h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r . 1 • J a n u a r 2 0 1 5

Vortau er en forsiktig 18-åring med et vakkert smil og skinnende øyne. Ingen kan se på ham at han for få år siden var totalt nedsunket i sorg og tragedie – da foreldrene brått ble revet vekk fra ungeflokken på fem. Vortaus eldre bror og søster trådte inn og tok over familieansvaret for søsknene. Det var noen meget vanskelige år etter foreldrenes dødsfall med mange omveltninger, forteller Vortau. Men, nå har han lagt den tunge tiden bak seg: «Takket være Selah og fadderne mine ser jeg og mine yngre søsken fremover.» I sommer feiret de bar mitzva – konfirmasjonen – til Vortaus yngre bror ved Klagemuren.

La ingen planerEtter foreldrenes dødsfall la ikke Vortau planer for fremtiden. Det virket uoverkommelig å kunne planlegge noe som helst etter det som hadde hendt. Han var på vei til å bli en meget vanskelig tenåring. «Jeg stolte ikke på noen. Men, etter hvert gjennom lederen i ungdomsgruppen min ble jeg kjent med Micha fra Selah. Til å begynne med trodde jeg ikke på ham. Jeg skjønte ikke hvorfor noen ville hjelpe oss. Hjelpe meg. Litt etter litt begynte jeg å stole på ham, og nå takker jeg ham av hele mitt hjerte for mitt liv. Takket være Selah fant jeg en trygghet i livet. Det familien min har opplevd er ikke noe du deler med hvem som helst. Jeg trodde aldri jeg skulle kunne få et normalt liv.»

Sorg og tragedie er privat i etiopisk tradisjonI etiopisk tradisjon er ikke tragedie og sorg noe man deler med andre. Det er noe man holder for seg selv. Gjennom Selah fikk

Vortau mulighet til å gå til en psykolog som hjalp ham gjennom sorgen og tragedien. «Psykologen fikk meg til å skjønne at jeg ikke er definert av det som hendte med familien vår. Jeg kan skape meg en fremtid.»

Ser mot fremtiden«Og nå har du til og med en kjæreste, ikke sant?» innskyter

Micha fra siden. Vortau rødmer litt, smiler sjenert og nikker: «Ja. Jeg fortalte henne om foreldrene mine. Det gikk fint. Nå ser jeg bare fremover!» smiler Vortau.Vortau forteller at han fra å være en gutt som ikke deltok i skoleaktiviteter eller i skoletimene, gjennom Selahs hjelp har blitt en meget flink elev. De neste fem årene skal han være i Hesder Yeshiva som er en kombinasjon av bibelskolestudier og militærtjeneste. Han liker bibelstudiene. Det etiopiske miljøet han vokste opp i ser nå

på ham som en av de unge med stort potensiale. «De vil at du skal bli rabbiner, ikke sant?» sier Micha til Vortau. Vortsau smiler og forteller at det er det som er planen hans: Å fortsette med studiene etter Hesder Yeshivaen for å bli rabbiner.

En fantastisk dagI sommer fylte Vortaus yngre bror 13 år, og i jødisk tradisjon er det da man blir regnet som en voksen mann – i religiøs forstand. Den aller første gangen man blir kalt opp til Torah, er en stor begivenhet. Micha hos Selah hjalp til, og fikk ordnet at det ble bar mitzvah ved selveste Klagemuren. «Det var en fantastisk dag!» utbryter Vortau. Ungeflokken på fem har klart seg gjennom det Micha regner med var de tøffeste årene etter foreldrenes død: «Men, dere kan selv tenke dere – fem unge mennesker, alene, uten foreldre, familie eller kontakter – det var ikke lett og det kommer ikke til å være enkelt for dem. Det økonomiske bidraget fra fadderne i Norge har vært helt uvurderlig for disse barna. Det er også helt spesielt for dem å vite at det sitter en fadder i Norge og tenker på dem, har omsorg for dem. Det er så uventet og så fint – det setter de enormt stor pris på. Nå planlegger de resten av livet sitt – og vi fortsetter å være her for dem, selvfølgelig!»

Takket være fadderne og Selah kan Vortau se fremover

Bar Mitzvaen ble feiret ved klagemuren i Jerusalem. Det var en stor dag for familien. Micha Feldmann fra Selah hjalp til

med å arrangere det hele.

Ungeflokken på fem tar godt vare på hverandre. Vortau hjelper lillebror talliten,

bønnesjalet. Tsuri Froman til høyre.

AV: REBEKKA RØDNER

Vortau med lillebror og Tsuri Froman til høyre, Micha Feldmann fra Selah, sier Shema: “Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er en”

under morgen bønnen ved klagemuren i Jerusalem.

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Siden fem unge israelere grunnla Ayalim i 2002, har de plantet frø som har vokst både fysisk og ikke minst mentalt over 20 steder i grisgrendte og bynære strøk over hele Israel. Et av Ayalims prosjekter er studentbyen i Lod.

Lod, en umoderne by med stort sett gamle, slitte bygårder, få eller ingen aktivitetstilbud, en befolkning på rundt 80 000 – av dem 30 prosent arabere – har i årevis lidd av forfall, kriminalitet og høyt narkotikaforbruk. Det faktum at andelen beboere med høyere utdannelse kun har ligget på 16 prosent gjennom mange år, gjør at folk vegrer seg for å slå seg ned der.

Hvordan skal byen skape seg et nytt og tiltrekkende rykte?

Beliggenheten er perfekt – nærmest et steinkast fra Ben Gurion-flyplassen og kort vei til omkringliggende universiteter – fra Jerusalem i øst til Hertzlyia og Tel Aviv i nordvest. Bussforbindelsen er upåklagelig fra tidlig morgen til sent på kveld.

Flott sted å bygge studentboliger! Tenkte ildsjelene i Ayalim. Men det skal bygges noe mer også: For en forholdsmessig rimelig husleie forplikter studentene seg til å ta medansvar for lokalbefolkningen – barn, ungdom og eldre - og gi 300 arbeidstimer i året for å bringe denne byen til et nivå som alle kan være stolte av. Ideologien er en del av håpet om endring til et bedre samfunn for innvandrere,

studenter og fastboende i alle aldre og innenfor enhver trosretning. Det er her blant flere fantastiske givere at HJH bidrar.

Michael Manchik (28) er selv innvandrer fra Russland. Han kom med foreldrene fra en liten by utenfor Moskva i 1992. Med bachelor og mastergrad i alt fra statsvitenskap til kommunikasjon

og konfliktsløsning har han god bakgrunn for jobben han nå har i kommuneadministrasjonen samtidig som han gjennom to år har vært leder og hatt ansvar for studentene i Ayalim i Lod.

Første containerboliger i Israel

Stolt viser han oss rundt på studenthyblene. Her har de bygget om klasserommene i en nedlagt skole til studentleiligheter – som alle består av stue med åpen kjøkkenløsning, stort bad og to soverom. Alle leilighetene er bygget for to studenter eller ektepar. Rett overfor den tidligere skoleplassen fikk de i desember myndighetenes klarsignal for innflytting i hele tre etasjer med fargerike, resirkulerte skipscontainere. To og to containere er satt sammen og åpnet som boliger. Et muntert blikkfang både innvendig og utenfra, med sine sterke røde, blå og gule farger, samt portretter som dekker hele vegger. – Dette var landets første containerprosjekt

Med Ayalim i Lod:

Studenter skaper nytt liv den fattige byen

TEKST OG FOTO: MONA Ø.BECK, LOD

Roee Reicher med sønnen Nave har besøk av Michael Manchik.

Slik kan en gammel skole bli trivelige studentleiligheter.

Et riktig godt nytt år til dere alle. 2015 er et spesielt år for oss i HJH, da det er vårt 25. år som en humanitær organisasjon. Det som skulle være en ett-års-aksjon, har nå vart et kvart århundre, og det vil fortsatt være behov for vårt arbeid i mange år fremover.

Vi skal i de kommende nyhetsbrevene både se fremover på de utfordringene som de vi har som mål å hjelpe, står overfor. Men vi vil også vise litt av det alt det flotte vi ved alle våre giveres hjelp, har fått til.

Siste året var et nytt vanskelig år for Israel og spesielt vanskelig for det jødiske folk. Jødehatet i Europa og mange andre steder nådde nye høyder, og pressens delegitimering av Israel ble mer intens enn noen sinne. Da er det godt å vite at 2014 ble nok et godt år for oss. Vi ble blant annet i stand til å hjelpe svært mange som var rammet av terroren fra Hamas og andre islamistbevegelser på Gaza-stripen. Mange jøder ble hjulpet hjem til Israel, særlig fra Etiopia og Ukraina.

Vi vet at utfordringene fortsatt står i kø for mange av dem som ønsker å flytte hjem til Israel. Men de mangler ressurser til å gjennomføre det. Behovene er også store for mange som har kommet hjem til Israel de senere årene. Vi skal være der for å hjelpe dem så langt vi evner. Jeg er trygg på at dere vil fortsette å støtte oss i dette viktige arbeidet. Behovet kommer ikke til å avta på lenge.

Israel er omgitt av mer eller mindre fiendtlig innstilte folk og regimer, og landets innbyggere lever under en konstant trussel

om nye terroraksjoner hva enten det er raketter fra Gazastripen eller fra Libanon eller bil- og knivmordere fra Jerusalem, bare for å nevne noen. På tross av dette er Israel en sikkerhetsgaranti for verdens jødiske befolkning. Historien har lært at de aldri er trygge i lang tid noe sted. Kun et jødisk land med en jødisk majoritet er en sikkerhetsgaranti, så lenge landet kan å forsvare seg.

I det siste året har den jødiske innvandringen fra mange vestlige land, og da særlig fra Frankrike, økt voldsomt på grunn av den sterkt økende antisemittismen. Dette er på mange måter et paradoks. Disse kreftene er i dag drevet frem av mange på venstresiden i det politiske landskapet, og ikke minst av islamistiske og en del andre muslimske miljøer. Det er de samme som ikke ønsker at staten Israel skal få bestå. Dette blir en tilsynelatende total selvmotsigelse, men i realiteten er det ikke det, for det er ikke Israel i seg selv som er vanskeligst for dem å forsone seg med, men at det fortsatt eksisterer et sterkt, men lite, jødisk folk. Derfor blir jødene forsøkt bekjempet uansett hvor de måtte befinner seg.

Takk til dere alle som står rakrygget i forsvaret av det jødiske folk og av deres suverene rett til å ha sitt eget hjemland i fedrenes land. Takk for at dere hjelper dem på vei til, eller i Israel og for at dere gir dem styrke i å stå imot alt hatet de blir møtt med!

Måtte 2015 bli et virkelig godt år for dere alle og for Israel og for det jødiske folk!

Kjære giver!ØYVIND BERNATEK,

STYRETS LEDER

I tillegg til studentboligene i Lod, har Ayalim nå studentbyer fra nord til sør i Israel – også i Karmiel, Akko, Menahemya, Kiryat Shmona, Yeroham, Ashalim, Ofakim, Yachini, Dimona, Arad, Beersheva og snart i Sderot. Totalt bor 600 studenter pr i dag i disse studentbyene og alle er med på samme opplegg som i Lod, tilpasset de enkelte steders behov. Flesteparten av studentene kommer fra Israel, men også fra USA, Europa og Sør-Amerika. 20-25 prosent av Ayalimstudentene som bor i Lod er arabere (ca 10 prosent av dem fra det lokale arabiske samfunnet), mens 40 prosent er religiøse jøder, resten ikke-religiøse.

Ayalim betalte 8000 shekel (NOK valuta via DNB pr.18. desember = 15.377,-) pr container i Lod.Containerleilighetene i Lod kostet totalt seks millioner shekel (11,5 mill. NOK)Det meste av kostnadene ble dekket av Finansdepartementet, mens ca en 1/3-del ble dekket av private givere – som Hjelp Jødene Hjem.

Hver student betaler 640 shekel i måneden (NOK 1230,-) og forplikter seg til to timers samfunnstjeneste i uken og tilsammen 300 timer i studietiden. (Fire år er maksimum botid for heltidsstudenter.)Målet i Ayalim Lod er at antall studenter skal øke fra dagens 140 til mellom 500 og 700 innen tre år. Det forutsetter ytterligere påbygging av containere eller tilrettelegging for ytterligere studentboliger. Målet er også at Lod skal bli Israels studentby a la Oxford, da avstanden til rundt 150.000 studieplasser til universiteter og colleger er kort. Sderot: I Sderot fikk Ayalim i august 2014 godkjent planene om bygging av 150 containerleiligheter i tilknytning til Sapir College og andre sørlige utdanningsinstitusjoner. Dette skal i første omgang huse 80 Ayalimstudenter (etterhvert 300) og vil koste 53 mill. Shekel (NOK 102 mill.kr pr des. 2014) Regjeringen har gått god for to tredjedeler av kostnadene, mens resten forhåpentlig vil komme fra velvillige givere.

FAKTA

med 18 treromsleiligheter, hver på 60 kvadratmeter. Tilsvarende containerprosjekt under Ayalim er nå i ferd med å bygges for hele 80 studenter i Sderot, forteller han. Og legger til at fra byggestart her i Lod til alt sto ferdig tok det kun to og en halv måned!

- I 2011 startet vi her i Lod med et boligkompleks for 50 studenter, forteller han. Nå har vi i alt 140 studenter samt seks frivillige hjelpere boende på de to stedene. De frivillige tar et år her før de skal inn i militæret. Botiden for enhver student er maksimum fire år eller kortere, kun i tiden de er reelle studenter.

Ingen tvil om at familien Reicher trives.

-Hvilke aktiviteter inngår i studentenes 300 timers samfunnstjeneste?-Leksehjelp for barna, spesielt innenfor matematikk samt alle spesielle aktiviteter foran og under helligdagene. Blant annet har vi purimparader hvor alle som vil kan kle seg ut og ha det gøy. Vi har startet en studentkro som er åpen hver torsdag kveld, da det ikke finnes noen andre steder å gå ut for å hygge seg. Vi arrangerte marathon i mai hvor over 3000 deltok! Det blir nok et årlig, populært arrangement, som også innebærer at folk inspireres til å jogge og holde seg i form. Vi har to ettermiddagsklubber for barn og unge: En tilrettelagt spesielt for arabiske ungdommer fra åtte til 18 år og en for alle opp til 15 år.

Dessuten har vi et prosjekt som vi kaller “Lady with bags” – eller “Dame med handleposer” – der studentene våre, eller de frivillige, hjelper dem hjem fra handleturen, forklarer Michael.

Han legger til at for to år siden fikk befolkningen i Lod endelig lov til å velge sin egen ordfører etter å ha vært under administrasjon

fra nærliggende byer i flere år. Med egen ordfører er ting blitt tatt tak i på et godt vis og byen er på god vei til å bli et bedre sted å bo.

- Vårt mål er at studentene skal trives så godt slik at de ønsker å bosette seg her fast, smiler han. – På sikt vil utviklingen dermed gå i riktig retning også utdanningsmessig, flere hoder kan gi inspirasjon og motivere til å være med på å fornye og forbedre alt som har ligget brakk i så mange år, håper han.

Fant Ayalimboligen på internettRoee Reicher (24), hans kone Yael (24) fra Ramat Gan og deres sønn Nave, 11 måneder i desember, fant boligen i studentbyen i

Lod på internett. Nave er den første babyen som ble født her. Nave er i barnehage mens mamma og pappa studerer. Henholdsvis til lege med syv års studier igjen, og økonomi og filosofi med fire år igjen – begge ved Tel Aviv-universitetet. Yael er på universitetet til sen kveld da vi er på besøk, så pappa henter babyen og sørger for ettermiddagsmat, lek og kos. Roee understreker at det er veldig komfortabelt å bo her, billig og nær universitetet. Det er mange fine studenter her, vi har god kontakt og hygger oss om kveldene. Som religiøse ønsket vi å bo sammen med andre religiøse, men også sammen med ikke-religiøse og arabere.

Hils giverne i Norge og si at de støtter et veldig godt prosjekt!

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske For-samlinger.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

KULTURKALENDEREN

Vi har et lite antall Jødisk og Kristen Kulturkalender for 2015 igjen på kontoret. Kanskje har du ikke fått deg en ennå? Kjenner du venner og familie som ikke har? Vi tilbyr den nå til redusert pris til våre givere til 100kr stk, porto inkludert, inntil lageret er tømt for i år. Ta kontakt: 22 36 21 70 eller e-post: post@hjhome.org

Studentene og barna arbeider sammen for å gjøre Lod triveligere.

Michael Manchik er stolt av containerhusene.

Barna deltar med liv og lyst.