Kom i form til Nordsjørittet side 8

KUNDEMAGASIN NR 01#2010Dis u s mi m m rå t s al v e ndt g

Veien til drømmebåtenside 16

Med banken i lommaside 24

Design ditt eget bankkortside 14

14 Ditt eget bankkort på 1-2-3.Nå kan du designe ditt eget bankkort. Vi viser deg hvordan!

04 – Kundene har tillit til oss

07 Nett og nyttig

08 Veien til Nordsjørittet

12 På drømmetur

14 Ditt eget bankkort på 1-2-3

15 Betal ned boliglånet raskere

16 Slik får du drømmebåten

18 Småbarnsfamilien vant lav rente!

20 Portrettet: Linn Vetrhus Lode

23 Har du oversikt over pensjonen din?

24 Med banken i lomma

26 Smått og smart

27 Påskekonkurranse!

INNHOLD

04 – Kundene har tillit til oss.SpareBank 1 SR-Bank kan se tilbake på et godt fjorår.

12 På drømmeturReis til eksotiske steder – med SpareBank 1 SR-Bank som guide.

18 Ny lekestue med lav renteFamilien Undal på Jæren vant lav rente. Det blir det mye moro av.

08 Veien til NordsjørittetKom i form til rittet med sykkelproff Aleksander Kristoff.

22 Portrettet: Gir gass på MadlaBestemor er banksjef – og kjører cabriolet.

LEDER *1/2010 Etter utsendelsen av forrige Tett På ba vi deg svare på en kort undersøkelse om kvaliteten på innholdet. Vi har 102.000 lesere av magasinet, og 4.000 tok seg tid til å svare på denne undersøkelsen. Det setter vi stor pris på! Tilbakemeldingene viser at leserne våre vil vite mer om privatøkonomi generelt, sparing, lån og nettbank. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre tjenester, og på side 7 har vi opprettet en egen webspalte slik at du kan lese om utviklingen på sr-bank.no. Her inviteres du til å gi oss enda flere tilbakemeldinger!

God påske!

Med vennlig hilsen Trine Lunde, redaktør.

Tett På er et kunde- magasin fra SpareBank 1 SR-Bank som distribueres til bankens privatkunder. Ansvarlig utgiver: Sigurd Grayston Skjørestad. Redaktør: Trine Lunde.Redaksjon: Oktan Apropos.Forsidefoto: Jan Inge Haga.Trykk: Kai Hansen. Utforming: Oktan Apropos.

Trine Lunde, redaktør.

2 TETT PÅ 01#10 3

– Kundene har tillit til ossSpareBank 1 SR-Bank oppnådde i 2009 et resultat etter skatt på 1.111 millioner kroner, mot 480 millioner året før. Egenkapitalavkastningen gikk opp fra 8 til 17,5 prosent. I tillegg fikk SpareBank 1 SR-Bank 15.000 flere personkunder, og over 1.200 flere bedriftskunder. Ifølge administrerende direktør Terje Vareberg er det mange faktorer som gjør banken så solid også i krisetider.

TEKST: MARI HULTFOTO: JAN INGE HAGA

– For et år siden så alt mørkt ut. Markedene var preget av uro og manglende tillit. Det var vanskelig å få tak i penger, og bankene måtte stole på innskudd, sier han. Innskudd var imidlertid ikke nok. For å kunne låne ut til kunder måtte bankene selv låne penger. Under finanskrisen var dette vanskelig.

– Det internasjonale markedet stengte. For å få låne penger måtte alle bankene øke egenkapitalen.

TILLIT– Vi hadde et svakt første kvartal. Så lysnet det til. Politikken mot krisen virket. Folk beholdt jobbene sine, og med det kom etterspørselen etter våre tjenester.

Resultatutviklingen for banken bedret seg. Av 30 ban-ker som økte egenkapitalen, var det kun DnB NOR og SpareBank 1 SR-Bank som kunne gå til aksjonærene for tilskudd. Kapitaldekningen gikk opp fra 6,4 prosent til 9,6 prosent i løpet av året.

– Dette betyr at markedet har tillit til oss, og at kundene har tillit til banken. Publikum setter pris på de tjenestene vi har.

NOE AVVIK FRA STYRINGSRENTAI store trekk har SpareBank 1 SR-Banks rente beveget seg likt sentralbanken sin, men med små justeringer.

– Normalt sett så låner vi penger i penge-markedet, ikke i Norges Bank. Da er det også pengemarkedet sin rente som gjelder, og denne har avveket litt fra styringsrenta. Det vi i banken lever på, er renteforskjellen mellom vår innkommende og utgående rente. Denne skal dekke kostnadene som trengs for å drive vår virksomhet.

– Går banken med overskudd på bekostning av kundene sine? – Nei, tvert imot. Om vi ikke går i overskudd, så kan vi ikke låne ut penger. Så enkelt er det. For hver hundrelapp vi låner ut, må vi ha ni eller ti kroner i egenkapital. Desto mer egenkapital vi har, desto mer penger kan vi låne ut, sier Vareberg.

Fremover er han nøkternt optimistisk.

– Vi har gått inn i det nye året med en god fart.

”Publikum setter pris på de tjenestene vi tilbyr. 15.000 nye personkunder

må jo være et uttrykk for det.”

GODE RESULTATER: Administrerende direktør Terje Vareberg (t.v.) og konserndirektør Rolf Aarsheim for privatmarked kan se tilbake på et 2009 der vekst var et nøkkelord.

4 5

NETT &NYTTIGHVILKE KUNDER DREIER DETTE SEG OM? – Vi opplever en generell vekst, men spesielt i de yngre aldersgrupper opp mot 35 år. I tillegg ser vi at økningen inkluderer alle markedsområder, noe vi er godt fornøyd med. Størst vekst har vi i Bergen og Agder, som er våre nyeste satsningsområder, sier Aarsheim.

HVA GJØR BANKEN ATTRAKTIV? – Et kontinuerlig fokus på kunden og kundens behov er det viktigste i arbeidet med å levere et konkurranse-dyktig tilbud. Vi må sørge for god tilgjengelighet og gode løsninger, enten det er på nettet, over telefon eller gjennom rådgivningssamtaler på kontorene. Flere av de nye kundene vi fikk i fjor, kom via anbefalinger fra eksisterende kunder. Det bekrefter at svært mange av våre kunder er godt fornøyd med oss!

ER DET KUN SOLSKINN I BANKEN FOR TIDEN? – Konkurransen i markedet er sterk, og kravet til

kompetanse øker. Derfor satser vi på kompetanse-hevende tiltak, blant annet gjennom den offentlige

autorisasjonsordningen.

– Vi skal minst være på høyde med våre konkurrenter. For at eksisterende kunder

skal bli hos oss, og for at vi skal bli anbe-falt til andre, må vi levere bra – hver dag.

Sterk kundeøkning Det vil alltid være kunder som tidvis opplever at vi ikke leverer som forventet. Derfor er det viktig at vi har fokus på kontinuerlig forbedring. En misfornøyd kunde er en for mye!

HVORDAN ØNSKER DERE Å BLI OPPFATTET AV KUNDENE? – Det dreier seg om den gode kundeopplevelsen. Vårt mål er å sørge for at kundene får en positiv opplevelse hos oss. Som rådgivere skal vi først og fremst oppleves som løsningsorienterte og kompetente. Våre rådgivning-ssamtaler med kunden skal være preget av skikkelighet.

HAR FINANSKRISEN NOE Å SI FOR DEN STERKE KUNDEVEKSTEN? – Det er utvilsomt en fordel for kundene at banken har eksistert i 170 år. Vi tilbyr trygghet. Vi har vært gjennom gode og vanskelige tider før. Fjoråret var for oss et godt år, både i forhold til en betydelig styrket markedsposisjon og ikke minst økonomisk. I tillegg til at banken styrket seg med hele 15.000 nye kunder, kåret Norsk Kundebarometer både SpareBank 1 Skade-forsikring og EiendomsMegler 1 til de beste i markedet. Dette gir utvilsomt positiv oppmerksomhet til banken.

HVA TROR DU OM 2010? – En god reallønnsøkning i 2009, og et relativt lavt rentenivå også i 2010 gjør at de fleste husholdningene som ikke rammes av arbeidsledighet, vil ha en roms-ligere økonomi. Nøkkelen til en god privatøkonomi i årene som kommer vil for mange være å spare noe av denne overskuddslikviditeten. Ekstra nedbetaling på lån, sparing i bank eller fond er gode alternativer, avslutter Aarsheim.

SpareBank 1 SR-Bank fikk 15.000 flere personkunder i fjor. Det er Rolf Aarsheim, konserndirektør for privat- marked, svært fornøyd med.

Søk om billån på nettet

Velg mellom kaskofritt -, ordinært - eller grønt billån. Du kan også søke om lån til mc, campingvogn eller bobil.

Bruk vår lånekalkulator for å finne ut hvor mye lånet vil koste deg før du søker.

Les mer på www.sr-bank.no

Leie ut bolig: Et godt alternativ til å selge Mange opplever å sitte med to boliger etter for eksempel arv, flytting eller inngåelse av nytt samboerskap. Da kan det være et godt alternativ å leie ut boligen, i følge daglig leder Grethe Eriksen i EiendomsMegler 1s utleieavdeling i Stavanger.

– Noen vil få med seg en verdistigning eller de ønsker å forbedre boligen før de selger den. Andre har en bolig det er knyttet stor følelsesmessig verdi til, for eksempel hvis de har arvet barndomshjemmet sitt. En tomanns-bolig hvor man leier ut den ene delen, eller en enebolig med separat utleiedel gir gunstige skattefordeler, sier hun. Utleieavdelingen kan påta seg jobben med å være utleiers representant for eksempel ved flytting.

For informasjon om skatteregler ved utleie, se www.skatteetaten.no.

Skandiabanken kjører for tiden en reklame-film der de sager ned plantene og kaster ut teppene. Ingen kontorer der i gården. Går det samme veien med SpareBank 1 SR-Bank når vi satser på nett og mobil?

Nei. Vi kommer ikke til å bli en ren nettbank. Vi er opptatt av personlig kontakt med deg som kunde. Vi vet at mange gjerne vil drikke kaffe med rådgiveren før de låner 2 millioner kroner til boligdrømmen.

Men gode og aktuelle råd skal du også få på nett. For hva skjer egentlig med lånerenta? Er det helt trygt å bruke bankkort med chip? Er fond eller banksparing best for dine spareplaner? På sr-bank.no vil du finne nettmøter, artikler og videoer der vi svarer på dine spørsmål.

Vi vil gjøre det mulig for deg å være ”din egen bank”. På nettsidene våre forteller vi deg hvordan du kan få bilde av barna dine eller bilen på bankkortet. Sitter du og kikker på leilighetene på finn.no, og tenker at du gjerne skulle hatt mer penger på BSU-kontoen? Da viser vi deg hvordan du lett overfører penger i nettbanken eller setter opp faste trekk fra konto. Hvis du skal logge inn i nettbanken og oppdager at kodebrikken ikke virker, kan du bestille ny på nett.

En fersk amerikansk undersøkelse (ABI Research) spår en eksplosiv økning i antall brukere av bank-tjenester på mobil, eller ”iPhone banking”. Forskerne mener antall nye brukere vil fordobles hvert år fram til 2015. Da vil over 400 millioner verdensborgere bruke mobilen til banktransaksjoner.

SpareBank 1 SR-Bank vil gjerne følge med på utviklingen. På nettsidene våre finner du bruks-anvisning til vår nye tjeneste der du får saldo og kan overføre penger via SMS. Samtidig arbeider vi med flere applikasjoner til iPhone.

Nå har vi også etablert oss på Facebook og Twitter. Vi setter stor pis på tilbakemeldingene vi får der. Følger du med oss, får du med deg spennende nyheter og konkurranser. Det skulle bare mangle at banken i 2010 er der kundene er. Enten du foretrekker kontoret, mobilen eller nettet.

Gi oss dine tilbakemeldinger: facebook.com/srbank, Twitter: @srbank.

PÅ NETT FOR DEG

BANK DER DU ER

”Den virkelige faren er ikke at datamaskiner begynner å tenke som mennesker, men at mennesket begynner å tenke som datamaskiner.”

Sydney J. Harris, amerikansk journalist (1917–1986)

2010 kan bli en stor kjøpefest. Det viser SpareBank 1 SR-Banks forventningsundersøkelse gjennomført i samarbeid med

Markedsføringshuset i Stavanger.

– Undersøkelsen viser at folk har en optimistisk holdning til både egen-

og landets økonomi, sier produktsjef for finansiering, Oddvar Rettedal.

– Denne optimismen gir seg utslag i stor investerings- og kjøpelyst, og er klart størst

blant dem i aldersgruppen 18 til 29 år.

I undersøkelsen fremkommer det at 25 prosent i nevnte aldersgruppe skal kjøpe bolig til eget bruk, mens 8 prosent skal kjøpe bolig til investering. Videre sier over 70 prosent at de planlegger en lengre utenlandsreise. 50 prosent sier de skal kjøpe elektroniske produkter. – Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at 31 prosent også skal kjøpe bil, påpeker Rettedal. Men resultatet av undersøkelsen viser at det ikke bare er investeringer som skal prioriteres i 2010.

– Optimismen gir seg også utslag i vilje til sparing. De fleste har tenkt å spare mer i 2010 enn hva de gjorde i 2009, sier Rettedal.

Stor optimisme blant kunder

Ine Mæland Goa er webredaktør i SpareBank 1 SR-Bank. Hun har ansvar for innholdet på sr-bank.no. I denne spalten får du vite hva vi jobber med for å gjøre nettsidene våre bedre. Twitter: @inemg

6 7

Sykkelgleden slanket Karsten. I år sykler han det 91 kilometer lange Nordsjørittet for fjerde gang.

TEKST: MARI HULT FOTO: JAN INGE HAGA

Fra å være overvektig og utrent, har Karsten Kristoffersen fra Hommersåk syklet seg opp på elitenivå.

– Etter at jeg giftet meg og fikk unger, ble det lite bevegelse, og kiloene satte seg på kroppen, sier Karsten. Da vekta viste 110 kilo, innså han at noe måtte gjøres. Først prøvde han å begynne med løping, men det ble en for stor belastning på knærne.

– Løsningen ble sykling. Svogeren min dro meg med ut på en tre mil lang sykkeltur. Etter fire kilometer ville jeg slutte, men han tvang meg videre. Den turen endret alt.

– Jeg fortsatte med å trene på egenhånd. Tidligere hadde jeg hvilt middag, men etter hvert som jeg kom i bedre form trengte jeg ikke denne søvnen lenger. Sykling er en god kondisjonsidrett, samtidig som det gir lite slitasje. Idretten byr også på fantastiske naturopplevelser.

ØKTE MOTIVASJONEN MED TURRITTFor å få mer ut av treningen, begynte Karsten å sykle sammen med andre.

EN NY LIVSSTIL: Karsten Kristoffersen (t.v.) har syklet seg til en bedre livsstil. Nå sikter han og kameraten Jone Ellingsen mot Nordsjørittet – sammen med 10 000 andre.

– Trening med grupper og puljer er veldig kjekt, og ek-stra motiverende. For min del har den beste formen for trening definitivt vært å være med på slike løp.

Etter å ha forsøkt seg i en rekke turritt, kastet han seg i 2007 på Nordsjørittet. Kraftprøven på 83 kilometer med landevei over Jæren hørtes ut som den perfekte utfordring.

Deltagelsen ble en suksess, som han har valgt å gjenta hvert år siden. Årsakene er mange.

– Nordsjørittet er et vanvittig godt organisert løp. Arrangørene er til å stole på, for eksempel med at all

trafikk blir stoppet der den skal. Mannskapet og apparatet rundt er veldig profesjonelt. I tillegg er det et fantastisk folkeliv, og det er alltid godt å komme inn, ikke minst til den gode maten i målområdet.

PÅGANGDe siste årene har rittet merket en enorm pågang i deltagere. Fra deltagertall på 1389 og 1755 i 2004 og 2005, skal i år hele 10.000 syklister legge ut på den turen. Ifølge Karsten er dette ikke tilfeldig.

– Nordsjørittet er noe som alle kjenner til. Jeg møter alltid mange kjekke folk der.

– Før hvilte jeg middag, nå går jeg ut og sykler. Kroppen trenger mindre søvn enn tidligere.

Full rulle mot Nordsjørittet

8 9

– En naturlig sponsor

– Først og fremst sponser vi Nordsjørittet fordi det er et fantastisk arrangement, sier sponsoransvarlig i Spare-Bank 1 SR-Bank, Torstein Plener.

– Rittet betyr mye for regionen vår, og stimulerer til høyere sykkelinteresse. Vi synes at dette er en veldig fin måte å være i aktivitet på.

Viktig for banken er det også at de ansatte får en mulighet til å være med. Rundt 200 av de ansatte skal sykle i 2010.– Vi legger til rette for at våre ansatte skal kunne trene, og ønsker å hjelpe dem til å komme i bedre fysisk form. Å være med på Nordsjørittet kan klart bidra til dette.

AVHENGIGHETSSKAPENDEOm vinteren kjører han offroad, på sommeren landevei.

– Jeg trener fort ti–femten timer i uken, fordelt på fem–seks dager. Trening er veldig lystbetont for meg, og jeg er blitt litt avhengig av det.

For å få mest ut av syklingen har han investert i en del utstyr.

– Jeg har to landeveissykler og to offroad, og klarer sjelden å si ned til et tilbud om en god sykkel. I tillegg må man ha hjelm og gode sykkelklær. Om vinteren er

varmesåle med batteri veldig greit. Piggdekk er også lurt. Godt lys må til, da får du en bedre opplyst vei.

SKAL SYKLE TRONDHEIM - OSLOFramover ser Karsten mot nye styrkeprøver. Gjennom Nordsjørittet er han blitt kjent med flere sykkelentusiaster. Sammen med kaptein Jone Ellingsen skal de danne sitt eget amatørlag, kalt SPINN Racing Team. Laget skal be-stå av familiefedre med fulltidsjobb utenom syklingen. Det store målet er å markere seg helt i teten av det 540 kilometer lange rittet fra Trondheim til Oslo.

Nordsjørittet

Når: Lørdag 12. juliLengde: 91 kilometer.

Løype: Rittet går fra Egersund til Sandnes. Løypen går langs Nordsjøveien, over Vestlandske hovedvei og på Kongeveien.

Krav: Rittet er åpent for alle som har fylt 17 år,eller blir det i løpet av året. Ellers kreves det at alle må bruke sykkelhjelm.

Antall deltagere: Fra å ha 1389 påmeldte i 2004, var løpet fullbooket med 7500 syklister i fjor. I år er dette antallet økt til 10.000.

Påmelding: Rittet er fulltegnet for 2010. Følg med på www.nordsjorittet.no for detaljer om neste års arrangement.

Sykkelproffens beste råd Alexander Kristoff (22) fra Stavanger vant ungdoms-NM som 16-åring, og ble nummer fire i ungdoms-OL.I 2007 ble han Norgesmester i landeveisritt da han slo Thor Hushovd i spurten. Kristoff fikk i fjor 200.000 kroner i støtte fra SpareBank 1 SR-Banks talentfond, G9alt. Her deler han sine beste råd for deg som skal legge ut på Nordsjørittet i sommer.

– Tren på distansen som skal kjøres, og prøv å holde den så godt som mulig. Start rolig, og øk etter hvert. Da har du noe å gå på.

– Tren smart. Langkjøring forbrenner fett, mens når du kjører hardere bygger du opp kroppen. Tren på begge, men ikke i samme økt. Kjør rolig og langt en dag, ta noen dager fri, og neste gang kjører du intervall. Da får du maks effekt av begge.

– Ta med nok proviant, slik at du slipper å gå tom. Stans eventuelt på matstasjonene underveis.

1

2

3

TALENT: Alexander Kristoff (22) er et av Norges største sykkeltalenter.

1110 TEMA: NORDSJØRITTET 2010

På drømmeturTrodde du SpareBank 1 SR-Bank kun var en lokalbank, og at alt de kan bidra med har med penger og økonomi å gjøre? Da tar du feil. Reiser du på kundetur, kan du oppleve eksotiske steder og fjerne reisemål – med banken som arrangør.

TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: PRIVAT

– Vi har hatt noen opplevelser vi aldri vil glemme. Å fly over Mount Everest, å oppleve Taj Mahal, og å få et innblikk i hverdagen på Cuba, er noe av det vi minnes best, sier Terje Tønnesen (64) fra Kvernaland. Han har sett mye av verden de siste tre årene. I 2006 reiste han og kona Solveig for første gang på reise i regi av SpareBank 1 SR-Bank. Da gikk turen til Kina. Siden har de besøkt sherpaer i Nepal, vært på cruise på Donau og opplevd Istanbul og Athen. Alt med banken som organisator.

Banken har arrangert kundeturer i 15 år. Gode guider, attraktive reisemål og høy standard underveis er vesentlig.– Disse reisene er så utrolig godt organisert. Guidene er kunnskapsrike og flinke, måten turene er lagt opp på gjør at du får maksimalt utbytte av dem. Vi synes det har store fordeler å reise i gruppe i forhold til å dra på egen hånd til så eksotiske steder. Alt er trygt og godt, og man får oppleve alle severdighetene. I tillegg reiser mange på flere turer, så man blir kjent med folk og møter dem gjerne år etter år, sier Tønnesen.

– VIL GI OPPLEVELSER– Vi arrangerer disse turene for å gi kundene et ekstra tilbud utover de ordinære banktjenestene. Det synes vi kundene våre fortjener, sier Linda Hille, som er ansvarlig for reisene i SpareBank 1 SR-Bank.Hun forteller at turene tydeligvis pirrer reiselysten hos både kunder og andre.– Vi arrangerer reiser til to destinasjoner hvert år, med påmelding i februar. Rundt 1000 kunder reiser med oss årlig, så dette er et populært tilbud.Banken tjener ikke penger på turene, så prisen kundene betaler går kun for å dekke selve reisen.

FØRST TIL MØLLA-PRINSIPPETAlle som vil kan være med på turene, enten man er kunde i banken eller ikke. Men forhåndsinvitasjoner går til ca 40 000 kunder. Når turen legges ut, logger du deg på nettet eller ringer til påmeldingstelefonen. Da er det først til mølla-prinsippet som gjelder, sier Hille.– Noen ganger er pågangen så stor at man skulle tro vi solgte billetter til en Rolling Stones-konsert, ler hun.

Fakta om SpareBank 1 SR-Banks kundeturer

•Turenegårtiltoforskjelligestederhvertår. Fjorårets reisende kunne oppleve Island, Athen og Istanbul. I år går turene til Nice, Cannes og Monaco eller Argentina og Brasil.•Førhverturblirallepåmeldteinviterttil informasjonsmøter for praktisk og faglig påfyll før turen.•Folkfårmøttmedreisendeogbankensreisevert før avreise, og det arrangeres mimrekvelder i etterkant av turene. •Forålesemerellermeldedegpåturene,kan du gå til www.sr-bank.no/kundeturer, eller ta direkte kontakt med Atlantic Reiser for Frankrike (tlf 71 26 88 90) og Norsk Tur for Argentina og Brasil (tlf 38 12 03 20).

LANGE REISER: SpareBank 1 SR-Banks kundereiser tar deg til fjerne reisemål.

12 KUNDETURER 13

Få ditt bilde på Visa-kortet

Betal ned boliglånet raskere Velg kortere nedbetalingstid

– Undersøkelser viser at 25 prosent av dem med bolig-lån velger å betale inn ekstra på lånet sitt hver måned. For mange med god likviditet ville det nok derfor svart seg å velge en kortere avdragstid i utgangspunktet, sier

Å bestemme seg for lånetype kan være vanskelig. Ulike produkter har sine fordeler og begrensinger. Men hvorfor bare velge ett produkt? Nå gir vi deg muligheten til å kombinere ulike lånetyper og sette sammen ditt eget lån. Ved å designe din egen lånepakke kan du kombinere ulike lånetyper slik at du får den løsningen

som passer økonomien din best. Du kan for eksempel kombinere fast og flytende rente, eller fastrentelån og Flexilån.

Ta gjerne kontakt med en av våre rådgivere, og design den pakken som passer for deg.

produktsjef Oddvar Rettedal i SpareBank 1 SR-Bank.– Dette sikrer egenkapital gjennom større avdrag på lånet, samtidig som den totale rentebelåningen på lånet ville blitt en del mindre.

De fleste av oss velger 30 års nedbetaling på boliglånet. Det er ikke nødvendigvis fornuftig. Justerer du nedbetalingsplanen din, kan du spare over 100 000 kroner på få år.

AV TRINE LUNDE

Så mye kan du spare Boliglån 2 mill, rentesats 3,20 %:

Komponer ditt eget lån

30 ÅRS NEDBETALING:

Månedlig terminbeløp

kr. 8.679,-Rentebeløp totalt: kr. 1 124 561,-

25 ÅRS NEDBETALING:

Månedlig terminbeløp kr 9.724,-

Rentebeløp totalt: kr 1 017 074,-

Spar kr 197 487 i renter

20 ÅRS NEDBETALING:

Månedlig terminbeløp kr 11.323,-

Rentebeløp totalt: kr 717.582,-

Spar kr 406 979 i renter

Nå kan du få bilde av akkurat det du vil på bankkortet ditt. Du laster selv opp bildet i nettbanken. Her er bruksanvisningen.

1. FINN BILDET DU VIL BRUKE. Legg bildet i en mappe eller på skrivebordet på datamaskinen din, så du vet at du finner det igjen. Sjekk at bildet er riktig format (jpg) og størrelse (minimum 640x480 piksler, maksimum 2000x2000 piksler). Må du endre format eller størrelse? Bruk et bilderedigeringsprogram, for eksempel Photoshop. Søker du etter ”gratis bildebehandling” på nettet finner du også gratisprogrammer som også kan brukes til enkel bilderedigering.

2. LOGG DEG INN I NETTBANKENKlikk på ”Ditt motiv på Visa-kortet” til venstre på forsiden i nettbanken.

3. FYLL UT SKJEMAFyll ut informasjon om deg selv og klikk ”neste”.

4. HENT BILDET FRA DATAMASKINEN DINKlikk på ”Velg eget bilde fra din datamaskin”. Da får du opp et vindu med oversikt over filene på din data-maskin. Finn igjen mappen du har lagt bildet ditt i, marker bildet med et museklikk og trykk på ”Open” nede til høyre. Bildet blir nå lagt på kortet ditt.

5. TILPASS OG BEKREFTBruk pilene til høyre i vinduet til å flytte, speilvende eller zoome i bildet. Når du er fornøyd, trykker du bekreft. Da får du se en forhåndsvisning av kortet ditt. Er du fornøyd, bekrefter du bestillingen. Kortet får du i posten. Mer informasjon finner du på www.sr-bank.no/kortmotiv

14 GODE RÅD 15

Tips til deg som vil kjøpe båt

Ivar Wolden i Norsk Båtservice har følgende råd til deg som vil kjøpe båt:

1. Skaff båtplassDet er rift om båtplassene, men båten må ha et sted å ligge! Mange båtforretninger har båtplasser til leie. Hør der du kjøper båten. Se også på andre båtplasser enn de mest populære, og sett gjerne annonse i avisen.

2. Hva skal du bruke båten til?På samme måte som det er forskjell på en cabriolet og en traktor, er det forskjell på båter. Hvilken båt du ender opp med, avhenger av hva du skal bruke den til, hvor fort du ønsker å kjøre, hvor mange som skal være ombord osv. Gjør hjemmeleksa.

3. Ta en runde i båthavnaGå i båthavna og se på hva slags båter som ligger der. Ser du en du liker, noter ned detaljer rundt type, modell osv.

4. Vær ærlig i båtforretningenFortell selgeren hva du vet og hva du eventuelt ikke vet. Det er ikke flaut å være nybegynner. Men det kan være flaut å ende opp med bomkjøp.

Fra jolle til cabincruiser– Å ha båt er som å ha ei hytte du kan ta med deg hvor du vil, når du vil, sier båtentusiasten Per Skalleberg. Og han er ikke alene om å ha dilla på havet. I år vil nordmenn ha båt. Det kan vise seg å være en lønnsom investering.

TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: DAG KNUDSEN OG FOLIO

– Det er fantastisk å være på sjøen, så nær naturen. Du kan nyte fine ettermiddager hele året, eller du kan reise på lange turer om sommeren. Vil du være sosial, finner du alltid noen å kjøre sammen med, og ønsker du stillhet og ro, får du det også. Båtlivet er fantastisk, sier Per Skalleberg. For to år siden ble han eier av en Nimbus 340 Commander. – Dette er selve Mercedesen for båteiere, sier han stolt.

HOLDER SEG I VERDIAllerede som fjortenåring bygget Skalleberg sin første båt. Og da var han på mange måter i gang med prosessen som til slutt skulle gi han den båten han har i dag. For det er litt med båter som det kan være med bolig: Begynner du i det små, har du prisstigningen på din side, og gradvis kan du oppgradere båtkjøpet. Nimbusen han har i dag har den nette prislapp på 2,5 millioner.– Det er jo mye penger, men de færreste førstegangs-kjøpere lander på en slik prislapp. De fleste begynner i de små, og oppgraderer gradvis. Jeg har faktisk aldri tapt penger på båtkjøp. Tvert imot har jeg til og med solgt båter for mer enn jeg kjøpte dem for flere år tidligere, sier Skalleberg.

”Jeg har faktisk aldri tapt penger på et båtkjøp. Tvert imot.”

TREFOTSSYKENIvar Wolden i Norsk Båtsenter bekrefter at båtkjøp er en god investering. – Etter tre til fem år flater andrehåndsverdien på båter ut, og når man selger kan man regne med å få igjen brorparten av det man kjøpte båten for, ja i noen tilfeller mer.Det er derfor kanskje ikke overraskende at ”trefotssyken” – at man alltid ønsker å oppgradere til en omlag tre fot større, enda litt bedre båt – er et velkjent begrep i de maritime kretser.– Mange blir bitt av basillen, bekrefter Wolden.

TREFOTSSYKENWolden karakteriserer båtsalget hittil i 2010 som ”eventyrlig”.– Vi er helt overveldet over hvor stor interessen er. Det er akkurat som om folk satt på gjerdet i fjor, og i år har de funnet ut at de har råd til å virkeliggjøre båtdrømmen.Han tror det er frihetsfølelsen og nærheten til naturen som gjør at vestlendingene er så båtglade.– Vi har mulighet for å bruke båten hele året her, i motsetning til andre steder i landet. Selv midt på vinteren kan vi se et yrende liv på sjøen. Per Skalleberg er enig.– Den frihetsfølelsen du har ombord i båt er helt unik.

Realiser båtdrømmen med riktig lånSpareBank 1 SR-Bank finansierer alle typer båter, fra mindre skjærgårdsjeeper til de større båtene som registreres i skipsregisteret. Nå kan du få båtlån der båten stilles som sikkerhet for lånet. En fordel med det, er at du har ledig sikkerhet i boligen til andre drømmer som måtte dukke opp de neste årene.

Ønsker du å lese mer om båtlån, se www.sr-bank.no, ring 02002 eller kontakt din rådgiver i banken.

STOLT KAPTEIN: Per Skalleberg poserer på sin Nimbus 430 Commander. Med litt taktisk planlegging og tålmodighet er drømmebåten innen rekkevidde for de fleste.

16 FINANSIERING: BÅTLÅN 17

Nå blir det liv i kjelleren”Kjellaren okkas trenge en makeover!” var nødropet fra familien Undal på Jæren. Det overbeviste juryen i SpareBank 1 SR-Banks konkurranse i vinter. Premien: Boliglånsrente på 1,70 prosent i tre år. Dermed ble oppussingsdrømmen virkelighet.

TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: JAN INGE HAGA

Dukkekjøkken i dusjkabinettet, Barbiedukker i opp-vaskmaskinen, LEGO i steikeovnen og parkeringsplass for lekebiler på stuebordet. Kristian (4) og Sara (3) Undal på Varhaug visste råd når mor og far bestemte at deres elskede lekerom måtte gjøres om til soverom.

– Storken søkte nemlig om landingstillatelse på ny, og nå har vi ikke plass til både unger og leker, var pappa Alf Magne Undals (27) rop om hjelp i den hjemmelagede videoen der han dokumenterer tilstanden i heimen.

170-ÅRSJUBILEUMKonkurransen ble til for å markere bankens 170-årsjubileum i vinter.

– Vinnervideoen overbeviste oss, og en enstemmig jury har kåret en verdig seierherre, sier informasjonssjef Frode Sandal.

Møt banken på Facebook

Det er viktig for SpareBank 1 SR-Bank å møte kundene

der de er. I dag betyr det å også være tilstede på nettet.

Gjennom nettbanken får du all informasjon om produkter,

tjenester og nyheter som er viktige for deg som bankkunde.

På Facebook.com/srbank og twitter.com/srbank kan du

stille spørsmål og gi kommentarer på direkten, diskutere,

og følge med på nyheter. Du kan også følge med på

youtube.com/sparebank1srbank. Det siste nye er

blogg.sr-bank.no, der det blogges om økonomiske temaer

som du bryr deg om.

Gjør dine drømmer virkeligeDu trenger ikke vinne konkurranser for å få råd til å oppfylle din drøm. Dersom du ønsker forandring eller bedre råd, kan du sammen med en rådgiver fra SpareBank 1 SR-Bank få en løsningsorientert og kompetent gjennomgang av økonomien din. Bankens rådgivere har all-tid tid til deg – ta kontakt med din lokalbank, gjennom nettbanken eller på telefon 02002.

– Dere fikk inn mange historier, fra alvorlige til morsomme. Hvorfor valgte dere denne vinneren?

– Det viktige i denne konkurransen var kreativitet. Vi var ute etter gode filmer, underholdende bilder eller morsomme tekster. Vi fikk rundt 200 svar, noe som er helt utrolig. Men til syvende og sist ble juryen rett og slett imponert over kreativiteten familien Undal viste.

”Nå får vi plass til både unger og leker!”

– BETYR MYEFor småbarnsfamilien på Jæren betyr premien mye. Mor Oddrun Undal jobber deltid som butikkmed-arbeider, Alf Magne Undal er i ferd med å omskolere seg fra baker til tømrer, og med barn nummer tre på vei på knappe fem år, er de vel den klassiske småbarns-familien i etableringsfasen – med de gleder og utfor-dringer det medfører. – Vi har alltid fått god service og fornuftige råd av rådgiver Sissel Hobberstad i filialen på Varhaug. Takket være henne har vi god oversikt over økonomien vår. Denne premien gir oss enda litt flere muligheter. Det er fantastisk å få litt større økonomisk frihet og kunne skape det hjemmet vi ønsker for familien vår, sier Alf Magne Undal.

SEIERHERRER: Familien Undal sjarmerte juryen med sin video fra et kaotisk hverdagsliv i et litt for trangt hus. Nå har de vunnet lav rente i tre år – og ungene trenger ikke lenger bruke dusjen som lekerom.

18 19

Gir gass på Madla!Da hun var liten drømte hun om å bli butikkdame. I dag er Linn Vetrhus Lode banksjef ved SpareBank 1 SR-Bank sitt kontor på AMFI Madla. Hun har vært i banken i 32 år, og trives best når hun får jobbe tett på kundene.

TEKST: TRINE LUNDEFOTO: JAN INGE HAGA

BANKSJEF MED VIND I HÅRET: – Mannen synes cabrioleten er harry,

men jeg elsker å kjøre de 100 kilometerne frem og tilbake til jobb hver dag, sier banksjef Linn Vetrhus Lode

i SpareBank 1 SR-Bank Madla Amfi.

– Jeg står opp klokken 06 hver morgen for å kjøre fra Varhaug til Madla, sier Lode med et smil. Hun er pen i tøyet. Brillene matcher kjolen, og hun smiler fra øre til øre. For nøyaktig et år siden takket Lode ja til jobben som banksjef på Madla. Etter å ha jobbet ved hoved-kontoret til SpareBank 1 SR-Bank i Bjergsted var hun klar for å møte kundene igjen.

– Amfi Madla er et kjekt sted å ha kontor. Her er alltid mye folk, og senteret er velfungerende. For å være enda mer tilstede for kundene har vi nå åpent til kl 19 fire dager i uken, forklarer hun.

Banksjefen legger ikke skjul på at det første året har vært travelt og krevende.– Det har blitt en del lange dager. Jeg har innsett at det vil være slik i denne rollen, sier Lode, som kjører 100 kilometer til og fra jobb.

På kontoret er ingen dager like, og det er nettopp det som engasjerer henne.

– Jeg får brukt flere sider av meg selv, og det gleder meg å hjelpe andre å prestere, sier banksjefen.

TETT PÅ: LINN VETRHUS LODE AKTUELL: OMRÅDEBANKSJEF SIVILSTATUS: GIFT, TO BARN, TO BARNEBARN

20 21PORTRETTET

Kan du leve med halv lønn?

Fra og med neste år trer en ny pensjonsordning i kraft. For mange kan dette medføre enda lavere pensjonsut-betaling enn de har planlagt med til nå. Myndighetene har måttet skrinlegge folketrygden – en gammel trygde-ordning som har vært grunnpilar og symbol på velstand og trygghet i snart 45 år. Er du forberedt?

– Forandringen tvinger seg frem, og fra januar 2011 vil ny folketrygd innføres i Norge. Utgiftene til pensjoner i folketrygden ved en videreføring av dagens system, vil kunne dobles frem til 2050. Det har ikke Norge råd til, sier fagleder forsikring Kjell Birkeland i SpareBank 1 SR-Bank.

– Men hvorfor er vi kommet så skjevt ut? – Da folketrygden ble innført i 1967, var det fire yrkes-aktive som skulle forsørge hver pensjonist. I dag er det 2,5 yrkesaktive, og om 40 nye år er det bare 1,5 yrkes-aktive per pensjonist. Vi kan ikke skyve problemet foran oss lenger. Det er grenser for hvor mye de unge vil betale for de eldre.

”Om 40 år er det bare 1,5 yrkesaktive per pensjonist.”

Prinsippet ved ny folketrygd er å ta hensyn til endring i befolkningsstrukturen, og å stimulere til at folk vil jobbe lenger. For jo lenger du vil være i jobb, dess mer pensjon vil du få.

PENSJON FRA 62 ÅR– Myndighetene har bestemt at fra 2011 kan alle som har fylt 62 år, begynne å ta ut folketrygd, hvis de vil. Pensjonsbeløpet per år blir mindre enn om du venter til du er 67, men det åpner for større fleksibilitet, sier Birkeland.

– Velger du å ta ut pensjon, kan du jobbe så mye du vil i tillegg, uten at pensjonen blir redusert. Du kan til og med fortsette å jobbe helt til fylte 75 år.

I 2006 ble det innført tvungen pensjonsordning for ansatte i alle bedrifter (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). – OTP må tilpasses ny folketrygd. Hvordan er for tidlig å si, for frem til 30.04.2010 er forslag under behandling i Banklovkommisjonen.

MÅ TENKE SELVMyndighetene legger opp til stor fleksibilitet, og kunden må selv ta ansvar. – Vil du gå av tidlig, så er det greit, men den pensjonen du da vil få, er sannsynligvis mye lavere enn det du helst vil ha å leve for.

Rådet fra Birkeland er klart: – Du må spare selv! Sett av så mye du kan med jevn sparing over lang tid, i bank eller fond, det vil gi deg valgfrihet den dagen du endelig skal slappe av, og gjøre noe helt annet. God sparing.

ENKEL MATEMATIKK: Jo tidligere du begynner å spare til pensjon, jo mindre trenger du å spare i måneden. God planlegging kan lønne seg på sikt.

Dagens pensjonsordning er for dyr til å videreføres. Med den nye ordningen må du selv ta mer ansvar.

TEKST: MARI HULTFOTO: JAN INGE HAGA

FRISTENDE OMGIVELSERÅ jobbe på et kjøpesenter kan lede de fleste av oss inn i fristelse. Lode legger ikke skjul på at det er utfordrende å ha enkel tilgang til klesbutikker.

– Det ble en del sko i starten, humrer hun. Nå har jeg lært meg å gå forbi butikkene uten å handle hver gang.

Den største gaven banksjefen har gitt seg selv er en Peugeot 307 CC kabriolet.– Da jeg ble 50 år slo jeg til. Mannen min syntes det var skikkelig ”harry”, men jeg har alltid hatt en drøm om å kjøre til jobb med vind i håret. Å sitte i den gir meg en utrolig frihetsfølelse.

Helst ville hun reist kollektivt.– Dessverre sitter jeg altfor mye i bilen. Hadde Rogaland hatt et bedre kollektivtilbud hadde jeg ikke hatt behov for kabrioleten, sier hun.

OMSTILLINGSFASESom leder er Lode engasjert, ydmyk og utholdende.– Jeg er opptatt av å finne løsninger, og fokuserer lite på problemer. Jeg har stor respekt for de ansatte, og tror det er svært viktig med et godt arbeidsmiljø.

Å være sjef i en bankverden i omstilling krever evne til stadig endring.

– Flere og flere banktjenester blir digitalisert, og da er det viktig at vi er tilstede for å hjelpe kundene der de trenger oss. Hos oss skal kundene få den hjelpen de trenger, og mer til, forklarer Lode.

Banksjefen trekker frem sine medarbeidere i spørsmålet om hva som er nøkkelen til suksess. – Rådgiverne her er genuint opptatt av kundene. De har bred bakgrunn og kompetanse, og er svært opptatt av god, tilpasset rådgivning. Det tror jeg kundene merker.

FACEBOOKNår hun ikke jakter resultater eller støvletter på Madla, er Lode å finne rundt middagsbordet på Varhaug eller på hytta på Stavtjørn.– Det finnes ikke bedre avkobling enn kvalitetstid sammen med familien. Den perfekte helgen for meg er å nyte et bedre måltid sammen med venner eller familie, sier hun.

Banksjefen liker å holde seg oppdatert på det som skjer både i lokalsamfunnet og i verden generelt. Hver søndag morgen får hun kaffe og fersk avis servert på sengen av sin mann. – Du kan gjerne kalle meg nyhetsfrik. Jeg har nyheter på i bakgrunnen døgnet rundt, sier Lode, som ikke liker å gå glipp av noe. – Nå har jeg fått meg profil på Facebook også, ler hun.

FRA MANGE SIDER: Banksjefen på Madla Amfi er allsidig, sporty – og glad i å kjøre cabriolet.

Hvilken sparing bør du velge?For kortsiktig sparing bør en velge å spare i bank eller andre produkter med lav eller ingen risiko. Har du sparehorisont over fem år, kan du ta høyere risiko enn banksparing. Aksjefond har over lang tid vist at det lønner seg å ta noe risiko ved langsiktig sparing.

23GODE RÅD: FOLKETRYGD22

GOD KOMMUNIKASJON: (Fra venstre:) Hanna Johnsen, Tea Jensen og Ingebjørg Maalland (alle 16) bruker

mobilen til det meste. Slik er fremtidens bankkunder.

Kom i gang:Slik setter du opp SMS-bankRegistrer din telefon* mot ønsket konto med følgende oppsett, sendt til 26100:Send følgende sms:REG ditt kontonummer din telefonbankkodeEks: REG 32011111111 0123For flere tjenester, se www.sr-bank.no

*Du kan kun benytte én (1) telefon mot samme konto. Når du mottar meldingen ”Mobilnummer er registrert” kan du fortsette med å definere egne SMS-meldinger.

24 BANKEN & DEG 25

Med banken i lomma16-åringene Tea, Ingebjørg og Hanna forlater aldri huset uten mobilen. Den digitale hverdagen er allerede her, men blir enda mer tydelig den dagen de tre vennin- nene er voksne. Derfor satser SpareBank 1 SR-Bank på at du skal få et enda bedre mobilbanktilbud.

TEKST: ELISABETH RONGVEDFOTO: MARIE VON KROGH

Egendefinerte SMS-meldingerNår du har satt opp SMS-bank etter bruksanvisningen i ruten til venstre, kan du selv definere kodeord for de forskjellige tjenestene. Du kan f.eks sende ”s” for å få en SMS med saldo. Slik gjør du:

For saldoforespørsel sender du følgende SMS til 26100:<DEF selvvalgt kode SALDO kontonummer telefonbankkode telefonbankkode>(F.eks: DEF s SALDO 32011111111 0123 0123) Send så s til 26100 for å få saldo på SMS tilbake.

– Uten mobilen hadde vi vært helt lost, i alle fall når vi skal treffe folk og gjøre avtaler og sånn, sier Ingebjørg Maalland, Tea Jensen og Hanna Johnsen. De tre ung-dommene er ikke alene. Med introduksjonen av iPhone og andre, avanserte typer har vi gått fra å ha mobilen som et nyttig kommunikasjonsmiddel, til å ha omtrent ”hele livet” i lomma.

– Applikasjoner og verktøy blir stadig mer tilgjengelige, og folk vil i økende grad forvente å kunne bruke mobilen til banktjenester. Derfor gjør vi alt vi kan for å gjøre mobiltjenestene våre bedre og mer tilgjengelige, sier produktsjef for betalingsløsninger Trond Støldal i SpareBank 1 SR-Bank.

LETT Å KOMME I GANGOmtrent 15 prosent av kundene i SpareBank 1 SR-Bank er i dag mobilbankbrukere, og Støldal spår at tallet snart vil stige til 30 prosent nå som tjenestene blir mer tilgjengelige.

– Vi ser at de som bruker mobilbank i dag, bruker det hyppig, noe som forteller oss at dette er en tjeneste folk setter pris på, sier han. Det er enkelt å komme i gang. Send en SMS med kodeord smsbank til telefonnummer 02002, eller se bruksanvisning i boksene til høyre.

Tjenesten koster kr 3,- per mottatt SMS.

Hei Oddvar

Jeg fristes til å kjøpe ny HDTV til kr. 15.000 kroner. Hva vil det koste meg dersom jeg kjøper dette med mitt MasterCard Gold og betaler ned månedlig over ett år?

Hilsen Jonas

Hei Jonas

Det er fristende og lettvint å bruke kredittkort til forbruksfinansiering. Det er også dyrt. Du må belage deg på å betale tilbake totalt 15.945 kroner. Da er effektiv rente 21.6 prosent.

Dersom du ikke har penger er dette et alternativ, men jeg ville vurdert å heller utsette kjøpet og spare opp det beløpet du trenger. Om ett år er HDTV-en mest sannsynlig rimeligere enn den er i dag.

Med vennlig hilsenOddvar Rettedal

Hei Oddvar

Jeg har 75 prosent bonus på min bilforsikring. Hva vinner eller taper jeg på å øke til 80 prosent?

Hilsen Grethe

Hei Grethe

Dersom du har hatt 75 prosent bonus i tre år har du to valg:

1. Øke bonusen til 80 prosent. Opplever du da å få en skade, får du et bonustap på 10 prosent og det vil ta 6 år før du igjen kan velge 80 prosent bonus.

2. Velger du å forsette med 75 prosent bonus, vil du ikke få bonustap ved første skade.

De fleste av våre kunder velger 75 prosent bonus, og får dermed fritak for bonustap ved første skade.

Med vennlig hilsenOddvar Rettedal

SPØR RETTEDAL

Her svarer vår ekspert på økonomi- og forbrukerspørsmål fra kunder i SpareBank 1 SR-Bank de siste ukene. Har du ting du lurer på, kontakt banken eller Oddvar Rettedal, og så vil han svare her i spalten. Send en mail til tettpa@sr-bank.no

SMÅTT &SMART

Frukt på farten

Nordmenn bytter ut snop med frukt. I alle fall har kiosksalget av de mest populære fruktsortene økt med over 50 prosent det siste året. Satsingen på små forpakninger som passer når man bare er litt sulten, og en bedre plassering, får æren for det. Frukten skal helst være oppkuttet, og servert på en lekker måte. Og det stemmer overens med en undersøkelse utført av Statens Institutt for Forbruksforskning: Godt over halvparten av befolkningen vil ha et bedre utvalg av frukt og grønt i butikker og kiosker.

Gyllen påskekake

INGREDIENSERMandelbunn: 200 g finmalte mandler 6 stk eggehvite 2 stk egg 200 g sukker Gul krem: 8 stk eggeplomme 200 g melis 3 dl kremfløte 250 g smør Brente mandler: 80 g mandler 80 g sukker 0,8 dl vann 2 ts smør

FREMGANGSMÅTETegn opp to sirkler på bakepapir ved hjelp av en middagstallerken. Bland sammen ingrediensene til mandelbunnene og fordel røren på de to sirklene og bre den jevnt utover. Stek mandelbunnene ved 150 ˚C i ca. 15-20 minutter, eller til de er gylne. Avkjøl. Bland sammen ingrediensene til kremen i en kjele og varm opp under stadig omrøring på svak varme til kremen tykner. Den må ikke koke! Trekk kjelen av varmen og visp inn smøret. Avkjøl i vannbad, og sett i kjøleskapet slik at kremen får tykne. Legg alle ingrediensene til brente mandler i en kjele og la det koke til vannet har fordampet. Fortsett å koke på svakere varme til sukkeret har karamellisert. Pass på så det ikke brenner seg! Rør til slutt inn 2 ts smør. Hell massen ut på et bakepapir og avkjøl. Grovhakk de brente mandlene. Bre halvparten av den gule kremen på en mandelbunn og legg bunn nr to oppå. Fordel resten av kremen over. Dryss raust med brente mandler på toppen.

OPPSKRIFT OG FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG HVITT KJØTT

Familiens påskequiz

1. Hva heter hovedstaden i Jemen?

2. Hvor mange mennesker bor det på jordkloden?

3. Hvor er det er varmest i Norge?

4. Hvem fikk Oscar i 2006 for beste kvinnelige hovedrolle i filmen ”Walk the line”?

5. Hva er Voldemorts egentlige navn?

6. Hvem skrev bokserien ”Hellemyrsfolket”?

7. Hva slags farge på skismurningen skal du bruke når det er mildt vær og våt nysnø?

8. Hvilket språk snakker flest mennesker i verden?

Syden på reisetoppen

Den som trodde nordmenn hadde byttet ut charter med mer eksotiske tilbud, tar skammelig feil. Ferieformen lever i beste velgående, men på nye måter. – Stadig flere småbarnsfamilier og eldre velger lengre ferier utenom sommeren. Pappapermisjon, førtidspen-sjonering og fleksible arbeidsforhold med hjemmekontor har ført til at disse gruppene oftere drar på lengre ferier utenfor høysesongen, sier markedssjef Tone Skaare i Ticket.

Her er listen over det som ser ut til å bli 2010 mest populære feriemål: 1. Palma de Mallorca, Spania2. Chania, Hellas3. Antalya, Tyrkia4. Larnaca, Kypros5. Rhodos, Hellas6. Split, Kroatia7. Dalaman, Tyrkia8. Las Palmas, Spania9. Golden Sands, Bulgaria10. Skiathos, Hellas

KILDE: BESTILTE REISEMÅL SOMMER 2010 – TICKET

Finn påskekyllingene – vinn Apple iPod

I dette nummeret av Tett På har en gjeng påskekyllinger gått og gjemt seg. Hvor mange kyllinger kan du finne totalt i bladet?Tell rett antall, og bli med i trekningen av en Apple iPod!

Svaret sender du på sms med kodeord Kylling til telefonnummer 02002 innen 30. april. Lykke til!

P.S. Kyllingen på denne siden skal telles med!

1. Sanaa 2. 6,8 billioner i februar 2010 3. Nes kommune i Buskerud 4. Reese Witherspoon 5. Tom Riddle 6. Amalie Skram 7. Rød 8. Mandarin-kinesisk – 845 millioner

26 27SMÅTT & SMART

Fjellvettreglene• Leggikkeutpålangturutentrening.• Meldfrahvordugår.• Visrespektforværetogværmeldingen.• Lytttilerfarnefjellfolk.• Værrustetmotuværogkuldeselvpå korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever.• Brukkartogkompass.• Gåikkealene.• Venditide.Deteringenskamåsnu.• Sparpåkrefteneoggravdeginnisnøen om nødvendig.

God påske!

Returadresse:SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger

B POSTABONNEMENT