Borgnytt nr 1 - 2015

BORGNYTT1 – 201 5

Nytt på BorgReise, Bo og FritidCanada Backcountry

Borg før og nåI sofakroken medAlfhild og Leif Peder

En mann med visjonerGudleik Alvik omBorg-gründerenGudleik Karlsnes

1 91 4 - 201 4Jubileum Borgund folkehøgskole

Ord for dagenved rektor Sven Wågen Sæther

Borgnytt 1 – 201 5

Ord for dagen

Reise, bo og fritid

Canada backcountry

I sofakroken med Alfhild og Leif Peder

3 på internatet

Solidaritet Reiseskolen 201 4-201 5

Via Ferrata

En pilegrimsvandring for livet?

Fellestur til Israel

Hekla stålstrenga

Demokratibudstikka

Gudleik Alvik om Gudleik Kalsnes

Livsverkstad - festtalar Steinar Farstad

1 00 år Borg - Bildegalleri

Aktiv Tirsdag 201 5

3

4

5

6

8

9

1 0

1 2

1 4

1 6

1 7

1 8

1 9

21

23

3BORGNYTT 1 – 201 5

Ord for dagen

Ord for dagenved rektor Sven Wågen Sæther

1 00 år med Møre- og Borghistorie harrunne ut i det store tidshavet. Det harvore ein inspirerande haust. Gjennomhundreårsmarkeringa har vi fått møtefortellingar om kva Møre og Borg harvore for enkeltmenneske. Vi har løftablikket og sett kva vår skule og folke-høgskulane har vore for sam-funnsutviklinga i Noreg. Gjennom 1 50år har folkehøgskulane rusta mennesketil å ta del i sam-funnsutviklinga.Korleis? Gjennommyndiggjering ogverdibygging.

Verdibygging. Viskal få løfte framdet som er evigsant, evig godt,evig rettferdig ogevig vakkert. Ikkjenoko mindre. Slikestore verdiar erdet lett å gi opp imøte med verdaslik den møter oss.“Det går ikkje...Det gode finstikkje... Rettferdfinst ikkje… Detvakre er øy-delagt… .”. Oppmot motløyse skalvi stå for livsmot.Livsmot treng gode røter. Desse kanvere foreldre som bryr seg, familie,nære vener, godt fellesskap påarbeidsplassen, studiefellesskap, ekte-felle som ser deg, setningar du trur påfrå nokon som kjenner deg.

Vår tid er uro. Uro for kven vi er og korvi skal. Fordi det er så vanskeleg å finnesetningar som vi trur på. Kristen folke-høgskule er eit prosjekt om gud-dommelege setningar vi kan tru på.

“Har du fyr” - kling på radioen rett oftefor tida. Teksten er folkehøgskule:

Hardu fyrhardu løkte langsdin veihardu fyret signal om riktig leiei lampe som gløde imørkeog lose dæutog fremsom tardæbortog hjemmeframen også tardæhjem

Ola Bremnes

Dei viktigaste setningane eg kan tru påfinn eg i Guds ord. Avsendaren er til åstole på. Han er sanning, rettferd oggod, og opphavet til alt det vakre. Derblir vi møtt av “Søk først Guds rike oghans rettferd, så skal de få alt det andrei tillegg.”

Vi set lett vårt eige rike først. Etterpåsmakar vi på fruktene av vårt eige rike;

uro. I bibelboka møter eg ein annan veg- mot Guds rike. Der er fred.I dette Ord for dagen tek vi med ossnok eit bibelavsnitt - frå Paulus sitt an-dre brev til ein ung mann, Timoteus:

For Gud gav oss ikkje ei ånd som gjermotlaus; vi fekk Anden som gjev kraft,kjærleikog visdom. [..]Han harfrelstossOg kalla ossmedeit heilagtkall,ikkje på grunn avgjerningane våre,men ettersin eigen vilje og nåde,den som ergjeven oss iKristus Jesusfrå evige tider,og som no harvorte openberradå vårfrelsarKristus Jesus kom til jord.Han hargjortende på dødenog førtudødeleg livfram i lysetvedevangeliet.

Det ligg både ankerfeste og fyrlys i einslik tekst. Og ikkje lite julebodskapogså - om Kristus som kom til jord. Herer ord som sender meg ut i livet, “bortog hjemmefra”, og her er ord som tekmeg heim, dit eg høyrer til.

Kvar vart det så av myndiggjeringa? Påmange vis er det lett å tenkje at myn-diggjering fører tilbake til individual-isme. At det handlar om å sette megsjølv eller deg sjølv i sentrum. Denmyndiggjeringa folkehøgskulane hararbeidd for, handlar om mot til å bryseg om andre enn seg sjølv. Vi ønskjerat du skal engasjere deg i livet rundtdeg, nært og fjernt. Du skal få tru på at

du har noko å komemed som andretreng. Og når du gir,får nye frimod til åkome med det deihar. Gje fellesska-pet mange sjansar.

Det er bruk forkristen folkehøg-skule med stadignye Ord for dagenom verdibygging ogmyndiggjering iminst 1 00 år til!

Sven Wågen Sæther

Ordfordagen kallarvimorgonsam-lingane våre. I innhaldogmål erdessesamlingane deimest slitesterke avalle fag som harvore vedfolkehøg-skulen vår. Viheldfram på same visetsom i1914, medordom livet, ordomGud, om håp og frelse, oftemedbønog allsong til. Gjennom åretblirdetkring 160Ordfordagen forBorgelev-ane. Nokre kan ligne dette.

BORGNYTT 1 – 201 54

Borgund har mange år hatt elever medsærskilte behov, noe som har tilførtmye positivt til elevflokken. Det erviktig å se denne verdien i mangfoldet.Et år på folkehøyskole kan på fleremåter bli sett på som et springbrett ut ivoksenlivet, et år å finne seg selv, ogmange får øynene opp for nye verdier.På den måten er det en perfekt arenafor å skape aksept og inkludering avhvert enkelt menneske. På folkehøy-skolen møter og lever elevene sammenmed mennesker med ulik bakgrunn,som gjør at de fleste får kontakt medmennesker de ellers ikke ville kommet ikontakt med. De går fra å leve ulike liv,til å skape en hverdag sammen.

Når vi nå skaper et rom for elever medpsykisk utviklingshemming så ønsker vimed det å skape et rom som sier, at

hverdagen tilhører mangfoldet oghvert enkelt individ tilfører noe viktig.

Fem elever startet i år ved denne ny-oppstartede linja; RBF- reise bo og fri-tid. Det har vært både spennende ogutfordrende å bygge et slikt tilbud heltfra start, men gleden har vært stor. Dethar vært klassetur til Stadtlandet,pilegrims-tur og Israelstur , kino,bedriftsbesøk, hatt matlaging, og ståttmed huet i vaskebøtta. Alle opp-levelsene har skapt mange minner ogherlige øyeblikk som veksler mellomlæring og latter. Et av høydepunktenevar elevkvelden «alldans på grensen»som linja arrangerte sammen med kjøk-kenet. Kjøkkenet stod for de deiligstetapas-retter og RBF stod selvfølgeligfor både DJ og åpningsdans. Applausenstod i taket! Hver klasse fremførte en

sang, hvor oppgaven var og lage felles-dans til refrenget, stolradene var ryddaog folk heia hverandre frem med klappog rop.

Det er sånn det skal være i livet, er detikke? At vi heier hverandre frem.At vi fremhever en «klart jeg kan-men-talitet» som sier at vi tilfører noe verdi-fullt med den vi er. Det er sånn viønsker hverdagen skal være, og det ersånn vi ønsker det skal være på Borg-und folkehøyskole og på RBF.

Ingrid Rødset

REISEGLEDE, BOTRENING OGFRITIDSAKTIVITET

I høst startet Borgund Folkehøyskole en helt ny linje. Ikke bare var reisemålet nytt.Undervisningen og opplegget skulle ha helt andre mål, og satsningen ønsket å en nymålgruppe.

Nytt i år og neste år

CANADA BACKCOUNTRY


REISEGLEDE, BOTRENING OGFRITIDSAKTIVITET

Nytt i år og neste år

CANADA BACKCOUNTRYBegrepet “backcountry” brukes ofte i Canada for å beskriveavsidesliggende landområder som utforskes kun ved bruk avmenneskelig kraft.

To av de mest effektive fremkostmidlene i denne typen landskap er stisykkel og ski.Bevegelse og oppdagelse i fjellet på Sunnmøre og i Vest-Canada er fokus for dennyeste linja som kommer til høsten ved Borgund Folkehøgskole. Borg ligger midt inoe av det beste Norge har å by på for stisykling og toppturer på ski.Sunnmørsalpene, Fjørå, Romsdalen og utallige lokale turmål garanterer et høytaktivitetsnivå gjennom skoleåret. Vinterfriluftsliv, skredlære, sykkelmekanikk ogstibygging er også naturlig innhold i dette unike året.

Canada Backcoutnry forener en canadier og to av hans største lidenskaper til et årpreget av utfordring og oppdagelse. I tillegg ønsker linja å fokusere på det å drivebærekraftig friluftsliv for å bidra til å skape holdninger og adferd som kan være medå sikre tilgang til naturen for fremtidige generasjoner. Linjelærer Per Strøm hartilbrakt over 20 år i Vest-Canada, har over 1 5 års fartstid i sykkelsporten og-industrien som aktiv utøver internasjonalt og mekaniker samt akademisk ogpraktisk fordypning i ski og skred, sistnevnt på masternivå.

Studietur til vestlige Canada med start i Vancouver har som mål å la elevene erfarecanadisk friluftsliv, kultur og tradisjon med vekt på ski- og sykkelaktivitet i fjellet.Gjennom ulike erfaringer vil elevene få en bredere forståelse for den unikenaturtilgangen vi har i Norge og ansvaret det bærer med seg.

Hvis du eller noen du kjenner er glad i å bevege seg ute, enten de har mye eller liteerfaring med ski og sykkel, bør borgund.fhs.no besøkes for videre informasjon.Velkommen som søker!

Per Strøm


I sofakroken med Alfhild og Leif

Den gamle og så den nye tid

Portrettintervju

Dei kunne vore mor og son, men det handlar om representantar for den andre og denførebels siste generasjonen Borgund folkehøgskule. Som kjent skifta skulen både namn ogadresse heilt i starten på 1 970-åra. Møre ungdomsskule vart Borgund folkehøgskule dåadressa vart Hatlehol. På eitt av dei fyrste kulla (1 973-74) var Alfhild Angeltveit Ødegaardelev. På årets kull går, mellom 1 1 5 andre, Leif Peder Oma. Kva har forandra seg på desse 40åra?

For 40 år sidan dominerte sunnmøring-ane, i dag er dei eit sjeldsyn. Alfhildkom til Borg frå Volda. Utanom ein ogannan nordlendingen, kan ho hugse eitpar austlendingar. Men dei fleste sluttatidleg i skuleåret. Somme budde ogsåheime den tida, og det vanlegaste varat dei kom rett frå ungdomsskuleneller realskulen.

- Men hugs at avstandane var mykjestørre den gongen. Vi var fire veninnersom reise litt rundt og song på kvelds-møte på bedehusa. Då gjekk halve dagenmedtil reising, minnastAlfhild.

Skuleanlegget var flunkande nytt ogflott. Faktisk så bra at standarden erover gjennomsnittet den dag i dag.Mange stussa den gongen og stiltespørsmål om det var kristeleg forsvar-leg i ei tid med så mykje naud i verda, åha så fine rom med eigen dusj!

Alfhild har ei lang karriere bak seg i detpsykiske helsearbeidet, noko sosiallinjapå Borg var opptakta til. Leif håper påei tid på psykologistudiet ved NTNU.Med oppvekst i Trondheim har hangjort unna tre år på KVT (Kristen

Videregående skole Trondheim) sam-stundes som han var ungdomsleiar iforsamlinga Salem.

Dei to er enige om at hovudmotiva foreit år på folkehøgskule var det sameden gongen og no: «modningsår» og«friår». Idag er nok fenomenet'skolelei' meir utbreidd enn på 70-talet.Mange er usikre på kva veg dei skal vid-are i livet og treng tid til å finne ut avting.

I Alfhild si tid var det vanleg at over

halvparten av elevane kom frå kristneheimar og var godt skulerte i kristen-domskunnskap. Kristendom gjennom-syra også alle sider vedskulekvardagen, med obligatoriskemøte (=bedehusmøte) kvar veke ogmorgonandakt kvar dag.

- Det var lite protestar. Det berre var slikpå ein kristen folkehøgskule.

Mykje har endra seg. Leif gjettar at deter mellom 5 og 1 0% aktive kristne idag.Det er kristendomstime kvar veke, 'ordfor dagen' med ein song kvar dag ogfellestur til Israel i Jesu fotspor. Elleser kristne innslag berre tilbod: Kors-samlingar kvar veke og månadlegbibelgrupper og samtalegrupper 'non-stop-Gud'.

- Men alle er klar over at dei går på einkristen skule, og dei har valt å gå her. Sådet er ingen motstand å merke mot sku-len sin profil, seierLeif.

- I oppveksten i Trondheim vart det røftå vere kristen. Eg var åleine mellom 300elevar på heile barne- og ungdomssku-len. For dei fleste var tru og religionnoko fjernt som dei visste lite om og varenno mindre interesserte i. Det erannleis mellom 19-20-åringane på Borg.Her vert kristne respektert. Og mange erinteresserte og nysgjerrige.Leif valde Borgund fordi det er einkristen skule mellom fjell og fjord. Herligg så godt til rette for friluftsliv. Ognår det vert bydd fram ei linje somheiter Friluft New Zealand, var det altsom skulle til for ein Ringenes herre-entusiast. (Filmen Ringenes herre erinnspelt der).

I Alfhild si tid var den praktiske linja(husstell o.l.) populær. Elles var det t.d.musikklinje og mekanisk linje. Ker-

amikken var alltid i bruk. Men time-planen var fylt opp av vanlege skulefagsom norsk, kjemi, engelsk, kristendomosb. Det var både lekser, prøver ogkarakterar. Vitnemål og attestar frålærarar var kjærkomne vedlegg tilskule- og jobbsøknadar. Ho gløymerikkje at Bjørn Vikenes gav henne attestsom «edrueleg».

- Og eg kan godt hugse at engelsklærar-

“Og eg kan godthugse atengelsklærarengretein gong vi ikkje hadde gjort leksa!”


I sofakroken med Alfhild og Leif

Den gamle og så den nye tid

en gret ein gong vi ikkje hadde gjortleksa!

Lærarfamiliane var også veldig inte-grerte i skulemiljøet den gongen.

- Ektefellene var viktige miljøarbeidararsom stelte og var ilag med oss seint ogtidleg.

- Den personlege kontakta medlærarane kunne det vere så ymist med.Men Maria Hagesæter vart ein fant-astisk sjelesørgjar og forbilde for oss. Hosåg oss og utfordra oss og talte stadigom gartnaren Jesus. Så til 70-årsdagenhennarfylte vi ein bil og drog til Odda ogfeira henne. Bursdagen hennar feirar viforresten kvart år, anten ho er her ellerikkje!

Karakterar og prøver er for framandordå rekne idag. Istaden har dei fleste fagablitt valfag. Leif har vald topptur, vol-leyball, boot camp (trening for hard-hausar) . Og alle linjene erreisemåls-linjer. Elevane lærer om ogreiser til New Zealand, Australia, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Afrika.

På 70-talet var ettermiddagstida mykjeoverlaten til elevane sjølve å aktivisereseg. Det fanst ikkje 'stipendiatar'(=miljøarbeidarar) som idag. Men detvar ekstra god grobotn for tettevenskap som varer stadig.

- Og turen vårgjekk til Tronsvangen iØs-terdalen. Ein tur forresten ikkje allehadde rådtil.

Desse nære, gode banda mellom venerer det som sit sterkast att no 40 år et-ter, seier Alfhild.

Den tida var Sunnmøre så stort atmange hadde lita von om å sjåkvarandre att etter skuleåret. «Møtast ihimmelen» er ein gjengangar i minne-boka. Ei minnebok der fokus ofte er påJesu snarlege gjenkomst: "Å verebudd", "Jesus kjem snart", "hald fast pådet du har".

Leif nemner tre mål han ventar å oppnå

dette året: Utvida horisont, intenst in-ternatliv og spennande reiser.

- Det er så flott at skuleåret er bygd oppkring ideen 'reise'. Vi reiser på mangeplan, frå pilegrimsvandring over Dovre-fjell, til ei eittårig personleg modningsre-ise og ei reise til verdsens ende. Dette erakkurat det som skal til for å gjere folkklar til å bli både vaksen og kristen, forden som vil det.

Alfhild er ikkje så reint lite i stuss over

forandringane som har skjedd på Borgdesse 40 åra og har ei utfordring tilslutt:

- I vår tid vart mange kristne det året.Det var t.o.m. vekkelse og møteveker.Idag synest profilen vere meir uty-deleg. Under 40-årsjubileet for kulletmitt, reagerte mange på lite tydelegforkynning, ikkje kristne songar ellerbøn. Dei venta å kome til ein skule derGuds ord og bøn er naturleg med. Nårdet manglar, set det identifikasjonenmed skulen på prøve.

Leif er entusiastisk over kor kristentSunnmøre framstår.

- Det er trusstyrkande for ein trønder åoppdage alle kristne forsamlinganerundt her og å møte så mange tryggekristnemenneske!

Intervju v/ Ottar Myrseth

Portrettintervju

“Deterså flottat skuleåreterbygdoppkring ideen 'reise'. Vireiserpåmangeplan, frå pilegrimsvandring overDovre-fjell, til eieittårig personlegmodnings-reise og eireise til verdsens ende.”


Portrettintervju

3 på internatetMagnhild, Johannes og Leif Peder svarer

1 . Hva er det kjekkeste med å bo på internat?

Detkjekkestemedå bo på internateratdetalltidermasse folk inærheten. Siden jeg kom hit iaugustharjeg aldriføltmeg

ensom.

2. Hva er den største utfordringen?

Deteren utfordring å ha så lite privatlivsom viharher. Vier jo sammen medandre hele tiden, og noen gangerblirdet litt for

intenst. Deterogså utfordrende å bo på tomannsrom, men man tilpasserseg hverandre etterhvert. Som regel gårdetveldig greit!

3. Hva kan du gjøre for å skape et godt internatmiljø?

Jeg trorman kommerlangtmedvanlig høflighet. Så lengeman hilserpå hverandre igangene og holderuvanene sinemestmulig

forseg selv, blirdethyggelig foralle å være her.

4. Hva er høydepunktet i skoleåret så langt?

Så langtharhøydepunktetvært Israelsturen. Detvarveldig spennende, og jeg lærtemye avmøte kulturersom erså forskjellige

fra det jeg ervant til her iNorge. Spesielt spennende vardetå snakkemedlokalbefolkningen, både i Israel og påVestbredden,

fordide hadde så interessante historierå fortelle. Kontrastene tilmitt livhjemme varveldig store.

5. Gleder du deg til juleferie og sengen din hjemme?JA!

Oddgunn Ervik

Solidaritet Reiseskolen201 4-201 5


3 på internatetMagnhild, Johannes og Leif Peder svarer

Reiseskolen – en reise for livet

Solidaritet Reiseskolen201 4-201 5

Elevene ved Borgund Folkehøgskole samler iløpet av skoleåret 201 4/201 5 inn penger tilsolidaritetsarbeid i land vi besøker på vårereiser etter jul, med hovedfokus på Øst-Afrika og Sør-Amerika. Vårt mål er å kunneåpne muligheter for barn og unge i mangedeler av verdenen. Muligheten til å gå påskole, leve et trygt liv, og ta i bruk ressurseneog talentene sine. Muligheten til å kunne sepå fremtiden med glede og entusiasme,istedenfor frykt og misnøye.

solidaritetskomiteen 2014/2015

Det er ingen tvil om at årets kull bren-ner for solidaritet, og at elevenes viljetil å jobbe for det reflekterer viktighet-en av solidaritetsarbeid. Men hva eregentlig solidaritet? Ordet kan over-settes til samhørighet eller samhold,og medfører en tankegang som forstårverden som en helhet, der likeverd,rettferdighet og viljen til å dele stårsentralt. Samfunnet er ikke er en rekkeløsrevne institusjoner med ansvar kunfor seg selv. Solidaritet innebærer engrunntanke om å handle ut fra mer ennegeninteresse, der vi må kjenne vårtansvar overfor samfunnet. Vi foretarvalg ut fra hvilke konsekvenser de kanha for andre, eller for å dekke andresbehov.

Solidaritet Reiseskolen støtter solidar-itetsorganisasjoner som fokuserer på å

gi barn og unge gode verdier og hold-ninger, og som ønsker å inkludere alleuavhengig av kjønn, religion, bakgrunnog ferdigheter. Vi støtter organisasjon-ene CHRISC- Kenya og Tanzania og Fot-ball Krysser Grenser i Sør-Amerika, sombegge bruker idrett som et verktøy forå drive lederutvikling og helseopplys-ning. De tilbyr idrettsopplegg som etavbrekk fra en tung hverdag med voldog rus. På treningene blir de unge ut-fordret til å ta ansvar, samarbeide påtvers av motsetninger, og til å utforskehvilke talenter de har. I tillegg til åspille fotball, får deltagerne undervis-ning i relevante temaer, som rusmis-bruk, seksualitet og kriminalitet. De fårogså mulighet til å snakke åpent omproblemer og vanskeligheter de opp-lever hjemme eller i nærmiljøet.

Videre støtter vi Heart to Heart, enlokal organisasjon som drives av denlutherske kirken i Kenya. Vi bidrar til at20 barn i en av Afrikas største og farlig-ste slummer, Kibera-slummen, får mu-lighet til å gå på skole, varme måltider,skoleuniformer, sko, skolesaker(ransler, skrivebøker osv), og medisinerhvis de har behov for det.

Etter jul skal alle klassene på Borg ut iverden, og på linjeturene kommer deforskjellige klassene til å besøke pro-sjektene vi støtter. Vi får på dennemåten sett med egne øyne at detarbeidet vi legger inn i år nytter. Dettekommer nok til å gjøre et sterkt inn-trykk på de aller fleste, og vi kommernok ikke til å være helt de samme når vikommer hjem til Borg i april. Afrika-klassen skal for eksempel være med åarrangere en fotballturnering i en slumi Nairobi med CHRISC, og besøke våre20 fadderbarn i Kibera. Vi skal besøkeverdener som er uvirkelige og fjerne,og vi kommer til å forstå hvorfor solid-aritetsarbeid er så viktig. I tillegg trorjeg at vi kommer til å bli overrasketover at det kan være så mye glede påsteder der det virker ufattelig for ossat noen kan leve.

Solidaritetsarbeid er viktig for oss herpå Borg, og kommer til å være med påå prege dette skoleåret. Vi jobber medden innstillingen at fattigdom ikke erfravær av evner, men fravær av mu-ligheter. Vi samler inn penger i år for åvære med på å gi muligheter.

Sofie Hustad Schulstok

BORGNYTT 1 – 201 51 0


Klatretur til Loen

«Via Ferrata»Elever og lærere på Friluft New Zealand, Multisport Australia og Sør – Amerika Xplorelinjene dro i oktober til Loen for å teste sine grenser opp «Via Ferrata» i Loen. Dette ble enspektakulær dag, hvor flere fikk kjenne på følelsen av både frykt og mestring.

Onsdag kveld dro vi til Stryn ogovernattet på ungdomsskolen, før vidagen etter kjørte de siste minutteneinn til Loen. Her ventet en lokal guide,som var med oss hele dagen. Vi fikk påoss klatreselene og gikk i bratt terrengi om lag en time før vi kom til wiren,som festet oss til fjellveggen. Nåklatret vi oppover fjellsiden i fleretimer før vi kom til den beryktedehengebruen som ligger 750 moh.Broen er 1 20 meter lang og de somturte å se ned, kunne se bakken 1 60meter under seg.

For å komme oppover fjellsiden, måtteelevene hjelpe hverandre når dettrengtes. Noen slet mer enn andre ogda var en hjelpende hånd, en fot elleren positiv oppmuntring kjærkomment.Ei av de som fikk oppleve dennestøtten var Maria Krogh i Multisportklassen.

- Detvarmye vanskeligere, enn jegtrodde. Et stedstodjeg helt fast. Detvarbrattog jeg varreddforå falle. Jeg varsikkerpå at jeg ikke ville klare det, menen iklassen min sa atdette klarerdu og

fortaltemeg hvorjeg kunne sette foten.

Maria kom seg opp til toppen fordinoen hadde tro på henne og støttethenne opp den til dels bratte fjellsiden.

- Jeg varskikkelig reddnårjeg klatret,men da jeg endelig nådde toppen fikkjeg en skikkelig bramestringsfølelse. Ietterkantharjeg tenkt litt på vennskapog hvorviktig deterå støtte hverandrenårnoe ervanskelig.

Et folkehøgskoleår består av mange

1 1BORGNYTT 1 – 201 5


Klatretur til Loen

«Via Ferrata»

opplevelser. I opplevelsene ligger detgode muligheter til å lære noe viktigom livet. Klatringen lærte Maria at hunklarer mer enn hun tror og at vennerkan være en god støtte når livet blirvanskelig. Gjennom å samarbeide ogoppmuntre hverandre klarer en merenn en ville gjort alene. Alle elevenekom seg opp på toppen og kunne nyteutsikten og den gode følelsen av å haovervunnet frykten og gjennomført enutfordrende tur.

Jan Kristian Behrentz

En «Via Ferrata» eren klatrestimedenwire. En harpå seg en klatreselemeden karabinkrok, som en koblerseg tilwiren med.

BORGNYTT 1 – 201 51 2


Med Borg til Trondheim


Pilegrimsvandring har blitt en innarbeidet tradisjon ved Borgund Folkehøgskole. Iseptember la 90 spreke elever ut på pilegrimsvandring på Dovrefjell. Vi begynte vandringenfra Fokstugu på Dovrefjell og ved hjelp av føtter og motoriserte kjøretøy kom vi fram tilNidarosdomen i Trondheim fire dager senere.

Vi hadde et fantastisk vær over Dovre-fjell med blå himmel og sol hver enestedag. Vi overnattet i lavvo og lagde ossmat på enkelt vis med stormkjøkken oggrilling på bål. På kveldene satt vi un-der en klar stjernehimmel og slappet avetter dagens vandring.

En pilegrimsvandring skal være noemer enn en vanligvandring i naturen. Pile-grimsvandring har tradi-sjonelt sett vært en reisetil hellige steder og er etsentralt element i alle destørste religionene. Desiste årene har pilegrims-vandring fått en reness-anse i Norge og i en travel hverdaglegger flere mennesker ut påpilegrimsleden mellom Oslo og Trond-heim for å finne ro og mening i hver-dagens mange plikter. I flere hundre årvandret pilegrimer fra hele Europa tilOlav den Helliges grav i Nidarosdomen.I 1 997 ble pilegrimsleden fra Oslo tilTrondheim merket og leden går nå der

pilegrimene i middelalderen vandret.

Hver dag under pilegrimsvandringenhadde vi «stille time». Etter at Borg sinegen pilegrimsprest Ottar Myrseth inn-ledet med et tema, fikk den enkeltenoen spørsmål som en skulle reflektereover, mens vi vandret i stillhet.Spørsmålene handlet om refleksjon

over ens forhold til seg selv, til andremenneske, til Gud og til framtiden. Detå gå i stillhet var nok uvant for mange,men flere uttrykte at de satte pris pådette.

Pilegrimene som har vandretpilegrimsleden mellom Oslo ogNidarosdomen før oss, har nok ikke

hatt hjelp av motoriserte kjøretøy,gode sko og soveposer. En slikvandring blir likevel en erfaring av en-kelhet, samt det å kjenne ubehag påkroppen. Mange kjente nok at beinavar brukt mer enn vanlig de siste da-gene når vi kom fram til Nidarosdo-men. Her gikk vi rundt Nidarosdomenen gang før vi hadde gudstjeneste i et

kapell i katedralen.

En pilegrimsvandringbestår av både en ytreog en indre vandring. Vivandret mot et mål,men like viktig som åkomme fram til måletfor dagen og målet for

vandringen var det å kunne reflektereover livet, de valgene en har tatt og devalgene en ønsker å ta senere i livet. Enpilegrimsvandring kan i dette per-spektivet si mye om hva vi ønsker atBorgund folkehøgskole skal være.Borgund sitt slagord er «En reise forlivet», og i dette ligger både det somhar med den indre og den ytre vandrin-

...men like viktig som å komme framtilmåletfordagen ogmåletforvandringen vardetå kunnereflektere over livet...

1 3BORGNYTT 1 – 201 5


Med Borg til Trondheim


gen å gjøre. Vi opplever verden og rei-ser mye i løpet av året, samtidig som vihåper at denne ytre reisen og vandrin-gen gjør noe med oss på det indreplanet, slik at det ikke bare blir en reisei livet, men en reise for livet.

Jan Kristian Behrentz

BORGNYTT 1 – 201 51 4


Fellestur til

ISRAEL

For 4. året på rad reiste Borgund fhs til Israel påfelles skoletur. Israel har blitt en del av det somskal romme skolens målsetting: en reise for livet,og har gitt mang en elev flere minner som setterfotspor og retninger i livet. Også i år ble det en turfylt med historie, å oppleve et to-statsland,ferieparadis, markedsplasser, innblikk i tragedierog gleder, jødisk, kristent og muslimsk liv, ogmøter med mennesker og steder som utfordrer ogberiker tankesett og følelser.

Tel Aviv tok varmt i mot oss på tross av det veldige regnet som skuraned da vi ville utforske Jaffa. Midt under middagen oppdaget vi athotellet var omringet av reformerte jøder som feiret høytid ogmarkering av Torarullene. Rett utenfor hotellet ble elevene dratt inni dans og musikk, og fikk oppleve en mange tusen års tradisjon med 7runder i ring og blås i bukkehorn. Rullene ble båret over hodet iglede og sang, og vi ble behandlet som brødre og søstre.

Videre neste dag gikk via Cæsarea ved havet, hvor vi fikk sett detstorslåtte teateret som var utgravd for bare 50-60 år siden, KongHerodes sitt palass med bl.a verdens første vannklosett (funfact) .Bussen tok oss videre forbi Karmelfjellet (1 .Kong 1 8), Falaffel-lunsjhos Druserne og Nasaret ved Bedbudelseskirken.

Nasaret Village ble et spennende møte hvor vi ble tatt med på enreise 2000 år tilbake, og vi fikk innblikk i dagliglivet på jesu tid medbl.a håndverk og olivenpresse.

Tiberias er en nydelig by som ligger 200 meter under havet. Ifjellskråningen ved vestbredden er det nydelig utsikt overGenesaretsjøen og Golanhøyden. Dette falt også i smak hos flere avelevene som koste seg med små markedsboder nede ved sjøen påkvelden. Daniel Carmel og hans båtmannskap tok oss tidlig påmorgenen ut på Genesaretsjøen neste dag. En spesiell opplevelse åsitte å se ut i det stille havet og tenke på at akkurat her, i den sammefreden satt Jesus og disiplene hans etter at han stilnet stormen.Store krefter, men en større Gud.

Deretter gikk bussen opp til Golanhøydene. Her stod vi,midt mellom Syria og Israel hvor det bare for kort tidtilbake hadde vært raketter og krigshandlinger. Sånt setterperspektiv på livet. Så nært, men likevel så fjernt for ossturister.

Da vi ankom døpeplassen ved grensen til Jordan, fikk vivære vitne til flere russiske turister som hadde kommethele veien for å fornye dåpsløftene sine. De uttrykte storglede og iver over det de fikk oppleve og vi kunne ikke dyoss med å glede oss på deres vegne. Gjennom ord fordagen ble vi tatt med inn i hva som gjør dette stedet såspesielt for mange. Her ble Jesus døpt og kalt av Gud til sinoppgave på jorden. Det var her hans virke startet. Enbegynnelse som skulle endre mange menneskers liv.

Videre på veien stoppet vi også på en herlig plass, som blehøydepunktet for flere av elevene. Nemlig oasen Saknehvor fiskene fungerer som spabehandling og fossefalletsom massasje.

Da fornøyeligheten tok slutt dro vi inn til Jeriko hvor enpalestinsk guide viste oss ruiner av murene som falt daJosva og hornblåserne gikk rundt byen i sju dager (Josva 6).Med gondolbanen besøkte vi også fjellet hvor Jesus blefristet, et av bevisene på at Jesus var menneske like fulltsom Gud. Deretter satte bussen retningen mot Dødehavetog et fantastisk fint hotell vi gjerne kunne vært flere dager.

Men bare dagen etter gikk bussen igjen til nye høyder,

1 5BORGNYTT 1 – 201 5


bokstavelig talt. Masada ble en opplevelse for mange. «Deringen kunne tru at nokon kunne bu» fikk en helt ny betydningda vi ble dratt opp på fjellet av en gondol og fikk omvisningrundt i den omfattende borgen, som Kong Herodes bygde 30-40 år f.kr, med bare menneskekraft. Med badstue, matlagre,

balkong og store vannhuler skulle dette være Herodes sittsikreste tilfluktssted som kunne forsyne han og soldatenemed familier, i mange år om det måtte til.

Å komme fra det luksuriøse hotellet ved Dødehavet, tilstøvete madrasser og telt i beduinleir ved Kfar Hanokhim, bleen stor og opplevelsesrik kontrast for mange av elevene. Påkvelden fikk vi ri av gårde på kameler inn i ørkenen, høre enbeduin fortelle om sitt liv, og sitte tett rundt det varmendekveldsbålet på en ellers kjølig kveld i ørkenen. For noen blenok også natta kald, men da vi tidlig om morgenen gikksamlet opp til en høyde og fikk se sola stige opp, ble vi raskt

minnet på at det igjen kom til å bli en varm dag, med mangeopplevelser i vente.

De siste dagene tilbragte vi i Jerusalem. Fra Oljeberget gikkvi Via Dolarosa og stoppet på plassene hvor Jesus hadde vistsmerte, gråt og utmattelse da han bar sitt kors til Golgata.Ved klagemuren ble jentene og guttene delt til hver sin sidemed skillevegg, for å ikke forstyrre hverandre under bønn. Ifølge jødisk tradisjon skal bønner som sies her ha en heltspesiell virkning.

På en av kveldsamlingene fikk vi et spennende møte medMichael Melchior fra Knesset, som pratet åpent og engasjertom mulighetene for at to stater kan leve forenlig sammen,om å jobbe med og ikke mot, og hvor viktig det er med tillitog tro til hverandre, både politisk og til mannen i gata.Slike møte gjør inntrykk, og det ble tydelig at en reise forlivet inkluderer ikke bare personlige opplevelser ellerutfordringer. En reise for livet kan også bety å oppleveandres liv, nettopp fordi andres fotspor er med på å setteretning på våre egne.

Ingrid Rødset

BORGNYTT 1 – 201 51 6


Ottar Myrseth om meininga med folkehøgskule-livet

Hekla stålstrengaSiste året har handarbeidet 'hekling' vore i mange hovud og på mange lepper ifolkehøgskulen. Det starta som klagemål mot folkehøgskulane, men er blitt eitheidersmerke. Nett slik det var med dei kristne og den heilage krossen. Det som var meint åsymbolisere vårt endelege nederlag, vart vårt sigersteikn.

Klagemålet om berre hekling på folke-høgskulen, var vel ikkje bokstavlegmeint, men symbolsk for 'berre dill' . Eitskuleslag som ikkje gir elevane nyttigkompetanse, er ikkje statsstønad ver-dig, heitte det. Dei berre heklar.

Der bomma dei friskfyraktige ung-domspolitikarane frå Vestlandet. Detvert hekla på folkehøgskule. Men ikkjedokkekle og øyrevarmarar. Det verthekla stålstrengar. Stålstrengar somspenner opp og gir retning og mål formenneskeliv. Som vert til renningar ilivsveven for unge menneske.

«Har du fyr?» syng den nordnorskevisegruppa med det klingande namnet'Hekla stålstrenga'. «Har du fyr / har duløkter langs din vei? / Har du fyr / etsignal om riktig lei?»

Folkehøgskular er fulle av unge men-neske på leiting etter lyssignala langsleia. Dei er på veg heimanfrå og samti-dig på leiting etter vegen heim. Avgjer-ande er det då om dei har «et punktsom e fast, der du frakte di skjøre last.Det e nok at det står der og brenn, entrofast gammel venn.» Det som står ogbrenn, er fyrlyktene langs livsvegen.Lukkeleg den som har funne dei ogsom veit han er på rett veg.

Det stemmer også at folkehøgskuleikkje gir kompetanse som vert målt istudiepoeng. Men eit år der mangeslag «hekling» vert veg til livskom-petanse. Vi klatrar for å lære våreeigne grenser å kjenne, for å lære sjølv-kontroll, å kunne kalkulere fare ogvinne over eigen frykt. Vi syng for åfylle livet med glede og livsutfalding. Vibur trangt i internat for å lære å tahand om vårt eige liv i samfunnet medandre. Ingen mamma vaskar skitne-kleda der. Og vi tek oppvasken forkvarandre.

Vi lagar mat, syr kostymer, gjer scene-opptredenar, lærer å slite oss kilomet-er etter kilometer med joggesko ellerlangrennski og danse ned fjellsider ipuddersnø. Vi les historie og diskutererpolitikk for å kunne ta steget ut i detsamfunnet som er større. Vi forpliktar

oss på å halde lover og reglar somgjeld. Vi snakkar saman om kva som erhøgt og lågt, sant og usant, stort oglite i livet. Vi øver oss på å ta imot veg-leiing. Vi er saman seint og tidleg.

Vi reiser, ikkje for å kome fram, men forå lære å leve ilag i fellesskap, for å læreå tole annleis-tenkjande og -luktandemenneske. Vi fører samtalar i 'non-stop-Gud-grupper' for å kome livetsdjupaste mysterier nærare inn på livet.

Vi heklar med andre ord, for det er ve-gen til danning. Eit folkehøgskule-år erei danningsreise. For over 1 00 sidanvart unge sende på danningsreiser tildei viktige kultursentra i Europa. Deisiste 1 00 åra har Borgund og andrefolkehøgskular drive som kultursentra inorske bygder og byar.

Vi har tenkt å gjere danningsreiser i1 00 år til. Vi har tenkt å halde fram medå hekle stålstrengar. Og å bygge fyrlangs den vegen ungdomar skal gå.

Ottar Myrseth

«Hardu fyr?Hardu løkter langsdin vei.Hardu fyr, et signal om riktig lei.Ei lampe som gløde imørket,og lose dæutog frem.Som tardæbortog hjemmefra,men også tardæhjem.»

Ola Bremnæs

DEMOKRATIBUDSTIKKA

1 7BORGNYTT 1 – 201 5

Ottar Myrseth om meininga med folkehøgskule-livet

Hekla stålstrenga

Jubileumsåret 201 4

DEMOKRATIBUDSTIKKAI år er det 1 50 år siden denførste folkehøgskolen blestartet i Norge. I anledningdette og grunnlovens200års-jubileum, har landetsfolkehøgskoler dennehøsten gjennomført prosjek-tet “DemokratiBudstikka”.

Fem spesialdesignede budstikker, somble gitt nettopp navnet DemokratiBud-stikka, har blitt sendt mellom alle de 75vanlige folkehøgskolene i landet, somfem parallelle stafetter. I forbindelsemed overrekkelsene har hver skoleholdt et åpent arrangement omgrunnlov og demokrati, med deltakelsebåde fra elevene og folk utenfra.

Og tirsdag 23. september var det vårtur til å delta i markeringen. Bud-stikken ankom Borgund folkehøgskole,etter at den ble overlevert fra Sunn-fjord folkehøgskole på ferja mellomSykkylven og Magerholm. Den ble mot-tatt av elever fra reise, bo og fritid-linjen på skolen, sammen med rektorSven Wågen Sæther. Overrekkelsen blefeiret stort i festsalen vår. Vi fikk ta deli en flott markering med innslag frakorpset Brage og deltakelse fra eleverog rektor, i tillegg til et foredrag omdemokratiutviklingen i Norge de siste200 årene, holdt av Bjarne Kvam.

Vi to holdt selv et foredrag, med enkort innføring i historien bak de-mokratiet i Norge. Da snakket vi litt om

grunnloven, maktfordelingsprinsippetog vår makt som den kommende vok-sengenerasjonen. Vi fokuserte også påvåre rettigheter som norske stats-borgere, og hvor heldige vi er som kanmene, si og tro på det en vil her i landetvårt. Vi viste til andre land i verden somikke har de samme rettighetene, ogfortalte kort om hvilke konsekvenserdet kan få for landet vårt dersom vi be-gynner å ta demokratiet, og våre ret-tigheter, for gitt. Feiringen bleavsluttet på høytidelig vis med felles-sangen «Fagert er landet», akkompag-nert av Brages musikkorps.

Prosjektet ble avsluttet den 1 . novem-ber, med den offisielle markeringen av1 50-årsjubileet for folkehøgskolene iNorge i Hamar Kulturhus. Her ankomalle de fem DemokratiBudstikkene itide til markeringen, etter sine ruterrundt omkring i landet.

Formålet med prosjektet har vært åengasjere både elever ved folkehøg-skolene og deres lokalbefolkning, ispørsmål knyttet til grunnlov og de-mokratiforståelse. I andre halvdel av

1 800-tallet fikk folkehøgskoleneavgjørende innflytelse på utformingenav det unge demokratiet, og den dag idag er det selvfølgelig ønskelig åvidereutvikle folkehøgskolene som de-mokratisk danningsarena. Dette er engrunnleggende og viktig dimensjon avskoleåret, og som elever er vi heldigesom får tilbringe et år i et slikt miljø –et miljø som gir oss rom og trygghet tilå finne ut hvem vi er, hva vi står for oghvilke verdier som er viktige for oss.Dette resulterer i at vi danner oss men-inger og et ønske om å engasjere ossfor det samfunnet vi en gang skal over-late til generasjonen bak oss. Vi utvik-ler en selvsikkerhet som resulterer i atvi tør å heve stemmen om det trengs,og bruke den retten vi har til å meneog ytre det vi vil – og det er dette en-gasjementet og denne deltakelsen somtil syvende og sist er det viktigste forat demokratiet skal bestå.

Det er supert at skolen setter fokus pådette, og vi er glade for at vi har fått tadel i jubileumsfeiringen!

Maria With HoenBjørn Håkon Elgen Semb

BORGNYTT 1 – 201 51 8

I en samtale nylig med barnebarnGudleik Alvik gjør jeg et forsøk på ågrave fram detaljer angående hans per-son og arven som lever videre også iden store familien etter han.

I jubileums boken til Borg-und Folkehøgskole siteresen Bernhard Olsen fra detførste skolekullet i Nørva-sundet som beskriverKalsnes som tettvekst,stillfarende, mild og myn-dig. Olsen skildrer en figursom var ingen radikaler,men en med sterk person-lighet, en varm kristen,modig og sterk i troen. Ialt dette er vår tidsGudleik enig i og under-streker viktigheten av hanbestefars personlig øko-nomisk og arbeidsmessiginnsats i skolens oppstartfor å forstå mannen selv.

Gjennom sin mor har Alvikalltid forstått Kalsnes somen omsorgsfull far. Medtolv barn totalt, flere barnsom døde av ulike syk-dommer og sin førstekone som var et av Norgesførste offer forspanskesyken var ikkefamilielivet fri for ut-fordring.

Kalsnes var en revolus-jonær i det jordbruk- ogfiskedominerte Sunnmøre. At flereskulle få mulighet til å skaffe seg verdi-full utdanning, var hans store motivas-jon i etablering og drift av skolen iNørvasundet. Alvik forteller at hans be-stefar holdt kontakt med lærere rundtom på Sunnmøre for å få oversikt overde mest begavede elevene. Mange avdisse kom fra enkle kår men fikk tilbudom skoleplass med avtale om å betaleskolepengene i etterkant av fullførtskolegang. Dermed fikk mange somellers ikke hadde fått det, en skikkeligskoleutdannelse, bl.a. faren til Gudleik

Alvik, Ivar Alvik. Som videre belegg forden omgjengelige mannen GudleikKalsnes utvilsomt var, sies det at Ivarbestemte seg først for svigerfar og val-gte deretter blant hans døtre og fant

sin kone.

Opprinnelsen til engasjementet for å fåskoletalent til å ta videreutdannelse,kommer nok fra Kalsnes sin onkel,Bernt Støylen. Støylen var fra Kvam-søya, tidligere biskop i Kristiansand, ogrektor ved Notodden Lærerskole. Detvar han som pushet på for at Gudleikskulle forlate fiske og gårdsbruk påKvamsøya og heller satse på lærerut-danning. Bekjentskap med Anna Engensom også gikk på skolen og senere blehans første kone, var også et resultatav skolegangen.

Kalsnes hadde mange interesser og ut-merket seg på flere felt i forhold tiltiden han levde i. Alvik utdyper dette ien fortelling om sin bestefar somkjøpte båt på politiauksjon. Det var en

meget hurtiggående og el-egant fartøy i mahognysom var blitt beslaglagt i ensmuglersak. Båten fikk denstore søskenflokken myeglede av både i nærområ-det og til lengre turer motTrondheim. Likedan da hankjøpte bil i en tid da detteikke var vanlig. Om den blebrukt primært for å tjeneskolevirksomheten er Alvikmindre sikker på, men somkjent for de fleste var detnettopp bilen som førte tilhans tragiske bortgang i1 936.

Det er stor stolthet i nå-levende Kalsnes-slekt overden betydelige innsatsensom ligger i opprettelsenav en skole som har satt så-pass grundige spor etterseg. Storfamilien Kalsnessetter verdien av utdan-nelse høyt og det vises i an-tallet som har fullførthøyere utdanning. Det erfor eksempel minst 1 3leger i barnebarn- ogoldebarngenerasjonen. Itillegg en rekke lærere oglektorer, for tiden er dokt-

orgrad en trend i familien. Alvik menerde fleste vil være enige i at hans beste-far har en stor del av æren for denneverdiprioriteringen.

Også navnet Gudleik lever videre. Av30 mennesker i Norge som bærernavnet som enkeltnavn, er 3 av dissebarnebarn etter Kalsnes. I tillegg har tonavnet som del av dobbeltnavn.

Per Strøm

I løpet av dette jubileumsåret har navnet Gudleik Kalsnes tredd fram som en de mestsentrale i Borgund Folkehøgskole sin historie. Han har blitt mye omtalt i alt frajubileumsbok til festtaler til dramatiserte skildringer på selveste festmiddagen ved skolen iseptember. Hans unike arbeid med å etablere skolen i Ålesund, hans personlige økonomiskinvestering, nytenkende lederstil og tragisk død er kjent for mange.

1 00 år Borg

Gudleik Alvik om

GUDLEIK KALSNES

Steinar Farstad festtalar på 1 00-årsfesten

Livsverkstad

1 9BORGNYTT 1 – 201 5

Gudleik Alvik om

GUDLEIK KALSNES

1 00 år Borg

Steinar Farstad festtalar på 1 00-årsfesten

Livsverkstad«Det var min jobb å vere grisepassar når rektor var på reise. Då hende det at sluken igrisebingen som skiten vart spylt ned i, var tett, og då eg kom for å mate han, kom grisenflytande på flesket og såg på meg med tomt blikk. Grisen såg halvdau ut, men eg hadde litalyst å starte munn-til-munn-oppliving. Julemiddagen vart likevel redda det året og.»

Jubileumsfest krev sin festtalar. Slikopna Steinar Farstad talen på 1 00-årsfesten. Kjend Borgund-mann, lærar,forfattar og kåsør. I 35 år tente hanfolkehøgskulen, og i 35 minutt tala hanom skjemt og alvor undervegs.

Lærarlivet var mangfaldig då han startakarriera si. Skulen mangla vaktmeister,og det var å slepe madrasser når detvar stemne, opne hårvasken i jente-avdelinga som gjekk tett ut i eitt – ogpasse grisen.

Skuleturane var nok mindre eksotiskeenn i vår tid: Med buss til Røros ellermed Elieser rundt Stadt til Bergen. Det

var ikkje datamaskiner i alle lommersom idag, og prosjektor var ikkje opp-funne, men Borgund kommune kjøpteinn eit filmapparat som skulle gå påomgang mellom skulane i kommunen!Det var høgtidsstunder når dei einsjeldan gong fekk låne apparatet ogvise nokre filmar.

«Sprit-duplikatoren drakk sprit som eingamal sullik, og vi kunne ikkje bruke hannår vi venta styret på vitjing,» minnastSteinar.

Den tidas 'facebook' var plakatar medvers i glas og ramme i gangar ogklasserom: «Ungdomen kristna er

Noregs vår» og «Din Frelsar ser på degidag, og spør om du vil halda lag». Deihadde ein misjon den tida som nyttigepåminningar, minnast han, og nemnerungdomar som kan fortelje om varigeinntrykk i sine liv.

Elevar og lærarar var ofte på vitjing tilbygdene kring på Sunnmøre, god mat,overnatting, tale, song og gåve til sku-len. Like ofte kom songarar, mis-jonærar og talarar på besøk. «Ein gongventa vi pianistinna Amanda Christie, ogmedlærar Sigmund Måseide sørga idagevis for å hjernevaske meg med återpe på at no får vi snart vitjing avAgatha Christie. Så eg gjekk på


limpinnen og ynskte i pene ordelagAgathaChristie hjarteleg velkomen!»

Elevane kom stort sett frå vårt eigefylke dei fyrste åra, noko som gjordedet enklare for foreldre og slekt å vitjeskulen. Haust og vår var huslydkveld-ane populære og godt besøkte ogsørga for stor kontaktflate for skulen.Folkehøgskulen ville også vore utenk-jeleg utan song og musikk, meinerSteinar Farstad. Elevkor var obligator-isk, og sjølv har han basstemmeneenno liggande på harddisken. Endåtilbordverset var firstemmig.

«Den kristne folkehøgskulen harvortekalla 'eventyret inorskkristenliv'. 24skularvart starta på dei24 åra frå 1912til 1936. Så om einskilde politiske broil-arar idag vil avvikle skuleslaget, fårvivone atdet ikkje skal endemedeit 'snippsnapp snute, så ereventyretute'. Eg hartru på folkehøgskulen og athan trengstsom aldrifør.»

Steinar siterer med tilslutning gamlebiskop J.C. Heuch som i ein debatt i1 885 skreiv:

«Ienhverkulturkamp vil detvære omSkolen atHovedslagetkommertil at stå,thidetergjennom Skolen aten Kultur-retning gjennomtrengerhele den Slægtog gjennom de oppvoksende Generasjon-erberederseg en FremtidhosFolket.»

Sekulariseringa av skuleverket erakselererande og trongen for eimotvekt større enn nokon gong, hevdafesttalaren. Skal skulane stå med idenne motkulturen, trengs eit personalsom står for skulen sitt program og ideog kan formidle det glade evangeliumom Han som er vegen, sanninga og liv-et. Tekniske hjelpemiddel er ikkje noktil å skape hjartevarme. Berre men-neska skaper relasjonar. Eller slikapostelen Paulus så fint har gitt ossdet:

«Alt som ersant, alt som ergjævt, altsom erreint, alt som erverdtå elska ogakta, all godgjerning som rosverdig er,legg vinn på det.» (Fil 4)

«Deiunge idag harsamedraumaroglengslarsom vihadde som unge. Deimøterberre eiheilt anna verdenn vi

gjorde. Kanskje viogså treng åminnastdetChristen Kold, den kristne folkehøg-skulen sin farsåg som 'hovedmål': 'Atgjøre hjertene glademeddetBudskap atGudelskede os vedsin Sønn JesusChristus.'

Tilgjeving, storsinn og venskap må ståhøgt i kurs i den kristne folkehøgsku-len. Det har også Jesus lært oss iFadervår,» la festtalaren inn over ossmed ettertrykk.

Steinar kan altså sjå tilbake på eit langtliv i folkehøgskulen. Til tider hellerstrevsamt, men gledene og dei godeopplevingane dominerer, seier han. «Vivil ikkje vere dette livet forutan. OgAslaug og eg takkar også for at bornavåre fekk vekse opp i dette miljøet. Detgav dei verdiar dei no er glade for. Menfyrst og sist takkar vi Gud som såg ossverdige til den glade og rike gjerningamellom ungemenneske.»

Referert av Ottar Myrseth

1 00 år Borg


1 00 år Borg


1 00 år Borg


Informasjon

Borgnytt kjem med eitt nummer pr år. Bladet er gratis - vi voner detgår i balanse gjennom gåver til skulen.

Meldingsblad for skolevener til Borgund folkehøgskole.

I redaksjonen 201 5 utgåva: Ottar Myrseth, Jan Kristian Behrentz,Ingrid Rødseth og Sven Wågen Sæther

Grafisk formgjevar: Matthias Furrer

Bladet vert sendt ut i ulike fellesutsendingar gjennom skuleåret.Dersom du vil ha bladet tilsendt kvart år, gi beskjed til skulen.

Gåvekonto: 8220 02 20788 (Merk gåva Borgnytt)

En reise for livet.Borgund folkehøgskoleHatleholen / 601 2 ÅlesundTlf: 70 1 7 76 00Faks: 70 1 7 76 01E-post: [email protected]

www.borgund.fhs.nowww.facebook.com/borgfhs

Documents

Borgnytt nr 1 - 2015