKK sine høgspennings-anlegg

Nokre traséalternativ fører med seg behov for omlegging av parsellar av eksisterande 300 kV leidning og 132 kV leidning Bergen – Sotra / Øygarden. Evt verknader for forsynings-tryggleik og kostnader

BKK sine utgreiingar av konsekvensar for forsynings-tryggleik og vurdering av løysingar og kostnader utført i 2008/2009

Supplering og opp justering av tidlegare konsekvens-vurderingar og kostnader spesielt vedr. kryssing av sundet mellom Sotra og Bergen. Vert utført av BKK

Ingen konflikt med høgspennings-anlegg

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Risiko og sårbarhet Ny veg kan gi mindre sårbarhet i vegsystemet og sikrare framkomst for alle trafikantgrupper, betre beredskap. Endre risikobilde på lokalvegnett

Krav og retningsliner for ROS- analyser. Kommunane sine beredskapsplanar. Utført ROS analyse (januar 2011, Bilag 4)


Nye løysingsvariantar krev tilleggsvurdering av risiko- og sårbarhet både på ny veg og eksisterande vegnett.

Samfunns-økonomisk analyse

Prissette konsekvensar

Trafikant og transportbrukar-nytte

Budsjettverknad for det offentlege

Ulykkeskostnader Støy og

luftforureining Klimautslepp

m.m

Få fram samfunns-kostnader og samfunnsnytte i dei ulike alt.

Svv handbok 140 og 217 Plan- og profiltegn. for traséalt. Skisseprosjekt for brukonstruksjonar. Tidlegare utført anslagsutrekningar for Kolltveit-Storavatnet. Oppdatert utrekning av støy og luftforureining er utført (2010).

Anslag for investerings-kostnader er utført. Kost-/nytteutrekningar må utførast (verktøy EFFEKT)

Både anslag og kost-/nytte utrekningar må utførast (verktøy EFFEKT)

Ikkje prissette konsekvensar

Landskapsbilete Inngrep i / endring av

Svv handbok 140. NIJOS ref.system.

Tidlegare fagutgreiing må

Konsekvens av vegutviding







landskapsbilete og vår oppleving av landskapet, reiseoppleving

Utført landskapsanalyse 2006. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)

supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J)

Storavatnet – Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet.


Inngrep i og påverknad av nærmiljø / bustadmiljø og turdrag, turområder, idrettsanlegg

Svv handbok 140. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008) Oppdatert utrekning av støy og luftforureining er utført (2010).

Tidlegare fagutgreiing må supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J). Ta med konsekvensar for nærmiljø i kryssområdet Storavatnet.

Konsekvens av trafikkauke, vegutviding Storavatnet – Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet.

Kulturmiljø Inngrep i registrerte fornminne ved Bildøystraumen, endring i kulturmiljø Bildøy, Straumsundet, Knarrvika. Inngrep i vassdrag knytt til tidlegare industriverksemd. Evt inngrep i omr. med funnpotensiale

Svv handbok 140. Databasen Askeladden og Sefrak Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)


Konsekvens av vegutviding Storavatnet – Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet som er del av det regulerte Tennbekk - Gravdalsvassdraget.

Naturmiljø Inngrep i naturtypar, endringar i biologisk mangfald som følgje av inngrep og evt forureining på land og i vassdrag

Svv handbok 140. Kommunal kartlagging av vilt og biologisk mangfald. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)


Konsekvens av vegutviding Storavatnet – Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet.

Naturressursar Inngrep i landbruksområde på Bildøy og evt vassressursar på Litlesotra og i Bergen vest.

Svv handbok 140 Kommunale landbruksplanar. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)


Konsekvensar av ytterligare utfylling av Liavatnet m.o.t. evt bruksverdi.

Lokal og regional utvikling

Lokal og regional utvikling i samhandlings-regionen Bergen, Askøy, Fjell, Sund

Korleis kan forbetringar i tilgjenge gje nye moglegheiter eller avgrensingar for

Svv handbok 140 Kommunale planar. Offentleg statistikk frå SSB. RVU 2000 og

Suppleringar av konsekvensar for arealbruk og inngrep i areal i kryssområdet ved

Endringar i tilgjenge, arealbruk og arealinngrep i området Storavatnet-







og Øygarden busette og næringsliv. Konkrete endringar i arealbruk og inngrep i areal

2008 Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit – Storavatnet (2008)

Storavatnet Liavatnet

13.10 Samanstilling og måloppnåing Konsekvensane som er utgreia for dei ulike traséalternativa skal summerast opp og samanstillast etter prinsipp gitt i Statens vegvesens handbok 140 pkt 7.1. Det skal gjerast greie for i kva grad alternativa sikrar måloppnåing i høve til:

nasjonale og andre overordna målsettingar målsettingar for prosjektet

14 Tilråding Tiltakshavar skal med grunnlag i dei utgreiingane som er gjennomført, komme med ein grunna tilråding av alternativ og standard. Tilrådd løysing skal omtalast, og det skal gjevast ein tilråding med omsyn til om tiltaket bør gjennomførast.

15 Vidare oppfølging Plan for Ytre miljø I samsvar med forskrift om konsekvensutgreiingar, kan planmynde bestemme at det skal utarbeidast eit eiga Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvake og avbøte vesentlege negative verknader av prosjektet. I samsvar med Statens vegvesen si handbok 151; ”Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikehaldsprosjekt” skal plan for Ytre miljø (YM-plan) ivareta dette behovet. Ein YM-plan skal sikre at føringar og krav for det ytre miljø vert ivareteke og innarbeida i både den vidare planlegging og gjennomføring av prosjektet. Mål og krav for tiltak og løysingar som skal gjennomførast som permanente eller midlertidige tiltak skal omtalast. For neste planfase – reguleringsplan – skal det derfor utarbeidast ein Ytre miljøplan (YM-plan). Tilhøve som vert avdekka gjennom denne konsekvensutgreiinga skal summerast opp som innspel til ein slik plan.

Documents

Sotrasambandet 2014-03-04 · Bilag 3: Overordnet trafikkanalyse av tilknytningen til transportnettet i Bergen, rapport av Siv ing Helge Hopen AS, 09.12.10 Bilag 4: ROS analyse av