16
Det ultimate offer Side 4 Åpne Dører Nr 2 Februar 2011 Nord-Korea

Bladet februar 2011

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Bladet februar 2011

Citation preview

Page 1: Bladet februar 2011

Det ultimateoffer

Side 4

Åpne DørerNr 2

Februar 2011

Nord-Korea

Page 2: Bladet februar 2011

I februar 2010 besøkte jeg Sør-Sudan

(eller New Sudan som det gjerne kalles).

Mange sterke inntrykk sitter igjen, og jeg

vil nevne to:

En ung enslig mor med tre små barn. Om

natten sov hun og barna på matter på

jordgulvet i en enkel jordhytte. Snart kom

regntiden, og da flommet vannet gjennom

stråtaket. Dagen lang satt kvinnen på en

matte i skyggen utenfor hytta. En sykdom

hadde gjort at det ikke fantes muskler,

sener og kjøtt igjen på bena. Bare skinn og

ben. Ingen rullestol så hun kunne komme

seg opp fra bakken og forflytte seg. Rundt

henne og barna stod vi besøkende, opp-

reist på bena våre, med hvert vårt kamera.

Vi ba for den lille familien, med tårer i

øynene. Da vi tok farvel, hadde hun det

største smilet. Denne kvinnen og barna har

fått en varig plass i hjertet mitt, og hun er

stadig i mine bønner og tanker. Hun hadde

ikke mye i denne verden, men hun var Guds

barn. Hennes store rikdom lå der. Jeg er så

takknemlig for at Åpne Dører bygget en ny

hytte til henne, med tett tak og seng. Og

at barna kan få gratis skolegang og skole-

uniform. Men mest av alt for at hun er Guds

barn og arving.

En ny landsby var blitt bygget til familier,

kvinner og menn, ungdommer og barn

som hadde overlevd et angrep fra gerilja-

gruppen LRA. Landsbyene deres var blitt

Åp

ne

rer B

lad

et

Gudsbarn«Når vi har fått oppleve Guds store nåde og blitt Guds barn,

hva mer kan vi da forvente?» - Mor til «Hana»

Åpne Dørers målsetting er å styrke og ut ruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å:

• Skaffe til veie bibler og kristen littera tur, støtte kristen mediemisjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp.

• Forberedeogutrustekristnesombori truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse.

• Kalleogutrustekristneidenfrieverdentilå identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem .

Bibelen sier: Om ett lem lider, da lider alle lemmene med (1 Kor 12,26a).

Open Doors InternationalGrunnlegger: Broder Andreas Intern. leder: Jeff Taylor

Åpne Dører NorgeAdresse: Barstølveien 50 F 4636 Kristiansand

Telefon: 38 00 80 90 Telefax: 38 00 80 91 E-post: [email protected]: www.opendoors.no

Inform. ansv.: Eivind Flå

Styreleder: Kristine EikenRevisjon: PricewaterhouseCoopers ASKontonr: 3060.07.70000 og 3060.07.46444Trykk: Kristiansand Trykkeri AS

Bladet Åpne DørerRedaktør: Eivind FlåOpplag: 16 300 ISSN 1504-8985

E-mail til områdeledereØst-Finnmark: [email protected]: [email protected]: [email protected]: [email protected]: [email protected]: [email protected]øre: [email protected]: [email protected]: [email protected] to Women: [email protected]Åpne Dører Ung: [email protected]

Åbne Døre Danmark Postadr.: Postboks 1062 7500 HolstebroTelefon: (0045) 9740 7781 E-post: [email protected]

Open Doors Sverige Postadr.: Box 48 701 40 ÖrebroE-post: [email protected]

Open Doors Island (samme adresse som i Norge)Islandsk giro: 0528.26.077777

Åpne Dørers kontorer verden over:Australia, Brasil, Canada, Danmark, Filippinene, Frankrike, Indonesia, Italia, Sør-Korea, Malaysia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Singapore, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tyskland og USA. Forsidebilde: Mann fra Nord-Korea

Page 3: Bladet februar 2011

brent og dyrene var drept. Mange unge

var blitt kidnappet. Jeg ble presentert for

pastor John. Nesten hver dag ber jeg for

ham og lengter etter å få møte ham igjen.

Vi utvekslet håndtrykk som jeg ennå kjen-

ner. Pastor Johns to sønner og ene datter,

alle i tenårene, var blitt tatt til fange av LRA.

Alle vet hva som skjer. Guttene læres opp

til å bli soldater og til å angripe og drepe

sine egne. Hvis de nekter, blir de drept selv

– sammen med kameratene sine. Jentene

blir sexslaver (= leketøy for soldatene) eller

lemlestes. Pastor Johns smerte var ube-

skrivelig. Hvordan kunne han klare å leve

videre? Ville han noen gang få møte barna

sine igjen? Han valgte å sette sin lit til sin

himmelske Far. Havn var helt avhengig av

Ham.

Tilbake i Norge forkynte «Hana» på

møter i Åpne Dører. Jeg tolket, eller

heller: jeg tolket og gråt om hverandre.

«Hanas» foreldre har gjennomgått en tøff

tid som kristne ledere i et strengt mus-

limsk land der kristne ikke er mye verd.

Foreldrene hadde fått alvorlige og falske

anklager rettet mot seg. Men hennes mor

hadde sagt: «Når vi har fått oppleve Guds

store nåde og blitt Guds barn, hva mer kan

vi da forvente?» Jeg tolket, og tenkte på

hvor mitt eget fokus som kristen i Norge er.

Slike utsagn fra forfulgte kristne gjør noe

med mitt trosfokus og min teologi.

Den dagen Hana reiste, fikk jeg hjer-

neslag. Jeg ble liggende på sykehus

med lammet kropp og hadde vanskelig for

å snakke. Hva hadde skjedd om jeg fortsatt

var i New Sudan? Hva om jeg hadde vært

den fattige kristne kvinnen? Jeg holdt

på å lese i Romerbrevet på den tiden, og

aldri har jeg kjent en så sterk eksistensiell

glede over å få være Guds barn. Det står

om Guds barns frihet og seier, uansett

omstendigheter, fordi ingen makt er ster-

kere enn Guds kjærlighet i Kristus Jesus!

Sykdom er ikke noe kjekt, men jeg fikk

oppleve at sykdommen ikke kom alene.

Jesus var der. Min familie var der. Snart var

vietnamesiske, iranske og afrikanske venner

som jeg hadde fått lede til Jesus, der. Første

søndag kom en melding fra en menighet

i Kairo: «Vi ber for deg.» Om kvelden kom

det samme budskapet fra en menighet i

Mexico. Jeg kjente meg som verdens mest

priviligerte menneske: En himmelsk Far

som ser og elsker akkurat meg, og søsken

over hele verden som ber for meg. Hvor

stort det er å være Guds barn!

Jesus fortalte om en far som hadde to

sønner. Den ene stakk av, langt ut i

verden og kastet skam over farens navn.

Men far speidet alltid etter ham, i inderlig

kjærlighet. Den andre oppførte seg pent,

men mistet hjerteforholdet til far. Skal tro

om ikke faren lengtet like mye etter gjen-

opprettelse for ham! Den bortkomne kom

hjem, og hjerteforholdet ble gjenoppret-

tet. Far elsket sønnen inderlig, og sønnen

elsket sin far. Men den andre sønnen var

mest opptatt av hva han skulle gjøre for

faren, ikke å pleie relasjonen til ham. Vår Far

lengter først og fremst etter oss og er mer

opptatt av hva han kan gi oss enn hva vi

gjør for ham.

Av og til vil han ta oss helt til side, så

vi skal forstå dette: «Når vi har fått

opp-leve Guds store nåde og blitt Guds

barn, hva mer kan vi da forvente?» Les

Romerbrevet 8! Om jeg skulle miste alt, ja,

oppleve fiendens forferdeligste angrep og

kanskje dø, så er jeg fortsatt en seiersvinner

– fordi jeg er Guds barn!

Jeg lærer ikke først og fremst strate-

gier og metoder for kirkevekst fra den

lidende kirke. De forfulgte er ikke bedre

enn oss på teologi og etikk. Men det er noe

med trosforholdet og hjerteforholdet til

vår Frelser som er så enkelt, enfoldig, avgjø-

rende og sterkt. Vi har ofte så mye flott. De

blir ofte fratatt så mye. Men nettopp derfor

blir det ene nødvendige så tydelig.

Til ettertankeav Stig Magne Heitmann

Åpne Dører

Jeg lærer ikke

først og fremst

strategier og

metoder for kir-

kevekst fra den

lidende kirke.

Den er ikke

bedre enn oss på

teologi og etikk.

Men det er noe

med trosforhol-

det og hjerte-

forholdet til vår

Frelser som er

så enkelt, enfol-

dig, avgjørende

og sterkt.

3

Page 4: Bladet februar 2011

Hans mor og bror ble drept foran øynene hans, og hans sønn ble nesten torturert til døde – på grunn av ham. «Familien min har betalt det ultimate offer for å følge Gud. Til ære for dem tjener jeg Herren Jesus med hele mitt hjerte. Selv om det vil koste meg livet,» forteller Lee.

Lee vokste opp i en stor by i Nord-Korea. «Ofte hadde vi svært lite mat. Vi var helt og fullt indok-trinert, så vi visste ikke bedre. Vi tok livet som det kom. Mine foreldre var medlemmer av partiet, og jeg trodde 100 prosent på mitt lands ledere. De var som guder for meg.»

Det var én stor forskjell mellom Lees foreldre og andre mennesker

i den byen hvor de bodde. «Mine foreldre var kjent som ’kommu-nistiske foreldre’. Det er en av de fineste titler nord-koreanere kan få. Min mor og far tok seg alltid av de syke, de fattige og de sultne. Familien vår var vant til å dele det vi hadde med andre. Min mor stilte meg ofte spørsmål som: Hva hvis din nabo sulter? Hva gjør du da? Jeg kunne alle de riktige svarene: Gi mat til de sultne, tøy til dem som mangler det og behandle syke som om de var dine foreldre.»

Lee visste godt hvor foreldrene hans fikk sin visdom fra. «Hver kveld gikk de ut i hagen og gravde opp ei gryte. I den hadde de en sort bok liggende, som de hvisken-

de leste fra. De fortalte oss alltid at vi aldri måtte si noe om denne boken til andre mennesker. Jeg vis-ste at vi alle ville bli drept dersom noen fant ut at vi hadde denne for-budte boken. Noen ganger sa min mor at Gud lever, og at vi var nødt til å adlyde Ham. Men hun nevnte aldri Jesus. Det kunne hun ikke. Det ville ha vært altfor farlig. Jeg kom til Sør-Korea i 2001, og først da jeg kom til dette frie landet, oppdaget jeg hva det vil si å ikke være redd hver eneste dag.»

Da Lee ble 18 år avtjente han sin verneplikt i den nord-koreanske hæren. Der var han i tre år, men ble deretter sendt hjem fordi han ble såret i en ulykke. Slik fikk han

Lee Joo-Chan (pseudonym) er nord-koreansk prest i midten av førtiårene. Han bor nå i Sør-Korea. Han har et svært levende og uttrykksfullt ansikt, noe som er sjeldent for en nordkoreaner. Men Lee har sett mer død og smerte i sitt liv enn de fleste «normale» personer ville kunne bære.

Nord-KoreaDet ultimate OFFER

Page 5: Bladet februar 2011

mulighet til å utdanne seg videre til lærer i videregående skole. I 1995 brøt det ut en stor hungers-nød som rammet landet virkelig hardt. Mennesker døde overalt.

Å sulte i hjel «Jeg husker enda et av de første dødsfallene. En elev i klassen som jeg underviste, klaget over mage-smerter. Han gråt, og jeg ba hans 17 år gamle søster om å ta ham med hjem. Hun tok ham på ryggen og gikk. Litt senere fikk jeg en tele-fon fra sykehuset. Begge barna var funnet bevisstløse på gaten. Alle lærerne dro til sykehuset, og da vi kom dit, ble vi fortalt at de ikke hadde lenge igjen å leve. Broren og søsteren lå i senger ved siden av hverandre. Jeg satt mellom dem og holdt dem i hendene. Plutselig klemte jenta hånden min, øynene hennes utvidet seg og hun utbrøt: ’Lærer!’ Så utåndet hun og lukket

langsomt øynene. Broren døde noen minutter senere. Foreldrene deres var allerede døde. Hundrevis av studenter døde, mange av dem på skolen.»

«På denne tiden begynte jeg å hate partiet. På et tidspunkt kom jeg i konflikt med et partimedlem som hadde ansvaret for skolen, en embetsmann høyt oppe i sys-temet. Jeg kastet noen bøker på gulvet. Men bøkene var skrevet av Kim Il-Sung og Kim Jong-Il, og de var avbildet på forsiden. Partimedlemmet ble rasende og skrek at han ville anmelde meg og at jeg kom til å bli henrettet. Jeg løp. Jeg var helt nødt til å flykte med én gang. Jeg kunne ikke engang rekke hjem for å fortelle det til min kone og min åtteårige sønn.»

Det lyktes Lee å flykte til Kina. «På flukten fikk jeg forfrysninger i den høyre foten og det venstre

øret. Jeg var ikke sikker på om jeg kom til å klare den siste streknin-gen under flukten, men jeg greide å nå den andre siden av Tumen-elven.»

Omkring 80 meter fra gren-sen på den kinesiske siden lå det en landsby. «Kina syntes i første omgang å være en drøm. Lukten av mat og matolje fylte gatene.» Første gang Lee spiste, kastet han opp. Magen greide ikke å fordøye den gode maten etter mange år med sult.

Langsomt begynte kroppen hans å bli normalisert, men snart erfarte han den barske virkelighe-ten. «Jeg ble værende i Kina i fem og et halvt år, men det var forferde-lige år. Det meste av tiden levde jeg som tigger. Alltid på farten, alltid på flukt. Jeg tigget om mat for å holde meg i live. Noen ganger arbeidet jeg ulovlig i ei kullgruve eller som vedhugger. Jeg fikk ingen penger

5

Page 6: Bladet februar 2011

for det, men jeg fikk mat. Til slutt ønsket jeg bare å få kontakt med familien min i Nord-Korea, eller å vende tilbake. Men det var ikke mulig.»

I 1998 krysset Lees mor gren-sen for å lete etter ham. Etter noe tid fant de hverandre. «Det var et svært følelsesladet øyeblikk da jeg møtte min mor igjen. For aller første gang kunne hun fortelle meg alt det hun hadde måttet holde hemmelig for meg i over 30 år. Hun fortalte hvordan hun var blitt en kristen i 1935, da hun var ni år gammel, og at hennes foreldre også hadde vært kristne. Hun for-klarte meg hvordan Kristus kom til denne verden og døde for oss alle. Hun fortalte alt det jeg behøvde å vite om vår tro: at hun fødte meg, men at jeg faktisk var Guds barn.»

En fatal beslutningI 2001 kom også en av Lees brødre til Kina, siden han ikke hadde hørt fra sin mor på svært lang tid. «Han var hos oss i fire måneder, og han

overtalte min mor til å vende tilba-ke sammen med ham. Han var ikke lykkelig i Kina, fordi vi var tvunget til å flytte så ofte. Jeg forsto det godt, men det viste seg å være en fatal beslutning. Min mor fortalte til andre kristne at hun ville vende tilbake til Nord-Korea. Vi ble forrådt av en spion i menigheten.»

En kveld fulgte Lee sin mor og bror tilbake til Tumen-elven. Et par meter fra elvebredden stanset Lees mor og vendte seg mot ham. Hun la hendene sine på hodet hans og ba for ham. Hun sa til ham: «Du må ikke dø. Du er nødt til å overleve og bli prest. Du må tjene folket, særlig de fattige, de syke, enkene og de foreldreløse. Tjen alltid Jesus.»

Lee så sin mor og bror krysse elven. På den andre siden stanset plutselig en bil, og to bevæpnede menn steg ut. To andre soldater kom også plutselig til syne i det høye gresset. «Hjertet mitt holdt på å sprenges i brystet mitt av skrekk. Mennene skrek til min mor

og bror at de skulle komme opp av vannet. Da de kom opp på den andre siden, ble min 70 år gamle mor slått med et gevær i hodet og døde momentant. Min bror ble stukket med bajonetter og døde også på stedet.»

Reddet av en engel«Jeg hadde mistet alt og bestemte meg for å risikere livet mitt for å prøve å nå frem til Sør-Korea.» Da Lee kom til Vietnam, skjedde det noe overnaturlig. «Jeg sov sammen med to andre mennesker i nær-heten av grensen til Kambodsja. Dette var kanskje det farligste punktet på reisen vår. Foran oss lå en grensekrysning hvor mange nord-koreanske flyktninger er blitt fanget. I en drøm så jeg en stor, hvit, lysende engel. Han ba meg om å følge etter ham. Så våknet jeg, og engelen var der fremdeles! Jeg vekket de to andre flyktninge-ne, og vi fulgte etter engelen opp på fjellet. Engelen sa ikke et eneste ord i løpet av de syv timene han

>> Forsettelse side 10

Page 7: Bladet februar 2011

1. februar - Be om at Gud må se i nåde til befolkningen i Nord-Korea. Be om at han må gripe inn overfor det styrende diktatu-ret. Be om frihet for Nord-Korea. Be for alle de foreldreløse barna som streifer omkring på leting etter mat, og be for de kristne som sitter i de grusomme fangeleirene i landet.Bønneord: Ordsp 16,8.

2. februar - Be for de kristne i Nord-Korea som ikke kan fortelle noen at de tror på Jesus. Be om at Gud vil lede dem til hver-andre, og at de må styrkes ved å kjenne Åndens samfunn. Be om utholdenhet, mot, styrke og hjelp. Be om at Gud vil gi dem det daglige brød. Bønneord: Salme 31,4.

3. februar - Be for «Lee» (side 4). Han vir-ker som prest blant nord-koreanere som har flyktet til Kina. Be om Guds beskyttelse på de farefulle reisene og om Guds ledelse i alle ting. Be også for andre som arbeider i skjul og med fare for sine liv for å hjelpe kristne i Nord-Korea. Be for «Timothy» (side 10), at alle hans indre sår må helbredes. Bønneord: Nah 1,7.

4. februar - I Bhutan er det små muligheter for barn og ungdom til å få god opplæring i Guds Ord. Be om at Gud åpner dører for lo-kale menigheter til å starte denne tjenesten, slik at de kan bli grunnfestet i sin kristne tro. Bønneord: Matt 7,7.

Riv ut bønnekalenderen og legg den i Bibelen eller andaktsboka

Vi ønsker å velsigne andre organi­sa sjoner som er med på å utbre evangeliet – både hjemme og ute. Husk også på disse i dine bønner.

Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han

dem ut.Salme 107,28

7

5. februar - Bibler er mangelvare i Bhutan. På grunn av dette går det seint med den ån-delige veksten. Be om at Gud gjør det mu-lig for bhutanske kristne å få sin egen Bibel. Bønneord: Ordsp 30,5.

6. februar - I fjor ble den lokale pastoren Luspida og en av de eldste i menigheten hans innlagt på sykehus etter å ha vært ut-satt for alvorlig vold fra muslimer som satte seg imot byggingen av ei kirke i landsbyen. Be om Guds beskyttelse, visdom og trøst. Bønneord: Jes 51,12.

7. februar - Be for de kristne i Indonesia som lever ut sin tro i hemmelighet. Noen av dem tilhører stammefolk med sterke is-lamske tradisjoner som praktiserer strenge straffer for dem som konverterer til en an-nen religion. Bønneord: Salme 17,8.

8. februar - Be for de kristne i Egypt som står overfor stadige rykter fra muslimer. Det var dette som skjedde da hus og for-retninger ble satt i brann på grunnlag av et rykte om at en kristen gutt skulle ha vold-tatt ei jente. Bønneord: Job 34,10.

9. februar - Politiet stanset byggingen av ei kirke som var under oppføring, selv om pa-pirene var i orden og de sto midt i arbeidet. Be om at arbeidet med å bygge kirken vil få lov å fortsette. Bønneord: Salme 127,1.

Be hver dag...Bønnekalender

Nord-Korea

Husk å be for de forfulgte

kristne i Nord-Korea!

Bhutan

Indonesia

Egypt

Page 8: Bladet februar 2011

10. februar - Shamika mottok Det nye testa-mente for nesten 5 år siden. Hun har siden hatt dette med seg overalt hvor hun ferdes! Be om at det som Ordet formidler, vil nå hennes og andres hjerter med forvandlende kraft. Bønneord: Joh 17,6.

11. februar - Kongen har opprettet store pengefond til utdannelse i utlandet for dem som har fullført sin universitetsutdannelse, og mange studenter er blitt godkjent. USA, Canada, New Zealand og Kina står høyt på lista over land man ønsker å studere i. Be om at menigheter vil nå disse studentene med evangeliet. Bønneord: 1 Kor 1,18.

12. februar - En saudisk student i Europa forklarte at høytiden Eid al Adha handler om Abraham som måtte ofre sønnen sin, men at Gud sendte en sau for å ofres i stedet. Så forklarte en kristen symbolikken i dette for henne, og at Jesus måtte dø i vårt sted. Stu-denten hadde aldri hørt dette før, og nå er hun i kontakt med en kristen familie. Be om at hun må bli interessert i Jesus og velge å følge Ham. Bønneord: 1 Kor 2,9.

13. februar - Takk Herren for nye mulighe-ter de siste seks årene! Tidligere ble utlen-dinger som var samlet til tilbedelse, avbrutt og brakt til politiet. Nylig rapporterte en telt-maker: «Jeg hørte kristen sang fra et kontor i en bedrift, og ei kvinne viste meg sin åpne Bibel som lå på bordet under hennes daglige gjøremål.» Bønneord: 2 Mos 15,2.

14. februar - Be for alle som ble skadet i lø-pet av fjoråret – at de må motta hel og full traumebehandling slik at de kan hanskes med sine tap og sår. Bønneord: Jer 30,17.

15. februar - Be om fred i Irak. Be om at kristne og muslimer igjen kan leve sammen. Bønneord: Ef 2,17.

16. februar - Be for de kristne som er om-plassert innen Irak etter å ha flyktet fra vol-den i Baghdad, Mosul og andre farlige om-råder. Be om at de kan få vende tilbake til sine forlatte hjem. Bønneord: Esek 34,16.

17. februar - Be for prosessen mot fire menn som er tiltalt for «ulovlig å ha åpnet et sted for tilbedelse». Vi håper saken avsluttes nå i februar 2011. Bønneord: Joh 4,23.

18. februar - En kirke i Tizi Ouzou måtte for-sere en del hinder for å få tillatelse fra lokale myndigheter til å utvide kirkebygningen. Be om at dette må gå i orden slik at det kan opp-muntre de andre kirkene til også å søke om å få reise kirkebygg. Bønneord: Hag 1,8.

19. februar - Be om at antikonverterings- loven fra 2006 blir fjernet. Denne loven leg-ger alvorlige restriksjoner på menighetene i Algerie og på de fleste av kirkens aktiviteter. Kristne utsettes for tallrike beskyldinger. Be for ti rettssaker som ennå ikke er avlsuttet, og at de kristne må bli fri fra myndighetenes trakassering.Bønneord: Luk 18,7.

20. februar - Flere skjulte troende med muslimsk bakgrunn har kontakt med me-nigheter og enkeltmennesker. Be om beskyt-telse for kristne med muslimsk bakgrunn. Bønneord: Salme 33,20.

21. februar - Be for situasjonen til flyktnin-gene i landet. Be om at Gud må åpne stengte dører. Bønneord: 1 Kor 16,9.

Be hver dag...Bønnekalender

Den arabiske halvøy

Irak

Algerie

Syria

Page 9: Bladet februar 2011

22. februar - Be om de rette personer i lederskapet i de etablerte kirkene. Noen av hovedlederne i kirkene har nådd høy alder, og det er behov for unge, gudhengivne menn og kvinner til å reise seg og stå opp for Herren på en avgjort måte. Bønneord: Salme 86,11.

23. februar - Be for de evangeliske krist-ne i Tuxpan som må leve uten noen av samfunnets tjenester. Katolikkene øver press på dem, og de har mistet sine borgerlige rettigheter. Til tross for dette forblir de sterke i troen på Jesus Kristus Bønneord: 2 Pet 3,18.

24. februar - Be for evangeliske kristne i Teotlasco som er blitt truet av offent-lige embetsmenn. To av de kristne er blitt fordrevet fra lokalsamfunnet og trenger forbønn om styrke, oppmunt-ring og økonomi. Det samme gjør de som ikke er fordrevet. Be om at Gud griper inn. Bønneord: Ef 3,20.

25. februar - Be for de evangeliske kristne i Saltillo. Igjen opplever de trus-ler. Be om beskyttelse for dem. De hol-der sine møter i lokalsamfunnet, men det er usikkert hva som vil komme til å skje. Bønneord: Salme 60,7.

26. februar - Mange nye troende er under sterkt press fra slektninger om å fornekte sin tro. Be for Nigina, som ble døpt i fjor. Nylig fortalte hun sin far om sin nye tro. Han ble svært sint på mo-ren, som ikke hadde passet nøye nok på datteren. Han hindrer nå Nigina i å gå i kirken. Bønneord: Ef 6,16.

27. februar - Nasim og hans kone opp-lever store problemer fra sine slektnin-ger. Flere av slektningene på konas side er mullaher, og da de hørte om hans tro, startet forfølgelsen. Da kona også kom til tro, ble de utstøtt fra familien og står nå uten noen form for støtte. Vær så snill og be for dem og for man-ge andre som er i lignende situasjoner. Bønneord: Rom 8,35.

28. februar - Be for alle som arbeider på Åpne Dører- kontoret i Kristiansand, og for våre områdeledere. Be også om at stadig flere vil være villige til å fun-gere som Åpne Dører-kontakter i sine lokale menigheter. Bønneord: Judas 20.

9

Hjemmefronten

Be om fred for

Jerusalem! La det

gå dem vel som

elsker deg! Salme 122,6

Besøk våre INNHOLDSRIKE hjemme sider på

Internett:

www.opendoors.no

Nytt stoff til inspirasjon, takk og forbønn blir lagt ut

hver dag.

Ord om bønnAlt forvandles gjennom bønn. Det umulige blir virkelighet. Stengte dører åpnes. Tap blir vinning. Nød blir nåde.

Alexander Westin

Mexico

Tadsjikistan

Page 10: Bladet februar 2011

ledet oss. Da solen stod opp, var vi i Kambodsja. Engelen vendte seg da om og smilte. Så sa han: ’Nå er du fri. Du vil ikke møte flere hindringer.’ Så forsvant han. Jeg er ikke det min-ste i tvil om at Jesus sendte denne engelen for å redde meg.»

Fra Kambodsja var Lee i stand til å nå Sør-Korea. Gjennom et under-grunnsnettverk fikk han opplysnin-ger om familien sin. Det viste seg at hans far, brødre og søstre også var blitt drept. Kona hans var blitt tvun-get til å skille seg fra Lee i 1998 og var blitt gift med en annen mann.

Lees sønn Timothy (pseudonym) var blitt etterlatt på gatene i Nord-Korea. Han hadde bodd hos sin bestemor i et par måneder, men hun hadde ikke nok mat. Han fikk heller ikke lov til å gå på skole eller arbeide, siden hans far var en forræ-der. «Den lille gutten min levde som tigger. Han levde av korn som han fant i kumøkk, og han gikk gråtende rundt i gatene hver dag.»

Lee fikk overtalt en mann han kjente til å prøve å finne Timothy og smugle ham ut av Nord-Korea. Mannen fant Timothy, og det lyktes å få ham ut av landet. Lee hadde sørget for at sønnen skulle føres til Mongolia, der han kunne søke asyl ved den sørkoreanske ambassaden.

Men menneskesmugleren, som skulle føre gruppen av flyktninger til Mongolia, forlot dem et par hundre meter fra selve grensen. Timothy og de andre måtte gå det siste stykket alene. Da de kom frem til grensen, var det ingen åpen overgang der. De prøvde å finne en, men en kine-sisk grensepatrulje dukket opp. Flyktningene løp i alle retninger, men de kinesiske soldatene skjøt mot dem med automatvåpen. En 13 år gammel gutt ble drept. De andre ble anholdt og sendt tilbake til Nord-Korea.

Timothy endte opp i et fengsel hvor de hengte ham naken opp i anklene og slo løs på ham med trestokker. Da han besvimte, skar de over repene og lot ham falle ned på gulvet. De vekket ham med kaldt vann og gjentok torturen. I tre dager spurte de ham ut om faren. Den tredje dagen var Timothy nesten død. Bestemoren hans (Lees tidligere svigermor) fikk beskjed om å frakte ham til sykehus for behand-ling.

«Dø ikke før jeg dør»Timothys bestemor brakte ham imidlertid ikke til sykehuset. I stedet tigget hun sine naboer om litt honning. Hun ga ham honning,

vann og grøt. Og hun fortalte ham om og om igjen at han ikke måtte dø før hun døde. Etter et par dager tok hun alle de penger hun hadde og oppsøkte en menneskesmugler. Hun ba inntrengende denne kvin-nen om å smugle ham til Kina. Timothy var veldig svak, men med denne kvinnens hjelp lyktes det for ham å komme ut av landet. Sammen med noen andre barn ble han overført til en flyktninge-leir. «Timothy var fremdeles i dypt sjokk og prøvde å begå selvmord. Heldigvis overlevde han. Til slutt ble han satt på et fly til Sør-Korea. Nå er han endelig hos meg. Da jeg så ham, helt forslått, nesten død, ønsket jeg bare selv å dø. Jeg ønsket at det var jeg som hadde vært utsatt for all denne torturen i stedet for ham. Den skyldfølelsen vil aldri forsvinne,» forteller Lee.

«Det er blitt mitt livs kall å være prest. Jeg reiser ofte til Kina for å tjene mine nord-koreanske brødre og søstre. Det er farlig, og jeg er ofte redd. Jeg er sønn til en martyr, det vil jeg aldri glemme. Til ære for dem tjener jeg Herren Jesus med hele mitt hjerte. Selv om det skal koste meg livet.» (OD)

>> Forsettelse fra side 6

Page 11: Bladet februar 2011

Forfulgtmen ikke glemt

USBEKISTAN

TOHAR HAYDAROV I mars 2010 ble Tohar Haydarov (27) dømt til ti års fengsel etter falske anklager om besittelse og fremstilling av narkotika.

Tohar er en kristen med muslimsk bakgrunn, og han er nå medlem av en ikke-registrert baptistkirke i Gulistan. Han har vært og er under sterkt press for å forlate troen på Jesus. Men han står fast.

I januar i år ble han anholdt, etter at det uventet ble funnet narkotika i lommene hans og hjemme i leiligheten hans. Han ble etter dette anklaget for produksjon og lagring av narkotika.

Tre dager senere fikk Tohar en kort høring i doms-stolen. Menighetens medlemmer har opplyst at han nesten ikke kunne gå og at han viste tydelige tegn på å ha lidt fysisk overlast.

På et rettsmøte den 4. mars 2010 fikk ikke medlem-mer av kirken lov til å forklare seg på Tohars vegne, og advokaten hans ble nektet adgang til rettssalen.Tohars far (72) deltok i høringen for å støtte sin

sønn. Dagen etter ble han funnet død i familiens

garasje. Politiet konkluderte med at han døde som følge av en ulykke,

og de hevdet at han var falt over et elektrisk varmeelement.

Fem dager etter farens død ble Tohar dømt for fremstilling og besittelse av narkotika og straffen lød på ti års fengsel.

Hans trossøsken insisterer på at saken er fabrikkert og at politiet plantet narkotika på ham. Flere av hans venner har skrevet erklæringer til politiet der de hevder hans uskyld.

Tohar er senere blitt overført til en arbeidsleir i Qarshi, 400 km fra sin hjemby. Han anker saken til Høyesterett.

11

Når du sender et brev/kort:

• Regn med at brevet/kortet blir sensurert.

• Skriv ikke noe som kan oppfattes som kritikk av

myndighetene i landet.

• Fortell at du ber for dem.

• Bruk gjerne et fargerikt postkort.

• Send brevet/kortet i en lukket konvolutt.

• Skriv kortfattet – og helst på engelsk.

• Unngå ordet “islam” i brev til muslimske land.

• Skriv gjerne navnet ditt og hvilket land du er fra,

men ikke din fulle adresse.

• Nevn ALDRI organisasjonen Åpne Dører!

Oppmuntring

Fargerike postkort og korte

brev er best. Du kan for eksem-

pel skrive et bibelvers og minne

om at du ber for dem.

Send brevet til:

Tohar Haydarov

c/o Åpne Dører

Barstølveien 50 F

4636 Kristiansand

Tohar Haydarov

Page 12: Bladet februar 2011

om forfulgte kristne

Nytt 40

10

Pakistans straffeloverPakistan - Dødsdommene i Pakistan mot kristne som blir anklaget for å ha sagt noe nedsettende om profeten Muhammed, er basert på lan-dets blasfemilover. At Pakistan er pådriver i FN for å innføre internasjonale blasfemilover, gir grunn til alvorlig ettertanke.

Straffesaken og dødsdommen mot Asia (Ayasha) Bibi for angivelig blasfemi mot profeten Muhammed, har heldigvis fått stor internasjonal oppmerksomhet – f.eks. i Time Magazine og på CNN.

Saken har også ført til opp-merksomhet rundt straffeloven og blasfemilovginingen i landet. Innsikt i hvordan den islam-ske staten Pakistan, offisielt kalt Islamic Republic of Pakistan, tenker om dette, er spesielt interessant. Pakistan er nem-lig en av pådriverne for å få FNs Menneskerettighetsråd til

å vedta en lignende blasfemi-paragraf som den som finnes i landets egen straffelov. En slik lov vil harmonere dårlig med FNs Menneskerettighetserklæring.

Pakistans grunnlovPakistans konstitusjon er sam-mensatt av den britisk-inspirerte konstitusjonen fra 1860 og islamsk lovgivning, etter delingen av India i 1947. Vest- og Øst-Pakistan kom til å utgjøre den muslimske delen. Omkring 96 % av Pakistans befolk-ning er muslimer, og de religiøse minoritetene er utsatt for perma-nent diskriminering.

Men landet er ikke bare mus-limsk, det er også en islamsk stat. Islam er statsreligion. Ifølge grunn-lovens artikkel 31 er det landets plikt å fremme islam på alle livsom-råder. Det kreves ikke at dommere skal være muslimer, men det skjer kun unntaksvis at de ikke er det.

Sharia-domstoler og Høyesterett

I strafferetten er blasfemi tema flere ganger, men det er noen para-grafer som tar det opp spesifikt. Den føderale Sharia-domstolen har som oppgave å se til at enhver lov som vedtas, er i samsvar med islam. I 1990 ble det blant annet understreket at «straffen for å tale nedsettende mot den hellige pro-feten, er dødsdom.» Høyesterett har imidlertid anledning til å sette Sharia-domstolens vedtak til side. Biskop Dani L. Tasleem kom med en appell til Høyesterett i 2009, men Høyesterett slo da fast at det kreves dødsstraff for den som har forbrutt seg mot Straffelovens paragraf 295-C om krenkelse av profeten Muhammed.

Av Stig Magne Heitmann.

Page 13: Bladet februar 2011

10

Broder Andreas: Lev radikalt for Jesus

13

Nederland - Broder Andreas grunnla Åpne Dører i 1955. Nå er han blitt 82 år gammel. Men han er stadig i full vigør. I fjor høst utfordret han de 5 000 tilhørerne på Open Doors Day i Nederland til å leve radikalt for Jesus.

Legen til Broder Andreas spur-te ham for en tid tilbake: «Ønsker du å dø mens du arbeider? Du arbeider for mye. Tenk på alderen din!» Men Broder Andreas har alle-rede for lenge siden lagt ned sitt liv for Herren. Han vil alltid være klar for tjeneste.

På Open Doors Day i Nederland i november hadde han en kort tale. Han sa blant annet:

PerleprosjektetHva handlet Perleprosjektet og «en million mirakler» om? Det handlet ikke om å våge, men om dette spørsmålet: «Er det Guds vilje?» Hva kan vi gjøre sammen? spør Gud oss. Han vil tale til deg om det umulige – og gjøre det mulig! Vi er ofte slaver av våre egne ideer eller mangel på støtte fra folk rundt oss. Men hvis vi hadde lyttet til vår egen fornuft og til mennesker rundt oss, hadde vi

aldri gjennomført smuglingen av 1 million bibler på én natt! Folk sa: Det er umulig. Men Åpne Dører sa: Alt er mulig for Gud – og med Gud!

HamasDen første gangen jeg møtte Hamas, var det fire hundre av dem til stede! For de fleste var det første gang de hørte evangeliet forkynt, og jeg gav dem bibler. Nå venter de på oss. De sier: Kom til-bake og fortell oss mer om Jesus!

Taliban venter på oss. De orga-niserer møter for meg! Og når jeg kan gjøre det, så kan du også!

Hemmeligheten i mitt liv er at jeg alltid sier ja. Det har brakt meg mange problemer. Men jeg er kalt til å ofre livet mitt. Vi må være radi-kale! Jeg skulle ønske at jeg var enda mer radikal.

To drømmerJeg har to drømmer. Ingen er for gammel til å drømme drømmer.

1. Den ene drømmen er at Gud vil gi meg nøkler til å forklare for menighetene at vi alle er brødre og søstre. Kristne flyktninger fra Kurdistan, Irak og Syria trenger oss. Reis til dem, send folk til dem! Be for dem og tal deres sak!

2. Den andre drømmen er at kristne over alt skal lære å møte Islam og muslimer slik: I sincerely love all muslims! (Jeg elsker opp-riktig alle muslimer!) Hvis vi ikke elsker dem, vil vi aldri nå dem. Se ikke på dem som fiender. Hver eneste terrorist er en potensiell Jesus-disippel! Elsker du dem?

Jeg ønsker ikke å våkne opp fra denne drømmen, proklamerte Broder Andreas.

Av Stig Magne Heitmann

Page 14: Bladet februar 2011

Vi besøker bl.a. disse stedene i februar:Tir 01. feb Songdalen, Rosseland bedehus kl 19.30Tor 03. feb Lyngdal, KVS kl 20.00Fre 04. feb Randaberg, Unge voksne kl 20.00Lør 05. feb Stavanger, Seminar på IMPULSSøn 06. feb Nærbø, Nærbø kirke kl 11.00Ons 09. feb Lyngdal, Å bedehus kl 19.00Søn 13. nov Lyngdal, Å bedehus kl 19.00Søn 20. feb Bore, Bore bedehus kl 19.0025.-27. feb Tau, Rogaland Stå sterke i stormen-seminar

For flere møter, se: www.opendoors.no

Åp

ne

rer

Bla

det

FiskebryggaKristiansand

Tlf. 38 12 24 40Fax 38 12 24 56

Siv. ing. Jan Helge Viste - mobil: 909 25 977

www.silas.as

Postboks 1622 Lundsiden4688 Kristiansand S.

Holte Eiendom

Urs Wenk-Wolff Fiolinmaker

Prof. Dahls gt. 24, 0260 Oslo

Telefon: 22 55 20 03 – Mobil: 980 10 243

Adopsjon av sau. Salg av livdyr, ull, skinn og kjøtt. Grønn omsorg/ inn på

tunet.

www.fjeldgard.no Tlf: 958 44 122

Hjemmefronten

Børge Dahlstrøm, 4580 Lyngdal Tlf: 38344508 / 95481665

Ønsker du besøk fra Åpne

Dører i din menighet?

Ta kon-takt med kontoret i

Kristiansand, så vil vi for-

søke å legge inn besøk i reiseruten.

Telefon:38 00 80 90

E-post:norway@

od.org

Verv en ny abonnent til Åpne Dører-bladet

Åpne Dører ønsker å hjelpe forfulgte kristne, men vi ønsker også å være en stemme for de forfulgte. Gjennom Åpne Dører-bladet kan du holde deg oppdatert på hva som skjer der troen på Jesus koster mest.

Over 16 000 holder bladet, men vi har et sterkt ønske om å nå lenger ut. Vi ber deg om å hjelpe oss med å finne nye abonnenter. Husk at bladet er gratis!

Har du aktuelle navn, så ring oss på telefon 38 00 80 90 eller send e-post til [email protected].

Page 15: Bladet februar 2011

15

4. - 6. mars 2011 arrangeres Shockwave. Sett av helgen allerede nå!

Over 100 millioner kristne blir forfulgte for

sin tro i dag. De jaktes, tortureres, fengsles, og er ofre for grov urettferdighet. De er lys for Jesus i land der det kan få store følger å være kristen. Forfulgte kristne spør deg om å være med og be for dem! Er du kampklar?

Shockwave er en internasjonal bønnehelg. Mange tusen ungdommer fra over 50 nasjoner er i bønn for forfulgt kristne denne helgen.

Bli med du også! Gå inn på www.opendoors.no for å lese mer om Shockwave.

15

Hjemmefronten

Sangen om Jesus - Kåre Steinsund har reist som forkyn-ner i Indremisjonen i 50 år. Han er oppvokst på Bømlo, men har store deler av livet sitt bodd på Sørlandet. Nærmere bestemt Vigeland i Lindesnes kommune, hvor han også bor i dag.

Gjennom alle år har sangen om Jesus vært en stor del av hans liv

og forkynnelse. CD’en inneholder mange av de gode gamle, kjente og kjære sangene som har fått bety så mye for mange mennesker. Bl.a «Ikke en spurv til jorden», «Du er innbudt til bryllup», «Eg veit ei hamn» og mange flere …

Prisen på cd’en er kr 180,- og hele overskuddet går uavkortet til Åpne Dørers arbeid for forfulgte kristne.

SKATTEFRITAK for gaverAlle gaver til Åpne Dører inntil kr 12 000 pr person gir skattefritak, dersom den totale

gavesummen i løpet av året er mellom kr 500 og kr 12 000 pr person. Forutsetningen for å

få skattefritak er at du gir oss personnummeret ditt ved å ringe oss, sende en e-post eller

skrive et brev.

FAST GIVERTJENESTEFor deg som ønsker å gi regelmessige gaver til arbeidet vårt, er AvtaleGiro en enkel måte

å ordne givertjenesten på. Ved AvtaleGiro bidrar du til en mer forutsigbar økonomisk

situasjon for Åpne Dører. Dessuten innebærer ordningen mindre administrasjon for oss.

AvtaleGiro gjør det enklere å organisere og ha oversikt over givertjenesten. Trekkene skjer

automatisk, slik at du ikke trenger å passe på ved hvert forfall. AvtaleGiro innebærer små

eller ingen gebyrer. Du kan selv bestemme frekvens for trekkene og beløpet du ønsker å gi.

Du kan når som helst si opp avtalen ved å ringe oss eller sende en e-post eller et brev

Bestill skjemaet for AvtaleGiro ved å ringe oss på 38 00 80 90 eller sende e-post til [email protected]

Page 16: Bladet februar 2011

Vil du støtte Åpne Dørers arbeid blant undertrykte

og forfulgte kristne?

Bruk vedlagte giro.

Gavegiro: 3060 07 70000

Nord-Korea: Intet sted på jorden koster det mer å følge Jesus enn i Nord-Korea. Man regner med at det sitter rundt 200 000 mennesker i nord-koreanske fangeleirer. 50-70 000 er kristne. Fangene opplever grove brudd på menneskerettighetene. Tortur, henrettelser, bruk av fanger som prøvekaniner i utprøving av våpen er vanlig. Mange dør av sult og ekstremt hardt arbeid. Det er ikke uten grunn at Nord-Korea blir beskrevet som et gigantisk fengsel uten gitter.

Forkynnelse av evangeliet er strengt forbudt. Det finnes noen få «utstil-lingskirker» som blir brukt for å vise utlendinger at landet har «religi-onsfrihet». Midt i undertrykkelsen har det vokst frem en undergrunns-kirke. Kristne møtes i hemmelighet for bibelstudium og opplæring.

Kinas umenneskelige politikk overfor flyktninger fra Nord-Korea er tragisk. I stedet for å hjelpe dem videre til Sør-Korea, blir mange flykt-ninger arrestert og sendt tilbake til Nord-Korea av kinesiske myndighe-ter. De fleste blir sendt til fangeleirer eller henrettet. Få er kristne når de flykter fra Nord-Korea, men rådet flyktningene får hvisket i øret er dette: «Gå mot et kors.» Det er signalet om at kine-siske menigheter vil hjelpe dem.

Telefon: 38 00 80 90 • E-post: [email protected] • www.opendoors.no

Åpne Dører støtter forfulgte kristne i mer enn 60 land. Gavene vi mottar denne måneden, vil bli benyttet der behovet er størst. Hjertelig takk for all forbønn og støtte!

PS: Dersom du ønsker å støtte kristne i et bestemt land, skriver

du landets navn på giroen og setter strek over tallene i

KID-feltet nederst til venstre på giroen.

Der troen koster aller mest