Yderst #16, 2015

Yderst lOKalavisen fOr bø i vesterålen nr. 16 / 2015årgang 3 løssalg: 30,-

Vin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og Vin og vintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintagevintageHvem er denne fargerike Frøken, og hva i all verden har fått henne til å bosette seg i tørrfiskens rike? Les mer på side 18.

2 YderstNr. 16, 2015

Yderst arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager annet mot aviser og fra allmennheten. Adressen til PFU er: Prinsensgt. 1, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 41 56 80. Faks: 22 41 19 80.

Yderst er en avis fra Bø i Vesterålen som kommer ut en gang i uka. Vi tar for oss nyheter, mennesker og historier fra Bø i Vesterålen.

Utgiver: EventYR AStrYKK: HTG Trykk, Harstad

Yderst Opplag: 900laYOUt: Ingmar Wåhlberg / EventYR ASDistribUsjOn: Posten Norge / BringreDaKtør: Kristina R. Johnsen

abOnnement & annOnsering:Et årsabonnement på Yderst inkluderer 48 utgaver av de aller beste og viktigste historiene og nyhetene fra Bø i Vesterålen. Det koster 799,- for et helt år, og bestilles enklest på vår heimeside, www.yderst.no.

Det går også supert å melde abonnement til [email protected]. Det går også helt fint å slå på tråden eller å sende melding til Maritha så ordner vi saken. Det finnes også et halvårsabonnement for 480,-

Annonsering har Maritha Solvik Henriksen ansvaret for. Ta kontakt med henne hvis du er interessert i annonsering.

pOstaDresse:Yderst C/O EventYR AS

Postboks 1958469 Bø i Vesterålen

KOntaKt:Kristina R. Johnsen: 991 67 009 / [email protected] Wåhlberg: 480 734 26 / [email protected] Solvik Henriksen: 948 60 638 / [email protected]

#YDerstHva rører seg i Bø? Vi følger med på Instagram, under hastagene #bøivesterålen og #yderst. Følg oss på Instagram, @yderst. Følg oss også gjerne på Facebook. Vi høres på sosiale medier.

@linaplatina #YDerst

@ast54 #YDerst

@iDeDama #bøivesterålen

Når jeg flytta til Bø tok det ikke lang tid før jeg ble engasjert i Reginedagan. Først som frivillig, så som ansatt i kommunen og deretter innleid som koordinator. Å få et innblikk i det utrolig rike kulturlivet og alle de ressurspersonene som sitter rundt omkring her i bygda var en skikkelig berikelse. Men det jeg ikke var forberedt på var det enorme utbudet av grendehus, lokaler og bygdehus som denne bygda kryr av. Og ikke minst - den æra som flotta bøfjerdinger legger i det for å holde disse husene ved like. Når nå 17. mai-feiringa nærmer seg, og husene igjen kommer til liv blir jeg minnet på hvilken viktig funksjon disse husene har, på tross av at de iblant ligger utrolig ukurant til.

Apropos det skulle Mikkel Bugge i fjor ha opplesning en ei ny novelle, med musikk til av Tine Surel Lange. Dette var under Reginedagan - og det var midt på sommeren. Det var en av de ordentlig gode og varme dagene. Vi plukka Mikkel opp på Vinje og begynte å suse utover mot lokalet på Klaksjorda, der arrangementet skulle gå av stabelen. Vi kjørte forbi avkjørelsen til Ringstad, og svingte inn på grus-veien nedover mot Klaksjorda. Veien ble smalere og smalere, og Mikkel så stadig mer mistrøstig ut. Når vi endelig svingte inn til lokalet på Klaksjorda erklærte han matt at hit kan det maks komme fem stykker. Hvem andre skulle kunne klare å finne fram? Vi tok en tur langs med veien for å henge opp skilt og veivisning. Skepsisen var fortsatt til å ta og føle på. Tida gikk - og snart var både maten og Tine kommet. Som ut av en sekk kom plutselig folk, lokalet ble helt fullt og vinduene måtte åpnes for å kunne holde styr på varmen. Til slutt var det ikke plass til alle - køen gikk ut døra.

lOKalene lenge leveMikkel så himmelfallen ut. Hvor kom alle disse menneskene fra?! Og hvordan i alle dager hadde de funnet frem hit?

Det er disse husene som er de viktigste scenene i bygda. Kultursalen er praktisk og imponerende - og er en av regionens beste små kulturhus, men samtidig er det noe utrolig flott å kunne komme til alle de store og små tingene som skjer ute i lokalene rundt omkring. Det sies ofte at dugnadsånden og frivilligheten møter mange utfordringer, og jeg er kanskje selv en del av det. Jeg er ikke den

første som sier ja når det blir snakk om dugnad. Det blir ofte et mas og kjas. Men det å komme til en basar, en konsert, til en lygarkveld - eller til ei 17.mai-feiring på et bygdehus er utrolig fint. Det er en møteplass som innbyggerne i de små grendene rundt omkring i bygda går sammen om å beholde. Å høre Harald Steffensen stå å fortelle om historien om lokalet på Klaksjorda - og å få kunne få lov til å bringe den videre føltes ærefullt den sommerdagen på

Klaksjorda.Dette er en hyllest til alle dem som står på for

å vedlikeholde og drive alle disse lokalene i hele bygda - det være seg i Nykvågen eller på Lokkøya. Jeg lover å komme på både basarer, tombolaer og loppemarkeder. Selv om det kanskje er tøft å holde lokalene ved like til tider, så er det viktig at de beholdes i en grei stand - og med en viss aktivitet. Livet i Bø vil bli så mye fattigere hvis disse lokalene forsvinner.

Mikkel Bugge og Tine Surel Lange på U/L Nybrott på Klaksjorda under Reginedagan 2014.

teKst: ingmar wåhberg

48 07 34 26 / [email protected]

3Yderst:nogenlundeNr. 16, 2015

tiD fOr hjemTid er noe rare greier, og noe jeg åpenbart iblant plages med å forholde meg til. Ialllfall om det ikke står om liv. Du må for eksempel aldri, under noen omstendigheter fortelle meg at «du kan jo ta det når du har tid, for det haster ikke». Da blir det i beste fall gjort engang utpå dommedags ettermiddag. Jeg har aldri blitt observert 5 minutter før noe som helst skal skje. Men om familien har investert et par månedslønner på billetter til USA, kan du være sikker på at det ikke skal stå på meg dersom flyet tar av uten oss på innsiden. Jeg sitter nemlig gledelig i 6 timer og venter på flyplassen fremfor å komme 20 minutter før flyet letter.

Jeg blir ofte stilt spørsmålet «hvordan har du tid til alt». Vel, jeg vet ikke. Jeg føler egentlig ikke at jeg gjør så mye, men jeg jobber vel i realiteten døgnet rundt… hvorvidt fotografering kan defineres som en jobb. Men når jeg ser meg rundt i huset så finnes der absolutt ting å ta tak i. Og tak er nemlig ordet, for det hadde kanskje behøvd seg et strøk maling ettersom plankene har skrumpet noe inn siden de ble spikret opp. Dessuten vet jeg at tapeten bak dassen aldri ble malt, men det er det heldigvis bare jeg vet. Jeg har hørt stygge historier om folk som har malt ferdig den siste lista i huset, og deretter blitt så hvileløse at de har gått igang med nye husprosjekter. Kanskje bygger de seg et anneks eller en småby av fuglekasser. Så det skal visst være bra å ha noe uferdig.

Man skal ha tid til alt, men jeg registrerer at flere folk i bygda har fått tildelt 48 timer i døgnet. Jeg lar meg fascinere over folk som våkner om morran og tenker følgende tanker, og i tillegg har tid og energi til å iverksette dem:

• Jeg tror utsikten fra huset mitt hadde blitt betraktelig bedre dersom jeg fikk sagd ned treet til naboen som står 500 meter unna.

• Jeg tror sannelig jeg skal skru ned postkassen fra veggen, ta den inn og male den med roser.

• Jeg begynner å bli litt lei av grus, så jeg skal ta å legge 300 kvadratmeter brostein.

• Idag er en flott dag. Jeg skal ta å skrubbe søppeldunken for hånd med grønnsåpe.

• Jeg skal gå i fjæra, finne 2000 like steiner, bære dem opp en etter en og sette ihop en flott steinmur i hagen.

• Jeg skal bygge meg ei hytte to kilometer fra nærmeste vei, og slepe planke for planke med bare nevene.

Folk er forskjellige. Skulle ønske det var meg som hadde slike påfunn, for det er jo flott både med brostein på gårdsplassen og hytte utenfor allfarvei. Steinmur i hagen har jeg allerede, nemlig pipa jeg rev i 2009. Jeg vet ikke hva folk flest gjør med avdanka piper, men jeg har da lagt min dekorativt på tomtegrensa. Jeg er dessverre av den typen som ikke engang gidder skifte lyspærer i eget hus før det er blitt stummende mørkt. I dagens samfunn finnes det både medisiner og profesjonell hjelp mot nesten alle plager. Det finnes medisiner mot angst, høyt hårfeste og kroppshullkløe. Men jeg er jo bare gorre lat, og jeg har ikke sett reklamer for farmasøytiske spesialpreparater som kan lege mine lidelser.

Kona har et prosjekt på gang. Vi skal utvide plenen, og her om dagen fikk jeg beskjed om å gå ut og plukke opp stein av jordet som en gang i nær fremtid skal bli plen. Jeg tok på meg arbeidshabitten, fant ei trillebår i kjelleren og gikk ut på jordet. Plukke stein, du… Jeg kunne jo likså godt fått beskjed om å utrydde havet for sild. Smart som jeg var brøyt jeg meg på den største steinen jeg fant, og da den endelig var lempa ut av jordet var jeg så sliten at jeg måtte ha en pause. Jeg fikk ut én stein på 20 minutter. Da tenkte jeg med meg selv: «Jaja, Ingvaldsen… Du er virkelig ikke brukende til noe som helst, ikke engang til å forflytte gråstein.» Nei, jeg er nok ikke det, men jeg er i det minste en røver på å lage pizzabunn. Til slutt skal jeg love å vaske søppeldunken for hånd med grønnsåpe den dagen naboene går krokveier for å slippe unna stanken.

teKst: øystein l. ingvaldsen

[email protected]

Kjære Yderst-leser! Vi innfører i disse dager et nytt

abonnementssystem. Vi satser på at det går knirkefritt, men hvis du savner avis eller mottar en faktura

med bare hieroglyfer - ikke nøl med å ta kontakt med oss!

Hilsen oss i Yderst

Ta konktakt med Maritha på [email protected]

eller på 948 606 38.

10 Yderst:AktueltNr. 2, 2015 11Yderst:Aktuelt

Nr. 2, 2015

PIrker IMAterIeN

Yderst har opplevd Bøheimen fra innsida.

Foto & tekst: Kristina R. Johnsen

Kommuneoverlege Anders Svensson, sykehjemslege Monika Godvik og avdelingssykepleier Inger Torbjørnsen møtte opp i romjula for å følge opp foten til Yderst-journalist Kristina.

I Yderst nr. 1 i 2015 hadde vi saken "Pirker i materien" på trykk. Saken omhandler journalist og redaktør Kristina R. Johnsens opphold og behandling på Nordlanssykehuset på Stokmarknes og påfølgende behandling på akuttplassen på Bøheimen. Vi syntes dette var en viktig sak å få på trykk, spesielt sett i lys av at saken viste sider av helsevesenet som ikke så ofte omtales i mediene.

I teksten ble flere personer og ansatte navngitt, både fra Nordlandssykehuset og på Bøheimen. I ettertid ser vi at denne navngivinga ikke var nødvendig for fremstillinga av saken, og at saken hadde blitt styrket av en kommentar fra Nordlandssykehuset. Vi beklager at dette ikke ble gjort. Sykehuset er gitt mulighet til tilsvar.

4 Yderst:nYheterNr. 16, 2015

Foreslår at Bø legger kommunesammenslåings-ballen død med én gang.

På kafé i B-salen i Bøhallen en time før folkemøtet om kommunesammen-slåing tirsdag, var stemninga nærmest elektrisk. Det var stinn brakke, med nærmere 200 bøfjerdinger tilstede, og det lå ei dirrende forventning i lufta. Det lå an til heftige debatter. Meiningsbrytninger. Kvelden skulle vise seg å bli heftig nok, men uten debatt. Det skulle en geografi-ekspert fra Trysil sørge for. Møtets innleder - eller skal vi si helaftens foreleser - Per Gunnar Steinsvaag, kjørte steinhardt og stjal showet. Steinsvaag er en profilert nei-mann og debattant på feltet, med mye selvlært kunnskap under beltet. Med ny faktainformasjon, eksempler fra hele landet - og utlandet, og kritiske spørsmål med grunnsolid ryggdekning, var det som om svaret kom på plass før spørsmålet var stilt.

Problemstillinger vi ikke hadde tenkt på før. Eksempler vi ikke visste om. Da Stensvaag rundet av etter nærmere to timers foredrag,

hele veien med gjenkjennende nikking fra salen, var det dørge stilt. Bøfjerdingene hadde ingen spørsmål. Det var første gang Stensvaag hadde opplevd.

– Er det virkelig ingen spørsmål fra salen? spurte ordfører Sture Pedersen.

Da lød det tørt fra en i salen:– Det er ikke noe å spørre om, når

vi allerede vet svaret.

i strUpen på sanner. Mer enn én gang har Stensvaag gått direkte i strupen på kommunalminister Jan Tore Sanner, og han har lest leksa si. Han regelrett avkler kommunereformen punkt for punkt.

– Ja-sida mangler reelle argumenter. Planene er historieløse og uansvarlige.

Kommunereformen skal blant annet styrke demokratiet og gi mer robuste kommuner.

– Når ble det bedre demokrati å lage større avstand mellom beslutningstakerne og folket? Når ble

det mer robust, å tylle inn tjenester i demokrati? Det er jo på de små stedene man får ting til å skje. Der man ser hverandre, og hjelper dem som trenger det.

Han mener saken ikke handler om ja eller nei til større kommuner:

– Det går et skille i denne saken. Den ene siden ser verdien i at det for folk på Utsira, i Engedal, på yttersida av Senja, i Lavangen og på Træna, der de kan utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Pådriverne for en kommunereform og regjeringen, ser tydeligvis ikke en slik verdi. Grovt sagt ser de på primærnæringer og distrikter som rene utgiftsposter, mens det er byene som er produktive med all sin eiendomsspekulasjon, sine kaféer, sin kroppspleie, og hovedkontorene i bedriftene, som utnytter ressurser ofte lokalisert langt fra de samme produktive sentra.

mYter. Om det høres ut som Stensvaag ble slukt rått av både presse og befolkning, skal det sies: mannen backer opp sine utsagn. Møtet ble mest av alt en grundig runde med “mythbusting”, med faktabasert

– ingen Kan tvinge Dereog konkret informasjon fra en kar som har reist rundt og hentet inn førstehånds informasjon og utvekslet erfaringer med kommune-Norge.

“Det e vell ikkje nåkka vits å kjemp imot. Vi blir vell sammenslått likavel.” Hørt det før? Stensvaag advarer:

– Det er lovfestet at det ikke kan gjennomføres kommunesammen-slåing med tvang. Det skal dere huske på. Kommunalministerens planter ei feil oppfatning ute blant folk. Han skaper inntrykk av skjebnetvang, og at kommunesammenslåing er noe som vil skje uansett. Men frivillighetsvedtaket fra 1995 står fast. Det skal være reell frivillighet, man kan ikke drive med økonomisk pisk eller andre tvangsmidler. Hvis en kommune sier nei, så kan ingen tvinge dere til noe annet, forklarte Stensvaag.

Som rådmann Åsa Elvik åpnet møte med å fortelle om, er Bø midt i en prosess med å grundig veie for og imot, og utrede spørsmålet om kommunesammenslåing. Stensvaag ber Bø ikke kaste bort tid på prosessen.

– I Stortingets spørretime ble det nylig også klargjort at kommuner

5YDerst:nYheternr. 16, 2015

– ingen Kan tvinge Dereikke kan tvinges til å sette i gang utredninger heller, det initiativet ligger hos kommunen selv. En del kommuner har oppdaget dette, blant annet Vågan. De har fattet vedtak om å ikke utrede, og kaster ikke bort tid på dette. Det anbefaler jeg Bø også å gjøre, sa Stensvaag.

råtne bananer. En presentasjon av en lang rekke kommuner som er blitt stemoderlig behandla etter kommunesammenslåing, og blitt redusert til utkanter i en storkommune ble vist. Stensvaag viste folk kommuner i Norge som har fått smake på skyggesidene av sammenslåing, og kjempet i årevis for å bli løsrevet.

– Sannheten er at mange kommuner lever veldig godt med å være små. Ingenting blir bedre av å slå seg sammen, sa Stensvaag.

I Frankrike, Luxembourg, Belgia og en rekke andre europeiske land, deles gjerne kommuner inn i mindre kommuner.

– I Paris har de små borgermestere og bykjerner inni byen. Dette har vært en styrke, som har gjort at

byen har vokst. Å slå sammen disse enhetene i en større, derimot, ville skapt en bykjerner, omkranset av drabanter. Det skaper tilhørighet og gode tjenester å være tett på dem som mottar tjenestene. Hvor som helst ellers i verden, ville det som foregår i landet nå, blitt sett på som et overgrep. Det er utenkelig, rett og slett.

Et siste eksempel må vi ta med: I Danmark har de kommet langt på vei i prosessen med kommunesammenslåing. Nå plages de med det som på folkemunne kalles «den råtne banan», en avfolket og fraflytta vestkyst.

– De ser til Norge, og beundrer vår desentraliserte kyst.

Kveldens besøk, anmodet Bø om å ta ei avstemning. Rekorden på prosentvis nei i ei kommuneavstemning om kommunesammenslåing, er på over 97 prosent.

– Kanskje klarer Bø å slå rekorden? tippet Stensvaag.

teKst: kristina r. johnsenfOtO: kristina r. johnsen

991 67 009 / [email protected]

KOnfirmanter i bø KirKe

Årets konfirmanter i Bø Kirke sto for presten 10. mai: Lars Bakkejord-Johnsen, Emilie Berg, Aron Fredriksen, Martine Hanssen, Elisabeth HolenMarthe Jevanord Horn, Ragnhild Elise Jakobsen, Emma Jane Johnston, Fredrik Larsen, Elise Josefine Olsen, Ida Charlotte Roarsen Pedersen, Andre Rene Remme, Benedikte Roarsen, Erlend Robertsen, Marthe Robertsen, Daniel Johan Solsem, Sindre Thorsen. Foto: Agnethe Solsem.

YDerst:nYheternr. 16, 2015

6

taKKer nei til reKtOr-stillingaEtter at det ble klart at nåværende rektor ved Bø Ungdomsskole ikke ønsker å fortsette, ble stillinga utlyst for noen måneder siden. Det er nå blitt gjennomført en intervjurunde, og Bø Kommune kan opplyse om at Børre Albrigtsen er blitt tilbudt stillinga.

I brev til kommunen takker imidlertid Albrigtsen nei til tilbudet om å bli rektor på skolen. Han har i flere runder vært vikar

ved skolen. I brevet oppgir Albrigtsen, som er 63 år, at han ikke utvetydig kan svare "ja" på om han er sulten nok til å tiltre om slik stilling. Etter nøye vurdering velger han derfor å takke nei til tilbudet som rektor ved ungdomsskolen på Asterset. Dermed fortsetter jakten på en ny rektor.

Vi gleder oss til is!Snart skal vi atter feire nasjonaldagen vår. Gatene er feid og skoler, barnehager og flere andre har sørget for at masse søppel er fjernet. Onsdag gikk mange av ungene i tog for å øve til 17. mai. Vi lurte på hvilke tanker de unge, håpefulle gjør seg om nasjonaldagen vår. Jeg tok turen til Straume barnehage og slo av en prat med Frida og Hedda, mens de var travelt opptatt med å kle om dukkene.

− På 17. mai har Norge bursdag, forklarer Frida tålmodig. Da skal jeg være hos han pappa på Stokmarknes. Vi spiser alltid laks på 17. mai, og det er favorittfisken min! Også spiser vi is og kaker. Jeg skal sikkert ha på meg

bunad, men jeg vet ikke hvem av dem. Jeg har flere bunader, men husker ikke hva slags. Det er i alle fall en som er grønn.

Hedda skal heller ikke være her i Bø på nasjonaldagen.

− Jeg skal til Oslo i dag, jeg, forteller Hedda. Der skal jeg besøke onkel Runar og feire 17. mai der. Da skal jeg se kongen, og jeg tror nok jeg får hilse på han også. Jeg skal være i Oslo i fem dager. På 17. mai skal jeg spise is.

I dag (onsdag) har de gått i tog, og etterpå var det leker og noe godt å spise.

− Etter toget hadde vi potetløp, sykkelløp og kastet potet i bøtte, forteller Frida og Hedda. Også spiste vi is og pølse i brød!

− På 17. mai går barnehagen med sin egen fane i toget og har sitt eget slagord, forteller styrer Vanja Haug. Vi synger «Ja vi elsker», men teksten er vanskelig å forstå for ungene. Ellers blir det mest barnesanger og vårsanger. Feiringen i dag har vi kalt en grunnlovsmarkering.

Frida (t.v.) og Hedda gleder seg til 17. mai og mye is!

teKst: anita stormoenfOtO: anita stormoen


penger til grillhYtteDet et er mange fine turer i Bø - og de fleste av de brukes hyppig. En av de aller mest populære turene går fra Gimstad og opp i marka, og ender opp ved det som kalles Bassenget, som tidligere var en av drikkevannskildene i bygda. Oppe ved Bassenget står der i dag ei brakke, som i sin tid fungerte som pølsebod. Gimstad Gårdsforening har satt igang arbeid med å få til en grillhytte

ved enden av stien, og har søkt støtte til fullfinansiering fra Bø Kommune. Denne søknaden er blitt administrativt behandla, og innvilga med 10.000,- viser et brev fra Bø Kommune til gårdsforeninga.

7YDerst:Ungnr. 16, 2015

reKrUttering til teKnisKI forrige uke ble det klart at saksbehandler og ingeniør ved teknisk etat i Bø Kommune, Johan Fredriksen, går av med pensjon til sommeren. Etaten, som har vært i omstilling siden Einar Botnmark trakk seg som teknisk sjef er dermed i ferd med å få inn nytt blod. Søkerne til stillinga er:• Radoje Jevtic• Pedro Costa

• Rune Dahl• Zakria Saleem• John Søtorp• Carlos Pereira• Tove Iversen• Raid Gaib• Jovan Popov• Mattis Lihaug• Kari Valberg

10.Klassen på telttUr7. - 8.mai var 10.klassen i Bø på telttur ved Guvåghytta. Turen hadde vært planlagt lenge, og elevene var veldig fornøyde. De måtte selv finne leirplass, og sette opp lavvo og telt.Dette er et av lærerplanmålene for kroppsøving på ungdomsskolen, så turen var obligatorisk. Det ble arrangert forskjellige aktiviteter blant annet turløype, kanopadling, fisking, padling og grilling.

To av elevene som var med er Hannah Olsen (16) og Glenn-Martin

Både (15). − Hva synes dere om turen?− Jeg synes det var en kjempeartig

tur! Det var koselig at hele klassen var samlet og kunne finne på ting sammen. Det var også morsomme aktiviteter vi hadde, sier Hannah.

− Jeg synes det samme som Hannah, sier Glenn-Martin. Det var veldig koselig at hele klassen kunne være sammen. Aktivitetene vi hadde var kreative og morsomme.

− Hva var det morsomte dere gjorde på turen?

− Det morsomste vi gjorde var kanopadling. Jeg og partnerne mine var ikke så veldig flinke i begynnelsen, men på slutten ble vi veldig gode og suste forbi de andre, forteller Hannah.

Hun forteller og at hun synes det

var koselig å båle. − Det satt alltid noen med bålet, så

man kunne gå dit, hive på en pølse og slå av en prat med en klassekamerat.

Glenn-Martin forteller at han synes det morsomste var å bade.

− Det var morsomt å bade, men også veldig kaldt. Det var og koselig å bruke badstuen, som ble fyrt opp av lærerne, etter vi hadde badet, sier Glenn-Martin.

− Har dere lyst til å gjøre dette igjen?− Det har jeg veldig lyst til! Det

var en artig opplevelse. Neste gang skulle vi hatt mere tid til aktiviteter. Jeg kunne gjerne tenke meg å dra til Bøvatnet neste gang, forteller Hannah.

− Ja, det kunne jeg tenke meg. Jeg vil også dra til Bøvatnet, fordi jeg synes

det er fint der, sier Glenn-Martin.Her er to tur-tips fra Hannah og

Glenn-Martin:− Det er lurt å tenke på plassering

av lavvo. Vi satte lavvoen vår oppå en knaus, så det var en lang bakke å gå opp. Jeg ble like sliten hver gang jeg måtte gå opp, forteller Hannah.

− Ikke sett opp teltet i en skrå bakke. Da blir det veldig ubehagelig å ligge, sier Glenn-Martin.

Dette fikk nemlig han og flere andre erfare.

teKst: helene g. pedersenfOtO: helene g. pedersen

[email protected]

Elevene i full gang med å sette opp lavvo.En fornøyd gjeng på telttur.

YDerst:nYheternr. 16, 2015

8

Program17. maifor Steine, Straume, Eidet, Haugen, Haugsnes og Hovden

Straume: • 09.30: Oppstilling av

17. mai-tog utaforr Samfunnshuset.

• 09.45: 17. mai-toget starter.• 10.00: Kaféen åpner

på samfunnshuset.• 11.00: Gudstjeneste

på Betel. • 12.30: Leker i Lunahallen.

Eidet:• 10.00: Lokalet åpner.• 10.15: Tale for dagen• 10.50: Korpset spiller• 11.00: Toget går• 12.30: Leker for barna

Haugen:• Fra 12.00: Kafé og

servering på bygdehuset.

Haugsnes:• Fra 17.00: Kafé og servering

på bygdehuset.

Hovden: • 12.00: 17. mai-tog• Fra 14.00: Kafé og

servering på grendehuset.

Steine: • 11.00: Dørene åpnes

i Bøhallen• 11.45: Kransenedleggelse

ved bautaen• 12.00: 17. mai-tog• 13.30: 17. mai-

tale i Bøhallen• 14.00: Lek og moro

for store og små

9Yderst:nYheterNr. 16, 2015

KajaKK, bål Og fenalår

Det er onsdag ettermiddag i midten av mai, og sola skinner mellom elingene. Vesterålen Padleklubb har invitert til «Kickstart workshop-tur», også kalt «ferskingtur» til Guvåghytta.

Padlerne snur i området rundt Guvåg der "ferskingturen" ble arrangert.

I området rundt brygga i Guvåg er det hektisk aktivitet når ikke mindre enn 11 padlere skal gjøre seg klare til å entre kajakkene. Noen er erfarne padlere og pakker kajakken nærmest på rutine, for andre er det litt mer komplisert. Marian Leonardsen fra Vesterålen Padleklubb holder overoppsyn med gjengen og har stålkontroll. Alle har på forhånd fått klar beskjed om at

klokka 18.30 skal de være klare til å entre kajakkene.

Ettersom det er varslet stiv kuling på torsdag har de endret utsettingssted fra Ringstad til Guvåg. Det blir derfor kun en kort padletur denne ettermiddagen.

− Stiv kuling er vel ikke direkte «ferskingvær», sier Marian og sikter til at turen ofte omtales som en «ferskingtur».

Mens de siste gjør seg klare til å komme i kajakkene, forlater jeg gjengen og tar landveien mot Guvåghytta.

Vel framme treffer jeg eks-bøfjerding Bent Bakkan og vi slår av en prat mens vi venter på de andre padlerne. Han og kona Kristin har padlet fra Holmstad hvor de bor og har allerede vært på Guvåghytta et par timer. Jeg lurer på hva som får en erfaren padler som han til å hive

seg med på det som regnes som en ferskingtur.

− Jeg måtte ganske enkelt ut, ler han. Det blir mye inne-sitting både i jobbsammenheng og som politiker. Og så trives jeg i det våte element.

Han forteller at han er vokst opp på Snarset og fortsatt har familie her i Bø. Nå er han bosatt på Holmstad, og jobber som regionleder for Ungt Entreprenørskap Nordland. I tillegg er han førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne til høstens fylkestingsvalg.

Brått fanger først en og så to kajakker vår oppmerksomhet. Like etter er hele støa fylt opp med kajakker som ligger i kø for å komme i land. Det blir hektisk aktivitet en stund da 11 kajakker skal trekkes opp, tømmes for utstyr og bæres ut av veien så de neste får komme opp.

Noen rigger seg så til inne i hyttene, mens andre velger å slå opp

telt. Enkelte er frosne og kaffetørste og trekker inn i hytta for å koke kaffe. Marian fyrer opp i ovnen, mens Jan tar ansvaret for å få i gang det obligatoriske bålet.

Renathe Jakobsen fra Harstad tar en pause i sofaen.

− Opprinnelig er jeg fra Sortland, men flyttet til Harstad for tre år siden. Jeg tok våttkort i Vesterålen for to år siden, hos Vesterålen klatre- og padlesenter, forteller Renathe. Samme år var jeg med på en «ferskingtur» til Lifjorden. I fjor kjøpte jeg meg kajakk og fikk noen fine turer den måneden vi hadde 20 grader og strålende sol. Det er kjempefint med et slikt tiltak som denne turen, der man har fokus på hva man skal ha med seg, hvordan en oppfører seg i kajakk, kameratredning etc. Kajakkpadling er topp og jeg er supergira på å øve på kameratredning, sier hun muntert.

10 Yderst:nYheterNr. 16, 2015

Berit Hansen, for mange kjent som dyrlegen her i Bø, tar seg også tid til en liten prat. Hun er opprinnelig fra Drøbak, men har bodd 25 år i Bø.

− Jeg tok våttkort i 2009, på Offersøy på Helgeland, forteller hun. Men jeg er bare «godværspadler» så jeg har ikke padlet så mye. Derfor synes jeg det er flott med en slik tur. Jeg fikk kajakk som overraskelsespresang til 50-årsdagen. Vi har et lite småbruk på Sør-Rygge og kajakken ligger der, så jeg padler mest i Øksnes Vestbygd. Nå

har datteren min på 15 så smått begynt å leke seg med kajakk i basseng og jeg håper jeg får med henne på turer etter hvert. Det er viktig å bli trygg i

vann, og da er bassengtrening flott. I det hele tatt er dette med sikkerhet og trygghet i vann veldig viktig, avslutter hun.

Det nærmer seg tid for å trekke oppover mot bålplassen. Marian har forkynt at det skal være samling rundt bålet klokka 21. Før vi forlater hytta

får jeg noen ord med Kari-Anne Hansen fra Holmstad.

− Jeg tok våttkort for fire år siden. Da ble jeg kidnappet og fikk både våttkort og kajakk i 40-års gave, ler hun. Hittil har jeg padlet mest i Eidsfjorden, og mest korte turer. Det er første gang jeg er med på en tur i klubbsammenheng, men det frister til gjentakelse. Jeg har tenkt å melde meg inn i klubben og dra på flere turer, sier Kari-Anne engasjert og legger til at hun nok er litt over snittet sosial. Men jeg er litt redd for å møte sånne store dyr

For de som er interessert i padling og gjerne vil ha et ekstra mål For turen, tipser vi om årets «ti på skjæret» i regi av vesterålen padleklubb. konseptet består av 25 poster som er spredd rundt i vesterålen og lødingen. besøker du minimum Fem poster, er du med i trekningen om en jerven Fjellduk. besøker du ti poster er du med i enda en trekning. i tillegg blir det trukket en premie blant alle som deltar. kriteriene For den siste trekningen er hemmelig. noen av postene er Forbehold de mest erFarne padlerne, ut iFra plasseringen, men mange kan nås av mindre erFarne padlere. her er noe For en hver smak og erFaring. du kan lese mer om dette og melde deg på her: http://vpknorge.blogspot.no/p/10-pa-skjret.html

Snart klart for padling! Bålkos med alle slags herligheter boblende på bålet.

11Yderst:nYheterNr. 16, 2015

Yderst:leselig er en spalte hvor bibliotekar og erke-bøfjerding Turid Marthinussen på Bø Biliotek plukker ut en bok som hun anbefaler.

yderst:leselig

Den fesKen, Den fesKen

I Portugal og Brasil er man avhengig av norsk klippfisk for å lage bacalao - det vet vi. Men også mange andre steder i verden trylles det frem lokale delikatesser av trauste, norske råvarer. Hans Morten Sundnes, skribent i tidsskriftet Norsk Fiskerinæring, har reist til elleve steder i ni land på tre kontinenter for å fortelle historiene om hva som skjer med de viktigste norske fiskeslagene.

Vi følger seien til brasilianske Bahia. Vi lærer oss hollandske sildegrep. Sporer opp norsk ishavslodde i Tokyos natteliv. Biter av Norge - smak av verden er både et reisebrev med norsk fisk i hovedrollen, og en unik fortelling med eksotiske oppskrifter og gjennomillustrert med fotografier.

God fornøyelse!

TIPS OSS!Send epost til

[email protected], eller ring Kristina

på 991 67 009.

på havet, sier hun lattermildt.Flokken begynner å gjøre seg i

stand til bålkos og vi siger oppover mot bålplassen. Der brenner det godt og folk har begynt å benke seg rundt bålet. Snart kommer maten fram og stemningen stiger i takt med at intensiteten på regnet øker. Noen har vært forutseende nok til å ta med en stor presenning, og snart sitter vi tørt under den alle sammen. Om litt dukker de siste etternølerne opp også. Vanja og Torgrim Haug fra Bø hadde ikke mulighet til å padle så tidlig som de andre, men har padlet såpass mye at de kunne ta turen alene.

− Jeg fikk kajakk for tre-fire år siden, forteller Vanja. Kurset tok jeg litt senere. Jeg har padlet en del, men ennu ikke prøvd vinterpadling. Det har jeg veldig lyst til å forsøke. Og så

har jeg lyst til å lære eskimorulle, men vet ikke om jeg tør, smiler hun. Det er artig å treffe så mange andre padlere og komme inn i miljøet! Vi har nettopp meldt oss inn i Bø Havkajakklubb, avslutter hun og overlater ordet til ektemannen Torgrim.

− Jeg begynte å padle i ’95 eller ’96 i Bergen, og ble bitt av basillen, ler han. Da kjøpte jeg meg kajakk og begynte å padle. Men jeg tok ikke kurs før nu nylig, sammen med kona.

Da roen har senket seg litt rundt bålet, og alle er på plass, orienterer Marian litt om reglene på Guvåghytta og gjør rede for planene for morgendagen.

− Hva vi gjør i morgen er mye opp til dere, og selvfølgelig avhengig av været, sier hun. Men først skal vi kose oss her. Vi har 1 ½ pose marshmallows,

et fenalår, samt rømme og flatbrød som skal spises opp, forkynner hun.

Her forlater vi det muntre selskap og ønsker dem en trivelig tur videre.

teKst: anita stormoenfOtO: anita stormoen


Bålkos med alle slags herligheter boblende på bålet.

12 YDerstnr. 16, 2015

brUK bø!En oversikt over lokale butikker og leverandører

spar bøtlF: 76 13 57 77

Begravelsesbyrået i BøBø Gravferd AS

Døgnvakt76 20 20 40

joker bøtlF: 76 13 78 00

Bø Rør & Sanitær AS

8469 Bø i Vesterålen Telefon: 41 54 85 36

E-post: [email protected]

TAKST/BOLIGSALGSRAPPORT

Serti fi sert for:Bolig, skade/skjønn og landbrukSiv.agr Oddbjørn Klaussen

Tlf 76 13 92 20/917 96 336E-post: [email protected]

Åpningstider:10.00 - 16.00 / 10.00 - 14.00

Steinsvika / 76 13 74 [email protected] / www.arvids.no

bø i vesterålen, vinjetlF: 76 13 79 27 varene våre Finner du

hos spar på vinje.

starte aKsjeselsKap?

Enklest og billigst! 990,- (eks mva). Bø-selskapet EIS Norge AS bistår deg med dokumenter ferdig utfylt, samt registrering via Altinn. www.eisnorge.no - tlf. 902 99 301.

Din rubrikkannonse her? Kun 59,- pr. innrykk. Ta kontakt med Maritha på 948 606 38 eller [email protected] for bestilling.

Din rubrikkannonse her? Kun 59,- pr. innrykk. Ta kontakt med Maritha på 948 606 38 eller [email protected] for bestilling.

fOrsKer på Kreftgåta: Vibeke Anett Ingebrigtsen fra Bø har tatt doktorgrad i tumorbiologi. – Doktorgraden handler om tykk- og endetarmskreft, og om brystkreft, sier Vibeke Ingebrigtsen til Yderst. Hun disputerte nylig sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, og har bestått sin doktorgrad i tumorbiologi. Vibeke A. Ingebrigtsen og hennes medarbeidere har undersøkt tykk- og endetarmskreft og brystkreft, og har forsket på å utvikle ulike typer for behandling. Vi gratulerer!

13YderstNr. 16, 2015

Vi vil veldig gjerne framsnakke Sundshammarn i Bø, med han Aksel Benjamin Skoglund og Kai Skar. Når forsikringselskapet vårres ombestemt sæ etter å ha rev tak og isolasjon i tre rom og bare forlot oss i et totalt kaos, blei Sundshammarn vårres redning og rødda opp. Sundshammarn e rødige, presise, flenke gutta som gjør jobben kjapt og ordentlig. Bøfjæringa, husk det e vekti å bruk vårres folk i bygda.

- May Liss Remme Andersen

Å framsnakke er å snakke positivt om mennesker som ikke er tilstede. Framsnakking - det motsatte av baksnakking. Hver uke tar vi med et høydepunkt fra gruppa "Framsnakking i Bø" på Facebook.

sKagen KinOkinoprogram

hOt pUrsUit17. mai - 20.00

ChihirO Og heKsene17. mai - 18.00

Kinofilm med den kule sauen Shaun fra de britiske anima-sjonsmesterene hos Aaardman Anima-tions, tidligere kjent for bl.a. "Wallace & Gromit" og "Flukten fra hønsegården". Shaun er en smart og rampete sau som bor

sammen med flokken sin, under tilsyn av bonden og Blitzer, en velmenende men lite effektiv gjeterhund. Men man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Shaun roter det til da hans rampestrek gjør at bonden blir innelåst i en campingvogn, og det blir ikke bedre når den plutselig ruller av sted mot storbyen. Shaun og flokken bestemmer seg for å dra fra gården og forsøke å redde ham. Det blir starten på et stort og spennende eventyr med masse morsomme påfunn på veien.

Aldersgrense: Tillatt for alleBillettpris: 80,-

Fra regissør George Miller, skaperen av MAD MAX filmene, kommer en ny film i serien, hvor vi vender tilbake til verdenen til Max Rockatansky.Plaget av sin turbulente fortid, tror Max at den beste måten å overleve på er å vandre alene.

Han blir allikevel med en gruppe som rømmer i en "War Rig", kjørt av Furiosa. De rømmer fra et Citadel som blir tyrannisert av Immortan Joe, som har fått noe uerstattelig stjålet fra seg. Rasende følger krigsherren og hans gjeng disse rebellene hensynsløst gjennom ødemarken i det som ender opp som en krig på hjul.

Aldersgrense: 15 år (12 år med foresatte)Billettpris: 120,-

Fra Disney kommer den to ganger Oscar-vinnende Brad Bird med et medrivende og mystisk eventyr i "Disney Tomorrowland - A World Beyond," med Oscarvinneren George Clooney i hovedrollen. Vi møter det tidligere

guttegeniet Frank (Clooney), utslitt og desillusjonert, og Casey (Britt Robertson), en kvikk, optimistisk tenåring proppet med vitenskapelig nysgjerrighet. Bundet av en felles skjebne begir de seg ut på et farefylt oppdrag for å grave opp hemmeligheter om et gåtefullt sted i tid og rom, kun kjent som "Tomorrowland." Det de må gjøre der, forandrer verden - og dem - for alltid.

Aldersgrense: 11 årBillettpris: 100,-

Fruktpunsj- av Simon Andreas Tobiassen

tOmOrrOwlanD22. mai - 19.00

14 YderstNr. 16, 2015

OransjerUssen - hvOr ble De av?

Oransjerussen var et like fast vårtegn i Bø som måsegg og telehiv. Nå er det 15 år siden de siste ble observert. Hvor ble de av, og hva skjedde?De var oransje, og de var fullblods russ med russekort, russedress, russeluer, russedåp og russenavn. De satt i store klynger på lasteplan på lastebilene sine, hakket tenner, hoiet, slo på oljefat, ble forelsket, og lot det gå sport i å plage lærerne. Men det er over 15 år siden de hadde en egen plass i 17.mai-toget. Bøfjerdinger, hvor ble oransjerussen av?

– Vi va siste russ som reiste rundt bygda med lastebil. Det var i 1990, sier Rune Horn til Yderst.

– Det var tider det. Utrolig mye moro med disse lastebilene som kjørte rundt i bygda hele natta. Ikke var det dyrt heller. Alle hadde råd til å delta. Avslutta med plakater på skolevegen om morsomme hendelser om privatpersoner og lærere

i nærmiljøet. Mange som gruva seg og dro tidlig til skolen og reiv ned plakatene om dem selv! forteller Wenche Olsen, utflytta bøfjerding siden 1984 som i dag bor i Hvaler.

Før orangerussen var det grønnruss fram til 1973, forteller Anne Martha Krey, som synes det var artig å mimre litt:

– Jeg var grønnruss i 1972 med grønn lue, grønne bånd på buksa og grønt serverdighetstegn på ryggen. Vi kjørte i lastebil hele natta før 17.mai, med blant andre. Olav Larsen som sjåfør. Vi fikk sitte framme i hytta og varme oss etter tur. Vi dro rundt til alle skolekretsene i bygda og hang opp plakater. Laga mye støy med oljefat og sirener. Og så hadde vi ei lang rekke med biler i dragsuget. Fikk nydelig frokost i Nykvåg.

– Det vart visst gjort litt forskjellig… Vi var fire klasser fordelt på fire lastebiler. Husker ikke annet enn at det var mektig gøy. Egentlig er det synd det vart stopp, skriver Liv-Heidi Andreassen til Yderst.

– Vi hadde orange luer, orange slips også. Bambusstokker hadde vi, brukt til å slå i lemman

på lastebilkassen. Gu’ korr hås vi va om mårran! Fjernstyrt var vi, fortsetter Liv-Heidi.

– Og så var det ganske så kaldt ja. Vi var hås i mange dager etterpå. Vi sydd på orange kantbånd på buksa og jakka. Ikkje mykkje ferdikjøp russeutstyr i den tia. Så fikk vi ikkje lov å bråk der det va revefarma, og mått pass oss før strømledninge noen plassa der de han langt ned. Hjelpes! sier May Liss Remme til Yderst.

– Ja, og så var det masse biler som kjørte etter, så hang vi opp russeplakata i kretsan på skolen eller lokalet. Vi hadde Tore Melvoll til å kjøre ekstra lemmer på bilene. Litt fanskap gjorde vi óg, forteller Stein Robertsen.

Chanette Bang Pedersen husker at hun var redd for å havne på havet:

– Sjåføren tippa litt på lasteplanet, så jeg ble livredd for å havne i havet utførr kaia på Guvåg! Og så spiste vi både nattmat og frokost; på henholdsvis kaféen på Eidet og på Delfinen. Og så hadde vi en sånn tåkelur på lasteplanet som vi sveiva på; den ula skikkelig! Det var ei artig tid!

– Her er vi, klasse 9c i 1979, på vei rundt Bø! Herlighet korr arti det var! Det blei litt søl når oljefatet vi slo på gikk lekk.. Etter heile natta ute på lasteplan var det russefrokost på Losjen på Steine - kl 6 på mårran - for hele orangerussen fra Bø, forteller Lone Lamark. (Foto: Lone Lamark)


OransjerUssen - hvOr ble De av?

Merethe Schumann Thorsen husker også lastebilturene:

– Vi va med på lastebiltur, ja! Med tomme oljefat som fungerte som trommer! Vi var rundt omkring og vekte lærere, så vidt jeg kan huske! Terje Olsen kjørte vår lastebil - det huska jeg iallefall! Hver klasse hadde sin bil - så det va tre! Veldig artig var det!

Vibeke Aasheim var på samme lastebil som Merethe Schumann Thorsen:

– Jeg husker at det var veldig kaldt, og at jeg våkna 18. mai med kusma og uten stemme…

– Jeg husker at vi fikk ikke lov til å bråke i Tussen. Og da vi kom til Hovden på natta, fikk all russen mat, før ferden gikk innover. Ja litt farsk blei det i all beskjedenhet, sier Elin Dahl.

Hun husker russenavnene godt:– Det var jo artig med de russenavnene også.

Mitt va førrøvrig Bruce Lee, jeg gikk på karatekurs men holdt ut bare tre ganger.

Solveig Petra “Adidas” Pettersen var russepresident i 1996. De leka ikke russ:

– Vi var sånn seriøsruss, vi laga noen sånne stopp volden greier, husker jeg. To store plater som vi malte svart, så hadde alle handtrykket sett i oransj og kleisja på. Det hang på ungdomsskolen. Aner ikke hvor det ble av, skriver Solveig til Yderst.

– Men jeg synes å huske at mest av alt hadde vi det bare artig, og mye samhold syns jeg å huske. Det var et artig tid, forteller hun.

Et av de siste livstegnene som er å spore opp fra oransjerussen, finner vi i Avisa Nordland 28. april 2011. I saken “Oransjerussen er tilbake”, kunngjorde AN at tradisjonen var oppe og gikk igjen. Fire elever i tiendeklassen bestemte seg for å kle seg i oransje dresser og feire avgangen fra ungdomsskolen på skikkelig vis.

Enkelte steder kalles oransjerussen også “babyruss”: “Ungdomsskolerussen og babyrussen er ei viktig markering for alle avgangselevene i 10. klasse", skriver den kanskje ikke helt upartiske Russepresidenten AS, som selger russeklær og utstyr på nett.

Lofotposten melder om at i Vestvågøy ble punktumet for de oransje satt i 1993. Årsak: Fyll. Og en tur i sandkassa i barnehagen. At oransjeruss skal ha knust flasker i sandkassa til rådhusets barnehage 15. mai 1993 gjorde sitt til å ta brodden av feiringa. Året etter fikk elevene valget mellom å være oransjeruss eller få penger til avslutningstur. Oransje dress var ensbetydende med at du ikke fikk tur-penger! Oransj punktum. I Bø fant siste oransjeruss-feiring sted seks år etter våre naboer ved Lofot-veggen:

– Æ huska at vi va di siste russan i Bø. Året va 1999, to klassa, og vi hadde han Ivar Bergersen på bussen tell å kjør oss rundt. Huska at han konfiskerte sterksafta, kanskje like greit. Synd vi aldri fikk opplev turan på åpen lastebil. På Gustad ordna Einar Rygg og fruen heimlaga pizza til oss før vi tok turen innover bygda, forteller Kenneth Paulsen.

Det var altså bom stopp i år 2000. Avgangskullet til undertegnede. Om jeg ikke husker helt feil, ble det kjørt en “Nei til RUS(S)”-kampanje av en av mine klassekamerater. Vi ringer ham, og prøver å nøste opp i hva som skjedde. Vi kommer fram til at det ble holdt avstemninger i begge avgangsklassene, klasse 10A og 10B. Flertallet sa nei. Vi beklager, bøfjerdinger. Det var vi som satte en stopper for moroa.

– Jeg minnes at det var en viss motvilje på skolen mot russen, etter en episode året før. Det var nok litt for å unngå drikkepress, og delvis også økonomisk motivert, sier Krister Klaussen.

På den andre siden tok han igjen for det med å sitte i russestyret da han ble rødruss på Sortland.

– Her er vi, klasse 9c i 1979, på vei rundt Bø! Herlighet korr arti det var! Det blei litt søl når oljefatet vi slo på gikk lekk.. Etter heile natta ute på lasteplan var det russefrokost på Losjen på Steine - kl 6 på mårran - for hele orangerussen fra Bø, forteller Lone Lamark. (Foto: Lone Lamark)

teKst: kristina r. johnsen


Solveig P. Pettersens russe-habitt fra 1996. Da var hun russepresident. – Mest av alt hadde vi det bare artig. (Foto: Solveig P. Pettersen)

faKta Om rUss:• Russemarkeringene har røtter tilbake til

1700-tallet• Ordet russ skal være en forkortelse for det

latinske navnet cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene» - navnet på et eksamensrituale på universitetet i København

• Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Mer utstyr har kommet til, som kjent.

• De første knutereglene oppstod på 1940-tallet. • Knutereglene kan innebære sprell som blotting

og kidnapping av elever, og inntak av store mengder alkohol på kort tid, døgning/våking og å bjeffe foran hundematen på butikken.

• Oransjeruss er avgangselever ved ungdomsskolene som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.

• Tradisjonene med grønn-, og særlig oransje- og rosaruss, er ikke blitt særlig utbredt lengre.

• De siste årene har tradisjon med egne påkostede russebusser.

• Hvert år kniver artister om å kapre tittelen “Årets russelåt”.

rUsselåter gjennOm tiDene:• 2014 – David Guetta & Showtek - Bad • 2013 – Nause - Hungry Hearts• 2012 – Avicii - Le7els• 2011 – LMFAO – Party Rock Anthem• 2010 – ItaloBrothers – Stamp On The Ground• 2009 – Guru Josh Project – Infinity 2008• 2008 – Kobojsarna – Jag Vet Du Vill Ha Mig• 2007 – Kobojsarna – Sång om ingenting• 2006 – Basshunter – Boten Anna• 2005 – Infernal – From Paris to Berlin• 2004 – O-zone – Dragostea Din Tie• 2003 – Spritneybears – Woodpecker from space

• 2002 – 2PM – C'mon• 2001 – Spin-up – If you wanna party• 2000 – DJ Aligator Project – Blow Your Whistle• 1999 – Vengaboys – Boom, boom, boom, boom• 1998 – Drömhus – Vill ha dig• 1997 – Aqua – Barbie Girl• 1996 – Hype ft. Linda Johansen – Hands Up• 1995 – The Prodigy – Poison• 1994 – Dance 2 Trance – The power of

American Natives• 1993 – 2 Unlimited – No Limit (ubekreftet)• 1992 – DumDum Boys – Transit• 1991 – The September When – Bullet me• 1990 – Madonna – Vogue• 1989 – DumDum Boys – Splitter pine

16 YderstNr. 16, 2015


bOarDale - ei tiKKenDe bOmbe

Det er 75 år siden skipet Boardale gikk på grunn utafor Bø. Lokalbefolkninga ble aldri advart mot den tikkende bomba som lak olje i havet. Når olja plutselig tok fyr ble

en ung bøfjerding flammenes rov - midt på havet.

Kalenderen viste 30. april 1940. Ved den tyske invasjonen av Norge, operasjon Weserübung i april 1940, sendte britene en ekspedisjon mot Narvik for å kjempe mot den tyske operasjonen. Tankskipet Boardale ble sendt som støtteskip for Royal Navy.

Men det sa bom stopp for det 142 meter lange og 19 meter brede skipet på et skjær utfor Åsanfjorden i Bø denne dagen. Hele mannskapet ble raskt evakuert til en av de andre båtene i ekspedisjonen. Skipet ble forlatt, og de neste dagene ble skipet - med sine 11.800 tonn - liggende på skjæret og lekke olje. Bøfjerdingene visste lite og ingenting om at skipet var ei tikkende bombe. Ingen ble advart. Fiskerne ferdes som vanlig i området, og nysgjerrige bøfjerdinger dro bort til skipet. Et jungelord i Bø sier at enkelte tok seg ombord og forsynte seg av inventar fra det forlatte skipet, noe Yderst ikke har fått bekreftet, og historiebøkene sier lite om. Spør du folket her om Boardale, får du et spørsmålstegn til svar. Her heter det Boar dale, med norsk uttale.

– Vi kunne ikke engelsk i Bø på den tiden, så den blei hetende det, forklarer Sverre Johnsen.

Etter et langt liv på reise, med bolig forskjellige steder i landet, har han og kona slått seg ned på Gustad. Vi besøker ham for å snakke om forliset, og tragedien som fulgte i kjølvannet, bokstavelig talt. Navnet til Sverre dukker opp når vi spør oss om i Bø etter gjenlevende som husket forliset. Sverre går med på å prate med oss, men vil ikke stille på bilder. Han forklarer at husken ikke er hva den engang var. Men minnet om Boardale slipper nok aldri taket i ham. Han rister på hodet:

– Det hadde nok gått hull i skipet da de gikk på grunn, så olja lak ut.

Det gikk ikke lange tida før olja rak i land, sier Sverre.

– Den lå som et lokk på fjorden, og kom i land overalt. Det var noe svineri, forklarer han.

Han husker også at fiskere hadde funnet livbåtene fra Boardale på ræk.

– Det var tydelig at mannskapet hadde hatt det travelt, for livbåtene var bare løyst ut, antakeligvis for å være unna veien da mannskapet ble evakuert. De ble jo evakuert av en annen båt, som var med på ekspedisjonen, sier han.

Etter flere dager på skjæret, tok Boardale fyr. Havet brant. Denne dagen glemmer Sverre Johnsen aldri.

– Vi sto på bakketoppen i Nykvågen og så utover. Du kunne liksom høre suset fra brannen. Det var nifst. Det står for meg som et levende mareritt, forteller Sverre, som er pensjonert sjømann og kaptein på 88 år.

– Hvorfor tror du det begynte å brenne? – Det var en steambåt, vet du. Så kullet lå nok og

brant inni båten. Dette visste jo folk ingenting om, forteller Sverre.

Sverre og familien bodde i Nykvågen. Et ungt søskenpar fra nabohuset hadde rodd ut på fjorden, i rein nysgjerrighet. Faren var også ute, med en større båt. Da Boardale plutselig tok fyr, klatret den ene broren ombord i faren sin båt. Den andre broren, mente han kunne ta seg raskere til land ved å ro.

– Odd Willumsen het han. Og det var det siste noen hørte ham si, forteller Sverre.

De har ikke rett, historiebøkene som sier at ingen kom til skade som følge av forliset.

– Han kunne ikke vært eldre enn 15-16 år. Han var en av mine nærmeste naboer. Jeg glemmer ikke uttrykket på faren da han kom opp fra fjæra. Han svarte ikke noen som snakket til ham, forteller Sverre, som forteller om ei tung tid i etterkant.

– Det kom så plutselig. Jeg tenkte mye på både faren, søstra, mora og broren. Det var grusomt.

Sverre spør seg hva båten hadde her å gjøre i utgangspunktet:

– Jeg lurer på hva båten hadde her å gjøre - innaskjærs på yttersida. Den var på gjennomfart til Narvik, og hadde ingenting her å gjøre.

De neste dagene ble været dårligere, og etter noen dager ble Boardale praktisk talt blåst av skjæret og sank i dypet ved Hausan for ganske nøyaktig 75 år siden. I dag hviler vraket på sekstisyv meters dyp liggende på babord side, delt i tre deler.

Mye av de enorme mengdene olje i kolossen har gjennom årene fått lekke ut. Dette har i hovedsak vært flydrivstoff og tung bunkersolje.

Statens Forurensningstilsyn undersøkte vraket i 1999 og 2000, og kom først til konklusjonen at det ikke lønte seg økonomisk å sette igang en operasjon

for å gjøre noe med denne faren. 10. desember i 2007 la forusensingstilsynet fram en plan om å tømme flere skipsvrak, der Boardale var nevnt som et av de første. Andre vrak skulle vise seg å bli prioritert først, men blant andre Bø Fiskarlag presset hardt på på for å få vraket tømt.

I farvannet utafor Straumsjøen hadde det ikke vært enkelt å stoppe utslipp. Dette har veid tungt for å få olja bort fra de verdifulle og rike naturområdene.

Tømminga av tre kirgsvrak: Boardale og skipene Neuenfels og Erich Giese utenfor Narvik, ble etterhvert tildelt 30 millioner kroner over statsbudsjettet.

Den 3. juni 2012, etter en lang prosess med mye att og fram, kom båten NSO Crusader sigende inn til feltet for å tømme Boardale for olje. Frank Mohn AS brukte sitt avanserte ubåt-system for å bore hull i vraket og tømme det for olje.

– Omlag 210.000 liter olje ble fjernet fra vraket, meldte seksjonsleder Hans Petter Mortensholm i Kystverket til Bladet Vesterålen etter at operasjonen var gjennomført. Oljemengden tilsvarer ti vogntoglass.

Etter at Boardale ble tømt, kan det fremdeles lekke rester av olje fra vraket, men i stort sett ligger nå vraket i ro på havets bunn, kun interessant for dykkere som ønsker å utforske skipet. Men noe enkelt dykkermål er det ikke. På dykkersider på nett advares det mot vær og vind der Boardale hviler - akkurat de samme tingene som i sin tid senket tankskipet.

Takk til Sverre Johnsen for praten! Kilder: Kystverket, dykkepedia.no og Bladet Vesterålen

teKst: kristina r. johnsen


Vin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og Vin og vintageVin og vintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageVin og vintagevintageStildronninga Beate Lerøy har bosatt seg i tørrfiskens rike. Hun sprudler mer enn den fineste champagnen i hyllene på sin nye arbeidsplass.

teKst: kristina johnsenfOtO: øystein lunde ingvaldsen

20 YderstNr. 16, 2015

Bøfjerdingen er fin på så mange måter. Men kronisk nysgjerrig - det er han.

Hun skal bare springe en liten tur innom butikken før hun gjør seg klar til fotoseanse med fotografen. Full av polkadotter, i babyblå kåpe med pelskanter, med filmstjerne-hår og milehøye sko, klakker hun bort til kassa. Hodene på kaféen vrir seg. Kundene i køen holder pusten og prøver å ikke glo. Hvem er hun? Har hun ramla rett ned fra tatoveringa på overarma til en hardbarka sjømann? Hvem er denne fargerike frøken, og hva i all verden har fått henne til å bosette seg i tørrfiskens rike?

– Jeg skjønner jo at folk er veldig nysgjerrige på innflyttere, og det virker som om alle har full oversikt, flirer hun, og sprudler mer enn den fineste champagnen i hyllene på sin nye arbeidsplass.

Hun var nettopp stått opp, og hadde ikke fått i seg morgenkaffen engang da telefonen ringte. Sånn passelig groggy, tok hun telefonen og svarte. Da hun skjønte hva det gjaldt, hylte hun «JA!», og på sekundet hadde livet tatt ei heilt ny vending.

– Da lo og grein jeg om hverandre! Det var et skikkelig kick. Jeg var så klar, sier Beate.

To uker senere, sitter hun i Bø i Vesterålen, og er ansiktet utad for Vinmonopolet sin avdeling nummer 300.

– Jeg har vært forelsket i Bø lenge. Jeg har vært her på besøk før, og da sa jeg det til samboeren min: Her kan jeg tenke meg til å bo, sier hun på lystig Stavanger-dialekt.

Hun har bodd hele livet i Stavanger, men hun kjente en eventyrlyst murre i seg. Hun ville gjerne flytte et helt annet sted, og oppleve nye ting.

– Samboeren min, Runar, er fra Bø, og han har tatt meg med hit før. Jeg ble akutt forelska, og har vært det helt siden da!

De hadde snakket om å flytte til Bø på sikt. – Men at det skulle skje så raskt, at muligheten

skulle by seg, det hadde vi ikke trodd! Men det gjorde det altså veldig lett å si ja! Det var nok litt tøft for familien min. Jeg har aldri bodd lengre enn 10 minutter unna foreldrene mine, men de har alltid visst at jeg ville ut i verden og bo et annet sted, og oppleve nye ting.

– Så det var rett og slett eventyrlysten som fikk deg hit?

– Ja! Jeg blir mer og mer glad i plassen for hver dag. Det er så utrolig fint her, og folk er så snille! Jeg har fått hilse på så mange folk! Men dessverre er jeg skikkelig dårlig på navn, haha. Men ansiktene - de husker jeg!

Hun kommer rett fra fotografen. Før hun rekker å komme inn døra, har han sendt melding til oss med et stort antall utropstegn og hurrarop. Ingen tvil om at fotografen hadde hatt en bra dag på jobb.

– Jeg er jo ei skikkelig linselus. Det er så gøy med foto.

Beates lidenskaper kan oppsummeres kort og kontant: vin og vintage. Hun har en egen blogg, der hun skriver, anmelder og deler rockabilly-funn med lesere. Da heter hun Betty HellKat.

– Det er bare en liten uoffisiell bloggsak, der jeg «anmelder» klær og gjør amatørshoots.

Jeg gir en liten guide til dem som aldri har vært borti pinup- og vintage-stilen, forklarer Beate.Nylig var et bilde fra bloggen nominert som vinner i en konkurranse på såkalte Lady V Hall of Fame.– Det ble ikke seier denne gang, men jeg gir ikke opp. Jeg skal prøve til jeg endelig en dag vinner.

Blogginga er en hobby hun har lyst til å trappe

opp.– Jeg blogger bare innimellom, men det er

utrolig gøy. Jeg har lyst til å trappe opp bloginga, med innlegg hver dag. Rockabilly-miljøet, hvis man kan kalle det det, finnes over hele verden, og det er gjerne gjennom nettet man finner gullfunn og kan shoppe.

– Du elsker å shoppe, og så flytter du til Bø?– Det meste får man tak i på nett. Men jeg

har en drøm om å starte klesbutikk. Tror du det kunne funket?

Kjelleren i Vinjegården har blitt forvandlet fra glissen lagerhall, til glitrende nye butikklokaler med bugnende hyller. De siste to ukene har gått i ett eneste stort gnistfokk.

– Hvordan har åpninga av Vinmonopolet vært?– Det har vært et fantastisk godt besøk de

første dagene! Veldig mange for å handle, men mange også bare for å kikke, sier Beate Lerøy.

– Tror du tilgangen på alkohol kan slå negativt ut, på noen måte?

– At folk har fått muligheten til å kjøpe seg ei flaske vin til maten, det er fint, det! Alkohol i passelige doser er sunt. Det skal være lov å kose seg. Det er mange spennende smaker jeg gleder meg til å vise folk! Og så tror jeg folk setter pris på å slippe å kjøre helt til Sortland for å handle vin!

– Så dere har solgt mye allerede?Hun nikker veldig dypt.– Vet du, har har hatt noen utrolig gode

salgstall etter åpninga. Jeg håper det holder seg, Folk må venne seg til at de har tilbudet nå, sier Beate, som allerede har bestemt seg for å ta videreutdanning i øl og brennevin.

Hun var nemlig allerede ansatt i Vinmonopolet, i Klepp utenfor Stavenger, og har to års obligatorisk opplæring. Dette var en stor fordel da hun søkte:

– Jeg elsker jobben i Vinmonopolet. Det er en bratt læringskurve, og du har hele tiden muligheter for videreutdanning.

– Hva kom ført: jobben i polet, eller interessen?– Interessen kom først. Jeg er vokst opp i

bransjen, vet du. Familien vår har nemlig et serveringssted i en oppussa låve, forteller hun.

Lidenskapen for mat og etterhvert vin, ble tidlig vekket hos henne. Det sto mellom å bli kokk, og å bli servitør.

– Men jeg har et såpass lidenskapelig forhold til mat, at jeg ville ikke ha det til jobb! Så det ble servitør!

Hun gikk kokk og servitør-linja, og har nå fagbrev som servitør.

– Men videre derfra gikk veien til Vinmonopolet?– Ja, jeg ble tilbudt jobb, og gikk rett fra skolen

og til jobb i polet. Jeg elsker det! Det er utrolig gildt, du lærer masse!

– Hva er den beste vinen?– Eh. Det er et umulig spørsmål. Det spørs til

hva! For eksempel her oppe, er det jo mye god sjømat. Til skalldyr er det godt med en muscedere-vin. Moscato med jordbær er kanongodt på terrassen i varmen. Det slår aldri feil.

– Synes du noen ganger det er kjedelig hvis folk sier sånn "vin er vin"?

– Å nei, tvert imot! Det er artig med ei utfordring. Da tenker jeg at jeg skal vise deg!

– Jeg leste om en vin en gang som ble sammenlignet med grisehud og blyant. Det hørtes jo… godt ut. Finnes det ingen grenser når det gjelder vinsmaking?

– Det finnes iallefall veldig få fasitsvar! Det avhenger veldig av luktesansen og smaksløkene til den enkelte. Noen foretrekker det sure, andre det søte og runde. Det der var jo ei kobling som skjedde i akkurat den vinanmelderen sitt hode.

– Har du veldig god gane selv?– Men hvis du begynner å bli bevisst på lukter

og smaker, kan du trene opp den sansen. I starten på Vinmonopolet, hadde vi mange fellessmakinger. Det var alltid mange forskjellige oppfatninger. Det ei mente smakte fjøs, kunne de andre mene smakte noe helt annet. Vi fikk vi beskjed om å gå og lukte på frukt og bær i fruktdisken. Jeg følte med jo litt teit, men det var veldig interessant.

«Vi tenker ofte at lykken kommer innenfra. At alt starter med tanken. Jeg tror mye kommer utenfra. At mye starter med kroppen eller noe annet tilsynelatende

over f ladisk. Som det å pynte seg. Jeg elsker farger og glitter og bling. Og det kan noen ganger føles litt trist og skummelt her i Norge».

Det skriver komiker og foredragsholder Christine Koht i sin faste spalte i A-magasinet. Hun mener at å pynte seg med farger og glitter og bling, kan noen ganger føles litt skummelt i Norge.

Vi sitter og prater i Yderst-redaksjonen på Eventyrhuset. Julie Willumsen, som har kontor på loftet, stikker hodet innom.

– Wow! Du ser jo bare helt smashing ut! sier hun, før hun fyker videre.

For ikke siden 40-tallet har damene sett sånn ut i Bø. Beate hopper glatt over de siste fem - seks tiårene. Det er som om de ikke har eksistert.

– Har du egentlig bare spola over de siste fem tiårene?

– Haha, ja! Sånn kan man jo si det. På ungdomsskolen begynte hun å flørte med stilen, siden da har hun rafinért den. Du kan kalle det både vintage, rockabilly eller pinup, om du vil. Gjennomført er et stikkord.

– Hvordan gikk det til at du falt så hardt for denne stilen?

– Jeg ble rett og slett hodestups forelsket. For meg er det den jeg er, det er litt spesielt. Jeg har


Født: 29.4.1992Fra: Stavanger

Sivil status: Samboer og nyss heimfløtta med bøfjerding Runar Jakobsen

Aktuell som: Vinmonopolets nye ansatte i BøInteresse: Vin og pinup-mote

Funfact: Eier 25 par sko. 20 av dem er med høye hæler.

Beskriver seg selv som: Sta og sjenert. Selv om ingen tror meg, er jeg innerst inne meget blyg.

Jeg er målrettet, empatisk, og fremdeles et barn i hodet. Ei stor Disney-samling vitner til det.

22 YderstNr. 16, 2015

himmelretninger? Noen ganger må du bare ha fleece og allværsjakke for å overleve dagen.

Hun svarer som Storm Pedersen: Ingen kler seg stiligere enn newyorkerne om vinteren.

– Denne kåpa her, for eksempel. Den er kanonvarm og god.

– Det er med andre ord ingen unnskyldninger for ikke å kle seg mer elegant?

– Egentlig ikke!

Flyttinga skjedde fort. Det var kort tid fra beskjeden kom, til første arbeidsdag kom. De er innlosjert hos svigerbror Glenn Aakre for tiden, og jobber med å pusse opp kjellerleiligheita i huset, der de skal bo. Når ting roer seg ned, ser hun for seg at kveldene vil gå med til å se en episode Poirot eller Miss Marple, med et glass vin eller en kopp te attåt.

– Det virker som om du har det ganske greit for tiden?– Jeg har det ganske bra. Så lenge jeg kan jobbe med det jeg

liker, og har mannen min, så trives jeg!– Også er det jo fint for hvalpen å komme hit!For ikke lenge siden, skaffet paret seg en Staffordshire

Bullterrier.– Det er en rase som får en del tyn for å være en «kamphund».

alltid elsket musikken og stilen til Elvis. Men det jeg virkelig liker med den - det har med hvordan du føler deg. Det blir mer enn en stil, det blir en livsstil. Jenter og damer skal være seg sjøl. Tar jeg på meg et skjørt, er det for min egen del, og ingen andres. Jeg føler meg som ei dame, og er stolt av at jeg er det. Stilen er en mentalitet, der du kan være som du er. Pinup-stilen er fri for fordommer. Pupper og lår, for eksempel - jo mer, jo bedre. Det er det jeg liker med den, den er fri, forklarer hun.

Det er som om hiphopen og piggsveisen, hullete bukser, slafsete t-skjorter, boblejakker, slengbukser, magetopper og thermodresser bare finnes i et parallellt univers. Allværsjakker og fleece? Nei takk. Slagstøvler? De kan erstattes med lekre støvler med polkadotter.

– Synes du damene så bedre ut før i tiden?– Damene kledde seg bedre og tok mer flid i

utseende sitt på 40-50-tallet, det handlet om å se kvinnelig og elegant ut. Man kledte seg ikke opp for å imponere det motsatte kjønn.

– Hvor gikk det galt? Et sted mellom piggsveisene på 80-tallet og grungen til Nirvana på 90-tallet?

– På 80-tallet gikk det noe over styr, ja! Jeg henter jo litt inspirasjon fra 80-tallet, men det stopper med en skinnjakke og litt naglesmykker. Kanskje ble det litt for mye av det gode med disse selvstendige frøkner som kunne gjøre som de ville? Men når det er sagt: så lenge en dame er tro mot seg selv og sin stil, kler seg for seg selv og egen velvære, så vil hun være flott uansett! Man skal aldri kle seg etter andres forventning.

– Rockabilly-stilen, er den ikke ganske in nå om dagen?

– Jo, jeg har merket det! 40-tallet er jo litt tilbake i motebildet. Det liker jeg, da blir det lettere for meg å kjøpe klær! Det gjelder å finne det som passer enn selv stilmessig, så hopper man over det andre. Jeg trenger ikke bruke design og stiler jeg vet ser ræva ut på meg, bare fordi jeg prøver å gå for en pinup-look. Jeg plukker ut de elementer jeg liker og kombinerer

– Fine sko, forresten.– Åh, takk! De er my precious, sier

Beate. Hun kan gå milevis i høye hæler, uten

å bli sliten i beina.– Men det handler bare om at man

må ha dem på seg før man bruker dem. Har du skaffet deg et par nye sko - ta dem på, ta deg et glass vin og se en god film. Man trenger ikke gå skoene inn før man bruker dem, man kan sitte dem inn! Det er nok å bare ha dem på seg. Det er der mange tar feil!

Hun vet hva hun snakker om, som har gått rundt i høghæla sko siden hun var 16.

– Jeg husker at jeg bare gikk rundt og ventet på å kunne bruke høghæla. Føttene mine vaks ujevnt, den ene var bredere enn den andre. Men da jeg var 16, jevna det seg ut!

– Er det noen ganger litt upraktisk å pynte seg hver dag?

– Jeg har ikke pynta meg, det er sånn jeg er.– La meg si det på en annen måte: Går det an å kle seg så elegant, og samtidig overleve den nordnorske vinteren når det sludder fra alle

Før i verden, ble de avlet opp og trent til å sloss. Men den er også kjent som nannydog. Det er mange raser som er listet som familievennlige, men dette er den eneste som er registrert som barnevennlig. Den er utrolig tålmodig og lojal hund.Hun forteller at samboeren har planer om å starte airsoft-gruppe i Bø.

– Airsoft er softgun. De springer rundt i skogen og leker krig. Det er en egen sport, og Runar har gjort det veldig bra. Det er visst litt interesse for det, så det blir nok startet ei egen gruppe.

Det er forøvrig ikke bare samboeren som har slekt i Bø. Beate er niesa til Reidun Espeland. Henne kalte de bare «tante fra Gokk».

– Hæ? Skal du flytte til gokk? husker jeg de spurte henne. Men hun var så gira på å komme hit. Det skjønner jeg veldig godt!

Beate takker for seg etter en nyttårsrakett av et intervju, og for meg er det bare én ting å gjøre - dra heim og saumfare klesskapet.

23Yderst:matNr. 16, 2015

Alle kan bake bløtkake. Men bare Vanja baker 20 kaker i uka, av alle sorter. Dette kvalifiserer i våre øyne til svart belte i bløtkake. Denne kaka er superlekker, lett å lage, og er en av bøfjerdingenes absolutte favoritter. Ifølge Vanja, er det akkurat denne sorten bøfjerdingene hiver seg over på kakebordet.

– På 17. mai er det mye pavlova og marsipankake på bordet, men det er særlig bløtkake det går mest av.

Hun bruker tre pakker krem i denne kaka. – Er det kremkake, så er det kremkake!Friske bær er et must på 17. mai-kaka. Lager du

vaniljekremen fra bunnen av, setter du lett en ekstra spiss på kaka.

Her er oppskrifta:

vaniljeKrem:1/2 liter melk4 eggeplommerEi halv vaniljestang100 gram sukker

KaKefYll:– Fyllet kan du lage av hva som helst, nesten. Alle sorter bær er godt, jordbær, bringebær og rips. Noen misliker bringebær på grunn av steinene. Andre liker svisker, da foretrekker jeg å blande aprikos og svisker. Pære og sjokolade er også godt. Men molter - det er bare helt himmelsk. Pisk tre pakker kremfløte til passe fast konsistens.

Bland 1/3 av kremen med den (eller de) utvalgte ingrediensene, og fordel lagvis sammen med vaniljekremen.

pYnting:Smør krem utover kaka, så den dekker hele sukkerbrødet. Fyll ei kremsprøyte med krem, og slå deg løs med utforminga! Du kan gjøre som Vanja, og dekke sidene av kaka med «strimler» av krem, og ramme inn toppen med små, lekre «roser». Pynt med friske bær i rødt og blått. Jordbær og blåbær er klassikeren.

Den bestebløtkaka

Klar for ei skikkelig kremkkake? Smak-kakebaker Vanja Olsen viser hvordan du lager

den perfekte hurra-bløtkaka til 17. mai.

teKst & fOtO: kristina r. johnsen991 67 009 / [email protected]

30 gram maisenna

– Jeg bruker Hellstrøms metode, med maisenna. Det er den eneste jeg får til! Det gir en utrolig god vaniljekrem!

Varm melk og vaniljestang. Pisk sammen eggeplommer, sukker og maisena i ei skål ved siden av. Ha melka forsiktig over i eggeblandinga. Ha alt over i en kasserolle, og kok opp under omrøring.

sUKKerbrøD:Forskjellen på et godt sukkerbrød, og et skikkelig godt sukkerbrød, er hvordan du steker det. Lav varme over lang tid er beste stekemåten.

– Stek det i ei 24 cm springform i 150 grader i 50 minutter til en time. Ikke bruk varmluft!

Før bruk avkjøles bunnen. Skjær bunnen i tre, og dynk den.

– Jeg bruker heilmelk, men du kan også bruke juice, kaffe og så videre. (Vanja lager gjerne 2-3 kakebunner i slengen, de er fine å ha i bakhand i fryseren).

Gamle Bø

RetuRadResse:YderstC/O EventYR ASPostboks 1958469 Bø i Vesterålen

7 090039 000013 >

Det nærmer seg 17. mai, og her ser vi ei mor sammen med sine to barn pynta til nasjonaldagsfest! Våre kilder forteller ikke hvem dette er, kanskje kan en av våre lesere

hjelpe oss? Send oss i så fall et pip på [email protected]. (Kilde: Bø Museum)

Vi ønsker gjerne bilder fra dere lesere i denne spalten! Har dere et gammelt bilde som dere gjerne vil ha på trykk, send litt info om bildet og hvem som er på

bildet. Send det til [email protected] så skal vi få det med.

Documents

Yderst #16, 2015