Changemaker Magasinet

Nr.1 - 2010

Rettferdig fordeling? Tema: Tilgang

Mennesker er intelligente vesener, noe som skiller oss fra dyrene. Vi har ut-viklet helt enestående teknologi her på jorda; internett, satelitter, mobiltele-foner og microchipper med plass til enorme mengder med informasjon. På tross av vår intelligens kan vi mennesker være utrolig dumme og korttenkte. Vi ødelegger det mest verdifulle vi har, nemlig naturresurssene, som er kilden til alt liv. Er det fordi vi i stor grad har fjernet oss fra naturen at vi har glemt hvordan alt henger sammen? Med så store tekno- logiske og økonomiske fremskritt, hvor-dan kan det ha seg at sulten i verden er økende? Er teknologien løsningen på problemene våre, eller bør vi tenke på andre alternativ? Det er slike spørsmål vi tar opp i dette magasinet. I dette nummeret kan du lese om årsaker til at mennesker ikke har tilgang til livsviktige og nødvendige ting som mat, vann og medisiner. Magasinet fokuserer selv-følgelig også på løsningene på prob-lemene som kunne vært unngått.

Tilgang

Redaksjonen svarer:

Hva eR deT lengsTe du HaR gåTT uTen maT og dRikke?

ChaNgEMakEr MagasINEt Er gIt t ut aV ChaNgEMakEr, kIrkENs NøDhjElPs uNgDoMsbEVEgElsE

redaksjonen:Camilla: [email protected] Krogh: Widskjold [email protected] Bjørnstad: [email protected] Ragnhild Stav: [email protected] Vinnem: [email protected]

ansvarlig redaktørkommunikasjons- og innsamlingssjef | Liv Hukset Wang

redaktørNina Rose | [email protected]

DesignJubajet | [email protected]

Forside Nina Rose

trykkGrøset

kontaktinformasjonNina rose Changemaker redaksjonenPostboks 7100 st olavs Plass 0130 oslo. tlf: 932 42 492E-post: [email protected]

abonnementChangemaker Magasinet sendes ut til alle medlemmer i Changemaker. Du kan også få det tilsendt til institusjoner, skoler, menigheter osv. bare ta kontakt!

bidragVi setter pris på bidrag. Vær oppmerksom på at Changemaker Magasinet ikke tar ansvar for inn- sendte artikler, bilder eller annet materiale uten særskilt avtale. Vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innsendt materiale.

2 ] Changemaker Magasinet

Camilla: Det er jeg faktisk usikker på.... Men kan nesten garantere at det ikke er mer en 12 timer. tilgang på mat og spesielt drikke har ikke vært noe problem for meg.

Rakel: Det lengste jeg har gått uten mat og drikke var vel da jeg ble tatt av svineinfluensaen og ikke orket noe som helst. heldigvis hadde jeg tilgang til medisiner. For øvrig har jeg ikke akkurat som vane å sultefore meg ...

margrete: En dag. jeg fastet sammen med noen muslimske venner i sør-afrika en gang. Men det var så varmt og jeg ble så tørr i munnen at jeg måtte gi etter og drikke litt vann, dessverre.

Ragnhild: Det har aldri gått ein dag utan at eg har ete eller drukke noko så vidt eg kan hugse. Eg fasta ein gong eg låg

på sjukehuset fordi eg skulle operere armen min, og då gjekk det mange

timar før eg fekk i meg noko.

I tillegg kan du blant annet lese om ekstremaksjonsuka som kommer i feb-ruar, reisebrev fra tanzania, hva som skjedde når over tusen miljøaktivister dro på klimaseilas til københavn og om hva som kom ut av klimatoppmøtet.

jula er vel overstått og her i Norge, der tilgang er noe vi ikke tenker over siden alt er tilgjengelig, har vi som vanlig forspist oss på ribbe, pinnekjøtt, sjokolade og marsipan. Nå er det tid for å sette nyttårs-forsettene ut i livet. I magasinet finner du flere tips til hvordan du kan bidra til å forandre verden - det trengs!

god lesing og godt nyttår!

Nina

Tuva:En halv dag. Eller, jeg vet ikke.

heldigvis kan man vel si. Det viser seg kanskje at tilgang generelt

ikke er et stort problem i vårt vidstrakte land.

Changemaker Magasinet [ 3

CHANGEMAKER I MEDIA

14.12.09 våRT landChangemakere på klimaseilas.

04.12.09 adRessa.noChangemaker overleverte under-skriftene fra Climate Justice-kampan-jen sammen med kirkens Nødhjelp.

14.12.09 FRedRiksTad BladInnlegg fra lederen av lokalgruppa i Fredrikstad, Elin aamelfot.

04.12.09 FJoRdingenleder av klimapolitisk utvalg, Frikk Nesje, om klimatoppmøtet.

16.11.09 TØnsBeRg Bladtb dekket aksjon mot invester-inger i hedgefond.

06.11.09 klassekampenkronikk av leder i Change-maker, Ida thomassen.

26.11.09 dagBladeTleder i Changemaker, Ida thomassen uttaler seg om våpeneksport i Dagbladet.


10.12.09 ØsTlandeTs BladIda thomassen holdt appell til obama.

17.12.09 nRk1 Ida thomassen direkte fra københavn på redaksjon EN.


den første veka i februar skal Changemaker ta heilt av. aksjonar, konsertar, seminar, filmvising, foredrag, lesarinnlegg, kunstutstilling og debattar skal arrangerast over heile landet – alt dette for å engasjere folk flest til å krevje betre kontroll på norsk våpeneksport.

hovudtemakampanjen ”typisk norsk å tene pengar på krig” har rulla og gått sia sommaren, tusenvis av underskrifter er samla inn, og kampanjekrava har komme med i den nye regjeringserk-læringa. No treng regjeringa og utanriksminister jonas gahr støre det siste lille sparket bak for å få gjennomført det dei no har for-plikta seg til. så difor skal Changemaker sine lokalgrupper rundt om i landet, fredsutvalet, sentralstyret og alle andre Change-makerar ha ei ekstremaksjonsveke tidleg i februar for å skape det nødvendige presset.

lokalgruppene har fått eit inspirasjonshefte med mange triks og tips til sprell under fredsveka, og det heftet kan alle få tilsendt.

Changemaker oslo ung har aksjonert fleire gonger i løpet av denne kampanjen, og gler seg til fleire aksjonar og moro i fredsveka. – Eg gler meg veldig til at vi i lokalgruppa skal ha filmvising og aksjonere under fredsveka her i oslo. håper at alle dei andre lokal-gruppene finn på mykje spennande som vi kan sjå resultatet av på VintersNu som er veka etterpå, seier Iris bø Nesje, som er med i oslo ung.

vil du viTe meiR om kampanJen og noRsk våpenekspoRT? Vil du finne på noko kult til fredskampanjeveka, men veit ikkje heilt kva? ta kontakt med Maja på kontoret på [email protected] eller 98 24 64 31, så får du tilsendt den fine Changemaker-produserte våpenbrosjyren eller infopakke om kampanjen og/eller inspira-sjonsheftet til fredsveka.

lokalgruppa serverte vaflar og samla underskrifter på karl johan.

Iris på Changemakers frivilligkontor

i oslo. klar til aksjon!

Bislett lokalgruppe på Holdeplassen skoleAntall elever totalt: 250Underskrifter samla inn: [email protected]@[email protected]

Noreg er ein av verdas største våpeneksportørar, og manglar vilje til å forhindre at norske våpen og ammunisjon hamnar i gale hender. Handvåpen og ammunisjon på avveie drep uskul-dige menneske og forlengar og forverrar krigar og konfliktar i utviklingsland.

CHangemakeR kRev diFoR aT noRge skal:krevje sluttbrukarerklæring av alle land vi sel åpen og ammunisjon til.

innføre eit system for tilstrekkeleg merking og sporing av ammunisjon.

arbeide aktivt for at dette blir inkludert i ein internasjonalt bindande våpenhandelsavtale under FN.skriv under og støtt kampanjen på www.changemaker.no

SkoleunderSkriftSkonkurranSeI år har vi en underskriftskonkurranse gående på "typisk norsk"-kampanjen. Det er om å gjøre å samle inn flest underskrifter fra en skole, målt i prosent. hvor mange prosent av en skole klarer du eller dere å samle underskrifter fra? her kan man delta som enkeltmedlem eller lokalgruppe.

ta med deg materiell og underskriftlister på din egen skole, og besøk også naboskoler for å samle inn der. Dere kan jo ha stand i friminuttene? kanskje holde foredrag?

slik RegisTReReR man seg Til konkuRRansen: skriv navnet ditt/navnet på lokalgruppa, og skolen det har blitt samla inn på, i et dokument. skriv så antall elever som går på skolen, og det samla tallet på hvor mange underskrifter dere fikk. hvis dere fikk samla inn noen e-postadresser, så skriv også disse inn, og send dokumentet på e-post til medlemskonsulenten, Maja ([email protected]). underskriftslistene må sendes per post til kontoret, eller leveres inn på VintersNu. Disse skal vi overlevere ved kampanjens slutt.

sånn kan det se ut:


tekst: karoline andersen og Vegard t. Foseide. Foto: thea svensen

deT eR Typisk noRsk

å Tene pengaR på kRig Changemakers

fredsveke 1.–7. februar

+ =


FoResTill deg aT du BaRe kan spise en gang om dagen.

FoResTill deg aT du må gå en Time HveR dag FoR å HenTe

vann Til deg og Familien din.

FoResTill deg å se liveT eBBe uT av moRen din FoRdi

Hun HaR aids og mangleR medisineR.

en milliaRd menneskeR leveR i sulT FoRdi de ikke HaR

Tilgang Til nok eRnæRingsmessig RikTig maT. enda

FleR leveR uTen Tilgang Til RenT vann. HveR Time BliR

75 BaRn smiTTeT av Hiv-viRuseT. Tilgang Til livsvikTige

medisineR eR eT sToRT pRoBlem FoR veRdens FaTTige.

deT BeHØveR ikke å væRe slik.

på de nesTe sidene kan du lese TRe FoRskJellige

aRTikleR om Tilgang.



TILGANG TIL VANNTILGANG

mens vannet her hjemme i norge renner friskt og ustoppelig ut av springen med den største selvfølgelighet, lever 1,2 milliarder mennesker hver dag uten det som Fn kaller en rimelig tilgang til rent drikkevann. Rimelig tilgang defineres som minst 20 liter vann per person per dag, fra en sikker kilde innen en kilometers avstand fra hjemmet. 20 liter er altså en stor vaskebøtte, og skal holde til det som kalles grunnleggende behov, som drikkevann, matlaging, vask av spiseutstyr og klær, og selvhygiene. Til sammenlikning bruker hver nordmann i gjennomsnitt 180 liter vann hver dag på det samme.

gloBal vannkRise I Norge har tilgang og bruk av vann aldri vært et stort problem. Vi er få mennesker i et stort, regnfylt land. Men det er ikke kun hvor mye det regner, eller om det finnes elver, vann eller andre kilder som bestem-mer hvor mye vann som er tilgjengelig. overutnytting, forurensing og ikke minst en skeiv fordeling av vannet så mange steder verden over, har ført til at man nå ikke bare snakker om lokal vannmangel, men en global vannkrise.

særlig intensiveringen av vannbruken i jordbruket og industrien siden 70-årene har bidratt til at man mange steder har presset elver, innsjøer og grunnvann til det ytterste. Disse to sektorene står for nesten 85% av vannbruken i verden. resultatet er at vannkildene folk har basert seg på i tusenvis av år blir borte, sammen med plante- og dyrelivet. situasjonen forverres ved at vannet som går tilbake til naturen ofte er forurenset av sprøytemidler fra jordbruk og kjemi- kalier fra industri, i tillegg til ubehandlet kloakk fra en voksende og mer urban befolkning.

vann som vaRe Maude barlow, en av lederskikkelsene i den globale vannbevegelsen og opp til nylig rådgiver for FNs generalforsamling, har i snart tjue år jobbet for å sette lys på forvaltningen av vannressursene. jeg møtte henne under årets blå oktober-kampanje, hvor hun forklarte ut-fordringene som verden nå står overfor.

– Problemet er at vi nå, når friskt vann mange steder har blitt en mangelvare, begynner å behandle det som en vare som kan kjøpes og selges. hvis vi lar markedet avgjøre hvem som får vannet, og til hvilken pris, ender vi opp med at de fattigste ikke kan kjøpe det. Vannet tilhører folket, til fremtiden, sier hun.

De som snakker med de høyeste stemmene i institusjoner som Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og Verdens Vann- forum, sier at løsningen ligger i å gi private aktører mer tilgang til vanndistribusjon og forvaltning. hovedargumentet er at private aktører har et større insentiv for å nå flest mulig med høyest mulig effektivitet. I realiteten er det ofte kun de som kan betale for seg som får tilgang. Et annet argument fra dem som ønsker mer liberalisering er at vannet bør ledes dit det gjør mest nytte økonomisk sett. Det er som oftest i industrien og jordbruket, fordi det er her penger gene-reres. resultatet er at mennesker blir oversett til fordel for økonomisk vekst.

barlow selv ble interessert i vannproblematikk på 80-tallet da den første nord-amerikanske frihandelsavtalen, i første omgang mellom usa og Canada ble forhandlet fram.

– Vann var et av de omfattede områdene. Følgene med denne avtalen ville være at Canada ville miste retten til å styre over sin viktigste naturressurs. reglene for mange frihandelsavtaler er slik at hvis en ressurs først blir anerkjent som en salgbar vare, er det ingen vei tilbake, og firmaer i alle involverte land vil ha mulighet til å kjempe om retten til å utnytte denne på lik linje. Canada vil altså ikke ha muligheten til å si stopp, sier hun.

barlow og resten av Canadas vannbevegelse har ikke klart å fjerne vann som en del av frihandelsavtalen, men de har lykkes i å hindre kommersiell eksport av vann – enn så lenge. I sin nyeste bok, Blue Covenant, har Maude viet mye plass til enkeltmenneskers, gruppers og samfunns kamp for retten til vann verden over.

– overalt finner mennesker seg i den situasjon at de ikke kan hente ut vann for egen bruk, fordi private firmaer har fått eneretten til å trekke ut vannet, for så å selge det tilbake til samfunnet, forteller barlow.

Private firmaer, som oftest store, mulitnasjonale selskaper, får mer og mer innflytelse i store internasjonale institusjoner, fordi de blir sett på som de mest effektive når det kommer til å øke tilgangen og å bedre distribusjonen. baksiden er altså at noen som oftest blir ute-latt, siden de rett og slett ikke har råd. som en respons har vann- bevegelselser verden over enet seg om et felles mål; la retten til vann bli en menneskerett.

– I dag er ikke vann noen erklært menneskerettighet, i motsetning til for eksempel mat og husly. Det finnes derfor de som argumenterer med at det ikke vil utgjøre den store forskjellen om vann blir inn- lemmet eller ikke, men vi er ikke av en slik oppfatning. Å kunne peke på menneskerettighetene vil være utrolig virkningsfullt, og gi drivkraft til bevegelsene. Det vil også ha mye å si for selve anerkjennelsen av problemet, sier Maude barlow.

Når det gjelder løsninger er hun også klar; – Vi er nødt til å legge nye prinsipper til grunn for hvordan vi forvalter vannet vårt, skal vi kunne unngå en global vannkrise, proklamerer hun.

– Vi må sikre en rettferdig tilgang til vann for privat bruk og for lokal matproduksjon, og vi må lære å bruke vannet på en mer bærekraftig måte gjennom resirkulering og begrensing av bruk. og vi må beholde vannet der det faller ned, fortsetter hun.

selv om vannproblematikken er kompleks, og omfatter temaer som handel, klima og helse, og berører så mange forskjellige interesser, er oppfordringen imidlertid klar:

Følg med på hva som skjer, både internasjonalt og i politikken •hjemme! Mye av det som blir vedtatt i for eksempel Verdens handelsorganisasjon når aldri hovedoverskriftene, men har mye å si for hva slags muligheter utviklingsland har til å bestemme over hva slags politikk som føres.

Press norske myndigheter til å jobbe for at vann anerkjennes •som en menneskerettighet!

krev at multinasjonale selskaper som Coca-Cola, Pepsico, kraft •Foods, eller Nestlé tar sin del av ansvaret og bidrar til bærekraftig bruk og rettferdig fordeling!


tekst : jarand ullestad


Blå Oktober er en internasjonal kampanje for retten til vann, som arrangeres hvert år i oktober. 22 organisasjoner er med, der i blant Changemaker.

Maude Barlow har nylig ugitt boka «Blue Covenant», en beskrivelse av vannsituasjonen i verden, og en av kampene som utkjempes i forskjellige verdenshjørner for retten til vann. Boka er ennå ikke oversatt til norsk, men er relativt enkel og lettlest også på engelsk.

Kan bestilles fraktfritt på bookdepository.com.

Se også filmanbefalingen basert på en tidligere bok av Maude Barlow på side 18.

For MEr INFo oM VaNN og VaNNrEttIghEtEr:

CHangemakeR.no Fivas.oRg Canadians.oRg gloBalissues.oRg

!


Hvis vi lar markedet avgjøre hvem som får vannet, og til hvilken pris, ender vi opp med at de fattige ikke kan kjøpe det. Vannaktivist Maude barlow

"


tekst: sverre andreas lunde-Danbolt

TILGANG TIL MEDISINERmirakelmedisinen

For tre år siden skrev jeg teksten «Til-gang til medisiner» her i Changemaker magasinet. en av tingene jeg skrev var at legemiddelselskapet sanofi-aventis i 1995 valgte å avslutte produksjonen av eflornithine, en mirakelmedisin mot sovesyke, fordi det ikke var lønnsomt nok å fortsette. Jeg fortalte imidlertid ikke hele historien.

sovesyke (afrikansk trypanosomiasis) er en tropisk sykdom som den afrikanske tsetse-flua bringer med seg, og fører til at folk faller i koma. Eflornithine er en mirakelmedisin fordi den har evnen til å vekke folk fra koma.

Etter en kampanje i regi av leger uten grenser valgte sanofi-aventis å produsere medisinen likevel. Ikke nok med at de produserte den, de valgte også å gi bort hele 60 000 doser i året fra 2001 til 2006. sovesyke var endemisk i et belte på tvers av afrika, særlig i kongo. Ver-dens helseorganisasjon (Who) har beregnet at initiativet reddet 110 000 mennesker i lø-pet av femårsperioden med sanofi-aventis' donasjonsprogram.

I oktober 2006, akkurat samtidig med at patentet på eflornithine gikk ut og jeg skrev «tilgang til medisiner», bestemte dessuten sanofi- aventis seg for å fortsette initiativet, og har lovet å donere medisiner helt frem til 2011. I april i år ble medisinen til og med satt opp på Whos liste over essensielle medisin-er. Mirakelmedisinen har rett og slett blitt en mirakelhistorie.

snillHeTbakgrunnen for at produksjonen av eflorni-thine ble tatt opp igjen er imidlertid ikke bare snillhet. Det viste seg nemlig at eflornithine er et effektivt middel mot uønsket hårvekst hos middelaldrende kvinner. Eflornithine sel-ges derfor som hårfjerningsmiddelet Vaniqa.Det er dette som gjør medisinen til et godt ek-sempel på hvordan legemiddelindustrien har innrettet seg. Der det før var målsetningen om å hjelpe mennesker som drev forsknin-gen (da jonas salk fant opp poliovaksine på 50-tallet nektet han å patentere den, fordi han ville at vaksinen skulle være tilgjengelig for absolutt alle), er det nå muligheten til å tjene penger som bestemmer.

historien om eflornithine viser dette med all tydelighet. På én og samme tid er det både en solskinnshistorie som tydelig viser at vi kan forandre verden, og en deprimerende be-

retning om fattige menneskers manglende rettigheter i en globalisert tidsalder der penger er eneste garantist.

å leve på nåde skal medisiner gjøres tilgjengelig for fattige mennesker må de altså gis bort. Millioner av mennesker lever på de rike landenes nåde. Eflornithine er et godt eksempel på måten tilgang til medisiner bare sikres til (1) de som har penger til å kjøpe den (middelaldrende kvinner med mye skjemmende ansiktshår) og (2) de som har noen til å snakke for seg (leger uten grenser, oxfam, Changemaker, etc.). Det er lite penger å tjene på fattige mennesker. Derfor investeres det langt mer i forskning på helseproblemer i rike land, som impotens, fedme, ansiktshår, og svineinflu-ensa, enn i forskning på sykdommer som malaria, tuberkulose og sovesyke.

gå på sTedeT tre år etter at jeg først skrev om tilgang til medisiner i Changemaker Magasinet virker det altså litt som om alt som har skjedd har vært en øvelse i leken «gå på stedet». For selv om det har skjedd en rekke ting, har det grunnleggende dogmet knyttet til patenters fortreffelighet blitt stående. Problemet her er ikke patenter i seg selv, men forestillingen om at nøyaktig den samme typen patent-beskyttelse som til en viss grad fungerer i rike land også kan løse problemene i fattige land. De rike landenes handels- og utenriks-departement gjør nemlig det de kan for å innføre nøyaktig de samme reglene hos seg selv som i alle nyanser av mer eller mindre fattige land, til tross for enorme kulturelle, sosiale og økonomiske ulikheter.

Det er således interessant å se at paten-tavtalen i Verdens helseorganisasjon (trips i Wto) i stadig større grad blir oppfattet som en rettferdig avtale. Mye av grunnen til det ligger i måten en rekke land har begynt å ut-nytte det som ofte blir kalt «fleksibilitetene» i trips-avtalen. Etter trips er det for eksempel opp til hvert enkelt land å sette grensen for hva som er nytt nok til å få patentbeskyttelse (det er dette Novartis-saken handler om). Det er også tillatt å tvangslisensiere medisiner, altså å gi andre legemiddelprodusenter tilla-telse til å produsere en medisin selv om den egentlig er patentbeskyttet. både thailand, Malaysia, Mosambik, Indonesia og Ecuador har de siste årene valgt å bruke slike tvangs-lisenser for å sikre sin befolkning tilgang til livsviktige medisiner.

nye aRenaeR Det som tilsynelatende skjer er at legemid-delindustrien flytter sitt fokus bort fra Wto. I stedet fokuserer de på bilaterale avtaler og det nye initiativet mot etterligninger og pirat-kopier som har fått navnet anti-Counterfeit-ing trade agreement (aCta).

Forhandlingene er hemmelige grunnet «nas-jonal sikkerhet», men noen av lekkasjene tyder på at avtalen egentlig dreier seg om patent- og opphavsrett. Igjen blir det grunn-leggende dogmet knyttet til patentenes fortreffelighet stående. Igjen blir fattige menneskers tilgang til medisiner og men-neskerettigheter nedprioritert til fordel for de store legemiddelselskapenes inntjen-ingsmuligheter. burde det ikke være en men-neskerett å ha tilgang til den informasjonen som kan redde ditt liv?

HVA KAN Du GJøRE?Les om ACTA, følg med på ACTA og fortell alle du kjenner om ACTA.

Send e-post eller ring lokalavisen din og spør om hvorfor de ikke skriv-er mer om ACTA.

Send e-post eller ring stortings- representantene i ditt fylke og spør om de vet hva ACTA er. Twittre om ACTA lik til tekster om ACTA på Facebook-profilen din.

Kunnskap er makt!

TILGANG


mirakelmedisinen veRdens aidsdag-maRkeRingtekst: silje kjørmo WilhelmsenFoto: Nina rose

1. desember er verdens internasjonale aidsdag og Change-maker markerte dagen utenfor stortinget. leger uten grenser, kristelig Folkeparti ungdom og sosialistisk ungdom holdt appeller i solidaritet med hiv-smittede i utviklingsland.

tilgang på medisner for verdens fattige var hovedparolen. I dag lever 33 millioner mennesker med hivsmitte i verden. to tredjedeler av disse bor i afrika sør for sahara. aidssykdommen har gjort 12 millioner barn i sørlige afrika foreldreløse, fastslår uNaIDs. Medisinene er imidlertid ikke tilgjengelige for majoriteten av de hiv-smittede i verden, fordi lege-middelindustrien tar patent på medisinene og gjør det umulig å lage billige kopimedisiner.

halvparten av alle aidsmedisiner i fattige land er produsert i India i form av rimelige kopimedisiner. India blir omtalt som de fattiges apotek. Dette har vært mulig fordi indisk patentlovgivning ikke tillater paten-ter på ”nye former av eller nye bruksområder for kjente substanser”. Denne bestemmelsen er ment å forhindre at farmasiselskaper tar pat-ent på ubetydelige forbedringer av allerede eksisterende medisiner, noe som har vært vanlig praksis hos selskapene. hensynet til folkehelsen utfordres av legemiddelselskapet Novartis, som i 2006 gikk til søksmål mot India fordi de mener den indiske patentloven strider mot regelver-ket i patentavtalen (trIPs) under Verdens handelsorganisasjon (Wto). grunnlaget for søksmålet er at Novartis samme år fikk avslag fra India på en søknad om patent på en “ny” kreftmedisin. De vil nå få Indias patentlov kjent ugyldig og de har anket saken helt opp i indisk høyeste-rett. om Novartis får medhold for anken vil det få katastrofale følger for tilgangen til medisiner for fattige mennesker i utviklingsland.

Den norske regjeringen sier den støtter Indias kamp for å sikre tilgang til livsviktige medisiner, men investerer samtidig over ti milliarder av oljefondet, statens Pensjonsfond – utland, i Novartis, et selskap som aktivt motarbeider det samme. I soria Moria-erklæringen står det at hensynet til tilgang på billige medisiner mot livstruende sykdommer i fattige land må tillegges avgjørende vekt i de internasjonale forhandlingene om patentrettigheter. Vi utfordret ungdomspartiene til å ta med seg dette til sine moderparti og tilbakemeldingen fra ungdoms-politikerne var klar; Norge må jobbe for å få et mer rettferdig patent-system. både Mali steiro tronsmoen (su) og kjell Ingolf ropstad (krfu) tok Indias side da de ble utfordret til å velge lag i drakampen mellom Novartis og India.

Changemaker startet en underskriftskampanje samme dag, gå inn på www.changemaker.no og skriv under!

Changemaker mener at norge må:Bruke den norske eierandelen gjennom Statens Pensjonsfond - utland i Novartis til å kreve at selskapet trekker søksmålet mot India.

Arbeide aktivt i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) for at det skal bli lettere å ta i bruk bestemmelsen for unntak i TRIPS-avtalen ved nasjonale krisesituasjoner.

Arbeide aktivt i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for en reforhandling av TRIPS-avtalen.


leder i utvalg for global helse, silje k. Wilhelmsen holdt appell til de fremmøtte foran stortinget.

ungdomspartilederne stilte seg på lag med India i drakampen om medisiner.


Hva eR deT som FØReR Til aT Folk ikke HaR Tilgang Til nok maT?Det er mange årsaker til dette og man må være forsiktig med å forenkle. For det første er det ikke en politisk prioritet. tilgang til mat dreier seg i stor grad om politikk. Det er sult i land med matoverskudd. I usa for eksempel er det millioner som ikke har tilstrekkelig tilgang til mat. Det er nok mat i verden, men politik-ken som føres setter andre hensyn over å oppfylle retten til mat for alle. Dessuten gjør klimaendringer folk mer sårbare. halvparten av de som sulter er fattige småbønder. ut-viklingsland har gått fra å være netto mat-eksportører til å bli netto matimportører. landbruk er ikke prioritert verken i bistanden til land i sør, eller i land i sør selv.

En annen viktig grunn er at mye av handels-politikken som føres står i motsetning til at folk skal få tilgang til mat. For det tredje har utviklingsland blitt presset av Verdens- banken og Det internasjonale pengefondet til å legge ned kornlagre, veiledningsprogram og andre støttetiltak for bønder. Dette fører til økt sult.

HvoRFoR ØkeR sulTen i veRden nåR Fns HaR som mål å ReduseRe sulTen innen 2015?sulten gikk sakte nedover fra begynnelsen av 1970-tallet til midt på 1990-tallet. Fra da økte antallet mennesker som sulter med 2-4 millioner i året, men siden 2007 har sulten eksplodert. Dette skyldes først og fremst høye oljepriser, som igjen fører til høyere priser på transport og på kunstgjødsel. I tillegg skyldes dette mye børsspekulasjoner. På Chicago-børsen blir korn og ris solgt til høye priser. I 2007-2008 ble partier med korn gjennom-snittlig solgt 40 ganger på denne børsen. Det er ren spekulasjon som blåser opp prisene, og de økte prisene kommer ikke bøndene til gode. Dette henger sammen med finanskrisen som blant annet skyldtes spekulasjon-er i boligmarkedet i usa. boligboblen sprakk og mange investorer gikk over til å investere i mat i stedet. Det er lukrativt å investere i det folk trenger.

konkurranse mellom produksjon av biodriv-stoff og mat har også bidratt til prisøkningen, og ført til økt usikkerhet. I tillegg har det vært

seniorrådgiver i utviklingsfondet, aksel NærstadFoto: Nina rose

Tilgang Til maT TILGANG – aksel nærstad tegner et bilde på en av verdens største utfordringer.

Monokultur representerer ikke et bærekraftig jordbruk. Det truer det biologiske mangfoldet, og svekker matvaresikkerhet på sikt. Foto: t.P. Martins.

Nina rose intervjuer aksel Nærstad

på tross av Fns Tusenårsmål om å halvere antallet mennesker som sulter i verden innen 2015, er antallet sul-tende økende. mangel på tilgang til mat er et enormt problem og om lag en milliard mennesker lider av sult og kronisk underernæring. Hvorfor har det gått så galt? Hva kan vi gjøre for å løse problemet?

I slutten av april 2008 opprettet FN en høynivågruppe som skulle jobbe med ver-dens matsikkerhetskrise; High Level Task Force on the Global Food Security Crisis. gruppen utviklet et rammeverk for global handling med forslag til tiltak. En rekke organisasjoner var ikke enige i denne stra-tegien og mente at noen av tiltakene, som økt handelsliberalisering, var uheldige. som motsvar til høynivågruppens handlings- plan koordinerte seniorrådgiver i utviklings-fondet aksel Nærstad arbeidet med å ut-vikle et dokument fra sivilt samfunn med politikk og tiltak for å utrydde sult og feilernæring. 30 organisasjoner var med i komiteen som skrev dokumentet, og et stort antall andre kom med innspill. Dokumen-tet som ble lagt fram for mattoppmøtet, kan lastes ned fra www.eradicatehunger.org. Nærstad ble invitert til møtet i roma fordi han koordinerer nettverket More & Better som består av globale, regionale og nasjonale organisasjoner i 50–60 land som jobber med matsikkerhet. Parallelt med Fao-møtet møttes sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med sultproblematikk.

jeg møtte aksel Nærstad dagen før han skulle på Mattoppmøtet World Food Summit on Food Security i FNs mat- og land-bruksorganisasjon, Fao, i roma i midten av november, stilte jeg han disse spørsmålene.


! maTsuveReniTeT

BEGREPET BLE LANSERT I 1996 OG HAR BLITT uTDyPET OG uTVIKLET I åRENE ETTER. DET INNEBæRER RETTEN TIL LAND TIL å DEFINERE EGEN LANDBRuKSPOLITIKK OG I HVILKEN GRAD MAN øNSKER å VæRE SELVBERGET. DET INNEBæRER RETTEN TIL JORD, VANN OG TILGANG TIL KREDITT OG FORBRuKERRETTIGHETER. DET ER EN HELHETLIG POLITIKK FOR DEMOKRATISK STyRE OG KONTROLL OVER MATPRODuKSJONEN. EN DEL LAND HAR LOVFESTET PRINSIPPENE; BOLIVIA, MALI, SENEGAL OG VENEzuELA.

Christina gomba fra Malawi, et land hvor sult er et stort problem. Foto: Find Your Feet.

storskala tomatproduksjonFoto: t.P.Martins

tørke i en av verdens største kornprodusenter, australia, i tre år på rad. Nigeria kjøpte korn for 500 milliarder amerikanske dollar over natta. Dette satte også et stort press på markedet, og flere land innførte eksportrestriksjoner.

alt dette bidro til en voldsom prisstigning. I Norge bruker vi bare 10 % av inntekten vår på mat, så vi merker lite til prisstigningen her. Dessuten spiser vi for det meste bearbeidede varer. Mens i fattige land bruker de 70-80 % av inntekten på mat, og dette direkte på råvarer som ris. De har lite å gå på og prisstigningen har ført til at mange har måttet kuttet ned fra to til ett måltid om dagen eller enda mindre. Matvareprisene sank igjen i slutten av 2008. Fao anslår likevel en økning på 100 millioner sultende i løpet av av 2009.

De viktigste grunnene er at finanskrisen har ført til nedgang i produksjonen av eksportvarer i utviklingsland og samtidig har innvandrere i rike land sendt mindre penger til hjemlandene sine på grunn av trangere tid-er og vanskeligere arbeidsmarked. Dette får store økonomiske konsekvenser i utviklings-landene der slike pengeoverføringer er fire ganger større enn total samlet bistand.

Hvilken Rolle spilleR Handel?handel er viktig i både positiv og negativ forstand. For å begynne med det positive har mange land en naturlig forutsetning for å produsere noen varer. Norge, med sin lange kystlinje og rike fiskeressurser, har for eksempel gode muligheter for å tjene på fiske-eksport. Da tenker jeg ikke på oppdrettsnæringen. Det er uetisk å bruke fattige lands fiskeressurser for å produsere fiskefôr til norsk oppdrettsfisk. For hver kilo oppdrettslaks kreves 3–4 kilo fisk til produk-sjon av fiskemel.

På den andre siden har Verdens handels organisasjons (Wto) landbruksavtale svekket muligheter for å beskytte egen matproduk-sjon. Dumping av subsidiert mat fra rike land til en pris som er lavere enn produksjons-kostnadene, har svekket lokal matvare-produksjon i mange utviklingsland. jeg var nylig i kamerun, der småbønder har måttet legge ned kyllingproduksjonen på grunn av billig kyllingimport fra Eu. subsidier på eksport fra rike land gjør det også nærmest umulig for utviklingsland å konkurrere på internasjonale markeder. Et eksempel på det er at Norge kjøper sukker fra Danmark fordi det er subsidiert. Vi betaler bare ca to tredje-deler av hva det koster å produsere sukkeret. Det er derfor viktig at det blir forbud på både direkte og indirekte subsidier på landbruk

sproduksjon for eksport fra rike land.

En annen negativ utvikling er at mange ut-viklingsland har satset på såkalte cashcrops for eksport som kaffe, blomster, grønnsaker og te. Dette har ødelagt lokal matproduksjon.

landbruksavtalen i Wto som trådte i kraft fra 1.1.2005 var den første globale handels-avtalen for landbruksvarer. Den ble forhand-let frem mellom 1986 og 1994, i en tid hvor Margaret thatcher regjerte i storbritannia og ronald reagan i usa. Denne tiden var høydepunktet for markedsliberalismen, der den førende politikken var deregulering

og privatisering. Wto har derfor et helt feil fundament.

krisene viser at vi trenger en ny type handelspolitikk.

BØR noRge sTØTTe egeT landBRuk?alle land bør utnytte sine naturgitte forut- setninger til en bærekraftig matproduksjon for å fø egen befolkning. Import bør være et tillegg til egen produksjon, ikke hoved-måten å sikre mat til alle. Derfor bør også alle land ha rett til selv å bestemme nivået på beskyttelse av og støtte til bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. I Norge bør vi ta i bruk de ressursene som finnes for egen matproduksjon. Dyrkbar jord er en minskende ressurs. I store kornproduserende områder i kina synker grunnvannet 10 meter i året. store områder i usa er skadet jord som nå ligger brakk på grunn av bruk av store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler, overforbruk av vann og bruk av tunge maski-ner som pakker jorda.

Nå importerer Norge ca halvparten av det vi spiser målt i kalorier – ca 25 prosent når vi måler det i økonomisk verdi. hvis man ikke hadde subsidiert norsk landbruk måtte vi importert mer.

– aksel nærstad tegner et bilde på en av verdens største utfordringer.

Fortsetter på neste side


Hva BØR noRge gJØRe?Norge bør opprettholde eget småskala land-bruk og videreutvikle det videre i agroøko-logisk retning. Den mest omfattende land-bruksrapporten som noen gang er laget, the International assessment of agricultural knowledge, scienece and technology for Development (IaastD) sier at “business as usual is no longer an option”, med andre ord kan vi ikke fortsette slik vi gjør. Den indu-strielle matproduksjonen er ikke miljømes-sig bærekraftig. Produksjonen må legges om til agroøkologisk og andre bærekraftige produksjonsmetoder.

Norge bør støtte og implementere matsuverenitet. I tillegg bør Norge også ta initia-tiv til en helt ny handelspolitikk som skiller mellom produksjon for egen befolkning og produksjon for eksport etter de retnings- linjene jeg har streket opp tidligere i inter-vjuet. Det er også mulig å ta tiltak i den retning nå, selv om målet bør være en helt annen handelsavtale enn den som nå gjelder i Wto. Man kunne for eksempel gitt straffetoll på sukker fra Danmark. Det ville kommet opp i tvisteløsningsorganet i Wto. Et slikt forsøk på å vri handelen til fordel for fattige land ville synliggjort hvor galt dette regelverket er.

Norge bør opprettholde høye tollsatser for å beskytte matproduksjonen i Norge – også på varer som det er ønskelig å importere fra de fattigste landene. Det er ikke toll på

import til Norge på varer fra de femti fattigste utviklingslandene, de såkalte Mul-landene, pluss 14 andre fattige utviklingsland. toll-reduksjon vil derfor ramme disse landene fordi deres handelsfordeler, i forhold til land som har toll på sine varer når de importeres, vil bli mindre. Det er for eksempel toll på import av soya fra usa og brasil, men ikke fra Mosambik. Fjernes tollen på soyaen fra usa og brasil, vil det derfor bli vanskeligere for Mosambik å kunne konkurrere om eksport til Norge.

Ikke minst så bør Norge øke landbruks- bistanden til småskala, bærekraftig landbruk i utviklingsland. Den bør økes fra dagens nivå på ca 4 prosent til ca 20 prosent slik den var på slutten av 1970-tallet. I tillegg må Norge finansiere klimatilpasning i sør. rike land har et historisk ansvar. Det som er tilbudt fore-løpig er altfor lite. 1 % av verdens samlede bNI bør gå til klimatilpasning.

maTsikkeRHeT: Matsikkerhet er oppnådd når alle til enhver tid har

fysisk og økonomisk tilgang på mat, i en mengde og kvalitet

tilstrekkelig til å tilfredsstille deres diettmessige behov og preferanser, som også

danner grunnlaget for et aktivt liv og god

helse.

maTsuveReniTeT: Matsuverenitet er retten til folk,

lokalsamfunn og land til å definere sin egen landbruks-, arbeids-, fiskeri-, mat- og jordpolitikk som er økologisk,

sosialt og økonomisk passende for deres unike forhold. Det inkluderer den virkelige retten til å produsere mat, noe som også

omfatter at alle mennesker har rett til trygg, næringsrik og kulturelt pas-

sende mat, til matproduserende ressurser og muligheten til

å beskytte seg selv og sine samfunn.

eRosJon: Erosjon er nedbryt-

ing eller forvitring av jordoverflaten. Dette kan skyldes vind, vann, is, og

kan økes kraftig som følge av jordbruk.


De fleste bønder i verden er kvinner. Foto: Michel Foley.

oRdFoRklaRingeR

Hva kan du gJØRe?1 utarming og erodering av matjord er et stort problem. Du kan støtte bærekraftig jordbruk ved å kjøpe økologiske produkter.

2 sørg for at bønder får en stabil inntekt for varene sine uavhengig av svingninger på verdensmarkedet, kjøp Fairtrade-produkter.

3 gå inn på www.eradicatehunger.org og klikk på Sign on as an individual. sånn sett kan du påvirke myndigheter til ta politiske beslutninger som sikrer mennesker tilgang til mat.


kjære Changemakere og liknende. vi, karen og Hanne sofie, hilser dere med myggstikk og en dø geit her fra ananas- sesongen, tropisk klima, fluens rike og galskapens hule. med andre ord, Tanzania.

Åh, tanzania. Et land med ufattelig mange dimensjoner. I tanzania våkner man opp av aper og andre levende vesner som har fiesta i trærne i hagen ved soloppgang. I tanzania er maten dyr. Ikke dyr i prisen, men dyr som i sau, ku, høne, hane, kylling eller geit. hanne sofie bestiller ”Et stykke grillet ku, takk”, mens karen får en kylling (ja, ikke en filet, vinge eller et lår, men hele skapningen) slengt på tallerkenen, og kyllingbrødrene og -søstrene løper rundt føttene hennes. Merkelig setting. I tanzania heter magen smerte og medfører daglig trøbbel. I tanzania er vi forferdelig hvite, og det er noe alle og en hver påpeker. ”hey sista, hey mzungu (hviting) ditt, mzungu datt og mzungu meg der”. I tanzania steker sola, mens den ler av vårt stadig mer tydelige t-skjorte skille. I tanzania heter bussene ”daladala”, og køsystem finnes ikke i tanzanianeres vokabular. o kjære daladala. Et eventyr uten like. En albue her. Fem moste tær borti der. kne i skulder. Negl i panna. Et skrik. og vips så har du fått deg en sitteplass. halleluja, vi lærer mens vi lever. trafikken her burde forresten vært innlagt på gale-huset. Nok om det.

Fremfor alt så har tanzania engasjement, noe som slår oss i bakken stadig vekk. organisasjonen vi jobber med her nede, global Network of religions for Children (gNrC), sendte oss nylig nord og sør i landet på en Peace Caravan med 15 flotte ungdommer. Målet var å besøke skoler for å undervise og opplyse barn og ungdom om fredsrelaterte saker. Med mange mils bilkjøring, en dø geit, og 10 000 unger lagt bak

oss sitter vi igjen med følelsen at dette er en opplevelse vi aldri kom-mer til å glemme. barn og ungdom i tanzania tørster etter kunnskap og forståelse, noe som gjør det ekstra morsomt å leke lærere. kreativ-iteten, hjernen og kunnskapen vår blir utfordret som aldri før når vi skal lære unger som omtrent ikke kan engelsk om viktige temaer som klimaendringer og godt styresett, men hurra-oss-rundt så artig det kan være.

Ellers går dagene med til mye rart. gNrC-kontoret er et sted vi har blitt godt kjent med. Vi hilser på de frivillige, lager brosjyrer, hilser på de frivillige, hjelper til med litt av hvert og hilser på de frivillige, som vi allerede har glemt navnet på, en gang til. Dessuten besøker vi Peace Clubs, lærer swahili, får nye bestevenner på hvert gatehjørne og underviser på et senter for gatebarn.

selvfølgelig savner vi hjem. karen savner brunost, fiskepudding, melk og rømme. hanne sofie savner koriander, kaffe, mammas ny-stekte grovbrød og jarlsberg (kun mat og drikke nevnes grunnet mat-forgiftningen som har blitt vår verste fiende). Men når dette savnet inntreffer for fullt, slår vi oss til ro med at det er ikke hver dag du får svømme med delfiner, leke med aper i jungelen, være på verdens vakreste strender, være det humoristiske midtpunktet, lære swahili, møte fantastiske mennesker med fantastiske historier, jobbe med en ung, levende og konfliktfylt organisasjon og våkne opp til bønnerop og dyrefest i hagen. Flott, eller hva?

livet er fint i tanzania!

Varme hilsener fra karen og hanne sofie fra Communication for Change

ReiseBRev FRa Tanzania

vil du dRa på uTveksling FoR kiRkens nØdHJelp?

Er du mellom 19 og 25 år og interes-sert i bistandsarbeid og internasjonale spørsmål? Da er Communication for Change noe for deg!

Communication for Change-programmet gir deg et 3-måneders opphold i latin-amerika, afrika eller asia, hvor du blir kjent med bistandsarbeid i praksis. Når du kom-mer tilbake til Norge får du muligheten til å sette det du har lært inn en sammenheng, med seminarer, undervisning og kampan-jearbeid. gjennom en 4-ukers informa-sjonsturné får du muligheten til å formidle erfaringene dine til ungdom over hele Norge.

Dersom du er interessert i internasjonale spørsmål, og kunne tenke deg et spen-nende og meningsfylt reise, så er Commu-nication for Change midt i blinken for deg!

søknadsfristen er 15. april 2010.

Programmet koster 42.000 kroner, som inkluderer alle reisekostnader, kost og losji under uteoppholdet og i Norge på våren. studieavgifter kommer i tillegg.

Du kan lese mer om programmet her: www.kirkensnodhjelp.no/cfc.

hanne sofie som danser: Finn fem feil

karen i havet: Zanzibar er en av de bedre tingene i livet

Peace caravan 09

hanne sofie med sin nye venn: Det er ikke hver dag du får en ape på fanget. kræjsi!



naturkatastrofer rammer alltid fattige hardest. med klima-endringene får vi mer og hyppigere flom og tørke. din innsats 23.mars 2010 kan redde liv neste gang katastrofen rammer.

Da storflommen rammet Vietnam høsten 2007, måtte trinh (15) og familien flykte fra hjemmet sitt. I to måneder bodde de i et skur av plast og bambus.

- Vi våknet opp midt på natten av at vannet steg, forteller trinh, som den eldste i søskenflokken hjalp hun foreldrene å komme seg unna vannmassene. Familien overlevde, men hjemmet deres ble ødelagt og de mistet mange av sine eiendeler.

Familien har fått hjelp av kirkens Nødhjelp til å bygge et nytt hus som står sterkere mot flom. gjennom kirkens Nødhjelp-aksjonen kan du gå med bøsse eller gi penger, og på den måten bidra til at flere står sterkere mot ekstremvær.

les mer og delta på www.kirkensnødhjelp.no/aksjonen

kiRkens nØdHJelp-aksJonen tekst og foto: linn aas-hansen grøtberg


vellykkeT klimaseilastekst: Camilla torbal udenæs og Nina roseFoto: kirkens Nødhjelp

lørdag 12.desember møttes changemakere fra hele landet ombord på norges første klimaseilas. 1200 klimaaktivister fra norge dro sammen til københavn med danskebåten.

For mange startet seilasen med tV2s innspilling av et under- holdningsprogram fra operaen. Programmet hadde selvsagt klima som tema og ble sendt lørdagskvelden. Noen av oss fikk se send-ingen vel ombord DFDs Pearl of scandinavia. Erik solheim og kristin halvorsen snakket om klima, hank von helvete hadde konsert med biskoper og Datarock spilte.

seilasprogrammet, som kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender hadde satt sammen, var spennende. Det var flust av seminarer som tok for seg klimakrisen fra forskjellige vinkler. Debatt om oljelandet Norge, samtale med klimavitner, statusrapport fra klimaforhandlin-gene i københavn og foredrag om klimasituasjonen i arktis var noe av det man kunne delta på. Changemaker stod for deler av program-met og Frikk Nesje fra klimautvalget i Changemaker holdt seminar

For trinh handler klimaendringene om liv og død, men det er

ingen politikere i Norge som lytter til trinh når de bestemmer

Norges klimapolitikk. under kirkens Nødhjelp-aksjonen 2010

kan du sende en flaskepost til norske myndigheter som et

nødrop på vegne av trinh og millioner av andre i fattige land

som er truet av klimakatastrofer.håvard Eriksson og Frikk Nesje fra Changemakers klimautvalg studerer programmet for klimaseilasen. Foto: Nina rose

Foto: jostein h. kobbeltvedt


Erik solheim ombord klimabåten. Foto: jostein h. kobbeltvedt

med Mekonnen germiso fra Fremtiden i Våre hender. kvelden var fylt med underholdning og hygge med god mat kenyansk hip hop og Delillos konsert.

søndag morgen var stemningen magisk da ferga la til kai i køben-havn og hundrevis av klimaseilasdeltakere stod på dekk og sang Vi vil ha klimarettferdighet mens vi slo på små klubber. Elgen fra Dance with a stranger dro til med allsang til trommerytmer, og et tensingkor danset til Beds are burning. Erik solheim ble invitert opp på dekk slik at vi fikk vise at vi er mange med stort engasjement for å få til en rettferdig og effektiv klimaavtale. under markerin-gen fikk han utdelt en klubbe for å banke på plass en god avtale. til gjengjeld holdt han appell der han innrømmet at han står over-for store utfordringer, men er veldig klar over hvor viktig det er å få på plass en avtale. sola skinte og flaggene til kirkens Nødhjelp og Fremtiden i Våre hender vaiet i vinden sammen med flagg med slagord for Climate justice.

26 busser ventet oss på kaia. De tok oss til rådhusplassen, omdøpt hopenhagen. Der var det et felles Climate justice arrangement hvor vi møtte klimaaktivister fra andre land. Changemaker beny-ttet sjansen til å aksjonere så fort vi kom av bussen, og skapte stor oppmerksomhet. På en stor scene fortalte klimavitner om klimaen-dringene som de opplever. Desmond tutu holdt en utrolig inspirer-ende appell før han overleverte over en halv million underskrifter til FNs klimasjef Yvo de boer. 34 000 av disse underskriftene har Changemaker vært med på å samle inn i Norge! outlandish holdt konsert for oss og holdt oss varme med hopping og dansing.

Det var en sliten, men veldig fornøyd Changemaker-gjeng som dro hjemover samme ettermiddag. Følelsen av at man hadde vært med på noe stort gjorde at stemningen var på topp. Changemakere del-tok på klimaspillet, og leder i Changemaker, Ida thomassen, satt i et debattpanel om veien videre etter københavn med blant andre jan Egeland og kåre Valebrokk. kort oppsummert: klimaseilasen var en kjempesuksess!

Et av seminarene var ved Change-

makeren Frikk Nesje.

sang, sol og klimaengasjement. Foto: jostein h. kobbeltvedt

Magisk stemning på dekk. Foto: arne grieg rustne



Changemaker skapte oppmerksomhet. Foto: jostein h. kobbeltvedt

her ble 512.894 underskrifter overlevert Yvo de boer. Foto: Cathrine haugli halvorsen


vi håpet på en juridisk bindende avtale, som ville ta klimaproblemet på alvor; som ville være rettferdig og tilstrekkelig – og kanskje til og med ambisiøs. men selv om håpet har vært der hos mange hele veien, har forventningene falt ettersom månedene har gått, forhandlingene har beveget seg sakte og partenes posi- sjoner nærmest har stått stille.

Da CoP15 startet var derfor det hotteste tipset at man ville få til en slags politisk avtale, med et mandat om videre forhandlinger fram til et gitt tidspunkt i første halvdel av 2010 – eller så raskt som mulig, hvor man da ville kunne omsette de politiske løftene til en juridisk bindende avtale. at resultatet ville bli så dårlig som den har blitt, tror vi nesten ikke noen hadde gjettet.

kØBenHavn-FoRlikeTkøbenhavn-forliket mangler det meste. I realiteten er det eneste man sitter igjen med 10 mrd usD årlig til klimatilpassing og utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland fram til 2012, i tillegg til vage løfter om lang-siktig finansiering og et ønske om å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. avtalen inneholder tolv punkter og to tillegg: Ett hvor industriland lister opp sine reduk-sjonsmål; og ett hvor utviklingsland lister sine reduksjonstiltak, som de kan få finan-

siert gjennom et nytt fond. Dette er likevel ikke noe nytt. Ifølge kyoto-avtalen har industriland allerede utslippsmål, og disse landene skal finansiere tiltak i utviklings-land. siden det ikke finnes noe overordnet mål for utslippsreduksjoner, har avtalen en bottom-up-tilnærming hvor de samlede utslippsreduksjonene som gjøres avhenger av hva hvert enkelt land frivillig og uavhen-gig binder seg til.

at dette er et arrangement laget av en liten gruppe land, på et lite rom utenfor det man kan kalle demokratiske rammer, er også kritikkverdig. Det førte blant annet til at representanten for tuvalu kom med denne sammenlikningen:“Det ser ut som vi er blitt tilbudt 30 sølvpenger for å forråde vårt folk og vår framtid.”

representanten for sudan (og talsperson 130 utviklingsland) kom med denne, en del verre, sammenlikningen:“Dette er som å be afrika signere en selv-mordspakt, en kremeringspakt for å bevare den økonomiske avhengigheten av noen få land. Det er en løsning basert på verdier som førte seks millioner mennesker i Europa inn i forbrenningsovner.”

Det finnes likevel noen viktige, positive ting ved avtalen. For det første er usa med. For det andre er kyoto bevart, inntil videre. For

det tredje vil det være lettere å ha oversikt over hvilke utslippsreduserende handlinger landene gjør. at man har klart å få i stand en tilsynelatende enighet mellom de største utslippslandene er vel en bragd i seg selv, og et steg på veien. at det er en enighet om det absolutte minimum er ikke til å komme bort ifra.

veien videRehvor lenge denne prosessen kommer til å vare nå er usikkert. Det er gitt et grønt signal til videre forhandlinger fram til CoP16 i Mexico, men københavn-forliket sier ingen-ting om når en avtale skal være ferdigstilt. En ting er i hvert fall sikkert; Vi har enda en jobb å gjøre. Det verste som kan skje nå er at den enorme mobiliseringen som har vært i forkant av københavn ebber ut i ingenting.

Men selv om mobiliseringen har vært histo-risk, er det ingenting som tilsier at man ikke kan ta engasjementet enda et hakk videre. tvert imot – klimaendringene kommer ikke til å gå bort av seg selv, og alle har en inter-esse av å unngå de verste utfallene. og selv om avtalen er dårlig, er den en start mer enn det er en slutt, noe som betyr at vi har store påvirkningsmuligheter i året som kommer. Det er nå vi ikke gir opp.

klimaToppmØTeT i kØBenHavn:

skuFFelsen og veien videRe

tekst: jarand ullestad og Frikk NesjeFoto: Camilla t. udenæs


2Verver du to

får du Change-maker matboks

eller filmen Black Gold på

dvd3Verver du

tre får du handle-nett med Change-

maker logo 4 Verver du fire får du termokopp

deT eR enkelT å veRve! deT kosTeR 50 kR uanseTT HvoRdan man BliR veRveT

SMS: Send kodeord KN Changemaker til 1980 (50 kr blir trukket på neste telefonregning). Husk å skrive navn, adresse, telefon nr., e-post adr. og fødselsdato i meldingen. Få også den du verver til å skrive ditt navn og din e-post i meldingen, slik at vi vet hvem som har vervet.

inTeRneTT: Gå inn på www.changemaker.no. Innmeldingsskjema finner du under medlemmer øverst til høyre

veRveBlokk: Send en e-post til [email protected] med navn, adresse og hvor mange verve-blokker du vil ha tilsendt (10 ark pr blokk).

1Verver du en

person får du Fairtrade sjoko-lade og Change-

maker frisbee

5 Verver du fem får

du valgfri Changemaker

t-skjorte

U-landRegnskog

Bestemt hva du vil gjøre neste år?

SUNDFOLKEHØGSKOLEFlagvegen957670INDERØYE-post: [email protected]. 74124900SMS: 91826968

Finnutmeromdisselinjeneogandrelinjetilbudpå:

Gra

fisk

form

: Sun

d fo

lkeh

øgsk

ole

v/ M

arcu

s E

dvar

dsen

, Fot

o: F

otol

inja

091

0

FN-linjewww.sund.fhs.no

En skole for livet – med orientering mot verden

8Verver du

åtte får du den eksklusive super-

verver hettegenser (finnes bare i

begrenset opplag)

Ny VERVEK AMPANJEMED FINE PREMIER STARTER 1.FEBRuAR

i tillegg til vervegaver pr. person du verver, er alle som verver med i trekningen av festivalpass til Øya festivalen 2010 for deg og en venn. Du får en billett i trekningen pr. person du verver. Trekning av øya-billetter foregår på sommer-SNu i Oslo juni 2010, men resten av vervekampanjen varer fram til desember.

klip

p ut

og

send

i en

kon

volu

tt ti

l Cha

ngem

aker

, Pos

tbok

s 71

00 S

t Ola

vs P

l., 0

130

Oslo


BLuE GOLD: WORLD WATER WARS

regi: sam bozzo

”Dette er hvordan verden er. Det trenger ikke å være sånn”.

slik begynner dokumentarfilmen basert på boka av Maude barlow Blue Gold: the fight to stop the corporal theft of the world’s water.

Denne filmen viser hvor langt ute å kjøre vi egentlig er, men det finnes håp, og filmen presenterer også løsninger. hovedproblemet som skisseres er at ferskvann, som de fleste regner som en fornybar ressurs, faktisk er minkende. av alt vann på jorda er kun 3 % fersk-vann, og store mengder av dette vannet er forurenset. Vi mennesker pumper opp mer grunnvann enn det som går tilbake til grunnvanns-standen, og forørkning er et stadig økende problem.

selv har jeg aldri tenkt at det å kjøpe Fairtrade-roser fra kenya bidrar til å tømme vannressursene i området der rosene dyrkes. Eksportrettet jordbruk bidrar til å flytte store vannressurser ut av områder. Verdensbanken har satt betingelser om vann- privatisering for gjeldsslette i utviklingsland. Privatisering av vann ødelegger folks tilgang til vann, og er faktisk også et problem i land som usa. Wenonah hunter, Executive Director av organisasjonen Food & Water Watch, sier at vi trenger et nytt system der vi ikke er avhengig av global handel.

Filmen er rik på fakta, enkle illustrasjoner, kart, animasjoner og levende bilder fra ulike deler av verden. Den er pedagogisk oppbygd slik at problemstillingene blir enkle å forstå. Det er forskere, fag- personer, miljøaktivister og en miljøadvokat som uttaler seg. Mest kjent av dem er kanskje Vandana shiva, en dame som jeg er stor tilhenger av.

Den beste scenen i hele filmen, som gjorde meg skikkelig rørt er den som kommer under rulleteksten, men den vil jeg ikke røpe her. se filmen!

besøk også siden: www.bluegold-worldwaterwars.com

anbefalt av Nina rose.

DISTRICT 9

regi: Neill blomkamp, 2009,usa

stygge aliens invaderer jordkloden. Ikke i N.Y. eller l.a., men der-imot i johannesburg, sør-afrika denne gang. og de har for en gangs skyld ikke kommet for å utslette menneskeheten, men blir allikevel møtt med rasisme og fremmedfrykt av jordboerne. her er nemlig en noe uvanlig action sci-fi film for den sør-kultur- og rettferdighets- interesserte Changemaker!

romvesene, som på sør-afrikansk folkemunne blir kalt ”prawns” (reker) på grunn av sitt utseende, blir etter hvert stuet bort i en slumlignende flyktningleir – District 9. Det er unge herr Wikus van der Merwe som får oppdraget å sørge for at det skal gå greit for seg. Men som en klossmajor han er, klarer han å få en utenomjordisk syre over seg, og dette viser seg å ha alvorlige konsekvenser. Wikus forvandles gradvis om til et romvesen, og ser seg nødt til å søke hjelp hos de utenomjordiske for ikke å bli drept av menneskene.

Det er lett å gå i fella og tro at District 9 handler om å se hvordan den svarte befolkningen ble undertrykt under apartheidregimet i sør- afrika. Men, parallellen mellom romvesene og sør-afrikanerne kan dras til noe langt mer nærliggende i tid, nemlig til hvordan innvandrere fra andre afrikanske land blir forfulgt i sør-afrika. Vi har vært vitner til bilder av døde lik og av mennesker med brennende bildekk rundt halsen i media, uten at de sør-afrikanske myndighetene har grepet inn.

således kan District 9 nytes som en alternativ actionfilm med et politisk spark til sør-afrikanske myndigheter og alle andre som lar rasistiske handlinger gå upåaktet hen.

anbefalt av Margrete Vinnem

FILM


KuLTuR


øyNE I GAzA

skrevet og lest av Mads gilbert og Erik Fosse

legene Mads gilbert og Erik Fosse opplevde militæroffensiven mot gazastripen vinteren 2008-2009 på nært hold. I lydboken forteller de selv sine historier. Med et voldsomt engasjement for den palestinske befolkningen, skildrer de dag for dag hva de så, hørte og opplevde. De forteller om heltemodig innsats fra kolleger på al shifa-sykehuset, og om en enorm gjestfrihet til tross for et minimum av ressurser. som eneste vestlige vitner til krigshandlingen får Mads og Erik mang- foldige oppgaver. Vesten må holdes oppdatert. Det blir deres opp-gave å formidle hva som skjer og å avdekke brutaliteten i de israel-ske krigshandlingene. blokaden av gaza vanskeliggjør legearbeidet og livet for lokalbefolkningen ytterligere. Å drive livreddende arbeid uten nødvendig utstyr er krevende. Med et ønske om å få verden til å reagere og å åpne øynene forteller legene pasientenes historier. De forteller om brudd på menneskerettighetene og om en oppførsel der hjelpearbeidere, FN og røde kors blir ikke lenger ansett som fredet.

I tråd med dette bladets tema, tilgang, setter denne historien fokus på palestinerens rett til egen jord, mat, landområder og et trygt liv.

Framstillingen kan til tider bli litt ensidig, men ellers er dette en vik-tig fortelling som ikke bare beskriver krigens grufulle konsekvenser, men også gir grunnleggende bakgrunnskunnskap om konflikten i Israel og Palestina.

anbefalt av tuva krogh Widskjold

LyDBOK

k alendeR18.–21. JanuaR: TRomsØ inTeRnasJonale FilmFesiTvaltroMsø

26. JanuaR:deBaTT kl. 18.00 på liTTeRaTuRHuseT i oslo: klimakamp eTTeR kØBenHavnoslo

1.–7. FeBRuaR:CHangemakeRs FRedsuke med aRRangemenT oveR Hele landeT

10. FeBRuaR:klokken 10.15–11.45. seminaR på senTeR FoR uTvikling og milJØ (sum). ”THe HaRd CoRe oF THe pRinCiple oF susTainaBle developmenT. aRe sTaTes legally oBliged To pRo-TeCT THe enviRonmenT?”oslo

12.–14. FeBRuaR:vinTeRsnu (se Baksiden FoR meR inFo)FrÆNa

3.–7. FeBRuaR: Human RigHTs Human WRongs Film FesTivaloslo

28.JanuaR–6. FeBRuaR: noRdlysFesTival troMsø

18.–20. FeBRuaR: By:laRm, musikkFesT oslo

24.–26. FeBRuaR:aRms TRade TReaTy (aTT) mØTe i FnNEW York

11.–16. maRskosmoRama TRondHeim inTeRnasJonale FilmFesTivaltroNDhEIM

23. maRskiRkens nØdHJelps aksJonoVEr hElE laNDEt


tekst: Ida thomassen

Været er noe som opptar meg. Derfor skriver jeg alltid en liten årstidsoppdatering i denne spalten. Det skulle være vinter, men akkurat nå er det mest grått, mørkt og mildt. jeg vil gå på ski!

og apropos vær, i skrivende stund forbereder vi oss til klimaseilas og klimatoppmøtet i københavn. Når Magasi-net kommer ut, er det hele overstått og vi vet utfallet fra forhandlingene. Mediene har allerede begynt å være svært så pessimistiske, men jeg ønsker å holde motet oppe! uten tro på forandring skjer det i hvert fall ingenting.

siden sist har mange av oss vært på høstsNu på Nesodden. En helg fylt av politikk, aksjon med operasang fra uante høyder, høstfest og mye moro. Changemaker Finland har blitt 5 år, og feiret jubileet med storstilt fest i helsinki. jeg har vært i kenya på ungdomskonferanse om klima. Det var utrolig inspirerende, og minnet egentlig ganske mye om sNu. De 100 deltagerne kom med en rekke klimakrav til kenyanske og rike lands ledere, deriblant Norge. De merker klimaendringene i dag, men det er rike land som har ansvaret.

1. desember er det verdens aidsdag, og den har Changemaker markert. samtidig var det ministermøte i Verdens handelsorganisasjon, og der skal Changemaker være representert for å holde myndighetene i ørene. Ikke skjønner jeg hvordan jeg skal rekke å kjøpe julegaver, tipper det blir mye kondomer fra kirkens Nødhjelps gavebutikk.

Vi har fortsatt presset på norsk våpeneksport. I soria Moria-erklæringen står det at regjeringen har som mål å innføre slutt-brukererklæring fra alle land. Ikke nok med det, regjeringen vil gå gjennom alle lån gitt til utviklingsland for å se om Norge har illegitime lån utestående. kravene i de to siste hoved- kampanjene til Changemaker er innfridd! aksjonisme virker, det kan det ikke være noen tvil om lenger. Men vi må selv-følgelig bare fortsette å jobbe for at dette ikke bare blir tomme ord. Det er handling som forandrer verden, ikke ord!

ledeR oppsummeReR

Changemaker Bergen studentv/ sara Nes thormøhlensgate 145005 bergentel: 91114843E-post: urtejento(a)hotmail.com

Changemaker Bodøv/gabriela alarconPeter Egges vei 9c8019 bodøtel: 99350316 E-post: [email protected]

Changemaker Bergen ungv/ tobias sønnesyntitlestadveien 755243 Fanatel: 41105311E-post: [email protected]

Changemaker Fredrikstadv/ Elin b. aamelfotjotneveien 461654 sellebakktel: 47385398E-post: [email protected]

Changemaker Frænav/ astrid bøe Drejerkleivaskaret 86443 tornes i romsdaltel: 47 64 69 83E-post: [email protected]

Changemaker kristiansandv/ tora hove ullestad ravnåsveien 144619 Mosbytel: 48094755E-post: [email protected]

Changemaker moldev/ anne Marit hendenholvegen 5 b6414 Moldetel: 47024820 E-post: [email protected]

Changemaker oslo studentv/ hanna Wernø jørund telnes gt. 3 3222 skientel: 41692030E-post: [email protected]

Changemaker oslo ungv/ thea svensen Wolfsgate 2 a 0358 oslotel: 92243143E-post: [email protected]

Changemaker strynv/ tor-øyvind rand 6796 hoplandtel: 97 13 05 61 E-post: [email protected]

Changemaker sverresborgv/ kristoffer buranbyåsveien 707020 trondheimtel: 92010923E-post: [email protected]

Changemaker Totenv/ Mari MollerhagenNøkleby2850 lenatel: 97074783E-post: [email protected]

Changemaker Tromsøv/ Pål-Michael kristiansenstakkvik9132 stakkviktel: 46663916E-post: : [email protected]

Changemaker Trondheim studentv/ Espen gottschalMoholt alle 28-33 7050 trondheim tel: 93084381 E-post: espen.gottschal(a)gmail.com

Changemaker Tønsbergv/ Cathrine kihleVearlia 373173 Veartel: 45225517E-post: [email protected]

Changemaker Øyav/ Eirin harbak øya vgs 7228 kvåltel: 40647314E-post: eien_91(a)hotmail.com

Changemaker ålesundv/ Martin Corneliussen Myrlandshøgda 24 6020 ÅlesundMobil: 97156157E-post: [email protected]

lokalgruPPer


LyST TIL å BLI AKTIV I CHANGEMAKER? Om det finnes en lokalgruppe der du bor kan du ta kontakt med den. Hvis det ikke finnes en i nærheten av deg, kan du starte din egen. Send en e-post til [email protected] for å få drahjelp.


tekst: ragnhild stavbildene er fra en hyttetur for studentgruppa

her ser vi døme på ein sprudlande og engasjert Changemaker. kristin Nævdal er i farta, og i bakgrunnen ser vi menighets-fakultetet som ho studerar på til vanleg.

eg var litt nyfiken på å høyre korleis det stod til med Change-maker oslo student, og er så heldig å gå på same fore- lesningar som ein av dei som er med der, nemleg kristin nævdal. Ho stilte i tillegg velviljug opp til å bli intervjua når eg spurte henne.

kva Held de på med på mØTa? – Vi har møttes heime hos nokon eller på blindern. Då har vi drukke kakao og ete vafler medan vi har snakka om det vi har gjort sidan sist i Changemaker og korleis det har gått med det vi har gjort. Vidare diskuterar vi kva vi kan få til, og kva neste mål skal vere. Vi prøver å følgje med på kva som er aktuelle saker for tida, og sjå kva vi kan gjere i lys av det.

koRleis JoBBaR de?– Det nye for hausten er at ein er delt opp I ulike grupper, alt etter kva ein likar å jobbe med. Viss nokon likar best å skrive lesarinnlegg, så kan ein få lov til å gjere det, og viss noko tykkjer det er artigare å arrangere t.d. seminar eller liknande, så kan ein få gjere det. Då er det kanskje lettare for folk å finne sin plass i gruppa.

kva HaR de gJoRT i deT sisTe? – Det siste vi har gjort, var å arrangere eit våpenseminar i samarbeid med PrEss. Vi fann ut at dei tenkte å ha eit liknande seminar som oss på same dagen, så då var det like greit å slå to fluger i ein smekk. Det aller siste vi har gjort som samla flokk i studentgruppa, var å få på plass eit nytt styre. Det vart valgt leiar, nestleiar, økonomisjef og landsstyrerepresentant.

FloTTe gReieR! vaRT du valgT Til noko?– ja, eg vart valgt til å vere landsstyrerepresentant.

kviFoR valgTe du å seie Ja Til deTTe veRveT?– Eg har lyst til å setje meg endå meir inn i kva Changemaker står for og jobbar med, og det får ein jo litt meir innblikk i gjennom å vere med på eit landsstyre.

kviFoR valgTe du å melde deg inn i Cm? – Fordi det har større verknadskraft å jobbe for noko når du har ein organisasjon bak deg enn viss du skal halde på med ein- mannsforetak. Det er mykje lettare å få gjennomført noko, og det er lettare å brenne for noko saman med andre enn åleine.

kva HaR de TenkT å FokuseRe på i næRasTe FRamTid?– Det første vi har tenkt å fokusere på etter jul, er klima. Vi tenkte at det var ganske aktuelt sidan det er klimatoppmøte i københavn i desember, og det er viktig å ha fokus på klima i etterkant av det. så det neste vi skal gjere, er å arrangere eit seminar innanfor ramma av noko som heiter Miljøseminaret. Det er senter for utvikling og miljø (suM), i samarbeid med Fremtiden i våre hender si studentgruppe på blindern (FIVh blindern) som er hovedarrangørar for dette, men dei ville ha andre aktørar med på seminara.

koRleis HaR du opplevd deT å veRe i sTudenTgRuppa Til no?– Eg tykkjer det er kjekt å vere ein del av studentgruppa, fordi ein har ganske frie tøyler. I tillegg har vi budsjett å rutte med og folk som er gira. Viss vi finn noko vi verkeleg bryr oss om, er vi ikkje så langt unna å få gjort noko konkret. Det er kjekt å jobbe med menneske som brenn for det same som ein sjølv. Ein får bidra med noko betydningsfullt i samfunnet, og prøve å endre på ting som ikkje er som det burde.

Med desse orda runda vi av intervjuet, og eg får ei kjensle av at Changemaker Oslo Student har medvind i segla, og kursen er: opp og fram!


Intervju med

Kristin Nævdal

frå Changemake

r

Oslo Student

Frå venstre: kristin Nævdal, hanna Wernø, therese tveit og kristin bergvall frå oslo student.

kristin bergvall lager mat.

Peter ringstad foran peisen på hyttetur.


9. kva eR diTT FavoRiTTland i sØR? Det må vere Bolivia. Eg har budd der i to år, så har eit nærare forhold til det landet enn andre land i sør.

10. kva gJeR du om 10 åR? Då er eg 28 år...Då er eg akkurat ferdig med å opprette ei lokalgruppe i kvar kommune.

11. kva TykkJeR du eR BRa med CHangemakeR? Alle folka som er så engasjerte og flotte å vere saman med. Det at ein får vere med på gjere ein skilnad er kjekt. Også er eg glad i lokalgruppa i Stryn.

12. kva eR diTT moTTo?Ein dans (frå Einar i Changemaker) gjer godt for kropp og sjel.

13. viss du kunne HaTT moglegHeiTa Til å dRikke Te i ein Fin Hage med ein HisToRisk peRson, kven ville du Ha valT?Mahatma Gandhi må vere godt selskap.

14. kva skal du gJeRe nåR denne samTalen eR oveR?Då skal eg lese til samfunnsøkonomiprøve. Viss eg ikkje sovnar då.

tekst: ragnhild stav

1. HaR du voRe med i CHangemakeR lenge?Ja, eg byrja i 8.klasse. Det sa seg sjølv at eg skulle byrje sidan eg er i ein Changemaker-familie. ( red. anm. broren hans er leder for Handelsutvalget).

2. BeskRiv deg sJØlv med TRe oRdEg er glad, ganske sosial og engasjert.

3. eg HaR HØyRT aT du vanT CHangemakeR sin FØRRe veRvekonkuRRanse og Fikk ein inTeRRailTuR FoR To. HaR du BesTemT deg FoR kven du skal Reise med?Nei, eg har faktisk ikkje det. Reknar med at turen vert i sommar, så folk får prøve å smiske med meg i mellomtida!

4. HaR du nokRe gode veRveTips på lageR? Det er berre å ha ein positiv tone, vise at ein er engasjert, og få fram at ein kan utgjere ein skilnad.

5. kva eR deT sæRasTe du HaR eTe? Det må ver lav som veks på trea. Då var eg ganske svolten. Det smakte ikkje noko særleg.

6. kva eR din RaRasTe RuTine elleR uvane? Eg har ein uvane om å sove i studietida på skulen.

7.kva HØyReR du på?Eg høyrer på Frikk (frå Klima- og miljøpolitisk utval i Changemaker) og andre morosame folk.

8. eR deT nokRe akTiviTeTaR du likaR sæRs godT å gJeRe om vinTeRen? Det må vere til dømes å ta på meg tøflane og gå ut og skli på vegen. Tøflane mine er veldig glatte.

CHANGEMAKEREN


dag BeRgseT dag BeRgseT


HVOR MANGE øyER BESTåR FIJI AV?

HVOR MyE VIL DET KOSTE å KJøPE INN EN VAKSINE SOM GIR BARN LIVSLANG IMMuNITET MOT ALLE DE SEKS SyKDOMMENE TuBERKuLOSE, DIFTERI, TETANuS, POLIO, KIKHOSTE OG MESLINGER?

HVOR MANGE PROSENT AV BEFOLKNINGEN På øyGRuPPA TuVALu HAR TILGANG TIL RENT VANN?

HVILKEN ANNEN NASJON FEIRER GRuNNLOVSDAG 17. MAI?

HVA ER NAVNET På SøR-AFRIKAS TRE OFFISIELLE HOVEDSTEDER?

HVA ER MOSAMBIKS VIKTIGSTE EKSPORTPRODuKTER?

ER DET FLEST SOM ER På FLuKT GRuNNET KLIMAENDRINGER ELLER KRIG OG KONFLIKTER?

HVOR MANGE MANGLER TILGANG TIL RENT VANN På VERDENSBASIS?

HVOR MANGE DøR åRLIG AV SyKDOMMER KNyTTET TIL MANGEL På VANN OG DåRLIGE SANITæRFORHOLD?

HVOR MANGE MENNESKER DøR HVER DAG SOM FøLGE AV BRuK AV HåNDVåPEN?

70 % AV JORDA ER DEKKET AV VANN, MEN HVOR MyE AV DETTE ER LETT TILGJENGELIG DRIKKEVANN?

HVA ER GJENNOMSNITTSALDEREN I GAzA?

Kilder:

www.wikipedia.nowww.globalis.nowww.plan-norge.nowww.unicef.nowww.side2.nowww.changemaker.nowww.od.no

tekst: tuva krogh Widskjold

SMåPLuKK

Quiz

... i Afghanistan har bare 22 prosent av befolkningen tilgang til rent vann.

... 30 millioner barn, en fjerdedel av dem som fødes hvert år, ikke får de grunnleggende vaksinene mot tuberkulose, difteri, tetanus (”stivkrampe”), polio, kikhoste og meslinger. ... disse seks sykdommene tar til sammen livet av to millioner barn hvert år, og er dermed vanligste dødsårsak i denne gruppen. ... hver dag blir 6800 mennesker smittet med hiv, og 5800 dør av hiv-relaterte sykdommer. ... salget av Fairtrade-merkede varer økte med 73 % i 2008. ... 85 millioner færre reklamesendinger ble levert i norske postkasser i 2008. ... lydene av skrittene til E.T. i filmen ved samme navn laget man ved at en person klasket hendene sine i gele ... selskapet som lager brettspillet Monopol trykker 50 milliarder i monopolpenger hvert år. ... i 1977 ble det sendt en gulldisk ut i verdensrommet som beskrev menneskeheten. ... det er bare tre konger i kortstokken som har bart, hjertekongen har det ikke. ... de tre rikeste familiene i verden har mer penger enn de 48 fattigste landene i verden. ... kvinner smiler mer enn menn. ... i Norge er det én lege på 319 mennesker, mens i Malawi deler 50 000 mennesker på en lege. ... du bruker 9 liter vann hver gang du trekker ned på toalettet. Det er halvparten av alt vannet et barn trenger pr døgn til mat, vask og drikke

ViSSte du at ... 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

322

5–6 kroner

93

Nauru

Pretoria, Cape Town og Bloemfontein.

Reker, cashewnøtter og bomull

FN antar at ca 25 millioner er på flukt fra klimaen-

dringer, mens 22 millioner er på flukt fra krig.

Over 1 milliard

2,2 millioner mennesker

Om lag 2000

0,5 %

Mellom 17 og 18 år

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.



ReTuRadResse:ChaNgEMakErkIrkENs NøDhjElPPb. 7100st. olaVsPlass0130 oslo

d

e

d

d

f

f

f

dVElkoMMEN tIl vinTeRsnu12.–14. FeBRuaR I FrÆNa

I LøPET AV HELGEN KAN Du DELTA På:

klimastunt

politiske og kreative verksteder

valentine forkost

eveien etter K

øbenhavn

debattfestmiddag

fredskavalkade

landsstyremøte

e

Det blir også tid til å gjøre morsomme vinteraktiviteter sammen med andre Changemakere som vil bli bedre kjent og ha det gøy sammen en hel helg! gå inn på våre nettsider www.changemaker.no og meld deg på!

CHangemakeRs FRedsuke

For nærmere informasjon

se changemaker.no

I tillegg blir det konserter med blant annet Bretton Woods, Cabin Crew, Jens Carelius, Hanne kolstø,

philco Fiction og your Headlights are on.

Den første uka i februar arrangerer Changemaker

konserter, kulturarrangement, filmvisninger, debatter, seminar, aksjoner og fakkeltog i hele Norge for å rette fokus på kampanjen Typisk norsk å tjene penger på krig.

I oslo viser Changemaker frem utstillingen Drawings Of Genocide som er barnetegninger fra konfliktområder

på Rådhusplassen i oslo hele uka.

Changemakers fredsuke1.-7. Februar 2010

Documents

Changemaker Magasinet