kundemagasin nr 01#2011Dis u s e m i m m det m kal re nd ogo

G9alt-talent i verdensklasse

side 4

Nå kommer seniorene

på nettside 20

Tett påadm. direktør

Arne Austreidside 9

04 G9alt: Vi presenterer vinnere

09 Tett på Arne Austreid

11 Tips fra Oddvar Rettedal

12 Skap ditt eget sikkerhetsnett

14 Fun-rooms

18 Smått & Smart

19 Alltid - kreativ konkurranse

på nett

20 Seniorene kommer på nett

23 Nett & Nyttig

INNhOld

18 Smått & SmartTidløs norsk designklassiker og andre godbiter.

12 Fordeler vedpersonforsikring

14 Fun-rooms- der menn blir til gutter.

20 Kurerermuseskrekken

04 G9alt: Møt svømme-talentet Sarah louiseog andre vinnere

09 Tett på Arne Austreid

leder *1/2011 I SpareBank 1 SR-Bank er vi opptatt av å støtte de mange talentene i fylkene våre. Millioner av kroner er delt ut de siste årene, og vi ser at det fungerer. Mange av de vi tidligere har gitt G9alt-stipend, har markert seg godt innen både kultur, idrett og politikk. Vi har høye for-ventninger til de ferskeste stipendmottakerne også, og heier blant annet på Sarah Louise Rung fram mot Paralympics i 2012. Neste vinter deler vi ut mer penger, kanskje finner vi din søknad i bunken?

Med ønsker om en nydelig vår!

Vennlig hilsen anette Vårvikredaktør

Tett På er et kundemagasin fra SpareBank 1 SR-Bank som distribueres til bankens privatkunder.

Redaktør: Anette VårvikRedaksjon: Anette Vårvik, Ingrid Milde, Anya Aasebø.Utforming: Linda Johansen Folkvord, Oktan Stavanger.Forsidefoto: Jan Inge Haga.Trykk: Kai Hansen Trykkeri. Opplag: 75 600Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 SR-Bank.anette Vårvik,

redaktør

2 tett på 01#11 3

G9alt-stipendVi presenterer tre vinnere av SpareBank 1 SR-Bank sitt G9alt-stipend.

TALENTST PEND

Supre Sarah etter en mislykket operasjon ble sarah Louise rung (21) lam fra livet og ned. men mens andre hadde blitt sittende selvmedlidende i sofaen, hoppet sarah i bassenget og ble en av verdens beste handikapsvømmere.

AV Anette VåRVik Foto: JAn inGe HAGA

sTAvAngeR: 1. september 2008 opereres Sarah Louise for en skjevhet i ryggen på sykehuset i Bergen. Under operasjonen kommer legen borti ryggmargen, og Sarah våkner opp uten følelse i beina. – Hvorfor skjedde dette med meg, tenker Sarah som må gjennom to operasjoner til, og til sammen blir liggende fire måneder på sykehuset.

Befriende – Det var de første ukene som var verst. Det ble bedre når jeg kunne sitte i rullestolen og klarte å gjøre flere ting selv, forteller Sarah. Hun sitter hjemme i foreldrenes hus på Tasta i Stavan-ger. Selv om det ennå ikke er tid for lunsj, har hun alt rukket flere treningsøkter, både styrke og i basseng. Lett flytter hun seg over til sofaen fra rullestolen, og drar beina godt under seg.Også før hendelsen på sykehuset hadde Sarah vært en aktiv svømmer som trente fem-seks ganger i uka. Inter-essen var likevel dalende, Sarah hadde innsett at hun ikke kom til å bli særlig god.– Mens jeg lå på sykehuset fikk jeg lyst til å begynne å svømme igjen, og jeg fikk bruke bassenget på sykehuset. Det var deilig og befriende å være i vannet, sier Sarah.

VerdensmesterHennes tidligere svømmetrener, Morten Eklund, er også landslagstrener for handikaplandslaget. Han fortalte Sarah Louise om hvilke muligheter hun hadde som svømmer i Stavanger. – Han sa at dersom jeg bestemte meg for å bli i Stavan-ger og satse på svømming, var alt mulig. Når jeg ser på valget jeg har tatt, er jeg ikke i tvil om at det var det riktige valget. Jeg er heldig som får så god oppfølging fra Morten, sier Sarah.

Året etter at hun havnet i rullestol deltok Sarah både i NM, EM og VM. I fjor kom hun hjem fra VM i svøm-ming for funksjonshemmede i Eindhoven med tre gull-medaljer, en sølvmedalje og en verdensrekord. – Jeg har fått sett hele verden på kort tid, og møtt andre som er i samme situasjon som meg. Svømmingen er en veldig stor del av livet mitt, forteller Sarah.

– skulle ønske det ikke hadde skjeddSarah Louise Rung kom raskt i gang med å klare seg selv etter operasjonen, og er nå helt selvhjulpen. Hun kjører egen bil, drar på kafé med venner og flytter snart ut av huset til foreldrene og inn i egen leilighet. I tillegg til å satse mot sommerens EM, og Paralympics i London i 2012, har hun startet på et utdanningsløp som i fram-tida skal gi henne muligheten til å jobbe med byutvik-ling. – Når en sitter i rullestol møter en mange hindringer. Jeg ser at ting trenger å bli gjort, og har lyst til å være med å planlegge bysamfunn med tanke på både trans-port og tilgjengelighet, sier Sarah. Selv om hun for det meste er å se med et stort smil, og en positiv innstilling, innrømmer Sarah at også hun har dårlige dager. Det ville betydd alt for henne å kunne gå igjen, men Sarah ser ut til å ha innfunnet seg med tanken på å sitte i rullestol resten av livet.– Så klart er det ingen ønsket situasjon at jeg havnet i rullestol, men jeg må gjøre det beste ut av det, og jeg skulle ønske at det aldri hadde skjedd. Men jeg finner fram det positive og tilbake til den personen jeg alltid har vært. Interessene mine er fortsatt de samme, og jeg lever livet som jeg ellers ville gjort med familie og ven-ner.

5G9Alt4

beRgen: – Det aller kjekkeste med å drive med dans er å kjenne at man blir bedre. Det er derfor vi holder på med denne sporten. Du kan aldri bli utlært, sier Petter Engan (18) fra Bergen og Kine Mardal (17) fra Hauge-sund.

mål om å Bli VerdensmesterePå hver sin kant begynte de begge å danse da de var veldig små, og allerede i sju-årsalderen startet de å kon-kurrere. De siste årene har de vært faste dansepartnere. Selv om de ennå er veldig unge, har merittlisten begynt å vokse seg lang. – Høydepunktet for oss internasjonalt tror jeg må være finalen i desember i fjor i Nord-Europeisk mesterskap. Det langsiktige målet er å bli verdensmester i både

standard og latin, sier Petter.– Nasjonalt er nok det beste resultatet NM i november 2010, der vi ble norgesmestere for første gang i tidans. Det var utrolig gøy for oss, da det var vårt siste NM i ungdomsklassen, forteller Kine.

takknemlige for stipendDans er en veldig kostbar idrett, og Petter Engan fortel-ler at de gjerne bruker over 150 000 kroner i året for å konkurrere i toppen. Dermed satte de unge danserne stor pris på G9alt-stipendet de fikk av SpareBank 1 SR-Bank før jul. – Vi har foreldre som betaler store kostnader hver uke for at vi skal få timer med de beste trenerne, og for ikke å snakke om Swarovski-kjoler til flere tusen kroner. Å få et slikt stipend fra G9alt har hjulpet oss stort, og vi hå-per dette kan føre oss enda et skritt nærmere vårt mål, sier Kine Mardal. Selv om idretten er liten i Norge, har Kine og Petter veldig mange konkurrenter internasjonalt. Petter anslår at rundt 50 000 par driver med det samme som han og Kine gjør. – Norge har tidligere vært en stor dansenasjon, men i de senere årene har ikke nivået vært særlig høyt. Det er det vi ønsker å gjøre noe med! Det er enda et stykke igjen til vi er på toppen, men vi er enda ganske unge og har alle muligheter åpne, smiler Kine Mardal.

kine mardal og Petter engan danser i internasjonale konkurranser, og

drømmer om å bli verdensmestere.

kine mardal og Petter engan er allerede norges- mestere, og har begynt å hevde seg i internasjonale dansekonkurranser. men danseparet mener at de bare kommer til å bli bedre, og drømmer om å bli verdens-mestere.

AV Anette VåRVik Foto: pRiVAt

Blir satt pris påI januar ble Sarah Louise Rung kåret til årets funksjons-hemmede utøver på Idrettsgallaen på Hamar, og hun fikk sitte ved Kongens og Dronningens bord. Spare-Bank 1 SR-Bank har også lagt merke til den viljesterke jenta, og før jul ble hun derfor en av de heldige som fikk et G9alt-stipend på 25 000 kroner av banken. – Det er ikke pengepremier i konkurransene jeg deltar i, så den type stipender kommer godt med for at jeg skal klare å nå målene mine. Det hjelper veldig, sier Sarah takknemlig, og det er kjekt med oppmerksomhet. Det er fint å se at jeg og svømmesporten blir satt pris på, smiler Sarah Louise.

- Vi kan aldri bli utlært

hvert år deles 1,2 millioner kroner ut til unge talenter. dette året kan det være din tur til å få støtte. pengene som deles ut er fordelt på Rogaland, Agder-fylkene og Hordaland. Det unike talentutviklingsprogrammet G9alt har eksis-tert i over 10 år, og fondet har som formål å støtte unge talenter mellom 16 og 25 år. Hundrevis av talentfulle ungdommer har al-lerede fått et bidrag fra SpareBank 1 SR-Bank for å kunne dyrke sitt talent videre. Flere av ungdommene har bidratt stort samfunnsmes-sig, både nasjonalt og internasjonalt, innen idrett, kultur, forskning, håndverk og næringsliv.

sarah ønsker å jobbe med byutvikling.

det er fint at jeg og svømmesporten blir satt pris på SARAH louiSe RunG

TALENTSTIPEND

G9alt-stipend

arne austreid

Tilbake til røtene

9

Filmer bestefars historie

kRisTiAnsAnd: – Dette er en historie som jeg i tidlig alder hadde lyst til å lage film av. Brikkene falt på plass da bestefaren min skrev boka ”Mellom sjøhatter og engelskmenn” der historien er sett i et barneperspektiv. Jeg visste at jeg måtte lage film av dette, forteller kristi-ansandsjenta Ulrikke.Som liten gutt tok Ulrikkes bestefar, Toralf Tveiten, del i onkelen Pål Eikens motstandsarbeid under andre ver-denskrig, uten selv å være klar over det. Pål Eiken ble til slutt tatt av tyskerne, og døde av den harde behandlin-gen han ble utsatt for.

kostBart prosjektSpareBank 1 SR-Bank har gitt Ulrikke Tveiten Benestad et G9alt-stipend på 50 000 kroner på bakgrunn av den høye innsatsviljen og de spennende planene.G9alt-stipendet skal Ulrikke Tveiten Benestad blant an-net bruke på manuskonsultasjon, og på å lage en skikke-lig nettside. Hvor stor den samlede prislappen på film-prosjektet vil bli, har hun ikke oversikt over ennå.– Budsjettet forandrer seg hele tiden, men det blir nok noen nuller bak, smiler Ulrikke som håper på å få større investorer med seg.

skaper sin egen joBBFilmmanuset er nesten ferdig. Neste punkt på agendaen er å lage en pilotfilm som forhåpentligvis vil få produ-senter til å ønske å satse på prosjektet. – Jeg håper vi får filmet en pilot i løpet av 2011, men helst skulle jeg startet i morgen, smiler Ulrikke. Mye tid og innsats går med til prosjektet, og Ulrikke sier at hun noen ganger skulle ønske at det var å bli lege el-ler tannlege som hadde vært drømmen hennes.– Men det er dette jeg lever for, og denne filmen jeg drømmer om. Jeg lærer dessuten utrolig mye, og skaper eget arbeid i stedet for å sitte og vente på at agenten skal ringe om en jobb, sier hun.

8

• hadia Tajik, journalist og stortingsrepresentant for Oslo arbeiderparti. • Thomas dybdahl, sanger, gitarist, låtskriver og produsent. • hanne Sørvaag, sanger og internasjonal låtskriver. • Elin Melberg, kunstner med internasjonal utstillingserfaring. • Pia Tjelta, film- og teaterskuespiller. • Andreas Thorkildsen, olympisk mester, verdensmester og europamester i spydkast. • Kvelertak, kritikerrost metall-rock- band, med massiv turné- erfaring. satser nå på lansering i utlandet.

TALENTST PEND

Bare 22 år gammel har ulrikke Tveiten Benestad allerede rukket å utdanne seg som skuespiller. nå vil hun lage film om hvordan bestefaren hennes ble en del av motstandsarbeidet på agder under krigen, uten å være klar over det.

AV Anette VåRVik Foto: ARne lunDe

kristiansandsjenta ulrikke Tveiten Benestad har satt seg grundig inn i historien om hva bestefaren hennes opplevde under andre verdenskrig.

Noen tidligereG9alt-vinnere:

etter 29 år i oljebransjen, har arne austreid funne tilbake til stien generasjonar før han har tråkka opp.

AV Anette VåRVik Foto: JAn inGe HAGA

– Du har jo jobba her før du, Arne, sa ein av pensjonista-ne i SpareBank 1 SR-Bank i Kopervik, då Arne Austreid var på signingsferd på Haugalandet som ny administre-rande direktør. I 10-årsalderen var han nemleg ærendsgut i Stangaland Sparebank, nå SR-Bank, der faren var banksjef. For 25 øre brevet sprang Austreid rundt og leverte post til bankkundane i Kopervik. – Eg fekk mindre for jobben enn kva det hadde kosta å sende breva i posten. Så då tjente banken på det, forkla-rer Austreid smilande.

Viktig samanslåingMen for Arne Austreid sin del hadde han planlagt at bankkarrieren skulle stoppe der. Både faren og bestefa-ren hadde vore banksjefar, og Arne var bevisst på at han skulle gjere noko anna. – Eg syntes det såg kjedelig ut, smiler 55-åringen halvt unnskyldande. På den tida begynte oljeindustrien verkeleg å blomstra, og Arne ville vera med på eventyret. For han blei det derfor naturlig å utdanne seg til petroleumsingeniør.

Etter 29 år i oljebransjen, med kjeledressar, boreriggar og utanlandsopphald, er likevel ringen slutta. 1. januar vart Arne Austreid sjølv banksjef. Bankkvardagen er kanskje ikkje så kjedelig likevel. – Men eg trur ikkje at eg kunne ha jobba i ein annan bank, seier han etter å ha tenkt seg grundig om. – Eg brukte tid på å bestemma meg, men sa ja fordi SR-Bank betyr noko for meg. Eg har vore kunde i SR-Bank heile livet. Dessutan tenkte eg at dette fikk far min til, då må eg og fikse det, ler Austreid. Medan far hans var banksjef fekk han med seg over-gangen frå Stangaland Sparebank til SR-Bank. Austreid hugsar sjølv diskusjonen om lokalbanken skulle bli ein del av SR-Bank. – Dersom banken ikkje hadde gått inn i SR-Bank hadde Stangaland Sparebank, aleine, ikkje klart å handtera det behovet næringslivet og hushaldningane på Karmøy hadde for finansiering av verksemder og bustadar.

meir tid med familienDei siste tre åra har Arne Austreid og kona Gro budd i utlandet og Arne har vært konsernsjef i selskapet Pro-safe. Nå har han og kona funne seg ein ny heim i Stavanger.

TIPS FRA OddVAR

Annuitetslån krymper effekten av renteøking

11

– Den første tida i SpareBank 1 SR-Bank har vore veldig spennande. Eg har inkluderande og proffe medarbeida-rar, og har blitt tatt godt i mot. Men det er og andre ting som også er fint med å komme heim, blant anna at det er lettare å ha kontakt med familien, seier Austreid. – Er det noko du har grua deg til nå som du skulle starte i ny jobb?– Nei, det ordet vil eg ikkje bruke. Men det er spennan-de å treffa nye folk. Eg har vore positivt spent.Med det Arne Austreid sjølv kallar ein relativt arbeids-krevjande jobb, ser han ikkje for seg å få særleg meir fritid nå enn tidlegare. – Eg er vant med å bruke mykje tid på jobb. Det blir ein livsstil, seier Austreid som likevel prøver å flette inn sykkelturar og gåturar i ein travel kvardag.– I tillegg trener eg med vekter. Sjølv om det ikkje ser sånn ut, smiler han.

– er allereie heimaDen nye administrerande direktøren gler seg til å vera med og bidra til verdiskaping i regionen, noko han ser på som det som er mest spennande med jobben.

Han er godt nøgd med den nære kontakten med lokal-befolkninga og bedriftene som følgjer med stillingen. – Me får godt innsyn i alt som rører seg, og eg har al-lereie fått besøkt ein god del kundar i heile landsdelen, seier Arne Austreid. At banken i tillegg er nær kundane trur han er ein kjempefordel. – I tunge tider når andre bankar forsvinner, har me ingen plass å forsvinne til. Me er allereie heima, og står last og brast med kundane våre, lover Austreid. Han er oppteken av at banken skal forstå kundane sine, og bidra lokalt. – Det er viktig at kundane forstår at banken skal drive ordentlig og ryddig. Men me må også strekke oss etter kundane sine ønskjer, og høyre på dei innspela me får.

Me må strekke oss etter kundane sine ønskjer, og høyre på dei innspela me får ARne AuStReiD

Oddvar Rettedal gir tips om økonomi- og forbrukerspørsmål.Har du spørsmål, send sms med kodeord Oddvar til 02002 eller send e-post til tettpa@sr-bank.no du kan også stille spørsmål på facebook.com/srbank

Som låntakere har vi i en tid hatt gleden av at renten har vært svært lav. Spørsmålet er hvor lenge dette vil vare, og hvilke kon-sekvenser det vil få for lånekostnadene når renten igjen stiger.

ingen endring med fastrenteSlik fremtidsbildet ser ut, kan det være fornuftig å regne med at en innen 2013 har en rente som er to prosent høyere enn det en har i dag. Hvor mye en renteøkning på to prosent vil øke det månedlige terminbeløpet er avhengig av hvilken lånetype du har.• Har du fastrentelån og en bindingstid som varer lenger enn til 2013, får du ingen endring.• Har du serielån vil det månedlige beløpet endre seg med effekten av renteøkningen fullt ut.• Har du, som folk flest, annuitetslån vil økningen i månedlige terminbeløp bli mindre enn ved serielån. dette fordi annui- tetslån beregnes med en formel som automatisk senker avdragsdelen når renten stiger. Likevel får du trekke fra hele renteøkningen på to prosent på selvangivelsen.

raskere nedBetaling med serielånMed et lån på to millioner kroner der du har en gjenværende avdragstid på 25 år, vil en renteøkning fra 3,35 prosent til 5,35 prosent gi følgende effekt:Med serielån vil terminbeløpet øke med 3 333 kroner per måned. Etter skattefradrag på 28 prosent vil dette netto utgjøre 2 399 kroner ved første forfall. Etter 12,5 år er lånet nedbetalt med 50 prosent, det samme som det ville vært uten renteøkningen.

Dersom du har annuitetslån kommer termin-beløpet til å øke med 2 251 kroner per måned. Etter skattefradrag er denne økningen redusert til 1 318 kroner for første termin. Men fordi avdragene blir mindre når renten stiger, har lånet etter 12,5 år en saldo som er 115 521 kroner høyere enn hva det ville vært hvis renten hadde holdt seg på 3,35 prosent.

Lurer du på hvilke utslag som kan komme på ditt lån? Ta kontakt med oss.

Hilsen Oddvar Rettedal

rentene skal opp, sier sentralbanksjefen. Hva betyr det for deg som lånekunde?

10

– Vi i banken vil bidra til din trygghet, slik at du er sikker på at du skal få bo der du bor og ha det livet du har. det vil alle parter tjene på. Annette SkAARStAD HAnSen

13

– Personforsikring er økonomisk trygghet, mener Annette Skaarstad Hansen.Hun er autorisert finansrådgiver ved SpareBank 1 SR-Banks avdeling på Sola, og lyder usedvanlig presis og overbevisende der hun sitter bak kontorpulten sin. Det er personforsikringen som tar støyten hvis det man aldri ønsker skal skje, likevel skjer. Det handler om trygg-het, om å legge forutsetninger til rette for at livet kan leves også i fremtiden.

skreddersydd for dine BehoVInnholdet i en personforsikring avhenger av familiesitua-sjonen, økonomien og hvor du er i livet. Det finnes fire

hvis det utenkelige skulle skje...

eksemplet er en familie med samlet inntekt på 800 000 kroner:

Far har en inntekt 400 000 kroner Det gir en månedlig utbetaling på i overkant av 21 000 kroner * Mor har en inntekt 400 000 kronerDe har ett barn, en datter på 2 år

Familien har et boliglån på 2,5 millioner kroner, som gir månedlige utgifter på rundt 13 000 kroner.

Hvis far blir ufør:1) Uten forsikring: Månedlig utbetaling reduseres til rundt 11 000 kroner * 2) Med 100 000 kroner i uførepensjon: Far får 19 000 kroner utbetalt i måneden

Hvis mor går bort:1) Uten forsikring: Far får husholdningsutgifter halv-ert, men må nå bære 13 000 kroner i boliglånsutgifter på én inntekt.2) Med 1 500 000 kroner i livsforsikring: Far får utbe-talt 1 500 000 kroner som han velger å nedbetale lån med. Dermed reduseres de månedlige låneutgiftene til 7600 kroner.

Hvis datteren på to år får en 100 prosent medisinsk invaliditetsgrad, som ved fylte 18 år blir en 100 pro-sent uføregrad1) Uten forsikring: Datteren får utbetalt det samme som en minstepensjonist, noe som tilsier en utbetaling på maks 151 282 kroner. I tillegg kan hun få mulighet for et særtillegg som ”ung ufør”. Dette tilsvarer et tillegg på rundt en halv G. Se nav.no for mer informasjon. 2) Med Barne- og ungdomsforsikring tilknyttet Uførepensjon på 1G: En engangssum på 30G utbetales, i tillegg til en uførepensjon på 1G per år frem til datteren er 67 år.

Grunnbeløpet (G) = 75 641 kroner.

* Forutsetter 36 prosent skatt

SpareBank 1 SR-Banks personforsikring:• Livsforsikring - en fastbestemt sum som utbetales pårørende ved frafall. • Uførekapitalforsikring - en engangssum som utbetales ved varig uføre.• Kritisk sykdom-forsikring - en engangsutbetaling ved et utvalg av kritiske sykdommer. • Uførepensjon - en månedlig utbetaling ved midlertidig uføre. Karenstid på tre eller tolv måneder før utbetalingene begynner.

altfor mange nordmenn overlater fremtiden sin til skjebnen. eller mer konkret; til staten. Hvordan hadde du klart deg på halv inntekt?

AV inGe kViVik. Foto JAn inGe HAGA

Skap ditt eget sikkerhetsnett

peRSonFoRSikRinG

bestanddeler som oftest utgjør pakken personforsikring: livsforsikring, uførekapitalforsikring, kritisk sykdoms-forsikring og uførepensjonsforsikring. Det er viktig at din personlige pakke passer for akkurat dine behov.– Vi har verktøy der vi plotter inn dine økonomiske nøkkel- tall. Med en konkret oversikt over hvilke konsekvenser du og dine står overfor, finner vi hvilke forsikringer som er hensiktsmessig for akkurat deg. Ut fra dette skreddersyr vi en løsning, forteller Skaarstad Hansen.

– La oss si en liten familie, et samboerpar med ett barn, kom til deg for rådgivning. Hva ville du anbefale dem?

– I en familiesituasjon er alltid en forsikring som utbetales til nærmeste familie en god ide, slik som livsforsikring, mener Skaarstad Hansen.

Barne- og ungdomsforsikring er også en mulighet for fami-lien, ifølge rådgiveren. Flere og flere tegner denne forsikrin-gen, primært for å sikre barnas fremtid. Tall fra Finansnæ-ringens fellesorganisasjon forteller at over en halv million norske barn er dekket av egen barneforsikring i 2010, og tallet er økende.– Grunnen til at jeg har forsikring på barna mine er at de skal ha en sjanse til å komme inn på boligmarkedet, selv om noe uforutsett skulle skje med dem, sier Skaarstad Hansen.

halVert inntektAnnette Skaarstad Hansen mener at også flere av de indi-

viduelle forsikringene burde være aktuelle for den lille familien i eksemplet vårt. Det er ikke bare barneforsik-ring som er økende. Med ti års erfaring som rådgiver har Skaarstad Hansen vært vitne til at flere og flere ønsker seg personforsikringer. – Det handler om å skape sitt eget sikkerhetsnett. Om begge er i full jobb, har tatt opp fullt lån sammen og noe skjer med den ene parten, vil familien da klare seg på en inntekt?

– Men blir vi ikke tatt vare på av velferdsstaten?

– Jo, men problemet er at mange forholdsvis raskt når høyeste beregningsgrunnlag i folketrygden. Veldig mange vil kunne oppleve at inntekten deres halveres når de forlater yrkeslivet. NAV er bra, men ikke for dem med mye gjeld og høy lønn i utgangspunktet, sier Skaarstad Han-sen.

Bidrar til din trygghetRådgiveren i SpareBank 1 SR-Bank forstår godt at det kan være fristende å spare på utgifter som ikke umiddelbart dekker mat, klær og tak over hodet. Problemet, ifølge An-nette Skaarstad Hansen, er at om man tenker slik og lar være å tegne forsikringer, kan konsekvensene og etter-virkningene i verste fall påvirke økonomien store deler av livet.– Det kan resultere i at du aldri helt får betalt ned lånet, i verste fall må selge boligen eller ikke har råd til å hjelpe barna dine i etableringsfasen.

Skaarstad Hansen ønsker alle som trenger mer informa-sjon om forsikring hjertelig velkommen inn til en prat hos en rådgiver i SpareBank 1 SR-Bank. – Vi i banken vil bidra til din trygghet, slik at du er sikker på at du skal få bo der du bor og ha det livet du har. Det vil alle parter tjene på. Kanskje kan hun hjelpe deg å sikre fremtiden til familien din?

Nåtidens herreværelseHer i landet er ikke lenger kinolyd, prosjektor og teknologidingser forbeholdt en liten gruppe, men er tvert imot i ferd med å innta det ganske land med storm.

AV inGe A. kViVik Foto: JAn inGe HAGA

Hos familien Thoresen på Randaberg er allerede stor-men godt i gang – vi besøker det ombygde hobbyrommet deres i timene før kveldens fotballkamp.

fremtidens fornøyelsesromFun-rooms skal ifølge danske trendforskere bli famili-ens nye samlingssted. Her skal kreativ utfoldelse settes i høysetet, gjennom fysisk eller mentalt tidsfordriv. Den nye romtrenden skal angivelig også ta opp arven etter de tradisjonelle ”herreværelsene;” steder hvor menn fikk være menn fri for kvinnelig selskap og omgi seg med tykke bøker, cubanske sigarer og tunge glass med brunt

ildvann. Spørsmålet er kanskje hvor mye som er for mannen, og hvor mye som er for gutten i de nye romme-ne. En ting er sikkert; menn blir umiddelbart yngre av å stige inn i hulen til Frank Thoresen og vennene hans.

guttedrømmenFrank bor i barndomshjemmet sitt fra 1981 sammen med sin samboer og to barn. I husets gamle hobbyrom har han brukt mye tid opp i gjennom årene, fra å re-parere leker, til å skru på moped. I fjor gikk imidlertid rommet gjennom en forvandling; et hamskifte som nok vil invitere til større bruk – fra hele familien. – Det har liksom vært noe jeg har drømt om helt siden jeg var liten; å ha et eget rom med kino i. Derfor endte det med at vi solgte bilen og investerte i anlegg i stedet, forteller han smilende, og viser oss inn i det forhenvæ-rende hobbyrommet.

Frank gjorde en del forarbeid før han gikk i gang med sitt eget kinorom. På forskjellige diskusjonsforum på

[ ]Fakta om fun-rooms:

Rom i boligen som først og fremst legger til

rette for underholdning, ofte ved hjelp av

ny teknologi. Rommet kan være filmrom,

lydrom, spillrom, time-outrom eller leke-

rom. det kan inneholde fatølmaskin, bord-

spill, popcornmaskin, vinkjeller, hengekøye,

eller treningsmaskin for å nevne noe.

bare fantasien setter grensene.

etter en prøvevisning med Celine dion og Transformers på stor-skjermen er det tid for kveldens storkamp. Fra venstre bak: Jone rørvik og steffen Bakke. Fra venstre foran: Tom erik Thoresen, Leon grude Thoresen, Frank Thoresen og Frode Thoresen.

1514

– Hvis du har planer om finansiering av nye Fun- room vil jeg nevne følgende alternativer, sier produktsjef Oddvar rettedal

• Bruke oppsparte midler• Trekke på ledig ramme på Flexilån dersom du allerede har Flexilån• Nytt lån• Forhøyelse av eksisterende boliglån

Finansiering av Fun-rooms

FINANSIERING

hvilken filmsjanger de selv foretrekker.

– Action! Og da helst de nye filmene med mest info i lydsporet. Favoritten er Transformers.

Celine dionRommet må naturligvis demonstreres. Mens Frank fin-ner frem Blu-Ray-platene, forteller Tom Erik ivrig om hvordan stjernene i Paramount Pictures–logoen prak-tisk talt flyr forbi deg mellom stolradene når anlegget virkelig står på. Så er det omsider duket for visning til ære for pressen, på tross av at Frank er noe utilpass da han kun har funnet musikk i form av en konsert med Celine Dion – de andre har naboen lånt, bedyrer han. Frank og Tom Erik vrir seg utålmodig mens en liten mann i hudfarget tights spretter grasiøst over scenekan-ten og Celine stemmer i av full hals i bakgrunnen.– Sett på Transformers, da, kremter Tom Erik snart.

Snart flerrer stjerneranden i Paramount Pictures gjen-nom rommet til et megetsigende blikk fra Tom Erik.Her varer det ikke lenge før det virkelig begynner å svinge i salen. Før du vet ordet av det, er det bydd opp til et realt basketak. Ting går i stykker i et forrykende tempo og streifskuddene fyker forbi oss så ørene flagrer.

rom for alleIfølge Frank Thoresen på Randaberg trenger ikke byg-gingen av et kinorom koste all verden. Det viktigste,

ifølge Frank, er å ha en fremtidsrettet tankegang, slik at rommet har muligheter for oppgradering underveis.– Legg tykke rør til å trekke kablene i. På den måten kan du bygge ut med større og bedre anlegg uten å måtte forandre på selve konstruksjonen, forklarer han.

Frank innrømmer å ha brukt en god del lapper på alt som står her nå, men fordelen er at man kan ta det etap-pevis, slik at ikke engangsbeløpene blir så høye. – Da er det gjerne lettere å selge inn for resten av fami-lien også, flirer han i synlig forventning til kveldens fotballkamp.

prislappenKinorommet er kommet for å bli, både på Randaberg så vel som i resten av landet. Det er sparsomt med tykke bøker og cubansk sigarrøk her inne, og rommet er anta-gelig noe mer familievennlig enn de tidligere tiders ”herreværelser.” Det hersker imidlertid liten tvil om at kinorommet gjør gutter varme om hjertet. Få andre remedier får beviselig tre voksne menn til å sitte muse- stille og lytte til Celine Dion, enn et rom som dette.

Internett fikk han inspirasjon, og med god hjelp av venner var snart prosjektet i gang.– Det handlet bare om å gjøre det til sitt eget, forteller han.

rumlende romFrank medgir at han ikke er noen utstyrsfanatiker, men er mer opptatt av at rommet skal se rent ut – og da snak-ker vi først og fremt i rent estetisk forstand. Rommet er mørkt, ingen ledninger synes. Akustikken i rommet dempes av gulvteppe, dobbel gips i veggene og såkalt Acoustic tak. Et lerret henger fra taket, og høyt-talere ruver på hver sin kant med stilltiende løfte om å levere ragnarok så fort sjansen byr seg. Anlegget består av forsterker, basskasse, to gulvhøyttalere og to vegg-høyttalere, foruten sentralkanalen som formidler det meste av lyden i midten av herligheten. I tillegg kommer alskens godsaker som internettoppkopling, TV-spill-maskin og selvfølgelig fjernkontroll for lyd, bilde, lys, skostørrelse og hva vet vi. – Du blir jo aldri helt ferdig, det finnes alltid nye ting man har lyst på, flirer Frank.

lekegrind for de VoksneKinorommet ble innviet julen 2010. Målet var å ha det klart til fotballen i romjula, noe som gikk fint. Frank forteller at mye av grunnen til at han begynte med pro-sjektet var for å ha et samlingssted hvor vennegjengen kunne møtes.– Når man etablerer seg og får barn kommer ofte det sosiale nettverket litt på avstand. Nå blir kinorommet et møtested hvor vi kan opprettholde den kontakten, sier Frank i det enda en entusiast entrer rommet.

– Dette er en stamkunde, forklarer Frank og presenterer søskenbarnet sitt, Tom Erik Thoresen.– Han har også hjulpet meg en god del med byggingen.

De to forteller om både engasjerte runder med TV-spillet FIFA, og store mønstringer før fotballkamper, hvor rom-met blir satt i kok. Det blir en del testosteron her nede, og guttene legger ikke skjul på en viss eierskap til hula si.– Dette er det eneste rommet samboeren ikke hadde noen innvirkning på inventaret, for å si det sånn, kom-mer det fra Frank.

Selv om det er guttene som har full kunstnerisk frihet i forhold til innredningen, er det ikke fritt for at også jentene liker seg nede i filmhulen. På jentekvelder er det som oftest skrekkfilm på menyen. Utover at Frank inn-rømmer å ha en viss forkjærlighet for å se animasjons-filmer sammen med de minste, er guttene ikke i tvil om

Frank Thoresen har invitert gutta til

fotballkveld.

Kilder / Les mer om Fun-rooms • Ana G. Canizares: Fun Rooms, Home Theaters, Music Studios, Game Rooms and more • Theo Kalomirakis: great Escapes, New Designs for Home Theaters • Kjekke linker om temaet: www.avforum.no, www.min.hjemme-kino.no og http://gizmo.do/voMGU

– Det aller beste er jo hvis en har sparepenger eller bufferkapital som kan brukes til slike formål, uten tvil er det den aller billigste løsningen, sier Rettedal, som mener at på andreplass kommer Fle-xilånet, hvis du har det. Dette er lett tilgjengelige penger, og du får ingen omkostninger ved å trekke opp saldo. Men et godt råd er da å øke innbetalingene, slik at du ikke forlenger lånet, råder Rettedal. Nedbetal i takt med verdiforringelsen, tenk at det skal være nedbetalt før neste drøm skal oppfylles. Planlegg og bestem deg for når du vil være nede i en akseptabel lånestørrelse.– For flertallet vil det å trekke på Flexilånet være den greieste løs-ningen, mener Oddvar Rettedal.

– unngå aVBetalingHar du ikke Flexilån kan du vurdere å forhøye boliglånet. Tenk godt gjennom planene slik at du får med alt på én gang, da unngår du ekstra gebyrer og papirarbeid. Nytt lån kan også være et alterna-tiv, men prøv å unngå kjøp på avbetaling, dyre forbrukslån eller å trekke på kredittkort.

Oddvar Rettedal legger til at hovedmålgruppen for å innrede hjem-mekinoanlegg er rundt 30+, og det er den samme gruppen som er i etableringsfasen og dermed ofte har veldig høye boliglån i tillegg. Da må ønsket og kostnadene med å etablere et dyrt fun-room veies opp mot dette, før en går i gang. Her gir Rettedal noen eksempler på kostnader ved låneopptak dersom du trenger 100 000 kroner:• Forhøyelse av boliglån. Forutsatt annuitetslån, nominell rente på 3,35 prosent og 25 års nedbetaling. Månedlige kostnadene øker med omtrent 500 kroner. I tillegg kommer etableringsgebyr.

• Velger du å trekke opp Fleksilånet vil dine månedlige rente utgifter stige med rundt 280 kroner. Eventuelle avdrag kommer i tillegg. Beregningen baserer seg på en nominell rente på 3,35 prosent.

Verdiøkning ingen selVfølge Rune Bertelsen som er avdelingsleder i EiendomsMegler 1, advarer mot å regne med stor verdiøkning på boligen selv om en investerer i fun-rooms. – Fun-rooms inneholder i stor grad utstyr som folk tar med seg når en flytter, i tillegg skifter jo motene og modeller skiftes ofte ut. Dermed får vi normalt ingen prisstigning som følge av slike investeringer, sier Bertelsen som likevel ser at folk oftere etterspør mulighet for slike rom.

lyser i den norske folkesjelen

JJ er den originale arkitektlampen. En tidløs norsk designklassiker med røtter tilbake til 30-tallet. Lampen er en av verdens mest kopierte produkter og har gjennom årenes løp fått ikonisk status gjennom trofast lys-setting i de tusen hjem. Originalen, i tillegg til spesialutgaver i gul, grønn og oransje, blir distribuert gjennom Pur Norsk.

www.puRnoRSk.no

Ullpleddkolleksjon:The Power Collection

The Power Collection utgjør en serie med pledd som inngår i Funkle AS sin kolleksjon av tekstilprodukt. Målet for Funkle er å designe maskuline tekstilprodukter, som produseres i Norge - på en overraskende tradisjonell måte.

Med spesielt utvalgte motiver, farger og materialvalg har Funkle som ambisjon å utvikle en maskulin pleddkvalitet med appell til begge kjønn.

I 2010 vant pleddet Merket for god design- 2010 i kategorien “Tekstil- og konfeskjonsdesign.” Prisen utdeles av Norsk Designråd.

Funkle leverer et produktutvalg til design- og interiørbutik-ker og tilbyr kundetilpasset design til prosjekter. Firmaet kan også tilby kundetilpasset design og produksjon i samar-beid med kunder. Gjennom interiørprodukter kan du fortelle en historie om deg eller din bedrift, og gi et unikt, gjen-kjennbart og personlig uttrykk.

www.Funkle.no

100% Norway har de siste sju årene vært det norske utstillingsvinduet under London design Festival. utstillingen viser fram storsuksessene fra de norske møbelprodusentene og slipper til ferske designtalenter. Bak utstillingen står norsk designråd, norsk industri møbel og interiør, innovasjon norge, utenriksdepartementet og den norske ambassaden i London. Les mer på www.norskdesign.no

Norske Monika Piatkowski, partner i det London-baserte arkitektkontoret Hive, har hatt en rekke utstillinger blant annet på den årlige utstillingen 100% Norway i London. Hun har designet denne kleshen-geren som distribueres gjennom Pur Norsk. Pur Norsk er liten, men raffinert designbu-tikk på Bislet i Oslo, som i 2008 ble kåret til en av verdens fem beste designbutikker av Monocle. Alle produktene i butikken har en norsk forankring, idé, design eller produksjon. Hvis du ønsker en henrivende detalj i entreen, kanskje denne kunne passe?

www.puRnoRSk.no

En rivende utvikling

Hun hadde regnet med 10-20 innsendte bidrag, men endte opp med 5 695 forslag i vinterens store konkurranse på www.sr-bank.no. Webredaktør ine mæland er rørt over oppslutningen.

AV Anette VåRVik

Konkurransen gikk ut på å komme med det beste nav-neforslaget til vår brukskonto Alltid. Med kontonavnet ALLTid-CAsH-TiL-nYTT-sTAsH-kOnTO-, sikret 24 år gamle Stian Vågen fra Ølen seg seieren, og fikk 10 000 kroner rett inn på sin Alltid-konto. – Jeg skrev inn det første jeg tenkte på, kunne en over-rasket vinner fortelle da han ble gratulert med første-plassen.

– skikkelig stasMen det var ikke bare Stian Vågen som lot seg rive med i konkurransen. Webredaktør Ine Mæland i SpareBank 1 SR-Bank ble mildt sagt overrasket da forslag etter for-slag ramlet inn. – Vi hadde ventet å få 10-20 forslag, men ble sittende igjen med 5 695. Kunderesponsen var enorm, smiler Mæland. Både plakater i busskur, reklamer på Spotify, nettaviser, kinoreklame og vår egen Facebook-side var med på å gjøre folk oppmerksomme på brukskontoen og konkur-ransen. – Vi fikk 300 navneforslag den første dagen konkurran-sen lå ute. Og de var av bra kvalitet, så vi var helt over-veldet. Det var skikkelig stas, forteller webredaktøren.

digital deltakelseBanken har fått gode tilbakemeldinger på konkurran-sen, og Ine Mæland tror både premien på 10 000 kroner og at det var enkelt å delta, gjorde sitt for den enorme

oppslutningen. Kreativiteten var stor, og forslagene gjenspeilte de mange forskjellige måtene å bruke en Alltid-konto på.– Alltid er en konto for de hverdagslige utgiftene, enten det er snakk om mat, kos eller små uhell som må ryddes opp i, sier Mæland. Den måneden konkurransen pågikk hadde hun med seg tre-fire personer som fulgte nøye med på bidragene som kom inn. – Vi var ganske enige om de 10-20 beste, men det var vanskelig å kåre en vinner, innrømmer Mæland.

kåret folkets faVorittAt det ble akkurat Stian Vågen som vant, begrunner webredaktøren med at hans forslag var det beste svaret på hva en Alltid-konto skal være. – Forslaget hans var kort og konsist, og Alltid handler om å kunne dra kortet uten å tenke på gebyrer, sier hun. I tillegg til hovedvinneren, inviterte banken kundene til å stemme fram folkets favoritt. – Også her ble vi overrasket, for det kom inn flere hundre stemmer. Til slutt ble HAR-MisTeT-TROen-PÅ-nORsk-TiPPing-kOnTO kåret til folkets favoritt, forteller Mæland. Dette er første gang SpareBank 1 SR-Bank har hatt en kampanje som har vært så digital. Både bestilling av Alltid-konto og deltakelse i konkurransen ble gjort via Internett. Mæland håper konkurransen har ført til at kundene har oppdaget muligheten til å kommunisere med banken- og å bestille produkter på nett. – I tillegg ser vi at flere nye og gamle kunder har opp-daget vår gebyrfrie brukskonto, konkluderer en fornøyd webredaktør.

Vil du vite mer om vårt gebyrfrie tilbud? Sjekk www.sr-bank.no/alltid

18 1919

Møtte tusener på nettet

med hjelp av Time Frivilligsentral iOgT og sju tål-modige ungdommer, har 14 nye seniorer på Bryne funnet veien ut på internett.

AV Anette VåRVik Foto: JAn inGe HAGA

Det er tirsdagkveld på Bryne, og 14 spente kursdeltakere sitter fordypet over dataskjermene sine. – Se for dere at datamaskinen er som en kommode med mange skuffer. Denne skuffa her kaller dere C-skuffa, og der kan dere legge mange forskjellige ting. For eksempel dokumenter og bilder, forklarer Gabriel Haga fra ung-domsbedriften Lift.

starten på en ny kluBBI løpet av fire tirsdagskvelder skal ungdommene lære seniorsurferne både å lese nettaviser, sende e-post, legge inn bilder og enkel tekstbehandling. Kursene arrangeres

av Time frivilligsentral IOGT, og har blant annet fått støtte fra SpareBank 1 SR-Bank til å gjennomføres.

– I fjor hadde vi en åpen datastue i lokalene til frivil-ligsentralen. Da kom det en del folk, men interessen var størst på siste kursdag. Dermed fant vi ut at vi måtte arrangere datakurs senere også, forteller Torill Lode som leder frivilligsentralen. Da hun kom i kontakt med elevbedriften Lift UB fra Time videregående falt brikkene på plass. Elevbedrif-tens forretningside er å lære opp nybegynnere og eldre mennesker i bruk av datamaskin. – Vi håper å få til et nytt kurs i april. I tillegg vil vi få i stand et samarbeid med biblioteket på Bryne som har nye og flotte lokaler. Der kan seniorene samles og ut-veksle kunnskap. Jeg håper dette blir starten på Senior-nett Time, smiler Torill Lode.

lyst å lære dataMange av seniorene har lyst til å lære seg å bruke nettbank, og Torill Lode ser for seg å kunne invitere

forskjellige banker til å vise hvordan akkurat deres nettbank-løsning fungerer.

– Det er veldig viktig at også eldre lærer seg å bruke datamaskinene. Det er så mange tjenester en nå bruker Internett til, blant annet å registrere målerstand for strømmen og å godkjenne selvangivelse, sier Torill Lode. Også de som har brukt datamaskiner i arbeidslivet, kan slite litt når de kommer på tomannshånd med PC-en hjemme. – Kanskje har de vært vant til å bruke et program på arbeidsplassen uten å bruke datamaskinen til noe annet enn det. Da kan de gjerne ikke så mye mer enn de som er helt nybegynnere, tror Lode. Ingeborg Serigstad er en av dem som har jobbet i det offentlige der hun har vært avhengig av data som et arbeidsredskap. – Men da jeg kom hjem fra jobb orket jeg ikke å styre med data på egenhånd, så da brukte jeg den bare til nettbank. Og jeg kunne ikke bruke tida på jobb til å sitte med Internett, smiler Ingeborg.

må Være tålmodigeMålet til ungdomsbedriften Lift er å løfte kursdeltaker-nes datakunnskap til et høyere nivå.– Vi hadde lyst til å hjelpe de med museskrekk, sier nestleder i Lift UB, Espen Håland om hvorfor de ville starte bedrift som tilbyr datakurs.Han tror det fremdeles er mange som trenger hjelp til å hente fram datamaskinen og finne fram i et ukjent univers. – Allerede etter første kurskveld ser vi at de begynner å få dreis på det. Vi er opptatt av å gå sakte fram, og passer på at alle henger med før vi går videre. Jeg tror mange av de som er på kurs her vil møtes på biblioteket senere for å lære av hverandre. Der kan de drøse i lag også, smiler Håland. Han er sikker på at mange eldre vil ha nytte av et slikt kurs. – Når de lærer mer om data blir det lettere for dem å holde kontakt med barnebarn. For oss er det veldig kjekt å være med på dette, men det er litt utfordrende å være så tålmodig, mener Håland.

ingen fritidsproBlemerEinar Heien (74) har vært fotball- og håndballdommer i 40 år, og har dermed vært nødt til å kunne bruke Inter-nett til å finne kampoppsett og lignende. – I tillegg har jeg brukt Internett til å bestille sydentu-rer, men å bruke datamaskinen til å skrive på, det kan jeg ingenting om, forklarer Heien. I tillegg til å jobbe som dommer, er han også instruktør på seniordans, og danser fire ganger i uka. Tidligere er det barn og barnebarn som har fungert som lærere. Nå har han meldt seg på datakurs, og håper å lære å skrive årsrapporter for seniordansen. – Jeg burde vel prøvd meg på Facebook også, men det har jeg ikke tid til, flirer 74-åringen.

Vil lære Bruk aV nettBankOg selv om Einar Heien nærmest er for viderekommen å regne, fins det også deltakere på kurset som er helt nybegynnere. Noen har til og med kjøpt ny datamaskin spesielt for kurset. Mens ektemannen Svein (72) tidligere har lekt seg med både kabal og nettaviser, er Marit Nedrebø (69) en av dem som stiller med totalt blanke ark. – Jeg er en teknisk kløne, men så lenge jeg er sta nok, får jeg det til, smiler hun.Som delmål har hun satt opp å klare å bruke Internett til banktjenester og til å bestille billetter. I tillegg vil hun lære å sende e-post og å legge inn bilder. – Det er utrolig bra å være her, og ungdommene er vel-dig tålmodige med oss, forteller Marit. Etter den første kursdagen har hun brukt PC-en daglig. – Vi håper at vi kan lære oss å bruke nettbank. I dag bruker vi telegiro, men jeg tror ikke det skal være så vanskelig å lære seg nettbank hvis vi bare får litt hjelp til å komme i gang, sier Svein Nedrebø.

marit og svein nedrebø får god hjelp fra gabriel Haga, og gleder seg til å lære å betale regninger på internett.

Øvelse gjør mester når en er på datakurs.

kristian Åfløy (t.v.) og einar Heien har funnet tonen gjennom en felles interesse.

20 21DAtA

Kurerer museskrekken

NETT NyTTIG

På NETT FOR dEG

ine mæland er webredaktør i spareBank 1 sr-Bank. Hun har ansvar for innholdet på sr-bank.no. i denne spalten får du vite hva vi jobber med for å gjøre nettsidene våre bedre. Twitter: @inemg

SMARTE dANSKER

Det var en gang en svenske som lurte på om man måtte ha redningsvest når man surfet på Internett. (Svenskevits, ukjent opphav)

Vi sier at banken tar samfunnsansvar. Kan det også innebære å lage tv?

Det mener den danske banken Jyske Bank, som jeg besøkte i forrige måned. Jyske har bestemt at det skal være ”højt til loftet” hos dem. Det betyr at de gjør ting litt annerledes.

Nylig har banken lansert serien ”90 sekunder – så kan du lære det”. I løpet av halvannet minutt skal du kunne lære noe nytt om privatøkonomi. Først ut er pensjon. Fra tv-studioet forklarer bankens reporter enkelt hvordan pensjonssystemet fungerer. Det er ikke super-fancy, det er ikke fullt av spesialeffekter. Det er enkel opplæring, og jeg blir klokere. Sjekk dem ut på www.jyskebank.tv

Hvorfor bruker banken tid på å lage tv? For Jyske Bank handler det om å være åpne, spreke og by på litt mer. De har peiling på økonomi. Og de ønsker at både kundene og de som jobber i banken skal lære noe.

Det samme tenker trolig konkurrenten Danske Bank, som har lansert en egen nettside for skoleverket, www.finansielforstaaelse.dk. Her finnes både undervisnings- opplegg for lærere og spill for barna, alt for at unge skal forstå mer om penger og forbruk. I disse dager lanseres også den uavhengige tjenesten www.spiir.dk i nabolandet vårt. Her skal du samle all info om din privatøkonomi på ett sted. Tall fra bank og forsikringsselskap samles i en visuell oversikt som viser hvor pengene dine blir av.

Våre venner i sør har et poeng. Smarte kunder er bra.

På toppen av alt lager jyskebank tv underholdningsinnslag. De intervjuer Kylie Minogue og lager reportasjer om motorsykler og flatskjermer.

Også i SpareBank 1 SR-Bank har vi en egen tv-redaksjon. Søk gjerne opp innslagene våre på YouTube. Syns du vi burde laget innslag om Kaizers Orchestra, Bryggen i Bergen eller Dyreparken i Kristiansand? Kunne du tenke deg å se en av våre analytikere forklare hvordan aksjehandel fungerer? Bør vi lage ”infotainment” - opplysning som er gøy? Fortell oss hva du mener på facebook.com/srbank.

23

– Ettersom data har fått en viktigere og viktigere plass i samfunnet opplever store grupper at de faller utenfor, skriver nettstedet Seniornett Norge som har jobbet for å inkludere seniorene i en digital hverdag siden 1997.

mangler kompetanseSeniornett Norge har lokale klubber over hele landet der det blir holdt kurs i bruk av data og Internett. Både Rogaland og Hordaland har mange klubber der senior- ene samles, mens det til nå bare er registrert to klubber på Agder, i Arendal og i Flekkefjord. – Flere og flere tjenester vi er avhengige av i hverdagen blir tilgjengelige på nett. Nettbank er blitt allemannseie, og det offentlige har satset tungt på tjenester som www.minside.no og NAVs pensjonskalkulator. Dess-verre mangler mange i gruppen over 55 år den basis-kompetansen som trengs for å benytte disse tjenestene, selv om de egentlig er av de viktigste målgruppene for tjenestene, mener Seniornett.

63 prosent på nettetStatistisk sentralbyrås tall fra andre kvartal i fjor viser at 67 prosent av alle nordmenn mellom 65 og 74 år har brukt datamaskin de siste tre månedene, 63 prosent hadde brukt Internett i den samme perioden. 44 prosent av dem hadde brukt Internett hver dag eller nesten hver dag. Av de som oppgir at de bruker Internett, sier hele 91 prosent av 65-74-åringene at de har sendt og mottatt e-post de siste tre månedene. Mens 85 prosent av Inter-nettbrukerne sier at de har brukt nettbank, er det bare 19 prosent i denne aldersgruppen som har chattet eller sendt øyeblikksmeldinger.

Surfer på nettbølgenFor å fullt ut kunne ta del i hverdagen, det sosiale livet og arbeidslivet har data og internett etter hvert blitt en nødvendighet. men det er ikke like lett for alle å henge seg på bølgen.

AV Anette VåRVikFoto: JAn inGe HAGA

Vil ha 250 000 flere på nettI den nye verdenen der Internett også har blitt en sosial arena, er det mange seniorer som sliter med å henge med. – De blir dermed stengt ute fra en viktig mulighet til å holde kontakten med barn og barnebarn, mener Senior-nett. Seniornetts mål er å få 250 000 flere seniorer på nett i innen 2014. – Vi skal øke antallet lokale klubber fra 90 til 300 for at så mange som mulig skal ha tilbud om opplæring og møteplasser i nærheten av der de bor. Om vi lykkes tror vi at samfunnet vil få flere til å stå lenger i arbeid, flere vil få adgang til offentlige tjenester på nett, og flere vil kunne delta i det sosiale livet på nett, mener organisa-sjonen.

45 prosent har nettBankAv SpareBank 1 SR-Banks kunder i Rogaland, Hor-daland (før fusjonen med Kvinnherad Sparebank) og på Agder har nesten 45 prosent av kundene over 50 år avtale om nettbank. Det er spesielt rogalendingene som har vært flinke til å komme seg på nett, mens det i Hor-daland bare er rundt 34 prosent av våre eldste kunder som har nettbank-avtale. Det er kundene over 70 år som er dårligst til å betale regningene sine på Internett, og i gjennomsnitt er det færre kvinner enn menn som bru-ker nettbank.

Med budsjettet i lomma

Med SpareBank 1s privatbudsjett for iPhone, iPad og iPod Touch kan du ta kontroll over økonomien din på en kulere måte. Privatbudsjettet lastes ned gratis fra iTunes App Store, og på en enkel måte gir den deg over-sikt over pengene dine. I privatbudsjettet kan du leke med tall og finne ut hvor mye penger du kan spare eller bruke. Fyll inn dine nøk-keltall og få et forslag til budsjett for deg. Budsjettet kan du sende videre til hvem du vil på e-post.

last ned gratisSpareBank 1 privatbudsjett fungerer både på iPhone, iPad og iPod Touch. Får du ikke lastet ned budsjettet fra iTunes App Store, kan du søke etter SpareBank 1 i iTunes App Store eller gå til ”Finance”-kategorien og finne programmet der. Du må ha iTunes installert for ""å hente budsjettet.

I tillegg til privatbudsjettet har vi også utviklet en appli-kasjon for mobilbank som kan lastes ned gratis både til iPhone og Android-telefoner.

Bjørg sviland begynner å få overtaket på datamaskinen. Bak sitter Petter og ragnhild Vigre i dyp konsentrasjon.

22 DAtA

Bli din egen banksjefFor å opprette en nettbankavtale må du av juridiske og sikker-hetsmessige hensyn møte opp personlig i banken. senere kan du kontakte kundesenteret vårt på telefon 02002 dersom det er noe du trenger hjelp til. du kan også lese mer om våre nett-banktjenester på www.sr-bank.no. under fanen ”kort og beta-ling” ligger det god informasjon, og også en demonstrasjon for å se hvordan nettbanken fungerer.