Trygg på sjøen nr 4 2011

TRYGG PÅ SJØEN 04 2011 1

TRYGG PÅ SJØEN04 2011 Kr 69,- www.redningsselskapet.no

Med RIB som turbåtLES MERom saken på side 52 >

Siste nyttpå utstyrssiden

LES MERom saken på side 36

>

Overtro eller blodig alvor?

LES MERom saken på side 26

>

Nå smeller det

Polarsirkel - båter som tåler juling

Overtro eller blodig alvor?

Har du totalmedlemsskapet i orden?

Siste nytt på utstyrssiden

Biodiesel kan tette filteret

Gikk godt

Forførende finner

Med RIB som turbåt

Unglag restaurerer seilbåt

Nesten på skjæret

En stormfull vinterdag

Faste spalter:

Leder

Leserbrev

Til rors

Innblikk

Båtnytt

Småstoff

Minnegaver og trekningslister

Verv og vinn

Distriktene

Stasjonering

INNHOLD:

6

10

14

20

22

27

28

32

36

44

46

58

3

4

19

41

48

60

60

60

63

64

Fikk god hjelp

Stor fart - lang levetid

Tabuer på sjøen26

UTGIVER: RedningsselskapetVeritasveien 14Postboks 500, 1323 HøvikE: [email protected]: 06757NO 954 360 709 MVA

KOMMUNIKASJONSSJEF: Ernst LarsenE: [email protected]: 909 86 799

REDAKSJON:E: [email protected]: 06757

SJEFREDAKTØR: Ingvar JohnsenE: [email protected]: 995 49 400

AD / DESGN: www.apall-design.no

TRYKK/REPRO: Aller Trykk ASISSN 1890-6176

UTSENDELSE: Direkte print og pakk AS. Bladet sendes Redningsselskapets medlemmer, kunder i Redningssel-skapets småbåtregister og faste støttespillere.

OPPLAG: 177 000

Pris løssalg: Kr. 69,-

FORSIDEBILDE:Bjørn Tjomsland på vestsiden av Svenner fyr i Larvik kommune. Foto: Atle Haga

ANNONSER: Salgs Forum ASKvalebergveien 21, 4016 StavangerT: 51 31 57 00 / F: 51 31 57 01E: [email protected]

MEDIEPLAN 2012:Nr Materiellfrist Utgivelsesdato1 27.01 26.022 04.05 06.063 24.08 25.094 09.11 11.12

Ønsker du ikke å motta blad:www.redningsselskapet.no/reservasjon

www.redningsselskapet.no

20

12

2 TRYGG PÅ SJØEN

TRYGG PÅ SJØEN 04 2011

Nesten på skjæret62

MILJØMERKET

241 Trykksak 681

Det var bra at diskusjonen rundt denmanglende bevilgningen til Redningssel-skapet gjorde at noen våknet og reagerte.

I slike store og grunnleggende diskusjoner kan noen komme til å tro atRedningsselskapet glemmer våreviktigste støttespillere, medlemmene. Det gjør vi absolutt ikke.

Medlemsmassen er en helt avgjørenderessurs for oss i det frivillige arbeidet, ogtilskuddet som medlemskontingenten representerer, har selvfølgelig stor betydning for den daglige driften vår.

Da myndighetene nylig bestemte segfor å nedprioritere driften av rednings-skøytene på statsbudsjettet, fikk politikerne merke trykket fra medlems-massen.

Det hjalp.Mange av dere har vært trofaste

medlemmer i mange år. I likhet med demsom ferdes langs kysten, er jeg sikker påat dere føler det samme som meg, nårdere treffer en skøyte i fint driv utpå.

Utallige tilbakemeldinger viser at kys-tens folk regner innsatsen fra rednings-skøytene som en forutsetning for mye avvirksomheten sin, og at de ikke greier seguten den tryggheten det gir å vite at enkjede av moderne redningsskøyter medtopp motiverte og profesjonelle mann-skaper – både ansatte og frivillige – vilyte alt de rår over av krefter og erfaringfor å berge dem ut av en vanskeligsituasjon under alle tenkelige forhold. Derfor overrasker det meg hver gang ensjøfarende stiller spørsmål ved det å væremedlem av Redningsselskapet.

For min generasjon er det en æressak. Det er alltid like flott å se hvordan mannskapene våre reagerer når de skalassistere et medlem. Da er du med ett «en av våre».

De samme mannskapene yter hjelpogså til ikke-medlemmer, og jeg har ogsåvært med på en del slike oppdrag. Mang

en båteier blir flau når uhellet er ute oghan eller hun får hjelp av våre mann-skaper om bord i en topp moderne red-ningsskøyte – kanskje donert av en avvåre flotte støttespillere og driftet medsårt tilegnede midler – og må innrømmeat hundrelappene til medlemskapet erskjøvet til side.

Jeg håper derfor at du, som erTotalmedlem og er garantert fri as-sistanse samtidig som du støtter oss,hjelper oss å verve flere.

Mange av dere som får dette bladet,har båten registrert i Småbåtregisteret,som driftes av Redningsselskapet.

Da har dere båt, og ingen ting å miste.

Gå inn på www.redningsselskapet.no ogbli medlem! Da er du garantert fri as-sistanse, og kanskje enda viktigere: Duer én som bryr seg og én som støtter ossi arbeidet med å opprettholde trygghetenlangs norskekysten.

Med det ønsker jeg dere en riktig god julog et trygt og godt nytt år!

Ingvar JohnsenSjefredaktø[email protected]

Ingar Sagedal [email protected]

Tanja [email protected]

Leif Magnar Ø[email protected]

Janna Myerschough [email protected]

Du er viktig for ossREDAKSJONEN:


Følg oss på Facebook

leserbrev

Jeg og mine søsken tilbrakte mange sommerdageri denne lille seilskøyta på 25 fot før den ble solgt påslutten av 1990-tallet. Jeg har i de senere årenetenkt tilbake på de fine turene og de flotte treseiler-stevnene vi deltok på. Av nysgjerrighet har jegstartet arbeidet med å oppspore hvor båten har tattveien. Salgspapirene er kommet bort, og vi kjennerderfor ikke til kjøperen av båten, men vi vet at denmest sannsynlig ble videresolgt etter få år.

Skroget til båten fikk min far bygd på Stadsbygdtidlig på 80-tallet etter tegningen «Lodsbåt til Lødingen» av Nils Skandfer. Resterende arbeid bleutført av min far, et arbeid som pågikk gjennom endel år. Båten ble solgt rundt 1998 på grunn avmanglende tid til vedlikehold. Det var også en

medvirkende faktor at vi som familie vokste ut avbåten, da jeg og min bror ikke lenger hadde plass tilå sove i køyene i baugen.

Av annen informasjon er skroget, dekk og overbygg bygget av gran på furu. Seilene er sydd av Bordersen i Lyngør og har påskrift: N-6904. Fra hva vi vet eksisterer det kun to skøyter av dennemodellen.

Har du informasjon om denne treseileren, ber jeg deg vennligst ta kontakt med meg på telefon932 68 767 eller e-post: [email protected]

Mvh. Trond Simonsen

Etterlyser liten seilskøyte

«REDAKSJONEN FORBEHOLDER SEG RETTEN TIL Å REDIGERE I LESERBREV.»

Vesling med stepteknologi er laget med tanke på energieffektivitet. Konstruksjonen har moderate stepog beregnet for hastigheter opp mot 40 knop. Steppene i skroget gir en båt som kan klare seg medmindre motor, og derav mindre bensinforbruk. Skroget gir også en høyere toppfart, sett i forhold tilmotorkraften som er vanlig på båter i denne klassen.

Båten er ment som en hyllest av Jan Herman Lingens fantastiske konstruksjoner generelt, og Veslingen spesielt. Båten er et tilleggsprodukt ved siden av den originale Veslingen, som står forhovedproduksjonen. Effekten med stepp i skrog tilsvarer ca 15 hk. De moderate steppene i skrogetkombinert med det meget gode Veslingskroget med dyp v-bunnskonstruksjon, kraftige steglister ogvannballasttunnel, gir en båt med gode egenskaper og fin drivstofføkonomi.

Båten henvender seg både til kunder som ønsker en økonomisk og ekstra miljøriktig motorisering,samtidig som fartsentusiastene får en båt med god fart med moderat motorkraft. Båten er primærttiltenkt 30 - 60 hk motorer, som med sistnevnte og riktig propell/motorplassering gir en toppfart pårundt 40 knop.

Hilsen Stormer marine

«Trygg på sjøen» mener bestemt å ha sine ord i behold. Det er dessverre alt for få dokumentertegevinster med steppede skrog i det aktuelle fartsområdet. At et tverrstepp på en Vesling skal representere 15 hk, er en udokumentert påstand vi stiller oss tvilende til. (Red.)

Tilsvar

Dette over 40 år gamle Wesling-skroget er etav skoleeksemplene på et vellykket planendeskrog. Storesøster, Fjordling, ble i 70-årenekalt «Verdens mest kopierte båt», og Lingevar en mester på disse skrogene.

Til tross for sin høye alder, har det fort-satt appell til unge, som har oppdaget detsupre fartspotensialet i skroget. Hva man daskal med tverrstepp med lufttilførsel, kanman lure på.

Tverrstepp og lufttilførsel er det eks-perimentert med i mange, mange år, uten atdet har hatt påviselige fordeler på båterinnenfor «normale» hastighetsområder.

Nei – la Weslingen være i fred!

Hvorfor?Vi føler oss ganske viss på athederskronte Jan Herman Lingehadde grått sine modige tårer, hvishan hadde sett hva som er gjort medhans fantastiske Wesling-skrog.

4 TRYGG PÅ SJØEN 04 2011


Når storesøster trenger en dytt

Medlem Ole A. Westberg skrev i sisteTrygg på sjøen om problemene han haddehatt i Strømstad i sommer. RS «HornFlyer» måtte hjelpe ham å fjerne enkjetting som ankeret hadde satt seg fast i.Her er svaret fra Strømstad kommune,etter Westbergs henvendelse:

«Det finns ett par platser i gästhamnen där detfinns risk att fastna med draggen ifall man släpperdraggen längre ut än vad man borde göra. Dåfastnar man vanligtvis i fästen som går med linortill flytbryggorna för att hålla dessa på plats. Normalt sett fastnar det ca12-17 stycken persäsong på dessa platser. MEN i det här märkligafallet så fastnade du rätt utanför restaurang Gö-stases och där skall det inte finnas någon kättingeller fästen till flytbryggorna. Det var mycketmärkligt att du fastnade där och det var jag somvar ombord på din båt medans norska sjörädd-nigen var och plockade loss draggen. Frågan ärom det inte är gammal kätting från en annangäst som tappat dragg och kätting...

Vi har pratat med dykaren om detta och hankommer att göra en koll på exakt vad det är förnågonting som ligger där nere och hur vi kanåtgärda problemet. Jag kommer tillsammansmed dykaren undersöka detta vid den årligahöststädningen av hamnbassängen. Varje vår ochhöst rensar vi botten på hamnbassängen.

2011-09-26: Nu har vi vart och dyk på platsenoch det visade sig vara en stor hög med gammalkätting enligt dykaren. Vi har ännu inte kunnatbärga kättingen men detta jobb är beställt ochkommer att utföras i nästa vecka (V.40).

Vänlig hälsningRobert Klouda, GästhamnschefTekniska förvaltn. Hamn.avd.»

En stor takk til skipper Rune og mannskap for at dere tok tid til å ta meg med på en tur i dag.

Det er mange følelser knyttet til RS «Stormbull» og Redningsselskapet etter ulykken, og til den måten deretok hånd om meg på. Jeg og familien vil sent glemmedette. Takket være dere, har jeg store muligheter for åkomme tilbake til et normalt liv igjen.

God tur videre og lykke til i tjenesten nordpå!Hilsen Leif Schwabe

Les mer om kollisjonen på side 12

Takk!

Noen ganger trenger selv en storesøster en dytt. Da er det godt å ha en kraftig lillesøstersom kan ta i et tak. Medlem nr. 14772, Carl-Arne Brekke, knipset dette bildet da redningsskøyta RS «Sundt», tilhørende det frivillige sjøredningskorpset i Moss, hjalp storesøster «Christian Radich» ut fra havn i Moss.

Strømstad ryddetSitter og leser Trygg på sjøen. Takk for fint magasin. Så slår detmeg at vi nettopp har lest om en av skøytene sine bragder. Underopprydding kom vi over dette avisutklippet, som datteren til JohnBakken sikkert har tatt vare på. Bakken var min manns morfar.Han var jo også sterkt til stede under Rokta-forliset.

Vi har arvet hans robåt, som dessverre har tilbrakt de sisteårene på land. Hvis det er noen som vil gi den et nytt liv, må detbåde innsats og vilje til. Båten skal de få, men den må hentes.

Vi har nettopp kjøpt oss båt og er programforpliktet til å blimedlem i RS!

Med vennlig hilsenInger F. Saxhaug, EikangervågTlf 970 61 996

Skipper John Bakkens robåt gis bort

Sammen med mannskapet på redningsskøyta «WillyWilhelmsen» var skipper John Bakken med på å redde 48 mannfra en lastebåt som grunnstøtte utenfor Kristiansund i november1942.

Fire måneder etter kollisjonen besøkteLeif Schwabe mannskapet på «Stormbull».


2. november står Leif Schwabe på brygga i Son. Han har ikkevært på sjøen siden ulykken, og han gleder seg til å møteigjen mannskapet på redningsskøyta «Stormbull» oghøre hva som skjedde.

Med tårer i øynene går han litt ustø om bord ogmøter skipsfører Rune Pedersen og maskinsjefNikolai Frisk. Sist gang de så hverandre, var han i enelendig forfatning, blodig og surrete.

– Jeg husker bare små glimt av hva som skjeddeetter kollisjonen, sier han.

Kolliderte med charterbåtLeif Schwabe og kona kastet loss fra hjemmehavna Dronningen, ogskulle seile så langt de kom den dagen. Det var første dagen påseilferien deres. De passerer Ildjernet med kurs mot Steilene, og kjørermotor på autopilot.

– Jeg ser en båt komme fra babord langt der borte, men den harkurs aktenom meg, sier Leif. Det er en charterbåt som kommer motdem. Schwabe holder utkikk til styrbord, og er helt sikker på at charterbåten vil passere akter.

– Neste gang jeg snur meg, er båten i full fart mot oss, fem meterunna.

– Nå smeller det! roper jeg til kona, og mer husker jeg ikke, sierSchwabe.

Båten treffer deres babord side med et brak. Leif blir kastet ned istyrebrønnen, og der ligger han, fastklemt.

Tekst og bilde: Janna Myerscough Aarvik

FO

TO:

PE

TTE

R A

ND

RÉ

SM

ITH

-ME

YER

- Nå smeller det!Det var alt Leif Schwabe rakk å si,

da seilbåten hans kolliderte med en

charterbåt 22. juni i år.

Fortsetter neste side >

Charterbåten traffbabord side. Seilbåten er nå kondemnert, og Schwabehar fått erstatning fra forsikringsselskapet. Forordens skyld: Skipperen påcharterbåten vil ikke gi noenkommentar til kollisjonenfør politiet har konkludert.

REDDET

Redningsskøyta var der da jeg trengte

den som mest.



>

Redningsskøyta kommer– Vi fikk en mayday-relay fra Tjøme radio om båtkollisjon med 31 personer involvert og personskade. Antall personer viste seg åvære 5, og en var hardt skadet, sier båtfører på redningsskøyta«UNI Oslofjord», Jan Adelsten Røsholm.

«Uni Oslofjord» er først på stedet etter få minutter, og finnerSchwabe med dype kutt i hodet og mulig nakkeskade.

–Det var nokså dramatisk, men vi var jo forberedt på det. Detverste var at mannen lå klemt under rattet, så vi måtte demonteredette. Det er flott å høre at det går bra med mannen i dag, sierRøsholm.

Mannskapet i redningsskøyta «Stormbull» på Oscarsborghadde nettopp kommet om bord på sin fire ukers vakt. Fra klokka11 til 13 hadde de slept en seilbåt med motorstopp til havn.

– Vi hørte om ulykken på VHFen og ringte opp Tjøme radio.De ba oss om å kaste loss med én gang. Vi skjønte at det var alvorlig, og forberedte oss på det verste. Vi gjorde klar bagen medførstehjelpsutstyr, oksygen og båre, sier Pedersen. RS «Stormbull»ankom etter 25 minutter, tok på Schwabe nakkekrage og la hampå båra.

– Det var jo helt fantastisk at dere kom så raskt, sier Leif omde to redningsskøytene som hjalp ham.

Ambulansebåten «Redningen» ankom litt senere. RS «Stormbull»kjørte Leif til Nesoddtangen, der helikopter ventet og fløy ham tilUllevål sykehus. RS «Uni Oslofjord» slepte seilbåten hans til kai.

– Da jeg kom på sykehuset, gikk det opp for meg. Dette kunneha gått ordentlig galt. Jeg er sikker på at hadde jeg hatt en mindrerobust båt enn en Hallberg Rassy, ville det gått mye verre. Samtidigvar det en glede at jeg hadde armer, ben og hode i behold. Men det jeg har tenkt mye på, er: Hvordan kunne dette skje? Hvatenkte skipperen på charterbåten? Var han i det hele tatt på broa?sier Leif, som prøver å legge det bak seg og se fremover.

Medlem hele livet– Jeg har vært medlem av Redningsselskapet hele mitt seilerliv,men det var første gang jeg har blitt berget. Redningsskøyta var derda jeg trengte den som mest. Jeg har alltid hatt kontakt med red-ningsskøytene og fått råd, og det er en trygghet å vite at de er der.

– Denne gangen kunne jeg ha blitt lam. Jeg pådro meg store rygg-margskader, og legene på Ullevål sa det var bra at mannskapet påredningsskøyta hadde tatt på meg nakkekrage, sier Schwabe.

OpptreningFørste gang Trygg på sjøen møter Leif, er han på Sunnaas syke-hus, tre måneder etter ulykken. Han har nettopp begynt å gå igjenog øver seg på «landgangen», som han kaller det.

– Da jeg kom hit, var jeg ikke helt god, sier han og ler. Hanhadde vært to uker på Ullevål sykehus og gjennomgått flere operasjoner, var sengeliggende og fikk tett oppfølging medergoterapi og fysioterapi. Til og med aerobics har han gått på toganger i uka.

– De er fantastiske her, og jeg har fått veldig god hjelp. Jeg blirvant til å se skadde folk rundt meg. Først for en uke siden kom jegmeg opp fra rullestolen og begynte å gå – det var godt. Men det erfortsatt kort tid siden ulykken, og jeg prøver å tenke positivt. Dublir i alle fall ikke bedre av å tenke negativt. Men det er klart, detgår opp og ned her, sier han, der han sitter ved vinduet sitt somgir utsikt til sjøen.

– Det skjedde rett der nede, sier Leif og peker. Kollisjonenkunne gått mye verre, men han hadde flaks.

– Jeg trives fantastisk godt på sjøen, og målet er å få ny båt ogkomme oss ut på sjøen igjen. Men det er ikke sikkert jeg klarer å haseilbåt mer, det spørs om jeg får tilbake styrken i armene, sier han.

Gjør godt i hjertetFire måneder etter ulykken er Leif på rehabilitering på Catosentereti Son, og han er glad for å møte redningsskøyta igjen med mann-skap. Det er også mannskapet.

– Det gjør godt i hjertet å møte igjen folk vi har hjulpet. Det errørende å se at han er så takknemlig, sier skipsfører Pedersen oglegger hånda på hjertet. Vanligvis en klisjéaktig handling, kanskje,men i denne situasjonen blir det veldig ekte.

– Takk for turen, avslutter Leif. – Absolutt ingen ting å takke for, det er derfor vi er her. Du må

hilse kona og sønnen din! sier Pedersen, og hjelper Leif over påkaia igjen.

Leif Schwabe syntesdet var stas å kommeseg på sjøen igjen. Og skipsfører Pedersener glad for at det går bra med ham i dag.


– Jeg kaller den for landgangen.Det er det nærmeste sjøen jegkommer her på Sunnaas, sier Leif tre måneder etter kollisjonen.

Mannskapet på RS «Stormbull»: Fra venstre tredjemann Øystein Sandberg, skipsfører Rune Pedersen og maskinsjef Nikolai Frisk.

MEDLEM– Jeg har vært medlem av Redningsselskapet hele mitt seilerliv, men

det var første gang jeg har blitt

berget.


Båter som tåler julingI gruvebyen Mo i Rana kan de mer enn å

hente ut malm. De kan lage barske båter

av plastrør også.

POLARCIRKEL 660 SPORT

Stor fart og lang levetid.


Siden 1974 har fabrikken i Nordland lagetoppdrettsmerder i plast. Med særlig kravtil å tåle hardt vær har materialer, designog sveiseteknikk blitt utviklet til et nivåsom har gjort bedriften Akvagroup til enverdensledende leverandør avplastmerder.

Rørene som produseres kunne kanskjebrukes som pongtonger til båter, var detnoen som tenkte, og dermed var snart etnytt satsningsområde på plass. Oppdretts-næringen, som allerede var hovedkundefor plastproduktene, hadde også behov forrobuste og sikre arbeidsbåter. Nå fikk de etalternativ til glassfiber, stål og aluminium:Polyethylen. I 1987 var den første proto-typen på 18 fot laget.

– Du kan skyte med hagle fra 15 metershold, og haglet kommer bare så vidt inn ioverflaten, forteller Kjell Ove Jægtvik.Siden 2008 har han vært designer av deulike modellene som produseres av hånd-verkerne i Mo i Rana.

– For håndverk er det, insisterer salgs-sjef Pål Inge Andersen. Han og Jægtvikpåstår at alle båtene de leverer har løsninger tilpasset de enkelte kundene,enten disse er Hurtigruten, Kystvakten,Kystverket, Røde Kors, lakseoppdrettere,dykkerklubber eller fritidsbåtfolk. Båt-interesserte har nok lagt merke til hvorofte disse båtene dukker opp når søke- ogredningsoperasjoner omtales i media.

Samme skrogformTrenger du en båt du kan kjøre opp påstranda med, skal du kjøpe en slik, for dentåler det.

– Hurtigruteskipene som går på cruisei Antarktis bruker våre båter når de skalsette passasjerer i land for å se påpingviner og sel, og vi klargjør akkurat nåen båt som skal til Vest-Afrika for Subsea7. På Svalbard er det særlig mange av vårebåter, noe vi mener bekrefter den generellesoliditeten, men også holdbarheten vedekstreme temperaturer, sier Jægtvik.

– Vi bruker samme form på alle båtene,det vil si en V-bunn på 21grader med linjertrukket av sivilingeniør Eivind Amble. Forskjellige lengder og bredde, men alltidsamme skrogform. Steglister for å få gode

Tekst og foto: Ingar Sagedal Bie


Sterk. SINTEF har testet denne til å tåle syvtonn, sier produksjonssjef Yngvar Tønder.

Tøffe gutter. Salgssjef Pål Inge Andersen ved roret ogdesignsjef Kjell Ove Jægtvik i en Polarcirkel 660 Sport.


Design. Designsjef Kjell Ove Jægtvik med det som er verktøyet for konstruksjon av båter og utstyr hos Polarcirkel Boat i Mo i Rana.

OPPDRIFT«Mens en RIB er en

gummibåt med fast skroger Polarcirkel en båt med

fast skrog med ekstra oppdrift.»


fartsegenskaper er lette å prøve ut. Vi sveiserdem på skroget og eventuelt høvler dem avigjen hvis det ikke fungerer, forklarer han.

Båten vi er ute med denne solfylteoktoberdagen, er en 660 Sport med 250hestekrefters Yamaha motor.

Ikke noe møbel– Det blir aldri teakdekk i noen av vårebåter. De er laget og vil bli laget for tøff behandling. Produksjonen startet etter enhenvendelse fra Seløy Undervannsservicepå Herøy. De trengte noe som var merrobust enn den Zodiac’en de alleredehadde. Den første båten vi laget i 1987, gårfortsatt i Lofoten, og den kan nok bli 100år før plasten så smått begynner å sprekkeopp, sier Jægtvik.

– ISO-sertifisering har gjort at vi har etkonstant fokus på kvalitet og får oversiktover avvik i produksjonen. Slik sertifiseringer ikke noe selvsagt i båtproduksjon, menvi mener det har betydd mye her hos oss,sier Jægtvik, og legger til at i 2012 erplanen å oppnå ISO 14001-sertifisering.

Robust og støysvak– Problemet er at våre båter er dyrere enntilsvarende i glassfiber. Vi skulle gjerne hasett at det gikk an å produsere dem bil-ligere. De som likevel kjøper dem, gjør detfordi de er avhengige av robuste, stabile,vedlikeholdsfrie og sikre båter. Vi mener joat båtenes levetid gjør at prisen er grei. Nå,når båtsalget er gått kraftig ned i Norge pågrunn av finanskrisen, ser vi at vårt salg ergått opp. Vi greier ikke å levere nok, siersalgssjef Pål Inge Andersen i PolarcirkelBoats.

Materialet båtene er laget av later til å gimindre støy enn glassfiber og aluminium.Her er delene sveiset eller smeltet sammen.I de tilfellene at metalldeler, som for eksempel en targabøyle, er skrudd fast iskroget, gir heller ikke innfestingen myerom for vibrasjonsstøy. Motoren er plassert på en eneste stor vibrasjons-dempende plastsokkel: Båten.

Mens en RIB er en gummibåt med fastskrog (Rigid Inflatabel Boat), er Polarcirkelen RBB (Rigid Buoyancy Boat, fast skrogmed ekstra oppdrift). Pongtongene er ikkeoppblåst, men stive og fylt med flyte-middel. Båtene er praktisk talt synkefrie,selv med en tung motor.

>

Fagfolk. Båtbygger Lars Erik Aag bruker en såkalt ekstruder til å påføre limfuger med oppvarmet polyethylen. Båtbygger Roger Ulriksen sees bak ham.

Nøyaktig. Renny Bogen og Krister Johansen(t.h.) sørger for at rørdelene høvles jevne og medrett vinkel, for deretter å smeltes sammen til enferdig pongtong. Bogen og Johansen er to av de17 ansatte ved Polarcirkel Boats i Mo i Rana.

KVALITET« De som kjøper

Polarcirkel Boats, gjør det fordi de er avhengige

av robuste, stabile,vedlikeholdsfrie og

sikre båter »


Det er kun Photoshopsom slipper en hest om bord i en ubåt. Til og medLevi’s-bukser med bilder av hest må på land om deblir oppdaget om bord.Bildet er en montasje

Overtro- eller blodig alvor?

Ikke plystre, ikke lag vafler, ikke ha med kvinnfolk om

bord og ikke si hest. Det har vært mange tabuer på

sjøen, og de fleste har forsvunnet i dag. Men i ubåt og

blant enkelte sjømenn og fiskere lever de fortsatt.



Cowboymoped, havremoped, kjøttscooter,pappaen til ponnyen og hømhømen. Hesthar mange navn om bord i ubåt. Åtte ubåt-mannskaper er på unnslippingslederkurspå ubåten «Utstein». De skal sluses ut på40 meters dyp og stige hurtig opp til over-flaten. I hælene har de med seg «Trygg påsjøen», som vil snakke om overtro.

Så lenge jeg ikke har med ryggsekk,paraply, støvler, avskårne blomster, bilderav hest (for eksempel på en Levi’s-bukse),plystrer eller er prest, så går det bra.Hadde jeg kommet med noe av dette, villejeg ikke ha fått tillatelse til å gå om bord.Operasjonsoffiser Hjalmar Rasmussen for-teller om en gang da Simen hadde med segparaply om bord.

– Kødder du? utbryter Helene Folke-stad, som også er operasjonsoffiser.

– Vi hadde hatt trøbbel med maskinenhele dagen, og alle ble bedt om å gå gjen-nom sakene sine. Simen fant en paraply ibagen sin. Han hadde ingen anelse om det,og mener den måtte ha ramla ned i bagenfra hattehylla hjemme, forteller Rasmussen.Dermed ble paraplyen sluset ut i sjøen.

Messebot for å si hest– Det er et dimmetriks å legge igjen bilderav dyret eller en plasthømhøm. Finner jegnoe slikt, så går det over bord med éngang, sier operasjonsoffiser Martin Graff.

Når det kommer nye folk, hender det atde blir lurt til å si hest tre ganger. Da måde betale messebot som for eksempel kanvære god drikke til resten av besetningen.

– De unge blir ofte lurt til å snakke omhømhømkrefter på en bil, sier øverstkom-manderende Jim Hansen, kalt sjæfen.

– På en annen båt jeg var, hadde vi enjordfeil som kom hele tida. Da vi gikk gjen-nom alt av blader og klær og kuttet bort altsom hadde med hømhømen å gjøre, for-svant jordfeilen faktisk. Det kan jo væregodt elektrikerarbeid også. Men det er noknoe i det.

– Jeg var glad i å plystre før, så det toknoen år å lære meg å slutte med det, siersjæfen.

Korpsånd under vannÅrsaken til at avskårne blomster, presterog hester er tabu, er at det har med dødenå gjøre. Før var det hester som fraktet dødemed kjerre. Gummistøvler og paraply vilman helst unngå å trenge under vann, avnaturlige årsaker. Ryggsekk har man påfjellet, og på ubåt vil man ha minst muligmed fjellet å gjøre. I en ubåt er man følsomfor lyder, og plystrelyden kan høres ut somtrykkluftslekkasje.

Tekst og foto: Janna Myerscough Aarvik

– Usikkerhet om bord i en ubåt er ikke bra. Da kan man fort gjørefeil. Vi gjør derfor alt vi kan for at ting skal være perfekt. Hvis vifinner noe å utelukke, slik som paraply eller gummistøvler ombord, så øker det troen på at dette går bra. Seremonien rundt det å sluse ut for eksempel et bilde av en hest, har en god psykologiskeffekt, sier sjæfen på ubåten «Uredd», Kristian Weihe.

– Og for det andre, så øker det korpsånden om bord. Overtrobinder oss sammen. Vi har mye moro med dette, selv om det ertradisjon og alvor, sier han.

FiskelykkeFor fiskere er fiskelykke viktig. Noen har det, andre ikke.

Falt en mann baklengs på tur til fisket, trodde man at fisket bledårlig. Men falt han forover, hadde det ingenting å si.

Før i tiden var det viktig med tro hos fiskere. De forsøkte åfinne en forklaring på båter og folk som hadde fiskelykke og ikke.To menn fisker fra samme båt og med samme utstyr. Den ene fårnapp, den andre ikke. De bytter plass og redskap, men den ene fårfortsatt ikke napp. Slikt hender, og en prøver å finne en forklaring.Slik kan tro oppstå.

Svarte katta hoppa over bord– Jeg tar aldri babord sving ut fra en kai, går aldri ut på en fredag,spiser ikke vaffel eller brunost om bord. Og fredag den 13., det erpesten, forteller Roe Knutsen, pensjonert fisker fra Båtsfjord. Hanhar også vært skipper på redningsskøyta i tjue år.

– Jeg tror så sterkt på det at jeg ikke utsetter meg for slikt. Ogjeg tror at det er derfor det alltid har gått bra med meg. Det vil si – en gang på 50-tallet, så jeg en svart katt gå over veien da jeg varpå tur til fiskebåten. Jeg skulle ut og bytte fisk mot sprit på en russerbåt. Det var litt dårlig vær, og idet jeg kom inntil skutesidapå russeren, gikk det galt. Både mast og rekke knuste, det haglarundt meg og jeg holdte på å forlise. Da så jeg pikadø den svartekatta hoppe over rekka, sier Knutsen.

– Sånn kan det gå når man ikke tar overtro på alvor. Det erden eneste gangen jeg har hatt problem på sjøen også, sier fiskeren på 70 år, som har hatt åtte båter siden han kjøpte sinførste sjark som 16-åring.

Kvinnfolk og fiskelykke Pensjonert maskinist i Redningsselskapet, Jan Hallvard Hanssen,fortalte om en skipper han hadde seilt sammen med som var overtroisk.

– En dag var kjæresten min på besøk i redningsskøyta. Vi skulleut og fiske dagen etterpå, og hun ville gjerne være med ut. Menhun fikk ikke være med, fordi det var ulykke å ha kvinnfolk ombord.

– Jeg fikk tatt en slags hevn for det, da, forteller Hanssen.


>

JOMFRUENE PÅ BRUA– Selv var jeg med på følgende historie: Vi var midt i dårlig fiske på havet utenfor Aleutene(Alaska), og skipperen tråkka trøstesløst rundt påbrua og røkte som et gammelt ekspresstog i det villevesten. Jeg tok en tur opp på brua, og der var basenogså. Noen av jentene om bord satt borti en krok ogbare slappet av på frivakta, og de preika sikkert omsine ting. Siden jeg var ung og uerfaren, fikk jeg somregel en historie fra gamle dager, og denne gangenlikeså.

– Du ser det, sa skipperen, at om vi bare haddehatt ei jomfru som kunne satt seg på nota og lensalitt, så skulle jeg fått se på fiskeri. Det hadde de gjorten gang «back home», og det virket fint, måtte jegforstå.

En stund senere spurte disse jentene hva vihadde prata om på brua, skipperen, basen og jeg. De var ordinære amerikanere og kunne derfor lite og ingenting norsk. Vel, jeg fortalte videre om dennegamle skikken jeg hadde hørt, og om hvordan dettekunne få oss ut av uføret vi var midt oppe i. Det skullejeg nok aldri gjort. For en dag senere hadde et par avdisse unge pikene gjort nettopp dette, satt seg påtrålen og lensa.

– Ett viktig punkt i denne seremonien, er at deinvolverte «strøpikene» må være jomfruer, og somdere sikkert skjønner, ble resultatet for resten avturen at vi gikk fra dårlig fiskeri til helsvart! Jeg erganske sikker på at disse to pikene ikke hadde tenktgodt nok gjennom alle detaljene her…

Hilsen Lars G. Solvik, skipsfører på redningsskøyta«Peter Henry von Koss»

« Jeg tar aldri babord sving ut fra en kai, går aldri ut på en fredag, spiser ikke vaffeleller brunost om bord. Og fredag den 13., det er pesten. »


Martin Graff i oransje redningsdrakt er snart klar for å gå inn i trykktanken og bli sluset ut av ubåten fra 40-meters dyp. I dette øyeblikk er nok hømhømen det sistehan vil tenke på!

Skipperen skulle ha med kvinner i rednings-foreningen ut på sjøen litt senere, men danektet jeg å starte motoren, sier han.

– Kvinnfolk hørte ikke hjemme på sjøen.Hun var et fremmedelement som kunneskape uro i det vante og sette fiskelykken påspill, skriver Svein Molaug i



«Vår gamle kystkultur». Han skriver også om en fisker på Vest-landet som fortalte at de lå i Bergen og fikk en hore til å pisse på nota – det kunne gi bra fangst.

Ingenting gir så god lykke på kveitefiske som «blodferskthaill» (haill = sex).

– Det kan jeg skrive under på, flirer Raymond Klæboe, skipsfører på redningsskøyta «Dagfinn Paust» i Andenes.

Han har vært fisker i 18 år, og han husker godt en gang det vardårlig med fisk. En av fiskerne var kvinne, og hun hadde håret ihestehale. Skipperen kunne ikke begripe hvorfor de ikke fikk fisk.

– Jeg pekte da på dama på dekk og spurte skipperen om ikkehestehalen kunne ha noe med saken å gjøre, sier Klæboe og ler littav det i dag. Den gang var det alvor. Skipperen ba henne slå uthåret, og etter det var båten rene fiskemagneten.

Vaffel i skoaVafler hørte ikke hjemme på mange båter. Leif Johansen er pensjonert maskinist på redningsskøyta og jobbet på tråler påmidten av 80-tallet. Han hadde en skipper som var overtroisk, og de fikk ikke lov til å steke vafler. Men etter skipperen haddelagt seg en kveld, tok guttene frem jernet og stekte vafler til langtpå natt. En av mannskapet puttet vaffel i skoa hans.

– Vi holdt oss langt unna da skipperen skulle ta på seg skoamorgenen etter. Men han sa ingenting, forteller Johansen.

Sjæfen Jim Hansen har full oversikt. Trygg på sjøen er imponertover dyktig sjømannskap og navigasjon om bord i ubåt.

Jan Hallvard Hanssen var maskinist på redningsskøytafra 1974-2011. Han ble nektet åta med seg kjæresten om bord av skipperen. Se video av Jan Hallvard og flere pensjonerteredningsskøytemannskaper påwww.redningsselskapet.no

Mats Hestmann var om bord påubåt fra 1982-89, tre av årene varhan sjef. Men det var bare så vidthan fikk jobben med det etter-navnet. – De kalte meg bare manneller sjæfen, sier Hestmann, somnå jobber frivillig i Redningssel-skapets sjøredningskorps i Oslo. – Oppdaget vi en paraply eller sekki ubåten, ble den kastet over bordeller på land, sier båtføreren.

>

TIL RORS

Blant de sivile på Tyrifjorden var mangevanlige fritidsbåtbrukere, som med livetsom innsats bidro til å berge de somprøvde å svømme fra marerittet. Alle –uansett rolle – fortjener ros og heder forden uegennyttige innsatsen!

Terrorhandlingene 22. juli viser også atsivil, frivillig beredskap og innsats er avuvurderlig betydning for å komplettere offentlig beredskap i håndteringen avvanskelige situasjoner. Det offentlige kanikke være allestedsnærværende og rasktnok på plass til å dekke alle hendelser –noe som ble demonstrert til fulle dennetragiske julidagen.

Likeledes viser hendelsen 15. september,da hurtigruta «Nordlys» sto i brann iÅlesund, at folk på kysten er avhengig avden frivillige humanitære foreningen Redingsselskapet for å ha en fullverdig beredskap. Til tross for lite offentlig støtte,yter Redningsselskapet en helt nødvendigtjeneste langs hele norskekysten.

For 43,4 millioner kroner i støtte overstatsbudsjettet, får brukerne av kysten beredskap i form av 25 raske, kraftige redningsskøyter med fast mannskap og 17 med frivillig bemanning. Alle de fast bemannede og de fleste av de frivillig

drevne redningsskøytene er klare til årykke ut 24 timer i døgnet, året rundt.Skulle det offentlige få til dette uten frivillig innsats, givere og donatorer, ville Staten måtte bruke betydelig størresummer over statsbudsjettet for å oppfylleforventningene til og behovet for trygghetpå sjøen.

Redningsselskapet hadde for øvrig enliten, men ikke ubetydelig rolle på Tyri-fjorden da overlevende og pårørende i høstskulle få besøke Utøya. Vi bemannet ferga «Thorbjørn» med kvalifisert mannskap, og vi fraktet redningsskøyta «Kjøpstad» tilTyrifjorden for å ivareta sikkerheten. Både våre mannskaper og oppdragsgiverDSB fikk ros for at det føltes trygt med enredningsskøyte der.

Vi i Redningsselskapet er glade forrosen, men først og fremst for at vi og våremannskaper fikk anledning til å bidra pådenne måten og kunne være til nytte idenne tunge stunden.

Generalsekretær Øyvind Stene

Våre helter

« Terrorhandlingene 22. juli viser at sivil, frivillig beredskap og innsats er av uvurderlig betydning for å komplettere offentlig beredskap i håndteringen av vanskelige situasjoner. »

Norge som nasjon har opplevd det verste anslaget mot demokratiet siden 2. verdens-krig. Takket være stor frivillig innsats fra sivile på land, fra Norsk Folkehjelp som varpå Utøya og fra mange andre, ble ikke tragedien enda verre. Etterpå stilte også bådeNorges Røde Kors, Sivilforsvaret og andre frivillige ressurser opp for å håndtere ensituasjon som ingen på forhånd kunne planlagt en beredskap for.


42 redningsskøyter og 600 bergingsbiler er klare til å gi deg hjelp med båten når du trenger det.

Fri assistanse inntil 3 timer:Ved driftsstans på sjøen og ihavn

Rabatt på båtforsikringen(rabatten utgjør som regel mer enn det medlemskapet i Redningsselskapet koster deg)

Servicetelefon 02016 – døgnåpen

Rabatt på kurs og arrangementer

Medlemsbladet Trygg på sjøenseks ganger årlig

Har du Totalmedlemskapet i orden?

Meld deg inn på telefon 06757 eller via internett www.redningsselskapet.no/medlem

SKIPPER PÅREDNNGSSKØYTE

Hvert år hjelper Knut Hveding og hans kolleger

3 000 fritidsbåter med små og store problemer

på sjøen.

Selvsagt får alle som trenger det hjelp på sjøen dersomman kommer i havsnød og livsfare. Men de flestesituasjoner er udramatiske. De som ikke er medlemmerfår en regning i etterkant på vel 2500 kroner timen. Dasier det seg selv at det er lønnsomt å være medlem dendagen uhellet er ute.

Vårt samarbeid med Falck og deres 600 bergingsbilergir hjelp også ved kai. For hvor irriterende er det ikke åkomme til båten en fredag ettermiddag og ikke få startmens familien eller vennegjengen står og småtripper.

OBS! Assistansetilbudet gjelder bare de som betaler for å være Totalmedlemmer. Selv om du får bladet Trygg på sjøen i posten fordi du har registrert båten iSmåbåtregisteret eller er fast støttespiller av Redningsselskapet:

Sjekk at du også har Totalmedlemskapet i orden!

Kjære RedningsselskapetMitt navn er Knut Jørgen Haaland og jeg er eier av en Bavaria 42 seilbåt som

har hjemmehavn i Bergen. En fin sommerkveld i fjor inviterte jeg min mor

(75) med på hennes første seiltur. Det var pent vær med nordvestlig vind ca

3-4 m/s. Dette var første gang min mor var om bord i en seilbåt og littskepsis var å se. Da vi ankom havnen brukte vi god tid på å gjøre båtensjøklar, og ta på redningsvester.Med tre knops fart merket vi plutselig vibrasjoner i båten og på refleks trakk

jeg motor til fri og tomgang, og der stoppet motoren... Jeg gikk bak påhekken og kunne raskt konstatere at vi hadde kjørt oss fast i et tau. Det var

litt strøm i østlig retning så båten drev innover i Kvitturspollen. Jeg gjorde klart til å droppe ankeret i

baugen og en dregg jeg hadde funnet frem bak på båten. Det viste det seg at dette ikke var nødvendig, vi

drev sakte mot en seilbåt som lå fortøyd i en bøye. Jeg klarte å få tak i denne båten og fikk satt fast slik

at vi lå langs med. Jeg så på min mors ansiktsuttrykk at dette ikke var noe kjekt. Jeg hadde dykkerutstyr ombord, men fant

ut at det ikke var forsvarlig å prøve å løse dette på egen hånd med en bekymret mor ombord. Jeg for-

klarte henne hva som var skjedd og hva jeg hadde planer om å gjøre. Om bord har jeg telefonnummeret

til redningsskøyten «Bjarne Kyrkjebø» som har base på Hjellestad, så jeg ringte dem. De svarte raskt og

jeg forklarte hva som hadde skjedd. Redningsskøyten befant seg på byfjorden i Bergen og satte kursen

sydover mot oss. Min mor var roligere nå da hun visste at hjelp var på vei.Rundt 20 minutter senere ankom RS «Bjarne Kyrkjebø» med mannskap på tre og en dykker fra RS

«Kristian Gerhard Jebsen». Dykkeren var allerede i fullt dykkerutstyr og fem minutter senere var tauet

fjernet fra propellen. Det var ingen skader hverken på seildrev, propell eller ror. Alt var i skjønneste

orden.

Jeg startet opp motoren og kjørte båten i forover og akterover for å sjekke at alt var OK før rednings-

skøyten satt kursen ut Kvitturspollen igjen, klar for nye oppdrag. Mannskap og dykker på redningsskøyten gjorde inntrykk på min mor. Hun nevner ofte denne episoden

til meg og prater om disse rolige, kjekke karene som var så hyggelige.Jeg er totalmedlem i Redningsselskapet og fikk aldri noen regning for denne assistansen.Følelsen av hjelpeløshet er ikke noe grei følelse når du kommer i en situasjon som dette. Da er det godt

å kunne ringe en redningsskøyte for å få rask hjelp. Ved å være medlem vet jeg også at jeg bidrar til at alle andre på sjøen kan få hjelp i en nødssituasjon.

Jeg er stolt over å bidra til å trygge kysten vår. Knut Jørgen HaalandNOR 13 676 Bavaria 42

UTENTOTALMEDLEMSKAP

ville hjelpen som Knut Jørgen fikk kostetmellom 4 000 og 6 000

kroner.



Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Utstyrsmessen METS i

Amsterdam har alltid vært

spennende for å ta pulsen

på utviklingen. Diagnose:

Hvilepuls, der interessante

«apper» tilpasses flere og

flere funksjoner om bord,

mens messens gjeveste Oscar-

pris gikk til et koøye der

ventilen kunne åpnes sideveis

i stedet for det vi har kjent til

siden tidenes maritime

morgen: Hengslet i overkant.

I beste fall en evolusjon

som ikke hadde fått noen til å

løfte på øyebrynet i et normalt

nyhetsår. Det positive ved

utviklingen er en tendens til

mer bruksvennlige løsninger

på gamle temaer.

Appene ruler Norge markerte seg på fellespaviljong. Prisverdig tiltakav Norboat, men litt trist atinternasjonale bautaer somSleipner og Servogear harplassert seg andre steder, og at Helly Hansen manglet. Utover det, har vi samlet ettverrsnitt av gode nyhetersom er egnet til å gledebåtfolk, og noen kuriosa somantakelig forblir akkurat det.

iPhone til baugthrusteren. En av de vanlige oppgavene,som det er laget App til, er styring av baugthrusteren.

Start fra køya. Wallas har lagetstyringsapp til varmerne sine.Deilig å aktivisere en lunk iskuta fra iPhonen før du kryperut av dyna!

VERDENS STØRSTE UTSTYRSMESSE:


Engelske Digital Yacht har etter hvert blitt engod leverandør av fornuftig forbrukerelekt-ronikk om bord i fartøyer.

Den nye trådløse AIS-routeren gir trådløseAIS signaler til både iPhonen, iTouch ogiPaden. Uten å måtte gå via Internett, kan dukople deg direkte opp mot iAIS, som enhetenheter. iAIS kan også hente opp NMEA-datasom dybde, fart og vind etc., som igjen kom-bineres med de andre trådløse signalene i dentrådløse overføringen. www.digitalyacht.co.uk

Trådløs iAIS

Disse soklene fra Tallon er fleksible og solide,og har smart nok både en og to 12-volts kontakter på festebraketten. Supre for iPhone og iPad. Du finner et vell av varianter påwww.tallonsocket.com

Kontaktskapende sokler

Du som er i gang med å integrere iPaden til elektronikken om bord, bør også tenke på et vanntett hus. Et av de beste vi har sett, er dette Scanstrut-dekselet. Det er 22 millimeter tykt og har anti-skli belegg og håndgrep på baksiden. Det vanntette huset kan monteres på flere forskjellige sokler. www.scanstrut.com

Vanntett for iPaden

Nye kinesiske påhengsmotorer dukkeropp på markedet.

Hidea selges ikke i Norge, så vidt vi vet, men vi skal antakelig bare venne oss til tanken. Konsernet som bygger Hidea kan produsere 100 000 enheter i året, så Kina er på gli. Detleveres en hel serie motorer fra 2,5 hk og opptil 40 hk. www.outboardcn.com

Kinesiske påhengere

Hvis du ikke er fornøyd med ladeeffektiviteten fra Yanmar’n,kan du på flere av motoren få denne ekstra kraftpakka på 135ampere. Med kort gangtid, kan det være godt å trykke inn littekstra strøm i batteriene, så du kan nyte noen dager under seileller i uthavn. www.yanmar.no

Yanmar E-verk

VETUS rimdrive er et nytt konsept fraden nederlandske utstyrsgiganten. Den nye er at propellen er rotor, mensden statiske delen av motoren (statoren)ligger i ring rundt propellen.

Dermed tar ikke motoren opp plass inne ibåten, men når sant skal sies, sparer man ikkeså veldig mye plass.

Det hevdes også at den nye propellen skalvære fri for kavitasjon, og derved stillegående.Trinnløs regulering er også standard, og denskal kunne gå så godt som kontinuerlig, sålenge det er batterikapasitet.

Systemet skal gjøre det enkelt å skiftepropellen uten å skru alt fra hverandre. Rimdrive skal leveres i flere størrelser i løpet av neste år. www.univa.no

Med motor rundt propellen


Det er gledelig å se at det skjer ting påsikkerhetssiden. ACR viste en personlignødpeilesender og en bærbar, flytendeVHF med automatisk nødfunksjon(GMDSS).

De personlige nødpeilesenderne blir mer og mersofistikerte, mindre, vanntette og flytende. «Din beste sistesjanse» blir ofte sagt om disse,og det er klart; hvis alt går galt, er det godt å viteat den lille dubbeditten automatisk sender ut etsignal om hvem du er og hvor du er – det væreseg på jakt i fjellet eller ute på havet.

Husk at en slik sender skal registreres oppmot deg personlig, og at redningstjenesteneallerede har hatt problemer med forlis dernødpeilesenderne er lånt bort og koplet opp moten helt annen eier. Det kompliserer jobben tilredningsmannskapene.

Vårt hjerte banker litt ekstra for den

bærebare VHF-en med nødknapp, – en vinn-vinnløsning som både sender nødsignalet om«hvem-hva-hvor» og gir kommunikasjons-muligheter med hjelpeinstanser både på sjøenog i lufta. www.nekon.no

Det norske eventyret Navisafe er historien om Jo Engebrigtsen, somtrodde på en idé, lånte penger av sinmor og gjorde suksess med sine lurelysløsninger.

Årets nyhet fra Navisafe er ikke stor avstørrelse, men en smart liten vanntett lykt, – tett ned til 100 meters dyp, og nesten nedepå nøkkelringstørrelse. Grei å ha også rundthalsen, og ikke minst grei å holde mellomtennene hvis du trenger begge hendene tilen oppgave i mørket!

Lykten har rødt nattlys som holder i 16timer, flere styrker med hvitt lys,og flash. Ogikke minst: Leveres i flere farger – blantannet rosa. www.navisafe.no

Den lille rosa

Bærbar sikkerhet

Verdens minste. Flytende personligenødpeilesender. Kommer ikke på markedet førden er godkjent ifølge R&TTE-direktivet.

Dobbel sikkerhet. Den bærbare, vanntetteVHF-en sender automatisk nødsignal, mens du med et tastetrykk kan svitsje til manuellkommunikasjon på kanal 16.


Like det eller ikke; strøm om bord er viktig. For degsom trenger det lille ekstra, er kanskje en hydro-generator løsningen?

Slepepropellen festes enkelt på akterspeilet og er spesieltberegnet på seilbåter.

Cruisingversjonen på bildet gjør at du kan seile i treknop med lys og sikkerhetssystemene på. Økes farten til femknop, kan instrumenter, kartplotter, autopilot etc. være påslått, mens ved seks knop skal du kunne kjøre resten avsystemene, som kjøling og varme.

Når den ikke er i bruk, vippes slepepropellen enkelt oppi braketten. I beste fall er kapasiteten 500 watt, eller 40 A.Det finnes også en racingversjon. www.wattandsea.com

Slepestrøm


Vi hadde ikke følt oss spesielt trygge hvis sidemannen i en norskuthavn – eller ved en «langsetterbrygge» – hadde kommet med enav disse fendervariantene. Med en diameter på 42 millimeter blirstøtsonen knapp. Idéen bak er kanskje god, men dette blir neppenoen suksess i skandinaviske farvann. www.usacord.com

Ikke endeløst, men utstyrt med enskralleliknende mekanisme, som gjør deg istand til å operere forseilet med en litenlinesløyfe, i stedet for meter på meter medwire eller liknende på en stor trommel.Elegant! www.ubimaioritalia.com

Endeløst rulleforstag

Flatvannsfendring

Vi liker idéen. En bærbar nedsenkbar og opp-ladbar lensepumpe, som kan brukes der detskulle være uønsket vann. Pumpen klarer oppmot 20 liter i minuttet og opp til 750 liter på énopplading. www.jabsco.com

Ekstra lensehjelp

Den prisvinnende Whale Supersub Smart 650har fått en storesøster, modell 1100 med nærdoblet kapasitet (66 liter pr. minutt). Dette er etlensetempo som ingen manuell lensepumpeklarer, bortsett fra muligens en redd mann medbøtte, men bare en stund.

Det geniale med disse Whale-pumpene erat du får både nivåbryter, pumpe og tilbakes-lagsventil i ett, og med innbyggingsmål somgjør dem til en drøm å plassere.www.stroem.no

Alt i ett

Det har kommet veldig mye bra på brygge-fender-siden. Trange båser og sidevind kanvære en utfordrende kombinasjon. Ett hjul påhver utrigger burde lette jobben med å legge til. www.dockadd.com

Bryggelurt

Den måtte jo bare komme. Nå kan du nyte din espresso fraen 12 volts-maskin. Forbruket er 350 watt, og vannet kanhentes fra en halv liters vannflaske. Den bruker 44 mmkaffekapsler og leverer en kopp på under fem minutter.Dimensjonene er 15 x 15 cm lengde og bredde, mens høydeer 32 cm. www.techimpex.net

12 volts espresso


Vakre tredetaljer, som glinsende blokker,er nesten som små kunstverk å regne.Når de på toppen av finishen har en solidog funksjonell utførelse, er det bare å giseg hen. www.ording-blokken.nl

Ikke bærrelækkertLED er bra båtlys, både på grunn av varigheten på «pærene»

og det lave forbruket. Lysteknologien har også den vidunder-lige egenskapen at den kan integreres i alle mulige ogumulige former.

Her er det fleksible slanger med knuter og farger i allevarianter. Nå har lyset etter hvert blitt både varmere og merbehagelig, så LED er kommet for å bli. www.luxall.it

LED i alle fasonger

Norske Regatta er blitt en braleverandør av personlig flyteutstyr. Nå presenterer bedriften seg med ansiktsløfting.

Ny logo og nye produkter, blant annet flereautomatisk oppblåsbare redningsvester –også for junior. Det gir oss muligheten til åunderstreke viktigheten av å sjekke dissemed jevne mellomrom. Redningsselskapeter også av den mening at ingen unger skalbruke automatisk oppblåsbar vest før de kansvømme.

Mye frisk design og mange trygge oggode plagg lover godt for Regatta.

Regatta piffer oppprofilen

Svømmedyktig først.Flytedress for barn erbra. Automatisk oppblåsbar vest børde vente med til deblir svømmedyktige.

Heia Norge! Tja, hvorforikke? Slår flaggvesten anhos de unge, vil flere bruke vest. Seilervest utenkrage er også forbeholdt de svømmedyktige.

Interceptorene erstatter trimplan i stadig flere hurtiggående båter.«Trimspadene», som skyves rett ned i vannet på tvers av fartsretningen,kan virke noe naturstridig, men trykkputen de opparbeider er særs effektiv trim – i hvert fall i hastigheter på over 20 knop.

I Hellas har man tatt fram denne varianten som styres av vann-trykk, og leveres i utgaver for båter fra 15 til 70 fot. www.hydrotab.gr

Trykkvann-trim


Servogear på Rubbestadneset er helt i «spitzenklasse» på propellsiden, og har levert vribare propelløsningerbåde til superyachter og rednings-skøyter.

Den norske produsenten viste sitt EcoflowPropulsor-system, som i en tunnel gir en lettog effektiv propell. Det betyr igjen mindre«drag», vekt og derved høyere effektivitet, og til sist lavere forbruk. Tanktester har vistat dette propellsystemet er blant de mest effektive på markedet i dag.www.servogear.no

Norsk i verdens-toppen

I sommer ble han overrasket av dårlig vær.Det blåste 22 m/s og han skulle reve seilved Torbjørnskjær fyr i Hvaler. Han gikkopp mot vinden og skulle starte motoren,men det gikk dårlig. Det var femte gangenpå to år han fikk motorstopp.

– Jeg har vært på sjøen hele mitt liv, og detgikk bra. Men moro var det ikke i uværet,sier 83-åringen. Han tror årsaken tilmotorstoppen var flak som tettetdieseltilførselen på innsiden av tanken.Dieselfilteret var nemlig gullende rent.

Ikke bruk biodiesel i fritidsbåter– Biodiesel vil kunne løse opp smuss i tankog rørsystem, og dette kan medføre tettedrivstoffiltre, sier Pål Heldaas, infor-masjonssjef i Statoil Norge. Han anbefalerbåteiere å alltid ha med ekstra drivstoffilterom bord.

– Fritidsbåter kan like gjerne brukefarget diesel, som er avgiftsfri. Det erdenne kvaliteten vi leverer på marinaer.Men på bensinstasjoner langs veien vilman få diesel tilsatt sju prosent biodiesel.Og da må man ta visse forholdsregler, sierHeldaas.

– Jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå åbruke biodiesel i min båt, og jeg anbefalerikke andre å bruke biodiesel, sier Didriksen,som har hatt sin Compass 31 siden 1976,da han kjøpte den ny.

Bare bio i SverigePå Axelsson Marina i Strömstad, Sverige,selger de kun biodiesel til fritidsbåter.Daglig leder, Martin Axelsson, sier at deter mange som etterspør vanlig diesel, menat folk har blitt flinkere til å ta vare påtanken sin.

– Det er størst problem for dem somkjører lite. Det finnes et middel man kantilsette, som gjør at biodieselen ikke løseropp så mye i tanken. Ellers er det viktig ågjøre ren tanken innimellom, sier Axelsson.

På danske marinaer får du kjøpt dieseluten biodiesel, sier Pål Heldaas fra Statoil.

Biodiesel kan tette filteret

Tekst: Janna Myerscough Aarvik

Da Finn Didriksen(83) inspiserte dieseltankene sine

etter å ha fått motorstopp, fant han to kaffekopper med

oppløst flak som tettet dieseltilførselen. Det kan skyldes

at han har brukt biodiesel.

DIESEL-TIPSSjekk om det er biodiesel du kjøperfra bensinstasjonen/marinaen.

Biodiesel er et effektivt oppløs-ningsmiddel som kan oppløse bestanddeler i drivstoffsystemet.Drivstoffilteret bør derfor byttesetter kort tids bruk.

Biodiesel kan oksidere. Hele drivstoffsystemet må tømmes ogdrives med avgiftsfri diesel før enhver lang periode med stillstand,for eksempel under vinteropplag.

Biodiesel kan ha negativ virking påmange gummi- og plastmaterialer.Gummislanger og plastkom-ponenter i drivstoffsystemet måkontrolleres regelmessig og byttesoftere enn vanlig, så man unngårlekkasje.

Vinterkonservering av dieseltankmed vanlig diesel: Noen mener det beste er å fylle tanken helt opp,slik at du ikke får vann på tankenfra kondens.

Uansett hvilket drivstoff man benytter, anbefaler Statoil å byttemotorolje og tilhørende oljefilterfør båten settes på langtidslagring.Sure forbindelser fra forbrenn-ingen, sot og andre forurensningeri smøreoljen vil over tid kunne gikorrosjonsskader. Husk å kjøremotoren noen minutter, slik at dennye og friske oljen blir distribuertrundt i motoren.

Får du vann i dieseltanken og ikkehar drenering i bunnen av tanken,kan du ta en pumpe (for eksempelden du bruker til å bytte olje) ogpumpe vannet ut fra bunnen.

Får du ofte tette dieselfiltre, bør du finne ut om du har dieseldyr i tanken. Da må tanken tømmes og renses.

« Jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå å bruke biodiesel i min båt »

Finn Didriksen har fått motorstopp femganger på to år. Han tror biodiesel har løsnetstore flak i tanken, som igjen har tettet til-førselen til motoren. Heretter blir det avgiftsfridiesel uten tilsetting av biodiesel!



Gikk godt denne gangen

Illustrasjon av Jarle Georg Bjørklund


Rune Jensen betaler et mellomlegg for denoppgraderte propellen, resten av regningengår til forsikringsselskapet If. De to kjøperseg litt mat og gjør seg klar til å kryssefjorden. Verksmesteren forteller atBaylineren er blitt prøvekjørt fire dagertidligere, og det er derfor en overraskelsefor de to at det viser seg umulig å få startpå motoren. Butikkene er stengt denne lørdags ettermiddagen, men de får likevelhjelp og får tak i startgass, men fortsattingen tenning. På verkstedet har de stengt,og Jensen begynner å bli ganske ergerlig pådem for den oppståtte situasjonen.

Batteriet– Vi fikk snart Stefan fra verkstedet til ålåse opp igjen og ta på seg kjeledressen.Egentlig var de jo veldig innsatsvillige, ogingen grunn til å hisse seg opp, men jeg varjo litt overgitt over at ting ikke virket somde skulle, forteller Jensen. Vi vurderte å taferga tilbake eller ta inn på hotell, menrundt klokken seks fikk Stefan motoren igang. På det tidspunktet skulle jo vi etterplanen ha vært hjemme.

På den andre siden av fjorden sitter

Roger Iversen og kona Gro i sin 37 fots Beneteau. Iversen er Jensens svoger ogdriver et firma som både bruker og selgerGPS-trackere. Dette er en variant på størr-else med en fyrstikkeske som sender ut etsignal om hvor den befinner seg. Roger harsolgt en slik enhet til sin svoger dagen før,og nå har han moro av å følge med på PCensin hvor Arne og Rune er. De har avtalt åmøtes med båtene sine på vestsiden, menIversen spør seg hvorfor de er så lenge iStrømstad? Tåka er betydelig denneettermiddagen, og de to på vestsiden avfjorden lurer veldig på hva som skjer.

– Det viste seg at en av cellene ibatteriet var dårlig, men en kraftig jump-start fikk batteri og motor i gang. Jeg varskeptisk til overfarten, for nå visste vi jo at ikke alt var bra med batteriet. Stefan beroliget oss og sa at så lenge vi holdtmotoren i gang, var det ikke noe problem.Vi hadde tanket og gikk utover. Nå fikkdysene i MPI-motoren nok trykk, slik atdet ble tenning.

Tåke– Båten opplevdes perfekt. Tåka lå gansketjukk, men jeg hadde to kartplottere og papirkart, og vi var innstilt på å gå forsiktigover. Jeg brukte begge plotterne, en haddejeg zoomet ut for å se hele strekket vi skullegå, og den andre viste detaljer. Den eneplotteren hadde jeg stilt inn slik at denskulle pipe ved grunner på mindre enn femmeter.

– Vi hadde begge på seilervester, og deoppblåsbare redningsvestene lå inne ikabinen, forteller Jensen.

Tekst og foto: Ingar Sagedal Bie

Mange vil nok si de hadde hellet med seg: En GPS-enhet

for å hindre båttyveri viste seg å få livsviktig betydning

for to menn da båten deres sank på 40 meters dyp.

Lørdag 1. oktober klokken ti går RuneJensen og hans kamerat Arne Bauer med«Color Viking» fra Sandefjord mot Strømstad på andre siden av Oslofjorden.Jensen er en over gjennomsnittlig båt-interessert mann, som denne dagengleder seg til å hente sin 28 fots Baylinerpå verksted. En grunnberøring i juni harødelagt drevet og nå venter en hjemtur påblikkstille hav med en oppgradert propell.De to handler kvota på ferga og tar endrosje til verkstedet.

Ved å logge seg inn med Rune Jensenspassord på www.trakk.eu kunne vaktlederhos HRS (Hovedredningssentralen) få oppposisjonen der Arne Bauer og Rune Jensenbefant seg. Det var altså helt spesielle forutsetninger som gjorde at dette GPS-produktet fikk livreddende funksjon. Detteer ikke en nødpeilesender.



– Vi la oss i kjølvannet til «Color Viking» med litt avstand for ikkeå irritere fergeskipperen. Klokka var blitt halv åtte, og det var blittganske mørkt og dårlig sikt. Plutselig, i løpet av sekunder, kunnevi ikke se ferga lenger, bare høre tåkeluren hvert tredje minutt.Det var umulig å retningsbestemme lyden. Rett etterpå får vi lyskasteren fra «Bohus» mot oss. Den kom fra Sandefjord, og viforsto jo at vi måtte se å komme oss bort fra fergeleia, fortellerArne Bauer. Han er ikke like mye båtmann som kameraten, menogså han har båtførerprøven, tatt på skoleskipet «Gann» i Rogalandi 1978.

– Vi satte på alt lys vi hadde. Lanterner og kabinlys. Skipenehar heldigvis radar, så de så oss, men nå gikk vi lenger nord for åkomme unna skipstrafikken. Vi planla å gå inn ved Hvasser, nordfor Færder fyr. Jeg sjekket at vi lå på ruta vår og sakket ned fartentil syv, åtte knop. Så smalt det. Bråstopp og nesa rett i en metall-kant. Om det var rattet eller vindskjermen, vet jeg ikke, men jeghavnet på dørken ved bena til Arne.

Ned i dypet«Hva f... skjedde nå?» husker Arne at han ropte. Plottere og lampergikk i svart, og han ser at de tar inn vann.

– Jeg ringte kona: «Vi har gått på og tar inn vann», sa jeg.«Slutt å tulle!» svarte Kirsti. «Nei, jeg tuller ikke, vi synker. Hadet,» sa jeg.

– Det er vanskelig nå å anslå hvor lang tid det tok fra vi gikkpå til siste del av baugen var borte, men kanskje mellom ett og tominutter. Vi rakk i alle fall ikke å hente de opplåsbare rednings-vestene i lugaren, forteller båteieren.

Han rekker imidlertid å ringe til sin svoger, som fortsatt sittersammen med kona i sin båt ved Seilerholmen i Sandefjords-fjorden.

– Jeg hadde fulgt dem på min smarttelefon og visste jo at devar på vei over. Jeg hadde også snakket med Rune flere ganger omproblemene de hadde med batteriet. Klokken 23:40 ble jeg vekketav mobilen:« Roger, ring Redningsselskapet! Vi har gått på noe ogsynker – nå!» Jeg spurte hvor de var, og Rune svarte at jeg måttegå inn på trackeren og sjekke. Han la på, og jeg ringte TjømeRadio, som igjen kontaktet Hovedredningssentralen på Sola. De kalte også ut flere fartøyer til søk, forteller Roger Iversen.

KonaHjemme hos Arne Bauer er kona Kirsti ganske satt ut av telefonenfra mannen sin. Da hun prøver å ringe tilbake noen få minutteretterpå, får hun ikke svar og regner med at de er i vannet. Hunforsøker å trøste seg med at Arne og Rune er sterke karer, og atArne er veldig rolig når noe skjer. Hun ringer Runes svoger og berham kontakte Redningsselskapet, noe han forteller at han alleredehar gjort.

– Etter hvert fikk jeg telefon fra de som hadde reddet ham, oglitt senere ringte de igjen for å oppdatere meg. «Jeg visste det villegå bra», tenkte jeg, men senere har jeg tenkt at det jo kunne hagått riktig galt. Det er bra de hadde redningsvester og dentrackeren, sier Kirsti Nomme Bauer.

VaktlederPå Hovedredningssentralen like ved Sola flyplass har vakthavenderedningsleder Cecilie Øversveen vært på jobb siden kvart på åtte.Hun og kollega Erik Willassen har hatt syv henvendelser før detmeldes om Baylineren som har gått ned ved Færder fyr.

– Vi hadde hatt båtulykken utenfor Ålesund natten før, der detomkom tre personer. Det satt litt i. Denne lørdagen gikk det isavnede, suicidale og en falsk alarm. Nå rettet vi oppmerksom-heten mot området sydøst for Tvistein, forteller Øversveen.

Hun forsøker å få kontakt med havaristen på oppgittmobilnummer. Dette svarer ikke, og hun ringer opp den som harmeldt inn saken, Roger Iversen, for å få mer opplysninger omhavaristen, antall om bord og så videre. Han forteller henne omGPS-trackeren som han har fulgt fra Strømstad, gir Øversveenpassord og forklarer henne hvordan hun kan se sporet etterBaylineren.

– Tjøme Radio gikk ut med Mayday Relay til alle båter i området. HRS scramblet samtidig Seaking på Rygge, men tåkehindret dem fra å gå ut. Den siste posisjonen jeg fikk fra trackerenvar øst for Store Færder klokken 23:36. Jeg kunne ikke vite omdet var posisjonen der den hadde gått ned, for trackeren gir bareposisjon hvert 20. minutt. Røde Kors-båten og redningsskøyta«Askerbæringen» var nå på vei ut og nærmet seg området. OgsåLosbåt 112 ble kalt ut klokken 23:57. Fergene «Color Viking» og«Bohus» meldte seg som ressurs etter Mayday Relay, og ble bedtom å snu og sette lettbåter på vannet i området ved Tvistein ogStore Færder. En «Suledrott», litt lenger nord i Oslofjorden,meldte seg også på i søket, noe som var bra, for vi ønsket oss flestmulig fartøyer, siden det var så tett tåke.

– Ett minutt over midnatt får jeg posisjon for alle fartøyenesom deltar i søket. RS «Horn Flyer» ble også kalt ut for å søkestrekningen fra øst, base Skjærhalden, mot vest til øst for StoreFærder, forteller Øversveen.

Svømte– Jeg løsnet en fender for å ha med i sjøen som ekstra flytemiddel,men kom til å hekte klokkereima fast i en kalesjekrok og ble draddnedover i vannet etter som båten sank. Jeg rykket til det jeg orket,reima røk og jeg kunne begynne å svømme, forteller Rune. Hangir fenderen til Arne, som legger på svøm med fenderen foran seg,mens han sparker fra med bena. Rune henger i reima på seiler-vesten hans, mens også han bruker bena til å komme seg fremover.

«Går det greit med deg?», husker jeg Arne ropte. Vi backethverandre opp. Selv om det bare var 12-13 grader i vannet, merketvi ikke at det var kaldt. Jeg slapp taket i vesten hans fordi jeg bleså gåen i fingrene, og da ble Arne sint! Det var jo viktig at vi holdtsammen.

– Vi så noe mørkt foran oss, og antok at det var en øy. Etter20-30 minutters svømming kom vi frem og fikk kavet oss opp.Arne dro meg opp den glatte fjellsiden og nå begynte vi å fryse.Jeg har MS, noe som ikke plager meg mye ellers, men når jeg blirkald, stivner jeg veldig. Ved store fysiske anstrengelser blir detheller ikke særlig bedre, forteller Rune Jensen.


Imens snakker svogeren Roger medvaktleder Cecilie Øversveen på HRS. Dekonstaterer begge at trackeren ikke harsendt klokken 23:56, slik den skulle. Rogerantar at det er fordi den er i vannet. Mensde snakker om dette, kikker Øversveen påsin dataskjerm. «Nå oppdaterte den!»

Virker – virker ikkeDe to har kommet seg opp på Knappen, og trackeren i Rune Jensens lomme harbegynt å få kontakt med GPS-satelitteneigjen. Øversveen gir posisjonen til båtenesom deltar i søket.

– Dette var jo en uvanlig situasjon; atjeg kunne sitte ved skjermen og bli guidetinn på nettsiden for denne GPSen medhavaristens passord. De lurte nok veldig påhvordan jeg plutselig kunne fortelle dem atdet skulle søkes på øya Knappen, fortellerØversveen.

– Tre minutter etterpå ringte damenfra HRS og sa at de hadde funnet Arne ogRune, forteller Roger Iversen.

Røde KorsPå Røde Kors-basen ved Vrengen bru påTjøme sitter Fredrik Brandt og prater medkjæresten på telefon. De tre andre ivaktlaget ligger og sover. Natten før haddede hatt et oppdrag for en 28-fots snekkemed motorstans i området der Rune ogArne befinner seg. Batteriet på Fredrikstelefon er i ferd med å gå ut, så han går forå hente en mobillader. I det han kommerinn igjen i vaktrommet, hører han Maydaypå radioen. Han melder at Røde Kors-båtengår ut straks, han skal bare vekke de treandre. Fire minutter senere tar de løs ogfølger ruten fra forrige natts oppdrag. Etterkort tid får de beskjed om å endre kurs motøya Knappen.

– Losbåten koordinerte på stedet, og vispurte dem på kanal 06 om vi skulle for-søke å gå i land der havaristene befant seg,forteller Fredrik Brandt. Han sender tomann i land og de hjelper først Arne ombord i Røde Kors-båten og kjører ham uttil «Los 112», der han får av seg de våteklærne. Deretter går de inn og henterRune.

– Det var en uvanlig rask aksjon.Hadde det ikke vært for den GPS-

trackeren, kunne vi jo ha holdt på hele natta.Nå gikk det en halvtime, sier Fredrik Brandt.

Bobleplast– Vi sto på holmen og så et søkelys i om-rådet der Baylineren hadde gått ned, og viskrek og hylte for å få losbåten, som detviste seg å være, over på østsiden der visto. Jeg er god til å plystre, noe jeg gjordeav all kraft for at vi skulle bli oppdaget. Devar ca 50 meter fra oss da de traff meg medlyskasteren, forteller Arne Bauer.

– De ringte rett før midnatt fra losfor-midlingen i Horten. Det var Lars Svindlandsom tok telefonen, og han sto for tur til åføre båten denne kvelden, forteller MortenBjørn- Hansen. «Los 112» kunne gå fra kaiveldig snart, for losbåtførerne sover bare fåmeter fra moloen på Hvasser der losskøytaligger.

– Vi fikk beskjed om at det var en fri-tidsbåt som gikk ned øst av Færder. På veiut fikk vi ny beskjed om at vi skulle søkerundt Knappen. Det var tett tåke, så brukav mye lys fungerte dårlig. Det var ropingog plystring som gjorde at vi fikk lokalisertdem. Heldigvis var Røde Kors-båten der,for med dønningene, skjærene og allehummerteinene var det veldig vrient imørket å komme inntil øya, forteller los-båtfører Bjørn-Hansen.

– Losbåten kunne ikke komme inntil,men Røde Kors-båten kom inn, og tomann gikk i land for å hjelpe Rune og meg.Jeg hadde falt og slått meg i tåkemørket.Da lyskasteren traff meg, satte jeg megned. Det var først da at jeg kjente påredsel, kulde og smerte etter fallet og helehendelsen, forteller Arne Bauer – en svær,solid, rolig rogalending.

Han og Rune skryter av de to fra RødeKors som på profesjonelt vis hjalp demover i «Losbåt 112». På like utmerket visble de der tatt hånd om og fraktet til land,Rune surret inn i bobleplast og Arne i tørtog varmt tøy.

Rune ringte kona si, mens mannskapetpå losbåten ringte kona til Arne. Etter å havært i uvisse en time, var hun naturlig nokglad for beskjeden.

LærtArne Bauer har erfart betydningen av å

holde sammen hvis man havner i sjøen, oger enig med kameraten Rune: – Det er kultå bruke redningsvest!

– Jeg har ikke pleid å ha på meg vest ibåt, bare hatt den med, slik loven krever.At vi hadde vester på oss nå, var jo helt av-gjørende. Nå vil vi nok alltid ha på oss vesti båt, begge to.

– For øvrig skal en eventuell ny båtikke bare ha batterilader, men også enbatteribankmåler, så man kan oppdageproblemer umiddelbart, sier Rune Jensen.Naturligvis vil han alltid også ha med segtrackeren når han er i båt.

Ingen nødpeilesenderRedningsselskapet ønsker å legge til at entracker som det Rune Jensen hadde med,aldri vil erstatte en nødpeilesender eller enVHF-radio.

Trackeren var avgjørende natt til 2. oktober, men det var mange andretilfeldigheter som også gjorde at det heleendte bra. Roger Iversen hadde passordettil Jensens tracker og kunne dermed sehvor svogeren var og kunne videreformidledette til HRS.

Et GPS-signal fra en båt i havsnød vilvære til liten nytte om ingen på land fårtilgang til det.

Rune Jensen og Arne Bauer utenfor FjellvikBåtforening der Jensen hadde sin Bayliner. Nå ligger både båt og nøkkel til båthavna på 40 meters dyp. I hånden holder Rune Jensentrackeren som nok reddet livet til de to.


Forførende finner

Etter en sommer med stygge ulykker med raske/semiraskebåter, er det godt for oss å møte båtdesignere som tenker atbåter skal være enkle og rene, lettkjørte og bruksvennlige. Her er det prioritert å skape velbalanserte skrog. Den gylnemiddelveien som XO har valgt på sine modeller, gir deg fart nok i massevis, uten å legge inn ekstremløft med farlig lite våt flateog uforutsigbare egenskaper hvis det skulle knipe.

Utførelse og kvalitet holder mål, og aluminium slår det mestesom båtbyggermateriale. Dette er ikke blikkbokser. Her er detfem millimeters marinealuminium av beste merke i skroget, ogfire millimeter i skrogsidene. Konstruksjonene med langsgåendebalker, spant, stringers og sveiser er av redningsskøyte-kvalitet.

Ikke «selvbærende»Flere finske verft bygger kombinasjonen aluminium og plastinnerskall.

XO bygger ikke med innerskallet som «bærende» del av konstruksjonen. Det betyr at hver av de to hovedingredienseneikke gjør livet surere for den andre med vibrasjoner,materialkollisjoner osv.

Opplevelsen av disse båtene må tilsvare det verdens ledendebiljournalister opplever med Porsche Carrera GT og den nyeMcLaren’s new MP4-12C: Topp kjøreglede, kombinert med full

XO betyr «Extra old» i cognac-verdenen.

Da er eliksiren over ti år gammel og veldig

bra, må man tro. Noen bruker XO i

betydningen «kisses and hugs». XO-båtene

er både veldig bra og lette å omfavne.

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Rå men «tam». XO-båtene er ekte råskinnnår det gjelder sjø og kjøreegenskaper, men dutemmer råheten i alletenkelige situasjoner.


Bygd for bruk.Baugbufferen er en avmange tiltalende detaljersom gir disse båtene enhøy grad av bruksvenn-lighet. Det å kunne leggebåten i sakte forover moten kai, kan løse opp fleremanøvreringsfloker.

<<


Flott utsikt, gode seter og grått dashbord er flott, men nå må noen våkne. Biler kan snart kjøres med beggehendene på rattet. Når det gjelder båt, er gearet og gassen på den ene hånden, og knappene for trimplanene(standard) på dashbordet. Høyrehånden skal altså betjene fire vitale kontrollere for hurtigkjøring med den ene håndensom ikke alltid må være på rattet. Legg minst trimplanbryterne i rattet. Under trimming med plan eller interseptorer(trimplan vertikalt på akterspeilet), bør hendene være på rattet. Teknisk er det en smal sak å løse, men viljen ser ut tilå mangle. Racerførere med hurtiggående katamaraner har hatt trimmen i rattet i årevis – rett og slett fordi fart kreverfull kontroll og trygghet.

<


kontroll, komfort og den automatisk medfølgende tryggheten. – Jeg har vel ikke lov til å si det, sa en av våre mest erfarne

båtjournalister under testen, – men jeg var alene om bord i 240 RS Cabin og kjørte fartsmålinger, og kunne notere i blokka i40 knop uten å holde i rattet. Ikke noe eksempel til etterfølgelse,men likevel.

På toppen av det hele gjør isolasjonteknikken mellom skrog ogdekk at du ikke får følelsen av å kjøre i en smellende og klaprenderesonanskasse.

Ikke båtbyggereI XOs lokaler finner du ikke en håndverker. De er plassert hosunderleverandører – helt fra skjæring av aluminiumen til slutt-monteringen. Alt foregår i Finland, mens andre kjentealuminiumsbåtbyggere har flyttet deler produksjon til lavkostland.

XO tar seg av konstruksjon og ikke minst design – det sistemed hjelp av noen av landets beste designere. Det merkes påenkle og gjennomtenkte detaljer, ikke minst på brukssiden.Erfarne hurtigbåtførere vet at planende båter er livlige greier isakte fart under uvørne vindforhold. Da er detaljen med ståendefenderlist i gummi god å ha, og du kan trykke baugen mot bryggamed motoren i forover, slippe i land folk og snu båten riktig i forhold til vinden.

FoliertHvis du savner den vanlige, litt røffe aluminiumsfinishen, er detfordi skrogsidene er foliert. Dette er etter hvert blitt en mer ogmer brukt overflatefinish, spesielt på biler. Vi er ikke glade i«tape» på båter. Det er ikke spørsmål om den blir slitt, men når.

Den imiterte karbon- og hvite «vevde» 3M-folien som blirbrukt kan skades mekanisk, men den skal være utrolig sterk.Hele greia kan skiftes av en som driver med foliering for ca 1000Euro i Finland. Rundt 10 000 i Norge, vil vi tro.

Verdt et forsøkDet er laget en 270 Cabin med køyer og innenbordsmotor, men iNorge er de første modellene lukkede 240 Cabin påhengerbåter.

Importør av båtene er Evinrudeimportøren, Fische Marine AS(www.fischemarine.no), så båtene kommer ferdig rigget fra Finland – med Evinrude. Båtene ligger i det øverste prissjiktet,men er absolutt verdt et forsøk. Noen båter går allerede til proff-bruk i nord, og de er levert uten folie.

www.xoboats.fi.

>

Fylling på begge sider. Ennå en detalj som oser avbruksvennlighet. Tankfyllingpå begge sider gjør at du kanunngå kinkige manøvreringeri trange marinaer og i sterkvind. Du slipper dessuten ådra en møkkete fuel-slangepå tvers av folk og innredning.

Karbonfiberaluminium? Neida – skrogsidene er foliert i forskjellige farger, men du kan også få båtene uten folie.

Transportere.Bortsett fra 270-modellenmed inboarder og drev, er båtene ribbet for bofasiliteter.Dette er rene transport-maskiner for aktivt båtlivbåde til hobby, nytte, lyst ogkos. Slektskapet tilkritikerroste Paragon er ikketilfeldig. Folk derfra har styrtutviklingen av XO.

<

<

Bildet over til høyre:


Redningsskøytekvalitet.Vel – ikke helt og heller ikkenødvendig, men jammenikke langt unna. Styrken ogstivheten i skrogene liggerlangt over gjennomsnittet.

Like enkelt som genialt.Plastbobler du vanligvis finner som støt- eller fyllmateriale i emballasje, er brukt til isolasjon og oppdrift mellomskrog og innerskall. Båtene er deilig friefor den vanlige blikkboks-slamringen i sjø. Oppstår det slitasje med punkteringer, er isolasjonen billig å bytte ut.

<


Med RIB som turbåt

Jeanne og Bjørn Tjomsland fra Sandefjord har funnet en ny ferieverden.

– Vi føler oss nesten som barn igjen når vi reiser rundt og oppdager nye

steder, konstaterer ekteparet, som bruker RIBen som turbåt.

Tekst: Tanja Krangnes

Inn til Havstenssund i sakte fart.Den nye RIBen er utstyrt med enMercruiser Cummins med 350hester, med marsjfart på 40 knop og maksfart på 48.



TRE FINE TURER MED RIB

Dagstur - kort: Sandefjord – Viksfjord – Stavern – Nevlunghavn – Helgeroa – Svenner

Dagstur – litt lengre: Nøtterøy og Tjøme rundt

Tur med overnatting sør for Strømstad: Resö – Havstensund – Fjällbacka – Hamburgsund – Fiskebäckskil. På Resö anbefaler Jeanne og Bjørn spisestedet Panget, Fjällbacka har Bryggan, Smögen har Skäret Krog. I Fiskebäckskil overnatterde gjerne på Gullmarsstrand som nærmest ligger på vannet.

FO

TO:

PR

IVAT


Sola varmer, men båtsesongen er på hell da Jeanne og Bjørn fortøyer sin 32 fots RIB Unlimited ved flytebrygga i Ormestadvika,en ettermiddag i begynnelsen av oktober. På tross av at det harvært langt mellom godværsdagene, er de strålende fornøyd med den femte sommeren på rad med fine opplevelser nedovernorske- og svenskekysten. – Særlig nedover svenskekysten er det tett mellom utropstegnene, sier Jeanne.

Byttet ut hyttebåtenSelv om Jeanne er datter av en kaptein, og Bjørn påstår at han erfødt båtinteressert, var det begrenset med båtturer sammen førBjørn bladde gjennom et engelsk båtblad for noen år siden.

– Jeg leste en artikkel om noen som dro med RIB fra Southampton til Bottenviken. De kjørte 3 200 nautiske mil; da snakker vi grand touring!

Dermed lanserte Bjørn idéen om å bytte ut hyttebåten, sombare ble brukt fra hytta til nærbutikken, med en RIB.

– Kjøp båt du, sa jeg, – så kan jeg teste om jeg liker det. Jeg erjo glad i å være ute så lenge jeg har varme klær, smiler Jeanne,som snart var om bord i en sjumeters RIB med 150 hester og 60knops maksfart.

I vår ble den erstattet med en større versjon. – Med den gamle båten kom vi litt for nær naturen, så da vi

skulle bytte, sa Jeanne at jeg bare kunne glemme «trefotssyken». I stedet ble det tre meter, noe som gjør stor forskjell. RIBen erveldig sjøsterk, og dette blir enda bedre når den blir større, for-klarer Bjørn.

Det første RIB-kjøpet resulterte raskt i nye måter å tilbringehelgene på, og sannelig ble båten også et alternativ til NSB.

– En fredag Jeanne var i Oslo på møte, ringte hun og sa at hunikke hadde noe i mot å bli hentet på Lysaker brygge. Jeg så jo atdet er et godt alternativ til å sitte og svette på et overfylt tog envarm sommerdag, og tok hintet. Vel en time senere fant jegJeanne sittende med en kaffe på en av restaurantene på bryggen.

>

FO

TO:

PR

IVAT

Overnatting nær sjøen. I Fiskebäckskil legger man til med båten rettutenfor hotellrommet på Gullmarstrand hotell. Deretter kan man spisesjømat i restauranten, som har havet på tre kanter.

Høstdag i Sandefjord. Jeanne og Bjørn avslutter båtsesongen med enettermiddagstur på fjorden.

PÅ TUR

med en sjumeters RIB med 150 hester og

60 knops maksfart.

FO

TO:

TAN

JA K

RA

NG

NE

S

« Med RIBen har vi mulighet til å kommelangt på kort tid »



På vei hjem til Sandefjord spiste vi middagpå Villa Malla i Filtvedt, før vi stoppet forkaffe i Tønsberg. For en start på helgen!mimrer Bjørn.

Restauranter på kartplotterenImpulsivitet er et stikkord som gjerne gårsammen med RIB som turbåt, både fordiman kommer langt av gårde på kort tid ogfordi oppholdsvær er å foretrekke i en båtuten overbygg.

– Der de fleste plotter inn kartpunkterfør de drar på tur, legger vi inn restauranterog hoteller og planlegger ruten ut fra det.Så pakker vi noen klær i en seilerbag ogdrar avsted, forteller Bjørn.

I høysesongen forhåndsbestiller degjerne hotell, siden båten ikke er egnet tilovernatting.

– Hoteller har mye bedre overnattings-fasiliteter enn de fleste båter, mener Bjørn.

Begge tror at deres måte å bruke båt påkan oppleves som litt spesiell for enkelte.

–Vi drikker ikke kaffe eller tar enankerdram om bord. Vi er nok kystensmest edru båtfolk! I en RIB må du følgemed. Skulle det ligge noe i vannet, kan detvære fatalt. Men det blir en intens båtopp-levelse, og for oss ligger kosen her. Vi drarpå tur for å se og oppleve noe nytt, og vihar mulighet til å komme langt på kort tid,sier Bjørn.

Intens medfølelseSiden RIB brukt som turbåt er et sjeldentsyn i norske og svenske havner, vekker deofte oppmerksomhet.

– Folk blir overrasket over hvor langt vikan kjøre på én dag. Noen tenker også atRIB er en typisk guttebåt, og mange blikkviser en tung og intens medfølelse medJeanne. I tillegg er det en del spark i for-

dekket og spørsmål av teknisk art, sierBjørn.

Sommerens tragiske ulykker medRIBer har dessuten ført til spørsmål derundertonen tilsier at det må være noe medbåttypen.

– Det er ikke noe spesielt med RIB.Uforsvarlig er uforsvarlig – uansett. Det erdumt å gå på E18 med bind for øyneneogså. Kjører man RIB, må man se ikjøreretningen og tilpasse farten etter for-holdene, sier Bjørn, som påpeker at de sermange RIB-førere med riktig utstyr ogkompetanse.

Selv tok ekteparet båtførerprøven sistvinter.

Et bjørnebærsted. – I Fjällbacka kombinerte vi båttur med fjelltur og fant modnebjørnebær i mengder. Fra Vetteberget ser man hele den nydelige skjærgården utenforFjällbacka, forteller Jeanne Tjomsland.

RIB – RIGID INFLATABLE BOAT

Lett og solid båt med fast, formet skrog og fleksible, oppblåsbare slangerlangs relingen (pongtonger) som fungerer som en fender. Stabil, sjøsikkerog med relativt lavt forbruk av drivstoff.

Utviklet som et alternativ til gummibåten ved Atlantic College i Wales på1960-tallet, og utprøvd av Redningsselskapets «søster» i Storbritannia,Royal National Lifeboat Institution –RNLI. Den første norske RIBen bleprodusert i 1981.

Som arbeidsbåt: Brukes blant annet av redningstjenester, militæret, politi,som livbåt og som arbeidsbåt i Nordsjøen.

Som fritidsbåt: Økende popularitet som hyttebåt i Norge. Kommer også med små kabiner, noe som gjør den mer attraktiv som turbåt.

FO

TO:

PR

IVAT


TIPS TIL PLANLEGGING

Restauranter i Sverige: www.whiteguide.se

Steder å bo, spise, severdigheter:www.vastsverige.com

Marinaer med drivstoff:www.hamnen.se/sjomackar

Sjøkart for både Norge og Sverige:www.kartor.eniro.se

Overnatting langs Norskekysten:www.kystled.no

Reserver plass i båthavner: www.dockspot.com

– Jeanne tok den for første gang, mens jeg tok den som repeti-sjon. Du vet, man har glemt en del siden 8. klasse, sier Bjørn. – Det var voldsomt bra. Læreren var rett på sak, og jeg synes at althan underviste i var nyttig, forteller Jeanne.

Kunnskap og sikkerhetSikkerhet er alltid i fokus.

– Vi bruker oppblåsbar vest med markeringslys, sprayhood ogskrittstropp. I tillegg har vi en elektronisk dødmannsknapp. Før vidrar på tur, gjør vi også klart et tau med en løkke på akterenden.Hvis man må ta noen om bord, skal vi kunne klare det på førsteforsøk, sier Bjørn, og påpeker at det i tillegg er viktig å kjennebåten og vite hvordan alt virker.

– Vi har dessuten vært totalmedlem i Redningsselskapet sidenvi kjøpte RIB. Det er en annen risiko på havet enn på landeveien.Skjer det noe, er du veldig alene, og du trenger noen som stiller opp.

Tips for førstegangskjøpereSå langt har RIB-feriene vært begrenset til to overnattinger, menlengre turer er under planlegging.

– Vi har en plan om å dra via København og Fynshavet til

Flensburg i Tyskland, forteller Jeanne. – Og så drømmer jeg om å frakte båten til Ålesund og kjøre

langs kysten hjem igjen. Jeg har mange kompiser som ville værtmed på en slik tur, legger Bjørn til. Ekteparet gir gjerne noen goderåd for førstegangskjøpere som vil bruke RIB på tur.

– Ikke overdriv til å begynne med. Test ut båten og fokuser pånytelse framfor lange fartsetapper. Planlegg hyggelige steder å dratil og se noe nytt. Og, ikke minst; bruk det utvidede nærområdetog se det fra sjøen. Har vi en time til overs, kan vi finne på å kjøretil Tønsberg for en kaffe, for RIB er et flott alternativ til bil også ihverdagen, avslutter Jeanne.

Par i båt. Jeanne og Bjørn legger vekt på god kommunikasjon og samhandling,både når de kjører RIB og legger til kai.

>

« Vi er totalmedlem i Redningsselskapet Det er en annen risiko på havet enn pålandeveien. Skjer det noe, er du veldig alene,og du trenger noen som stiller opp »

FO

TO:

TAN

JA K

RA

NG

NE

S

TIPS

Test ut båten og fokuser på nytelse framfor lange

fartsetapper.


VÅRE NASJONALE SAMARBEIDSPARTNERE:

INNBLIKK

Stor julegave fra Island Offshore. I årvalgte Island Offshore i Ulsteinvik i Møre og Romsdal å gi julegavepengene til Redningsselskapet. Selskapet ga 400 000kroner som skal brukes til utstyr til redningsskøytene langs hele norskekysten.

Administrasjonen sendte ut e-post ogba sine ansatte om forslag, og styrmannPeder Søvdsnes fra et av selskapetsintervensjonsfartøy foreslo Redningssel-skapet.

– Alle sluttet opp om dette, så du kangodt si at beslutningen var enstemmig. Island Offshore har hatt bruk for hjelp fraRedningsselskapet tidligere, og i tillegg ermange ansatte medlemmer og nyter godtav tjenestene som selskapet tilbyr, sierGuri Lillebø Sætre fra administrasjonen.

Som takk for støtten, leverer Rednings-selskapet diplomer som henges opp i allede 18 fartøyene til Island Offshore.

FO

TO:

RE

DN

ING

SS

EL

SK

AP

ET

Styrmann Peder Søvdsnes og Guri Lillebø Sætre fra administrasjonen i selskapet overbrakte gaven på 400 000 kroner til daglig leder i Redningsselskapet i Møre og Romsdal,Kristin Wiig Sandnes.

15. september i år brant hurtigruteskipet«Nordlys», og redningsskøyta «EmmyDyvi» fikk fast sleper sju minutter etter atmelding om brann ble sendt ut.

Slepte brennende «Nordlys». Redningsskøytaslepte «Nordlys» til kai, hvor passasjerene bletatt hånd om av Ålesund brannvesen, ambulanseog politi. Redningsskøytas dykker, Jan ErikJohansen, var til sammen nede tre ganger oggjorde det han kunne for å tette hull i skrogetmed trekiler sammen med andre yrkesdykkere.Maskinist på redningsskøyta, Csaba Lango, varombord i «Nordlys» og fant tegningene tilhurtigruteskipet. Slik fant de ut at sjøvannsinn-takene var på styrbord side. Der var også lekka-sjen. Redningsskøyta kjølte ned skutesida medvannkanon, men det tok flere timer før brannenble slokket. Skipet hadde mye slagside, og førstneste dag rettet hun seg opp igjen. To personeromkom i brannen.

FO

TO:

BR

UN

O B

AL

IAN

CIN

Redningsskøyta i full fart mot «Nord-lys» som brenner.


INNBLIKK

Nattnavigering om bord i redningsskøytaStyremedlemmene i Redningsselskapetslokallag «Jenter i farta (JIF) Lunvik» lærtenavigering om natta av mannskapet på redningsskøyta «Inge Steensland» i høst.

De fikk grundig opplæring i å sette en kompass-kurs for seilasen, finne karakteren på lyktenesom skulle følges og generelt hvordan mannavigerer om natta. Skipper Magnar Opdal, styrmann Christoffer Gården og maskinsjef Stig Yngve Knutsen var de gode veilederne, ogjentene førte skøyta alene i 12 nautiske mil.

Tusen takk til mannskapet på RS «IngeSteensland» i Arendal, som tok utfordringenmed å lære JIF-jentene å navigere om nattaetter kart, kompass og lykter!

For å få vite hva du kan være med på i dittdistrikt: Gå inn på www.redningsselskapet.no under distrikt på høyresiden.

Ungdom på lederkurs. Hele 30 ungdommer fra15 ung-lag var samlet på Redningsselskapetsførste lederkurs for ungdom på Gardermoen inovember. På programmet sto blant annet styre-arbeid, økonomistyring og erfaringsutveksling.

Det var en motivert gjeng fra Ung-lagene,som til tross for store lokale og geografiskevariasjoner har felles interesser i Redningssel-skapet, sjø og båtliv.

Glade ungdommer har fullført historiensførste lederkurs i Redningsselskapet Ung.

FO

TO:

STI

NE

MA

RIE

RO

FE

LD

T

Administrerende direktør Harald Gaupen iSpareBank 1 (til høyre) sa ved overrekkelsen tilgeneralsekretær Stene at han håper det nyevarmesøkende kameraet kan komme til nytte.

FO

TO:

ING

AR

BIE

Se video: Mannskap i en mannsalder. GunnarDahl begynte som mannskap på redningsskøyta«Idun» i 1946. Da var han på jobb fra oktober tiljuni. Skanner du QR-koden under (appkan lastes ned fra AppStore/Android),kommer du til et video-klipp der Dahl fortellerom oppdrag i ti meterhøye bølger i Barents-havet.

Redningsforeningen på Sommarøy feiretjubileum. Lørdag 22. oktober feiret RF«Fremad» sitt 85-årsjubileum på ungdoms-huset på Hillesøy i Troms. Leder for foreningengjennom 23 år, Anne-Lise Solbakken, kunnemed stolthet fortelle at foreningen har samletinn totalt 1,5 millioner kroner gjennom sine 85 år med innsats for Redningsselskapet!

RF «Fremad»s 85-årsjubileum ble feiret i ungdomshuset på Hillesøy.

FO

TO:

LIN

OL

SE

N

Tøffe jenter på nattnavigering om bord i redningsskøyta «Inge Steensland» i Arendal.

Varmesøkende kamera fra Sparebank 1.Fredag 28. oktober fikk Redningsselskapet etvarmesøkende kamera i gave fra SpareBank 1 Buskerud-Vestfold.

Kameraet, som er et kraftig verktøy for åfinne personer i sjøen, koster 620 000 kronerog er installert om bord på RS «Asker-bæringen» i Stavern.

– Man ønsker jo selvfølgelig at Red-ningsselskapet ikke skal få bruk for det, menslik er ikke virkeligheten. Jeg håper det kanbidra til at flere blir reddet på sjøen, sa administrerende direktør Harald Gaupen iSpareBank 1 ved overrekkelsen.

– I Redningsselskapet setter vi spesieltstor pris på slike rause gaver fra nærings-livet, når staten etter vår oppfatning ikkestøtter vår drift med de beløpene vi søkerom, sier generalsekretær Øyvind Stene.


Gir 12 millioner til ny skøyte. Styret i Bergesens Almennyttige Stiftelse fullfinansierer den nye redningsskøyta som skal leveres til Redningsselskapet neste vår.

Stiftelsen har maritim bakgrunn og allerede en historie med Redningsselskapet. Skipsreder Sig. Bergesen d.y. donerte i 1973 midler til redningsskøyta «Nanki Bergesen». – Redningsselskapetgjør en viktig jobb langs kysten og betyr mye for mange. Redningsskøytene skaper en verdifulltrygghet på sjøen, sier styreleder Jan-Fredrik Wilhelmsen i Bergesens Almennyttige Stiftelse.

Miljøvennlig redningsskøyte. Den nye redningsskøyta blir «flaggskipet» i en ny, hurtiggåendeskøyteklasse, Bergesen-klassen, på rundt 13 meter. Fartøyet blir noe mindre enn den sværtvellykkede Petter C. G. Sundt-klassen, som det til nå er bygget fire av.

Redningsskøyta med byggenummer RS 152 blir bygget i komposittmaterialer og vil få modernedrivstofføkonomiske fremdriftsmotorer og en ny type undervannsdrev med bedre virkningsgrad ogmanøvreringsevne enn konvensjonelle propellsystemer.

Fartøyet blir svært miljøvennlig ved at utslipp av klimagasser reduseres med mer enn 50 prosenti forhold til dagens skøyter.

Ambulansefartøyene sjøsatt. Farger og logo erpå plass og de tre nye ambulansebåtene somRedningsselskapet får bygget hos Brødrene Aa iHyen i Sogn og Fjordane er sjøsatt.

- Bergesens Almennyttige Stiftelsehar også i andre sammenhenger gittstøtte til Redningsselskapet. Vi er gladefor å kunne bringe denne tradisjonenvidere, sier styreleder Jan-FredrikWilhelmsen (til høyre). GeneralsekretærØyvind Stene er takknemlig for at stift-elsen tar samfunnsansvar på dennemåten og bidrar til fornying av flåten.

FO

TO:

ER

NS

T L

AR

SE

NF

OTO

: A

KS

EL

FIN

SE

TH

Personalsamlinger på Hurdal. Med ansattespredt over hele landet og på fartøy langs helekysten, er det ikke enkelt for kolleger å møtes. I høst er det derfor holdt samlinger ved Hurdal-sjøen der ansatte på land og sjø i Redningssel-skapet fikk møtes for å drøfte utfordringer og fåanledning til å bli bedre kjent med hverandre.Det ble også tid til moro med revyliknende oppsetninger. Skipsfører Glenn Pettersenpresenterer her forslag til ny skøyteklasse,Koss-klassen, som kan bli en suksess nårklimaendringen slår til og det etableres redningsskøytestasjon på Dombås.

Medlemskveld i Haugesund. Tirsdag 13.desember klokken 1800 inviterer Redningssel-skapet i Rogaland til medlemskveld ombord påRS «Bergen Kreds», Møllervegen 22 iHaugesund. Tema for kvelden: Kart og naviga-sjon, samt knuter. Det er plass til 14 deltakere,så skynd deg:

Påmelding: E-post til: [email protected]

Erik Kverneland er sjøvett- og opplærings-ansvarlig i Rogaland.

FO

TO:

ING

AR

BIE

RS «Gjert Wilhelmsen» i Vadsø. Hvis et tettstedmister redningsskøyta blir det gjerne protester.Det motsatte skjedde da Vadsø i mai fikk red-ningsskøytestasjon. Redningsskøyta «GjertWilhelmsen» har ettertrykkelig markert at de erpå plass øst i Finnmark.

Tidligere har ambulanse, politi og pressevært til visning. I tillegg har det vært åpen båt,der mange har benyttet anledningen til å taskøyta i nærmere øyesyn.

Skipsfører Ruben Langseth blir intervjuet pådirektesendt NRK «Nordaførr»

FO

TO:

KA

RI

LE

NE

OL

SE

N


«Lady Salope» heter skuta som Peer Osmundsvaag tok overetter sin far i 2000. Det er en LeComte 33 fot, bygget i New York.Den har holdt til på en tranfabrikk i Evje, vært over Atlanteren ogflere ganger til Irland og Skottland.

Skroget er vakkert, linjene flotte, og den har et stortpotensial. Den har trebom med rulleseil, originalt ble seilet rulletrundt bommen.

– Jeg har aldri brukt rullebommen, men den fungerer nok,sier selger Osmundsvaag.

Mangler en prosjektleder– Her er det mye som må gjøres! Båten trenger helt klart en pro-sjektleder og engasjert ungdom som kan ta i et tak. Det er jo ogsåen god erfaring for ungdom å gjennomføre et slikt arbeid, sierbåtfører i Redningsselskapets sjøredningskorps, Roger Rossow,som er om bord for å gi noen tips om hva som må gjøres. Han harflere båter selv, og vet hvor mye jobb det er.

Båten ligger på land på Sollerud utenfor Oslo. 35 ungdommerer medlemmer av Redningsselskapet Ung Bygdøynes, og flere erivrige etter å sette i gang med jobben.

Det beste med å fikse en båt, er å stikke til sjøs etterpå. Måleter at seilbåten skal bli ferdig til sommeren 2012, og da har ung-dommene fine seilturer å se frem til. Men først er det mange timermed jobbing og organisering som må til.

–Vi ønsker ungdommen lykke til! sier Rossow.

Trygg på sjøen følger oppussingen.

Ungdommerskal pusse båt

Tekst og foto: Janna Myerscough Aarvik og Tanja Krangnes

Redningsselskapets Ung-lag på Bygdøy

har kjøpt en seilbåt de skal pusse opp.

Dørken var full av vann etter en uke,

og mye gjenstår for å få den ship shape.

Fine linjer. Vakker båt!


Rydder ut. TobiasArnhoff (med stripetegenser) og JohannesArnhoff Hagen fraBygdøy ung-lag.

DETTE MÅ GJØRES MED BÅTEN:

Skroggjennomføringer må byttes.

Alt av elektronikk må fjernes og nytt el-system målegges opp.

Vinduene må byttes (eventuelt ny Lewmar-luke i for-piggen i stedet), de må tas ut og sendes til noen som kanlage identisk plexiglass med lik krumming og like mangehull for gjennomgående bolter.

Båten må ryddes og vaskes innvendig. Kjølsvinet måmales med bilge-paint.

Alle unødvendige rør, tanker og instrumenter børfjernes, for eksempel varmtvannstanken.

Ferskvannstank og dieseltank må inspiseres. Er de tette og rene?

Båten har stått med 30 cm vann over dørken. Dette børgjøres noe med. Treverket som har stått under vann børfjernes, man kan legge på nye plater/lister der hvor dethar vært vann og male over med hvitmaling. Det beste erkanskje å bytte treverket i innredningen, men det blirveldig dyrt.

Lage nye karmer i sittebrønnen i cockpit.

Slipe, skrape, male/olje alt av treverk, luker og trallverket på dørken.

Fikse den manuelle lensepumpa, eller installere ny.Automatisk lensepumpe må uansett på plass.

Lage nytt gass-system og kjøpe komfyr.

Fikse peisen, sette på nye fliser med brann-fuge.

Vaske og forsterke seil.

Motor: Elever fra maskinlinja på Etterstad videregående skole er i ferd med å overhale den.

Ny sprayhood.

Mye jobb. – Herfår ungdommene myeå henge fingrene i,sier Erik Nylenna ogRoger Rossow fraRedningsselskapetssjøredningskorps iOslo. Tanken innerster trolig en varmt-vannstank.

Vann i båten. Selvom det bare varferskvann, har detgjort skade på bådemotor og treverk.


Da kontainerskipet «Pioneer Bay» fredag 4. november fikk motorstopp iVågsfjorden ved Måløy, kunne det gått riktig ille. Takket være RS «SimradBuholmen» og det frivillige sjøredningskorpset i Måløy, kunne skipetbukseres bort fra fjærsteinene og holdes fra land mens det 100 meter langeskipet igjen fikk start på sine egne maskiner.

Nestenpå skjæret F

OTO

: E

RL

ING

WÅ

GE

/FJO

RD

EN

ES

TID

EN

DE

DINTESTAMENTARISKE

GAVE

KAN REDDE LIV

Testamentariske gaver har i snart 125 år vært avgjørende for redningsskøytenes livreddende beredskap

langs kysten vår.

www.redningsselskapet.no

[email protected]

Resultatet er blitt lavere pris. 26 Kharma er deneneste Windy-modellen som koster under enmillion kroner – vel å merke før du begynner åkrysse av på listen over ekstrautstyr. Prisen inkluderer en rekkefemmer fra Volvo Penta med220 hester. Den gir båten en toppfart på 39 knop.

Skroget hadde fabrikken på lager. Det bletidligere brukt til 25-foteren. Et smalt skrogmed 23,5 grader V-bunn ved akterspeilet gjørskroget til en vass kjøremaskin med flere best-i-test på samvittigheten.

Innredningen i den nye modellen er påmange måter kopiert fra 31-foteren som komtidligere i sommer. Det er lagt vekt på å skapeen stor, sosial cockpit med enkel adkomst til

badeplattformen. Det pampete, glanslakketedekselet som 25-foteren hadde akter, er er-stattet med en større solseng på toppen avmotorromsluken. Ryggen på solsengen går påskinner. Enten kan man bruke den som støtte på

badeplattformen eller som rygg på benken isalongen. Båten har to seter i fartsretningen.

Under dekk består innredningen av en køye.I midten kan sengebunnen løftes opp, slik atman kommer til doen.

BÅTNYTT

Den finske fabrikken kaller aluminiumsbåtenefor Cross. De to nye modellene har det samme5,27 meter lange skroget, men forskjellig innredning. 53BR, bowrideren, er en typiskfamiliebåt med god plass og store stuverom.Den har to seter bak vindskjermen og en stor sittebenk akter. Rommet i forkant av vind-skjermen er lite.

Båten med senterkonsoll, 53CC, vil kanskjeappellere mer til fiskere og dem som brukerbåten til transport av større ting. Med litt

godvilje kan man si at det er plass til topersoner på benken bak konsollen. Benken haret smart vippearrangement, som gjør at manbåde kan sitte og stå og kjøre båten.

Begge modellene har ett 1,7 meter langtstuverom under dørken. De leveres med fasttank på 64 liter. Yamarin 53BR og 53CC er beregnet på motorer som har 50-70 hester. Vi har kjørt CC-modellen med 70 hk Yamaha-motor og logget toppfarten til 32,5 knop. Båtenplaner lett og har forutsigbare sjøegenskaper.

Prisen med en 70 hester på hekken vil ligge påcirka 230 000 kroner. Velger man 50 hk, som kanvirke litt snaut, slipper man unna med rundt 210 000 kroner.

To nye i «plastuminium»Yamarin introduserte sine første båter med aluminiums-skrog og glassfiberinnredning i fjor. I høst kom det tonye modeller.

FAKTAYamarin Cross 53BR / 53CC

Land: FinlandLengde: 5,27 meterBredde: 2,08 meter

Vekt: 580 kiloMotor: Yamaha, 50-70 hkwww.yamaha-motor.no

Windy har beholdt skroget, redesignetinteriøret og fjernet noen av glam-detaljene.

Mindre «glam» – mer funksjonalitet

FAKTAWindy 26 Kharma

Land: NorgeLengde: 7,88 meterBredde: 2,46 meter

Køyeplasser: 2Vekt: 2 500 kilo

Motor: Volvo, 220 hkwww.fjordsailing.no



Bensinmotoren under påhengerlokket på en200-hester er byttet ut med en 145 kW-elektro-motor fra UQM Technologies. Batteripakkensom erstatter bensintanken er på 26 kWh.

Akselerasjonen til 23 eFUSION er rå. Fra 0 til 47 knop går unna på ti sekunder. Fulladetebatterier rekker til en tur på cirka 40 nautiskemil i 25 knop. Du kan kjøre tilnærmet lydløst fraOslo til Drøbak og tilbake igjen, og fortsatt ha littstrøm igjen på batteriene. Å lade batteripakkentar en halv time hvis du har tilgang til et uttakmed 400 Volt.

– Energiforbruket er lavt fordi motoren i segselv er effektiv. 95 prosent av strømmen du

bruker blir omdannet til fremdrift. Estimertdriftskostnad per distanse utgjør 10 prosent avhva en bensinmotor koster deg. Dette er in-kludert bytte av batteripakken, som pr. i dag børskje etter 3000 ladinger, sier Pål Sollie iGoldfish.

Han går så langt som til å antyde at 20prosent av de båtene Goldfish selger om to år vilha elektrisk fremdrift, men det avhenger av atmyndighetene gir elektrobåter en viss avgifts-lettelse.

Leangbukten båtforening bygger kraftig ut, og den førsteuken i november kom de første bryggeelementene fra SF Pontona AS på plass i den populære askerhavna. Havnaskal være ferdig i mai neste år.

Foreningen forlangte å få montert et oppstigingstrinnpå bryggene, og løsningen ble dette langsgående røret somblir liggende 40 cm under vannet langs alle bryggene. Blomst fra oss i Redningsselskapet for trygge tanker idenne flotte havneutbyggingen!

Utformingen med rette skrogsider og buttbaug gir mye plass om bord. Man kan velgemellom én stor eierlugar akter med egettoalett eller to mindre, doble lugarer. Foruter det en rommelig lugar. I salongen ogbyssa er det 2,1 meter mellom dekk og dørk.

HT-modellen har hard-top med et stortskyvetak. Den åpne modellen er en klassisksportscruiser. 43-foteren kan leveres medvanlige drev eller Volvos IPS-pod koblet tildieselmaskiner som hver har en effekt på435 hester.

HT-modellen med to dieselmotorer på370 hk og vanlige drev kommer på nærmeretre millioner kroner uten ekstrautstyr, levertverftet i Tyskland.

I løpet av vinteren vil det også dukke oppen ny 31-foter i Sport-serien til Bavaria.Båten får to lugarer og kan leveres med éneller to motorer.

Stor og sportyBavaria 43

På strøm i 40 knop

Leangbukten båtforening statuerte et godt eksempel,da de forlangte at leverandøren skulle forbedresikkerheten på nye flytebrygger.

Minus hk-avgift må til: Med elektro-motor og uten avgiftslettelserregner verftet med at prisen blirmellom 0,9 og 1 million kroner.(Båten på bildet har bensinmotor.)

Vil finne de beste: – Vår intensjon er ikke å utvikle de elektriske systemene og komponentene, men å finne debeste samarbeidspartnerne for å lage elektrobåter somvirker, sier Pål Sollie i Goldfish (til venstre). Her sammenmed Pierre Caouette i ReGen Nautic, som optimalisererdet elektriske fremdriftssystemet.

FO

TO:

ING

VAR

JO

HN

SE

N Leangbukten tenker sikkerhet

Basisen for båten med elektromotor, 23 eFUSION, er en standard Goldfish 23 Tender.

FAKTABavaria sport 43 HT

Land: TysklandLengde: 13,22 meterBredde: 4,41 meter

Vekt: 12 000 kilo

www.motorboat.no

>Dette er det enkle, men antakelig svært

effektive sikkerhetstrinnet i form av et langsgående rør 40 cm under vannflaten.

Martin Hundstad, primus motor i utbyggingen,er fornøyd med løsningen.


BÅTNYTT

En lysende idéDet tenkes trygghet i større og større grad der ute. Bryggeprodusenten Tria AS harsatt en aldeles lysende idé ut i livet.

Columbi-egget er en redningsleider som ligger på en skinne under fenderkassen på enden av utriggeren.

Plasseringen er godt gjennomtenkt. En som faller i vannet utenfor båsene, ønsker ofte ikke åsvømme inn mellom båter og utriggere, der det kanskje ikke er så greit å komme seg opp.

Leideren til Tria AS er lett å utløse. Som du ser på billedserien, trekkes den rett ut av skinnenog ned i vannet. Det gjør det enkelt å komme seg i sikkerhet.

Redningsleideren er laget i sjøvannsbestandig aluminium, og stigtrinnene er i sklisikker utførelse. Den har en «angrepsvinkel» på ca. 70° for enklere og bedre ilandstigning, og er ogsåmerket med et selvlysende materiale.

Godt tenkt og all ære fra oss i Redningsselskapet! Hvorfor har ingen tenkt på dette før? Opplysninger: www.triamarina.no

Navslide er en bevegelig festeanordningfor å plassere instrumenter der de skalvære – rett foran deg.

Quick release er et motorfeste foroppblåsbare joller, som gjør atjolleriggen kan heises og låres akterut iSnap-daviter – med motoren på.

Les mer om begge oppfinnelsene på Redningsselskapets internettsider: www.redningsselskapet.no/140196.cms

To gode norske oppfinnelser

To norske oppfinnelser som fortjener litt heder, gjør båtturen litt bedre – hver på sin måte.

La motoren henge: Oppfinneren, Henning Mørch,bruker her sin motorbrakett til å plasseremotoren i riktig posisjon før jolla vippes opp iSnap-davitene.

Instrumenter «i siktet»: Navslide gjør at du til enhver tid kan ha et aktuelt instrument innensynsrekkevidde. Her ser du hovedproduktet med nyutviklet ekstrautstyr.

Xover ble vist på Sjøen for alle. Crossbowble introdusert i høst ved å ribbe dekket avXover. Det blir lettere å komme om bord viabaugen, og det blir mer tumleplass og plasstil fiskestenger og den slags om bord. Enliten benk er også på plass.

Det spesielle er at vindskjermen erflyttet langt frem, og ikke førerplassen. Detbetyr at føreren sitter som før – omtrentmidt i båten. Ratt og instrumenter ermontert på en konsoll, elegant og forseg-gjort med kartplotteren sentralt plassert iforkant av rattet. Ergonomien er god for en person på 1,80meter. Sikten og kontrollen med båten erprima. Mellom vindskjermen og rattkon-sollen er det benker på begge sider. Akterhar båten en U-sofa med bord, eller du kangjøre sittegruppen om til solseng.

Båten kan leveres med forskjelligeSuzuki-motorer. En 115 hester gir en topp-fart på 33 knop. Prisen med denne motorenligger på cirka 390 000 kroner.

TRYGG PÅ SJØEN 04 2011 51TRYGG PÅ SJØEN 04 2011 51

Askeladden lar seg ikke målbinde. De har laget to nye modeller basert påskroget til C62.

..her ser du maken, sa Askeladden

FAKTAAskeladden C62 Crossbow


Vekt: kiloMotor: Suzuki, 115 hkwww.askeladden.no

Prisen for den nye 36-foteren er cirka 2,7 millioner kroner. Det inkluderer en Cummins-diesel med 230 hk. Båten har deplasement-skrog, lang kjøl og lav toppfart. Importørenhevder at med en marsjfart på åtte knop er forbruket 1,25 liter diesel pr. nautisk mil.

Byggemetoden er massiv, og innredningenforseggjort med mye hel treverk i en klassisk,

maritim stil under dekk. Det gir en totalvekt påover 12 tonn med fulle tanker og ferieutstyr ombord.

Clipper 36 Sedan erstatter 34-foteren somble tatt ut av produksjon i 2009, etter å ha værtpå markedet i 30 år.

Den nye modellen kan leveres med én ellerto sovekabiner. Standardinnredningen er énkabin og bad med separat dusjrom. Salongen erplassert forut, og byssa i L-form mot akter-dekket. Det store akterdekket med tak er lett ålukke igjen med kalesje på kalde høstkvelder.

Clipper kommer også med en ny 45 Europa.Den har to lugarer, to motorer og en pris påcirka 4,4 millioner kroner.

Firmaet som står bak er australsk, mende produserer båtene sine i Kina.

Kinesisk helårstråler

FAKTAAskeladden P80 weekend


Køyeplasser: 6Vekt uten motor: 2 200 kiloMotor: Suzuki eller Volvo

www.askeladden.no

Norsk kompaktkombi

Den nye kompaktkombien som Askeladdenintroduserer til våren, kan leveres med«innapå-», eller «uttapå»-motor.

P80 Weekend er like lang som Commuter 8,men noe bredere. Askeladden våger seg medP80 inn i et marked hvor det er mange ombeinet. Markedet for kompaktkombier flommesover av båter fra Polen og Frankrike. Mange avdem er rimelige og enkle. Beneteau Antares8.80, som minner om P80, koster med en 250 hkSuzuki-motor 850 000 kroner.

Foreløpig har ikke verftet avslørt annet enn atden nye modellen kan ha plass til seks sovendepersoner om bord. Båten får toalett med dusj ogen langsgående bysseseksjon i akterkant avførersetet i hytta.

Det blir noe benkearrangement påakterdekket. Med en 220 hesters Volvo-dieselantyder verftet en toppfart på 35 knop.

FAKTAClipper 36 Sedan

Land: Kina / AustraliaLengde: 12,55 meterBredde: 3,96 meter

Vekt: 11 600 kilo

www.w-yacht.no

BÅTNYTT

Komfortseiler

Italienerne ser mot nord

FAKTAJeanneasu Sun Odyssey 44 DS

Land: FrankrikeLengde: 13,34 meterBredde: 4,24 meter

Vekt: 9 750 kiloDypgående: 2,20 meter

Seilareal: 77,6 m2

www.heitmannmarin.no

Heitmann Marin ble kåret tilJeanneaus beste forhandler.Verdenspremieren på Sun Odyssey44 DS ble derfor lagt til Norge.

Absolute 40 er høy og bred,og har som de fleste nye turbåter store vinduer iskrogsidene.

Båten kan leveres medhardtop. Salongen er lik, men bonus er overlysgjennom en takluke i glass.

Den nye 44-foteren er en oppgradert ogmodernisert versjon av 42 DS, som har solgtgodt både i Norge og resten av Europa.

En ny designer er på plass. Franck Darnethar tatt over designstafetten etter GarroniDesign, som skapte DS-båtene med det lave,racingpregede overbygget. Darnet har gjortbåten hakket frekkere.

Båten leveres med to eller tre lugarer.

Akter, under cockpiten, er standard en storeierlugar som nyter godt av lys gjennomskrogvinduer og et stort vindu i hekken.Eierlugaren har selvsagt eget toalett med dusj.Byssa er plassert ved nedgangen fra cockpiten.Salongen består av en stor U-formet sitte-gruppe. Forut kan man få båten enten med énstor lugar eller en brukbar lugar og en litenlugar med køyeseng.

Alle fall og skjøter er ført tilbake til ror-mannsposisjonen akter i den store cockpiten.

Båten leveres med en 54-hesters Yanmardiesel som standard. Importøren opplyser at 44 DS vil koste cirka 1,6 millioner kroner levertverft.

– 40 Fly er blitt en positiv overraskelse i form avstort volum og smarte løsninger – en solidfamiliecruiser for dem som ikke lenger vil væreavhengig av godt vær, fortsetter han.

Absolute 40 Fly leveres med to motorløs-ninger på 600 hk: Enten drev og 2 x Volvo PentaD4-300, eller Volvos IPS 400. Marsjfarten villigge mellom 27-30 knop, med toppfart rundt 35

knop. Den vil koste fra 3,5 millioner kroner her ilandet.

Under dekk har båten to rommelige lugarer.På det nedre dekket er det også to bad. Badet itilknytning til eierlugaren har egen dusjsone.Byssa er vinkelformet og plassert ved ned-gangen fra salongen.

Salongen er utformet med sofaløsning motbabord og en oversiktlig førerplass motstyrbord. En uvanlig løsning er dørene på hverside av overbygget, som gir enkel tilgang tilsidedekkene. Kundene kan velge mellom en lys

eller en mørk innredning under dekk. 40 fot bør invitere til kryssing av havstrek-

ninger, men flere og flere stiller spørsmål vedmoderne båters store vindusflater, både i skrogog overbygg.

– «Absolute» tyder på at italienerne erlutter øre for nordiske ønsker, sier BjørnVidar Lund i Italmarin AS.

FAKTA

Absolute 40 FlyLand: Italia

Lengde: 12,10 meterBredde: 4,00 meterKøyeplasser: 2 x 2

Motor: Volvo, 600 hkwww.italmarin.no



Det er Mark Tucker og DesignUnlimited som har kreert den nyeseilbåtmodellen til Bavaria.

Designerne formet Vision 46 med moderne linjer og svært mange, storeluker i dekket. Den er imidlertid langtmer «normal» enn dekksalongbåtene til Moody, som de samme designerne har ansvaret for.

Vision 46 minner på mange måter omdekksalongbåtene til Jeanneau. Bavariahar valgt å fortsette samarbeidet medFarr Yacht Design, som har konstruertbåten. Den leveres som standard med tolugarer – en stor i forskipet og en storlugar under cockpiten. Det vil også væremulig å bestille båten med tre lugarer. Da splittes lugaren akter i to.

– Vi tror Bavaria Vision 46 vil tiltrekkeseg kunder som liker komfortabel cruising. Mange innovative funksjoner vilgarantere enkel håndtering. De tekniskedetaljene og prisingen er ennå ikkeferdige, sier Jan Petter Meringdal i Lunde Båt, som importerer Bavaria.www.lundebaat.no

Farvel tilBMW

Ikke rart at Beneteau prøver å ta et jafs avTarga-markedet, mens Jeanneau, et annetfransk merke, sikter seg inn mot tradisjonellebakveggbåter. Beneteau Barracuda 9 er omtrentlike lang som Targa 27, som er 8,90 meter lang.Forskjellen er at det her er én eller to på-hengere på hekken.

Barracudas dekkshus har to seter i fartsret-ningen og en tverrbenk akter. Forut har båtensovelugar og toalett. Den kan leveres med enekstra styreposisjon på en miniflybridge. Skroget til Barracuda 9 har «Air Step». Det gårut på å luftsmøre bunnen av båten for åredusere forbruket og øke toppfarten. Beneteauoppgir at 9-meteren med to 200 hesters motorergjør cirka 40 knop. Det er nok bra, for båtenveier over tre tonn. I Norge blir båten, uten fly-bridge, priset til cirka 900 000 kroner, med en250 hesters Suzuki utenbordsmotor.

Beneteau har planer om å lage flere båter ien ny modellserie. Det ligger nok an til at vi fårse Barracuda-båter med dieselmotorer om ikkeså lenge.

«SUV» er et idiotisk begrep på sjøen, mendet er blitt synonymt med en båttype somer litt røffere enn tradisjonelle turbåter.Når alt kommer til alt, snakker vi jo ogsåom skjærgårds«jeeper».

Fransk «SUV»

FAKTA

Beneteau Barracuda 9Land: Frankrike

Lengde: 8,78 meterBredde: 2,98 meter

Vekt: 3 200 kilowww.erling-sande.no

I oktober ble den nye 38-foteren introdusert påutstillingen i Genova. Den har en enorm cockpitmed langsgående bysse på styrbord side ogsittegruppe på babord side. Fra cockpiten er detenkel adkomst til badeplattformen. Vis-à-vis førerposisjonen er det en slags ligge-benk, og det er over 1,9 meter takhøyde ved

inngangen til kabinen. Vi har prøvd liggebenkenpå de større modellene. Så lenge det ikke ergrov sjø, fungerer benken som et komfortabelt «passasjersete» fordi den har ryggstøtte.

Cockpiten har tak over med luke på 1,3 x 1,8meter. Under dekk har båten en liten bysse,salong og to lugarer. Den største er plassert ibaugen. De to lugarene deler toalett medseparat dusjsone.

Det er mange om beinet i cockpitklassen pårundt 40 fot. Fairline har sin Targa 48, Beneteauleverer Flyer 38 og Sessa kan tilby C38 – for bareå nevne noen.

Med 2 x 300 hester vil en Atlantis 38 kostecirka 2,9 millioner kroner. Verftet estimerertoppfarten til 39 knop med disse motorene.

Atlantis har forminsket sitt Open-konsept og introduserer en ny 38-foter med tak og kalesjekabriolet.

44-foteren. Alle båtene i den nye serien til Atlantis er skåret over samme lest.

Forminsket solskinnsbåt

FAKTA

Atlantis 38Land: Italia

Lengde: 11,27 meterBredde: 3,55 meterKøyeplasser: 2 x 2

Vekt: 7 850 kiloMotor: Volvo 2 x 300 hk

www.italmarin.no

BÅTNYTT

Praktisk lettvekter

Portrett av skip er en gammel tradisjon, der detaljene var viktigereenn perspektiv og andre kunst-neriske finurligheter. Nå kan dukjøpe et portrett av din egen båt – eller la den bli årets julegave:Garantert suksess!

Som du ser på portrettet av redaktørens«Julie II», er bildet rent og pent, med båt-navn og riktig seilnummer. Etter å ha fåtten PDF-fil på e-post til godkjenning og evt.korrigering, kom det et flott A3 print (420 x297 mm) for å sette rett i ramme, og enkorrekt PDF noen dager etterpå – begge ifire farger. PDF-en kan du bruke til hva duvil, eventuelt printe ut portrettet i andreformater.

Det er grafikeren og seilerenFlemming Hansen i Danmark som lagerportrettene. Tegning og print koster 400danske kroner + porto og ekspedisjon kr33. Vil du ha sponsorlogo på siden eller istorseilet, koster det en hundrelapp ekstra.

Dersom Flemming ikke har båten din iboks, kan du likevel bestille et portretthvis du har tegning eller et bilde fra siden.Da må du regne med en pris på rundt 600danske kroner. Sjekk og evt. bestill påwww.sejlernyt.dk

© www.sejlernyt.dk

Najad 343N - 6162 - Julie II

Designer: Najad Builder: Najad 1986

JULIE IIJUULIE II

98jad 1a: N Builderjada: NrDesigne

ie62 - Jul1N - 643jad 3aN

.sejlernyt.dk© www

86

e II3

Julegaven til båtfolk

FAKTANimbus 34 Nova

Land: SverigeLengde: 11,49 meterBredde: 3,32 meterKøyeplasser: 2 + 2

Vekt: 5 650 kgMotor: Volvo, 1 x 370 hk

www.nimbus.se

Det svenske verftet har behold samme stilen.Den følger ikke dagens trend, og man kan vel siat 34 Nova har en smule retropreg over seg.

– Den nye løsningen om bord er avledet avden trenden vi ser i markedet. Båten skal væreet sosialt samlingspunkt. Det er viktig at den erlettbrukt og har enkle, funksjonelle løsninger,sier Magnus Andersson, som er sjefen hosNimbus.

Akterdekket er gjort om med sittegruppe påbabord side og en liten bysseseksjon i akterkantav førersetet. Under dekk er malen lik denverftet har brukt på 35 Nova – salong i baugen

som kan omgjøres til soveplass, toalett og enstikk-køye under cockpitdørken.

Båten leveres med Volvo-hekkaggregat.Motoralternativene er enten én enkel D6 med370 hk, eller to D4-motorer som hver har en effekt på 260 hk.

34 Nova er plassert i seilingskategori B, og den har plass til ti personer om bord.

Standardprisen er 2 653 000 kroner. MariusKragstad hos importøren Oslo Båtsenterantyder at en godt utstyrt båt, med blant annetradar og elektrisk ankervinsj, vil komme påcirka 2,9 millioner kroner.

Nimbus har brukt den eksisterende 35-foteren sin som basis og laget ny, praktisk innredning.

Ny Nova

Skroget er ikke nytt, men Terhi har lageten bedre innredning.

Den nye modellen med konsoll på hver side harstore stuverom og mange praktiske løsninger.Båten er godkjent for fem personer. Terhi støperbåtene i ABS-plast. Det er en form for sandwich-konstruksjon som gir en stiv, lett båt som ikkekan synke.

Vi kjørte båten med 50 hk motor. Det ga entoppfart på 30,2 knop. Man trenger neppe noestørre motor enn det. Båten gikk greit i småsjø,men ble stutt og stampete da vi fikk størrebølger under bunnen.

At puter regnes som luksus og er ekstrautstyrer greit nok, men vi er forundret over at manogså setter lanternen på listen over ekstra-utstyr.

FAKTATerhi 475 TwinLand: Finland


Vekt: 345 kiloMotor: Maks 60 hk

www.kellox.no

For skryteveggen:Portrettet av redaktørens LB (lystbåten)«Julie II».



Et grepa transportmiddelDen første hyttebåten Buster introdusertevar spesiell. Det slo tydeligvis ikke an, for nå har Buster lagt seg tett opp motsuksesser i denne klassen.

FAKTAJeanneau Sun Odyssey 509

Land: FrankrikeLengde: 15,38 meterBredde: 4,69 meter

Køyeplasser: 10 i 5 lugarerVekt: 13 900 kilo

Motor: Yanmar, 75 hkwww.jeanneau.com

Alle de nye båtene i Sun Odyssey-serien harbetegnelse som slutter på 9 – for eksempel379 og 409.

509 er det siste tilskuddet. Den følger

samme mal når det gjelder materialer ogmuligheten til å levere mange, fleksible inn-redninger med eksempelvis tre, fire eller femlugarer. Under dekk er salongen plassert påbabord side. En stor bysse er montert langsskutesiden på styrbord side.

Båten har som standard en grunn kjøl oget seilareal på 114 kvadratmeter, men leveresmed flere forskjellige rigger. Skroglengden

stopper på 14,98 meter. Det betyr at ogsåskippere uten fritidsbåtskippersertifikat kanføre den. Verftet oppgir at grunnprisen utenavgifter og frakt er cirka 1,8 millioner kroner.

Oda Lotte Heitmann forteller at deallerede har solgt én båt i Norge og har planerom å vise Sun Odyssey 509 på Sjøen for alle2012.

Den nye 509-modellen til Jeanneau kan riggespå forskjellige måter.

Verftet har lagt vekt på at uteplassen skalvære sosial og uten for mye tauverk.

Buster bruker bra materialer og utstyr. Innredningen er i glassfiber. Store vindusflater gir fin sikt.

FAKTABuster XXL Cabin

Land: FinlandLengde: 6,60 meterBredde: 2,40 meter

Køyeplasser: 2 (ombygde sitteplasser)

Vekt: 1 085 kiloMotor: Yamaha, 150 hk

www.jeanneau.com

Fleksibel fornuft

Jeanneau har hatt suksess med «nier’ne»sine. Nå kommer den hittil største båten i serien.

XXL Cabin har ikke det store bruksområdet.Verftet har ikke falt for fristelsen med å stappealt for mange funksjoner inn i en liten båt. Deter mulig å sove om bord hvis setene akterut ihytta bygges om, men båten har hverken doeller bysse.

Buster Cabin er et godt alternativ for den somtrenger en helårs, solid og enkel transportermed bra sjøegenskaper. Forutsetningen er atman monterer varmeapparat, som båten erklargjort for, og bestiller ekstra vindusvisker påbabord side.

Båten har et akterdekk som ikke erbrukbart til annet enn last eller til å fiske fra.Her er det mulig å montere en ekstra styreposi-sjon. Fordekket er enda litt mindre. Fordelenmed det lille fordekket og luka gjennom vind-skjermen er at det er enkelt å fortøye båten. Vil man ikke gå gjennom båten, er det mulig å

bruke dollbordene på siden av hytta. Solidehåndrekker gjør det til en grei operasjon hvisman ikke har noe å bære på. Sikten i hytta ersuper hele veien rundt. Førerposisjonen erbehagelig og dashbordet oversiktlig.

Cabin-modellen leveres med en av Yamahasutenbordsmotorer. Med en 150 hester på hekkenlogget vi toppfarten til 38 knop. Båten skled penti plan. Den trenger trimplan for å stabiliseres isidevind, noe som er standard – det skulle baremangle i en båt av denne størrelsen og med detfartspotensialet.

Prisen med 150-hesteren er 502 000 kroner.

BÅTNYTT

Båten kan leveres med vindusviskere på beggesider og kalesje som stues i en garasje bakakterbenken.

Buster Lx Pro-modellen har tykkere plater ibunnen enn en standard Lx. Derfor kan denkjøres med motoreffekt opp til 70 hester. Meddenne motoren er toppfarten 32 knop. Innred-ningen gir bedre plass på dørken, men i våreøyne er en standard Lx med sidemonterte kon-soller en mye bedre båt for folk flest. Lx Pro leveres med hydraulisk styring ogGarmin-kartplotter som standard.

Ny motorbåtlinjefra Bavaria

FAKTABuster XL


Vekt: 450 kiloMotor: Yamaha, 70 hk

Pris: Ikke oppgittwww.buster.fi

FAKTABuster LX Pro


Vekt: 557 kiloMotor: Yamaha, 115 hk

Pris: Kr 280 000www.yamaha-motor.no

Lx Pro har sentermontert konsoll og er på mange måter en typisk ego-båt.

Itama, som det italienske verftet Too Design har samarbeidet med til nå, bygger gigantiskedaycruisere.

Etter å ha samarbeidet med BMW-designere iUSA, henter tyskerne nå inn det italienske firmaToo Design. I båtsammenheng er dette firmaetet relativt ubeskrevet blad. De eneste merittenesom sjefen Marco Casali har å vise til, er etsamarbeid med den italienske produsentenItama. De bygger båter med lange dekk, storcockpit og store motorer.

Det Bavaria til nå har sluppet ut av sekken,tyder på at verftet tenker i helt andre baner. Det kan se ut som om man vil inn på det amerikanske markedet med høye, klumpete flybridgebåter – designet i Europa.

Buster har oppgradert XL-modellen medvindskjerm i herdet glass, todelt mellomdør,hydraulisk styring og ny hekk som ertemmelig lik den du finner på Magnum.

Bedre Buster


Møt våre lesere

Trygg på sjøen

Fire ganger i året til 177.000 medlemmer i Redningsselskapetwww.redningsselskapet.no

• Hver tredje leser (50 000) er kvinner• Den største gruppen er familier med over én million kroner i samlet inntekt• De fleste (83 000) oppgir at de ikke har hjemmeboende barn• De tilhører den kjøpesterke gruppen «Det forlatte redet»• 56 000 bor på Østlandet utenfor Oslo - 51 000 på Vestlandet• 91 000 er fra 45 år og oppover• 111 000 oppgir at de bor i enebolig

TA KONTAKTmed Salgs Forum (v/Sverre)

for å sikre deg plass i

2012-utgavene allerede nå.

Telefon: 51 31 57 00

Faks: 51 31 57 01

E-post: [email protected]


Les om saken side 12

Mobil trygghet

og båtglede


Les om saken side 14

Sikredeg med flyt

og sterke farger

I følge Norsk Medieindeks 2011, Synovate

TRYGG PÅ SJØEN

a 45• 91 000 er fr• 56 000 bor på Ø

er den• De tilhøre (83 00t• De fles

e grutstør• Den sesedje ler tr• Hv

skI følge Nor

erv5 år og oppoo - 5or Oslenftlandet utØs

e gruppen «Deerktn kjøpese har h00) oppgir at de ikk

evamilier med ouppen er fer (50 000) er kvinner

vk Medieindeks 2011, Syno

tlandetes1 000 på Vedet»e rorlattet f

hjemmeboende barnoner i samer én million kr

eatv

aks: 51 31F

on: 51efelT

2012-utgav

e dor å sikrf

med Salgs F

OA KTTAektet inntl

57 01

31 57 00

ede nå.erene all

s ideg plas

e) errorum (v/SvF

AKTNTTA

• 111 000 oppgir

selskapet.ednings.rwww

seemmer i Redningsmedlet til 177.0e ganger i årFir

rygg på sjøen T

at de bor i enebolig

no

elskapet000

T

t: posE-pos

ÅPPÅTRYGG

orum.not@salgs-f

SJØENÅ


En stormfull vinterdagTekst og foto: Liz Palm

Ordene er hentet fra Finnmark Dagblad 18. januar 1962.

«Hun fødtes utpå havet» sto det om Torill Josefsen, som kom

til verden om bord på RS «Skomvær II». Hun er en av 3000

finnmarkinger som Kirsti Leiros har tatt imot som jordmor.

– Vil du ha pulverkaffe eller ordentlig kaffe, spør Kirsti Leiros nårjeg ringer og sier jeg er rett rundt hjørnet. Det røde huset rettoverfor kirka i Lakselv har vært hjemmet hennes siden 1966. Jegstiger inn i en verden full av gode minner. Veggene er tettpakketav bilder, ansikter i alle aldre. Barn, barnebarn og oldebarn.Kongens fortjenestemedalje fra 1998.

– Siste ungen tok jeg imot i 2003, forteller Kirsti. Da var hun 78.Og pensjonert.

– Det var søndag, midt i middagstida. De ringte Kirsti fordi deto jordmødrene som jobbet i kommunen ikke var tilgjengelige.

– Jeg husker jeg klarte å rive i meg litt middag før ambulansenkom og hentet meg. Deretter gikk ferden med Sea King-helikopteret, der jordmoren fikk tatt middagshvilen. Målet forturen var Mehamn, der en ny liten pike meldte sin ankomst.

Femti per fødselKirsti gikk ut av jordmorskolen i Bergen i 1952. Hun hadde spartpenger i tre år for å ta jordmorutdannelsen. I tillegg fikk hun hjelpblant annet fra søsteren, som fikk tilbakebetalt lånet i form av ensymaskin noen år senere. Etter to år med vikariater i Hammerfest

og Vardø fikk hun jobb i Tana høsten 1955. – Det var til å sulte i hjel av, sier Kirsti. Hun fikk stykkpris per

fødsel. Femti kroner. Det året ble det født 16 unger i Tana.Riktignok fikk hun også en liten grunnlønn, men det var ikke noktil å leve av.

Jeg fyller koppen med mer kaffe. Traktekaffe. Selv drikkerKirsti bare pulverkaffe, sier at magen hennes foretrekker det.

106 fødsler på ett årPå nyåret 1957 gikk ferden til Honningsvåg, hvor hun ble i ti år.

– Jeg jobbet der fra 4. januar 1957 til 2. juni 1966, sier Kirsti.Hun mener hun begynner å bli glemsk, men akkurat det tror jegikke helt på, etter å ha fått servert datoer og detaljer i rikt monn.

– I 1965 hadde jeg 106 fødsler, forteller hun. Hun har værtmed fødende mødre om bord på redningsskøyta flere ganger.Både på RS «Skomvær II» og RS «Haakon VII», som begge harvært stasjonert i Honningsvåg.

– Jeg husker en gang det var et forferdelig vær. Vi måtte ut tilSkarsvåg (like ved Nordkapp, red.anm.) og hente en pasient. Detvar et slikt uvær at mannen min trodde han aldri skulle se megigjen.


Det hendte at Kirsti ble sjøsyk om bord.Men hun kunne ikke legge seg ned av dengrunn.

– Nei, det var bare å kaste opp og jobbevidere, sier Kirsti og ler. Hun har glimt iøyet og er full av humor – alle opplev-elsene har tydeligvis gjort henne sterk.

Da hun forlot Honningsvåg, fulgte enfantastisk attest med på flyttelasset. Menfør hun og mannen kom seg av gårde de 16 milene til ny jobb og nytt hus i Lakselv,måtte hun bistå den nye jordmora med ensetefødsel i Honningsvåg.

– Jeg har snudd mange setefødsler,sier Kirsti. Hun har til og med hatt svangremødre som har kommet til henne og bedthenne pent om å snu en setefødsel, for åunngå keisersnitt.

– Det tar bare noen minutter, sier hun,mens jeg sitter og lurer på hvordan mansnur et foster inni magen.

– Jeg holder hendene utenpå magen ogvrir rundt, forklarer hun. Det høres for-bausende enkelt ut.

Torill og Kirsti sitter og blar i et albummed bilder av dem begge for nesten 50 årsiden. Torill ligger som en liten bylt iarmene til Kirsti. Bildet henger også påveggen, som et minne fra den aktive yrkes-tiden.

Ved siden henger et bilde av Benedicte,det eldste barnebarnet hennes, som hunselv klippet navlestrengen på.

Fra kommuneingeniør til jordmorFaren til Kirsti var fra Leiros i Evenes.

– Pappa var lærer og fikk jobb påKokelv, ti mil fra Lakselv. Der har hunvokst opp.

– Jeg hadde min første skoledag somfireåring, minnes hun. Lekekameratenebegynte nemlig på skolen høsten 1930, oghun insisterte på å bli med. Foreldreneregnet med at hun ville gå fort lei, menetter nyttår måtte faren skrive henne innsom elev. Kirsti viste seg å væreskolemoden og flink som bare det.

Kirstis mormor var fra Lurøy ogjordmor, hun også. Det var hun som tokimot Kirsti.

– Jeg husker at mamma hadde en legebok som jeg var veldig nysgjerrig på.Men planen var ikke å bli jordmor. Kirstigikk på folkeskole, handelsskole og husmorskole og startet sin karriere somkommuneingeniør. Det gikk hun lei avetter tre måneder og dro til Oslo for å gå på spebarn- og barselpleie. Så ble detjordmorstudier.

Fødsler ble hennes liv til hun pensjonerteseg som 70-åring.

Stor produksjonKirsti er 85, men slett ikke tynget av alderen. Hun ligger ikke på latsiden nåheller. Hun viser fram skap fulle avnupereller, heklede duker, hardangersømog sengetepper. På syrommet henger en

svær bunt med ullsokker. På veggen vedkaminen smiler to jenter med nordlands-bunad.

– Det er døtrene mine, forteller Kirsti.Hun har sydd nasjonaldrakter både til segselv og dem. Sin egen bunad hadde hunklar til bryllupet sitt. Den henger i skapetved siden av noen flotte selskapskjoler.Selvsydd, de også.

Hun titter ut av vinduet. Trives med åfølge med på de små bevingede somnapper til seg brødsmuler på fuglebrettet.Innenfor vinduet står en ergometersykkel.

– Jeg var så uheldig å falle litt stygt ifjor, sier Kirsti. Nå trener hun opp ryggenigjen, med sykling i stua og vanntrening isvømmehallen.

Etter noen år i Oslo flyttet Torill tilbaketil Lakselv og bor ikke langt unna Kirsti.De treffes i svømmehallen i blant.

Bildet som de begge har, er tatt av ToreGustad, som var skipper på redningsskøytada hun ble født om bord januardagen i1962. «Redningskrysseren dro søndag tilRepvågstranda for å hente en barselsykkvinne… Midt ute på Porsangerfjordenkunne ikke ungen vente lenger, og en nysjøens datter så dagens lys» kan vi lese iutklippet fra lokalavisa.

– Torill ble faktisk oppkalt etterskipperen, sier Kirsti, og de to ser på hverandre og ler.

Porsangerfjorden. Det er snart femti år siden Torill og Kirsti møttesførste gang, midt utpå fjorden mellom Repvåg og Honningsvåg.

FO

TO:

TOR

E G

US

TAD

Fødsel på gyngendegrunn. Kirsti Leiros medTorill Josefsen i armeneet kvarter etter fødselen.

småstoff

Redningsselskapets museumsskøyte ble land-satt i oktober, for å tørke under kontrollerte forhold utendørs gjennom høsten og vinteren.

Hun skal siden bevares og utstilles inne ibåthallen til Norsk Maritimt Museum. Der vilskøyta være hovedattraksjon i en ny, fast utstil-ling om redningsskøytenes historie.

Verneverdig Redningsskøyta «Stavanger» skal på museumpå land for å bevare den kunsten det er å byggeen slik skøyte. Det er ingen andre av dennetypen skøyter som er så godt bevart som«Stavanger».

Innredningen er akkurat slik den var, ogdet samme gjelder skrog og dekk. Bare enkelteplanker er byttet ut. Seil og årer er eneste fremdriftsmaskineri, maten lages på vedovn,

toalettbesøk gjøres i dobøtta «Siri», og alt vannoppbevares i tønner.

Hun har offisiell status som verneverdig,og er helt unik.

Seiler fantastisk – «Stavanger» er en fantastisk og usedvanligskøyte å seile. Hun er, i forhold til sin størrelse og tyngde, utrolig manøvrerbar og lett på roret.Jeg har seilt en del av de andre Archer-skøytene, og «Stavanger» utmerker seg heleveien.

– Hun er betegnet som «kanskje den besteseiler Colin Archer nogensinde bygde for oss».Selv om de ble bygd ut fra samme tegning,skjedde dette for hånd. Båtene fikk sine in-dividuelle forskjeller, sier «Stavangers» sisteskipper, Johan J. Petersen.

Den 110 år gamle redningsskøyta «Stavanger» er nå løftet på land hos Norsk MaritimtMuseum på Bygdøy.

100 år gammel dame på land

RS 14 «Stavanger» ble bygget i 1901 av Colin Archer. Hun var i tjeneste fra 1901 til1938, reddet 53 personer fra den visse død ogassisterte nesten 3000 fartøyer.

Agnar Berdahl Jan Christiansen Bjørn Leif Flem Vidar Granum Gunnar Habbestad Lars Oluf Hansen Thorleif Helgesen Alf Henry Johnsen Henry Indrebø Reidar Magnus Ingebrigtsen Arvid Kalvøy Jenny Sofie Kærnæ Odd-Gunnar Norstrand Kjell Roger Larsen Jarl Harry Lindhjem Eivind Otterlei Finn Petter Reinertsen Haakon Ringdal Åsmund Hermann Sæther Trond Utne Svein Valle Torfinn Vingen Knut R. Whist Mads Harald Torleif Æsøy Erna Aas

REDNINGSSELSKAPET TAKKER

for gaver innsendt til minne om:



Onsdag 9. november, like før kl 14, mottar vitelefon fra sjark C om at sjark B står på grunn vedAksneset i Trangfjorden. Kl 14:00 går vi fra stasjoni Kristiansund.

Rett etter avgang rapporterer bilferga «Solskjel» om ei tom drivande jolle ved Tømmer-vågen, og i samråd med Florø radio beslutter vi å undersøke jolla. Vi kontakter sjark B og gir beskjed om at vi tar ein avstikker innomTømmervågen før vi ankommer han. Sjark B for-teller at han står «tørt og godt», og det er ingenfare med han. I tillegg ligger sjark C der.

Vi finner den drivende jolla, det viser seg atfortøyninga er gnagd over. Vi legger jolla på ei kaiog går mot havaristen vår, sjark B. Ved ankomstsjøsetter vi mob-båt og går i land ved sjarken, tarein tur rundt havaristen og konstaterer at denneer uskadd etter grunnstøtinga. Vi permitterersjark C og legger oss til å vente på høyvann før vikan trekke havaristen av grunna.

Etter eit par timer mottar vi bekymringsmeldingfrå pårørende til Sjark C. Han har ringt og fortaltat han føler seg uvel, og etter dette er all kontaktbrutt. Han skulle gå til Smøla via Imarsundet.

Vi går etter han for å finne ut kva som kan haskjedd. Med hjelp av Florø radio og andre båter,får vi kontakt med sjark C via VHF. Han bekrefterå ha hatt eit illebefinnende og har tatt seg tilhavna i Halsa, der han vil tilbringe natta.Mobiltelefonen hans har streika.

Vi returnerer til havaristen vår og venter påhøyvann. Drar B av grunna, assisterer med utlufting av dieselsystemet og oppstart av motor,og følger han på veg mot heimehavna som er ved Kanestraum. Etter å ha fått bekreftet at altfungerer OK, forlater vi han og svinger innomHalsa, der vi går ombord i sjark C.

Han får låne mobiltelefon og ringer heim til si bekymra kone og beroliger henne. Rett førmidnatt er vi tilbake på stasjon i Kristiansund.

Som før sagt; ikkje den heilt storedramatikken, men alle involverte uttrykte stortakknemlighet for assistansen dei har fått.

Vennleg helsing fra oss på RS «Halfdan Grieg»

Henie Onstad-senterets nye direktør, ToneHansen, lot seg intervjue av Dagens Nærings-liv, der hun dro til med utsagn som vi vet villeha avstedkommet nesegrus begeistring hosmangeårig medlem i Drøbak Motorbåtfor-ening og president i Norsk Dusteforbund,Darwin P. Erlandsen.

Hun fikk følgende spørsmål av journalistEmbret T. Rognerud:

– Hva er det harry å eie?– Cabincruiser. Fordi de ligger dårlig i

sjøen og lager unødvendige bølger for osssom har seilbåt.

Husker vi ikke helt feil, var hovedsponsor fordet ovennevnte kunstsenteret, Niels Onstad,blant mye annet også lykkelig eier av en høystrespektabel lystbåt som sikkert ville ha irritertTone Hansen grenseløst. Det var en Fjord 38Sedan med to Perkins HT6.356, som antakeligleverte 175 hk hver. Et dieseluhyre av encabincruiser, med andre ord, etter datidensmålestokk rundt tiårsskiftet 1960-70.

Vi skal ikke falle for fristelsen til å raljeremer over dette, bare avslutte som den førnevnte president i Norsk Dusteforbund ville ha gjort: Tiltredes!

Inn i dusteforbundet

44 5020143 1363242 2211941 1112240 3906139 21635

Ekstraspillet med vinnere av kr 10 000 hver uke fra uke 33 til 44:

VINNERTALL LANDSLOTTERIET

Landslotteriet 2011 er i salg fra 1. januar til 31. desember.

www.landslotteriet.no Tlf: 815 00 435

Uke Vinnertall

38 6337 1333036 3260635 578034 2647633 17323

Uke Vinnertall

VINNERE AV KRYSSORDStøttemannskap august og september 2011:

August: Jan Ørner, OsloSeptember: Petter Kvalsvik, Leinøy

Vi gratulerer alle som har vunnetpremie, og takker for den støtten dere bidrar med.

Av respekt for at de aller fleste sjørelaterte fritidsaktiviteter har sin sjarm, blir båtfolk flinkere og flinkere til å leve sammen i fredog fordragelighet der ute. Her er et gedigent unntak.

Her er ei oppsummering av ein arbeids-dag på redningsskøyta i Kristiansundmed mange hendelser, men uten den storedramatikken.

Ein arbeidsdag i Kristiansund

VERV MEDLEMMERVinn flotte premier - bidra til sikkerheten på sjøenNår du verver nye medlemmer, gjør du en viktig innsats for Redningsselskapet og deg selv. Vi er enideell organisasjon. Medlemskontingenten bidrar til å holde redningsskøytene i beredskap langs kysten.

Beredskapen er avhengig av at du og andre som deg forteller venner og slektninger om Redningsselskapet, og aktivt verver nye medlemmer for å øke tryggheten på sjøen.

Navn:

Adresse:

Postnr./-sted:

E-post:

Tlf./mobil:

Kryss av for hvilken type medlemskap som ønskes

Medlem (kr 295) Totalmedlem (kr 845) 1 poeng 3 poeng

Båttype: Motor Seil Lengde

Reg.nr. Forsikringsselskap:

Fyll ut kupongen og send til: Redningsselskapet, Postboks 500, 1323 Høvik

TPS

0

Ververs medlemsnr:

E-post:

Navn:

Adresse:

Postnr./-sted:

Jeg har for ovenstående nye medlem opptjent poeng

Følgende premie(r) ønskes tilsendt:

Jeg ønsker å spare poengene

Enkelt!Ta ut vervepremien med en gang eller spar opp gjennom hele året. Velg selv.

1. Redningsvest (9 p) 2. Lexar (12 p) 3. Hengekøye (3 p) 4. iPod Touch 64GB (30 p) 5. Eggeholdere 4 stk (2 p) 6. Travel Bag Rucksack (6 p) 7. Stålboller, 3 stk (3 p) 8. Asus Eee Seashell PC (30 p) 9. LaCie ekstern harddisk 1TB (15 p) 10. Melamin service, 20 deler (5 p) 11. Four Seasons MS-265 (40 p) 12. Lensepumpe, bølgedrevet (6 p) 13. Kikkert (15 p) 14. Navi 360 Light (6 p) 15. Fendersett, 3 stk (12 p)

2.

3.

12.

15.

5.

10.

4.

14.

7.

6.

13.11.

9.

1.

8.

dNå d

ee prVinn flott

VERV M

jø d ikti il

a til sikemier - bidr

MEDLEMME

l k t dR d it f

en på sjøenerhetkk

ER

Vil

e meer nyervog aktivt vedskapen er avhengBer

ganisasjon. Meideell ore meder nyervNår du v

1.

en pe trygghetor å økemmer fedloe som deg fgig av at du og andr

ar til åen bidrontingentemskedlemmer, gjør du en viktig innsal

på sjøen.ektninger oenner og sler vellort

edene i berskøytedningsholde rselskapet og deor Redningsts f

selskapet, om Rednings

en.tdskap langs kys. Vi er envg sel

2.

6

.velg selVer sparell

erva ut vTeltEnk

1. Redn2. xaLe3. Heng

et.e årr opp gjennom helemien med en gangeprv

t!

t (9 p)esvningsr (12 p)

e (3 p)gekøy

9.

8.

4. odiP5. Egge6. eavrT7. Stålb8. Asus9. LaCie

10. Mela11. our F12. Lens13. eKikk14. Navi 15 endF

15.

ouch 64GB (30 p)Ttk (2 p)e 4 seholder

el Bag Rucksack (6 p)tk (3 p)er, 3 sboll

Eee Seashell PC (30 p)ddisk 1TB (15 p)ern harte eks

er (5 p)e, 20 delmin servicSeasons MS-265 (40 p)

et (6 p)veepumpe, bølgedrert (15 p)360 Light (6 p)

tk (12 p)sett 3 ser

se:esAdr

Navn:

1

2.

t:E-pos

emsnr:s medlerervV

Fyll ut kupongen og send ti

15. endF

tboks 500, 132osselskapet, Pl: Rednings

tk (12 p) sett, 3 ser

23 Høvik

en type meor hvilks av fKrys

./mobil:Tlf

t:E-pos

ed:t./-stnrosP

em (kr 295)Medl otT1 poeng 3 p

Båttype: or

.Reg.nr sikrorF

TPS

0

Mot Seil

esemskap som ønskedl

em (kr 845)almedltoeng

Lengde

selskap:ings

ed:t./-stnrosP

se:esAdr

Navn:

ee medltående nyensvor oJeg har f

es tilsendemie(r) ønskølgende prF

e poengeneer å sparJeg ønsk

em opptjent poeng

dt:


Finnmark:Honningsvåg: Holmen 2Postboks 1449751 HonningsvågSjøvettansvarlig: Kari Lene OlsenMobil: 480 90 415E-post: [email protected]

Troms:Tromsø:Fredrik Langesgate 13Postboks 8249258 TromsøDaglig leder: Arild BraathenMobil: 913 82 122E-post: [email protected]

Nordland:Bodø: Sjøgata 18006 BodøDaglig leder: John M. ThorvaldsenMobil: 959 41 744E-post: [email protected]

Melbu: Spinneribakken 13Postboks 1338459 MelbuSjøvettansvarlig: Kjell Arne HalmøyMobil: 913 82 159E-post: [email protected]

Trøndelag:Trondheim: Vestre Kanalkai 197010 TrondheimDaglig leder: Kristin Wiig SandnesMobil: 920 60 343E-post: [email protected]

Møre og Romsdal:Ålesund: Notenesgata 5Postboks 2406001 ÅlesundDaglig leder: Kristin Wiig SandnesMobil: 920 60 343E-post: [email protected]

Sogn og Fjordane:Florø: Hamnegata 9Postboks 1836901 FlorøSjøvettansvarlig: Tanja SmelværMobil: 402 89 189E-post: [email protected]

Hordaland:Bergen: Strandgaten 199Postboks 1964 Nordnes5817 BergenDaglig leder: Bjørn AmundsenMobil: 913 82 199E-post: [email protected]

Rogaland:Stavanger: Skansegata 154006 StavangerDaglig leder: Anne Grete ØdegårdenMobil: 911 69 763E-post: [email protected]

Agder:Arendal: Nedre Tyholmsvei 164836 ArendalDaglig leder: Anne Grete ØdegårdenMobil: 911 69 763E-post: [email protected]

Telemark, Vestfold, Østfold:Tønsberg: Nedre Langgate 363126 TønsbergMedlemsansvarlig: Karl Fredrik LindmanMobil: 920 42 111E-post: [email protected]

Moss:Strandgata 10Postboks 1076 Jeløya1510 MossMarkedsansvarlig: Tone ThorvaldsenMobil: 950 50 080E-post: [email protected]

Oslo, Akershus, Buskerud, Hedmark og Oppland:Oslo/Lysaker:Drammensveien 290Naustet0283 OsloDaglig leder: Vivi K. Lundgren SchumannMobil: 916 79 535E-post: [email protected]

FADDERE FOR SJØREDNINGSKORPS:

SENTRALBORD: 06757SMÅBÅTREGISTERET: 815 44 055

Bodø

Melbu

Honningsvåg

Tromsø

Stavanger

Arendal

Oslo/Lysaker

Bergen

Florø

Trondheim

Ålesund

Stavanger

Brækstad

Drøbak

MossTønsberg

KONTaktnett

VÅRE DISTRIKTSKONTORER:


Kragerø

Hovedstasjon

Sekundærstasjon el.Sjøredningskorps (RSRK)

Stavanger

Egersund

Farsund

Mandal

Arendal

Oscarsborg

Lysaker

Gjøvik

SkjærhaldenStavern

Haugesund

Kleppestø

Hjellestad

Florø

EivindvikHardbakke

Måløy

Fosnavåg

Trondheim

Ålesund

Harøysund

Kristiansund

Rørvik

AukraFemunden

Stavanger

Brækstad

Vardø

Træna

Bodø

Svolvær

Røst

BallstadVærøy

Myre

Andenes

Husøy

Kristoffervalen

Sørvær

HavøysundHonningsvåg

Mehamn

BåtsfjordBerlevåg

Vadsø

Tromsø

Kristiansand

Tønsberg

Drøbak

Moss

Skjervøy

Sandnessjøen

Alta

Brønnøysund

Senjahopen

Fillan

Stasjoneringsplanen er gjenstand for jevnlig revisjon og erutarbeidet i nøye samarbeid mellom Redningsselskapet ogHoved rednings sentralene. Forandringer i stasjonerings-planen vil forekomme med bakgrunn i fiskets gang, verkstedsopphold med mer. Sjøredningskorps er drevet ogbemannet av frivillige som har beredskap og vaktord-ninger. Beredskapsordningene kan variere med årstidene.

- Klar til å redde liv! 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Redningsskøytene holder vakt for åhjelpe deg eller en du er glad i.

Nødmeldinger:VHF kanal 16GMDSS kanal 70

Nødtelefoner:HRS Nord-Norge: 75 55 90 00HRS Sør-Norge: 51 51 70 00Politi: 112

Kystradio:Kystradio kan ofte formidle hurtig kontakt til fartøyer i nærheten og/ellerinnsatsenheter. Kystradio kan også nåspå telefon 120

SKØYTESTASJONER TELEFON

9950 Vardø 78 98 74 989800 Vadsø 78 98 74 989990 Båtsfjord 78 98 34 989980 Berlevåg 78 98 13 979770 Mehamn9750 Honningsvåg 78 47 22 099690 Havøysund 78 42 32 689595 Sørvær 78 45 21 559180 Skjervøy 77 76 10 109135 Vannvåg/Kristoffervalen9389 Husøy 77 84 23 609386 Senjahopen8480 Andenes 76 14 11 158430 Myre 76 13 37 008373 Ballstad 76 09 46 148063 Værøy8064 Røst 76 09 62 998300 Svolvær 76 07 17 738000 Bodø 75 52 29 038770 Træna 75 09 53 108800 Sandnessjøen7900 Rørvik 74 39 10 756500 Kristiansund 71 67 03 057240 Fillan, Hitra 72 44 32 386430 Harøysund 71 26 10 906000 Ålesund 70 12 10 886090 Fosnavåg 70 08 87 856700 Måløy 57 85 12 806900 Florø 57 74 84 505350 Kleppestø 56 14 50 005500 Haugesund 52 86 65 004370 Egersund 51 49 18 934550 Farsund 38 39 07 124500 Mandal 38 26 43 814800 Arendal 37 02 39 003290 Stavern 33 19 92 211680 Skjærhalden 69 37 92 101443 Oscarsborg 64 93 35 44

REDNINGSSKØYTER TELEFON

Askerbæringen 916 79 602Bergen Kreds 916 79 614Dagfinn Paust 916 79 603Det Norske Veritas 916 79 625Emmy Dyvi 916 79 612Erik Bye 916 79 613Gjert Wilhelmsen 916 79 632Halfdan Grieg 916 79 636Harald V 916 79 626Horn Flyer 916 79 642Inge Steensland 916 79 647Kaptein Skaugen 916 79 608Knut Hoem 916 79 607Kristian Gerhard Jebsen 916 79 637Odin 916 79 650Oscar Tybring IV 916 79 604Peter Henry von Koss 916 79 611Ragni Berg (reserve) 916 79 689Reidar von Koss 916 79 610Ruth Opsahl 916 79 605Skomvær III 916 79 699Stormbull 916 79 646Skuld 916 79 606Sundt Flyer 916 79 638Ulabrand 916 79 615Ægir 916 79 600

SJØREDNINGSKORPS VAKTTELEFON

RSRK Alta 916 79 542RSRK Bergen 414 18 989RSRK Brønnøysund 916 79 543RSRK Femunden (mai-sept.) 916 79 634RSRK Gulen og Solund 916 79 694RSRK Kristiansand 916 79 508RSRK Mandal 905 15 872RSRK Mjøsa, Gjøvik (mai-okt.) 995 47 646RSRK Måløy 971 41 299RSRK Oslo 913 91 979RSRK Romsdal, Aukra/Tornes 481 23 895RSRK Stavanger 911 16 886RSRK Telemark, Kragerø 959 04 172RSRK Tromsø 776 85 000RSRK Trondheim 911 44 470RSRK Vestfold, Tønsberg 906 02 177RSRK Østfold, Moss 478 96 430

STASJOnERINGSPLAN

Her er redningsskøytene nå:www.redningsselskapet.no/kart

Documents

Trygg på sjøen nr 4 2011