EVALUERING AV SKOLEÅRET 2016-17

LÆRINGSSENTERET VED SANDEFJORD VGS

SIDE 1

Innhold

EVALUERING AV SKOLEÅRET 2016-17 LÆRINGSSENTERET VED SANDEFJORD VGS ..................... 0

Innhold ............................................................................................................................................................... 1

Målsetting ......................................................................................................................................................... 2

Åpent, tilgjengelig og pedagogisk tilrettelagt ............................................................................................... 2

Felleskatalog ..................................................................................................................................................... 2

Forskingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus .......................................................... 2

RFID-teknologi ................................................................................................................................................. 2

Samlingene ....................................................................................................................................................... 3

Bestand, tilvekst og avgang......................................................................................................................... 3

medietyper - fordeling ................................................................................................................................. 4

Utlån .............................................................................................................................................................. 5

Digitale ressurser ............................................................................................................................................. 5

Kildebruk og litteraturformidling .................................................................................................................. 6

Leseprosjektet .................................................................................................................................................. 6

Innføringsklassen ............................................................................................................................................. 8

Skolebokordningen.......................................................................................................................................... 8

Innleveringstall - historikk ......................................................................................................................... 9

Arrangementer ................................................................................................................................................. 9

Kommunikasjons- og informasjonsarbeid ................................................................................................... 10

Nettsider ...................................................................................................................................................... 10

Portalen ........................................................................................................................................................ 10

Informasjonslunsj for nytilsatte lærere .................................................................................................... 10

Personalet ........................................................................................................................................................ 10

Kompetanseutvikling i personalgruppa ................................................................................................... 10

Arbeidsgrupper, styrer og verv .................................................................................................................. 10

Oppsummert .................................................................................................................................................... 11

SIDE 2

Målsetting

Læringssenterets målsetting bygger på skolens og fylkeskommunens styringsmål. Som resten av

skolen, har avdelingen fokus på “økt læringsutbytte” og “økt andel elever som fullfører og består”.

Åpent, tilgjengelig og pedagogisk tilrettelagt

Læringssenterets lokaler skal invitere til læring og være et sted hvor læring skjer. Hjelp og veiledning

tilbys hver dag fra 8-15.30. Torsdager har vi ettermiddagsåpent fram til kl. 17.30. Dette tilbudet blir

mye brukt, særlig før store prøver og eksamener. I tillegg til at læringssenteret er åpent og betjent,

får elevene tilbud om hjelp og veiledning i realfagene, samt engelsk og norsk i perioder av skoleåret.

Felleskatalog

Våren 2017 ble skolens bibliotekbase en del av en fellesbase for alle de videregående skolene i fylket.

Nøtterøy, Re, Thor Heyerdahl og Sandefjord er nå i fellesbasen og i løpet av våren 2018 vil alle

skolene være inkludert. Vi ser allerede stordriftsfordeler, men også noen utfordringer som blant

annet uttak av noen tall til bruk i statistikkarbeidet. Det vil kun berøre det året vi går over i

felleskatalogen.

Arbeidet med overgang til felleskatalog har vært utfordrende og utviklende.

Forskingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus

HIOA ønsket informasjon om skolebibliotekene i videregående skoler, og henvendte seg til oss og

spurte om vi var interessert i å være med i et forskningsprosjekt. Høgskolen ønsker at forskningen

skal se på hvordan læringssenteret brukes av lærere og elever. Dataene som fremkommer kan være

nyttige i skolens videre utvikling og satsing mot 2022.

Ledelsen, bibliotekarene og forsker fra HIOA har hatt flere møter for å diskutere omfang og

metodikk. I desember 2016 foretok de ansatte i læringssentret en trafikktelling over to uker. Flere

undersøkelser planlegges høsten 2017.

RFID-teknologi

Læringssenteret går over til radiobrikketeknologi i 2017. Dette er dagens og fremtidens teknologi

som gir mange muligheter for sikring, oversikt og vedlikehold av læringssenterets samlinger. I tillegg

åpner denne teknologien for «meråpent» læringssenter, som betyr at elever og ansatte kan få tilgang

til læringssenteret ut over ordinær åpningstid.

SIDE 3

Jobben med å konvertere samlingene i læringssenteret startet våren 2017 og planlegges ferdig i løpet

av høsten dette året. Skoleboksamlingen planlegges som trinn to i prosjektet. Meråpent bibliotek

blir trinn tre.

Samlingene

Samlingsutvikling er en av hovedoppgavene til biblioteket. Data over bestand, innkjøp, avgang og

utlån er viktig for å analysere samlingene og hvordan disse brukes.

BESTAND, TILVEKST OG AVGANG

Papirformat

Bestand Tilvekst Avgang

15/16 16/17 15/16 16/17 15/16 16/17

Faglitteratur 9.583 8.906 360 274 537 443

Skjønnlitteratur 11.934 10.686 520 478 578 1.134

Klassesett - eksemplarer

5.543 6.158 33 ? 45 ?

AV-medier 3.995 3.923 19 16 11 54

Skolebøker 19.944 20.995 3.398 2.788 4.363 1.376

Totalt 50.999 50.668 4.330 3.556 5.534 3.007

Total bestand holder seg jevn. Det kjøpes inn færre faglitterære bøker, men utlånet av fagbøker har

likevel økt (se tabell Utlån).

Det er gjort en større kasseringsjobb i forbindelse med overgang til fellesbase og pågående

konvertering til RFID-systemet. Vi har kassert over dobbelt så mange skjønnlitterære bøker som året

før, herunder norske klassesett. Kassering av uaktuelle og slitte bøker er viktig for at samlingen skal

framstå som aktuell. Fullstendige data på klassesett mangler pga. problemer med statistikken ved

overgang til fellesbasen.

SIDE 4

Elektronisk (digitale)

Bestand 14/15 Bestand 15/16 Bestand 16/17

Bibliotekbøker – digitale (eBokBib)

1.571 2.342 2.941

Skolebøker – digitale (Brettbok/Smartbok/Unibok)

1.450 1.016 234

Skolebøker – lisenser (Visjon 1+2, Español)

20 0 3

Totalt 2.987 3.358 3.178

Tilbud av digitale bibliotek-bøker til elever og ansatte øker. Disse e-bøkene kjøpes inn gjennom e-

bokkonsortiet i Vestfold som består av vgs-bibliotekene, folkebibliotekene og fylkesbiblioteket.

Digitale skolebøker har en markant nedgang. Fra skoleåret 2014-15 er antallet redusert med 1.216

elektronisk lærebøker. Satsing på det digitale formatet er nedprioritert, blant annet fordi formatet

ikke fungerer optimalt på skolepc-ene.

MEDIETYPER - FORDELING

Det er ingen store endringer i hvordan bestanden fordeler seg. Skolebøkene, papir og digitalt, utgjør

45% av samlingene, mens 55% er medier i læringssenterets samlinger.

Faglitteratur; 8906; 19 %

Skjønnlitteratur; 10686; 22 %

AV-medier; 3923; 8 %

Skolebøker; 20995; 43 %

E-skolebøker; 1016; 2 %

E-bibliotekbøker; 2941; 6 %

Bestand fordelt på medietype

Faglitteratur Skjønnlitteratur AV-medier Skolebøker E-skolebøker E-bibliotekbøker

SIDE 5

UTLÅN

Utlån av skolebøker har økt med 392 bøker. Dette må ses i sammenheng med nedgang i antall e-

lærebøker som har sunket med 648 eksemplarer.

Gledelig er økningen i antall lån av både skjønnlitteratur (+ 553) og faglitteratur (+ 108).

Bibliotekarene har hatt 7 flere bokpresentasjoner i klasserom (se tabellen Kildebruk og

litteraturformidling). Dette kan være årsaken til denne gode økningen.

Digitale ressurser

Elever og lærere har tilgang til digitale ressurser fra læringssenterets nettsider. De digitale ressursene

er alternativer og supplement til den faglitteraturen vi tilbyr. Dette er kvalitetsressurser som

bibliotekarene tilbyr opplæring og veiledning i. Alle elevene i Vg1 presenteres for disse ved

skolestart. Videre opplæring for andre trinn skjer når bibliotekarene er i klasser og underviser i

kildebruk.

Nytt av året er at elever og ansatte ved skolen har fått tilgang til Press Reader som inneholder

tusenvis av magasiner og tidsskrifter.

4791 4365 4473

6181 56946247

904 816 716

17737 17929 18321

1470 1016 368657 452 3690

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

20000

2014-15 2015-16 2016-17

Utlån - utvikling over tre år

Faglitteratur Skjønnlitteratur Film Skolebøker E-lærebøker Bibl.E-bøker

SIDE 6

Kildebruk og litteraturformidling

Oversikt over gjennomførte økter i de tre siste årene

2014-15 2015-16 2016-17

Informasjonsøkter ved skolestart

Alle Vg1-klasser Alle Vg1-klasser Alle Vg1-klasser

Kildebruk 8 klasser 18 klasser 14 klasser

Fordypningsoppgave i norsk 12 klasser 11 klasser 15 klasser

Bokpresentasjoner (inkl. leseprosjektet)

24 klasser 34 klasser 37 klasser

Kurs for lærere 4 internkurs

Tilsammen Alle Vg1-klasser

+ 44 klasser

Alle Vg1-klasser

+ 63 klasser

Alle Vg1-klasser

+ 66 klasser

I år er det en liten nedgang i undervisning i kildebruk. Økning i antall bokpresentasjoner og hjelp i

forbindelse med fordypningsoppgaven fortsetter. Norskseksjonen fremskjøv tidspunktet for

innlevering av fordypningsoppgaven denne høsten. Arbeidspresset på bibliotekarene ble i den

perioden så stor at vi måtte avslå noen henvendelser om kildebruk og bokpresentasjoner.

Samarbeidsplanen med norskeseksjonen er nå revidert for å slippe slike kollisjoner.

Det er viktig for bibliotekarene å jobbe mye med litteraturformidling. Vi ønsker å bidra til at elevene

får gode leseopplevelser og ser det i sammenheng med lesing som en av de grunnleggende ferdighetene

i skolen. Eksempler på dette er Leseprosjektet, bokprat i klasserommet, tips og veiledning i

forbindelse med fordypningsoppgaven i norsk, tips om god litteratur via nyhetsbrev, infoskjermer og

skolens nettsider.

Når det gjelder undervisning i kildebruk opplever vi at det er vanskelig for en liten avdeling som

læringssenteret å undervise alle klasser på en tilfredsstillende måte. Skolen bør se på hvordan vi kan

løse denne utfordringen i forbindelse med fylkeskommunens satsning på en felles IKT-standard for

elevene i fylket.

Under skolens interne kursuke for lærere i juni holdt bibliotekarene fire kurs. Temaene var filmbaser

og skolens siteringsregler.

Leseprosjektet

I forbindelse med leseprosjekt på Vg1 YF – høsten 2015 og høsten 2016, ble det dessverre ikke foretatt

ordkjedetest i etterkant av leseperioden slik praksis var tidligere år.

En annen måte å analysere prosjektet på er å se på utlånsstatistikken i den perioden prosjektet

pågikk.

SIDE 7

Utlån i leseprosjektperioden de to siste årene

Klasser Antall utlån

2015

Antall utlån

2016

Gjennomsnitt antall bøker lånt per klasse/gruppe

AHT 7 grupper - 72 2016: 10

DH 2015: 2 klasser

2016: 3 klasser

64 190 2015: 32

2016: 63

EL 2 klasser 112 142 2015: 56

2016: 71

RM

2015: 3 klasser

2016: 2 klasser

191 113 2015: 64

2016: 56

SS

2015: 3 klasser

2016: 4 klasser

197 256 2015: 66

2016: 64

TP 4 klasser 180 80* 2015: 45

2016: 20

HO 4 klasser 311 229 2015: 78

2016: 57

HOPB 1 klasse 64 76 2015: 64

2016: 76

SSPB 1 klasse 59 Deltok ikke 2015: 59

INF 2 grupper - 70 2016: 35

Totalt 1178 1228

*Startet i januar og satt av færre uker.

AHT og innføringsklassen var med i leseprosjektet for første gang dette skoleåret, noe bibliotekarene

synes var svært positivt. SSPB-klassene ble ikke satt i gang skoleåret 2016-17 og er derfor ikke med i

statistikken for i år.

I tillegg til antall utlån per programområde har vi beregnet gjennomsnitt per klasse for å

sammenligne utviklingen fra 2015 til 2016. Pilene og fargene illustrerer klasser med endring i positiv

eller negativ retning.

Det er gledelig økning i antall lånte bøker på DH, EL og HOPB. HO og RM har nedgang, det samme

gjelder TP.

TP-elevene lånte nest-færrest bøker i 2015 og færrest dette året med bare 20 lånte bøker per klasse.

TP valgte å flytte leseperioden fra oktober til januar. Det kan ha vært uheldig å endre tidspunkt for

SIDE 8

leseperioden. TP-elevene ble ikke en del av en felles satsingen på lesing som de andreVg1-yf-elevene.

Antall uker med lesing er selvfølgelig avgjørende. Teorien som leseprosjektet bygger på, viser til at

leseperioden må strekke seg over minimum 8 uker for å få best mulig utbytte av lesingen.

Hvis vi sammenligner kun de områdene som var med begge årene ser vi at det er lånt 33 færre bøker

i 2016. I 2016-17 deltok 20 klasser mot 19 i 2015.

Selv med en nedgang i de totale utlånstallene, er leseprosjektet et av de tiltakene bibliotekarene

jobber med som oppleves positivt og inspirerende. Vi får god kontakt med elevene, vi møter elever

som har hatt gode leseopplevelser og vi ser elever som snakker om og formidler bøker for hverandre.

Innføringsklassen

Etter studieturen til Sverige forrige vinter, fikk vi tips og inspirasjon til å øke fokuset på elever som

går i innføringsklassene. Sammen med ansvarlige lærere diskuterte vi flere tiltak for samarbeid.

Et av tiltakene vi prøvde ut var høytlesing for en liten gruppe elever. En av bibliotekarene leste

aviser og enkle bøker høyt for dem. I etterkant av lesingen diskuterte de aktuelle temaer med

utgangspunkt i tekstene. Et av grupperommene i læringssenteret ble brukt til samlingen. Tiltaket er

ikke evaluert ennå, men fra bibliotekarens side var det en positiv opplevelse.

Skolebokordningen

Skolebokordningen er en stor og ressurskrevende oppgave som er lagt til læringssenteret.

Avdelingen jobber systematisk for å unngå svinn slik at elevene skal slippe å få tilsendt

erstatningskrav. Økonomiavdelingen lager hver år en oversikt over antall fakturaer som sendes ut

etter skoleslutt

.

SIDE 9

INNLEVERINGSTALL - HISTORIKK

Skoleåret

Antall

fakturaer Sum kr

Antall bøker

Ikke-levert

Snitt ant pr

elev

Totalt ant

bøker

%-andel ikke

levert

2009 237 174 213 Mangler data 11 563

2010 308 241 356 583 1,9 21 770 2,68

2011 377 277 259 750 2,0 19 088 3,93

2012 337 234 789 630 1,9 20 526 3,07

2013 288 202 931 547 1,9 20651 2,65

2014 349 222 816 628 1,8 19366 3,24

2015 228 158 688 404 1,8 19666 2,05

2016 242 160 369 349 1,4 20075 1,74

2017 201 148 468 320 1,6 21066 1,52

(Tabellen er utarbeidet av Chr. Høeg)

Dette året slår vi to rekorder. Færrest antall utsendte fakturaer og lavest sum i kroner! For SF-

klassene holdt vi åpent for innlevering de fire siste ukene av skoleåret uten klassevis plan for

innlevering. Vi lagde plan for innlevering for YF-klassene. Med denne erfaringen og dette resultatet

er det mulig vi ikke trenger klassevis innlevering for noen av studieområdene neste skoleår.

Arrangementer

I år har vi ikke fått til så mange forfatterbesøk som vi ønsket. Men i samarbeid med Norsk

bibliotekforening, Litteraturuka i Vestfold og DKS har likevel mange elever fått møte en «ekte

forfatter» i læringssenteret.

Forfatterbesøk av Ida Hegazi Høyer. Et samarbeid med Norsk bibliotekforening, avd.

Vestfold i forbindelse med Nasjonalbibliotekdag

Forfatterbesøk av Helene Uri. I forbindelse med Litteraturuka i Vestfold i samarbeid med

Vestfold fylkesbibliotek

SIDE 10

Kommunikasjons- og informasjonsarbeid

NETTSIDER

Læringssenteret har ansvar for skolens nettsider og informasjonsskjermene i Forum og i

læringssenteret. Skolen har en redaksjonskomité som ukentlig kommer med innspill og synspunkter

til hva som skal publiseres på sidene. Dette samarbeidet fungerer bra.

PORTALEN

Læringssenterets avdelingsleder er skolens superbruker i Portalen og er kontaktpersonen mot

fylkeshusets kommunikasjonsavdeling. I år er det opprettet en redaksjonskomité på skolen også for

dette området. Ansvar for, utvikling av og implementering av sidene er delt på flere og det fungerer

bra. Komiteen har månedlige møter.

INFORMASJONSLUNSJ FOR NYTILSATTE LÆRERE

Nytilsatte lærere ble invitert på en informasjonslunsj i læringssenteret. Vi presenterte

læringssenterets nettsider og digitale ressurser og informerte om læringssenterets tilbud.

Personalet

Det er ingen endringer i personalet dette skoleåret. Avdelingen har tre ansatte i 100 % stilling, to

ansatte i 80 % stilling og en i 50 % stilling.

KOMPETANSEUTVIKLING I PERSONALGRUPPA

De fleste kursene og møtene avdelingens ansatte har deltatt på er i regi av Vestfold fylkesbibliotek.

De tilbyr rimelige kurs som gjør det mulig for alle i avdelingen å delta.

Ungdomsbokgildet

Bibliotekene i en digitale hverdag (3 ganger)

Servicedesign

E-handel

Digital markedsføring

Brukerundersøkelsesverktøyet Netigate

ARBEIDSGRUPPER, STYRER OG VERV

Bibliotekarforbundet

Trine Syversen er hovedtillitsvalgt for bibliotekarene i Vestfold fylkeskommune og tillitsvalgt ved

SVGS

Bibliotekene i det digitale kunnskapssamfunnet

Trine Syversen sitter i arbeidsgruppa som har ansvar for kompetanseheving innenfor feltet

informasjonskompetanse.

SIDE 11

Nettverk for skolebibliotek i Vestfold

Nina Holmen er leder for nettverket i Vestfold.

Strategisk utvikling av skolebibliotekene i Vestfold

Grethe Fjelldalen sitter i arbeidsgruppa som avsluttet arbeidet våren 2017.

E-bøker til utlån via bibliotekene (eBokbib)

Trine Syversen sitter i innkjøpsgruppa. Grethe Fjelldalen sitter i styringsgruppa.

Oppsummert

Tre spennende prosjekt er igangsatt dette skoleåret: samarbeidet med HIOA, felles bibliotekbase for

alle vgs-bibliotekene i fylket og innføring av RFID-teknologi i skolens læringssenter. Alle prosjektene

er med på å heve kvaliteten på læringssenterets tjenester.

Utlånstallene henger sammen med flere ting, både hvordan samlingene utvikles ved hjelp av innkjøp

og kassering og hvordan litteraturen formidles. I år har vi økt utlån av både fag- og skjønnlitteratur,

vi har bokpratet for flere klasser enn noen år tidligere, og vi har økt antall klasser som deltar i

leseprosjektet. Dette er viktig og inspirerende arbeid for avdelingen. Vi har som mål å være en viktig

brikke i skolens satsing på økt lesekompetanse blant elevene ved å inspirere dem og veilede dem til

gode leseopplevelser.

Når det gjelder kunnskap om kildebruk ser vi at bibliotekarenes kompetanse er en ressurs for skolen.

Men vi har ikke funnet riktig form for hvordan bruke denne kompetansen hensiktsmessig og

hvordan vi best mulig kan bidra der læreren trenger det mest. Samarbeidsplanen med

norskseksjonen er tenkt som en mulig vei å gå, men planen er ikke implementert i pedagogenes

årshjul.

Starten på samarbeidet om elevene i innføringsklassen er gledelig. Vi ønsker å videreføre dette

samarbeidet.

Årets innlevering av skolebøker var meget vellykket. Innlevering uten oppsatt plan for

studieforberedende var en suksess.

Læringssenteret har ansvar for infoskjermer, nettsider og Portalen og er med det blitt en viktig

avdeling i skolens kommunikasjons- og informasjonsarbeid.

Sandefjord videregående skole, 1. august 2017

Grethe Fjelldalen

Avdelingsleder, læringssenteret