Program for folkehelsearbeid i DønnaSunnhet i hver innbygger

Tor Henning Jørgensen – Rådmann

Christine Dahl – Folkehelsekoordinator

Dønna

Dønna kommune

Innbyggere: 1 387

Antall skoler: 3

Antall elever: 167

Bakgrunn

• En relativt høy andel uføre, spesielt unge uføre

• Økning i overvekt og fedme, hos barn og unge

• Relativt lav debutalder for alkohol og andre rusmidler

• Høy andel spesialundervisning i grunnskolen

UTFORDRING• Ett samfunn vil alltid være i utvikling. Enten ved egen kraft

– eller fordi omverden endrer seg.

• Trender kan skapes, påvirkes og endres – bevist ellet ubevist. Indikatorer kan vise utviklingstrekk, men ikke definerer ikke problemstillingene. Til det må det bevist aktivitet til.

• Samfunnet blir ikke slik vi ønsker (eller i nærheten av ett slikt mål), hvis vi ikke bevist forsøker å påvirke utviklingen.

• Offentlige myndigheter har ansvar for å definere utfordringer og problemstillinger, men kan ikke løse disse alene.

• Utfordringen er å skape positivt engasjement; Sammen for å skape endring.

• Alternativet er å la seg endre.

• Kommune 3.0. (Samskapingsmodellen) legger vekt på samarbeidet mellom befolkning og kommune.

• I Dønna sin del av «Program for folkehelsearbeid» er engasjement, deltakelse og endringsvilje de tre bærebjelkene.

• Skal vi lykkes, så er det avhengig av nok ressurser til å tenne gnisten og holde ilden ved like.

• Ilden, den skal etter hvert brenne i befolkningen.

• Dagens situasjon;

Befolkningstallet er synkende.

Andelene innbyggere i produktiv alder reduseres.

Ressurssterk ungdom reiser bort for å ta utdanning, men hva skjer når de ikke vender tilbake?

• Hvem er de som skal utvikle samfunnet videre?

Problemstilling

• Hvordan kan Dønna kommune, ved å utvikle de ressursene samfunnet rår over, øke disse, og skape holdningsendringer som gjør at de nevnte utfordringene reduseres?

Organisering

Prosjekteier Dønna kommune

Styringsgruppe Strategisk ledelse (kommunens enhetsledere)

Prosjektansvarlig Rådmann

Prosjektleder Vil bli engasjert

Prosjektgruppe Kommunalsjef 1, skoleleder, ruskoordinator, psykiatrisk sykepleier, helsesøster og folkehelsekoordinator.

Organiseringen er lagt for å sikre forankring – vertikalt og horisontalt.

Prosjektgruppen er en skisse. Avhengig av hvordan prosjektet blir detaljplanlagt, og sted i fremdriften, vil prosjektgruppen kunne bli endret. Eksempelvis vil det være behov for en annen sammensetning ved oppstart enn avslutning – når arbeidet skal konverteres over i ordinær drift.

EVALUERING

Målet med eksternt samarbeid (NIBIO) er å oppnå etablerte strukturer for evaluering og praksisnær forskning innen folkehelsearbeid.

Enkel «syretesting»

Eksterne erfaringer/kompetanse

Innspill – korrigeringer/forsterkninger

Intern evaluering – Formativ

Aktiv bruk av prosjektgruppe og deltagere

«Fot i bakken» ved milepæler (defineres i de detaljerte prosjektplanene)

Egne notater/rapporter til styringsgruppen

Kunnskapsgrunnlag og plan

• Hvordan integrerer vi programmet inn i ordinær drift?

– For eksempel:

• Oversiktsdokumentet, som en del av kunnskapsgrunnlaget til planstrategien?

• Rus – og psykiatriplan

Behov for veiledning og hjelp

• Medvirkning

– Hvordan kan vi gjøre deltakelse (medvirkning) attraktivt?

– Hvordan få et velfungerende ungdomsråd?

– Skolen; Hvordan kan vi gå frem?

• Hvordan kan skolen få eierskap til programmet?

• Ut i Øyan