66 april 2013 april 2013 67

et finnes ingen virkelighet, bare vår oppfatning av vir-keligheten,» sier Dr. Phil. Vi sier «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, som er viktig». Disse tankene er ikke nye i verden, men de innehol-der den viktigste ideen i moderne psykologi. Sitatene

forteller at det som skjer med oss i livet, påvirker oss aller mest gjen-nom hvordan vi tolker hendelsen. Hvis vi kan ta kontroll over egne tolkninger av en situasjon, kan vi også kontrollere verdenen vår. Vi kan lære oss å omformulere historiene og målene våre.

Hva skal jeg gjøre? Hvem skal jeg bli? Hvordan skal jeg leve livet mitt? Mange av oss stiller slike spørsmål, og vi overstrømmes av kloke råd. Bokhandlene bugner av selvhjelpsbøker og vi får råd fra velmenende venner og fra pakken med frokostblanding. Vi lever i en selvhjelpskultur. Men står vi allikevel i fare for å «drukne i honning-krukken»? I gamle dager het det «gode råd er dyre», men i dag får du både gode og ikke fullt så gode råd ganske billig, og da blir det et slags overflodsparadoks når vi ikke klarer å gjennomføre endringene vi ønsker oss. Hvorfor er endring så vanskelig?

For ja, endring er vanskelig. Til tross for at selvhjelpsbøker eller foredrag om enkle løsninger kanskje har overbevist deg om det motsatte. Jeg beklager å måtte fortelle deg at endring ikke fungerer så raskt og enkelt som vi lett kan få inntrykk av. Men selv om det er vanskelig, er endring mulig med riktig kunnskap og en god dose tålmodighet. En klassisk hindring er den indre konflikten mellom det vi rasjonelt kan tenke oss og det følelsene våre vil. Vi kan si at det er en konflikt mellom det langsiktige målet og den umiddelbare gleden. I det greske dramaet om Medea beskriver hun godt dette dilemmaet som er gjenkjennelig for oss selv i dag: «Jeg blir dratt

mot en sterk ny kraft. Begjær og rasjonalitet drar meg i to forskjel-lige retninger. Jeg ser den riktige veien og akseptere den, men følger allikevel feil vei.» For å forstå vår svakhet for kortsiktige løsninger og hvorfor gleden i øyeblikket ofte vinner over langsiktige mål, trenger vi gode metaforer for hvordan hjernen fungerer.

daniel Kahnemann gir oss nyttig innsikt i sin bok «Tenke fort og tenke langsomt». En metafor jeg liker enda bedre kommer fra sosial psykologen Jonathan Haidts bok «Happiness Hypothesis» der han gir oss metaforen om rytteren på elefanten: Tenk deg en rytter på en elefant, tenk at det er deg, du holder i tømmene og det er ganske lett å få elefanten til å gå til høyre eller venstre og til å stoppe opp om nødvendig. Men hvis elefanten virkelig ville noe annet, så har ikke rytteren sjans til å stoppe den. Vi føler ofte at vi har kontroll i livet vårt, men når «elefanten» virkelig har lyst til å gjøre noe annet, som for eksempel å spise peanøtter den plutselig fikk øye på, ja da har vi ikke sjans til å stoppe dens lyster. Føles dette kjent for deg? Ryt-teren er en metafor på vår viljestyrke og bevisste valg, mens elefanten er en metafor på våre gamle vaner og suget vi føler for å tilfredsstille umiddelbare impulser. Metaforen gir oss innsikt i hvorfor ➻

liv / PSYKOLOGI

Hvorfor er endring så vanskelig, selv når vi ser at det er nød-vendig? Et godt grep om det langsiktige målet hjelper deg å

holde stø kurs når viljestyrken blir satt på prøve.TeksT cathrine moestue illusTrasjon tess jacobsen

d

tanKetrening medcathrine moestue organisasjonspsykolog og CMCT (Cialdini Method Certified Trainer). Driver Moestue Consulting: Cathrine­moestue.com. Hun jobber med å trene ledere og privatpersoner i bevisst påvirk-ning; å øke deres gjennomslag og å hjelpe dem å gjennomskue uetiske påvirkere.

villigforandring

68 april 2013

spør og få svar! Har du et tema du ønsker at psykologen skal ta opp? Kontakt oss! ➻ post@stellamagasinet.no

Endring er litt som å hoppe uti kaldt vann. Det kommer et sjokk

først, og du vil plutselig angre

endring er vanskelig, men også at endring er mulig. Vi har store muligheter for å skape mer av det vi ønsker oss i livet, det viser både historien vår og moderne forskning. Det gjelder også deg – selv om vi alle er unike og har spesielle triggere for ulike følelser og hindringer som ligger i vår vei.

endring er litt som å hoppe uti kaldt vann. Det kommer et sjokk først, og du vil plutselig angre på at du hoppet uti. Men etter en liten stund vil du begynne å tilpasse deg temperaturen. Det som var vanske-lig, har nå blitt tålelig. Det som var ukjent, har nå blitt familiært. Det som var smertefullt, er nå blitt inspirerende. For at vi skal orke «det kalde vannet», og ikke gi etter for våre lyster eller den behagelig følelsen av å gå ut av vannet med en gang, trenger vi å planlegge godt nok i forkant av endringen. Da vil vårt langsiktige mål føles både viktigere og morsommere enn fristelsen i nuet. Gjør det ikke det, så er sannsynlig-heten liten for at vi vil gjennomføre endringen.

Vi kan bruke metaforen med rytteren på elefanten for virkelig å dra nytte av rådene fra moderne psykologi og for å veilede vår egen tenkning. Vi trenger å bli bedre kjent med vår egen elefant og skjønne akkurat hvilke peanøtter som vil friste mest. Og så må vi vite hva som styrker vår rytter. Hvordan kan vi gi oss selv mer viljestyrke? Noen mener at vår viljestyrke har begrenset «batteri» og at når vi har brukt viljestyrken til å komme oss gjennom en vanlig dag og tatt mange valg, så har vi ikke kraft igjen til å velge hva vi skal ha til middag engang, og langt mindre komme oss på trening. Dette kan sikkert føles kjent for mange, men det finnes også en annen måte å aktivere viljestyrken på,

selv når du er sliten, og det er å minne oss selv på HVORFOR vi gjør endringen. Meningsløse oppgaver vekker ikke viljestyrken. Men når vi har et mål som er meningsfylt for oss, har vi den gode kickstarten vi trenger, fordi nå er vi forpliktet mot målet. For å illustrere fra forskning på viljestyrke; En gruppe fikk en kjedelig oppgave, men ble fortalt at deres innsats ville hjelpe arbeidet med Alzheimers. Den andre grup-pen fikk bare beskjed om å gjøre så godt de kunne. Hvilken gruppe tror du gjorde det best? Helt riktig, Alzheimers-gruppen. Tanken på at de kunne hjelpe andre, ga oppgaven mening for dem og derfor gjorde den første gruppen det også bedre.

så selv om vi er slitne og umotiverte, kan vi vekke viljestyrken til live ved å minne oss selv på målet, vi kan lage tjukke, feite visualiseringer eller «filmer» som inspirer oss til å fortsette. Vi kan henge opp bilder på kjøleskapet, på pc-en, vi kan ha lapper i lommeboken som inspirerer oss og minner oss på hvor vi skal. Et realistisk bilde for oss å bruke når vi vil endre vår livsstil, er å akseptere den store elefanten og gjøre alt vi kan for å styrke vår rytter. Vi kan til og med klappe på elefanten og gi den støttende ord på veien mot målet selv når den har gnafset i seg en hel pose med peanøtter, fordi vi vet at den ikke kommer til å reagere særlig positivt på kritikk. Tålmodighet er en nøkkel for å nå vårt mål. Fordi endring er så vanskelig, må den være dypt motivert hos oss, slik at vi får mot til å avvise gamle begrensende vaner og tanker. Mot til å gå der ingen elefanter har gått før. Det er ikke lett, men det er mulig. Vil vi ta ett skritt frem, trenger vi å ta ett skritt tilbake først og spørre oss selv: Hvorfor? Hvorfor vil jeg dette? Hvorfor er dette viktig for meg?