Upload
utdanningsdirektoratet
View
907
Download
4
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Citation preview
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Evaluering av Kunnskapsløftet
Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring
SpredningskonferanseOnsdag 17. juni 2009
Nils Vibe
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
To hovedproblemstillinger
Presentasjonen bygger på to rapporter fra NIFU STEP:– ”Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring” (Nov. 2008)– ”Ny struktur – tradisjonelle mønstre?” (Juni 2009).
To hovedproblemstillinger:– I: Hvordan blir endringene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring
implementert på nasjonalt nivå og i fylkene?– II: Hvilke konsekvenser ser reformen ut til å ha på søkning, gjennomføring
og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring? Status når Kunnskapsløftet settes i verk
– Alle målene for Reform 94 er ikke nådd• Videregående opplæring for alle• Gjennomføring til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på
lavere nivå
– Som strukturreform er Kunnskapsløftet en videreføring av Reform 94– To hovedutfordringer:
• For svak gjennomføring i videregående opplæring• For store forskjeller mellom elevgrupper i studieprogresjon og
kompetanseoppnåelse.
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Strukturelle grep i Kunnskapsløftet
Forenkling av tilbudet på yrkesfag:– Fra 12 yrkesfaglige studieretninger til 9 utdanningsprogrammer– Fra 86 yrkesfaglige VKI tilbud til 56 vg2 tilbud
Bredere felles programfag på yrkesfagene Prosjekt til fordypning på yrkesfagene
– 20 % av timetallet på vg1 og 30 % på vg2– Praksisutplassering / opplæring til kompetanse fra høyere nivå eller fra
andre utdanningsprogram Strammere struktur i studieforberedende programmer
– Fire programområder på Studiespesialisering• Formgivingsfag (eget programområde fra vg1, erstatter Tegning, form, farge)• Realfag fra vg2• Samfunnsfag og økonomi fra vg2 (slått sammen med Språkfag fra 2008)• Språkfag fra vg2 (slått sammen med SØ fra 2008)
– Fellesfagene i programområdene utgjør 2/3 av alle timer– To tredjedeler av det resterende velges fra eget programområde– Minimum to år matematikk
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Strukturendringer. Utdanningsprogrammer
AØA
MDD
ID MK
FO
HS
BY
HN
TB
SS
TR
NA
ST
MDD
ID MK RM
HS
NA
DH
BA
TFF
EL
ME
KP
EL
SA
TP
IKT drift
Transport
Kulde/varme
Maritime
R 94
K-løft
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Implementeringen av ny tilbudsstruktur
Alle fylker tilbyr alle utdanningsprogram på vg1-nivå Det kan bli vanskelig å opprettholde vg1
Studiespesialisering/Formgiving som eget tilbud i alle fylker En utfordring å fange opp etterspørsel og dimensjonere tilbud i
språkfagene når det ikke er eget programområde i Studiespesialisering
Fylkene tilbyr mellom 25 og 50 av drøyt 60 vg2-tilbud 21 vg2 tilbys i samtlige fylker høsten 2007 For tidlig å si noe om konsekvenser av ny struktur for læreplasser
og vg3-tilbud Vi savner data fortsatt data fra søkning og elev- og lærlingopptak
høsten 2008 Vi har foretatt et dybdedykk i tre fylker våren 2009 for å se
nærmere på dimensjoneringsprosessen
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
To uforutsette effekter av ny tilbudsstruktur
Sterk reduksjon i søker- og elevtall på Formgivingsfag– Høsten 2005: 2497 fra grunnskolekullet 2004 er på VKI FO/TFF– Høsten 2006: 2318 fra grunnskolekullet 2005 er på VKI FO/TFF– Høsten 2007: 1123 fra grunnskolekullet 2006 er på vg2 ST/Form– Ikke alle TFF-elever gikk videre til TFF VKII mot studiekompetanse– Likevel innebærer Kunnskapsløftet en kraftig reduksjon i elevtall for
dette opplæringstilbudet– Antall skoler som gir det nye tilbudet ble redusert fra ca 125 under
gammel ordning til ca 85 etter Kunnskapsløftet– Tendens til at de minst skoleflinke elevene i mindre grad finner det nye
tilbudet attraktivt Språkfag som eget programområde var ingen suksess
– Bare ca 1200 primærsøkere og ca 950 elever på vg2 ST/Språkfag i 2007 (gjelder søkere og elever fra grunnskolekullet 2006)
– Tilbudet ble trukket allerede fra skoleåret 2008 – 2009 og slått sammen med Samfunnsfag og økonomi
I hvilken grad ble elevene tatt med på råd?
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Om elevkullene før og etter reformen
Vi studerer avgangskullene fra grunnskolen 21 prosent vekst i årskullene fra 2000 til 2006 98 prosent av et avgangskull tilhører samme årsskull 2 prosent er et år eldre, praktisk talt ingen er yngre 10 prosent av guttene og 6 prosent av jentene søker på særskilt
grunnlag. Ingen endring over tid 7 prosent av søkerne har ikke norskspråklig bakgrunn. Økende
63 35263 88363 66261 708
59 73756 36654 79653 28652 441
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Det faglige utgangspunktet fra grunnskolen
4 prosent mangler vurdering i et eller flere fag. 5 prosent har karakteren 1 i et eller flere fag. 8 prosent mangler vurdering og/eller har karakteren 1. 2/3 av de som har karakteren 1 og/eller mangler vurdering søker
om ordinært opptak. Dette er konstant over tid. Ingen endring etter K-løftet Stor variasjon i gjennomsnittskarakter.
Gjennomsnittskarakter fra grunnskolen
Særskilt søker
Ordinær Særskilt Språklig bakgrunn
Annet språk
Kjønn Gutt 3,63 2,89
Jente 3,96 3,13 Norsk Kjønn Gutt 3,90 2,90
Jente 4,26 3,29
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Betydelig variasjon i karakterer mellom fylkene
Jenter
Gutter
Størst kjønnsforskjell:Hedmark, Oppland,Møre og Romsdal,Finnmark: ca 0,45
Minst kjønnsforskjell:Oslo: 0,27
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Alder har selvstendig effekt på karakterer
Ustandardiserte
koeffisienter Standardiserte
koeffisienter
B Standard-
feil Beta t Signifi-
kansnivå
Konstantledd 1,338 0,089 15,104 0,000
Særskilt søker (Ordinær = 0; Særskilt = 1) - 0,976 0,007 - 0,281 - 146,175 0,000
Jente (Gutt = 0; Jente = 1) 0,358 0,003 0,219 114,081 0,000
Ikke norskspråklig bakgrunn (Norsk = 0; Ikke norsk = 1) - 0,234 0,007 - 0,064 - 33,359 0,000
Alder i år i juni (Født i januar = 16,42 ; Født i desember = 15,5) 0,161 0,006 0,056 28,998 0,000
Avhengig variabel: Gjennomsnittskarakter fra grunnskolen. (Minimum = 1; Maksimum = 6)
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Endring i søkemønster før og etter Kunnskapsløftet
Trend over mot studieforberedende tilbud fra 2004 til 2006. 6 prosentpoeng forskyvning fra 2004 til 2007
Hvis vi inkluderer Medier og kommunikasjon er tendensen sterkere:
– Studiespesialisering: + 2,5 prosentpoeng– Idrettsfag: + 2,2 prosentpoeng– Musikk/dans/drama: + 1,3 prosentpoeng– Medier og kommunikasjon + 3,4 prosentpoeng– I alt + 9,4 prosentpoeng
Design og håndverk og Restaurant og matfag er taperne Landsomfattende tendens, mens særlig sterk i Oslo og på Østlandet Tendensen er mye sterkere for jentene (+12,2) enn for guttene (+6,8) Mot trenden: Økning i søkning til Elektrofag for gutter fra 2006 til 2007
2004 2005 2006 2007 Studieforberedende 43,3 47,3 50,0 49,3 Yrkesfaglig 54,4 50,4 47,8 48,8 Alternativ opplæring 1,4 1,6 1,5 1,4 Ikke søkt 0,9 0,7 0,7 0,4 Totalt 100 100 100 100
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Tilbud ved førsteinntak
Samme andel over tid som får innfridd første kursønske: 83 prosent
Litt færre får innfridd både kurs- og skoleønske: Fra 74,5 til 72,3 prosent
Litt flere får innfridd kursønske, men ikke skoleønske: Fra 8,5 til 10,4 prosent
Andelen på venteliste etter førsteinntak er konstant : 3,5 prosent Lettest å komme inn på (77 % – 84 % både kurs- og skoleønske):
– Restaurant og mat; Studiespesialisering; Helse- og sosial; Naturbruk Vanskeligst å komme inn på:
– Medier og kommunikasjon (46 %); MDD (61 %); Idrett (66 %) Flest kommer inn på førsteønske (kurs og skole):
– Troms, Vest-Agder, Oppland og Nord-Trøndelag Færrest kommer inn på førsteønske (kurs og skole):
– Oslo, Akershus og Buskerud. – 29 % får innfridd kursønske, men ikke skoleønske i Oslo.
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Status etter skolestart, høsten etter 10. trinn
Færre starter opp i samsvar med førsteønsket om kurs og skole Flere må ta til takke med enten kurs eller skole En klar trend over flere år Kan neppe forklares med Kunnskapsløftet Større årskull kan være en forklaring Større mismatch mellom tilbud og etterspørsel
2004 2005 2006 2007 Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Ikke elev 4,2 2490 3,4 2074 3,9 2467 3,4 2133 Ikke søkt, elev 0,3 174 0,3 212 0,2 152 0,2 109 Ikke 1. ønske 7,2 4278 7,6 4627 8,4 5254 6,9 4300 1. ønske skole, ikke kurs 3,6 2155 4,2 2552 4,7 2956 8,2 5137 1.ønske kurs, ikke skole 8,9 5294 10,0 6062 10,7 6702 11,8 7376 1. ønske kurs og skole 75,8 44955 74,5 45271 72,1 45343 69,4 43270 Total 100 59346 100 60798 100 62874 100,0 62325
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Status etter skolestart
Stadig færre ender opp som elever på et kurs og en skole som samsvarer med førsteønskene. 75,8 % i 2004; 69,4 % i 2007
Flere får innfridd kursønsket, men ikke skoleønsket Flere får innfridd skoleønsket, men ikke kursønsket Noen kan også ha endret preferanser underveis og ender i
realiteten opp med det de ønsker Kapasitetsbegrensninger ser ut til å ha gjort det vanskeligere å
innfri ønskene på tre utdanningsprogram:
Søkere Søkere Endr Elever Elever Endr
2004 2007 2004 2007
Med/kom 3,4 % 6,8 % +3,4 3,0 % 4,7 % +1,7
Idrett 5,6 % 7,8 % +2,2 5,4 % 6,4 % +1,0
Mu/Da/Dra 3,5 % 4,7 % +1,2 3,3 % 3,3 % 0,0
Alle tre 12,5 % 19,3 % +6,8 11,7 % 14,4 % +2,7
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Store forskjeller etter utdanningsprogram
Tabell 6. 4 Elevstatus per 1. oktober i tiendeklassekullet fra 2007, etter hvilket utdanningsprogram de søkte. Prosent.
Ikke elev Ikke
søkt, elev Ikke
førsteønske
Førsteønske skole, ikke
kurs
Førsteønske kurs, ikke
skole Førsteønske
kurs og skole Total ST 1,9 0,1 3,3 4,8 14,3 75,6 100,0 ID 2,0 13,8 14,2 9,8 60,2 100,0 MD 3,4 21,9 12,5 6,2 55,9 100,0 MK 3,4 0,0 20,8 16,1 16,8 42,9 100,0 BA 3,5 0,1 3,1 7,8 9,2 76,3 100,0 DH 5,0 6,2 10,5 13,2 65,2 100,0 EL 2,0 0,0 8,1 14,0 10,5 65,4 100,0 HS 3,9 3,7 5,7 10,7 76,1 100,0 NA 4,5 0,2 6,5 6,8 10,8 71,1 100,0 RM 2,9 2,4 6,9 6,1 81,7 100,0 SS 4,0 0,1 6,2 9,6 9,2 70,9 100,0 TP 3,9 5,1 6,9 10,4 73,7 100,0 AO 21,9 1,4 4,5 7,4 6,1 58,8 100,0 Ikke søkt 81,1 18,9 100,0 Total 3,4 0,2 6,9 8,2 11,8 69,4 100,0
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Karakterer har stor betydning for utfall av søkning
Av de som ikke er elever høsten etter grunnskolen har 26 – 32 % manglende vurdering eller karakteren 1.
Det samme gjelder for bare 6 – 7 % av de som har startet opp som elever på et kurs og en skole som de hadde som førsteønske.
Tabell 6.6 Andel som har karakteren 1 eller mangler vurdering etter elevstatus høsten etter avsluttet grunnskole i fire ulike årskull 2004 2005 2006 2007 Ikke elev 30,6 26,6 26,2 31,6 Ikke søkt, elev 11,3 15,9 13,3 13,9 Ikke 1. ønske 11,9 10,5 10,8 8,9 1. ønske skole, ikke kurs 12,6 12,3 12,2 12,4 1.ønske kurs, ikke skole 8,3 8,4 8,2 8,6 1. ønske kurs og skole 6,3 6,7 6,1 6,3 Total 8,0 8,1 7,6 8,0
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Det andre året
Flere betydelige strukturendringer på yrkesfaglige vg2. Vi ser på elevtall høsten 2007 blant de som gikk ut av fra grunnskolen våren 2006.
Samme antall lærefag fra tredje år = Spesialiseringen kommer et år seinere.
– Omsorgsarbeider (bedrift) og Hjelpepleier (skole) slås sammen til Helsearbeider (bedrift). Søker- og elevtall uendret fra 2005 til 2007 (1681)
– Interiør- og utstillingsdesign er nytt på vg2, tidligere tilbud på VKII som bygde på TFF (441)
– Kokkfag og servitørfag er slått sammen til Restaurantfag på vg2 (1222)– Skade- og lakk samler flere mindre bilfag (193)– Produksjon- og industriteknikk samler bl.a Plate- og sveis og Elektromekaniske
fag (1196).– Heste- og hovslagerfag (279)– Mot strømmen: Fire nye vg2 på Service og samferdsel: IKT servicefag (565);
Reiseliv (365); Transport og logistikk (280). Tidligere spesialisering først fra tredje år.
– Byggteknikk: Felles for bl.a Tømrer, Murer og Betongfag (2535)– Klima, miljø og energiteknikk (473)– Anleggsteknikk (328)
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Gjennomføring fra første til andre år for grunnskolekullene
Søkning til andre år:
Søker VKI/Vg2 Søker GK/Vg1 Søker ikke Sum
2004 Elev 82,3 9,9 3,5 95,8
Ikke elev 0,6 2,1 1,5 4,2
Alle 83,0 12,0 5,0 100,0
2005 Elev 84,4 8,3 3,8 96,5
Ikke elev 0,7 1,5 1,2 3,4
Alle 85,2 9,8 5,0 100,0
2006 Elev 83,8 7,3 5,0 96,1
Ikke elev 1,0 1,4 1,5 3,9
Alle 84,8 8,7 6,5 100,0
Andel som er elev første høstetter 10. trinner konstant
Andel som søkerTil VKI øker fra2004 til 2005 kullet
Andel som ønskernytt førsteår avtar
Vanskeligovergangtil ny struktur?
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Oppstart andre opplæringsår for grunnskolekullene
Gjennomføring fra første til annet år 2004-kull 2005-kull 2006-kull
Normert tidsbruk 77,1 78,7 78,8
Omvalg uten tidstap 3,2 3,1 2,8
Samme retning, tidstap 4,7 5,0 3,6
Omvalg med tidstap 6,9 7,1 6,2
Sluttet 6,4 4,9 6,8
Utenfor opplæring 1,6 1,2 1,7
Sum 100,0 100,0 100,0
• Ingen klare effekter av reformen• Tendens til at færre har tidstap, mens flere slutter?
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Oppstart annet år, etter hovedretning
Marginale endringer i gjennomføring Tendens til bedre gjennomføring på yrkesfag Vanskelig å forklare økt andel sluttere for 2006-kullet
Gjennomføring fra 2004-kull 2005-kull 2006-kull første til annet år Studforb Yrkesfag Studforb Yrkesfag Studforb Yrkesfag
Normert tidsbruk 87,4 74,9 88,7 75,3 87,3 76,1
Omvalg uten tidstap 1,6 4,4 1,5 4,4 1,6 4,3
Samme retning, tidstap 1,1 4,0 1,9 4,6 1,0 3,4
Omvalg med tidstap 4,4 9,2 4,5 9,2 3,6 8,7
Sluttet 5,5 7,5 3,4 6,5 6,5 7,4
Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Gjennomføring til tredje år før Kunnskapsløftet
Dobbelt så høy andel med normert tidsbruk og samme retning på studieforberedende som på yrkesfag
Skifte av retning og forsinkelse er mest aktuelt på yrkesfag Fem ganger så mange sluttere på yrkesfag som på
studiespesialisering
Studiekompetanse Yrkeskompetanse
2004-kullet 2005-kullet 2004-kullet 2005-kullet
Normert tidsbruk 87,0 88,3 44,1 45,7
Omvalg uten tidstap 1,7 2,0 18,4 19,2
Samme retning, tidstap 2,8 1,7 8,1 6,2
Omvalg med tidstap 5,0 4,3 10,4 10,2
Sluttet 3,5 3,7 19,0 18,7
Sum 100,0 100,0 100,0 100,0
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Gjennomføring til tredje år før Kunnskapsløftet
Nesten 90 % av elevene på studieforberedende er på VKII 20 % av yrkesfagelevene på VKII Nesten 30 % av yrkesfagelevene i lære 15 % av yrkesfagelevene tar allmennfaglig påbygning Nesten 20 % av yrkesfagelevene har sluttet
Studiekompetanse Yrkeskompetanse
2004-kullet 2005-kullet 2004-kullet 2005-kullet
Elev Vg1 eller grunnskole 1,7 1,2 4,3 4,2
Elev VKI 6,2 4,9 14,1 12,2
Elev VKII 88,1 89,7 19,8 19,6
Allmennfaglig påbygning 0,2 0,1 15,4 15,6
Lære 0,4 0,4 27,3 29,7
Utenfor opplæring 3,5 3,7 19,0 18,7
Sum 100,0 100,0 100,0 100,0
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Andel som har brukt normert tid ved starten av tredje år før Kunnskapsløftet
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Karakterer fra grunnskolen og gjennomføringsmuligheter. Starten av tredje år. Før Kunnskapsløftet
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Tre strategier
6 prosent av et kull har under 3,3 i karaktersnitt, ”stryk”, eller ikke vurdering: 43 % av dem er utenfor opplæring etter to år
13 prosent av et kull har under 3,3 i karaktersnitt, men 2 eller bedre i alle fag. 29 % av dem er utenfor opplæring etter to år
Forkunnskapene må styrkes gjennom økt satsing på basisferdigheter i grunnskolen
Målrettede tiltak for å heve de svakeste ved start i videregående opplæring
Tilbud med begrensede kompetansemål som er tilpasset de som ikke har faglige forutsetninger for å nå studie- eller yrkeskompetanse.
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Konklusjoner
Få effekter av Kunnskapsløftet på søkning og gjennomføring så langt.
Endringer som kan påvises er mer utrykk for trender enn effekter av strukturendringer
De to mest påtakelige konsekvensene kan ses på som uintenderte konsekvenser: Redusert elevtall på TFF/Formgivingsfag og inndragning av eget tilbud for Språkfag
Den nye tilbudsstrukturen er på plass Klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og
sannsynlighet for å gjennomføre fordrer tiltak
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Ny struktur-tradisjonelle mønstre?
Om Kunnskapsløftets strukturendringer i det videregående opplæringssystemet og utforming av tilbud og dimensjonering i
fylkeskommunene
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Intensjoner bak strukturendringene i Kunnskapsløftet
Fylkeskommunene skal kunne ha mulighet til å tilby de aller fleste programområder
Ungdommene selv skal ha mulighet til å utsette valget om hvilket lærefag de ønsker å etterfølge
Tilbudsstrukturen må også bidra til at arbeidslivet får den kompetansen det har behov for
Endringene kan også sees på som et ledd i en langvarig rasjonaliseringsprosess med færre og bredere yrkesfaglige kurs
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Hvordan undersøke dette?
Strukturendringer og dimensjonering i tre fylkeskommuner
Hva synes fylkene og skolene om strukturendringene?
Innfrielse av førstevalg
Strukturendringens konsekvenser: en nærmere studie av fire fagområder ( matfag, bygg-og anleggsteknikk, klima-, energi-, og miljø og helsearbeiderfag)
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Metode
En blanding av kvalitative og kvantitative data
spørreskjema til fylkeskommuner og rektorer ved videregående skoler
tre case: intervjuer i Akershus, Hordaland og Rogaland
statistikk over søkere, elevtall og lærekontrakter (foreløpige)
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Resultater
Situasjonen i tre fylker: Fellestrekk
Representanter fra fylkeskommunen er positive til strukturendringene på Vg2, men det er fortsatt elevene
som bestemmer… bekymret for at mange elever velger påbygging istedenfor læretid kritiske til delingen av Formgivningsfag
Deler av arbeidslivet er skeptiske til bredere kurs fordi det fagspesifikke svekkes
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Resultater fra fellessurvey
Strukturendringene har ikke hatt stor betydning for dimensjoneringen
Det å opprettholde tidligere tilbud betyr mye
Ellers en avventende holdning fra fylkeskommunene og skolene til hvilken effekt Kunnskapsløftet vil ha både på struktur og innholdssiden
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Innfrielse av førsteønske på Vg2
Ingen økning i førstevalgsinnfrielse verken på utdanningsprogram nivå eller på fylkesnivå
Mulige forklaringer:
en del vg2 kurs er fortsatt betydelig oversøkt
noen fylkeskommuner styrer søkningen i større grad enn andre
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Ny kursstruktur for fire fagområder
Generelt ser det ut til at det gis brede vg2 kurs på de skolene det tidligere var ett eller flere fagspesifikk kurs på området
Det er allikevel små endringer i søkertall, dvs. at flere brede tilbud ikke nødvendigvis har gitt flere elever
Elevene følger tradisjonelle fagønsker, dvs. at fag som tidligere har hatt lav søkning ikke får særlig drahjelp av reformen
Det er også svært ulik praktisering av hvordan man underviser i de brede vg2 kursene. Lærekrefter og utstyrssituasjon er bestemmende
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Konklusjon
Ny struktur –tradisjonelle mønstre?
Reformen ha gjort det enklere å dimensjonere, men ellers ser det ut til at både elever, bedrifter og til dels skoler fortsetter i tradisjonelle spor på tross av ny struktur (foreløpig)
Andre forhold virker sterkere inn på elevens valg enn det tilbudsstrukturen gjør
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Videre i evalueringen
Hvordan virker de bredere vg2 kursene i forhold til overgangen fra opplæring i skole til bedrift for gjennomføring og fagfordeling?
I sluttrapporten vil hovedspørsmålet være om det har vært endringer i gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet og om eventuelle endringer kan forklares med endringer i tilbudsstrukturen