Bladet Service 01 - 2009

SSERVICENR. 1. MARS 2009 16. ÅRGANG

Å hjelpe narkomane til å få tak over hodetog et sted og varme seg i vinternatta ernoe sikkerhetsbransjen forsøker å få til isamarbeid med Kirkens Bymisjon i Oslo.Petter Blichfeld (bildet), vekter i Securitas,møter problemet hver dag og ivrer for åfinne en løsning. Side 10 - 11

LEDER

Service nr. 4 desember 20082

AArbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider for å innføre regionale verneombud i ren-holdsbransjen. Disse skal være ansatt av fagbevegelsen, betalt av arbeidsgiverne og settes tilå løse oppgaver som Arbeidstilsynet bør ta seg av. I NHO Service synes vi dette er en dårlig idé.

Både Arbeidsmannsforbundet og vi er enige om at det må settes inn virkningsfulle tiltak forå bekjempe sosial dumping innen renhold. Allmenngjøring av deler av tariffavtalen og inn-føring av en ordning med id-kort er tiltak som bør innføres raskt. NHO Service ba allerede inovember i fjor om et møte med statsråd Dag Terje Andersen for å få fortgang i arbeidet medinnføring av id-kort, men ennå har han ikke gitt oss noen tilbakemelding. Departementetsprioritering er underlig.

Det brukes mye tid og ressurser hos oss og i Arbeidsmannsforbundet på bransjeutvikling. Meninnføring av regionale verneombud har vi motsatt oss i gjentatte lønnsoppgjør. Vi mener ord-ningen vil være lett å omgå. Den vil dessuten gi bedrifter incentiv til å registrere sin virksomhetsom noe annet enn renhold. En absolutt forutsetning for tiltaket er i alle fall at det er iverk-satt tiltak som kan kontrolleres. Det er i dag ikke tilfellet.Econ har evaluert verneombudsordningen i byggebransjen. En av konklusjonene er at ord-ningen ikke kan overføres til renholdsbransjen. Like fullt vil altså regjeringen gjennomføredette. Fagbevegelsen er pådriver for å innføre ordningen før valget. Arbeidet skjer mot priva-te og offentlige arbeidsgiverorganisasjoners klare anbefaling.Vi frykter også at regionale verneombud vi bli en kostbar ordning som i praksis betaltes av deseriøse arbeidsgiverne i jakten på de useriøse. Dette vil i praksis bli en skattelegging som ersærlig krevende i en ellers krevende tid økonomisk sett.Ved å se helt bort i fra arbeidsgivernes syn, våre krav om utredning og involvering, er forsla-get om regionale verneombud et brudd med den såkalte nordiske modellen. Trepartssamar-beide fremheves om et av Norges sterkeste kort for å skape et solid arbeidsliv og gode vekst-muligheter i næringslivet. Her setter Regjeringen en sentral samarbeidsmodell brutalt til si-de.Våre medlemsbedrifter innen renhold er villige til å strekke seg langt for å sikre økt seriøsitetog bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Få andre bedrifter kjemper for eksempel forallmenngjøring. Å pålegge disse å finansiere regionale verneombud er å strekke strikken forlangt. Vi vil sterkt fraråde å pålegge de beste aktørene i næringen ytterligere en belastning. Vitror ikke en ordning med regionale verneombud vil virke etter intensjonen. Den vil imidler-tid ytterligere forrykke konkurransen i favør av verstingene i bransjen. Kan det være regje-ringens mål?

Regionale verneombud – en dårlig idé

Petter Furulund adm.dir. i NHO Service

Seminaret finner sted i Næringslivets Hus, på Majorstuen iOslo. Ansvarlig for seminaret er JJan Eddie Tinlund (bildet).

Hovedtema er gjennomgang og fortolkning av vaktvirksomhetslovens krav til vekteres vandel.

Politiinspektør BBjørn Vandvik ved Oslo Politidistrikt vil gi råd om hvordan politiet vektlegger anmerkninger på politiattester. NHO Service advokatene TTerje Hovet ogLinda Leiro Egseth vil gjennomgå og fortolke vandelskravene. Det er satt av tid til diskusjon og erfaringsutveksling. Mer informasjonfinner du på nhoservice.no. Se i vår kalender.

Fører forskjellsbehandling avutenlandske arbeidere til etnytt klasseskille i Norge? NHOService deltar i debatten i Stu-dentersamfunnet i Bergen den2. april.

Adm. dir. PPetter Furulund del-tar i debatten for NHO Service.Utgangspunktet er at 1. mai2009 avsluttes overgangsord-ningene for nye EU-land. Dablir ikke lenger utenlandske ar-beidere garantert minstelønnpå 95,50 kroner i timen. Detterammer spesielt yrker innenrenhold og servicevirksomhet.

Sosial dumping Vandelskrav i vaktbransjenNHO Service arrangerer seminaret "Vandelskravet i Vaktbransjen" den 25.mars

SSigrid Karlsen (42) er ansattsom ny administrasjonssekre-tær i NHO Service og startet ijobben 2. mars. Sigrid Karlsen skal blant annetbistå med våre seminarer, kursog konferanser. Sigrid Karlsenertsatter Susanne Strand somskal over i en stilling i Med-lemssenteret i NHO sentralt.

Ny sekretær

www.nhoservice.no3

3IN

NH

OL

D

Side 2LLederSide 3

InnholdSide 4

En offentl ig f rem tid uten perspek tivSide 6

Innsp i l l t i l Finanskom iteenSide 7

Godt sam arbeid er nødvend ig for innovasjonSide 8Nytt nettsted for renholdSide 9B e d r e b e t a l i n g s p r a k s i sSide 10Hjelper narkomaneSide 12Offentlig privat samarbeid (OPS)Side 14S a m l e r F M -s e l s k a p e n eSide 15Sparte 35 prosent på forsikringSide 16Varm m at i barnehagenSide 18Tror på sunn konkurranseSide 20K a n d e r e t r y l l e ?Side 22O m s o r g s a r b e i d e r p o p u l æ r tSide 23B e s t i S t a v a n g e rSide 24Feel f ree , not l ike a refugeeSide 26 Nytt liv med blanke ark og bøkerSide 28 T i l r e t t e l e g g i n g i p r a k s i sSide 30J u r i d i s k e s p ø r s m å l o g s v a rSide 31 P e t i t

SERVICE nr.1. 2009OPPLAG: 2.500

UTGIVER: NHO Service

ADRESSE:pb 5473 Majorstua, 0305 OsloTelf. 23 08 86 50

REDAKTØR:Baard Fiksdal

Forsidefoto: Erik M. Sundt

Tryk k og distribusjon:Akershus Reklame Team

Red. avsluttet: 4. mars 2009

4 Service nr. 1 . Mars 2009

- Vekterne er en viktigdel av det trygghets-skapende arbeid som isum skaper et bedresamfunn. Vi ber Justis-komiteen vedta en be-stemmelse i ny straffe-lov som gir vekterne etstyrket vern mot vold

og trusler slik utvalgte yrkesgrupper gis i for-slag til ny §§ 265 og 286, heter det i NHO Ser-vices innspill til Justiskomiteen. Direktør Pet-ter Furulund i NHO Service møtte komiteen islutten av februar. Både private og offentlige virksomheter enga-sjerer vaktselskap til sikkerhetsoppdrag. Vek-tere er blant annet engasjert av det offentlige forå skape trygghet og sikkerhet ved:● Sikkerhetskontroll og

vakthold på flyplasser● Sikkerhetsovervåking av

olje- og gassinstallasjoner● Trikker, T- baner og stasjoner

- Vekterne trenger et sterkere vern mot vold og trusler.Dette var hovedbudskapet da NHO Service møtteJustiskomiteen på Stortinget i høring om ny straffelov.

Kristin Halvorsenhar mangeutfordringer. Parallelt med åplanlegge tiltaksom skal motvirkeden økonomiske

krisen, har hun lagt frem en Perspektivmel-ding som diskuterer samfunnets utfordring-er frem mot 2050. I dager med stadig uro for stigende arbeids-ledighet, er dilemmaene som møter oss på noesikt krevende å forholde seg til. Men er manglad i den norske velferdsstaten, så bør manlikevel forsøke.

SSterk offentlig sektorI NHO Service ønsker vi en sterk offentligsektor. Vi mener at økt konkurranse om le-vering av tjenester er et av flere virkemidlersom trengs for å sikre et godt, mangfoldig og

tilstrekkelig velferdstilbud i fremtiden. Detvil gi borgerne mulighet til å velge mellomulike tilbud. Dette perspektivet mangler helti meldingen til Kristin Halvorsen. Privatebedrifter kan ikke løse alle utfordringer i statog kommune. Men de representerer et sam-funnsnyttig supplement og korrektiv.

I Perspektivmelding sier regjeringen det rettut: Produktivitetsutviklingen i offentlig sek-tor har vært svakere enn i økonomien som hel-het. Kostnadene i stat og kommune har alt-så økt raskere enn i privat sektor. Med dettesom utgangspunkt er det underlig at densamme regjering avviser konkurranse somet verktøy for økt effektivitet og kostnads-kontroll.

Bedre velferdsstatSaken er at politikerne kunne gitt oss alle enbedre velferdsstat om ressursene hadde blittforvaltet bedre. Det erkjenner regjeringen.Likevel tas få grep for å øke effektiviteten idet offentlige. Dette går så lenge velgerne ro-per på mer penger hver gang de opplever

misnøye med tjenestetilbudet. Et etisk be-vist lederskap søker hele tiden å forvalte res-sursene slik at man får mest og best velferdtil befolkningen.

Andelen eldre over 80 år vil bli mer enn for-doblet frem mot 2050. Velstandsutviklingen

- En offentlig fremtid uten pFrykt for negative konsekvenser av finanskrisen, gir oss et kortsiktig perspektiv på samfunnets behov, sier Petter Furulund adm. dir. i NHO Service. Her kommenterer han den såkalte Perspektivmeldingen.

Hvordan blir tilbudet på sykehjemmene i å

Tekst:Petter Furulund

Tekst: Åshild Schmidt

5Service nr. 1 Mars 2009

Krever styrket vern mot vold● Tog- og stasjoner● Busser og terminaler● Legevakter, NAV-kontor og skoler

Vekteren kommer ofte først til åstedetfor en forbrytelse. Vekteren har ikke an-dre eller større fullmakter til maktutø-velse enn vanlige borgere, men kan ikkei samme grad som øvrig publikum velgebort utrygge objekter og/eller områder.For vekteren foreligger et moralsk ogetisk krav til å gripe inn i situasjonerhvor kriminalitet og regelbrudd er av-dekket. Det er en forventing i samfunnettil at vektere i uniform bistår direkte ihåndtering av hendelser inntil politieteller annen offentlig myndighet overtar.

JJobber ofte aleneArbeidsoppgavene til en vekter kan i en-

kelte tilfelle innebære nødssituasjonerog bruk av tvangsmidler. Vektere jobberofte alene, uten mulighet til rask assis-tanse fra politiet. Det hender også at poli-tiet faktisk ikke har kapasitet til å bistå vek-tere ved behov. Vektere møter av og tilmennesker som velger å ty til vold for åhindre dem i å utføre arbeidet. De ansat-te i vaktselskapene opplever også å bli ut-satt for represalier fra mennesker som dekommer i kontakt med.

Volden økerFra 2004 og frem til i dag har det skjedd enøkning av antall voldsepisoder, spesielt ide store byene. Dette har medført at vek-terens hverdag har blitt tøffere. Dagligopplever vektere at de blir utsatt for trus-ler og andre former for negative reaksjo-

ner fra de man av ulike grunner griperinn ovenfor. Vekterne har som en av sine oppgaver å ob-servere og rapportere hendelser. De serdaglig mennesker som begår straffbarehandlinger, og som forstår at vekterensrolle er å gripe inn og/eller rapportere dethan eller hun ser. Som en følge av dette harvekteren en langt større risiko for vold ogtrusler enn andre borgere.

Har mindre rettigheterVektere har behov for et særskilt vernmot angrep eller skade. I dag opplevervekterne at de har mindre rettigheterenn en bussjåfør og en trikkekonduktør– til tross for at de i mange tilfeller utøversine arbeidsoppgaver på samme sted og tilsamme tid. Regjeringens forslag endrerikke situasjonen. Det er uheldig.

innebærer at disse vil være friskere og bohjemme lengre enn dagens eldre. Samtidig bi-drar nye behandlingsformer til at flere livkan reddes. Endringer i befolkningssam-mensetningen gir dessuten redusert potensi-al for familieomsorg. Summen av dette tilsi-er at behovet for pleie- og omsorgstjenester

vil øke i årene fremover – og særlig etter2020.

Om vi som samfunn skal makte å viderefø-re velferdsstaten slik vi i dag kjenner den, me-ner regjeringen at det er nødvendig ”å styr-ke rammebetingelsene for økt effektivitet” ioffentlig sektor.Det finnes mange dyktige og dedikerte an-satte i det offentlige. Og disse vil, sammenmed den sterke fellesskapsånden som finnesi Norge, sikre at det vesentligste av vel-ferdstjenestene også i fremtiden vil bli levertav offentlige instanser.

Det er liten grunn til å tvile på at det offent-lige selv kan gjennomføre tiltak som bidrartil en mer effektiv og smidig tjenesteleve-ranse enn det man ser eksempler på i dag. Men,og dette er viktig, dersom vi ønsker en of-fentlig sektor som er så god som den kan bli,trengs et korrektiv. Alle kan ta seg selv i nak-ken og bli bedre. Men vår beste side kom-mer først til syne når vi må konkurrere omandres gunst.

EldreomsorgenI eldreomsorgen er bestemor ”core buis-ness”. Det er tjenester som gir henne denbest mulige livskvalitet som helse- og om-

sorgsarbeiderne bør konkurrere om. Jeg eroverbevis om at tjenestene blir best om detoffentlige sykehjemmet vet at deres arbeid må-les mot levekårene på et annet sykehjemsom drives av en ekstern aktør.I dag utføres kun to prosent av offentlig fi-nansierte helse- og omsorgstjenester av pri-vate. For å kunne utgjøre et reelt supplementog korrektiv til det offentlige bør denne an-delen heves noe. Om vi ser på fremtidenmed pragmatiske øyne, er det liten tvil om atkonkurranse bør vurderes som et av flerevirkemidler for å sikre befolkningen til-strekkelige helse- og omsorgstjenester.

Ideologiske brillerRegjeringen velger å kikke inn i fremtidengjennom ideologiske briller, og tar ikke det-te virkemiddelet opp til vurdering. Det er ik-ke forenelig med velgernes forventning omat det er dem – ja, hver enkelt som trengeroffentlige tjenester – som er målestokkenfor den rådende politikk.Som leder i en næringsorganisasjon repre-senterer jeg bedrifter som tørr stille seg åpenfor sammenligning. De vet at om de skal fånye oppdragsgivere, så må de være best bå-de på kvalitet og pris. Vi ønsker duell – ogskulle vi tape, er målet likevel nådd: Detbeste tilbudet brukerne kan få.

perspektiv

årene fremover? (Foto: Arnstein Staverløkk)


RRegjeringens tiltakspakke for økt syssel-setting inneholder mange gode forslag.NHO Service mener imidlertid at tilta-kene neppe er tilstrekkelige. Det er viktigat myndighetene også i tiden fremover eråpne for å ta ytterligere grep som kan til-rettelegge lav arbeidsledighet. Vi foresloflere konkrete tiltak:

Arbeidsgiveravgiften bør reduseres meden prosent. Det vil forebygge permitte-ringer og oppsigelser i de arbeidsintensiveservicenæringene.

Skattelette for lave inntekter vil være etviktig bidrag for å sikre et forsvarliglønnsoppgjør i tjenestenæringene denne vå-

ren. Med lave inntekter mener vi inntek-ter under kr 300.000,-. Et slikt tiltak vil væ-re viktig for å sikre våre ansatte en trygg ar-beidsplass.

Det er bra at tjenestetilbudet i kommune-ne opprettholdes gjennom økte frie inn-tekter. Det er viktig å unngå at økte over-føringer sementerer dårlige løsninger ogumoderne arbeidsprosesser. Ved å åpnefor mer konkurranse om tjenesteproduk-sjonen vil vi få god ressursutnyttelse og etstørre mangfold av tjenester.

Politiet har fått 242 mill. kroner til sivileoppgaver. Det er viktig at myndighetenegrundig vurderer hvordan økte overfø-

ringer best kan utnyttes for å oppnå mak-simal frigjøring av ressurser til politifagligeoppgaver. Vi mener man vil få flere res-surser til politifaglige oppgaver om mansamarbeider med vekterne om fange-transport.

Det er et overordnet mål å opprettholdeden totale sysselsettingen i Norge på ethøyt nivå. Det bør legges til rette for atflere kan omskoleres i en bedrift, og det eravgjørende at den foreslåtte styrkingen avNAV raskt blir en realitet for brukerne.

Høringsbrevet fra NHO Service til Finanskomiteen finner du på

www.nhoservice.no

Innspill til FinanskomiteenNHO Service ga sine råd daStortingets finanskomitébehandlet krisetiltakene som skal bøte på nedturen i norsk økonomi.

Petter Furulund i Stortinget.

NHO Service har ivret for allmengjøring ilengere tid. Nå følger NAF etter. Forbundethar nylig engasjert en egen person for åfinne dokumentasjon på forhold i bransjensom taler for allmengjøring. Dagens Næringsliv skriver at LO har kviet

seg for å fremme kravet i renholdsbransjenfordi det er en bransje med lav organisa-sjonsgrad og at NAF har få tillitsvalgte somkan bidra til å sjekke om et slikt vedtak vir-kelig følges opp.

Men nå har NAF snudd. Forbundet har be-stemt seg for å jobbe for å fremme krav omallmenngjøring av tariffavtalen, men førstmå forbundet skaffe dokumentasjon somoverbeviser den statlige tariffnevnden om atdet foregår sosial dumping i bransjen.

- Vi har rådført oss med Fellesforbundet ogEl & It-forbundet og vet at tariffnevndenstiller strenge krav til dokumentasjon. Det ervanskelig, men vi skal gjøre et forsøk, sierleder Erna C. Hagensen i NAF til DN.

Prosessen mot allmengjøring får drahjelpav at Arbeidstilsynet har fått et nytt verktøyfor å sjekke lønn som de ikke har hatt tidli-gere. Dessuten har regjeringen varslet at devil foreslå at det ansettes regionale verne-ombud i renholdsbransjen.

Slåss for allmengjøringNorsk Arbeidsmandsforbund(NAF) vurderer å fremmekrav om allmengjøring irenholdsbransjen.

Leder Erna C. Hagensen i NAF .

(Foto: Arnstein Staverløkk)

TTekst: Åshild SchmidtFoto: Baard Fiksdal


-Godt samarbeid er nødvendig

for innovasjon

DDa Stortingets næ-ringskomité invi-terte til høring ominnovasjon i janu-ar, var det særligviktig for NHOService å fremhe-ve den nordiskearbeidslivsmodel-len som en viktigforutsetning for

nytenking og utvikling. Vårt samfunn erbasert på likeverd og små forskjeller. Detgir seg blant annet utslag i at norske ser-vicemedarbeidere nyter større respekt forsitt arbeid enn kolleger i andre europeiskeland. Resultatet er mange motiverte ogengasjerte medarbeidere som ofte foreslårnye arbeidsmåter og nye produkter.

For å sikre videre nyskaping med basis i ide-er hos de ansatte, må bedriftene satse på ar-beidstakerne over tid. Det er også nødven-dig at man på alle nivå er åpne for en-dring, og at det skapes et miljø preget avtrygghet for at ideer oppfattes positivt og

behandles konstruktivt. Dessuten trengs enledelse som tilrettelegger økonomisk for åutvikle nye ideer.

Nytenking og forbedring skjer ofte somen konsekvens av at vi måler oss mothverandre. Det bør iverksettes prosjekterfor å sammenligne ulike aktørers leve-ranse av offentlige tjenester. Vi må tørre åsammenligne kvalitet, bemanningssam-mensetning, brukertilfredshet og kostna-der.

I dag finnes ikke et godt nok grunnlag forsammenligning. Mange helseforetak ogkommuner kjenner verken kostnaden el-ler omfanget på arbeidskraftinnsatsenved produksjon av støttetjenester somrenhold, kantinedrift og vaktmestertje-nester. Når dette sammenholdes med atslike tjenester i helseforetakene utgjørom lag 30 pst. av det samlede budsjett, erdenne mangelen på kunnskap betenke-lig. Bevissthet om egen drift er i seg selv inn-ovasjonsdrivende.

Det er nødvendig å initiere utvikling avny teknologi i samarbeid mellom tjenes-

tesektorens humankapital og industriensproduktutviklere. NHO Service har bedtstatsråd Sylvia Brustad om å inkludere re-presentanter for den private omsorgs-bransjen når utvalget for innovasjon iomsorgssektoren skal utnevnes.Få servicebedrifter har egen forsknings-og utviklingsavdeling. Vi trenger et sen-tralt kunnskapsmiljø som kan utvikle ogsamle kunnskap om innovative løsningeri tjenestesektoren, og gjøre disse kjent tilinspirasjon for andre. Slik forskning børblant annet bidra til å styrke kunnskaps-grunnlaget ved offentlige anbudsproses-ser.

Også offentlige anbud kan fremme inn-ovasjon. Bestillerne bør gi en grundig be-skrivelse av tjenesten de ønsker levert. Debør imidlertid ikke legges sterke føringerfor hvordan man skal arbeide for å nå detønskede resultat. Det fratar bedriftenemuligheten til å jobbe smartere.

Enhver fremtid stiller nye krav. Tjeneste-næringene er beredt til å møte forvent-ninger og utvikle effektive løsninger.

Nærings- og handelsminister SylviaBrustad fronter regjeringens

stortingsmelding om innovasjon.

Det er sjelden politisk debatt om behovet for innovasjon iservicesektoren. Innovasjonsmelding gjør imidlertid et

unntak. Her stadfester Regjeringen at nytenking itjenestenæringene er nødvendig for å

dekke fremtidens velferdsbehov.

TTekst: Åshild Schmidt

SSiden 2004 har bemanningsbransjenopplevd sterk vekst. I det siste året har ut-viklingen flatet ut, og tallene fra 4. kvar-tal i fjor gir klare indikasjoner på at 2009vil bli vanskelig for store deler av bran-sjen, viser statistikk fra Bemannings-bransjen i NHO Service. Siden 4 kvartal i 2007 har det skjedd en ne-

gativ utvikling innen handel (-35,5%), IT (-17,2%), Lager, logistikk og transport (-16,9%), samt bygg og anlegg (13,4%).- Vi forventer at denne trenden vil forverreseg utover 2009, sier fagsjef Even Hageli-en i NHO Service. Det er også lyspunkter. Det er fremdelesstor etterspørsel etter høyt utdannet tek-nisk personell og helse- og omsorgsarbei-dere. Innen teknisk personell ser man envekst på 29,5% siden samme tid i fjor,mens veksten innen helse og omsorg er på16%.

Totaltallene for bemanningsbransjen viseren nedgang på 4,5% siden toppen blenådd i 4. Kvartal i 2007. Fra 3.- til 4. kvar-tal er det en nedgang på 0,2%. Det er før-ste gang siden 2002 at det er nedgang fra3. til 4. Kvartal.

- DDet er imidlertid viktig å huske at be-manningsbransjen har opplevd en tre-dobling i volum de siste 10 årene og atbransjen, selv med den nedgangen manser komme, har stor aktivitet. Vi regnermed at det i 2009 vil skje en konsolide-ring, sier Hagelien. I lenger perspektiv vildette trolig være gunstig for bransjen.

Nye utfordringer for bemanningsbransjenViktig fokus for bemannings-bransjen nå er bidra til å be-grense økt arbeidsledighet.


Renholdsportalen.no henvender seg til al-le som er opptatt av profesjonelt renhold.Det være seg driftsledere og andre medøkonomisk og kvalitativt ansvar for ren-holdstjenester i en bygningsmasse.

Mange ulike forhold virker inn på ren-holdskostnadene. Nettstedet tar opp ele-menter som beslutningstakere bør tenkegjennom, uansett hvilken driftsform somvelges.

For å utføre et profesjonelt renhold mådet på forhånd defineres hva som skal gjø-res rent, hvor ofte og til hvilken kvalitet.Et effektivt renhold innebærer bruk avoptimale metoder på utførelsen for å mi-nimalisere tiden som ikke går med til sel-ve renholdet. Naturstridige ytelser og der-

med urealistiske krav til arbeidstemposkader alle parter. Pris og kvalitetsnivåmå være samstemt. Rådene som gis i på nettstedet er mentsom en guide for valg av rett renholdsle-verandør, men de har også relevans forrenhold drevet i egen regi.

Vi har systematisert informasjonen i fempunkter: 1) Hva koster renhold? 2) Hva er rent? 3) Hvaer avtalt? 4) Hvilken løsning bør du velge?5) Hvordan kjøpe renhold?Renholdsportalen driftes av NHO Servicemed Baard Fiksdal som redaktør.

Nytt nettsted for renhold

Et nytt nettsted for alle somer interessert i profesjoneltrenhold er kommet på lufta.Renholdsportalen.no erutviklet og driftet av NHOService.

Vi har gleden av å introdusere en egen nettside forEQUASS i Norge. EQUASS er et europeisk system for kva-litetssikring av velferdstjenester med ekstern revisjon ogsertifisering. Det gir tjenesteleverandører i velferdssekto-ren anledning til å sikre kvaliteten av tjenestene overfor bru-kere og andre samarbeidspartnere.

- Hensikten med nettstedet er å informere om EQUASS i Nor-ge og hvordan man kan innføre standarden. Ikke minstønsker vi at nettsiden skal være et aktivt hjelpemiddel forbedrifter som er i en sertifiseringsprosess, sier prosjektko-ordinator Jeanette Kværnes i Attføringsbedriftene i NHOService. Hun viser til at nettsiden inneholder en manual med utfyllende råd og tips om de 100 spørsmålenei standarden.- I tillegg har vi et eget brukerforum på lukkede sider forpersoner som har deltatt på kurs hvor man kan utveksleerfaringer, tips og råd med hverandre, sier hun.

Nettsted for EQUASS

Attføringbedriftene iNHO Service har nyliglansert et eget nettstedfor EQUASS.

ProsjektkoordinatorJeanette Kværnes


Krever bedrebetalingspraksis

NHO Service gir innspill til regjeringens ge-nerelle arbeid for å optimalisere offentliganskaffelsesvirksomhet. Finans - og likvi-ditetskrisen krever imidlertid etter NHOService syn umiddelbare tiltak på områ-der innen innkjøpspraksis. Dette redegjø-res det for under pkt 1 og 2 nedenfor. Øv-rige innspill er bedt tatt med i arbeidetmed oppfølgning av innovasjonsmel-dingen og den pågående stortingsmel-ding om offentlig innkjøpsvirksomhet.

11. Offentlig betalingspraksisOfte benyttede betalingsvilkår innebærer40 - 60 dager (kreditt) før servicevirksom-heter har fått betalt for utførte tjenester. Forservicevirksomheter som har flere offent-lige kunder gir dette et unødvendig likvi-ditetspress. Det er et paradoks at statentar kostbare grep for å bedre likviditeten hosvirksomheter med betydelig antall ansat-te, samtidig som noe så enkelt som en or-dinær betalingspraksis på 14 dager negli-sjeres som supplerende virkemiddel.Flere virksomheter har rapportert atpraksisen, sammen med uegnede prisjus-teringsklausuler, gjør offentlige kontrak-ter kostbare og risikofylte. Den offentligeubegrunnede ”rutinen” for å bevilge segunødvendig kreditt for leverte tjenester,må derfor endres.

2. Offentlig prisjusteringsklausuler En betydelig andel etater operer med tje-nestekontrakter som ikke lar seg prisjus-tere på flere år, eventuelt knytter prisjus-

teringen til konsumprisindeksen (KPI)som hovedsakelig er en ”vareindeks”. Forstore deler av servicesektoren, hvor merenn 80 prosent av økte kostnader kanknyttes til lønn for ansatte, er imidlertid re-guleringsmekanismen uegnet. Detteskjer på samme tid som offentlige opp-dragsgivere er pålagt å kreve at ansattelønnes på tariffnivå gjennom helekontraktsperioden. Den nasjonale lønns-utviklingen, som på tariffområder liggerutenfor den enkeltes bedrift å kontrol-lere, har ofte betydelige og uforutsigbare av-vik fra utviklingen av KPI.

Normen for prisregulering av servicetje-nester som løper over år, må for nyekontrakter knyttes til lønnsindekser pådet aktuelle tjenesteområde.

Offentlige etater krever ofte full kontrollover de alminnelige leveringsbeting-elsene i en anbudsprosess, samtidig som attilbud med andre betalingsreguleringerrisikerer å bli avvist, da sammenligningenmed øvrige tilbud blir problematisk.

Foreldede rutinerBetalingspraksisen er trolig basert påforeldede betalingsrutiner hvor håndte-ring av fakturaer og godkjennelsessyste-mer tok lengre tid. For moderne betalings-og administreringsrutiner er ikke et slikttidsbruk begrunnet. Det bemerkes også atden samfunnsmessige gevinsten av even-tuelle elektroniske faktureringer forring-es betydelig når tjenesteleverandørermed lønn til mange ansatte må finansierelang betalingstid via finansieringsinstitu-

sjoner for dekke lønn som forfaller hver må-ned.

Når det gjelder prisreguleringer som re-guleres mot endringer i ”vareindeksen”KPI, skyldes dette trolig at prisjusterings-bestemmelsene ukritisk kopieres fra va-rekontrakter eller på grunn av mang-lende forståelse av hva som er relevant in-deks.

Regjeringen har sagt at den vil bruke his-torisk kraftige virkemidler for å bidra til atikke finanskrisen velter sunne og leve-dyktige arbeidsplasser. Det er NHO Ser-vice oppfatning at nevnte praksis burdevært korrigert for lenge siden, men ber nåstatsråden i lys av likviditetskrisen opp-fordre offentlige oppdragsgivere til å gåkritisk igjennom sin kontraktsmaler for åavhjelpe overnevnte forhold.

NHO Service krever bedre offentlig betalingspraksis og sendtenylig innspill til fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Tekst: Johan Henrik Bjørge

Offentlig innkjøp● I løpet av en stortingsperiode anskaf-fer det offentlige Norge for over tusenmilliarder kroner. ● NHO Service er opptatt av å se det of-fentlige markedet i en bred sammen-heng. Rammevilkårene må være reglersom underbygger rettferdige konkur-ranser om leveranser og forebyggelsemot korrupsjon, god faglig bestillerfor-ståelse for de produkter og tjenester somanskaffes. Det bør være balansertekontrakter av høy kvalitet, samt at detoffentlige markedet stiller proporsjona-le og målrettede krav til leverandørersseriøsitet.


Initiativet ble fokusert av NRK Dagsrevy-en i starten av februar. Reportasjen "Kaldenetter for uteliggere" viste hvordan nar-komane frykter at de skal fryse i hjel. Hver natt møter vektere rusmisbrukeresom hvileløst går rundt i Oslos gater –flere sover også ute. Det er ingen åpne væ-resteder for narkomane nattestid i Oslo.Det er en stor påkjenning for vekterne åmåtte henvise narkomane til kuldegraderog snøfylte gater. Det er noe galt med vel-

ferdssamfunnet når vi ikke har tilbud tilrusmisbrukerne som er et reelt alternativtil å sove ute. Vekterne vil ikke lenger tieom dette. Sammen med Kirkens Bymi-sjons lavterskeltilbud til rusavhengigehar NHO Service gått i bresjen for å skaffenarkomane et tilbud.

VVondt å seEn som kjenner godt til livet på gata erPetter Blichfeldt (23). Som driftskonsu-lent og vekter i Securitas har han jobbet iT-banesystemet i Oslo i tre år. - Mange narkomane bruker T-banestasjo-

nene som varmestuer. Særlig problema-tisk er natt og tidlig morgen når de leggerseg til å sove i inngangen til T-banen for åutnytte varmen fra stasjonen, sier Blich-feldt.- Det er ikke noe moro å skulle vise bortnarkomane. Jeg syns synd på disse fol-kene. Mange lever på grensen av hva etmenneske kan klare. Det er vondt å se, si-er Blichfeldt.

- Hvordan reagerer folk flest?- Mange er litt redde for narkomane. Sær-lig fordi de setter heroinskudd helt åpen-lyst. Narkomane er ofte folk som helst vilvære for seg selv og som ikke ønsker å pla-ge noen. De prøver bare å klare seg, prøverå overleve. De vet likevel at når de liggerpå T-banestasjonen, så oppholder de seg

Å hjelpe narkomane til å få tak over hodet og et sted ogvarme seg i vinternatta er noe sikkerhetsbransjen forsøkerå få til i samarbeid med Kirkens Bymisjon i Oslo.

Tekst: Baard FiksdalFoto: Erik M. Sundt

på et sted hvor de ikke har lov til å være.

-- Hva er dagens alternativ?- En begrenset mulighet er Frelsesarme-ens buss som serverer suppe i sentrum.Når den er på plass blir det tomt for nar-komane på alle T-banestasjonene i sen-trum. Men bussen er ikke der på sen nat-testid og tidlig morgen. Vekterne syns deter problematisk og bortvise rusmisbru-kere når de ikke har noe sted og bortvisedem til. Derfor trengs det å få frem et til-bud som Bymisjonen og vaktbransjen nåivrer for, sier Blichfeldt.

Arbeider med løsninger- Det som mangler i Oslo er et døgnåpenttilbud. Vi har inne en søknad i Helsedi-rektoratet om dette. Og vi har et arbeid på

gang som vi håper skal bli et nytt tilbudtil rusavhengige og andre som trengerdet, sier Oddrun Remvik, avdelingsdirek-tør for Helse & Sosial i Kirkens BymisjonOslo.

- Vi er også glade for samarbeidet med vek-terbransjen som ser og er opptatt av myeav det samme som vi er, sier Remvik.- Hvor mange er det som sover på gaten envanlig vinternatt i Oslo?- Ingen har god oversikt over dette og tal-let varierer nok en del. Men det kan væreet sted mellom 30 og 50 personer som nåsover ute i Oslo sentrum. Det er stort pro-blem for den enkelte. Mange rusavhengi-ge får ikke brukt kommunens tilbud omhybelhus eller botilbud, fordi terskelen erfor høy for å få adgang. I tillegg kommer

at noen velger å ikke bruke tilbudet fordidet ikke passer for dem, slutter Remvik.


En som kjenner godt til livet på gata i Oslo

er Petter Blichfeldt , vekter i Securitas.

Kirkens Bymisjon ● Kirkens Bymisjon driver sosialt kirke-lig arbeid, har 1.750 ansatte og 1.850 fri-villige og driver 70 store og små institu-sjoner og virksomheter. Den største stif-telsen er i Oslo med vel 1.400 ansatte.● Kirkens Bymisjon er engasjert i rus- ogprostitusjonsmiljøer, arbeid med barne-vern og ungdomspsykiatri, behandlingav rusmiddelavhengige, omsorgstiltak,voksenpsykiatri, eldreomsorg og i kir-kelig virksomhet med sjelesorg, forkyn-nelse og menighetsarbeid.


– Vi ser fort et etterslep på vedlikeholdssi-den på offentlige bygninger. Sånn sett sik-rer denne modellen vedlikeholdet på enannen måte, sier Emil Hasle, rektor påPersbråten videregående skole i Oslo. Kra-vene til vedlikehold og drift i det nye sko-lebygget er nedfelt i avtale mellom det of-fentlige og de private leverandørene.

VVeldig fornøydEntreprenøren Skanska vant anbudet når

Persbråten skole skulle bygges. Skanskahar hatt og har et totalansvar, for planleg-ging, prosjektering, bygging, drift og ved-likehold. SG Finans har, i samarbeid medentreprenøren, finansiert bygget. SG stårogså som eier av bygningen. Kommunenbetaler en årlig sum for utbygging og ved-likehold, og etter 25 år tilbakeføres byggettil kommunen uten kostnader.

Utbyggingsmodellen kalles Offentlig Pri-vat Samarbeid – OPS, og i Norge er det heltnytt at en kommune og private aktører

samarbeider om skolebygg etter dennemodellen.

På drifts- og vedlikeholdssiden er CoorService Management samarbeidspartnerfor Skanska og skolen. - Samarbeidet fungerer veldig godt. Coor erprofesjonelle, sier rektor Emil Hasle. Hanpeker også på en annen fordel ved samar-beidet på Persbråten: Coor ser og følgeropp reklamasjoner på bygget. Det frigjørressurser for Emil Hasle og staben hans.

Ønsker seg videre rammerHasle ser enkelte elementer som kunnegjort ham enda mer tilfreds. Han kunneønsket seg litt videre rammer i kontrak-ten. Rektoren påpeker at det kan være be-hov for å gjøre justeringer i et nytt bygg ogi en skole som utvikler seg. Han erfarer atslike endringer kan være i overkant tunge

– Samarbeidet fungerer veldig godt. Coor er profesjonelle, sier rektor Emil Hasle.

OPS-skole: Samarbeid sikrer høy standard Persbråten videregående tar i mot elever i et innbydende ogtopp moderne læringsmiljø. Coor Service Management leve-rer drifts- og vedlikeholdstjenester. Et godt og forpliktende of-fentlig-privat samarbeid (OPS) skal sikre at den nye skolenholder samme høye standard etter 25 år, når den tilbakeførestil kommunen.

TTekst og foto: Mattis Michaelsen


å gjennomføre: Skanska og Coor erklare for å ta tak i oppgavene.- Men skolemyndighetene er mer for-siktige, fordi de er redd for ekstraut-gifter, sier Hasle.

Rektoren kunne også tenke seg noenflere timer i kontrakten hvor skole-ledelsen kunne disponere driftsper-sonalet til oppgaver, utover dekontraktsfestede, som de ser det erbehov for. For eksempel hadde EmilHasle satt pris på rammer som kan giham mulighet for ekstra bistand vedarrangementer. - Samarbeidet fungerer kjempefintnå. Dette kunne gjort det enda bedre,sier Emil Hasle.

FForutsigbarhetKontrakten regulerer forholdet ogforpliktelsene mellom det offentligeog de private samarbeidspartnerne.Denne rammen gir beslutningsta-kerne en sikkerhet for bygningsmas-sens standard og utgiftene de neste25 årene. - De vet hvor mye husleien blir i alledisse årene, og de vet at bygningen

vil tas godt vare på gjennom hele pe-rioden, sier Trygve Strand, assiste-rende direktør i Coor Service Mana-gement. Strand viser til et kjent fenomen:Mange skoler rundt om i landet for-faller raskt, fordi bevilgningene erknappe. Andre formål prioriteres ogvedlikeholdet forsømmes.

En av Coors to medarbeidere på Pers-bråten videregående slutter seg til atdet er her OPS-modellen viser sinviktigste styrke:

- Vi har ansvaret- Dette er en utrolig flott skole. Og jegtror den blir tatt bedre vare på meddenne modellen. Vi har jo ansvaretfor at bygget holder samme godestandard om 25 år, sier driftsteknikerBård Lund Nilsen.

Lund Nilsen har to fagbrev innenmekaniske fag, lang erfaring og godtmed faglig påfyll med seg i bagasjen.- Coors medarbeidere her hos oss er vel-dig flinke folk, med god kompetanse,sier rektor Emil Hasle.

– Vi har ansvaret for at bygget holder samme gode standard om 25 år, sier driftstekniker Bård Lund Nilsen.

OPS - fordeler for det offentlige● Lav risiko. Samarbeidet med private aktører reduserer of-fentliges risiko og gir forutsigbarhet i bygge- og leieperioden.● Offentlige beholder verdiene. Normalt tilbakeføres byg-gene til det offentlige etter utløpt leieperiode. ●Alt ansvar ett sted. Planlegging, prosjektering, bygging,drift og vedlikehold sees i sammenheng. Den private samar-beidspartneren har et samlet ansvar.

Persbråten videregående ● Oslo kommune vedtok å bygge to skoler, Pers-bråten og Høybråten, etter en ny utbyggingsmodell.● Utbyggingsmodellen kalles Offentlig PrivatSamarbeid (OPS).● Entreprenøren Skanska vant anbudet, med to-talansvar for planlegging, prosjektering, bygging,drift og vedlikehold. Coor er samarbeidspartnerpå teknisk drift og vedlikehold. ● I Norge er det helt nytt at en kommune og pri-vate aktører samarbeider om skolebygg etter den-ne modellen. ●Persbråten videregående er finansiert av SG Fi-nans, i samarbeid med Skanska. ● Kommunen betaler en årlig sum for utbyggingog vedlikehold av det 12 000 kvm store skolebyg-get på Persbråten.●Etter 25 år tilbakeføres bygget til kommunenuten kostnader.

Dette er OPS● I Norge er OPS (= Offentlig-privatsamarbeid) definert som ”En offent-lig tjeneste som utvikles og/eller dri-ves av private (eller sammen meddet offentlige) etter forespørsel fraoffentlig sektor, og der risiko fordelesmellom offentlig og privat sektor.”● NHO har gitt ut en brosjyre omOPS. Med denne trykksaken ønsker NHO å øke oppmerksom-heten om mulighetene OPS gir samfunnet. NHO vil vise hvor-dan den aktuelle samarbeidsmodellen ofte kan bidra til at of-fentlige prosjekter gjennomføres raskere og koster mindre. ● Brosjyren finner du på: www.nho.no/offentlige-anskaf-felser/offentlig-privat-samarbeid-ops-article20471-82.html.BBrosjyren kan også bestilles ved å ringe 23 08 80 00.

Coor Service Management● Coor Service Management er en av Nordens le-dende aktør innen service management.● Selskapet har spesialisert seg på å lede, utvikleog effektivisere servicefunksjoner på kontorer,eiendommer, produksjonsanlegg og i offentligvirksomhet. ● Medlem av NHO Service


NHO Service organiserer tjenesteleveran-dører innen en rekke bransjer som be-manning, sikkerhet, renhold, kantine,attføring, ambulanse, BHT, FM og andre. Defleste av disse bedriftene leverer en eller toenkelttjenester. Imidlertid så er det etknippe bedrifter som har som forret-ningsidé å organisere flere av disse tjenes-tene i totalløsninger for sine kunder.

– Vi har derfor sett det som formålstjene-lig å danne en bransjegruppering somskal arbeide med saker som er viktig for dis-se medlemsbedriftene. Dette gjelder førstog fremst innenfor to hovedområder; ar-beidsgiverspørsmål og bransje- og næ-ringspolitiske saker, sier Lasse Tenden,faktaansvarlig i NHO Service til FDV.En forutsetning for å bli med i NHOs FM-nettverk er at bedriften er totalleverandø-

rer og leverer minst tre forskjellige tjenes-ter til sine kunder. I dag er Coor ServiceManagement, Compass Group, Sodexhoog ISS med i nettverket.Medlemsgrupperingens hovedoppgavervil være knyttet til arbeidsgiver- og næ-ringspolitiske oppgaver.

AArbeidsgiverpolitikk● Koordinering/felles forståelse av ar-beidslivets fag/bransjerelaterte lov- og re-gelverk spesielt rettet mot virksomhets-overdragelser, overenskomster og ar-beidskontrakter innen FM● Lønns- og arbeidsvilkår; utvikling og for-valtning av avtaleverk og tariffavtaler.● Utdannings-, rekrutterings- og kom-petansepolitikk i samarbeide med utdan-ningsinstitusjoner.● HMS.

Næringspolitikk● Felles strategi for arbeidet med offent-lig sektor, spesielt FM til sykehus (ikke-medisinske tjenester) herunder MVA –problematikk og tilsvarende mot kom-muner● Myndighetskontakt generelt, inklu-dert høringsinstans i aktuelle saker

Andre oppgaver● Definisjon av tjenesteomfang, inklusi-ve standardisering og herunder avkla-ringer av pågående nasjonale og interna-sjonale definisjoner av FM/FDV.● Innsamling og utarbeidelse av statistikkspesielt i samarbeid med andre bransjeor-ganisasjoner, blant andre Byggherrefor-eningen.

– Offentlig sektor vil være en viktig bit.Det er mye å hente i offentlig sektor, for ek-sempel blant helseforetakene. I et syke-husbudsjett så utgjør ikke-medisinsketjenester nærmere 30 prosent. Utfordring-en er at tjenestene er momsbelagt. Vi vil i

Samler FM-selskapene NHO Service danner bransjegruppering med medlemsbedrif-ter som har Facility Management som tjenesteområde.Målet er å få mer fokus på FM i Norge.

Dette betyr at alle bemanningsforetak iNorge fra 1. mars må være registrert i Ar-beidstilsynets register for lovlig å kunne le-vere tjenester.

470 meldingerI skrivende stund har Arbeidstilsynetmottatt ca. 470 meldinger fra virksomhe-ter som driver utleie av arbeidskraft. Etterhenvendelse fra NHO Service er det av-klart at alle som sender inn melding mot-tar skriftlig bekreftelse på dette.

For å kunne drive virksomhet med utleieav arbeidskraft i Norge må man enten væ-re registrert som aksjeselskap (AS) ellerallmennaksjeselskap (ASA) i Norge. Alter-nativt er det krav om sikkerhet i form avgaranti fra bank eller forsikringsselskap

for egenkapital tilsvarende minstekravettil aksjekapital, hhv kroner 100 000 og 1 mil-lion. Virksomhet registrert som aksjesel-skap eller allmennaksjeselskap i et EØS-land vil også fylle vilkårene. Kravet omsikkerhet gjelder også i forhold til uten-landske virksomheter som ikke er registrertsom aksje- eller allmennaksjeselskap.Utenlandske foretak må dessuten ha enrepresentant i riket.

MeldepliktSelskap som ønsker å drive som beman-ningsforetak i Norge vil få en meldeplikttil Arbeidstilsynet. I tillegg til at man måoppfylle dette kravet, må foretaket væreregistrert i Enhetsregisteret og hos skatte-etaten. Innføringen av en meldeplikt vilgi Arbeidstilsynet lettere tilgang til infor-masjon om bemanningsforetakene, noesom vil lette tilsynet og kontrollen. De-

partementet har også vist til at ordningenvil kunne bidra til å understøtte samar-beidet med andre tilsynsetater, blant annetskattemyndighetene.

Arbeidstilsynet har fra 1. mars opprettetet register over alle bemanningsforetaksom har oppfylt meldeplikten. Registeret er tilgjengelig påwww.arbeidstilsynet.no

For at registeret skal ha troverdighet erdet krav om at virksomhetene årlig skalsende melding til Arbeidstilsynet om atde fortsatt fyller kravene til å stå regis-trert. Ved unnlatelse av å oppfylle dettekravet, vil virksomheten risikere å blislettet fra registeret.

Krav til innleievirksomhetenFor å sikre at melde – og registreringsord-ningen blir et effektivt virkemiddel, stillesdet også krav til innleievirksomheten.Innleie er kun tillatt fra virksomhet somer registrert i Arbeidstilsynets register.

Forskrift om bemanningsforetak Forskrift om ny obligatorisk melde- og registreringsordning for bemanningsforetak har trådt i kraft.

Tekst: Even Hagelien


Lenas Helsepersonell sparte ytterli-gere 25% på å flytte sine øvrigetingforsikringer, (ansvar og kon-torforsikring) over til NHO Serviceordningen.NHO Services medlemmer får godebetingelser på personal- og skade-forsikringer. Du kan også få engjennomgang din bedrifts totaleforsikringsbehov slik at du får denløsningen som er best for deg. Til-budet formidles av forsikringsme-glerkonsernet Willis. Willis er ver-dens 3. største forsikringsmegler-konsern med ca. 20.000 ansatte iover 100 land. Forsikringstilbudettil medlemmer i NHO Service om-fatter person og tingforsikringer.Her er en gjennomgang av ord-ningene:

YYrkesskadeforsikringenYrkesskadeforsikringen er en lov-bestemt forsikring av ansatte som ar-beidsgiver tegner. Forsikringen erment å dekke opp fremtidig inn-tektstap, og sikre etterlatte en er-statning dersom man blir skadet el-ler faller fra i en ulykke på arbeidet,eller om man blir påført en yrkes-sykdom. Ut over lovens krav dek-ker NHO Service sin yrkesskade-forsikring også invaliditet under15% som er unntatt fra Lov om yr-kesskadeforsikring. Erstatningen fra yrkesskadeforsik-ring blir utbetalt som et engangs-beløp. Størrelsen på erstatningener avhengig av flere faktorer; ska-delidtes alder, forsørgelse, invalidi-tetsgrad og lønn.For at man skal komme inn underforsikringens beskyttelse/de-kningsomfang må skaden være enyrkesskade. Forutsetningen for atdet skal kunne bli en yrkesskade erat skaden må ha blitt påført i ar-

beid, på arbeidsstedet, i arbeidsti-den. Belastingslidelser er unntattfra lov om yrkesskade.

Ulykke friidDersom bedriften ønsker å sikre si-ne ansatte også i fritiden kan manvelge flere fordelaktige forsikringer.Denne dekker på samme måte somyrkesskadeforsikringen, og tarover når denne ikke gjelder. Der-med er den ansatte dekket entenskaden skjer som en ulykke på job-ben eller i fritiden.En ulykkesforsikring dekker ska-der som oppstår/påføres plutseligog uforutsett. Sykdom er ikke om-fattet av en ulykkesforsikring. Le-nas Helsepersonell, som er bruktsom eksempel foran, har ikke sat-set på denne løsningen.

GruppelivGruppelivsforsikring dekker døduansett årsak, (også sykdom) ogman kan velge forsikringssum påhhv. 5G, 10G eller 15G. G er grunn-beløpet i folketrygden, pt er en Glik kr. 70.256.

Tingforsikringer:Ansvarsforsikringen dekker detrettslige erstatningsansvaret for fy-sisk skade på annen person ellerannen persons ting som bedriftenkan komme opp i som følge avvirksomheten. Kontorforsikring-en dekker skader som brann, vann,innbrudd, naturskade, glassbruddmm., og inkluderer bla. automa-tisk en utvidet dekning for edb ma-skiner for inntil 150 000. Ting ogansvarsforsikringene må tilpassesden enkelte bedrifts behov.

Spørsmål? Send epost til: [email protected]

Sparte 35 prosent på forsikring

NHO Service tilbyr en gunstig person-forsikring til sine medlemmer. – Vi sparte 35 prosent da vi gikk innpå ordningen, sier Lena Vonka somdriver i Lenas Helsepersonell AS.

Lasse Tenden har ansvar for FM-selskapene i NHO Service

tillegg til å arbeide videre med momsproblematik-ken jobbe for å få frem statistikker og grunnlags-materiale som gjør at man kan vurdere tilbud og tje-nester opp mot hverandre, sier Tenden, om trornettverket vil få stor betydning for FM-bransjen.– Vi har en del utfordringer som vi ikke kan ta taki med mindre vi er samlet om dem. Gjennom denjobben som vil bli gjort i bransjegruppen vil vi få bed-re statistikk, oversikt over markedet og delta i hø-ringer.Gruppen treffes to til tre ganger i året og mellom mø-tene gjennomføres det konkrete planlagte akti-viteter og hvor medlemsbedriftene deltar.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at innleide virk-somheter har oppfylt meldeplikten. Overtredelservil kunne bli møtt med pålegg, tvangsmulkt ellerstansing.

NHO Service er positivNHO Service er positiv til sentrale tiltak som bi-drar til å sikre at norske og utenlandske bedrifterdriver seriøst og at arbeidslivet er velfungerende.Det er viktig at bedrifter ikke får konkurranse-messige fordeler ved å bryte loven. Den nye melde-og registreringsordningen kan forhåpentligvis bi-dra til å luke ut useriøse aktører.

Even Hagelien har ansvar for bemanningsbransjen i NHO Service.


Tre dager i uken får Frognerbekkenbarnehage på Majorstua servertvarm mat fra kantine- og catering-

bedriften Wilberg.

FFrister matlysten Kjøttkaker, pasta, vårruller, pizza, fiske-boller, schnitzel – femukers menyen errikholdig.- Foreldrene er kjempefornøyde. De setterveldig pris på at ungene spiser skikkelig hososs. Mange er dårlige til å spise middags-maten sin hjemme. Men i barnehagen serde 17 andre unger som spiser gulrøttene si-ne. Da gjør de det selv også, sier Camilla.

Ungene får smakt på mye forskjellig, ogde liker det. Wilberg og barnehagen setteropp menyen i fellesskap - god, sunn ogfristende mat. Hvis det dukker opp spesi-elle behov og ønsker, er menyen fleksibel.- I dag er det for eksempel karneval her. Daringte vi og byttet litt om på rekkefølgen,sier Camilla. Null problem. Det ble pølsertil karnevalet.

Matleveransen gir også rom for litt ekstra:På onsdager leverer Wilberg hjemmelagetyoghurt til barnehagebarna. I tillegg bi-drar en profesjonell matleverandør medkunnskap om ernæring og kosthold. Detgir en ekstra dimensjon til barnehage-måltidet.

Matlaging tar tid Det tar tid hvis du skal lage mat som vir-kelig vekker appetitten og gir energi ogkraft til barnekroppen. – Nå kan vi brukeden tida til aktiviteter med barna, til sam-lingsstunder og temagrupper – mer peda-gogisk opplegg, sier Camilla.

Wilberg har levert mat til Frognerbekkenbarnehage i to år. Kantineleder Maria Lui-sa Punselie har ansvaret: – Maten er helt fersk. Frukten og grønnsa-kene har alle vitaminene i behold. Målti-det jeg står og lager nå går ut til barneha-gen i løpet av en halv time, sier Maria Lu-isa.

- Men blir det ikke litt dyrt? - Av alt vi bruker penger på, er vel dette ettav de mest fornuftige formålene. Noenhundrelapper i måneden sikrer varme

måltider som hjelper godt på lange barne-hagedager, sier daglig leder hos WilbergAS, Howard Wilberg. Men hva sier kun-den?

- Anbefales!Foreldrene i Frognerbekken barnehagefår ingen ekstrautgifter knyttet til varm-maten. - Vi er en bedriftsbarnehage, og får plass tildette innenfor de økonomiske rammene vå-re, sier styrer Camilla Hagen. Hun vil ab-solutt anbefale andre barnehager å vur-dere et slikt tilbud.

Varm cateringmati barnehagen

– gir mer tid til aktiviteter – Vi bare pakker ut maten fra varmeboksen og serverer den. Detgir oss mer tid til å være sammen med barna, sier Camilla Hagen,styrer i Frognerbekken barnehage.

Wilberg AS ● Kvalitet på menyen i over 35 år. ● Tidligere høyprofilerte matvarebutik-ker. Nå fullt fokus på kantinedrift og catering. ● En av Norges største, norskeide kantinevirksomheter.● Blant annet en ledende aktør når detgjelder levering av mat og drikke til oljebransjen.● Virksomhet i Stavanger, Haugesund,Bergen og Oslo. ● Medlem av NHO Service.

TTekst: Mattis MichaelsenFoto: Wilberg AS



– I Telemark har vi lange tradisjoner for åbruke private til deler av tjenesten, og vi ergodt fornøyd med den løsningen. Den giren sunn konkurranse innad i sykehus-området, sier Jørgen Einerkjær, klinikk-sjef på prehospital klinikk ved SykehusetTelemark og Sykehuset Vestfold.

PPragmatisk holdning Einerkjær vet at privat ambulansedrift eromdiskutert i Norge. – Enkelte krefter mener alle ambulanser børvære offentlig drevet. Vi har gode erfaring-er med private leverandører og ønsker åvidereføre en pragmatisk holdning til dette,sier Einerkjær.

Prinsippene for anbudsrunden er enkle:De virksomheter som dokumenterer etfaglig godt tilbud, leveringsdyktighet oggjennomføringsevne og samtidig er kon-kurransedyktig på pris vinner. Hvis ingenav anbudene holder mål, tar det offentligedriften selv.

Alle de fem vinnerne i Telemark leverteegne tilbud for sine respektive områderog vant på selvstendig grunnlag. Klinikk-sjef Einerkjær har ansvar for totalt 15 am-bulansestasjoner, åtte er offentlig drevetog syv private.

100 % offentlig ansvar– Uansett er alle ambulansestasjoner – of-fentlige og private – underlagt vårt regi-me for kvalitet og faglig utvikling, sier Ei-nerkjær. Kontakten mellom sykehuset ogleverandørene er tett. Blant annet til-bringer klinikkoverlegen tid på alle am-bulansestasjonene. Han observerer og giroperativ veiledning.

Pris avgjordeAnbudsrunden som ble konkludert i de-sember, avgjorde hvem som skal drive deprivate stasjonene de neste fire årene,med mulighet for årlig forlengelse tilmaksimalt seks år. Einerkjær forteller at bå-de de to store private leverandørene somdeltok og alle de fem mindre aktørene, do-kumenterte faglig kvalitet og leverings-dyktighet. Til syvende og sist var det prissom avgjorde, i favør av de små ambulan-sebedriftene.

Tror på sunn konkurTekst og foto: Mattis Michaelsen

– De private aktørene gir en sunn konkurranse innad i sykehusområdet, sier Jørgen Einerkjær, klinikksjef på prehospital klinikk ved Sykehuset Telemark og Sykehuset Vestfold.

Fem private ambulansebedrifter vant kontrakter på drift avambulanse i Telemark. Gjennom mange års drift harvinnerne bevist sin gjennomføringsevne og kvalitet.


rranse– Det blir en livsstil. Du får en egen nærhet til det du driver med i en slik liten, lokalt forankret bedrift,

sier Bjørnar Johnsen, daglig leder i Nome Ambulanse.

Men Jørgen Einerkjær fremhever også an-dre positive momenter ved samarbeidetmed de små, lokale aktørene:

FFordel ved rekruttering– I Norge er rekruttering av ambulanse-personell veldig vanskelig, og ikke minstsliter de fleste med å finne personell i gris-grendte strøk. Vår erfaring er at de små be-driftenes tilhørighet til lokalsamfunnetkan gi gode muligheter for å rekrutterefolk lokalt, sier Einerkjær. Lokale ansattekan gi stabil og lojal arbeidskraft.

– Det blir en livsstilBjørnar Johnsen er daglig leder i NomeAmbulanse. Han både driver og eier be-driften og illustrerer nettopp den lokaletilhørigheten. – Det blir en livsstil. Du får en egen nær-het til det du driver med i en slik liten, lo-kalt forankret bedrift, sier Johnsen. Han

understreker at han klarer å levere tjenes-tene til en konkurransedyktig pris, fordihan driver effektivt og godt. Ikke fordihan firer på betingelsene til sine 14 ar-beidstagere.

Lik lønn– Lønna er lik både for offentlige og priva-te ansatte. Det synes jeg er bra. Jeg kon-kurrerer på driften, ikke på lønns- og ar-beidsbetingelser, sier Johnsen.

Ikke redd for nye runderBjørnar Johnsen har jobbet 20 år i ambu-lansetjenesten, som stasjonsleder siden1996. Om fire år (eller eventuelt seks år,ved forlengelse av kontrakten) blir det nyanbudsrunde. – Det er jeg ikke redd for. Vi er konkur-ransedyktige – på gjennomføringsevne,kompetanse og pris, sier Bjørnar Johnsen.

● Driften av syv ambulansestasjoner iTelemark ble i desember vunnet av femlokale ambulansebedrifter. ● De fem er selvstendige aktører og leverteinn anbud hver for seg, for hver sine om-råder. ● De fem bedriftene er: Nome Ambulan-se, Bamble Ambulanse, Bø Ambulanse-tjeneste, Seljord Ambulansetjeneste ogTokke Ambulanse. ● Bedriftene er medlem i NHO Service oghar til sammen ti ambulanser og 62 an-satte. ● Kontrakten er på 240 millioner kroner.

Private ambulanseri Telemark


TTekst og foto: Ellen Nygard

Kan dere trylle?-Kan dere trylle, var spørsmålet Solveig Andreassenog Marit Heimdal hos Personalhuset fikk etter åha kurset servicemedarbeiderne ved BI Nydaleni Servicekortet.

– Velkommen til BI, sier teamleder Rupi Singh. Vi treffer ham sam-men med kontraktsansvarlig Veronica Granerud og øvrige service-medarbeidere, en formiddag i februar. Det passer bra med mat og kaf-fe nå. Arbeidsdagen starter kl. 6, og før studentene kommer kl. 8 skalblant annet ni auditorier, ca 50 klasserom, ca 5.000 m2 bibliotek/ le-sesal og studenttoaletter være rengjort i henhold til avtalte kvali-tetsnivåer. Når denne flaskehalen er forsert, forlater om lag halvpar-ten av servicemedarbeiderne BI for å ta fatt på neste oppdrag. Restenfortsetter med kontorer og fellesarealer.Totalt renholdsareal ved BI er på om lag 45.000 m2. Her er det renholdmandag – lørdag, i eksamensperiodene også på søndagene. Renhol-det forventes å holde en jevn, høy kvalitet. ISS Facility Services over-tok renholdet på BI i juni 2008. Like etter fikk servicemedarbeidernetilbud om å ta Servicekortet.

For å få kortet måtte medarbeiderne gjennom et skreddersydd kurs-opplegg som tilbys via Personalhuset. Kurset gikk to ettermiddageri uken, oppstart kl. 13.30, pause med varmmat og ferdig kl. 18.30. BIstillte med gratis møterom. Veronica Granerud oppmuntret og støt-tet: - Om fem uker vil dere ikke angre!14 servicemedarbeidere meldte seg på kurset. Noen byttet arbeids-giver underveis og fullførte ikke. De 11 gjenværende besto den av-sluttende testen og bærer i dag pins med Servicekort-logo på unifor-men. Ingen angrer på kurset i dag, tvert i mot.

SSkryter av kursholderne: - Det beste med kurset var det vi lærte om kommunikasjon, hvordanta en situasjon der og da. Kroppsspråk er også kommunikasjon. Deter viktig å være bevisst kroppsspråket. Smile og hilse er alltid bra. Vihadde også om rettigheter og plikter. Det er nyttig og de samme re-glene gjelder for alle i jobb. Servicemedarbeiderne har smittende smil og energi. Før vi takker foross må vi bare spørre: Hva er det beste med å jobbe som servicemed-arbeider? - Det er å få gjort en god jobb. Renhold er en veldig synlig jobb. Godtrenhold vises. Her får vi skryt når renholdet er godt. Positiv tilbake-melding er veldig inspirerende.

Karin Bergseth Lied bistår BI med oppfølgingen avrenholdsleveransen i BI-bygget i Nydalen i Oslo.

BI-bygget i Nydalen iOslo er tegnet avarkitekt Niels Torp.Det stod ferdig i 2005.Bygget er på 100.000m2 fordelt over syvetasjer, og huseromlag 10.000 studenter og ansatte. Bygningsmassenbestår av fireseparate byggplassert i en ”boks”.Mellom byggene erdet anlagt gater ogoppover i etasjeneknytter broerbyggene sammen. Påde innvendigeflatene, særliggulvene, er bruktvarierte og til delsuvanlige materialer –slipt betong, fliser, oljet treverk, PURvinyl, stål og Flotextepper.


Karin Bergseth Lied bistår BI med oppfølgningenav renholdet i bygget. Hun gir ISS honnør for å til-by samtlige servicemedarbeidere tilknyttet leve-ransen et kurstilbud i service på 56 timer kort tidetter oppstart. Dette har hun ikke tidligere opp-levd, og nøler ikke med å anbefale andre arbeids-givere i å ta denne investeringen.

- Jeg opplever at servicemedarbeiderne har fått enhelt annen selvfølelse og tro på seg selv som yr-kesutøvere. Jeg merker en annen holdning til yr-

ket. Det virker som de både er mer stolte av det ar-beidet de gjør samtidig som de har fått en bedre for-ståelse av hvor viktig deres arbeid er for helheteni bygget.

Hun understreker at Servicekortet aldri kan er-statte fagkunnskapen. Grunnleggende renholds-kunnskap må være på plass først. Bergseth Liedtror allikevel at et kurskonsept som Servicekorteter veldig nyttig i renholdsholdsbransjen:

- Det gir et godt grunnlag for videre faglig påfyll.Når den rette innstillingen til yrket er på plass ogman forstår viktigheten av service, tar man til segny kunnskap på en helt annen måte.

● Servicekortet er utvik-let av Personalhuset,NHO Service og NorskArbeidsmandsforbund(NAF).● Kortet ble gjennom-ført som pilot i oktober2007. Første ordinærekurs ble avviklet i febru-ar 2008. Hittil er detgjennomført 15 kurs.● Kurset består av fire

moduler som omhandlerBARE Service (Bevisst-gjøring, Ansvarliggjø-ring, Rammebetingelserog Etterarbeid). ● Kurset består av åttekursdager à syv timer, oggjennomføres normaltover fire uker.● Om lag 230 service-medarbeidere har tattServicekortet. Medarbeiderne kommerfra renhold, kantine, re-sepsjon, callsentra, of-fentlig forvaltning, syke-hus, hygienetjenester,varehandel og arbeidsta-kerorganisasjoner. ● Innholdet i Service-kortet ligger fast uansetthvilken bransje som kur-ses. Allikevel er det romfor å foreta spesialtilpas-ninger ut fra behov hoskursdeltakerne. I kursfor renholdsbransjenjobbes det for eksempelnoe mer i forhold til te-maer som yrkesstolthet,selvtillit og holdningertil meg som serviceyter. ● Personalhuset tilbyrbåde ordinære og be-driftsinterne Service-kort-kurs. Kurspris ogkvantumsrabatter desamme. Pris pr. deltakervarierer mellom kr.5.625,- og 7.000,- avheng-ig av hvor mange delta-kere en bedrift sender iløpet av et kalenderår.

Servicemedarbeidere ved BI har fått sertifisert sin servicekompetanse. På maskinen sitterYonas GoitanFra høyre nederst i trappen og bakover: Zafar Mahmood, Rupi Singh Randhawa, Safia Geedi, Sharif Aden,Ismael Mouatiqe og Veronica Granerud.

Stolte i krevende byggSommeren 2008 overtok ISSFacility Services renholdet på BI i Nydalen. Nå får de skryt.

Service-kortet:


Anticimex har inngått et samarbeid medNHO Reiseliv og NHO Service for å hjelpemedlemsbedriftene til å ta i bruk dette re-gelverket. Anticimex skal ha kurs i helelandet for å gi en praktisk innføring i dis-se nasjonale retningslinjene.Kursene har maksimalt 20 deltakere ogvil være konkret og målrettet. Etter å hagjennomført dette kurset skal deltakernevære i stand til å implementere det nye re-gelverket for trygg mat.

CCD-romVi har utviklet en CD som er gratis formedlemmer og som er ment som støttefor å ta i bruk regelverket.CD-en gir råd til virksomhetene om hva

som er ”god hygienepraksis” og hvilke fa-rer, knyttet til produkter og aktiviteter,som kan være aktuelle i virksomheten.Hovedmålet er å sikre forbrukerne tryggmat, og veien til dette målet er å gjøre et gan-ske omfattende hygieneregelverk letterehåndterbart og mer konkret.

Kursprisen for medlemmer med avtale med Anticimex er kr. 1.100,- og 1.300 for deuten avtale. Pris for ikke medlemmer er1.800,-

StedKursene går følgende steder:Oslo 3. og 4. marsLillehammer 10. mars

Bergen 17. marsTrondheim 24. marsBodø 25. marsStavanger 31. marsKristiansand 1. april

NHOs medlemsbedrifter vil bli prioritertmen ved ledig kapasitet kan også ikke-medlemmer delta. Har du spørsmål ved-rørende kurset ta kontakt med NHO Ser-vice v/Lasse Tenden tlf. 23 08 86 41 ellerepost: [email protected]

Hygiene-kursKurs i det nye EU-regelverket for næringsmiddelhygiene arrangeres i mars og april.

Vi har sett på erfaringer etter at Bergenkommune åpnet opp for private hjemme-hjelptjenester høsten 2005. Hensikten varå gi økt valgfrihet. Brukerne kan velgemellom kommunens eget foretak Bergenhjemmetjeneste KF og ni private leveran-dører.- Selv om det generelt var vanskelig å re-kruttere folk har det vært ganske lett å re-kruttere til hjemmetjenster, sier Siv Sam-nøy. Hun er leder av hjemmeservicetje-nesten i NKI. Bedriften ble godkjent somfritt brukervalgleverandør samme høstsom ordningen ble innført

1100 brukere- Vi har i dag om lag 100 brukere. Det vilalltid være litt variasjon i antallet. Noenfår et korttidsvedtak hvis de har knekt enhånd eller fot, og da varer oppdraget barei noen uker. Andre brukere må plutselig tillege eller på sykehus, og noen faller fra.Planlagte ruter og arbeidsoppgaver måderfor ofte snus om på, sier Samnøy.

Hun forteller at antall brukere av hjem-meservicetjenesten gradvis har bygd segopp:- Det første året hadde vi ca. 30 brukere.Men sommeren 2006 løsnet det. Jeg vet ik-

ke helt hvorfor, men det var jo en del ne-gative avisskriverier og litt skepsis mot tildette nye tilbudet i starten. Men etterhvert begynte vel jungeltelegrafen på el-dresentrene å gå. Brukerne som haddevalgt oss var fornøyde, og da var myegjort, forteller hun.

Samnøy forteller om en variert hverdag.Hver av hjemmehjelperne har fra tre tilseks, syv brukere i løpet av en dag. Det erkommunen som vurderer brukernes be-hov og avgjør hvilke oppgaver han ellerhun skal få hjelp til, i tillegg til å bestem-me antall timer bistand.

Halvannen time- I snitt er vi halvannen time hos en kun-de som har fått innvilget ukentlig bi-stand. Det må være såpass dersom vi skalrekke det vi er bedt om å gjøre. Som oftesttørker vi støv, støvsuger og vasker gulv,rengjør bad og skifter på sengen. Hos folksom bor i leiligheter tar vi også trappevas-ken.

Kaffen er gjerne satt på til hjemmehjel-pen kommer. For brukeren kan det være velså viktig å få tatt denne kaffekoppen sam-men med et annet menneske, enn at deoppgavene som står i vedtaket skal være ut-ført til punkt og prikke:

- Vi setter oss ned og prater litt etter opp-gavene er utført, og vi strekker oss langt forat det er et fast menneske som kommer tilet fast tidspunkt. Det gir en egen trygghetog ro for begge parter. Men av og til skjæ-rer det seg for oss. Da ringer vi alltid bru-keren og forklarer situasjonen og gir be-skjed hvem som kommer. Det setter depris på, sier Samnøy. Hun forteller at deter behov for fleksibilitet for å få kabalen tilå gå opp.g ppg pp

NKI Renhold ● Norsk Kontor og Industrirenhold AS(NKI Renhold) ble grunnlagt av Unni ogStein Hallan i 1989 og har i dag 50 ansat-te. ● Bedriften tilbyr renhold til privat og offentlig sektor, og har tilbudt hjemme-service siden 2005 med Bergen kommu-ne som største kunde.● Medlem av NHO Service.

Omsorgsarbeid er populærtDet er mye lettere å rekruttere hjemmehjelp enn tilordinært renhold, forteller NKI Renhold i Bergen .

Siv Samnøy er leder avhjemmeservice i NKI Renhold

TTekst: Ellen NygardFoto: Baard Fiksdal


Undersøkelsen kartlegger om beboernetrives sammen med andre, om de får denhjelp de trenger, opplevelsen av trygghet,osv. I undersøkelsen, som ble gjennom-ført i 2007, skåret Boganes sykehjem bed-re enn de kommunale sykehjemmenesamlet sett. Boganes sykehjem, eies av kommunen,driftes av Norlandia Omsorg og er et gan-ske nytt sykehjem i Hinna bydel, sør i Sta-vanger. Sykehjemmet har 64 plasser, in-kludert en lindrende enhet (for meget sy-ke og døende).- Alle sykehjemmene er generelt veldiggode her i Stavanger, sier daglig leder Jan-ne Lundetræ ved Boganes. – Det som gjøross gode er først og fremst lavt sykfravær,flat struktur og fokus på aktiviteter forbeboerne, sier Lundetræ.

ÅÅrets serviceheltHvis du har null sykefravær ved Boganesdeltar du hver måned i trekningen av to ga-vekort på 1.000 kroner.- Ingen blir straffet for å være syke, men vibelønner dem som er friske. Noen kanmene at dette er et urettferdig system,men vi opplever at ordningen gir flere for-deler en ulemper, sier Lundetræ. Bedrif-ten kårer også årets best likte medarbei-der gjennom en vektet spørreundersø-kelse. Slik kåres ”Årets Servicehelt”.Vinneren får 5.000 kroner, heder og ære.

Små enheter- Vi har fordel av å drifte små enheter og haren flat struktur som gjør at vi raskt kangripe fatt i problemer. Boganes er deteneste sykehjemmet i Stavanger som gjørdet mulig for hjelpepleiere å ta leder- og per-sonalansvar. Det er et veldig motiverendesystem som åpner karrieremuligheter,skaper trivsel og er en modell som vi erveldig fornøyd med, forteller Lundetræ.

Ringte avisen- Fra tid til annen kan du lese i avisene omfolk som klager på maten på institusjo-ner. En pårørende til en av våre beboeresyntes at det var urettferdig at alle sykehjemble skåret over en kam og hengt ut i avisen.Hun ringte avisen for å skryte av matenpå Boganes, men det syntes ikke journa-listene var interessant å skrive om, sierLundetræ. Sykehjemmet testet ut flere leverandørerog tok med smaksprøver til beboerne førvalget falt på dagens matleverandør. - Menyen er rullerende og gir nok større va-riasjon i kosten enn de fleste av oss harhjemme, sier Lundetræ.

StoltAktivitetsnivået på Boganes er det syke-hjemmet er mest stolt av. Her er trim i uli-ke former, bingo, utflukter og aktiviteter.Her er for tiden salg av klær. Beboere og an-satte har laget store pepperkakehjertersom pynter opp. Nylig var 50 barn på be-

søk og sang julesanger.Utfluktene har gått til slike ting somHermetikkmuseet, brudeutstiling og ka-fébesøk. Blant det mest populære var etbesøk på Jåtta videregående skole, derkokkelinja laget fantastisk lunsj til degamle. Også elever innen hudpleie ogmassasje har stilt opp. Omtrent halvpartenav beboerne er spreke nok til å bli med påslike utflukter.

Kvalitetskontroll- Hvorfor velger Stavanger å la et privatforetak ta ansvar for sykehjemmet?- Det er i alle fall ikke for å spare penger.Det handler om forutsigbarhet og kost-nadskontroll, om å ha noe å måle seg motog skape utvikling. Vi er blitt veldig godepå å dokumentere våre rutiner skriftlig.Vi er også stolte av vårt kvalitetskontroll-system som dekker HMS, matsikkerhet, tje-nestekvalitet med mer, slutter Lundetræ.

Janne Lundetræ er leder av Boganes sykehjem

Stavanger har 16 sykehjem.Best av dem alle er Boganes,viser en spørreundersøkelsesom kommunen rettet motbeboerene.

Tekst og foto: Baard Fiksdal


– When I play football I feel free – not likea refugee, sier en gutt fra Afghanistan.Han deltar i fotballprosjektet for de ungeasylsøkerne på Hvalstad i Asker, og hansord forteller det meste om hvorfor det er vik-tig med aktivt innhold i hverdagen.

OOpp og ut– Vi skal gi dem en grunn til å stå opp ommorgenen. De skal ikke bli liggende isenga og tenke, sier Tina Semb, nærmiljø-ansvarlig på Hvalstad transittmottak.Mottaket drives av Hero og tar i mot alleenslige mindreårige asylsøkere som kom-mer til Norge. Ungdom i alderen 15-18 år,som blir på Hvalstad i alt fra en uke til fi-re måneder.

Ingen vet helt sikkert hva ungdommeneflykter fra, men det er lett å forestille segat mange har vanskelige erfaringer medseg i bagasjen. Det gjør godt for beboernepå Hvalstad å bruke seg selv og bidra posi-tivt sammen med andre.

Stort smil– Jeg blir et veldig stort smil. Ingen krang-ling, ingen stygge ord. Bare mange vennerfra mange forskjellige land, sier Kugaraj(16). Han deltar på fotballaktiviteten, somAsker fotballklubb arrangerer i samar-beid med Hero. Fire ukentlige treninger, oggodt over halvparten av de 110 beboerne ermed hver uke.

Prosjektet startet opp i november og Herohar spurt brukerne om hva tiltaket betyrfor dem. – Samtlige sier at de sover bedre.

Mange forteller at de spiser bedre og glem-mer tid og sted, sier avdelingsleder TinaSemb. Mottaket er bolig for unge men-nesker fra ulike land og verdensdeler.Språk og kultur er forskjellig, men i akti-vitetene brytes barrierer: – På fotballen eralle venner. Ingen språkproblemer, sierBir (16).

Hero legger stor vekt på samarbeidet medlokalmiljøet. Det var fotballklubben somtok initiativ til tiltaket ”Asylsøkere og fy-sisk aktivitet”.

Mer enn fotball– Vårt slagord er: Asker fotball – mer ennen fotballklubb. Vi ønsker å bidra i lokal-samfunnet, sier Knut Christoffersen, dag-lig leder i prosjektet. Klubben var først uti Norge med fotball-SFO. I fjor høst fun-derte ildsjelene på hva annet de kunne bi-dra med.

Idrettslaget tok kontakt med Hero, og ifellesskap ble tiltaket for ungdommenepå asylmottaket snekret sammen. Utlen-dingsdirektoratet (UDI) bidrar til finansi-

Unge asylsøkere er som norske tenåringer: De trenger noemeningsfylt å fylle tiden med. Det får de på Hvalstadtransittmottak. Godt samarbeid med lokale idrettslag,ildsjeler og nabolagets barnehage bringer smilene tilbake iansiktene. Ungdommene beskriver en god følelse av frihet.

Tekst og foto: Mattis Michaelsen


eringen. For klubben gir prosjektet littinntekter og mye glede.

Denne aktiviteten hadde finansieringbare frem til 1. mars. I skrivende stundblir det klart at penger er sikret til fotball-glede i to nye måneder. Hero jobber hardtfor å få på plass økonomiske rammer somskal sikre driften på lengre sikt. Medar-beiderne på mottaket ser at tiltaket gir såmye mer enn bare noen timers trening.

I hver av boligblokkene på mottaket har énkaptein et spesielt ansvar for praktisk or-ganisering i forbindelse med fotballpro-sjektet. – De er en viktig ressurs i beboer-gruppa og for oss ansatte, sier Tina Semb.Kapteinene får attest for innsatsen somlederfigur og ressursperson. Dokumentetunderskrives av både Hero og idrettsklub-ben, og det blir et viktig papir for initia-tivrike ungdommer å ta med seg videre et-

ter oppholdet på Hvalstad.

RRessurs i lokalmiljøet Fotballklubbens prosjektleder synes net-topp det å bli bedre kjent med kapteinenehar vært veldig spennende. – Flere har fåttoppgaver som instruktører her hos oss ogén av dem trener med A-laget, sier KnutChristoffersen.

Herish (17) er kaptein på sin blokk. Hanvet hva han ønsker å bruke sine erfaring-er fra fotballprosjektet til: – Mine drøm-mer er å spille fotball med et større lag ogutdanne meg til dataingeniør.

Hero vil vise at ungdommene på asylmot-taket kan være en ressurs for lokalmiljøet.Ikke en belastning, men en bidragsyter.Mottaket inviterer jevnlig til arrange-menter og åpen dag. Beboere og ansattegår ”naboravn” for å bidra til trygghet i

nærområdet, og på hjemmekampene tilAsker Aliens (topplag i basket) er asylsø-kerne ivrige supportere og dugnads-mannskap.

Barnehagen tok kontaktDet ser virkelig ut til at lokalmiljøet har fåttøynene opp for de positive mulighetenesom naboskapet med transittmottaketkan gi. Hvalstad barnehage tok selv kon-takt og luftet en idé om samarbeid til fel-les glede og nytte.

– Det står i vårt handlingsprogram at viskal tenke på hva vi kan bidra med i vårtlokalmiljø. Mottaket er en del av nabola-get, sier styrer Ingrid Wold-Olsen. Pro-sjektet er helt ferskt. Ansatte og en grup-pe beboere fra Hvalstad transittmottakskal komme på besøk i barnehagen to da-ger i uken. ¬Første møtet var en hyggeligopplevelse: – Barna syntes det var mor-somt. Og vi opplevde fine, smilende ung-dommer, sier Wold-Olsen.

Flere store smilMustafa (17) var med på første møte medbarnehagebarna. Nå er det andre ganghan og kameratene besøker barnehagen, ogdet er tydelig at han gleder seg. Tålmodighjelper Mustafa til i garderoben – ull ogvotter, luer og parkdress. Deretter to ti-mer opp og ned, opp og ned i akebakken. Mustafa alltid med samme store smil.

Hero ● Hero er landets største driftsoperatørfor asylmottak og har flere tiårs erfaringmed flyktningarbeid.● Etablerte første mottak i 1987. Har si-den vært en viktig aktør i utviklingen avdet norske mottakssystemet. ● De siste årene utviklet et bredere ned-slagsfelt. ● Aktivitetene er i dag fordelt på områ-dene: Hero mottak, Hero kompetanse,Hero tolk og Hero oppvekst. ● Hero er medlem av NHO Service.

Hvalstadtransittmottak ● Ligger i Asker kommune. ● Tar i mot nyankomne enslige mindre-årige asylsøkere, i alderen 15 til 18 år.● Det eneste transittmottaket for dennealdersgruppen i Norge. ● Kontrakt med Utlendingsdirektoratet(UDI) på 90 faste plasser, samt 20 stykk-prisplasser.● Satser på norskopplæring ogaktiviteter for beboerne.


Kristine Berget fra Molde hadde full jobbi barnehage og trivdes greit med det. Menlivet forandret seg drastisk da samboerenbrått døde rett før jul i 2006.

- Jeg var sykemeldt en stund, men var gan-ske raskt tilbake i jobb. Men dermed fikkjeg heller ikke tatt meg tid til å bearbeidesorgen skikkelig og fortsatte å jobbe i enslags sjokktilværelse Etter noen månedergikk jeg på en kjempesmell. Jeg orket ik-ke jobbe i barnehagen, og alt var gansketungt, sier hun. Uten motivasjon kom enperiode hvor hun stort sett ble liggendepå sofaen hjemme.-Barnehagen var flink til å følge opp, og si-den den var en IA-bedrift ble det arrangertdiaologmøter med NAV i Molde for å se påhva som kunne gjøres for at jeg kunnejobbe igjen. Jeg hadde gått i sjokk så lenge,og den gamle jobben forbandt jeg baremed min egen sorg, forteller hun.

NNAV tok tak Det var NAV som tipset henne om at att-føringsbedriften Bergmoprodukter had-de et tilbud i forhold til oppfølging av sy-kemeldte.- Bergmoprodukter kan tilby tettere opp-følging over tid. Det har ikke vi mulighettil, samtidig som vi vet at Bergmoproduk-ter er flinke til å hjelpe brukeren i å ta taki egen situasjon. I dette tilfellet klarteKristine ved hjelp av attføringsbedriften åfinne en ny kurs for seg selv, forteller før-stekonsulent Ragnar Akselsen hos NAV iMolde.

- Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk,fordi jeg forbandt Bergmoprodukter medalle ”sliterne”, og jeg var jo fysisk frisk.Men beskjeden fra NAV var klar: Det er nådu blir prioritert og har muligheten til å fåhjelp raskt. Gjennom tilbudet Arbeids-rettet rehabilitering for sykemeldtestartet Kristine med jevnlige samtaler ogveiledning hos attføringsbedriften. Avde-lingsleder Randi Fredriksen ved Bergmo-produkter har vært Kristines veileder, oghun forteller at for Kristine var det viktigå gradvis starte et nytt liv gjennom helt åskifte jobb.

- Samtidig var det viktig å sortere trinn fortrinn hva som var viktig for henne i forholdtil jobb- og livssituasjon, forteller hun.

Dumt å nøle- Jeg aner ikke hvor mange samtaler jeghar hatt med Randi. Men å få god oppføl-ging i en trygg ramme har hjulpet megvoldsomt. Bare det å vite hva slags rettig-heter jeg har var viktig for meg, fortellerhun. Gradvis ble triste og tunge tanker er-stattet av ny energi. Kristine har alltidhatt en voldsom interesse for bøker og varfast bestemt på at hun hadde lyst til å job-be i bokhandel, og en jobb nærmest ram-let i fanget. I høst startet hun i novemberi fjor i 50 prosent stilling hos ARK i Mol-de.

- Det var midt i blinken med en gang, og jegble så ivrig at Randi faktisk måtte stoppemeg litt slik at jeg ikke gapte over for myei starten, sier hun. Gradvis har arbeids-mengden økt og Kristine jobber i dag forfullt.- Er det noe jeg virkelig har lært av denneprosessen, så er det at det er dumt å nøle åta i mot hjelp. Å møte veggen kan skje al-le i hvilken som helt alder, også yngre folksom meg. Det kan kreve mot å ta i mothjelp, men det kan da heller ikke værenoe poeng i å bli helt utbrent og syk før enfor eksempel skifter jobb, sier hun.

Etter å ha gått på en kjempesmell, skjønte Kristine Berget (30) at hun måtte starte på nytt. Ved god hjelp av NAV og attføringsbedriftenBergmoprodukter i Molde har hun fått ny gnist og ny jobb.

Nytt liv med bla

TTekst og foto: Per Christian Langset


Statsråd Heidi Grande Røysoverrekte nylig beviset på at att-føringsbedriften Origod AS erEQUASS Assurance-sertifisert.

Under ein tilstelning for alle an-satte og med representanter fraNAV, kommunen og andre sam-arbeidspartnere fikk attførings-bedriften Origod AS i Florø utdeltsertifikatet på at bedriften erEQUASS Assurance-sertifisert.Origod AS var den sjette attfø-ringsbedriften i Norge som opp-fylde kravene standarden setter.

Fornyingsminister Heidi GrandeRøys deltok på arrangementet oghun roste bedriften for prestasjo-nen og viljen til å være i forkant.Ikke minst stod det respekt av atdet var ei attføringsbedrift drevetav det offentlege som haddegreid dette.

-Det er ikke alt i næringslivetsom bare dreier seg om pris. An-dre kvalitetar kan vere minst likeviktige. Det er Origod AS et be-vis på, sa ministeren fra Florø.

Direktør Johan-Martin Leikvolli Attføringsbedriftene gratulererOrigod AS med sertifiseringenog er svært glad for at statsrådenvar til stede og overrekte sertifi-katet.

- Regjeringen har aktivt støttetdette kvalitetsløftet for velferds-sektoren, som EQUASS innebæ-rer, sier han.

Milepæl i Florø

Statsråd Grande Røysoverrakte EQUASS-sertifikat til Origod.

Satser på helsetjenesterBergmoprodukter er en av mange attførings-bedrifter som i dag gir tilbud om arbeidsrettedehelsetjenester. I dag er disse tjenestene knyt-tet til avklaring, oppfølging og arbeidsrettet re-habilitering av sykemeldte. Men om kort tidvil en ny tjeneste om Arbeidsrettet rehabili-tering for flere målgrupper legges ut på an-bud.

– Vi ser at vi som attføringsbedrift har mye åbidra med. Vi har satt sammen et godt tverr-faglig team. Veiledningen er individuelt til-passet og vi kan gi veiledning innen fysisk ak-tivitet, ergonomi i jobb og hverdag, kostholdog livsstil, samt økonomi. I tillegg har vi somattføringsbedrift gode verktøy i forhold tilkarriereveiledning, utprøvings- og arbeids-arenaer internt i bedriften, samt et stort kon-

taktnett ut mot næringslivet ellers som kanbrukes både i forhold til arbeidsutprøving ogformidling til jobb. Disse tilbudene gjør osstil en bedre attføringsbedrift. Vi får brederekompetanse, sier Randi Fredriksen.

- I forhold til det tilbudet Bergmoprodukter girsykemeldte har vi bare godt å si. Ofte tar detbare en uke fra vi har meldt vårt behov til attilbudet er i gang, og vi mottar grundige rap-porter på hva som er gjennomgått. Vi opple-ver også at det er stor grad av fleksibilitet ogindividuell tilpasning i forhold til de tilbu-dene som gis, sier Ragnar Akselsen ved NAV iMolde.

- Er det noe jeg virkelig har lært av denne pro-sessen, så er det at det er dumt å nøle å ta i mothjelp, sier Kristine Berget.

nke ark og bøker

SSykdom og andre plager:Arbeidsgiver og arbeidstakerskal samarbeide om å finne fremtil oppgaver og virkemidler. Selvom tilretteleggingsplikten går

langt, er det viktig å erkjenne at det finnespraktiske og økonomiske hindringer forhvor langt og hvor lenge arbeidsgiver kanpålegges å tilrettelegge for den ansatte.Arbeidsgiver må gjøre en konkret og sa-kelig helhetsvurdering og veie flere for-hold opp mot hverandre.

Momenter i denne helhetsvurderingen ersærlig virksomhetens art, størrelse ogøkonomi, samt arbeidstakers forhold. Ipraksis vil dette bety at det kreves mer avstørre virksomheter enn små foretak.

En bedrift, hvor det stilles store krav tilfysisk yteevne, utholdenhet og evne tilselvstendighet og effektivitet, kan ha re-lativt få muligheter til variasjon og tilret-telegging for en arbeidstaker med muskelog skjelettplager.

En kommune med mange og variertefunksjoner og oppgaver vil i langt størregrad kunne tilby tilrettelegging for med-arbeidere. Følgelige stilles det større kravtil vurdering av tilrettelegging i en storkommunal virksomhet enn i et lite privatforetak.

En arbeidsgiver kan innenfor den ulov-festede retten til å planlegge, delegere, le-de og kontrollere arbeidet, kalt styrings-retten, omfordele arbeidsoppgaver innen-for arbeidstakerens oppgave- og myndig-hetsområder. Selv om disse endringeneligger innenfor styringsretten, er det vik-tig med informasjon og medvirkning ogat det skrives en konkret avtale. Den indi-viduelle oppfølgingsplanen, som er en delav den lovfestede oppfølgingen av syk-

meldte, er en godt egnet dokumentasjon påtilretteleggingstiltakene. Vi ser dessverreofte at grundig og samvittighetsfullt til-retteleggingsarbeid er mangelfullt doku-mentert, noe som ofte fører til at NAVetterspør oppfølgingsplaner etter de lov-pålagte dialogmøtene. Oppfølgingspla-ner kan også brukes ved tilretteleggingfor arbeidstakere som ikke er sykmeldte,men som har behov for tilrettelegging.

Endringer i oppgavefordeling bør sålangt det er mulig skje i samråd og vedenighet med arbeidstaker. Endringer ut-over stillingens naturlige arbeids- og an-svarsområde, kan arbeidsgiver ikke ensidigiverksette. Dersom arbeidets grunnpregendres vesentlig, kan det bli nødvendig ågjennomføre en endringsoppsigelse.

Ved omfordeling av arbeidsoppgaverer det viktig at arbeidsgiver styrer etter ar-beidsmiljølovens bestemmelser om at ar-beidsmiljøet skal være full forsvarlig oghelsefremmende for alle. Dersom en ar-beidsgiver avviser en anmodning om til-rettelegging med begrunnelse i at det gårut over arbeidsmiljøet, må dette sannsyn-liggjøres og dokumenteres. Som en del avtilretteleggingsarbeidet kreves det dessu-ten av arbeidsgiver at han har vurdert uli-ke støtte- og tilskuddordninger fra det of-fentlige. Det kan oppleves som et para-doks at det finnes mer enn 30 ulike øko-nomiske virkemidler for å hjelpe syk-meldte mennesker (6% av arbeidsstok-ken) tilbake til arbeidet, mens det kun ertilretteleggingstilskuddet som er et IA-virkemiddel som til en viss grad kan be-nyttes for å hjelpe friske mennesker til åopprettholde god helse og god arbeidsev-ne.

Arbeidsgiver kan ikke kreve at tredje-mann skal fravike sin stilling eller gi fra seg

oppgaver som en følge av tilrettelegging foren annen. Kolleger kan heller ikke påleg-ges overtid og økt arbeidspress som går påhelsen løs, som en følge av tilretteleggingfor en annen kollega..

Tilrettelegging skal fortrinnsvis skje iden stilling arbeidstakeren er ansatt i. Erdet aktuelt med omplassering skal de til-litsvalgte tas med i prosessen. Omplasse-ring til annen stilling er bedriftsinterntattføring og iverksettes ofte etter at tilret-telegging i stillingen har vært forsøktuten at gode effekter er oppnådd.

Arbeidsgiver har ikke plikt til å oppretteen ny stilling for arbeidstakeren og kanheller ikke pålegge andre arbeidstakere åbytte stilling. Det må være ledighet i stil-ling, dersom det er aktuelt med varig om-plassering.

Arbeidstakers tilretteleggingsbehov,kompetanse og egen vilje til selv å bidra vilogså ha stor betydning for omfanget avtilretteleggingen i praksis.

Det må stilles strengere krav til tilret-telegging i en stor virksomhet med godøkonomi enn en liten virksomhet medstram økonomi. Virksomhetens størrelseog art vil også ha betydning for anled-ningen til å tilby andre arbeidsoppgaver.

Selve tilretteleggingen foregår etter atdet er gjort en funksjonsvurdering. Mansammenligner de krav som er knyttet tilstillingen opp mot hva vedkommendefaktisk klarer å yte. I en del tilfeller kan eninnhente opplysninger fra lege eller be-handler som grunnlag for tilretteleg-gingsarbeidet. Dette er opplysninger omhelse og arbeidsevne. Opplysninger omsykdom, diagnoser og symptomer har ar-beidsgiver naturlig nok ikke tilgang til.

Trond L. Halvorsener direktør for Hemis AS og styreleder forBedriftshelsetjenester i NHO Service

N O T E R T

ÅÅsmund Nyhus (t.v)er direktør for Agder HMSog styremedlem forBedriftshelsetjenester i NHO Service

I kampen mot sykfravær; hva innebærer tilrettelegging i praksis? Trond Halvorsen og Åsmund Nyhus gir noen svar i denne kronikken.

Tilrettelegging i praksis


På den nye sykmeldingsblanketten ersykmeldende lege pliktig til å informere omhvilke oppgaver arbeidstakeren bør unn-gå for å kunne komme raskere tilbake tilarbeidet.

Lovutvalget skriver i sitt forarbeid at;”Dersom det ikke viser seg mulig å tilret-

telegge slik at arbeidstaker kan fortsette isitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdereomplassering/overføring til annet arbeid,jf andre ledd. Arbeidsgivers plikt går ikkeså langt som til å opprette en ny stilling forden aktuelle arbeidstaker, men dersomdet er eller blir ledig en passende stilling ivirksomheten, skal den tilbys arbeidsta-keren hvis vedkommende ellers er skik-ket for stillingen.”

SStegene i fornuftig tilrettelegging.Krav til dokumentasjon og møterTilrettelegging er basert på samarbeidmellom arbeidstaker og arbeidsgiver ogloven stiller krav både til arbeidsgiver ogarbeidstaker i forhold til dette samarbeidet.Den overordnede hensikten er å få ar-beidstaker så rakst som mulig ut i arbeid.Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidsta-ker utarbeide en oppfølgingsplan tidligstmulig i en sykemeldingsperiode. Senestnår arbeidstakeren har vært borte i seksuker. Med mindre dette er åpenbart unød-vendig.

Den individuelle oppfølgingsplanen skal inneholde:● Beskrivelse av arbeidsoppgaver● Funksjonsvurdering av arbeidsevne● Tiltak som skal iverksettes av bedriften● Bistand fra myndighetene.

Etter 12 uker skal arbeidsgiver innkalletil dialogmøte. Her skal partene:● Gjennomgå, evaluere og forbedre

oppfølgingsplanen● Avklare oppgaver arbeidstakeren

kan gjøre på arbeidsplassen● Avklare nye tilretteleggingstiltak og

vurdere bistand fra NAV (IA.bedrifter)● Vurdere muligheter for gradert

sykmelding/friskmelding i samarbeidmed lege og arbeidstaker

Det skal utarbeides planer og innkal-les til møter, med mindre dette er ”åpenbartunødvendig”. Eksempel på dette er når ar-beidstaker er hospitalisert eller er under-behandling for alvorlig fysisk eller psy-kisk sykdom og hvor det ikke er hensikts-messig å tilrettelegge for arbeid. Eller ar-beidstaker utelukkende trenger en kortperiode med sykmelding etter operasjon ogat vedkommende kan gjenoppta sitt ar-beid uten behov for tilrettelegging. Der-

som dialogmøte ikke avholdes, skal NAVorienteres om dette. På dialogmøte, somnormalt avholdes hos arbeidsgiver, skalarbeidsgiver og arbeidstaker delta. Der-som virksomheten har bedriftshelsetje-nesteordning, skal denne delta. Arbeids-takers lege kan delta dersom begge partereller arbeidstakeren ønsker dette.

Etter seks måneder skal NAV innkalletil et dialogmøte for å vurdere effekten avtilretteleggingstiltakene. Dersom det erutelukket at arbeidstaker kan gjenopptasitt arbeid, kan eksterne attføringstiltakiverksettes.

Arbeidstakers plikt til å delta i tilrettelegging og oppfølgingPå oppfølgingsmøter og ved tilretteleg-ging har ikke arbeidsgiver rett til infor-masjon om sykdom eller diagnose. Der-imot plikter arbeidstaker å bidra medopplysninger om arbeidskapasitet ogfunksjonsevne. Fokus er på hvilke oppga-ver en kan utføre og hvor mye en kan væ-re på jobb under sykdomsperioden. Den-ne medvirkningen er regulert av arbeids-miljøloven og folketrygdloven.

● Medvirke ved utarbeiding og gjennom-føring av oppfølgingsplaner jf. arbeids-miljøloven § 2-3, (2) bokstav g).● Dokumentere arbeidsuførhet jf. folke-trygdloven § 8-7. ● Gi opplysninger til arbeidsgiveren ogNAV om egen funksjonsevne, bidra til athensiktsmessige tiltak for å tilretteleggearbeidet og utprøving av funksjonsevneblir utredet og iverksatt jf. folketrygdlo-ven § 8-8.

Siden denne medvirkningen er en del av ar-beidsforholdet, vil ureglementer utebli-velse fra dialogmøter og andre oppføl-gingsmøter arbeidsgiver tar initiativ tilvil dette få konsekvenser for arbeidstakerog arbeidsforholdet.

● Tap av rett til sykepenger● Kan få betydning i forhold til

attføringsopplegg● Kan få betydning ved en senere

vurdering av om det foreligger saklig oppsigelse

Kan en arbeidstaker sies oppgrunnet sykdom?Arbeidstakere som er helt eller delvis sy-kemeldte kan ikke sies opp med begrun-nelse i sykefraværet, før de har vært syke-meldte i over ett år. Men selv etter ett årssykemelding vil en oppsigelse som er be-grunnet i sykdomsfraværet være usaklig ogmedføre straffeansvar dersom arbeidsgi-

ver ikke kan dokumentere at han har for-søkt å tilrettelegge arbeidet ”så langt mu-lig” før oppsigelsen.

I mange tilfeller er sykdom og redusertarbeidsevne midlertidig, og vedkom-mende kan gjenoppta sitt arbeid etter enperiode. Dersom situasjonen er varig, vilarbeidsgiver og arbeidstaker kanskjefinne frem til permanente løsninger slik atarbeidstaker får varige tilretteleggingstil-tak, omplasseres til ny stilling eller gisnye oppgaver eller arbeidstaker innvilgesuførepensjon.

Sykdom og fravær kan imidlertid føretil at arbeidsforhold må avsluttes og at detgis oppsigelse fra arbeidsgivers side.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-8 at ar-beidstaker som er borte fra arbeidet pågrunn av sykdom har en verneperiode deførste 12 månedene etter at arbeidsufør-heten inntrådte. Etter utløpet av de første12 månedene må det foretas en objektivvurdering av om det er saklig grunnlagfor oppsigelse etter de alminnelige re-glene i arbeidsmiljøloven § 15-7. I dennevurdering må det blant annet vurderes;

● Er tilrettelegging forsøkt?●Hvor realistisk er det at arbeidstaker

kommer tilbake i arbeid på et seneretidspunkt enn 12 mnd – flere år?

● Er mulighet for omplassering reelt vurdert?

● Har oppfølging under sykefravær værtiht. forskrift og interne rutiner

● Er saksbehandling og dokumentasjon samvittighetsfullt gjennomført?

●Har den ansatte medvirket etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven?

● Er ulemper for den ansatte og øvrige ansatte vurdert og dokumentert

● Er det foretatt en konsekvensvurderingav de ulemper tilretteleggingen medfører for arbeidsgiver, herunder økonomiske konsekvenser

● Er praktisk, teknisk og økonomisk støtte fra det offentlige vurdert?

Det kreves mer av en stor bedrift enn aven liten. Det kreves ikke at arbeidsgiveroppretter nye stillinger, og det er et krav tilfaktisk å prøve ut flere stillinger. Din be-driftshelsetjeneste vil kunne bistå ar-beidsgiver og arbeidstaker i hele denneprosessen.

DDette er andre del av kronikken. Førstedel het “Arbeidsgivers tilretteleggings-plikt” og sto i Service nr 4. 2008.


Service nr. 1 . Mars 2009

SSpørsmål:En arbeidstaker ble ansatt med seks må-neders prøvetid. Hun har imidlertid værtsyk i fire uker? Kan vi forlenge prøvetids-perioden?

Svar:Det følger av aml. § 15 – 6 at arbeidsgiverkan forlenge prøvetiden. Dette forutset-ter imidlertid at arbeidstaker ved anset-telsen ble skriftlig informert om adgang-en til å forlenge prøvetidsperioden og at ar-beidsgiver innen utløpet av prøvetidenskriftlig informerer arbeidstakeren om atprøvetiden blir forlenget.

Spørsmål:Kan vi ved utlysningen av en stilling skri-ve at vi søker en arbeidstaker i alderen 22til 30 år?

Svar:Arbeidsgiver må ikke i utlysningen etternye arbeidstakere sette som krav at ar-beidstakeren(e) skal ha spesiell alder ellervære i en bestemt aldersklasse, jfr. aml. §13 – 1. Dette gjelder både ved høy eller lavalder. Alternativet er å spørre etter perso-ner med erfaring eller som for eksempel ermoden for sin alder.

Spørsmål:Jeg har lest i avisen at det er kommet nyeregler som regulerer når arbeidsgiver harrett til å foreta innsyn i arbeidstakersepost. Hva innebærer de nye reglene?

Svar:Det stemmer at det nå er vedtatt nye re-gler som gjelder for innsyn i arbeidstakers

epost m.m. Reglene trer i kraft fra og med1.mars i år. Det vises til kapittel 9 i per-sonopplysningsforskriften.

De nye bestemmelsene vil regulere når ar-beidsgiver har rett til innsyn i epostkontosom arbeidstaker har i bedriften til bruk isitt arbeid. Reglene omfatter også når ar-beidsgiver kan foreta innsyn i og foretagjennomsøk av arbeidstakers personligeområde i bedriftens datanettverk samtinnsyn i annet elektronisk innsyn. Det eren grunnleggende forutsetning at ar-beidsgiver eier utstyret, og at arbeidstakerhar fått dette utlevert eller fått tilgang tilfor bruk i tjenesten.

De nye bestemmelsene regulerer både nårinnsyn kan foretas av arbeidsgiver, samthvordan slikt innsyn skal gjennomføres.Arbeidstaker har ikke rett til å avtale segutvidet innsynsrett dersom dette er til ar-beidstakers ugunst.

For nærmere informasjon om bestemmelsene, henvises det til www.datatilsynet.no.

Spørsmål:Arbeidstaker kom flere timer for sent på ar-beid sist mandag. Årsaken var streik i kol-lektivtransporten. Har han krav på lønn forde timene han kom for sent?

Svar:Det er arbeidstakers ansvar å komme segtil arbeidsstedet i rett tid. Utgangspunk-tet er at arbeidstaker kun har krav på lønnfor de timene han arbeider. Arbeidsgiver harsåledes ikke lønnsplikt for de timene ar-beidstaker ikke er på jobb som følge avstreik i kollektivtrafikken

Spørsmål:Arbeidstaker var borte fra arbeidet 9. og10. februar uten å si fra til oss. Den 17. fe-bruar mottok vi en legeerklæring for detnevnte fraværet. Har arbeidstaker krav på

sykepenger for 9. og 10. februar?

Svar:Nei, arbeidsgivers plikt til å utbetale sy-kepenger inntrer tidligst den dagen ar-beidstaker gir beskjed til arbeidsgiver omat han er arbeidsufør, jf folketrygdloven §8-18 tredje ledd. Plikten til å melde fra omsykefravær gjelder uavhengig av om ar-beidstaker senere leverer inn en gyldig le-geerklæring for fraværet.

Spørsmål:Vi permitterte en del av arbeidstakernevåre høsten 2008. De ble permittert inntilvidere uten en bestemt sluttdato, siden viikke vet når situasjonen snur. Nå har vi re-gistrert at det har skjedd en økning i mak-simal permitteringslengde fra 30 uker til52 uker. Kan vi også forholde oss til dette,selv om endringen skjedde etter at vårpermittering trådte i kraft?

Svar:Endringen av maksimal permitterings-lengde fra 30 uker til 52 uker trådte i kraft1. februar 2009 og var en del av Regjering-ens krisepakke. Det er vedtatt at dette og-så gjelder for alle iverksatte permittering-er. Det betyr at maksimal permitterings-lengde på 52 uker gjelder også for dere.

Spørsmål:I forbindelse med nedbemanning har vibl.a. sagt opp arbeidstakere som er i prø-vetid. Kan vi bruke 14 dagers oppsigelses-tid på disse, selv om de ikke er sagt opppga eget forhold?

Svar:Ja, oppsigelsestiden på 14 dager i prøvetidgjelder også der oppsigelsen ikke er be-grunnet i manglende tilpasning til arbei-det, faglig dyktighet eller pålitelighet.Oppsigelsestiden på 14 dager gjelder der-for også ved nedbemanning.

Prøvetid

Juridiske spørsmål& svar

30

Kom for sent

Oppsigelse i prøvetid

Krav om alder

Meldeplikt

Permitteringer

Av Anette H. WevleCamilla Bernhoftsen Linda Leiro EgsethTerje Hovet

Innsyn i Epost

Service nr. 1 Mars 2009

SSuppe og døden

Petit

Gjennom et dypt forfrossetlandskap hutret og hop-pet den lille hvite folke-

vogna. På langtur. 150 mil eller såskulle familien kjøre med småbarn for å besøke slekta. Det varlike før julaften. Mørketiden stosom evige vegger langs ruta overNordkalotten. Håpet om å kommefrem i live sank der ute i mørket.

I isen på bilruta gnikket jeg et ør-lite kikkhull og speidet etter må-nen og stjerner, men så ingen. Jegvar ti år og hadde hørt historier. Bi-ler som fikk motorstopp midt påvidda. Alle frøs i hjel i løpet av enhalv time. Det kom aldri noenforbi, som kunne reddet dem,hadde kameraten min fortalt.

Jeg ventet på døden. Satt i bakse-tet med en fortapt søster som varfor liten til å skjønne alvoret.Sløvt kunne jeg se en elg løpelangsetter veien, mens nordlyset

flammet over himmelen. Hvahjalp det vel med eksotiske opp-levelser når man skulle dø? Se-nere kjørte vi ut på Tanaelven, ogdet var jo litt fantastisk at den varbrøytet og gjort om til islagt mo-torvei, men likevel.

Nå har det seg slik at min familiealdri, i alle fall uhyre sjelden, kas-tet bort penger på veikroer ogslikt. Men spisepause skulle manha og det alle helst på idylliskesteder med fin utsikt. Når allehadde vært skikkelig sultne ogmast en god stund satte far i gangen febrilske jakt på idyller. Som al-dri kom.

Man endte alltid opp i et grustakeller bak nattestengte bensinsta-sjoner. Slik kunne man sitte, foreksempel ved siden av en søppel-konteiner og miste troen på detmeste.

Men den gangen, like før jul, utei isødet, midt på vidda, var det enengel som kom. Engelen luktetav kjøttsuppe. På en diger ter-mos. Små kulerunde, svenskekjøttboller svømte varme ogvennlige rundt i suppen. Jeg stir-ret ned i plastkoppen min, inha-lerte duften av godsakene ogskjønte at jeg kanskje, kanskjeskulle leve videre.

Siden har jeg hatt et godt forholdtil kjøttsuppe. For å si det slik.Når det ser som mørkest ut, nårNorge glir gjennom uendeligmange kuldegrader, når snøenligger metertykk og det fryserstadig hardere til der ute, en kul-de som skal vare og vare til, ja,ingen vet, så synker denne fø-lelsen av død innover meg. I tillegger det finanskrise og bekymring-er på alle kanter. Jeg tror vi måkoke kjøttsuppedenne helgen.

Baard Fiksdal

31

NY

E

ME

DL

EM

ME

RB-blad Returadresse:

NHO ServicePostboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Medifact ASBjørnerudveien 8, 1266 OSLO www.medifact.no

JobbIntro ASPostboks 755, 3196 HORTENwww.jobbintro.no

Mølla Kompetansesenter ASRingeriksveien 193 B, 1339 VØYENENGAwww.moella.no

Fretex Norge AS Nye avdelinger i Oslo,Sandnes og BodøOle Deviks v. 6, 0666 OSLOTorneroseveien 7,4315 SANDNESNotveien 17, 8013 BODØwww.fretex.no

Hvitvask AS Spelhaugen 8 5147 FYLLINGSDALENwww.hvitvask.r2r.no

Vibe Reingjeringsservice ASAvdeling OS, Kolskogheiane 12, 5200 OSwww.vibe.no

Proffrent ASPostboks 17, 9189 SKJERVØYwww.proffrent.no

Oseberg Medisinske Klinikk ASKjernåsveien 13 A, 3142 VESTSKOGENwww.osebergklinikken.no

Jobbkilden ASStorgata 112, 3921 PORSGRUNNwww.jobbkilden.no

Ishavsbyen Bedriftshelsetjeneste ASPostboks 3656, 9278 TROMSØwww.ibht.no

Finnsnes og Omegn BedriftshelsetjenestePostboks 255, 9305 FINNSNESwww.fobht.no

Arpi Trondheim ASGryta 2A, 7010 TRONDHEIMwww.arpi.no

Dedicare ASStokkmoveien 2, 7500 STJØRDALwww.dedicare.no

Jobz ASBrugata 1, 0186 OSLOwww.jobz.no

Orange Helse ASFabrikkgaten 5, 5059 BERGENwww.orangehelse.no

Åstvedt Logistikk ASPostboks 173 Eidsvåg, 5876 BERGENwww.astvedt.no

Securitas Direct AS Avd. i Bærum, Drammen, Stavanger,Bergen, Kristiansand, Trondheim og

Tromsø.Postboks 377, 1326 LYSAKERRosenkrantz gate 17, 3018 DRAMMENKartheia4626, KRISTIANSAND SLervigs vei 25, 4014 STAVANGERStoretveitvegen 56, 5072 BERGENAnton Grevskotts v. 2 7037 TRONDHEIMFiolveien 15 9016 TROMSØwww.securitasdirect.no

Eurest Personalrestauranter AS avdeling Politihuset OsloGrønlandsleiret 44, 0190 OSLOwww.eurest.no

Partner 1 BemanningAvdelinger i Lillestrøm, Kongsberg og DrammenPostboks 236 2001 LILLESTRØMBekkedokk 3, 3611KONGSBERGPostboks 952 Brakerøya 3002 DRAMMENwww.partner1.no

Kompetanseutvikling Grenland AS GREP, Postboks 1603 Down Town3902 PORSGRUNNVapro AS, Teli AS, IMAS, BambleProdukter AS, ASVO Skien AS, Pors-grunn Produkterwww.porsprod.nowww.bambleprodukter.nowww.grep-as.nowww.vapro.no

Documents

Bladet Service 01 - 2009