BYGNINGSARBEIDERENNR 4-2007, 5. ÅRGANG. UTGITT AV OSLO BYGNINGSARBEIDERFORENING, E-POST: POST@BYGNINGSARBEIDER.NO

Innsynsrett – ellerknebling av tillitsvalgte?I sommer vedtok Stortinget å inn-føre en lovgiving som gir tillitsvalgteinnsynsrett i lønns- og arbeidsvilkå-rene til ansatte hos underentrepre-nører og utleiefirmaer. Eller retteresagt, det ble vedtatt innført innsyns-rett «med nogot attåt». De tillit-svalgte skal ha innsynsrett. Men deskal også ha taushetsplikt om opp-lysninger de mottar.

Et utkast til forskrift med nær-mere bestemmelser om innsynsret-ten og taushetsplikten er for tida utepå høring.

Det skal riktig nok ikke gjeldenoen taushetsplikt i forhold til Ar-beidstilsynet. Det skal heller ikkegjelde taushetsplikt mellom de tillit-svalgte eller i forhold til egen ar-beidsgiver. Opplysninger kan altsåbenyttes i drøftelser og forhand-linger om bortsetting av arbeid oginnleie internt i bedriften.

Men om enighet ikke oppnås, kande tillitsvalgte i bedriften ikke gå vi-dere med saka. De kan ikke tilkallenoen fra forening eller forbund for åbistå i forhandlingene. Om de skri-ver en tvisteprotokoll, så kan tvistenikke sendes oppover. De bedriftstil-litsvalgte skal ha taushetsplikt i for-hold til egen organisasjon: forening,forbund og LO.

Forhandlingsinstituttet, slik det ernedfelt i Hovedavtalen, blir dermedsatt helt ut av spill.

De tillitsvalgte kan enda mindregå til media med opplysningene.Ikke en gang om de utenlandske ar-beiderne opplysningene gjelder, erenig i å gå til media.

For tusenvis av underbetalteutenlandske arbeider er dette dår-lige nyheter. I de aller fleste sakerder Fellesforbundet har greid åhjelpe polske og baltiske arbeidere åfå den lønna de har krav på, har vinettopp holdt en høy mediaprofil.

Ordninga har blitt møtt med ho-deristing av mange tillitsvalgte.Mange har sagt at en så meningsløs

taushetsplikt gir vi blaffen i. MenArbeids- og inkluderingsdeparte-mentet har tenkt på det også.

Departementet forslår egne straf-febestemmelser mot tillitsvalgtesom ikke etterlever taushetsplikten.Overtredelse skal straffes medbøter. Departementets begrunnelsefor forslaget er underlig lesning.

«Det er ikke gitt noen egen hjem-mel i allmenngjøringsloven forsanksjoner mot tillitsvalgte ellervirksomheter som eventuelt skullebryte taushetsplikten», heter det.«Dersom brudd på taushetspliktenpåfører virksomheter tap, vil detteimidlertid kunne medføre erstat-ningsansvar på alminnelig ulovfes-tet grunnlag.»

Om en arbeidsgiver som bryterallmenngjøringsvedtak, mister opp-drag på grunn av at de tillitsvalgtegår ut med at han underbetaler ar-beiderne sine, så vil han, om viskjønner departementet rett, være isin fulle rett til å saksøke de tillit-svalgte og kreve erstatning.

Men ikke nok med det. Brudd påtaushetsplikten «vil i tillegg kunneinnebære mislighold av den alm-innelige lojalitetsplikten som følgerav arbeidsforholdet», heter det. «Av-hengig av grovheten av bruddet påtaushetsplikten, vil den tillitsvalgtekunne risikere oppsigelse eller av-skjed. »

Men heller ikke det er ikke nok,ifølge departementet.

«Departementet ser at det likevelkan være behov for et klarere sank-sjonsmiddel for å markere at bruddpå taushetsplikten er et alvorligbrudd på det tillitsforholdet som på-seplikten og innsynsretten forutset-ter.»

Departementet vil derfor snarligfremme forslag om at det innføreslovhjemmel «for å straffe den somforsettlig eller uaktsomt sprer opp-lysninger de har mottatt i forbin-delse med gjennomføring av inn-synsretten», heter det avslutningsvisi departementets høringsnotatet.

Kjell Skjærvø

Vi ønsker våre lesere: God jul og godt nytt år!

Returadresse: Møllergata 24

0179 Oslo

125 år

Historikeren Harald Berntsen er godtkjent for leserne av Bygningsarbeide-ren. Mange av Foreningens medlem-mer hørte også foredraget hans på se-minaret som blei arrangert iforbindelse med Oslo Bygningsarbei-derforenings 125-årsjubileum nylig.Dette foredraget er igjen en kortversjonav boka «Tilbake til start?» som bleilansert ei knapp uke etter seminaret.

I år er det 100 år siden Jernoverens-komsten (seinere kalt Verkstedover-enskomsten) så dagens lys. Dette varden første landsomfattende tariffavta-len i Norge. Med den kan vi si at fagfor-eningstanken fikk sitt gjennombruddher i landet.

Forfatteren går tilbake til tida før fag-foreningene blei stifta. Da måtte arbei-derne selge arbeidskrafta si til en ar-beidsgiverne som enkeltindivider. Påden måten konkurrerte arbeiderne segi mellom om hvem som kunne selgearbeidskrafta billigst mulig. Den enearbeideren blei den andres fiende.

Fagforeningenes oppgave er nettoppå få bort denne konkurransen ved atarbeiderne slutta seg sammen. For-eningene går til streik, eller truer medstreik, for å tvinge fram tariffavtale medarbeidsgiverne. Slike tariffavtaler erminimumsbestemmelser når det gjel-der lønnas størrelse, arbeidsforholdmm..

Berntsen går igjennom fagbeve-gelsens historie fra Jernoverenskom-sten av 1907 fram til i dag. Han viserhvordan kampen mellom arbeid og ka-pital har bølga fram og tilbake. Hvilkekrefter som har stått sammen med ar-beidsgivernes organisasjoner for ågjøre tariffavtalene dårligst mulig – ja iekstreme tifeller - for å avskaffe tariff-avtalene helt. Eksempel på det siste er

Quislings NS i 30-åra og Siv JensensFramskrittparti i dag.

Berntsen viser også hvordan krefter iArbeiderpartiet, ja, til og med i LO-sys-temet sjøl, ved viktige anledninger harinntatt standpunkter som er på kolli-sjonskurs med fagforeningstankensom kort er beskrivi her innledningsvis.

Fagforeningene og de kollektive av-talene har vært, og er, under press.Gjerne under fraser om «modernise-ring». (Hva som er moderne med åskru tida tilbake til før 1907, kan en jolure på) Eller presset kommer på annetvis: Sosial dumping, outsourcing tilleiefirmaer, kontraktørvirksomhet for ånevne noe.

Leder i LO i Oslo, Kleiv Fiskvik, saved lanseringa av boka at den var engave til landets fagorganiserte. Det erstore ord. Men jeg er helt enig.

2 BYGNINGSARBE IDEREN 3-2007

Foreningens årsmøte:

Anbefalt ferie for 2008

FORENINGEN: LEDER: Roy Pedersen NESTLEDER: Børre Hagen SEKRETÆR: Stein Måleng UNGDOMSLEDER: Morten Rønningen STYREMEDLEMMER: Harald Braa-ten, Magne Solfjeld, Terje Larsen, Arne Berntsen, Arne Sveen, Kåre Thorkildsen, Petter Vellesen VARAREPRESENTANTER: Finn Moe, Ronny Løkkevik, Hasse Boquist,Anders Melin OPPMÅLERE: Børre Hagen, Jan Peter Lyngstad, Stein Måreng, Petter Vellesen, John Erik Melby OMBUDSMANN: Odd Magnar SolbakkenSTUDIELEDER: Børre Hagen FORRETNINGSFØRER: Liv Johansen KARTOTEK: Betty Rudberg REGNSKAP: Iren Stegen OMBUDSMANN FOR POLSKE ARBEIDERE:Julia Maliszewska Ombudsmann for baltiske arbeidere: Jonas Bals

Tilbake til start?LEDER

AV: PETTER VELLESEN

Torsdag 3. april 2008 kl. 17.00i Oslo Kongressenter/Folkets Hus, møterom 4.

1) Åpning og konstituering2) Årsmelding og regnskap 20073) Vedtektsendringer4) Handlingsplan og budsjett 20085) Valg6) Innkomne forslag7) Bevilgninger

Forslagsfrist: 25. mars

Fellesforbundet og BNL (arbeidsgiverforeningen) anbefaler følgende:

• Tre feriedager legges til mandag, tirsdag og onsdag ipåskeuken.

• En feriedag legges til fredag 2. mai.• Sommerferie fra og med mandag 7.juli til og med

fredag 25. juli (uke 28,29 og 30)• To feriedager legges til mandag 29. og tirsdag 30.

desember.• Plassering av øvrige 4 feriedager avtales lokalt.• Ansatte som er fylt 60 år før 1. september 2008 har

rett til en ekstra ferieuke.

Kursstipend

Oslo Bygningsarbeider-forening gir stipend fordeltagelse på ukeskursmed kr 1.500,-.

Beløpet fratrekkes skatt.

Dette gjelder for med-lemmer som er på fagligeukeskurs, 2 ukers kurs ogliknende.

Satsen er i tillegg til detordinære kursstipendet.

Krav til utbetaling er do-kumentasjon for tapt ar-beidsfortjeneste oggjennomført kurs.

Foreningens studiestøtte

Medlemmer kan søkestøtte fra foreningen påinntil kr 5.000,- per studi-eår. Det må være relevantutdanning innen ellernær beslektede områder,i forhold til foreningensfagområder.

I tillegg har LO eget ut-danningsfond. i hjelpergjerne til med søknaden.

Søknader og spørsmålrettes til Liv Johansen iforeningen.

BYGNINGSARBEIDEREN Oslo Bygningsarbeiderforening.Sentralbord 22 99 47 40. Telefaks 22 99 47 41. Du kan nå hver enkelt direkte:

KONTORADRESSE: Møllergaten 24. 0179 Oslo. Telefon: 22 99 47 40. TELEFAKS: 22 99 47 41. KONTORETS ÅPNINGSTIDER: Mandag – torsdag 8.00 – 16.00. Fredag 8.00 – 13.30. SOMMERTID: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl 15.00 hver dag. E-post offisielt til foreningen: post@bygningsarbeider.no

Vi tar gjerne i mot innlegg. De kan skrives for hånd på A4 ark, og sendes /lveres på foreningens kontorer. Stoff må være undertegnet med navn, og ar-tikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side (maskinskrevet). Vi tillater osså rette opp skrivefeil før stoffet trykkes.

Redaksjonen: Jonas Bals, Tim Robinson, Tor Mostue, Roy Pedersen, Odd Magnar Solbakken, Vidar Lund og Petter Vellesen.

Trykk: Nr1 Trykk as.

Børre Hagen 22 99 47 51✆ 92 03 95 79✉ borre@bygningsarbeider.noJohn Erik Melby 91 16 62 81✉ johne@bygningsarbeider.noLiv Bjerknæs 22 99 47 44✉ liv.bjerknaes@fellesforbundet.orgJan Peter Lyngstad 22 99 47 46✆ 93 20 26 17? janp@bygningsarbeider.no

Stein Måreng 22 99 47 49✆ 92 02 14 37✉ stein@bygningsarbeider.noRoy Pedersen 22 99 47 43✆ 93 02 75 92✉ roy@bygningsarbeider.noBetty Rudberg 22 99 47 42✉betty.rudberg@fellesforbundet.orgIren Stegen 22 99 47 45✉ iren.stegen@fellesforbundet.org

Odd Magnar Solbakken 22 99 47 47✆ 90 75 41 04✉ oddm@bygningsarbeider.noPetter Vellesen 22 99 47 48✆ 93 20 43 23✉ petter@bygningsarbeider.noJulia Maliszewska 92 68 68 10✉ zwiazki@online.noJonas Bals 92 08 04 70✉ jonas@bygningsarbeider.no

BYGNINGSARBE IDEREN 4-2007 3

Foreningsnytt

Siden forrige gang har styret vedtatt ogjobbet med følgende:

❑ Deltatt aktivt i å innsamle underskrif-ter, i alt 762 tillitsvalgte, til forsvar for AFPsom ble overrakt statsminister Jens Stol-tenberg på Fellesforbundet landsmøte.Navnene ble offentliggjort som annonseri Dagsavisen og Klassekampen.

❑ Medarrangør av en større konferansemed oppmålere for å diskutere lønnssy-stemer.

❑ Vedtatt forslag til tariffoppgjøret i 2008med AFP som hovedkrav og hvor for-eningen for første gang på tiår går inn forsamordna oppgjør.

❑ Vedtatt en lengre og kritisk uttalelse omregjeringas forslag til tiltak mot sosialdumping. Spesielt kritiske er vi til forslagom at tillitsvalgtes innsynsrett i leiefirmaog underentreprenørers lønnsvilkår, skalbelegges med taushetsplikt og tilhørendemuligheter for oppsigelse og bøtelegging,dersom informasjon om rølpefirma of-fentliggjøres.

❑ Gjennomført akkordtariffkurs med 31deltagere.

❑ I anledning foreningens 125 års jubi-leum avholdt dagskonferanse med 60deltagere, der historikerne Harald Bernt-sen og Knut Kjeldstadli innledet sammenmed forfatter Kjartan Fløgstad og våregen Petter Vellesen. Innledningene kom-mer i eget hefte.

❑ Deltatt på Fellesforbundets bransje-konferanse. Viktige diskusjoner varlønnsystemer, AFP og kommende tarif-foppgjør.

❑ Sammen med Unionen Fagforeningenavholdt konferanse for fagforeninger somjobber mot sosial dumping. Enighet om ålage et fast initiativ der vi er sekretariat oginnkaller til minst to samlinger i året.

❑ Gjennomført klubbstyrekurs sammenmed Tømrer og Byggfagforeningen, derklubbmedlemmer i NCC, Peab, Skanskaog Veidekke deltok.

❑ Deltatt med fana, sammen med 65andre, på landsomfattende fanemarke-ring 22. oktober i Oslo, for å holde trøkketoppe i kampen for å beholde en like godAFP-ordning i framtida.

Roy

Årets jubilanter

I år var det i alt 86 jubilanter: En 75års jubilant som dessverre ikkekunne møte, 8 stk. 70 års jubilanterhvorav 7 var tilstede på festen, 19stk. 60 års jubilanter hvorav 6 stk vartilstede på festen, 8 stk. 50 års jubi-lanter hvorav 3 stk. var tilstede påfesten, 12 stk. 45 ås jubilanter,hvorav 4 stk. var tilstede på festen,10 stk. 40 års jubilanter hvor ingendessverre var tilstede og 28 stk. 25års jubilanter hvorav 5 stk. var til-stede festen.

25 år:Mikael Andreasson, Francisco Bar-ros, Tom Halvard Berger, GudmundDahl, Arne W. Eriksen, Per Olaf Er-iksson, Teunis Helders, Ivar Iversen,Kåre Johan Johansen, Leif RoarJohnsrud, Kjell Jørgensen, KnutKorsmo, Jan Egil Kristiansen, Håvar

Larsen, Ola Groseth Larsen, FinnMagnus, Odd Atle Moen, OlavSven Nordli, Bjørn Erik Nybakk,Bjørn Vidar Nyberg, Ingar Olsen,Vidar Olsen, Martin Palmhagen,Erik Radford, Thor Manfred Sko-glund, Odd Magnar Solbakken,Kjell Kristian Syversen og PatrickVince.

40 år:Arne Bjørklund, Thord Guldbrands-son, Jan Halvorsen, Lennart ErikJansson, Ståle Johansen, HenningJørgensen, Åsmund Ludvigsen,Thomas Olsen, Hans Sagbakken ogBjørn Fred Vidnes.

45 år:Sven Anders Aronsson, Odd Berg,Kristian Konrad Bråten, Håvard Dy-resen, Ole Johannes Eriksen, Rag-

nar Finnøen, Henning Flobak, BjørnGundersen, Birger Hansen, HelgeHovland, Matti Jappinen og OddKjell Teigen.

50 år:Erland Hella, Tormod Hennum, OlaLøkken, Kåre Nilsen, Nils EdvardNilsen, Willy Pettersen, TorvaldRønningen og Odd Torleifsen.60 år:Hans Aarstad, Klaus Bergseter, OddJ. Christiansen, Frank Gimse, AlfHagelin, Arvid Hansen, PrebenHansen, Knut Kristoffersen, JohanLarsson, Arne Nyhus, Ole JohanOlsen, John Olstad, Odd ChristianRegbo, Erling Røed, Harald Solberg,Palmer Sputnesset, Per O. Stene,Oddgeir Tandberg og Rolf Thor-stensen.

70 år: Gustav Hagelin, John Hansen, ThorKarlsson, Leif Kristiansen, Karl Pet-tersen Ringstad, Finn Sypriansen,Hans Torvet og Bjarne Venner.

75 år: Magnus Pedersen Taihaugen.

70 års jubilantene ble tildelt stortmalt stettefat. 60 års jubilantene bleogså tildelt malt stettefat. 50 års ju-bilantene ble tildelt malt tallerkenmed navn. 45 års jubilantene ble til-delt diplom som æresmedlem i Fel-lesforbundet. 40 års jubilantene bletildelt LOs nål og 25 års jubilanteneble tildelt Fellesforbundets 25 årsmerke og foreningens 25 års nål.

Magnus Pedersen Taihaugen,som er vår 75 års jubilant vil vi be-søke og hedre etter at festen er av-viklet.

Etter utdelingen gikk dansen lys-tig og det syntes som alle var megetfornøyd.

70-års jubilanter. 1. rekke fra venstre: Hans Torvet, John Hansen, Thor Karlsson, LeifKristiansen og Karl Ringstad. 2. rekke fra venstre: Roy Pedersen, Liv Bjerknæs, FinnSypriansen, Bjarne Venner og Hans Christian Gabrielsen.)

Fredag 9. november arrangerte foreningen jubilant-fest i Folkets Hus, Oslo. Forretningsfører, Liv Bjerknæs,ønsket velkommen. Foreningens leder, Roy Pedersen,holdt jubilantenes tale. Fellesforbundet var represen-tert ved 2. nestleder, Hans Christian Gabrielsen, somtakket jubilantene for langt og trofast medlemskap.

Oslo Bygningsar-beiderforening haransatt KjellSkjærvø som om-budsmann. Hantiltrådte stillingen1. oktober. Kjell er59 år og har forbe-redende prøve i fi-losofi og fagbrevsom tømrer, somhan selv sier. Hanhar jobbet i mange år som organisasjonsar-beider i Fellesforbundet Region Oslo og desiste årene var han rådgiver i Fellesforbun-det med sosial dumping som spesialfelt.Hans oppgaver vil være koordinering ogtvistesaker i forhold til baltiske bygningsar-beidere, å følge opp klubbene, å koordineresamarbeidet mellom fagforeningene i Os-lofjordregionen samt å føge opp lovarbeidetknytta til sosial dumping.

Kjell kan kontaktes på tlf 22 99 47 54 eller994 33 343. Hans e-mailadresse erkjell@bygningsarbeider.no

Den 2. november 07. inviterte Nedre Romerike og Follo Fag-forening til diplom og merkefest på Fagerborg hotell i Lille-strøm. Av i alt 34 jubilanter fordelt på 2006 og 2007 kunne 8stk. komme. Jubilanter og styremedlemmer var invitert medfølge. I år fikk vi besøk av Arve Bakke, vår nye forbundsledertil å foreta utdelingen. Vi hadde noen hyggelige timer medgod mat, godt drikke og kaffe avec…

Vidar Lund, Leder

Nytt fjes i foreningen Merkefest, 2. november

Bak fra venstre, Sven Artbæk, Rolf Inge Evensen, Bjørn Smedsrud.Foran fra venstre, Oddvar Kvalø, Claus Jørgensen, Arve Bakke, Ingjard Berg, Kjell Stenshjemmet, Olav Grønli.

4 BYGNINGSARBE IDEREN 3-2007

Lokale forhandlinger 2007Timelønn i noen utvalgte bedrifter

AF Skandinavia, Oslo:

Ikke ferdigforhandlet per 1.desember.

Malerfirma Alliero:

Forskudd akkord: kr. 171,-(+ kr. 3,50)Fastlønn, minimum: kr. 171,-(+ kr. 3,50)Hjelpearbeidere: kr. 153,-

Bautas:

Grunnlønn, fastlønn: kr. 150,-(+ kr. 4,-)

Malermester Buer:

Forskudd akkord: kr. 155,-(+ kr. 5,-)Fastlønn, minimum: kr. 155,-(+ kr. 5,-)Servicelønn:kr. 165,-(+ kr. 5,-)Hjelpearbeidere: kr. 120,50/125,50

Byggholt:

Forskudd akkord: kr. 172,-(+ kr. 9,-)Fastlønn: kr. 172,-(+ kr. 9,-)Servicelønn:kr. 203,- eller 95% avgjennomsnitt for fagetHjelpearbeidere: kr. 172,- + et tillegg på inntil kr. 25,-

NCC, Oslo:

Forskudd akkord: kr. 170,-(+ kr. 9,-)Fastlønn: kr. 162,50(+ kr. 5,50)Fastlønn akkordlag: kr. 182,50Servicelønn: kr. 182,50(+ kr. 6,50)Hjelpearbeidere: kr. 144,50 (over 20 år)(+ kr. 4,50)

Gunnar M Backe:

Forskudd akkord: kr. 180,-Fastlønn akkordlag: kr. 180,-(+ kr. 3,-)Servicelønn: kr. 185,-(+ kr. 1,-)Hjelpearbeidere: kr. 150,-(andel av akkord inntil 90%)

Murmester Holm:

Forskudd akkord: kr. 168,50 (+ kr. 11,50)Fastlønn, minimum: kr. 155,-(ingen lokal avtale før)

Peab:

Forskudd akkord: kr. 166,-(+ kr. 10,-)Fastlønn akkordlag: kr. 190,-(+ kr. 18,-)Hjelpearbeidere: kr. 143,-(+ kr. 7,-)

Skanska, Oslo:

Forskudd akkord: kr. 168,-(+ kr. 8,-)Fastlønn: kr. 179,-(+ kr. 9,-)Servicelønn m/tillegg: kr. 205,-(+ kr. 15,-)Hjelpearbeidere: 85–100% av akkorden(tidligere 70–90%).

Selvaagbygg:

Forskudd akkord: kr. 170,-(+ kr. 12,-)Fastlønn, minstelønn: kr. 170,-(+ kr. 12,-)Akkordavsavn: kr. 14,-(+ kr. 2,-)Sentrallager: kr. 187,-(+ kr. 11,-)+ kr. 8,- i prosjekttilleggHjelpearbeidere: 92% av akkorden

Veidekke, Oslo:

Forskudd akkord: kr. 175,-(+ kr. 7,-)Fastlønn: kr. 161,-(+ kr. 4,-)Fastlønn akkordlag: kr. 195,- Servicelønn: kr. 183,50(+ kr. 7,60)Hjelpearbeidere: kr. 147,50(+ kr. 2,50)75 – 90% av akkorden

Grasrota omtaushets -plikt

1 Hva vil en eventuelltaushetsplikt betyfor hvordan du kanhåndtereinnsynsretten?

Finn Moe,klubbleder NCC

Morten Rønningen, klubbleder Veidekke Oslo

Kåre Thorkildsen, klubbleder Skanska Oslo

Da vil min situasjon som tillit-svalgt bli veldig vanskelig, ogjeg tror ikke jeg vil få gjort job-ben jeg er satt til å gjøre.

1 Det er uinteressant. Jeg kom-mer til å fortsette på sammemåten som jeg gjør nå.

1 Det aner jeg ikke. Jeg vet ikkeom jeg klarer å holde meg oghvordan jeg evt kan klare åomgå taushetsplikten. Detkommer jo an på alvorlighets-graden i opplysningene.

1

BYGNINGSARBE IDEREN 4-2007 5

Norgesmester i maling

– Du må fortelle litt om norgesmester-skapet!

– Ja, det foregikk jo på Oslo Spek-trum under yrkes- og utdannings-messa. Vi var tre deltakere, alle jenterfaktisk. Foruten meg var det ei jente fraDrammen og ei fra Kristiansand. Allefikk utdelt to vegger, en med dør og enuten. Veggene var delt med en brystningog over brystningen skulle det leggestapet. Under brystningen var den deko-rative biten.

Hver deltaker får en gitt farge og såmå du gå ut fra den og skape harmoni.

-Du hadde ganske frie hender altså?– Ja, gulvbelegget er jo lagt, så du må

ta hensyn til at det du gjør harmonerermed det. Ellers velger du f.eks. tapetsjøl, og det er fri dekor på brystningen.Jeg valgte å bruke tre rammer med etspesielt rutemønster. Dette med designog harmoni teller med i bedømmelsen,men det er utførelsen og det håndverks-messige som betyr mest.

Det hele varte fra mandag til torsdag,men på torsdag var det premieutdeling,så da ble det jo bare halve dagen. Vi vis-ste ikke hvordan det var gått før vi komopp på podiet, så det var ikke fritt for atdet ble litt neglebiting mens vi ventet pådommeravgjørelsen! Uansett var det et

veldig flott arrangement hvor vi tre jen-tene bodde på hotell og gikk ut og kosteoss om kveldene.

Og det kommer jo mye fint ut av etnorgesmesterskap. Til neste år skal jegtil Nordisk Mesterskap i Finland, og såhar jeg hørt rykter om EM i Rotter-dam…

– Hvor lenge har du vært i faget?– Jeg har vært lærling i to år. Før det

gikk jeg på tegning, form og farge og ethalvt år på kunstskole i Danmark. Så nåhar jeg ett år igjen til svenneprøven!

Jeg syns det er helt topp å væremaler! Jeg føler at jeg har vært veldigheldig med de stedene jeg har vært.Store og krevende prestisjeprosjekter altsammen!

– Er det dekormaling du satser på?– Jeg kan godt rulle en vegg jeg, jeg er

ikke så fin på det. I grunnen er jeg inter-essert i hele malerfaget, men jeg satservel mest på dekorativt arbeid. Jeg erkanskje litt pirkete, og her er jo det enbonus.

– Hvordan er det å være jente i byg-ningsfaget?

-Vi blir tatt veldig godt vare på herhos Bratfoss. Vi er sju jenter i firmaet ogBratfoss har som mål å ta inn flere. Der-for har jeg i grunnen aldri vært eneste

jente på jobb. Men gutta er veldig all-righte, og kanskje de legger vekk denverste praten når vi er her…Det kan velhende at jenter er litt mer nøye, menuansett er malerfaget midt i blinken forjenter!

Vi gratulerer Stine Aamodt med nor-gesmesterskapet og ønsker henne lykketil videre, både med nye mesterskap og imalerfaget!

Petter Vellesen

Stine Aamodt er nybakt norgesmester i maling.

Fire av ti bedrifter rammet avøkonomisk kriminalitetØkonomisk kriminalitet har rammet merenn fire av ti norske bedrifter de siste toårene, ifølge en undersøkelse fra Pricewater-houseCooopers (PwC).

Tallene framkommer i PwCs ferskeundersøkelse «Global Economic Crime Sur-vey», og viser at det er særlig korrupsjonsom øker. Korrupsjon i Norge utgjør 11,6

prosent av tilfellene av økonomisk krimina-litet. I Vest-Europa er tallet 6,5 prosent, ogglobalt 12,7 prosent.

Av de sakene som bedriftene oppgir sommest alvorlige, dreier 18 prosent av de nor-ske sakene seg om korrupsjon.

(Bygg.no, den 16.10.07)

OBOS byggertradisjonelt i Kværner-byen

OBOS har besluttet å bygge Møllehjulet bo-rettslag i Kværnerbyen på tradisjonell måte.Møllehjulet borettslag skulle opprinneligbygges med moduler. Nå blir de 177 leilighe-tene i stedet bygget på tradisjonell måte.

– Erfaringene vi nå har, viser at byggingmed moduler ikke har de fordelene vi forut-satte i forhold til byggekostnader. Derforbygger vi det neste borettslaget på tradisjo-nell måte, forteller informasjonssjef Åge Pet-tersen i OBOS.

(Kilde: OBOS-bladet)

Vi har en nybakt norgesmester i maling! Stine Aamodt, somer 22 år gammel og lærling i Malermester M. Bratfoss A/S – ogmedlem i Oslo Bygningsarbeiderforening – kapret den gjevegullmedaljen under et arrangement i Oslo Spektrum i slut-ten av oktober.

NestenHELSVARTSkattetaten avdekket overraskendemye svart arbeid da 85 byggeplasser bleraidet i slutten av september.12 prosentav firmaene drev svart og halvparten avde utenlandske arbeiderne var ikkeinnrapportert. I Oppland var kun 9 pro-sent av de utenlandske bygningsarbei-derne innrapportert. Og det vil i praksisofte bety at de jobber svart. Kontrollenviste også at 12 prosent av firmaeneikke var registrert i momsmanntallet.Slike firmaer krever ofte inn moms frakundene, men stikker den i egenlomme.

(Aftenposten, 10. oktober 2007).

6 BYGNINGSARBE IDEREN 3-2007

Polske arbeidere vant fram

Knusende dom mot Nordic Trading Company

I mars 2006 troppet noen polske byg-ningsarbeidere opp på kontoret til ar-beidsgiveren sin, eller det de trudde vararbeidsgiveren, i Grålumveien 125 iGreåker. Ærendet deres var at de villekontrollere lønna opp mot timelistenesine, som befant seg på kontoretNordic Trading Company AS.

Her fant de ikke bare timelister. Defant også fakturaer. Fakturaene var ut-stedt i polakkenes navn. Dette opp-levde de som ganske bekymringsfullt.Polakkene tok kontakt med Fellesfor-bundets avdeling i Sarpsborg. Det visteseg at NTCs arbeidere var registrert iNorge som selvstendig næringsdri-vende, nærmere bestemt norskregis-trerte utenlandske enkeltmannforetak,såkalte «NUF-selskaper», med NTCsom norsk representant.

Men dette visste ikke arbeidernenoe om. Sjøl trudde de at de var ansatti NTC. Flertallet av NTCs arbeideremeldte seg inn i Fellesforbundet.

NTC hadde opprettet «entreprise-kontrakter» mellom «NUF-ene», detvil si arbeiderne, og forskjellige opp-dragsgivere. Det var også opprettetfakturaer fra «NUF-ene», det vil si depolske arbeiderne, til de forskjelligeoppdragsgiverne arbeiderne haddevært utleid til. Til å begynne med bledet fakturert 169 kroner per arbeidettime pluss mva, seinere 179 kroner. Defakturerte beløpene var innbetalt påNTCs konto. Mens arbeiderne fikk ut-betalt først 65 kroner per arbeidet time,seinere 70 kroner. NTC holdt dessutenfri bolig, arbeidstøy og håndverktøy.

Fellesforbundet mente at det fak-tiske forholdet var at arbeiderne varansatt i NTC. Dermed var de også om-fatta av allmenngjøringsvedtaket somtrådte i kraft for Oslofjordregionen 1.september 2005. Det ble sendt påkravtil NTC på vegne av 21 polske medlem-

mer. Kravet gjaldt etterbetaling avlønn, overtidsbetaling og feriepenger.Kravet ble beregnet med utgangspunkti minstelønnsbestemmelsen i Forskriftom allmenngjøring av tariffavtaler forOslo-regionen.

NTC imøtegikk kravet i sin helhet. Isvaret het det at ingen av arbeidernevar ansatt i NTC, men at en var kjentmed at flere av dem drev egne selska-per i Polen og registrert som norskutenlandsk foretak i Norge.

Saka ble deretter oversendt LOs tilvidere oppfølging.

Forliksklage til Sarpsborg forliksrådble sendt 4. oktober 2006 med påstandom at NTC skulle dømmes til å etter-betalt arbeiderne lønn, overtidsbeta-ling og feriepenger. Etter kontaktmellom partene ble det enighet om atmekling ikke ville føre fram. I desem-ber 2006 ble saka trukket, og 1. februar2007 ble saka hevet for forliksrådet.

LO tok nå ut stevning for tingrettenpå vegne av 21 polske bygningsarbei-dere. LOs påstand var at NTC skulledømmes til å etterbetale arbeidernelønn, overtidsbetaling og feriepenger isamsvar med allmenngjøringsforskrif-ten. For en av arbeiderne, Zimny Ta-deusz, som hadde ødelagt ei handmens han arbeidet med å sette stein-heller, ble det dessuten nedlagt på-stand om at NTC skulle dømmes til åbetale erstatning.

NTC kontaktet nå polakkene én ogén og tilbød dem penger for å under-tegne en erklæring om at de droppetsaka. En av saksøkerne, som fortsattarbeider for NTC, tok mot tilbudet, ogsaka ble begjært hevet for han og en ar-beider til.

Saka kom opp for Sarpsborg tingrett24. oktober og pågikk i 7 dager, og 11av polakkene forklarte seg for retten.Saka gjaldt om polakkene hadde vært

sjøl stendige næringsdrivende somNTC hadde formidlet til forskjelligeoppdragsgivere, slik NTC hevdet, ellerom de hadde vært ansatt i NTC og ut-leid fra NTC til forskjellige oppdragsgi-vere, sånn som LO hevdet.

Dom ble avsagt 16. november. Ar-beiderne vant saka på alle punkter.NTC ble dømt til å betale polakkene tilsammen 2, 4 millioner kroner. NTCtapte saka fullstendig.

Dommen mot NTC er knusende.Det heter at NTC har utnyttet polak-kenes uvitenhet og manglende innsikti norske forhold. Retten mener at depåståtte «entrepriseavtalene» ikke av-speilet noen realitet, men i stedet varegnet til å tilsløre det virkelige forhol-det, nemlig at NTC drev regulær utleieav arbeidskraft til forskjellige opp-dragsgivere.

Hele innrettingsmåten har etter ret-tens mening båret preg av et arrange-ment som har hatt til hensikt å unndraarbeidsgivers ansvar og tilhørende so-siale utgifter som pensjon, yrkesskade-forsikring, arbeidsgiveravgift med vi-dere for den enkelte ansatte.

Og i samband med erstatningssøks-målet for mureren Zimny Tadeusz somkjørte hjem til Polen med ødelagthand, heter det i dommen:

«NTC har bevisst valgt å forfølge enforretningsidé som ga dem selv stortøkonomisk utbytte ved samtidig grovtå utnytte saksøkernes atskillig svakereposisjon. NTC har bevisst valgt å satsepå en konstruksjon/ et arrangementsom ikke har vært rettslig holdbart. …Ved å innrette seg slik NTC gjorde, snøtde i stedet de polske håndverkerne forsosiale goder enhver annen ansatt villenytt godt av.»

Kjell Skjærvø

Kan krevedokumenterpå norsk

Utenlandske arbeidsgivere må ha dokumen-ter om arbeidsforhold på vertslandets språk,ifølge en EU-dom. Den norske regjeringenmå følge opp, mener LO-advokat. I en dom ien sak EU-kommisjonen anla mot Tyskland iEU-domstolen slås det fast at dokumenterom arbeidstid, arbeidskontrakter, dokumen-tert lønnsutbetaling og timelister skal fore-ligge på vertslandets språk. At dokumenter –

i den grad man får innsyn i dem – ikke finnespå norsk er et av problemene tillitsvalgte stø-ter på i kampen mot sosial dumping. EU-kommisjonen ønsket ikke at man skullestille slike språkkrav, men fikk ikke medholdi domstolen. Det er positivt for tillitsvalgte,sier Knut Arne Sanden ved LOs Brusselkon-tor.

(Av Eline Lønnå, LO Aktuelt, 23.11.07)

Sarpsborg-bedriften

Nordic Trading

Company AS er dømt

til å betale 19 tidligere

ansatte polske bygn-

ingsarbeidere 2,4 mil-

lioner kroner. Beløpet

gjelder etter-betaling

av lønn, overtidsbetal-

ing og feriepenger.

Dette er en prinsipielt

viktig dom for den

norske fagbevegelsen

og for tusenvis av øs-

teuropeiske arbeidere

som er i samme situ-

asjon som NTC ansatte

har vært.

BYGNINGSARBE IDEREN 4-2007 7

Konkurser siden sist(19/9 – 28/11 2007)Østlandsområdet

Kilde: Brønnøysundregistrene(NUF = norskregistrert utenlandsk foretak)

Firma Org.nr Firma Org.nr

Hver sjettenewyorkersulterSulten brer seg, suppekøene vok-ser og myndighetene kutter i bi-stand til de fattigste.

Over 1,3 millioner mennesker iNew York, hver sjette beboer, harikke råd til nok mat, ifølge organi-sasjonen The New York City Co-alition Against Hunger.

Organisasjonen mener antalletsom må stille seg i kø ved byenssuppekjøkken for hjemløse, har øktmed 20 prosent, bare det siste året,ifølge BBC. De skylder på både engenerell økning i fattigdom ogmyndighetenes kutt i bistandsmid-ler til de fattigste. Sult brer om segIfølge en undersøkelse blant NewYork's matstasjoner, hadde 57 pro-sent av dem ikke nok ressurser til ådekke behovet. Det samme talletvar i fjor 48 prosent.

(Kilde: Eivind Sørli, Aftenposten.no, 22.11.07 )

JAGET med øksInspektører fra Arbeidstilsynet harbegynt å gå to og to sammen etterøkende bruk av trusler og vold påarbeidsplassene de besøker. Verne-ombudene vurderer det samme.De som skal kontrollere anleggs-bransjen opplever stadig oftere tru-ende situasjoner. På en arbeids-plass ble verneombudet jaget medøks, skriver Bergens Tidende.Besøk på arbeidsplasser kan væreganske tøft. Vi blir nå nødt til åtenke på vår egen sikkerhet, sierregionalt verneombud for Felles-forbundet, Harry Eide. Når dumøter den lokale byggmesteren iHardanger, er det kjekt. Det er degangene du står framfor en ar-beidsgjeng med åtte-ti utlendingerog oppdager klare regelbrudd atdet kan bli ganske tilspisset, sierEide.

(Av: NTB, 09.11.2007)

Merkantil Bygg og Vedlikeholdserv. 982 821 967

Maler Fasadedekoratør L. Thørstensen 979 889 275

Roy Karlsen as 966 443 693

Bauex as 990 013 330

Vestfold Byggutvikling as 990 575 851

Efeksta as 990 123 195

Helling Entreprenør as 977 516 137

Samdahls Bygg og Renovering 989 874 578

Male Firma Johansens Svennestrøk 987 442 891

Kjelsås Rørservice (nuf) 987 869 682

A Pøhner Laft as 948 846 330

Røranlegg as 987 510 145

Trisha Scandinavia ltd (nuf) 987 115 076

JHC SP Z.O.O (nuf) 986 801 391

Johansen Flis & Interiør as 980 921 069

Lasson Bygg as 987 031 433

Natur Bygg as 975 937 283

Norsk Granittmur as 984 369 107

Wallentin Bygg as 987 726 520

As Planhus 931 666 266

Snekkerservice Finck (nuf) 987 810 114

Malerfirma Roger Johansson 991 166 890

Tøyen Montasje Jørgen K Wulfeld 985 687 773

Camis Forum as 988 587 273

Enger Byggmester as 971 073 373

Total Modernisering ltd (nuf) 989 897 705

DL Entreprenør ltd (nuf) 989 981 706

Bergstrøm Jan-Øivind 975 382 672

Ru-Ma Malerservice Rune Magnussen 990 386 692

B&B Mur & Betong as 988 233 846

Bygg Øst as 884 169 542

Larvik Byggmontasje as 979 443 501

Decorate Norway ltd (nuf) 988 894 818

Per Berge Natursteins Montering 966 731 419

Mixcon Byggservice as 988 007 420

M & M Oppussing Service as 989 663 801

Swenor Byggmontasje as 990 062 811

Inges Xtra Service 986 189 777

Grandins Bygg, S.B.M. Grandin 886 392 192

Mickes Byggtjeneste, S.B.M Grandin 979 692 552

Partner Bemanning as 990 621 233

Marker Elementbygg as 888 214 712

Bygg Com Hannu Nummi 985 707 693

Handyman Service R Mierzejewski 984 423 179

Kurt Østmark 986 965 459

Sør-Øst Montasje as 986 761 519

Pettersens Anleggservis 979 701 071

Aktiv Gulvservice og Handel as 986 083 510

Hallmontering as 989 451 901

Larsen Blikk & Ventilasjon 982 471 435

Alfabetica Malertjenester as 984 709 293

Kalnozols Construction as 984 534 485

Majorstuen Glass Service as 983 953 174

Max Entrepriser as 985 150 494

ABC Parkettsliperi Stian H Løken 882 715 302

Bergh & Hansen Bygg ans 987 363 495

Adjø solidaritet?

På det samfunnsmessige plan øker de stadigstørre inntektsforskjellene risikoen for en størrepolarisering og økt kriminalitet. Inntektsfor-skjellene i Norden er ikke like høye som i USAeller England, men det kan gå fort. Har manstore grupper med små ressurser å leve av, blir

det høyere kriminalitet og større marginalise-ring, advarer Åsa Löfgren, dosent ved sam-funnsøkonomisk institutt ved Umeå univer-sitet.

(Kilde: Nina SandåsLO-Aktuelt, 23.10.07)

8 BYGNINGSARBE IDEREN 3-2007

Fra byggeplass i Oslo t

En julenatt påHuesca-frontenOslo-gutten Harry Larsen, medlem avMurarbeidernes forening, skriver i etbrev:

«Vi lå midt mellem Saragossa ogHuesca. Det var stille på fronten da vi låder, bare litt skuddveksling nu og da. Jeglå på en utkikspost og hadde fått utle-vert håndgranater og ammunisjon. Detvar ikke noe særlig hyggelig pånatte¬vaktene. Mørkt som i en sekk ogblåste gjorde det som bare pokkern. Tokamerater lå ved siden av mig med mi-traljøser. Når vakten var slutt, var detbare å krabbe ned i et hull i jorden. Noenskyttergrav hadde vi ikke, men de da-gene vi var der så gravet vi oss en flottskyttergrav, og da blev det også bedremed søvn.

Hos fascistene hersker der stor mis-nøie, særlig blandt marokkanerne. Påen av frontene gjorde de sistnevnte heltoprør og lå og skjøt på tyskere og italie-nerne i ryggen. Disse blev redde da deblev skutt på bakfra av sine egne. De løpop av skyttergravene, og våre gutter låog plukket dem ned med mitraljøser.

Hadde vi hatt våpen nok, så skuldeikke krigen ha blitt så gammel her.

Ja, nu må jeg slutte. Det er midt på ju-lenatten. Dere sitter vel og spiser nu kanjeg tenke. Men jeg skal ta det igjen nårjeg kommer hjem. Jeg savner fisken ogflesket. Det er ikke meget av den sortenher. I Spania spiser man lite kjøtt, for detmeste grønnsaker, men maten er godher, og man må tenke på at det er krig ilandet, så man sørger godt for oss allike-vel.

Jeg erglad over atgutten minhar detgodt. Nei,

hjemme har vialdri fått prøvet noen ting. Man kangråte av sinne når en ser alle de småsom er blitt hjemløse og foreldreløse pågrunn av fascistsvinene.

Hils alle kjente!»

Som ambulansechaufførpå Brunete-frontenBlant de frivillige iSpania var også KarlLundquist fra Oslo.Han var medlem avStein-, jord- og se-mentarbeidernesforening i Oslo. ISpania var han vedfronten som ambu-lansesjåfør. Om sine opplevelser påBrunete-fronten forteller Lundquist:«Jeg kjørte ved dette frontavsnitt i seksdøgn, dag og natt uten uhell, bare noengeværkuler i ambulansen som ingenannen skade gjorde enn nesten åskremme livet av mig. Av og til haddejeg en spanjerinne med frem og tilbaketil hospitalet. Jeg skal si det var pike medmot i brystet. Da bombene falt bare enti-femten meter fra oss, gnistret det i øi-nene hennes og de små knyttneveneblev løftet op mot fascistflyene. Menikke et ord. Jeg blev siden flyttet over til et annetfrontavsnitt. Der fikk jeg se hvad bom-ber kunde gjøre. Det var en stille, vakkernatt i midten av juli. Jeg kommer tilbakefra en tur. Jeg ser da fascistenes bombe-fly fulgt av jagere kretse over sanitets-posten. En som aldri har sett jagernesdukking nesten helt ned til marken somblir bestrøket med kulesprøiter, kanaldri gjøre sig noen forestilling om den

uhørte moralske påvirkning det har påsoldatene. Jeg hadde såvidt fått plasertbilen under et tre og stod selv bak det,da det kom en bombe, og den visste hvorden tok, nemlig midt i posten. Der faltmange av våre kamerater. Da solenstraks efter kastet sine første stråler overfjelltoppene møtte der oss et grufullt syn.Vi måtte i filter samle bitene av de for enkort tid siden så livskraftige unge menn,stuve dem inn i ambulansen. Ikke en varså hel at vi kunde legge ham på en båre.Og så gikk den tunge vei til graven. Jegfikk en splint av en bombe i armen, menbare en bagatell. Taket på ambulansenforsvant. En 3 tonns lastebil som stod inærheten blev av lufttrykket flyttet 3–4meter.

Det er fryktelig å se de små byerrundt omkring, så snart man hører mo-tordur fra luften, hvordan de ungemødre prøver på å dekke og beskyttesine små barn efter beste evne for fas-cistbombene. Oplyses det så at det ervåre egne flyvere da lyser deres ansiktop til et smil så vakkert og så tillitsfullt atdet kunde smelte selv den råeste fascist.

Nei, kamerater. Vi må prøve alle demidler vi har til vår rådighet for å slå nedtyranniet som det frihetselskende span-ske folk har vært underkuet av. Vi hjel-per ikke bare der¬med Spania, menhele verdens arbeiderbefolkning. Deresom er der hjemme: gjør hvad deremakter. Vi gjør hvad vi kan her ved fron-ten. Fascistene må og skal slåes så grun-dig, at de aldri reiser sig mer. Først dablir det fred.»

Kampen som også gjelder våregen frihet.Olav Schei fra Oslo Stein og Jord skriveri et brev:

«Kamerater, dere kan tro vi medinteresse har lest de tilsendte aviser, ogvi ser derav hvordan den trotskistiske

bevegelse gjør alt mulig for å ødeleggeden fremvoksende folkefront og densvirksomhet. Det bare forundrer mig ogmine kamerater at man hjemme i Norgekan tåle at en mann som Scheflo fortsattfår redigere sin avis ved hjelp av løgn ogforvrengninger og forsøke å stille despanske trotskister i et fordelaktig lys.Hvad angår pratet om de trotskistiskebataljoners «heroiske innsats» ved fron-tene, så er dette bare noe tøis, da nemligfolk fra de forskjellige organisasjoner forlenge siden er forente i enhetlige trop-peenheter. Og forresten vil jeg si at jeghar svært vanskelig for å tro at en fas-cistvennlig organisasjon som POUM vilgå med heroisme imot sine egne fren-der, allerminst her i Spania, hvor de hol-der på med det rene undergravningsar-beid.

Jeg forsøker her så godt jeg kan ogmed oplysninger jeg får gjennem engel-ske aviser, som har sine egne korre-spondenter her, å gjøre klart for enhverkamerat og for det norske folk for øvrig,at Trotski og trotskismen er et faremo-ment for arbeiderklassen og absoluttikke bør forsvares av en sosialistisk avis!Likeledes må arbeiderne kreve slutt påden løgnaktive forherligelse av trotskis-mens «innsats» på frontene i Spania.

I et brev fra Cordoba-fronten mai1937 skriver Schei: «Vi skandinaver, 4nordmenn, l svenske og l danske harmaskingeværet. Vi er ansett som denbeste gruppe her. Og på den nye fronthar vi også maskingeværer.

Og vi lover dere, kamerater, at vi skalfortsette å gjøre vårt til at vi med hederoprettholder den gode prestisje somDen internasjonale brigade har kjempetsig til i Spania.

Derfor, kamerater, de som ikke kankomme hit, hjelp det spanske folk i detsfrihetskamp, fordi det er en kamp somogså gjelder vår egen frihet.

Danske, finske og norske frivillige på restaurantbesøk. 1939. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.)

Etter at general Franco gjorde opprør

mot den republikanske regjeringen

hadde utenlandske frivillige strømmet

til Spania for å kjempe mot fascistene.

Til sammen mellom 30 000 og 40 000

mann deltok i de internasjonale briga-

dene – fra Frankrike, Tyskland, Italia,

USA, England...Omlag 300 av dem var

nordmenn og de fleste var sjøfolk og

arbeidere. En stor andel av disse var

medlemmer av det som nå er Oslo

Bygningsarbeiderforening.

Her bringer vi øyenvitneskildringer fra

noen av disse kameratene:

BYGNINGSARBE IDEREN 4-2007 9

til borgerkrig i SpaniaHårdere grep omgeværet!

Olav Haugen varen kjent og radikalfagforeningsmannher hjemme førhan dro nedover.Han hadde værtanleggs- og gruve-arbeider før han sloseg ned i Oslo og

ble medlem av Stein og jord. 40 år gam-mel meldte han seg som frivillig.Om Olav Haugens siste stund fortellerden svenske frivillige Stockholms-gut-ten Göte Gran, som var en av Haugensnærmeste venner ved fronten:

«Olav blev truffet av en grantsplint imaven ved Casablanca-fronten en vak-ker våreftermiddag. En kort tid efterendte han sin heltegjerning på denspanske jord. Med Olav Haugens bort-gang mistet vår skandinaviske gruppeog frem for alt den norske en av sinebeste kjempere. Jeg husker engang jegkritiserte ham for at han reiste bort frasin hustru og datter i Norge til Spania.Han svarte mig bestemt: «Det er, forderes skyld jeg gjør det».

Det er bittert å vite at vår venn ikkemer er i live, og bittert er det å fremføreOlav siste hilsen. Men om det hjelper tilat tusener kan forstå den kamp somføres her nede, har man samtidig utførtto ting.

«Hils min hustru og lille datter samtvenner,» sa han mens han trykket sinfeberhete hånd mot min. Og han føiettil: «Pappa kommer ikke hjem full avhull.»

Han fortalte mig at da han stod på jern-banestasjonen i Oslo for å si adjø da hanreiste til Spania som frivillig, haddehans datter sagt:

«Nu må du ikke fare fra oss.»«Men pappa kommer jo tilbake.»«Ja, det gjør han kanskje, men da er

han full av hull.»Men pappa kommer nok ikke tilbake

til sin lille datter.

«Du Göte, si til min hustru og minevenner at jeg dør for min ide, det er detbeste av alt.«

Hånden på hjertet, kamerater, hvemav oss gjør det? Vår sorg er stor for denærlige norske kjemper som falt, men enantifascistisk soldatsorg uttrykkes ikkemed tårer, men med handling: Hårderegrep om geværet!»

Hans hustru fortalte etter at han var falt:«Olav hatet fascismen. Han lærte

også meg og vår datter å avsky det bar-bari den bringer med seg. Han syntesalltid det ble gjort for lite for å slå fascis-men ned, og han brente etter å kommemer aktivt med i kampen enn forhol-dene her hjemme ga adgang til.»

De ga sitt liv i kampmot fascismenMange av de Spania-frivillige fikk sør-gelige endelikt. Olav Schei og OlavHaugen falt i Spania. Stein- og jordar-beiderne Petter Bruun og Sigurd Syver-sen gikk etter den tyske invasjonen avNorge med i motstandsbevegelsen ogble begge tatt til fange, torturert, dømttil døden og skutt av tyskerne. Bruun –også kjent under dekknavnet «Trond» –arbeidet sammen med sabotøren As-bjørn Sunde («Osvald») og tyskernesatte ut en belønning på kr 100 000,- pådisse to – 50 000,- på hver.

Den mest tragiske skjebnen ble kan-skje Harry Larsen til del. Ved tilbaketo-get fra Aragon-fronten i mars 1938 for-svant han fra sine kamerater under entrefning. Francos tropper hadde ordreom ikke å ta fanger, men å henrette demumiddelbart, men etterhvert fikk manmeldinger om at Larsen var sett i livesom krigsfange. Norske myndigheterprøvde å spore ham opp, men uten re-sultat. Til slutt gir de gitt opp letingen.«Det er nærmest håpløst å finne igjensavnede av hans type i Spania anno1940.» Men i juni 1945 forteller hjem-vendte norske fanger fra tyske konsen-trasjonsleire at Larsen har sittet sam-men med dem i Tyskland. Og ganskeriktig framgår det av registrene at HarryLarsen har sittet i tysk konsentrasjons-leir. Imidlertid finner ingen ham noens-inne igjen. Sannsynligvis døde han iTyskland våren 1945, etter å ha værtfange hos fascistene i sju år.

Petter VellesenFra Teruel-fronten (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.)

Skandinaviske frivillige før avreise (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.)

10 BYGNINGSARBE IDEREN 3-2007

Oslo Bygningsarbeiderforening 125 år7. november feiret foreninga125-årsjubileum. Det blemarkert med et godt besøkthistorieseminar i FolketsHus, der historikerne HaraldBerntsen og Knut Kjelstadliholdt innledninger, sammenmed forfatteren KjartanFløgstad og foreningensegen hushistoriker, oppmå-ler Petter Vellesen.

Harald Berntsen, som er aktuell medboka Tilbake til start? (se lederartikkel),begynte med å trekke opp de historiskelinjene for dagens faglig-politiske situa-sjon. Han mente at utfordringene vi nåstår overfor har mye til felles med detseine 1800-tallet, da fagforeningenekjempet frem de første kollektive avta-lene. Harald presiserte at den mye fei-rede Verkstedoverenskomsten av 1907,som også feirer rundt år i år, ikke varnoen entydig seier for fagbevegelsen.Den innebar nemlig både en anerkjen-nelse av arbeidsgivernes rett til å styreproduksjonen, i tillegg til at den bandtopp arbeiderne med fredsplikt overlange perioder. Derfor var det lengeintern splid i fagbevegelsen om hvaslags metoder og avtaler man skulle be-nytte seg av. Men prinsippet avtalenehvilte på, var man enige om: At arbeids-folk, ved å gå sammen i fagforeninger,kunne motvirke den «frie» konkurran-sen seg imellom, og kjempe frem lønns-og arbeidsvilkår som gjorde det mulig åvære mennesker, ikke bare lønnsarbei-dere.

Arbeidsinnvandring før og nåKnut Kjelstadli hadde et liknendepoeng i sin innledning om arbeids -innvandring og fagorganisering. Hantilbakeviste den påstanden man oftehører i innvandringsdebatten, om at øktarbeidsinnvandring automatisk fører tillavere lønninger. En slik «rein» tilbud-etterspørsel-modell forutsetter at vi er«alment utbyttbare,» men det er jo ikketilfelle: Tvert imot kan vi forhindre mar-kedsmekanismens sosiale forringelser

ved å organisere oss i fagforeninger. Deter det jo som kjent mange av oss somgjør, og mange arbeidsinnvandrere slårfølge. Kjelstadli understreket i den for-bindelse viktigheten av en åpen og ka-meratslig holdning til de arbeidernesom «tilfeldigvis er født i et annet land.»I Tyskland har for eksempel byggfor-bundet IG Bau klart å gjøre seg kraftigupopulære blant de polske arbeiderne,ved å gå inn for stengte grenser. Dette imotsetning til her hjemme, hvor to for-

skere nylig spurte polske arbeidere omhvem de hadde størst tillit til i det nor-ske samfunnet – og fikk til svar: Fagfor-eningene.

Akkordtariffens betydningPetter Vellesen snakka deretter om ak-kordtariffens betydning for bygningsar-beiderlønna, og underholdt dessutenforsamlingen med gamle røverhistorierfra foreningens historie. Forsamlingenfikk høre hvordan akkordsystemetlenge var gjenstand for diskusjon blantbygningsarbeiderne, og om hvorfor deninnbitte motstanden etterhvert ble av-løst av en pragmatisk holdning om å «fådet inn i ordna former,» før man til sluttomfavna det som bygningsarbeiderneseget lønnssystem, opprettholdt ogvidereutvikla av våre egne foreninger.

Etter en diskusjon om akkordsyste-mets fremtidsutsikter, entret KjartanFløgstad podiet. Han kåserte om betyd-ningen av industriens utflagging til fjer-nere himmelstrøk, og diskuterte betyd-ningen av at industriarbeideren i Norgehar vandret «til de evige jaktmarkeder.»Med utgangspunkt i gatebildet en van-lig gråværsdag i Oslo, fikk han forsam-lingen til å ane forbindelsen mellom tretilsynelatende enkeltstående hendelser: Industriarbeiderklassens forsvinning,tiggingens tilbakekomst, og direktør-lønningenes rakettfart gjennom taket.Alle innledningene vil samles i et egethefte, og gis ut av foreningen til våremedlemmer over nyttår.

Jonas Bals

Petter Vellesen kom med røverhistorier fra foreningens historie.

Godkjennings -ordning for bemanningsforetakRegjeringa vil i 2008 innføre eiregistreringsordning for be -mannings foretak. Et utkast tilforskrift om ordninga er fortida ute på høring.

Det foreslås opprettet et re-gister over bemanningsfore-tak. For å bli registrert må fore-taket være registrert somaksjeselskap, eller stille bank-garanti tilsvarende egenkapi-talkravet i aksjeselskap. Videreskal det være registrert i fore-taksregisteret, og det skal væreregistrert hos skattemyndighe-tene.

Det er Arbeidstilsynet somskal føre registeret, og registe-ret skal være offentlig tilgjeng-elig.

Innleie fra bemanningssel-skap blir etter dette bare tillattfra registrerte bemanningssel-skap. Innleie fra uregistrertebemanningsforetak blir ulov-lig. Det gjelder også om be-manningsforetaket er uten-

landsk. Arbeidstilsynet skalføre tilsyn med at det ikke fore-går innleie fra bemanningssel-skap som ikke er registrert.

Fellesforbundet har krevd atdet skal være et vilkår for utleieat arbeiderne som leies ut erfast ansatt i utleievirksom -heten. Dette kravet er ikke tatttil følge. Departementet be-grunner det med at Arbeids-miljølovens krav til at arbeids-takere skal ansettes fast ogsågjelder for bemanningsforetak.

«Det faktum at beman-ningsforetakenes ordinærevirksomhet består i å leie ut ar-beidstakere på kortvarige opp-drag innebærer ikke at det erstørre adgang til midlertidigansettelse i bemanningsfore-tak enn i virksomheter i andrebransjer», heter det i departe-mentets høringsnotat.

Kjell Skjærvø

Forskjellene øker sterkti Norden De nordiske land har tradisjonelt utmerketseg med en jevn inntektsfordeling. Denbeskrivelsen stemmer ikke lenger. Forde-lingen av disponible inntekter viser at develstående er blitt mye rikere, og de fattigeenda fattigere de siste 15 årene. Den utvik-lingen er nå rivende sterk.Den nye ulikhe-ten er hovedsakelig basert på en voldsomøkning i kapitalinntekter. En meget godutvikling i aksjekursene på børsene har

gjort at husholdningene har realisert sinekapitalgevinster og i tillegg mottatt storeaksjeutbytter. Og disse er sterkt konsen-trert til de som har høyest inntekt. De ri-keste ti prosent får en stadig større andel avinntektene i alle de nordiske land.

(kilde: Nina Sandås LO-Aktuelt, 23.10.07)

Tiltalt for å ha bedratt bankerfor inntil 130 millionerØkokrim mener den tidligere prosjektsje-fen i Fageråsen Utvikling i Trysil har bedratt

to banker for inntil 130 millioner kroner, oghar tatt ut tiltale mot ham.

(Av: NTB, 01.11.2007)

BYGNINGSARBE IDEREN 4-2007 11

Landsmøtet

Oslo Bygnings delegasjon følger aktivt med på diskusjonen.

Det var striden om AFP-ordningensom skulle bli hovedsaken på Fel-lesforbundets landsmøte 2007.Dette var for så vidt en strid somvar varslet på forhånd og uenighe-ten dreide seg om hvor konkretekravene til en ny AFP-ordningskulle være. Selv om «alle» varenige i om at den nåværende ord-ningen ikke måtte svekkes var detmange som oppfattet det opp-rinnelige forslaget fra Fellesfor-bundet som vagt og ullent, og varredd for at viktige krav skulle bliborte i tariffoppgjøret. Denne«fløya», hvor Oslo Bygningsarbei-derforening selvsagt deltok aktivt,hadde forberedt seg bra og i for-kant av landsmøtet ble det satt igang et tillitsmannsopprop medseks konkrete krav. Som kjent slut-tet vår forening seg til dette initia-tivet på medlemsmøtet i septem-ber og oppropet ble referert iforrige nr av Bygningsarbeideren.Hele 762 tillitsvalgte i Fellesfor-bundet hadde underskrevet pådette oppropet.

Storparten av debatten rundttariffpolitikk og arbeidsliv dreideseg da også om AFP, og det er velingen overdrivelse å si at tilheng-erne av konkrete krav vant dennedebatten. Det var i det hele tattikke mange talere som støttet for-bundsledelsens linje. Og selv omstatsministeren i sin tale til lands-

møtet brukte både hardt skyts ogpekefinger hjalp det ikke stort.Landsmøtet vedtok til slutt en-stemmig en uttalelse hvor «våre»konkretiseringsforslag var innar-beida. Dermed står vi overfor etsvært spennende tariffoppgjør tilvåren, hvor AFP kommer til å blikjernepunktet og hvor våre for-handlere har fått et klart mandat.

Delegasjonen fra Oslo Byg-ningsarbeiderforening telte sjumedlemmer i tillegg til at Roy Pe-dersen deltok i kraft av forbunds-styrerepresentant. Flere av delega-tene deltok aktivt i debattene og vigjorde også en positiv jobb både iOslo-delegasjonen og i komitéar-beidet får vi mene. Våre utsendteoppsummerer i hvert fall at dettevar det mest positive landsmøtetsom til nå har vært avholdt i Felles-forbundet. Det var interessante oggode diskusjoner, selv om dissehar en tendens til å bli lange oggjenta seg selv med så mange de-battanter. I det hele tatt var det enåpen og demokratisk stil på dettelandsmøtet, og det er ingen tvil omat Fellesforbundet er dyktige påden tekniske arrangementssida.

Det viktigste er selvsagt allike-vel hva landsmøtet vedtok, og herhar vi også etter vår mening grunntil å være fornøyd. Kampen motsosial dumping fikk også en storplass på landsmøtet, og det er

ingen tvil om at denne kampenfortsatt vil være et satsningsom-råde for forbundet. Landsmøtetvedtok en uttalelse som er helt itråd med det vår forening menerom saken. Mer overraskende - oggledelig sett fra vår siden - var detat landsmøtet med relativt stortflertall vedtok at Norge må reser-vere seg mot EUs tjenestedirektiv.Dette var nok et aldri så lite neder-lag for forbundsledelsen. Men allesakene kunne selvsagt ikke vinnes.Blant annet ble et forslag fra ossom å heve streikestøtta dessverrenedstemt.

Av andre vedtak kan nevnes atdet årlig skal settes av 2,5 prosentav kontingenten øremerket lokaltprioriterte oppgaver. Det betyr atavdelingene kan søke om ekstramidler til lokal aktivitet fra en pottpå om lag 10 millioner kroner.

Når det gjelder valgene må viselvsagt nevne at Arve Bakke over-tar som forbundsleder etter KjellBjørndalen og at Halvor Langsethfortsetter som forbundssekretærfor bygning. Vår leder, Roy Peder-sen, trekker seg etter mange årsom forbundsstyrerepresentant,og fra Oslo Bygningsarbeiderfor-ening ble Børre Hagen valgt til 1.vara til forbundsstyret.

Petter Vellesen

Arbeidslinjaog piskenSelv om landsmøtet i Fellesforbundet gjordeet glimrende vedtak om AFP-saken dreide de-batten seg først og fremst om konkrete en-dringer av selve AFP-ordningen. Regjeringensrådende linje i pensjonssaken ble i stor gradstående uimotsagt. Vi snakker her om det somblir kalt «arbeidslinja». Arbeidslinja ble vedtattunder den siste Brundtlandregjeringa somrettesnor for trygde- og sosialpolitikken. Detteprinsippet har stor oppslutning i det politiske«establishment» og videreføres av den rød-grønne regjeringa.

På landsmøtet argumenterte Fafo-forskerTone Fløtten for dette synspunktet i sin inn-ledning om velferdspolitikken og ikke minstframhevet statsminister Stoltenberg tanke-gangen i sin tale. Kort sagt går «arbeidslinja»ut på å holde folk i arbeid så lenge som mulig,framfor å sette dem på trygd. Dette er så klarten vakker idé som innbefatter tanker og tiltaksom inkluderende arbeidsliv, tilretteleggingfor funksjonshemmede og andre svake grup-per, bedret arbeidsmiljø og seniorpolitikk.Dette er vi selvsagt alle for. Men arbeidslinjahar også andre sider.

Arbeidslinja er ikke en sosialdemokratisk,nordisk idé. Ideologisk har den mange av sinerøtter i amerikansk tankegods og formålet erførst og fremst å senke de offentlige utgiftenetil trygder, pensjoner og sosialhjelp. Tanke-gangen er at arbeidsfolk – eller «folk flest» – iutgangspunktet er late og udugelige og helstvil slippe å jobbe. De lurer seg til å motta tryg-deytelser så fort de ser sitt snitt til det og snyl-ter gjerne på fellesskapet. Trygdeordningenemå derfor ikke være så gode at folk velger demframfor arbeid. Sagt på en annen måte: Deskal økonomisk tvinges til å jobbe, enten de vileller ikke, enten de kan eller ikke. Virkemid-lene er mange: «Arbeid for trygd», innskjer-pinger i sykelønnsordningen, sosialstønadenog adgang til uføretrygd, «alternativ» til syke-melding og så videre. På den måten blir ar-beidslinja også en «pisk» i arbeidslivet, oggjennom pensjonsforliket også ved slutten avarbeidslivet.

Arbeidslinjas slagord er at «det skal lønneseg å jobbe», og dette mantraet brukes medlike stor lyst og iver av regjeringsmedlemmersom av NHOs representanter. Selvsagt skaldet lønne seg å jobbe, men det har det da all-tid gjort. Det har aldri vært fett å være trygdaeller pensjonist, men poenget er jo at manikke har rare valget. Problemet er jo at mål-gruppa for AFP-ordningen, sliterne i arbeids-livet, ikke kan «velge» å stå i jobb. De er utslitt.Dette skjønner arbeidsfolk, men sosialøkono-mer har tydeligvis vanskeligere for det.

«Hvis alle skal få lik pensjon uavhengig avopptjent lønn eller yrkesaktivt liv er det ingensom vinner på å jobbe mer. Det er Arbeider-partiet i mot. Prinsippet med den nye pen-sjonsreformen er at de som velger å stå i jobbskal få noe igjen for det», sa statsministeren isin tale til landsmøtet. Klarere kan ikke ar-beidslinja uttrykkes. Dermed kommer ogsåregjeringas formål ved pensjonsforliket fram:Hensynet til sliterne og deres adgang til enverdig avslutning på arbeidslivet teller ikke.Det er viktigere å straffe «snylterne» som vel-ger å pensjonere seg framfor å jobbe. Kortsagt: Dagens AFP-ordning er for gunstig ogmå raseres!

Petter Vellesen

Ulovlig åstreike

Både fagforeninger og streiker erforbudt i De forente arabiske emira-ter, som Dubai er en del av. Likevelgikk flere tusen bygningsarbeideresøndag til streik for høyere lønn,

bedre innkvartering og bedre trans-port mellom boligkvarterene og ar-beidsplassene.

(Av Einar FjellvikFriFagbevegelse, 30.10.2007)

Hvor stor organisasjonsgrad har dereblant de københavnske stillasarbeiderne?

Vi ligger tett på 100 % organisering.Alle er medlemmer, men noen gangerblir ikke de nye meldt inn fra starten. Vihar ca. 60 bedrifter i Stor-København,med ca. 700 stillasarbeidere, så det ervanskelig å følge med på alle.

Hvordan har dere møtt utfordringenesom øst-utvidelsen har medført de sisteårene?

Vi har valgt å «gå på to ben»: For detførste har vi hatt et godt samarbeid med

Arbeidstilsynet, om å kreve at alle sombygger stillaser skal være utdannet ihenhold til danske lovkrav (minimum 3ukers utdanning). Reelt har det innebå-ret at bare tyskere, svensker, nordmennog briter har en utdanning som gir retttil å bygge stillaser i Danmark. Menselvsagt har ikke Arbeidstilsynet tid til åfølge opp alt, og selvsagt finnes detumoralske og grådige entreprenører. Ide tilfellene hvor det blir bygget stillaserav uorganiserte eller folk uten utdan-ning, velger vi ofte å aksjonere.

Dere har jo gjort bruk av både blokader

og direkte aksjoner, der dere bl.a. har de-montert stillaser dere har vurdert som far-lige. Kan du fortelle litt om blokaderettenman har i Danmark, og hvilke aksjonerdere selv synes er mest effektive?

I Danmark har vi rett til å blokkerefirmaer eller arbeidsplasser dersom be-driften nekter å undertegne avtale.Disse blokadene er «lovlige» og kanikke rettsforfølges, og de er en del avden «danske modell» som også arbeids-giverne aksepterer. Men den aktive fag-bevegelsen har også en moralsk rettsom vi kjemper for. Det vil si at det ikke

er nok med minimumsoverenskomsterog minstelønn. Vi krever at alle er orga-nisert i den riktige fagforeningen. Hvisikke dette er tilfelle, så aksjonerer vi ogarrangerer blokader og streiker. Detteblir betegnet som overenskomststridigeaksjoner, og vi kan eventuelt bli idømten bot. Men vi har den moralske rettentil å kjempe for våres rettigheter, og vifår mye oppbakking til dette.

Om arbeidet fortsetter etter slike ak-sjoner, så velger vi gjerne å aksjonere påandre måter. 50, 100 eller 300 mann drarda ut, og demonterer det ulovlige stilla-set. Det er vanskelig å vurdere hvilkeaksjoner som er mest effektive: I stillas-klubben forsøker vi å balansere mellomaksjoner og forhandlinger, i tillegg til atvi bruker myndighetene til å kontrollerede ulovlige stillasene. Men det er joingen tvil om at vi står sterkt i en for-handlingssituasjon, når motparten vårvet at vi kan finne på å aksjonere påbyggeplassene.

I andre situasjoner, hvor våre egne,organiserte arbeidsgivere ikke har villetforhandle med oss om f.eks. sikkerhetog utdanning, så har vi valgt å holdemøte foran arbeidsgiverforeningen vedmiddagstid. Det vil si 100 lastebiler og200–300 stillasarbeidere, som møteropp og krever å få snakke med dem. Detgir god omtale i mediene, og arbeidsgi-verne er enklere å forhandle medetterpå, he he.

Men det krever jo at alle kollegaeneer organisert, at alle bakker opp om ak-sjonene, og at alle kan merke at det girforbedringer for dem.

Vi har siden begynnelsen av 1980-årene fulgt en strategi hvor vi har kom-binert den faglige organiseringen medbedre utdanning, større sikkerhet ogbedre inntjening. Og dette kommerikke ut av det blå; klubben har satset påorganisering og bedre lønn siden 1920.

Jonas Bals

12 BYGNINGSARBE IDEREN 3-2007

Organisering blant de københavnske stillasarbeiderneIntervju med John Ekebjærg Jakobsen, leder i Stilladsarbejdernes Brancheklub af 1920

Københavns stillasarbeidere aksjonerer

Bauer & Bech konkurstruetBauer & Bech truer med å slå seg selv konkurs dersom ikkeunderleverandører ettergir halvparten av gjelden og starteropp igjen arbeidet på prosjektet Grüner Garden2, skriver DN.

Samtlige av entreprenørens underleverandører har nå fåttbrev der det forklares at Bauer & Bech har en gjeld på 32 milli-oner kroner. For at selskapet skal unngå konkurs er man av-

hengig av at boligprosjektet Grüner Garden2 blir ferdigstilt.Entreprenøren gir dermed underleverandørene valget mellomingen betaling ved konkurs eller halvparten dersom de bidrartil å ferdigstille prosjektet.

(Kilde: Byggeindustrien, 22.10.2007)

BYGNINGSARBE IDEREN 4-2007 13

Hotell og restaurant: Ei utfordring

På landsmøte i mai i år vedtok Norskhotell- og restaurantarbeiderforbund(NHRAF) enstemmig å gå inn i Felles-forbundet. Fra og med landsmøtet iFellesforbundet i oktober er hotell- ogrestaurantarbeiderne organisert her.

Førdet blei oppløst, rakkNHRAF så vidt å feire sitt 75-

årsjubileum, i 2006. Forbundet bleistifta helt på slutten av 1931, som endel av den organisatoriske motoffen-siven Arbeidernes faglige landsorga-nisasjon (som LO ikke var redd for åkalle seg den gangen) klarte å reisemot angrepa fra borgerskapet, påtross av mellomkrigstidas arbeidsle-dighet og krise. Det starta i 1927 medorganiseringa av skog- og landarbei-derne, ei dramatisk historie som i1935 endte med at Skog- og Landar-beiderforbundet var et av LOs størsteforbund. Men det fortsatte ikke minsti hotell- og restaurantbransjen fra1931, det vil si på et tidspunkt da krak-ket på Wall Street-børsen i 1929hadde forsterka depresjonen overhele den kapitalistiske verden og var iferd med å slå ut i rekordhøy arbeids-ledighet også i Norge.

Daværendeformann i LO, Halvard Olsen, ventaseg så mye av arbeidet i hotell og res-taurant at han trudde det nye forbun-det ville bli det største i fagorganisa-sjonen. Dette skulle vise seg å være altfor optimistisk, men NHRAF ga i løpetav kort tid sitt bidrag til at i 1933, midtunder en rekordhøy arbeidsledighet iNorge, nådde LO – i det målbevisstestrevet for å organisere tidligere uor-ganiserte grupper – endelig opp i detmedlemstallet organisasjonen haddehatt på slutte av 1920, før den perma-nente mellomkrigsdepresjonen startaog nesten halverte tallet på LO-med-lemmer.

I likhetmed blant skogei-erne var motstan-

den mot fagbevegelse og kollektiveavtaler stor hos de mange ofte små ogkonkurranseutsatte arbeidsgiverne ihotell og restaurant, og kampen fororganisering blei også her prega avnesten endeløse serier med trakasse-ring og dramatiske episoder. Mangeav arbeidsgiverne opplevde det somom fagforeninger ville bety det sammesom konkurs og motsatte seg kollek-tivavtaler med alle, også korporlig vol-delige midler.

De fagligepionerenei bransjen

tok tilsvarende i bruk de kampmid-lene som fantes. For å tvinge de gjen-stridige arbeidsgiverne til å tegne ta-riffavtale var det ofte nødvendig å gåtil streik og til boikott eller blokade avde gjenstridige bedriftene, og å supp-lere med sympatistreiker i tilgren-sende bransjer.

Dette var bakgrunnen for at Bonde-parti-regjeringa Hundseid, som i høygrad representerte organisasjonsfi-endtlige arbeidsgivere i skog og land,og dermed deres allierte også i andrebransjer, i 1933 la fram forslag om lov-forbud mot bruk av boikott eller blo-kade av bedrifter som nekta å inngåtariffavtale med organiserte arbeidere.Forslaget blei begrunna med fagfor-eningene sto for et tyranni og en terrorsom lå til grunn for hele den økono-miske krisa, og var inspirert av den roog orden som Mussolini hadde skapt iItalia og Hitler var i ferd med å eta-blere i Tyskland. Arbeidsgiverne måttekunne nekte å inngå avtaler med fag-foreningene og forhandle «fritt» medden enkelte arbeider, uten innblan-ding a «andre».

Ikke rartat NHRAF pro-testerte mot

dette skarpe boikottlovforslaget, medå si at det «vrimler av urimelig forbudmot boikott og sympatistreik og kne-setter helt drakoniske og uhyrlige

straffebestemmelser overfor hovedor-ganisasjonene». Forbundsstyret ad-varte «mot de fullstendig uholdbaretilstander dette vil innføre i arbeids-forholdet når ingen organisasjonlenger kan ta ansvaret for tariffene ogden faglige bevegelse – og ethvert ar-beidslag må opta kampen på arbeids-plassen fra dag til dag».

På denne måten appellerte for-bundsstyret også indirekte til de merframskredne, ledende arbeidsgive-rene i Norsk Arbeidsgiverforening.Disse hadde på samme tid på ny inn-sett at det ikke nytta å ta knekken påfagbevegelsen, og i stedet innleda for-handlinger med LO-ledelsen om åinngå et nytt stort klassekompromiss iform av en Hovedavtale der de aner-kjente fagorganisasjonen og kollektiv-avtalene.

Da ei ny Venstre-regjering Mowinc-kel avløste Hundseid seinere i 1933,gjennomførte denne regjeringa daogså en mer «sivilisert», modifisert ut-gave av en boikottlov. Forbudet motbruk av boikott blei begrensa til be-drifter der bare et mindretall av arbei-derne krevde tariffavtale, og til bedrif-ter med mindre enn ti ansatte. Mendette var jo nettopp virksomheter derbransjer som hotell og restauranthadde store antall organisasjonsmu-lige.

Hotell- og restaurantarbeiderfor-bundet fortsatte derfor å stå overforspesielt store objektive vansker i ar-beidet for å organisere flere, og dissevanskene er ikke blitt mindre i våredager – med enda større utskifting ogmer spekulasjonsbetonte forhold ibransjen enn kanskje noen gang. Iland som Norge, som er prega av avin-dustrialisering og bortfall av dengamle industrielle arbeiderklassen, erdet likevel livsnødvendig for den or-ganiserte arbeiderbevegelsen å bli istand til å organisere og forsvarelønns- og arbeidsvilkåra for den til-svarende økende mengden arbeidere itjenesteytende bransjer som hotell ogrestaurant.

Hotell- og restaurantarbeiderfor-bundets inngang i Fellesforbundetbetyr derfor ikke bare en styrking avforbundet med ei lang rekke tøffe,ikke minst kvinnelige tillitsvalgte somhar vært ute flere vinternetter, men eiutfordring for de andre medlemmenei forbundet til å gi dem all den støttende trenger. Oppgaven kan synes van-skelig, for ikke å si uoverkommelig,men slett ikke verre enn den var underden verste arbeidsledighetskrisa på1930-tallet.

Harald Berntsen

På landsmøte i mai i årvedtok Norsk hotell- ogrestaurantarbeiderfor-

bund (NHRAF) enstemmigå gå inn i Fellesforbundet.

Fra og med landsmøtet iFellesforbundet i oktoberer hotell- og restaurantar-

beiderne organisert her.

Oslo Kelnerforenings fane (Foto: Arbeider-bevegelsens arkiv og bibliotek))@

AV: HARALD BERNTSEN

Harald Berntsen er historiker. Han harskrevet en rekke bøker, bl. a. NorskBygningsindustriarbeiderforbundshistorie. I 2007 har han utgitt en bi-ografi om tidligere statsminister PerBorten, samt «Tilbake til start?», enpamflett om arbeiderbevegelsenshistorie de siste hundre åra. Harald eri tillegg en ivrig debattant.

14 BYGNINGSARBE IDEREN 3-2007

OslofjordkonferanseOslo Bygningsarbeiderforening invi-terte 19. november til en konferanse forå drøfte felles holdninger til leiefirmaerog framtidig samarbeid avdelingenemellom i kampen mot sosial dumpingog økonomisk kriminalitet i byggebran-sjen. Det har tidligere vært avholdt etpar Oslofjordkonferanser, men me-ningen nå er at det skal bli større konti-nuitet og «trøkk» i arbeidet. Oslo Byg-ningsarbeiderforening hadde derforutarbeidet et forslag til plattform. Kjer-nen skal være to Oslofjordkonferanser iåret som benyttes til erfaringsutvekslingog samordning av virksomheten motsosial dumping og useriøsitet. Fagfor-eningene som ønsker å delta må ogsåbidra økonomisk med en kontingent,mens Oslo Bygningsarbeiderforeningblir et slags sekretariat for konferansen.Årets konferanse samlet 17 fagfor-eninger og i overkant av 40 tillitsvalgte,organisasjonsarbeidere og regionaleverneombud var til stede. Også folk fraStavanger, Bergen, Trondheim ogHamar. Så konferansen hadde breiinteresse.

Temaene som ble behandlet dennegangen var: • Nye regler for inn- og utleie• Leiefirmaer som er aktive i deler av

eller hele området (og resten av lan-det)

• Plattformen for Oslofjordkonferan-sen

Det var stor enighet om at en slikkonferanse var et fornuftig tiltak. Detkom heller ikke fram noen stor uenighet

om den foreslåtte plattformen. Konfe-ransen foreslo at det ble oppretta et ar-beidsutvalg og det ble åpnet for at kon-feransen bør kunne ta opp forholda igrønn sektor. Foreningene som ønskerå være med fikk frist til 1. februar nesteår dersom de ønsket deltakelse.

Litt av virkeligheten som synliggjørnødvendigheten av et tettere samarbeidog at noen må gjøre jobben sin. Og damå ikke fagbevegelsens virkemidlerinnskrenkes:

Etter siste aksjonsuke fra arbeidstil-synet ble det meldt om «total bygge-kaos» i Oslo. Og Oslopolitiet mener atutleiefirmaer brukes til hvitvasking.Trusler, vold og personer fra kjente kri-minelle miljøer styrer deler av markedetfor utenlandsk arbeidskraft. Politiin-spektør Frode Bjeglerud uttaler (i følgeANB, 06.08.07 og Dagsavisen) følgende:«….vi er kjent med at det i flere av tilfel-lene som er avdekket av Arbeidstilsynetog politiet finnes bakmenn som er kjentfra kriminelle miljøer. Politiet mener detkan stå kriminelle bak noen utleiefir-maer som lovlig leier ut arbeidskraft.Dermed kan pengene også hvitvaskesgjennom disse firmaene. Det er også re-gistrert at kriminelle har dukket opp påbyggeplasser for å holde oppsyn meddem som arbeider der».

Det vi trenger er en «nasjonal dug-nad» hvor den rød-grønne regjeringavirkelig satser for å komme svineriet ibransjen (og andre bransjer) til livs. Ar-beidstilsynet må styrkes mye mer enndet som er foreslått i statsbudsjettet oginstrueres til å satse i kampen mot sosialdumping over hele landet, skatteetatens

kontrollenhet må styrkes betraktelig ogpolitiet må instrueres i å etterforskekonkurskriminalitet. Regjeringa måtørre og ville tråkke både NHO og EUpå tærne for å ta i bruk de virkemidlersom er tvingende nødvendige i kampenmot sosial dumping og økonomisk kri-minalitet.

Og sist, men ikke minst. Fagbeve-gelsen trenger ikke en forskrift om inn-

synsrett hvor de tillitsvalgte blir pålagttaushetsplikt. Til og med overfor sinegen organisasjon! Og hvor det i tillegger foreslått en straffebestemmelse hvorbrudd på taushetsplikten kan medførebøter eller til og med oppsigelse elleravskjed!

Odd Magnar Solbakken

Oslofjordkonferansen samlet mange tillitsvalgte. (Foto: Magasinet for fagorganiserte)

144 fagforeningsfolk drept i fjor Undertrykking og vold er blitt en del av hverdagen for stadig flere fagfore-ningsfolk. Fra 2005 til i fjor økte antall drap med 25 prosent, fra 115 til 144.Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS) sin årsrapport for 2006kan bl.a. også fortelle om følgende :

• 800 ble banket opp eller utsatt for tortur. • 5 000 ble arrestert. • Over 8 000 fikk sparken på grunn av sin faglige aktivitet.• Det ble registrert 484 nye tilfeller der fagforeningsfolk holdes internt av

myndighetene.

Den 379 sider lange rapporten inneholder en lang liste over overgrep motfagorganiserte, fra kidnappinger, tortur, trusler og vold, til juridiske angreppå streikende og aksjonerende arbeidere. Et eksempel på det siste er de 107australske bygningsarbeiderne som i fjor ble stilt for retten, etter å ha aksjo-nert til støtte for et oppsagt verneombud. Verst er det likevel i land som Filip-pinene og Colombia. Over halvparten av alle fagforeningsfolk som ble myr-det i fjor var colombianske. Ifølge IFS ble nesten alle drapene utført avhalvmilitære dødsskvadroner med forbindelser til myndighetene og ar-beidsgiverne. Av 1 165 dokumenterte mord på fagorganiserte i landetmellom 1994 og 2006, har bare 56 gjerningsmenn blitt stilt for retten. 14 avdem er blitt dømt.

(Kilde: Fri Fagbevegelse)-Jonas Bals

BYGNINGSARBE IDEREN 4-2007 15

Fellesforbundet oslo og akershusungdomskonferanse 2007

I øs pøsende regnvær var det torsdagettermiddag, 22.11, samlet rundt 60fagforeningsfaner og fagforeningerforan Stortinget for å markere forsva-ret av AFP. Reiulf Steen holdt en flam-mende appell. Han minnet om at re-gjeringen har forsikret at vi ikke skal fånoen dårligere pensjonsordning ennfør, men påpekte at de samtidig vilspare inn millioner. Han avsluttet medå si at det er nå vi må forsvare våre vel-ferdsgoder for vi vet ikke noe omhvordan dette landet ser ut om noenår. Stein Aamdal overleverte kravenefra Forsvar AFP til Stortingsrepresen-tantene Karin Andersen (SV) og PerRune Henriksen (AP) fra Stortingets

arbeids- og sosialkomite. Karin An-dersen lovte å ta med seg synspunk-tene tilbake til komiteen og sitt egetparti.

Men det er viktig å huske på at sei-eren ikke er klar. Vi kan ikke tillate osså slappe av. Vi må ikke glemme at detfinnes en Stortingsmelding om pen-sjonsreformen som sier at AFP i fram-tida skal være dårligere enn vi har idag, folk skal tvinges til å jobbe lengre.Derfor var det viktig at Fellesforbun-det kom med presise, konkrete og vik-tige krav på sitt landsmøte.

Odd Magnar

Bli kjent med hverandreFredagen gikk i stor grad med på å blikjent med hverandre. Etter sammen-slutningen med Hotell og Restaurantar-beiderforbundet, fikk vi to nye avde-linger i Oslo og Akershus. Det varspesielt hyggelig å stifte bekjentskapmed de fem deltagerne fra Oslo ogAkershus Hotell og Restaurantarbei-derforening.

Lørdagens tema: Rasisme,diskriminering og fordommerHåvard B. Øvregård i Norsk Folkehjelpvar invitert til å holde innledning omhvordan vi kan motvirke negative for-dommer mot rasisme og diskrimineringav etniske minoriteter, homofile ogfunksjonshemmende. Det er et dagsak-tuelle tema som det er svært nyttig å fånærmere forståelse for. I tillegg går detpå tvers av alle de forskjellige fag ogyrker som var representert på årets ung-

domskonferanse. Deltagerne var sværtfornøyde med Øvregårds engasjerendeopplegg som ikke var et rent foredrag,men også inkluderte hele konferansensdeltagere i forskjellige aktiviteter.

TaleteknikkOm ettermiddagen var det kurs i tale-og debatteknikk. Dette er et ledd i å for-brede ungdommene på det som skjer påFellesforbundets sentrale ungdoms-konferanse hvor debatten skjer fra ta-lerstolen. Før eller siden vil du måtte tadenne utfordringen det er å holde entale, enten det er i organisasjonen, i fa-miliesammenheng som for eksempelbryllup, dåp eller konfirmasjon. Da erdet godt å ha gjort dette før og være litttryggere på seg selv.

Søndag morgen gjorde forsamlingenseg klar til å fremføre oppgaven de fikklørdag, nemlig å stå på talerstolen åfronte en sak eller fortelle om noe de

interesserer seg for. For noen av delta-gerne var dette aller første gang de en-tret en talerstol, mens andre hadde mererfaring og kunne bidra med nyttige rådog tips etter å ha stått på talerstolenunder Fellesforbundets 5. ordinæreLandsmøte i år. Alle gjennomførte opp-gaven med glans!

ValgPå denne fylkeskonferansen for Felles-forbundets ungdom i Oslo og Akershus,ble det avholdt viktige valg til forskjel-lige verv. Det ble valgt 2 delegater medpersonlig vara fra hvert fylke til Felles-forbundets Sentrale Ungdomskonfe-ranse 2008, 2 representanter med per-sonlig vara fra hvert fylke til LOsUngdomsutvalg Oslo og Akershus,samt enstemmig gjenvalg på hele styrettil Fellesforbundets egen ungdoms-gruppe i Oslo og Akershus. Ungdoms-gruppa ble etablert på nyåret 2007.Ungdomskonferansen mente det varfornuftig at disse fikk muligheten til åvidereføre det arbeide de har startetmed å skape et forum hvor ungdom idistriktet kan møtes og diskutere sakersom opptar dem. Andre oppgaver som

ungdomsgruppa har er bla. deltagelse iLOs Sommerpatrulje, lærlingpatrulje,skolebesøk, planlegging og arrangeringav ungdomskonferansen for Oslo ogAkershus og deltagelse på den årligejobb- og utdanningsmessa.

AvslutningSøndag klokken 13:00 var det slutt. Allevar enige i at det hadde vært en lærerikkonferanse. Vi reiste hver til vårt med nykunnskap og nye venner i «sekken».Som ansvarlig vil jeg benytte anled-ningen til å skryte av konferansens del-tagere. De møtte presis hver morgen ogetter pauser, de deltok aktivt og visteengasjement og interesse. Takk for enfin tur, alle sammen!

Neste punkt på programmet for ung-domsgruppa i Oslo og Akershus er lær-lingpatrulje som planlegges gjennom-ført i slutten av november. Dette ser vifram til!

Med vennlig hilsenKnut Birger Andersen

Helgen 19. – 21. oktober 2007 ble den årlige ungdomskonfe-ransen for Oslo og Akershus arrangert i Hønefoss. Det var 24flotte ungdommer som møtte opp for å delta på årets va-kreste eventyr.

Fanemarkering for afp

Norske hus tåler ikke regnDet kan virke som om mange norske hus på utsatte stederikke tåler regn, og er dermed ikke tilpasset framtidas klima,er påstanden i en ny bok fra SINTEF Byggforsk.

(Kilde: Byggeindustrien, 31.10.2007)

16 BYGNINGSARBE IDEREN 3-2007

Tilgodehavende feriepengeri AFS AgenturerTo polske medlemmer hadde et parbeskjedne feriepengekrav som ikkevar utbetalt. Ett brev og et par telefo-ner brakte orden i saken.

Avslutning av arbeids-forholdet i Norsk EssenasfaltCO asEt polsk medlem hadde fått muntligoppsigelse og blitt betalt litt underminstelønna. I et forhandlingsmøteble det en minnelig løsning der detble utbetalt riktig lønn og en kom-pensasjon fordi oppsigelsen ikke blegitt skriftlig.

Tilgodehavende feriepengeri Viking Entreprenør asTo polakker hadde mindre beløp tilgode i feriepenger. Etter at kravet bleframsatt skriftlig på vanlig måte, blepengene utbetalt.

Oppsigelse i Bygg Stillas asEt medlem ble muntlig oppsagt medbegrunnelse manglende oppholds-

tillatelse. Tillatelsen ble samme dagdokumentert uten at det endret be-driftens syn!!!!! Krav om forhand-lingsmøte ble aldri besvart, menmøtt med skriftlig avskjed. LOs juri-diske har på vår og Fellesforbundetsdistriktskontors forespørsel tatt utstevning mot firma.

Avslutning av arbeidsforholdet i JJS ProsjektPartner asEt finsk medlem avsluttet arbeids-forholdet. Firma hevdet at vedkom-mende hadde godtatt å avslutte job-ben og dra hjem på ferie. Vårtmedlem mente han skulle værtskriftlig oppsagt og dermed haddekrav på 14 dagers lønn, siden ar-beidsforholdet ble avsluttet i prøve-tida.

Etter litt brevskriving og telefon-kontakt ble det enighet om en kom-pensasjon som en minnelig ordning.

Tilgodehavende feriepengerhos ABC-SNEKKERNEt polsk medlem hadde ikke fått ut-betalt et mindre feriepengebeløp

ved avslutning av arbeidsforholdet.Et brev og en oppklarende telefonførte til at pengene ble utbetalt.

Tilgodehavendepermitterings lønn og nattillegg hos Armeringssentralen asEt polsk medlem fikk ikke lønn iventeperioder samt manglet tilleggfor nattarbeid. I forhandlingsmøtetframkom at vedkommende var per-mittert. Firma vedsto seg lønn for 10dager i permitteringsperioden. Kravom nattillegg avstedkom en litt kao-tisk diskusjon, men ble til slutt løstpå en minnelig måte som alle parterkunne akseptere.

Forhandlingsmøte i Håndverksekspressen asEn ansatt ønsket forhandlingsmøte.Vedkommende var sagt opp grunnetmanglende oppdrag. I et meget ryd-dig og konstruktivt møte ble oppsi-gelsen akseptert med en minneligordning.

Tilgodehavende permitteringslønn hos Malerfirma Tvillingene ASEt av våre medlemmer ble permit-tert. Det ble tvist om betaling i per-mitteringstiden samt venteperio-den. Etter brev og flere telefoner blesituasjonen løst og vårt medlem blirutbetalt det firmaet skylder ham.

For lite utbetalt sykepenger.Et av våre polske medlemmer haddefra Nav Skedsmo fått for lite utbetalti sykeperioden.

Det ble tatt kontakt med Nav,men der henviste man til taushets-plikt. Det ble så tatt kontakt medhans firma og de tok igjen kontaktmed Nav. Firmaet hadde oppgitt 14.dagers lønn, men Nav hadde bereg-net denne summen som månedsut-betaling. Dette ble rettet opp og vårtmedlem får tilbakebetalt det han harkrav på.

Liv, Roy og Odd Magnar

«Tvister»

Den forrige «I hodet på en gam-mal gubbe»-artikkelen i siste nr.av Bygningsarbeideren inneholdt,som noen kanskje husker, noensetninger med et visst erotisk inn-hold. Artikkelen fikk til følge atjeg noen dager etter utgivelsenmottok en telefon. Den var fra engodt voksen dame som snakkaRogalands-dialekt. Jeg gjengirsamtalen slik jeg husker den:

- Er dette Tor Mostue?- Ja, det er meg.- Er det du som har skrevet den

artikkelen i siste nr. av Byg-ningsarbeideren?

- Ja, jeg må innrømme det.(Damen blei stille en stund,) Såkom det:

- Ja, ja. Den var jo litt morsom,men den var jo ikke noe særligfor kristne mennesker!

Når jeg ser tilbake på mitt yr-kesaktige liv, og skal fortelle noenhistorier derfra kommer jeg ikkepå en eneste en som er «noe sær-lig for kristne mennesker». Jegtrur det er en av grunnene til at jeghar likt godt å være bygningsar-beider!

Siden det nærmer seg jul kom-mer jeg på en historie som jeghåper kan passere for Rogalands-damen. Men da ser jeg meg nødttil å forlate den tradisjonelle byg-gebransjen.

På slutten av 70-tallet, på våren,bodde min daværende kone ogjeg i en liten tomannsbolig påGodlia. Da vi venta familieforø-kelse bestemte vi oss for å om-gjøre de to små leilighetene til enstørre. Samt gjøre enn god delekstra, bl.a. isolere huset rundbaut. Men vi hadde ikke stillas.Derfor gikk turen til O.B.Wiik. Derfikk jeg beskjed om at jeg skulle fået tilbud i posten på så-så-mangekvadratmeter stillas om noendager.

Og tilbudet kom. I mellomtidaviste det seg at en kompis i Nord-Odal, som nettopp hadde bygdnytt hus, hadde plenty med tre-materialer til overs. Materialersom egna seg godt til den stillasenjeg trengte. Dette blei straks med-delt O.B.Wiik.

Stor var overaskelsen da jeg iseptember mottok faktura fraO.B.Wiik på et par tusenlapper. Påen stillas jeg aldri hadde mottatt!

Jegringtefirmaet. Der kunne de bare be-klage. Det var skjedd en feil og jegkunne selvfølgelig se bort fra kra-vet.

Så gikk det noe uker. Ny fak-tura. Og jeg ringte. Ny beklagelse,

Nye uker gikk. Ny faktura! Ognå med varsel om inkasso hvis detikke blei betalt. Ny telefon til fir-maet og nye beklagelse.

Nye uker. Så brev fra et inkas-sofirma. Nå også med strafferen-ter. Ny telefon til Wiik, og ny be-klagelse.

Deretter hørte jeg ikke noe påmange uker. Men rett før jul fikk

jegnytt

brev fra O.B. Wiik. Da blei jegskikkelig forbanna, heiv meg påtelefonen og slo firmaets num-mer. Men før noen rakk å svare iden andre enden la jeg på røret ogåpna brevet. Der stod det:

- Vi ønsker alle våre forret-ningsforbindelser en gledelig julog et riktig godt nytt år!

Tor Mostue

En julefortelling