Tilbake til forsiden / innhold V

1

Side 3: Forord til lærer Side 4: Din mening teller Side 6: Demokrati og ytringsfrihet Side 7: Folkestyret i Norge Side 11: Mange oppgaver, alltid for lite penger Side 13: Hvordan kan du påvirke politikken? Side 15: Pressens rolle i et demokrati

Side 19: Sosiale medier Side 20: Slik kan du påvirke partilistene Side 21: Hvorfor bruke stemmeretten? Side 22: Kommunereformen Side 23: Valg til kommunestyret og fylkestinget Side 24: Tillegg: Intervju en politiker Side 25: Sjekk journalistikken

Tilbake til forsiden / innhold V

2

Vi utgir arbeidshefter for elever til valgene!

Mellomtrinn – ungdomstrinn – videregående skole

Ansvarlig utgiver: Mediebedriftenes Landsforening Kongens gate 14, 0153 Oslo

Telefon: 22 86 12 00, mediebedriftene.no

Tekst: Sigurd Sæthre og Johannes Bøyum, Avis i Skolen Design: White Studios

Trykk: 07 Media

Lærerveiledninger: Johannes Bøyum, Avis i Skolen

-------------------------------------------------------------------------- Aviser til undervisningen om demokrati og valg Kontakt din lokal-/regionavis eller den lokale Avis i Skolen-konsulenten om gratis aviser til undervisningsbruk i en periode. Klar Tale til alle: Skolen er velkommen til å bestille gratiseksemplarer til klassene av Klar Tale sin valgavis via nettsiden klartale.no Bestillingslinken skal være klar i begynnelsen av juni. Avisene sendes skolen i uke 35 som B-post.

Tilbake til forsiden / innhold V

3

Kjære lærer!

Politikk og demokrati angår alle, også barn og unge

Kommune og fylkestingsvalget i høst aktualiserer undervisning om demokrati. Selv om barn og unge (< 16/18 år) ikke har stemmerett, har de lovfestet rett til ytringsfrihet og medbestemmelse i saker som angår dem. For at barn og unge skal vokse opp til å bli gode demokratiske borgere trengs opplæring i demokratisk kultur og spilleregler gjennom deltakelse.

Lærerveiledning og arbeidshefte

Du er lærer, og den beste undervisningen komponerer du selv. Vi anbefaler derfor at du går gjennom heftet slik at du får god oversikt over stoffet. Da kan du lage eller prioritere oppgaver, planlegge konkretisering, vurdere bruk av lokale ressurser og gjennomgående aktiviteter ut fra dine egne undervisningsmål. I denne veiledningen vil vi kommentere oppslag for oppslag ut fra stikkordene; formål, bakgrunn og undervisning. Formål: Formidlingsidé og læringsmål. Bakgrunn: Fakta og bakgrunnsstoff som er nyttig for undervisningen. Undervisning: Forslag til hvordan du kan arbeide med stoffet i klassen.

Dagsaktuell undervisning Aviser i klasserommet

Lokalvalget gir oss en god mulighet til å drive dagsaktuell undervisning om politikk og samfunnskunnskap, et emne som lett kan bli kjedelig og abstrakt. Valgkampen konkretiserer politikken. De konkrete sakene og debatten om disse blir dokumentert i lokalmediene. Sørg for at elevene har tilgang til disse. Kontakt eventuelt lokal- og regionavisen direkte, eller Avis i Skolen-konsulenten i området, og be om gratis klassesett av papiraviser for en periode.

Læreplan og kompetansemål:

Utforskeren er godt utgangspunkt for dagsaktuell undervisning. Oppgavene i heftet er ikke å gjengi læretekst, men å stille spørsmål, diskutere, vurdere og finne informasjon i kilder utenom heftet. Sentrale kilder er lokale nyhetsmedier, kommunens nettsider eller informasjonstjeneste, lokale politikere og partier, og andre voksne og barn. Elevene må bruke nettet, lese i papiraviser eller snakke med folk. Samtale og diskusjon i klassen er viktig metode for å bearbeide stoffet og etablere meninger. Arbeidet med heftet støtter en rekke kompetansemål i NORSK; muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon og SAMFUNNSFAG; utforskeren og politikk og demokrati.

Lykke til med arbeidet!

Tilbake til forsiden / innhold V

4

Side 2 og 3: Din mening teller

Formål:

Innledning til arbeidet med valg og demokrati. Sjekke status i elevgruppen. Etablere oppfatning om: Angår dette meg?

Bakgrunn 14. september 2015 skal det holdes valg av nye kommunestyrer og fylkesting i Norge. Det er 428 kommuner og 19 fylker. Valget blir avholdt en mandag (og eventuelt søndagen i forkant) i september hvert fjerde år. Samme dato(er) gjelder for alle kommuner og fylker. Før andre verdenskrig var det valg hvert tredje år.

Wikipedia: Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Stemmerett kan referere muligheten til å stemme til representative forsamlinger (for eksempel stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg) eller retten til å avgi stemme i politiske enkeltsaker (folkeavstemning).

FNs barnekonvensjon: Se «Bakgrunn» til «Hvordan kan du påvirke politikken?» på side 14 i denne veiledningen.

Tilbake til forsiden / innhold V

5

Undervisning:

- Sjekk elevenes kunnskap om kommunen / kommunale tjenester

- Sjekk elevenes erfaringer vedr. deltakelse og eventuelle roller i politiske- eller frivillige organisasjoner.

1. Før lesing Spørsmål og samtale om kommunen/politikere/valg med utgangspunkt i bilder eller avisoppslag på elektronisk tavle/ lerret. Bilder finner du raskt ved å søke på nettet.

Eksempel:

Bilder av ordføreren: Portrett eller helst et pressebilde der han / hun utfører noe: - Hvem er dette? - Er det noen som kjenner ham/henne? - Hva gjør ordføreren? - Generelt eller konkret på bildet - Hvordan er han/hun blitt ordfører? …

Kjenner dere en politiker i kommunestyret?..

Osv.

- Ordføreren leder kommunestyret

- Kommunestyret velger ordfører

- Politikerne i kommunestyret bestemmer hvordan kommunen skal utføre oppgavene sine.

- Politikerne er ikke ansatt i kommunen, men velges hvert fjerde år og utfører i regelen vervet sitt på fritiden. (Ordfører er ofte hel- eller halvtidstilsatt).

Bilde(collage) av skole / sykehjem/ barnehage.

Hva er dette? Hvem arbeider her? Hvem er ansvarlig for ..?

- De fleste oppgavene som kommunen må gjøre er pålagt ved lov av Stortinget

Mange er ansatt i kommunen:

- Administrasjonen (f.eks. i kommunehuset)

- Ulike yrker i etater og enheter (Vei, vann, skole, sykehjem …)

Avisoppslag om en kommunal tjeneste (skole, barnehage, sykehjem ..)

Hva handler dette om? Hvem er involvert?

Eventuelt: Hva er problemet? Hvem har ansvaret?

2. Les teksten «Din mening teller» i felleskap. Samtale i klassen om avsnittet «Politikk foregår overalt»: Hvordan og hvor deltar dere (elevene) i; - demokratiske prosesser/ medbestemmelse? - organisasjoner?

Tilbake til forsiden / innhold V

6

Side 4 og 5: Demokrati og ytringsfrihet, - ikke en selvfølge

Formål

Etablere forståelse for at demokrati er en tilstand det må arbeides for.

Forstå begrepene «demokrati» og «ytringsfrihet» i internasjonalt perspektiv.

Bakgrunn Demokratiet er ikke en ferdig etablert tilstand. For at demokratiet skal fungere må innbyggerne / deltakerne ha en positiv holdning (kunnskap, følelse og ferdighet / handling) til spillereglene, og respektere disse. I Norge bestemmer Grunnloven spilleregler for prosesser i politikken. Demokratisk kultur som følge av denne skaper spillereglene i organisasjonslivet og samfunnet for øvrig.

For å få gjennomslag i politikk må en bruke makt. I Norge er kun fredelige maktmidler akseptert. Å bruke vold som maktmiddel er kriminelt.

I land med liten demokratisk tradisjon eller som mangler en demokratisk grunnlov, er politisk vold vanligere. Nyhetsmediene bringer hver dag politisk vold fra ustabile stater inn i stuene våre.

Malala Yousafzai er et symbol på en modig ung stemme i kamp for fred og demokrati i et voldsherjet land. Hun bør være inspirasjon for alle som bor i et demokratisk land til å delta og bidra til å opprettholde og videreutvikle demokratisk kultur.

Undervisning 1. Les teksten på side 4.

2. Samtale: Hva vet /mener dere om Malala?

3. Vis video: Girl Shot in Head by Taliban, Speaks at UN: Malala Yousafzai United Nations Speech

2013: https://www.youtube.com/watch?v=QRh_30C8l6Y Kort samtale basert på elevenes reaksjoner på videoen.

Malalas tale i FN (på norsk) finner du her: https://www.facebook.com/notes/lams-education-trade-development/malalas-tale-i-fn-p%C3%A5-norsk/513166535403558

4. Gruppearbeid:

Elevene arbeider med tekst og oppgaver på side 5.

5. Presentasjoner i plenum

OBS! Gi elevene nok tid til gruppearbeidet! Spesielt oppgave 1 og 3 på side 5 krever en del arbeid. Fordel eventuelt oppgavene på ulike grupper slik at de kan undervise hverandre gjennom presentasjonen.)

Tilbake til forsiden / innhold V

7

Side 6. Folkestyret i Norge (1)

Formål:

Gi oversikt over offentlige oppgaver og hvordan ansvaret for disse er fordelt på de ulike styringsnivåene stat, fylkeskommune og kommune.

Bakgrunn

Stortinget vedtar lovene som skal sikre alle i Norge gode og tilnærmet like offentlige tilbud og tjenester.

Fylkeskommunen og kommunen får overført penger fra Staten for å utføre en rekke av disse oppgavene. Tanken bak prinsippet om lokalt styre er; - jo nærmere brukeren en tjeneste blir organisert, jo bedre tilpasset vil den bli de lokale forhold. «Den som har skoen på, kjenner best hvor skoen trykker».

Andre tjenester er det naturlig og viktig å organisere nasjonalt av hensyn til kvalitet eller overordnet tenkning, mål og plan. For eksempel universitet, jernbane, forsvar, politi mm.

Fylkesmannen (som ikke kun er én mann, men en offentlig etat) er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Fylkesmannen utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene. Fylkesmannen kontrollerer også kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange kommunale vedtak. Fylkesmannen har derfor fagkunnskap på en rekke overordnede samfunnsområder, samtidig som vi besitter viktig lokalkunnskap.

Fylkesmannen skal også sørge for rettssikkerheten for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner ved å se til at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i forvaltningen. Kilde: Fylkesmannen.no.

Undervisning

1. Samtale om oppstillingen av oppgavefordelingen mellom de statlige nivåene: Hva forteller denne oss?

Oversikten kan brukes videre senere, for eksempel i forbindelse med oppgavene på side 11.

2. Alternativt: Fortsett med gruppeoppgave:

Finn eksempler på offentlige tilbud/tjenester i ditt område. (Definer eventuelt et område). Minst to eksempler på kommunale tjenester/tilbud: Minst to eksempler på fylkeskommunale tjenester/tilbud. Minst to eksempler på statlige tjenester /tilbud.

Tilbake til forsiden / innhold V

8

Eksempel:

«Hvilke offentlige tjenester har vi nytte av her hvor vi er / bor, Åsane i Bergen?»

Kommunen Fylket Staten

Eidsvåg skole

Åstveit sykehjem

Eidsvågneset barnehage

Granlien (veien)

Vannet i springen

Åsane gymnas

Åstveit vgs

Bussene

…

Universitetet i Bergen

Haukeland sykehus

NAV Åsane

E 39

….

Konkretisering og visualisering: 1. Overfør tabellen ovenfor til veggen. En kategori for hvert offentlig styringsnivå. Heng opp betegnelse / bilde / beskrivelse av tilbud/tjenester. Kombiner med å merke av på lokalt kart.

Side 9. Folkestyret i Norge (2)

Formål:

Innsikt i hvordan kommunestyre- og fylkesting styres etter formannskaps- eller parlamentarisk modell.

Bakgrunn:

Mer informasjon om formannskapsmodellen.

Store Norske leksikon: https://snl.no/formannskap

Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Formannskap

Mer informasjon om parlamentarisme:

Store Norske leksikon:

https://snl.no/parlamentarisme

NRK skole: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/542332

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme

Undervisning

På side 9 beskriver vi de to modellene for den politiske organisasjonen i kommunene; formannskapsmodellen og parlamentarisk modell.

Dette kan bli abstrakt og løsrevet fra virkeligheten. Konkretiser ved å ta utgangspunkt i egen kommunes- eller fylkes organisasjon som du finner på nettet. Bruk lokal organisasjonsmodell for å vise både den politiske- og den administrative organisasjonen.

Tilbake til forsiden / innhold V

9

Eksempel: Politisk organisasjon i Namsos:

http://www.namsos.kommune.no/politisk-organisering.105012.no.html

Tilbake til forsiden / innhold V

10

Eksempel: Administrativ organisasjon i Namsos:

http://www.namsos.kommune.no/organisasjon.104835.no.html

Bruk lokale modeller:

Forklar organisasjonen

- Forklar roller.

- Finn navn bak roller.

- Engasjer politikere til å komme i klassen

å fortelle.

Engasjer elevene - Intervjue «navn bak rollene» - Overvære et kommunalt møte. - Besøk og omvisning i rådhuset.

Tilbake til forsiden / innhold V

11

Side 8 - 9. Mange oppgaver, alltid for lite penger.

Hva er politikk?

Formål

Gi elevene forståelse for at politikk er å velge og å prioritere ut fra meninger og innenfor økonomiske rammer.

Bakgrunn Når politikerne ønsker å prioritere forskjellig, blir det politisk debatt. Dette er demokratiet i praksis. Debatt skal få frem flest mulig nyanser og hensyn det bør tas i en sak. Dette kan justere oppfatninger og gi politikerne et best mulig grunnlag før de går til avstemming. Selv om flertallet vinner i en avstemming, vil debatt ofte gjøre at mindretallets meninger blir tatt hensyn til eller har påvirket ordlyden i det endelige vedtaket.

Politikerne er medlemmer av et politisk parti, eller en lokal valgliste (kommunestyrevalg). De vil derfor argumentere ut fra det synet som partiet har manifestert i sitt program og ut fra hva partigruppen er enig om. En politiker kan, dersom han kommer på kant med eget parti, melde seg ut og fortsette som «uavhengig representant» ut valgperioden.

Undervisning

1. Les teksten sammen.

2. Samtale om hvorfor politikerne må prioritere (økonomiske rammer), og hvorfor ikke alle velger likt (politisk ståsted og interesser).

Tilleggsoppgave / -aktivitet: Formål: Erfare ulike syn og ulike sider ved en sak ved å kartlegge meninger i konkrete saker.

Oppgave: Lag politiske kart!

Lag et politisk kart på oppslagstavlen:

Skriv tittel eller klipp ut avissaken og heng i midten. Lag stråler ut til nye ark der det er notert hvem som mener og hva de mener.

Dersom saken er aktuell nok, kan elevene i tillegg innhente synspunkter /intervjue aktuelle i nærmiljøet. De kan også hente informasjon i partienes valgmateriell.

Lær elevene oppgaven ved å først gjøre den sammen med dem.. Forberedelse: Sjekk lokal- eller regionavisen. Velg en aktuell sak der ulike syn kommer til uttrykk. Følg gjerne saken noen dager sammen med elevene. Ofte kommer det redaksjonell oppfølging, kommentarer og synspunkt fra involverte eller fra lesere.

Aktuell oppgave hele året!

Denne oppgaven kan gjøres med jevne mellomrom hele året med stort læringsutbytte. Elevene må følge med i nyheter, de får aktuell samfunnskunnskap, god lesetrening og må sette seg inn i ulike meninger, muligheter og løsninger på problemstillinger. Dette gir også ballast for egne meninger.

Se eksempel på neste side!

Tilbake til forsiden / innhold V

12

Eksempel: Lag politiske kart!

- Hva handler saken om? - Hva mener politikerne/partiene? - Hva mener andre?

Følg med i lokalavisen på nett og papir! Det kan dukke opp mange saker i valgkampen som er viktige i din kommune eller ditt fylke. Fyll gjerne oppslagstavlen med aktuelle saker, eller bruk arbeidsmåten som notatteknikk.

Tilbake til forsiden / innhold V

13

Side 10 - 11. Hvordan kan du påvirke i politiske saker

Formål

Gi eleven kjennskap til hvordan de kan bli hørt i politiske saker.

Bakgrunn

Politikk. Wikipedia: Politikk (av gr. politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Begrepet politikk kan defineres både vidt og snevert. En vid definisjon innebærer at politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet

Politikk innebærer bruk av makt. I Norge er kun maktutøvelse med fredelige midler akseptert.. Vold som metode for å utøve /skaffe seg makt er kriminelt. Dette er et viktig moment i undervisningen. FNs barnekonvensjon. (Barn: < 18 år) Utdrag fra oppføring på reddbarna.no:

Du finner en forenklet versjon av disse artiklene som kan brukes i undervisningen her: http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon

Art 13.

1. Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.

2. Utøvelsen av denne rett kan undergis visse begrensninger, men bare begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige: a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme, eller b) for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden (ordre public) eller offentlig helse eller moral. Art 14.

1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. 2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om

utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.

3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter. Art 15.

1. Partene anerkjenner barnets rett til organisasjonsfrihet og frihet til å delta i fredelige forsamlinger. 2. Det kan ikke legges andre begrensninger på utøvelsen av disse rettigheter enn de som pålegges etter

loven og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig trygghet, offentlig orden (ordre public), beskyttelse av offentlig helse eller moral eller beskyttelse av andres rettigheter og friheter. ( Til veil. «Din mening teller»)

Barneombudet her laget rettighetsplakater for barn/unge: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/rettighetsplakaten/

Tilbake til forsiden / innhold V

14

NRK Super om partier og høyre og

venstresiden: (Obs: Ikke for barnslig :))

http://nrksuper.no/super/valg/2013/08/1

9/hoyre-eller-ventresiden/

Undervisning.

Alternativ 1:

Samtalestoff: Les teksten sammen. Lærer leder samtale om stoffet der elevene kan trekke på kunnskap fra det de har arbeidet med i heftet og eventuelt egne erfaringer. Arbeidsoppgaver: Avtal med elevene hvilke oppgaver som arbeides med.

Alternativ 2:

Les teksten sammen. Kort samtale som over + oppgave: Legg vekt på arbeidet med oppgave 1 på side 11: - Lag en plan for å påvirke bestemmelsen i en sak!

Forberedelse til gruppearbeidet:

Lærer leder idémyldring / noterer på tavle.

- Hvilken aktuelle saker har dere en mening om som dere vil uttrykke?

Dette gir gruppene saker de kan velge i etterpå.

Gi eventuelt elevene tid til å lese aviser og å søke på nettet.

Gruppeoppgave:

Lag en plan for å påvirke bestemmelsen i en sak.

Velg en sak dere vil påvirke.

1. Finn ut hvem som bestemmer i saken.

2. Bestem dere for hva dere mener i saken. Skriv det ned.

3. Lag en plan for hvordan dere vil presentere saken for de som bestemmer på en måte som blir sett og hørt.

Konkurranse /avstemning: Hvilken gruppe har den beste planen?

4. Presenter planen for de andre i klassen.

Tilbake til forsiden / innhold V

15

Side 12 - 13. Pressens rolle i et demokrati

Formål

Gi elevene innsikt i pressens rolle i et demokrati.

Bakgrunn

Pressens samfunnsrolle er ikke grunnlovsfestet, men har vokst frem som en konsekvens av Grunnlovens § 100. For å forstå pressens rolle, og begrepet «fri presse» i vårt land er Vær Varsom-plakaten (presse.no) og Redaktørplakaten (nored.no) viktige dokumenter.

Grunnloven § 100: Ytringsfrihed bør finde Sted.

- Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Vær Varsom-plakaten (Se hele plakaten på presse.no)

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne

pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin

virksomhet.

Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra

innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

Kunnskap om pressens samfunnsrolle gir kritiske og

forventningsfulle brukere som krever at mediene gjør jobben

skikkelig. Dette skjerper igjen kravene mediene stiller til seg

selv og gjør dem bedre.

1. Pressens samfunnsrolle

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er

grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de

viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Tilbake til forsiden / innhold V

16

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Redaktørplakaten. (Les mer om denne på nored.no) http://presse.no/pfu/etiske-regler/redaktorplakaten/

Redaktørens plikter og rettigheter En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.

Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.

En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.

Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.

Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening) og Norsk Redaktørforening,

vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i 2004.

Se slide: http://slideplayer.no/slide/2023387/

Tilbake til forsiden / innhold V

17

Pressestrukturen i Norge Vi har en pressestruktur i Norge som gir oss gode kår for informasjon og journalistikk på ulike nivå. Selv om kringkastingsmediene også kan kategoriseres i lokal, region og riksmedier, er det lettest å beskrive dette i forhold til avisene.

Lokalaviser: Askøyværingen dekker en kommune, Askøy, og er eksempel på de over to hundre lokalavisene vi har i landet. Lokalavisene holder fokus på lokale hendelser og den politiske aktiviteten i sitt definerte område, og som region- eller riksavisen ikke kan prioritere. Derfor står lokalavisene sterkt som lokal informasjonskanal og som miljø- og identitetsskaper.

Regionaviser: Bergens Tidende er regionavis for Hordaland og Sogn og Fjordane. Andre regionaviser er Aftenposten (Østlandsregionen), Fedrelandsvennen (Agder), Stavanger Aftenblad (Rogaland), Adresseavisen (Trøndelag / Midt-Norge), Nordlys (Nord-Norge). I tillegg til å dekke sin region, inneholder avisene stoff om de største nasjonale og internasjonale nyhetene. Dessuten følges den politiske og administrative aktiviteten i Regjering, Storting og statsforvaltningen «med regionens øyne». Regionavisene har ressurser til å drive undersøkende journalistikk i større grad enn lokalavisene. Journalistikken i regionavisene kan sette politisk dagsorden i Storting og Regjering, for eksempel i «asylbarn-saken».

Riksaviser: VG og Dagbladet er eksempler på aviser som har lesere/selges over hele landet. Avisene har store redaksjoner i Oslo hvor landets sentralmakt er plassert. De er derfor viktige øyne og ører, og som vaktbikkje (4. statsmakt) for folk i hele landet. Særlig VG har store ressurser til å drive kritisk og undersøkende journalistikk i politiske saker, men også i store hendelses- og kriminalsaker.

Nisjeaviser: Dagens Næringsliv er et eksempel på riksdekkende nisjeavis. Avisen fokuserer på næringsliv og børs, og er en viktig «fagavis» for næringslivet. Eksempler på andre nisjeaviser: Finansavisen, Fiskeribladet Fiskaren,

Verdibaserte aviser: Dagen, Vårt Land, Klassekampen, Ny Tid er eksempler på riksdekkende verdibaserte aviser. Disse har et definert grunnsyn som gjennomsyrer journalistikken. Grunnsynet kan være religiøst eller politisk.

Tilbake til forsiden / innhold V

18

Undervisning, - pressens rolle i et demokrati.

Innledende samtale i klassen før lesing.

For eksempel:

Hvilke aviser kjenner dere?

I hvilket område har avisen de fleste leserne? (dekningsområde)

Hva er avisenes viktigste oppgave?

Se i avisen: Kan dere finne eksempel på … (informere / kritisere / debatt / underholdning / marked)?

Notere på tavle / bruke kart.

Notere avisnavn elevene foreslår.

Kategorisere avisene i lokal-, region- og riksavis sammen med elevene.

Avisene skal informere (nyheter, reportasjer og kunngjøringer), kritisere (være vaktbikkje / 4. statsmakt), være debattorgan (meninger, leserbrev), underholde (tegneserier, kryssord, quiz) og være markedsplass (salgsannonser).

Oppgaver

1. Sammenligne aviser Velg minst to aviser. - Hvilket geografisk område dekker disse avisene? - Beskriv forskjell i innholdet til de to avisene. Hva er gode argumenter for å lese disse avisene?

2. Kritisk lesing.

Oppgavearket kan brukes i flere sammenhenger for å få elevene til å lese artikler grundig og kritisk. Elevene bør få presentere sine begrunnede vurderinger i plenum. Det gir nyttige og lærerike samtaler.

Elevene må ha tilgang på nettaviser eller papiraviser. De velger selv artikkel, eller lærer velger at alle arbeider med samme artikkel for å få frem ulike vurderinger.

Elevene arbeider to og to: «Sjekk journalistikken». Se vedlagt oppgaveark bm oppgaveark nyn bakerst i heftet.

Tilbake til forsiden / innhold V

19

Side 14. Sosiale medier Formål: Reflektere over rollen sosiale medier har inntatt i informasjonssamfunnet ved siden av og integrert i de redaksjonelle mediene. Kunnskap om forskjell mellom sosiale medier og redaktørstyrte medier. Bakgrunn Sosiale medier er viktige redskaper for ytringsfrihet og informasjon sammen med de tradisjonelle mediene. Sosiale medier, med spesielt Facebook og Twitter, spiller en viktig

rolle som nyhetsformidler og debattforum. - Facebook er vårt nye avisbud», sier noen avisledere. En stor andel av leserne av nettavisene blir loset inn fra Facebook. Leseren kan «like» avisen og motta oppdateringer fra denne, eller en facebookvenn har delt en avissak. Dette illustrerer integrasjonen mellom sosiale og tradisjonelle medier. De tradisjonelle mediene bruker sosiale medier aktivt i sitt informasjonsarbeid, både den enkelte journalist og selve mediehuset (avisen). Journalistene kommuniserer med lesere, får informasjon og ideer til nye saker eller til ny utvikling i saker, og sakene deres deles, kommenteres og debatteres av lesere. God journalistikk i redaktørstyrte medier er kanskje viktigere enn noen gang. Pressen stiller etiske og faglige krav til seg selv i Vær varsom- plakaten. Pressen skal levere aktuelt og meningsfull informasjon fra sikre kilder. Det skal gi folk grunnlag for kunnskap og engasjement. Viktig moment i undervisningen er å reflektere over hva som skiller artikler i redaktørstyrte medier fra ytringer i sosiale medier: Redaktørstyrte medier Sosiale medier

Redaktøren er en «portvakt» som skal kvalitetssikre det som blir publisert. Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten definerer hvilke oppgaver pressen skal ha, og regler og etikk for arbeidet. Dette skal sikre en saklig, nyansert og troverdig nyhetsformidling med grunnlag i flere og sikre kilder.

Mediekanal der alle kan publisere når de vil om det de vil. Ingen portvakt setter grenser. Meldinger/ytringer kan deles av venner eller følgere, også utenfor eget nettverk. Slik kan ytringen bli spredd nærmest ubegrenset.

Undervisning Les tekst – Samtale i klassen Oppgave 1 kan gjøres muntlig som del av samtalen Forslag til spørsmålsstillinger til samtalen: - Hvilke sosiale medier bruker dere/kjenner dere? - Hvorfor foretrekker dere noen sosiale medier fremfor andre? - Er sosiale medier privat eller offentlig? - Hva er greit / ikke greit å publisere?

- Hvor finner du de viktigste nyhetene? (De som er viktigst for deg) - Leser du aviser via sosiale medier? - Leser du kommentarene lesere legger igjen etter artikler i avisene? - Deltar du i debatter i avisenes kommentarfelt?

Oppgave 2: Samarbeidsoppgave. Undersøkelse + presentasjon.

Tilbake til forsiden / innhold V

20

Side 15. Slik kan du påvirke partilistene.

Formål: 1. Gi elevene innblikk i hvordan stemmegivningen foregår på valgdagen. 2. Vurdere og reflektere over kjønns- og aldersfordeling på kandidater på valglistene Bakgrunn Om velgernes adgang til å endre på stemmesedlene: Du kan lese om valgordningen på regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/nb/tema/valg-og-demokrati/valgportalen-valg-no/valgordningen1/valgordningen/id456636/

Statistisk sentralbyrå med kjønns- og aldersfordeling i kommunestyrer etter valget i 2011: https://www.ssb.no/kommvalgform/

Undervisning Vurder om det er nødvendig å bruke mye tid på tekniske ting vedrørende valgordningen. Den enkleste måten å gi de unge et innblikk i hvordan selve valget foregår, er at en person med erfaring fra å stemme forteller. Få tak i stemmesedler fra ett eller flere partier. Bruk deg selv, eller inviter en annen til å fortelle og demonstrere. La elevene arbeide med oppgavene på side 15. Oppgave 2 må gjøres etter at valgresultatet er kjent.

Tilbake til forsiden / innhold V

21

Siden 16 – 17: Hvorfor bruke stemmeretten? Formål Inspirasjon fra og reaksjon på andres meninger om å delta i valg. Reflektere over verdien av å lese aviser / følge med i nyheter. - Gjøre seg opp egne meninger om dette. Bakgrunn Wikipedia: Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Stemmerett kan referere muligheten til å stemme til representative forsamlinger (for eksempel stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg) eller retten til å avgi stemme i politiske enkeltsaker (folkeavstemning).

Høy deltakelse i valg er viktig for å få representative og stabile styrer. Høy deltakelse gir makthaverne autoritet og legitimitet. Lav valgdeltakelse kan gi motsatt effekt. UiB Institutt for sammenlignende politikk: Kraftig økning i unges valgdeltakelse http://www.uib.no/sampol/62975/kraftig-%C3%B8kning-i-unges-valgdeltakelse NRK. Høyere valgdeltakelse blant unge i Stortingsvalget 2013 http://www.nrk.no/norge/hoyere-valgdeltakelse-blant-ungdom-1.11424535 NDLA Samfunnsfag. Valgdeltakelse: http://ndla.no/nb/node/6350 Undervisning 1. Utfordring: Hvem av disse unge synes du argumenterer best for å bruke stemmeretten? - Elevene leser tekstene på side 16 og 17 for å gjøre seg opp en mening. - Samtale / diskusjon i klassen om dette. 2. Hva mener du? La hver elev utfordre seg selv: - Hvorfor bruke stemmeretten? - Hvorfor bry meg om politikk? - Hvorfor følge med på nyhetsmediene? 3. Lag videointervju: Elevene kan gjøre intervjuer med elever på skolen som fyller 18 år i 2015, og som derfor har stemmerett. Still de samme spørsmålene til dem som ovenfor,.

Tilbake til forsiden / innhold V

22

Side 18 - 19. Kan større kommuner gi innbyggerne bedre tjenester?

Formål Kunnskap om den aktuelle kommunereformen. Reflektere over hva som bestemmer kommunegrensene. Bakgrunn: Kommunen og fylker er ikke «fast geografi», men administrative enheter skapt i en historisk sammenheng ut fra praktiske hensyn. Grenser og antall kommuner har endret seg. Wikipedia: - Kommunene ble innført med formannskapslovene fra 1837 og landet ble delt i 392 geografiske områder med basis i prestegjeldene. Antallet kommuner toppet seg i 1930 med 744 kommuner. Kommunene endret seg og overgangen fra vannbasert til landbasert kommunikasjon endret mange grenser. Etter Schei-komiteens arbeid ble en rekke kommuner lagt ned og slått sammen slik at man i 1967 hadde 454 kommuner. - Per 1. mai 2015 har Norge 428 kommuner. Regjeringen gir oppdatert informasjon på www.kommunereformen.no Utdrag: - Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen har fått ansvar for å sette i gang de regionale og lokale prosessene. Kommunereformen skal være gjennomført innen 2020. Siste store kommunereform var i 1968. Sjekk lokalmediene for å finne artikler som kan konkretisere og aktualisere temaet i forhold til din kommune. Prøv verktøyene for «å lage nye kommuner»!

http://www.nykommune.no/ http://www.bt.no/spesial/kommunebygger/#!/lagkart

Tilbake til forsiden / innhold V

23

Undervisning, kommunereformen. Vis stort kart over hele eller deler av eget fylke med tydelige kommunegrenser. 1. Samtale om kommunegrensene: - Hvorfor går grensene akkurat der? - Har kommunegrensene her vært annerledes tidligere? - Hvorfor ble de endret? Vise til endringer i demografi og infrastruktur. 2. Elevene arbeider i smågrupper med oppgave 1 på side 7. Presenterer arbeidet i plenum (oppgave 2). Tilleggsoppgave: Søk etter artikler på nettet om kommunereformen i ditt område. Bruk for eksempel søkeordene; kommunereformen + din kommunes navn Hva ser ut til å være aktuelle alternativer for din kommune? Hvem mener hva? Hvilke argumenter brukes i debatten?

Side 20 - 21: Valg til kommunestyret og fylkestinget Formål: 1. Kunnskap om hvem som har stemmerett og reflektere over om stemmerettsalder bør være 16 år. 2. Etter valget: Hvordan gikk det? Bakgrunn: Om stemmerett og manntall: https://www.regjeringen.no/nb/tema/valg-og-demokrati/valgportalen-valg-no/kommunestyrevalg/stemmerett-og-manntall/id2340224/ Om forsøk med stemmerett for 16-åringer: https://www.regjeringen.no/nb/tema/valg-og-demokrati/valgportalen-valg-no/forsok-med-stemmerett-for-16-aringer-2/id581646/ Undervisning: Samtal med elevene om teksten med fokus på å forberede arbeidet med oppgave 1. Har stemmerett noe å si for interessen for politikk? Elevene gjør oppgave 1 i gruppe (to – tre elever): Når de skal gjøre undersøkelsen må de planlegge A) Hva de skal spørre om (Formulere ett eller to klare spørsmål) B) Bestemme seg for hvordan de skal presentere undersøkelsen. C) Planlegge hvordan de skal arbeide for å få til B. ETTER VALGET: 3. Elevene gjør oppgave 2 i gruppe (to-tre elever): Denne bør gjøres de første dagene etter valget. Da har lokal- og regionavisene mange artikler og kommentarer om valgresultatet Elevene kan utfordres til å lage grafikk på valgresultatet og presentere og kommentere dette.

Tilbake til forsiden / innhold V

24

Tillegg: Intervju en politiker

Formål 1. Gi elevene erfaring med rollen som journalist (mediekunnskap), 2. Trene en arbeidsmetode som de har bruk for i skolearbeidet. Bakgrunn Saksintervju: Arbeidsmetode for å skaffe informasjon om en sak. Når journalisten driver research, må han innhente informasjon fra flere kilder, vanligvis intervjue flere. Portrettintervju: Sjanger. Intervju om intervjuobjektet for å gi et bilde av personen. Elevene bør samarbeide om intervju. God forberedelse: Hva vet vi fra før? Hva vil vi vite mer om? Fordel hovedoppgaver: - En fører ordet - En lytter og stiller ekstraspørsmål (Hva mente du ..?) - En noterer Journalistens seks hjelpere sørger for at elevene får med seg det vesentligste: Hva skjer? Hvem er involvert? Hvor skjer det? Når skjer det? Hvordan skjer det? Hvorfor skjer det? + hvilke konsekvenser får saken? Undervisning 1. Samtale om - saksintervju og portrettintervju - om å planlegge / forberede seg - om hvordan opptre for å få intervjuobjektet «på lag» - Journalistens seks hjelpere 2. Oppgave: Intervju er politiker! Samarbeid to-tre elever. Planlegge intervjuet og hvordan det skal presenteres. Gjennomføre arbeidet. Elevene kan finne intervjukandidater på partienes valglister.

Gi elevene nok tid. Avtal dag / tid for presentasjon

Tilbake til forsiden / innhold V

25

Sjekk journalistikken! Bokmål

Tittel:______________________________________________________ Journalist (er): _______________________________________________

Les artikkelen. Skriv kort hva den handler om:______________________________________ ___________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________

Hvor har journalisten fått opplysninger i fra? Hvem har han/hun snakket med?

Hvilke andre kilder kunne /burde journalisten benyttet? Kunne han/hun intervjuet andre?

Har journalisten vært til stede der det skjer? JA _______ Nei _______ Begrunn svaret:

Gir bildet god informasjon om saken? JA _______ Nei _______ Hva annet kunne/burde det havært bilde av?

Gir artikkelen de svarene du forventer? Ja ______ nei ______ Hva mer kunne det vært nyttig/interessant/morsomt å vite om?

Kunne saken vært vinklet annerledes? (Ville dere f.eks. brukt en annen tittel?)

Hvilken karakter vil dere gi til journalisten? Sett kryss (1 er dårligs, 6 er best):

1 2 3 4 5 6

Begrunnelse:

Vurdert av:

Tilbake til forsiden / innhold V

26

Sjekk journalistikken! Nynorsk Tittel:_______________________________________________________ Journalist(ar): ________________________________________________

Les artikkelen. Skriv kort kva han handlar om:______________________________________ ___________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________

Kor har journalisten fått opplysningar i frå? Kven har han/ho snakka med?

Kva for andre kjelder kunne /burde journalisten ha nytta? Kunne han/ho intervjua andre?

Har journalisten vore til stades der det skjer? JA _______ Nei _______ Grunngi svaret:

Gir biletet god informasjon om saka? JA _______ Nei _______ Kva anna kunne/burde det vore bilete av?

Gir artikkelen dei svara du forventar? Ja ______ nei ______ Kva meir kunne det ha vore nyttig/interessant/morosamt å vite om?

Kunne saka vore vinkla annleis? (Ville de t.d. brukt ein annan tittel?)

Kva karakter vil de gi til journalisten? Sett kryss (1 er dårlegast, 6 er best):

1 2 3 4 5 6

Grunngjeving:

Vurdert av: