View
4
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
NOKUTs tilsynsrapporter
Helse og oppvekst
Studieforbundet AOF Norge
Juni 2019
www.nokut.no
NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved fagskolene. Dette gjør vi blant annet ved å
akkreditere fagområder. NOKUT kan gi en fagskole fullmakt til selv å opprette utdanningstilbud
innenfor et begrenset fagområde. For å få denne fullmakten må fagskolen ha akkreditering for
fagområdet.
Fagskole/Utdanningssted: Studieforbundet AOF Norge
Fagområdets navn: Helse og oppvekst
Avgrensning Fullmakt til å opprette stedbaserte utdanninger
Sakkyndige: Frøydis Nåheim, Tone Hee Åker, Stein Aarskog og Henning Skau
Dato for vedtak: 12. juni 2019
NOKUTs saksnummer 18/07105
i
Forord
Fagskoler som oppfyller bestemte vilkår, kan søke akkreditering for et fagområde, og slik få
fullmakt til selv å opprette fagskoleutdanninger innen dette fagområdet jf. § 5 i lov om høyere
yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Akkreditering for fagområde foretas av NOKUT etter §
5-2 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
(studiekvalitetsforskriften) og forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning
(fagskoletilsynsforskriften) kapittel 4.
Herved fremlegges rapport om vurdering av akkreditering for fagområdet helse og oppvekst for
Studieforbundet AOF Norge. Vurderingen som er nedfelt i tilsynsrapporten, er igangsatt på
bakgrunn av søknad fra Studieforbundet AOF Norge til søknadsfristen 1. november 2018.
Denne rapporten viser NOKUTs vurdering av forutsetningene for å søke om og kunne få
akkreditering for fagområde og den sakkyndige vurderingen av søknaden.
Fagområdet helse og oppvekst ved Studieforbundet AOF Norge akkrediteres i vedtak av 12. juni
2019. Fagskolen gis fullmakt til å opprette og legge ned stedbaserte utdanninger innenfor det
akkrediterte fagområdet.
Oslo, 12. juni 2019
Terje Mørland
direktør
ii
Innhold
1 Informasjon om søkeren og vurderingsprosessen ......................................................... 1
1.1 Informasjon om fagskolen ........................................................................................... 1
1.2 Saksgang – behandling av søknaden ........................................................................... 2
2 Vilkår for å kunne søke om akkreditering for fagområde ............................................ 3
3 Krav til akkreditering for fagområde: Fagområdet, fagmiljø og yrkesfeltet .............. 3
3.1 Fagområdets avgrensning ............................................................................................ 3
3.2 Fagmiljø ....................................................................................................................... 6
3.3 Samarbeid med yrkesfeltet ........................................................................................ 10
4 Krav til akkreditering for fagområde: Institusjonsnivå ............................................. 12
4.1 Primærvirksomhet ..................................................................................................... 12
4.2 Jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømning ......................... 12
4.3 Strategi ....................................................................................................................... 14
4.4 Fagskolens organisering og infrastruktur .................................................................. 15
5 Konklusjon etter sakkyndig vurdering ......................................................................... 25
6 Fagskolens kommentarer ............................................................................................... 26
7 Vedtak .............................................................................................................................. 27
8 Dokumentasjon ............................................................................................................... 27
1
1 Informasjon om søkeren og vurderingsprosessen
1.1 Informasjon om fagskolen Studieforbundet AOF Norge (i rapporten også omtalt som «AOF Norge» og «fagskolen») søkte
NOKUT 19. oktober 2018 om akkreditering for fagområdet helse og oppvekst. Søknaden gjelder
fullmakt til å opprette og endre stedbaserte fagskoleutdanninger.
Fagskolen er en ideell fagskole med studieforbund som organisasjonsform, jf. fagskoleloven § 13.
Fagskolen fikk sin første fagskoleutdanning akkreditert av NOKUT 24. november 2006:
demensomsorg. Januar 2019 har Studieforbundet AOF Norge akkrediteringer for 16 ulike
fagskoleutdanninger, som med ulike studiesteder sammen utgjør 44 tilbud.
På søknadstidspunktet har Studieforbundet AOF Norge følgende fagskoleutdanninger akkreditert:
Arbeid med de yngste barna (0–3 år) i barnehagen
Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen
Barn med særskilte behov
Demensomsorg
Eldreomsorg med vekt på mennesker med aldersdemens
Ernæring i barnehage, skole og SFO
Ernæring i pleie- og omsorgstjenester
Helse, aldring og aktiv omsorg
Helse, miljø og sikkerhet
Helsefremmende arbeid i oppvekstsektoren
Kontor-, salg- og serviceledelse
Kreftomsorg og lindrende pleie
Kroniske sykdommer hos voksne og eldre
Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser
Psykisk helsearbeid og rusarbeid
Ved søknadstidspunktet hadde Studieforbundet AOF Norge totalt 487 fagskolestudenter, som tilsvarer
243,5 heltidsekvivalenter. I 2019 meldte fagskolen at det var totalt 564 studenter ved fagskolen i 2018,
hvorav 512 var innen fagområdet.
Av utdanningene i punktlisten over, er det kun helse, miljø og sikkerhet samt kontor, salg og
serviceledelse som ikke inngår i det omsøkte fagområdet, helse og oppvekst. Alle utdanningene
fagskolen tilbyr har stedbasert undervisning.
Alle utdanningene som inngår i fagområdet er finansiert ved tilskuddsordninger gjennom
fylkeskommunen samt tilslag på anbud. For å sikre studieplasser til utdanningene innen helse og
oppvekst jobber fagskolen aktivt med anbud og opsjoner fra tidligere anbud, og opp mot
fylkeskommunene for tilskudd til utdanninger. Utdanningene startes kun opp hvis det foreligger slik
finansiering.
2
1.2 Saksgang – behandling av søknaden Søknaden behandles etter en vedtatt saksgang, se vedlegg i denne rapporten. Den sakkyndige
komiteen som har gjennomført de faglige vurderingene ble oppnevnt 15. januar 2019 og hadde
oppstartsmøte 25. februar 2019.
Besøket ved fagskolen ble gjennomført 21.–22. mars 2019. Komiteen hadde samtaler med styreleder,
administrativ og faglig ledelse, faglig og pedagogisk ansvarlige, studenter, studenttillitsvalgte,
faglærere og samarbeidspartnere i yrkeslivet. På grunn av at fagskolen har flere studiesteder rundt om i
landet, ble flere samtaler gjennomført over Skype.
Komiteens vurderinger ut fra søknaden og institusjonsbesøket er nedfelt i denne rapporten. Utkast til
rapport ble sendt fagskolen 9. april 2019 for oppretting av feil og mangler. Komiteen ble presentert for
fagskolens endringer og kommentarer og ferdigstilte rapporten (25. april 2019). Rapporten ble
oversendt fagskolen for kommentarer 9. mai 2019. Som ved ordinær tilsvarsrunde, fikk fagskolen en
frist på seks uker til å uttale seg om rapporten. Fagskolen svarte allerede 10. mai 2019 at de var
tilfredse med den sakkyndige vurderingen og akkrediteringsprosessen og at de vil jobbe videre for å
videreutvikle sin fagskolevirksomhet i tråd med de sakkyndiges anbefalinger.
Rapporten ble oversendt til NOKUTs styre som skal fatte vedtak i saken den 12. juni 2019.
Ad terminologi: Til søknadsfristen 1. november 2018, var fortsatt ordlyden i
Kunnskapsdepartementets og NOKUTs forskrifter ikke endret i tråd med fagskolelovens terminologi.
Kravene i denne rapporten er gjengitt slik de sto da søknaden kom til NOKUT. I den løpende teksten
bruker vi imidlertid «fagskole» i stedet for tilbyder, og «akkreditering» i stedet for godkjenning.
3
2 Vilkår for å kunne søke om akkreditering for fagområde Kunnskapsdepartementet har i studiekvalitetsforskriften § 5-2 (2) formulert vilkår for at fagskoler skal
kunne søke om akkreditering av fagområde:
a) Tilbyderen må ha uteksaminert kandidater i minst én godkjent fagskoleutdanning i minst to år.
b) Tilbyderen må ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring, jf. denne
forskrift § 5-3.
c) Tilbyderen må dokumentere deltakelse i garanti- eller forsikringsordning som sikrer studenter
erstatning dersom tilbyder frivillig eller pålagt brått stanser en utdanning, hvor det er studenter
som ikke har fullført utdanningen etter oppsatt plan.
Vilkårene er vurdert administrativt i NOKUT, og anses som oppfylt slik at søknaden kan settes i
behandling. Ad c) redegjør søker for garantiordningen, som vil tre i kraft ved behov. I dagens situasjon
betaler ingen studenter for utdanningene, da alle utdanningene i fagområdet finansieres gjennom
anbud eller tildeling av omsøkte studieplasser fra fylkeskommunene.
Kunnskapsdepartementet har i studiekvalitetsforskriften § 5-2 (3) angitt vilkår for å få akkreditering
for fagområde. Disse vilkårene vurderes av sakkyndig komité, se påfølgende kapitler.
I NOKUTs fagskoletilsynsforskrift § 4-1 er det satt forutsetninger for akkreditering av fagområde,
blant annet disse:
a) Fagskoler som søker om akkreditering av fagområde må oppfylle de grunnleggende
forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning, jf. § 3-1.
b) Fagskoler som søker om akkreditering av fagområde må være registrert i Enhetsregisteret.
Ad a) gjennomføres ikke en detaljert vurdering av om søker oppfyller de grunnleggende
forutsetningene. Hvert år i perioden 2010–2018 har NOKUT akkreditert eller godkjent vesentlig
endring i ett eller flere studietilbud ved fagskolen AOF Norge. NOKUT har tillit til at grunnleggende
forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning er tilstrekkelig vurdert i denne perioden, og at fagskolen er
innforstått med kravene knyttet til grunnleggende forutsetninger.
Ad b) er fagskolen registrert i Enhetsregisteret, noe som nå er lovpålagt.
Vi anser vilkårene for å kunne søke om og forutsetningene for å få akkreditering av fagområde som
oppfylt. Søknaden settes i behandling.
3 Krav til akkreditering for fagområde: Fagområdet, fagmiljø og yrkesfeltet
3.1 Fagområdets avgrensning
Studiekvalitetsforskriften § 5-2 (1):
Tilbydere som gir godkjent fagskoleutdanning, kan søke NOKUT om godkjenning for å opprette
fagskoleutdanninger innenfor avgrensede fagområder (godkjent tilbyder). …
Fagskoletilsynsforskriften § 4-2:
(1) Fagområdet skal være relatert til anerkjente yrkesfeltet, jf. fagskoletilsynsforskriften.
(2) Fagområdet skal ha tilstrekkelig faglig bredde til å inkludere flere utdanninger.
4
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden s. 49–51.
Navn på fagområdet det søkes akkreditering for er helse og oppvekst.
Avgrensning
I søknaden skriver fagskolen at fagområdets avgrensning tar utgangspunkt i etablerte fagområder i
yrkes- og samfunnsliv,
eksisterende programinndeling i fag- og yrkesopplæring på videregående skole og
hovedtyngden av fagskolens eksisterende utdanninger
Videre utdyper fagskolen avgrensningen i tilknytning til disse punktene.
Relasjonen til yrkesfeltet
Fagområdet er tilknyttet yrkesfeltene helse og oppvekst, to yrkesfelt og fagområder som er definert fra
myndighetshold og kjennes fra departementsnivå nedover i forvaltningen. Det trekkes også frem at
myndighetene har et fokus på utfordringer helsesektoren vil stå overfor og behovet for spesialisert
kompetanse. I arbeidet med å dekke dette behovet står fagskoleutdanning sentralt.
Eksempler på arbeidsplasser innen helse: sykehjem, hjemmetjenesten, omsorgsboliger, dagsentra,
sykehus og spesialisthelsetjeneste.
Eksempler på arbeidsplasser innen oppvekst: barnehage, SFO, skole, barneboliger, barne- og
ungdomshjem og fritidsklubber.
Relasjonen til videregående opplæring (VGO)
I videregående opplæring finnes utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Det tydeliggjøres i
søknaden at fagområdet har sitt utgangspunkt i disse, men dekker ikke samtlige programområder. De
utvalgte programområdene og fagbrevene er:
Enkelte av fagskoleutdanningene kan det også søkes opptak til med fagbrev i aktivitørfaget samt
kokkfaget/institusjonskokkfaget.
Faglig bredde
Fagskolen viser til det de har skrevet om relasjonen til yrkesfeltet og VGO som beskrivelser av store
fagområder med bredt spekter. Det er mange utdanninger innen VGO på helse- og oppvekstfag, og det
er og vil komme mange behov i yrkeslivet etter spesialisert kompetanse.
5
Innenfor det beskrevne spekteret vil fagskolen kunne tilpasse eksisterende utdanninger og etablere nye
utdanninger. Per dags dato har fagskolen ingen konkrete planer om nye utdanninger, men nevner to
utdanninger innen fagområdet som de mest aktuelle.
Kommentarer og vurdering
Fagskolen gjør rede for at avgrensningen av fagområdet fortsatt åpner for en stor faglig bredde. Heri
kan de gjøre endringer i eksisterende utdanninger og etablere flere selvstendige utdanninger som skal
møte arbeidslivets behov og studenters ønske om videre kompetansebygging. Dette kan være
utdanninger tilsvarende tilbud som gis av andre fagskoler, og helt nye utdanninger innen helse og
oppvekst.
Vi anser fagskolens beskrivelsen av avgrensningen som meget god, og begrensningen i seg selv er
tilfredsstillende. Vi vil bemerke at de to utdanningene de nevner som aktuelle å starte opp, «Utøvende
lederskap i praksis for ansatte i helse- og oppvekstsektoren» og «Veiledning av lærlinger rettet mot
helse- og oppvekstfagene», synes å falle utenfor fagområdet. Under institusjonsbesøket ble disse
utdanningene nevnt med henvisning til fagskoler som tilbyr dem som helse- og oppvekstutdanninger,
for eksempel AOF Haugaland. Vi gjorde under besøket oppmerksom på at da AOF Haugaland i sin tid
fikk fagområdeakkreditert, ga komiteen som vurderte deres søknad klar beskjed om at «Veiledning av
lærlinger» falt utenfor fagområdet helse- og oppvekst. I løpet av institusjonsbesøket ble også
«Hverdagsrehabilitering» nevnt som en utdanning fagskolen vurderer å starte opp. Denne mener vi
tydelig vil inngå i fagområdet.
Konklusjon
Ja. Fagområdet er relatert til anerkjente yrkesfeltet og har tilstrekkelig faglig bredde til å inkludere
flere utdanninger.
6
3.2 Fagmiljø
Merknad til fagskoletilsynsforskriften § 4-5: Når vi bruker begrepet «fagmiljøet» viser det til alle
ansatte som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av
utdanningene innenfor det aktuelle fagområdet.
3.2.1 Fagmiljøets kompetanse, størrelse og stabilitet
Studiekvalitetsforskriften § 5-2 (3) b):Tilbyderen skal ha fast ansatte i undervisningsstilling og
administrative stillinger med slik kompetanse at tilbyder er i stand til å kvalitetssikre og utvikle sine
pedagogiske metoder og nye og eksisterende utdanningstilbud innenfor sentrale fagområder som
inngår i utdanningene.
Fagskoletilsynsforskriften § 4-5 (1): Fagmiljøet må være stort og stabilt nok til å dekke
undervisnings-, kvalitetssikrings- og utviklingsoppgavene innen fagområdet. Fagmiljøets
kompetanse må være bred nok til å dekke de viktigste delene av fagområdet.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknadsskjema side 52–55. Oppdatert Vedlegg 36: Tabell over
undervisningspersonalet. Vedlegg 37: CV-er for de ansatte. Svar på henvendelse fra NOKUT,
saksdokument 18/07105-9.
Fagmiljøets størrelse og stabilitet
Fagskolen har sju fast ansatte fagansvarlige hvorav fem bidrar jevnlig inn i undervisningen. Alle de
fast ansatte regnes med full stillingsprosent inn i fagmiljøet tilknyttet fagområdet, da de er faglig
ansvarlige kun for utdanninger som inngår i fagområdet.
Foruten de fast ansatte engasjerer fagskolen undervisere på timesbasis og/eller som
gjesteforelesere/vikarer. Dette er personer som ellers jobber i relevante yrkesfelt. Ifølge vedlegg 36
gjelder dette 38 personer. 26 av disse er angitt med bidrag inn i enkeltutdanninger. Fagskolen har
redegjort for at tallene er basert på utbetalt lønn i 2018 – «Det medfører også at på de det mangler
prosentvis stilling, er undervisere vi benytter oss av, men som det ikke er utbetalt lønn til i 2018.»
Fagskolen skriver i søknaden at de mener eksterne undervisere bør bidra tilsvarende en 10 prosent-
stilling, eller mer, da dette vil bidra til forankring og utvikling i fagskolen. Fagskolen skriver også at
de har planer om å ansette fagfolk i faste 20 prosent stillinger.
I søknaden og systembeskrivelsen for kvalitetssikringssystemet nevnes «hovedundervisere». Slik
forklarer fagskolen hva dette er:
«Hovedunderviser er betegnelsen på den underviseren som holder i klassen gjennom hele
studiet/emnet. De har mesteparten av undervisningen selv, basert på kompetansekartlegging,
og vi setter inn gjesteforelesere ved behov og ytret ønske fra underviseren selv eller
fagansvarlig ved Fagskolen. Det er hovedunderviser som står for sensur og oppfølging rundt
dette, i samråd med fagansvarlige ved Fagskolen AOF Norge.»
Fagmiljøets kompetanse og bredde
Fagskolen har tre fast ansatte med kompetanse på oppvekstfag og fire med helsefaglig kompetanse.
Alle er faglig ansvarlige.
De fast ansatte innen oppvekstfag har bakgrunn som førskolelærere, barnevernspedagog og sosionom
(oppvekst og helse). Alle har formell pedagogisk kompetanse.
7
De fast ansatte innen helsefaget har bakgrunn som sykepleiere med forskjellige typer spesialiseringer
og videreutdanning. Sosionomen arbeider med både helse og oppvekst. Alle har formell pedagogisk
kompetanse.
Samtlige av de 38 personene som er angitt som timelærere i fagmiljøet (vedlegg 36) har høyere
utdanning – én av disse avslutter bachelorutdanning i vår. Flere har mastergradsutdanning. 29 av de 38
har formell pedagogisk kompetanse.
Kravspesifikasjon for undervisningspersonell, sensorer og praksisveiledere
Undervisningspersonell
Kravspesifikasjonen (vedlegg 38) er tydelig på hvilke krav undervisningspersonalet samlet sett må
dekke. Det fremgår krav til formell utdanning (eller realkompetanse), pedagogiske kvalifikasjoner,
yrkeserfaring og digital kompetanse. Det fremgår ikke av søknaden eller vedlegget, men vi er kjent
med at den vedlagte kravspesifikasjonen er et overordnet og generelt dokument; for den enkelte
fagskoleutdanningen finnes egne kravspesifikasjoner med mer konkrete krav til kompetanse, erfaring
og forholdstallet mellom undervisningspersonalet og studentene.
I tillegg til kravene til undervisningspersonalet, fastsetter fagskolen at det blir vektlagt om man har
praktisk pedagogisk utdanning (PPU), erfaring fra veiledning og undervisning, samt om man kan
identifisere seg med AOFs pedagogiske grunnsyn.
Sensorer
Det stilles krav om at sensorer må ha relevant høyere utdanning og solid praksis innen yrkesfeltet. Det
nevnes og at det er en fordel om de i tillegg har erfaring med sensurering.
Praksisveiledere
Eksterne praksisveiledere skal ifølge kravspesifikasjonen enten ha «gjennomført og bestått tilsvarende
fagskoleutdanning» eller ha utdanning på bachelornivå. Praksisveilederne skal i tillegg kjenne til det
utbyttet studenten skal oppnå av praksisen, har kjennskap til vurderingskriteriene og ha kompetanse til
å vurdere studenten.
Kommentarer og vurdering
Vi finner at fagskolen har kompetente fast ansatte i undervisningsstilling og administrative stillinger
og vurderer at de er i stand til å kvalitetssikre og utvikle pedagogiske metoder og nye og eksisterende
utdanningstilbud innenfor sentrale fagområder som inngår i utdanningene.
Kravspesifikasjonen
Det stilles i kravspesifikasjonen krav til formell utdanning på nivå over det det undervises i (eller en
tilsvarende realkompetanse). Dette er i og for seg tilfredsstillende for den enkelte fagskoleutdanning.
Imidlertid må fagskoler med fagområdeakkreditering ha noen ansatte i hovedstilling med minimum
bachelorgrad. Dette kan med fordel også fremgå av kravspesifikasjonen.
Ettersom det finnes to kravspesifikasjoner – en overordnet og veldig generell samt en for den enkelte
utdanning – mener vi at det i den overordnede kunne være en setning som viser til at konkretiserte
krav finnes i kravspesifikasjonen for den enkelte utdanningen.
Konklusjon
Ja, kravene til fagmiljøets kompetanse, størrelse og stabilitet er oppfylt.
8
3.2.2 Krav til ansatte i hovedstilling og faste stillinger
Fagskoletilsynsforskriften § 4-5 (2): Fagskolen må ha ansatte i hovedstilling i fagmiljøet med
formell utdanning på nivå over fagskoleutdanning i tilsvarende eller beslektet fagområde. Minst 50
prosent av de ansatte må være fast ansatt hos fagskolen.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden s. 55–57. Vedlegg 36: Tabell over undervisningspersonalet.
14. januar 2019 styrket fagskolen sitt fagmiljø med to personer i hver sin 50 prosent stilling. Med det
er det totalt 7,53 årsverk i fagmiljøet, hvorav 5,5 utgjøres av fast ansatte.
Av oversikten over personalet fremgår det at nesten alle faglige ansatte har relevant høyere utdanning
på bachelorgradsnivå (førskolelærere, sykepleiere, barnevernspedagoger og vernepleiere). De fast
ansatte i hovedstilling har alle formell utdanning på nivå over fagskoleutdanning innen tilsvarende
eller beslektet fagområde (førskolelærer, barnevernspedagog, sosionom med sosialpedagogikk,
sykepleiere med videreutdanning og spesialisering).
Kommentarer og vurdering
Vi finner at fagskolen både har ansatte i hovedstilling i fagmiljøet med formell utdanning på nivå over
fagskoleutdanning i tilsvarende eller beslektet fagområde, samt at minst 50 prosent av de ansatte er
fast ansatt.
Konklusjon
Ja. Fagskolen har ansatte i hovedstilling i fagmiljøet med formell utdanning på nivå over
fagskoleutdanning i tilsvarende eller beslektet fagområde, og minst 50 prosent av de ansatte er fast
ansatt.
3.2.3 Pedagogisk kompetanse
Fagskoletilsynsforskriften: § 4-5 (3) Fagmiljøets faste ansatte må ha formell pedagogisk
kompetanse i et omfang som gjør det mulig å utvikle pedagogiske metoder og verktøy.
Merknad til fagskoletilsynsforskriften § 4-5 (3): Dersom søknaden omfatter godkjenning av
nettbaserte utdanninger, må tilbyder dokumentere at de ansatte har tilstrekkelig nettpedagogisk
kompetanse (kompetanse i planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av læring via nett).
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen og vurdering
Dokumentasjon: Søknaden s. 58–63. Vedlegg 40: Informasjon om de pedagogisk ansvarlige.
Fagmiljøets fast ansatte
Alle de faste ansatte i fagmiljøet tilknyttet fagområdet har pedagogisk utdanning. Det fremgår av
søknaden hvordan de samarbeider om å utvikle det faglige og pedagogiske opplegget i fagområdet.
Fem av de ansatte innehar rolle som både faglig og pedagogisk ansvarlig for hver sine utdanninger.
Ytterligere en er leder med overordnet faglig og pedagogisk ansvar.
Kommentarer og vurdering
Vi vil berømme fagskolen for hvor stor andel av de ansatte, både fast ansatte og innleide, som har
formell pedagogisk kompetanse. Vi mener at fagmiljøet helt klart vil kunne utvikle pedagogiske
metoder og verktøy. Vårt inntrykk før besøket var at det ikke har foregått et systematisk pedagogisk
9
utviklingsarbeid. Under institusjonsbesøket fikk vi innblikk i at det foregår et pedagogisk
utviklingsarbeid, men vår forståelse er fortsatt at fagskolen har et forbedringspotensial i å
systematisere dette arbeidet.
Konklusjon
Ja. Fagmiljøets faste ansatte har formell pedagogisk kompetanse i et omfang som gjør det mulig å
utvikle pedagogiske metoder og verktøy.
Fagskolen bør jobbe med å systematisere det pedagogiske utviklingsarbeidet.
3.2.4 Fagmiljøets yrkeserfaring
Fagskoletilsynsforskriften § 4-5 (4): Fagmiljøet må ha relevant yrkeserfaring.
Merknad til fagskoletilsynsforskriften § 4-5 (4): For at yrkeserfaringen skal være relevant må de
ansatte være oppdatert om utviklingen innenfor det aktuelle yrkesfeltet.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden side 63–65.
Fast ansatte
I søknaden redegjør fagskolen for hvordan kontakt mellom de ansatte og kontakter i yrkesfeltet –
gjennom formelt samarbeid, nettverksforbindelser og møtearenaer – bidrar til å holde de fast ansatte
oppdatert om yrkesfeltet.
En av de ansatte på helsefag har periodevis vært ansatt hos fagskolen og i helsesektoren. Selv nå, mens
ansatt på skolen, tar vedkommende noen vakter i psykiatrien. Fagskolen drar også frem aktiv kontakt
med yrkesfeltet og arbeid som sakkyndig for NOKUT som bidrag til at fagmiljøet er kjent med hva
som er relevant i feltet.
De to ansatte innen oppvekstfeltet har nylig begynt i fagskolen. Med seg har de oppdatert og relevant
erfaring fra yrkesfeltet, både fra privat og kommunal sektor.
Undervisere/timelærere
Fagskolen benytter seg av undervisere som har sitt daglige virke i det relevante yrkeslivet. Det fremgår
at disse også skal hjelpe de fast ansatte i AOF Norge å holde seg oppdatert om fagfeltet og holde
utdanningenes læringsutbytte fortsatt relevant.
Kommentarer og vurdering
Det er tydelig for oss at det i fagmiljøet finnes relevant yrkeserfaring, fra ulike fagfelt. Vi møtte blant
annet ansatte som har sin hovedstilling i yrkesfeltet, ansatte som jobber ekstravakter og ansatte som
nylig har tatt steget fra yrkesfeltet til å gi utdanning. Dette – og særlig i kombinasjon med det gode
samarbeidet med aktører i yrkesfeltet (jf. punkt 3.3 Samarbeid med yrkesfeltet) – gjør at vi anser
kravet som oppfylt.
Vi savner imidlertid en kobling til en strategisk kompetanseutvikling av fagmiljøet, se også punkt
4.4.5 De ansattes kompetanseutvikling.
10
Konklusjon
Ja. Fagmiljøet har relevant yrkeserfaring.
3.3 Samarbeid med yrkesfeltet
3.3.1 Formelt samarbeid med aktører i yrkesfeltet
Studiekvalitetsforskriften § 5-2 (3) c): Tilbyderen skal ha et tilfredsstillende samarbeid med
arbeidslivet
Fagskoletilsynsforskriften § § 4-6 (1): Tilbyder må ha et formelt samarbeid med relevante aktører i
yrkesfeltet om utvikling og gjennomføring av utdanninger innen fagområdet.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden side 66–68. Vedlegg 41: Oversikt over samarbeidspartnere. Vedlegg 42–
44: (samarbeidsavtaler). Vedlegg 35: Dokumentasjon på jevnlige dialoger med samarbeidspartnere.
Ifølge søknaden gjennomføres det formelle møter en gang i året med fagskolens samarbeidspartnere.
Det forekommer imidlertid «mer kontakt og flere møter utover [dette]», både med de formelle
partnerne og andre relevante aktører.
I vedlegg 41 lister fagskolen opp 28 aktører de har et samarbeid med. 11 av disse er angitt med enten
«samarbeidsavtale» eller «praksisavtale og samarbeidsavtale». Med 7 aktører foreligger
intensjonsavtaler. Fagskolen har også et «uformelt samarbeid» med 11 aktører1. Samarbeidsaktørene
er blant annet barnehager, kompetansesentre, sykehus og kommuner.
Kommentarer og vurdering
Gjennom institusjonsbesøket fikk vi bekreftet at fagskolen har et aktivt og godt samarbeid med flere
ulike aktører. Vi fikk et inntrykk av hvordan samarbeid kan lede til at aktører i arbeidslivet forespør
spesifikke utdanninger og bidrar med effektiv rekruttering til disse. Gjennom dokumentasjonen som
foreligger og samtalene vi hadde på besøket, er vi overbevist om at samarbeidspartnere er aktivt
involvert i utviklingen av nye utdanninger og i å holde eksisterende utdanninger relevante. Vi fikk kort
sagt et inntrykk av meget godt samarbeid med yrkesfeltet.
Det virker også som om samarbeidspartnerne ser tydelige fordeler ved å samarbeide med fagskolen og
at samarbeidet således utgjør en vinn-vinn situasjon.
Konklusjon
Ja. Kravene til samarbeid med aktører i yrkesfeltet er oppfylt.
1 Én av disse har fagskolen også intensjonsavtale med, derfor er summen av delene 29.
11
3.3.2 Resultater fra samarbeid og deltakelse i nettverk
Fagskoletilsynsforskriften § 4-6 (2): Fagmiljøet må vise til tilfredsstillende resultater fra deltagelse i
regionale, nasjonale og eventuelt internasjonale samarbeid og delta i faglige nettverk relevante for
fagområdet.
Merknad til fagskoletilsynsforskriften § 4-6 (2): Deltakelsen skal bidra til at fagmiljøet er oppdatert
faglig og med hensyn til utviklingen i yrkesfeltet. Tilbyder må delta i aktuelle
fagråd/referansegrupper innen yrkesfeltet dersom disse er åpne for utdanningsinstitusjoner.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden side 69–73.
Det vises i søknaden til at samarbeidet med yrkesfeltet har ledet til: Opprettelse av nye studiesteder for
enkelte etterspurte fagskoleutdanninger; videreutvikling av eksisterende utdanninger, for eksempel ved
revisjon av studieplaner; inngåelse av praksis- og/eller faglige samarbeidsavtaler; rekruttering av
studenter; samt generell informasjons- og erfaringsutveksling.
Fagskolen AOF Norge deltar i flere nettverk:
NUFHO (Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag)
Voksenopplæringsforbundet (VOFO)s fagskolegruppe (noen fra VOFO, to representanter for
fagskolen i AOF, samt to representanter for Folkeuniversitetet)
Østlandssamarbeidets fagskolegruppe (politisk og administrativt samarbeid mellom åtte
fylkeskommuner)
Utdanningsdirektoratets møte om fagskoleutdanning for oppvekstfag
Fagskolerådet i AOF (for lederne for fagskolene i AOF)
Faglig pedagogisk nettverk i AOF (primært mellom AOF Norge og AOF Haugaland)
Forum for fagskoler
Fagskolen deltar også i andre organisasjoner med relevans for fagskoleutdanning:
Nasjonalt fagskoleråd (leder for fag- og utvikling var representant i perioden 2015–2018, fra
2018 har hun vært med som vara)
Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning (fagskolens rektor er oppnevnt av
Kunnskapsdepartementet)
Styret i VOFO
Studieforbundet AOF Norge
LOs utdanningspolitiske arbeidsgruppe
Kommentarer og vurdering
Som vi fremhevet i punkt 3.3.1, Formelt samarbeid med aktører i yrkesfeltet, synes fagskolen å ha et
særdeles godt samarbeid med aktører i arbeidslivet. Vi ser kobling mellom nettverkene fagskolen
deltar i og fagområdet som søkes akkreditert. Vi vurderer derfor kravet som oppfylt.
Vi savner imidlertid fagskolens deltakelse i faglige nettverk som kan tydelig kobles til
enkeltutdanninger. Eksempelvis har Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring aktuelle nettverk for
enkelte av oppvekstutdanningene. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har sentere både
i Oslo, Vestfold og Telemark og har flere aktuelle nettverk innen fagområdet helse.
12
Det kan ligge til enkelte fagansatte å pleie deltakelse i slike nettverk, men vi mener at fagskolen som
institusjon bør ta ansvar for å sikre at fagmiljøet er tilknyttet en tilstrekkelig mengde fagspesifikke
nettverk.
Konklusjon
Ja. Fagskolen kan vise til tilfredsstillende resultater fra deltagelse i nasjonale og internasjonale
samarbeid og nettverk relevante for fagområdet.
Fagskolen bør knytte seg til faglige nettverk som er mer spisset mot det enkelte utdanningstilbudet.
4 Krav til akkreditering for fagområde: Institusjonsnivå
4.1 Primærvirksomhet
Studiekvalitetsforskriften § 5-2 (3) a): Tilbyders primærvirksomhet skal være utdanning.
Fagskoletilsynsforskriften § 4-3 (1): Tilbyders primærvirksomhet skal være tydelig avgrenset fra
annen virksomhet.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen og vurdering
Dokumentasjon: Søknaden side 21.
Studieforbundet AOF Norge tilbyr ulike kurs, etter- og videreutdanninger. Blant annet gis
videregående opplæring og opplæring av medlemmer og tillitsvalgte i forbund i LO. Forbundets
primærvirksomhet er utdanning og opplæring.
Fagskolen AOF Norge er organisatorisk skilt fra øvrig virksomhet i Studieforbundet AOF Norge.
Fagskolens virksomhet er utelukkende fagskoleutdanning.
Konklusjon
Ja. Institusjonens primærvirksomhet er utdanning.
4.2 Jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømning
Fagskoletilsynsforskriften § 4-3 (2): Tilbyder skal ha jevnlig opptak av studenter og en
tilfredsstillende gjennomstrømning.
Merknad til fagskoletilsynsforskriften § 4-3 (2): Jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende
gjennomstrømning er viktig for å etablere og opprettholde et godt læringsmiljø og stabilitet i
utdanningene.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen og vurdering
Dokumentasjon: Søknaden side 22–23. Vedlegg 15: Tabell for opptak og gjennomføring for
utdanningene innen fagområdet og Vedlegg 16: Tabell for opptak og gjennomføring ved institusjonen.
For institusjonen som helhet har det vært en vekst i opptaket av studenter. Dette var særlig markant fra
2016 til 2017. I søknaden argumenterer fagskolen for at frafallet er relativt lavt og
gjennomstrømmingen dermed er tilfredsstillende, og at de jobber kontinuerlig med å forbedre
gjennomføringsgraden ytterligere. I vedlegg 16 finner vi følgende relevante data:
13
Fagskolen har, i april 2019, informert oss om at tallene for 2018 ble noe større enn ved
søknadstidspunktet. Det var totalt 564 studenter ved fagskolen i 2018, hvorav 512 var innen
fagområdet.
Vi har sett at enkelte utdanninger har tilsynelatende høyt frafall. Dette undersøkte vi nærmere ved en
henvendelse til skolen og i samtaler på besøket. Vi forstår det er utfordringer med studenter som er i
fullt arbeid ved siden av at de tar utdanningen – slik tilfellet er for de fleste (om ikke alle) ved
Fagskolen AOF Norge. Det virker som om det er en del som begynner på fagskoleutdanning uten å
være klar over hvilke krav det vil stille til en selv. Her tenker vi at skolen må fortsette sitt arbeid med å
informere søkere godt om hvor krevende en fagskoleutdanning faktisk kan være. Sett i forhold til
opplysninger om årsaker til frafall og hva som kan være vanlig i fagskolesektoren, vurderer vi at
fagskolen både har et jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømning.
Konklusjon
Ja. Fagskolen har jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømning.
14
4.3 Strategi
Fagskoletilsynsforskriften § 4-3 (3): Tilbyders strategi for fagområdet skal gi grunnlag for stabil
virksomhet i en femårsperiode.
Merknad til fagskoletilsynsforskriften § 4-3 (3): Styrets planer om å bli godkjent tilbyder må
gjenfinnes i styrets sentrale dokumenter. Tilbyder må kunne dokumentere at det er grunnlag for
stabil virksomhet.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknad s. 23–26. Vedlegg 21: Strategi Fagskolen AOF Norge 2017–2022,
Aktivitetsplan 2019 (utdelt under besøket)
Det fremgår av fagskolens strategidokument for perioden 2017–2022 at det å få
fagområdeakkreditering er et eksplisitt mål. Bakgrunnen for dette målet er å posisjonere seg for en
eventuell fremtidig institusjonsakkreditering, få økt status, samt å raskere kunne møte arbeidslivets
behov og ha mer handlingsrom rundt oppretting av utdanningstilbud. Oppnåelsen av en
fagområdeakkreditering anses som «et strategisk viktig grep for å stå så rustet som mulig i årene som
kommer».
Fagskolen redegjør i søknaden om den økonomiske tilstanden som et grunnlag for stabil virksomhet. I
strategidokumentet identifiseres også risikofaktorer som markedsmetting, slutt på aktuelle
anbudsutlysninger og endringer i fylkeskommunale finansieringsordninger,
Kommentarer og vurdering
Vi kunne ønsket oss et sterkere strategidokument og fyldigere handlingsplan, men ser at det er
strategiske perspektiver i søknaden og i det konkrete arbeidet med utdanningene som er akkreditert. Vi
ser også at prosesser med å identifisere studier som vil bli etterspurt i framtida og å vinne anbud må
stå i fokus for en fagskole hvor hoveddelen av tilbudene er basert på finansiering fra anbud.
En akkreditering for fagområde vil gi andre muligheter for strategisk arbeid. I løpet av
institusjonsbesøket anbefalte vi fagskolen å også inkludere områder som pedagogisk utviklingsarbeid,
kompetanseutvikling og studentinvolvering i en revidert strategisk plan. Vi vil også anbefale at
fagskolen i et revidert strategidokument i større grad analyserer risikofaktorene angitt i gjeldene
strategidokument, og identifiserer mulige tiltak for å minske risiko.
Fagskolen har etter institusjonsbesøket bekreftet at de vil gjøre et grundig arbeid med en ny strategi for
fagskolen, for perioden 2020–2025. Fagskolen informerer om at våre innspill vil ivaretas i denne
strategien og målet er en tydelig strategi med en konkret og helhetlig tilhørende handlingsplan. Vi
stiller oss meget positive til dette.
Konklusjon
Ja. Fagskolens strategi for fagområdet skal kunne gi grunnlag for stabil virksomhet i en femårsperiode,
både med hensyn på økonomi (hvor Studieforbundet AOF som helhet er viktig), og gjennom kontakt
med utdanningsbehov i arbeidslivet.
Fagskolen bør, i tråd med deres uttalte intensjon, arbeide med å utforme en bred strategi som kan
favne flere elementer i utviklingen av fagskolen.
15
4.4 Fagskolens organisering og infrastruktur
Fagskoletilsynsforskriften § 4-4 (1): Tilbyders organisering skal være tilpasset
utdanningsvirksomheten.
Kravet er operasjonalisert i syv underpunkter i fagskoletilsynsforskriften: studieadministrative
tjenester, studentvelferd, ressurser/fasiliteter (infrastruktur), rutiner for oppretting av utdanninger,
rutiner for kompetanseutvikling, studentdemokrati og et fungerende system for kvalitetssikring.
4.4.1 Studieadministrative tjenester
Fagskoletilsynsforskriften § 4-4 (1): Tilbyder skal ha:
a) Velfungerende studieadministrative tjenester og god informasjon til studentene.
Merknad til fagskoletilsynsforskriften § 4-4 (1) a): Tilbyders tjenester skal omfatte studieveiledning
og eventuelt yrkesveiledning.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden s. 27–28. Vedlegg 1: Forskrift om fagskoleutdanning ved Fagskolen AOF
Norge. Vedlegg 2: Studiehåndbok. Vedlegg 22: Funksjonsbeskrivelser Fagskolen.
Den administrative staben består av én rektor og fire studiestedsansvarlige. Studiestedsansvarlige har
blant annet ansvar for opptak til utdanningene, tilrettelegging for studentene og gjennomføringen av
utdanningene; dette innebærer for eksempel å sikre tilfredsstillende infrastruktur og praksisavtaler. De
har også ansvaret for oppfølging av studentene og underviserne. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med
fagansvarlige, og noen studiestedsansvarlige har også rollen som fagansvarlig.
Studiestedsansvarlige er også tett på marked- og rekrutteringsprosessene. Fagskolen kommuniserer
med studenter og søkere gjennom flere kanaler: Facebook, blogg, hjemmeside, e-post og på telefon.
For eksisterende studenter foregår kontakten på den digitale læringsplattformen og e-post. Dersom noe
må meldes umiddelbart, sender fagskolen SMS.
Det står i søknaden at studiestedsansvarlige kan veilede om valg av studie og veien videre i yrkeslivet.
Kommentarer og vurdering
Detaljer om resepsjon og IKT-støtte fremgår ikke av søknaden. Vi fikk imidlertid mer informasjon om
dette i samtalene på institusjonsbesøket. Ut i fra studentenes og de fagansattes tilbakemeldinger har vi
et klart inntrykk av at de mener fagskolens studieadministrative tjenester er gode nok.
Det står i søknaden at skolen tilbyr studie- og yrkesveiledning, men det virker som om få benytter seg
av dette. Dette må sees i forbindelse med at så å si alle studentene allerede er i relevant jobb når de
velger å ta utdanningen. Det at studentene er i arbeid medfører utfordringer både for noen studenter og
for fagskolen; vi tenker da særlig på de som faller fra utdanningen. Det er studenter som slutter
underveis i utdanningsløpet blant annet fordi de innser at det var mer arbeid enn antatt. Vi forstår at
skolen informerer studentene om hva som kreves av dem ved studiested. Vi vil også oppfordre til å se
på hvordan det kommuniseres med søkere i rekrutteringsfasen, kanskje det allerede der kan komme en
tydelig forventlingsavklaring som begrenser frafallet.
Konklusjon
Ja. Fagskolen har velfungerende studieadministrative tjenester og god informasjon til studentene.
16
4.4.2 Studentvelferd
Fagskoletilsynsforskriften § 4-4 (1): Tilbyder skal ha:
b) Studentvelferd som er tilpasset studentene og utdanningsvirksomheten.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden side 29–30.
Velferdstiltak ved Fagskolen AOF Norge er tilpasset studentgruppen, voksne studenter som studerer
på deltid ved siden av jobb. Studentene har uttrykt mindre behov for omfattende velferdstiltak. Det
viktigste ser ut til å være tett kontakt med de ansatte i fagskolen. Fagskolen forsøker på ulike måter å
tilby god oppfølging og service overfor studentene.
Utover dette har fagskolen også krav til sine studiesteder som sikrer gode arbeidsforhold. Det stilles
for eksempel krav om universell utforming, trådløst Internett samt pause- og oppholdsrom for
studentene, gjerne med kjøkkenfasiliteter.
Fagskolen vil sette av 50 kroner per student for velferdstiltak. Bruken av midlene skal gjøres i samråd
med studentene ved det enkelte studiestedet. Fagskolen vil ha en dialog med studentrådet om
eventuelle andre behov. Også medlemskap i studentsamskipnaden og Organisasjon for Norske
Fagskolestudenter har blitt diskutert med Studentrådet. Ingen beslutning er tatt ennå.
Kommentarer og vurdering
Noen studenter fortalte at de hadde gjennomført aktiviteter utenom det faglige med klassen, for
eksempel «vaffel og prat». Dette ble støttet av fagskolen som stiller seg positiv til ulike sosiale
aktiviteter.
Studentene vi møtte på institusjonsbesøket gir uttrykk for å være fornøyde med det de tilbys av
fagskolen. Ingen ytret direkte ønske om mer organiserte «velferdstiltak», som nå virker fraværende,
men dette må sees i sammenheng med hvem som er i studentgruppen. De fleste studentene synes å
komme til skolen på kvelden, studere og dra hjem. Det er imidlertid positivt at fagskolen er innstilt på
å støtte sosiale aktiviteter dersom studentrådet skulle bestemme seg for å gjøre noe.
Konklusjon
Ja. Fagskolen tilbyr studentvelferd som er tilpasset studentene og utdanningsvirksomheten.
4.4.3 Ressurser og fasiliteter (infrastruktur)
Fagskoletilsynsforskriften § 4-4 (1): Tilbyder skal ha:
c) Ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og informasjonstjenester som er tilpasset
utdanningsvirksomheten og som utgjør et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for
studenter og ansatte.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden side 30–34. Vedlegg 23: Bilder studiesteder. Vedlegg 24: Husleieavtaler.
Vedlegg 25 Kravspesifikasjon for undervisnings- og velferdslokaler ved studiesteder. Vedlegg 26:
Printscreen fra Nettopp.
17
Fagskolen AOF Norge har følgende studiesteder:
Oslo
Skien
Larvik
Seljord
Trondheim
Tromsø
Alle lokalene har trådløst nettverk og undervisningsrom med prosjektor og tavle. Det er ikke nevnt
eksplisitt for hvert studiested, men krav til universell utforming synes å være ivaretatt. Under følger
detaljene fagskolen har oppgitt for hvert sted.
De fysiske studiestedene
Oslo: Studiestedet Oslo fikk nyrenoverte lokaler våren 2017. Lokalene har en bemannet resepsjon i
åpningstidene. Studentene har også tilgang til lokalene utenfor undervisning. Det finnes soner med
mulighet for tilberedning av enkel mat, sosialt samvær og eventuelt gruppearbeid. Tre klasserom med
plass til 16 personer i hver, hvorav to av rommene kan slås sammen. I årsrapporten, 2017–2018,
nevnes behov for å vurdere utvidelse av undervisningslokaler i Oslo.
Skien: Studentene disponerer kjøkkenkrok og grupperom. Det står at det er «til sammen fire
undervisningsrom med plass til 18–30 personer». Størrelsen på det enkelte rom er ikke spesifisert.
Bilder i Vedlegg 23 viser to sosiale soner.
Larvik: Undervisningen vil primært finne sted på hotell. Det nevnes at studiestedet «i tillegg har …
tilgjengelige lokaler i tilknytning til vårt lokalkontor i Larvik.» Kontoret er ikke ytterligere spesifisert.
Lokalene består av et undervisningsrom og et grupperom, som kan deles i to. Det nevnes at fagskolen
har tilgang på bruk av undervisningsrom ved videregående skoler og høyskoler, og «vil derfor ha
tilgang på skolekjøkken for praktisk matlaging».
Seljord: Fagskolen benytter lokaler ved Vest-Telemark videregående skole.
Trondheim: Det er tre undervisningsrom med plass til henholdsvis 20, 10 og 12 personer. De to
sistnevnte er også merket som grupperom. Det finnes ytterligere ett grupperom med plass til 8
personer og et fellesareal for større samlinger. Studentene har tilgang på en kjøkkenkrok og det finnes
også en kantine på bygget. Bilder i Vedlegg 23 viser også to sosiale soner. Dersom det er for knapt
med plass, har studiestedet en god mulighet for å bruke lokaler i NOVA hotell, Kurs og
konferansesenter.
Tromsø: Lokalene består av to undervisningsrom med plass til henholdsvis 24 og 12 personer. Av
bilder i Vedlegg 23 finner vi at også et større møterom kan brukes som «klasserom/grupperom», for
14–16 personer. Studentene har tilgang på en godt utstyrt kjøkkenkrok og sosial sone.
Informasjonstjenester
Fagskolen benytter en læringsplattform kalt AOF Nettopp. Her finner studentene studiehåndboken,
skjemaer, studieplan, fortløpende periodeplaner, lenker til lovverk og andre aktuelle nettsider,
temahefter m.m.
18
Nettopp er organisert med et fellesrom hvor alle studenter har tilgang, samt eget rom for den
fagskoleutdanningen de er studenter ved. I fellesrommet finnes informasjon som er felles for alle
studenter, for eksempel: studiehåndbok og styringsdokumenter. I klasserommet for den enkelte
utdanning finnes for eksempel: undervisningsplan, litteraturliste, forelesningsnotater, presentasjoner
og beskjeder fra faglærer. Her skal også oppgaver leveres, og tilbakemeldinger fra faglærer gis.
Det er også et eget lærerrom i Nettopp hvor undervisere og de faglige ansvarlige har en felles digital
møteplass for erfaringsutveksling, felles prosjekter, deling av faglige og pedagogisk materiell mm.
Studiestedsansvarlige og de faglige ansvarlige vil også være tilgjengelig for studenter og undervisere i
Nettopp.
Studentene får opplæring og veiledning i bruk av læringsplattformen og Nasjonalt lånekort. I tillegg
tilbys teknisk veiledning ved behov.
Kommentarer og vurdering
I samtaler fikk vi høre om at studiesenteret i Oslo ikke hadde plass til alle studentene, noe som førte til
at en klasse måtte gjennomføre undervisningen i AOF Norges kontorlokaler. Vi fikk en muntlig
redegjørelse av rektor for hva som mentes med at «kapasiteten [i Oslo] er sprengt», slik det var nevnt i
årsrapporten for 2017–2018: Rektor forsikret oss om at det var en spesiell situasjon i en begrenset
periode som gjorde at romkabalen ikke hadde gått opp. Dette var ikke et prekært eller gjentakende
problem. Uansett ser fagskolen på muligheter for større lokaler i Oslo, med tanke på fremtidig vekst.
Studenter og undervisere var i all hovedsak fornøyde med de lokalene og tjenestene de benytter. Vi
finner ikke informasjon i søknaden om utdanningsspesifikke spesialrom, som for eksempel kjøkken
for utdanningene innen ernæring og pleierom for aktuelle utdanninger innen helse. Dette er noe vi
særlig savner i kravspesifikasjonen som skal ivareta ressurser og fasiliteter. Det var ingen som ytret at
noe manglet, men det ble sagt at enklere tilgang på spesialrom sikkert ville ha økt kvaliteten i
undervisningen og utdanningen.
Vi vil fremheve generelt at det er viktig at alle lokalene som benyttes av fagskolen er egnet for
dynamiske former for læring og pedagogisk variasjon.
Konklusjon
Ja. Fagskolen har ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og informasjonstjenester som er
tilpasset utdanningsvirksomheten og som utgjør et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for
studenter og ansatte.
4.4.4 Rutiner for oppretting og utvikling av utdanninger
Fagskoletilsynsforskriften § 4-4 (1): Tilbyder skal ha:
d) tilfredsstillende rutiner for oppretting av nye utdanninger og videre utvikling av etablerte
utdanninger. Studenter skal delta i dette arbeidet.
Fagskoletilsynsforskriften § 5-1 (6): For tilbyder som søker godkjenning av fagområde, må
systembeskrivelsen inneholde rutine for etablering av nye utdanninger, jf. § 4-4 d).
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden s. 35–40. Vedlegg 27: Rutinebeskrivelser LOKUT.
19
Fagskolen har utarbeidet prosess- og rutinebeskrivelser for både utviklingen av nye utdanninger og
videreutvikling av eksisterende utdanninger. Disse rutinene vil bli innarbeidet i
kvalitetssikringssystem ved en fagområdeakkreditering.
Arbeidet vil forvaltes av fagskolens lokale organ for kvalitet i utdanningen – LOKUT. LOKUT er ikke
et selvstendig organ i seg selv, men utgjøres av fire grupper og deres arbeid for oppretting og
videreutvikling av fagskoleutdanninger: fagskolens ledergruppe, plangruppe, sakkyndig komité og
styret i AOF Norge.
Rutine for oppretting av nye utdanninger
I søknaden, og tilsvarende i Vedlegg 27 Rutinebeskrivelser LOKUT, fremgår det detaljert hvordan
fagskolen vil gå frem ved oppretting av nye utdanninger. Etter oppfordring fra komiteen i løpet av
institusjonsbesøket, gjorde fagskolen noen endringer på rutinen og sendte oppdatert rutine til
komiteen. Følgende modell er den oppdaterte. Den detaljerende prosessbeskrivelse som følger
modellen ble også utdypet ytterligere etter institusjonsbesøket.
Prosjektgruppen skal bestå av:
1 representant fra arbeidsgiver med kompetanse innen det aktuelle fagområdet
1 representant fra mottagende arbeidsliv, fortrinnsvis Fagforbundet innen seksjon
helse/oppvekst
1 studentrepresentant
1 faglærer eller timelærer med spisskompetanse og oppdatert yrkeserfaring innen det aktuelle
området
2–3 fagansvarlige ved Fagskolen AOF Norge, hvorav 1 er prosjektleder for prosjektgruppen.
Antall fagansvarlige er avhengig av fagområdet det skal utvikles studier innenfor.
Fagskolen gjør i søknaden rede for at de bruker samme rutine som AOF Haugaland, tilpasset AOF
Norge, som muliggjør et formelt samarbeid, noe begge partene er positive til.
20
Rutine for videre utvikling av etablerte utdanninger
Det fremgår at dersom endringer gjøres i det samlede læringsutbyttet eller utdanningens navn endres,
så vil rutinen tilsvare den for utvikling av nye utdanninger. Det er da tydelig at en student er involvert.
«Faglige endringer som for eksempel læringsutbytte på emnenivå, oppdatering av pensum,
vurderingsordninger og forhold rundt praksis» blir kvalitetssikret på «halvårsmøtene». Dette er del av
det ordinære kvalitetsarbeidet, men dersom det virker nødvendig eller hensiktsmessig, vil en
prosjektgruppe opprettes.
Kommentarer og vurdering
Under institusjonsbesøket oppfordret vi fagskolen til å utdype noen elementer og gjøre noen endringer
i rutinen for etablering av nye utdanninger. Vi finner at fagskolen har gjort en god jobb med dette og at
rutinen har blitt enda bedre.
Vi vil presisere at det er en forutsetning at styret ikke kan godkjenne en utdanning som har fått avslag i
sakkyndig komite.
Det er nå tydeliggjort i rutinen at fagskolen innledningsvis vil vurdere hvorvidt etableringen av en ny
utdanning faller innenfor fagområdets avgrensning. Dette er også inkludert som noe den sakkyndige
komiteen skal vurdere.
Fagskolen gjorde i søknaden rede for at de bruker samme rutine som AOF Haugaland. Med de
endringene og utdypningene AOF Norge har gjort i etterkant av institusjonsbesøket, tenker vi at det er
mer korrekt å si at rutinen til AOF Norge er laget med utgangspunkt i AOF Haugalands. Eierforholdet
til den aktuelle rutinen synes nå å tydeligere ligge hos AOF Norge, og det anser vi som positivt.
Konklusjon
Ja. Fagskolen har tilfredsstillende rutiner for oppretting av nye utdanninger og videre utvikling av
etablerte utdanninger. Det er tydelig at studenter skal delta i dette arbeidet. Rutinene vil bli innarbeidet
i kvalitetssikringssystem ved en fagområdeakkreditering.
4.4.5 De ansattes kompetanseutvikling
Fagskoletilsynsforskriften § 4-4 (1): Tilbyder skal ha:
e) Rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden s. 40–43. Vedlegg 28: Beskrivelse av rutiner og kompetanseheving av
personalet.
De ansatte oppfordres til å delta på kurs, seminarer og konferanser. Fagskolen holder og årlige
medarbeidersamlinger for alle ansatte i AOF Norge; der er kompetanseutvikling fast på agendaen. De
ansatte oppfordres til å søke om støtte (opptil kr. 70 000,-) til etter- og videreutdanning, gjennom
Kompetansefondet HK-AAF2. Fagskolen tilbyr selv også studiepermisjon og dekning av deltakelse på
2 Fondet ble etablert 1. januar 1995 for medlemmer i overenskomster mellom Handel og kontor (HK) og Arbeiderbevegelsens
Arbeidsgiverforening (AAF).
21
relevante kurs og konferanser. Også deltakelse i faglige nettverk, råd og utvalg trekkes fram som
viktige arenaer for å sikre oppdatert kompetanse.
Det ligger til de faglige ansvarliges oppgaveportefølje å holde seg oppdatert og dele av sin kompetanse
med de andre ansatte i fagskolen, blant annet i fagmøter.
For å sikre innspill fra yrkesaktive, har mange undervisere sin hovedstilling i relevant arbeidsliv. De
bringer sin kompetanse inn i erfaringsutveksling innad i kollegiet.
Møter
Ifølge søknaden deltar de ansatte i fagskolen på avdelingsmøter, fagmøter, underviser/veiledermøter
og relevante konferanser.
Avdelingsmøtene
Her fremmes behovet for faglig og pedagogisk utvikling og er med det utgangspunktet for
kompetanseutviklingen. Det foregår ved dialog mellom administrasjonen og undervisningspersonalet.
Fagmøter
Det overordnede formålet med disse møtene er kompetanseutvikling innad i fagmiljøet. Møtene skal
bidra til kvalitetssikring, fremme kompetanseutveksling og sikre at de ansatte er samkjørte på
pedagogiske og faglige valg og at undervisningen gjennomføres enhetlig – også på ulike studiesteder.
En viktig funksjon er også å skape gode relasjoner innad i fagskolen.
Underviser/veiledermøter
Møtene har et fokus på arbeidsmiljø blant undervisningspersonalet. Det er viktig at administrasjonen
og undervisningspersonalet er i stand til å kritisk reflektere rundt egen praksis. Disse møtene skal bidra
til dette gjennom økt innsikt og kompetanse rundt egen og andres praksis. Behov for
kompetanseutvikling er et sentralt tema for disse møtene.
Hyppighet på møtene
Av Vedlegg 28 Beskrivelse av rutiner og kompetanseheving av personalet, ser vi hvor ofte de ulike
møtene skal finne sted. Der fremgår det for eksempel at avdelingsmøtene holdes annenhver uke, mens
underviser/veiledermøte finner sted én gang i halvåret.
Kommentarer og vurdering
Slik vi forstår det som ble sagt i samtalene, foregår det lite samarbeid mellom de fagansatte på tvers av
studiestedene. Det var flere som ytret et ønske om bedre tilrettelegging for samarbeid på tvers, for å
sikre en samkjørt gjennomføring av den samme utdanningen. Vi er klar over at det i
læringsplattformen legges opp til samarbeid, og dette kom også frem i samtalene. Muligens er dette
tilstrekkelig, når bruken av denne samarbeidsarenaen er mer innarbeidet i fagmiljøet.
I søknaden finner vi ikke noe vi kan anse som rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling. Vi
satt derfor med et inntrykk av at kompetanseutviklingen foregår mer ad-hoc og er styrt av initiativ fra
underviserne. Det er positivt at de fagansette opplever stor åpenhet og velvilje hos sin arbeidsgiver og
støttes i å heve sin kompetanse på ulikt vis. Vi savnet imidlertid en mer helhetlig strategi – med
utgangspunkt i fagskolens behov – rundt fagskolens kompetanseutvikling av de ansatte. I vårt
avsluttende møte med ledelsen delte vi vårt syn om at fagskolen må vurdere sine nåværende og
fremtidige behov og utforme målrettede kompetansehevingstiltak.
22
Fagskolen fikk anledning til å, innen kort tid, utforme dokumentasjon på hvordan de vil gjøre dette. Vi
fikk så tilsendt en rutine som viser hvordan fagskolen vil ha et strategisk fokus på å opprettholde og
heve de ansattes kompetanse. Rutinen omtaler hvordan fagskolens kompetansebehovet skal
synliggjøres og hvilke tiltak som kan iverksettes for å dekke behovet. Rutinen omtaler hvordan de
ansattes kompetanse skal kartlegges, hvordan de ansattes ønsker skal vurderes og hvordan fagskolen
vil utarbeide kompetanseplaner for den enkelte ansatte. I rutinen står det nevnt at fagskolen «på
generelt grunnlag ønsker … at de ansatte deltar i … hospitering … som en sentral del av drift og
utvikling». Vi er særlig positive til at de har fått med hospitering, da vi anser hospitering som et veldig
nyttig tiltak i å sikre at fagmiljøet har relevant yrkeserfaring og er oppdatert på utviklingen innenfor
det aktuelle yrkesfeltet.
Konklusjon
Ja. Fagskolen har rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling.
4.4.6 Studentdemokrati
Fagskoletilsynsforskriften § 4-4 (1): Tilbyder skal ha:
f) Et fungerende studentdemokrati, og kunne vise til resultater av samarbeidet med
studentene.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden s. 44–45. Vedlegg 2: Studiehåndbok. Vedlegg 29: Studentdemokrati ved
Fagskolen AOF Norge. Vedlegg 30: Vedtekter studentråd Fagskolen AOF Norge. Vedlegg 31: Møter
studentrådet. Vedlegg 34: Årsrapport fagskolen AOF Norge 2017–2018.
Studentorganet og dets virksomhet
Studentrådet består av én tillitsvalgt, med vara, fra hver klasse. Fagskolen informerer nye klasser om
valg av tillitsvalgte snarlig etter skolestart, for å sikre at alle klasser og studieretninger er representert i
rådet. Det står i søknaden at «Studentrådet ledes av rektor for fagskolen». Her er det sannsynligvis
ment at rektor legger til rette for rådet, ettersom det i rådets vedtekter står at «Studentrådet velger sin
leder og nestleder …». Fagskolens administrasjon bidrar med innkalling til møtene og føring av
referat.
Studentrådet velger sin leder og nestleder, og disse er studentenes representanter i Fagskolen AOF
Norge sitt styre.
Det fremgår av søknaden at fagskolen har hatt vanskeligheter med å få studentdemokratiet til å
fungere, blant annet på grunn av avstanden mellom de ulike studiestedene og undervisning til ulike
tider. Men med særlig innsats i 2017–2018, nye rutiner og tettere oppfølging fra rektor, har
studentdemokratiet blitt bedre. Studentene er positive til studentdemokratiet og studentrådet, men det
jobbes fortsatt med å øke deltakelse på møtene. Møtekalenderen legges i begynnelsen av hvert
kalenderår. Studentrådsmøtene legges i forkant av styremøter, slik at studentene kan forberede sitt syn
på styresakene. Møtene kan bestå av to deler – en med skolens administrasjon til stede og en der kun
studentene deltar. De tillitsvalgte deltar på møtene via Skype, på grunn av den geografiske avstanden
mellom studiestedene. I etterkant av møtene sendes referat.
23
Det fremgår av søknaden at studentrådet, og særlig dets leder, har vært aktivt involvert i prosessen
med å søke om fagområdeakkrediteringen.
Studentene melder at studentorganet fungerer godt.
Samarbeidet med studentene
Som eksempler på hvilke resultater som har kommet av samarbeidet med studentene, trekker
fagskolen frem: at temaer og problemstillinger kommer frem og tas tak i, noe som bidrar til utvikling i
studier og drift; samt at studiehåndboken (vedlegg 2) justeres etter studentenes tilbakemeldinger.
I årsrapporten for 2017–2018 fremgår det også at studentene meldte om utfordringer ved et studiested
og at dette umiddelbart ble tatt tak i. I sammenheng med dette var det en tett dialog mellom
administrasjonen og de aktuelle tillitsvalgte. Fagskolen rapporterte om god effekt av den dialogen.
Medlemskap i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF)
Studentorganet er ikke medlem av ONF. Det pågår dialog om en eventuell innmelding.
Kommentarer og vurdering
Rektor meddelte at de ikke har mottatt noen klager fra studentene. Dette tilsier at studentene er godt
fornøyde med det meste og kan antyde at de ser liten hensiktsmessighet med studentdemokratiet.
For å senke terskelen for deltakelse bidrar fagskolen i stor grad med tilretteleggelse av
studentrådsmøtene. Det kan settes spørsmålstegn ved hvorvidt skolens rektor faktisk er involvert i for
stor grad. Vi mener det må være et mål at studentrådet utvikler seg og blir mer selvstendig over tid,
men enn så lenge anerkjenner vi at administrasjonens bidrag sikrer at det i det hele tatt finnes et
fungerende studentdemokrati, gitt studentmassens nåværende demografi.
Vi så at det i dokumentasjonen finnes tilstrekkelig informasjon om prosessene i studentdemokratiet,
men vi vurderte at det er hensiktsmessig å slik ha sentral informasjon samlet i ett dokument. Vi foreslo
dette for fagskolens ledelse i vår avsluttende samtale. Fagskolens administrasjon kom med
studentrådslederen frem til at de ønsket å etterkomme vårt forslag. Den samlede informasjonen om
studentrådet og -demokratiet vil inngå i studiehåndboken. Her vil det da blant annet finnes
informasjon om hvordan studentrådet konstitueres, hvordan dets leder og nestleder velges, samt
hvordan studentenes representanter og vararepresentanter til fagskolestyret og skolens klagenemnd
henholdsvis velges og oppnevnes.
Konklusjon
Ja. Fagskolen har et fungerende studentdemokrati, og kan vise til resultater av samarbeidet med
studentene.
Fagskolen bør opprette studentråd for fagskolens studenter, også når det er færre enn fem
fagskoleutdanninger i gang til samme tid.
24
4.4.7 Bruk av system for kvalitetssikring
Fagskoletilsynsforskriften § 5-2 NOKUTs vurdering av system for kvalitetssikring
(2) For tilbyder som søker om godkjenning av fagområde skal NOKUT kontrollere tilbyders bruk
av kvalitetssikringssystemet.
Beskrivelse ut fra dokumentasjonen
Dokumentasjon: Søknaden s. 46–48. Vedlegg 3: Kvalitetssikring av fagskoleutdanninger ved
Fagskolen AOF Norge. Vedlegg 32–34: (Årsrapporter). Vedlegg 35: Dokumentasjon på jevnlige
dialoger med samarbeidspartnere. Vedlegg 4a, 4b1 og 4b2: (Studieplaner).
Fagskolens system for kvalitetssikring ble først godkjent av NOKUT 30. januar 20143. Fra oktober
2015 overtok Studieforbundet AOF Norge fagskoleutdanningene ved AOF Telemark og Vestfold.
Kvalitetssikringssystem ble derfor revidert, og igjen godkjent av NOKUT den 24. november 2016.
Fagskolen søkte også i 2017 om akkreditering av fagområdet helse og oppvekst. Søknaden ble avvist
grunnet mangler i det dokumenterte kvalitetsarbeidet. NOKUT har vurdert at manglene som ble
påpekt i søknaden fra 2017 er tilstrekkelig rettet opp, og søknaden av 2018 ble dermed satt i
behandling.
Beskrivelse av nytt og digitalt system
Fagskolens nyutviklede system heter iQS og leveres av iQubeS. Etter planen vil systemet
implementeres i slutten av april 2019.
Systemet er basert på fagskolens interne rutiner og omfatter studentenes løp fra start til slutt. Her
finnes informasjon og dokumentasjon fra søknader, søknadsbehandling, opptak, gjennomføring,
eksamener, praksis, avslutning og vitnemål. Alle studenter som har søkt en klasse, vil håndteres
innenfor en klasse/gruppe/prosjekt. Den som er ansvarlig for dette vil følge rutinene med avsjekking
av alt som utføres og følges opp underveis. Fagskolens kvalitetssikringssystem er også implementert i
rutinene og systemet, slik at styringsdokumenter som kvalitetssikringssystemets beskrivelser,
studieplaner, evalueringer, møter etc. ligger tilgjengelig i et digitalt bibliotek, samt i avsjekkingen
tilknyttet klassene som følges fra start til slutt. Systemet vil bidra til at administrasjonen kan ivareta de
ulike studiestedene på en enda bedre måte.
Kommentarer og vurdering
I fagskoletilsynsforskriften stilles krav om at en fagskole som søker akkreditert fagområde må ha et
fungerende system for kvalitetssikring som har vært i bruk i minst ett år etter NOKUTs godkjenning
av systemet som oppfylt. Vi anser dette kravet som oppfylt.
Vi har inntrykk av at fagskolen har et system for kvalitetssikring og bruker dette i tråd med
systembeskrivelsen. Ut ifra dokumentasjonen og samtalene vi hadde på besøket, har vi inntrykk av at
systemet er i bruk og at fagskolen innhenter tilbakemeldinger som benyttes. Selv om fagskolen gjør et
godt kvalitetsarbeid med dette systemet til grunn, så de det som nyttig (kanskje også nødvendig) å
digitalisere systemet.
Vi har ikke kunnet se det omtalte digitale systemet, men ut ifra hva vi hørte i samtalene om hva det vil
omfatte og hvordan det vil brukes, er vi meget positive til det.
3 I forbindelse med søknad om akkreditering av fagskoleutdanningen helse, miljø og sikkerhet, jf. NOKUTs sak 13/00678-8.
25
Konklusjon
Ja. Fagskolens bruk av deres system for kvalitetssikring synes tilfredsstillende.
5 Konklusjon etter sakkyndig vurdering Ja. Det anbefales at Studieforbundet AOF Norge får akkreditering for fagområdet helse og oppvekst.
Fagområdet er tilknyttet to fag- og yrkesfelt som er tydelig definert fra myndighetshold og kjennes fra
departementsnivå nedover i forvaltningen. Vi finner det igjen i blant annet utdanningsprogrammet
helse- og oppvekstfag på videregående. At fagområdet allerede er godt forankret i utdannings- og
yrkessektoren la et solid grunnlag for vurderingen av søknaden.
Komiteen vurderte søknaden som rimelig god allerede i begynnelsen av vurderingsarbeidet.
Fagmiljøets kompetanse, også faglig men særlig omfanget av pedagogisk kompetanse, var noe
komiteen var veldig positive til.
Det var imidlertid noen uklarheter og mangler som måtte rettes opp i før akkreditering kunne
anbefales. Disse forholdene var av en slik natur og begrenset i størrelse at det falt rimelig å få
avklaring underveis i prosessen. Et eksempel er at komiteen stilte seg særlig spørrende til fagskolens
arbeid med kompetanseheving av fagmiljøet. Under institusjonsbesøket ble det klart at noen gode
momenter ved dette arbeidet ganske enkelt ikke var nedfelt, selv om det ble praktisert. Å avklare dette
underveis har bidratt til en effektivisering av vurderingsprosessen og at den sakkyndige vurderingen
kunne bli mest mulig komplett og korrekt selv uten en større tilsvarsrunde.
Basert på fagskolens søknad og ettersendte avklaringer vurderer vi at fagskolens søknad oppfyller
kravene til fagområdeakkreditering, fastsatt i studiekvalitetsforskriften og fagskoletilsynsforskriften.
26
6 Fagskolens kommentarer Rapportutkastet ble oversendt til fagskolen den 9. mai 2019. Fagskolen fikk anledning til å komme
med kommentarer til som skulle følge rapporten til behandling av NOKUTs styre. Allerede 10. mai
2019 mottok NOKUT fagskolens svar, som er som følger:
27
7 Vedtak Fagområdet helse og oppvekst ved Studieforbundet AOF Norge akkrediteres.
Fagskolen gis fullmakt til å opprette og legge ned stedbaserte utdanninger innenfor det akkrediterte
fagområdet.
Vedtaket er fattet med hjemmel i
lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 5
forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og
fagskoleutdanning § 5-2 (1)
8 Dokumentasjon Rapporten er skrevet på bakgrunn av
søknad, datert 22. oktober 2018, NOKUTs saksnummer 18/07105-1
avklaringer om fagmiljøet, datert 20. februar 2019, NOKUTs saksnummer 18/07105-9
avklaringer om forhold i søknaden, datert 6. mars 2019, NOKUTs saksnummer 18/07105-12
oppfølging etter institusjonsbesøket, datert 2. april 2019, NOKUTs saksnummer 18/07105-14
28
Vedlegg 1:
Sakkyndig komité
Kravene til sakkyndige er angitt i fagskoletilsynsforskriften kapittel 2. Sakkyndige skal ikke ha
oppgaver ved fagskolen eller ha andre tilknytninger til fagskolen som kan medføre inhabilitet. De
sakkyndige har erklært at de ikke er inhabile i saken. Søkerinstitusjonen har uttalt seg om NOKUTs
forslag til sakkyndige, og hadde ingen merknader.
De sakkyndige skal vurdere om fagskolen tilfredsstiller kravene i kapittel 4, Krav for akkreditering av
fagområde, i fagskoletilsynsforskriften. Komiteens vurdering baseres på fagskolens søknad og annet
relevant skriftlig materiale, og på komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk.
Den sakkyndige komiteen har bestått av følgende medlemmer:
Universitetslektor Frøydis Nåheim, OsloMet (komiteens leder)
Frøydis Nåheim er universitetslektor ved OsloMet, der hun er emneansvarlig for flere emner ved
bachelorutdanningen i prehospitalt arbeid – paramedic. Hun er sykepleier med spesialutdanning i
anestesi, har grunnfag i praktisk pedagogikk og en master i yrkespedagogikk. Nåheim har arbeidet
som sykepleier/ spesialistsykepleier i nærmere 20 år, hun har over 10 års erfaring som høyskolelektor
ved ulike helsefaglige profesjonsutdanninger og har lang og variert erfaring med pedagogisk
utviklingsarbeid, herunder studieplanarbeid. Nåheim har også god kompetanse innen nettstudier. Som
fagsjef ved NKI Nettstudier var hun ansvarlig for nettstudier og kurs innenfor helsefag og pedagogikk
i nærmere fire år. Hun utviklet blant annet flere nettbaserte fagskoleutdanninger innen helsefag som
ble søkt akkreditert av NOKUT.
Student Henning Skau, Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF)
Henning Skau er utdannet som produksjonsteknikker ved K-tech og GKN Aerospace AS i Kongsberg.
Ved siden av studier på High School i USA jobbet han som Lead Mechanic for Texas Torque robotics.
Tidligere har Henning jobbet som lærer ved Kongsberg videregående skole, hvor han underviste i flere
tekniske fag innenfor teknikk og industriell produksjon. Han var prosjektleder ved Kongsberg
Vitensenter hvor han ledet en gruppe ungdommer i å prosjektere bygging av en robot. Henning har
hatt flere tillits- og styreverv fra idretten, fellesforbundet og arbeid. I dag har han utdanningspermisjon
for å studere Industriell Digitalisering ved Fagskolen Tinius Olsen (FTO), hvor han er studentrådsleder
og sitter i kvalitetsutvalget ved FTO. Skau sitter også i landsstyret til ONF der han jobber mye med
kvalitetssikring av høyere yrkesfaglig utdanning.
Fagrådgiver Tone Hee Åker, Oslo Met
Tone Hee Åker er utdannet vernepleier med videreutdanning i målrettet miljøarbeid og mastergrad i
helsefagvitenskap. Åker har lang arbeidserfaring fra arbeid i 1. og 2. linjetjenesten og har bred erfaring
med veiledning av fagpersonell på ulike nivåer, brukere og pårørende. Frem til februar 2013 var hun
ansatt som vernepleierkonsulent i Oslo kommune hvor hun hadde faglig ansvar for tjenester knyttet til
vedtak om praktisk bistand og opplæring, og kurs og opplæringsvirksomhet. Hun har tidligere hatt
stilling som prosjektleder i familieveiviserprosjekt ved Oslo Universitetssykehus, som
vernepleierkonsulent ved skole og autismesenter, som fagkonsulent i habiliteringstjenesten og som
fagkonsulent ved Norsk Forskningsinstitutt for barn med utviklingsforsinkelser. Åker har som
fagrådgiver ved vernepleierutdanningen hatt jevnlig kontakt med studenter og praksisfeltet, og har hatt
arbeidsoppgaver knyttet til oppfølging, evaluering og revidering av studieprogrammet. Hun har
29
basiskompetanse i høgskole- og universitetspedagogikk. Åker har vært sakkyndig for NOKUT både
ved akkreditering av fagskoleutdanninger og for fagområde.
Rektor Stein Aarskog, Norges grønne fagskole – VEA
Stein Aarskog er rektor ved Norges grønne fagskole – VEA. Han er utdannet førskolelærer med
fordypning i sosialfag med ledelse, og har jobbet i 11 år som daglig leder i en privat barnehage med 4
avdelinger. Aarskog har jobbet som daglig leder i til sammen 21 år, hvorav de siste 8 årene på Vea. De
to første årene var han pedagogisk utviklingsleder og assisterende rektor, der en sentral
arbeidsoppgave var å jobbe med skolens fagområdesøknad. Vea fikk akkreditering for fagområdet
«grønne design- og miljøfag» i 2012. Samme år startet Aarskog som rektor ved Vea og har gjennom
dette 6 års erfaring fra å være rektor ved en fagskole med akkreditering for fagområde.
30
Vedlegg 2: Saksgang for søknadsbehandlingen
1. Vurdering av om søknaden er egnet for sakkyndig vurdering
NOKUTs administrasjon vurderer om søknaden oppfyller dokumentasjonskravene slik at den
er egnet for sakkyndig vurdering. En søknad kan avvises dersom det framgår tydelig av
dokumentasjon at forholdene som skal vurderes ikke fyller kravene til akkreditering. Vedtak
om avvisning er et enkeltvedtak og kan påklages.
2. Komplettering av søknad
Dersom søknaden ikke oppfyller dokumentasjonskravene, får søkeren mulighet til å
komplettere søknaden. Frist for komplettering er normalt to uker. En søknad kan avvises
dersom den ikke oppfyller dokumentasjonskravene, jf. punkt 1.
3. Oppnevning av sakkyndig komité
Når søknaden anses som egnet for sakkyndig behandling, starter NOKUT prosessen med å
sette sammen en sakkyndig komité. Fagskolen får forslaget til uttalelse. Dersom institusjonen
har innvendinger, vil NOKUT vurdere disse og eventuelt gjøre endringer før oppnevningen.
4. Forberedelse av institusjonsbesøk
All kontakt mellom institusjonen og sakkyndige går gjennom saksbehandler i NOKUT.
Tidspunkt for institusjonsbesøk fastsettes i dialog mellom institusjonen og NOKUTs
saksbehandler. Komiteen gjennomfører et oppstartsmøte for å planlegge institusjonsbesøk og
vurdere om det trengs supplerende dokumentasjon for at de kan gjennomføre vurderingen.
Institusjonen mottar program i god tid før besøket, slik at institusjonen kan legge til rette for at
alle som komiteen ønsker samtaler med, kan møte.
5. Institusjonsbesøk
Institusjonsbesøket gjennomføres normalt over to til tre dager etter oppsatt program. Komiteen
møter vanligvis representanter for henholdsvis studenter, undervisningspersonale og eksterne
samarbeidspartene, ansvarlige for fagområde og eventuelt andre fra ledelsen,
studenttillitsvalgte og en representant for styret. Komiteen kan også be om møter med andre
grupper eller enkeltpersoner enn dem som allerede er satt opp i programmet. Også under
institusjonsbesøket kan den sakkyndige komiteen be om utfyllende dokumentasjon.
6. Rapportutkast fra sakkyndig komité
Komiteen begrunner sine vurderinger i en rapport. Komiteen sender et rapportutkast til
institusjonen, som bes om å kommentere faktiske feil og misforståelser. Fristen er én uke.
7. Institusjonen mottar rapport fra sakkyndig komité
Etter at rapportutkastet er justert for eventuelle feil og misforståelser, utformer komiteen sine
konklusjoner og avgir rapport til NOKUT. Rapporten er da et offentlig dokument. NOKUT
sender den til fagskolen som gis mulighet til å kommentere rapporten. Kommentarene inngår i
NOKUTs tilsynsrapport, som publiseres. De sakkyndige kan bli bedt om å komme med
tilleggsvurdering på grunnlag av fagskolens kommentarer.
8. NOKUTs vedtak
NOKUTs styre fatter vedtak på bakgrunn av rapporten fra den sakkyndige komiteen,
institusjonens kommentarer og saksframlegg fra NOKUTs direktør.
Recommended