Kirkeinnvielse i Mjøndalen

3 • 2013AdventNytt

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl,Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: post.dnu@adventist.noTlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: reidar.kvinge@adventist.noSekretær: Finn F. EckhoffE-post: finn.eckhoff@adventist.noØkonomisjef: Terje DahlE-post: terje.dahl@adventist.noAdventistsamfunnets ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: salg@norskbokforlag.no

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: post.nnd@adventist.noLeder: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: post.vnd@adventist.noLeder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: post.ond@adventist.noLeder: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Kjell AuneE-post: post@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: post@norskbokforlag.no

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: skogli@skogli.no

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: kjell.elvejord@gmail.comBankgironr.: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidebilde: Widar Ursett

ADVeNT NyTT

3 Bibeloversettelse 4 Leserbrev 5 Jeg er redd 6 Nyheter 8 Månedens menighet 10 Impact Scandinavia 12 Jonas misjon – gateevangelisering 14 ADRA

15 TVS-kontakten 19 Textus Receptus og moderne bibeloversetteser 22 TED med mine øyne 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 En levende menighet

Innhold

Mars

aktivitetskalender1.–3. Vejlefjord Fotball-cup DUCh,

Vejlefjord DK7. Distriktsstyremøte, VND, tele-

fon8.-10. TEEN Forum, SABU, Mandal9.-10. Distriktsstyremøte, ØND,

Mjøndalen10. Rektor/styreledersamling, KFF

(Søndagsmøte spesielt for SDA)

11.-13. SDA-lærerkonferanse, DNU 15.-16. En helg for unge voksne/

studenter, SABU, Herrebadet, Oslo

16.-23. Ungdomsuke17. Unionsstyremøte, DNU, Oslo,

Herrebadet

Menighetskalender2. Kvinnenes bønnedag

(Women’s International Day of Prayer)

9. Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR)

16. Offer: Sommerfryd16. Internasjonal ungdomsdag16. - 23. Ungdommens bønneuke23. Sabbatsskolens dag30. Påskeaften

Hvordan brukes kollekten9. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasisKollekten deles likt mellom Adventistsam-funnets mediearbeid i Norge og Adventist-samfunnets verdensradio (AWR).

16. mars: Sommerfryd Mange speiderleirer, ledersamlinger og an-dre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kom-mune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

april

aktivitetskalender5. The1Project, Mjøndalen 9. Distriktsstyremøte, NND 13. Frammøtetelling 14. Styremøte, SABU, Vik 19. Kvinneforumtreff – vest,

Brandøy21. Lekforkynnerseminar, Ulsrud 22. Pastorsamling, Halvorsbøle 29. European Health Conference,

Praha

Menighetskalender6. Offer: Verdensmisjonen20. Menighetsskolenes dag20. Offer: Menighetsskolene27. Offer: Norsk Bibelinstitutt27. Vennskapsevangelismens dag

Hvordan brukes kollekten6. april: VerdensmisjonenOfferet går til å opprettholde misjonsaktivi-teter rundt om i verden.

20. april: MenighetsskoleneI dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

27. april: Brevskolen, Norsk Bibel-institutt (NBI)Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille.

Ord 13,20

Av Tor Tjeransen

Da Bibelselskapets medarbeider Anders Aschim fortalte en kar at

han holdt på med å oversette Bibelen kom responsen ganske kjapt: «Men er ikke den oversatt fra før?» Jo, opptil mange ganger. Likevel oversetter vi sta-dig på nytt av minst to gode grunner. Vi vil sikre at Bibelen kommuniserer med nye generasjoner på et språk de forstår, og vi vil inkludere ny kunnskap om de opprinnelige språkene og kildetekstene.

Ingen annen tekst blir det brukt så mye ressurser på å oversette som Bibelen. Bibel-selskapet brukte 40 millioner over en periode på elleve år for å sikre den best mulige kvalitet på Bibel 2011. Likevel vil alltid noen være misfor-nøyde. Slik har det vært ved lanseringen av hver eneste norske over-settelse. Bibel 2011 er intet unntak.

Det er selvsagt greit å ha sine preferanser blant bibeloversettelsene, men den som vil argumentere mot en bestemt oversettelse bør gjøre det med argumenter som er solide og bygger på fakta. De siste månedene har det blitt brukt argumenter mot Bibel 2011 som åpenbart bygger på misforståelser.

Det har blitt hevdet at Textus Recep-tus er den eneste riktige kildeteksten og at de eldre tekstene som Codex Sinaiticus, Codex Vaticanus og Codex Alexandrinus er forfalskede og dessu-ten katolske. De to første codexene er fra trehundretallet etter Kristus, det tredje fra firehundretallet. Å beskrive dem som katolske og fremholde dette som en motsetning til Textus Receptus er i beste fall en grov misforståelse, i verste fall et snedig bedrag.

Textus Receptus er den teksten Er-asmus av Rotterdam publiserte i 1516, et år før Luther slo opp sine teser på kirkedøra i Wittenberg. Textus Recep-tus er satt sammen av sju kildetekster Erasmus hadde tilgjengelig i Basel

bibliotek. De stammer fra det 11.-15. århundre.

Å kalle Textus Receptus for pro-testantisk er misvisende. Det store prosjektet for Erasmus var å vise hvor pålitelig Vulgata, den katolske kirkes latinske oversettelse, var. Derfor ble Textus Receptus publisert i to spalter. Gresk til venstre, latin til høyre.

Alle bibeltekstene ble kopiert for hånd og er imponerende nøyaktige. Det er få avvik av vesentlig betydning.

Men ingen annen oldtidstekst finnes i så mange gamle kopier som Det nye testamente, og når enhver liten variant registreres blir det totale antall varian-ter stort. Bibeloversettere verden rundt sitter rimeligvis ikke med de gamle rullene av kildetekst. Men tekstforskere har publisert en såkalt «tekstkritisk» utgave der de vesentlige variantene nevnes, slik at oversettere selv kan gjøre seg opp en mening om hvilket alternativ man mener er den opprin-nelige.

Vanligvis vil man si at de eldste av-skriftene er mest pålitelige fordi det er færre runder med avskrift mellom dem og originalen. Det er et kjent trekk ved avskriftene at de har en tendens til å bli lengre jo lengre vekk fra originalen man kommer i tid. De som gjorde av-skriftene har øyensynlig føyd til et ord eller en setning her og der.

Å hevde at de kortere og eldste manuskriptene er korte fordi noen har fjernet viktig informasjon holder ikke. For å bevise noe slikt måtte man ha noen enda eldre manuskripter som var lange. Det har vi ikke.

I mange år var det statskirken som tok seg av all bibeloversettelse i Norge. Heldigvis er den tiden forbi. Nå skjøn-ner vi hvor viktig det er at fagfolk med forskjellig teologisk bakgrunn er med. Det sikrer at oversettelsene ikke blir unødvendig farget av et bestemt teologisk syn. Å se på det felleskirke-lige arbeidet med bibeloversettelse som suspekt økumenikk er ubegrunnet. Alternativet er å overlate arbeidet til teologer fra et enkelt trossamfunn slik

tilfellet er med King James Version.

King James Version fra 1611 er på mange måter en god oversettelse, men alle 47 oversettere tilhørte den anglikanske kirke og det skin-ner igjennom flere steder at de respekterte kongens ordre om at oversettelsen skulle passe med den episkopale

strukturen til den anglikanske kirken. Se bruken av ordet Bishop i 1 Tim 3,1.2 og Tit 1,7.

Selv om King James Version er en god oversettelse blir det helt feil å bruke den som gullstandarden for bibeloversettelse. Oversetterne av KJV hadde ikke kjenskap til NT manuskrip-tene fra det 4. århundre.

Uansett hvilken oversettelse du velger å bruke kan du være trygg på at Gud taler til deg gjennom Bibelens sider. La den inspirere deg i det dag-lige.

Å se på det felleskirkelige arbeidet med bibeloversettelse som suspekt

økumenikk er ubegrunnet.

www.adventnytt .no 3Advent nytt 3 • 2013

tor.tjeransen@adventist.no

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

Leder

Bibeloversettelse

BiBel 2011

Synd mot den hellige ånd

Da jeg ble adventist for 25 år siden, trodde jeg ikke at jeg skulle få oppleve å se at økumenismen skulle få inn-pass i menigheten. Det ble den gangen betraktet som en umulighet. Det har vært visse tendenser, men nå slår det ut i full blomst. Jeg sikter til den nye oversettelsen av Bibelen som nå går sin seiersgang, godt promotert av diverse sentrale personer i menigheten. Problemet er at det er kjent stoff for alle bibelinteresserte at dette er en økumenisk bibel som er basert på katolske kildetek-ster som Codex Vaticanus, Codex Sinaiticus og Codex Alexandrinus. Hva har skjedd siden noe så skandaløst har fått lov til å få innpass i adventmenigheten? Det er synlig for enhver som tar den nye Bibelen i øyesyn at Jesu posisjon i guddommen har blitt kraftig nedtonet eller helt fjernet. Ifølge Bibelens egne ord er dette kjen-netegnet på Antikristen. «Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikristen, han som fornekter Faderen og Sønnen» (1 Joh 2,22). Bibel 2011 har vært sammenlignet med King James Ver-

sion (KJV) med tanke på at KJV er oversatt fra den inntil nå eneste anerkjente kildeteksen for protestantiske bibler, Textus Receptus. Denne sammenligningen kan dere finne på internett (http://www.endtime.net/norsk/bibel2011.pdf ). Det sies at de katolske kildetekstene er eldre, men hva hjelper det når alle er forfalsket? Codex Sinaiticus ble funnet i en søppelbøtte i Katarinaklostret i Sinai. Codex Vaticanus ble beleilig «funnet» i Vatikanets bibliotek. Codex Alexandrianus er farvet av gnostisisme. Enormt mye kan sies om de katolske kildetekstene som jeg ikke vil nevne her. Alt finnes å lese på internett i bøtter og spann. Det som bekymrer meg mest er at Ad-ventistene, av alle, promoterer Bibel 2011, en bibel som jeg uten skrupler vil kalle intet mindre enn et antikriste-lig makkverk. Jeg regner ikke med å bli populær av å si dette, men jeg måtte gjøre det fordi det ligger meg tungt på hjertet. Finnes det ikke røster som tør stå opp for Sannheten?

Roger Aak, Lindesnes

Matt 12,31: «Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespot-telse mot Ånden skal ikke bli forlatt.» Hvorfor finnes der tilgivelse for enhver synd og bespottelse, men synd mot den tredje person, den Hellige Ånd, finnes der ikke tilgivelse for? Er det slik at det er mer alvorlig å synde mot en tredje person enn Faderen og Sønnen? Jeg vet at mange har slitt med å finne den rette tråden i dette, og kanskje det ikke er så merkelig.

Heb 6,4-6: «For det er umulig at de som engang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd 5og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter

kan fornyes til omvendelse, 6da de på ny korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham til spott.» Så er da synd mot den Hellige Ånd at hvis vi har fått del i alt dette, og så faller fra, så er det på ny å korsfeste Guds Sønn og gjøre ham til spott! Da er det ikke noe mere offer tilbake for synd, som vi leser det i Heb 10,26.

Vi leser om det samme i Mark 3,28-30 hvor Jesus forsvarer seg mot de skriftlærde, at der ikke finnes noen tilgivelse for å tale bespottelig mot den Hellige Ånd, og som der da står i vers 30: «Det var fordi de sa: Han er be-satt av en uren ånd.» Vanskeligere er det altså ikke, synd mot den Hellige Ånd er å tale bespottelig om Jesus og dermed korsfeste ham på nytt!

Terje Karlsen, Haugesund

www.adventnytt .no4 Advent nytt 3 • 2013

Leserbrev

Husk: Meld adresseforandring!Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: salg@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

Leserbrev til Advent NyttVi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

Gry Beate Marley er med­arbeider i barne­ og ungdomsavde­lingen med særlig ansvar for barne­ og familiearbeid.

Jeg er redd

Vår hovedoppgave som voksne er å formidle en sunn, sterk, oppbyggende

og bærekraftig tro til barna.

www.adventnytt .no 5Advent nytt 3 • 2013

Gjesteleder

Av Gry Beate Marley

Jeg er redd….for troen som formidles til de som vokser opp i menigheten.Vi satt på kaféen og pratet. Hun sa

det var noe som plaget henne. Hun så på meg med store øyne og ut raste ordene: «Jeg tror bare på Gud fordi jeg er redd for alternativet. Jeg er redd for at hvis jeg ikke går i kirken og tror på Gud så kommer jeg ikke til him-melen.»

Jeg er redd… Er det greit at manges tro er basert på frykt? Frykt for alternativet. Frykt for dje-velen. Frykt for å ikke komme til himmelen. Frykt for å ikke være god nok. Frykt for å bli en del av «verden». Frykt for alt og alle som ikke har med menigheten å gjøre.

Når vi leser Bibelen er det flere tekster som absolutt kan være skremmende å lese. Be-skrivelsen av djevelen som en aggressiv løve er ikke akkurat sengelektyre: «De-res motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1 Peter 5,8). I tillegg har vi bøker som «Mot historiens klimaks» av Ellen G. White som beskriver den åndelige kampen som foregår. Som kristen og adventist er det ingen tvil om at vi tror det faktisk finnes både en Gud og en djevel, og at det er en kamp som pågår, både i hvert menneske og i samfunnet. Spørsmålet jeg stiller er om fokuset på kampen og djevelen sitt arbeide er den beste motivasjon for at våre barn og ungdommer blir med videre i vårt kirkesamfunn?

Barn er utrolig sårbare. De tror på det som blir fortalt dem, de husker det som blir fortalt dem og barn har en utrolig livlig fantasi. De maler bilder i hodet sitt av historiene de hører. Derfor er det viktig at vi som voksne i menigheten tenker nøye over hva som formidles til barna våre i hjemmene og i menighetene. Dette gjelder ikke bare barneprogrammene, men også gudstjenestene våre. Barna er til stede, og selv når det ser ut til at de holder på

med andre ting, hører de etter og får med seg det som sies.

Vi forsøker ofte å beskytte barna våre mot ting som vises på TV, in-ternett og musikk som spilles, men beskytter vi dem mot «skremselspro-pagandaen» som til tider formidles i troens navn?

Mange som vokser opp i menighe-ten velger å gå bort fra den når de blir voksne og grunnene er flere. Mange opplever at menigheten ikke gir dem noe, det er ingen varme i kirken, ingen

bryr seg. De oppdager også at mennes-ker som ikke tror faktisk har det bra, at de er lykkelig selv om de ikke tror. Spørsmålet er jo om de som slutter å gå i menigheten bare har gitt slipp på vårt kristne fellesskap eller om de også har gitt opp troen på Gud?

Har de også mistet troen på Gud som han som gir håp, han som seirer over alt? For Bibelen handler om håp, om seier. Vi legger ofte fokuset på selve kampen som foregår mellom det gode og det onde, men hovedfokuset i Bibe-len er på seieren. Hvordan Gud seirer over det onde, hvordan vi kan se frem til en ny himmel og en ny jord. Og før vi kommer så langt forsikrer Bibelen oss om at vi kan komme til Gud, han vil gi oss hvile, han vil ta våre åk, våre byrder, våre bekymringer, han vil gi oss fred.

Bibelen sier at Gud er kjærlighet, og sunn kjærlighet er oppbyggende, trygg og glad. Da burde vitterlig troen vår være det samme: trygg, oppbyggende og glad. Det å tro bør være en berikelse i livene våre, ikke en byrde. Istedenfor å ha et fokus på alt som er fælt, galt og skummelt bør fokuset være på den

styrken og gleden Gud fyller livene våre med. For ja, man kan være lykke-lig selv om man ikke tror, men håpet vil mangle. Håpet om en ny jord, håpet om å leve sammen med Gud.

Vår hovedoppgave som voksne er å formidle en sunn, sterk, oppbyggende og bærekraftig tro til barna. En tro de vil ønske å beholde og vokse i ettersom de blir eldre. En tro som bygger opp istedenfor å bryte ned. En tro som ikke er drevet av frykt, men av kjærlighet. En tro som bygger relasjoner isteden-

for å bryte dem. En tro hvor man ikke trenger å leve i en boble for å beskytte det man tror på, men en tro der man er sterk nok til å være en del av og bidra til samfunnet om-kring seg. Jeg er redd for at hvis fokuset i troen er drevet av frykt så vil vi også gradvis miste håpet og føle at troen er ikke verd det… Mitt håp er at

de som vokser opp i menigheten og i våre kristne hjem vil oppleve en glede, kjærlighet og berikelse som de ikke finner lignende noen andre steder. De vil ønske å bli i troen ut i fra trygghet, fred, glede og kjærlighet og frykten vil ikke være mer!

www.adventnytt .no6 Advent nytt 3 • 2013

Nyheter

Adventist World Radio ekspanderer

Halvparten av kollekten 9. mars går til Adventist World Radio (AWR). I våre dager vil noen trolig stusse over om radio er tingen. Men AWR er

ikke for oss i Skandinavia. Viktige nedslagsfelt er Kina, store deler av det såkalte «10-40»-vinduet, Afrika og noen steder i Sør-Amerika. Der er AWR en viktig informasjonskanal for vårt budskap.

I mars 1986 startet stasjonen på øya Guam i Stillehavet å sende på 11 språk. Programmene ble laget mange ulike steder i verden og sendt på tape til stasjonen. Det går mange historier om hvordan taper ble holdt tilbake av tollmyndigheter el-ler ble pakket som julegave for å komme fram i tide. I dag overføres alle program-mer via Internett, så utfordringen er ikke vær, vind eller vrange myndigheter. Nå sendes det på 34 språk, totalt 287 timer med programmer hver uke.

AWR har mange planer for fremtiden. Det arbeides med sendinger i Myanmar, Cameroon, Namibia, Kambodsja, Sør-Afrika og Bhutan, bare for å nevne noen.

AWR i Rwanda er regnet som en viktig stemme for å forsone folkegruppene. Den er blant hovedstadens 5 mest populære stasjoner. Mange steder på kloden er AWR en viktig kanal i folks daglige liv.

AWR er en gavebasert organisasjon. Rett nok får den støtte fra vårt verdensfor-bund på ca. 2.2 mill. US$, men resten av budsjettet på rundt 12 mill. US$ kommer fra arv og gaver.

Mens halvparten av kollekten går til AWR, går den andre halvparten til vårt eget mediearbeid. 2013 blir et spennende år med en stor-satsnings på tenåringer og ungdom, nemlig meg@Gud.

Terje Dahl

Legatmidler

Stiftelsen Helse og Livsstil ad-ministreres av Syvendedags

Adventistsamfunnet. Formålet er å fremme det vegetariske kosthold med sikte på forebyg-gelse av kreft og å bedre befolk-ningens alminnelige helse.

• Legatmidlervilkunnetilde-les prosjekter som oppfyller formålet gjennom praktisk opplæring, publikasjoner el-ler på annen måte.

• Legatmidlerkanikkepåreg-nes til generelle drifts- eller lønnsmidler.

• StiftelsenHelseogLivsstilvil prioritere prosjekter som gjennomføres innenfor en ramme av kristne grunnver-dier.

Søknad om legatmidler kan sendes Stiftelsen Helse og Livsstil v/styrets leder Terje Dahl, postboks 124, 3529 Røyse eller terje.dahl@adventist.no. Rapport må skrives etter endt opplegg. Søknadsfristene er 31. mars og 30. september.

Dåp i StavangerDen 29. desember var det på ny dåp i Adventkirken i

Stavanger. Denne gangen var det fire av menighetens ungdommer som ble lagt til menigheten. Det var Alvaro, Randi, Marielle og Bjørn Helge som ble døpt av Stein-Terje Jakobsen. Det var sjette gangen Stavanger skulle få nye medlemmer ved dåp i 2012. Stein-Terje Jakobsen har hatt ansvaret og fungert som pastor for menighetene i Sandnes og Stavanger i ca. 2 år. I 2012 ble det lagt til 12 mennesker ved dåp eller direkte opptak i dette området. Ytterligere 3 personer forbereder seg til dåp, og flere andre gjennomfører bibelundervisning. Menighetene setter stor pris på det arbei-det Stein-Terje har gjort og er glad for at området nå har fått det nye pastorparet May Anette og Damiano Tallini som skal føre arbeidet videre.

Grete Aaserud

Dåp i Trondheim

Sabbaten 2. februar 2013 ble en spesiell fest sabbat for Adventkir-

ken i Trondheim. Per Unsgård Lund fra Tynset gikk i dåpens vann med en sterk overbevisning om at Gud hadde ledet han til dette valget. Det var inspi-rerende å høre historien om hvordan Gud hadde ledet gjennom et liv med mange opp og nedturer.

Fire personer ble døpt i Stavanger den siste sabbaten i 2012: Fra venstre Stein­Terje Jakobsen, Alvaro, Randi, Marielle og Bjørn Helge. Foto: Renate Thunem.

www.adventnytt .no 7Advent nytt 3 • 2013

Nyheter

Evangelisme i Bergen – RapportSøskenpar blir trossøsken

Av Sven-Inge Frantzen

Når mennesker gir sine liv til Jesus er det en spennende og inspi-

rerende handling. Når det i tillegg er unge mennesker som tar sitt valg for Jesus er det mer en festdag. To av Bergens egne ungdommer, Dag-Joel og Isabelle Birkeland ble døpt 26. mai 2012. Etter mange måneders bibelstu-dium med menighetens pastor steg søskenparet ned i dåpens vann og kom opp som trossøsken i Jesus. Det var en flott festdag for menigheten, med flott musikk, poesi, utlegging av skriftens ord, og masse bilder og klemmer. Dag-Joel og Isabelle har vært positive innslag i Bergen menighet i mange år, og det er godt å se dem ta steget frem-over i sine liv med Jesus. De fortsetter å mate sine liv med Jesus på TVS. Vi gleder oss på menighetens og familien Birkeland sine vegne. Må Gud velsigne dette søskenparet rikelig inntil Han kommer i himmelens skyer.

2012-Hva sier Bibelen?Høsten 2012 hadde Bergen menighet en større utadrettet møteserie som fokuserte på profetiene, med spesiell fokus på Inka/Maya profetien om omveltningene som skulle komme i desember 2012. Møtene gikk to ganger i uken i fire uker, og fremmøtet var fantastisk med over 100 fremmøtte hver kveld. Rundt en tredjepart som kom på møtene var ikke medlemmer av Bergen menighet. Med to presen-

tasjoner hver kveld fikk de som kom høre hele 26 taler om profetiene og Bibelens budskap. I tillegg jobbet de frivillige i menigheten veldig hardt og satte en utmerket ramme for møtene med flott dekorasjon, god servering i pausen, og sømløs teknologisk assis-tanse. Menighetens medlemmer deltok entusiastisk på møtene og fikk en flott gjennomgang av Adventistenes tro og lære. Under møtene gav 8 mennesker uttrykk for at de ville motta Jesus i sine hjerter og bli døpt. den 24. november ble Tor Arne Rynning og Hanne Sterri døpt. Tor Arne hadde ikke kommet regelmessig til Adventkirken før disse møtene, men kom på møtene og ble inspirert til å gi livet sitt til Gud. Hanne har studert med Vidar Hovden for en tid tilbake, men hadde mistet litt kon-takt med menigheten før møtene. Hun var en ivrig deltaker i møtene og nølte ikke når kallet kom for å gi hjertet sitt til Jesus.

En annen som kom på hvert møte var Rigmor Aspnes. Hun var så oppmuntret av budskapene at hun ble medlem av Adventistmenigheten gjen-nom trosbekjennelse tidlig i desember. Vi er utrolig glad og heldig for å ha disse nye medlemmene iblant oss, og vi ber om Herrens fortsatte velsignelse for dem alle i tiden som ligger foran.

Flere som tok sine bestemmelser for dåp jobber nå med å finne datoer som passer. Så langt har vi i Bergen Advent-kirke 5 til som forbereder seg på dåp våren 2013. Vi takker og priser Gud for slike resultater.

Ungdommer for JesusI ettertid av møteserien vi har hatt i Bergen høsten 2012 har mange som kommer i menigheten bestemt seg for å stå opp for Jesus og ta dåp. Rett før jul fikk Adventkirken i Bergen en gave i Emily Nikolovas dåp. Emily er et av menighetens egne barn. Hun har studert med pastoren de siste måne-dene, og da tiden og muligheten åpnet seg var hun svært ivrig på å gå i dåpens vann. Gudstjenesten ble en sann fest hvor vi fikk minnes Jesus’ gave i Hans

komme og Emilys offentlige bekjennel-se av troen på Jesus. Vi ønsker Emily Guds velsignelse i det hun tar steget ut i livet med Jesus.

I Januar kom et ungt ektepar til pastoren i Bergen og ba om å bli døpt. Alexandru og Bianca Cercea har vokst opp i Adventkirken i Romania. De traff hverandre i Romania og kom til Norge og Bergen i juni 2012. Takket være gode oversettere i menigheten har de kommet trofast i kirken og lyttet til budskapene. Etter en tids studier med pastoren tok de bestemmelsen for å bli døpt i januar. Da de ble spurt om når de ville ta dåp, sa de begge at de ville bli døpt kommende Sabbat. Dermed ble det kjapt kommunisert med diakonien som gjorde alt klart til dåpen den 26. januar. Med mange familiemedlemmer tilstede ble Alexandru og Bianca døpt inn i menigheten. Vi ønsker Herrens rike velsignelser for dette unge paret i det de etablerer sitt hjem med Jesus.

Tor Arne Rynning ble døpt 24. november i Bergen. Foto: ADAMS.

Dag­Joel og Isabelle Birkeland ble døpt 26. mai 2012. Foto: ADAMS/Christian Arildsen.

Bianca og Alexandru Cercea sammen med pastor Frantzen etter dåpen. Foto: ADAMS.

www.adventnytt .no8 Advent nytt 3 • 2013

Månedens menighet

Tekst og foto: Widar Ursett

Kirken i Mjøndalen ble innviet sabbaten 2. februar. Etter avslut-

ningen av festgudstjenesten og den høytidelige seremonien starter nå det vanlige kirkelivet på nytt. Men i Mjøndalen satser man ikke lenger på det vanlige.

Gymnastikksalen på Rosendal skole er funksjonell og velegnet til det den var bygget for – men knapt like at-traktiv som kirke. Jeg forstår at sterke menn og kvinner blir skjelven i stem-men og våt i øyekroken når luftslottet forvandles til et tipptopp moderne kirkebygg som både kommunen og menigheten liker. Under takketalene var det flere som måtte ta seg pauser for å sikre at stemmen bar. Arkitekt Jan Jensen gråt ikke, men gledet seg over et vellykket prosjekt. For ham er kirke-

bygg blitt en livsstil.– Etter hvert har jeg bygget 30 kir-

ker. Som kristen er det blitt en livsopp-gave for meg å få rammene på plass. De siste årene har det betydd multi-funksjonskirker. Kommunen ville at kirken skulle få et monumentalt preg. Det har den fått, men samtidig har vi myket opp innvendig, sa Jensen.

Østnorsk distrikt, ved Rolf Andvik, gjorde sitt til å sette preg på kirkens interiør da han gratulerte menigheten med ny kirke. Møteleder, Lasse Stølen måtte både ta på seg brillene og kremte et par ganger da han leste opp gavebe-løpet på giroen som Rolf overrakte: Kr 100.000,- til kjøkken. Vi ble alle vitne til ekte takknemlighet.

– Vi fant noen penger, kom det gåtefullt fra Andvik.

Det er opplagt at det fortsatt gjen-står arbeid før bygget er helt ferdig, og

med denne gaven kunne forsamlingen nesten fornemme hvordan det er når et 100.000 kroners problemer løftes av skuldrene.

Da ordfører Bent Inge Bye overrakte sin gave og holdt gratulasjonstale til menigheten, dvelte han ikke lenge ved det monumentale utseendet kommu-nen hadde bestilt, men demonstrerte ekte innsikt da han definerte en menig-hets indre egenskap.

– Hva er en kirke? Det er dere som skaper kirken. Håndverkerne er ferdige, men dere bygger videre for å styrke deres trossamfunn. Da blir det en kirke med styrke.

Han mer enn antydet hvordan me-nigheten måtte bygge videre for å leve opp til sin misjon.

– Vi må ikke bli så rike at vi blir fat-tige på medmenneskelighet, formante ordføreren.

Kirken i Mjøndalen innviet

Ordfører Bent Inge Bye oppfordret menigheten til å bygge et sterkt fellesskap i den nye kirken. Han overrakte gave til forstan­der Lasse Stølen.

– Vi må bli et kunnskaps­, og læringssenter i kristen livsstil, sa unionsleder Reidar J. Kvinge i sin preken under innvielsen av Mjøndalen kirke.

www.adventnytt .no 9Advent nytt 3 • 2013

Månedens menighet

Det var tydelig viktig for ordføreren å betone betydningen av fellesskap og medmenneskelig omsorg i kirkesam-menheng. Guds rike på jorden bygges nemlig videre hos mennesker som er brutte og behovstyngede. Denne ideen samsvarer så nøyaktig med menighetens egen strategi for evangelieformidling at man må være unnskyldt for å tenke at noen har hvisket ordføreren noen ord i øret innen han laget sin tale. Men det er underordnet; han sa det med tyngde, og det skinte klart gjennom at han oppfattet dybden i det. Talen satt der den skulle og demonstrerer at sekulære myndigheter og menighetens embets-mennesker kan dele visjon og lidenskap. Det lover godt for framtiden både for menigheten og bygda.

Da lederen for Felleskomiteen for menighetene i Nedre Eiker, Tor Egil Røyland, signaliserte at han følte seg hjemme i kirken, var det nok ingen tilfeldighet. Menigheten i Mjøndalen har et par år vært representert i Felles-komiteen, og vennskap er blitt knyttet og visjoner delt. Slikt fjerner unødige misforståelser, skaper godvilje og setter spor.

– Jeg kjenner meg hjemme her, blant de som har valgt å følge Jesus, fortalte Røyland.

Enhver middelaldrende adventist vil vite hvor verdifulle og spesielle de or-dene var. Det var varmende fra en som

selv har vokst opp og levd gjennom en epoke der skottene mellom menighete-ne og trossamfunnene var lufttette. At han også uttrykte liknende ideer som ordføreren, var vel ikke overraskende. Et tema var i ferd med å utkrystallisere seg:

– Et kirkebygg er et redskap Gud bruker for å bygge sin menighet, og her har dere et godt arbeidsredskap, mente Røyland.

Kirkebygget er til for å fasilitere fel-lesskapet, være et sted mennesker kan møtes på kryss og tvers av, og på tross av livets utallige skillelinjer. Et sted man kan lære, leges og løftes.

Da Adventistsamfunnets leder, Reidar J. Kvinge, holdt sin preken, henviste han oss først til Jesus og hans fortelling om den fortapte sønn. Lynn Kvinge understreket temaet med en resitering av liknelsen. Kvinge pekte på det radikale i fortellingen.

– Da Jesus kom til verden fikk man et nytt bilde av hvordan man skal be-handle hverandre, påpekte Kvinge.

I Apostlenes gjerninger forteller Lukas om menighetens hensikter, hensikter som er lett å formalisere i fire punkter:

1. En lærevillig menighet2. En omsorgsfull menighet3. En tilbedende menighet4. En evangeliserende menighet

Disse fire punktene dreier seg om relasjoner til ledere, hverandre og til Gud, og hvordan vi lar oss undervise og utvikle av dette nettverket.

Avslutningsvis gjorde Kvinge dette relevant for vår egen tid.

– Vi må bli et kunnskaps-, og læ-ringssenter i kristen livsstil, oppfordret Kvinge og føyde til:

Det dreier seg om å utvikle me-nigheten til å bli et såkalt «center of influence», og gå bredere til verks enn å tilby helseexpo og helseseminarer til bygda, slik menigheten har gjort mye av de senere årene.

Det hører med til historien at me-nigheten selv ble behørig takket for sin fantastiske kronerulling. Det er en stor bragd å samle inn to millioner kroner. Det har skjedd med stor positivitet, fantasi og en god porsjon humor. Det er en fantastisk historie og en helt egen fortelling og vitner om menighetens store hjerte. Det er lett å tro på gjen-nomføringsevnen av intensjonene og visjonene om å være et læringssenter, et åpent hus for bygda, når man ser gavmildheten.

Andvik ledet til slutt menigheten i en innvielsesbønn der både forbeder og menighet deltok. Flere ledd i bøn-nen berører menighetens lengsel etter å bygge Guds rike her og nå ved å berøre mennesker rundt seg.

Kirkefakta:Areal – 1.500 m2

Kostnad – 20 mill

Sitteplasser – 270

Dugnadstimer – Utallige

Arkitekt – Jan W. Jensen

www.adventnytt .no10 Advent nytt 3 • 2013

Impact

Av Joakim Hjortland / Foto: Christian Hjortland og Jan Erik Arntsen

Inspirerende møter, vakker musikk, nyttig undervisning, smågrupper,

bønn, vitnesbyrd, nyttårsløfter og herlig kristent felleskap gjorde dette til en uforglemmelig konferanse og en fantastisk start på et nytt år. Et av høy-depunktene på konferansen var da 19 personer gikk fram ved en dåpsappell.

Seks av dem ble døpt 31. desember.

Fire skritt til å avslutte verketIMPACT konferanse? Jeg trodde det var misjonsturer IMPACT drev med. Ja, så langt har det stort sett vært det. Men slike konferanser spiller en viktig rolle i det vi ønsker å være med på; å avslutte verket. La meg forklare.

Hvorfor er vi her fortsatt? Vi vet at evangeliet om riket skal forkynnes til hele jorden og så skal enden komme (Matt 24,14). Og Profetiens Ånd fortel-ler oss at med en hær arbeidere riktig opptrent vil verket kunne avsluttes på kort tid. Men hvordan i all verden vil det noen gang kunne skje? Hvordan vil en slik hær arbeidere kunne bli reist opp? Jeg kan fortelle deg dette; det vil ikke skje over natten. Folk går ikke fra å være en lunken Laodikeer til en bren-nende ivrig kristen som har viet alt han er og har til Guds verk, på en natt. IM-PACT logoen illustrer fire avgjørende skritt til at dette skal kunne skje.

1. Konferanser. Det er ikke så vanske-lig å få noen til å komme på en kort konferanse. Og når de der får høre inspirerende å kraftfulle budskap er ikke skritt to langt unna.

2. Misjonsturer. Hver sommer ser vi at når vi går ut så når vi ut. Det gjør en forskjell i menneskers liv. Men ikke bare det, hver sommer ser vi også at ”outreach er inreach”. Misjonsturene er en livsforandren-de erfaring for deltakerne selv. Å oppleve hvordan Gud leder, svarer bønn og forandrer menneskers liv, gir mange deltakere en helt ny religiøs erfaring. Og dermed er skritt tre, som for mange tidligere var utenkelig, ikke langt unna.

3. Misjonsopplæring. Et helt avgjøren-de aspekt for å kunne avslutte verket er misjonsopplæring. Teologistudier og pastorsopptrening er viktig. Men det er for en minoritet. Resten av

IMPACT Scandinavia – Gud leder sitt verk fremover!

Fra 27. desember til 1. januar var over 400 deltakere fra omkring 25 forskjellige land samlet på Ekeby-holmsskolan i Sverige og mange beslutnin-ger ble tatt for Jesus.

IMPACTnorge

Lighting The WorldIMPACT Haugalandet20. - 30. juni 2013Mer info og påmelding: www.impactnorge.no

plasser: 80

www.adventnytt .no 11Advent nytt 3 • 2013

Impact

menigheten trenger også opplæring for å effektivt kunne nå de men-nesker Gud vil bruke dem til. Og når den nødvendige misjonsopp-læringen er på plass er skritt fire et naturlig skritt å ta.

4. Et liv overgitt til effektiv tjeneste. Dette er hva Gud venter på; men-nesker som overgir alt de er og har til å fremme Guds verk på denne jorden. Med en slik hær vil evange-liet om Guds fantastiske kjærlighet på kort tid nå ut til alle mennesker.

et bestemt mål”Suksess i hvilket som helst område, krever et bestemt mål” skriver Ellen G. White. Videre beskriver hun himmelens bestemte mål for hvert menneske: ”å gi evangeliet til verden i denne generasjo-nen”. Dette er IMPACTs bestemte mål. Dette var målet for denne konferansen: å lede folk fra skritt én mot skritt fire. Hele konferansen bygget opp mot det og det gav resultater (og med dette målet og denne planen vil mye kunne skje på kort tid!). På konferansens siste appell svarte 211 at de vil bli mer aktive for Gud, 157 sa at de vil bli med på misjonstur til sommeren, 78 at de vil dra å få misjonsopplæring og 130 at de vil vie livet sitt til tjeneste for Gud!

OutreachSelv om dette var en konferanse med fokus på inspirasjon og opptrening tok vi også litt tid til misjon. En ettermid-dag dro drøyt 350 deltakere ut i under-kant av to timer med meningsmåling og invitasjoner til bibelkurset og matlagingskurset den lokale menighe-ten snart skulle starte opp. I tillegg var det en gruppe som sang julesanger på byen. Resultatet? 700 traktater og 80 Mot Historiens Klimaks ble delt ut. Vi fikk 50 kontakter og 13 av dem ønsker bibelstudier!

IMPACT konseptet sprer seg!Visste du at IMPACT Sverige arran-gerte sin andre misjonstur sommeren 2012 og at gruppen har vokst fra ca 30 til 60? Visste du at IMPACT Latvia arrangerte sin første IMPACT samme sommer og at de som var der er ivrige etter å invitere venner til å bli med og få det til å vokse? Visste du at en ung pastor, og tidligere elev på European Bible School, starter opp IMPACT

Østerrike i sommer, at en gruppe unge Rumenere er i dialog med ungdoms-avdelingen der om å starte IMPACT Romania neste sommer og at IMPACT København også starter opp?

Sabbats formiddag fikk de drøyt 500 besøkerne høre et IMPACT panel fortelle om dette – om hvordan Gud har ledet. Og når jeg tenker på det, og på at syv IMPACT prosjekter i seks for-skjellige land vil arrangeres sommeren 2013, stiller jeg meg spørsmålet: hva vil skje i 2014?

Som en drømEn av deltakerne fra Finland beskrev sin erfaring fra IMPACT Scandinavia konferansen slik:

”Det var som en drøm for oss. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel… stort er det som Herren

gjorde mot oss, derfor er vi glade” (Sal 126,1-3). Jeg kan være enig i disse salmeordene. For meg var IMPACT Scandinavia et svar på lang tids bønn. Jeg har ikke hørt så kraftfulle budskap på årevis.”

Det er jeg enig i. Når jeg tenker på hvordan Gud har ledet og velsignet, på alt som har skjedd siden Matteson Misjonsskole, Sven Arvid Gustavsen, Ungdomsavdeling i DNU og Timen er Kommet slo seg sammen og startet IMPACT Norge i 2009, så blir jeg over-veldet. Når jeg tenker på alt det Gud har gjort rundt omkring i verden bare de siste 15 årene (startet opp mange lignende bevegelser som IMPACT, over 25 misjonsskoler verden over osv.) så priser jeg Gud og føler det slik som de i Salme 126. De var i en avgjørende

fase i Guds verks historie. Guds forsyn hadde tydelig lagt ting til rette for at de skulle kunne reise hjem til Jerusalem og avslutte det verk Gud kalte dem til å gjøre. På lignende måte er det mange ting i dag som vitner om at Gud legger ting til rette for å på kort tid nå ut med Bibelens gode budskap til verden i denne generasjonen.

Venner, Gud leder verket framover. Og når vi helhjertet og sammen søker ham for visdom om hva vi kan gjøre kommer store seire ble vunnet for Guds rike. Vil du være med på det?

Alle møter kommer til å bli tilgjenge-lige på www.impactscandinavia.org.

IMPACT = (Inspiring Members to Proclaim the Advent of Christ To-gether)

IMPACTnorge

Lighting The WorldIMPACT Bergen5. - 14. august 2013 Mer info og påmelding: www.impactnorge.no

plasser: 50

www.adventnytt .no12 Advent nytt 3 • 2013

Evangelisering

Av Kornelius Novak

Før vi kom i kontakt med Advent-samfunnet hadde vi allerede mange

års erfaring med evangelisering i Europa og vi hadde begynt med Jonas misjon i Tsjekkia. Men da jeg fikk en prosjektstilling i Vesterålen var vi åpen for Guds ledelse og forandring i vår liv. Jeg hadde ingen peiling på hvordan Gud ville lede og vi hadde nok å gjøre i Vesterålen til å begynne med. Det var mange nye ting for oss og ansvaret i tre forskjellige menigheter hjalp meg til å få et bredt syn på Adventkirken. Men så skjedde det…

Jeg fikk plutselig en byrde til å gjen-nomføre en misjonsdag i Tyskland – samtidig hadde jeg en tro på at jeg ville kommme til å få penger der til en tilhenger vi kunne bruke som scene på torget. Og faktisk, etter et foredrag jeg holdt kom en man og sa at han ville betale halvparten av kostnaden for en tilhenger, hvis en annen ville betale resten… Fem minutter senere kom en annen man og sa omtrent det same! Dermed var det klart for meg, at Gud

hadde en plan.Vi ba om en bil som kunne trekke

tilhengeren og en mann tok kontakt med meg og hadde på sitt hjerte at han skulle støtte Jonas misjon med et stort beløp. Dermed kjøpte vi en brukt, men sterk Nissan Pathfinder, som kan trekke tilhengeren.

Samtidig ble Adventsamfunnet i Tsjekkia interessert i meg, fordi de allerede hadde hørt om vårt arbeid i deres land og at jeg var blitt Adventist. Jeg forklarte Jonas misjon for dem og Adventistsamfunnet var villig til å sette i gang, selv om det har kostet dem mye overvinnelse, fordi menigheten ikke var kjent med et slik frimodig arbeid, siden det var forbudt til å drive slike kampanjer under kommunismen.

Da vi begynte, kom menge ledere og pastorer for å se, hva vi gjorde. Jeg skal nå fortelle hva Jonas misjon egentlig er:

Jona gikk in i byen og forkynte Guds Ord på torget (Jona 3,3.4). Det same gjør vi også. Jesus var ute på gata, Pau-lus var so ofte som mulig ute på torget (Ap 17,17). Vi kan ikke vente at folk skal komme til våre møter! En fisker

kan heller ikke vente at fisken skal hoppe i hans stekepanne! Vi må fiske der fisken er!

Vi stiller oss opp med vår tilhenger synlig på torget og har 3 bord med bø-ker og invitasjoner i nærheten. Søsken fra byens menighet stå ved bordene og så setter vi i gang.

Først inviterer vi folk med høyttaler til å ta gratis litteratur med seg. Vi har vår bok med livshistorier og evange-liet, men vi har også andre bøker. Jeg forklarer kort hva bøkene inneholder og henviser til våre kveldsmøter og inviterer folk til bordene der de kan hente både literatur og invitasjonen til møtet. Slik gir vi bort omtrent 1000 bøker hver uke til mennesker som er interessert.

Når jeg ser at en enkeltperson eller flere stanser og lytter, så kan jeg gi et kort vitnesbyrd. Er det fortsatt interes-se kan jeg holde en liten tale. Slik taler jeg bare til folk som viser interesse. Det er herlig å se, hva som skjer! Hver kveld har vi mellom 5 og 50 fremmede på våre møter. Slik fortsetter vi en hel uke.

Jonas misjon – gateevangelisering

www.adventnytt .no 13Advent nytt 3 • 2013

Evangelisering

Vi leier et lokale for møteserie. Det kan være et bibliotek, en kino, en skole eller politiske lokaler. Vi gjør dette fordi folk er vant med å gå til slike lokaler, men ofte har vanskeligheter med å gå i kirka. Men på Sabbaten er vi i kirka, og håpet er at vi i løpet av dagene «ute» har kommet i tillitsfull kontakt med mennesker som lar seg invitere til kirka. Og det funker!

Når vi drar til neste by fortsetter den lokale menigheten med personlig kontakt og bibelstudier.

Jeg vil fortelle dere noen herlige opplevelser, fordi det skjer mange ting.

I en by var det en menighetssøster som var veldig redd for å «stå på tor-get», men i løpet av noen dager så hun at det ikke var farlig. Og så skjedde et under! Vi hadde nettopp fått besøk fra kirkens ledelse som observerte oss for å drøfte om dette arbeidet er «fra Herren eller ikke». Jeg hadde en liten pause og plutselig kom vår søster på scenen, tok mikrofonen og fortalte hvordan hun fant Jesus – men alle som kjente henne vet at hun egentlig ikke kan snakke! Hun hadde vært i en alvorlig bilulykke der hennes venninne døde, og hennes eget hode var skadet. Da hun våknet etter lang tid i koma, klarte hun ikke til å snakke tydelig eller sammenheng-ende. Men nå stod hun på torget og snakket om Jesus uten feil! Pastoren hennes sprang bort til meg og ropte: «Dette er et mirakel!» Alle pastorene og lederne så med store øyne på henne. Etter dette var all tvil om dette var fra Gud borte. Både gjennom dette og gjennom andre erfaringer har Gud åp-net døren slik at Adventistsamfunnets ledelse står bak Jonas misjon.

En man som hørte meg tale kom bort til meg. Han hadde fått boken min i fengsel og hadde funnet Jesus gjen-nom den. Nå traff han meg på torget…

Utrolig. Siden har jeg truffet mange menn som har funnet Jesus i fengselet på grunn av vår bok.

En annen gang kom en kvinne bort til meg etter å ha hørt meg tale. Hun var begeistret over å høre om Jesus på torget! Hu sa at hun hadde vært med på mange kristne prosjekter, men dette hadde hun aldri opplevd før! Jeg spurte om hun følgte Jesus, og det viste seg at hun var en messiansk Jøde. Jeg spurte da om hun visste at vi også holder Sab-baten? Nei, sa hun forbauset. Neste dag hadde hun med seg søsteren sin. Hun hadde også lest boken min året før. De kom til kveldsmøtene våre med sine ektefeller, og de kom også til kirken på sabbaten.

En dag jeg stod på scenen og for-kynte sprang en kvinne opp til meg med store øyne. Hun var så takknem-lig! Hun hadde fått boken min et år tidligere og sa: «Jeg har funnet Jesus og fått fred i hjertet!» Hun er journalist der i byen og vil lage en artikkel i sin avis og vil tilby boken vår.

Min tolk tok kontakt med en baptistkirke og de var interessert i å invitere meg. Det var en stor forsam-ling, og de var veldig takknemlige for min tale. Vi stod ved begynnelsen av en uke med evangelisering i byen - og hva skjedde? Søsken fra baptistkirka kom til torget og delte ut litteratur (til og med Ellen White bøker) og invita-sjoner til en møteserie i Adventkirka, mens våre søsken i Adventkirken ikke var frimodige nok til å støtte oss på torget. Mange baptister kom da også regelmessig til våre kveldsmøter, deriblant hele menighetsledelsen! Etter noen dager skjønte Adventkirka, at det ikke kunne fortsette slik og de tok utfordringen på torget, de også. På Sabbaten forkynte jeg om Sabbaten og flere baptister sa at de hadde aldri hørt

slik forkynnelse før. Mange adventister sa det same. De var veldig takknemlige. Det vi gjør er ikke bare evangelisering for «hedninger» men gjør også noe for våre menigheter.

Vi har også besøkt mange skoler, fengsler, asylmotak og hjem for fattige. Etter et skolebesøk skrev flere elever på Facebook, at de vil begynne å følge Jesus. Og overalt vil folk lese våre vit-nesbyrdsbøker. Vi har nå delt ut mange tusen eksemplarer, og har tro på at Guds Ånd virker. Det tar tid, men det er allerede en stor høst og mer skal det blir (Mark 4,26ff).

Det blir også flere og flere seminarer for menigheter om livet i Ånden, bønn, hvordan Gud integrerer oss i sine planer, samt vekkelse. Nå kommer en bok ut på Tsjekkisk om hele budskapet om Guds kjærlighet, moral, rettferdig-het, dom, straff og nåde. Det er mange menigheter som ønsker seg dette som en studieuke, fordi de synes at jeg har mange poeng de aldri har hørt tidli-gere. Min bok om bønn faller på god jord og bønnegrupper starter mange steder. Vi har lært mange nye ting selv, men vi ser også at vi kan bidra med mange ting!

Men vi har ikke glemt Norge! Vi har allerede planlagt evangelisering på al-ternativmesser, musikkfestivaler og en studieuke for en menighet. Hvis dere ønsker et samarbeid med meg, må dere bare si ifra. Jeg er ikke ut av verden. Det er herlig å tjene Jesus sammen med dere!

For neste år har vi allerede nå avtaler om evangelisering i mer en 15 menigheter og byer både i Tsjekkia og Slovakia, og for første gang i Ungarn. Dere må gjerne støtte oss i bønn! Jesus fortjener at vi tjener ham! La deg integrere i Guds ferdiglagde planer (Ef 2,10).

www.adventnytt .no14 Advent nytt 3 • 2013

ADRA har arbeid i Mali, Burkina Faso og Niger, tre av landene som

er hardt rammet av krise i forbindelse med uroen i Mali. Konflikten har pågått over lengre tid, og mange men-nesker har måttet flykte fra hjemmene sine. Til nå har ca. 500 000 mennesker flyktet, og FN frykter at den usikre matsikkerhetssituasjonen på sikt vil ramme mer enn 10, 3 millioner men-nesker i Sahel-beltet (området rett sør og vest for Sahara). For øyeblik-ket er situasjonen ytterst kritisk for ca. 2 millioner mennesker. Det er stor

mangel på mat, bosteder og medisiner. Sykdommen kolera truer. Nå intensi-veres ADRAs hjelepoperasjon i Mali, Burkina Faso og Niger med bred inter-nasjonal støtte fra ADRA-nettverket.

Enkelte steder er det satt opp flykt-ningleirer, andre steder er for usikre til å opprette leirer og mennesker må finne andre bosted, gjerne hos ven-ner og familie, mens de venter på å kunne returnere. «At infrastrukturen er ødelagt i store deler av området, er det liten tvil om. I tillegg til at skoler og sykehus kan være ødelagt, er tilliten

mellom vanlige folk satt på prøve.» skriver Norads magasin Bistandsak-tuelt i et intervju med Kai Eide som er spesialutsending for Sahel.

I Niger vil ADRA sørge for latriner og tilfredsstillende sanitærforhold i tillegg til å dele ut mat (ris, hirse, pasta, bønner, olje og salt) til 450 flyktning-familier i syv måneder. De vil dele ut tepper, matter, myggnetting, kokeutstyr og hygienesett. I 2012 ga ADRA Norge støtte til en lastebil i Niger. Denne vil bli flittig benyttet i nødhjelpsoperasjonen.

I Mali gjennomfører ADRA tiltak som omfatter distribusjon av nødven-dig mat, medisiner og utstyr, støtte til husly for familier og støtte til inntekts-givende arbeid.

ADRA Burkina Faso har ADRA tilsvarende planer, med særlig fokus på latriner og sanitærforhold.

ADRA Norge deltar i dette hjelpearbei-det gjennom det internasjonale ADRA-nettverket. Innsatsen vil utvides for å kunne hjelpe flere, men vi har bruk for din hjelp.

Hjelp oss å hjelpe med et bidrag til ADRAs konto 3000.30.31035 Merk «Mali» eller gi ditt bidrag via betalings-modulen på ADRAs nettside www.do-nasjon.no/adra - til siden «Mali – hjelp til flyktninger».

Hjelp til flyktninger i Mali og naboland

Hjelpeaksjon 2013«Utdanning er slik vi flytter fjell, bygger bruer og forandrer verden. Utdanning er veien til fremtiden. Utdanning er frihet.» I 2013 vil ADRA ha et spesielt fokus på utdannelse og utdan-ning av lærere i Sør-Sudan.

Folk i kø for nødhjelp Lager for nødhjelp

ADRA i felt

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no 15Advent nytt 3 • 2013

Av Esther Weum

Den 11. januar dro omtrent 35 volleyballspillere fra Tyrifjord

videregående skole til Ekebyholm-skolan, vår søsterskole i Sverige. De skulle være med i den årlige volleyballturneringen. Stemningen var god i bussen fra første stund selv om vi hadde en lang reise foran oss – hele 10 timer!

Vi kom frem i god form. Første post på programmet var kveldsmat i «Slottet». Deretter møttes alle deltakerne fra både Sverige, Norge, Finland og Danmark i kirkesalen.

Dette var samlingsstedet både fre-dagskveld og sabbats formiddag. Vi fikk delta i og lytte til interessante og inspirerende taler om reforma-sjon og vekkelse. Christian Karls-son var taler.

Da sabbaten var gått ut, møt-tes de fire skolene i gymsalen for åpningsseremonien. Det var herlig og stå der og se på alle de forskjel-lige menneskene som var der for å spille volleyball og ha det hyggelig sammen! Etter åpningsseremonien varmet lagene opp, og kampene begynte. Jentene fra TVS, DI, vant alle kampene i gruppespillet. De

skulle derfor møte Vejlefjord i den første finalen på søndag morgen. Guttene fra TVS vant også alle kampene i gruppespillet. Derfor ble det på samme måten for dem – de skulle møte Vejlefjord i den første finalen morgenen etter. Stemningen var naturligvis på topp da vi forlot gymsalen den kvelden. Vi hadde store forventninger til kampene på søndag. Da vi la oss, tror jeg jeg at jeg trygt kan si at alle volleyballspillerne var trøtte og slitne.

Neste morgen sto alle tidlig opp for å gå til frokost. Etter frokos-

Nordisk 2013

www.tyr i f jord.vgs.no16 Advent nytt 3 • 2013

TVS-kontakten

ten var det en liten andakt, og så kunne finalespillene begynne.

For både jentene og guttene skulle TVS møte Vejlefjord. Ekeby-holmskolan skulle kjempe mot Toi-vonlinna. I begge puljene gikk TVS og Toivonlinna videre. Til slutt var det finalene som skulle spilles.

Jentenes finale kom først. Begge banene ble tatt ned, og det ble satt opp en bane midt i salen. På denne måten fikk spillerne best mulig plass og kunne spille uforstyrret av publikum. Publikum måtte stå på sidene.

Lagene varmet opp, og man merket at stemningen var litt spent. Begge hadde jo som ambi-sjon å vinne. Den første kampen ble vunnet av TVS. Så sank de litt, og Toivonlinna vant den neste kampen. Den tredje kampen ble vunnet av TVS. Toivonlinna vant kamp nr. fire. Begge lag sto dermed likt foran den avgjørende kampen som bare skulle spilles til 15 poeng. (de andre kampene hadde blitt spilt til 25 poeng).

Stemningen var til å ta og føle på! Slik det hittil hadde gått, skulle TVS vinne denne siste kampen. Men slik gikk det dessverre ikke. Toivonlinna gikk av med seieren og gullet. TVS måtte nøye seg med sølv.

Da jentene var ferdige, var det guttenes tur. TVS skulle møte Toivonlinna. Nettet ble hevet til guttehøyde, og oppvarmingen begynte. H1 begynte godt slik de alltid pleier å gjøre. De vant det første settet, og man merket at Toivonlinna ikke ville gi fra seg sei-

eren uten kamp. De kjempet hardt, og baller ble banket i bakken på begge sider. Det er fantastisk hva man kan få til hvis man har trenet lenge på noe. Den andre kampen vant TVS, og det var dermed bare en kamp igjen (som de måtte vinne!) før de kunne hanke inn seieren. Etter enda en kamp med sterk innsats på begge sider gikk det tredje settet til TVS, og dermed vant de 3-0 i sett!

Under premieutdelingen var ikke Danmark representert. Vei-jefjordlaget hadde allerede dratt hjem da både jente- og guttelaget hadde fått 4.plass, og de hadde lang vei hjem. Selv om de ikke fikk plass på pallen, hadde de gjort en hederlig innsats. Ekebyholm fikk bronse til begge lag. Jentene fra Toivonlinna fikk gull og guttene sølv. TVS-guttene dro av gårde med gullet og jentene måtte nøye seg med sølvet (men de var ikke

langt fra gullet!). TVS hadde jo et håp om at begge lagene skulle få gull. Det var litt surt at det ikke gikk slik, men det var gøy likevel. Det er det viktigste – at vi kan ha det gøy, sammen!

På veien tilbake ble Samuel (en spiller på guttelaget) minnet på at han hadde inngått et veddemål: Hvis guttene fikk gull, skulle han beatboxe en sang i mikrofonen på bussen. Han spurte sjåføren pent om at kunne få lov. Det fikk han, og han gjorde seg klar. Før han begynte, sa han at at det ikke var sikkert at han klarte å gjennom-føre. Han hadde brukt så mye av stemmen til å heie. Men han klarte å gjennomføre en god del av san-gen. Stemningen var høy da han sluttet selv om spillerne var slitne etter helga.

Tusen takk for en flott tur til alle som deltok! Dere gjorde alle en god innsats!

www.tyr i f jord.vgs.no 17Advent nytt 3 • 2013

TVS-kontakten

INNEBANDY +Hva er «Innebandy + ? Jo, det

blir Vinterfestival!Innebandycupen begynte for-

holdsvis beskjedent i Mjøndalen for 10-12 år. Etter ganske kort tid ble arrangementet flyttet til Lillehammer og har utviklet seg til Vinterfestival.

– Ja, dette arrangementet er det største årlige arrangementet Lillehammer menighet er involvert i, sier Tor Kjetil Lisle som har vært arrangementsgeneral i 10 år og vel så det. – I forbindelse med dette arrangementet tar vi imot vel 300 ungdommer denne tredje helgen i februar. Det må mange hender til for å få alt til å gli greit.

– Er du fornøyd med Vinterfesti-valen 2013?

– Det er jeg så absolutt. Vi har vist at det er mulig å ha et godt miks av idrettsglede og konkur-ranse, mosjon og åndelig påfyll på en litt utradisjonell måte. Takk til alle som har bidratt til et vellykket arrangement! sier Tor Kjetil.

Claes Lundström (som stilte med et slags familielag) understre-ker betydningen av det sosiale ved arrangementet.

– Vi føler sterkt fellesskapet, sier han. Mellom kampene er det en avslappet stemning. Vi prater og hygger oss sammen, men på banen er det alvor, forteller Claes.

Markus Dreyer, 2.klassing, oppsummerer helgen slik: – Det

var gøy for alle, og vi gleder oss al-lerede til Vinterfestivalen 2014!

Det har alltid vært et sterkt innslag av TVS-elever i innebandy-cupen, og de har slått godt fra seg! Slik regnet alle med at det ville bli i år også. Derfor var det en fest-stemt og kamplysten gjeng som forlot skolen denne fredagen. Men som kjent – alle kan jo ikke vinne, men alle kan håpe!

På fredag ettermiddag var det registrering og kvelds. Fredags-kveldsmøtet var et flott talkshow med Geir Olav Lisle og Gry Beate Marley + gjester. Det var både vellykket og annerledes. Sabbats-skolen sabbats formiddag måtte organiseres på en spesiell måte: To sabbatsskolegrupper og to «kjel-kegrupper». Når den ene gruppen hadde sabbatsskole, var den andre gruppen i kjelkebakken. I neste omgang ble rollene byttet. Det ga både åndelig og fysisk utbytte.

Festivaltaler var pastor Anthony Fuller fra England. Han evnet godt å fange oppmerksomheten med utgangspunkt i den matematiske likningen Jesus + Ingenting = ALT!

Kl 16.00 var det offisell åpning i Jorekstadhallen. I årets cup stilte 27 lag og ca. 300 spillere. Det ble spilt på tre baner samtidig hele tiden. Det var fart og spenning fra første stund. Etter mange og harde kamper var det Hirok-Klanen og Stekt Agurk som møttes i finalen. Det ble et drivende oppgjør som endte uavgjort og måtte avgjø-res med straffeslagkonkurranse. Klanens keeper holdt buret rent, og Hirok-Klanen ble dermed cupfi-nalens vinner.

Ved midnatt var det premieutde-ling og avslutningsseremoni. Den edle kappestrid var nå over, og alt stod i forbrødringens tegn. Alle dannet en stor sirkel og sang «Side

by Side» (vekker nok mange gode minner hos mange fra speider- og ungdomsleirer!)

Vinterfestivalen var egentlig ikke helt slutt med avslutningsse-remoniet og «Side by Side». Søndag dro nemlig mange til Hafjell. I bak-kene kunne man bli eksponert for Ski-movie. Det var ganske spesielt. (Videoopptak av aktøren med fremvisning etterpå!). Kjempemo-ro og latterbrøl. Enkelte sto på ski for første gang. For dem ble Hafjell et varig minne. (Knall og fall, men øve jevn og trutt…). På toppen av bakken var det tilbud om grillmat med varm potetsalat under opp-syn av Tore Molstad Andresens kyndige fagblikk. Jo, det var mye spennende på søndag, også.

Trette vinterfestivaldeltakere satte etter hvert kursen hjemover. Det gjaldt også TVS-gjengen som hadde gjort en god innsats både i innebandycupen og i skiløypene på Hafjell.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin helg.

Rektor har ordet...

www.tyr i f jord.vgs.no18 Advent nytt 3 • 2013

TVS-kontakten

Paulus sammenligner gjerne den kristnes livsvei med et løp. I antikken hadde bl.a. idrettsaktiviteter en sentral i samfunnet og i folks bevissthet. Sammenligningen var derfor så absolutt relevant og forståelig. I Paulusbrevene er vel bekjennelsen til den unge medarbeideren Timoteus den mest kjente: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Som i idretten har dette løpet en belønning: Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag….(2 Tim 4.7-8). Idretten har en sterk posisjon på TVS. Målet er ikke å dyrke stjerner. Vi tror imidlertid at idrett kan formidle gode verdier – respekt, samarbeid og målrettethet. Disse verdiene trengs i kristenlivet. Slik kan også idrett være et bidrag til kristen vekst.

Styrkår

Gretel Fontana kan gjerne få tittelen veteranstudent-

misjonær. Hun har nemlig vært studentmisjonær helt siden 2006. På sin studentmisjonær-cv har hun så langt tre tjenestesteder: Kazak-stan (American English language Center), USA – California (New-bury Park Adventist Acadamy) og Norge (TVS). I Kazakstan var hun lærer (hun er for øvrig utdannet lærer), i USA var hun «Internatio-nal Students Director» og leder for jenteinternatet og på TVS arbeider hun også i internatet.

Gretel, som kommer fra Argen-tina, ønsket seg langt ut i verden. Det fjerne Kazakstan som er en tid-ligere Sovjetrepublikk i Kaukasus-området skulle vel være passe langt

fra hjemlandet skulle vi mene.Hvordan likte du deg i dette muslim-

ske fjellandet, Kazakstan?La meg si det slik – det var første

gang jeg var helt henvist til meg selv. Det tok tid å bli kjent med folk. Folk der var ganske kalde og innesluttet til jeg etter hvert ble kjent med noen gjennom skolen. Men jeg måtte gjennom en krise både sosialt og åndelig før jeg kom så langt. Jeg ble syk, ba mye og stilte spørsmålet: Var det virkelig meningen at jeg skulle komme hit? Var det Guds vilje?

Ja, var det Guds vilje?Jeg tror det. Jeg fikk gode, mus-

limske venner som jeg fortsatt har kontakt med. Oppholdet i Kazak-stan var ikke forgjeves. Jeg var der ett år og lærte mye.

Gretel er femte generasjons ad-ventist. Hun har dessuten foreldre som begge arbeider som lærere på River Plate Adventist Univer-sity som er Adventistsamfunnets argentinske universitet.

Gretel har altså vært studentmi-sjon siden 2006.

Hvorfor ble du studentmisjonær?Jo, fra jeg var ganske liten følte

jeg kallet til å bli misjonær, men foreldrene mine rådet meg til å fullføre studiene mine først. Det har nok vært tøft enkelte ganger,

men det har vært verdt det. Jeg har sett mennesker få forandret livene sine på de mest forunderlige måter. I meg selv er jeg ingenting, men Gud har brukt meg. Jeg har fått visdom til å håndtere forskjellige situasjoner.

Hvordan kom du til Norge?Gretel ler.Det er litt spesielt. Jeg leste en

bok om Norge, og da ble jeg veldig interessert. Dit skal jeg en dag, sa jeg til vennene mine. De bare lo av meg! Norge, så langt borte, nei, det skjer aldri. Men nå har jeg vært her i 1.5 år, og jeg skal være her enda et skoleår.

Gretel interesserer seg egentlig ikke for noen spesiell sport. Jeg liker å løpe, jogge, sier hun. Og så er jeg glad i gå på ski. Det er fint å gå på jordene her omkring.

Gretel har bare godord om TVS. Det er så mye hjertevarme her. Mange bryr seg på en positiv måte. De er åpne og greie. Det betyr mye for meg. Av natur er jeg ganske forsiktig og innelukket, særlig når jeg møter nye mennesker. Miljøet her har forandret meg.

Nå liker jeg faktisk å møte nye mennesker, sier Gretel som altså blir her neste år også. Det er vi glade for.

Vi setter pris på Gretel!

Jeg liker å møte nye mennesker!

www.adventnytt .no 19Advent nytt 3 • 2013

Undervisning

Johannes Kovar, Seminar Bogenhofen

Spørsmålet om de moderne bibelo-versettelsene er pålitelige, og i sær-

deleshet om hvilken oversettelse man skal velge, er igjen blitt aktuelt. Walter Weith som er zoolog hevder at man må velge den såkalte Textus Receptus som King James-versjonen (KJV) og flere andre oversettelser til moderne språk er basert på. Han bygger delvis denne oppfatningen på visse konspira-sjonsteorier som han forsvarer, i stedet for å bygge på de opprinnelige greske manuskriptene. Dette har forårsaket en del uro og irritasjon blant menighets-medlemmer og pastorer i forskjellige land. Spørsmålet dreier seg om hvor-vidt det er bedre å bygge bibeloverset-telsene på Textus Receptus som støttes av de fleste manuskriptene, eller man skal foretrekke den vitenskaps-baserte tekst som kalles (Nestle-Aland). De fleste moderne bibeloversettelser er basert på den sistnevnte.

I dag har vi adgang til en hel rikdom av manuskripter fra forskellige tids-aldre, av varierende kvalitet (om lag 5.400 for NT).1 Alle de opprinnelige manuskriptene er gått tapt, og vi må rekonstruere ordbruken så godt som det er mulig ved å gjøre bruk av de tek-stene vi har tilgjengelige. De som utgav den vitenskapsbaserte teksten til NT kom fram til en eklektisk (utvelgende) tekst, dvs. en tekst som ikke bare er hentet fra et bestemt manuskript. Av-vik fra denne teksten blir nøye satt opp i en liste over alternativer.

Når det gjelder NT vet vi om to hovedtyper: (1) Den alexandrinske tekst (Egypt) som daterer seg tilbake til det 2. århundret e.Kr. Det er opplagt det nærmeste vi kan komme til de tapte originalmanuskriptene, og det danner grunnlaget for de moderne utgavene som er basert på vitenskape-lig forskning. (2) Den bysantinske tekst (Konstantinopel). Så vidt vi vet fremsto denne teksten i det 4. eller 5. århundret e.Kr., og den ble brukt som grunnlag

for den senere Textus Receptus og King James-bibelen. Den bysantinske teksten er den vi finner i flertallet av manuskripter som er blitt bevart (om lag 80% av alle eksisterende manus-kripter).2 Ved begynnelsen av det 6. eller 7. århundre ble den etter hvert akseptert innenfor den gresk-talende del av kristenheten.

I. Textus Receptus’ historieDen 1. mars 1516 utgav den katolske humanisten Erasmus av Rotterdam (1467 – 1536) i Basel den første trykte utgaven av det greske nytestamente, og det kom ut i fem opplag. Erasmus og hans forlegger Froben hadde det veldig travelt fordi kardianl Ximenes av Spania var i ferd med å utarbeide sin utgave. Og da Ximenes fikk pavelig godkjenning for denne utaven først i 1522, vant Erasmus denne konkur-ransen.

Erasmus bygget sin bibelutgave på på seks manuskripter fra det 11. til det 15. århundre, og han var fullt klar over at de var av dårlig kvalitet. Ingen av disse var komplette, og Erasmus endret på den greske teksten her og der, ofte etter den latinske Vulgata. De manuskriptene Erasmus brukte, med notatene som var gjort i dem, finnes fremdeles, slik at hans arbeide kan analyseres relativt grundig.

I 1519 utgav Erasmus om lag 1.100 eksemplarer av det andre opplaget som inneholdt 400 rettelser. Martin Luther bygget på denne versjonen da han oversatte Bibelen til tysk i 1522, og det gjorde også Tyndale i sin engelske oversettelse i 1525.

Men Erasmus måtte også finne seg i kritikk. Han ble for eksempel beskyldt for å være ”arianer,” det vil si en som benekter Jesu guddom, fordi han hadde utelatt en setning fra 1 Joh 5,7-8 som finnes i Vulgata, men ikke i de greske manuskriptene: ”For det er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer” (KJV). Erasmus begynte i 1522 å utgi en lengere tekst

som inneholdt treenighetslæren, men han forklarte i en fotnote hvorfor han ikke anså disse ordene som opprinne-lige.3

I 1546 utgav pariseren Robert Estienne (også kalt ”Stephanus,” 1503 – 1559) sin første utgave av det greske nytestamente. Det tredje opplaget, kalt ”Regia” ble frigitt i 1550, og ble meget velkjent og er delvis ansett for å være standardteksten til Textus Receptus. Stephanus bemerket imidlertid at det var mulig med flere lesemåter på flere steder. Han var meget klar over at slett ikke alle godkjente hans tekst uten forbehold.

Theodor Beza, som var Calvins et-terfølger, ugav ni opplag av det greske nytestamente mellom 1565 og 1604, idet han brukte Stephanus’ fjerde utgave av 1551. Og Beza endret den greske teksten på noen steder uten å ha dekning for det i noen trykt utgave eller i noen manuskripter.

Mellom 1624 og 1678 utgav fami-lien Elzevier fra Nederland syv opplag av NT. De brukte hovedsakelig Bezas første utgave. I sitt forord til det andre opplaget hevdet de: ”Nå har du for deg teksten som er mottatt av alle” (”tex-tum ergo habes, nunc ab omnibus re-ceptum”), og uttrykket Textus Receptus er hentet fra denne uttalelsen.

Alle disse utgavene gir oss Textus Receptus som i alt vesentlig skriver seg fra den første utgaven av Erasmus. Derfor finnes det i virkeligheten ingen enkel Textus Receptus.4

II. Åpenbaringen 22,19 og Textus ReceptusIfølge Textus Receptus lyder Åp 22,19 slik: ”Gud skal ta bort hans del i livets bok.” Det finnes ikke noe gresk ma-nuskript fra tiden før Erasmus, som har denne ordbruken. Alle de andre manuskriptene sier ”livets tre.” Hvor-

Textus Receptus og moderne bibeloversettelser

www.adventnytt .no20 Advent nytt 3 • 2013

Undervisning

dan har det seg at ordene ”livets bok” er kommet inn? Da Erasmus arbeidet med sitt greske NT, hadde han bare et enkelt gresk manuskript av Åpenbaringsbo-ken til disposisjon. Dessverre manglet dette manuskriptet den siste siden som inneholdt de siste versene (Åp 22,16-21). Erasmus tok seg ikke tid til å skaffe seg et fullstendig gresk manuskript av Åpnebaringsboken. I stedet oversatte han Åp 22,16-21 i den latinske Vulgata som da var i bruk, tilbake til gresk. Hans oversettelse avviker betydelig fra den teksten vi finner i manuskriptene. Det er ord i Erasmus’ tekst som vi i dag ikke kan finne i et eneste gresk manuskript. Enhver som mener at Textus Receptus er den inspirerte originalteksten til NT må tro at den opprinnelige greske teksten av NT var ukjent før året 1516, og må akseptere den katolske presten og humanisten Erasmus som en inspirert forfatter av Det nye testamente. Her er en liste over forskjellige versjoner av Åp 22,19:

På mer enn ti steder i Åpenbarin-gen bruker Erasmus uttrykk som ikke finnes i noe manuskript i dag (f.eks. Åp 4,4, 5,14 og 18,5). Dette burde over-bevise enhver om at Textus Receptus ikke er identisk med den opprinnelige teksten til Det nye testamente.

III. Argumenter for og imot Textus ReceptusDet følgende er et sammendrag av de viktigste argumentene i favør av Textus Receptus (i kursiv) og tilsvarende motargumenter:

(1) Textus Receptus er reformatore-nes tekst. Uansett hvor høyt vi verdset-ter reformatorenes arbeid, var de ikke fullkomne. Den forestillingen at Gud betrodde dem den korrekte greske tek-sten, er bare en antagelse som ikke kan bevises. Opphavet til denne teksten var

en katolsk prest.(2) Textus Receptus er bokstavelig

inspirert og ufeilbarlig. Adventister tror at Guds ord er pålitelig, selv om de ikke hevder at inspirasjonen foregår ved diktat. Inspirasjonen refererer seg til originalmanuskriptene, og ikke til kopieringen og oversettelsen.

(3) Textus Receptus går tilbake til de første kristne. De eldste tilgjenge-lige kilder for flertallet av tekster går tilbake til det 4. århundret. Johannes Khrysostomos (død 407) siterte den bysantinske teksten fra sin egen tid som det eldste tekstvitne. Men den alexandrinske teksten er 200 år eldre. Bibelske sitater fra de tidligste kirkefe-drene er alltid nærmere den moderne vitenskapsbaserte teksten enn Textus Receptus.

(4) Det fuktige klimaet ved Middelha-vet begrenset levetiden til de gode Textus Receptus- manuskriptene til fra 150 til 200 år. Det tørre, varme klimaet i Egypt gjorde det mulig at noen av de dårlige

alexandrinske manuskriptene kunne overleve. På grunn av de mange feilene og korrupsjonen ved vranglære, ble de senere ikke lenger i bruk. Det er ekstremt usannsynlig at bare de ”dårlige” manus-kriptene forble intakte, og at alle de på-ståtte ”gode” forsvant. Etter delingen av Romerriket i det 4. århundret ble gresk stadig mer brukt som det eneste språk i Det østromerske rike. Dette forklarer hvorfor de fleste tekstene ble de viktigste på et så sent tidspunkt. Dessuten er ikke området rundt Middelhavet fuktig og varmt, men tørt og varmt. Selv i dag fin-nes det mange eldgamle manuskripter i Hellas (f.eks. på Athos) og i Italia (f.eks. i Roma).

(5) Den alexandrinske skrivemåten preges av en gnostisk innflytelse, mens den bysantinske er teologisk ortodoks (rett-troende). En av de første hereti-

kerne, Marcion, kom opprinnelig fra Lilleasia. Det er derfor uriktig å hevde at Lilleasia og Hellas er en garanti for ortodoksi. På den annen side ekskom-muniserte biskopen av Alexandria Ori-genes, nettopp for å bevare ortodok-sien. Under den senere kristologiske debatt beviste alexandrineren Athana-sius igjen at Egypt holdt seg til sunn teologisk lære. Den ideen at funnene i Egypt betyr at manuskriptene også var blitt skrevet der kan ikke bevises og er ikke sannsynlig.

(6) Den store troskap ved formid-lingen av Textus Receptus bevises ved den iøynefallende ensartethet i teksten. Ulikheter finnes i de bysantinske tekstene. Utgavene av Textus Receptus inneholder også ulikheter.

(7) De fleste manuskripter består av Textus Receptus. Hvis det er sant at et flertall er bevis for sannhet, burde vi alle bli katolikker. Blir en feil riktig dersom den blir muliplisert tusen ganger? Vi måtte da vende tilbake til

den latinske oversettelsen Vulgata. Når alt kommer til alt, finnes det om lag 8.000 manuskripter av Vulgata, mens det bare finnes om lag 5.400 av det greske NT. Derimot ut-gjorde den alexandrinske teksten flertallet inntil det 9. århundre. Hvis man tar med oversettelsene fra denne teksten til andre språk, er den fremdeles

den mest brukte. Mengde eller antall er i seg selv ikke noe bevis for kvalitet.

(8) Jesuittene og den katolske kirke viste seg å være de største motstanderne av Textus Receptus. Da Erasmus selv var en katolsk prest, kritiserte den bi-beltroende protestanten Bengel (1687 – 1752) samt Tischendorf (1815 – 1874) Textus Receptus. I århundrer ble Tex-tus Receptus ført videre gjennom den gresk-ortodokse kirken. Er den gresk-ortodokse kirken mer pålitelig som en vokter av den opprinnelige tekst enn den romersk-katolske? Man skal være forsiktig med konspirasjonsteorier.

(9) Forløperne for de moderne utgavene, Westcott (1825-1901) og Hort (1828-1892), var spiritister. I 1881 utgav de en versjon av det greske NT som skapte en sensasjon blant teo-logene. Den ble angrepet fra mange

Versjon Åp.22,19New American Standard Bible (NASB) 1995 ”…Gud skal ta bort hans del fra livets tre…”Revised Standard Version (RSV) 1971 ”…Gud skal ta bort hans del i livets tre…”New International Version (NIV) 1984 ”…Gud skal ta bort hans andel i livets tre…”New English Translation (NET) 2005 ”…Gud skal ta bort hans del i livets tre…”American Standard Version (ASV) 1901 ”…Gud skal ta bort hans del fra livets tre…”English Revised Version (ERV) 1885 ”…Gud skal ta bort hans del fra livets tre…”New King James Version (NKJV) 1982 ”…Gud skal ta bort hans del fra livets bok…”King James Version (KJV) 1611 ”…Gud skal ta hans del bort fra livets bok…”

www.adventnytt .no 21Advent nytt 3 • 2013

Undervisning

hold, men generelt ble den antatt som den som lå nærmest den opprinnelige teksten i NT. Deres tekst la grunnen til de senere utgavene av Nestle og Aland. Selv om de ble omtalt som spiritister, kunne dette ikke bevises etter nærmere historiegranskning. Det er de såkalte ”King James Only aktivistene” som stadig kommer med denne påstanden.5

IV. UlikheterUlikhetene mellom bibeloversettelsene som er basert på Textus Receptus og de som er basert på den eklektiske (utvel-gende) tekst er ikke alvorlige. Bare noen få avsnitt er av noen vesentlig betyd-ning. Man regner med at 98% av teksten i NT ikke inneholder noen variasjoner av betydning. De sterke talspersonene for Textus Receptus har lagt alt for stor vekt på disse variasjonene.

(1) Textus Receptus og kristologiske navn. Et argument mot moderne utga-ver er at de utelater kristologiske navn og titler eller forkorter dem. Det er delvis sant at noen navn og titler på Gud mangler i de moderne vitenskaps-baser-te utgavene, men også Textus Receptus inneholder vers der Guds navn og titel mangler eller er forkortet, for eksempel Joh 12,1: ”..der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vakt opp fra de døde.” I Textus Receptus er navnet ”Jesus” utelatt. Ingen kan bevise at biblene basert på Textus Receptus gjengir originalteksten helt presis. Lengere versjoner kan lett inneholde tilføyelser av avskriverne.

(2) Joh 6,47. Det blir hevdet at teologien i Joh 6,47 er blitt forvrengt fordi ordene ”på meg” (Jesus) mangler i setningen som omtaler den som tror. KJV har den gamle skrivemåten: ”Den som tror på meg har evig liv.” Selvsagt er det avgjørende å tro på Jesus, men dette faktum fremgår tydelig av sam-menhengen, uansett hvilken versjon som brukes, fordi ”på meg” er sagt uttrykkelig i Joh 6,35, 7,38, 11,25-26 og 12,44-46. Konspirasjonsteorier kan ikke forklare hvorfor alle de andre versene ikke ble forandret i samsvar med den kortere skrivemåten. Hvis forsettlig manipulasjon hadde vært tilfelle, ville det nok ha foregått langt mer systematisk.

(3) Tekster i moderne bibler som klart viser Jesu guddommelighet. Noen tekster i Bibelen som dreier seg om Jesu guddom, for eksempel 2 Pet 1,1,

er tydeligere i moderne bibler enn i Textus Receptus.

”….gjennom rettferdigheten fra vår Gud og frelser Jesus Kristus” (Bibel 2011)

”….ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet” (NO 78/85)

”….ved Guds rettferdighet og vår frelser Jesus Kristus” (KJV)

”….ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet” (NIV)

(4) Ingen teologiske forandringer. Det finnes ingen ulikheter i teksten som kan brukes som en begrunnelse for en endret teologi. Når den vitenskapsba-serte teksten er litt kortere enn Textus Receptus, vil de utelatte setningene lett kunne finnes i andre tekster i Bibelen. Eksempel: Kol 1,14: ”I hvem vi har forløsningen ved hans blod” (KJV). I moderne tekster er ”ved hans blod” utelatt, men finnes andre steder, for eksempel i Ef 1,7.

(5) Skriftsteder i Textus Receptus av tvilsom karakter. Det er tilfeller der mesteparten av teksten er problema-tisk. Textus Receptus i Joh 5,3-4 er slik: ”For en engel steg til tider ned i dam-men og berørte vannet, slik at enhver som steg ned i vannet etter at det var blitt kruset, ble helbredet, uansett hva han led av” (KJV). Denne teksten fin-nes ikke i moderne bibler, eller så er den gjengitt i en fotnote. Men KJV-versjonen resulterer i en urovekkende teologi: Gud er vilkårlig, og han beløn-ner de sterke og straffer de svake. Det er interessant at Ellen G. White sier at ”det var en alminnelig oppfatning at dette skyldtes en overnaturlig kraft,” og dermed viser hun at hun ikke tror at dette er noe guddommelig. (Alfa og Omega, 4:166) Påstanden at Textus Receptus er mer ortodoks holder ikke.

V. ellen G. WhiteEllen G. White skrev om Erasmus: ”Wicklifs bibel var blitt oversatt etter den latinske teksten som inneholdt mange feil. …I 1516, året før Luthers teser, hadde Erasmus utgitt nytesta-mentet på gresk og latin. Nå var Guds ord for første gang trykt på original-språket. I dette verket ble mange feil rettet, og meningen ble klarere angitt” (Alfa og Omega, 7:211).

E.G.White sier ikke at alle feilene var blitt rettet. Hun visste at feil dess-verre hadde sneket seg inn ved avskriv-

ningen av bibeltekstene: ”Noen spør bekymret: «tror du den som kopierte manuskriptet, eller den som oversatte det, kan ha gjort en feil?» Det er meget mulig, men de som er så sneversynte at dette er et anstøt og et problem for dem, vil også få vanskeligheter med de dype ting i Guds ord, fordi de ikke makter å trenge inn i dem.” (På fast grunn bd. 1 s.12) ”Jeg så at Gud på en særskilt måte hadde bevoktet Bibe-len, men i de tider da der kun var få eksemplarer, hadde lærde menn i noen tilfeller forandret ordene i den tro at de gjorde den mer tydelig, mens de i virkeligheten fordunklet det som var klart, ved å få den til å passe til deres inngrodde anskuelser, som ble beher-sket av overleveringen.” (EW s. 220-221 – Budskaber til Menigheden s. 277)

E.G.White siterte fra English Revised Version (ERV) og American Revised Version (ARV 1901), også kjent som American Standard Version (ASV), som begge er basert på Westcott-Horts gres-ke NT.6 Ifølge hennes sønn, W.C.White, ga hun sin sekretær spesiell beskjed om å bruke den versjonen som best gjenga hennes ideer. I sin bok Ministry of Hea-ling (1905), brukte hun ti bibelsitater fra ERV, mer enn femti fra ARV og noen få fra andre versjoner. Det viser at hun ikke begrenset seg til KJV. I sine senere uttalelser om inspirasjonen (i SM, På fast grunn, og i introduksjonen til GC, Epilog i Alfa og Omega s. 176-181), gir hun ingen advarsler mot nye overset-telser. Åpenbart så hun ingen trusel mot teologien eller trospunktene.

VI. Syvendedags adventistene og moderne bibeloversettelserFordi adventistene verdsetter Bibelen høyt, kunne man vente at de er opptatt med bibeloversettelsene siden de er ulike.7 Da ERV kom ut, ble det skrevet flere større artikler i Review and Herald med positive kommentarer til den nye oversettelsen, samtidig som de var fullt klar over at den avvek fra KJV.

Etter en livlig diskusjon blant adven-tistene, kom det offisielle uttalelser fra Generalkonferensen i 1930 og 1931. De fastslo at KJV og ARV kunne brukes av adventistene, til tross for forskjel-lene. De ansatte skulle ikke strides om dette, og enhver adventist skulle fritt bestemme hvilken oversettelse som skulle brukes.

www.adventnytt .no22 Advent nytt 3 • 2013

Undervisning

TED med mine øyneAv Iselin Fjeld

Det var med frykt for å bli desil-lusjonert og et håp om å bli

inspirert at jeg i november i fjor dro til Montenegro som nyvalgt lek-medlem i styret for adventistenes Trans-Euro-peiske Divisjon.

Vel hjemme igjen er jeg kun inspi-rert til være med å bringe vår identitet som adventister videre mot Guds rike.

InspirasjonJeg skriver til dere lekfolk, for det er jo flest av oss, for at dere skal kunne delta i adventistenes demokrati, og gi tilbakemeldinger om hva dere mener vi som kristne bør være opptatt av. Og fordi jeg vet mange av dere, som meg, frykter at adventistene har stivnet i gamle og utdaterte problemstillinger.

Men først en kjapp innføring for dere som ikke vet hva TED er for noe:

Trans Europeisk divisjon organise-rer 22 unioner i Europa, der Norge er en av unionene. TED har sitt hovedsete i England og dens misjon er å hjelpe sine medlemsland, menigheter og utdanningsinstitusjoner til vekst og åndelig utvikling. http://www.ted-adventist.org

Hvert år i november møtes lederne for TED og ledere, sekretærer, økono-misjefer og lek-representanter fra hver union til styremøte i Montenegro.

Etter en uke sammen med adven-tistledere fra Europa er inntrykket at dette er mennesker drevet av oppriktig kjærlighet og et brennende engasje-ment for å gjøre Gud kjent for hele Europa. Mange fordommer falt og jeg har intet annet enn stor respekt for og godt å si om den gjengen som hver dag arbeider for at flere skal forstå hvem Jesus er.

Uken i Montenegro var spekket med møter, rapporter og inspirasjon fra de forskjellige avdelingene i TED og fra de ulike unionenes arbeid i sine områder og land.

Her er lenker til noe av inspirasjo-nen som kan være fint for menigmann:

www.essenceofworship.orgHer finner man hjelp til lovsang.

www.lifedevelopment.info og www.ministrytopostmoderns.comOm hvordan bedre nå postmoderne mennesker.

www.lifeconnect.info Nettbasert kristent felleskap. Foreløpig lite brukt i Norge, men svært populær i flere europeiske land.

www.tedmedia.orgDiverse medieressurser for medlem-mer i og utenfor kirken.

KontroverserMøtene i TED var dog ikke uten debatt. TED ønsker å gi kvinner og menn like vilkår i pastortjenesten, noe Generalkonferensens hovedforsamling ikke er klar for.

Det er allerede tre unioner (ingen av disse i TED) som har bestemt seg for ikke å vente på Generalkonferensen, og som har gitt kvinner rett til lederstil-linger. Hos TED har man derimot valgt å vente på nok en teologisk utredning om ordinasjon som alle divisjoner er involvert i, som skal være ferdig i 2015.

TEDs ledelse håper og vil at denne utredningen skal føre til at adventis-tene i hele verden samlet kan gå inn for likestilling av kvinner og menn. Eller i det minste at hver divisjon selv kan få bestemme om de vil gå inn for dette. Dersom Generalkonferensen i 2015 fortsatt ikke konkluderer med likestil-ling, vil TED bli nødt til å vurdere på nytt hva vår divisjon skal gjøre.

Vil du lese mer om TEDs hold-ning til temaet kan du finne det her: www.ted-adventist.org/features-and-analysis/preamble-to-the-motion-on-women-in-leadership

Hva Den norske union mener om ordinasjon av kvinner ble forklart i AN nr 11-2012 s. 5.

Selv hadde jeg et innlegg under debatten om ordinasjon av kvinner der jeg gjorde et poeng av at politisk enighet i Adventistsamfunnet ser ut til å være viktigere enn å stå opp for den likebehandling man i Jesu navn mener er sann og rett i forhold til evangeliet.

Jesus var aldri redd for kontroverser

Da nye engelske oversettelser kom ut, fant Generalkonferensen det igjen nødvendig med en erklæring i 1954. Menigheten erkjente nødvendigheten av nye oversettelser ut fra to grunner som også gjelder i dag: For det første, de nye arkeologiske oppdagelsene som har beriket vår forståelse, og for det andre, at hvert levende språk er i stadig forandring. Bibeloversetterne må ta dette i betraktning.

Biblical Research Institute of the General Conference of Seventh-day Adventists (BRI) offentilggjorde tidli-gere flere artikler som advarer mot å stole ene og alene på KJV, rett og slett fordi den ikke er basert på de beste manuskriptene.

VII. OppsummeringDen akademiske verden, så vel som mange adventister, foretrekker den vitenskapsbaserte greske teksten som grunnlag for moderne oversettelser. Det er selvsagt mulig at nye uttrykksmåter kan bli nødvendige dersom det skulle bli gjort nye manuskriptfunn. Ikke desto mindre kan vi stole på de nåvæ-rende bibelutgavene, og de som støtter Textus Receptus bør være oppmerksom på svakhetene i denne tekstversjonen.

Forskjellene i begge tekstversjonene er små, og derfor må de ikke undermi-nere vår tillit til Bibelens pålitelighet. Det er hverken vitenskapelig legitimt eller pastoralt tilrådelig å ta avstand fra moderne og grundige utførte bibelo-versettelser.

Oversattt av Kristen F. Jakobsen__________

1 Om detaljer, se Kurt Aland and Bar-bara Aland, The Text of the New Testament (Grand Rapids, Eerdmans, 1989).2 Imidlertid skriver de fleste av dem seg fra det 9. århundret og senere.3 Jfr. Bruce M. Metzger, A Textual Commen-tary on the Greek New Testament (Stuttgart: United Bible Societies, 1993), 715-716.4 Http://www.bible-researcher.com/title.html publiserer en liste med alle forskjellene i nyere og eldre versjoner av det greske NT.5 Se http://www.kjvonly.org/other/wes-cott_&_hort.htm.6 For ytterligere detaljer se http://www.adventistbiblicalresearch.org/documents/kjvonly.htm og http://www.adventistbibli-calresearch.org/documents/whitebible.htm.7 Se http://www.adventistbiblicalresearch.org/documents/Which%20Version%20Can%20We%20Trust.htm.

UNGDOMSPROSJEKT – LITAUENSommeren 2013

Hvem kan være med?Du • harfylt15år• ønskerenutfordring• vilgjørenoeforandre• møteenannenkultur

Tidspunkt:20.–28.juniHva koster det? Kr. 3200,-

NB!Påmeldingsfrist:15.maiNB!

Interessenforungdomsprosjektetharværtstorimangeårnå.Melddegpå,såfårduenopplevelsedu ikke glemmer.

Melddegpåtil:Jan Korneliussen

e-post: korneliussenjanh49@gmail.comTlf:32754913/Mob:41378321

Kandutenkedegåbruke8-10dagerav sommerferienpåenspennendereise?

Detvilblienopplevelseogerfaringduikkeglemmer.

www.adventnytt .no 23Advent nytt 3 • 2013

Synspunkt

når han bygget ned menneskeskapte hierarkier. Hadde vi full likestilling ville det kommunisere noe veldig vik-tig om Jesu kjerneverdier til verden.

”Du kan ordinere en apekatt for alt jeg bryr meg, så lenge den bringer folk til Jesus!” sa Renate Hazel, lek-repre-sentanten fra Holland, som lever hele menighetslivet sitt i Guds tjeneste for sin fattige bydel i Rotterdam.

Hva gjør vi nå?Den store utfordringen for Europa ble også grundig identifisert og debattert; sekulariseringen og post-modernis-men, der Gud betyr stadig mindre for stadig flere. Og medisinen var litt overfladisk konkludert “å tenke nytt og kreativt” i misjonen mot disse gudløse mennesker.

Men hva mener så menighetene selv om dette fokuset? Vel, siden jeg er menigkvinne, og først har ordet, her er min mening:

Jeg synes adventistene på organisa-

sjonsnivå mangler perspektivet på so-sialt engasjement. Ikke alle steder, hel-digvis. Mange menigheter er involvert i sine lokalsamfunn. Men det mangler en sentral strategi i TED og i de ulike unioner for sosialt engasjement.

Hva bør komme først? Er det teolo-gien vår som skal gjøre at folk forelsker seg i Jesus? Eller er det demonstrasjo-nen av Jesu kjærlighet og raushet?

Mangler sosialt engasjementVi trenger en uttalt ambisjon som kan sette oss som kristne i front for miljøet, som gjør oss til etisk bevisste forbrukere, til frontkjempere for de svake og undertrykte, ambassadører for bærekraftig utvikling og for likestil-ling, og motstandere av den kyniske utviklingen av verdensøkonomien. Vi trenger inspirasjon, egne avdelinger, verktøy, retningslinjer og opplegg til å være alt dette.

Mange vil innvende at vi gjør alt dette gjennom ADRA. Og mye gjøres!

Men det jeg ønsker meg er et engasje-ment for dette som gjennomsyrer alle avdelinger og menigheter og blir en del av selve identiteten vår som etterføl-gere av Jesus.

Jeg er redd for at vi er blitt frykt-somme outsidere som bruker all energi på å verge oss mot verden og mot tap av adventist-identitet. At vi er blitt mer opptatt av å holde ut til enden, enn vi er av å gjøre en faktisk og virkelig forskjell for verden her og nå!

Dersom vi mener at slike store drømmer bare er illusjoner, da mener jeg vi også har gjort Gud bitteliten, og troen vår ubetydelig! Så hva gjør vi nå? Vi trenger å spørre oss selv: Hva er Guds rike? Og hva er Jesu kjernever-dier? Og kan jeg være med å bidra til at de blir virkelige der jeg lever mitt liv?

(Har du innspill til Trans-Europeisk Divisjon, kan du sende det på engelsk til finn.eckhoff@adventist.no merket “Sak til TED”.)

24

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 3 • 2013

Sex & Gud Forfatter: Bell, Rob

Om seksualitet og åndelighet, og om hvordan de henger sammen

Rob Bell hevder i denne boken at sex og Gud ikke kan adskilles. Der du finner den ene, finner du også den andre.

Vi kan ikke snakke om seksua-litet uten å snakke om hvordan vi ble til. Og det fører selvsagt til hvem som skapte oss. På et

eller annet tidspunkt må vi snakke om Gud. Dette er ei bok om hvordan seksualitet egentlig henger sammen med åndelighet. Om seksualitet som hører hjemme i et parforhold, som et bilde på forholdet mellom mennesket og Gud. For å forstå det ene må vi utforske det andre. De henger sammen. Sex og Gud. Robert «Rob» Bell (født 1970) er grunnlegger av Mars Hill Bible Church i Grandville, Michigan, USA. En av de mest innflytelsesrike kirker i hele USA. Han er i pres-sen omtalt som «den neste Billy Graham». Rob Bell er også kjent for sine taler i kort-filmserien kalt Nooma.

Varenummer: 3383 234 sider i pocketutgave

Brev fra en ung mor Forfatter: Hjelmervik, Karina

Karina Hjelmervik har i denne boken samlet opp noen av gullkornene barna serverer når de er små.

«Barn ser alt fra andre vinkler enn voksne. De tenker og hand-ler ut fra sine forutsetninger. De

har kreative løsninger og imponerende logikk. Og våre barn er ikke noe unntak,» skriver forfatteren. «Ofte ser saken faktisk klarere ut fra et barns syns-punkt. Da jeg oppdaget det, begynte jeg å skrive. Egentlig var det ikke meningen at brevene skulle utgis. Jeg skrev for å huske. Jeg husker nemlig bedre på papiret enn i hodet. Du inviteres nå inn i glimt fra vår hverdag. Jeg håper du vil hygge deg sammen med oss. Men mest av alt håper jeg at du får lyst til å lytte til barna rundt deg. Jeg tror vi kan lære mye om oss selv og vårt forhold til Gud når vi ser ting slik barn ser dem.»

Varenummer: 3408 144 sider i innbundet utgave

Kjempetilbud i nettbutikken i mars!Vi har startet det nye året med å legge inn nye bøker til en vanvittig lav pris hver uke. I januar og februar har mange av våre bestselgere gått for en tredjedel av vanlig pris. Men vi håper at flere vil besøke den nye nettbutikken vår og følger derfor opp med nye ukestilbud i mars

Uke 10: Sex & Gud. Vanlig pris kr. 168, tilbud kr. 56Uke 11: Brev fra en ung mor. Vanlig pris kr. 178, tilbud kr. 59Uke 12: Tusen skal falle. Vanlig pris kr. 158, tilbud kr. 53Uke 13: En fars synder. Vanlig pris kr. 158, tilbud kr. 53

Sjekk www.norskbokforlag.no for ukestilbud!! Nye tilbud hver uke!

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

25

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

Advent nytt 3 • 2013Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Tusen skal falle Forfatter: Mundi, Susi Hasel

Den utrolige beretningen om en soldat og hans familie som våget å leve sin tro i Hitlers Tyskland

Franz Hasel ble, til tross for at han var pasifist og 40 år gammel, kalt inn til krigen og innlemmet i Pionerkompani 699 - Hitlers elitekorps som bygget broer ved fronten. Like før de ble sendt dypt inn i Russland kvittet han

seg i all hemmelighet med sin pistol, for at han ikke skulle bli fristet til å drepe. I Russland stod han overfor et nytt problem: Hvordan skulle han få advart de lokale jødene før SS fikk tak i dem?

I mellomtiden kjempet Franz`kone Helene og deres fire barn sine egne kamper. Til tross for påtrykk om å melde seg inn i nazistpartiet, erklærte hun: «Jeg tilhører Jesu Kristi parti.»

Dette er den sanne beretningen om en fortvilet fami-lie som valgte å være tro, koste hva det koste ville, og som fant tilflukt i den Allmektiges skygge.

Varenummer: 3299 216 sider i pockeutgave

En fars synder Forfatter: Morris, Marianne

Fortellingen om en barnemis-bruker og hans familie, og om menigheten som nektet å tro at det var sant.

En fars synder går bak den pene fasaden til en typisk amerikansk familie med et uklanderlig rykte for å ta seg av barna i menighe-ten, mens de gjemte på en forfer-delig hemmelighet om seksuelt

misbruk av barn hjemme. Det er en hjerteskjærende historie om forræderi, svik, tildekning og skammelig stillhet. Du vil ønske at det du leser, er en oppdiktet historie. Det er den dessverre ikke. En fars synder er et grusomt portrett av vår tid og en innstendig appell til kristne mennesker om å beskytte de forsvarsløse og kalle synden ved dens rette navn.

Varenummer: 3278 245 sider i pocketutgave

TilBud på BARNEBiBlER

Barnas bibel Gjenfortalt av Anne de Graaf

300 historier fra Bibelen. Her finner du alle de mest kjente per-sonene – levendegjort med tekst og bilder for en ny generasjon.

Nå er alle de beste historiene fra Bibelen blitt gjenfortalt for de yngste. For at barna skal få best mulig innføring i Bibelens verden, er det lagt vekt på: Store typer, enkle setninger, spennen-

de gjenfortellinger og fargerike og detaljerte bilder.

Anne de Graaf er en historieforteller helt utenom det vanlige. Ikke rart at denne barnebibelen er solgt i nes-ten 2 millioner eksemplarer og oversatt til 35 språk. Vi finner historiene i kronologisk rekkefølge, med kapitler og vers for hver historie. Her kan du lese om Noah, Josef, Deborah, Jonas, Maria, Jesus, Peter, Pau-lus og mange flere. Ikke minst tror vi at de detaljerte tegningene vil åpne opp for mange overraskende og spennende samtaler. Dette er historier som barna aldri vil glemme!

Denne bibelen egner seg veldig godt som gave til menighetens barn – for eksempel når de fyller 7! Beregnet på aldersgruppen 7 – 12.

403 sider i innbundet utgave Varenr. 5151, pris 298, tilbudspris 149

Barne-Bibelen Dette er en livlig gjenfortelling av Bibelen. De yngste barna vil kose seg med de friske og uttrykksfulle tegningene. Her finner du historiene om alle de kjente personene i Bibelen. Hver side inneholder spennende fortellinger med fargerike bilder. Bak i boka er det et omfattende

register slik at det er enkelt å finne fram den bibelhis-torien du er på jakt etter.

Barne-bibelen gir barna bibelhistoriene så levende at de aldri blir glemt. Passer for aldersgruppen 3 – 7 år.

440 sider i innbundet utgave Varenr. 5150, pris 114, tilbudspris 98

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

26

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 3 • 2013

Gode danske bøker til 48 – uansett førpris!Forventningen om Jesu genkomst Forfatter: George Knight

Forventningen om Jesu genkomst er en kortfattet beskrivelse av Adventistsam-funnets historie. En fengslende skildring av en liten gruppe mennesker som trodde på Jesu snare gjenkomst.

Forfatteren og historikeren, George Knight, tar oss med på en begivenhetsrik reise gjennom adventistenes historie – fra 1844 og fram mot vår tid.

192 sider i pocketutgave Varenr. 5013, pris 98, tilbudspris 48

Var det umagen værd? Redigert av Børge Schantz og Hans Jørgen Schantz

Adventbevegelsen i det 19. århundre satte fart i danskene misjonsinnsats. Evangeliet skulle ut til alle folkeslag. Dansk-amerikaneren, John G. Matteson, kom til Danmark i 1877 for å forkynne adventbudskapet. Knapt 30 år senere reiste de første av omkring 200 danske sda-misjonærer ut til misjonsmarken. Var det umagen værd? setter fokus på deres

innsats, men gir også et bilde av hver enkelt kapittelfor-fatters individuelle opplevelse av virkeligheten omkring Adventistsamfunnets innsats i fjerne strøk.

304 sider i pocketutgave Varenr. 5070, pris 190, tilbudspris 48

Hva ved vi om Gud? Forfatter: Morris Venden

Hva vet vi om Gud? Hvordan kan vi på en rask måte bli kjent med han? Ut fra sine personlige erfaringer viser Morris Venden hvordan vi fra dag til dag kan bli mer og mer kjent med Gud. Vi vil også oppleve at vi får en større forståelse for hvem Gud er og hva han vil gjøre for hvert enkelt menneske.

128 sider i pocketutgave Varenr. 5016, pris 75, tilbudspris 48

Vejen til din næstes hjerte Forfatter: Glenn A. Coon

Personlig evangelisme handler mer om å nå menneskers hjerter enn å overbevise deres forstand.

Denne boka er den danske utgaven av den norske I brann for Kristus. Både de fakta og de eksemplene som Coon viser til, bekrefter at kjærligheten «faller aldri bort». De mange erfaringene og opple-velsene fra et langt liv med sjelesorg og

personlig evangelisme, viser at en vennlig og høflig kristen er det beste argumentet for kristendommen.

172 sider i pocketutgave Varenr. 5057, pris 65, tilbudspris 48

Når Jesus kalder Forfatter: Elinor larsen

Elinor Larsen har på en enestående måte gått foran i oppgaven med å bringe littera-turen ut til folket. Hennes vennlige og ær-lige væremåte har åpnet dørene til mange danske hjem. Ja, det fins byer i Danmark hvor de kjenner Elinor bedre enn stedets prest. I denne boka gir Elinor oss noen glimt inn i hverdagen til litteraturevan-gelisten. Mange overraskende erfaringer

viser oss at den som går i Guds ærend, ikke går alene.

123 sider i pocketutgave Varenr. 5005, pris 55, tilbudspris 48

Når Gud græder Forfatter: Richard W. Coffen

Når ulykke, sykdom og død rammer oss, stiller vi ofte spørsmålet: Hvorfor? Er det Guds vilje? Blir vi testet for å bli sterke? Lider vi for Jesus skyld?

Mange kristnes standardsvar på lidelsens problem, stemmer ikke overens med det bildet Jesus gir oss av Gud. Når Gud græ-der er et ærlig forsøk på å ta på alvor de

problemstillingene mange mennesker jevnlig sliter med.

127 sider i pocketutgave Varenr. 5002, pris 60, tilbudspris 48

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

27

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

Advent nytt 3 • 2013Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Filtmateriell til påske?

Bibel filtbok, 6 fortellinger, ferdigklipt En aktivitetsbok i filt med seks fortellinger/sider. Baksiden har en oppbe-varingslomme for alle de 33 to-sidige figurene. Fortellinger om skapelsen, Adam og Eva, Noahs ark, Babels tårn, Jakobs drøm, og baby Moses. 21 x 27 cm. Liten fortellingsbok inkludert.

Varenummer: 10138 Pris kr 310, tilbudspris 250

påsken, liten. Må klippes Del av Bibelhistorien 3-års sett

Fortellinger omkring lidelsen i påskeuken som kulminerer i dramaet rundt korsfestelsen og gleden i oppstandelsen. 25 deler. 16/30 cm figurer. Bakgrunner kjøpes separat.

Varenummer: 10072 Pris kr 110, tilbudspris kr 99

påsken, stor. Må klippes Del av Bibelhistorien 3-årssett

Fortellinger omkring lidelsen i påskeuken som kulminerer i dramaet rundt korsfestelsen og gleden i oppstandelsen. 25 deler. 16/30 cm figurer. Bakgrunner kjøpes separat.

Varenummer: 10074 Pris kr 220, tilbudspris kr 199

påske, ferdigklipt uten bakgrunnJesus korsfestes, legges i graven men står opp igjen. 11 deler. Aktivitet til hjemmebruk, på reise, på skole og på møter. Brukes sammen med bakgrunn 10137.

Varenummer: 10139 Pris kr 149

Eng, himmel hav-bakgrunn m/tilbehør, ferdigklipt Montert på plate, 9 deler. Størrelse 30 x 36 cm. Kan også brukes med andre ferdigklipte fortellinger.

Varenummer: 10137 Pris kr 199

Kjøp begge for

299

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

www.adventnytt .no28 Advent nytt 3 • 2013

Vi minnes

Kåre Magnus Fjeldstad, Bergen menighet, er sovnet inn. Kåre ble født i Bergen 19. februar 1931, og sovnet stille inn på Åstveit sykehjem 22. desember, nær 82 år gammel. Den 5. desember 1959 giftet han seg med sin Mary. Sammen fikk de barna Kari, Martin og Eirik og etter hvert har det kommet til 5 barnebarn som alle satte stor pris på ham. Kåre var en ryddig person som var nøye og grundig i alt han foretok seg. Det var lite som ble overlatt til tilfel-dighetene enten det gjaldt å hjelpe barna med leksene, arbeidet sitt eller de oppgaver han tok på seg i fritiden.16. desember 1973 ble Kåre døpt av Johan Elisenberg og opptatt i Adventkirken i Bergen. Han var glad i å synge og var lenge en del av menighetens kor i tillegg til å glede menigheten med solosang. Ellers var han aktiv på mange områder i menigheten. Han var lenge en av menighetens bibellærere, han hadde ansvar for menighetens bokut-salg og var medlem av menighetens misjonsråd. Han var også lenge menighetens revisor og svært aktiv i pensjo-nistforeningen, hvor han var sekretær. Det siste året gikk det fort nedover med Kåre. Ulike plager i tillegg til Alzheimers ble for mye, og til slutt fikk han hvile. Begravelsen fant sted ved Store kapell ved Møllendal gravlund hvor undertegnede forrettet. Jeg lyser fred over Kåre Magnus Fjeldstads minne.

Øyvind Gjengstø

Nancy Brain, Sarpsborg menighet, døde lille julaften på Borgen sykehjem, nær 99 år gammel. Hun fulgte George Vandemans store møteserie i New Gallery i London på begynnelsen av 1950-tallet, og tok imot adventbud-skapet. Hun ble døpt av pastor Victor Cooper i 1952 og opptatt i en menighet i London, hvor hun bodde fram til 1979 da hun flyttet tilbake til Norge sammen med sin britiske ektemann. I 1984 ble hun tatt opp som medlem i menigheten i Sarpsborg. Hun fikk den store glede å se sin mann, Bill, bli døpt av pastor Melkior Klaussen etter at de flyttet til Norge. Det ble et stort savn da han døde i 1993. Nancy var født i Trondheim, men flyttet til Svolvær i Lofoten da hun var fem år gammel. Hun tilbrakte alle sine ungdomsår i Nord-Norge. Tjue år gammel kom hun til Oslo, hvor hun traff sin mann like etter andre verdenskrig på en sammenkomst for britiske soldater. De giftet seg i 1946 og hun flyttet til England. I de mange årene hun bodde i England, var hun ofte på besøk i Norge. Familien betød mye for henne siden hun selv ikke fikk barn. Med Nancys bortgang har menighet i Sarpsborg mistet sitt eldste medlem. Hun blir husket som et ivrig medlem, en som virkelig var glad i menigheten sin.Bisettelsen fant sted fra Hafslund kirke den 10. januar, hvor undertegnede forrettet og talte trøstens ord til de frammøtte. Inntil oppstandelsens morgen vil hennes jordiske levninger bli oppbevart på Hafslund kirkegård. Vi lyser fred over vår søsters gode minne.

Terje Bjerka

Karen Sylva Kaspersen, døde den 5. januar 2013 på Dønna. Hun tilhørte Sandnessjøen menighet. Hun ble født den 9. mai 1926 i Sandtorg. Karen hadde barneå-rene på Vollstad sammen med sine foreldre og sin eldre søster og bror. Som 9-åring flyttet hun til Harstad med familien. Hun fikk datteren Ann-Inger i 1944. Hun giftet seg med Johan Mikalsen og fikk sønnen Norodd. Men han ble påkjørt og drept i 1952, da han bare var 3 år gam-mel. Senere kom døtrene Kirsti og Jorun. Hun ble døpt som Adventist i Harstad den 15. april 1961 av Th. Gunn Paulsen. I 1970 ble Karen skilt og flyttet til Tromsø. Der jobbet hun på Kurbadet. Etter hvert fikk hun også tatt hjelpepleier utdanning i Tromsø, men det var dessverre ikke mange årene hun fikk jobbet som hjelpepleier før hun ble syk. Karen opplevde mange plager av sykdom. I 1974 giftet hun seg med Eldor Kaspersen og flyttet til Dønna på Helgeland. Karen levde med Eldor til han døde i 2000 og etter det bodde hun alene i omsorgsbo-lig. Hun var meget glad i familien. Barn og barnbarn fra Atla til Oslo hadde gleden av å få besøk av henne man-ge ganger inntil hennes sykdom gjorde det for slitsomt for henne. Det var tungt for henne når hennes helse gjorde at hun ikke lenger kunne reise. Men de senere årene hadde hun ofte besøk både av barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Karen var sliten det siste året. Det var særlig tungt for henne at det ble mye sykdom i familien. Like før siste jul fikk Karen smerte i brystet uten at det ble fastslått hva disse smertene skyltes. Hun fikk tilbud om sykehjemsplass til 8. januar og takket glade-lig ja til det. Men i romjula kjente hun seg mye bedre og flyttet tilbake til sin leilighet. Fredag 4. januar begynte hun å bli mer tungpustet og ble igjen overflyttet til sykehjemsplassen. Til tross for medisinsk behandling ble hun ikke bedre. Hun var klar og orientert helt til det siste, og sovnet stille inn 5. januar. Det var Karens ønske å komme tilbake til Harstad og bli gravlagt fra Advent-kirken og ved siden av sin sønn Norodd og sine foreldre på Fredly kirkegård. Menigheten og familien vil huske Karen som en omsorgsfull, medfølende, gjestfri og hjelpsom person. Hun kommer til å bli savnet. Vi lyser fred over Karens minne.

André Scalfani

www.adventnytt .no 29Advent nytt 3 • 2013

95 Berit Leknes, Haugesund menighet, 4. april Oliv Bårdsen, Indre Senja menighet, 16. april 90 Robert Stanley Hoch, Stavanger menighet, 20. mars Anne Severine løvoll, Ålesund menighet, 1. april 85 Bjørg Berger, Sandefjord menighet, 26. mars 80 Fritz Ferdinand Johannessen, Mysen menighet, 21. mars Joakime A. Holtermann, Indre Senja menighet, 24. mars Gunnar Gundersen, Larvik menighet, 29. mars Karin Irene Malkiewicz, Sandefjord menighet, 29. mars Aud Jorunn Aune, Sortland menighet, 31. mars Nelly Mai Rasmussen, Harstad menighet, 13. april Jorun Albine Sigurdsson, Ålesund menighet, 17. april 75 Arnold Larsen, Mjøndalen menighet, 23. mars Olaug Magnhild Stangeland, Sandnes menighet, 25. mars Sverre J. Sunde, Oslo, Betel menighet, 28. mars lillian Fossheim, Sandefjord menighet, 31. mars Ella Kristiana Kendel, Bergen menighet, 5. april 70 Jan Eriksen, Tønsberg menighet, 20. mars Kurt Otto Rom, Tyrifjord menighet, 29. mars Randi Karoline Thorbergsen, Mysen menighet, 1. april Finn Møller Nielsen, Hadeland menighet, 3. april Snefrid Wold Fossli, Harstad menighet, 8. april Anne Marie Flygel, Harstad menighet, 9. april Ann Elise Sandmo Ayeh, Sarpsborg menighet, 10. april Marit Fredheim Rosendal, Larvik menighet, 13. april

Vi gratulerer

Minneord over Øivind Gjertsen

Tidligere rektor ved Tyrifjord videregående skole, pastor, misjonær og menighetsadminis-trator, Øivind Gjertsen, er død, 84 år gammel. Etter bare en ukes sykeleie, sovnet han stille inn på Diakonhjemmet sykehus.

Øivind ble født i Bergen 16. juni 1928 og bergenser forble han! Hans foreldre var Alma og Øivind Gjertsen. Tre år gammel fikk han en søster, Wenche. De to kom til å bety mye for hverandre. Tidlig tok hans mor ham med til Adventkirken hvor han etter hvert ble et aktivt medlem. Etter fullført eksamen artium, dro han til Onsrud misjonsskole. Senere fortsatte han utdannelsen, og fikk i 1963 sin embetseksamen med norsk, historie og engelsk som fagkrets. Under ungdomsstevnet i Øystese møtte han Esther Jordal, mest kjent som «Søster». De giftet seg i 1953 og har fått fire barn sammen: Trond, Marit, Grethe og Øivind. Øivind begynte i 1956 sin tjeneste i Adventistsamfunnet som predikant i Mandal. I 1958 ble han lærer og preseptor ved nystar-tede Tyrifjord Høyere Skole. Deretter bar det til Haugesund som predikant igjen. I 1963 kom kallet til å oppta arbeid i Afrika, noe familien sa ja til. Nå fulgte ni spennende år som misjonærpar i Ghana i Vest-Afrika. Både Søster og Øivind var vel forberedt for en slik oppgave, Søster som sykepleier og Øivind som lektor. I Afrika var Øivind først rektor, deretter menighetsadministrator. På tross av kultur-sjokk og mange praktiske utfordringer, minnes familien årene i Afrika med glede. I 1972 ble Gjertsen den første bestyrer som bar tittelen «rektor» på Tyrifjord Høyere Skole. I hans tid gikk også skolen over til å bli en moderne videregående skole. Som rektor satte han et sterkt preg på skolen og har hatt uvurderlig innflytelse på en hel genera-sjon unge adventister. Gjertsen var alltid til stede med hele seg. Mange husker hans raushet og lekne smil. Han var også en god lytter og samtalepartner. - Han var en godmodig «brumlebass» med godt hjertelag og et følsomt sinn, sier en kollega fra TVS-tiden. På Tyrifjord la Øivind igjen en stor del av hjertet sitt. I 1984 ble han direktør på Skogli helse- og rehabiliteringssen-ter. Etter 5 år der, fortsatte han som avdelingsleder i Vestnordisk union. Han bidro i denne tiden også til oppbyggingen av ADRA som norsk medarbeider til Helge Andersen (VNUs ADRA-leder), og var med på å starte flere sentrale prosjekter i Afrika. Etter 40 års tjeneste begynte Øivind i 1996 sin offisielle pen-sjonstid. Han engasjerte seg i styret i Adventistsamfunnets seni-orforening og i 1997 ble han redaktør for foreningens blad, «Aktiv Pensjonstid» (senere «Senioren»). Utallige er de tankevekkende artiklene han skrev for bladet, spekket med hyggelige historier og sunt folkevett. Gamle venner, tidligere elever, kolleger og trosfeller viste sin del-tagelse og støtte til familien i deres tunge avskjed ved bisettelsen fra Vestre gravlund i Oslo den 30. januar. Undertegnede, sammen med Atle Haugen, pastor på TVS, for-rettet ved bisettelsen. Vi lyser fred over en ruvende og hengiven person som mange har satt stor pris på. Rolf H. Kvinge

Seniortreff (vårtreff) i Mjøndalen Adventkirke søndag 21. april 2013

Vi starter kl 11.00. Generalforsamling med valg. Finn Eckhoff kommer og vil gi oss noen inntrykk fra unionens arbeide. Middag. Etterpå vil Rolf Kvinge fortelle fra sitt besøk i Alba-nia og vise lysbilder.Det vil være godt om du meldte deg på pga. bespisningen (kr100,-).Påmelding til Kjell Elvejord 97074923, Tor Lisle 22755756, Ruth Søreide 32876169 eller Marit Berglund 63841335.Vi regner med å bli ferdig cirka kl. 16.00.

Seniortreff i Mjøndalen Adventkirke

www.adventnytt .no30 Advent nytt 3 • 2013

Annonser

Is an Adventist family in the Oslo area willing to exchange house with us for a year beginning in mid-August 2014? Our home is located 10 minutes drive from Andrews University. Contact Øystein LaBianca: labianca@andrews.edu.

House exchange

søker allmennlege/spes. i allmennmedisin i 100 % stilling til sommeren på grunn av betydelig økende arbeidsmengde og stor pågang av nye pasienter med infeksjonssykdom-men borreliose/nevroborreliose.Du må ha godt humør, være ryddig og pasientvennlig. Bli med i en spennende klinikk med et unikt behandlingskon-sept som gjør mange friske. Gode betingelser og et åndelig godt arbeidsmiljø.Ta kontakt for en uforpliktende prat med lege Rolf Luneng på rolf.luneng@nbs.nhn.no.www.norskborreliosesenter.no

Adventistklinikk i Oslo

Alle tidligere medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til

GENERAlFORSAMliNG for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge)

søndagen den 7.april 2013 kl. 16.30 i Adventkirken Betel, Akersgt. 74, Oslo.

Det er nå 15 år siden foreningen SAMNOR ble opprettet. Et-ter en noe inaktiv periode den siste tiden, ønsker vi å blåse nytt liv i foreningen og inviterer derfor alle SDA-musikere og musikkinteresserte til et årsmøte for å drøfte hvordan vi kan styrke og utvikle musikkmiljøet i våre menigheter.Foreningens aktiviteter de siste årene har i stort sett vært samlet rundt SAMNOR-orkesteret. Orkesteret har deltatt i forskjellige arrangementer innenfor samfunnet, bl.a. ved Østnorsk distrikts årsmøte. Det planlegger man også i år, men foreningen ønsker å gjenoppta deler av sin virksomhet som utgivelsen av bladet SAMKLANG, arrangere sang- og musikktreff/kurs og være et ressursorgan for menighetene innenfor musikken. Har du idéer om hvordan foreningen kan oppnå dette, setter vi pris på om du vil sette av denne søndagsettermiddagen og komme med dine synpunkter til generalforsamlingen.Vi behøver også din stemme til valg av et nytt styre, som kan ta fatt på disse oppgavene. For informasjon eller synpunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (fung. formann), tlf: 99 59 09 81.

Kom og ta del!

ÅRSMØTe i musikkforeningen SAMNOR

Solborg Folkehøgskole, Stavanger 31. mai og 1. juni 2013

Hovedtaler i år er Sven-Inge Frantzen. Han var pastor i Te-xico distriktet i USA før han kom til Bergen i 2011. Informasjon og program for voksne, barn og unge, og priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som lig-ger i Adventkirkene i VND fra uke 16.

Påmelding innen 10. maiPåmelding sendes til: Øyvind Gjengstø, Einerkollen 25, 5172 Loddefjord. Du kan også ringe tlf. 88 00 98 89 eller sende e-post til oyvind.gjengsto@adventist.no

Årsmøte i Vestnorsk distrikt

Jente- og dametreff På Brandøy Ungdomssenter 19. – 21. aPril 2013tema for helgen: «Hvordan kan vi ha det

bra når «alt» går galt?»Joan Kristensen fra Danmark som tidligere har vært med på dametreffene både på Hornsjø og i Mandal, kommer nå til Vest-Norge. Joan har bodd og arbeidet i USA i 25 år både som sykepleier på Loma Linda og med forebyggende me-disin på Weimar Institute hvor hun ble utsendt til England, Sverige, Thailand og Amazonas-området. Hun har også en MA i psykoterapi og bor og arbeider nå i Danmark.Joan vil ta opp flere emner, bl.a.: • «Etliviforbikjøringsfeltet»,Jegfulgteenmålbevisstplan

for livet mitt inntil Gud prikket meg på skulderen og sa: «Vent et øyeblikk…»

• «Hvalardudegpåvirkeav,oghvablirresultatet?»Håper damer i alle aldre har lyst å komme til Brandøy. Vi ser fram til en flott helg med godt, kristent fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Alle trenger nytt påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, ven-ner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom!Pris kr. 1.100,- i dobbeltromkr. 1.300,- i enkeltromHusk å ta med sengetrekk. Leie av sengetrekk koster kr. 120,-.Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen 3. april. E-post: berit.soreide@adventist.no

SDA Kvinneforum

Eivind går i barnesabbatsskolen i Tyrifjord menighet. Han er takknem-lig for at vi har mat og vann.

Miranda Marley er takknemlig for fa-milien sin. Det er lett å kjenne igjen (fra venstre) Gry Beate (mamma), Victor (pappa), Miriam (storesøster), Mathias (storebror) og Miranda.

HVA ER DU GLAD FOR? I mars er det mange spesielle dager. Tiden som kom-mer mot slutten av måneden, kalles påske. Langfredag er en litt trist dag. Da tenker vi på at Jesus måtte lide mye da han døde for vår skyld. Men på påskedagen stod Jesus opp igjen fra graven. Takk og lov for det! Han seiret over døden og alt som er vondt og ondt.

Jeg er nok glad for mye i mitt liv, men det er det som Jesus gjorde i påsken som betyr aller mest. Hilsen Gry

Den tomme gravenSabbaten var over. Det var gått mer enn en dag siden Jesus ble korsfestet. Da det begynte å lysne, gikk noen kvinner for å se til graven hans. Da de kom frem, kunne de nesten ikke tro sine egne øyne! Graven var åpen! Kroppen til Jesus var borte! Og ikke nok med det: Inne i graven så de et sterkt lys. Det var engler der inne!

«Jesus er ikke her,» sa de. Han er oppstått. Han lever.

I dagene som fulgte var det mange men-nesker som så Jesus. Han forklarte dem at han måtte lide og dø for å frelse menneskene. Men nå hadde han vunnet over døden og skulle leve for bestandig.

Jesus sa til vennene sine at de skulle fortelle hele verden om det som hadde hendt.

Vennene til Jesus gjorde som han hadde bedt dem. Hver gang de møttes fortalte de hverandre om det Jesus hadde sagt og gjort, og de delte brød og vin slik han hadde lært dem. Vi som tror på Jesus, gjør det samme i dag, nesten to tusen år senere, og vi tror at Jesus en gang vil komme tilbake for å ta menneskene med seg til Guds rike, der de kan leve trygt hos Ham til evig tid.

Utdrag fra tekst s. 63, På Jesu tid, Lois Rock

Lese eller tegne

Liker du å lese? Kanskje du vil

skrive til meg om en fin bok du har

lest? Eller kanskje du heller vil tegne

en tegning om noe du er takknemlig

for eller liker å gjøre om sommeren?

Adressen finner du øverst på

denne siden.

Hei på deg! Dette er barnas egen side i Advent Nytt.

Her har alle barn lov til å bidra! Kanskje

du holder på med et prosjekt som du har

lyst til å fortelle om? Kanskje du liker

å skrive dikt, fortellinger eller tegne?

Alt som sendes inn til Advent Nytt blir

premiert – og det meste får en plass

i bladet! Send til Gry Haugen, ADRA

Norge, Postboks 124, 3529 Røyse.

Eller til: gry.haugen@adranorge.no

ved adra norge

Andreas er 6 år og går i barnesab-batsskolen i Tyrifjord menighet. «Jeg er glad i Jesus og bibelen, skriver han til tegningen sin.»

Barnesiden

Eventuell retur sendes til:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Reidars Radar

En levende menighet

De første kristne elsket hverandre – ikke så rart siden den første av Åndens frukt er kjærlighet (Gal 5,22).

3. Vi må være en tilbedende menig-het preget av glede.

«De holdt seg trofast til… brødsbry-telsen og bønnene» (Apg 2,42). Tilbe-delsen var både formell og uformell. I tempelet var nok tilbedelsen mer tradisjonell, mens i hjemmene var til-bedelsen mer uformell. Det som preget tilbedelsen var hjertelig glede (gresk: agalliasis) – overstrømmende glede.

4. Vi må være en evangeliserende menighet.

«Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse» (Apg 2,47).

Denne uttalelsen er ganske ydmykt uttrykt, for det er ingen tvil om at det var gjennom apostlenes forkynnelse og undervisning, og medlemmenes vitnetjeneste, at mennesker kom til tro. Evangelisering var en naturlig del av hverdagen – ikke en aktivitet man gjorde nå og da.

Det hele dreier seg om relasjoner.• Relasjonentilapostleneogderes

lære. • Relasjonentilhverandre–fellesska-

pet.• RelasjonentilGud–tilbedelsen.• Relasjonentilsamfunnetrundtoss

– evangelisering.«De sang og lovpriste Gud og var

godt likt av hele folket» (Apg 2,47). En slik menighet har jeg lyst til å jobbe for og være en del av! Har du?

Det var tante Aase (Aase Mel-sæther) som sa det på sin 85-års

dag den 4. februar. Det samme gir de etterlatte barna av Vivian Telfer uttrykk for, etter den tragiske drukningsulyk-ken på New Zealand den 2. februar. Midt i det tragiske har de et enormt nettverk av venner å støtte seg til – fordi de tilhører en menighet. Sterke følelser av takknemlighet strømmet også gjennom meg under begravelsen til Øyvind Gjertsen den 30. januar – takknemlighet over å tilhøre en menighet. Disse to dødsfallene har gjort inntrykk på meg. Det er så mange minner som dukker opp ved slike anledninger, når livet passerer som en revy gjennom tankene. Rektor Gjertsen var en leder full av energi og overbevis-ning – det betydde mye for en tenåring som prøvde å finne retningen i livet. Vivian hadde viet sitt liv til tjeneste for menigheten og Matteson Misjonsskole – det har vært til inspirasjon for meg.

Vivian og jeg gikk på skole i en skitten bakgård i Kingosgate 1 i Oslo – det var likevel en himmel på jord. Der lærte jeg å bli glad i Jesus; der lærte jeg å bli glad i menigheten. Det var en levende menighet – med skole, spei-

REIDAR J. KvINGE ER lEDER FoR ADvENTISTSAMFUNNET I NoRGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” vIl ADvENT NyTTS lESERE Få SE lEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSlIvET EllER TA opp TEMA SoM DUKKER opp på HANS RADAR.

derarbeid, eget musikkorps og et sterkt utadrettet arbeid. Med lysbildeprogram og besøk av misjonærene Signy og Christian Hogganvik eller Kezia og Magdalon Lind, og ellers gjestetalere fra hele verden, vokste jeg opp med en sterk følelse av å tilhøre en verdens-omspennende familie. Den følelsen ble forsterket hundre ganger da vi dro på korpstur til Wien og spilte under Ge-neralkonferensen (verdenskongressen) i 1975. Siden den gang har familien økt med mange millioner, og i 2010 sto jeg i «Georgia Dome» i Atlanta og sang «Vi har et håp» sammen med 60 000 andre fra hele verden. Hvilket privile-gium!

Når vi som menighet ser framover, er det fire nytestamentlige kjennetegn som må prege oss:

1. Vi må være en lærevillig menig-het – bygget på apostlenes lære. «De holdt seg trofast til apostlenes lære…» (Apg 2,42). De nyomvendte kristne – fylt av Den Hellige Ånd – var ikke en gruppe svermeriske fanatikere som koblet ut intellektet, var i følelsesmes-sig ubalanse eller hadde liten sans for teologi. Nei, de møtte regelmessig for å bli undervist av apostlene. Guds ord betydde alt, og Den Hellige Ånd – Sannhetens Ånd – ledet til forståelsen av Ordet.

2. Vi må være en omsorgsfull me-nighet i et åndelig og sterkt fellesskap.

«De holdt seg trofast til… fellesska-pet» (Apg 2,42).

«Tenk så heldig jeg har vært som har tilhørt en menighet!»