VidereføringDen vanskelige videreføringen

Systematisk arbeid mot mobbing• Program

• Skippertak

• Vansker med bærekraftig effekt

• Mange skoler har vansker med implementering av program (Greenberg et al 2005, Domitrowich et al 2008))

• ”Svake skoler” trenger dette arbeidet mest. Disse får det i liten grad til.

Sustainability – opprettholde, bærekraftigforlenge, videreføre.

• ”Change in education is easy to propose, hard to implement, and extraordinarily difficult to sustain”

• Hargreaves og Fink, 2006Odda skolen –Zero - meget gode resultater- programmet

godt implementert – eierforhold – rektornettverk som framstår kollektivt- en kommune som fronter – foreldregrupper involvert. Har gode forutsetninger for videreføring.

Skien skolen- fronter endringen sentralt, tydelige mål, dyktige på implementeringen, kompetanseheving.

En modell som kontekst (Fullan, 2007)

• Clarity• Need• Complexity• Practicaly

• God videreføring er avhengig av god implementering.

Et suksess case (Ertesvåg et al 2009)• Respektprogrammet

• Følger implementeringsprosessen to år etter programtiden er ferdig.

• Tre skoler har enten bevisst avsluttet programarbeidet, eller arbeidet har gradvis avtatt.

• En skole er preget av balkanisering.

• En skole vedtatt å avslutte programmet.

• En skole opprettholder arbeidet.

Karakteristikk 1• Arbeidet frontes høyt i ledergruppa ”Sustainable improvement depends on

sustainable leadership” Hargreaves and Fink, 2006.

• De har opplevd en mestring

• Stor grad av kollektiv lojalitet- hvordan bygge slike kulturer?

”Det sitter i ryggmargen””Det sitter i veggene”• Nyansatte får systematisk opplæring

Karakteristikk 2

• Holdning: Hvordan kan vi utvikle videre det vi har lært i programarbeidet?

• Holdningen er innovativ

• Skolen har arbeidet mye med implementeringsprosessen

• Prinsippene i programmet er tatt inn i skolens kjernevirksomhet

• God kollektiv ”self efficacy” Jfr Leithwood og Beatty 2008)

Organisasjonsutvikling• Skolene må utvikle egen organisasjon for å kunne

forbedre programarbeidet (Ertesvåg og Roland, 2007)

• Et annet kunnskapsbehov: håndtering av endringsprosesser.

• Lærere er sentrale endringsagenter i skolen. De har liten kunnskap om endring. (Fullan, 2003)

Revitalisere og forbedre antimobbeprogram• Problemløsingsmetoden – hvordan øke

”påtrykket”. Sakene må ikke dra ut i tid. Mer forskning på problemløsingsmetoden..

• Saker som rapporteres må registreres hos skoleeier.

• Skoleeier tettere på skolene – etterspør.

• Mer forskning på oppfølging av mobbeoffer og mobber i et langsiktig perspektiv. Hva skjer etter problemløsingsmetoden?

Mer forskning på nyere former for mobbing

• Digital mobbing

• Mer skjult – fjernt fra voksnes kontroll

• ”Aronson, 2005” Begrepet ”Overkill”

• Mobbeprogrammene må fornyes.

Mobber og mobbeoffer• Hva må de lære i et langt perspektiv?

• K Dodge (1991) sier at barn og unge med en proaktiv aggresjonsproblematikk kan tenkes å ”kanaliseres” over til positiv lederstil? ”Outcome” når de gjør positive ting..

• Tremblay et al 2010 aggresjon må avlæres tidlig.

• Kopling mellom antimobbearbeid og tidlig intervensjon.

Mobbeoffer• Fokus på selvhevdelse

• Utestengt over tid – hvordan koples til jevnaldersosialiseringen. Det å vokse inn i et fellesskap.

Suksessfaktoren• En sentral drivkraft bak mobbing ser ut til å være opplevd belønning, sosial gevinst, et utbytte.Proaktiv aggresjon (Roland og Idsøe, 2001,Vitaro og

Brendgen 2005)

• Et viktig spørsmål blir hvordan vi ødelegger denne suksessfaktoren???