1
K kabal m. έ [i pasintsa] # έ [i pasindza] / legge kabal
ίέ [riΧnɔ pasindzs]
kabaret m. (revy, floor-show, variert underholdning) ώί [i piɔrisi
pistas] # ((lokale med) lett og variert underholdning, konsertsal) έ [tɔ
kabar] # (forlystelsessted, nattklubb, varieté) έά [tɔ kndrɔ
ðiaskðasɔs] # (kokekunst:) (aspik) ή [i piΧti] # ίή [tɔ iðɔs
piktis]
kabaretnummer n. (floor-show) ύί [tɔ numrɔ pistas]
kabaretsangerinne m. (neds.) ύ [kabardzu]
kabbalisme m. (okkultisme) ό [ɔ kavalizmɔs]
kabbalistisk adj. (esoterisk, mystisk, uforståelig) ό [kavalistikɔs]
kabel m. (elektr. ledning) ώ [tɔ kalɔðiɔ] # (naut. trosse, fangline) ά [ɔ
kavɔs] / armert kabel έώ[tɔ ɔplizmnɔ kalɔðiɔ] # (forsterket
kabel) έώ[tɔ nisçimnɔ kalɔðiɔ] / en omspunnet kabel (en
kabel md isolerende kappe) όώ [plktɔ kalɔðiɔ] / luft-/jord-/sjøkabler
έόύώ [naria/ipɔjia/ipɔvriçia kalɔðia]
kabelbane f.m. (høybane, taubane) έί [tɔ anariɔ trnɔ]
kabelomfletting f.m. (kabelomvikling) έί [tɔ plǥma kalɔðiu]
kabeltrommel m. άί [i atraktɔs kalɔðiu]
kabel-TV n. (kabelfjernsyn) ήό [i kalɔðjaki tilɔrasi]
kabelseng f.m. ήί [i ðiaðrɔmi tu kalɔðiu]
kabine f.m. ί [i kabina] # (rom, værelse) ά [ɔ alamɔs]
kadaver n. (dyreskrott, slakt, åtsel) ί [tɔ trasimi] # ίώ
[tɔ nisimɔ (zɔɔn)] # ά [tɔ kufari] # ώ [tɔ ptɔma] #
ό [ɔ skltɔs] # (åtsel, gammelt øk, krøkke) ί [tɔ psɔfimi]
kadens m. (mus.)(soloparti) ώ [i ptɔsi]
kadett m. (offisersaspirant, krigsskoleelev) όό [ɔ ðɔkimɔs aksiɔmatikɔs]
# ήήώύ [ɔ maitis sΧɔlis aksiɔmatikɔn du
stratu] # ήήή [ɔ maitis stratiɔtikis sΧɔlis] #
ύ [ɔ vlpis]
kadi m. (dommer i musl. land) ή [ɔ kaðis] # (kadi, sl. om nese: nebb) ή [ɔ
katis]
kae v. (om kråke: skrike) ώ [krɔzɔ]
kafé m. (kaffebar) ί [tɔ kafniɔ] / lokal kafé/kaffebar ά [tɔ
kafnðaki]
kaféeier m. (kaffehandler) ώ [ɔ kafpɔlis] # (kafévert) ή [ɔ
kafdzis]
kafeteria m. (kantine) έ [i kaftria] # ί [i kaftria] #
ό[tɔ kafstiatɔriɔ]
kaffe m. έ [ɔ kafs] # (kaffeplante) έ [i kafa] / brent kaffe
έέ [ɔ kavurdizmnɔs kafs] / det serveres kaffe i salongen
όίέ [stɔ salɔni srvirt kaf] / dyrke kaffe ώ
2
έ [kalirǥɔ kaf] / en kaffe, takk έόώ [na linikɔ parakalɔ]
/ gresk kaffe(gresk mokka) όέ[linikɔs kafs] : (uten sukker:)
έ [sktɔs] : (med en strøken skje sukker) ί [m ɔliji] : (med en toppet
skje sukker:) έ [mtriɔs] : (søt, med to skjeer sukker) ό [ǥlikɔs] / har du
lyst på en kopp kaffe? έέίέ [lis na/liǥɔ kaf] / hel kaffe
(kaffebønner) έό [kafs s kɔkus] / hvordan vil Du ha kaffen -
søt, medium eller uten sukker? ώίέόέήέ
[pɔs pint tɔn kaf sas - ǥlikɔ mtriɔ i sktɔ] / jeg foretrekker kaffe framfor te
ώ έό ά [prɔtimɔ tɔŋ gaf apɔ tɔ tsai] / kaffe hjelper deg til å
bli edru έήύ [ɔ kafs a s vuiisi na ksmisis]
/ kaffe med/uten melk eller krem έίάήέ [kafz m/Χɔriz ǥala
i krma] / kaffe og andre stimulerende midler έάά [kafs
k lipa ðijrtika] / kaffe uten alt (dvs. uten melk og sukker) έέ[ɔsktɔs
kafs] # έέ[ɔkafs sktɔs] / koffeinfri kaffe έ ϊέ
[kafz dkafïn] / snusmalt kaffe (traktekaffe) όέ [ɔ surɔtɔs kafs] #
(svart kaffe) όέ[ǥalikɔs kafs] / svart kaffe (uten melk og sukker)
ύέέίά [sktɔzmavrɔs/sktɔs kafs (Χɔriz ǥala)] #
έ ίά[kafsΧɔriz ǥala] / to kaffe, takk έώ [ðjɔ
kafðs parakalɔ] / tynn kaffe όέ [arɔs kafs] / tyrkisk kaffe
όέ [turkikɔs kafs]
kaffebakst m. (kaffekaker) ύ [ta kuluria]
kaffebar m. (kafé) ί [tɔ kafniɔ]
kaffeblanding f.m. ίέ [tɔ miǥma kaf]
kaffeboks m. ίέ [tɔ kuti tu kaf]
kaffebord n. όά [tɔ Χamilɔ trapzaki]
kaffebrenner m. (maskin) άίέ [i miΧanima kavurdizmatɔs
kaf]
kaffebønne m. όέ [ɔ kɔkɔs kaf] / kaffebønner όέ [i kɔki kaf]
kaffedrikker m. ό [ɔ kafpɔtis]
kaffefilter n. ίύέ [tɔ filtrɔ surɔtu kaf]
kaffegrut m. (kaffegrugg) άέ [ta katakaia kaf] # όέ
[ta ipɔlima kaf]
kaffehandler m. (kaféeier) ώ [ɔ kafpɔlis]
kaffein n. (koffein) ΐ [i kafïni]
kaffekaker f.m.pl. (kaffebakst) ύ [ta kuluria]
kaffekanne f.m. ύ [tɔ kafkuti] # έ [i kaftjra] # ί
έ [tɔ ðɔçiɔ ja kaf] # (serveringskanne) ίίέ
[ðɔçiɔ srvirizmatɔs tu kaf]
kaffekjel m. (liten messingkjel til gresk kaffe) ί [tɔ briki]
kaffekvern f.m. άάέ [i miΧanima alsis kaf] # ό
[ɔ kafkɔptis] # ύέ [ɔ milɔs tu kaf]
kaffepause f.m. άίέ [tɔ ðialima/ðjalima (rǥasiaz) ja kaf] #
ή έ [i ðiakɔpi ja kaf]
3
kaffeplantasje m. ί [i kafɔfitia]
kaffepose m. άέ [faklaki m kaf]
kaffer m. (villmann, barbar) ά [ɔ kafrɔs]
kaffeservise n. ίέ [tɔ srvitsiɔ tu kaf]
kaffeskum n. (fløte) ϊά [tɔ kaïmaki]
kaffeskvip n. (en slags kaffe) έίέ [na iðɔs kaf]
kaffeslabberas n. (teslabberas, dameselskap med mye skravling) έ [i
jinkɔpara]
kaffetrakter m. ήέέ [ɔ vrastiras filtrarizmnu kaf] #
έί [i kaftjra m filtrɔ]
kaffetralle f.m. (serveringsvogn) ήί [i kiniti kandina]
kaffetre n. ό [tɔ kafɔðnðrɔ]
kaffetår m. (litt kaffe) ίέ [liǥɔ kaf] # άέ [mja rufiksia kaf] /
vi du ha en kaffetår? έίέ [lis liǥɔ kaf]
kaftan m. ά [tɔ kaftani]
kagge m. (lita tønne) ά [tɔ varlaki] # (liten butt/stamp) ί [tɔ kaði] /
en kagge øl έάύ [na varlaki bira]
kahytt m. (lugar) ί [i kabina]
kahyttsgutt m. (lugargutt) όό [ɔ vɔiɔs alamipɔlu]
kai f.m. (brygge, dokk, havn) ά [i apɔvara] # (brygge, strandpromenade, molo)
ί [i prɔkima] # (brygge, pir, molo) ά [tɔ murajɔ] #
ή [i prɔvlita] / bringe til kai (dokke, føre i havn) ί [limnizɔ]
/ legge til kai (ankomme/anløpe havna) άά [ftanɔ s limani] /
liggende ved kai/i havn (oppankret, fortøyd) έ [limnizmnɔs]
kaiavgift f.m. (havneavgift)(pl. på gresk) έά [ta tli apɔvaras]
kaie f.m. (lat. Corvus monedula) ύ [i kaljakuða] # ά [i karja] #
ό [ɔ kaljɔs]
Kain mannsnavn ά [ɔ kaïn]
kaiplass m. (ankerplass, bryggeplass) ώ ύ [ɔ Χɔrɔz limnizmu] # έ
ήί [i si paravɔlis pliu] # (dagl.) έ [tɔ rmdzɔ]
kajakk m. (padlebåt) έίί [i lmvɔz m ðiplatɔ kupi]
kakao m. άtɔ kakaɔ]
kakaotre n. άtɔ kakaɔ]
kake f.m. ύ [i turta] # (pai, terte) ί [tɔ pita] # (formkake) έϊ [tɔ
kik] # [tɔ kk] # (fint bakverk) ύ [tɔ ǥlikizma] # ό
[ǥlikɔ] # (pai, med. morkake) ύ [ɔ plakundas] / avlang kake dynket
med sirup ύ [i tulumba] / butterdeigkake med knuste mandler, nøtter
og honning (eller sirup) ά[ɔbaklavas] / butterdeigpute fylt med
honning eller krem άibuǥatsa] du burde ikke spise så masse kaker
έόά [prpi na trɔz liǥɔtra ǥlika]halvas - en stiv masse
laget av honning, sukker og hakkede mandler ά[ɔΧalvas]# “makedonsk
halvas”, en slags semulepudding άό[ɔΧalvaz makðɔnikɔs]
kaka ble brent έά[tɔ kk jin kapsalɔ] kake med honning og
4
sesam έ[tɔ pastli] / likte du kaka? άέ [su ars tɔ kik]
/ nøttekake, nøtteputer ύ[skaltsunia] / semulegrynkake med sirup
ί [tɔ ravani] # ί [tɔ rvani] / skjære opp ei kake (i stykker)
ίέά [Χɔrizɔ na kk s kɔmatja] / småkake laget av mel,
olje, hakkede nøtter og honning ά[tɔ mlɔmakarɔnɔ] / småkake
laget av mel, smør, hakkede mandler og sukker έkurambjs] # (pl.)
έ [kurambjðs] / sprø butterdeigkake med vaniljekrem og sirup
ύtɔ ǥalaktɔburkɔ] / sprø kake med valnøtter og sirup/
sukkersirup ΐ[tɔkataifi] / sukkerbrødsøt kake av semulegryn og sirup
ί[tɔrvani] / ta kaka (det tar jammen kaka! det er toppen!) ό
ίί [aftɔ (pja) in ki an in] : han tar jammen kaka! όί
ί [aftɔs in ki an in] : jeg er kanskje en tosk, men du tar jammen kaka!
ί 'άάύ'ί [bɔri na m vlakas ala si s ki an
is]
kakebaking f.m. (konditorvirksomhet/-yrke)ή [i zaΧarɔplastiki]
kakebit m. (lite kakestykke, litt kake) ί [i psiΧa kk] / gi meg en kakebit
ώί[ðɔs mu mja psiΧa kk]
kakebu f. (spøk. for vaktarrest, fengselscelle) ή [tɔ kratitiriɔ] / fire dagers
kakebu ά [i tsara] : få tjue dagers kakebu ώά [trɔɔ mja
kɔsara]
kakeform f.m. (bakeform, brødform, ovnspanne) ί [tɔ tapsi] # pl. ό
ή [i fɔrmz zaΧarɔplatikis]
kakerlakk m. ί [i katsariða]
kakestykke n. άέ [tɔ kɔmati kik] # έ [i feta kek] / et
kakestykke έάέ [na kɔmati kik] # (et kakestykke i form av en kile)
ή [mja sfina kk] : et tertestykke/bløtkakestykke έίί [na
fli pita]
kakkel m. (keramisk flis til forblending av golv og vegger) ά [tɔ plakaki] #
ϊό [tɔ mɔsaikɔ]
kakkelovn m. άήάά [i rmastra i dzaki m plakakia]
kakle v. (om høner, kvinnfolk etc.) ί [kakrizɔ] # (hyle, skrike) ί [tsirizɔ] /
hønene begynte å kakle da de fikk se reven όάί
έύ [i kɔts arçisan na tsirizan vlpɔndas tin alpu]
kakling f.m. (klukking) ά [tɔ kakarizma]
kakofoni m. (mislyd, virvar av lyder, støy) ί [i kakɔfɔnia]
kakofonisk adj. (illelydende, disharmonisk) ό [kakɔfɔnɔs]
kakse m. (bikse, sværing, storkar) ״ά״, [ɔ mjistanas] # ά
[ɔ mǥalusianɔs] # ό [ɔ mǥalɔsçimɔs] # (personlighet)
ό [i prɔsɔpikɔtita]
kaktus m. (bot.) ά [ɔ kaktɔs] / ”ukens kaktus” (utmerkelse for stor dumhet i ord
ellere handling) ίί [tɔ vravia blakias]
kala m. (bot.)(arumlilje) ά [i kala]
kalas n. (storfest, lystifg fest) ά [tɔ ksfandɔma] # (eting og drikking,
5
festmåltid) ό [tɔ faǥɔpɔti]
kald adj. ύ [kriɔs] # (iskald, kjølig, følelsesløs) ό [pajɔrɔs] # (kjølig, råkald,
iskald) ό [psiΧrɔs] # (hjerteløs, ufølsom) ά [akarðɔs] # ά
[analjitɔs] # (uvennlig, uten kjærlighet, uten ømhet) ό [afilɔstɔrǥɔs] #
(hardhjertet, følelseskald, apatisk) ί[asiŋginitɔs] / det begynner å bli
kaldt i været όάώ [ɔ krɔs arçis na kriɔni] / det er blitt
ganske kaldt (nå) άά [kriaðis pja ja kala] / det er kaldt
άύ[kani kriɔ] : det er bitende kaldt άό [kani psɔfɔs] : det er
iskaldt (det er frost) άήά [kani fɔvri paǥɔnja] / det er jæklig
kaldt άέύ[kani ðiavɔlmnɔ kriɔ] / det var bitende kaldt
έόύόύ [kan tsuΧtrɔ/ðrimi/ðinatɔ kriɔ] / er det ikke
kaldt i dag? άύή[ðŋ gani kriɔ simra] / et kaldt blikk ή
ά [pajri matja] / et kaldt klima ύόί [pɔli psiΧrɔ klima] / gi
noen en kald skulder (oppføre seg nedlatende, avvisende overfor noen) έ
άά [frnɔm psiΧra s kapjɔn] / kald høflighet ήέ
[pajri vjnia] / kald og rolig ά [ataraΧɔs] / øynene hans er så kalde
(han er så kald i blikket) άέέά[ta matja tu Χun mja
ttja kriaða]
kaldblodig adj. (grusom, sadistisk) ό [()mɔvɔrɔs] # (morderisk) ή*
[mɔðipsis] # (kald, skamløs, frekk) ή [anðis] # (kald og rolig) ά
[ataraΧɔs] # (kaldt beregnende, med kald beregning, med kaldt bold) ῴ[n
psiΧrɔ] # (rolig, fattet, med kald beregning, om dyr: vekselvarm) ό
[psiΧrɔmɔs] / en kaldblodig el. skamløs type (en kald fisk) ήύύ
[anðis/rasis tipɔs] / det var et kaldblodig mord ήίῴ [itan
ðɔlɔfɔnia n psiΧrɔ]
kaldblodighet f.m. (kulde, kjølighet, kladblodighet) ό [i psiΧrɔtita] # (sinnsro,
fatning, likegladhet, apati) ά [i apaia]
kalddusj m. (antiklimaks, stor skuffelse, bokst. kald dusj) ί [i psiΧrɔlusia] #
(et slag i asnsiktet, overf. en smekk over fingrene, en kalddusj) ά
[katakfalja] # έ [ɔ katakfalɔs] / få seg en kalddusj (få et slag i
ansiktet/en smekk over fingrene) ώ'ά[trɔɔ/murçt
katakfalja] # ίώί[panɔ/trɔɔ psiΧrɔlusia] : da
resultatene kom, fikk jeg meg en kalddusj όή'έ'
ά [ɔtan vjikan tapɔtlzmata mur katakfalja]
kaldfront m. όέ [tɔ psiΧrɔ mtɔpɔ]
kaldrett m. ύά [tɔ kriɔ pjatɔ]
kaldsvette v. 'έό'έύώ [mçi kɔpsi/mkɔps kriɔs iðrɔtas] #
ύύώ [prilusi kriɔs iðrɔtas] / han kaldsvettet ί
ύύώ [tɔn iç prilusi kriɔs iðrɔtas]
kalebass m. (flaskegresskar) ί [tɔ flaski]
kaleidoskop n. ό [tɔ iðɔlɔskɔpiɔ] # ό [tɔ kaliðɔskɔpiɔ]
kalender m. (almanakk) ό [i imrɔlɔjɔ] # ί [ɔ imrɔðiktis] #
6
ί[ɔ kazamias] # ά [tɔ kalandari] # (årbok) ί
[i ptiriða] / den gregorianske/julianske kalender όό
ό [tɔ ǥriǥɔrianɔ/iulianɔ imrɔlɔjɔ]
kalender- ό [imrɔlɔjakɔs]
kalendermåned m. ό ή [ɔ imrɔlɔjakɔz minas]
kalenderår n. όέ [tɔ imrɔlɔjakɔ tɔs]
kalesje f.n. ύή[i kukula (aftɔkinitu)] / bil med kalesje
(cabriolet) όήώ [pivatikɔ m ɔrɔfi pu ðiplɔni]
kalesjevogn f.m. (hist. hestekjøretøy med fire hjul) άάύ [i
ttratrɔçi amaksa m kukula] # ί [i brlina] # έ [i brlinta]
kalfatre v. (om båt: tette med drev og bek, om tønne: beke) ί [kalafatizɔ]
kalfatring f.m. (beking, tetting) ά [tɔ kalafatizma]
kaliber n. (på våpen eller rør, borevidde, rørdiameter) έ [tɔ ðiamtrima] #
(format, tyngde, vekt, trekkraft) ή [i ɔlki] / av et annet kaliber άέ [alu ðiamtrima]
kalibrering f.m. (justering) ό[i vamɔnɔmisi] / kalibrering av
amplitude όύ [i vamɔnɔmisi vrus]
kalif m. ί [ɔ kalifis]
kalifat n. (hist.) ά [tɔ kalifatɔ]
kaliko n. (kattun, e.sl. tettvevd bomullsstoff) ά [tɔ kambɔtɔ] # ί [tɔ tsiti]
kalium n. ά [tɔ kali] # ά [tɔ kaliɔ]
kaliumbromid n. ύά [tɔ vrɔmjuΧɔ kaliɔ]
kaliumkarbonat n. όά [tɔ anrakikɔ kaliɔ]
kalk m. έ [ɔ azvstis] # έ [tɔ azvsti] # (kirkelig: alterkalk,
nattverdskalk) ό [tɔ ðiskɔpɔtrirɔ] # (beger) ύ [tɔ
kiplɔ] / brent kalk (ulesket kalk) άέ [ɔ azvistɔs azvstis] /
leske kalk (blande brent kalk med vann slik at det blir dannet kalsiumhydroksid) ή
έ [zvinɔ azvsti] : lesket kalk (brent kalk iblandet vann) έ
έ [zvizmnɔs azvstis]
kalk- (kalsium-, kalklignende, kalkholdig) ό [azvstɔliikɔs]
kalkarbeider m. (kalker, gipser, gipsarbeider) ή [ɔ aspridzis]
kalkbrenner m. (kalkbrenneriarbeider) ά [ɔ azvstas]
kalkbrenneri n. (kalkovn) ά [tɔ azvstaðikɔ]
kalkbrenning f.m. ί [i azvstɔpiia] # (kalsinering) ί [i
azvstɔpiisi]
kalke v. (hvitte, kritte) ί [asprizɔ] # ώ[azvstɔnɔ] # ί
[iðrɔΧrɔmatizɔ] / kalke en mur/vegg ίί [asprizɔ tiΧɔ]
kalkgruve f.m. ό [ɔ azvstɔlakɔs]
kalkholdig adj. (kalk-, kalsium-) ό [azvstɔliikɔs]
kalklignende adj. (kritthvit, kalkholdig) ό [azvstɔliikɔs]
kalkmaling f.m. (kalkvask, hvittekalk) έ [ɔ azvstis] # έ [tɔ azvsti]
# ί [tɔ azvstɔkɔniama] # (kalkvasking, kalking, strøk el. lag med
kalkmaling) ό [tɔ azvstɔΧrizma] # έ [tɔ azvstɔma]
7
kalkmelk f.m. (lesket kalk utblandet med vann) ό [tɔ azvstɔnrɔ]
kalkmørtel m. (hvittekalk) ί [tɔ azvstɔkɔniama]
kalkovn m. (kalkbrenneri) ά [tɔ azvstaðikɔ] # ά [tɔ
azvstɔkaminɔ]
kalkstein m. ό [ɔ azvstɔliɔs] # ό [i azvstɔptra] #
(tuff, tuffstein) ό [ɔ pɔrɔliɔs]
kalkulator m. (regnemaskin) ή [ɔ ipɔlɔjistis] # ή [i
arimɔmiΧani] # (lommeregner) ά [tɔ kɔmbjutraki]
kalkun m. (k.høne) ύ[i ǥalɔpula] # (folk.) ύ [ɔ kurkɔs] #
(k.hane) ά [ɔ ǥalɔs] / grillstekt kalkun ύή [i ǥalɔpula psiti]
/ kalkunen buldret ύύ [i ǥalɔpula ǥluǥlukis] / ribbet
du kalkunen? ύύ [kspupuliss ti ǥalɔpula]
kalkunhane m. ά [ɔ ðianɔs] # ά [ɔ inðianɔs]
kalkunkylling m. ό [tɔ ǥalɔpulɔ]
kalkvann n. (kalkmaling, hvittekalk, kalkvask) ό [tɔ azvstɔnrɔ]
kalkvasking f.m. (hvitting, bleiking) ά [tɔ asprizma]
kalkyle m. (overslag, verdsetting, vurdering) ί [i ktimisi]
kall n. ά [tɔ kalzma] # (yrke, oppgave) ή [i apɔstɔli] #
ά [tɔ paŋglma] # (livsoppgave, livets mål og forutbestemmelse)
όή [ɔ prɔɔrizmɔz zɔis] # όή [ɔ prɔɔrizmɔs sti
zɔï] # (ubendig trang) ίί [i akatanikiti klisi] / en lærers kall
ήόά [i apɔstɔli nɔz ðaskalu] : han følte at hans kall var å
redde verden ί όόήώό [pistv ɔti
prɔɔrizmɔs tu itan na sɔsi tɔŋ gɔzmɔ] : jeg følte at læreryrket var mitt kall έ
ίήά [niɔsa pɔs tɔ ðaskaliki itan tɔ paŋglma mu]
/ han fikk/følte et kall til å bli prest ίίίίέ [iç
akatanikiti klisi na jini irɔmnɔs] / han følte at hans kall i livet var å... ίό
ήήή[pistv ɔti i apɔstɔli tu sti zɔï itan na] / å pleie
de syke er ikke bare et yrke, men også et kall ίώί
όάάή [i prialpsi ðn in mɔnɔn paŋglma ala k
apɔstɔli]
kalle v. (benevne) ά [ɔnɔmazɔ] # ώ [apɔkalɔ] # έ [l(ǥ)ɔ] #
(døpe, oppkalle, titulere, betegne som, gi økenavn/tilnavn/klengenavn) ί [vaptizɔ]
# ί [vaftizɔ] # (døpe) ά [vǥazɔ] # (rope, innkalle til, invitere) ώ
[kalɔ] # (sette tittel/overskrift på) ά [piǥrafɔ] / det kaller jeg et skittent
triks όώέά [aftɔ ǥɔ tɔ lɔ prɔstiça] / en mann kalt/ved navn
Smith έάό [nas anrɔpɔs ɔnɔmazɔmnɔs smi] /
han ble kalt til Paris i forretninger ήίέ [kliik stɔ
parisi ja ðuljs] / han kalte meg en løgner άύ [m apɔkals
psfti] : han kalte meg en kjeltring/løgner/tyv ίάύέ
[m ip paljanrɔpɔ/psfti/klfti] / hva skal dere kalle barnet ? (hva skal barnet hete?)
ώάί [pɔs a ɔ vǥalt tɔ pði] - vi skal kalle han Peter, etter
8
bestefaren άέόύ [a tɔ vǥalum ptrɔ ɔpɔs
tɔm bapu tu] / jeg kalte han en bedrager eller noe i den stilen ίώ
ήάάέίέ[tɔn ip apatɔna i kapia ali lksi m tin iðia
nia] / kalle hjem (kalle tilbake, trekke tilbake, beordre tilbake) ώ [anakalɔ] :
Frankrike kalte hjem ambassadøren sin ίάή [i
ǥalia anakals tɔm brzvfti tis] : han ble kalt tilbake til Athen ά
ή [tɔn anakalsan stin aina] / kalle opp (oppkalle, kalle med tilnavn,
benevne, kalle) ά [pɔnɔmazɔ] / klassen kalte musikklæreren sin Fru
Doremi άάήήίί [i taksi vaftis
tiŋ gaijitria tiz musikis kiria dɔrmi] / kalle noen inn på teppet (trekke noen til
regnskap, gå i rette med noen, ta noen i skole) ίάί [kaizɔ
kapjɔn stɔ skamni] / kalle seg (utgi seg for å være) ύ
[aftɔtitlɔfɔrum] / kalle til orden ώά [anakalɔ stin daksi] /
pliktene kaller (”pliktens røst”) ήή [i fɔni tu kaikɔndas]
kallenavn n. (klengenavn) ύ [tɔ parɔnimiɔ] # ί [i parɔnimia] #
ύ [tɔ paratsukli] # (dagl.) ό [tɔ paranɔmi]
kalles v. (hete) ά [ɔnɔmazɔm] # (bli kalt, få/ha et tilnavn) ύ
[pikalum]
kalligraf m. ά [ɔ kaliǥrafɔs]
kalligrafi m. ί [ɔ kaliǥrafia]
kallsrett m. (rel.: rett til å besette et geistlig embete) ίύ [i patrɔnia nau] #
ήί [i klisiastiki pikarpia]
kalori m. ί [i rmiða] # (varmeenhet, kalori) ήά [i
rmandiki mɔnaða]
kalorifattig adj. ίί [m lijs rmiðs]
kaloriinnhold n. (varmekapasitet) ήήί [i rmandiki/rmiki aksia]
kalorimeter n. (varmemåler) ό [tɔ rmiðɔmtrɔ]
kaloririk adj. (om kake etc.: tung, fyldig) ύ [varis] # έί [m pɔls
rmiðs]
kalosje m. (oversko av gummi) ό [i ǥalɔtsa]
kalsinering f.m. (utdriving av vann av et kjemnisk stoff ved å gløde det, røsting av malm)
ί [i azvstɔpiisi]
kalsium m. (kjem.) (kalk) έ [tɔ azvstiɔ]
kalsiumkarbonat n. (pottaske) όέ [tɔ anrakikɔ azvstiɔ]
kalv m.ά[tɔ mɔsΧari] # ά[tɔ mɔskari] # ό [ɔ mɔsΧɔs]
# (oksekalv, rempling, kvige) ά [tɔ ðamali] # (kalvekjøtt, kalveskinn)
έ [tɔ viðlɔ]
kalvbeint adj. άόέ [stravɔkanis/stravɔpɔðis (prɔs ta
msa)]
kalvekjøtt n. ίέ [tɔ mɔsΧarisiɔ kras]
kalvekotelett m. ίό [i mɔsΧarisia bri(d)zɔla] # pl.
ίό [mɔsΧarisiz bridzɔls]
kalveskinn n. (garvet kuhud/oksehud) έ [i vakta] # (kalv, kalvekjøtt, kalveskinn)
9
έ [tɔ viðlɔ]
kalvesteik f.m. (kalvestek) όά [tɔ psitɔ mɔsΧari]
kalvinisme m. ό [ɔ kalvinizmɔs]
kalvinist m. ή [ɔ kalvinistis]
Kalypso øynymfe i gr. myt. ώ [i kalipsɔ]
kam m. έ [i Χtna] # έ [tɔ Χtni] # ά [i tsatsara]
kamaksel m. (registeraksel, styreaksel) όά [ɔ kndrɔfɔrɔs aksɔnas]
kamé m. (smykkestein, utskåret edelstein) έ [i kama] # ό [ɔ
sfrajiðɔliɔs]
kamel m. ή [i gamila] # ή [i kamila] / kamel med en/to pukler
ήύύ [kamila m mja kambura/ðjɔ kamburs]
kameldriver m. έ [ɔ kamiljris]
kamelhår m. (vevd stoff av kamelhår) ό [tɔ kamilɔ]
kamelkaravane m. (en karavane av kameler) ήόή [mja pɔmbi apɔ
gamils]
kamelskinn n. (kamelhud) ό [tɔ kamlɔðrma]
kamera n. (fotoapparat) ήή [i fɔtɔǥrafiki miΧani] # ά [i
kamra] # (film-) ήή[i kinimatɔǥrafiki miΧani] / skjult
kamera ήά [i krifi kamra]
kameraderi n. («favoriserende ansettelser») ίί [i rusftɔlɔjiki
ðiɔrismi] # (kameratslighet, kameratskap) ό [i sindrɔfikɔtita]
kameralinse f.m. (objektiv) όό [ɔ fɔtɔǥrafikɔs fakɔs] # pl.
ίί [i fɔtɔǥrafiki faki]
kameramann m. έ [ɔ ɔpratr]
kamerastativ n. όά [tɔ pɔði kamras] # (tripod) ί [ɔ tripɔðas]
kamerat m. (venn) ί [ɔ filɔs] # (også neds. om radikaler, kommunist) ί
[tɔ sindrɔfi] # (partner, kompanjong) ί [ɔ trɔs] # ί
[ɔ sintrɔs] # (folk. kompis) ά [ɔ bratimɔs] # έ [ɔ kɔlǥas] #
pl. έ [i kɔljiðs] # (kompis, forbundsfelle, fortrolig venn) έ [ɔ
mbistɔs] # (livsledsager, partner, medspiller) ύ [ɔ sindrɔfɔs] # f.
ό [i sindrɔfisa] # (<tyrk. ord for venn) ά [ɔ kardasis] /
han ble ført ut i elendigheta av dårlige kamerater (han kom i dårlig selskap)
έέέ [tɔn ðjfiran i kaks sinanastrɔfs] / kamerater
(selskap, venner, omgangskrets) ή [i sinanastrɔfi]
kameratskap n. (kameratslighet; kameraderi) ό [i sindrɔfikɔtita]
kameratslig adj. (jovial, fortrolig, åpenhjertig) ό [ðiaçitikɔs] # ό
[sindrɔfikɔs] / han har et kameratslig forhold til alle ίόό
[in ðiaçitikɔz m ɔlus] / sende kameratslige hilsner til noen έά
ύύ [stlnɔ s kapjɔn sindrɔfikus çrtizmus]
kamfer m.n. ά [i kamfɔra]
kamferolje m. έ [tɔ kamfɔrlɔ]
kamgarns- έ [pnj]
kamgarnsstoffer n.pl. άέ [ta ifazmata pnj]
10
kamilleté m. ή,[tɔ Χamɔmili] / har du lyst på en (kopp) kamilleté? ή
έή [a ils na Χamɔmili]
kamingitter n. (gnistfanger) ίύ [tɔ kiŋgliðɔma dzakju]
kaminsett n. (peissett: ildraker etc.) ύύ [ta sinrǥa tu ðzakju]
kammer n. (kammers, rom, værelse) ά [ɔ alamɔs] # ά [i kamara] #
ά [i kamari] / kammer (politikammer) ή[tɔ tmima]
kammerherre m. (tjener av høy rang ved hoffet) ό [ɔ alamipɔlɔs] #
ό [ɔ arçialamipɔlɔs]
kammermusikk m. ήί [i musiki ðɔmatiu]
kammerpike f.m. (værelsespike) ό [i alamipɔlɔs]
kammertjener m. έ [ɔ kamariris]
kammervinkel m. (hjuls helling utover) όό [i apɔklisi (trɔΧɔn)]
kamp m. (krig, slag) ά[i maçi] # (strid, strev) ώ [ɔ aǥɔnas] # ά [i
pali] # (forsvar (for)) ά(/), [i ipraspisi (tu/tɔn)] # (felttog,
kampanje) ί [i kstratia] # (kjemping, motstand, opposisjon)
έ [i katapɔlmisi] # (krig, felttog) ό [å pålemås] / de
overgav seg uten kamp όίά [paraðɔikan Χɔriz maçi] / en
evig kamp (en endeløs kamp) ήώ [anirinftɔs aǥɔnas] / en kamp
på liv og død ώέά [aǥɔnaz mΧri anatu] / en kamp på to
fronter έώ [ðimtɔpɔs aǥɔnas] / en ærlig kamp (ærlig strev)
ίώ [timiɔs aǥɔnas] / føre en hard kamp άόώ
[ðiksaǥɔ sklirɔn aǥɔna] / gi noen kamp (by noen kamp, gå til kamp mot) ίά
[ðinɔ maçi] # ά[maΧɔm] # έ[andistkɔm] / gi opp
kampen (kaste in håndklet) ίώ [ŋgatalipɔ tɔn aǥɔna] #
ίά [ŋgatalipɔ ti maçi] # (gr. mytol.) gigantenes kamp med
gudene ί [i jiǥandɔmaçia] / gå til kamp mot sykdom(mene)
(bekjempe sykdom(mene)) ώώ [pɔlmɔ tis arɔstis] / hard kamp
(sterk motstand, et kraftig oppgjør) όώ [ðinɔs aǥɔnas] / i kampens hete
έόά [msa stɔm birtɔ tiz maçis] / livet er en vedvarende
kamp ή ίέήώ [i zɔi in nas sinçis aǥɔnas] / i kampens
hete άή ά [stin apsa/ɔrmi tiz maçis] # άέ
ά [sti vrasi/mi tiz maçis] / jeg hadde en kamp for å overbevise han έ
άί[ðɔsa maçi ja na tɔn pisɔ] / kamp for menneskerettighetene
άώά [ipraspisi tɔn anrɔpinɔn ðikɔmatɔn] /
kamp mann mot mann (nærkamp) άώώ [maçi sɔma m sɔma] /
kampen for frihet (frigjøringskampen) όί [ɔ pɔlmɔz ja tin
lfria] / kampen for sosial rettferdighet άήύ
[i pali ja kinɔniki ðikɔsini] / kampen for tilværelsen ώή [ɔ aǥɔnas
tiz zɔis] / kampen for å overleve ώί [ɔ aǥɔnaz ja tin
piviɔsi] / kampen mellom det gode og det vonde ώύύ
ύ[ɔ aǥɔnaz mtaksi kalu k kaku] / kampen mot fattigdom ώά
ώ [ɔ aǥɔnas kata tis ftɔçias] / kampen mot kreft άά
11
ί [i maçi kata tu karkinu] / kampen mot narkotika ί
όάώ [i kstratia/ɔ pɔlmɔs kata tɔn narkɔtikɔn] / kampen
mot sult og frykt όάίό[ɔ pɔlmɔs kata tis pinas
k tu fɔvu] / kampen om/for en plass i parlamentet ί
ήέ [i ðikðikisi mjaz vulftikis ðras] / kampen om førstepremien
ίώί[i ðikðikisi tu prɔtu vraviu]/ kampen står og
vipper (resultatet er ennå uvisst) ώίόί [ɔ aǥɔnas in
akɔma amfirɔpɔs] / kaste seg inn i kampen ίά [bnɔ sti maçi] /
kjempe en tøff kamp ά έό ώ[ðiksaǥɔ nan sklirɔ aǥɔna] /
levere en god/dårlig kamp (kjempe tappert/elendig) ύέά
[palvɔ psiΧɔmna/apsiΧa] / livet er en vedvarende kamp ήίή
ά [i zɔï in mja sinçiz maçi] / spille en tett/jevnbyrdig kamp ίί
[pzɔ karabina] / ta opp kampen ίώ [arçizɔ tɔn aǥɔna] # έ
ά [ðΧɔm ti maçi] / ta opp kampen for/mot noen (ta parti for/imot noen,
stille opp for/imot noen) ώάέ/ίά [ɔrɔnɔ
anastima mu ipr kapju/nandiɔn gapju] / utkjempe en kamp på liv og død ώ
έά[pɔlmɔ mΧri anatu] / væpnet kamp έώ
[ɔ nɔplɔs aǥɔnas]
kamp- (militant) ό [aǥɔnistikɔs]
kampanje m. (felttog) ί [i kstratia] # (korstog, felttog) ί [i
stavrɔfɔria] # (framstøt, satsing) ό [i ksɔrmisi] # ά [i
kambanja] / drive (en) annonsekampanje/valgkampanje άή
ήά [kanɔ mja ðiafimistiki/prɔklɔjiki kambanja] / drive en
kampanje (mot) άίά [kanɔ stavrɔfɔria (kata)] / en kampanje
for å forby atomvåpen ίόήό
[kstratia ja tin apaǥɔrfsi tis atɔmikiz vɔmvas] / starte en kampanje for å samle inn
penger (drive pengeinnsamling) άίέή [kanɔ
kstratia na mazpsɔ Χrimata]
kampdyktig adj. (stridsdyktig, veltrent) ό [aksiɔmaΧɔs]
kampenhet m. (mil. kampavdeling) άά [tɔ klimakiɔ maçis]
kampere v. (slå leir, ligge i leir) ί[katavlizɔm]
kampestein m. (rullestein) ά [ɔ vraΧɔs] / kyklopen kastet en kampestein på
Odysseus ύέέάέ [ɔ kiklɔpas riks na vraΧɔ
stɔn ɔðisa
kampfly n. ό ά [tɔ maçitikɔ arɔplanɔ] # (jager, jagerfly)
όά [tɔ kataðiɔktikɔ arɔplanɔ]
kampgruppe f.m. (militant gruppe, krigerflokk) άώ [i ɔmaða maçitɔn ]
kamphund m. (hund av blandet eller vill rase) όήάό [ɔ
(mǥalɔsɔmɔ i aǥriɔ) mandrɔskilɔs]
kamplinje f.m. (slaglinje) ήή [i ǥrami maçis]
kamplyst f.m. (angrepslyst, aggressivitet) ό [i pitikɔtita] #
ό [i maçitikɔtita] # (krigersk sinnsstemning) ή ά
12
[maçitiki ðiasi] # (entusiasme, iver, humør, kamplyst/-vilje) ή [i ɔrmi] /
troppene våre var fulle av kamplyst ώήάή [i
stratiɔtz mas itan jmati ɔrmi]
kamplysten adj. ό [maçitikɔs]
kampmoral m. (kampvilje, kampånd) ό [i iikɔ] / styrke/stimulere/undergrave
noens kampmoral ύώύόά [nisçiɔ/tɔnɔnɔ/
ipɔnɔmvɔ tɔ iikɔ kapju]
kamprop n. (kampparole, krigsrop) ήή [i pɔlmiki jaçi]
kampsang m. ύ, [ɔ uriɔs] # ύ, [tɔ uriɔ] # όύ
[tɔ pɔlmikɔ traǥudi]
kampsignal n. ήό [tɔ prɔsklitiriɔ sta ɔpla]
kampstyrke m. (stridsmakt) έά [pɔlmikz ðinamis] # (armé, hær)
ά [tɔ stratvma] / overlegne kampstyrker έέ
ά [iprtrs pɔlmikz ðinamis]
kampvotering f.m. (ny avstemning, omvalg) ήί [i panaliptiki
psifɔfɔria]
kampånd f.m. (kampvilje) ήά [i aðɔnistiki ðiasi] # ό/
όύ[tɔ aǥɔnistikɔ pnvma] / vise kampånd ίό
ύ [ðiΧnɔ maçitikɔ pnvma]
kamskive f.m. (mek.)(eksenterskive) έ [tɔ kndrɔ]
kamuflasje m. ά [tɔ kamuflaz] # (maskering, neddyssing, det å legge lokk
på, jur. fortielse) ά [i siŋgalipsi]
kamuflasjetelt n. (skjulested, utkikkspost) ά [i filaΧtra]
kamuflere v. ά [kamuflarɔ] # ύ [siŋgaliptɔ] / stridsvognene
var kamuflerte ήέ [ta tanks itan kamuflarizmna]
kan (pres. modalv.) se kunne
Kanada geo. ά [ɔ kanaðas]
kanadier m. (kanadier) έ [ɔ kanaðzɔs] # ό [ɔ kanaðzɔs] #
f. έ [i kanaðza]
kanadisk adj. (kanadisk) έ [kanðzikɔs]
kanal m. ώ [i ðiɔriǥa] # ά [tɔ kanali] # (radio, TV) ί [ɔ
ðiavlɔs] # ά [tɔ kanali] # (anat.) ή [ɔ sɔlinas] # (sund,
strede, seilløp, passasje) ά [tɔ buǥaði] # (vei, rute) ό [i ɔðɔs] /
Den engelske kanal ά [i maŋçi] # ώόά [i
ðiɔriǥa/ɔ pɔrmɔs tiz maŋçis] : svømme over Den engelske kanal έ
ίάώ[ðiaplɔ/ðisçizɔ ti maŋçi kɔlimbɔndas] : han
svømte over Kanalen/Den engelske kanal έέά
ώ [ðiplfs/ðisçis ti maŋçi kɔlimbɔndas] / gjennom diplomatiske
kanaler ήύ [ðja tiz ðiplɔmatikis ɔðu] / kanalen som
forbinder de to havene ώέύ [i ðiɔriǥa pu
sinði tuz ðjɔ ɔkanus] / rapportere gjennom de vanlige kanalene (innrapportere ad
tjenestevei) έώ [anafrɔm irarçikɔs]
kanalavgifter f.m.pl. ήώ [i tli ðiɔrijs]
13
kanalisere v. (lede, overføre, lede i rør) ύ[ðiɔçtvɔ] / kanalisere sine evner/
anstrengelser inn mot/over på noe ύόό
ά[ðiɔçtvɔ tis ikanɔtitz mu/ti ðrastiriɔtita mu s kati]
kanalisering f.m. (overføring) έ [i ðiɔçtfsi]
kanalsvømming f.m. (svømming over Den engelske kanal) όά
ά [ɔ kɔlimbitikɔz ðiaplus tiz maŋçis]
kanalvert m. (mannlig eller kvinnelig programleder på TV) ή [ɔ
tilparusiastis] # f. ά [i tilparusiastria]
kanarifugl m. ί [tɔ kanarini]
Kanariøyene geo. άή [i kanarii nisi]
kandelaber m. ά [tɔ man(u)ali]
kandidat m. (aspirant, søker) (mannlig) ό [ɔ maitvɔmnɔs] #
ή[ɔ ipɔpsifiɔs] # (kvinnelig) ό [i maitvɔmni] #
ή [i ipɔpsifia] # (en som har tatt eksamen ved en videregående skole/et
universitet) όίί[ɔ apɔfitɔz jimnasiu/panpistimiu]
/ stille som kandidat til (stille til valg som) άέέό
[vazɔ/ktɔ/tɔ ipɔpsifiɔtita ja] # (være kandidat, stille til valg) ίή
[im ipɔpsifiɔs] / være (første)kandidat (til et parti) άί [lamvanɔ
tɔ Χrizma]
kandidatur n. ό [i ipɔpsifjɔtita] / et sterkt kandidatur ή
ό [isçiri ipɔpsifjɔtita] / hans kandidtaur virker snarere splittende enn
samlende όίίώ [i ipɔpsifjɔtita tu ðiri andi na
nɔni]
kandisere v. (glassere (frukt), trekke med glasur) ά [glasarɔ]
kandisert adj. (glassert) έglasé] / kandisert(e) frukt(er) ΐέ
[tɔfruï glasé]
kanel m. έ [i kanla]
kanelfarget adj. ή [kanlis]
kanin m. έ [tɔ kunli] # form. ό [ɔ kɔniklɔs] / en hannkanin
όέ [arsnikɔ kunli]
kaninavl m. ί [i kɔniklɔtrɔfia]
kaninbur n. ίέ [tɔ kluvi ja kunlja] # ίώ [tɔ
kluvi kunljɔn]
kaningang m. (kaninhull/-hule) ύά ώ [i tripa/fɔlja kunljɔn] #
ύόύ [i tripa nɔs kunlju sti ji]
kaningryte f.m. (med løk og vineddik) έά [tɔ kunli stifaðɔ]
kaningård m. (kaninhus) ί [tɔ kɔniklɔtrɔfiɔ]
kaninragu m. έά [tɔ kunli stifaðɔ]
kanne f.m. (beger, kopp) ύ [ɔ skifɔs] # (beholder, krukke) ί [tɔ ðɔçiɔ] #
ά [i kanatja]
kannebærer m. (insektetende klatreplante) έ [tɔ nipns]
kannelert adj. (med kannelyrer, riller eller rifler) ώ [m ravðɔsis] # ό
[ravðɔtɔs] / kannelerte søyler (søyler med loddrette rifling) ίί [ravðɔti
14
kiɔns]
kannelyre m. (loddrett rifling på søyle) ά[i avlakja] # ά [i ravðɔsi]
kannelyrene på en søyle ώόί [i ravðɔsis nɔs kiɔna]
kannibal m. (menneskeeter, antropofag) ί [ɔ kanivalɔs] # ά
[ɔ anrɔpɔfaǥɔs] / kannibaler m.pl. (menneskeetere, antropofager) ά
[i anrɔpɔfaji] # ί[i kanivali]
kannibalisme m. (antropofagi) ί [i anrɔpɔfajia] # ό [ɔ
kanivalizmɔs]
kannibalsk adj. (menneskeetende) ά [anrɔpɔfaǥɔs]
kano m. ό [tɔ kanɔ] / en uthulet kano (kano laget av ei trestamme) ό
[tɔ mɔnɔksilɔ] / padle i kano (dra på kanotur) άό [paɔ mkanɔ] #
άό [kanɔ kanɔ]
kanon m. (skytevåpen) ό [tɔ kanɔni] # ό [tɔ tilvɔlɔ] / fortet ble
beskutt med kanoner (vi beskjøt fortet med våre kanoner) όέ
ύ [ta kanɔnia mas riΧnan stɔ fruriɔ] / kanonene drønnet hele dagen
όόόέ [ta kanɔnia vrɔndusan ɔli mra] / kanonene
stilnet (kanonene tidde) όί [ta kanɔnja sijisan] / vi hørte kanoner/
kanonild i det fjerne ύάόέ [akuǥam makria
kanɔnja (na pftun)]
kanon m. (rettesnor, regel, standard, mus. kanon) ό [ɔ kanɔnas] / klassen skal
synge en kanon άήέό [i taksi a traǥuðisi naŋ ganɔna]
kanonade m. (vedvarende kanonild, bombardement) ό [ɔ vɔmvarðizmɔs] #
ί [tɔ kanɔniði]
kanonbåtdiplomati n. (stormaktsdiplomati/-politikk ført med trusler om maktbruk)
ίήί [ðiplɔmatia m apili vias]
kanon full adj. (stupfull, full som en dupp) ύίίόύ[tifla/stupi/
sknipa apɔ misi]
kanonfundament n. (mil.)(kanonplattform, kanonbenk, barbette) έ [tɔ lktrɔ] #
έό [i ksðra pirɔvɔlu]
kanonføde f.m. (soldater som ofres i krig) άώ [i vɔra tɔŋ ganɔnjɔn] #
έήό [kraz/trɔfi ja ta kanɔnia]
kanonild m. (kanonskudd, geværskudd) ήό [i vɔli tilvɔlu]
kanonisere v. (erklære for hellig, gjøre til helgen) ώ [ajiɔpiɔ] # ύ
άά [anakirisɔ kapjɔn ɔs ajiɔ]
kanonisering f.m. ί [i ajiɔpiisi]
kanonkule f.m. άύ [i bala kanɔnju] # ύ [ɔ miðrɔs]
kanonskudd n. (kanonild, geværskudd) ήό [i vɔli tilvɔlu]
kanontårn n. (på skip, også: mast) ά [tɔ ɔrakiɔ]
kansellere v. (oppheve, avlyse) ώ [akirɔnɔ] # ώ [matɔnɔ] / kansellere
en ordre/bestilling ώί [akirɔnɔ mja paraŋglia] / kansellere
en flytur/en flyvning ώή [matɔnɔ mja ptisi]
kansellering f.m. (tilbakekalling, kontraordre) ά [i anaklisi] # (avlysing,
forpurring, hindring) ί [i matɔsi]
15
kansellispråk n. (departementsspråk) ώί [i ǥlɔsa tiz
ǥrafiɔkratias] # ήίώ [i ipirsiaki frasɔlɔjia/ǥlɔsa]
# (katharevusa, puristisk gresk) ύ [i kaarvusa]
kanskje adv(muligens, kan hende) ί [isɔs] # [bas k] # (muligens,
tilfeldigvis) ή [mipɔs] # (folk.) ί [miǥaris] / han er kanskje hjemme
ίίί [isɔz na in spiti] / han har kanskje gått i teateret ί
ήέ [isɔz na pij stɔ atrɔ] / han skal kanskje gå i teateret ί
άέ [isɔz na pai stɔ atrɔ] / han sa han kanskje skulle gå ut ίό
ίέ [ip ɔti na pijn ksɔ] / kanskje De vet hvor... er? (vet De hvor...
er?) ήέί[mipɔs ksrt pu in ɔ/i/tɔ] / kanskje hun
kommer i morgen ίέύ [isɔs (/isɔz na) ri avriɔ] / kanskje litt i
overkant (kanskje litt mer) ί άά [isɔz liǥaki parapanɔ] : den er ti
meter og kanskje litt mer enn det ίέέίάά[in
ðka mtra ki isɔz liǥaki parapanɔ]
kansler m. ά [ɔ kaŋglariɔs]
kanslerembete n. ί [i kaŋglaria]
kanslerkontor n. (regjeringskontor) ί [i kaŋglaria]
kant m. ί [tɔ çilɔs] # (ytterkant, rand, brem) ό [tɔ pristɔmiɔ] #
(ende, tupp, tipp, yttelighet) ά [tɔ akrɔ] # (rand) ά [i akri] # ά
[tɔ stfani] # (side) ή[i parifi] # ά [i plvra] # (egn, trakt,
område) έ [tɔ mrɔs] # ά [i mria] # (retning) ύ [i
katfinsi] # (fald på tøy, kantebånd) ί [tɔ strifɔma] # έ [tɔ rli]
/ fra alle kanter ό[ɔlɔjira] # 'όύέ [apɔls tiz
ðifinsis/mris] # (fra alle himmelretninger) ' όίί [ap
ɔla ta simia tu ɔrizɔnda] : folk kom løpende fra alle kanter άή
έόάάό ύ [anrɔpi iran drΧɔndas apɔ ka mria/apɔ
pandu] # ήέέά'όέ'ό
έ [iran/rΧɔndan drΧɔndas anrɔpi ap ɔla ta mri/ap ɔls tis plvrs] / fra alle
verdens kanter 'όίή [ap ɔla ta simia tiz jis] / fra den kanten
'ήύ [apafti tin katfinsi] : jeg venter ikke noe bråk fra den
kanten έί 'ήύ [apafti tin katfinsi] /
fra en annen kant ύ [alu] / kant i kant (butt i butt) άά [kɔnda-
kɔnda] / helt på kanten (på ytterste kanten) ίί [tsima-tsima] : han
gikk helt ut på kanten av stupet ήώάά [pij ndlɔs
stin akri tu vraΧu] : han sto helt på kanten av stupet όίί
ά [stkɔtan tsima-tsima stɔ vraΧɔ] / kanten av en brønn/en skog/et bord/en
klippe άόύάύά[i akri nɔs piǥaðju/nɔz
ðasus/nɔs trapzju/nɔz vraΧu] / komme på kant άά [ftanɔ sta akra]
/ komme på kant med noen (bli uvenner med noen) άάό [kanɔ
kapjɔn Χrɔ] # ίά [kavǥaðizɔ m kapjɔn] : han er kommet på
kant med nesten alle vennene sine έίόί
[çi kavǥaðisi mtus prisɔtrus filus tu] : komme på kant med arbeidsgiveren
sin (sage av den greina en sitter på) ώύ [trɔǥɔm m ta ruΧa mu]
16
/ på/fra alle kanter 'όύ [ap ɔls tis katfinisis] # (helt
rundt) ό[ɔlɔjira] : vi er omringet på alle kanter ίέ
'όύέ [imast kiklɔmni ap ɔls tis katfinisis/mris] #
ίέό ύ'όέ [imast prikiklɔmni apɔ
pandu/ap ɔls tis plvrs] / på disse kanter (i dette området) 'ήά [safti ti
mria] # (i disse strøkene) 'ά ώέ [safta ðɔ ta mri] : det blir fort
mørkt på disse kanter ύέή 'ά ώέ [i niΧta rçt
ǥriǥɔra safta ðɔ ta mri] : det er/fins ingenting på disse kanter άί
'ήά [ðn iparçi tipɔta safti ti mria] / på kanten av stupet (på avgrunnens
rand) ίύ [stɔ çilɔs tu ǥrmu] / på våre kanter (på disse kanter, i
disse trakter) έ [sta mri mas] # ά [sti mria mas] # (her
i strøket, i vårt nabolag) ά [sti jitɔnja mas] / til alle kanter (i alle
retninger) 'όύ [sɔls tiz ðifinsis]
kantate m. ά [i kandata]
kante v. (lage kant på) ά [rljazɔ] # ώ [strifɔnɔ] # (lage pyntekant på)
ί[ǥarnirɔ] / kante en kjole med kniplinger ίέό
έ [ǥarnirɔ na fɔrma m dandla] / kante ermelinningene (mansjettene)
med skinn άέύέ [rljazɔ tiz manstz manikiu m
ðrma]
kantebånd n. (sying) ί [tɔ strifɔma] # έ [tɔ rli] / person som setter
på kantebånd (kanteapparat på symaskin) ά [i rljastra]
kantete adj. (som har vinkler, hjørner el. kanter) ώ [ǥɔniɔðis] # (vinkelformet,
vinkel-) ό[ǥɔniakɔs]
kantethet m. ώ [tɔ ǥɔniɔðs]
kantine f.m. ί [i kandina] # ί [tɔ kilikiɔ] # (i det offentlige rom)
έ [i kaftria] # ί [i kaftria] / mobil kantine (kasse med
feltkjøkkenutstyr) ήί [i kiniti kandina]
kanting f.m. (falding av tøy) έ [tɔ rljazma]
kanton m. ό [tɔ kandɔni]
kantor m. (kirkelig forsanger) ά [ɔ arçipsaltis] # (kirkesanger) ά [ɔ
psaltis]
kantrabatt m. (kant, rand) ύ [i bɔrdura] / en kantrabatt med geranier
ύόά [bɔrdura apɔ jrania]
kantre v. (velte, bli kullkastet) έ [anatrpɔm] # έά [rΧɔm
kapaki] # ά [batarɔ] # (velte rundt, få til å gå rundt, snu rundt) ί
[anajirizɔ] # έ [anatrpɔ] # ά [batarɔ] # ί
[anapɔðɔjirizɔ] # (krenge, skråne, helle, tippe, velte, ha slagside) έ[jrnɔ] # (slå
kollbøtte, kantre) ά [tumbarɔ] / båten kantret άύ
άά[i varka anapɔðɔjiris/anatrapik/bataris] # άή
ά [i varka ir kapaki] # άύ [i varka tumbar] / ikke kantre
båten! έάά [mi jrnis/tumbaris ti varka] / vinden
kantret båten έάά [ɔ araz bataris ti varka]
kantring f.m. (velting, hvelving, vrenging) ύ [tɔ anapɔðɔjirizma] #
17
ά [i anastatɔsi] # ά [tɔ anastatɔma] # ή
[i anatrɔpi]
kanvas m. (seilduk) ό [tɔ karavɔpanɔ]
kanyle m. ά [i kanula]
kaos n.ά[tɔ Χaɔs] # (vilt kaos, hurlumhei, ”verdens undergang”) ά
[i kɔzmɔΧalasia] # (uorden, forvirring, rot) ά [i anastatɔsi] #
ά [tɔ anastatɔma] # άά [ta malja-kuvaria] #
(sammenbrudd, rot, uorden) ά [tɔ ksarrɔma] # ά [i
ksarrɔsi] # (ståhei) ά [i andara] # (katastrofe, avgrunn) ά
[tɔ vararɔ] # (larm, lurveleven) ί [i ɔΧlaǥɔjia] # (rot, sammenblanding,
forveksling, komplikasjon) ά [i brðpsia] / det er politisk kaos (den
politiske situasjonen er kaotisk) ήάίάά [i
pɔlitiki katastasi in malja-kuvaria] / det var vilt kaos på stasjonen ό
όά [stɔ stamɔ jinɔtan kɔzmɔΧalasia] / lage fullt kaos (skape full
forvirring, rote til) άά [ta kanɔ alasa] / møtet endte i kaos/full
forvirring ίέί [i sinðriasi katliks s ɔΧlaǥɔjia] /
rommet var et eneste kaos (rommet stod på hodet, var forferdelig rotete) ά
ήή ά [tɔ ðɔmatiɔ itan s fɔvri anastatɔsi]
kaotisk adv. (fortumlet, i vill forvirring, hals over hode) άά [anɔ katɔ]
kapasitet m. (kompetanse, evne, dyktighet) ό [i aiknɔtita] # ό
[i ðinamikɔtita] # ύ [i aksiɔsini] # ό [i aksiɔtita] # (antall
sitteplassser, volum, tonnasje) ό [i Χɔritikɔtita] / hans store
intellektuelle kapasitet (hans store åndskraft) άέό
[i mǥals tu pnvmatiks ikanɔtits]
kapell n. (sognekirke, kapell på landet) ή [i (ksɔklisi] # (lita kirke)
ή[tɔ parklisi(ɔ)] # ή [tɔ paraklisi] # ΐ [ɔ
naïskɔs]
kapers m. (bot.) ά [i kapari] # ά [i kapari]
kapital m. ά [tɔ kfalɔ] / bundet kapital (kapital bundet i fast eiendom)
έέά [akinitɔpiimnɔ/ðzmvmnɔ kfalɔ] /
disponibel kapital έά[ðiasima kfala] / flytende kapital
(arbeidende kapital) ύά [kiklɔfɔrun kfalɔ] / frigjøre kapital
ώά [rfstɔpiɔ kfalɔ] / ledig kapital (tilgjengelig/disponibel
kapital) έά [ðiasima kfala] # (en ubrukt reserve)
ίά[aΧrisimɔpiitɔ kfalɔ] / opprinnelig kapital (kapital som
det betales rente på, hovedstol (opprinnelig gjeldsbeløp uten rente og omkostninger),
pålydende verdi, startkapital) όά [tɔ arçikɔ kfalɔ] / skaffe noen
nødvendig kapital έάά [prɔsΧɔ s kapjɔn ta kfala] /
vi mangler den nødvendige kapital til utvidelse ίύ
άέ [maz lipun ta apetumna kfala ja apktasi]
kapitalanbringelse m. (pengeplassering) έί [i pnðisi kfalɔn]
kapitalflukt f.m. ήί [i ðiafiji kfalɔn]
18
kapitalgoder n.pl. άά [tɔ kfaluçika aǥaa]
kapitalisere v. (gjøre rentebærende, omdanne (rente) til kapital) ί [anatɔkizɔ] #
ώ[kfalɔpiɔ]
kapitalisering f.m. ί [i kfalɔpiisi]
kapitalisme m. ό [ɔ kapitalizmɔs] # (pengevelde, plutokrati)
ί [i kfalɔkratia]
kapitalist m. ή [ɔ kapitalistis] # ά [ɔ kfalɔkratis] #
f. ά [i kfalɔkratisa] # (finansmann, innehaver av
statsobligasjoner) ύ [ɔ kfaluΧɔs]
kapitalistisk adj. ό [kapitalistikɔs] # ό [i
kfalɔkratikɔs]
kapital- og grunneierinteresser m.pl. έέ [ta kktimna simfrɔnda]
kapitalrente f.m. όί [i apɔzvsi kfalu]
kapitalreserve m. (reservefond) ό, [tɔ apɔmatikɔ] / fri kapitalreserve
όό [prɔrtikɔ apɔmatikɔ]
kapitaltilførsel m. (kapitalvekst) ήί [i izrɔï kfalɔn]
kapitél n. (arkit.)(søylehode) ί [pikranɔ] # ό [kiɔnɔkranɔ]
se. volutt
Kapitol hist. (US.Capitol) ώ [tɔ kapitɔliɔ]
kapittel n. (i bok) ά[tɔ kfalɔ] # (kapittel i føljetong) έ [i sinçia]
/ begynne på et nytt kapittel ίέέά [arçizɔ na nɔ kfalɔ] /
har du lest ukens kapittel? (har du lest føljetongen denne uka?) άέ
ά [ðjavass ti sinçia tis vðɔmaðas] / hoppe over et kapittel
ίέά [paralipɔ na kfalɔ] / la oss gjennomgå det første
kapitlet en gang til άάώά [as prasum pali tɔ prɔtɔ
kfalɔ]
kapitteloverskrift f.m. ίί [i pikfaliða kfalu]
kapitulasjon m. (overgivelse) ά [i paraðɔsi] # ό [i
sinikɔlɔjisi] # (overgivelse, avståelse, overdragelse) ώ [i kΧɔrisi] /
kapitulasjon er utenkelig άίό [i paraðɔsi in aðianɔiti]
kapitulasjonsvilkår n.pl όά [i ɔri paraðɔsis]
kapitulere v. (overgi seg) ώ [sinikɔlɔǥɔ] # (legge ned våpnene) έ
ό [katatɔ ta ɔpla] / fienden kapitulerte όό [ɔ Χrɔs
sinikɔlɔjis] / kapitulere for (gi etter for) ί[nðiðɔ s] # ώ
[ipɔΧɔrɔ s] / kapitulere for noens smiger ίώ
άά[nðiðɔ/ipɔΧɔrɔ sta kalɔpjazmata kapju]
kapp n. (nes, odde) ή [tɔ akrɔtiri] # ή [tɔ akrɔtiriɔ] # (forberg,
odde, nes) ά [ɔ kavɔs] / Kapp det gode håp ήή
ί[tɔ akrɔtiriɔ tis kalis lpiðɔs]
kappe f.m. ύ [ɔ manðias] # (overfrakk) ό[tɔ panɔfɔri] #
(ermeløs kappe, kjortel) ά [i kapa] # (brukt på universitet og av dommer, rom.
hist. toga) ή [i tivnɔs] / (kort/lang) kappe άά
έ [i (makria/kɔnda) brta] # (sengekappe, volang på kjole etc., rynkekant, rysj)
19
ά [tɔ vɔlan] / dømme fra kappe og krage ί [apɔsçimatizɔ] :
fradømming av kappe og krage ό [ɔ apɔsçimatizmɔs] / snu
kappa etter vinden (være en værhane, opportunist) άή [alazɔ
ppiisis]
kappe v. (kutte) ό[kɔvɔ] # (kappe av, kutte av, klippe av/bort) ό [apɔkɔvɔ] /
han løste båten ved å kappe fortøyningene όάόά
[amɔlis ti varka kɔvɔndas ta skinja] / kappe opp en vedkubbe ίέ
ύό [tmaçizɔ na kutsurɔ m priɔni]
kappes v. (konkurrere om, kappes om) ί [amilɔm] # ί [paravjnɔ] /
de to guttene kaptes om ... άάύ [ta ðjɔ pðja
paravjnan mtaksi tuz ja]
kappeslep n. (slep på kappe) ύύ [i ura manðia]
kappestrid m. (konkurranse) ό[ɔ ðiaǥɔnizmɔs] # ά [i amila] #
(tevling, det å måle seg/krefter med noen) έ [i anamtrisi] # (diskusjon,
krangel, feide, ordstrid) έ [i ðinksi] / i den edle kappestrids ånd (i god
konkurranseånd) ύήά [s pnvma vjnikis amilas]
kappgang m. (turmarsj) όώ [ɔ vaðistikɔz maraɔniɔs]
kapre v. (finne, få tak i) ά [pjanɔ] # ά [arpazɔ] # ά [arpaΧnɔ] #
(ta, gripe, pågripe) ά [katalamvanɔ] # ά [silamvanɔ] #
(erobre, bemektige seg, gripe, angripe, ramme) ύ[kirivɔ] # ta til fange)
ί[Χmalɔtizɔ] # (fiske, overf. få på kroken, kapre) ύ [psarvɔ] /
de kapret de beste sitteplassene/setene άύέ[arpaksan tis
kalitrs sis] / kapre en ektemann ύύ [psarvɔ siziǥɔ] : prøve å
kapre en mann ώίέά [prɔspaɔ na tiliǥɔ nan andra] /
kapre et av fiendens skip ύάάέόί
[kirivɔ/pjanɔ/silamvanɔ (na) Χrikɔ pliɔ] : vi kapret to av fiendens skip
ίύάί [Χmalɔtisam/kirifsam ðjɔ Χrika
plia] / kapre et fly άί [kanɔ arɔpiratia] / jeg prøvde å kapre
et ledig bord άάέάέ [prɔspaisa na pjasɔ na aðiɔ
trapzi] / kapre kunder yareuw pelateV [psarevå pelates9
kaprifol(ium) m. (vivendel) ό [tɔ ajɔklima]
kapring f.m. (erobring, beslagleggelse) ύ [i silipsi] # (storming, erobring,
plyndring) ό [i kpɔrisi] / kapringen av et skipύό
ί [i silipsi nɔs pliu]
kaprise m. (mus.) (capriccio) ί [tɔ kapritsiɔ] # ί [tɔ kapritsɔ]
kaprisiøs adj. (lunefull, uberegnelig) ά[alɔprɔsalɔs] # (omskiftelig, ustabil,
usikker) ά[astatɔs] # ή [astatis] # ί [apsikɔrɔs]
kapsel m. (hylse) ά [i kapsula] # (lokk, kork, deksel, plugg) ώ [tɔ pɔma]
# (med.) ύ [tɔ kapsuli] # ό [i ɔstia] / sette kapsel på (sette
lokk på, tette, korke) ί[pɔmatizɔ]
kaptein m. (sjøkaptein) ά [ɔ kaptanjɔs] # f. ά [i kaptanisa]
# ήf.ήί[ɔ kivrnitis/kivrnitria pliu] # (skipsfører,
skipper, skipsreder) ύ [ɔ karavɔkiris] # (foran egennavn) ά
20
[ɔ kaptan] # (i flyvåpenet) ά [ɔ sminaǥɔs] # ήf.
ήά[ɔ kivrnitis/kivrnitria arɔplanu] # (førstepilot,
sjefpilot, fatøysjef) ώ [ɔ prɔtɔs pilɔtɔs] # (i hæren) ό
[ɔ lɔΧaǥɔs] # (i marinen og handelsflåten) ί [ɔ pliarΧɔs] # (lagleder,
lagkaptein) ό [ɔ arçiǥɔs] # (på lekter eller kanalbåt) έ [ɔ
maunjris] # (kaptein/skipssjef på flaggskip) έ [ɔ arçipistɔlas] /
kaptein på et handelsskip (sjøoffiser) ί [ɔ mbɔrɔplikarΧɔs] /
kapteinen på skolelaget όήά [ɔ arçiǥɔs tis sΧɔlikis
ɔmaðas] / kapteins grad (kapteinstilling) ά [tɔ kaptanatɔ] #
ί[i kaptaniliki] # (i marinen) ί [i pliarçia] / skal bli,
kaptein! άέ [malista kiri lɔΧaj]
kapteinløytnant m. (offisersgrad i sjøforsvaret) ά [ɔ plɔtarçis]
kapun m. ό [tɔ kapɔni]
kapusiner m. (tiggermunk) ί [ɔ kaputsinɔs]
kar n. (beholder) ί [tɔ ðɔçiɔ] # (krukke, vase) ί [tɔ aŋgiɔ] # (fat, kjele,
tønne, butt) ύ [i vuta] / (fys.) kommuniserende kar (el. rør) ύ
ί [siŋginɔnunda ðɔçia]
kar m. (mann, fyr, person) ά [ɔ anrɔpɔs] / en liten/småvokst kar
ά [tɔ anrɔpaki] / en pokkers kar (svært til kar) ά
[ɔ ðiavɔlanrɔpɔs] : han er en pokkers kar! ίέ [in lvndis] / en
stram kar (en flott/staut kar) ί [ɔ asikis] # έ [ɔ lvndis] #
(dristig, uredd, fryktløs kar) ά [tɔ palikari] / han er en en kjekk kar (han
er en hyggelig/grei/sympatrisk fyr) ίόά [in kalɔs anrɔpɔs] / hva
slags kar er han (/vennen din) ? άίί [ti fara in (ɔ filɔs su)]
kar- (vaskulær) ό [aŋgiakɔs]
karabin m. ί [i karabina]
karabinkrok m. (krok med sikkerhetsfjær) άί [tɔ aŋgistrɔ asfalias] #
όά [tɔ aftɔmatɔ aŋgistrɔ]
karaffel m. άi karafa] / en karaffel vann άό[mja karafa nrɔ]
/ liten karaffel ά [tɔ karafaki] : en liten karaffel ouzo έά
ύ [na karafaki uzɔ]
karakter m. (personlighet) ή [ɔ Χaraktiras] # (personlighet, overf. ryggrad)
ό [i ɔndɔtita] # (person, aktør, helt) ή [ɔ irɔas] # (grad, poeng,
skole: karakter) ό [ɔ vamɔs] / en helstøpt karakter (helstøpt personlighet)
άή [ɔ aðamandinɔs Χaraktiras] / en mann uten karakter
άίό [anrɔpɔs Χɔris ɔndɔtita] / en skrøpelig karakter
ύή [ɔ aðinatɔs Χaraktiras] / få beste karakter (få
toppkarakter, få høyeste anerkjennelse) ίά [prnɔ arista] : få nest beste
karakter (få haud/ganske god karakter) ίίώ [prnɔ lian kalɔs] / gi
karakterer (rette prøver, gjøre rettingsarbeid) ώ [vamɔlɔǥɔ] / gode/
dårlige karakterer άίί [mǥali/mikri vami] / ha/få gode
karakterer έίύύ[Χɔ/prnɔ kaluz vamus] / han er en
21
veldig svak karakter ίάή [in aliɔs ΧaraΧtiras] / han fikk
høge karakterer ήύύ [pir ipsiluz vamus] / hva slags
oppfatning har du av karakteren hans? (hvordan ser du på han som menneske?)
ώέή [ti ǥnɔmi çiz jia tɔ Χaraktira tu] / karakterene
hans er ikke så dårlige ίίά[i vamɔlɔjia tu ðn in
asçimi] / nedsatt karakter/strykkarakter i oppførsel ήέ [ðiaǥɔji miðn]
άέ [simbrifɔra miðn] / noen av karakterene i stykket ί
όήέ[mriks apɔ tus irɔs tu rǥu]
karakterbok f.m. έ [ɔ lŋΧɔs]
karakterisert v.perf.p. (kjennetegnet) ό [Χaraktirizɔmnɔs]
karakteristikk m. (beskrivelse) ό [ɔ Χaraktirizmɔs]
karakteristisk adj. (særegen, gjennomgående, gjennomtrengende) ό
[Χaraktiristikɔs] # ό[tipikɔs] # ό [ðiakritikɔs] # (særegen,
egenartet, original) ό [iðiɔrimɔs] / den karakteristiske smaken av
ananas ήύά [i Χaraktiristiki jfsi tu anana] / et
karakteistisk kjennetegn ό/ό ώ [Χaraktiristikɔ/
ðiakritikɔ ǥnɔrizma] / han har en karakteristisk måte å skrive på έό
όί [çi iðiɔrimɔ trɔpɔ ǥrapsimatɔs]
karakterkomedie m. ίώ [i kɔmɔðia iɔn] # ίή
[i kɔmɔðia Χaraktirɔn]
karakterløs adj. (holdningsløs, slapp, uten ryggrad) ά [anvrɔs]
karaktertrekk n. (karakteregenskap) ό [tɔ Χaraktiristikɔ] # ώ
[tɔ ǥnɔrizma] # ύ [tɔ susumi] / de dominerende karaktertrekkene
έά [ta pikratstra Χaraktiristika] / et
karaktertrekk hos araberne er deres mørke hud όάί
ή ί[Χaraktiristikɔ tɔn aravɔn in i mlampsi piðrmiða] / et
sympatisk karaktertrekk (tiltalende trekk) ό ύ [lkistikɔ susumi] /
typiske karaktertrekk άά [tipika Χaraktiristika]
karakterstyrke m. ύή [i ðinami tu Χaraktira]
karaktersvak adj. (holdningsløs, nølende, feig, forsiktig) ά [atɔlmɔs]
karamell m. έi karamla] # (toffee, karameller laget av brunsukker og smør)
έύ [i karamlz vutiru]
karamellpudding m. έ [krm-karaml] # έέ [i
krma karaml]
karantene f.m. ί [i karandina] # (avsondring) ό [i apɔmɔnɔsi]
# (isolat) ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ] # ά [i kaarsi] #
(lasarett, epidemilasarett, karantene) ή [tɔ limɔkaartiriɔ] /
hunden vil få ei uke i karantene ύίόά
[ɔ skilɔs a mini stin apɔmɔnɔsi mja vðɔmaða] / være/sette noen/noe i karantene
ίάάάί[im/vazɔ kapjɔn/kati s karandina]
karantenebevis n. (helseattest) όό [tɔ ijiɔnɔmikɔ pistɔpiitikɔ]
karat m. ά [tɔ karati] / hvor mange karat er denne/dette? όί
ίό[pɔsɔŋ gartiɔn in aftɔ]
22
karate m. ά [tɔ karat]
karavane m. (sverm, mylder, vrimmel) ά [tɔ karavani]
karavell m. (sjøfart) έ [i karavla]
karbidlampe f.m. άί [i lamba astilinis]
karbohydrat n. (kjem.)(kullhydrat) ά [ð iðatanrakas] / karbohydrater
(stivelsesholdige matvarer) ύώέ [amiluçs/amilɔðis trɔfs]
karbon n. (kull) ά [ɔ anrakas]
karbonisere v. (forkulle, forkokse) ώ [apanrakɔnɔ]
karbonisering f.m. (forkoksing, forkulling) ά [i anrakɔsi]
karbonisert adj. (forkullet, forkokset) έ [apanrakɔmnɔs]
karbonpapir n. (blåpapir) ό [tɔ karbɔn]
karbonsyre f.m. (kullsyre) όύ [tɔ anrakikɔ ɔksi]
kardang m. (kardangaksel, differensial) (byggfag: mallomaksling, på båter: skrueaksel, på fly:
propellaksel) όά [ɔ likɔfɔrɔs aksɔnas] # άά [ɔ
aksɔnas kardan]
karde f.m. (kardemaskin/-redskap) ά [i lanara] # ά [tɔ lanari]
karde v. (kjemme ull) ί [lanarizɔ] # ί [ksnɔ] / ulla ble kardet ί
ά[tɔ mali ksastik]
karder m. ά [ɔ lanaras]
kardet perf.part. έ [ksazmnɔs] / kardet ull ά [tɔ ksazma]
kardialgi m. (halsbrann) ί [i karðialjia]
kardinal m. ά [ɔ karðinaliɔs]
kardinaldyd m. ήή [i vasiki arti] # (pl.) έέ [i vasiks arts]
karding f.m. ά [tɔ lanarizma]
kardiograf m. ά [ɔ karðiɔǥrafɔs]
kardiogram m. ά [tɔ karðiɔǥrafima]
kardiolog m. (hjertespesialist) ό [ɔ karðiɔlɔǥɔs]
kardiologi m. ί [i karðiɔlɔjia]
kardioskop n. ό [tɔ karðiɔskɔpiɔ]
karditt m. (hjertebetennelse) ί [i karðitiða]
kare v. (rake, blande) ύ [anakatvɔ] # (rake, skrape, rote omkring)
ύ[anaskalvɔ] / kare i ilden (rake i ilden, kare sammen glørne)
ύά [anakatvɔ ti fɔtja] # ίά [sindavlizɔ ti fɔtja]
# ύά [anaskalvɔ ti fɔtja]
karét n. (gallavogn, fin vogn) ό [i karɔtsa]
karies m. (tannråte) ό [i triðɔna]
karikatur m. (vitsetegning) ί [i jliɔǥrafia] # ύ [i karikatura]
karikaturtegner m. (tegneserietegner, -forfatter, -illustratør) ά [ɔ jliɔǥrafɔs]
# ά [ɔ ikɔnɔǥrafɔs] # [ɔ skitsɔǥrafɔs]
karikaturtegning f.m. (det å lage vitsetegninger, karikering) ά [i jliɔǥrafisi]
karikere v. (parodiere, gjøre narr av) ώ [ðiakɔmɔðɔ] # (tegne karikatur av, lage
ei vitsetegning/tegneserier) ώ [jliɔǥrafɔ] # ώ [skitsɔǥrafɔ]
karisma m. (utstråling, talent, nådegave) ά [tɔ Χarizma] # ώ [tɔ ðɔrɔ]
23
karjol m. (lett tohjuls vogn) ά [tɔ amaksaki]
Karl m.navn (Charles) ά [ɔ karɔlɔs]
Karl den store hist. ά [ɔ karlɔmaǥnɔs]
karm m. (dør-, vindus-) ά [i kasa] # ά [tɔ tlarɔ]
karnappvindu n. ίόά [tɔ trifatsɔ/imikiklikɔ parairɔ] #
έ όά [tɔ prɔksΧɔn imikiklikɔ parairɔ] #
άή [tɔ parairɔ prɔksɔçis] # ί [tɔ saΧnisi]
karneval n. (karnevalsfeiring) ά [i apɔkria] # ό [i apɔkria] #
έ [apɔkris] # ό[apɔkris] # ά[tɔ karnavali] #
(maskerade, maskeball, kostymeball) όέ [ɔ Χɔrɔs
mtamfizmnɔn] # όό [ɔ apɔkriatikɔs Χɔrɔs] # έ
[balmask]
karneval(s)- ό [apɔkriatikɔs]
karnevalsdrakt f. άύ [ta apɔkriatika ruΧa]
karnevalsopptog n. (karnevalsprosesjon) ήέ [i apɔkriatiki parlasi]
karnevalstid f.m. (fastetid) ό [i apɔkris] # έ [apɔkris]
karnevalsvogn f. όά [tɔ apɔkriatikɔ arma]
Karoline kv.navn ί [i karɔlina]
karosseri n. ί [i karɔsri] # (karosseriarbeid) ά [tɔ amaksɔma]
karosseribygging f.m. ίά [i viɔmiΧania amaksɔmatɔn]
karpe f.m. (fisk) ί [ɔ kiprinɔs] # ά [tɔ sazani] # (en slags karpe:
flodbarbe) ί [tɔ triǥli] # (en karpefisk) ίί [iðɔs kiprinu] #
ύ[barbuni] / grillet karpe ύά[barbunia sΧaras]
/ stekt karpe ύά[barbunia tiǥanita]
karriere f.m. (livsløp, løpebane) ί [i staðiɔðrɔmia] # έ [i karira]
# (tjeneste)ά [tɔ staðiɔ] / begynne en ny karriere (begynne i et nytt yrke)
ίέέ [arçizɔ mja na karira] / det var en god start på karrieren
hans ό ήόίί [aftɔ itan kalɔ kskinima ja
ti staðiɔðrɔmia tu] / en brokete karriere άί [pɔlitaraçi
staðiɔðrɔmia] / en lysende karriere ήί [lambri staðiɔðrɔmia] /
en strålende karriere (kometkarriere, lynkarriere) ήέή
[mtɔriki karira/fimi] : (yrkesmessig:) han gjorde en rask karriere (han avanserte
raskt /hadde en kometkarriere) ίύήέ [iç pɔli ǥriǥɔri ksliksi] :
han har en strålende karriere foran seg έόάά [çi lambrɔ
staðiɔ brɔsta tu] / han politiske karriere er over ήί
ί[i pɔlitiki tu staðiɔðrɔmia trmatistik] / på høyden/toppen av sin
karriere όύέ [stɔ apɔjiɔ/ apɔkɔrifɔma tis
kariras tu] # όέ [stɔŋ gɔlɔfɔna tis kariras tu] #
ύί [stɔ apɔkɔrifɔma/tlɔs tis
staðiɔðrɔmias tu] # ή ί[stin akmi tis staðiɔðrɔmias tu]
# (i sine beste år) ή ί [stin akmi tis ilikias tu] / skape seg
en karriere ώ [staðiɔðrɔmɔ] / velge karriere (velge yrke) έ
24
έ [ðialǥɔ karira]
karriere- (yrkes-, profesjonell, jur. ex officio) ά [ks paŋglmatɔs]
karrierediplomat m. (yrkesdiplomat) άά [ɔ ðiplɔmatis ks
paŋglmatɔs] # ίά [ɔ paŋglmatiaz ðiplɔmatis]
karrighet f.m. (magerhet, snauhet, knapphet) ό [i ǥlistrɔtita]
karse m. ά[tɔ karðamɔ]
karsystem n. όύ [tɔ aŋgiakɔ sistima]
kart n. ά [ɔ Χartis] / et kart over området/øya έάή
ύ[nas Χartis tis priɔçis/tu nisu] / har De et godt kart? έέό
ά[çt kanna kalɔ Χarti] / finne/lokalisere en by på kartet ίί
ό'έά [vriskɔ/ndɔpizɔ mja pɔli sna Χarti]/ sette noe på kartet
(gjøre noe kjent) άάό [kanɔ kati ǥnɔstɔ] : de arkeologiske funnene
satte Vergina på kartet άήέήί [ta
arçɔlɔjika vrimata kanan ǥnɔsti ti vrjina] : de siste seirene våre har (virkelig) satt
laget vårt på kartet ίίέάί [i
tlftz maz nikz kanan tin ɔmaða mas ipɔlɔjisimi] / studere et kart ώέ
ά [mltɔ na Χarti]
Kartago hist. by ό [i karçiðɔna]
kartagisk adj. (punisk) ό [karçiðɔnjakɔs]
kartbok f.m. (kartverk, atlas) όά [ɔ (jɔǥrafikɔs) atlandas] #
ά [tɔ atlas]
kartlegge v. (måle opp, drive med landmåling) ώ [tɔpɔǥrafɔ]
kartell n. έ [tɔ kartl]
kartleser m. (annenfører) ό [ɔ/i sinɔðiǥɔs]
kartong m. (pappeske, pappkartong) ό [tɔ Χartɔni] # (sigaretter) ύ [i
kuta] / en kartong sigaretter ύά[mja kuta tsiǥara] / stiv
papp/kartong όό [sklirɔ Χartɔni]
kartotek n. (kortregister) ή [i Χartɔiki] # ή [i kartlɔiki] #
ή [i ðltiɔiki] # (arkivmappe(r), løsbladperm) έ [tɔ klasr]
kartotekføre v. (føre kartotek over, føre inn i register, kartotek eller på skjema) ώ
[apɔðltiɔnɔ] # (føre protokoll over noe) ώίά [kratɔ arçiɔ ja kati]
kartotekfører m. (arkivar, registrator) ύ [ɔ/i arçiɔfilakas]
kaftotekkort n. ί [i fisa] # ί [tɔ ðltiɔ] # έ [i kartla]
kartotekskap n. (arkivskap) ή [i arçiɔiki] # έ [tɔ klasr]
karttrening f.m. (øvelse i bruk av kart) ήίά [i askisi pi Χartu]
karusell m. (på tivoli, i fornøyelsespark) άύά [ta alɔǥakia (stɔ
luna park)
karve m. (bot.) ύ [tɔ kiminɔ]
kasein m.n. (ostestoff) ΐ [i kazïn] # ί [i tirini]
kaserne f.m. (brakke) ώ [ɔ stratɔnas] # (dagl.) ά [tɔ kazarma] #
έ [tɔ kazrma] # ά [ɔ alamɔs]
kaserneområde n. (militærforlegning) ώύ [ɔ Χɔrɔs stratɔnizmu]
25
kasino n. (spillelokale) ί [tɔ kazinɔ] / jeg ble loppet (for penger) på kasinoet
άί [m kaarisan stɔ kazinɔ]
kasjmir m. (ull eller stoff fra kasjmirgeit) ί [tɔ kazmiri]
kasjott m. (sl. for fengsel/fengselscelle) ή [tɔ kratitiriɔ] # ή[i stni]
# ύ [i psiru] / havne/sitte i kasjotten άίήύ
[paɔ/im sti stni/stim psiru]
kaskade m. (flom, foss, strøm) ά [ɔ kataraktis] # (bølge) ύ [tɔ kima]
/ kaskader av blonder/bånd ύέέ [kimata dandls/kɔrðls]
kaskoforsikring f.m. (full forsikring) ήά [i miΧti asfalia] / er kjøretøyet
kaskoforsikret? (har kjøretøyet kaskoforsikring?) έόήά
[çi tɔ ɔçima mikti asfalia]
kassaapparat n. ήή [i tamiaki miΧani] # ήί [i miΧani
tamiu]
kassabeholdning f.m. όί [tɔ ipɔlipɔ tamiu]
kassabok f. ίί [tɔ vivliɔ tamiu] # (regnskaposbok over inn- og
utbetalinger) ίόό [tɔ vivliɔ sɔðɔn-ksɔðɔn] # ό
ί [tɔ imrɔlɔjɔ tamiu]
kassalapp m. (kvittering) όί [i apɔðiksi tamiu]
Kassandra (domsprofetinne) ά [i kasandra]
kassasjon m. (jur.)(forkasting, omstøting, underkjennelse ved dom) ί [i anrsi]
kassasuksess m. έά[trls ispraksis] # όί [ɔ
tamiakɔs riamvɔs] # (om bokutgivelse) όί [ɔ kðɔtikɔs riamvɔs]
/ være en kassasuksess άέά[kanɔ trls ispraksis] # έ
άήί [Χɔ mǥali ispraktiki pitiçia] : det skuespillet er
ikke akkurat noen kassasuksess έέήήί [tɔ rǥɔ ðn
çi pɔli mbɔriki kinisi] : det nye skuespillet hans er en fantastisk kassasuksess
ύέάέά [tɔ knurjiɔ tu rǥɔ kani trls
ispraksis] : konserten hans var en kassasuksess έήό
ί [tɔ kɔnsrtɔ tu itan tamiakɔs riamvɔs]
kasse f.m. (stor trekasse, kiste, likkiste) ά [i kasa] # (lita trekasse) ό [tɔ
kasɔni] # (boks, skrin) ώ [tɔ kivɔtiɔ] # (eske, boks) ί [tɔ kuti] #
(pengekasse, pengeskuff) ί [tɔ tamiɔ] # (hovedkasse, klubbkasse, etc.)
ά [isavrɔfilakiɔ] # (bankhvelv) άά
[tɔ isavrɔfilakiɔ trapzas] / ei svær (uhåndterlig) kasse όώ
[anikɔnɔmitɔ kivɔtiɔ] / gjøre opp kassa ώί [katamtrɔ tamiɔ] #
ίί [klinɔ tamiɔ] # άί [kanɔ tamiɔ] / kassa er tom (det er
ingen penger i kassa) ίίά [tɔ tamiɔ in aðiɔ] / kassa veier 10 kg
ίέέάά [tɔ kuti çi ðka çila varɔs] / noen har tatt penger fra
kassa άέάί [kapiɔs kan vutja stɔ tamiɔ] / sett kassa i
entréen! ήί [afist tɔ kuti stɔ Χɔl] / spør i kassa! ή
ί [rɔtist tɔ tamiɔ] / to kasser med bøker (to bokkasser) άί
[ðjɔ kasz vivlia]
kassere v. (vrake, kaste vrak på) ί [apɔriptɔ] # (kaste, kvitte seg med, utrangere)
26
ά[ksskartarɔ] # (vrake, skrote, dumpe)ώ [ptɔ] / det er på tide du
kasserer den sykkelen όάόή [krɔz na tɔ
ptaksis pja aftɔ tɔ pɔðilatɔ] / han kasserte alle feilvarene άό
άί [ksskartaris ɔla ta latɔmatika iði]
kasserer m. (regnskapsfører) ί [ɔ/i tamias] # (bankkasserer, finansrådmann)
ύ [ɔ isavrɔfilakas]
kasserolle m. (kjele, gryte, kokekar, panne) ή [ɔ vrastiras] # ί [tɔ
jaΧni]
kassert adj. (avlagt, utrangert) έ [paraptsamnɔs]
kassett m. (musikkassett) έ [i kasta]
kast n. (idrett) ά [i balja] # ί [ɔ vɔlias] # ή [i vɔli] # ί
[i ripsi] # (skudd, skuddsalve) ά [i riksia] # (kasting) ί [tɔ riksimɔ]
# (rykk, rykning) ί [tɔ tinaǥma] / et kast på 30 meter ίά
έ [ripsi trianda mtrɔn] / et gyldig/ugyldig kast έάά
[ŋgiri/akiri balja] / med et foraktelig kast med hodet 'έό
ίύ [mna prifrɔnitikɔ tinaǥma tu kfalju tu/tis]
kastanje m. ά [tɔ kastanɔ] / rake kastanjene ut av ilden for noen ((ikke uten en
viss risiko) ordne opp i en annens saker) άάόά
ά [vǥazɔ ta kastana apɔ ti fɔtja (ja kapjɔn)]
kastanjebrun adj. ό [kastanɔs] # ό [kastanɔΧrɔmɔs] # (rødbrun,
mørkerød) έ [kastanrirɔs] # (rødbrun, gyllenbrun) ό
[ksanɔkɔkinɔs] / kastanjebrunt hår έά [kastanrira malja]
: ei jente med kastanjebrunt hår ά [mja kastanɔmala]
kastanjelund m. ώ [ɔ kastanjɔnas]
kastanjetre n. ά [i kastanja]
kastanjetter m.pl. έ [i kastanjta]
kaste f.m. (samfunnsklasse) ά [i kasta]
kaste v. (slenge, hive, kvitte seg med) ώ [ptɔ] # ί [riΧnɔ] # (kyle, slenge)
ί [grmizɔ] # ί[ksfnðɔnizɔ] # ί[kasakɔndizɔ]
# ώ [katrakilɔ] # ά [tinazɔ] # (kaste av seg, miste, felle)
ά [apɔvalɔ] # (ekskludere, avsette) έώ [tɔ kpɔðɔn] #
ώ [ðiɔΧnɔ] # ώ[kðiɔkɔ] # ί [ktɔpizɔ] # (lene, helle, tippe)
έ[jrnɔ] # (i bryting (ά) : kaste motstanderen) άάά
[kanɔ kala kapjɔn] # άάά [vazɔ kapjɔn katɔ] # (om dyr: føde for
tidlig) ώ [ksjnɔ] / båten ble kastet mot klippene άί
άά [i varka ksfnðɔnistik panɔ sta vraça] / de kastet han ned fra
Akropolis og drepte han έόόό[tɔŋ
grmisan apɔ tin akrɔpɔli k tɔn skɔtɔsan] / han ble kastet fra styret ώό
ό ύ [ksðjɔΧi apɔ tɔ ðiikitikɔ simvuliɔ] / han ble kastet ut
fordi han ikke hadde betalt husleia έίήί [tɔn
ðjɔksan jati ðm blirɔs tɔ niki tu] / han kastet hatten sin opp i lufta ό
έέ [ksfnðɔnis tɔ kaplɔ tu stɔn ara] / han kastet hodet
27
tilbake og så på meg έίάί [jir pisɔ tɔ kfali k m
kitaks] / hvem sin tur er det til å kaste? ίώ [pjɔz riΧni tɔra] /
ikke kast det! ά [min dɔ ptas] / (i bryting:) kan du kaste meg? ί
άά[bɔriz na mu kanis kala] / kaste all forsiktighet over bord
άί [apɔvalɔ tɔ prɔsɔpiɔ mu] # (legge av seg beskjedenheten)
άί[apɔvalɔ ti ðilia mu] # (legge alle betenkeligheter/forbehold
til side) ήάύ [afinɔ ka pifilaksi] / kaste alle hemninger (skeie
ut, bite hodet av all skam, ikke eie skam i livet) ί [ktraçilizɔm] # (la
all anstendighet fare) άάάέ [kanɔ stim banda ka
fprpia] / kaste anker ώ [aŋgirɔvɔlɔ] # ίά [pɔndizɔ
aŋgira] # (legge til, ankre opp) ά [arazɔ] : vi kastet anker utenfor Pylos
ά'άύ [araksam staniΧta tis pilu] / kaste av έ
[anatrpɔ] : hesten kastet av rytteren άέάέέ
ά[tɔ alɔǥɔ ptaks katɔ/antrpsriks tɔn anavati] / kaste av seg
(innbringe) ί [apɔðiðɔ] # έ [apɔfrɔ] / kaste av seg (riste av seg,
kvitte seg med) ά[apɔtinazɔ] # (kvitte seg med, gjendrive, avkrefte) ί
[apɔsiɔ] : kaste av seg et åk άέό [apɔtinazɔ na ziǥɔ] : kaste av
seg fremmedåket ίέό [apɔsiɔ tɔŋ ksnɔ ziǥɔ] : kaste noe av seg
(gi avkastning, føre til noe, gi resultater) ίά [apɔðinɔ kati] : kaste mye av
seg (lønne seg, svare seg, være innbringende) έίέ [apɔfrɔ/ðinɔ
krðɔs] : jordbruket kaster ikke noe av seg lenger ίέ[i
jɔrjia ðn apɔfri pja] / kaste avfall άό[ptaɔ apɔvlita] / kaste
blår i øynene på (lure opp i stry, føre bak lyset, lure, narre, dupere) ί
[apɔkimizɔ] # ίόάάά [riΧnɔ skɔni/staΧti sta matja
kapju] / kaste bort (skusle bort, sløse med) ύ [katasɔtvɔ] # ώ
[spatalɔ] # ώ [trɔ(ǥ)ɔ] # (sløse bort, søle bort, miste på tåpelig vis) ά
ϊί [Χanɔ kɔrɔiðistika] : jeg kastet bort €100 έϊί€100
[Χasa kɔrɔiðistika katɔ vrɔ] : kaste bort tid og penger ώή
ό [spatalɔ tɔ Χrima mu k tɔ Χrɔnɔ mu] : kaste bort tida (sløse bort
tida) άό [Χanɔ tɔŋ grɔ mu] # (gå og slenge, være dagdriver)
ύ [raΧatvɔ] # (få tida til å gå, slå ihjel tid) ώό [prnɔ tɔŋ
grɔ mu] : han kastet bort ungdommen sin på... έά [faj ta
njata tu s] : ikke kast bort ungdomstida di/livet ditt άό
ή [mi spatalas ta njata su/ti zɔï su] : kaste bort hele ettermidagen (på
unyttige gjøremål) άόέ [Χanɔ tɔ apɔjvma mu m
psftɔðuljs] / kaste den første steinen ίώίέ[riΧnɔ
tɔ prɔtɔ liari (anamatɔs)] / kaste diskos ίί [riΧnɔ ðiskɔs] / kaste en
ball til noen ώ/ίάά [ptɔ/riΧnɔ mja bala s kapjɔn] :
jeg kastet ballen til han έά [tɔn riksa tɔ bala] / kaste en skygge
over noe ίίάά[riΧnɔ skia panɔ s kati] / kaste en stein på noen
ώίέά [ptɔ/riΧnɔ mja ptra s kapjɔn] / kaste et blikk (se
seg rundt) ίάέ [riΧnɔ mja matja/vlma] : kaste et tilfeldig blikk
28
ίάά [riΧnɔ mja aðiafɔri matja] : kaste et raskt blikk på noe
ίήά ά [riΧnɔ mja ǥriǥɔri matja (s kati)] # (la blikket
streife over noe (i forbifarten)) έάάά [vlpɔ/kstazɔ kati
sta ptaΧta] : kaste et stjålent blikk på noe (lure seg til å se noe, se på noe i smug)
έάά [vlpɔ kati sta klfta] : kaste et stjålent blikk på noen (se
på noen i smug) άάά [kitazɔ kapjɔn (sta) klfta] : kaste
forelskede blikk på noen ίέέά[riΧnɔ ǥlikz matjs s
kapjɔn] : kaste et vellystig blikk ίόά [riΧnɔ mja akɔlasti
matja] / kaste flyndre (kaste/slå smutt, kaste fiskesprett) ώέ
άά [ptɔ ptrs stin pifania tis alasas] # ίά [pzɔ
psarakja] # ίά [pzɔ psɔmakja] / kaste fra seg ί[apɔriptɔ]
: tyven kastet fra seg tyvegodset og tok beina på nakken έέ
έ'ό[ɔ klftis aprips ta klmna k tɔ val sta pɔðja] /
kaste fram (fremme) ά[prɔvalɔ] # ί [riΧnɔ] : kaste fram en tanke/
idé (sette fram et forslag) ί έ [riΧnɔ mja iða] / kaste/kvitte seg med
gamle klær ώά ύ [paraptɔ palja ruΧa] # ώά
ύ [ptɔ ta palja mu ruΧa] / kaste glans over ώ [apɔɔnɔ] # ώ
[timɔ] # έί [prɔstɔ ǥli stɔ/sti] : dronninga vil kaste
glans over seremonien med sin tilstedeværelse ί ήή
ί [i vasilisa a timisi tin dlti m tim barusia tis] : kaste ny glans
over familiens navn έέίό ό[prɔstɔ na ǥli
stɔ ikɔjniakɔ ɔnɔma] / kaste godt av seg (lønne seg, svare seg) έ [apɔfrɔ] /
kaste hammen (skyte hammen, skifte ham) άέ [apɔvalɔ tɔ ðrma] :
slangene kaster hammen/skifter ham ίάέ [ta fiðia
apɔvalun tɔ ðrma tus] / kaste hansken til noen (utfordre noen) ώ ά
ά [ptɔ tɔ ǥandi skapjɔn] / kaste hatten i været (av glede) ώ ά
έ [ptɔ psila tɔ kaplɔ mu] : han kastet hatten i været έά
έ [ptaks psila tɔ kaplɔ tu] / kaste hodet tilbake ίίά
[riΧnɔ pisɔ tɔ kfali mu] : hun kastet hodet tilbake έίά
[riks pisɔ tɔ kfali tis] / kaste inn håndkleet (gi opp, gi tapt) ύό
έώ [partum apɔ nan aǥɔna] / kaste kalven : kua kastet kalven
άέό [i ajlaða ksjnis prɔɔra] # άέ
ά [i ajlaða riks tɔ mɔsΧari tis] / kaste klærne (vrenge av seg klærne)
άίύ [apɔvalɔ/riΧnɔ ta ruΧa mu] / kaste lys (lyse, stråle)
ί [fɔtizɔ] # ά[lambɔ] / kaste lys over noe ύά [çinɔ fɔs
s kati] # (trekke fram i lyset, bringe for en dag, avdekke) ύ [apɔkaliptɔ] #
(belyse, illustrere, forklare) ί[apɔsafinizɔ] # ί[ðiafɔtizɔ] :
kaste lys over/belyse et problem ίέό [ðiafɔtizɔ na prɔvlima] /
kaste lystne (side)blikk på noen ώάά [trɔɔ kapjɔn m ta matja]
: den gamle mannen kastet lystne blikk på jenta έέί
ά [ɔ jrɔs trɔj tɔ kɔritsi m ta matja] / kaste maska άί
[apɔvalɔ tɔ prɔsɔpiɔ mu] / kaste med ringer (i ringspill) ίά[pzɔ
29
amaðs] / kaste mynt og krone (slå mynt og krone om noe) ώίάέ
ό [ptɔ/riΧnɔ psila na nɔmizma] / kaste noen/noe ut gjennom vinduet ί
άάόά [riΧnɔ kapjɔn apɔ tɔ parairɔ] / kaste noen ut
hjemmefra (om far og sønn: la noen seile sin egen sjø, gjøre noen arveløs) ώ
άό [ptɔ kapjɔn stɔ ðrɔmɔ] / kaste nytt lys over noe ίέ
ά [riΧnɔ nɔ fɔs s kati] / kaste opp (spy) ώ [ksrnɔ] # ά [ksrnaɔ]
# άό [kanɔ mtɔ] : kaste opp (alt) (spy veldig, brekke seg) ά
ώ [vǥazɔ ta sikɔtia mu] : han kastet opp alt han hadde spist έ
ό/έόίά[kanmtɔ /ksras ɔti içfaï] : kaste opp blod ώ
ί [ksrnɔ ma] : hun kastet opp blod έό ί [kan mtɔ ma] #
έί [ksras ma] : jeg holdt nesten på å kaste opp (jeg var kvalm, jeg følte
meg uvel) ήάό [mu ir (na kanɔ) mtɔs] : jeg kastet opp
flere ganger έέέό [kana pɔls fɔrs mtɔ] : jeg tror jeg må
kaste opp ίά[mu fnt a ksrasɔ] / kaste opp maten/det en
har spist ώή [ksrnɔ tin drɔfi] : plutselig begynte hun å kaste opp
άέό [ksafnika tin pjas mtɔs] / kaste over bord (lempe over
bord) ώά [ptɔ sti alasa] : de kastet han over bord έ
ά [tɔn ptaksan sti alasa] / kaste over ende (rive/slå over ende)
έ[parasrnɔ] # ύ [parasirɔ] : vi ble nesten/holdt på å bli
kastet over ende av bølgene ίύύ [paraliǥɔ na
mas parasirun da kimata] / kaste penger ut av vinduet (bruke masse penger, sløse)
ώήόά[ptɔ ta Χrimata apɔ tɔ parairɔ] # ώ
άά [ptɔ dzaba ta lfta mu] / kaste seg for noens føtter
ίόά [riΧnɔm sta pɔðja kapju] / kaste seg fram og tilbake
(velte seg, rulle seg) έ [kiljm] # έ[paraðrnɔ] : han lå og
kastet seg fram og tilbake i senga hele natta όύόά
[ɔli ti niΧta kiljɔtan stɔ krvati tu] : pasienten kastet seg fram og tilbake i søvne
hele natta άάύόύ [ɔ arɔstɔs paraðrn
stɔn ipnɔ tu ɔli ti niΧta] / kaste seg inn/ut i ύ[apɔðiɔm s] : kaste
seg inn i en kamp/strid ύ'έώ[apɔðiɔm snan aǥɔna] # (kaste
seg inn i en strid/diskusjon) ί''έά [riΧnɔm ms sna kavǥa] :
kaste seg inn i politikken ίή [riΧnɔm stim bɔlitiki] : han/
hun (har) kastet seg inn i politikken ίή [riΧtik stim bɔlitiki] :
han kastet seg ut i nye prosjekter/foretak ύέή
[apɔðiiks ns piçirisis] / kaste seg ned over/oppå (legge seg oppå) ώ
[plakɔnɔ] : han kastet seg ned over barna for å verne dem med kroppen sin
άά ώύ [plakɔs ta pðja m tɔ
sɔma tu ja na ta prɔtstatfsi] / kaste seg om halsen på noen ίί
ά [riΧnɔm stɔ lmɔ kapju] : hun kastet seg om halsen på han/i armene hans
ίίά[riΧtik stɔ lmɔ tu/stin aŋgalja tu] / kaste
seg over (gå/gyve løs på, fly på) ώ [fɔrmɔ] # ί [pipiptɔ s] #
ί [pitim] # ώά' ά [ɔrmɔ panɔ/kat panɔ] #
30
ίί [riΧnɔm nandiɔn] # (gå løs på, gafle/legge i seg av) ά
ί [kanɔ pisi s] # (dagl.) ά[mundarɔ] # έ
ύά [pftɔ m ta mutra s kati] / kaste seg over maten (gå løs på maten/
måltidet) ίΐ [riΧnɔ stɔ faï] : de kastet seg over kjøttbollene έ
ίέ [kanan pisi stus kftðs] : de var alle sultne og kastet
seg straks over maten ύόήέΐ [pinusan
ɔli k strɔikan amsɔs stɔ faï] : han kastet seg over maten έά
[ps stɔ pjatɔ tu] : vi kastet oss over kjøttbollene έ ύ
έ [psam m ta mutra stus kftðs] / kaste seg over noen (fly i strupen på
noen) άάόό [arpazɔ kapjɔn apɔ tɔ lmɔ] # (fare løs på noen,
kaste seg over noen, herse med noen) ίάόά [prnɔ kapjɔn
apɔ brɔsta] # ίά [riΧnɔm s kapjɔn] # (gyve løs på noen, kaste
seg over/imot noen) ύέίά [ksapɔliɔm/
ksptjm nandiɔn kapjɔn] # ώάά [piðɔ katapanɔ kapjɔn] :
alle mann kastet seg straks over han og tok fra han geværet έ
ά όίό [tɔn pitikan fnidiastika ɔli mazi k
tɔn afɔplisan] : de kastet seg over han og slo han gul og blå ά
ύέύ [tɔn plakɔsan stɔ ksilɔ k tɔn kanan mavrɔ] : han kastet
seg over meg ύάί [ksapɔliik/ksptaΧtik
nandiɔn mu] # ώά [ɔrmis panɔ mu] # ήά
[piðiks katapanɔ mu] : han kastet seg over innbruddstyven ίί
ή [riΧtik nandiɔn du ðiariΧti] : han kastet seg over meg som om det var
min feil ίά'ώ [mu riΧtik aǥria san naftǥa ǥɔ] :
tigeren kastet seg over byttet sitt ίόάύ [i tiǥr ɔrmis
panɔ stɔ ima tis] / kaste seg ut i (begynne med) ί [tɔ riΧnɔ is] # ί
[arçizɔ] / kaste seg ut i det (om f.eks. giftemål el. å reise ut av landet: våge det store
spranget, ta det avgjørende skrittet) ίάό [prnɔ tɔ mǥali
apɔfasi] # άάά [kanɔ ti mǥali vutja] / kaste sine øyne/øynene
på noe/noen (legge merke til noe/noen, begynne å interessere seg for noe/noen, få lyst på
noe/noen) ίάάά [riΧnɔ ta matja mu s kati/kapjɔn] /
kaste sinte blikk ί έέ [kasakɔndizɔ imɔmnz matjs] /
kaste skitt på noen (omtale noen på en ufin måte) ώάά [ptɔ laspi
s kapjɔn] / kaste smutt, se kaste flyndre / kaste spyd ί [akɔndizɔ] #
ί [ksakɔndizɔ] / kaste spyd ίό [riΧnɔ akɔndiɔ] : han
kastet/slengte spydet mot tigeren όόόάί
[ksakɔndis tɔ akɔndjɔ tu kata tis tiǥris] / kaste stein ώέ [katrakilɔ
ptrs] : en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus (tilsv. ”så sta du er sa eselet
til hanen”) ίάό ά[ip ɔ ǥaidarɔs tɔm ptinɔ kfala] :
han kastet stein på gatelyktene ύέάό [ptus
ptrs sta fanaria tɔn ðrɔmɔn] : kaste stein nedover ei fjellside ώέ
ά [katrakilɔ ptrs s mja plaja] : kaste stein på noen ώέ
ά[ptɔ ptrs s kapjɔn] / kaste stråler (stråle) ώ [aktinɔvɔlɔ] /
kaste sultne blikk på ίάέ[riΧnɔ aðifaǥa vlmata stɔ] :
31
han kastet sultne blikk på bordet έάέέ [riΧn
aðifaǥa vlmata stɔ trapzi] / kaste terning ίά [riΧnɔ zaria] / kaste ut
(jur. foreta utkastelse, sette på gata) ώ [ksɔnɔ] # ώ [ksspitɔnɔ] #
(sette på porten, sparke (fra jobb etc.)) ώέάά[ðjɔΧnɔ/
ksapɔstlnɔ kapjɔn anavlɔ] # (jage bort, vise bort, sende bort, ekskludere) ώ
[apɔðiɔΧnɔ] # ώ [ðiɔΧnɔ] # ώ έ[ptɔ ksɔ] # (utvise, forvise,
deportere) ύ[aplavnɔ] # ά[apɔvalɔ] # άέ [kanɔ
ksɔsi] # (kyle ut, slange ut) ά* [ktinasɔ] # (gi reisepass) ά
[sΧɔlazɔ] : de ble kastet ut (bare) på grunn av to måneders husleie
ίί [tus ksspitɔs ja ðjɔ nikia] : faren hans kastet han ut av
huset/ut hjemmefra έέόί [ɔ patras tu tɔn ðjɔks
apɔ tɔ spiti] # έέόίέ [tɔn ptaks ksɔ apɔ tɔ spiti
ɔ patras tu] : hun kastet ut vennen sin (hun ga vennen reisepass) ό
ί [tɔn Χɔlas tɔ filɔ tis] : kaste ut en full mann ώ έέέ
[ptɔ ksɔ nan mizmnɔ] : kaste ut en leieboer/forpakter ώέέή
[ptɔ ksɔ na misɔti] / kaste (noe) ut gjennom vinduet ώ
[kparairɔnɔ]
kasteball m. (overf. leketøy) ύ [tɔ klɔtsɔskufi] # ά [tɔ balaki]
/ bli (gjort til) kasteball ίά [jinɔm balaki] / gjøre noen til
kasteball άάά [kanɔ kapjɔn balaki] / han er alles kasteball
(han danser etter andres pipe) έόύ [tɔn Χun ɔli klɔtsɔskufi]
kasteknall n. (pyrotekn.)(fyrverkeri: smellbombe, kinaputt) ώέ [tɔ
irɔvɔðs pirɔtΧnima]
kastell n. (sitadell; høyborg) ό [i akrɔpɔli]
kasteløs m. (paria, utskudd) όί [ɔ apɔklirɔs tis kinɔnias]
kastering m. (i ringspill) ά [i amaða]
kastet adj. (avlagt, avdanket, kassert) έ [ptamnɔs]
kastevåpen n. (kule, prosjektil, granat, missil) ή [tɔ vlima]
kasting f.m. (idr. hiving, slenging) έ [tɔ pta(ǥ)ma] # (fjerning, tømming)
ά [i ðiasi] # (kyling, utskyting) ό [i ksfnðɔnisi] # (om
dyr: for tidlig fødsel) έ [i ktrɔsi]
kastrasjon m. (vet.)(kastrering av hanndyr, gjelding) ό [ɔ vnuçizmɔs] #
ό[i ktɔmisi] # (kastrering, sterilisering) ί [i (apɔ)stirɔsi]
# ύ [tɔ munuçizma] # ί [i ɔrçktɔmia]
kastrere v. (gjelde, sterilisere) ί[vnuçizɔ] # ί [munuçizɔ] #
(sterilisere dyr) ώ [stirɔnɔ] / en kastrert hannkatt έά
[vnuçizmnɔz ǥatɔs] / ikke kastrert ύ [amunuçistɔs]
kastøvelse m. ήίόό[tɔ alima stivu (ktɔz ðrɔmɔn)]
kasus m. (gramm. bøyningsform) ώή [i ptɔsi (ǥramatikis)] # (tilfelle)
ί [i priptɔsi] / (gramm.) som ikke har kasus έώ[pu
ðn çi ptɔsis] : uten kasus(kasusløs) ά[aptɔtɔs]
katakombe f.m. ό [i katakɔmvi]
32
katakrese m. (blanding av motstridende metaforer, ulogisk ordsammenstilling, eks. brun
skosverte, hummer og kanel) ύά [i asinðti mtafɔra]
katalepsi m. (med. anfall, manglende evne til å røre lemmene, transe) ί [i
katalipsia]
kataleptisk adj. (med.) ό[kataliptikɔs]
katalog m. (indeks, liste) ά[ɔ katalɔǥɔs] # ή [tɔ vrtiriɔ] #
(inventarliste, løsøreliste, skriftlig oversikt) ή [i kataǥrafi]
katalogisere vάά ά [sindasɔ/ftjaΧnɔ katalɔǥɔ] # (sette opp/
skrive liste) ά[kataǥrafɔ] / jeg skal katalogisere alle bøkene mine
άά όί [a ftjaksɔ katalɔǥɔ ɔlun mu tɔn vivliɔn]
katalogisering f.m. (kategorisering) ό [ɔ katalɔjizmɔs]
katalysator m. (kjem. og overf.)ύɔ katalitis] / være/virke som en
katalysator ώύ [nrǥɔ saŋ katalitis]
katalyse m. (kjem.) ά [i katalisi]
katalysere v. (kjem.) ύ [kataliɔ]
katalytisk adj. (kjem.) ό [katalitikɔs]
katapult m. έ [ɔ katapltis] # ό [i sfndɔna] # (sprettert,
slynge) ά [tɔ lastiΧɔ]
katapultsete n. (utskytingssete i fly) όάό [tɔ ktinasɔmnɔ
kaizma pilɔtu]
katarakt m. (foss, stryk) ά [ɔ kataraktis] # ά [ɔ kataraΧtis]
katarr m. (slimhinnebetennelse) ή [i katarɔi]
katarsis m. (renselse, lutring av sjelen) ά [i kaarsi]
katastrofal adj. (ødeleggende) ό [katastrptikɔs] # (skadelig, ødeleggende,
skjebnesvanger) έ [ɔlriɔs] # (overveldende, knusende, forferdelig)
ό [ksunɔtikɔs] / en katstrofal brann ήά
[katastrptiki pirkaja] / en katastrofal/ødeleggende politikk έή
[ɔlria pɔlitiki] / følgene var katastrofale έήέ
[i sinpis itan ksunɔtiks] / katastrofal(t) for nasjonen ό
[nɔktɔnɔs]
katastrofalt adv. (rystende, oppskakende) ά [sindaraktika]
katastrofe f.m. ά [i simfɔra] # ή [i katastrɔfi] # (kaos,
avgrunn) ά [tɔ vararɔ] # (sammenbrudd, undergang) ά
[i katarfsi] # (ruin, fullstendig ødeleggelse) ό [ɔ ɔlrɔs] #
ί [i panɔlria] / den største katastrofen vår folk har vært utsatt for
ύήέίέ [i mǥalitri katastrɔfi pu
çi ǥnɔrisi tɔ nɔz mas] / en enorm katastrofe άώέ
[mja simfɔra prɔtu mjus] / frosten betyr katastrofe for fruktdyrkerne
έίίύ [i paǥɔnjs simnun
panɔlria ja tus frutɔparaǥɔǥus] / landet står foran en økonomisk katastrofe (landet
står overfor økonomisk kaos) ώίάόά [i
Χɔra vriskt brɔsta s ikɔnɔmikɔ varara] / valgresultatene var en katastrofe
ά έήήά [ta klɔjika apɔtlzmata itan
33
katastrɔfi/simfɔra]
katastrofeområde n. ίή [i plijisa priɔçi]
katedral m. όό [ɔ kaðrikɔz naɔs] # (domkirke) ό [i
mitrɔpɔli] / det ble holdt takkegudstjeneste i katedralen έί
ό [jin ðɔksɔlɔjia sti mitrɔpɔli]
kategori m. (klasse) ί [i katiǥɔria] / disse begrepene tilhører en annen
kategori έέήάί [afts i nis anikun s
ali katiǥɔria]
kategorisering f.m. (plassering i en kategori) ίί [i piripsi katiǥɔrias]
# ό [ɔ katalɔjizmɔs]
kategorisk adj. (betingelsesløs) ό [katiǥɔrikɔs] # ό [apɔlitɔs] #
ό [katiǥɔrimatikɔs] # ό [apriɔristɔs] # (uten omsvøp,
om avslag: blankt) ά [aprɔsçimatistɔs] # (egenrådig, tyrannisk,
undertrykkende, bydende) ό [aftarçikɔs] / ikke vær så kategorisk!
ίόό [min is tɔsɔ apɔlitɔs]
kategorisk adv.ά[kɔfta] # ά [katiǥɔrimatika]
katekisere v. (undervise i religion, overhøre) ώ[katiΧɔ]
katekisme f.m.(rel.) ή [i katiçisi]
kateter n. (i undervisning: lærerpult) έ [i ðra] # (talerstol, plattform, podium)
έ [i ksðra] # (med.) ή [ɔ katiras]
kateterisere v. (med.) ά [katiriazɔ]
katharevusa m. (puristisk gresk, gresk kansellispråk) ύ [i kaarvusa]
katode m. (fys.) ά [i kaɔðɔs]
katolikk m. ό [ɔ kaɔlikɔs]
katolisisme m. ό [ɔ kaɔlikizmɔs]
katolsk adj. ό [kaɔlikɔs] / den katolske kirke ήί [i
kaɔliki klisia] / en katolsk prest όά [kaɔlikɔs papas]
Katrine navn ί [i katrini] # (kortform: Katja, Kate) ί [i rina]
katt m. (katte, pusekatt) ά [i ǥata] # (katt, kattunge, pus) ί [tɔ ǥati] / han/
hun gjør ikke en katt (ordrett: flue) fortred ίάόύύ
[ðn bɔri na kani kakɔ ut s miǥa] / katten fanget alle musene 'άά
ί [tafanis i ǥata ta pɔndikia] / Katten med støvlene έ
ά [ɔ paputsɔmnɔz ǥatɔs] / katter er livredde for vann άέ
ό [i ǥats trmun dɔ nrɔ] / kjøpe katta i sekken (bli snytt) άί
ύίί [aǥɔrazɔ /prnɔ ǥuruni stɔ saki] / når katten er borte,
danser musene på bordet όίάύί [ɔtan lipi i ǥata
Χɔrvun ta pɔndikia] / slippe katten ut av sekken (røpe en hemmelighet, buse ut med
en hemmelighet) ίέό [ksfurnizɔ na mistikɔ] / som en druknet
katt (forpjusket, elendig) έά [sa vrǥmni ǥata]
kattaktig adj. (katteaktig) ή [lurɔiðis] # ί [ǥatisiɔs]
katteklo f.m. ύά [tɔ niçi ǥatas]
kattemat m. ΐ ά [tɔ faï tiz ǥatas] / hvor er kattematen? ί
ΐ ά [pu in tɔ faï tiz ǥatas]
34
kattemusikk m. (jamring, mjauing) ά [tɔ njauarizma]
kattemyk adj. (grasiøs, lett til bens) ίά [fkinitɔs saŋ ǥata]
kattemykt adv. (med kattens ynde) άί [m Χari luru] / gå kattemykt
ώ άί [prpatɔ m Χari luru]
kattemøkk f.m. άά [i maǥarisia tiz ǥatas]
kattevask m. ά [tɔ plisimataki] # ί [tɔ psftɔnipsimɔ] /
ta en kattevask έά [plnɔm san diŋ ǥata] # ί
[psftɔnivɔm]
kattunge m. ά [tɔ ǥataki] # ί [tɔ ǥati] # ί [i psipsina]
kattøye n. (reflekslys, glass som reflekterer lys) όί [tɔ fɔtinɔ karfi]
kaukasisk adj. ά [kafkasiɔs]
Kaukasus geo. ύ [ɔ kafkasɔs]
kausal- (årsaks-) ώ [tɔðis]
kausalitet m. (årsaksforhold, årsakssammenheng) ό [i tiɔtita]
kausativ. adj. (gramm.) ό [tiɔlɔjikɔs] / kausative setninger έ
ά [tiɔlɔjiks prɔtasis]
kausjon m. (garanti, pant, sikkerhet) ά [i asfalia] # ύ [i ŋgiisi] #
ύ [i ipŋgiisi] # (garantisum, pengegaranti) ήύ [i
Χrimatiki ŋgiisi] / betale kausjon for (kausjonere for) έύ
ήά [katatɔ ŋgiisi ja tim prɔsɔrini apɔfilakisi tu] /
dommeren nektet ham løslatelse mot kausjon ήό
άήήύ[ɔ ðikastis apaǥɔrfs tin apɔfilakisi tu m
katavɔli ŋgiisis] : en dommer kan innvilge eller nekte midleritidig løslatele mot
kausjon ήίίή'ίήά
ύ [ɔ ðikastiz bɔri na ðΧti i narnii tim brɔsɔrini apɔfilakisi m ŋgiisi] / holde
på (en tiltalt) inntil kausjon er betalt ώόέή ύ
[kratɔ (ipɔðikɔ) mΧri tiŋ gatavɔli ŋgiisis] / løslate noen mot kausjon ί
άύ[anafilakizɔ kapjɔn m ŋgiisi] / løslatelse mot kausjon
άύ [anafilakisi m ŋgiisi] / låne ut mot kausjon ί
έ [ðanizɔ m nçirɔ] / låne ut penger mot kausjon ίή
ά [ðanizɔ Χrimata m asfalia] : låne ut penger bare mot kausjon ί
όύ [ðanizɔ mɔnɔ m ŋgiisi] / stille kausjon/sikkerhet for et lån
(kausjonere for et lån) ίέά[asfalizɔ na ðaniɔ] / stille kausjon/
kausjonere for noen ώύά [plirɔnɔ ŋgiisi/
vazɔ ipɔǥrafi ja kapjɔn] / være løslatt/ute mot kausjon ίύ[vjnɔ m
ŋgiisi]
kausjonere v. (garantere) ώ [ŋgjɔm] / kausjonere for et lån ίέ
ά [asfalizɔ na ðaniɔ] / kausjonere for noen (stille/betale kausjon for noen)
ίώύά [bnɔ/plirɔnɔ ŋgiisi ja kapjɔn]
kausjonist m. (garantist) ό [ɔ/i ŋgiɔðɔtis] # (mannlig k.) ή [ɔ
ŋgiitis] # (kvinnelig k.) ή [i ŋgiitria] / en sikker kausjonist/garantist
όόή [aksiɔpistɔs/aksiɔΧrɔs ŋgiitis] / stille som/være
35
kausjonist for noen ίήόά [bnɔ ŋgiitiz ja
lɔǥariazmɔ kapju] # ίάά [bnɔ asfalia ja kapjɔn]
kaustisk adj. (etsende, brennende) ό [kafstikɔs] / kaustisk soda (lut,
natriumhydroksid) ήό [i kafstiki sɔða]
kauterisasjon m. (kauterisering) ή [ɔ kaf(s)tiras] # ί [i
kaftiriasi]
kauterisere v. (med. brenne, etse) ί [kaftrizɔ] # ί[kɔ] # ί [kǥɔ]
/ (med.) kauterisere et sår (brenne ut et sår) ίί ή[kɔ/
kaftrizɔ mja pliji]
kauteriseringsinstrument n. ή [ɔ kaf(s)tiras]
kautsjuk m. (rågummi, naturgummi) ό [tɔ lastikɔ]
kavaler m. (ledsager, dansepartner) έ [ɔ kavaljrɔs]
kavaleri n. (rytteri, rytteravdeling) ό [tɔ ipikɔ] # ί [i kavalaria]
kavaleriangrep n. όίύ [i ksɔrmisi/pisi tu ipiku] #
έέύ [i plasi/fɔðɔs ipiku] / et heftig kavaleriangrep (et
kavalerisjokk) ήίύ [mja ɔrmitiki pisi tu ipiku] /
lett kavaleri όό [lafrɔ ipikɔ]
kavalerieskadron m. (kavalerikompani, rytterkompani) ί [i ili]
kavalerioffiser m. όύ [ɔ aksiɔmatikɔs tu ipiku]
kavalerisjokk n. (kavaleriangrep) ί [i ipɔmaçia]
kavalerist m. (rytter, ryttersoldat) m. ά [ɔ kavalaris]
kavalkade m. (et tilbakeblikk på (årets) begivenheter) όό
ά [anaskɔpisi tɔn jǥɔnɔtɔn (dis Χrɔnjas)]
kaviar m. ά[tɔ Χavjari] : de forfrisker seg med kaviar og champagne
ύάά [vɔΧund m Χavjari k sambanja]
kavring m. (skonrok) ά [tɔ paksimaði] / dynket kavring (oppbløtt kavring)
όά [vutiΧtɔ paksimaði] / gnage på en kavring ί έ
ά [rɔkanizɔ na paksimaði] : knaske (i seg/på) kavringer ί
ά [traǥanizɔ paksimaðja] / kavringer og ost άί
[paksimaðja k tiri]
kebab m. (shish kebab, et slags grillspyd) ά [tɔ taskbap]
keeper m. (målvakt) ύ [ɔ trmatɔfilakas]
keiser m. ά [ɔ aftɔkratɔras] # (Caesar) ί [ɔ ksaras] #
ά [ɔ kaizer] / gi keiseren hva keiserens er ίίῳ ί[(apɔðiðɔ) ta tu ksaras tɔ ksari]
keiser- (keiserlig, imperie-) ό [aftɔkratɔrikɔs]
keiserinne f.m. ά [i aftɔkratira] # ό [i aftɔkratɔrisa]
keiserlig adj. (keiser-, imperie-) ό [aftɔkratɔrikɔs]
keiserrike n. ί [i aftɔkratɔria]
keisersnitt n. ήή [i ksariki (tɔmi)] / førløsning/fødsel ved keisersnitt
ήέ [i ksariki jna]
keitet adj. (klossete, ubehjelpelig, uhåndterlig) ά [avɔlɔs] # ά [anavɔlɔs]
# (ulenkelig, uelegant, klønete, klossete) ά [aǥarbɔs] # ό
36
anikɔnɔmitɔs] # ά [anɔstɔs] # ά[aΧarɔs] / en lang, keitete ung
mann έόάέ [nas psilɔs aǥarbɔz nɔs]
keivhendt adj. (venstrehendt) ό [aristrɔçrɔs] # ό [zrvɔs] #
ό [zrvɔçris]
kelner m. ό [tɔ garsɔni] # ό [ɔ srvitɔrɔs] # ό
[ɔ trapzɔkɔmɔs] / gi kelneren noe i driks! (legg igjen noe til kelneren!) ή
άό [afist kati ja tɔ garsɔni]
kelter m. (galler) ή [ɔ kltis]
keltisk adj. ό [kltikɔs]
kemnerkontor n. (skattefogdens kontor) ήί [i (ikɔnɔmiki) fɔria]
kenguru m. ώ [i kaŋgurɔ]
kennel m. (hundegård) ί [tɔ kinɔtrɔfiɔ]
kenotaf m. (arkeol. tom grav) ά [tɔ knɔtafiɔ]
kentaur m. (mytol. vesen, stjernebildet Kentauren) έ [ɔ kndavrɔs]
keramiker m. (pottemaker) ά [ɔ pilɔplastis] # ά [ɔ tsukalas]
keramikerverksted n. (pottemakeri) ά[tɔ tsukalaðikɔ]
keramikk m. (keramikkunst) ή [i kramiki] # ή [i kramftiki]
# (pottemakerkunst) ή [i aŋgiɔplastiki] # (steintøy, leirvarer)
ά ί[ta kramika (iði)] # ίή[ta iði kramikis] #
ήί [ta pilina iði] / uglassert keramikk (fra første brenning) ί
όώό [astilvɔtɔ kramikɔ (prɔtis ɔptisis)] # (dagl.) ί,
[tɔ biskui]
keramikkhandel m. όώή [tɔ mbɔriɔ iðɔn aŋgiɔplastikis]
keramikkmugge f.m. (leirmugge) ήά [i pilini kanata]
keramikkutstilling f. έώή [i ksi iðɔn aŋgiɔplastikis]
keramisk adj. ό [kramikɔs]
keratin n. (hornstoff) ί [i kratini]
Kerberos (mytol. trehodet hund som voktet porten til underverdenen) έ [ɔ krvrɔs]
ketchup m. ά [tɔ ktsap] # άά [i saltsa tɔmata/dɔmata]
keyboard n. (musikkinstr. synthesizer, synt) ί [tɔ kibɔrd] # έ [tɔ
klavj] # ά[tɔ sinsaizer] / en som spiller keyboard
ί [ɔ kibɔrdistas]
kidnappe v. (bortføre og kreve løsepenger)ά [apaǥɔ] / en pressemagnat (aviskonge)
ble kidnappet i går έάάή [naz mjistanas apiΧi
Χts]
kidnapper m. (bortfører, plyndrer) έ [ɔ apaǥɔjas] # ά [ɔ arpaǥɔs]
kidnapping m. (bortføring, rov) ή[i apaǥɔji] # ή [i arpaji] #
(bortføring med makt) ί ή[i vii apaǥɔji]
Kiel geo. ί [tɔ kilɔ]
Kiev geo. ί [tɔ kivɔ]
kikert f.m. (bukkeert) ά [tɔ straǥali] # ί [tɔ rvii] # (kikertplante)
ά [tɔ rviia] / ristede/stekte kikerter ά [tɔ straǥali] :
selger av ristede kikerter ή [ɔ straǥaladzis]
37
kikhoste m. ί [ɔ kɔkitis] # ύ [ɔ kɔkitis] # ό [ɔ
kɔrakɔviΧas]
kikk n. (kick, stimulans, ruseffekt) ί [i siŋginisi] / jeg får et kikk av
undervannsfiske (undervannsfiske er veldig spennende) ύάέ
ήάί [tɔ ipɔvriçɔ psarma çi pɔli/mǥali siŋginisi]
kikke v. (se, titte) ά [kitazɔ] (stirre, titte, se rundt seg) ά [tira(z)ɔ] / han
kikket gjennom nøkkelhullet ίόό [kitaks apɔ tin
kliðarɔtripa] / jeg kikket rundt , men så han ikke ήί [tiraksa
ma ðn dɔn iða] / kikke etter noen (se seg rundt etter noen) άά
ά [psaΧnɔ ja kapjɔn m ta matja mu] / kikke ut/fram (komme fram fra
gjemmestedet, stikke fram nesa) άύ [skazɔ miti] : da han kikket fram bak
gardinene όέύίόί [ɔtan skas miti pisɔ apɔ tis
kurtins] / kikke i flere butikker (ta en runde/forhøre seg i butikkene (for å velge))
ίάέ [jirizɔ/psaΧnɔ ta maǥazja (ja na ðialksɔ)]
: jeg kikke alltid i flere butikker før jeg kjøper noe άάά
άά [panda psaΧnɔ ta maǥazja prin aǥɔrasɔ kati] / kikke innom en butikk
(gå og kikke i en butikk) ίά'έί [riΧnɔ mja matja sna maǥazi]
/ kikke på (titte på, kaste skråblikk på, se misbilligende på, kaste lystne blikk på)
ά [lɔksɔkitazɔ] # (mønstre, inspisere, betrakte) ά
[prirǥazɔm] : den gamle mannen kikket interessert på/kastet lystne blikk på
jenta έίέ [ɔ jrɔz lɔksɔkitaks tin kɔpla] : gutten
kikket på lekene ίόί [tɔ pði prirǥazɔtan ta
pΧniða] : han/hun kikket på/kastet et stjålent blikk på den unge mannen
ίό [lɔksɔkitaks tɔn narɔ] : hun kikket lenge på han over
brillene άή ώάόά [tɔm brirǥastik
pɔli ɔra panɔ apɔ ta jalja tis] / kikke rundt seg ίάύ [riΧnɔ mja
matja jirɔ mu] : jeg kikket rundt meg έ άύ [riksa mja matja
jirɔ mu]
kikker m. ί [ɔ iðɔnɔvlpsias] # ή [ɔ banistiridzis] /
være kikker (kikke på noen) άή [kanɔ banistiri]
kikkermentalitet m. (voyeurisme) ή [tɔ banistiri]
kikkert m. (med en linse) ά [tɔ kiali] # (dobbeltkikkert, diopter) ό [i
ðiɔptra] # ό [i ðiɔptrs] # ά [ta kialia] # (astr.) dioptrisk
kikkert (linsekikkert) όό [tɔ ðialastikɔ tilskɔpiɔ] / jeg
ser etter/er på jakt etter en kikkert άά[psaΧnɔ kialia] / politiet har han
i kikkerten/er ute etter han έάάί [tɔn çi vali stɔ mati
i astinɔmia]
kikkhol n. (kikkhull, spesielt i inngangsdør) άό [tɔ mati (s pɔrta)]
kilde f.m. (utspring, oppkomme, årsak ) ή [i piji] # (fontene, utspring) ή [i
krini] # (utspring (til elv), opprinnelse) ά [i vrisɔmana] # ά
[tɔ kfalari] # ό [i kfalɔvrisi] # άύ [i mana nru]
# ά [i nrɔmana] / elvs kilde ή ύ [i piji pɔtamu] / en
38
kilde til irritasjon (irritasjonskilde, noe en blir jævlig forbannet over) ή ί
ώά[piji iðjtra apΧɔn rizmatɔn] / en pålitelig kilde
ήή[i ŋgiri piji] / en stadig kilde til bekymring όή
ώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias] / en uuttømmelig kilde (en kilde som aldre i
tørker inn/går tørr) άή [anksandliti piji] / en uuttømmelig kilde til
styrke/glede έή ύά [aknɔti piji ðinamis/Χaras] / en varm
kilde ή [rmɔpiji] # pl. έέ [i rms pijs] :
helsebringende kilder (sunnhetskilder, varme kilder med mineralholdig) έ
έ [iamatiks pijs] / han øste av mange kilder άό έέ
[andlis apɔ pɔls pijs] / innhente opplysninger fra mange kilder ώ
ίόέέ [andlɔ plirɔfɔris apɔ pɔls pijs] / Nilens kilder
έί [i pijs tu nilu]
kildeskrift n. (samling autentiske tekster) ήώέ[i silɔji
afndikɔn kimnɔn]
kildevann n. όή [tɔ nrɔ (tis) pijis] # ίίό [piǥaðisiɔ /
pijɔ nrɔ] # (altervin) ά [tɔ nama]
kildrer m. (klitoris)ί [i klitɔriða]
kildring f.m. (velbehagelig gys, kiling) ά [tɔ ǥarǥalma] # ά [tɔ
ǥarǥalima]
kile m. (blei, mek. kilebolt, splint, splittbinders) ή [i sfina] # (blei, trekloss, trekile)
ά [ɔ takɔs] # (i tøy) ά[tɔ balɔma] / sett en kile under/skord
opp tønna ellers ruller den έέώή [striɔs tɔ varli
alajɔs a kilisi] # ά έάέή [val nan takɔ stɔ
varli na min kilisi]
kile v. (drive inn kiler) ώ [sfinɔnɔ] / kile fast (feste, sikre, støtte opp) ώ
[strɔnɔ] # ώ [striɔnɔ] # ώ [takɔnɔ] # (feste noe med en kile)
ώάή [siŋgratɔ kati m sfina] # άά [vazɔ takɔ s] :
kil fast døra slik at den ikke lukkes/går igjen έάό
ί [striɔ s tim bɔrta na min klisi] # άάό
ί [val takɔ s mja pɔrta ja na min klisi] / kile seg (gå inn i, kile seg fast)
ώ [sfinɔnɔ] / kile seg fast (kjøre/ sette seg fast, låse seg) ώ [kɔlɔ] #
ά[kɔlaɔ] # ώ [kɔlnɔ] # ώ [maŋgɔnɔ] : bremsene kilte seg
fast/låste seg όέ [kɔlisan da frna] : døra/skuffa/vinduet har kilt
seg fast όάάόή [i pɔrta/tɔ sirtari/tɔ
parairɔ kɔlis/sfinɔs] : døra/skuffa/vinduet har kilt seg fast og lar seg ikke åpne
όάάάί[i pɔrta/tɔ sirtari/tɔ
parairɔ maŋgɔs k ðn aniji] : nøkkelen har kilt seg fast i låsen ίό
ά [tɔ kliði kɔlis stiŋ kliðaria] / kula kilte seg inn i veggen (kula gikk
inn i veggen) ίώί [i sfra sfinɔik stɔn diΧɔ]
kile v. (kildre) ώ[ǥarǥalɔ] / kile noen i sida/under armene ώά
άά [ǥarǥalɔ kapjɔn sta plvra/sti masΧali]
kilebein n. (anat.) έύ [tɔ sfinɔiðs ɔstun]
kileformet adj. ή [sfinɔiðis]
39
kilen adj. (prikkende, kilende) ό [ǥarǥalistikɔs] / være kilen έ
ύ [ǥarǥaljm fkɔla]
kilende adj. (prikkende, kilen) ό [ǥarǥalistikɔs]
kileskrift f.m. ήή [i sfinɔiðiz ǥrafi]
kilestein m. (arkit.)(hvelvingsstein) ό [i ðaΧtiliðɔptra]
kilevink m. (et hardt slag i hodet) ά [i katakfalja] # έ [ɔ
katakfalɔs]
kiling f.m. (prikkende følelse) ά [tɔ ǥarǥalizma] # (låsing, blokkering,
fastkiling, innkobling, sammenkobling) ή [i mblɔki] # ή [tɔ
sfinɔma] / kiling av et gevær ήόό [i mblɔki nɔs ɔplu]
killing m. (kje) ά [tɔ katsikaki] # ί [tɔ katsiki]
killingskinn n. (kjeskinn, geiteskinn) ό [tɔ katsikɔðrma]
kilo m.n. ό[tɔ kilɔ] / en kilo/en halvkilo..., takk ώέόέ
όό [parakalɔ na kilɔ /na misɔ kilɔ] / 100 kilo (desitonn) ά [tɔ
kandari]
kilometer m. ό[çiljɔmtrɔ] / ca. 2 km. fra... ίόό
[pripu ðjɔ çiljɔmtra apɔ tɔ]
kilometerteller m. ή [ɔ çiljɔmtritis]
kilovolt m. ό [tɔ kilɔvɔlt]
kilowatt m. ά [tɔ kilɔvat]
kim- (spire-, spiredyktig) ό [vlastikɔs]
kimcelle f.m. όύ [tɔ vlastikɔ kitarɔ]
kiming f.m. (surring, surr, brus, bråk, spetakkel) ή [i vɔï] # ή [i vuï] #
ό [tɔ vuitɔ] / kiming i klokker ήώ [i vuï kuðunjɔn]
kimono m. ό [tɔ kimɔnɔ]
kimplante f. (frøplante, stikling, avlegger) ά [tɔ fitaði]
Kina geo. ί [i kina]
kinabark m. (legemidler) ί [i kina]
kinaputt m. (knallperle, kruttkjerring) ί [i krɔtiða] # (smellbombe, kasteknall,
knallbonbon) ό[tɔ varlɔtɔ] # ά [i straka] # ά [i
traka] # ύ [i trakatruka] # (pyrotekn.) (fyrverkeri, smellbombe,
kasteknall) ώέ [tɔ irɔvɔðs pirɔtΧnima] / kaste/fyre av
kinaputter ίίύ [riΧnɔ krɔtiðs/trakatruks]
kinematikk m. (bevegelseslære) ή [i kinitiki]
kineser m. έ [ɔ kinzɔs] # f. έ [i kinza]
kineserkvartal n. (kinesisk bydel) ήί [i kinziki sinikia]
kinesisk m. (språk) έ [ta kinzika]
kinesisk adj. έ [kinzikɔs] # ό [kinzikɔs] # ό [sinikɔs] /
den kinesiske mur άόί [tɔ mǥalɔ sinikɔ tiΧɔs] / kinesisk
kjøkken/kokekunst ήί [kinziki kuzina]
kinetisk adj. (som angår eller skyldes bevegelse) ό [kinitikɔs]
king m. (krampe, jernkrok) έ [tɔ tsiŋgli]
kingbolt m. (svingbolt) ί [ɔ pirɔs]
40
kingel m. (edderkopp, også stilistisk figur for kingelvev, spindelvev) ά [i araΧni]
kingelvev m. (spindelvev) ά [i araΧnja] # (eg. kingel, edderkopp, stilistisk figur for
kingelvev) ά [i araΧni]
kinin m.n. (feberstillende middel) ί [i kinini] # ί [tɔ kininɔ]
kink m. (vridning, forstuing) ύ [tɔ strambuliǥma] # ύ
[tɔ strambulizma] / få kink i nakken (bli stiv i nakken) ά
[stravɔlmjazɔ] / få kink i ryggen άέ [ksafnjazɔ ti msi mu] /
kink i nakken (stiv nakke, med. tortikollis, nakkeskjevhet, halsforvridning)
ί [tɔ stravɔlmjazma]
kinkig adj. (vanskelig, vrien) ύ [ðiskɔlɔs] # ή [ðisçris] # (delikat,
ømtålig) έ[klptizmnɔs] # (om problem, uoverensstemmelse:
vanskelig å løse) ί [ðispilitɔs] / befinne seg i en kinkig situasjon
ίύή έ [vriskɔm s ðiskɔli/ðisçri si] / et kinkig
problem ίύέό [ðispilitɔ/ðiskɔlɔ/ðisçrs
prɔvlima] / han satte meg i en veldig kinkig situasjon έύ
ύέ [m fr s pɔli ðiskɔli si]
kinn n. ά [tɔ maǥulɔ] / blussende kinn (glødende kinn) έά
[ksanamna maǥula] / danse kinn mot kinn ύάά [Χɔrvɔ
maǥulɔ m maǥulɔ] / hule/innsunkne kinn έύά
[vaulɔmna/kufja maǥula] # έά [ǥuvɔmna maǥula] : han fikk
innsunkne kinn άάύ [ta maǥula tu vuljaksan] / kvapsete
kiknn (pløsete kinn) άά [malaka maǥula] / med en frisk rødfarge i
kinnene άάίά [maǥula m ti lampsi tis ijias
panɔ tus] / vende det andre kinnet til ί'άά [jirizɔ k talɔ
maǥulɔ]
kinn- (kinnbeins-, kinnbue-, zygomatisk) ό [ziǥɔmatikɔs]
kinnbein n. ήώ [tɔ milɔ prɔsɔpu] / framstående kinnbein ά/
έήώ [ta ptaΧta/prɔksΧɔnda mila prɔsɔpu]
kinnbue m. (zygoma) ύ [tɔ ziǥɔma]
kinne f. (smørkjerne) ή [i vutirɔmiΧani]
kinning f.m. (kjerning, pisking) ά [tɔ ðarsimɔ] # ό [ɔ ðarmɔs]
kinnskjegg n. (form.) ί [i paraǥnaiðs] # (dagl.) ί [favɔrita]
# (vanl. i fl.) ί [i favɔrits]
kino m. ά [ɔ kinimatɔǥrafɔs] # ά [tɔ sinma] #
ά [ɔ sinmas] # pl. ά [i sinmaðs] # έ
[tɔ kinimatɔatrɔ] # (kino for sex- og voldspregede spennignsfilmer) ϊό
ά [ɔ laïkɔs kinimatɔǥrafɔs] # (kinosal) ή
ί [i kinimatɔǥrafiki usa] / gå på kino άά [paɔ
kinimatɔǥrafɔ] # άά [paɔ (stɔ) sinma] : skal vi gå på kino?
άά [a pam stɔn kinimatɔǥrafɔ] # ά
ά [ti ls a pam simma] / hva er det som går på kinoen? ί
ά[ti pzun stɔŋ ginimatɔǥrafɔ] : hva er det som går på kino i kveld/
41
denne uka? ίάόά[ti pzun stɔŋ
ginimatɔǥrafɔ apɔps/tin vðɔmaða] # άάή
ά [ti prɔvalun da sinma tin vðɔmaða] / hvilke filmer går på kinoene her i
området/i denne bydelen? ίάί[ti film pzun
ta sinma tis sinikias] / tredjerangs, sjuskete kino (el. teater) ύ [tɔ aΧuri]
kinobesøk n. ίά [i piskpsi stɔŋ ginimatɔǥrafɔ]
kinogjenger m. ό [ɔ kinimatɔǥrafɔfilɔs]
kinolerret n. όά [i ɔɔni kinimatɔǥrafu]
kinomaskinist m. όή [ɔ miΧanikɔs prɔvɔlis]
kinomaskinrom n. άή [ɔ alamɔs prɔvɔlis]
kinosal m. ήί [i kinimatɔǥrafiki usa]
kiosk m. (med enerett til salg av tobakk, paviljong)ί [tɔ priptrɔ] # ό
[tɔ kiɔski] / stikk på kiosken og kjøp ei pakke fyrstikker til meg! ά
ίά έέί[saltar stɔ priptrɔ k par mu na
paktɔ spirta]
kioskeier m. (kioskinnehaver) ύ [ɔ priptr(i)uΧɔs]
kirke f.m. ί [i klisia] # όό [ɔ irɔz naɔs] # (folkelig: kjerke)
ή [i (ksɔklisi] # ή [i ksɔklisi] # (kirka som administrativ
enhet, «kirkeskuta») άί [tɔ skafɔs tis klisias] / Den katolske/
ortodokse kirke ήόί [i kaɔliki/ɔrɔðɔksi klisia] / ei
gammel kirke άί [mja palja klisia] / ei lita kirke ά [klisaki] / ei kirke uten leder έί [akfali klisia] / gå i kirka
(gå til messe/gudstjeneste) ά[klisiazɔm] # έ
ί [prɔsrΧɔm stin klisia] : gå i kirka på søndager άί
έ [paɔ stin klisia tis kiriaks] / han er i kirka (til gudstjeneste) ί
ί [in stin klisia] / restaurere ei ødelagt kirke (en kirkeruin)
ώέί[anastilɔnɔ mja ripɔmni klisia] / ta med
(noen) i kirka ά [klizsiazɔ]
Kirke (myt. trollkvinne i Odysseen) ί [i kirki]
kirke- (kirkelig, religiøs, kanonisk) ό [klisiastikɔs]
kirkebakke m. (samlingsplass utenfor kirke) ίί [ɔ privɔlɔs klisias]
kirkebok f.m. όίί [tɔ liksiarçikɔ vivliɔ tis nɔrias] #
ώ ί [tɔ mitrɔɔ nɔrias] # ίάί
ύύ [tɔ vivliɔ ǥamɔn k vaptisɔn tu nɔriaku nau]
kirkebryllup n. (vielse i kirke) ό ά[ɔ riskftikɔz ǥamɔs]
kirkegang m. ό [ɔ klisiazmɔs]
kirkegjenger m. ό [ɔ/i kliziazɔmnɔs]
kirkegods n. ((jord)eiendomer som tilhører kirka) άή [klisiastika
Χtimata]
kirkegård m. (gravplass, gravlund) ή [tɔ kimitiri] # ί[tɔ
nkrɔtafiɔ]
kirkeklokke f.m. άί [i kambana klisias] # (i kloster) ή
[tɔ simandrɔ] # όϊά[tɔ rɔlɔi tis klisias] : kirkeklokka har
42
akkurat slått ti όάέ όϊ ά[mɔliz vars ðka tɔ rɔlɔi
tis klisias] : ringe med (kirke)klokka ώά [Χtipɔ tiŋ kambana]
kirkelig adj. (kanonisk) ό [klisiastikɔs] # (religiøs) ό
[riskftikɔs] / kirkelig seremoni ί [i irɔlɔjia]
kirkemakt f.m. (kirkevelde, klerikalisme) ί [i papaðɔkratia]
kirkemusikk m. ήή [i klisiastiki musiki] # (sakral musikk) ή
ή [i iri musiki]
kirkeorgel n. όό [tɔ klisiastikɔ ɔrǥanɔ]
kirkeritual n. (gudstjeneste, religiøs seremoni) ί [i irɔtlstia]
kirkesamfunn n. (trosretning, sekt) ί [i rsi] # (trosretning, menighet) ό
[tɔ ðɔǥma] # (menighet) ή [tɔ plirɔma] / han tilhører det protestantiske
kirkesamfunn/den protestantiske menighet ήόέ
[aniki stɔ ðɔǥma tɔn ðiamartirɔmnɔn]
kirkedsanger m. ά [ɔ psaltis]
kirkespir n. ίί [ɔ ɔvliskɔs klisias]
kirketjener m. ά [ɔ klisaris] # f. ά [i klisarisa] #
ά [ɔ kandilanaftis] # f. ά [i kandilanaftisa] #
(klokker) ό [ɔ nɔkɔrɔs] # (sakristan) ύ [ɔ skvɔfilakas]
kirketårn n. (klokketårn) έ [ɔ vlɔs] # ό [tɔ kambanariɔ] #
ά [tɔ kɔðɔnɔstasi]
kirkeverge m. (kirkeverje) ίί [ɔ pitrɔpɔs klisias]
kirsebær n. (søt) ά [tɔ krasi] # (en sort søtkirsebær, bigarreau) έ
[tɔ ptrɔkrasɔ] # (sur) ύ[tɔ visinɔ] / kirsebær med hvitaktig farge
έ [tɔ ptrɔkrasɔ] / steinfrie kirsebær έ
ά[kskukutsiazmna krasia]
kirsebærlikør m. (maraskino) ί [tɔ maraskinɔ]
kirsebærrød adj. έ [krasniɔs] / kirsebærrøde lepper έί
[ta krasnia çili]
kirsebærtre n. ά [i krasia]
kirurg m. ύ [ɔ çirurǥɔs]
kirurgi m. ή[çirurjiki] / plastisk kirurgi ήή [i
plastiki çirurjiki] # (ansiktsløfting o.l.) ήί [i sitiki ŋçirisi]
kirurgisk adj. ό[çirurjikɔs] # ό[ŋçiritikɔs]
kiste f.m. έ [i kasla] # (stor koffert) ύ [tɔ snduki] # ύ
[tɔ baulɔ] # (ark) ό[i kivɔtɔs] # (likkiste, båre) έ [tɔ
frtrɔ] # (likkiste, grav) ύ [tɔ kivuri] / utskåret kiste ή
έ [i skalisti kasla]
kistebil m. ό [i nkrɔfɔra]
kistebærer m. ό [ɔ nkrɔpɔmbɔs]
kitt m. (stukk, stukkarbeid) ό [ɔ stɔkɔs] # (sparkel) ό [i liɔkɔla]
kitte v. (stukke, lage stukkarbeid) ά [stɔkarɔ] / kitte vinduer/glassruter ά
ά [stɔkarɔ dzamja]
kivi m. (ornit.)( fugl av slekten Apteryx) ί [tɔ kivi] # ί [tɔ kiui]
43
kiwi m. (bot.) ί [tɔ aktiniðiɔ]
kjapp adj. (livlig, lystig, feiende) έ [alǥrɔs] # ό [ǥɔrǥɔs] # (kjapp, kvikk,
munnrapp, snartenkt) ύ [fstrɔfɔs]
kjapphet f.m. (kvikkhet, fart, hurtighet) ό [i ǥɔrǥɔtita] # ά [i
ǥriǥɔraða] # ά [i zveltaða]
kjapt adv. (kvikt, fort) ή [ǥriǥɔra] / svare kjapt (gi et kjapt svar, svare omgående)
ώή [apandɔ ǥriǥɔra]
kjas n. (mas, plage) ά [ɔ blas] # (jag) ύ [i viasini] / kjas og mas
/ (aktiviteter, liv og røre) ή ή [pɔli zɔï] # ύ [i tirvi] (litt av hvert å
gjøre, nok å henge fingrene i) ά[trΧamata] # έ [ðuljs] # (litt av
hvert av saker å tas seg av) έ[ipɔsis] # (om omsorgsoppgaver) έ
[mrimns] : det kjas og mas som preger våre liv/dagens samfunn ή
άύή [i vɔï ki i trΧala tis siŋΧrɔniz zɔis] # ύ
ήή [i tirvi tis kinɔnikiz zɔïs]
kje n. (geitekilling) ά [tɔ katsikaki] # ί [tɔ katsiki] # ί
[tɔ rifiɔ]
kje- (kjeaktig, killing-) ί [katsikisiɔs]
kjede n. (kjetting, lenke, bånd) ί [i alisiða] # (mek.) έ [i kaðna]
kjede v. ά [kurazɔ] # ώί[prɔkalɔ ania] # ώή
[prɔkalɔ pliksi] / du kjedet meg ύ [m kurass] / hun kjeder meg
άή* [m kani k plitɔ] / jeg skal ikke kjede Dem/dere med
detaljer έάέ [ðn lɔ nas sas kurazɔ m
lptɔmris] / kjede seg έ [varim] # ή[plitɔ] #
έ[skilɔvarjm] : jeg kjeder meg! ώί [njɔɔ ania] : jeg
kjedet meg 'ή [mur pliksi] : som jeg kjeder meg! (så kjedelig det er!)
ώέ [pɔz varim] / (holde på å) kjede livet av seg (kjede seg i hjel, ha det
dødskjedelig) ίό ί [pnɔ apɔ ania] # ήέά[plitɔ
mΧri anatu] # έ [skilɔvarim] / kjede noen i hjel έ
άή ά[frnɔ anasimi pliksi s kapjɔn] / vi kjedet oss
forferdelig/i hjel ήά [pliksam fɔvra]
kjede- (ring-) ό [alisiðɔtɔs]
kjedekollisjon m. ό [i karambɔla] / enda en stygg kjedekollisjon på
riksveien 'άάόήό [ki ali asçimi karambɔla stin
niki ɔðɔ]
kjedelig adj. (kjedsommelig) ό [aniarɔs] # ά [anɔstɔs] # ά[aΧarɔs]
# έ [paljɔmra] # ά [apsiΧɔs] # ό[pliktikɔs] # (tung,
trøttende, langtekkelig, irriterende) ό [vartɔs] # ό [kurastikɔs] #
(innholdsløs, intetsigende, banal, grå og trist) ύ[anusiɔs] # ή[isiΧɔs]
# (intetsigende, tam, tåpelig) ό [saΧlɔs] # (irriterende, brysom) ό
[nɔΧlitikɔs] / det er kjedelig i dag, syns du ikke? έ ή
[paljɔmra simra ] / ei kjedelig bok όύόό ί
[aniarɔ/anusiɔ/vartɔ vivliɔ] : denne boka er kjedelig όίίύ
44
ό [aftɔ tɔ vivliɔ in pɔli vartɔ] / ei kjedelig reise (en kjedelig tur) ήί
[isiΧɔ taksiði] / en kjedelig beretning ήό [mja pliktiki
ksistɔrisi] / en kjedelig dag/kveld ήέύ [isiçi mra/niΧta] / en
kjedelig film ό/ύό [aniarɔ/anusiɔ/vartɔ film] / en
kjedelig foreleser/taler όή [pliktikɔs ɔmilitis] / en kjedelig
forelesning ήύά [aniari/anusii ðialksi] / en kjedelig
fotballkamp άό [apsiΧɔ pɔðɔsfrikɔ mats] / en kjedelig
mann όά [kurastikɔs anrɔpɔs] / en kjedelig samtale ύ
ή [anusia sizitisi] / et kjedelig arbeid ήά [pliktiki ðulja] / et
kjedelig foredrag ήί [kurastiki ɔmilia] / et kjedelig liv (et lite
spennede liv) ήή [isiçi zɔï] / et kjedelig tema όέ [aniarɔ ma] /
et kjedelig teaterstykke ύόέ [anusiɔ/saΧlɔ rǥɔ] / han er veldig
kjedelig (jeg kjeder meg ihjel av han, vulg. han er dritkjedelig) έ
έ[tɔn varim san tis amartjz mu] / herregud for en kjedelig fyr!
ύόύ [ula mu ti pliktikɔs tipɔs] / jeg syns han er
kjedelig/langtekkelig ίόό [tɔn vriskɔ pliktikɔ/vartɔ] /
kjedelige historier άί[anɔsts istɔris] / kjedelige plikter/oppgaver
άή [nɔΧlitika kaikɔnda] / livet mitt virket grått og kjedelig
etter det ήόύύ'ό [i zɔï mu fnɔtan anusia istra
apaftɔ] / læreryrket (= det å undervise) er slitsomt, men ikke kjedelig ί
ίή'όή[i ðiðaskalia in kurastiki al ɔçi varti] / partyet
er kjedelig! (her var det ikke noe særlig fres!) άέέ [tɔ parti ðn çi
kfi] / så kjedelig! (som jeg kjeder meg!) ώέ [pɔz varim]
kjedereaksjon m. (fys.) ήί [i alisiðɔti andiðrasi]
kjederøyker m. (storrøyker) ώή [ɔ manjɔðis kapnistis] # (vanerøyker)
ήά [ɔ riaklis stɔ kapnizma] / være kjederøyker (røyke i
ett sett) ίώ [kapnizɔ manjɔðɔs]
kjedesag f.m. (motorsag) ίό [tɔ alisiðɔtɔ priɔni]
kjedet adj. (lei, luta lei, trøtt (av)) έ[apɔkamɔmnɔs]
kjedsomhet f.m. ί [i ania] # ή [i pliksi] # (likegyldighet, apati)
ά [i varistimara] # ά [i varjstimara] #
(utmattelse, trøtthet) ά [tɔ apɔkamɔma] # ό [tɔ apɔstama]
# (lengsel) ά [tɔ valandɔma]
kjedsommelig adj. (kjedelig, tam, tørr, ensformig) ό [aniarɔs] # ά[aΧarɔs]
# (tørr, prosaisk) ό[knɔlɔǥɔs] # (trøttende, kjedelig, langdryg, tung)
ό [vartɔs]
kjedsommelighet f.m. ί [i ania] # ά [tɔ apɔkamɔma] #
ό [tɔ apɔstama]
kjeft m. (kjeve) ό [tɔ saǥɔni] # (dyrekjeft, snute, mule) ύ [i musuða]
# ό [tɔ stɔma] # (munnfull, matbit) ά [i bukia] / at jeg aldri
kan passe kjeften min! ήί [ti ila k milaǥa] / ”bare kjeften”
(pratmaker) ״όό״ [apɔlitɔ stɔma] : det er bare kjeften/prat med han
45
ίόό [in ɔlɔ lɔja] / sl. holde kjeft (tie stille, holde opp med å ergre en)
άό [vǥazɔ tɔ skazmɔ] # ώ [tɔ vulɔnɔ] # άό
[kanɔ mɔkɔ] # (sl. holde munn, holde kjeft) ίό [sfalizɔ tɔ stɔma
mu] : hold kjeft! (klapp igjen!) ό [skazmɔs] # ά [skas] #
ί' [klis tɔ] # ί'ά [klis tɔ rimaði su] # όύ [mɔkɔ
si]
kjefte vί [ivrizɔ] / kjefte på ά [prɔzvalɔ] # ά [katsaðiazɔ]
(gi reprimande/en overhaling) ώ[malɔnɔ] / kjefte på noen (lese noen teksten, gi
noen en skjennepreken, holde moralpreken for noen) άήά[kanɔ
kiriǥma s kapjɔn] # ίέά [ðinɔ simvuls s kapjɔn] : han
kjeftet på meg i alles nærvær άάό [m katsaðjas brɔsta
s ɔlus] / ikke kjeft på han for slike bagateller! ώέ
ά [min dɔn malɔsiz ja ttja mikrɔpraǥmata] : jeg kjeftet på han fordi
han var frekk άί [tɔn malɔsa pu afaðias] : slutt å kjefte
på/klandre meg! άά [paps na m prɔzvalis] # ά
άή [stamata na mu kanis kiriǥma]
kjeftesmelle f.m. (her: om kvinne som skriker og bærer seg) ί [i strigla] # (furie,
hespetre, rivjern) ί [i andrɔjinka] # f. ύ[i kavǥadzu] #
(myt. trollkjerring, overf. kjeftesmelle, rivjern) ά [i ðrakna]
kjegle f.m ώ [ɔ kɔnɔs] / avkortet kjegle ό ώ [kɔlurɔs kɔnɔs]
kjegleformet adj. ό [kɔnikɔs] # ή [kɔnɔiðis] / kjegleformet telt
(spisstelt) όί [tɔ kɔnikɔ andiskinɔ]
kjeglesnitt n. (mat.) ήή [i kɔniki tɔmi]
kjeglespill n. ύ [ta tsunja]
kjekjøtt n. (killingkjøtt) ίέ [tɔ katsikisiɔ kras]
kjekk adj. (modig, tapper, storsinnet) ό [jnɔkarðɔs] # (sunn og frisk, i god
form , robust) ό [jrɔs] # (frekk, slu, listig, flott, kokett) ό [maŋgikɔs]
kjekke seg v. (prale, vise seg fram) ύ [piðikniɔm] # ί
[piðiΧnɔm]
kjekkhet f.m. (gallanteri, mot, tapperhet) ό [i jnɔtita]
kjekle v. (småkrangle, trette) ί [kavǥaðizɔ] # ά[grinjazɔ] #
ί [ðiapliktizɔm] # ί[ðiaksifizɔm] # ώ
[taskɔnɔm] # (trette, kjekle, drive ordkrig) ώ [lɔǥɔmaΧɔ] # (krangle med
noen) άό [andalasɔ lɔja]
kjekling f.m. (småkrangling) ά [i ðiamaçs] # ό [ɔ ðiaksifizmɔs]
kjeks m. ό[tɔ biskɔtɔ] # ά[ikrakrakia] # ά
[tɔ paksimaðaki] # (kjeks formet som et dyr, eng. animal cracker) όή
ώ [tɔ biskɔtɔ s sçima zɔu] # (småkake, lita tørr kake) ά [tɔ
kuluraki] # (flertall:) ά [ta kulurakia]
kjekt adv. (frekt, flott, kokett, slu, listig) ά [maŋgika] / ha/sette hatten kjekt på
snei ώέά[fɔrɔ tɔ kaplɔ mu maŋgika]
kjele m. (gryte, kasserolle, kokekar, panne) ή [ɔ vrastiras] # (gryte, kjele)
46
ύ [i çitra] # (stor kjele, kokekar) ά [tɔ kazani] # έ [tɔ
lvti] # (dampkjele, varmtvannstank) έ [ɔ lvitas] # (folk.) ά [tɔ
kakavi]
kjeledress m. (overall) ήό [tɔ rǥatiki fɔrma] # όί [tɔ
fɔrma rǥasias]
kjelke m. (slede) έ [tɔ lkirɔ] / ake kjelke άάέ [paɔ
kavalɔ m lkirɔ]
kjeller m. (underetasje) ό [tɔ ipɔjiɔ] # ώ [tɔ katɔ(j)i] # (kjellerhvelv,
kjellerrom) όή[i ipɔjia apɔiki] # (vinkjeller) ά [i kava]
kjeltring m. (skurk) ί [ɔ aΧriɔs] # (slyngel, skurk, svindler) ό
[ɔ afilɔtimɔs] # ύ [tɔ mutrɔ] # ά [ɔ vrɔmanrɔpɔs] #
ό [ɔ kɔmbinaðɔrɔs] # (svinepels, skurk) ά [tɔ tɔmari] #
(svindler, sleiping, slesk person) ά[i malaǥana] # (forbryter, overgriper,
banditt, bølle) ό [ɔ kakɔpiɔs] # ά [ɔ kanajas] # (slamp,
slubbert, laban) ή [ɔ alitiriɔs] # ό [ɔ aɔfɔvɔs] #
έ [ɔ rbsks] # (”råttent egg”) ύό [tɔ kluviɔ avǥɔ] #
(usling) ά [ɔ paljanrɔpɔs] # (bedrager) ό [tɔ
paljɔtɔmarɔ] # (krenkende/hånlig skjellsord) ά [ɔ maskaras] # (svindler,
juksemaker, falskspiller) ώ [ɔ apatɔnas] # (som skjellsord: drittsekk,
egentl. blodhund) ά [tɔ zaǥari] # (oppr. kirkeplyndrer, tempelrøver)
ύ [ɔ ajɔǥðitis] # (lurendreier, svindler, kjeltring, lømmel, slyngel)
ό [ɔ vaǥabɔndis] # ό [ɔ baǥabɔndis] # (kvinnelig)
ό [i baǥabɔndisa] / han er en ordentlig kjeltring (han er en
kjeltring tvers igjennom) ίέά [in tliɔs palianrɔpɔs] #
ίάό [in tɔmari m ta ɔla tu] / han er en stor kjeltring
ίάύ [in mǥalɔ mutrɔ] / hold deg langt unna den kjeltringen!
ά'όά [makria apaftɔn dɔ malaǥana]
kjeltringaktig adj. (slampete)ή [alitiriɔs] # (slyngelaktig, skøyeraktig)
ί [apatɔnistikɔs] # ά [baǥasikɔs]
kjeltringstrek m. (skurkestrek) ό [i aΧriɔtita] # ί [i atimia] #
ύ [i lɔvitura] # (lureri, rampestreker, kjeltringstreker) ά [i
katrǥaria] / det er en kjeltringstrek (det er et simpelt knep) όίί [aftɔ
in atimia] / han farer med kjeltringstreker (han er en kjeltring) ά
ό [ðiaprati aΧriɔtits] / han holder seg for god til å drive med
kjeltringstreker έόά [ðn çi aftɔs katrǥaria] / jeg ble/var
sjokkert over kjeltringstrekene hans ίό όέ
[sɔkaristika apɔ tis aΧriɔtits tu]
kjemi m. ί [i çimia] / hadde dere (ble dere undervist i) kjemi på skolen
ήίί [ðiðaΧikat çimia stɔ sΧɔlia]
kjemisk adj. ό [çimikɔs] / kjemisk element όί [çimikɔ stiçiɔ] /
kjemisk middel/tilsetningsstoff όά [ɔ çimikɔs paraǥɔndas]
kjemiundervisning f.m. ίί [i ðiðaskalia tis çimias]
47
kjemme v. (gre) ί [Χtnizɔ] # ί [ktnizɔ]
kjempe f.m. (gigant) ί [ɔ jiǥandas] # (om ting og personer: rugg, brande, stor,
kraftig kar) ί [tɔ iriɔ] / ei kjempe av en kar (en uvanlig stor og sterk person)
όά[ɔratɔs andras]
kjempe v. (stri(de)) ά [maΧɔm] # (kjempe, streve, slite)
ί[aǥɔnizɔm] # (slåss, stri(de), bryte) ύ [andipalvɔ] #
ύ [palvɔ] # (være aktiv, være virksom, handle) [ðrɔ] / ha vansker å
kjempe med ύίώ [palvɔ nandiɔn ðiskɔljɔn] / kjempe
drabelig ώύ [pɔlmɔ m lisa] / kjempe en håpløs kamp/uten håp om
å lykkes άίίί [maΧɔm Χɔris lpiða pitiçias] / kjempe
energisk άά [maΧɔm snara] / kjempe for (forsvare) ύ
[aminɔm ja] # ύ [ðiafndvɔ] # ί[aǥɔnizɔm ja]
ώ[iprmaΧɔ] # (risikere livet for) άή [prɔtasɔ ta
stii mu ja] : han kjempet for demokratiet όή
ί [prɔtaks ta stii tu ja ti ðimɔkratia] : de kjemper for (å oppnå)
verdensherredømme ύίό [palvun ja tin ijmɔnia
tu kɔzmu] : kjempe for/forsvare hver centimeter av territoriet ώ ά
ήά [ðiafilɔnikɔ ka spiami ðafus] : jeg skal kjempe for hver
centimeter jord som tilhører meg ήάήά
ή[a ðikðikisɔ ka spiami ðafus pu mu aniki] : kjempe for alt en har kjært
(kjempe for ”alter og arne”) ίέώώ [aǥɔnizɔm ipr
vɔnɔn k stjɔn] : kjempe for de fargedes rettigheter ύώ
ύ[ðiafndvɔ ta ðikɔmata tɔn mavrɔn] : kjempe for/forsvare/verne om
sine rettigheter ίώά [prɔaspizɔ ta ðikɔmata mu] /
kjempe for en god sak ίόώ[aǥɔnizɔm kalɔ aǥɔna] : kjempe
for frihet/livet/uavhengighet ύίή
ί [aminɔm ja tin lfria mu/ti zɔï mu/tin anksartisia mu] : vi
kjemper for frihet όί [maΧɔmast ja tin lfria] : vi
skal kjempe for våre rettigheter έώά [a
palpsum ja ta ðikɔmata mas] / kjempe for herredømme i verdensrommet ώ
ήά [pɔlmɔ ja iprɔçi stɔ ðiastima] / kjempe for sin frihet
ώί [pɔlmɔ ja tin lfria mu] / kjempe for å utrydde/
få slutt på sult/overtro ώίή[pɔlmɔ tim bina/tis prɔlipsis]
/ kjempe i lufta ώ [arɔmaΧɔ] / kjempe i spredt orden/i mindre
trefninger ί [akrɔvɔlizɔm] / kjempe imot noe (bekjempe noe)
ώά [katapɔlmɔ kati] : han kjempet imot lovforslaget med nebb og
klør (han førte en hard kamp imot lovforslaget) έέ
ό [katapɔlmis tɔ nɔmɔsçðiɔ m viɔtita] / kjempe mann mot mann (være i
nærkamp) άύά [maΧɔm pɔli kɔnda] # (i brytekamp) ύ
ώώ [palvɔ sɔma prɔs sɔma] : de kjempet mann mot mann ά
ύά [maΧɔndan pɔli kɔnda] / kjempe med følelsene sine ύ
ά [palvɔ m ta pai mu] / kjempe med nebb og klør ύώ
48
άύό[palvɔ/pɔlmaɔ m niça k m ðɔndia] / kjempe
med samvittigheten sin ίίή [aǥɔnizɔm m ti siniðisi mu]
/ kjempe mot (slåss mot) ά[andimaΧɔm] # ύ [andipalvɔ]
# ίί[aǥɔnizɔm nandiɔn] # (slåss mot, bekjempe, gå til krig mot)
ώ [pɔlmɔ] : de som kjempet mot fascismen ίέ
ό [kini pu pɔlmisan tɔ fasizmɔ] : kjempe mot bølgene ύώ
ύ [palvɔ m ta kimata] : ei skute som kjemper mot bølgene ί
άύ[pliɔ pu pɔlmai m ta kimata] : kjempe mot en fristelse
(prøve å motstå en fristelse) ύέό [andipalvɔ nam birazmɔ] :
kjempe mot hverandre (konkurrere) ί[sinaǥɔnizɔm] : kjempe
mot overmakten άίύέά [maΧɔm nandiɔn
pɔli iprtrɔn ðinamɔn] : kjempe mot undertrykkelse άί
[andimaΧɔm tin dirania] : under okkupasjonen kjempet jeg mot nazistene
ήέίί [stiŋ katɔçi ðrasa nandiɔn tɔn nazi] : kjempe
mot urettferdighet άίί [maΧɔm nandiɔn tis aðikias] :
vi må kjempe mot slike provinsielle/sneversynte oppfatninger έ
ήέώή [prpi na pɔlmisum afts tis
parçiɔtiks andilipsis] : vårt parti kjemper mot sosial urettferdighet ό
άή ί[tɔ kɔma mas andimaçt tiŋ kinɔniki aðikia] /
kjempe om (konkurrere om) ώ [ðiafilɔnikɔ] # ώ [ðikðikɔ] #
ί[sinaǥɔnizɔm] : de to brødrene kjempet (med hverandre) om
førsteplassen έάώέ [ta ðjɔ aðrfia palvan ja
tim brɔti si] : de to guttene kjempet om førsteplassen ά
όώέ [ta ðjɔ pðja sinaǥɔnizɔndan ja tim brɔti si] :
kjempe om den tredje parlamentsplassen i Lakonia ώίέ
ί [ðikðikɔ tin driti ðra tiz lakɔnias] : kjempe om førstepremien/seieren
ώ ώάί [ðiafilɔnikɔ tɔ prɔtɔ vraviɔ/ti niki] : J. og P.
kjemper om andreplassen ύ'έ [ɔ (j) k ɔ (p)
ðiafilɔnikun ti ðftri si] / kjempe sammen (med noen) ώ[simbɔlmɔ]
# (konkurrere) ί[sinaǥɔnizɔm] : våre land kjempet sammen mot
fascismen ώίύ [i Χɔrz mas
sinaǥɔnistikan kata tu fasizmu] / kjempe tappert ώ [anðraǥaɔ] #
άί[maΧɔm jna] / kjempe til siste mann ίέό
[aǥɔnizɔm mΧris nɔs] / kjempe til siste slutt ίάέέ
[aǥɔnizɔm/maΧɔm mΧri tlus] : kjempe om seieren til siste slutt ώ
ίώέ [ðikðikɔ ti niki ɔs tɔ tlɔs] / kjempe videre (holde stand, ikke gi
seg, ikke gi opp) άά [ðn dɔ vazɔ katɔ] # ίά
[sinçizɔ na maΧɔm]
kjempe- (ekstrem, voldsom) ό [trɔmrɔs] # ώέ [prɔtu mjus]
kjempearbeid n. (kjempebedrift, herkulesarbeid) άά [ɔ irakliɔs alɔs] #
άά [i iraklia prɔspaia] # άέ [tu titaniɔ rǥɔ]
kjempeartig adj. (veldig morsom/underholdende) ύό [pɔli ðiaskðastikɔs]
49
/ vennen din er kjempeartig! ίίύό [ɔ filɔs su in
pɔli ðiaskðastikɔs]
kjempebommert m. (kjempetabbe) άώέ [i gafa prɔtu mjus]
kjempebra adv. ί [prifima] / forretningen går kjempebra ί
ύί [tɔ maǥazi ðulvi prifima]
kjempedust m. (stort fjols) ά [ɔ ΧazɔmandraΧalɔs]
kjempefin adj. (strålende, utmerket, ypperlig) έ [ksɔΧɔs] # ό
[katapliktikɔs] # (kjempegod, helt topp, fantastisk, glimrende) ί [spuðɔs]
# (vidunderlig, fantastisk) ά [avmasiɔs] / en kjempefin idé! ί
έ [spuða iða] / et kjempefint hopp έόά [na katapliktikɔ
alma] / teaterstykket var kjempefint! έήέ[tɔ rǥɔ itan ksɔΧɔ]
kjempefint adv. (kjemprbra, fantastisk) ά [avmasia] / vi hadde det kjempefint
άά [prasam avmasia]
kjempeflaks m. : ha kjempeflaks άά [kanɔ ti baza mu] # (komme ned
på beina, ha utrolig flaks) έόόέό [pftɔ apɔ
tin akrɔpɔli kstkɔm ɔriɔs]
kjempeflink adj. ό [ðmɔniɔs] # ό [ðinɔs] # ״ά״ [asɔs]
kjempegod adj. (utmerket, ypperlig) ό[ksrtikɔs] # ί [prifimɔs] #
[iperagaJås] / en kjempegod tale ίό [prifimɔz lɔgɔs]
/ en kjempegod venn όί [ksrtikɔs filɔs]
kjempehit m. (kjempesuksess, braksuksess) ήί [i katapliktiki
pitiçia] / den var/ble en kjempehit (den hadde kjempesuksess) ίή
ί [iç katapliktiki pitiçia]
kjempehøy adj. (veldig høy) ό[ɔpsilɔs] # ύ [panipsilɔs] /
kjempehøye trær ύέ [panipsila ðndra]
kjempeidé m. (en lys idé) ήέ [mǥalɔfiis iða]
kjempejobb m. (storarbeid) άέ [tu titaniɔ rǥɔ]
kjempeløgn m. (en stor løgn) έώέ [na plɔriɔ psma] # ύ [i
psmatura]
kjempemessig adj. (kjemepestor, enorm) ά [trastiɔs]
kjempemorsom adj. ό [kskarðistikɔs] # ί[riamvɔs] / det nye
skuespillet hans var kjempemorsomt/den nye filmen hans var kjempemorsom έ
έίί [tɔ nɔ rǥa/film tu simiɔs riamvɔ] / det var
kjempemorsomt/urkomisk å se den tjukke mannen danse rock ’n’ roll ή
ίέόύό [itan kɔmɔðia na vlpis tɔ
Χɔndrɔ na Χɔrvi rɔkndrɔl]
kjempeoverskrift (i avisen) f.m. ίίί [ɔ piçiɔs titlɔs fimriðas]
/ kjempeoverskrifter (i avisene) ίίίί [piçii/
ndipɔsiaki titli (fimriðɔn)]
kjemperabatter m.pl. (enorme prisnedsettelser) έώ [i sarɔtiks
kptɔsis]
kjempesmell m. (voldsomt brak) όά [ɔ trɔmrɔs pataǥɔs]
kjempestor adj. (veldig stor, kjempediger) ύά [pɔli mǥalɔs] # (enorm,
50
grenseløs) ή[aΧanis] # (enorm, gigantisk) ί [jiǥandɔs] #
ό [ɔratɔs] # ά [trastiɔs]# ώ [plɔriɔs] #
έ[trizmjistɔs] / bli kjempestor (vokse seg kjempestor, anta enorme
dimensjoner)ύ [jiǥandvɔ] / en kjempestor bygning (et enormt byggverk)
έ ώί [na plɔriɔ ktiriɔ] / en kjempestor formue ά
ί [mja trastia priusia] / en kjempestor tomat! άή [mja
tɔmata iriɔ] / et kjempestort hus έύάί [na pɔli mǥalɔ spiti]
/ et kjempestort salatblad/kålhode έίόύά [na
jiǥandɔ/ɔratɔ maruli/laΧanɔ] / Sovjetunionen var et kjempstort område
ήήώ [i s z ð itan mja aΧanis Χɔra]
kjempesuksess m. (kjempehit, braksuksess) ήάί [i
katapliktiki /terastia pitiçia] # ό [tɔ kanɔni] / den var/ble en
kjempesuksess (den hadde kjempesuksess) ίήί [iç
katapliktiki pitiçia] # έ [kan bam] / festen ble/var en kjempsuksess
άήό! έίάί [tɔ parti itan kanɔni/kan
bam/iç trastia pitiçia]
kjempetabbe m. (kjempebommert) άώέ [i gafa prɔtu mjus] #
ίώά[mja kɔlɔsia/mnimiɔði gafa] / han gjorde en
kjempetabbe έώά [kan mja mnimiɔði gafa]
kjempevekst m. (gigantisme, økt lengdevekst) ό [ɔ jiǥandizmɔs]
kjendis n. (berømthet, celebritet, stor personlighet, sl. en av de store gutta) ά
ό [mǥali prɔsɔpikɔtita]
kjenne v. (kjenne igjen) ί [ǥnɔrizɔ] # (føle, føle seg, sanse) ά
[sanɔm] # (føle, fornemme) ώ [njɔɔ] # (gi en kjennelse, få erklært)
έ[pifrɔ] # (kjenne igjen, anerkjenne) ί [anaǥnɔrizɔ] # (kjenne
til, vite) έ[ksrɔ] / det viser hvor dårlig du kjenner han/hvor lite du kjenner til
han όίόίέ[aftɔ ðiΧni pɔsɔ liǥɔ tɔŋ ksris] / han kjenner
saken ut og inn έόέό [ksri ɔla ta kakasta tis
ipɔsis] / ikke kjenne (være uvitende om) ώ [aǥnɔɔ] : jeg kjenner ikke
verket hans ίέ [ðŋ gnɔrizɔ tɔ rǥɔ tu] : jeg kjenner ikke
skikkene Deres ώέά [aǥnɔɔ ta ima sas] : jeg kjenner vel ikke han!
(skulle jeg kjenne han?!) έ [an dɔŋ ksrɔ] / ikke kjenne noen i det hele
tatt (ikke ane hvem noen er) ίάό[ðŋ ǥnɔrizɔ kapjɔn kaɔlu]
/ jeg har kjent han i tjue år έίό [tɔn ksrɔ ikɔsi Χrɔnja] / jeg
kjenner problemet ut og inn έόέή [ksrɔ ɔls
tiz lptɔmris tu prɔvlimatɔs] / jeg kjenner på meg at (det er noe inni meg som sier
(meg) at) άέέό [kati mu li msa mu ɔti] # (jeg er sikker på at)
ώώό[tɔ njɔɔ ǥɔ ɔti] #ίέό [im vvɔs ɔti] / jeg
kjenner han (bare) av omtale (jeg har hørt om han) έά [tɔn Χɔ akusta]
/ jeg kjenner han, men jeg har ikke noe nært nært forhold til han έά
έόί[tɔŋ kzrɔ ala ðn Χɔ ðzmɔ mazi tu] / jeg kjenner ikke han
(jeg kjenner han ikke personlig) ίά [ðn dɔŋ ǥnɔrizɔ prɔsɔpika]
51
/ jeg kjenner ingen ίέ [ð ǥnɔrizɔ kannan] / jeg kjente han på
universitetet ήή [tɔn iksra stɔ panpistimiɔ] / kjenne alle
knepene (kjenne noe/rutinene ut og inn/forlengs og baklengs) ίάά
[pzɔ kati sta ðaΧtila] # ίέέ [im sta msa k sta ksɔ] # (ha
rede på saker og ting, være inne i sakene/rutinene) έόό [ksrɔ ɔla ta
katatɔpia] : han kjenner rutinene i departementet ut og inn ίέ
έί [in sta msa k sta ksɔ stɔ ipurjiɔ] / kjenne død og
maktesløs έό [pifrɔ akirɔtita] / kjenne et kall til (kjenne seg kalt
til) άί [sanɔm tiŋ klisi prɔs] : han kjente (på seg) kallet
til prestegjerningen άίύ [sanik tiŋ klisi
prɔs tin irɔsini] / kjenne etter (undersøke, forvisse seg om) ά [psaΧnɔm]
: han kjente etter om han hadde lommeboka si άό
[psaΧtik ja tɔ pɔrtɔfɔli tu] / kjenne hverandre : kjenner du han/henne? (er dere
venner/omgangsvenner?) ίί [sçtizs mazi tu/tis] / kjenne
igjen ί[anaǥnɔrizɔ] # (skjelne, kunne høre, få øye på) ί [ðiakrinɔ]
: han er nesten ikke til å kjenne igjen etter sykdommen ίύ
ό ώ [ðn anaǥnɔriztistra apɔ tin arɔstia tu] : han har forandret
seg sånn at jeg ikke kjente han igjen έάόύώ
[çi alaksi tɔsɔ pɔli pu ðn dɔŋ ǥnɔrisa] : jeg kjenner han igjen på armslengen
έόύώ [tɔn ksrɔ apɔ tɔ kunima tɔn çriɔn du] : jeg
kjente han igjen på ganglaget ώόή[tɔŋ ǥnɔrisa apɔ tɔ vima
tu] : jeg kjente igjen stemmen hennes (jeg skilte ut stemmen hennes (blant andre
stemmer)) έή [ðikrina ti fɔni tis] : kjenne igjen en gammel
bekjent/en melodi ίέάώέό [anaǥnɔrizɔ nam
baliu ǥnɔrimɔ/na skɔpɔ] / kjenne knepene (være den som trekker i trådene, ha full
kontroll) ύέ [linɔ k ðnɔ] # (trekke i de riktige trådene, trykke på de
riktige knappene) έύ [ksrɔ ta kumbja] / kjenne noen basert på hva en
har hørt/av navn ίέάήό' ό[ǥnɔrizɔ/ksrɔ kapjɔn
ks akɔïs/apɔ tɔnɔma] / kjenne noe ut og inn (kunne noe utenat, kunne noe på fingrene)
έάέά [ksrɔ kati apksɔ ki anakatɔta] / kjenne noe/noen
av omtale έάή [ksrɔ kapiɔn k fimis] / kjenne noen av
utseende ίέάό [ǥnɔrizɔ/ksrɔ kapjɔn ks ɔpsɔs] / kjenne
noen på ganglaget/stemmen ίάόήό ή
[anaǥnɔrizɔ kapjɔn apɔ tɔ vima tu/apɔ ti fɔni tu] / kjenne noen skyldig (avgi
kjennelsen skyldig) ύάέώ[kirisɔ kapjɔn nɔΧɔ/aɔɔ] /
kjenne noen ved navn έάό [ksrɔ kapjɔn m tɔ ɔnɔma
tu/tis] : jeg kjenner alle studentene ved navn έόέ
όά [ksrɔ ɔlus tus spuðastz m tɔ ɔnɔma tus] / kjenne seg beklemt (være
mismodig og lei seg) ώέ [njɔɔ apɔǥɔitvmnɔs] / kjenne seg i
god form (i toppform) άί[sanɔm prifima] / (kjenne seg
sprek, kjenne at en har krefter å ta av) ώάί [njɔɔ tiz
ðinamiz mu akms] / kjenne seg utilpass/uvel/skral έ [aðiatɔ] #
άά [sanɔm aðjatɔs] / kjenne seg usikker (føle usikkerhet/
52
utrygghet) ώί [njɔɔ anasfalia] / kjenne sin plass (vite hva en kan
tillate seg) έέ [ksrɔ ti si mu] / kjenne til (vite om) ί
[ǥnɔrizɔ] # έ [ksrɔ ja] : jeg kjenner ikke til om han har noen fiender
έέύ [ðŋ ksri na çi Χrus] : kjente du til hendelsen?
ήό [iksrz ja tɔ pisɔðiɔ] / kjenner du/har du møtt broren
hans/hennes? έό [ksris tɔn aðrfɔ tu/tis] / kjenner du
han/henne personlig? έά [tɔŋ /tiŋ ksris prɔsɔpika] / vi
har kjent hverandre i mange år ίίάό[imast ǥnɔsti pɔla
Χrɔnia]
kjennelse m. (jur.) (rettens avgjørelse i sivilsak) ήό [i piðikastiki
apɔfasi] # ί [i timiǥɔria] # ήόό
[i prɔsɔrini apɔfasi (nɔrkɔn)] / ankedomstolen godkjente avgjørelsen/bekreftet
kjennelsen ίύόί [tɔ ftiɔ pikirɔs tin
apɔfasi/timiǥɔria] / avgi/avsi en kjennelse ίό [kðiðɔ apɔfasi] :
avgi kjennelsen ikke skyldig ίήό [kðiðɔ apalaktiki apɔfasi]
: avgi kjennelsen skyldig/ikke skyldig (kjenne noen skyldig/frifinne noen) ύ
άέώ[kirisɔ kapjɔn nɔΧɔ/aɔɔ] / juryens kjennelse var ”ikke
skyldig” ίόήή [i timiǥɔria tɔn nɔrkɔn itan
aɔɔtiki]
kjennemerke n. (emblem, skilt, tegn) ά [tɔ ðiasima]
kjenner m. (ekspert, skjønner) ώ [ɔ ǥnɔstis] # (feinschmecker, ekspert)
ή [ɔ iðimɔnas] # (spesialist, ekspert, connaisseur) ώ
[ɔ mbirɔǥnɔmɔnas] # (entusiast, ivrig tilhenger, kjenner, dyrker, connaisseur)
ή [ɔ mraklis] / han er retsinakjenner ίήί [in
mraklis sti rtsina] / han er en kjenner av moderne kunst ίώ
έέ [in ǥnɔstis tiz mɔdrnas tΧnis]
kjennetegn n. (emblem, symbol, merke) έ [tɔ mvlima] # ύ [tɔ
simvɔlɔ] # (merke, karakteregenskap, trekk) ώ [tɔ ǥnɔrizma] # (tegn,
indikator, pekepinn) έ [i nðiksi] # (på motorkjøretøy) ό
ί [ɔ arimɔs kiklɔfɔrias] # (tegn, arr, føflekk) ά [tɔ simaði]
/ antall biler er et kjennetegn på landets velstand όήί
έίώ [ɔ arimɔs tɔn aftɔkinitɔn in ndiksi tis vimrias tis
Χɔras] / den slags oppføsel er kjennetegn på... (indikerer...) άή
ίέ [i simbrifɔra afti in ndiksi tu] / ha alle kjennetegn på έ
όί [Χɔ ɔla ta ǥnɔrizmata tu] / sverdet som kjennetegn på
rdigheten ίύύ [tɔ ksifɔs ɔs simvɔlɔ tiz ðikɔsinis] /
kjennetegnet ved (sin) skjønnhet όόά[Χaraktirizɔmnɔ apɔ
kalɔs]
kjennetegne v. (særmerke, prege, karakterisere) ί [ðiakrinɔ] / de egenskapene
som kjennetegner en leder όίέέ [i iðjɔtits pu
ðiakrinun nan ijti] / kjennetegnet ved sin skjønnhet όό
ά [Χaraktirizɔmnɔ apɔ kalɔs]
kjennetegnende adj. (betegnende, karakteristisk) ό [nðiktikɔs]
53
kjenning m. ό [ɔ ǥnɔstɔs] # ώ [ɔ ǥnɔrimɔs] / jeg traff en gammel
kjenning έά'έόό [ps panɔ snan paliɔ mu ǥnɔstɔ] /
en gammel kjenning av politiet (tilbakefallsforbryter, vaneforbryter) ί'
ή [ŋglimatias ka ipɔtrɔpi] # 'ήά [ka ipɔtrɔpi
paravatis] : han er en gammel kjenning av politiet ίό
ί [in ǥnɔstɔs stin astinɔmia]
kjenningsmelodi m. ήήύ [i musiki sima stamu] # ή
ή [tɔ sima kpɔmbis] # ήώ [tɔ sima raðiɔfɔnu]
kjennskap m. ώά [i ǥnɔsi (tu praǥmatɔs)] # (forestilling,
oppfatning, dømmekraft, skjønn) ί [i andilipsi] / god kjennskap til
(fortrolighet med, tilvenning til) ί [ksikiɔsi m] : god kjennskap til et
emne ί'έέ [ksikiɔsi mna ma] / ha førstehånds kjennskap til
noe έάώ [Χɔ amsi ǥnɔsi] # έάόώέό
ή [ksrɔ kati apɔ prɔti çri/apɔ tim piji] / jeg nar noe kjennskap til fransk musikk
έάίήή [Χɔ kapia ksikiɔsi m ti ǥaliki musiki]
/ manglende kjennskap til loven er ingen unnskyldning ίί
ό [ðn siŋΧɔrit aǥnia nɔmu] / nekte ethvert kjennskap til ύά
ώ [arnum ka ǥnɔsi tu/tis]
kjensgjerning f.m. (faktum) ό [tɔ jǥɔnɔs] / basere sine synspunkter på
kjensgjerninger/på fakta ίόό[stirizɔ tis apɔpsiz
mu s jǥɔnɔta] / en fullbyrdet kjensgjerning (fransk «fait accompli») έ
ό [ttlzmnɔ jǥɔnɔs]
kjent adj. (erfart, fortrolig, velkjent) ώ [ǥnɔrimɔs] # ό[mbistftikɔs]
# ί [ikiɔs] # ί [pasiǥnɔstɔs] # (berømt) ό [ǥnɔstɔs]
(viden kjent, berømt, navngjeten, beryktet) ό [ɔnɔmastɔs] # (berømt, høyt
ansett, betydningsfull) έ[ðiakkrimnɔs] / en kjent lege ό
ό [ɔnɔmastɔz jatrɔs] / gjøre en kjent med ί [ǥnɔstɔpiɔ] : jeg
gjorde ham kjent med fakta ίό [tu ǥnɔstɔpiisɔ tɔ jǥɔnɔs]
/ ikke kjent ά [amaftɔs] # ά [aǥnɔstɔs] : det er ikke kjent
når han vil komme ίάόέ[in aǥnɔstɔ pɔt a ri] : nyheten
var ikke (blitt) kjent enda έήάό [ta na itan amafta akɔma]
/ jeg skal prøve å gjøre ham kjent med de nye omgivelsene ή
ώέά[a prɔspaisɔ na tɔn ksikiɔsɔ m tɔ nɔ privalɔn]
/ han er en kjent forfatter ίίέέ [in
pasiǥnɔstɔs/ðiakkrimnɔs siŋgrafas] / han er en kjent sanger/skuespiller ί
ύόήό [in (pɔli) ǥnɔstɔs traǥuðistis/iɔpiɔs] /
kjent for (berømt for) ύό [pɔli ǥnɔstɔz ja] : et sted som er (viden)
kjent for sin vakre natur/sine naturperler έύό έ
[mrɔs pɔli ǥnɔstɔ ja tis ɔmɔrfjs tu] : Hellas er kjent for sitt (gode) klima ά
ίήί [i laða in ɔnɔmasti ja tɔ klima tis] / kjent med
(klar over, informert om) ή (+gen.) [nimrɔs] : jeg er ikke kjent med hans
planer/intensjoner ίήέώ [ðn im nimrɔs tɔn
prɔsɔn du] / kjent resept (samme oppskrift / blanding / behandling som før)
54
ήή [i ǥnɔsti sindaji] / kjent som ό [ǥnɔstɔs san/ɔs]
# (den såkalte, med tilnavnet) ό [ɔ lǥɔmnɔs] : han er kjent som
historiens far ίόέί [in ǥnɔstɔs sam batras tis
istɔrias] / kjente omgivelser ίά [ikiɔ privalɔn] / være noe kjent
ved (virke kjent) ίό [mu fnt ǥnɔstɔs] : det er noe kjent ved
dette stedet/ansiktet hans όέόίό [aftɔ
tɔ mrɔs/tɔ prɔsɔpɔ tu mu fnt ǥnɔstɔ] / være kjent for ίό [im
ǥnɔstɔz ja] : dalen er kjent for sine vakre planter άίή
όά [i kilaða in ǥnɔsti ja ta ɔmɔfa fita tis] / være kjent med (kjenne
godt til) ίό [mu in ǥnɔstɔs] : jeg er kjent med arbeidet hans/verket
hans ίόέ [mu in ǥnɔstɔ tɔ rǥɔ tu] / være viden kjent
(være allment kjent, være kjent i vide kretser) ίύό [im vritata
ǥnɔstɔs] : hans heltemot var viden kjent άήή
[i lvndja tu itan ksakusti]
kjepp m. (stokk, stav, pinne) ί [tɔ ravði] # (stav, stang, pisk, kvist) έ [i
vrǥa] / stikke kjepper i hjulene for (velte/forpurre planene til) άό [ta
kanɔ rɔïðɔ] # ώίέά [anastatɔnɔ/mbɔðizɔ ta
sçðia kapju] : jeg ønsker ikke å stikke kjepper i hjulene for dere (også: jeg ønsker
ikke å være til bryderi for dere/å ødelelgge for dere) έέ
ά [ðn lɔ na sas frɔ anastatɔsi]
kjepphest m. (leketøy: trehest) ύά [tɔ ksilinɔ alɔǥaki] # (grille, fiks ide)
ό [i lɔksa] # (samme blanding som før, en kjepphest) ίά [tɔ viɔli
viɔlaki] # (yndlingstema, lidenskap) ά [tɔ mraki] / ha/ri en kjepphest
έό [Χɔ lɔksa] : nå rir han sine kjepphester! (det der er hans yndlingstema! nå
er han i sitt ess!) ίίά [kinɔs tɔ viɔli viɔlaki] # ί
έ [tɔ ǥuði tɔ ǥuðɔçri] / ha noe som sin kjepphest (være opphengt i noe,
kreve noe som en bestemt standard) ίόά [im aptitikɔs s kati]
: disiplin/sannheten er hans kjepphest (han er opphengt i dette med disiplin/sannheten)
ίόέίή [in aptitikɔs stɔ ma tis
piarçias/tis aliias]
kjepphøy adj. (innbilsk, skrytende, arrogant) έ[ksipazmnɔs]
kjerne f.m. (i frukt, marg, elektr., overf.) ή [ɔ pirinas] # (substans, vesen, smak)
ί [i usia] # (smørkjerne, kinne) ή [i vutirɔmiΧani] # (frø,
korn) ό [ɔ spɔrɔs] # (i frukt) ύ [tɔ kukutsi] # ί [i psiΧa]
/ den harde kjerne i et parti (el.l.) όήόό [ɔ
sklirɔs pirinas nɔs kɔmatɔs (k lipa)] / kjernen i det han sa, er at… ί
ώίό [i usia tiz ðilɔsis tu in ɔti] / laminert kjerne ή
όά [i pirins apɔ lazmata] / sakens kjerne ίά
[i usia tu praǥmatɔs] # (kvintessens) ό [tɔ apɔstaǥma] # (det det hele
går ut på, det saken gjelder, poenget i saken) ίό [tɔ simiɔn ksɔðu] #
ίέ [tɔ zumi tis ipɔsɔs] # άόέ [i karðja
nɔs matɔs]#(for å si det kort)έ [tɔ rzum] : det er sakens kjerne
όίέή[aftɔ in tɔ kndrɔ tu prɔvlimatɔs] # ό
55
ίόό [aftɔ in ɔli i ipɔsi] : dette er sakens kjerne (det er her
problemet ligger, dette er det springende punkt) ώίόά [ðɔ
in tɔ zɔri (tu praǥmatɔs)] # ήίίόή [afti in
i usia/ɔ kɔmbɔs tu prɔvlimatɔs] : være ved sakens kjerne (røre ved sakens kjerne)
ίίά [bnɔ stin usia tɔm braǥmatɔn] / ta ut kjerner/
steiner av (frukt) ά[kskukutsiazɔ]
kjerneenergi m. (kjernekraft, atomenergi, atomkraft) ήέ [i atɔmiki nrjia]
# ή έ [i piriniki nrjia] / frigjøre kjerneenergi ύ
ήέ [apɔðzmvɔ tim biriniki nrjia]
kjernefysiker m. (atomfysiker, atomforsker) όή [ɔ pirinikɔs
pistimɔnas]
kjernefysikk m. (atomfysikk) ήή [i piriniki fisiki]
kjernefysisk adj. ό[pirinikɔs] / kjernefysisk prøve (atomprøve) ή
ή [i piriniki ðɔkimi] / kjernefysiske våpen (kjernevåpen, atomvåpen)
άό [ta pirinika ɔpla] # άό [ta atɔmika ɔpla]
kjernehus n. (fruktkjerne) ίάόύ [i psiΧa/karðja (nɔs) frutu]
kjernekar m. άά [ɔ anrɔpɔz malama] # (en real kar) ί
[ɔ tsiftis] / han er en kjernekar! (han er en helstøpt personlighet) ίά
ά [in (anrɔpɔz) malama]
kjernekraftverk n. (atomkraftverk) άήήέ [tɔ
rǥɔstasiɔ atɔmikis/pirinikis nrjias]
kjernemelk f.m. (saup) ό [tɔ vutirɔǥala]
kjerneområde n. (sentrum) έ [tɔ kndrɔ]
kjernereaksjon m. ήί [i piriniki andiðrasi]
kjernereaktor m. (atomreaktor, atommile) όόή [ɔ
atɔmikɔs/pirinikɔs andiðrastiras] # ήή [i atɔmiki stili]
kjernesunn adj. (tvers igjennom sunn) έ [ijistatɔs]
kjernet adj. (om melk) ό[ðartɔs]
kjernevåpen n. όό [tɔ pirinikɔ ɔplɔ] # pl. άό [ta pirinika
ɔpla] # (atomvåpen)άό [ta atɔmika ɔpla] / alle kjernevåpen må
bannlyses/forbys όάόέ' ύ [ɔla ta pirinika ɔpla
prpi napaǥɔrftun]
kjerning f.m. (kinning, pisking) ά [tɔ ðarsimɔ] # ό [ɔ ðarmɔs]
kjerr n. (busk, buskvekst) ά [ɔ amnɔs]
kjerre f.m. ό [tɔ karɔtsi] # (tohjuls vogn uten karmer) ί ά [tɔ
ðitrɔΧɔ karɔ] # (hestekjerre, vogn) ύ [i sosta] / trekke ei kjerre ώ
έό [travɔ na karɔtsi]
kjerrelass n. ά [i karɔtsia]
kjerrevei m. (gammel, ujevn vei) ό [ɔ paljɔðrɔmɔs]
kjerring f. (kone) ί [i jinka] # (kvinne, gammel kone) ά [i ǥria] #
(neds.: tøyte, skreppe, tøs) ά [tɔ ðspinariɔ] / ei gammel kjerring
ά [mja kiratsa]
kjerringaktig adj. (kvinnfolkaktig, umandig) ί [jinkisiɔs] # ή
56
[jinkɔprpis]
kjertel m. έ [ɔ aðnas] # ά [i lja] / endokrin kjertel ή
έ [nðɔkrinis aðnas] / giftkjertlene til en orm όέό
ύ [i iɔvɔli aðns nɔs fiðju]
kjertel- ό [aðnikɔs] # (kjertelaktig, kjertelformet, adenoid) ή
[aðnɔiðis]
kjertelbetennelse m. ί [i aðnitiða]
kjertelfeber m. ά [i aðnɔpaia]
kjertelsvulst m. (adenom) έ [tɔ aðnɔma]
kjerub m. (liten engel) ά [tɔ aŋglaki] # ύ [tɔ aŋgluði] /
kjeruber (basunengler, englebarn) έ [ta ksaptriǥa]
kjerubansikt n. (engleansikt) όό [tɔ aŋglikɔ prɔsɔpɔ]
kjeskinn n. (killingskinn, geiteskinn) ό [tɔ katsikɔðrma]
kjetter m. ό [ɔ rtikɔs]
kjetteri n. (rel.)(falsk lære) ί [i rsi] / henfalle til kjetteri (få kjetterske tanker)
έί [pftɔ s rsi]
kjettersk adj. ό [rtikɔs] / få kjetterske tanker (bli kjetter, henfalle til kjetteri)
έί [pftɔ s rsi]
kjetting m. (kjede, lenke) ί [i alisiða] / det er påkrevet med kjettinger
ύίaptund alisiðs]
kjettingstopper m. (naut.) άί [i kastanja alisiðas]
kjeve f.m. ό[tɔ saǥɔni] # ό [i siaǥɔna] # (tenner, tannrekke,
tanngard) έ [i masla]
kjevebein n. ά [i ǥnaɔs]
kjevle n. ά [ɔ blastris] # ά [ɔ plastis] # ά [i plastra]
# ή [tɔ plastiri]
kjevle v. ά [plaɔ] / kjevle ut (spre, strekke) ώ [aplɔnɔ] : denne deigen er
lett å kjevle ut ήύώά [afti ti zimi aplɔni kala] : kjevle ut en
kakedeig/en leiv ίύύ [aniǥɔ filɔ zimis]