Tilstandsrapport for grunnskolen 2019–2020 · 2020. 11. 5. · Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordre Follo 2019-2020 skiller seg ut fra tidligere tilstands-rapporter i Oppegård

Nær og nyskapende

Tilstandsrapport for grunnskolen 2019–2020

Vedtatt i kommunestyret 22. oktober 2020

2

Innholdsfortegnelse

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2019-2020 ........................................................ 1

INNHOLDSFORTEGNELSE ................................................................................................... 2

1 INNLEDNING .............................................................................................................. 3

2 SAMMENDRAG .......................................................................................................... 3

3 HOVEDOMRÅDER OG INDIKATORER .......................................................................... 5

3.1 Elever og undervisningspersonale ........................................................................................... 5

3.1.1 Elevtall ........................................................................................................................... 5

3.1.2 Prognoser for elevtall på 1. trinn de kommende år ...................................................... 5

3.1.3 Lærertetthet .................................................................................................................. 5

3.2 Spesialundervisning ................................................................................................................. 7

3.3 Læringsmiljø ............................................................................................................................ 8

3.3.1 Elevundersøkelsen ......................................................................................................... 8

3.3.2 Mobbing på skolen ...................................................................................................... 11

3.4 Resultater .............................................................................................................................. 13

3.4.1 Nasjonale prøver 5. trinn ............................................................................................. 13

3.4.2 Nasjonale prøver ungdomstrinn .................................................................................. 17

3.4.3 Karakterer – matematikk, norsk og engelsk ................................................................ 24

3.4.4 Grunnskolepoeng ........................................................................................................ 25

3.4.5 Gjennomføring – overgangen fra grunnskole til videregående opplæring ................. 26

4 SYSTEM FOR OPPFØLGING (INTERNKONTROLL) .........................................................27

3

1 Innledning Opplæringsloven § 13-10 fastsetter at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater og læringsmiljø. Rapporten er en del av kvalitetssystemet for skolene i Nordre Follo og skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Nordre Follo måler seg opp mot kommunegruppe 13 som før 2020 bestod av 49 store kommuner med over 20 000 innbyggere (utenom de fire største byene). Fra 1.1.2020 er kommunegruppe 13 utvidet til å gjelde 58 kommuner. Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordre Follo 2019-2020 skiller seg ut fra tidligere tilstands-rapporter i Oppegård og Ski ved at den er noe forenklet i år. I tillegg til å håndtere pandemien, har skoleåret vært preget av et omfattende harmoniseringsarbeid i forbindelse med kommune-sammenslåingen. I tillegg har skolene forberedt seg til gradvis innføring av nye læreplaner fra høsten 2020 (LK20). Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig, og det er utarbeidet en Kvalitetsmelding for oppvekst. På bakgrunn av dette inneholder årets tilstandsrapport kun rapporteringer på kommunenivå. Resultater for den enkelte skole er tilgjengelige på skoleporten. Sammenslåingen var et faktum 1.1.2020, midt i skoleåret 2019-2020. Det er derfor rapportert på resultater for henholdsvis Oppegård og Ski for målinger som ble gjennomført første halvdel av skoleåret. Indikatorer som ble målt etter 1.1.2020 er rapportert på for Nordre Follo. Dette er i tråd med publisering av resultater i skoleporten. Det betyr at resultatene fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen og gjennomføring er beskrevet for Oppegård og Ski. Når det gjelder standpunktkarakterer og grunnskolepoeng viser tallene resultater for Nordre Follo. Her skulle også eksamensresultatene inngå, men på grunn av pandemien ble eksamen avlyst våren 2020.

2 Sammendrag Elevtall og undervisningspersonale Det er positiv utvikling i tallene for lærertetthet i forhold til fjoråret. Dette har sammenheng med krav til lærernorm, og skolenes og kommunens prioriteringer for å oppfylle denne i størst mulig grad. Lærertettheten i Oppegård og Ski er lavere enn på nasjonalt nivå og i kommunegruppe 13, spesielt på ungdomstrinnet. Krav til lærernorm krever god styring på skoleeier- og skoleledernivå. Elevtallet i Oppegård og Ski har vært stabilt over tid, men vi ser en liten nedgang skoleåret 2019. Andel elever som får spesialundervisning, ligger under landsgjennomsnittet. Det er i tråd med nasjonale føringer og et resultat av økt fokus på at flest mulig elever skal få et tilbud innenfor den ordinære opplæringen. Læringsmiljø Resultatene på Elevundersøkelsen er i hovedsak gode og viser at de aller fleste elevene i Oppegård og Ski trives godt på skolen. 7. trinn ligger enten over eller likt gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i samtlige kategorier. Det er fremgang på Støtte fra lærerne og Trivsel, og som i resten av landet lavest skår på Elevdemokrati og medvirkning og Vurdering for læring. Mobbetallene for Oppegård og Ski har gått ned og er under snittet i kommunegruppe 13 og nasjonalt.

http://www.skoleporten.no/

4

På 10. trinn i Oppegård og Ski ligger resultatene på Elevundersøkelsen omkring landsgjennomsnittet, og viser fremgang på flere områder. Tallene varierer noe fra år til år, men er jevnt over gode. Det er positivt at resultatene for Trivsel og Mestring er bedre enn snittet nasjonalt i både Oppegård og Ski. Elevdemokrati og medvirkning og Vurdering for læring har lavest skår også i ungdomsskolen, dette er viktige fokusområder. Tallene for mobbing varierer noe og er høyere enn på barnetrinnet. Oppegård ligger noe under kommunegruppe 13, og Ski ligger over. Skoler med høyt mobbetall følges opp for å sikre inkludering og et trygt og godt skolemiljø. Læringsresultater På nasjonale prøver på 5. trinn, er elevene i Oppegård og Ski enten på samme nivå eller over snittet i kommunegruppe 13 i lesing, regning og engelsk. Samlet sett har elevene på 5. trinn færre elever på laveste mestringsnivå og en høyere andel elever på høyeste mestringsnivå sammenlignet med landet ellers. Vi ser imidlertid en negativ utvikling knyttet til mestringsnivåene siste året med flere elever på laveste mestringsnivå og færre på høyeste. På 8. og 9. trinn er resultatene på nasjonale prøver meget gode og samlet sett over snittet i kommunegruppe 13. Resultatene på samtlige prøver viser at det er færre elever på de laveste nivåene enn i landet for øvrig. Det er positivt da vi vet at det er en sammenheng mellom disse tallene og gjennomføring av videregående opplæring. I Nordre Follo er standpunktkarakterene i norsk, engelsk og matematikk bedre enn resultatet nasjonalt og i Viken. I norsk og matematikk har snittkarakteren økt. Grunnskolepoengene i Nordre Follo er høyere enn i Viken og landet for øvrig. Vi ser at jentene skårer høyere enn guttene så vel i Nordre Follo som i resten av landet. Oppfølging Resultatene som fremkommer i tilstandsrapporten blir fulgt opp med rektorene enkeltvis (i medarbeidersamtaler og på virksomhetsbesøk) og gjennom kommunens rapportering i tertialrapporter og årsberetning. Den enkelte skole har selv ansvar for å analysere resultatene, sette i verk tiltak og følge opp disse. Skolene skal også drøfte og følge opp resultatene i de lovpålagte organene for brukermedvirkning. Vi har mange resultater og mye informasjon som viser hvor skolene i Nordre Follo har sine styrker og utfordringer. Summen av dette, sammen med skolenes individuelle utfordringer i det daglige, kan lett bli overveldende. Kommunen og skolene kan ikke ta tak i alt samtidig, men må prioritere områder og tenke langsiktig. Prioriteringer vil bli gjort basert på denne informasjonen og Kvalitetsmeldingen for oppvekst, og vil gjenspeiles i temaplaner og virksomhetsplaner.

5

3 Hovedområder og indikatorer 3.1 Elever og undervisningspersonale Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober 2019. 3.1.1 Elevtall

Elevtall 2015-16 2016-17 2017-18 2018-19 2019-20 Oppegård kommune 3 725 3 716 3 747 3 749 3698 Ski kommune 4353 4426 4467 4455 4440 Nordre Follo kommune 8078 8142 8214 8204 8138

3.1.2 Prognoser for elevtall på 1. trinn de kommende år

2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032

Nordre Follo 716 779 816 771 748 775 776 788 800 808 816 822 828

Bøleråsen 42 43 45 45 36 37 38 39 39 39 39 39 39

Finstad 66 72 74 68 70 78 73 80 79 80 81 81 80

Greverud 61 68 67 66 64 62 62 64 65 67 67 68 67

Hebekk 44 50 55 47 40 46 45 45 45 44 44 44 44

Kolbotn 46 44 51 47 47 57 53 52 53 51 51 50 49

Kråkstad 24 32 29 25 26 19 25 24 23 23 23 23 23

Langhus 54 69 55 55 51 56 57 58 59 59 58 62 63

Siggerud 38 32 39 33 32 35 37 35 35 35 35 35 35

Ski 66 64 70 83 64 73 80 78 81 85 86 87 87

Skotbu 9 6 7 11 8 10 7 8 8 8 8 8 8

Sofiemyr 56 64 73 70 69 71 74 72 74 80 89 90 89

Tårnåsen 75 82 72 72 70 68 69 74 76 76 76 75 75

Vassbonn 49 53 67 59 64 63 59 62 62 62 61 60 67

Vevelstadåsen 38 46 42 32 46 41 42 44 45 45 45 45 44

Østli 48 53 67 57 60 59 54 55 55 54 54 57 59

Prognosene er beregnet fra KOMPAS, 18. juni 2020. 3.1.3 Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.-7. trinn og 8.-10. trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

6

Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring.

2017-18 2018-19 2019-20 Lærertetthet 1. -7. trinn

Oppegård kommune 16,1 15,2 14,2 Ski kommune 15,3 14,6 13,5 Kommunegruppe 13 13,8 13,5 13,1 Nasjonalt 13,0 12,8 12,5

Lærertetthet 8. -10. trinn Oppegård kommune 15,7 16,4 16,4 Ski kommune 15,7 15,2 14,0 Kommunegruppe 13 15,2 15,1 14,8 Nasjonalt 14,4 14,3 14,1

Lærertetthet ordinær undervisning Oppegård kommune 18,5 17,6 17,2 Ski kommune 20,1 18,4 17,5 Kommunegruppe 13 17,8 17,4 16,8 Nasjonalt 16,8 16,4 15,9

Vurdering Oppegård: Tallene om lærertetthet viser at Oppegård skoleåret 2019-2020 i gjennomsnitt hadde 1,1 flere elever per lærer på 1.-7. trinn enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. For ungdomstrinnet er tilsvarende tall 1,6 flere elever per lærer. Det er positivt at vi nærmer oss nivået til kommunegruppe 13 på barnetrinnet, men den gjennomsnittlige gruppestørrelse er fortsatt for høy, spesielt på ungdomstrinnet. Ski: Sammenlignet med tidligere år, har lærertettheten blitt høyere både på barnetrinnet og ungdomstrinnet i Ski. På 1.-7. trinn har Ski 0,4 flere elever per lærer enn snittet i kommunegruppe 13, mens 8.-10. trinn har 0,8 færre elever enn kommunegruppe 13. Tallene for lærertetthet i ordinær undervisning viser at både Oppegård og Ski har høyere lærertetthet enn tidligere år, men vi har fortsatt flere elever per lærer enn snittet nasjonalt og i kommunegruppe 13.

7

3.2 Spesialundervisning Retten til spesialundervisning er regulert i opplæringslovens § 5-1. Det er viktig å huske at andel elever som får spesialundervisning ikke sier noe om størrelsen på enkeltvedtak og ressursbruk.

Vurdering Oppegård: Andelen elever som fikk spesialundervisning skoleåret 2019-2020 ligger på 6,5 %. Det er under landsgjennomsnittet som er på 7,7 %. Tallene har vært ganske stabile over tid, men vi ser en liten oppgang på barnetrinnet det siste året. På ungdomstrinnet har trenden vært nedadgående de siste årene. Ski: Tallene for Ski viser en tydelig nedgang over tid både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. 5,1 % av eleven i Ski fikk spesialundervisning skoleåret 2019-2020, noe som er godt under lands-gjennomsnittet.

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

2015 2016 2017 2018 2019

Pros

ent

Andel elever med spesialundervisningi Oppegård

Snitt for skoleelever

Ungdomstrinn

Barnetrinn

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

2015 2016 2017 2018 2019

Pros

ent

Andel elever med spesialundervisning i Ski

Snitt for skoleelever

Ungdomstrinn

Barnetrinn

8

Tallene over inkluderer elevene ved alle opplæringsarenaer i Oppegård og Ski. Det er verdt å merke seg at tallene også inkluderer elever fra de andre Follo-kommunene som går på Follo barne- og ungdomsskole. Det vil fortsatt være behov for å jobbe systematisk med tilpasset opplæring og tilrettelagte systemtiltak. Dette for å sikre inkludering og bedre kunne tilrettegge undervisningen for elever med ulike behov innenfor ordinær opplæring. Som i resten av landet har Oppegård og Ski tilnærmet dobbelt så mange gutter som jenter som får spesialundervisning. Det er et viktig aspekt å ha med seg i arbeidet med å tilpasse opplæringen for både gutter og jenter.

3.3 Læringsmiljø 3.3.1 Elevundersøkelsen Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som er sammensatte mål. Skala går fra 1-5 hvor høy verdi betyr positivt resultat. Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Trivsel: Indeksen viser elevens generelle trivsel på skolen.

9

7. trinn

Vurdering Oppegård: 7. trinn i Oppegård har bedre resultater på Elevundersøkelsen i 2019 enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og nasjonalt. De ligger enten over eller likt i samtlige kategorier. Sammenlignet med fjoråret er det 0,1 i fremgang på Støtte fra lærerne og Trivsel. Vi ser en tilsvarende tilbakegang på kategorien Læringskultur. Ski: Også Ski har resultater som ligger på samme nivå eller over snittet i kommunegruppe 13 og nasjonalt. Her er det 0,1 i fremgang fra i fjor på Støtte fra lærerne, Trivsel og Læringskultur. Samlet sett er utviklingen positiv og de aller fleste elevene på 7. trinn svarer at de trives godt på skolen og at de opplever mestring. Elevdemokrati og medvirkning og Vurdering for læring er som ellers i landet de to områdene med lavest skår.

7. trinn 2017-18 2018-19 2019-20 Støtte fra lærerne


Vurdering for læring Oppegård kommune 3,9 3,9 3,9 Ski kommune 3,9 3,9 3,9 Kommunegruppe 13 3,9 3,9 3,9 Nasjonalt 3,9 3,9 3,9

Læringskultur Oppegård kommune 4,0 4,1 4,0 Ski kommune 3,9 4,0 4,1 Kommunegruppe 13 4,1 4,1 4,0 Nasjonalt 4,1 4,0 4,0

Mestring Oppegård kommune 4,1 4,1 4,1 Ski kommune 4,1 4,1 4,1 Kommunegruppe 13 4,1 4,1 4,1 Nasjonalt 4,1 4,1 4,0

Elevdemokrati og medvirkning Oppegård kommune 3,8 3,9 3,9 Ski kommune 3,7 3,8 3,8 Kommunegruppe 13 3,8 3,8 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8

Trivsel Oppegård kommune 4,4 4,4 4,5 Ski kommune 4,3 4,3 4,4 Kommunegruppe 13 4,3 4,3 4,2 Nasjonalt 4,3 4,3 4,3

10

10. trinn

Vurdering Oppegård: 10. trinn ligger over snittet i kommunegruppe 13 og nasjonalt i fem av de seks kategoriene over og likt i den sjette. Det er en fremgang på 0,1 fra i fjor i kategoriene Støtte fra lærerne, Vurdering for læring, Læringskultur og Trivsel. Det er tilsvarende tilbakegang på Elevdemokrati og medvirkning. Ski: 10. trinn har fremgang fra i fjor i kategoriene Mestring og Læringskultur. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet for øvrig, ligger Ski under i fire kategorier. Det blir spesielt viktig å ha fokus på områdene Elevdemokrati og medvirkning og Støtte fra lærerne. Det er positivt at resultatene for Trivsel og Mestring er bedre enn landsgjennomsnittet i både Oppegård og Ski .

10. trinn 2017-18 2018-19 2019-20 Støtte fra lærerne


Vurdering for læring Oppegård kommune 3,3 3,3 3,4 Ski kommune 3,3 3,2 3,2 Kommunegruppe 13 3,3 3,3 3,3 Nasjonalt 3,3 3,3 3,3

Læringskultur Oppegård kommune 3,7 3,8 3,9 Ski kommune 3,7 3,6 3,7 Kommunegruppe 13 3,8 3,8 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8

Mestring Oppegård kommune 3,9 4,0 4,0 Ski kommune 3,9 3,9 4,0 Kommunegruppe 13 3,9 3,9 3,9 Nasjonalt 3,9 3,9 3,9

Elevdemokrati og medvirkning Oppegård kommune 3,3 3,5 3,4 Ski kommune 3,3 3,2 3,1 Kommunegruppe 13 3,3 3,4 3,4 Nasjonalt 3,3 3,4 3,4

Trivsel Oppegård kommune 4,2 4,2 4,3 Ski kommune 4,2 4,2 4,2 Kommunegruppe 13 4,2 4,2 4,2 Nasjonalt 4,1 4,1 4,1

11

3.3.2 Mobbing på skolen Mobbing på skolen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ikke entydig hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. 7. trinn

Mobbing på skolen (prosent) 2017-18 2018-19 2019-20 Oppegård kommune 4,1 4,1 2,1 Ski kommune 9,1 6,2 5,1 Kommunegruppe 13 7,0 6,6 6,7 Akershus fylke 7,4 7,4 7,5 Nasjonalt 7,2 6,9 7,0

7. trinn 2019-2020 Oppegård kommmune

7. trinn 2019-2020 Ski kommune

Vurdering Oppegård: Med 2,1 % er mobbetallene svært lave sammenlignet med snittet i kommunegruppe 13 som er på 6,7 %. Det er også et bedre resultat enn i fjor. Ski: Også her ser vi en positiv utvikling og at resultatet på 5,1 % er godt under gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og landet ellers.

12

10. trinn

Mobbing på skolen (prosent) 2017-18 2018-19 2019-20 Oppegård kommune 8,0 1,8 6,0 Ski kommune 6,9 8,2 8,0 Kommunegruppe 13 8,1 6,9 6,2 Akershus fylke 8,6 7,9 7,1 Nasjonalt 8,3 7,0 6,5

10. trinn 2019-2020 Oppegård kommmune

10. trinn 2019-2020 Ski kommune

Vurdering Oppegård: Mobbetallene i ungdomsskolen er høyere enn i fjor, men fortsatt lavere enn gjennomsnittet nasjonalt og i kommunegruppe 13. Ski: Resultatet viser noe fremgang sammenlignet med fjoråret, men er fortsatt over snittet nasjonalt og i kommunegruppe 13. Disse tallene er for høye. Skolene har et kontinuerlig fokus på å skape et trygt og godt skolemiljø for alle. Kommunen og den enkelte skole analyserer tallene og setter inn nødvendige tiltak for å bedre det psykososiale skolemiljøet der det er behov.

13

3.4 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Ferdighetene i lesing og regning måles gjennom nasjonale prøver som gjennomføres på 5. 8. og 9. trinn. I tillegg får elevene nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i faget engelsk. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år, og resultatene foreligger vanligvis i desember. Nasjonale prøver har en skala der det nasjonale snittet er på 50. Skalaen gjør det mulig å sammenligne resultatene mellom prøver fra ett år til et annet. Landsgjennomsnittet vil alltid være 50 for nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Dersom kommunen skårer høyere enn 50, er resultatet bedre enn lands-gjennomsnittet og dersom skåren er lavere enn 50, er resultatet dårligere enn landsgjennomsnittet. Elevene plasseres også på et mestringsnivå der 1 er lavest og 5 er høyest. På 5. trinn fordeles elevenes resultater på 3 mestringsnivåer. På 8. og 9. trinn er det 5 mestringsnivåer. Skolene har som mål at færrest mulig elever skal være på laveste mestringsnivå. 3.4.1 Nasjonale prøver 5. trinn

Nasjonale prøver 5. trinn 2017-18 2018-19 2019-2020 Lesing

Oppegård kommune 53 53 51 Ski kommune 51 50 50 Kommunegruppe 13 50 50 50 Akershus fylke 51 51 51

Regning Oppegård kommune 51 53 51 Ski kommune 50 51 50 Kommunegruppe 13 50 50 50 Akershus fylke 50 51 51

Engelsk Oppegård kommune 51 53 50 Ski kommune 51 51 50 Kommunegruppe 13 51 50 50 Akershus fylke 51 51 51

Vurdering Oppegård: Årets resultat i lesing og regning er over nivået nasjonalt og i kommunegruppe 13. I engelsk ligger skolene på samme nivå som kommunegruppe 13 og ett poeng under Akershus fylke. I fjor var resultatene på 5. trinn i Oppegård særdeles gode. I år ser vi en nedgang i både lesing, regning og engelsk. Ski: Resultatene på 5. trinn viser at det er en nedgang på ett poeng i engelsk og regning, mens resultatet for lesing er likt som i fjor. Ski kommune ligger nå likt med nasjonalt nivå og kommunegruppe 13, og ett poeng under Akershus fylke.

14

Lesing

Vurdering Oppegård: I forhold til kommunegruppe 13, har Oppegård færre elever på mestringsnivå 1 og flere elever på mestringsnivå 3. Det er positivt. Vi ser imidlertid en nedgang i andel elever på høyeste mestringsnivå og en økning på laveste mestringsnivpå sammenlignet med tidligere år i Oppegård. Ski: Det er positivt at andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned og ligger under snittet i kommunegruppe 13. Tallene for Ski viser også en nedgang i andel elever på høyeste mestringsnivå og de ligger nå under nivået i kommunegruppe 13.

Oppegård + Ski = Nordre Follo Diagrammene under viser utviklingen i lesing på laveste og høyeste mestringsnivå i Nordre Follo og nasjonalt.

Resultatet viser at vi samlet sett har en noe høyere andel elever på mestringsnivå 1 enn tidligere selv om vi fortsatt ligger under nasjonalt nivå. Vi ser også at det skoleåret 2019-2020 er en markant nedgang i antall elever på mestringsnivå 3 i lesing. Skolene har fokus på resultatene og det jobbes blant annet kontinuerlig med å styrke elevene med størst utfordringer i lesing. Kommunen viderefører satsingen på lesing på 1.-4. trinn.

Lesing 5. trinn 2017-18 2018-19 2019-20 Mestringsnivå 1


Mestringsnivå 2 Oppegård kommune 50,0 49,4 55,6 Ski kommune 53,6 53,0 61,4 Kommunegruppe 13 53,9 55,2 56,6 Nasjonalt 53,0 54,7 55,7


0

5

10

15

20

25

2017-18 2018-19 2019-20

Pros

ent

Mestringsnivå 1

Nordre Follo kommune Nasjonalt

10

15

20

25

30

35

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent

Mestringsnivå 3

Nordre Follo Nasjonalt

15

Regning

Regning 5. trinn 2017-18 2018-2019 2019-2020 Mestringsnivå 1




Vurdering Oppegård: Resultatene på 5. trinn i Oppegård er bedre enn i kommunegruppe 13 og i landet ellers. Sammenlignet med i fjor er det flere elever på mestringsnivå 1 og færre på mestringsnivå 3. Ski: Ski har færre elever på mestringsnivå 1 enn kommunegruppe 13 og landet. Andel elever på mestringsnivå 3 ligger tett opp til nivået nasjonalt. Også her er utviklingen som i Oppegård med en økning av elever på laveste nivå og nedgang på høyeste nivå.

Oppegård + Ski = Nordre Follo Diagrammene under viser utviklingen i regning på laveste og høyeste mestringsnivå i Nordre Follo og nasjonalt.

Også i regning ser vi samlet sett en økende andel elever på mestringsnivå 1 og en avtagende andel elever på mestringsnivå 3. Til tross for tilbakegang skoleåret 2019-2020, er resultatet i Nordre Follo bedre enn snittet nasjonalt.

5

10

15

20

25

30

2017-18 2018-19 2019-20

Pros

ent

Mestringsnivå 1


15

20

25

30

35

40

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent

Mestringsnivå 3


16

Engelsk

Engelsk 5. trinn 2017-18 2018-19 2019-20 Mestringsnivå 1




Vurdering Oppegård: Tallene viser at det er færre elever på mestringsnivå 1 i Oppegård enn nasjonalt og i kommunegruppe 13. Tallene for mestringsnivå 3 er ikke på høyde med nivået nasjonalt og i kommunegruppe 13. Det er en betydelig nedgang i antall elever på dette nivået sammenlignet med fjoråret. Ski: Resultatet viser at det er betydelig flere elever på mestringsnivå 1 enn tidligere år i Ski, og flere enn snittet nasjonalt og i kommunegruppe 13. På mestringsnivå 3 ligger Ski omtrent på samme nivå som kommunegruppe 13 og landet for øvrig.

Oppegård + Ski = Nordre Follo Diagrammene under viser utviklingen i engelsk på laveste og høyeste mestringsnivå i Nordre Follo og nasjonalt.

Resultatene i engelsk skoleåret 2019-2020 viser samme trend som i regning og lesing. Det er en økende andel elever på mestringsnivå 1 og en nedgang i antall elever på høyeste mestringsnivå. Skolene jobber systematisk med tallene og setter inn nødvendige tiltak.

5

10

15

20

25

30

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent

Mestringsnivå 1


15

20

25

30

35

40

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent

Mestringsnivå 3


17

3.4.2 Nasjonale prøver ungdomstrinn På 8. trinn gjennomføres nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn gjennomfører elevene prøvene fra 8. trinn i lesing og regning for å måle progresjonen. Landsgjennomsnittet på 9. trinn vil derfor ikke være 50 som på 8. trinn, da det er forventet en progresjon på 3-4 skalapoeng. Strengt tatt er prøvene på 8.trinn et uttrykk for hvilken kompetanse barneskolen har tilført elevene, mens prøvene på 9. trinn gir uttrykk for elevenes utvikling fra 8. til 9. trinn. 8. trinn




Engelsk Oppegård kommune 51 52 52 Ski kommune 53 51 52 Kommunegruppe 13 50 50 50 Akershus fylke 51 51 51

Vurdering Oppegård: Resultatene på årets 8. trinn er stabilt gode. Med 52 poeng i engelsk og regning ligger Oppegård høyere enn nasjonalt nivå, Akershus fylke og kommunegruppe 13. Ski: Resultatene på 8. trinn viser en forbedring på ett poeng i både engelsk, lesing og regning. Ski kommune ligger nå høyere enn nasjonalt nivå, og Akershus fylkes i engelsk og regning, og likt med Akershus fylke i lesing. 9. trinn




18

Vurdering Oppegård: Resultatene på 9. trinn er meget gode, spesielt i lesing der det er fremgang på 2 poeng fra i fjor. Med 57 poeng i lesing og 56 poeng i regning, ligger Oppegård godt over snittet i kommunegruppe 13 og i Akershus fylke. Elevene er løftet betydelig fra 8. til 9. trinn og ingen i kommunegruppe 13 har høyere poengsum enn Oppegårds 9. trinn. Ski: Resultatene på 9. trinn viser at det er en nedgang på to poeng i engelsk og ett poeng i regning. Ski kommune ligger nå likt med kommunegruppe 13, og ett poeng mindre enn Akershus fylke i lesing. I regning er resultatet bedre enn i Akershus fylke i kommunegruppe 13.

19

Lesing Lesing 8. trinn 2017-18 2018-19 2019-20






Vurdering Oppegård: I lesing er 44,4 % av elevene på de to høyeste mestringsnivåene. Dette er bedre enn i fjor og over snittet i kommunegruppe 13 som er på 34 %. Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 er 12,9 %, mens snittet i kommunegruppe 13 er 24,4 %. Ski: 36,3 % av eleven i Ski er på mestringsnivå 4 og 5, dette er fremgang fra i fjor. På de to laveste mestringsnivåene har 8. trinn 16,8 %, en betydelig forbedring sammenlignet med fjorårets resultat. Oppegård+ Ski = Nordre Follo LESING

Det er positivt at 8. trinn i Nordre Follo har en lavere andel elever på de to laveste mestringsnivåene enn tidligere. Av det følger en økning i antall elever på de to høyeste mestringsnivåene i lesing.

5

15

25

35

2017/18 2018/19 2019/2020

Pros

ent

Mestringsnivå 1 og 2


20

30

40

50

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent

Mestringsniva 4 og 5


20

Lesing 9. trinn Lesing 9. trinn 2017-18 2018-19 2019-20






Vurdering Oppegård: På 9. trinn er 60 % av elevene er på de to høyeste mestringsnivåene i lesing. Dette er bedre enn i fjor og godt over snittet i kommunegruppe 13 som er 48,8 %. Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 er 6,4 %, i kommunegruppe 13 er snittet 15,4 % Ski: 45,6 % av eleven i Ski er på mestringsnivå 4 og 5, dette er noe lavere enn i fjor og under snittet i kommunegruppe 13. På de to laveste mestringsnivåene er det en økning fra 12,8 % til 15,8 %. Oppegård+ Ski = Nordre Follo LESING

Det blir viktig å ha fokus på å heve elevene fra de laveste mestringsnivåene. Skolene må utnytte informasjonen fra nasjonale prøver for å gi nødvendig støtte.

0

10

20

30

2017/18 2018/19 2019/2020

Pros

ent



40

50

60

70

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent



21

Regning 8. trinn Regning 8. trinn 2017-18 2018-19 2019-20






Vurdering Oppegård: I regning er 36,9 % av elevene på de to høyeste mestringsnivåene. Dette er færre enn i fjor, men over snittet i kommunegruppe 13 som er 30,8 %. Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 er 22,8 %, i kommunegruppe 13 er snittet 30,6 % Ski: 39,1 % av eleven i Ski er på mestringsnivå 4 og 5, dette er fremgang fra i fjor. På de to laveste mestringsnivåene har 8. trinn 21,4 %, dette er færre elever enn i fjor (29,1 %). Oppegård+ Ski = Nordre Follo Regning

Det er positivt at vi samlet sett ser en nedgang i antall elever på de to laveste mestringsnivåene og at vi har flere elever på de to høyeste mestringsnivåene enn landet for øvrig.

10

20

30

40

2017/18 2018/19 2019/2020

Pros

ent



20

30

40

50

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent



22

Regning 9. trinn Regning 9. trinn 2017-18 2018-19 2019-20






Vurdering Oppegård: På 9. trinn er 55,3 % av elevene er på de to høyeste mestringsnivåene. Dette er på samme nivå som i fjor og godt over snittet i kommunegruppe 13 som er 45,3 %. I Oppegård er 12,1 % på mestringsnivå 1 og 2, i kommunegruppe 13 er snittet 20,3 % Ski: På 9. trinn er 49,5 % av eleven på mestringsnivå 4 og 5. Dette er noe lavere enn i fjor, men over snittet i kommunegruppe 13 på 45,3 %. I Ski er 17,8 % av elevene på de to laveste mestringsnivåene. Oppegård+ Ski = Nordre Follo REGNING

Selv om fjorårets resultater ikke peker i riktig retning, har Nordre Follo færre elever på mestringsnivå 1 og 2, og flere elever på mestringsnivå 4 og 5 enn resten av landet. Det blir viktig å følge med på utviklingen fremover, gjøre riktige analyser og sette inn nødvendige tiltak.

0

10

20

30

2017/18 2018/19 2019/2020

Pros

ent



35

45

55

65

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent



23

Engelsk 8. trinn Engelsk 8. trinn 2017-18 2018-19 2019-20






Vurdering Oppegård: I engelsk er 36,1 % av elevene på de to høyeste mestringsnivåene. Dette er på samme nivå som i fjor og 5,4 prosentpoeng mer enn i kommunegruppe 13. Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 i Oppegård er 18,8 %, i kommunegruppe 13 er snittet 25,8 % Ski: 35,6 % av elevene i Ski er på mestringsnivå 4 og 5, omtrent som i fjor og godt over snittet i kommunegruppe 13. På de to laveste mestringsnivåene har 8. trinn 19,5 %, og ligger godt under snittet nasjonalt og i kommunegruppe 13. Oppegård+ Ski = Nordre Follo ENGELSK

Nordre Follo har stabilt bedre resultater enn landet ellers. Det er positiv at vi samlet sett ser en nedgang i andel elever på de to laveste mestringsnivåene.

10

20

30

40

2017/18 2018/19 2019/2020

Pros

ent



20

30

40

50

2017/18 2018/19 2019/20

Pros

ent



24

3.4.3 Karakterer – matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurdering. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6 der 6 er beste karakter. Normalt skal avgangselever i grunnskolen opp til én skriftlig og én muntlig eksamen. På grunn av den pågående koronasituasjonen, ble skolene stengt fra midten av mars til slutten av april. Alle eksamener for elever i grunnskolen ble avlyst i hele landet. Dermed inneholder årets karakterstatistikk kun standpunktkarakterer. Diagrammet viser resultatet for skoleåret 2019-2020.

Vurdering Standpunktkarakterene i Nordre Follo er jevnt over gode. I norsk, engelsk og matematikk er resultatene i Nordre Follo bedre enn i Viken fylke og landet for øvrig. Sammenligner vi årets resultat med resultatet fra fjoråret i Oppegård og Ski, har snittet av standpunktkarakterene økt i norsk og matematikk. I engelsk er resultatet på samme nivå som i Ski i fjor og 0,2 under resultatet i Oppegård. Også på nasjonalt nivå har standpunktkarakterene økt i de fleste fellesfagene sammenlignet med i fjor. Da eksamen ble avlyst ble også fristen for fastsetting av standpunktkarakterer utsatt. Alle disse faktorene kan derfor gjøre at årets tall skiller seg fra tidligere års tall.

25

3.4.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole.

Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer på vitnemålet, delt på antall karakterer og ganget med 10. Det betyr at en elev med 40 grunnskolepoeng, har karakteren 4 i snitt.

Vanligvis inngår eksamenskarakterene i beregningsgrunnlaget for grunnskolepoeng. På grunn av avlyst eksamen våren 2020, er grunnskolepoengene kun basert på standpunktkarakterene skoleåret 2019-2020.

Grunnskolepoeng 2019-2020, gjennomsnitt:

Grunnskolepoeng i Nordre Follo 2019-2020, fordelt på kjønn:

Vurdering Resultatet på 44,7 i Nordre Follo er meget bra og godt over resultatet i Viken fylke (43,3) og nasjonalt (43,1). Dette er det samme som fjorårets resultat i Oppegård og 2,5 poeng bedre en fjorårets resultat i Ski. På landsbasis har antall grunnskolepoeng aldri vært høyere enn i år. Med et nasjonalt snitt på 43,1 poeng, utgjør dette en økning på over ett poeng sammenlignet med året før. Til sammenligning økte gjennomsnittlige grunnskolepoeng på nasjonalt nivå med 0,2 fra 2017-18 til i fjor. Vi vet ikke nok om årsaken til økningen i grunnskolepoeng, men det har sannsynligvis sammenheng med korona-pandemien og at skolene arbeidet på andre måter med standpunktvurderinger enn under normale omstendigheter. Samtidig som at eksamen ikke ble gjennomført. Statistikk fra tidligere år viser at eksamenskarakterene i snitt trekker ned karaktersnittet, og derfor påvirker beregningen av grunnskolepoeng. Jentene har høyere grunnskolepoeng enn guttene, forskjellen utgjør i underkant av en halv karakter i gjennomsnitt. I Nordre Follo fikk jentene 1,5 poeng mer enn snittet for jenter nasjonalt. Guttene fikk på sin side 1,6 poeng mer en snittet for gutter på landsbasis.

https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/karakterforskjeller-fra-standpunkt-til-eksamen/

https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/karakterforskjeller-fra-standpunkt-til-eksamen/

26

3.4.5 Gjennomføring – overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Tabellen viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Overgangen til videregående skole

Vurdering Omtrent alle elever i tidligere Oppegård og Ski går direkte over i videregående opplæring. Resultatet viser at 99,4 % av elevene fra Oppegård og 98,9 % av elevene fra Ski var registrert i videregående opplæring etter uteksaminering fra grunnskolen i 2019. Dette er over resultatet i Akershus fylke og landet. Antall elever som ikke er registert i videregående opplæring er svært lavt. Oppfølgingstjenesten i fylket følger opp elever som ikke går i videregående opplæring.

98,1

98,4

97,8

98,9

98,0

98,5

99,0

98,4

98,0

98,5

98,9

99,4

0 20 40 60 80 100

Nasjonalt

Akershus fylke

Ski kommune

Oppegård kommune

ELEVER (16 ÅR) SOM ER REGISTRERT I VIDEREGÅENDE

OPPLÆRING SAMME ÅR SOM AVSLUTTET GRUNNSKOLE

2019 2018 2017

27

4 System for oppfølging (internkontroll) Bakgrunn Skoleeier har plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen. Det er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll (Oppll. § 13-10/Lov om kommuner og fylkeskommuner § 25). Innhold i et internkontrollsystem Utdanningsdirektoratet har tydeliggjort hvilke elementer som bør inngå i et forsvarlig system for vurdering av om kravene i regelverket blir oppfylt. Nordre Follo har utarbeidet et felles forsvarlig system for Oppvekst og læring. Oppvekst og læring er etablert som et felles virksomhetsområde for oppvekstsektoren, hvor målet er å ha et helhetlig og tverrfaglige blikk på barn og unge og familier for å bidra til en trygg og god oppvekst. Innledningsvis er det en fellesdel som beskriver hovedoppgaver og ansvarsfordeling, felles møteplasser og felles kompetanseheving. Deretter er det egne kapitler for barnehage og skole. Øvrige tjenester innenfor Oppvekst og læring vil også få egne kapitler i dette internkontrollsystemet. Rammeverk for kvalitet i grunnskolen inngår i kommunens felles forsvarlig system. Dette systemet oppdateres kontinuerlig. Med bakgrunn i føringene fra direktoratet beskriver rammeverket bl.a.:

• hovedoppgaver og ansvarsområder (delegeringsreglement, organisering og myndighetsfordeling, virksomhetenes hovedoppgaver)

• felles møteplasser i oppvekst og læring (rektormøter, skoleledernettverk, Workshops, plandager, felles ledermøte i kommunen)

• felles kompetanseheving i oppvekst og læring (kompetansesenteret) • samarbeid, dialog og informasjonsflyt (prosedyrer og retningslinjer, virksomhetsplaner,

sjekklister, statlige og kommunale rapporteringer) • oversikt over lovverk og styringsdokumenter (kommuneplanen, strategi og

handlingsprogram, kvalitetsmelding, SFO-vedtekter, diverse pedagogiske plandokumenter) • kompetanseheving for skole (lederoppfølging, medarbeidersamtaler, opplæring og

veiledning, lærende nettverk, etter- og videreutdanning) • vurdering av kvaliteten på opplæringen (systematisk bruk og oppfølging av kartleggings-

prøver, nasjonale prøver, eksamen, elev- og foreldreundersøkelsen, SFO-undersøkelsen mv) • oppfølging av skolene (risikovurdering, system for uønskede hendelser, virksomhetsbesøk,

tilsyn) • oppfølging av kritiske områder (avhengig av tema vil det iverksettes tiltak som skal utbedre

aktuelle forhold) Plikten til å vurdere kvaliteten på opplæringen og følge opp resultater er understreket i opplæringsloven. Både politikere, administrativ skoleeier og den enkelte skole (ledere og lærere) står samlet ansvarlig for elevenes læring og resultater. For å bidra til et mest mulig likt opplæringstilbud, uavhengig av skolene i kommunen, utarbeides felles pedagogiske planer og felles rutiner. Planer og rutiner følges opp av den enkelte rektor i møter, gjennom fellesskolering i personalet og gjennom tiltak i virksomhetsplanen. Rapporteringssystemer som tertialrapportering, årsberetning, GSI, KOSTRA, kvalitetsmeldingene og tilstandsrapporten er sentrale elementer i rammeverket / internkontrollen. Arbeidet med å videreutvikle systemet for oppfølging av kommuneloven § 25 fortsetter. Ved tilsyn/revisjon skal systemet være godt nok til at kommunen ikke får avvik. Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig.

Documents

Tilstandsrapport for grunnskolen 2019–2020 · 2020. 11. 5. · Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordre Follo 2019-2020 skiller seg ut fra tidligere tilstands-rapporter i Oppegård