Akademisk danning i fleksibel utdanning?

Forelesning i Ph.d.-kurset ”Danning – Bildung – Literacy. Pedagogisk filosofi”, UiT september 2011

Førstelektor Mariann Solberg, U-vett , UiT

Spørsmål

• Hva er akademisk danning hvis vi tar utgangspunkt i Immanuel Kants tenkning om praktisk dømmekraft?

• Hva er kilder til akademisk dannelse?

• Hva vil det si å være akademisk udannet?

• Hva kan og bør den faglige autoritetens rolle være i (nett)studier?

• Kan en utdanne forskere i nettstudier?

• En didaktikk for danning?

11.01.20122

Hva er akademisk danning?

• En tilnærmingsmåte til en lærdomstradisjon, fagstoff og autoriteter – kritisk og selvkritisk tenkning

• Personlig tilegnet innsikt – etisk & eksistensielt

• Uten akademisk fagkunnskap – ingen akademisk dannelse

• Norsk akademisk danning - tradisjonelt preget av

forskningskultur

forskningsbasert undervisning som kjennetegn for universitetene

11.01.20123

Kant og akademisk danning –grunnlaget for begrepet

1. Autonomi – grunnlagt i menneskets evne tilfornuft (universell struktur i menneskets natur) -egalitet

2. Autonomi – grunnlaget for utvikling av en egenstemme som fagperson – faglig integritet

3. Danning / opplysning krever aktivitet

4. Danning / opplysning er inidividuelt men kan bare oppnås i en offentlighet, sammen med andre

Mennesket er autonomt fordi vi har frihet til å velge å følge de lovene vi har gitt oss selv

11.01.20124

Sensus Communis I

”…en sans som er felles for alle, dvs. en bedømmelsesevne som, i sin refleksjon, tar hensyn til alle andres forestillingsmåte i tankene (a priori), for så å si å sammenligne sin dom med den kollektive menneskefornuft, og således unngå illusjonen som oppstår fra subjektive privatbetingelser som lett kunne tas for objektive og på uheldig vis påvirke dommen. Dette skjer ved at man sammenligner sin dom med andres mulige, snarere enn virkelige, dommer, og ved at man setter seg selv i alle andres sted…”

11.01.20125

Sensus Communis II

”Følgende maksimer for den fellesmenneskelige forstand hører egentlig ikke til her; som deler av smakskritikken, men kan likevel tjene til å klargjøre dens grunnsetninger. Det er følgende:

(1) Å tenke selv;

(2) I tankene å sette oss selv i alle andres sted; (3) Å alltid tenke konsistent.”

11.01.20126

Reflekterende dømmekraft vsbestemmende dømmekraft

• Bestemmende dk: ledet av bestemte prinsippersom finner sin bruk i konkrete sammenhenger.

fra det allmenne til det særskilte

• Reflekterende dk: søker å identifisere hva noe er.

fra det særskilte til det allmenne

• Bestemmende dk: lukket

• Reflekterende dk: åpen og kommunikativ

Den estetiske dom: en bevegelse fra den enkeltes sensibilitet til en intersubjektivt gyldig dom –subjektiv allmenngyldighet

11.01.20127

Reflekterende dømmekraft

”Den ”åpne” anvendelsen av den reflekterende dømmekraft ”finner […] selv frem til” en konsensus i bedømmelsen av enkelttilfeller […] I og med at den reflekterende dømmekraft finner og etablerer en slik regeluavhengig konsensus, fremstår den som en politisk-reflekterende dømmekraft, kort sagt som agent for et regeloverskridende handlingsfellesskap.”

Hjørdis Nerheim: Den etiske grunnerfaring. Fra regelforståelse til

fortrolighetskunnskap, Universitetsforlaget, Oslo 1991, s. 143.

11.01.20128

Beantwortung der Frage: Was ist Aufklärung?

• Umyndighet: å ikke prøve å bruke sin forstanduten ledelse av andre

• Selvforskyldt umyndighet: å ha evne men ikke mottil å lede seg selv

• Sapere Aude: Våg å vite. Ha mot til å bruke dinegen forstand

• Opplysning krever frihet: ledere må oppfordre folktil å tenke selv

• Offentlig vs privat bruk av fornuft

• Innskrenking av offentlig bruk av forstanden – kantrue opplysningsprosjektet

11.01.20129

En anvendelse av innsikter fra Kant?

• Studenter og elever må få praktisere:

tenke med

tenke mot

tenke sjøl

• Ved å tenke sjøl – prøve ut sin egen stemme sammen med andre – lærer om det mangelfulle i egne argumenter – personlig tilegnelse

• Feiltakelse som betingelse for danning

• Integrert kunnskap tilegnes ikke fra tilskuerplass

11.01.201210

Hva vil det si å være akademisk udannet?

• Ukritisk kunnskapstilegning

• Mangel på faglig integritet

• Uetisk adferd (eks. plagiat)

• Instrumentell kunnskapsforståelse (snever nytte)

• Smal og disiplinsentrert ekspertkunnskap

• Fragmentert forståelse

• Overfladisk tilegning av faget

• Reproduserende tilnærming til faget

• Skråsikkerhet

11.01.201211

Hva er kilder til akademisk danning? Fag – form - verdier

• Såkalte danningsfag, Humaniora og kunstfag?

• Fagkunnskap – dvs alle universitetsfag?

• Informasjonskompetanse (litteratursøk, kildekritikk, referansehåndtering)

• Kvalifisert omgang med vitenskapelige tekster

• Akademisk skriving

• Forskningsetikk

• Ex.phil. (FH, etikk, kommunikasjonslogikk)

• Ex.fac. (vitenskapsteori, universitetshistorie etc)

• ?

11.01.201212

Hvor og hvordan dannes man?

• Forskerfellesskapet som det ideale sted for akademisk danning / er idealet den ensomme forsker i sitt studerkammer?

• Kvalitetsreformens krav om studentaktive læringsformer og gjennomstrømming vs det personlige ansvaret for progresjon og læring

• Nettstudenters behov for krav og struktur vs et ideal om medbestemmelse og selvstyring

• Frihet versus samarbeid

11.01.201213

Tekno-optimistene og selvtenkning: Den faglige autoritetens rolle i akademisk dannelse er snart over; self-learning

• Universitet og høyskoler vil snart ikke lenger være sentrale instanser for læring?

• Studentene kan selv velge ut det de finner relevant av læringsressurser på nett

• Formell læring vil erstattes av uformell læring?

• Kan man oppnå akademisk danning / lære å bli en forsker ved å hente, reklassifisere og dele innhold på nett?

• Universitetsutdanning kan ikke være frikoplet fra forskning!

11.01.201214

Kan man dannes på en god måte pånett? I nettstudier? I IKT-støttedestudier?

• Hva er forutsetningene for å dannes til borger avakademia? Noe mer enn form og innhold?

• Kan nettstudenter forvente å oppnå akademiskdannelse gjennom sine studier?

• Kan vi som faglige autoriteter og lærere støttenettstudenter i deres utvikling av akademiskdannelse?

• Gir ny teknologi og nye medier nye muligheter fordanning?

11.01.201215

Hvis vi går ut fra at…

• dannelse kan foregå uten piano – egalitært

• akademisk dannelse skjer primært gjennom fagtilegnelse, men…

• akademisk dannelse handler også om tilegnelse av forskningskultur

• den legitime faglige autoriteten spiller en vesentlig rolle for studentenes akademisk dannelse

• målet for dannelsen er at studenten skal bli en aktiv deltaker, en borger av akademia

11.01.201216

…hvordan kan vi så støtte studentenes akademiske danningsprosess i fleksible studier?

• Overordnet: samhandling mellom lærer og student & mellom studentene i læring av faget – med mål om autonomi

Undervisning bør alltid inneholde:

• Aktiv utøvelse av fag i fellesskap

• Veiledning fra lærer

• Samarbeid mellom studentene: f.eks.

Skriftlig diskusjon i forum

Muntlig diskusjon i nettmøter

11.01.201217

Hva vil fortsatt mangle?

• Erfaringen av forskerfellesskapet og Universitetet som et diskuterende felleskap av faglige autoriteter

• Innsikt i trekk ved det spesifikke fagmiljøets kultur og dertil hørende sosialisering

• Et varig nettverk av framtidige fagfeller?

11.01.201218

Litteratur

• Dannelsesutvalget (2009): Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning, UiO, UiB, HiB. www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf

• Hellesnes, Jon: Sosialisering og teknokrati, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1975

• Kant, Immanuel: “An Answer to the Question: What is Enlightenment?” (1784) in Pauline Kleingeld (red): Immanuel Kant. Toward Perpetual Peace and Other Writings on Politics, Peace, and History. New Haven and London: Yale University Press, 2006.

• Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (1790), oversatt av Espen Hammer. Pax Forlag, Oslo 1995.

• Solberg, Mariann: Om akademisk danning med utgangspunkt i Kants sensuscommunis og "Hva er opplysning?" I Fredrik Nilsen og Lone Dybdal (red): Festskrift til Hjørdis Nerheim i anledning 70-årsdagen. Unipub forlag 2010, s. 51-68

• Solberg, Mariann: Educating the Citizen of Academia Online? International Review of Research in Open and Distance Learning 2011 ;Volum 12.(4) s. 77-87

• UHR 2011: Dannelsesaspekter i utdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av UHRs utdanningsutvalg.http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/dannelsesaspekter_i_utdanning

11.01.201219

Takk!

Førstelektor Mariann Solberg

U-vett, Universitetet i Tromsø

9012 Tromsø

Norge

E-post: mariann.solberg@uit.no

Hjemmeside: http://bit.ly/bu7LUI

Twitter: http://twitter.com/msolberg

11.01.201220